Visjon for i 2030 Gode, grønne Bergen

Aldri har det vært snakket mer om Gåbyen. Aldri har det VISJONvært satset FOR BERGEN I 2030 mer på å øke biltrafikken Gode, grønne Bergen MÅLET

• EN TRIVELIG OG GRØNN BY.

• ALDRI MER GIFTLOKK - HVERKEN I SENTRUM ELLER I BYDELENE.

• HALVERING AV PRIVATBILTRAFIKKEN.

• 80% REDUKSJON AV VÅRE KLIMAGASSUTSLIPP.

• DE FLESTE SKAL KUNNE GÅ, SYKLE ELLER REISE KOLLEKTIVT MELLOM HJEM, ARBEID OG SKOLE.

Hvordan skal Bergen bli i fremtiden? nye steder. Vi vil derfor stanse all Naturvernforbundet bygging av motorveier. Milliardene ønsker en tett, grønn by hvor folk har vi sparer, bruker vi på et nytt, grønt en kortreist hverdag: En by hvor de trafikksystem. fleste kan gå, sykle eller ta bybane Aldri har det vært snakket mer om mellom hjem, arbeid og butikk og Gåbyen, Bybanen og sykkelsatsing. til skole og barnehage. En by hvor Aldri har det vært satset mer på å giftlokket bare er et vondt minne. øke biltrafikken. Naturvernforbundet Gode, grønne Bergen er en by Hordaland vil vi skal sette et endelig med parker, tette næringsområder punktum for en utvikling historien og boliger i stedet for svære har løpt i fra: Bilene skal ikke lenger parkeringsplasser og veikryss. En by få ta over stadig større deler av den hvor folk bor tett, men trivelig, med vakre byen vår. mange gode møteplasser. En by der de fleste hus har solfangere og Gode, grønne Bergen vil være en del solceller - og kanskje grønne hager av den store klimadugnaden som på taket. stadig flere byer over hele verden foto: hallvard birkeland og environment slutter seg til. Vi skal la oss inspirere Naturvernforbundet vil ha sikrere blog, via www.flickr.com/environmentblog av de mange byer som allerede har veier, men vil ikke øke veikapasiteten. kommet langt i å bli gode og grønne. Det er fordi all erfaring fra byer Og vi vil gjerne inspirere andre! som vokser, viser følgende: Bygger du mer vei, øker du biltrafikken. Nye veier lokker flere biler ut på veiene, og snart oppstår køer på

2 Gode, grønne Bergen KLART DET GÅR AN

1. KLOK 2. ET NYTT, GRØNT • Veiprising som er høy nok til å AREALPLANLEGGING TRAFIKKSYSTEM dempe biltrafikken.

• Fortetting med rom for • Først bybane til alle bydeler, så møteplasser og grøntområder. egne lynlinjer i bybanenettet for 3. TA I BRUK NY rask transport. • Alle nye bolig- og næringsområder TEKNOLOGI må ligge i gangavstand til • Buss for alle behov: Stamruter, bybanestopp eller annen ekspressbusser og matebusser. • Myndighetene må kreve at den beste miljøteknologien som er hovedtrasé for kollektivtrafikk. • Sammenhengende sykkelveinett tilgjengelig skal brukes, både i • Få eller ingen parkeringsplasser i med egne sykkeltunneler. transport og bygg. nye næringsbygg. • Ingen nye motorveier. To felt av dagens firefelts veier blir kollektivfelt.

DETTE GJØR VI ALLER FØRST

Vi bygger Bybanen samtidig Vi gjennomfører en gradvis Syklister og gående får enten mot nord og vest, altså stigende veiprising. Denne skal overta gamlebroen eller egne parallelt mot Åsane over både finansiere miljøvennlig felt på den nye broen, som i så Bryggen og over Haukeland transport og redusere fall blir bilfri. og Mindemyren til Oasen og bilbruken. Vi starter moderniseringen av . Gangveier som er forfalt rustes Bergensbanen, med en rask og Som første trinn i et opp. Alle skoler skal få planer rassikker og ny trasé Bergen sammenhengende for sikker gang- og sykkelvei til - Voss. Denne må planlegges sykkelnettverk, lager vi skolen. slik at bl.a. masseuttak/ gjennomgående sykkelruter deponering ikke skader viktig gjennom sentrum, bl.a. med Kommunen utlyser en naturmangfold. egne sykkelgater, og sykkelvei internasjonal konkurranse om Vi gir veipolitikken en ny fra sentrum til Landås. hvordan Nygårdstangen kan bli forvandlet til et strøk med kurs, der målet er sikre og På alle 4-felts veier blir to av parker og kanaler, med boliger godt vedlikeholdte veier, ikke feltene gjort om til kollektivfelt. og nybygg med tusenvis av motorveier som oppmuntrer til Om trafikksikkerhet gjør arbeidsplasser. lange arbeidsreiser. det nødvendig å sette ned Nullutslippssoner innføres i fartsgrensen for å få dette til, Bygarasjen rives, uten Bergen sentrum, på Lagunen gjør vi det. at parkeringsplassene blir erstattet med nye. og i andre områder med Vi skjerper reglene, slik at nye Busstasjonen, bybane og stor biltrafikk og høy fare for næringsbygg har få eller ingen jernbane skal gjøre området giftlokk. parkeringsplasser. til et sentralt knutepunkt for Bergen går sammen med passasjertransport, slik at alle nabokommunene i en Landstrøm bygges ut i Bergen det er lett og effektivt å reise felles strategi for miljøvennlig havn. Inntil dette er gjort, må miljøvennlig for innbyggerne. sterkt forurensende skip vises fortetting og korte reiser. vekk fra indre havn når det kan Planene for Sotrasambandet bli fare for giftlokk. endres. Den nye broen må planlegges for bybane og buss. Mellom Sotra og fastlandet skal det til sammen forsatt bare være to felt for biler, som i dag.

