04/19 DIN HØRSEL Årgang 101

TV-lege Wasim lever med tinnitus Foto: Marianne Otterdahl-Jensen

Én av fire har Partienes syn på tilrettelagt jobb hørselsomsorgen Tema:Tinnitus

www.dinhorsel.no Ikke la høreapparatet bestemme hvilken mobiltelefon du kan velge!

Høreapparatene Audéo Marvel fungerer både med iOS og Andriod, og du behøver derfor ikke å ta hensyn til apparatet når du skal velge smarttelefon. Så lenge telefonen har Bluetooth, kan du motta samtaler direkte i ørene, og dermed få med deg alt som blir sagt. I tillegg kan du lytte til musikk, podcast, TV, PC og andre Bluetooth-aktiverte enheter.

Det er ikke bare et fantastisk høreapparat. Phonak Audéo™ Marvel Det er et flerfunksjonelt vidunder. Kjærlighet ved første lyd

Ad_BtC_Phonak_Audeo_Marvel_Streaming_210x297_NO_DinHørsel.indd 1 11.06.2019 15:46:27 Innhold 30 Utgiver HLF (Hørselshemmedes Landsforbund) HLF Hørselshemmedes Landsforbund Din hørsel – vår sak

Ansvarlig redaktør Tor Slette Johansen [email protected]

Journalist Bjørg Engdahl [email protected]

Generalsekretær Henrik Peersen

Forbundsleder Morten Buan

HLFs sekretariat Pb 6652 Etterstad 0609 Oslo Tlf. 22 63 99 00 [email protected] 20 www.hlf.no 4 Leder

Besøksadresse 6 Tinnitus og frykt Brynsveien 13, Oslo 8 Slik behandles tinnitus Utgivelser/Opplag 6 utgaver i året/61.305 10 Nedsatt lydtoleranse

Annonseansvarlig 12 10 spørsmål: Kjell Corneliussen Sissel Bjerkeset Ikke la høreapparatet bestemme hvilken [email protected] 14 Lege Wasim Zahid lever med tinnitus Design og trykk 18 Gretes kamp mot tinnitus mobiltelefon du kan velge! www.polinor.no 20 Musikken hjelper Rune Manusfrister 2019 DH 05/2019: 13. september 22 Briskeby: Ingen quick-fix Høreapparatene Audéo Marvel fungerer både med iOS og Andriod, DH 06/2019: 8. november 26 Ber for sent om hjelp og du behøver derfor ikke å ta hensyn til apparatet når du Neste utgave skal velge smarttelefon. Så lenge telefonen har Bluetooth, kan du 18. oktober 28 X-ord motta samtaler direkte i ørene, og dermed få med deg alt som blir Les den digitale utgaven 30 Portrettet: Jenny Langlo sagt. I tillegg kan du lytte til musikk, podcast, TV, PC og andre på www.hlf.no/dinhorsel 36 Valg: Partiene om hørselsomsorg Bluetooth-aktiverte enheter. Din Hørsel redigeres etter 46 Arbeidsgivere er skeptiske Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten. 48 Får ikke tilrettelagt arbeidsplass Det er ikke bare et fantastisk høreapparat. Phonak Audéo™ Marvel Det er et flerfunksjonelt vidunder. Kjærlighet ved første lyd 50 Debatt 52 Ventetidsbarometeret 54 Har du hørt 55 Morten B. har ordet

Ad_BtC_Phonak_Audeo_Marvel_Streaming_210x297_NO_DinHørsel.indd 1 11.06.2019 15:46:27 Se nettavisen dinhorsel.no Leder for nyheter

I høst blir din stemme viktig

Denne høsten skal vi velge og vrake lokalpolitikere. Din Hørsel har stilt de ni partiene som i dag er representert på Stortinget fire spørsmål om hørsel. Selv om det i år er kommune- og fylkestingsvalg, gir svarene fra sentralt hold en pekepinn på hva de enkelte partiene vil eller bør gå inn for der du bor. Spør gjerne dine lokale politikere i innspurten av valgkampen om hvordan de vil følge opp de mange gode intensjonene fra eget parti. Kanskje kan disse svarene bli avgjørende for hva du stemmer. Kanskje kan du også påvirke ved at du gir kommune– og fylkesrepresentanter viktig kunnskap om hva som kreves lokalt for å skape en god hørselsomsorg. Tinnitus, eller øresus, er et annet tema som vi har valgt å bruke mye plass på i denne utgaven av Din Hørsel. 15 prosent av befolkningen har tinnitus, og HLF får stadige henvendelser fra både egne medlemmer og andre som sliter med dette helseproblemet: Hva slags behandling hjelper? Hvordan mestre et liv uten stillhet? Vi håper de mange intervjuene med fagfolk og tinnitusrammede kan gi økt kunnskap og håp. HLFs egne tillitsvalgte likepersoner innen tinnitus er også verdt å nevne. Bruk dem, og spre ryktet om at de fins. Den observante leser vil kanskje se at Din Hørsel har fått et visuelt ansiktsløft. Dette har vi gjort for å gi et mer leservennlig og oversiktlig fagblad. Gi oss gjerne innspill, ros, ris og forslag til saker vi kan ta opp i senere utgaver. Sist, men ikke minst, ønsker vi alle et godt valg. Den som stemmer, bestemmer! Arkivfoto Cornelius Poppe/NTB Scanpix

Journalist Bjørg Engdahl [email protected]

4 DIN HØRSEL STYLETTO CONNECT. EN NY TYPE HØREAPPARAT.

 Fantastisk lydkvalitet  Innovativt design  Oppladbart  Trådløs portabel lader  Kobles direkte til mobil eller TV

Vil du vite mer? www.signia-hearing.no

kht17/1/0719 Tema Tinnitus

Tinnitus + frykt = forverring Bekymringstanker om Kjemp eller flykt venningsmekanisme som gjør at vi nor- egen tinnitus er ikke bare Det er mye som skjer i hjerne og kropp malt, og uten å tenke over det, filtrerer slitsomt, det vil også øke når vi bekymrer oss. Da påvirkes både bort en rekke hverdagslyder fra for ek- plagene. Derfor er ledende hjernens limbiske system, som blant sempel ventilasjonsanlegg, kjøleskap, fagfolk like opptatt av tan- annet styrer frykt og sinne, og det au- PC, veier og egen kropp (tygge -eller ker som av lyd i tinnitus- tonome nervesystem, som blant annet pustelyder). tar seg av automatiserte funksjoner behandlingen. som pustefrekvens, blodsirkulasjon og Omprogrammere hjernen TEKST Bjørg Engdahl og Sindre Nordengen hjertefrekvens. Evnen til å filtrere lyd er noe av essen ILLUSTRASJONSFOTO Colourbox Det autonome nervesystem er sær- i behandlingsmetoden TRT (Tinnitus lig verdt å merke seg. Det har et eget kri- RE training Therapy), som ofte kombi- La det være sagt med én gang: Det fins sesenter, det sympatiske nervesystem, neres med kognitiv terapi. Under be- ikke én behandling mot tinnitus, også som aktiveres når vi føler oss plaget handlingen avlæres hjernens negative kalt øresus, som passer alle. Til det er eller truet av noe. Da vekkes overle- reaksjon på tinnituslyden ved at man de bakenforliggende årsakene og pa- velsesreaksjonen, også kalt kjemp eller eksponeres for andre lyder. sienthistoriene for ulike. De fleste får fluktresponsen. I en faresituasjon er Sunde, som er en nestor innen hjelp av kombinasjoner av behandlin- den nyttig, fordi den trigger kroppen til TRT-behandling i Norge, forklarer det ger og selvhjelpsmetoder. (Se oversikt kamp eller flukt i form av økt puls, økt slik: over behandlinger side 8). blodgjennomstrømming til muskulatur – Dersom tinnitus-signalet oppfattes Det er likevel én faktor som absolutt og hormonutskillelse. som positivt eller nøytralt, og vi utsettes alle med plagsom tinnitus har nytte av for det over tid, vil hjernen etter hvert å kjenne til, nemlig sammenhengene Stresslidelse filtrere det bort. Vi hører det ikke be- mellom uro, stress og tinnitus. – Problemet med tinnituslidelsen er at visst, og følgeplagene vil gradvis avta. overlevelsesreaksjonen aktiveres på feil Han og andre behandlere er opptatt Hva tenker du? grunnlag. Når lyden vedvarer, kan tinni- av hvordan negativ rådgivning fra hel- Når tinnitusen begynner å bli en plage tus bli en kronisk stresslidelse med de sepersonell eller andre bidrar til unødig har vi kommet inn i et negativt spor, der følgeplagene det kan ha, sier Dag Sun- usikkerhet hos mange pasienter. «Det- hjernen tolker tinnituslyder som fare- de, overlege og øre-nese-hals-spesialist te må du lære å leve med. Det fins in- signaler. Vi trenger ikke en gang være ved Molde sjukehus. Søvnproblemer, gen behandling» er en beskjed mange bevisst det selv at vi går rundt med en irritabilitet, konsentrasjonsvansker, tinnitusrammede feilaktig har fått. indre monolog av bekymringstanker: muskelspenninger, nedstemthet, de- «Nå har øresusen min blitt verre!», «Jeg presjon og angst er eksempler på slike Nedsatt lydtoleranse kommer til å bli gal av denne lyden!» følgeplager. Det er bred faglig enighet om at kunn- eller «Ingen kan hjelpe meg!». Unytti- skap om egen lidelse er viktig i be- ge og negative tanker av denne typen Stor tilvenningsevne handlingen. Det å vite hvorfor tinnitus påvirker hvordan vi føler og oppfører Heldigvis har hørselssystemet vårt stor oppstår, hvordan hjernen bearbeider oss. For å snu en ond sirkel kan kogni- evne til å venne seg til lyder, og lyd kan og tolker lyd og hvordan plagene kan tiv terapi og ulike avspenningsteknikker utnyttes i behandlingen av tinnitus. Vi begrenses kan gjøre det lettere å takle være til stor hjelp. er nemlig utstyrt med en ubevisst til- hverdagen.

6 DIN HØRSEL Visste du at? …alle mennesker har tinnitus i større eller mindre grad, bare det blir stille nok? Av mangel på lydstimulering kan hjernen selv begynne å produsere lyd, derfor blir tinnitus også omtalt som fantomlyd.

ALTOPPSLUKENDE. For mange kan lydene i hodet bli så dominerende at de går på livskvaliteten løs. Nesten halvparten av dem som plages av tinnitus har søvnvansker.

– Fordi tinnitus er nært knyttet til best dokumenterte behandlingsmeto- – Samlet sett er trenden at det blir nedsatt lydtoleranse er det også viktig dene internasjonalt. mer og mer vanlig å tilby behandlings- å få informasjon om og behandling for – Kognitiv terapi ble her fremhevet opplegg som er en blanding av det bes- dette, påpeker Steinar Birkeland, fags- som den sterkest anbefalte behand- te fra ulike metoder. Alt etter hva den jef hørsel i HLF. lingen mot tinnitus. Flere andre me- enkelte pasient har behov for og hva – Behandlingen av begge tilstande- toder ble også anbefalt, blant annet som er tilgjengelig av behandlerkom- ne er nokså lik. Den viktigste forskjellen audiologisk rådgivning og behandling petanse, sier han. går på at lydoverfølsomme personer i av hørselstap med høreapparat og vei- større grad enn tinnitusrammede tren- ledning, i tillegg til ulike former for selv- Kognitiv terapi ger oppfølging for å øke toleransen for hjelp, opplyser Birkeland. Kognitiv terapi har som mål å korrigere uønsket ekstern lyd, utdyper han. negative og automatiserte tanker som Mer skreddersøm har festet seg i underbevisstheten. Kognitive metoder er best Han synes det er interessant å merke I kognitiv tinnitus-behandling tas ut- Tinnitus var blant temaene under en seg hvordan tinnitusbehandlingen over gangspunkt i at problemene pasienten forskningskonferanse i regi av den eu- tid har utvidet sitt fokus fra rent tek- har ligger i hvordan vedkommende ten- ropeiske audiologisammenslutningen nisk-medisinske metoder til å gi stadig ker om tinnitusen sin. Behandlingen er EFAS (European Federation of Audio- større plass til psykososiale metoder ofte en kombinasjon av samtale, kurs logy Societies) i Lisboa i vår. Her ble det generelt og kognitiv behandling spesi- og hjemmeøvelser og innebærer tett lagt frem en oversikt og rangering av de elt. samarbeid mellom terapeut og pasient.

dinhorsel.no 7 Tema Tinnitus

Slik behandles tinnitus

Det fins i dag ingen felles norske retningslinjer for behandling av tinnitus. Følgende behandlingsmetoder tilbys i dagens helse-Norge.

FA K TA TRT (Tinnitus Retraining Therapy) Avspenning TRT er basert på den «nevrofysiologis- Både fysisk og mental avspenning og ke tinnitus-modellen» og ble utviklet i tankestyring kan være gode verktøy for Ulike typer 1990-årene av professor Pawel Jastre- å redusere stressnivået og for å gjen- tinnitus boff. Behandlingen legger hovedvekt vinne kontroll når tinnitusen er plag- på å avlære hjernens negative reaksjon som. Ulike avspenningsteknikker er Tinnitus kan være både forbigående på tinnituslyden. Pasienten får opplæ- ofte inkludert i andre former for tinni- og permanent. Etter tre-seks måne- ring i tinnituslydens virkemåte gjennom tus-behandling og kan favne alt fra Qi der defineres den som vedvarende. audiologisk rådgivning og kurs, og be- Gong, yoga og meditasjon til øvelser Fagfolk skiller ofte mellom tre hoved- typer tinnitus i arbeidet med å finne handles med lydgenerator/eventuelt med fokus på pust, muskelavspenning treffsikker behandling: høreapparat med lydgeneratorfunk- og visualisering. sjon. Åtte av ti pasienter som følger TRT Subjektivt hørbar tinnitus er den opplever positiv behandlingseffekt. Fysioterapi mest vanlige typen og er ofte utløst Les mer i selvhjelpsbok om tinnitus Stram muskulatur i kjeve, nakke og av hørselstap eller støy som har skadet det indre øret eller hørsels- og nedsatt lydtoleranse av Dag Sunde skuldre kan påvirke styrken på tinnitus. nerven. og Siri Merete Bergseth www.hlf.no/ Fysioterapi, særlig psykomotorisk fysio- aktuelt/2016/selvhjelpsbok terapi, kan redusere plagene. Subjektiv og plagsom tinnitus er sterkt knyttet til stress. Konsentra- Lydterapi/audiobehandling Digital selvhjelp sjonsvansker, angst og depresjon Det fins mange former for lydterapi. Det fins flere gratis, nedlastbare apper dominerer symptomene for denne gruppen. Lydberikelse ved hjelp av bakgrunnslyd for mobil og nettbrett for tinnitus-lind- (radio), lydputer for lydgeneratorer og ring. De kan for eksempel inneholde Objektiv tinnitus kan være hørbar høreapparater er utbredt hjelpemidler. avspenningsøvelser, fokuseringsøvel- for andre eller med stetoskop. Den- Ved lydbehandling er poenget å bru- ser og naturlyder som kan brukes som ne formen er ofte utløst av musku- ke lydkilder som ikke overdøver selve motlyd til tinnitusen. lær aktivitet i mellomøret og kan skyldes både skader og stress som tinnituslyden, slik at hjernen trenes i å påvirker muskulatur og nerveaktivi- lytte etter andre lyder enn tinnitusen. Appen Tinnitus – Riktig fokus er ut- tet i kjeve, hals og nakke. Den vil da bli mindre fremtredende og viklet av HLF Briskeby rehabilitering og vil etter hvert bidra til at nervesystemet ble lansert i vår. Den følger prinsippe- Kilde: Audiograf Guri Engernes Nielsen mer eller mindre sjalter ut opplevelsen ne i TRT-metoden (Tinnitus Retraining av tinnituslyden. Therapy), der fokusert avspenning er

8 DIN HØRSEL Illustrasjonsfoto: Colourbox

en rød tråd. Lastes ned fra App Store der «lydsignal» til hørselsnerven. Slik (Iphone) og Google Play (Android). blir det mulig for sterkt tunghørte/døve å oppfatte lyd. Siden 2010 har også Mestringskurs personer med plutselig ensidig døvhet Mange sykehus tilbyr mestringskurs for og tinnitus fått tilbud om CI-operasjon tinnituspasienter. ved tre sykehus i Norge. 2137 nord- Sjekk hjemmesiden til Nasjonal kom- menn hadde CI ved inngangen av 2019. petansetjeneste for læring og mestring FA K TA innen helse www.mestring.no Rehabilitering og behandling Under fanen Regionale lærings- og Flere institusjoner tilbyr rehabiliterings- mestringsnettverk kan du søke opp opphold, mestringskurs og behandlin- Årsaker eget sykehus. ger, deriblant HLF Briskeby rehabilite- ring og utadrettede tjenester i Lier til tinnitus Cochlea implantat (CI) www.hlfbriskeby.no/rehabilitering Hørselstap CI er et implantat med elektrode som Øresykdom (f. eks mellomøre- opereres inn i ørets sneglehus og sen- betennelse) Hode - og/eller nakkeskader Sykdom eller skade i hjernen Stram muskulatur i kjeveledd, FA K TA nakke og/eller skulder Ménière Tinnitus-tall Bivirkning av medisiner Hjerte- og karsykdommer 800.000 nordmenn, eller 15 pro- Omtrent halv- Nesten halv- Autoimmune sykdommer sent av befolkningen, har tinnitus. parten av dem som parten av dem Av disse er seks prosent moderat plages av tinnitus med tinnitus har Kilde: «Selvhjelp ved tinnitus plaget, én prosent har vesentlig har søvnplager nedsatt hørsel – Hvordan mestre plagsom øresus» redusert livskvalitet, mens en halv av Stein Thomassen prosent er invalidisert. Kilde: Folkehelseinstituttet og HLF

dinhorsel.no 9 Tema Tinnitus

Reagerer du ekstra på lyd?

