Start with Denmark

Norwegian Smartcare-Cluster

31. Maj 2017

Spring 2017 www.investindk.com UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

THE USUAL SUSPECTS

• Anne Kathrine Pagh, • Velfærdsteknologikoordinator, Aabenraa Kommune • Øystein Skråmestø Sandvik, • Investment Manager, Den Danske Ambassade, Oslo • Torben Lindbæk-Larsen, • Special Adviser e-Health Invest in Denmark

2 About Invest in Denmark

• Denmark’s national investment promotion agency

• Integrated part of the Trade Council under the Ministry of Foreign Affairs

• Based on a strong global and regional Danish set-up – 60 employees (half in Denmark and half abroad)

• Investment Managers abroad – Project Managers at home

• Approximately 60-70 successful investment projects per year – 1600+ jobs Global organisation

Stockholm Oslo

London

Toronto Paris Beijing Munich New York Barcelona Silicon Valley Seoul Tokyo

Shanghai Taipei

Bangalore Local organization

Aalborg

Viborg

Aarhus Herning

Copenhagen

Kolding Odense Our Danish network Life Sciences

• Biotechnology and pharma: Denmark is a major world player, especially in areas such as enzymes, CNS research, diabetes care and cancer research. It is the the only cluster in the world that combines strong academic research with major commercial pharmaceutical • Medical technology: The Danish presence. Denmark furthermore excels when it medical technology industry is one of the comes to testing new medicines in clinical largest in the world measured in exports trials. per capita. Sustained by innovation and product R&D, it is well-reputed abroad • eHealth: Strong competence clusters within due to a number of leading companies in ICT and life sciences together with a tradition consumables, hearing aids, diabetes for public-private collaboration have given devices. In particular, Denmark offers Denmark a leading positon within eHealth and excellent possibilities of creating some of welfare technologies. More than 300 pilot the world’s best diagnostic products. projects have already been conducted with telemedicine and the first national eHealth project is under implementation. Reasons to locate your business in Denmark

No. 1 in Europe for ease of doing business

World Bank 2012-2016 ______

Credit rating AAA

S&P, Moody’s and Fitch 2017 ______The least corrupt country in the world

IMD & Transparency International, 2016 ______

One of the most flexible labour markets in the world

IMD, 2016 Reasons to locate your business in Denmark

No 1. in the world on Digital Economy and Society Index

European Commission, 2017 ______

No. 1 in the world for worker motivation

IMD, 2016 ______

Lowest redundancy costs in the world

IMD, 2016 ______

No. 2 in the world on talent competitiveness

IMD World Talent Report, 2016 Why do business in Denmark?

Competitive business costs

Easy interaction with public Danish social security rates and employer costs are the authorities lowest in Europe. Copenhagen is 15/20% cheaper than Stockholm in terms of salary, social security In 2016, Denmark once again costs and office rent when comparing the total costs of a achieved a top ranking in business operation such as Nordic headquarters or a Transparency International’s study shared services centre. of perceived corruption in public sectors worldwide.

The Danish public sector is known Favourable tax climate – for its low level of bureaucracy and perfect for Nordic expansion red tape and for its commitment to limiting the administrative burdens Denmark is considered to have a favourable tax climate: a on business. corporate tax rate of 22%, an extensive network of tax treaties, and attractive tax rules for expatriates. Furthermore, other attractive tax incentives include full deduction of patents and know-how in the year of acquisition and deduction of R&D expenses when such expenses are incurred. Why do business in Denmark?

Knowledge-intensive Best for test and demonstration With world-class researchers, science parks and innovation incubators together with Denmark is known world-wide for its high quality and top universities and other colleges of higher ground-breaking research and development (R&D) and is education, Denmark offers Scandinavia’s valued as a leading test market for ICT, cleantech, smart grid most knowledge-intensive research and and smart city solutions. business environment. The Danes are early adopters eager to test new technologies, and finding partners and facilities to test and demonstrate new products, technologies and concepts is easy.

Strong infrastructure

Denmark has a unique infrastructure being a central access point to the rest of Europe. An impressive road and rail network, including the Øresund Bridge connecting Denmark and Sweden, and 6 international airports of which Copenhagen Airport is the Nordic hub with 29 million passengers . Get easy access to 500 million consumers We speak business

Before During After

Information gathering and Business establishment Expansion and retention analysis ______Practical assistance Expansion support Market overview General advice on legal, financial Identify new business opportunities Benchmarking services and corporate structure matters Aftercare Mapping potential partners, Fact-finding costumers and service providers Land and property search Identifying business and funding opportunities Introductory meetings with business clusters and public Industry insights authorities ? Det Danske sundhedsvæsen OTTE NATIONALE MÅL

• Bedre sammenhængende patientforløb • Styrket indsats for kronikere og ældre patienter • Forbedret overlevelse og patientsikkerhed • Behandling af høj kvalitet • Hurtig udredning og behandling • Øget patientinddragelse • Flere sunde leveår • Mere effektivt sundhedsvæsen

UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

HVAD KOSTER DET DANSKE SUNDHEDSVÆSEN?

