DOCSLIB.ORG

KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER for SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Vedtatt Av Kommunestyret I Søndre Land Iht

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER for SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Vedtatt Av Kommunestyret I Søndre Land Iht KOMMUNEDELPLAN KULTURMINNER OG KULTURMILJØER FOR SØNDRE LAND KOMMUNE 2019 - 2029 Vedtatt av kommunestyret i Søndre Land iht. PBL § 11-15, 16. desember 2019 Behandlingsnummer 78/19, Saksnummer 19/797 1 9 Rammer og føringer for INNHOLD kulturminneplanen Hovedtrekk Handlingsplan Kulturmiljøer utvalgte 66 Hensikten med en faktaark 9 Nasjonale føringer kulturmiljøer kommunedelplan 72 Oversikt 18 Gårder kulturminner og 9 Regionale føringer kulturmiljøer 73 Gårder Historien om 23 Husmannsplasser 9 Lokale føringer 68 Retningslinjer for 85 Husmannsplasser Søndre Land 25 Småbruk kulturminner i komm- 95 Småbruk 3 Innledning 9 Organisering etter PLP- 26 Krigsminner uneplanen 2016 - 2026 modellen 102 Krigsminner 3 Fangstfolk 29 Hendelse 68 Praktiske råd 10 Medvirkning 107 Hendelse 4 Jordbrukssamfunn 31 Kjente personer 68 Handlingsprogram 10 Hva er konsekvensen 109 Kjente personer 33 Kirker og kirkesteder 5 Kristendommen og land- av kulturmiljø i kultur- 70 Handlingsprogram liste 113 Kirker og kirkesteder skapet minneplanen 35 Skoler 118 Skoler 5 Ødetid og utvandring 11 Riksantikvarens forvent- 36 Vedtaksfredet bygning ning til kommunen 120 Vedtaksfredet bygning 5 Skogbruk og fløting 36 Villaer 11 Gjennomføring av 121 Villaer 37 Kulturlandskap 6 Industrireisning og tett- planen 123 Kulturlandskap stedsutvikling 38 Setre 126 Setre 6 Randsfjordkonflikten 41 Teknisk/industrielle . kulturminner 131 Tettsteder 53 Skogshusvær 134 Teknisk/industrielle Kulturminner og kulturminner kulturmiljøer i 56 Tettsteder planen 140 Skogshusvær Metode for valg 60 Samferdsel 7 Hva er kulturminner? av kulturmiljø 151 Samferdsel 13 Føringer i prosjektet 7 Kommunedelplan kul- turminner 14 DIVE-metoden 7 Planprogram 16 Verneverdi, begreper 7 Fokus på kulturminner fra nyere tid Alle fargefoto uten kilde, Lars 8 88 utvalgte kulturmiljøer Erik Narmo 2 Historien om Søndre Land Innledning Kulturminner er fortellingen om oss. Det gjelder særlig forhistorien der levningene i landskapet er eneste kildema- teriale. Det er få skriftlige kilder om Land før 1600-tallet. Imidler- tid er det ikke alltid at en ned- skrevet norm speiler faktiske Utgraving av en steinalderboplass ved Dokkfløy på 1980-tallet. forhold eller at det vi tror Joel Boaz i blå skjorte har skrevet en doktorgradsavhandling nødvendigvis er sant. Kultur- som sammenfatter resultatene fra steinalderundersøkelsene. minner fra nyere tid supplerer David Simpson fra Bergen graver til venstre. Dokkfløyvannet derfor forståelsen av skriftlige før neddemmingen i bakgrunnen. Foto KHM. kilder, men de kan også bidra til oppdage andre meninger oppfatningen. Utgravingene med en tekst. Fangstfolk viste at det bodde et fangst- Kystområdene i Norge ble folk i innlandet for 8000 år Kulturminnene er bærere befolket av kajakkpadlende siden. Senere undersøkelser av ubevisste koder og skulte sjøviltjegere i løpet av kort tid langs Renaelva i Østerdalen Steinredskaper av flint funnet på Husodden, Setton. Foto KHM. budskap – om oss og fortidige for 9600 år siden. viser at de eldste boplassene i generasjoner. De vil bli lest Dokkfløy markerer et samti- på nytt av kommende genera- Arkeologene trodde dig landnåm av fangstfolk i viret på 13 takker er 9100 år det langs Randsfjorden. Fjor- sjoner. opprinnelig at taigaen i Øst- innlandet som hovedsakelig gammelt! Storelgen på Nerby den er oppdemmet 3 meter Norge lå folketom i eldre levde av elg og bever, og lite Kulturminneplanen vektleg- viser at veideskogen eksis- og strandlinja er eksponert steinalder. De få funnene annet. Hvis en undersøker ger