ØKONOMIPLAN OG BUDSJETT 2020 – 2023 BRØNNØY KOMMUNE Budsjettkommentarer 2020 Side 1 Innledning/rådmannens kommentar 3 – 5 Stats og nasjonalbudsjettet 2020 5 – 8 Inntektssystemet 8 – 13 Økonomiske nøkkeltall og effektivitetsanalyse med befolkningsutvikling 13 – 15 Budsjettarbeid 2020 med økonomiplan 15 – 21 Kortfattet oppsummering fra områdene 21 – 22 Investeringsprosjekter 2020 – 2023 med kommentarer 22 – 25 Økonomiplanens forankring i kommuneplanen 26 Budsjettkommentarer områder 27 – 45 Ansvar 221 – Teknisk 27 – 28 Ansvar 243 – PLUT 28 – 29 Ansvar 244 – Økonomi og øvrig administrasjon 29 Ansvar 250 – Eiendomsavdelingen 30 – 33 Ansvar 252 – IT avdelingen 33 – 37 Ansvar 253 – Oppvekst 37 – 40 Ansvar 254 – Helse, velferd og omsorg 40 – 45 Budsjettkommentarer 2020 Side 2 Rådmannens kommentar Rådmannens grunnlag til budsjett for 2020 samt økonomiplan 2020 - 2023 legges med dette fram til politisk behandling. Brønnøy kommune har over lenger tid vært inne i en økonomisk omstilling. Målet med denne omstillingen har vært å sikre en langsiktig bærekraftig økonomi. Med dette menes en kommuneøkonomi hvor tjenesteproduksjon er tilpasset kommunens faktiske inntekter, samtidig som det også er avsatt tilstrekkelige ressurser til å håndtere uforutsette forhold som måtte oppstå. Utfordringsbildet for Brønnøy kommune er imidlertid i stadig endring. Vi har en befolkningsnedgang med fallende fødselstall som direkte påvirker inntektsrammen til Brønnøy kommune. Brønnøy kommune må derfor forsterke innsatsen for å sikre en langsiktig økonomi. Kommuneøkonomien målt opp imot vedtatt budsjett i 2019 fremstår på noen områder som om det ikke er tilstrekkelig kontroll. Det må derfor tas grep når det gjelder å få ned kostnader og samtidig levere gode tjenester. Større grep vil bli gjort i forbindelse med budsjett for 2021. Dette vil krever mye arbeid, og budsjettarbeidet for 2020 vil derfor bli startet opp allerede i februar 2020. Rådmannen ønsker å forankre dette arbeidet først og fremst politisk, men også internt i organisasjonen. Dette er et arbeide som rådmannen og ledergruppen vil legge tyngde i. Årets budsjett forslag inneholder ingen større kutt eller endringer, dette vil være en del av den prosessen som settes i gang tidlig i 2020. Budsjettet for kan oppleves som stramt, men vi bestreber oss på å videreføre dagens tjenester på en god måte. Budsjettet krever derfor svært god budsjettdisiplin. Det er ingen større satsinger i budsjettet, men tidligere påbegynte satsinger innen velferdsteknologi og digital fornying videreføres. Ny kommunelov, som trer i kraft når det nye kommunestyret konstituerer seg. Kravene til en langsiktig bærekraftig økonomiforvaltning er tatt inn i en generalbestemmelse i § 14-1, mens det i § 14-2 listes opp en rekke plikter for økonomiforvaltningen. Der det også er en egen bestemmelse om handlingsregler: «§ 14-2: Kommunestyret skal selv vedta finansielle måltall for utviklingen av kommunens økonomi.». Bruk av gode økonomiske måltall er helt avgjørende for å ivareta en bærekraftig økonomi på lang sikt. Så hvordan sikrer man bærekraftig økonomi på sikt? Handlingsregler/økonomiske måltall vil kunne fungere som en økonomisk temperaturmåler for raskt å kunne vurdere om kommunen driver innenfor sunne langsiktige rammer. På lang sikt bør kommunen drive innenfor de begrensninger som de vedtatte handlingsregler gir, men avvik for enkeltår kan aksepteres. I tråd med at det igangsettes en langsiktig økonomiarbeidet foreslår derfor rådmannen at vi samtidig innfører måltall for det økonomiske handlingsrommet Rådmannen har lagt følgende prinsipper til grunn ved utarbeidelsen av måltall: De skal være enkle å forstå De skal være enkle å finne – ved bruk av offentlig statistikk (Kostra) De skal være konkrete, målbare og relevante, og lett å sammenligne med andre kommuner Det skal ikke være for mange måltall Budsjettkommentarer 2020 Side 3 Handlingsregel 1. Netto driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter Netto driftsresultat er et begrep som forenklet kan beskrives som hvor mye penger vi har igjen når alle regninger er betalt. Netto driftsresultat kan blant annet brukes til å sette av på fond til framtidige formål, finansiere investeringer og være en reserve for å møte uforutsette utgifter i løpet av året. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: minimum 1,75 %. Målt i kroner betyr dette et årlig netto driftsresultat på om lag 12 mill. kr. Det tekniske beregningsutvalget for kommunal og fylkeskommunal økonomi (TBU) anser et driftsresultat over tid på om lag 1,75% for kommunene som nødvendig for å sitte igjen med tilstrekkelige midler til investeringer, og for å ha en sunn økonomi på sikt. Et netto driftsresultat i denne størrelsesorden, vil være med å sikre kommunens handlefrihet over tid. Nivået på lånegjelda og driftsfond vil også være med å påvirke hvor høyt netto driftsresultat bør være. Høy lånegjeld betyr isolert sett at driftsresultatet bør være høyere, spesielt i perioder med lav lånerente. Et stort driftsfond betyr at driftsresultatet kan være noe lavere. Totalt sett mener rådmannen at et nivå på 1,75% er et tilstrekkelig og forsvarlig nivå over tid. For Brønnøy er dette tallet negativt i budsjettforslaget. Handlingsregel 2: Netto rentebærende gjeld i prosent av brutto driftsinntekter Netto rentebærende gjeld er alle våre lån hvor renter og avdrag må dekkes over det ordinære driftsbudsjettet til kommunen. Typiske lån som faller inn under denne betegnelsen er lån opptatt til å finansiere skole- og barnehagebygg. Lån som finansierer prosjekter innenfor vann- og avløpssektoren er ikke lån som er innenfor denne definisjonen, da disse blir indirekte betalt tilbake fra innbyggerne via vann- og avløpsavgifter (kommunale avgifter). Videre er lån som vi tar opp i Husbanken for videre utlån (startlån) unntatt. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: maks 80 % Målt i kroner betyr dette en rentebærende gjeld i størrelsesorden 600 mill. kr. Høy lånegjeld betyr at handlingsrommet for å gjennomføre ordinære driftsoppgaver er redusert. En stadig høyere lånegjeld betyr at en større andel av driftsinntektene går med til å betale renter og avdrag på våre lån. Handlingsrommet vil bli ytterligere redusert i perioder med stigende rentenivå. Generasjonsprinsippet tilsier at investeringer i dag må tilpasses et nivå slik at framtidig nedbetaling ikke blir urimelig belastende på kommende generasjoner. Brønnøy har en rentebærende gjeld på ca 630 millioner. Handlingsregel 3: Driftsfond i prosent av brutto driftsinntekter Driftsfond består av midler som vi har avsatt tidligere, blant annet deler av tidligere års regnskapsmessige mindreforbruk og netto driftsresultat. Populært kalles dette å ha penger på bok. Dette er midler som kommunestyret kan disponere fritt til ulike formål. Brutto driftsinntekter er summen av alle våre ordinære inntekter som skatt, rammetilskudd, eiendomsskatt, egenbetalinger og andre kommunale gebyrer. Mål: minimum 5% Budsjettkommentarer 2020 Side 4 Målt i kroner betyr dette at avsatte midler på driftsfondet bør være om lag 35 mill. kr. Det er flere gode grunner for å ha tilstrekkelige reserver på driftsfondet, blant annet å sikre en økonomisk buffer til uforutsette hendelser. Fondet kan benyttes til dekning av utgifter i både drifts- og investeringsregnskapet, samt svikt i inntekter. Videre vil kommunen være i stand til å gjennomføre prosjekter og tiltak av kort varighet (engangstiltak). Det vil også styrke muligheten til egenfinansiering av investeringer. Brønnøy kommune sitt ubunde driftsfond er etter 2019 på 45 millioner. Korrigert for premieavvik (ca 35 mill) er fondet på anslagsvis 10 millioner ved utgangen av 2019. Når administrasjonen utarbeider budsjett og økonomiplan legges statsbudsjettet til grunn. I tillegg benyttes det et konsekvensjustert budsjett der vi ser på fremtidig behov for rammer innenfor de ulike sektorer. Budsjett og økonomiplanarbeidet bygger videre på fjorårets vedtatte budsjett. Stats- og nasjonalbudsjettet 2020 Kommuneøkonomien i 2019 I Meld. St. 2 (2018–2019) Revidert nasjonalbudsjett 2019 ble realveksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslått til 0,4 mrd. kroner. Videre ble det anslått en reell nedgang i de frie inntektene på 1,8 mrd. kroner. Nedgangen i frie inntekter hadde sammenheng med at ekstra skatteinntekter i 2018 i hovedsak ikke ble videreført. Den reelle veksten i kommunesektorens samlede inntekter i 2019 anslås nå til 5,3 mrd. kroner. De frie inntektene anslås å øke reelt med 3,2 mrd. kroner. Inntektsveksten er vesentlig høyere enn lagt opp til i statsbudsjettet for 2019, noe som i hovedsak skyldes økte skatteinntekter i 2019. Kommunesektorens skatteinntekter i 2019 ser nå ut til å bli 4,9 mrd. kroner høyere enn lagt til grunn i revidert nasjonalbudsjett for 2019, blant annet som følge av økende sysselsetting. Videre er utbytte til personlige skattytere for skatteåret 2018 fortsatt på et høyt nivå, trolig som følge av tilpasninger til økt utbyttebeskatning. Det bidrar til økte skatteinntekter for kommunene. Totalt utgjør dette en økning på 7 millioner for Brønnøy i 2019. Kommunesektorens inntekter i 2020 I kommuneproposisjonen for 2020 la regjeringen opp til en reell vekst i kommunesektorens samlede inntekter på mellom 0,2 og 1,5 mrd. kroner. Regjeringen legger nå opp til en reell vekst i samlede inntekter på knapt 3,2 mrd. kroner, tilsvarende 0,6