Den seneste opgørelse over sundhedsudgifter er fra 2014, og her var tallet 155,1 mia. kroner. Udgifterne fordeler sig sådan her: • Stat: 0,9 • Region: 114,4 • Kommune: 39,7 • I alt: 155,1 milliarder kroner

18 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

UDGIFTER TIL HJEMMEHJÆLP

• De offentlige udgifter til hjemmehjælp til personer i eget hjem udgjorde i 2012ca. 13,9 mia. kr. Heraf skønnes udgifterne til praktisk hjælp at udgøre ca. 2,1mia. kr. og udgifterne til personlig pleje ca. 11,8 mia. kr.1Udgifterne til hjem-mehjælp i eget hjem er faldet med ca. 15 pct. fra 2008 - 2012.

• Offentlige udgifter til hjemmehjælp i eget hjem

Mia. kr 2008 2009 2010 2011 2012 Udgifter 16,2 16,1 15,5 14,6 13,9

• Kilde: De kommunale regnskaber 2008-2012.Anm.: Tallene er inkl. modtagere under 67 år og indeholder dermed udgifter, der normalt betrag-tes som udgifter til handicappede. Udgifterne omfatter både kommunale og private leverandører.Der er foretaget en vægtet fordeling af udgifter registreret på uautoriserede grupperinger.

19 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

LIDT HISTORIE

20 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

DET DØGNDÆKKENDE SUNDHEDSVÆSEN -LÆNGST MULIGT I EGET HJEM (1980-)

Hospital Kommune • Behandling • Pleje • Genoptræning • Praktisk bistand • Pleje indtil så rask • Tendens til livslang som muligt hjælp • Kapacitetsstyring • Basal sygepleje (rammestyring) • Paleativ pleje • Paleativ behandling • Fra Alderdomshjem til plejehjem

21 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

DET FORRETNINGSORIENTEDE SUNDHEDSVÆSEN (1996-)

Hospital Kommune • Behandling • Pleje • Genoptræning • Praktisk bistand • Pleje indtil så rask • Tendens til livslang som muligt hjælp • Kapacitetsstyring • Basal og specialiseret (rammestyring og sygepleje aktivitetsstyring) • terapeuter • Planer (hjerte, cancer) • genoptræningspladser • Paleativ behandling • Paleativ pleje 22 • Plejeboliger UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

DET SAMARBEJDENDE SUNDHEDSVÆSEN (2007-)

Hospital Kommune • Behandling • Pleje • Pleje indtil så rask • Praktisk bistand som muligt • Genoptræning • Kapacitetsstyring • Rehabilitering (aktivitetsstyring) • Specialiseret • Planer sygepleje • Paleativ behandling • Paleativ pleje • Psykiatri • Psykiatri og Demens

23 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

DET NÆRE SUNDHEDSVÆSEN (2012-) – KOMMUNERNES SYNSVINKEL

24 UDENRIGSMINISTERIET, MINISTRY OF FOREIGN AFFAIRS OF DENMARK

DET NÆRE SUNDHEDSVÆSEN (2012-) Hospital Kommune • Fælles Akut • Specialiseret og akut Modtagelse (FAM) sygepleje • Diagnose og • Specialiseret rehabili- behandlingsstart tering og rehab-centre indenfor 18 timer • Genoptræning, pleje • Hyperspecialisering og praktisk bistand • Supersygehuse – fokuseret, optimeret færre sengepladser • Paleativ pleje • Paleativ behandling • Psykiatri og Demens • Psykiatri • Fra plejebolig til

25 Empowering bolig ? Hospitaler Business Opportunities in a New Hospital Structure

Construction of 16 Super-Hospitals in Denmark

April 2017 www.investindk.com Building a New Hospital Structure

• Construction of 16 new hospitals with a total investment of 5.8 billion EUR.

• Additional investment of 1.2 billion EUR for new equipment and new innovative solutions.

• A special focus on internal and external traceability & logistics solutions for modern hospitals.

• New e-health solutions for hospitals and patients.

• Focus on healthcare solutions for patients at home. Why is Denmark Building New Hospitals?

• The overall aim is to merge specialized functions in fewer and larger units in order to:

– increase the quality of care through better continuity of care

– ensure faster diagnosis

– create better learning environments

– ensure optimal use of resources

• Increased specialization and centralisation combined with a stronger pre-hospital effort and stronger local health services.

• Better treatment and patient flows: ”the specialist at the front”. Locations of Super Hospital

Newly-built Super Hospitals Super Hospitals (reconstructed) Aims Towards 2020

The dimensions of the new hospitals aim at: Large scale adoption of new technology – Increasing the number of outpatient treatments with up to 50 %

– Decrease the number of beds A unique chance New patterns and by 20 % for a coordinated possibilities for boost of patient cooperation and treatment and task sharing – Reduce the number of bed technology days to approx. 3 days Opportunities for Collaboration Between Companies and Super-Hospitals within..

