200556-10 Menighetsbladet 20-2, 1-S LR.Pdf

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

200556-10 Menighetsbladet 20-2, 1-S LR.Pdf INFORMASJON Menighetsbladet nr 2–2020 for Eid/Holm, Grytten, Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn GodGod Jul!Jul! Kirkevergen har ordet Kjære leser oppgaver på noen av kirkene våre, selv om flere etter hvert Når du sitter med denne utgaven i hånden, så er det har behov for maling. Når det gjelder investeringsprosjekter adventstid og snart jul. Bladet har litt forskjellig stoff, og vi i årene fremover, så planlegger vi for å bygge handicap­ håper du finner godt lesestoff i førjulstiden. toaletter ved de kirkene der dette mangler. Vi håper å Snart er dette annerledesåret omme. Dette året har gitt de komme i gang med dette arbeidet i 2021. fleste av oss nye erfaringer – erfaringer som nesten var Parkeringsplassen ved Sandnes gravplass har vært det utenkelig for ett år siden. Koronapandemien har preget store investeringsprosjektet dette året. Den er nå nesten svært mye dette året, og noe vil vi sikkert ta med oss inn i ferdigstilt, er godkjent for bruk, og til sommeren skal den det nye året. Vi regner med at en rekke av smittevernstil­ asfalteres. Vi er svært glade for parkeringsplassen, og takker takene blir videreført i 2021. Les mer om diakonens tanker entreprenør Vidar Samseth for et godt arbeid. Mange vil ha rundt dette lengre bak i bladet. glede av den, både ved begravelser og ved besøk på Nå står julens gudstjenester snart for døren, og disse er en kirkegården. viktig del av julefeiringen for mange. Også disse vil bli preget Fra nyttår blir Vågstranda en del av Vestnes, og det blir et av smitteverntiltak, og her vil det komme informasjon i sokn mindre i Rauma. I høst har 150­årsjubileumet blitt annonsene i Åndalsnes Avis nærmere jul. Endringer i nasjo­ behørig markert, og dette kan du lese om lengre bak. Over­ nale tiltak vil også kunne påvirke oss lokalt. Men vi planlegger gangen til Vestnes vil skje litt gradvis fra kirkens side, bl.a. vil for at vi også i år skal kunne samles og feire høytiden! vi følge konfirmantkullet frem til konfirmasjon til våren. Fremtiden til menighetsbladet er ikke helt avklart når dette Kirkebygg og gravplass følger soknet over til Vestnes, og skrives. Bladet har gått med underskudd de senere årene, det er Vestnes som videre vil sette opp gudstjenester og og dette er dekket av kirkelig fellesråd. Fellesrådet dekkes ivareta begravelser i 2021. Vi ønsker Vågstranda sokn alt økonomisk i stor grad av kommunen, og vår økonomi er godt, og kommer til å savne dere i Rauma. påvirket av stram kommuneøkonomi. Menighetsrådene Det er fortsatt restriksjoner på å kunne møtes og være har blitt utfordret på hva de tenker om bladet, og felles­ sammen. Men i dette så er det viktig at vi holder håpet rådet vil vurdere den økonomiske siden når budsjettet for oppe, og at vi finner glede i det vi har. I menighetenes 2021 vedtas i januar. Dersom du har lyst å gi et bidrag til oppmuntringsplan for desember står det: «Alle i menigheten bladet (frivillig kontingent), kan du betale inn på konto- oppfordres til å gå på førjulsvisitt til et menneske de har nummer 4212 36 04630 eller Vippsnr. 589811. tenkt på i lang tid.» Dersom du synes at det å gå på besøk Hjemmesiden vår er under oppgradering, og vi vil – uansett er vanskelig i denne tiden, så kan oppmuntringen for menighetsbladets fremtid – bruke den aktivt til å dele desember være å ringe til – eller skrive til – et menneske du informasjon og lesestoff om kirken i Rauma. har tenkt på i lang tid. Se www.rauma.kirken.no Med dette så ønsker jeg på vegne av staben god jul og Dersom du har saker du ønsker vi skal ta opp og skrive om, godt nyttår til våre lesere! så ta kontakt med oss på kirkekontoret. En stram økonomi har flere konsekvenser for fellesrådets Magny Landre drift. Det er for 2021 ikke planlagt større vedlikeholds­ Kirkeverge Den norske kirken i Rauma Nyttige telefonnummer og adresser Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Tlf. 71 22 74 70 Epost: [email protected] Hjemmeside: www.rauma.kirken.no Våre