N O R S K R I F T Redaksjon : Bern t Fossestøl, rom C236, Wergel ands hus Gudleiv BØ , C316, Asfrid svensen C318 , Kjell Ivar Vanneho , C230 , Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes til: NORSKRIFT Institutt for nordisk språk og l itteratur Postboks 1 01 3 , Bl indern OSLO 3 Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format , med linjeavstand 1~, marg ca . 4 cm . og med reine typer på et godt fargeband . NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet på a rtikler av foreløpig karakter. Ved eventuelle henvis­ ninger til disse bør det der f or på en eller annen måte markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan heller ikke mangfoldiggjøres uten til latelse fra for f atterne. Irene Iversen: KVINNELIGE LITTERATURKRITIKERE OG ETABLERINGEN AV EN KVINNEOFFENTLIGHET I 1880-ARA Forskningsprosjektet om norsk litteraturkritikks historie 1) . har nå pågått i nesten to år. Prosjektet består i hovedsak av to deler. En stor og viktig del er innsamling, registrering og systematisering av en bibliografi over litteraturanmeldelser fra 1830 til (omtrent) 1920. Dette arbeidet er basert på elektronisk databehandling. 21 Den andre delen består i å beskrive det norsle "anmelder­ vesenets" historie så bredt og systematisk som mulig. Alt ved å samle og systematisere kilder som har vært kjente, har vi fått åpenbart en rekke nye forhold i vår litterære historie. Blant annet har vi fått understøttet mistanker om at det har eksistert en rekke kvinnelige litteratur­ kritikere, som har vært lite eller ikke i det hele tatt kjent tidligere. Denne artikkelen er det foreløpige resul­ tatet av en tids arbeid med å skaffe oversikt over kvinne­ lige kritikere i 1880-åra og gi et bilde av deres plass og betydning i norsk litteraturkritikks historie. 1 . AVGRENSINGER. NOE Q!.l !•IETODER. A skrive norsk litteraturkritikks historie kunne bestå i å skrive kritikernes historie. Det er mange gode argu­ menter for å gjøre nettopp det: Vi vet lite om deres bio­ grafi , om deres rolle i den litterære historien. Det er gjort svært lite for å skaffe oversikt over kritikernes betydning for e nkelte e ller grupper av forfattere eller over deres innsats i utformingen av estetiske teorier og doktriner . Vi vet ingen ting om deres betydning for lesningens historie. Kritikerne er m. a .o . en underkj e nt gruppe i norsk littera turhistorie . Bl.a. derfor må vårt prosjekt også innbefatte en h istorie om norske littera- - 2- turkritikere. Hen det verke n kan eller bør bli bare det. Slik prosjektet er planlagt, vil vi komme til å opparbeide et meget stort datamateriale over kritikere og anmeldelser. Vi har nokså raskt måtte t erkjenne at det ikke vil være mu­ lig å skrive alle de registrerte kritikernes historie eller beskrive alt vi finner av littera"turkritikk. Vi harmåttet ta stilling til hvilket utvalg vi ville gjøre. Skulle vi skrive om de " største" (og mest kje nte)kritikerne , om de som har skrevet mest e l ler om de vi tror i kraft a v sin kvalitet har betydd mest ? Eller skulle vi prøve å skrive o m de som vi ph forhånd vet lite om? Vårt valg ha r vært å ikke skrive e n kritikerhistorie, men e n kr i tikkhistorie , dvs. h istorien om a nmeldervesenet som i n stitusjon og som del a v den l itterære i n stitusjone n. Den litterære i nstitusjonen Litteraturkritikk består i formidling av lesing og vurdc c ing av littera·tur til "allmennheten" eller bestemte grupper a v lesere . Historien om de nne formidlingen er e n historie om hvordan litteratur b l ir brukt og forstått i e n sosial sammenhe ng. Den fører oss inn på problemstillinger som ikke bare er historiske , me n også sosiologiske. Ve d å sikte oss i nn mot begreper som "litterær Jnstit:usjon" o g "a nmeldervcsenet som i nstitusjon", har vi tatt he ns yn til dette . Dessuten har vi s lik fått et teoretisk apparat som er tilpasset det metodol ogiske problemet med å beskrive et mege t stort materiale. Analysen av den l itterære institusjonen har fått e n stadig større plass i litter aturvi ten skapen og litteraturhistorie­ skrivingen i de seinere år. En av grunnene kan være økt bevissthet o m medienes rolle i formidling av litterære bud­ skap . Den s amme bevisstheten har bidradd til å Øke - 3 - interessen for hvordan litteraturens funksjon endrer seg historisk og hvordan forhol det mellom forfatterne, det litterære verket og dets lesere også endres. Vårt prosjekt blir lagt opp med sikte på å reflektere inn slike for­ hol d. Jeg skal i det følgende gi et ganske grovt riss av hvor- dan vi bruker institusjonsbegrepet og