kulturminner fra nyere tid terte allerede mot slutten av hver vår. Forholdet burde som var kjent ble forklart som strandområder langs elgtrek- - fra 1600 tallet og frem mot preboreal tid. Hvorfor skogs- resultert i mange funn av sesongekspedisjoner innover kene med moderne arkeo- vår egen tid. Videre skisser områdene i innlandet likevel steinredskaper, men få funn landet fra kystområdene. logiske metoder vil en finne vi hovedtrekkene fra istid til lå ubrukt i mer enn 1000 år er rapportert. spor etter det samme fangst- 2. verdenskrig for å se sam- Utbyggingen av Dokkavass- etter innvandringen til kyst- folket også i Søndre Land. menhengen kulturminnene draget fra midten av 1980-tal- norge er derfor en gåte. Få funn, selv fra den ideelt fra nyere tid inngår i. let, med utgravingene langs beliggende halvøya Husod- det lille Dokkfløyvannet, Det eldste elggeviret fra Det er for øvrig overras- den, indikerer at innsjøfisket i snudde opp-ned på denne Norge er funnet i ei myr på kende få spor etter den første Randsfjorden først fikk større Nerby i Bergegarda. Fallge- fangstbefolkningen i innlan- betydning for fangstfolket i 3 Land seinere i steinalderen. Njord (Nordråk = Njords åker) Mengder av kokstein (oppvar- eller kultpraksis som Ske met stein som har sprukket (skeid = hesteskeid/heste- i vann) langs strendene på kamper) eller Hov (førkristent Husodden vitner om omfat- gudehov som separat bygning tende bruk. Men funn fra eller høvdingens hall som et eldre steinalder mangler i stor rom i langhuset mellom fjøs grad. og bolig). Hvis det første fangstfolket Tunet på dagens gårder har var spesialisert på elg og ligget noenlunde fast fra vi- bever kan menneskene ha kingtiden. Tidligere ble tunet foretrukket å legge boplasse- på gården flyttet regelmessig. ne langs elver og mindre vann På gårder fra eldre jernalder, - slik som i Dokkfløy. I Søndre eller tidligere, finner en såle- Land er det knapt utført noen des spor etter tunet mange undersøkelser/registreringer Slipt sermoniell flintøks fra ygre steinalder funnet på Nordre Halmrast. Øksa er produsert i Sør- steder innenfor matrikkelgår- for å avklare mulighetene. Skandinavia og kom trolig til Land gjennom gavebytte mellom jordbrukere og jegere i innlandet. dens grenser. Anleggsspor Men det er gjort funn, for Den kan også markere innvandrede av jordbrukere. Foto KHM. slik som stolpehull, ildsteder, eksempel langs Trevatn, som kokstein, kokegroper etc. lig- viser at fangstfolket brukte og noe senere husdyrhold. lagt jord etc. Etter hvert ble let e.Kr. I yngre jernalder ble ger godt bevart under åker- skogsområdene i Søndre det etablert gårder med faste fortsatt nye gårder ryddet, laget. Slike kulturminner er i Land, vi vet bare ikke hvordan Et begrenset gjenstandsma- åkre. Enkelthetene i denne men det var vel så vanlig at liten grad registrert eller ut- eller i hvilken grad. teriale forteller om jordbruk prosessen over tid er mangel- eldre gårder ble delt. Karak- gravd i Land, men på generelt i stein- og bronsealderen i fullt studert i Land, men nav- teristiske gårdsnavn fra denne grunnlag vet vi at de finnes. Jordbrukssamfunn Land. Trolig ser vi et grense- neskikk og kulturminner viser perioden har etterleddene Det fantes trolig førkristne løst jordbruk, først svedjebruk at gårder med faste grenser -stad eller -set. Rud, som be- gravminner på alle gårdene Elgjakta er fortsatt det viktig- i steinalderen og deretter så- var etablert i eldre jernalder. tyr rydning, er et vanlig navn i drift før 1000-tallet. Stor- ste i livet for mange i Søndre kalt busktrede fra bronsealde- Ryddingen av gårdene skjer på gårder fra middelalderen skala jordbruksdrift etter ca Land, men for ca. 4000 år ren. Med sistnevnte dyrkings- over tid. Gårdsnavnene er en (Ruden, Rødnes og Skaugerud 1850 har slettet overflate- siden (mot slutten av mel- metode sådde en ikke bare god kilde for denne