KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER for SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Vedtatt Av Kommunestyret I Søndre Land Iht

KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Vedtatt av kommunestyret i Søndre Land iht. PBL § 11-15, 16. desember 2019 Behandlingsnummer 78/19, Saksnummer 19/797

1 9 Rammer og føringer for INNHOLD kulturminneplanen Hovedtrekk Handlingsplan Kulturmiljøer utvalgte 66 Hensikten med en faktaark 9 Nasjonale føringer kulturmiljøer kommunedelplan 72 Oversikt 18 Gårder kulturminner og 9 Regionale føringer kulturmiljøer 73 Gårder Historien om 23 Husmannsplasser 9 Lokale føringer 68 Retningslinjer for 85 Husmannsplasser Søndre Land 25 Småbruk kulturminner i komm- 95 Småbruk 3 Innledning 9 Organisering etter PLP- 26 Krigsminner uneplanen 2016 - 2026 modellen 102 Krigsminner 3 Fangstfolk 29 Hendelse 68 Praktiske råd 10 Medvirkning 107 Hendelse 4 Jordbrukssamfunn 31 Kjente personer 68 Handlingsprogram 10 Hva er konsekvensen 109 Kjente personer 33 Kirker og kirkesteder 5 Kristendommen og land- av kulturmiljø i kultur- 70 Handlingsprogram liste 113 Kirker og kirkesteder skapet minneplanen 35 Skoler 118 Skoler 5 Ødetid og utvandring 11 Riksantikvarens forvent- 36 Vedtaksfredet bygning ning til kommunen 120 Vedtaksfredet bygning 5 Skogbruk og fløting 36 Villaer 11 Gjennomføring av 121 Villaer 37 Kulturlandskap 6 Industrireisning og tett- planen 123 Kulturlandskap stedsutvikling 38 Setre 126 Setre 6 Randsfjordkonflikten 41 Teknisk/industrielle . kulturminner 131 Tettsteder 53 Skogshusvær 134 Teknisk/industrielle Kulturminner og kulturminner kulturmiljøer i 56 Tettsteder planen 140 Skogshusvær Metode for valg 60 Samferdsel 7 Hva er kulturminner? av kulturmiljø 151 Samferdsel 13 Føringer i prosjektet 7 Kommunedelplan kulturminner 14 DIVE-metoden 7 Planprogram 16 Verneverdi, begreper 7 Fokus på kulturminner fra nyere tid Alle fargefoto uten kilde, Lars 8 88 utvalgte kulturmiljøer Erik Narmo 2 Historien om Søndre Land

Innledning Kulturminner er fortellingen om oss. Det gjelder særlig forhistorien der levningene i landskapet er eneste kildema- teriale.

Det er få skriftlige kilder om Land før 1600-tallet. Imidler- tid er det ikke alltid at en ned- skrevet norm speiler faktiske Utgraving av en steinalderboplass ved Dokkfløy på 1980-tallet. forhold eller at det vi tror Joel Boaz i blå skjorte har skrevet en doktorgradsavhandling nødvendigvis er sant. Kultur- som sammenfatter resultatene fra steinalderundersøkelsene. minner fra nyere tid supplerer David Simpson fra Bergen graver til venstre. Dokkfløyvannet derfor forståelsen av skriftlige før neddemmingen i bakgrunnen. Foto KHM. kilder, men de kan også bidra til oppdage andre meninger oppfatningen. Utgravingene med en tekst. Fangstfolk viste at det bodde et fangst- Kystområdene i Norge ble folk i innlandet for 8000 år Kulturminnene er bærere befolket av kajakkpadlende siden. Senere undersøkelser av ubevisste koder og skulte sjøviltjegere i løpet av kort tid langs Renaelva i Østerdalen Steinredskaper av flint funnet på Husodden, Setton. Foto KHM. budskap – om oss og fortidige for 9600 år siden. viser at de eldste boplassene i generasjoner. De vil bli lest Dokkfløy markerer et samti- på nytt av kommende genera- Arkeologene trodde dig landnåm av fangstfolk i viret på 13 takker er 9100 år det langs Randsfjorden. Fjor- sjoner. opprinnelig at taigaen i Øst- innlandet som hovedsakelig gammelt! Storelgen på Nerby den er oppdemmet 3 meter Norge lå folketom i eldre levde av elg og bever, og lite Kulturminneplanen vektleg- viser at veideskogen eksis- og strandlinja er eksponert steinalder. De få funnene annet. Hvis en undersøker ger kulturminner fra nyere tid terte allerede mot slutten av hver vår. Forholdet burde som var kjent ble forklart som strandområder langs elgtrek- - fra 1600 tallet og frem mot preboreal tid. Hvorfor skogs- resultert i mange funn av sesongekspedisjoner innover kene med moderne arkeo- vår egen tid. Videre skisser områdene i innlandet likevel steinredskaper, men få funn landet fra kystområdene. logiske metoder vil en finne vi hovedtrekkene fra istid til lå ubrukt i mer enn 1000 år er rapportert. spor etter det samme fangst- 2. verdenskrig for å se sam- Utbyggingen av Dokkavass- etter innvandringen til kyst- folket også i Søndre Land. menhengen kulturminnene draget fra midten av 1980-tal- norge er derfor en gåte. Få funn, selv fra den ideelt fra nyere tid inngår i. let, med utgravingene langs beliggende halvøya Husod- det lille Dokkfløyvannet, Det eldste elggeviret fra Det er for øvrig overras- den, indikerer at innsjøfisket i snudde opp-ned på denne Norge er funnet i ei myr på kende få spor etter den første Randsfjorden først fikk større Nerby i Bergegarda. Fallge- fangstbefolkningen i innlan- betydning for fangstfolket i 3 Land seinere i steinalderen. Njord (Nordråk = Njords åker) Mengder av kokstein (oppvar- eller kultpraksis som Ske met stein som har sprukket (skeid = hesteskeid/heste- i vann) langs strendene på kamper) eller Hov (førkristent Husodden vitner om omfat- gudehov som separat bygning tende bruk. Men funn fra eller høvdingens hall som et eldre steinalder mangler i stor rom i langhuset mellom fjøs grad. og bolig).

Hvis det første fangstfolket Tunet på dagens gårder har var spesialisert på elg og ligget noenlunde fast fra vi- bever kan menneskene ha kingtiden. Tidligere ble tunet foretrukket å legge boplasse- på gården flyttet regelmessig. ne langs elver og mindre vann På gårder fra eldre jernalder, - slik som i Dokkfløy. I Søndre eller tidligere, finner en såle- Land er det knapt utført noen des spor etter tunet mange undersøkelser/registreringer Slipt sermoniell flintøks fra ygre steinalder funnet på Nordre Halmrast. Øksa er produsert i Sør- steder innenfor matrikkelgår- for å avklare mulighetene. Skandinavia og kom trolig til Land gjennom gavebytte mellom jordbrukere og jegere i innlandet. dens grenser. Anleggsspor Men det er gjort funn, for Den kan også markere innvandrede av jordbrukere. Foto KHM. slik som stolpehull, ildsteder, eksempel langs Trevatn, som kokstein, kokegroper etc. lig- viser at fangstfolket brukte og noe senere husdyrhold. lagt jord etc. Etter hvert ble let e.Kr. I yngre jernalder ble ger godt bevart under åker- skogsområdene i Søndre det etablert gårder med faste fortsatt nye gårder ryddet, laget. Slike kulturminner er i Land, vi vet bare ikke hvordan Et begrenset gjenstandsma- åkre. Enkelthetene i denne men det var vel så vanlig at liten grad registrert eller ut- eller i hvilken grad. teriale forteller om jordbruk prosessen over tid er mangel- eldre gårder ble delt. Karak- gravd i Land, men på generelt i stein- og bronsealderen i fullt studert i Land, men nav- teristiske gårdsnavn fra denne grunnlag vet vi at de finnes. Jordbrukssamfunn Land. Trolig ser vi et grense- neskikk og kulturminner viser perioden har etterleddene Det fantes trolig førkristne løst jordbruk, først svedjebruk at gårder med faste grenser -stad eller -set. Rud, som be- gravminner på alle gårdene Elgjakta er fortsatt det viktig- i steinalderen og deretter så- var etablert i eldre jernalder. tyr rydning, er et vanlig navn i drift før 1000-tallet. Stor- ste i livet for mange i Søndre kalt busktrede fra bronsealde- Ryddingen av gårdene skjer på gårder fra middelalderen skala jordbruksdrift etter ca Land, men for ca. 4000 år ren. Med sistnevnte dyrkings- over tid. Gårdsnavnene er en (Ruden, Rødnes og Skaugerud 1850 har slettet overflate- siden (mot slutten av mel- metode sådde en ikke bare god kilde for denne proses- er noen eksempler). markeringen, men rester av lomneolittikum) finner vi de i asken, men jorda ble også sen. Naturbetegnende gårds- gravminnene ligger fortsatt første sikre sporene etter bearbeidet etter avsviingen. I navn i bestemt form slik som I Søndre Land er gårdsetable- under dagens åkre. Intakte jordbruk på solrike morene- busktredet ble åkrene flyttet Nes, Vik eller Berg markerer ringen over tid lett leselig i gravminner er bevart litt over jorder langs Randsfjorden. anslagsvis hvert 20. år. Stein de eldste gårdene. By eller landskapet, som ringer i van- alt i kommunen, men store ble ryddet gradvis over tid og Bø, som betyr gården, er også net med de eldste navnene på sammenhengende felt med Slipte steinøkser har et Sør- dannet etter hvert felter med blant de eldste gårdsnavnene. den beste jorda i sentrum og gravhauger og gravrøyser Skandinavisk opphav, men små rydningsrøyser. rud-gårdene i utkanten. Sen- jernalderen er særlig godt funnene er relativt fåtallige og Gårdsnavn sammensatt av tralt i bygdene finnes for øvrig bevart rett nord for Fluberg det er usikkert om de marke- Røysfeltene er utilstrekkelig etterleddene -heim, -vin eller såkalte teofore gårdsnavn. kirke og langs nordsiden av rer innvandring av indoeuro- registrert i Søndre Land, men -land er relativt yngre gårder Det vil si navn som avspeiler Landåsvatnet. peiske bønder sørfra eller om slike er bevart i høybonitets- i gårdsetableringen fra eldre dyrking av førkristne guder fangstfolket i innlandet tok skog, på åkerholmer, brakk- jernalder, frem mot 600-tal- slik som fruktbarhetsguden opp jordbruket, først åkerbruk 4 Kristendommen og Det var en eksplosiv økning landskapet av folketallet i Søndre Land på 1800-tallet. Fra 1279 perso- Kristendommen er markert ner i 1801 til 5790 innbyggere med 5 kirkesteder i Søndre i år 1900. Dette gav seg blant Land i dag. I middelalderen annet utslag i jordmangel, fantes kirker kun i Fluberg og overskudd på arbeidskraft Hov. Fluberg kirke var hoved- og store sosiale forskjeller. kirken i Land prestegjeld i Utvandring og stor prosentvis middelalderen. Enger, Land- andel husmenn i befolkningen åsbygda og Skute ble kirkeste- er karakteristisk for Søndre der på 1800 og 1900-tallet. Land på 1800-tallet og tidlig Fluberg, Hov og Skute kirke er 1900-tall. Husmannsvesenet såkalte listeførte kirker som ble avskaffet ved lov i 1928 særlig verneverdige kultur- og Sarastuen på Vestsida ble minner av Riksantikvaren. frikjøpt fra Ringelia gård som første rettskraftige dom i Første gang begrepet «Land» Norge. brukes som felles betegnelse på dagens landskap fra Horn Hamskiftet, med en begyn- til Hugulia er i beretningen fra nende rasjonalisering til et Monumental gravrøys i skog ved ferista rett nord for husmannsplassen Nordereng i Lausgarda. biskop Jens Nilssøns visita- mer mekanisert landbruk og Det er vidt utsyn over Land fra Horn til Hugulia på hødedraget der det finnes flere tilsvarende sreise i 1594: «Land preste- økende innretning av produk- store gravrøyser. Gravfeltet markerer åsrøyser langt fra nærmeste gårdstun i jernalderen. gjeld er 7 mijl langt och 1 mijl sjonen fra naturalhushold til bredt». Opprinnelig betegnet pengehusholdning, aksentu- Skogbruk og fløting Opplysningstidens ideer om tid, men opprinnelig var en begrepet sannsynligvis landet erte ytterligere overskuddet liberalisme og individualisme tylvt 2,6 kubikkmeter. Fogd langs Randsfjorden fra Horn av arbeidskraften. Seterbru- Land ligger langt fra skipsleia medførte i første omgang Philipsen søkte kongen om til Dokkadeltaet. I alle fall er ket var i hovedsak avviklet på og skogbruket var lite utviklet lemping på sagbruksprivilegi- privilegiebrev i 1671 for å dri- dagens avgrensning av Land 1930-tallet, men enkelte setre før 1700-tallet. Kongens em- ene. Den økonomiske libe- ve tømmerfløting i bielvene til omtalt som Land, Sinnene og var i drift i 1950- og 60-årene. betsmenn fremhevet skogene ralismen medførte at sag- Drammensvassdraget, blant Torpa i en militær befaling fra Gårder uten husdyr ble vanlig i Land som kronens reserve bruksprivilegiene ble avviklet annet i Lomsdalsvassdraget. 1394. etter krigen. Den akselereren- av mastetømmer. Den første i 1860. De store kjølskogene de prosessen resulterer etter kjente fløtingen ble gitt som ble tatt i bruk ved gradvis Den tidlige infrastrukturen i hvert i gjengroing av kultur- Ødetid og utvandring et kongelig privilegium på utbygging av fløtingsanlegg vassdragene ble utbedret i an- landskapet. Vi ser nedlagte mastetømmer fra Land og fra ca. 1650 frem mot ordre halvdel av 1800-tallet. De Flertallet av gårdene i Søndre bruk, brakklagte arealer og Hadeland til Bragernes (Dram- ganisert stordrift langs hele steinbygde fløtingsanleggene Land lå øde etter svarte- at enhetslåven – der funksjo- men) i 1634. Gårdene hadde Randsfjordvassdraget fra i Lomsdalsvassdraget, slik de dauden. Gjenryddingen tok nene er organisert i henhold rett til å hente tømmer til 1840-årene. fremtrer i dag, er bygget i ikke til før i andre halvdel av til tyngdekraften (for, fjøs eget bruk i kongens allmen- perioden 1870–1905. Etter 2. 1500-tallet. Få gårder var i og gjødsel) forsvinner som ning og det fantes knapt sager Allerede i 1849 – 50 trakk verdenskrig ble brøtningen i bruk på 1600-tallet, men fol- karakteristiske elementer i i Land. Denne situasjonen ble dampskipet Løven 15–20 000 økende grad utkonkurrert av ketallet økte vesentlig utover kulturlandskapet. vesentlig endret ved salg av tylvter tømmer på Randsfjor- vegbygging og frakt på lastebil 1700-tallet. kongsallmenningen. den. Tylvtene ble mindre over til Randsfjorden. 5 Skogbruket gav stor sysselset- Fabrikkene ble sammenslått i ting som hogst, brøtning og 1930-årene og nedlagt i 1961. fløting i øvre del av vassdra- Langs Fallselva finnes et rikt get og sagbruksindustri fra og variert teknisk/industrielt Jevnaker og sørover. Tøm- kulturmiljø, tilrettelagt som merprisen var høy fra andre kommunens 1000-årssted. halvdel av 1800-tallet, med en Holmen er således et «nytt» gullalder omkring den dansk- tettsted i Land. tyske krigen på 1860-tallet. Hov var kultsentrum i jern- De gode tidene i skogbruket alderen, kirkested i mid- er bakgrunn for oppføring av delalderen og skysstasjon store og påkostede hovedhus langs Bergenske hovedveg og driftsbygninger på gårdene fra 1800-tallet. Tettstedets i Søndre Land i perioden ca. utvikling som kommunens 1870–1920. Dette sammen- sentrum er en gradvis utvik- faller med den norske histo- ling fra 1830/50-tallet, en rismens tidsalder, en trealder særdeles interessant prosess (sveitserstil, dragestil) der som er utilstrekkelig analysert forbildene for arkitekturen i litteraturen. er tre, og ikke bygninger av stein, som tidligere. Begrens- Odnes var sentrum i Land fra ningen i Sefrak-registreringen, midten av 1800-tallet, men der en hovedsakelig vektla stedet var et viktig regionalt Fløting på Randsfjorden ved Fluberg kirke 1917. Fotograf Carl Normann. LM.F. 000669 objekter eldre enn år 1900, knutepunkt for ferdselen utelukker således en vesent- mellom øst og vest allerede lig del av den kulturhistoriske på 1600-tallet. Odnes var en Nemlig Hønefoss og Odnes. hver på sin måte fortellingen viktig del av Norsk arbeids- og helheten i Søndre Land, frem av de fremste kandidatene for Stortinget vedtok Hønefoss, om sentrumsutviklingen i organisasjonsliv som alle tar mot fallet i tømmerprisene i etablering av en ny «kjøpstad men foretaksomme politikere Land på 18- og 1900-tallet. for gitt i dag, ble innført som 1921. i vestre dalføre» i innlandet i Vardal trenerte prosessen resultat av Randsfjordkonflik- på 1800-tallet. Amtman- slik at saken ble lagt død når ten. nen i Christians amt fremmet det gjaldt Odnes. Utfallet ble Randsfjordkonflikten Industrireisning og etter hvert flertall for å legge Den bitre kampen splittet Tingvold i Land som markeds- Sosiale motsetninger mel- tettstedsutvikling innlandsbyen ved Hunnselva imidlertid familier og lokal- sted for visestattholderen lom arbeidere, småbrukere på stedet som etter hvert ble samfunn. Randsfjordkonflik- allerede i 1812, men et annet og skogeiere toppet seg med Tømmer var grunnlag for Gjøvik (vedtatt for etablering ten er det nærmeste man forslag, Lillehammer, ble valgt Randsfjordkonflikten i perio- industrireisningen i Søn- av kjøpsted i 1859). Odnes kommer en borgerkrig i nyere (Lillehammer fikk bystatus i den 1929 – 1936. Foranled- dre Land. Det første større mistet ytterligere posisjonen norsk historie, og motsetnin- 1827). Hamar fikk kjøpstads- ningen til konflikten var dra- industriområdet ble etablert som sentrum i Land til Dokka ger som følge av radikaliserin- rettigheter i 1849, men i 1851 matisk fall i tømmerprisene langs Fallselva. Lands Tresli- etter at Valdresbanen åpnet i gen på begge sider eksisterer ble amtmannens tidligere fra 1921–22, men prinsipielt peri fra 1872 er trolig første 1902. fortsatt i manges bevissthet i forslag videreført gjennom gjaldt konflikten organisa- etablering i sitt slag i Norge Søndre Land i dag. resolusjon om anleggelse av sjons- og forhandlingsret- og konkurrenten Skrankefoss Kulturminnene i de tre tett- to nye kjøpsteder i innlandet. ten. Disse rettighetene, en Pappfabrikk ble bygget i 1910. stedene Odnes, Fall og Hov er 6 nisjonen over) fra oldtid eller sikt over sine verneverdige minneplanen. Fokus på kulturminner fra Kulturminner og middelalder inntil år 1537. kulturminner, kulturmiljøer nyere tid kulturmiljøer i Det vil si før reformasjonen. og landskap, og prioritere et Planprogram planen •Stående byggverk med opp- utvalg av kulturminner som Kommunene har hatt stor fri- rinnelse fra perioden 1537 skal tas vare på, og innen Arbeidet med kulturminne- het i utformingen av kultur- Hva er kulturminner? – 1649. 2020 skal 90 prosent av alle planen startet med at Søndre minneplanene. Stor variasjon •Samiske kulturminner eldre kommuner ha politisk vedtat- og Nordre Land fikk innvilget fremgår ved å studere forelig- «Kulturminne» og «kultur- enn 100 år. te kulturminneplaner. Dette midler til registreringsarbeid. gende vedtatte planer. I plan- miljø» er sentrale begreper fremgår i Riksantikvarens stra- Midlene kom fra Riksantikva- programmet valgte Søndre i arbeidet med kulturminne- Nyere tids kulturminner er tegidokument 2019 - 2020. ren, fordelt fra Kulturarven- Land kommune å vektlegge planen. alt som ikke er automatisk heten i Oppland fylkeskom- kulturminner fra ”nyere tid”. fredet iht. kulturminneloven. I utgangspunktet var arbei- mune. Det ble innvilget kr. Begrunnelsen for dette valget I Lov om kulturminner av I Søndre Land gjelder det i det med kulturminneplaner 100.000,- ved begge søknads- fremgår under. 1978 § 2 defineres kulturmin- praksis stående bygninger definert som et kunnskapsløft rundene i 2013 og i 2014. ner og kulturmiljøer slik: yngre enn 1650 og levninger i kommunene for å oppfylle I forvaltningen av kultur- som er yngre enn reformasjo- nasjonalt miljømål 2.1, og I forbindelse med søknads- minner har kommunene et Kulturminner er alle spor et- nen (1537). således være et verktøy for å runden i februar 2014 vedtok hovedansvar for kulturmin- ter menneskelig virksomhet oppfylle Stortingets vedtatte formannskapet i Søndre Land ner fra ”nyere tid”. Det vil si i vårt fysiske miljø, herunder Med levning menes fysiske ”2020-mål”. Da arbeidet med å påbegynne kulturminnepla- kulturminner og kulturmiljøer lokaliteter det knytter seg spor som rest av noe som har kulturminneplanen startet i nen i 2015 (jf. sak 19/14). Det som ikke er fredet. I Søndre historiske hendelser, tro eller eksistert. Et stående hus er 2015 var nasjonalt miljømål ble bevilget 300.000 for både Land gjelder dette bygninger tradisjon til. en bygning, mens tufta etter 2.1 at tap av kulturminner 2015 og 2016 (øremerkede yngre enn 1650 og levninger bygningen er en levning. skulle reduseres til mindre midler i kommunes hand- yngre enn reformasjonen Kulturmiljøer er områder hvor Kulturlandskapselementer enn 0,5 % per år. Videre at lings- og økonomiplan 2015 (1537). kulturminner inngår som del fra nyere tid tilsvarer levnin- det innen 2020 skulle fore- – 2018). av en større helhet eller sam- ger som ikke er automatisk ligge oversikter over kultur- Fylkeskommunen forvalter menheng. fredet, i hovedsak levninger minner og kulturmiljø for hver Etter offentlig utlysning ble fredete kulturminner et- knyttet til jordbruk og seter- kommune som grunnlag for prosjektleder tilsatt i engasje- ter delegert myndighet fra I forvaltningen av kulturmin- drift slik som rydningsrøyser, prioritering av utvalg som skal ment med 40 % stilling fra 1. Riksantikvaren. Kommunen ner brukes begrepene «kul- steingjerder, fossile åkre, ivaretas. Dette ligger fortsatt mars 2015 og ut 2016. har også en rolle i forvaltnin- turminner fra nyere tid» og hustufter, vegfar etc. til grunn, men regjerningen gen av frededte kulturminner, «automatisk fredete kultur- har gått bort fra tallfesting men dette er allerede godt Planarbeidet ble påbegynt vå- minner». Kulturminneplanen av miljømålet. Nåværende ivaretatt gjennom kommu- ren 2015 med utarbeidelse av vektlegger ”kulturminner fra Kommunedelplan ordlyd for miljømål 2.1 er: neplanen 2014 - 2026. Der et planprogram iht. Plan- og nyere tid”. Vi ser nærmere kulturminner ”Tapet av verneverdige kultur- er alle kjente automatisk bygningsloven (PBL). Planpro- på hva som menes med disse minner skal minimeres”. fredete kulturminner og begrepene. Kommunene har et viktig grammet er en prosjektbe- vedtaksfredete kulturminner skrivelse som styringsverktøy ansvar i forvaltningen av kul- Det formelle navnet på regulert som hensynsone c for den videre planproses- Automatisk fredete kultur- turminner. kulturminneplanen er ”Kom- og d i henhold til PBL §11 - 8 sen. Planprogrammet lå til minner er definert i Lov om munedelplan kulturminner og (soner med særlig hensyn til offentlig ettersyn i perioden kulturminner § 4: Riksantikvarens prosjekt kulturmiljøer for Søndre Land kulturmiljø). Kulturminnene mai - august. Kommunestyret ”Kulturminner i kommunene” kommune 2019 – 2029”. Den fra ”nyere tid” er i liten grad vedtok planprogrammet 7. •Alle kulturminner (se defi- (KIK) har som målsetting at omtales videre som kultur- vektlagt i kommuneplanen. alle kommuner skal ha over- september 2015 (sak 46/15). 7 En annen grunn til fokus frak er et omfattende arbeid nettopp på kulturminner fra og gjennomføres normalt ”nyere tid” er fastsettelse ikke innenfor rammen til en av verneverdi i den såkalte kulturminneplan Det fremgår Sefrak-databasen. SEFRAK er ved å studere foreliggende kort for ”sekretariatet for re- kulturminneplaner. Søndre gistrering av faste kulturmin- Land kommune valgte derfor ner”. Denne landsomfattende å utnytte foreliggende Sefrak- databasen inneholder bygnin- evaluering som et fortrinn i ger fra år 1650 - 1900, i noen arbeidet med kommunedel- grad også levninger yngre enn planen. reformasjonen. I Søndre Land er det registrert 1809 objek- 88 utvalgte kulturmiljøer ter i databasen. Hovedsakelig bygninger fra 1600-tallet til år Det praktiske arbeidet med 1900. Det er flere problemer kulturminneplanen startet med databasen som ikke be- så snart planprogrammet var røres her. Et landsomfattende vedtatt av kommunestyret problem har imidlertid vært i september 2015. Metode at verneverdien først vurderes omtales i eget kapittel, men Tabell som viser fordelingen av verneverdi i SEFRAK-registeret (bygninger, i noen grad også lev- stykkevis og delt i saksbe- innledningsvis skisseres ninger eldre enn år 1900), kommunenevis fordeling i Land og Hadeland. Tabellen er hentet fra handling. Det vil si at det ikke hovedtrekk i gjennomførin- Randsfjordmuseets prosjektrapport ”Sefrak, byggeskikk og verneverdi i Land og på Hadeland” finnes noen enhetlig systema- gen av planen. Skriving av fra 2007. tisk evaluering av verneverdi i planprogrammet og hørings- Kategori 1 = Fredningspotensiale. Sefrak-registeret prosesser frem mot vedtak Kategori 2 = Spesielt bevaringspotensiale medførte at feltarbeidet i Kategori 3 = Bevaringspotensiale Randsfjordsmuseene AS har hovedsak måtte gjennomfø- Kategori 4 = Generelle bestemmelser i PBL imidlertid gjennomført et pro- res før snøfall høsten 2015. sjekt der de evaluerte 7123 Sefrak-evalueringen vektleg- materiale slik som kart og krigsminner, teknisk-industri- Sefrak-registrerte objekter i Arbeidet startet med konver- ger i stor grad enkeltobjek- ortofoto. elle kulturminner, skogshus- de fem kommunene i Land tering av Randsfjordmuseets tenes verdi. I kulturminne- vær etc. Tema som ikke kan og Hadeland. Resultatet er vurdering av verneverdi i en planen ønsket en derimot å Grensen år 1900 for Sefrak- vurderes i Sefrak-registeret oppsummert i prosjektrap- Excel-database utarbeidet finne frem til karakteristiske registreringen på 1980-tallet ligger imidlertid som føringer porten ”Sefrak, byggeskikk av bygningsvernrådgiver Dag kulturmiljøer for Søndre Land splitter opprinnelige helheter planprogrammet. og verneverdi i Land og på Lindbråten. Denne ble slått med høy verneverdi. Det vil på en uheldig måte. I Søn- Hadeland” fra 2007. Verne- sammen med uttrekk av si større sammenhengende dre Land medfører dette for Høsten 2015 ble det således verdien fordeles her i kategori Sefrak-databasen for Søndre miljøer, og mindre fokus på eksempel at enhetlige tun i avgrenset 107 kulturmiljøer 1 - 4. Vernekategori 1 har Land og koblet til bygnings- enkeltobjekter. sveitserstil mangler registre- i kommunen med variert fredningspotensiale mens tema i FKB-basen. Et vesent- ring av enhetslåver bygget funksjon og sosial tilhørighet. kategori 4 svarer til generelle lig grunnlag for feltarbeidet Gjennom GIS-prosjektet ble etter århundreskiftet. Bygnin- Størrelsen på kulturmiljøene bestemmelser i PBL. høsten 2015 var således et det identifisert konsentrasjo- ger i nordisk seinbarokkstil, varierer fra miljø omkring GIS-prosjekt med bygnings- ner av objekter med verne- jugendstil eller andre yngre enkeltobjekt, tun, tettsted og Evaluering av verneverdi i Se- kropp markert med farge for verdi. Disse ble ytterligere stilarter mangler konsekvent i vassdrag. verneverdi 1 - 4. vurdert i forhold til annet registeret. Det samme gjelder 8 De utvalgte kulturmiljøene kulturminner. legge kulturminneplanen til ble befart i felt i tiden 29. 1. gangs høring og offentlig Kulturminner i kommunen. Prioriteringsliste over kultur- september - 12. november Rammer og føringer for ettersyn med høringsfrist 21. Kulturminneplaner. (Veileder minner som ønskes tilrette- 2015. Befaringene ble i ho- kulturminneplanen oktober 2019 (se sak 80/19). fra Riksantikvaren). lagt i Oppland fylke. (BARK). vedsak utført av prosjektleder Lars Erik Narmo, i noen grad Søndre Land har ikke en kom- Kulturminneplanen ble yt- Konsekvensutredning av Nasjonal verneplan for veger. sammen med bygningsvern- munedelplan kulturminner fra terligere omarbeidet iht. kommuneplanens arealdel for rådgiver Dag Lindbråten. Da tidligere. Planen måtte derfor merknader etter 1. gangs tema kulturminner og kultur- Lokale føringer snøen kom gjenstod befaring utarbeides fra grunnen av. høring og offentlig ettersyn, jf. miljøer. (Veileder fra Riksanti- av noen få kulturmiljøer, på Kommunedelplanen er ført merknadsbehandlingen. kvaren). Planstrategien 2012–2016 vanskelig tilgjengelige ste- i pennen av prosjektleder, i (vedtatt 19. november 2012). der. Flertallet av disse var utgangspunktet en 40 % stil- Planen ble fremlagt til vedtak Kulturminner, kulturmiljøer Kommuneplanens samfunns- imidlertid befart av bygnings- ling i to år. For øvrig ble det i formannskapet 27. novem- og landskap. Plan- og byg- del 2014–2026. vernrådgiver Dag Lindbråten i avsatt midler til en avgrenset ber 2019 og endelig vedtak i ningsloven. (Veileder fra forbindelse med registrerings- feltregistrering av bygnings- kommunestyret 16. desember Riksantikvaren). Kommuneplan for Søndre prosjektet i Nordre Land og vernrådgiver. 2019. Land 2016–2026. Søndre Land i 2014 og 2015. Riksantikvarens strategi for Arbeidet med kulturminne- Det foreligger en rekke na- arbeid med kulturarv i kom- Planprogram kommunedel- Etter befaringene var 75 kul- planen ble mer omfattende sjonale, regionale og lokale munene 2019 - 2022. plan kulturminner og kultur- turmiljøer med i planen. Ved enn forutsatt, blant annet føringer for arbeidet med miljøer 2016 - 26 (vedtatt 16. videre diskusjon i arbeids- som følge av mange kultur- kulturminneplanen. Disse er Håndbok for lokal registre- september 2013). gruppa for kulturminneplanen miljøer. Planarbeidet er vi- listet under. ring. Kulturminner i kommu- i perioden 2016 - 2018 kom dereført av prosjektleder i ny nen. (Veileder fra Riksantikva- Byggeskikk – en veileder for noen kulturmiljøer til og an- stilling som arealplanlegger i Nasjonale føringer ren). Hadeland og Land. Rands- dre falt fra. Noen kulturmil- kommunen fra 1. juni 2017. fjordmuseene AS 2007. jøer ble tatt ut av planen frem Selv om mye var klart allerede Plan- og bygningsloven (PBL). Verdisetting og verdivekting mot medvirkningen fra eier- i 2016, ble produksjon av Lov om kulturminner (KML). av kulturminner. (Feltveileder Sefrak, byggeskikk og verne- ene sommeren 2019.Antall gjenstående deler utført ved fra Riksantikvaren). verdi i Land og på Hadeland. kulturmiljøer i planen var 91 siden av andre oppgaver. Et St. meld. nr 16 (2004 –2005). Randsfjordmuseene AS, pro- ved 1. gangs høring og offent- komplett førsteutkast av pla- Leve med kulturminner. Kulturhistorisk stedsanalyse. sjektrapport 2007. lig ettersyn høsten 2019. På nen forelå 1. november 2018. En veileder i bruk av DIVE. grunn av innspill i høringspro- St. meld. nr 35 (2012-2013). (Veileder fra Riksantikvaren). Sefrak evaluering Søndre Land sessen er ytterligere 3 kultur- Utkast til kulturminneplan ble Framtid med fotfeste. (Excel database). Randsfjord- miljøer tatt ut av planen. Det sendt eierne til medvirkning Regionale føringer museene AS. endelige antall kulturmiljøer i med høringsfrist 8. juni 2019. T-1497 Nasjonale forventnin- planen er således 88. Planforslaget ble omarbeidet ger i regional og kommunal Kulturarv forankrer og løfter Organisering etter PLP- med merknader fra eierne, jf. planlegging, vedtatt ved kon- Oppland. Kulturarvstrategi for modellen De utvalgte kulturmiljøene merknadsbehandlingen. gelig resolusjon 24. juni 2011. Oppland 2015–2020. (Opp- Planarbeidet er gjennomført representerer helheter i kom- land fylkeskommune). i henhold til PLP-modellen munen som er eller har vært Planforslaget ble fremlagt for Nasjonalt miljømål prop. 1 S (prosjektlederprosess model- vanlig. Utvalget er et faglig formannskapet i møte 21. (2014–2015) (fra Klima- og Oppland mot 2014. Program len) tilpasset planprosessen i skjønn med utgangspunkt i august 2019. Formannskapet Miljøverndepartementet). Se for verdiskaping og innova- Plan- og bygningsloven. kriterier for verdisetting av vedtok iht. PBL § 11 - 14 å også nasjonalt miljømål 2.1 i sjon på natur- og kulturarv. Miljostatus.no. (Oppland fylkeskommune). 9 Kulturminneplanen er en •Roger Fløttum (næringsråd- frist er 21. oktober 2019. pga. eiers opplysning om svikt En gang på Lands Museum kommunedelplan iht. plan- og giver) i faktagrunnlaget. Planen ble og en gang i Oppistua i Hov. bygningsloven. Formannska- •Anette Sand (fagkonsulent Foruten offentlig ettersyn av deretter fremlagt for vedtak Planen er omtalt ved redak- pet er således styringsgruppe arealavdelingen). planen før den sluttbehandles av formannskapet i møte 27. sjonelle oppslag i Oppland for planarbeidet. •Knut Åge i formannskap og vedtak av november 2019 og slutt- Arbeiderblad. Deler av pla- Berge(kommunalsjef). kommunestyret har eierene vedtak i kommunestyret 16. nen ble formidlet på nrk.no Avdelingsleder ved Arealfor- medvirket undervegs. Eiere desember 2019. Kommunens påsken 2019 (”Mordernils” er valtning Lars Harald Wey- Planarbeidet er gjennom- som var til stede ved befaring vedtak av kulturminneplanen knyttet til flere kulturmiljøer i dahl er prosjektansvarlig. ført over flere år. Stålegård av kulturmiljøene i 2015 og iht. PBL § 11 - 15 var enstem- plandokumentet). Progresjo- Kulturminneplanlegger Lars avløste Lindbråten da Lind- 2016 ble kontaktet. mig. nen i arbeidet er presentert Erik Narmo er prosjektleder. bråten gikk av med pensjon i Oppland fylkeskommunes Planen er skrevet av pro- i 2017. Narmo overtok som Flertallet av de 91 utvalgte Kulturminneplanen er en poli- årlige plansamlinger om kul- sjektleder. I utgangspunk- arealplanlegger etter Vest- kulturmiljøene omfatter min- tisk bestilling fra Søndre Land turminneplaner siden 2016. I tet som engasjert ekstern bakken 1. mai 2017. Narmo dre områder med en eier. Til kommune, der prosjektleder tillegg har en rekke personer konsulent,fra 2017 som are- hadde deretter dobbeltrolle sammen er det ca 300 eiere og ei administrativ arbeids- med god lokalhistorisk kunn- alplanlegger i kommunen. som kulturminneplanlegger/ av kulturmiljøene. Opprinne- gruppe har utført utvalget. skap bidratt med gode innspill arealplanlegger i arbeidsgrup- lig planla vi å tilskrive eierne Eierne har medvirket i forbin- undervegs. En administrativ arbeidsgruppen. Fløttum overtok etter per brev eller e-post etter delse med befaringer og ved pe fra kommunen med bred Hagenborg-Karlsen da ”Opp- hvert som utkast til doku- mer formelle medvirknings/ Hva er konsekvensen av faglig sammensettning har turprosjektet” ble avsluttet mentasjonen av kulturmiljø- høringsprosesser. Øvrige kulturmiljø i kulturminne- bistått prosjektleder. Arbeids- i 2016. Knut Åge Berge tok ene forelå. Vi ba om eiernes offentlige høringsparter har planen gruppen har bestått av: over etter Line Bøe da hun tilbakemelding som kvalitets- også uttalt seg i forbindelse sluttet som samfunnsplanleg- sikring av informasjonen, med høringsprosessen. I arbeidet med utarbeidelsen •Lars Harald Weydahl, Pro- ger sommeren 2019. forslag til tiltak i planperioden Arbeidet med kulturmin- av kulturminneplanen fra sjektansvarlig (leder arealav- og ønske om å være med i neplanen formidlet i mange våren 2015 til høsten 2019 delingen). Det er avholdt 20 møter i planen. Denne fremgangsmå- ulike sammenhenger i perio- har det gjentagne spørsmålet •Lars Erik Narmo, prosjektle- arbeidsgruppen i perioden 4. ten ble gjennomført for noen den 2015 - 2019. Gjennom vært: Hvilken konsekvens der (arkeolog/kulturminne- desember 2015 - 8.november temaer, men viste seg å bli for dette har det kommet mange får kulturminner prioritert planlegger, senere arealplan- 2019. Møtene er avviklet ved omfattende i forhold til kapa- innspill som er innarbeidet i i planen? Spørsmålet ble legger i arealavdelingen). behov i forhold til beslutnin- sitet/ressurser i prosjektet. planen. Planen er formidlet senest reist i forbindelse med •Renate Vestbakken (areal- ger i prosjektet. Vi valgte etter hvert å sende med en artikkel i Landingen merknader til kulturmiljø 071 planlegger, arealavdelingen). kulturminneplanen for med- - årbok 2017. Denne hen- Lomdalsvassdraget etter 1. •Line Bøe (samfunnsplanleg- virkning til alle eierne som en vender seg til Landinger og gangs høring og offentlig et- ger). Medvirkning forsendelse. Høringsfristen leses av de fleste i juletida. tersyn av planen, høringsfrist •Tone Gelein (kultursjef). for medvirkning fra eierene Planen er omtalt flere gan- 21. oktober 2019. Planen har status som kom- •Dag Lindbråten (bygnings- var 8. juni 2019. ger i ”Kulturnytt” og ”Tid for munedelplan der krav til vernrådgiver v/Randsfjordmu- tømmer” avisa. Prosjektleder Spørsmålet har forskjellig medvirkning er definert iht. seet). Innspill etter 1. gangs høring har formidlet planen med vinkling avhengig av ståsted. PBL (Plan- og bygningsloven). •Lars Stålegård (bygnings- og offentlig ettersyn er inn- feltvandring i ”Tid for tøm- Hva betyr dette for meg? - er Formannskapet i Søndre Land vernrådgiver v/Randsfjordmu- arbeidet i plandokumentet, mer” festivalen 2015 - 2019. viktig for eierne. Arbeidsgrup- kommune vedtok 21. august seet). blant annet utgår to kultur- Museumslaget har vært invol- pa, hovedsakelig bestående 2019 å legge kulturminnepla- •Gunhild Hagenberg-Karlsen miljøer etter eiernes ønske. vert i foredrag om kulturmin- av kommunal administrasjon nen ut til 1. gangs høring og (Oppturprosjektet). Videre gikk et kulturmiljø ut neplanen ved to anledninger. og kulturhistorisk fagkompe- offentlig ettersyn. Hørings- 10 tanse, har diskutert spørsmå- vernekategorien kommunalt til. Eiere som ønsker mer medvirkning. Gjennomføring av planen let over tid med utgangspunkt listeført forklart slik: informasjon anbefales å lese •Se kulturminnetiltak i sam- i hvilke føringer regional folderen på Riksantikvarens menheng med andre viktige Søndre Land kommune har (fylkeskommunen) og sentral ”Beskrivelse: Kommunalt hjemmeside. samfunnsområder. forbedringspotensiale mht. (riksantikvaren) kulturmyndig- verneverdige kulturminner el- •Bruk ulike kanaler for å infor- en del rutiner på kulturmin- het har gitt. Vil kulturminner ler kulturmiljøer som er på en Foreliggende kulturminneplan mere om kulturarv som et nefeltet. Men, med unntak i plan endre den kommunale politisk vedtatt liste over ver- er kommunens prioritering av fellesgode. av nest siste kulepunkt over forvaltningen av kulturmin- neverdige kulturminner. Både kulturminner med vekt på ny- •Bruk egne midler for å for- gjennomfører kommunen ner? kulturminner som er formelt ere tid. Hvordan de prioriterte midle og sikre kulturarv. allerede Riksantikvarens vernet (ved lov eller forskrift) kulturminnene/kulturmiljø- •Som eier gå foran med gode anbefalte tiltak. Kommunen Planen vektlegger kulturmil- og kulturminner uten formelt ene kan, bør eller skal imple- eksempler. legger opp til ytterligere tiltak jøer. Begrepet er vel kjent vern kan være listeførte. Kon- menteres videre er politiske •God oversikt over vernever- i handlingsplan for planperio- i kulturminneforvaltningen, sekvenser: Alle inngrep i slike spørsmål som kommunen må dige kulturminner, kulturmil- den 2019 - 2029. men forvaltningskategorien kulturminner skal avklares avklare nærmere i ulike sam- jøer og landskap. kulturmiljø blir nå mer sys- med kommunen.” menhenger. •Ha oppdaterte planer, inkl. En kan vanskelig garantere tematisk brukt i forbindelse tiltaksplan for kulturminne- hvordan en kulturminneplan med kulturminneplanene som I Riksantikvarens strategido- I nasjonale forventninger til området som ses i sammen- vil bli brukt i fremtiden. Når kommunene er i gang med å kument 2019 - 2022 på side regional og kommunal plan- heng med øvrig virksomhet i det gjelder konkret bruk av utarbeide innen 2020. I Riks- 9 er det nettopp presisert at legging, vedtatt ved konge- kommunen. forslag til plan, før den ble antikvarens database Aske- ”Kommunalt verneverdige og lig resolusjon 12. juni 2015, •Kartfest prioriterte kultur- vedtatt, har den vært sær- ladden er kategorien ”Kom- kommunalt listeførte kultur- forventes det at alle kommu- minner og kulturmiljøer i deles nyttig for kommunen munalt kulturmiljø” opprettet minner er kulturminner som ner skal ha oversikt over sine kommuneplanens arealdel i pågående reguleringsplan- som en ny kategori. Alle kul- kommunen har identifisert verneverdige kulturminner og og forankre kulturminnearbei- arbeider i Hov. Det gjelder turmiljøer i vedtatt plan skal som verneverdige og som kulturmiljøer og prioritere et det i samfunnsdelen. ny reguleringsplan for Hovli registreres i Askeladden. Alle gjennom politisk vedtak er utvalg som skal tas vare på. •Oppdater arealplaner og omsorgssenter og oppstart av enkeltminnene innenfor hvert bestemt skal søkes ivaretatt.” Utover regjeringens forvent- bruk hensynssoner og andre planarbeid på klinikktomta. enkelt kulturmiljø skal legges ning har Riksantikvarens virkemidler i plan- og byg- At prioriterte kulturminner inn som ”kommunalt listefør- Kommunen forutsetter derfor strategidokument 2019 - 2022 ningsloven. kan spilles tidlig inn i planpro- te”. I første omgang medfører at kommunen fortsatt skal følgende anbefaling til kom- •Tilrettelegg for bruk, gjen- sessene er ryddig, og medfø- dette et vesentlig merarbeid være kulturminnemyndighet munene: bruk, transformasjon og ener- rer mindre konflikt i planleg- for kommunen, jf. punkt 13 i for kulturminner fra nyere •Gjør arbeidet med kultur- gieffektivisering av vernever- gingen. For eksempel ble det handlingsprogrammet. tid. Det vil si videreføring av minner og kulturmiljøer til dige bygg og anlegg tidlig gitt føring fra arealavde- dagens forvaltningspraksis. et viktig politisk felt i kom- •Bruk byggesaksreglene aktivt lingen til utbygger om at den ”Kommunalt listeført” og muneplanen (samfunnsdel og for å ivareta kulturminnever- gamle delen av sykehuset og ”kommunalt kulturmiljø” er Riksantikvarens forvent- arealdel). diene. bestyrerboligen bør bevares i nye kulturminnekategorier ning til kommunen •Plasser ansvar for kulturmin- •Legg Riksantikvarens bystra- den videre transformasjonen i Askeladden. Forvaltnings- neforvaltning i organisasjo- tegi til grunn for behandling av klinikkområdet. Hvordan kategoriene er så nye at de Folderen ”Kulturminner og nen. av plan- og byggesaker. en bevarer blir deretter en foreløpig ikke er definert i kulturmiljøer i kommunen” •Sikre tilstrekkelig ressurser, •Gjennomfør risikovurderin- diskusjon om bruk og vern. ordlisten/oversikt over ver- (utgitt av KS, FKP og RA) gir en kompetanse og kapasitet i ger for prioriterte kulturmin- nestatus på Riksantikvarens god oversikt over hensikten organisasjonen. ner og tiltak som reduserer Kulturminner i planen brukes hjemmeside per november med kulturminneplanlegging •Ivareta kulturminneverdier fare for skade. allerede aktivt i kommunens 2018. På Kulturminnesøk er og hva en slik plan kan brukes gjennom gode prosesser for bolystprogram. Dette foran-

