N O R S K R I F T

Redaksjon : Bern t Fossestøl, rom C236, Wergel ands hus Gudleiv BØ , C316, Asfrid svensen C318 , Kjell Ivar Vanneho , C230 ,

Manuskripter kan leveres direkte til disse eller sendes til: NORSKRIFT Institutt for nordisk språk og l itteratur Postboks 1 01 3 , Bl indern OSLO 3

Manuskriptene bør være skrevet på maskin i A4-format , med linjeavstand 1~, marg ca . 4 cm . og med reine typer på et godt fargeband . NORSKRIFT er et arbeidsskrift og er fØlgelig beregnet på a rtikler av foreløpig karakter. Ved eventuelle henvis­ ninger til disse bør det der f or på en eller annen måte markeres at det dreier seg om utkast. Artiklene kan heller ikke mangfoldiggjøres uten til latelse fra for f atterne.

Irene Iversen:

KVINNELIGE LITTERATURKRITIKERE OG ETABLERINGEN AV EN KVINNEOFFENTLIGHET I 1880-ARA

Forskningsprosjektet om norsk litteraturkritikks historie 1) . har nå pågått i nesten to år. Prosjektet består i hovedsak av to deler. En stor og viktig del er innsamling, registrering og systematisering av en bibliografi over litteraturanmeldelser fra 1830 til (omtrent) 1920. Dette arbeidet er basert på elektronisk databehandling. 21 Den andre delen består i å beskrive det norsle "anmelder­ vesenets" historie så bredt og systematisk som mulig.

Alt ved å samle og systematisere kilder som har vært kjente, har vi fått åpenbart en rekke nye forhold i vår litterære historie. Blant annet har vi fått understøttet mistanker om at det har eksistert en rekke kvinnelige litteratur­ kritikere, som har vært lite eller ikke i det hele tatt kjent tidligere. Denne artikkelen er det foreløpige resul­ tatet av en tids arbeid med å skaffe oversikt over kvinne­ lige kritikere i 1880-åra og gi et bilde av deres plass og betydning i norsk litteraturkritikks historie.

1 . AVGRENSINGER. NOE Q!.l !•IETODER.

A skrive norsk litteraturkritikks historie kunne bestå i å skrive kritikernes historie. Det er mange gode argu­ menter for å gjøre nettopp det: Vi vet lite om deres bio­ grafi , om deres rolle i den litterære historien. Det er gjort svært lite for å skaffe oversikt over kritikernes betydning for e nkelte e ller grupper av forfattere eller over deres innsats i utformingen av estetiske teorier og doktriner . Vi vet ingen ting om deres betydning for lesningens historie. Kritikerne er m. a .o . en underkj e nt gruppe i norsk littera turhistorie . Bl.a. derfor må vårt prosjekt også innbefatte en h istorie om norske littera- - 2-

turkritikere. Hen det verke n kan eller bør bli bare det.

Slik prosjektet er planlagt, vil vi komme til å opparbeide et meget stort datamateriale over kritikere og anmeldelser. Vi har nokså raskt måtte t erkjenne at det ikke vil være mu­ lig å skrive alle de registrerte kritikernes historie eller beskrive alt vi finner av littera"turkritikk. Vi harmåttet ta stilling til hvilket utvalg vi ville gjøre. Skulle vi skrive om de " største" (og mest kje nte)kritikerne , om de som har skrevet mest e l ler om de vi tror i kraft a v sin kvalitet har betydd mest ? Eller skulle vi prøve å skrive o m de som vi ph forhånd vet lite om? Vårt valg ha r vært å ikke skrive e n kritikerhistorie, men e n kr i tikkhistorie , dvs. h istorien om a nmeldervesenet som i n stitusjon og som del a v den l itterære i n stitusjone n.

Den litterære i nstitusjonen

Litteraturkritikk består i formidling av lesing og vurdc c ing av littera·tur til "allmennheten" eller bestemte grupper a v lesere . Historien om de nne formidlingen er e n historie om hvordan litteratur b l ir brukt og forstått i e n sosial sammenhe ng. Den fører oss inn på problemstillinger som ikke bare er historiske , me n også sosiologiske. Ve d å sikte oss i nn mot begreper som "litterær Jnstit:usjon" o g "a nmeldervcsenet som i nstitusjon", har vi tatt he ns yn til dette . Dessuten har vi s lik fått et teoretisk apparat som er tilpasset det metodol ogiske problemet med å beskrive et mege t stort materiale.

Analysen av den l itterære institusjonen har fått e n stadig større plass i litter aturvi ten skapen og litteraturhistorie­ skrivingen i de seinere år. En av grunnene kan være økt bevissthet o m medienes rolle i formidling av litterære bud­ skap . Den s amme bevisstheten har bidradd til å Øke - 3 - interessen for hvordan litteraturens funksjon endrer seg historisk og hvordan forhol det mellom forfatterne, det litterære verket og dets lesere også endres. Vårt prosjekt blir lagt opp med sikte på å reflektere inn slike for­ hol d.

Jeg skal i det følgende gi et ganske grovt riss av hvor- dan vi bruker institusjonsbegrepet og dessuten trekke linjer til andre teoretiske og metodiske problemstillinger som vi har hatt for prosjektet .

Det er minst to ulike måter å definere "den litterære institusjonen" på, avhengig av bl.a. hvilket historiesyn en har og hvilken historisk periode en arbeider med. Alterna­ tiv 1 kan være å si at den består av

"et system av normer og kriterier og av en bestemt fordeling av " roller" i den litte­ rære kommunikasjonen i samfunnet" .

En slik definisjon fokuserer på (uformelle)regl er for pro­ duksjon og vurdering av litteratur i et samfunn eller i en avgrenset sosial sanmenheng (en gruppe eller en klasse) .

En kan innarbeide momenter fra tsjekkisk strukturalisme i denne definisjonen og si at den også handler om hvilke este- tiske normer som gjelder i en periode og om hierark:!. og 31 dominans innenfor et system av normer . Når den tyske litteraturhistorikeren Peter Bilrger, som har skrevet flere større studier av kunstinstitusjonens utvikling, definerer den litterære institusjonen som "litteraturens funksjons­ måte i en epoke" , ser jeg det som en definisjon i tråd med tsjekkernes begrepsbruk. 4l

Alternativ 2 er å legge mer vekt på da matørielle sidene ved den litterære institusjonen. Da brukes institusj on i en betydning som nærmer seg "apparat", med ulike instanser som forlagsvesen, distribusjonskanaler (bokhandlersystem, - 4 - massemedie r etc. ) og lit teraturkritikke n som e n de l a v dis tribus jonssystemet. I tille gg komme r l eserne ell e r publikum som e n vikti g instans. For å fors tå de tte "a pparatet" (Robert Esca r pit kalle r det et kommunikasj o ns­ s ystem) , 5 1 må e n også gjøre rede for de r e g l ene og vurderings normene som rår i syste met, kje nne mak t forhold og h i e r a rki a v nor mer og k j e nne utvelgingsmeka nisme ne og innflytelsesmulighe tene i det. Denne definis j one n e r videre e nn a l t. 1 .

Inne n be gge di!lse definisj onsmåtene ka n lit t eraturkr i t i kke n opp fattes som e n "delins t itus j on" . De n har mange av k j e nne­ tegne ne til den litterære i nstitusjonen som he l het , me n og så særegne trekk og funksjons måter , som det e1.· nØdve ndig å definere . 61net er. ikke nØdvendigvis noen motsetni ng me l ­ lom de i:o definisjonene , men en e kstrem variant a v alt . 1 , som bare l e gger vekt på nor.mer og regl er , kan være ufor­ 71 e nlig med den a ndre.

Degr e pet om de n litterære i n s t itusj onen gjør det mulig å gripe e t problemområde som er særl ig aktuelt i e n kri tikkhistorie : spørsmål e t om hvi l ke meka n i smer som e r i bi l det når bestemte lit terære uttrykk blir "skil t ut" e ller "marginali sert" f r a det litterære l iv . En an me l ­ derh i storie må nødve ndigvis t·eflektere over hvorfor v i sse typer lit t erat ur ikke blir a nmeldt . Det gjel der som kje nt særli g l itteratur som blir de finert som " triviallittera­ tur" . Side n s l utten av forrige århundre kan vi i Nor ge s na kke om e n egen triviall itterær i nstitusjon . Vårt teoreti s ke perspektiv tilsie r at de litterære vurder i ngene som ligge r t il grunn for etableringe n a v e n slik ins ti­ tusjon , ikke bare kan tas som kvali tet s vurderinger . Vi må se på sel e ksjonsmekan ismene i de n litterære institu­ s j onen , og se hvord an disse fungerer over for "ukurant" litte ratur , f . e ks . nye eks peri me nterende ver ker, reli g iøs litteratur og litteratur s kreve t a v kvi nner og med t ypiske "kv innetematikke r ". - 5 - l~d utgangspunkt i analysene til teoretikere som Chr is ta BUrger, Peter BUrger, Robert Escarpit o.a. vil det være aktuelt innenfor hver periode å undersøke hvilke seleksjoner og "utgrensinger" som skjer i den litterære institusjonen. Vi må se på hvordan det danner seg ulike "litterære kretslØp" , hvordan det danner seg hierarkier av vurderinger og kriterier som bestemmer hva som er "innenfor" . 8) og hva som er "utenfor" den etablerte normen.