Strategic Procurement for the New Total Economic Evaluations Hospitals ______Establishment of Best Practice at Room Medicine Level

______

Technologies for Transportation Common Tools for the Building Process

______

Sterile Inventory Handling IT-Supported Contact with Patients and Their Relatives ______

Development of a Dynamic Virtual Traceability of Apparatus, Equipment, Hospital Patients, and Personnel New University Hospital Odense - Somatic

Project Timeline 2008 - 2022 ______

Budget 6.3 Billion DKK ______

Sit Size 232.000 m2 ______

Build Type New Build ______

New Tenders offered throughout 2017 ? Telemedicine in Denmark

Denmark – the place to develop your business case for telemedicine solutions Top 5 Reasons for Investing in the Danish eHealth Industry… 1. Some of the best framework conditions in the world: Widespread digitization in both private and public sector. Highly skilled health care staff facilitates the testing of innovative solutions. Among the most e-ready nations in the world.

2. Track record of regional and national implementation of telemedicine projects. More then 300 pilot projects already conducted and the first national e-health project under implementation.

3. Great test environment: The business risks are manageable in a country with only 5.5 million citizens. Danish regions, hospitals and municipalities are positive towards cooperation with foreign companies.

4. Business opportunities: The Danish healthcare system is increasingly looking for solutions developed by private companies to increase productivity.

5. Foreign companies are already building their business case in Denmark. The Framework – Existing Platforms and Projects

• Public Joint ventures: • The official Danish Health Portal “Sundhed.dk”

• MedCom – a project organization with various projects related to • cross sectorial message-based communication, especially in relation to GPs • Telemedicine • The Danish Health Data Network Denmark Ranks Among the Best

IT-readiness at Hospitals IT readiness at General Practitioners

Danish Regions and HIMSS, 2014, 7 step scale for IT readiness Benchmarking Deployment of eHealth among General Practitioners, European Commission, 2013 Current Status – GP’s

Overall status at GPs Digitisation of General Practitioners in Denmark vs. other EU countries: • All Danish GPs use EHR-systems

• 4 systems cover 84 pct. of GP’s

Benchmarking Deployment of eHealth among General Practitioners, European Commission, 2013 Current Status – Cross-Sector Communication

No. of messages received in No. of messages sent from municipalities from hospitals, pr. municipalities to hospitals, pr. 1,000 inhabitants 1,000 inhabitants 0-50 0 50-100 1-15 100-150 15-30 Bornholm

Bornholm 150- Hjørring 30-45 Hjørring Frederikshavn

Læsø 45- Frederikshavn Brønderslev Læsø Brønderslev

Jammerbugt Hørsholm

Jammerbugt Hørsholm Allerød Thisted Aalborg Rudersdal Allerød Thisted Aalborg Rudersdal

Rebild Furesø Lyngby-Taarbæk Morsø Vesthimmerland Rebild Furesø Lyngby-Taarbæk Gentofte Morsø Vesthimmerland Mariagerfjord Gladsaxe Herlev Gentofte Ballerup Mariagerfjord Gladsaxe Herlev Skive Ballerup Glostrup Frederiksberg Albertslund Rødovre Skive Glostrup København Frederiksberg Albertslund Rødovre Høje-Taastrup Lemvig Randers Brøndby København Hvidovre Høje-Taastrup Norddjurs Vallensbæk Lemvig Randers Brøndby Struer Ishøj Viborg Norddjurs Hvidovre Tårnby Struer Vallensbæk Dragør Viborg Ishøj Syddjurs Tårnby Greve Dragør Holstebro Syddjurs Greve Favrskov Holstebro Favrskov

Herning Silkeborg Århus Herning Silkeborg Århus Helsingør Skanderborg Gribskov Helsingør Skanderborg Gribskov Halsnæs Ringkøbing-Skjern Ikast-Brande Fredensborg Halsnæs Hillerød Ringkøbing-Skjern Ikast-Brande Fredensborg Odder Hillerød Horsens Odder Horsens Samsø Frederikssund Odsherred Samsø Frederikssund Egedal Odsherred Hedensted Egedal Vejle Hedensted Billund Vejle Kalundborg Billund Holbæk Varde Lejre Roskilde Kalundborg Holbæk Roskilde Varde Lejre Fredericia Solrød Fredericia Nordfyns Solrød Køge Nordfyns Vejen Sorø Ringsted Køge Middelfart Vejen Sorø Ringsted Kolding Middelfart Kerteminde Kolding Esbjerg Odense Kerteminde Fanø Stevns Esbjerg Odense Slagelse Fanø Stevns Slagelse Næstved Faxe Næstved Faxe Assens Nyborg Assens Nyborg Haderslev Faaborg-Midtfyn Haderslev Faaborg-Midtfyn

Svendborg Vordingborg Svendborg Vordingborg Tønder Tønder

Aabenraa Sønderborg Aabenraa Sønderborg Langeland Langeland Ærø Ærø Lolland Guldborgsund Lolland Guldborgsund Current Status - Cross-Sector Communication

The Shared Medication Record Background: • Reducing number of medication errors • One national database containing updated information about prescription medicine for all • Better communication around medicine patients in Denmark between all involved parties

• Access for all doctors, nurses, dentists, • Improving the quality of the treatment pharmacists at hospitals.

