Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen

STRATEGIPLAN 2013-2016 REGIONGEOLOGEN

GEOLOGISKE SAMARBEIDSPROGRAM BUSKERUD TELEMARK VESTFOLD FYLKESKOMMUNER Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Teknisk info:

Produksjon: Tekst og foto (hvor fotograf ikke er opppgitt): S. Dahlgren Design til trykkeklar pdf: S. Dahlgren

Utgitt av: Regiongeologen Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner

Kontaktadresse: Fylkeshuset, Svend Foynsgt 9, 3126 Tønsberg

Telefoner: Sentralbord 333 44 000 Mobil 9069 2752 e-post: [email protected] eller [email protected]

Avsluttet dato: 10. september 2012

Omslagsfoto: Forside: Reinsfossen, Nissedal. Naturlig badeland formet i granitt av breis og vann. Små foto bakside (fra venstre): • Byggeråstoffer (ulike pukkvarianter) i konstruksjon av E-18 ved Larvik • Jordskred, Rjukan 1927 (fotograf ukjent) • 200-årsjubileet for “Foss og fjellturisme”, Gaustatoppen 2010, DNT ung.

2 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner

Dette dokumentet er utarbeidet for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner Etter politisk behandling er det styringsdokumentet for regiongeologens aktiviteter i perioden 2013-2016. Dokumentet gir en oversikt over prosjekter innenfor samarbeidsprogrammene mellom Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner:

• Geologiske ressurser mot år 2300 • Geofarer (skred etc) • Geologisk naturarv

Prosjekter vedrørende geologiske ressurser (byggeråstoffer og mineralressurser) har første- prioritet i denne planperioden.

Innhold

Innledning 4

Prioriteringer 2013-2016 6

Samarbeidsprogram: 1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. 8 2. Trygghet mot skred og andre geofarer for befolkningen 23 3. Geologiske attraksjoner 32

Geologiske rapporter etc. fra Buskerud, Telemark og Vestfold fylker i perioden 1998-2012 36

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 3 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Innledning

STRATEGIPLAN 2013-2016 - REGIONGEOLOGEN GEOLOGISKE SAMARBEIDSPROGRAM BUSKERUD TELEMARK VESTFOLD FYLKESKOMMUNER

Visjon Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal arbeide for en profesjonell og langsiktig forvaltning av våre geologiske naturressurser, at innbyggerne bor trygt for skred og andre geofarer, og at vår unike geologiske naturarv forvaltes til glede og nytte for oss og våre etterkommere.

Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhed og til en Natur hvis Produk- tionsævne og Mangfold bevares. Naturens Ressourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret ogsaa for Efterslægten. Utdrag fra § 110b i “Kongeriget Norges Grundlov”

Regiongeologen Regiongeologens kompetanse

Regiongeologen er en felles tjeneste for Buskerud, Telemark og Regiongeologen har en meget breid og sammensatt fagkom- Vestfold fylkeskommuner. Tjenesten ble opprettet i 1998 med petanse som omfatter blant annet berggrunnsgeologi, kvartær- en felles stilling med hovedkontor ved fylkeshuset i Vestfold, geologi, strukturgeologi, geokjemi, mineralogi, ressursgeologi Tønsberg. Regiongeologen er en del av regionalutviklings- (malmer, industrimineraler og byggeråstoffer) og oljegeologi. avdelingene i de tre fylkene. Arbeidsformer Regiongeologen er fylkeskommunenes spesialrådgiver i ulike Regiongeologen har både en direkte utøvende fagkompetanse spørsmål hvor geologi er hoved- eller deltema. Dette gjelder og en bestillerkompetanse: blant annet: Direkte utøvende fagkompetanse: • Geologiske ressurser • Geologiske innspill til fylkeskommunale oppgaver • Geofarer: Skredrisiko, radioaktivitet og radon • Sørger for informasjon til ulike målgrupper (kommuner, • Geologisk naturarv fylkeskommunen, industri, befolkning etc.) • Foretar regionale eller lokale undersøkelser / analyser av Regiongeologen bidrar til deler av fylkeskommunenes regio- ulike geologiske tema nale utviklingsoppgaver med geofaglige innspill til: • Samarbeider med relevante statsinstitusjoner og andre • Arealplaner • Utfører spesialprosjekter av ulike kategorier • Regional ressursforvaltning • Prosjekteleder /ansvarlig for gjennomføring av prosjekter • Næringsutvikling og industri basert på uttak av geologiske • Deltar i forskningsprosjekter i regionen ressurser • Dialog med relevant industri og interesseorganisasjoner • Risiko- og sårbarhet i forbindelse med geofarer • Samferdsel (byggeråstoff, veibygging etc.) Bestillerkompetanse: • Helse og miljø (bl.a. radioaktivitet og radon) • Sørger for at statlige undersøkelser foregår i vår region • Forvaltning av naturlandskapet og geologiske attraksjoner • Genererer forskningsprosjekter/-samarbeider i vår region til bruk i utdanning, rekreasjon og turisme

Synergier Finansiering

Gjennom felles prosjekter oppnår de tre fylkeskommunene Finansiering for lønn og grunnleggende drift er likt fordelt med synergier for å løse felles utfordringer. Ideen er også å oppnå 1/3 på hver fylkeskommune. en større tyngde i samarbeidsprosjekter med statlige organ- isasjoner og andre enn det hvert fylke kan oppnå hver for seg.

4 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Innledning Geologiske samarbeidsprogram og deres målsetninger

Geologisamarbeidet mellom Buskerud, Telemark og Vestfold som vedvarer over lang tid. Hvert av programmene er definert av en fylkeskommuner er delt inn i tre hovedkategorier, kalt programmer. del hovedprosjekter, som hver igjen består en rekke delprosjekter, og Hvert program definerer oppgaver innen adskilte geologiske fagfelt som varierer i innhold fra en planperiode til en annen:

Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Samarbeidsprogram 1

Hovedmål 1: Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal få en best mulig oversikt over forekomster av ulike geologiske byggeråstoffer og mineralressurser i regionen og bidra til at disse ressursene gjennom langsiktig arealforvaltning kan være grunnlag for utbygging og næringsutvikling i dag og i framtida.

Dette programmet omfatter bl.a. prosjekter innenfor følgende hovedgrupper geologiske ressurser: • Byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein, blokkstein) • Industrimineraler / -bergarter (Hele bergarten, eller enkelte mineraler i den brukes direkte i en industriprosess) • Metalliske mineraler (“malmer”)

Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer Samarbeidsprogram 2

Hovedmål 2: Fylkeskommunene skal arbeide for at innbyggere skal bo trygt uten høy risiko for skred, flodbølger og andre geofarer.

Geofarer i denne regionen omfatter hovedsaklig: • Skred (fjellskred, jordskred/flomskred, leire-/kvikkleireskred) • Flodbølger som følge av skred i vann • Radon / radioaktivitet fra berggrunnen, løsmasser og geologiske byggeråstoffer • Jordskjelv (svært sjeldne)

Geologiske attraksjoner Samarbeidsprogram 3

Hovedmål 3: Fylkeskommuene skal arbeide for at geologiske naturattraksjoner i de tre fylkene skal brukes i reiseliv, utdanning og rekreasjonsformål, og til fremme av stolthet og identitet i regionens befolkning

Eksempler på geologiske attraksjoner er store landskapselementer som Gaustatoppen, Vestfolds svabergkyst, Hal- lingskarvet og Jomfruland. Andre attraksjoner kan være fossilforekomster, sølvforekomstene på Kongsberg etc. Disse stedene er unike for vår region og er dannet gjennom ulike geologiske prosesser over lang tid. Slike steder er oftest allerede store turistattraksjoner. Attraksjonsverdien kan ofte økes ved å formidle til publikum hvilke fantatsiske geologiske prosesser som har laget de ulike geologiske fenomenene.

Lovverk Sentrale lovverk som innvirker på regiongeologens arbeid er:: • Plan- og Bygningsloven • Mineralloven • Naturmangfoldsloven I noen grad også innenfor: • Sivilbeskyttelsesloven (Risiko og sårbarhet mht skred) • Forurensningsloven / strålevernsloven

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 5 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Prioriteringer Overordnete prioriteringer i planperioden 2013-2016

Regiongeologens tre hovedinnsatsområder, kalt programmer, byggere. Klare prioriteringer er derfor nødvenig både innenfor ble definert ved funksjonens oppstart i 1998. Det har vært planperioden og i de årlige detaljoppgavene. I denne planperi- varierende prioritering av programmene over tid. oden gis program 1, Geologiske ressurser mot år 2300, høyeste Regiongeologen har en stab på 1 person som skal dekke et vidt prioritet, 80%, mens de to andre programmene har 10% hver. spekter av oppgaver i 3 fylker og 53 kommuner, som dekker Bakgrunnen for den overordnete prioriteringen er: 9,8% av Norges landareal og har ca 13,5% av landets inn-

1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vest- fold fylker

“Regjeringen forventer at planleggingen synliggjør mineralressurser I de tre fylkene er det sterkt press på arealene. Det haster derfor med av nasjonal og regional betydning slik at disse kan ivaretas på en å kartlegge mineralressursene. Kjennskap til verdifulle forekomster måte som ikke er til hinder for framtidig verdiskapning”, heter det kan derved inngå i den langsiktige arealforvaltningen for å hindre at i “Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging”, de blir bygget ned og blir gjort utilgjengelige for våre etterkommere. avsnittet om Verdiskapning og næringsutvikling. For tiden må NGU fokusere sin innsats i Nord-Norge, og NGU kan bare avse litt av sine ressurser til undersøkelser i vår region. Fylkeskom- Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har siden 1998 hatt munene har derfor en spesielt viktig funksjon med å bidra til å et klart fokus på å kartlegge geologiske ressurser (byggeråstoffer kartlegge, lokalisere og forvalte våre geologiske naturressurser i et og mineralressurser) og bidra til en langsiktig forvaltning av disse. langsiktig perspektiv. Mange regionale oppgaver med nasjonalt viktige Fylkeskommunene bidrar i denne sammenheng med kompetanse mineralressurser haster. Geologiske undersøkelser og forvaltning av og data kommunene ikke har. Fylkeskommunene samarbeider med viktige mineralressurser i regionen bør ha en meget høy prioritet i Norges geologiske undersøkelse (NGU) om en systematisk kartlegging denne planperioden. av geologiske ressurser i regionen.

Vår region er en tilflytningsregion og har store utfordringer mht framtidig tilgang på byggeråstoffer for veier, bygninger og infrastruktur. Vår region er også leverandør av byggeråstoffer til Oslo og omegn, og leveranser til dette markedet vil utvilsomt bli en økende utfordring for oss i framtida.

Tilgang på mineralressurser er en økende utfordring for industri globalt, og spesielt for industrien, arbeidsplasser og økonomi i den vestlige verden. Vår region har sannsynligvis forekomster av kritiske mineralressurser som kan bli økonomisk drivverdige i framtida. Mest sannsynlig forekommer det også viktige, hittil ukjente mineralressurser i regionen.

2. Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer

Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har i en årrekke arbeidet for å få et overordnet statlig ansvar for kartlegging og sikring av skredutsatte områder. Fra 1.1.2009 ble NVE nasjonal skredmyn- dighet. I dette ligger det at NVE har det statlige forvaltningsansvaret for forebygging av skader som følge av alle typer skred. I Stortings- melding 15 (2011-2012) fra OED: “Hvordan leve med farene - om flom og skred”, er ansvarsforhold for kommuner, fylkeskommuner og staten diskutert. Meldingen gir imidlertid ikke noe klart bilde av fylkeskommunenes rolle mht skred.

I planperioden må fylkeskommunenes rolle defineres klart. Vi er av den oppfatning at Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner bør spille en viktig rolle, både administrativt og politisk, når det gjelder skredrisiko i årene som kommer. Ikke minst setter den nye plan- og bygningsloven (PBL) som tro i kraft 1.7.2009, større krav til vurdering av skredrisiko i framtida. Fylkeskommunene kan bidra med regionale samordninger, strategier og planer. Her er det naturlig at regionalavdelingene, ved regiongeologen, har et spesielt ansvar. Ikke minst vil det være viktig at fylkeskommunene målbærer krav til NVE’s framtidige innsats i regionen.

6 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Prioriteringer

3. Geologiske attraksjoner

Geologisk naturarv, d.v.s. de elementene som bygger opp og former naturlandskapet, utgjør grunnvollene for ethvert sted på Jorda. Vår region er unik. Bare vårt landskap og våre grunnvoller finnes her. Det naturgitte, geologiske landskapet er et hovedgrunnlag for vår tilhørighet til vårt område, vår barndoms dal, og for vår kultur, bosetting og industri. Vi tar dette naturgrunnlaget for vårt daglige virke og rekreasjon for gitt. Samtidig er dette en grunnleggende kapital for reiseliv og opplevelser i vår region. En fornuftig og bærekraftig bruk av geologiske naturarv er derfor også næringsutvikling og en invest- ering i å styrke befolkningens identitet og stolthet.

Fylkeskommunene har i en årrekke arbeidet med regionale prosjekter basert på bærekraftig bruk av geologisk naturarv. Særlig må nevnes opprettelsen av “Gea Norvegica UNESCO European geopark”. I planperioden 2013-2016 er det ikke planlagt gjennomført noen store prosjekter med geologisk naturarv.

Årlige prioriteringer i planperioden 2013-2016

Rammene for regiongeologens arbeid for planperioden vedtas politisk med likelydende politisk sak i de tre fylkestingene. De detaljerte, årlige prioriteringene innenfor hvert program fastsettes av regiongeologen og regionalsjefene i de tre fylkene i tråd med den vedtatte regionale strategien.

Regiongeologen har en naturlig todeling av arbeidsåret: En sommer- sesong (mai-oktober) for innhenting av data, befaringer etc., og en vintersesong (november-april) for rapportering, administrasjon, kompetanseutvikling osv. Resultatoppnåelsen og mulighetene for gjennomføring av prosjekter avhenger i stor grad av en effektiv utnyttelse av sommersesongen til datainnsamling.

