Områdeplan for Eikelandsosen

Planomtale

Dato: 20.12.2018 Revidert: 07.11.2019

Vedteken/godkjent i kommunestyre: Dato 18.02.2020, saknr. 06/2020

Områdeplan for Eikelandsosen

Plannamn: Områdeplan for Eikelandsosen Kommune: Fusa kommune Planid: 1241201607 Saksnr.: 16/1089 Kommunens repr.: Terje Raunsgard Helle Holte Bruland

Dokument: Planskildring Oppdragsnr.: 201802600 Plankonsulent: ABO Plan & Arkitektur AS

Oppdragsleiar: Ola Klyve Dalland Medarbeidarar: Aleksandra Kurzynska-Janiszewska Turid Verdal Helge Jørgensen

Tiltakshavar: Fusa kommune

Datert: 20.12.2018 Revidert 07.11.2019

Områdeplan for Eikelandsosen

1 NØKKELOPPLYSNINGAR ...... 5 2 BAKGRUNN ...... 5 2.1 Formålet med planen ...... 5 3 PLANPROSESSEN ...... 6 3.1 Planprogram, varsel om oppstart og planprosess ...... 6 3.2 Medverknad ...... 6 4 PLANSTATUS OG OVERORDNA RETNINGSLINER ...... 7 4.1 Overordna planar i Fusa kommune ...... 7 4.2 Reguleringsplanar innanfor planområdet ...... 12 4.3 Regionale planar og statlege retningslinje og føringar ...... 13 5 PLANOMRÅDET – EKSISTERANDE SITUASJON ...... 14 5.1 Lokalisering og avgrensing ...... 14 5.2 Dagens arealbruk og tilgrensande arealbruk ...... 14 5.3 Eksisterande bygningar i planområdet ...... 15 5.4 Topografi og landskapsform ...... 15 5.5 Vegetasjon og naturforhold ...... 19 5.6 Samferdsel og teknisk infrastruktur ...... 22 5.7 Kulturminne ...... 27 5.8 Friluftsliv ...... 27 5.9 Barn- og unges bruk av området ...... 28 6 SKILDRING AV PLANFORSLAGET ...... 29 6.1 Bygningar og anlegg ...... 29 6.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur ...... 42 6.3 Blågrønstruktur ...... 49 6.4 Landbruk, natur og friluftsområde ...... 52 6.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag ...... 53 6.6 Omsynssoner ...... 53 7 KONSEKVENSUTGREIING/VERKNADAR AV PLANFORSLAGET ...... 56 7.1 Konsekvensar for gjeldande kommunale planar ...... 56 7.2 Sentrumsutvikling ...... 56 7.3 Bumiljø - Folkehelse, barn og unges interesser i nærmiljøet ...... 57 7.4 Næringsinteresser og servicetilbod ...... 60 7.5 Strandsone og strandpromenade ...... 61 7.6 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur...... 63 7.7 Juridiske/økonomiske konsekvensar for kommunen ...... 65 7.8 Risiko og sårbarheit ...... 65 7.9 Samla konsekvensar for ikkje-prisgitte fagtema ...... 67 7.10 Konsekvensutgreiing av enkelt tiltaksområde ...... 69 8 AREALBRUK, PRESENTASJON ...... 71 9 OVERSIKT OVER PLANDOKUMENT OG RAPPORTAR ...... 72

Områdeplan for Eikelandsosen

9.1 Plankart datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 ...... 72 9.2 Plankart omsynssoner datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 ...... 72 9.3 Reguleringsføresegner datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 ...... 72 9.4 Illustrasjonsplan datert 20.12.2018 revidert 28.08.2019 ...... 72 9.5 Skisseplan for strandlina på Leiro alt. 1 ...... 72 9.6 Skisseplan for strandlina på Leiro alt. 2 ...... 72 9.7 Konsekvensutgreiing datert 20.12.2018 revidert 28.08.2019 ...... 72 9.8 Risiko- og sårbarheitsanalyse datert 12.12.2018 revidert 07.11.2019 ...... 72 9.9 Trafikkvurdering av Stallabrotet/Tollaneset datert 27.06.2018, revidert 30.11.2018 ...... 72 9.10 Notat frå kommunegeologen 27.08.2019 ...... 72 9.11 Skredfarevurdering-områdeplan for Eikelandsosen 18.09.2019 ...... 72 9.12 Flomsonekartlegging for Lundarvikselva og Koldalselva 07.11.2019 ...... 72

Områdeplan for Eikelandsosen

1 Nøkkelopplysningar Stad Eikelandsosen, Fusa kommune Gjeldande planstatus Kommuneplanens arealdel og vedtekne reguleringsplanar Forslagsstillar Fusa kommune Plankonsulent ABO Plan & Arkitektur AS Planområdets areal Planområdet omfattar ca. 2,7 km2, og strekk seg frå Eikelandsfjorden i vest til områda ved Skjelbreidvatnet i aust. Ny plans hovudformål Områdeplanen skal fastsette plassering av byggjeområde, tilførselsvegar og andre tilhøyrande anlegg, samt sikre areal til gjennomføring av prosjektet. Planområdet omfattar store deler av Eikelandsosen og områda opp til Skjelbreidvatnet. Bakgrunnen for plangrensa er m.a. ønskje om å oppdatere vedtekne og pågåande planar i Eikelandsosen, samt oppnå god kopling mot tilgrensande planar og andre viktige område utanfor planområdet. Heile den sentrale Koldalselva og deler av Skjelbreidvatnet er inkludert i området då ein ønskjer å sikre eit større rekreasjonsområde og leggja til rette for turveg.

Kort oppsummering av fysiske endringane planarbeidet opnar for: • 4 nye område for frittliggjande småhus • 5 nye område for konsentrerte småhus • Definering av sentrumsområde og vidareutvikling av bygde og ubygde område • Utviding av eksisterande område for barnehage, undervisning og offentleg og privat tenesteyting • Ca 85 daa nye næringsområde • Nytt område for brannstasjon på Eikelandsheiane • Småbåthamn • Turvegar langs Koldalselva og Skjelbreidvatnet. • Friområde ved Koldalselva/Koldalsfossen og Skjelbreidvatnet • Fortau / gang- og sykkelvegar langs del av fylkes- og kommunale vegar. • Nytt sentralt gateløp i sentrumsområde på Leiro. • Ny kollektivterminal på Leiro

Varsel om motsegn NVE fremja motsegn mot planforslaget ved offentleg ettersyn Konsekvensutgreiingsplikt Ja

2 Bakgrunn 2.1 Formålet med planen Formålet med planarbeidet er i planprogrammet definert slik: Planen skal avklara framtidig sentrumsutvikling igjennom plankart, føresegner og ein tekstdel. Planen vert utarbeidd som reguleringsplan etter plan- og bygningslova (pbl) § 12-2 og 12-3. Det overordna målet med å utarbeida områdeplanen er ei føreseieleg og berekraftig samfunnsutvikling fram mot 2040, og at Eikelandsosen skal verta eit sterkt kommunedelsenter i den nye Bjørnafjorden kommune frå 2020. I planarbeidet skal det mellom anna gjennomførast ei oppdatering av gjeldande reguleringsplanar som ligg i planområdet. Områdeplanen vil vera juridisk bindande for all arealbruk fram til den vert avløyst av ein ny plan.

Gjennom dette planarbeidet vil vi leggja til rette for at det skal veksa fram eit trygt, levande og attraktivt kommunedelsenter med eit breidt utval av tenester og tilbod kor alle grupper har høve til å delta.

Områdeplan for Eikelandsosen

MÅL - Oppdatera/endra eldre reguleringsplanar - Implementera reguleringsplanar som er under arbeid - Oppnå god kopling mot tilgrensande planar - Stilla krav til detaljregulering på enkelte område - Detaljregulera enkelte område

Planstatus i sentrumsområdet er samansett, og har både uregulerte areal og ulike reguleringsplanar frå 1982 til 2016. Det føreligg fleire planendringar og dispensasjonar frå eldre planar, og nokre av dei eldste planane er det ikkje lenger føremålstenleg å vidareføra slik dei er. Behov og lovverk har endra seg og det er naudsynt å oppdatera fleire av planane. Det er i planarbeidet gjennomført endringar og detaljering av sentrumsføremåla ved kommunesenteret.

3 Planprosessen

3.1 Planprogram, varsel om oppstart og planprosess

Vedtak offentleg ettersyn av forslag til planprogram: 23.11.2017 Offentleg ettersyn planprogram: 21.12.2017 – 12.02.2018 Kunngjering på www.fusa.kommune.no 21.12.2017 Varsel om oppstart av planarbeid 29.12.2017 Annonse i Os & Fusaposten 29.12.2017 Frist for merknader varsel om oppstart/off. ettersyn planprogram 12.02.2018 Vedtak av planprogram utval for plan og miljø: 15.03.2108 Vedtak av planprogram kommunestyret: 12.04.2018 Kunngjering av vedtatt planprogram 20.04.2018 1. gangs handsaming i Utval for plan og miljø 31.01.2019 Offentleg ettersyn av planforslag 15.02.2019 – 31.03.2019

3.2 Medverknad • I samband med offentleg ettersyn av forslag til planprogram og varsel om oppstart av planarbeidet vart det 05.02.2018 arrangert ope møte på kommunetunet i Eikelandsosen. • 07.06.2018 vart det gjennomført synfaring og informasjonsmøte med fleire offentlege etatar m.a. representant frå fylkesmannen, idrett- og kulturavdeling i fylkeskommunen, fylkeskonservatoren, Bergen og omland friluftsråd og kommunale representantar frå kultur, byggesak og planavdelinga. Private initiativtakarar frå venelaget for Koldalsfossen deltok og på delar av synfaringa. • 30.08.2018 vart det gjennomført presentasjon og orienteringsmøte for utval for plan og miljø. • Møte med Statens vegvesen 16.10.2018 knytt til vegsystem, kryssløysingar, gang- og sykkelvegar m.m. • 25.10.2018 vart det gjennomført arbeidsmøte med kommunale representantar frå kultureininga, landbruk, brann og beredskap, byggesak og planavdelinga. Tema for møtet var hovudgrep i planen og dei einskilde einingars interesseområde. • Møte med Skyss, operatør Tide og rektor ved Fusa videregåande skule vart gjennomført 12.11.2018. Tema for møtet var plassering av busstopp/kollektivterminal, køyremønster for buss og skuleskyss. • 27.11.2018 vart det gjennomført møte med private grunneigarar knytt til einskilde tiltak langs Koldalselva og turveg frå Koldal – Skjelbreid. • 17.12.2018 vart det gjennomført arbeidsmøte med kommunale representantar frå kultureininga, landbruk, brann og beredskap, byggesak og planavdelinga. Tema for møtet var hovudgrep i planen og dei einskilde einingars interesseområde. • Det er i perioden etter offentleg ettersyn gjennomført dialogmøte med Fylkesmannen i Vestland.

Områdeplan for Eikelandsosen

4 Planstatus og overordna retningsliner 4.1 Overordna planar i Fusa kommune 4.1.1 Samfunnsdelen til kommuneplanen Samfunnsdelen 2011-2023 skildrar tre hovudsatsingsområde i planperioden: - Berekraftige lokalsamfunn - Treffsikre kommunale tenester - Samhandling og samarbeid

Det overordna målet til samfunnsdelen er auke i folketalet. Fusa skal ha eit moderne kommunesenter med gode og allsidige offentlege og private tenester. For å oppnå dette er følgjande tiltak skildra i samfunnsdelen: - samarbeida aktivt med stat, fylke og lokalt næringsliv for å utvikla Eikelandsosen som eit attraktivt kommune senter og regionalt handelssenter - leggja til rette for pub og kafétilbod i sentrum - leggja til rette for bygging av ei fullverdig gjestehamn i sentrum - leggja til rette for grøne fellesareal på Leiro med tusenårsstad og strandpromenade, i tråd med ny sentrum plan - tilretteleggja for bustader i sentrum - leggja til rette for fortetting med kvalitet, slik at det ved utbygging vert tilrettelagt for gåande og for visuell kontakt med sjøen

4.1.2 Kommuneplanens arealdel Kommuneplanens arealdel (2015-2027) fastset framtidig arealbruk for området og er ved kommunestyrets vedtak bindande for nye tiltak eller utviding av eksisterande tiltak. Det er som del av senterstruktur og tettstadsutvikling eit mål at det skal utarbeidast områdeplan for kommunesenteret. Av arealdelen går det fram at det også er ønskjeleg å ta med areal rundt Koldalselva for å sikre verdifull kulturhistorie og høve til rekreasjon nær sentrum. Områdeplanen skal klargjere sentrum for eventuelle utbyggjarar og sikre god infrastruktur og tilkomst for alle samfunnsgrupper. Planen skal vurdere bustader, løysing av sentrumsområde, strandpromenade og kultursti.

Arealbruk innanfor planområdet er i arealdelen sett av til følgjande formål: - Sentrumsformål - Bustadformål - Næringsbygningar - Offentleg eller privat tenesteyting - Småbåthamn - Fiske - LNF- område - Bruk og vern av sjø og vassdrag

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 1. Utdrag frå kommuneplanens arealdel (KPA). Plangrense markert med blå stipla linje.

4.1.3 Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet 2014-2025 Fusa har eit stabilt folketal, men framskrivinga syner at den relative delen eldre vil auka. Det vert viktig å halda folk friske, gje dei høve til å vera fysisk aktive, anten innan organisert idrett eller på eiga hand. Visjon for Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet er: "Aktivt liv og trivsel for alle" og det overordna målet at ”Fusa skal stimulera og leggja tilrette slik at alle kan vera fysisk aktive i nærmiljøet og ta del i organiserte aktivitetar”.

Områdeplan for Eikelandsosen

4.1.4 Kulturvernplan I kulturvernplan frå 1998 konkluderer dei med blant anna:

4.1.5 Trafikksikringsplan 2016-2019 Trafikksikringsplanen visjon er: Ingen skal bli drepne eller alvorleg skada på vegane i Fusa. Fusa skal vera ein trygg kommune å bu, arbeida og ferdast i. For å få dette til foreslår planen: Betra vegutforming og gjennomføra fysiske tiltak for å få eit vegnett med lågare ulukkestal og utan alvorlege ulukker. Trafikksikring må vera eit tema i kommuneplanen. Det må tenkjast trafikksikring i alle utarbeida arealplanar.

Områdeplan for Eikelandsosen

4.1.6 Moglegheitsstudie for Eikelandsosen 2011 Hovudgrepa i moglegheitsstudien er oppsummert i følgjande punkt: - Ny sentral gate med breie fortau, sykkelfelt og busstopp. - Gjennomgåande siktaksar frå skråninga gjennom dei grøne områda og heilt til fjorden (vist med grøne pilar på ill.plan. 10 meter breie). - Sentrumsbusetnad i 2 etasjar som forsterkar sentrumsgata. Tyngst utbygging på austre side av sentrumsgata - Parkeringsplassar plassert i ytterkant av sentrum med avkjørsler tidleg frå sentrumsgata og plassert i bakkant og inn mot skråninga - Mogleg å utvide bygningar i sentrum i ein 2. etasje over parkeringsplassar. - Møteplass sentralt plasser utanfor kommunetunet som også definerer en ny hovudinngang til kommunetunet. - Tatt vare på den mest markerte terrengformasjonen av skråninga. - Bustader plassert i skråninga: - Rekkehus, kjeda småhus og små bustader plassert søraust i skråninga. - Blokk nordaust i skråninga. Utnytta skråninga og har tilkomst inn i bygget frå veg i bakkant -

Figur 2. Illustrasjonsplan frå moglegheitsstudien (Kjelde: Asplan Viak)

4.1.7 Bustadsosial plan 2015-2025 Bustadsosial plan 2015-2025 peikar på generelle utfordringar i kommunen: - Få personar innanfor dei ulike brukargruppene gjev utfordringar knytt til individuelt tilpassa løysingar. - Utfordrande kommuneøkonomi. - Å ha kommunale bustader tilpassa ulike formål utan at bustadar står tomme i periodar. - Dårleg vedlikehald på kommunale bygg. - Rekruttera personell til ein del stillingar.

