Saksdokumenter - Sak PS 0207/19

Saksdokumenter - sak PS 0207/19

Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat Saksprotokoll PS 0207/19 | Saksprotokoll - Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

Trondheim kommune

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 01.10.2019 Sak: 207/19

Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

Resultat: Annet forslag vedtatt Arkivsak: 19/30982

Vedtak Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

1. Trondheim kommune gir sin tilslutning til formålet og de generelle kravene i forskrift for etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale på høring. Angående overgangsbestemmelser vil Trondheim kommune slutte seg til alternativ 1: Det gis tre år på å innføre kravet om fysisk barriere og rydding/håndtering av snø, og seks år for å innføre kravet om håndtering av drens- og overvann. Øvrige krav gjelder fra ikrafttredelse av forskriften. Trondheim kommune forutsetter at staten innfører økonomiske støtteordninger som sikrer dette.

2. Trondheim kommune ber om at det i overgangsbestemmelsen skilles mellom tiltak som av praktiske årsaker ikke kan gjøres uten at hele banedekket rehabiliteres og tiltak som kan gjennomføres i løpet av tre/seks år. Flere tiltak som forskriften krever kan gjennomføres uten store endringer på selve banen, for eksempel tiltak på tilgjengelige overvannskummer utenfor banedekket. Ved alternativ 2 for overgangsbestemmelsen, vil en nylig rehabilitert kunstgressbane kunne utgjøre en forurensningsfare i ytterligere 10 år.

3. Trondheim kommune forventer at Miljødirektoratet ber om at Kulturdepartementet går gjennom Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for å gjøre endringer, slik at det kan søkes spillemidler til tiltak for å imøtekomme kravene i ny forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale. Kulturdepartementet må også gjøre endringer så spillemidler kan brukes til avfallshåndteringen av gamle baner og gummigranulat. Dette er en stor kostnad for baneeier og kan medføre at baner som skiftes ut ikke håndteres forsvarlig.

4. Tilsyn etter regelverket blir viktig for å sikre at kravene følges. Tilsynsmyndigheten er lagt til Fylkesmannen, som i mange fylker har en begrenset ressurssituasjon.

Saksprotokoll for Formannskapet 01.10.2019

Trondheim kommune

Trondheim kommune oppfordrer Miljødirektoratet til å øremerke tilskuddsmidler til fylkesmennene, slik at de får gjennomført tilsyn etter denne forskriften.

5. Man ser ofte i dag at sekker med gummigranulat, som på et senere tidspunkt skal fylles på banen, lagres ute. Ved lengre tids lagring utendørs eller under ulike værforhold, kan det spres gummigranulat fra disse sekkene. Trondheim kommune ber om at det stilles krav til mellomlagring av gummigranulat slik at de ikke utgjør en forurensningsfare.

Behandling: Line Fjørstad (MDG), tilleggsforslag til punkt 1 pva MDG, KrF, Ap og Sp: Angående overgangsbestemmelser vil Trondheim kommune slutte seg til alternativ 1: Det gis tre år på å innføre kravet om fysisk barriere og rydding/håndtering av snø, og seks år for å innføre kravet om håndtering av drens- og overvann. Øvrige krav gjelder fra ikrafttredelse av forskriften. Trondheim kommune forutsetter at staten innfører økonomiske støtteordninger som sikrer dette.

Votering Innstillinga ble enstemmig vedtatt Ingebrigtsen Fjørstads forslag ble enstemmig vedtatt

Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift

Saksprotokoll for Formannskapet 01.10.2019

Protokoll 0207/19, Formannskapet, 24.09.2019

Trondheim kommune

Saksprotokoll

Utvalg: Formannskapet Møtedato: 24.09.2019 Sak: 207/19

Tittel: Saksprotokoll - Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

Resultat: Saken utsatt Arkivsak: 19/30982

Vedtak Saken utsettes.

Følgende innstilling følger saken: Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

1. Trondheim kommune gir sin tilslutning til formålet og de generelle kravene i forskrift for etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale på høring.

