Speciale Med Forside

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Speciale Med Forside Kandidatspeciale, 10. semester Kampen om virkeligheden En analyse af Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen Skrevet af: Amalie Bak Vejleder: Jens Lohfert Jørgensen Aalborg Universitet 2016 Indhold Indledning ............................................................................................................................................ 1 Metode og struktur ............................................................................................................................... 3 Teori ..................................................................................................................................................... 6 Køn og magt ..................................................................................................................................... 6 Det strukturalistiske perspektiv .................................................................................................... 6 Det post-strukturalistiske perspektiv ............................................................................................ 7 Mellempositioner ......................................................................................................................... 8 Magtstrategier .............................................................................................................................. 9 Køn og galskab............................................................................................................................... 10 Ufornuft og udstødelse ............................................................................................................... 10 Den gale som tavst objekt .......................................................................................................... 12 En kvindelig lidelse .................................................................................................................... 14 Hysteri - en kulturdiagnose ........................................................................................................ 15 Hysteri som oprør....................................................................................................................... 17 Anstaltens disciplinering ............................................................................................................ 18 Den tvetydige kvindelighed ....................................................................................................... 19 Køn og litteratur ............................................................................................................................. 20 Det moderne gennembrud .......................................................................................................... 20 Bag hjemmets mure ................................................................................................................... 22 Ud af dagligstuens fængsel ........................................................................................................ 23 Køns- og kunstnerroller ............................................................................................................. 24 Galskabens mønstre ................................................................................................................... 26 Amalie Skram .................................................................................................................................... 28 Liv og forfatterskab ........................................................................................................................ 28 Tidligere læsninger af psykiatriromanerne .................................................................................... 30 Analyse............................................................................................................................................... 31 Indledende overvejelser ............................................................................................................. 31 Anstaltens magtforhold .................................................................................................................. 33 Stemplet som gal ........................................................................................................................ 33 Blikkets magt ............................................................................................................................. 34 Intet menneske mere .................................................................................................................. 37 De artige børn............................................................................................................................. 38 Lægens definitionsmagt ............................................................................................................. 39 At kende sin plads ...................................................................................................................... 41 Et patriarkalsk system .................................................................................................................... 43 Faderskikkelsen Hieronimus ...................................................................................................... 43 Vrede som symptom .................................................................................................................. 46 Abnorme kvinder ....................................................................................................................... 48 Den selvopfyldende profeti ........................................................................................................ 49 Normaliteten til forhandling....................................................................................................... 51 Traumerne bearbejdes .................................................................................................................... 52 Fragmenteret kvindelighed ........................................................................................................ 52 Fra objekt til subjekt .................................................................................................................. 57 Konklusion ......................................................................................................................................... 60 Afsluttende overvejelser .................................................................................................................... 