• Viewing access for citizens (own data)

• Fully implemented in all hospitals and GPs, municipalities in 2015 Current Status - Cross-Sector Communication

The Shared Medication Record – status for implementation:

Phase Achieved August 2015 Development of central database 100 % Technical implementation at hospitals 100 % Full usage on hospitals 61 % Technical implementation at GPs 100 % Full usage on hospitals at GPs 100 %

Technical implementation in municipalities 93 % Full usage in municipalities 22 %

Sources: National Sundheds-IT (NSI), Danske Regioner, KL og MedCom National Action Plan for Telemedicine

National Action Plan for Telemedicine from 2012

Agreement between government, Danish Regions and local municipalities to:

• Nationwide projects

• Large scale testing Nationwide telemedicine initiatives in Denmark • Pilots • Telemedical assessment of ulcers • Building infrastructure • Telepsychiatry • Interpretation by video • Home monitoring for COPD patients Telemedicine Case Example: Ulcer Assessment

Telemedical ulcer assessment: The method - The home nurse photographs the ulcer with her cell phone and uploads the to image to a web based database. - The doctor at the hospital accesses the database, examines the image and, if needed, prescribes new treatment or new medication. - Communication between nurse and doctor is also a part of the database - shared ulcer patient record. - Positive Business case: - 30 % reduction of healing time - fewer visits by the municipal nurse - fewer outpatient visits to the hospital Telemedical Ulcer Assessment: The Pay-Offs

Patients: • High satisfaction • Reduces need for travelling to hospitals

Nurses • High satisfaction • Improved ulcer care skills from the direct communication with the experts in hospital

Doctors and specialists in hospitals • Only need to see the most complicated ulcers • Better use of public resources Telemedicine Case example – TeleCare Nord

National implementation of telemedicine for citizens with COPD The method: • Patients are referred to the scheme by their GP • The patients measure weight and oxygen saturation in their blood once a week • Data are transmitted to a database, which all actors involved have access to • The local nurse checks the data – and she refers the patient to the GP if data indicates that the treatment has to be altered, e.g. changes in medication are needed Benefits of Telemedicine for COPD-Patients

Compared to patients receiving ”traditional” treatment, COPD-patients using telemedicine experience:

1. Increased insight into own health, increased self-care and perceived competence on how to act when needed

2. improvements in self-perceived ability to navigate through the health care system, including increased security in the cooperation with health professionals

3. Positive effects on security, perceived health condition and overall quality of life National Implementation of Telemedicine for Citizens with COPD – the Business Case

Economic results, 5-year period (mio. Euro):

Reduction in hospital admissions 64,3

Reduction in munici pal home care 0,9

Investments, mainly home monitoring equipment -15,2

Operating costs, mainly health professionals' follow-up on data -39,5

Other costs -14,4

Total -3,8

-70,0 -50,0 -30,0 -10,0 10,0 30,0 50,0 70,0 CoLab – Test Centre Facilities

• 6 unique test and demonstration environments, in which a number of key actors are involved: Delta, The Health Innovation Centre of Southern Denmark, Medcom, University of Southern Denmark, Odense Municipality

• Citizen panels and professionals from both municipalities and hospitals are actively involved

• CoLab test centres in Denmark: Localized CoLabs CoLab Recovery & Rehab CoLab Plug & Play ? eHEALTH – fremtidens velfærdsteknologi

Torben Lindbæk-Larsen Special Advisor - eHealth Teknologiske trends

• Internet of Things (IoT)

• Big Data

• Artificiel Intelligence

• Virtuel Reality / Augmentet Reality

• Robots / Drones

• 3D print Det handler ikke om teknologi

• Teknologi i sig selv, skaber ikke værdi

• Se de mulige potentialer i flere samtidige teknologier

• Vurder risici og sideeffekter ved teknologierne

• Hvad er slutbrugerens værdikæde – som er forskellig fra leverandørens værdikæde

• Hvad er din ”varme hånd” ressource? Empowering Home Tilgængelighed og mobilitet

Adfærds- Sikkerhed og regulering tryghed EH

Kommunikation Responding

Målinger og selv- monitorering Teknologier som er tilgængelige nu og som vil komme i løbet af de næste 3 til 5 år

• Tilgængelighed og mobilitet • Ex-skeleton • Senge, kørestole, vendesystemer, indretning, møbler, som sætter borgeren i stand til at bevæge sig rundt uden anden assistance • Kommunikationsplatforme • Smart shops – understøtte indkøb og anvendelse af indkøb • Virtuelle hospitaler og lægekliniker • Cement og fornuft vil stadig være i høj kurs!

• Sikkerhed og tryghed • Sensorer med intelligente algoritmer • Bygnings- og byindretning – smart cities – helpful cities • Medicinsk monitorering – reaktive og profylaktisk reaktion af professionelle • Automatisering af hvidevarer og deres funktioner – kobling til eksterne systemer (el nettet f.eks.) Teknologier som er tilgængelige nu og som vil komme i løbet af de næste 3 til 5 år

• Responding / Interacting • Amazon Echo – Google Home • AI personlig assistent – robot eller responsivt bomiljø • Lys og lyd

• Målinger og selvmonitorering • Medicinsk monitorering i forhold til sygdomsproblematikker • Sundhedsmonitorering • Internet of Things (Internet of Medical Things) monitorering • Dr. Watson I presume • Big Data implicationer Teknologier som er tilgængelige nu og som vil komme i løbet af de næste 3 til 5 år