4. Tilsyn etter regelverket blir viktig for å sikre at kravene følges. Tilsynsmyndigheten er lagt til Fylkesmannen, som i mange fylker har en begrenset ressurssituasjon. Trondheim kommune oppfordrer Miljødirektoratet til å øremerke tilskuddsmidler til fylkesmennene, slik at de får gjennomført tilsyn etter denne forskriften.

Saksprotokoll for Formannskapet 24.09.2019

Trondheim kommune

Behandling: Ordfører Rita Ottervik (Ap), forslag Saken utsettes.

Votering Otterviks forslag ble enstemmig vedtatt

Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift

Saksprotokoll for Formannskapet 24.09.2019

Saksframlegg PS 0207/19 | Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat Trondheim kommune

Saksframlegg

Høringsuttalelse om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

Arkivsak.: 19/30982

Forslag til vedtak:

Trondheim kommune avgir følgende høringsuttalelse til Miljødirektoratet om ny forskrift for håndtering av gummigranulat

1. Trondheim kommune gir sin tilslutning til formålet og de generelle kravene i forskrift for etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale på høring.

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 1 169948/ 19 Trondheim kommune

Saksutredning: 1. Bakgrunn I februar 2018 ba Stortinget regjeringen innføre et regelverk, Meld. St. 45 (2016-2017), Innst. 127 S (2017-2018), «som sikrer at effektivt utstyr for oppsamling av gummigranulat fra eksisterende og nye kunstgressbaner tas i bruk med virkning fra 1. januar 2019.»

Miljødirektoratet foreslår nå en ny forskrift som skal forhindre spredning av gummigranulat fra kunstgressbaner. Siden begynnelsen av 2000-tallet er det bygget mer enn 1 700 kunstgressbaner i Norge. De fleste av dem bruker gummigranulat som fyllmateriale, fordi det er vanskelig å finne gode alternativer. Miljødirektoratet foreslår en ny forskrift med krav til idrettsbaner som bruker fyllmateriale som er basert på plast, inkludert gummigranulat. Den foreslåtte forskriften inneholder blant annet krav om en fysisk barriere rundt banen, håndtering av drens- og overvann og forsvarlig håndtering av snø. Banens eiere må også informere brukere og spillere om hvordan de kan bidra til å redusere spredningen, og sørge for å ha god oversikt over hvor mye fyllmateriale som er tatt i bruk.

Høringsfrist er 31. oktober. Ut over synspunkter på øvrige krav i forskriften, ber Miljødirektoratet om at det gis høringsuttalelser på to alternative overgangsbestemmelser for eksisterende baner:

 Alternativ 1: Det gis tre år på å innføre kravet om fysisk barriere og rydding/håndtering av snø, og seks år for å innføre kravet om håndtering av drens- og overvann. Øvrige krav gjelder fra ikrafttredelse av forskriften.  Alternativ 2: Samtlige krav i forskriften inntreffer når idrettsbanen skal rehabiliteres, dvs. bytte underlag/gjennomgå en større oppgradering.

Miljødirektoratet skriver følgende om kostnader: “Kostnadene vil variere. Kostnadene vil variere avhengig av hvilke løsninger som velges. Våre beregninger viser at kostnadene kan variere fra kr 0,28 til 1,6 millioner kroner for en 11-bane som ikke har innført noen tiltak fra før. En del anlegg oppfyller allerede flere av kravene, og vil dermed få reduserte kostnader. Norges Fotballforbund har beregnet at den gjennomsnittlige merkostnaden for en 11-bane vil ligge på ca. 150 000 kroner. Kostnadene kan gjøre det krevende for mindre aktører å imøtekomme kravene. Overgang til alternative fyllmaterialer vil kunne bidra til å redusere kostnadene, fordi kravene i forskriften ikke gjelder for idrettsbaner som bruker alternativer til plastholdig fyllmateriale.“

1.1 Annen bakgrunn - ECHA foreslår et forbud mot mikroplast EUs kjemikaliebyrå ECHA foreslår et forbud mot mikroplast tilsatt i produkter for å begrense utslippene til miljøet. Forslaget er utarbeidet på oppdrag fra EU-kommisjonen, som en del av EUs plaststrategi. Hvis forbudet blir vedtatt, vil det redusere mengden av mikroplast som slippes ut i miljøet i Europa med 400 000 tonn over 20 år. Mikroplast er her definert som plastbiter mindre enn fem millimeter i diameter. Forslaget om forbud er nå lagt ut på offentlig høring med kommentarfrist 20. september 2019. Høringsnotatet finnes her. Et evt nytt regelverk vil gjelde i Norge gjennom EØS-avtalen.

