Røfsdalselva Kraftverk I Vanylven Kommune I Møre Og Romsdal

Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Co/ Øystein Folden 6630 TINGVOLL

Vår dato: 08.07.2015 Vår ref.: 200801536-23 Arkiv: 312 / 093 Sakshandsamar: Dykkar dato: Birgitte M W Kjelsberg Dykkar ref.:

Myklebust sameige – Søknad om løyve til å byggje Røfsdalselva kraftverk i Vanylven kommune i Møre og Romsdal – avgrensa høyring NVE har motteke ein ny søknad frå Myklebust sameige datert 5.3.2015, om løyve til å byggje Røfsdalselva kraftverk i Vanylven kommune.

Røfsdalselva kraftverk vil nytte eit fall på 200 m i Ripsdalselva frå inntaket på 215 moh. til kraftstasjonen på 15 moh. Tilløpsrøyret blir 2200 m langt, og er planlagt nedgrave langs vestsida av Ripsdalselva. Det må byggast ny permanent veg for tilkomst fram til kraftstasjonen og til inntaket på om lag 20-40 m. Middelvassføringa er 1,6 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 2,35 m3/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 3,78 MW, noko som vil gje ein årleg produksjon på 15 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 2400 m lang elvestrekning i Ripsdalselva. Det er søkt om slepp av ei minstevassføring på 236 l/s heile året.

Røfsdalselva kraftverk fekk konsesjon i 2009, og søkjer nå om fornying av utgått konsesjon. Søknaden er lik med unntak av økt slukeevne i kraftverket, lågare minste driftsvannføring og ny inntaksløysing for å ta vare på anadrom fisk i elva. Dei meiner òg at vassføringa i elva er om lag 10 % høgare enn tidlegare antake.

Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av Røfsdalselva kraftverk med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline.

Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova § 8. Søknaden skal òg vurderast etter «forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover». Søknaden med vedlegg vert lagt ut på www.nve.no/konsesjonssaker. Søknaden vert ikkje kunngjort av NVE sidan det er ei avgrensa høyring. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via www.nve.no/konsesjonssaker så snart som mogeleg og seinast innan 1.9.2015. I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til [email protected] eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo.

E-post: [email protected], Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: www.nve.no Org.nr.: NO 970 205 039 MVA Bankkonto: 7694 05 08971 Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate 14-18 Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks 4223 0301 OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

Side 2

Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette.

Med helsing

Øystein Grundt Birgitte M W Kjelsberg seksjonssjef overingeniør

Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste:

Fylkesmannen i Møre og Romsdal Myklebust elveeigarlag Møre og Romsdal fylkeskommune Naturvernforbundet i Møre og Romsdal Vanylven kommune

Kopi til: Leon Stranden

ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013) Generelt Kva forventar NVE av høyringspartane? NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve alternativ og forslag om avbøtande tiltak. til større kraftutbyggingar. Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi sakshandsaminga. løyve etter vassressurslova § 8. Særleg der søknader blir handsama i grupper, Handsaming av søknaden fram til endeleg ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga. vedtak Dersom partane er kjend med tilhøve som det NVE handsamar dei fleste av søknadane i ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i grupper, vanlegvis etter geografisk plassering. søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det. Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar, samanheng. fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn med utgangspunkt i sine høvesvise NVE sender søknadane på høyring til ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne kommunar, fylkesmenn, fylkeskommunar, om å vurdere søknadane opp mot gjeldande statlege forvaltingsorgan og arealplanstatus. interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem. Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for Fråsegnene, opplysningane i søknaden og søknadar som blir handsama gruppevis, og minst retningslinene frå Olje- og energidepartementet er seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad viktige for vurderinga og vedtaket til NVE. om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar Rett til motsegn og klage at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til Ein treng ikkje handsama energianlegg etter plan- søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke og bygningslova, og det er ikkje lenger krav om sakshandsaminga. reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det Søkjar får høve til å kommentere innkomne gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova § 24. som har uttalt seg i samband med høringa, blir NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må inviterte til å delta på synfaringa. I bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar og for meir informasjon: nve.no/konsesjoner. ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova § 25. Olje- og energidepartementet har som overordna Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og politisk styresmakt gitt retningsliner for energidepartementet innan 3 veker frå det handsaming av små vasskraftverk. Desse er å tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE finne på NVE sin nettstad: nve.no. syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage og omgjering. Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til dette, jf. vassressurslova § 26. Vilkår vil omfatte mellom anna vasslepp, naturforvaltning, kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved eventuelle brot på vilkåra.

R Fiskebiologiske undersøkingar i Myklebustvassdraget i 2010 A

P P O R T

Rådgivende Biologer AS 1502

Rådgivende Biologer AS

RAPPORTENS TITTEL: Fiskebiologiske undersøkingar i Myklebustvassdraget, Vanylven, i 2010

FORFATTERE: Bjart Are Hellen, Steinar Kålås & Harald Sægrov

OPPDRAGSGIVER: Myklebust Elveeigarlag

OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO: September 2010 2010 - 2011 Bergen, 2. februar 2012

RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR: 1502 34 ISBN 978-82-7658-887-3.

EMNEORD: - Laks - Aure - Vanylven - Myklebustvassdraget (Syvde)

RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen Foretaksnummer 843667082-MVA Internett : www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefax: 55 31 62 75

Framsida : Bru og høl i Sørdalselva, oktober 2010.

FØREORD

Rådgivende Biologer AS gjennomførte fiskebiologiske undersøkingar på dei lakseførande delane av Myklebustvassdraget, med unntak av i Sørdalsvatnet, i oktober 2010 etter oppdrag frå Myklebust elveeigarlag.

Bestandane av ungfisk vart undersøkt med elektrisk fiske i elvane, samt at det blei prøvefiska med garn i Sætrevatnet

Feltarbeidet vart utført av Steinar Kålås og Bjart Are Hellen

Rådgivende Biologer AS takkar Myklebust elveeigarlag v/Dagrun Molvik for godt samarbeid, utfyllande informasjon og for oppdraget.

Bergen 2. februar 2012

INNHALD

FØREORD...... 2

INNHALD...... 2

SAMANDRAG ...... 3

1 VASSDRAGET...... 5

4 UNGFISKUNDERSØKINGAR...... 9

5 VAKSEN FISK...... 16

6 PRØVEFISKE I SÆTREVATNET I 2010...... 18

7 OPPSUMMERING ...... 20

8 AKTUELLE REFERANSAR...... 25

9 VEDLEGGSTABELLAR...... 26

Rådgivende Biologer AS 2011 2 Rapport 1502 SAMANDRAG

Hellen B.A., H. Sægrov &, S. Kålås 2012. Fiskebiologiske undersøkingar i Myklebustvassdraget, Vanylven, i 2010. Rådgivende Biologer AS, rapport 1502, 34 sider. ISBN 978-82-7658-887-3.

Rådgivende Biologer AS gjennomførte fiskebiologiske undersøkingar i Myklebustvassdraget seint i oktober 2010 og omfatta elektrofiske etter ungfisk på elvestrekningane og prøvefiske med garn i Sætrevatnet.

Myklebustvassdraget (Syvde, Oselva) (093.2Z) renn ut i Syvdsfjorden ved Syvde i Vanylven kommune, Møre & Romsdal. Samla nedbørfelt er på 42 km² ved utløpet til sjø. Middelvassføringa er berekna til 3,2 m 3/s ved utløpet i sjøen. Vassdraget har ei samla anadrom elvestrekning på 8,3 km og eit oppvekstareal på 75 000 m², fordelt på 12 600 m² i Oselva, 21 600 m² i Sørdalselva, 35 000 m² i Røfsdalselva og 6 000 m² i Lisje Røfsdalselva.

Ved elektrofisket i 2010 vart det fanga totalt 476 ungfisk på dei 14 stasjonane (8430 m²), fordelt på 117 laks (25 %) og 359 aure (75 %), det var altså ein klar dominans av aureungar. Aure dominerte i antal i alle vassdragsdelane, i Røfsdalsgreina var det mindre enn 5 % laks, medan andelen laks var 32 % i Oselva og 45 % i Sørdalselva.

Det relativt låg tettleik av lakseungar og stor variasjon i årsklassestyrke mellom vassdragsdelane noko som indikerer at gytebestandane generelt har vore fåtallige dei siste åra og under berenivået for vassdraget. Av aure var det bra tettleik av årsyngel i Oselva og i nedre deler av Sørdalselva og like oppom og nedom Sætrevatnet. I dei andre delane av vassdraget var det relativt låg tettleik av aure 0+. Av eittåringar var det stasjoner med relativt god og stasjonar med relativt låg tettleik i alle dei ulike elveavsnitta, av to år gamal aure var det høgast tettleik i Lisje Røfsdalselva og lågast tettleik i Sørdalselva.

Gjennomsnittleg fiskebiomasse var om lag 400 gram/100 m² i Oselva, i dei tre andre vassdragsdelane var fiskebiomassen mellom 500 og 600 gram/100 m². Fiskbiomassen er litt lågare enn det ein kunne forvente i Oselva.

Presmolt er fisk som ut frå alder og storleik er forventa å gå ut i sjøen som smolt neste vår. I Oselva vart tettleiken av presmolt 22 per 100 m² og i Sørdalselva 25 per 100 m², for begge vassdragsgreinene er dette om lag 80 % av det ein kan forvente basert på ”presmoltmodellen” (Sægrov mfl. 2001). I Røfsdalselva var presmoltettleiken om lag 50 % av forventa og i Lisje Røfsdalselva 30 % av forventa. Ut frå tettleiken av presmolt er det berekna ei total utvandring på 14 600 smolt våren 2011, medan det berekna berenivået for produksjon av laksesmolt ligg på 24 000 for heile vassdraget. Det er sannsynleg at det har vore for få gytelaks i vassdraget dei siste åra til at berenivået for smoltproduksjon kunne bli nådd.

Laksebestanden i Myklebustvassdraget er dominert av smålaks (< 3 kg). I perioden 1979 til 2010 var den årlege snittfangsten 168 (40 %) laks og 255 (60 %) sjøaure. Tala for laks er ikkje korrigerte for innslag av rømt oppdrettslaks. Det synest dermed som om det er ein stabil dominans av sjøaure i antal, både av vaksen fisk og av smolt i vassdraget. Fangstane av laks har variert mykje gjennom perioden, men samanlikna med den totale laksefangsten i fylket var fangstmønsteret i vassdraget grovt sett det same i perioden frå 1979 til 2000. Frå 2000 til 2010 var laksefangsten i Myklebustvassdraget klart lågare enn det ein kunne forvente samanlikna med dei andre lakseelvane i fylket, men med same tendens som fangsten i Ørstaelva.

I perioden 2002 til 2004 var laksefangstane svært låge i Myklebustvassdraget, og ein kan ikkje utelate at dette kan ha medført redusert utvandring av smolt i perioden 2005 til 2007 og vidare redusert tilbakevandring og reproduksjon dei påfølgande åra (2006-2009). Dette kan igjen ha medført

Rådgivende Biologer AS 2011 3 Rapport 1502 smoltproduksjon under berenivået i vassdraget heilt fram til 2010. Fangsten i 2010 indikerer at vassdraget er i ferd med å hente seg inn, sjølv om fangstane framleis er låge. Dei generelt låge laksefangstane etter 2002 gjer at det er uråd å evaluere eventuelle effektar av flaumen i vassdraget hausten i 2004.

Fangsten av sjøaure i Myklebustvassdraget er grovt sett den same som i resten av fylket, inkludert ein strek reduksjon etter 2002. Dette mønsteret er det same i sjaøaureelvane frå Agder tom. Nord- Røndelag.

Det er svært låg produksjon av lakseungar i Røfsdalsgreina, og utlegginga av augerogn kan vere eit aktuelt tiltak for å byggje opp laksebestanden i denne delen av vassdraget. Utanom dette kan utlegging av augerogn av laks kanskje vere aktuelt på elvestrekningar ovanfor anadrom del.

Rådgivende Biologer AS 2011 4 Rapport 1502

1 VASSDRAGET

Myklebustvassdraget (Syvde, Oselva) (093.2Z) renn ut i Syvdsfjorden ved Syvde i Vanylven kommune, Møre & Romsdal ( figur 1.1 ). Samla nedbørfelt er på 42 km² ved utløpet til sjø.

Den lakseførande strekninga kan delast naturleg inn i fire delar. Oselva frå sjøen og opp til Sørdalsvatnet, Sørdalselva frå Sørdalsvatnet og opp til vandringshinder ved Syvdslidane, Røfsdalselva frå Sørdalsvatnet til Sætrevatnet og Lisje Røfsdalselva frå Sætrevatnet og opp til vandringshinder ved Jottane. Middelvassføring er berekna til å vere 0,7 m³/s ved Sætrevatnet, 1,6 m³/s nedst i Røfsdalselva, 1,3 m³/s nedst i Sørdalselva og 3,2 m³/s ved utløpet til sjø. Det er to innsjøar på den lakseførande strekninga, desse er Sætrevatnet i Røfsdalen (271 moh, 0,15 km 2) og Sørdalsvatnet (9 moh, 0,68 km²). Dei andre innsjøane i vassdraget som er større enn 0,1 km 2 er Kilebrekkvatnet og Vassdalsvatnet i Sørdalsgreina og Blæjevatnet og Ripsdalsvatnet i Røfsdalsgreina.

Figur 1. Myklebustvassdraget. Nedbørfeltet er merka blått.

Rådgivende Biologer AS 2011 5 Rapport 1502 Vassdraget har ei samla anadrom elvestrekning på 8,3 km og eit produktivt areal på ca 75 200 m², i tillegg kjem oppvekstareal for anadrom ungfisk i innsjøane ( tabell 1).

Tabell 1. Informasjon om vassdraget, snittvassføring og estimert anadromt areal på dei ulike anadrome elvestrekningane i Myklebustvassdraget. Vassføringa er berekna i nedre del av dei ulike delfelta og er basert på avrenningskart frå NVE. I tillegg er det ein sidegrein på 1,2 kilometer (5000 m²) i øvre del av Sørdalselva.

Elv Vassdragnr Vassdrags areal Vassføring Lengd Bredde Elveareal km² m³/s m m m² Lisje Røfsdalselva 8,4 0,72 1 200 5 6 000 Røfsdalselva 093.2C 19,06 1,6 3 500 10 35 000 Sørdalselva 093.2BZ 17,65 1,3 2 700 8 21 600 Oselva 093.2A 41,95 3,2 900 14 12 600 Sum 8 300 75 200

Lisje Røfsdalselva renn slakt ned mot Sætrevatnet, substratet er samansatt av stein og grus med lite begroing. På dei nedste hundre metrane er det nokre djupare parti med standplassar for større fisk, på resten av den anadrome strekninga er elva flat i botnen og grunn.

Figur 2. Lisje Røfsdalselva. Venstre: Oppom anadrom strekning. Høgre: Typisk del av den anadrome elvestrekninga, flat og grunn.

Røfsdalselva går frå 9 til 271 moh. på den 3,5 km lange elvestrekninga. På dei øvste 2-300 meterane er elva slak, her veks det ein del mose på botnen og det er betydelege gyteområde. På dei neste 3 kilometerane renn elva stritt nedover med ein gradient på ca 8 %, elvesubstratet er grovt og ustabilt og utan begroing, og det er få og små standplassar for oppvandrande fisk og dårlege gytetilhøve. Det går ein veg på sørsida av elva og elveløpet er forbygd mot denne på store deler av strekninga. På dei nedste 300 metrane mot Sørdalsvatnet er det igjen nokre rolegare parti og her finst det område med gytesubstrat.

Sørdalselva renn slakt gjennom jordbruksområde på dei øvste 500 metrane av den anadrome strekninga. På den neste kilometeren renn elva for det meste gjennom skogsområde. Dei nedste 1,2 kilometrane renn elva med jamt, slakt fall gjennom jordbruksområde, men her er korte strekningar der elva renn relativt bratt, spesielt i nedre del. Samla gradient i Sørdalselva er 1,5 %. Gjennom jordbruksområda er elva forbygd på sidene. Ved Lade er det eit sideløp på 1,2 km som også er lakseførende, substratet er dominert av sand.

Rådgivende Biologer AS 2011 6 Rapport 1502

Figur 3. Røfsdalselva. Venstre: Opp mot utløpet av Sætrevatnet. Oppe til høgre, elvestrekninga midt i Røfsdalselva, typisk for store deler av denne elvestrekninga. Nede: I nedre del flatar elva ut og her finst også nokre mogelege gyteområde.

Figur 4. Sørdalselva. Venstre: Øvre del av anadrom strekning. Oppe til høgre, i nedre del renne elva i nokre strie parti. Nede: I nedre del flatar elva ut og her finst nokre eigna gyteområde.

Rådgivende Biologer AS 2011 7 Rapport 1502 Oselva er terskla med seks ”Syvdetersklar” på dei nedste 350 metrane, oppom dette partiet renn elva roleg 3-400 meter, medan dei øvste 200 metrane har svært lite fall og ved låg vassføring er det berre eit svakt drag i vatnet.

Figur 5. Oselva. Venstre: Opp mot Sørdalsvatnet flatar elva ut og renn svært roleg. Oppe til høgre, i midtre parti renn elven jamt, elva er forbygd mot jordbruksområder på autssida. Nede: I nedre del er elva terskla.

Rådgivende Biologer AS 2011 8 Rapport 1502

4 UNGFISKUNDERSØKINGAR

4.1. Metode og stasjonsnett

Ungfiskundersøkingar vart utført med elektrisk fiskeapparat etter ein standardisert metode som gjev tettleiksestimat (Bohlin mfl. 1989). Stasjonane er vist på figur 4.1.1 og beskrivne i tabell 4.1.1 . På stasjon 16 og 23 blei det berre gjort ein gongs overfiske, medan det blei fiska tre gonger på dei andre stasjonane.

All fisk vart tekne med og seinare oppgjort. All fisk vart artsbestemt, lengdemålt og vegen, alderen vart bestemt ved analyse av otolittar (øyresteinar) og/eller skjell, og kjønn og kjønnsmogning vart bestemt. Rådata er presenterte i vedleggstabellar bak i rapporten. Dersom konfidensintervallet overstig 75 % av tettleiksestimatet, reknar vi at fangsten utgjer 87,5 % av antalet fisk på det overfiska området. Bakgrunnen for dette er at vi reknar med at 50 % av fisken som finst på området blir fanga i kvar fiskeomgang, sjølv om fangstforløpet varierer frå stasjon til stasjon. I dei tilfella det ikkje er mogeleg å berekne fangbarheita, vil den estimerte tettleiken vere eit minimumsanslag.

Presmolttettleik er eit mål på kor mykje fisk som kjem til å gå ut som smolt førstkommande vår. Smoltstorleik, og dermed også presmoltstorleik, er korrelert til vekst. Di raskare ein fisk veks, di mindre er han når han går ut som smolt (Økland mfl. 1993). Presmolt er rekna som: Årsgammal fisk (0+) som er 9 cm eller større, eitt år gamal fisk (1+) som er 10 cm og større; to år gamal fisk (2+) som er 11 cm og større; fisk som er tre år og eldre og som er 12 cm og større. Presmolttettleik blir rekna ut som estimat etter standard metode ved elektrofiske (Bohlin mfl. 1989, Sægrov mfl. 2001, Sægrov og Hellen 2004).

Tabell 2. Overfiska areal (m²), vassdekning (%) og habitat på stasjonane som vart undersøkt ved elektrofiske i Myklebustvassdraget i 2010. Posisjonen er i nedre kant av stasjonen. Posisjon Vass- Andre Stasj Temp Overfiska Djup, Begroing (WGS84) Straum dekn. Substrat artar nr. ° C areal (m²) cm % (%) 1 32 V 329115 6887914 6,3 100 (20x5) 0 - 40 Rolig til stri 95 10 Stein, grus 2 32 V 329178 6887733 6,3 100 (20x5) 0 - 30 Rolig til stri 80 10 Stein og litt grus 8 ål, 3 32 V 329140 6887403 6,6 100 (16x6) 0 - 60 Rolig 100 30 Stein, grus, sand st.sild 11 32 V 329364 6887179 2,6 100 (20x5) 0- 50 Rolig, middels 50 0 Stein 12 32 V 330170 6886516 2,6 100 Middels, stri 90 5 Stein, litt grus 13 32 V 330319 6885438 2,2 100 (33x3) 0-30 Middels 50 0 Stein 14 32 V 329918 6884808 2,1 100 (20x5) 0-50 Rolig 100 10 Stein, grus 9 ål 15 32 V 329308 6883618 2,3 100 (16x6) 0-30 Rolig 100 0 Grus, litt stein, sand 16 32 V 329136 6883231 2,3 100 (20x5) 0-30 Rolig, stryk, 100 5 Stein, grus 17 32 V 329448 6882330 2,1 100 (25x4) 0 - 30 Rolig, stryk, høl 100 5 Stein, grus, sand 21 32 V 328225 6885385 3,8 100 (20x5) 0 - 40 Rolig 100 5 Sand og grus 22 32 V 327868 6884840 3,5 100 (20x5) 0 - 30 Rolig 100 20 sand og stein 23 32 V 327621 6884314 5,1 150 (30x5) 0 - 50 Rolig 100 80 24 32 V 327300 6883572 2,6 100 (25x4) 0 - 40 Middels 100 5 Grus og stein 2 ål

I vedleggstabellane er det berekna tettleik av enkelte årsklassar og totaltettleikar. Samla estimat for alle stasjonane i ei elv/elveavsnitt er snitt ± 95 % konfidensintervall av verdiane på kvar stasjon/kategori. Summen av tettleikar er ikkje alltid lik totaltettleiken, fordi tettleiken er estimert ved ein modell som gjev gjennomsnittleg tettleik og feilgrenser for kvar enkelt aldersgruppe. Summen av gjennomsnitta til desse estimata treng ikkje bli lik gjennomsnittleg totalestimat. Samla estimat for alle stasjonane i ei elv/elveavsnitt er snitt ± 95 % konfidensintervall.

Rådgivende Biologer AS 2011 9 Rapport 1502 Berekna tettleik av enkelte åldersgruppe og totaltettleikar på kvar stasjon er presenterte som estimat med 95 % konfidensintervall og fangbarheit. For å få uttrykt variasjon i tettleik mellom stasjonar vert det samla materialet i denne rapporten presentert som gjennomsnitt av tettleiksestimat for kvar aldersgruppe/kategori på kvar stasjon ± 95% konfidensintervall.

Figur 6. Laks- og sjøaureførande del av Myklebustvassdraget med innteikna elektrofiskestsajonar i Oselva (1, 2, 3), Røfsdalselva (11, 12, 13, 14), Lisje Røfsdalselva (15, 16, 17) og i Sørdalselva (21, 22, 23. 24) der det vart gjennomført elektrofiske etter ungfisk i oktober 2010. Vandringshinder for anadrom fisk er markert med svart strek.

Rådgivende Biologer AS 2011 10 Rapport 1502 4.2. Fangst, tettleik og alder

Det vart fanga totalt 476 ungfisk på dei 14 stasjonane (1430 m²), fordelt på 117 laks (25 %) og 359 aure (75 %). På dei tre stasjonane i Oselva (300 m²) vart det fanga 44 laks og 92 aurar, på dei tre stasjonane i Sørdalselva (300 m²) var fangsten 63 laks og 62 aure, medan det i sideløpet til Sørdalselva vart fanga ein laks og 15 aure. Fire stasjonar i Røfsdalselva (380 m²) gav ein fanst på 8 laks og 92 aure, medan det blei fanga ein laks og 98 aure i Lisje Røfsdalselva (vedleggstabell A-M).

Oselva Samla tettleik av laks og aure var 46 ungfisk per 100 m², fordelt på 7 laks og 32 aure ( figur 4.2.1; merk at samla estimat er ikkje treng vere lik summen av delestimata). Det var klart høgast tettleik av laks på stasjon 1, og høgst tettleik av aure på stasjon 2. Samla tettleik av dei to artane var høgast på stasjon 1, med 59 laks og aure per 100 m². Gjennomsnittelg tettleik av 0+ var laks var 7/100 m², av 1+ og 2+ var tettleiken høvesvis 5 og 3 pr. 100 m² ( figur 4.2.1). Den relativt låge tettleiken av 2+ laks skuldast at mange av laksane går ut i sjøen som 2-års smolt. Av 0+,1+ og 2+ aure var gjennomsnittleg tettleik høvesvis 21, 9 og 1 pr. 100 m² ( figur 4.2.1 ). Gjennomsnittleg fiskebiomasse var 417 gram/100 m².

Sørdalselva Samla tettleik av laks og aure var 50 ungfisk per 100 m², fordelt på 23 laks og 25 aure ( figur 4.2.1 ). Det var høgast tettleik på stasjon 21. Gjennomsnittleg tettleik av 0+, 1+, 2+ og 3+ laks var høvesvis 1, 12, 8 og 2 per 100 m². Aldersfordelinga for laks viste svært låg tettleik av årsyngel og god tettleik av eitt og toåringar. Årsyngelen var gytt som egg hausten 2009, og resultata kan indikere at det var få gytelaks i Sørdaleselva denne hausten. Gjennomsnittleg tettleik av 0+, 1+ og 2+ aure var høvesvis 21, 9 og 1 per 100 m². Gjennomsnittleg fiskebiomasse var 270 gram/100 m².