Områdeplan for Eikelandsosen

4.1.8 Klima- og energiplan Delmål i klima og energiplanen: - Utarbeide en forpliktande plan for iverksetjing av tiltak som er nedfelte i klima- og energiplanen - Motivere og mobilisere innbyggjarar og næringsliv til å ta aktivt del i klimadugnaden - Etablere full kontroll over all energibruk i kommunal verksemd og gjennomføre energi- og klimatiltak i kommunale bygg og anlegg - Utvikle grøn varmeløysing i Eikelandsosen - Bygge opp ein infrastruktur for tanking av naturgass i bilar og båtar, og leggje til rette for bruk av el- og hybridbilar - Etablere ny småskala kraftproduksjon basert på vasskraft

Områdeplan for Eikelandsosen

4.2 Reguleringsplanar innanfor planområdet 4.2.1 Gjeldande reguleringsplanar Planområdet omfattar og delvis overlappar følgjande vedtekne reguleringsplanar: Planid: Plannamn Planens hovudformål 1241_198101 Stallabrotet Bustader, industri, grøntområde, samferdselsformål m.m. 1241_198701 Eikelandsosen sentrum Bustader, forretning, industri, offentlege bygningar, samferdselsformål m.m. 1241_198702 Eikelandsosen bensin Industri, køyreveg og parkering 1241_199304 Eikelandsosen barnehage Offentlege bygg, bustad og parkering 1241_199501 Tollaneset-Hellekråa Bustad, forretning, offentlege bygningar, småbåthamn og samferdselsformål 1241_199603 Eikelandsosen næringspark og Industri, forretning, bustader, fritidsbustader, offentlege bustadområde bygningar, jordbruk, samferdselsformål m.m. 1241_200402 Eikelandsosen sentrum Neset, Bustader, forretning, kontor, småbåthamn, torg, Leiro samferdselsformål m.m. 1241_200806 Del av Fv 552 Parsell Lammaneset Samferdselsformål - Eikeland 1241_201202 BIR Gjenbruksstasjon Industri, friluftsformål og samferdselsformål 1241_201204 Stallabrotet øvre Bustad 1241_201301 Stallabrotet nedre Bustad

Stallabrotet øvre

Stallabrotet

Eikelandsosen barnehage

Tollaneset- Eikelandsosen Hellekråa bensin

Neset, Leiro BIR Eikelandsosen Gjenbruksstasjon Eikelandsosen næringspark og sentrum bustadområde

Del av Fv 552 Fusa – Eikelandsosen Parsell Lammaneset - Eikeland

Områdeplan for Eikelandsosen

4.2.2 Pågåande reguleringsplanarbeid Planområde omfattar følgjande område der det pågår planarbeid:

Planid: Plannamn Planens hovudformål 1241_201704 Tollaneset bustad og næring Bustader, forretning, kontor, industri, småbåthamn og samferdselsformål m.m.

4.3 Regionale planar og statlege retningslinje og føringar - Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging - Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging i kommunane - Rikspolitiske retningslinjer for differensiert forvaltning av strandsona langs sjø - Rikspolitiske retningslinjer for barn og planlegging - Nasjonal transportplan - Rundskriv om samfunnstryggleik i planlegging og byggesaksbehandling - Rundskriv om lover og retningslinjer for planlegging og ressursutnytting i kystnære sjøområder - Folkehelseperspektivet, jf. pbl 3 – 1. - Nasjonale mål for universell utforming - Naturmangfaldlova

- Regional plan for attraktive senter i Hordaland - Regional transportplan - Klimaplan for Hordaland 2015-2030 - Regional plan for folkehelse 2014-2025 - Interkommunal næringsplan for Os, Fusa og Samnanger 2015 - Under arbeid: - Regional kystsoneplan for Sunnhordaland og ytre Hardanger - Interkommunal strandsoneplan for Sunnhordland (inkl. Fusa)

Områdeplan for Eikelandsosen

5 Planområdet – Eksisterande situasjon

I dette kapittelet vert eksisterande forhold i planområdet skildra. Formålet er å gje ei enkel og oversiktleg omtale av planområdet slik det ligg føre.

5.1 Lokalisering og avgrensing Planområdet ligg i og rundt Fusa kommune sitt kommunesenter Eikelandsosen. Avgrensinga er vald på grunnlag av m.a. ønskje om å oppdatere vedtekne og pågåande planar i Eikelandsosen, samt oppnå god kopling mot tilgrensande planar og andre viktige område utanfor planområdet. Heile den sentrale Koldalselva og deler av Skjelbreidsvatnet er inkludert i området då ein ønskjer å sikre eit større rekreasjonsområde og leggja til rette for turveg. Planområdet er omkring 2700 daa og strekk seg frå fjorden, ved Fjord`n senter, opp gjennom dalen langs Hålandsdalvegen og opp til nordre del av Skjelbreidvatnet.

Figur 3. Kart som viser planavgrensinga.

5.2 Dagens arealbruk og tilgrensande arealbruk Innanfor planområdet finst det alle typar arealbruk, frå sentrumsstruktur, med kjøpesenter, parkeringsplass og vidaregåande skule, til skog og fulldyrka areal og innmarksbeite. Sjå figur under.

Figur 4. Kart som viser arealbruken innanfor planområdet.

Områdeplan for Eikelandsosen

5.3 Eksisterande bygningar i planområdet Planområdet består av eit mangfald av bygningar og bruk. Dette gjeld forretningsbygg, industribygg, bustader, skular, barnehagar, forsamlingslokale m.m. Det er innanfor planområdet registrert totalt ca 650 bygningar. Av bustader er det ca 119 einebustader, 14 einebustader med hybel/sokkelleiligheit og 12 våningshus. Andre bustadbygningar innanfor planområdet er 19 tomannsbustader og 11 rekkehus. Av større bustadbygningar er det 5 større bustadbygg. Fordeling av bygningstypar er vist i tabell under.

Bygningstype Tal Bustader, våningshus 180 Bufellesskap m.m. 2 Fritidsbustader 6 Garasjar og uthus 125 Naust 11 Industri- og lagerbygning 33 Landbruksbygning 31 Kontor og forretnings bygg 10 Samferdselsbygg 2 Hotell og restaurant 1 Kultur-, idrett-, skule-, og bedehus m.m. 11 Helsebygg, klinikk og brannstasjon 5 Andre bygningstypar 233 Totalt 650

Figur 5: Temakart som viser bygningstypar innanfor planområdet.

5.4 Topografi og landskapsform Planområdet ligg i landskapsregion 22 – Midtre bygder på vestlandet og underregion 22.8 Samnangerfjorden/ Eikelandsfjorden etter Norsk Institutt for Bioøkonomi si klassifisering av landskap. Eikelandsfjorden og store delar av planområdet som vender mot fjorden høyrer inn under landskapsklassifiseringa – Middels breie Fjordløp klassifisert som vanleg førekomande landskap. Frå industriområde på Eikelandsheiane og austover er landskapsklassifiseringa – Åslandskap og skogsåser klassifisert som landskap med middels verdi.

Områdeplan for Eikelandsosen

Kjenneteikn på landskapstypar som er representert i planområde: «Middels brede fjordløp har ofte en vel definert romlig avgrensing, og den visuelle kontakten blikkfanget mellom fjordsidene er god, med avstander mellom 1–2 km. Landskapsrelieffet er i hovedsak preget av bratte fjordsider, i mange tilfeller med en flatere sone med løsmassedekke langs fjordkanten. Her finner en mye av bosetning og jordbruksdrift i de enkelte fjordområdene. I de ytre bygdene er landskapsrommene videre, med mer tilbaketrukne, skogkledde åssider. Det visuelle helhetspreget kan likevel være tydelig. Med et stort antall områder fordelt over det meste av fylket, vil det være store individuelle forskjeller i natur- og kulturmessig innredning av landskapsrommene. Langsgående veier preger de fleste områdene. Fjordenes funksjon som ferdselsåre har også vært bestemmende for bosetning og utvikling av tettsteder og lokalisering av industrianlegg siden slutten av 1800- tallet…….»

«Åslandskapet utgjør i hovedtrekk områder med bølgende vekslinger mellom rygger, koller og forsenkninger av ulik utforming – fra markerte sprekkedaler til åpne, lavtliggende botner og dalganger. Vegetasjonsbildet endrer seg fra de nordlige, ytre områdene hvor beitebruk, lauvskog og engareal setter sitt preg på landskapsbildet, til sørlige og indre områder hvor storvokst furuskog og granplantinger har en mer framtredene plass. Godt jordsmonn med morene og vitringsjord gir gode forutsetninger for jordbruksdrift, særlig i nordvest. Ellers er det mer begrenset dyrkingsjord, men gårdsbebyggelse og jordbruksarealer er likevel representert i de fleste LO. Lokalt vegnett som knytter sammen bebyggelsen, skogsbilveger og andre driftsveier finnes i de fleste områdene. Skogsåsene kan sies å representere en rolig visuell kontrast til de mer spektakulære fjord-og fjellområdene. Åslandskapet har i de fleste tilfeller en viktig rolle i nærfriluftsliv og som ramme for tettstedsmiljøer.»

Figur 6. Utsnitt av kart frå rapport «Verdivurdering av landskap i Hordaland fylke, Aurland naturverkstad, 2011» Planområde er vist med raudt omriss.

Planområdet er det av eit dels samanhengande landskapsrom frå sjø til Skjelbreidvatnet. Området er avgrensa av høge fjellformasjonar i nord og sør, og der grøntdraget med Koldalselva er eit sentralt element mellom sjøen i vest og vatnet i aust. Det høgaste punktet innanfor planområdet er ved Stallabrotet på 160 moh. Terrenget går slakt opp frå kystlinja og til Skjelbreidvatnet, med ulike nivå/platå der det er ulik funksjonsbruk og dermed uttrykk på areala/områda. Busetnaden i området strekk seg med relativt tett utbygging langs kystlinja og vidare opp langs elva og til Skjelbreidvatnet der det er meir spreidd utbygging i dag. Fylkesveg 48 og 552 er sentrale aksar for gjennomgangstrafikk, og er tydelege i landskapet. Del av Skjelbreidvatnet, samt Koldalselva inngår i planområdet og dannar viktige landskapselement. I planområdet inngår og fleire mindre elver og bekkar. Dette gjeld Lunarvikelva, bekkar som renn ut i Lundarvika, bekkar frå Eikelandsheiane og

Områdeplan for Eikelandsosen

bekkar som renn frå Eikeland og ned mot Leiro. Det er og ei rekke bekkar som drenerer ut i Skjelbreidvatnet og Koldalselva.

Figur 7. Høgdelagskart for planområdet og området rundt.

Figur 8. Hellingskart for planområdet og området rundt.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 9. Kart som syner vassdrag i området.

Geologien i planområdet er i fylgje berggrunnsgeologisk kart frå NGU i hovudsak beståande av glimmerskifer og ulike gneisar. Lausmassedekket er i fylgje berggrunnsgeologisk kart frå NGU beståande av tynt og usamanhengande morenemateriale, hav- og fjordavsetning og bart fjell. Like aust for planområdet på Skjelbreid er det registrert parti med breelvavsetning og elveavsetning. På sørsida av Skjelbreidvatnet er det registrert større parti med forvitringsmateriale. Store delar av Leiro er beståande av utfylte massar.

Figur 10. Berggrunnsgeologisk kart. (Kjelde: NGU)

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 11. Kart som viser lausmassedekke. (Kjelde: NGU)

5.5 Vegetasjon og naturforhold Det er innanfor planområdet registrert jordbruksareal klassifisert som fulldyrka jord, overflatedyrka jord og innmarksbeite. Hovuddelen av jordbruksområda ligg på nordsida av Fv 48 mellom Skjelbreidvatnet og Koldalsfossen, men det ligg også jordbruksteigar på sørsida av fylkesvegen, aust for Eikelandsheiane industriområde. Følgjande jordbruksareal er registrert innanfor planområdet. Arealtype Ca. areal Fulldyrka jord 343 daa Overflatedyrka jord 6 daa Innmarksbeite 34 daa Innmarksbeite med blandingsskog 25 daa Innmarksbeite på grunnlendt areal 11 daa

Figur 12. Oversikt over dyrka og dyrkbarmark. Rød skravur viser område med potensial for nydyrking.

Områdeplan for Eikelandsosen

Skog innanfor planområdet er i hovudsak beståande av barskog av furu, men og større areal med lauvskog og blandingsskog. Det er registrert følgjande skogsareal og bonitetsforhold innanfor planområdet.

Arealtype Ca Arealtype Ca Arealtype Ca areal areal areal Barskog Blandingsskog Lauvskog Barskog høg og svært 232 Skog-særs høg 17 Skog-særs høg bonitet 135 høg bonitet på bonitet grunnlendt mark Barskog høg og svært 264 Skog-høg bonitet Skog-høg bonitet 69 høg bonitet på jorddekt mark Barskog impediment på 220 Skog-middels bonitet 5,5 Skog-middels bonitet 2 grunnlendt mark Barskog impediment på 0,07 Skog-Låg bonitet Skog-Låg bonitet jorddekt mark Barskog middels bonitet 100 Skog-Uproduktiv 14 Skog-Uproduktiv 55 på grunnlendt mark

Figur 13. Markslagskart med skogsressursar og bonitetsverdi. Kjelde: skog og landskap.

Det er ingen område innanfor plangrensa som er verna etter naturmangfaldslova eller registrerte prioriterte artar. Det er registrert viktige og utvalde naturtypar, artsførekomstar av forvaltningsinteresse innanfor planområdet og i nærleiken (kjelde: naturbase). • Koldalsfossen, naturtype fosseberg med utforming intermidiært fosseberg, verdi viktig (B). • Koldal – øvre stryk, naturtype fosseberg med utforming intermidiært fosseberg, verdi viktig (B) • Koldal nord, naturtype naturbeitemark med utforming fattig beiteeng, verdi lokalt viktig (C) • Lundevika, naturtype blautbotnområde i strandsona med utforming som strandflatar med blaut mudder i beskytta område, verdi lokalt viktig (C) • Naturtype punkta innanfor planområdet er registrerte eiker (5 stk.)

Områdeplan for Eikelandsosen

• Det er fleire artar av særleg stor og stor forvaltningsinteresse innanfor planområdet der dei fleste er knytt til Koldalselva og Skjelbreidvatnet, samt sjøområda utanfor Leiro (fugleartar og nise) • I samband med reguleringsplanarbeid på Tollaneset er det registrert ålegraseng

Figur 14. Registrerte naturtypar (grøn flate), naturtype punkt (grønt punkt) og artar av nasjonal interesse (oransje punkt). Kjelde; naturbase.no.