• Kommunikation • Koblet på nettet – overflod af kommunikations muligheder – 2.000 til 5.000 relationer / dag i 2030? • Styret kommunikation – løsninger som er skræddersyet til den ønskede / nødvendige kommunikation • Personaliseret marketing • Virtual og augmentet reality vil transportere dig i tid og sted i forhold til kommunikation

• Adfærdsregulering • Wearables / indbyggede sensorer som afkoder adfærdsmønstre • Algoritmer som understøtter hensigtsmæssig adfærd (væskeindtag, mobilitet, ernæring, kommunikation og relationsfremme) • Guidning • Tilladelser – begrænsninger ???? Ændrede arbejdsmønstre og rutiner

• Nye kompetencer

• Nye arbejdsgange og effektmål

• Co-eksistens med teknologi (collaborative technologies)

• Ændrede ansvarsområder Materiel Social • Velfærdsbegrebet (at have) (at elske)

Individuel Værdifuld (at være) (at give) Digital lederskab

• Have øje for ”kliniske” uopfyldte behov og ønsker

• Tænk altid i synergi imellem teknologier. Der findes ikke én teknologi som løser alt.

• Vær ligeså tilgivende overfor teknologiers mangler, som du er overfor medarbejdernes manglende perfektionisme

• Gør dine medarbejdere teknologikompetente og lær dem at søge efter teknologiske løsninger Digitalt ansvar

• Digital Governance – pas på jeres data

• Digital Etik – skal alle præsenteres for teknologier

• Digital Politik – store spillere og uigennemsigtige forretningsmodeller og dataindsamling

• Digital Jura – hvornår kan en webside overtage det behandlingsmæssige ansvar, og under hvilke konditioner? Hvad indgår vi aftaler om ?

• Digital Økonomi – store investeringer – virksomheder mere end nationer – får markant indflydelse på vores daglige liv. Hvem skal du søge Funding hos?

• Digital Forretning - Vil vores velfærdsmodel blive udkonkurreret? ? EN KOMMUNES PERSPEKTIV

Anne Kathrine Pagh

Velfærdsteknologi koordinator Aabenraa Kommune VI VIL MERE MED VELFÆRDSTEKNOLOGI

Specialkonsulent Anne Pagh Aabenraa Kommune REJSEN MED VELFÆRDSTEKNOLOGI

2012 Etablering af VT Syd

2014 Etablering af en VT-organisation

2016 Politisk vedtaget VT-strategi

65 ETABLERING AF VT-ORGANISATION

66 VISION

Vi vil mere med velfærdsteknologi!

• Tackle strategiske udfordringer

• Skabe nye velfærdsløsninger sammen med borgeren

• Udnytte potentialer og høste gevinster

• Understøtte vækst og branding

67 SUND VÆKST SAMMEN OM DE SUNDE LØSNINGER

68 3 STRATEGISKE SPOR

• Spor 1 Borgerens gode liv

• Spor 2 Mere for pengene

• Spor 3 Innovative fællesskaber/ P partnerskaber

69 1. BORGERENS GODE LIV 3 INDSATSOMRÅDER & FÆLLES TILGANG

• Et sundt og aktivt liv

• Midlertidig hjælp til selvhjælp

Person-orienteret tilgang • Vedvarende hjælp og Værdiskabelse og tryghed effektfokus

70 BORGERENS GODE LIV MÅLSÆTNINGER

• 95 % af brugerne af velfærdsteknologi oplever, at teknologien bidrager positivt til deres sundhed, mestring af eget liv og mulighed for at indgå i sociale fællesskaber

• Velfærdsteknologi bidrager til at give mere struktur i hverdagen, øge funktionsevne eller øge selvhjulpenhed for 75 % af borgerne, der er i målgruppen for anvendelse af velfærdsteknologi og modtager støtte fra Social & Sundhed

• Borgerens eget hjem er omdrejningspunkt for telesundheds-løsninger, og borgere og medarbejdere bidrager aktivt til og har indflydelse på udvikling af nye velfærdsteknologiske løsninger

71 2. MERE FOR PENGENE MANGE GEVINSTER OG BUNDLINJER

Økonomi Borger Medarbejder Vækst •Frigøre ressourcer •Selvhjulpenhed •Fastholdelse •Arbejdspladser •Skabe handlerum •Mestring •Kompetencer •Skatteindtægter •Lavere stykpris •Sundhed •Arbejdsmiljø •Nye virksomheder •Forhindre fremtidige •Tryghed •Nye tilgange •Branding udgifter •Værdighed •Lavere sygefravær •Netværk •Struktur og frihed

72 MERE FOR PENGENE MÅLSÆTNINGER

• Den samlede gevinstrealisering og værdiskabelse overstiger investeringerne og bidrager positivt til kommunens økonomi og prioritering af nye indsatser

• Dokumenteret effekt af øget udbredelse og maksimal udnyttelse af velfærdsteknologiske løsninger

• Velfærdsteknologi bidrager til, at opgaverne udføres med samme eller lavere omkostningsniveau inden for rammerne af serviceniveauet

