NGU Rapport 99.022Versjon6

Postboks 3006 - Lade 7002 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 11 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT

Rapport nr.: 99.022 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Jordforurensning i Bergen

Forfatter: Oppdragsgiver: Ottesen, Rolf Tore og Volden, Tore Bergen kommune Fylke: Kommune: Hordaland Bergen Kartblad (M=1:250.000) Kartbladnr. og -navn (M=1:50.000) Bergen 1115 1 Bergen Forekomstens navn og koordinater: Sidetall: 27 Pris: Kartbilag: 11 Feltarbeid utført: Rapportdato: Prosjektnr.: Ansvarlig: Oktober - november 28.02.99 280800 1998 Jan Cramer Sammendrag: De ytre bydelene er ”rene”, bortsett fra lokal punktforurensning. Området innenfor en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB. Det indikeres at de viktigste kildene for forurensningen av overflatejorden i Bergens indre byområde er: · Forbrenning av kull i Bergens gassverk og boligoppvarming (arsen, kadmium, bly, sink, PAH) · Biltrafikk (bly, sink og muligens PAH og PCB) · Industriutslipp (bly, sink, kadmium og kvikksølv) · Krematorier (kvikksølv) Kildene til det høye innhold av grunnstoffer i enkelte prøvepunkter er ikke klarlagt. Barnehagejorden inneholder tre ganger mer arsen enn overflatejorden ellers i kommunen. Arsenkildene i barnehagejorden er: · Trykkimpregnert trevirke · Tilkjørt sand Det anbefales at jordundersøkelsen i Bergen fører til følgende tiltak: · Data fra undersøkelsen legges til grunn for en helserisikovurdering. Risikovurderingen bør rettes mot barn og deres mulighet for eksponering av bly og arsen fra forurenset jord på lekeplasser og i boligområder i indre byområde. · Det gjennomføres en tilsvarende risikovurdering i forhold til arsenkonsentrasjonene i barnehagene. I denne risikoanalyse må de to arsenkildene vurderes separat (trykkimpregnert trevirke og den tilkjørte sand). · Når resultatene av disse to risikovurderingene foreligger, kan eventuelle tiltak settes i verk, dvs som fjerning av forurenset jord og lignende, og om arseninnholdet i jorden skal kontrolleres i alle barnehager. · I nærområdet til Bergens gassverk (Dokken, Møhlenpris, Sydnes, Nøstet og Nordnes) bør det tas flere jordprøver for å klarlagt omfanget av PAH forurensningen i dette området. Prøvetakingen må konsentreres i til barnehager og lekeplasser og danne grunnlaget for en risikovurdering knyttet på PAH forbindelsene i dette området. · Det bør tas flere prøver for bestemmelse av PCB i området hvor den høyeste PCB-konsentrasjon ble målt, for å få bekreftet eller avkreftet denne målingen. · Bergen kommune bør utrede om det er behov for egne rutiner ved graving og fjerning av masser i Bergen sentrum. Tema som bør belyses er : Skal tungmetallinnholdet i massene kontrolleres? Skal slike masser kunne disponeres fritt? Bør det etableres et deponi for svakt til middels forurensede masser i Bergensområdet? Bergen kommune bør utrede betydningen jordforurensningen har for fremtidig byutvikling. Aktuelle problemstillinger er: · Bør rene områder søkes å beholdes rene? · Hvor streng skal Bergen kommune være når det gjelder opprydding av forurenset grunn?

Emneord: Jordfourensning Grunnstoffer PAH PCB Dioksin Barnehager

Tiltaksvurderinger Forurensningskilder Bergen kommune INNHOLD 1. INNLEDNING ………………………………………………………………………..4 2. METODER OG GJENNOMFØRING………………………………………………..4 2.1 Prøvetaking, prøvepreparering og kjemisk analyse…………………………...4 2.2 Statistisk behandling av data og omtale av begrepet normverdier……………6 2.3 Kvalitetssikring………………………………………………………………..7 2.4 Karttegning……………………………………………………………………7 3. RESULTATER……………………………………………………………………….7 3.1 Berggrunnen…………………………………………………………………..7 3.2 Overflatejord fra Bergen kommune…………………………………………..9 3.2.1 Indre byområde(Sentrum, Løvstakken, Landås, Sandviken)………..10 3.2.2 Ytre bydeler (Eidsvåg/Salhus, Åsane, Arna, Fana, Ytrebygda, Fyllingen, Loddefjord) ……………………………………………...12 3.2.3 Rådalen og nærliggende områder……………………………………13 4. MULIGE FORURENSNINGSKILDER……………………………………………15 4.1 Bergens gassverk og boligoppvarming……………………………………...15 4.2 Biltrafikk…………………………………………………………………….15 4.3 Industriutslipp……………………………………………………………….16 4.4 Krematorier………………………………………………………………….17 4.5 Deponiet i Rådalen…………………………………………………………..17 5. BARNEHAGEJORD……………………………………………………………….18 6. KONKLUSJONER OG ANBEFALTE TILTAK………………………………………19 7. BAKGRUNNSLITTERATUR…………………………………………………………21 8. VEDLEGG: HVA ER MILJØGIFTER?……………………………………………….24 9. KARTBILAG · Prøvepunktkart overflatejord · Prøvepunktkart organisk analyse · Prøvepunktlkart barnehager · Arsen As (fargekart og symbolkart) · Kadmium Cd (fargekart og symbolkart) · Krom Cr (fargekart og symbolkart) · Kobber Cu (fargekart og symbolkart) · Kvikksølv Hg (fargekart og symbolkart) · Nikkel Ni (fargekart og symbolkart) · Bly Pb (fargekart og symbolkart) · Sink Zn (fargekart og symbolkart)

2 1. INNLEDNING

Bergen bystyre har i B sak 250/97 «Luftforurensning i Bergen og vurdering av tiltak for vinteren 97/98» fattet følgende vedtak om tiltak:

Bystyret viser til miljøundersøkelser foretatt i Trondheim kommune. Det er her tatt jordsmonnprøver for å kartlegge graden av forurensning.

I tillegg til allerede kjente målinger, står Bergen kommune overfor utbygging av et forbrenningsanlegg for restavfall i BiR-området.

Bystyret ber om at det blir iverksatt tilsvarende undersøkelser som den i Trondheim også i Bergen kommune. For bedre faktakunnskap bør et slikt prosjekt inneholde både undersøkelser før og etter oppstart av forbrenningsanlegget i Rådalen.

Rådmannens miljøavdeling står som oppdragsgiver for utførelse av en slik undersøkelse, og bør knytte til seg ekspertise/samarbeid fra forsknings- og universitetsmiljø i Bergen. Kostnadsdeling i.f.n. undersøkelsen både før og etter bør diskuteres blant annet med BiR som en av mulige bidragsytere.

Formannskapet i Bergen vedtok 13. mai 1998 å få gjennomført en kartlegging av kjemisk sammensetning av overflatejorden i hele kommunen. Overflatejord ble valgt som prøvetype fordi den reflekterer både jordens naturlige innhold av grunnstoffer, og samtidig viser bidrag fra menneskelig aktivitet (forurensning). Forurensningen er et resultat av akkumulert luftforurensning eller direkte søl på bakken ved industriell aktivitet eller bruk av forurensende bygningsmaterialer. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har på oppdrag fra Plan, økonomi- og miljø-avdelingen i Bergen kommune gjennomført denne kartleggingen.

Den foreliggende rapporten dokumenterer innholdet av arsen, bly, kadmium, kobber, krom, kvikksølv, nikkel, sink, dioksin, polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i overflatejord fra Bergen. I dette arbeidet er bl.a. lagt vekt på å dokumentere tilstanden i jorden i avfallsforbrenningsanleggets nedslagsfelt. Rapporten tar også for seg jordforurensningssituasjonen (overflatejord innenfor barnehagene og sand ved og under lekeapparater og i sandkasser) i 85 tilfeldig utvalgte offentlige og private barnehager. Det anbefales en rekke konkrete tiltak som oppfølging av jordundersøkelsen.

2. METODER OG GJENNOMFØRING 2.1 Prøvetaking, prøvepreparering og kjemisk analyse Prøvetaking er gjennomført etter en metode som er foreslått som internasjonal standard for undersøkelse av byjord og forurenset industrigrunn (ISO 10381 Guidance on the procedure for the sampling of urban and industrial sites with regard to soil contamination).

3 Byjord består av lokal naturlig mineraljord, gravemasser, sprengstein, organisk jord (ofte tilkjørt), rivningsmasser (asfalt, teglstein, betong), industriavfall og kloakkslam.

Prøver av overflatejord fra 0-2 cm´s dyp ble samlet inn fra 435 lokaliteter jevnt fordelt over de tett befolkede deler av Bergen kommune (Kartbilag 1) . Det meste av prøvematerialet er jord fra parker, plener, enger og hager (Bilde 1). Fra hver prøveplass ble det tatt en prøve på ca 1/2 kg mineraljord etter at gresslaget var skåret bort. Prøvene ble analysert på grunnstoffer ved NGUs laboratorium. Fra 20 av de 435 lokalitetene, ble det tatt en ekstra prøve av overflatejord som umiddelbart (og i nedkjølt tilstand) ble sendt til Nederland for bestemmelse av innholdet av organiske miljøgifter (Kartbilag 2). Kontaktutvalget som er etablert i forbindelse med byggingen av forbrenningsanlegget i Rådalen, plukket ut lokaliteter der de ønsket bestemmelse av organiske miljøgifter.

Bilde 1 Fra parker, plener, enger og hager er det samlet inn prøve av de øverste 2 cm av jorden fra 435 forskjellige steder i kommunen. I tillegg er det også prøvetatt jord og sand fra 85 barnehager.

I tillegg ble jord fra 85 tilfeldig utvalgte barnehager fra alle 12 bydeler prøvetatt (Kartbilag 3). Barnehagejord betyr i denne rapporten overflatejord innenfor barnehagetomtene, sand ved og under lekeapparater og sand fra sandkasser Prøvene fra barnehagene er blandprøver der materiale fra 5 - 10 steder i hver barnehage er blandet sammen til en prøve for kjemisk analyse.