Gode, grønne Bergen 3 <– Nyborg- tunnelen KLOK AREALPLANLEGGING Vågsbotn ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM To felt på 4-felts vei NY TEKNOLOGI blir kollektivfelt

Skrinlagte nye motorveier Eidsvåg

DETTE AVLYSER VI

Arna Voss–> Alle planer om nye motorveier: Bro over Bjørnafjorden. Nye bolig- og næringsområder utenfor gangavstand til Skansetunnelen. hovedtrasé for kollektivtrafikk. Kryss i ƒellet Dette gjelder bl.a. Vårheia i Nyborgtunnelen (lynlinje for Nye, bilbaserte kjøpesentra Arna og Dyngeland i . eller utvidelse av de som Bergen Arnatunnelen bybane i stedet). sentrum allerede finnes. Rullebane 2 på Flesland. <– Sotra E 16 Voss - Arna (rassikker Liavatnet tofeltsvei i stedet).

Fyllings- Ringvei Øst/Arnatunnel dalen (utbedret tofeltsvei - Fjøsanger Arna i stedet)

<– Nyborg- E39 fra Rådal til Os og videre tunnelen sørover. Vågsbotn Trinn 3 av Ringvei vest, fra To felt på alle firefelts veier Dolvik til Flyplassvegen blir omgjort til kollektivfelt Ringvei Vest etappe 3 Rådal (ny to-felts bussvei i stedet).

E39 Os Stord –> Skrinlagte nye Ny motorvei til Sotra. motorveier Eidsvåg Birkelandskrysset Mindetunnelen.

Arna Voss–>

Kryss i fjellet

Bergen Arnatunnelen sentrum <– Sotra Liavatnet

Fyllings- dalen Fjøsanger

Ringvei Vest etappe 3 Rådal

E39 Os Stord –> Birkelandskrysset

Kartet tar utgangspunkt i Bergen Næringsråds forslag til nye firefelts motorveier i deres handlingsplan for transport og samferdsel 2014-2030.

4 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

IKKE TA PLASSEN VÅR! Veier, veikryss og parkeringsplasser legger beslag på store deler av byens areal. Som et eksempel, har vi har lagt det nye motorveikrysset for Ringvei vest ved Liavatnet oppå et kart av HVORDAN Bergen sentrum i samme målestokk. FORMER VI BYEN?

Måten vi lar byen utvikle seg på, gir gode sykkel- og gangveier og utenfor gangavstand fra en kollektiv rammene for våre liv. For å få en kollektivtilbud, trenger man ikke hovedtrase, blir godtatt. Med god by, må vi ha en arealplanlegging hente ungene i bil. gangavstand mener vi inntil én km som styrer byen i den retningen gange til nærmeste holdeplass langs Offentlig planlegging må legge vi ønsker. I dag lar vi store arealer trafikksikker gang- eller sykkelvei. rammene for privat virksomhet, ikke som kunne vært grøntområder, omvendt. Vi trenger en kulturendring Bybanen er definert som gatetun og andre møtesteder gå blant våre folkevalgte, der de staker den viktigste av de kollektive med til parkeringsplasser, til veier ut en tydelig kurs, og så holder seg hovedtraséene, og minst 70% av og til veikryss. Om vi bygger ut store til den uten stadig å gi dispensjoner. det nye bolig- og næringsarealet boligfelt uten god kollektivdekning og Slik får alle utbyggere den skal ligge i gangavstand fra et uten arbeidsplasser i nærheten, blir forutsigbarheten som trengs. bybanestopp. det vrient å klare seg uten bil. Finnes det ikke gangstier eller sykkelveier, FORTETTING Boligbyggingen gjennomføres kjører foreldre barna sine i bil - og med høy tetthet, som i etablerte I vårt 2030 har politikerne for lengst gjør dermed veiene enda mer usikre. boområder i det sentrale Bergen. bestemt hvilke kollektivtraséer Fortettingen skal skje etter klare Naturvernforbundet vil at byen som har status som hovedtraseer. prinsipper for god byarkitektur og planlegges slik at de miljøvennlige I tillegg til Bybanen, kan dette være fremme sosialt byliv. Alle skal ha valgene også er de enkleste, buss, båt eller jernbane. Ingen kort vei til grøntområder, gatetun og rimeligste og mest praktiske: planer for utbygging av nærings- lekeområder. Med barnehage i nabolaget og eller boligområder som ligger Et utvidet sentrumsområde fra Mindemyren i sør, Laksevåg i vest og Hegreneset i nord er prioritert for fortetting. Her er noen Kortreist mat er bra, men tidligere næringsområder nå blitt kortreiste folk er bedre boligområder.

Gode, grønne Bergen 5 KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

For at fortettingen i Bergen skal fungere etter hensikten, har Bergen gått sammen med alle nabokommunene i en felles strategi for fortetting. Slik hindrer de folkevalgte at byområdene eser ut.

I Naturvernforbundets visjon for 2030 er ingen av de store, bilbaserte kjøpesentrene større enn de var i 2015, og ingen nye kjøpesentre er BREEAM er et ledende miljøklassifiseringsverktøy for bygg og samfunn. Det blitt etablerte utenfor knutepunkt settes høye krav til bl.a. prosjektledelse, energibruk, inneklima, avstand til for kollektivtrafikk. Kjøpesentrene offentlig kommunikasjon, materialer og avfallshåndtering. Masthusen er et har redusert antall parkeringsplasser BREEAM-klassifisert samfunn i Malmö, en« stad i staden». kraftig, i takt med at kollektivtilbudet illustrasjon: diligentia masthusen malmö visionsbild kanozi arkitekter er blitt bedre.