I sideelva til Sørdalselva blei det fiska på ein stasjon ein gong, det blei fanga ein laks på to år, og 15 aure. Av aurane var det 3 årsyngel, 6 eittåringar og 3 treåringar. Alle treåringane var kjønnsmodne hannaure

Røfsdalselva Samla tettleik av ungfisk var totalt 28 pr. 100 m², fordelt på 2 laks og 25 aure. Sju av åtte laks blei fanga på den nedste stasjonen (st. 11), medan den siste blei fanga på den øvste stasjonen (st. 14) som ligg like nedom Sætrevatnet. Det blei berre fanga to årsklassar med laks på stasjon 11, årsyngel og toåringar. På stasjon 14 blei det fanga ein fireåring.

Tettleiken av aure var om lag 30 per 100 m², med unntak av på stasjon 12, der det var 12 aure per 100 m². Samla sett var det høgast tettleik av eittåringar med 10 per 100 m². Av årsyngel og toåringar var tettleiken høvesvis 7 og 4 og av treåringar 3 per 100 m². Det blei også fanga ein del 4 og 5 åringar på stasjon 13 og 14 (vedleggstabell H ). Fiskebiomassen var 522 gram pr. 100 m².

Lisje Røfsdalselva Samla tettleik av ungfisk var 34 ungfisk per 100 m², fordelt på 1 laks og 33 aure ( figur 4.2.1 ). Det blei fanga ein laks på den nedste stasjonen, den var fem år. Av aure var det høgast tettleik på stasjon 17, som ligg oppom anadromt vandringshinder. Gjennomsnittleg tettleik av 0+, 1+, 2+ og 3+ aure var høvesvis 7, 14, 6 og 3 per 100 m², av fire og femåringar var tettleiken høvesvis 1,7 og 2,4 per 100 m². Gjennomsnittleg fiskebiomasse var 541 gram/100 m² og dermed den høgaste av dei fire elvestrengane i vassdraget.

Rådgivende Biologer AS 2011 11 Rapport 1502 50 0+ 50 Laks 1+ Aure 0+ 4+ 1+ 40 2+ 40 5+ 4+ 2+ 5+ 30 30

20 20

10 10 Estimert tettleik per 100 m² 100 per tettleik Estimert Estimert tettleik per 100 m² 100 per tettleik Estimert

0 0 1 2 3 21 22 23 24 11 12 13 14 15 16 17 1 2 3 21 22 23 24 11 12 13 14 15 16 17 Lisje - Oselva Sørdalselva Røfsdalselva Oselva Sørdalselva Røfsdalselva Lisje - Røfsdalselva Røfsdalselva

Figur 7. Estimert tettleik av ulike aldersgrupper av laks og aure ved elektrofiske på 3 stasjonar i Oselva, på 4 stasjonar i Røfsdalselva, 3 stasjonar i Lisje Røfsdalselva og på 4 stasjoner i Sørdalselva seint i oktober 2010. Detaljar om reell fangst, fangbarheit og estimert fangst er samla i vedleggstabell A-L.

4.3. Lengd og vekst

På grunn av opplagra varme i Sørdalsvatnet er Oselva varmare om vinteren enn dei andre elvane. Dette gjer at laks- og aueregg som er gytte i Oselva utviklar seg raskare og yngelen kjem tidlegare opp av grusen enn i dei andre elvane. Dette er hovudårsaka til at laks-, og spesielt aureungane i kvar aldersgruppe er større i Oselva enn i dei andre elvedelane. Det er noko betre vekst i Røfsdalselva samanlikna med Sørdalselva for både laks og aure, men skilnadene er små. Fisken i Lisje Røfsdalselva har betydeleg lågare vekst enn i dei andre elveavsnitta, dette har truleg samanheng med lågare temperatur i vekstsesongen ( figur 4.3.2 ).

16 16 Aure, Oselva Aure, Lisje Røfsdalselva 14 14 Aure, Sørdalselva Aure, Røfsdalselva 12 12 10 10 8 8 6 Laks, Oselva 6 Laks, Sørdalselva Laks, Røfsdalselva Lengd (cm) ± SD ± (cm) Lengd 4 SD ± (cm) Lengd 4 2 2 0 0 0+ 1+ 2+ 0+ 1+ 2+ Alder (vekstsesongar) Alder (vekstsesongar)

Figur 8. Gjennomsnittleg lengd for ulike aldersgrupper av laks og aure som vart fanga i Os- og Sørdalselva til venstre og i Røfsdasl- og Lisje Røfsdalselva til høgre seint i oktober i 2010.

Rådgivende Biologer AS 2011 12 Rapport 1502 Innan kvar aldersgruppe er både laks og aureungane større i Oselva samanlikna med dei andre elveavsnitta (figur 4.3.1 ). Dette kjem av at Oselva har dei beste veksttemperaturane om sommaren. Tilveksten var også noko betre i Røfsdalselva samanlikna med Sørdalselva både for laks og aure, medan dei minste fiskane i dei ulike årsklassane av aure var i Lisje Røsdalselva.

20 20 Laks Lisje Røfsdalselva 0+ Aure Lisje Røfsdalselva 0+ 1+ 1+ n = 1 n = 99 15 2+ 15 2+ 3+ 3+ 4+ 4+ 5+ 5+ 10 10 Antal fisk Antal fisk Antal

5 5

0 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lengd (cm) Lengd (cm)

20 20 0+ Laks Røfsdalselva Aure Røfsdalselva 0+ 1+ 1+ n = 8 2+ n = 92 15 15 2+ 3+ 3+ 4+ 4+ 5+ 5+ 10 10 Antal fisk Antal Antal fisk Antal

5 5

0 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lengd (cm) Lengd (cm)

20 20 Laks Sørdalselva 0+ Aure Sørdalselva 0+ 1+ 1+ n = 64 n = 77 2+ 15 2+ 15 3+ 3+ 4+ 4+ 5+ 5+ 10 10 Antal fisk Antal Antal fisk Antal

5 5

0 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lengd (cm) Lengd (cm)

20 20 Laks Oselva 0+ Aure Oselva 0+ 1+ 1+ n = 44 n = 92 15 2+ 15 2+ 3+ 4+ 5+ 10 10 Antal fisk Antal fisk Antal

5 5

0 0 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 Lengd (cm) Lengd (cm)

Figur 9. Lengdefordeling av lakseungar (venstre) og aureungar (høgre) som vart fanga under elektrofiske i fire elveavsnitt i Myklebustvassdraget seint i oktober i 2010 .

Rådgivende Biologer AS 2011 13 Rapport 1502 4.4. Presmolt

Med bakgrunn i areal og ”presmoltmodellen” (Sægrov mfl. 2001) er det berekna eit potensiale for produksjon av 24 300 presmolt i for vassdraget samla. Etter undersøkingane i 2010 vart det berekna ei presmoltmengde på 14 600, altså om lag 60 % av det som var forventa ( tabell 4.4.1, figur 4.4.1 ). I andre elvar er det funne at tettleiken av presmolt om hausten ligg på det same nivået som tettleiken av smolt som vandra ut neste vår (Sægrov mfl. 2007). I Røfsdalsgreina og i Oselva utgjer ”presmolt” av aure ein høg andel av den totale smoltmengda. Dette kan være noko misvisande fordi dette i realiteten er aure som ikkje nødvendigvis går ut i sjøen som smolt og blir sjøaure, men i staden held seg i elva eller i innsjøane. I Sørdalselva dominerte laksepresmolt. Av fisk på ”presmoltstorleik” vart det i Lisje Røfsdalselva fanga ei kjønnsmogen aureho på 18 cm, og dette er fisk som blir rekna som elveaure. Av smolten som veks opp på elvestrekningane er det meste laks. I tillegg til presmoltproduksjonen i elvane er det truleg også ein viss produksjon av presmolt i innsjøane.

Tabell 3. Forventa potensiale for total mengde presmolt og tettleik og totalt antal presmolt berekna etter elektrofiske i dei ulike delane av Myklebustvassdraget seint i oktober 2010 .

Presmoltpotensiale Presmolt, berekna 2010 Elvedel Areal Vassf. Per Totalt Per 100 m² Antal, totalt m² m³/s 100 m² Laks Aure Laks Aure Sum Lisje Røfsdalselva 6 000 0,7 38,4 2 300 0,4 11,5 24 690 714 Røfsdalselva 35 000 1,6 32,3 11 300 0,8 15,8 280 5 530 5 810 Sørdalselva 21 600 1,3 33,8 7 300 16,0 8,5 3 456 1 836 5 292 Oselva 12 600 3,2 27,1 3 400 6,4 16,0 806 2 016 2 822 Sum 75 200 24 300 4 566 10 072 14 638

Det er lågare tettleik av laksepresmolt enn det ein kan forvente dersom produksjonspotensialet hadde vore fullt utnytta, spesielt i Røfsdalsgreina. Resultata indikerer at dette delvis eller heilt kan forklarast med lite gyting haustane 2006 til 2008 ( figur 4.2.1 ).

40 Aure 35 Laks 30 25 Figur 10 . Tettleik av presmolt av laks og aure på enkelte stasjonane som vart 20 elektrofiska i Myklebustvassdraget seint i 15 oktober i 2010. Svart heiltrekt linje er 10 gjennomsnittleg tettleik for kvar elvedel,

og grøn stipla linje er forventa tettleik m²) (n/100 Presmolttettleik 5 basert på ”presmoltmodellen” (Sægrov 0 mfl. 2001). 1 2 3 21 22 24 11 12 13 14 15 16 17 Oselva Sørdalselva Røfsdalselva Lisje - Røfsdalselva

I Oselva vart det totalt fanga 48 presmolt, og både av laks og aure var det flest eitt år gamal presmolt. I Sørdalselva var dei fleste av presmoltane laks to år gamle, medan det av aurane var eit år gamal fisk som dominerte i antal. I Røfsdalselva blei det berre fanga tre presmolt laks, to toåringar og ein fireåring, av aurepresmolten i Røfsdalselva var det flest eittåringar. I Lisje Røfsdalselva blei det fanga ein fem år gamal presmolt laks, av aurane var ingen av eittåringane å rekne som presmolt, og dei fleste presmoltane blei registrert mellom toåringane. Gjennomsnittlig presmoltlengd for laks varierte frå 12,0

Rådgivende Biologer AS 2011 14 Rapport 1502 i Sørdalselva til 16,5 cm i Lisje Røfsdalselva. Snittalderen for presmolt laks varierte frå 1,5 år i Oselva til 5 år i Lisje Røfsdalselva. Mellom aurane varierte gjennomsnittleg presmoltlengd frå 12,4 cm i Oselva til 14,7 cm i Lisje Røfsdalselva. Gjennomsnittleg presmoltalder var frå 1,2 år i Oselva til 3,2 år i Lisje Røfsdalselva. Merk at smoltalder er eit år høgare enn presmoltalderen.

Tabell 4. Antal, gjennomsnittsalder (år) og gjennomsnittslengd (cm) for presmolt fanget i Myklebustvassdraget i oktober 2010. Smoltalder er eit år høgare enn pr esmoltalder. Laks Aure Antall Snitt alder Snitt lengd Antall Snitt alder Snitt lengd Elv (n) (år) (cm) (n) (år) (cm) Oselva 19 1,47 12,2 29 1,24 12,4 Sørdalselva 45 1,71 12,0 35 1,97 13,6 Røfsdalselva 3 2,67 15,0 58 2,00 14,0 Lisje Røfsdalselva 1 5,00 16,5 34 3,18 14,7 Totalt 68 156

Ein del av hannlaksane blir kjønnsmogne og deltek i gytinga som små parr før dei går ut i sjøen som smolt neste vår. I Oselva var over halvparten av 1+ og 2+ hannane kjønnsmogne, og høgast andel i aldersgruppa 2+ der alle hannane var kjønnsmogne ( tabell 4.4.2 ). I Sørdalselva var også over halvparten av hannparren kjønnsmogen. I Røfsdalsgreina blei det fanga få lakseparr, men dei hannane som blei fanga og var eldre enn årsyngel var kjønnsmodne.

Tabell 5. Antal juvenile og antal kjønnsmogne hannparr av laks med alder 1+ og 2+ som vart fanga under elektrofiske i Myklebustvassdraget seint i oktober 2010. Oselva Sørdalselva Røfsdalselva Lisje Røfsdalselva Alder Juvenil Modne Juvenil Modne Juvenil Modne Juvenil Modne 1 5 1 18 2 0 0 0 2 0 5 1 16 0 1 0 0 ≥3 0 0 1 4 0 1 0 1

Av aurane var det også en del hannar som var kjønnsmogne, men alle desse var tre år eller eldre.

Rådgivende Biologer AS 2011 15 Rapport 1502 5 VAKSEN FISK

5.1. Fangst av laks

I perioden 1979 til 2010 vart det i gjennomsnitt fanga 168 laks årleg i Myklebustvassdraget, det var høgast fangst i 1979 med 521 laks og færrast i 2009 med berre 9 laks. Fangstane har variert mykje gjennom perioden, men samanlikna med den totale laksefangsten i fylket var fangstmønsteret i vassdraget grovt sett det same i perioden frå 1979 til 2000. Frå 2000 til 2010 var laksefangsten i Myklebustvassdraget klart lågare enn det ein kunne forvente samanlikna med dei andre lakseelvane i fylket. Unntaket er den relativt gode fangsten i 2005, og dette året vart det fanga mykje smålaks som hadde gått ut som smolt i 2004. Denne smoltårsklassen overlevde tydeleg betre i sjøen enn dei fleste andre smoltårsklassane dei siste åra og det var felles for alle laksebestandane på Vestlandet. Merk at statistikken ikkje er korrigert for innslag av rømt oppdrettslaks. Fangstutviklinga i Myklebustvassdraget liknar mykje på den i Ørstavassdraget i perioden frå 1979 til 2010, der det også har vore svært låge fangstar dei fleste av dei 10 siste åra.

I 2010 vart det fanga totalt 67 laks, fordelt på 55 smålaks (< 3g) og 12 mellomlaks (3 – 7 kg), og dette er den nest største fangsten dei siste 10 åra (figur 11 ). Fangststatistikken indikerer at det har vore fåtallig utvandring av laksesmolt frå vassdraget dei fleste av åra sidan 2000, kanskje med unntak av i 2004. Ei alternativ forklaring er ekstraordinær dødelegheit på utvandrande laksesmolt mellom elva og kysten, noko som ikkje synest usannsynleg sidan smolten frå Ørstaelva vandrar om lag den same ruta i fjordsystemet.

600 30 Figur 11 . Fangst (antal, Laks søyler) av laks i Myklebustvassdraget

Myklebustvassdraget i 500 25 (x1000) Romsdal & Møre Fangst perioden 1979-2010. Frå 1979 er laksefangstane 400 20 skild som tert (<3 kg, grøn

søyle) og laks (>3 kg, blå f

a 300 15 søyle), frå 1993 er det skild t

mellom smålaks (<3 kg, A grøn søyle), mellomlaks (3- 200 10 7 kg, raud søyle) og storlaks (>7 kg, svart søyle). Linjene viser samla 100 5 fangst i Møre og Romsdal i perioden 1969 til 2010. 0 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Laksebestanden i Myklebustvassdraget er dominert av fisk som kjem attende etter 1 vinter i sjøen (1- sjøvinterlaks). I perioden 1993 til 2010 var det ein årleg gjennomsnittsfangst på 112 laks, og av desse var 85 (76 %) mindre enn < 3kg. I vektgruppa 3 og 7 kg var snittfangsten 25 laks, og i gruppa over 7 kg vart det i snitt fanga 4 stk.. Laksen i Myklebustvassdraget er altså ein typisk smålaksbestand, noko ein også skal forvente å finne i eit vassdrag med såpass låg vassføring (Sægrov og Hellen 2004).

I perioden før 2005 hadde i hovudsak dei fleste av smålaksane vore ein vinter i sjøen, mellomlaksen 2 vintrar og storlaksen 3 vintrar eller meir i sjøen før dei vart kjønnsmogne og kom attende til elva for å gyte. For smoltårsklassane som gjekk ut frå Vestlandet i åra 2006, 2007 og 2008 endra dette mønsteret seg. Laksen vaks desse åra svært dårleg det første året i sjøen og dette medførte at nær halvparten av smålaksen som kom attende til elvane hadde vore 2 vintrar i sjøen, og ein betydeleg andel av

Rådgivende Biologer AS 2011 16 Rapport 1502 mellomlaksen hadde vore 3 vintrar ute. Parallelt med dette skjedde det endringar i livshistoria (alder ved kjønnsmogning) slik at ein mindre andel av ein smoltårsklasse kom attende til elva etter 1 vinter i sjøen, medan fleire heldt seg to eller fleire vintrar ute. Dette var tilfelle også for typiske smålaksbestandar. Det første året i sjøen har laks frå dei ulike bestandane på Vestlandet den same tilveksten, og det er funne ein god samanheng mellom total overleving og første års sjølvekst. Smoltårsklassane frå 2006 - 2008 vaks dårleg det første året i sjøen, overlevinga var låg, og dette mønsteret er det same over heile Vestlandet. (Urdal 2011).

5.2. Fangst av sjøaure

I perioden 1979 til 2010 var den årlege gjennomsnittsfangsten 255 sjøaurar. Fangsten har variert mykje frå år til år, med toppfangst på 590 stk. i 1993 og minimum fangst i 1982 med 57 stk ( figur12 ). Sjøaurefangsten i Myklebustelva avtok mykje i perioden frå 2001 til 2010, men dette mønsteret er det same elles i fylket og er også den same frå Vest-Agder tom. Nord-Trøndeleg. Det er sannsynleg at næringsmangel i sjøfasen er hovudårsaka til bestandsreduksjonen dei siste åra (Anon 2009). Det er ikkje gjort undersøkingar av lakselussituasjonen i dei aktuelle fjordområda, og vi kan ikkje sjå bort frå av lakselusa kan ha vore ein bestandsreduserande faktor. Dette synest likevel mindre sannsynleg fordi det generelt var langt meir lakseluslarvar på 1990 -talet enn etter 2000.

600 24 Sjøaure Myklebustvassdraget

500 20 (x1000) Romsdal & Møre Fangst

400 16

300 12

Figur 12 . Fangst av n

A sjøaure (antal) i 200 8 Myklebustvassdraget (blå søyler og samla fangst i Møre og Romsdal x 1000 100 4 (svart linje, høgre y-akse). 0 0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010

Rådgivende Biologer AS 2011 17 Rapport 1502

6 PRØVEFISKE I SÆTREVATNET I 2010

6.1. Metode

Garnfiske Prøvefisket vart gjennomført med seksjonerte fleiromfarsgarn (oversiktsgarn). Kvart garn er 30 meter langt og 1,5 m djupt, og er sett saman av 12 like lange seksjonar à 2,5 m med ulike maskevidder, tilfeldig plassert i garnet. Maskeviddene som er nytta er: 5,0 - 6,3 - 8,0 -10,0 - 12,5 - 16,0 - 19,5 - 24,0 - 29,0 - 35,0 - 43,0 - og 55,0 mm. Det var vanskelege tilhøve under prøvefisket med is på vatnet og problematisk å få satt ut garn. Prøvefisket blei også gjennomført seint på sesongen og ein del av fisken hadde trekt inn på gyteområda. For å få eit best mogleg uttrykk for den faktiske bestandssammensetningen i innsjøen blei det derfor også elfiska over eit område i utløpsosen. Fangsten her blei slått saman med garnfangsten.

Prøvetaking av fisk All fisk vart lengdemålt til nærmaste mm frå snutespissen til ytst på halefinnen når fisken ligg naturlig utstrekt. Vekta vart målt til nærmaste gram på elektronisk vekt. Kondisjonsfaktoren (K) er utrekna etter formelen K = (vekt i gram)*100/(lengde i cm)³. Kjønn og kjønnsmodning vart bestemt. Kjøttfargen er inndelt i kategoriane kvit, lyseraud og raud. Det vart teke mageprøvar frå eit utvalg av fiskane, og prøvane vart konservert på etanol. Gjennomsnittleg lengde, vekt og kondisjon for kvar aldersgruppe er oppgjeve med standardavvik. Til aldersfastsetting er det brukt øyresteiner og skjel.

6.2. Resultat

Fangst Om ettermiddagen den 25. oktober vart det sett to lenker med 2 garn frå strandsona og ned til 9 meters djup. Den 26. oktober stod det totalt 17 fisk i dei fire garna. Av desse var det 13 aure og tre laks. Det var ikkje merke etter ål i garna. Av laksane var det ein som hadde vore i sjøen.

Ved elektrofiske i utløpet, som er eit viktig gyteområde for auren i Sætrevatnet, blei det fanga 28 aure og fire laks.

Aure Dei 41 aurane varierte i lengde mellom 12,4 og 24,5 cm, med ei gjennomsnittslengde på 18,8 cm. Gjennomsnittsvekta var 61 gram, og den største auren vog 135 gram. Gjennomsnittleg kondisjonsfaktor var 0,86, og avtok svakt med aukande alder (tabell 6 ). Tre av dei 41 aurane hadde lyseraud kjøtfarge (7 %), dei resterande 38 (93 %) var kvite i kjøtet.

Av dei 13 aurane fanga i innsjøen med garn var det 10 hannar og tre hoer. Av hannane var seks kjønnsmogne og av dei tre hoene var to kjønnsmogne. Av dei 28 aurane som blei fanga på gyteområdet i utløpet var det fire hoer og 24 hannar. Med unntak av ein hann var alle kjønnsmogne. Det er sannsynleg at gjennomsnittleg alder ved kjønnsmodning er tre år for hannane medan det blei fanga for få hoaure til å fastsetje kjønnsmodningsalder for denne gruppa. Den låge andelen av hoer kan skuldast at ein del hoaure går ut i sjøen, medan graden av anadromi hos hannane er lågare.

Rådgivende Biologer AS 2011 18 Rapport 1502 Tabell 6. Gjennomsnittleg lengde, vekt og kondisjonsfaktor med standard avvik og antal hoer og hannar og andel kjønnsmogne i kvar aldersgruppe av aure som vart fanga i Sætrevatnet 26. oktober 2010 .

Alder 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ Totalt Årsklasse 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 Antal 2 14 11 7 5 1 1 41 Lengde snitt 142 160 187 218 226 234 242 188 sd 25 13 8 15 13 31 Vekt snitt 25 38 57 86 96 103 105 61 sd 11 11 8 26 25 29 K- faktor snitt 0,84 0,90 0,87 0,82 0,82 0,80 0,74 0,86 sd 0,07 0,09 0,07 0,12 0,08 0,09 Hoer antal 0 0 4 2 0 0 1 7 % modne - - 75 100 - - 100 86 Hannar antal 2 14 7 5 5 1 0 34 % modne 0 93 86 80 100 100 0 85

Dei to år gamle aurane var i gjennomsnitt 14,1 cm, dei tre neste vekstsesongane var tilveksten mellom 2 og 3 cm, deretter avtok årleg tilvekst til litt under 1 cm. (figur 6.2.3 ).

300 Sætrevatnet 1 1 250 7 5

_ 11 200 14 2 Figur 13 . Gjennomsnittslengde for dei ulike 150 aldersgruppene av aure og for laks som ikkje 100 Aure hadde vore i sjøen, fanga under prøvefiske i Laks Sætrevatnet den 26. oktober 2010.

Fiskelengde (mm) 50

0 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ Alder (år) Laks Det blei fanga sju laks i innsjøen og på gyteplassen i utløpet. Ein var fem år gammal, medan dei seks andre var fire år gamle. Ein av fireåringane hadde vore ein vinter i sjøen og var 49,5 cm, dei andre var frå 16 til 18,6 cm. Alle laksane som blei fanga var kjønnsmogne hannlaks.

20 9 Sætrevatnet 8 Sætrevatnet 2 3 4 5 Laks 15 7 6 7 8 Laks Aure 6 _ _ 5 10 4 Antall (n) Antall (n) 3 5 2

1 0 0 Alder (år) 0+ 1+ 2+ 3+ 4+ 5+ 6+ 7+ 8+ 9+ 0 5 10 15 20 25 30 35 40 45 50 Årsklasse 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 Fiskelengde (cm)

Figur 14 . Alder- og lengdefordeling av aure og laks som vart fanga under prøvefiske med garn i Sætrevatnet og med elektrisk fiskeapparat i utløpet av vatnet 26. oktober 2010.

Rådgivende Biologer AS 2011 19 Rapport 1502

7 OPPSUMMERING OG DISKUSJON

7.1. Ungfisk på elvestrekningane

Det vart fanga totalt 476 ungfisk på dei 14 stasjonane (1430 m²), fordelt på 117 laks (25 %) og 359 aure (75 %), det var altså ein klar dominans av aureungar. På dei tre stasjonane i Oselva (300 m²) vart det fanga 44 laks og 92 aurar, på dei fire stasjonane i Sørdalselva (450 m²) var fangsten 64 laks og 77 aure. I Røfsdalselva vart det fanga 8 laks og 93 aure på dei fire stasjonane (380 m²), og på dei tre stasjonen i Lisje Røfsdalselva (300 m²) vart det fanga 1 laks og 98 aure.