Nedsatt lydtoleranse er en velkjent tilleggsplage ved tinnitus. Hovedregelen er at lydoverfølsomheten bør behandles først.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Colourbox/ UiO

Alle har vi en individuell, øvre terskel det ikke var nok: Omtrent halvparten ulike former for nedsatt lydtoleranse. for når lyder blir for sterke. Denne ter- av tinnitusrammede har eller vil utvikle Ubehagsmålinger hos audiograf kan skelen har blant annet stor betydning nedsatt lydtoleranse, også kalt hypera- avsløre hva slags lydoverfølsomhet det når nye høreapparater skal tilpasses og kusis. dreier seg om og alvorlig- tilvennes. Med nedsatt hørsel øker risi- Audiopedagog og klinikk- hetsgrad. Fellesnevneren koen for å få tinnitus, og med tinnitus leder Guri Engernes Nielsen er smerter eller ubehag blir det vanskeligere å høre. Som om ved Linderud Audiopedago- forårsaket av hverdagsly- giske senter i Oslo (bildet) der, smålyder eller spesi- har i snart ti år behandlet fikke lyder med normalt lydoverfølsomme pasienter lydnivå. (Se faktaramme) FA K TA fra hele landet. Hun fortel- ler at mange blir avhengige Ufarliggjøre lyder av ørepropper og hodete- Kognitive metoder, med Årsaker til lefoner som vern mot det fokus på tanker og følel- hyperakusis de opplever som uutholdelige lyder. ser rundt lyder og støy, og lydterapi Noen velger sosial tilbaketrekking som brukes i behandling av både nedsatt Tinnitus beskyttelsesmetode. lydtoleranse og tinnitus. Ved lydover- Langvarig støybelastning følsomhet får pasienten veiledning i Traumatiske erfaringer Ikke viljestyrt gradvis lydtilvenning gjennom bestem- Hodeskader – Det er mye uvitenhet om nedsatt lyd- te avslapningsøvelser for å kontrolle- Nedsatt hørsel toleranse, derfor blir mange møtt med re kroppsspenninger og reaksjoner. Muskelspenninger, særlig i kjeve og mistenksomhet og uforstand. «Såpass Lydterapi med hvit støy i høreapparat, rundt ørene lyd må du da kunne tåle!», «Du må samt lyttetrening med bestemte måter Langvarig stress virkelig skjerpe deg!», er ikke uvanlige å lytte inn lyder på, er også en del av Infeksjoner og øresykdommer kommentarer å få. Men nedsatt lydto- behandlingsopplegget. Medisinbivirkninger leranse er faktisk ikke en viljestyrt sak. – Hos pasienter med plagsom tin- Medfødte tilstander (for eksempel ADHD og autisme) Dette kan måles med subjektive tester, nitus jobber vi ofte med tilleggsplager understreker Nielsen. som søvnproblemer, konsentrasjons- Akkurat som ved tinnitus fins det vansker og generelt stress, som i seg

10 DIN HØRSEL selv påvirker tinnitusen. Essensen i etter hvert som bekymringer for at ytre behandlere med god kompetanse på begge behandlingene er å ufarliggjøre lyder skal forsterke og påvirke tinnitus. både tinnitus og nedsatt lydtoleranse, lyder. Informasjon om symptomer er Uansett forløp anbefaler jeg å velge understreker Nielsen. ■ viktig for å bryte en ond sirkel av be- kymring og angst, fysisk stress og økte lydplager, forklarer Nielsen. FA K TA Dobbelt opp av bekymring Når det gjelder lydbekymringer er man- ge med tinnitus redde for at de indre Nedsatt lydtoleranse lydene de hører bare skal bli verre og verre. De som i tillegg er lydoverføl- Nedsatt lydtoleranse er en samlebetegnelse for flere typer lydoverfølsomhet. Her er de vanligste typene: somme er redde for at ytre lyder, sær- lig høyfrekvente, skal gi permanent tin- Hyperakusis er en styrkeavhengig lydoverfølsomhet. Høyfrekvente, sterke nitusforverring. lyder er hovedproblemet, som glass- og bestikklyder (kjøkkenlyder), motor- lyder, toghvining, ringeklokker osv. – I slike tilfeller bør lydoverfølsom- heten behandles først, slik at unødig Misofoni er sterk aversjon og motvilje mot enkelte smålyder som spiselyder bekymringer for ytre lyder ikke forster- og kroppslyder. Sinne er den dominerende reaksjonen ved misofoni. kes. Selv om støy kan gi økt midlertidig tinnitus er det ikke slik at sterke lyder Fonofobi er tillærte reaksjoner (reflekser) mot bestemte lyder, ofte knyttet er «farlige» for tinnitusen, sier Nielsen. til negative opplevelser. Angst er den dominerende reaksjonen ved lydfobi. – Fins det måter å forhindre lydoverføl- Recruitement er knyttet til nedsatt hørsel. Høye og kraftige lyder oppleves somhet på? som mer smertefulle enn normalt på grunn av endringer i høreterskelen. – Behandling av tinnitus på et tid- Ved tilpassing av høreapparater er det viktig å kjenne til denne mekanismen. lig tidspunkt kan være forebygge. Hos noen oppstår tinnitus og nedsatt lydto- Kilder: Audiopedagog Guri Engernes Nielsen, «Selvhjelp ved Tinnitus» av Stein Thomassen leranse samtidig, ofte etter lydtraume, og Wikipedia og da er ikke det så enkelt. Hos andre kommer lydoverfølsomheten snikende

dinhorsel.no 11 spørsmål TEKST og FOTO10 Tor Slette Johansen

Lei «fake news» om tinnitus

Ufiltrert informasjon om vidunderkurer og piller som skal hjelpe mot tinnitusplager gjør Kjell Corneliussen både sint og fortvilet.

Hva opptar deg mest i dag? bli hjerteinfarktet for fire år siden. Det Jeg1 er glad i nyheter. Ikke alle nyheter er ikke lidelseshistorien jeg vil formidle, er imidlertid gode eller hyggelige. Et men endringen i verditenkning og hvor problem som har dukket opp i det sis- vanskelig det er å forandre atferd. Det- te via amerikansk politikk, er begrepet te har jeg tatt med meg inn i HLF der «fake news». Det er nok dessverre ikke svært mange strever med sin hørsels- bare et amerikansk problem, så i blant hemming på et eller annet felt. Jeg har lurer jeg på om informasjon vi mottar etter hvert registrert at vi lener oss alt- fra ulike kilder er til å stole på. Selv om for mye mot teknologiske hjelpemidler, dette er et «privat» spørsmål, går det mens det i kanskje større grad gjelder nok også inn på hørselsfeltet der jeg le- å forandre seg selv med tanke på sitt ser og hører om vidunderkurer og piller «tap» og sine omgivelser. som hjelper mot tinnitusplager Jeg blir tidvis både litt sint og fortvilet over hvor mye informasjon som finnes «ufiltrert» Hvilken drøm ønsker du skal være Navn: på nettet. Burde HLF ha en rolle som oppfylt4 om ti år? Kjell Corneliussen faktasjekker på linje med mediehuse- Hørselsrelatert: Siden jeg er opptatt av Alder: 72 nes nye tjeneste www.fakstisk.no? teknologi ser jeg for meg at kommuni- Bosted: kasjon da foregår via skjerm på en eller Harstad annen måte og at all lyd i informasjons- Yrke: Hva er det gode liv for deg? sammenheng kan tas ned på telefonen Pensjonist 2Det er ingen tvil om at det kjennes godt via en app som konverter lyden til les-

HLF-tilknytning: at min nærmeste familie har det bra. bar informasjon. Som menneske: Mer Lokallalgsleder, likeperson for Dette gjelder både min kone, mine to offentlige ressurser som ivaretar våre tinnitus og høreapparatbrukere voksne barn og mine to barnebarn. De aldrende syke (og enslige) i den siste Type hørselshemming: gode samtalene og samværet er det livsfasen. Hørselstap på begge ører gode liv for meg. Om jeg er altruistisk er

Aktuell: jeg litt usikker på, men det virker som Leder i HLFs tinnitusutvalg om endorfiner utløses også når jeg gjør Hvis du kunne leve ditt liv om vennlige handlinger for andre, uavhen- 5igjen, hvilke valg ville du da tatt? gig av tilknytning. Med fasit i hånd hadde jeg sannsynlig- vis valgt å gå mye tidligere inn i et yrke som hjelper mennesker, mest sannsyn- Hvilken hendelse eller person lig innenfor helsespekteret, eller blitt har3 påvirket deg mest, og hvorfor? snekker eller elektriker/ingeniør, da det Hvis jeg skal velge hendelse må det bor en liten «pellementmaker» i meg.

12 DIN HØRSEL

Hvis du hadde ti millioner å gi behøret majones, rømme, sitron, gua- brukere. Teknologiske framskritt også bort,6 hvem ville du gitt penger til? camole og en godt avkjølt hvitvin, vann på dette området tilsier mer teknisk Halvparten til mine barn og den andre eller brus. Til dessert blir det jordbær kunnskap for våre hjelpere. halvparten til veldedige organisasjoner med fløte. – en av dem er «Leger uten grenser». 2. Vi må internt kjøre kurs om kommu- nikasjon for både våre medlemmer ge- Hva er din sterkeste HLF- nerelt og også med tanke på de som Hvilken bok/bøker har du på opplevelse?9 drar rundt og holder foredrag i vår or- nattbordet?7 Nylig ringte en ung mor som gråt og ganisasjon. Lidelser og tekniske hjelpe- «På seg selv kjenner man ingen andre» var fortvilet over sin tinnitus som hun midler er bra, men menneskelig kom- - psykologi (Bente-Mari og Heidi Ihlen), hadde hatt i mange år, men som nå var munikasjon er likevel et fundament for «Vår utrolige hjerne» - Johan Nordberg – blitt kraftig forsterket. Det gikk ut over samhandling som jeg mener er noe om vår dynamiske og formbare hjerne, nattesøvnen, frambrakte angst og hele oversett i HLF. «Menneskets grunnstoffer» - Anja Røyna familien, inkludert et lite barn, bar preg – byggklosser vi og verden er laget av, av dette. Samtalen resulterte i at det 3. Tolketjenesten er sikkert et evig dis- og «Everybody lies» - Seth S. Daviowitz ble formidlet kontakt mellom henne kusjonstema, men vi må ikke la myndig- – internett gir svaret på hvem vi virkelig og en likeperson for tinnitus i hennes hetene glemme denne delen av hør- er. geografiske område. Jeg håper og tror selsfeltet. Vi får både honnør og penger at historien ender bra. for vår hjelpevirksomhet, men vi er en økende gruppe som trenger denne ty- Du har invitert gjester en lørdag pen tjeneste i årene som kommer for 8kveld, hva vil du servere dem? Hvilke saker synes du HLF bør å være likeverdige samfunnsmedlem- Hva jeg serverer er avhengig av hvem prioritere10 å jobbe for? mer. gjestene er. Det som kommer høyt på 1. Vi må raskt endre på opplæringen listen er likevel ferske reker med til for likepersoner for høreapparat-

HLF BRISKEBYKONFERANSEN 2019 DELTAKELSE OG INKLUDERING - NEDSATT HØRSEL I ARBEIDSLIVET

24.-25. OKTOBER SCANDIC ASKER

MER INFO OG PÅMELDING WWW.HLFBRISKEBYKONFERANSEN.NO

dinhorsel.no 13 Tema Tinnitus

14 DIN HØRSEL – Jeg er redd for å miste hørselen

En dårlig konsert for snart 25 år siden stjeler nattesøvnen til lege Wasim Zahid. På dagtid har han det heldigvis for travelt til å høre tinnitusen.

TEKST Bjørg Engdahl FOTO Marianne Otterdahl-Jensen

Du har kanskje sett ham på en eller annen skjerm. Lege Wasim Zahid, kjent under navnet Twitter-legen, har egen YouTube-kanal med stadig nye følgere og ble tidligere i år kåret til «Årets sosiale medier-personlighet». Snart tar han fatt på den fjerde sesong av NRK-serien «Hva feiler det deg?», der legelaget konkurrer med helse-googlere om riktig diagnose. Det var her Wasim avslørte at han er blant landets rundt 800.000 nordmenn med tinnitus.

Støyskade etter konsert – Min tinnitus høres ut som den høyfrekvente pipelyden du hører under hørselstesting. Den er verst på venstre side og plager meg mest om natta. Han har hørt lyden siden den fatale kvelden i 1994 da han lot seg overtale av broren til å bli med på en konsert på Rockefeller i Oslo. Lydnivået var veldig høyt, og de to gutta sto langt fremme ved høyttalerne.

Navn: Wasim Zahid Alder 44 år Bosted: Bærum ALDRI STILLE. Hjertespesialist Wasim Zahid, blant Yrke: Hjertespesialist, overlege ved Vestre Viken HF, annet kjent fra NRK-serien «Hva feiler det deg», har Drammen sykehus levd med en konstant pipelyd på venstre øre siden han var 19 år. På jobb har han ikke tid til å gi den Hørselsutfordring: Ensidig tinnitus siden 1994 oppmerksomhet. Nettene er verre.

dinhorsel.no 15 Tema Tinnitus

helsetema. I vår laget han en video om SLITER. - Tinnitusen har begynt å plage tinnitusen sin, noe som resulterte i mye meg, så det er kanskje på tide å gjøre ros og litt ris. Det siste kom fra hør- noe med den. Wasim Zahid innrømmer at han ikke er like frempå i pasientrollen, selshemmede som etterlyste teksting. som i legerollen. Noen mente han også burde satt seg bedre inn i temaet før han laget vide- oen. Wasim takket ydmykt for alle inn- spill, la til tekst og har begynt å lese seg opp på tinnitusbehandling. – Jeg bør kanskje gjøre noe med tinnitusen min også. Den har begynt å plage meg.

Ble plutselig verre Hittil har travelheten berget ham. På jobb er det få pauser og lite stillhet. Mye ansvar og alvor og en jevn strøm av pasienter og bakgrunnslyd fyller dagene. Resten av døgnet er også tett- pakket: Fire barn i alderen seks til 16 år, kone, hus under oppussing og stort samfunnsengasjement på mange ka- naler. Men når det blir stille rundt Wa- sim, så sliter han. Forverringen kom for et par år siden. –Nærmest over natta ble pipelyden mye sterkere. Jeg blir noen ganger så opphengt i lyden at den forstyrrer konsentrasjonen min. Det hender jeg blir liggende våken om nettene, fordi pipelyden gjør det vanskelig å sove. Jeg blir stresset og sliten av å ikke få sove, og da blir lyden verre. Det blir en ond sirkel. Noen netter må han sette på musikk for å maskere lyden i hodet, og fordi han ikke klarer å sove med ørepropper, må også kona Iram høre på nattmusik- ken. – Jeg har en veldig forståelsesfull kone, understreker Wasim.