proses- er noen eksempler). markeringen, men rester av lomneolittikum) finner vi de i asken, men jorda ble også sen. Naturbetegnende gårds- gravminnene ligger fortsatt første sikre sporene etter bearbeidet etter avsviingen. I navn i bestemt form slik som I Søndre Land er gårdsetable- under dagens åkre. Intakte jordbruk på solrike morene- busktredet ble åkrene flyttet Nes, Vik eller Berg markerer ringen over tid lett leselig i gravminner er bevart litt over jorder langs Randsfjorden. anslagsvis hvert 20. år. Stein de eldste gårdene. By eller landskapet, som ringer i van- alt i kommunen, men store ble ryddet gradvis over tid og Bø, som betyr gården, er også net med de eldste navnene på sammenhengende felt med Slipte steinøkser har et Sør- dannet etter hvert felter med blant de eldste gårdsnavnene. den beste jorda i sentrum og gravhauger og gravrøyser Skandinavisk opphav, men små rydningsrøyser. rud-gårdene i utkanten. Sen- jernalderen er særlig godt funnene er relativt fåtallige og Gårdsnavn sammensatt av tralt i bygdene finnes for øvrig bevart rett nord for Fluberg det er usikkert om de marke- Røysfeltene er utilstrekkelig etterleddene -heim, -vin eller såkalte teofore gårdsnavn. kirke og langs nordsiden av rer innvandring av indoeuro- registrert i Søndre Land, men -land er relativt yngre gårder Det vil si navn som avspeiler Landåsvatnet. peiske bønder sørfra eller om slike er bevart i høybonitets- i gårdsetableringen fra eldre dyrking av førkristne guder fangstfolket i innlandet tok skog, på åkerholmer, brakk- jernalder, frem mot 600-tal- slik som fruktbarhetsguden opp jordbruket, først åkerbruk 4 Kristendommen og Det var en eksplosiv økning landskapet av folketallet i Søndre Land på 1800-tallet. Fra 1279 perso- Kristendommen er markert ner i 1801 til 5790 innbyggere med 5 kirkesteder i Søndre i år 1900. Dette gav seg blant Land i dag. I middelalderen annet utslag i jordmangel, fantes kirker kun i Fluberg og overskudd på arbeidskraft Hov. Fluberg kirke var hoved- og store sosiale forskjeller. kirken i Land prestegjeld i Utvandring og stor prosentvis middelalderen. Enger, Land- andel husmenn i befolkningen åsbygda og Skute ble kirkeste- er
Load more

Recommended publications
  • Kommunesammenslåing I Søndre Land Kommune
    Kommunesammenslåing i Søndre Land kommune Spørreundersøkelse i Søndre Land ifb kommunereformen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 1 5 Dokumentasjon av undersøkelsen 3 Argumenter for og mot 55 kommunesammenslåing 2 6 Oppsummering av hovedfunn 9 Contents Konsekvenser ved sammenslåing 58 3 7 Tilknytning til steder 14 Rådgivende folkeforsamling 78 4 Holdninger til ulike former for 32 kommunesammenslåing TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 2 1 Dokumentasjon av undersøkelsen TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 Bakgrunn og formål Formål Mandat . I forbindelse med utredning om . Det ringes på vegne av Søndre Land fremtidig kommunestruktur ønsker kommune. Søndre Land kommune å involvere og . Informantene skal være innbyggere over 17 engasjere innbyggerne i Søndre Land, år. ved å innhente synspunkter om hva som . Innbyggerne spørres gjennom rører seg og hva ulike grupper er opptatt telefonintervju. av. Dette handler om innbyggernes syn på færre kommuner og retningsvalg – dvs. hvilke kommuner/kommune Søndre Land bør orientere seg mot. Videre, hvilket syn innbyggerne har på effekter ved en eventuell kommunesammenslåing. TNS Politikk & samfunn Kommunesammenslåing © TNS 29.04.2015 4 Gjennomføring og rapportering Feltperiode Rapport . Intervjuene foregikk i perioden fra . Denne rapporten viser resultater totalt og brutt ned på flere bakgrunnsvariabler som 09.04.2015 til 17.04.2015. blir presentert på to sider for hvert spørsmål. På hovedsiden er resultatene Metode brutt ned på kjønn, alder, utdanning og bosted i kommunen. Undersøkelsen er gjennomført ved bruk av . På side to, er resultatene brutt ned på sted telefonintervju. for arbeidsplass/utdanning, partipreferanse . I alt ble 3610 personer i alderen 18+ ved kommunevalg, antall år man har bodd i trukket til bruttoutvalget.