Måten vi kommer til å bruke dette begrepsapparatet på, vil være bestemt av et annet· utgangspunkt som vi har hatt for prosjektet fra et tidlig tidspunkt. Det gjelder te- orien om endringene i den borgerlige offentligheten slik den er utformet av filosofen og sosiologen JUrgen Habermas. 91

Litteraturen og den borgerlige offentligheten

Habermas' begt·ep om den borgerlige offentligheten kan sies å ha samme begrepsmessige status som institusjons- begrepet. Det er utarbeidet gjennom s tudier av det borgerlige samfunnet , slik det vokste fram i Europa på 1700- og 1800-tallet, innenfor og i opposisjon til stats­ former med enevelde og aristokratiske privilegier. Begre­ pet er altså historisk, men det er også en modell, som abstraherer bort mange kulturelle og historiske s~·egen­ heter og kryss ende tendenser. (Det har vært hevdet at modellen ikke passer på et samfunn som det norske, men historikeren Francis Sejersted har anvendt det på en frukt­ 101 bar måte i sin studie av 1800-tallets norske borgerskap.)

Offentlighetsteorien gir et nytt og fruktbart inntak til å forstå anme l derinstitusjonen og litteraturens funksjon i det borgerlige samfunnet. Habermas peker nemlig på at litteraturen får en viktig plass i det han kaller den klassiske borgerlige offentligheten. Borgeren produserer og driver sine forretninger i en privat økonomisk sfære. I familien lever han sitt intime liv. Når han så skal tre - 6 - inn i samhandling med andre borgere, bl . a . for å for- svare sine interesser overfor staten , etableres det en tredje , offen t l ig sfære. Begrepet betegner både et nett a v sosial e i nstitusj oner og en ~ · ell er tenkemå te , som

~jør det mulig for borgeren å oppfat te seg som e t pol itisk agerende i nd i vid. Den offentlige sfæren utgjør e n kritisk instans mellom det private og staten. Offe ntlighetss færen kan lokaliseres i den fors tand at når borgerne møtes i se l ­ skaper, i kaffe hus ene og i de litter ære salongene , så er de offentlige borgere og ikke bare private i ndivider . I offentligheten foregår det e n menings- og crf a ringsut­ veksU.ng mell om borgerne . Normen for hva som er god poli­ tikk og et bot·gerlig uni vers utformes der . Det er også her litteratux:en kommer inn.

Litteraturen fikk i det borgerlige samfunneL en sentral funksjon s om formidl i ng og som "allmenngjøring" /offen t ­ liggjØring av de e l·faringene som borgeren gjorde i sitt private og intime liv og av den selvoppfatningen (subjek - t ivitet) som ha n der dannet seg. Litteraturen fikk sli:• e n funksjon i utformingen a v e n ny borgerlig moral , i opposisjon til den gamle føydale moralkodeks .

Et konstituerende trekk ved de n borgerl~ge offentligheten er id~en om at alle samfwmsmedlemmer deltar på lik fot. De n a l lmenne me n ing blir da nnet gjennom fr i og demokratis k men i ngsbryting. I nge n skal i prins ippet vær e hindret ad­ gang til o ffentligheten . I realiteten avsløres imidle r ­ t id denne "allmenne " meningen som e n klassemening så sna1:t nye sosiale gruppe r og bevegelser voks er fram , som ~t re­ sultat av det borgerlige samfunnets egen utvikling. Nye sosiale gruppers t ilgang til offentligheten, politisk deltaking og myndighet, blir avvist av borgerskapet. Re­ sul tatet er "sprekkdannelser" i offentligheten ; f ørst bøndene og seinere arbeiderklassen etable r e r "deloffent­ ligheter", med egne institusjoner, egne partier og sin egen kulturelle kommunikasjon. I disse deloffentlighetene danner det seg nye normer, og formuleres andre verdier enn - 7 - de borgerlige. De t skjer også med basis i en egen litte- 11 ) ratur og en egen litterær deba tt.

Offentlighetsteoriene handler ikke minst om litteraturens funksjon i ulike faser av det borgerlige samfunnets ut­ vikling. Det samme utgangspunktet har den tredje teori­ danne lse n vi har tatt i bruk: teoriene om litteraturens "resepsjon" (mottakelse ) og virkning.

Mottakels e og virkning

Prosjektet om å beskrive den nor ske litteraturkritikke n er på mange måter i tråd med rådende "trender" i europeisk l itteraturforskning . Interessen har i l Øpet a v 70 -åra svingt l r e tning av mottakelsen av litte ratur, til leserens rolle i den litterære historien og til systematiske analyser av virkningen, fortolkn inge n og fortolkningsstridene. Tyskeren Hans Robert Jauss til­ skrives noe av æren for denne tendensen. I 1974 pre­ senterte han slike problemstillinger i form av en "pro­ 1 2 vokasjon" overfor den tradisjonelle litteraturhistorien . ) Han slo til lyd for å betrakte virknings historien som mer enn e n "kompl e ttering" eller en mild korrigering av det som tradisjone lt regnes som litteraturhistorie: beskrivel­ sen av verkene s om gitte objekter og deres (forklarlige ) tilbl ivel se . Litteraturhistorien er h istorien om at litterære budskap mottas , leses og fortolkes. ~n bør handle om verkenes virkn ing og betydning, og må s krives som en " resepsjonshis torie". 13)

Uten å følge Jauss i kra vet om å la r esepsjonshistorien e rstatte tilblivelses- og verkhistorien, kan vi samstemme i hans kritikk mot en ensidig historieskriving. Jauss står i e n hermeneutisk tradisjon, som går ut fra a t l esing a v e t litterært verk a!! tic utgjør en fortolkning 14 (R .Escarpi t s nakker om "skapende forræderi"). ) For en a nme lderhistoriker må dette poenget være opplagt. Det viktigste er kanskje at Jauss med sin provo kas j o n har bi- - 8 - dratt til å gr w1nlcgge e n vitenskap om hvordan litterære verker blir mo t tatt , for tolket og overle vert h istori s k.

Litterære norme r

Jauss er bl.a. ute e t ter å define r e de n l i t t erære erfar i nga­ prosess e ns karakter : hva s kjer i det et ve rk når l eseren? Hvo rdan overl e veres det gjennom historien ? Hans t i l­ nærmingsmå t e har også aktualisert e l dre teoridannelser som har det samme perspektivet , men som gir større rom for å f orstå den litte r ære erfaringen historisk og sosi­ alt. Vårt prosjekt t rekker særlig på bidragene t il de tsjekkiske struklurali stene , som representerer e n sær·· preget og betydelig grein a v den øst-europe i ske forma­ listiske skolen fra me llomkrigstida .

De sen trale navnene he l: e r Jan z.luka'i:ovs ky og Felix Vodicka. 15 1 De ha r utarbe idet en omfattende t eori om de n estetiske funksjon i litteraturen, sett i forhold til ulike lese- og fortol kningsmåter . For dem s kjer lesing og for­ tol!

litterære v e ~: ker . Ut fra denne erfaringe n s kapes en forventningshorisont . Den er litterært, historisk og sosial t bestemt. Litteraturforskningens oppgave blir bl . a . A rekonstruere de u l ike lesemAte ne i f orhold til for­ ve ntni ngs horisonten og i f orho l d t il verkenes nor m.

Strukturalist e ne sikter også mot å beskrive ulike epokers litt e r ære "system" eller paradigme , dvs . hva som i e n bestemt peri ode def ineres eller oppfattes som litterært og est e tis k ve r diful lt. Lit t eratur histor ien er for dem en utvik ling gjennom "systemskif t e r " ell er nor mbr udd. Bruddene søker de f .o.f. i det litterære verket , det viktigste kre- - 9 - ative, nyskapende elementet i denne historien. De resep­ sjonsteoretiske synspunktene kommer gjennom dette til å utdype de mer sosiologiske perspektivene om institusjon og offentlighet . De bidrar med redskaper til å undersøke hvordan litteraturen konkret inngår i et samfunns organi­ sering av sine erfaringer.

Epokenorm, gruppenorm e l ler kl assenorm?