I Oselva var det middels tettleik av 0+ og 1+ laks, medan det var relativt låg tettleik av 2+. Låg tettleik av toåringar kan skuldast at ein del laks frå Oselva går ut i sjøen som toårssmolt. I Sørdalselva var det låg tettleik av årsyngel laks, og middels tettleik av eit og toåringar. Låg tettleik av årsyngel kan indikere relativt låg gytebestand av laks i 2009 i denne delen av elva, men årsyngelen kan også vere noko klumpvis fordelt i elva og resultata kan være påverka av dette. I Røfsdalsgreina blei det berre fanga fleire årsklassar av laks på den nedste stasjonen, her var det årsyngel og toåringar, begge årsklassane i relativt låg tettleik. Lenger opp i Røfsdalsgreina blei det berre fanga fire og fem år gamal laks. Samla sett ser det ut til å ha vore lite gyting av laks i denne delen av vassdraget sidan 2005.

Det er ikkje noko gjennomgåande tendens til sterke og svake årsklassar av laks for dei ulike delane av vassdraget, og relativt låg tettleik av lakseungar med stor variasjon i årsklassestyrke mellom vassdragsdelane indikerer at gytebestandane generelt har vore fåtallige dei siste åra og under berenivået for vassdraget.

Av aure var det bra tettleik av årsyngel i Oselva og i nedre deler av Sørdalselva og like oppom og nedom Sætrevatnet. I dei andre delane av vassdraget var det relativt låg tettleik av aure 0+. Av eittåringar var det stasjoner med relativt god og stasjonar med relativt låg tettleik i alle dei ulike elveavsnitta, av to år gamal aure var det høgst tettleik i Lisje Røfsdalselva og lågast tettleik i Sørdalselva. I Lisje Røfsdalselva veks fisken seinast og det er ein høgare andel fisk som ikkje forlet elva og går ut i sjøen, samt at det er låg konkurranse frå laks. I Sørdalseva er det høgare tettleik av laks, og større konkurranse for auren, noko som kan forklare lågare tettleik av eldre aureungar.

Gjennomsnittleg fiskebiomasse var 416 gram/100 m² i Oselva, i dei tre andre vassdragsdelane varierte biomassen frå til 520 til 570gram/100 m². Fiskebiomassen var omlag det ein kan forvente samanlikna med andre liknande elvar der fiskebiomassen gjerne er 500 - 600 gram/100 m² under optimale tilhøve (Sægrov mfl. 2001, Sægrov og Hellen 2004).

Presmolt er fisk som ut frå alder og storleik er forventa å gå ut i sjøen som smolt neste vår. I Oselva vart tettleiken av presmolt 22 per 100 m² og i Sørdalselva 25 per 100 m², for begge vassdragsgreinene er dette om lag 80 % av forventa tettleik basert på ”presmoltmodellen”. For Røfsdalselva var presmoltettleiken om lag 50 % av forventa og i Lisje Røfsdalselva 30 % av forventa. Ut frå tettleiken av presmolt er det berekna ei total utvandring på 14 600 smolt våren 2011, fordelt på 4 600 laks og 10 000 aurepresmolt, medan det berekna berenivået for produksjon av laksesmolt ligg på 24 000 for heile vassdraget. Det er sannsynleg at det har vore for få gytelaks i vassdraget dei siste åra til at berenivået for smoltproduksjon kunne bli nådd.

7.2. Fangst, gytebestand og effektar av flaumen i 2004 I perioden 1979 til 2010 vart det i gjennomsnitt fanga 168 laks årleg. Fangstane har variert mykje gjennom perioden, men samanlikna med den totale laksefangsten i fylket var fangstmønsteret i vassdraget grovt sett det same i perioden frå 1979 til 2000. Frå 2000 til 2010 var laksefangsten i

Rådgivende Biologer AS 2011 20 Rapport 1502 Myklebustvassdraget klart lågare enn det ein kunne forvente samanlikna med dei andre lakseelvane i fylket.

Både i Myklebustvassdraget og i Ørstaelva var laksefangstane lågare enn i dei andre lakseelvane i fylket. I perioden 2002 til 2004 var fangstane svært låge i Myklebustvassdraget, og ein kan ikkje utelate at dette kan ha medført redusert utvandring av smolt i perioden 2005 til 2007 og vidare redusert tilbakevandring og reproduksjon dei påfølgande åra (2006 -2009). Dette kan igjen ha medført smoltproduksjon under berenivået i vassdraget heilt fram til 2010. Fangsten i 2010 indikerer at vassdraget er i ferd med å hente seg inn, sjølv om fangstane framleis er låge.

Oselva (168) Ørstaelva (1084)

Møre & Romsdal 4.0

3.5 Laks 3.0

2.5 2.0

1.5

Fangst/snittfangst 1.0

0.5

0.0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 År

Oselva (255) Ørstaelva (315)

4.0 Møre & Romsdal

3.5 Aure 3.0 Figur 15 . Relativt fangst 2.5 (Fanst /snittfangst) av laks (oppe) og aure 2.0 (nede) dei ulike åra i 1.5 perioden 1979 til 2010 for Myklebustvassdraget Fangst/snittfangst 1.0 og Ørstaelva og samla 0.5 for alle elvane i Møre og Romsdal. 0.0 1980 1985 1990 1995 2000 2005 2010 År

Det var ein stor flaum i Røfsdalsgreina hausten 2004. Denne flaumen kan ha medført redusert produksjon av ungfisk og smolt dei påfølgande åra, og kan være med å forklare dei låge fangstane av laks i Myklebustvassdraget frå 2006 samanlikna med Ørstaelva. Samtidig kunne ein vente tilsvarande endring også for aure, men sidan skilnadene mellom Oselva og Ørstadelva er positiv i favør av Oselva er det vanskeleg å slå fast at flaumen har hatt noko særleg effekt på produksjonen av smolt i åra etter 2004.

Rådgivende Biologer AS 2011 21 Rapport 1502

7.3. Gytebestandsmål Laksesmolten som gjekk ut frå elvane på Vestlandet våren 2009 vaks betre enn dei føregåande og det var også betre fangst av 1 sjøvinterlaks i 2010 enn dei føregåande åra. Endringane i livshistore vart endå meir tydeleg enn før i med at det i 2011 er blitt fanga langt meir 2 sjøvinterlaks enn fangsten av 1 sjøvinterlaks i 2010 av den same smoltårsklassen. Dette er også tilfelle for typiske smålakselvar. Eit eksempel er Oselva i Hordaland der 1 sjøvinter laks inntil få år sidan utgjorde 80 % av fangsten av ein smoltårsklasse. Av smoltårsklassen frå 2009 vart det i 2011 fanga 4 gonger fleire 2 sjøvinterlaks enn av 1 sjøvinterlaks i 2010. Det er også blitt eit betydeleg innslag av 3 sjøvinterlaks i denne elva, og det er sannsynleg at 1 sjøvinterlaksen vil utgjere mindre enn 15 % av den samla fangsten av denne smoltårsklassen, mot normalt over 80 %. Det har vore uvanleg stor variasjon i vekst, livshistorie og overleving i sjøen for laks dei siste 10 åra. Årsakene til dette må finnast i sjøfasen for utslaga går i same retning for alle bestandane. Det er sannsynleg at næringstilhøve spelar ei stor rolle, men korleis er ukjent. Dei store endringane frå smoltårsklasse til smoltårsklasse gjer også at det er vanskeleg å gje prognosar for det neste året og vidare. Vi reknar det likevel som sannsynleg at det vil eit betydeleg innsig av laks til elvane i 2012.

Ut frå fangststatistikken var det svært lite gytelaks i Myklebustvassdraget kvart år frå 2005 til 2009, og vi reknar det som sannsynleg at antal gytelaks kan ha vore avgrensande for enkelte smoltårsklassar. Elektrofisket indikerte at det var låg rekruttering av lakseungar i 2010, og dette har truleg samanheng med at det var svært få gytelaks i elva hausten 2009 ( figur 11 ). Det var også få gytelaks haustane 2008 og 2007, og også desse åra synest det som om antal gytelaks kan ha vore avgrensande slik at berenivået for produksjon av laksesmolt ikkje blir nådd. Vitenskapelig råd for lakseforvalting (ANON 2011) konkluderer også ut frå fangststatistikken med at gytebestanden var langt under gytebestandsmålet dei fire føregåande åra, men også ei klar betring 2010. Rådet seier vidare at vurderingane er svært usikre, fordi ein alternativ metode for utrekning av oppnåing av gytebestandsmålet gjev eit heilt anna resultat med nær oppnåing av målet dei same åra. Det er verd å merkje seg at den siste metoden ikkje tek omsyn til kor mange laks som vart fanga i fiskesesongen.

Det er sett eit gytebestandsmål på 173 kg hofisk for Myklebustvassdraget (ANON 2011). Med utgangspunkt i 1450 egg pr. kg hofisk, tilsvarar gytebestandsmålet 250 000 egg. Vi har berekna eit anadromt elveareal på 75 200 m² ( tabell 1) for vassdraget, og gytebestandsmålet svarar til ca 4 egg/m².

Vi tolkar gytebestandsmålet slik at det er forventa ein dominans av laks (over 70 %) i heile vassdraget. Fangststatistikken viser at det i perioden 1979 til 2010 vart fanga i gjennomsnitt 168 laks og 255 sjøaure årleg i vassdraget, og dette indikerer at det normalt går ut meir sjøauresmolt enn laksesmolt frå vassdraget. Sidan gytelaksen i snitt er 2,3 kg medan sjøauren er 0,6 kg, vil biomassen av vaksen laks likevel utgjere om lag 70 % og sjøauren 30 % av den totale biomassen av gytefisk i vassdraget. I perioden 1979 til 2006 har fangsten av laks utgjort mellom 57 og 93 % av totalfangsten i kilo, medan den for åra 2007 – 2009 låg mellom 18 og 24 %.

Ungfiskundersøkingane i 2010 viste ein klar dominans av aureungar i Røfsdalselva og Lisje Røfsdalselva, og høg andel aure i Oselva. Det er sannsynleg at det i ein situasjon med større gytebestandar av laks vil være ein større andel lakseungar på elvestrekningane.

Prøvefiske i Sætrevatnet viste at det også førekjem lakseungar i innsjøen, det er ikkje gjort tilsvarande undersøkingar i Sørdalsvatnet, men det kan ikkje utelukkast at det også her er ein viss produksjon av laksesmolt, det er likevel sannsynleg at hovedvekta av smoltproduksjon i innsjøen er av aure.

Rådgivende Biologer AS 2011 22 Rapport 1502 7.4. Fisken i Sætrevatnet

Sætrevatnet har ei overflate på 15 hektar (0,15 km²) og ei strandlinje på 1900 meter. Då prøvefisket vart gjennomført i slutten av oktober i 2010 var vassfargen var brunleg. Det siste tilseier at produktiviteten i Sætrevatnet er avgrensa av dårleg sikt på grunn av høgt innhald av humus.

Ved prøvefisket med fleiromfars botngarn vart det fanga 11 aure og 3 laks, der ein hadde vore ein vinter i sjøen. Dette indikerer at det veks opp ein del laks også i innsjøen. Det er vanleg å reke at eit garn avfiskar om lag ti meter av strandsona, i så fall kan ein rekne at det er om lag 200 lakseparr i vatnet.

Auren som blei fanga er av relativt dårleg kvalitet og har avtakande kondisjonsfaktor med aukande storleik og alder. Dette indikerer at bestanden er relativt tett i høve til næringstilgangen i innsjøen.

Det var ein klar overvekt av hannaure, dette kan indikere at det er ein større andel av hoene som blir anadrom enn det er mellom hannane. Ein betydeleg innslag av kjønnsmodne hoer tilseier likevel at ein god del av hoaurene også forblir heile livet i vassdraget.

7.5. Tiltak

Det har i fleire år vore låge fangstar av laks i vassdraget, det har vore strengare restreksjonar på uttaket dei siste åra, samt at det dei to siste åra, og spesielt i 2011 har vore ein betydelig auke i sjøoverlevinga av laks. Dette har samla sett ført til at det no er ein høgare gytebestand i vassdraget enn på mange år.

For Oselva og Sørdalselva er det med noværande tilbakevandring forventa at ungfiskproduksjonen vil auke til bærenivået dei neste åra, samt at andelen laks vil auke betydeleg. Det er såleis ikkje behov for tiltak i desse vassdragsavsnitta slik tilhøva er no, med eit mogleg unntak av sidegreina ved Nedreberg øvst i Sørdalselva.

I Røfsdalsgreina har smoltproduksjonen truleg vore langt under berenivået i fleire år og spesielt av laks har produksjonen truleg vore svært låg. Den låge utvandringa av smolt frå denne delen av vassdraget i mange år gjer at det trass i høgare sjøoverleving dei siste åra truleg vil komme attende for lite gytelaks til å nå berenivået for vassdraget.

Vi foreslår difor at det dei nærmaste åra blir lagt ut augerogn i denne delen av vassdraget, 3- 4 egg per m² burde vere eit tilstrekkeleg antal.

Røfsdalselva er stri, og delvis forbygd, det er få standplasser for oppvandrande laksefisk, det er heller ingen betydelege gyteområde på denne strekninga. Det kan vurderast å lage enkelte tersklar på denne strekninga, med rett utforming vil desse kunne vere viktige standplasser for oppvandrande fisk, og vil også kunne fungere som gode gyteområde for anadrom fisk.

Dersom bestanden i Røfsdalselva får bygd seg opp vil berenivået for vassdraget bli nådd utan andre tiltak. Vidare auke av produksjonen kan då eventuelt skje ved produksjon av anadrom fisk oppom den anadrome strekninga. Utlegging av augerogn på desse strekningane vil då vere tilrådeleg.

Rådgivende Biologer AS 2011 23 Rapport 1502 7.6. Konklusjonar

Oppvekstarealet for ungfisk på elvestrekningane i Myklebustvassdraget er berekna til 75 000 m², og det er grovt berekna eit berenivå for produksjon av presmolt på ca. 24 000, i tillegg kjem potensiell produksjon av anadrom fisk i innsjøane. Ved elektrofisket på 14 stasjonar (8430 m²) i Myklebustvassdraget seint i oktober i 2010 vart det fanga 117 laks (25 %) og 359 aure (75 %), altså ein klar dominans av aureungar. Det vart berekna ein total bestand på 14 600 presmolt, som utgjer ca. 60 % av det berekna berenivået.

Laksebestanden i Myklebustvassdraget er dominert av smålaks. I perioden 1979 til 2010 var den årlege snittfangsten 168 (40 %) gytelaks og 255 (60 %) sjøaure. Tala for laks er ikkje korrigerte for innslag av rømt oppdrettslaks. Det synest dermed som om det er ein stabil dominans av sjøaure i antal, både av vaksen fisk og av smolt i vassdraget.

På grunn av at laksen er klart større enn sjøauren, har fangsten av laks likevel dominert målt i kg, med eit gjennomsnitt på 70 %. I 2007, 2008 og 2009 var likevel laksefangsten av laks berre 20 % av den totale fangsten, og dette indikerer redusert rekruttering av laks fleire av åra etter 2000. I 2010 og 2011 har det kome meir laks tilbake til vassdraget, og situasjonen kan vere i ferd med å ”normalisere” seg. Undersøkingane kan ikkje fastslå om flaumen i vassdraget hausten 2004 hadde negativ effekt på bestandane av laks og sjøaure, fordi fangstane av vaksen laks og sjøaure var sterkt redusert i åra før flaumen.

Rådgivende Biologer AS 2011 24 Rapport 1502

8 REFERANSAR

ANON. 2011. Status for norske laksebestander i 2011. Rapport fra Vitenskapelig råd for lakseforvaltning nr 3, 285 s. BOHLIN, T., HAMRIN, S, HEGGBERGET, T.G., RASMUSSEN, G. & SALTVEIT, S.J. 1989. Electrofishing-Theory and practice with special emphasis on salmonids. Hydrobiologia 173, 9-43. SÆGROV, H., URDAL, K., HELLEN, B.A., KÅLÅS, S. & SALTVEIT, S.J. 2001. Estimating carrying capacity and presmolt production of Atlantic salmon ( Salmo salar ) and anadromous brown trout ( Salmo trutta ) in West Norwegian rivers. Nordic Journal of Freshwater Research. 75: 99-108. SÆGROV, H. & B.A. HELLEN. 2004. Bestandsutvikling og produksjonspotensiale for laks i Suldalslågen. Sluttrapport for undersøkingar i perioden 1995 - 2004. Suldalslågen – Miljørapport nr. 13, 55 s . SÆGROV, H., B.A. HELLEN, S. KÅLÅS, K. URDAL & G.H. JOHNSEN 2007. Endra manøvrering i Aurland 2003 – 2006. Sluttrapport - Fisk. Rådgivende Biologer AS, rapport 1000, 103 sider. URDAL, K. 2009. Analysar av skjelprøvar frå sportsfiske og kilenotfiske i Sogn og Fjordane i 2008. Rådgivende Biologer AS. Rapport nr. 1207, 54 sider. URDAL, K. 2011. Skjelprøvar frå Sogn og Fjordane 1999-2010. Vekstanalysar og innslag av rømt oppdrettslaks. Rådgivende Biologer AS. Rapport 1426, 54 sider. ØKLAND, F., B. JONSSON, J. A. JENSEN & L. P. HANSEN. 1993. Is there a threshold size regulating seaward migration of brown trout and Atlantic salmon? J. Fish Biol 42: 541-550.

Rådgivende Biologer AS 2011 25 Rapport 1502

9 VEDLEGGSTABELLAR

VEDLEGGSTABELL A. Laks, Oselva 26 og 27. oktober 2010 . Fangst per omgang og estimat for tettleik med 95 % konfidensintervall, lengd (mm), med standard avvik (SD), og maks og minimumslengder og biomasse (g) for kvar aldersgruppe på kvar stasjon, totalt og gjennomsnittleg i Årdalsvassdraget i 2009. Samla estimat for fleire stasjonar er snitt av estimata ± 95 % konfidensintervall. *Dersom konfidensintervallet overstig 75% av estimatet, reknar ein at ein har fanga 87,5% av reelt antal fisk.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0+ 8 1 3 12 13,9 5,8 0,49 59,2 4,6 50 66 24,4 100 m² 1+ 10 1 1 12 12,1 0,8 0,78 102,8 11,8 80 119 119,9 6,3 °C 2+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,78 128,0 7,6 118 136 77,8 Sum 21 3 4 28 29,1 3,1 0,66 222,0 Sum >0+ 13 2 1 16 16,2 1,0 0,78 197,7 Presmolt 9 2 0 11 11,0 0,5 0,84 116,8 11,3 101 136 162,5 2 0+ 1 1 0 2 2,2 1,5 0,57 52,5 0,7 52 53 2,5 100 m² 1+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,00 100,0 1,4 99 101 17,6 6,3 °C 2+ 1 1 0 2 2,2 1,5 0,57 142,5 7,8 137 148 49,5 Sum 4 2 0 6 6,1 1,0 0,71 69,7 Sum >0+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,78 67,1 Presmolt 2 1 0 3 3,1 0,7 0,71 128,7 24,6 101 148 58,3 3 0+ 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 51,2 2,6 47 54 6,1 100 m² 1+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,00 113,0 9,9 106 120 25,9 6,6 °C 2+ 2 1 0 3 3,1 0,7 0,71 138,3 4,2 135 143 78,6 Sum 8 2 0 10 10,1 0,5 0,82 110,6 Sum >0+ 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 104,5 Presmolt 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 128,2 15,0 106 143 104,5 Totalt 0+ 13 3 3 19 7,0 15,2 56,4 5,4 47 66 11,0 300 m² 1+ 14 1 1 16 5,4 14,5 103,7 11,1 80 120 54,4 2+ 6 3 0 9 3,1 2,2 134,7 8,7 118 148 68,7 Sum 33 7 4 44 15,1 30,5 134,1 Sum >0+ 20 4 1 25 8,4 16,8 123,1 Presmolt 15 4 0 19 6,4 10,2 121,7 14,9 101 148 108,4

Rådgivende Biologer AS 2011 26 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL B. Aure, Oselva 26 og 27. oktober 2010. Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 1 0+ 17 2 2 21 21,3 1,4 0,75 68,0 5,9 57 80 68,3 100 m² 1+ 8 1 0 9 9,0 0,2 0,90 108,3 8,4 98 126 111,7 6,3 °C 2+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 Sum 25 3 2 30 30,3 1,2 0,79 179,9 Sum >0+ 8 1 0 9 9,0 0,2 0,90 111,7 Presmolt 6 1 0 7 7,0 0,3 0,87 111,14 7,29 105 126 94,5 2 0+ 24 3 1 28 28,1 0,7 0,84 69,6 6,6 52 79 96,7 100 m² 1+ 15 0 0 15 15,0 0,0 1,00 115,9 10,5 93 131 217,2 6,3 °C 2+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,00 154,0 11,3 147 167 104,8 Sum 42 3 1 46 46,0 0,4 0,90 418,7 Sum >0+ 18 0 0 18 18,0 0,0 1,00 322,0 Presmolt 17 0 0 17 17,0 0,0 1,00 123,94 16,8 101 167 313,9 3 0+ 5 4 2 11 12,6 0,34 63,8 3,8 60 70 28,9 100 m² 1+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,00 113,7 6,7 106 118 46,2 6,6 °C 2+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,00 151,0 151 151 33,9 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 0 1 0 1 1,1 0,00 233,0 233 233 143,0 Sum 9 5 2 16 18,2 6,0 0,51 252,0 Sum >0+ 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 223,1 Presmolt 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 145,00 52 106 233 223,1 Totalt 0+ 46 9 5 60 20,7 19,3 68,0 6,2 52 80 64,6 300 m² 1+ 26 1 0 27 9,0 14,9 113,1 9,9 93 131 125,0 2+ 4 0 0 4 1,3 3,8 153,3 9,3 147 167 46,2 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 0 1 0 1 0,4 1,6 233,0 233 233 47,7 5+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 Sum 76 11 5 92 31,5 34,6 283,5 Sum >0+ 30 2 0 32 10,7 16,5 218,9 Presmolt 27 2 0 29 9,7 16,0 124,48 26,1 101 233 210,5

VEDLEGGSTABELL C. Laks og aure i Oselva 26 og 27. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. (g/100 m²) 1 0+ 25 3 5 33 34,4 3,4 0,66 92,6 100 m² 1+ 18 2 1 21 21,1 0,7 0,83 231,5 6,3 °C 2+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,78 77,8 Sum 46 6 6 58 59,2 2,7 0,73 401,9 Sum >0+ 21 3 1 25 25,1 0,8 0,82 309,3 Presmolt 15 3 0 18 18,1 0,5 0,85 257,0 2 0+ 25 4 1 30 30,2 0,9 0,82 99,2 100 m² 1+ 17 0 0 17 17,0 0,0 1,00 234,8 6,3 °C 2+ 4 1 0 5 5,0 0,4 0,82 154,3 Sum 46 5 1 52 52,1 0,7 0,88 488,3 Sum >0+ 21 1 0 22 22,0 0,1 0,96 389,1 Presmolt 19 1 0 20 20,0 0,1 0,95 372,2 3 0+ 9 5 2 16 18,2 6,0 0,51 35,0 100 m² 1+ 5 0 0 5 5,0 0,0 1,00 72,1 6,6 °C 2+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,7 8 112,5 3+ 0 0 0 0 0,0 4+ 0 1 0 1 1,1 0,00 143,0 Sum 17 7 2 26 27,3 3,5 0,63 362,6 Sum >0+ 8 2 0 10 10,1 0,5 0,82 327,6 Presmolt 8 2 0 10 10,1 0,5 0,82 327,6 Totalt 0+ 59 12 8 79 27,6 20,9 75,6 300 m² 1+ 40 2 1 43 14,4 20,8 179,5 2+ 10 3 0 13 4,3 1,4 114,9 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 4+ 0 1 0 1 0,4 1,6 47,7 5+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 Sum 109 18 9 136 46,2 41,6 417,6 Sum >0+ 50 6 1 57 19,1 19,7 342,0 Presmolt 42 6 0 48 16,1 13,1 318,9