GÅBYEN OGSÅ I BYDELENE PARKERING MYKE TRAFIKANTER Idealet om den kompakte, tette I 2030 har ingen nye næringsbygg I sentrumsområder er store deler gåbyen gjelder ikke bare Bergen i det sentrale Bergen eller i av gatenettet frigjort for myke sentrum, men også i bydelene. I bydelenes sentrumsområder egne trafikanter. I disse gatene tillates kun 2030 har alle bydeler et tydelig, tett parkeringsplasser. Til disse byggene varelevering og kollektivtrafikk (buss/ sentrum med fellesfunksjoner som bygges kun parkeringsplasser for taxi/bybane). Bevegelseshemmedes kollektivterminal, butikker, skoler, bevegelseshemmede. kjøretøy har fri adgang. barnehager, ballplasser og parker. I Bergen sentrum og i bydelssentra I de sentrumsgater der bilkjøring er Her er det få parkeringsplasser er halvparten av dagens private tillatt, er gatenettet utformet slik at og enkelt å komme seg rundt parkeringsplasser knyttet til hastigheten blir lav. til fots, med sykkel og med næringsvirksomhet fjernet. kollektivtransport. Kjøpesentre i AKTIV BOLIGPOLITIKK. bydelene som baserer seg på bilbruk, For nye boliger som bygges i MILJØVENNLIGE får ikke utvide. Bergen sentrum og i bydelenes BYGNINGER sentrumsområder skal det som Nye arbeidsplasser i disse I vår visjon for 2030 fører Bergen hovedregel bygges maksimalt en halv sentrumsområdene har bedret kommune en aktiv boligpolitikk parkeringsplass per boenhet. ubalansen fra begynnelsen av som gjør at folk flest råd til 2000-tallet, da det var mange I Naturvernforbundets visjon for å bo miljøvennlig i byen, og arbeidsplasser i sør (Sandsli, Kokstad, 2030 er antall parkeringsplasser i ikke blir presset til å flytte til Flesland) og relativt få i nord (Åsane). tilknytning til arbeidsplasser og til omegnskommunene. Kommunen Flere av oss kan dermed ha kort kjøpesentre redusert. Kostnadene styrer organiseringen av nærings- avstand mellom bolig og arbeidssted. ved bruk av eksisterende og boligområder, f.eks. ved parkeringsplasser er økt. tomteoppkjøp.

For bildelering-biler er parkering I 2030 er alle nybygg i Bergen rimelig, og de har de beste plassene i nullutslippsbygninger basert på parkeringsanleggene. bærekraftige materialer, som over levetiden produserer mer energi enn All sykkelparkering i nye bolig- og de bruker. Livsløpsanalyser sørger næringsområder skal være sikret, for at det er de mest miljøvennlige under tak og tett på inngangsparti. bygningsmaterialene som velges. Det skal være minimum 3 Bergen kommune er en pådriver Bydelene skal sykkelplasser per boenhet og 0,5 for miljøvennlige bygninger både slippe giftlokk og sykkelplasser per arbeidsplass. som utbygger, arealplanlegger og trafikkslum tomteeier.

6 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI HVOR BLE DET Ingen motorveier fører AV BILENE? til Gåbyen

Det haster med å få ned utslippene utvide arbeidsmarkedet - d.v.s. at familier lever komfortabelt helt uten av klimagasser. Internasjonale mange begynner å dagpendle over egen bil, og andre greier seg med avtaler kommer aldri å løse alt. Vi lange strekninger. Om alt dette blir én i stedet for flere. Det betyr at en må handle lokalt. Størstedelen av gjennomført, betyr det en eksplosjon familie sparer ca. 70-90 000 kr. i året verdens befolkning bor i byer, og her i antall kjøretøyer på veiene. for hver bil den nå klarer seg uten. finnes også mange av løsningene I Gode, grønne Bergen er alle Kollektivreisende, syklister og gående på klimakrisen. I Bergen stod trafikk motorveiprosjekter stanset og nyter godt av forrang, køfrihet og av ulikt slag for 66% (SSB, 2009) politikerne har holdt sitt løfte om korteste vei i 2030. Om du velger av de lokale klimagassutslippene. at biltrafikken ikke skal øke - tvert bilen, kan du kanskje ikke kjøre i Det aller meste kom fra kjøretøy: i mot er privatbiltrafikken halvert. maksfart slik bussen i kollektivfeltet 55% av totalutslippene. Vil vi kutte, Det er bedre plass for kollektiv- og kan, og iblant må du kjøre en lenger så her må de store kuttene tas. næringstrafikken. vei. Både fossile og elektriske kjøretøy forårsaker helseskadelig veistøv og I 2030 er et helhetlig, grønt Fra til sentrale er den største kilden til naturskadelig trafikksystem for Bergen bygd ut. bydeler betyr dette i praksis: En mikroplast. ny sykkeltunnel er bygget parallelt I 2030 er kapasiteten på med Løvstakktunnelen, som nå er Det er tilsynelatende tverrpolitisk kollektivtransporten minst den forbeholdt kollektivtransport. Mellom enighet om at all vekst i biltrafikken doble av hva den var i 2015. De Oasen og søndre bydeler (Minde, i bergensområdet skal skje med nye transportløsningene gir lavere Årstad) går det bybane og sykkel- kollektivtransport, sykkel og gange. transportkostnader, både for trasé rett gjennom Løvstakken. Nasjonal transportplan (NTP) slår samfunnet og for trafikantene. Det Biltrafikken mellom sentrum og også fast at biltrafikken ikke skal er enklere enn noensinne å reise Fyllingsdalen blir i hovedsak ført via øke. I praksis vedtar imidlertid kollektivt, sykle og gå. Redusert Ringvei Vest. politikerflertallet en rekke prosjekter biltrafikk og ny teknologi har gjort som fullstendig undergraver at de lokale klimagassutslippene fra For reisende fra Nordhordland dette: Fra alle himmelretninger biltrafikken i Bergen nærmer seg null. betyr prinsippet om forrang og planlegges det nye motorveier inn Støyen fra trafikken er redusert, og korteste vei for kollektivreisende mot Bergen. Fra Os i sør, Sotra i vest, ulykkene er færre. Bybanen bygd ut dette: Passasjerer på Bybanen fra Nordhordlandsbroen i nord og til alle bydeler, og er et hovedverktøy suser avgårde på lynlinje, direkte fra Voss/Vaksdal i øst planlegges for å utvikle byen i en ny retning. fra Nordhordlandsbroen til Åsane nye veier som vil to- eller tredoble sentrum og videre mot byen. Bilister kapasiteten. Hovedhensikten I 2030 er det enkelt for de fleste å kjører rundt, på dagens vei. med ny, fergeløs E39 sørover er å klare seg uten bil i hverdagen. Mange Veiprising er et viktig verktøy for å dempe biltrafikken. Veiprising kan skje på ulike måter, og rushtidsavgift er en del av veiprisingen. Gradvis økning i veiprising har har gitt innbyggerne tid til å tilpasse seg og ta i bruk de stadig bedre alternativene. Kombinasjonen av relativt høy veiprising, fortetting og I Gode, grønne Bergen er alle nye kollektivtilbud og sykkelveier vil motorveiprosjekter stanset og gjøre det mulig å nå våre mål om en politikerne har holdt sitt løfte grønn og trivelig by, som ikke lenger om at biltrafikken ikke skal øke - domineres av biltrafikk. tvert i mot er den halvert. foto: city of vancouver archive. ingen kjente opphavsrestriksjoner.