I denne grove. skissen av noen teoretiske utgangspunkt er det mange forenkli~ger. Presentasjonen er derfor lite egnet som grunnlag for en problematisering. Et proble­ matisk punkt kan likevel trekkes fram, og det gjelder alle de teorlbygningene som er nevnt: Det er en hovedtendens at de søker å definere litteraturens funksjonsmåte og norm for en hel periode eller "epoke" . Habermas snakker om ulike faser l den borgerlige offentligheten, men det teoretiske "grepet" om samfunnsformasjonen er svært om- fattende . Analysen av motstridende tendenser og av oppsplitting i deloffentligheter kan først og fremst til­ skrives seinere anvendelser av hans teorier ~ ulike his­ toriske analyser. 16 1 Også Peter BUrger tenker "epokalt" og globalt når han definerer kunstens funksjonsmåte i det borgerlige samfunnet . "Konkurrerende" litterære insti­ tusjoner blir l alle fall definert i forhold til en rådende 171 litterær institusjon eller funksjonsmåte. Når de tsjekkiske st·rukturalistene legger vekt på at det l en bestemt periode danner seg et hierarki av normer , inne­ bærer det den samme tendensen. Det er "epokenormen" som setter premissene . Nye litterære uttrykk vil bli vurdert i forhold til denne og da enten slik at den faller inn i godkjente . ~ammer, at den bryter normen, men skaper en ny norm gje nnom sin kvalitet, eller s l ik at den "marginali­ seres" eller defineres ut av det rådende hierarkiet av verdier.

Ho s Vodickav' finner vi imidlertid analyser av l itterære "konkretisasjoner" eller lesemåter som kan tilskrives - 10 - et "leserkollektiv" i form av en gruppe e ller et sos ialt miljø. Hierarkiet av normer kan være "gruppespesifikt". Vodicka sier det slik:

"Bevisstheten om at det eksisterer e n lokal , generasjonsbestemt og vertikal inndel ing a v det litterære publikum, krever en· undersøkelse av de gjensidige relasj oner mell om den litt­ rære .smak i forskj e llige sosiale lesersjikt."

" En av litteraturhistoriens oppgaver er å gi en fullstendig boskr.ivelse a v de rel asjoner som sp1:inger ut a v polariteten me llom verk og virkelighet. !·!en O

Bevisstheten om at det eksisterer en deling av det litterære publikum og at dette er sosialt og historisk bestemt, er e t grunnleggende premiss i vår undersøkelse. Hen undersøkel sen av litteraturkritikkens historie må likevel også arbeide på det "epokale" plan, ut fra en for­ s tåelse av srunfunnsformasjoner og dominerende litterære institusjone r. De "lo kale" og ka nskje opposisjonelle litterære og sosiale miljøene kan i kke undersøkes isolert . Det som nå skal sies om en kvi nnelig litteraturkritikk og etableringen av en kvinneoffentlighet i 1880-åra kan gi en illustrasjon av hvor komplekst forholdet ser ut i praksis.

2. HVORFOR KVINNELIGE KRITIKERE?

I det lille litterære mi l jøet som fantes i Norge i 1880- åra , utgjør de kvinnelige kritikerne et overraskende s t ort inn- - 11 - slag . De finnes i de liberale og radikale miljøene , som skribenter i dagspresse og tidsskrifter og i funksjoner som medarbeidere og redaksjonsse kretærer i tidsskrift og bokserier. Det dreier seg om minst fem betydelige an­ meldere og skribenter bare i hovedstadssammenheng. Sammen med disse finner vi omtrent like mange med e n mer sporadisk anmel dervirksomhet , mest i kvinnetidsskrift. I denne artikkelen skal j eg ta for meg Camilla Collett, Mathilde

Schjøtt, ~largrete ~ ~ Amalie ~og Gina Krog, samt Ragna Nielsen og Vi lhe lmine Ullmann og noen få andre som har s krevet enkelte kritikker og litterære artikler.

Dette utvalget av kvinnelige kritikere er ikke· uttømmende. Vi har e nnå ikl

Noen vil legge merke til at Aasta Hansteen f.eks. ikke er nevnt. 1 9~orklaringe n er dels at det har vært vanskelig å samle stoff av he nne, dels en mistanke om at det vil reise nye og komp liserende problemstillinger å ta he nne med. 20) Det har også vært med i vurderingen at det for tida på- går et forskningsprosjekt om hennes skribent- og forfatter­ virksomhet, og at det kan være greitt å ha kjennskap til dette før en begynner å ta opp samme emne . 21 l En annen betydelig skikke l se som vi foreløpig ikke har ma teriale om, er Karen Sundt , journalist og redaktør i Telemarks­ a visen Var den, r edaksj onssekretær i ·Østlandsposten i 1880- åra og i 1890 utgiver av et skrift om Kvinden i det poli­ tiske og offentl ige liv Det •1 il være he lt nØdvendig å komme tilbake til he nne .22 l

Beslutningen om å gjØre kvinnelige kritikere i e t t tiår til gjenstand for en samlet undersøkelse, krever e n begrunnelse . Det har l igget mer e nn t ilfeldigheter bak ønsket om å jobbe spesielt med e n s lik a vgrensing av stoffet. Bl . a . l igger det en interesse , i hermeneutisk forstand, bak det, som det kan være nyttig å gjøre rede for. - 12 - Arkeologer før oss l4ye av vår oppmerksomhet og k unns kap om kvinnelige kriti­ kere s kyldes andres forskning og "graving". Ikke minst ligger fortje nesten hos Ase Hiort h Le rvik. Hun ha r ut­ gitt to antologier med anmeldelser skreve t av kvinnelige kritikere . Videre har hun skrevet et større arbeid om Ma thilde Schjøtt og arbeider for øyeblikke t med et forsk­ n ingsprosje kt om f orholdet me l lom kvinnebevegelse . og 231 kvinnelitteratur i Norge fra omkring 18 80 til 1920 .

Ase Hi orth t e rvik og a ndre kvinne litteratur forsker e har gjort det " rel eva nt " i det he l e å s e på kvi nne l i ge for-· f ntte r.e elle r kritikere som fors ~1i n g s obj e kt . De har også bidrat t til at v i i dag fakti s k kan registrer e kvinne r s b i dra g t il l i t ter:a tw:hist orien. I kr itikksammenhe ng har 2 41 v i r iktignok en god kilde i Ha l vorsens Forfa tte r lex i kon , der det er gjort et stort arb e i d me d å skaff e opplys ninger om anonymt skrevne anme ldels e r . 1•\en Halvorse n ha r f . eks . ikke registrert Gi na Kr. ogs o ver ett hundre litte r ære artikl er.

Om en går til vanli ge l itteratw:h i s torie r, vi l e n ~1 apt f i nne noe n omta l e a v kv i nne lige krit1kereo .25 ) Gå r e n d1rekte. t i l (eldre ) tidsskrif ter og a v iser , vil e n ofte i kke være i s tand til å finne kvi nnct·s bidrag f ordi de skrev anonym t 61 eller under p seudo nym.2 r noen tilfe ller ha r denne ano ny­ miteten ført til at deres a rti kle r er blitt tilla gt mer . d l • 27 ) e 11er m1n re KJ e nte menn .

Va n ske ne med rett og s lett A få Ø ~'e på kvinner i histo rien e r åpenbare. Dette ha r ført til at s yn l iggjøringsarbe idet måtte få e n sen tral plass i kvinnelittera turfors kninge n. Oppgave n bØr i kke bagat e lliser es , og den er helle r ikke foreldet . I l øpet av 1981 kom det to større verk om norsk historie og norsk lit t e raturhistorie med 1880-åra som e mne . De framhever begge den litteraturen som handle r om - 13 - kvi nner og kvinners frigjØringsbestrebelser, men har ingen plass verke n for kvinnebevegelsen eller for sentrale kvinne­ lige kritikere (som også var l ederskikkelser) i sine fram­ stillinger, 281

Kvinnepolitisk og erkjennelsesmessig interesse

Interessen bak synliggjØringsarbeidet er åpenbar: Når også moderne forskning utelater kvinner og kvinne rs kulturelle og politiske his torie , fungerer den kvinneundertrykkende. Den fører videre en strukturell tendens i vår historie til enten å overse kvinner e ller gjøre dem til objekter . Syn­ liggjøringsarbeidet går de l s på å påvise at kvinner faktisk har vært historiske subjekter og altså kan være det. Dels må det ha ndle om å vise og forklare kvinners objektstatus i ulike sammenhe nger, for å kunne overvinne den og gi r om for emansipasjon. Å a nlegge et s l ikt perspektiv på his­ torisk forskning anser jeg f or å være i tråd med a llme nt a ksepterte verdier i vår vitenskapstradisjon.