Prøver av berggrunnen under Bergen, ble stilt til disposisjon av Bergen Museum og NGU. I alt 45 bergartsprøver ble plukket ut og analysert ved NGU.

Jordprøvene ble tørket, og siktet gjennom nylonsikt med maskeåpning 2 mm. Bergartsprøvene ble knust og siktet gjennom nylonsikt med maskeåpning 2 mm. Finmaterialet av jord og bergartsprøvene ble sendt til kjemisk analyse (til sammen 616 prøver). Innholdet av dioksin, polyaromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) ble bestemt ved Tauw Milieu Laboratory i Nederland.

4 Bilde 2 Jord- og bergartsprøvene ble oppløst i salpetersyre og innholdet av arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink ble bestemt ved hjelp av plasmaspektrometri og atom absorpsjonsjonsspektrometri.

2.2 Statistisk bearbeiding av data og omtale av begrepet normverdier Det er neppe mulig å tolke tallmaterialer som består av et stort antall enkeltobservasjoner ved bare å lese gjennom en liste over måleresultatene. Det er derfor beregnet verdier for median-, minimum- og maksimumsverdier ulike utvalg av datasettet. Disse resultatene er sammenholdt med SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbruk jord (mest følsom arealbruk betyr f.eks lekeplasser og boligarealer).

Normverdiene angir konsentrasjoner som ikke skal kunne skade mennesker eller andre levende organismer uavhengig av arealbruk. De er ikke tiltaksgrenser, men ved overskridelse skal det utføres stedsspesifikke risikovurderinger, som tar hensyn til lokale miljømål, arealbruk og økosystemet.

Det første sett med normverdier ble utgitt av SFT i 1995 (Tabell 1). Høsten 1998 var et forslag til reviderte normverdier ute på høring. De reviderte normverdiene (muligens med mindre justeringer) vil bli gjort gjeldende i løpet av våren 1999. I denne rapporten blir resultatene fra Bergen kommune kommentert og vurdert i forhold til de reviderte normverdier.

2.3 Kvalitetssikring For å kontrollere datasettets reproduserbarhet er det på 51 prøvelokaliteter tatt to prøver med 1 - 2 meters mellomrom. Disse 51 duplikatprøvene er behandlet på vanlig måte sammen med resten av prøvene. Avviket mellom verdiene i disse prøveparene uttrykker datamaterialets reproduserbarhet. Det aktuelle datasettet fra Bergen har god reproduserbarhet.

5 Tabell 1 SFTs normverdier for forurenset jord, mest følsom arealbruk. Verdier fastsatt i 1995 og forslag til reviderte verdier av 1998. Parameter Normverdi 1995 (mg/kg) Normverdi 1998 (mg/kg) Arsen (As) 20 2 Kadmium (Cd) 1 3 Krom (Cr) 100 25 Kobber (Cu) 100 100 Kvikksølv (Hg) 1 1 Nikkel (Ni) 30 50 Bly (Pb) 50 60 Sink (Zn) 150 100 Sum 16 PAH 5 2 Benzo(a)pyren1 0,1 0,1 Sum 7 PCB 0,02 0,01 1Benzo(a)pyrene er en PAH-forbindelse

2.4 Kartfremstilling Prøvelokalitetene er tegnet inn på økonomisk kart i målstokk 1:5000 og koordinatfestet (digitalisert) for kartfremstilling ved hjelp av datateknologi. Resultatene er fremstilt som symbolkart, der hvert symbol representerer en prøvelokalitet og symbolets størrelse er proporsjonal med konsentrasjonen av det aktuelle grunnstoffet iht tegnforklaringen. Det er også fremstilt kart i farger som viser "løpende" medianverdier, dvs hvordan datasettets medianverdi for prøver innen en sirkel med radius på 10 km varierer geografisk innenfor Bergen.

3. RESULTATER 3.1 Berggrunn Berggrunnen under Bergen (Bilde 3 og tabell 2) har et lavt innhold av arsen (As), kadmium (Cd), krom (Cr), kobber (Cu), kvikksølv (Hg), nikkel (Ni), bly (Pb) og sink (Zn). Bergartene i Hardangerfjord- og Lindåsdekket har et noe høyere kobber-, krom- og nikkelinnhold enn de øvrige geologiske enheter. En enkeltprøve har et høyt (men naturlig) innhold av Cr og Ni. Bergartene i Øygardskomplekset har litt forhøyet sinkinnhold sammenliknet med de øvrige enheter).

6 Tabell 2 Syreløselig innhold (mg/kg) av As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn i berggrunnen under Bergen (antall prøver = 45). Grunnstoff Median mg/kg Spredning mg/kg Arsen (As) <0,5 <0,5 – 46,7 Kadmium (Cd) <0,01 <0,01 – 0,07 Krom (Cr) 2,5 <0,5 – 827 Kobber (Cu) 9,2 1,2 – 161 Kvikksølv (Hg) <0,01 <0,01 – 0,11 Nikkel (Ni) 3,4 1 – 130 Bly (Pb) <2,5 <2,5 – 10,3 Sink (Zn) 45,5 3,9 – 138

Den kjemiske sammensetningen av bergartsprøvene gir en indikasjon på hva som er uforurenset og naturlig innhold av grunnstoffer i jorden i Bergen, men overgangen fra berggrunn til jord er komplisert. Organisk materiale inneholder fra naturens siden mer arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink enn rent mineralmateriale. Overflatejord er rik på organisk materiale og innholdet av de undersøkte grunnstoffer vil derfor naturlig være høyere i overflatejorden enn i berggrunnen.

Bilde 3 Forenklet geologisk kart over Bergensområdet. Hardangerfjorddekket består hovedsakelig av glimmerskifer, grønnskifer og kvartsitt av ordovisisk alder. Lindåsdekket inneholder prekambriske gneisser, anortositter og amfibolitter. Blåmansdekket inneholder prekambrisk gneiss og migmatitt. Øygardskomplekset består av granittisk og granodiorittisk gneiss av prekambrisk alder.

7 3.2 OVERFLATEJORD FRA BERGEN KOMMUNE Størstedelen av arealet i Bergen kommunen er uforurenset eller lite forurenset. I de ytre bydeler har de undersøkte grunnstoffer dominerende et naturlig geologisk opphav. Enkeltprøver kan ha et betydelig innhold av arsen, krom, kobber, nikkel, bly og sink. Dette skyldes sannsynligvis lokal punktforurensning.

De eldste bydelene er forurenset med arsen, kadmium, kobber, kvikksølv, bly og sink. Det gjennomsnittlige innholdet av grunnstoffer og organiske miljøgifter i overflatejord fra Bergen kommune er vist tabell 3. Arsen, sink, bly og krom konsentrasjonene i jordprøvene overskrider hyppig de reviderte normverdier for ren jord som Statens forurensningstilsyn (SFT) har utarbeidet (Tabell 1 og 3). Den geografiske fordelingene av de undersøkte grunnstoffer er vist i kartbilagene 4 – 11.

Det er betydelig færre kjemiske analyser av de organiske miljøgiftene. Dette gjør vurderingene noe mer usikre, men innholdet av polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) i henholdsvis 25 og 35 prosent av prøvene overskrider normverdiene (Tabell 3). Resultatene fra dioksinbestemmelsene indikerer et lavt innhold av denne gruppens kjemiske forbindelser i Bergensjorden.

Tabell 3 Overflatejord fra Bergen kommune (hele datasettet), medianverdi og spredning for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (435 prøver), polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) og polyklorerte bifenyler (PCB) (20 prøver) samt dioksiner (6 prøver) og prosentvis overskridelse av SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbuk. Grunnstoff Median mg/kg Spredning Revidert Prosent prøver eller kjemisk mg/kg normverdi som overskrider forbindelse normverdi Arsen (As) 2,8 0,5 – 38 2 58 Kadmium (Cd) 0,2 0,01 – 1,5 3 0 Krom (Cr) 18 0,5 – 215 25 25 Kobber (Cu) 29 4 – 2850 100 6 Kvikksølv (Hg) 0,1 0,01 – 2,9 1 3 Nikkel (Ni) 13 1 – 310 50 1 Bly (Pb) 38 2,5 – 5780 60 36 Sink (Zn) 85 8 – 998 100 40 Sum 16 PAH 0,85 <0,02 – 29 2 25 Benzo(a)pyren 0,04 <0,015 – 2,9 0,1 25 Sum 7 PCB 0,007 <0,001 – 0,95 0,01 35 Dioksin 1 2,7 0,43 – 11,6 Ingen - 1Dioksin er oppgitt i giftighetsekvivalenter ng/kg

8 3.2.1 Indre byområder (Sentrum, Løvstakken, Landås, Sanviken, og Laksevåg) I det indre byområdet (Sentrum, Løvstakken, Landsås, Sandviken og Laksevåg bydeler) er innholdet av arsen, kadmium, kobber, kvikksølv, bly, sink PAH, PCB og dioksin oppkonsentrert i forhold til gjennomsnittet for hele kommunen (Tabell 4 og 5, bilde 4 og kartbilag 4 – 11).

Bergen sentrum er forurenset med bly, kvikksølv og kadmium og til dels sink, PAH og PCB. Innenfor Bergen sentrum har Nordnes de høyeste konsentrasjonene av arsen, kadmium, bly og sink. I Dokkenområdet er det målt en høy konsentrasjon av PAH og flere høye blykonsentrasjoner (Tabell 4). Aksen fra Laksevåg sentrum til Minde og Landås har et noe forhøyet innhold av bly, sink, kadmium og kvikksølv i overflatejorden (Tabell 5 og bilde 4). Jordprøvene fra Sandviken har et noe forhøyet innhold av bly, sink og kadmium.