e-postadresser Åpent mandag – torsdag kl. 10.00-14.00 Erling Nevland [email protected] Tommy Høgset [email protected] Prost Erling Nevland 928 61 905 Margaret Nevland [email protected] Prestevikar Tommy Høgset 942 07 370 Emy Benjamins [email protected] Sekretær Margaret Nevland 71 22 74 70 Magny Landre [email protected] Diakon Emy Benjamins 71 22 74 70 Organist Harald Morstøl 918 67 600 Redaksjonen Organist Yuliya Johnson 984 57 811 Staben ved kirkekontoret Kirkeverge Magny Landre 472 97 247 Trykk: Hatlehols Grafiske, 200556-11 Prestevikar Leif Peder Oma 71 22 74 70 Forsidebilde: Vinterbilde av Øverdalen kirke Frivillig kontingent 250,- Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenfor Rauma til kr 250,- for porto og ekstra arbeid. Menighetsbladets konto: 4212 36 04630 Menighetsbladet ved Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes 2 Staben ved kirkekontoret ønsker dere alle en velsignet juletid! Deilig er jorden Juleevangeliet Deilig er jorden, Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser prektig er Guds himmel. Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var Gjennom de fagre landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg riker på jorden innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Går vi til paradis med sang! Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Tider skal komme, Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, tider skal henrulle, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den slekt skal følge slekters gang. førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var Aldri forstummer ikke plass til dem i herberget. tonen fra himmelen i sjelens glade pilgrimssang. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel Englene sang den foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble først for markens hyrder, meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg skjønt fra sjel til sjel det lød: kommer til dere med bud om en stor glede, en glede for Fred over jorden, hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han menneske, fryd deg! er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal Oss er en evig frelser født! finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Tekst B.S. Ingemann (1850) Gud og sang: melodi Breslau (1842) «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag.» Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem. (Luk. 2.1­20) 3 Andakt I adventstiden og julen blir vi minnet på Guds budskap. Vi hører om håpet om en Messias som skal komme, og vi hører om en Gud som kommer til oss. Det startet med englene. I starten i det nye testamentet hører vi om møter med englene. Vi hører om en engel som møter Zakaria, mannen til Elisabeth, som får sønnen Johannes. VI hører om Maria som møter Gabriel, og som forteller henne at hun skal føde et barn. Og vi hører om en engel som kommer til Josef. Noen ganger kan kontakt med Gud oppleves som skrem­ mende. Det må være en grunn at engelen trenger å si: «vær ikke redde» hver gang de møter noen. Emy Benjamins Men så kommer Jesus. Han er ikke skremmende, han er et lite barn, og han er forsvarsløs. Når jeg ser et lite spedbarn, da får jeg et smil om munnen. Nei, vi har en Gud som søker oss, som kommer til oss, som Det er noe som er naturlig for de fleste mennesker. oppgir sin storhet, og som kommer som et lite sårbart Vitenskapen har bevist at når vi hører barn gråte, så ønsker spedbarn inn i denne farlige mørke verden. Dette er vi å hjelpe barnet. Dette er som et instinkt, før vi engang har kjærlighet. tenkt gjennom det. Det er den kjærligheten vi feirer i jula. Vi feirer at Gud elsker Det lille barnet som ble sent til verden kom fordi Gud har oss så høyt at han har gitt oss et lite barn. Et lite barn som oss kjær. Han ønsker at ingen skal bli fortapt, og sendte kan gjøre oss glade, og som kom for å frelse oss. Gud er derfor et lite barn inn i den store verden for å frelse oss. God. Vi har en Gud som ikke sitter og venter på oss, til vi endelig er ferdige og har nok overskudd til å ta reisen til ham, eller til vi endelig er gode nok og har ryddet i livene våre.