    [Show full text]
  • Pantebøker: Oppland Fylke Dagens Tidligere Inndeling Sorenskriverembete Pantebøker I SAH Kommunenavn Finnes T.O.M
    Pantebøker: Oppland fylke Dagens Tidligere inndeling Sorenskriverembete Pantebøker i SAH kommunenavn finnes t.o.m. 1950. (2016) Yngre protokoller er registrert her Dovre Dovre gnr. 1-73. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lesja i 1863. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Gnr. 23/3 overført til Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Alvdal fra 1910, gnr. 02.01.1951. 178/1 i Alvdal. Lesja Lesja gnr. 1-145. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Dovre gnr. 1-73 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1863). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. Øvre Folldalen til Alvdal (Alvdal: Nord-Østerdal) 02.01.1951. (Lille-Elvedalen) i Hedmark fylke 1864, gnr. 79-172. Skjåk Skjåk gnr. 1-128. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Lom i 1866. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Lom Lom gnr. 1-139. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skjåk gnr. 1-128 (fradelt Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger 1866). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 02.01.1951. Sel Heidal, gnr. 172-197. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Sel Nord-Gudbrandsdal 1731- -(C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Sel Sel, gnr. 198-300. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Skilt fra Vågå 1908. Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (Slått sammen med Heidal Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m. 1964.) 02.01.1951. Vågå Vågå gnr. 1-284. ‘Sorenskriverier i Nord-Gudbrandsdal Heidal gnr. 172-197 Gudbrandsdalen’ -1731 sorenskriveri: Påtegninger (fradelt 1908). Nord-Gudbrandsdal 1731- - (C-pantebøker) t.o.m.
    [Show full text]
  • Norway's 2018 Population Projections
    Rapporter Reports 2018/22 • Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Reports 2018/22 Astri Syse, Stefan Leknes, Sturla Løkken and Marianne Tønnessen Norway’s 2018 population projections Main results, methods and assumptions Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger In the series Reports, analyses and annotated statistical results are published from various surveys. Surveys include sample surveys, censuses and register-based surveys. © Statistics Norway When using material from this publication, Statistics Norway shall be quoted as the source. Published 26 June 2018 Print: Statistics Norway ISBN 978-82-537-9768-7 (printed) ISBN 978-82-537-9769-4 (electronic) ISSN 0806-2056 Symbols in tables Symbol Category not applicable . Data not available .. Data not yet available … Not for publication : Nil - Less than 0.5 of unit employed 0 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Preface This report presents the main results from the 2018 population projections and provides an overview of the underlying assumptions. It also describes how Statistics Norway produces the Norwegian population projections, using the BEFINN and BEFREG models. The population projections are usually published biennially. More information about the population projections is available at https://www.ssb.no/en/befolkning/statistikker/folkfram. Statistics Norway, June 18, 2018 Brita Bye Statistics Norway 3 Norway’s 2018 population projections Reports 2018/22 4 Statistics Norway Reports 2018/22 Norway’s 2018 population projections Abstract Lower population growth, pronounced aging in rural areas and a growing number of immigrants characterize the main results from the 2018 population projections.