Tabell 4 Overflatejord fra indre byområder, medianverdi og spredning for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (119 prøver) polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) (7 prøver) og dioksiner (2 prøver) og prosentvis overskridelse av SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbruk. Konsentrasjonsnivået er vurdert i forhold til mediankonsentrasjonen i hele

datasettet etter følgende formel: Mediandelområde/Medianhele kommunen. Grunnstoff Median mg/kg Spredning Oppkonsen- Prosent prøver eller kjemisk mg/kg trering i som overskrider forbindelse forhold til hele normverdi datasettet Arsen (As) 3,2 0,5 – 18 1,1 76 Kadmium (Cd) 0,3 0,04 – 1,5 1,5 0 Krom (Cr) 21 6 – 215 1,2 33 Kobber (Cu) 29 15 – 2850 1,3 11 Kvikksølv (Hg) 0,2 0,02 – 1,9 2 7 Nikkel (Ni) 13 3 – 310 1 1 Bly (Pb) 81 3 – 886 2,1 64 Sink (Zn) 128 41 – 998 1,5 66 Sum 16 PAH 2,3 0,2 – 29 2,7 71 Benzo(a)pyren 0,06 0,03 – 2,9 1,5 57 Sum 7 PCB 0,014 0,002 – 0,029 2 57 Dioksin 1 8,1 0,45 – 11,7 3 - 1Dioksin er oppgitt i giftighets ekvivalenter ng/kg

9 Bilde 4 Indre byområde med forurensede områder avmerket. De sentrale bydeler er mest forurenset. Området innenfor den ytterste stiplede linjen er relativt lite forurenset. Bildet på side 11 er gjengitt med tillatelse fra Fjellanger Widerøe AS

Tabell 5 Medianverdier for innholdet av 8 grunnstoffer i overflatejord fra 5 områder i indre byområde. (N=antall prøver). Grunnstoff Nordnes Sentrum Dokken- Laksevåg- Sandviken mg/kg Møhlenpris Minde- Landås N=7 N=10 N=7 N=47 N=19 Arsen 7,7 4,1 4,3 2,5 3,7 Kadmium 0,5 0,4 0,3 0,3 0,3 Krom 27 22 27 18 12 Kobber 82 63 44 34 32 Kvikksølv 0,6 0,7 0,5 0,2 0,1 Nikkel 17 14,2 17 11 9 Bly 302 254 131 72 73 Zn 261 175 173 135 105

3.2.2 Ytre bydeler (Eidsvåg/Salhus, Åsane, Arna, Fana, Ytrebygda, Fyllingen og Loddefjord) De ytre bydelene har generelt et lavt og hovedsakelig naturlig innhold av grunnstoffer, med unntak av noen enkeltpunkter med tildels betydelig forurensning (Tabell 6 og kartbilag 4 – 11). Området har overskridelser av de reviderte normverdier både for de analyserte grunnstoffer og for PAH og PCB.

10 Bilde 5 De ytre bydelene er lite forurenset.

Kommunens jordbruksareal som ligger her i de ytre bydeler og har dominerende et naturlig innhold av grunnstoffer, med unntak av noen enkeltpunkter som er forurenset med bly, sink, kvikksølv og arsen.

Tabell 6 Overflatejord fra de ytre bydeler, medianverdi og spredning for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (326 prøver) polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) (13 prøver) og dioksiner (4 prøver) og prosentvis overskridelse av SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbruk. Grunnstoffer Median mg/kg Spredning Oppkonsen- Prosent prøver eller kjemisk mg/kg trering i som overskrider forbindelse forhold til hele normverdi datasettet Arsen (As) 2,4 0,5 – 38 0,9 60 Kadmium (Cd) 0,2 0,01 – 1,4 1 0 Krom (Cr) 17 0,5 – 215 0,9 27 Kobber (Cu) 26 4 – 537 0,9 4 Kvikksølv (Hg) 0,08 0,01 – 2,5 0,8 1 Nikkel (Ni) 14 1 –275 1,1 1 Bly (Pb) 28 3 – 5780 0,7 25 Sink (Zn) 71 8 – 634 0,8 27 Sum 16 PAH 0,25 n.a. – 2,1 0,3 8 Benzo(a)pyren 0,02 <0,01 – 0,20 0,5 8 Sum 7 PCB mg 0,003 n.a. – 0,95 0,4 23 Dioksin 1 2,7 0,43 – 11,6 1 - 1Dioksin er oppgitt i giftighets ekvivalenter ng/kg

11 Tabell 7 Medianverdier for innholdet av 8 grunnstoffer i overflatejord fra tre delområder i de ytre bydeler (N=antall prøver) Grunnstoff Boligområder Landbruk N=88 Rådalen N=62 N=283 Arsen (As) 2,6 2,9 2,8 Kadmium (Cd) 0,2 0,2 0,2 Krom (Cr) 17 18 21 Kobber (Cu) 26 28 36 Kvikksølv (Hg) 0,1 0,1 0,1 Nikkel (Ni) 13 16 17 Bly (Pb) 30 33 37 Sink (Zn) 73 76 92

3.2.3 Rådalen og nærliggende områder 62 prøver er innsamlet innenfor en sirkel med radius 3,0 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen. Disse prøvene har i dag stort sett et lavt innhold av de analyserte grunnstoffer og organiske miljøgifter (Tabell 8). Den geografiske fordelingen av grunnstoffer varier innenfor området (Kartbilagene 4 – 11). Innholdet av PAH og dioksin er meget lavt. Fem av sju prøver har PCB verdier under følsomhetsgrensen for metoden, altså svært lavt. Likevel ligger den prøven med det høyeste PCB innhold i hele datasettet i nærområdet til Rådalen.

12 Tabell 8 Overflatejord fra nærområdet til avfallsforbrenningsanlegget i Rådalen, medianverdi og spredning for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink (62 prøver) polysyklisk aromatiske hydrokarboner (PAH), polyklorerte bifenyler (PCB) (7 prøver) og dioksiner (3 prøver) og prosentvis overskridelse av SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbruk. Grunnstoffer Median mg/kg Spredning Oppkonsen- Prosent prøver eller kjemisk mg/kg trering i som overskrider forbindelse forhold til hele normverdi datasettet Arsen (As) 2,8 0,5 – 18 1 69 Kadmium (Cd) 0,2 0,03 – 0,6 1 0 Krom (Cr) 21 0,5 – 42 1,2 37 Kobber (Cu) 36 11 – 268 1,2 5 Kvikksølv (Hg) 0,1 0,02 – 2,5 1 2 Nikkel (Ni) 17 1 – 40 1,3 0 Bly (Pb) 37 3 – 251 1 34 Sink (Zn) 92 30 – 634 1,1 44 Sum 16 PAH <0,25 n.a. – 0,5 0,3 0 Benzo(a)pyren <0,02 <0,01 – 0,20 - 0 Sum 7 PCB mg -2 n.a. – 0,95 - 29 Dioksin 1 2,5 0,4 – 2,9 - - 1Dioksin er oppgitt i giftighets ekvivalenter ng/kg 2fem av sju prøver har verdier under metodens følsomhetsgrense

Bilde 6 Nærområdene til forbrenningsanlegget i Rådalen er i dag lite forurenset.

13 4. MULIGE FORURENSNINGSKILDER 4.1 Bergens gassverk og boligoppvarming Bergens Gassverk ble nedlagt i 1985 etter 129 års drift. Det første gassverket stod ferdig i 1856 på vestsiden av Lille Lungegårdsvann. Det var i drift fra 1856 til 1907. Gassverket i Jekteviken ble satt i drift i 1908. Verket ble stengt i 1985. Verket brukte mellom 30 000 og 40 000 tonn kull per år for produksjon av bl.a. gass og koks Sulfidmineraler som svovelkis, blyglans og sinkblende er vanlig forekommende i kull. Kull kan derfor inneholde betydelige mengder at arsen, kadmium, kvikksølv og bly.

Gjennom mange års produksjon har Bergens Gassverk sannsynligvis sluppet ut atskillige mengder disse grunnstoffene samt polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) som vi nå ser i overflatejorden i gassverkets nærområde, på Nordnes og i de sentrale delene av byen.

Bilde 7 Bergens gassverk i Jekteviken som var i drift fra 1908 – 1985.

4.2 Biltrafikk For å vurdere effekten av biltrafikk som forurensningskilde for tungmetaller, ble det plukket ut 83 prøver som er innsamlet nær hovedveiene i kommunen. Medianverdien for disse prøvene er høyere for bly, sink og kvikksølv enn medianverdien for disse grunnstoffene i hele datasettet. Blyopphopingen i overflatejorden nær hovedveiene har sannsynligvis sitt opphav fra blyholdig bensin. Bildekk inneholder mellom 1,5 til 2,0 vektprosent sink. Dekkslitasje er en mulig forklaring på oppkonsentrering av sink i jorden nær hovedveiene. Årsaken til forhøyet innhold av kvikksølv langs hovedveiene er foreløpig ikke klarlagt.

14 Tabell 9 Syreløselig innhold (mg/kg) av As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn i overflatejord fra området ved hovedveinettet sammenliknet med verdiene for hele datasettet.(Antall prøver=83). Grunnstoff Overflatejord ved hovedveier Oppkonsentrering i forhold til N=83 hele datasettet Arsen 2,9 1,0 Kadmium 0,2 1,0 Krom 20 1,1 Kobber 33 1,1 Kvikksølv 0,14 1,4 Nikkel 13 1,0 Bly 60 1,6 Sink 110 1,3

4.3 Industriutslipp Det er plukket ut 52 prøver som er innsamlet i områder med industriell aktivitet. Prøvene fra disse områdene har et høyere innhold (medianverdi) av bly, kvikksølv, sink, og kadmium enn medianverdien i hele datasettet er anriket på bly, sink, kvikksølv og kadmium i forhold til hele datasettet.

Bilde 8 Industriområdene er noe forurenset med bly, sink, kvikksølv og kadmium.