– Etter konserten husker jeg at det Tinnitus på YouTube Har nedsatt hørsel pep i ørene og at jeg følte meg tung i Din Hørsel treffer Wasim på et lager- For to år siden merket han at hørselen hodet. Jeg forventet at lyden skulle gå lignende kontor på Drammen sykehus endret seg. Han fikk derfor tatt en hør- over etter hvert, men dagene gikk uten fullt av fagbøker, bunker med sykehus- selstest. at den forsvant. Det gikk uker, måneder tøy og et mini-lager av Pepsi Max-flas- – Den viste at jeg hadde fått et hør- og år. Så den ble aldri borte. Jeg kan ker. Det er her han lager sine folke- selstap på venstre side. Denne lyden høre den nå også. opplysende YouTube-filmer om ulike hører jeg faktisk ikke i det hele tatt,

16 DIN HØRSEL demonstrere han og gnir to fingre mot men jeg håper jo at lyden forsvinner. Og Hater pipelyden hverandre tett ved venstre øre. så er det så mye annet som burde vært – Jeg hater tinnitusen og ønsker meg Frekvensområdet hvor han har ned- gjort hele tiden. Det er litt ork å bestille bare stillhet. Men jeg er redd lyden satt hørsel er det samme frekvens- time hos spesialist… Og så tenker jeg har kommet for å bli. At det har gått området hvor tinnitusen befinner seg, som så at «Jo da, tinnitus er plagsomt, snart 25 år sier litt om hva vi mennes- ifølge testen. Han synes det hjelper litt men ikke farlig». Den reduserer ikke ker klarer å tilpasse oss og akseptere. å vite hvorfor og hvordan tinnitus kan livskvaliteten min og har ikke gitt meg Jeg har av og til lurt litt på om noen av oppstå. dårligere helse. Bortsett fra dette med oss er disponerte for tinnitus. Broren søvn, da. Det er jo ikke bra å gå rundt å min, som er veldig nær meg i alder føle seg sliten. og kroppsbygning, sto jo ved siden av Han lar spørsmålet ligge og forteller meg, men bare jeg fikk tinnitus. at han i det minste forsøker å beskytte – Det var kanskje en bra konsert i det egen og andres hørsel. De yngste bar- minste? na er vant til hodetelefoner med vo- – Nei, faktisk ikke. Jeg husker ikke lumsperre, og hvis det lekker for mye navnet på bandet en gang. Det var noe lyd utav hodetelefoner og ørepropper indisk jallagreier og ikke bra i det hele til husets tenåringer, så får de fort be- tatt. Så snakk om dårlig utbytte for meg! Ca 15 % av Norges befolkning skjed om å dempe volumet. De vet at ler Wasim Zahid før han haster ned på lider av tinnitus. pappa har tinnitus fordi han har hørt hjerteavdelingen. Der venter hjertesyke på høy musikk. menn og kvinner som har verre ting å Tinnitus – en fantomlyd slite med. Det er en stadig påminnelse – Det sies at tinnitus er en slags fan- Redd for å miste hørselen for en lege med tinnitus. ■ tomsmerte. Vi kan amputere et ben, – Hva er din største frykt? men fortsatt kjenne smerte i benet – At jeg skal miste hørselen. Ikke til som er borte. Slik er det med tinnitus forkleinelse for medlemmer i HLF, men også. Siden jeg har mistet hørselen i et det ville vært forferdelig for meg å mis- frekvensområde, så skaper hjernen en te hørselen. Jeg er såpass avhengig av NEDSATT HØRSEL. Da Wasim oppdaget at slags lyd der, en fantomlyd. Det virker å kunne snakke med pasientene mine han ikke hørte lyden av sine egne fingre mot logisk, selv om det jo fins andre årsaker og høre hva de sier, så uten hørsel ville øret fikk han tatt en hørselstest. Den bekreftet til tinnitus også. jeg ikke fungert så godt i jobben min. nedsatt hørsel. Når det gjelder behandlinger, forhol- Og så har jeg så stor glede av musikk, der han seg alltid til metoder som er TV og film. vitenskapelig dokumenterte, enten han Han trøster seg med at han har et er i pasientrollen eller i legefrakk. mildt hørselstap, som han gjør sitt bes- – Jeg har likevel forståelse for at de te for ikke å forverre. Dessuten håper som er veldig plaget av tinnitus, og som han at hans egne erfaringer kan kom- føler de ikke får hjelp gjennom doku- me andre til gode etter hvert. menterte metoder, har lyst til å teste – Jeg bør kanskje lage en oppføl- alternative behandlinger. Men de risi- gingsvideo om tinnitusbehandling. Et- kerer å bli skuffet og blakk, så det vil jeg ter at jeg har fått behandling selv, da, fraråde. smiler Wasim og takker ja til alle tinni- tusbrosjyrer fra HLF. På tide å søke hjelp Han innrømmer at han i perioder – Hva må til før du selv oppsøker hjelp? har et veldig anstrengt forhold til sin Han er taus i noen sekunder og inn- konstante pipelyd. At kognitive meto- rømmer at han i denne sammenheng der kan få ham inn på mer konstruktive er som folk flest. Og det er ikke legen, veier, er noe han kun har lest om og al- men pasienten som svarer: dri forsøkt selv. Også dette er et tema – Det er kanskje på tide å gjøre noe, han skal lese seg opp på.

dinhorsel.no 17 Tema Tinnitus

Navn: Grete Duna Alder 55 år Grete må temme Bosted: Trondheim Yrke: Nettverksingeniør hos Uninett Hørselsutfordring: Tosidig tinnitus tinnitusen hver dag siden 2009. Høreapparatbruker

Grete Duna må hver dag – En øre- nese- halslege sa en gang til tøff prosess å godta at hun resten av jobbe hardt for å temme meg at tinnitus er som ei uoppdragen livet skal leve med en høyfrekvent lyd i bikkje. Hvis jeg gir den for mye opp- hodet. Det er særlig på kvelden og nat- tinnitusen sin. Mest- merksomhet, for eksempel ved å ten- tetid hun sliter mest. Via Nav har hun ringskurs, tekniske hjelpe- ke at «denne lyden plager meg», er det fått nattbordgenerator og lydpute, som midler og strikking er det som å gi den et kjøttbein. Da vil den hun stiller inn på regn- og naturlyder som har hjulpet henne bare løpe rundt og ikke gi meg fred. I for å overdøve tinnituslyden. stedet må jeg dressere bikkja og bare – Hjemme hos oss regner det hver mest. registrere at den er der. natt, smiler Grete.

TEKST og FOTO Bjørg Engdahl Sovner til regn Kjøleskaplyd på strømløs hytte Grete Duna, selv hundeier, synes legens Første gangen hun ble oppmerksom på tinnitus-sammenligning har vært nyttig lyden var hun alene på familiens strøm- for å få kontroll på tankene. Hun legger løse hytte. likevel ikke skjul på at det har vært en – Verken strøm eller kjøleskap var

18 DIN HØRSEL FRA SORG TIL AKSEPT. Det har tatt Grete Duna lang tid å akseptere at lyden av stillhet er borte for alltid. – Jeg forsøker å ikke gi lyden oppmerksomhet og later litt som den ikke fins.

kommet på plass, likevel kunne jeg – Her fikk jeg tilbud om være med på høreapparatene. Motlyd gir underbe- høre lyden av et kjøleskap. Siden har lærings- og mestringskurs. Veldig nyttig visstheten min noe annet å sysle med tinnitusen vært der, men den har en- og lærerikt. Det hjalp meg videre fra enn tinnitus. dret seg og blitt mer påtrengende. Nå sorgfasen jeg var i til akseptfasen, og hører jeg et gammelt TV-apparat. Jeg det var også fint å møte andre i samme Ikke snakk om det! tror min tinnitus kan være resultat av situasjon, forteller Grete. Også når hun driver med andre ting mange år i støyende maskinrom før det Fordi søvn har vært hennes største forsøker hun å ha fokus på andre lyder ble påbudt med hørselsvern, sier nett- problem, har hun senere vært på søvn- enn øresusen. Når hun går tur med verksingeniør Grete. kurs i regi av St. Olavs. hunden i skogen konsentrerer hun seg Vi møter henne på en kafé lunsjen. – Jeg har lært hvordan jeg opparbei- om å lytte til trærne som suser, lyden Ikke det beste stedet for en fersk høre- der riktig «søvntrykk» for å kunne sovne av føtter og poter og fornøyde hunde- apparatbruker, men hun har lært seg å inn. Med kartlegging og sakte justering lyder. styre lyden via en app på mobilen. har jeg nå normal, god og regelmessig – Jeg later som jeg ikke har tinnitus, – Tinnitusen forvrenger lyder, og jeg nattesøvn. og det funker. har fått litt nedsatt hørsel. Disse appa- ratene har både lydforsterking og tin- Strikking med motlyd Grete er ikke lenger den eneste som nitusmaskering, og jeg føler de er til litt Strikking har i mange år vært hennes sliter med tinnitus i familien. Også ekte- hjelp i hverdagen. største hobby og lidenskap. Fire barn mannen Olav har fått samme problem, og to barnebarn nyter godt av hennes men det snakker de ikke så mye om. Nyttige mestringskurs enorme produksjon, men hun vedgår Minst mulig, faktisk. «Ta ny kontakt, dersom du føler at tinni- at den nærmest lydløse aktiviteten kan – Hvis vi begge skal klage og snakke tusen holder på å gjøre deg gal». Dette være utfordrende. om det hver gang tinnitusen plager oss, var beskjeden Grete fikk fra fastlegen – Stillhet er jo fiende nummer én. blir det bare verre for begge to. Min lyd som ga henne diagnosen for ti år si- Det er når jeg sitter i strikkekroken el- er der konstant, uansett hva jeg gjør. den. Da søvnmangelen begynte å gå på ler alene på et kontrollrom på jobb at I starten kunne jeg glemme den noen livsmotet løs, gjorde hun som legen sa tinnitusen er mest påtrengende. Før timer, slik er det ikke lenger. Jeg har og ble henvist til Høresentralen ved St. pleide jeg alltid å strikke med radioen likevel bestemt meg for én ting: Olavs hospital. eller TV-en. Nå kan jeg også ha hjelp av – Jeg skal ha et godt liv, likevel! ■

Elev med nedsatt hørsel? Hørselsfaglige tjenester rettet mot videregående opplæring. • Veiledning til elever, skoler, studenter og lærlinger • Elevkurs og sommersamling • Hørselsfaglig kompetanseheving

Tjenestene er kostnadsfrie uansett hvor i landet du bor og gis etter samarbeidsavtale med Utdanningsdirektoratet.

[email protected] https://hlfbriskeby.no/utadrettede-tjenester/

dinhorsel.no 19 Tema Tinnitus

Musikk er Rune Ottos beste medisin

Når Rune Otto Nielsen skriver låter, synger eller spiller, Navn: Rune Otto Nielsen merker han ikke den konstante lyden som bor i hodet Alder 69 år hans. Å være dypt engasjert i noe hyggelig er hans Bosted: Oslo beste medisin. Yrke: Pensjonist Hørselsutfordring: Tosidig tinnitus TEKST og FOTO Bjørg Engdahl siden 1990. Høreapparatbruker.

– Jeg unner ingen andre å ha tinnitus. te øre- nese-halslege. Her fikk jeg den – For noen år siden testet jeg ut en Av og til skulle jeg likevel ønske jeg kun- nedslående beskjeden om at jeg hadde tinnitus-pille som fikk mye omtale, men ne låne bort hodet mitt til andre i bare tinnitus. «Det er lite vi leger kan bidra den forverret nesten øresusen, fortel- en time, slik at de skal skjønne hvordan med av medisiner eller operative inn- ler han. dette oppleves. Den ene timen uten grep. Dette må du lære å leve med», var Alternative metoder som akupunk- tinnitus skulle jeg kost meg med stillhet, beskjeden jeg fikk. tur og ørelysbehandling har heller sier Rune Otto. Stillhet er en lyd han ikke hatt effekt, og mer tradisjonelle ikke har hørt siden 1990. Alternative metoder behandlinger som mestringskurs og – En dag jeg var hjemme merket jeg Snart 30 år senere mener Rune Otto at rehabilitering har ikke vært noe tema plutselig en rar lyd i hodet. I starten legen har sine ord i behold. Håpet om eller ønske. Det eneste som hjelper i kom og gikk den, og jeg tenkte at jeg en ny og effektiv behandlingsmetode hverdagen er engasjement og aktivitet, sikkert hadde ørevoks. Da lyden ikke har vært tent mange ganger, men han samt et godt høreapparat, mener han forsvant, ble jeg engstelig og oppsøk- har stadig blitt skuffet. selv. Før Rune Otto solgte firmaet og

Opplev TVSB - Se på TV og delta i samtalen:

- Det finnes en smart løsning for dere som sliter med små knapper og er lei av å ha på seg hjelpemidler for å høre TV. - Eller er du en av de som familien/naboen alltid synes du har TV for høyt på? Løsningen er TVSB, en trådløs høyttaler som flytter TV-lyden til der du sitter. Med TVSB kan du igjen høre TV uten at lyden er for høy for andre i rommet. Du vil samtidig, uten å gjøre endringer, høre ting som skjer rundt deg. Det vil også bli lettere å delta i samtaler mens dere ser på TV.

TVSB kan også kobles til andre lydkilder som radio, stereo-anlegg, datamaskin, mobiltelefon m.m. For mer informasjon, vennligst kontakt: AurisMed AS - Postboks 294 - 3201 Sandefjord [email protected] - www.aurismed.no - Tlf: 33 42 72 50

Din Hørsel 2018.indd 1 04.07.18 13:26 TINNITUS-VETERAN. Etter snart 30 år har Rune Otto Nielsen slått seg til ro med at han ikke blir kvitt tinnitusen. Hans beste medisin er å engasjere hodet og hjerte i hyggelige aktiviteter, og da kommer musikken høyt oppe på listen.

ble pensjonist brukte han mye tid på «Ord mister mening balloppgjør med kubjeller på tribunene. frivillighetsarbeid. I 14 år var han blant – og suser en annen vei. – Tinnitusen forverres når jeg er fy- annet besøksvenn i fengsel via Røde Jeg mente hun sa jeg var grei sisk sliten, stresset eller har hatt mye Kors. – men hun sa jeg var lei. på programmet i løpet av dagen. Da er – Det å engasjere seg i andre men- Jeg sjanser på ting som jeg tror det som om volumet i hodet øker, men nesker, og få fokus bort fra seg selv, gir og som jeg vil. heldigvis sover jeg godt om nettene. tinnituslyden en slags bedøvelse, for- Jeg prøver å høre og attpåtil vil Rune Otto tror for øvrig han har klarer 69-åringen. De siste par årene være snill» større behov for å være alene enn det har musikk og visesang vært hans vik- – Informasjon med humor er det jeg normalhørende har og forteller at han tigste bedøvelsesmiddel og fristed. forsøker å formidle i denne sangen. av og til kan bli litt tankefull og ukon- Min tinnitus høres ut som et sagbruk sentrert. Synger om tinnitus eller en dårlig innstilt radio, og det er – Da er det greit å trekke seg tilbake. En flott gitar og lydanlegg i 60-årsgave klart det blir en del misforståelser når Jeg er en godt gift mann og trives godt fra barna ble starten på en ny og viktig disse lydene blandes med stemmer. med det, men det er også godt å slap- hobby. I 2014 debuterte Rune Otto pe av for seg selv. Det kan dessuten ha som visesanger på Kulturpuben på Trenger mye alenetid sine fordeler å være alene. Da slipper Lillestrøm, og i dag er han medlem av For seks år siden begynte han med jeg jo å stadig måtte spørre «Hva sa to viseklubber. «I sus og dus» heter en høreapparater, og de er i bruk hele du?», eller svare feil på spørsmål, sier av hans egenkomponerte låter som er tiden, inne som ute. Han er også nøye Rune Otto med et lurt smil. tilgjengelig på Spotify, Tidal og YouTube. med å bruke ørepropper på konserter Temaet er tinnitus og nedsatt hørsel, og eller steder med høyt støynivå, som for Hele teksten «I SUS OG DUS!» finner du et av versene lyder slik: eksempel Vålerenga-kamper og hånd- på: www.runeotto.no ■

dinhorsel.no 21 Tema Tinnitus

– Vi leder dem til kilden, men de må drikke selv

Fra en sped start med et fåtall deltakere på begynnelsen av 2000-tallet, har HLF Briskeby i Lier hjulpet 1324 tinnitusplagede de siste åtte årene. Mestring er stikkord nummer én.

