Clavicula

Os nasale

Olecranon Ramus mandibulae Foramen infraorbitale Calcaneus

Os zygomaticum

Metatars

Et PIGGFRITT pinnsvin 5 cm fra tysk tropisk regnskog

Figur 1. Macrocranion tupaiodon, utstilt i Zoologisk museum i Oslo, PMO 207.791. Foto: Jørn Hurum. For 47 millioner år siden Ved å studere fossiler kan UNESCOs verdensarvliste, og er i særklasse det viktigste funnsted løp eller hoppet en slekt- vi danne oss et bilde av for tidsperioden som kalles eocen ning av våre pinnsvin på hvordan dette dyret så ut (56-34 millioner år siden). Da var det varmt klima i verden, og det skogbunnen og i strand- og levde. falt sammen med en kraftig øk- ning i atmosfærens CO2-innhold kanten rundt en sjø i en (1). Det var et tropisk eller sub- tropisk klima i Europa. Klimaend- tropisk skog i Tyskland. Gunnar Hasle, Reiseklinikken ringene stimulerte til evolusjon. Det var kanskje sin tids Primatene oppsto på denne tiden (2). Floraen nær sjøen var domi- mest vellykkede pattedyr. Paleontologiens Pompeii nert av blomsterplanter sammen Primaten «Ida», svingte Messel ligger i nærheten av med en del bregner. Det fantes Frankfurt. Det var et dagbrudd palmer. De mange liljene tyder på seg behendig i trærne. med brunkull og oljeskifer, i drift et fuktig klima. Av insekter fantes fra 1859. Gruven var drivstoff- de samme familiene som i dag. Hester på størrelse med kilde under andre verdenskrig. Det var mange fiskearter. Mer- schæferhunder travet og Det var først etter nedleggelsen kelig nok er det bare funnet ett på 1960-tallet at paleontologene salamanderskjelett, men mange galopperte i området. Di- oppdaget hvilket fantastisk fos- vel bevarte fossiler av frosk og silfelt dette er. Fossiler fra Messel rumpetroll. Ved Messel-sjøen var nosaurene var videreutvi- gir en unik detaljrikdom, hvor det krokodiller, skilpadder og kve- klet til fugler. Hurtighet detaljer fra hud og bløtdeler, og til lerslanger, men ingen giftslanger. og med fargespillet i billeskall, er Det fantes strutselignende fugler, var en livsnødvendighet. blitt bevart. Messel kom i 1995 på men også forløpere for rovfugler,

42 biolog, nr. 1 2015 Clavicula

Os nasale ← Figur 1. Macrocranion tupaio- don, utstilt i Zoologisk museum i Oslo, PMO 207.791. Foto: Jørn Hurum.

ugler, traner, storker, rikser, flamingoer, nattravner, seilere og råkefugler. Messel er kjent for de Olecranon Ramus mandibulae Foramen infraorbitale mange vel bevarte pattedyrfossi- Calcaneus lene. Skjelldyr fra Messel var nes- ten identiske med dem som finnes Clavicula Os zygomaticum i dag. Det fantes mange gnager- Calcaneus Metatarser arter, noen lignet mus og andre Metatars lignet ekorn. Av upartåede hovdyr er den såkalte messelhesten mest Olecranon kjent, men det fantes også slekt- ninger av tapir og neshorn, og partåede hovdyr. Primatfossiler er sjeldne i Messel, men «Ida» er blitt verdenskjent. Den arten vi 5 cm skal beskrive her heter Macroc- ranion tupaiodon (Figur 1) og er den pattedyrarten det er funnet FigurFigur 2 Skjelett 2 Skjelett av moderne avpinnsvin, moderne Erinaceus europeus.pinnsvin, Foto: GunnarErinaceus Hasle europeus. flest fossiler av i Messel, med unn- Foto: Gunnar Hasle tak av flaggermus (3). Sjøen var dannet ved en vul- kansk eksplosjon. Man tror at Os nasale sjøen av og til kan ha sluppet ut store mengder CO2, slik det Figur 1. Macrocranion tupaiodon, utstilt i Zoologisk museum i Oslo, PMO 207.791. Foto: Jørn Hurum. skjedde ved Lake Nyos i Kame- run i 1987. I slike situasjoner kan landlevende og flyvende dyr være blitt kvalt og havnet i sjøen, og deretter blitt fossiler. Det var ikke noe oksygen på bunnen av Messel- sjøen, så døde dyr ble ikke spist, men i stedet lagret i bunnslammet. Skjeletter har beholdt sin kalk, og lar seg røntgenfotografere. Foramen infraorbitale