11 dres fortløpende, se bolyst. således nok et eksempel på at kulturminneplaner innen land Kulturminne i planen kulturminneplanen har vært 2020 ytterligere vil synliggjøre inngår allerede i mange av virksom før den ble vedtatt! behov som vil medføre bedre kommunens 27 aksjon tur- Prosjektene som har fått stønadsordninger til vern/ mål, tilrettelagt for ferdsel av støtte fra Kulturminnefondet bevaring. frivillige lag og organisasjoner. er (kulturmiljøer i forslag til Kulturminneplanen har såle- plan): des virksom allerede - før den ble vedtatt.. 2016 Øvre Torgrimsstuen 100.000,- Eier har ansvar for bruk og Blidensol 150.000,- vern av kulturminner. Det Øvre Fall 101.000,- gjelder uavhengig av om kulturminnet er prioritert i 2017 kommunedelplanen eller ei. Midtberg 110.000,- Kommunen kan derfor ikke Hov stasjon 265.000,- se at kulturminne i planen er Granum pensjonat 140.000,- negativt for eier, med mindre eier allerede har ønske om 2018 å rive/fjerne de kvalitetene Odnes hotell 350.000,- planen påpeker. Erfaring fra Bjørlidalen 120.000,- arbeid med bygningsvern er for øvrig at vern i beste fall er Kommunen oppfordrer eiere umulig hvis eier motsetter seg av kulturmiljøer om å lage dette eller lar bygningsmas- gode prosjekter som får gjen- sen gradvis forfalle. Kommu- nomslag i Kulturminnefondet. nen har riktignok mulighet til Det samme gjelder søknader å fatte vedtak om istandset- om SMIL-midler til bruk i ting på eiers regning. Men drift. Bygningsvernrådgive- dette virkemiddelet er aldri ren er viktig i arbeidet med å benyttet i Søndre Land. få dette til. Utgangspunktet for å få dette til er eiere som Kulturminnefondet skal er positive til bevaring/vern prioritere kulturminner i gjennom bruk. vedtatte kulturminneplaner. Tilsammen er 1,629 millio- Midlene til kulturminnevern ner kroner tildelt prosjekter i er klart mindre enn behovet. kommunen i treårsperioden Imidlertid ser en at bevilgnin- som kulturminneplanen har gene til Kulturminnefondet vært under utarbeiding. Av har økt betydelig på kort tid dette er 1,568 millioner tildelt (fra 69 millioner i 2015 til kulturminner som forslag i 101 millioner i 2018). Kom- kulturminneplanen. Dette er munen antar at en mengde

12 Jens Nilssøn i 1594 på hans Metode for valg visitasreise fra Fluberg over av kulturmiljø Landåsbygda, har hulvegpreg. I samarbeid med Oppland fyl- Føringer i prosjektet keskommune er vegfaret valgt som Søndre Land kommunes Kulturminneplanen priorite- BARK-prosjekt. rer hensynet til kulturminner fra nyere tid ettersom disse Et annet prioritert vegfar er kulturminnene normativt har Bergenske hovedveg fra 1809 dårligere vern enn automatisk gjennom Søndre Land; en del fredete kulturminner, og at av dette vegfaret er registrert kommunen i større grad for- som objekt 233 i Nasjonal valter denne kulturminneres- verneplan for veger. Rydda/ sursen alene. Avgrensningen tilrettelagte seterveger er er forøvrig en logisk videre- også prioritert i planen. føring av samarbeidet med Randsfjordmuseet over år, der I 2015 var det 75 år siden bygningsvernrådgiveren har Norge ble okkupert og 70 år verdivurdert de 1809 Sefrak- siden frigjøringen. Riksanti- objektene som er registrert i kvaren inviterte derfor norske Søndre Land kommune. kommuner til å løfte frem kulturminner fra 2. verdens- I tillegg kommer kommunens Noen av merkene etter tyske granatsplinter i låvebygningen på husmannsplassen Skoglund etter krig gjennom registrering, nyregistrering i samarbeid kampene på Haga den 22. april 1940. formidling og mobilisering med Nordre Land kommune til ny bruk. Krigsminner er i 2014 og 2015 av objekter ikke systematisk registrert i som ikke er i Sefrak-registeret i henhold til foreliggende i forbindelse med utarbei- omkring Fluberg kirkested. Søndre Land, men på Granum allerede. registrering. delsen av kulturminneplanen i Fluberg finnes et unikt tysk fremgår imidlertid som tiltak Ved Fluberg kirkested ligger bunker/observasjonsanlegg Vi ønsket i utgangspunktet å Av kulepunktene over har i planperioden, jf. kaptittelet for øvrig Prestegården der der brakke med pulttak og registrere følgende kulturmin- vi foretatt registreringer av om handlingsplan. våningshuset er eneste ved- treverk i dekningsstillingen er ner yngre enn år 1900 som en skogshusvær på Veståsen, taksfredete bygning i Søndre bevart intakt. del av planarbeidet: registrering/kulturhistorisk Automatisk fredete kultur- Land kommune. Ved kirke- •Fløtingsminner stedsanalyse av Hov tettsted minner er ikke prioritert stedet ligger også telefonsen- Tyske krigsminner er knapt •Dokkadeltaet og registrering av Odnes som kulturmiljø i planen med tralen fra 1970 som eneste kjent i Søndre Land, men •Skogshusvær på tettsted. Nyregistreringene er mindre de inngår som en del komplette XY-sentral bevart Hirdskolen på Grannæs Veståsen utført av bygningsvernrådgi- av et prioritert kulturmiljø fra på opprinnelig sted i Norge. i Odnes vektlegges. Den •Hov tettsted ver Dag Lindbråten. nyere tid. Fylkeskommunens Tidligere fredningsprosess av monumentale dragestilbyg- •Holmen/Fall tettsted merknader til planer over tid sentralen stoppet grunnet ningen er yngre enn år 1900 •Odnes tettsted Nyregistrering av de øvrige viste likevel behov for å se endret eierstruktur. og finnes derfor ikke i Sefrak- Vi ønsket også prioritere kulepunktene måtte utgå nærmere på kulturmiljø som registeret. brygger langs Randsfjorden pga. manglende kapasitet. omfatter automatisk fredete En del av «Ridevegen», første Forhold som ikke er innfridd kulturminner på Husodden og gang beskrevet av biskop 13 Hjemmefronten hadde ved Fluberg prestegård den slipplasser på Veståsen, 22. april 1940. En kanonstil- Øståsen og i Landåsbygda. ling fikk en fulltreffer og tre Stedene er kjent men ikke norske soldater mistet livet. registrert. Av disse er slippet Alle fra Vestlandet. Låven på Innersetermyra 23. februar på Skoglund, et steinkast fra 1945 blant de best dokumen- stillingene har fortsatt synlige terte av alle 1241 flyslipp i hull etter granatsplinter i veg- Norge under krigen. Dette ble gen og bølgeblikktaket. markert med et stort arrange- ment i kommunen i 2015. DIVE-metoden

Osvaldgruppa drev med Det er vesentlig å arbeide sabotasjeaksjoner allerede fra med en godt kvalitetssikret, 1941 og hadde hovedkvarter representativ database med på Sollia ved Trevatn i 1944. verdivurderinger versus bruk Gruppa er for øvrig knyttet av ufullstendige data. Det er til flere steder i Søndre Land også forskjellige utfordringer slik som ”Majorstua” ovenfor knyttet til data avhengig av Ringelia på Vestsida. En av de om en arbeider med enkelt- av de heftigste trefningene objekter eller avgrensning av mellom okkupasjonsmakten kulturmiljøer. Kulturmiljøet og motstandsfolk under 2. «Hov tettsted» er en grunn- verdenskrig sted fant sted på leggende forskjellig problem- Sollia om morgenen den 30. stilling sammenlignet med et mai 1944. Kommunen ar- enkeltobjekt i fredningsklasse rangerte en minnemarkering i Sefrak-databasen. av dette i 2014, i samråd med Morten Conradi, Øyvind og Arbeidet med empirien i Hov Reidun Hansen. Blant annet tettsted er utført med DIVE- ble det avduket en minnestein metoden. Metoden er nær- på tunet til det nåværende mere beskrevet i en veileder Sollia-kollektivet. fra Riksantikvaren. Navnet karakteriserer analysearbei- Flere slagsteder langs Rands- dets fire trinn: fjorden i april 1940 bør - Describe (beskrive) vurderes som kulturminner. - Interpret (fortolke) Imidlertid er det naturlig å Fordelingen av 1506 av 1809 prioritere det eksisternede Sefrak-registrerte objekter i minnestedet på Haga på Vest- Søndre Land (hovedsakelig sida der to feltkanoner fra bygninger 1650 - 1900). Merk regimentet på Voss åpnet ild at grunnkrets Hov mangler mot tyskernes hovedkvarter (002, 003 og 004).

14 - Valuate (vurdere) forbindelse med kulturmin- - Enable (aktivere). neplanen. Aktiveringsdelen av metoden svarer til kommu- Vi ønsket i utgangspunktet å nedelplanens handlingsdel i utføre en DIVE-analyse av de planperioden. Videre hvor- tre tettstedene Hov, Holmen/ dan kommunen integrerer Fall og Odnes. Pågående kulturminnene i regulerings- planprosser medførte at vi planprosesser og byggesaks- startet med Hov. Arbeidet behandling. med den kulturhistoriske stedsanalysen for Hov sen- Sefrak-data finnes uteluk- trum ble vesentlig mer kende som punkttema. Annet tidkrevende enn først antatt. kartmateriale benyttes som Vi måtte derfor gjøre enklere bakgrunn for å se bygnings- vurderinger i Odnes og Hol- kroppene. Dette er lite hen- men/Fall. siktsmessig når en arbeider med bygninger. Den etablerte Bruk av GIS har vært avgjø- Sefrak-databasen med Rands- rende for gjennomføringen fjordsmuseenes verneverdi av kommunedelplanen. GIS ble derfor koblet til tema (geografisk informasjons- bygning i FKB-databasen. system) vil si programvare Det vil si en ”spatial join” der som kobler egenskaper i Sefrak-punkt ligger innenfor tabell og kart. Riksantikva- bygningskropp. Videre arbeid rens DIVE-veileder mangler med den verdivurderte sentrale begreper som «GIS» Sefrak-databasen var således og «kommunedelplan kultur- bygningskropper sortert med minner». Det var kanskje ikke ulike fargekoder for verne- Vurdering av kulturmiljø med eksempel på konsentrasjon av verneverdi i Odnes. Grå bygninger så vesentlig da veilederen verdi 1 - 4. kan være verneverdige som en del av tettstedet selv om de er yngre enn år 1900. Tallkodene forelå midt på 2000-tallet. på bygningene står for årstall der 182 er Sefrak-kode for perioden 1825 - 1850. Kode 184 betyr De tre første bokstavene DIV Alle miljøer med konsentra- siste fjerdedel av 1800-tallet. Det vil si bygninger oppført mellom 1875 - 1900. (beskrive, fortolke og vurdere) sjoner av etablert verneverdi inngår i enhver GIS-analyse. ble vurdert på kart. Dernest met. Disse kulturminnene er ger objektiviseres i et stivt er evaluert på nytt av kultur- E (aktivere) omfatter godt ble tilliggende levninger i stor grad yngre enn år 1900 skjema. Med utgangspunkt i minneplanlegger og byg- definerte kommuneplanpro- og bygninger uten etablert eller finnes av andre grunner at vurderingene er subjektive ningsvernkonsulent. Utvalgte sesser. verneverdi i Sefrak forsøkt knapt i Sefrak-registeret. ble det ikke gjort forsøk på kulturmiljøer er også vurdert vurdert på grunnlag av ulike å objektivisere kriteriene for av arbeidsgruppa for prosjek- Sefrak-databasen for kom- temakart, ortofoto, litteratur, Kulturmiljøene er produsert utvelgelsen av kulturmiljøene tet, eiere og politikere. Med munen, og ikke minst Rands- lokalkunnskap etc. som hypotese i GIS og testet i annet enn ”Med i planen” utgangspunkt i den skisserte fjordsmuseenes evaluering felt. Verdisetting av kulturmil- versus ”Ikke med i planen”. kulturhistorien i Søndre Land av denne databasen er et Videre ble kulturmiljøer eta- jøer er komplekst og bygger Imidlertid er det forsøkt å gjelder utvalget kulturmiljøer grunnlag i den varianten av blert på grunnlag av føringer på sammensatte kriterier oppnå en intersubjektivitet i noen grad sjelden opprin- DIVE-analyse som er brukt i av verneverdi i planprogram- som i mange sammenhen- ved at utvalgte kulturmiljøer nelse, men mest gjelder det 15 vanlige forhold i fortid som definerer sjeldenhet i dag. er blitt sjeldent som resultat For eksempel er våningshu- av historiens tilfeldige eller sene på gårdene i stor grad planmessige utvelgelse. autentiske for de gode tidene i skogbruket frem mot 1920. Derimot har små tiltak som Verneverdi, begreper bad, eller ulike romantise- rende tiltak, medført at det Kulturminneplanen har nyttet knapt finnes husmannsstuer Riksantikvarens feltveileder med et opprinnelig preg på i registrering av verneverdi eksteriøret i kommunen i på objekt og kulturmiljønivå. dag. Det gjelder en kommune Denne definerer verdiset- som Søndre Land der omlag tingen som kunnskapsverdi, halve befolkningen bodde på opplevelsesverdi, bruksverdi, husmannsplasser omkring noen generelle egenskaper 1850. Skogshusvær med stall og hva som kjennetegner er et annet eksempel. Disse kulturminnet sammenlignet var vanlig i bruk i kommunen med andre kulturminner. frem til 1950-tallet. I dag fin- Veilederen er enkelt tilgjenge- nes knapt bevart lokaliteter lig på nett. med skogshusvær der stallen også er bevart. Melkeram- Alle utvalgte kulturmiljøer i per var vanlige møteplas- Søndre Land representerer ser i kommunen frem til ca kunnskaps-, opplevelses- og 1970-tallet. Ved befaringene -bruksverdier. Karakteristisk i kommunen høsten 2015 for valg av kulturmiljø er kjen- ble det observert bare ei Odenes tettsted som eksempel på avgrensning av kulturmiljø før etterprøving i felt. Kulturmil- netegn ved representativitet melkerampe og den viste seg for noe som var vanlig før, jøet Odnes har vid avgrensning og er et av de større kulturmiljøene som er definert i planen. etter hvert å være en feilaktig Illustrasjon fra GIS i utvalgsfase. men som er sjeldent nå på rekonstruksjon (husmenn pro- grunn av tilfeldig eller plan- duserte ikke melk for salg og messig utvalg. Hovedtrekkene med tanke på å bygge opp som et problem i anvendelsen nethet er eiernes interesse av trengte følgelig heller ingen under eller definere identitet i av planen. Det er likevel gjort å være med i planen. Positive i dette diskuteres samlet melkerampe) for hver type kulturmiljø i Søndre Land. Den systematis- noen unntak der kulturmiljøet eiere er avgjørende for vern ke gjennomgangen viser at vi er så sjeldent at det ansees av kulturminner. Kulturmin- kapittelet som følger. Det Hvilke egenskaper som kjen- er nemlig store variasjoner har mye å være stolt av og at å ha museal verdi. Fokus på neplanen har derfor, med netegner kulturminnet frem- det er enorme muligheter for disse i kommunedelplanen enkelte unntak, vektlagt eiers mellom tilnærmet ”like” ka- går i beskrivelsen av hvert tegorier som gårder, småbruk næringsutvikling ved utvikling er en mulighet for å bevare holdning til at kulturmiljøet er enkelt kulturmiljø. Imidlertid av attraksjoner. Egnethet unike kulturminner som ellers med i planen. og husmannsplasser. Det vil er egnethet et viktig kriterium si boplasser der forskjellen er imidlertid også vurdert i vil gå tapt i løpet av få år. Et som gjelder alle kulturmiljø- forhold til graden av forfall. eksempel på dette er det tys- Med utgangspunkt i kultur- opprinnelig var sosial tilknyt- ene. Egnethet omfatter at ning. Den tidligere sosiale Mange kulturmiljøer har gått ke bunkeranlegget på Granum historien i Søndre Land har kulturminnene er gode repre- ut av planen fordi forfallet i Fluberg fra 2. verdenskrig. følgende vært viktig i vektin- tilknytningen er i hovedsak sentanter for historiske forløp brutt og ulike bruksverdier gått så langt at det ansees Et annet viktig aspekt ved eg- gen: 16 •Faser med særlig betydning for historien/utviklingen •Hendelser eller begivenhe- ter med særlig betydning for historien. •Virksomheter med særlig betydning for historien. •Særlig arkitektonisk og arki- tekturhistorisk verdi. •Ressurs for lokal utvikling og verdiskapning. •Personer med særlig betydning for historien.

Studerer en foreliggende kulturminneplaner vil en se at omlag 20 kulturmiljøer er prioritert per kommune. Prioritering av 89 kulturmil- jøer i Søndre Land er resultat av gode diskusjoner i arbeidsgruppen for prosjektet. Det er godt faglig grunnlag for utvalget gjort. For noen temaer, slik som gårder, er det foretatt svært streng prioritering med mye diskusjon. For andre temaer, slik som koier med bevart stall, har arbeidsgruppen valgt å ta med alle kjente kulturminner i kommunen. Disse kulturminnene er såpass få at de er eksklusive i Låven på Horn øvre fra 1943 er nylig restaurert sammen med våningshuset. Horn øvre var opprinnelig en husmannsplass med seg selv. navn Hornshagen. Da Linbert Horn overtok husmannsplassen etter faren i 1943 bygde han nye hus og kalte plassen ”Øvre Horn”. Bygningsmassen på bruket er således karakteristisk for nyjordsbruk i Søndre Land. Nyjordsbruk er ikke vektlagt i kulturminnepla- Arbeidsgruppen har ønsket nen i mangel av systematiske registreringer som grunnlag for prioritering. flere temaer i kulturminneplanen. Et tema som innlysende av nyjordsbruk som grunnlag kevel valgt å være konsekvent representerer en begrenset mangler i kulturminneplanen for vurdering av verneverdi. i metodikken mht. at prio- forekomst i utgangspunktet, er nyjordsbruk fra 1900-tallet. I en slik sammenheng kunne riteringene gjøres i forhold slik som krigsminner. Bakgrunnen for dette er re- en selvsagt valgt ut noen til en systematisk oversikt. gistersituasjonen - det finnes ”tilfeldige” nyjordsbruk med De kulturmiljøene som ikke ingen systematisk registrering åpenbare kvaliteter. Vi har li- er resultat av dette i planen 17 Hovedtrekk Kategori 1 Kategori 2 Kategori 3 Kategori4 Fredningsverdig Spesielt Bevaringsverdig Ordinær Ikke Kulturminne utvalgte bevaringsverdig etter PBL vurdert per Gård kulturminner kulturmiljø

Gårder Vassenden 2 2 5 0 0 9 Kulturminneplanen skiller Sand 0 0 3 2 3 8 mellom gårder, småbruk og søndre husmannsplasser. Kategori- Lomsdalen 0 3 1 1 2 7 ene markerer kulturminner nordre med ulik sosial tilknytning, Skute 0 1 2 0 2 5 dels også endringer over tid søndre der mange av dagens små- Ringelien 1 1 0 0 3 5 bruk var husmannsplasser før 1928. Skillet mellom gård og Brakar 2 1 3 1 1 7 småbruk er flytende, men set- Fall øvre 3 3 1 0 1 8 tes her til ca 100 da innmark. Bjørlien 0 3 1 0 1 5 Gårdene er således ”storgår- der” i kommunen. Grette 0 2 0 0 3 5 Midtberg 1 4 2 0 0 7

12 gårdstun er vurdert som Bjørnerud 0 2 1 0 5 8 kommunalt verneverdige kulturmiljøer i kommunedel- Klauvstad 1 2 2 1 1 9 planen. Flertallet av de 62 matrikkelgårdene i kommu- Fordeling 10 24 21 5 23 83 nen består av flere bruk med verneverdi verneverdig bygningsmasse. Verdivurdering av bygningsmassen på 12 gårdstun som De utvalgte gårdstunene er utvalgte kulturmiljør i Søndre Land. Se tekst. således et eksklusivt utvalg av bygningsmasse tilbake til ca. den industrielle revolusjon, et stort tilfang. Valg av kul- 1650 og frem til i dag. Endrin- hamskiftet i jordbruket og turmiljø er betinget av flere gene følger likevel noen regler pengeøkonomi. Samfunnsen- forhold, blant annet geogra- som gjentas regelmessig. dingene medførte en høykon- fisk spredning. Hovedkriteriet junktur for skogbruket i Land er imidlertid godt bevarte tun Eksisterende verneverdige som varte ved til det kraftige med autentisk bygningsmasse bygningsmasse er i hovedsak fallet i tømmerprisene i 1921. og høy verneverdi på enkelt- knyttet til den økonomiske bygningene. liberalismen fra ca. 1850 og Det var en ”byggeboom” fremover. Bøndene fikk eien- på gårdene i Land fra ca. Dagens gårdstun er resultat domsrett til skogen i kongens 1850/60. De ”overdimensjo- av skiftende ideer, økonomis- almenning omkring midten av nerte” bygningene på tunene ke prosesser og teknologisk 1800-tallet og sagbruksprivi- speiler hovedsakelig økono- endring etc. Tunene i Søn- legiene ble opphevet i 1860. mien i skogbruket, i mindre dre Land er dynamiske med Dette faller sammen med grad jordbruket. 18 Tradisjonell bygningsmasse ble i stor grad sanert i perioden 1860 - 1920 og erstattet med tidens dominerende sveitserstil (nordisk histo- risme) med innslag av nyklassisisme fra ca 1910. Eldre funksjonelle bygninger med kvalitet ble bevart, slik som brukbare våningshus i empirestil bygget i første halvdel av 1800-tallet og stabbur med opprinnelse i middelalderens byggeskikk.

Saneringen av bygningsmassen på gårdstuenene var Inngangsparti i sveitserstil malt i nasjonale farger på Vassen- Inngangsparti (”blondeveranda”) i sveitserstil i kårbygningen antitesen for samtidens anti- den. Våningshuset fra 1885 er karakteristisk for byggeskik- på Fall øvre fra 1890. Bygningen er karakteristisk for den nye kvarer da de reiste gjennom ken frem mot slutten av århundreskiftet der bygningene var byggeskikken i Land der hele eksteriøret er panelt. Tidlig bruk Land for å frede av tradisjo- oppført i tømmer uten utvendig panel der kun inngangsparti, av panel på hele eksteriøret er for øvrig et spørsmål om status. nell bygningsmasse i Gud- vindusomramming og gavlpartier var dekorert. Panelt eksteriør ble etterhvert allemannseie. brandsdalen. Med unntak av Venstre: Nyklassisk inngangsparti i våningshuset på Skute søndre fra 1912. Stilarten er inspirert av den klassiske stei- narketekturen, her et romersk tempel. Nyklassisimen er en reaksjon på sveitserstilen som en utpreget trearkeitektur.

Høyre: Sveitserstil med innslag av empir er relativt vanlig på gårdstunene i Søn- dre Land. Her et eksempel fra våningshuset på Bjørlien fra ca 1860 der særlig pane- feltet nederst på veggen og vinduene speiler empirstilen. Øvrig dekor på gavlpartiet er i sveitserstil. 19 opprinnelige gårdshusene fikk ny funksjon i Hov tettsted fra ca. 1850. Rester av klyngetunet er verneverdig kulturmiljø som del av Hov sentrum.

Tradisjonelle tun i Land før hamskiftet fra ca 1850 bestod av mange hus med oppdelte funksjoner som var uregelmessig organisert i forhold til terrenget. En branntakst fra Lomsdalen nordre, før ombyggingen til dagens åpne firekanttun på 1860-tallet, illustrerer forskjellen. Før hamskiftet bestod tunet av stor hovedbygning, mindre hovedbygning, drengstue med bryggerhus, bodbygning, En del av klyngetunet i Hov 1897. Til venstre skimtes såvidt låven i det nye firekanttunet Perstuen fra 1864. Gammelskolen (midt låve med stall, fjøsbygning, på bildet ) var opprinnelig våningshus i Perstuen i klyngetunet. Bygningen ble revet på 1970-tallet. I dag eksisterer kun Oppistua sauefjøs, to stabbur, badstue fra 1813 på opprinnelig plass i klyngetunet. Økonomibygningene i klyngetunet ligger utenfor høyre billedkant. og smie. I tillegg kommer en tjærebrenneriibygning, Fluberg prestegård er fredete for Sefrak-registreringene på Forholdet speiler landbruk på bygningene. Åpne firekant- uvanlig på samtidige gårder bygninger i Søndre Land kun 1980-tallet er således uheldig kambrosilur i sør og skog- tun er vanligste tunform på i Søndre Land. Etter omor- bevart på museum. Enhetlige for erkjennelsen og forvalt- gårder på morenejord i nord. Østlandet, men ytterligere ganiseringen domineres det gårdstun med bygningsmasse ningen av gårdstunene i Søn- Men ikke bare det, her er sammenligning og forståelse samme tunet av våningshus frem mot ca 1920 - 30 er dre Land i en regional eller også kulturforskjeller. av forskjeller er et forsknings- og en stor ”enhetslåve” med imidlertid kulturmiljøer med nasjonal sammenheng. Tabell tema. De 12 gårdene viser ”alle” økonomifunksjoner stor verneverdi i Søndre Land side 17 viser at så mange som Tunene varierer i Land. Rek- variasjon i firekanttunene. under et tak. i dag. 23 av 84 verneverdige kultur- ketun på Sveen i Fluberg og minner på de 12 gårdstunene Hofslien i Ligarda er unntak Klyngetun er bygningsmasse Gården Vassenden på Vestsi- Kulturminnevernet er konser- faller ut av helheten fordi i Søndre Land. Rekketun er til flere gårdsbruk organisert da er eneste helhetlig bevarte vativt og dagens forvaltning de er oppført mellom 1901 vanligere i dal- og fjellbygde- som et tun. Denne tunfor- uregelmessig tunformasjon av bygningsmiljøene yngre - 1920/30. Hvilke bygninger ne nord for Dokkadeltaet. men er sjelden i Søndre Land, med ”småhus” i Søndre Land. enn ca. 1850 er utilstrekkelig. det gjelder fremgår av fak- Tilnærmet kvadratiske fire- men kjent i enkelte tilfeller Tunet med de 10 bevarte byg- Det er flere problemer med taarkene for kulturmiljøene. kanttun er vanlig hele Land, frem mot 1900-tallet, bla. ningene er riktignok oppført dette. Den verneverdige byg- men avlange rektangulære Øksne og Hov. Bare deler av i ”saneringsperioden” 1850 - ningsmassen på gårdstunene Reisende langs Randsfjorden firekanttun er vanligere i Søn- klyngetunene er bevart. De 1920, men ble fornyet i tradi- er i hovedsak oppført i tiårene ser snart at gårder og kul- dre Land. Tunene i ”søndre” fire Hovgårdene ble flyttet til sjonell byggeskikk. Blant flere omkring århundreskiftet. År turlandskap i Søndre Land synes også mer åpne, det nye tun/oppløst i perioden arkaiske trekk er tømmerbyg- 1900 som øvre begrensning er forskjellig fra Hadeland. vil si større avstand mellom 1722 - 1912. Mange av de ninger uten utvendig panel.

20 Firekanttun på Brakar (høyre) og totunet på Sand søndre (venstre). Brakar markerer et kvadratisk firekanttun med våningshus og økonomibygninger omkring gårdsplassen Sand søndre er et totun. Våningshusene og stabburet ligger i inntunet og økonomibygningene i uttunet. En bygning skiller Inntunet fysisk fra uttunet, slik bryggerhuset/vognskjulet er eksempel på her. Imidlertid er det vel så vanlig at gårdsplassen er åpen/ udelt. Totunene har langstrakt rektangulær form.

Dette var vanlig i Søndre Land tyngdekraften med etasjevis nende forfall er en betyde- før 1900-tallet. fordeling av for, fjøs og møkk lig utfordring for fremtiden. der høyet ble kjørt inn fra lå- Låvene på de utvalgte gårds- ”Alle” øvrige gårder i kom- vebrua øverst i lendet. Form tunene er relativt godt bevart. munen ble fornyet som åpne og bredde på enhetslåvene er Bygningene er delvis ombygd firekanttun. Ingen tun er dimensjonert for å snu hest til maskinhaller og noen låver identiske, men to varianter med høyvogn på kjørebrua har fått ny funksjon. Den mest er vanlig, enkelttun og totun. (vinkellåve, T-form etc.). originale gjenbruken av en I totunene er økonomibyg- enhetslåve i Søndre Land er ningene i uttunet er skilt fra Bygging av enhetslåver opp- kombinasjonen av maskinhall våningshusene i inntunet. hørte med mekaniseringen i og operalokale i møkkakjelle- Gården Brakar og Sand søn- landbruket på 40- og 50-tal- ren på Ringelien. dre illustrerer forskjellen, jf. let. Enhetslåvene i Søndre illustrasjoner og tekstboks. Land gikk ut av bruk da Ytterligere 10 helthetlige husdyrholdet ble avviklet og gårdstun er kulturmiljøer Enhetslåvene er et domine- flertallet har stått ”tomme” under andre tema planen. To rende trekk i kulturlandskapet fra 1950/60-tallet. 6 gårder tun er knyttet til kjent person i Søndre Land. Låvetypen er i kommunen driver fortsatt (Viker og Lille Odnes). Fire nært forbundet med hamskif- melkeproduksjon, men denne gårder er del av tettsteder Vassenden med uregelmessig tunstruktur og mange ”småhus”. tet i jordbruket med utstrakt er knyttet til andre typer låver. (Perstuen, Gammelsøgarn, Kun eksisterende bygninger er markert (ruiner ikke med). bruk av hesteredskap fra ca. Enhetslåvene i Søndre Land er Søgarn i Hov og Store Odnes). 1850 . Enhetslåvene utnytter solide byggverk, men begyn- Et tun er krigsminne (Sollia) 21 Enhetslåve i sveitserstil på Skute søndre fra 1892. Låvene ligger gjerne i hellende terreng med kjørebrua øverst i terrenget og fjøset med møkkjeller nederst i skrå- ningen slik denne vinkellåven er et tydelig eksempel på (den overbygde kjørebrua er såvidt synlig til venstre). Porten midt på låven markerer gjenbruk av driftsbygningen som maskinhall. og to tun er teknisk/industrielle kulturminner (Breivika og Åmot langs Lomsdalsvassdra- get). Videre inngår Granum i Fluberg som et sammensatt kulturmiljø (gård, krigsminne og pensjonat). Ytterligere inngår del av tre gårdstun i tema skole, kulturlandskap, tingsted og vedtaksfredete kulturminner (Sedal, Stens- borg og Fluberg prestegård). De 14 nevnte kulturmiljøene er resultat av samme prosess for perioden 1850/60 - 1920/30 som tunene omtalt under tema gårder. Våningshus og enhetslåver er dominerende bygninger på gårdstunene. Sidebygningene i firekanttunene fremgår av faktarkene, men dette er vanligvis stabbur, bryggerhus og vognskjul. Her et eksempel på et vognskjul fra 1862 på Midtberg. 22 Husmannsplasser

Det er valgt ut 10 husmanns- Husmanns-

plasser med tilsammen 26 plass 1 fredningsv erdig Spesielt 2 bevaringsv erdig 3 Bevaringsv erdig Ordinær 4 etter PBL Ikke vurdert Kulturminn er per kulturmiljø Klauvstad- bygninger i Søndre Land 1 1 1 0 0 3 haugen Nordereng 0 2 1 0 0 3 Begrepet husmann er kjent Torpesveen 0 1 1 0 0 2 allerede i middelalderen, men Helvete 1 1 1 0 0 3 Nordby- 0 0 0 0 3 3 betydningen er endret over hågån tid. På 15 - 1600 ble begre- Bjørlidalen 0 0 0 1 1 2 Amund- pet brukt om rydningsmenn, 2 1 0 1 0 4 stuen- kårfolk eller andre som ikke Skutesvea 0 1 2 0 0 3 kunne karakteriseres som Røste øvre 0 1 0 0 2 3 bønder. Husmann som en Mikkelborg 0 0 1 1 0 0 lavere sosial kategori i bonde- Fordeling av 4 8 7 3 6 26 samfunnet er derimot knyttet verneverdi til utviklingen av husmannsvesenet tidlig på 1700-tallet, nedfelt i husmannslovene fra Husmannsplasser med jord i Norge 1750 og 1752. Denne sosiale kategorien vokste formida- 80000 belt i Oppland, fylket med 70000 flest husmenn i Norge. Fra ca 1800 husmannsplasser i 1724 60000 til ca 8700 plasser i 1855. I 50000 1917 var husmannsklassen redusert til 1/6-del av hva 40000 den var på ”toppunktet ” for husmannsvesenet i 1855. 30000 20000 Husmannsvesenet er knyttet til generell befolkningsøkning 10000 fra 1600-tallet. Redusert dø- 0 delighet resulterte imidlertid 1820 1840 1860 1880 1900 1920 1940 til en befolkningseksplosjon på 1800-tallet. Odelsretten, der eldstefødte arver går- husmenn med eller uten For sammenligningens skyld den udelt, medførte i første jord. Husmenn med jord var var den øvrige mannlige be- omgang at ugifte sønner vanligst i Oppland. I en un- folkningen gårdbrukere 32,7 etablerte husmannsplasser. dersøkelse av fylket fra 1801 %, håndverkere 5,4 %, tjenere Etterhvert ble husmannsklas- var 35,4 % av den mannlige 13,2 % og dagarbeidere 4,3 %. sen selvrekrutterende. befolkningen mellom 21 - 50 år husmenn med jord. Bare Det er skrevet mye om Generelt skiller en mellom 2,4 % var husmen uten jord. husmenn i ulike sammen- 23 lendinger) og 498 husmenn, nelse som husmannsplasser. har varierende tilføyelser/ dvs hushold. Det vil si at da Husmannsplasser er i denne endringer over tid. Det er husmannsvesenet var på det sammenheng kulturmil- relativt lite informasjon om mest omfattende var det 2,3 jøer med autentisk preg fra husmannsplassene. I hvil- ganger flere husmannsplasser perioden før de ble selveide ken grad kulturmiljøene er enn gårdsbruk i kommunen. småbruk. husmannsplasser eller om bygningene er oppført på tid- Det var 3131 husmenn i Søn- Husmannsplassene er sårbare lige selvstendige småbruk er dre Land i 1865. Ti år senere kulturminner for endring en usikker vurdering. For- var tallet redusert til 498 fordi relativt små inngrep nyelsen av bygningsmassen personer! I 1891 sank tallet lett påvirker det opprinnelige på husmannsplassene svarer på husmenn til 271. I 1930 preget. Dette gjelder mo- for øvrig til den omfattende er kun 30 personer oppført derne tilføyelser som innlagt saneringen av opprinnelig under denne kategorien. vann og bad, ombygging til bygningsmasse på gårdene i fritidsformål og romantise- perioden ca 1860 - 1920. Jordloven fra 1928 gav ring. Jorda på plassene ligger husmannen rett til kjøp av brakk og driftsbygningene er En komite ledet av fylkeslege eget bruk. Første gang den ikke i bruk. Kun en plass er Einar Andersen undersøkte de såkalte husmannsparagra- bosatt. De øvrige står tomme dårligste husmannsplassene fen i jordloven ble anvendt i eller brukes som fritidseien- i Søndre Land i 1914. ”Ikke Norge gjaldt Sarastuen under dommer. mer end ett av de undersøkte Ringelien på Vestsida. Dom- 46 hus oppfyllte de fordringer, men i Kristian Sarastuens Husmannsplassene har ulikt man må stille til en ordentlig favør ble stadfestet 2. mai autentisk preg. Nordereng, bolig, selv om de stilles nokså Interiør fra Nedre Amundstuen. Foto fra befaringsrapport av 1930. Jordloven formaliserte Klauvstadenga og Skutesvea beskjedent. 15 av dem ble Lars Stålegård, Randsfjordmuseet. avviklingen av husmannsve- er best bevart med opprin- erklært...uforsvarlig å bo i”. senet, men statistikken viser nelig preg i Søndre Land. De Dette tilsvarte boliger for 300 henger, men likevel mangler plasser på Vestsida. Imidler- at husmannsvesenet i Søndre tre plassene er tidskapsler personer, ca 10 % av befolk- en samlet analyse av hus- tid mangler oversikt av hus- Land i hovedsak var avviklet som står tomme, derav er to ningen. mannsvesenet i Søndre Land. mannsvesenets utvikling og mellom 1865 - 1875. i forfall. Øvre Amundstuen Forholdene i Oppland drøftes avvikling, hvor plassene ligger har autentisk preg som hus- Bevarte husmannsplasser historisk i ”Det statisktiske og systematisk vurdering av Svært få av de ca 500 husmannsplass, men fjøset er med tilnærmet opprinnelig Centralbyrå” sin statistikk for hvilke kulturminner som er mannsplassene i kommunen tilflyttet som en del av restau- preg i kommunen represen- ”De faste eiendommer”, åre- bevart. er bevart som helhetlig kul- reringen til Lands Museum. terer byggeskikk langt over ne 1916 - 20. Husmannsplas- turmiljø med opprinnelig preg Stua på nedre Amundstuen gjennomsnittet for husmanns- sene på de enkelte gårdene i Boka om Land bind I fra 1948 i dag. Alle er husmannsplas- fra 1700-tallet er trolig eldste vesenet før institusjonen ble Søndre Land nevnes for øvrig har statistikk som forteller ser med jord. bevarte husmannstue med avviklet. i Amund Hellands topogra- noe om husmannsvesenets opprinnelig preg i Søndre fisk statistiske beskrivelse utvikling. Tallene fra 1855 De 10 husmannsplassene som Land som står på original av Kristians Amt fra 1913. gjelder hele Land som en er valgt ut må sees i sam- plass. Her ser en at enkelte gårder kommune. Tallene er omlag menheng med kategorien hadde opptil 9 husmannsplas- som i 1865 der Søndre Land småbruk. Mange småbruk De øvrige husmannsplassene ser. Terje Nordråk har skrevet er spesifisert med 220 gård- i Søndre Land har opprin- er relativt godt bevart, men flere hefter om husmenn og menn (selveiere og noen lei- 24 Småbruk Husmanns-

Småbruk er selveide bruk plass 1 fredningsv erdig 2 Spesielt bevaringsv erdig 3 Bevaringsv erdig 4 Ordinær PBL etter Ikke vurdert Kulturminn er per kulturmiljø Torgrimstuen med mindre enn 50 da 0 1 1 1 1 4 øvre innmark. Generelt er Torgrimstuen 0 1 1 1 0 3 flertallet av småbrukene i nedre Kirkeby 0 1 2 0 0 3 Søndre Land opprinnelige Skogsbakken 0 2 2 0 1 5 husmannsplasser. I Østbygda Sveea 0 1 1 1 0 3 Bråtån nordre 1 1 1 0 1 4 var gårdene små og her var Steina 0 2 0 1 2 5 flertallet av småbrukene Eid nedre 1 1 2 0 1 5 selvstendige enheter i Åsen 1 0 0 0 1 2 utgangspunktet. Småbrukene Fordeling av 3 10 10 4 7 34 i kulturminneplanen avspeiler verneverdi forskjellig opprinnelse som husmannsplasser eller selveide bruk. Av 7 småbruk i planen, ligger tre bruk samlet i et kulturmiljø. Det vil si Torgrimsstuen Øvre, Nedre og Kirkeby, alle fradelt Fluberg prestegård. Kategorien småbruk omfatter således 8 separate kulturmiljøer. Det er fast bosetting på 4 av brukene, de øvrige benyttes til fritidsformål. Småbrukene er avviklet etter krigen. Fra ca 150.000 bruk i 1950 til ca 41.000 bruk i 1985. Steina er eneste småbruk i drift i kulturminneplanen, men dyrkamarka er fortsatt i hevd på 8 bruk. På Åsen er innmarka gjenplantet for lengst og her ligger et godt bevart fossilt kulturlandskap med stor tidsdybde i snart hogstmoden skog (ikke kartlagt). ryddet på 1900-tallet register av kulturminner Nyjordsbruk, eller bruk mangler i kulturminneplanen. yngre enn år 1900. Tømmerlåven på det nedlagte småbruket Åsen Bakgrunn er manglende 25 Krigsminner I 2015 var det 75 år siden Norge ble okkupert av tyskerne og 70 år siden frigjøringen. Krigsminner er ikke systematisk registrert og Riksan- tikvaren markerte året med en landsdekkende satsning på krigsminner. Lokalt ble ”Krigsminneåret” blant annet markert med en utstilling på Lands Museum og artikler Vestoppland infanteriregi- Tyskerne hadde kun en befes- om krigen i Landingen, årbok ment nr 6 (IR 6) sloss mot tet installasjon i Søndre Land 2015. tyskerne på Ringerike og og den lå på Granum. Det var Hadeland. Soldatene var pensjonat på Granum gård før Krigsminner er fysiske eller utslitt da kampene startet i krigen og tyskerne etablerte immaterielle minner etter krig Land. Etter kamp ved Horns- base her allerede i 1940. og okkupasjon. Dette er ikke kleiva 19. april trakk IR 6 seg Bunkeranlegget ferdig bygget nødvendigvis minner i positiv tilbake til stillinger ved Kron- i 1943 tilsvarer en en befestet forstand, og krigsminner blir borgselva. Her ble IR 6 avløst observasjonspost for 8 - 10 lett gjenstand for engasjert av 4. brigade fra Vestlandet. mann. Anlegget på Granum debatt. Mobiliseringen av 4. brigade var trolig del av en større et- var ikke forstyrret av tyskerne. teretningskjede, men lite er I arbeidet med kulturminne- Vestlendingene var derfor kjent om dette. Anlegget på planen har vi valgt å fokusere bedre forberedt/utstyrt sam- Granum er et unikt helhetlig på ulike aspekter av krigen menlignet med IR6. bevart krigsminne i nasjonal med et begrenset utvalg. Det Vestlendingene satte opp et sammenheng. vil si de fem viktigste kultur- kanonbatteri med fire kano- miljøene knyttet til krigshisto- ner på Vestsida om kvelden På grunn av mulige repre- rien i Søndre Land. 21. april, to på Røen og to på salier mot sivilbefolkningen inngår kun våningshuset og registrert. Krigsminner med Haga. Batteriet var en del av hadde Hjemmestyrkene Antall objekter innenfor kul- låven på småbruket Skoglund. verneverdi er utelukkende ob- forsvarslinjen ved Kronborg. forbud mot å drive sabota- turmiljøene er en forenkling, Minnebautaen og kanonstil- jekter eldre enn år 1900. Det Tyskerne hadde base ved Flu- sjeaksjoner fra regjeringen men på Grannæs og Sollia linger og andre spor etter er altså ikke verneverdien til berg stasjon og ble overrasket i London. Aksjonsforbudet tilsvarer antall bygninger det kampene er ikke registrert. krigsminnene som er rangert. av det norske angrepet tidlig vedvarte etter invasjon i Nor- relle.På Granum er kun bun- På Innersetermyra er kun om morgenen den 22. april. mandie, men ble opphevet keren med tilknyttet vaktstue, myra regnet som et objekt. 9. april 1940 og felttoget på Tyskerne besvarte ilden med da de allierte kjørte seg fast og utedo (gjenbrukt som Konteiner og minneplakett er Østlandet er omtalt i en rekke kanoner i Fluberg og på Sedal. på kontinentet utover høsten dokkestue) en del av anlegget ikke registrert. sammenhenger. Når det gjel- Trefningen på Haga, der tre 1944. Det ble da viktigere å som ble bygget av tyskerne. der kampene i Land mangler norske feltartllerister ble binde tyske styrker i Norge, ca Flere maskingeværstillinger Oversikten viser at kun 8 av fortsatt en systematisk ana- drept, markerer begynnelsen 400.000 mann. og fundamentet til vaktårn 14 objekter er verdivurdert. lyse i en større sammenheng. på den oppholdende striden etc. er ikke registrert. På Haga Krigsminner er ikke Sefrak som endte i Valdres 1. mai. Hjemmestyrkene fikk god- 26 kjenning til å drive sabotasjeaksjoner i et direktiv 5. desember 1944. Det ble deretter utført 42 større aksjoner. Operasjon Betongblanding 14. mars 1945 var den største av disse. Aksjonen var rettet mot jernbanenettet på Øst- landet og ca 1000 personer deltok. Svart-hvit versjon av Arvid Arnesens maleri fra flyslippet som Flyslipp av våpen, ammuni- del planlagt illustrasjon på minnestein ved Innersetermyra. sjon og utstyr var vesentlig Steienen ble reist i 2019. i oppbyggingen av Milorg. Under krigen, og særlig fra av Hjemmestyrkene mot slut- Furubotn ledet det politiske sommeren 1944, ble det- ten av krigen medførte rela- arbeidet Sentralkomiteen. gjennomført 717 vellykkede tivt ordnede forhold sammen- De brukte Sollia som base flyslipp i Norge. Det var to lignet med lynsjestemningen høsten 1943 frem til midten vellykkede flyslipp til Hjem- som fikk råde fritt i andre land av desember. mestyrkene i Søndre Land, i Europa. men flere medregnet slipp til Asbjørn Sunde ledet kommu- Base Elg på Veståsen. Når det Kommunistene gjennomførte nistenes sabostasjegrupper gjelder forsyningen av Hjem- sabotasjeaksjoner fra juli kalt Osvaldgruppa etter dekk- mestyrkene i Søndre Land er 1941 - 1945 og var således i et navnet til Sunde. Tilsammen flyslippet på Innersetermyra motsetningsforhold til Milorg/ gjennomførte ca 200 ”mann” på Øståsen 23. februar 1944 Hjemmestyrkene. Kommu- 109 sabotasjeaksjoner under spesielt. Ole Christan Dalby, nistens motstandskamp ble 2. verdenskrig. Osvaldgruppa som har god oversikt over fly- fortiet i etterkrigstiden, men etablerte hovedkvarter på slippene i Norge, mener dette deres innsats er aktualisert av Sollia 1. mai 1944. Gjenbruk Monument over Osvaldgruppa og razzian på Sollia 30. mai er et av de best dokumen- en ny generasjon historikere. av Furubotns ”gamle” rede 1944. Minnesteinen ble reist i 2014. terte flyslippene. Blant annet Fokus på Osvaldgruppa i er påpekt som en åpenbar Mirakuløst ble ingen av grup- til Nasjonal Samling (NS). Den har Arvid Arnesen, en av 12 Østbygda og oppsetting av en sikkerhetsrisiko. Imidlertid pas medlemmer drept, og alle ærværdige tømmerbygningen som tok imot slippet, malt tre minnestein på Sollia i 2014 er var det andre årsaker som kom seg i sikkerhet fra Sollia. i dragestil ble bygget som bilder av slippet på den må- et resultat av dette. gjorde basen kjent for tys- banklokale. Bygningen har neopplyste myra. En kopi av kerne. Tyskerne gjennom- Sollia var base for Osvaldgrup- huset flere formål , men fra et maleri henger i inngangen Sollia er et viktig krigsminne førte en aksjon mot Sollia 30. pa i den mest aktive perioden 1943 var Grannæs Hirdskole på Rådhuset. av flere grunner. Gården mai 1944. 11 lastebiler med av gruppas historie. Kort tid og viktig utdannelsesinsti- med turisthotellet ble brukt soldater ble observert i Hov etter tyskernes razzia på Sollia sjon for NS. Virksomheten Det var ca 400 mann i Hjem- som tilfluktssted for jødiske i forbindelse med aksjonen, ble Osvaldgruppa oppløst et- ved skolen er dårlig opplyst, mestyrkene i Søndre Land og flyktninger, men er mest kjent men hvor mange som deltok i ter ordre fra NKVD i Moskva. men anslagsvis ble det utdan- Fluberg i mai 1945. De hadde for tilknytningen til kom- skuddvekslingen er ikke kjent. net 300 personer i året. NS politimyndighet ved fredsslut- munistenes motstandskamp. Dårlig vakthold medførte Grannæs i Odnes er et krigs- hadde relativt stor oppslut- ningen. Styrkeoppbyggingen Kommunistene var organisert at gruppa ble tatt på senga, minne som særlig er knyttet ning i Land før krigen, særlig i flere grupper der Peder men de klarte å skyte seg fri. 27 i Nordre Land og Torpa. For- holdet speiler politisk radika- lisering som følge av Rands- fjordkonflikten. Det er trolig en sammenheng mellom Randsfjordkonflikten og NS medlemmer i Fluberg/Søndre Land under krigen. Forholdet bør undersøkes nærmere. Grannæs er for øvrig knyttet til krigshistorien som losji for Finnmarksflyktninger og som base for hjemmestyrkene i Fluberg ved fredsslutningen.

