Manstad Skolekorps Kandidater Til Menighetsrådene «Våre Hjem»

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Manstad Skolekorps Kandidater Til Menighetsrådene «Våre Hjem» nr. 2 - 2019 årgang 59 «Våre hjem» side 6-7 Manstad skolekorps side 10-11 Kandidater til menighetsrådene side 20-21 GRESSVIK MENIGHETSRÅDSLEDEREN HAR ORDET: «Kom mai du skjønne milde – gjør Våren har vært travel også for menig- skogen atter grønn ...» hetsrådet. Valg av nytt menighetsråd til høsten har gjort at vi har lett grun- Våren er en fin tid, men også tra- dig etter nye kandidater til å stille på vel for mange. Ikke minst bøndene. liste. Vi tror vi har lykkes med å få Men også for oss andre. Hus og hage tak i spennende kandidater, flere al- skal gjøres klart for sommeren. Det dersgrupper representert og ulik bak- skal vaskes og plantes, kanskje man grunn. har noen nye prosjekter på gang ute eller inne. Jeg er i alle fall slik at jeg Prosessen med å finne ny sogneprest fort lar meg inspirere og ønsker meg til Gressvik menighet har også gått sin noe nytt i hagen eller på verandaen! gang. I september starter Knut Os- Båten skal også shines opp før den vald Ertzeid opp. Det ser vi fram til. Ta med dere campingstolen og litt settes på vannet. Min oppfordring til 2. pinsedag ønsker vi velkommen til grillmat og møt opp. dere er å ta dere tid til å nyte alt det friluftsarrangement på Solbukta. Det vakre rundt oss. Stopp opp og se, vir- er et nytt samarbeid vi prøver med Så gjenstår det å ønske dere en rik- kelig SE, alt det flotte Gud har skapt. Fellesskapet på Solbukta. Vi star- tig god sommer. Kanskje vi treffes i Trærne blir grønne igjen, blomstene ter kl. 12 med friluftsgudstjeneste. kirken? Hilsen Tone Elvestad, våkner til liv. Så får jeg heller ta meg Deretter blir det grilling og lek før vi leder av Gressvik menighetsråd en ekstra allergitablett! avslutter med friluftskonsert/allsang. TIDSFRISTER, REDAKSJONEN M.M. NESTE NUMMER: KANTOR I ONSØY MENIGHETSRÅDSLEDER I ONSØY Nummer 3/2019 kommer i midten Trine Ek Svein Andersen av september. Frist for innlevering tlf 69 95 98 45 tlf 69 33 39 07 av stoff er 19. august. [email protected] [email protected] FORSIDEN: KANTOR I GRESSVIK MENIGHETSRÅDSLEDER I GRESSVIK Tormod Gaustad Ann Kristin Hauglid Tone Elvestad tlf 477 52 411, [email protected] KIRKEN I FREDRIKSTAD tlf 69 95 98 46 Sentralbord: tlf. 69 95 98 00 [email protected] MENIGHETSBLADETS REDAKSJON: Tom Oddvar Olsen tlf 918 98 704 NETTADRESSE: DAGLIG LEDER Jan-Erik Amundsen Svein Andersen tlf 950 47 875 www.kirken.no/onsoy Grethe Gaustad tlf 904 77 902 www.kirken.no/gressvik tlf 69 95 98 40 [email protected] Hans J. Hermansen tlf 416 12 253 ADRESSE: GAVER TIL BLADET: Onsøy og Gressvik menighetskontor MENIGHETSSEKRETÆR Eileen Slensvik Ulseth Onsøy og Gressvik menighetsblad Postboks 1428 v/ kasserer Asbjørn Paulsen 1602 Fredrikstad tlf 69 95 98 41 [email protected] Kontonummer 7877.08.77821 SOKNEPREST I ONSØY Vipps til menighetsbladet: # 528745 KIRKETJENER I ONSØY OG GRESSVIK Lisa Holm Johansen OPPSETT OG TRYKK: tlf 69 95 98 44 Ann-Kristin Torp tlf 959 69 012 Cal Trykk AS, Fredrikstad [email protected] Opplag: ca 6900 ONSØY KIRKEGÅRD DIAKON DISTRIBUSJON: Inge Ekvik Trygve Meum tlf 482 99 064 Gressvik Røde Kors og frivillige tlf 69 95 98 47 Om bladet uteblir, ta kontakt med [email protected] GRESSVIK KIRKEGÅRD menighetskontoret, tlf 69 95 98 41 MENIGHETSARBEIDER Raymond Granholt Frøydis Romarheim tlf 916 68 764 tlf 69 95 98 49 [email protected] 2 STEDSNAVN I ONSØY Fuglesangen Lars Ole Klavestad, landskapsarki- Siden høymiddelalderen hadde gården I flg. gamle kart skal husmannsplassen tekt og rådgiver hos Fylkeskonserva- Pøteslett ligget i dette området. Den Fuglesangen ha ligget til høyre