Arter av særleg stor forvaltningsinteresse Id: Art: Stad 13658038 Svartbak Eikelandsfjorden - Tollaneset 848723 6787514 Alke Eikelandsfjorden - Tollaneset 4257950 Hvitryggspett Eikelandsfjorden - Tollaneset 10006616 Lappspove Eikelandsfjorden - Tollaneset 12442534 Ærfugl Eikelandsfjorden - Tollaneset 13658049 13658042 Fiskemåke Eikelandsfjorden - Tollaneset 19153050 Nise Eikelandsfjorden – Leiro 7387399 Svartbak Leiro 7186581 91809 Kulegråmose Koldalsfossen 5476269 Heipiplerke Skjelbreidvatnet 14786271 12442258 3848199 Vipe Skjelbreidvatnet 91808 Kystfloke Koldalsfossen 388107 91805 Flommose Koldalsfossen 388106

Områdeplan for Eikelandsosen

Utvalde naturtypar Id: Naturtype: Stad BN00115202 Hule eiker Lund nedre BN00115205 Hule eiker Lund nedre Naturtypar Id: Naturtype: Stad BN00058189 Bløtbunnsområder i strandsonen Lundervik BN00108516 Fosseberg Koldalsfossen BN00108519 Naturbeitemark Koldal nord BN00108512 Fossberg Koldal-øvre stryk BN00115199 Store gamle trer -Eik 3 Vaulen nordaust BN00115192 Store gamle trer -Eik 2 Vaulen nordaust BN00115189 Store gamle trer -Eik 1 Vaulen nordaust

5.6 Samferdsel og teknisk infrastruktur 5.6.1 Vegar Fylkesveg 48 kryssar gjennom planområdet i aust/vestleg retning, Frå sentralt i planområdet går fylkesveg 552 sørover mot Venjaneset. Ei rekke kommunale og private vegar inngår også i arealet. I tilknyting til landbruk og utmarksområde er det skogsvegar og stiar.

Figur 15. Temakart som viser vegar innanfor planområdet

Veg ÅDT Fv 48 Holmefjordvegen 2300 (2017) Fv 48 Hålandsdalsvegen 1800 (2017) Fv 552 Fusavegen 1500 (2017) Kv 1104 Leitet Kv 1101 Leiro Kv 1102 Torsneset Kv 1002 Stallabrotvegen

Områdeplan for Eikelandsosen

Kv Bjellandsvegen Kv 1202 Eikelandsheiane Kv 1003 Brakabygda Kv 1005 Koldal Kv 1204 Skjelbreidvegen

5.6.2 Skipstrafikk Planområdet ligg innanfor arealavgrensing for biled 2213 Eikelandsfjorden. Hovudtrafikk som følgjer bileia er skipstrafikk til den kommunale industrikaien sør i planområdet. Skipstrafikk som nyttar bileia er i hovudsak stykkgodsbåtar. Dagens trafikkmengd på sjø er jf. figur under ca 1. skip pr. veke. Historiske AIS data (Automatisk Identifikasjons System) viser trafikk til kaien. Tur retur er talt som 1 tur i figur under. Fartøy over 300 brutto registrer tonn i internasjonal fart, og/eller fartøy som fører farleg eller forureina last skal ha AIS utstyr klasse A. Fritidsfartøy og mindre fiskefartøy nyttar AIS utstyr klasse B. Fiskefartøy over 18 meter fekk krav om installering av AIS klasse A innan 31.05.2014. Det føreligg ikkje trafikkdata for fritidsbåtar på fjorden.

60 Stykkgodsskip F a 40 RoRo last r 20 Passasjer t 0 Kjemikalie-/produkttanker ø 2015 2016 2017 2018 Fiskefartøy y Årstal Andre offshore serviceskip

Figur 16: Graf som viser skipstrafikk på Eikelandsfjorden

5.6.3 Parkering Parkering for verksemder, skular og andre offentlege tilbod er i hovudsak i nærleiken av målpunkt. Parkeringsdekninga er vurdert å vere tilfredsstillande i dagens situasjon. Sambruk av parkeringsplassar er i stor grad nytta på Leiro og i Brakabygda. Parkering er i all hovudsak på terreng. Parkering for bustader og næringsverksemder andre stader i planområdet er på eigen eigedom.

Figur 17. Flyfoto som viser områder med offentleg parkering i Leiro, Neset og Leitet

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 18. Flyfoto som viser områder med offentleg parkering i Brakabygda

Ca. tal oppmerka parkeringsplassar: Område Ca. tal parkeringsplassar Leiro 270 Neset 100 Brakabygda 90 Leitet 80

5.6.4 Viktige målpunkt, private og offentlege servicetilbod I Eikelandsosen er det ei rekke offentlege og private servicetilbod. Fjord`n senter inneheld i tillegg til offentlege- og private kontor, daglegvarebutikk, apotek, malarforretning, sport-/fritidsbutikk, sko- og klesbutikk og vinmonopol. Det er også tilbod som bank, frisør og kafè i senteret.

Funksjon Stad Teneste Kommunal administrasjon Leiro Kommunetunet Barnehage Stallabrotet Jettegryto barnehage Barneskule Brakabygda Eikelandsosen skule Ungdomsskule Brakabygda Fusa ungdomsskule Vidaregåande skule Leiro Fusa videregåande skule Sjukeheim Leitet Fusa bu- og behandlingssenter Lege Leitet Eikelandsosen helsesenter Tannhelsetenester Leiro Eikelandsosen tannklinikk Div. detaljhandel og private tilbod Leiro Fjord`n senter Leiro Berge elektronikk Torsneset Bunnpris- Daglegvarehandel Bruneset/Koldal Bruneset hagesenter Industri- og næringsområde Eikelandsheiane Eikelandsheiane

Områdeplan for Eikelandsosen

Hamn/kaianlegg Leiro Tømmerkai Idrettsanlegg Brakabygda Eikelandsosen idrettsanlegg Bensinstasjon Torsneset Beststasjon Friluftsområde, badeplass og Hagafjøra Hagafjøra friluftsområde utfartsområde Lundarvik Lundarvik Bruneset Bruneset/Elv

Figur 19. Illustrasjon som viser viktige målpunkt og ferdselsårer.

Områdeplan for Eikelandsosen

5.6.5 Vatn og avlaup Det er offentleg vatn- og avløpssystem som dekker store deler av busetnaden innanfor planområdet. Vasskjelda er grunnvasskjelde ved Skjelbreid og Helland (Holdhus vassverk), og det er etablert høgdebasseng på Stallabrotet. Det er bygd reinseanlegg og kommunen sitt vassverk har 25,1 km hovudleidningsnett. Det er i tillegg registrert fleire grunnvassborehol innanfor og i nærleiken av planområdet.

Figur 20. Temakart som syner berggrunn og punkt med grunnvassborehol. Fusa kommune sitt høgdebasseng er markert med gul ring. Kjelde: NGU.

5.6.6 Støy I støyvarsel frå Statens vegvesen 2011 er Fv 48 og Fv 125 vist med gul og raud støysone ihht. statleg støyretningsline T-1442.

Figur 21. Støyvarslingskart henta frå Statens vegvesen.

Områdeplan for Eikelandsosen

5.6.7 Energianlegg På Stallabrotet ligg transformatorstasjon og Fusa kraftlag sitt administrasjonsbygg. Høgspentliner kryssar gjennom planområdet frå transformatorstasjonen.

5.7 Kulturminne Det er innanfor planområdet registrert automatisk freda kulturminne ved Lundervik. Dette er gravrøys med id: 25861-1. Det er også ei rekke SEFRAK registrerte bygg. Størstedelen av dei SEFRAK registrerte bygga ligg i tilknyting til Bjellandsvegen, langs Koldalselva, ved Lundervika , Lund og Koldal.

Figur 22. SEFRAK-registreringar i og rundt planområdet. Plangrense markert med svart stipla linje.

5.8 Friluftsliv Del av planområdet ligg innanfor Botnafjellet regionale friluftsområde med status registrert. Dette er registrert som eit stort friluftsområde utan tilrettelegging. Nordsida av Skjelbreidvatnet, Skjelbreidvatnet og Koldalselva inngår også i friluftsområdet. Det er ikkje statleg sikra friluftsområde innanfor planområdet, men det er offentleg tilgjengeleg område som vert nytta til friluftsliv og rekreasjon. Særleg verdifullt er Koldalselva med tursti, naturopplevingar, kulturhistorie og badeplassar. I tillegg vert idrettsanlegget ved Brakabygda/Stallabrotet mykje nytta i skuletida og til fritidsaktivitetar.

Figur 23. Kartutsnitt som viser utstrekning av det registrerte friluftsområde Botnafjellet. Plangrense markert med svart stipla linje.

Områdeplan for Eikelandsosen

5.9 Barn- og unges bruk av området Det er opparbeida leikeplassar i dei fleste større bustadfelta i planområdet. I tillegg er det idrettsplass ved Brakabygda/Stallabrotet, samt ski- og skiskyttaranlegg på Skjelbreid aust for planområdet. Det er opparbeidde og mindre opparbeidde frilufts- og badeplassar langs sjø i Eikelandsfjorden, t.d. ved Hagafjøra. Eksisterande gangsystem for mjuke trafikantar er noko avgrensa med omsyn til samanhengande fortau eller G/S-veg. Det er i hovudsak ved sentrum Leiro det er etablert fortau eller g/s-veg.

Figur 24. Oversikt eksisterande gangsystem og grøntareal.

Områdeplan for Eikelandsosen

6 Skildring av planforslaget Eit av hovudformåla med planarbeidet er å sikre utvikling av Eikelandsosen som kommunesenter. Fokus- områda har vore: - Bustader i sentrum - Utviding av sentrumsområde - Ferdselsårer for mjuke trafikantar - Sentrumsstruktur - Meir effektiv arealutnytting - Tilgang til sjø

Hovudgrep for etablering av sentrumsstruktur medfører endringar i vegsystemet på Leiro. Dette for å utvikle ei meir sentral hovudgate som legg til rette for tosidig utbygging på Leiro. Planforslaget inneheld ei mengd ulike byggeområde og formål. Når det gjeld formål for bustader og sentrumsformål opnar planen opp for etablering av totalt ca 110 – 170 nye bustader avhengig av arealsamansetninga i sentrumsområda og område for kombinerte formål.

Dette kapittelet inneheld ei skildring av planforslaget og kva som vert sikra med formål og føresegner.

6.1 Bygningar og anlegg Planforslaget følgjer opp og vurderer mål og intensjonar som ligg i vedtatt planprogram.

6.1.1 Byggeføremål (rammer, utnyttingsgrad og byggehøgder)

Formål Område Utnytting Byggehøgde i meter over %BYA gjennomsnittleg planert areal Bustader – Frittliggjande småhus BSF1 - BSF12 25% 7,5 BSF13 – BSF15 35% 7,5 BSF16 30% 7,5 BSF17 50% 7,5 BSF18 35% 7,5 BSF19 – BSF26 25% 7,5 BSF27 – BSF32 30% 7,5 BSF33 35% 7,5 BSF34 – BSF35 30% 7,5 BSF36 – BSF38 30% 7 BSF39 – BSF44 25% 7,5 BSF45 35% 7,5 BSF46 – BSF59 25% 7,5 Bustader – Konsentrerte småhus BKS1 35% 7,5 BKS2 – BKS3 50% 7,5 BKS4 35% 7,5 BKS5 50% 7,5 BKS6 50% 7,5 BKS7 – BKS9 50% 7,5 Bustader i blokk BBB1 100% 12 BBB2 50% 12 Sentrumsformål BS1 75% 9 BS2 75% 14 BS3 100% 14 BS4 75% 14

Områdeplan for Eikelandsosen

BS5 100% 14 BS6 75% 14 BS7 75% 12 BS8 100% 9 BS9 75% 7,5 BS10 75% 12 BS11 75% 9 BS12 100% 12 BS13 75% 12 BS14 75% 12 BS15 75% 12 Offentleg eller privat tenesteyting BOP1 35% 12 BOP2 50% 7,5 BOP3 50% 12 BOP4 50% 7,5 Barnehage o_BBH1 50% 7,5 Undervisning o_BU1 75% 14 o_BU2 50% 14 o_BU3 50% 9 Helse -/ omsorgsinstitusjon o_BHO1 50% 12 o_BHO2 75% 7,5 Næringsbygningar BN1 40% 9 BN2 40% 6,5 BN3 40% 9 BN4 40% 9 BN5 40% 9 BN6 40% 9 BN7 40% 9 BN8 40% 9 BN9 40% 9 BN10 40% 9 BN11 40% 9 BN12 50% 12 BN13 50% 9 BN14 20% 6,5 BN15 20% 6,5 BN16 40% 7,5 BN17 75% 6,5 Idrettsanlegg o_BIA1 75% 14,5 o_BIA2 5% 6 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med BBS1 20% 5,5 tilhøyrande strandsone Uthus/naust/badehus BUN1 60% 5,5 BUN2 50% 5,5 BUN3 25% 5,5 BUN4 40% 6,5 BUN5 45% 5,5 BUN6 100% 5,5 o_BUN7 30% 5,5 Angitt bygningar/anleggsformål BAA1 50% 9

Områdeplan for Eikelandsosen

kombinert med hovudformål BAA2 50% 9 BAA3 50% 10,5

6.1.2 Bustader (BB) Område regulert til bustader BB1 er overordna formål. Formålet er gitt for område på Koldal der det er stilt krav om vidare detaljregulering før byggeområdet kan byggjast ut.

6.1.3 Bustader- frittliggjande småhus (BFS) Område som er regulert til frittliggjande småhus har nemning BFS. Dette gjeld i hovudsak areal for utbygging av einebustader og tomannsbustader. Utnytting for områda er sett mellom % BYA= 25-50 % og byggehøgde på 7 eller 7,5 meter frå gjennomsnittleg planert terreng. Det er regulert nye område på Stallabrotet, Koldal og Skjelbreid. Det er i tilknyting til eksisterande bustadfelt opna opp for noko fortetting av frittliggjande småhus. Dette gjeld bustadområdet i enden av Koldalsvegen og Stallabrotet. Eksisterande einebustader og tomannsbustader som ikkje inngår i gardsbruk eller ligg i tilknyting til etablerte bustadfelt er og regulert til frittliggjande småhus.

Etter offentleg ettersyn er område for frittliggjande bustadområde på Koldal teke ut av planen.

Figur 25: Illustrasjon av nye bustader på Stallabrotet BFS35, BFS36, BFS37, BKS12, ny ungdomsskule og idrettshall under oppføring

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 26: Illustrasjon av nye bustader på Koldal BFS52, BFS53 og BFS54

6.1.4 Bustader – Konsentrerte småhus (BKS) Område regulert til fleirmannsbustadar har nemning BKS. Konsentrert småhus er fleirmannsbustader med småhus samanbygd i kjede eller rekker, med inntil tre målbare plan og høgder på inntil 7,5 meter total byggehøgde. Det er i planforslaget lagt til rette for 9 område for konsentrerte småhus. Dette er på Stallabrotet, i Brakabygda, Koldal, på Torsneset/Bjellandsvegen og på Leitet. Utnyttingsgrad er sett frå %BYA = 35-50 % og byggehøgde på 7,5 meter frå gjennomsnittleg planert terreng.

Figur 27: Illustrasjon av mogleg utbygging av konsentrerte småhus innanfor BKS6

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 28: Illustrasjon av mogleg utbygging av konsentrerte småhus innanfor BKS7 og BKS8

Figur 29: Illustrasjon av mogleg utbygging av konsentrerte småhus innanfor BKS1

6.1.5 Bustader – Blokk (BBB) Område regulert til blokk har nemning BBB. Blokk omfattar lågblokker i inntil 4 etasjar og høgblokk med over 4 etasjar, samt terrasserte bustader med over tre måleverdige plan. Planforslaget regulerer eksisterande bustader i blokk innanfor område BBB1. Utnyttingsgrad er sett til 100 % BYA og byggehøgde på 12 meter.

Områdeplan for Eikelandsosen

Område BBB2 omfattar nye bustader i blokk på Tollaneset. Utnyttingsgrad er sett til 50% BYA og byggehøgde på 12 meter.

Figur 30: Illustrasjon av mogleg utbygging innanfor BBB2.

Figur 31: Illustrasjon av moglg utbygging innanfor BBB3.

