INFORMASJON Menighetsbladet nr 2–2020 for Eid/Holm, , Hen, Kors, Voll, Vågstranda og Øverdalen sokn GodGod Jul!Jul! Kirkevergen har ordet

Kjære leser oppgaver på noen av kirkene våre, selv om flere etter hvert Når du sitter med denne utgaven i hånden, så er det har behov for maling. Når det gjelder investeringsprosjekter ­adventstid og snart jul. Bladet har litt forskjellig stoff, og vi i årene fremover, så planlegger vi for å bygge handicap­ håper du finner godt lesestoff i førjulstiden. toaletter ved de kirkene der dette mangler. Vi håper å Snart er dette annerledesåret omme. Dette året har gitt de komme i gang med dette arbeidet i 2021. fleste av oss nye erfaringer – erfaringer som nesten var Parkeringsplassen ved Sandnes gravplass har vært det utenkelig for ett år siden. Koronapandemien har preget store investeringsprosjektet dette året. Den er nå nesten svært mye dette året, og noe vil vi sikkert ta med oss inn i ­ferdigstilt, er godkjent for bruk, og til sommeren skal den det nye året. Vi regner med at en rekke av smittevernstil­ ­asfalteres. Vi er svært glade for parkeringsplassen, og takker takene blir videreført i 2021. Les mer om diakonens tanker entreprenør Vidar Samseth for et godt arbeid. Mange vil ha rundt dette lengre bak i bladet. glede av den, både ved begravelser og ved besøk på Nå står julens gudstjenester snart for døren, og disse er en ­kirkegården. viktig del av julefeiringen for mange. Også disse vil bli ­preget Fra nyttår blir Vågstranda en del av , og det blir et av smitteverntiltak, og her vil det komme informasjon­ i sokn mindre i Rauma. I høst har 150-årsjubileumet blitt ­annonsene i Åndalsnes Avis nærmere jul. Endringer i nasjo­ ­behørig markert, og dette kan du lese om lengre bak. Over­ nale tiltak vil også kunne påvirke oss lokalt. Men vi planlegger gangen til Vestnes vil skje litt gradvis fra kirkens side, bl.a. vil for at vi også i år skal kunne samles og feire ­høytiden! vi følge konfirmantkullet frem til konfirmasjon til våren. Fremtiden til menighetsbladet er ikke helt avklart når dette Kirkebygg og gravplass følger soknet over til Vestnes, og skrives. Bladet har gått med underskudd de senere årene, det er Vestnes som videre vil sette opp gudstjenester og og dette er dekket av kirkelig fellesråd. Fellesrådet dekkes ivareta begravelser i 2021. Vi ønsker Vågstranda sokn alt økonomisk i stor grad av kommunen, og vår økonomi er godt, og kommer til å savne dere i Rauma. påvirket av stram kommuneøkonomi. Menighetsrådene Det er fortsatt restriksjoner på å kunne møtes og være har blitt utfordret på hva de tenker om bladet, og felles­ ­sammen. Men i dette så er det viktig at vi holder håpet rådet vil vurdere den økonomiske siden når budsjettet for oppe, og at vi finner glede i det vi har. I menighetenes 2021 vedtas i januar. Dersom du har lyst å gi et bidrag til ­oppmuntringsplan for desember står det: «Alle i menigheten bladet (frivillig kontingent), kan du betale inn på konto­ oppfordres til å gå på førjulsvisitt til et menneske de har nummer 4212 36 04630 eller Vippsnr. 589811. ­tenkt på i lang tid.» Dersom du synes at det å gå på besøk Hjemmesiden vår er under oppgradering, og vi vil – uansett er vanskelig i denne tiden, så kan oppmuntringen for menighetsbladets fremtid – bruke den aktivt til å dele ­desember være å ringe til – eller skrive til – et menneske du ­informasjon og lesestoff om kirken i Rauma. har tenkt på i lang tid. Se www.rauma.kirken.no Med dette så ønsker jeg på vegne av staben god jul og Dersom du har saker du ønsker vi skal ta opp og skrive om, godt nyttår til våre lesere! så ta kontakt med oss på kirkekontoret. ­En stram økonomi har flere konsekvenser for fellesrådets Magny Landre drift. Det er for 2021 ikke planlagt større vedlikeholds­ Kirkeverge Den norske kirken i Rauma

Nyttige telefonnummer og adresser Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes Tlf. 71 22 74 70 Epost: [email protected] Hjemmeside: www.rauma.kirken.no Våre e-postadresser Åpent mandag – torsdag kl. 10.00-14.00 Erling Nevland [email protected] Tommy Høgset [email protected] Prost Erling Nevland 928 61 905 Margaret Nevland [email protected] Prestevikar Tommy Høgset 942 07 370 Emy Benjamins [email protected] Sekretær Margaret Nevland 71 22 74 70 Magny Landre [email protected] Diakon Emy Benjamins 71 22 74 70 Organist Harald Morstøl 918 67 600 Redaksjonen Organist Yuliya Johnson 984 57 811 Staben ved kirkekontoret Kirkeverge Magny Landre 472 97 247 Trykk: Hatlehols Grafiske, 200556-11 Prestevikar Leif Peder Oma 71 22 74 70 Forsidebilde: Vinterbilde av Øverdalen kirke

Frivillig kontingent 250,- Det er mulig å bestille bladet for den som bor utenfor Rauma til kr 250,- for porto og ekstra arbeid. Menighetsbladets konto: 4212 36 04630 Menighetsbladet ved Kirkekontoret, Vollan 6, 6300 Åndalsnes

2 Staben ved kirkekontoret ønsker dere alle en velsignet juletid! Deilig er jorden Juleevangeliet Deilig er jorden, Det skjedde i de dager at det gikk ut befaling fra keiser prektig er Guds himmel. ­Augustus om at hele verden skulle innskrives i manntall. Skjønn er sjelenes pilgrimsgang! Denne første innskrivning ble holdt mens Kvirinius var Gjennom de fagre landshøvding i Syria. Og alle drog av sted for å la seg riker på jorden ­innskrive, hver til sin by. Josef drog da fra byen Nasaret i Går vi til paradis med sang! Galilea opp til Judea, til Davids by Betlehem, siden han var av Davids hus og ætt, for å la seg innskrive sammen med Tider skal komme, Maria, sin trolovede, som ventet barn. Og mens de var der, tider skal henrulle, kom tiden da hun skulle føde, og hun fødte sin sønn, den slekt skal følge slekters gang. førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var Aldri forstummer ikke plass til dem i herberget. tonen fra himmelen i sjelens glade pilgrimssang. Det var noen gjetere der i nærheten som var ute og holdt nattevakt over sauene sine. Med et stod en Herrens engel Englene sang den foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble først for markens hyrder, ­meget forferdet. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Jeg skjønt fra sjel til sjel det lød: kommer til dere med om en stor glede, en glede for Fred over jorden, hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han menneske, fryd deg! er Kristus, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal Oss er en evig frelser født! finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.» Med ett var engelen omgitt av en himmelsk hærskare, som lovpriste Tekst B.S. Ingemann (1850) Gud og sang: melodi Breslau (1842) «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant ­mennesker som har Guds velbehag.»

Da englene hadde forlatt dem og vendt tilbake til ­himmelen, sa gjeterne til hverandre: «La oss gå inn til Betlehem for å se dette som har hendt, og som Herren har kunngjort oss.» Og de skyndte seg av sted og fant Maria og Josef og det lille barnet som lå i krybben. Da de fikk se ham, fortalte de alt som var blitt sagt dem om dette barnet. Alle som hørte på, undret seg over det gjeterne fortalte. Men Maria gjemte alt dette i sitt hjerte og grunnet på det. Gjeterne drog tilbake, mens de priste og lovet Gud for det de hadde hørt og sett; alt var slik som det var blitt sagt dem.

(Luk. 2.1-20)

3 Andakt

I adventstiden og julen blir vi minnet på Guds budskap. Vi hører om håpet om en Messias som skal komme, og vi ­hører om en Gud som kommer til oss.

Det startet med englene. I starten i det nye testamentet ­hører vi om møter med englene. Vi hører om en engel som møter Zakaria, mannen til Elisabeth, som får sønnen ­Johannes.