TEKST og FOTO Tor Slette Johansen

HLF Briskeby rehabilitering og utadret- Universitetet i Oslo, audiopedagog Siri er felles, men med ulike rammer (se tede tjenester (RUT) utenfor Drammen Skollerud, HLF Briskeby og øre-nese- faktaboks). tilbyr et helhetlig kurstilbud finansiert hals-spesialist Ole Petter Tungland, Begge tilbudene baserer seg på en av to ulike instanser; et rehabiliterings- gikk sammen om å starte det såkal- nevrofysiologisk og kognitiv forklarings- tilbud gjennom Helse Sør-Øst, samt te Oslo-prosjektet for tinnitusplagede modell med fokus på ufarliggjøring, av- kurstilbud gjennom Nav. Siden 2011 spenning og stressmestring. Deltaker- har 825 personer med tinnitus deltatt ne lærer om hvilke muligheter de selv på Nav-kursene, mens 499 personer «Det har vært har for å redusere og mestre mange av har deltatt på rehabiliteringstilbudet, plagene som tinnitus kan føre til. som startet i 2015. en rivende utvikling – Vi har gjennom årene sett at del- takernes erfaringsutveksling gjennom En rivende utvikling i 1997. Prosjektet tok utgangspunkt samtaler i gruppene og over kaffekop- Ellen Dannevig Straube og Aslaug Lun- i Jastreboffs modell og tilpasset den pen er det viktigste virkemiddelet i be- de, begge audiopedagoger, har vært videre til kursvirksomheten på HLF arbeidingen av fagkunnskapen de får. med fra starten og deltatt i utviklingen Briskeby. Psykomotorisk fysioterapeut Det gir innsikt i egen situasjon, og de av både gruppekurs og individuelle til- Inger Anita Herheim ble etter hvert bud med dagkurs. også en sentral fagperson i utviklingen – Det har vært en rivende utvikling, av tilbudet. Navn: Ellen Dannevig Straube sier de begge. – Våre nåværende kurs og rehabi- Alder: 67 år Frem til 1990 kjente man ikke til noen literingstilbud baserer seg på dette Yrke: Audiopedagog, pensjonist effektiv metode for å mestre tinnitus. grunnlaget og har med manges hjelp fra 1. august. Hovedansvarlig Omveltningen skjedde da den ameri- blitt videreutviklet gjennom årene, sier (inntil nå) for Navs tinnituskurs. kanske professoren Pavel Jastreboff Straube og Lunde. lanserte sin nevrofysiologiske modell for mestring av tinnitus, TRT-modellen Mestring en rød tråd (Tinnitus Retraining Therapy). Mens de Nav-baserte tinnituskursene Navn: Aslaug Lunde kun er basert på gruppeundervisning, Alder: 62 år Utviklet modell har rehabiliteringstilbudet i tillegg indi- Yrke: Fagansvarlig Audiopedagog Eva Signe Falkenberg, viduell oppfølging. Det faglige innholdet

22 DIN HØRSEL SENTRALE. Audiopedagogene Ellen Dannevig Straube (til venstre) og Aslaug Lunde har vært sentrale i utviklingen og gjennomføringen av tinnitustilbudene ved HLF Briskeby gjennom mange år.

dinhorsel.no 23 Tema Tinnitus

lærer etter hvert å skyve tinnitus lengre bak i oppmerk- somheten slik at den gradvis slutter å dominere, sier Strau- DH-FAKTA be.

Egen innstilling viktig Dette tilbyr HLF Briskeby Under både kursene og rehabiliteringssamlingene jobbes Felles for kurs- og rehabiliteringstilbudene: det aktivt med den enkeltes innstilling. • Hvorfor tinnitus oppstår – Med økt kunnskap, ufarliggjøring, forståelse og selvinn- • Hvordan mestre tinnitusplagene sikt innser de fleste at de både kan og må bidra selv for å • Stressmestring, avspenning og balansetrening • Hvordan hjernen bearbeider og tolker lyd mestre et liv med tinnitus. Vi leder dem til kilden, men de • Mestringsstrategier og endring av tankemønstre må drikke selv, sier de to audiopedagogene. Rehabiliteringstilbudet: • Dagtilbud • Henvisning fra øre-nese-hals (ØNH)-spesialist, fastlege eller spesialisthelsetjenesten er påkrevet «Her finnes det ingen quick-fix • Gruppetilbud med individuelt forløp • Etter avsluttet opphold skrives en epikrise som sendes til bruker, henviser og fastlege – Mange har i sin fortvilelse forsøkt alternative behand- • Oppholdslengde 2+1 uke lingsmetoder og mer eller mindre useriøse behandlingstil- • Tverrfaglig kompetanse: ØNH-lege, audiograf, bud. Ved HLF Briskeby bruker vi anerkjente metoder. Her audiopedagog, psykomotorisk fysioterapeut, psykiatrisk sykepleier og arbeidskonsulent finnes det ingen quick-fix, sier de to audiopedagogene. Kurstilbudet: Blomstrer opp • Døgntilbud • Henvisning ikke nødvendig Felles for alle kursene er at deltakerne gir svært gode til- • Oppholdslengde 3 x 3 dager fordelt over 6-8 måneder bakemeldinger. – Det er fantastisk å se hvordan de blomstrer opp. Vi Mer informasjon om tilbudene finner du på www.hlfbriskeby.no/rehabilitering lykkes ikke med alle, men de aller fleste gir klart uttrykk for at de har kommet et langt skritt videre i livet. Alle får tilbud om en oppfølgingssamling halvannet til to år etter endt kurs, og mange kan på disse samlinge- ne fortelle om langt færre plager og at de lever bedre med sin tinnitus. TRIST Å SLUTTE. Ellen Dannevig Straube (til høyre) synes det – Dette er gledelig og viser at vi gjør er litt trist å pensjonere seg nå som tilbudet for personer med en verdifull innsats og kan utgjøre en tinnitus er blitt så bra. Aslaug Lunde holder koken noen år til. forskjell for mange mennesker. Så det er faktisk litt trist å pensjonere seg nå som vi har kommet så langt, sier Ellen Dannevig Straube.

Holder koken I 2019 har RUT startet opp seks Nav- kurs med plass til i alt 108 personer. Rehabiliteringstilbudet omfatter ti for- løp for i alt 150 personer. – I avtalene med Nav og Helse Sør- Øst er det ikke lagt inn noen økning i inneværende år, men foreløpig klarer vi å holde ventetiden nede for perso- ner som søker hjelp hos oss. Vi gjør alt vi kan for at tinnitusplagede skal få en bedre og enklere hverdag, sier RUTs daglige leder Inge Bossen Thorsen. ■

24 DIN HØRSEL Her kan du få hjelp

Både sykehus og private aktører Private kompetansesentre/institusjoner: tilbyr rehabilitering og kurs for Nordtun HelseRehab i Nordland www.nordtun.no Unicare Landaasen, (tidligere Landaasen Rehabiliteringssenter) tinnituspasienter. Her er en oversikt: i Oppland www.unicare.no Sykehus med behandling/kurs innen tinnitus HLF Briskeby rehabilitering og utadrettede tjenester (RUT) i Buskerud og/eller lydoverfølsomhet www.hlfbriskeby.no/rehabilitering • Nordlandssykehuset, Bodø Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter i Sogn og Fjordane • Sykehuset Namsos www.rkhr.no • St. Olavs Hospital, Trondheim • Molde Sjukehus I tillegg fins det en rekke private behandlere. Sjekk oversikt på • Helse Førde (lærings- og meistringssenteret) nettstedet tinnitustips.no • Haukeland sykehus, Bergen (lærings- og meistringssenteret) • Helse Fonna, Haugesund • Stavanger universitetssjukehus • Sykehuset Telemark • Sykehuset i Vestfold • Vestre Viken, Drammen • Tinnitusklinikken, Sørlandet sykehus, Arendal • Nasjonal behandlingstjeneste for hørsel og psykisk helse, Oslo • Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet • Akershus Universitetssykehus, Lørenskog • Sykehuset Østfold

NB! Husk at det er fritt sykehusvalg i Norge. Sjekk behandlingstilbud og ventetider på helsenorge.no Illustrasjonsfoto Colourbox

SONNET 2 – Utviklet For Deg!

Tilslutt SONNET 2 til din IPhone eller Android med AudioLink for å strømme dine telefonsamtaler trådløst. Og hvorfor ikke laste ned AudioKey appen for å endre innstillingene på lydprosessoren direkte på telefonen. SONNET 2, utviklet for en enkel hverdag og optimal hørsel.

Tilgjengelig i Norge fra høsten 2019

Håkons VII gate 1 I Vika, Oslo I [email protected] medel.com Tema Tinnitus

Ber for sent om hjelp Stadig flere med tinnitus blir henvist fra Nav til Signo Rycon for arbeidsavklaring og oppfølging. Men de kommer ofte altfor sent.

TEKST og FOTO Tor Slette Johansen

Stiftelsen Signo har siden starten i møtt veggen. De sier det også selv; « Vi bistå med å finne den rette arbeidsgi- 1898 i all hovedsak vært til for døve skulle ønske vi hadde kommet hit mye veren, informere om virkemidler og ret- med tegnspråk som hovedspråk. For tidligere». De aller fleste er enten- sy tigheter og bidra med kunnskapsdeling tre år siden inngikk Signo Rycon en kemeldte eller helt ute av arbeidslivet. til kolleger og ledelse. avtale med Nav som omfatter hørsels- Veien tilbake kan være veldig lang for – For mange blir Signo Rycon dess- hemmede og tinnitusrammede, i tillegg mange. verre siste stopp, med uføretrygd som til synsfeltet. Avtalen gjelder arbeidsav- – Og det er dessverre slik at vi bare resultat. For dem som ønsker å fortset- klaring, arbeidsforberedende trening, ser toppen av isfjellet, og knapt nok det. te i arbeidslivet, er det ingen god løs- varig tilrettelagt arbeid og oppfølging. ning. Men for mange er det også godt Nav i Oslo og Akershus ønsket med det Liten kompetanse i Nav å bli møtt med forståelse og kunnskap å heve tilbudet til denne gruppen, noe – Problemer er todelt. Mange venter i som gjør at man kan sette et verdig som har bidratt til at Signo Rycon har det lengste med å innse at de trenger punktum. fått god kunnskap om tinnitus og hva hjelp, litt på samme måte som mange Foss understreker at det er fullt det kan medføre for tinnitusrammede venter med å innse at de faktisk har mulig å ta direkte kontakt med Signo i arbeidslivet. et hørselstap. Det andre problemet er Rycon, hvis man ønsker mer informa- at Nav dessverre ikke har all verdens sjon om hva de kan tilby, eller trenger Ikke bare tegnspråk kompetanse om hørsel og hørsels- hjelp til å komme i kontakt med Nav for Leif Foss, sosionom og veileder ved relaterte skadevirkninger, eller hvilke å få bistand derfra. ■ Signo Rycon i Oslo, sier at avtalen med muligheter arbeidstakere med hørsels- Nav innebærer at de mottar langt flere utfordringer faktisk har. Kanskje hen- med hørselsutfordringer enn tidligere i ger det sammen med at den generelle Oslo og i det som snart blir storregio- kunnskapen i samfunnet om såkalte DH-FAKTA nen Viken. usynlige handikap er liten og heller ikke – Signo har tidligere nærmest uteluk- så lett å se. Mange faller mellom to sto- Dette er Signo kende hatt fokus på døve som bruker ler, sier Foss, som selv har jobbet i Nav Signo er en diakonal, ideell stiftelse, som gir tilbud om skole, tegnspråk. Nå får vi flere henvisninger i en årrekke før han kom til Signo Rycon arbeid og helse- og omsorgs- fra Nav med hørselshemmede og tinni- for to år siden. tjenester til døve, hørsels- tusrammede, og vi ser en stadig økning hemmede og døvblinde av mennesker som får problemer i ar- Siste stopp Etablert i 1898 beidslivet på grunn av tinnitus. Du kan Signo Rycons ansatte bruker mye tid I 2017 hadde Signo 1200 si at vi nå arbeider med «alt» som har på samtaler med de som blir henvist til ansatte fordelt på 790 årsverk med hørsel å gjøre. dem. Stiftelsen omfatter Signo Dokken – Mange oppfatter oss som en attfø- og Signo Konow senter i Bergen, Toppen av isfjellet ringsbedrift hvor de tror de skal jobbe, Signo Vivo og Signo Grantoppen i Det store problemet er ifølge Foss at men det er feil. Vår oppgave er primært Andebu og Sandefjord, Signo skole- personene med tinnitus kommer for å bidra til at de kan komme tilbake til og kompetansesenter i Andebu, Signo Conrad Svendsen senter i sent inn i systemet. arbeidslivet. Hadde de blitt henvist til Oslo og Trondheim, samt Signo – Jeg opplever at de aller fleste som oss tidligere, hadde vi hatt mye større Rycon i Oslo blir henvist til oss fra Nav allerede har sjanse til å tilrettelegge i arbeidslivet,

26 DIN HØRSEL HJELP Å FÅ. Signo Rycon og veileder Leif Foss står klar til å hjelpe mennesker med tinnitus og nedsatt hørsel som har fått problemer i arbeidslivet.

GOD LYD FOR ALLE

MESTRINGSKURS 2019 - TINNITUS OG MB. MÉNIERE Vårt tilbud ”Rehabilitering for hørselshemmede” vil i 2019 bestå av følgende kurs:

Kursdatoer 2019: Uke 37 og 38 (9/9 – 21/9) Uke 39 og 40 (23/9-5/10)

Et av kursene blir oppfølgingskurs, hvis det kommer søkere. Kursene tar opp 12 – 13 deltakere på hvert kurs.

Målgruppen er personer med sterke plager. Søknader sendes fra fastlege eller spesialist via Regional Vurderingsenhet (RVE) ved Helse Nord. Henvisninger til kursene behandles fortløpende. Reisedekning i henhold til regelverket.

For nærmere opplysninger ta gjerne kontakt med oss: telefon 75 72 13 00, [email protected] Løsninger for optimal taleforståelse og eller se www.nordtun.no stemmeforsterkning: www.vestfoldaudio.no X-ord

Løsning på kryssord 03/19

28 DIN HØRSEL HØRSELSLOTTERIET 2019

KR 30,-

HØRSELSLOTTERIET 2019 300.000,-VINN INNTIL KR 30,-

SE SPILLEREGLER PÅ BAKSIDEN

SE SPILLEREGLER OVER 25.000 GEVINSTER! PÅ BAKSIDEN TRE LIKE GIR GEVINST > ELLER EL-BIL OVER 25.000 GEVINSTER!

TRE LIKE GIR GEVINST > 300.000,- VINN NISSAN LEAF ELLER KR. 300.000,-

VINN INNTIL VINN NISSAN LEAF ELLER KR. 300.000,- ELLER EL-BIL EKSTRA

PÅ BAKSIDEN

OVER 25.000 GEVINSTER! VINN TUR EKSTRA TIL LONDON VINN 300.000,- VINN NISSAN LEAF løsningen i brev til HLF, postboks 6652 Etterstad, 0609 Oslo, VINN NISSAN LEAF ELLERSJANSE KR. 300.000,-

MÅ IKKE SKRAPES

VINN 300.000,- merket X-ord. Husk å skrive adressen din. VINN NISSAN LEAF

MÅ IKKE VINN NISSAN LEAF HØRSELSLOTTERIET 2019SKRAPES

SKRAPESMÅ IKKE MÅ IKKE EKSTRA VINN TUR TIL LONDON 10 Martha Simones, 3675 Notodden SE SPILLEREGLER SKRAPES PÅ BAKSIDEN SJANSE OVER 25.000 GEVINSTER! 5 Vidar Holt, 3516 Hønefoss VINN NISSAN LEAF ELLER KR. 300.000,- 2 Kjell H Fredriksen, 4371 Egersund

Kryssordet er levert av Ekeberg Kryssordbyrå

dinhorsel.no 29 DH-portrettet

Jenny lever godt med tinnitus

Da artist og tidligere Idol-vinner Jenny Langlo (26) fikk på- vist tinnitus bare 15 år gammel fryktet hun hvordan livet kom til å bli. Nå har hun lært å leve med lyden i øret.

TEKST Sindre Nordengen FOTO Ellen Jarli

– Å ha tinnitus er tungt og ekstremt alt- ker hun fastlegen og blir henvist til en kom til å bli. Skulle hun en vakker dag oppslukende, men jeg kan helhjertet øre-nese-hals-lege, som konstaterer at gifte seg og føde med denne lyden i ho- si at det går an å venne seg til å leve hun har fått tinnitus med beskjed om det? Det føltes umulig for henne å leve med det, sier Jenny Langlo (25). Hun at «det aldri kom til å bli bedre». I etter- med en konstant lyd i øret. kommer fra Stordal i Møre og Romsdal, tid har Jenny tenkt mye på hvordan den Jenny visste at det ikke fantes en kur, men har bodd i Oslo siden 2013, der beskjeden ble gitt. men gjorde research på egenhånd for hun to år tidligere gikk av med seieren - Han burde ha sagt det på en annen å finne en behandling som kunne få i Idol. måte. Det var en hardtslående beskjed vekk lyden. Hun vurderte en periode å få. Det er jo håpet om at det skal bli å kutte hørselsnerven, men slo det fra Startet etter et dykk bedre som redder deg fra å ikke bli gal. seg da hun fant ut at hun ikke ble kvitt Sommeren 2009: Jenny (15) er på som- tinnitusen på den måten heller. merferie med familien i Tyrkia. Hun ba- Bekymret for fremtiden - Jeg tenkte at det var bedre å være der og koser seg, men en dag får hun Den første tiden var pipelyden grei å døv enn å ha tinnitus. plutselig en pipelyd i det venstre øret forholde seg til, men på vei hjem fra fa- etter et dykk knapt én meter under milietur i Praha året etter blir pipelyden Følsom for lyd vann. De neste dagene blir pipelyden forsterket under landing på Gardermo- Etter en stund avtok lyden, og hun kom bare tydeligere, og Jenny oppsøker lege en. Hele bilturen hjem klarte hun ikke å seg lettere gjennom hverdagen, men for å få hjelp til å fjerne det som kjen- fokusere på noe annet enn pipelyden. hver gang hun fløy, ble tinnitus verre. nes ut som en dott med vann i ørene. Den var altoppslukende. – Jeg visste aldri om lyden ville bli for- Etter legebesøket føler Jenny at ting «Dette klarer jeg ikke å leve med», verret i timer, dager eller for alltid, for- blir bedre, men kort tid senere merker tenkte Jenny. De neste ukene fikk hun teller Jenny, som i noen år brukte ta- hun at pipelyden er der fortsatt. Da problemer med å være på skolen, og bletter for å redusere trykk i ørene hver Jenny kommer hjem til Norge, oppsø- hun tenkte mye på hvordan fremtiden gang hun fløy.