Rådgivende Biologer AS 2011 27 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL D. Laks, Sørdalselva, med og utan sideelv 26. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 21 0+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 55,0 55 55 1,5 100 m² 1+ 10 7 1 18 19,6 4,4 0,6 105,6 10,9 84 125 188,0 3,8 °C 2+ 7 2 1 10 10,4 1,9 0,7 124,9 9,1 111 137 174,7 3+ 2 0 1 3 3,4 0,4 122,7 6,0 117 129 53,6 Sum 20 9 3 32 34,3 5,0 0,6 417,9 Sum >0+ 19 9 3 31 33,5 5,3 0,6 416,4 Presmolt 16 6 3 25 26,9 4,7 0,6 117,6 10,5 100 137 368,0 22 0+ 1 1 0 2 2,2 1,5 0,6 52,0 0,0 52 52 2,6 100 m² 1+ 5 0 2 7 8,0 0,5 98,4 8,0 88 106 58,4 3,5 °C 2+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 134,0 134 134 21,2 Sum 7 1 2 10 10,9 3,3 0,6 82,2 Sum >0+ 6 0 2 8 8,7 3,0 0,6 79,6 Presmolt 4 0 1 5 5,2 1,3 0,7 110,6 13,1 103 134 60,9 24 0+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 100 m² 1+ 1 5 1 7 8,0 0,0 87,6 5,7 75 91 44,8 2,6 °C 2+ 5 3 4 12 13,7 0,1 122,8 8,4 110 140 210,2 3+ 1 1 0 2 2,2 1,5 0,6 147,5 2,1 146 149 56,3 Sum 7 9 5 21 24,0 0,1 311,2 Sum >0+ 7 9 5 21 24,0 0,1 311,2 Presmolt 6 4 4 14 16,0 0,2 126,3 11,9 110 149 266,5 Totalt 0+ 2 1 0 3 1,1 2,7 53,0 1,7 52 55 1,4 300 m² 1+ 16 12 4 32 11,9 16,6 100,1 11,7 75 125 97,1 2+ 13 5 5 23 8,4 16,4 124,2 8,6 110 140 135,4 3+ 3 1 1 5 1,9 4,3 132,6 14,3 117 149 36,7 Sum 34 19 10 63 23,1 29,1 270,4 Sum >0+ 32 18 10 60 22,1 31,1 269,1 Presmolt 26 10 8 44 16,0 27,0 119,6 12,1 100 149 231,8 23 0+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 150 m² 1+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 5,1 °C 2+ 1 0 0 1 0,7 0,0 1,0 129,0 129 129 12,9 Sum 1 0 0 1 0,7 0,0 1,0 12,9 Sum >0+ 1 0 0 1 0,7 0,0 1,0 12,9 Presmolt 1 0 0 1 0,7 0,0 1,0 129,0 129 129 12,9 Totalt 0+ 2 1 0 3 0,8 1,7 53,0 1,7 52 55 0,9 450 m² 1+ 16 12 4 32 8,9 12,8 100,1 11,7 75 125 64,7 2+ 14 5 5 24 6,5 10,5 124,4 8,5 110 140 94,5 3+ 3 1 1 5 1,4 2,7 132,6 14,3 117 149 24,4 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 5+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 Sum 35 19 10 64 17,5 23,4 184,6 Sum >0+ 33 18 10 61 16,7 23,5 183,7 Presmolt 27 10 8 45 12,2 18,6 119,8 12,1 100 149 158,8

Rådgivende Biologer AS 2011 28 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL E. Aure, Sørdalselva, med og utan sideelv 26. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 21 0+ 8 3 3 14 17,2 9,1 0,4 55,2 7,1 41 71 25,8 100 m² 1+ 4 4 0 8 8,7 3,0 0,6 103,8 7,5 92 114 96,1 3,8 °C 2+ 0 1 0 1 1,1 0,0 138,0 138 138 27,7 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 208,0 208 208 82,2 Sum 13 8 3 24 27,7 8,2 0,5 231,8 Sum >0+ 5 5 0 10 10,9 3,3 0,6 205,9 Presmolt 5 4 0 9 9,5 2,3 0,6 120,2 35,2 92 208 196,4 22 0+ 3 4 3 10 11,4 0,0 55,8 4,8 48 62 18,2 100 m² 1+ 1 3 0 4 4,6 0,3 96,5 8,8 84 104 36,4 3,5 °C 2+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 124,5 4,9 121 128 38,0 3+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 144,0 5,7 140 148 61,9 4+ 0 1 0 1 1,1 0,0 212,0 212 212 79,4 5+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 207,0 207 207 91,1 Sum 9 8 3 20 26,6 16,2 0,4 324,9 Sum >0+ 6 4 0 10 10,4 1,9 0,7 306,7 Presmolt 6 2 0 8 8,1 0,7 0,8 145,1 42,8 101 212 291,8 24 0+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 49,0 49 49 1,1 100 m² 1+ 6 3 2 11 13,4 7,8 0,4 89,6 7,6 78 102 84,7 2,6 °C 2+ 2 1 0 3 3,1 0,7 0,7 135,7 7,0 129 143 78,1 3+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 166,0 19,8 152 180 96,1 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 5+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 232,0 232 232 132,9 Sum 12 4 2 18 19,1 3,3 0,6 392,8 Sum >0+ 11 4 2 17 18,2 3,7 0,6 391,7 Presmolt 7 1 0 8 8,0 0,2 0,9 146,8 43,0 101 232 328,6 Totalt 0+ 12 7 6 25 9,9 20,4 55,2 6,2 41 71 15,0 300 m² 1+ 11 10 2 23 8,9 10,9 95,7 9,8 78 114 72,4 2+ 4 2 0 6 2,1 2,5 132,3 7,9 121 143 47,9 3+ 4 0 0 4 1,3 2,9 155,0 17,4 140 180 52,7 4+ 1 1 0 2 0,7 1,5 210,0 2,8 208 212 53,9 5+ 2 0 0 2 0,7 1,4 219,5 17,7 207 232 74,7 Sum 34 20 8 62 24,5 11,6 316,5 Sum >0+ 22 13 2 37 13,2 10,8 301,5 Presmolt 18 7 0 25 8,5 2,1 136,7 40,6 92 232 272,3 23 0+ 3 0 0 3 2,0 0,0 1,0 67,3 0,6 67 68 6,4 150 m² 1+ 9 0 0 9 6,0 0,0 1,0 107,4 16,2 87 133 85,2 5,1 °C 2+ 0 0 0 0 0,0 3+ 3 0 0 3 2,0 0,0 1,0 185,0 8,2 176 192 143,2 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 Sum 15 0 0 15 10,0 0,0 1,0 234,7 Sum >0+ 12 0 0 12 8,0 0,0 1,0 228,4 Presmolt 10 0 0 10 6,7 0,0 1,0 134,2 37,3 95 192 217,8 Totalt 0+ 15 7 6 28 7,9 12,4 56,5 6,9 41 71 12,2 450 m² 1+ 20 10 2 32 8,2 6,2 99,0 12,8 78 133 76,7 2+ 4 2 0 6 1,6 2,1 132,3 7,9 121 143 31,9 3+ 7 0 0 7 1,5 1,6 167,9 20,8 140 192 82,8 4+ 1 1 0 2 0,5 1,0 210,0 2,8 208 212 35,9 5+ 2 0 0 2 0,5 0,9 219,5 17,7 207 232 49,8 Sum 49 20 8 77 20,9 13,0 289,2 Sum >0+ 34 13 2 49 11,9 7,0 277,1 Presmolt 28 7 0 35 8,1 1,8 136,0 39,1 92 232 254,1

Rådgivende Biologer AS 2011 29 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL F. Laks og aure, Sørdalselva, med og utan sideelv 26. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. (g/100 m²) 21 0+ 9 3 3 15 17,6 7,2 0,5 27,3 100 m² 1+ 14 11 1 26 28,3 5,3 0,6 284,1 3,8 °C 2+ 7 3 1 11 11,7 2,7 0,6 202,4 3+ 2 0 1 3 3,4 0,4 53,6 4+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 82,2 Sum 33 17 6 56 61,6 8,6 0,5 649,6 Sum >0+ 24 14 3 41 44,4 6,3 0,6 622,3 Presmolt 21 10 3 34 36,5 5,2 0,6 564,4 22 0+ 4 5 3 12 13,7 0,1 20,8 100 m² 1+ 6 3 2 11 13,4 7,8 0,4 94,8 3,5 °C 2+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 59,2 3+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 61,9 4+ 0 1 0 1 1,1 0,0 79,4 5+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 91,1 Sum 16 9 5 30 36,4 12,6 0,4 407,1 Sum >0+ 12 4 2 18 19,1 3,3 0,6 386,4 Presmolt 10 2 1 13 13,3 1,3 0,7 352,7 24 0+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 1,1 100 m² 1+ 7 8 3 18 20,6 0,3 129,5 2,6 °C 2+ 7 4 4 15 17,1 0,3 288,2 3+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,8 152,4 4+ 0 0 0 0 0,0 5+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 132,9 Sum 19 13 7 39 51,2 21,4 0,4 704,1 Sum >0+ 18 13 7 38 51,4 24,2 0,4 703,0 Presmolt 13 5 4 22 25,6 8,3 0,5 595,1 Totalt 0+ 14 8 6 28 10,8 21,6 16,4 300 m² 1+ 27 22 6 55 20,8 18,5 169,5 2+ 17 7 5 29 10,6 17,7 183,3 3+ 7 1 1 9 3,1 2,5 89,3 4+ 1 1 0 2 0,7 1,5 53,9 5+ 2 0 0 2 0,7 1,4 74,7 Sum 68 39 18 125 49,7 31,5 586,9 Sum >0+ 54 31 12 97 38,3 42,2 570,5 Presmolt 44 17 8 69 25,1 28,8 504,1 23 0+ 3 3 2,0 6,4 150 m² 1+ 9 9 6,0 85,2 5,1 °C 2+ 1 1 0,7 12,9 3+ 3 3 2,0 143,2 4+ 0 0 0,0 5+ 0 0 0,0 Sum 16 16 10,7 0,0 1,0 247,6 Sum >0+ 13 13 8,7 0,0 1,0 241,3 Presmolt 11 11 7,3 0,0 1,0 230,7 Totalt 0+ 17 8 6 31 8,6 13,3 13,1 450 m² 1+ 36 22 6 64 17,1 15,2 141,4 2+ 18 7 5 30 8,1 12,1 126,5 3+ 10 1 1 12 2,9 1,6 107,3 4+ 1 1 0 2 0,5 1,0 35,9 5+ 2 0 0 2 0,5 0,9 49,8 Sum 84 39 18 141 40,0 35,1 473,8 Sum >0+ 67 31 12 110 30,9 32,3 460,8 Presmolt 55 17 8 80 20,7 20,7 412,9

Rådgivende Biologer AS 2011 30 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL G. Laks, Røfsdalselva 25. og 27. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 11 0+ 2 3 0 5 5,9 4,2 0,5 60,2 2,8 57 64 10,3 100 m² 1+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 2,6 °C 2+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 146,0 4,2 143 149 56,2 Sum 4 3 0 7 7,4 1,9 0,6 66,5 Sum >0+ 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 56,2 Presmolt 2 0 0 2 2,0 0,0 1,0 146,0 4,2 143 149 56,2 12 Sum 0 0 0 0 0,0 13 Sum 0 0 0 0 0,0 14 4+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 158,0 158 158 39,0 Totalt 0+ 2 3 0 5 1,5 0,0 60,2 2,8 57 64 2,7 380 m² 1+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 2+ 2 0 0 2 0,5 0,0 146,0 4,2 143 149 14,8 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 1 0 0 1 0,3 0,0 158,0 158 158 10,3 5+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 Sum 5 3 0 8 2,1 5,7 27,8 Sum >0+ 3 0 0 3 0,8 1,5 25,1 Presmolt 3 0 0 3 0,8 1,5 150,0 7,5 143 158 25,1

VEDLEGGSTABELL H. Aure, Røfsdalselva 25. og 27. oktober 2010. Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 11 0+ 2 4 2 8 9,1 0,0 54,6 3,5 49 58 12,8 100 m² 1+ 11 4 1 16 16,6 2,1 0,7 98,9 14,5 70 126 161,9 2,6 °C 2+ 4 0 0 4 4,0 0,0 1,0 150,3 3,8 146 155 129,1 Sum 17 8 3 28 30,5 5,5 0,6 303,8 Sum >0+ 15 4 1 20 20,4 1,5 0,7 291,0 Presmolt 12 1 0 13 13,0 0,1 0,9 121,5 21,3 102 155 243,4 12 0+ 1 1 0 2 2,7 1,8 0,6 59,0 4,2 56 62 5,9 80 m² 1+ 3 1 0 4 5,1 0,6 0,8 111,0 7,6 106 122 66,9 2,6 °C 2+ 1 1 0 2 2,7 1,8 0,6 150,5 12,0 142 159 86,7 3+ 1 0 0 1 1,3 0,0 1,0 186,0 186 186 80,8 Sum 6 3 0 9 11,5 1,5 0,7 240,3 Sum >0+ 5 2 0 7 8,9 1,0 0,8 234,4 Presmolt 5 2 0 7 8,9 1,0 0,8 133,0 30,8 106 186 234,4 13 0+ 0 1 1 2 2,3 -1,3 64,0 2,8 62 66 5,7 100 m² 1+ 7 5 1 13 14,5 4,7 0,5 111,8 8,5 94 123 186,0 2,1 °C 2+ 4 2 0 6 6,1 1,0 0,7 150,7 12,6 126 160 187,2 3+ 1 2 0 3 3,4 0,4 165,0 10,4 158 177 138,2 4+ 0 1 0 1 1,1 0,0 202,0 202 202 81,0 5+ 0 1 0 1 1,1 0,0 227,0 227 227 113,0 Sum 12 12 2 26 30,9 10,4 0,5 711,1 Sum >0+ 12 11 1 24 26,8 6,5 0,5 705,4 Presmolt 11 11 1 23 26,2 7,3 0,5 138,6 33,0 101 227 696,4 14 0+ 7 2 3 12 15,2 9,9 0,4 55,3 7,0 42 65 20,9 100 m² 1+ 1 2 1 4 4,6 0,0 98,8 9,2 88 110 39,4 2,1 °C 2+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 129,0 129 129 20,0 3+ 5 1 0 6 6,0 0,3 0,8 160,0 13,0 144 174 232,4 4+ 6 0 0 6 6,0 0,0 1,0 189,0 13,8 172 205 358,8 Sum 20 5 4 29 30,8 4,2 0,6 671,5 Sum >0+ 13 3 1 17 17,3 1,3 0,7 650,6 Presmolt 13 2 0 15 15,0 0,3 0,9 162,3 31,3 101 205 634,6 Totalt 0+ 10 8 6 24 7,3 9,7 56,1 6,0 42 66 11,6 380 m² 1+ 22 12 3 37 10,2 9,9 104,7 12,9 70 126 116,0 2+ 10 3 0 13 3,5 3,4 148,8 10,8 126 160 106,7 3+ 7 3 0 10 2,7 4,2 164,1 13,5 144 186 114,5 4+ 6 1 0 7 1,8 4,6 190,9 13,5 172 205 115,7 5+ 0 1 0 1 0,3 0,9 227,0 227 227 29,7 Sum 55 28 9 92 25,9 15,3 494,4 Sum >0+ 45 20 3 68 18,4 11,8 482,8 Presmolt 41 16 1 58 15,8 11,8 140,2 32,7 101 227 463,7

Rådgivende Biologer AS 2011 31 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL I. Laks og aure i Røfsdalselva 25. og 27. oktober 2010 . . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. (g/100 m²) 11 0+ 4 7 2 13 14,9 0,2 23,1 100 m² 1+ 11 4 1 16 16,6 2,1 0,7 161,9 2,6 °C 2+ 6 0 0 6 6,0 0,0 1,0 185,3 Sum 21 11 3 35 37,8 5,7 0,6 370,3 Sum >0+ 17 4 1 22 22,3 1,3 0,8 347,2 Presmolt 14 1 0 15 15,0 0,1 0,9 299,6 12 0+ 1 1 0 2 2,7 1,8 0,6 5,9 80 m² 1+ 3 1 0 4 5,1 0,6 0,8 66,9 2,6 °C 2+ 1 1 0 2 2,7 1,8 0,6 86,7 3+ 1 0 0 1 1,3 0,0 1,0 80,8 Sum 6 3 0 9 11,5 1,5 0,7 240,3 Sum >0+ 5 2 0 7 8,9 1,0 0,8 234,4 Presmolt 5 2 0 7 8,9 1,0 0,8 234,4 13 0+ 0 1 1 2 2,3 -1,3 5,7 100 m² 1+ 7 5 1 13 14,5 4,7 0,5 186,0 2,1 °C 2+ 4 2 0 6 6,1 1,0 0,7 187,2 3+ 1 2 0 3 3,4 0,4 138,2 4+ 0 1 0 1 1,1 0,0 81,0 5+ 0 1 0 1 1,1 0,0 113,0 Sum 12 12 2 26 30,9 10,4 0,5 711,1 Sum >0+ 12 11 1 24 26,8 6,5 0,5 705,4 Presmolt 11 11 1 23 26,2 7,3 0,5 696,4 14 0+ 7 2 3 12 15,2 9,9 0,4 20,9 100 m² 1+ 1 2 1 4 4,6 0,0 39,4 2,1 °C 2+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 20,0 3+ 5 1 0 6 6,0 0,3 0,8 232,4 4+ 7 0 0 7 7,0 0,0 1,0 397,8 Sum 21 5 4 30 31,7 4,0 0,6 710,5 Sum >0+ 14 3 1 18 18,3 1,2 0,8 689,6 Presmolt 14 2 0 16 16,0 0,3 0,9 673,7 Totalt 0+ 12 11 6 29 8,8 11,5 14,3 380 m² 1+ 22 12 3 37 10,2 9,9 116,0 2+ 12 3 0 15 4,0 4,0 121,5 3+ 7 3 0 10 2,7 4,2 114,5 4+ 7 1 0 8 2,0 5,3 126,0 5+ 0 1 0 1 0,3 0,9 29,7 Sum 60 31 9 100 28,0 18,2 522,1 Sum >0+ 48 20 3 71 19,1 12,1 507,8 Presmolt 44 16 1 61 16,5 11,4 488,7

Rådgivende Biologer AS 2011 32 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL J. Laks, Lisje Røfsdalselva 25. oktober 2010 . Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 15 0+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 100 m² 1+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 2,3 °C 2+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 5+ 0 1 0 1 1,1 0,0 165,0 165 165 47,7 Sum 0 1 0 1 1,1 0,0 47,7 Sum >0+ 0 1 0 1 1,1 0,0 47,7 Presmolt 0 1 0 1 1,1 0,0 165,0 165 165 47,7 16 Sum 0 0 0 0 0,0 17 Sum 0 0 0 0 0,0 Totalt 0+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 300 m² 1+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 2+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 3+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0,0 0,0 0 0 0,0 5+ 0 1 0 1 0,4 1,6 165,0 165 165 15,9 Sum 0 1 0 1 0,4 1,6 15,9 Sum >0+ 0 1 0 1 0,4 1,6 15,9 Presmolt 0 1 0 1 0,4 1,6 165,0 165 165 15,9

VEDLEGGSTABELL K. Aure, Lisje Røfsdalselva 25. oktober 2010. Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Lengde (mm) Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. Gj. Snitt SD Min Max (g/100 m²) 15 0+ 3 2 0 5 5,2 1,3 0,7 42,4 2,7 38 45 4,4 100 m² 1+ 18 6 3 27 28,6 4,0 0,6 80,6 7,4 67 97 147,2 2,3 °C 2+ 4 0 0 4 4,0 0,0 1,0 105,8 5,6 100 113 44,4 3+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 131,0 12,5 121 145 70,9 4+ 0 0 0 0 0,0 0,0 0 0 0,0 5+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 203,7 16,3 185 215 229,2 Sum 31 8 3 42 43,0 2,7 0,7 496,1 Sum >0+ 28 6 3 37 37,9 2,4 0,7 491,7 Presmolt 7 0 0 7 7,0 0,0 1,0 159,6 43,4 113 215 312,5 16 0+ 0 0 0,0 100 m² 1+ 9 9 9,0 82,9 2,5 79 88 52,2 2,1 °C 2+ 1 1 1,0 109,0 109 109 13,4 3+ 3 3 3,0 147,3 23,8 126 173 96,9 4+ 4 4 4,0 162,8 24,7 138 193 165,7 5+ 1 1 1,0 186,0 186 186 70,3 Sum 18 18 18,0 398,5 Sum >0+ 18 18 18,0 398,5 Presmolt 8 8 8,0 159,9 24,4 126 193 332,9 17 0+ 4 0 1 5 5,2 1,3 0,7 51,8 5,5 44 58 7,7 100 m² 1+ 8 5 1 14 15,2 3,9 0,6 89,9 6,1 78 99 108,1 2,1 °C 2+ 7 5 0 12 12,6 2,3 0,6 123,3 5,8 115 133 245,5 3+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 140,0 9,5 129 146 90,4 4+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 160,0 160 160 44,0 5+ 2 1 0 3 3,1 0,7 0,7 180,3 9,7 172 191 186,3 Sum 25 11 2 38 39,6 3,6 0,7 682,0 Sum >0+ 21 11 1 33 34,4 3,4 0,7 674,3 Presmolt 13 6 0 19 19,4 1,6 0,7 136,9 22,6 115 191 566,3 Totalt 0+ 7 2 1 10 3,5 7,5 47,1 6,4 38 58 4,0 300 m² 1+ 35 11 4 50 17,6 24,9 83,6 7,5 67 99 102,5 2+ 12 5 0 17 5,9 15,0 118,4 9,6 100 133 101,1 3+ 9 0 0 9 3,0 0,0 139,4 15,9 121 173 86,1 4+ 5 0 0 5 1,7 5,2 162,2 21,4 138 193 69,9 5+ 6 1 0 7 2,4 2,9 191,1 16,2 172 215 162,0 Sum 74 19 5 98 33,5 33,7 525,5 Sum >0+ 67 17 4 88 30,1 26,4 521,5 Presmolt 28 6 0 34 11,5 17,1 147,0 29,6 113 215 403,9

Rådgivende Biologer AS 2011 33 Rapport 1502 VEDLEGGSTABELL L. Laks og aure i Lisje Røfsdalselva 25. oktober 2010. Se vedleggstabell A for tabelltekst.

Stasjon Alder / Fangst, antal Estimat 95 % Fangb. Biomasse nr gruppe 1. omg. 2. omg. 3. omg. Sum antal c.f. (g/100 m²) 15 0+ 3 2 0 5 5,2 1,3 0,7 4,4 100 m² 1+ 18 6 3 27 28,6 4,0 0,6 147,2 2,3 °C 2+ 4 0 0 4 4,0 0,0 1,0 44,4 3+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 70,9 4+ 0 0 0 0 0,0 5+ 3 1 0 4 4,0 0,5 0,8 276,9 Sum 31 9 3 43 44,2 3,0 0,7 543,8 Sum >0+ 28 7 3 38 39,0 2,7 0,7 539,4 Presmolt 7 1 0 8 8,0 0,2 0,9 360,1 16 0+ 0 0 0,0 100 m² 1+ 9 9 9,0 52,2 2,1 °C 2+ 1 1 1,0 13,4 3+ 3 3 3,0 96,9 4+ 4 4 4,0 165,7 5+ 1 1 1,0 70,3 Sum 18 18 18,0 398,5 Sum >0+ 18 18 18,0 398,5 Presmolt 8 8 8,0 332,9 17 0+ 4 0 1 5 5,2 1,3 0,7 7,7 100 m² 1+ 8 5 1 14 15,2 3,9 0,6 108,1 2,1 °C 2+ 7 5 0 12 12,6 2,3 0,6 245,5 3+ 3 0 0 3 3,0 0,0 1,0 90,4 4+ 1 0 0 1 1,0 0,0 1,0 44,0 5+ 2 1 0 3 3,1 0,7 0,7 186,3 Sum 25 11 2 38 39,6 3,6 0,7 682,0 Sum >0+ 21 11 1 33 34,4 3,4 0,7 674,3 Presmolt 13 6 0 19 19,4 1,6 0,7 566,3 Totalt 0+ 7 2 1 10 3,5 7,5 4,0 300 m² 1+ 35 11 4 50 17,6 24,9 102,5 2+ 12 5 0 17 5,9 15,0 101,1 3+ 9 0 0 9 3,0 0,0 86,1 4+ 5 0 0 5 1,7 5,2 69,9 5+ 6 2 0 8 2,7 3,8 177,8 Sum 74 20 5 99 33,9 34,7 541,4 Sum >0+ 67 18 4 89 30,5 27,4 537,4 Presmolt 28 7 0 35 11,8 16,4 419,8

Rådgivende Biologer AS 2011 34 Rapport 1502

Konsesjonssøknad

for

Røfsdalselva kraftverk

Vanylven kommune, Møre og Romsdal

Mars 2008

NVE-Konsesjonsavdelinga 05.03.2015

Postboks 5091 Majorstua

0301 OSLO

Søknad om konsesjon for bygging av Røfsdalselva kraftverk

Myklebust sameige ynsker å utnytte vannfallet i Røfsdalselva i Vanylven kommune i Møre og Romsdal fylke, og søkjer herved om følgande tillatelser:

I Etter vannressurslova, jf. § 8, om tillatelse til:

- å bygge Røfsdalselva kraftverk

II Etter energilova om tillatelse til:

- bygging og drift av Røfsdalselva kraftverk, med tilhøyrande koblingsanlegg og kraftkabler som beskrevet i søknaden.

Nødvendige opplysningar om tiltaket framgår av vedlagte utredning.

Med venleg helsing

Myklebust sameige

Leon Stranden

6140 SYVDE [email protected]

97037137

Konsesjonssøknad Myklebust sameige 12.03.2015

Søknad om konsesjon på å nytte vassfallet i Røfsdalselva vart sendt inn til NVE 13.03.2008.

Myklebust sameige har i høve fornying av konsesjon utgått 17.06.2014 fått kvalitetssikra hydrologidata som vart nytta i samband med konsesjonssøknad av 13.03.2008.

Energiteknikk ved Rune Dyrkolbotn har gått gjennom planane for det omsøkte produksjonsutstyr og funne stort avvik i dei opprinnelege prognoser.

Ifølge konsesjon kan vi produsere 12.3 Gwh, men iflg. Rune Dyrkolbotn vil det kun gi 9.5 Gwh med omsøkt utstyr.