Krigshistorien er knyttet til flere kulturmijøer i planen enn de fem nevnte. Det gjelder for eksempel krigshandlinger 19. april 1940 i Holmen/Fall, men i denne sammenheng omtales spesielt Leykny Karl- sens flukt fra Hov sykehus. Leikny Karlsen fra Hov. Foto Hov sykehus i jugendstil fra 1914 er en del av kulturmiljøet i Hov sentrum og derfor ikke definert Sykehuset er en del av kultur- fra Arbeiderbevegelsens arkiv særskilt som et krigsminne. Leikny Karlsen var skutt og ble innlagt på Hov sykehus. Om natta miljøet i Hov sentrum. og bibliotek. kl 0130 17. juni 1944 reddet brødrene til Leikny henne fra den bevoktede sykesengen, jf. tekst. Leikny lå på badet i 1. etasje i sykehuset. Ifølge Kari Anne Karlsen ble Leikny reddet ut gjennom Tyskerne gjennomførte opera- vinduet til høyre for karnappet. Fotoet av Hov sykehus viser fasaden slik den så ut i 1937. Kryss- sjon ”Almenraush” (alperose) postvinduene er skiftet ut etter krigen. Sykehuset ble revet høsten 2019. 13. - 17. juni 1944. Opera- sjonen er karakterisert som fange etter tyskernes aksjon Holm Holmsen og familien ble kaffe. Sigvald lå med et Krag sikkerhet. Hun ble gjemt hos den største enkeltstående mot sentralforlegningen på varslet. Brødrene til Leikny, Jørgensen gevær som sikring Emma og Arvid Arnesen de aksjonen mot den norske Buahaugen/Rabalen Øystre Sigvald og Jørgen Karlsen, oppi bakken. Jørgen klarte første 14. dagene og deretter motstandsbevegelen under Slidre. bestemte seg for å forsøke å å hjelpe Leikny til å hoppe hos Gina og Hjalmar Fred- krigen. Operasjonsområdet i befri henne. ut av vinduet uten at det ble heim. Senere ble hun flyttet Nord-Etnedal og Valdresfjella Leikny ble skutt i begge ar- oppdaget. Sammen flyktet de fra Hov til Vestsida. var 1200 kvadrakilometer mene under flukt, men klarte Ved hjelp av legekandidat sørover langs jernbanelinja. stort der 800 - 4000 mann å gjemme identiteskortet før Prytz visste de at Leikny lå deltok under ledelse av det hun ble tatt. Tyskerne visste på badet i 1. etasje med ei Til alt hell ble tyskerne forvir- Søsteren Olaug rømte innover tyske sikkerhetspolitiet. derfor ikke hvem hun var eller sykesøster på rommet og ret av en bil som passerte fjellet fra sentralforlegningen, Søstrene Leikny og Olaug Karl- hvor hun kom fra. Leikny ble bevepnede vakter utenfor Hov da flukten skjedde. Bilen men ble tatt av tyskerne noen sen fra Hov var med i Peder innlagt på nærmeste sykehus døra. Vaktene og nattsøs- ble stanset i Fluberg, men da dager senere. Olaug satt på Furubotns kommunistiske som var Hov. Der gav hun trene trodde Leikny var ned- tyskerne oppdaget at det var Grini til krigen var slutt. forlegning. Begge ble tatt til seg til kjenne til overlege dopet/besvisstløs og gikk til feil spor var Leikny allerede i

28 Hendelse Nils Nilsen, på folkemunne kalt ”Mordernils” eller ”Mord- Nils”, drepte 8 mennesker på husmannsplassen Kanten i Fluberg natt til 24. januar 1833. Han var Norges største seriemorder før Arnfinn Nessa Østensen kun var svimeslått ble stadfestet 21. juni 1833, ble dømt for 23 drap i 1983. og klarte å flykte før han ble uten mulighet for benådning. I rettsdokumentene benevnes innhentet og drept. Deretter Nils ble transportert tilbake han som Nils Nilsen Narums bar Nils liket tilbake i stua og til Land 1. septemeber og satt Eiet, der siste del i etternav- begynte å lete etter lomme- fengslet i kapteinsbygningen net betegner husmanns- uret. Lommeuret fant han på Sedal i påvente av henret- plassen i Lausgarda der Nils ikke, derimot tok han med seg telsen (bygningen står nå på vokste opp og bodde sammen en skinnpung og noen andre Lands Museum). med sin mor, kone og datter saker som ble gjemte på stall- da han begikk ugjerningen. trevet hjemme. Sakene ble Flere tusen mennesker møtte Husmannsplassen kalles ”Bak- funnet ved ransakelse og var opp for å se på henrettelsen ken” og Nils Nilsen navngis en av flere bevis som knyttet på Kanten den 7. september henholdsvis som Narumseiet Nils til drap og mordbrann på 1833. Ifølge Alf Strandeng, og Narumsbakken. Tuftene Kanten. som vokste opp på Kanten, etter husmannsplassen ligger stod skafottet på et bergskjær mellom Lausgardsvegen og Nils ble satt i den militære mellom dagens riksveg og Lappenvegen, rett opp for arresten på Nes noen dager jernbanelinja, se kart. Det den tidligere skolen i Laus- etter brannen. 3. februar vil si et høydedrag ovenfor garda (ikke Sefrak-registrert). tilstod han drapene for arrest- husmannsplassen Kanten. Husmansplassen er også kalt forvalteren, løytnant Ziegler. ”Bakvendtbakken”. Den 5. februar ble Nils flyttet Skarpretteren August Anton Lommeuret ble oppbevart av Folkene på Kanten lå og sov til arrest, videre forhør og Lædel (1757 - 1837) måtte Rettsprotokollen inneholder Lars Østensen på husmanns- da Nils kom inn i stuebyg- dom på lensmannsgården hugge fire ganger og deretter en mengde vitneutsagn som plassen Kanten i Fluberg. Lars ningen med ei øks. Eksakt Stensborg i Fluberg, ikke langt skjære med øksa før hodet gir et godt innblikk i hverdags- var innerst, det vil si leieboer, hvordan drapene skjedde har fra Kanten. Prosessen ble var skilt fra kroppen. Han an- liv og sosiale forhold i Land på husmannsplassen sammen en bare drapmannens ord for avsluttet med dom 18. mars modet om å slippe tjenesten tidlig på 1800-tallet. Motivet med sin kone Ellen Marie og fordi Nils tente på bygningen 1833. Nils Nilsen Narumsbak- etter dette, men måtte nok en for ugjerningen var tyveri av deres tre barn Ole Andreas (5 som brant helt til grunnen. ken ble dømt til ”...at have gang utføre en henrettelse. et lommeur under en auk- 1/2 år), Mari (2 1/2 år) og Ka- Likene var så forbrente at forgiort sin Hals og derefter sjon på Fluberg prestegård ren (3 måneder). Husmanns- legen ikke kunne fastslå noen brændes.” Nils Nilsen Narumsbakken året i forvegen. Lommeuret folkene Peder og Inger Marie dødsårsak. Det som først ble brent på Kanten. Akkurat ble byttet bort og gjenkjent. var gamle og barnløse, men tydet på en forbrytelse var I påvente av dom fra høyes- hvor er ikke beskrevet, men Nils Nilsen Narumsbakken hadde tatt til seg jenta Helene funn av blodspor i snøen ned- terett satt Narumsbakken i det er rimelig å tro at det ble anmeldt for tyveriet 16. fra Vestsida (9 1/2 år). enfor husmannsplassen. Nils arrest på Akershus festning. skjedde på branntomta der januar 1833. forklarte etter hvert at Lars Kommisjonsdommen i Land drapene skjedde. Tomta er 29 Skarpretterøks som har tilhørt familien Lædel (skarprettere i Christiania fra 1733 - 1846). Det var trolig denne øksa som ble benyttet til halshogging av Nils Nilsen Narumsbakken på Kanten 7. september 1833. Foto fra Justismuseet, digitaltmuseum.no.

Sefrak-registrert med num- på Kanten er lensmannsgår- mer 0536-0021-013. Alf den med arresten på Stens- Strandeng forteller at tufta borg og kapteinsgården på var markert med tydelige Lands Museum knyttet til kullrester mens området hendelsen. var beitemark. Vi oppsøkte stedet og fant etterhvert tufta markert som en forsenkning. Historien om ”Mordernils” har Kull og brente bein ligger rett inspirert Alexsander Kirk- under torva. wood Browns barnebok ”Evig midnatt på museet” (Omni- Historien om ”Mordernils” pax 2015). Utsnitt fra bokas fascinerer fortsatt. Foruten forside til høyre. retterstedet og branntomta

30 Kjente personer kledde alter ego. H...gården er Viker. Vi har valgt ut tre kulturmiljø- er knyttet til kjente personer/ Samtiden oppfattet Ola Viker kunstnere. Det vil si Peder som en romantisk forfat- Aadnes, Ola Viker og Erik ter, men bøkene er preget Tandberg. av jordnær realisme og god innsikt i jord- og skogbruk. De tre kunstnerne var gård- Imidlertid er handlingen i brukere på Viker, Lille Odnes bøkene vel så mye et mytisk og Setton. Når det gjelder og surrealistisk univers mel- kunstnernes tilknytning til kul- lom nåtid og fortid. Sentralt turmiljøer er sammenhengen i fortellingene er steder på mellom Ola Vikers forfatter- H...gården slik som Dommer- skap og Viker gård selvsagt, bordet i Tingsalen. Surrea- men det bør forskes mer på listiske hendelser spilles ut i denne sammenhengen. På et mytisk landskap innover Lille Odnes arbeides det med Ola Viker, bronseportrett laget åsene, men de betraktes og å formidle kunstneren Pe- av Erik Tanberg. Står utenfor kommenteres fra H...gården. der Aadnes. Når det gjelder Hov rådhus. Grensefurua, kilden, ulvegra- Erik Tandberg har vi valgt å ven eller blestergropa - alle fokusere på skulpturlandska- frem til han overtok gården i sammen steder i utkanten av pet han og hans far hogg ut i 1937. Han var også en musi- H...gården, driver handlingen stein langs seterstien mellom kalsk begavelse og spilte fremover. Vi antar at stedene Setton gård og Vammen seter. fiolin og piano. Da Viker fikk har en faktisk eksistens, men i Skulpturlandskapet med hjerteinfarkt 54 år gammel la Olav Vikers univers av utopisk humoristiske inskripsjoner ble han bort fiolinen å begynte å realisme, er de abstrakte. Et laget lenge før denne kunst- skrive. eksempel på dette er blester- retningen ble etablert i Norge. gropa ved Månemyra. Dette Tandberg er for øvrig repre- Viker skrev i alt 8 romaner. er trolig en jernfremstillings- sentert i forbindelse med Hov Han debuterte med Gullskoen plass fra eldre jernalder der rådhus, jf. den kulturhistoriske i 1951, en samling poetiske slagghaugen ligger kastet stedsanalysen. Tømmerhog- noveller som omhandler livet utover en skråningen fra et geren utenfor rådhuset er et og oppveksten på gården, lite nes i Storkaldingen. I Ola viktig symbol for Søndre Land men også motgang og mod- Vikers univers blir dette en kommune. ning i studietiden i Kristiania. annen virkelighet; ”Et sted på Ola Viker skrev i alt 8 roma- Månemyra er det en blester- ner. Handlingen i alle bøkene grop som det ble laget jern i, OIa Viker (1897 - 1972) var en har utgangspunkt i H...gården for myra er full av raumalm, flittig lest og hyllet forfatter i ved Randsfjorden med ”Karl den er en jernmyr. Ingen sin samtid. Ola var odelsgutt fortelleren” som gjennom- kan finne blestergropa, men på gården Viker. Han utdan- gangsfigur. ”KarI fortelleren” her ligger sølvtøy i myrjorda, net seg som jurist og drev er jurist og gårdbruker og nedgravd tyvegods, Christian praksis som advokat på Dokka således forfatterens lett for- 31 Skogen Jønnstugun, en tyv og hogger, det er ikke tvil om billedmessig dekor med som kan studeres på Lands en skjelm gjemte det godt. annet. Det samme gjelder landskaper og sener. Mel- Museum. Peder Aadnes er Og her ligger tyvens mor, En- fløtermonumentet i sentrum lom 1774 - 1781 malte han gravlagt på Fluberg kirkegård ken Skogen Jønnstugun. Fogd av Dokka eller bystene i stein billeddekor i seks store rom. der gravsteinen fortsatt kan Michel Madsen hadde gjemt langs den gamle setervegen Det gjelder blant annet vegg- studeres ved kirkeveggen på henne godt, men Mikkel mellom hjemgården Setton dekoren i Thomlebygningen sørøstsiden. rev, en tyv og en skjelm fant og Vammen seter på Vestsida. henne. ” Andre verker fra perioden der Tandberg kombinerte Erik Tandberg (1929 - 2007) kunstnervirket og gårdbruker- var skulptør. Han studerte gjerningen er «Husmannsmo kunst i London og Oslo mel- numentet» i granitt på Toten lom 1951 og 1956. Etter Museum (1976), «Dialog», en utdannelsen deltok han flere bronsegruppe i stort format ganger på høstutstillingen på Hol aldershjem (1981) og frem til 1963. Etter det -ar «Fole» i bronse på Bardøla Peder Aadnes, selvportrett beidet han nær hjemtraktene høyfjellshotell i Geilo (1981). og kombinerte karrieren som overtok slektsgården. Rang- gardbruker på Setton gård. De monumentale skulpturene vald Einbu opplyser imidler- i helfigur nevnt over er bestil- tid at himlingen i Nordsinni lingsverk. Erik Tandberg fore- kirke er malt av Peder Aadnes trakk å lage portretter og er allerede i 1758. Dengang særlig kjent for portrettbyster stod kirka på Haugner, flyttet i bronse. Et eksempel på det til nåværende kirkested på i det offentlige rom i Søndre Nordsinni i 1898. Orgelgal- Land er portrettet av forfat- leriet i Nordsinni kirke er teren Ola Viker som skuer fra også malt av Aadnes i 1787. I Rådhuset mot Fladsrudkrys- Nordsinni kirke ser en således set. spennvidden i Aadnes utvikling som kunstner fra unggutt Kunstmaleren Peder Aadnes til ferdig utlært maler. De (1739 - 1792) var odelsgutt flotteste kirkedekorasjonene på Lille Odnes. Han malte av Aadnes finner vi imidlertid kirkerom i tråd med tidens i Lunde kirke, Vest-Torpa. ikonografiske program. For Erik Tandberg ”Tømmerhoggeren”, som står foran inngangen til rådhuset, den verdslige kundekretsen Aadnes er særlig kjent som er symbol for Søndre Land kommune. Erik Tandberg hadde malte han ulike formater som rokkokkomaler innenfor den allerede laget fløtermonumentet i Dokka sentrum og et verk av Arbeidene hans i tre, bronse, portretter, dekor på bruks- europeiske moten med malt samme kunstner var et naturlig valg for komiteen som skulle stein eller sement har et gjenstander og møbler og veggdekor som kom til Norge utarbeide forslag til utsmykning av borggården. Monumentet realistisk formspråk. Bron- veggdekor. Det første kjente i 1740. Dette fulgte to retnin- ble avduket 30.10.1997. Skogsarbeider Bjørn Steinsveen stod seskulpturen ”Tømmerhog- verket av Aadnes er et skattoll ger. Den ene var maling av modell for Tandberg. Han arbeidet som skogsarbeider i 50 år geren” (1976), som står foran dekorert med roser i sen ba- rosedekor for bønder i likhet og hadde en effektiv kvisteteknikk. For dette hadde han tilnav- rådhuset i Hov, er tømmer- rokkstil fra 1763, 10 år før han med andre bygdekunstnere. net ”Skøgsmaskina”. Den andre var mer avansert 32 Kirker og kirkesteder Det er fem kirker og et kirkested i Søndre Land. Alle er med i kulturminneplanen. De fem kirkestedene er representative for utviklingen av kirkebyggingen i Norge. Fra langkirker i middelalderen til korskirker i etterreformatorisk tid. Det middelalderske langkirkeidealet ble gjeninnført på 1800-tallet. Fra andre halvdel av 1900 ble det bygget arbeidskirker med variabelt grunnplan. Fluberg middelalderkirke ligger som ruin innenfor den ty- Fluberg kirkested fra middelalderen. delige steingarden som mar- tømmer. Korskirkene hører len. Enger kirke var oppført kerer det tidligere kirkestedet primært til tiden etter refor- i henhold til prototypen på nede ved fjorden. Kirken masjonen og denne grunnfor- en norsk kirke i andre halvdel nevnes første gang i 1360. I men ble dominerende etter av 1800-tallet. Kirken ble forbindelse med reparasjoner andre halvdel av 1600-tallet. restaurert med tydelig funki- tidlig på 1600-tallet beskrives Det gjaldt også ombygging av seksteriør i 1950 og fremstår kirken med svalganger og eldre langkirker. i dag som en bygning med et sentralt tårn. Konstruksjon interessant særpreg. som tømmer eller stav er ikke Enger kirke er en langkirke fra beskrevet, men antagelig var 1875. Det var en befolknings- Skute ble tatt i bruk som dette en stavkirke med tilsva- eksplosjon på 1800-tallet og kirkested i 1904, men det ble rende utforming som Borgund ny kirkelov i 1851 krevde at ikke bygget noen kirke på ste- stavkirke i Lærdal. Kirken ble kirkene skulle romme 3/10 av det før i 1915. Stilarten er be- vesentlig ombygget midt på menigheten. Dette, sammen skrevet som moderne nyba- 1600-tallet. Kirketufta en ser med opprettelsen av nye rokk, noe som stemmer med i dag er således et grunnplan sokn, førte til den en eksplo- denne retningens nasjonalt fra 1600-tallet. sjonsartet byggaktivitet. I siste rotfestede romantikk. I dette halvdel av 1800-tallet ble det tilfellet en moderne stavkirke. Fluberg (1703, årstallet 1699 bygd 623 nye kirker og revet De små vinduene, som gjør at står over døra) og Hov (1781) 390 gamle. Kirkedepartemen- kirken fremstår som noe helt er tømrede korskirker med tet gav ut mønstertegninger annet enn en inspirert kopi av utvendig panel. Av 130 der den gotiske katedralen ei stavkirke, er et karakteris- Fluberg kirke fra 1703. Foto fra Kirkesøk. kirker fra 1700-tallet er over var det sakrale forbildet, men tisk trekk i nordisk nybarokk. halvparten korskirker i laftet med detaljer fra sveitsersti- 33 Hov korskirke fra 1781 (til venstre). Hov er kirkested fra middelalderen der kirken revet ca 1650 trolig var ei stavkirke før svartedauden.

På 1950-tallet ble arbeidskirkene innført. Endret menig- hetsarbeid medførte behov for flere arbeidsrom i tillegg til selve kirkerommet. Land- åsbygda kirke, bygget i 1965, er typisk for disse rektangel- og vifteformede kirkebygge- ne. Imidlertid er Landåsbygda kirke karakteristisk også for Landåsbygda kirke fra 1965. Foto fra Kirkesøk. utviklingen av et mer sakralt preg på kirkerommet mot slutten av 1900-tallet. Landås- bygda som ei langkirke bygget i tre er forøvrig spesielt for kirkebyggeriene etter krigen. Det ble bygget 600 kirker på 1900-tallet. 2/3-del av kirkene bygget etter krigen er oppført i mur.

Enger kirke (til venstre) fra 1875 er en langkirke opp- ført i henholdt til perodens standard arkitekttegning for kirkebygg. Restaureringen i funkisstil på 1950-tallet, jf. inngangsportalen på fotoet, medfører at kirken fremstår som særegen.

Skute kirke fra 1915 (til høyre) langkirke oppført i nordisk nybarokk.

34 Skoler i Søndre Land. Verneverdien høyere almenskolen i Norge, til hver enkelt skole er ikke og Ringelien skole, innredet Fem års skoleplikt for alle vurdert enkeltvis, men to som skolemuseum. Sistnevn- over 7 år ble lovfestet i en skolebygninger er selvskrevne te har for øvrig mottatt pris forordning fra 1739. Klokker- i kulturminneplanen som for bevaring. ne ble pålagt å være lærere skolebygninger med bevart og presten skulle godkjenne interiør. øvrige lærere etter behov. I 1743 ble skoletilbudet utvidet Dette gjelder Sedal skole, en fra fire til åtte lærere i Fluberg av gårdsbygningene på Sedal prestegjeld (prestegjeldet be- gård (søndre) som den første stod av Torpa, Gårder, Haug- ner, Fluberg og Hov).

Den tidligste allmueskolen (grunnskole) var omgangssko- ler innenfor 10 skolekretser i Land. Med den nye allmu- eskolens fra 1827 kom pålegg om fast skole hvert hoved- sogn. I 1859 ble det bygget fast skole i Hov (”gammelkom- munen” på Hovsbakken). I perioden 1864 - 1880 ble det bygget skoler i Fluberg, Nes, Bergegarda og Ringelia.

Loven om folkeskolene fra 1889 medførte regulering til 13 skolekretser i Søndre Land (småskole og storskole).

Kommuneøkonomien var god i 1920-årene og Holmen skole ble reist i 1928. Men økono- misk nedgangstid, okkupasjon de dårligste skolehusene. De et faktum. Landås skole lever og at Holmen skole brant samme kappes ved innvielsen videre som privat Montesorri i 1944 medførte en ribbet av ny Fryal skole 11. oktober skole. Vestsida oppvekstsen- skolesektor i Søndre Land. I og Dokka skole 12. oktober ter i Ringelia ble vedtatt lagt heftet ”Grunnskolen 250 år” 1952 om å skryte av egen ned våren 2018. hevdes det at ”...ordførerne skole.” i Nordre og Søndre Land ved I nevnte hefte utgitt ved en anledning kappes om å Sentraliseringen av skolene til grunnskolejubileet i 1989 beskrive hvem som hadde Fryal og Odnes er etter hvert fremgår historien om skolene 35 Vedtaksfredet bygning Villaer Begrepet villa er avledet fra latin med opprinnelig betydning et hus på landet. Romerne brukte etter hvert begrepet om byer og staslige landeiendommer. Fra slutten av 1800-tallet betegner villa en frittliggende bygning som bolig for en familie med hage omkring. Det vil si slik vi forstår begrepet her. Bolighusene på driftsenheter i jordbruket (gårder, småbruk eller husmannsplasser) er våningshus og defineres ikke som villaer i denne sammenheng. Villabebyggelsen har primært sammenheng med utviklingen av tettsteder med basis i sekundær og tertiærnæringer tilbake til 1860-tallet i Søndre Land. Vi finner derfor villaer yngre enn 1900 og er derfor Tiden vil etter hvert også bli representert i Hov tettsted, ikke Sefrak-registrert. moden for å se nærmere på i det teknisk/industrielle Stilartene representert i bevaring av villabebyggelse kulturmiljøet Holmen/ kulturminneplanen varierer i boligfelt etter krigen. Men Fall og i Odnes tettsted. fra sveitserstil, nordisk denne problemstillingen er Disse kulturmiljøene er vedtak iht. kulturminneloven. nybarokk, jugendstil og etter vår oppfatning ikke sammensatte og fremgår i Kulturminneloven skiller Disse ”yngre” fredningene byggmesterfunkis. moden mht. hva folk flest separate stedsanalyser. mellom automatisk benevnes som tenker om vern. Vi har tatt med to villaer fredete og vedtaksfredete vedtaksfredninger. I Hov tettsted inneholder utenom tettstedene, kulturminner. Skillet kulturminneplanen 10 villaer. I Søndre Land finnes kun Randsbo og kårhuset mellom fredningstypene I Odnes tettsted 10 villaer en vedtaksfredet bygning; på Halmrast søndre er omtalt annet sted i og Holmen/Fall teknisk/ Fluberg prestegård (Søndre (døveskolen). Begge i kulturminneplanen, men industrielle kulturmiljø Land prestebolig). Tidligere nordisk nybarokk. Flere i hovedsak er bygninger 3 villaer. Bygningene fantes også et vedtaksfredet enkeltliggende villaer eldre enn 1650 automatisk representerer perioden stabbur på Skute, men denne utenom tettstedene fredete kulturminner. Yngre frem mot 2. verdenskrig. fredningen ble opphevet på fortjener åpenbart en plass i bygninger eller levninger Bygningene er hovedsakelig kan fredes etter særskilt 1980-tallet. kulturminneplanen. 36 Kulturlandskap eksempel på dette (Sørum på kommunen. Røysfeltet inngår kartet). Området er ikke blant som en del av kulturmiljøet Kulturlandskap er et alt de registrerte slåttemarkene i omkring Fluberg kirke og kir- omfattende tema som også kommunen, men prioriterin- keruin. Beliggenheten medfø- inngår i øvrige kulturmiljøer i gen her er kulturmiljøet som rer at røysfeltet er godt egnet planen. Kommunen har ingen kombinasjon av en fortsatt for skjøtsel og tilrettelegging registrerte nasjonalt eller re- åpen slåtteteig og ei godt for publikum med skilting. gionalt viktige kulturlandskap bevart høyløe i utmarka. i Miljostatus.no. Husodden er en esker etter Husodden og Fluberg isavsmeltingen og en spesiell Når det gjelder utvalgte grav-/rydningsrøysfelt formasjon i Randsfjorden. naturtyper er det imidlertid Husodden og Fluberg grav-/ Halvøya har gode landingsfor- registrert 17 lokaliteter med rydningsrøysfelt er fossile hold fra båt og i erosjonssona slåttemark i kommunen. De kulturlandskap. Det vil si ned mot opprinnelig strand- registrerte lokalitetene ligger kulturlandskap med levninger linje ligger konsentrasjoner på østsiden av Randsfjorden. etter tidligere virksomhet. De med kokstein etter mange Vesentligste årsak til tap av to kulturlandskapene ligger midlertidige boplasser Rands- slåttemark er gjengroing av i skog, men er ellers svært fjorden er demmet opp 3 kulturlandskapet (det er mulig forskjellige. meter. Koksteinsforekomstene å søke tilskudd til skjøtsel av kan observeres tidlig om vå- slåttemarker). Planprogrammet vektlegger ren. Over erosjonssona ligger nyere tids kulturminner i kul- flere gravhauger fra jernal- Kulturlandskap oppfattes turminneplanen. Røysfelt, det der, kullgroper fra jern- eller ofte som landskap påvirket vil si felter med rydningsrøy- middelalder og ei stor tjæ- av jordbruk, men omfatter ser knyttet til tidligere dyrk- remile. Ei markert grop kan egentlig ethvert landskap ning, er vanlig i Søndre Land. være ei hustuft fra steinalder. med spor etter menneske- Kun en liten del av disse er Gjenstander fra steinalder er lig virksomhet. Foruten registrert. Røysene og andre funnet på halvøya. Få funn i jordbruksbygdene langs fossile elementer i røysfel- erosjonssona indikerer at den Randsfjorden, Trevatn og tene, slik som hustufter eller omfattende bruken av Huso- Landåsvatnet er for eksempel andre bosettingspor, er oftest den trolig gjelder bronsealder tømmerfløtningselvene inno- av vårflom og tømmerfløting. Høyløa på Slettet (Sørum) resultat av lang tids bruk. For og jernalder. Når det gjelder ver åsene kulturlandskap som eksempel er det vanlig å finne bosetting i nyere tid lå flere er vesentlig påvirket av men- De menneskeskapte proses- Høyløer var vanlig på inn- sene har opphørt og vårflom- marka nær gårdstunet eller levninger av husmannsplas- husmannsplasser her. neskelig virksomhet. Dokka- ser i røysfelt fra jernalderen. deltaet forvaltes i dag som et men er temmet av dam Dokk- på teiger i utmarka i Søndre fly. Dette vil trolig resultere i Land. Denne delen av kul- Røysfeltet ved Fluberg kirke naturområde, men er likevel er et eksempel på levninger klart et kulturlandskap. Våt- at deltaet gror igjen over tid. turlandskapet er nærmest i ferd med å forsvinne helt. fra ulik tid. Røysfeltet er marksområdet var tidligere en utilstrekkelig kartlagt, men viktig slåttemark for omkring- I mangel av systematisk regis- Det gjelder særlig slåtteløer i trering av kulturlandskap, har utmarka. Slåtteløa nederst i består trolig av en blanding av liggende gårder der høyløene rydningsrøyser og gravrøyser stod på steinsatte øyer for å vi valgt å prioritere tre ulike slåtteteigen ”Slettet” i Tran- kulturlandskap i kommunen. holtbygda, tilhørende bru- fra førkristen tid. Røysfeltet hindre erosjon. Deltaet ble er største kjente i sitt slag i regelmessig spylt ren for slam ket Lysen, er et godt bevart 37 Setre Setra var en nødvendig del av gårdsdriften. Flertallet av gårdsbrukene hadde egen seter, men stedvis finnes sommerfjøs i utmarksgjerdet. Det vil si at husdyrene gikk på utmarksbeite omkring gården sommeren igjennom og ble melket i sommerfjøset. Sommerfjøs som alternativ til seter gjelder gårdsbruk i seternære områder. Områder med forekomst av sommerfjøs i Søndre Land er ikke kartlagt, men i øvre del av Lausgarda finnes bevarte sommerfjøs på Nordereng (forfallent) og Klauvstad og (de to sistnevnte (godt bevart). Et annet godt bevart sommerfjøs i Lausgarda, som ikke inngår i kulturminneplanen, står på Klauvstadsveen. Seterbruk er regulert i Gulatingsloven og Magnus Lagabøters Landslov fra 1274. Dette gjelder seterbruk i betydningen utmarksbeite med produksjon av ost og Kart som viser beliggenheten til 94 kjente setre/setervoller i Søndre Land. Søndre del av kartet fremgår på neste side. smør der sistnevnte var tilsvarer seterbruk i begrepets at setra er like gammel som beiterettighet i utmarka der skogene kom i privat eie. Salg et viktig betalingsmiddel grunnleggende betydning gårder med faste grenser og antall husdyr stod i et visst av seter var et kontroversielt for skatt eller landskyld i er mer usikkert. Det er ikke permanente åkre i Søndre forhold til gårdens innmark tema og endte ofte i rettst- middelalderen. Seterbruket utført noen undersøkelser Land (eldre jernalder). (”kua gjødsler målet” slik vister, nevnt i skriftlige kilder. er imidlertid vesentlig av setervoller i Søndre det fremgår i Landsloven). Hvis salg av seter ikke er do- eldre og arkeologisk er det Land, men det er grunn til Setra lå i kongens allmenning kumentert i nyere tid kan en påvist byggelse på historisk å anta at flertallet av kjente Karakteristisk for det historisk og beiteretten kunne ikke gå ut fra at gårdene har setret kjente setervoller tilbake til setervoller fra historisk tid har kjente seterbruket i Søndre overføres til andre ved salg på samme setervoll tilbake til 300-tallet. Andre typer spor opprinnelse i jernalder og/ Land er skogssetre der hver uten videre. Salg av setre ble jernalder. er imidlertid vesentlig eldre eller middelalder. Det vil si gård kun hadde ei seter. Opp- imidlertid vanligere etter at på setervollene, men om det rinnelig var setra knyttet til 38 viser for øvrig at noen tidligere nedlagte setre ble tatt i bruk på nytt under krigen.

Bygningsmassen har forfalt etter nedleggelsen av seterbruket og flertallet av setervollene er i dag fossile. Det vil si voller med spor etter hustufter og rydningsrøy- ser, men ingen opprinnelige bygninger. Mange av disse setervollene er for øvrig gjenvokst med skog og drives som aktivt skogbruk. Tidligere setervoller med uregistrerte kulturminner er således en stor utfordring for skogbruket. Vi mangler en systematisk kartlegging av gjenvokste setervoller som er skogkledd i dag.

I kulturminneplanen har vi tatt med Telemarken seter på Fluberg Vestås som et eksempel på en fossil setervoll. Bakgrunn for valg av nettopp Telemarken er flere sagn om setra som er godt kjent blant Hvilke gårder som setret hvor setre i bruk i Norge. I den tilsvarer Søndre Land (mel- Det er skrevet lite om seter- folk. Blant annet at Halfdan er ikke utforsket systema- første setertellingen fra 1907 lom- og skogbygder) viser bruket i kommunen, men Svarte kom fra Telemarken tisk. Kartet som viser kjente er det registrert 44.239 setre i jordbrukstellingen at kun 6,5 Terje Nordraaks artikkel seter da han druknet i Røy- setervoller gir en viss antyd- bruk. Ved jordbrukstellingen i % av gårdsbrukene hadde ”Nedlagte setre på Fluberg kenvika. Sagnet om den mek- ning av dette. Kartet viser at 1939 var dette tallet redusert seter i drift i 1939. Søndre Vestås” i Landingen årbok tige Telemarksfrua fremgår nærliggende gårder i bygda med 31,5 % på landsbasis. I Land ligger trolig under dette 1987 underbygger at seter- blant annet i Kåre Kompeliens har setret i samme område i Oppland var nedgangen gjennomsnittstallet fordi kom- bruket tilnærmet opphørte ”Sagn og huldrehistorier”, åsene. størst på Toten, Hadeland og munen ikke er nevnt blant på 1930-tallet. Av de 22 Boka om Land bind XIV. Hun Land med 55 - 63 % reduk- herreder som har noen grad setrene i Nordraaks oversikt var så mektig at kirkeklokkene Seterbruket opphørte med sjon i perioden. Eksakt tall for av setring i 1939. Seterbruket var siste setre i drift Telemar- først fikk begynne å ringe når avviklingen av melkepro- setre i Søndre Land fremgår tilnærmet nedlagt omkring 2. ken (1947), Vammen (1952) hun viste seg på Rostberget. duksjonen på gårdene. På ikke i den trykte statistik- verdenskrig. og Buvasshaugen (midten av Kompelien skriver blant annet 1800-tallet var det ca 100.000 ken, men for områder som 50-tallet). Norderaaks oversikt at Telemarken er nevnt som

39 Størhus under restaurering på Vammen seter i 2015. Selet til høyre og melkebua til venstre. Den overbygde selsgarden i midten med inngangsparti er dekket av presenning. Grunnplanet er middelaldersk, men bygningen er oppført ca 1850. Låven med utdeo skimtes i bakgrunnen. gårdsnavn allerede i 1315 og et åpenbart eksempel på et si sel, selsgard og melkebu. Nordre Myrsetra helt i sør har Lomsdalen seter. Den kan at det ble avholdt en rettsak mønster som har vært vanlig Inngangen er selsgarden midt tilhørt gård i Gran. På Østå- fortsatt reddes, men er et på ”Tellemarken setter, en innover åsene i Land tilbake på bygningen. Det tredelte sen finner vi eneste eksempel stort bygningsvernprosjekt. odelsgaard” i 1691. Tele- til middelalderen. Lidardata grunnplanet er en middel- på størhus og låve bevart på marken nevnes som seter (laserscanning fra fly) viser for aldersk byggeskikk. Bevarte de to nærliggende setervol- for gården Vilberg i 1669. øvrig at det ligger en mengde størhus er i stor grad påbyg- lene Svartdal og Svartholse- Forholdet mellom skogsseter rydningsrøyser på setervollen. get/ombygget og seterlåver trene. Tilsammen 6 setre og gård i utmarka før svar- eksisterer knapt i dag. De har bygningsmassen rimelig tedauden og etter gjenryd- Karakteristisk for skogs- to setrene Nordre Lomsdals- godt bevart i kommunen. Alle dingen fra 1600-tallet er vel setrene er størhus og låve. seter og Vammen seter er de inngår som kulturmiljøer i kjent i Østsinniåsen der kun Størhuset som bevarte eneste setrene der størhus planen. Låvene har minst et gjerde skiller gården fra se- bygninger og historiske foto og låve er bevart på Vestå- gjenbruksverdi og er i forfall. tra. Telemarken seter er ikke er karakteristisk som en laftet sen. Det vil si setre som har Det gjelder blant annet den kartlagt, men fremstår som bygning med tre rom. Det vil tilhørt gårder i Søndre Land. store tømmerlåven på Nordre

40 Teknisk/industrielle kultur- til dagens vannspredere minner i jordbruket. Hasvold patenterte oppfinnelsen i Sammenlignet med de øvrige 1908. kulturmiljøene er teknisk/ industrielle kulturminner i større grad levninger. Te- Skjellingshovde maet gjelder stor variasjon av kulturminner. Kulturmiljøene Brannvakttårnet Dokkadeltaet, Lomsdalsvass- påSkjellingshovde, se draget og Holmen/Fall er for nærmere omtale på øvrig vesentlig større enn faktaarket. flertallet av de øvrige kultur- miljøene i planen. Kulturmin- nene innenfor kulturmiljøene avgrenset er ikke Sefrak- registrert (enkelte er i registeret). Kulturmiljøene består av bygninger og levninger. Hvor mange objekter de 5 kulturmiljøene består av er derfor usikkert. Kulturmin- nene innenfor kulturmiljøene er ikke verdivurdert.

Hasval dam Jernaldergården Hasval ligger på flisberg (alunskifer) i Lausgarda, et godt, men tørkesvakt jordsmonn. Gårdbrukeren Engelbrekt, Hasvold, populært kalt ”biskopen”, fant derfor opp vannsprederen i 1908. Han bygget en torvdam og rørledninger som forsynte vannspredere på jordene nedenfor. Selv om vannsprederen kanskje er vel så viktig som kunstgjødsel, kjenner få til Hasvoldsprederen fra Lausgarda som opprinnelsen 41 Lomsdalvassdraget

Lomsdalsvassdraget inngår i Drammensvassdraget som et av de største fløtingsvass- dragene i Norge. De øvrige er Glomma, Trysilelva, Hal- denvassdraget, Arendalvass- draget og Skiensvassdraget. Fløtingen i disse vassdragene opphørte i perioden 1969 - 2006. Fløtingen i Drammen- svassdraget opphørte først. Det heter brøtning i sideelve- ne og 1968 var siste år det ble brøtet i Lomsdalsvassdraget.

Skogene i Land ble interessant for tømmerhandlerne i Bragernes (Drammen) tidlig på 1600-tallet. Det er få kilder om den tidligste fløtningen, men fogd Jør- gen Phillipssøn søkte kongen om privilegiebrev for å drive tømmerfløting i en del bielver i Drammensvassdra- get i 1671. Fogdens søknad omfattet blant annet ”Elver og Strømmer, som udi Lands Prestegjeld udfalder imellem tvende gaarde, nemlig Syndre

Lomsdalsvassdraget, avgrensning av vann og elver med levninger etter brøtningen til 1968 med tilhørende verneverdig bygningsmasse. Dammer markert med rødt og skådammer med svart signatur. Verneverdig bebyggelse er markert med svart kryss og navn. 42 Lamsdahlen meg selv tilhører børsfelt ble et varig vernet og Nørdre Lamsdahlen. ” I vassdrag i 1973 (verneplan samme søknad viser han til I). Arealet er tilsammen 185 behovet for å bygge dammer km2. Vernet ble begrunnet og sluser for å få dette til, jf. med at vassdraget hadde Gudmund Moren i ”Dokka, preg av urørthet, at det var en brøtning og brøtningsfolk viktig del av et landskap med gjennom tidene (1990). mye skog og kulturminner, og at det var viktig for friluftsli- Ole Helmer Bjørlien viser at vet. fogd Phillipssøn må ha bygget dam i Lomsjøen før dette. Kulturminnene knyttet til Damanleggene han eide i skogsdrift og brøtning i Lomsjøen og Østre Bjonevatn vassdraget er utilstrekkelig er omtalt i en rettsak i 1669. registrert. Ingen brøtnings- Videre omtaler takseringen av minner slik som dammer almenningene i 1674 at ”dess- eller skådammer er registrert like forefinnes dammer og i Riksantikvarens database bygging i elvene ved Bjone- Askeladden. Når det gjelder vatnet og Lomsjøen som lag- bygningsmiljø er kun enkelte mann Jørgen Phillipssøn med objekter Sefrak-registrert. stor bekostning har latt bygge Vesle Sandungsdammen bygget mellom 1875 - 1880. Treverket ble restaurert i 1966, to år før for tømmerets utførelse hvis Den utilstrekkelige registersi- brøtningen opphørte. Sandungsdammen ble ytterligere restaurert i 1994. Foto Dag Lindbråten. noe skulle finnes.”, jf. boka om tuasjonen er en utfordring for Land bind VI. avgrensning av Lomsdalselva rester av tømmerstrukturer. me levninger etter brøtningen stor garasje. Bygningene er som kulturmiljø, jf. kart. Elvestrekningene der brøt- og verneverdig bebyggelse hovedsakelig fra 1900-tallet. Brøtningen i Lomsdalselva er ningen foregikk bør befares/ langs vassdraget. Polygonet Den eldste bygningsmassen trolig eldst i Land, men ingen Når det gjelder brøtningsmin- kartlegges systematisk. er imidlertid stedvis utvidet i kulturmiljøet er fiskebuene kjente kulturminner i vassdra- ner har vi digitalisert disse fra for å innlemme verneverdige ved Selsjøen og bygninger get er så gamle. Den senere tilgjengelige kart og flyfoto. De enkelte Sefrak-registrerte bygninger som ligger lenger i gårdsmiljøene Åmot og utbyggingen av elva fra 1873 Kjente dammer er represen- bygningene er supplert fra elva, men med klar tilknyt- Bredvik. der treverk ble erstattet av tative (markert med rødt på med befaringer på Veståsen ning til vassdraget. stein og årvisse flommer, kartet). Elveforbygginger av foretatt av Dag Lindbråten, Elvestyret for Lomsdalsvass- blant annet Storofsen i 1789, stein langsetter vassdraget jf. rapport 2016. Sistnevnte Verneverdige bygningsmiljøer draget ble etablert i 1860 kan ha fjernet eldre anlegg kalles skådammer. Disse er som grunnlag for kulturmin- knyttet til brøtningen i Loms- og elva ble inndelt i 9 roder. helt. Vassdraget er imidlertid digitalisert fra kart (markert neplanen. dalselva er markert med kryss I 1873 bestemte general- ikke systematisk registrert/ svart på kartet). Flere større og navn på kartet. Bygnings- forsamlingen at når gamle vurdert. Vi utelukker derfor kjente forbygninger er ikke Lomsdalsvassdraget er av- miljøet fremgår i korte trekk damanlegg forfalt skulle nye ikke at det finnes spor et- synlig på flyfoto eller markert grenset som et samlet kultur- på faktaarket, men gjelder bygges i stein. De vedtok ter brøtning i Lomsdalselva på kart. Digitaliserte skådam- miljø med buffer 50 meter fra tilsammen 39 stående bygnin- samtidig at Grevsjødammen tilbake til 1600-tallet. mer utgjør bare en del av de vannkant i den delen av vass- ger på 3 gårder/småbruk, 4 skulle påbegynnes samme år. som finnes. Ytterligere finnes draget der brøtning foregikk, damhytter, 4 koier med stall, Dammene og skådammene Lomsdalselva med ned- trolig forbygningner som jf. kart. Bufferen er i hoved- 2 fiskebuer, 6 naust, flere av stein i Lomsdalsvassdraget sak tilstrekkelig for å innlem- hytter/skogshusvær og en er bygget i perioden 1870 - 43 En del av ”Kilometerdammen” ved Nyseter. Flotte steinarbeider, slik som denne skådammen karakteriserer Lomsdalselva som brøtningselv i dag. merrenna er ikke registrert på Askvikfløyta omfatter også Skådammer av stein finnes kart. Fra Storsandungsdam- en lang lav demning av stein særlig langs Lygna og Loms- men (u.å) gikk brøtningen til på tvers av myrarealet øst dalselva fra Åmot til utløpet Sandungsdammen og videre for dammene (ikke kartlagt). i Randsfjorden. Ole Helmer nedover Sandungselva til På Askvikfløytdammen står Bjørlien skriver at skådamme- Åmot. Ved lavt vann er en el- fortsatt damvokterhytta. Vest ne gjerne er 2,5 - 3 m høye og 1905. (u.å) og deretter elva Lygna til dre dam synlig ved utløpet av for Lomsjødammen (u.å) var 1,5 - 2 m breie. Tømmerstok- Åmot. Vesle Sandungen. Den yngre det ei tømmerrenne fra Blåen ker var boltet fast på toppen Brøtningen i Lomsdalsvass- Sandungsdammen er bygget (renning uten vann). Denne av muren for å holde den draget består øverst av to Sandungsvassdraget fra vest mellom 1875 og 1880. brant like etter år 1900 og sammen, og for at tømmeret vassdrag som møtes ved omfatter Selsjødammen (u.å) er ikke markert på kartet. i elva skulle ha noe å skrense Åmot. Vassdraget fra nord med tømmerrenne i tre til Øverste dam i den nedre de- Lomsdalsdammen er neder- på. Den lengste skådammen i gjelder Grevsjøen med Grev- Storsandungen. Tømmerren- len av elva fra Åmot til Rands- ste fløtningsdam i vassdraget, vassdraget er ”Kilometerdam- sjødammen fra 1873, Grevsjø- na var i bruk fra 1896 - 1914 fjorden er Askvikfløytdammen men ved Søndre Lomsdal gård men” ved Nyseter nedenfor elva, Stortjenndammen (u.å = der man fløtet lakterved fra fra slutten av 1800-tallet. ligger en kraftverksdam av Lomsjøen. uten årstall), Åbbordammen Selsjøhøgda. Traseen til tøm- Dette er egentlig to dammer. stein (u.å). 44 Damhytta på Askvikfløyta med spor etter innlagt telefon. Brøtningen i Sandungselva/Lygna ble opprinnelig varslet med ei dynamittsalve, noen sier også et børseskudd. Varslingen ble vesentlig forbedret med telefonisk forbindelse via telefonsentralen på Sarastuen.