15 Tabell 10 Syreløselig innhold (mg/kg) av As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn i overflatejord fra industriområder sammenliknet med verdiene for hele datasettet.(Antall prøver=52). Grunnstoff Overflatejord fra Oppkonsentrering i forhold til industriområder N=52 hele datasettet Arsen 3 1,1 Kadmium 0,3 1,5 Krom 20 1,2 Kobber 35 1,2 Kvikksølv 0,2 2,0 Nikkel 12 0,9 Bly 77 2,0 Sink 144 1,7

4.4 Krematorier I området ved Solheim og Møllendal krematorier er det noe forhøyede konsentrasjoner av kvikksølv, bly og kadmium.

Tabell 11 Syreløselig innhold (mg/kg) av As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn i overflatejord ved krematoriene sammenliknet med verdiene for hele datasettet.(Antall prøver=33). Grunnstoff Overflatejord ved Oppkonsentrering i forhold til krematoriene N=33 hele datasettet Arsen 2,6 0,9 Kadmium 0,3 1,5 Krom 19 1,1 Kobber 35 1,2 Kvikksølv 0,2 2,0 Nikkel 12 0,9 Bly 70 1,8 Sink 121 1,4

4.5 Deponiet i Rådalen Tildekkingsmassene på materialet i avfallsfyllingen i Rådalen har et lavt innhold av de fleste av de undersøkte grunnstoffer, men massene har et noe forhøyet innhold av nikkel, krom og kobber.

16 Tabell 12 Syreløselig innhold (mg/kg) av As, Cd, Cr, Cu, Hg, Ni, Pb og Zn i overflatejord fra dekkmassene på deponiet i Rådalen sammenliknet med verdiene for hele datasettet ( 8). Grunnstoff Overflatejord ved deponiet i Oppkonsentrering i forhold til Rådalen N=8 hele datasettet Arsen 1,8 0,6 Kadmium 0,1 0,5 Krom 31 1,7 Kobber 36 1,2 Kvikksølv 0,06 0,6 Nikkel 24 1,8 Bly 14 0,4 Sink 93 1,1

5. BARNEHAGEJORD Barnehagene i Bergen har mye fast dekke (asfalt eller skifer) og lite naturlig jord innenfor sine uteareal. Sand finnes ved og under lekeapparater og i sandkasser. Det er to hovedleverandører av denne sanden til barnehagene i Bergen. Prøvene som er tatt i barnehagene er innsamlet fra 5 til 10 forskjellige steder innenfor tomten, både av naturlig jord og tilkjørt sand. Den tilkjørte sanden vil vanligvis bidra med mest materiale i hver enkelt jordprøve fra barnehagene.

Arsen innholdet i barnehagejorden er tre ganger høyere enn i byjorden (Tabell 12). Barnehagejorden har ellers et lavt innhold av de undersøkte tungmetaller, med unntak av et uteareal som har et relativt høyt blyinnhold.

En tilsvarende undersøkelse i Trondheim, viste at trykkimpregnert trevirke bidro med tildels betydelig mengder arsen jorden. Tiltak for å fjerne forurenset jord ble iverksatt i 7 barnehager. Samtidig ble trykkimpregnert trevirke i kontakt med jord fjernet.

I Bergen er der to mulige kilder for arseninnholdet i barnehagejorden: 1) trykkimpregnert trevirke og 2) tilkjørt sand. Det er analysert fire prøver av den sanden som leveres til barnehagene. Den ene sandleverandøren har et produkt som sannsynligvis inneholder ca 7 mg/kg arsen. Det er kun analysert en prøve fra denne leverandøren, og det knytter seg derfor betydelig usikkerhet til resultatets generelle holdbarhet for hele grustaket og dermed om grustaket er en viktig arsenkilde i barnehagejorden.

17 Tabell 13 Barnehagejord fra Bergen kommune (85 prøver), medianverdi og spredning for arsen, kadmium, krom, kobber, kvikksølv, nikkel, bly og sink og prosentvis overskridelse av SFTs reviderte normverdier for mest følsom arealbruk. Grunnstoff Median mg/kg Spredning Revidert Prosent prøver eller kjemisk mg/kg normverdi som overskrider forbindelse normverdi Arsen (As) 7,7 1,1 – 22 2 94 Kadmium (Cd) 0,05 0,02 – 0,23 3 0 Krom (Cr) 11 6 – 24 25 0 Kobber (Cu) 26 12 – 62 100 0 Kvikksølv (Hg) 0,01 0,01 – 0,2 1 0 Nikkel (Ni) 9 5 – 9 50 0 Bly (Pb) 2,5 2,5 – 155 60 1 Sink (Zn) 51 29 – 271 100 8

6. KONKLUSJONER OG ANBEFALTE TILTAK De ytre bydelene er ”rene”, bortsett fra lokal punktforurensning. Området innenfor en sirkel med radius 3 km fra forbrenningsanlegget i Rådalen har i dag et lavt innhold av alle de undersøkte grunnstoffer og kjemiske forbindelser. Indre byområde og særlig bysentrum er forurenset med bly, kadmium, kvikksølv, arsen, PAH og til dels PCB.

Det indikeres at de viktigste kildene for forurensningen av overflatejorden i Bergens indre byområde er: · Forbrenning av kull i Bergens gassverk og boligoppvarming (arsen, kadmium, bly, sink, PAH) · Biltrafikk (bly, sink og muligens PAH og PCB) · Industriutslipp (bly, sink, kadmium og kvikksølv) · Krematorier (kvikksølv)

Kildene til det høye innhold av grunnstoffer i enkelte prøvepunkter er ikke klarlagt.

Barnehagejorden inneholder tre ganger mer arsen enn overflatejorden ellers i kommunen. Arsenkildene i barnehagejorden er: · Trykkimpregnert trevirke · Tilkjørt sand

Det anbefales at jordundersøkelsen i Bergen fører til følgende tiltak: · Data fra undersøkelsen legges til grunn for en helserisikovurdering. Risikovurderingen bør rettes mot barn og deres mulighet for eksponering av bly og arsen fra forurenset jord på lekeplasser og i boligområder i indre byområde. 18 · Det gjennomføres en tilsvarende risikovurdering i forhold til arsenkonsentrasjonene i barnehagene. I denne risikoanalyse må de to arsenkildene vurderes separat (trykkimpregnert trevirke og den tilkjørte sand). · Når resultatene av disse to risikovurderingene foreligger, kan eventuelle tiltak settes i verk, dvs som fjerning av forurenset jord og lignende, og om arseninnholdet i jorden skal kontrolleres i alle barnehager. · I nærområdet til Bergens gassverk (Dokken, Møhlenpris, Sydnes, Nøstet og Nordnes) bør det tas flere jordprøver for å klarlagt omfanget av PAH forurensningen i dette området. Prøvetakingen må konsentreres i til barnehager og lekeplasser og danne grunnlaget for en risikovurdering knyttet på PAH forbindelsene i dette området. · Det bør tas flere prøver for bestemmelse av PCB i området hvor den høyeste PCB- konsentrasjon ble målt, for å få bekreftet eller avkreftet denne målingen. · Bergen kommune bør utrede om det er behov for egne rutiner ved graving og fjerning av masser i Bergen sentrum. Tema som bør belyses er : Skal tungmetallinnholdet i massene kontrolleres? Skal slike masser kunne disponeres fritt? Bør det etableres et deponi for svakt til middels forurensede masser i Bergensområdet?

Bergen kommune bør utrede betydningen jordforurensningen har for fremtidig byutvikling. Aktuelle problemstillinger er: · Bør rene områder søkes å beholdes rene? · Hvor streng skal Bergen kommune være når det gjelder opprydding av forurenset grunn?

19 7. BAKGRUNNSLITTERATUR

Almklov, P.G., 1995: Innhold av organiske miljøgifter i overflatejord fra Trondheim. Prosjektoppgave, Institutt for geologi og bergteknikk, Norges tekniske høgskole, 80 sider.

Bergen Lysverker, 1986: Bergens gassverk 1856 – 1985. Kort skisse over gassverkets historie. Bergen Lysverker, Informasjonskontoret.

Bowen, H.J.M., 1966. Trace elements in biochemistry. Academic Press,241 sider.

Bækken, T. 1993. Miljøvirkninger av vegtrafikkens asfalt og dekkslitasje. Nordiske seminar og arbeidsrapporter, Nordisk råd, 1993:628.

Davidson, R.M. & Clarke, L.B. 1996: Trace elements in coal. Perspectives, January 1996.

Duun-Moen, K., 1996: Tungmetallinnhold i utvalgte avfallsfraksjoner. Hovedoppgave. Institutt for fysikalsk kjemi. Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Fossen, H., 1988a: The Ulriken Gneiss Complex and the Rundemanen Formation: a basement- cover relationship in the Bergen Arcs, West Norway. Norges geologiske undersøkelse, Bulletin 412, 67-86.

Fossen, H., 1988b: Metamorphic history in the Bergen Arcs, Norway, as determined from amphibole chemistry. Norsk Geologisk tidsskrift, Vol. 68, 223-239

Fossen, H., 1989: Geology of the Minor Bergen Arc, West Norway. Norges geologiske undersøkelse, Bulletin 416, 47-62.

Hantho, G., 1996: Kjemisk karakterisering av veistøv fra trafikk i bymiljø. Hovedoppgave. Institutt for fysikalsk kjemi. Norges tekknisk-naturvitenskaoelige universitet.

Heksestad, B., Hofshagen, N. Furnes, H. og Pedersen, R.B., 1994: The geochemical evolution of the Gulfjellet Ophiolite Complex, West Norwegian Caledonides. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol 74, 77-88.

Johnsen, E., 1995: Bergen byatlas 1995. Bergen kommune, Byutvikling, Boligavdelingen.

Langedal, M., 1997: Helserisikovurdering av metaller i jord i bysamfunn. Eksempel for nikkel og bly i utemiljøet i Trondheim. Trondheim kommune. Miljøavdelingens rapporter TM 97/04.