Gode, grønne Bergen 7 KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

BYBANE PÅ TO MÅTER

I 2030 går Bybanen til alle bydeler. i tilknytning til det eksisterende km/t. Naturvernforbundet Hordaland Samtidig har vi fornyet byen bybanenettet. Her er hensikten presiserer at den «vanlige» bybanen der Bybanen kjører frem: Nye, rask transport, ikke først og fremst må bygges først, deretter lynlinjer. sammenhengende sykkelveier og fortetting og byutvikling. Skinner og Denne rekkefølgen vil drive frem gangveier er anlagt. Områdene standarder er akkurat de samme en fortetting i sentrale byområder rundt bybanestoppene er fortettet, som for resten av bybanen, men det som man ikke oppnår om man først slik at stadig flere bor og arbeider i er få eller ingen stopp underveis, legger til rette for rask transport over gangavstand til bybanen. og bybanevognene kjører i høy fart. større avstander. Den første lynlinjen som er bygget Etter at den vanlige bybanen er ferdig går fra Mindemyren sørover langs bygget ut til alle bydeler, har vi satt Sjølinjen til Lagunen. Her suser i gang bygging av enkelte lynlinjer bybanevognene avgårde i 70-80

I 2030 HAR VI GJENNOMFØRT DISSE UTBYGGINGENE:

Vanlig Bybane Lynlinjer for Bybanen Stikkord: byutvikling, kortere Stikkord: rask transport reiser Lynlinjene gir en reisetid • Sentrum - Nesttun - på ned mot 15 minutter fra Lagunen - Flesland. Bergen sentrum til Lagunen, Åsane sentrum og Storavatnet. • Sentrum/Nonneseter - Haukeland - Mindemyren • Mindemyren – Lagunen/ – Oasen - Loddefjord/ Sandsli. Storavatnet. • Klauvaneset - Åsane - • Sentrum – Åsane - Vågsbotn Bergen sentrum. foran Bryggen, med foto: hallvard birkeland Trinn 1: Klauvaneset forgrening til Eidsvågneset. (Kollektivterminal ved Nordhordlandsbroen) - Åsane senter. Denne lynlinjen er bygget i stedet for firefelts motorvei i tunnel (Nyborgtunnelen). • Trinn 2 Fra Eidsvåg i tunnel til Bergen sentrum. Mellom Åsane senter og Eidsvåg brukes den vanlige bybanetraséen. • Sentrum – Gyldenpris – Gravdal – Loddefjord/ Storavatnet - Straume (Sotra). 2.

8 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI Klauvaneset SLIK KAN VI

UTVIDE BYBANEN Vågsbotn

Se detaljert linjekart for denne oversikten på neste side. Åsane terminal

Eidsvåg

Eidsvågneset

Forklaring banekart Bergen 2030 NHH

Bybane, vanlig Mange stopp, byutvikling, korte reiser. Ferdig 2022.

Bybane, lynlinje Få stopp, rask transport. Sandviken Arna Ferdig 2030.

Jernbane, dobbeltspor bygges nå

Bergen Gyldenpris sentrum

Gravdal Danmarks- Haukeland plass sykehus

Kronstad

Straume Loddefjord / Storavatnet Sletten Fyllingsdalen Mindemyren

Nesttun

Nordås

Lagunen

Flesland Sandslivegen Gode, grønne Bergen 9 Klauvaneset

Vågsbotn

Åsane terminal KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

Eidsvåg

SLIK KAN DET FERDIGE LINJENETTET FOR BYBANEN SE UT I 2030: Eidsvågneset

Forklaring banekart Bergen 2030 NHH Klauvaneset terminal Bybane, vanlig Forklaring linjekart bane 2030 Mange stopp, byutvikling, korte reiser. Ferdig 2022. Endestasjon banelinje Bybane, lynlinje Få stopp, rask transport. Banestopp Sandviken Arna Ferdig 2030.