73 3. INNOVATIVE FÆLLESSKABER LIVINGTECH AABENRAA

Uddannelsesinstitutioner

Virksomheder

Sygehus

Innovation Kommunen

Borgerne

74 LIVINGTECH AABENRAA MÅLSÆTNINGER

• Der er etableret et tocifret antal velfærdsteknologirelaterede arbejdspladser i kommunen

• Dynamiske og kompetente udviklings- og testenheder omkring kommunens driftsområder understøtter udvikling og afprøvning af velfærdsteknologiske løsninger i hverdagsmiljøer

• LivingTech Aabenraa har som et innovativt og praksisnært udviklingsmiljø i samarbejde med virksomheder og andre aktører bidraget til kommunens styrkeprofiler Sundhed og Læring og Vilje til Virksomhed og skabt synlige resultater i form af vækst i Aabenraa med nye arbejdspladser, ny viden

og nye sundheds- og velfærdsløsninger 75 LIVINGTECH AABENRAA – GODT PÅ VEJ Innovative partnerskaber

• Virksomhedssamarbejde • Colab Rehab & Recovery • OPI-projekter • UC SYD og SOSU-Syd • Internationale virksomheder • WelfareTech, Invest in Denmark og SDSI m.fl. • Interreg • Tværkommunale samarbejder • Digitaliseringsstyrelsen

76 KORT FRA ORD TIL HANDLING TESTENHEDERNE GODT I GANG

• Plejecentre: • Bo & Aktivitet: Demantec Interregprojekt, Dit Liv, Justocat Dosesystem, Lifemanager, • Autismecenter Syd: fælleskommunalt evalueringsprojekt Justocat, Wellness gyngestol, individuel om vendesystemer, Justocat teknologi pakke

• Hjemmeplejen: • Job & Uddannelse: Lifemanager at home, Telecare, Dit Liv Dosesystem, fælleskommunalt evalueringsprojekt, OPI-projekt • Socialpsykiatri & Udsatte: Fælles Tryghed Colab Recovery & Rehab projekter, Fleksibel Vejledning, Dit Fleksibel • Sygeplejen: Vejledning, Dit Liv, Justocat Dosesystem, sygeplejeklinik/Health Manager, demensprojekt Demantec • Træning & Forebyggelse: Bandcizer, Virtuel Træning • Hjernecenter Syd: Lifemanager, Dit Liv, professionel • Sundhedscenteret/SRC: hjernetræning, Justocat, Paro Liva kronikermonitorering, Wellness robotsæl, Wellness gyngestol, gyngestol spiserobot 77 • Mad & Måltider: Lifemanager I 2017 SKRUER VI OP FOR IMPLEMENTERINGERNE

• Alle områder er • Alle områder tager initiativ til implementeringsaktører for behovsafdækning og ny ideer nye velfærdsteknologier med afsæt i egen praksis

• Fokus på implementerings- • Målsætningerne I de 3 projekter med dokumenterede, strategiske spor er drifkraften i realis arbejdet med implementering

• 28 velfærdsteknologiske projekter igang – 25 nye projekter i pipeline

• Alle projekter har fokus på resultater og værdi

78 MÅLOPFYLDELSE MED VT

79 LIVINGTECHAABENRAA.DK

80 TIL GLÆDE FOR DEN ENKELTE

81 ? Kulturforskjeller, Danmark-Norge

Kulturforskjeller Øystein S. Sandvik Kultur; Hva vi nordmenn tror…

• Danskene overgår nordmenn i festing så vel som sex. Jeg tror danskene generelt er mer løsslupne enn nordmenn, sier 22-åring fra Valdres

• Man må nok være mer politisk korrekt i Norge enn i Danmark

• …at Danmark historisk sett har vært et mer liberalt samfunn enn Norge

• «Danskene har nok tradisjonelt sett vært mindre pietistiske enn nordmenn, og har vært vant til et grovere språk og grovere humor. Taket er nok montert litt høyere i Danmark enn i Norge», sier Selvig (TV3) spøkefullt. Hva Danskene selv mener

• Dansk kultur og livsstil

• Danske kultur er kjent for sin arkitektur, kunst, musikk, film, teater, ballet og opera. De fleste dansker lever et stille og rolig liv og har en moderne livsstil.

Danske fotballfans kjent som "roligans"

www.prodenmark.com Språk

• Danmark og Norge har lang felles historie, med tette relasjoner mellom landene.

• Bokmål ligner det danske, og kan uten problemer leses av langt de fleste dansker. Nynorsk er en helt annen historie.

• Muntlig kan man oppleve utfordringer flere steder. Det finnes mange dialekter, hvor flere kan være vanskelige at forstå selv for innfødte. Taler en tydelig og langsomt, går det fint i de fleste tilfeller.

• Vær oppmerksom på at flere ord har den motsatte betydning • Rar = Mærkelig • Dygtig = Flink • Græde = Grine • Frokost = Lunch

• I Norge; Lær de norske tal. Ikke brug dansk tællemåde. (Nordmenn i Danmark prøver, men det går som oftest for fort…)

Kulturelle forskjeller Business

• Nordmenn har ideene…

• Svenskene industrialiserer …

• Danskene tjener penger … I global sammenheng er kulturforskjellene mellom de nordiske landene små. Sett utenfra er vi veldig like, og deler mange av de samme verdiene.

