Exit Sørlandsbanen S. 2 - Innkalling Til Årsmøtet 2017 S

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Exit Sørlandsbanen S. 2 - Innkalling Til Årsmøtet 2017 S FORJERNBANE Bli medlem! www.jernbane.no Exit Sørlandsbanen s. 2 - Innkalling til Årsmøtet 2017 s. 3 - Ringeriksbanen Nord s. 8 www.jernbane.no FORJERNBANE EXIT SØRLANDSBANEN Onsrud ammene for Transportplanen NTP 2018-2029 er på over om lag det samme som Høyhastighetsutredningen i 2012 koste å bygge et lyntognett i Norge. Det var riktignok prisen ativene sammenlagt, men det ble underkommunisert. Kon- at det ikke lønte seg. m år seinere. Den beregnede samfunnsøkonomiske nytten eringa vil sette i gang med den nye NTPen er svært negativ. gna til (minus) kr. -179 mrd. Den største enkeltposten som bbeltspor i indre intercity inkl. ny Oslotunnel. Ny E18 gjen- m er mektig ulønnsom (-19,15 mrd.) å være i nasjonens langsiktige interesse å gjøre en helhetlig t for ny transportinfrastruktur korridor for korridor. Målet lede transportkapasiteten er tilstrekkelig, trafikksikker og det grønne skiftet. Vi må unngå å overinvestere. dor 3 Oslo-Grenland-Kristiansand-Stavanger som eksempel hengende 4-feltsveg mellom Oslo og Grenland(Langangen). er der tar det ennå mange år før jernbanen har nytt dob- strekning. Det er også bygd 4-feltsveg Grimstad-Kristian- for nye delstrekninger pågår. Trasé for ny kystbane er ikke egjeringas mål er sammenhengende 4-felts motorveg Oslo- sand-Stavanger. I tillegg til kapasitetsøkning vil reisetida med 110 minutter. Av dette kuttes reisetida med bil Kris- r med mer enn 60 min. til under to timer. Toget bruker i nyte sammen av Vestfoldbanen og Sørlandsbanen (Gren- nstart foreslås etter 2024. Kvalitetssikringa av konseptval- Grenlandsbanen viser imidlertid at den er ulønnsom. Ulønn- nda større om E18 bygges ut til sammenhengende 4-felts ER JØM KE IL T M in side er 4-feltsvegen like ulønnsom som Grenlandsbanen. ge kvalitetsrapporten for få innbyggere og for langt mellom 2 4 1 6 71 T oen agglomerasjonseffekt. Rapporten skriver bl.a: For Buss- RYKKERI et øker kostnadene samlet sett med hensyn til ulykker, støy kale og klimagasser) som følge av økt vegtrafikk. Jernbanen e på miljø og regional utvikling. pporten har regna på alternativer med Indre IC og Ytre IC g, men ingen kyst- og bynær bane sør for Tangen(Kragerø). har om lag 72 % av de lengre godstransportene i Korridor sjonen Oslo-Stavanger har tog/lastebil omtrent 50/50. Til ikning fører dårligere vegstandard og krevende vinterfor- lo-Bergen til en togandel på 60-70 %. Godset betaler i enda grad enn personer for tida om bord på toget. full 4-felt og ingen større jernbaneinvesteringer sør for nland er Exit Sørlandsbanen nærliggende. Medlemskontingent 17: Giro i midten av bladet. www.jernbane.no Å PRISE LIVET Askill Harkjerr Halse, forsker handboken.pdf) har beregnet netto forutsetter at en økning av disse nytte dividert med kostnadene for en kostnadene kan unngås, blir ikke ved Transportøkonomisk motorvei av klasse A til henholdsvis, motorveger samfunnsøkonomisk institutt (TØI), spør hvor mye -0,83 og -0,87 ved en årsdøgntrafikk lønnsomme under de forutsetninger på 20 000 og eller 15 000. som er gjort.» Med andre ord: et liv er verdt. Han skriver bl.a. Motorveier er samfunnsmessig om den samfunnsøkonomiske Trafikksikkerhetshåndboken fastslår ulønnsomme – selv om en mot all verdien av færre drepte og også: formodning og mot alle fysiske lover «Den største posten i nytten er sparte skulle klare å trylle frem en motorvei skadde i trafikken: «Denne tidskostnader», og ikke ulykkes- uten høyere driftskostnader og uten kan utgjøre en betydelig del reduksjonen. Men motorveien fører kjempemessige miljøkostnader. Og det også til mer bilkjøring. I en rapport, før vi begynner å regne på kostnadene av nytten av for eksempel en utarbeidet for en velforening sør for ved mer biltrafikk fordi flere biler enn ny motorvei med midtdeler, Moss