    [Show full text]
  • Resultatliste Opplandspokalen 2021 – Digital Konk
    Resultatliste Opplandspokalen 2021 – Digital Konk Rekrutt Trampett Karakter Plassering Ørland Turnforening 1 11.65 1 Tromsdalen Turn 1 11.55 2 Kongsvinger IL Turn 1 11.05 3 Orkanger 1 10.9 4 Stjørdals-Blink 10.75 5 Gran IL 1 10.7 6 Tromsdalen Turn 2 10.7 6 Gran IL 2 10.55 8 Tromsdalen Turn 3 10.5 9 Beitstad 1 10.4 10 Lillehammer Turnforening 10.15 11 Molde Turnforening 1 9.95 12 Molde Turnforening 3 9.9 13 Molde Turnforening 2 9.6 14 Elverum 9.5 15 Kongsvinger IL Turn 2 8.9 16 Vardal Turn 1 8.8 17 Nordre Land 8.5 18 Orkanger 2 8.4 19 Vardal 2 7.42 20 Beitstad 2 7.15 21 Rena 6.65 22 Meldal 6 23 Rekrutt Tumbling Karakter Plassering Orkanger 1 12.05 1 Ørland Turnforening 1 11.35 2 Lillehammer Turnforening 11.25 3 Tromsdalen Turn 1 11.15 4 Molde Turnforening 1 11 5 Gran IL 1 10.95 6 Tromsdalen Turn 2 10.9 7 Kongsvinger IL Turn 1 10.85 8 Tromsdalen Turn 3 10.7 9 Rena 10.6 10 Vardal Turn 1 10.4 11 Beitstad 1 10.25 12 Kongsvinger IL Turn 2 10.05 13 Elverum Turn 9.8 14 Molde Turnforening 2 9.05 15 Gran IL Turn 2 8.75 16 Nordre Land 7.95 17 Molde Turnforening 3 7.85 18 Orkanger 2 7.8 19 Vardal Turn 2 7.65 20 Beitstad 2 7.15 21 Meldal 7.1 22 Junior Mix Tumbling Karakter Plassering Beitstad 1 15.975 1 Gran 1 14.075 2 Beitstad 2 13.825 3 Orkanger 13.5 4 Kongsvinger IL Turn 1 13.5 4 Tromsdalen Turn 1 12.925 6 Ørland 1 12.75 7 Gran IL Turn 2 12.475 8 Storsteinnes 11.975 9 Tromsdalen Turn 2 11.65 10 Elverum 11.5 11 Kongsvinger IL Turn 2 10.85 12 IL Sverre 9.05 13 Junior Mix Trampett Karakter Plassering Beitstad 1 15 1 Gran 1 13.1 2 Stjørdals-Blink 12.75
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Lions Clubs International Club Membership Register
    LIONS CLUBS INTERNATIONAL CLUB MEMBERSHIP REGISTER CLUB MMR MMR FCL YR MEMBERSHI P CHANGES TOTAL IDENT CLUB NAME DIST TYPE NBR RPT DATE RCV DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3932 019519 ASNES 104 K 1 06-2003 08-14-2003 3932 019519 ASNES 104 K 1 07-2003 08-14-2003 35 0 0 0 0 0 35 3932 019521 BRUMUNDDAL 104 K 1 06-2003 08-14-2003 3932 019521 BRUMUNDDAL 104 K 1 07-2003 08-14-2003 47 0 0 0 0 0 47 3932 019523 EIDSKOG 104 K 1 07-2003 08-14-2003 46 0 0 0 0 0 46 3932 019524 ELVERUM 104 K 1 07-2003 09-16-2003 37 0 0 0 0 0 37 3932 019526 GJOVIK 104 K 22 0 0 0 0 0 22 3932 019527 GRAN 104 K 1 07-2003 09-16-2003 16 0 0 0 0 0 16 3932 019528 GRUE 104 K 37 0 0 0 0 0 37 3932 019529 