for veien toren har samlet inn og forsket på må ha blitt lagt øde under Svartedauen mot Tvetegårdene. Foto: Tom O. Olsen stedsnavn fra Fredrikstad-distriktet og gjenoppstått som Fuglesangen noen og har gitt oss tillatelse til å ta utdrag hundre år senere. fra boken: FRA FREDAGSHØLET TIL ISEGRAN - historien om de Fuglesangen kan vel sies å være et av de Mest sannsynlig har husmannen pluk- mest forunderlige stedsnavnene i mest positive stedsnavnene i Fredrik- ket opp navnet fra en annen plass fordi Fredrikstad, Hvaler og Råde. Noen stad-distriktet. Rosende navn ble brukt han syntes at navnet lød flott. Fugle- av innleggene kan være noe forkortet. for å beskrive noe godt ved stedet, en- sangen later til å ha vært en type mote- ten at det var god jord, at det var solfylt navn. I Østfold er det kjent som navn eller lå vakkert til. Enkelte ganger kan på hele elleve husmannsplasser. Hva Enkelte ganger kan man bli glad av nok navnsettingen ha vært et utslag av var vel mer oppfriskende enn å kalle en å høre et stedsnavn, slik er det med ironi. Det gamle navnet Pøteslett be- gjenryddet gård som lenge hadde ligget Fuglesangen i Onsøy. skrev trolig ei vassjuk mark, der pøte øde etter pest for Fuglesangen? Dess- nok er betegnelsen på en pytt. I 1661 verre har navnet for lengst gått ut av Fuglesangen var navnet på en husmanns- heter det om Fuglesangen at det var «en bruk. Om våren kan man likevel høre plass under Tvete. Husmannsplassen Ringe platz uden nogen Herlighet». I sangen fra både gjøk og sisik, trost og med det kvitrende navnet opptrer i kil- dette tilfellet skal man ikke se bort ifra stær i skogkanten her. dene allerede på midten av 1600-tallet. at det kan ha vært mye vakker fugle- Den lå på østsiden av veien like etter sang i området. Dette var nok ikke så at man har kommet over skogen fra spesielt akkurat for denne plassen, men Solbrekke mot Tvete og Kjenne. Fugle- ved ryddingen av husmannsplasser på sangen har en historie som strekker denne tiden var navngiverne gjerne seg lenger tilbake enn husmannstiden. kreative og nyskapende. 3 «Per i Mule» har blitt pensjonist 4 «Per i Mule» har blitt pensjonist PROFILEN Mange som er oppvokst på Gressvik Jobben besto for det meste av prosjekt- nå var blitt tre, vokste til, var Per med å kjenner til navnet «Per i Mule». Andre undervisning for studentene. starte opp en ungdomsgruppe på Fred- kjenner han som landskapsarkitekt Per tun. Gruppa drev senere på menighets- I 1979 ble Per ansatt i Onsøy kommu- André Hansen, men noen har også senteret. I kirken har han i mange år ne, og familien som nå hadde blitt til truffet han som aktiv i flere forskjelli- vært forbønnsleder, sittet i gudstjeneste- fire flyttet inn i bolig på Brekke. Etter ge fora. Per bor på Rød utenfor Gress- utvalget og representert Gressvik hvert bygget de eget hus i Rødslia, hvor vik sammen med sin kone Lisbeth. menighet i Fredrikstad kristne råd. de fortsatt bor. I Onsøy kommune ble Sammen har de tre barn og syv bar- Per i 8 år, de siste tre årene som byg- Foreningen Onsø-beviset, som nå drif- nebarn. Nå ser han frem til et liv som ningssjef. Ønske om å starte sitt eget ter Strømtangen fyr, var også Per sin pensjonist. firma hadde lenge vært en drøm, og idé. Det hele startet på hans 40 årsdag Per ble født på Femdal, Kråkerøy. Da nå var tiden moden. Han fikk med seg da han fikk et Onsø-bevis i gave. Han Per var liten flyttet familien til Solvik- sin kone Lisbeth, og sammen drev de var foreningens første skipper og har sit- veien på Gressvik, eller i Mule som eget firma i 23 år. På det meste var det tet i styret siden foreningen startet for mange- kaller stedet. Derifra kommer ti ansatte i selskapet. De var engasjert 27 år siden. kallenavnet Per i Mule. Her