«Da jeg aksepterte lyden, og sluttet å være redd, ble den lettere å leve med

30 DIN HØRSEL «Pipelyden er der hele tiden, men jeg opplever stillhet selv om jeg har mye tinnitus

TANKEKONTROLL. - Jeg har lært mye om hvordan kropp og psyke henger sammen. Ved å jobbe med egne tanker kan vi få det mye bedre, vet Jenny.

dinhorsel.no 31 Etter hvert merket Jenny at hun også da det bare var henne og to deltakere – Det tok tid å skjønne hva jeg hadde var mer følsom for lyd enn andre. Hun igjen forsto hun at hun kunne ha en vært med på. Å være med i Idol endret begynte derfor å bruke ørepropper for vinnersjanse. De gangene Jenny gikk livet mitt totalt, og jeg ville nok hatt et å beskytte hørselen på steder med mye ute i gatene, ble hun forfulgt av fans. annet liv hvis det ikke hadde vært for støy. – Det var bare hyggelig. Samtidig var Idol, sier Jenny, som kunne gå rett fra vi- – Det verste du kan utsette ørene det en fjern verden for ei jente fra byg- deregående til fulltidsjobb som frilans- dine for er høy lyd, forklarer hun. da med kassegitar å oppleve å bli gjen- artist. kjent på den måten, sier Jenny. Fortsatt, Arvet gitar åtte år senere, opplever hun å bli gjen- Fire musikaler 12 år gammel arvet hun storesøsterens kjent. Fra september 2017 til mars 2018 gitar, og siden har hun spilt gitar hver spilte hun 108 forestillinger av Les eneste dag. 18 år gammel valgte hun Vant idol Misérables på Folketeateret i Oslo for å utfordre seg selv ved å melde seg på Til læreren på musikklinja på videregå- 155.000 publikummere og utsolgte hus talentkonkurransen Idol. Hun fikk tidlig ende hadde Jenny sagt at hun helt sik- hver dag. Frem til desember i fjor spilte et favorittstempel i TV-programmet og kert kom fort hjem. I stedet ble hun i Jenny i forestillingen Maratondansen var ukentlig omtalt i rikspressen. Først Oslo i 10 uker og ble Idol-vinner 2011. hos Teatret Vårt i Møre og Romsdal. Jenny skjønner at mange sikkert ten- ker at det er lett for henne å få roller som Idol-vinner, men selv tar hun ikke noe for gitt. – Jeg har jobbet hardt og aldri for- ventet å få roller, og jeg er ekstremt takknemlig for alt jeg har fått lov til å delta på, forteller Jenny. Siden 2015 har hun vært med i fire musikaler.

Skeptisk til behandling Etter Idol-seieren var Jenny bekymret for om hun kunne fortsette som artist fordi flyturene gjorde henne dårligere. Hun ble rådet til å forsøke kognitiv ad- ferdsterapi, men slo det fra seg. – Jeg ville ikke lære meg å akseptere tinnitusen, men finne en måte å bli kvitt den på. I dag angrer hun på denne holdnin- gen. – Jeg har veldig tro på denne be- handlingen. Måten jeg selv har lært å leve med tinnitusen på er gjennom teknikkene man lærer i slik terapi, sier Jenny. Hun råder andre som sliter med tinnitus til å gå på et sånt kurs.

Fikk operert inn dren Jennys storesøster, som er lege, kom i kontakt med en ørespesialist på St. Olavs hospital i Trondheim som for- ERFAREN GITARSPILLER. talte at det kunne hjelpe mot tinnitus Etter at Jenny arvet store- søsterens gitar som 12-åring og trykket i ørene å legge inn et dren i har musikk vært en stor del av trommehinna. livet. 26-åringen spiller gitar – Jeg vet ikke om drenet hadde en hver eneste dag. reell effekt, eller om det var placebo, men jeg ble bedre og kunne etterpå ta

32 DIN HØRSEL Sju spørsmål om hørsel

Hva er den fineste lyden du vet om? –1 Litt kjedelig svar kanskje, men jeg tror det må være det å plutselig oppdage ny musikk som treffer meg rett i sjela. Jeg kan bli så beveget at jeg så vidt kan puste.

Og hva er den verste lyden? 2– Lyden av noen som har det skikkelig vondt.

Hva skulle du ønske du visste som STUDENT. Jenny studerer profesjonsstudiet i psykologi ved Universitet i Oslo og tror egne 16-åring?3 tinnitus-erfaringer kan være en styrke i møtet med andre som føler at livet er tungt og håpløst. – At livet er konstant i endring.

fly uten å få forverringer i lang tid. Studerer psykologi Hva er ditt aller første lydminne? Etter inngrepet fikk hun en annen Fremtidsplanen til Jenny har aldri 4– Siden jeg akkurat har skrevet en skole- innstilling til tinnitusen og forteller at vært å være artist på heltid resten av oppgave om fosterets hørsel må vel det hun ble mindre redd. Etter noen år, livet, selv om oppdragene har stått i korrekte svaret her faktisk bli lyden av til- falt drenet ut av seg selv. kø siden 2011. værelsen min i livmoren i tredje trimester. – Jeg har klart meg bra uten. Da – Jeg ville studere og få meg en ut- Det ble lagret som minnespor i hjernen og jeg fikk en forverring etter en flytur dannelse, men visste ikke hva og når. bidro til å utvikle hørselen min. He, he. nylig var det flere år siden sist. En dag satt Jenny seg ned og tenkte på hva hun skulle bli. Da hun Tankekontroll kom over profesjonsstudiet i psyko- Hvis du fikk bedømme et offentlig De siste årene har Jenny jobbet mye logi, kjente hun at det var noe hun 5sted/utested, hvilket ville du gitt med egen psyke. hadde lyst til. I snart tre år har Jenny terningkast 6 for godt lydmiljø? – Jeg har blitt flink til å jobbe med studert psykologi ved Universitetet i – Jeg er fryktelig glad i Universitetsbiblio- å kontrollere tankene mine, sier Oslo ved siden av å jobbe fulltid som teket på Blindern. Det er akkurat passe Jenny, som føler de ti årene med tin- musikalartist. blanding av stillhet og lyden av haugevis nitus har gjort henne sterkere. – Jeg stortrives og har lært mye av mennesker som sysler med studier og Når tinnitusen kommer, minner om hvordan kropp og psyke henger andre ting. hun seg selv på at det går over. Hvis sammen, og at ved å jobbe med tan- hun skal ut på kveldstid, går hun ikke kene, så kan vi få det mye bedre. noe sted uten sine formstøpte øre- Som fremtidig psykolog, føler Og terningkast 1? propper. Jenny at tinnitusen er en styrke i –6 Sikkert 80 prosent av utesteder jeg har – Lar jeg være, noe jeg har forsøkt møte med andre. vært på kveldstid på grunn av for høy mu- et par ganger, kjenner jeg tinnitusen – Jeg kan lettere forstå hvor håp- sikk. Dessverre. Ørepropper er heldigvis ekstra i flere dager og det er utrolig løst og umulig livet kan virke mens løsningen for meg. ubehagelig mens det står på, sier ting står på. Jenny. Ved å dele sin historie, håper På gode dager tenker hun ikke Jenny hun kan gjøre andre oppmerk- Når sjekket du hørselen sist? lenger over at hun har tinnitus, og somme på hvor viktig det er å ta vare –7 Det var nok i 2008, da jeg fikk tinnitus for merker det knapt. på hørselen. første gang. – Pipelyden er der hele tiden, men – Du vil ikke ha tinnitus, men hvis jeg opplever stillhet selv om jeg har du får det, så er jeg opptatt av å for- mye tinnitus. Da jeg aksepterte ly- midle at man kan leve et greit liv med den, og sluttet å være redd for den, det. Det krever mye, og har tatt tid, så ble den lettere å leve med. men det er mulig. ■

dinhorsel.no 33 Sliter du med å høre i noen situasjoner selv om du har høreapparater?

Synes du det er vanskelig å høre hva som blir sagt: - I middagsselskaper? - I bilen? - I møter? - I samtaler i støyende omgivelser? Roger-teknologi hjelper høreapparatene dine, slik at du hører bedre i støy og på avstand. Roger- mikrofonene er kompatible med de fleste høreapparater på markedet. For mer informasjon, ta gjerne kontakt med din audiograf, hørselskontakt i din kommune eller send oss en mail: [email protected] I •• •. J.. ,.-- �.-�·et -,.., � . "'· - ' . HAR DU NOEN GANG OPPLEVD A GÅ TOM FOR STRØM?

MED WIDEX SINE OPPLADBARE HØREAPPARATER FINNES DET EN LØSNING. Har du opplevd situasjoner med mobiltelefonen din hvor du har gått tom for strøm eller at det er så lite igjen at du føler stress? • For eksempel på toget, når billetten kun er på telefonen • Eller ute på tur eller reise. Du har glemt laderen

Slik er det for høreapparatbrukere også, det kan oppstå situasjoner hvor man har glemt å lade og går tom for strøm. • Midt i en veldig god film på TV • I et møte på jobb eller forening

Med Widex sin oppladbare løsning trenger du aldri gå tom for strøm. PerfectDry Lux- tørke og Med vår løsning kan du enkelt sette inn et vanlig luftsink batteri renseboks for oppladbart m/UV lys. Laderen settes i boksen. dersom det opplad bare batteriet skulle gå tomt. Det vil gi deg en ekstra trygghet uansett hvor du lever livet ditt.

i!ZjlDEX® Tlf: 22 59 90 40 epost: [email protected] www.widex.no HIGH DEFINITION HEARING Valg TEKST Tor Slette Johansen

UNIVERSELL UTFORMING – God tilgjengelighet og tilrettelegging er nødvendig for at hørselshemmede skal kunne delta i skole, arbeid og fri- tid på lik linje med andre. Hva vil par- tiet gjøre for at målet om et universelt utformet samfunn blir ivaretatti alle skolebygninger, arbeidsplasser og offentlige institusjoner?

Høyre vil fortsette arbeidet for et universelt ut- Bruk din formet samfunn. Vi vil blant annet videreføre høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infrastruktur og næringsområder, sørge for bedre stemme! etterlevelse av regelverk om universell utforming av IKT-løs- ninger i offentlig sektor. Høyre vil evaluere gjeldende hand- Høstens lokalvalg nærmer seg med stormskritt. Dette lingsplan for universell utforming og etablere en ny i 2020 er tidspunktet der vi alle kan være med å påvirke når dagens handlingsplan går ut. utviklingen i samfunnet vårt. Med utgangspunkt i hva som er viktig for den enkelte, kan vi alle gå til Arbeiderpartiets mål er å bygge valgurnene med vår stemme. ned barrierene og sørge for uni- For snart en million mennesker med hørsels- versell utforming, slik at alle kan delta i samfunnet. hemming i Norge, er det flere viktige politiske Ap har konkretisert innsatsen i disse punktene: spørsmål som kan være med å påvirke hvor • Bidra til heving av kompetanse på universell utforming stemmen går. Din Hørsel har derfor spurt partiene hos dem som står for offentlig planlegging, utbygging og om deres meninger om aktiv samfunnsdeltakelse for innkjøp. hørselshemmede, hørselskompetanse i kommunene • At nye holdeplasser som bygges og transportmateriell og helsetilbudet vi mottar. som anskaffes, er universelt tilgjengelige. Hvis hørselssaken er viktig for deg, har du i • Sikre at digitale løsninger utformes universelt. september muligheten til å sette hørsel på dagsorden • At hjelpemiddelsentralens tilbud skal være tilgjengelig under årets valg. Vi oppfordrer alle våre medlemmer over hele landet, og at alle skal sikres tilgang til nødven- til å engasjere seg i valget. Bruk din stemme og vær dige hjelpemidler. med å påvirke vår felles fremtid. • Sikre at alle elever og studenter med dokumentert be- hov for tilrettelegging ved eksamen skal få det. Godt valg! • Styrke ordningen med funksjonsassistanse i skole og ar- beidsliv. • Sikre gode transportordninger mellom skole, arbeids- plass og hjem for dem som ikke kan bruke offentlig transport eller kjøre selv. Henrik Peersen • Utvikle tilbudet med brukerstyrt personlig assistanse generalsekretær (BPA). • Sikre at personer med funksjonsnedsettelser kan få til- bud om mestringskurs. • Styrke tolketjenestene. • At skolebygg skal prioriteres i arbeidet med universell utforming.

36 DIN HØRSEL BEDRE SKOLEBYGG. Arbeiderpartiet og leder Jonas Gahr Støre vil prioritere skolebygg i arbeidet med et universelt utformet samfunn. (Foto: VG)

Økt fysisk og praktisk tilgjengelighet er ikke bare viktig for Frps visjon er et samfunn der alle kan leve frie og personer med permanent nedsatt funksjonsevne. Mange selvstendige liv. Hørselshemmede møter fortsatt opplever nedsatt førlighet/bevegelsesevne eller sansetap i barrierer som hindrer like muligheter til aktivitet og deler av livet. For å få alle med, må vi bygge ned barrierene deltagelse. Frp vil evaluere handlingsplan for universell ut- for deltakelse. Ofte er hindrene som gjør deltakelse vanskelig forming og etablere en ny i 2020 når dagens handlingsplan menneskeskapte. går ut. Produkter, bygg og uteområder bør så langt det er mulig Vi ønsker at offentlige bygg og gateareal er tilgjengelig for utformes slik at de kan brukes av alle, uten spesielle tilpas- alle brukergrupper, og legger universell utforming til grunn ninger eller hjelpemidler. Universell utforming innarbeides i for utforming av kommunale nybygg og rehabiliteringer. alle relevante lovverk. Muligheter for aktiv deltakelse handler Frp i regjering har gått inn for å forenkle plan- og bygnings- også om tilgang til varer, tjenester og informasjon. Allmenn loven, for å få et enklere og tydeligere regelverk som bidrar til informasjon må være tilgjengelig for alle. reduserte byggekostnader, samtidig som vi viderefører høye krav til universell utforming ved utbygging av boliger, infra- Senterpartiet vil arbeide for å følge opp NOU struktur og næringsområder. 2016:17 «Åtte løft for å realisere grunnleggende rettigheter for personer med utviklingshemming». SV vil gjeninnføre 2025 som mål for et tilgjengelig Denne utredningen slo fast at myndighetene over år har gjort Norge, og sikre et universelt utformet Norge innen altfor lite for å sikre et universelt utformet samfunn der alle, 2035, inkludert en plan for finansiering. Den nåvæ- uansett type funksjonshemming, kan delta. Det gjelder både rende regjeringen har fjernet målsettingen om en tidshori- i arbeidslivet, i skolen, i bygninger og så videre. sont for et universelt utformet Norge. Det er et tilbakeslag, Senterpartiet har programfestet at vi skal intensivere ar- fordi det gir et signal om at et samfunn for alle ikke haster og beidet med et tilrettelagt og universelt utformet samfunn. at det ikke er en viktig prioritering. Dette gjør at tilgjengelighet Det er selvsagt viktig at hørselshemmede skal kunne delta i og universell utforming ikke settes øverst på dagsordenen. skole, arbeid og fritid på linje med andre. Dette angår relativt Manglende universell utforming ekskluderer store elev- og mange, og er derfor ekstra viktig å legge til rette for. Dette er studentgrupper fra undervisningen. SV har foreslått at det et arbeid som også må skje systematisk på lokalt plan, ikke opprettes en statlig ordning med delfinansiering av oppgra- bare i teorien gjennom stortingsmeldinger, men i praksis. dering av offentlige bygg i norske kommuner og fylker, der

dinhorsel.no 37 Valg

skole og undervisningsarealer og bygg skal prioriteres. SV KrF mener alle mennesker skal ha mulighet til å leve mener det også må innføres et mer forpliktende regelverk selvstendige liv. Dette innebærer at vi må finne po- for universell utforming av eksisterende bygg, anlegg, trans- litiske løsninger som ser mangfoldet av behov og portmidler og infrastruktur. tar på alvor at mange trenger individuelt tilpasset hjelp og Vi må sikre at all informasjon om sikkerhet og beredskap oppfølging. blir gitt i et format som er tilgjengelig for alle, og at alle bygg Konkret jobber vi for å styrke BPA ordningen, slik at den og transportmidler har evakueringsutstyr slik at personer kan bli et verktøy for likestilling og lik mulighet til å delta. Vi med nedsatt funksjonsevne sikres en trygg evakuering. er også i gang med en likeverdsreform i regjering som skal styrke funksjonshemmedes rettigheter. Vi mener man må ivareta rettighetene til folk med Vi arbeider for å inkorporere FNs CRPD-konvensjon i nedsatt funksjonsevne bedre enn i dag. De lovfes- norsk lov. tede språklige rettighetene for brukere av norsk Vi arbeider også for at alle barn og unge skal få et fritids- tegnspråk må også styrkes og håndheves for å realisere den kort med et bestemt beløp slik at alle unge får lik mulighet språklige likestillingen og synliggjøre språkmangfoldet i hver- til å delta på fritidsaktiviteter, uavhengig av økonomisk situa- dagen. I tillegg vil vi øke overføringene til kommunene så de sjon. Vi er også opptatt av at det må sikres egnet transport og bedre kan prioritere universell utforming. infrastruktur, slik at alle har en mulighet til å bevege seg fritt.