64 Abstract .............................................................................................................................................. 69 Litteraturliste ...................................................................................................................................... 71 Indledning Having power means, among other things, that when someone says, 'this is how it is', it is taken as being that way [...] Powerlessness means that when you say 'this is how it is,' it is not taken as being that way. This makes articulating silence, perceiving the presence of absence, believing those who have been socially stripped of credibility, critically contextualizing what passes for simple fact, necessary to the epistemology of a politics of the powerless (Mackinnon 1994: 164) Hvem har retten til at definere virkeligheden? Hvilke stemmer bliver hørt, når de udtaler sig om deres oplevelser, og hvilke bliver fortiet? Findes der bestemte strategier, hvormed man kan bringe visse individer til tavshed? Dette er blot nogle af de spørgsmål, der har optaget mig, efter jeg er begyndt at interessere mig for feministisk teori og kritik, og de har givet anledning til mange spændende, og til tider frustrerende, diskussioner. Der er ingen tvivl om, at det i dag er lettere for kvinder at blive hørt, end det var for bare hundrede år siden. Vi lever i en tid, hvor der formelt set er ligestilling mellem kønnene, og hvor kvinder er synlige i både litteratur, kunst og politik. I løbet af det seneste år har kvindestemmer givet anledning til massiv offentlig debat, efter beretninger om mænds diskrimination og seksuelle krænkelser af kvinder er begyndt at cirkulere på de sociale medier. Både via online-initiativet 'The Everyday Sexism Project'1 og Informations artikelserie #jegblevvoldtaget fra januar 2016 har kvinder fået mulighed for at skrive om deres personlige oplevelser og dele dem med omverdenen. Det er i læsningen af disse beretninger, samt reaktionerne på dem, at idéen til dette speciale opstod. Jeg kunne ikke undgå at bemærke, hvordan de kvinder, der stod frem og delte deres oplevelser, gang på gang blev stemplet som 'hysteriske', 'skøre' og 'aggressive', hvis de da ikke blev beskyldt for at lyve. Kvinderne var, som det lød i kommentarsporene på nettet, paranoide typer med et forvrænget billede af virkeligheden. Det stod mig klart, at disse angreb på kvinders troværdighed var med til at underminere og trivialisere de fremsatte erfaringer. Betegnelser som 'hysterisk' og anklager om løgnagtighed blev, med andre ord, et magtmiddel til at afskrække kvinder med lignende oplevelser fra at udtale sig yderligere. En kvinde, der nægtede at tie om kvindekønnets problemer, var den norske forfatter Amalie Skram. Skram er kendt som en af de mest centrale figurer i det moderne gennembrud, men også 1 Sitet eksisterer ligeledes i en dansk version. Se http://everydaysexism.com/country/dk 1 som en kvinde, hvis psyke i perioder led under et stort pres. I 1894 var hun indlagt på Københavns Kommunehospital og senere på
Recommended publications
  • Nasjonal Positivisme. Om Henrik Jæger: Illustreret Norsk Literaturhistorie
    Nasjonal positivisme. Om Henrik Jæger: Illustreret norsk literaturhistorie. Hovudoppgåve ved Nordisk institutt Universitetet i Bergen Kåre Dale Februar 2004 Innhald Innleiing...................................................................................................................................... 3 Henrik Jæger og hans forfattarskap.............................................................................................6 Historikk......................................................................................................................................9 Tidlegare norske litteraturhistorier............................................................................................12 Hans Olaf Hansen................................................................................................................. 12 Lorentz Dietrichson...............................................................................................................14 Oppbygginga av Illustreret norsk literaturhistorie.................................................................... 21 Om første delen.....................................................................................................................21 Om andre delen..................................................................................................................... 25 Videnskabernes literatur........................................................................................................30 Etterfølgjande verk....................................................................................................................33
    [Show full text]
  • Gender in the Scandinavian Modern Breakthrough
    Transgressive Femininity Gender in the Scandinavian Modern Breakthrough Kristina Sjögren UCL PhD in Gender Studies 2 I, Kristina Sjögren, confirm that the work presented in this thesis is my own. Where information has been derived from other sources, I confirm that this has been indicated in the thesis. 3 Abstract This PhD thesis deals with how new discourses on femininity and gender developed in Scandinavian literature during the Modern Breakthrough, 1880-1909. Political, economic and demographic changes in the Scandinavian societies put pressures on the existing, conventional gender roles, which literature reflects; however, literature also created and introduced new discourses on gender. The main focus has been on transgressive female characters in Danish, Swedish and Norwegian novels, which I have seen as indicators of emerging new forms of femininity. The study shows how the transgression of gender boundaries is used in the novels, when presenting their views on what femininity is, should be or could be. In addition to analysing the textual strategies in the representation of these ‘deviant’ literary characters, I have examined how the relevant texts were received by critics and reviewers at the time, as reviews are in themselves discursive constructs. The theoretical basis of this study has mainly been Michel Foucault’s discourse theory, Judith Butler’s theory of performativity and Yvonne Hirdman’s theory of gender binarism. I have also used concepts from several (mainly Anglo-American and Scandinavian) literary gender theorists and historians in the analyses. The four novels analysed in this study are as follows: 1) Danish author Herman Bang’s early decadence novel Haabløse Slægter (1880), where I use a queer theory perspective.
