merkesteiner i norsk medisinmerkesteinerino

Nic Waal – norsk barne- og ungdomspsykiatris mor

Nic Waal (1905–60) kalles ofte norsk Hennes innsats vakte sterk forargelse hos barne- og ungdomspsykiatris mor. Jon Lange noen, begeistring hos andre. Karl Evangs Hun var sterkt engasjert i sitt virke og Kr. Augusts gate 19 mor, bispedatteren Anna Wexelsen Evang, hadde stor evne til å engasjere andre. 0164 skrev bl.a. etter et av hennes foredrag: «De Hun kunne være pågående, til dels ag- stod der og talte så klart, så rent, så vakkert, gressiv, men samtidig svært sensitiv. jeg glemmer det aldri» (1). Lange J. Som medlem i redaksjonen for Æsculap Følsomheten var ofte skadelig for hen- Nic Waal – the mother of Norwegian hevdet hun at det å være politisk radikal var ne, men en styrke i arbeidet med pa- child and adolescent psychiatry. en naturlig del av det å være lege. Hun hadde sientene. Hun var cand.med. fra Oslo Tidsskr Nor Lægeforen 2002; 122: 296–7. også på denne tiden sterke bånd til , 1930, psykoanalytiker fra 1933 etter ut- Erling Falks marxistiske studentbevegelse. Nic (Caroline) Waal (1905–60) is said to be the danning i og Oslo, psykiater fra mother of Norwegian child and adolescent psych- 1951 og barnepsykiater (en av de første iatry. She was an engaged and engaging personal- Nic Hoel og psykoanalysen her til lands) fra 1953. Fra 1953 til sin ity, outgoing, at times aggressive and at the same Nic Waal hadde opp gjennom sine barne- og time very sensitive. Her sensitivity caused her ungdomsår mange kallenavn, og navnet Ca- altfor tidlige død i 1960 ledet hun Nic suffering but it was an asset in her work with pa- Waals Institutt, behandlingsinstitusjon tients. She qualified in medicine in Oslo in 1930 roline ble lite brukt. Men det var først i stu- for barn, unge og familier og utdan- and received her psychoanalytic training in Berlin dietiden at navnet Nic festet seg. Og det var and Oslo. She was certified as a psychoanalyst in etter at hun i 1927 giftet seg med forfatteren ningsinstitusjon for barnepsykiatriske 1933, as a psychiatrist in 1951 and – among the at hun ble virkelig kjent, under fagfolk av alle kategorier. Hun har hatt first in – as a child psychiatrist in 1953. From 1953 till her untimely death in 1960 she was navnet Nic Hoel (1). stor innflytelse på utviklingen av bar- head of Nic Waal’s Institute, a treatment centre Depresjoner og psykosomatiske plager ne- og ungdomspsykiatrien i Norge og i and training institute for all child psychiatric pro- hadde hun rikelig av livet igjennom, som fessions. Through the training she provided and tegn på en sårbarhet som står i kontrast til Skandinavia. Hun utviklet dertil sin her published work she has had considerable in- egen metode for psykodiagnostikk ved fluence on the development of child psychiatry in hennes pågående engasjement. I 1929 be- å studere pasientenes muskelspen- Norway and in Scandinavia. She also developed gynte hun i psykoanalyse hos professor Ha- ningsmønstre. Nic Waals Institutt er her own method of psychodiagnosis through the rald Schjelderup. Etter at hun ble cand.med. study of patients’ pattern of muscular tensions. i Oslo i 1930, og etter kandidattjeneste ved fremdeles aktivt og ekspanderende, Her institute is still active and expanding, having bl.a. i familieterapi og nevropsykologi included family therapy and neuropsychology Rikshospitalet og Telemark fylkessykehus, and neuropsychiatry. utdannet hun seg til til psykoanalytiker i og -psykiatri. Berlin og gikk i didaktisk analyse hos Salo- mea Kempner. Senere gikk hun i behandling Nic Waal (Caroline Schweigaard Nicolay- hos både og Otto Fenichel, sen) var født i Kristiania 1.1. 