Recommended publications
  • Lasting Legacies
    Tre Lag Stevne Clarion Hotel South Saint Paul, MN August 3-6, 2016 .#56+0).')#%+'5 6*'(7674'1(1742#56 Spotlights on Norwegian-Americans who have contributed to architecture, engineering, institutions, art, science or education in the Americas A gathering of descendants and friends of the Trøndelag, Gudbrandsdal and northern Hedmark regions of Norway Program Schedule Velkommen til Stevne 2016! Welcome to the Tre Lag Stevne in South Saint Paul, Minnesota. We were last in the Twin Cities area in 2009 in this same location. In a metropolitan area of this size it is not as easy to see the results of the Norwegian immigration as in smaller towns and rural communities. But the evidence is there if you look for it. This year’s speakers will tell the story of the Norwegians who contributed to the richness of American culture through literature, art, architecture, politics, medicine and science. You may recognize a few of their names, but many are unsung heroes who quietly added strands to the fabric of America and the world. We hope to astonish you with the diversity of their talents. Our tour will take us to the first Norwegian church in America, which was moved from Muskego, Wisconsin to the grounds of Luther Seminary,. We’ll stop at Mindekirken, established in 1922 with the mission of retaining Norwegian heritage. It continues that mission today. We will also visit Norway House, the newest organization to promote Norwegian connectedness. Enjoy the program, make new friends, reconnect with old friends, and continue to learn about our shared heritage.
    [Show full text]
  • Styret I 2019 Har Bestått Av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1
    Styret i 2019 har bestått av: Leder: Tor Erik Aarstad Nestleder: Mareno Nauste Kasserer: Bjørn Cameron Alexander Sekretær: Tone Kvamsås Styremedlem: Harry Hestad 1. vara: Ellen Undset 2. vara: Berit Torjuul Styret hadde i 2019 4 styremøter samt årsmøte 21. mars. Medlemstallet i 2019 var 117 medlemmer, som er en liten økning fra 2018. Av disse var 27 under 16 år. Vi er fremdeles langt unna tallene vi såg før vi måtte legge om til innmelding via minidrett da vi hadde nærmere 200 medlemmer. Det ble som vanlig arrangert klubbkveld i november med premiering av skitrimmen, fjelltrimmen og sykkeltrimmen. Vinner av Sucom trimmen ble og kunngjort her. Eresfjord IL var også i år med i «Prosjekt Tilhørighet» Vi hadde som vanlig 10 sesongkort fra MFK. Tross gratis utdeling til våre medlemmer, var det liten etterspørsel. Eresfjord IL har og ansvaret for vedlikeholdet av fotballbanen, her har banekomiteen lagt ned mange timer for å holde banen i god stand. Kom deg ut dagen 3/2-2019: Eresfjord og Vistdal skisenter. I samarbeid med Den Norske Turistforening og Vistdal IL arrangerte vi «kom deg ut dagen» i lysløypa Et vellykket arrangement med ca. 150 deltagere. Det var rebusløp, aking, skileik og grilling samt salg av kaker. Idrettslagene spanderte saft og kaffe. Innebandy: Fast spilling på søndager kl. 20.00 som vanlig.. det er mellom 6-12 spillere som møtes. Vi starter "sesongen" i august/ september etter skoleferien og holder på fram til slutten av juni. Startet på slutten av året med innebandy for jenter 8-12 år som et prøveprosjekt. Oppmøte er ca.