    [Show full text]
  • Mathilde Schjøtt (1844-1926)
    Mathilde Schjøtt (1844-1926) Kvinner og litteraturkritikk rundt det moderne gjennombruddet i Norge, og deres representasjon i ettertidens framstillinger Eivind Breilid Masteroppgave i nordisk, Lektorprogrammet Institutt for lingvistiske og nordiske studier Det humanistiske fakultet UNIVERSITETET I OSLO 15.05.2018 I II III Mathilde Schjøtt (1844-1926) Kvinner og litteraturkritikk rundt det moderne gjennombruddet i Norge, og deres representasjon i ettertidens framstillinger IV Copyright Eivind Breilid 2018 Mathilde Schjøtt (1844-1926) Eivind Breilid http://www.duo.uio.no Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo V VI Sammendrag I denne masteroppgaven har jeg for det første undersøkt litteraturkritikeren Mathilde Schjøtts (1844-1926) representasjon i framstillinger av norsk litteraturhistorie. Jeg har gjennomgått et stort antall litteraturhistoriske framstillinger, med særlig fokus på verker som tematisk omfatter sfærer som Schjøtt tilhørte. Det vil si for eksempel litteraturkritikkhistoriske- eller kvinnelitteraturhistoriske verker. Hva gjelder mine teoretiske tilnærminger har jeg tatt utgangspunkt i feministisk litteraturteori og teori knyttet til kunst- og litteraturkritikk. For det andre har jeg gjort kvantitative og kvalitative undersøkelser av Schjøtts kritikerskap, for å vurdere hennes betydning og innflytelse i kritikkoffentligheten i hennes samtid. De kvantitative undersøkelsene har gått ut på å skaffe en oversikt over Mathilde Schjøtts publikasjoner. Her har jeg i stor grad tatt utgangspunkt i den nettbaserte bibliografien Norsk litteraturkritikk, men har i løpet av arbeidsperioden funnet ut at denne framstillingen ikke alene gir en fullstendig oversikt over Schjøtts litteraturkritiske utgivelser. De kvalitative undersøkelsene jeg har foretatt innebærer at jeg har analysert et utvalg av Mathilde Schjøtts litteraturanmeldelser, hovedsakelig med utgangspunkt i Beardsleys (1981) kategorisering av vurderingskriterier, for å vurdere hva som kjennetegner Schjøtts kritikker med tanke på innhold og utforming.
    [Show full text]
  • NORSKRIFT Redaksjo N
    N O R S K R I F T Redaksjon : Bern t Fossestøl, rom C236, Wergel ands hus Gudleiv BØ , C316, Asfrid svensen C318 , Kjell Ivar Vanneho , C230 , Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes til: NORSKRIFT Institutt for nordisk språk og l itteratur Postboks 1 01 3 , Bl indern OSLO 3 Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format , med linjeavstand 1~, marg ca . 4 cm . og med reine typer på et godt fargeband . NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet på a rtikler av foreløpig karakter. Ved eventuelle henvis­ ninger til disse bør det der f or på en eller annen måte markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan heller ikke mangfoldiggjøres uten til latelse fra for f atterne. Irene Iversen: KVINNELIGE LITTERATURKRITIKERE OG ETABLERINGEN AV EN KVINNEOFFENTLIGHET I 1880-ARA Forskningsprosjektet om norsk litteraturkritikks historie 1) . har nå pågått i nesten to år. Prosjektet består i hovedsak av to deler. En stor og viktig del er innsamling, registrering og systematisering av en bibliografi over litteraturanmeldelser fra 1830 til (omtrent) 1920. Dette arbeidet er basert på elektronisk databehandling. 21 Den andre delen består i å beskrive det norsle "anmelder­ vesenets" historie så bredt og systematisk som mulig. Alt ved å samle og systematisere kilder som har vært kjente, har vi fått åpenbart en rekke nye forhold i vår litterære historie. Blant annet har vi fått understøttet mistanker om at det har eksistert en rekke kvinnelige litteratur­ kritikere, som har vært lite eller ikke i det hele tatt kjent tidligere. Denne artikkelen er det foreløpige resul­ tatet av en tids arbeid med å skaffe oversikt over kvinne­ lige kritikere i 1880-åra og gi et bilde av deres plass og betydning i norsk litteraturkritikks historie.