HAMAR 104 K 1 07-2003 08-04-2003 3932 019529 HAMAR 104 K 1 08-2003 09-11-2003 -1 -1 26 0 0 0 -1 -1 25 3932 019530 JEVNAKER 104 K 1 07-2003 08-14-2003 31 0 0 0 0 0 31 3932 019531 KONGSVINGER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019531 KONGSVINGER 104 K 1 08-2003 09-16-2003 30 0 0 0 0 0 29 3932 019535 LUNNER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019535 LUNNER 104 K 1 07-2003 09-16-2003 3932 019535 LUNNER 104 K 1 08-2003 09-16-2003 31 0 0 0 0 0 31 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 07-2003 07-15-2003 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 07-2003 08-14-2003 3932 019539 NORDRE LAND 104 K 1 08-2003 07-15-2003 Report Types: 1 - MMR 2 - Roster 4 - Charter Report 6 - MMR w/ Roster 7 - Correspondence 8 - Correction to Original MMR 9 - Amended Page 1 of 5 CLUB MMR MMR FCL YR MEMBERSHI P CHANGES TOTAL IDENT CLUB NAME DIST TYPE NBR RPT DATE RCV DATE OB NEW RENST TRANS DROPS NETCG MEMBERS 3932 019539
    [Show full text]
  • Sykehuset Innlandet HF
    Sykehuset Innlandet HF Visjon: • Sykehuset Innlandet HF skal gi gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk tilhørighet, kjønn og økonomi • Verdier: Kvalitet, trygghet og respekt For medarbeiderne betyr dette: • Åpenhet og involvering • Respekt og forutsigbarhet • Kvalitet og kunnskap Elverum kommunestyre 23 09 2020, RHO 1 Behandlingskapasiteten ved de ulike sykehusene (2016) Somatikk Ord. senger Op. stuer Dagplasser Poliklinikk rom Elverum 169 11 25 47 Hamar 138 8 20 18 Gjøvik 187 9 ? 31 Lillehammer 239 15 16 35 Tynset 46 3 10 8 Hab./rehab. 83 - ? 15 Totalt: 862 46 71 + 154 OBS. I tillegg kommer «tekniske senger», = fødesenger, intensiv/dialyseplasser, hotell-senger etc. PHV/RUS Voksen døgn BUP døgn Poliklinikk, v. Poliklin. BUP Reinsvoll 98 0 2 0 Sanderud 86 15 32 2 Totalt 154 15 34 2 OBS. I tillegg kommer kapasiteten ved LMS/DPS Elverum kommunestyre 23 09 2020, RHO 2 Aktivitetstall for sykehusenhetene i 2017 Døgn- Ligge- Dag- Poliklinikk Totalt Andel opphold døgn opphold Elverum 11 825 38 607 14 450 97 267 123 542 26,5% Hamar 11 158 35 648 3 498 41 293 55 949 12,0% Gjøvik 12 742 43 971 4 683 88 392 105 817 22,7% Lillehammer 17 438 63 174 9 202 64 776 91 416 19,6% *Kongsvinger 7 086 26 669 6 801 55 141 69 028 14,8% Tynset 3 450 9 889 1 747 10 495 15 692 3,4% Hab./rehab. 969 10 744 29 5 128 4 916 1,1% I alt 64 668 228 702 40 410 362 492 466 360 100% Hentet fra Utviklingsplan mot 2035, SIHF.