2. Den nye forskriften Nytt kapittel 23A i forurensningsforskriften skal lyde: Kapittel 23A. Utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 2 169948/ 19 Trondheim kommune

Fastsatt med hjemmel i lov 13. mars 1981 nr. 6 om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) § 9 første ledd nr. 3 og § 33 første ledd og lov 11. juni 1976 nr. 79 om kontroll med produkter og forbrukertjenester (produktkontrolloven) § 4 første ledd bokstav a.

§ 23A-1. Formål Formålet med dette kapitlet er å hindre utslipp og spredning av mikroplast i form av plastholdig løst fyllmateriale som brukes på baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter.

§ 23A-2. Virkeområde Dette kapitlet gjelder for idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale. Dette kapitlet gjelder ikke for Svalbard.

§ 23A-3. Definisjoner Med plastholdig løst fyllmateriale menes faste partikler i kornet eller revet form, som ikke løses opp i vann, som inneholder syntetisk materiale med høyt innhold av polymerer. Med idrettsbaner menes utendørs og innendørs baner der det utøves idretts- eller fritidsaktiviteter. Med den ansvarlige menes den som er ansvarlig etter forurensingsloven § 7, herunder den som eier og den som er ansvarlig for drift og vedlikehold av idrettsbane. Med ombruk menes enhver operasjon hvor produkter eller komponenter, som ikke er avfall, brukes igjen til samme formål som de var utformet til.

§ 23A-4. Krav til idrettsbaner Utendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha a) en fysisk barriere rundt idrettsbanen som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen. Minst 20 centimeter av barrierens høyde, målt fra bakken, skal være tett., b) løsninger for håndtering av drensvann og overvann som sikrer oppsamling av løst plastholdig fyllmateriale slik at dette ikke spres utenfor banen, og c) tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen.

Innendørs idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal ha a) løsninger for å hindre at plastholdig løst fyllmateriale havner i avløpsvannet, og b) tiltak som hindrer at plastholdig løst fyllmateriale spres utenfor banen via brukere av banen.

Den ansvarlige for idrettsbanen skal sørge for at kravene i denne bestemmelsen oppfylles.

§ 23A-5. Informasjonsplikt Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for å informere brukerne av idrettsbanen om spredning av plastholdig løst fyllmateriale og tiltak for å redusere risikoen for slik spredning.

§ 23A-6. Rydding og deponering av snø Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal sørge for at snø som ryddes av idrettsbanen, deponeres på eget område for snødeponering på eller utenfor banen. Området for snødeponering skal ha et fast underlag og være utformet med en fysisk barriere som sikrer at plastholdig løst fyllmateriale forblir innenfor idrettsbanen eller snødeponiet frem til det håndteres i tråd med § 23A-7.

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 3 169948/ 19 Trondheim kommune

§ 23A-7. Håndtering av oppsamlet plastholdig løst fyllmateriale Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes skal sørge for at oppsamlet fyllmateriale i størst mulig grad ombrukes på idrettsbanen eller på andre idrettsbaner som oppfyller kravene i denne forskriften, eller leveres til lovlig avfallsanlegg.

§ 23A-8. Kunnskaps- og dokumentasjonsplikt Den ansvarlige for idrettsbaner der løs plastholdig fyllmateriale brukes, skal sørge for å ha kunnskap om og dokumentasjon på a) hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fylt på idrettsbanen og hva fyllmaterialet består av, b) hvor mye plastholdig løst fyllmateriale som årlig er fjernet fra banen og hvordan denne er håndtert, c) hvilke tiltak som er gjennomført på idrettsbanen for å sikre oppfyllelse av kravene i denne forskriften, og d) hvilke vurderinger og tiltak som er gjennomført for å overholde substitusjonsplikten i § 23A-9. Dokumentasjonen skal tas vare på i minst 5 år og være tilgjengelig ved kontroll eller på forespørsel fra forurensningsmyndigheten.