    [Show full text]
  • Figures of the World: the Naturalist Novel and Transnational Form
    UC Irvine FlashPoints Title Figures of the World: The Naturalist Novel and Transnational Form Permalink https://escholarship.org/uc/item/0gg4t96k ISBN 978-0-810-4214-5 Author Hill, Christopher Laing Publication Date 2020-07-01 Peer reviewed eScholarship.org Powered by the California Digital Library University of California Figures of the World The FlashPoints series is devoted to books that consider literature beyond strictly national and disciplinary frameworks, and that are distinguished both by their historical grounding and by their theoretical and conceptual strength. Our books engage theory without losing touch with history and work historically without falling into uncritical positivism. FlashPoints aims for a broad audience within the humanities and the social sciences concerned with moments of cultural emergence and transformation. In a Benjaminian mode, FlashPoints is interested in how liter- ature contributes to forming new constellations of culture and history and in how such formations function critically and politically in the present. Series titles are available online at http://escholarship.org/uc/flashpoints. series editors: Ali Behdad (Comparative Literature and English, UCLA), Edi- tor Emeritus; Judith Butler (Rhetoric and Comparative Literature, UC Berkeley), Editor Emerita; Michelle Clayton (Hispanic Studies and Comparative Literature, Brown University); Edward Dimendberg (Film and Media Studies, Visual Studies, and European Languages and Studies, UC Irvine), Founding Editor; Catherine Gallagher (English, UC Berkeley), Editor Emerita; Nouri Gana (Comparative Lit- erature and Near Eastern Languages and Cultures, UCLA); Susan Gillman (Lit- erature, UC Santa Cruz), Coordinator; Jody Greene (Literature, UC Santa Cruz); Richard Terdiman (Literature, UC Santa Cruz), Founding Editor. A complete list of titles begins on p.
    [Show full text]
  • Georg Brandes and 19Th Century Scandinavian Realism
    HARALD NAESS GEORG BRANDES AND 19TH CENTURY SCANDINA- VIAN REALISM In considering the history of the European North-West, it is sometimes useful to refer to all 5 Nordic countries under one name-as Scandinavia, or, to use the local name, as Norden. However, we should keep in mind that these countries-Den- mark, Finland, Iceland, Norway, and Sweden-are different racially, linguistically, economically, and that the bourgeois society which we associate with 19th century European realism developed differently in the five countries. Today there is the Nordic Council, a kind of inter-Scandinavian parliament with representatives from the five countries. There is a common labor market, passports are not needed for Scandinavians traveling from one country to another, and there is a variety of inter- Scandinavian projects, most easily carried out in the cultural sector, though not always effectively. Readers in one of the countries, for instance, do not show much interest for books from another. Lars Gustafsson, a prominent Swedish critic and author, told me recently that he did not know Norwegian literature after Ibsen, and even if I subtract a degree of playful exaggeration, there remains an arrogance that is, alas, symptom- atic: Stockholm bookstores, for instance, are often accused of not carrying Norwegian books. Hence it is possible to say that, despite many well-meant cultural efforts since the establish- ment of the Nordic Council (1952)-translation projects, author's seminars, etc.-the Scandinavian countries are in several ways as far apart as they were after the Napoleonic wars (which saw the last armed conflict between two Scandinavian countries).
    [Show full text]