Synliggjøringsarbeidet har ikke bare kvinnepolitisk inte­ resse. Det har også e n opplagt "videre" erkjennelses­ i nteresse . Kjenner vi i kke kvi nners historie, kjenner vi heller ikke samfunnets historie f u llt ut. I vårt tilfelle er det åpe nbart at vi får vite mer og nytt om den litte­ rære i nstitusj onen i 1880-åra når vi trekker inn de kvinne­ lige kritikernes bidrag i sammenhe ngen . De t nye stoffet som her hentes fram , gir ny informasjon om litteraturens funksjonsmåte i e n best emt fase, og den bidrar t il et mer nyansert bilde av det norske moderne gjennombruddet . gn i nteresse bak mitt arbeid er å nå en komb inasjon av sosialpsykologisk og vite n skapsteor etisk oppklari ng : Ved å studere kvinners p l ass i e n bestemt periodes litterære liv og så konfrontere den med seinere overleveringer i form av litteraturhistoriske beskrivelser, får jeg vite mer om hvilke mekani smer som er virksomme i normeringen av - 14 -

l itteratur og i ovPrlcveringen av disse norme ne . Vi kan anta at "utstØtinge n" a v bestemt e normer og "forventnings­ horisontcr" ikke bare skjer p å estetisk e ller klassemessig grunnlag. Den er også bestemt av mannsdominans. Mannlig domina ns må være e n av forklaringene på at betydelige kvinnelige kritikere er glemt i vår litteraturhistorie. Dette innebærer en fordreining og en fortrengning i selve den vitenskapelige overleveringen.

Bestrebe lsene på å s ynliggjøre bør imidl ertid ikke føre til at en tillegger kvinner særlige kvaliteter ell er at en dekker over kvinne1·s "svakheter". Sympati og aktiv interesse er helt sikke rt e n vesentlig drivkraft i alt for s kningsarbeid og bØr være det. Det som alt er sagt om fortrengning og fordre ining av kvinne1.·s innsats i histoL' icn , til sier også at kvinners innsats i kke b are må lØftes fram, men oppvurderes . Det bør imidlertid ikke bety at en under­ slår at kvinners innsats f . eks . kan være dilettantisk , •uprofesjonell" eller forholdsvis uvikti g, sett i forhold til f.eks. sa.mtidas l itterære debatt. ,\ etablere e n hypotese om at kvinneli ge kritikeres holdning til littera­ tur a l lment skulle være mer " seriøs" e nn den som preger man nlige kritikere, anser jeg som en lite frukt bar forsk­ ningsstrategi. 29 ) At kvinne!: muli gens har hatt en ~ holdning til litteratur og dermed e n annen vur de ringsnOJ:m e nn sine mannli ge kolleger, anser jeg del· imot som e n he lt begrunnet utgangshypotese .

1880-åra - en periode?

:-lye av denne artikkelen skal handle orn det "moderne g j e n­ nombrudd" i Norge. 1/anligvis avgrenser e n gjerne d ette til en periode på ·rundt tjue år, fra 1870 til 1890. Ar­ beidet med kvinnelige kritikere i 1880-åra har ført meg dithen at jeg er blitt mer skepti sk til om dette er en fruktbar periodisering for det norske gjennombruddet, i a lle fall om e n s kal gjøre r ede fo r en bestemt litterær - 15 - norm knyttet til det. Jeg a n ser det også som uavklart om det er meningsfylt å prøve å s i noe om all eller deler av norsk litteraturkritikk i et tiår under ett. Allme nt er vel tiårs-bolker konvensjonelle , kunstige og lite frukt­ bare i nndelinger.

Når jeg nå likeve l har satt "1880-åra" i tittele n på dette manuskr iptet , er det ikke bare for l e ttvinthets skyld. Jeg har festet meg ved at det skjer nye og nær• mest omve ltend e ting i norsk litteratur i de siste 1870-

åra , men at inn ~a t se n til de kvinnelige kritikerne først be gynner å b l i markert fra omkring 1879 - og framover i 80- åra.

1890 framtrer så igjen som et s kille i kvinnesammenheng . 90-åra er på en he l t a nnen måte enn 80-åra preget av kvinne l ige forfattere. Det skapte bl.a. en ny situasjon for kvinnekritikken . Men jeg har også merket meg at vi omkring tiårsskiftet 1880- 90 støter på f lere uttalelser som signaliserer at den litterære institusjonen ho lder på å forandre seg. Vi kan observere at kvinnelige kritikere opplever at det skjer e t skifte i det litterære miljøet, et normskifte, som de selv har probl emer med å fØlge med på. Det litterære normskiftet ved utgangen av . 1880-åra i nnebærer at det moderne gjennombrudds periode definitivt går ut, og dette får , som v i skal se , konsekvenser for kvinnene i det litterære miljøet. JOl

Jeg har alts å noe n gode grunner til å holde meg til en tiårsperiode som fØlger desenniet. Jeg vil like ve l be­ merke a t jeg , etter som jeg har arbeidet mer med perioden, har oppdaget flere gode grunner til å sette e n a nne n tids­ inndeling . Det vil framgå av denne artikkelen at jeg ser 1887 som et viktig og skillende år. Ti år tidligere , i l 877 , innledet BjØ rns t~ ern e Bjørnson med sin tale om "A være i sannhet" det vi kan kall e det norske moderne gjen­ nombruddet . Kanskje varer det norske moderne gjennom- - 16 - bruddet bare i ti år, fra 1877 til 1887? Og kanskje har . 31) den mye med Bjørnson og mindre med Georg Drandes å gJØre?

Kvinnelige kritikere - e n gruppe?

At det er mulig å trekke fram en rekke kvinnelige kritikere og begrwm e hvorfor det er interessant å studere dem, rett­ ferdiggjØr ikke at de kan beha ndles under ett på en menings­ fylt måte. Hen de kvinnelige kri.tikerne viser seg å ha mange felles t rekk ut over det å være kvinner. Etter min første gjennomarbeiding av et antall anmeldelser og ar­ tikler av kvinnelige kritikere i 1880- åra og ~ed det litterære og sosial e miljøet de hadde tilknytning til , kunne jeg oppsununerc disse felles trekkene:

1) Mange av anmeldelsene skrevet av kvinnelige kritikere er preget av et uttalt eller mer uuttalt engasjement for kvinnesaken.

2 ) ~~nge av anmeldelsene forteller om sterk interesse for litteratur som skildrer kvinner og som stiller seg p ositivt til kvinnesaken.

3) De forfatterne som a nme ldes mest av de kvinnelige kri­ tikerne i 80-åra er det moderne gjcnnombrudds mannlige for­ fattere, dvs. Ibsen, Lie , Kie lland og BjØrnson. BjØrnson er den de anmelder mest og mest positivt.

4) Fra omtrent midt i 80-åra blir kjønn smoralen et domi­ nerende debattemne, som også får stor plass i litteratur­ kritikken. De fleste kvinnene engasjerer seg i denne de­ batten for den såkalte "hans kemoralen" , dvs . for et kysk­ hetskrav til mennene før ekteskapet .

3) ~ l ot midten av 80-åra uttrykker de f leste kvinnelige kritikerne stadig tydeligere en negativ holdning til natu­

:: alismen og ti l boh~mene , som de identifiserer med natura­ lismen. DP.tte gjelder ikke Arna!ie Skram.

6) De fleste skrev på ett eller a nnet tids9unkt i kvinne­ sakstidsskriftet ~ylænde , som begynte å komme ut i 1887. Ce som ikke gjorde det , er i andre sammenhenger tydelig - 17- engasjert i kvinnesaken. 7) I svært mange av anmeldelsene finner vi en tendens til eksplisitt eller implisitt å forutsette kvinnelige lesere. Det gjelder ikke bare anmeldelsene i Nylænde.

Det siste punktet innebærer en mistanke om at kvinnelige kritikere særlig identifiserte seg med og forholdt seg til et kvinnelig publikum. Nå er det ikke uvanlig å anse kvinnene i borgerskapet og det bedrestilte småborgerskapet (og deres tjenestepiker) som en av de viktigste lesergruppene i peri- 32) oden. . Hen det kan sjelden etterspores i de mannlige kritikernes anmeldelser. Det er derfor rimelig å våge hypotesen om at vi her har å gjøre med litterære vurderinger som uttrykker en kvinnelig erfaring og en kvinnelig for­ ventningshorisont i 1880-åra.

Et problem må nevnes til slutt: Amalie Skram er den mest betydelige kvinnelige forfatteren i 1880-åra. Hennes debut­ roman, Constance Ring, har kvinnelig hovedperson og er , i alle fall sett med dagens Øyne, skrevet ut fra et kvinnesaks­ synspunkt. Det er påfallende at Amalie Skram aldri ble anmeldt eller fyldig omtalt i Nylænde, til tross for at redaksjonen hadde et program om å støtte og oppmuntre kvin­ nelige forfattere . Dette er et problem som det har vært viktig å prøve å finne e n forklaring på.

3 . KVINNENE UT I OFFENTLIGHETEN

~ utgangspunktet var det altså mange grunne r til å kople litte raturkritikk skrevet av kvinner til kvinnesak og kvinnebevegelse . Men hva innebærer så det litteratur- og kritikkhistorisk?