Områdeplan for Eikelandsosen

6.1.6 Sentrumsformål (BS) Område regulert til sentrumsformål har nemning BS. Sentrumsformål omfattar eit mangfald av formål, m.a. forretning, kontor, bustad, offentleg og privat tenesteyting, hotell, bevertning m.m. Planen legg til rette for vidareutvikling av sentrumsstrukturen på Leiro og Neset med kringliggjande områder. Det er gjort grep i planen for å etablere eit sentralt gateløp som strekk seg frå Fusa vidaregåande skule i sør til Neset i nord. Vidare er det gjort grep for å kople saman kringliggjande område med sentrumsområde. Dette gjeld forbinding mot Tollaneset med gangbru og gang- og sykkelveg mot Leitet.

Ved å etablere eit sentralt gateløp over Leiro vert det lagt til rette for nye byggeområder på austsida av gateløpet. Målet er å skape eit levande sentrum med blanding av funksjonar og større del bustader i sentrumsområdet. Sentrumsområdet vil utviklast over tid og er avhengig av tilpassing for eksisterande og ny parkering og nye bygningar med tilhøyrande funksjonar. Vist løysing legg til rette for ca 80-120 nye bustader i sentrumsområde. 1. etasje for bygg i sentrumsområda er da vist som forretning/næringsareal med unnatak av BS1, BS13 og BS14 . Følgjande sentrumsområde er definert:

Område Utnyttingsgrad Byggehøgde Skildring av området % BYA BS1 75 9 Arealet er på nivå med fylkesveg 552 og vil har tilkomst frå aust. Området er utbygd med næringsbygg i dag. Planen legg til rette for ombygging transformasjon av området til ein større del bustader. BS2 75 14 Området ligg på austsida av Fusa videregåande skule og ny del av Fjord`n senter. Arealet er i dag ikkje utbygd. BS3 100 14 Arealet omfattar dagens kommunehus og parkeringsareal. BS4 75 14 Arealet omfattar dagens Fjord’n senter BS5 100 14 Arealet omfattar parkeringsareal ved Fjord’n senter. Området kan i medhald av planen leggast til rette for vidare utbygging. Evt. som overdekka parkeeringsareal. BS6 75 14 Arealet omfattar delar av dagens parkering knytt til handel og kommunehus. Planen opnar for vidare utbygging innanfor arealet. BS7 75 12 Arealet omfattar dagens bensinstasjon. Planen opnar opp for transformasjon av området. BS8 100 9 Arealet omfattar eksisterande bygg knytt til bustad, handel og kontorfunksjonar. BS9 75 7,5 Arealet omfattar eksisterande bygg knytt til kontorfunksjonar. BS10 75 12 Arealet omfattar eksisterande bygg knytt til næring, forretning og tenesteyting. BS11 75 9 Arealet omfattar eksisterande bygg knytt til tenesteyting og bustad. BS12 100 12 Arealet omfattar eksisterande bygg knytt til forretning. BS13 75 12 Arealet omfattar ubygd areal BS14 75 12 Arealet omfattar ubygd areal BS15 75 12 Arealet omfattar dagens kollektivterminal. Planforslaget opnar opp for transformering av området til sentrumsformål.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 32: Illustrasjon av mogleg planlagd framtidig utvikling av byggjeområde knytt til sentrumsområde på Leiro og Neset.

Figur 33: 3D illustrasjon av sentralt gateløp på Leiro.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 34: Illustrasjon av mogleg utbygging i sentrumsområde BS1

Figur 35: Illustrasjon av mogleg utbygging i område BS2 og BS6

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 36: Illustrasjon av mogleg utbygging i område BS13 og BS14

Figur 37: Illustrasjon av mogleg utbygging i område BS6 og BS15

Områdeplan for Eikelandsosen

6.1.7 Offentleg og privat tenesteyting (BOP), barnehage (BBH), undervisning (BU) og helse- /omsorgsinstitusjon (BHO) Formåla omfattar område for offentleg og privat tenesteyting, undervisning, helse- og omsorgsinstitusjon, brannstasjon, bedehus, barnehage m.m. Dei fleste av desse områda er utbygde område og planforslaget regulerer gjeldande arealbruk og sikrar areal for evt. framtidig utvikling og utviding av tenestene.

Det er regulert fire areal til offentleg og privat tenesteyting. Dette gjeld: - BOP1 er den gamle margarinfabrikken Viking ved Koldalsfossen. Området er tenkt å kunne utviklast som eit område med kultur og naturverdiar. - BOP2 regulerer eksisterande brannstasjon. - BOP3 regulerer nytt område for brannvesen og andre naudhjelpsetatar. - BOP4 regulerer eksisterande bedehus.

Innanfor område o_BU1 er det lagt til rette for framtidig utviding av Fusa vidaregåande skule. Dette ved å etablere eit sentralt gateløp over Leiro og justering av tilkomstveg til kai- og næringsområdet BN15 og SK2. Areala o_BU2 og o_BU3 i Brakabygda regulerer skuleområde for barne- og ungdomsskule, samt eksisterande samfunnshus som vert samanbygd med den nye ungdomsskulen.

Eksisterande barnehage er regulert til formålet barnehage, BBH1. Det er i planen avsett areal for framtidig utviding av barnehagen mot vest. Barnehagen er regulert med utnyttingsgrad på %BYE=50% og byggehøgd på 7,5 meter.

Eksisterande helse og omsorgsinstitusjon på Leitet og i Brakabygda er regulert til omsorgsinstitusjon BHO1 og BHO2.

Figur 38: 3D illustrasjon av nytt ungdomsskulebygg. (Kjelde: Link Arkitektur AS)

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 39: 3D illustrasjon av ny situasjon ved Fusa Vidaregåande skule.

6.1.8 Næringsområde (BN) og industri (BI) Det er avsett fleire delområde for næring og industri på Eikelandsheiane, samt arealet som Fusa kraftlag disponerer på Stallabrotet, eksisterande tømmerkai ved Leiro og nærings/lagerområde ved Koldalselva (gnr. 23/68). Totalt er det avsett 17 område til næringsområde. Store deler av næringsareala BN1 – BN11 på Eikelandsheiane er utbygd og teke i bruk. Område BN12 er avsett til næring i gjeldande kommuneplan, men ikkje utbygd. Det er sett krav om detaljregulering for BN12 som utgjer framtidig utviding av næringsareala.

BN13 omfattar areal sett av til næring i kommuneplanens arealdel. Arealet ligg langs ny tilkomstveg til framtidig brannstasjon og næringsområde BN12. Utnyttingsgrad er sett til 50% BYA og byggehøgd på 9 meter.

BIR sin gjenvinningsstasjon på Eikelandsheiane er sett av til industri i samsvar med vedtatt reguleringsplan. Arealet er vist med sone H190, der gjeldande reguleringsplan skal framleis gjelde.

6.1.9 Idrettsanlegg (BIA) Formålet omfattar idrettsanlegget på Stallabrotet med fotballbanar, idrettsanlegg og idrettshall/fleirbrukshall. Område for fleirbrukshallen,o_BIA1, er definert med byggegrenser og utnyttingsgrad på % BYA= 75 % og byggehøgde på 14 meter frå gjennomsnittleg planert terreng. o_BIA2 omfattar uteområde nytta til fotballbanar. Det er innanfor formålet og opna opp for etablering av tribuneanlegg og andre tiltak knytt til idrettsformålet.

6.1.10 Energianlegg (BE), Vass- og avlaupsanlegg (BVA) Formålet energianlegg omfattar transformatorstasjonen på Stallabrotet som ligg ved Fusa kraftlag sitt område. Området er omfatta av fareområde H370 høgspentanlegg.

Det er regulert fem areal til vass- og avlaupsanlegg i planen. Dette er eksisterande anlegg på Tollaneset, Neset, Stallabrotet og Skjelbreid

Områdeplan for Eikelandsosen

6.1.11 Småbåtanlegg i sjø og vassdrag (BSB) og småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (BBS) Eksisterande småbåtanlegg i sjø og på landdelen i Hellekråa er planlagt i samsvar med eksisterande situasjon (BSB og BBS). Føresegnene opnar for funksjonar og infrastruktur knytt til småbåtanlegget som t.d. flytebrygge med utliggarar, bygg for verkstad, oppbevaring av småbåtar, utstyr, krane og anna knytt til drift av anlegget.

6.1.12 Uthus/naust/badehus (BUN) Formåla BUN1, BUN2, BUN3, BUN4, BUN5 og BUN6 gjeld eksisterande naust og sjøbuer i Hellekråa, på Tollaneset og på Leiro. o_BUN7 er eit nytt naustområde ved Skjelbreidvatnet. I naustområda vert det lagt til rette for at eksisterande naust kan oppretthaldast med storleik og høgde. Evt. nye naust får ei utnytting på maksimalt 40 m2 BRA og maksimal høgde på 5,5 meter. Naustområde o_BUN7 ved Skjelbreidvatnet er av type fellesnaust for kajakk/kano/robåt og tilhøyrande funksjonar til regulert friområde i nærleiken (GF5-6). Intensjonen med formålet er å kunne etablere tiltak som fremjar friluftsliv og rekreasjon.

6.1.13 Leikeplass (BLK) og anna uteopphaldsareal (BUT) Formåla omfattar regulert leike- og uteopphaldsareal. Leikeplassar er i hovudsak regulert i tilknyting til eksisterande bustadområde. Det er for leike- og uteopphaldsareal stilt kvalitetskrav i forhold til opparbeiding og funksjon. I tillegg til dei regulerte areala stiller reguleringsføresegnene krav til minste uteopphaldsareal innanfor ulike type byggeområde.

Formål Byggeområde Privat uteopphaldsareal Minste uteopphaldsareal Felles pr. bustad /pr. 100 m2 BRA (MUA) pr. bustad / pr. 100 leikeareal m2 BRA pr. bustad. Konsentrerte småhus BKS 7 m2 40 m2 25 m2

Bustader i blokk BBB 7 m2 40 m2 25 m2 Sentrumsformål BS 7 m2 25 m2 25 m2

6.1.14 Angitt byggje- og anleggsformål kombinert med andre angitte hovudformål (BAA) Arealformålet regulerer to areal ved Hellekråa BAA1 og BAA2. Området kombinerer næring, lager, tenesteyting, turistformål, parkering, naust og bustadar, samt tilhøyrande leike og uteopphaldsareal. Eksisterande ambulansestasjon er planlagt flytta til nybygg på Leiro. Bygget som i dag husar brannstasjonen innheld ei rekkje anlegg for teknisk infrastruktur. Planforslaget opnar opp for vidareutvikling av området med kombinert arealbruk tett på sentrumsfunksjonar og gode ferdselsårer for mjuke trafikantar.

I tilknyting til utbygginga på Tollaneset er det lagt til rette for eit område BAA3 som vert etablert som fylling i sjø. Arealet er tenkt som ei vidare utfylling frå eksisterande fylling i tilknyting til fylkesveg 552. Det er innanfor formålet opna opp for kombinert arealbruk i form av næring, tenesteyting, kontor, turistformål og bevertning med tilhøyrande anlegg, parkering, leike og uteopphaldsareal.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 40: Illustrasjon av mogleg utbygging innanfor BAA3.

Figur 41: Illustrasjon av mogleg utbygging innanfor BAA3

6.2 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6.2.1 Veg (SV) og køyreveg (SKV) Alle køyrevegar i plankartet er regulert som veg eller køyreveg. Areala regulert som veg er vegar som er utan tilgrensande gs-veg eller fortau, medan areala regulert til køyreveg er areal som har tilgrensande gs-veg eller fortau.

Områdeplan for Eikelandsosen

Det er i planforslaget regulert ny køyreveg med tilhøyrande trafikkskilje og gang- og sykkelveg på Leiro. Det er her lagt til rette for etablering av sentralt gateløp som legg til rette for etablering av ny utbygging på austsida av gateløpet. For å gi plass til meir areal rundt Fusa videregåande skule er dagens tilkomstveg frå Fv552 lagt lenger mot sør. Dette medfører noko endra tilkomst til næringskaien SK2

Figur 42: Utsnitt frå illustrasjonsplan

Figur 43: 3D illustrasjon som viser normalprofil av gateløp på Leiro.

Kryss til kommunal veg Stallabrotet frå Fv48 er justert mot nord i forhold til dagens plassering. Dette er gjort med omsyn til nytt kryss til det nye utbyggingsområde på Tollaneset og eksisterande bustad og naust. Krysset er planlagd utvida i forhold til dagens kryss og det vil bli etablert med dråpeøy.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 44: Utsnitt av omlegging og nytt kryss til Stallabrotet og nytt kryss til Tollaneset

Til det regulerte næringsområde BN12, BN13 og tomt for ny brannstasjon i område o_BOP3 er det regulert ny tilkomstveg. Vegen er regulert frå kommunal veg Eikelandsheiane.

Figur 45: Utsnitt av illustrasjonsplan som viser regulert tilkomstveg til ny tomt for brannstasjon og nye næringsområde.

Til bustadområda BFS65-BFS38 på Stallabrotet, bustadområde BFS51 på Koldal og bustadområda BFS56 og BFS57 på Skjelbreid er det regulert nye tilkomstvegar. Resten av vegane innanfor planområdet er i all hovudsak oppretthaldt, med er regulert med normalprofil tilpassa vegens funksjon og trafikkmengd.

Områdeplan for Eikelandsosen

6.2.2 Fortau (SF) og Gang- og sykkelveg (SGS) Formåla gjeld fortau eller gang- og sykkelveg langs regulerte køyrevegar (SKV). Det er i planen regulert ny gang- og sykkelveg / fortau langs følgjande vegar: • Fv48 på strekninga Leitet – Eikelandsheiane • Fv 48 ved regulerte busstopp • Stallabrotet på strekninga idrettsområde – Fusa kraftlag • Stallabrotet på strekninga kryss Fv48 - Brakabygda • Brakabygda på strekninga kryss Stallabrotet/Koldalsvegen – Ungdomsskulen • Koldalsvegen på strekninga kryss Stallabrotet – samleveg til Koldal • Leiro på strekninga Fv552 – Fjord`n senter og Fusa videregåande skule

Gang- og sykkelveg er regulert med minstebreidde på 3,0 meter. Fortau er regulert med normalprofil på 2,5 meter.

6.2.3 Kombinert formål samferdselsanlegg/teknisk infrastruktur (SKF) Desse areala er knytt til vegar der det er opna for blanda trafikk med krav om at det skal utformast slik at kryssande fortau/gs-veg skal vera gjennomgåande. Formålet er sett på strandpromenade på Leiro, der det er blanda trafikk fram til eksisterande parkeringsplass knytt til Fusa vidaregåande skule, samt vareleveranse til kommunehuset. Andre område er vegen over gamlebrua på Koldalsvegen og ved skuleområdet i Brakabygda, og elles mindre areal med kryssande veg/køyreveg over fortau eller gs-veg. Det er avsett 15 slike areal i plankartet.

6.2.4 Torg (ST) Det er regulert eitt areal til torg, og dette er langs den nye hovudsaka på Leiro. Arealet skal vera ein del av byrommet og skal opparbeidast med møblering og beplantning. Det skal ikkje oppførast bygg eller anlegg som hindrar området sin funksjon som eit ope torg. Det er opna for at det kan etabelrast mindre tiltak knytt til sykkelparkering og handlevogner, samt leikeapparat. Arealet skal vera ope for allmenta og gis ei tiltalande utforming som gjer området eigna som eit samlingspunkt og for opphald.

6.2.5 Annan veggrunn grøntareal (SVG) Formåla omfattar tekniske anlegg, brukonstruksjonar og vegens sideareal eit grønt sideareal til vegen, skjering, fylling, grøfter m.m. Det kan innanfor arealet plasserast veglys, nettstasjonar, rekkverk, viltgjerder, støyskjermingstiltak, skilt/skiltportalar, venteskur og andre installasjonar og infrastruktur som er ein naturleg del av veganlegget, samt førast fram annan infrastruktur i røyr/kabel.