    [Show full text]
  • 561 Buss Rutetabell & Linjerutekart
    561 buss rutetabell & linjekart 561 Aukra-Molde Vis I Nettsidemodus 561 buss Linjen Aukra-Molde har 18 ruter. For vanlige ukedager, er operasjonstidene deres 1 Aukra Og Malmeskiftet 16:15 2 Aukra Via Mordalsvågen 12:10 - 20:15 3 Aukra-Nyhamna 07:45 - 15:15 4 Aukra-Småge Fk Via Jendem 16:15 5 Jendem-Aukra Via Mordalsvågen 12:10 6 Molde 14:30 - 17:13 7 Molde Via Jendem 08:30 - 13:35 8 Molde-Aukra-Nyhamna 09:45 9 Nyhamna 14:57 - 18:00 10 Nyhamna-Molde 06:25 - 15:25 11 Nyhamna-Røssøyvågen 16:57 12 Rindarøy Via Småge 15:57 13 Røssøyvågen-Aukrasenteret 16:20 14 Småge Ferjekai 13:25 - 17:57 15 Småge Ferjekai-Molde 06:35 - 09:05 16 Småge-Rindarøy 08:50 Bruk Moovitappen for å ƒnne nærmeste 561 buss stasjon i nærheten av deg og ƒnn ut når neste 561 buss ankommer. Retning: Aukra Og Malmeskiftet 561 buss Rutetabell 30 stopp Aukra Og Malmeskiftet Rutetidtabell VIS LINJERUTETABELL mandag 16:15 tirsdag 16:15 Molde Traƒkkterminal Hamnegata 41, Norway onsdag 16:15 Storgata torsdag 16:15 Storgata 26, Molde fredag 16:15 Fylkeshusa lørdag Opererer Ikke Julsundvegen 2B, Molde søndag Opererer Ikke Reknes Julsundvegen 52, Molde Høstmarkberga 561 buss Info Bjørset Ungdomshus Retning: Aukra Og Malmeskiftet Julsundvegen 110, Molde Stopp: 30 Reisevarighet: 57 min Høgskolen I Molde Julsundvegen Linjeoppsummering: Molde Traƒkkterminal, Storgata, Fylkeshusa, Reknes, Høstmarkberga, Cap Clara Bjørset Ungdomshus, Høgskolen I Molde Cap Claraundergangen, Norway Julsundvegen, Cap Clara, Meekkrysset, Kringstad, Haukabøen, Mordal, Julbøen, Eidskrem, Mevold, Meekkrysset Fanghol,
    [Show full text]
  • Environmental Monitoring Program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Nyhamna, Gossa
    NINA Minirapport 519 Environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Nyhamna, Gossa Vegetation and soil - annual report 2014 Per Arild Aarrestad Vegar Bakkestuen NINA Minirapport 519 Aarrestad. P.A. & Bakkestuen, V. 2014. Environmental monitoring program for the Ormen Lange Onshore Processing Plant at Ny- hamna, Gossa. Vegetation and soil - annual report 2014. - NINA Minirapport 519. 26 pp. Trondheim, November 2014 OWNER OF COPYWRIGHT © Norwegian Institute for Nature Research ACESSIBILITY Unpublished PUBLISERINGSTYPE Digital document (pdf) RESPONSIBLE SIGNATURE Per Arild Aarrestad (sign.) CONTRACTOR A/S Norske Shell CONTACT PERSON - CONTRACTOR Siv Kristoffersen COVER PICTURE Rubus chamaemorus. Photo: P.A. Aarrestad KEY WORDS Gossa, Aukra, Fræna, Møre & Romsdal County, oil industry, process plant, environmental monitoring, plant growth, bog moss, peat water, peat soil, heavy metals, nitrogen, eutrophica- tion. NINA Minirapport er en enklere tilbakemelding til oppdragsgiver enn det som dekkes av NINAs øvrige publikasjonsserier. Mini- rapporter kan være notater, foreløpige meldinger og del- eller sluttresultater. Minirapportene registreres i NINAs publikasjons- database, med internt serienummer. Minirapportene er ikke søk- bare i de vanlige litteraturbasene, og følgelig ikke tilgjengelig på vanlig måte. Således kan ikke disse uten videre refereres til som vitenskapelige rapporter. KONTAKTOPPLYSNINGER NINA hovedkontor NINA Oslo NINA Tromsø NINA Lillehammer Postboks 5685 Sluppen Gaustadalléen 21 Framsenteret
    [Show full text]
  • Bestemmelser
    INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE For kommunene Kristiansund, Tingvoll, Halsa, Smøla, Eide, Averøy, Sunndal, Surnadal, Aure, Gjemnes + Nesset kommune i Romsdal. Kortnavn: «Sjøområdeplan Nordmøre» BESTEMMELSER Aure Averøy Eide Gjemnes Halsa Kristiansund Nesset Smøla Sunndal Surnadal Tingvoll Revidert til godkjenning 03.04.2018 Side 1 av 7 INTERKOMMUNAL KOMMUNEDELPLAN FOR SJØOMRÅDENE PÅ NORDMØRE 1 PLANENS RETTSVIRKNING Sjøområdeplanen fastsetter fremtidig arealbruk og er bindende for nye tiltak eller utvidelse av eksisterende tiltak innenfor planområdet i de 11 kommunene: Aure, Averøy, Eide, Gjemnes, Halsa, Kristiansund, Nesset, Smøla, Sunndal, Surnadal og Tingvoll. Planen dekker sjøområdene i de deltakende kommunene (deler av Nesset kommune) og gjelder på vannflaten, i vannsøylen og på sjøbunnen. Plangrensen mot land går ved midlere høyvann og er definert ved "generalisert felles kystkontur" som er en kystkontur utarbeidet av Kartverket. Tidligere vedtatte reguleringsplaner skal fortsatt gjelde etter vedtak av sjøområdeplanen. Bestemmelser er knyttet til plankartet, klargjør vilkårene for bruk og vern av arealene og er juridisk bindende jfr. PBL §§ 11-9 til 11-11. Bestemmelser er vist med farget bakgrunn (grå). Øvrig tekst i bestemmelsene er retningslinjer eller av opplysende karakter. Bruk av planen skal sikre åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning for alle berørte interesser og myndigheter. Det skal legges vekt på langsiktige løsninger, og konsekvenser for miljø og samfunn skal beskrives. I denne planen er det benyttet følgende bokstavkode: V: sosikode 6001 «Bruk og vern av sjø og vassdrag med tilhørende strandsone», for alle områder der det ikke tillates akvakultur. VKA: sosikode 6800 «Kombinerte formål i sjø og vassdrag med eller uten tilhørende strandsone», der det tillates akvakultur. Innenfor dette området er Akvakultur gitt fortrinnsrett dersom det etter søknad er gitt nødvendige tillatelser etter annet lovverk.
    [Show full text]
  • Det-Norske-Myrselskap-1954
    MEDDELELSER FRA DET NORSl(E MYRSELSl(AP Nr. 1 Februar 1954 52. årgang Redigert av Aasulv Løddesøl. MYRENE I EID OG VEØY HERREDER, MØRE OG ROMSDAL FYLKE. Av konsulent Ose. Hovde. Herredene Eid og Veøy ligger på sør-øst-siden av Moldefjorden l Møre og Romsdal fylke. Geografisk betegnet ligger herredene innen• for 62° 38' og 62° 53' nordlig bredde og 2° 52' og 3° 32' vestlig lengde (Oslo meridianen). De 'tilgrensende herreder er i nord Bolsøy, i øst Nesset, Eres• fjord og Vistdal, i sør Hen, Grytten og Voll og i vest Tresfjord og Vestnes. Herredene er gjennomskåret av 3 fjorder, Langfjorden i øst, RØdvenfjorden i midten og Romsdalsfjorden i vest. Utenfor fjordmunningene ligger Øyene Sekken, som er historisk kjent, og Veøya med en gammel steinkirke fra det 11. århundre. Veøya var i middelalderen sentrum og kaupang for Romsdalen. I Eid og Veay er det mest fjellterreng med flere fjelltopper på omkring 100'0 m høyde. Her er gode fjellbeiter med tidligere utbredt seterbruk. I dalene og liene er bra skog, dels furu og dels lauvskog, særlig bjØrk. Her er også mange betydelige plantefelter av gran. Men plantemarken er på langt nær utnyttet, og her er store mulig• heter for skogplanting. Den dyrkede jord og bebyggelsen ligger langs strendene. Det er jord- og skogbruk som er hovedyrke. Men her er også en del industri, særlig konfeksjonsindustri. Ifølge Norges offisielle statistikk var herredenes arealfordeling i 1949 slik: Eid Veøy I alt Totalareal i km2 • • 41 ••••I• I••••••• I 36,12 247,14 283,26 Landareal i km2 ................... 34,98 243,15 278,13 Dyrket jord, dekar e ••I I I••••• I I I I I 3519 10143 13662 Produktiv barskog, dekar I• I I•• I• I I 7272 26994 '34266 Produktiv lauvskog, dekar .........