BUSKERUD

Drammen

TELEMARK Tønsberg

Skien Regionalsjefer og regiongeolog under kunnskapens tre ved fylkeshuset i Skien august 2012. Fra v. S. Dahlgren, regiongeolog; VESTFOLD J. Skriubakken, utviklingssjef, TFK; K. Bærug Hulbakk, utviklingssjef, BFK; S. Høifødt, direktør, VFK; S. Almedal, seksjonssjef, VFK.

Statistikk Buskerud Telemark Vestfold fylker Kilde: SSB 2011 1.7.2012 Areal (km2) Befolkning Byer Kommuner Buskerud 13870 266980 4 21 Telemark 13894 170416 8 18 Vestfold 2157 237799 7 14 Regionen 29921 670792 19 53 % av Norge 9,8 13,5 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 7 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Alle ressurser menneskene er avhengige av og som ikke kan dyrkes eller fanges må utvinnes fra gruver og steinbrudd.

Foto: “Koboltblomst”, Modum, dannes der vann og luft reagerer med koboltholdige mineraler i fjellet. Kobolt er et kritisk metall for industrien i framtida.

8 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Sterkt stigende globalt behov for geologiske mineralråstoffer Globalt kobberforbruk 1900-2000

Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 9 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 1. Geologiske ressurser mot år 2300 i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Samarbeidsprogram 1

Hovedmål: Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal få en best mulig oversikt over forekomster av ulike geologiske byggeråstoffer og mineralressurser i regionen og bidra til at disse ressursene gjennom langsiktig arealforvaltning kan være grunnlag for næringsutvikling i dag og i framtida.

Geologiske ressurser - noen sammenhenger Hva bruker vi geologiske ressurser til?

En geologisk ressurs er en naturlig forekomst av et råstoff sam- Vårt moderne samfunn er fullstendig basert på at vi utvinner funnet har behov for. geologiske råstoffer som vi bearbeider i større eller mindre grad gjennom industrielle prosesser, til produkter som: Dannelse av geologiske råstoffer Byggeråstoffer: Matvarer: Teknologi: Forskjellige typer råstoffer blir dannet i ulike geologiske miljøer • Sand • Salt • Biler på Jorda. For ethvert sted på Jorda har det geologiske miljøet • Grus • Tilsetningsstoffer • Tog blitt endret mange ganger gjennom geologisk tid. I vår region • Pukk • Fly har vi fått dannet et vell av ulike ressurser som en følge av • Skifer / murestein Medisin: • Klokker • Blokkstein • Ingredienser i • Maskiner mange geologiske prosesser som har foregått i mange ulike • Teglstein legemidler geologiske miljøer gjennom de ca 1500 millionene år det har • Leca • Implantater Høyteknologi: tatt å lage den delen av jordskorpa som vi nå kjenner som • Sement • Kunstige tenner • Radio / TV Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Eksempler på geologiske • Rockwool • Mobiltelefon • Glass Diverse: • PCV/Datautstyr ressurser i våre fylker er: • Papir • Kameraer • Kalkstein dannet i korallrev for 465 millioner år siden: Byggevarer: • Kosmetikk • Romteknologi Råstoff til Norcems sementproduksjon i Brevik. Norcem • Maling • Ski • GPS leverer sement til 80 % av all betongproduksjon i Norge. • Sparkel • Briller • Lim • Sportsutstyr Elektriske artikler: • Sand- og grusforekomster avsatt fra elveutløp i kanten av • Slipemidler • Sykler • Kjøleskap innlandsisen som dekket Norge ved slutten av siste istid • Gummi • Komfyrer (ca 10.000 år siden): Viktig byggeråstoff som forekommer i Energiråstoffer: • Plastprodukter • Lyspærer mange kommuner i regionen og som brukes tii bygging av • Olje • Armatur • Naturgass Matproduksjon: • Elektriske anlegg hus, veier og annen infrastruktur. • Kull • Kunstgjødsel • Sølvforekomstene på Kongsberg: Sølvet ble felt ut fra • Kjerneenergi • Jordbrukskalk Kjemikalier metallholdige, svært varme vandige løsninger som sirkul- erte på tynne sprekker i jordskorpa for ca 280 millioner år Bruk av produkter utvunnet fra geologiske råstoffer er derfor siden. helt grunnleggende for vår hverdag. Disse råstoffene må vi • Larvikitt: Dannet fra store volumer magma nede i jord- få ved uttak fra naturen. Mange ulike og essensielle råstoffer skorpa for drøyt 290 millioner år siden. Dette er en unik finnes i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Vårt fokus er: naturstein som Norge ekporterer til globalt. Hvilke ressurser har vi og hvor er de? Hvordan finner vi geologiske råstoffer? Nye råstoffer finner vi ved å leite; dvs foreta grunnleggende kartlegging av løsmasser og berggrunn og så arbeide målrettet mot spesifikke ressurstyper. Dette arbeidet forutsetter geologer som arbeider ute i felt, og jo mer geologisk kunnskap geologene har jo mer kan en forvente å få ut av kartleggingen. Kartleggingen er generelt svært tidkrevende, og ethvert råstoff krever en egen leitestrategi. Den geologiske tilnærmingen er derfor totalt ulik dersom en skal leite etter for eksempel kopper, thorium, kalkstein eller høykvalitets pukk. Geologene bruker også ulike hjelpemetoder som geofysiske målinger (magnetisme, elektromagnetisme, naturlig radioaktiv stråling fra uran, thorium og kalium etc.), geokjemiske analyser og, i mer modne undersøkelser kjerneboringer. I de fleste Elektronikk, miljøteknologi og mange andre moderne produkter utviklede land i verden blir de grunnleggende undersøkelsene krever mange råstoffer som tidligere ikke ble anvendt til noen formål. foretatt av offentlige etater, i vår region som samarbeid Flere av råstoffene er uvanlige og vanskelige å finne brukbare fore- mellom ded tre fylkeskommunene/ regiongeologen og Norges komster av. Dette er en av tidens ressursgeologiske utfordringer. geologiske undersøkelse. Dette er informasjon industrien kan bruke som grunnlag for utvikling av spesifikke leitemodeller og for å foreta kostnadskrevende og detaljorienterte undersøk- elser. 10 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Buskerud, Telemark og Vestfold fylker: Et bergverksdistrikt Hvem forvalter de geologiske ressursene i Norge?

Mange tenker nok at bergverksdriften tok slutt i våre fylker Plan- og bygningsloven (PBL) fastslår at det er kommunene med nedleggelsen av Sølvverket på Kongsberg i 1957. Faktum som har ansvaret for å forvalte arealene med alle typer geolo- er at vi i vår region har noen av landets mest livskraftige giske ressurser i Norge. Dette har imidlertid de færreste bergverk i drift i dag: Norcem i Porsgrunn, larvikittindustrien i kommunene kompetanse om. Det er derfor viktig at Larvik, samt en stor pukk- og sandindustri som er spredt rundt Fylkeskommunene som regional utviklingsaktør, og som i de fleste kommunene i regionen. Brutto produksjonsverdi regional planmyndighet, sørger for at geologiske ressurser blir for bergverkene i våre fylker er i dag 3 ganger høyere enn for innlemmet i kommunale og regionale planer. Det er i denne skogbruket. Vi har også store geologiske ressurser for framtida, prosessen regiongeologen i samarbeid med Norges geologiske men vi må vite mest mulig om dem slik at vi kan forvalte dem undersøkelse kan gi viktige bidrag. fornuftig og overlevere dem til nytte for våre etterkommere. Hva har vi gjort? Samfunnets behov for geologiske ressurser Regiongeologen har i samarbeid med Norges geologiske under- Vi bruker ofte begrepene lokale, regionale, nasjonale og søkelse siden 1998 gjennomført, eller har under arbeid, mange globale geologiske ressurser alt ettersom hva som er markeds- undersøkelser i regionen innenfor følgende tema relevante for området for vedkommende ressurs. En grusforekomst kan ressursundersøkelser: for eksempel være av lokal, regional eller nasjonal betydning • Berggunnsgeologisk kartlegging. Dette er moderne avhengig av utvinnbart volum, beliggenhet og kvalitet. Larvikitt- berggrunnskart som er utgangspunkt for videre under- ressursene er derimot globale; hele verden er markedet. søkelsesstrategier. “Ferdig” i Vestfold fylke, Nedre Buske- rud og i Kragerø-Bamble kommuner. Kritiske geologiske ressurser • Geofysisk kartlegging fra helikopter. Hele Vestfold fylke, Noen geologiske ressurser er kritiske for samfunnet til bruk i Nedre Buskerud, samt deler av Skien, Nome, Nissedal og forskjellige formål. USA, EU, Kina og Finland har for lengst Kviteseid kommuner. utarbeidet mineralressursstrategier og definert hvilke råstoffer • Sand-og grusforekomster. Kartlegging av kvalitet, volum som er kritiske for opprettholdelse av sin industriproduksjon. og utvinnbarhet. Ressursregnskap. Viktighetsanalyse. Slike kritiske råstoffer er metalliske og ikke-metalliske mineraler • Pukk. Ressursregnskap. Viktighetsanalyse. som er essensielle for industriell produksjon av varer som • Murestein. Diverse studier i blant annet Rollag, Sigdal, for eksempel maling, glass, elektronikk, biler, elektrisk utstyr, Midt-Telemark og Kragerø-Bamble. kunstgjødel etc. Norge har hittil ikke utarbeidet noen oversikt • Blokkstein. Larvikittressursene er godt kartlagt og under- over hvilke råstoffer som er nasjonalt kritiske.Vi antar derfor søkt. at geologiske råstoffer som er kritiske i EU også er det i Norge. I • Industrimineral og metalliske mineralressusrer. Diverse Buskerud, Telemark og Vestfold fylker er det kjent flere mulige, forekomster er undersøkt, men svært mye gjenstår framtidig drivbare forekomster av ulike geologiske ressurser Se også referanseoversikten for avsluttede prosjekter bak i som kan bli viktige nasjonalt og sannsynligvis også av råstoffer dette dokumentet. som defineres om EU-kritiske. I tillegg er det et relativt høyt potensial for å finne hittil uoppdagete ressurser av kritiske Delmål - Geologiske Ressurser råstoffer i vår region. Virksomheten innenfor dette programmet har fire delmål hvor utfordringer, strategi og tiltak varierer en god del:

15 millioner tonn Delmål 1.1 Fylkeskommunene skal ha en helhetlig regional strategi for å sikre samfunnet regionens egne geologiske ressurser i et langsiktig perspektiv.

Delmål 1.2 6,87 milliarder Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til Verdens kobberutvinning en forutsigbar, langsiktig regional tilgang på geologiske byg- geråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein).

Global befolkningsvekst Delmål 1.3 0,5 millioner tonn Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en framtidsrettet kartlegging og arealforvaltning av indus-

1900 1925 1950 1975 2000 trimineraler og blokksteinsforekomster. Behovet for mineralråstoffer, her vist med kopperproduksjon, stiger Delmål 1.4 med befolkningsveksten på Jorda. Aldri før har verdensbehovet vært større for kopper enn nå. Samtidig tømmes tilgjengelige forekomster Fylkeskommunene skal bidra til å få kartlagt beliggenheten av av kopper og andre metaller faretruende raskt. Det er derfor viktig å og å evaluere potensiell framtidig viktighet av metalliske og finne nye ressurser og også forvalte de vi har fornuftig og langsiktig. ikke-metalliske mineralforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 11 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.1 Fylkeskommunene skal utvikle en helhetlig regional strategi for å sikre samfunnet regionens egne geologiske ressurser i et langsiktig perspektiv.