Banestopp for flere linjer Jernbane, dobbeltspor bygges nå Vågsbotn Knutepunkt (for å bytte mellom banelinjer) Bergen Gyldenpris sentrum Mulige banestopp på nye linjer

Åsane Gravdal Knutepunkt buss-bybane Danmarks- Haukeland plass sykehus

Kronstad Linjeoversikt Eidsvågneset - Flesland Straume Eidsvåg Loddefjord / via Danmarksplass og Nesttun Storavatnet Sletten Vågsbotn - Storavatnet Fyllingsdalen Mindemyren via NHH, Haukeland og Fyllingsdalen Eidsvågneset Storavatnet - Lagunen* via Gyldenpris, Danmarksplass og Nesttun

Klauvaneset - Flesland via Haukeand, Mindemyren og Nordås NHH

Straume - Lagunen* Nesttun via Gyldenpris, Haukeland og Nordås Nordås Arna - Bergen Tog Sandviken Lagunen *Linje 3 og 5 kan eventuelt kobles sammen til

ringbane ved Lagunen, noe som skaper flere Arna Flesland byttefrie reisemuligheter. Sandslivegen

Bergen Gyldenpris sentrum

Danmarks- Haukeland plass sykehus

Kronstad

Straume Loddefjord/ Storavatnet terminal

Fyllingsdalen Sletten Mindemyren

Nesttun Skal du fra Lagunen til Kronstad? Velg mellom: Lagunen - Vanlig bybane over Nesttun (1 og 3)

Flesland Birkeland-skiftet - Lynlinje over Mindemyren (5). Sandslivegen

10 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

<– Hylkje

<– Salhus

SYKKEL FOR ALLE Vågsbotn

Åsane

I vår visjon for Bergen år 2030 skjer 30% av alle reiser med sykkel og Prioritert omgående Eidsvåg el-sykkel. De fleste husstander har Nye sykkeltunneler minst én el-sykkel. Varesykkel brukes Garnes til både vare- og persontransport, Hovedruter sykkel NHH ikke minst av barnefamilier.

<– Askøy Bontelabo Vi har erstattet dagens lappverk Arna med et helhetlig sykkelveinett. Vi har Laksevåg Bergen sentrum gjennomgående hovedtraséer for Ny Sotrabru Danmarks sykkel, adskilt fra gående. plass Haukeland

Kronstad Parallelt med de nye bybanetraséene Loddefjord Mindemyren er det bygget sykkelveier og Fyllingsdalen sykkeltunneler av høy kvalitet, så vi Fjøsanger kan sykle gjennom fjellet direkte fra Paradis Fyllingsdalen til Mindemyren eller fra

Midttun Kronstad til Fløen. Jernbanetunnelen Straume fra Bontelabo til Jernbanestasjonen Nesttun

Os –>

Birkelands- Lagunen Flesland krysset Stend –> Viktige sykkeruter i 2030.

<– Ytrebygda

er ombygd til sykkeltunnel med god feiing og brøyting. De mest og parallelt med den gamle trafikkerte hovedaksene har to felt Løvstakktunnelen er det bygget ny i hver retning; ett hurtigfelt og et sykkeltunnel. saktefelt. Der det ikke er plass på gateplan er sykkelbanen hevet over Alle sykkeltunneler har lyse tak og den øvrige trafikken. vegger og vakker belysning. Her er foto: hallvard birkeland asfalten tørr uansett vær! For eksisterende boligområder, på eksisterende arbeidsplasser er Fullverdig sykkelvei er anlagt det etablert tilskuddsordninger gjennom sentrum. Syklistene er som oppmuntrer til å lage prioritert fremfor bilistene. Noen parkeringsplasser for sykkel. gater er omgjort til sykkelgater. Det er etablert en ordning for Sikker sykkelparkering under tak og lånesykler, inkludert el-sykler, med ladepunkter for el-sykler er bygget tallrike lånepunkter både i Bergen på alle bybanestopp og på de fleste sentrum og i bydelene. busstopp. Alle boligområder har sykkelvei til I vår visjon for 2030 har alle nærmeste hovedtrasé og nærmeste sykkelveier høystandard veidekke kollektivknutepunkt. foto: organic transit

