Årsrapport 2016 Bystyret/Formannskapet
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Årsrapport 2016 Bystyret/formannskapet Oppvekstkomiteen Helse- og velferdskomiteen Finans- og næringskomiteen Kultur-, idrett- og Byutviklingskomiteen Kontrollkomiteen friluftslivskomiteen Rådmannen og strategisk ledelse • Folkevalgte og Bystyresekretariatet Kommunaldirektører • Kontrollkomiteens sekretariat • Oppvekst og utdanning • Trondheim kommunerevisjon • Helse og velferd • Kultur og næring • Organisasjon • Byutvikling • Finans Kommunale foretak, interkommunale selskap og Rådmannens fagstab eierinteresser i aksjeselskap m.m. • TRV Gruppen AS • Trondheim Kino AS Tjenesteområder • Olavshallen AS • Barnehager • Leutenhaven AS • Skoler • Trondheim Spektrum AS • Barne- og familietjenester • Prima AS • Kvalifisering og velferd • Stavne Arbeid og Kompetanse KF • Psykisk helse og rus • Trondheim Parkering KF • Bo- og aktivitetstilbud • Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS • Helse- og omsorgstjenester • Trondheim Havn IKS • Kultur og kirke • Trondheim kommunale pensjonskasse • Idrett og friluftsliv • Vistamar rehabiliteringssenter SL • Næring og samfunn • Labtjenester AS • Plan- og bygningstjenester • Miljø-, landbruk- og laboratorietjenester • Tekniske tjenester • Eiendomstjenester • Interne tjenester Innhold Forord 5 Sammendrag 7 Felles innsatsområder 13 Økonomi 22 Arbeidsgiverområdet 42 Barnehager 54 Skoler 62 Barne- og familietjenesten 68 Kvalifisering og velferd 74 Psykisk helse og rus 80 Bo- og aktivitetstilbud 84 Helse- og omsorgstjenester 88 Kultur 94 Idrett og friluftsliv 102 Næring og samfunn 108 Plan- og bygningstjenester 114 Miljø- landbruks- og laboratorietjenester 122 Tekniske tjenester 128 Eiendomstjenester 134 Vedlegg 152 4 Innhold Forord I forordet til handlings- og økonomiplan 2016-2019, budsjettet 2016, skrev rådmannen følgende: “Norge går nå inn i en periode med lavere økonomisk vekst og høyere arbeidsledighet, og det vil merkes i kommunene. Da blir det viktig å ha balanse i kommuneøkonomien. Utviklingen de siste par årene har gitt sterkere vekst i utgiftene enn i inntektene i Trondheim kommune, og det har redusert det økonomiske handlingsrommet for å møte de kommende utfordringene. Rådmannen foreslår derfor tiltak for å styrke kommunens økonomiske handlingsrom.” Dette ble skrevet for et og et halvt år siden, og spørsmålet er om utviklingen så langt bærer bud om det er hold i disse antakelsene. Den økonomiske veksten i landet som helhet, målt ved vekst i BNP (brutto nasjonalprodukt) ble lavere i 2016 enn i foregående år. Høyere arbeidsledighet varslet også om at det ikke gikk så bra med “kongeriket” som vi hadde vært vant til. Utviklingen i 2016 bar bud om strammere tider. Året 2016 ble imidlertid ikke noe stramt økonomisk år for kommunesektoren. Inntektene økte mer enn utgiftene, og de fleste kommunene har positive driftsresultater. Så var også tilfellet for Trondheim kommune. Driftsutgiftene økte med fem prosent, mens inntektene økte med syv prosent. Dette har bidratt til ei positiv “bunnlinje”, og mulighet for å gjøre kommunen mer robust for fremtidige økonomiske svingninger. Så er det selvsagt viktig å legge til at et godt driftsresultat ikke kun kommer av sterk vekst i inntektene, men at vi gjennom god styring også har god kontroll på utgiftene. Om nedturen vil fortsette på nasjonalt nivå er de som ser inn i “glasskula” usikre på. Flere hevder at konjunkturene er på vei opp igjen, og en indikasjon på det er at arbeidsledigheten er på vei ned. Så fremtidsutsiktene er kanskje ikke så dystre som vi la til grunn i budsjettet for 2016, men det er fortsatt grunn til å ha nøkterne anslag på fremtidig vekst. I årsrapporten er det beskrevet resultater med grunnlag i 46 periodemål for ulike tjenester. At de er periodemål, betyr at de gjelder for en fireårsperiode. Det er lite hensiktsmessig å ha mål som bare gjelder for ett år i gangen, siden det vi driver med ofte har en utviklingsdimensjon i seg som krever en mer langsiktig innsats. For å kunne beskrive de mer kortsiktige resultatene, bruker vi indikatorer. Hvert periodemål kan ha flere indikatorer knyttet til seg, og har til intensjon å gi oss en pekepinn på om vi er på riktig vei. Hvis vi antar at hvert mål i gjennomsnitt har tre indikatorer, så har vi et målesystem med tilnærmet 140 indikatorer. Et eksempel kan klargjøre og illustrere systemet. Innenfor helse og omsorg ble følgende periodemål vedtatt da handlings- og økonomiplan 2016- 2019 ble behandlet av bystyret: Forord 5 Brukere og pasienter får rett behandling på rett sted til rett tid Følgende resultatindikatorer ble fastsatt: • Alle skal få vurdert muligheten til å bo hjemme med tjenester opp til 25 timer i uken, før en sykehjemsplass blir valgt • 30 brukere per bydel per år skal bli vurdert for hverdagsrehabilitering etter gjennomført