Utklipp frå FNs klimapanel femte hovedrapport del 1 av 27.09.2013.

”På verdensbasis har det vært observert endringer i ekstremvær- og klimahendelser siden midten av forrige århundre. I Norge finner vi en klar trend med flere ekstreme nedbørshendelser1 . Basert på målinger fra de meteorologiske stasjonene i Norge ser vi en økning i antall ekstreme nedbørshendelser på mellom 25-35 prosent siste 100 år. Forandringen har vært spesielt kraftige de siste 30 årene og økningen sees over hele landet med de største utslagene på Vestlandet.”

Ny utregning baserer seg på døgndata siste 33 år istaden for 72 år noko som vil gi riktigare data med bakgrunn i auka nedbørsmengder. Døgndata er en sikker metode for produksjonsberegning og Røfsdalselva har 10.5 % meir middelvassføring enn tidlegare utrekningar.

For å tilpasse vassmengd i røret til turbin, blir slukeevna økt til 2350 l/s med toppeffekt på 3783 kw og årsproduksjon på 15 Gwh.

Ei auke i installert effekt frå 2.9 MW til 3.78 MW vil etter vår vurdering ikkje endre miljøet i elva vesentleg negativt. Denne auken er i all hovedsak bruk av flaumvatn. Røfsdalselva veks fort opp ved nedbør og flytter mengder av stein ved stor elv. Etter en flaum 15.11.2013 vart det på ny skade i 2 km lengde på kulpar og hølar, og denne skaden er godkjend i Statens landbruksforvaltning den 10.09.2014.

Myklebust sameige trur ikkje vi vil unngå flaumskader ved ekstremnedbør. Ved å auke Qmaks til 2350 l/s kan vi fange opp ekstra vatn som kan vere medvirkande til å utløyse masseforflytning og påfølgande skader på kulpar og hølar.

Konsesjon datert 17.06.2009 Søknad datert mars 2015 Qmaks 1800 l/s Qmaks 2350 l/s Qmin 450 l/s Qmin 117 l/s Minstevassføring 236 l/s Minstevassføring 236 l/s Årsproduksjon 12.3 GWh Årsproduksjon 15 GWh

For å ivareta Laks og Aure på aktuell elvestrekning viser vi til avbøtande tiltak ifbm tidligere konsesjon. Oppsummert til: Klekkeri,kultivering og tilrettelegging med nye høler. Etter vår vurdering kan vi ikkje sjå spesielle endringar vedr. Laks og Aure.

Røfsdalselva kraftverk vurderer Coandarist med fisketrapp for minstevassføring som ei god løsning for vårt prosjekt og vil sjå på dette ifbm detaljprosjektering. Viser til artikkel i Småkraftnytt nr 4 2014 frå Vaka kraftverk i Rogaland.

Leon Stranden

Myklebust sameige 6140 SYVDE

Sammendrag

Det er planlagt en utbygging av et 200 fall i Ripsdalselva i Vanylven kommune i Møre og Romsdal. Inntaket er planlagt plassert rett nedstrøms Helgåas utløp i Ripsdalselva på kote 215 med stasjon på østsida av Sørdalsvatnet ved Brekke. Følgelig tilsvarer brutto fallhøyde 200 meter. Installert effekt utgjør 2.9 MW med en midlere årsproduksjon tilsvarende 12.3 GWh. Rørgata blir omtrent 2200 meter og avstand til nettilkobling blir 400 m, hvor det er tenkt å legge jordkabel. Utbygginga involverer ingen regulering eller overføring fra naboliggende nedslagsfelt.

Friluftslivet i nedbørsfeltet til Ripsdalsvassdraget er i stor grad knyttet til tradisjonelle aktiviteter som fiske, jakt og sanking av bær og sopp.

Fiskeundersøkelsen gjennomført av Allskog dokumenterte at både lakseyngel og aure finnes i Ripsdalsvassdraget, men med registrerte forekomstene i andre deler av vassdraget enn planlagt regulert strekning. Slik forholdet er i vassdraget i dag, er også de beste gyte- og oppvekstområdene for anadrom fisk i andre deler enn på planlagt regulert strekning. Imidlertid kan ikke planlagt regulert strekning betraktes som en fiskeelv på grunn av store flomskader i 2004. Derimot vil konsekvensene av en regulering kunne bidra positivt for anadrom fisk i hele vassdraget.

Nedslagsfeltets areal er ca 15,5 km2 og består av flere skogkledde dalfører, delvis med bratte lisider i nedre del, og et slakere og mer småkupert terreng i øvre del. Større og mindre vann og myrområder finnes spredt innenfor hele feltet. Alpine områder finnes på begge sider av dalføret, og høyeste fjelltopp er Blæja, 1142 moh. Berørt strekning av vassdraget går gjennom et skogkledd dalføre med bratte lisider på begge sider av elva. Ripsdalselva har forholdsvis jevnt fall på strekningen og elveløpet er dominert av stein i varierende størrelse. Det ble ikke registrert nasjonale rødlistearter eller sjeldne og truede vegetasjonstyper i undersøkelsesområdet langs elva. Utenfor omsøkt område registrerte Allskog rødlisteartene alm og brushane, noe som ikke er relevant i forhold til tiltaket, ble det heller ikke registrert truede arter under befaringen. Samlet sett har prosjektets influensområde liten verdi for biologisk mangfold.

Det er lite sannsynlig at inngrepet har spesiell betydning for pattedyrarter. Området har en stor hjortestamme, og omtrent 25 dyr felles årlig. Av rovdyr finnes både rev og gaupe.

Det planlegges slipp av alminnelig lavvannsføring tilsvarende 0.24 m3/s.

De planlagte tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøørret i forbindelse med en eventuell kraftutbygging vil, sammen med re-etablering av kantsoner, på sikt resultere i en bedring av situasjonen og en gradvis tilnærming til en mer naturlig tilstand i og ved elva.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 2 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Innhold

1 Innledning ...... 4 1.1 Om søkeren ...... 4 1.2 Begrunnelse for tiltaket ...... 5 1.3 Geografisk plassering av tiltaket ...... 5 1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep...... 6 1.5 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag ...... 6 2 Beskrivelse av tiltaket ...... 7 2.1 Hoveddata ...... 7 2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ ...... 8 2.3 Kostnadsoverslag ...... 11 2.4 Fordeler ved tiltaket ...... 12 2.5 Eiendomsforhold ...... 12 2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer ...... 12 2.7 Alternative utbyggingsløsninger ...... 12 3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn ...... 13 3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen)...... 13 3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima ...... 13 3.3 Flom ...... 13 3.4 Biologisk mangfold ...... 14 3.5 Fisk og ferskvannsbiologi ...... 14 3.6 Flora og fauna...... 15 3.7 Landskap ...... 15 3.8 Kulturminner ...... 16 3.9 Landbruk ...... 16 3.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser ...... 16 3.11 Brukerinteresser ...... 16 3.12 Samiske interesser ...... 16 3.13 Reindrift ...... 16 3.14 Samfunnsmessige virkninger...... 17 3.15 Konsekvenser av kraftlinjer ...... 17 3.16 Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør ...... 17 3.17 Konsekvenser av evt. alternative utbyggingsløsninger ...... 17 4 Avbøtende tiltak ...... 18

5 Referanser og grunnlagsdata ...... 18

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 3 av 18 Mikro- og Minikraft AS

1 Innledning

1.1 Om søkeren 32 grunneiere samarbeider om kraftverksprosjektet. De involverte er organisert i Myklebust Sameige, som er registrert i foretaksregisteret med organisasjonsnummer 987 673 648. Ved eventuell utbygging vil medlemmene av Myklebust Sameige stifte et aksjeselskap som står ansvarlig for utbyggingen, hvor aksjeselskapet da leier fallrettighetene av Myklebust Sameige.

Eierforhold:

DELINGSTABELL MYKLEBUST SAMEIGE Oppdatert 06.09.2007

Gnr/Bnr Navn Fordeling 89/1 Jostein Røys 3,41 89/2, 36 Magne Myklebust 1,70 89/3 Arve Røys Stranden 3,33 89/7, 41 Ottar Brekke 5,28 89/8 Turid og Harry Sjåstad 4,59 89/9 Jostein Holsvik 2,24 89/10 Paul K. Røys 3,76 89/11 v/Anne Johanne Myklebust 1,02 89/13 Berit Kjellstadli 1,36 89/14 Ellen Klungsøyr 3,15 89/16, 22 Målfinn Strand 10,81 89/17, 32 Frode Myklebust 8,20 89/18 Gustav Landsverk 0,52 89/19 Gunnar Eikrem 4,09 89/20, 38 Arnold og Palma Myrvoll 4,81 89/21 Asbjørn Brekke 3,39 89/23 Odd Myklebust 2,22 89/24 Atle Arnesen 2,56 89/25 Rolf H. Bentsen 2,59 89/26 Hans I. Myklebust 1,36 89/27 Martin Løseth 3,20 89/28 Inge Aarseth 5,51 89/29 Viggo Myklebust Sande 4,32 89/30 Leon Stranden 1,31 89/31 Bjørn Myrvold 0,46 89/33 Frank Sande 3,39 89/34 Enok Sørdal 3,16 89/35 Johan Nybø 3,17 89/39 Evelyn og Arild Midtbø 1,14 89/42 Jan Hestnes 2,13 89/49, 55 Kåre O. Sørdal 1,14 89/53 Per Jarle Leikanger 0,68 SUM 100

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 4 av 18 Mikro- og Minikraft AS

1.2 Begrunnelse for tiltaket Formålet med tiltaket er å utnytte vannressursene i elva til produksjon av elektrisk kraft. Tiltaket er ikke tidligere vurdert av NVE. Bakgrunnen for tiltaket er å styrke inntektsgrunnlaget for tradisjonelt jordbruk og lokal forankret virksomhet fremover. På grunnlag av flommen i 2004 så har ideen om samarbeidsprosjektet kraftverk og gjenreising av Ripsdalselva som anadromt vassdrag vokst fram. Myklebust sameige og Myklebust elveeigarlag har god dialog med Areal og Miljøvernavdelinga hos Fylkesmannen om dette prosjektet. Det er et overordnet mål å realisere tiltaket med forsvarlige inngrep med hensyn til fisk, flora, fauna og friluftsliv i området. I denne sammenheng må det nevnes at som følge av flom i vassdraget har det oppstått problem med fiskedød nedstrøms inntaket, hovedsakelig som følge av endrede bunnforhold. I tillegg til bygging av nytt klekkeri, som ble tatt av flommen, er dette er forhold som det er planlagt å bøte på i forbindelse med utbyggingen.

1.3 Geografisk plassering av tiltaket

Syvde i Vanylven

Ripsdalselva

Figur 1.2: Kartutsnitt for plassering av tiltaket i Syvde i Vanylven kommune. Det er Ripsdalselva mellom kote 215 og 15 som blir berørt av tiltaket. Vassdragets Regine nr. er i følge NVE Atlas 93.2C. Ripsdalselva ligger i Syvde i Vanylven kommune i Møre og Romsdal fylke. Nedbørfeltet avgrenses av inntaket omtrent 1 km sør for Sætrevatnet, vannskillet mot Sandfjellegga i

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 5 av 18 Mikro- og Minikraft AS

øst, Sørdalen i vest og Dyrdalen i sør. Nedslagsfeltet er inntegnet i M711 kartbladene 1119 III Vanylven og 1119 II Volda som vist i vedlegg 3.

1.4 Dagens situasjon og eksisterende inngrep. Vassdraget ligger innenfor vegetasjonsgeografisk region Sb-O3, sørboreal vegetasjonstype-klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Månedene september-desember er mest nedbørsrike, men nedbør med flom kan forekomme gjennom hele året.

Berørt strekning av vassdraget går gjennom et skogkledd dalføre med bratte lisider på begge sider av elva. Ripsdalselva har forholdsvis jevnt fall på strekningen og elveløpet er dominert av stein i varierende størrelse. Planlagt regulert strekning er sterkt preget av skadeflommen i 2004. All naturlig vegetasjon i et bredt belte langs elva er fjernet til omtrent kote 220, og hele denne strekningen fremstår per i dag som tilnærmet impediment. Det er også bygget anleggs-/skogsveier nært elva på begge sider av berørt strekning. Skog arealet består hovedsakelig av tett bestokket 20-50 år gamle granplantefelt, stedvis med innslag av små arealer lauvskog. Ovenfor plantefeltene finnes større arealer bjørkedominert lauvskog. I nedre del, nedenfor bru over fylkesveien, er det en lauvdominert kantsone på sørsida av elva.

Tiltaket vil i hovedsak medføre inngrep i marka i forbindelse med graving av rørgate, bygging av inntaksdam og kraftstasjon. Rørgate blir omtrent 2200 m lang. Grøften graves langs eksisterende skogsvei og blir maksimalt 3 meter bred. Røret graves ned i hele sin lengde og vil ikke bli synlig når grøften har grodd igjen på naturlig vis. Rørgrøfta vil i hovedsak bestå av løsmasse/morenemasse, hvor omtrent 200 meter med fjell totalt må påregnes. Bygging av inntaksdam vil medføre anleggsarbeider ved elva. Kun få meter (20-40 m) ny vei antas å bli nødvendig i forbindelse med dette. Det samme gjelder for kraftstasjonen.

Det er planlagt 400 m høyspent jordkabel, type snodd TLSF 3x1x50 Al, fra kraftstasjon til 22 kV høyspentlinje rett sør for Brekke.

1.5 Sammenligning med øvrige nedbørfelt/nærliggende vassdrag Kartstudier viser mange elver og bekker i området, med utløp i Syvdefjorden. De fleste har en nord- /nordvestlig helningsretning, og flere går også gjennom markerte bekkedaler med nedbørsfelt sammenlignbare med Ripsdalen. Sammenlignbar elv i nærområdet er Grytdalselva på østsiden av Syvdefjorden. Nabodalen i øst, Norddalen, er i likhet med Ripsdalen anmerket som leveområde for fossekall i Naturbasen. Videre sørover fra inntak er Ripsdalselva fortsatt stedvis rasktstrømmende. Skogarealet er her mer lauvdominert og mindre preget av granplantinger. De påviste naturtypene eller artene i berørt område ved elva kan ikke sies å være spesielt sjeldne eller unike for distriktet/regionen.

Skorge kraftverk i Gusdalselva i Selje kommune ligger omtrent 20 km sør-vest for planlagt utløp for Røfsdalselva kraftverk. Kraftverket ble satt i drift i 1938 med en installert effekt tilsvarende 1.8 MW, ref. NVE Atlas. Åmela kraftverk ved Dalsfjorden i Volda kommune ligger omtrent 10 km sør for planlagt utløp til Røfsdalselva kraftverk. Kraftverket ble satt i drift i 1977 med en installert effekt tilsvarende 32 MW, ref. NVE Atlas.

Videre pågår det planlegging av Bruelva kraftverk i Norddalen, omtrent 7 km sør-øst for planlagt utløp for Røfsdalselva kraftverk, ref. NVE Atlas. Det foreligger også planer om å bygge kraftverk i Helgåna

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 6 av 18 Mikro- og Minikraft AS

med inntak omtrent 1 kilometer nord-vest for Blæjevatnet. Helgåna har sitt utløp i Ripsdalselva oppstrøms planlagt inntak for Røfsdalselva kraftverk.

2 Beskrivelse av tiltaket

2.1 Hoveddata

Røfsdalselva kraftverk, hoveddata TILSIG Hovedalternativ Ev. alternativ 2 Nedbørfelt km2 15.5 Årlig tilsig til inntaket mill.m3 45.4 Spesifikk avrenning l/s/km2 92.9 Middelvannføring m3/s 1.44 Alminnelig lavvannføring m3/s 0.24 5-persentil sommer (1/5-30/9) m3/s 0.18 5-persentil vinter (1/10-30/4) m3/s 0.27

KRAFTVERK Inntak moh. 215 Avløp moh. 15 Lengde på berørt elvestrekning m 2400 Brutto fallhøyde m 200 Midlere energiekvivalent kWh/m3 0.45 Slukeevne, maks m3/s 1.8 Slukeevne, min m3/s 0.45 Tilløpsrør, diameter mm 1000 Tunnel, tverrsnitt m2 - Tilløpsrør/tunnel, lengde m 2200 Installert effekt, maks MW 2.9 Brukstid timer 4227

MAGASIN Magasinvolum mill. m3 - HRV moh. - LRV moh. -

PRODUKSJON Produksjon, vinter (1/10 - 30/4) GWh 9.1 Produksjon, sommer (1/5 - 30/9) GWh 3.2 Produksjon, årlig middel GWh 12.3

ØKONOMI Utbyggingskostnad mill.kr 25.6 Utbyggingspris kr/kWh 2.1

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 7 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Røfsdalselva kraftverk, Elektriske anlegg GENERATOR Ytelse MVA 3.2 Spenning kV 1.0

TRANSFORMATOR Ytelse MVA 3.2 Omsetning kV/kV 1/22

NETTILKNYTNING (kraftlinjer/kabler) Lengde km 0.4 Nominell spenning kV 22 Jordkabel TLSF 3x1x50 Al

2.2 Teknisk plan for det søkte alternativ Hydrologi og tilsig Nedbørsfeltet er tegnet inn i 1:50000 kart og vist i vedlegg 3. Hovedfeltet er beregnet til 15.5 km2. For modellering av tilsig til kraftverket er det tatt utgangspunkt i NVEs målestasjon ved Dalsbøvatn. Måledata, som er hentet fra NVEs database HYDRA II, viser vannføringsdata på døgnbasis for 72 år i perioden 1935-2006.

Figur 2.1: Utløp, kraftstasjon.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 8 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Figur 2.2: Område ved planlagt inntak.

Figur 2.3:Rørgatetrasé og plassering av kraftstasjon ved Sørdalsvatnet.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 9 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Varighetskurven for Røfsdalselva kraftverk ved inntaket er delt opp i vinter- og sommerperiode og er vist i vedlegg 4. Maksimal og minimal slukeevne er også vist i samme figur. Kurver over vannføring i elva i naturlig situasjon og etter utbygging av kraftverket er også vist i vedlegg 4. Generelt sett henvises det til vedlegg 4 for ytterligere informasjon vedrørende de hydrologiske betraktninger som er gjennomført for dette prosjektet.

Inntak, ev. reguleringsmagasin og overføringer Det er planlagt et enkelt elveinntak (jmf Kviven kraftverk i Austefjorden) uten regulering nedstrøms Helgånas utløp i Ripsdalselva. Lengde og bredde på inntaket blir hhv omtrent 8 x 6 m. Det vil bygges en dam med laksetrapp i kombinasjon med betong og naturstein i elveløpet. Utførelsen blir i samråd med Areal og Miljøvernavdelinga hos fylkesmannen.

Det planlagte sideinntaket vil føre vatnet i rett retning med en gang. Med relativt små materialmengder kan man etablere et inntaksbasseng med brukbar lengde og dybde. Varegrinda plasseres med god margin til bunnen, minst en meter, for å hindre stein og grus i å blokkere/passere varegrinda. Videre skal overkant varegrind dykkes såpass at man unngår luftvirvler som kan føre til ising på varegrinda. Dykkinga skal også forhindre flytende drivgods i å trekkes mot varegrinda. Selve dammen som graves ned ved sida av elveløpet vil få en dybde på 3-4 m for å oppnå tilstrekkelig dykking av inntaket. I området for inntaksmagasinet er det mest trulig morenemasser, men det kan være fjell i bunnen av magasinet. På dette tidspunktet er det vanskelig å si noe sikkert vedrørende fundamentet for dam da man ikke har gjort prøvegraving i området, dette kan ikke gjøres før eventuell tillatelse til utbygging foreligger.

Rørgate Lengde på rørgate blir 2200 m og plasseres i mest mulig rett linje fra inntak til kraftstasjon. Rørgata legges såpass langt opp fra elva at røret kan legges nedgravd i jordgrøft, men en strekning tilsvarende omtrent 200 meter med fjell må påregnes. Det er planlagt å legge GRP-rør med indre diameter tilsvarende omtrent 1 meter. I forbindelse med legging av GRP-rør vil det bli lagt omfyllingsmasse som sikrer stabilitet av GRP-rørene og sikker drift av anlegget i levetida. Bredden på rørtrasèen vil bli 3-4 m, hvor nøyaktig bredde vil tas stilling til i prosjekteringsfasen.

Kraftstasjonen Det er et ønske at fasaden skal gli mest mulig inn i omgivelsene.

Det er planlagt et francisaggregat og synkrongenerator. Planlagt ytelse på turbin er omtrent 2.9 MW med en spenning tilsvarende 1000 V på generator.

Videre er det planlagt transformator med ytelse 3.2 MVA og omsetning 1/22 kV i samme bygg med eget rom i betong med ventilasjon og dør/port i yttervegg.

Imidlertid skal det nevnes at ved eventuell tillatelse så vil man vurdere å installere to aggregater for å øke reguleringskapasiteten til kraftverket. Valg av antall turbiner er et kostnadsspørsmål og er sterkt avhengig av turbinleverandør. Det er per i dag så stor variasjon i pris og kvalitet på turbin at en slik avgjørelse må foretas etter at tilbud på elektromekanisk utstyr foreligger, hvor man da vil forespørre pris på ett stort aggregat og to mindre aggregat. Et eventuelt valg av to aggregater vil ikke få konsekvenser for den totale slukeevnen til anlegget.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 10 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Veibygging Det går anleggs-/skogsvei på begge sider av planlagt berørt elvestrekning, så det er kun behov for 20- 40 m ny vei i forbindelse med bygging og tilgang til kraftstasjon og inntak.

Nettilknytning (kraftlinjer/kabler) Det er planlagt 400 m høyspent jordkabel, type snodd TLSF 3x1x50 Al, fra kraftstasjon til 22 kV høyspentlinje av typen FeAl 95. Kart som viser eksisterende og planlagte kraftlinjer med tilknytningspunkt er vist i vedlegg 5. Det er Tussa Nett AS som eier og vil drifte planlagte høyspentanlegg.

Møre og Romsdal fylke har en utpreget høy vekst i elektrisitetsforbruket. Den største veksten er innen kraftintensiv industri, som i 2007 stod for 61 % av forbruket. Forbruket innen kraftintensiv industri har steget med 78 % fra 2002 til 2006. Det er ventet fortsatt kraftig vekst, og Ormen Lange utbyggingen vil gi det største bidraget. Møre og Romsdal vil dermed gå fra god balanse mellom forbruk og produksjon for få år siden, til et betydelig kraftunderskudd hvis det ikke etableres ny produksjon. Det er per i dag underskudd av elektrisk kraft i Møre og Romsdal i et normalår, og dette gjelder også for Vanylven kommune.

Området Midt-Norge har gjennom flere år hatt et stort kraftunderskudd, selv om Møre og Romsdal, som inngår i dette området, har hatt balanse mellom forbruk og produksjon. Ved at Møre og Romsdal nå er i ferd med å få et betydelig kraftunderskudd, svekkes kraftbalansen i Midt-Norge ytterligere. Økende kraftunderskudd i Midt-Norge vil føre til økt overføringsbehov både inn til og innenfor området. (Ref. KSU). I området hvor Tussa er områdekonsesjonær er det en egenproduksjon tilsvarende 560 GWh. Dette er omtrent 200 GWh mindre enn forbruket i området.

Kjøremønster og drift av kraftverket Da dette er et typisk elvekraftverk vil driftsmønsteret til kraftverket være en direkte følge av tilsig av vann ved inntaket når den overstiger minstevannsføringskrav og minste slukeevne for turbin.

Det er ikke planer om effektkjøring.

2.3 Kostnadsoverslag Røfsdalselva Kraftverk mill. NOK Reguleringsanlegg 0.7 Koplingsgsanlegg 1.3 Inntak/dam 0.8 Driftsvannveier 7.8 Kraftstasjon, bygg 2.5 Kraftstasjon, maskin og elektro 7.4 Kraftlinje 0.09 Transportanlegg 0.020 Div. tiltak (laksetrapp, landskapspleie, med mer) 0.1 Uforutsett 2 Planlegging/administrasjon. 2 Finansieringsutgifter og avrunding 0.9 Sum utbyggingskostnader 25.6

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 11 av 18 Mikro- og Minikraft AS

NVEs kostnadsgrunnlag anno 2007 ligger til grunn for kostnadsberegningene.

2.4 Fordeler ved tiltaket Fordeler Kraftproduksjon vil bidra til økte inntekter fra egen eiendom for grunneierne. Tiltaket befinner seg i et underskuddsområde med fra før for liten lokal kraftproduksjon slik at tiltaket vil bidra til reduserte overføringstap for elektrisk kraft i regionen som er positivt for samfunnet på sentralt nivå. Med opprettholdelse av minstevannsføring, biotopforbedrende tiltak i de mest flomrammede delene av elva og eventuell regulering av lokkeflommer for å hjelpe gytefisk til å kunne forsere denne strekningen i viktige perioder av sesongen sammen med bygging av klekkeri for utsett av yngel og terskler/høler på deler av strekningen, vil konsekvensene av en utbygging også i stor grad kunne bidra positivt for anadrom fisk i hele vassdraget.