§23A-9. Substitusjonsplikt Den ansvarlige for idrettsbaner der plastholdig løst fyllmateriale brukes, skal vurdere om det finnes alternativ som medfører mindre risiko for spredning av plastholdig løst fyllmateriale utenfor banen. Den ansvarlige skal i så fall velge dette alternativet hvis det kan skje uten urimelig kostnad eller ulempe.

§ 23A-10. Tilsyn Forhold som gjelder unntak, tilsyn, klage, straff mv. er regulert i forurensningsforskriften kapittel 41. Fylkesmannen fører tilsyn med og kan gjøre unntak fra bestemmelsene i dette kapittelet.

§ 23A-11. Ikrafttredelse Forskriften trer i kraft straks.

§ 23A-12. Overgangsbestemmelser (alternativ 1) Kravene i § 23A-4 første ledd bokstav a) og § 23A-6 gjelder først fra {tre år etter ikrafttredelse} for idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse. Det samme gjelder for planlagte idrettsbaner som det er gitt byggetillatelse til etter plan- og bygningsloven § 21-4 jf. 20-1 første ledd bokstav a før dette kapitlets ikrafttredelse. Kravet i § 23A-4 første ledd bokstav b) gjelder først fra {seks år etter ikrafttredelse}for utendørs idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse og som ikke har løsninger for håndtering av drensvann og overvann.

§ 23A-12. Overgangsbestemmelser (alternativ 2) For idrettsbaner som er anlagt før dette kapitlets ikrafttredelse gjelder bestemmelsene i dette kapitlet først når banen skal rehabiliteres, herunder når kunstgressmatter eller andre baneunderlag skal skiftes ut.

3. Kunstgressbaner i Trondheim I 2019 er det i Trondheim 65 ordinære kunstgressanlegg. Av disse er 9 kommunale og 1 fylkeskommunalt. 55 baner er eid av idrettslag (Trondheimsmodellen).

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 4 169948/ 19 Trondheim kommune

3.1 “Trondheimsmodellen” (som beskrevet i kapittel 5.2 i sak 42/18) For de fleste kunstgressbaner som er bygd i regi av idrettslag har modellen vært at klubbene, gjennom å søke kommunen, har mottatt et tilskudd inntil 10 % av godkjente kostnader. I tillegg har kommunen stilt tomt til disposisjon og gitt kommunal lånegaranti. Formannskapet vedtok 30.07.13 i sak 157/13 ”Forskuttering av spillemidler”, at kommunalt tilskudd i forbindelse med spillemiddelsøknader skal være inntil 10 % av godkjente kostnader. I kommunens budsjett for 2018 er det lagt inn en totalramme på 3,9 millioner kroner i kommunal andel spillemidler.

3.2 Planer for nye kunstgressbaner/rehabilitering av eksisterende baner Rådmannen er kjent med følgende planer for nye kommunale baner og baner i regi av idrettslag, og for rehabiliteringer av baner:  Leinstrand IL ny 11er kunstgress på Klett. Planlegges som vinterbane som skal brøytes.  Tiller IL fotball 9er bane, Starrmyra/Tiller. Planlegges som vinterbane.  Heimdal IF, ny 11er bane på Breidablikk/Heimdal. Denne planlegges ikke som en vinterbane da de benytter sin eksisterende 11er naturgressbane til formålet. I tillegg er det planlagt en 4 baners løpebane for friidrett rundt kunstgresset.  Ranheim IL breddefotball, ny 9er bane på Vikåsen. Planlagt som en sommerbane.  Vestbyen IL Hammersborg 11er bane, rehabilitering (nytt dekke)  Ny 9er bane på Leangen (del av reguleringsplan for idrettsparken)  Nidarvoll  Hallstein/Sjetne 9er  Øvre Rotvoll  Granåsen øst 9er  Overvik/Jakobsli skole