VI hører om Maria som møter Gabriel, og som forteller ­henne at hun skal føde et barn. Og vi hører om en engel som kommer til Josef.

Noen ganger kan kontakt med Gud oppleves som skrem­ mende. Det må være en grunn at engelen trenger å si: «vær ikke redde» hver gang de møter noen. Emy Benjamins

Men så kommer Jesus. Han er ikke skremmende, han er et lite barn, og han er forsvarsløs.

Når jeg ser et lite spedbarn, da får jeg et smil om munnen. Nei, vi har en Gud som søker oss, som kommer til oss, som Det er noe som er naturlig for de fleste mennesker. oppgir sin storhet, og som kommer som et lite sårbart ­Vitenskapen har bevist at når vi hører barn gråte, så ønsker spedbarn inn i denne farlige mørke verden. Dette er vi å hjelpe barnet. Dette er som et instinkt, før vi engang har ­kjærlighet. tenkt gjennom det. Det er den kjærligheten vi feirer i jula. Vi feirer at Gud elsker Det lille barnet som ble sent til verden kom fordi Gud har oss så høyt at han har gitt oss et lite barn. Et lite barn som oss kjær. Han ønsker at ingen skal bli fortapt, og sendte kan gjøre oss glade, og som kom for å frelse oss. Gud er ­derfor et lite barn inn i den store verden for å frelse oss. God.

Vi har en Gud som ikke sitter og venter på oss, til vi endelig er ferdige og har nok overskudd til å ta reisen til ham, eller til vi endelig er gode nok og har ryddet i livene våre. Diakon Emy Benjamins

Salme 104

I et skur ved Betlehem, gjemt i Josefs store trøye, lå Guds dyrebare ord som et nyfødt barn i høyet. Og vi ser: Gud er god. Han er her når vi synger, han gir liv, lek og latter, himmelrikets skjulte skatter. Og vi ser: Gud er god.

4 Gud bryr seg, også i Korona-tider

Kast alle deres bekymring på Gud, fordi Gud bryr nå også til en del private adresser. Vi deler disse guds­ seg om dere. (1. Peter, 5,7) tjenestene på hjemmesiden vår www.rauma.kirken.no Vi prøver å besøke de vi vet om, men det er sikkert mange Dette året har gitt oss en annen tilværelse enn den de fleste flere som ønsker denne kontakten. Det kan være noen vi av oss er vant til. ikke har sett, eller som vi ikke vet kunne ønsket dette. Vi vil fortsette med dette fremover, inntil det igjen blir flere For mange ble alle faste aktiviteter avlyst eller endret, for ­muligheter til å samles. noen falt det meste av det de holdt på med bort i løpet av en dag. Dette ble etterfulgt av en ny hverdag, underlagt Har du behov for en prat, eller ønsker du noen å be sammen mange regler og strenge smittevernstiltak. med, ta gjerne kontakt med diakon eller prest.

Plutselig ble mye av kommunikasjon oss i mellom bare på Framover vil vi også jobbe sammen med Røde Kors og telefon og internett. Kontakt som klemmer og kos med ­Frivilligsentralen for å etablere en besøkstjeneste. I den ­andre enn de som bor i samme husstand, ble borte. Fysisk ­forbindelse ønsker vi både å få kontakt med besøksvenner, har vi tatt to skritt fra hverandre, og blir påminnet å holde og med de som ønsker seg besøk. avstand. I 1. Peters brev 5,7 står det: Vi reagerer nok forskjellig alle sammen. Noen kanaliserer «Kast alle deres bekymring på Gud, fordi Gud bryr seg om energien sin i vask og rydding av hus, eller å lære nye ting. dere». Andre fryser til når de daglige rutinene plutselig endres, og trenger tid til å tilpasse seg den nye situasjonen. Biskop Ingeborg Midttømme sa til oss før påske: «I en tid med påført utenforskap, slik vi opplever det så sterkt denne Det er ikke noen riktig eller feil måte å reagere på. Noen tiden, har vi et unikt fellesskap gjennom bønn. I bønn kan vi kaller korona-krisen for et internasjonalt traume. Vi har komme sammen og alle kan delta». ­mistet fotfeste, vi har mistet sikkerheten. Vi kan ikke se ­framover, eller vite med sikkerhet hva som kommer til å Å be er ikke lett, men i bibelen står det at et sukk til skje. Vi planlegger, for så å måtte endre planene igjen. ­himmelen er en bønn. Vi trenger ikke store ord, Gud vet ­Langtidsplanlegging blir vanskelig. Det gir oss en sårbarhet hvor vi er, og han bryr seg om oss. som mange av oss ikke har kjent på før.

I denne sårbarheten møter mange et behov for Gud. Biskop Emy Benjamins emeritus Per Arne Dahl sier dette: «Når mennesker opplever at grunnen brister og man mister kontrollen, da trenger vi en som er større enn oss selv. Vi vet ikke hva som møter oss i livet av traumer, men vi vet hvem som ønsker å møte oss. Vi tror ikke på en medvinds Gud, men på en nærværs Gud, ikke på en lunefull hersker, men på en som vil oss vel.» I salmeboka finner du denne bønnen (Heidi Strand Harboe, Norsk Salmebok side 1184): Hvordan kan vi da møte den nærværende Gud? Gud møter oss gjennom Bibelen, bønn og gudstjeneste, men også gjennom andre mennesker. Herre Jesus Kristus, Guds Son: Du høyrer våre skrik, du merkar våre tause rop, I en periode ble plutselig et mangfold av gudstjenester du ser våre gråtande sjeler. sendt på nettet. Nå i de senere måneder har vi igjen møttes Møt oss ved grensene for vår forstand. fysisk i kirkene våre. Alle har ikke kommet seg tilbake i de Møt oss i vår djupe avmakt. faste fellesskaper de hadde før. Lat din kjærleik vera bandet til verda slik ho er. Vi har gradvis kommet i gang med ulike aktiviteter, men Hald oss fast i di djupe omsorg smittevernreglene er med oss, og situasjonen kan fort og fyll oss med mot nok ­endre seg igjen. til å møta livet.

Fra kirken i Raumas side, har vi i denne perioden delt ut ­andakter på papir. Først til beboere på institusjonene, men

5 En trofast tjener fra Verma

– På kirkegården ved Øverdalen kirke, har jeg gravd 150 graver med bare hendene, forteller Johan Brudeli (74), som har vært kirketjener i 52 år.

Den allsidige og blide kirketjeneren forteller at han gikk inn i stillinga som 22-åring i 1968. De første par åra, fikk han hjelp med daværende kirkeverge i Øverdalen, Jørgen ­Gjershaug.

– Vi brukte to dager til å grave den første grava, som måtte være 180 cm djup. Dette var i februar og en voldsom snøvinter. Derfor brukte vi lang tid til å måke vei også, sier Johan, som legger til at han var nok den siste som grov ­graver med hendene et par år senere.

Johan har tjenestegjort i alle kirkene i prestegjeldet, med unntak av Vågstranda. I en periode på 12 år fra 1999, var han kirketjener i Kors og Grytten i tillegg til Øverdalen.

– I starten visste jeg nok ikke helt hva jeg gikk til, humrer Johan, som forteller at han måtte slå kirkegården med ljå.

Johan forteller at det ble en bedre tid da han ble tildelt en motorisert gressklipper. Da kunne også folk få anledning til å plante rundt gravene sine.

– I samme perioden tok kommunen over gravinga på kirke­ gården, og etter hvert ble jeg bevilget en snøfreser som jeg fortsatt bruker.

Johan har alltid tid for den gode samtalen, og har alltid ­omsorg for andre. Han har et stort verksted på Verma. Og det vet nok mange andre også. Folk tar stadig kontakt for å lage- og eller utbedre noe. Johan ser muligheter og ­løsninger med alt.

Ulike interiør i kirkene er som regel dyrt å anskaffe. Johan sier aldri nei til å redusere utgiftene. Han har laga både ­prosesjonskors, bord, stoler, benker og lysestaker. Han har også laget et esel og lam som brukes i trosopplæringsar­ beidet. På bildene ser vi noe av det siste Johan har laget til kirkene i Rauma. Det er lesepulten i Rødven og prosesjons­ korset til Vågstranda.