Rødt er for universell utforming av alle deler av Venstres grunnleggende verdisyn er at alle skal gis samfunnet, og har vedtatt at vi ønsker at det ikke like muligheter uavhengig av utgangspunkt, derfor skal gjøres unntak fra likhetsprinsippet. Kravene til jobber Venstre for et samfunn der alle inkluderes universell utforming både fysisk og på informasjons–og kom- på alle nivåer. Å skape like muligheter innebærer å behandle munikasjonsfeltet må være langt strengere enn det som er folk ulikt, noen trenger mer tilrettelegging enn andre for å som er dagens praksis. I flere kommuner jobber vi for at det sikres de samme mulighetene. Venstre har lovet å gjøre alle settes av mer midler til universell utforming av kommunens offentlige undervisningsbygg universelt utformet i løpet av ti bygninger. I Oslo fikk vi for 2019-budsjettet bevilget 50 millio- år. Vi vil også kraftig forbedre den universelle utformingen av ner ekstra til universell utforming av skolebygg. kollektivtransporten. Vi skal også ha en inkluderende bolig- politikk der det stilles tydelige krav til universell utforming av boliger og fellesområder.

HØRSELSKONTAKTER

– Mange kommuner har ikke hørselskontakter med hørselsfaglig kompetanse. Hva vil partiet gjøre for å sikre hørselshemmede denne retten?

Høyre vil ha et velferdssystem som gir hjelp når I vårt program for inneværende du trenger det. Å få god og riktig hjelp når man stortingsperiode har vi ønsket å trenger det, er viktig for både trygghet og livskva- kartlegge og bedre tilbudet for syns- og hørselshemmede. litet. Hørselskontakt er allerede etablert i de fleste kommu- ner. Høyre er opptatt av at alle skal få hjelp til individuelle Senterpartiet er godt kjent med hørselskontak- behov, og kommunene må stå fritt til å tilby de tjenestene tordningen og vil arbeide for å gjøre den til en re- som møter innbyggernes behov på best mulig måte. ell nasjonal ordning, slik at dette kan bli et tilbud i alle deler av landet. Noen steder kan det være naturlig med

38 DIN HØRSEL GOD KONTAKT. Statsminister Erna Solberg har god kontakt med de eldre, og Høyre er opptatt av at alle skal få den individuelle hjelpen de trenger. (Foto: NTB scanpix)

samarbeid mellom kommuner for å få det til. Det viktigste er riktig kompetanse. Det er viktig at alle funksjonshemmede å legge godt til rette, gjennom både kommunale og statlige møter ansatte som har kompetanse på deres funksjonshem- tilskudd, slik at denne likemannstjenesten blir et tilbud for ming, og den enkelte skal også ha reell påvirkningsmulighet dem som trenger den. Dette sparer samfunnet på, og dette på alle nivåer i det offentlige systemet. tjener hørselshemmede på. Mange penger blir ellers brukt på hjelpeapparater som brukeren ikke får til å fungere. I dag varierer det kommunale hørselstilbudet mye, og ikke minst er det utfordringer knyttet til kompe- Frp deler HLFs bekymring for at noen kommuner tanse og finansiering av tilbudet. Det er ulik- opp ikke gir innbyggerne den kvalifiserte hørselsomsor- følging, tilbud og tilrettelegging fra kommune til kommune. I gen de trenger og har rett til. Om vi skal klare å gi tillegg varierer det på ressurser fra kommune til kommune, alle innbyggere i alle kommuner et helhetlig og faglig godt slik at tilbudet blir redusert og ulikt. tilbud, mener Frp at vi er nødt til å få færre og mer robuste Mange hørselshemmede havner ufrivillig utenfor utdan- kommuner. Dette er et arbeid vi er godt i gang med, i tillegg ning og arbeid på grunn av manglende rehabiliteringstilbud til at kommuneøkonomien er betraktelig styrket med Frp i eller lang ventetid. Dette gir sosial isolasjon som for noen regjering. påvirker den psykiske helsen. Derfor er vi i KrF svært opptatt av å styrke det tilbudet som er i dag, med å sikre enda flere Kommunene skal fungere tilgjengelig og universelt hørselskonktakter rundt om i landet. utformet. Det kan de ikke klare uten hørselskontakt, og at den som er det har nødvendig kompetanse Det er kommunene selv som gjør sine prioriterin- og blir hørt på. Derfor kan det også være en løsning at fle- ger. Venstre mener det bør oppfordres i sterkere re kommuner går sammen om å løse dette, slik at den som grad til og legges bedre til rette for at kommuner skal ha dette ansvaret faktisk har tid og kunnskap til å gjøre har nødvendig kompetanse for alle grupper som trenger jobben. tekniske hjelpemidler eller annen støtte for å fungere i hver- dagen. Kommunen har ansvaret for habilitering og rehabili- De Grønne mener man må styrke inkluderingen tering for sine innbyggere, jf. Lov om kommunale helse- og av blant annet hørselshemmede. Vi har ikke tatt omsorgstjenester. Det inkluderer også personer som opp- konkret stilling til spørsmål om hørselskontakt, lever sansetap. men foreslår i statsbudsjettet for 2019 å øke overføringene Venstre har sørget for at ergoterapikompetanse blir lov- slik at kommunene får bedre muligheter til å prioritere den- festet i alle kommuner fra 2020. Det er naturlig å tenke at de ne typen tjenester. som har slike stillinger rettet mot habilitering og rehabilite- ring også fungerer som hørselskontakter i kommunen. I Ven- Rødt har ingen vedtatt politikk som går spesifikt på stre er vi sikre på at det lønner seg med en god habilitering dette i arbeidsprogrammet, men pkt. 2 i arbeids- og rehabilitering, både for den enkelte og for samfunnet. Vi programmet kan tolkes slik at kommunene må gis vil derfor aktivt jobbe for å styrke rehabiliteringsfeltet, både tilstrekkelig midler til å rekruttere og beholde ansatte med kommunalt og statlig.

dinhorsel.no 39 Valg

KOMPETANSE Dette er viktig kunnskap som Regjeringen må sikre kommer ut i hele helsetjenesten, og kommunehel- setjenesten må ha det som rutine å sjekke hørsel – Forskning viser at uoppdaget hørsels- hos eldre og pleietrengende. Å bremse utvikling av demens tap er den viktigste enkeltårsaken til er noe av det viktigste en kan gjøre for å sikre flere en god utvikling av demens. Hva vil partiet alderdom. gjør for å heve hørselskompetansen Vi ønsker generelt å prioritere forebygging og tid- blant ansatte i helsesektoren? lig behandling høyere. En naturlig del av dette kan være å sette ansatte i helsevesenet bedre i stand til å oppdage plager på et tidlig tidspunkt, om de er helsesøs- tre, fastleger eller andre.

Høyre har blant annet støttet Ringeriksprosjektet Vi ønsker et helsevesen som forebygger sykdom og som skal bidra til bedre kompetanse i helse- og skade der det er mulig. Helse og levealder henger omsorgstjenesten. Vi vil også vurdere tiltak for tett sammen med klasseforskjeller. Rødt vil ha en å forebygge hørseltap, for eksempel opplysning rettet mot helsepolitikk som reduserer disse forskjellene. utsatte grupper og tiltak på arenaer i yrkesliv og fritid, som Kommunene og primærhelsetjenesten må rustes til å drive konserter, russefeiring og andre fritidsarenaer for ungdom. forebyggende fysisk og psykisk helsearbeid. Primærhelsetjenesten må styrkes og få ressurser til å for- I vårt program for inneværende bygge og fange opp helseproblemer tidlig. I dette innebærer stortingsperiode har vi ønsket å det også at det må settes av nok ressurser til at primærhel- kartlegge og bedre tilbudet for syns- og hørselshemmede. setjenesten får god kompetanse også på hørsel.

Dette er det flere svar på, men det aller viktigste nå Kompetanseheving i hele helsetjenesten er viktig er å styrke fastlegeordningen. Fastlegene må få tid fordi pasientene skal få en best mulig behandling og ro til å gi eldre et godt helsetilbud, til å gjennom- og vi alle ønsker jo å få hjelp av de flinkeste folkene føre hørselskartlegginger, og om nødvendig heve kompetan- til enhver tid. Dette innebærer også heving innen hørsels- sen på området. Geriatrisk kompetanse på sykehusene må kompetanse. For KrF er det kjempeviktig at vi har ansatte i også styrkes, og det må bli et bedre samarbeid mellom syke- helsesektorene som har nok kompetanse til å hjelpe men- hus og kommuner for eldre pasienter. Slik kan man også få nesker som har hørselstap. fokus på uoppdaget hørselstap. I tillegg er det selvsagt viktig at kompetanse om hørselstap Det arbeides godt og systematisk for å sikre bed- og konsekvensene får en tydelig plass i utdanningen av alt re kompetanse i hele helse- og omsorgssektoren. helsepersonell. Hørselshemming er et område i helsepolitik- Når det gjelder hørselstap spesifikt, mener Venstre ken som i dag får for lite oppmerksomhet. En økt bevisstgjø- at vi bør innføre flere systematiske kontroller for å oppdage ring både politisk og i tjenestene vil være viktig for å få løftet hørselstap så tidlig som mulig, og tilrettelegge på best mulig dette området. måte deretter. Å finne årsakene til utvikling av demens må prioriteres i årene fremover, og det må forebygges på alle Frp ønsker at helse- og omsorgstjenesten skal job- områder det er mulig. be mer tverrfaglig. I regjering gir vi derfor støtte til Venstre vil styrke forskningen på hjernehelse og har etablering av primærhelseteam og oppfølgingsteam. sørget for økte bevilginger til dette over statsbudsjettet. Når Det skal gi bedre og mer helhetlig oppfølging. vi vet at ubehandlet hørselstap er en viktig årsak til utvik- Det er også veldig viktig å øke kompetansen blant de an- ling av demens bør det være en enkelt sak å forebygge dette satte i helse- og omsorgstjenesten. Det er i statsbudsjettet gjennom for eksempel hørselstester av alle etter en viss al- for 2019 sett av om lag 1,5 milliarder kroner til over 50 ulike der, for eksempel alle over 60 år. tiltak under Kompetanseløft 2020. Andre viktige grep er at vi gir tilskudd til læringsnettverk for bedre pasientforløp for eldre og kroniske syke. For oss er det viktig å sikre et sam- menhengende tilbud.

40 DIN HØRSEL ØKT KOMPETANSE. Eldre- og omsorgsminister Sylvi Listhaug og Frp vil øke kompetansen hos de ansatte i helse- og omsorgssektoren. (Foto: NTB scanpix)

Nå er den her! HLFs årskalender 2020 med vakre naturbilder. 398 kr inkl. porto. Bestill på [email protected], i HLFs nettbutikk eller på 22 63 99 00. Takk for at du støtter vårt arbeid for landets hørselshemmede! Årskalender 2020

dinhorsel.no 41 Valg

LOKAL HELSEOMSORG

– Mange reformer de siste årene, blant annet kommune- reformen og nå sist «Leve hele livet», har som intensjon og mål å sikre en god helseomsorg i den enkelte kommune, ikke minst for eldre. Hva vil partiet gjøre for at disse intensjonene blir ivaretatt også i de nye, store regionene?

Høyre vil følge opp de nasjonale strategiene der nale retningslinjer og statlig finansiering. Slik kan vi heve de det er relevant, enten i kommune eller fylkeskom- kommunene som har dårligst tilbud for hørselshemmede til mune. De nye regionene har et begrenset ansvar et høyere nivå. for helsetilbudet, men med større enheter blir det enklere å se tilbudet i sammenheng over hele regionen. Skal det være god velferd, trengs det flere kvalifiser- te ansatte som har tid til å følge opp innbyggerne. Vi vil jobbe for å sikre et fortsatt Da må kommuneøkonomien styrkes med minst fem desentralisert tilbud som når alle, milliarder kroner, slik SV foreslår. Det må sikres desentrali- også etter gjennomføring av kommune- og regionreformene. serte utdanninger over hele landet, slik at flere kan få den kompetansen som trengs. Større fylker og regioner er neppe Senterpartiet har vært imot tvangssammenslåing løsningen, for da risikerer man alt for stor avstand mellom av fylker og kommuner, og mener at større fylker de som styrer og innbyggerne. Politikerne mister oversikten, og kommuner ikke gjør tjenestene bedre og mer og det blir vanskeligere å nå fram til dem. Risikoen er at da tilpasset den enkelte bruker, heller motsatt. Norge er et land taper interessene til mennesker med ulike typer funksjons- der folk bor desentralisert, og vi ønsker at folk fortsatt skal få nedsettelser. gjøre det. Da må helsetjenesten tilpasses befolkningen, og ikke sentraliseres. Vi ønsker gode tjenester der folk bor, og å gi folk Vi vil selvsagt arbeide for fortsatt desentraliserte helse- mer innflytelse over egen hverdag. Sentralisering og omsorgstjenester på tross av nye strukturer. Reformen kan ikke gå på bekostning av et godt tilbud der «Leve hele livet» mener Senterpartiet ikke var en reell helse- folk bor. Derfor ønsker vi oss økte overføringer til kommune- reform, fordi det ikke fulgte noen penger med. Men det var ne så de bedre kan ivareta sine eldre. Mye av kampen må tas mange gode intensjoner og ideer for hvordan helsetjenesten lokalt, og våre engasjerte folkevalgte vil bidra. bør organiseres lokalt. Kommunene må sikres god nok økonomi til å gi et Det er viktig at kompetansen i kommunen øker til- godt tilbud til alle sine innbyggere uavhengig av om gjengeligheten og bedrer tilbudet i større grad enn i kommunen er stor eller liten. Rødt har hele veien dag. Vi mener at det er viktig å bidra til et mer helhet- vært mot kommune- og regionreformen og vil fortsatt jobbe lig tilbud, mindre ventetid og effektive tjenester for pasienter for å reversere denne der lokaldemokratiet ønsker det. Rødt med hørselsproblemer. jobber aktivt mot sentralisering av sykehus og helsetjenester. For Frp er kommunereformen en måte å bedre helsetil- Vi mener god helseomsorg gis nærmest mulig den enkelte, budet til kommunenes innbyggere på. Ved sammenslåing og vi jobber for å beholde lokalsykehusene. av kommuner får vi færre og mer robuste kommuner, som styrker fagmiljøene. Fortsatt er noen kommuner for små til Lokale KrF-politikere vil arbeide for at den enkelte å klare et slikt kompetanseløft, og derfor ønsker Frp nasjo- kommune og region utvikler egne velferdsstrate-

42 DIN HØRSEL gier for eldre, slik det anbefales i «Leve hele livet». Denne LOKAL OMSORG. Senterpartiet og leder Trygve Slagsvold Vedum kvalitetsreformen må bli til handling, da vi står overfor store mener at større fylker og kommuner ikke gjør tjenestene bedre utfordringer allerede i 2025-2030. Her vil KrF ta initiativ til og mer tilpasset den enkelte bruker, heller motsatt. (Foto: NTB scanpix) innsats på tvers av partigrenser og sektorer. KrF ønsker alle gode krefter inn til bordet for å løse fremtidens behov for helse- og omsorgstjenester. Her må både ideelle, frivillige og private få slippe til i tillegg til det offentlige. Regionene må tenke nytt om nye boformer for eldre og sikre at det planlegges tilstrekkelig med heldøgns omsorgs- tilbud. Frivilligheten er en stor ressurs, og det må legges til rette for at eldre også kan støtte eldre. Alle eldre skal oppleve livskvalitet og bli behandlet med verdighet og respekt. Ver- dighet og respekt handler om konkrete ting i hverdagen: Å få spise den maten man liker, stå opp og legge seg når man vil, og å komme ut og møte andre mennesker.