Låven i skvalplaft på Åmot er blandt de eldste eksisterende bygninge i kulturmiljøet avgrenset som Lomsdalsvassdraget. Våningshuset på Åmot brant i 1938 og ble erstattet av ei lembrakke (”Svenskebrakke”). Gården ble da nedlagt og er siden brukt som skogshusvær. Åmot var en viktig ”sentral” for brøtningen i Lomsdalsvassdraget. Her oppbevarte elveforeningen forsyningene til brøtningskara, under myndig administrasjon av brøtningsbestyreren.

Andreas Pettersen, som del- Brøtningsarbeidet i elva er tok i brøtningen på 1800-tal- blant annet beskrevet i boka let, opplyser at 22 av bekkene om Land bind VI. Tømme- som renner ned i Lomsdals- ret ble hogd på sommeren, vassdraget har vært brukt til våren og vinteren og kjørt brøtning av lakterved (lakter- frem til velter på isen eller ved ble brukt til fyringsved i langs vassdraget. Brøtningen dampkjeler etc). Disse bek- startet så snart isen gikk. I kene er ikke markert på kart. 1870-åra, før elva var utbygd, Fiskehytta Myrebua ved Selsjøen er blandt de eldste eksisteren- Hvilke bekker det gjelder må opplyser Andreas Pettersen at de bygningene i Lomsdalsvassdraget. Foto Dag Lindbråten. undersøkes nærmere. det måtte mye mannskap til i Porselensisolator fra telefon- brøtningen. ”Dom kunne gå forbindelsen til Askvikfløyta. 45 til brøtnings hvem som ville, ser det ut for, og få arbeide.” Hvor mange er uklart, men etter at elva var utbygd i 1915 - 20 deltok ca 36 mann i brøt- ningen med tømmer i begge elver fra Storsandungen og Grevsjøen. Brøtningen varte omlag 3 uker eller lenger avhengig av tømmermengde og hvor mye vann man hadde. Brøtningstida ser ut til å ha blitt redusert noe etter at elva var utbygget.

Når det gjelder husvær opplyser Andreas Pettersen at det var lite eller ingen hytter å overnatte i før elva var utbygd. ”Brøtningskara lå mye ute ved større stokkvar- mer og ”snogarder”. Det var slike ”snogarder” nedenfor Veltsannungsdammen og Monteren ved Åmot. Åbordammen. Dit ble det vinterstid framkjørt store årskvantumet er registrert i av tyske krigsfanger med Tilstanden til fløtningsminne- opp 12 opplysningstavler ved mengder tørrfuru og tørrgran, 1886 med ca 70.000 kubikk- håndmakt i perioden 1945 - ne er ikke vurdert, men dam- dammer og andre kulturmin- som ble brukt til stokkvarme.” meter tømmer (lakterved 50. Vegen ble bygget videre anleggene stod urørt fra 1968 ner. En utstillingsmonter med Den primitive forpleiningen kommer i tillegg). 1921 er vestover med bulldoser til til 1994. I regi av foreningen forskjellig utstyr fra brøtning beskrevet for brøterne gjelder registrert som et annet storår Putta mellom 1949 - 53. I ”Lomsdalsvassdragets beva- og skogsarbeid ble bygget også skogsarbeiderne, blant med 40.000 kubikkmeter 1950 ble det for første gang ring” ble det gjennomført et ved Åmot i 1994. En del av annet beskrevet ved hogst tømmer. Krakket kom året kjørt tømmer med bil vestfra restaurerings- og formidlings- formidlingstiltakene langs av lakterved på Selsjøhøgda. etter med 8000 kubikkmeter. til Vesle Sandungen. GMC’en prosjekt med 600 dugnadsti- vassdraget er også samlingen Dette må sees i sammenheng Volumet ble ytterligere halv- som ble brukt står fortsatt på mer og Kr 100.000,- i støtte av forskjellige skogshusvær med at stående tømmerkoier ert i 1924. 1949 var nok et Hasval gård. En transportko- fra Oppland fylkeskommune. ved Kula. Arvid og Annlaug med stall på Veståsen eller toppår med 52.000 kubikkme- mite hadde allerede i 1961 Treverket i Storsandungsdam- Islandsmoen og Jan Westrum enkeltliggende koier langs ter tømmer. kommet til at Lomsdalselva men, Veslesandungsdammen, var sentrale personer i restau- brøtningsvassdragene i ho- nord for Lomsjøen var svak Askvikfløytdammen og Lom- rerings- og formidlingstilta- vedsak ikke er eldre enn tidlig Bygging av skogsbilveger og i konkuranse med landtran- sjødammen ble da restaurert. kene. 1900-tall. kjøring av tømmeret med sport og burde nedlegges. Dammene i nord er i større lastebil var begynnelsen på grad preget av forfall. Lomsdalsvassdraget var Brøtingen i Lomsdalselva vari- slutten med brøtning i Loms- Siste brøtning i Lomsdalselva Søndre Lands kulturminne i erte år om annet. Det største dalselva. Bilveg fra Åmot til var i 1968. Foreningen ”Lomsdalsvass- Kulturminnevernåret 1997. Vesle Sandungen ble bygget dragets bevaring” har satt 46 Dokkadeltaet

Dokkadeltaet er 3500 daa og Norges nest største innlands- delta. Deltaet ble fredet som naturreservat i 1990 og våtmarksområdet fikk status som internasjonalt Ramsar- område i 2002. Ramsar er en internasjonal konvensjon for bevaring og bærekraftig bruk av våtmarker, særlig fuglehabitat. Dokkadeltaet er et av 2143 Ramsar-områder i verden, derav 63 i Norge. Dokkadeltaet forvaltes som et naturreservat, men er i høy- este grad et kulturlandskap som slåttemark og tømmer- Fotomontasje av slåttelandet med høyløer i Dokkadeltaet før oppdemmingen av Randsfjorden i 1916. Foto Randsfjordmuset/ fløting. Jakt og fiske har også Widerøe. vært viktig. i deltaet, brukes som låve i motvirke erosjonen. Ytterli- navn etter gården Tingvoll er slått ned i mudderet med en Før oppdemmingen av Rands- dag. Opprinnelsen til denne gere en kulturbetinget faktor usikkert, men det var senere. rambukk. Rambukken ble fjorden med 2,4 meter høyere bygningen var imidlertid som påvirker deltaet som Tinvollhengslet var viktig lagret i Masthuset. Treverket vannspeil i 1916 var deltaet verksted og overnattingsplass kulturlandskap er 50 % reduk- for fløtingen på fjorden der er stedvis synlig på høyvann, en sammenhengende rekke i forbindelse med tømmerflø- sjon av vannføringen i elva man slapp ut en passende men toppen av stokkene er øyer med slåtteland med tingen. Andre bygninger av etter kraftutbyggingen i 1989. mengde tømmer for å danne i hovedsak saget eller råtnet utstrekning ut til linja mellom kulturhistorisk verdi i Dokka- Mer kontrollert vårflom og ei grime som ble dratt med bort. Pælgarden og hengs- Rønningen/Voldheim på Vest- deltaet er båtnaust, jakt- og opphør av spylingen med dampskip. Tidligere, det vil let er imidlertid godt bevart sida og grensa mellom lille fiskebuer langs stranda, særlig vann og tømmer resulterer si før ca 1848, ble tømmeret under vann. og store Odnes på østsiden. langs østsiden av elva (ikke i sedimentasjon av deltaet. samlet til en kryssvis flåte kalt Størstedelen av arealet ble registrert). Tidligere elveløp gror igjen en sopp. Hver sopp ble seilt Pælgarden og Tingvoll- satt under vann etter opp- og det påvirker Pælgården og til Jevnaker. Tingvollhengslet hengslet er utviklet over tid. demminga. Ljåslåtten i deltaet Tømmerfløtingen med brøt- Tingvollhengslet som viktige er omtalt i forbindelse med Det vestre løpet i elva, der ble redusert, men fortsatte ningen i Dokka og Etnavass- kulturminner i deltaet. For- en rettsak i 1665, der en tøm- deler av anleggene er synlig til midten av 1960-tallet. dragene til 1969 bidro til ero- valtningen av Dokkadeltaet merforsendelse ble borte på over vann består av minst Flyfotografier før oppdem- sjon i deltaet. Vårflommen også som kulturmiljø er en vegen mellom hengslet og tre forskjellige byggefaser. mingen viser mange utløer og tømmeret ”spylte” deltaet viktig problemstilling. mottakeren i Jevnaker. Dette anlegget er anlagt på jevnt spredt på øyene utover rent for slam. Det motvirket 1900-tallet. Et eldre anlegg i deltaet. Av disse eksisterer at elveløpet mellom øyene Tingvollhengslet het opprin- Pælgardene hindret tømme- med ukjent opprinnelse, ble kun to løer i dag, begge eid ikke vokste igjen. Steinsatte nelig Land Lense, men gikk fra ret å flyte utover øyene. De brukt på 1800-tallet. Dette av Randsfjordmuseet. Mast- strandsoner på øyene er spor 1769 under navnet Skipper- utgjør lange rekker av verti- ligger i østre utløp av elva. huset, som også ligger ute etter konstruksjoner for å stø-lensen. Når hengslet fikk kale tømmerstokker som ble Sistnevnte er ikke synlig på 47 overflaten, men bevart under vann/slam.

Pælgarden og Tingvollhengs- let er ikke registrert eller vurdert som kulturminner i nasjonal sammenheng. Fløtningsanelgget i deltaet er viktig for utviklingen i Land fra 1600-tallet. Tingvollhengslet er for øvrig også knyttet til noen av de mest dramatiske hendelsene i Randsfjordkon- flikten (1929 - 36). Damp- skipet Oscar II ble beskutt to ganger i forbindelse med konflikten. Noen skudd mot skipet ved Randsfjord sommeren 1932 var trolig utslag av ”tilfeldig” harme over streikebryterei. Skuddene mot Oscar II i forbindelse med streikebryternes arbeid ved Tingvollhengslet i 1930 var derimot planlagt og samordnet. Skipet lå fortøyd i fjorden mellom Store og Lille Odnes. Ei natt ble det skutt samtidig fra østsida og vestsida av fjorden - 12 skudd med Krag-Jørgensen rifle. Et væpnet demonstrasjonstog fra Dokka forsøkte senere (26. mai 1930) å angripe hengs- lekarene, men ble stanset av statspolitiet ved Lille Odnes.

Utløe i Dokkadeltaet (over). En del av pælgarden slik den ser ut i dag med Skøyen gård i bakgrunnen (under). Foto Randsfjordmuseet. 48 Holmen og Fall

Kulturmiljøet Holmen/Fall betegner teknisk/industrielle kulturminner langs Fallselva fra Trevatn til Randsfjor- den. Kulturmiljøet består av levninger og bygninger langs elva. Kulturmiljøet med kjente elementer fra perioden 1840 - 1962 utgjør et stort areal, er komplekst sammensatt og avspeiler endring over tid.

Med unntak av 5 Sefrak- registrerte bygninger er ingen kulturminner registrert i Riks- antikvarens database Askelad- den. Registersituasjonen er en utfordring for avgrensning av kulturmiljøet i planen. Vi ønsket derfor i utgangspunktet å lage en kulturhistorisk stedsanalyse av kulturmiljøet tilsvarende den som er laget for Hov. Det vil si registrering og analyse av alle elementene som inngår for bedre å forstå hva kulturminnet er. Områ- det langs elva er befart og vi konkluderte med at arbeidet er for omfattende i forhold til ressursene i kulturminneplanen. Registrering og verdivurdering av de aktuelle kultur- 1000-års sted. De teknisk/ Kartet over gir et forenklet Fallselva gjelder kvernbruket sagbruket Holmen bygdesag minnene som konstituerer industrielle kulturminnene inntrykk av kulturminnene. Midthuset i 1734. I 1752 er etablert før 1822. Den tidlige kulturmiljøet må derfor gjen- er godt kjent og beskrevet Kun dammer og bygninger det opplysninger om flere industrietableringen i nedre nomføres i planperioden. Det av Bjørn Edvardsen på 20 som har vært knyttet til kvernbruk i nedre del av elva. del av elva er dokumentert vil si arbeid som må utføres skilt som står langs elva. virksomheten langs Fallsel- Ved Kvernhusfossen ligger ved eiendomsoverdragelse av før objektene kan legges inn Informasjonen på skiltene er va er markert (rød=dam, levninger som trolig skriver Holmen i 1887 som to mølle- som listeførte kulturminner i grunnlaget for avgrensning og svart=bygning). seg fra disse tidlige etablerin- bruk, sagbruk og to garverier. Riksantikvarens database. beskrivelse av kulturmiljøet i gene. Fallselva er Søndre Lands kulturminneplanen. Den tidligste aktiviteten langs I nedre del av elva lå også Sagbruket i Holmen var en av 49 Tømmerrenna fra 1901 er relativt godt bevart mellom Kanaldammen og Linneruddammen. Fabrikkbygningen på Skrankefos Træsliberi, bygget 1910 -11. flere bygdesager i Land før Disse er trolig bygget i samme bygget av naglede jernplater mene i vassdraget er bygget Land Træsliberi ble etablert i opphevelsen av sagbrukspri- periode som sprenging av gravet ned i terrenget. Denne etter århundreskiftet. Dette 1872 av gårdbruker Hans Od- vilegiene i 1860. Ved Svends- trappefossen Felloppen i delen av renna er fortsatt gjelder Torgerdammen og nes på Øvre Fall og fetteren rudfløyta lenger opp i Fallsel- 1884. godt bevart. Bevart er også Linneruddammen fra 1910 og Edvard Stensrud. Førstnevnte va er det tydelige murer etter Kanaldammen av stein der ”Inntekten” fra 1924. Inntek- hadde skogen, grunnen til ei oppgangssag fra 1867. Brøtningen på Fallselva var tømmeret ble ledet inn i ten og Linneruddammen inn- fabrikken og fallrettighetene. vanskelig og det ble sagt at renna fra Trevatnet. taksdammer for turbinkraft Sistnevnte hadde lærdom Møller og sager på de to ste- tømmeret så ut som barber- til Skrankefoss Træsliberi og og kapital. De to satset på dene er tidligste industrieta- koster før de nådde fjorden. Kulturminner fra den tid- Lands Træsliberi og Papfabrik. produksjon av tørrpapp, som bleringer langs elva. Med eta- Fellesfløterforeningen byg- lige utbyggingen av elva for Rørgata av klinkede jernplater var mindre konkuranseutsatt bleringen av Land Træsliberi get derfor ei tømmerrenne brøtning er Trevassdammen fra Linneruddammen Skranke- enn råmasseproduksjon. og Papfabrik i 1872 ble det fra Trevatn til Randsfjorden i fra 1872 og Veadammen fra foss ble erstattet av plastrør i Bedriften fikk flere gullme- utført omfattende arbeider i 1901. Tømmerrenna var av 1880. Dammene er ombyg- 2009, men en del av jernrøret daljer på verdensutstillinger. elveleiet for brøting av tøm- tre mellom Linderuddammen get flere ganger der Trevass- er tatt vare på. Fra pappen utviklet fabrikken mer fra Trevatn. Det ble byg- og Randsfjorden. Den ble dammen har moderne preg også forskjellige produkter, get gulv av tømmer på utsatte revet i 1952 og er kun bevart i dag. Veadammen, bygget Tømmeret fra Trevatn ble blant annet pappskåler og steder i elva og skådammer av som rester av fundamenter som tømmerdemning ved fløtet til fjorden, men etter tallerkener. stein. Elveforbygningene av og utgravde far i terrenget. Land Træsliberi har mer opp- århundreskiftet ble en større stein er særlig bevart mellom Mellom Kanaldammen og rinnelig preg (utbedret i 1924 del av kvantumet brukt av de Konkurrenten Skrankefos Skrankefossfløyta og Trevatn. Linderuddammen er renna og 1965). De øvrige dam- to treforedlingsbedriftene. Træsliberi ble etablert av 50 oversiktskartet antyder hvor den verneverdige bygningsmassen ligger (fra oversiktskartet ”Post 1 Fallselva” laget av Bjørn Edvardsen). Kun frem av de 79 bygningene markert er Sefrak-registrert. Av disse er fire bygninger verdivurdert (1 i kategori 2, 1 i kategori 3 og 2 i kategori 4). De Sefrak- registrerte bygningene ligger hovedsakelig i øvre del av vassdraget.

Dagens tettsted benevnes under ett som Fall i dag. For folk med tilknytning er derimot Holmen korrekt navn på tettstedet i nedre del av elva. Utviklingen av tettstedet Holmen er knyttet til møl- lebruk, sagbruk og garverier i 1887. Virksomhetene går imidlertid tilbake til slutten av 1700-tallet og tidlig 1800-tall. Det forelå planer for ei tur- binmølle allerede i 1875, men Holmen Mølle ble oppført i rød teglstein i 1908, oppført i Arbeidervilla i ”Bølgeblikkbyen” fra tidlig 1930-tall (over) og rød teglstein. Mølla var i drift direktørvilla under restaurering (under). til begynnelsen av 1960-tallet. En del av etableringen var av bygningsmassen er revet. ”Bølgeblikkbyen” ved Skran- inntaket Mølledammen fra Verneverdien til stående in- kefoss ligger på sørsiden 1905 og turbinrøret fra 1907. Felloppen (”Nye Felloppen”) utsprengt trappefoss fra 1884-85. dustribygninger må vurderes av elva. I skråningen oven- Et frørenseri var også en del nærmere. Det gjelder også for Lands Træsliberi ligger av mølla. Hans Eid og lokale skogeiere i på Skrankefoss Træsliberi. levninger som ruiner. direktørboligen med villa og 1910. Fabrikken gikk konkurs Råpapproduksjonen i de to hage. I samme område, men i 1931 og ble overtatt av Land fabrikkene fortsatte med pe- Tettstedet Holmen er også Nord for Skrankefoss ligger litt lenger ned i lia, ligger klart knyttet til samferdsel. Træsliberi i 1936. riodevise problemer frem til flere arbeiderboliger langs funksjonærboliger. Byg- På det meste arbeidet 100 nedleggelsen i 1961 og 1962. Øverst i bygda lå Bergenske elva (på nordsiden av elva). ningsmiljøene avspeiler den hovedveg fra ca 1816 med mann på Land Træsliberi. 11 Nær de to fabrikkområdene sosiale strukturen i det tidlige personer per skift arbeidet tre De to industriområdene er Hammersborg bru. Kleivbak- ligger to interessante bolig- industristedet. Bygningene ken på nordsiden av brua er skift per døgn uten opphold endret underveis og deler områder. Arbeiderboligene i markert med svart signatur på 51 en del av opprinnelig trasee for Bergenske hovedveg og denne var en utfordring for hestetrafikken. Vegen ble flyttet lenger ned med ny bru over elva i 1925. Bruene ble sprengt av norske soldater rett før tyskerne rykket inn i tettstedet 19. april 1940. Dagens riksveg 34 krysser elva ytterligere lenger ned i vassdraget.

Holmen hadde dampskipsan- løp fra midten av 1850-tallet og rester av brygga ligger ved utløpet av elva. Med biltrafikken i mellomkrigstiden ble Holmen også en del av fergesambandet over Rands- fjorden. Dampskisbrygga og fergekaia nedlagt i 1967 inngår i kulturmiljøet.

Kulturmiljøet slik det så ut Flyfoto av Holmen fra 1964 med markering av de viktigste kulturminnene. Figuren er fra Post 19 Planlagt turbinmølle av Bjørn på flybilde fra 1964 viser de Edvardsen. viktigste kulturminnene i Holmen.

Virksomhetene langs elva ble nedlagt på 1960-tallet og det er knapt etablert ny virksomhet i Holmen/Fall siden. Dette medfører bevarte kulturminnekvaliteter som trolig er unikt i nasjonal sammenheng.

Holmen mølle fra 1908 (venstre) og inntaket til mølletur- binen fra 1905 (høyre). Bjørn Edvardsen i blå trøye oriente- rer på befaring langs elva.

52 Skogshusvær

Skogshusvær defineres i denne sammenheng som bosted i utmarka benyttet til tømmerhogst og kjøring av tømmer.

Ole Helmer Bjørlien skriver i Boka om Land bind VI at det var lite behov for skogs- husvær i gammel tid. En lå kort tid i tømmerskogen og tømmeret ble kjørt til bygds fra hjemskogen. Behovet for skogshusvær ble større som følge av at tømmeret ble bråten utarbeidet en rapport bygninger på Veståsen inngår salgsvare og med tømmerdrif- om skoghusvær på Veståsen i således i kulturminneplanen ter langt fra bygda. 2016. Prioriteringene i kultur- (Ellevshytta er ikke nærmere minneplanen bygger på hans beskrevet i planen i denne De eldste skogshusværene oversikt. omgang). Koiene er i stor var enkle overnattingssteder grad gjenbrukt som fritidshus, nær skogsdrifta. Disse er be- Kulturminneplanen vektleg- jakthytter, etc, men stallene skrevet som gapahuker med ger kulturmiljøer og vi har har forfalt som følge av me- halvtak og åpen stokkvarme derfor prioritert skogshusvær kaniseringen av skogbruket i fremkant. Gapahuker var som består av koie og stall. og at de ikke har fått noen vanlig innkvartering på slut- Det er 15 bevarte lokaliteter ny funksjon. Forfall av staller ten av 1800-tallet og tidlig på på Veståsen. kan studeres i ulike stadier 1900-tallet. I forbindelse med på Veståsen. Flere lokaliteter ei stor skogsdrift i Selsjøom- Fire lokaliteter med koie med koie og stall er vurdert, rådet 1896 - 1914 fortalte en og stall ligger i kulturmiljø men utelukket fordi stallene skogsarbeider at da han kom Lomsjøvassdraget (ved Lom- er definert som ruiner. opp til Selsjøoset lyste det fra ste koiene hadde jordgulv og bygninger på Veståsen er uten sjødammen, Damhytta ved gapahuker innover lia vest for disse er kun kjent som ruiner oppføringsår, men ingen er Veslesandungen, Gjessboss- Faktaarkene for de 9 kultur- sjøen. Ingen av disse skogs- på Veståsen i dag. eldre enn år 1900. Antagelig hytta og Gramseterhytta langs miljøene med koie og stall på husværene er bevart i dag. er de eldste oppført i henhold Lygna). Av disse inngår også Veståsen utenom Lomsdals- De eldste koiene ble erstattet til minimumsstandarden etter naust ved Lomsjødammen og vassdraget er presentert fra Etter hvert ble det et kla- av koier bevart som stående 1915. Eldre og dårligere koier Veslesandungen. nord mot sør på Veståsen, se rere skille mellom hogst og bygninger. I 1915 kom lov om gikk ut av bruk og forfalt. kart. kjøring. Kjørere og hoggere husvær for folk og hester un- Utenom Lomsdalsvassdraget lå mesteparten av vinteren der skogsarbeide og fløtning. Fordi skogshusværene på Ve- kjenner vi 10 koier med stall Generelt er koiene og stal- i skogen og med det kom Loven definerte en forsvarlig ståsen er yngre enn 1900 er på Veståsen. Disse utgjør lene på Veståsen laftet. De behovet for koier. De tidlig- standard for folk og hester. de hverken Sefrak-registrert separate kulturmiljøer. Alle 9 kulturmiljøene er et tilfel- De fleste koier som stående eller verdivurdert. Dag Lind- koier med stall som stående dig utvalg av helheter som 53 har eksistert, men er likevel representativt for variasjon over tid.

Tretthytta var frem til 2016/17 karakteristisk som eneste bevarte eksempel på Veståsen der stall og koie er sammenbygd/ligger under samme tak. Fordelen med dette er trolig at varmen fra hestene i stallen bidrar til å varme opp koia om natta. Beskrivelser viser at sammenbygd koie og stall har vært vanlig på Veståsen. Få bevarte bygninger indikerer at denne organiseringen gikk består av mer to rom i dag, kjøkken/tørkerom. På Vestå- ut av bruk tidlig på 1900-tallet men dokumentasjonen tilsier sen er det bevart to slike hyt- (tatt ut av planen i 2019 pga. at disse opprinnelig bestod ter med stall. Dette er Putta forfall). av et rom. Det gjelder Kildal og Fisimothytta. Oppholds- og Vegaskjelhytta. Av de til- rommet i disse hyttene synes De øvrige skogshusværene sammen 7 kulturmiljøene der generelt å være vesentlig består av koie og stall som koiene består av et rom, eller større/beregnet på flere folk separate bygninger, men opprinnelig hadde et rom, er enn koiene som kun består av variasjonen i disse viser utvik- Langspælhytta og Breitjern- et rom. Koiene med to rom ling over tid. hytta kulturmiljøer med best er trolig oppført i henhold til bevart opprinnelig preg. arbeidervernloven av 1936 De eldste koiene består kun Breitjernhytta er karakteris- og nye forskrifter for skogs- av et rom. Dette gjelder de tisk ved at koie og stall har husvær som ble vedtatt av fire kulturmiljøene Garveri- dør i gavlen og at inngangen Quislingregjerningen i 1941. hytta, Hovslihytta, Breitjern- i bygningene er vendt mot hytta og Langspælhytta. To hverandre. På Langspælkoia Ola Nordråk satte opp Vest- kulturmiljøer har koier som ligger derimot stallen på linje heim i 1954. Dette skogshus- med koia. Videre har stallen været med plass til 20 mann Til venstre over Tretthytta inngang midt på langveggen. og egen kokke for å ta seg av (eksisterer ikke lenger) Stallen på Langspælhytta er matstellet var revolusjoneren- således mer karakteristisk for de nytenkning i skogbruket. Breitjernhytta med stall i seterfjøs. Vestheim var i bruk til 1966. midten og Putta under. Den store stallen på Vestheim Koiene har ikke kjent byggeår, er flyttet fra Vestre Grevsjø- Vestheim over til høyre. men Ole Helmer Bjørlien skri- hytta. ver at det ble satt opp koier Foto Dag Lindbråten og Lars med to rom fra 1940-tallet. Med utbygging av skogsveg- Erik Narmo. Det vil si oppholdsrom og nettet gikk en fra slutten av 54 1950-tallet over til bruk av hjulhytter og mobile småhyt- ter uten hjul. De fleste er laget av Moelven bruk. Ulike varianter er bevart i Loms- dalsvassdraget kulturmiljø. De kan studeres langs vegene med tilknytning til hele vassdraget, og mange ulike varianter er samlet på Kula ved Lomsjøen.

Hjularbo langs Krokvassvegen på Veståsen ligger utenfor området definert som kulturmiljø Lomsjøvassdraget. Hesten hadde forlatt skogbruket da denne moelvenbrakka ble tatt i bruk som skogshusvær. Miljøet er derfor ikke med i kulturminneplanen. Brakka har opprinnelig preg og tilsvarende begynner etterhvert å bli såpass sjelden at nettopp denne og andre tilsvarende yngre skogshusvær kanskje burde vært prioritert? Foto Dag Lindbråten.

55 Tettsteder Odnes tettsted

Odnes var sentrum i Land og et regionalt knutepunkt allerede tidlig på 1800-tallet, men er i dag knapt kjent som den fremste kandidaten for etablering av en «kjøpstad i vestre dalføre» i innlandet.

Amtmannen i Christians amt fremmet Tingvold i Land som markedssted for visestattholderen allerede i 1812, men et annet forslag, Lillehammer, ble valgt (Lillehammer fikk bystatus i 1827). Hamar fikk kjøpstadsrettigheter i 1849, men i 1851 ble amtmannens tidligere forslag videreført gjennom resolusjon om anleggelse av to nye kjøpsteder i innlandet. Nemlig Hønefoss og Odnes. Stortinget vedtok Hønefoss, men foretaksomme politikere i Vardal trenerte prosessen når det gjaldt Odnes. Etter hvert ble det flertall for å legge innlandsbyen ved Hunnselva på stedet som ble Gjøvik (vedtatt for etablering av kjøpsted i 1859). Odnes som innlandsby har Før jernbanen kom var Odnes mot Vestlandet. Odnes som Opprinnelig struktur i Odnes rer at den opprinnelige struk- deretter vært en død sak. Od- var et viktig knutepunkt knutepunkt i ferdselen er tettsted er karakteristisk med turen fortsatt er godt leselig i nes mistet ytterligere posisjon i ferdselen øst - vest som bakgrunn for kilometermar- bebyggelse i ei rekke langs tettstedet. Den opprinnelige som sentrum i Land til Dokka alternativ til skipstrafikk langs keringer langs Bergenske Bergenske hovedveg og veg strukturen med bygninger ved anleggelsen av Valdresba- kysten. Odnes var endesta- hovedveg med angivelse av ned mot dampskipsbrygga. langs Bergenske hovedveg er nen i 1902 og konkurransen sjon for dampbåttrafikken på avstand til Odnes. Mange av Det var opprinnelig ingen mer komplisert å få øye på med dampskipstrafikken på Randsfjorden der passasjerer støpejernskiltene er fortsatt bebyggelse langs Dampbåt- fordi vesentlige bygninger, slik Randsfjorden. og gods måtte bytte befor- bevart langs vegen. vegen. Få senere bygninger som Vårnes hotell, er fjernet. dringsmiddel til hesteskyss langs Dampbåtvegen medfø- Videre er ny bebyggelse tilført 56 Odnes hotell med verneverdig dam og Jense-butikken til høyre. Utbygget på hotellet fra 1960 tallet er revet etter at bildet ble tatt i 2016 som del av tilbakeføring til opprinnelig sveitsertil. Foto Dag Lindbråten. langs vegen eller stedvis gelse ned mot dampskipskaia ring er supplert av bygnings- anlagt i flere rekker paral- er tilsvarende som i Hov syd. vernrådgiver Dag Lindbråten lelt med gamlevegen. Med Der er imidlertid vegen mel- i 2016 i forbindelse med utgangspunkt i stilhistoriske lom Bergenske hovedveg og kulturminneplanen. Han har forhold er likevel den opprin- dampskipskaia slettet (synlig også registrert levningene av nelig strukturen lesebar som på eldste flybilde av Hov). dampskipskaia og perrongen Kilometerskilt som viser avstanden til Odnes langs Bergen- bygninger i sveitserstil, men Den opprinnelige tettsted- på Odnes stasjon. Andre ske hovedveg. Skiltene var av to typer. Hver tiende kilometer også eldre empirestil og noe strukturen i Odnes er vesent- registrerte levninger er et sig- var angitt med avstand til Odnes. Mellom hovedskiltene stod jugendstil etter århundreskif- lig bedre bevart. nalanlegg ved Valdresbanen enklere skilt som dette. Bakgrunnen var at postkjørerne skulle tet. og dammen på Odnes store. vite hvor langt det var igjen av ruta. Foto Valdres Folkemu- De opprinnelige elementene i Verneverdien til bygninger og seum. Strukturen med bygningsmas- tettstedet er Sefrak-registrert levninger fremgår av kartet se langs Bergenske hovedveg og verdivurdert. Registrerin- over. og ei lang gate uten bebyg- gene og tidligere verdivurde- 57 Tettstedet utviklet seg langs og hotellbygningen tilbake- to akser. Den ene langs ber- føres for tiden til opprinnelig genske hovedveg på strek- sveitserstil. ningen Odnes skysstasjon til ”Bakkesvinga”. Dampbåt- Odnes hotell var sentral vegen er den andre aksen, for skysskarene i trafikken det vil si fra dampskipskaia til Lærdal. Stallen er revet, til gamle bergenske hoved- men Jense-butikken fra 1893 veg. Flere viktige bygninger og pakkhuset står fortsatt i tettstedet er borte, blant på motsatt side av vegen. annet Odnes stasjon (brant Overrettsakfører H. Jervell i år 2000). Bevarte tufter er hadde kontor i butikken før uklart, blant annet levningen jernbanen kom. Opprin- av dampskipskaia i fjorden. nelsen til pakkhuset er noe usikker. Det stod trolig ved Tilsammen er det registrert dampskipsbrygga ved fjorden 28 bygninger og tre levninger og ble flyttet til nåværende i tettstedet. Med unntak av plassering da jernbanen ble tre uthusbygninger er alle anlagt i 1902. Langs veggen bygninger og levninger verdi- til pakkhuset lå ”Børsen” vurdert. som grove planker på to store Sveitserstilvillaen ”Stussli” oppført 1895 - 1900, ligger lengst syd i Odnes tettsted. Foto Dag steiner. Her ble verdenspro- Lindbråten. Sentralt i tettstedet er Odnes blemene løst. Butikken ble hotell, tidligere også Vårnes nedlagt i 1995. E.P. Westbys bakeri etablert bakeri i villaen i 1966, en tidlige tettstedet uten saga. hotell fra 1885 men dette ble år 1900. Bakeriet brant og virksomhet som fortsatte til Saga har brent flere ganger og revet i 1950. Store Odnes ble Den andre bevarte butikken ble gjenoppført på den gamle de nye produksjonslokalene den stående bygningsmassen postbondegård og fikk be- er Solnes lenger sør i Od- tomta. Her var det også en på eiendommen stod klar i må vurderes som kulturminne vertningsbevilgning allerede nes. Bygningen fra slutten liten kafe. Bakeriet var i drift 1971. Bakerivirksomheten for seg. i 1654. Bergenske hovedveg av 1800-tallet i jugendstil var til 1955 og ovnen med innred- ble nedlagt i 1987. De øvrige ble bygget gjennom Land mel- landhandleri og slakteri/pøl- ning står i dag som det gjorde villaene i tettstedet har huset Tettstedet Odnes kunne ha lom 1793 og 1816 og bedrin- semakerforretning fra 1931. da bakeriet ble nedlagt. forskjellig virksomhet, uten at blitt byen ved nordenden av gen av vegstandarden var Virksomheten opphørte i vi går nærmere inn på dette Randsfjorden og sentrum i utgangspunkt for større tra- 1956. Den øvrige bygningsmassen her, jf. Boka om Land bind Land, men så langt har his- fikk og mer besøk i skysstasjo- i Odnes er villaer. ”Stussli” XVIII av Kåre Kompelien. torien villet det anderledes. nen. Imidlertid økte trafikken Grannes i dragestil fra 1910 er en av flere staselige vil- Årsakene er flere, men den voldsomt etter oppstarten av ble oppført som lokale for laer. Bygningen i sveitserstil Odnes tettsted hadde opp- vesentligste er at Valdresba- dampskipstrafikken på Rands- Lands Sparebank. Bygningen er oppført av sløydlærer Karl rinnelig ingen industriell nen utkonkurrerte dampskips- fjorden i 1848. Trafikken økte har huset flere virksomheter, Kverum i perioden 1895 - virksomhet. Industrien var trafikken på Randsfjorden. også i 1860-årene som følge blant annet Land fortsettels- 1900. Navnet beskriver et konsentrert omkring Kron- Den avgjørende funksjonen av ny veg til Gjøvik. Odnes skole. Grannes er nærmere frieri som gikk feil for Karl. borgselva noen kilometer som falt bort var Odnes som hotell, slik bygningen fremstår omtalt som krigsminne. Det var snekkerverksted på lenger syd. Hjørnesteinsbe- omlastingssted i ferdselen i dag, er fra 1885. Tilbygget Stussli til Kverum døde midt driften Lands Sag ble etablert mellom øst og vest. Odnes fra 1960-tallet er nylig revet Øverst i Dampbåtvegen ble på 50-tallet Kjell Hansen i 1922. Vi har valgt å avgrense ble deretter en av flere steder etablerte Odnes hjemme- kulturmiljøet Odnes som det med tilsvarende muligheter. 58 Hov tettsted som eneste gjenværende bygning fra Berthas etablering i Kulturmiljøet Hov tettsted er Hov før virksomheten flyttet komplekst. Kommunen har til Granum. derfor utført en kulturhistorisk stedsanalyse for nærmere Da klyngetunet ble oppløst avklaring. ble de fire gårdene flyttet. Tre av disse eksisterer i dag Stedsanalysen viser at Hov (Nordgarden, Perstuen og Sø- tettsted er tre separate tett- garden). Nistuen ble oppdelt stedsstrukturer med forskjel- som 11 parsellsmåbruk i 1911 lig funksjon som har vokst og eksisterer ikke lenger. To sammen over tid. Detaljene parsellsmåbruk med vånings- fremgår i analysen, men ho- hus og driftsbygning er bevart vedtrekkene skisseres her. og disse inngår i kulturmiljøet (Blidensol og Smebek). 1. Kirkested og klyngetun med fire gårder i et vegkryss 2. Søgarden ved Bergenske som får flere funksjoner over hovedveg var skysstasjon og tid. Blant annet Hov som ble dampskipsanløp i 1848. tingsted i seinmiddelalderen. Det eldste flybildet fra Hov Den store endringen av tett- viser en veg fra tunet til stedet kommer med formann- dampskipsbrygge, men her skapsloven av 1837 der det er kun jorde i dag. Sentrums- ble bygget kommunehus i ut- strukturen ved Søgarden var kanten av klyngetunet ”Gam- tilsvarende som i det sam- melkommunen” ble oppført i tidige Odnes, men i mindre 1859 og revet 1974. Med den målestokk. Ved nedkjørslen økonomiske liberalismen blir fra Bergenske hovedveg til ske hovedveg og ned til ferge- byggelsen i sentrum er revet bygningsmassen i tettstedet det etablert butikker i veg- dampskipskaia ble det bygget leiet, som del av et firekant- etter krigen. Med utgangs- er fjernet, er det eksisterende krysset der Fladserudbutikken meieri og her var butikk med samband over fjorden. punkt i det første flybildet av kulturmiljøet variert, egenar- fra 1871 fortsatt står. Ber- mer. Hov fremgår det at 62 % av tet og interessant. genske hovedveg er sentralt De tre over nevnte tett- bygningsmassen som eksister- i tettstedet. Det ble bygget 3. Hov vendte jernbanesta- stedstrukturene utviklet te i 1955 er revet. Det er rela- Kulturmiljøet består av 39 enkelte villaer langs Bergen- sjonen ryggen fra starten. seg parallelt med forskjellig tivt få verneverdige bygninger bygninger og 3 levninger fra ske hovedveg nord og sør for Med byggingen av sykehuset i funksjon frem mot 2. ver- tilbake i tettstedet i dag. nyere tid. Hov kirke er defi- tettstedet. Villabebyggelsen 1915 og økende biltrafikk ble denskrig. Skråfoto fra krigen nert som separat kulturmiljø er sveitserstil, jugendstil og det behov for en fergefor- og flyfoto fra 1955 viser knapt Lindbråten og Narmo har vur- og inngår ikke i tallet. Det byggmesterfunkis. To byg- bindelse over fjorden. Ferge- med bebyggelse langs dagens dert hva som er verneverdig i samme gjelder ferga MF Rand ninger er bygget etter andre leiet ble etablert i 1923. Den Sentrumsveg, eller i lisiden Hov. Rangeringen som svært som ligger i Kråkvika. I kultur- verdenskrig. Dette gjelder nybygde Fjordvegen buktet nedenfor jernbanelinja. høy, høy og middels er relativ miljøet inngår for øvrig også 4 Hov rådhus i beton brut stil seg som en orm fra stasjonen, for Hov, se faktaark. Selv automatisk fredete kulturmin- fra 1966 og potetvaskeriet forbi sykehuset, over Bergen- Store deler av den gamle be- om en stor del av den eldre ner.

59 Samferdsel i temaene tettsted og teknisk/ Seterveger gen” mellom Fluberg kirke industrielle kulturminner. Setervegene i Søndre Land og Landåsbygda. En del av 12 kulturmiljøer er spesifikt Den tematiske inndelingen er ikke systematisk kartlagt denne traseen inngår for øvrig kategorisert som samferdsel i kommenteres videre for å eller studert. Vegene mellom i BARK-prosjektet i samarbeid kulturminneplanen. Imidler- regegjøre for logikken i valg gårdene i bygda og seterom- med Oppland fylkeskom- tid inngår ”samferdselseob- av de 12 kulturmiljøene. rådene er vanskelig å datere. mune. jekter” i andre temaer. Særlig Mange far er trolig like gamle som gårdsdriften med faste Det er uklart om, eller i åkre i jernalderen. Moderne hvilken grad, ”Ridevegen” skogsbilveger ligger på gamle samsvarer med kongevegen. seterveger, men veger med Begrepet kongeveg betegner ”fossilt” preg er bevart mange generelt en hovedveg i Dan- steder. I kulturminneplanen mark-Norge. Begrepet konge- har vi vektlagt alle ”fossile” veg ble erstattet av hovedveg seterveger som er kartlagt, etter vegloven av 1824. Da ryddet og skiltet - eller tilret- posten ble opprettet i 1647 telagt for publikum i kom- ble landevegen gjennom Land munen. Det vil si Askvikse- en del av ruta mellom Oslo tervegen, Hofslisetervegen, og Bergen. Kongevegen var og setervegen mellom Setton opprinnelig en rideveg som og Vammen. I kulturminne- etter kong Christian IV lov fra planen er sistnevnte knyttet 1604 skulle utbedres med til kunstneren Erik Tandberg bredde mellom 5 - 7,5 m av- og behandlet under tema hengig av trafikk og terreng. ”kjente personer”. Det er uklart når kongevegen gjennom Land ble oppgradert Setervegene er kartfestet fra rideveg til kjøreveg, men med GPS, men vegene er ikke en bevart del av kongvevegen verdivurdert som kulturmin- i Hornskleiva er markert som ner. Mangelfull registrering kjøreveg (Gammelkleiva). er imidlertid et fellestrekk Traseen ble omlagt i perioden for alle kulturminnene i tema 1801 - 1813. Det er derfor ri- ”samferdsel”. melig sikkert at ”Kongevegen” gjennom Land var kjøreveg Ridevegen og Bergenske Erland Jensen går på en del av senest i løpet av 1700-tallet. hovedveg ”Ridevegen” med hulvegspreg Ridevegen er eldste skriftlig mellom Langkloppmyra og Omleggingen av kongevegen i dokumenterte vegfar i Søndre Landåsvatnet. Hornskleiva var del av en helt Land. Biskop Jens Nilssøns ny veg gjennom Land som ble beskrivelse fra bispevisitasen det organiserte vegholdet i bygget i perioden ca 1793 - i 1594 omfatter del av en Norge i middelalder. Traseen 1816. Denne kalles her for hovedveg (tjodveg) gjennom biskopen fulgte er registrert Bergenske hovedveg. Ber- Land som trolig har opphav og tilrettelagt som ”Rideve- genske hovedveg er forsåvidt 60 Kongevegen i Hornskleiva (Gammelkleiva) er markert som Bergenske hovedveg over Hornskleiva ble bygget i perioden 1801 - 1811. Vegen mellom Chris- kjøreveg. Denne delen av Gammelkleiva ligger i Gran. Parsel- tiania og Bergen er bygget etter det franske prinsipp med lange rette strekk og markerte knekk- len på Søndre Lands side av kommunegrensa er tydelig, men punkter slik bildet viser. Bevarte ”fossile” deler viser at det franske prinsipp er konsekvent gjen- mindre markert i terrenget enn på bildet. nom Land. Vegen over Hornskleiva er ca 6 meter bred. også en kongeveg, men for å Forholdet skyldes trolig at vesentlig forskjellig. Konge- seen er som nevnt beskrevet skyldes at østlendinger kalte skille de to vegene i kultur- Kongevegen i utgangspunktet vegen gikk opp Skjesgututua av biskopen i 1594. Østsinni vestlendinger for ”nordmenn” minneplanen benevnes den var en rideveg dårlig egnet i Hov, gjennom Lausgarda betyr for øvrig ”vegen gjen- (austmenn vs. nordmenn). eldre traseen som Kongeve- som kjøreveg. Kulturmiljøet i over Lappen, forbi Attjern ved nom englandet mot øst” på Det vil si at navnet Nordsinni gen. Hornskleiva er en god illustra- Leirbekk til Fluberg preste- gammelnorsk Fra Garder fra seinmiddelalderen muli- sjon av nettopp dette forhol- gård. Der, 500 meter NV for kirke i Østsinni gikk Kongeve- gens karakteriserer ”vegen Kongevegen ligger mange det. gården, lå hovedkirken i Land gen over Nordsinni og videre mot Vestlandet”. Bergen- steder parallelt med Ber- i middelalderen. Det var selv- vestover. Det er da interes- ske hovedveg følger fjorden genske hovedveg, slik som i Traseen for Kongevegen er sagt veger mellom gårdene sant å merke seg at Nordsinni og markerer en vesentlig Hornskleiva. Karakteristisk for ”kjent”, men ikke systematisk i Land nord for kirkestedet. het Vestsinni i middelalderen. anderledes trasee mellom Kongevegen er imidlertid at kartlagt. Kongevegen går som Imidlertid gikk Kongevegen, Det opprinnelige navnet betyr Fluberg og Dokkaelva. Det er den konsekvent ligger høyere nevnt parallelt med Bergen- som opprinnelig rideveg, fra ”vegen gjennom englandet foreløpig vanskelig å bringe i landskapet sammenlignet ske hovedveg, men traseen Fluberg over Landåsvatnet til mot vest” på gammelnorsk. nærmere klarhet i endring av med Bergenske hovedveg. mellom Hov og Fluberg er Østsinni. En del av denne tra- Navneskiftet kan muligens Kongevegen over tid.