– Fredag den 13. oktober for fem år siden, fikk jeg en pause fra aktivitetene mine. Jeg falt ned fra hustaket på Bjorli Johan Brudeli. Foto Tormod Lien. misjonssenter. Da brakk jeg ryggen på to plasser. Mens jeg

6 Lesepult i Rødven. Foto Tormod Lien. Foto: Kirkekontoret. lå på bakken og venta på helikopteret, kjente jeg ikke ­følelser i beinet. Så hadde ikke min yngste sønn vært der, så kunne det nok fort blitt verre, forteller Johan, glad for at det var en rolig tid på kirkegården i sykdomsperioden.

Johan trekker fram både kona Ingrid og de tre sønnene, som både har vært tålmodig og flink til å hjelpe til når det har trengtes. Han forteller videre at Ingrid har nok sittet mange kvelder alene hjemme med de tre barna, når ­dagene har blitt for korte.

– Jeg syns arbeidet mitt er veldig givende, og jeg setter stor pris på fellesskapet med alle jeg møter som kirketjener. Når folk spør meg hvordan det er å være pensjonist, så vet jeg ikke helt hva jeg skal svare. Jeg har jo aldri vært uten arbeid. Kjenner jeg meg rett, så blir jeg nok i tjenesten ei ri til. Jeg går jo i kirka lell, sier den trofaste tjeneren fra Verma, Johan Brudeli.

For seks år siden fikk han Medaljen for lang og tro tjeneste fra Det kongelige selskap for Norges Vel. Det var daværende leder i Fellesrådet, Arne Hoem, som overrakte medaljen ­under ei samling for ansatte i Rauma kirkelige fellesråd.

– Det er ikke ofte man får oppleve så trofast medarbeider som de har hatt i Øverdalen, sa Rune Singelstad som da var diakon.

Vi er takknemlige for å ha Johan Brudeli som ansatt i kirken i Rauma!

Tormod Lien. Prosesjonskors i Vågstranda. Foto Tormod Lien.

7 Torgeir Leonard Farkvam – en av mange

Krigen 1940–45 er for de alle fleste kommet på avstand. Bygdefolk reiste en minnebauta på Holmemstranda som Som ellers i landet var det mange som kjempet med blei satt opp i tunet til familiens hus på Sandnes. En bauta ­våpen i hånd, men en del kjempet ikke med våpen. Det som gjennom alle år er blitt hedret med blomster 17. mai. var våre sjøfolk, de kjempet mot luftstyrker, torpedo­ Ved 50-årsmarkeringen etter freden var det også en større båter og krigsfartøy som angrep de i rom sjø. markering ved bautaen på Holmemstranda.

Totalt var det 6973 som blei torpedert under krigen, 2517 Dette året her er bautaen flyttet nærmere gravstedet i døde. En av de var 33 år gamle Torgeir Leonard Farkvam fra ­samband med at det er anlagt en parkeringsplass ved kirke­ Holmemstranda. gården på Sandnes. En parkeringsplass som er anlagt ved Torgeir Leonards barndomshjem. Noe som har gitt minnes­ Farkvam var sjømann på M/T Ranja. De var engasjert av merke en bedre plassering, med tanke på å gjøre den mere Nortraship med fra olje-frakt. Ranja var eid av rederiet a/s synlig for alle! Ruth, en del av Hagbart Waage rederi. De hadde full last med olje, og var på veg fra Houston i USA med Halifax i Rundt om i kommunen er det reist en del bautaer for å England som mål. M/T Ranja hadde et mannskap på 32. ­minnes de som deltok og mistet livet for Norge - vårt fedre­ Alle omkom under torpederingen i Atlanteren en marsdag land. Da er det bare menn som er hedret med minnes­ i 1942. merke, da de fleste falt i kamp for fedrelandet.

Bautaen til Farkvam blei reist til minne om han i 1948, og To kvinner fra Vågstranda og Hjelvika omkom også under­ der står det 1. mars 1942 som dødsdag. Senere er det krigsutbruddet i 1940. Marie Bjerke omkom i under ­kommet frem opplysninger fra tyske kilder, og de stemmer bombing av Molde og Synnøve Strømme Hjelvik omkom i med at det må ha vært M/T Ranja som 17. mars blei torpe­ Hjelvika da tyske bombefly slapp bomber over bygda og dert. Da er nok 17. mars 1942 den riktige datoen. heimen hennes.

Isfjordingen Peder P. Moa var en av de som Fra Verma kom Johan Marius Brudevold. Måndalingen Paul P. Samset har fått sin omkom på Dombås i aprildagene 1940. Bautaen står ved Øverdalen kirke og han minnebauta ved Voll kirke. omkom ved.

8 Noen, det vil si fire personer, fra Rauma som falt under For Eiliv Rødven fra Eidsbygda f. 04.10.1906, d. 21.06.1945 er ­krigen, er det ikke reist bautaer for. De hadde et annet syn det reist minnesmerke ved Eid kirke. Rødven var med i under krigen. De hadde troen på det tyske riket, og deltok ­oppryddingen etter krigen mellom annet i Nordland. Under­ mellom annet på Østfronten og omkom der. oppryddingen ble han offer for en granat som gikk av.

De fleste som omkom i krigsutbruddet fra Rauma mistet Sams for alle er at de er takket for sin innsats fra folk og land. ­livet i kamper som trefningene ved på Dombås. Det er bygdefolk som stod i spissen med å reise minnes­ merke. I by og alle bygder blir krigsminnene hedret med Fra Verma var det Johan Marius Brudevold f. 27.10.1918, blomster for å minne de som ga sitt liv for folk og land. d. 14.04.1940. Både ved Grytten kirke, Åndalsnes gravlund, Øverdalen Fra Isfjorden var det Peder P. Moa f. 26.07.1917, d. 15.04. ­kirke og Hen kirke er det også krigsgraver for mellom annet 1940. Her er bauta reist på kirkegården ved Hen kirke britiske soldater som falt under krigen.

Fra Måndalen var det Paul Samset f. 15.10.1916, d. 21.04 Totalt antall omkomne i krigen i Norge er 12079, etter de 1940. opplysninger som er å få på nettet.

På Åndalsnes gravsted er det reist bauta over Odd Næss f. 12.07.1917, d. 04.06.1944. Ottar Rydjord, tekst og foto.

Ved Grytten kirke er det reist bauta over Arne Torbjørn P. Setnes f. 03.05.1918, d. 28.04.1940. Setnes omkom på ­Kvikne i Nord-Østerdal.

Ved Grytten kirke har Arne Odd Næss fra Åndalsnes blei Eilif Rødven fra Eidsbygda fikk sin Bautaen til Torgeir Leonard Torbjørn Setnes fått sin bauta. henrettet etter å ha blitt avslørt for bauta ved Eid kirke etter å ha Farkvam er flyttet ned til utsiden Han omkom på Kvikne i å illegalt arbeid. Blei arrestert for omkommet i Bodø med av kirkegården. nord-Østerdalen. så å bli henrettet av tyskerne. opprydding etter tyskernes i Norland.

9 Erling Nevland, Ingeborg Midttømme og Emy Benjamins. Sistnemde med det nye prosesjonskorset. Foto: Tormod Lien. Høgtideleg jubileumsmarkering

13. september 2020 markerte Vågstranda sokn 150-års ­jubileet til Vågstranda kyrkje.

Gudstenesten blei leia av biskop Ingeborg Midttømme. Det var i tillegg fleire andre som deltok under gudstenesta; prost Erling Nevland, diakon Emy Benjamins, klokkar Jørgen Magne Strømme, kyrkjetenar Tormod Lien, organist Yuliya Johnsson og Vågstranda grendalag. Grendalaget bidrog med musikalske innslag, og det er ikkje kvar gudsteneste at utgansprosjesjonen går i reinlendertakt! 4 konfirmantar blei presentert for kyrkjelyden. Eit prossjonskors var gjeve i gåve til jubileumet, dette er laga av Johan Brudeli på Verma.