Langedal, M., & Hellesnes, I., 1997: Innhold av tungmetaller i overflatejord og bakterier i sandkasser i barnehager i Trondheim. Trondheim kommune, Miljøavdelingen, TM 97/03. 20 Ottesen, R.T., Almklov P.G. & Tijhuis, L., 1995: Innhold av tungmetaller og organiske miljøgifter i overflatejord fra Trondheim. Trondheim kommune, Miljøavdelingens rapporter, TM 95/06

Skare, J.E., 1997: Miljøtekniske grunnundersøkelser ved Jekteviken og Grønneviksøren i forbindelse med nye pumpestasjoner og avløpsledninger. Asplan Viak Bergen. Prosjektnr. 25.6802, Hefte nr. 7507.

Solhaug, K.P., 1997: Søknad om tillatelse til graving og disponering av forurenset masse fra Lyder Sagensgate 15 og 17 og Daniel Hansensgate 5. Instanes A/S, prosjektnr. 3487 og 3369.

Solhaug, K.P., 1998: Miljøteknisk grunnundersøkelse, Haugeveien 40. Feltrapport med søknad om tillatelse til graving i forurenset grunn. Instanes A/S, prosjekt nr. 3701.

Solhaug, K.P., Paulsen, A. & Ness, M., 1998a: Miljøteknisk grunnundersøkelse på Tjørnen, Melkeplassen. Feltrapport med tiltaksvurdering. Instanes A/S, prosjekt nr. 3592.

Solhaug, K.P., Paulsen, A. & Ness, M., 1998b: Miljøteknisk undersøkelse på Hjortland, Åsane. Feltrapport med tiltaksvurdering.

Statens forurensningstilsyn, 1993: Miljøgifter i Norge. SFT-rapport 93:22, 114 sider.

Statens forurensningstrilsyn, 1993: Datarapport for miljøgifter i Norge. SFT-rapport 93:23, 313 sider.

Statens forurensningstilsyn, 1994: Dioksiner. SFT-dokument 94:04, 74 sider.

Statens forurensningstilsyn, 1995: Håndtering av grunnforurensningsaker. SFT-rapport 95:09, 54 sider.

Statens forurensningstilsyn, 1996: PCB i Norge. Forekomst og forslag til tiltak. SFT-rapport 96:08.

Statens forurensningstilsyn, 1997: Forurenset grunn. Metoder for kjemisk analyse. SFT- rapport 97:34.

Statens forurensningstilsyn, 1997: Utskrift av deponidatabasen (registrerte lokaliteter i Bergen kommune).

Statens forurensningstilsyn, 1998: SFT-veiledning for gjennomføring av risikovurdering av forurenset grunn. Utkast. 21 Tønnesen, D., 1998: Luftforurensning fra avfallsforbrenningsanlegg i Rådalen. Norsk institutt for luftforskning. Referanse O-98048.

Weiss, L.E., 1977: Structural features of the Laksevåg Gneiss, Bergen, Norway. Norges geologiske undersøkelse, Bulletin 334, 1-17.

Wennberg, O.P. & Milnes, G., 1994: Interpretation of kinematic indicators along the northeastern margin of the Bergen Arc System: a preliminary field study. Norsk Geologisk Tidsskrift, Vol. 74,166-1173.

Aanes, D., 1959: Om Bergens gassverk. Et forsøk på en belysning av aktuell gassverksproblemer. Norges Handels høyskole.

22 8. VEDLEGG: HVA ER MILJØGIFTER?

Med begrepet "miljøgift" mener Statens forurensningstilsyn (SFT): "stoffer som selv i små konsentrasjoner kan gi skader på naturmiljøet ved at de er giftige og kan oppkonsentreres til skadelige konsentrasjoner i næringskjeden og/eller har særlig lav nedbrytbarhet."

Med giftig menes både akutte- og kroniske giftvirkninger. Med akutte giftvirkninger menes hurtigvirkende og direkte giftvirkning. Med kroniske giftvirkninger menes at stoffet har egenskaper som over tid fremkaller bestandtruende sykdom eller nedsetter livsfunksjoner hos organismer. Blant kroniske virkninger regnes også at stoffet er kreftfremkallende, arvestoff-forandrende, reproduksjonsskadende eller kan skade fosteret.

At et stoff har tendens til oppkonsentrering (akkumulering) betyr at det tas opp og lagres i planter og dyr, og for enkelte stoffer at konsentrasjonen over tid vil øke for hvert ledd i næringskjeden.

Stoffer med lav nedbrytbarhet har lang levetid i naturen før de brytes ned til komponenter som vanligvis er mindre skadelige.

Miljøgiftene, som slippes ut i vann, luft eller jord, kjennetegnes ved at de kan utløse skadelig effekter, selv i lave konsentrasjoner eller mengder. Skadebildet kan være alvorlig med endringer av økosystemer eller skader på mennesker. Hos mennesker kan helseskader på grunn av miljøgifter oppstå ved inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, ved innånding av forurenset luft eller gjennom direkte kontakt med stoffer og produkter. Siden mange av miljøgiftene oppkonsentreres i næringskjeden og har langsom nedbrytning, er det betydelig risiko for at omgivelsene kan forurenses opp til et nivå som gir skader som ikke eller sent lar seg reparere. I tillegg til en oppkonsentrering i næringskjeden ved spredning fra art til art, kan miljøgiftene spres fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr skjer dette ved at miljøgiftene overføres til fosteret via morkaken eller til diende unger via morsmelken. Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades.

Arsen og arsenforbindelser Arsen er et metallisk grunnstoff. Enkelte arsenforbindelser er giftige og kreftfremkallende. Arsen brukes bl.a. i treimpregneringsmidler. Det er stor variasjon i bioakkumulerbarhet mellom ulike arsenforbindelser i planter og dyr. Uorganiske arsenforbindelser (arsenat) er sterkt akutt giftige overfor de fleste organismer, mens organiske arsenforbindelser er langt mindre giftige. Arsenforbindelser har kroniske giftvirkninger overfor mange organismer i små konsentrasjoner, herunder fosterskadende effekter, effekter på DNA-molekylet og de gir økt mulighet for kreft i samvirke med andre stoffer.

23 Bly og blyforbindelser Bly er et metallisk grunnstoff med alvorlige giftvirkninger. Det kan være kreftfremkallende og opphopes i organismer. Spredning av bly i miljøet skyldes i dag først og fremst blytilsetting i bensin, bly i produkter og atmosfæriske avsetninger fra langtransport av forurensning. Bly akkumuleres i fisk og pattedyr, men bare i liten grad i fiskefilet. Bly er akutt giftig overfor vannlevende organismer og akutt giftig overfor pattedyr. Bly gir kroniske giftvirkninger overfor mange organismer, selv i små konsentrasjoner. Kronisk blyforgiftning kan ha nevrotoksiske, immunologiske og kreftfremkallende virkninger og gi skader på det bloddannende systemet hos varmblodige dyr.

Kadmium og kadmiumforbindelser Kadmium er et giftig, metallisk grunnstoff som opptrer i mange kjemiske forbindelser. De fleste er kreftfremkallende. Kadmium opphopes sterkt i organismer. Det største bruksområdet er i nikkel-kadmium batterier. Atmosfæriske avsetninger fra langtransport er betydelig. Kadmium er sterkt bioakkumulerende i fisk og pattedyr og har lang biologisk halveringstid i pattedyr. Kadmiumforbindelser er sterkt akutt giftige overfor vannlevende organismer, særlig i ferskvann, og akutt giftige overfor pattedyr. Kadmiumforbindelser gir kroniske giftvirkninger overfor mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner. Hos pattedyr får en opphoping i nyrene og kroniske nyreskader. Den biologiske halveringstiden for kadmium er lang. Kadmium er både et økotoksikoloigsk og et næringsmiddelhygienisk problem.

Kobber og kobberforbindelser Kobber er et metallisk grunnstoff. Kobber er meget giftig for mange organismer, men samtidig er små mengder kobber nødvendige for de fleste organisme. Tungmetallet kobber har ikke tendens til å oppkonsentreres i næringskjeden, men det er sterkt akutt giftig overfor vannlevende organismer og akutt giftig overfor pattedyr. Kobber har kroniske giftvirkninger overfor mange vannlevende organismer selv i små konsentrasjoner.

Kvikksølv og kvikksølvforbindelser Kvikksølv er et giftig, metallisk grunnstoff som kan danne meget giftige organiske forbindelser som f.eks. metylkvikksølv. Kvikksølv opphopes i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Kvikksølv bioakkumuleres i fisk og pattedyr. Kvikksølv har evne til å oppkonsentreres i næringskjeden og har lang biologisk halveringstid. Kvikksølvforbindelser er sterkt akuttoksiske overfor mange vannlevende organismer og pattedyr. Kvikksølvforbindelser har kroniske giftvirkninger overfor mange organismer, selv i meget små konsentrasjoner. Kvikksølv kan gi nyreskader og motoriske og mentale forstyrrelser som følge av skader på sentralnervesystemet.

Krom og kromforbindelser Krom er et giftig, metallisk grunnstoff. Den seksverdige formen er kreftfremkallende ved innånding. Krom kan fremkalle allergi. Krom bioakkumuleres i vannplanter, virvelløse dyr 24 og fisk. Det er imidlertid liten eller ingen risiko for oppkonsentrering langs næringskjeden i vannmiljø. Nikkel og nikkelforbindelser Nikkel er et giftig, metallisk grunnstoff som opphopes i organismer. Nikkelstøv er kreftfremkallende. Nikkel bioakkumuleres i organismer, men oppkonsentreres ikke eller bare ubetydelig grad i næringskjeder. Nikkel er akutt giftig overfor vannlevende organismer, planter og sopp. Nikkel løst i vann er moderat giftig, mens luftbåren nikkel som nikkelstøv eller nikkelkarbonyl er kreftfremkallende overfor pattedyr. Metallisk nikkel er allergifremkallende hos mennesker. For virvelløse dyr og fisk er nikkel kronisk giftig selv ved lave konsentrasjoner.