2.5 Eiendomsforhold Eiendomsforhold Fallrettene eies i fellesskap av brukene på Myklebust gard (gnr 89 i Vanylven kommune) gjennom Myklebust Sameige, med en fordeling som angitt i vedlegg 6. Det skal i denne sammenheng sies at det er stor enighet blant medlemmene i Myklebust Sameige vedrørende prosjektet.

2.6 Forholdet til offentlige planer og nasjonale føringer Samlet plan for vassdrag (SP) – Prosjektet er ikke behandlet i Samlet plan, da planlagt ytelse og produksjon < 10 MW/50 GWh.

Verneplan for vassdrag – Vassdraget er ikke verna.

Nasjonale laksevassdrag – Ripsdalselva er ikke et nasjonalt laksevassdrag. Inngrepsfrie naturområder (INON) – Det er ingen inngrepsfrie naturområder i prosjektområdet, og tiltaket berører ikke INON-områder.

2.7 Alternative utbyggingsløsninger Flere alternative plasseringer av inntak og stasjon har vært vurdert i forbindelse med forprosjektering av kraftverk i Ripsdalselva:

a) Inntak ved Sætrevatnet på omtrent kote 274. b) Inntak rett nedenfor Sætra. på omtrent kote 260, rett nedstrøms Ljosåa.

c) Stasjonsplasering lenger inne mot Brekkebogen.

Alternativ a med inntak ved Sætrevatnet ville gitt et betydelig høyere fall, men noe mindre nedslagsfelt. Imidlertid gikk man bort fra dette alternativet da det er gyteforhold her.

Alternativ b ville også gitt betydelig høyere fall, men siden elva og kantvegetasjonen på denne strekninga ble lite berørt av flommen valgte utbyggerne å ikke gå videre med dette alternativet for å beholde dette partiet.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 12 av 18 Mikro- og Minikraft AS

Plassering av stasjonen lenger inne mot Brekkebogen ble også vurdert, da det mellom annet ville gitt en mer rettlinja rørgate. Imidlertid er det rester etter et gammelt klekkeri i Brekkebogen som ville blitt influert av en stasjonsplassering her, og følgelig gikk man bort fra dette alternativet for å ikke komme i konflikt med dette kulturminnet. I tillegg ville elveutløpet til Sørdalsvatnet blitt endret ved denne stasjonsplasseringa.

På bakgrunn av dette er det omsøkte alternativ å betrakte som det mest hensiktsmessige når man vurderer inngrep i miljøet og økonomien i prosjektet.

3 Virkning for miljø, naturressurser og samfunn I gjeldende kapittel som omhandler miljø, naturressurser og samfunn er innholdet basert på Allskogs biologisk mangfoldsrapport og fiskerapport som er gitt i henholdsvis vedlegg 8 og 9.

3.1 Hydrologi (virkninger av utbyggingen) Beregnet middelvannføring i Ripsdalselva ved inntakspunktet er 1.44 m3/s. Beregnet flerårsmiddel for perioden 1935-2006 viser at de høyeste vannføringene er under høstflommen, mens de laveste vannføringene normalt inntreffer i juni og juli.

Alminnelig lavvannføring er beregnet til 0.236 m3/s. 5-persentil for sommervannføring (1.5-30.9) tilsvarer 0.18 m3/s og for vinter (1.10-30.4) tilsvarer den 0.27 m3/s.

Tørt år Middels år Vått år

Antall dager med vannføring > 60 87 187 maksimal slukeevne

Antall dager med vannføring < planlagt 190 139 10 minstevannføring + minste slukeevne

3.2 Vanntemperatur, isforhold og lokalklima Vassdraget ligger innenfor vegetasjonsgeografisk region Sb-O3, sørboreal vegetasjonssone - klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Månedene september – desember er mest nedbørrike, men nedbør med flom kan forekomme gjennom hele året. Gjennomsnittlig årstemperatur ved Fiskåa målestasjon ligger på 6,5 grader C. I nedbørsfeltet inngår både sør-/mellomboreal og alpin vegetasjonssone.

Lokalklimaet vil ikke påvirkes av en eventuell utbygging.

3.3 Flom Planlagt uttak av vannføring vil redusere flomvannføringene i elvestrekningen mellom inntak og kraftstasjon tilsvarende. Dette vil gi marginale endringer ved store flommer, men bli noe mer merkbar ved mindre flommer. Prosjektet har ikke reguleringsmagasin, så noen demping av flomvannføringa kan man ikke regne med.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 13 av 18 Mikro- og Minikraft AS

3.4 Biologisk mangfold I september 2007 ble det gjennomført en befaring langs berørt del av Ripsdalselva. Hovedformålet var å kartlegge eventuelle rødlistearter med spesielle miljøkrav. I tillegg ble det foretatt en mer generell kartlegging av naturtyper i nærområdene langs elvestrengen, samt en enkel artsinventering.

Det ble ikke registrert nasjonale rødlistearter eller sjeldne og truede vegetasjonstyper i undersøkelsesområdet langs elva. Utenfor omsøkt område registrerte Allskog rødlisteartene alm og brushane, noe som ikke er relevant i forhold til tiltaket. Det ble heller ikke registrert truede arter under befaringen.

Samlet sett har prosjektets influensområde liten verdi for biologisk mangfold.

3.5 Fisk og ferskvannsbiologi Allskog gjennomførte en fiskeundersøkelse i Ripsdalselva tidlig september 2007, som innebar el-fiske og generell befaring i vassdraget. Resultatene fra denne befaringen viser at Ripsdalselva har en anadrom strekning på omtrent 6 km. Ripsdalselva og spesielt deler av den planlagt regulerte strekningen ble i 2004 rammet av en omfattende flom. Dette har ført til at slik elva framstår i dag, så finner man de beste gyte- og oppvekstområdene for anadrom fisk på andre områder i vassdraget.

De største og viktigste gyteområdene for laks og sjøaure i Ripsdalsvassdraget, finner en med stor sannsynlighet på rennende vann i området fra og med omtrent 100-150 m av utløpselva fra Sætrevatnet og fra Sætrevatnet og omtrent 1 km videre opp Ripsdalen. Det kan synes som de siste 350 m før elva renner ut i Sørdalsvatnet kan være gode gyteplasser for både laks og sjøaure. Myklebust elveiegarlag har ikke registrert gyteklar fisk her tidligere. Grunnen kan være at før flommen var bunnen plastret med stein. Dette tiltaket er nå i ferd med å bli gjenopprettet.

Fiskeundersøkelsen gjennomført av Allskog dokumenterte at både laksyngel (trulig fra utsett våren 2004)og aure finnes i Ripsdalsvassdraget, men med de mest tallrike forekomstene i andre deler av vassdraget enn planlagt regulert strekning. Slik forholdet er i vassdraget i dag, er også de beste gyte- og oppvekstområdene for anadrom fisk i andre deler enn på planlagt regulert strekning.

Med opprettholdelse av minstevannsføring, biotopforbedrende tiltak i de mest flomrammende delene av elva og eventuell regulering av lokkeflommer for å hjelpe gytefisk til å kunne forsere denne strekningen i viktige perioder av sesongen, vil konsekvensene av en regulering også kunne bidra positivt for anadrom fisk i hele vassdraget.

Elva har anadrom strekning opp til Sætrevatnet, men forholdene for fisk er pr i dag svært ugunstige, både som følge av endrede bunnforhold og manglende kantvegetasjon som følge av flommen i 2004. På grunn av de begrensede gytemulighetene i vassdraget, har elveeierene i lang tid drevet klekkeri og utsett av yngel for å utnytte det store arealet med oppvekstpotensiale. Den første klekkerikonsesjonen på Sunnmøre ble gitt her i 1890, og på side 12 i vedlagte fiskerapport er klekkeridriften nærmere beskrevet. Klekkeriet forsvant i storflommen høsten 2004 sammen med mesteparten av de siste års yngelutsett. Det var ikke forsikret, og finansiering av et nytt anlegg synes derfor uoverkommelig for elveeierlaget.

Søkeren vil derfor ta på seg å finansiere et nytt klekkeri i samråd og samarbeid med elveeierlaget, som ønsker dette oppført så raskt at man kan ta stamfisk allerede høsten 2008 dersom søknaden som ble sendt fylket 23. februar om ny klekkerikonsesjon går i orden. På denne måten kan utbyggingen også bidra til å nå regjeringens mål om bevaring og gjenoppbygging av laksebestanden.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 14 av 18 Mikro- og Minikraft AS

3.6 Flora og fauna Tett bestokket produksjonsskog av gran på høy bonitet dominerer i nedre del av lisidene på begge sider av dalen. Stedvis finnes innslag av små bestand med nordiske lauvtreslag, hovedsakelig yngre gråor. Ovenfor granplantingene er det større arealer med bjørkedominert lauvskog. Det ble registrert mye foryngelse av platanlønn på strekningen, og den store naturlige spredningen av dette innførte treslaget oppgis å være et problem. Vegetasjonstypebestemmelse er en utfordring i tette granplantefelt hvor det ikke slipper lys ned til skogbunnen, men småbregnemark så ut til å være dominerende i de befarte delene. I tillegg forekommer mindre arealer storbregne- og høgstaudemark samt gråor-/ heggeskog.

Det er lite sannsynlig at inngrepet har spesiell betydning for pattedyrarter. Området har en stor hjortestamme, og omtrent 25 dyr felles årlig. Av rovdyr finnes både rev og gaupe.

Av fugl ble i alt et titalls arter registrert under befaringen. Ved utløpet av elva i Sørdalsvatnet ble det observert en flokk på 200-300 ungfugl av fiskemåke samt 3 brushaner. Sistnevnte kom inn på rødlista i 2006 med status NT (Nær truet). Av vanntilknyttede arter ble i tillegg en gråhegre observert ved Ripsdalssetra. I Naturbasen er Ripsdalen registrert som leveområde for fossekall. Levevilkårene for denne arten er nok forringet etter flommen 2004 på berørt strekning, men egnede hekke-/leveområder finnes fortsatt andre steder i dalføret. I følge grunneierne skal også kongeørn være sett i området fra tid til annen.

3.7 Landskap Ripsdalselva ligger på gården Myklebust i Syvde, og har sitt utløp i Sørdalsvatnet ca. 1,2 km fra Syvde sentrum ved Syvdefjorden. Ripsdalselva ligger omtrent 2 km sør for Syvde og har utløp i Sørdalsvatnet. Elva har på berørt strekning en nordlig eksposisjon/hellingsretning. Den har sin opprinnelse i Jolevatnet og går via Lisjerøfdalsvatnet og Sætrevatnet og videre nedover Ripsdalen til utløpet i Sørdalsvatnet. Nedslagsfeltets areal er ca 15,5 km2 og består av flere skogkledde dalfører, delvis med bratte lisider i nedre del, og et slakere og mer småkupert terreng i øvre del. Større og mindre vann og myrområder finnes spredt innenfor hele feltet. Alpine områder finnes på begge sider av dalføret, og høyeste fjelltopp er Blæja, 1142 moh. Berørt strekning av vassdraget går gjennom et skogkledd dalføre med bratte lisider på begge sider av elva. Ripsdalselva har forholdsvis jevnt fall på strekningen og elveløpet er dominert av stein i varierende størrelse.

I henhold til ”Berggrunnskart over Norge” (NGU) ligger Ripsdalen innenfor et større område med metamorfe bergarter, hovedsakelig ulike varianter av gneis, samt tynne soner med granatamfibolitt, granatglimmerskifer og anortositt. Gneis er hardt og tungt forvitrerlige bergarter som gir grunnlag for lite næringsrikt jordsmonn. Løsmassene på berørt strekning består hovedsakelig av tykt morenedekke. Et parti med skredmateriale finnes i øvre del på sørsiden av dalen, og i nedre del fram til utløp er det elveavsatt materiale (ref.. Løsmassekart NGU). Hele strekningen preges i dag for øvrig av tilkjørte og planerte grus-/stein- masser.

Ripsdalselva har potensiale til å føre anadrom fisk omtrent 6 km. Fra Sørdalsvatnet og opp til omtrent 2 km sør for Sætrevatnet, opp mot Lissje Ripsdalsvatnet og omtrent 400 m fra Ripsdalselva og opp i Helgåna mot Blæjevatnet. De første 3.5 km av Ripsdalsvassdraget har en høydeforskjell tilsvarende omtrent 270 m og de siste 2.5 km omtrent 80 m. Dette preger også elva der de første 3.5 km er stort sett et sammenhengende stryk. Det er i hovedsak denne delen av vassdraget som ble rammet av den

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 15 av 18 Mikro- og Minikraft AS

omfattende skadeflommen i 2004. Bare de første 300 m fra Sørdalsvatnet og de siste 100 m før Sætrevatnet har noe roligere strykparti. Ripsdalselva er en typisk flomelv og det er ingen fosser eller stryk på berørt elvestrekning.

Vannveien på 2200 m fra inntaksdammen til kraftstasjonen er planlagt som rør i jordgrøft. Kraftstasjonen skal plasseres i dagen på østsida av Sørdalsvatnet, omtrent 50 meter oppstrøms Ripsdalselvas utløp i Sørdalsvatnet.

Det er ingen inngrepsfrie naturområder i prosjektområdet, og tiltaket berører ikke INON-områder.

3.8 Kulturminner I nedre del av rørtrasé mot stasjonsbygning er det i følge SEFRAK registrert kulturminner. Det er mellom annet registrert rester etter steingard og noe som sannsynligvis er rester etter løe. Utbyggere vil imidlertid samarbeide med Fylkeskonservatoren i Møre og Romsdal for å påse at utbyggingen ikke får noen negativ innvirkning på kulturminner. Følgelig vil inngrepet på utbyggingsstrekningen ikke få konsekvenser for vern av kulturminner i verken anleggs- eller driftsfasen.

3.9 Landbruk Det har opp gjennom årene vært en omfattende skogreisning i Ripsdalen. Mye av den naturlige lauvskogen er hogget og tilplantet med gran. Plantefeltene fremstår i dag som generelt tett bestokket produksjonsskog med alder varierende fra 20-50 år. Anleggs-/skogsveier er bygget på begge sider av vassdraget. Veiene går nært elva på hele den berørte strekningen, og på østsiden fortsetter en skogsbilvei videre innover dalen. I nedre del går elva gjennom et område med jordbruksarealer og spredt bebyggelse, og her krysser også en kraftlinje samt fylkesveien elva.

Det forventes ingen negative konsekvenser for landbruk eller skogsdrift i forbindelse med utbygginga.

3.10 Vannkvalitet, vannforsynings- og resipientinteresser Ripsdalselva er ikke angitt som drikkevannskilde. Tiltaket er ikke forventet å ha innvirkning på vannkvalitet og resipientforhold.

3.11 Brukerinteresser Friluftslivet i nedbørsfeltet til Ripsdalselva er i stor grad knyttet til tradisjonelle aktiviteter som fiske, jakt og sanking av bær og sopp. Per i dag kan ikke Ripsdalselva betraktes som en fiskeelv som følge av store flomskader i 2004.

3.12 Samiske interesser Det er ingen samiske interesser i prosjektområdet.

3.13 Reindrift Det er ingen reindrift i prosjektområdet.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 16 av 18 Mikro- og Minikraft AS

3.14 Samfunnsmessige virkninger En stor del av investeringen vil knyttes til lokale entreprenører, leverandører og arbeidere. Dette får en positiv effekt på lokal sysselsetting og i tillegg vil dette gi økte skatteinntekter til Vanylven kommune. I driftsfasen vil også utbygginga øke sysselsettinga hos det lokale e-verket.

3.15 Konsekvenser av kraftlinjer I forbindelse med etablering av tilknytningskabel (Jordkabel) til eksisterende høyspentnett, må det hogges noen trær og fjernes vegetasjon i et belte langs linjetrasèen. Dette vil gi en i all hovedsak midlertidig begrenset negativ påvirkning av biologisk mangfold. Naturlig gjengroing vil i løpet av forholdsvis kort tid tilbakeføre det meste av det biologiske mangfoldet. Samlet sett vurderes den negative påvirkningen på biologisk mangfold av jordkabel å være liten. Det er planlagt 400 m høyspent jordkabel, type snodd TLSF 3x1x50 Al, fra kraftstasjon til 22 kV høyspentlinje, type FeAl 95. Kart som viser eksisterende og planlagte kraftlinjer med tilknytningspunkt er vist i vedlegg 5. Det er Tussa Nett AS som eier og vil drifte planlagte høyspentanlegg.

3.16 Konsekvenser ved brudd på dam og trykkrør Ved brudd på trykkrør er kastevidda så lang av den kan få konsekvenser for bolighus like oppstrøms kraftstasjonen. På bakgrunn av dette foreslås det at rørgata plasseres i sikkerhetsklasse 2. Når det gjelder dambrudd vil det ikke få konsekvenser for bebyggelse eller infrastruktur da avstanden fra dam til bebyggelse og infrastruktur er såpass lang, i tillegg tilsier også størrelsen på inntaksmagasinet at elva har kapasitet til å ta unna vannet ved eventuelt dambrudd.

Ellers henvises det til eget skjema med vedlegg for ”Klassifisering av dammer og trykkrør”.

3.17 Konsekvenser av evt. alternative utbyggingsløsninger I kapittel 2.7 omtales de alternativer som har vært vurdert i forbindelse med planlegging av kraftverk i Ripsdalselva:

d) Inntak ved Sætrevatnet på omtrent kote 274. e) Inntak rett nedenfor Sætra. på omtrent kote 260, rett nedstrøms Ljosåa.

f) Stasjonsplasering lenger inne mot Brekkebogen.

Alternativ a med inntak ved Sætrevatnet ville gitt et betydelig høyere fall, men noe mindre nedslagsfelt. En noe høyere produksjon ville man oppnådd ved denne inntaksplasseringen. Imidlertid gikk man bort fra dette alternativet da det er gyteforhold her.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 17 av 18 Mikro- og Minikraft AS

På bakgrunn av dette er det omsøkte alternativ å betrakte som det mest hensiktsmessige når man gjør en helhetlig vurdering av inngrep i miljøet og økonomien i prosjektet.

4 Avbøtende tiltak Med opprettholdelse av minstevannsføring, biotopforbedrende tiltak i de mest flomrammende delene av elva og eventuell regulering av lokkeflommer for å hjelpe gytefisk til å kunne forsere denne strekningen i viktige perioder av sesongen sammen med bygging av klekkeri for produksjon av yngel, vil konsekvensene av en utbygging også kunne bidra positivt for anadrom fisk i hele vassdraget. Det vil også bygges en laksetrapp ved dammen slik at laksen kan vandre forbi inntaket.

5 Referanser og grunnlagsdata . 1: 50000 kartserie M711. . NVE Atlas.

. HYDRA II.

. NVEs kostnadsgrunnlag anno 2007. . Lokal energiutredning i Vanylven kommune, 2006.

. Regional kraftsystemutredning for Møre og Romsdal - 2007, Hovedrapport.

. Biologisk mangfoldsrapport, Allskog. . Fiskerapport, Allskog.

Konsesjonssøknad Ripsdalselva 18 av 18 Mikro- og Minikraft AS

VEDLEGG 1: Oversiktskart 1:50 000

Rørgate Kraftstasjon

Figur 1.1: Nedslagsfelt for Røfsdalselva kraftverk, 1: 50 000.

VEDLEGG 2: Detaljkart over utbyggingsområdet, 1:7500

Oppdemt område

Rørgate Ny vei Inntak Kraftstasjon Eksisterende veg Jordkabel til høyspentlinje

VEDLEGG 3: Varighetskurver og vannføringer før og etter utbygging

Varighetskurve Maksimal slukeevne Slukeevne Minimal slukeevne Sum lavere 300 %

250 %

200 %

150 %

100 % Vannføring i % av%avløp midlere i Vannføring 50 %

0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Varighet / total vannmengde

Figur 3.1: Varighetskurve for sommersesongen (1/5 – 30/9).

Varighetskurve Maksimal slukeevne Slukeevne Minimal slukeevne Sum lavere 300 %

250 %

200 %

150 %

100 %

50 % Vannføring i % midlereav avløp

0 % 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Varighet / total vannmengde

Figur 3.2: Varighetskurve for vintersesongen (1/10 – 30/4).

I VEDLEGG 3: Varighetskurver og vannføringer før og etter utbygging

Varighetskurve for Røfsdalselva kraftverk sommer (1/5-30/9) og vinter (1/10-30/4), 1943-2005 Tilsig [m3/s] 5.0 Sommer 4.5 Vinter

4.0 Maks slukeevne Min slukeevne 3.5

3.0

2.5

2.0

1.5

1.0

0.5

0.0 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Prosentandel av årets timer

Figur 3.3: Varighetskurve for sommer og vinter.

Før Etter 5.0

4.5

4.0

3.5 /s]

3 3.0

2.5

2.0 Vannføring [m Vannføring 1.5

1.0

0.5

0.0

jul

okt

jan feb jun

apr

nov

mai aug sep des Dgn mar

Figur 3.4: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et tørt (1965) år (før og etter utbygging).

II VEDLEGG 3: Varighetskurver og vannføringer før og etter utbygging

Før Etter 10

7 /s]

3 6

4 Vannføring [m Vannføring 3

jul

okt

jan feb jun

apr

nov

mai aug sep des Dgn mar

Figur 3.5: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et middels (1966) år (før og etter utbygging).

Før Etter 10

7 /s] 3 6

4 Vannføring [m Vannføring 3

Dgn

jul

okt

jan feb jun

apr

nov

mai aug sep des mar

Figur 3.6: Plott som viser vannføringsvariasjoner i et vått (1992) år (før og etter utbygging).

III VEDLEGG 4: Fotos fra planområdet

Inntaksplassering Rørgate

Figur 4.1: Område ved planlagt inntak. Inntaksplassering er indikert ved grønt symbol og rørgate er markert med blå heltrukket linje.

Rød: Kraftstasjon Blå: Rørgate

Figur 4.2:Rørgatetrasé og plassering av kraftstasjon ved Sørdalsvatnet.

I VEDLEGG 4: Fotos fra planområdet

Figur 4.3: Utløp, kraftstasjon.

Figur 4.4: Oversiktsbilde fra Røfsdalen med Sætrevatnet i bakgrunnen. Inntaket til Røfsdalselva kraftverk er omtrent 800 meter nord for Sætrevatnets utløp, nedstrøms Helgånas utløp i Ripsdalselva.

II VEDLEGG 4: Fotos fra planområdet

Figur 4.5: Ripsdalselva omtrent 1100 m nedstrøms inntak for Røfsdalselva kraftverk, Q ≈ 4.8 m3/s.

Figur 4.6: Ripsdalselva omtrent 1100 m nedstrøms inntak for Røfsdalselva kraftverk, Q ≈ 0 m3/s. Bildet er tatt fra samme sted som bildet i figur 4.5.

III VEDLEGG 4: Fotos fra planområdet

Figur 4.7: Utsikt mot Syvdefjorden, nedstrøms inntak for Røfsdalselva kraftverk.

IV VEDLEGG 5: Fotos av ulike vannføringer i planområdet

Figur 5.1: Ripsdalselva omtrent 1100 m nedstrøms inntak for Røfsdalselva kraftverk, Q ≈ 4.8 m3/s.

Figur 5.2: Ripsdalselva omtrent 1100 m nedstrøms inntak for Røfsdalselva kraftverk, Q ≈ 0 m3/s. Bildet er tatt fra samme sted som bildet i figur 5.2. 1 VEDLEGG 6: Oversikt over berørte grunneiere og rettighetshavere

DELINGSTABELL MYKLEBUST SAMEIGE Oppdatert 06.09.2007, adresser à jour pr 16.12.2007

Gnr/Brn Navn Adresse Fordeling [%] 89/1 Jostein Røys 6140 SYVDE 3,41 89/2, 36 Magne Myklebust 6140 SYVDE 1,70 89/3 Arve Røys Stranden Breivikveien 49, 1394 NESBRU 3,33 89/7, 41 Ottar Brekke 6140 SYVDE 5,28 89/8 Turid og Harry Sjåstad 6140 SYVDE 4,59 89/9 Jostein Holsvik 6140 SYVDE 2,24 89/10 Paul K. Røys 6140 SYVDE 3,76 89/11 v/Anne Johanne Myklebust Remøy, 6094 LEINØY 1,02 89/13 Berit Kjellstadli 6142 EIDSÅ 1,36 89/14 Ellen Klungsøyr 6140 SYVDE 3,15 89/16, 22 Målfinn Strand 6140 SYVDE 10,81 89/17, 32 Frode Myklebust 6140 SYVDE 8,20 89/18 Gustav Landsverk 6140 SYVDE 0,52 89/19 Gunnar Eikrem 6140 SYVDE 4,09 89/20, 38 Arnold og Palma Myrvoll 6140 SYVDE 4,81 89/21 Asbjørn Brekke 6140 SYVDE 3,39 89/23 Odd Myklebust 6140 SYVDE 2,22 89/24 Atle Arnesen 6140 SYVDE 2,56 89/25 Rolf H. Bentsen 6140 SYVDE 2,59 89/26 Hans I. Myklebust 6140 SYVDE 1,36 89/27 Martin Løseth 6140 SYVDE 3,20 89/28 Inge Aarseth 6140 SYVDE 5,51 89/29 Viggo Myklebust Sande 6140 SYVDE 4,32 89/30 Leon Stranden 6140 SYVDE 1,31 89/31 Bjørn Myrvold Storåsen 16, 5132 NYBORG 0,46 89/33 Frank Sande 6140 SYVDE 3,39 89/34 Enok Sørdal 6140 SYVDE 3,16 89/35 Johan Nybø Liadal, 6150 ØRSTA 3,17 89/39 Evelyn og Arild Midtbø 6140 SYVDE 1,14 89/42 Jan Hestnes Johannesbakken 5, 6065 ULSTEINVIK 2,13 89/49, 55 Kåre O. Sørdal 6140 SYVDE 1,14 89/53 Per Jarle Leikanger 6140 SYVDE 0,68 SUM: 100

I VEDLEGG 7: Biologisk mangfoldsrapport

Ripsdalselva Kraftverk Vanylven kommune

V I R K N I N G E R P Å B I O L O G I S K M A N G F O L D

Ripsdalselva, rensket og forbygget etter flom i 2004. Alle fotos: T.O.Nordvik

Rapport 2007: ALLSKOG 07-14

Utførende institusjon: ALLSKOG BA Kontaktperson: Terje O. Nordvik Prosjektansvarlig: Terje O. Nordvik Dato:

FORORD På oppdrag fra tiltakshaverne, Myklebust Sameige v. Rolf H. Bentsen, har Terje O. Nordvik utarbeidet rapport med registreringer av naturtyper og rødlistearter i tilknytning til bygging av Ripsdalselva Kraftverk, Vanylven kommune, Møre og Romsdal fylke.