Soknerådet, under leiing av Atle Astrup, hadde lagt ned eit stort arbeid på førehand. I tillegg til eit stort arbeid på og Jubileumskaka med bilete av kyrkja. Foto: Tormod Lien. rundt kyrkja, hadde dei utarbeida eit jubileumshefte med

10 4 konfirmantar blei presenter av diakon og konfirmantlærar Emy. Foto: Tormod Lien. Høgtideleg jubileumsmarkering

Soknerådet og dei lokalt ansatte fekk ein velfortent takk for arbeidet. Ikke alle i soknerådet var til stades då biletet blei tatt. Foto: Emy Benjamins. historia til kyrkja og soknet. Hefte kan kjøpast hjå sokne­ rådet eller på kyrkjekontoret. Takk til soknerådet for alt ­arbeidet de har nedlagt i høve markeringa.

Etter gudstenesta var det kyrkjekaffi i gymsalen på skulen. Her var det både rundstykker og kaker til kaffien, og det var rom for godt samvere og god prat. Under denne samlinga var det fleire helsingar, både i ord, tonar og blomster. Arvid Håkon Moe held eit innhaldsrikt kåseri, dette kan du lese på dei neste sidene.

Vi er glade for at vi fekk markere jubileumet medan ­Vågstranda fortsatt er ein del av Rauma, og ynskjer ­Vågstranda til lukke med kyrkjejubileumet!

Magny Landre, kyrkjeverje Vågstranda grendalag deltok med musikalske innslag. Foto: Tormod Lien.

11 Vågstranda kyrkje 150 år

Kjære vågstrendingar, biskop og alle andre tilreisande Moses med guds tunge bodord, disiplane i undring over gjester. Jesus som fer opp til Faderen, og Johannes som såg ein ny himmel og ei ny jord stige ned. Håpet om det evige livet for I året 1861 kom boka Beskrivelse av Romsdals Amt av amt­ dei som trur. Frå preikestolen forkynte prost Rasmus Arnet mann Gulbrand Thesen. Boka er ein gjennomgang av heile lov og evangelium til «syndenes erkjennelse og sjelenes Romsdals amt, og amtmannen går svært grundig til verks. frelse». Folket sat stille og med bøygd hovud, men utan å For Vaagstrandens Bygdelag konkluderer han slik: tenkje på heimturen, ver og vind. To barn vart borne til «Det forstaaer sig af sig selv, at Vaagstranden maatte blive et ­dåpen denne søndagen: Edvard, son til husmann Ole eget Kirkesogn.» ­Ellingsen og kona Kristi Nielsdotterr på Kjølset. Og Maria Magdalena, dotter til pige Hanna Henriette I 1000 år har vågstrendingane søkt til kyrkja under tukt og ­Gamborg i Lund og student Victor Tambs i Ålesund. Prosten tvang, men og frvillig, i glede og sorg, i liv og død, i kvardag gjorde si plikt og noterte «ægte» bak den eine, og «uægte» og fest, i helg – men kanskje mest i høgtid. Med skiftingar i bak den andre, – men begge var Guds barn av nåde. ver og vind, og kyrkjevegen var særleg krevjande for folket her på sørsida. I kyrkjebøkene finn vi døme på berre 2–3 Ein månad seinare, 27. desember, var det ny samling i ­kyrkja. dagar gamle dåpsbarn frå Vågstranda i januar, og prestar Denne søndagen var det både vigsel og dåp. Husmanns­ som drukna på veg til soknekyrkja i (prost Stub). son Bård Bendixen Reistad på Teia og pige Ane Martha Peter Dass skreiv det så fint i Nordlands Trompet: «thi Erichsdotter Malmedal vart vigde i kyrkja same dag dei ­hender det ofte at talendes munn må søke sin grav i den døypte første barnet sitt, Ingeborg Anna. Prosten tykte nok dypeste grunn og lukke blant fisker sitt øye». dette var både spesielt, – og kanskje gledeleg, sidan han Dei om lag 450 som budde her, ville gjerne ha sitt eige gjorde ein særleg notat om det i kyrkjeboka. Kanskje var gudshus med gravstad rundt. Ein stad å møtast og minnast. prosten romsleg likevel.

I 1862 overtok Hans Peter Bjering garden Nedre Våge. Berre 10 år seinare tok vinterstormen skikkeleg tak, og det ­Framandkaren frå Rakkestad engasjerte seg sterkt i lokal­ var nære på kyrkja gjekk over ende. 2 meter skeiv på murane­ samfunnet og kom raskt inn i den kommunale styringa. og med tårnet på hell mot fjorden, såg det stygt ut. Men ­Seinare vart han stortingsmann og medlem i riksretten i skaden vart retta. Skipsbyggjar Hammerås frå Vestnes tok 1883–84. Han ivra for å skilje ut Vågstranda som eige sokn på seg arbeidet, og saman med andre lokale krefter kom og å ­byggje soknekyrkje her. Verken byråkrati eller økonomi kyrkja på plass att. Kyrkjeeigarane dekte kostnaden på såg ut til å vere noko hinder for 150 år sidan. Flust med 1600 kr. ­pengar var det i alle fall ikkje. Og kyrkja var privat. Ære vere dei 39 kyrkjeeigarane med Bjering i spissen!! I 1898 kom ei ny lov som sa at kyrkjer ikkje kunne vere ­private. Kyrkja måtte gjevast til Vågstranda sokn som eige­ Veøy herredstyre støtta ønskjet om eiga kyrkje. dom. Og slik vart det. Men kyrkjeeigarane var rause. Før «Ved kongelig Resolusjon av 31. oktober 1868 blev det overleveringa var kyrkja utstyrt med lyn-avleiar, og dei sette ­tilladt Vaagstranden Distrikt at opføre en Kirke på Gaarden av eit fond på 3500 kr til framtidig vedlikehald. Dei kosta Strømmes Grund.» Første møte i Vågstranda kyrkjeavdeling også den første utvidinga av gravplassen. Så stod kyrkja der var 2. januar 1869. Byggmeister G. Olsen i Trondheim lova å om ikkje så høgreist som før. Tårnet vart senka for å tole byggje kyrkja etter teikningar av J.W. Nordan. Dei same som ­seinare stormar. det 3 år gamle ­Eikesdal kapell og 2-3 andre kyrkjer i ­. Prisen var 2500 Spesiedalar, (ca. 10000 kr) utan klokke og Prestane skifta, og folket kom og gjekk i sorg og glede. Dei altertavle. Til samanlikning tilsvara prisen ca 600 kyr. bøygde hovudet under forkynning av lova og lyfte det i håp og tru mot ljoset og himmelen i lit til nåden i Kristus Jesus. Olsen heldt det han lova, og den 28. november 1870, I både tru og tvil sat dei med sine tankar. Barn vart borne til ­knappe 2 år etter første møtet, ringde klokka frå klokke­ dåpen, unge konfirmerte og seinare vigde. Og ­gravsteinane støypar Christensen på Fuglset, velkomen til første gudste­ står tause og vitnar at døden kom i alle aldrar. Sorg og nesta. Det var ein stor dag for bygdefolket. Ikkje så lite stolte ­smerte ramma alle, og folket søkte trøyst saman i sitt eige sat vågstrendingane og såg opp mot den vakre altertavla gudshus. Delte sorg og glede når dei møttest. Men så var måla av Eilert Balle Lund i Trondheim. det konfirmasjonen då.