Gode, grønne Bergen 11 KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

LYKKEN SOM PASSASJER

BUSSEN SKAL FØRST FREM bildelere og hentelommer langs I 2030 er bussene viktigere enn veien hvor samkjørere kan plukkes noensinne og har prioritet foran opp og settes av. Den relativt høye foto: state library of new south wales, veiprisingen stimulerer også til mer via www.flickr.com/statelibraryofnsw. biltrafikken. ingen kjente opphavsrestriksjoner. samkjøring, fordi utgiftene på den På alle firefelts veier suser busser måten fordeles på flere. avgårde i egne kollektivfelt. Bilene har beholdt én fil i hver retning. NYE BÅTER PÅ FJORDEN og sikker banetrasé mellom Voss og Bergen. Løvstakktunnelen er forbeholdt I 2030 har Byfjorden igjen blitt en viktig ferdselsåre for kollektivtrafikk. I 2030 er antall passasjerer på passasjertransport. Elektriske båter Flesland lavere enn i dag. Den Siste del av Ringvei Vest, fra Dolvik bringer folk til bykjernen kjapt og moderniserte Bergensbanen gjør at til Flyplassvegen, bygges ikke som uten forurensing fra bl.a. Kleppestø, antall flyavganger mellom Bergen og bilvei. I stedet lager vi en ny tofelts Laksevåg, Frekhaug, Knarvik og Oslo er redusert med 80%. Planene kollektivtrasé. Ågotnes. om en Rullebane 2 er skrinlagt for godt. Ekspressbusser gir rask og direkte GANG- OG SYKKELVEIER forbindelse mellom ulike deler av Vi har sørget for at alle barn kan I stedet for en firefelts Ringvei Øst, byen. gå og sykle trygt til skolen. Det er har vi i 2030 oppgradert veien Et matesystem frakter satt opp lys på gang- og sykkelveier fra Nesttun til til en passasjerer med buss til og fra for å gjøre dem lettere å bruke. trafikksikker tofelts vei, med ny trasé/ kollektivterminaler. Vi har også rustet opp forfalte og tunnel mellom Helldal og Haukeland privatiserte gangveier og åpnet dem i Arnadalen. Dette er en ny trasé for Ingen busser går på miljøskadelige for alle. E39 utenfor Bergensdalen. drivstoff. Kyststamveien E-39 er blitt mer TIL OG FRA BERGEN NYE MÅTER Å BRUKE BIL trafikksikker. Utenfor Bergen følger I 2030 er kollektivtrafikken i hele den i hovedsak dagens trasé. Én bil i en bildelering erstatter fem til Bergensområdet samordnet og Bjørnafjorden og Sognfjorden ligger femten privatbiler. rustet opp til et helt nytt nivå. fortsatt i fred, uten gigantbroer og motorvei. I vårt 2030 er det enkelt å klare seg Busser bringer passasjerer fra uten å eie egen bil. Bildeling og distriktene enten direkte til sentrum E16 til Voss er blitt trafikk- og samkjøring er utbredt. Kommunen eller til kollektivterminaler. Herfra går rassikker, men er ikke blitt motorvei oppmuntrer og tilrettelegger for det ekspressbusser og bybane videre på noen del av strekningen. praktiske løsninger. Dette kan til sentrum og til bydelene. være f.eks. parkeringsfordeler for I 2030 har vi økonomiske midler til et Nye sykkelveier og utstrakt bruk forbedret vedlikehold av veiene fordi av el-sykkel gjør det mulig å sykle store nye veiprosjekter er skrinlagt. raskt og trygt til og fra Bergens omegnskommuner. Nye, elektriske fartøyer har overtatt En buss kan for fossildrevne rutebåter. fjerne en Bergensbanen er modernisert, uten at viktig naturmangfold er gått tapt. kilometer kø Reisetid til Oslo er på 4 timer. Ny

12 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

HVA KOSTER DETTE? HVOR KOMMER PENGENE FRA?

7 km firefelts sykkelvei eller 1 km I mange byer tar sykkelen seg av en En 20 meter bred motorvei og motorvei? stor del av trafikken, i København er en 6 meter bred sykkelvei kan andelen som sykler til jobb ca 40%. transportere like mange reisende. Vi har ikke forsøkt å lage et I Bergen er sykkelandelen på 3%, Forskjellen i arealbruk, byggepris og totalregnestykke over kostnader og og potensialet er enormt, spesielt CO2-utslipp er derimot enorm: innsparinger i vår visjon for Bergen med utstrakt bruk av el-sykkel: Du i 2030. I stedet vil vi sammenligne kommer opp bakker uten å bli svett, kostnadene for noen forskjellige og den akseptable reiselengden øker transportmåter. kraftig i forhold til vanlig sykkel.

Motorvei fire felt Høykvalitets sykkelvei fire felt (20 m bred) (6 m bred)

Pris per løpemeter 360 000 50 000

Kapasitet 10 400 10 300 (antall personer i timen)

CO2-utslipp* (gram pr. person-km) 130 13

En firefelts motorvei koster altså syv firefelts sykkelvei. Les mer om ulike *Tallene er basert på livløpsanalyse, d.v.s. ganger mer, tar mer enn tre ganger transportmidler og forutsetninger for at utslipp fra produksjonen av bil/sykkel er tatt med. så mye plass og gir ti ganger større beregningene i tabellen på side 14. klimagassutslipp enn en høykvalitets

DET NYE, GRØNNE TRAFIKKSYSTEMET ER FINANSIERT GJENNOM:

Statstilskudd. Innsparte midler. Ved å bygge tett og stanse Minst 80% av investeringene Store midler blir frigjort nye nærings- og boligfelt for ny infrastruktur for når vi dropper bygging av utenfor kollektivaksene, kollektivtrafikken blir dekket flere motorveier og usikre sparer samfunnet kostnadene av statlige midler. prosjekter som monsterbro ved å bygge mer vei, vann, over Bjørnafjorden. kloakk etc. til nye og kostbare Veiprising. Dette gjelder ikke bare boligområder i spredte strøk. Veiprising betyr at man betaler investeringskostnadene, men når man kjører bil på veiene. også det kostnadskrevende En by hvor mange går Dette kan skje på flere måter. vedlikeholdet. og sykler, betyr friskere Køprising (rushtidsavgift) bør innbyggere og innsparte være en del av veiprisingen. helsekroner.

Gode, grønne Bergen 13 KLOK AREALPLANLEGGING ET NYTT, GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

BYGGEKOSTNADER, KAPASITET OG CO2-UTSLIPP FOR ULIKE TRANSPORTMIDLER

GRAM PR. PERSONKILOMETER

Bygge- kostnader CO2-utslipp: Bygge- pr. CO2-utslipp produksjon og kostnader løpemeter ved bruk av vedlikehold pr løpe- pr. person Kapasitet pr. CO2- transport- av transport- Infrastruktur meter pr. time time personer utslipp middel middel e) f) sum h)

Gangvei 2 m bred Kr. 10.000 a) Kr. 0,67 15.000 gående 0 0 0

Tofelts sykkelvei 4 m, 19.000 gående Kr. 50.000 og 7.000 pluss eget gangfelt 2,5 Kr. 1,92 17 0 17 k) b) syklister m. = 26.000

Separat sykkelvei, 6 Kr. 50.000 13 k) Kr 4,85 10.300 syklister 13 0 m bred, hvorav 10 % i b) tunnel