De viktige utfordringene Verdisetting av geologiske ressurser Spørsmålene vi ønsker svar på er: Verdisetting av geologiske ressurser kan gjøres både ved • Hvilke geologiske ressurser har vi? vurdering av nytteverdi og i kroneverdi. Dette henger ofte • Hvor er de geologiske ressursene? sammen. Viktighet av en forekomst må også vurderes på en • Er de drivbare i dag, i nær framtid eller om noen genera- global, nasjonal, regional og lokal skala. Verdisetting av res- sjoner? surser er viktig for framtidig arealforvaltning, og fylkeskom- Kan vi svare på disse spørsmålene så har vi også grunnlag munene vil i samarbeid med NGU sørge for å gjøre dette for for en langsiktig arealplanlegging. Vi kan reservere arealer geologiske ressurser av betydning i de tre fylkene. og unngå nedbygging av viktige framtidsressurser. Disse spørsmålene er også grunnleggende for å drive regional Rammebetingelser for utvinning næringsutvikling basert på geologiske ressurser. Her kan Skal ressurser utvinnes fra en forekomst må rammebetin- fylkeskommunene med fordel være bindeleddet mellom indus- gelsene for kommersiell drift gjøre utvinning mulig. Mye av tri, kommuner og andre aktører. fundamentet for framtidig utvinning legges allerede i kom- muneplanenes arealdel; ofte mange år før drift er aktuelt. Langsiktig forvaltning av geologiske ressurser Samfunnet er helt avhengig av å utnytte geologiske ressurser Et egnet lovverk både som lokale byggeråstroffer og som råstoffer for verdens Geologiske ressurser forvaltes hovedsaklig gjennom Plan- og industri. En god forvaltning av geologiske ressurser består av Bygningsloven og Mineralloven. Både undersøkelser, planleg- flere elementer, bl.a.: gingsvirksomhet og drift er avhengig av at dette lovverket med • Kartlegging og undersøkelser av geologiske ressurser forskrifter fungerer hensiktsmessig. Detaljer i lovverket kan • Arealplanlegging basert på verdisetting av ressurser utvilsomt videreutvikles. • Rammebetingelser for utvinning • Et egnet lovverk Fylkeskommunenes rolle Norges geologiske undersøkelse og Direktoratet for Miner- Undersøkelse av geologiske ressurser alforvaltning er Statens institusjoner som har ansvaret for Geologisk kartlegging gir svar på hva slags ressurser har vi har henholdsvis kartlegging av geologiske ressurser og tilsyn med og hvor de finnes. Den geologiske kartleggingen er en kunn- lovverk for undersøkelser og utvinning av geologiske ressurser. skapsbasert prosess og den innebærer både å avgrense kjente Fylkeskommunen har som regional utviklingsaktør en nøk- forekomster og det å finne nye ressurser. kelrolle for å gjennomføre regionale planer. Dette impliserer Norge geologiske undersøkelse (NGU) er Nærings og Handels- at fylkeskommunene samarbeider med de statlige etatene og departementets fagorgan for geologi og har blant annet som kommunene om geologisk kartlegging av Buskerud, Telemark oppgave å kartlegge landets geologiske ressurser. I denne og Vestfold fylker. Fylkeskommunene har klare krav og roller prosessen er samarbeidet mellom NGU og fylkeskommunene i arealplanlegging, og i potensiell næringsutvikling med rel- essensiell. evante industriforetak. Videre detaljerte kartleggingsoppgaver og andre undersøkelser som må foregå før forekomster kan settes i drift er omfattende Samarbeidet med Norges geologiske undersøkelse og kostbare, og er oppgaver som må utføres av aktuell industri Norges geologiske undersøkelse (NGU) er en essensiell samarbeids- som planlegger drift. partner for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner. For tiden er det imidlertid NGU’s ressurser i stor grad bundet Arealplanlegging opp til undersøkelser i Nord-Norge.Vi får derfor ikke NGU så Uttak av lokalt,regionalt eller nasjonalt viktige geologiske mye i vår region som ønskelig. ressurser foregår i dag i nær alle de 53 kommunene i Buske- rud, Telemark og Vestfold fylker. I mange av disse kommunene Strategien for Delmål 1.1 geologiske ressurser består av flere finnes det også kjente forekomster som ikke er i drift, men innsatser: som kan bli gjenstand for drift i framtida. Det vil helt sikkert 1.1.1 En felles fylkeskommunal strategi for geologiske ressurser også bli oppdaget nye forekomster som kan være aktuelle for 1.1.2 Økt statlig kartleggingsinnsats 1.1.3 Verdisetting av geologiske ressurser drift. 1.1.4 Justering av Mineralloven med forskrifter Geologiske ressurser må drives ut der de forekommer. De blir 1.1.5 Geologiske ressurser i arealplanleggingen - justering av for- naturligvis ikke borte når de ligger der uutnyttet, men de kan skrifter i Plan-og Bygningsloven. komme til å bli gjort utilgjengelige pga bygging av veier, bolig- 1.1.6 Profesjonell fylkeskommunal behandling av seriøse industri- områder, idustriområder, hytteanlegg etc. dersom ressursene aktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planleg- ikke inngår som en langsiktig del av kommunenes arealplan- ger drift på geologiske ressurser. legging. Det er dette fylkeskommunene må sikre at skjer 1.1.7 En profesjonell regional forvaltning av geologiske ressurser regionalt. 1.1.8 Forskningsinnsats - Geologiske ressurser 1.1.9 Informasjon om geologiske ressurser

12 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.1

1.1.1 En felles fylkeskommunal strategi for geologiske ressurser Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har siden 1998 hatt som en målsetning å sørge for en god og langsiktig forvaltning av områdets geologiske ressurser. Dette må imidlertid forbedres for å fungere mer effektivt. Fylkene trenger en klarere overordnet strategi for regional forvaltning av mineralressurser. Denne strategien må ta utgangspunkt i eksisterende lovverk, fylkeskommunenes rolle, samfunnets framtidige behov og kommunenes, statens og bergindustriens roller/behov. Fylkeskommunene har som mål å videreutvikle den overordnete planen for geologiske ressurser gjennom bl.a.: • Fortsatte systematiske geologiske undersøkelser (kartlegging) • Bedre grunnlaget for en god, langsiktig arealplanlegging • Bedre rammebetingelsene for industriens undersøkelser av /drift på geologiske ressurser i regionen. Strategi Videreutvikle en fylkeskommunal, regional strategi for en langsiktig og fremtidsrettet Larvikittbrudd, Håkestad i Tjølling, Larvik. forvaltning av geologiske ressurser i regionen.

1.1.2 Økt statlig kartleggingsinnsats Vi vil ikke finne nye geologiske ressurser dersom vi ikke løpende foretar ny geologisk kartlegging av regionen. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner har derfor siden 1998 i samarbeid med Staten, v/Norges geologiske undersøkelse arbeidet med en moderne geologisk nykartlegging av de tre fylkene. Dette er en krevende prosess, både økonomisk og personellmessig, hvor Staten går inn med altfor lite ressurser. Skulle vi fortsette nykartlegging i samme tempo som vi har gjort siden 1998 vil vi tidligst ha en god oversikt over våre tre fylker i ca år 2050. Som regional utviklingsaktør må fylkeskommunene arbeide for å få økt statlig fokus på geologisk kartlegging slik at vi kan få økt innsats for systematiske geologiske undersøkelser av de tre fylkene for å avgrense kjente og finne nye geologiske ressurser. Prioriteringer foretatt i perioden 1998-2012 er vist på kartet til høyre. Områdene er prioritert av regiongeologen og NGU. Arealpress og vurdering av potensial for funn av geologiske er viktige elementer for 2010- for prioriteringene.

2000- Strategi 2012- 2012 Fylkeskommunene belyser, overfor Nærings- og Handelsdepartementet, Storting og regjering, behovet for økt statlig innsats for systematiske geologiske undersøkelser av de 2011- 1998- tre fylkene for avgrense kjente og for å finne 2012 hittil ukjente, nye geologiske ressurser. 2002- 2012 Prioriterte områder for grunnleggende geologisk berggrunnskartlegging. Årstallene viser oppstart, og for noen prosjekter avslutning, av kartleggingen.

1.1.3 Verdisetting av geologiske ressurser Verdisetting av ulike geologiske ressurser krever at vi har nasjonale retningslinjer for hvordan dette skal gjøres. Et slikt arbeid utføres av NGU. Buskerud, Telemark og Vestfold fylker bør bidra i denne pro- € sessen. $ Strategi Alle geologiske ressurser skal bli mer synlig i kommunale og regionale planer gjennom en Kr nasjonal norm for verdisetting. Fylkeskom- munene bidrar i denne prosessen. Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 13 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.1

1.1.4 Justering av Mineralloven med forskrifter Mineralloven med forskrifter er gjeldende fra 1.1.2010, men bygger på Christian den 3.’s Bergverkslov av 1540. Loven fastslår bl.a. at enhver kan sikre seg rettigheter for leiting etter Statens mineraler på fremmed manns grunn. Hovedprinsippene fungerer fint, men deler av denne loven fungerer ikke optimalt. Den åpner for mulig spekulasjon og blokkering av seriøse undersøkelser av mineralforekomster siden det ikke er krav om å utføre og rapportere undersøkelser. Dette kan hindre nødvendige undersøkelser og derved forsinke effektiv arealplanlegging og eventuell næringsutvikling. Loven bør derfor justeres på noen punkter. Dette gjelder særlig krav om plan for og gjennom- føring av årlige undersøkelser, innrapportering av data (kart, analyser, rapporter) og forsvarlig lagring av borkjerner.

Strategi Christian III’s bergverkslov av 1540 ble i utgangspunktet laget for Fylkeskommunene skal argumentere for bergverksdrift ved Gullnes i Seljord, men ble etterhvert en lov for alle oppdatering av lovverk og forskrifter i Min- bergverk i Norge. Loven er revidert en rekke ganger, men hovedprin- eralloven slik at vi får en mer hensiktsmessig sippet om “første finners rett” er beholdt. undersøkelse og forvaltning av mineralressursene.

1.1.5 Geologiske ressurser i arealplanleggingen - justering av forskrifter i Plan-og Bygningsloven. Kommunene forvalter mineralressursene i Norge gjennom kommunal arealplanegging ihht Plan-og Bygningsloven. I Norge er det forekomster av geologiske ressurser for flere tusen milliarder kroner som i framtida kan bli økonomisk drivbare. Få kommuner har oversikt over noen mineralressurser i sin kommune, og neppe noen har oversikt over alle. Fylkeskommunene i samarbeid med NGU bistår kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold med å få geologiske ressurser inn i arealplanene. Dette er i utgangspunktet mulig å få til ved å legge kjente mineralressurser som sannsynligvis vil bli drivverdige i framtida inn som hensynssoner i arealplanleggingen. For- skriftene til Plan- og Bygningsloven åpner i dag imidlertid ikke for at kjente mineralressurser som ikke er i drift kan settes inn som hensynssoner i kommunenes arealplaner. Det bør utarbeides en egen type hensynssone for mineralressurser i Plan- og Bygningsloven. Lov om planlegging og byggesaksbehandling Strategi Som regional utviklingsaktør og planmyn- (plan- og bygningsloven) dighet argumenterer fylkeskommunene for å justere PBL slik at kjente geologiske ressurser som ikke er i drift kan bli tatt inn som hensynssoner i alle kommuners arealplaner.

1.1.6 Profesjonell fylkeskommunal behandling av seriøse industri- aktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planlegger drift på geologiske ressurser. Som regionale utviklingsaktører ønsker Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner at seriøs og kompetent industri, og seriøse mineralleitemiljøer, skal sette i gang virksomhet i regionen. Da er det viktig at vi legger forholdene til rette for seriøse bedrifter slik at de kan legge sine strategier for undersøkelser og foreta etableringer så enkelt som mulig.

Strategi Legge til rette for at kompetente aktører som skal drive undersøkelsesvirksomhet etter, eller planlegger drift på, geologiske ressurser får profesjonell offentlig bistand Representanter for industri og grunneier på mineralbefaring våren 2012

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 14 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.1

1.1.7 En profesjonell regional forvaltning av geologiske ressurser Fylkeskommunene skal ha høy intern profesjonalitet i de aktuelle delene av organisasjonene som kreves for en god, langsiktig arealforvaltning av geologiske ressurser. En god arealplanleggig er også en forutsetning for næringsutvikling basert på uttak av geologiske ressurser. Fylkeskommunene skal samhandle med kommuner og industri.

Strategi Relevant personell i fylkeskommunene, og kommunene, skal få den nødvendige kunnskapsbasen for å håndtere geologiske ressurser i arealplansaker og næringsut- vikling basert på geologiske ressurser

Mineralressursseminar for fylkeskommuner, kommuner og mineralin- dustri arrangert av regiongeologen på Kongsberg april 2012

1.1.8 Forskningsinnsats - Geologiske ressurser Kunnskap er nøkkelen til å finne nye ressurser. Banebrytende kunnskap og innsikt får vi kun gjennom forskningsprosjekter. Råstoffer for moderne industri har generelt svært spesifikke krav for å kunne anvendes. I ressursundersøkelser må grunnleggende geologiske kartlegging gå hånd i hånd med forskningsvirksomhet. Ofte er veien fra et reint forskningsprosjekt til anvendt ressursutnyttelse forbau- sende kort. Regiongeologen har som mål å få forskningsmiljøer til å studere mineralressurser i regionen.

Strategi Opprettholde/etablere dialog/samarbeid med relevante forskningsmiljøer som kan studere geologiske forhold relevante for Seteråsen niob-zirkonium-thorium forekomst. Dette ser ut som en helt funn, forvaltning og utnyttelse av geologiske vanlig ås på overflaten. Forekomsten ble funnet ved bruk av aero- ressurser i de tre fylkene. radiometriske og geokjemiske metoder.

1.1.9 Informasjon om geologiske ressurser Kunnskapen om mineralressurser, deres forekomst, geologiske un- dersøkelser, samfunnets avhengighet av disse ressursene, bergverks- næringens rammebetingelser for drift og forvaltningen av kjente, foreløpig ikke-drivbare forekomster er svært mangelfull både i statlige, regionale og kommunale organer og i befolkningen generelt. Enhver grunneier og kommune burde være like opptatt av geologiske ressurser som av jordbruk og skog, men mangler nødvendig kunnskap og informasjon.

Strategi Spre saklig informasjon om geologiske ressurser gjennom alle relevante kanaler. Fra kartlegging av forekomster med tørrmurstein, Midt-Telemark.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 15 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.2 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en forutsigbar, langsiktig regional tilgang på geologiske byggeråstoffer (sand, grus, pukk, tørrmurstein).