12 – ei helsing i høve jubileet

Fram til 1892, i 21 år, var konfirmasjonen lagt til Veøy kyrkje, godt å sjå attende med takksemd. Kyrkja har tent folket alle men ut frå kyrkjebøkene ser det ut til at nokre valde å bli desse åra gjennom alle sider av livet. konfirmerte i andre soknekyrkjer. T.d. Sylte, Vold og Agereø (). I 1891 vart 9 av 12 konfirmerte i Aukra. To frå Vaage Då flomljoset kom på 1970-talet, var det for at kyrkja skulle og Farkvam i Vold, og berre ein i Veøy, og det var dotra til vere synleg i bygda vår og med eit underliggjande ønskje kyrkjeeigar Hans Peter og kona Sidsel Bjering. om at ho skulle ha ein sentral og synleg plass i folket sitt liv i helg og yrke. Frå 1892 er konfirmasjonen lagt til Vågstranda kyrkje for ­første gong sjølv om nokre unntak er kjende. Det kan kanskje sjå ut som kyrkje og kristenliv går magrare kår i møte i åra som kjem, men har vi bruk for lova på stein­ Først på 1920-talet kom ein ny lærar og kyrkjesongar til tavlene og vona om evig sæle likevel? ­bygda. Olav Myklebust ønskte sterkt å ha orgelmusikk til salmesongen. Det vart kjøpt inn eit orgelharmonium frå Vi let spørsmålet være med oss vidare. I våre eigne liv og ­Jakob Knudsen i . Det var på plass våren 1923, og tankar. den unge jenta Aslaug Longva, dotter til lærar og kyrkje­ songar Ola Longva spelte då det vart innvigd. Året etter Eg snur gjerne litt på mottoet i den nye, fine brosjyren: (1924) tok Borghild Myklebust plass på orgelkrakken. Då Folk treng kyrkja. Borghild flytta i 1958, vart Marit Schjølberg organist. Lykke til med dagen – og kyrkja! Fram til først på 50-talet var det vedfyring, oljelamper og talgljos i kyrkja, men om kvelden den 18. februar 1951 vart det gudsteneste med elektrisk lys. Heile kyrkjeskipet var Arvid Håkon Moe ­oppussa. Dei gammaldagse tømmerveggene var kledde med huntonit og måla. Sju år seinare var den høge, runde vedomnen erstatta av elektriske varmeomnar. Den nye tida var komen. Berre fremst i kyrkja på altaret blafra levande ljos. Lov og evangelium lyste framleis på kvar side av den trearma staken.

Kyrkjehuset endra seg med tida, men lova og evangeliet var som før – og Guds skapning, menneska. Og Guds evige nåde som lyste fram i symbolikk, liturgi, salmesong og tale. Då kyrkja nærma seg 100 år gjekk kyrkjehuset gjennom ei kraftig fornying. Dei gammaldagse tømmerveggene vart avdekte. Huset vart isolert og nytt sakristi vart bygd. På 1970-talet fekk kyrkja pipeorgel og flomlys.

Orgelet vart ei stor økonomisk utfordring, 49 000 kr. Bygde­ folket hadde støtta med om lag 30000 kr og då kommunen gjekk inn med 20000 kr, kunne Ole Schjølberg skrive ­kontrakt med Ludvik Vestre. Snart fylde salmesong og ­orgeltonar kyrkjerommet. - I dur og moll, glede og sorg. Ute vart den kvitmåla kyrkja løfta fram av flomlyset i mørke ­kveldar.

Vedlikehald er no eit kommunalt ansvar, men sokneråd, foreiningar og enkeltpersonar har gjort og gjeve mykje for at kyrkja skal vere både vakker og tenleg. I dag kan det vere

13 Fra en av mange fjellturer. Foto privat. Prestevikar i Rauma

Mange av dere har i fjorsommer og i år møtt prestevikar finnes kommuner som er mye større og mer krevende å Leif Oma. Vi har oppfordret ham til å fortelle litt mer om ­ferdes i enn Rauma, så er det et godt stykke å kjøre fra ytter­ seg selv. kant til ytterkant. For eksempel fra Vågstranda til Mittet og opp til Verma. Jeg opplever at hver bygd har sitt preg, sitt Hei! Mitt navn er Leif Oma, kommer fra Trondheim, er 25 år fokus og sin historie. Enkelte er tydelige på at sin bygd gammel og prestestudent ved MF vitenskapelige høyskole ­selvsagt er best. Ikke et ukjent fenomen i landet vårt. i (tidligere Menighetsfakultetet). Juli–august 2019 fikk Lokal­patriotisme forekommer naturlig nok i både spredt jeg sommerjobb som prest i Rauma kommune i Indre ­befolkede og tett befolkede områder fra nord til sør. Spørs­ Romsdal prosti. Det ble den perfekte balansen mellom målet mitt blir hva som er særegent for folket og kulturen i ­utfordring og mestring. Jobbhverdagen ga en erfaring av Rauma. Finnes det noen treffende fellesnevnere? Og er det hvordan det kan være å jobbe som prest. Arbeidsgiver nødvendig å forsøke å kategorisere en gruppe folk? Som ­ordnet med bil og bolig, og jeg fikk prøve å holde mine innflytter kan man iblant ønske seg en måte å omtale sitt første gudstjenester, dåp og begravelser. Fjordene og nye område på. Særlig når venner og familie fra andre ­fjellene la til rette for spektakulære naturopplevelser i til­ landsdeler spør «Hvordan er folk der da?». legg til å gi nødvendig avkobling. Toril Bergsvik i Flyktningtjenesten uttalte til Åndalsnes Avis Jeg trivdes så godt at jeg kom tilbake i 2020. Ikke bare for «...at sjøl om vi kan være litt treige å bli kjent med i starten, sommerjobb, men for et utvidet vikariat. Arbeidsgiver til­ så stiller vi opp når det trengs.» den 02. oktober i år. Dette rettelegger uten problem for å kombinere studiene med ble sagt i anledning hjelpearbeidet i kjølvannet av stor­ jobb. Fra april til desember jobber jeg som vikarprest i brannen på Åndalsnes der flere familier mistet bolig og ­Rauma, og min kone Astrid har også flyttet hit. I kombina­ ­eiendeler. sjon med jobben skriver jeg min masteravhandling som en del av teologistudiet. Kanskje er det litt sånn med folk fra Rauma? Man bruker litt tid på å endre vaner og tradisjoner, men er samtidig våken Det er fantastisk å komme seg vekk fra Oslo og hit til Nord­ nok til å ta tak på sekundet ved behov. Dersom det ikke blir vestlandet. Her blant variert og dramatisk landskap er også tatt tak på sekundet så er kanskje ikke behovet akutt nok, den kristne historien dypt forankret i befolkningen. Mitt og man rusler videre i Rauma. Men når det trengs, da stiller ­arbeid foregår både i bedehus fra 1970-tallet og i stavkirker man opp. fra 1300-tallet. Stadig får man høre at man er satt pris på som prest, og folk er aldri så takknemlige som etter en For dere som ønsker å bli litt bedre kjent med meg: Jeg ­verdig begravelse. vokst opp i en familie på Lerkendal i Trondheim som en av tre søsken. Mamma fra Trondheim er sjukepleier og pappa Inntrykket mitt som innflytter er at Rauma er en variert fra Hardanger er sivilingeniør. Navnet Oma kommer fra kommune, både demografisk og geografisk. Selv om det pappa si heimbygd Omastrand. Mine foreldre var aktive i et

14 lavkirkelig kristenmiljø i Misjonskirken, og ungene var der­ med med på lasset. Som 16-åring fikk jeg et vendepunkt der jeg tok et valg om å gå videre fra barnetroen og bli en selvstendig kristen også som voksen. Dette skjedde etter en opplevelse av å ha fått konkret støtte og hjelp av Gud i en krevende periode i livet. Troen på Jesus ble noe ekte og ­viktig. Etter videregående gikk jeg på folkehøgskole i ­Ålesund og avtjente førstegangstjenesten på Elverum før jeg begynte på teologistudet i Oslo i 2016. Samme høst møtte jeg Astrid, og vi giftet oss i juli 2020.

Når man er født i 1995 er det mye man ikke har opplevd og ikke kan sette seg inn i. Da jeg var fire år gammel koblet vi oss opp og prøvde internettforbindelsen på PC-en og Leif setter stor pris på landskapet i Rauma. Foto privat. ­allerede på barneskolen fikk folk egne mobiltelefoner. Når man da skal gjennomføre gravferd for ei dame født i 1915 kjenner man på at linjene er lange og at min livserfaring er svært kort. Ikke minst er min livserfaring preget av en ­radikalt annerledes virkelighetsforståelse.

Å skulle være prestestudent og ung prest i dag er derfor en komplisert opplevelse. For det første er vi ganske få ­sammenlignet med tidligere. Derfor er det hvert år mange flere prester som blir pensjonert enn som blir utdannet. For det andre er ikke kjennskapen til kristen tro og kirke like stor blant mine jevnaldrende, slik at yrkesretningen min er frem­ med og uventet for mange jeg har gått på skole med.