    [Show full text]
  • Videreutvikling Av Sykehuset Innlandet HF
    Avdeling for Tjenesteutvikling 24+ Helse Sør-Øst Rhf Postboks 404 2303 HAMAR Deres ref.: Vår ref.: 21/709-2/TRB Dokka, 26.03.2021 Høring - videreutvikling av sykehuset innlandet HF Vi viser til høringsbrev av 1.februar 2021 Kommunestyret i Nordre Land behandlet saken i møtet 25.mars 2021, sak33/21 og fattet følgende enstemmig vedtak: Nordre Land sender inn følgende høirngsuttalelse: Svar på høringsspørsmålene: 1. Hva er utfordringene med dagens sykehusstruktur sett fra kommunens perspektiv? Innlandet har ikke en sykehusstruktur som sikrer den beste kvaliteten og et helhetlig helsetilbud for pasienten: • Det er varierende behandlingskvalitet mellom hvert av sykehusene. • Strukturen er ugunstig for pasienter med et sammensatt sykdomsbilde, og for pasienter som krever spesialisert og avansert behandling. Det er behov for å samle behandlingen av somatikk, psykisk helsevern og rus i et nytt hovedsykehus. • Det er negativt at pasienter i dag delbehandles og flyttes mellom ulike lokasjoner. • Dagens struktur har allerede utfordringer med pasientlekkasje. I noen tilfeller må pasienten reise utenfor Sykehuset Innlandet for å få nødvendig helsehjelp. En ny struktur må legge til rette for at pasientene kan behandles ved Sykehuset Innlandet. Dagens struktur har også rekrutteringsutfordringer: • Fagmiljøer er ikke store nok til å være attraktive. • Fagmiljøer er sårbare. Eksempelvis har Gjøviks onkologimiljø stor tiltrekningskraft for ettertraktede spesialister, og det er viktig at dette ikke svekkes gjennom en ny sykehusstruktur. • De mer spesialiserte fagområdene bør være større enn i dag for å sikre god kvalitet. Dagens struktur er ikke bærekraftig. Den er dyr å drive med mange vaktlinjer, og miljømessig gir den utfordringer med tanke på både transport og til dels dårlig bygningsmasse.
    [Show full text]
  • Forskrift Om Motor- Og Luftfartøyferdsel I Vann Og Vassdrag, Nordre Land Kommune, Oppland
    Forskrift om motor- og luftfartøyferdsel i vann og vassdrag, Nordre Land kommune, Oppland Hjemmel: LOV 1977-06-10-82-§4, LOV 1977-06-10-82-§5 Gjelder for: Nordre Land kommune, Oppland Kapitteloversikt: 1. Formål og aktsomhet 2. Motor- og luftfartøyferdsel i vann- og vassdrag i Nordre Land kommune (Del A) 3. Fellesbestemmelser for motor- og luftfartøyferdsel i Randsfjorden (Del B) 4. Forvaltningsorgan, sanksjoner og straff 5. Ikrafttredelse Fastsatt av Nordre Land kommunestyre xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag § 4 tredje ledd og § 5. § 1. Formål Formålet med denne forskriften er å regulere ferdselen med motor- og luftfartøy i vann og vassdrag med sikte på å ta vare på naturmiljø, og fremme trivsel for alle. § 2. Aktsomhet Uansett forskriftenes bestemmelser om maksimal hastighet, er det en forutsetning at den enkelte fører av motorisert fartøy ferdes med stor aktsomhet. Det må særlig vises hensyn til annen aktivitet på sjøen og i nærheten av land og til fiske, vilt og fugleliv. I flere av kommunens vann drives fiske, og det er viktig at passerende båter viker for utlagte fiskegarn og storruser. Den enkelte plikter å gjøre seg kjent med bestemmelser/regler for bruk av motorfartøy i verneområder. Del A: Motor- og luftfartøyferdsel i vann- og vassdrag i Nordre Land kommune § 3 Avgrensing og forbud mot motorisert ferdsel: Bruk av motorfartøy og luftfartøy er forbudt i Nordre Land kommune uavhengig av innsjøen eller vassdragets størrelse. Unntatt fra dette er: 1. Bruk av båt med påhengsmotor inntil 6 hk, eller tilsvarende effekt for elmotor, i Akksjøen, Synnfjorden og den del av Dokkfløy som ligger i Nordre Land i forbindelse med fiskerettighetshaveres fiske.