6.2.6 Kai (SK) Eksisterande næringskai sørvest på Leiro er regulert til formål kai. Arealet ligg i tilknyting til næringsareal på landsida som vil fungere som bakland for kaien. Privat og offentleg kai er regulert ved Torsneset og er knytt til småbåthamn i område o_SV1.

6.2.7 Kollektivhaldeplass (SKH) og kollektivanlegg (SKA) Det vert i planforslaget lagt opp til at kollektivtrafikk i større grad skal trafikkere sentrumsområdet på Leiro. Det er innanfor sentrumsområdet ønskje om å legge til rette for kollektivterminal som kan fungere for ordinær rutetrafikk og skuleskyss til Fusa videregåande skule. Det er sett på fleire mogleg løysingar for etablering av kollektivterminal. Føresegnene opnar opp for at det innanfor formålet Kollektivanlegg sør på Leiro kan etablerast kollektivterminal.

Langs Fv48 er det på strekninga Tollaneset – Ungdomsskulen planlagt nye busslommer. Eksisterande busslommer ved Eikelandsheiane industriområde er utbetra og det er regulert oppstillingsareal og gangveg for tilkomst.

Områdeplan for Eikelandsosen

Eksisterande busslommer ved Leitet langs Fv552 er i planforslaget oppretthaldt. Bussterminalen ved kryss mellom Fv552 og Torsneset er foreslått omdisponert til sentrumsformål.

Figur 46: Illustrasjon av planlagd kollektivterminal like aust for Fusa videregåande skule

6.2.8 Parkering (SPA) Reguleringsføresegnene stiller krav til parkeringsdekning for føremål/verksemd. Parkering for bustader og verksemder vert i stor grad løyst innanfor byggeområda. For sentrumssona på Neset og Leiro, samt skule-, kultur- og idrettsområdet på Stallabrotet vert parkeringsplassar i stor grad nytta som felles parkeringsplassar.

For frittliggjande småhus er det ikkje krav til parkeringsplass for utleigeeining. Når det gjeld sykkelparkering er det krav til at halvparten av plassane skal sikrast ly for nedbør og vind. Det er og krav til at det for bygg med meir enn 20 tilsette i tilknyting til sykkelparekring skal etablerast garderobetilbod med dusj og tørkemoglegheiter for våte klede.

Parkeringskrav som vert lagt til grunn for planområdet er minimumskrav.

Område Formål/verksemd Eining Bil Sykkel Frittliggjande småhusbebyggelse Bustad Pr. bueining 2 2 (BFS) Konsentrert småhusbebyggelse Bustad >60 m2 BRA Pr. bueining 2 2 (BKS) Bustad <60 m2 BRA Pr. bueining 1,5 1,5 Blokkbebyggelse Bustad >60 m2 BRA Pr. bueining 1,5 2 (BBB) Bustad <60 m2 BRA Pr. bueining 1,2 1,5 Sentrumsformål, offentleg og Bustad >60 m2 BRA Pr. bueining 1,5 2 privat tenesteyting, barnehage, Bustad <60 m2 BRA Pr. bueining 1,2 2 undervisning, samt helse- Forretning 100 m2 BRA 2 2 /omsorgsinstitusjon Kontor 100 m2 BRA 1,2 2 (BS / BOP /BBH, BU/ BHO) Bevertning 100 m2 BRA 0,5 1 Tenesteyting 100 m2 BRA 1,2 1,5

Områdeplan for Eikelandsosen

Hotell/overnatting Gjesterom 1 1 Barnehage Pr. Årsverk 1,5 2 Skule Pr. Årsverk 1,2 5 Institusjon/ Pr. bueining 0,8 1,5 omsorgsbustader Bensinstasjon Pr. Årsverk 1,5 1,5 Brannstasjon 100 m2 BRA 1,8 2 Forsamlingslokale Pr. sitjeplass 0,4 0,8 Industri/ Næring Industrilokale / 1000 m2 BRA 5 5 (BN / BI) næringslokale Idrettsanlegg Idrettshall/idrettsba 1000 m2 10 20 (BIA) ne/ anlegg Småbåtanlegg Småbåtanlegg Båtplass 0,5 1 (BSB / BBS) Naust (BUN) Naust Pr. naust 0,5 0,5 Angitt byggje- og anleggsformål Tenesteyting 100 m2 BRA 2 2 kombinert med andre angitte Kontor 100 m2 BRA 1,2 2 hovudformål Næringslokale 1000 m2 BRA 5 5 (BAA) Bustad Pr. bueining 2 2 Naust Pr. naust 0,5 0,5

Regulert parkeringsplass o_SPA1 er tilhøyrande sentrumsfunksjonar på Leiro. Parkeringsplass SPA2 og SPA3 er tilhøyrande sentrumsområda BS12, BS13 og BS14 på Neset. Parkering o_SPA5 og o_SPA4 er i tilknyting område for tenesteyting o_BHO1 og BOP4 på Leitet. SPA6 og 7 er regulert for konsentrerte småhus på Koldal.

For skule-, kultur- og idrettsområdet på Stallabrotet er det regulert fleire parkeringsplassar (o_SPA8 - o_SPA11 som vert nytta som sambruksplassar for dei ulike funksjonane i området. På Stallabrotet er det i tilknyting til eksisterande bustadområde regulert parkering SPA12.

I tilknyting til badeområde og turveg på Tollaneset er det lagt til rette for parkeringsplassar innanfor o_SPA13

I tilknyting til turveg mellom Koldal og Skjelbreid er det lagt til rette for utfartsparkering o_SPA14.

På Leiro er det i liten grad regulert eigne parkeringsplassar. Dette for å sikre kombinert bruk av sentrumsområda. Det er i føresegnene opna opp for overflateparkering og parkering under grunnen/bygg i sentrumsområda. I samband med vidare utbygging av sentrumsområda vil det vere behov å justere parkeringsløysinga i ulike byggesteg.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 47. Parkeringsløysing med dagens utbygde areal

Figur 48: Parkeringsløysing med nytt bygg i tilknyting til Fjorden senter

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 49: Parkeringsløysing ved etablering av sentrumsgate og utbygging i sentrumsområde BS2 og BS6

6.3 Blågrønstruktur 6.3.1 Blågrønstruktur (G) Områda omfattar eksisterande grøntbelte og turdrag i og nær tettstad og bygdesentrum. Areala legg til rette for ferdsel og opphald, samstundes som dei har ein funksjon som buffer mellom ulik arealbruk innafor planområdet, t.d. mellom Eikelandsheiane og bustad/offentlege føremål på Leite, og utbyggingsfelt og veg/køyreveg. Det er også regulert grønstruktur langs strandsona ved Tollaneset og nedanfor fylkesveg 48 nord for Tollaneset.

6.3.2 Turveg (GT) Planforslaget legg til rette for nye turdrag og turvegar. Langs sørsida av Koldalselva frå gang- og sykkelveg ved kryss mellom Fv48 og Fv552 er det foreslått turdrag austover langs elva til avkøyring til Bruneset. Turdraget er og kopla mot den gamle margarinfabrikken Viking ved Koldalsfossen via føresegnsområde #2 der det kan leggast til rette for forbinding og konstruksjonar for å knyte områda saman. På Nordsida av Koldalselva er det foreslått turdrag langs det gamle vegfaret frå Koldalsvegen og opp mot Koldalsfossen. Turdraga langs Koldalselva er kopla saman med føresegnsområde der det innanfor føresegnsområdet kan gjennomførast tiltak for å fremje natur- og kulturhistorie. Dette er tiltak som opplysningstavler, tilrettelegging for universell tilgjenge, utsiktspunkt, badeplassar, parkmessig opparbeiding, sitjeplassar, toalett og andre tiltak som kan fremje aktivitet og kunnskapsformidling langs den kulturhistoriske elva.

Mellom Koldal og Skjelbreid er det planlagt turveg for å forbinde Koldalsvegen og Skjelbreidvegen. Det er i tidlegare planforslag foreslått 3 alternative trasear frå Koldal. Dette er i føreliggjande planforslag redusert til eit alternativ. Alternativet følgjer i nedkant av bustadområde BFS51 og fortset austover før turvegen dreiar sørover mot elveinnløpet og følgjer så innanfor strandsona til Skjelbreidvatnet. På Skjelbreid følgjer planlagt turveg dels eksisterande sti og traktorfar fram til tunet på gnr. 42 bnr.6. Turvegen går så på sørsida av tunet før den koplar seg på Skjelbreidvegen.

Det er i reguleringsføresegnene opna opp for etablering av turveg i inntil 3 meters breidde. Det kan i tillegg etablerast skulder, grøft, rekkverksrom, veglys og konstruksjonar for å føre fram turvegar. For turvegen mellom Koldal og Skjelbreid kan turvegen og nyttast for tilkomst og uttak av skogressursar for tilgrensande eigedomar. I tilknyting til turvegen er det og regulert føresegnsområde #4 som sikrar at det for den regulerte

Områdeplan for Eikelandsosen

turvegen kan gjerast justeringar i geometri og plassering for å tilpasse turvegen til terreng og landskap. Det kan innanfor føresegnsområdet leggast til rette for tiltak og konstruksjonar for å fremje friluftsliv, samt stikkvegar og opplagsplassar for uttak av skogsressursar.

Breidda turvegen mellom Koldal og Skjelbreid er regulert med, er for å kunne legge til rette for maskinell rydding av snø, samt turvegens funksjon for tilkomst til skogsressursar. Oppbygning av turvegen er avhengig av type dekke. Mest nytta dekke er veggrus som kan etablerast utan telefast underlag. Med asfalt som toppdekke bør det sikrast telefast underlag til turvegar. Minste frihøgde ifht. greiner og anna bør vere 2,25 – 2,5 meter. Der det er fare for å falle utfor terrengsprang eller anna bør det etablerast rekkverk eller føringsskinner.

Figur 50: Figuren viser regulert trase for turveg mellom Koldal og Skjelbreid.

Figur 51: Eksempel på oppbygging av turveg på telefast underlag (Kjelde: kultur- og kirkedepartementet)

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 52: eksempel på oppbygging av turveg på ikkje telefast underlag. (Kjelde: Kultur – og kirkedepartementet)

6.3.3 Friområde (GF) I tilknyting til Koldalselva og Skjelbreidvatnet er det regulert friområde. Friområda er regulert for å legge til rette områda for auka bruk og tilkomst som turdrag, kultursti og friluftsliv. Føresegnene opnar opp for etablering av anlegg og konstruksjonar for å sikre tilkomst og legge til rette områda for auka bruk. Område o_GF1 – o_GF5 er knytt til turvegar, tilkomst og tilrettelegging rundt Koldalsfossen.

Friområda o_GF6 og o_GF7 ligg langs nordvestsida av Skjelbreidvatnet. Områda er planlagt nytta for å legge til rette for auka bruk av området som turdrag og for friluftsliv. Det er innanfor områda tenkt lagt til rette for badeplass, opplagsplass for kajakk, kano/robåt, opphaldssoner og tiltak for å fremje friluftsliv. I tilknyting til områda er det regulert eit mindre areal o_BUN7 for felles naust nytta i samband med drift av friområda.

Figur 53: Utsnitt av plankart som viser friområda ved Koldalsfossen og ved Skjelbreidvatnet

Områdeplan for Eikelandsosen

6.3.4 Park (GP) Areal i tilknyting til strandlina på Leiro og på planlagt utfylling i tilknyting til Tollaneset er regulert til park. Arealet er planlagt vidareutvikla med parkmessig opparbeiding, auka tilkomst til sjø og tilrettelegging for aktivitetsområde, bryggeanlegg og badeplass.

Ved Bruneset er arealet ved Koldalselva regulert til formål park. Det kan innanfor parkområda leggast til rette for rekreasjon og opphald. Det kan leggast til rette for møbelring og anlegg for ålmenta.

Figur 54: Illustrasjonsplan for utvikling av parkområdet langs strandlina på Leiro

6.4 Landbruk, natur og friluftsområde 6.4.1 Landbruk, natur og friluftsområde Areal som er regulert til LNF-område er areal som i kommuneplanens arealdel ikkje er sett av til utbyggingsformål eller areal som skal nyttast til landbruk, friluftsliv eller natur. På Eikelandsheiane er det i kommuneplanens arealdel sett av eit stort areal til næringsverksemd. Delar av dette arealet er foreslått regulert til landbruk i samsvar med dagens bruk. Areal med særleg verdi for landbruk er synt med omsynssone landbruk (kjerneområde landbruk).

Områdeplan for Eikelandsosen

6.5 Bruk og vern av sjø og vassdrag 6.5.1 Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone (V) Skjelbreidvatnet, Koldalselva, Lundarvikelva og sjøområda m.m. er regulert til formålet bruk og vern av sjø og vassdrag. Områda er fleirbruksområde for natur, friluftsliv, ferdsel og fiske. Areal planlagt med tiltak er regulert med eigne arealføremål som t.d. småbåthamn/anlegg og badeplass.

6.5.2 Småbåthamn (VS) Det er regulert eitt areal til småbåthamn. Arealet ligg mellom Neset og Leiro og vil fungere som ei småbåthamn med tilhøyande bryggeanlegg, flytebrygger, bølgjedempar/molo og tilhøyrande funksjonar. Småbåthamna vil verta nytta som ei gjestehamn for Eikelandsosen sentrum.

6.5.3 Badeområde (VB) Det er regulert to areal til badeområde. Eit areal ligg i søndre del av Leiro like ved Fusa vgs. Anlegget vil verta ein del av det oppgraderte parkområdet med strandpromenade og ny småbåthamn. Sjå figur kapitel 7.3.4 om park. Det kan innanfor føremålet etablerast badeplass med tilhøyrande anleggsarbeid og funksjonar. Det andre området ligg i tilknyting til Tollaneset og er areal i sjø like ved badeområde på land.

6.6 Omsynssoner 6.6.1 Sikrings-, støy- og faresoner Det er innanfor planområdet regulert sone for: - Nedslagsfelt drikkevatn (H110) I tilknyting vasskjelda i austenden av Skjelbreidvatnet er det sett av restriksjonsområde for drikkevasskjelde. Det skal innanfor omsynssona sikrast at det ved plassering av bygg eller tiltak ikkje medfører forureining eller reduksjon i kvalitet på drikkevasskjelda.

- Frisikt (H130) Regulerte frisiktsoner skal sikre frisikt i kryss, avkøyrsler, langs gang- og sykkelveg og køyrevegar. Det skal innanfor frisiktsonene vere frisikt i ei høgd på 0,5 meter over tilstøytane vegars plan.

- Ras- og skredfare (H310) Innanfor faresone for ras- og skredfare skal det ved oppføring av nye bygningar sikrast at bygningar er tilstrekkeleg sikra mot skredfare i samsvar med byggteknisk forskrift. Omsynssonene er inndelt i tre ulike kategoriar: • H310_1: Dette er faresone for skred basert på faresonekart, der det er gjort ei vurdering av skredfare i felt. Ved plassering av ny tiltak innnanfor områda skal desse sikrast i samsvar med byggteknisk forskrift. • H310_2: Dette er aktsomheitsområde for skred basert på aktsomhetskart. Dette er aktsomheitsområde som gjeld for områder med krav til reguleringsplan og LNF- områder der det skal gjerast ytterlegare vurdering av skredfaren ved etablering av tiltak i samsvar med byggteknisk forskrift. • H310_3: Er aktsomheitsområde for kvikkleire. Det kan innanfor sona ikkje utelukkast at det kan førekomme kvikkleire. Det skal ved ved terrengmessige inngrep gjennomførast ytterlegare vurdering av grunnforholda før tiltak kan setjast i verk.