Biologisk registrering og rapportering er utført av Terje O. Nordvik, biologisk rådgiver, Allskog BA, tlf: 994.

Teknisk informasjon er utarbeidet av Mikro- & Minikraft AS v Sølvi Eide, tlf: 4344655.

Trondheim, .. Terje O. Nordvik

SAMMENDRAG

Bakgrunn I forbindelse med planer om kraftverk ble det, etter henvendelse fra tiltakshaverne Myklebust Sameige ved Rolf H. Bentsen, gjennomført en befaring langs berørt del av Ripsdalselva (Røfdalselva) i Vanylven kommune. Hovedformålet var å kartlegge eventuelle rødlistearter med spesielle miljøkrav, særlig i forhold til fuktighet. I tillegg ble det foretatt en mer generell kartlegging av naturtyper i nærområdene langs elvestrengen, samt en enkel artsinventering. Befaringen ble gjennomført 59-. Etter en omfattende flom i 4 har elva blitt rensket og forbygget på berørt strekning, og all vegetasjon i nærområdet langs elvestrengen er fjernet.

Metode NVEs veileder for dokumentasjon av biologisk mangfold ved bygging av småkraftverk er fulgt, og sentrale deler av metodekapitlet er hentet fra Håndbok 4 (Statens vegvesen 995). Informasjon om området er samlet inn gjennom litteratur- og databasegjennomgang, samt kontakt med grunneiere og kommunal miljøansvarlig.

Vurdering av virkninger på naturmiljøet Påfølgende konsekvensvurderingene nedenfor bør sees i sammenheng med figurene fra oppsummeringen (NVE Veileder,4, disposisjon av rapport,Kap. ).

Berørt del av vassdraget er sterkt preget av opprensking og forbygging etter en omfattende flom i 4. All naturlig vegetasjon i et bredt belte langs elva er fjernet til ca kote , og hele denne strekningen fremstår pr i dag som tilnærmet impediment. Det er også bygget anleggs-skogsveier nært elva på begge sider av berørt strekning. Skogarealet består hovedsakelig av tett bestokkede -5 år gamle granplantefelt, stedvis med innslag av små arealer lauvskog. Ovenfor plantefeltene finnes større arealer bjørkedominert lauvskog. I nedre del, nedenfor bru over fylkesveien, er det en lauvdominert kantsone på sørsiden av elva.

Under befaringen ble det registrert to rødlistearter, fuglearten brushane (Philomachus pugnax) ved utløpet av elva og alm (Ulmus glabra) på vestsiden av Sætrevatnet. Ingen av disse artene har relevans i forbindelse med en utbygging av elva.

Tiltaket fører til en reduksjon i vannføringa i elva nedenfor inntak på kote 5 og ned til kraftstasjonen på kote 5. Rørgata vil gå langs anleggsveiskogsvei på vestsiden av elva. Som en naturlig følge av det omfattende opprenskningsarbeidet etter flommen, ble det ikke registrert sårbare naturverdier på berørt strekning. Elva har anadrom strekning opp til Sætrevatnet, men forholdene for fisk er pr i dag svært ugunstige, både som følge av endrede bunnforhold og manglende kantvegetasjon. I Naturbasen er Ripsdalen registrert som yngleområde for fossekall, men også for denne er levevilkårene påvirket negativt etter opprenskningen av elva.

Tatt i betraktning den nåværende situasjonen i Ripsdalselva, anses tiltaket samlet å få små negative virkninger på det biologiske mangfoldet. De planlagte tiltak for å bedre forholdene for laks og sjøørret i forbindelse med en eventuell kraftutbygging vil, sammen med en re-etablering av kantsoner, på sikt resultere i en bedring av situasjonen og en gradvis tilnærming til en mer naturlig tilstand i og ved elva.

Mot Syvdefjorden med Ripsdalselva til høyre i bildet.

3 INNHOLDSLISTE

FORORD ...... 2

SAMMENDRAG...... 2 Bakgrunn...... Metode ......

INNHOLDSLISTE...... 4

1 INNLEDNING...... 5

2 UTDRAG FRA UTREDNINGSPROGRAMMET...... 5 . Utbyggingsplanene...... 6

3 METODE...... 7 3. Datagrunnlag...... 3. Vurdering av verdier og konsekvenser......

4 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET ...... 9

5 STATUS - VERDI...... 10 5. Kunnskapsstatus...... 5. Naturgrunnlaget ...... 5.3 Artsmangfold ...... 5.4 Naturtyper ...... 5.5 Konklusjon - verdi ......

6 OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET...... 12 6. Omfang og betydning...... 6. Sammenligning med øvrig nedbørfeltandre vassdrag...... 3 6.3 Behov for minstevannføring ...... 3

7 SAMMENSTILLING ...... 13

8 MULIGE AVBØTENDE TILTAK OG DERES EFFEKT ...... 14

9 PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING ...... 14

10 REFERANSER...... 14 . Dokumentasjon ...... 4 . Muntlige kilder...... 4

4 1 INNLEDNING I Forskrift om konsekvensutredninger av 13. desember 1996 , vedlegg I (Miljøverndepartementet 996) er det oppgitt at vannkraftprosjekt " med årlig produksjon over 40 GWh, eller utbygginger som innebærer en økning av reguleringen i vassdraget med minst 9.000 naturhestekrefter " alltid skal behandles etter plan- og bygningslovens bestemmelser om konsekvensutredning. I vedlegg II står det at " anlegg for produksjon av vannkraft med en investeringskostnad på mer enn 50 mill. kr ." Skal vurderes for slik konsekvensutredning, i henhold til kriterier i forskriftens paragraf 4.

I forprosjektet til Ripsdalselva kraftverk er det beregnet en midlere energiproduksjon på ca. ,3 GWh pr. år.

Prosjektet havner dermed langt under kravene til konsekvensutredninger etter plan- og bygningslova. Siden utbyggingen får en årsproduksjon på under 4 GWh er det konsesjonskravene etter vannressurslova som gjelder (jfr. paragraf 9). Av krav som stilles der kan bl.a. nevnes fra paragraf 3:

"Vassdragsmyndigheten kan kreve ytterligere opplysninger av søkeren og kan bestemme at søkeren skal foreta eller bekoste undersøkelser eller utredninger som trengs for å klarlegge fordeler eller ulemper av tiltaket ."

Siden lova er relativt ny (den trådte i kraft ..), har det vært begrenset bruk av den hittil og bl.a. noe usikkerhet når det gjelder hvordan denne typen småkraftverk skal behandles og hvilke krav til dokumentasjon av miljøverdier som skal stilles. I et brev av ..3 har olje- og energidepartementet konkretisert dette. Brevets innhold siteres derfor nedenfor:

Det kongelige olje- og energidepartement (3): "Småkraftverk -saksbehandlingen. I forbindelse med tre saker om utbygging av småkraftverk har Miljøverndepartementet og Olje- og energidepartementet diskutert behovet for faglige undersøkelser i slike saker. De to departementene er blitt enige om at det for fremtidige saker skal stilles krav om en enkel faglig undersøkelse. Undersøkelsen forutsettes å omfatte en utsjekking av eventuelle forekomster av arter på den norske rødliste og en vurdering av artssammensetningen i utbyggingsområdet i forhold til uregulerte deler av vassdraget og/eller tilsvarende nærliggende vassdrag. Det kan fastsettes en minstevannføring i hele eller deler av året dersom den faglige undersøkelsen viser at dette kan gi en vesentlig miljøgevinst. Det er en forutsetning at det settes en kostnadsramme på 20 000,- kr for undersøkelsen, og at miljømyndighetene sørger for at den kan gjennomføres uten vesentlig tidstap for utbygger. Det forutsettes at NVE legger dette til grunn i sin behandling av slike saker ."

2 UTDRAG FRA UTREDNINGSPROGRAMMET Det er ikke utarbeidet noe eget utredningsprogram for prosjektet. Rammene for vurdering av virkningene på det biologiske mangfoldet er brevet fra Olje- og energidepartmentet (3) sitert i kapittel og Direktoratet for naturforvaltning () sin høringsuttalelse til prosjektet. Det er spesielt et avsnitt i denne uttalelsen som anses relevant her:

Direktoratet for naturforvaltning (): "Dersom utbygger kan dokumentere at den berørte elvestrekningen ikke inneholder spesielle verdier for biologisk mangfold, eller at kartlagte verdier kan ivaretas uten minstevannføring, kan DN være villige til å akseptere en regulering uten minstevannføring på vinteren. En dokumentasjon innebærer en kartlegging av verdifulle naturtyper og eventuelle rødlistearter i influensområdet (knfr. DN`s Håndbok 13-99) og en vurdering av hvordan naturtyper og rødlistearter vil påvirkes av ulike minstevannføringer ."

5 2.1 Utbyggingsplanene

Nedbørfeltet er ca. 5,5 km og isohydatverdien ca. 9,9 ls*km . Dette gir en middelvavvføring på ca. 44 ls. Årsnedbøren er stipulert til ca. 45,4 mill. m 3. Brutto fallhøyde er ca. m.

Det planlegges inntak på kote 5 moh. Fra inntaket legges ca meter rør ned til kraftstasjon på ca kote 5. Brutto fallhøyde blir da ca. m. Det er planlagt å legge rør med indre diameter tilsvarende omtrent Ø95 mm og graves ned i hele sin lengde. Inntaket bygges i betongnaturstein med inntaksdam som blir plassert på vestsida av elva (sideinntak). Dammen tilpasses terrenget i området.. Det lages mulighet for bunntapping for rengjøring av dam. Nedstrøms dammen plasseres ventil for avstengning av vanntilførsel til kraftverket.

Kraftstasjonen på kote 5 utstyres med en horisontal francisturbin med slukeevne 3% av middelvannføring. Det installeres en synkrongenerator på ca. 3kW og spenning V. Kraften leveres på høyspentnettet via trafo ,kV på stasjonen. Det er planlagt å legge 4 m snodd TLSF 3xx5 Al jordkabel fra kraftstasjonen til koplingspunkt.

Det går vei stort sett langs hele elvestrekningen. Veien er normalt fremkommelig med bil. Turbinrøret vil graves ned langs denne veien, slik at det ikke blir behov for nye anleggsveier.

Oppstrøms Ripsdalselvas utløp i Sørdalsvatnet.

6 3 METODE

Selv om det ikke skal foretas noen konsekvensutredning benyttes her Håndbok 4 for konsekvensutredninger (Statens vegvesen 995) som metodegrunnlag for å vurdere virkningene på det biologiske mangfoldet. For å unngå forveksling med konsekvensvurderinger etter plan- og bygningslova, er begrepsbruken noe endret (bl.a. er ikke -alternativet omtalt, og "konsekvensvurdering" er unngått som begrep).

3.1 Datagrunnlag Datagrunnlag er et uttrykk for grundighet i utredningen, men også for tilgjengeligheten til de opplysningene som er nødvendige for å trekke konklusjoner på statusverdi og konsekvensgrad. Utbyggingsplanene og dokumenter i den forbindelse er innhentet og revidert av Mikro- & Minikraft AS. Vurdering av dagens status for det biologiske mangfoldet i området er gjort på bakgrunn av kontakt med kommunal skogbrukssjef, gjennomgang av litteratur og tilgjengelige databaser, samt befaring .

Befaring utført av Terje O. Nordvik, planleggerbiologisk rådgiver, Allskog BA, 5.9., danner grunnlag for biologiske vurderinger.

Det var gode værforhold under befaringen, med skyet vær, ca grader og lite vind. Berørt elvestrekning (ca.6m) fra kraftstasjonsplassering på kote 5 opp til inntaksdammen på kote 5 ble undersøkt. Vannføringen i elva var forholdsvis stor som følge av en nedbørrik periode forut for befaringen. Både lauv- og karplantevegetasjonen var normalt utviklet i forhold til årstiden.

3.2 Vurdering av verdier og konsekvenser Disse vurderingene er basert på en standardisert og systematisk tretrinns prosedyre for å gjøre analyser, konklusjoner og anbefalinger mer objektive, lettere å forstå og lettere å etterprøve.

Trinn 1 Status/Verdi Verdsetting for tema biologisk mangfold er gjort ut fra ulike kilder og basert på metode utarbeidet av Statens vegvesen Buskerud. Unntak er at geologi og kvartærgeologi ikke trekkes inn her.

Kilde Stor verdi Middels verdi Liten verdi Naturtyper Store ogeller - Små ogeller delvis -Små ogeller delvis (kilder: DN intakte områder intakte områder med intakte områder med håndbok 999- med naturtyper naturtyper som er truete naturtyper som er 3 og St.meld som er truete -Større ogeller intakte hensynskrevende (999-) områder med naturtyper -Andre registrerte som er hensynskrevende naturområdernaturtyper med en viss (lokal) betydning for det biologiske mangfold. Vilt (Kilde: Svært viktige Viktige viltområder registrerte viltområder DN håndbok viltområder 996-) Ferskvann Se detaljert inndeling i håndboka (inndeling for: viktige bestander av (kilde: DN ferskvannsfisk (som laks og storørret),lokaliteter ikke påvirket av håndbok -5) utsatt fisk og lokaliteter med opprinnelig plante- og dyresamfunn) Rødliste- Arter i -Arter i kategoriene Leveområder for arter arter (kilde: kategoriene hensynskrevendeeller som er uvanlige i lokal DN-rapport direkte truet, bør overvåkeseller der det sammenheng 999-3 sårbar eller er grunn til å tro slike sjelden eller finnes. der det er grunn -Arter som står på den til å tro slike regionale rødlista finnes Truete vege- Store ogeller -Små ogeller delvis Små ogeller delvis tasjonstyper intakte områder intakte områder med intakte områder med (Kilde: med vegetasjonstyper i vegetasjonstyper i Fremstad & vegetasjontyper kategoriene akutt truet katrgorien noe truet Moen ) i kategoriene -Store ogeller intakte og hensynskrevende akutt truet og områder med sterkt truet vegetasjonstyper i kategorienenoe truet og hensynskrevende Lovstatus -Områder vernet -Områder som er vurdert, Områder som er vurdert, (Kilde: Ulike eller foreslått men ikke vernet etter men ikke vernet etter verneplan- vernet naturvernloven, og som er naturvernloven, og som er arbeider -Områder som er funnet å ha lokalregional funnet å ha kun lokal foreslått vernet, naturverdi naturverdi men forkastet -Lokale verneområder pga. størrelse (Pbl.) eller omfang Inngrepsfrie Inngrepsfrie -Inngrepsfrie -Inngrepsfrie og naturområder naturområder mellom 5-5 naturområder mellom - sammenhengende større enn 5 km² km² 5 km² NDE - Sammenhengende -Sammenhengende naturområder naturområder over 5 km², naturområder mellom 5- noe preget av tekniske 5 km²,noe preget av inngrep tekniske inngrep.

Verdien blir fastsatt langs en skala som spenner fra liten verdi til stor verdi (se eksempel).

Verdivurdering Liten Middels Stor

Trinn 2 Omfang Trinn består i å beskrive og vurdere type og omfang av mulige virkninger hvis tiltaket gjennomføres. Konsekvensene blir bl.a. vurdert utfra omfang i tid og rom og sannsynligheten for at de skal oppstå. Omfanget blir vurdert langs en skala fra stort negativt omfang til stort positivt omfang (se eksempel).

Omfang Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.

Trinn 3 Betydning Det tredje og siste trinnet i vurderingene består i å kombinere verdien (temaet) og omfanget av tiltaket for å få den samlede vurderingen av tiltaket. Denne sammenstillingen gir et resultat langs en skala fra svært stor positiv konsekvens til svært stor negativ konsekvens (se under). De ulike kategoriene er illustrert ved å benytte symbolene - og .

Symbol Beskrivelse Svært stor positiv konsekvens Stor positiv konsekvens Middels positiv konsekvens Liten positiv konsekvens Ubetydeligingen konsekvens - Liten negativ konsekvens - - Middels negativ konsekvens - - - Stor negativ konsekvens - - - - Svært stor negativ konsekvens

Oppsummering Vurderingen avsluttes med et oppsummeringsskjema for temaet (Kap. ). Dette skjemaet oppsummerer verdivurderingene, vurderingene av omfang og betydning og en kort vurdering av hvor gode grunnlagsdataene er (kvalitet og kvantitet), som en indikasjon på hvor sikre vurderingene er. Datagrunnlaget blir klassifisert i fire grupper som følger:

Klasse Beskrivelse Svært godt datagrunnlag Godt datagrunnlag 3 Middels godt datagrunnlag 4 Mindre tilfredsstillende datagrunnlag

4 AVGRENSNING AV INFLUENSOMRÅDET Influensområdet defineres her som vassdraget fra inntaksdam i Ripsdalselva og ned til kraftstasjon ved utløpet i Sørdalsvatnet på kote 5, rørgata, kraftstasjonen, riggområdet og en 5- meter bred sone rundt disse. Stordelen av berørt strekning er tilnærmet for impediment å rekne, men det ble gjort en grov kartlegging i nedre del av de tilstøtende skogområder. Dette er en relativt grov og skjønnsmessig vurdering basert på hvilke naturmiljøer og arter i området som kan bli indirekte berørt av tiltaket. Influensområdet sammen med de planlagte tiltakene utgjør undersøkelsesområdet.

9 5 STATUS - VERDI

5.1 Kunnskapsstatus Vanylven kommune har gjennomført kartlegging av biologisk mangfold og naturtyper. Det finnes ingen relevant informasjon om Ripsdalen i dette materialet. I Naturbasen er Ripsdalen oppgitt som leveområde for fossekall.

5.2 Naturgrunnlaget Berggrunn I henhold til Berggrunnskart over Norge (NGU) ligger Ripsdalen innenfor et større område med metamorfe bergarter, hovedsakelig ulike varianter av gneis, samt tynne soner med granatamfibolitt, granatglimmerskifer og anortositt. Gneis er harde og tungt forvitrerlige bergarter som gir grunnlag for lite næringsrikt jordsmonn. Løsmassene på berørt strekning består hovedsakelig av tykt morenedekke. Et parti med skredmateriale finnes i øvre del på sørsiden av dalen, og i nedre del fram til utløp er det elveavsatt materiale (ref.. Løsmassekart NGU). Hele strekningen preges i dag for øvrig av tilkjørte og planerte grus-stein- masser.

Topografi Vassdraget ligger ca km sør for Syvde og har utløp i Sørdalsvatnet. Elva har på berørt strekning en nordlig eksposisjonhellingsretning. Den har sin opprinnelse i Jolevatnet og går via Lisjerøfdalsvatnet og Sætrevatnet og videre nedover Ripsdalen til utløpet i Sørdalsvatnet. Nedslagsfeltets areal er ca 5,5 km og består av flere skogkledde dalfører, delvis med bratte lisider i nedre del, og et slakere og mer småkupert terreng i øvre del. Større og mindre vann og myrområder finnes spredt innenfor hele feltet. Alpine områder finnes på begge sider av dalføret, og høyeste fjelltopp er Blæja, 4 moh. Berørt strekning av vassdraget går gjennom et skogkledd dalføre med bratte lisider på begge sider av elva. Ripsdalselva har forholdsvis jevnt fall på strekningen og elveløpet er dominert av stein i varierende størrelse.

Klima Vassdraget ligger innenfor vegetasjonsgeografisk region Sb-O3, sørboreal vegetasjonssone - klart oseanisk vegetasjonsseksjon. Målestasjon Fiskå viser en gjennomsnittsnedbør i perioden 96-99 på mm. Månedene september desember er mest nedbørrike, men nedbør med flom kan forekomme gjennom hele året. Gjennomsnittlig årstemperatur ved samme målestasjon ligger på 6,5 grader C. I nedbørsfeltet inngår både sør-mellomboreal og alpin vegetasjonssone.

Menneskelig påvirkning Etter den omfattende skadeflommen i 4 er det foretatt opprensking og forbygging på store deler av elvestrekningen. Berørt del av vassdraget er således pr i dag sterkt preget av menneskelig aktivitet. I tillegg har det opp gjennom årene vært en omfattende skogreisning i Ripsdalen. Mye av den naturlige lauvskogen er hogget og tilplantet med gran. Plantefeltene fremstår i dag som generelt tett bestokket produksjonsskog med alder varierende fra -5 år. Anleggs-skogsveier er bygget på begge sider av vassdraget. Veiene går nært elva på hele den berørte strekningen, og på østsiden fortsetter en skogsbilvei videre innover dalen. I nedre del går elva gjennom et område med jordbruksarealer og spredt bebyggelse, og her krysser også en kraftlinje samt fylkesveien elva.

5.3 Artsmangfold Generelle trekk

I og med at nærområdene langs elva på hele den berørte strekningen i dag fremstår som tilnærmet impediment etter flomtiltakene, preger dette naturlig nok det biologiske mangfoldet. De fleste funn av bakke- og trelevende arter ble gjort i nedre del av den tilgrensende skogen, som i all hovedsak består av granplantinger i produksjonsfase.

Både karplante-, lav- og mosefloraen så generelt ut til å være av triviell karakter. På store deler av strekningen var det før flomforbygningen tette ungskogfelt av gran helt ned til elva. Grove rikbarkstrær egnet som substrat for kravfull epifyttisk lavflora ble ikke registrert, men slike finnes trolig i den naturlige lauvskogen ovenfor granplantingene. I noen små partier med yngre gråor- heggeskog var det stedvis rikt innslag av epifyttiske moser på stammene, hovedsakelig krusgullhette (Ulota crispa) og Ulota sp. Noe pionérvegetasjon ble registrert spredt på grusgrunnen ved elva, bl.a. plantearter som grøfte-veikanttistel, geitrams og revebjelle. Mellom fylkesveien og utløpet av elva ble det i den gjenværende kantskogen registert høgstaudearter som mjødurt, skogstorkenebb og kvitblad- tistel.

Virvelløse dyr ble ikke vektlagt ved undersøkelsen, men levevilkårne for denne artsgruppen antas pr i dag å være dårlige på berørt strekning av Ripsdalselva som følge av flomtiltakene.

Av fugl ble i alt et titalls arter registrert under befaringen. Ved utløpet av elva i Sørdalsvatnet ble det observert en flokk på -3 ungfugl av fiskemåke samt 3 brushaner. Sistnevnte kom inn på rødlista i 6 med status NT (Nær truet). Av vanntilknyttede arter ble i tillegg en gråhegre observert ved Ripsdalssetra. I Naturbasen er Ripsdalen registrert som leveområde for fossekall. Levevilkårene for denne arten er nok forringet på berørt strekning, men egnede hekke-leveområder finnes fortsatt andre steder i dalføret. I følge grunneierne skal også kongeørn være sett i området fra tid til annen.

Fisk: Ripsdalselva har hatt oppgang av laks og sjøørret på hele den berørte strekningen. I Sørdals- vatnet, hvor elva har sitt utløp, er det i følge grunneierne tatt laks opptil - kg og det er også et godt sjøørretfiske. Det har gjennom mange år vært et aktivt kultiveringsarbeid i vassdraget. Etter flomtiltakene har det oppstått problemer med fiskedød nedstrøms inntaket, hovedsakelig som følge av endrede bunnforhold og at elva stedvis blir tørrlagt ved lav vannstand. Dette er forhold som det er planlagt å bøte på i forbindelse med utbyggingen.

Det er lite sansynlig at inngrepet har spesiell betydning for pattedyr arter . Området har en stor hjortestamme, og ca 5 dyr felles årlig. Av rovdyr finnes både rev og gaupe.

Rødlistearter Alm ( Ulmus glabra ) ble registrert i sørøstvendt li ved Sætrevatnet. Den har status NT på rødlista. 3 individer av vadefuglarten brushane ( Philomachus pugnax ) ble observert rastende under trekk ved utløpet av elva. Arten har rødlistestatus NT. For øvrig er ingen nasjonale rødlistearter kjent fra undersøkelsesområdet.