implementering • 240 brukere får tilbud om tidlig innsats per år innen satsingsområdet hverdagsmestring • I hjemmetjenestens brukerundersøkelse for 2017 har temaene forutsigbarhet, informasjon og kultur- og aktivitetstilbud økt skår • 90 prosent av brukerne av kommunens hjemmetjenester skal ha ti eller færre hjelpere Hva som ble resultatet for 2016 kan dere lese i årsrapporten for helse og omsorg. Poenget er å vise at vi har under utvikling et styringssystem hvor ressursinnsats, aktivitet og resultater i sterkere grad bindes sammen og gir grunnlag for vurdering om fremtidige prioriteringer. Eksemplet ovenfor er en god modell for det vi ønsker. Mål- og resultatstyringssystemet må tilpasses ulike virksomheters særegenhet. Tallene som er oppgitt ovenfor, 46 periodemål og anslagsvis 140 måleindikatorer, kan oppfattes som en “uhåndterlig masse”. Da er det viktig å huske at vi driver en meget sammensatt og kompleks virksomhet med en total driftsutgift i 2016 på vel 13 milliarder kroner. Rapportene fra tjenesteområdene viser at det er mye positivt i utviklingen av våre tjenester: I skolene viste karakterene fra eksamen i matematikk et historisk høyt resultatet, og grunnskolepoengene viser fortsatt økt læringsutbytte for elevene. Vi er på god vei til å nå periodemålet om full sykehjemsdekning ved at hjemmeboende tildeles sykehjemsplass eller bolig i et helse- og velferdssenter innen seks uker. Brukerundersøkelser viser at innbyggerne er fornøyd med driften av kommunale veger. Renhold og vedlikehold av offentlige areal i Midtbyen skårer høyt. Det er imidlertid også viktig å vise at vi har utfordringer: Kartleggingsprøvene på 1.-3.trinn viser imidlertid at antallet elever som er under kritisk grense i lesing og regning har økt litt. Målet om at 90 prosent av brukerne i kommunens hjemmetjenester skal ha ti eller færre hjelpere ble ikke nådd, da 57 prosent (54 prosent i 2015) av brukerne hadde ti eller færre hjelpere. I årsrapporten prøver vi å fremstille aktivitet og resultater på en realistisk og balansert måte. Det er dette som bidrar til at kunnskap om det som er gjennomført blir et reservoar for videre vekst og utvikling. Årsrapporten for 2016 viser at vi i overveiende grad er inne i en positiv utvikling. Økonomien er under tilfredsstillende kontroll, vi har et kvalitativt forbedret tjenestetilbud på flere områder, sykefraværet viser en litt nedadgående tendens og vi har i gang en omfattende organisasjonsutviklingsprosess, Helhetlig ledelse. Til slutt vil jeg takke alle medarbeidere for vel utført arbeid i 2016, og alle kommunens samarbeidspartnere for et godt samarbeid i året som har gått. God lesing! Morten Wolden, rådmann 6 Forord Sammendrag Balanse i økonomien Regnskapet viser at kommunens økonomi ved utgangen av 2016 er i tilfredsstillende balanse. Kommunens økonomiske situasjon er styrket. Tjenesteområdene hadde et lavere forbruk enn budsjettert i 2016, og regnskapet totalt er avlagt med et positivt resultat. Kommunens regnskap har vært avlagt i balanse hvert år siden 2009, og med positivt resultat for alle år med unntak av 2014, da vi hadde et nullresultat. Tjenesteområdene hadde et mindreforbruk på 144 millioner kroner (59 millioner kroner i merforbruk i 2015), mens summen av overordnede inntekts- og utgiftsposter bidro til at regnskapet ble avlagt med et totalt positivt resultat på 255 millioner kroner. De samlede brutto investeringsutgiftene var på 1 914 millioner kroner. I fireårsperioden 2013-2016 er det investert totalt 8,9 milliarder kroner. Investeringsutgiftene i 2016 var 670 millioner kroner lavere enn budsjettert. Årsaken til avviket skyldes i hovedsak at investeringene ikke ble gjennomført så raskt som planlagt. Arbeidsgiverområdet Den største, enkeltstående organisasjonsutviklingsprosessen i 2016 har vært Prosjekt helhetlig ledelse og innføringen av kommunalsjefer og avdelingsledere. Prosjektet styrker det helhetlige lederskapet (fag, folk og penger) i kommunen gjennom to nye ledernivåer og rekruttering av flere hundre medarbeidere inn i nye lederstillinger og omfattende ledelsesutvikling. Endringene i lederskapet er også et viktig grep for å få ned sykefraværet i kommunen gjennom økt nærledelse. Etter en omfattende prosess og bred medvirkning besluttet rådmannen at Grafisk senter ved Byarkivet skulle avvikles i 2017. Begrunnelsen for beslutningen er at behovene for trykksaker går ned som et resultat av en ønsket utvikling og endringer i enhetenes behov for støtte. Flere nye digitale verktøy har konsekvenser for organisasjonsutviklingen. Rådmannen innførte Google som plattform for kontorstøtte i 2016. Trondheim kommune er med dette en av de største organisasjonene i Europa som jobber skybasert. Skybaserte løsninger er et viktig skritt på veien mot en åpnere kommune med vekt på deling og samhandling. Rådmannen anskaffet i 2016 nye verktøy for medarbeiderundersøkelser.