Sink og sinkforbindelser Sink er et giftig, metallisk grunnstoff som opphopes i organismer. Sink er samtidig et nødvendig stoff for alt liv. Ved høye konsentrasjoner er sink akutt giftig overfor vannlevende organismer, enkelte planter og pattedyr. Sink kan gi kroniske giftvirkninger overfor vannlevende organismer, selv i små konsentrasjoner. Sink og kobber antas å ha additive miljøeffekter, mens sink til en viss grad beskytter mot kadmiums virkninger.

Dioksiner Dioksiner er en betegnelse på en stoffgruppe som mer korrekt heter polyklorerte-dibenzo- dioksiner. Det er dessuten vanlig å ta med de beslektede polyklorerte-dibenzo-furanene når man snakker om dioksiner. Stoffgruppene er bygd opp av to benzenringer knyttet sammen med to oksygenatomer for dioksiner og ett for furaner. Det finnes 75 forskjellige dioksiner og 135 ulike furaner. Det eneste som skiller disse fra hverandre er antall kloratomer og deres posisjon. Dioksiner er akutt og kronisk giftige ved lave konsentrasjoner og er svært tungt nedbrytbare. De opphopes i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Klorerte dioksiner og dibenzofuraner dannes som et uønsket biprodukt ved forbrenningsprosesser, der klor er tilstede, og i visse industrielle prosesser.

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser og noen av disse f.eks. benzo- a-pyren, er giftige, mutagene og kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale, i fyringsanlegg, bileksos og også ved skogbranner. PAH er også et uønsket biprodukt fra visse typer industrielle prosesser og dannes dessuten ved veislitasje. PAH som stoffgruppe har en rekke skadelig egenskaper. Deres fettløselighet gjør at de vandrer gjennom beskyttende menbraner og kan skade flere deler av cellene. Blant de alvorligste effekter er genskader og reproduksjonssakder

Polyklorerte bifenyler (PCB) PCB er navnet på en stoffgruppe som er bygget opp av fenyl-ringer knyttet sammen av en enkeltbinding og et varierende antall kloratomer. Det finnes 209 PCB-forbindelser med 25 forskjellige egenskaper. PCB er meget stabilt både kjemisk, biologisk og termisk. Disse egenskapene har vært stoffenes viktigste bruksegenskaper. PCB er nå forbudt, men ble tidligere brukt som transformatoroljer, kondensatorerer i lysstoffrør, impregneringsmiddel for bomull og asbest og som tilsatsmiddel til gummi og enkelte malinger. De 209 PCB- forbindelsene har svært ulike gifteffekter. PCB er svært tungt nedbrytbart og har lang oppholdstid i miljøet. PCB bioakkumuleres ved lagring i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeder. PCB utskilles i morsmelk og overføres derved til neste generasjon. PCB har meget høy akutt giftighet overfor marine organismer. Akutt giftighet overfor pattedyr er relativt lav. PCB har kroniske giftvirkninger overfor akvatiske og terrestriske organismer selv i små konsentrasjoner. På samme måte som for dioksiner er det molekylenes form som utgjør de biologiske egenskapene til PCB. Nylig har det blitt hevdet at PCBene har egenskaper som etterlikner eller blokkerer kroppens hormonreguleringer.

26 LITT OM DE GRUNNSTOFFER OG KJEMISKE FORBINDELSER SOM ER BEHANDLET I DENNE RAPPORTEN

Arsen (As) Arsen er relativt mobilt. Grunnstoffet har en sterk tendens til å binde seg til Fe-Al- hydroksider og humusmateriale. I løsmasser har arsen en tendens til å opptre i de fineste kornfraksjoner. Arsen har giftige egenskaper for planter, dyr og mennesker. Elementet kan anrikes i levende vegetasjon. Arseninnholdet i kull er høyt. Arsenforbindelser blir benyttet til skadedyrsbekjempelse (rotter, mus og insekter), impregnering av treverk mot råte, bekjempelse av parasittsykdommer. Dessuten har arsenforbindelser vært mye brukt til garving og pelsforbedring og som fargestoff. I tillegg til anvendelsene som giftstoff bør nevnes bruk av arsenforbindelser som vekstfremmende middel i mineralfor til bl.a. gris og høns.

Bly (Pb) Det er store variasjoner i blyinnholdet i jordprøvene(Tabell 1). 35,7 % av prøvene har blyinnhold høyere enn de foreslåtte reviderte normverdier på 60 mg/kg. De høyeste blyverdiene finnes i Bergen sentrum, spesielt på Nordnes de laveste er i ytre bydeler. Menneskeskapte kilder er sannsynligvis viktige for blyinnholdet. Mulig årsaker kan være utslipp fra Bergen gassverk, boligoppvarming og biltrafikk. I enkelte lokaliteter er blyinnholdet meget høyt. Dette er lokaliteter med betydelig forurensning av grunnen. Bly samvarierer mest med sink, kadmium og kvikksølv. Bly er det grunnstoffet som viser den mest markerte menneskeskapte anrikning av alle de undersøkte grunnstoffer.

Viktige vertsmineraler er blyglans PbS (86 %) og som sporelement i kalifeltspat og plagioklaser. Bly har lav mobilitet. Elementet bindes til Fe-Mn-hydroksyder, organisk materiale så vel som til leirmineraler. Bly er meget giftig for planter og pattedyr. Bly har vært brukt av mennesker siden oldtiden. Metallet har lavt smeltepunkt og kan lett formes. Bly har en rekke bruksområder. Det viktigste anvendelsesområdet er i bilbatterier. Tidligere ble bly tilsatt til bensin som antibankmiddel til bensin, men bruken av blyholdig bensin er nå kraftig redusert. I 1995 var ca 7 % av bensinen blyholdig. Blymønje er et viktig antirustmiddel som nå gradvis synes å bli erstattet med andre tungmetallholdige produkter. En rekke legeringer som har hatt stor anvendelse inneholder bly, f.eks. loddemetall (30-60 %).

Kadmium (Cd) Overflatejorden i Bergen har generelt et lavt innhold av kadmium (Tabell 1. Ingen av prøvene har konsentrasjon av kadmium over den foreslåtte reviderte normverdier på 3 mg/kg. De høyeste verdiene er i de eldste bydelene. Den høyeste konsentrasjonen er påvist i . Kadmium samvarierer mest med sink. Kadmium har sannsynligvis hovedsakelig menneskeskapte kilder og et mindre bidrag fra naturlig opphav.

27 Kadmium opptrer som sporelement i sulfidmineraler, særlig i sinkblende. Kadmium inngår også i silikatmineraler (glimmer, pyroksen og amfibol), fosfater, og oksyder (magneitt og ilmenitt). Under forvitring går kadmium i løsning sammen med sulfat og klorid ioner. Kadmiums biologiske funksjon er ikke klarlagt, men grunnstoffet er meget giftig. Kadmium brukes i batterier og ulike legeringer (lav-smeltepunkts-legeringer). Antropengen tilførsel av kadmium er et miljøproblem.

Kobber (Cu) Kobberinnholdet i overflatejorden har sannsynlivis hovedsakelig et naturlig opphav. I enkelte lokaliteter med forurenset grunn har kobberet en menneskeskapt kilde. 5,7 % av prøvene har et høyere kobberinnhold enn de foreslåtte reviderte normverdi på 100 mg/kg..

Det viktigste vertsmineralet for kobber er kobberkis CuFeS2 (34,5%). I mindre mengder forekommer kobber i jern-magnesium silikater. Kobberholdige mineraler forvitrer lett og danner sufider, oksyder, sulfater, karbonater, silikater og oskydater. Kobber er et essensielt bioelement for planter og dyr. Mangelsykdommer forekommer der hvor det er mindre enn 10 ppm kobber i jorda. Det er et viktig samspill mellom kobber, molybden og jern. Kobber er en del av metall-ensymene. Kobber har mange bruksområder bl.a. elektriske ledninger, legeringer etc. Viktige menneskeskapte kilder for tilførsel av kobber til miljøet er metalluriske prosessbedrifter, kjemikalier, og fra plantevernmidler og gjødsel.

Krom (Cr) Krom har en geografisk fordeling som likner nikkel (Kartbilag 5). Krominnholdet i overflatejorden har sannsynligvis hovedsakelig et naturlig opphav. 24,7 % av prøvene har høyere krominnhold enn de foreslåtte reviderte normverdier på 25 mg/kg.

Viktige vertsmineraler er kromitt, sporelement i pyroksener, amfiboler, glimmer, kloritt, og epidot. Krom har lav mobilitet. Krom er ikke et essensielt bioelement. De høyere oksydasjonstrinn av krom er giftige for organismer.

En rekke kromforbindelser ble tidligere brukt i farging og garving. Den viktigste industrielle bruk av krom var lenge forkromming, dvs elektrolyttisk avsetting av tynne kromsjikt til beskyttelse mot korrosjon, f.eks.på bildeler som støtfangere og hjulkapsler. I dag er krom først og fremst et viktig legeringsmetall. Menneskeskapt tilførsel av krom stammer hovedsakelig fra industrielt avløpsvann, f.eks. fra galvanisering og garverier.

Kvikksølv (Hg) Innholdet av kvikksølv er lavt i overflatejord fra Bergen (Tabell 1). Kun 2,5 % av prøvene har verdier som overskrider de foreslåtte reviderte normverdier på 1 mg/kg. Kvikksølv samvarierer mest med bly , sink og kadmium. Menneskeskapt tilførsel er sannsynligvis viktig for kvikksølvinnholdet i overflatejorden. Bergen sentrum har det høyeste kvikksølvinnholdet i overflatejorden. Selv om kvikksølvinnholdet i overflatejorda i Bergen 28 er lavt, er det påvist noe høyere verdier i området rundt krematoriene og i Bergen sentrum.

Nikkel (Ni) Den geografiske fordelingen av nikkel likner den for krom (Kartbilag 5). Nikkelinnholdet i overflatejorda fra Trondheim har hovedsakelig et naturlig opphav. 1,2 % av prøvene har et høyere nikkelinnhold enn de forslåtte reviderte normverdier på 50 mg/kg.