61 Bergenske hovedveg ble bygget som kjøreveg mellom Christiania og Bergen fra slutten av 1700-tallet. Arbeidet startet i 1792/93 og ble slutt- ført i Land ca 1813. Til forskjell fra Kongevegen er Bergenske hovedveg bygget med tilknytning til gårdstun og sentralste- der i langs Randsfjorden.

Riksveg 22 avløste Bergen- ske hovedveg som kjøreveg for biltrafikk på 1920-tallet. Riksvegen forbi Hornskleiva ble bygget allerede i 1907. Noen steder ligger riksvegen oppå Bergenske hovedveg, men det er mange eksempler på vesentlig omlegging av riks- Dampskipet Oscar II ved Hov brygge ca år 1900 (utsnitt). Viser sammenhengen mellom skip, kai og pakkhus. Kaia ligger som ruin vegen. Bergenske hovedveg på Hov søndre og inngår som en del av kulturmiljø Hov tettsted. Foto Norges Postmuseum/Digitalt Museum. er således bevart med fossilt preg mange steder i Søndre vegen mot dampskipsanløpet. Dampskipstrafikken på det ikke var tømmer i fjorden Stensrud (Prestegårdslandet) Land. I andre halvdel av 1800-tal- Randsfjorden gikk skipet i fast rute mellom - Hvalby (Hov) - Sarastuen og let bygges kaier med pakkhus Randsfjorden har vært viktig Odnes og Hadeland vassbund. Enger. Kjente anløpssteder i Bergenske hovedveg gjenfin- på mange av disse anløpene. for ferdselen i innlandet langt Det ble etterhvert flere damp- Søndre Land i perioden 1848 nes i tettstedene som vokste Samme struktur finner en bakover i tid. Med båt og skip på Randsfjorden men de - 1931 var: Bjoneroa, Horn, frem i Søndre Land i løpet også på gårder som ikke utvi- slede. Dampskipstrafikken på to viktigste var Løven 1848 Solberg, Enger, Klevodden av 1800-tallet. Det gjelder klet seg til tettsteder senere. fjorden er imidlertid en del - 1914 og Oscar II 1885 - 1955. i Lomsdalsroa, Sand, Saras- Holmen/Fall, Hov, Fluberg og Det gjelder skysstasjoner som av den økonomiske liberalis- Det ble bygget brygger ved tua/Ringelia, Fall, Engelia, Odnes. Skal en forstå tettste- Sand søndre eller gårder som men og industrielle revolu- endestasjonene i Randsfjor- Hov, Bjørnerud, Settonsvika, denes struktur er beliggenhe- noder i dampskipstrafikken sjon med omfattende vekst i den. Odnes fikk tidlig brygge Rødnes, Prestegårdslandet ten av Bergenske hovedveg slik som Bjørnerud og Rødnes. tettstedene i Søndre Land ca med pakkhus. På de øvrige og Odnes. Bjørnerud var i et vesentlig utgangspunkt. Et Modellen er en sjølvgrodd 1860 - 1920. Halvdan Svarte anløpene ble passasjerer og utgangspunktet transittkai annet strukturerende grun- konsekvens av historiske for- fra 1837 var første dampskip gods rodd med skyssbåt ut for varer og passasjerer til/fra nelement er tilknytningen til hold og topografi. Såvidt vi vet på fjorden, men den hadde til dampskipet. Brygger ble Odnes når det lå is i Fluberg- dampskipsanløpene fra midt- er denne konsekvente grunnfor klein motor og svarte ikke bygget etter hvert og på slut- fjorden. Det medførte lang en av 1800-tallet. I nevnte strukturen i stedsutviklingen til forventningene. Fløtningen ten av 1800-tallet hadde de kjøreveg på Bergenske hoved- tettsteder ligger bebyggelsen over tid unik for Søndre Land. med seil på Randsfjorden var viktigste anløpene brygge med veg. Dette ble løst med byg- langs Bergenske hovedveg et sjansespill og dampskipene pakkhus. ging av brygge med pakkhus med en veg ned mot damp- ble i stor grad finansiert av på Rødnesvelta i 1875. skipsanløpet. Det er (eller store skogeiere i Land. Første Den første ruta på Rands- var) ingen bebyggelse langs trafikkrute med hjuldamperen fjorden i 1848 gikk fra Ode- Dampskipskaiene langs fjor- Løven ble etablert i 1848. Når nes med anløp i rekkefølge den er i planen representert 62 som gårder (Sand søndre og fjorden ble for øvrig avviklet Bjørnerud), tettstedene (Hov i 1968. og Odnes) og som teknisk/industrielle kulturminner (Hol- Bilferge og firekantsam- men/Fall). Dampskipskaier bandet over fjorden eller anløp er også reprentert Økende biltrafikk påvirket som del av fergeleie/bru (Sa- også nedgangen i skipstrafikk rastuen og Rødnes, se videre). på Randsjorden. Bilfergen i Søndre Land fra 1923 hadde Enger brygge fremheves oljemotor og rommet 3 - 4 i kulturminneplanen som biler. Den frekventerte ruten eneste eksempel der kun Sarastuen - Holmen - Engelia damskipsanløpet utgjør - Hov - Sarastuen. Treferga kulturmiljøet. Pakkhuset på ble erstattet av MF Rand med Enger brygge er eneste be- sveiset stålskrog i 1938, med varte pakkhus fra dampskips- plass til 6 biler. Sarastuen trafikken i Søndre Land som ble erstattet med Brakar, Bilferga MF Rand slik den så ut før ombygging til turbåt. Fotografiet har ukjent opphav. fortsatt står på opprinnelig men ellers fortsatte fergeruta sted. Kaia er modernisesert, uendret inntil avviklingen av tre, men disse er fjernet. banen startet i juli 1900. Den 1906. Åpningen av banen var men bolverkskaret fra den av fergetrafikken i 1973. MF Bakgrunnen for konstruksjo- ble bygget som privatbane en samferdselsmessig revolu- opprinnelige dampskipskaia Rand ble da lagt i opplag og nen er reguleringen av Rands- med tilskudd fra stat, amt, sjon. Mens man før måtte er bevart under steinfylling. solgt. fjorden med 3 meter. kommune langs banen og bruke en hel dag på å komme Eksakt alder på pakkhuset er private interesser. Banen seg fra Oslo til Hov, kunne usikkert, men omkring 1875 Alle nevnte fergeanløp inngår mellom Eina og Fagernes ble man etter åpningen av banen hadde Peter Lomsdalen på kulturminneplanen. Det 109 km lang. Den lengste gjøre unna reisen på litt over Øvre Enger etablert en privat samme gjelder ferga MF Rand Fluberg bru Flubergbrua revolusjonerte strekningen - 39,9 km - gikk fire timer. dampskipskai som ble betalt som ligger til kai ved småbåt- ferdselen på fjorden. Fer- gjennom Søndre Land. Åtte med avgift per anløp. Anlø- havna i Kråkvika. Sarastuen, getrafikken ble nedlagt kort kommuner gikk inn med Etableringen av banen skapte pet i Enger før den tid var tro- Brakar og Evenstuen (Ligarda) tid etter at brua åpnet i aksjekapital for å få bygget i seg selv mange arbeidsplas- lig Sand Søndre (skysstasjon fergeleier er utvalgte kultur- 1966. Brua medførte også banen, og av kommunenes ser. I tillegg til opparbei- langs Bergenske hovedveg). miljø utelukkende mht. te- at biltrafikken opphørte på totale aksjekapital gikk Søn- dingen av selve banetraseen Ved siden av gårdsbruket med maet samferdsel. Holmen og fjorden vinterstid. Den 359 dre Land inn med 12 prosent. skulle det legges skinner og dampskipsekspedisjon drev Hov fergeleie inngår i teknisk/ meter lange hengebrua er et Blant de private interessen- sviller, bygges jernbanesta- Peter Lomsdalen landhandleri industrielle kulturminner og unikt kulturminne og utgjør tene var det i hovedsak de sjoner og arbeidshytter til og trelasthandel. tettsteder. et kulturmiljø sammen med største skogeierne i Land og banearbeiderne, settes opp levningene av Rødnes damp- Valdres som bidro. Banen ble telegraflinjer og gjerder, samt Passasjer- og godstrafikken på Fergeleiene er fortsatt bevart. skipsbrygge fra 1875. bygget for en samlet kostnad bygge lasteramper, platt- Randsfjorden gikk vesentlig Disse er markert som vorrer på 4,5 millioner kroner. former, planoverganger og ned da jernbanen nådde frem av stein ut i fjorden ca 3 - 4 bruer. Etter åpningen gav til Odnes i 1902. Tømmer- meter brede. Vorrene har Banen ble åpnet mellom Eina banen arbeid til banemann- trekkingen med damp ved- dekke av betong med jernba- Valdresbanen Stortinget gav konsesjon til og Dokka 28. november 1902 skap, konduktører, lokførere, varte imidlertid helt frem til neskinner på sidene. Skinne- bygging av Valdresbanen i og frem til Fagernes av kong fyrbøtere, verkstedsfolk og 1955. Tømmertrekkingen på ne var underlag for kjørebru 1899. Byggingen av Valdres- Haakon 7. den 29. september stasjonsbetjening. 63 stasjonsveg til Hov sentrum fra stasjonen åpnet. Første stasjonsveg ble bygget ca 10 år senere, men den gikk motsatt retning av sentrum (vegen mellom Hov stasjon og Lausgarda fra 1911 ble po- pulært kalt ”Stortingsgata”). Fjordvegen ble etter hvert stasjonsveg til Hov sentrum. Den ble bygget da fergeleiet i Hov ble anlagt i 1923. Fjord- vegen førte mot sentrum, men primært var dette mest en tilknytning mellom Hov sykehus og Valdresbanen/biltrafikken over fjorden.

Den lokale frykten for jernbanen var begrunnet. Det viser ikke minst skjebnen til tettstedet Odnes. Odnes, som endepunkt for dampskipstrafikken på fjorden, Hov stasjon fra 1902. Stasjonsbygningen er selvsagt viktig i samferdselshistorien, men prioritert som kulturmiljø i tema tettsted. fikk diligencerute til Lærdal i Dette er hensiktsmessig fordi Hov stasjon, sammen med Hov sykehus og fergeleiet markerer en separat del av Hov tettsted, en av 1876 og noe senere til Gjøvik. tre forskjellige tettstedsstrukturer med forskjellig funksjon som gror sammen til dagens tettsted etter 2. verdenskrig. Odnes kunne etter hvert ha fått bystatus, men tettstedet Valdresbanen gjorde det mu- skjøt opp og skapte nytt liv i Av disse er bygningene på trafikken. Dampskipstrafikken ble utkonkurrert - først ved lig å transportere ut tømmer, bygdene. Hov, Fluberg og Trevatn ble spådd en snarlig død etter etableringen av Dokka som trelast og jordbruksprodukter stasjon fremdeles bevart. at jernbanen kom. Selv om stasjonsby i 1902 og deret- på en effektiv måte. Banen Valdresbanens flotteste del Fall, Bjørnerud og Odnes er passasjertrafikken gikk ve- ter av at dampskipsbrygga gjorde det blant annet mulig å går gjennom Søndre Land, brent ned i forbindelse med sentlig ned etter 1902, holdt ble nedlagt i 1915. Brygga etablere Skrankefoss Træsli- med utsikt til Randsfjorden. brannøvelser. dampskipstrafikken fortsatt på Rødnes ble endepunkt for peri i Fall, som fikk eget side- Togstasjonene i Søndre Land stand til 1930-tallet. Det kan dampskipene etter det. spor inn i cellolusefabrikken. er fra Eina: I Søndre Land må en undre nettopp skyldes avstanden Det samme var tilfelle med Trevatn 8,35 km seg over at Valdresbanen mellom bane og fjord sør for Valdresbanen er ikke formelt Land Sag og Høvleri på Odnes, Skrukli 15,0 km ligger langt oppi åsen, og ikke Bjørnerud. nedlagt, men ordinær togtra- som også fikk sidespor. Ved Fall 20,0 km langs fjorden der folk flest fikk ble innstilt fra 1. januar flere stasjoner ble det byg- Hov 23,35 km bor. I konkurransen mel- Tettstedet Hov vendte jernba- 1989. Tømmertrafikken fra get lasteramper for tømmer. Bjørnerud 28,15 km lom tog og dampskip hegnet nen ryggen fra etableringen. Dokka og flistransporten fra Nye tettsteder med butik- Fluberg 33,15 km skogeierne og det lokale Skjesgutua, det vil si konge- Land Sag ble innstilt ved ut- ker og overnattingsbedrifter Odnes 39,40 km næringslivet om dampskips- vegen før 1816, fungerte som gangen av mars 1999.

64 og teknologien ble etablert av ikkestatlige aktører, her i distriktet Vestoplandenes Telefonselskab fra 1889.

Ringelien er nevnt som en av 56 telefonanlegg i Valdres, To- ten, Hadeland og Land i 1914. I 1950 var det 5 telefonsen- traler i dagens Søndre Land (Enger, Ringelia, Fluberg, Jor- det Land (?) og Landåsbygda. Av disse var kun Landåsbygda automatsentral.

Telefonsentralen i Sarastuen var blant annet viktig i brøt- ningen i Lomsdalsvassdraget. Det var forbindelse til damanleggene for å kunne varsle når damlukene ble åpnet. Tidli- gere ble brøtningen varslet med børseskudd. Det teknisk/industrielle kulturmiljøet Lomsdalsvassdraget omfatter stedvis bevart telefonlinje med isolatorer montert i trær.

Automatisering av telefon- anleggene i Vestoppland skjedde mellom 1933 og Telefonsentralen i Ringelia lå i denne bygningen fra 1930 på Sarastuen. Utstyret er fjernet, men sporene etter monteringen er 1979. Fluberg XY-sentral med fortsatt bevart. 300 nummer fra 1970 er en av disse. Dette er eneste in- Valdresbanen er et helhetlig det opprinnelige preget på Kulturmiljøet Sarastuen er med damskip og tre ganger takte XY-sentral som er bevart kulturminne, men i kulturmin- Hov stasjon er bedre bevart. sammensatt av dampskipsan- ukentlig kom bipost til/fra på opprinnelig sted i Norge. neplanen er kun Fluberg sta- løp og fergested i firkantsam- Hov. Postkontoret i Ringelia XY-sentralen er yngste, og et sjon fra 1902 spesifisert som Telefon bandet over fjorden. Imid- ble nedlagt i 1998. Det har av de minste, kulturmiljø i kulturmiljø under tema sam- Samferdselsobjekter slik som lertid omfatter kulturmiljøet vært telefonsentral i vånings- kulturminneplanen. Sentra- ferdsel. Hov stasjon inngår telegraf, telefon og post er i Sarastuen også poståpneri og huset fra 1930. Imidlertid var len i Fluberg inngår for øvrig imidlertid som en del av Hov liten grad representert i kul- telefonsentral. Sarastuen ble det telfon i Sarastuen lengefør også i ”Verneplan for Telenors tettsted. De to stasjonene i turminneplanen. Det skyldes poståpneri i 1893 (Ringelien den tid. Telegrafverket var bygninger og installasjoner”. enkel sveitserstil er like, men mest manglende registre. poståpneri). Posten kom lunken til innføring av telefon 65 kelsen ble gjennomført. Handlingsplan Kulturminneplanen har status som kommunedelplan. I Hensikten med en henhold til PBL § 11-2, 3. kommunedelplan ledd stiller loven krav om for kulturminner og at kommunedelplaner skal kulturmiljøer inneholde en handlingsdel. Den er obligatorisk og skal være koblet til kommunes God oversikt over kulturmin- økonomiplan. Handlingsdelen neressursen som grunnlag for skal revideres årlig. utvikling av gode steder med særpreg og egenart er nært Kommunen kan bruke kultur- knyttet til 2020-målet, men minneplan på ulike områder. lokal forankring av kulturmin- Bruken avhenger av planens nene og økt bevissthet om kvalitet, tilgjengelighet og egen kulturhistorie gjennom hvem brukeren er. Kulepunk- planprosessen har vært vel tene under er ikke uttøm- så viktig i arbeidet med å lage mende, men skisserer noen kulturminneplanen. «Verdi- anvendelsesområder: skapingsprogrammet» viser for øvrig merverdi for kom- Areal- og byggesaksbehand- muner som bruker kulturar- ling ven aktivt. •Prioritering/retningslinjer for byggesaksbehandling. Stortingets opprinnelige •Grunnlag for utvikling av 2020-mål fra St. meld. nr 16 tettsteder. (2004-20015) var at ”Det •Begrunnelse av hensynssone årlige tapet av verneverdige i juridisk bindende arealplan kulturminner og kulturmiljøer (kommuneplanens arealdel, som følge av at de fjernes, Oppistua fra 1813 i Hov sentrum er prioritert i kulturminneplanen. I 2018 ble den gamle takstei- kommunedelplaner eller ødelegges eller forfaller skal nen tatt ned, spylt og lagt tilbake på nytt undertak. Det er brukt sinkfargede beslag og takren- reguleringsplaner). minimeres. Innen 2020 skal ner i aluminium. Arbeidet er utført av kommunen. Med referanse til prioritering i forslag til •Grunnlag for KU-krav, blant tapet ikke overstige 0,5 % kulturminneplanen har flere eiere søkt om støtte, og fått innvilget midler fra Kulturminnefondet, annet i kommuneplanen. årlig.” for tilsvarende utbedringstiltak. Kulturminneplanen har således vært virksom flere år før den ble •Forutsigbare kulturminner i vedtatt. utbyggingsprosesser. Målet ville kreve en offensiv av Nordre Land med 1,9 % i Regjeringen endret imidler- skal minimeres”, jf. miljømål satsing i Søndre Land kom- museumsdistriktet omkring tid dette 2020-målet etter at 2.1. Noen tapsprosent er Kobling til andre sektorer i mune fordi Randsfjordmu- Randsfjorden. Gjennomsnit- arbeidet med kulturminne- således ikke tallfestet. Det er kommunen slik som folkehel- seet har dokumentert 1,7 % tet for hele Norge var til sam- planen ble igangsatt. Nåvæ- uvisst om tap av kulturminner se, oppvekst og utdanning, årlig bygningsavgang i Sefrak- menligning 1,0 % per år. rende formulering er ”Tapet i Søndre Land har sunket i 10- kultur og næringsutvikling: registre. Kommunens ”rive- av verneverdige kulturminner års perioden etter at undersø- •Kulturminner i undervisning kåthet” er således bare slått eller som grunnlag for gode 66 kulturminner fra ”nyere tid”. kommer inn et søknadsplik- Søknadspliktige tiltak er listet tig tiltak til kommunen som opp i PBL § 20 - 1. I PBL § 20 berører kjente verneverdier, - 5 fremgår tiltak som ikke er eller det er spørsmål om slike søknadspliktig. Blant annet eksisterer, innhentes uttalelse gjelder det fasadeendring fra bygningsvernrådgiveren. som ikke fører til at bygnin- Imidlertid er det kommunen gens karakter endres, samt som fatter vedtak i saken. tilbakeføring av fasade til tidligere dokumentert utførelse. En del av ordningen er også at bygningsvernrådgiveren gir Byggesaksbehandlerne på råd til eiere av verneverdige Arealavdelingen i Søndre bygninger for å finne frem til Land vurderer rutinemessig gode pragmatiske løsninger søknadspliktige tiltak i forhold i forhold til bruk og vern. til verneverdige bygninger Ordningen vurderes som i Sefrak-registeret. Her er et godt fungerende lokalt evalueringen kategori 1 - 4 et lavterskeltilbud i kulturminne- nyttig hjelpemiddel for saks- vern. Søndre Land kommune behandlerne. Ellers brukes har for øvrig benyttet denne skjønn i forhold til helhetlig ordningen hyppigere enn kulturmiljø og uregistrerte andre kommuner som deltar i kulturminner. De utvalgte samarbeidet. Den fredningsverdige skogskoia Trettehytta i Fluberg vestås var opprinnelig med i kulturminne- kulturmiljøene i kulturminneplanen. Skogshusværet med koie og stall under samme tak er såvidt vi vet unikt på Veståsen - planen er således ytterligere Kommunen har hovedansvar i bare denne ene er bevart. Vinteren 2017 la snøen taket flatt. Kulturminneplanen har dessverre et forutsigbart grunnlag i for- forvaltningen av kulturminner feilet i å bevare kulturmiljøet. Foto Bjørn Nystuen 2018. valtningen av kulturminner i fra ”nyere tid” er det i hen- byggesaksarbeidet. Imidlertid hold til kulturminnelovens § opplevelser. Aktiv tilskudds- og økonomi- Mange av de nevnte kule- er det viktig å være oppmerk- 25 krav om søknad om riving •Tilrettelegging av turløyper. forvaltning: punktene har allerede vært som på at kulturmiljøene i eller vesentlig endring av ikke •Engasjement i lokalsamfunn •Kulturminner i plan priorite- virksom i forbindelse med planen er en eksklusiv liste og fredet byggverk eller anlegg (velforeninger, aktive eiere res ved tildeling av midler. arbeidet med å utarbeide at vesentlig flere kulturmil- eldre enn 1850 skal sendes etc.). •Kulturminner i plan som kulturminneplanen. jøer bør bevares i kommunen regional kultuminnemyndig- •Grunnlag for lokalt nærings- grunnlag for skattelette (for gjennom byggesaksbehand- het for uttalelse, dvs. kultur- liv/næringsutvikling. eksempel redusert eiendoms- Videre skisseres overskuelige lingen og i arealplanleggingen arvenheten i Oppland fylkes- •Besøksattraktivitet. skatt etc.). tiltak i planperioden. for øvrig. kommune. Kommunen fatter •Merkevarebygging eller •Prioritet ved tildeling av vedtak også i disse sakene. ramme for aktiviteter (kultu- SMIL-midler, søknad til Kultur- Søndre Land kommune revenementer, reiselivsattrak- minnefond etc. Byggesaksbehandling og rådgivningstjeneste finansierer sammen med Kulturminneloven gir anled- sjoner etc.) •Forutsigbarhet ved kobling de 5 kommunene i Land og ning til midlertidig fredning i •Økt lokal bevissthet om til kommunens økonomiplan. Byggesaksbehandlingen i Hadeland en 80 % stilling konfliktsaker, men dette vir- kulturminner. henhold til PBL er vesentlig i som bygningsvernrådgiver på kemidlet benyttes i dag svært •Identitets- og felleskapsdan- forvaltningen av registrerte Randsfjordsmuseene. Når det sjelden. I kulturminnevernet nelse. 67 er det etterhvert en klar vesentlig endring av byggverk foreliggende data. Dette gjel- erkjennelse av at informasjon, eller anlegg oppført før 1850 der registrering av bygninger rådgivning og motivering av skal oversendes kulturmin- som ikke er Sefrak-registrert/ eiere er et vesentlig bedre nemyndighetene, jf. Kultur- verdivurdert. Videre gjel- virkemiddel enn pålagt vern minnelovens § 25.” I samme der det registrering av ulike gjennom fredning. kapittel fremgår det forøvrig levninger innenfor kulturmil- at ”Særlige hensyn gjelder jøene slik som rydningsrøyser, verneverdige bygg og Sefrak- hustufter ol. Registrering registrerte bygg. Verneverdi- av levningene innenfor Retningslinjer for ge enkeltbygninger, bygnings- kulturmiljøene vil medføre kulturminner i miljøer og andre kulturminner at grensene må revideres. kommuneplanen 2016 - skal i størst mulig grad tas Registrering av objektene 2026 vare på som bruksressurser innenfor kulturmiljø Holmen og vedlikeholdes dersom det - Fall og Lomsdalsvassdra- I kommuneplanen 2016 ikke er til vesentlig ulempe for get er to større prosjekter. - 2026 er alle kjente auto- eier eller samfunnet.” Registrering av Bergenske matisk fredete kulturminner, hovedveg gjennom Søndre vedtaktsfredete kulturmin- Land og kulturminnene i Dok- ner og listeførte kirker angitt Praktiske råd kadeltaet er en mer avgrenset med hensynssone d. Enger Hva man gjør eller ikke gjør oppgave. Registreringene må og Landåsen kapell, som ikke med verneverdige bygninger dels finansieres eksternt og er listeførte kirker, er deri- og eller miljøet som omgir dels inngå i arealavdelingens mot angitt som hensynssone disse er alltid et spørsmål om drift. Handlingsprogrammet c. Husodden, Hornskeliva skjønn. Kommunen benyt- punkt 1 - 6 er vesentlig for å og Fluberg telefonsentral ter bygningsvernrådgivings- forvalte de prioriterte kultur- er kulturminner fra nyere tjenesten som grunnlag i de minnene og som grunnlag for tid spesifisert som hensyns- enkelte tilfeller. Eierne får da å kunne revidere kulturmin- sone c. Det er laget temakart konkrete råd, og det utar- neplanen i 2028. kulturminner og kulturmiljø i beides en rapport som bla. kommuneplanen. Kulturmin- kan benyttes til søknad om Punkt 7 - 8 i handlingsdelen ner fra ”nyere tid” er i liten støtte. Bruk av tjenesten er er vesentlig for finansiering grad innarbeidet i kommu- gratis for eier. Hovedprinsip- og gjennomføring av kultur- neplanen utover dette. Det pet for vern og vedlikehold av minnevernprosjekter i Søndre skyldes at kulturmiljøene i gamle bygninger er imidlertid Land på et forsvarlig faglig kulturminneplanen innarbei- å bevare så mye som mulig av grunnlag. des ved revisjon av kommu- de opprinnelige eller gamle neplanen når kulturminnepla- bygningsdelene så langt det Forsiden til ”Byggeskikk - en veileder for Hadeland og Land”, Videreføring av ordningen nen foreligger. er mulig. Randsfjordmuseet Randsfjordmuseet 2007 med bygningsvernrådgiver er ved bygningsvernrådgiver Dag kommunens viktigste bidrag Retningslinjene for nyere tids Lindbråten har utarbeidet til kulturminnevern med kulturminner i kommunepla- Handlingsprogram i utfordringer med å lage ”Byggeskikk - en veileder for vekt på nyere tid. Rådgi- nen er generelle. Under over- kulturminneplanen. Det vil si Hadeland og Land (2007). vingstjenesten utløser ve- skriften ”Byggeskikk” fremgår Handlingsprogrammet tar registrering av objekter innen- Veilederen gir praktiske råd først og fremst utgangspunkt for kulturmiljøene utover sentlige eksterne midler fra det at ”Søknad om riving eller på et generelt grunnlag. 68 Kulturminnefondet til eiere. samarbeid med interesserte oppgaven har blitt vesentlig kirkeruin). Det foreslås å kompetanse). For gjennom- Rådgivningstjenesten er også eiere. større enn først beregnet. etablere et prosjekt i samar- føring av handlingsplanen vesentlig for målrettet priori- beid med Kirkegårdsvergen punkt 12 forutsettes imidler- tering av andre ordninger som Frivilligheten er viktig i Søndre Det 14. punkt i handlings- som gravferdsmyndighet for tid at Søndre Land kommune forvaltes av kommunen slik Land. Blant mange tiltak som programmet gjelder behov registering/dokumentasjon bevilger inntil 20.000,- i året som SMIL til gårdsbruk i drift. berører kulturminner gjel- for kontrollregistreringer av av eksisterende gravminner til frivillige lag og foreninger der det for eksempel aksjon automatisk fredete kulturmin- for prioritering av hvilke som (ca 200.000,- i planperioden). Søndre Land kommune turmål. Per sommeren 2019 ner i kommunen. Kvaliteten skal tas vare på for ettertiden. Gjennomføring av punkt 13 har over lengre tid hatt en er det etablert 27 aksjon på Riksantikvarens database Kriteriene for bevaring inngår forutsetter at Søndre Land anstrengt økonomi. Hand- turmål i kommunen. 11 av Askeladden er særdeles dårlig som en diskusjon i prosjektet. bruker ca 100.000,- til innleg- lingsprogrammet legger disse omfatter kulturmiljøer og mht. automatisk fredete ging av kommunalt listeførte derfor ikke opp til omfattende prioritert i kulturminnepla- kulturminner og dette må ret- Registrering og tilrettelegging kulturminner i Askeladden formidlings/tilretteleggings- nen. Flere av kulturmiljøene tes opp av Kulturarveneheten av Ridevegen mellom Gra- etter vedtatt plan, jf. krav fra prosjekter. Med bakgrunn i i planen er allerede omfattet i Oppland fylkeskommune. num og Landåsbygda er ikke Kulturarvenheten i Oppland foreliggende formidlingstiltak av enkle tilretteleggingstil- Kulturarvenheten forbedrer omtalt ikke som et prosjekt i fylkeskommune. Fra areal- som er gjennomført omkring tak utført av frivillige, lag og fortløpende registreringene handlingsdelen i forbindelse avdelingens driftbudsjett er Fluberg kirke (skjøtsel og til- organisasjoner. Kulturmin- i Askeladden i forbindelse med kulturminneplanen fordi satt av 30.000,- til innlegging i rettelegging av kirkeruinen og neplanen er produsert som med plansaker. Imidlertid det er et separat prosjekt i Askeladden i 2020. ridevegen fra Fluberg til Land- historier nettopp med tanke mener kommunen at det er samarbeid med Kulturavenhe- åsbygda) ønsker kommunen å på at tekstene kan være en nødvendig med en helhetlig ten i Oppland fylkeskommu- De øvrige tiltakene i hand- legge grav-/rydningsrøysfeltet ressurs i formidling, nærings- revisjon av datagrunnlaget før ne. BARK-prosjektet (bevaring lingsplanen forutsettes finan- nord for Fluberg kirke til rette utvikling etc. Punkt 12 i hand- kommunen rullerer kommu- av arkeologiske kulturminner) siert ved søknad om eksterne for publikum. Arealet er en lingsprogrammet vil stimulere neplanen i 2026 og kulturmin- er ikke sluttført i Søndre Land. midler. del av ”kommuneskogen”/ frivillige tiltak. Det vil gi mye neplanen i 2028. Det har tilknytning til hand- eies av kommunen. Prosjek- tilrettelegging for en relativt lingsprogrammet punkt 1, 6 tet vil medføre kartlegging, lav kostnad. Kulturmiljøer Handlingsprogram punkt 15 og 12. skjøtselsplan og skjøtselstiltak som turmål etc. bidrar for ble supplert etter medvirk- i form av rydding og beite. øvrig til økt bevissthet om ning fra Kirkegårdsvergen Gjennomføring av handlings- Formidlingssatsing i Fluberg kulturminnene, og derigjen- i Søndre Land som grav- programmet vil koste an- omfatter punkt 9 - 10 i hand- nom et bedre vern. ferdsmyndighet og forvalter slagsvis ca 2 millioner kroner lingsprogrammet. av kirker og kirkegårder. i planperioden 2019 - 2029. Handlingsprogrammets punkt Vinteren 2018/19 var det en Av disse er ca 0,5 millioner KOM (kultur, opplevelser og 13 gjelder innlegging av de god del fokus på bevaring av kroner midler til viderefø- mat) er et nylig oppstartet kommunalt listeførte kul- graven til Peder Aadnes på ring av dagens ordning ved prosjekt i samarbeid med turminnene i den nasjonale Fluberg kirkegård. Bevaring ”abonnement” på bygnings- flere kommuner i Gjøvikregio- databasen Askeladden når av gravminner på kirkegårde- vernrådgiveren ved Rands- nen. Bevaring av koier/skogs- planen er vedtatt. Registre- ne i kommunen har for øvrig fjordmuseene i 80 % stilling husvær er en utfordring, med ring som kommunalt listeførte vært et diskusjonstema ved sammen med flere kommu- mindre disse settes i produk- kulturminner i Askeladden flere anledninger i forbindelse ner. Noen av kostnadene i sjon. Punkt 11 i handlingspro- er et krav fra Oppland fylkes- med utarbeidelsen av kultur- planperioden vil kunne inngå grammet er et forprosjekt for kommune/Riksantikvaren. Så minneplanen. Det er 6 kirke- i arealavdelingens løpende å utvikle et konsept for bruk/ mange som 89 kulturmiljøer gårder i Søndre Land (fem til drift (”kommuneskogen” vern og næringsutvikling i i planen medfører at denne eksisterende kirker og Fluberg og bruk av kulturhistorisk

69 Nr Tiltak Gjennom Kostnad Finansiering Ansvarlig for opp- Samarbeidspartnere Kommentar føring følging 1 Registrering/kartfesting av ”Bergenske hovedveg 2020 - 2021 50.000,- Drift arealavd. Arealavdelingen Kulturarv, Statens vegvesen Bergenske hovedveg er representert i flere kulturmiljøer i gjennom Søndre Land. og Randsfjordmuseene planen. Traseen er i hovedsak kjent, men mangler eksakt kartlegging og tilstandsvurdering av inntakte deler.

2 Supplering av uregistrerte bygninger med verdivur- 2020 - 2028 150.000,- Ekstern Bygningsvernråd- Randsfjordmuseene Mange kulturmiljøer inneholder bygninger som ikke er dering i prioriterte kulturmiljøer. giver. SEFRAK-registrert/verdivurdert.

3 Registrering/kartfesting og verdivurderinger av 2021 - 2022 150.000,- Ekstern og drift aralav- Arealavdelingen. Randsfjordmuseene, frivillige Registreringen kombineres med vurdering av Lomdalvass- levninger innenfor kulturmiljø Lomsdalsvassdraget. delingen. lag og foreninger. draget som varig vernet vassdrag.

4 Registrering/kartfesting/verdivurdering av bygnin- 2021 - 2022 150.000,- Ekstern Bygningsvernrådgiver Frivillige lag og foreninger. Kulturminnene i kulturmiljø Holmen - Fall er hovedsakelig ger og levninger innenfor kulturmiljø Holmen - Fall. og kulturavdelingen. kjent, men ikke registrert/verdivurdert. Randsfjordmuseene, Dokka- 5 Registrering/kartfesting/verdivurdering av levnin- 2023 100.000,- Ekstern Bygningsvernrådgiver deltaet nasjonale våtmarks- Kulturminnene i kulturmiljø Dokkadeltaet er i hovedsak ger innenfor kulturmiljø Dokkadeltaet. og arealavdelingen. senter og Nordre Land k. kjent, men ikke registrert/verdivurdert.

6 Registrering av levninger/kulturlandskap og bedre 2020 - 2028 150.000,- Ekstern og drift areal- Arealavdelingen Randsfjordmuseene Mange av kulturmiljøene inneholder levninger som ikke er avgrensning av kulturmiljøer generelt. avdelingen. kartfestet. Kulturmiljøer er skjønnsmessig avgrenset og bør avgrenses bedre. 7 Videreføring av bygningsvernrådgiver fra Rands- 2019 - 2029 60.000,- SLK eksisterende Arealavdelingen Randsfjordmuseene Råd og veiledning til private eiere i forbindelse med byg- fjordmuseene i kommunens byggesaksbehandling. per år. avtale. gesaksbehandling/vedlikehold og søknader om stønad.

8 Informasjon til eiere av kulturmiljøer om å søke 2019 - 2029 0,- Arealavdelingen og Kulturavdelingen, Randsfjordmuseene Rådgivningen fra Randsfjordmuseene er viktig i kommu- støtte til istandsetting/vedlikehold gjennom SMIL Randsfjordmuseene Arealavdelingen og nens byggesaksbehandling/forvaltning av kulturminner og Kulturminnefondet. bygningsvernrådgiver fra nyere tid.

9 Registrering av enkeltminner innenfor Fluberg 2020 - 2022 100.000,- Ekstern Kulturavdelingen Kulturarvenheten Grav-/rydningsfeltet ved Fluberg kirke har stort pote- gravfelt og utarbeidelse av skiltplan/skjøtselsplan. nisiale for tilrettelegging for publikum. Tilrettelegging forutsetter skjøtel. Ekstern, drift arealavd, Arealavdelingen ved Frivillige lag og foreninger, Skjøtsel iht. plan. Skjøtselen bør omfatte beiting av area- 10 Skjøtsel av Fluberg grav-/rydningsrøysfelt iht. pkt 9 2023 - 2026 100.000,- frivillige lag og forenin. kommuneskogen. Kulturarvenheten. let for å holde dette åpent.

11 Forprosjekt eiere av skogshusvær for å sette disse i 2020 - 2021 100.000,- Ekstern, drift arealav- Næringsrådgiver, Kan inngå i prosjekt KOM Mange skogshusvær bør bevares slik de er med enkel produksjon/utleie for overnatting i forbindelse med delingen. arealavdelingen ved (kultur, mat og opplevelser). standard. Vern gjennom bruk er trolig beste strategi for sykling etc. skog og jord. å få dette til.

12 Formidling av kulturminneplanen til frivillige lag og 2019 - 2029 20.000,- SLK Kulturavdelingen Lokale lag og foreninger/ Historiene i kulturminneplanen kan benyttes som faktaark organisasjoner, til aksjon turmål etc. årlig frivillige. i enkel formidling/tilrettelegging av tiltak, jf. kulturminner i plan i mange av de 27 etablerte aksjon turmål allerede. 13 Innlegging av kommunalt listeførte kulturminner i 2020 - 2021 100.000,- SLK Arealavdelingen Kulturavdelingen Det vil anslagsvis bli behov for innlegging av ca 600 Askeladden etter vedtatt plan enkeltminner som kommunalt listeførte kulturminner.

70 Nr Tiltak Gjennom Kostnad Finansiering Ansvarlig for opp- Samarbeidsparnere Kommentar føring følging

14 Kontrollregistrering av automatisk fredete kul- 2019 - 2029 0,- Ekstern Arealavdelingen Kulturavenheten Automatisk fredete kulturminner i Askeladden er generelt i dår- turminner i kommunen. Registrering utøfres av lig forfatning i kommunen. Det gjelder feil funksjonstolkning, at Kulturarvenheten som har ansvar for registrering stedfesting av enkeltminner mangler generelt samt at polygoner i av automatisk fredete kulturminner, samt å legge mange tilfeller er vesentlig feil. Videre mangler registrering av en disse inn i registeret. Arealavdelingen vil imidlertid rekke automatisk fredete kulturminner som har vært kjent lenge. komme med ønsker om hvor/hvilke kulturminner Tilstanden til Askeladden er en av flere grunner til at kommunen har Kulturarv bør prioritere å forbedre i planperioden. valgt å vektlegge kulturminner fra nyere tid i planen. Oppdatering av registeret er en forutsetning for større vektlegging av automatisk fredete kulturminner når kulturminneplanen skal revideres etter 2029.

15 Registrering av bevaringsverdige gravmonumenter 2020 - 2029 200.000,- Ekstern Kirkevergen og areal- Kirkevergen i Søndre Land Det er 5 kirkegårder i bruk i Søndre Land. Gamle graver slettes etter på kirkegårdene i Søndre Land avdelingen som gravferdsmyndighet en tid iht. fastsatt regelverk, men også iht. praksis. Søndre Land kommune ønsker å dokumentere eksisterende gravminner for bevaring av et representativt utvalg for ettertiden. Det er derfor behov for å etablere et kartleggingsprosjekt i samarbeid med Kirkevergen som gravferdsmyndighet for nærmere avklaring av hvilke gravminner som skal prioriteres. Kriteriene for bevaring avklares som en del av prosjektet.

71 Faktaark for de utvalgte kultur- miljøene I det videre presenteres hvert enkelt kulturmiljø i Søndre Land, tilsammen 88 områder.

Dette gjelder:

Gårder 12 Husmannsplasser 10 Småbruk 7 Krigsminner 5 Hendelse 2 Kjente personer 3 Kirker og kirkesteder 6 Skoler 2 Vedtaksfredet bygning 1 Villa 2 Kulturlandskap 3 Setre 5 Tettsted 2 Teknisk/industrielle kult. 5 Skogshusvær 11 Samferdsel 12

Kart som viser beliggenheten til alle kullurmiljøene i planen

72 Vassenden, gård område 094

Vassenden gård.

Gårdstun med opprinne- huset fra 1700-tallet. Gara- lig preg fra perioden ca sjen og bryggerhuset er trolig 1850 - 1920 bestående av gjenbruk av eldre bygninger, 10 bygninger. Alle er Sefrak- der byggeår er ukjent. registrert med verdivurdering Bygningene er laftet uten ut- fredningsverdig (2 stk.), svært vendig kledning, med unntak bevaringsverdig (2 stk.), og av kårhuset som har utven- bevaringsverdig (6 stk.). I dig panel etter restaurering Sefrak-registeret finnes i til- i 1954. Bygningsmiljøet er legg tre bygninger som ikke enhetlig tekket med enkroms Inngangsparti i enkel sveitserstil med nasjonale farger. Inngangsparti i empirestil. eksisterer lenger; smie, stab- takstein av tegl. bur og snekkerstue). Mølle og gårdsmiljøene i Søndre Land Et annet arkaisk trekk ved Land før 1900-tallet. Spesielt bjørnestilling, sist brukt 1907, Spesielt for miljøet er uregel- i dag. Gårdstunet Vassenden gårdstunet er at tømmer- fremheves inngangen til stab- tilhører gården (befares). messig tunstruktur i forhold er eneste helhetlig bevarte konstruksjonene mangler buret fra 1846 i empirestil, til terreng. Uregelmessig eksempel på gårdstun med utvendig kledning der kun inngangspartiet i våningshu- Bygningsmiljøet har eldre tunstruktur går forut for fire- uregelmessig tunstruktur i inngangsparti og vindusom- set i enkel sveitserstil med enkeltbygninger slik som kår- kanttunene som dominerer Søndre Land. ramming er dekorert i tidens nasjonale farger og opprinne- stil. Dette var vanlig i Søndre lige vinduer. 73 Sand søndre, gård område 072

Firekanttun organisert som 1850-tallet. Hovedhuset fra totun (inntun og uttun) i 1838 har empirelementer, sveitserstil, med innslag av med sveitserstil som domini- empire-elementer. erende stilart.

Gården var skysstasjon langs Et bakeri, som inngikk i byg- Bergenske hovedveg. Karak- ningsmiljøet, er fjernet grun- teristisk for skysstasjonene net omlegging av Rv 34. Smia i Søndre Land langs Bergen- ble flyttet fra utkanten av tu- ske hovedveg etter 1850 er net da riksvegen ble utbedret veg i rett linje fra tunet med med nåværende plassering skysstasjonen til dampskips- mellom tunet og fjorden. brygge med pakkhus ved Randsfjorden. Andre eksem- Bygningsmiljøet har helhetlig pler på dette er Hov søndre preg. År 1900 som begrens- (”Søgar`n) og Odnes. Den ning i instruksen for hva helhetlige strukturen er kun som skulle tas med i Sefrak- bevart på Sand søndre. Det registreringene på 1980-tallet er foreløpig uklart om sjøhu- medfører imidlertid at kun 5 set fra 1800-tallet var pakkhus av 8 verneverdige bygninger i forbindelse med dampskips- er registrert på Sand søndre. trafikken på Randsfjorden. Av disse er stabburet, kårbyg- ningen og sjøhuset vurdert Økonomibygningene i uttunet som bevaringsverdige (kate- består av låve og småfefjøs gori 3). Hovedhuset og den i sveitserstil oppført i 1927 monumentale enhetslåven er og 1930. Enhetslåven er en vurdert med laveste verne- monumental vinkellåve. verdi i Sefrak (kategori 4).

Bryggerhuset med vognskjul Verdivurderingene bør gjen- i sveitserstil fra 1910 marke- nomgås på nytt med vekt på rer skillet mellom inntun og helhetlig gårdsmiljø. Sand uttun. Bygningen svarer trolig søndre er et av de best be- til skysstasjonen. varte totunene med opprinnelig preg i Søndre Land. Inntunet består av stabbur bygget i perioden 1850 - 1870 Inntunet (over) der vognskju- og to våningshus. Kårhuset, let med bryggerhus i forgrun- restaurert i 1982, er trolig nen skiller utunet med småfe- fra 1700-tallet, mens andre fjøs og enhetslåve i sveitserstil kilder daterer bygningen til fra 1927 (under). 74 Lomsdalen nordre, gård område 086

Våningshus fra 1807 med eksteriør i nordisk nybarokk fra ca 1920.

sammenbygd med kårhuset. Vognskjulet er et sekundært tilbygg uten datering, ca 100 år gammelt.