i Østfold, dokumenterte således før kjøres til og fra motorveiene – de Norsk forening mot støy at den nye kommer jo ikke svevende fra intet. eller av tiltak som får flere E6-motorveien allerede i 2015 hadde over på kollektive fått like mye biltrafikk som den ifølge I forhold til trafikkmengden skjer Vegvesenets egne prognoser ikke ville utvilsomt færre ulykker på en motorvei transportmidler med mindre få før nærmere 2030. Noe av denne med midtdeler enn på andre veier uten risiko for ulykker.» voldsomme økningen i biltrafikken midtdeler. Men dette skyldes kom fra den gamle veien, men det er midtdeleren – ikke motorveienes like fullt slett ikke sikkert at folk enorme dimensjoner og tilsvarende Pål Jensen bruker mindre tid bak rattet. Den anleggskostnader og kostnader for Daglig leder For Trafikkaksjonen virkelige verdien av den største posten helse og miljø. En mer moderat i nytten er altså kanskje lik null. dimensjonert vei med midtdeler har Den samfunnsøkonomiske nytten av samme virkning, til en brøkdel av motorveier er imidlertid svært lav. «Økning av kjøretøyenes kostnadene, og med langt mer TØIs egen trafikksikkerhetshåndbok driftskostnader og av miljøkostnadene beskjedne kostnader og miljøskader. (http://tsh.toi.no/files/trafikksikkerhets- reduserer nytten. Men selv om man INNKALLING TIL ÅRSMØTE 2017 Medlemmene kalles med dette eller 550 til holdeplassen Dyvekes bro. Årsmøtet skal behandle Årsberetning,g, Du kan også ta trikk 18 eller 19 retning Årsregnskap og foreta tillitsvalg. Vi inn til Årsmøte i For Jernbane. Holtet/Ljabru til holdeplassen st. oppfordrer medlemmene til å møte opp Hallvards gate. og engasjere seg. Årsmøtet avholdes mandag 19. juni hos godstransportøren CargoNet AS. Dørene er åpne fra kl. 17. Vi begynner Eventuelle forslag sendes snarest til Adressa er Dyvekes vei 2, 0192 Oslo. kl. 1773.30 med foredrag om Car goNets [email protected]. Dette er i Lodalen som er NSBs virksomhet. Årsmøtets formelle del Årsmøtedokumentene blir lagt ut på driftsområde. Kommer du fra Oslo S begynner ca. kl. 18.30 og avsluttes www.jernbane.no ettersom de blir kan du gå eller ta buss 34, 70, 71A, 74 seinest kl. 20. Enkel servering. klare. DIN E-POSTADRESSE? For Jernbane har bare e-postadressa til en fattig organisasjon å sende info til e-post; [email protected], slik at vi får ca. ½-parten av medlemmene. E-post alle medlemmene. Vi oppfordrer derfor registrert din adresse. er billig og raskt, og gjør det mulig for på det sterkeste til å sende oss en FOR JERNBANE 2/2017 3 www.jernbane.no SYNSPUNKTER PÅ NY UTREDNING AV NORD-NORGEBANEN Forutsetningen for den nye geligheten til og fra Helgeland blir randa – Kemi, får vi et mer dynamisk utredningen som regjeringen vesentlig bedre. Nær- og regional pend- jernbanenett øst-vest på Nordkalotten lertrafikk på banen og noe forsterket lenket til internordiske og kontinentale har bestilt må være å realisere grenseoverskridende persontrafikk jernbanekorridorer. Her nevnes realise- en moderne nordnorsk jern- mellom Tromsø/Narvik og Kiruna/ ringen av den Botniske korridoren mel- banekorridor fra Trondheim til Luleå kan sikkert utvikles og fungere lom Haparanda i nord og Gävle/Stock- bra. Selv om man kan oppnå visse regi- holm/Mjölby i sør og østlige korridorer Tromsø med full utbygging av onale synergieffekter kan en kost/nyt- via Finland, blant annet den s.k. «Sil- Nord-Norgebanen Fauske– tekalkyle basert på nasjonale kriterier keveien» til Kina og den baltiske kor- Tromsø og sidebane til Harstad bli en kritisk faktor for politikerne også ridoren. om man regner inn miljø, klima, reise- (det opprinnelige konsept 5) og liv og andre langsiktige faktorer. Visjoner en omfattende oppgradering og Et sammenbundet banenett åpner for elektrifisering av hele Nord- Synergier nye nordiske togsystemer og utvidet Synergier for å styrke forutsetningene utnyttelse av hverandres banekapasite- landsbanen. for et mer