5.4 Naturtyper Vegetasjonstyper Tett bestokket produksjonsskog av gran på høy bonitet dominerer i nedre del av lisidene på begge sider av dalen. Stedvis finnes innslag av små bestand med nordiske lauvtreslag, hovedsakelig yngre gråor. Ovenfor granplantingene er det større arealer med bjørkedominert lauvskog. Det ble registert mye foryngelse av platanlønn på strekningen, og den store naturlige spredningen av dette innførte treslaget oppgis å være et problem. Vegetasjonstypebestemmelse er en utfordring i tette granplantefelt hvor det ikke slipper lys ned til skogbunnen, men småbregnemark så ut til å være dominerende i de befarte delene. I tillegg forekommer mindre arealer storbregne- og høgstaudemark samt gråor- heggeskog.

Verdifulle naturtyper Av naturtyper omtalt i DN- håndbok nr. 3 (Kartlegging av naturtyper) ble det kun registrert mindre arealer yngre gråor-heggeskog på den befarte strekningen. Det ble ikke foretatt nærmere naturtype- bestemmelse av li med forekomst av alm ved Sætrevatnet, da denne ikke kommer i befatning med tiltaksområdet.

5.5 Konklusjon - verdi Det er ikke kjent nasjonale rødlistearter eller sjeldne og truede vegetasjonstyper i undersøkelses- området langs elva. Med unntak av registreringer av rødlisteartene alm og brushane, som ikke er relevante i forhold til tiltaket, ble det heller ikke registrert truede arter under befaringen. Tiltaket berører ikke INON- områder. Konklusjon i samsvar med verdivurderingstabell, verdi: Liten.

Berørt del av Ripsdalselva befinner seg pr i dag i en spesiell situasjon som følge av nødvendige sikringstiltak etter flommen i 4. Elva har anadrom strekning i deler av elva, men forholdene for fisk er betydelig forverret etter tiltakene, og dette vil trolig også gjelde for vanntilknyttede og fuktighetskrevende arter som naturlig har leveområder i og ved elva.

Verdivurdering Liten Middels Stor

6 OMFANG OG BETYDNING AV TILTAKET Her følges delvis metoden for konsekvensvurderinger, men uten bruk av -alternativ og begrepene er noe endret. I tillegg blir undersøkelsesområdet sammenlignet med resten av nedbørfeltet ogeller andre vassdrag i distriktet.

6.1 Omfang og betydning Tiltaket vil i hovedsak medføre inngrep i marka i forbindelse med graving av rørgate, bygging av inntaksdam og kraftstasjon. Rørgate blir totalt ca. m lang. Grøften graves langs eksisterende skogsvei og blir maks.3 meter bred. Røret graves ned i hele sin lengde og vil ikke bli synlig når grøften har grodd igjen på naturlig vis. Bygging av inntaksdam vil medføre anleggsarbeider ved elva. Kun få meter (-4 m) ny vei antas å bli nødvendig ifm. dette. Det samme gjelder for kraftstasjonen.

Tiltaket vil medføre sterkt redusert vannføring i hele eller deler av året. Minstevannføring vil bidra til å opprettholde vannstrengen i elva. Elva er for øvrig en typisk flomelv som i lange perioder fører store mengder vann som kraftverket ikke vil kunne nyttiggjøre seg. Totalt sett vil virkningenen av utbyggingen stort sett dreie seg om visuelle endringer ifm. redusert vannføring. Når anleggsarbeidet er ferdig vil marka gro igjen på naturlig måte og kun inntaksdam og kraftstasjon blir synlig. Kraftverket vil ikke nødvendigvis føre til økt trafikk i området ifm vedlikeholdsarbeider, da det er bygget skogveier i samme område som vil bli benyttet til uttak av skog.

Omfang av tiltaket Stort neg. Middels neg. Lite / intet Middels pos. Stort pos.

Tiltaket vil gi små verdiendringer av påviste verdifulle miljøer. Elva har anadrom strekning, men forholdene for fisk er betydelig forverret etter flomtiltakene, og dette gjelder trolig også for vanntilknyttede og fuktighetskrevende arter som naturlig har leveområder i og ved elva. I forbindelse med utbyggingen foreligger planer om ulike tiltak for å bøte på skadene som er oppstått etter flommen. Med utgangspunkt i dagens situasjon vil den generelle verdien av undersøkelsesområdet bli lite negativt påvirket av tiltaket, stort positivt dersom forbedringstiltakene for fisk blir gjennomført.

Betydning av tiltaket Sv.st.neg. St.neg. |Midd.neg. Lite / intet Midd.pos. St.pos. Sv.St.pos.

6.2 Sammenligning med øvrig nedbørfelt/andre vassdrag Noen omfattende sammenligning med andre vassdrag i distriktet er ikke gjort. Kartstudier viser mange elver og bekker i området, med utløp i Syvdefjorden. De fleste har en nord-nordvestlig helningsretning, og flere går også gjennom markerte bekkedaler med nedbørsfelt sammenlignbare med Ripsdalen. Sammenlignbar elv i nærområdet er Grytdalselva på østsiden av Syvdefjorden. Nabodalen i øst, Norddalen, er i likhet med Ripsdalen anmerket som leveområde for fossekall i Naturbasen. Videre sørover fra inntak er Ripsdalselva fortsatt stedvis rasktstrømmende. Skogarealet er her mer lauvdominert og mindre preget av granplantinger. De påviste naturtypene eller artene i berørt område ved elva kan ikke sies å være spesielt sjeldne eller unike for distriktetregionen.

6.3 Behov for minstevannføring Som følge av den omfattende opprenskningen av Ripsdalselva, er det pr i dag ingen verdifulle naturmiljøer langs elva på berørt strekning. Elva er imidlertid, i en nomaltilstand, laks- og sjøørret- førende på hele strekningen, og en god minstevannsføring vil, sammen med nødvendige gjennopprettingstiltak som graving av djupål og reetablering av kantsoner, være en forutsetning for å gjenskapeopprettholde levevilkårene både for anadrom fisk og andre vanntilknyttede og fuktighetskrevende arter.

7 SAMMENSTILLING Generell beskrivelse av situasjon og egenskaper/kvaliteter

Ripsdalselva er et raskt strømmende, og i flomperioder sterkt masseførende, vassdrag i det berørte området. Elva er laks- og sjøørretførende, og er også anmerket som leveområde for fossekall. For øvrig er berørt strekning sterkt preget av opprenskningstiltak etter flom og, med unntak av anadrom fisk og fossekall, er det pr i dag ikke kjent spesielle kvaliteter tilknyttet selve vannstrengen.

Vurdering av verdi: Liten Middels Stor |------|------|

Datagrunnlag: Biologisk undersøkelser 5.9.. I tillegg opplysninger fra diverse databaser. Samtaler med grunneiere samt skogbrukssjef i Vanylven kommune. Vurdering av verdi: Godt

ii) Beskrivelse og vurdering av mulige virkninger og konfliktpotensiale

Berørt del av Ripsdalselva befinner seg pr i dag i en spesiell situasjon som følge av nødvendige sikringstiltak etter flommen i 4. Elva har anadrom strekning, men forholdene for fisk er betydelig forverret etter tiltakene, og dette gjelder trolig også for vanntilknyttede og fuktighetskrevende arter som naturlig har leveområder i og ved elva. I forbindelse med utbyggingen foreligger planer om ulike tiltak for å bøte på skadene som er oppstått etter flommen. Rørgata vil gå langs vei på østsiden av elva og vil alt overveiende ikke berøre naturlig skogsmark.

3 Omfang: Stort neg. Middels neg. Lite/intet Middels pos. Stort pos.

iii) Samlet vurdering

Middels pos.

8 MULIGE AVBØTENDE TILTAK OG DERES EFFEKT Avbøtende tiltak blir normalt gjennomført for å unngå eller redusere negative konsekvenser, men tiltak kan også iverksettes for å forsterke mulige positive konsekvenser. Her beskrives mulige tiltak som har som formål å minimere prosjektets negative - eller fremme de positive - konsekvensene for de enkelte temaene i influensområdet. Det er generelt ønskelig at grøfta til rørgata ikke blir tilsådd med fremmed frø, men at en enten benytter stedegent frø fra området, eller lar grøfta gradvis gro igjen på naturlig vis. Når det gjelder de planerte områdene langs elva anbefales også her ved eventuell gjenplanting å benytte stedegen trevegetasjon, og da fortrinnsvis nordiske lauvtreslag.

9 PROGRAM FOR VIDERE UNDERSØKELSER OG OVERVÅKING

Det foreslås ingen ytterligere undersøkelser i forbindelse med tiltaket.

10 REFERANSER

10.1 Dokumentasjon Det kongelige olje- og energidepartement 3. Småkraftverk - saksbehandlingen. Brev av ..3. s.

10.2 Muntlige kilder Grunneiere i Myklebust Sameige AS Grunneiere i Myklebust Elveeigarlag Skogbrukssjef Svein Havåg, Vanylven kommune

El-fiske i øvre deler av Ripsdalselva

4 VEDLEGG 8: Fiskerapport

RAPPORT Ripsdalselva kraftverk Vanylven kommune

Fiskeundersøkelser 2007

Oversiktsbilde I framkant Helgåa på tur ut i Ripsdalselva – og dens veg mot Saurdalsvatnet Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Ingvald Ystgaards vei 13a, N – 7047 TRONDHEIM Tlf 815 59 980. E-post: [email protected] www.allskog.no

Rapport

5 - 2007

Tittel : Fiskeundersøkelser 2007 Dato: Ripsdalselva kraftverk – Vanylven kommune Januar 2008

Saksbehandler/Forfatter : Antall sider: Utmarkskonsulent Stig Gorseth

Avdeling : Ansvarlig sign: Næringspolitisk avdeling

Ekstrakt: Rapporten gir oversikt over utbredelse av ungfisk i Ripsdalselva og gyte- og oppvekstforhold for anadrom laksefisk oppstrøms Sørdalsvatnet. Den er et supplement til rapporten ”Virkninger på biologisk mangfold” – Rapport 2007: ALLSKOG-07-14. Resultatene bygger på elektrisk fiske og befaring av den laks- og sjøaureførende delen av vassdraget. .

Arkiv nr A 0115

2007 2 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Forord Fiskeundersøkelsen i Ripsdalselva, er et supplement til de biologiske registreringer gjort i forhold til ”Virkninger på biologiske mangfold” – rapport 2007: ALLSKOG 07-14.. Oppdraget gikk ut på å registrere utbredelsen av anadrom fisk og tettheter av ungfisk på planlagt regulert strekning. Gjennomføring av elektriske fiske ble gjort i henhold til innhentet fisketillatelse fra Fylkesmannens miljøvernavdeling i Møre og Romsdal. Fiskeundersøkelsene og utarbeidelse av rapport er utført av Stig Gorseth, utmarkskonsulent i Allskog BA, TLF. 41653372.

Steinkjer, 10 januar 2008

Stig Gorseth

Ripsdalselva med sideelva Helgås stup ned i dalen. Lissje Blæja i bakgrunnen

2007 3 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

INNHOLD

Forord ...... 3 INNHOLD ...... 4 Sammendrag ...... 5 Innledning...... 5 Metoder ...... 5 Resultater...... 6 Vurderinger...... 13 Konklusjon...... 13

2007 4 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Sammendrag Som en del av miljøregistreringene i forbindelse med planer om kraftverk i Ripsdalselva, ble fiskeundersøkelsen gjennomført 5. september 2007. Fiskeundersøkelsene ble gjennomført ved elektronisk fiske på 5 utvalgte stasjoner og en generell befaring i vassdraget. Resultatene viser at Ripsdalselva har en anadrom strekning på ca. 6 km. Med bakgrunn i variasjonen i topografi, strømforhold og bunnsubstrat, er den anadrome strekning oppdelt og beskrevet i 5 seksjoner. Ripsdalselva og spesielt deler av den planlagte regulerte strekningen ble i 2004 rammet av en omfattende flom. Dette har ført til at slik elva framstår i dag, så finner man de beste gyte- og oppvekstområdene for anadrom fisk på andre områder i vassdraget. Forutsatt minstevannføring, biotopforbedrende tiltak i flomområdet og evt. spesiell vannregulering i viktige perioder for oppvandrende gytefisk, vil kunne være med på å bedre forholdene for anadrom fisk i vassdraget på lengre sikt.

Innledning Etter krav fra Olje- og energidepartementet er nå alle utbyggere av småkraftverk pålagt å gjennomføre en faglig undersøkelse av biologisk mangfold innenfor utbyggingens influensområde. Oppdrags giver ønsket inkludert i dette en fiskeutredning i Ripsdalselva. Allskog BA har gjennomført feltbefaring inklusive fiskeundersøkelser i området i tilknytning til nevnte kraftutbygging. Rapport fra fiskeundersøkelsen er et supplement til ”Virkninger på biologiske mangfold” Rapport 2007: Allskog 07-14. Foreliggende rapport har som målsetting å:

beskrive forholdene for fisk i området, med hovedvekt på anadrom laksefisk vurdere konsekvenser av tiltaket for fisk vurdere behov for og virkning av avbøtende tiltak

Metoder Det ble brukt elektrisk fiskeapparat under fiskeundersøkelsen. Fangst av ungfisk med elektrisk fiskeapparat gir opplysninger om det finnes fisk i elva, artsfordeling, artsutbredelse og tettheter av ungfisk. Relativt høg vannføring gjorde at forholdene for elektrisk fiske ikke var optimale og for høge for tetthetsberegninger , men gode nok for å dokumentere utbredelse av de aktuelle fiskearter.

Det går bilveg på østsida relativt tett innpå elva helt fra utløpet til Sørdalsvatnet og til ca. 1 km innenfor Sætrevatnet langs hovedinnløpselva. Befaringen foregikk med bil og til fots, langs og i vassdraget, samt med el. fiske på utvalgte strekninger som erfaringsmessig ble ansett som typiske oppvekstområder for laksunger. I tillegg er det gjennom dialog med Myklebust elveeierlag innhentet viktige opplysninger om grunneiernes forvaltning av de anadrome fiskeartene i vassdraget.

2007 5 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Fiske med elektrisk fiskeapparat på stasjon 1

Resultater

Befaringen Ripsdalselva har potensiale til å føre anadrom fisk ca. 6 km. Fra Sørdalsvatnet og opp til ca. 2 km sør for Sætrevatnet, opp mot Lissje Ripsdalsvatnet og ca. 400 m fra Ripsdalselva og opp i Helgåna mot Blæjevatnet (se kart – vedlegg). Strekningen har en høydeforskjell på ca. 350 m. De første 3,5 kilometerne har en høydeforskjell på ca. 270 m og de siste 2,5 km ca. 80 m. Dette preger også elva der de første 3,5 km er stort sett er et sammenhengende friske stryk. Det er i hovedsak denne delen av vassdraget som ble rammet av den omfattende skadeflommen i 2004. Bare de første ca. 300 meterne fra Sørdalsvatnet og de siste ca. 100 meterne før Sætrevatnet har noe roligere strykpartier. Den øvre del av den anadrome strekning fra Sætrevatnet og ca. 2 kilometer opp mot Lissje Ripsdalsvatnet er mer variert. De første ca. 500 meterne innholder svakt neandrerte partier som går over i lettere stryk. Så kommer et parti der landskapet hever seg noe og elva igjen går over i friskere stryk, mindre fosser og høler. Den siste delen av anadrom strekning, flater igjen ut noen hundre meter i fine strykpartier med enkelte høler innimellom, før landskapet hever seg på nytt og elva går over i høler og fosser som laks ikke klarer å forsere. Den anadrome strekningen av Ripsdalselva kan derfor grovt sett deles inn i 5 forskjellige seksjoner i forhold til topografi, strømforhold og bunnsubstrat:

1. Fra Sørdalsvatnet og ca. 150 m nedenfor bru, veksler elva mellom relativt rolige strykpartier og noen få mindre høler. Bunnsubstratet består mest av sand, grus og stein, iblandet noen blokker. Området synes godt egnet som gyteområde for laks. På hele strekningen opp til brua er den naturlige kantsonevegetasjonen langs elva inntakt.

2007 6 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Et utsnitt av elvestrekningen mellom Sørdalsvatnet og brua. Bildet tatt oppstrøms

2. Videre opp til ca. 100-150 m fra Sætrevatnet sitt utløp (ca. 2,5 km) inklusive anadrom strekning av Helgåna, stiger elveløpet ytterligere og danner stort sett friske strykpartier og noen få mindre høler. Bunnsubstratet blir generelt grovere med stein, blokk og partier med grovere grus. Fra brua og opp til Helgåa sitt utløp i Ripsdalselva, mangler kantsonevegetasjonen totalt. Det er denne strekningen som ble hardest rammet under flommen i 2004. Strekningen er mest sannsynlig kun en krevende transportetappe for anadrom fisk, med få hvileplasser. Spesielt for sjøauren vil strekningen være lite attraktiv, slik den framstår i dag.

Et parti av seksjon 2, der flommen i 2004 raserte. Bildet tatt oppstrøms.

3. De første 100-150 m av utløpet fra Sætrevatnet, Sætrevatnet (ca. 800 m langt) og den neste kilometeren, danner seksjon 3. Et relativt flatt parti, der vi på områdene med rennende vann, mest sannsynlig har de viktigste gyteområdene for anadrom fisk i vassdraget. Med vekslende partier mellom

7 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

høler og stryk og bunnsubstrat av stein og grus i rett størrelse. Området inneholder i tillegg tilsynelatende gode oppvekstarealer for ungfisk.

Ved utløpet fra Sætrevatnet. El.fiskestasjon 1 er i området der elva svinger mot høyre nedstrøms.

Innløpsområdet til Sætrevatnet

4. I denne seksjonen (ca. 250m) stiger elveløpet en del og inneholder stort sett av litt større fosser, dypere høler og kulper, men fortsatt mulig å forsere for laks. Bunnsubstratet består stort sett av stein, blokk og berg i dagen. Seksjonen inneholder gode oppvekstområder for ungfisk.

5. De siste 800 meterne av anadrom strekning, flater igjen litt ut før den løfter seg og det blir mer fosser og kulper og etter hvert oppvandringstopp fisk. Bunnsubstratet i de flatere partiene består av grus, stein og blokk. Stein, blokk og berg i dagen blir etter hvert dominerende.

8 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Elektrisk fiske På grunn av for høg vannføring, ble det ikke lagt ut prøveflater for tetthetsberegninger av ungfisk. Fisket ble gjennomfør med tanke på dokumentasjon av utbredelse av fisk i vassdraget. For plassering av el. fiskestasjonene, se kartvedlegg.

Stasjon 1 Varierende bunnsubstrat og strømforhold, partier med grus og stein, andre med mer stein og blokk. Det ble fanget både laks og aure på den utlagte prøveflaten, med laks som den dominerende arten. Tilsynelatende ensaldrede laksunger (3-somrige?), mest sannsynlig laks fra yngelutsett. Av aure ble det registrert flere aldersgrupper.

Stasjon 2 Bunnsubstrat av grus, stein og blokk, med varierende strømforhold. Kun aure fra varierende aldersgrupper registrert på stasjonen.

Aure fanget på stasjon 2

2007 9 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Stasjon 3 Varierende bunnsubstrat og strømforhold, grus, stein og blokk. Kun aure fra varierende aldersgrupper registrert på stasjonen.

Stasjon 4 Bunnsubstrat av hovedsakelig stein og blokk, noe grus. Stabile strømforhold i friske stryk. Kantsonevegetasjonen helt fraværende. Det ble ikke registrert fisk på stasjonen.

Stasjon 5 Bunnsubstrat av hovedsakelig stein og blokk, noe grus. Stabile strømforhold i friske stryk. Kantsonevegetasjonen helt fraværende. Det ble heller ikke her registrert fisk på stasjonen.

2007 10 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Et område noe lengre ned enn stasjon 4 og 5. Elvebunnen var både breiere og flatere på stasjonene, ellers var mye likt som på bildet.

Gyte- og oppvekstområder for anadrom fisk Vurderingen av gyte- og oppvekstområder er gjort med bakgrunn i befaringen i og langs vassdraget, samt elektrisk fiske gjennomført på stasjoner utlagt i vannstrømmen. Det største og viktigste gyteområdene for laks og sjøaure i Ripsdalsvassdraget, finner en med stor sannsynlighet på rennende vann i området fra og med ca. 100-150m av utløpselva fra Sætrevatnet og fra Sætrevatnet og ca. 1 km videre opp Ripsdalen. I tillegg synes de siste ca. 350 m før elva renner ut i Sørdalsvatnet å kunne være gode gyteplasser for både laks og sjøaure.

2007 11 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Strekningen mellom disse områdene på ca. 3 km inklusive anadrom strekning i Helgåna, framstår i dag som et langt strykparti med få større hvileplasser for fisk. Strekningen er mest sannsynlig lite gunstige for oppvandrende sjøaure. Selv laksen vil kunne ha en krevende tur opp dette partiet. Dette området er heller ikke noe gunstig oppvekstområde for ungfisk, noe også elektrofisket dokumenterer. Det vil mest trolig være for ressurskrevende for ungfisk å ha sitt oppvekstområdene under slike strøm- og botnforhold. I tillegg er kantvegetasjonen langs elva på meste av denne strekningen borte etter flommen i 2004, som også er negativt for både ungfisk og oppvandrende gytefisk. Ellers inneholder de andre anadrome delene av vassdraget gode oppvekstområder for ungfisk.

Opplysninger fra Myklebust elveeierlag

Brekkebogen:

1890 til 1896 vart det gitt konsesjon til det første klekkeriet på Sunnmøre ,M/VN 1. Det vart gitt kr 150.- frå staten til oppføring av klekkeri i Brekkebogen ved Sørdalsvatnet.

1933 til 1955 drift i klekkeriet til Sørdalsvatnet vart senka og oppkoma til vassforsyninga i klekkeriet tørka inn.

Meieriet:

1970 til 1980 var det klekkeridrift i meierikjellaren. Det vart i desse åra sett ut mykje ørret-yngel i fleire fjellvatn i området som eit tillegg til utsett av lakseyngel i vassdraget.

Nytt klekkeri

1989 vart det bygd nytt klekkeri ved Ripsdalselva, og i august 1994 vart det ombygd til å tilfredstille datidens krav til hygieniske soneinndeling og utsleppskrav.

1998 til 2004 var den siste periode med samanhengande drift før flommen.

1998 45000 utsett med yngel 1999 42000 ” 2000 40000 ” 2001 80000 ” 2002 33000 ” 2003 10000 ” 2004 10400 ”

Jan 2007 forlenga /ny konsesjon M/VN 701

2007 12 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

Vurderinger Utgangspunktet for fiskeundersøkelsene var å registrere og kartlegge utbredelsen av anadrom fisk i Ripsdalselva, hvor langt og tettheter av ungfisk på planlagt regulert strekning. Fiskeundersøkelsen ble gjennomført ved befaring, og fiske med elektrisk fiskeapparat på 5 forskjellige stasjoner. Tetthetsvurderinger etter standardisert metode ble ikke gjennomført p.g.a. for høg vannføring i vassdraget. Resultatene dokumenterte kun aure på strekningen, og at tettheten av aure i området var middels til høg. Endringer i tettheter og artsfordeling er naturlig og henger sammen med elvas variasjon i bl.a. kantvegetasjon, bunnsubstrat, strømforhold og aure- og lakseungenes varierende krav til leveområde i forhold til alder og størrelse. Med bakgrunn i habitatsforholdene der det ble gjennomført elektrofiske, og under forutsetning av normal gyting og ungfiskproduksjon også av laks i elva, var det på forhånd rimelig å anta at tettheten av laksunger skulle være høg i forhold til aureunger på alle de utlagte stasjonene. At det ble funnet laks bare på den stasjonen som lå utenfor den planlagt regulerte strekning, kan bero på tilfeldigheter. Men det kan også ha sammenheng med dagens situasjon på disse delene av vassdraget etter flommen i 2004, som har bidratt til at forholdene for anadrom fisk er langt fra optimale. Utfordringen ved en regulering blir å legge til rette for at anadrom fisk har gode nok forhold til å kunne forsere denne strekningen, slik at de fortsatt har lett tilgang til de mest gunstige både gyte- og oppvekstområdene lengre opp i vassdraget. Minstevassføring, biotopforbedrende tiltak og evt. ”lokkeflomregulering” i viktige perioder vil her være aktuelle tiltak.

Konklusjon Fiskeundersøkelsene gjennomført 5 september 2007, dokumenterte at både laks og aure finnes i Ripsdalsvassdraget, men med de mest tallrike forekomstene i andre deler av vassdraget enn planlagt regulert strekning. Slik forholdene er i vassdraget i dag, er også de beste gyte- og oppvekstområdene for anadrom fisk i andre deler av vassdraget enn på planlagt regulert strekning. Med opprettholdelse av minstevannføring, biotopforbedrende tiltak i de mest flomrammede delene av elva og evt. regulering av lokkeflommer for å hjelpe gytefisk til å kunne forsere denne strekningen i erfaringsmessig viktige perioder av sesongen, vil konsekvensene av en regulering også kunne ha en positiv effekt for anadrom fisk i hele vassdraget

Vedlegg

2007 13 Fiskeundersøkelser – Ripsdalselva

2007 14