I det teoretiske perspektivet jeg nettopp har skiesert , var det ikke langt til en hypotese om at kvinnebevegelsen i 1880-åra utgjorde en egen offentlighet ell er en deloffent­ lighet. I l øpet av 1870-1880-åra fikk vi i det norske sam- - 18 -

funnet e n lang rekke politiske nydanninger. Partivesenet ble befestet og organisasjonene fikk en ny og betydnings- 33T full plass i det sosiale og politi s ke liv. Kvinnebe- vegelsen var en av mange sosiale bevegelser som stilte krav om å " komme med " i det pol itiske liv. BØndene hadde alt lenge vært på den pol itiske arenaen med tils varende krav. I 1880-åra utgjorde de alt mer enn e n politisk be­ vegelse, og fikk bl.a. i målrørsla sine egne institusjo.ner og sin egen offentlighet. Arbeiderbevegelse n gjorde seg gjeldende med de samme tendensene. I l øpet av to tiår ble også den e n "stat i staten", en motoffentlighet i det bor­ gerlige samfunnet. 34 ) Skjedde det samme med kvinnebevegelsen?

NA har det vært va nlig å· snakke om "offentlighet" i kvinne­ sammenheng i 1880- åra, men da på en litt annen måte . Dette er tiåret da " kvinnene trådte ut i offentligheten", pleier e n gje~:ne å sL Det skulle innebære at de fikk plass og ble integrert i den borgerlige offentligheten. De t var da bgså deres målsetting, og det er dekkende for mye av det som skjedde , i en viss periode.

De voldsomme pol itiske og sosiale bevege l sene like før og i begynne l sen av tiåret skapte muligheter for at kvinnene kunne delta i det politiske liv og tre fram offentlig . Nå skjedde det for fØrste gang i norsk historie at ( to) kvinner deltok i et offen tlig ordskifte. Talerstolen sto i Studen tersamfwldet, der e n over tre kvelder diskuterte kvinnesak . 35l

36 En av de modige kvinnene var Gina Krog . ~un hadde deltatt i kvinnesaksa~:beid og vært politisk engasjert siden midt i

70-åra. ~le n barrierene mot offentlig deltnkelse var mange . Hun ble imidlertid en av de fØrste kjente kvinnesakskvinnene i Nor ge og fikk også e n posisjon innenfo!:' de kult'.!rradikale miljøene. Alt i 1880 hadde hun begynt å skrive i ~obl~t og Dagbladet, først under pseudo nym, seinere under fullt navn. 371 Fra 1884 begynte hun å skrive om kvinnebevegelsen - 19 - i Nyt Tidsskrift. To år seinere ble hun redaktør av kvinnesakstidsskriftet Nylænde , og der skrev hun et stort j8) antall anmeldelser av bØker og t eaterstykker.

Gjennombruddet for kvinnesaken kom ved inngangen til 80- åra . Det som skjedde må ha blitt opplevd som en bevisst­ hetsmessig revolusjon. l-len kvinnenes stilling var slik at de fleste fortsatte å holde seg anonyme også etter at kvinnesaken for lengst var kommet inn i den offentlige de­ batten . l~ e n flere begynte i skrive .

Foregangskvinne n hadde vært Camilla Collett. I kraft av sin stand og posisjon kunne hun etter utgive lsen av Amtmandens dØtre tre fran1 offentlig. Hen hun sto lenge alene om å reise spørsmål et om kvinne ns plass i littera- 39) turen.

Anonymt , og s lik at det gikk lang tid før noen oppdaget at hun var kvinne , begynte Amalie ~lUller i 1877 å skrive an­ me ldelser av nyere litteratur i Be rgens Tide nde og seinere i Smaalenenes Amtstidende . Fra 1880 skrev hun anmeldelser for Dagbladet, hovedstade ns radikale avis, og fortsatte med dette i åra framover, alltid under signaturen " ie". Fem år seinere trådte hun fram i full offentlighet som forfatter av Constance Ring, og ble møtt av en sjokkert og stort sett negativ kritikk. 40 l

I 1879 sto det en stor og meget grundig artikkel om Bj ørnstjerne BjØrnson i Nordisk Tidsskrift. 41 l Det var antakelig få som gjett e t at artikkelforfatteren var en kvinne . Bak initiale ne "D . d." skjulte Mathilde Schjøtt seg ~ 2 )Hun hadde alt i 1871 utgitt e n bok anonymt i København. Den var inspirert av lesningen av John Stuart l·lill og het Venindernes samtale om Kvindens Underkuelse. Utover i 70-åra skrev hun noe n litterære artikler og noen skjØnnlitterære forsøk , men oppgavene som mor og profes­ sorkone gjorde det va nskelig både å få skrevet og å gå - 20 -

ut offentlig~ 3 1 Fra omkring 1882 er det imidlertid mange som vet at signaturen "M. S . " i Nyt Tidsskrift skjuler e n kvinne , og hw1 får etter hvert status som hovedanmelder i 44) tidsskriftet. Fra 1886 skrev også hun under fullt navn. Det skjedde m. a.o. et gjennombrudd i løpet av få år. Hen s kandale preget rundt kvi nner som opptrådte off e ntlig, for ­ s vant ikke så fort . I 1886 gikk danskfØdte ~~rgr et h e Vullum ut og forsvarte Christian Krohgs Albertine under fullt navn . Selv de nærmeste vennek.retsene var rystet , dels over offen t ligheten, dels over at h lm som kvinne forsva.rte e n så våget bok . ~1 en hennes i nitiativ gjorde flere kvinner modige. Av isene brakte flere signerte og noen usignerte i nnlegg som a lle forsvarte både retten til ut. gi ve l s e og innho ldet i romanen.

Hargrethe Vulllun var kolM1et til Norge i 18 7 9. Hun skrev litte ratur- og kunstanmeldelser i Dagbl adet og seinere i Verdens Gang og anmeldte også l>Øke r i Nyt Tidsskrift, da under full t na vn. '15 l

Et godt uttrykk for hvilke endringer som skjedde i kvinnenes mulighe t for å o pptre offentlig, finner vi i beretn i ngen orn Den norske kvinnebevegelsens historie av 461 Anna Caspari Ager holt . Hun forteller om stiftelsen av Norsk Kvinnesaksforening i 1884 :

"Våre n 1884 oppfordret "Flere Kv i nde r" i "Dagbladet" (nr . 82) II. E . Berner til å danne en forening til fremme av kvi nnesaken . Det falt dem neppe inn at de selv kw1ne tre i spissen for et s likt fore­ tagende ."471

Hen det gikk kort tid før de, som hun s kriver, begynte "å 48 1 ta saken i egne hender". ! 1885 tok de ledelsen i Norsk Kvinnesaks forening og sto nå me r og mer selvstendig fram i den poli tis ke debatten . I 1887 startet de sitt eget tidsskrift Nylænde , og der skrev de fleste under fullt navn . - 21 - "A ta saken i egne hender" var selvsagt et mål for en bevegelse som siktet mot å myndigg j øre sine medlemmer og delta på lik linje i det offentlige liv. Paradoksalt nok ser det imidlertid. ut til at da kvinnene overtok Kvinne­ saksforeningen, ble det ikke et ledd i _en inntreden i offen tligheten, men et ledd i e n tilbaketrekking. Kvinnene gikk ut av den "allmenne" offentligheten og inn i en egen kvinneoffentlighet. Dette er en hypotese, som jeg mener blir underbygget av den utviklingen som de kvinnelige litteraturkritikerne gjennomgikk i løpet av tiåret og av den generelle tendensen i den borgerlige kvinnebevegelsen , bl.a. med svekket politisk gjennomslagskraft i begynnelsen av 90- åra. Hen det som skjedde, er også nøye knyttet til utviklingen i den litterære institusjonen i tiåret.

4. KVINNEOPPRØRET - EN DEL AV DET f.IODERNE GJENNOMBRUDD

Kvinnebevegelsen var en venstrebevegelse. De kvinnelige kritikerne og de kvinnepolitiske l ederne var alle enten aktive venstrekvinner eller nært knyttet til venstremil­ 491 j øer med personlige og sosiale bånd. I samtida var det vanlig å snakke om de nye forfatterne og miljøet omkring dem som "det litterære venstre" . Tilknytningen til par­ tiet Venstre var utvetydig helt fram til 1884 .

De kvinnelige kritikerne skrev fØrst og fremst i venstre­ aviser, som Dagbladet, Verdens Gang og Bergens Tidende, og i Nyt Tidsskrift, som var det ideologiske hovedorganet for det kulturradikale hovedstadsvenstre, med Bjørnson og J .E. Sars i spissen~ 0 ~einere i 1880-åra skrev de fleste av dem i Nylænde , som var like klart identifise rt som et venstreorgan, men der kvinne responsen nok rakk videre.