1905 som fjerde to politisk radikale psykoanalytikere som barn av kaptein, senere major Vilhelm Bern- psykosomatiske. På grunn av sykeligheten var flyktninger i Oslo i 1930-årene. Fenichel hoft Nicolaysen og Anna Horn. Faren var in- fikk hun hjemmeundervisning første gym- var første formann i Norsk psykoanalytisk geniørutdannet, en habil skihopper og mer nasåret, slik at hun begynte på Katedralsko- forening. Reich ble på grunn av sine kontro- enn habil rytter, en flott mann til hest, men len først høsten 1921. Trygve Bull (også født versielle synspunkter utstøtt av det gode sel- plaget av tilbakevendende depresjoner. Han i 1905) har fortalt (1) at han fra skolegården skap også i Oslo, som han var blitt det i Wien hadde røtter i Cappelen-slekten og hadde husker Caroline sammen med Trygve Braat- og Berlin. Nic ble godkjent psykoanalytiker kunstneriske ambisjoner, men det gav seg øy og (som hun etter tur var kjæ- i 1933. bare utslag i at han som bijobb tegnet kart for reste med og deretter venn med livet ut), og Hun drev privat legepraksis i Oslo i årene Geografisk oppmåling, fordi offiserslønnen at Trygve Bull oppfattet henne som utrolig 1932–39. I denne tiden var hun så kjent at ikke strakk til. Morens stamfar var dr.med. vakker. hun bl.a. ble gjenstand for en vise på Chat Hans Iver Horn, dansken som ble norsk Noir («Fru Nic Hoel har psykoanalysert «lands-physicus» i 1785. Han ble professor, Studium og politikk meg, har ’a psykoanalysert deg?»). Nic var bekjempet radesygen, men skrev ved siden Hun ble student i 1923 og begynte på med andre ord stadig vekk en person som av dikt og drev forretninger (1). medisinstudiet året etter. Men hun var ingen vekket offentlig forargelse. Og det tok aldri Caroline, med kjælenavnet Bitteba, voks- gjennomsnitts medisinstudent. I likhet med slutt. te opp i trygge omgivelser i Homannsbyen i Karl Evang, som studerte på kullet foran, Ekteskapet med Sigurd Hoel, som Rottem Kristiania med en fjern og streng far og med hadde hun et brennende sosialt og politisk (2) betegner som et ekteskap per brev, tok en mor som forkjælte minstebarnet. Bitteba engasjement. Hun var opptatt av hvordan so- slutt i 1936. Året etter giftet hun seg med var full av virketrang og gale streker, klatret siale og økonomiske forhold virket inn på Wessel Waal, som gav henne sitt etternavn i trær og falt ned. Skuffelser og tilbakeslag folks helse. Fra 1926 var hun sterkt engasjert og ble far til hennes to barn, psykologen Be- gikk sterkt inn på henne, og hun reagerte i kampen for seksuell frigjøring, familie- rit og psykiateren Helge. Wessel Waal trådte med å bli syk, reaksjoner som hennes sønn planlegging, det vil også si prevensjon På inn i hennes liv igjen etter at hennes tredje og biograf Helge (1) ikke nøler med å kalle den tiden skulle man ikke snakke om slikt. mann, legen Alex Helju (som hun kjente fra