Geologiske byggeråstoff - Definisjoner

Sand, grus, pukk og tørrmurstein er viktige geologiske byggeråstoff grusreserver har et forvaltningsansvar langt ut over kommuneg- som forekommer lokalt / regionalt og som krever forholdsvis lite rensene for langsiktig forvaltning av slike ressurser.Særlig viktige bearbeiding fra utvinning til salg til konsument. grusressurser er Geiteryggen (Skien kommune), Verket (Hurum kommune) og Kilemoen, Hensmoen og Eggemoen (alle i Ring- Sand- og grus forekommer i naturlige avsetninger som ble dannet erike kommune). I tillegg er det en rekke andre viktige grusfore- mot slutten av siste istid. Utnyttelse av disse råstoffene krever bare komster som dekker behovene lokalt. Vestfold har ikke sand og sortering av ulike kornstørrelser før de blir solgt til forbruker. grus og er avhengig av import fra nabofylkene. Pukk er knust fjell. Det er slett ikke alle fjell som er egnet til pukk- • Den langsiktige byggeråstofforsyningen, d.v.s. utover en horisont produksjon, men i brukbare forekomster består utvinningen i å på 10-15 år, i de større befolkningssentrene som Grenland, sprenge ut fjellet, knuse det ned og sortere partiklene etter størrelse Vestfolds kystkommuner og Drammensområdet er ikke tilfredss- før salg til konsument. tillende. Det er helt nødvendig med en regional samordning for Tørrmurstein kan tas ut bare der fjellet har en gunstig sammenset- å få en bærekraftig byggeråstofforsyning. Det betyr i stor grad at ning, er skifrig og hvor naturlig oppsprekning gjør det teknisk gunstig det må finnes fram til arealer hvor det er mulig med langsiktig å ta ut blokker med “byggeklossform”. drift (minst 100 år) på pukk/sand/grus. • Viktighetsanalyse. De individuelle sand- og grusforekmstene Forbruk og uttak av sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold er allerede klassifisert som Samfunnet er en storforbruker av geologiske byggeråstoffer som hhv nasjonalt, regionalt og lokalt viktige. Det er særlig viktig at sand, grus og pukk. Det gjennomsnittlige forbruket ligger i over- fylkeskommunene har fokus på forvaltningen av de nasjonalt og kant av 10 tonn pr innbygger pr år i vårt område. Forbruket går til regionalt viktige forekomstene. fyllmasser i byggeprosjekter (veier, jernbane, bruer, bygninger etc.), • En viktighetsanalyse er også utført for pukkforekomster, men til betong- og asfaltproduksjon. Siden det daglig dreier seg om å denne krever revisjon før den kan benyttes hensiktsmessig. Det ta ut og transportere store volum til samfunnet bør slike ressurser må utarbeides kriterier for hva som er viktig i en slik analyse være så kortreiste som mulig pga miljøhensyn (eksosutslipp, støv, (kvalitet, bruksområde, beliggenhet i forhold til konsumområder, veibelastning) og økonomiske hensyn (kostnadene øker dramatisk driftshorisont etc.). med transportlengden). Kvaliteten på råstoffene som tas ut er også avhengig av den lokale geologien og svært mye fjell egner seg ikke til pukkproduksjon. Det er en utbredt holdning i kommunene at ingen ønsker uttak av Delmål 1.2 Geologiske ressurser består av følgende elementer: byggeråstoffer, men siden alle må ha dem så skal de fleste kjøpe fra 1.2.1 Forvaltning av sand- og grusforekomster nabokommunene. Det er ikke en bærekraftig arealpolitikk. 1.2.2 Verdisetting av kritiske sand- og grusressurser Det er spesielt nær de større befolkningssentrene det er størst behov 1.2.3 Pukk for byggeråstoffer samtidig som at det er her konfliktnivåene er -høy 1.2.4 Verdisetting av pukkforekomster est. 1.2.5 Tørrmurstein

Utfordringer for forvaltning av byggeråstoffer, sand, grus og pukk • Grusressurser er under konstant press for ulike typer utnyttelse av arealene til andre formål. Enkelte grusressurser er viktige for regionen og i nasjonal sammenheng. Kommunene som har store

Byggeråstoffene i bruk. Geologiske byggeråstoffer som sand grus og pukk er en forutsetning for å bygge infrastruktur som veier, jernbane, bygninger, betongkon- struksjoner etc. i et moderne samfunn. Figuren er utarbeidet av Norges geologiske undersøkelse 16 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.2

1.2.1 Forvaltning av sand- og grusforekomster NGU har gjennom mange år kartlagt utbredelse, kvalitet og volum av samtlige sand- og grusforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. På oppdrag fra de tre fylkeskommunene har NGU i to omganger laget ressursregnskap, dvs en oversikt over beliggenhet og kvalitet av uttakbare volumer for sand og grus i denne regionen. Mange kommuner, herunder alle i Vestfold fylke, har ikke utnyttbare sand og grusforekomster av betydning. Svært mange kommuner er derfor avhengige av import av sand og grus fra andre kommuner i regionen. Hvordan kommunene som har viktige sand- og grusforekomster forvalter disse har derfor en betydning langt utenfor disse kommunenes grenser. Ressursregnskapene som er laget er bakgrunnsdokumenter fylkeskommunene kan bruke i regional arealplansammenheng. NGU og fylkeskommunene har utført en viktighetsanalyse av sand- og grusforekomstene og klassifisert dem inn i lokalt, regionalt og nasjonalt viktige forekomster. Noen forekomster i de tre fylkene har stor betydning for råstofftilgangen i vår region og også for naboregionene (særlig Oslo og Akershus). En verdisetting av disse ressursene i et nasjonalt og interregionalt perspektiv er derfor viktig.

Grusforekomst i Hjartdal.

Strategi Som regionale utviklingsaktører og planmyndighet skal fylkeskommunene bidra til en økt samhandling med kommunene for å sikre en langsiktig og god forvaltning av regionalt og nasjonalt viktige grusforekomster

Nenset grustak, Skien

1.2.2 Verdisetting av kritiske sand- og grusressurser Beliggenhet, utvinnbarhet, kvalitet, driftsøkonomi, transportøkonomi, transport og miljø etc. er viktige parametre i vurderingene. Fylkeskommunene har et spesielt ansvar for forvaltningen av de regionalt og nasjonalt viktige sand- og grusforekomstene. Kr Kr

Strategi Fylkeskommunene vil bidra til verdisetting av viktige sand og grusforekomster i regionen. Dette kan bidra til bedre planlegging og være et grunnlag for politiske beslutninger for Kr regionalt, interregionalt og nasjonalt viktige sand- og grusressurser i området. Sand (finkornete lag) og grus (grovkornete lag i avsetning dannet fra breelver mot slutten av siste istid.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 17 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.2

1.2.3 Pukk

Pukk kan i mange sammenhenger erstatte sand og grus. Pukk er i Utvinning av pukksteinsressurser må sees i sammenheng med sand- mange kommuner i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker et viktigere og grusressurser. Nabofylkene våre legger opp til en strategi der de byggeråstoff enn sand og grus målt i tonn. ikke selv skal utvinne slike ressurser, men de skal kjøpe av naboene, Produksjonen og konsumet av pukk er relativt stor nær alle de større dvs bl.a. Buskerud og Vestfold fylker. Dette er selvsagt krevende for de befolkningssentrene, men driftshorisontene for mange pukkverk er aktuelle kommunene i disse fylkene, for veinett, transport og miljø, mindre enn 10-15 år. Det er svært kort tid. Utfordrende kort. men det gir også noen muligheter. Som en del av Vestfolds Regionale plan for bærekraftig arealpolitikk” Pukkverkene har vi for samfunnets skyld og enhver kommune med (RPBA), arbeider regiongeologen arbeider med langsiktig byggeråstof- ambisjoner om utbygging bør sørge for tilgang på kortreist pukk. Det forsyning til befolkningssentrene langs Vestfoldkysten. Tilsvarende er miljøvennlig og økonomisk fordelaktig. Det ideelle pukkverket har: prosjekter bør også urabeides for Grenland og Drammensregionen. • Pukk av en meget god kvalitet for bruk i boliger, veidekker, asfalt og betong. • En driftshorisont på flere hundre år. • En beliggenhet nær forbruksentra. Strategi • Er ikke til sjenanse for boligområder. Videreføre arbeidet med en strategi for Dette er utfordringer for planlegging av pukkverk i et nøtteskall, og sikring av pukkforekomster som er viktige det krever grundige geologiske undersøkelser og blir arealplanmessig i regionen og interregionalt i et langsiktig stadig mer krevende å få til ettersom tiden går. Derfor er det viktig å perspektiv. gjennomføre noen regionale, langsiktige planleggingsgrep.

Et moderne pukkverk er et industriområde med mange funksjoner Dagens pukkverk må være sentralt plassert i forhold til robuste veisys- samfunnet trenger. Det kan bestå av uttaksområde for stein, knuse- temer, tilstrekkelig langt unna boliger, men relativt nær forbrukerne. og soreteringsanlegg, betonganlegg, asfaltanlegg, mellomlager for Dette er det kommunes ansvar å sørge for i sine langsiktige arealpla- fyllmasser til gjenbruk og et moderner resurkuleringsanlegg for avfall. narbeider. Foto fra Soppum pukkverk, Horten.

1.2.4 Verdisetting av pukkforekomster

Klassifiseringen som foreligger for å definere pukkforekomster som regionalt og nasjonalt viktige er ikke tilfredstillende. En ny gjennom- gang er nødvendig for Buskerud, Telemark og Vestfold fylker og må være basert på nye kriterier.

Strategi Verdisette pukkforekomster i regionen.

Ulike pukkvaliteter i forskjellige lag ved konstruksjon av nye E-18 ved Larvik.

18 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.2

1.2.5 Tørrmurstein

Tørrmurstein er stein som kan tas ut med maskiner og enkelt bear- beides for å oppnå ”byggeklossformer” som er egnet til å legge oppå hverandre. Dette brukes for bygging av tørrmurer (murer som er satt opp uten bruk av sement eller betong som bindmasse) ved veier, park- anlegg, hus, hytter etc. Dette er en teknikk som har vært i bruk i alle fall siden Middelalderen og den har de siste årene fått ny popularitet. Tynnere bergartsflak kan brukes som skifer. Etterspørselen etter -tør rmurstein i våre fylker er generelt større enn produksjonen. Det finnes bergarter som er egnet for produksjon av tørrmurstein i mange deler av de tre fylkene. Skifer finnes bare i begrensede mengder og har forholdsvis lav kvalitet i våre fylker. Regiongeologen har i samarbeid med Norge geologiske undersøkelse undersøkt tørrmursteinsforekomster i flere kommuner. Flere forekomster er hittil blitt kommersialisert, normalt ved samarbeid mellom grunneiere og entreprenører, i Rollag, Notodden, Sauherad, Bø og Kragerø kommuner. Nye forekomster er funnet i Sigdal hvor det for tiden er en liten prøvedrift. Det er en stor sannsynlighet for at det er mulig å finne nye forekomster hvor det kan produseres tørrmurstein i de tre fylkene.

Strategi Tørrmurstein for demonstrasjon for kunder, Notodden. Leite etter nye, drivbare forekomster av tørrmurstein i de tre fylkene som et ledd i de pågående geologiske undersøkelsene fylkeskommunene i samarbeid med NGU foretar i regionen.

Prøvedrift på tørrmurstein, Lønne, Kragerø. Forekomsten er nå i Anvendt lokal tørrmurstein i hytteanlegg, Sigdal. regulær drift.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 19 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.3 Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal bidra til en framtidsrettet kartlegging og arealforvaltning av industribergarter og blokksteinsforekomster.

Definisjoner Viktige internasjonale og nasjonale ressurser:

Industribergarter: Bergarter hvor hele volumet brytes ut og brukes Larvikitt - Norges nasjonalbergart og norges verdensambassadør. direkte i en industriell prosess. Eksempler er: Dette er blant kronjuvelene av verdens blokkstein. Det brytes for mellom • Kalkstein til sementproduksjon, jordforbedring og rehabilitering 500 og 1000 millioner kroner i Larvik av denne steinen hvert år. Og vi av sure vann og vassdrag er aleine om å levere denne bergarten på verdensmarkedet! • Kvartsitt til stål og sementproduksjon Kalkstein. Norcem har fra gruve og steinbrudd i Porsgrunn kalkstein Blokkstein: Larvikitt og drammensgranitt som brytes i store blokker og som hovedråstoff i sin sementproduksjon. Nedstrøms verdiskapning som kan brukes som bygningsstein, sages opp til fliser, ornamentstein, er betydelig: 48 mann i gruva, og 150 personer på fabrikken lager fasadestein, brukes i monumenter etc. kalles blokkstein. sement til 80 % av norges betongproduksjon!

Strategi - Delmål 1.3

1.3.1 Kalkstein Kalkstein brytes av Norcem i dagbrudd i Porsgrunn og i gruver i Brevik. Dette er et av landets største gruveanlegg. Kalkstein fra bruddet og gruvene blandes og brukes direkte i produksjon av sement. Norcems fabrikkanlegg i Brevik leverer sement til ca 80 % av all betongproduksjon i Norge. I dagbruddet er det reserver for ca 15-20 år, mens i gruvene som nå drives under Eidangerfjorden er det reserver for langt flere års drift. Regiongeologen har kartlagt kalksteinsforekomster i andre deler av Grenland som sannsynligvis også er anvendbare for sementproduksjon. Disse ressursene er viktige siden dette er det eneste aktuelle kalksteinsdistriktet som kan drives ved eller forholdsvis nær kysten i Sør-Norge, men de er foreløpig ikke godt nok undersøkt og er fore- løpig heller ikke noe element i offentlig arealplanlegging.

Norcems kalksteinsgruve under Eidangerfjorden, Porsgrunn, er blant Strategi landets største gruveanlegg. Potensielt viktige kalksteinsressiurser i Grenland må vurderes for mulig industriell utnyttelse i framtida, og det må vurderes om eventuelle arealplantiltak skal iverksettes.

1.3.2 Kvartsitt

Kvartsitt er en bergart som hovedsakelig består av kvarts (SiO2). Kvart- sitt brytes i dag i dagbrudd ved Kragerø (Kilsfjorden), og brukes av Eramet i stålproduksjon og av Norcem i sementproduksjon. Beliggen- heten er gunstig for transport med båt. I tillegg er det enorme områder med kvartsitt i Midt-Telemark og Numedal. Beliggenheten av disse forekomstene har imidlertid gjort det vanskelig med industriell utnyttelse. NGU har på oppdrag fra regiongeologen kartlagt kvartsittforekomster vest for Kilsfjorden, Kragerø, som potensielt kan være drivbare og hvor utskipning sannsynligvis kan foregå fra eksisterende anlegg. Disse ressursene er foreløpig ikke inkludert i Kragerø kommunes arealplaner.

Strategi Fylkeskommunen bidrar til en dialog mellom Litangen kvartsittbrudd, Kilsfjorden, Kragerø industri og Kragerø kommune for å se nærmere på potensialet for å ta ut kvartsitt i nykartlagte områder for industriell bruk.

20 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.3

1.3.3 Larvikitt Larvikitt er en av de mest eksklusive blokksteinstypene som finnes på verdensmarkedet. Den brytes ikke noe annet sted i verden og ekspor- teres til alle verdens hjørner. Regiongeologen har i perioden 1998 til 2009 i samarbeid med NGU gjennomført et betydelig geofysisk og geologisk kartleggingsarbeid av hele larvikittfeltet i søndre Vestfold. Ressursene og reservene er store. Disse ressursene utgjør verdens ressurs for denne bergarten. Omtrent alle potensielt drivbare forekomster finnes i Larvik kommune, men noen finnes også i tilgrensende deler av Porsgrunn og Sandefjord kommuner. Potensielt drivbare larvikittforekomster er kartlagt, og deres viktighet er vurdert. Størsteparten av larvikittreservene er innlemmet i Larvik kommunes nye kommunedelplan for steinressurser. For tiden gjenstår bare mindre larvikittrelaterte oppgaver for regiongeologen.