Det politiske kvinneopprøret var nært knyttet til det litterære. KvinnesaksmiljØene sprang fram av lese- 1 sirkler i 1870- å ra~ ~e nye, realistiske forfatterne innen- - 22 - for det "moderne gje nnombrudd" ble hilst med glede og e ntusiasme av kvinnesakskvinnene. Hvor nær forbindelsen me llom kvinnesak og litteratur var, illustreres av Anna Caspari Agerhol t som i innledningskapitlet om "For­ beredelsen" til kvinnebevegelsen, også har tatt med et stort avsnitt om "de store dikterne" .521 For kvinnesakens pionerer var den nye litteraturen både en forutsetning og en viktig alliert.

De t moderne gjennombruddet var et nordisk fenomen. Noen av de s ter keste ideologiske impulsene korn fra Danmark , med Georg Brandes .?3l l·!e n i Norge ble noen av de ~iktigste verken~ skapt av forfattere som BjØrnson. Lie, I b sen og Kielland. Forutsetningen for at de lt1ange ulike forfatterne og miljøene kunne bli identifiserte som en "bevegelse", lå i k ke min st i sammenvevingen a v det litterære og det politiske. Det litterære opprøret vendte seg mot a utori ­ tetene og konvensjonene i det gamle samfunnet . Den nye litteraturens tema var l Øgn e n, vanetenkingen og hykleriet i de samfunnsmessige institusjonene: i ekteskapet, kirken og det politiske liv. Ned sitt foredrag om "A. være i Sannhet" i 1877 forklarte Bjørnson det norske folk dette og sluttet seg dermed også til opprør et . 5 4l

Den nye litteraturen bar f ram et nytt menneskebilde . Det hadde s itt grunnlag i e n ny natur vitens kapelig og b io­ logisk forståelse, som igjen fikk ko nsekven s for samfunns­ s ynet. ~l e nnes ket ble sett som en de l a v e n lovmessig ut­ vikling. I troen på lovmessighet l å det e n sterkt d eter­ ministisk tendens,men i .den· tidlige fasen var den kombinert med en g runnleggende tro på framskrittet. Koplet til strø:nrnen av nye impulser fra Europa , som innebar en full­ stendig nyoriente r ing i naturvitenskap og samfunnsvitenskap, f i ~k litteraturen et voldsomt gjennomslag , særlig i de voksenåe borgerlige miljØene. Litteraturen korn til å fun­ gere som en del av den allmenne politiske debatten som førte fram til oppløsningen av embetsmannsstaten og etab- - 23 - leringen av et borgerlig, liberal t regime. I og omkring litteraturen foregikk det en intens meningsutveksling om moral spørsmål, verdier og samfunnsoppfatninger. Fra om­ kring midt på sytti-tall et til noe etter 1884 hadde litte­ raturen i Norge en p l ass som i sjelden grad er lik den som JUrgen Habermas definerte for den klassiske bor~lige offentligheten. 55)

Dette innebærer ikke at den nye litteraturen var en etablert litteratur. Ved inngangen til 80-åra var den e n opposisjons­ og kamplit teratur. Det kan vi ikke minst se av det de kvinnelige kritikerne skriver .

~!athilde SchjØtt, Amalie Skram, ~largrethe Vullum og Gina Krog var alle entusiastiske forsvarere av de n nye og uro­ vekkende litteraturen. De var blant de norske kritikerne som først og klarest formulerer dens bud- - skap og litterære norm. Entusiasmen og loja lite ten ble bevart også etter at nye litterære norme r hadde begynt å overta. Da kvinnebevege lsen fikk sitt eget tidsskrift, gikk noen av dem inn der som kritikere og forsatte å skrive om gjennornbruddsforfatterne som "sine" forfattere. Nylænde s t artet med et åpningsdikt av Jonas Lie og fortsatte med en tett rekke av artikler om den realistis ke litteraturen og dens forfattere . Selv i artikler om he lt andre e mne r, var litteraturen e n sentral referanse . 56 l

Da Ny lænde startet i 1887, kunne de kvinnelige s kribentene se t ilbake på e n ofte dramatisk e ndring i samfunnets hold­ ninger. Også i forhol d til litteraturen opplevde de at det hadde s kjedd noe som liknet en revolusjon. Ragna Nielsen s l år dette fast i bladets første store a nmeldelse:

"Før i t i den , for omtrent en menneskealder siden, syntes vi, at e n roman eller et andet digterværk, der var skrevet i en bestemt hensigt, f or at be ­ handle et eller andet s pørgsmaa l , kjæmpe for e n sandhed, det duede ikke ; ( .... ) Den gang kunde nu foragten for t e ndensdigtning ogsaa være beret t iget" . (., . . . ) "heller ikke var der den bevægel se og gjæring i tiden; der var ikke store nye sandheder, - 24 -

som holdt paa at bryde sig vei og be~~~ede alle sind saaledes , som tilfel det er nu."

Fr.a midt i åtti åra hadde seiren for det politiske venstre bidratt til også å gi det l itterære venstre legitimitet. Den realistiske normen s l o gjennom som den dominerende normen . Tendenslitterat:uren ble akseptert. Hen dette varte egentlig ganske kort. Kort etter etableringen a v Sverdrup- regimet i 1884 , gikk det politiske og litterære v enstre i opplØsning. I litteraturen ble seksualdebatten den sprengende s a ken. He n striden handlet også om litte­ ratursyn og skrive måte r.

Indre stridig heter og dramatis ke brudd me llom ga mle alli­ e rte pr ege r p e riode n fra 1 8 8~ til 1887 . Ut g angen ble at de n realist i s ke normen mistet sin dominerende pos isjon . I 1887 var situasj o ne n alt den at kravet til r ealis me og samfunnspolitis k tendens ble forlatt i de litterære mil ­ j øene. Både g jennombr uddsfor fat terne og den yngre gene­ r asjon var begynt å orientere seg mot nye normer, e nten mer markert natura listisk, me d impresjonistiske stil­ t r e kk, e ller mo t e n me r "innadve ndt" og til de ls symbo­ l istisk litte r atur , med vekt på p s ykolo gis k skildring. Den politiske t e ndensen ve k f o r en me r pessimisti s k holdning o g avvisning av samfunns po l iti s k e ngasje me nt. 'l'e nden sene i litterature n ble f u lgt opp a v vurdet·ingene i litteratur­ kritikken .

Ragna Nielsens try gge tro på tende n s lit'::era ture n var fak­ tisk alt på vei t il å bli "gammeldags". l-le n i kvi nne­ mi ljøene bevarte e n ennå e n tid troen på gje nnombrudds­ l i tteraturen og den gr unnleggende norm. Det s kjedde bl.a. fordi kvinne be vege l sen og kvinnem iljøe ne på slutte n a v 80-åra ble spaltet ut av den borgerlige offentlighet en. Den borgerlige kvinnebe vegelsen dannet grunnla get for en e gen kvinneoffentlighet. De n hadde eksistert som en ~­ ~ i kvinnesaks miljøene f ra tidlig i 80- åra . Fra om­ kring 1887 ble d e n befestet som e n egen offentlighe ts- - 25 - sfære , med egne politiske organe r, egne publikasjoner. Vi fikk .en kvinnelig "kommunikasjonssfære", der kvinner de­ batterte og utvekslet erfaringer , og der det dannet seg bestemte kvinnepolitiske holdninger og normer.

I denne kvinneoffentligheten fikk litteraturen en viktig p lass , og synet på litteraturens funksjon og betydning var her grunnl eggende i tråd med det moderne g jennombrudds litterære norm. Vi ka n si at kvinneoffentligheten førte videre det moderne gjennombruddets litteraturoppfatning. Det f i kk konsekvenser også for litteraturkrit ikken. I og med at kvinneoffentligheten ble spaltet· ut av den borger­ lige offe ntligheten , skjedde det imidlertid også en viss forandring i de l itterære vektleggingene . Visse a spekte r ved litteraturen ble betont sterkere. Det gjelder fØrst og fremst betydningen av et kvinneperspektiv og tilkny t­ ningen mellom forfatteren, kritikeren og det kvinnelige pu!Jlikum. He n det gjelder også avgrensningen i forhold t i l andre litterære normer , fØrst og fremst naturalismen .

Dette er vurde ringer som vel å merke finnes også i e n tidligere periode . Alt tidlig i 80-åra kan vi se visse s~egn e trekk ved de litterære vurderingene til de kvinne­ l ige kritikerne , f . eks . vekten som legges på kvinneskild­ ring. Men e tter hvert som kvinneoff e ntligheten etablerer seg som en egen kommunikasj onssfære, blir disse t e ndensene mer markert innad, og skiller seg dessuten mer ut i for­ hold til tendensene i den dominerende litterære institu- sjonen. Slik b lir l itteraturkritikken i Nylænde etter hve rt "gammeldags" fordi den f.eks. fortse tter å være en meningskrit ikk . Lojaliteten til gjennombruddsforfatterne kommer også noen ganger til å f å nesten paradoksal e uttrykk, fordi den blir opprettholdt . på tross av den utvikl ingen som skjer i forfa tt~rskapene.5 8 l

I det følgende s kal vi se nærmere på de l itterære vurde­ ringene til de kvinnelige kritikerne i 1880-åra. Fram- - 26 - stillinge n kommer ikke til å gi plass til analyser av i ndividuelle særtrekk, og noen vil kanskje finne modellen noe grovt tilhogd. Siktemålet er å vise hovedtendensene i de kvinnelige kritikernes vurderinge r av litteratur gjennom hele tiåret. Vi skal se at det finnes noen domi­ nerende tendenser i deres litterære kritikk, og at disse etter hvert· utvikler seg til å b li e n litterær norm som er særegen for kvinneoffen t ligheten i 1880-åra.