Vi tror vi er likere enn vi er

Ulike ressurser gir strukturforskjeller

Bevissthet kan lønne seg Sverige

• Svenskene er kjent for å lede sine organisasjoner på et ikke-hierarkisk vis. Ledelsen delegerer heller ansvaret til den enkelte.

Danmark

• Danskene er kjent for å være “kremmere” og “handelsfolk”, og det er krevende å gjøre forretninger I Danmark. Beskjedenhet, punktlighet og likhet er sentrale aspekter ved den danske levemåten.

Finland

• Finland skiller seg fra sine skandinaviske naboer på en rekke måter. I forretningssammenheng er kanskje det mest påfallende at man ikke er avhengig av konsensus for å ta viktige avgjørelser.

Kilde: Innovasjon Norge Slik gjør du business i Danmark

I næringslivet er det generelt høyere krav til profesjonalitet enn i Norge. Gode forberedelser, oppfølging og overholdelse av avtaler er meget viktig. Forretningskulturen er mer direkte, formell og hierarkisk.

Direkte i stilen Ved forhandling og møter kommer danskene godt forberedt, Danskene er autoritære og språket direkte. … og avgjørelsene tas hurtigere. Avbrytelser blir sett på som svært uhøflige, og viser dårlig forretningsetikette.

Opptatt av pris kvalitet og tidsfrister Etablerte kontrakter blir ikke gitt mye fokus, men snarere pris, kvalitet og leveringstid. Kontraktforhandlinger kan gå over lengre tid, og de er alltid åpen for endringer.

Antrekk i næringslivet er ikke bundet av strenge kleskoder, men likevel mer formelt enn i Norge.

Kilde: Innovasjon Norge Erfaring fra Tryg

Vi er gode naboer og tror vi er like, men forskjellene er der og kan skape problemer når vi skal jobbe sammen.

— Det er vanskeligere å være leder i Norge enn i Sverige og Danmark. Nordmenn er lite tro mot autoriteter, stiller spørsmål ved alt og må overtales. Ikke alltid gjør de det de får beskjed om heller, selv om sier de OK, sier Stine Bosse, avgått sjef i Tryg Forsikring. Dette fikk hun selv merke på kroppen da hun skulle integrere norske Vesta i danske Tryg. I Bergen fant man seg ikke i alle direktiver fra Danmark.

— Det var ikke bare å komme her som dansk dame å si at nå gjør vi sånn og sånn. Jeg tror nordmenn med sin historie og sitt vikingblod tenker annerledes enn mange andre, sier Bosse.

Hun fikk råd om å besøke Norgeskontoret hver uke. Gjennom tettere kontakt og gjensidig forståelse for kulturforskjeller gikk ting seg til. Nå mener hun norsk bedriftskultur illustrerer fremtidens ledelse og Bosse føler hun har lært utrolig mye av denne opplevelsen.

— Det gjorde meg til en langt bedre leder. Jeg ble vant til å tenke at vi må ha gode argumenter, de må være så bra at selv nordmennene blir overbevist. «Finnene liker tydelige budskap, danskene oppfattes som tøffe og aggressive. Svenskene er veldig konsensusdrevne og bruker tid, mens dansker og nordmenn er utålmodige» Pellegrino Riccardi Rådgiver inne global kulturforståelse

«For svenskene er det å bruke lang tid på å diskutere et tegn på kvalitet. For dansken og finnene er det flott å ha korte møter og fatte raske beslutninger. For nordmenn er det viktigst at det skjer noe.» Anita Ekwall 25 års arbeid med kulturforståelse Fire typer nordisk ledelse

Det er mange slående likhetstrekk mellom de nordiske landene. Landene deler mye av sin kultur, historie og tradisjoner.

Under overflaten er det likevel merkbare forskjeller på hvordan ledere i de nordiske landene kommuniserer, utøver ledelse, tar beslutninger og tar eller unngår risiko.

- Vi er ikke alle vikinger. Det er subtile, men viktige kulturelle forskjeller mellom folk fra Norge, Sverige, Danmark og Finland

Svenskene liker konsensus Maskuline finner Svenske ledere er opptatt av å diskutere seg helt frem Finske ledere praktiserer den mest maskuline til en løsning partene er enige om, selv om det kan ta forretningskulturen blant de undersøkte landene. Her tid. Det legges større vekt på småprat i arbeidslivet. er det minst gjennomslag for likestillingsverdier og Sverige skårer nesten like høyt som Norge på vanskeligere for kvinner å nå opp som ledere. likestillingsverdier, og er heller ikke uvant med å Finland har mest hierarki i arbeidslivet blant landene i forholde seg til kvinnelige sjefer. Svenskene skårer studien. Det viser seg gjennom stor maktavstand fra relativt lavt på å være kollektive i grupper. leder til medarbeidere. Finske ledere skårer lavest på Svenskene er de som er mest opptatt av å styre unna den kulturelle verdien menneskeorientering. usikkerhet. Svenskene er i større grad enn for Finner jobber hardt når de har den rette motivasjonen. eksempel nordmenn opptatt av å skille jobb og Finner er mindre opptatt av å utvikle sosiale privatliv. kompetanse.

Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI Nordmenn er rett på sak

• Nordmenn er mest direkte i sin væremåte blant de norske forretningskollegene. De kaller gjerne en spade for en spade. Nordmenn sløser sjelden med ord, og sier tingene som der er uten å pakke det inn.

• Nordmenn skårer høyest på framtidsorientering, de liker å planlegge. Likestillingsverdier er mest utbredt i Norge. Kvinner i lederstillinger er mer utbredt enn i de andre nordiske landene.

• Nordmenn skårer høyt også på menneskeorientering, og trives med å jobbe sammen i grupper og team.

Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI Danskene er individualister

• Danske ledere er mer individualistiske enn sine nordiske naboer, og de er mest målbevisste og resultatorienterte. De vil ha tingene gjort.

• Danmark har minst grad av hierarki i arbeidslivet. Danske medarbeidere opplever stort behov for selv å kunne påvirke hvordan oppgavene skal løses.

• Danskene er mindre opptatt av klasse og status enn de flesteparten av deres handelspartnere.

• I Norge tar vi det nærmest som en selvfølge at det kan være effektivt å samarbeide når vi arbeider i grupper. I Danmark og Sverige kan vi forvente langt større innslag av individualisme og konkurranse i prosjektarbeid i grupper.

Kilde: Gilian Warner-Søderholm, BI Økt kunnskap om kulturforskjeller mellom de nordiske landene øker sjansen for å lykkes

… og øker sannsynligheter for å utvikle verdiskapende samarbeid ? Den danske klynge for velfærdsteknologi

Norwegian Smart Care Cluster, Stavanger 31. maj 2017 Mand-på-månen-projektet…

. Om 5 år har vi for 100 mia. kr. nye superhospitaler . Med 20 - 30 % færre patientsenge . Med 10 - 20 % færre medarbejdere . Med ældre og mere komplekse patienter . Som stiller større krav til behandlingen . Med øget krav om kliniske evidens for behandling og plejeindsats . Med øget forventning om dokumentation for effekt af behandling for den enkelte borger

Hvem skal løfte denne opgave - hvad gør vi? Medlemmer

Virksomheder 8 % 5 % Kommuner 4 % Offentlig/hospitaler Viden/uddannelse 15 % Interesseorg. 68 % 197 medlemmer i Welfare Tech VIRKSOMHEDER Medlemmer i Welfare Tech OFFENTLIGE INSTITUTIONER Medlemmer i Welfare Tech VIDEN- OG UDDANNELSE Begrebet velfærdsteknologi

Teknologier og services, der øger livskvaliteten og effektiviteten i samfundet

Telemedicin Robotter & automation

Service

Intelligente hjælpemidler IKT Fokusområder

FOREBYGGENDE SUNDHEDS- OG SYGEHUS REHAB SOCIAL SERVICE SUND ALDRING SUNDHEDS INNOVATION INNOVATION INNOVATION INNOVATION INNOVATION

Healthcare Homecare

Minimere Fastholde et risikofaktorer og Genoptræning og uafhængigt liv monitorering for Behandling på behandling via med høj sygdomme hospital telemedicin Pleje i eget hjem livskvalitet Behov og udvikling går hånd i hånd

Welfare Tech er BINDELED mellem:

. De private virksomheder – Udvikle løsninger – Opbygge nye forretningsområder • Skabe vækst i form af øget salg og eksport • Udbygge konkurrencedygtige kompetencer

. Den offentlige sektor – Behov for nye teknologiske løsninger • Bedre offentlig service • Bedre arbejdsmiljø • Realisering af effektiviseringseffekter Welfare Tech tilbyder:

Forretningsudvikling Matchmaking Netværk Projektfacilitering • Forretningsplan • Én-til-én kontakt • Arrangementer • Fundraising • Business Case • Partnerskaber • Forening • Projektledelse • Krav og certificeringer • Konsortiedannelse • Medlemsfordele • Produktudvikling • Salg og eksporthjælp • Brugerinddragelse • Synlighed • Økonomistyring • Projektudvikling • Formidling • Test og afprøvning • Finansiering • Videndeling • Welfare Tech Innovation • Welfare Tech Lab Case: Patient@home

. Ny velfærdsteknologi, der: – Muliggør færre og kortere hospitalsindlæggelser – Forbedre kvalitet og brug af ressourcer i behandlingen – Involvere patienter i egen behandling – Rehabilitering og behandling i eget hjem . Danmarks største forsknings-og innovationskonsortium . 70 millioner kroner, samlet budget 190 millioner kroner . 29 virksomheder, heraf 22 smv’er Projekt: Demantec The Welfare Tech Team Kontakt

Vil du vide mere og høre om dine muligheder for at få del i det velfærdsteknologiske marked, kontakt:

Karen Lindegaard Welfare Tech +45 2461 1931 [email protected]

Welfare Tech Forskerparken 10H, 5230 Odense M +45 3177 8078 [email protected] www.welfaretech.dk Tak for opmærksomheden 

Følg os på @WelfareTechWTR Deltag i debatten på WelfareTech Læs mere på welfaretech.dk