Beskrivelse av pinnsvinfossilet Ramus mandibulae Skjelettet følger vanlig grunnplan Os zygomaticum for pattedyr (Figur 2). Halen er lang, og med kraftige virvler nær- FigurFigur 3 Kranium 3 Kranium av moderne av pinnsvin. moderne Foto: Gunnar pinnsvin. Hasle. Foto: Gunnar Hasle. mest kroppen, men dimensjonen avtar, slik at de ytterste virvlene er svært tynne. Som på moderne pinnsvin (Figur 3), ser man ingen tydelig øyehule, men vi ser tyde- neseparti. Det er skulderknokler, net (Calcaneus) er velutviklet, og lig kinnben (Os zygomaticus), og og et synlig kraveben (Clavi- metatarsene er svært lange (Figur øynene må ha sittet like over det cula), som hos moderne pinn- 1) i forhold til det man ser hos (Figur 1). Tannsettet er uspesia- svin. Albuebenet (Olecranon) er sålegjengere (Figur 2). lisert, vi ser spisse fortenner og langt og kraftig. Bakbena er mye jeksler. Hodet og kjevepartiet er kraftigere enn forbena. Lårbena Tolkning av funnene stort i forhold til dyrets størrelse. er kraftige og kneleddsregionen Det at det ikke er noen tydelig øy- Det et velutviklet overkjeve- og virker overdimensjonert. Hælbe- ehule tyder på at øynene var små,

biolog, nr. 1 2015 43

Figur 7. Kladogram: Systematisk plassering av Macrocranion tupaiodon

Kloakkdyr Pattedyr

Egentlige Pungdyr pattedyr Atlantogenata

Morkakedyr Elefantspissmus, Rhynchocyon chrysopygus. Tegning: Joseph Smit (1836‐1929)

Likhet i utseendet kan skyldes likheter i den økologiske tilpasningen, og ikke nødvendigvis slektskap.

Elefantspissmus hører til Atlantogenata, en gruppe som omfatter beltedyr, dovendyr, Eurachantoglires maurslukere, klippegrevlinger, sjøkuer og elefanter, og langt unna pinnsvin. Boreoeutheria

Gruppen Euarchantoglires omfatter trespissmus, gnagere, haredyr, skjermglidere og primater. Trespissmus er altså mye nærmere i slekt med En bakkelevende trespissmus, Tupaia tana.

oss mennesker enn med M. tupaiodon. Tegning Joseph Smit

Laurasiatheria, omfatter insekteterne og resten av pattedyrene, fra flaggermus til hovdyr, rovdyr, seler og hvaler. Erinaceomorpha Laurasiatheria (pinnsvinlignende insektetere) regnes som en egen orden, hvorav den eneste nålevende familien, er , med to underfamilier: Erinaceinae, som det europeiske pinnsvinet Erinaceus europaeus tilhører, og Galericinae (gymnurer). Macrocranion hører til en nå utdødd familie av ordenen Erinaceomorpha. Macrocranion tupaiodon Månerotte eller gymnur, Echinosorex gymnura. , slik Tegning: David Kirshner forfatteren forestiller seg det

Figur 4. Kladogram: Systematisk plassering av Macrocranion tupaiodon

som på moderne pinnsvin. Vi kan dermed kan vi anta at den hadde sålegjenger. Størrelsesforholdet av det tolke at synet neppe har god hørsel (6). Det er beskrevet bakben/forben er omtrent som vært spesielt godt. Det uspesiali- eksemplarer med avtrykk av ul- hos harer og kaniner, som galop- serte tannsettet tyder på at dyret laktige pelsen bevart, og kraftige perer, og mindre enn hos kengu- var altetende. Den velutviklede værhår (4). Dyret hadde et stort ruer, som hopper på bakbena. Vi Ramus mandibulae (se figur 1) Foramen infraorbitale, som er kan ikke vite om M. tupaiodon løp tyder på at den har hatt et kraftig inngang for sansenerver fra ne- skrittvis, eller om det hoppet med bitt i forhold til dyrets størrelse. seregionen (værhår og nesespeil, bakbena parallelt, slik kenguruer Det store nesebenet (Os nasale) som man for eksempel ser på hun- gjør. De kan ha gått på fire ben, tyder på at luktesansen var god. der og lemurer) og overleppen (6). men ved stor fart ville det mest Fra andre eksemplarer av M. Velutviklede værhår ville være effektive kanskje være bare å tupaiodon er det beskrevet at det med på å gjøre at dyret har vært bruke bakbena. Hopping er for er tydelige muskelfester foran godt skikket for å orientere seg eksempel hos harer en velkjent og øyehulene, og det tyder på at snu- om natten, uavhengig av synet, effektiv måte å unngå å bli tatt ten var aktivt bevegelig (4). Det slik moderne pinnsvin kan (7). av rovdyr på. Forbena har velut- har kanskje vært en liten snabel, Ut fra skjelettdimensjonene viklede fingre, så den har kunnet som på moderne elefantspissmus kan vi se at dette dyret har hatt holde og bearbeide sitt bytte. Men (Figur 4). Disse bruker snabelen kraftig lår- og leggmuskulatur, og fingre og tær var korte, og det både som verktøy og sanseorgan det velutviklede hælbenet viser at tyder på at dyret ikke klatret i (5). Det er også beskrevet tyde- det har hatt godt fraspark i ankel- trær (8). Den kraftige Olecranon lige øremuskelfester som tyder leddet. Den svært lange meta- har gitt plass til feste for kraftig på store, og bevegelige ører (4). tarsen tyder på at det tro ned på Musculus triceps, slik man ser på Røntgenbilder har vist at mel- tåballen, både når det gikk og når pinnsvin, grevling, markmus og lomøreregionen var usedvanlig det løp, til forskjell fra det euro- maursluker, dyr som er gode til å godt utviklet hos denne arten, og peiske pinnsvin (Figur 2), som er grave, noe vårt dyr antagelig også