Nikkel forekommer som sporelement i svovelkis, magnetkis og i Fe-Mg-silikatmineraler. Nikkel har relativt lav mobilitet under forvitring. Grunnstoffet binder seg til Fe- hydroksyder og humus. Nikkel er sannsynligvis ikke et bioelement. For mye nikkel fører til redusert plantevekst.

Sink (Zn) Det er store variasjoner i sinkinnholdet i jordprøvene (Tabell 1). 39,6 % av prøvene har sinkinnhold høyere enn de foreslåtte reviderte normverdier. De høyeste sinkverdiene er knyttet til Bergen sentrum, hovedveinettet og forurenset industrigrunn. Sink samvarierer mest med kadmium, kvikksølv og bly. De viktigste kildene for sinkinnholdet i overflatejorden er sannsynligvis menneskeskapte kilder.

Viktig vertsmineral er sinkblende ZnS. Sink forekommer også som sporelement i Fe-Mg- silikater, spesielt i amfiboler og biotitter. Elementet er mobilt under forvitring. Grunnstoffet er et essensielt sporelement. Sink spilller en viktig rolle i metallensymer og proteiner. Mangel på sink skaper sykdom på planter og grunnstoffet er moderat giftig for planter. Sink har en rekke tekniske anvendelser. Sink brukes f.eks som korrosjonsbeskyttende lag på jernkonstruksjoner (galvanisering). Sinklegeringer er lettflytende og har lavt smeltepunkt. De brukes i såkalt presstøping (under trykk) av komplisert formede maskin- og apparatdeler som idag utgjør det viktigste bruksområdet for sink. Fremstilling av messing står idag for ca. 13 % av forbruket, mens ca. 12 % går til annoder i elektriske smelteovner og til en mengde andre ting som f.eks. tørrbatterier og medisiner. Menneskeskapt tilførsel til miljøet kommer hovedsakelig fra malingsindutri, galvanisering, batterier og slitasje fra bildekk.

HVA ER DIOKSINER, POLYKLORERTE SROMATISKE HYDROKARBONER (PAH) OG POLYKLORERTE BIFENYLER (PCB) ?

Dioksiner Polyklorerte dibenzo-para-dioksiner eller dibenzo-p-dioksiner og polyklorerte dibenzofuraner er den vitenskapelige betegnelsen på en gruppe miljøgifter, som populært kalles 29 klorerte dioksiner og furaner eller bare dioksiner. Stoffgruppene er bygd opp av to benzenringer knyttet sammen med to oksygenatomer for dioksiner og ett for furaner. Det finnes 75 forskjellige dioksiner og 135 ulike furaner. Det eneste som skiller disse fra hverandre er antall kloratomer og deres posisjon.

De enkelte forbindelsene har ulike kjemisk/fysikalske egenskaper og forskjellig toksisk potensiale. Dioksiner er akutt og kronisk giftige ved lave konsentrasjoner og er svært tungt nedbrytbare. De opphopes i organismer og oppkonsentreres i næringskjeden. Den mest giftige er 2,3,7,8 - tetraklordibenzo-p-dioksin (2,3,7,8-TCDD) og det er denne forbindelsen det finnes mest kunnskaper om. Giftigheten til de andre "dioksiner" relateres til TCDD-ekvivalenter. Alle tall i denne rapporten angir TCDD-ekvivalenter etter den internasjonale toksiitetsmodellen (NATO/CCMS) . Denne modellen tar hensyn til all den kunnskap om effekter som er tilgjengelig da modellen ble laget.

Klorerte dioksiner og dibenzofuraner dannes som et uønsket biprodukt ved forbrenningsprosesser, hvor klor er tilstede, og i visse industrielle prosesser. Dioksiner

Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) Polysykliske aromatiske hydrokarboner (PAH) er bygget opp av fra to til ti benzen-ringer. Hver ring har felles side med naboring. Et eller flere av hydrogenatomene kan være erstattet av metylgrupper eller større alkylgrupper. Disse alkylgruppene kan også være ikke-aromatiske jernringer. Nedbrytbarhet og toksisitet varierer tildels meget mellom de ulike forbindelsene. Benz(a)pyren er en av de giftigste og benyttes gjerne som indikator.

Stoffgruppen PAH består av mange forskjellige forbindelser og noen av disse f.eks. benzo- a-pyren, er giftige, mutagene og kreftfremkallende. PAH dannes ved all ufullstendig forbrenning av organisk materiale, i fyringsanlegg, bileksos og også ved skogbranner. PAH er også et uønsket biprodukt fra visse typer industrielle prosesser og dannes dessuten ved veislitasje. PAH som stoffgruppe har en rekke skadelig egenskaper. Deres fettløselighet gjør at de vandrer gjennom beskyttende menbraner og kan skade flere deler av cellene. Blant de alvorligste effekter er genskader og reproduksjonssakder

Polyklorerte bifenyler (PCB) Polyklorerte bifenyler (PCB) omfatter en gruppe forbindelser som har tildels svært forskjellige egenskaper og giftighet, både kvalitativt og kvantitativt. Teknisk PCB, avhengig av kloreringsgrad, består av blandinger av enkeltforbindelser som noen er svært lite nedbrytbare. I miljøet omdannes disse mer eller mindre og akkumuleres derfor forskjellig i næringskjedene. Arter eksponeres således for ulike PCB-blandinger avhengig av hvor de befinner seg i en næringskjede.

30 PCB er navnet på en stoffgruppe som er bygget opp av fenyl-ringer knyttet sammen av en enkeltbinding og et varierende antall kloratomer. Det finnes 209 PCB-forbindelser med forskjellige egenskaper. PCB er meget stabilt både kjemisk, biologisk og termisk. Disse egenskapene har vært stoffenes viktigste bruksegenskaper. PCB er nå forbudt, men ble tidligere brukt som transformatoroljer, kondensatorerer i lysstoffrør, impregneringsmiddel for bomull og asbest og som tilsatsmiddel til gummi og enkelte malinger. De 209 PCB- forbindelsene har svært ulike gifteffekter. PCB er svært tungt nedbrytbart og har lang oppholdstid i miljøet. PCB bioakkumuleres ved lagring i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeder. PCB utskilles i morsmelk og overføres derved til neste generasjon. PCB har meget høy akutt giftighet overfor marine organismer. Akutt giftighet overfor pattedyr er relativt lav. PCB har kroniske giftvirkninger overfor akvatiske og terrestriske organismer selv i små konsentrasjoner. På samme måte som for dioksiner er det molekylenes form som utgjør de biologiske egenskapene til PCB. Nylig har det blitt hevdet at PCBene har egenskaper som etterlikner eller blokkerer kroppens hormonreguleringer.

Vedlegg HVA ER MILJØGIFTER?

Stoffer med lav nedbrytbarhet har lang levetid i naturen før de brytes ned til komponenter som vanligvis er mindre skadelige.

Miljøgiftene, som slippes ut i vann, luft eller jord, kjennetegnes ved at de kan utløse skadelig effekter, selv i lave konsentrasjoner eller mengder. Skadebildet kan være alvorlig med endringer av økosystemer eller skader på mennesker. Hos mennesker kan helseskader på grunn av miljøgifter oppstå ved inntak av forurenset drikkevann eller matvarer, ved innånding av forurenset luft eller gjennom direkte kontakt med stoffer og produkter. Siden mange av miljøgiftene oppkonsentreres i næringskjeden og har langsom nedbrytning, er det betydelig risiko for at omgivelsene kan forurenses opp til et nivå som gir skader som 31 ikke eller sent lar seg reparere. I tillegg til en oppkonsentrering i næringskjeden ved spredning fra art til art, kan miljøgiftene spres fra generasjon til generasjon. Hos pattedyr skjer dette ved at miljøgiftene overføres til fosteret via morkaken eller til diende unger via morsmelken. Skader kan også overføres til senere generasjoner ved at arvematerialet i kjønnscellene skades.

Polyklorerte bifenyler (PCB) PCB er navnet på en stoffgruppe som er bygget opp av fenyl-ringer knyttet sammen av en enkeltbinding og et varierende antall kloratomer. Det finnes 209 PCB-forbindelser med forskjellige egenskaper. PCB er meget stabilt både kjemisk, biologisk og termisk. Disse egenskapene har vært stoffenes viktigste bruksegenskaper. PCB er nå forbudt, men ble tidligere brukt som transformatoroljer, kondensatorerer i lysstoffrør, impregneringsmiddel for bomull og asbest og som tilsatsmiddel til gummi og enkelte malinger. De 209 PCB- forbindelsene har svært ulike gifteffekter. PCB er svært tungt nedbrytbart og har lang oppholdstid i miljøet. PCB bioakkumuleres ved lagring i fettvev og oppkonsentreres i næringskjeder. PCB utskilles i morsmelk og overføres derved til neste generasjon. PCB har meget høy akutt giftighet overfor marine organismer. Akutt giftighet overfor pattedyr er relativt lav. PCB har kroniske giftvirkninger overfor akvatiske og terrestriske organismer selv i små konsentrasjoner. På samme måte som for dioksiner er det

32 molekylenes form som utgjør de biologiske egenskapene til PCB. Nylig har det blitt hevdet at PCBene har egenskaper som etterlikner eller blokkerer kroppens hormonreguleringer.