5 . "LI'r'l' ERATURENS VÆK KENDE OG REISENDE 1·1l\KT"

Det moderne gjennombruddet besto ikke minst i et brudd med den poetiske realismen o g kravet om at littera- tw:·en skulle ha idealet og d e n " rette" moral som sitt mål og perspektiv. I Norge ble striden om estetiske og moral ske normer for l itteraturen ikke minst en strid med estetikk-professoren M.J . Monrad som autoritet og norm- setter. I 1880- åra bekjempet han me d a ll s in politiske og estetiske ·autoritet gjennombrudds­ litteraturen.

Cami lla Collett En a nnen representant for den poetiske 1:ealis me n inntok ikke den sanune , fiendtlige holdn ingen til det nye . Camilla Colletts innsats som forfatter og litteraturkri ­

tiker hadde gjort henne til e t forbilde for. kvi n nebcvege l ~ sen. I det s tore essayet om Kvinden i Literaturen fra 1877~ 9 ~in n er vi syn spunkter som seinere også skulle prege vurderingene til både Hat hilde Schjøtt , Gina Krog og Amalie Skram. Hennes l esemåte er " indignert" og poli­ tisk , og hw1 ble også uten tivl en viktig inspirator bak

?arolene om tendenslitteratur og kvi ~neperspek t iv . ! 1880-åra fortsatte hun som essayist og anmelder, b l.a. i Nyt Tidsskrift. 60 l - 27 -

Men det er ingen tvil om at Camilla Collett som kritiker og forfatter må plasseres som tilhenger av den poetiske realismen. Et kjernepunkt: ! hennes litterære vurdering er kravet om "sedelig Grundanskuelse". •oen må; sier hun, "være den literære og moralske "Maalestok". Hun snakker om "Lutring" gjennom kunsten og om at denne lutring skal føre til "Indlemmelse i den store Verdensbevidsthed". 611

Hen dette er for Camilla Collett også et grunnlag for å kreve "standpunkt" fra litteraturen, og å hevde at kri­ tikerens oppgave er å bibringe leseren det litterære ve rkets l ære. Når hW\ kunne "henge med" så godt i den litterære debatten i 1880- åra, henger det sammen med at hun har en kritisk og kvinnepolitisk fortolkning av den poetiske realismen. Hun vurderte litteratur først og fremst ut fra om den skildret kvinnenes liv på en realis­ t isk måte, om den formidlet kvinners erfaringer og om den i sin tendens talte kvinnenes sak. Hun oppfordret sine medsøstre til å se nøyere på "vore fædrelandske Digtninger og Romaner" og undersøke deres "Opfatning av Kvinden og 62) den Stilling hw1 bør indtage i Samfundet".

Vi skal se at de fulgte oppfordringen. Og kvinnebeve­ gelsen bevarte sin lojalitet til Camilla Collett. I Nylænde- sammenheng ble hun nærmest e n symbolsk figur . I bladets første nummer fantes det blant andre klart pro­ græmatiske · artikler også en skarp polemikk mot Henrik Jæger for tendensiøs og uvennlig omtale av Camilla Collett ved flere anledninger.63l

Ny litterær norm

Den poetiske realismen var uten tvil ennå den dominerende litterære normen da lolathilde S<.:hjøtt i io79 skrev ar­ tikkelen om Bjørnstjerne BjØrnson i Nordisk Tidsskrift.641 Artikkelen e r en bredt anlagt presentasjon av Bjørnsons forfatterskap og en hyllest til ham som den store sann- - 28 -

hetssøkeren. "Nye livskilder" og "en ny og farlig sand­ hed" er Mathilde Schjøtts stikkord. Bjørnsons diktning representerer noe nytt i diktningen og det må få konse­ kvenser også for estetikken, hevder hun. Hen samtidig argumenterer hun for at Bjørnson er forsonlig. Som

~ kan han aksepteres av alle:

" Bjørnson har vist sig som den store digter derved at selve hans tendents er ophøiet over tendentsen og rækker den gamle esthetik en beroligende og forsonende haand."65)

Det samme forsøket på så å si å overtale opinionen til å akseptere Bjørnson finner v i også hos Amalie Skram alt i 1877. I sin anme ldelse av Kongen forsikrer hun om at BjØrnson i dette stykket skaper et "Billede på den dybe, rene , kvindelige Sædelighed". 66l Likedan argumenterer l·fargrethe Vullum i 1880:

"Kjærnen i hans Væsen er den store Samfølelse, han har med alt omkring sig . Og den bliver aldrig radikal. " 67 )

Det er et metodisk problem som vi gang på gang støter på , at kritikere argume nterer "taktisk". Anmelderen eller debattanten antar retorisk eller foreløpig sin (antatte) motstanders litterære eller moralske norm, for desto bedre å kunne argumen tere mot den og for sin egen . Denne typen argumentas jon gjø1:· det lett å feiltolke en kx-.i.tiker som mer moderat eller mer radikal enn hun er . Det kan også gjøre det vanskeligere å se hva som er reelle glidninger i anmelderens egne synspunkter over tid. Når det gjelder de kvinnelige kritikernes argureentasjonsmåte i slutten av 1870- og begynnelsen av 1880- åra, kan vi konstatere at de dels er svært taktiske og forsiktige , dels også vur­ derer og analyserer litteratur ut fra en tilvendt tenke­ måte . Den tilvendte, dominerende estetiske normen i hele det litterære miljøet i Skandinav ia var ennå den poetiske realismen og dens sterkt normerende litteraturforståelse. - 29 - Likevel er det ikke tvil om at de kvinnelige kritikerne helt fra begynnelsen av påtar seg et aktivt forsvar for den nye, realistiske litteraturen. I den sammenhengen fram­ hever de også at den innebærer et ~ med den gamle litteraturen og med de gamle estetiske normene . Mathilde SchjØtt ;skriver f.eks. i BjØrnson-artikkelen:

"Det er en esthetisk trossætning, at et værk , hvori der er tendents, ikke er na get digterværk. Hen det høre til det besværlige ved de store digtere, at de nØde esthetikerne til at skrive sin esthetik om i g jen.•68)

Hun insisterer på at Bjørnson stiller sannhetskravet foran kravet til s kjønnhet. Skuespil let En Fallitt er det første "s kridt paa denne bane•;691 vi har med~ l itterær epoke å gjøre.

Tidsåndens krav

Et av de hyppigste argumentene for den nye litteraturen, e r den hegeliansk pregete id~en om å fØlge "Tidsaanden" og de krav den setter . Amalie Skram er en av de som betoner kravet til modernitet og tidsmessighet sterkest : Dikterne må gripe "sin Tids ideer "; J.P. Jacobsen viser med Fru Harie Grubbe mot en "ny Liter atur periode" . Dikteren må finne "Tidens eget Hjerte" og kjenne det som "gjærer i Tiden" , osv. 701 Mathilde Schjøtt argumenterer på samme måte for Bjørnsons Magnhild. Forfatteren har her "be ­ handlet egteskabet i tidsaandens lys, fra tidsaandens standpunkt". 711

Kravet til t idsmessighet kan bli normativt . Det ser vi hos l·largrethe Vul lum i en anmeldelse av Kiellands For Scenen. Hun i nnleder med å spørre om hva man "fordrer av Poesi i vor Tid" (min uth.l. Hos Kielland finnes hun e n splittet livsopplevelse, som hun ikke 9odt ar . Det er e n livsholdning som tilhører en forgangen tid: - 30 - "Da var man ·" zerissen" . I vor Tid er man det ikke . I vor Tid er man i den store Kamp enten bleven ligegyldig , e ller man er bleven i den gamle Tro, e ller man har vundet Ha ab i en ny Tro."72 )

Dikteren kan altså måles med "tidens " krav og tidens er­ faringer. For Gina Krog er Ibsen den store diktere n. Det e r han fordi ha n skildrer kvinner , og ford i han formidler "de n -nye tids drama". 73)

I en a ntae lde l se av John Paulsens roman Fatni l ion Pohrsen framhever Ama l ie Skram at forfatteren viser en " sikker forstaaelse af, hvad der bev æger tiden" . Dette er e n posi­ tiv vurdering . Den understrekes ytterligere når romanen s ies å skildre forhold som er "psykologisk paalidelige" 74 og roses for "det standpunkt den tar". >

Tendens og reformvil je

Den nye l itteraturen inngår i en sammenheng . Den har f u nksjon i e n bevegelse og i et e ngasjement som sikter mot sosial e forandringer. Det har ska pt kravet om at dikt­ ningen må ha t e ndens. Tendens-kravet er et av gjen nom­ bruddslitteraturens viktigste litte rære p t·ogrammer , og kv i nne ne støtter dette ful l t ut . Det er et a llme n t krav, som ikke sier noe om hvilken tende n s , hvilket t e ma, hvil­ ket samfunnsspørsmål som settes under debatt . S lik god­ tas det også i utgangspunktet. av de kv inne l ige kr i tikerne .