Som ung prest blir man på den ene siden høyt verdsatt og godt tatt imot. På den andre siden må man forsøke å favne ­kirkelige tradisjoner, både lokalt og nasjonalt (+ globalt!), som er så veldig mye eldre enn man selv er. Ofte må man gå noen runder for å sette seg inn i hva voksne mennesker ønsker og trenger av deg som prest, og ofte blir man ­frustrert og sliten av å ikke helt forstå. Samtidig er det utrolig­ hvilke verdifulle samtaler, opplevelser og interessante Astrid og Leif tilbringere tida som nygifte i Romsdalen. Foto privat. ­møter man får dersom man tar seg tid. Tid til å stille noen oppriktige spørsmål og faktisk lytte etterpå. Én munn og to ører, som vi lærer på presteskolen. Det verste med preste­ jobben er de gangene man ikke har tid.

Kirkelandskapet er ikke det samme som før, og det er uunn­ gåelig at kirken i Norge kommer til å måtte tilpasse seg både lokalt og nasjonalt i framtiden. Derfor er vi spente på hva slags jobb man driver med på sikt som prest. Stadig flere prester søker seg til andre typer jobber.

Samtidig er vår tilværelse i Rauma mer enn bare jobb. Etter arbeidstid kan vi sette opp hengekøyer nede på Kolman­ neset i kveldssola eller bestige fjelltopper over 1800 meter inne i dalene. Er vi heldige får vi se en av de lokale base­ hopperne fly ned fra Exit-punktene, observere Tom Cruise spille inn actionscener på Raumabanen eller Kompani ­Lauritzen slite seg opp til Rampestreken. Og skulle vi trenge en noe mer urban opplevelse er det mange flere butikker Leif Oma og sommervikar Maren Aasulvsen i Rødven stavkirke på og spisesteder enn innbyggertallet i Rauma skulle tilsi. olsokaften. Foto privat. Halve Norge har vært innom her på norgesferie, mens vi får lov til å være her hver dag. Det er tross alt en luksus! Vårt vikariat i Rauma er ferdig til jul, og så blir det spen­ nende å se om vi blir værende på sikt eller om vi takker for Med alle gode ønsker og Guds velsignelse oss og reiser videre. Leif Oma

15 Gruer seg til iskald vinter

For å halda på varmen, bur småbarnsfamilien i eit lite rom i teltet. Det var ikkje framtida dei såg for seg då dei flykta frå Syria for åtte år sidan.

Weedad Ahmad Al-Khalaf sit utanfor teltet til familien i den vesle landsbyen Mekseh i Bekaadalen i Libanon. Rett bak ragar fjella til heimlandet Syria, ei dagleg påminning om ­livet som var. Landet ho måtte flykta frå for åtte år sidan.

– Livet er veldig vanskeleg for oss og vi bekymrar oss mykje for barna våre, seier ho stille.

Tre fødslar i flyktningleiren Før dei flykta til værutsatte Bekaa, med iskalde vintrar med mykje snø, budde ho i Um El Jurayn ikkje langt frå Aleppo i Syria. Krigen gjorde det farleg å bu der, så farleg at ho til slutt måtte flykta saman med ektemannen Mohammed Hassan Ibrahim og svigermoren Serie i 2012. No deler dei skjebne med 70.000 andre syriske flyktningar i dalen.

Familien på tre har vorte til seks. Tre barn er fødde i flyktning­ leiren. Eldstemann Yousef vart fødd for fem år sidan, der­ etter kom lillebror Aus, som er tre år, og til slutt veslejenta Talia på eitt år.

Alle barna våre har vakse opp her, fortel Mohammed. Noko som fyller både han og Weedad med stor sorg.

– Dagane deira går med til leik, fotball og spel. Bortsett frå det så er det ikkje så mykje for dei å gjera her. Ikkje har dei skule her heller, eg er redd barna våre må veksa opp som analfabetar.

Vinteren er lang og kald i dalen – Kulda og store snømassar skaper problem for oss. Vi har ikkje råd til å dekka til teltet med isolerande vern, for det er så dyrt. Derfor blir det veldig kaldt for oss, fortel Mohammed. – Det har vore så viktig for oss at vi har hatt tilgang til vatn og For å halda seg varme, bur dei på eitt rom. såpe. Det bruker vi jo heile tida, seier ho.

– Der varmar vi opp, men i år er brensel ei mangelvare her i dalen. Prisane på brensel aukar, så det er vanskeleg å fyra, Behova er store for reint vatn og hygieneartiklar, samtidig ­forklarer han. som mange treng varme teppe som Kirkens Nødhjelp deler ut i Libanon. Frå Kirkens Nødhjelp har dei fått tilgang til reint vatn og ­hygienepakkar. Du kan vera med å hjelpa familiar i nød og gi dei tryggleik til jul. I Libanon kjempar folk mot covid-19 i tillegg til svolt, – Vi har runne vatn her i teltet i tillegg til at vi får hygienepakkar. kulde og fattigdom. Eksplosjonen i Beirut har gjort fleire Vi har òg fått mykje informasjon om korleis vi kan ta vare på ­tusen heimlause og øydelagt mange liv. Saman kan vi gjera oss sjølv for å unngå sjukdom, seier Weedad. ein forskjell. Vi sørger for reint vatn og hygienepakkar til menneske på flukt, og hjelper dei som er ramma av eksplo­ Dei hadde fått både vatn og hygieneartiklar før covid-19, sjonen med varm mat og husly. Samtidig jobbar vi på noko ho er veldig glad for. spreng for å forhindra spreiing av covid-19.

16 iskald vinter

Mamma Weedad Ahmad Al-Khalaf er bekymra for framtida til dottera Talia på eitt år. Det er ikkje noko for dei å gjera i flyktningleiren i Bekaadalen, og dei har heile livet på vent. Foto: João Sousa.

Kirkens Nødhjelp er norske forsamlingars eigen humanitære organisasjon, og har jobba i Libanon sidan 2013. Der jobbar vi med vatn, ­sanitær, hygiene og kjønnsbasert vald. På grunn av krig i nabolandet Syria har Libanon sidan 2011 opplevd ein Slik gir du årets viktigaste julegåve: ­massetilstrømming av flyktningar. Storleiken på flyktning­ populasjonen har ført til ein auke av befolkninga i landet på • Vipps eit valfritt utgjorde til 2426. 25 prosent og eit enormt press på infrastruktur som vatn, fast avfall og elektrisitet og dessutan tilgjengelege offent­ • Send GAVE på sms til 2426 og gi 250 kroner. lege tenester, særleg i helse- og utdanningssektorane. ­Ifølgje Lebanon Crisis Response Plan (LCRP) 2019 manglar • Gåvekonto: 1594.22.87248 3 208 800 tilgang på trygt vatn. Dette kan føra til alvorlege helserisikoar og eksponering for sjukdom, særleg under overbefolkede leveforhold som enkle teltbusetjingar og husrom av dårleg kvalitet.

Anette Torjusen

17 Kirkemusikalsk plan for Rauma

I Rauma arbeider vi men en kirkemusikalsk plan. Denne Videre framover i samarbeid med bygger på Kirkerådets «Plan for kirkemusikk» fra 2009, menighetsrådene: der hovedformålet med planen er «… å styrke og sikre • Å opprettholde og styrke de gode aktivitetene som det kirkemusikalske livet i de lokale menigheter og allerede er i menighetene. ­kirkens formidling av tradisjonell og ny kirkemusikk.» o Organister o Forsangergruppen Kor Hæn Det er organistene som arbeider med den lokale ­planen, o Andre aktører og som leder det musikalske arbeidet i menighetene. • Å fortsette den musikalske satsingen på guds­ Bredde og kvalitet er overordnede mål for det musikalske­ tjenester og konserter. arbeidet i kirkene våre. Det legges vekt på å forvalte og • Å jobbe videre for å få til et barnekortilbud. gjøre levende det kirkemusikalske og kulturelle arbeidet • Å ta i bruk nye salmer og bli kjent i salmeboka, f.eks. i menigheten. gjennom salmekvelder. • Å bidra til at gudstjenesten skal være ukas høyde­ Musikk gjør livet rikere, dypere og mer fargerikt, ved at punkt for menighetene . musikken både kan fortolke hendelser i livet, og opp­ • Å bidra til at kirken i Rauma inviterer lokale aktører levelser og følelser som følger med dem, f.eks. sorg og til gudstjenestene. Disse kan f.eks. bidra som glede, og musikken kan selv være med på å fremkalle tematiske bidragsytere. disse følelsene hos tilhøreren. o Solister o Spelemannslag og folkemusikk Gudstjenestemusikken er kommunikasjon med flere o Lokale kor ­dimensjoner. Gud møter oss gjennom musikken, for å gi o Korps og musikkforeninger oss Ordet og Ånden, som skaper tro, håp og kjærlighet. • Å bidra til aksept for at forskjellige musikkuttrykk Vi vender oss til Gud når kroppen, stemmen og instru­ også hører hjemme i gudstjenestefeiringene. mentene vi har, tar del i bønn og lovprisning, og i for­ • Å være tilstede i enkelte undervisningstimer hos kynnelsen. konfirmantene.