    [Show full text]
  • The Blackout of Viking Sky in Hustadvika, Norway
    Engineering Failure Analysis 125 (2021) 105355 Contents lists available at ScienceDirect Engineering Failure Analysis journal homepage: www.elsevier.com/locate/engfailanal Learning from failures in cruise ship industry: The blackout of Viking Sky in Hustadvika, Norway Michaela Ibrion a,*, Nicola Paltrinieri a, Amir R. Nejad b a Department of Mechanical and Industrial Engineering, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim NO-7491, Norway b Department of Marine Technology, Norwegian University of Science and Technology, Trondheim NO-7491, Norway ARTICLE INFO ABSTRACT Keywords: This article brings to attention learning from the failure - blackout, loss of propulsion and near Engine failure grounding - of Viking Sky cruise ship which occurred in Hustadvika, Norway, in March 2019. Cruise ship Failures and accidents in the cruise ship industry attract the global media and can severely impact Blackout reputation and business performance of companies and authorities involved. A system approach Viking Sky investigation and analysis - CAST - was employed with the aim to maximize learning from the Hustadvika-Norway ’ Learning Viking Sky s failure through a systematic approach and to contribute to failure reduction in the Marine accidents and Digital Twin cruise ship industry. Three main recommendations emerged from this study: an overview of the accident or failure precursors and resilience indicators; safety recommendations for other cruise ships; lessons and strategies of actions for the increased cruise operations in the Arctic and Antarctic areas. It was found that several accident or failure precursors, for example, a low level of lubricating oil, the failure of a turbocharger, an inoperative large diesel generator, lack of functionality for safety equipment due to bad weather, and others precursors contributed to failure and highly critical situation encountered by Viking Sky in Hustadvika.
    [Show full text]
  • Intensjonsavtale Mellom Eideog Fræna I
    Intensjonsavtale mellom Eide og Fræna 1. Bakgrunn og prosess Stortinget vedtok ijuni 2014 proposisjonen om kommunereformen. Målet med reformen er å skape større og mer robuste kommuner, som skal være bedre i stand til å håndtere fremtidens utfordringer og flere nye oppgaver på en god måte. Innbyggerne skal sikres gode og mer likeverdige tjenester, og kommunene skal være bærekraftige og økonomisk solide i et langt perspektiv. De nye kommunene skal være i stand til å drive en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Hensikten med denne intensjonsavtalen er å tydeliggjøre fra lokalpolitisk hold hvorfor Eideog Fræna ønsker sammenslutning, og hva partene ønsker å oppnå med dette. lntensjonsavtalen er utarbeidet av forhandlingsutvalgene i de to kommunene. Målgruppen for intensjonsavtalen er innbyggere, ansatte og kommunestyrer i Eide og Fræna. intensjonsavtalen skal behandles av hver kommune, og er grunnlagsdokument for en eventuell sammenslutning. Innbyggerne høres i rådgivende folkeavstemming den 25. april 2016. Kommunestyret gjør endelig vedtak innen 1.juli 2016. 2. Deltakerkommuner I alternativet for ny kommune med Eideog Frænablir innbyggere og areal slik: _ i, 'i Antinnb.* Areal(kmzl m 3463 152 i 9787 367 13250 519 lnnbyggertallet forventes å øke moderat fram mot 2040. Den nye kommunen skal kunne håndtere flere oppgaver, men det vil fortsatt være behov for noen interkommunale samarbeid. 3. Plattform for samarbeid og verdigrunnlag Vi skal vise gjensidig respekt for at kommunene har ulikt utgangspunkt og egenart. Vi må bidra aktivt til at vi får sågod kunnskap om hverandres kommuner som mulig med fokus på likeverdighet. 'fåt; Hustadvika~ kommune Side 1 Samhandlingen skal være basert på: Ærlighet Raushet Integritet Åpenhet Humor og god tone Kunnskapsdeling 4.