vokste han i alle typer landskapsoppgaver og regu- Nå i juni har Lisbeth og Per blitt pen- opp i trygge omgivelser sammen med leringsoppdrag. Oppdrag hadde de fra sjonister. Per ser tilbake på sitt liv hvor mor, far, to søstre og tante Mildred i an- Brønnøysund i nord til Egersund i sør, det kanskje har vært litt for mye jobb. dre etasje. Ettersom barna vokste opp, men de fleste oppdragene var i Østfold. Han håper nå å få mer tid til fritids- ble det noe trangt i huset med 56 kva- Lokalt har de vært engasjert bl.a. med interessene. Per elsker det enkle frilufts- dratmeter på grunnflata. Det ble derfor kirkegårdsutvidelsene både i Onsøy og livet, og han ser frem til å ta med barne- mye lek ute. Familien hadde ikke bil, på Gressvik. Glommastien og Onsøys- barna på tur, gjerne overnattingsturer i men tidlig kjøpte de en seilbåt, og nå tien har de også hatt befatning med. I telt. Ute i Guds frie natur og i det åpne ble interessen for sjøen vekket. 2010 solgte de selskapet til Rambøll, landskapet er stedet hvor Per trives best. hvor de begge nå har jobbet til de ble Foreldrene var aktive på Gressvik Me- Det er derfor han trives så godt på hytta pensjonister i juni. nighetshus (nå Misjonshuset), og i tidlig på Golsfjellet og i seilbåten ute i åpen alder ble Per tatt med på søndagskolen I hele sitt liv har Per vært engasjert i sjø. I nesten alle år har Per likt å trim- og Yngres. Senere ble han aktiv i Ung- kristent arbeid. På Ås engasjerte han seg me. Det har gitt han fysisk- og mentalt domsgruppa og i Ungdomsmusikken. i skolelaget og i Navigatørene. Etter at overskudd. En dårlig rygg har også hatt I Ungdomsgruppa fant han sin kone de kom til Onsøy ble han voksenleder godt av det. Lisbeth da de begge var 15 år.
Recommended publications
  • AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En Studie Av Talkshow Som Arena for Politisk Kommunikasjon
    View metadata, citation and similar papers at core.ac.uk brought to you by CORE provided by NORA - Norwegian Open Research Archives AUTENTISITETENS GJENNOMSLAGSKRAFT En studie av talkshow som arena for politisk kommunikasjon Jenny Kanestrøm Trøite Masteroppgave i medievitenskap Universitetet i Oslo - Institutt for medier og kommunikasjon Våren 2012 ii Sammendrag Denne oppgaven undersøker hvordan norske politikere bruker talkshowet som arena for politisk kommunikasjon. Fjernsynet har langt på vei brutt ned grensa mellom informasjon og underholdning, noe som har ført til en framvekst av nye hybridsjangre, nye politikertyper og, ikke minst, en ny politisk retorikk. Talkshowet er et resultat av denne utviklinga, og er derfor et spennende utgangspunkt for å undersøke hvordan norske politikere har tilpassa seg den nye mediesituasjonen. I talkshowet må politikerne stadig skifte mellom de ulike krava som stilles til politikk og underholdning. De må opprettholde den autoriteten og makta de er avhengige av å ha som politikere, samtidig er de nødt til å gi av seg selv og vise sin personlighet for å skape samhold med publikum. En vellykka opptreden i talkshow fordrer derfor at politikeren oppnår en suksessfull sammensmelting av den offentlige og private sfære. Ved hjelp av en innholdsanalyse, som er forankra i retorikkteori og retorisk terminologi, studeres ti talkshowopptredener med sikte på å avsløre hvilke virkemidler politikere bruker for å gi et troverdig inntrykk i slike program. Deretter settes oppgaven inn i et større perspektiv, ved å vise hvordan oppgavens funn kan si noe om hvilken retorikk som er mest hensiktsmessig og overbevisende å benytte for politikere som gjester talkshow. Analysen viser at samtlige politikere i utvalget er storforbrukere av personifisering, som har til hensikt å skape samhold og identifikasjon.