296 Medisin og vitenskap Tidsskr Nor Lægeforen nr. 3, 2002; 122: 296–7 det illegale arbeidet under okkupasjonen og gav henne et både positivt og kritisk blikk på giftet seg med i 1951), døde ved en tragisk psykoanalysen som teori og som behand- båtulykke i 1954. Nic Waal (Caroline lingsmetode. Kontakten med Reich gav hen- Schweigaard Nico- ne et grundig innblikk i sammenhengen mel- laysen) (1905–60) Psykiatri og barnepsykiatri lom kropp og sjel, og i hvordan vårt psykis- var født i Kristiania ke forsvar avspeiler seg i kroppsholdninger. Hun var assistentlege ved Gaustad sykehus i 1.1. 1905. Hun ble stu- Det var på dette grunnlag hun utviklet «Dr. årene 1939–41, reservelege der i 1945–46, dent i 1923 og cand. Nic Waals somatiske psykodiagnostiske assistentlege ved psykiatrisk avdeling ved med. i Oslo i 1930. metode», populært kalt «muskelspennings- Ullevål sykehus i årene 1946–47. Det frem- Etter kandidattjeneste undersøkelsen». Men hun fulgte ikke Reich går av hennes artikkel Teamwork (3), publi- ved Rikshospitalet og Telemark fylkes- inn i hans arbeid med orgonteorien. sert i et portugisisk tidsskrift i 1958, at hun sykehus drev hun privat praksis i Oslo i Hun var sterkt sosialpolitisk engasjert. allerede i 1935 besøkte «child guidance clin- årene 1932–39. I mellomtiden hadde hun Men hun engasjerte seg også personlig, i et ics» (barnevernklinikker) i London, og at i Berlin og Oslo utdannet seg som psy- behandlingshjem for asosiale ungdommer, hun omkring 1947 arbeidet halvannet år i koanalytiker, godkjent i 1933. Hun var og i «Krimklubben», et gruppetilbud for USA i barnepsykiatrisk sammenheng. Også assistentlege ved Gaustad 1939–41, re- asosiale og kriminelle ungdommer ved insti- i Danmark arbeidet hun i barne- og ung- servelege samme sted 1945–46, assi- tuttet. domspsykiatrien i 1940- og 50-årene, i År- stentlege ved psykiatrisk avdeling ved Nic Waal skrev mye (1, 3). Men først og hus var hun psykoterapiveileder for disipler Ullevål sykehus 1946–47. Lengre stu- fremst gjorde hun inntrykk ved sine muntli- som senere øvde stor innflytelse i dansk bar- dieopphold i Tyskland, USA, Sveits, ge kommunikasjoner, på seminarer og i vei- nepsykiatri og sosialmedisin. Hun hadde Frankrike og Danmark. Godkjent spesia- ledning av medarbeiderne. Artikkelen om studieopphold i Sveits og Frankrike, og be- list i psykiatri 1951, i barnepsykiatri teamwork (3) er preget av hennes holdning søkte Serge Lebovicis berømte distriktspoli- 1953, som en av de første i landet. til de ikke-medisinske profesjonene i barne- klinikk i Paris 13. arrondissement, hvor kol- Fra 1953 til hun døde 28.5. 1960 ledet psykiatrien, til psykologene, sosionomene legaen Cyrille Koupernik (1973) mintes hun Nic Waals Institutt, også en periode og til den profesjon som hun og Anne-Marit henne som «that Norwegian madwoman». kalt Barnepsykiatrisk institutt i Oslo. Sletten Duve skapte, nemlig den kliniske pe- Hun ble godkjent spesialist i psykiatri i 1951, Portrettet er malt av Nic Waals søster dagog. Hun anså dem som likeverdige med- i barnepsykiatri i 1953, som en av de første i Doro Ording. Brukes med tillatelse av arbeidere, og gav dem plass i de kliniske Norge. Helge Waal. drøftelsene og i ledelsen av instituttet. I okkupasjonstiden deltok hun i illegalt Hennes fortsatte innflytelse skriver seg arbeid, og var med på å evakuere til Sverige først og fremst fra fagfolkene som ble utdan- barn og voksne i det jødiske barnehjemmet i net ved instituttet, og – etter hvert som bar- Oslo, en hendelse som er foreviget i filmen rallelt med utdannelse av teamarbeidere for ne- og ungdomspsykiatrien ble utbygd – fra I slik en natt. I denne og andre sammenhen- slik virksomhet». dem som har fulgt seminarene der, men fått ger utsatte hun sitt eget liv og sikkerhet for Da var landets første egentlige barnepsy- sin veiledning ved sine enkelte arbeidsplas- sterk fare. Hun