optimalt landverts alternativ ter (trafikalt utbytte av togleier både med jernbanen som ryggraden i trans- for gods- og persontog). I takt med at Gunnar A Kajander, nestleder For Jernbane portsystemet burde vært utviklet for jernbanen moderniseres og (forhåpent- ([email protected]) lengst. Tilgjengeligheten til personto- ligvis) blir mer enhetlig, dynamisk og gene på Nordlandsbanen kunne vært kreativ, skapes nye løsninger for gods- I totalpakken må det også inngå en betydelig bedre med moderne høykom- transportene både internt og inn og ut oppgradering for vei- og sjøverts mat- fortbusser i direkte ekspresstrafikk av landsdelen, men også moderne per- ning til og fra Nord-Troms og Finn- nord for Fauske. Da burde man klart sontog i nær-, region- og fjerntrafikken mark. Den må videre omfatte fergefri en rimelig tilgjengelighetsgrad så langt som gir økt tilgjengelighet og nye reise- E6 over Tysfjord, moderne stasjoner/ som til Alta. Da hadde kanskje Nord- mønstre. Dessuten kombinasjoner som reisesentra, omlastningster-minaler og landsbanen vært i en mer robust forfat- kan pakkes i varianter ut fra reiselivs- sammenhengende tran-sportkjeder tog/ ning med nyere togmateriell og en dag- næringens opplegg. bil/båt. lig direkteforbindelse Bodø – Oslo, og realiseringen av en jernbaneforlengelse Her må vi kunne lære av jernbaneland Separat Tromsbane? ligget mye nærmere i tid. som er kommet lengre enn oss i utvik- Å bygge Tromsbanen mellom Narvik lingen av jernbanen med integrerte tog- og Tromsø som et separat prosjekt (det Jernbanepakke Nord og logistiske driftssystemer. Av mange opprinnelige konsept 2) er uansett Men utbyggingen av Tromsbanen aspekter, som klima, miljø og de mål ingen langsiktig løsning. Banens funk- skulle kunne utgjøre et 1. byggetrinn som gjelder for en bærekraftig utvik- sjon begrenses av at den egentlig bare ettersom strekningen er mindre topo- ling, burde de nordiske jernbanelan- blir en forlengelse
Recommended publications
  • Bachelorgradsoppgave
    Bachelorgradsoppgave Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Strategic business an social development in Inderøy Hva har Inderøy gjort for å oppnå suksess som reiselivsdestinasjon? What has Inderøy done to achieve succsess as a tourism destination? Torgeir Nørholm Bachelorgradsoppgave i Grønn næringsutvikling Høgskolen i Nord-Trøndelag - 2014 SAMTYKKE TIL HØGSKOLENS BRUK AV KANDIDAT-, BACHELOR- OG MASTEROPPGAVER Forfatter(e): Torgeir Nørholm Norsk tittel: Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Engelsk tittel: Strategic business- and social development in Inderøy Studieprogram: Grønn næringsutvikling Emnekode og navn: Grø 350 Bachelor i grønn næringsutvikling X Vi/jeg samtykker i at oppgaven kan publiseres på internett i fulltekst i Brage, HiNTs åpne arkiv Vår/min oppgave inneholder taushetsbelagte opplysninger og må derfor ikke gjøres tilgjengelig for andre Kan frigis fra: 15.05.2014 Dato: 13.05.2014 Underskrift Torgeir Nørholm Strategisk nærings- og samfunnsutviklingsarbeid i Inderøy Hva har Inderøy gjort for å oppnå suksess som reiselivsdestinasjon? Strategic business and social development in Inderøy What has Inderøy done to achieve succsess as a tourism destination? Skrevet av Torgeir Nørholm Forord Denne oppgaven representerer slutten på en fantastisk studietid ved Høyskolen i Nord – Trøndelag. Studiet har til de grader stått til forventningene. Det har gitt meg en solid kunnskapsbase og nye verdier jeg setter umåtelig stor pris på. Kunnskap jeg ser fram til å bruke videre i arbeidslivet og livet forøvrig. Jeg vil takke mine medstudenter for gode diskusjoner og godt samarbeid. Jeg vil takke alle forelesere og lærere, spesielt Hans Wilhelm Thorsen, Berit Synnøve Verstad og Jorunn Grande for verdifull veiledning, gode råd og samtaler. En ekstra takk til medstudent Elizabeth Peckel Dahle, for gode samtaler og kaffepauser gjennom arbeidet med denne oppgaven.