    [Show full text]
  • Naturvernforbundet I Vestnes Side 1 Av 3 Sider
    Naturvernforbundet i Vestnes side 1 av 3 sider Fylkesmannen i Møre og Romsdal Fylkeshuset 6404 Molde [email protected] 09.06.2011 Vedrørende Ura Pilanlegg i Vestnes kommune Naturvernforbundet i Vestnes viser til Fylkesmannens høring om Ura Pilanlegg i Vestnes kommune som er journalført under følgende navn hos Fylkesmannen i Møre og Romsdal: ”2008/6115 - Vestnes kommune - etablering av pilplantasje som skal tilføres slam fra Åse renseanlegg i Ålesund - Ura Pilanlegg AS” Mer informasjon om prosjektet finnes på følgende linker: • http://www.fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=1566&amid=3509411 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/article.aspx?ObjectType=Article&Article.ID=3212&Category.ID=592 • http://www.vestnes.kommune.no/Modules/journalcase.aspx?ObjectType=ePhorteCase&ePhorteCase.ID=1606 • http://www.oep.no/search/result.html?caseNumber=2008/6115&searchType=advanced&list2=136&caseSearch=true&sortField=doknr Stor takk til Mattilsynet Naturvernforbundet i Vestnes ønsker å begynne vårt innspill med å gi ros til Mattilsynet for å ha satt en midlertidig (forhåpentligvis permanent) stans av dette miljøforurensende prosjektet i Vestnes kommune. Kritikk av Vestnes kommune Naturvernforbundet ønsker også å rette kraftig kritikk til Vestnes kommune. Naturvernforbundet mener det er svært ille at Vestnes kommune har unndratt viktige dokumenter fra offentligheten, og derved forsøkt å skjule miljøskadelig forurensing for innbyggerne i kommunen (vedlegg 1 og vedlegg 2). Naturmangfoldloven § 29: Innførsel av ikke stedegne piletrær er forbudt! I en artikkel i Sunnmørsposten 9. august 2010 går det frem at Ura Pilanlegg planlegger å bruke en pilsort som tåler kalde temperaturer og er tilpasset de klimatiske forholda i Vestnes (vedlegg 3). Naturvernforbundet i Vestnes minner i den forbindelse om Naturmangfoldloven § 29 som finnes her: http://www.lovdata.no/all/hl-20090619-100.html#29 Det finnes et mangfold av pilsorter.