33 PRØVETATTE BARNEHAGER

01 Sentrum bydel (13 barnehager)

Pr.nr Barnehage 1023 Karusellen barnehage, Ulriksdalen 39, 5009 Bergen 1024 Fløen barnehage, Fløenbakken 39A, 5009 Bergen 1025 Kalfarveien barnehage, Kalfarveien 43, 5018 Bergen 1026 Fagertun barnehage, Universitetets barnehage, Kalfarveien 59, 5018 Bergen 1027 Marken barnehage, Kong Oscarsgt. 55, 5017 Bergen 1030 Klosteret barnehage, Klosteret 2, 5005 Bergen 1032 Kalmargaten barnehage, Kalmargaten 2, 5011 Bergen 1031 Solgården barnehage, Skottegaten 16, 5011 Bergen 1033 Wenches barnehage, Teatergaten 37, 5010 Bergen 1034 Jekteviken barnehage, Studentsamskipnadens barnehage, Sydnesgaten 18A, 5010 Bergen 1035 Rosetårnet barnehage, Bergen Bank personalbarnehage, Olav Kyrresgate 59, 5002 Bergen 1028 Bergens barneasyl, Asylplass 2, 5018 Bergen 1029 Birkebeiner barnehage, Birkebeinergaten 4, 5003 Bergen

02 Løvstakken bydel (8 barnehager) Pr.nr Barnehage 1018 Gyldenpris barnehage, Lien 83, 5037 Solheimsviken 1015 Ny Krohnborg barnehage, Rogagaten 9, 5037 Solheimsviken 1013 Søre Skogvei barnehage, Firdagaten 35, 5037 Solheimsviken 1016 Pinnelien barnehage, Kronstadveien 35, 5037 Solheimsviken 1011 Bjørnebo familiebarnehage, Bjørnsonsgate 48, 5037 Solheimsviken 1017 Kronen barnehage, Klaus Hansensgate 48, 5037 Solheimsviken 1012 Lekefabrikken barnehage, Fabrikkgaten 5, 5037 Solheimsviken 1014 Solheim kirkes korttidsbarnehage, Hordagaten 28, 5037 Solheimsviken

03 Landås bydel (10 barnehager) Pr.nr Barnehage 1002 Barnebo barnehage, Nordahl Rolfsensvei 27, 5030 Landås 1001 Erleveien barnehage, Erleveien 51, 5030 Landås 1008 Inndalen barnehage, Inndalsveien 88, 5032 Minde 1003 Slettebakken barnehage, Adolph Bergsvei 55, 5030 Landås 1004 International School of Bergen, Vilhem Bjerknesvei 15, 5030 Landåa 34 1007 Kronstad barnehage, Inndalsveien 7A, 5032 Minde 1009 Løbergstien barnehage, Løbergstien 12, 5030 Minde 1010 Låven barnehage, Conrad Mohrsvei 40, 5032 Minde 1005 Tveitevannet barnehage, Vilhelm Bjerknesvei 31, 5030 Landås 1006 Lekestuen familiebarnehage, Gimleveien 41 G, 5037 Solheimsviken

04 Sandviken bydel (4 barnehager) Pr.nr Barnehage 1019 Ladegården barnehage, Hans Haugesgate 3, 5035 Sandviken 1020 Persenbakken barnehage, Persenbakken 19, 5035 Sandviken 1021 Sanviken menighets barnehage, Kirkegaten 1A, 5035 Sandviken 1022 Vinterdvalen barnehage, Sandviken sykehus personalbarnehage, Sandviksleitet 1, 5035 Sandviken

05 Eidsvåg/Salhus bydel (5 barnehager) Pr.nr Barnehage 1069 Eidsvåg barnehage, Eidsvågskogen 33, 5080 Eidsvåg 1068 Eidsvågneset barnehage, Orreveien, 5082 Eidsvågneset 1071 Grønskjeret barnehage, Grønskjeret 15, 5084 Tertnes 1072 Morvikbotn barnehage, Morvikbotn 174, 5095 Ulset 1070 Lilleputtem barnehage, Tertnesøgda, 5084 Tertnes

06 Åsane bydel (7 barnehager) Pr.nr Barnehage 1074 Liakroken barnehage, Liakroken 24A, 5090 Nyborg 1075 Regnbuen barnehage, Leikvangveien 6, 5093 Breistein 1076 Ulset barnehage, Midtkleiva, 5095 Ulset 1077 Ulvhøyen barnehage, Flaktveitsvingane 15, 5091 Flaktveit 1078 Hylkje barnehage, 5092 Hylkje 1079 Regnbuen barnehage A/S, Haukedalsveien 127, 5095 Ulset 1080 Trollskogen barnehage, Olav Bjordalsvei 19, 5093 Breistein

07 Arna bydel (5 barnehager) Pr.nr Barnehage 1081 Arna familiebarnehage, Stephansensvei 45, 5260 Indre Arna 1082 Bogane barnehage, Bogane 3, 5260 Indre Arna 1083 Ytre Arna barnehage, G. Kolderupsvei 22, 6265 Ytre Arna 1084 Fredheim familiebarnehage, Londalsflaten 2, 5260 Indre Arna 1085 Trengereid barnehage, 5237 Trengereid 35 08 Fana bydel (4 barnehager) Pr.nr Barnehage 1037 Idavollen barnehage, Odinsvei 41, 5050 Nesttun 1056 Kjenndalslia barnehage, Kjenndalslia 27, 5050 Nesttun 1038 Skjlod barnehage, Skjlodveien 6, 5050 Nesttun 1036 Tryllefløyten barnehage, Steinerskolens barnehage

09 Ytrebygda bydel (11 barnehager) Pr.nr Barnehage 1047 Aurdalslia barnehage, Aurdalslia 12, 5049 Sandli 1042 Iristunet barnehage, Søråshøgda 7, 5046 Rådal 1040 Nordås barnehage, Nordåsveien 179, 5046 Rådal 1048 Søreide menighets barnehage, Søreidet, 5060 Søreidgrend 1045 Blomsterdalen barnehage, Lilandsveien 78, 5065 Blomsterdalen 1057 Fana folkehøgskule barnehage, Mildeveien 190, 5067 Store Milde 1043 Helgatun barnehage, Grimseidveien 37, 5046 Rådal 1039 Nordåsgrenda barnehage, Nordåsgrenda 88, 5041 Nordås 1046 Pandus barnehage, Skraneveien 8, 5060 Søreidgrend 1044 Solsikken barnehage, Grimseidveien 149, 5046 Rådal 1041 Tiriltoppen barnehage, Nordåsveien 60, 5041 Nordås

10 Fyllingsdalen bydel (7 barnehager) Pr.nr Barnehage 1051 Allestadhaugen barnehage, Allestadhaugen 1, 5033 Fyllingsdalen 1050 Brinken barnehage, Vardeveien 1, 5033 Fyllingsdalen 1053 Nebbestølen barnehage, F. Bernadottesvei 32, 5033 Fyllingsdalen 1054 Seljedalen barnehage, Seljesvingen 33, 5033 Fyllingsdalen 1055 Fyllingsdalens sykehjems barnehage, Personalbarnehage, Dag Hammerskjøldsvei 96, 5033 Fyllingsdalen 1049 Lekeklossen familiebarnehage, Stokkedalen 148 A, 5064 Straumsgrend 1052 Stormyra barnehage, Hordaland vegkontors personalbarnehage, Spellhaugen 24, 5033 Fyllingsdalen

11 Loddefjord bydel (6 barnehager) Pr.nr Barnehage 1062 Brønndalen barnehage, Brønndalsåsen 11, 5071Loddefjord 1067 Hillertun barnehage, Hillerenveien 86, 5070 Mathopen 1064 Loddefjord familiebarnehage, Olsvikåsen 142, 5079 Olsvik 1063 Olsvikfjellet barnehage, Olsvikskrenten 7, 5079 Olsvik 36 1066 Håkonshella barnehage, Håkonhellerenveien 205, 5075 Håkonshelleren 1065 Lerivikåsen familiebarnehage, Leirvikåsen 112, 5074 Godvik

12 Laksevåg bydel (4 barnehager) Pr.nr Barnehage 1059 Laksevåg barnehage, Sv. Hjetlandsvei 17, 5031 Laksevåg 1058 Laksevåg kirkes barnehage, Damsgårdsgaten 180, 5031 Laksevåg 1060 Solhaug barnehage, Solhaugveien 13, 5031 Laksevåg 1061 Solgløtt barnehage, Lyngbøveien 87, 5074 Ytre Laksevåg

37 2.2 Prøvepreparering og uorganisk kjemisk analyse Jordprøvene ble tørket, og siktet gjennom nylonsikt med maskeåpning 2 mm. Bergartsprøvene ble knust og siktet gjennom nylonsikt med maskeåpning 2 med mer. Finmaterialet av jord og bergartsprøvene ble sendt til kjemisk analyse (til sammen 616 prøver).

Ett gram prøve ble sluttet opp i 7 N salpetersyre (HNO3 ). Arsen (As), bly (Pb), kadmium (Cd), kobber (Cu), krom (Cr), nikkel (Ni) og sink (Zn) ble bestemt i løsningen ved hjelp av plasmaspektrometri (ICP-EMS) (Bilde 2). Kadmium (Cd) og arsen (As) ble i tillegg bestemt i samme løsning ved hjelp av atom aborpsjonsspektrofotometri med grafittovnsteknikk. Kvikksølv (Hg) ble med atom absorpsjonsspektrofotomete med kalddampsteknikk. Analysene ble utført ved Norges geologiske undersøkelse (NGU). Faggruppe for laboratorier ved NGU er akkreditert av Justervesenet, avdeling Norsk akkreditering, til uorganisk kjemiske analyse under registreringsnr. P020.

2.3 Organisk kjemisk analyse Dioksin-innholdet (17 ulike typer dioksiner og furaner) ble bestemt i 6 prøver ved hjelp av gasskromatografi med massespektrometri (Tauw Milieu Laboratory i Nederland). Det samme laboratorium har også bestemt innholdet av 16 ulike typer polysykliske aromatiske hydrokarboner (AH) i 20 prøver. Disse bestemmelsene ble utført i henhold til ISO CD 13877 "Soil quality - Determination of polynuclear aromatic hydrokarbons - HPLC method" HPLC (High Performence Liquid Cromatography. Innholdet av 7 forskjellige typer polyklorerte bifenyler (PCB) er bestemt av Tauw Milieu Laboratory i 20 prøver. Bestemmelsene ble utført ved hjelp av gasskromatografi med massespektrometri.

Alle analysemetodene ved Tauw Milieu Laboratory er akkreditert etter EN 45001.