    [Show full text]
  • 2012 Race Information
    IDITAROD HISTORY – GENERAL INFO 2012 RACE INFORMATION 40th Race on 100 Year Old Trail TABLE OF CONTENTS Iditarod Trail Committee Board of Directors and Staff………………………………………………… 3 Introduction…………………..……………………………………………………………………………………... 4 Famous Names………………………………..……………………………………………………………….….. 7 1925 Serum Run To Nome…………………………………………………………………………….………. 8 History of the “Widows Lamp”……………………………………………………………………………….. 9 History of the Red Lantern……..…………………………………………………….…………….………… 9 What Does the Word “Iditarod” Mean?………………………………………………………….………… 9 Animal Welfare……………………………………………………………………………………………….……. 10 Dictionary of Mushing Terms………………………………………………….……………………….…….. 11 Iditarod Insider – GPS Tracking Program.………………………….…………………………….……… 12 Idita-Rider Musher Auction……………………………………..…………………………………….……….. 12 2012 Musher Bib Auction…….………………………………………………………………………….……… 12 Jr. Iditarod…………………....…………………………………………………………………………………….. 13 1978-2011 Jr. Iditarod Winners………………………………………………………………………………. 13 1973-2011 Race Champions & Red Lantern Winners………….…………………………………….. 14 2012 Idita-Facts…………………………………………………………………………………………………… 15 40th Race on 100 Year Old Trail……………………………….……………………………………………. 16 2012 Official Map of the Iditarod Trail…………………………………………………………………… 17 Directions from Downtown Anchorage to Campbell Airstrip/BLM ………….………….……… 18 Official Checkpoint Mileages…………………..…………………………………………………….……... 19 2012 Checkpoint Descriptions……………………………….………………………………………….….. 20 Description of the Iditarod Trail……………………………………………………………….….………. 23 2012 Official Race Rules…….……………………………………………………………………………….
    [Show full text]
  • Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute
    Trøndelag Forskning og Utvikling Innherred Seniorforum BA Trøndelag R&O Institute PROSÆKTBESKRIVELSE: Undersøkelser blant seniorene i Inderøy, Verdal, Levanger, Frosta, Mosvik, Steinkjer og Verran. Bakgrunn Innherred Seniorforum BA(ISFo) er en organisasjon som skal dekke opplæringsbehov og etablere møteplasser som ivaretar faglige, sosiale, kulturelle og helsemessige behov hos seniorgruppen i de fire kommunene Frosta, Inderøy, Levanger og Verdal. Forumet har som hovedmål å forbedre og berike tilværelsen for seniorgruppen, og bidra til livsvekst for denne gruppen. Seniorgruppen defineres som alle innbyggere over 55 år. Et BA er et andelslag som bygger på samvirkeselskapsforrnen. Deltakernes ansvar for selskapet er begrenset til innskuddet i selskapet. Andelstegning koster i dag kr 350, og gir et livsvarig medlemskap. Laget eies og drives av andelseierne i henhold til vedtekter og de retningslinjer for drift som årsmøtet fastsetter. Per i dag har ISFo ca 370 medlemmer og er en voksende organisasjon. Det gjennomføres i dag mange ulike tiltak som er med på å nå målene til forumet: seniorkino, datakurs, seniortreff, seniorturer, reiser, skrivekurs og lignende. ISFo har ingen dokumentasjon på at det er de riktige tiltakene som arrangeres. Tiltakene er utviklet av styret, men er ikke behovsprøvd. "Eldrebølgen" - Dobbelt så mange eldre i 2015 De nærmeste årene vil antall eldre flate ut - før det kommer en "boom" relativt brått på. Problemstillingen er derfor ikke påtrengende i kommunale planer som er lagt fram mot år 2010. Men fra 2015 begynner det, og vil deretter bare øke i omfang. I 2015 er det snakk om dobbelt så mange eldre som i dag, viser utregninger basert på folketallsprognosene til Statistisk sentralbyrå.