44 biolog, nr. 1 2015 var. De korte forbena og lange Systematisk plassering Eozän von Messel und seine bakbena kan tyde på at dette har Før ble Erinaceomorpha (pinn- Beziehungen zum Ursprung der vært et dyr som levde på bakken, svinlignende insektetere) regnet Primaten. J Zool Syst Evol Res og vi ser lignende proporsjoner som en familie innen ordenen 1977; 15(4):311–318. hos bakkelevende arter av tre- insektetere, men nå regnes Er- 7. Morris P. The new hedgehog spissmus (Figur 4). De trelevende inaceomorpha som en egen orden, book. British Natural History Se- artene av trespissmus har ikke så hvorav den eneste nålevende ries. Whittet books, Norfolk, UK stor forskjell på forben og bakben familien, i følge ” species 2006. som M. tupaiodon har. Formen og of the world” (9), er Erinaceidae, 8. Storch G. Paleobiology of Messel størrelsen på halen, som er svært med to underfamilier Erinaceinae, erinaceomorphs, Palaeovertebrata tynn mot enden, tyder på at dyret som det europeiske pinnsvinet (Montpellier) 1996; 25:215–224. ikke har kunnet henge i halen. Erinaceus europaeus tilhører, og 9. Mammal species of the world. Halen ble sannsynligvis brukt Galericinae (gymnurer). Macroc- http://www.bucknell.edu/msw3 til å balansere kroppen, som hos ranion hører til familien Dormaa- (05.02.2015) kenguruer. liidae i følge Novacek et al. (10) 10. Novacek MJ, Bown TM, Undersøkelser av maveinnhold og Amphilemuridae i følge Gruber Schankler D.. On the Classifica- i flere eksemplarer viser at M. & Milich (3), som er andre fami- tion of the Early Tertiary Erina- tupaiodon var altetende, men det lier under Erinaceomorpha. M. ceomorpha (Insectivora, Mamma- finnes et påfallende stort innslag tupaiodon er altså ganske langt lia). Am Mus Novit 1985; 2813: av fiskebein, og det tyder på at fra moderne pinnsvin fylogenetisk 1–22. M. tupainodon kunne fange fisk sett, og enda lengre unna når det (4). Kroppsbygningen taler ikke gjelder utseende. De nålevende for at M. tupaiodon var noen god dyrene M. tupaiodon ligner mest svømmer. Den kunne ikke fange på utseendemessig er trespissmus fisk på den måten otere gjør, men og elefantspissmus. Trespissmus kanskje kunne den kaste seg over hører til Euarchontoglires (som fisk som svømte på grunt vann. oss selv) og elefantspissmus hører Værhårene og den formodent- ikke engang til Boreoeutheria, lig gode luktesansen og hørselen men til Atlantogenata (Figur 4). tyder på at det har kunnet bevege seg og finne næring om natten. Om M. tupaiodon har fanget 1. Zachos J, Pagani M, Sloan L et levende fisk må de ha brukt synet. al. Rhythms, and Aberrations in Synet må uansett ha vært godt Global Climate 65 Ma to Present. nok til å oppdage og unnvike Science 2001; 292(5517):686- hindringer i fart, til tross for de 693. små øynene. Dette var et dyr 2. Gingerich PD. Environment and som var bygget for hurtighet, og i evolution through the Paleocene– flukt- eller angrep kunne det ikke Eocene thermal maximum. Trends bare basere seg på værhår, da Ecol Evol 2006; 21(5):246-253. faren for å skade seg ved kollisjon 3. Gruber G, Milich N. Messel. ville være stor. Treasures of the Eocene. Utstil- Vi står igjen med bildet av et lings bok for utstilingen Messel søtt lite dyr med raske bevegelser on Tour.. Hessisches Landesmu- og med allsidighet i kosten, og seum Darmstadt. Engelsk utgave, dermed god tilpasningsevne. Det 2007. hadde verken pigger eller særlig 4. Koenigswald Wv, Habersetzer J. imponerende tenner å forsvare Messel. Ein Pompeji der Palä- seg med. Men de skarpe sansene ontologie. Jan Thorbecke Verlag (kanskje med unntak av synet) & Co., Sigmaringen, Tyskland, og hurtigheten medvirket til at 1998. dette i sin tid var en vellykket art. 5. Kleinman DG, Geist V, McDade Dette avspeiles i at det er fun- MC, Red. Grziemek’s net så mange eksemplarer av det Life Encyclopedia. Second Edi- piggfrie pinnsvinet Macrocranion tion. Vol 16 V. Gale tupaiodon. Thomson, 2003. 6. Maier W. Macrocranion tu- paiodon Weitzel, 1949, – ein igelartiger Insektivor aus dem

biolog, nr. 1 2015 45