- Flaumfare (H320) Innanfor faresona for flaum skal det ved oppføring av nye bygningar sikrast at bygningen er tilstrekkeleg sikra mot flaumfarei samsvar med byggteknisk forskrift. Omsynssonene er inndelt i to ulike kategoriar: • H320_1: Dette er faresoner for flaum basert på flaumsonekartlegging, der det er gjort vurdering av flaumfaren. • H320_2: Er aktsomheitsområde for flaum basert på aktsomheitskart. Det skal innanfor sona gjennomførast ytterlegare vurdering av flaumfaren ved etablering av tiltak i samsvar med byggteknisk forskrift.

Områdeplan for Eikelandsosen

- Høgspenningsanlegg (H370) Faresona sikrar restriksjonsområde rundt høgspentliner i planområdet. Dersom det skal gjennomførast tiltak innanfor sona skal dette avklarast med netteigar.

6.6.2 Sone med særleg omsyn Det er innanfor planområdet regulert sone for: - Omsyn landbruk (H510) Areala omfattar området som er vurdert som kjerneområde landbruk. I desse områda skal landbruksverksemd og kulturlandskap prioriterast og oppstykking av jord og/eller tap av kulturlandskapet skal unngåast. Områda er i hovudsak lokalisert på Koldal, på austsida av Lundervikselva og Skjelbreid.

- Omsyn landskap (H550) Sona er lagt på område med jettegryter ved Koldalselva og Torsneset, og det er lagt føringar for at det ikkje skal gjennomførast tiltak som vil gjera skade på geologisk formasjonar.

- Omsyn naturmiljø (H560) Omsynssona omfattar registrerte hole eiker langs Stallabrotvegen og mellom Koldal og Skjelbreid . Trea skal sikrast mot tiltak som skadar trea eller rotsystem innanfor omsynssona.

- Omsyn kulturmiljø (H570) Det er vist tre omsynssonar i plankartet 1) Omsynssona dekker BOP1 som regulerer den gamle margarinfabrikken Viking ved Koldalsfossen. Det er opna for at eksisterande bygning kan utbetrast, moderniserast og byggast om under føresetnad av at bygningens eksteriør med omsyn til målestokk, form, detaljering, materialbruk og fargebruk vert oppretthaldt. Ved utbetring, reperasjon eller evt. gjennomføring skal opprinelege bygningsdelar i størst mogleg grad takast vare på og attbrukas i sin rette samanheng. 2) Omsynssona dekker deler av o_GF1 og Koldalsfossen. Det er opna for at eksisterande murar og bygningsstrukturar kan utbetrast og nyttast til nye formål som utsiktspunkt, samlingsstad, kultursti eller liknande. Det skal ved tiltak innanfor omsynssona sikrast at murar og bygningsstrukturar ikkje vert fjerna eller forringa. Nye tiltak innanfor omsynssona skal plasserast og gjevast ei utforming, størrelse, form og materialbruk som vidarefører kvalitetane frå eksisterande bevaringsverdige strukturar. 3) Omsynssona dekker ein del av utbyggingsføremåla på Torsneset. Innanfor området kan eksisterande bygningar utbetrast, moderniserast og byggast om under føresetnad av at bygningens eksteriør med omsyn til at målestokk, form, materialbruk og fargebruk vert oppretthaldt

6.6.3 Bandleggingssone Det er innanfor planområdet regulert sone for: - Bandlegging etter lov om kulturminne (H730) Område er bandlagt etter lov om kulturminne og omfattar automatisk freda kulturminne. Det er innanfor bandleggingssona ikkje løyve til å setja i gang tiltak som kan skade, øydelegge eller utilbørleg skjemme kulturminnet, eller framkalle fare for at det kan skje.

6.6.4 Detaljeringssone Detaljeringssona sikrar vidareføring av vedtekne reguleringsplanar. Dette gjeld planen for Stallabrotet øvre, Stallabrotet nedre og BIR sitt anlegg på Eikelandsheiane.

Områdeplan for Eikelandsosen

6.6.5 Føresegnsområde Det er innanfor planområdet regulert fleire føresegnsområde. Føresegnsområda heimlar anlegg- og riggområde i samband med vegar, turvegar, fortau, gang- og sykkelvegar. Området skal nyttast i samband med anleggsarbeid og det kan innanfor føresegnsområde etablerast mellombels deponi, bygningar og anlegg. Arealet vert og nytta til å tilpasse veganlegg mot tilgrensande areal. Føresegnene stiller krav til at områda skal tilbakeførast til opphaveleg stand/regulert arealbruk seinast innan eit år etter at tilliggjande veganlegg er ferdigstilt.

6.6.6 Føresegnsgrense Føresegnsgrenser vert nytta for å sikre gjennomføring av tiltak og opne opp for tiltak i LNF- område og byggjeområde. - #1 – Gågate Leiro. Sikring av gangakse som bind saman byggeområda. - #2 – Del av Koldalselva og tilgrensande strandsone. Rammer for tiltak knytt til turveg og friluftsliv. - #3 – Område på sør og nordsida av Koldalselva, samt del av Koldalselva. Opnar for fotgjengarbru over Koldalselva. - #4 – Område langs turveg o_GT6 frå Koldal til Skjelbreid. Rammer for tiltak knytt til turveg, naust og friområde. - #5 – Kaste- og låssettingsplass ved Lundarvika. Fiskeriinteresser skal prioriterast framfor andre interesser. - #6 – Gyteområde utanfor Tollaneset. Sikring av gyteområdet mot tiltak som kan hindre gytesuksess. - #7 – Eikelandsheiane (BN12). Krav om reguleringsplan - #8 – Koldal (BB1). Krav om reguleringsplan - #9 – Område langs turveg o_GT8 på Tollaneset. Rammer for tiltak knytt til turveg og grøntområde.

Områdeplan for Eikelandsosen

7 Konsekvensutgreiing/Verknadar av planforslaget

7.1 Konsekvensar for gjeldande kommunale planar Kommuneplanen Fusa kommune har i sin samfunnsdel det overordna målet om auke i folketalet, samt at Fusa skal ha eit moderne kommunesenter med gode og allsidige offentlege og private tenester. Vidare er det lagt vekt på at det skal vera ein vekst som tek vare på ressurs- og miljøgrunnlaget, der kommunen si oppgåve og utfordring er å finna balansen mellom dei ulike berekraftsperspektiva: miljø, økonomi, kultur og sosiale dimensjonar. Det er også sett fleire mål knytt til arbeidsplassar og næringsliv.

Planframlegget er vurdert til å vera i tråd med desse måla og strategiane ved at det er lagt vekt på eit moderne sentrumsområde med ulike funksjonar og infrastruktur, fortetting i eksisterande bustadområde samt nye attraktive bustadområde med lett tilgjenge til grønt-/rekreasjons- og idrettsområde, samt næringsutvikling i område med eksisterande drift og aktivitet. Områdeplanen har lagt til rette for bustadområde, sentrumsutvikling, kultursti langs Koldalselva og Skjelbreidvatnet, strandpromenade, sikra god infrastruktur og tilkomst for alle samfunnsgrupper.

Eksisterande reguleringsplanar: Bustader, næringsbygningar og offentlege bygningar Områdeplanen regulerer eksisterande bygg og tiltak for at desse kan ha normal utvikling. Det er ikkje sett krav om at tiltak skal fjernast eller opphøyrast utan at det er innspel om slik regulering. Eksisterande bygg er gitt eit utbyggingsføremål som samsvarar med bruken. Unntak frå dette er gardsbruk der hovudbruket er regulert som LNF-føremål der nødvendige tiltak for landbruk og gardsbasert næringsverksemd er tillate. Frådelte eigedommar til t.d. bustad nr. 2 på garden er regulert med utbyggingsføremål.

Områdeplanen opphevar 7 reguleringsplanar. Desse planane er dels av eldre dato der store deler av områda er utbygde, og føringane for områda er dels utdaterte og lite spesifikke. Det er i stor grad valt å vidareføre arealformåla som i desse reguleringsplanane, og gitt meir spesifikke og tidsriktige føringar for utnytting med meir. I hovudsak er verknaden for eksisterande busetnad er av mindre omfang. Det er gjort ein del større endringar innanfor oppheva reguleringsplan Eikelandsosen sentrum m/endringar for å skape betre grunnlag for sentrumsutviklinga på Leiro.

Områdeplanen vidareførar 3 reguleringsplanar som ein del av områdeplanen. Desse planane er av nyare dato (2014, 2016 og 2018) og ein ser ikkje behov for korrigeringar gjennom områdeplanen. Dette gjeld nyleg vedtatt plan for Stallabrotet nedre, plan for Stallabrotet øvre og plan for BIR sin gjenvinningsstasjon på Eikelandsheiane.

7.2 Sentrumsutvikling Hordaland fylkeskommune gav i sin uttale til varsel om oppstart og høyring av planprogram følgande tilbakemelding for tema næringsutvikling, handel og handelsanalyse: De regionale føresegnene i Senterplanen erstattar Forskrift om rikspolitisk bestemmelse for kjøpesentre frå 2008. Ved etablering av samla handelsareal (BRA) på over 3000m2 i eit bygg, skal fylkeskommunen ta stilling til om tiltak kan gjennomførast gjennom samtykkehandsaming, jf § 4.1 i Regional plan for attraktive senter. I forkant skal det verte utarbeida ei handelsanalyse som skal sikre at sakar som gjeld ny handelsetablering blir tilstrekkelig opplyst før ein tar ei avgjerd, jf § 4.2. Framlegget bør syne ei berekning eller sette tak på kor mange m2 handelsareal som kan etablerast, elles vil det vere behov for samtykkehandsaming i kvar enkelt byggjesak eller detaljplan over 3000m2. Det er ein fordel å planlegge dette på områdeplannivå, då det skaper føreseie for utbyggarane.

I samband med søknad om utviding av Fjord’n senter i 2016 vart det utarbeidd ein handelsanalyse i tråd med føringane i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Analysen omfattar heile kommunen og inneheld ei vurdering av om føreslått tiltak er i samsvar med overordna planar, målsettinga og strategiar for handel og senterstruktur. Analysen gjer greie for om dimensjonering og lokalisering av nytt handelsareal er tilpassa

Områdeplan for Eikelandsosen

stadens storleik, funksjon og handelsomland. Det vart vidare gjort greie for trongen for handelsareal i området og verknadane av utvidinga. Analysen var grunnlag for søknad om samtykke etter § 4.1 i Regional plan for attraktive senter i Hordaland, datert 05.07.2016. Fylkesutvalet gav 08.12.2016 samtykke til å utvida handelsarealet i Fjord´n senter med 2655 m2 BRA, i samsvar med søknad.

Fylgjande vurderingstema, i tråd med retningslinjer for arealbruk i Regional plan for attraktive senter i Hordaland vart vurdert: - Handelsbalansen i kommunen/området og vurdering av trong for auka handelsareal. - Definering av tiltakets handelsomland. - Framskriving av folketal i handelsomlandet i 20 år ut i frå SSB sin middelprognose. Fram-skrive folketal kan justerast i høve til bustadutbygging vedtatt i kommuneplan. - Tiltakets bruksareal i høve til samla bruksareal for handel innanfor sentrumsområdet - Totalt arealbehov for handel med utgangspunkt i gjennomsnitt 2 m2 handelsareal pr. person i omlandet. - Totalt arealbehov for handel fordelt på dei ulike senternivåa. - Verknader av reguleringsplanen/tiltaket for eksisterande senter. - Særlege tilhøve som effekten av gjestearbeidarar, studentar, turisme.

I analysen er det gjort ei utrekning over antatt arealbehov for handel basert på Fusa kommune sitt handelsomland og framskriving av folketalet fram til 2040. Handelsomlandet omfattar heile Fusa kommune og delar av Samnanger, Kvam, Kvinnherad og Tysnes. Samla trong for handelsareal vart rekna til 11.057 m2 for heile kommunen.

Regional plan for attraktive senter i Hordaland slår fast at bustader i sentrum kan gi auka folkeliv gjennom døgeret, og kan bidra til å skapa eit betre økonomisk grunnlag for butikkar, tenester og opplevingstilbod. Det vert vidare poengtert at bustader er noko av det viktigaste når det gjeld tryggleik i sentrum, samt at det er stor grunn til å utnytte fortettingspotensialet i sentrum fullt ut for å minske transportbehovet. Utviklinga av sentrumsområdet Leiro, samt nærliggjande bustadområde er i tråd med føringar gitt i Regional plan for attraktive senter i Hordaland. Føremålet med planframlegget er å utvikla eit attraktivt sentrum, sentrumsnære bustad- og næringsområde, samt grøntdrag med turstiar. Områdeplanen har lagt til rette for auka fokus på arealintensiv bruk.

Planframlegget oppfyller delmål sett i planprogrammet for m.a. følgjande punkt knytt til sentrumsutvikling: • Gjera det attraktivt og enkelt å stoppa med bil og båt. Det skal leggjast til rette for småbåthamner og gjestehamn i sentrum • Prioritera ulike typar bustader, detaljhandel og kontor i sentrum • Det skal leggjast til rette attraktive offentlege bade- og møte- og leikeplassar i sentrum • Kvaliteten på areala kring den vidaregåande skulen skal hevast og det skal satsast på høg kvalitet i utforming og tilrettelegging av offentlege bygg og uterom. Det skal takast omsyn til eldre bygg og eksisterande bustader i sentrum • Setja av nok areal til kort- og langtidsparkering sentralt, med tanke på næringsliv og kundar • Gjera det attraktivt å nytta sentrum på fritida

7.3 Bumiljø - Folkehelse, barn og unges interesser i nærmiljøet Planområdet omfattar 3 grunnkretsar med følgjande folketal: Eikeland 327 personar i sørvest, Helland 493 personar i nordvest og Holdhus 320 personar i aust (kjelde SSB). Store deler av busetnaden i grunnkretsen Eikeland og Helland ligg innanfor planområdet. Desse grunnkretsane og ein del av tilgrensande område soknar til Eikelandsosen for handel og teneste-/servicetilbod. I Eikelandsosen er det barnehage, barneskule, ungdomsskule og vidaregåande skule, samt butikkar og større arbeidsplassar knytt til offentlege tenester som skule, helse og kommuneadministrasjon, samt større næringsområde i hovudsak knytt til Eikelandsheiane.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 55. Inndeling av grunnkretsane i området er vist med kvit avgrensing, og hovudarealbruk/målpunkt er vist med ringar.

I dag dominerer einebustadar innanfor planområdet, samt noko høgare utnytting nær sentrum. I planframlegget er det lagt til grunn varierte bustadformar for å kunne stette ulike krav og behov. Det er opna for meir spreidd utbygging og einebustadar dess lengre vekk frå sentrum, og høgare tettleik og konsentrert utbygging nærmare sentrum Leiro. Det er også opna for bustadbygging innanfor sentrumsføremålet på Leiro. Å legge til rette for at folk også bur i sentrumskjernen vil vera positivt med omsyn til aktivitet og liv i sentrum. Avhengig av areal og bustadsamansetning er det i sentrumsformål opna opp for ca 80-120 bustader.

Eksisterande bustadar er regulert til byggeføremål og i tillegg er det lagt ut 5 nye bustadområde i planforslaget (Stallabrotet, Tollaneset, Koldal øvre og Skjelbreid/Hestabekken). Det er sett krav om detaljregulering for eit av områda, Koldal øvre. Dei øvrige fire områda gir samla eit potensiale for ca 57 nye bustadeiningar. Alle dei nye bustadområda er attraktive område med gode solforhold, utsikt mot sjø eller vatn, relativt kort avstand til sentrum eller andre offentlege tenester, samt nærleik til grøntområde/ turområde.

Gode oppvekst- og bustadmiljø legg til rette for god folkehelse. Folkehelse dreier seg om summen av dei faktorar som påverkar vår helsetilstand, og omfattar tema knytt til folkehelsearbeid, lokalsamfunn/nærmiljø, oppvekst/læring, arbeid/arbeidsplassar og aktivitet/sosial deltaking. Med fokus på folkehelse er det viktig å leggja tilhøva til rette for fysisk aktivitet der folk bur.