70 meter sørøst for tunet ligger ei smie sammenbygd med Firekanttun i sveitserstil en monumental tømmerlåve ei snekkerbu, der sistnevnte og nordisk nybarokk, samt inspirert av tidens enhetsprin- er tilflyttet fra Bjørnerud økonomibygninger sørvest for sipp (oppført 1864). Stabbu- skole. I samme område ligger tunet fra perioden ca 1850 - ret fra 1791 ble flyttet til nå- en potetkjeller og en stor Enhetslåve i tømmer fra 1864. 1950. værende plassering i 1869 og tørrmurt steinplatting med Lomsdalen nordre fikk første tidlig 1800-tall, samt tilføyel- fikk da eksteriør i sveitserstil. ukjent funksjon. En takst traktor i 1947 og bygningen er ser frem mot 1960. Vest for Firekanttunet består av Våningshuset brant i 1803 og før ombyggingen av tunet trolig et unikt eksempel på en tunet, utenfor kulturmiljøet våningshus, sammenbygget et nytt ble oppført på samme omtaler imidlertid en tjære- tidlig traktorgarasje med opp- avgrenset, ligger moderne kårbygnig og vognskjul, tøm- sted i 1807. Tømmerdelen er brenneribygning på 12,5 x 10 rinnelig preg i Søndre Land. økonomibygninger. Bygnings- merlåve og stabbur. Tunfor- utvidet med reisverk mot sør alen. Plattingen ved smia er massen på Lomsdalen nordre masjonen er åpen mot sør. og bygningen har nyklassisk trolig fundamentet til dette Gårdsmiljøet med tilhørende er resultat av tilføyelser over Der stod ”rustkammeret”, flyt- eksteriør fra ca 1920. anlegget. økonomibygninger sørøst tid som alternativ til riving. tet til Hov søndre (”Søgarn”). for tunet representerer Lomsdalen nordre har såle- Kårhuset er en udatert tøm- Lengst sørøst, ved innkjørslen stilvariasjon fra perioden ca des en karakteristisk stil- og Nåværende tun er i hovedsak merbygning med utvendig pa- til tunet, ligger en traktorga- 1860 - 1920 med innslag av funksjonsvariasjon som er resultat av omorganisering på nel etter restaurering ca 1960. rasje som er uendret fra den elementer fra sent 1700/ godt bevart. 1860-tallet med bygging av Et vognskjul i sveiserstil er ble oppført på 1940-50 tallet. 75 Det monumentale inngangs- Skute søndre, gård område 085 partiet er inspirert av romersk tempelarkitektur i stein

Stabburet fra 1700-tallet var en av to vedtaksfredete bygninger i Søndre Land. Det ble tatt ned for flytting til nytt sted i tunet. Uenighet med Riksantikvaren om plasseringen medførte imidlertid at det lagrede tømmeret lå så lenge at det til slutt råtnet opp. Stabburet ble ”avfredet” i 1986.

Tunet på Skute søndre har høy standard mht. vedlikehold av verneverdig bygningsmasse. Låven er svært bevaringsverdig (kategori 2), mens kårbygningen og størhuset er vurdert som bevaringsverdige Firekanttun i sveitserstil og - 1912/1920-tallet. Låven, (kategori 3). Bygninger yngre nyklassisisme, med empire- størhuset og gårdssaga er i enn år 1900 er ikke Sefrak- elementer. sveitserstil. registrert/verdivurdert.

Kårbygningen fra ca 1780 er Det nyklassiske våningshuset Hovedinngangen i våningshuset i nyklassisistisk stil fra 1912. eldste bevarte bygning på fra 1912 er et hovedverk i tunet. Opprinnelig eksteriør denne stilarten i Søndre Land. på bygningen er vesentlig endret etter restaurerering på 1980-tallet. Liggende panelfelt avspeiler imidlertid bygningens tidligere eksteriør i empeirstil.

Tunet er ellers dominert av sveitserstil og nyklassisisme oppført mellom 1892

Enhetslåve i sveitserstil fra 1892.

76 Ringelien, gård område 063

Våningshuset fra slutten av 1700-tallet med nyklassisk paneleksteriør til høyre. Villaen ”Kåret” Åpent totun med låve, stab- dig, kategori 2). Den såkalte fra 1950 tegnet av den norske arkitekten Esben Poulsson (1907 - 1974) til venstre. bur, to våningshus og bryg- ”ballsalen” på Ringelien var gerhus med tilbygd gårds- en staselig bygning revet på Gjenbruk av de mange en- verksted. Tounet har enhetlig 1940-tallet. På tomta står hetslåvene som ble oppført utforming sammensatt av sti- kårhuset fra 1950, tegnet i Søndre Land i perioden ca lelementer fra 1700-tallet til av arkitekt Espen Poulsen 1850 - 1930 er en viktig pro- 1975. Med unntak av kårbo- (laveste verneverdi i Sefrak blemstilling. På Ringelien ser ligen fra 1950 er bygningene kategori 4) man en original løsning der yngre enn år 1900 ikke Sefrak- halve låven med møkkakjel- registrert/verdivurdert. Bryggerhuset med opprin- leren er omgjort til opera-/ nelig preg fra 1930-tallet er konsertlokale. Lokalet brukes Stabburet i tømmer uten harmonisk sammenføyd med ellers som maskinhall. Interiø- utvendig kledning fra ca 1750 gårdsgarasjen fra 1975. ret i låven er vesentlig endret, er eldste bygning (frednings- men eksteriøret er godt ivare- verdig, kategori 1). Vånings- Låven i sveitserstil fra 1903 er tatt ved ombyggingen. huset er trolig fra slutten av en monumental enhetslåve Møkkakjeller og fjøs i enhets- 1700-tallet med utvendig med T-form, hele 64 meter låven fra 1903 gjenbrukt som eksteriør som en blanding av lang. Fjøset har stått tomt maskinhall og som operaloka- empirelementer og nyklas- siden Ringelien gav opp mel- le. Foto til høyre er hentet fra sisisme etter restaurering i keproduksjonen i 1948. nettsiden til Ringelien gård/ 1930 (svært bevaringsver- fotograf ukjent. 77 Brakar, gård område 057

Tømmerlåve i sveitserstil med fjøs fra 1885, restaurert 1895 (deler av bygningen er fra 1700-tallet). Den gamle ondsakersteinen er gjenbrukt for å bevare opprinnelig eksteriør i tunet da taket ble restaurert i 2015 - 2017.

vognskjulet har laveste ver- Firekanttun med bygninger i til laveste verneverdi i Sefrak neklasse i Sefrak (kategori 4). sveitserstil og empire. Byg- (kategori 4). Bygningen fra 1700-tallet, har ningene på tunet er eldre enn eksteriør preget av restaure- år 1900 med unntak av red- Smia og sommerfjøset i tøm- ringen i 1976. skapshuset med gårdsverk- mer uten utvendig kledning sted og garasje fra 1988. Den fra midten av 1800-tallet er Bygningene på Brakar er tek- nye bygningen har samme fredningsverdige. ket med enkroms teglstein plassering som tidligere fra Onsaker teglverk ved vognskjul/skåle og eksteriøret Tømmerlåven i sveitserstil Jevnaker. Det ble lagt nytt tak er godt tilpasset de øvrige med fjøs fra 1885 (restaurert på den store tømmerlåven i driftsbygningene mht. utfor- 1895), er vurdert som svært 2015/16. Siste del av taket ble ming og fargevalg. bevaringsverdig (kategori 2). lagt i 2017. Det nye vann- tette taket er tekket med den Smia og sommerfjøset som Våningshuset i sveitserstil og originale onsakersteinen for å ligger ved hovedveien ca 110 kårboligen i empirestil, samt bevare eksteriøret på bygnin- meter vest for gårdstunet stabburet i tømmer fra 1866 gen som en del av helheten i inngår i kulturmiljøet. er vurdert som bevaringsver- tunet. dige (kategori 3). Bygningene varierer fra Empire inngangsparti i kår- fredningsverdig (kategori 1) Den opprinnelige drengestua/ bygningen. 78 Fall øvre, gård område 109

Utsnitt av gavlen til kårhuset i sveitserstil fra 1890. sveitserstil fra 1890. løsdrift som ny driftsform med god tilpasning i kultur- Hovedbygningen i sveitserstil landskapet. er noe modernisert og har derfor lavere verdi (spesielt Hønsehuset i sveitserstil er Totun i sveitserstil, en em- fra 1700-tallet. bevaringsverdig, kategori 2). udatert, men yngre enn år pirebygning og et moderne 1900 og derfor ikke Sefrak løsdriftfjøs. Stabburet fra 1867 marke- En stor enhetslåve i sveitsert- registrert/verdivurdert. rer skillet mellom inntun og stil med T-form fra 1930 ble Det er tre våningshus i inn- uttun. Dette er nylig flyttet restaurert i 1979. Sidefløyene Sør for inntunet ligger smie tunet, to i sveitserstil og et i tilbake til opprinnelig plasse- er fjernet og verneverdien bør (bevaringsverdig) og vogn- empirestil. Våningshusene i ring i tunet. justeres (spesielt bevarings- skjul (svært bevaringsverdig). sveitserstil fra 1890 og 1892 verdi, kategori 2). Vognskjulet er en gjenbrukt er rikt dekorert. Glassveran- Bygningene på Fall øvre bygning, flyttet hit mot slut- daen på hovedhuset er kåret har høy verneverdi. Tre av Fall øvre er en av få gårder ten av 1800-tallet. Bygningen til vakreste veranda i kom- fire bygninger i inntunet er som fortsatt driver melkepro- er sotet på innsiden og har munen. fredningsverdige (kategori duksjon og løsdriftsfjøset fra trolig vært et malthus. 1). Dette gjelder stabburet, 2012 er størst i kommunen. Våningshuset i empirestil er empirehuset, og det mest Fjøset viderefører tradisjonell Glassveranda på hovedhuset i et midtgangshus med vinduer opprinnelige våningshuset i organisering av totunet med sveitserstil fra 1892. 79 Bjørlien, gård område 055

Enhetslåve, vinkellåve i sveitserstil fra 1913. Over: ”Blondeveranda” på våningshuset oppført 1868. Totun i sveitserstil med 1868 - 1913. Bygningene har De nygotiske elementene i innslag av empire. Tunet på utpreget sveitserstil, spesielt verandaen indikerer datering Bjørlien lå opprinnelig ca 350 låven og fjøset fra 1913 og mot slutten av 1800-tallet. meter lenger opp i bakken. våningshuset fra 1860-årene. Det ble flyttet til nåværende Våningshuset har imidlertid Høyre: Bryggerhus fra midten plassering i 1860-årene. vinduer og veggfelt i empire- av 1700-tallet. stil. Bryggerhuset fra midten av numentale sveitserstillåven 1700-tallet er flyttet til tunet Stabburet fra 1868 er en tøm- fra 1913 (vinkellåve) er ikke fra den opprinnelige tunplas- merbygning uten utvendig registrert i Sefrak, men likevel seringen. Et redskapshus i kledning. verdivurdert som bevarings- reisverk er tilbygd i 1955. verdig (kategori 3). Et fjøs i Bryggerhus, våningshus og samme stil/bygget samme år Den øvrige bygningsmassen stabbur er spesielt bevarings- er ikke Sefrak-registrert/verdi- på Bjørlien er fra perioden verdig (kategori 2). Den mo- vurdert. 80 Grette, gård område 108

Våningshus i sveitserstil fra 1894. utvendig kledning fra 1889 er vurdert som bevaringsverdig (kategori 3). Relativt lav verneverdi på stabburet er trolig betinget av ombygging til ga- Totun i sveitserstil med byg- (kategori 2). rasje. Grette er en av de mest ningsmasse fra 1889 til 1909. monumentale sveitserstiltu- Kårboligen uten byggeår, nene med opprinnelig preg i Tunet avgrenser Hov sentrum. ombygd i 1909, er ikke Sefrak- Søndre Land. Den historiske Begyggelsen langs Gret- registrert/verdivurdert. Det tilknytningen til utviklingen av tegutua/på Harpelykka fra samme gjelder den monu- Hov sentrum, og at gårdstu- perioden ca 1850 - 1925 er i mentale enhetslåven i sveit- net fortsatt makrerer tettste- hovedsak revet i etterkrigs- serstil fra 1904. Registrerings- dets avgrensning, er vektlagt i tiden. Det samme gjelder instruksens begrensning år valg av Grette som kulturmiljø smia og drengestua på Grette. 1900 er således svært uheldig i kommunedelplanen. Tunet er ellers intakt. i foreliggende verdivurdering av tunet på Grette (må sup- Hovedhuset i rikt dekorert pleres). sveitserstil fra 1894 er vurdert Utsnitt av fjøset i den monumentale enhetslåven i sveitserstil som svært bevaringsverdig Stabburet i tømmer uten fra 1904. Fjøset er tomt og melkespannene er kun til utstilling. 81 Midtberg, gård område 099

Kårbygning i sveitserstil etter ombygging i 1888. Inngangspar- tiet i empir er trolige en restaurert kopi fra hovedhuset i1977. Spesielt for Midtberg er Totun med bygninger i sveit- trolig resultat etter ombygging vanndammen med lysthuset serstil fra perioden ca 1860 i 1888 (bevaringsverdig, kate- fra 1895. Dammanlegget er - 1900 med innslag av empire. gori 3). Bygningen er restau- ikke vurdert, men lysthuset i Tunet på Midtberg har enhet- rert i 1977 og inngangspartiet sveitserstil er fredningsverdig lig preg med høy verneverdi. i empirestil er kopi fra foto av (kategori 1). inngangspartiet i hovedhuset. Våningshuset fra ca 1800 i er eldste bygning på tunet. Grisehuset, vognskjulet og Dette var opprinnelig et stabburet er i tømmer uten midtgangshus i empirestil, utvendig panel, alle vurdert påbygget siste halvdel av som svært bevaringsverdige 1800-tallet og restaurert flere (kategori 2). ganger på 1900-tallet. Dagens eksteriør synes kun inspirert Den store T-låven er sammen- av tidligere empirstil. Vurdert satt av ulike elementer bygget som svært bevaringsverdig over tid, men det må vurderes (kategori 2). fra innsiden. Eksteriøret er i Fredningsverdig lysthus i sveitserstil etter restaurering sveitserstil fra 1895 ved Midt- Kårbygningen i sveitserstil er på 1920-tallet. bergsdammen. 82 Bjørnerud, gård område 023

Fiskerhytte der Nils Valby bodde og virket som profesjonell fis- ker fra 1904. Fisken ble lagret i steinkjelleren under bygningen. er en uregistrert ruin. I 1875 1904. Notdraget er borte, vurdert som bevaringsverdig inngås kontrakt med damp- men steinsettingen av fjord- (kategori 3). Fiskerirelaterte Bjørnerud er et gårdstun med også et fjøs som ikke er Sefrak skipsselskapet for oppføring bunnen er bevart sammen kulturmiljøer er sjeldne langs flere funksjoner. Gården var registrert/verdivurdert. av pakkhus mv. Varer og med fiskerhytta, utedoen og Randsfjorden og verdien av dampskipsanløp fra 1848, passasjerer ble lastet/los- lastebilgarasjen for distribu- bygningene på Bjørnerud bør handelsted for Lausgarda med Snekkeriet/møbelfabrikken i set på Bjørnerud når isgang sjon av fisken. Fiskerhytta er vurderes på nytt. butikk fra 1887, jernbanesta- sveitserstil fra 1925 en del av hindret anløp i Odnes. Varene sjon fra 1902, helårs fiskeri tunet. Bygningen er gjenbruk ble sesongvis fraktet lande- med foredlingsvirksomhet og av et svalgangshus med ukjent vegen mellom Bjørnerud og distribusjon fra 1904 og snek- alder (ikke Sefrakregistrert/ Odnes inntil Petter Østensen keri/møbelfabrikk fra 1925. verdivurdert). anla brygge med pakkhus på Rødnesvelta i 1877. Rødnes Våningshuset fra ca 1750 har Butikken ved riksveien er overtok da endestasjonfunk- sveitserstileksteriør etter opp- i tømmer uten utvendig sjonen for dampskipstrafikken stelling i 1910 (svært beva- panel og har opprinnelig preg på Randsfjorden som Bjørne- ringsverdig, kategori 2). bevart. Det har vært butikk rud hadde hatt før. i bygningen fra 1887 - 1975 Flere gårdshus er fjernet, men (spesielt bevaringsverdig, Bjørnerud hadde et av de stør- tømmerlåven fra 1859/60 er kategori 2). ste notdragene i Randsfjorden bevart (bevaringsverdig, kate- - nota ble rodd midtfjords. Snekkeri/møbelfabrikk i sveitserstil fra 1925. gori 3). I gårdsmiljøet inngår Dampskipskaia på Bjørnerud Nils Valbye drev fiske her fra 83 Klauvstad, gård område 013

1655 er tidligste årstall på laftestokkene i låven på Klauvstad øvre. Deler av tømmerkassen er eldre. Eldste bygning i Søndre Land? Tett firekanttun, enkeltbygnin- 1840 - 1938. ger og kulturlandskap. Våningshuset i sveitserstil fra 1901 er svært bevarningsver- Klauvstad var to bruk der dig (kategori 2) Det samme det øvre bruket ble fraflyttet gjelder sommerfjøset som er og våningshuset brent etter restaurert etter antikvariske sykdom ca 1914 (spanskesy- prinsipper i 2002. ken?). Låven på det fraflyt- tede bruket står fortsatt og Stabburet fra ca 1930, tøm- viser mange ombygginger. merlåven fra 1840 og gara- 1655 er eldste årstall risset sjen/bryggerhuset er vur- på tømmerveggen innvendig. dert som bevaringsverdige Middelalderform på nov og (kategori 3). Sistnevnte er tømmer tilsier gjenbruk av gjenbruk av et seterhus med eldre bygningsdeler. Låven er ukjent byggeår, flyttet flere fredningsverdig (kategori 1) ganger på tunet. og er muligens eldste stående bygning i Søndre Land. Hvis Kårboligen i jugendstil fra tømmeret er eldre enn 1650 1918 og gårdssaga fra 1938, Tunet på Klauvstad (nedre). er bygningen automatisk fre- sammenbygd med en garasje, det iht. kulturminneloven. er ikke Sefrak registrert/verdi- Klauvstad, finnes rydningsrøy- brukene i kommunen som kulturlandskapet er eksem- vurdert. ser, fossile åkre, gravrøyser og fortsatt driver med sau. Bei- plarisk. Skjøtselen av kultur- Tunet på Klauvstad nedre er levninger av husmannstufter. ting og brukernes omtanke/ landskapet på Klauvstad er sammensatt av bygninger fra I utmarka, utenfor tunet på Klaustad er bland de ca 30 holdninger til bevaring av tilnærmet unik i Søndre Land. 84 Klauvstadhaugen, husmannsplass område 079

Klauvstadhaugen er en av de best bevarte husmansplas- sene med opprinnelig preg i Oversikt av bygningsmiljøet med uthus (nærmest), våningshus og låve. Søndre Land. Kulturmiljøet består av våningshus, uthus og låve. Bygningene har verneverdi fra fredningsverdig til bevaringsverdig, jf. kart. Iflg. Sefrak er bygningene oppført mellom 1825 -1850, med noen tilføyelser tidlig på 1900-tallet.

Klaustadhaugen er fraflyttet og kulturmiljøet er en tidskapsel med svært stor helhetlig verneverdi. Bygningene er i sterkt forfall og det er behov for umiddelbare tiltak.

Det fredningsverdige våningshuset er i sterkt forfall, men kan fortsatt reddes.

85 Nordereng, husmannsplass område 017

Nordereng er uten tvil best I kulturmiljøet inngår for øvrig bevarte husmannsplass med 3 monumentale gravrøyser Våningshuset på Nordereng er en unik tidskapsel. opprinnelig preg i Søndre samt ei mindre. Gravrøyser Land. Kulturmiljøet består med tilsvarende beliggenhet av våningshus, låve og som- kalles gjerne åsrøyser. Røyse- merfjøs. Tømmerveggene i ne er ikke datert, men skriver sommerfjøset står fortsatt, seg trolig fra eldre jernalder. men taket har rast sammen. Gravrøysene er automatisk De øvrige bygningene er ellers fredet. relativt godt bevart.

Våningshuset og sommerfjø- set er svært bevaringsverdig (kategori 2), mens låven kun er vurdert som bevaringsverdig (kategori 3) i Sefrak. Vurderingen av bygningene hver for seg er rett i en isolert sammenheng, men det helhetlige kulturmiljøet er unikt og alle bygningene fortjener etter hvert ny vurdering som En av tre monumentale gravrøyser fra jernalderen på høydedrage bak husmannsplassen. Grav- fredningsverdige. feltet inngår i kulturmiljøet. Herfra er det vid utsikt over Land. 86 Torpesveen, husmannsplass område 050

Husmannsplassen Torpesveen Bygningene har verneverdi er i bruk som bolig. Nyere bevaringsverdig og svært be- Tømmerlåve flyttet fra Nordråksetra bygninger ligger et stykke varingsverdig. Kulturlandska- unna den verneverdige be- pet som omgir kulturmiljøet byggelsen. Den opprinne- avgrenset er ikke kartlagt. lige husmannsplassen med våningshus og låve er således et lett leselig kulturmiljø med opprinnelig preg, med endringer som småbruk til 1950-tallet.

Ifølge Sefrak er bygningsmassen fra siste kvartal av 1800-tallet. Våningshuset i tømmer er flyttet fra Nordråk- setra og ble påbygd med reisverk i 1949 (bad og loftsgang). Tømmerlåven er også flyttet til Torpesveen fra Norderåk- setra. Ifølge Sefrak ble låven sammenbygd med fjøs og stall Kulturlandskap Våningshuset med opprinnelige tømmerkasse til og med kjøk- engang mellom 1925 og 1950. kenvinduet på langfasaden. 87 Helvete, husmannsplass område 100

Husmannsplassen Stenerud Huset har opprinnelig preg, kalles Helvete. men reisverket i nordre del er Våningshus fra 1800-tallet med opprinnelig preg. Reisverksdelen i nord er tilbygget på 50-tallet. påbygg fra 1950-tallet. Låven, Det er noen problemer med også med ukjent byggeår fra Sefrak-registeret i grunnkrets 1800-tallet, er vurdert som 2 der kun våningshuset og svært bevaringsverdig (kate- låven er markert på kart. I gori 2). Et vindu er tilføyd i Dag Lindbråtens database gavlen. fremgår imidlertid at miljøet ytterligere består av ei smie Den opprinnelige bygnings- og tufta etter et fjøs. Smia massen er noe endret, men ligger i steingarden sør for vå- sammen med kulturlandska- ningshuset. Tufta etter fjøset pet bestående av steingjerder ligger øst for låven. Bygningen og rydningsrøyser er Helvete markert rosa på kartet er en et kulturmiljø med opprinne- nyoppført laftekonstruksjon. lig preg. Kulturlandskapet er ikke registrert, men innmarka Våningshuset med ukjent er omkranset av steingjerder byggeår fra 1800-tallet er og flere store rydningsrøyser. Låve fra 1800-tallet, ombygd til fritidsformål Smie i steingjerdet omkring husmannsplassen bevaringsverdig (kategori 3). der eksteriøret er godt ivaretatt. (uregistrert). 88 Nordby (Nordbyhågån), husmannsplass område 115

Nordbyhågån var husmanns- Låve fra ca 1900 med fjøs i kamlaft og forlåve i grovt bindingsverk. Tekket med blekk av utban- plass under Bjørlien til 1923. kede tønner. Foto Dag Lindbråten Våningshuset ble bygd i 1926, låven rundt 1900 og fjøset i 1939. Bygningsmassen på Nordbyhågån er yngre enn 1900. Kulturmiljøet er derfor ikke registrert i Sefrak eller verdivurdert. Nordbyhågan er en av få husmannsplasser med opprinnelig preg i Søndre Land og er helt klart et prioritert kulturmiljø i kommunedelplanen.

Nordbyhågån brukes som fritidsbebyggelse der vånings- huset er i godt hold. Skålen og låven er derimot preget en del av forfall. Inngang skåle/stabbur. Foto Nordbyhågån ligger i bratt lende og er et av få eksempler på rekketun i Søndre Land. Mellom Dag Lindbråten våningshuset og låven skimtes såvidt skålen/stabburet. Foto Dag Lindbråten 89 Bjørlidalen, husmannsplass område 116

Bjørlidalen var husmannsplass under Bjørlien og ble fradelt i 1931. Kulturmiljøet består av Toroms stue (akershusisk grunnplan) fra tidlig 1800-tall. Modernisert utvendig i 1970. Foto Dag våningshus og låve. Vånings- Lindbråten. huset er ei toroms stue med akerhusisk grunnplan. Inn- gang til kjøkkenet med peis. Stua fra tidlig 1800-tall (før 1825) ble modernisert utvendig i 1970 (vernekategori 4)

Låven fra 1915 er ikke Sefrak- registrert eller verdivurdert. Reisverksdelen av låven står, men er i forfall. Fjøsdelen i tømmer er revet.

Låve fra 1915 i dårlig forfatning. Fjøsdelen i tømmer har rast sammen/er fjernet. Foto Dag Lindbråten 90 Amundstuen øvre og nedre, husmannsplass område 056

Amundstuen øvre tilhører Randsfjordmuseet og er en av de best bevarte husmannsplassene med opprinnelig preg i Søndre Land.

Tunet består av våningshus, fjøs og låve. Våningshuset og låven er fredningsverdige (kateori 1). Bygningene har ukjent bygningsår, men våningshuset er fra perioden 1825 -50 og låven fra 1850 - 75. Bygningsmiljøet er for øvrig rekonstruert med et tilflyttet fjøs som er plassert på ei tuft i tunet, jf. kart.

På Amundstuen nedre står kun et våningshus fra tidlig 1700-tall. Hvis dateringen stemmer er dette trolig eldste bevarte husmannstue i Søndre Land med opprinnelig eksteriør.

Kulturlandskapet på øvre og nedre Amundstuen er godt bevart. Noen tufter er kjent, men levninger av rydnings- røyser og fossile åkre er ikke registrert. Kulturlandskapet er skjønnsmessig avgrenset inntil videre, jf. grensen for kulturmiljøet på kartet.

Amundstuen øvre med utvendig loftstrapp (over). Detalj av novene på låven (venstre)

91 Røste øvre, husmannsplass område 084

Låve fra tidlig 1800-tall sene i Søndre Land viser Husmannsplassen Røste øvre De øvrige bygningene er endring etter avviklingen av består av våningshus, skåle og yngre enn 1900 og derfor husmannsvesenet. Det gjel- driftsbygning. Kun tømmer- ikke registrert i Sefrak eller der særlig våningshuset med låven fra tidlig 1800-tall er verdivurdert. funkiseksteriør på Røste øvre. registrert i Sefrak (kategori 2, svært bevaringsverdig). Flertallet av husmannsplas- Våningshuset er nyoppført i 1950. Den opprinnelige tøm- merstua ble solgt for Kr 1000,- og flyttet til Trevatn. Det nye huset står noen meter fra det gamle. Nåværende eiere opplyser at de er fortalt at låven ble bygget i 1800, fjøset 50 år senere og skålen år 1900. Skåle Røste øvre er en husmannsplass med relativt godt bevart som passer godt inn på en opprinnelig preg. Det nybyg- husmannsplass. de våningshuset har en skala

Våningshus med eksteriør i funkisstil 92 Skutesvea, husmannsplass område 112

Tunet på Skutesvea med låven i forgrunnen. Stabburet står rett utenfor høyre billedkant Skutesvea består av vånings- hus, stabbur og låve. Byg- ningene er alle fra midten av 1800-tallet der våningshuset med akershusiske toroms- stua er svært bevaringsverdig (kategori 2). De øvrige bygningene er vurdert som bevaringsverdige (kategori 3).

Skutesvea er en av husmannsplassene med best bevart opprinnelig preg i Søndre Land. Kanskje den mest opprinnelige av de vi har vurdert. Kulturlandskapet er ikke re- Stabbur gistrert, men en kort befaring Rydningsrøys som en del av et fossilt kulturlandskap fra tidli- viser at et godt bevart fossilt gere driftsform. Kulturlandskapet er ikke registrert. kulturlandskap i form av ryd- ikke i bruk. Husmannsplas- Ondsakerstein Taket er lekk ningsrøyser og steingjerder. sen er en tidskapsel preget av og bygningen har råteskader. forfall. Våningshuset er tek- Skutesvea er ikke bebodd/ ket med enkroms tegl, trolig 93 Mikkelborg, husmannsplass område 118

Våningshus (Foto Dag Lindbråten) Husmannsplassen Mikkelborg under Sand søndre består av et verneverdig våningshus (kategori 4) og bevaringsverdig fjøs/låve (kategori 3).

Bygningene er ikke datert i Sefrak-registeret og plassen fremgår heller ikke i Norske Gardsbruk.

Låve (Foto Dag Lindbråten) 94 Torgrimstuen øvre og nedre, Kirkeby småbruk område 007 Torgrimstuen øvre og nedre verdivurdert. Den Sefrak er tidligere husmannsplasser registrerte bygningsmassen er under Fluberg prestegård, fra- oppført omkring 1800, med skilt i 1925. Kirkeby, ryddet stabbur fra 1930. av kirketjeneren i 1888 ble fradelt prestegården samtidig Bygningsmiljøet øst for Flu- med Torgrimstuenplassene. berg kirke har enhetlig preg som selveide småbruk. Hvert bruk har 8 - 14 da innmark. Bygningsmassen på tunene er våningshus, stabbur og driftsbygning. På Torgrimstuen øvre er det også et bryggerhus, jf. kart.

Kirkeby består av to bevaringsverdige (kategori 3) og en svært bevaringsverdig bygning (kategori 2). Bygningene er oppført i perioden 1889 - 1910.

Torgrimstuen nedre består av en verneverdig bygning (kategori 4), en bevaringsverdig bygning (kategori 3) og en svært bevaringsverdig bygning (kategori 2). Bygnings- massen er oppført i perioden. Bygningene er oppført i 1856 med restaureringer/tilføyelser i 1937 - 53.

Torgrimstuen øvre består av en verneverdig bygning (kategori 4), 1 bevaringsverdig bygning (kateori 3) og 1 svært bevaringsverdig bygning (kategori 2). Driftsbygningen fra 1930 er ikke Sefrak-registrert/ Våningshuset på Kirkeby. Bygget 1889, restaurert 1935/75. Tunet på Torgrimstuen øvre. 95 Skogsbakken, småbruk område 018

Skogsbakken med 16 da bevaringsverdig (kategori 3). innmark ble selvstendig bruk i 1938. Tunet på Skogsbak- ken er viser utviklingen fra husmannsplass til småbruk på en interessant måte der nye elementer er lagt til gamle.

Eier var ikke hjemme da tunet ble besøkt og vi mangler derfor opplysninger om bygninger som ikke er Sefrak- registrert. Våningshuset med kledning av eternitt er imidlertid fra 1954, påbygget i 1983. Våningshuset inngår i kulturmiljøet, men kontek- sten til 4 andre bygninger i det langstrakte tunet er uklar.

Det er fire Sefrak- registrerte bygninger på Skogsbakken. Gamlestua og stabburet er bygget ca 1790 og er begge vurdert som svært bevaringsverdig (kategori 2).

Tømmerlåven er trolig også fra 1700-tallet, men dateringen er usikker. Låven har flere påbygginger og er vurdert som bevaringsverdig (kategori 3).

Uthuset er oppført med nå- værende funksjon landbruks- garasje/redskapshus i Sefrak. Bygningen er fra 1700-tallet, men opprinnelig funksjon er ikke opplyst. Bygningen er Skogsbakken med ”nytt ”våningshus og eldre elementer fra husmannsplassen 96 Sveea, småbruk område 061

Sveea med 31 da jord var - 60 tallet der en kan lese opprinnelig husmannsplass utviklingen fra husmanns- under Ringelien. plassen. Inngangspartiet på våningshuset er nytt tilbygg. Driftsbygningen består av en I kulturmiljøet inngår en byg- reisverksdel oppført i 1950 og ning uten dokumentasjon, 1960. Denne er bygget inntil trolig et redskapshus fra 1945. tømmerlåve fra midten av 1800-tallet. Driftsbygningen Bygningsmiljøet ligger i kuler verdivurdert som svært turlandskap med opprinnelig bevaringsverdig (kategori 2). preg.

Våningshuset fra midten av 1800-tallet er flyttet hit i 1923, muligens fra Bakkelyk- ka. Verneverdig (kategori 4).

Stabburet fra 1823 er bevaringsverdig (kategori 3).

Tunet på Sveea har opprinnelig preg som småbruk fra 1950 Stabbur fra 1823

97 Bråten nordre, småbruk område 088

Bråten nordre (Haugsbråten) lig restaurering/ombygging. benevnes som Bråtån i dag- En ny fløy ble tilføyd i 2002. ligtale. Bruket med 10 daa Eier har konsekvent benyttet jord er fradelt fra Lomsdalen antikvarisk gjenbruksmate- søndre, men det er uklart når rialer i våningshuset og andre og hvordan bruket ble selveie. bygninger på tunet. Vånings- huset er svært bevaringsver- Tunet består av fire Sefrakre- dig (kategori 2). gistrerte bygninger, samt et bryggerhus fra 1938. Sommerfjøset fra slutten av 1800-tallet er en av svært få Stabburet fra omkring 1760 gjenværende sommerfjøs i består av to sammenbygde distriktet. Bygningen er der- bur og er spesielt i Søndre for fredningsverdig (kategori Land. Stabburet er frednings- 1). verdig (kategori 1). Låven er opprinnelig en Våningshuset er opprinne- ettroms forlåve i tømmer med lig ei stue med akershusisk med treskegulv. Påbygget grunnplan fra midten av over tid og brukes i dag som 1800-tallet. I gardsboka bygningsvernatlier (kategori opplyses at bygningen er fra 3). Sammenbygget stabbur fra omkring 1760. Foto Dag Lindbråten. 1945, men det markerer tro- 98 Steina, småbruk område 039

Steina med 25 da jord er fjøs fra 1897 er svært beva- et karakteristisk småbruk ringsverdig (kategori 2). for Austbygda/Trevatn der helheten er godt bevart. Garasjen fra 1924 er ikke Tunet består av våningshus, Sefrak-registrert/verdivurdert. kårbygning, skåle/garasje og sommerfjøs i grensen mot Sommerfjøset er uten date- utmark. Kun tre bygninger er ring i Sefrak-registeret, der Sefrak-registrert (de øvrige er det fremgår at bygningen er yngre enn år 1900). tilflyttet fra Halmrastsetra (svært bevaringsverdig, kate- Våningshuset fra 1870 er gori 2). resturert tidlig på 1900-tallet og på 1970-tallet (verneverdig, kategori 4). Kårbygnin- gen fra 1924, også restaurert på 70-tallet er ikke Sefrak- registrert/verdivurdert, men inngår som en naturlig del av tunet. Sommerfjøs (venstre øverst), våningshus (høyre øverst). Driftsbygning (midten) og garasje Driftsbygningen fra 1870 med (under) 99 Nedre Eid, småbruk område 076

Låve og fjøs fra tidlig 1800-tall (låven er trolig fra 1600-tallet). Bryggerhuset/skålen skimtes til venstre.

Nedre Eid med 45 da jord er Bryggerhuset med skåle fra fritidsbebyggelse der firekant 1944 er ikke Sefrak-registrert tunet er godt bevart med og heller ikke verdivurdert. opprinnelig preg. Kulturland- skapet omkring tunet er ikke Stabburet fra tidlig 1800-tall kartlagt. er bevaringsverdig (kategori 3). Tømmerlåven med fjøs er en karakteristisk driftsbygning Våningshuset i sveitserstil er før disse ble erstattet av en- bygget i 1872 (bevaringsver- hetslåver. Det var planer om dig, kategori 3). Kårboligen å bygge en slik også på Eid, fra andre halvdel av 1800-tal- men man kom ikke så langt let er flyttet fra Bågårud. før husdyrholdet ble avviklet. Dette våningshuset er noe Sefrak-registeret og andre påbygget for bruk som fritids- Kårbolig (venstre) og våningshus (høyre). kilder oppgir at driftsbygnin- bolig (svært bevaringsverdig, gen er fra tidlig 1800-tall, men kategori 2). eier mener at driftsbygningen er vesentlig eldre (trolig 1600-tallet). Driftsbygningen er fredningsverdig (kategori 1). 100 Åsen, småbruk område 042

Småbruket Åsen lengst øst i Tømmerlåven fra slutten av Østbygda, tett ved kommu- 1700-tallet er fredningsverdig negrensen mot Vestre Toten, (kategori 1). er ikke omtalt som eget bruk i gårdshistorien. Småbruket er nedlagt og fraflyttet. Kultur- landskapet med rydnings- røyser, åkerreiner og andre fossile elementer er tilplantet med granskog. Kulturlandska- pet er en del av kulturmiljøet, men dette er ikke registrert/ avgrenset. Tømmerlåve fra slutten av Ifølge bygdeboka ble hus- 1700-tallet (over). mannsplassen selveid bruk i 1834. Våningshuset (under) er ikke Sefrak-registrert, men den Våningshuset er trolig eldre enkle sveitserstilen/grunnmu- enn år 1900, men bygningen ren av gråstein indikerer at er ikke registrert i Sefrak-re- bygningen trolig er fra slutten gisteret (ikke verdivurdert). av 1800-tallet/tidlig 1900-tall. 101 Tidlig om morgenen 22. april Haga trefning 1940, krigsminne 043 åpnet nordmennene ild mot (omfatter også småbruket Skogen) tyskerene på andre siden av fjorden (Fluberg prestegård og stasjon).Kanonene på Røen skjøt mot tyskerne ved Kron- borg. Olaf Skoglund, dengang 10 år, samlet sammen kanon- hylsene og mener at nordmennene skjøt 30 - 40 skudd fra Haga. Tyskerne skjøt seg etter hvert inn på de norske stillingene og kanonene på Haga ble forlatt i all hast etter en tysk fulltreffer i den ene stillingen. Sersjant Håkon Bonnevie døde momentant av en splint gjennom hjelmen. Korporal Oddmund Otterstad krabbet vekk fra stillingen, dødelig såret. Kanonkom- mandør Magnus Toresen ble også såret, men evakuert til Dokka hvor han døde (begra- vet i Østsinni).

Flere bygninger ble skutt i Detalj av låvedøra på Skoglund med spor etter tyske gra- brann på Haga. Småbruket natsplinter fra trefningen på Haga 22. april 1940. Låven er full Skoglund, rett sør for minne- av hull. bautaen, er godt bevart med Tyskerne invaderte Norge få endringer siden krigen. 9. april 1940. De rykket Sent om kvelden 21. april Studeres låven nærmere nordover langs østsiden av etablerte norske feltartilleris- oppdager en at veggene og Randsfjorden i kamp med ter fra 4. brigade på Voss et bølgeblikktaket er pepret med norske styrker (IR 6) ved kanonbatteri på Vestsida. To granatsplinter. Stallen, som Hornskleiva 18. april og i Fall 7,5 cm kanoner på Røen og to stod nærmere den norske stil- Den norske kanonstillingen 19. april. Nordmennene trakk på Haga. Den ene kanonen lingen, var så ødelagt at den (stod 3 meter bak minnebau- seg tilbake til Kronborg bru. på Haga stod 3 meter bak da- ble revet. taen) ble truffet av en tysk Tyskerne hadde base på Flu- gens minnebauta. Den andre granat (over). berg prestegård der de feiret kanonstillingen lå ca 50 meter Trefningen på Haga var be- Hitlers fødselsdag 21. april. lenger nord, ved bekken nær gynnelsen på vestlendingenes Norsk granathylse fra stillin- Fyllefesten kunne høres helt vegen. oppholdende strid før de gene ved Haga. Oppbevares til Vestsida. overgav seg i Valdres 1. mai. av Olaf Skoglund (høyre). 102 Granum, krigsminne område 015

Vaktkasernen med pulttak er bevart fordi den ble brukt til overnatting som en del av pensjonatd- driften etter krigen. Åpningen til høyre leder mot løpegraver til bunkeren. Bunkeren er sprengt Granum er et sammensatt intakt. ned i berg og dekket av tømmerstokker/jord. En bygning ligger sentralt i bunkeren, se under. kulturminne, men vektlegges som krigsminne fordi Tyskerne etablerte observa- flyobservasjonsposten her var sjonsposten på Granum tidlig krigen. Toalettet ved pensjo- eneste befestet tyske støt- under krigen, antagelig al- natet ble flyttet etter krigen, tepunkt i Søndre Land under lerede i 1940. De hadde et 10 nåværende funksjon som 2. verdenskrig. Bygningene i meter høyt tårn ovenfor tunet dukkehus i tunet. Innenfor tunet inngikk som en del av på gården (revet). Offise- kulturmiljøet finnes skytestil- anlegget og dette er bevart rene bodde i pensjonatet og linger og andre levninger som med små endringer siden soldatene i snekkerverkstedet ikke er kartlagt krigen ”Skaugum”. Tilsammen 8 - 10 mann. Det befestede bunke- Anlegget består for øvrig av Granum var en befestet ranlegget ble bygget i 1943. pensjonat fra 1933 (nedlagt flyobservasjonspost med Peilestasjonen er sprengt 1975, gjenåpnet som pen- peileutstyr og var trolig del ned i en knaus og dekket av sjonat i gammel stil i 2017), av en kjede. Hvordan kjeden tømmerstokker og jord. I den anneks/snekkerverksted fra var organisert, hvor andre utsprengte gropa ligger en 1930, ei midtgangsstue og observasjonsposter lå, og ut- bygning (se foto). Det er lø- driftsbygning i tømmer fra tid- forming av disse er lite kjent. pegraver mellom vaktkaserna lig 1800-tall. Kubbefjøset, det Unikt på Granum er imidlertid og peilestasjonen i knausen. vil si vegger av stablede rund- at treverket i bunkersanlegget Anlegget var omgitt av pigg- kabber i leire, er unikt i Land er bevart og at vakbrakka er tråd -18 tonn ble fjernet etter og fredningsverdig (kateg. 1). 103 Grannæs, krigsminne (del av Odnes kulturmiljø 001)

Grannæs i Odnes. Opprinnelig en bygning i dragestil der ornamentene langs mønet er fjernet ved senere restaurerering. Foto Dag Lindbråten Lands Sparebank ble stiftet Mindre kjent er bruken av i 1839. Banken drev ambu- bygningen som hirdskole for lerende virksomhet frem til NS under 2. verdenskrig. parti fra 25. september 1940 primære oppgave. Den ble ligere NS bastion er ”glemt” i byggingen (1909 - 1910) av og opplæringstiltakene ek- også benyttet av Kvinnehirden etterkrigstiden. forretningsgården kjent som NS økte medlemstallet fra spanderte vesentlig i 1942-43. - og av NSUF til bla.vernei- Grannæs i dag. Grannæs er 2 - 3000 i 1940 til 43.400 i drett. Skolen er ofte omtalt Grannæs ble overtatt av en av få bygninger oppført november 1943. Partiet skal Hirdskolen i Odnes ble åpnet i NS publikasjoner uten at Hjemmestyrkene i Fluberg i dragestil i Søndre Land. ha hatt så mange som 149 av hirdsjef Oliver Møystad 5. en går nærmere inn på de ved fredsslutningen 8. mai Ornamentene er fjernet, medlemmer i Søndre Land mars 1943, men de opplysnin- enkelte kursopplegg. Men det 1945 og var hjemmestyrke- men eldre foto viser flotte (dagens kommune). Medlem- gene vi har tilsier at virksom- er åpenbart at dette var en nes base utover sommeren. utskjæringer langs mønet og stallene oppgis ulikt i forskjel- heten først ble etablert på av de kjente skolestedene i Sedal var den andre basen til monumentale dragehoder i lige kilder. Det var 61 NS Risby husmorsskole og senere hirdmiljøet.” gruppe Fluberg. gavlene. medlemmer i gamle Søndre flyttet til Odnes. Virksomhe- Land kommune i september ten ved skolen er lite kjent, Instruktører var tidligere Grannæs er også knyttet til Bankvirksomheten ble flyt- 1944. I juni 1944 var det 53 men Ove Johnsen oppsum- medlemmer av Den Norske krigshistorien ved losjering av tet i 1918 og bygningen ble med NS medlemmer i Flu- merer dette slik: Legionen (avdeling i SS) og flyktninger fra Finnmark. videreført som ”Lands Fylkes- berg kommune. Tilsammen skolen hadde 300 elever i året skole”. Bygningen har huset 114 medlemmer av NS mot ”Det var fører - og underfø- (usikker kilde på nett). forskjellig virksomhet og har ”slutten” av krigen (ifølge en reropplæringen, basert på blant annet vært hotell og kontingentinkassoliste). kortere, intensive kurs i Grannæs har en lang og gjestgiveri. likhet med opplegget på interessant historie, men NS var eneste tillatte politiske Fagernes, som var skolens bygningens posisjon som tid- 104 verdenskrig. Osvaldgruppa Sollia, krigsminne område 038 etablerte base på Sollia 1. mai 1944. Sollia var kommando- sentral for sabotasjeaksjone- ne i den mest aktive perioden av gruppas historie.

30. mai 1944 gjennomførte tyskerne en razzia mot Sollia. Osvaldgruppa hadde utilstrekkelig vakthold og ble tatt på senga. Tyskerne pepret turisthotellet med kuler, fra øverst til nederst. Gruppa klarte å skyte seg fri og flykte. Turisthotellet der Furuboten og Sunde hadde tilhold i 1943 Mirakuløst ble ingen av og 44. Veggene bak panelet er fortsatt full av kulehull etter gruppas medlemmer drept, razzian 30. mai 1944. Minnebautaen i forgrunnen ble satt opp men Harald Flaskerud ble i 2014. såret. Han kom seg unna og ble etter hvert gjemt seg i et Sollia gård og turisthotell som Furubotn i Sentralkomiteen i vedreis på en gårdsplass. krigsminne er mest kjent i NKP. Sentralkomiteen flyttet Fluktruta til Osvaldgruppa forbindelse med tyskernes mange ganger. I juni 1943 ble er omdiskutert, men deler aksjon mot Osvaldgruppa 30. sentralforlegningen etablert av gruppa fikk hjelp i Fall mai 1944. Imidlertid er Sollia på Sollia med en stab med og etablerte base i hytta sentral i flere hendelser under opptil 30 personer, deriblant ”Majorstua” opp for Ringlia 2. verdenskrig. Olaug Karlsen, etterhvert også på Vestsida (Osvaldgruppa søsteren Leikny Karlsen fra brukte flere hytter i området, Turisthotellet på Sollia ble Hov. Flere lokale bidrog med eksakt hvilke er en uavklart brukt som gjemmested for forsyninger, etteretning etc. diskusjon). jødiske flyktninger tidlig i kri- Når Furubotn flyttet sentralfo- gen, men vi mangler nærmere regningen til Etnedal i midten opplysninger om dette. av desember 1943.

Hotellet ble brukt av den Asbjørn Sunde ledet kom- kommunistiske motstandsbe- munistenes sabotasjegrup- Kulehullet i maleriet i dagligstua til Solliakollektivet er et synlig vegelsen i Norge i to perioder. per. Organisasjonen ble kalt minne fra kampen mellom Osvaldgruppa og tyskerne. Osvaldgruppa som var Sundes Kommunistenes motstand- dekknavn. Osvaldgruppa organisasjon var delt i ulike bestod av tilsammen 200 grupper. Det politiske ar- medlemmer som utførte 109 beidet ble ledet av Peder sabotasjeaksjoner under 2.