    [Show full text]
  • Då Blir Det I Familien
    Alt er språk – språk er alt Nynorsk er eit levande skriftspråk med mange brukarar, ikkje ein kultu- avisa rell kuriositet som skal konserverast. Les Signe Opsahl på kommentarplass s. 2 NR 5 • 2012 • ÅRGANG 11 • [email protected] • WWW.LNK.NO Samarbeid om ressursar Språkleg åtak Opnar nye dører Nynorskrørsla vil gjerne samarbeide om å styrke tilbodet Høgre går til åtak på nynorsken og vil fjerne både mållova Både kommunen og næringslivet trur Kvivsvegen vil gjere av nynorske fagressursar i skulen. og sidemålsopplæringa. Hornindal kommune meir attraktiv. s. 5 s. 6 s. 18 - 20 Politisk komet (Foto: Hanna Maria Van Zijp) Den nye kulturministeren Hadia Tajik (Ap) er den yngste ministeren noko- sinne. Møt ministeren som twitrar på nynorsk. • Sjå s.12 - 13 I tidsklemma Foto: Toyni Tobekk Olaug Nilssen kjenner til tidsklemma. I Aurland fortalde ho historier om Foto: Haukeland Sjukehus korleis den kan utarte seg • Sjå s.10 - 11 Helse på nynorsk – Den store utfordringa er at mange av dei tilsette er bokmålsbruka- – Eg trur mykje av dette handlar om at områda er språkblanda, det rar som ikkje er så komfortable med å skrive nynorsk. Då er det viktig ser ein òg ved at problema er mindre i Helse Førde enn i Helse Bergen. BRUK at helseføretaka legg godt til rette for dei med kursing og oppdater- Det har òg mykje med kultur å gjere, seier Daniel Ims i Språkrådet. KORTET ingar på språklege endringar, seier kommunikasjonsdirektør i Helse Vest, Bente Aae. Dei siste åra har Språkrådet fått inn om lag 10 klager Side 8-9 på målbruken i helseføretaka som ligg under Helse Vest.
    [Show full text]
  • Hovedrapport Nordiske Mediedager 2007
    RAPPORT 2007 RAPPORT Nordiske Mediedager 2007 INNHOLD Konferansen . 4 Medieundersøkelsen 2007 . 10 Mediemessen . 14 Sosiale arrangement . 16 Deltakere . 18 Journalist i klassen . 20 Bak fasaden - ungdomskonferansen . 22 Studentersamfunnet . 24 Gullruten . 25 Informasjon og markedsføring . 28 Samarbeidspartnere . 36 Organisasjon . 37 Praktisk gjennomføring . 41 Økonomi . 42 “Samling i bånn” . 43 1 RAPPORT Nordiske Mediedager 2007 ß 22 foredrag ß 19 samtaler og debatter ß 3 workshops ß 3 fi lmvisninger ß Ungdomskonferanse ß 86 foredragsholdere ß 55 akkrediterte journalister ß 63 frivillige ß 1032 deltakere ”Nordiske Mediedager har blitt den viktigste samlingen for den norske mediebransjen. Det er blitt arrangementet man ikke kan gå glipp av hvis man skal få med seg det som skjer i denne bransjen” Trond Giske, Kirke- og kulturminister ”Norske aviser og tv-stasjoner står foran store utfordringer. Denne uken møtes tusen bransjefolk i Bergen på Nordiske Mediedager. I går åpnet Trond Giske Nordiske Mediedager i Bergen. Frem til lørdag skal tusen mediefolk diskutere, lytte og lære. For utfordringene i bransjen er mange” Kaja Korsvold, Aftenposten, 10. mai 2007 2 RAPPORT Nordiske Mediedager 2007 RAPPORT NORDISKE MEDIEDAGER 2007 NORDISKE MEDIEDAGER RAPPORT Nordiske Mediedager er en av Nordens største mellom norske journalister og advokater, fra de medie konferanser. I 2007 gikk arrangementet av skandinaviske public-service-stasjonenes sats- stabelen 9. – 11. mai i Bergen. Deltakerantallet har ning på nye medier til tidenes nostalgitripp med økt kontinuerlig de siste årene, og 2007 markerte TV 2s Gylne Tider, og fra undercover-journalistikk i en defi nitiv rekord, med over tusen medieinteres- Nord-Korea til en leksjon i hvordan å kommunisere serte tilhørere til stede.
    [Show full text]
  • Melodi Grand Prix Junior Og Det Neo-Liberale Samfunnet
    Erlend Aastad Viken Melodi Grand Prix Junior og det neo- liberale samfunnet Masteroppgave i Medievitenskap Veileder: Anne Gjelsvik Juni 2019 Masteroppgave NTNU Det humanistiske fakultet Det humanistiske Institutt for kunst- og medievitenskap kunst- for Institutt Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet teknisk-naturvitenskapelige Norges Innhold Forord ......................................................................................................................................... 4 Sammendrag .............................................................................................................................. 7 Melodi Grand Prix junior og det neo-liberale samfunnet ...................................................... 7 Summary – MGPjr and neo-liberalism .................................................................................. 7 Innledning .................................................................................................................................. 8 Problemstilling ....................................................................................................................... 8 Hvorfor skriver jeg denne oppgaven? .................................................................................... 8 Metode ................................................................................................................................... 9 Del I. Utfordringer og fallgruver på veien til egne, kreative uttrykk ....................................... 12 NRK, media og det neo-liberale
    [Show full text]