Venstre er et av partiene som har ivret for kvali- tetsreformen som kommunereformen er. Det er beklagelig at andre partier har motarbeidet denne nødvendige reformen slik at vi ikke fikk en så slagkraftig kom- munereform som helse- og omsorgssektoren sårt trenger. Arbeidet med en styrket kommunehelsetjeneste fortsetter med uforminsket styrke så lenge Venstre sitter i regjering. Venstre er det eneste partiet på Stortinget som aktivt har tatt grep i sine alternative budsjetter, der vi over mange år har foreslått å begrense veksten i sykehusene og heller sør- ge for vekst i helsetilbudene og det forebyggende arbeidet i kommunene. Venstre vil gjøre det vi kan for at det forebyg- gende arbeidet lokalt prioriteres i budsjettene fremover. Spørsmålet er ikke om vi har råd til dette, svaret er at vi ikke har råd til å la det være. Vi håper de andre partiene kommer til samme konklusjon for å få fortgang i den forebyggende Plenus.no | Teleslynge | Møterom | 41484500 innsatsen i kommunene som er helt nødvendig. TA KONTAKT FOR UFORPLIKTENDE TILBUD PÅ TELESLYNGE, LYD OG BILDE

dinhorsel.no 43 Mer enn et høreapparat.

Livio AI er verdens første multifunksjons høreapparat med innebygde sensorer og kunstig intelligens som blant annet: • Måler både fysisk og kognitiv aktivitet • Oversetter fremmede språk mens du hører det • Oppdager og varsler ved fall Nå får du også Livio Ai som oppladbar modell med 24 timers brukstid på en lading!

Kontakt oss for mer informasjon: Starkey Norway AS Telefon: 51 82 00 80, e-post: [email protected], www.starkey.no Oticon bryter en av fysikkens lover with a life-changing technological breakthrough

Mer enn et høreapparat.

Livio AI er verdens første multifunksjons høreapparat med innebygde sensorer og kunstig intelligens som blant annet: Den revolusjonerende Oticon Opn™ brøt med den konvensjonelle måten å • Måler både fysisk og kognitiv aktivitet hjelpe personer med hørselstap i støyende omgivelser. • Oversetter fremmede språk mens du hører det Med Oticon Opn S™ bryter vi nå en av fysikkens lover og leverer et enda bedre tilbud innen taleforståelse og lytteanstrengelse.*

• Oppdager og varsler ved fall Oticon Opn S tar den åpne lydopplevelsen til neste nivå! Nå får du også Livio Ai som oppladbar modell med For mer informasjon besøk oticon.no/opn-s eller ring oss gjerne på 23 25 61 00. 24 timers brukstid på en lading!

*Juul Jensen 2019, Oticon Whitepaper, Oticon Opn S 1 Kontakt oss for mer informasjon: Starkey Norway AS Telefon: 51 82 00 80, e-post: [email protected], www.starkey.no dinhorsel.no 45 41UK / 2019.01.07 1 7 65247NO / 2019.03.25 Vegrer seg for å ansette hørselshemmede

VRAKES. Nesten fire av ti bedriftsledere vil heller ansette en person med normal hørsel fremfor en med nedsatt hørsel, viser ny undersøkelse.

Norske bedriftsledere Skepsisen mot hørselshemmede ar- Risikerer diskriminering er skeptiske til å ansette beidstakere kommer frem i undersø- 62 prosent av lederne støtter utsagnet kelsen «Hørselshemmede og arbeids- «Jeg har ingen motforestillinger mot å søkere med nedsatt hørsel liv», som ble gjennomført av Norstat på ansette hørselshemmede». Holdninge- og har lite kunnskap om oppdrag fra HLF før sommeren. 310 ne endrer seg derimot hvis de må velge tilrettelegging, viser ledere i næringslivet ble her intervjuet mellom en jobbsøker med nedsatt hør- undersøkelse. i rollen som administrerende direktør, sel og en normalhørende. 38 prosent økonomisjef, markedssjef eller perso- av lederne sier da at de vil «foretrekke å nalsjef. 50 av dem har hørselshemme- ansette en med normal hørsel fremfor TEKST Bjørg Engdahl FOTO Colourbox de ansatte. en hørselshemmet». 18 prosent er ue- nige i utsagnet, mens 45 prosent svarer hverken/eller/vet ikke.

46 DIN HØRSEL Vegrer seg for å ansette hørselshemmede

Nettopp frykten for å bli diskriminert i en jobbsø- kerprosess gjør at mange kvier seg for å fortelle at de har Øvrige funn i spørreundersøkelsen blant nedsatt hørsel. Halvparten av HLF-medlemmer under ut- bedriftsledere: danning svarer i en annen undersøkelse at de er redde I bedrifter der det er gjort tilrettelegging er teleslynge for å flyttes, dersom de opplyser om eget hørselstap. og lydabsorbering med skillevegger og møbler i kontor- Resultatene fra årets bedriftsleder-undersøkelse vil landskap mest utbredt. neppe virke beroligende for hørselshemmede jobbsøkere: Eget kontor, skriftlig informasjon, skrankeslynge og skri- 19 prosent av lederne støtter nemlig påstanden «Hørsels- ve- og bildetolk er minst utbredt som tilretteleggingstiltak. hemmede klarer ikke å delta på lik linje som andre ansatte». 16 prosent av lederne sier de har god kjennskap til hvilke utfordringer en hørselshemmet kan ha på arbeidsplassen. Vet lite om tiltak 20 prosent er enige i følgende utsagn: «Hørselshemme- Undersøkelsen viser videre at kun 20 prosent av lederne de tør ikke si ifra av redsel for å bli sett ned på». mener arbeidsplassen deres er godt tilrettelagt for perso- ner med hørselsutfordringer, og 28 prosent innrømmer at arbeidsstedet er dårlig tilrettelagt. Blant ledere som har hørselshemmede ansatte svarer 54 prosent at det ikke er gjort noen former for tiltak. HLF Gran Canaria Hørselslag Der det er gjort tiltak, kan bare halvparten gjøre rede for hva slags tilrettelegging dette dreier seg om. Kunn- Du treffer oss i Arguineguin, skapsmangelen avspeiler seg også andre steder i under- på Den Norske Klubben mandag søkelsen: Bare 29 prosent av lederne vet hvor de kan og på Sjømannskirken onsdag, henvende seg for å få veiledning og er klar over at Nav, i tidsrommet oktober til april. hjelpemiddelsentralene og bedriftshelsetjenesten er sen- trale instanser i tilretteleggingsprosessen. Få av lederne har dessuten kunnskap om hørselstekniske hjelpemidler HJELP - BRUK - STELL - BATTERISALG og hvilke behov hørselshemmede kan ha på jobb. Det eneste lokallag i utlandet.

Bekreftes av medlemsundersøkelse H Gran Canaria Dette samsvarer godt med det inntrykket hørselshemme- Ditt lokale hørselslag Din hørsel – vår sak de arbeidstakere selv har av egne ledere. I HLFs medlem- sundersøkelse (se sak side 48) svarer kun 20 prosent av de spurte at de tror arbeidsgivere vet hvor de skal hen- vende seg for å få hjelp med tilrettelegging. – Dette er sterke tall, som avslører både diskriminering og kunnskapsmangel. Dessverre bekrefter undersøkelsen problemer vi lenge har kjent til. Når nesten halvparten av ledere med hørselshemmede arbeidstakere ikke har gjort noen form for tiltak eller tilrettelegging, vitner det om manglende forståelse, sier HLFs generalsekretær Henrik Peersen. ■

dinhorsel.no 47 Tre av fire har ikke tilrettelegging på jobb

Ni av ti hørselshemmede mener de kunne hatt nytte av tilrettelegging på jobb, men bare én av fire har fått hjelp.

TEKST Tor Slette Johansen FOTO Colourbox

Dette viser en undersøkelse blant HLFs tor og store bedrifter er i større grad til- møter. Enkelte steder har de ansatte medlemmer i yrkesaktiv alder, som rettelagt enn private og små bedrifter. også fått tips om hvordan de skal kom- er gjort i forbindelse med HLFs årlige Undersøkelsen viser at den tilrette- munisere med en hørselshemmet kampanje Hvert Øre Teller (HØT). leggingen som blir gjort langt nær er kollega. tilstrekkelig: Kun én av fire er fornøyde, Totalt viser undersøkelsen at tilrette- Mange sliter og 20 prosent er direkte misfornøyd. legging som gjøres er mangelfull og lite HLF setter i år søkelyset på hørselsut- Minst fornøyde er de med store hørsel- systematisk gjennomført. Kun 27 pro- fordringer i arbeidslivet. Mange hør- stap med jobber i offentlig sektor. sent av HLF-medlemmene opplever at selshemmede står av ulike årsaker arbeidsplassen er godt egnet for hør- utenfor arbeidslivet, og blant de som er Støy og dårlig akustikk selshemmede. Med bedre tiltak mener i jobb, føler mange seg mer sliten enn HLFs medlemmer mener flere forhold 20 prosent at de kan jobbe mer. sine kolleger. Manglende tilrettelegging gjør arbeidsdagen vanskelig. Mye støy, og liten forståelse for hva en hørsels- dårlig akustikk, åpne kontorlandskap, Hvem kan hjelpe? hemming innebærer oppgis som årsa- telefon- og videokonferanser som ikke Noe av utfordringen, ifølge undersø- ker. Mange blir sykemeldte, og i verste fungerer, manglende møteromfasilite- kelsen, er at hørselshemmede har liten fall blir de en del av uførestatistikken. ter og møter uten bruk av mikrofon er kunnskap om hvilke muligheter og ret- Halvparten av uføre HLF-medlem- gjengangere i tilbakemeldingene. tigheter de har for å få tilrettelegging mer oppgir at hørselsutfordringer er Der tiltak er gjort nevnes teleslyn- på jobb. De er usikre på hvor de kan få helt eller delvis årsak til at de er uføre. ge, høyttaleranlegg og mikrofoner som hjelp. Særlig gjelder dette de yngste og 66 prosent av personer med sterk de vanligste. Bruk av skrive- og billed- eldste, samt ansatte i småbedrifter og hørselshemming oppgir det samme. tolker er lite utbredt. Det samme gjel- privat sektor. der skriftlig informasjon og tilpassede Mange er derfor ikke klar over at Bare én av fire fornøyd møtelokaler. Nav tilbyr veiledning og kartlegging av Nesten 90 prosent av de spurte ønsker arbeidsplassen og at hørselstekniske seg en tilrettelagt arbeidsplass, men Kunne jobbet mer hjelpemidler og tolk følger den hørsels- bare én av fire oppgir at bedriften er Enkelte medlemmer opplyser at de har hemmede og er gratis for arbeidsgiver. tilrettelagt for ansatte eller besøkende eget kontor, fleksibel arbeidstid og - til Kunnskapsmangelen gjelder trolig også med hørselsutfordringer. Offentlig sek- passet kommunikasjon i for eksempel arbeidsgiverne. Bare 20 prosent av de

48 DIN HØRSEL LITE GUNSTIG. HLFs medlemsundersøkelse viser blant annet at én av fire jobber i åpent kontorlandskap, noe mange opplever som slitsomt og krevende for hørselen.

spurte tror arbeidsgivere vet hvor de opplever selv at de er mer slitne enn 60 prosent av de uføre opplevde å bli skal henvende seg for å få hjelp med andre på jobb og etter arbeidstid. 77 sosialt utestengt. tilrettelegging. Nesten halvparten av prosent av de uføre ble så slitne at de HLFs medlemmer mener det derfor er ikke klarte å jobbe. Viktig bekreftelse behov for å øke kunnskapen ute i be- Norstat har gjennomført en egen driftene. Halvparten opplever at hørselsutfor- undersøkelse blant bedriftsledere på dringene gjør det utfordrende å være oppdrag fra HLF, som viser at det er lite Åpne om hørselen sin på jobb. kunnskap om tilrettelegging ute i nor- At lederne ikke kjenner til hørselsutfor- ske bedrifter. Se sak side 46. dringene kan i liten grad brukes som Mange er redde for å falle ut av HLFs generalsekretær Henrik Peer- unnskyldning, skal vi tro undersøkel- arbeidslivet. sen har følgende kommentar: sen. 85 prosent av HLF-medlemmene – Begge undersøkelsene bekrefter har fortalt sin leder om hørselstapet. En av fire sitter i kontorlandskap, og det HLF lenge har påpekt, nemlig at det Blant de 11 prosentene som ikke har 39 prosent synes dette fungerer dårlig. er lite kunnskap blant arbeidsgivere om vært åpne oppgis følgende årsaker: De Verst oppleves dette for dem med en tilrettelegging ved hørselstap. Derfor er fungerer greit på jobb. De har høreap- sterk hørselshemming og tinnitus. det viktig å hjelpe dem med å forstå parater som fungerer godt, og/eller har hvilke behov det dreier seg om og hvor de ikke behov for tilrettelegging. Andre 17 prosent av de spurte som er i jobb de skal henvende seg, sier Peersen. ønsker ikke fokus på egen hørselshem- har opplevd å bli diskriminert, mens Han synes for øvrig det er positivt at så ming og synes det er flaut eller stigma- 26 prosent av uføre medlemmer har mange hørselshemmede arbeidstake- tiserende. opplevd det samme. Personer med re velger å være åpne overfor lederne sterk hørselshemming har i størst grad sine. Føler seg diskriminert opplevd dette. – Åpenhet og økt kunnskap er svært Her er noen av de øvrige tilbakemeldin- viktig for å oppnå økt inkludering i gene i undersøkelsen: Innskrenking av arbeidsoppgaver, arbeidslivet, understreker han. ■ forbigåelser ved ansettelser, lønn og Mange opplever at hørselsutfordrin- interne opprykk blir oppgitt som gene gjør dem slitne. Over 60 prosent eksempler på diskriminering.

dinhorsel.no 49 Debatt

Debattinnlegg sendes til: [email protected]

Kronikk (etter avtale) Foto: Mona Nordhøy Maks 5000 tegn (inkl. mellomrom).

Alle innlegg skal signeres. Legg gjerne ved portrettfoto.

Redaksjonen forbe- holder seg retten til å forkorte og publisere innlegg elektronisk.

GAMMELMODIG? I 2017 ble prinsesse Märtha Louise HLFs høye beskytter. Nå stiller en tillitsvalgt spørsmål om ikke På tide å vinke farvel til dette er gammelmodig og avlegges. vår høye beskytter?

Jeg har lenge vært en smule seg i en slik glans, er jeg svært usikker på. forundret over at HLF holder seg Det er et faktum at prinsessen etter de siste tiders med en «kongelig beskytter». Da medieoppslag og skandaler, fremstår som mer og mer jeg ble presentert for dette på en omstridt og at hennes omdømme er svekket. Når det er slik samling for tillitsvalgte for noen fatt, er det kanskje prinsessen som trenger HLF mer enn HLF år tilbake, slo deg meg som noe trenger prinsessen? Jan Erik Hagesæter gammelmodig og avleggs. Dosent Trond Blindheim, kjent samfunnsdebattant og studieleiar i Jeg ser på HLF som en moderne og foreleser i markedskommunikasjon ved Høyskolen Kristiania HLF Hordaland aktiv brukerorganisasjon som har fått har uttrykt seg på denne måten: gjennomslag for viktige rettigheter og økonomiske støtteordninger for «Er Märtha Louise en fare for kongehusets omdømme når hun oss hørselshemmede. En slagkraftig organisasjon som er bruker prinsessetittelen i forbindelse med markedsføring av sin flink til å drive interessepolitikk, være i media og som har gode kommersielle virksomhet om sjamanisme, synskhet og healing? kontakter inn mot politiske beslutningstakere. I dette bildet Jeg mener det, og det er fordi tittelen hennes er konstitusjonell og sliter jeg rett og slett med å se funksjonen til en prinsesse. dermed uløselig knyttet til kongehuset som hun utfører offisielle Dørene inn til politikere, departement og andre viktige aktører oppdrag for. Hun er blant annet beskytter for Foreningen for tror jeg våre tillitsvalgte, generalsekretær og sekretariat er i Muskelsyke, Hørselshemmedes Landsforbund, Norges Blinde- stand til å åpne selv, eller ved hjelp av andre nettverk enn forbund, Norges Døveforbund, Norsk Epilepsiforbund, Norsk det prinsessen representerer. Da står vi tilbake med det Revmatikerforbund, Ridderrennet og VIVIL Lekene. Det er mildt som måtte være igjen av den kongelige glansen. I hvilken sagt oppsiktsvekkende at deres fremste beskytter også er Norges grad HLF – Norges største organisasjon for mennesker med mest kjente person innenfor alternative behandlingsmetoder, og funksjonsnedsettelse med 66 000 medlemmer – bør sole at hun bruker prinsessetittelen sin for å markedsføre sin kom-

50 DIN HØRSEL mersielle virksomhet innen healing, sjamanisme, rosenmetoder bruke prinsessetittelen i sin næringsvirksomhet. I andre og alt mulig annet hurlumhei. Jeg kan ikke med min beste velvilje sammenhenger, som ved representasjon for kongehuset og få meg til å tro at disse organisasjonene ville ha anbefalt sine i sitt veldedige arbeid, vil hun fortsatt være prinsesse. blinde, svaksynte, hørselshemmede, og epileptiske medlemmer Dette er ikke et innlegg for eller imot om Märtha Louise å prøve noe av det prinsessen driver med.» (Kampanje.com skal fratas sin prinsessetittel, eller om monarkiet som sådan. 22.05.19) Det jeg stiller spørsmål ved er om HLF er tjent med å bli assosiert med en beskytter som bekjenner seg til spiritisme, Flere enn dosent Blindheim har vært kritiske til Märtha sjamanisme, en som har et stort omdømmeproblem og, for Louises bruk av prinsessetittelen i kommersiell sammenheng. å bruke Blindheims ord, som det følger alt mulig hurlumhei Hun har høstet kritikk fra store deler av pressen og fra med. enkelte politikere. Det har tatt sin tid, men nylig kom Kanskje tiden er inne for å ta farvel med vår høye beskytter erkjennelsen. 7. august annonserte prinsesse Märtha Louise og ønske prinsessen lykke til videre, med sjamanen ved sin at hun i samråd med kongehuset har besluttet å ikke lenger side på livets landevei?