105 Innersetermyra, krigsminne område 120

Etter invasjonen av Normadie var en av 12 mann som tok ble det viktig å binde tyske imot og sammen med andre Container C3, som inneholdt 9 LeeEndfield rifler og 1350 patroner (midten). Kopi av Arvid Arne- styrker i Norge ved sabotasje. fraktet materiellet til fyrhuset sens maleri av flyslippet på Innersetermyra (høyre). Begge er utstilt i foajeen i Rådhuset. Totalt under krigen, og særlig på Skrankefoss fabrikken. Et- fra sommeren 1944, gjen- ter krigen skriver Arvid Arne- merket i 1987 fortalte Per myra, gjorde et perfekt slipp nomførte England og USA 717 sen at ”Som en liten pussighet Dalby dette om slippet: ”Tid- og reiste igjen. Jeg tror ikke vellykkede flyslipp til Hjem- kan nevnes at den ene hesten ligere på dagen hadde vi fått det ble sagt et ord mens vi mestyrkene. Et av de best vi brukte, tilhørte en av de kodet beskjed over radio om gravde ned de 14 containerne dokumenterte flyslippene i største nasistene i bygda. at det ville bli et fallskjerm- og åtte kassene i snøen den Norge fant sted på Innerseter- Han var på hirdøvelse”. slipp på Innersetermyra den kvelden.” myra 23. februar 1945. kvelden. Vi snek oss opp fra Det var to flyslipp til hjemme- bygda, og sto forskriftsmessig Ved fredsslutningen i mai Kl. 2310 slapp Short Stirling- styrkene i Søndre Land denne tre mann med 50 meters mel- 1945 bestod Hjemmestyrkene flyet LJ 999, kalt«Queenie», natten. Den andre slipplassen lomrom og ventet på flyet. i Søndre Land og Fluberg av 14 containere og 8 pakker i var Øytjernmyra i Landås- Men intet fly dukket opp. Det omlag 400 mann. Utstyret var fallskjerm over myra. Om lag bygda. Slippene kom etter av- ble en heller amper stemning hovedsakelig fra slippene i 2 tonn, alt vesentlig våpen, talte koder som særmeldinger på myra. Tidligere hadde vi distriktet. ammunisjon og sprengstoff på Radio. Koden for slippet nemlig hatt flere mislykkede på Innersetermyra var ”Kake samlinger på myra, og vi var Fallskjermene over den må- med snirkler”. redd for at det skulle gå galt neopplyste myra er foreviget igjen. Plutselig var flyet der. i Arvid Arnesen maleri. Han Ved avdukingen av minnes- Det tok noen runder over 106 Kanten, hendelse område 014

Retterstedet på Kanten der ”Mordernils” ble henrettet i 7. september 1833. Retterstedet ble påvist av Alf Strandeng som vokste opp på Kanten. Han har fått det fortalt av sin bestemor, som igjen har hørt det fra hennes bestemor som overvar henrettelsen. Alf Strandeng markerer berg- skjæret der skafottet stod. Foto fra jernbanelinja i retning mot riksvegen. Mordet av 8 personer på er noe feil , jf. eksakt plasse- kart og foto. husmannsplassen Kanten ring i kartet på denne siden. natt til 24. januar 1833 var Rettsdokumentene forteller at norgeshistoriens største Nils Nilsen Narumsbakken ble kroppen til Narumsbakken ble seriedrap før vår tid. Kultur- dømt til døden ved halshug- brent på Kanten etter hals- miljøet på Kanten er det ene ging og brenning. Rettsdo- huggingen. Vi vet ikke sikkert av tre kulturmiljøer som er kumentene viser tydelig at hvor det skjedde, men det er knyttet til denne hendelsen. retterstedet ligger på Kanten, rimelig å anta at det ble gjort Hustufta etter den nedbrente stuebygningen på husmannsplas- Det gjelder primært tufta av men eksakt plassering har i branntomta på husmanns- sen Kanten er nedvokst av orekratt og ikke lett å se. Tufta ble den nedbrente husmannstua ikke vært registrert. I forbin- plassen. Ved befaringen ble påvist av Alf Strandeng slik han husker stedet fra barndommen. som ble påtent av Nils Nilsen delse med kulturminneplanen det funnet kull og brente bein Funn av kull og brente bein under torva indikerer at stedet mar- Narumsbakken for å skjule påviste Alf Strandeng stedet rett under torva. Dette er kert av Alf på bildet er riktig lokalisert. ugjerningen. Tufta er Sefrak- som et bergskjær mellom ikke rester av de myrdede. registrert, men plasseringen riksvegen og jernbanen, se 107 Stensborg, hendelse område 012

Våningshus i empirestil. Ifølge bygdeboka er huset oppført i 1805. i klassisk stil med valmet tak personer på Kanten. Nils ble satt fengslet i bygningen. i 1824. Bygningen er vurdert da overført til Akershus fest- Stensborg og de to eksisteren- som svært beverneverdig ning. de bygningene er imidlertid (kategori 2). Taksteinen ble klart knyttet til historien om kjøpt fra Lomsdalen i 1825. Kapteingården på Sedal, nå på ”Mordernils”. Stedet var lensmannsgård Lands Museum, er vel kjent inntil Nimb døde i 1845. som fengsel for ”Mordernils”. Stuebygningen fra 1790 har Han satt der natta før henret- autentisk preg og er fred- Tingvoll var tingstedet i Land, telsen på Kanten, kanskje litt ningsverdig (kategori 1). At men i forbindelse med saken lenger. Det er mindre kjent at dette sannsynligvis er arrest- mot Nils Nilsen Narumsbak- ”Mordernils” satt ca 6 uker i lokalet der ”Mordernils” satt ken fremgår det at Stensborg fengsel på Stensborg. Det er fengslet i påvente av dom gjør Autentisk stue fra 1790, brukt som arrestlokale i 1833 ble brukt som arrestlokale og hevdet at Nils satt i et arrest- bygningen ytterligere interes- Kaptein Peder Tandberg be- der den flotte midtgangs- tingsted. ”Mordernils” satt hus som er fjernet - der det sant for bevaring. holdt Stensborg da han solgte bygningen inngår i krigsmin- fengslet her fra 5. februar heter ”Arreståkeren”. Men Stensrud i 1805. Lensmann net. Omkring 1820 kjøpte 1833. 18. mars dømte kom- stuebygningen på Stensborg Michael Christian Nimb bod- lensmannen Stensborg. Han misjonen Nils til ”...at have fra 1790 har to rom innredet de opprinnelig på Granum, oppførte da hovedbygningen forgiort sin Hals og derefter som arrest. Det er derfor brændes” for drapene på 8 rimelig å anta at ”Mordernils” 108 Viker, kjent person område 113

Våningshuset på Viker med stabburet i forgrunnen Viker er slektsgården til forfat- låven må vurderes nærmere). teren Ola Viker (1897 - 1972). Våningshuset er en vinkel- Gården ved Randsfjorden lett bygning der eldste del er fra gjenkjennelig som H...gården 1801, jf. Sefrak. Den andre i forfatterens romaner med delen ble oppført i 1843. Nå- ”Karl fortelleren” som gjen- værende vinkelform er trolig nomgangsfigur. Kulturmiljøet resultat av ombygging i 1917. på Viker gård er vesentlig i Våningshuset er vurdert som forståelsen av forfatterskapet. svært bevaringsverdig (kategori 2). Låven og fjøset på Viker brant i 1931. Tårnlåven ble tegnet Stabburet fra 1850 er vurdert av arkitekt Gunnar Bjerke og som svært bevaringsverdig ble oppført året etter bran- (kategori 2). nen. Låven var opprinnelig lengre, men er avkortet mot sør pga. råteskader. Låven er ikke Sefrak registrert, men vurderes som verneverdig fordi denne låvetypen er sjelden i norsk sammenheng/ unik i Søndre Land (verneverdien til Tårnlåven fra 1932. 109 Lille Odnes, kjent person område 028

Kårbygningen fra 1776 med sveitserstilpreg, restaurert i 1990.

Lille Odnes er slektsgården Våningshuset fra 1863 (ho- til maleren Peder Aadnes vedhuset) er verneverdig (1739-1792). To av bygnin- (kategori 4). gene er fra Peder Aadnes tid som gårdbruker, de øvrige Driftsbygningen fra 1800 er er yngre. Opplysninger som svært bevaringsverdig (kate- grunnlag for beskrivelse i gori 2). kulturminneplanen er ikke vurdert i felt. Klassifiseringen av garasjen fra 1990 som bevaringsverdig Stabburet fra 1776 er inne- er trolig en feil i databasen. bygget mellom to tilbygde fløyer tidlig på 1900-tallet, benevnt samlet som uthus på kartet. Stabburet er bevaringsverdig (kategori 3).

Den andre bevarte bygningen fra Peder Aadnes tid er kår- Stabburet fra 1776 - innebyg- bygningen fra 1776. Denne get som del av uthus, jf. foto ble restaurert i 1990. Bygnin- til høyre. Detalj av dør over. gen er svært bevaringsverdig Alle foto Dag Lindbråten (kategori 2). 110 Vammen seterveg, kjent person om- råde 131

Vammen seter tilhører gården kunstneren Erik Tandberg. Setton, slektsgården til bil- Øverste inskripsjon med ledhuggeren Erik Tandberg årstall 1920 er anderledes (1929 - 2007). Den gamle hugget og opphavsmannen setervegen fra gården til setra må være en annen. er markert på kartet. Alde- ren på vegen er uviss, men Erik Tandberg har trolig hug- faret fra fjorden til åsen er get portrettene/inskripsjone- antagelig brukt av folk og fe ne i ungdomsårende engang fra seterbrukets opprinnelse før 1950, men opprinnelsen i jernalderen. Nedre del av er usikker. Skulpturlandska- setervegen har fosilt preg pet langs setervegen viser ty- som hulveg med bredde ca 2 delig Erik Tandbergs interesse meter. Ovenfor Skjellingsve- for portretter, et mannshode, gen er faret opparbeidet som kvinnehode og et konge- kjøreveg, stedvis med bevart hode. To inskripsjoner viser fosilt preg. til portrettene - Eriks oldefar og oldemor. Langs stien fin- Vegen består av tre lange nes også lengre inskripsjoner strekk med markerte knekk- med filosofisk innhold uten punkter. Øvre del av er opp- portrett, medvirket av beste- arbeidet som skogsveg og det faren. er usikkert hvilken trase som tilsvarer den opprinnelige setevegen. Veg markert med spørsmålstegn er trolig det opprinnelige faret (forsetter i rett linje til setervollen - ikke kartfestet).

Vammen seter var knute- punktet for ferdselen innover Fluberg vestås. Setervegen er benyttet av gårder på begge sider av Randsfjorden.

Seks steder langs setervegen Kvinnehode over. Til høyre er det hugget ut portretter Vammen seterveg med og inskripsjoner i steinblok- mannshode på steinblokk. ker. Fem av disse er laget av 111 Landåsbygda kirke, område 121

Utsnitt fra altertavla fra 1650 i Landåsbygda kirke. Malt bilde viser Jesu oppstandelse (eldste bilde i Søndre Land). Figurene er St. Peter (mannen med nøkkel til venstre) og døperen Johan- nes (mannen med pekefingeren til venstre). Altertavla stod i Fluberg kirke ved fjorden. allerede på 1950-tallet og gamle atertavla, en fanfare det ble oppført et bårehus over oppstandelsen, ble da Arbeidskirkene ble innført på kirker på 1900-tallet. 2/3- med gjerde og pen port. En plassert i galleriet der den var 1950-tallet. Endret menig- del av kirkene etter krigen er byggekomite for kapellet ble lite iøynefallende. Riksanti- hetsarbeid medførte behov murbygninger. oppnevnt i 1962 og i 1965 var kvaren gav sin tilslutning til for flere arbeidsrom i tillegg det grunnsteinsnedleggelse. at altertavla kunne flyttes til til selve kirkerommet. Land- Det er lang avstand til Fluberg Alle i Landåsbygda stod bak Landåsbygda. åsbygda kirke, bygget i 1965, og krav om kirke i Landåsbyg- kapellreisningen. Landås- er typisk for disse rektangel- da går tilbake til 1933. Det bygda kirke er tegnet av Per og vifteformede kirkebyg- ble nedsatt en lokal komite, Nordan, samme arkitekt som gene. Landåsbygda kirke er men det skulle gå 30 år med tegnet Vølstad kirke noen år imidlertid mer karakteristisk utallige møter, innhenting av tidligere. for utviklingen av et mer data og pengeinnsamling før sakralt preg på kirkerommet kapellet ble innviet. Blant Altertavla er laget omkring mot slutten av 1900-tallet. annet skjenket et nedlagt 1650. Den stod opprinnelig Avgrensning av kulturmiljø Landåsbygda som ei langkirke meierilag hele kassabehold- i Fluberg kirke ved fjorden, Landåsbygda kirke fra As- bygget i tre er forøvrig spesi- ningen på 70 kroner til kapel- dvs i den kirken som ble revet keladden (øverst). Tårn og elt for kirkebyggeriene etter let. Materialene ble hugget i 1699. Fluberg kirke fikk ny inngangsparti i kirken (høyre). krigen. Det ble bygget 600 og skåret lokalt på dugnad altertavle i 1751/52. Den 112 Fluberg kirke, område 009

Kirkestedet ble flyttet i 1703 Altertavlen fra 1752 er og karakteristisk for de eldste inspirert av Rubens bilde kirkene i Søndre Land i dag «Korsnedtagelsen» laget av (Fluberg kirke fra 1703 og Hov Eggert Munch, en av lære- kirke fra 1781) er tømrede mestrene til Peder Aadnes. korskirker med utvendig Peder Aadnes restaurerte al- panel. Korskirkene hører tertavlen flere ganger i andre primært til tiden etter refor- halvdel av 1700-tallet. masjonen og grunnformen ble dominerende fra andre Prekestolen er laget av Lars halvdel av 1600-tallet. Av 130 Jørgensen Borg fra Christiania kirker i Norge fra 1700-tallet i 1703. Rundt kanten på sto- er over halvparten korskirker i len kan en lese «Salige er de laftet tømmer. Et av reforma- som hører Guds ord og beva- sjonens siktemål var å få rer det». Borg har også laget tilbake enhetens rom der korsranken og døpefonten. presten og menigheten feiret gudstjenesten sammen. Tufta Det opprinnelige orgelet var av langkirka ved fjorden og ifølge en beskrivelse bare den stående korskirken på «et lite filleorgel». I 1917 dagens kirkested er således ble dette byttet ut med et orgel fra 1861 som opprinne- karakteristisk for utviklingen Kirkegården har flere ver- av kirkerommet fra katoli- lig hadde stått i Moss kirke. Dette orgelet ble etter hvert neverdige gravsteiner, blant sisme til protestantisme i annet gravsteinen til Peder Norge. karakterisert som interessant «mest på grunn av sin alder» Aadnes. Det er behov for å utarbeide en plan for hvilke Spesielt for Fluberg korskirke og et nytt orgel ble finansiert av private midler i 1976. Det gravmonumenter som bør er at den har tårn over våpen- bevares for ettertiden. huset ved inngangen mot vest nye orgelet er produsert av og ikke et sentralt spir. Tårn- «Norsk orgel-harmoniumfa- bygger Nils Olsen og hans folk brikk» i Snertingdal. oppførte kirken. De skulle ha 140 daler for å sette opp Det er en gravkrypt med selve kirken, men 160 daler kister under kirkegulvet og for tårnet alene. Kirkebygget kirkegården har mange inter- Avgrensning av kulturmiljø ble innviet fastelavenssøndag essante gravmonumenter. På Fluberg kirke fra Askeladden i 1703, da med tømmer uten høydedraget nord for kirken (over). På Kirkegården er det utvendig kledning. Innventa- ligger et gravfelt fra jernalde- flere bevaringsverdige grav- ret er i tidens stil, barokk. ren. steiner, blant annet steinen til Peder Aadnes fra 1792. 113 Fluberg kirkeruin, område 008

Avgrensning av kulturmiljø fra Askeladden.

Biskop Jens Nilssøn skriver i vegetasjonen under kontroll. ombygget midt på 1600-tallet sin beretning fra visitasreisen Søyene har horn, men de og den godt markerte lang- i 1594 at Fluberg er hoved- stanger ikke. kirketufta er et grunnplan fra kirken i Land prestegjeld, 1600-tallet. 7 mil langt og ei mil bredt. Fluberg middelalderkirke er Prestegjeldet tilsvarer dagens ruin av ei langkirke innenfor Kirken ved fjorden ble revet avgrensning av Søndre og en nedrast kirkegårdsmur. på slutten av 1600-tallet og Nordre Land fra Horn i sør til Kirken nevnes første gang i kirkestedet flyttet til nåvæ- Hugulia i nord. 1360. I forbindelse med repa- rende plassering. rasjoner tidlig på 1600-tallet Det middelalderske kirkeste- beskrives kirken med sval- det ligger ved fjorden, ned- ganger og sentralt tårn. Det enfor dagens kirkested. Det opprinnelige kirkebygget var opprinnelige kirkestedet er trolig ei stavkirke med tilsva- tilrettelagt for publikum med rende utforming som Borgund skilt. Utegangersau holder stavkirke i Lærdal. Kirken ble

114 Hov kirke, område 104

Hov kirke. Utsnitt av foto tatt av Bjørn Stuedal. Avgrensning av kulturmiljø Hov kirke fra Askeladden. Den middelalderske kirkegården er markert. Det samme gjelder gravhaugen fra jernalderen innenfor kirkegården. Hov kirke nevnes første gang i Tordsen Bratt fra Øystad i sisterende Hov kirke fra 1781 et automatisk fredet kultur- 1328 ved bokføring av tiende Lausgarda. Reparasjonsar- er ei korskirke i tømmer med minne. På kirkegården ligger fra «hellige Andreas kirke». beider nevner svalgang og utvendig panel og sentralt for øvrig en stor gravhaug fra Land betegnet området fra tak dekket med spon. Dette tårn. Kirken ble modernisert jernalderen. Denne er også Horn til Dokkadeltaet i mid- er typisk for stavkirker fra i 1871. Det opprinnelig lave et automatisk fredet kultur- delalderen og her var kun to høymiddelalderen. Kirken tårnet ble forlenget, sakristiet minne kirkesteder. Hov kirkesogn fra 1649 – 1780 er heller ikke utvidet/flyttet og vinduene . omtales i 1371. I 1594 nevner beskrevet, men en kistemur gjort høyere. Interiørmessige Kirkegården ble utvidet Biskop Jens Nilssøn Hov som under gulvet i eksisterende endringer fra moderniserin- på 1920-tallet. Bergenske annekskirke under Fluberg. kirke viser at den var mindre. gen ble tilbakeført ved re- hovedveg fra Napoleonkrige- staurering til kirkens 200-års nes tid gikk langs opprinne- Det har stått flere trekirker Langkirker dominerte i mid- jubileum i 1981. lige kirkegårdsmur. Graver på samme sted i utkanten av delalderen. Andre former har fjernet vegfaret mellom fellestunet til Hovgårdene. En ble mote etter reformasjonen Den opprinnelige kirkegården Kristiania og Bergen, men gammel kirke ble revet 1648 og flertallet av kirkene fra omkring kirken er fra mid- jernringer for tjoring av hest og en ny bekostet av Guttorm 1700-tallet er korskirker. Ek- delalder og er registrert som står fortsatt i muren. 115 Skute kirke, område 075

Skute kirke. Utsnitt av foto tatt av Bjørn Stuedal. Avgrensning av kulturmiljø Skute kirke fra Askeladden. Folk på Vestsida måtte bruke nen. Løsningen ble i første er at 21 år gamle Ole Olsen Men, ser en nærmere etter byggekomiteen synes arkitek- kirkestedene på østsida i Hov omgang et nytt kapell i Enger, Smedhaugen, som var med og har kirkebygget med 380 ten hadde vært for beskjeden. og Fluberg til dåp, giftemål bygget i 1873. Også dette på opparbeidet gravlunden, sa sitteplasser klare trekk fra Stein repliserte; «Joda, høye- og begravelse siden mid- østsiden av fjorden. at han kom til å bli den første ny nordisk nybarokk. Blant re tårn skal du få». Og slik ble delalderen. Det har alltid som ble gravlagt her. Foru- annet er vinduene karakte- det. På toppen av Skute kirke vært problemer med å ro lik Tilhengerne av ei kirke på tanelsen gikk i oppfyllelse da ristisk for stilarten. Kirken er er det et spir med ei kule med over fjorden i dårlig vær eller Vestsida gav seg ikke og Ole ble slått av lynet og døde tegnet av arkitekt Ole Eriksen diameter på 28 tommer. En komme seg til kirke i isgang Peder Skude gikk i bresjen 22. juli samme år. Kirkegår- Stein (1867 – 1950). Han var episode fra byggeperioden eller vårbløyte, uten å ta om- for planene da han gav gratis den ble viet noen dager før en aktiv kirkearkitekt og har er da byggmester Mathisen vegen nord til Flubergsundet. grunn til en kirkegård under Oles begravelse. blant annet tegnet Hovet i legger ei femkrone på toppen Det var stor befolkningsvekst forutsetning av at alle skulle Hol (1907), Mogreina kapell av spiret og utfordrer arbeids- etter reformasjonen og i 1870 gravlegges uten festeavgift og Skute kirke er reist med inn- (1912) Hol nye kirke (1918), kameratene om at den som hadde Hov sogn 2882 menig- at gravene skulle fredes for samlede midler og ble innviet Frogner nye kirke (1925) og henter ned femkrona får den. hetsmedlemmer, men bare et all fremtid. Gravlunden på 16. juni i 1915. Kirken er in- Herad kapell (1934). Alle gav opp i forsøket på å gudshus. Det var behov for ei Skute ble tatt i bruk i 1904. spirert av norske stavkirker, og komme forbi kula i spiret. kirke i søndre del av kommu- Ei historie fra denne tida førsteinntrykket er at bygnin- Stein tegnet Skute kirke med Mathisen klatret til slutt opp gen ligner mye på ei stavkirke. et lavt tårn, men formannen i og hentet femkrona selv. 116 Enger kirke, område 032

Avgrensning av kulturmiljø Enger kirke fra Askeladden. Enger kirke. Utsnitt fra foto av Bjørn Stuedal.

Enger kirke er ei langkirke Kirkedepartementet gav ut med 200 sitteplasser oppført mønstertegninger der den på et nytt kirkested i 1875. gotiske katedralen var det Det var en befolkningseksplo- sakrale forbildet, men med sjon på 1800-tallet og ny kir- detaljer fra sveitserstilen. kelov i 1851 krevde at kirkene Enger kirke er oppført i nygo- skulle romme 3/10 av menig- tisk stil i henhold til prototy- heten. Dette, sammen med pen for kirkebyggeriet i andre opprettelsen av nye sogn, halvdel av 1800-tallet. førte til eksplosjonsartet byggaktivitet. I siste halvdel Kirken ble restaurert med ty- av 1800-tallet ble det bygd delig funkiseksteriør i 1950 og 623 nye kirker og 390 gamle fremstår i dag som en bygning Detalj av jernkors, en av kirker ble revet. med et interessant særpreg. mange interessante gravmonumenter på kirkegården. 117 Sedal skole, område 004

and høyere almenskole, dig (kategori 2). L Skolestua på Sedal der Land høyere almenskole ble opprettet i 1848. Døra til høyre er trappe- opprettet i 1848, hadde fra rom i reisverk til garderobe i 2. etasje. Skolestua ligger til venstre i 2. etasje. 1 etasje har vært starten lokaler på Søndre Ved befaring høsten 2019 kjøkken og bolig. Inngangspartiet til venstre er ombygget/nybygget - antagelig på 60-tallet. Sedal. Med begrepet Sedal- fremgår det at panel/listverk Var opprinnelig større. Taket er reparert etter stormskade (”Dagmar”). skolen tenker nok de fleste i bygningen synes bevart på skolen for Sedal skolekrets enhetlig i empirestil, antagelig som ble bygget på Ødegården fra opprettelsen av almensko- i 1864. len. Inngangsparti for elev- ene til høyre som leder opp Den høyere almenskolen på til garderobe i 2. etasje. Selve søndre Sedal ble etablert av skolestua i 2. etasje er opp- prost Peder Pavels Aabel og rinnelig og har stått slik den var første skole i sitt slag på er i dag sålenge Emma Boye landsbygda i Norge. Det er Bekkelund kan huske. Sko- foreløpig uklart når skolen ble lestua er enkel med benker nedlagt, men den ble videre- langs veggene, umalt panel. ført som Lands Fylkesskole på Støpejernsovnen datert 1825 Grannæs i Odnes er del av opprinnelig interiør. Tidlig elektrifisering er bevart. Skolen hadde tilhold i et Første etasje har vært kjøkken våningshus oppført i andre og bolig, antagelig lærerbolig. halvdel av 1700-tallet. Byg- Interiør bør dokumenteres Skolestua i 2. etasje med ovn datert 1825 og benker langs veggene. Panelet er umalt. Detalj av ningen er svært bevaringsver- nærmere mht. regional verdi. elektifisering i skolestua og knaggrekke fra garderoben. 118 Ringelien skole, område 063

Det har trolig vært skole på lighet. Et vanlig grunnplan for Vestsida siden forordningen skolebygninger fra perioden. fra 1739. Eldste belegg for skole på denne siden av fjor- Skolen i Ringelia ble påbyg- ”Gammelskolen” i Ringelia fra 1879 i sveitserstil med sidebygning som bibliotek og tannlegekon- den er imidlertid en bibel som get over tid. Da skolen ble tor. oppbevares på gamleskolen nedlagt i 1966 var den opprin- bibliotek og tannlegekontor er i Ringelia. ”Denne Bibel skal nelige skolestua blitt en stor fredningsverdig (kategori 1). tilhøre skolen paa den vestre vinkelbygning i to etasjer. sida av Hofs Annex, og blive den levert til skolemester Den opprinnelige skolestua Bjørn Olsen, som for den og lå som en kjerne inni bygget. dens nyttig brug udi skolen Ildskjeler restaurerte gammel- skal være ansvarlig”. Under- skolen tilbake til utgangspunk- tegenet av prest N. Dorph tet på slutten av 1980-tallet. 1751. Restaureringsarbeidet ble hedret med Fortidsminnefo- Omgangsskolene var vanlig og reningens bygningsvernpris første faste skole på Vestsida for Oppland i 1990. ”Gam- var Fredheim i Ringelien krets melskolen” i Ringelia benyttes bygget i laftet tømmer i 1879. i dag som skolemuseum. Skolen bestod av et stort rom som skolesal, samt kjøkken, Skolebygningen og sidebyg- Interiør fra skolestua kammers og stue til lærerlei- ningen med funksjon som 119 Fluberg prestegård, område 011

Fluberg prestegård har vært empirestil til sveitserstil i Fluberg prestegård fra 1790, jf. empirelementer. Ombygget i sveitserstil i 1867. Opprinnelig var sete for Land Prestegjeld 1867. det fire piper på hovedhuset, men ei pipe ble truffet av et norsk kanonprosjektil skutt fra Haga siden middealder. Prestegår- på Vestsida 22. april 1940. Den staslige prestegårdslåven i sveitserstil er dessverre revet. den er nevnt mer utførlig i På baksiden av bygningen lig- forbindelse med biskop Jens ger et hageanlegg kalt ”ba- nordover mot dagens Fluberg Nilssøns visitasreise i 1594. rokkhagen”. Hageanlegget er kirke. Ca 100 meter nord for Han forteller blant annet at gjenvokst. Spor etter oppar- prestegården deles vegfaret, Fluberg kirke ligger et pile- beiding er synlig i skogbun- der det andre faret går mot skudd nordøst for ”Lands nen. kirkestedet fra middelalder. prestegård”. Sistnevnte er rimeligvis et Kulturmiljøet avgrenset ivare- vegfar fra middelalder. Veg- Hovedbygningen på Fluberg tar den fredete bygningen og farene vises på Lidar (ligger i prestegård er et vedtaksfre- hageanlegget, men det ligger krattskog). det kulturminne iht. §15 i flere elementer omkring som Kulturminneloven. Bygningen bør vurderes i sammenheng ble fredet i 1992 i forbindelse etter mer utførlig registrering. med en verneplan for pre- stegårder. Hovedbygningen Spesielt interessant er en fra 1790 hadde opprinnelig 215 meter lang bevart parsell Barokkhagen, øvre del har et synlig hagepreg. Hagen er ellers to sidefløyer som er fjernet. av Bergenske hovedveg fra et gjenvokst krattskog med spor etter opparbeiding av hageanlegget i skogbunnen. Bygningen er ombygget fra 1792-1816 fra prestegården

120 Hamrast søndre, villa område 082

Søndre Halmrast er et langstrakt gårdstun med villaen Villaen er tegnet av arkitekt ”Kåret” i utkanten av tunom- Einar Engelstad (1876 - 1958). rådet. Kåret er oppført i 1919 Han var også arkitekt for i nordisk nybarokk. villaen Randsbo og hovedhu- sene på Sandberg og Søn- Tilknytningen til gårdstunet dre Askvik. Den nordiske som en separat villa omgitt nybarokken i et begrenset klart inspirasjon fra nyklas- periode vært brukt til un- av hage er spesielt i Søndre område på begge sider av sisimen. dervisningslokaler for stam- Land, men en parallell er Randsfjorden har en klar meskolen. Det opprinnelige jugendstilvillaen Sandsbakken sammenheng. Engelstad Andreas Halmrast opplyser at interiøret er godt bevart. på Sand nordre. var trolig arkitekt for flere Ugland trevare på Gjøvik var bygninger i dette området. byggmester, men at bygnin- Gården ble drevet som pen- Blant annet ombygging av det gen ble oppført av den lokale sjonat fra 1927 og våningshu- 200 år gamle hovedhuset på snekkeren Karl Berger. Han sene ble ominnredet i forhold Halmrast søndre i jugendstil i har fortalt at byggverket var til dette. En kort periode 1909 og/eller 1928 - 1939. komplisert å oppføre, særlig var gården oppholdssted den øvre etasjen/loftet. for danske barn med astma. Kåret er karakteristisk for Spesialskolen for stamme ble nordisk nybarokk med høyt Kåret er oppført som kår- etablert på søndre Halmrast i valmet tak og smårutede bygning og brukes fortsatt 1952. Institusjonen fikk nav- vinduer. Inngangspartiet med som bolig. 2. etasje har i en net Halmrast skole i 1977. romerske søyler er derimot 121 Randsbo, villa område 080

et klarere nasjonalt preg. Randsbo er en unik villa oppført i nordisk nybarokk Randsbo ble fradelt gården Randsbo i nordisk nybarokk oppført mellom 1918 og 1920. Mørk brunt panel med okergul mellom 1918 - 1920. Villaen med ca 30 mål innmark og kontrast er orginal fargesetting. Bildet viser hovedbygningen og sideftløyen som forbindelse til er tegnet av arkitekt Einar spesielt for villaen er en fjøs/låve. Engelstad. Villaen ble oppført sidefløy som forbinder vil- menkoblede bygningskropper øret ble vesentlig endret som for Odd Randers. Han var laen med fjøs/låve. Dette er (revet 1980). følge av dette. Nåværende sjøkrigskaptein under 1. inspirert av danske gårdshus. eiere fra 2005 har brukt store verdenskrig og drev rederi Eldre flyfoto viser for øvrig Navnet Randsbo gir assosia- ressurser på tilbakeføring av sammen med Lorentzen før et hageanlegg og brygge i sjon til etternavnet Randers, interiøret. han solgte seg ut. Han giftet Randsfjorden som en del av men er åpenbart også knyttet seg med Helga fra Øksne og anlegget. til ”Rand” som det norrøne eiendommen Randsbo ble navnet på Randsfjorden. fraskilt denne gården i 1920. Arkitekturhistorien i Søndre Randsbo ligger 700 meter sør Land er lite studert, men Ekteparet Randers hadde for villaen ”Kåret” på Halm- Randsbo er åpenbart en villa ingen barn og formuen ble rast. Einar Engelstad var med nasjonal verneverdi. grunnlag for flere legater som arkitekt for Randsbo, ”Kåret” Arkitekturen er for øvrig en fortsatt eksisterer. Norges på Halmrast, våningshuset på klar parallell til Arnstein Arne- Røde Kors arvet Randsbo i Søndre Askvik og hovedhuset bergs arkitektur. Blant annet 1967. En forutsetning var på Sandberg. Alle i nordisk Eidsvoll videregående skole at villaen skulle videreføres i nybarokk, men Randsbo har fra 1908 som i likhet med opprinnelig stand. Bygningen Randsbo bestod av flere sam- var barnehjem i 7 år og interi- 122 Fluberg grav-/rydningsrøysfelt, kulturlandskap område 010

registrert som et gravfelt fra miljøet, men det måtte utgå det er på mange måter typisk Fra Fluberg kirke og nordover jernalderen, riktignok med re- pga. manglende kapasitet. for tilsvarende røysfelt. Det på begge sider av gamle- servasjon mot at noen røyser Røysene vises på Lidarskann ligger nær Fluberg kirke og vegen/kirkebakka (tilsvarer trolig er rydningsrøyser. og digitalisering herfra er kirkeruin, samt parkering som Bergenske hovedveg bygget et godt utgangspunkt for utgangspunkt for ”Ridevegen” gjennom Land i perioden Ved befaring i oktober 2015 kartlegging i marka. Lidar- til Landåsbygda. Røysfeltet er 1792 - 1813) ligger et røysfelt er det rimelig å anta at flertal- dataene viser imidlertid at således godt egnet for tilret- med utbredelse på 147 daa. let av røysene i området mest røysfeltet er vesentlig større telegging. Feltet er et automatisk fredet trolig er rydningsrøyser. Men enn det som er avgrenset i kulturminne som består av her ligger også åpenbare grav- Askeladden. Polygonet som Tett med skog i deler av minst 70 røyser hvorav 4 ova- røyser, særlig langs raskanten avgrenser lokaliteten er for røysfeltet medfører vesent- le, de øvrige runde (Askelad- mot Randsfjorden. øvrig feil i forhold til boligfel- lige skjøtselstiltak. Første- den ID 29344). Feltet ligger tet. Nødvendig oppretting/ gangsskjøtsel ved rydding av på grunnen til Fluberg preste- Enkeltminnene som utgjør kvalitetssikring av ”gravfeltet” vegetasjon, men dette må gård, men på 1600-tallet skal lokaliteten er ikke kartlagt. er en oppgave som tilligger kombineres med beite for å gården Glestad ha ligget her. Det var opprinnelig menin- Kulturarvenheten. ha effekt. Tilrettelegging av Ei 12 x 4 meter stor hustuft i gen å kartlegge alle røyser røysfeltet er således et større røysfeltet er trolig spor etter innenfor området som en del Grav/røysfeltet er det største prosjekt. denne gården. Røysfeltet er av avgrensningen av kultur- registrerte i Søndre Land, men 123 Husodden er den mest mar- i bukta på sørsiden av Husod- noen typisk kullgrop, slik den Husodden, kulturlandskap område kerte terrengformasjonen i den. Vestsiden av odden er er klassifisert. 045 Randsfjorden. Mange funn nærmest et sammenheng- i den eroderte strandsonen ende boplassområde. Få funn Husodden har også vært viser at halvøya har vært i Settonsvika kan skyldes at brukt til bosetting i nyere sentralt bosettingsområde i isen ligger lenger her, samt tid. I skogen øst for åkeren steinbrukende tid. Randsfjor- at boplassene er oversvømt i nord ligger tufta etter ei den er regulert med 3 meter senere på våren. røkovnstue. Denne og flere høyere vannstand (1 m i 1814 levninger er ikke registrert. og 2 meter i 1916). Med den I skogsområdene ved enden Her er også opplysninger om opprinnelige strandsonen har av landingsplassen for fly husmannsplasser og notdrag Randsfjorden vært en smal på åkeren ligger gravhauger som ikke er kartfestet. renne forbi Husodden - an- fra jernalderen, kullgroper slagsvis ca 200 meter bred. fra middelalderen og ei stor Kulturminnene innenfor kul- tjæremile av hjelltypen som turmiljøet må kvalitetssikres. Boplassene fra steinbrukende trolig er fra middelalder eller Bla. er stedfestingen i mange tid har ligget på første tørre tidlig etterreformatorisk tid. tilfeller feil. sted i forhold til landing med I samme område ligger for båt. Disse boplassene ligger i øvrig tufta etter et grophus dag 1 - 2 meter under dagens fra steinalder. Grophus fra strandlinje. Boplassene blir steinalderen er sjeldne på synlige når fjorden er nedtap- Østlandet. Foreløpig er ikke pet om våren, etter at isen gropa nærmere undersøkt for har gått. Det er funnet mange å fastslå sikkert at dette er en boplasser med kokstein og boplass fra steinbrukende tid. avfall fra redskapsproduksjon Men gropa er definitivt ikke

Registrerte kulturminner på Husodden - skjermdump fra Riks- antikvarens database Askeladden.

Dronefoto av Husodden høsten 2018. Foto Roger Fløttum 124 Sørum (”Slettet”), kulturlandskap område 021

Slåtteløer med tilhørende slåtteland var vanlig før, men Løa er udatert i Sefrak. driftsformen har opphørt og Sekskantede laftenov er, iflg. disse kulturmiljøene eksiste- Ragnvald Einbu, dominerende rer knapt i dag. I kulturmin- i Land etter 1750. Løa er an- neplanen har vi derfor valgt å tagelig fra midten av 1800-tal- prioritere slåtteløa på Sørum let. i Tranholtbygda knyttet til 9 daa fulldyrket mark. Slåtte- landet tilhører bruket Lysen. Slåttelandet benevnes lokalt som ”Slettet”.

Høyløa er verdivurdert som svært bevaringsverdig. Ve- sentlig for valg av nettopp denne høyløa i kulturminneplanen er nettopp at slåttelandet fortsatt er i drift og åpent (høstes maskinelt), Løa nederst på slåttelandet er samt at høyløa er godt bevart. en enkel funksjonell tilpasning Blant annet er kjørebrua til landskapet (over). Sekskan- intakt. tede laftenov (under). 125 Vammen seter, område 047

Vammen seter, som tilhører Fordi bevarte skogsetre med gården Setton, er en av få intakte bygninger knapt er skogsetre på Veståsen der bevart i Søndre Land kan både størhuset og fjøset er en stille spørsmålstegn ved bevart. Randsfjordmusenes relativt lave verdisetting av enkelt- Størhuset med sel, selsgard minnene i kulturmiljøet på og melkebu er et grunnplan Vammen. Med utgangspunkt i på setrene som går tilbake til at dette er tilnærmest eneste middelalderen/yngre jern- bevarte seterbegyggelse i alder. Størhuset er under kommunen burde kanskje restaurering, se foto. Stør- verneverdien være fred- huset er vurdert i kategori 3 ningsverdig. Fossile spor på (bevaringsverdig) og fjøset i setervollen er ikke registrert kategori 2 (svært bevarings- og kulturmiljøet bør utvides verdig). Ifølge Sefrak registre- iht. videre avgrensning. ringen er bygningene datert Størhus (øverst) og fjøs (under) på Vammen seter. Setervegene fra Fluberg ble samlet på Vam- til slutten av 1700-tallet. Iflg. Innenfor kulturmiljøet avgren- men og gikk videre innover åsen. Vammen var således et knutepunkt for ferdsel på Veståsen. Terje Nordråk er størhuset set ligger ei hytte i sveitserstil bygget i 1851, endesnudd og bygget i 1905. Hytta er ikke knyttet til Vammen seterveg, setervollen finnes levninger registrert). Husmannsplassen utstyrt med vinduer (istedet Sefrak-registrert/verdivurdert. jf. kulturmiljø 131. etter husmannsplassen Vam- bør innlemmes i kulturmiljøet for glugger) i 1927. men fra 1786, trolig fraflytet- ved ytterligere registrering. Vammen seter er for øvrig På et høydedrag nord for tet omkring 1850 (ikke Sefrak- 126 Telemarken seter, område 134

Telemarken skal etter tradi- Opphøret av Telemarken som sjonen ha vært en av Flubergs gård er trolig følge av svar- største gårder, første gang tedauden. Odelsgården på nevnt i 1315. Den nevnes setervollen er knyttet til flere som ødegård til Nes og i 1669 sagn om ”Telemarkfrua”. Hun som seter til gården. Den siste var så rik og mektig at kirke- som setret på Telemarken var klokkene kimte først når frua Utsikt fra øvre del av setervollen Telemarken. Vegetasjonen på den frodige enga skjuler flere Nils Fruseth i 1947. viste seg på Rostberget. godt markerte hustufter, åkerreiner og rydningsrøyser. Her er ligger trolig en mengde bosett- ningspor fra jernalder/middelalder til seterdriften opphørte i 1947.. Kombinasjonen av gård og I et annet sagn om Tele- hvilekoie øverst på vollen. elementene må registreres seter forekommer på en del markfrua kastet hun, under Noen hustufter er registrert i ytterligere. skogsetre i Land. Skillet mel- et gjestebud, gullringen sin Sefrak (markert som punkter lom seter og gård er da kun et i Grevsjøen og uttalte at ”Li- på kartet). Telemarken seter er en av gjerde. I Welhavens fortelling keså umulig er det for meg å mange nedlagte skogsetre ”Vasdrag og Skovmarker” bli fattig, som det er at denne Ved befaring i august 2018 uten bebyggelse i Søndre fra 1851 nevner han at det ringen kommer tilbake.” ble det påvist flere rydnings- Land. Prioritering av nettopp bodde folk ”ved foten av den Ringen dukket opp igjen i en røyser, deriblant små røyser i denne setervollen i kulturmin- bratte Bakke” på Telemarken. fiskemage og deretter gikk det randsonen mot skogen lengst neplanen er en kombinasjon Terje Nordråk nevner i sin galt med Telemarksfrua. opp på setervollen. Utbre- av intakt fosilt preg, kombi- oversikt at det var tre boplas- delsen av røysene er synlig på nasjonen seter/gård og sagn/ ser på Telemarken. Dette var Det er ingen stående bygnin- Lidar høydedata (skanning fra tradisjon. rimeligvis husmannsplasser. ger på setervollen i dag, med fly). Setervollen er grovt av- unntak av ei forfallen mobil grenset som kulturmiljø, men 127 Nordre Lomsdalen seter, område 089

Nordre Lomsdalen seter består av størhus, låve og Nordre Lomsdalen seter er fjøs. Størhuset er frednings- trolig eldste gjenværende verdig, fjøset bevaringsverdig bygningsmasse på skogsetre og låven svært bevaringsver- i Søndre Land, bevart som dig. Bygningsmiljøet er godt helhetlig kulturmiljø. bevart, med unntak av fjøset, se foto.

Bygningsmiljøet på setervollen representerer byggeskikk med opprinnelse i middelalderen. Det gjelder for eksempel størhuset med sel og melkebu på hver side av midtinngangen, se foto.

Størhuset og fjøs er iflg. Se- frak oppført i siste kvartal av 1800-tallet. Befaring i forbindelse med kulturminneplanen tilsier at fjøset er vesentlig eldre. Låven er udatert.

På setervollen ligger levninger som hustufter og rydningsrøy- Størhus (over) og fjøs (høyre). ser (uregistrert). Setervollen er større enn kartet viser. 128 Nordre Myrseter, område 092

Nordre Myrseter er en av få skogsetre i Søndre Land I bygningsmiljøet står i dag ei der både størhus og fjøs er grillhytte og ei flyttbar koie. bevart på setervollen. De to bygningene er verdivurdert som svært bevaringsverdig, kategori 2.

Nordre Myrseter var seter under Myhre nordre (Myrhå- gån).

Vi har få opplysninger om bygningsmiljøet utover at størhuset er fra tidlig 1900- tall. Sammenbygde fjøs, stall og låve er udatert i Sefrak. I ”Norske gardsbruk” gnr/bnr Størhuset (over) og fjøset 81/1 og 2 står det at seter- (høyre) på Nordre Myrstuen størhus og fjøs på Myrsetra er seter. fra 1911. 129 Svartholsetrene, område 083

Setra Nordre Svarthullet med Fjøs nærmest og størhuset i bakggrunnen. Tilhører Nordre Hvalby.

Svartholsetrene (nordre er uvisst hvor lenge Svart- og søndre) er tilgrensende holssetene har vært seter til setervoller ved Trevatn som Hvalbygårdene. Rettsaker og tilhører Hvalby nordre og søn- omtale av Hvalbysetra indike- dre. Setervollene er skilt av en rer Svartholsetrene som seter markert haug. til Hvalbygårdene fra gjenryddingen etter svartedauden. Seterbruket i Søndre Land var stort sett nedlagt før 2. Bygningsmassen er vurdert verdenskrig og bygningsmas- som bevaringsverdig kate- sen har forfalt siden. Svart- gori 3 (alle fire bygninger). holssetrene er eneste bevarte Bygningene oppført i laftet helhet med størhus og fjøs på tømmer er udatert i Sefrak setervollene på Øståsen. (antagelig fra andre halvdel av 1800-tallet). Kulturlandska- I bygdeboka fremgår det at pet er intakt, men eventuelle Hvalbysetra lå i Østbygda i levninger på setervollene er Setra Søndre Svarthullet med størhuset nærmest og fjøs/stall i bakgrunnen. Tilhører Søndre 1652. Hvalbysetra er nevnt ikke registrert. Hvalby. Kulturlandskapet på setervollen er åpen og ryddet/skjøtslet. flere ganger senere som gårdsbruk, men ble først eget selvstendig bruk i 1926 med navnet Sætra (64/18). Det 130 Odnes, tettsted område 001

Store Odnes nevnes første med pakkhus. Odnes ble med gang i skriftlige kilder i 1360, dette sentral for godstrafikken da som Nedre Ornes. Gården over Fillefjell til Lærdal. Trafik- hadde flomsag i 1669. Sam- ken økte også som følge av at me nevnes i 1722, sammen den nye vegtraseen til Gjøvik med en flomkvern. I 1734 ble ferdig i 1850-60 årene. omtales hengslefestet på Stor-Aadnesøyen, men hengs- I 1851 ble det fremmet for- let nord i fjorden ble anlagt slag på Stortinget om at Od- i 1650. Rettigheter til fiske nes skulle bli den tredje byen var også viktig. Gården hadde i innlandet. Det lille tettstedet således tidlig basis i andre tapte til fordel for Hønefoss, næringer utover jordbruk. etterhvert også Gjøvik.