Det er i planframlegget lagt til rette for fleire og større uteopphaldsareal, leikeareal, idrettsanlegg, strandpromenade, småbåthamn og badeplass, samt friluftsområde med kultursti/stiar enn dagens bygd situasjon og plansituasjon. Det er korte avstandar mellom ulike målpunkt og gangavstand til mange av tenestene frå eksisterande og nye bustadområde (ca. 1 km). Det er lagt vekt på å framheve attraktive område for allmenta og skape gode, sikre og samanhengande gangsystem mellom sentrale målpunkt. Mellom anna er gangsystema frå dei konsentrerte bustadområda og skuleområdet ved Stallabrotet / Brakabygda er regulert meir samanhengande inn mot sentrum og Leiro. Det er i tillegg regulert oppgradering og tilrettelegging av eksisterande sti langs Koldalselva, samt dels ny turvegtrase som knyt Koldal og Skjelbreid saman. For alle bustadprosjekt er det sett krav til leike og uteopphaldsareal som skal dekkast innfor utbyggingsføremålet eller innanfor regulerte uteopphaldsareal/ leikeplassar. Krava som er sett til desse områda vil gi gode, sikre og attraktive areal for felles bruk i byggefelta med bakgrunn i føringar for støy, topografi, eignaheit og kvalitetar. Alle desse tiltak medverkar positivt til folkehelsa, samt barn og unge sine interesser ved enklare tilkomst, tilgjenge og bruk av områda. I tillegg er områda mot sjø ved Leiro og Tollaneset planlagt oppgradert med

Områdeplan for Eikelandsosen

strandpromenade, gjestebåthamn og badeplass. Desse tiltaka vil også vera positivt i nærmiljøet for Fusa vidaregåande skule.

Figur 56: Illustrasjon som viser grønstruktur, gang- og sykkelvegar og turvegar ved offentleg ettersyn av planforslaget.

Planområdet er stort og med dette regulerer planforslaget arealbruk som vert nytta av folk i ulik alder og med ulike interesser og behov, som t.d. for barnehage til omsorgsbustadar, tilrettelagt strandpromenade med park til turstiar i skogsområde, samt gardsbruk til sentrumsføremål. Nye utbyggingar må forholda seg til kvar tids gjeldande teknisk forskrift med omsyn til universell utforming. Det er spesifikt sett krav til innanfor sentrumsføremål at publikumsretta og allment tilgjengelege funksjonar skal primært lokaliserast på gatenivå, og utformast i tråd med gjeldande krav til universell utforming. Strandpromenaden mot sjø på Leiro vil stetta krava til universell utforming med omsyn til helling. Turstiane ved Koldalselva og Skjelbreidvatnet ikkje vil stette dette, der det er valt å prioritere å minimere terrenginngrepa i sårbart landskap.

Planframlegget oppfyller delmål sett i planprogrammet for m.a. følgjande punkt knytt til bumiljø: • Det skal planleggjast bustader for å kunne møte ei folketalsauke på minst 300 personar i Eikelandsosen sentrum over dei neste 20 åra. • Det skal leggjast til rette for fortetting med bustader i område med eksisterande busetnad • Det skal verta attraktivt, trygt og enkelt å velja sykkel eller gange for dei som bur i eller nært Eikelandsosen • Det skal leggjast til rette attraktive offentlege bade- og møte- og leikeplassar i sentrum • Prioritera ulike typar bustader, detaljhandel og kontor i sentrum • Gjera det attraktivt å nytta sentrum på fritida • Vi skal leggja til rette for at ulike samfunnsgrupper (td. eldre og nyetablerte) kan bu innafor same område og i same leilegheitsbygg • Det skal leggjast til rette for at det i framtida kan skapast fleire aktivitetar i bygda • Det skal verta attraktivt, trygt og enkelt å velja sykkel eller gange for dei som bur i eller nært Eikelandsosen • Det skal leggjast til rette for utvikling av natur- og kultursti langs Koldalselva som del av eit større rekreasjonsområde. Natur- og kulturverdiar som til dømes margarinfabrikken Viking, jettegryter, og eldre hengebru skal sjåast i samband med dette. • Det skal detaljregulerast kyststi langs strandsona i planområdet

Områdeplan for Eikelandsosen

• Det skal leggjast til rette attraktive offentlege bade- og møte- og leikeplassar i sentrum • Det skal satsast på høg kvalitet i utforming og tilrettelegging av offentlege bygg og uterom

7.4 Næringsinteresser og servicetilbod I all hovudsak er næringsområda innanfor planområdet konsentrert på Eikelandsheiane, og forholda i gjeldande reguleringsplan for området er vidareført (Eikelandsosen bustad og næringspark). I tillegg er areal aust for opparbeida næringsområde avsett i gjeldande kommuneplan til næring regulert i planforslaget. Det er sett krav til detaljregulering av område BN12 for å sette føringar og rammar for utbygginga.

Det er valt å halde på eksisterande lokalisering av næringsområde og ikkje blande næring og andre funksjonar i planforslaget. Det er også valt å halde på bufferen mellom Eikelandsheiane næringspark og bustadområda vest for parken. Vidare er eksisterande kai og kraftlaget sitt område ved Stallabrotet vidareført som næringsområde. Eksisterande næringsaktørar som er etablert innanfor planområdet vil kunne vidareføre si drift og aktivitet som i dag. Innanfor næringsområda på Eikelandsheiane er det spesifisert kva type plasskrevjande varehandel som kan etablere seg på området. Dette sett i lys av regional plan for attraktive senter i Hordaland.

Figur 57. Utsnitt av planforslaget på Eikelandsheiane.

Eksisterande funksjonar og infrastruktur er vidareført og styrka gjennom arealbruk og betra infrastruktur og tilgjenge. Det er ikkje regulert nye areal til butikk/handel, men sentrumsområdet Leiro er omarbeida og detaljert i større grad enn dagens plansituasjon. I gjeldande plan er store deler av sentrumsområdet regulert til overflateparkering, medan det i planforslaget er lagt til rette for parkeringsareal under bygg/bakkenivå. Dette saman med krav om at fasadar på gateplan som vender seg mot fortau, G/S-veg, gatetun og køyreveg skal i hovudsak nyttast til forretning, publikumsretta tenester og føremål, vil gjera sentrum på Leiro meir attraktivt og publikumsvennleg.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 58. Venstre: Gjeldande reguleringsplan Leiro. Høgre: Planforslaget.

Planframlegget oppfyller delmål sett i planprogrammet for m.a. følgjande punkt knytt til næring og servicetilbod: • Gjera det attraktivt og enkelt å stoppa med bil og båt. Det skal leggjast til rette for småbåthamner og gjestehamn i sentrum • Prioritera ulike typar bustader, detaljhandel og kontor i sentrum • Setja av nok areal til kort- og langtidsparkering sentralt, med tanke på næringsliv og kundar • Gjera det attraktivt å nytta sentrum på fritida • Plasskrevjande tenester bør lokaliserast til areal som har rom for utviding • Vurdere vegløysingar for å utløyse næringsareal på Eikelandsheiane

7.5 Strandsone og strandpromenade Strandsona er generelt av stor nasjonal interesse og det er eit mål å avgrensa bygging i strandsona. Bygging i 100-metersbeltet langs sjø er i dag regulert i PBL paragraf 1-8, bygge- og delingsforbodet i 100-metersbeltet. Paragrafen skal sikre at verdiane knytt til strandsona ikkje vert redusert eller går tapt. Den generelle forbodsregelen kan fråvikast gjennom planar etter lova.

I ”Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen” er Fusa kategorisert i området med mindre press på areala (sone 3). Føremålet med retningslina er definert slik: ”Formålet med disse retningslinjene er å tydeliggjøre nasjonal arealpolitikk i 100-metersbeltet langs sjøen. Målet er å ivareta allmenne interesser og unngå uheldig bygging langs sjøen, jfr. forbudet mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen i § 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 nr. 71 (plan- og bygningsloven). Det skal gjennomføres en sterkere geografisk differensiering, der vernet gjøres strengest i sentrale områder der presset på arealene er stort".

Deler av planområdet ligg innanfor 100-metersbeltet mot sjø. Deler av arealet er bygd ut og fylkesvegen ligg tett på kystkonturen. Dagens plansituasjon viser utbyggings-/sentrumsføremål heilt ned til kystkonsturen langs store deler areala nærmast sjøen, sjå kap. 5.1-2.

Områdeplan for Eikelandsosen

Figur 59. Gul farge viser utilgjengeleg strandsone (bygg eller tiltak) og grøn farge viser tilgjengeleg strandsone. Kjelde: SSB.

Deler av strandsona innanfor planområdet er lett tilgjengeleg i dag, og det er god tilkomst i områda sør for Koldalselva, ved Koldalselva og områda langs fylkesvegen. Strandsonearealet er mindre opparbeid for allmenta slik det er i dag, og den planlagde utbygginga med strandpromenade, park og badeplass ved Leiro, og elles turveg og grønt område langs Koldalselva, vil vera positivt med omsyn til å gjera strandsona meir tilgjengeleg og attraktiv enn i dag.

Det er opna for utbygging på Tollaneset. Planforslaget regulerer område for bustader i blokk og eit område for kombinert bygge- og anleggsformål. Det er i området ved Tollaneset regulert turveg mot sjø og sikra fotgjengarbru mot sør. Planframlegget legg til rette for, som også dagens reguleringsplan gjer, utbygging av eit klassifisert tilgjengeleg areal (ref. SSB sin kartdatabase). I tillegg krev prosjektet utfylling i sjø for å skape tilstrekkeleg areal for det som er planlagt. Prosjektet vil medverke til utbygging av dels urørt strandsone, samstundes som det vil knytte planlagde bustadar og næringsområde med Neset og Leiro i sør.

Figur 60. Venstre: Gjeldande reguleringsplan for Tollaneset. Høgre: Planforslaget der Tollaneset er gitt id BBB2 og BAA3.

Områdeplan for Eikelandsosen

Planframlegget opnar for utbygging innanfor 100-metersbeltet og tett på sjø i allereie utbygde område i og nær sentrum i Eikelandsosen. Dette gjer også dagens arealplanar for området. Det er generelt eit godt grep å legge til rette for høg utnytting av strandsoneområde i eller nær sentrum, samt å utvikle allereie utbygd strandsone. Fusa kommune har ei lang kystlinje og det er mange tilgjengelege og tilrettelagte friluftsområde elles i kommunen. Planframlegget sin verknad for ålmenta si tilgang til strandsona vil betrast noko i høve til dagens situasjon.

Figur 61. Blå linje viser kystkontur og 100-metersbeltet mot sjø. Bakgrunnskart er planforslaget til 1.gangshøyring.

7.6 Trafikkforhold og teknisk infrastruktur Fylkesvegnettet er vidareført som i dag, samt dei fleste kommunale vegane. I området Leiro er det gjort endringar i høve til dagens situasjon for å etablere eit sentralt gateløp som strekk seg frå Fusa vidaregåande skule i sør til Neset i nord. Vidare er det lagt til rette for å kople saman kringliggjande område med sentrumsområdet. Målet er å skape eit levande sentrum med blanding av funksjonar og større del bustader i sentrumsområdet. Sentrumsområdet vil utviklast over tid og er avhengig av tilpassing for eksisterande og ny parkering og nye bygningar med tilhøyrande funksjonar.

Det er utarbeida og vedlagt ei trafikkvurdering av Stallabrotet/Tollaneset, datert 27.06.2018, revidert 30.11.2018. Trafikkvurderinga viser til at planforslaget vil legge til rette for nye byggeområder og saman med generell vekst i trafikkauke vil dette medføre auka trafikk i kryss mellom Kv1002 Stallabrotet og Fv48 Holmefjordvegen og i kryss mellom Tollaneset og Fv48. Vurderinga tilrår at for å sikre trafikkavvikling og sikkerheit bør dette krysset vurderast med omsyn til geometrisk utforming, og for å etablere ein meir eintydig kryss-struktur bør det leggast til rette for dråpeøy i sekundærvegen. Framskriven situasjon vil kapasitetsmessig ligge i grenseland i forhold til krav til etablering av venstresvingefelt og dette bør vurderast etablert. Vidare viser vurderinga at gang- og sykkeltrafikk vil i svært liten grad trafikkere krysset ved dagens situasjon. Viktig punkt for å forbetre tryggleiken for mjuke trafikantar vil vere langs Kv 1005 Koldal, da dette er hovudferdselsåra for mjuke trafikantar mellom skule og idrettsområde i nord og bustad, forretnings og tenesteområde i sør. Med fartsgrense 40 km/t kan det leggast til rette for fortausløysing. Ved utbygging av bustad og forretningsområde på Tollaneset er det planlagd å flytte kryss mellom Fv 48 og Kv 1002 Stallabrotet

Områdeplan for Eikelandsosen

lenger nord. Dette for å etablere forskyvde T-kryss. Kryss til Tollaneset bør utformast med dråpeøy. Utbygging av Tollaneset vil kunne medføre nytt ferdselsmønster auka kryssing av Fv 48 for mjuke trafikantar. Planlagde kryssingspunkt bør etablerast som oppheva gangfelt med intensivbelysning eller uregulert kryssingspunkt med intensivbelysning. Skal det merkast kryssingspunkt må overgang frå 60 – 50 km/t flyttast lenger nord. Eksisterande kryssingspunkt over Fv48 bør utbetrast med omsyn til belysning.

Figur 62. Figur som viser planlagt veg- og gangvegsystem.

Planforslaget legg til rette for gjennomgåande kollektivtrafikk gjennom Leiro og at eksisterande bussterminal i kryss mellom Fv48 og 552 er endra til sentrumsformål. Det er vidare regulert at det kan etablerast ny kollektivterminal innanfor o_SKV i søndre del av Leiro. Dette er ei lokalisering som vil stette både rutegåande trafikk på Fv48 og 552, samt behov for skuleskyss. Utforminga av terminalen er ikkje detaljert i planforslaget, men ny terminal bør ha kapasitet på minimum 4 bussar og busslengde 13,4 meter. Det er viktig å planlegge for å sikre effektivitet og fleksibilitet. Eksisterande busslommer er vidareført i planforslaget og det er regulert nye busslommer ved Tollaneset.

Figur 63. Regulerte busslommer er vist med punktsymbol buss. Bakgrunnskart er planforslaget til 1.gangshøyring.

Områdeplan for Eikelandsosen

Eksisterande kommunalt VA-anlegg og -infrastruktur er vurdert til å ha tilstrekkeleg kapasitet for framtidig utbygging. Det vil vera naturleg å kople oppgradering/renovering av dagens leidningsnett med nye utbyggingsområde og gravearbeid i nærleiken av eksisterande system. Dette vil vera aktuelt å ta tak i for kvart enkelt utbyggingsprosjekt.

Planframlegget oppfyller delmål sett i planprogrammet for m.a. følgjande punkt knytt til trafikkforhold og teknisk infrastruktur: • Setja av nok areal til kort- og langtidsparkering sentralt, med tanke på næringsliv og kundar • Vurdere vegløysingar for å utløyse næringsareal på Eikelandsheiane • Det skal vurderast tiltak for trafikksikring som til dømes belysning, senka fartsgrenser, utbetringar kring kryss, gang- og sykkelvegar • Trafikale tilhøve kring ungdomsskulen skal detaljregulerast • Det skal gjerast vurderingar av om lokalisering av eksisterande busstopp er god

7.7 Juridiske/økonomiske konsekvensar for kommunen Kommunen er ansvarleg for planarbeidet og regulerer fleire av sine eigne areal, i tillegg er det ein del private initiativ. Kommunen er i arbeid med planlegging av ny fleirbrukshall ved eksisterande idrettsanlegg og ny ungdomsskule i Brakabygda, samt utvikling av Leiro i tilknyting til Fjord`n senter. I tillegg til dette vil gangsystem langs kommunale vegar og turstiar vera kommunen sitt ansvar for å bygge eller sette rekkefølgjekrav til detaljreguleringar for gjennomføring. Dette er større investeringar for kommunen som dels er budsjettert for.