3.3 Nybygde/rehabiliterte kunstgressbaner de siste årene. 2019  Åsheim kunstgress 11er bane - Kattem IL fotball - reklamasjonssak.  Vestbyen IL, Hammersborg 7er bane. Kun sommerbane 2018  Strindheim IL fotball, rehabilitering av 7er og 11er bane på Leangen idrettspark. Strindheim IL fotball brøyter kun sin 11er bane som ligger side ved side med 7er banen.  Ranheim IL fotball topp, nytt dekke på eksisterende 11er bane. Må godkjennes for toppfotball/eliteserien.  Hallsetbanen 11er bane - SK Nationalkameratene - rehabilitering.  Coop ekstra arena 11er - Ranheim toppfotball - rehabilitering.  Flatås kunstgress 11er - Flatås IL fotball - rehabilitering, lagt nytt kunstgress uten innfyll. 2017  Byåsen arena 11er - Byåsen IL breddefotball - rehabilitering.  Tempebanen 11er - Nidelv IL fotball - rehabilitering. 2016  Rosenborgbanen 11er - IL Trond - rehabilitering og omgjort til en 9er og en 7er bane.  Tobb arena 11er - Tiller IL fotball - rehabilitering.

4. Pilotprosjekter i Trondheim 4.1 Gjennomført pilotprosjekter i Trondheim - med mål om å begrense tap av granulat Kunstgressprosjekter Det ble i 2017 gjennomført et pilotprosjekt på Byåsen arena i samarbeid mellom Byåsen IL (anleggseier), SIAT/NTNU, Norges fotballforbund og Trondheim kommune. Formålet var å

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 5 169948/ 19 Trondheim kommune gjennomføre tiltak for gjenbruk av granulat. Dette var et pilotprosjekt som andre idrettslag kunne lære av. Dagbladet skrev om prosjektet som inkluderer piloten på Byåsen arena. Dette er et prosjekt for å hindre spredning av kunstgressgranulat (mikroplast) fra fotballbaner i samarbeid med Senter for idrettsanlegg og -teknologi og NTNU Technology Transfer AS, Byåsen breddefotball, Trondheim kommune og Malvik kommune. Som del av prosjektet ble det plassert filterkurv under kumlokkene rundt fotballbanen. Kurvene fanger opp granulatet og forhindrer at det havner ned i avløpssystemet og ut i havet, mens vannet renner gjennom. Kurvene kan enkelt løftes opp og tømmes ut på banen igjen, slik at granulatet kan gjenbrukes. Rosenborg Ballklubb og Malvik kommune deltar også i prosjektet. Det er satt i gang to pilotprosjekter sammen med Rosenborg, Byåsen og Trondheim kommune, for testing av slike kurver.

4.2 Flatåsen IL - KG2021 Flatåsen IL er en del av prosjektet KG2021. KG2021 skal gjennom samarbeid mellom fylkeskommuner, kommuner, idrettslag, industrielle aktører og forskningsmiljø bidra med nye og bærekraftige konsept for planlegging, bygging og drift av kunstgressbaner i et treårig prosjekt. Prosjekteierskapet er todelt: Akershus, Østfold og Trøndelag fylkeskommune for enkelte arbeidspakker og Senter for Idrettsanlegg og Teknologi (SIAT), NTNU, for øvrige arbeidspakker. I Trondheim er to kunstgressflater bygget i samarbeid med KG2021, begge på Flatåsen. En 9er-flate inne i fotballhallen og en 11er-flate utendørs. Det er bygget en tilsvarende kunstgressflate i Råde i Østfold. Kunstgresset til Flatås IL består av krøllgress med sandinnfyll, uten gummigranulat. Erfaringene etter ca ett års bruk av kunstgresset på Flatåsen er todelt. Det viser seg å være bra for barnefotballen, mens det oppleves glatt for eldre spillere. Utendørsbanen oppleves som noe glattere enn innendørsbanen, grunnet klimatiske forhold som påvirker gresset i tillegg. I prosjektet utprøves det flere forbedringstiltak, det gjelder spesielt tiltak som påfyll av mer sand, type fotballsko og driftsmetodikk av kunstgresset.