Menighetsperspektiv Instrumenter Kirkene i Rauma har musikalske aktiviteter knyttet til De første orglene sies å ha blitt tatt i bruk på 800-tallet, i gudstjenestefeiring, kirkelige handlinger, konserter og utlandet riktignok, mens her til lands kom orglene til andre samlinger i menigheten. bruk i kirkene på siste del av 1800-tallet. Orgelet er frem­ Musikk i kirken handler blant annet om å ta i bruk de deles å regne som kirkenes hovedinstrument, men musikalske evner eller gaver som finnes i menigheten. mesteparten av kommunens kirker har også piano i til­ Det er også viktig å gi rom for lokale aktører. Barn og legg. ungdom er viktige elementer i menighetsbygging. For Raumas del sier seg selv at vi ikke kan ha prima ­konsertorgler i alle våre 10 kirker. Som en av organistene sier: «gamle orgler er som gamle damer, de må stelles pent med». Noen av menighetene er små, og instru­ mentene er sjelden i bruk. Det er derfor viktig å tenke helhet for Rauma i dette. I tillegg til de instrumentene som er i kirkene, benytter organistene trekkspill og ­andre instrumenter.

Harald Morstøl

18 Oversikt over instrumentene i Rauma

Vågstranda type instrument som skulle kjøpes inn, og valget falt på har et forholdsvis nytt, lite orgel bygget etter moderne et digitalt instrument. Kirka er en konsertkirke, og det prinsipp (mekanisk). Lyden er spe, men orgelet fungerer nye orgelet har også blitt brukt til orgelkonserter. Det er tilfredsstillende. Det er i tillegg piano i kirken. i tillegg piano i kirken.

Voll Eid har fått tradisjon som konsertkirke, og det passer godt, Orgelet er lite, og fungerer i forhold til bruken. Kirka har da Voll er den største kirken. I Voll er det et unikt, historisk­ i tillegg piano. instrument, bygget første gang i 1839 og montert i Voll i 1926. I 1985 ble det grundig restaurert, og må tas Rødven vare på videre. Instrumentet kan godt brukes til både har et forholdsvis nytt orgel. Det er lite, og har sine ­konserter og gudstjenester. Det er i tillegg flygel i kirken. ­mangler, men det er godt tjenlig. Kirka har i tillegg ­digitalt piano. Innfjorden har et digitalt orgel av bra kvalitet som passer bra til Holm ­lokalet. Her er det også piano. har og et forholdsvis nytt orgel. Det er bra stort, med to manualer, og passer til kirka. Det er i tillegg kjøpt inn et Grytten digitalt flygel i år. er mye brukt som konsertkirke. Orgelet er et særegent, gammalt instrument bygget etter et forlatt prinsipp Kilde: Edmund Søvik (pneumatisk). Det har en manual og en uheldig spille­ art. Likevel har det sine sterke klangkvaliteter. Det er i tillegg piano i kirken.

Kors har et lite orgel som passer til kirka. Det er forholdsvis nytt.

Øverdalen har et digitalorgel av brukbar kvalitet. Det er også nylig kjøpt inn et piano.

Hen her er det kjøpt inn et digitalt orgel i 2013. Det var ­samlet inn penger over mange år til nytt orgel, da det gamle ikke var tjenlig. Det var en diskusjon om hvilken Orgelet i Grytten.

19 KirkeStikkUt I sommer arrangerte vi KirkeStikkUt med klippekort ved I tillegg til innlevert klippekort, fikk vi følgende hilsen fra alle kirker for første gang. Flere benyttet seg av tilbudet, en besøkende fra Stavanger: og leverte inn kortene for å være med i trekningen. Ved hver kirke lå det i tillegg til klippekort og informasjon «Synes det var en så fin ide for å bli kjent med kirkene i om det aktuelle kirkestedet, et ark med andakt, salmer, området. Jeg har sunget salmene i det vedlagte sang­ tegneark og bønner. Disse kunne de besøkende ta med arket på alle kirkene jeg var innom. Kirkene var stengt, seg. så jeg sang ute i det fri – herlig forløsende! Tok med noen tegneark med bibelhistorier til mine barnebarn Vinnere av premier: – kjempebra. Jeg er langt over middels interessert i • Tur i via ferrata: Marita og Amanda Debora Vik ­salmer, så dette initiativet ble jeg glad av.» (Gave fra Tindesenteret) • Plante med pyntepostte: Sølvi Heggem Lundin (gave fra Auds blomster) • Brettspill: Olav Dahle Johansen (gave fra Nordli Åndalsnes). • I tillegg fikk alle barn som deltok en liten premie hver.

Diakonalt arbeid Konfirmantarbeidet

Diakoniutvalgets i Rauma består av representanter På grunn av koronaen, så ble årets konfirmasjoner fra alle sokn og diakonen. Utvalget har hatt møte, og gjennomført først i september. Vi var glade for at vi har jobbet med diakoniplanen. Det kommer ny, endelig fikk feire konfirmantene sammen med deres ­nasjonal diakoniplan til neste år, og vår lokale plan kjære, selv om dette også var under strenge smitte­ vil da oppdateres i forhold til denne. vernstiltak. Samtidig startet vi opp arbeidet med de nye konfirmantene. Det har vært presentasjons­ Kirken har et samarbeid med Rauma Røde kors, gudstjenester, og undervisningen er i gang i Voll, ­Rauma frivilligsentral og Frelsesarmeen om ordning Grytten, Hen og Eid / Holm. for besøksvenner. Når dette kommer i trykken, har det vært gjennomført besøksvennkurs. En besøks­ Det er kjekt å bli kjent med ungdommene, og å få venn er en person mellom 18 og 100 år som har lyst arbeide med dem gjennom et helt år. Konfirmant­ å gjøre en forskjell for et annet menneske. Alt du lærere er Emy, Erling, Tommy og Leif. I tillegg deltar trenger er litt ekstra tid. Er du interessert i dette, så ta organistene Harald og Yuliya. kontakt med diakon Emy. Konfirmasjonene i 2021 planlegges gjennomført I høst startet kirkens gudstjenestetilbud til personer i mai. med særlig behov – Velkommen til kirke – opp igjen etter koronastengning. Tilbudet er i 1. etg. på kirke­ kontoret, og det var stor glede over å møtes, synge og være sammen.

Utleie av møtelokaler på kirkekontoret Vi leier ut 1.etasje på kirkekontoret på Vollan 6 til ulike Leie av lokalet for en kveld inkl. vask kr 1000.- tiltak. Her kan man ha både møter og mindre selskaper. Leie av lokalet for helg inkl. vask kr 1600.- Lokalet er sentralt på Åndalsnes, har enkel adkomst og Fast leieavtale inkl. vask: kr 800.- pr. gang gode parkeringsmuligheter. Det er nyoppusset og trivelig, med utstyrt kjøkken, bord Ta kontakt med kirkekontoret for leie! og stoler. Tlf. 71 22 74 70

20 Hans Hollingsæters Mama Rosa Åndalsnes AS Snekkerverksted Tlf. 71 22 20 07 6350 Eidsbygda

Kan du tenkje deg å Nytt forordningstall vere kyrkjeven? for gudstjenester i Vi har tidlegare invitert til dette, men har behov for Rauma flere. Før du svarar på det spørsmålet, vil du kanskje vite kva ein kyrkjeven er. Biskopen har fastsatt nytt forordningstall for guds­ tjenester i Rauma fra 01.01.2021. Rauma beholder Ein kyrkjeven er ein person som ynskjer å vere med i det samme gudstjenestetallet som nå, og det redu­ fellesskapet i sin kyrkjelyd, og som kan tenkje seg å seres ikke selv om Vågstranda går over til Vestnes. ta på seg oppgåver som frivillig. Det kan vere opp­ gåver som kyrkjevert, kaffikokar, kakebakar, hjelpar Samtidig så har biskopen endret tallet på guds­ under trusopplæringstiltak, diakonitiltak eller andre tjenester i det enkelte sokn. Det medføre at det blir oppgåver. færre gudstjenester i Øverdalen og Kors, samtidig som det blir flere gudstjenester i Grytten og Hen. Vi ynskjer at sokneråda har ei liste over kyrkjevener i sitt sokn, slik at det er personar som kan kontaktas Dette er til glede for noen, og til skuffelse for andre. ved behov. Grytten og Hen menighetsråd ønsker å ha flere ­familiegudstjenester og kveldsgudstjenester. De ­siste Har du lyst til å vere ein kyrkjeven, så ta kontakt med på hverdager. kyrkjekontoret eller ditt sokneråd. Fra kirken sin side vil vi oppfordre alle – uansett Alle kan bidra med noko, og alle er velkomne! ­hvilket sokn de tilhører – å ta turen til en annen kirke enn den du fast besøker.