Det er avsett fleire føremål med offentlege status som gir kommunen eit ansvar for gjennomføring av tiltaka, samt ev. moglegheit for ekspropriasjon, samt evt. krav frå grunneigarar om innløysing av areal.

Planen legg til rette for større areal ved idretts- og skuleområde for å gi areal for potensiell framtidig arealbruk. Skule og idrettsområdet er dels innebygd med eksisterande busetnad, og har avgrensa utvidings moglegheiter i framtida.

7.8 Risiko og sårbarheit Det er utarbeida eige ROS-analyse for planframlegget og samanstilling av ROS-analysen tema er samla her. For utfyllande tekst sjå vedlegg, ROS-analyse.

Basert på risiko- og sårbarheitsanalysen er planområdet vurdert å vera utsett for følgjande uønskte hendingar; • Store nedbørsmengder og flaum Store nedbørsmengder og flaum er vurdert som ein potensiell fare for planområdet. Projeksjonar av endringar i klimaet synar at det er sannsynleg at på Vestlandet vil vassføring i ein 200-års flaum auke med 20% dei neste 100 åra. Områdeplanen omfattar eit stort område med varierande topografi, overflatedekke og vegetasjon. Det renn fleire elvar og bekkar innanfor området.

I NVE sin kartdatabase er Koldalselva og Lundarvikselva vist med eit aktsemdsområde for flaum. Det er ikkje regulert nye utbyggingsområde innafor aktsemdsområda knytt til desse to elvene. Deler av det nye bustadområdet BSF58 ved Skjelbreidvatnet ligg innanfor aktsemdsområde flaum for Skjelbreidvatnet, og det er lagt krav til at nye bygg skal oppførast slik at det ikkje er fare for at nye bygningar vert råka av flaum.

Planområdet er omgitt av høge fjell og det er fleire bekkar og elvar som drenerer mot planområdet. I byar, tettbygde strøk og større asfalterte og tette områder, er det kraftig nedbør i løpet av kort tid som forårsakar flest skadar. Ved store eller intense nedbørsmengder vil overvatn utgjera ein risiko for

Områdeplan for Eikelandsosen

flaumskadar. Økt mengde nedbør og hyppigare intense nedbørsperiodar fører til økt sannsyn for skade på infrastruktur, stenging av vegnett, erosjon og flaum. Nedbør kan også føre til skredhendingar.

Avbøtande tiltak vil vera å nytta klimapåslag i dimensjonering av nye tiltak, sikre at nybygg vert plassert i trygg avstand til flaum- og skredutsette område, sikre trygge flaumvegar for overflatevatn samt sikre at infrastruktur vert dimensjonert for ei auke i nedbør

• Skredfare Delar av planområdet ligg i NVE sitt aktsemdskart for utløpsområde for steinsprang og lausmasseskred. Planområdet låg under marin grense under siste istid. Hellingskart synar at det er fleire aktuelle område kor ei skredhending kan førekomma. Det er gjennomført supplerande geologisk undersøking og faresonekart er lagt inn i plankart/føresegner.

Eit større areal i planområdet er merka med marine avsetningar i NGU sin kartdatabase. Mektigheta på dei marine avsetningane er klassifisert som tjukt dekke. Det vert ikkje lag til rette for nye byggeområde på kartlagde marine avsetningar med unnatak av område for offentleg og privat tenesteyting på Eikelandsheiane. Lausmassedekket er her avdekka og området er fast fjell og utfylte steinmassar. Det er utført skredfarekartlegging i store deler av planområdet i 2017 av NVE og Multiconsult, (NVE, 2017), samt ein egen skredvurdering for BIR sitt område på Eikelandsheiane. Fusa kommune har og gjennomført supplerande skredfarekartlegging (2014) ved utviding av eksisterande næringstomter.

Fusa kommune v/Kommunegeologen har gjennomført grunnundersøking i planområdet for å vurdere potensialet for kvikkleire og kvikkleireskred. Områder det det er potensiale for kvikkleireskred er markert med omsynssone i plankart og føresegnene stiller ytterlegar krav til undersøking før det evt. vert gjennomført tiltak i grunnen.

Klimaendringane er venta å føre til økt mengde nedbør, samt hyppigare intense nedbørsperiodar. Økt frekvens med intense nedbørsperiodar med mykje nedbør på kort tid kan føre til at skredhendingar kan førekomma.

• Forureina grunn Eit område er merka i Miljødirektoratet sin database som gul-sone - «kan brukast med restriksjonar». Området som er merka vert nytta til næringsverksemd og er i områdeplanen vidareført som nærings- område.

• Radon Planområdet ligg i NGU sitt aktsemdskart for radon hovudsakeleg innanfor «Moderat til låg aktsemdgrad», mens nokre stadar er merka som «høg aktsemdgrad» (NGU, 2018). Berggrunnen innan for planområdet varierer og er i NGU sitt geologiske berggrunnskart skildra som glimmerskifer, granitt og gneis. Ved nybygg er det krav om etablering av radonsperre og tiltak i byggegrunnen for å redusere radonkonsentrasjonen i inneluft, jf. teknisk forskrift.

• Høgspent Det går ein høgspent-trase gjennom planområdet. WHO har klassifisert lågfrekvent magnetfelt som mogleg kreftframkallande (Statens strålevern, 2017). Det er ikkje dokumentert negative helseeffektar ved eksponering for elektromagnetiske felt så lenge verdiane er lågare enn 200 µT. Grenseverdi for magnetfelt frå straumnett er 200 µT (Statens strålevern, 2017). Det vert ikkje lagt til rette for nye tiltak i nærleiken til høgspent-traseen. Høgspent-traseen er synt med faresone høgspentanlegg H370 i plankartet. Tilhøyrande føresegner sett krav til kva som kan eller ikkje kan etablerast innanfor faresona.

Områdeplan for Eikelandsosen

7.9 Samla konsekvensar for ikkje-prisgitte fagtema Samanstilling av konsekvensar for ikkje-prisgitte tema er samla her. For utfyllande tekst sjå vedlegg, konsekvensutgreiing.

Samanstillinga i tabellen viser at fagtema friluftsliv/ by- og bygdeliv har positiv verknad, fagtema naturmangfald, kulturarv og naturressursar har ubetydeleg til liten negativ verknad og fagtema landskapsbilde har ingen/ubetydeleg verknad. For dei fagtema med negative verknadane er verknaden i hovudsak knytt til utbygging i urørt område med verdiar knytt til grøneressursar.

Fagtema Konsekvensutgreiing Planforslagetvil i mindre grad bryte med landskapsbildet sin karakter eller overordna skala, og det er vurdert at tiltaka er godt forankra i landskapet. Planen fremjar ei høgare utnytting enn dagens situasjon, og delområde i Eikelandsosen vil verta dels urbanisert. Delområde kan bryte med den lokale Landskapsbilde skalaen ved utbygging i bratt terreng og tiltak i strandsona. Dette er ein områdeplan der detaljar kring utforming ikkje vert sett. Det er sett krav i føresegnene som fremjar god arkitektonisk utforming av nye tiltak. Ubetydeleg til noko Noko verdi 0 forringa Planforslaget vil utgjere ingen eller liten forskjell med omsyn til opplevings- kvalitet og lydbilde. Dei nye tiltaka knytt til tursti langs Koldalselva og strandpromenade, samt småbåthamn vil gjera området meir attraktivt enn dagens situasjon ved at planen opnar for nye tiltak og utbetring og kopling av Friluftsliv / by- og bygdeliv turstiar og attraktive rekreasjonsområde. Planforslaget har forbetra verknad med omsyn til tilgjenge og brukav området/ferdslesamband. Forbetra til ubetydeleg Middels til noko verdi + forringa Det er planlagt tiltak i urørte naturområde, men det er ikkje planlagt nye tiltak som vil splitte opp eller forringe areala slik at funksjonar vil verta brote. Tiltaka langs elva og Skjelbreidvatnet er av mindre omfang og vil ikkje svekke eller forringe verdiane av særleg betyding. Det er planlagt utbetring av eksisterande sti langs Koldalselva og ny sti langs Skjelbreidvatnet, men tiltak knytt til dette er av mindre skala. Stien kan gjere naturtypane, geostaden langs Koldalselva og Koldalselva noko meir tilgjengeleg enn i dag, noko som Naturmangfald kan vera positivt sett i lys av potensiale for å tydeleggjere natur- og kulturhistoriske samanhengen i området. Ingen av naturtypane i planområdet vert øydelagt eller direkte berørt av nye tiltak. Det er planlagt utbetring av eksisterande sti langs Koldalselva, men tiltak knytt til dette er av mindre skala. Utfylling i sjø i tilknyting til Tollaneset vil medføre direkte konflikt med registrert ålegras- og østersregistrering. Ubetydeleg til noko Middels til stor verdi -/0 forringa Ein vurderer at planforslaget ikkje splitter opp det kulturhistoriske landskapet på ein slik måte at det vert sterkt redusert eller øydelagt, samt at planforslaget ikkje skapar barrierar eller reduserer samanhengane. Etablering av tursti langs Koldalselva medverkar til å betre kontakten mellom Kulturarv kulturmiljøet ved elva. Ingen automatisk freda kulturminne eller delområde som er skildra som kulturmiljø vert øydelagt eller vert særleg negativt påverka av planforslaget. Ein del av kulturmiljøa får nye tiltak i nærleiken som kan påverke noko negativt med omsyn til kontekst og samanheng.

Områdeplan for Eikelandsosen

Ubetydeleg til noko Middels til noko verdi 0/- forringa Det er fleire jordbruksteigar innanfor planområdet og areala som det er forslag til å omdisponere er av ei mindre omfang, og vil ikkje forringe større samanhengande jordbruksområde. Planframlegget vil ikkje redusere moglegheita til effektiv utnytting av eksisterande jordbruksareal. Ein vurderer at planen fører til noko arealbeslag og tap av beite, men at dette er av lokal og liten betydning. Kjerneområde landbruk er vist i plankartet ved Koldal og Skjelbreid. Det registrerte gyteområdet for torsk og låssettingsplassane i nærleiken av Naturressursar planområdet vert ikkje direkte berørt av planforslaget (ingen arealkonflikt). Det kan vera at tiltak i samband med småbåthamn og utbygging ved Leiro/Tollaneset kan ha indirekte verknad ved sedimentering, men at denne verknaden er avgrensa til anleggsperioden. Ingen drikkevasskjelder må takast ut av bruk. Planen endringar ikkje potensiale for utnytting eller uttak av kjente mineralressursar innanfor planområdet med utgangspunkt i 0-situasjonen. Ubetydeleg til noko Middels til stor verdi -/0 forringa

Områdeplan for Eikelandsosen

7.10 Konsekvensutgreiing av enkelt tiltaksområde

Etter 1. gangshøyring er det gjort nokre endringar som vist i lista under. I revidert konsekvensutgreiing er desse areala justerte med følgjande forhold: 1. Område 1: BKS 12 er teke ut av planforslaget 2. Område 2: Området er teke ut av planforslaget (konklusjonen er endra) 3. Område 5: Området er redusert i omfang 4. Område 6 og 7: Det er regulert ein turvegtrase mellom Koldal og Skjelbreid 5. Område 10: Området er omforma og detaljert. Småbåthamn er teke ut og det er om lag 30 nye bueiningar totalt i forslaget. I tabellen under er verknadane etter endring vist:

Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Omr. Fagtema 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10

Landskapsbilde - -/0 0/+ 0/- -/0 0 0 0 - -

Friluftsliv / by- og 0/- + ++ 0/+ - ++ ++ ++ 0 + bygdeliv

Naturmangfald 0/- -/0 - 0 0/- 0/- 0/- 0/- 0 --

Kulturarv 0 -/0 0 0 0 0 0 0 0 0

Naturressursar 0 -- 0/- 0 - 0 0 0 0/- 0

Samla vurdering 0/- -/0 + 0/- - + + + 0/- -

Områdeplan for Eikelandsosen

Samanstillinga i tabellen viser at fire av områda har positiv verknad, fire har ubetydeleg til liten negativ verknad og to område har negativ verknad. For alle dei seks områda med negative verknadane er verknaden i hovudsak knytt til utbygging av urørt område med verdiar knytt til grøneressursar.

Etter høyring er eitt av areala, område 2, teke ut, samt at område 1 og 5 er redusert i omfang. I tillegg er område 10 detaljert og tilpassa interesser og verdiar i området.

Områdeplan for Eikelandsosen

8 Arealbruk, presentasjon

Formål Underformål ID Bygningar og anlegg Bustader BB Bustader-frittliggande småhus BFS Bustader-konsentrerte småhus BKS Bustader - blokk BBB Sentrumsformål BS Offentleg eller privat tenesteyting BOP Barnehage BBH Undervisning BU Helse-/omsorgsinstitusjon BHO Næringsbygningar BN Industri BI Idrettsanlegg BIA Energianlegg BE Vass- og avlaupsanlegg BVA Renovasjonsanlegg BRE Småbåtanlegg i sjø og vassdrag BSB Småbåtanlegg i sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone BBS Uthus/naust/badehus BUN Anna uteopphaldsareal BUT Leikeplass BLK Angitt bygge- og anleggsformål kombinert med andre angitte hovudformål BAA Samferdselsanlegg og Veg SV teknisk infrastruktur Køyreveg SKV Fortau SF Torg ST Gang- /sykkelveg SGS Annan veggrunn – grøntareal SVG Kai SK Kollektivanlegg SKA Kollektivhaldeplass SKH Parkering SPA Kombinert samferdselsformål SKF Blågrønnstruktur Blågrønnstruktur G Turveg GT Friområde GF Badeplass GB Park GP Landbruks-, natur og Landbruks-, natur og friluftsområde LNFR friluftsområde Bruk og vern av sjø og Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhøyrande strandsone V vassdrag Hamneområde i sjø VHS Småbåthamn VS Badeområde VB

Sikrings- støy- og Nedslagsfelt drikkevatn H110 faresoner Frisikt H140 Ras- og skredfare H310 Høgspenningsanlegg (inkl. høgspentkablar) H370 Sone med angitte Omsyn landbruk H510 særlege omsyn Omsyn landskap H550 Bevaring naturmiljø H560 Bevaring kulturmiljø H570 Bandleggingssone Bandlegging etter lov om kulturminne H730 Detaljeringssone Gjeldande reguleringsplan skal framleis gjelde H910_PlanID Føresegnsområde Anlegg- og riggområde #@_91 Føresegnsgrenser #@

Områdeplan for Eikelandsosen

9 Oversikt over plandokument og rapportar

9.1 Plankart datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 9.2 Plankart omsynssoner datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 9.3 Reguleringsføresegner datert 20.12.2018 revidert 07.11.2019 9.4 Illustrasjonsplan datert 20.12.2018 revidert 28.08.2019 9.5 Skisseplan for strandlina på Leiro alt. 1 9.6 Skisseplan for strandlina på Leiro alt. 2 9.7 Konsekvensutgreiing datert 20.12.2018 revidert 28.08.2019 9.8 Risiko- og sårbarheitsanalyse datert 12.12.2018 revidert 07.11.2019 9.9 Trafikkvurdering av Stallabrotet/Tollaneset datert 27.06.2018, revidert 30.11.2018 9.10 Notat frå kommunegeologen 27.08.2019 9.11 Skredfarevurdering-områdeplan for Eikelandsosen 18.09.2019 9.12 Flomsonekartlegging for Lundarvikselva og Koldalselva 07.11.2019