4.3 Leangen indre bane (Leangen kunstgress) Sommeren 2017 bygde kommunen kunstgressbane på Leangen indre bane uten innfyll av sand og granulat. Banen er godkjent for breddefotball. Banen har bestått Nordisk test og er spillemiddelberettiget.  Hør Kommunaldirektør Ola By Rise på radio om Leangen  Artikkel i Adressa om kunstgresset på Leangen  17. november 2017 var kunstgresset på Leangen sak i Kveldsnytt, NRK

Banen på Leangen vinterbrøytes ikke. På vinteren fungerer den som isflate for lek, rekreasjon, ishockey og bandybane. Banen ble islagt 1. desember 2017. Det betyr at Leangen kunstgress ikke vil bli benyttet på samme måte som en ordinær brøytet kunstgressbane. Det store spenningsmomentet med kunstgresset på Leangen er holdbarheten over tid. Vil den være like bra for fotballspillerne om 3 - 5 år, slik at fibrene står oppreist og ballrulle, ballsprett og rotasjon er av samme kvalitet som kreves for å spille fotball? Det unike med banen på Leangen er at gresset er sydd tettere i bunnen og at den er kilet fast langs kantene. Det gjør at vi slipper sand for å holde matta på plass når det blåser, og vi slipper gummigranulat for å ivareta støtdemping og holde fibrene oppreist. I tillegg er det plasstøpt pad under gresset. Banen på Leangen er uten innfyll, det vil si uten både sand og gummigranulat. Banen er godkjent i felttest iht Nordisk standard for breddefotball opp til 3. div seniorfotball. Den er ikke godkjent for toppfotball. Rådmannen mener byggeprosjektet er spennende og har tro på at det kan være et alternativt fremtidens kunstgress, uten forurensning av gummigranulat. Det blir derfor interessant å følge utviklingen på Leangen og andre baner i Norge som helt sikkert vil legge det samme dekket.

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 6 169948/ 19 Trondheim kommune

Flere kommunen har vært i kontakt med rådmannen etter innslaget på NRK før jul.

5. Andre forebyggende tiltak gjennomført av kommunen Rådmannen er i nær dialog med NFF Trøndelag og fotballklubbene i byen om problematikken knyttet til granulat. Rådmannen har i de senere årene, i samarbeid med NFF Trøndelag, arrangert flere møter om granulatutfordringene med idrettslagene/anleggseiere/entrepenører/NFF/SIAT  April 2017. Kunstgresseminar på Lerkendal.  November 2017. Vinterdrift av baner, Ugla skole.  Mai 2018. Granulatutfordringer, nye forskrifter, Nissekollen fotballanlegg. Trondheim kommunen er også del av en nasjonal kunstgressgruppe der erfaringer deles. Rådmannen har også en lokal arbeidsgruppe der NFF Trøndelag, Trondheim bydrift og Enhet for idrett og friluftsliv jobber sammen.