Nær 0 16.000 Kollektivfelt på Ubetydelig 97 94 i) 3 l) passasjerer eksisterende motorvei Kr. 300.000 18. 000 Kr 16,67 6 0 6 m) Bybane, delvis i tunnel c) passasjerer g) Kr. 360.000 10.400 Kr 34,62 130 110 j) 20 n) Motorvei, mye i tunnel d) personer

a) Kilde: Vegdirektoratet. i) Kilde: Vestlandsforsking. Notatet «Buss» av Morten b) Iflg. Frode Årland. Statens vegvesen viser erfaringstall Simonsen av 25 mars 2010 Endret: Mars 2012. at byggekostnaden for en sykkelvei 6 meter bred Tabell 19. Utslipp av CO2 til framdrift pr. vogn km og er mellom kr. 40.000 og kr. 50.000 pr. løpemeter passasjer km for busser med ulikt drivstoff: Diesel i åpent terreng i bynære strøk. En sykkeltunnel bybuss Oslo. med en bredde på 5,5 meter koster mellom kr. j) Kilde: «Energibruk og utslipp fra persontransport 75.000 og kr. 150.000 pr. løpemeter. Når en tar med personbil. En livsløpsanalyse». Morten hensyn til at sykkeltunneler delvis legges sammen Simonsen Vestlandsforsking 14 januar 2010: Tabell med tunnel for bybane, blir prisen lavere. Alt i alt 30 Utslipp av g CO2 ekvivalenter pr passasjer - km er det rimelig å kalkulere med en gjennomsnittlig i ulike livsløpsfase for personbil med ulikt drivstoff. byggekostnad pr. løpemeter for sykkeltunnelene i Gjennomsnitt for bensin- og dieselbiler i Norge 2004. Bergen på i underkant av kr. 100.000. Vi forutsetter k) Kilde: Shreya Dave ved Massachusetts Institute at byggekostnaden på en 6 meter bred sykkelvei er of Technology: Produksjon av sykkel gir et samlet kr. 45.000 pr. løpemeter i åpent terreng, og kr. 90.000 CO2-utslipp på 250 kg. Forutsetter at hver sykkel pr. løpemeter i tunnel (der bredden blir 5,5 meter). brukes i 20000 km. http://www.slate.com/articles/ Vi forutsetter videre at 10 % av denne type sykkelvei health_and_science/the_green_lantern/2011/08/ vil gå i tunnel. two_wheels_vs_four.html c) Basert på faktisk byggekostnad for bybaneutbygging i l) Kilde: Vestlandsforskning. CO2-utslipp ved produksjon Bergen: Sentrum – Lagunen. av buss. Rapport av 25. mars 2010, endret mars 2012. d) Basert på kalkulert byggekostnad for ny motorvei på Morten Simonsen. Tabell 32: Energibruk og utslipp av E39 mellom Svegatjønn i Os og Rådal i Bergen. Her CO2 fra fabrikasjon for buss pr. passasjerkilometer. er tunnelandelen høy, slik den også vil bli i de fleste m) Vestlandsforskning- rapport nr. 2/2010, Morten planlagte motorveiprosjekter i bergensområdet. Simonsen: «Transport, energi og miljø - sluttrapport». e) I begge retninger. Tabell 5: Utslipp gram CO2 pr passasjer km for Firefelts motorvei er mer kostbart og transportmidler brukt på korte reiser i ulike f) Basert på tall fra Wikipedia: http://no.wikipedia. plasskrevende enn alternativene. org/wiki/Transportkapasitet Har justert tallene livsløpfaser. Forutsetter at utslippene for fabrikasjon proporsjonalt ift. veibreddetallene i artikkelen. De av vogner til Bybanen i Bergen tilsvarer utslipp for foto: hallvard birkeland oppgitte tallene er beregnet maksimumskapasitet. produksjon av vogner til T-bane. I praksis vil de være noe lavere, men det er usikkert n) Kilde: «Energibruk og utslipp fra persontransport hvor stort fradrag som er realistisk her, og derfor med personbil. En livsløpsanalyse». Morten holder vi oss til maksimumskapasiteten. Simonsen Vestlandsforsking 14 januar 2010: Tabell 30 Utslipp av g CO2 ekvivalenter pr passasjer - km g) Basert på en vogn med 300 passasjerer i hver retning hvert 2. minutt. http://www.bybanen.no/ i ulike livsløpsfase for personbil med ulikt drivstoff. bybaneprosjektet/rullende-materiell/ Gjennomsnitt for bensin- og dieselbiler i Norge 2004. h) Eksklusiv CO2-utslipp ved bygging og vedlikehold av infrastruktur.