Strategi Polert flate av larvikitt, Norges nsajonalbergart, fra Tveidalen, Larvik. Fylkeskommunene (Vestfold spesielt, men også Telemark) må gjennom rulleringene av kommunenes arealplaner og i regulerings- planer arbeide for at disse globalt viktige ressursene får en så lang driftshorisont som mulig.

1.3.4 Andre blokksteinsressurser Prinsipielt kan det tas ut blokkstein i nærmest enhver granitt, marmor, gneis eller andre bergarter som er massive (d.v.s. uten sprekker). De fleste av disse har imidlertid lav kommersiell verdi fordi “vanlig stein” finnes i overflod på verdensmarkedet. Vi har utført en omfattende studie av mulige blokksteinskandiater utenom larvikitt og drammensgranitt i de de tre fylkene, for å finne mulige nye kandidater med “uvanlig stein”. Hittil har ingen nye forekomster vært overbevisende.

Drammensgranitt er rød og er en bygningsstein som tradisjonelt har vært brutt i Norge i godt over 100 år. Bruddene har vært i Hurum, Røyken, Lier og Svelvik kommuner. I dag er det kun bruddvirksomhet i Røyken kommune. Kartlegging i regi av regiongeologen / NGU har vist at det er potensielt drivbare områder i Røyken, Hurum og Svelvik. Disse forekomstene inngår ikke i kommunenes arealplaner.

Strategi Norges Bank er bygget i drammensgranitt fra Røyken Arbeide for hensynssoner for mulige framtidige blokksteinsuttak av Drammensgranitt i Røyken, Hurum og Svelvik kommuner.

1.3.5 Restaureringsstein Det har tidligere vært betydelig produksjon av blokkstein fra andre bergartstyper rundt om i de tre fylkene, for eksempel tønsbergitt (Nøtterøy, Stokke) og marmor (Gjellebekk, Kommersøya, Porsgrunn). Disse har blitt brukt til oppføring av viktige bygg i Norge og Danmark (for eksempel Slottet i Oslo, Marmordomen i København). Tidens tann tærer imidlertid også på stein og det er i enkelte tilfeller aktuelt å prøve å få ut mindre volum av stein fra gamle, nedlagte brudd for res- taureringsformål. Bruk av stein fra andre brudd / bruddområder enn de originale vil skille seg kraftig ut og er derfor uaktuelt for restaurering av nasjonalt viktige bygg.

København Domkirke, “Marmordomen”, er bygget i marmor fra Strategi Gjellebekk i Lier. Viktige deler av bygget, som basis av frontsøylene, Gamle steinbrudd der det har vært tatt ut smuldrer nå opp. Restaurering krever erstatningsstein fra Gjellebekk. stein til bygging av nasjonalt viktige bygg skal vurderes for mulige framtidge uttak av restaureringsstein.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 21 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Delmål 1.4 Fylkeskommunene skal bidra til å få kartlagt beliggenheten av og å evaluere potensiell framtidig viktighet av metalliske og ikke-metalliske mineralforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker.

Økt internasjonal interesse for mineralleiting Behovet for mineralressurser på verdensmarkedet stiger i takt med Metalliske mineraler (”Statens mineraler”): verdens folketall og spesielt som følge av hevningen av levestandard • Rutil (titan) for store deler av verdens befolkning. Som en følge av økt etterspør- • Thorium sel stiger råvareprisene og tidligere uøkonomiske forekomster kan • Kopper, gull og sølv potensielt bli drivverdige. Vår region har gjennom århundrene hatt • Lantanideelementer (”sjeldne jordartsmetaller” eller REE) en sterk bergverkstradisjon, men ingen metalliske eller ikke-metalliske • Kobolt mineralforekomster er i drift i disse fylkene i dag. • Nikkel Nå er interessen for mineralleiting i Buskerud, Telemark og Vestfold • Jern sterkt økende. Mange undersøkelsesselskaper og industri står i kø for • Niob og tantal å undersøke mulighetene. Det gir oss mange muligheter og en del • Molybden utfordringer der fylkeskommunene innehar en nøkkelrolle. • (Selen, arsen, indium; mulige biprodukter)

Mineralloven Ikke-metalliske mineraler (”Grunneiers mineraler”) I Norge er mineralleiting regulert av “Mineralloven”. Den definerer to • Scandium, litium, beryllium (Dette er kjemisk sett metaller, men hovedkategorier mineralressurser: Statens mineraler og grunneiers defineres ikke som Statens mineraler i loven). mineraler. • Flusspat, apatitt Statens mineraler er alle mineraler, generelt mineraler av metall- • Nefelin forbindelser, med tetthet over 5 g/cm3. Enhver norsk statsborger eller • Kvarts (superrein) selskap registrert i Norge kan enkelt søke Direktoratet for Mineralfor- valtning om undersøkelsesrett etter Statens mineraler på fremmed Fylkeskommunene har undersøkelsesrett manns grunn. De tre fylkeskommunene har sikret seg undersøkelsesrett for noen Grunneiers mineraler er mineraler med tetthet under 5 g/cm3. Ek- mineralforekomster i de tre fylkene. Dette er for å kunne undersøke sempler er kvarts, feltspat, nefelin osv., men også lette metaller som mineralressurser uten at våre undersøkelser medfører at de blir scandium, lithium og beryllium For å drive undersøkelser etter disse spekualsjonsobjekter. De offentlige undersøkelsene (geologisk og mineralene mht utvinning kreves det en avtale med grunneier. geofysisk kartlegging) utføres for å vurdere om de aktuelle områdene kan ha noen interesse for framtidig mineralutvinning. Kritiske mineralråstoffer i EU EU, og Finland, har gjennomført en evaluering av hvilke mineralske Industri og selskaper som driver seriøse mineralundersøkelser råstoffer som er kritiske for å opprettholde samfunnsviktig industri- Flere selskaper driver nå systematiske mineralundersøkelser i Buske- produksjon og arbeidsplasser. Norge har foreløpig ikke gjort en slik rud, Telemark og Vestfold fylker. evaluering og heller ikke utarbeidet noen nasjonal strategi . Som regionalutviklingsaktør er fylkeskommunene interessert i at industrien utfører seriøse, kostnadskrevende undersøkelser av Mulige forekomster av drivbare kritiske mineralressurser i Buskerud, regionens mineralressurser mht mulig framtidig utnyttelse. Telemark og Vestfold fylker Allerede i 2006 satte regiongeologen i gang et prosjekt i samarbeid med NGU for å evaluere alle kjente geologiske mineralressursdata fra Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Det er åpenbart et potensial for nye funn, eller at kjente forekomster som for tiden ikke er drivverdige, kan bli kommersielt interessante i alle tre fylkene i framtida. Dette gjelder både metalliske og ikke-metalliske mineraler, særlig:

Strategi - Delmål 1.4

1.4.1 Geofysisk og geologisk kartlegging Nye berggunnsgeologiske og helikoptergeofysiske kart, slike som nå snart dekker hele Vestfold fylke, er en nødvendig forutsetning for å kunne drive en tidsmessig og målrettet mineralleiting. Uten slike kart tiltrekker vår region ikke aktuell industri som ønsker å utføre undersøkelser. Buskerud, Telemark og Vestfold fylker har siden 1998 systematisk arbeidet med å kartlegge de tre fylkene. Mye arbeid gjenstår, og områder med antatt høyt funnpotensial må prioriteres.

To av NGU’s Strategi geologer under berg- Buskerud, Telemark og Vestfold fylker skal få grunnskartlegging i moderne berggrunnsgeologiske og helikop- Flesberg. ter-geofysiske kart over deler av regionen som antas å ha et potensial for funn av mineralressurser.

22 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske Ressurser mot år 2300 Strategi - Delmål 1.4

1.4.2 Geologiske undersøkelser av mineralressurser i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Det er en stor utfordring å få en full oversikt over de “kjente” mineralressursene og de mulige uoppdagete minealressursene i områder som antas å ha et utvinningspotensial i de tre fylkene. NGU må for tiden kanalisere det meste av sine personellressurser til Nord-Norge, og har nå begrenset kapasitet til undersøkelser i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker. Derfor organiserer regiongeologen betydelige deler av de kommende undersøkelsene i våre fylker uten direkte medvirkning fra NGU’s geologer i felt.

Strategi Buskerud, Telemark og Vestfold fylker bidrar til en kartlegging, så mye som mulig i samarbeid med NGU, av mineralressurser i regionen, spesielt de ressursene som er klassifisert som kritiske i EU, og vurderer Feltteam ved Søftestad, Nissedal juni 2012 om disse kan ha et potensial for framtidig utnyttelse.

1.4.3 Ressurser i Fensfeltet: Energiråstoffer og kritiske metaller Fensfeltet ved Ulefoss er kjent for betydelige ressurser av thorium, niob og lanthanideelementer (REE; Sjeldne jordartsmetaller). Det foregår nå en betydelig undersøkelsesaktivitet fra to selskaper i områ- det. På tross av dette er ressurspotensialet i store deler av Fensfeltet ukjent eller svært dårlig kjent. Dette skyldes at store deler av feltet er dekket med tykke leireavsetninger, og at geologien er svært komplis- ert og varierer raskt over korte avstander. Fensfeltet har et betydelig ressurspotensial som bør bli bedre undersøkt. Regiongeologen har estimert at anslagsvis 70% av Fensfeltet er tilnærmet geologisk ukjent. Dette til tross for at det er utført mange undersøkelser i dette forholdsvis lille området (ca 5 km2) og at det har foregått gruvedrift i området i perioden 1657 til 1965.

Thoriummineral, 20/1000-dels millimeter stort, Gruveåsen, Fensfeltet Strategi Søke en dialog mellom offentlige og private aktører for å etablere en omfattende, systematisk kartlegging av Fensfeltet og alle feltets mulige miineralressurser.

1.4.4 Løpende dialog med industri-, leite- og forskningsmiljøer En offensiv mineralleiting er svært krevende både kunnskapsmessig (faglige visjoner) og undersøkelsesmessig (feltundersøkelser, analyser etc.), og er kostandskrevende. Det norske miljøet er svært lite og det er derfor helt essensielt å ha en best mulig internasjonal kontakt med viktige aktører både innen industri, mineralleiting og forskning på dette globale feltet.

Strategi Ha en best mulig kommunikasjon med relevante miljøer nasjonalt og internasjonalt, innenfor forskning, mineralleiting og industriell utnyttelse av geologiske ressurser.

Kjerneboring etter REE-mineraler, Fensfeltet, i regi av REE-Minerals, 2012. Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 23 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Jordskred ved Notodden jernbanestasjon juli 2011. Skredet ble utløst av noen få timers høyintensitetsregnvær.

6 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner 2

Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer

Jordskred ved Notodden jernbanestasjon juli 2011. Skredet ble utløst av noen få timers høyintensitetsregnvær.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 7 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer

Program 2. Trygghet for befolkningen mot skred og andre geofarer

Hovedmål 2: Fylkeskommunene skal arbeide for at innbyggere skal bo trygt uten høy risiko for skred, flodbølger og andre geofarer.

Geofarer Dette programmet om geofarer omfatter • Fjellskred. Relativt sjeldne og begrenset til bratte lier i • Skred og flodbølger dalførene i Buskerud, Telemark og muligens indre Vestfold. • Naturlig radioaktivitet og radongass Disse skredene kan være ekstremt store. • Metaller i drikkevann • Jordskjelv Flodbølger kan oppstå dersom et større skred går ut i vann Fokus i dette programmet er på skred og flodbølger. og vi har flere kjente historiske eksempler fra de tre fylkene. Flodbølgene kan være lokalt / regionalt katastrofale. Skred og flodbølger Geologiske spor og analyser kombinert med historiske beretninger viser Regiongeologen arbeider ikke med snøskred. at skred har forekommet i alle kommunene i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker til alle tider. Noen områder er imidlertid mer Mange av skredene som vi ser geologiske spor etter, eller utsatt enn andre, og disse er ikke nødvendigvis de områdene som vi vet har forekommet i historisk tid, ville ha blitt natur- hvor folk flest tror de er. Bare i de siste ti årene har det gått katastrofer med svært store konsekvenser for befolkningen mange skred pr år i de tre fylkene, men de virkelig store dersom de hadde forekommet i dag. Flere skred hadde store skredene er ikke så hyppige. Skred av mulige katastrofale om- konsekvenser den gang de gikk; for eksempel leireskred som fang er sannsynlig flere ganger pr hundreår. Ulike skredtyper i tok Fresjeborgen i Larvik i 1653, jordskred som laget flodbølge de tre fylkene er: og tok flere liv ved Norefjorden i 1860 og flere hundre skred • Kvikkleireskred og leireskred. Vanlig i Vestfold og i de som raserte Tinn og Rjukan og drepte seks personer i 1927. nedre delene av Buskerud og Telemark som ligger under Mange av de store skredene som har gått tidligere har bare maksimum høyde av havnivået etter siste istid. Kvik- gått i utmark og derved ikke fått så store konsekvenser. I dag kleireskred kan være meget store. har vi langt flere innbyggere enn i tidligere tider, noe som har • Jordskred. Vanlig i alle fylkene der det er bratte lier med resultert i at vi ved byer og bynære områder har bygd boligfelt morenedekke eller som har andre dårlig drenerende og industriarealer på mange risikable steder. Dette er steder løsmasser. som ingen tidligere ville finne på å bygge på, som for eksempel • Steinsprang. Svært vanlig fra alle store og små steile fjell- elvebredder, bratte lier, under fjellknauser og i bratte leire- skrenter. Forekommer i samtlige kommuner. skråninger ned mot vann og sjø. Skred i disse områdene vil få store konsekvenser for folk og infrastruktur. Strategi - Hovedmål 2, Roller og ansvarsforhold

Roller og ansvarsforhold Strategi Det er en økende bevissthet i kommunene i Buskerud, Tele- Videreføre samarbeidet med NVE og NGU. mark og Vestfold om at skred er en risikofaktor som ikke må Avklare roller og ansvarsforhold mht skred. neglisjeres i kommunal planlegging. Regiongeologen, på vegne av de tre fylkeskommunene har gjennom de siste 14 årene i samarbeid med Norges Geologiske Undersøkelse (NGU), Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE), og Norges Geotekniske Institutt (NGI) satt skred på agendaen i Buskerud, Telemark og Vestfold. Flere pilotprosjekter er gjennomført eller er underveis. Dette samarbeidet ønskes videreført.