var arrestert en periode. kiatriske sykehusavdeling, ved Rikshospita- ser, ofte av seniorer som er utdannet ved Hvorvidt hun også deltok i den væpnede let, åpnet året før. Nic Waal søkte overlege- instituttet. kampen, har ikke Helge Waal klart å finne ut stillingen der, men ble vraket på grunn av sin Utviklingen har fortsatt etter hennes død. (1). Våren 1945 var hun flyktning i Sverige. uryddige offentlige image (1, O.C. Gunder- Instituttet har vært pionerer både innen fa- Jeg tror det er fra denne tiden Jan Myrdal be- sen, 1951). Men det er ingen tvil om at tyng- milieterapi, i arbeid med seksuelt misbrukte skriver henne som noe så sjeldent som en depunktet i utdanningen av barne- og ung- barn og innen nevropsykologi/psykiatri, voksen med evne til å se og forstå barn (4). domspsykiatriske medarbeidere i alle år har områder som peker videre fra det sporet Nic Men hennes viktigste innsats var for ligget i Nic Waals Institutt. Waal gikk opp. norsk barne- og ungdomspsykiatri. Som det Instituttet startet som forsøksvirksomhet i fremgår, hadde hun et sterkt engasjement for kjelleren hennes i Husebygrenda i Oslo i dette feltet allerede i 1930-årene. Hun var 1951, og i medarbeideres kjellere. Fra 1953 Litteratur opptatt av barneoppdragelse, av at voksne av ble instituttet etablert mer offisielt i «det 1. Waal H. Nic Waal – det urolige hjerte. Oslo: måtte godkjenne barns seksualitet, og ikke Pax, 1991. blå huset» i Munkedamsveien ved Skille- minst var hun (i motsetning til hva mange 2. Rottem Ø. Sigurd Hoel. Et nærbilde. Oslo: bekk, i skyggen av høyhuset der både Riks- Gyldendal, 1991. tror) opptatt av å lette foreldres skyldfølelse. trygdeverket og Helsedirektoratet etter hvert 3. Auestad AM, Haavardsholm B, red. Nic Waal. Hennes bok Er det foreldrenes skyld? fikk fikk plass. Nic Waal ledet instituttet frem til Utvalgte faglige skrifter. Oslo: Nic Waals Insti- på svensk tittelen Det finns inga stygga för- tutt, 1969. hun døde 28. mai 1960. En lang periode måt- äldrar (5). Som et kuriosum kan nevnes at 4. Myrdal J. Den trettonde. Skriftställning 13. te instituttet kalles Barnepsykiatrisk institutt Stockholm: Askelin & Hägglund, 1983. siden forfatteren av disse linjer var svært tid- i Oslo, for å markere at det ikke var et privat 5. Waal N. Er det foreldrenes skyld? Oslo: Tiden, lig ute med å snakke, og min mors gamle foretak. Navnet Nic Waals Institutt fikk det 1959. tanter ikke trodde henne på det, tok hun sitt ˼ tilbake da det ved nyttår 1969 flyttet til ny- da 11 måneder gamle barn med til Nic for bygget ved Voldsløkka i Oslo. testing, i 1932. Nic Waals virke var preget av faglige og politiske strømninger ute og hjemme, og Nic Waals Institutt ikke minst av hennes egen personlighet. Hun og Nic Waals innflytelse var aktiv og pågående og dristig – grensende Karl Evang skriver i forordet til hennes ut- til det dumdristige. Hennes følsomhet er valgte skrifter (3) at like etter krigen var allerede nevnt. Hun hadde mye erfaring med andre oppgaver mer påtrengende enn de bar- barn. Hun hadde gjennomgått flere psyko- nepsykiatriske. Men i 1951 hadde hun plane- analytiske behandlinger, samt en vegeto- ne klare for «Dr. Nic Waals psykiatriske terapeutisk behandling hos Wilhelm Reich. team for psykiatrisk-psykologisk undersø- Hennes terapeuter var innbyrdes svært for- kelse og psykoterapi av voksne og barn pa- skjellige, og disse ulike erfaringene tror jeg

Tidsskr Nor Lægeforen nr. 3, 2002; 122 Medisin og vitenskap 297