    [Show full text]
  • Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp –
    Innkjøpspolitikk for Innherred Innkjøp – Steinkjer, Verran, Snåsa, Inderøy, Levanger og Verdal kommune og tilhørende kommunale foretak 2019-2023 Formål Innherred Innkjøps innkjøpspolitikk skal sikre en felles overordnet tenking og adferd når kommunenes virksomheter skal anskaffe varer og tjenester eller inngå en bygge- og anleggskontrakt. Dette skal føre til at kommunene ved alle anskaffelser opptrer med stor integritet og ivaretar sitt samfunnsansvar, samtidig som anskaffelsen er kostnadseffektiv og etter gjeldende regelverk. Anskaffelsene skal gjennomføres med en tverrfaglig involvering og alltid med et brukerperspektiv. Innkjøpspolitikken legger grunnlaget for Innherred Innkjøps innkjøpsstrategi. Ansvar og myndighet Rådmann Rådmann har overordnet ansvar og myndighet til å inngå kontrakt ved alle typer anskaffelser i kommunen. For Kommunale Foretak har daglig leder slik ansvar og myndighet. Innherred Innkjøp gis delegert myndighet fra rådmann ved anskaffelser i kommunene. Styret kan fastsette nærmere retningslinjer for gjennomføring av innkjøpsarbeidet. Strategisk innkjøpsfunksjon Innherred Innkjøp er kommunenes strategiske innkjøpsfunksjon. Hovedoppgavene til den strategiske innkjøpsfunksjonen vil være kvalitetssikring av anskaffelsesprosessen, bidra til økt verdiskaping og sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved kommunens anskaffelser basert på likebehandling, gjennomsiktighet og etterprøvbarhet. Organisering og koordinering av anskaffelser Alle anskaffelser må organiseres slik at våre ressurser benyttes på best mulig måte. Innherred
    [Show full text]
  • Navs Bedriftsundersøkelse 2021 Kartlegging Av Arbeidsmarkedet I Trøndelag
    // NAV TRØNDELAG NAVs bedriftsundersøkelse 2021 Kartlegging av arbeidsmarkedet i Trøndelag Av Jon Kristian Kleffelgård og Eli Sektnan Innhold Optimisme for framtiden og økt evne til omstilling .............................................................................................. 3 Hovedkonklusjoner ............................................................................................................................................................. 4 1. Om NAVs bedriftsundersøkelse ................................................................................................................................ 5 2. Situasjonen på arbeidsmarkedet .............................................................................................................................. 5 3. Sysselsettingsforventninger og arbeidskraftbehov ......................................................................................... 7 3.1. Sysselsettingsforventninger etter fylke ........................................................................................................ 8 3.2 Fremtidig arbeidskraftbehov - utvalgte næringer .................................................................................... 9 3.2.1 Betydelig nedgang i mangelen innen finans, eiendomsdrift og forretningsmessig tjenesteyting ............................................................................................................................................................. 11 3.2.2 Økende mangel i bygg og anlegg..........................................................................................................
    [Show full text]
  • Namsos Inderøy Innherred Stjørdal Meråker Steinkjer
    NAMSOS MERÅKER INDERØY STEINKJER INNHERRED GRONG STJØRDAL BEITSTAD 2020 Foto: Siv Fiskvik Foto: Siv Våre turregler: Foto: Mari Louise Fossland - Alle barn kan gå på tur. - Vi vil gjerne ha med en venn. - Vi vil være med å planlegge turen. - Vi har lyst til å gå foran og bestemme farten. - Vi vil ha tid til å leke og oppleve spennende ting underveis. - Vi vil ha tid til å snakke om det vi ser og opplever på turen. - Vi vil ha no` godt på toppen. Dato Aktivitet / turmål 2. februar - Vi vil kose oss om kvelden når Setertun vi er på overnattingstur. 24.mai Topptur - Vi vil ikke være frosne, våte Valan eller redde. 22.-23. Overnattingstur august Kalvøya 6. september Tømte naturlekeplass Namdalseid 18. oktober Reflekstur til uglas plass 29. november Juletur Følg med på nettsiden vår og Bråten Facebook-sidene til de ulike turlagene. Foto: Eirik Vyen Foto: Eirik BARNAS TURREGLER BARNAS Barnas Turlag Inderøy Foto: Anne Grethe Holmvik Foto: Anne Grethe Dato Aktivitet / turmål 2. februar Skallstuggu 2. eller 4. mars Skileik og kveldsmattur Torsbustaden 11. mars Aking og kveldsmattur Leirådalen 6. april Påskeeggjakt Røstadfjæra 6.-7.juni Overnattingstur Telt, lavvo, hengekøye, under åpen himmel. Tromsdalen 14. juni Sommeravslutning Sundsand Dato Aktivitet / turmål 2. februar 6. september Skihytta på Røra Skallstuggu 23. april Kveldsmattur til Røsethavna 14. oktober Refleksløype og kveldsmattur Torsbustaden 14. juni Aktivitetsdag på Sundsand November Aktivitetskveld Trønderhallen 6. september «Trillegruppa prøver å få til tur Liatjønna i Mosvik hver uke. Alle med små barn og fri på dagtid er velkommen med 6. desember Nissegrøtfest 30.