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • ILA) Hos Akvakulturdyr I Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy Og Vestnes Kommuner, Møre Og Romsdal
    Forskrift om kontrollområde for å forebygge, begrense og bekjempe infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner, Møre og Romsdal Hjemmel: Fastsatt av Mattilsynet, hovedkontoret [xx.xx.xxxx] med hjemmel i lov 19. desember 2003 nr. 124 om matproduksjon og mattrygghet mv. (matloven) § 19, jf. delegeringsvedtak 19. desember 2003 nr. 1790, og forskrift 17. juni 2008 nr. 819 om omsetning av akvakulturdyr og produkter av akvakulturdyr, forebygging og bekjempelse av smittsomme sykdommer hos akvatiske dyr § 36. Kapittel I. Formål, virkeområde og definisjoner § 1. Formål Formålet med forskriften er å forebygge, begrense og bekjempe sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) hos akvakulturdyr innenfor forskriftens virkeområde. § 2. Virkeområde Forskriften gjelder opprettelse av kontrollområde bestående av bekjempelsessone og overvåkingssone i Aukra, Fræna, Molde, Midsund, Sandøy og Vestnes kommuner i Møre og Romsdal. Bekjempelsessonen opprettes omkring lokaliteten 12988 Aukrasanden i Aukra kommune med en 10 km radius sirkel, samt hele Fræn- og Malmefjorden. Bekjempelsessonen omfatter lokalitetene 12988 Aukrasanden, 22335 Storvika, 12239 Kråknes, 33017 Setevika N og 12244 Setevika, og avgrenses: Fra nord i Harøyfjorden fra et punkt ved Stavika i Fræna (6,993887; 62,867592) til et punkt på nordvestspissen av Gossa (6,777159; 62,841787), Fra vest i Grunnefjorden videre til et punkt nord på Otrøya ved Rørset (6,765094; 62,732378), Fra sør i Moldefjorden fra et punkt sør på Otrøya ved Heggdal (6,888031;
    [Show full text]
  • Tilskudd Til Kommunale Veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen I Møre Og Romsdal Tilskot Til Kommunale Veterinærtjenester
    Tilskudd til kommunale veterinærtjenester 2015 Fylkesmannen i Møre og Romsdal Tilskot til kommunale veterinærtjenester Stortinget bevilga 134,933 mill. i 2015 - Vakttilskudd 116,823 mill. - Administrasjontilskudd 5,107 mill. - Stimuleringstilskudd 13,003 mill. Vakt- og adm.tilskudd Fordeling forhandla fram - Kommunenes Sentralforbund - Den norske veterinærforening - Frå 2016 tar Landbruksdirektoratet over fordeling Inndeling i vaktdistrikt Vaktdistrikt Avtaler med veterinærer om klinisk veterinærvakt omfattes av lov og forskrift om offentlige anskaffelser - Kunngjøre anskaffelsen i Doffin - Følge ansettelsesregelverket ved gjennomføring av konkurransen og ved tildeling av vaktene Veileder på KS sine hjemmesider (L.dir frå 1/1) Automatisk utbetaling FM utbetaler vakt- og administrasjonstilskudd til administrasjonskommune (ikke hver enkelt kommune) Rapportering 20.februar til FM Stimuleringstilskudd Ansvaret for tilgang på veterinærtjenester er lagt til kommunen. Formål med tilskudd: sikre tilfredsstillende tilgang på tjenester frå dyrehelsepersonell i næringssvake distrikter. Finnmark, indre Troms, kyststrøk i nordre Nordland, øysamfunn og indre strøk i Helgeland, deler av kyst- og øysamfunn i Trøndelag, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, indre strøk i Hordaland, Agder, Telemark og Østerdalen (+ mindre beløp til Svalbard….) Stimuleringstilskudd – kreativt… "Kommunene oppfordres til å være kreative i forhold til hvilke tiltak de iverksetter for å sikre veterinærdekningen. Vi regner med at noen kommuner vil opprette kommunale stillinger der vedkommende i tillegg til å utføre oppgaver for kommunen (for eksempel innen næringsutvikling eller skoleverk) også dekker behov for dyrehelsetjenester. Etableringstilskudd eller driftsstøtte kan også være aktuelt. Andre ordninger som rimelige lokaler, tomter, jobbtilbud til andre medlemmer i husstanden og andre økonomiske virkemidler kan også være hensiktsmessige for å sikre tilfredsstillende tilgang på dyrehelsepersonell. Andre stimuleringstiltak kan tenkes, og ytterligere konkretisering må overlates til kommunen.
    [Show full text]