Kvikkleireskred ved Kværne nord for Tønsberg i 1944. Foto: R. Sørensen

26 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer

2.1 Kvikkleire- / leireskred

Kvikkleire- / leireskred Høyrisikoområder Leireavsetninger, avsatt under og etter siste istid, forekommer under Utbredelsen av leireavsetninger er godt kartlagt av NGU i alle tre marin grense i hele Vestfold fylke og i nedre deler av Telemark (opp fylkene. I tillegg er det utført en rekke undersøkelser hvor det er påvist til Notodden-Heddal, Bø, Flåbygd og Drangedal) og i nedre deler av mange forekomster av kvikkleire (NGI, NVE m.fl.), og NVE har flere Buskerud (opp til og med Ringerike, Krødsherad, Modum, Sigdal og steder utført en rekke tiltak for å øke sikkerheten. Dette arbeidet er Kongsberg kommuner). Marin grense er der havnivået befant seg et- en god begynnelse, men det er imidlertid langt unna å være tilfreds- ter siste istid. Marin grense er ca 100 meter over dagens havnivå ved stillende. Kartleggingen har vist at en svært stor andel av menneskene Kragerø og stiger til ca 200 meter nord på Ringerike. Dette skyldes at i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker bor på leireavsetninger og at landhevningen har vært større i nord hvor isen var tykkere. mange bor på kjente kvikkleireforekomster. Mange fler bor imidlertid Leireavsetningene ble avsatt i saltvann og leirepartiklene holdes helt sikkert på kvikkleire uten at vi foreløpig har oversikt over disse. blant annet sammen av svake bindingskrefter hvor saltet spiller en Kvikkleireskredrisiko er derfor en stor trussel mot boliger / befolk- viktig rolle. Pga landhevningen er store arealer med leireavsetninger ningen i de tre fylkene. Antatte høyrisikoområder, hvor ny, grundig i de tre fylkene nå over havnivå og saltene blir gradvis vasket ut med kartlegging må foretas er: regnvann / grunnvann. Der saltholdigheten blir lav blir det i leireav- • Større eller mindre boligområder på leireavsetninger mellom setningene noen meter under overflaten fare for å danne kvikkleire. fjellknauser langs hele kysten fra Slemmestad til Kragerø. Dette Denne leira kan flyte nærmest som sølevann under visse forhold, den gjelder spesielt leireavsetninger med en stor gradient som vend- blir ”kvikk”. Kvikkleireskred kan utløses ved naturlig erosjon langs er ut mot sjøen eller ut mot lokale bekkefar og småelver. Spesielt vassdrag. Det er imidlertid ofte menneskelige inngrep som graving, utsatt er boligområdene i og ved byene og større befolkningssentra veiarbeider, sprengninger, utfyllinger, bygging av hus etc., lagring av da det ofte her utføres mange inngrep som det er vanskelig å ha mange tunge gjenstander, flatehogst, skogbruksmaskiner osv. som oversikt over. Det må gjennomføres en omfattende vurdering og kan bidra til å utløse skred. undersøkelse av aktuelle områder på hele denne kyststrekningen. • Drammen by – Lierstranda/dalen – Mjøndalen – Hokksund – Kvikkleireskred er geologisk sett svært vanlige i de tre fylkene. Bare Modum. I dette området er det mye kvikkleire og mange store i Vestfold fylke har det vært betydelige kvikkleireskred ca hvert 20 inngrep. Risikoen for kvikkleireskred synes temmelig høy. år de siste 100 år, sist i 1998, og i tillegg har det vært mange mindre • Hønefoss med omgivelser. Særlig bratte og høye elvebredder skred / leireutglidninger nesten årlig. Høsten 2000, da det var mye, gjør trolig dette området svært usatt. men langt fra ekstrem nedbør, gikk det mange mindre leireskred i alle • Grenlandsområdet, særlig Skien-Porsgrunn, spesielt ut mot elver de tre fylkene. Noen av disse, for eksempel på Modum, Hvittingfoss og vassdrag, trenger fortsatt oppfølging. og i Åfoss skolegård i Skien, var likevel svært nær å bli særdeles alvor- • Lågendalen fra Larvik til Skollenborg (Kongsberg). Særlig utsatt er lige. Utrolig nok har det historisk sett vært få omkomne som følge av tettstedene som Hvittingfoss, Svarstad, Kvelde og andre. leire-/kvikkleireskred. Dette vil trolig endre seg dramatisk siden det i I flere av disse områdene har NVE utført kartlegging av risiko og tiltak, løpet av de siste 50 årene, og særlig de siste 10 årene, har blitt bygget men vi er langt fra i mål. Kvikkleireskred ned mot sjø / vann, vil gi en boligområder og infrastruktur på leire/kvikkleire ned mot sjøkant risiko for flodbølger som vil være en trussel mot boliger nær sjøen i og langs, og til og med ut over, elvebredder. Derved har risikoen økt tilgrensende fjordområder. Dette er et tema som hittil ikke er belyst betydelig. godt nok.

Strategi - Hovedmål 2, delmål kvikkleireskredrisiko

2.1.1 Kvikkleireskredrisiko Det er mange viktige oppgaver innenfor Buskerud, Telemark og Vest- fold fylker som gjenstår for å gi befolkningen i området en rimelig god trygghet mot kvikkleireskred. Kvikkleireskred er trolig den skredtypen som innebærer en risiko for flest mennesker i regionen siden det er så mange tettbebyggelser på risikoområder hvor inngrepene ofte er mange og skjer hele tiden. Derfor kan tilsynelatende ubetydelige inngrep utløse skred med enorme konsekvenser. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner sendte i januar 2011 et brev med forventninger til NVE om å prioritere kvikkleireun- dersøkelser av antatt utsatte områder i de tre fylkene. Dette er fore- løpig bare delvis tatt til følge. Fylkeskommunene må ha videre dialog med NVE for å få viktige undersøkelser og sikringsarbeider i regionen høyere prioritert. Strategi Bidra til å få en oversikt over utfordringer vedrørende kvikkleireskredrisiko i regionen. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal fortsette å øve trykk på statlige myndigheter for å prioritere undersøkel- ser av og tiltak mot kvikkleireskredrisiko i regionen vår som utgjør en mulig trussel mot befolkningen. Blåskravert område viser utbredelse av leireavsetninger. Kvikkleire forekommer innenfor disse leireområdene. Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 27 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer

2.2 Jordskred

2.2 Jordskred Jordskred er vanlige over store deler av Buskerud, Telemark og ble utrykkelig vist i et prosjekt initiert av regiongeologen i 1999 på Vestfold fylker. Det går flere betydelige jordskred i regionen hvert Rjukan, Tinn, Telemark. Her samarbeidet Norges geologiske un- år, men de fleste går i utmark. Historisk har det vært flere døds- dersøkelse, Norges Geotekniske Institutt og regiongeologen om et fall som følge av jordskred, og indirekte pga flodbølger som følge omfattende skredrisikokartleggingsprosjekt. Det henvises til sluttrap- av jordskred i vann, i denne regionen. Jordskred utløses oftest av porten for dette pilotstudiet (NGU-rapport 2004.023). Nye Lidardata høyintensitetsnedbør og det er flere eksempler på at det har gått (laserscan fra fly) vil også bli til stor nytte framover. mange hundre jordskred i regionen på mindre enn et enkelt døgn ved ekstreme forhold. Det best dokumenterte eksemplet er Rjukan / Tinn hvor det i løpet av et døgn i juni 1927 gikk flere hundre jordskred bare i Tinn kommune og hvor utrolig nok bare 6 personer omkom. Ved samme hendelse var det mange hundre andre jordskred fordelt over de tre fylkene, og det var storflom stort sett langs alle vassdra- gene. Jordskred ut i vann har forårsaket flodbølger, bl.a. i Numedal i 1860 hvor 4 personer omkom. Regiongeologen har foretatt en rekognoserende geologisk kartlegging av jordskredrisikoen i de tre fylkene. Dette omfatter mange elementer som: Digitale terrengmodeller, flyfotostudier, rekognosering pr helikopter, feltundersøkelser (kartlegging, boringer og gravinger med 14C-dateringer av hendelser), samt undersøkelse av historiske kilder (arkivmateriale, aviser, muntlige meddelelser etc.). Undersøkelsene har hatt fokus på å kartlegge faregrad og skredfrekvens i de tettest bebodde dalførene.

Høyrisikoområder jordskred Jordskredrisikoen avhenger spesielt av tre faktorer: Klart synlige jordskredbaner i liene, Mørkedalen • Løsmassenes geologi (løsmassetykkelse, sammensetning /permea- bilitet, dreneringsforhold etc.) • Nedbør (evt. snøsmelting) • Topografi (”bratthet”). Snauhogst, skogsmaskinhjulspor, bygging av hus og veier hjelper også på for økt risiko for utløsning av jordskred. Jordskredene forekommer spesielt i dalsidene og forløper ned mot dalbunnen. Derved utgjør jordskred en risiko både for boliger som ligger i skredbanene oppe i dalsidene og i utløpsområdene nede i dalbunnen. I våre dalfører er det nettopp der folk bor. Bare på de siste 10 årene har det vært mange jordskredhendelser i de tre fylkene. Dette gjelder særlig i dalførene i de øvre delene av Buskerud og Telemark. I denne perioden har jordskred kun blitt utløst av kortvarig og lokal, men intens nedbør. Regional virkelig ekstrem nedbør må vi tilbake til 1927 for å finne, men det har likevel siden den tid vært mange regionale høynedbørshendelser med mange skred. Jordskred som følge av regional ekstrem- eller høynedbørs- hendelser vil utvilsomt skje igjen. Jordskred ved Rjukan kirke, 1927. De fleste kommuene i regionen er utsatt for jordskred, men gjennom våre rekognoserende undersøkelser er dalførene i følgende kommuner å anse som høyrisikoområder for jordskred mot bebyggelse og infrastruktur: • B u s ke r u d f y l ke : R o l l a g , N o r e o g U v d a l , H o l , Å l , G o l , N e s , Hemsedal, Flå og Krødsherad • Telemark fylke: Tokke, Vinje, Seljord, Hjartdal, Tinn, Notodden

Før det finnes tilfredsstillende geologiske kart over løsmassene i dalførene i disse kommunene vil det ikke være grunnlag for å vurdere lokale variasjoner i jordskredrisikoen på et faglig godt grunnlag. Det er også mulig at flere kommuner, også i Vestfold, bør inn på denne lista, men det kan først vurderes nærmere gjennom utførelsen av en tilfredsstillende geologiske kartlegging.

En faglig forsvarlig vurdering av jordskredrisiko er ikke noe som kan foretas med enkle digitale modeller aleine. Geologisk kartlegging i felt er den fundamentalt viktigste faktoren. Dette må suppleres med digitale terrenganalyser, historiske opplysninger etc. Dette Jordskred ved Rjukan jernbanestasjon, 1927

28 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer Strategi - Hovedmål 2, delmål jordskredrisiko

2.2.1 Jordskred Den viktigste forestående, store forebyggende oppgaven mht jord- skredrisikovurderinger i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker er uten tvil å foreta grunnleggende geologisk kartlegging av løsmasser, deres sammensetning og gamle jordskredbaner i alle de aktuelle dalførene i de tre fylkene. Dette må gjøres av geologer ute i felt og ved bruk av lidar og andre data. Selv kvartærgeologiske basisdata mangler forunderlig nok totalt for dalførene i midtre og øvre deler av Buskerud og Telemark. For de nedre delene av disse to fylkene og for Vestfold finnes deler av de nødvendige dataene. Vår nasjonale skredmyn- dighet, NVE, må derfor å sørge for å få prioritert kartlegging av de aktuelle dalførene mht løsmassegeologi med spesielt henblikk på jordskred. Dette ble NVE anmodet om i et brev fra de tre fylkeskommunene i 2011, men det har foreløpig bare delvis blitt tatt il følge.

Strategi Bidra til å få oversikt over utfordringer Jordskred ved Notodden jernbanestasjon juli 2011. Skredet ble utløst vedrørende jordskredrisiko i regionen. av noen få timers høyintensitetsregnvær. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal fortsette å øve trykk på statlige myndigheter for å prioritere undersøkelser av og gjennomføre tiltak mot jordskre- drisikoobjekter i regionen vår som utgjør en mulig trussel mot befolkningen.

2.2.2 Geologiske fotspor etter tidligere jordskredkatastrofer og klimaendringer - En nøkkel til forståelse av framtidig skredhyppighet

Økt forståelse for historisk/geologisk hyppighet, dvs frekvensen, av jordskredkatastrofer i regionen er viktig for å vurdere framtidig jordskredrisiko. Det blir stadig hevdet at vi kommer til å få flere skred som følge av klimaendringer og at vi derfor må styrke det forebyggende arbeidet og øke beredskapen. Sannsynligvis har imidlertid jordskredfrekvensen i vår region vært meget høy over minst hundrevis av år. Dette tilsier at vi skal ha oppmerksomhet mot denne truselen som er høy uansett. Men vi mangler vitenskapelige fakta for hvor hyppige jordskredkatastrofene har vært gjennom århundrene. Regiongeologen har inngått samarbeid med forskere ved Univer- sitetene i Bergen og Oslo for å kartlegge jordskredfrekvensen. Det blir foretatt boringer, klimaundersøkelser (pollen) og dateringer av organiske lag og flom(skred)avsetninger i utvalgte myrer og i Tinnsjøs bunnsedimenter. Det blir også foretatt geologiske undersøkelser ved Tømmerstokker i tykke myrer høyt til fjells vitner om klimaendringer breer og fonner ved Hallingskarvet. Dette er prosjekter i nøkkel- områder som har stor overføringsverdi til resten av vår region.