    [Show full text]
  • Namdal Skarven Innherred
    NAMDAL 2020 SKARVEN INNHERRED Foto: Nils Morten Furan NAMDAL TURPROGRAM NB! Påmelding og priser på NTTs hjemmeside: https://nt.dnt.no DATO TURMÅL VARIGHET VANSKELIGHETSGRAD TURLEDER ANNET 6.-8.mars Kitekurs i Skorovas. 3 dager Krevende. Asgeir Langås, tlf. 913 92 939 Gled deg til en fantastisk helg i Skorovas hvor du får lære å beherske kiting! Vi bor på DNT-hytta i Skorovas og vi bruker i samarbeid med Tundra Tours Tundra Tours til instruktører. Helga inkluderer kurs i kiting, leie av kite og utstyr, mat og opphold. Vi starter fredag kl. 18.00 med teori på hytta og enkel kveldsmat. Lørdag er det kiting fra kl. 10-16, middag kl. 18.00 levert av Messa, frokost og lunsj på hytta. Søndag fortsetter vi kitingen fra kl. 10-15, frokost og lunsj på hytta. Maks 10 deltakere. Dette må du ikke gå glipp av, det er en opplevelse! Påmeldingsfrist 26. februar. 14.mars Topptur på ski til 8 timer Turen er på ca. 35 km. For Jostein Aardal, tlf. 481 45 180, Med gode tilbakemeldinger fra fjorårets tur, blir det ny skitur fra Momyra i Åfjord til Dåapma og videre til Langvassheimen Dåapma, 644 det meste slakt/lett terreng. [email protected] i Namdalseid. Skyss: Det settes opp buss eller minibuss fra Langvassheimen, ca 20 min. kjøring fra Fv 17/Osen-krysset. moh. Namdalseid. Kreves bra utholdenhet. Berit Buvarp Aardal Skyssen går fra Langvassheimen kl. 07.00. Kostnaden dekkes av deltakerne. Skituren: Start fra Momyra kl. 08.30. Totalt 35 km., for det meste i lett terreng. Turen er beregnet å ta 8 timer og krever bra utholdenhet.
    [Show full text]
  • Lightversjon
    fl 9 Nasjonalbiblioteket Oslo Bind B 3.010 VERDALSBOKA - Heimer og folk - Inndalen og Sul 1800 - 1940 Bind B VERDALSBOKA - Heimer og folk - Inndalen og Sul 1800 - 1940 BIND B Ved Magne Arstad vold Utgitt av Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Verdal 2008 Tidligere utgitte bygdebøker III Gårdshistorie 1930 Einar Musum IV Gårdshistorie 1930 Einar Musum V Gårdshistorie 1931 Einar Musum I IA Kulturhistorie 1956 Einar Musum 0£ , Johannes Dahl VIA Skogbruk og Sagbruk i Verdal 1982 Øystein Walberg VIB Skogbruk og Sagbmk i Verdal 1982 Øystein Walberg Krig - Okkupasjon - Motstand 1987 Morten Veimo Verdal Samvirkelag 1988 Erling Austad Verdal Sparebank 1884-1980 1991 Solveig Ness Ras i Verdal A 1993 Øystein Walber^ Ras i Verdal B 1993 Øystein Walber^ r Bygda og Biblioteket 1998 Eli Kristoffersen og Anders Bendiksen Heimer og folk - Leksdalen 1800-1940 2002 Jørgen Johnsen og Magne Årstadvold Heimer og folk - Stiklestad 1800-1940 2005 Ottar Moholt og Solveig Ness Bygdeboknemnda i 2008 Anders Bendiksen, Solveig Ness, Øystein Walberg, Marit Kvålen Ness, Johan Aasan Flyfoto side 4-5: Inndalen 2008. Foto: Leif Arne Holme Flyfoto side 6-7: Sul 2008. Foto: Leif Arne Holme ISBN 978-82-92434-02-4 (Samlet verk - Bind A og B) ISBN 978-82-92434-04-8 (Bind B) Ansvarlig utgiver: Verdal Kommune v/Bygdeboknemnda. Rådhusgata 2, 7650 Verdal. Layout: WOW Reklame AS, 7650 Verdal • wow.medialab.com Bilder ved Magne Årstadvold. Trykk: Kai Hansen AS, Stavanger Innbinding: Johnsen Bokbinderi AS Papir: 100 gr. AAultiart Silk. Fonter: Berkley. Futura. Første utgivelse: Oktober 2008. INNHOLD - BIND B FORORD Av Øystein Walberg ............................................................................. 15 GARNES ........................................................................................................