Postvesenet ble opprettet i Nedgangen i tettstedet 1647 og Store Odnes var tro- begynte med anleggelsen av lig postbondegård fra starten. Valdresbanen i 1902. Damp- Postvirksomheten var i alle skipstrafikken på fjorden gikk fall bakgrunn for at gården med underskudd allerede fikk bevertningsbevilgning i året etter. Rutetrafikken ble 1654. Skysstasjonen i Od- nedlagt i 1915. nes nevnes i reiseskildringer fra 1700-tallet. Bergenske Odnes er karakteristisk for Avgrensning av Odnes tettsted med markering av verneverdig bebyggelse og levninger hovedveg ble anlagt inntil tettstrukturen i Søndre Land gårdstunet engang mellom med bygninger på rekke langs 1793 - 1816. Det vil si da ve- Bergenske hovedveg. Denne tid. Den bevaringsverdige bevart som en ruin i fjorden gen ble fullført gjennom Land. tilsvarer omlag Gamlevegen bygningsmassen i Odnes om- (oppdemt 2,4 m i 1916). Dette Tingvold var havneplass ved i dag. Tilsammen er det fatter opprinnelige funksjoner er en av tre levninger som nordenden av fjorden, og 28 verneverdige bygninger som gårdsbygninger/skyssta- inngår i kulturmiljøet avgren- skysstasjonen på Odnes var langs vegen. Med unntak av sjon, hotell, butikker, bakeri, set. En annen levning i kultur- ikke knyttet til skipstrafikken tre uthusbygninger er alle bank, slakteri og villaer. miljøet er Odnes stasjon, der på fjorden fra starten. Tett- bygninger verdivurdert av Dag stasjonsbygningen i sveitser- stedet Odnes skjøt fart først Lindbråten, jf. kart. Fjordvegen fra hjertet i tett- stil fra 1902 brant i 2008. med dampskipstrafikken fra Bygningsmassen er hoved- stededet til dampskipskaia 1837, i fast rute 1848. Den sakelig i sveitserstil, med er del av den karakteristiske første brygga i Odnes ble enkelte innslag av empire- og tettstedsstrukturen i Søndre bygget i 1864. Før den tid ble jugendstil. Banken Grannes Land. Det var opprinne- passasjerer og gods fraktet til er en av få bygninger i drage- lig ingen bygninger langs land med sundbåt. Etterhvert stil i Søndre Land, men stilar- Dampbåtvegen, og slik er det ble det bygget to brygger tens særpreg er fjernet over fortsatt. Dampskipsbrygga er 131 Hov, tettsted område 104

Kulturmiljøet i Hov tettsted fredete kulturminner. Sist- er komplekst å forstå. Vi har nevnte er for oversiktens derfor utført en kulturhisto- skyld kun vist på detaljkartet risk stedsanalyse for nærmere fra sentrum. avklaring. Den kulturhistoriske stedsanalysen er sendt Den kulturhistoriske stedsa- eierne til medvirkning i 2016 nalysen viser at Hov tettsted Utvalgte objekter på kartene er tre separate tettstedsstruk- er oppdatert kunnskap etter turer som har vokst sammen medvirkningen. over tid. Et sammendrag av dette fremgår i kapitlet om Store deler av den gamle be- tettsteder. byggelsen i sentrum er revet etter krigen. Med utgangs- De tre tettstedstrukturene punkt i det første flybildet av utviklet seg parallelt frem Hov fremgår det at 62 % av mot 2. verdenskrig. Skråfoto bygningsmassen som eksister- fra krigen og flyfoto fra 1955 te i 1955 er revet. Det er rela- viser knapt med bebyggelse tivt få verneverdige bygninger langs dagens Sentrumsveg, tilbake i tettstedet i dag. eller i lisiden nedenfor jernbanelinja. Lindbråten og Narmo har vurdert hva som er vernever- En utfordring for Hov er dig i Hov. Rangeringen som fylkesvegen fra 1983 som svært høy, høy og middels er skjærer gjennom tettstedet relativ for Hov, se kart. Selv på skrå. Tilsynelatende uten om en stor del av den eldre omtanke for de historiske bygningsmassen i tettstedet strukturene tettstedet består er fjernet, er det eksisterende av. kulturmiljøet variert, egenar- tet og interessant.

Kulturmiljøet består av 39 bygninger og 3 levninger fra nyere tid. Hov kirke er Oversiktskart som viser be- definert som separat kultur- varingsverdige bygninger og miljø og inngår ikke i tallet. levninger i Hov tettsted. Se Det samme gjelder ferga MF også detaljkart av sentrum på Rand. I kulturmiljøet inngår neste side. Verdivurderingen for øvrig også 4 automatisk er relativ for tettstedet. 132 Kulturhistorisk stedsanalyse av Hov sentrum, en DIVE analyse på 53 sider. Her redegjøres det nærmere for tettstedets historie og hvilke kulturminner tettstedet består av i dag. Det vil si hvilke kulturminner som utgjør kultur- miljø Hov tettsted.

Detalj fra kart på foregående side som viser verneverdig begyggelse og levninger i Hov sentrum. Automatisk fredete kulturminner er markert med gråblå farge.

133 Hasvaldammen, teknisk/industrielt kulturminne område 019

Gården Hasval i Lausgarda lig- av en i hovedledningen eller i ger på ”flisberg” (alunskifer) en biledning anordnet turbin som er utsatt for tørke. Dette eller lignende”. Konstruksjo- er trolig bakgrunn for at En- nen ble endret og presentert gebret Hasvold (1858 - 1926) på Gjøvikutstillingen i 1910, Landingen 2010. oppfant og bygde verdens men det ble ikke tatt patent første vannspreder - dvs. den på den. første versjonen av sirkelsprederen vi ser på åkrene i dag. Sprederen var kun ”munn- Sirkelsprederen presenteres stykket” til et stort van- i Lom 1908, sammen med en ningsanlegg på Hasval med annen pioner på feltet som oppdemming av Tåmyra som hadde utviklet en lignende en 75 meter lang demning konstruksjon parallelt. av stein og torv. Herfra gikk det rør til ned til kummer på I patent 18483 fra 1. juli jordene. Systemet er fortsatt Hasvaldammen (over) bygget 1908 beskrives: Selvvirkende i drift, men slangene som i 1908. Hasvoldjentene sitter vandspredningsapparat for ble vevd på Hasval omkring modell. landbruksøiemed med en 1908 er erstattet av moderne vertikal akse og samtidig frem materialer. og tilbake i et vertikalt plan Hasvoldsprederen med to svingende sprøitemundstykke Opplysninger og foto fra stålrør i bruk på Hasval (un- som meddeles sin bevægelse Bengt Rogneruds artikkel i der). 134 daa med 46 daa fjelledelgran Brannvakttårnet på Skjellingshovde, på flata øst for tårnet. Den teknisk/industrielt kulturminne om- Sibirske edelgrana er plantet råde 134 i skråningen mot Skjellingen seter (18 daa). Plantingene markerer et skogfaglig ekspe- riment av Ola Nordraak for ca 60 år siden. Kulturlandskapet gjenspeiler modernismen i skogbruksnæringen der Nordraak var en foregangs- mann for å innføre nye ideer i Norge. I ettertid har det vist seg at de fremmede tresla- gene har dårligere tretekniske egenskaper. Fjelledelgrana har imidlertid større tilvekst enn stedegen gran. Den frodige granskogen på dette høydelaget er en del av Skjel- lingshovde som attraksjon/ Store Skjellingshovde er nest tårn av tre med hytte på turmål. høyeste punkt i Søndre Land, toppen. Brannvakta meldte 856 meter over havet. Her observasjoner med telefon fra Kulturmiljøet med brann- ser en Østlandet fra Nordmar- tårnet. vakttårn, vakthytte og fjelle- ka til Jotunheimen og Halling- delgran/sibirsk fjelledelgran dalsfjella til Nordhue. Branntårnet av tre ble revet grenser inntil Skjellingshovde i 1960 og erstattet av dagens naturreservat fra 2004. Norges Geografiske Opp- jerntårn med vakthytte på Målsettingen med naturre- måling startet vitenskape- toppen. Brannvakta ble servatet er å bevare gammel lig triangulering for å lage nedlagt i 1967. Branntårnet naturbarskog. Kulturmiljøet bedre kart over Norge i 1779. er åpent for publikum. Her er med plantet barskog er en Utgangspunktet for trekant- informasjonsskilt og ei merke- motsetning til verneformå- nettene var flaggstanga på skive viser steder med utsikt let. Foreliggende forslag til Kongsvinger festning. Skjel- fra tårnet. utvidelse av naturreservatet lingshovde var en viktig del av medfører planer om å fjerne systemet og i 1806 ble måle- Kulturmiljøet omfatter i plantefeltet. punktet markert av en varde hovedsak brannvakttårnet, og et 10 meter høyt tårn. vakthytta og utedoen. Brannvakttårnet på Skjellings- Det Norske Gjensidige Skog- Kulturminnene er imidlertid hovde med fjelledelgranskog brandforsikringsselskap rev del av et kulturlandskap med som del av kulturlandskap i NGO-tårnet i 1924 og erstat- plantet fjelledelgran og sibirsk bakgrunnen. Dronefoto Ro- tet det med et 15 meter høyt edelgran. Plantefeltet er 65 ger Fløttum. 135 Holmen og Fall, teknisk/industrielt kulturminne 025

Kulturmiljøet Holmen og Fall miljøet avgrenset bygger på karakteriseres som et teknisk/ Bjørn Edvardsens oversikter industrielt kulturminne med på 20 informasjonsskilter satt utgangspunkt i tømmerflø- opp langs elva i forbindelse ting , treforedlingsindustri og med Fallselva som Søndre annen industriell virksomhet Land kommunes 1000-års langs Fallselva. sted. Kulturmiljøet avgrenset er ca 1 km2 i areal og består Holmen i nedre del av elva av 79 stående bygninger med er et tidlig tettsted i Land. tilknytning til virksomheten Tettstedet har noen felles langs elva. Det finnes en stor trekk med samtidige Hov og mengde varierte levninger Odnes. For eksempel tilknyt- langs hele elva. Beliggen- ning til Bergenske hovedveg heten av disse er kjent, men og dampskipskipsanløp ved ingenting er registrert. fjorden. Det industrielle preget mangler imidlertid helt Kulturminnene som utgjør i Odnes og Hov. Der ligger for kulturmiljøet må registreres øvrig tettbebyggelsen konsen- og verdivurderes i løpet av trert langs Gamle Bergenske planperioden. hovedveg, langt fra Rands- fjorden. Strukturen med bebyggelse ned mot fjorden i Holmen viser at dette er et anderledes tettsted.

Bortsett fra 5 Sefrak-registrerte bygninger langs øvre del av elva er ingen kulturminner registrert i Riksantikvarens database Askeladden. Kultur-

Lands Træsliberi &Papfabrik med bygningsmasse fra mellomkrigstiden (høyre), Hol- men mølle fra 1908 (midten) og en arbeiderbolig fra 1932 i ”Bølgeblikkbyen”. Kulturmin- nene er ikke registrert

136 Lomsdalsvassdraget, teknisk/industrielt kulturminne område 071

Kulturmiljø 071 omfatter kuler verdivurdert som fred- turminner med tilknytning til ningsverdig. De verdivurderte brøtning i Lomsdalsvassdraget bygningene tilsvarer vånings- fra 1669 - 1968. Kulturmiljøet hus (2), låve (1), stabbur (2), omfatter 117 kjente enkelt- damhytte (2), hytte (5), stall elementer, men vassdraget (1), fiskebu (2) og naust (3). I er ikke systematisk registrert. kulturmiljøet inngår forøvrig Flertallet av kjente kulturmin- 18 Sefrak-registrerte levnin- ner er yngre enn 1873. De 10 ger. Det vil si ruiner av løer, tømmerfløtingsdammene og koier, våningshus, seterhus 46 stedfestede elveforbygnin- etc. gene av stein i Lomsdalsvass- draget er oppført i perioden Foreliggende verdivurdering ca 1870 - 1905. Ingen av av kulturminnene i Lomsdals- disse er Sefrak-registrert. vassdraget er ufullstendig og uten kontekst som del av et Stående bygninger er pri- helhetlig kulturmiljø som er mært fra 1900-tallet. En- godt bevart med opprinnelig kelte bygninger skriver seg preg. fra 17- og 1800-tallet. Det Kulturmiljøet er avgrenset er 39 stående bygninger i som en 50 meter bred buffer kulturmiljøet. I tillegg kom- fra strandlinje (elv og sjø). mer skogshusvær på Kula som Dette er tilstrekkelig for å jøet utvidet ved Kula. Her er tilsvarer Lomsdalselva, Lygna/ Fra nord til Lomsdalen; foreløpig er utelatt grunnet avgrense flertallet av kultur- rekonstruerte skogshusvær Grevsjøvassdraget og Sand- Grevsjødammen, Stortjern- manglende stedfesting på minnene (dammer, elvefor- og tilflyttede skogshusvær ungsvassdraget. Dette arealet dammen, Åbbordammen, kart. Bygningene har tilknyt- bygninger, koier, naust etc.). samlet i et område som fri- er 6,9 km2. Veslevatndammen, Askvik- ning til brøtningen før den Miljøet er stedvis utvidet for å luftsmuseum. Øvrige mindre fløytdammen og Lomsjødam- opphørte i 1968. Imidlertid innlemme objekter som klart utvidelser av bufferen på 50 Selsjøen tilsvarer delom- men. bør flere bygninger inngå som har tilknytning til vassdraget. meter fra vannkant fremgår råde KOM0536-071-2 med en del av kulturmiljøet ved Dette gjelder spesielt små- ved å studere kartgrunnlaget areal 2,2 km2. Den oppdelte De største damanleggene er videreføring av registreringer/ brukene Slåttsveen, Breivika nærmere. avgrensningen skyldes at Sandungsdammen, Aksvik- bedre kunnskapsgrunnlag. og Åmot. Langs Lygna og tømmerrenna som forbandt fløytdammen og Lomsjødam- Grevsjøelva i nord ligger Lomsdalsvassdraget er det Selsjøen med Storsandungen men. Kun 18 av de 39 stående byg- brøtningsminnene langs elva største kulturmiljøet i kul- ikke er registrert/kartfestet. ningene er Sefrak-registrert. i kontakt med tre nedlagte turminneplanen, tilsammen De 46 skådammene av stein Av disse er 5 i kategori 2 setre. Hofslisetra, Kompe- 9,1 km2. Av dette er 5,8 km2 De 10 tømmerfløtingsdam- er resultat av en ufullsten- (svært bevaringsverdig), 11 i lisetra og Gramsetra inngår landareal. mene av stein i vassdraget fra dig kartlegging. Disse ligger kategori 3 (bevaringsverdig) derfor som stedvis utvidelse vest til Åmot er; Selsjødam- hovedsaklig i Lygna og videre og 2 i kategori 4 (vernever- av bufferen på 50 meter i Kulturmiljøet består av to del- men, Storsandungsdammen nedover elva mot utløpet dig). Ingen stående bygninger nord. Videre er kulturmil- områder der KOM0536-071-1 og Veslesandungsdammen. i Randsfjorden ved Nordre 137 oppført for tømmerhogst. De fire miljøene i Lomsdalsvass- draget har sammenheng med tema skogshusvær.

Spesielt i Lomsdalsvassdraget er miljøet med fiskebuer ved Selsjøosen.

I nedre del av Lomsdalsvass- draget ligger for øvrig en terskeldam for et gårdskraft- verk som fortsatt er i drift. I samme område ligger også ruinen av Lomsdal mølle.

Ved utløpet av Lomsdalselva var det tidligere et teglverk. Levningene av dette er ikke registrert. Moelvenbrakke som en del av samlingen med skogshusvær på Kula fra Lomsdalsvassdraget. Foto Dag Lindbråten. Lomsdal gård. Den lengste er benyttet i utbyggingen av let. Etter århundreskiftet ble skådammen er ”Kilome- Osdalsvassdraget i Åmot i brøtningsfolket innkvartert terdammen” ved Nyseter Østerdalen (ei fløterelv med i hytter/koier langs vass- nedenfor Lomsdalsdammen. nasjonal verneverdi). draget. På 1960-tallet ble Skådammene er bygget i dagpendling med moped og perioden 1873 - 1905. Bygningsmassen har sam- bil til bygda vanlig. Vi mangler menheng med brøtningen i oversikt for å vurdere hvilke Konstruksjonene langs elva. Dammene er knyttet til skogshusvær som ble benyttet Lomsdalselva er impone- damhytter. Mange av disse i brøtningen, hvilke som var rende monumenter i stein. er ruiner, men 4 damhytter er viktigst og endring over tid. Kulturminnene er ikke evalu- bevart som stående bygninger ert i nasjonal sammenheng, (ved Veslesandungsdammen, I kulturmiljøet langs Loms- men omfang og kvalitet er Grevsjødammen, Askvikfløyt- dalsvassdraget inngår fire åpenbart i toppklasse når dammen og Lomsjødammen). lokaliteter med koie og stall det gjelder fløtningsminner bevart som stående bygnin- i Norge. Steinarbeidene er Småbrukene Breivik og Åmot ger. Disse er Gramseterhytta utført av lokal arbeidskraft var viktige sentraler for ved Grevsjøelva, Gjessboss- fra Vestsida, blant annet av forsyning og annen logistikk i hytta langs Lygna og damhyt- ”Lindheimskara” fra Ringelia. brøtningen. Brøtningsfolkene tene ved Veslesandungsdam- Det sies at kompetansen fra hadde tilhold ved stokkvar- men og Lomsjødammen. utbyggingen av Lomsdalselva mer i åpne leire på 1800-tal- Koier med stall er primært 138 Dokkadeltaet, teknisk/industrielt kulturminne område 122 Det store våtmarksområdet med tidligere slåttenger, se «Dokkadeltaet» ble naturre- nærmere omtale som tema. servat i 1990 og såkalt Ramsar Det skal også være spor etter område i 2002. Ramsar er brygge nedenfor gården Ting- en internasjonal våtmarks- voll. Kulturminnenes belig- konvensjon med 1713 viktige genhet er rimelig godt kjent, områder, derav 60 i Norge. men ikke Sefrak-registrert/ «Dokkadeltaet nasjonale verdivurdert. I utgangspunk- våtmarkssenter AS» forval- tet ønsket vi å registrere ter området (selskap eid av kulturmiljøet som en del av Nordre og Søndre Land kom- arbeidet med kulturminne- mune). planen.

Dokkadeltaet er opprinnelig Avgrensningen av kulturmil- et kulturlandskap med sum- jøet på kartet er omtrentlig. pland og øyer der bøndene på begge sider av fjorden hadde utmarksslått. Høyet ble lagret i løer på øyene og gamle flyfoto viser mengder av høyløer utover i deltaet. Randsfjorden er demt opp ca. 3 meter i flere omganger siden 1814, sist i 1916. Da forsvant mesteparten av slåttlandet i deltaet. Med vårflom og tømmerfløting ble deltaet regelmessig spylt rent for slam hvert år. Tøm- merfløtingen opphørte i 1969 og kraftutbygging oppover vassdraget på 1980-tallet kon- trollerer vårflommen. Dette påvirker naturlig gjengroing av våtmarksområdet.

Kulturmiljøet består av Pælgarden som en del av bygninger (slåtteløer, maste- Tingvollhengslet. Foto Rands- hus, naust, jakt/fiskebuer), fjordmuseet. pælgarder og steinsatte øyer 139 Kildal, skogshusvær område 124

Kildal ligger sør for Brattlit- jernet. Kulturmiljøet består av tømmerkoie og stall. Koia er fra tidlig 1900-tall, men er uten byggeår. Den har gjenkabbet dør/vindu og er ombygget til hytte. Sefrak- registrert og vurdert som verneverdig (kategori 4).

Stallen fra 1935 er ikke Sefrak- registrert/verdivurdert. Selv om stallen ikke har høy alder vurderes verneverdien likevel som høy fordi det er bevart få staller på Veståsen før mekaniseringen i skogbruket.

Kildalhytta med koie og stall. Foto Dag Lindbråten

140 Vestheim, skogshusvær område 029

Vestheim ble bygget som Bygningene er ikke Sefrak- husvær for skogsarbeidere registrert/verdivurdert. på Nordraak i 1954. Felles- husværet hadde plass til 20 mann. Ei kokke var ansatt for å ta seg av matstellet. Ola Nordraak var opptatt av modernisering av skogbruket. Husværet var forut for sin tid og eneste i sitt slag på Vestå- sen. Vestheim var i bruk til 1966 da skogsbilvegnettet var så godt utbygget at det ikke lenger var behov for å bo på åsen hele uka. Skogsarbei- derne dagpendlet deretter med bil eller moped. Hvile foregikk i mobile småhytter.

Foruten husværet består kulturmiljøet av uthus/utedo Skogshusværet Vestheim ved Skjellingsvegen med plass til 20 og en stall. Stallen er eldre og mann (øverst), uthus/utedo (over høyre) og stall (venstre). flyttet fra Vestre Grevsjøhytta. Foto Dag Lindbråten. 141 Garverihytta, skogshusvær område 129

Koie med stall/vedskåle. Knapt omtalt i rapporten til Lindbråten 2016.

Garveriet med koie til venstre og stall/vedskåle til høyre. Foto Dag Lindbråten.

142 Vegaskjelhytta, skogshusvær område 130

Stor koie med stall. Knapt omtalt hos Lindbråten 2016.

Vegaskjelhytta med koie og stall. Foto Dag Lindbråten.

143 Hofslihytta, skogshusvær område 126

Hofslihytta består av tømmer- koie og stall. Bygningene er ikke Sefrak-registrerert eller verdivurdert. Knapt omtalt hos Lindbråten 2016.

Hofslihytta koie og stall. Foto Dag Lindbråten.

144 Fisimothytta, skogshusvær område 127

Fisimot koie og stall. Man- gler dokumentasjon i rapport Lindbråten 2016.

Fisimot koie øverst. Stallen under. Detalj av takkonstruksjonen i stallen til venstre. Foto Dag Lindbråten

145 Putta, skogshusvær område 054

Putta skogshusvær består av koie og stall i tømmer tekket med bølgeblikk. Koia har to rom med kjøkken og tørke- rom i forrommet samt et stort rom med senger og ”feleovn”. Stallen har tre båser og utedo som tilbygg på baksiden (ikke synlig på bildet).

Bygningene er ikke Sefrak- registrert eller verdivurdert. Byggeår er ukjent, men Ole Helmer Bjørlien skriver i boka om Land bind VI at fra ”...1940-årene ble det satt opp hytter med eget kjøk- ken og tørkerom.” Det vil si grunnplan og innredning som på Putta. Koie og stall. Foto Dag Lind- bråten.

146 Breitjernhytta, skogshusvær område 065

Breittjernhytta består av tømmerkoie og stall i tømmer med åpen gavl og skut. Skutet er plassert på bakveggen, motsatt av inngangen, jf. foto. Det er flere tømmermerker på veggen til koia ved inngangen i gavlen mot Breitjernet.

Innredningen i koia er enkel med opprinnelig preg. Koia er ikke Sefrak-registrert/ verdivurdert. Koia og stallen er uten byggeår, men bygningene er trolig oppført tidlig på 1900-tallet.

147 men er trolig oppført tidlig på sand og mose. 2,2 m, men også denne heller Langspælhytta, skogshusvær område 1900-tallet. inn mot bakken. 117 Yttertakskonstruksjonen er Langspælhytta ble befart i også et åstak, som er tekket Stallrommet har flat, isolert 2014 og er beskrevet således: med flis, og seinere bølge- himling med en enkel tak- blikkplater. konstruksjon, sperrepar med Koia er oppført i laftet tøm- samhold nedfelt på under- mer med grunnmål 4,6 x Koia har pipe med midtplas- gurt. Himlinga er utført med 5,4m, skålen/stallen er noe sert koieovn. Koia har beholdt granrajer. På sperrene ligger smalere og lengre, ca 4x6m. den opprinnelige innredninga smååser som bærer bølge- De ligger med gavlene i ns- med sengeplasser, benker, blikkplater. (Dag Lindbråten retning. Vegghøyden mot vest skap og små bordplater og 2014) kan være ca 2m, mens mot bruksting. Koia har småvindu- øst er den ca 1,5m. er i gavlene og papptekking i Bygningene har holdstein/ himling og på vegger. Dette er hjørnestein som fundamenter. gjort som vindtettende tiltak. Takkonstruksjonen er en dob- bel konstruksjon med isolert Skålen/Stallen er også bygd åstak inn mot rommet. Smale i laftet tømmer og ligger på rajer ligger på åstaket. Til iso- holdstein. Høyden i framkant lering ble det brukt jord, grus/ er noe større enn for koia, ca bevaringsverdig (kategori 3). Langspælhytta består av koie Stallen er ikke Sefrak-regis- Koia har inngang i gavlen der personene står. Stallen har inngang på langveggen. Sistnevnte er og stall. Koia er Sefrak-registrert eller verdivurdert. ikke vanlig på ovrige bevarte staller som del av skogshusvær på Veståsen. De har alltid inngang i trert og verdivurdert som Bygningene er uten byggeår, gavlen. Foto Dag Lindbråten.

148 Kolbotna, skogshusvær område 135

Skogshusvær på Veståsen enkelt interiør fra da den ble med koie og stall er prioritert brukt som husvære i skogbru- i kulturminneplanen. Full- ket. stendig gjennomgang foreligger ikke fra Øståsen. Med hjelp av Ragnvald Einbu, som utførte Sefrak-registreringen, er to kulturmiljøer på Øståsen prioritert.

Den ene koia med stall er ”Kolbotna”. Byggeår er ukjent, men bygningene er trolig oppført engang i perioden 1920 - 1950. Byg- ningsmiljøet er ikke Sefrak- registrert/verdivurdert.

Koia benyttes til jakt og bik- kjehusene inngår i kulturmil- jøet i dag.

Koia har bevart autentisk 149 Kimbekkhytta, skogshusvær område 030

Kimbekkhytta på Øståsen består av koie sammenbygget med en stall, med mellom- gang. Koia har autentisk innredning fra bruk som husvære i skogbruket.

Kimbekkhytta er Sefrak- registrert og verdivurdert som svært bevaringsverdig (kategori 2). Bygningen er uten byggeår, men er vurdert tilbygd i 2. kvartal av 1900-tallet, med merknad ”under krigen”.

Koia har autentisk interiør fra da den ble brukt som hus- være i skogbruket.

Så vidt kommunen har oversikt er Kimbekkhytta en av to bevarte eksempler i Søndre Land med sammenbygging av koie og stall. Den andre er Trettehytta på Veståsen, men den har stall under samme tak og skiller seg vesentlig mht. konstruksjon fra Kim- bekkhytta. Taket på Trette- hytta falt sammen vinteren 2017 og går ut av kulturminneplanen.

Kimbekkhytta med koie (nær- mest), midtgang og stall. 150 Hofslisetervegen, samferdsel område 097

Hofslisetervegen er seterve- dette. gen vestover åsen fra Ligarda. Vegfaret er 7,5 km langt og Rognholen kan også markere har preg som en smal kjer- skogsfinsk bosetning før ek- reveg frem til Hofslisetra ved spansjonen i husmannsvesent Lygna. Brua over elva har falt og før åsskogene fikk verdi sammen, men brukarene av som tømmer på 1800-tallet. stein er fortsatt synlig (Hofsli- Finnene er kjent for rugsved- vadet). Vegfaret er ryddet og jing i skog og driftsformen er skiltet. godt kjent på Østlandet på 16- og 1700-tallet. Antagel- Hofslisetervegen var en av sen om at nettopp Rognholen flere seterveger fra gårdene kan være spor etter skogfin- ved fjorden til skogsetrene ner er ei stor steinrøys i ei på Veståsen. Setrene lå som tuft som rest av ei røykstue. kjeder på en snor langs seter- Finnebosettingene er kjent for veger slik som denne. nettopp slike stuer.

Hofslisetervegen er markert Kulturminnene på Rognholen på amtskartet tegnet i perio- er ikke registrert og må stu- den 1845-51 og viser flere deres ytterligere for å avklare forgreininger i lisiden mot bosettingshistorien på stedet Hofslisetervegen mellom Ligarda ved Randsfjorden og Hovslien på Veståsen slik den er oppmålt bygda enn traseen registrert. over tid. med GPS. Setervegen fortsetter videre mot setre lenger vest på åsen. Den markerte traseen På amtskartet er Hofslien viser den delen av setervegen er ryddet og skiltet per 2018. seter ved Lygna markert som avslutningen av vegen.

Rognholen ligger mellom Hofslien og bygda. Dette er et langstrakt høydedrag 610 moh. Her ligger tufter, rydningsrøyser og andre spor etter bosetting.

Rognholen er markert som seter på amtskartet, men stedet hadde vært husmannsplass Oppmåling av Hofslivadet, i 25 år før plassen brant og steinfundamentene etter den ble nedlagt i 1883. Setring på tidligere brua over Lygna. Rognholen er ikke kjent etter Foto Dag Lindbråten. 151 er imidlertid rimelig å anta at registrert. Setervergen har åpenbart Askviksetervegen, samferdsel om- den søndre forgreningen er også tilknytning til krigshis- råde 098 vel så gammel. At den ikke Amtskartet viser at seterve- torien og Osvaldgruppas er markert på amtskartet kan gen fortsatte videre vestover tilhold på Veståsen i 1944. I Askviksetervegen er seter- Askviksetra i Lomsdalen. skyldes forskjell mellom kjer- mot Gråballhaugen mellom boka ”Menn i Mørke” oppgir vegen fra Brakar/Askvik til reveg og gang/rideveg. Selsjøen og Storsandungen. Asbjørn Sunde at basen heter Askviksetra. Vegfaret er 7,9 Setervegen er markert på På amtskartet er slutten av Majorstua. Lokalkunnskap km langt fra Ringelia nede amtskartet tegnet 1845- Askviksetervegen er ryddet og vegen markert omlag der en og studier av teksten tyder ved Randsfjorden, se kart. En 51. Imidlertid gjelder det merket av Ringelia idrettslag finner ”Bragersetra” på ØK- imidlertid på at begrepet Ma- annen trasee er markert fra kun nordre forgrening mot med SMIL-midler. Setervegen kart. Vegfaret synes således jorstua gjelder bruk av flere Brakarhemsetra. Herfra er fjorden. Det vil si strekningen i seg selv eller kulturmin- knyttet til setring på Veståsen hytter i området. Setervegen det litt over 4 kilometer til Brakar - Brakarhemsetra. Det ner knyttet til denne er ikke fra gårdene Brakar og Askvik. knytter sammen stedene som er nevnt i boka. Blant annet er det sikre observasjoner på Persvehaugen av barhytta som Osvaldgruppa brukte først, etter at de flyktet over Randsfjorden. Herfra har en god sikt mot setervegen - og kontroll med ferdselen over denne delen av åsen.

Askviksetervegen mellom Ringelia ved Randsfjorden og Askviksetra i Lomsdalen er ryddet av Ringelia idrettslag. Setervegen er markert på kart fra 1800-tallet og er tydelig i terrenget. Setervegen og kulturminner med tilknytning til vegen er ikke registrert. 152 ”Ridevegen” fra Fluberg til Landås- bygda, samferdsel område 073

Ridevegen fra Fluberg kirke veger som etter landslovens til Landåsvatnet er skiltet for bestemmelser ble kontrollert publikum som et tilrettelagt med baugreid. Det vil si en kulturmiljø for ferdsel til fots. rytter skulle ri med spydet på Traseen er 9,9 km lang. tvers uten at vidjeringer på hver ende berørte vegetasjo- Biskop Jens Nilssøn beskri- nen. ver vegen på visitasreise i september 1594. Biskopen Ridevegen var trolig del av skriver at ferden fra Fluberg postvegen gjennom Land fra prestegård gikk forbi Granum, 1647 - mellom Fluberg og Nereng og Raaum. Deretter Garder kirke. Det vil si ride- gjennom ”Hillestadskogen” vegen som del av kongevegen hvor følget krysset elva ved mellom Oslo og Bergen. Det ”Hillestadvannet” (eldre navn ble bygget ny veg gjennom på Landåsvatnet). Der fikk bi- Land 1793 - 1816. Bergenske skopen servert øl. Biskopens hovedveg og andre vegfar ferd gikk til Biri og beskrivel- er markert på amtskartet fra sen av vegen mot Garder/ 1860. Ridevegen mangler Østsinni mangler. på kartet og viser at den da hadde mistet sin betydning. Vegfaret er i stor grad markert som ”moderne” grusveg, eller sti. Fire steder har vegen preg som hulveg, se foto. Hul- veger dannes som en kombinasjon av ferdsel og erosjon. Hulvegene ligger mellom Vestrumsbygda og Landåsbyg- da (uthevet rød markering på kartet). Stedsnavnet ”Langkl- oppmyra” indikerer kavlebru over myrlende.

Ridevegen har uviss alder, men det er rimelig å tro at dette tilsvarer middelalderens hovedveg mellom Fluberg og Østsinni. Disse såkalte tjodvegene var gang- og ride- 153 Hornskleiva, samferdsel område 074

Hornskleiva er beskrevet som 1700-tallet). det vanskeligste partiet for ferdselen over land mellom Bergenske hovedveg mellom Oslo og Bergen på Østlandet. Oslo og Bergen ble bygget et- Terrengutfordringene er løst ter det franske prinsipp med forskjellig over tid. Vegene rette strekninger og markerte over Hornskleiva viser end- knekkpunkter. Bergenske ringene fra rideveg til bilveg. hovedveg var konstruert for Det er mange eksempler frakt med hest og kjerre. For på det samme i Land, men å få mindre stigning ble vegen nettopp fordi Hornskleiva var lagt vest for ”Gammelkleiva”. såpass utfordrende å passere Bergenske hovedveg i Horns- er generelle forhold godt il- kleiva ble påbegynt i 1801 og lustrert her. ferdigstilt i 1813. De impone- rende murarbeidene inngår i Den middelalderske hovedve- nasjonal verneplan for veger gen gjennom Land er stedvis (nr 233). beskrevet av biskop Jens Nillssøn på hans visitasreise i Bergenske hovedveg ble i stor 1594. ”Tjodvegen” fra middel- grad gjenbrukt som bilveg alder tilsvarer antagelig ”Kon- gjennom Land. Men vegen gevegen” - postvegen mel- var stedvis for bratt, eller lom Oslo og Bergen gjennom uegnet for biltrafikk, og ble Hornskleiva var det vanskeligste partiet av vegen mellom Oslo og Bergen på Østlandet. Veghis- Land fra 1647. ”Kongevegen” da lagt om. Bilvegen forbi torien i området avspeiler endring fra rideveg (Kongevegen), kjerreveg/hestetransport (Bergen- er ikke systematisk registrert, Hornskleiva fra 1907 ble byg- ske hovedveg) og bilveg (Riksveg 51, omlag samme trasee som dagen Fv34). Vegene er kun men beliggenheten er rime- get langs fjorden. Traseen markert nord for grensen til Gran. lig godt kjent. Karakteristisk tilsvarer omlag dagens fyl- for ”Kongevegen” er at den kesveg 34 (Randsfjordvegen). ligger høyt i landskapet. Dels Det svingete preget på vegen også at den går over høyde- er borte, men flere steder drag/åser fjernt fra fjorden. I kan en se bevarte stabbestei- Hornskleiva er ”Kongevegen” ner etter den opprinnelige knyttet til ”Gammelkleiva”. riksvegen. Vegfaret er bevart med fosilt preg fra Gran grense til Parti av ”Kongevegen” til åkeren på Trondslia. ”Kon- høyre. Detalj fra Bergenske gevegen” var opprinnelig en hovedveg som viser tørrmu- rideveg. Ridevegen er utbe- ringen i Hornskleiva (midten). dret som kjøreveg i Hornslia Bilvegen forbi Hornskleiva fra (trolig utført på slutten av 1907 (lengst til høyre). 154 Enger brygge (dampskipskai), samferdsel område 064

Dampskipstrafikken med Enger brygge er eneste pakk- frakt av passasjerer og gods hus fra dampskipsdrafikken i på Randsfjorden startet med Søndre Land som står på opp- Halvdan Svarte i 1837, men rinnelig sted. Bygningen er det ble regelmessig drift med vurdert som bevaringsverdig. Løven fra 1848. I 1911 var ruta nordfra: Odnes, Flu- Spesielt for dampskipsanløpet berg, Engelien, Hov, Holmen, i Enger at det opprinnelige Ringelien, Klevodden, Enger, bolverkskaret i dampskipskaia Solberg, Bjoneroa, Gjerviken, er synlig i fjorden (se bilde). Røykenvik. Det ligger bevart under stein- fyllingen i nåværende brygge. I utgangspunktet ble anlø- pene befordret med skyssbåt mellom dampskip og land. I siste halvdel av 1800-tallet ble det bygget brygger med pakkhus. Dampskipstrafikken ble nedlagt i 1931 og bryggene er ruiner i dag. Pakkhusene er i noen grad bevart, men er flyttet/gjenbrukt.

155 Fluberg stasjon, samferdsel område 098

Fluberg stasjon på Valdresba- Fluberg stasjon er ikke verdi- nen åpnet i 1902. Bygnings- vurdert. miljøet består av stasjonsbygningen med tilbygd pakkhus. Lenger nord står en bygning som utedo og lager.

Det er tre forskjellige typer stasjonsbygninger på Val- dresbanen. Alle i sveitserstil. Fluberg tilhører den mellom- store typen stasjonsbygninger sammen med Hov, Odnes, Tonsåsen og Aurdal (av disse brant Odnes i 2001).

Stasjonen ble nedgradert til stoppested i 1968 og deretter til holdeplass. Persontrafik- ken på banen ble nedlagt 1.1.1989.

Stasjonsbygningen ble solgt i 1995 og er nå ”ominnredet” til privatbolig. I den sammenheng er det foretatt noen eksteriørmessige endringer, blant annet er døra fra ekspedisjonen til perrongen erstattet med vindu. Utedo- en/lageret er gjenbrukt som sommerstue.

156 ”MF Rand” ferge, samferdsel område 000

Fergeforbindelsen for biltra- Rand ble sjøsatt på ny i 1988 fikk over Randsfjorden ble og er siden brukt til turist og etablert i 1923. Den første chartertrafikk på fjorden. ferga var ei treferge med plass til 3 biler. Ferga eies i dag av Mats Haug og har kaiplass i Kråkvika i MF Rand med sveiset stål- Hov. skrog ble bygget av Glommen mekaniske verksted på slipp i Fluberg og sjøsatt i 1938. Fer- ga var 17,5 m lang og hadde plass til 6 biler. Motoren var en Boliner tosylindret oljemotor på 50 hestekrefter. Ferga gikk fast i firekantsambandet over fjorden til trafikken ble nedlagt i 1973.

Ferga gikk i rute fra Sarastuen til Holmen, deretter over fjorden igjen til Evenstuen og derfra til Hov. Sarastuen ble etter hvert skiftet ut med Brakar (fergeleiene er fortsatt bevart). I travleste sesongen gikk fergemannskapet på to skift med opptil 16 turer fra sju om morgenen til halv tolv om natta. Einar Røste var fast skipper de siste 30 årene. MF Rand etter restaurering i Etter nedleggelsen lå ferga i 1988 (over). Foto Dag Lind- opplag ved Brakar. Ferga ble bråten. deretter solgt og slept til Røy- kenvika der den lå til forfall. I MF Rand slik den så ut kort 1987 kjøpte familiene Haug tid etter at fergeruta var lagt og Fredheim i Hov ferga til- ned (under). Foto ukjent/ bake som restaureringsobjekt. www.mjossamlingene.no Ferga fikk da passasjersalong med soldekk på taket. MF 157 Sarastuen, samferdsel område 066

Sarastuen var husmannsplass det Holmen - Sarastuen - Hov under Ringelien. På grunn av og Evenstuen. Brakar erstat- brann og ombygging er det intet etter hvert Sarastuen gen synlig rest av husmanns- som fergeleie. Imidlertid ble plassen i dag. Sarastuen fortsatt brukt som slipp/opplagsplass for ferga Sarastuen var første hus- MF Rand om vinteren. Rester mannsplass i Norge som ble av dette er synlig i strandso- ekspropriert med hjemmel i nen. jordloven fra 1928. I denne sammenheng legges vekt på Sarastuen i samferdselssam- menheng.

Sarastuen var dampskipsan- løp fra midten av 1800-tallet og rester av kai for fraktbåt er fortsatt synlig. På bruket oppbevares en protokoll med oversikt som viser godsek- spedisjonen omkring århun- dreskiftet - den bør studeres. Stedet ble poståpneri i 1896 Vinteropplagsplass for ”MF Rand” (under). Våningshuset som . Det hadde trolig sammen- dampskipsekspedisjon, post og telefonsentral (høyre). heng med dampskipstrafikken. Etter at jernbanen kom ble posten hentet på Skrukkli stasjon og rodd over fjorden.

Våningshuset fra 1930 er bygget omkring den gamle stuebygningen. Våningshuset er ikke registrert eller verdivurdert. I tillegg til samferdsels- funksjoner nevnt har huset også vært telefonsentral.

Sarastuen var en del av fergetrafikken over Randsfjorden og inngikk i firekantsamban- 158 Brakar fergeleie, samferdsel område 067

Brakar fergeleie er en del bel vannstand gjennom året. andre fergeleiene. Flybildene av firekansambandet over Kjørebruene av tre er fjernet og pakkhuset tilsier at ferga Randsfjorden i perioden på alle fergeleiene, men disse hadde en base i Brakar. 1923 - 1973. Sarastuen var er synlig på flybilder fra 1966 opprinnelig en del av firekant- og 1972. Det er spor etter ei nedkjøring sambandet, men dette ble mot fjorden nord i kulturmil- erstattet av Brakar. Flybildene fra Brakar viser at jøet. ferga ”Rand”, som var i drift Brakar fergeleie med utsnitt Fergeleiene knyttet til fire- fra 1938 til fergetrafikken ble av ferga fortøyd ved kjøre- kantsambandet har samme avviklet i 1973, hadde innkjø- brua fra flybilde 1972, året konstruksjon som vorrer av ring på tvers midtskips. Ferga før fergetrafikken ble nedlagt stein med bredde ca 4 meter. lå fortøyd i Brakar på tilgjen- (over til høyre). Steinvorrene er dekket av gelige flyfoto, både i 1966 og betong med smale jernbane- 72. Vegen og steinvorren i midten skinner på sidene. Kjørebrua med pakkhus til venstre. av tre hvilte på skinnegangen. I kulturmiljøet inngår et pakk- Brygga til høyre og gelender Bakgrunnen for konstruksjo- hus som ikke er verdivurdert er tilføyelser ved bruk som nen er at Randsfjorden er (uten årstall). Tilsvarende badebrygge. regulert 3 meter med varia- pakkhus finnes ikke på de 159 Ligarda fergeleie på Evenstuen (Li- brygga), samferdsel område 132

Ligarda fergeleie på Even- Nord for fergeleiet er det stuen var en del av firekan- markert ei nedkjøring bygget sambandet over Randsfjorden av stein med dekke av sement i perioden 1923 - 1973. (inngår i kulturmiljøet). Til- svarende er også observert på Fergeleiene knyttet til fire- Brakar og Sarastuen. Funksjo- kantsambandet har samme nen er noe uklar. Dette kan konstruksjon som vorrer av være spor etter eldre ferge- stein med bredde ca 4 meter. leier, og/eller nedkjøring for Steinvorrene er dekket av vinterveg over isen. betong med smale jernbane- skinner på sidene. Kjørebrua Ligarda fergeleie (under av tre hvilte på skinnegangen. til høyre) med Evenstuen i Bakgrunnen for konstruksjo- bakgrunnen. Steinvorren nen er at Randsfjorden er markerer fergeleiet. Steinkaia regulert 3 meter med varia- er en sekundær påbygning bel vannstand gjennom året. i forbindelse med Librygga Kjørebruene av tre er fjernet (småbåthavn). på alle fergeleiene, men disse er synlig på flybilder fra 1966 Nedkjøring til fjorden med og 1972. usikker funksjon (under til venstre).

160 Fluberg bru, samferdsel område 025

Brua ligger inntil ei tidligere kai på Rødnessiden av fjorden. Denne er synlig som ei langstrakt steinfylling. Dette er trolig rester av dampskipskaia på Rødnes. Bjørnerud, og etter hvert Rødnes var et viktig endestopp som alternativ til Odnes når isen lå nord Plakett ved brua i fjorden. Herfra ble folk og varer fraktet landevegen på Fluberg bru fra 1966 er Bergenske hovedveg forbi eneste bru over den 7 mil Fluberg kirke til Odnes. lange Randsfjorden. Brua revolusjonerte ferdselen omkring nordenden av fjorden. Ordfører Nils Minaberg i Flu- berg lanserte ideen i 1938, og Bruspennet med tykke stålvire Stortinget vedtok byggingen festet i gravitasjonsankere i 1962. bærer brulegmet av betong og asfalt over Randsfjorden Hengebrua har et spenn på mellom Rødnes og Setton. 359 meter. På 1960-tallet var dette nest lengste bru i innlandet. Bare Vingesbrua fra 1934 var lenger.

Brua ble finansiert med bom- penger. Jørgen Hanson (”Jør- gen på bommen”) og hans kone Else var bomvakter.

Fergetrafikken i firekantfor- bindelsen (mellom fergeste- dene Hov - Engelien - Holmen - Brakar) opphørte noen år som brua åpnet. Etter at brua ble bygget opphørte også kjøringa på isen vinterstid.

161 XY-sentralen i Fluberg, samferdsel område 068

Fluberg automatkiosk inneholder en XY-sentral med 300 nummer fra 1970. Dette er den eneste komplette XY-sentral i Norge som er bevart på opprinnelig sted. Sentralen er ute av drift (1997). Ny sentral er bygd tett inntil den gamle.

Telefonsentralen har nummer J-20 i ”Verneplan for Telenors bygninger og installasjoner”.

162