14 Gode, grønne Bergen KLOK AREALPLANLEGGING ET NYTT, GRØNT TRAFIKKSYSTEM NY TEKNOLOGI

NY TEKNOLOGI

Ny teknologi skal hjelpe oss, men vi er absolutt bedre for luftkvaliteten at må samtidig begrense forbruket av folk kjører el-bil i stedet for fossilbil. energi og ressurser. El-bilen bruker også mindre energi enn en fossilbil, og selve kjøringen gir Ny teknologi er helt nødvendig for lavt eller null klimagassutslipp. Jevons paradoks å kunne takle klimakrisen, men Økonomen William Jevons fant i 1865 det er blåøyd å tro at ny teknologi Dessverre gir produksjonen av en ut at teknologiske framskritt som alene er nok. Erfaring viser at den el-bil i snitt større klimautslipp enn utnyttet kullet bedre, ikke minsket, gode virkningen av ny og mer en vanlig fossilbil, og krever store men faktisk økte kullforbruket. miljøeffektiv teknologi ofte blir spist ressurser. El-bilen tar også like mye Effekten illustrerer at vi ikke kan stole opp av økning i forbruket. F.eks. plass som en vanlig bil, sliter like på at ny teknologi alene skal løse klima- monner det ikke at flymotorene mye på veidekket og gir oss like og miljøproblemer: vi trenger også blir mer effektive, når vi stadig flyr mye helse- og naturskadelig veistøv tiltak som reduserer årsakene. Les mer oftere og lenger. Skadeeffekten av (bl. asfaltstøv og mikroplast fra på www.bit.ly/jparadox. klimagassutslippene fra nordmenns dekkslitasje). Derfor må veiprising foto: guy gorek, via www.flickr.com/ flyreiser er i 2015 større enn fra også gjelde el-biler. derguy all annen norsk persontrafikk Vi ønsker oss altså færre biler, til sammen. Det er derfor helt samtidig som vi vil at de bilene som nødvendig å stoppe veksten i finnes, er el-biler eller andre ikke- flytrafikken, samtidig som vi presser anbud lyses ut. Restriksjoner fossile kjøretøy. på for å få renere flymotorer. Det og avgifter på bruk av gammel, betyr: Ingen ny rullebane på Flesland. Naturvernforbundet ønsker en forurensende teknologi skal gjøre det storsatsing på ny, miljøvennlig lønnsomt å ta i bruk ny. Næringslivet El-bilen er et godt eksempel på at teknologi. Myndighetene må kreve at må få langsiktige, forutsigbare ny teknologi er bra, men at den ofte den beste tilgjengelige klimavennlige føringer for når ny teknologi må bare løser en del av problemet: Det teknologien skal brukes når offentlige være tatt i bruk.

I 2030 ER MILJØVENNLIGE, TEKNOLOGISKE ENDRINGER GJENNOMFØRT:

Minst 90% av alle Omfattende enøk-tiltak er Bruk av videokonferanse og motorkjøretøyer går på gjennomført i eksisterende hjemmekontor gjør at behovet batteri, kjørestrøm, hydrogen bygg. for jobbreiser er redusert. eller evt. biogass. Alle nybygg og rehabiliterte Alle skip som ankommer El-sykler og el-mopeder bygg produserer mer energi Bergen bruker landstrøm. har en vesentlig del av enn de bruker, bl.a. fordi de Miljøvennlig batteriteknologi persontransporten og av den har solceller og solfanger ombord sørger for at det lette varetransporten. Dette på tak og fasade. Bruk av heller ikke er utslipp ved vil gi vesentlig bedre avvikling solenergi med varmelagring ankomst og avgang. av trafikken og redusert behov og varmepumper vil eliminere De nye passasjerbåtene på for parkeringsplasser. en stor del av utslippene av Byfjorden er alle elektriske, og partikler og klimagasser fra avlaster landtransporten. fyring. (Når giftlokk truer, er vedfyring forbudt.)

Gode, grønne Bergen 15 LA OSS GÅ I GANG!

Det haster med å starte Flere av tiltakene vi foreslår er snuoperasjonen mot en grønn by. Jo gratis. Det koster f.eks. ingenting å mer byen får ese ut, jo vanskeligere stramme inn parkeringspolitikken, blir det å gjøre den tett, trivelig og slik at en bygger nye næringsbygg grønn. Jo lenger vi venter med å få i sentrumsområder uten ned klimagassutslippene, jo mer parkeringsplasser for andre enn dramatiske må kuttene bli. bevegelseshemmede. Attpåtil blir husene mye rimeligere å bygge. Det Naturvernforbundet Hordaland er også tilnærmet gratis å gjøre to av forventer at våre lokale og regionale feltene i dagens firefelts veier om til politikere viser handlekraft og politisk kollektivfelt. vilje, både i saker som de selv kan avgjøre, og i saker hvor nasjonale foto: atelierpro, via flickr.com/atelier_pro myndigheter må påvirkes.

ER DET NOE VI IKKE HAR SKJØNT?

Naturvernforbundet Hordaland er viktige tiltak for å komme dit. Våre partipolitisk nøytral og uavhengig forslag er ikke hugget i stein, Kanskje av økonomiske særinteresser. Vår du har bedre idéer? Kontakt oss - i visjon om Bergen i 2030 sier ikke Naturvernforbundet Hordaland er alt, men har hovedvekt på noen vi åpne for alt som gjør byen god og tiltak som kommunene og fylket kan grønn! gjennomføre. Den er en veiviser som peker mot et mål, og som foreslår

foto: e-green

BLI MED! KONTAKT OSS

Ønsker du å være med som adresse frivillig i Naturvernforbundet Naturvernforbundet Hordaland? Vi har grupper Hordaland, Bryggen 23, som jobber med klima og Jakobsfjorden 4. etasje. Dette dokumentet er laget av Klima- og transport, bygg og energi transportgruppen i Naturvernforbundet Hordaland. telefon Det baserer seg på Naturvernforbundets og naturmangfold. Du kan 55 30 06 60 prinsippprogram, og er utformet som en fri visjon. også skrive og fotografere Vi takker for grafisk hjelp fra Augon Johnsen, for råd for NaturVest eller bli med i fax og innspill fra Petra Helgesen, Erik Natvig, Gunnar 55 30 06 50 Wiederstrøm, Hans-Petter Duun, Tom Skauge og Naturvernstudentene. Trygve Refsdal. Grafisk sluttdesign: Mona Maria Løberg. e-post Fra Klima-og transportgruppen har disse vært med i Les mer på: arbeidet: Sivert Straume, Nils Johnsen, Lars R. Hole, hordaland@ Hallvard Birkeland og Gabriel Fliflet. www.naturvernforbundet.no/ naturvernforbundet.no hordaland videotelefon [email protected]