Strategi Fortsette samarbeidet med relevante forsk- ningsmiljøer for å kartlgge sammenhengen mellom klimatrender, flom- og jordskred- frekvens.

Borekjerne fra myr som viser veksling mellom flomlag (sand) og myr Forsøk på prøvetaking av bunnsedimenter i Tinnsjø 2011. (brune lag). Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 29 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer

2.3 Fjellskred

2.3 Fjellskred Gamle fjellskred, noen svært betydelige i volum, er utbredt i vår • Tinnsjø, Tinn (flodbølge). region, særlig i øvre deler av Telemark og Buskerud. Det er åpenbart Etter oppfordring fra de tre fylkeskommunene i januar 2011 har NVE / risiko for nye betydelige fjellskred. NGU begynt detaljundersøkelser av disse tre ekstremobjektene, samt Regiongeologen har foretatt digitale terrenganalyser av alle tre undersøkt Bandak med multistråleekkolodd og seismikk. fylkene. Disse er brukt som en guide for flyfotostudier av områder som har en potensiell risiko for store fjellskred (>100.000 3m ) mot Enkelte andre objekter / områder er muligens også i en klasse med bebyggelse eller mot vann hvor eventuelle flodbølger vil utgjøre en høy risiko, men skadepotensialet fra disse antas å utgjøre mindre høy risiko for boliger og annen infrastruktur. Det er også foretatt en trusler enn de ovenfor nevnte ekstremtilfellene. De viktigste objek- systematisk geologisk rekognosering av mulig utsatte områder pr tene / områdene å følge opp er: helikopter, og identifiserte mulige høyrisikoobjekter er undersøkt ved • Vestfjorddalen-Tinnsjø regionalt, Tinn/Notodden (bebyggelse/ rekognoserende geologisk bakkearbeid i felt. Spesielt i områder med flodbølger) mye vegetasjon kreves oppfølgende geologiske undersøkelser. • Uvdal og Tunhovd, Nore og Uvdal (bebyggelse/hytter) • Grøto, Hemsedal (bebyggelse) Mulige risikoobjekter fjellskred • Frierflauane, Porsgrunn (flodbølge) Tre objekter er foreløpig vurdert som høyrisikoobjekter med helt • Møsvatn (Juvikfjorden), Vinje/Tinn (flodbølge mot demning) ekstreme worst-case scenarier. Disse områdene er: • Bandak vest , Tokke (flodbølge) • Svaddenipun, Tinn (bebyggelse Rjukan) • Skorve øst, Seljord (flodbølge) • Bandak, Kviteseid (flodbølge Dalen, nedstrømst vassdraget i Telemarkskanalen)

Urbøura, Vinje: Et stort fjellskred. NGU’s geologer utfører lasermåling av ustabilt fjellparti ved Svaddeni- pun. Sentrum av Rjukan ligger i dalbunnen 750 meter nedenfor. Strategi - Hovedmål 2, delmål fjellskredrisiko

Fjellskred Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner anser det som essensielt med undersøkelser mht store fjellskred mot bebyggelse i vår region. Dette må omfatte: • Nøyaktig oppmåling og detaljerte geologiske undersøkelser av bruddstrukturer i felt. • Enkel overvåkning (fastpunkter som måles årlig for bevegelser i 3 dimensjoner) som vil danne grunnlag for vurdering av en eventuelt mer avansert overvåkning. • Laserscanning av objektene og nærmeste omgivelser. • Multistråle ekkoloddkartlegging for aktuelle områder under vann (Bandak og Tinnsjø) • Flodbølgeberegninger (oppskyllingshøyder, bølgemigrasjonstid og –avstand med mere) for aktuelle områder.

Strategi Bidra til å få en best mulig oversikt over utfordringer vedrørende fjellskredrisiko i NGU’s forskningsfartøy “FF Seisma”, til kai på Dalen under tokt på regionen. Bandak i 2011. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner skal fortsette å øve trykk på statlige myndigheter for å prioritere undersøkelser av og gjennomføre tiltak mot fjellskredrisikoo- bjekter i regionen vår som utgjør en mulig trussel mot befolkningen.

30 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geofarer 2.4 Andre geofarer Strategi - Hovedmål 2, delmål andre geofarer

2.4.1 Jordskjelv Det er flere historiske eksempler på at jordskjelv forekommer i våre Strategi fylker og at de kan være relativt kraftige i norsk målestokk. Et jord- Regiongeologen fortsetter i forbindelse med skjelv av størrelse med det som rystet de tre fylkene i 1904, og som ROS-analyser å minne om at det også er hadde episenter i Ytre Oslofjord, ville temmelig sikkert ødelegge en en lav, men dog en risiko for jordskjelv i vår del bygninger og kanskje utløse noen skred i kystområdene. En bør ha region. dette i bevisstheten ved planlegging / oppføring av nye byggverk, men jordskjelv er ikke den geofaren som truer vår region mest siden de er svært sjeldne.

2.4.2 Radioaktivitet og radongass Ved de geofysiske målingene NGU utfører fra helikopter over vår region blir det laget kart over gammastråling fra uran i grunnen. Dette brukes primært som grunnlagsdata for berggrunnskartlegging av regionen, men de kan også brukes som en veileder til hvor det kan forventes å ha høy risiko for problemer med radongass i hus. I tillegg kan disse kartene også indikere hvilke bergarter en må unngå å bruke til produksjon av pukk. NGU har på bakgrunn av disse dataene laget egne radongassrisikokart. Regiongeologen bidrar med råd til kommunene om sammenhengen mellom gammastråling, uraninnhold og radongassrisiko i bolig- områder / planlagte boligfelt. Strategi Bidra i begrenset omfang med råd ved- rørende radon fra naturlig radioaktiv grunn og byggeråstoffer.

Fjerning av radioaktivt deponi på Søve Under Norsk Bergverks gruvedrift på Søve ble det deponert radioaktivt slagg på Telemark fylkeskommunes eiendom. Regiongeologen er TFK’s rådgiver i oppryddingsarbeidet NHD har satt i gang. Kart som viser gammastråling fra naturlig uran i området Storkollen- Strategi Lindvikskollen, Kragerø. Røde og lilla farger viser områder med høy Følge opp geologiske aspekter ved NHD’s tiøl svært høy naturlig radioaktivitet. Slike kart dekker nå hele Vestfold opprydding av radioaktivt slagg på Søve. og Nedre Buskerud, men dekker forøvrig bare noen mindre områder.

2.4.3 Forurenset grunn og grunnvann Regiongeologen har ikke noen hovedprosjekter for undersøkelse av Strategi grunnvann. Av og til blir det imidlertid noen mindre prosjekter for å Regiongeologen bistår leilighetsvis lokale bistå lokale helsemyndigheter med å finne ut om lokale geologiske helsemyndigheter med råd dersom det er forhold kan forurense drikkevann fra borebrønner med tungmetaller. mistanke om at bergartene i området kan gi To slike prosjekter er: helseskadelig grunn eller grunnvann. • Meget høyt uraninnhold i vann fra borebrønn som skyltes at grunnvannet kom fra uranrike bergarter. Borebrønn ble flyttet til et bedre egnet sted. • Gruvevann / sig fra gruver med høy tungmetallinnhold som er blitt brukt som drikkevann.

2.4.4 Akutt oljeforurensning av geologisk materiale Olje som lakk ut etter havariet av “Full City” ved Langesund i 2009 forurenset store området av kysten. Ulike typer geologisk materiale, dvs svaberg, kalksteinsfjell, leirskiferfjell, sand-og rullesteinsstrender, krevde ulike prosedyrer for opprydding. Regiongeologen bidro med geologisk ekspertise slik at oljen kunne fjernes uten samtidig å øde- legge de ulike geotopene for alltid. Regiongeologen opparbeidet en del spesiell erfaring under dette arbeidet.

Strategi Regiongeologen bidrar med råd dersom det skulle være aktuelt med opprensning av nytt oljesøl på geologisk materiale langs kysten i de tre fylkene. Oljeforurenset rullesteinskyst etter forliset av “Full City”

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 31 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Norges flotteste svaberg? Tjøme

6 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner 3 Geologiske attraksjoner i Buskerud, Telemark og Vestfold

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 7 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologisk Naturarv Program 3. Geologiske attraksjoner

Hovedmål 3: Fylkeskommuene skal arbeide for at geologiske naturattraksjoner i de tre fylkene skal brukes i reiseliv, utdanning og rekreasjonsformål, og til fremme av stolthet og identitet i regionens befolkning

Geologiske attraksjoner Geologiske naturattraksjoner og geokulturelle attraksjoner er blant Siden 1999 har regiongeologen bistått i utviklingen av flere geo- de viktigste turistattraksjonene og rekreasjonsområdene i Buskerud, logiske og geokulturelle attraksjoner. En meget stor del av innsatsen Telemark og Vestfold fylker. Eksempler på geologiske naturattraksjoner fra regiongeologen innenfor dette programmet har vært fokusert på er Hallingskarvet, Gaustatoppen og svabergene på Vestfoldkysten. prosjektene “Norsk Geosenter” på Kongsberg og spesielt på etabler- Geokulturelle attraksjoner er i utgangspunktet geologiske fenomener ingen av “Gea Norvegica UNESCO European Geopark” som utgjør 8 hvor menneskenes aktiviteter gjennom tidene har satt sitt kulturelle kommuner i grenseområdet mellom Telemark og Vestfold fylker. preg på stedet, for eksempel Kongsberg Sølvgruver, Eidsborg Bryne- steinsbrudd, Rullesteinsraet på Mølen med gravrøyser etc. Dette er Andre geologiske attraksjoner regiongeologen har arbeidet med er eksempler på unike attraksjoner som ikke finnes noe annet sted i blant annet: verden og som har høy markedsføringsverdi for våre fylker, er viktige • Jubileet “Foss- og fjellturisme 200 år” ved Rjukanfossen og for rekreasjon, samt for vår identitet og stolthet. Gaustatoppen, 2010 • Hallingskarvet nasjonalpark Felles for de fleste geologiske naturattraksjonene og geokulturelle • Svartdalprosjektet (natur-og kulturlandskap), Seljord attraksjonene er at det finnes for lite publikumsinformasjon om • Gardnos Meteorittkrater, Nes naturhistorien og det grunnlaget denne har gitt for kultur- og sam- funnsutvikling. Undersøkelser utført av Innovasjon Norge viser at publikum higer etter slik informasjon og at tilgangen på slik informasjon derfor øker verdien av attraksjonene målt i publikums interesse.

Svaberg på Vestfoldkysten

Strategi - Hovedmål 3, delmål 3.1

3.1 Gea Norvegica UNESCO European Geopark Gea Norvegica er Nordens første UNESCO European Geopark. Arbei- det ble satt i gang og ledet av regiongeologen fra 2002. Geoparken er et eget IKS eiet av Telemark og Vestfold fylkeskommuner sammen med 8 kommuner. Regiongeologen var initiativtaker til geoparkpro- sjektet, utarbeidet og fikk søknad godkjent av UNESCO i 2006, og bygget opp organisasjonen og en administrasjon som nå har 4 fast ansatte som tar seg av geoparkens ordinære drift. Regiongeologen var prosjektleder / daglig leder fra starten til 1. Mars 2009, men har fra samme dato ikke deltatt i geoparkens drift. Geoparken gir unike muligheter for fylkene både til markedsføring og til ulike administrative og politiske formål. Et av formålene med geoparken har siden opprettelsen vært at regiongeologen skal bruke den til opplæring / kurs for arealplanleggere og politikere

Strategi Bidra i begrenset grad i geoparkens utvikling med geofaglig informasjon / tilrettelegginger Gea Norvegica Geopark består av mange geologiske og geokulturelle for publikum. Regiongeologen bruker geop- attraksjoner innenfor 8 kommuner. Fotografiet viser en internasjonal arkregionen som arena for opplæring / kurs delegasjon på Mølen i 2008 for kommunale og regionale arealplanleggere og politikere.

34 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologisk Naturarv Strategi - Hovedmål 3, delmål 3.2-3.4

3.2 Norsk Geosenter / Exploria Regiongeologen satte i gang arbeidet med “Norsk Geosenter”, et formidlingssenter for geologi og andre realfag, på Kongsberg i 1999, og var prosjektleder for dette til 2002. Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner var i denne perioden prosjekteiere. Prosjektet drives nå videre av Kongsberg kommune.

Strategi Delta i begrenset omfang med bidrag til geofaglig innhold i den videre prosjektut- viklingen i Norsk Geosenter/Exploria. Bergseminaret, Kongsberg. Norges første høyere utdanningsanstalt.

3.3 Geologiske attraksjoner i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Regionen har et stort potensial for å øke bruken av geologisk naturarv til markedsføring undervising, reiseliv, rekreasjon og friluftsliv. Ofte er kun lavterskeltiltak nødvendig for publikum. For å bli oppfattet som en geologisk attraksjon må geologien være iøynefallende (spek- takulær), godt tilgjengelig og lett å forstå for folk flest.

Antatte innsatsområder i 4-årsperioden er: • Geologi i utredning for ny Nasjonalpark på Vestfoldkysten • Reinsfossen jettegryter • Gardnos Meteorittkrater • Fjellskredene ved Urbøura og Bandak • Modum koboltgruver • Eidsborg brynesteinsbrudd • Kongsberg Sølvgruver • Gaustatoppen Åpning av geologisk publikumsinformasjon langs hovedstien til • Hallingskarvet Gaustatoppen i 2010. Avdukning ved fylkesordfører til musikk av Tine Thing Helseth. Strategi Fortsette arbeidet med en registrering av potensielle geologiske attraksjoner i regionen. I perioden vil det bli arbeidet med spesielle attraksjoner i forbindelse med større regionale planer, bidrag til enkelte kommunale prosjekter, samt med innsamling av geologisk datagrunnlag for framtidig publikumsinformasjon ved eksisterende formidlingssentre i regionen.