    [Show full text]
  • Vegliste 2015 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon Nr
    Vegliste 2015 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Revisjon nr. 1 Oppland Gratis Foto: Jarle Wæhler Innhold STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE ........................... Oppland fylke .......................................................................................................................................... Innledning ............................................................................................................................................ 2 Veggrupper for spesialtransport ......................................................................................................... 3 Bruksklasse sommer ............................................................................................................................ 3 Bruksklasse vinter ................................................................................................................................ 3 Aksellast i teleløsningsperioden .......................................................................................................... 3 Tømmertransport ................................................................................................................................ 3 Modulvogntog ..................................................................................................................................... 4 Dispensasjoner: ................................................................................................................................... 4 NY UTFORMING AV VEGLISTA ETTER FORVALTNINGREFORMEN
    [Show full text]
  • Mindekirken COMMUNICATOR No
    Mindekirken COMMUNICATOR No. 156 January 2017 Newsletter of the Norwegian Lutheran Memorial Church - ELCA Norwegian Children’s Bible Musical Play on February 26 Children are invited to come learn and sing together for a order to give children the opportunity to en- performance on Feb. 26, the Sunday before Lent —Fastelavns joy singing together while learning Norwe- Sunday. We will do a Bible play written by popular hymn- gian traditions, hymns and music through Bi- writers Egil Hovland and Britt G. Hallqvist, featuring the sto- ble stories. ry of the Prodigal Son. Hovland, one of Norway's foremost The Sunday afternoon rehearsals will composers of the last generation and Hallqvist, one begin on Jan. 29 from 1-3 p.m. of Sweden's most popular poets and hymnwriters, with a performance during the collaborated on the much loved hymn, Måne og 11 a.m. Norwegian worship Sol (Moon and Sun). They continued working service on Sun., Feb. 26 together to write small musical plays followed by a fastlavns lunch featuring bible stories for children. They used in the church Fellowship Hall. hymns which the congregation and choir can All are welcome. Please con- sing together, and other songs expressing a child's tact the church office to partici- view of life, such as Alle har hast, (Everyone's Rushed). pate. The scripts will be Included is a hymn about the prodigal son which is acted out provided in advance. during the singing of the hymn, as well as short poems and pantomimes. Mindekirken’s deacons sponsor this event. They hope to Annual Meeting Jan.
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Kanadagullris Rundt Randsfjorden, Oppland 2018
    E N RAPPORT UTARBEIDET A V DOKKADELTAET VÅTMA RKSSENTER AS KARTLEGGING AV KANADAGULLRIS RUNDT RANDSFJORDEN, OPPLAND 2018 15. NOVEMBER 2018 eller to linjer KARTLEGGINGRAPPORT AV KANAD 2018:12AGULLRIS RUNDT RANDS FJORDEN, OPPLAND 201 8 Utførende institusjon: Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS Prosjektansvarlig: Prosjektmedarbeider: Trond Øigarden Oppdragsgiver: Kontaktperson: Miljødirektoratet Guro Sylling Referanse: Øigarden, T. 2018. Kartlegging av kanadagullris rundt Randsfjorden, Oppland 2018. Dokkadeltaet Våtmarkssenter AS. Rapport 2018-12 Sammendrag: Kanadagullris (Solidago canadensis) er en 1,5 m høy flerårig urt som formerer seg med frø og har en sterk klonal vekst med krypende jordstengler. Kanadagullris er i «Fremmede arter i Norge – med økologisk risiko 2018» vurdert til å ha Svært høy risiko SE. Den vurderes til svært høy økologisk risiko utfra en kombinasjon mellom et stort invasjonspotensial og store negative økologiske effekter. Hovedutbredelsen til kanadagullris er i lavland/kystområder fra Østfold til Agder. Arten er relativt vanlig nord til Lillehammer. Dokkadeltaet Våtmarkssenter har i 2018 kartlagt utbredelsen av kanadagullris rundt Randsfjorden i kommunene Nordre Land, Søndre Land, Gran og Jevnaker. Kanadagullris er utbredt rundt hele Randsfjorden, men de store forekomstene er konsentrert om noen områder, ellers er det stort sett enkeltplanter og små bestander. Flest og størst bestander finnes i Dokka, omkring Fall, på Gran og i Jevnaker. Hensikteten med årets kartlegging er å skaffe tilveie et godt grunnlag for bekjempelse
    [Show full text]