dessuten trekke linjer til andre teoretiske og metodiske problemstillinger som vi har hatt for prosjektet . Det er minst to ulike måter å definere "den litterære institusjonen" på, avhengig av bl.a. hvilket historiesyn en har og hvilken historisk periode en arbeider med. Alterna­ tiv 1 kan være å si at den består av "et system av normer og kriterier og av en bestemt fordeling av " roller" i den litte­ rære kommunikasjonen i samfunnet" . En slik definisjon fokuserer på (uformelle)regl er for pro­ duksjon og vurdering av litteratur i et samfunn eller i en avgrenset sosial sanmenheng (en gruppe eller en klasse) . En kan innarbeide momenter fra tsjekkisk strukturalisme i denne definisjonen og si at den også handler om hvilke este- tiske normer som gjelder i en periode og om hierark:!. og 31 dominans innenfor et system av normer . Når den tyske litteraturhistorikeren Peter Bilrger, som har skrevet flere større studier av kunstinstitusjonens utvikling, definerer den litterære institusjonen som "litteraturens funksjons­ måte i en epoke" , ser jeg det som en definisjon i tråd med tsjekkernes begrepsbruk. 4l Alternativ 2 er å legge mer vekt på da matørielle sidene ved den litterære institusjonen. Da brukes institusj on i en betydning som nærmer seg "apparat", med ulike instanser som forlagsvesen, distribusjonskanaler (bokhandlersystem, - 4 - massemedie r etc. ) og lit teraturkritikke n som e n de l a v dis tribus jonssystemet. I tille gg komme r l eserne ell e r publikum som e n vikti g instans. For å fors tå de tte "a pparatet" (Robert Esca r pit kalle r det et kommunikasj o ns­ s ystem) , 5 1 må e n også gjøre rede for de r e g l ene og vurderings normene som rår i syste met, kje nne mak t forhold og h i e r a rki a v nor mer og k j e nne utvelgingsmeka nisme ne og innflytelsesmulighe tene i det. Denne definis j one n e r videre e nn a l t. 1 . Inne n be gge di!lse definisj onsmåtene ka n lit t eraturkr i t i kke n opp fattes som e n "delins t itus j on" . De n har mange av k j e nne­ tegne ne til den litterære i nstitusjonen som he l het , me n og så særegne trekk og funksjons måter , som det e1.· nØdve ndig å definere . 61net er. ikke nØdvendigvis noen motsetni ng me l ­ lom de i:o definisjonene , men en e kstrem variant a v alt . 1 , som bare l e gger vekt på nor.mer og regl er , kan være ufor­ 71 e nlig med den a ndre. Degr e pet om de n litterære i n s t itusj onen gjør det mulig å gripe e t problemområde som er særl ig aktuelt i e n kri tikkhistorie : spørsmål e t om hvi l ke meka n i smer som e r i bi l det når bestemte lit terære uttrykk blir "skil t ut" e ller "marginali sert" f r a det litterære l iv . En an me l ­ derh i storie må nødve ndigvis t·eflektere over hvorfor v i sse typer lit t erat ur ikke blir a nmeldt . Det gjel der som kje nt særli g l itteratur som blir de finert som " triviallittera­ tur" . Side n s l utten av forrige århundre kan vi i Nor ge s na kke om e n egen triviall itterær i nstitusjon . Vårt teoreti s ke perspektiv tilsie r at de litterære vurder i ngene som ligge r t il grunn for etableringe n a v e n slik ins ti­ tusjon , ikke bare kan tas som kvali tet s vurderinger . Vi må se på sel e ksjonsmekan ismene i de n litterære institu­ s j onen , og se hvord an disse fungerer over for "ukurant" litte ratur , f . e ks . nye eks peri me nterende ver ker, reli g iøs litteratur og litteratur s kreve t a v kvi nner og med t ypiske "kv innetematikke r ". - 5 - l~d utgangspunkt i analysene til teoretikere som Chr is ta BUrger, Peter BUrger, Robert Escarpit o.a. vil det være aktuelt innenfor hver periode å undersøke hvilke seleksjoner og "utgrensinger" som skjer i den litterære institusjonen. Vi må se på hvordan det danner seg ulike "litterære kretslØp" , hvordan det danner seg hierarkier av vurderinger og kriterier som bestemmer hva som er "innenfor" . 8) og hva som er "utenfor" den etablerte normen. Måten vi kommer til å bruke dette begrepsapparatet på, vil være bestemt av et annet· utgangspunkt som vi har hatt for prosjektet fra et tidlig tidspunkt. Det gjelder te- orien om endringene i den borgerlige offentligheten slik den er utformet av filosofen og sosiologen JUrgen Habermas. 91 Litteraturen og den borgerlige offentligheten Habermas' begt·ep om den borgerlige offentligheten kan sies å ha samme begrepsmessige status som institusjons- begrepet. Det er utarbeidet gjennom s tudier av det borgerlige samfunnet , slik det vokste fram i Europa på 1700- og 1800-tallet, innenfor og i opposisjon til stats­ former med enevelde og aristokratiske privilegier.