Bystyret har de senere årene gjennom flere vedtak prioritert tiltak for bedre håndtering av granulat:  Bystyret vedtok som del av Handlings- og økonomiplan 2017-2020, budsjett 2017, sak 188/16 følgende: “Mindre bruk av gummigranulat. Gummigranulat fra kunstgressbaner er en betydelig miljøbelastning. Sentrum-venstrepartiene ønsker at det skal gjennomføres et forsøk med bygging av en kunstgressbane hvor gummigranulat erstattes av andre materialer og/eller det lages et system for å fange opp og å gjenvinne brukt gummigranulat. Rådmannen må identifisere et egnet prosjekt, enten en bane kommunen selv bygger og driver, eller i samarbeid med et idrettslag hvor kommunen tar på seg eventuelle tilleggskostnader.”  Bystyret vedtok 18. mai 2017 å sette av 4,5 millioner kroner til et kunstgressløft, sak 79/17 Årsoppgjør 2016. I sak 203/17 Kunstgressløft for flere baner i Trondheim - rapport fra 2014 og fordeling av 4,5 mill kroner i 2017 vedtok formannskapet blant annet at 0,5 millioner av de 4,5 millionene kronene til kunstgress fra Årsoppgjør 2016 skulle settes av til tiltak for oppsamling av granulat.  Bystyret vedtok som del av Årsoppgjøret 2017 sak 100/18 å sette av 0,5 millioner kroner til oppsamlingstiltak på eksisterende baner med gummigranulat og tilskudd ved etablering av nye baner uten gummigranulater.  Bystyret vedtok som del av Årsoppgjøret 2018 sak 84/19 å sette av 1,5 millioner kroner til kunstgress/granulatutfordringer.  Bystyret vedtok som del av sak 47/19 Investeringer og driftsprosjekter innenfor idrettsområdet 2019 - vedtatte prosjekter og prioriteringer framover blant annet følgende: “5. Bystyret ber rådmannen være i forkant ved å gå i dialog med byens fotballklubber om de økonomiske konsekvensene ved forskriftsendringene rundt gummigranulat. Rådmannen bes om å tilby klubbene bistand i å samordne innkjøpsavtaler slik at oppsamlingsanlegg for granulat ikke medfører like stor økonomisk ulempe for hver enkelt klubb. Rådmannen bes videre å se på om innføring av oppsamlingsanlegg for granulat kan være et spleiselag mellom kommune og enkeltklubber i neste års budsjett. 6. Bystyret ber rådmannen om å vurdere en økonomisk “pott” der fotballklubber kan søkes om tilskudd når de ved endringer av dekke går over til granulatfritt gress.”

6. Utfordring i forhold til dagens spillemiddelordning Rådmannen mener at Kulturdepartementet må gå gjennom Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet og gjøre endringer, slik at det kan søkes spillemidler til tiltak for å imøtekomme kravene i ny forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale. Kulturdepartementet må også gjøre endringer så det kan søkes spillemidler til

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 7 169948/ 19 Trondheim kommune avfallshåndteringen av gamle baner og gummigranulat. Dette er en stor kostnad for baneeier og kan medføre at gamle kunstgressbaner som byttes ut ikke håndteres forsvarlig.

7. Konsekvenser for klima og det ytre miljø Forskriften, slik den er foreslått og med rådmannens forslag til endringer, vil føre til vesentlig reduserte utslipp av gummigranulat til miljøet dersom den følges opp med informasjon til eiere av slike baner og jevnlige tilsyn.

8. Økonomiske konsekvenser for kommunen. Denne saken har i seg selv ingen direkte økonomiske konsekvenser for Trondheim kommune, men innføringen av en ny forskrift vil medføre at kommunen må gjøre nødvendige grep for å sikre at de kommunale banene i framtiden oppfyller miljøkravene. Dette kan ha en økonomisk konsekvens på sikt, noe rådmannen må komme tilbake til når en ser omfanget.

De fleste kunstgressbanene i Trondheim er bygd etter “Trondheimsmodellen”, det vil si i regi av idrettslag. Som følge av krav til tiltak for å oppfylle miljøkravene i forskriften, gjør rådmannen oppmerksom på at den nye forskriften vil innebære økonomiske konsekvenser for mange idrettslag i Trondheim.

9. Idrettsrådets uttalelse Idrettstinget har vedtatt at norsk idrett skal ta miljøansvar og være bærekraftig. Idrettsrådet støtter derfor innføring av en forskrift på dette området. Vi støtter også Trondheim kommunes forslag om å stille krav til lagring/mellomlagring av granulat.

Idretten skal være offensiv og følge opp idrettstingets vedtak og kan derfor ikke anbefale billigste løsning på kort sikt, som gir en senere og dårligere miljøeffekt totalt sett. Idrettsrådet synes derfor det er riktig å anbefale alternativ 1, selv om dette vil være mer økonomisk krevende på kort sikt.

Denne raske omstillingen må skje i tett samarbeid med og med betydelig støtte fra kommunen. I Trondheim er de fleste kunstgressbanene bygget, eid og driftet av idrettslagene. Uansett utfall av endelig forskrift krever dette en rask omstilling og betydelig økonomisk utfordring for idrettslagene. Idrettsrådet ber kommunen følge opp med en politisk sak som redegjør for mulige konsekvensene av ny forskrift og danner grunnlag for en snarlig styrking av tilskuddsordningen som setter idrettslagene i økonomisk stand til å gjennomføre nødvendige tiltak så snart som mulig.