    [Show full text]
  • Skogprosjekt Innherred, 2017 – 2019
    SKOGPROSJEKT INNHERRED, 2017 – 2019. Hovedmål: Bidra til å opprettholde og styrke den komplette verdikjeden innen skogindustrien i Trøndelag gjennom økt tilgang på lokalt råstoff. I tillegg bidra til å sikre treforedlingsindustrien lokal virkestilgang i uoverskuelig fremtid. Ved økt satsing på "BIOØKONOMI" og oppbygging av biomasse vil infrastrukturen ha avgjørende betydning for tilgjengeligheten til oppsparte biomasseressurser. God tilgjengelighet til ressursene, lave transportkostnader og god logistikk er sentrale faktorer for å lykkes med overgangen til det "GRØNNE SKIFTE". Tilsluttede kommuner: Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Steinkjer, Verran og Snåsa. 1.0 Bakgrunn "Skal vi ha ei skognæring i Norge, noko eg meiner vi skal, så treng vi å styrke konkurransekrafta. Det kan staten bidra med først og fremst gjennom tiltak på infrastruktur". Landbruks- og matminister Jon Georg Dale, 24. mai 2016 . Med disse ordene åpnet Landbruksminister Jon Georg Dale møte med representanter fra skognæringa på ny tømmerkai i Eikefjord, Sogn og Fjordane 24. mai 2016. Prosjekt, "Skogprosjekt Innherred 2017 - 2019" har sin bakgrunn i melding om kystskogbruket, januar 2008. Meldingen satte fokus på skogbruket i vårt område hvor rammevilkår og tradisjoner er forskjellige fra det etablerte innlandsskogbruket. Kystskogmeldingen fra 2008 la grunnlaget for et stort engasjement og vellykket samarbeid mellom fylkeskommune, skognæring, kommunal og statlig forvaltning. I 2015 er målsettinger, prioriteringer og plattform for videre samarbeid revidert. Melding om Kystskogbrukets reviderte strategier og prioriterte anbefalinger i kystskogbruket er vedtatt i alle fylkesting tilhørende Kystskogbruket høsten 2015. Fylkestinget i Nord Trøndelag sluttet seg til meldingen og tok en oppmannsrolle gjennom et fylkeskommunalt oppfølgingsprogram. Prosjekt Innherred skognettverk ble opprettet som eget prosjekt med bakgrunn i denne bestillingen.
    [Show full text]
  • Innherred Samkommune
    Innherred samkommune Innherred samkommune - landets første, og hittil eneste samkommune Ordfører Bjørn Iversen, Verdal kommune Rådmann Ola Stene, Levanger kommune Oslo, 15. juni 2009 1 Litt geografi samkommune.no - Her ligger Innherred samkommune med Trondheimsfjorden i vest og Svenskegrensa i øst www.innherred Her bor ca.32.500 levangsbygg og verdalinger Fra Levangergrensa i sør er det 6 mil til Trondheim, og fra Verdalsgrensa i øst er det 6 mil til Åre 2 Spørsmålene fra departementet Hva samarbeider dere med? Hvorfor begynte dere å samarbeide, var det noen spesielle årsaker som førte til samarbeid? samkommune.no - Hvorfor valgte dere denne organisatoriske løsningen? Var det/har det vært noen innkjøringsproblemer knyttet til samarbeidet? www.innherred Hvordan har samarbeidet fungert? Hvilke utfordringer har dere? 3 Starten på prosessen Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 ble det laget en forstudie som ble vedtatt av alle samkommune.no - kommunestyrene høsten 2001. På bakgrunn av forstudien ble de igangsatt 5 delprosjekt: •Felles formannskapsmøter www.innherred •Felles IKT-strategi •Samarbeid om barnevern •Samarbeid om rusforebygging •Regionalt utviklingsprogram 4 Vi så for oss flere alternativer Tradisjonelt interkommunalt samarbeid med flere interkommunale selskap Utstrakt kjøp og salg av tjenester Praktisk arbeidsdeling samkommune.no - Kommunesammenslåing SAMKOMMUNE dukka opp som alternativ løsning høsten 2002 i felles formannskapsmøte på Frosta www.innherred Grunnen til at samkommune
    [Show full text]
  • New Horizons European Region of Gastronomy