21 Nytt fra menighetsrådene

Det er god aktivitet i alle menighetsrådene, og det • I Hen arbeides det for å lage en barnekrok bakerst i ­gjøres mye godt arbeid. Rådene har nå sittet i litt over kirken. Da må det tas ut to benker. Dette er det søkt 1 år, og er blitt kjent med ansvar og arbeidsoppgaver. Biskopen om. Her er litt av det som det jobbes med: • Grytten arbeider for nytt lydanlegg, og det hentes inn tilbud i høst. • Eid og Holm har flyttet bautaen etter Torgeir Farkvam, som det står om i en egen artikkel. Det er • Kors har tilbud om kirkeskyss, og i Øverdalen har de også kjøpt inn digitalt flygel i høst. hatt sitt årlige konfirmantjubileum. • I Voll ønsker man å få i gang mer barnearbeid, f.eks. • På Vågstranda har jubileumsmarkeringen stått i barnekor. sentrum for arbeidet.

Tlf. 70 22 51 52

RAUMA BEGRAVELSESBYRÅ Tlf. 70 22 51 52

Kokkens matsenter AS Åndalsnes Tlf. 711 89 190

22 Klipp ut! Døpte Herman LinnerudHaukeberg Herman TangnesMartinius Jørgen Sofie Wang-NorderudAstrid Axel Elias Bø Venanger Ella Alette Bjørlykkhaug Voll Berild Haukeberg Ole Marius David Ekroll Reistad Eid ogHolmm/Rødven Tobias Rønning Anton Aalgaard Aurora Nikolaisen Øygard Tjelle Rannei Live HaugenNorli Brekke Bøe Jason Hjelden Henning Morstøl Hen Sletta Asta Blokkum Sletta Storm Jenny SætherAndreassen Øverdalen Ludvik StaursetReinton Ea Hoem Haukås Mjønes Nicolai Thorsrud Ytterbakke Eira Remmem Lene Kristin Leda Andrea ÅndalBach Kors Sørli David Bakke Rønning Astrid Ingridsdatter Luis Brokstad Rydjord Philip Augustsson Melbø Jørgen Pedersen Aunan Grytten Slekters gang Vigde Kristian Uren Bjørlykhaug Kristian og Bolstad Silje Katrin Voll Holm Stein Ove og Bjørneseth Nina Holm Lars Peder Malones Linda Brakstadog ThorsagerJetlund Paal Bergshaven og Elisa Gjertsen Roy Asle Henriksen og Sørli Monica Jansen Minge Jesper Bråthenog Charlotte Hen Kjetil Grønlien Dumitruog Ana Maria Kors Vikås Nyholmen Daniel Åndalog Bakken Siri Ole Skjelbostad Alnæsog Kristin Helseth Sivert Emily June Venås Brevik og Haugen Vollan Morten og Bakke Carina Grytten Lorentz Nora Kåre Leif Andersen Svein Longva Johan Kolflåth Sonja Mælen Marie Kylling Ingeborg Karin Harald Jonassen Bakken Dortea Kanutte Per AnsvarLie Pauline Remen Heen Prytz Dortea Marit Krogsæter Karl Pedersen Ingerd Johanne Grytten Borghild Pedersen Solheim Vågstranda Moen Marie HovdeJon Voll Margit Norli Ekroll Arne Karl Leif Lindvik Eid ogHolmm/Rødven Kavli Ingebjørg Einang Gurine Kirsten Jim Cato Lysgård GodtfredJohannes Einang VatneholIngvald Almar Hen Konstanse Hjørdis Vågen Kors SteinarJan Kågen Rødstøl Klara Øverdalen Døde Velkommen til kirke (med forbehold om endringer)

DESEMBER 2021 1.s. i advent Øverdalen kirke...... kl. 11 Salmekveld i Hen kirke etter JANUAR julegrantenning. Tidspunkt, se lokalavisa. 3 Grytten kirke ...... kl. 11.00 2.s. i advent Voll kyrkje. Lysmesse ...... kl. 16 3 Innfjorden bedehuskapell...... kl. 16.00 Holm kyrkje. Lysmesse...... kl. 19 10 Hen kirke...... kl. 11.00 Grytten kirke. Lysmesse...... kl. 19 familiegudstjeneste 17 Holm kyrkje ...... kl. 11.00 3.s. i advent Eid kyrkje. Lysmesse...... kl. 16 24 Eid kyrkje...... kl. 11.00 Hen kirke. Lysmesse...... kl. 19 24 Voll kyrkje...... kl. 11.00 Julaften Øverdalen kirke...... kl. 12 familiegudsteneste Rødven kyrkje ...... kl. 12 27 Hen kirke...... kl. 19.30 Kors kirke...... kl. 14 kveldsgudstjeneste – onsdag Holm kyrkje...... kl. 14 31 Kors kirke ...... kl. 11.00 Innfjorden bedehuskapell...... kl. 14 menighetens årsmøte Grytten kirke...... kl. 16 31 Hen kirke...... kl. 16.00 Hen kyrkje...... kl. 16 Vågstranda kyrkje...... kl. 16 FEBRUAR 1. juledag Eid kyrkje...... kl. 11 7 Grytten kirke...... kl. 11.00 Grytten kirke...... kl. 12 familiegudstjeneste, menighetens årsmøte Voll kyrkje...... kl. 12 7 Holm kyrkje...... kl. 11.00 2. juledag Hen kirke...... kl. 11 familiegudstjeneste, menighetens årsmøte 14 Hen kirke...... kl. 11.00 Nyttårsaften Grytten kirke...... kl. 18 familiegudstjeneste, menighetens årsmøte 14 Øverdalen kirke...... kl. 11.00 Andre arrangement i kirkene våre i desember menighetens årsmøte blir annonsert i lokalavisa. 21 Grytten kirke...... kl. 11.00 21 Voll kyrkje...... kl. 11.00 28 Eid kyrkje...... kl. 11.00 PÅSKENS GUDSTJENESTER 2021 Palmesøndag Grytten kirke...... kl. 11 familiegudstjeneste MARS Skorgedalen...... kl. 12 3 Hen kirke...... kl. 19.30 kveldsgudstjeneste – onsdag Skjærtorsdag Holm kyrkje...... kl. 11 7 Grytten kirke...... kl. 11.00 Hen kirke...... kl. 19 7 Voll kyrkje...... kl. 11.00 Innfjorden bedehuskapell...... kl. 19 familiegudstjeneste, menighetens årsmøte Langfredag Kors kirke...... kl. 11 14 Hen kirke...... kl. 11.00 14 Grytten kirke...... kl. 19.00 Påskenatt Hen kirke...... kl. 22 fastegudstjeneste 1. påskedag Grytten kirke...... kl. 11 21 Innfjorden bedehuskapell...... kl. 11.00 Eid kyrkje...... kl. 11 21 Hen kirke...... kl. 19.00 Voll kyrkje...... kl. 11 fastegudstjeneste 24 Grytten kirke...... kl. 19.30 Våre gudstjenester og andre arrangement i kirkene våre kveldsgudstjeneste – onsdag blir også annonsert i lokalavisa og på våre nettsider: www.rauma.kirken.no Klipp ut!