Enkelt å bli skrivetolkbruker Min erfaring er at det er enkelt å bli På dagtid har jeg som regel fått skrivetolk når jeg har søkt skrivetolkbruker. Søknadsprosessen om det. På kveldstid har skrivetolkene av og til vært opptatt var like lett for andre, som jeg har med andre oppdrag, som har vært viktigere enn mine. snakket med. For tiden bruker jeg bare skrivetolk ved helt spesielle anled- Fra fastlegen fikk jeg legeerklæ- ninger. Grunnen til at mitt behov for skrivetolk er kraftig redu- ring som bekrefter at jeg hører gan- sert er at jeg er en aktiv bruker av Phonak Roger Pen og Pho- ske dårlig. Jeg søkte etter hørsel på nak Roger Table Mic. Disse hjelpemidlene har jeg hatt svært Odd Eskildsen likeperson og bruker- nettsiden til nav.no og fylte ut søk- god nytte av. Jeg har vært mye på møter som likeperson i HLF, representant nadsskjemaet. Søknaden ble skrevet ved HLF Briskeby, som brukerrepresentant i Helse Stavan- ut, undertegnet og sendt sammen ger HF og ved Oslo Universitetssykehus HF. Nå bruker jeg med legeerklæringen til Nav. For oftest Roger i stedet for å bestille skrivetolk. meg var dette veldig enkelt. Flere år før jeg fikk Roger måtte jeg i alle møter bruke skri- Etter bare noen uker fikk jeg melding tilbake om at jeg vetolk for å få med meg det som ble sagt. Nå dekker stort var blitt godkjent som skrivetolkbruker. Jeg fikk oppgitt en sett Roger mine behov. e-postadresse, som jeg skulle bruke for å sende mine bestil- Men jeg anbefaler at de som trenger det søker Nav om å linger på skrivetolk. bli skrivetolkbrukere.

Deler av teksten forsvinner Eg er ein av mange som har stor glede av tekstinga på norske Har de i HLF eller andre kjennskap til dette tekstproble- tv-program. Det som ergrar meg mest er at delar av teksten met, og kanskje ei løysing på det? Er det NRK sin feil at det ytst til høgre ofte blir borte. Det kan gjelde den eine av to blir slik? Kanskje er det ei innstilling på tv-apparatet, som eg liner, eller unntaksvis begge. ikkje veit om, som skal til? Bør eg spørre GET? Det vil undre Stort sett er det råd å skjøne kva som er blitt borte, men meg om problemet er så uløyseleg at ikkje ein fagmann/ek- det reduserer gleda ved å sjå på tv. Eg har nyleg skifta tv frå spert kan finne ut av det og informere meg og andre. 47 til 55 tommar, men problemet er det same. Storleiken på skjermen er altså ikkje avgjerande.

dinhorsel.no 51 Ventetid Barometer

Din Hørsel har siden september 2007 registrert ventetid for Det er mindre endringer denne gang, og sommerferien tilpasning av høreapparat, fra rekvisisjon fra fastlege er mot- spiller sikkert også inn for noen av tallene. Sykehuset Øst- tatt/registrert til utredning starter hos audiograf. fold og Helse Finnmark, Hammerfest øker ventetiden med Denne månedens måling viser en gjennomsnittlig ventetid henholdsvis fem og åtte uker, mens Akershus Universitets- på 17,4 uker, en økning på 0,2 fra forrige måling. HLFs krav er sykehus og Vestre Viken HF, Drammen reduserer med hen- maks 12 ukers ventetid. holdsvis seks og tre uker.

Endringer Ikke Hørselssentral 09.07 05.18 08.18 siden mai oppdatert 1 Finnmarksykehuset HF, Karasjok 16 5 5 0 2 Sykehuset Namsos 4 6 6 0 x 3 Helgelandssykehuset HF, avd Rana 3 8 8 0 4 Finnmarksykehuset HF, Alta 0 8 8 0 5 Helse Finnmark, Kirkenes 12 8 8 0

6 Molde Sjukehus 25 8 10 2 7 UNN HF, Narvik sykehus 15 10 10 0 8 Helgelandssykehuset, HF avdeling Sandnessjøen 8 10 10 0 9 Sykehuset Østfold, Kalnes 20 7 12 5 10 Lovisenberg diakonsykehus 20 10 12 2 11 Universitetssykehuset Nord- Norge HF 36 12 12 0 12 UNN HF, Harstad sykehus 24 12 12 0 13 St. Olavs Hospital, Røros 12 12 0 14 Sykehuset innlandet, Kongsvinger 13 14 14 0 x 15 Akershus Universitetssykehus 6 20 14 -6 16 Ålesund Sjukehus 20 18 18 0

17 Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest 26 12 20 8 18 Førde Sentralsjukehus 40 20 20 0 19 Haugesund Sjukehus 17 22 22 0 20 Nordlandssykehuset HF, avd Bodø 16 22 22 0 21 Vestre Viken HF, Drammen 12 26 23 -3 22 Sykehuset Telemark, Skien 32 24 24 0 x 23 Norlandssykehuset, Gravdal 24 24 0 24 Haukeland Universitetssykehus 30 24 24 0 x 25 Kristiansund Sjukehus 6 26 26 0 x 26 Sykehuset i Vestfold 32 26 26 0 27 Sykehuset innlandet, Gjøvik 26 26 26 0 28 St. Olavs hospital, Øya 30 26 26 0 29 Sørlandet sykehus HF, Kristiansand 52 26 26 0

30 Sørlandet sykehus HF, Arendal 40 26 26 0

31 Stavanger Universitetssjukehus 25 26 26 0

32 Sykehuset Innlandet Elverum 36 26 26 0

Gjennomsnitt 21,8 17,2 17,4 0,2

Kilde: www.helsenorg.no per 06.08.2019

52 DIN HØRSEL Endringer Ikke Hørselssentral 09.07 05.18 08.18 siden mai oppdatert 1 Finnmarksykehuset HF, Karasjok 16 5 5 0 2 Sykehuset Namsos 4 6 6 0 x 3 Helgelandssykehuset HF, avd Rana 3 8 8 0 4 Finnmarksykehuset HF, Alta 0 8 8 0 5 Helse Finnmark, Kirkenes 12 8 8 0

6 Molde Sjukehus 25 8 10 2 7 UNN HF, Narvik sykehus 15 10 10 0 8 Helgelandssykehuset, HF avdeling Sandnessjøen 8 10 10 0 9 Sykehuset Østfold, Kalnes 20 7 12 5 10 Lovisenberg diakonsykehus 20 10 12 2 11 Universitetssykehuset Nord- Norge HF 36 12 12 0 12 UNN HF, Harstad sykehus 24 12 12 0 13 St. Olavs Hospital, Røros 12 12 0 14 Sykehuset innlandet, Kongsvinger 13 14 14 0 x 15 Akershus Universitetssykehus 6 20 14 -6 16 Ålesund Sjukehus 20 18 18 0

17 Helse Finnmark, Klinikk Hammerfest 26 12 20 8 18 Førde Sentralsjukehus 40 20 20 0 19 Haugesund Sjukehus 17 22 22 0 20 Nordlandssykehuset HF, avd Bodø 16 22 22 0 21 Vestre Viken HF, Drammen 12 26 23 -3 Verdens mest avanserte 22 Sykehuset Telemark, Skien 32 24 24 0 x 23 Norlandssykehuset, Gravdal 24 24 0 ladbare hørselsløsning 24 Haukeland Universitetssykehus 30 24 24 0 x 25 Kristiansund Sjukehus 6 26 26 0 x ReSound LiNX Quattro har en rikere lydkvalitet, trådløs streaming fra mobil og alle våre tilbehør, mulighet for personlig hørselshjelp fra hvor 26 Sykehuset i Vestfold 32 26 26 0 som helst, og verdens mest avanserte ladbare løsning. 27 Sykehuset innlandet, Gjøvik 26 26 26 0 Helt ned i de fineste detaljene gir ReSound LiNX Quattro deg en 28 St. Olavs hospital, Øya 30 26 26 0 enestående lydopplevelse med flere lag lyd - som gir trygghet i de 29 Sørlandet sykehus HF, Kristiansand 52 26 26 0 øyeblikkene som betyr mest. 30 Sørlandet sykehus HF, Arendal 40 26 26 0 ReSound LiNX Quattro gir batterilevetid for langt mer enn en dag. 31 Stavanger Universitetssjukehus 25 26 26 0 Det slanke etuiet i lommeformat gir høreapparatene god beskyttelse 32 Sykehuset Innlandet Elverum 36 26 26 0 og flere ladinger – selv på farten.

Gjennomsnitt 21,8 17,2 17,4 0,2 Finn ut mer om avanserte lademuligheter på resound.com ReSound LiNX Quattro leveres med denne slanke laderen i lommeformat, som beskytter høreapparatene, og gir deg 3 ekstra ladinger.

GN Hearing Norway AS - [email protected] - 22 47 75 30 - www.resound.com © 2018 GN Hearing A/S. All rights reserved. ReSound is a trademark of GN Hearing A/S. Apple, the Apple logo, iPhone, iPad and iPod touch are trademarks of Apple Inc., registered in the U.S. and other countries. Har du hørt? Birdag sendes til [email protected] innen manusfrist (se side 3)

Sjekk lydmiljøet med ny app Hvor er det godt lydmiljø, og hvilke kafeer, restauranter og barer bør du styre unna på

Illustrasjonsfoto Colourbox grunn av støy? Den amerikanske gratisappen SoundPrint kan etter hvert gi nyttige svar enten du er i Norge eller utlandet. Det er app-brukerne som rangerer Lydkrav for elbiler utesteders lydmiljø utfra de fire kategoriene stille, mode- Nye elbiler og hybridbiler som typegod- ved hastigheter under 19 km/t. Dette rat, støyfullt og svært støyfullt. kjennes etter 1. juli i år må leveres med for å varsle myke trafikanter om at et Du kan også måle støynivået kunstig motorlyd som ekstrautstyr. kjøretøy nærmer seg. Kravet kommer i dB med mobilen, og appen Ifølge et nytt EU-direktiv skal nye biler etter sterkt ønske fra synshemmede i plasserer da automatisk stedet i ha lydvarslingssystem som genererer håp om å forebygge ulykker. en av de nevnte lydkategoriene. lyd når sjåføren rygger og motorlyd Kilde: NRK og elbil24.no Målingene lagres i et kart, som brukerne kan navigere etter på jakt etter et stille sted. Sound- Print kan lastes ned på App Ønsker seg flere elever Store (Iphone) og Google Play (android). Briskeby videregående skole i Lier har å begynne midt i året. Velkommen til Kilde: www.soundprint.co ledig kapasitet innen alle programom- oss, sier rektor Berit E. Tollefsen. Her råder fra høsten av og ønsker seg flere fotografert sammen med glade elever elever. Skolen, som har i alt 146 plas- under skolens 60 årsjubileum i 2016. ser, har internat og er skreddersydd Mer info på www.hlfbriskeby.no hørselshemmede: Undervisning i små klasser, moderne hørselsteknisk utstyr og kompetente ansatte. Søkere som har lyst til å teste skolen før de bestem- mer seg kan hospitere et par dager, der de får delta i vanlig undervisning og Foto: Sindre Falch elevaktiviteter. – Vi har fortløpende inntak, så lenge vi har plass, derfor er det mulig

Husk å melde adresseforandring ved flytting!

Overskrift

Ficiuntem explitaque odigen- daeria nonseque dolorepro quissi delende nonsect ioreium a quaero dus delit peribusanda quam is endanda epudae molut quam, quo blamenimet, sitatem. Ut apid quatectia nonsequias undic totatust et con ex et, om- nihillum event restrum endae volorem.

54 DIN HØRSEL Morten har ordet Bedre spesialundervisning

Retten til spesialundervisning fungerer ordningen med spesialundervisning fagfolk, i tillegg til at foreldre fortsatt når undervisningen er god, men skal være en lovbestemt rett og at kan kreve hjelp med loven i hånd. På fungerer ikke når den er dårlig. Det det må settes inn ressurser for å vegne av alle de barn som har behov er ingen grunn til å fjerne retten, man sikre bedre spesialpedagogisk hjelp for særskilt tilrettelagt undervisning er bør heller styrke den! Dette var HLFs og spesialundervisning. HLF krever nå jeg svært glad for at fornuften seiret. argument i kampen for å bevare retten at ordningen må gjennom en grundig HLF forventer nå at vi får et lovfestet til spesialundervisning. reform for å sikre at barn og unge krav til faglærte lærere. HLF delte virkelighetsbeskrivelsen med ekstra behov får rett til et bedre til Nordahl-utvalget om at elever med skoletilbud enn i dag. særskilt behov for tilrettelegging får et Sanner innrømmer at spesial- altfor dårlig tilbud i dag, men vi var helt undervisningen for mange barn er alt uenig i anbefalingen om at retten til for dårlig og at noe må gjøres. Det er Forbundsleder Morten Buan spesialundervisning skulle fjernes. HLF for mange barn som får hjelp for sent, hevdet i sitt høringssvar at en må sørge og for mange får hjelp av ufaglærte for å bedre tilbudet og sette inn ekstra assistenter, der de burde hatt de ressurser, i stedet for å fjerne tilbudet. beste fagfolkene. Sanner innrømmer Det er viktig for oss å gi foreldre og også at mange elever opplever en lite barna den tryggheten som denne inkluderende undervisning, hvor de lovfestede retten gir. hele tiden blir tatt ut av undervisningen. HLF er derfor godt fornøyd med Nå setter Kunnskapsdepartementet at kunnskapsminister Jan Tore i gang flere prosjekter for å finne ut hva Sanner nå har innsett behovet for at som fungerer. Sanner lover også flere Illustrasjonsfoto: Colourbox

dinhorsel.no 55 www.tusj.no

r e n .hlf.no/ n KR ø l partnere

KR i H t medlemsfordeler vre samarbeids- ode rabatter hos e din hørsel vår sa din hørsel vår

es mer p www.tusj.no EE

seg være www.tusj.no

r

e r n .hlf.no/ e n KR n ø .hlf.no/ l agbladet partnere in Hørsel n

KR KR i H ganger rlig t medlemsfordeler vre samarbeids- ø ode rabatter hos e l din hørsel vår sa es mer p partnere

KR EE seg være i H

t medlemsfordeler vre samarbeids- ode rabatter hos e din hørsel vår sa din hørsel vår es mer p EE

seg være g

o

t a r agbladet in Hørsel a ganger rlig p p batterier til

a

e r p ø pptil rabatt h agbladet in Hørsel

g ganger rlig o

t a r

www.tusj.no a p p batterier til

a

e r p ø pptil rabatt

h r

e g o n

.hlf.no/ avtale for t a n høreapparater KR r a Hs erstatnings- ø p l p partnere

KR batterier til

a

e i H

t r medlemsfordeler vre samarbeids- p ode rabatter hos ø pptil rabatt e avtale for h din hørsel vår sa es mer p høreapparater EE Hs erstatnings- seg være

agbladet in Hørsel

ganger rlig

avtale for høreapparater Hs erstatnings-

g o

t a r a p p batterier til

a

e r p ø pptil rabatt

h avtale for høreapparater Hs erstatnings-