    THRIVING TOGETHER TOWARDS NEW HORIZONS EUROPEAN REGION OF GASTRONOMY TRONDHEIM - TRØNDELAG CANDIDATE 2022 Cover photo & photo on left: Jarle Hagen 3 | European Region of Gastronomy Candidate 2022 CONTENTS In The Heart of Norway | 8 Goals For Our Work As A European Region Of Gastronomy | 12 Prerequisite Of The Region | 17 Goal 1: Collaborate To Become A Leading International Food Region | 33 Goal 2: Known And Recognised As An International Food Destination | 41 Goal 3: Increase The Value Creation In Sustainable Food Production By Linking Knowledge Communities And Industries | 53 Goal 4: National Leaders In Recruitment To Food Production And Tourism | 57 Budget | 73 Ambassadors: Mikael Forselius and Astrid Aasen | 74-76 Commitment from Trondheim Municipality and Trøndelag Council Authority | 78-79 Photo: Jarle Hagen 5 | European Region of Gastronomy Candidate 2022 THRIVING TOGETHER TOWARDS NEW HORIZONS TRONDHEIM - TRØNDELAG Photo: Jarle Hagen 7 | European Region of Gastronomy Candidate 2022 Rørvik Røyrvik IN THE HEART OF NORWAY In the heart of Norway is the county of Trøndelag (Southern Sami: Trööndelage). Trondheim is Norway’s third largest city in terms Rissa of population. Trøndelag is Norway’s second largest county by land area and the fifth largest by population. The majority of the county’s more than 450,000 inhabitants live along the shores of the Trondheimsfjord, where much of the food production also occurs. Meråker MELHUS Trøndelag is an extremely diverse region. In contrast to other regions in Norway, the Trøndelag economy is largely based on food production and consequently has strong nature-based industries. We have seafood, meat, vegetables, drinks. Production and processing.
    [Show full text]
  • Mosvik Og Inderøy Utredning Av Kommunesammenslåing
    Mosvik og Inderøy Utredning av kommunesammenslåing BENT ASLAK BRANDTZÆG, AILIN AASTVEDT, AUDUN THORSTENSEN OG KNUT VAREIDE TF-rapport nr. 264 2010 MOSVIK OG INDERØY – UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING TF-rapport Tittel: Mosvik og Inderøy – Utredning av kommunesammenslåing TF -rapp ort nr : 264 Fo rfatter(e): Bent Aslak Brandtzæg, Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide År : 2010 Gradering : Åpen Antall sider : 118 Framsidefoto: Mosvik kommune ISBN : 978 -82 -7401 -354 -4 ISSN : 1501 -9918 Pris : 230 Kan lastes ned gratis som pdf fra t elemarksforsking.no Prosjekt: Utredning av kommunesammenslåing mellom Mosvik og Inderøy Prosjektnr.: 20100180 Prosjektleder: Bent Aslak Brandtzæg Oppdragsgiver(e): Mosvik kommune Resymé: Rapporten utrede r mulighetene for og konse kvensene av å gj en nomføre en kommunesammenslåing mellom kommunene Mosvik og Inderøy med virkning fra 2012. Telemarksforsking, Boks 4, 3833 Bø i Telemark. Org. nr. 948 639 238 MVA 2 Telemarksforsking | telemarksforsking.no MOSVIK OG INDERØY – UTREDNING AV KOMMUNESAMMENSLÅING Forord Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Mosvik kommune å utrede mulighetene for og konsekvensene av å gjennomføre en kommune- sammenslåing med virkning fra 2012. Utredningsarbeidet er gjennomført i løpet februar og begynnelsen av mars 2010. Ved Telemarksforsking har Bent Aslak Brandtzæg vært prosjektleder. For å kunne gjennomføre utrednings- arbeidet i løpet av et relativt kort tidsrom, har flere prosjektmedarbeidere vært involvert. Viktige bidragsytere har vært Ailin Aastvedt, Audun Thorstensen og Knut Vareide. I tillegg til disse har Kjetil Lie og Karl Gunnar Sanda bidratt med viktige innspill og tilbakemeldinger underveis i utredningsarbeidet. Ved Mosvik kommune har rådmann Lars H. Daling vært vår kontaktperson. Vi vil takke for et godt samarbeid i forbindelse med gjennomføringen av prosjektet.
    [Show full text]