3.4 Geologien i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Naturen i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker er resultatet av hundrevis av millioner år med geologisk utvikling. Regionen har en enormt variert geologi med mange spennende fasetter. Geologien har også gitt grunnlaget for landbruk, bosetting, samferdsel, kultur og næringsliv gjennom tusenvis av år. Regiongeologen dokumenterer systematisk regionens mangfoldige geologi, og er også opptatt av å dokumentere sammenhengen mellom det geologiske naturgrunnlaget og samfunnsutviklingen over tid.

Strategi Fortsette å dokumentere det geologiske mangfoldet i de tre fylkene for formidlings- Gaustatoppen formål.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 35 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologisk Naturarv

Hovlandshelleren (til venstre), Larvik. Naturlig utformet under breisen.

Flyttblokk på mange titalls tonn (til høyre) transportert med breisen, Hardangervidda.

Gardnos meteorittkrater, Nes, Hallingdal. Publikumssenteret (over). “Gardnosbreksja” (til høyre) ble dannet da en kjempemeteoritt traff jordoverflaten og knuste fjellet.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologisk Naturarv

Museumsområdet på Skuterud, Modum Koboltgruver (over). Gammel gruvegang i museumsgruva på Skuterud (til høyre).

Brynesteinsbrudd, Eidsborg, Tokke.

Gråstein finnes ikke! Mikroskopfoto av omvandlet leirstein, Kviteseid. Mikroskopfoto av gabbro, Hjartdal.

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske rapporter og kart 1998-2012 Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Geologiske rapporter, kart osv fra Buskerud Telemark Vestfold fylker utarbeidet i perioden 1998-2012

Rapporter etc utarbeidet/utgitt av Regiongeologen

Dahlgren, S.,2005: Miljøgeologisk undersøkelse av lavradioaktivt Dahlgren, S.,2009: Oljesølskader på Geologisk Naturarv og oppry- slagg fra ferroniobproduksjonen ved Norsk Bergverk på Søve 1956- dding etter “Full City” havariet. Regiongeologen Buskerud Telemark 1965. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 1-2005, Vestfold, Rapport 1-2009, 1-24. 1-48. Dahlgren, S. & Nicolaysen, T.,2010: “Foss og Fjell i 200!” 200-års ju- Dahlgren, S.,2006: Application dossier for nomination as a European bileum for Norsk Fjellturisme. Medieklipp. Regiongeologen Buskerud Geopark. Gea Norvegica Geopark. Regiongeologen, 1-38. Telemark Vestfold, 1-72. Andersen, P.C. & Dahlgren, S. 2005: Selskapsavtale for Gea Norvegica Dahlgren, S.,2011: Kvikkleireskredrisiko, Holmejordet, Larvik. Re- Geopark IKS. Gea Norvegica Geopark / Regiongeologen. Enclosure giongeologen Buskerud Telemark Vestfold ,Rapport 1-2011, 1-4. 1 to the application dossier for nomination as a European Geopark. Dahlgren, S.,2011: Byggeråstoff i regional plan for bærekraftig areal- 1-12. politikk Vestfold. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Rapport Dahlgren, S. 2006: Letter of commitment. Gea Norvegica Geopark / 2-2011, 1-12 Regiongeologen. Enclosure 2 to the application dossier for nomina- Dahlgren, S.,2011: Status pr mai for oljesøl på geologisk naturarv tion as a European Geopark. 1-4. etter “Full City” havariet. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold Dahlgren, S. 2006: Selected geological references Gea Norvegica Ge- Rapport 3-2011, 1-10. opark. Gea Norvegica Geopark / Regiongeologen. Enclosure 3 to the Dahlgren, S.,2012: Thorium i Fensfeltet. - Ressursanslag. Regiongeolo- application dossier for nomination as a European Geopark. 1-22. gen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 1-2012. 1-24. Holte, M., 2006: A selection of publications Gea Norvegica Geopark. Berg, Ø., Bjørnstad, T., Dahlgren, S., Nøvik, S., Rondeel, W. og Gea Norvegica Geopark / Regiongeologen. Enclosure 4 to the applica- Totland, A., 2012: Thorium - En framtidsressurs i Oslofjordregionen?. tion dossier for nomination as a European Geopark. 1-10. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 2-2012, 1- 24. Dahlgren, S.,2008: Thorium i Biskerud, Telemark og Vestfold fylker. Regiongeologen Buskerud Telemark Vestfold, Rapport 1-2008, 1-20. Det er tidligere også utarbeidet rapporter om blant annet: Dahlgren, S.,2 : Flekkeren. Regiongeologen Buskerud Telemark Vest- • Kalksteinsforekomster Grenland fold Rapport • Radioaktivitet i boligfelt i Kragerø Dahlgren, S., 2008: Gea Norvegica UNESCO European Geopark. • Norsk Geosenter Guidebook, August 3rd to August 5th 2008. 33rd International geo- • Hallingskarvet Nasjonalpark: Geologiske forhold logical Congress, Oslo, August 2008. Regiongeologen / Gea Norvegica • Geologisk grunnlag for landskap og botanikk i Svartdal, Seljord. Geopark, 1-20.

Rapporter utgitt av NGU og utabeidet for Buskerud, Telemark og Vestfold fylkeskommuner

Heldal,T.: Vurdering av larvikittforekomst ved Liafjellet, Larvik kom- A.: Geologiske forhold langs planlagt jernbanetrase fra Farriseidet mune - 98.115 (Larvik) til Langangen - 2000.015 Mogaard, J.O.: Geofysiske målinger fra helikopter ved Larvik, Vest- Korneliussen, A., Furuhaug, L.: On the rutile deposit Ramsgrønova, fold, teknisk rapport - 98.021 Orkheia, Ødegården and Lindvikkollen - 2000.123 Beard, L. P.: Data acquistion and processing - Helicopter geophysical Lund,B.: Skifer og murestein i Vinje kommune - 2000.125 surveys, Larvik, 19 - 99.026 Kjølle, I., Heldal, T.: Natursteinsundersøkelser av Skogen noritt, Bam- Bøe, R., Lutro,O., Nordgulen,Ø.: Geologiske forhold langs jernbanet- ble kommune, Telemark - 2000.138 rase Holm-Holmestrand-Nykirke - 99.037 Kjølle, I., Heldal, T.: Natursteinsundersøkelser av Tråkfjell porfyrgran- Heldal,T., Kjølle, I., Beard,L., Tegner,C., Lynum,R.: Kartlegging av itt, Bamble kommune, Telemark - 2001.005 larvikitt mellom Sandefjord og Porsgrunn. - 99.059 Mogaard, J.O.: Geofysiske målinger fra helikopter ved Sandefjord, Heldal, T.; Bjerkgård, T.; Kjølle, I.; Lund, B.; Tegner, C.; Ulvik, A.: Vestfold 2000, teknisk rapport- 2001.003 Byggeråstoff i Buskerud, Telemark og Vestfold 2000: en statusrapport Bjerkgård, T.: Skiferpotensialet i Øvre Numedal, Buskerud. - 2001 - - 2000.131 2001.080 Bjerkgård,T.: Kartlegging av skifer i Veggli, Rollag kommune - Erichsen, E., Ulvik, A.: Fremtidig utnyttelse av grusforekomsten Verket 2000.099 - Hurum kommune - 2001 - 2001.064 Beard, L.P., Mogaard,J.O.: Data Acquisition and Processing-Helicop- Erichsen, E.: Kvalitetstesting av bergartsprøver fra Skien, Porsgrunn og ter Radiometric Survey, Kragerø - 2000.011 Bamble kommune - - 2001 - 2001.074 Mogaard, J.O., Beard, L.: Geofysiske målinger fra helikopter ved Ulvik, A., Riiber, K.: Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Busker- Skien, Telemark 1999, teknisk rapport - 2000.031 ud, Telemark og Vestfold fyl - 2001 - 2001.012 Beard, L.P.: Interpretation of Magnetic Data, Eidangerfjord - 2000.077 Solli, A., Dehls, J., Nordgulen, Ø.: Geologiske forhold langs tre plan- Nordgulen, O., Lutro, O., Solli, A., Heldal, T., Dahlgren, S., Braathen, lagte tunneler i Larvik kommune - 2001 - 2001.040

36 Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Geologiske rapporter og kart 1998-2012 Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Bjerkgård, T.: Befaring av Grasbott skiferforekomst, Notodden kom- ical Survey, Bamble, Er - 2006.021 mune, Telemark - 2001 - 2001.079 Wolden,K., Dagestad, A., Dalsegg, E.: Sand-, grus- og grunnvannsun- Erichsen, E.: Volumberegninger av grusforekomsten Geitryggen - dersøkelser på Eggemoen, Ringerike kommune -2006.055 Skien kommune - 2001 - 2001.107 Wanvik, J.E.: Kvartsitter ved Kilsfjorden, Kragerø. Supplerende under- Gautneb, H.: Drammensgranittens potensiale som blokkstein i søkelser - 2006.062 Svelvik-Sandeområdet, Vestfo - 2002.013 Ulvik, A., Riiber, K.: Ressursregnskap for sand, grus og pukk i Busker- Korneliussen, A., Ihlen, P.: Laser-ablation ICP-MS analyses of rutile ud, Telemark og Vestfold fylker - 2006.070 from the Bamble region, S. Norway - 2002.112 Heincke, B.H., Mogaard, J.O., Rønning, J.S.. Smethurst, M. A.: Bjerkgård, T.: Detaljkartlegging av Grasbott skiferforekomst ved Kartlegging av thorium, uran og kalium fra helikopter ved Ulefoss, Notodden, Telemark - 2002 - 2002.115 Nome kommune - 2007.021 Kjølle, I., Gautneb, H., Heldal, T: Larvikittundersøkelser langs trasé- Eilertsen, R., Hansen, L.: Sonarundersøkelser i Drammenselva fra alternativ for ny E18 mellom Larvik og Langangen 2002.081 Drammen sentrum til Hokksund - 2006.013 Wolden, K., Bargel, T.H.: Sand- og grusundersøkelser innenfor reg- Marker, M., Bjerkgård, T., Lund, B.: Kartlegging av potensialet for uleringsområde for Eggemoen industri - 2002.080 murestein nær Kiil gård, Bamble kommune - 2007.004 Gautneb, H.: Natursteinsmuligheter i Drammensgranitten, sammen- Lutro, O., Nordgulen, Ø.: Oslofeltet. Berggrunnskart 1:250 000 - 2008 drag av eldre og nyere undersøkelser - 2002.105 Lund, B., Bjerkgård, T., Furuhaug, L.: Detaljkartlegging av utvalgte Bjerkgård, T., Lund, B.: Kartlegging av natursteinpotensialet i Busker- områder for murestein i Bø og Sauherad kommuner - 2008.005 ud og Telemark 2002/2003 - 2003.043 Heincke, B.H., Smethurst, M.A., Bjørlykke, A., Dahlgren, S.: Airborne Erichsen, E.: Kartlegging av mulige råstoffområder for pukkstein- gamma-ray spectrometer mapping for relating indoor radon concen- sproduksjon i Grenlandsområdet - 2003.046 trations Fen Area - 2008 - 11 Kjølle, I., Heldal, T., Gautneb, H.: Forekomster av larvikitt - ressurskart Ulvik, A., Erichsen, E., Raaness, A.: Analyse av framtidige behov og - 2003.066 tilgang på sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Sletten, K., Blikra, L. H., Dahlgren, S., Sandersen, F : Skredfarekartleg- - 2009.007 ging i Vestfjorddalen - 2004.023 Raaness, A., Ihlen, P., Korneliussen, A., Bjerkgård, T., Gautneb, H.,: Gautneb, H., Lund, B.: Undersøkelse av potensialet for murestein i Evaluering av framtidig behov og tilgang på industrimineraler og met- utvalgte kommuner i Buskerud og Telemark - 2004.006 aller i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker Erichsen, E., Wolden, K., Ulvik, A.: Viktighetsanalyse av sand-, Ulvik, A., Erichsen, E., Raaness, A.: Analyse av framtidige behov og grus- og pukkforekomster i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker - tilgang på sand, grus og pukk i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker 2004.059 - 2009.009 Gautneb, H., Lund, B.: Oppfølgende undersøkelser av muresteinsloka- Heldal, T., Bjerkgård, T., Raaness, A.: Evaluering av framtidig behov liteter i Telemark og Buskerud - 2004.053 og tilgang på naturstein i Buskerud, Telemark og Vestfold fylker - Ihlen, P., M., Furuhaug, L., Lynum,R., Müller, A., Larsen, R.: Git- 2009.008 terbundete sporelementer i kvarts fra pegmatitter, hydrothermale Bjerkgård,T., Marker,M., Gjelle, S., Slagstad, T., Solli, A.: Potensialet ganger - 2004.020 for murestein i Bamble og Kragerø kommuner - 2008.051 Sletten, K., Blikra, L.H., Dahlgren, S., Sandersen, F.: Rjukan. Løs- Hansen,L., L’Heureux, J.-S., Longva, O., Eilertsen, R.: Undersjøiske massekart 1:5 000 - 2004 landformer og skredprosesser langs strandsonen i Drammensfjord - Wolden,K.: Pukkundersøkelser i området Fjerdingsbekkhaugen, Gol 2011.003 kommune. - 2005 - 2005.002 Bjerkgård, T.: Befaring av lokaliteter for murestein ved Eikje og Marker, M.: Kartlegging av potensiale for tørrmurstein nær Lønne Langerud i Sigdal, Buskerud - 2011.063 gård, Kragerø kommune. - 2005 - 2005.003 Wanvik, J.E.: Kvartsittundersøkelser ved Kilsfjorden, Kragerø - 2005.055 Kartdata: Bjerkgård, T., Lund, B., Heyer, H.: Potensialet for murestein i Bø, For berggrunnsgeologiske kart, kvartærgeologiske kart, geofysiske Notodden og Sauherad kommuner, Telemark - 2005.060 kart og radongassrisikokart se: www.ngu.no Mogaard, J.O.: Data Acquisition and processing - Helicopter Geophys-

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram 37 Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner Buskerud Telemark Vestfold Fylkeskommuner Regiongeologen

Strategiplan 2013-2016 Regiongeologen Geologiske samarbeidsprogram Buskerud Telemark Vestfold fylkeskommuner