På grunn av kort tidsfrist for uttalelse har idrettsrådet dessverre ikke rukket å drøfte saken med NFF Trøndelag.

10. Rådmannens vurdering og konklusjon Det er jevnlig idrettslag som er i kontakt med kommunen om bygging og rehabilitering av kunstgressbaner. Rådmannen anbefaler klubbene, i møter og gjennom generell dialog, å velge en kunstgresstype uten innfyll av granulat. Et slikt gress er imidlertid i dag dyrere enn kunstgress med granulat, så det er også en kostnadsavveining for klubbene. Et anslag er at det koster om lag 1 million kroner mer å legge en 11-er-bane uten granulatinnfyll enn med. Byggekostnader for en 11- er bane med kunstgress med innfyll av granulat, der det er gode grunnforhold, ligger på ca 7,0 - 9,0 mill kroner. Driften av et kunstgress uten innfyll er imidlertid billigere, da man slipper å etterfylle granulat. Det er flere idrettslag som i den senere tiden har valgt å legge kunstgress med granulat på grunn av kostnadene og den usikkerheten som ennå foreligger rundt kvaliteten på kunstgress uten innfyll. I

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 8 169948/ 19 Trondheim kommune de fleste rehabiliteringsprosjektene søker idrettslagene om kommunal lånegaranti. Prosjektene blir da lagt fram for bystyret. Det vil i årene fremover være mange kunstgressanlegg i Trondheim som skal rehabilitere. Det ble bygget mange nye baner i Trondheim i tidsrommet 2010 - 2015, og disse kan rehabiliteres etter 10 år. Da det kan søkes om statlige spillemidler. Disse banene er alle lagt med gummigranulat. Det kan også søkes om et kommunalt tilskudd i forbindelse med spillemiddelsøknader på inntil 10 % av godkjente kostnader, jf formannskapets vedtak 30.07.13 i sak 157/13.

Utviklingen er positiv når det gjelder kvaliteten på kunstgress uten innfyll fra leverandører i Norge og i andre land, men svært få baner er prøvd ut over tid i Norge. Det er vinterdriften av banene som tærer mest på gresskvaliteten. Flatås IL sin 11-er utebane ble lagt i 2018. Det er en vinteråpen bane som brøytes og hvor kommunen kan følge kvaliteten på gresset. Granulatet har særlig to effekter som har betydning for spillerne og for det rent spillemessige: Det ene er en støtdempende effekt, det andre er å holde gresset stående. Bøyer gresset av og blir liggende svekker det kvaliteten på banen betydelig. Et kunstgress uten granulat må over tid holde den samme støtdempende og spillemessige kvaliteten for brukerne. Her er erfaringene foreløpig mangelfulle.

Rådmannen foreslår at formannskapet gir sin tilslutning til formålet og de generelle kravene i forskrift for etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale på høring.

Rådmannen foreslår at formannskapet gir sin tilslutning til overgangsbestemmelse alternativ 2: “Samtlige krav i forskriften inntreffer når idrettsbanen skal rehabiliteres, dvs. bytte underlag/gjennomgå en større oppgradering.” Rådmannen foreslår at formannskapet forventer at Miljødirektoratet utber at Kulturdepartementet går gjennom Bestemmelser om tilskudd til anlegg for idrett og fysisk aktivitet for å gjøre endringer slik at det kan søkes spillemidler til tiltak for å imøtekomme kravene i ny forskrift om utforming og drift av idrettsbaner der det brukes plastholdig løst fyllmateriale.

Rådmannen i Trondheim, 13.09.2019

Ola By Rise Knut Kvaran kommunaldirektør for kultur og næring enhetsleder, idrett og friluftsliv

Roald Nyborg rådgiver, Enhet for idrett og friluftsliv

Elektronisk dokumentert godkjenning uten underskrift

Saksfremlegg - arkivsak 19/30982 9 169948/ 19