NØye knyttet til tendens-kravet er også kravet om at dikteren skal være re f ormator. Når e n forfatter ikke lar seg plassere i denne båsen, er i alle fall skepsis uunn­ gåelig. Gina Krog er like avvisende som H. Vullum over­ for Kielland, fordi han ikke stiller seg "blandt re­ formatorene" . ?S) l·!athilde Schjøtt legger nettopp vekt på at Bjørnson og Ibsen s tår " i e n stilling, der l igesaa - 31 - 76) meget er reformatorens som digterens" . Også Ibsen oppfattes altså som en reformator, selv om det er helt klart at han ikke kommer opp mot Bjørnsons "kraftige optimisme" og kamp for "moralens renhed". 77 l

Sannhet og realisme

I den nye litteraturen er kravet til sannhet stilt foran kravet til s kjØnnhet. IfØlge Hathilde Schjøtt fører sannhetskravet også i sin konsekve ns til realisme- kravet. 78l Den nye diktningen realiserer det kravet som Camilla Collett satte til realisme: at den skulle skil dre kvinnens virkelighet. Realisme og gjenkjennelse er kri­ teriene når "en Kvinde" s kriver om Arne Garborgs Hjaa ho ~ (på grunnlag av den danske utgaven) :

"Denne Bog er skrevet om og for Kv inder, og den maa kunne læses af alle . Den gir en meget sand og fin Psykologi af en ung arbejdende Kvinde, •...... Hun faar vor l·ledfølelse, for vi kjender alle dine Kampe mer e ller mindre klart."79) Hen perspektivet er likevel videre: Viktige kriterier er . . . . ., samfunnsskildring og gråderi" av levendegjøring. Slik roser Nargrethe Vullum Garborgs noveller i Forteljingar og Sogur, og særlig "Stordaad". Den "rummer inden den knappe form et helt samfundsbillede , der er lige saa rørende, som det e r enkelt", sier hun. 801 Amalie Skram kaller i tråd med dette Bjørnsons Det ny system "et borgerligt-socialt Folke­ maleri". "Bjørnson har med Hesterens Genialitet grebet og 11 81) og levendegjort sin egen Ti d s ~tennes k er .

Amalie Skram er ogs å den kritikeren som legger sterkest vekt på verkenes virkelighetsskildring, og ser levende­ gjØring og psykologisk sannferdighet i persontegningen 5 0~ avgjørende kr i~e ri e r . I forbindelse med personnkildri~­ gene bruker hun ofte uttrykket " i kjØtt og blod" . - 32 -

"Aldrig har et dramatisk Aibejde vrimlet af Hennesker , der 8 2 i højere Grad er KjØd og Blod . e nd disse . . .. ". ) Hun bruker også det typiske og det naturnØdvendige . som litterære begreper, og legger fra et tid­ lig tids punkt vekt på trekk ved den litterære skildringen som peker vel så mye mo t en naturalistisk som e n realistisk tende ns. Her er "Tidens Typer saml et" og "tegnet i ædruelig Sandfærdighed" , skriver hun om Det ny System. 8 3l "Hver enest e Skikkelse er e n ægte Type, o prunden i Slægten, udsprungen af Tiden og falde n som en Frugt af s in egen naturalistiske og psykologiske NØdve ndighe d." " Sarnfundet og Slægtsforhold sætter ~~ke paa Individerne og bestæmmer 84 deres Vej og Haal" 1 sier hun om Et Dukkehjem. ) Hun er også den som e r mest orientert mot stil istiske og for­ melle elementer ved de litterære verke ne. Hun gjør ofte oppmerksom på hva som er forfatterens perspektiv, og s killer i sin a n alyse mellom for t elleren og det fortalte. De andre kritike rne er langt mer opptatt av verkenes tematikk og av de fiktive personenes ha ndlinger, psykologi og mor a l.

Vi finner i det hele sjelden e n klar bev issthet om for­ tellerperspekt iv og " fiksjo n" hos de kvinnelige kritikerne . l·len dette e r e t trekk s om er typisk for de n samtiuige norske kritikken. Kritikerne beveger seg på ve rkets manifeste plan . Karakt eris tis k i så måte er Margrethe Vullums r e fleksjon over Nora-skikkelsen i Et Dukkehjem :

"Fru Juell (skuespillerinnen) viser hvilket Emne til en Helt, der ligger i Nora , hwl viser hvor­ ledes den hjerteskjærende Uret , hun og mange med hende lider, bringer Kvindens Kjærlighed til at skrumpe sammen , til at smyge o g bøje sig om dette ene selvgode Væsen , og hvorl edes alt dette Heltemod ikke har a ndet at gjøre , e nd bag Handens Ryg at danne s ig e n hemmelig Verden af Anstrængelse, af Angst og Eventyr. "85)

De t kan se ut som om det er en sanune nhe ng me llom den sterke betoningen av det litterære \'e r :

og bidrag til e n moraldebatt, og e n vurderings­ måte som går· ut på å diskutere og vurde r e fiktive pe rsoner som om de skulle være levende . Kritikerne tar ikke med i betraktning at forfatteren kan forholde seg ironisk eller dis tansert t i l sine oppdiktete figurer. Det er ikke for­ fatterens , men de fiktive personenes etiske v alg og handle­ måter som står til debatt. l·lot slutten a v 80- åra ser vi imidlertid oftere en tendens til å l e se ve rke ne mot forfa tterens (antatte) inte nsjon. Gina Krog leser f.ek s . fram en ikke-intendert mening i Kiellands Tre Par:

"Det ser ut som om a lle de betydelige forfattere i vort l a nd enten gjennem spØg eller alvor, gje nnem objektivt holdt vir ke lighedsskildring eller gjennem direkte forkyndelse - frivillig e ller ufrivillig, maa vidne for (kvi ndesagen) .• . "86)

De nne lese måten blir mer vanlig etter som litteraturen også utvikl er seg bort fra tende nsdiktningen og det politiske engasjementet , mot en mer tvetydig holdning til det borger­ l ige samfunnet .

"At udtale o plyste Folks Mening"

Skrivemåten i _e n anmelde l s e kan si oss noe om anmelderens forho ld til leseren. Hos d e kvinnelige kritike rne finner vi stilistiske og innholdsmessige trekk som understreker det n ære forholdet til leserne - den nye litteraturens publikum.

Slike trekk er f . e ks. henspilling på debatter "som føres" , på "det man sier" og "hvad der tales om" i forbindelse med et bestemt verk. Gina Krog innleder f.eks. sin anmeldelse av Rosmersholm med å vise til samtaler om stykket:

"Det har vært talt meget om uvirkelighed i anledning af "Rosmers holm" . Han burde ikke bruge det udtryk."87 l

De nne nærheten mellom kritikeren og les ere n henger nøye - 34 - sammen med det litteratursynet som prege r kvinneoffentlig­ heten, og som legger vekt på l itteraturens betydning i en polltisk og bevissthetsmessig· ut viklingspl·osess . Li ttera­ turen er en del av en offentlighetssammenheng . Det d anne te leserpublikurn forholder seg aktivt til den og lar den inngå i e n pol itisk og sosial meningsutveksling .

Derfor er det også viktig at kritikeren er på høyde med sitt publikum. Det har han tidligere ikke vært , hevder Mathilde SchjØtt i e t innlegg i Dagbladet om "Vor l iterære Kritik" :

"Hed Undtagels e af et Par fine Penne , de r i Botten-Hansens Nyhedsblad og Folkeblade t øvede s ig op til en s tørre Arena, stod den literære Kritik ikke hø jt her i Landet for en del Aar til­ hage . At krit i sere var at rive ned. "

" Så kom en Tid , da 1\vis- Kritike n ogsaa hos os hævdede sig , da man fik opfyldt de Forvent­ ninger , der med rette still es til en oplyst Kritik, den at udtale opl yste Folks l·le ning og gjøre det bedre , løfte Synspunktet højer e, paa et bredere Grundlag, end den daglige Tale er istand til. "88)

De n s~nme forståelsen av kritikkens rolle finner vi igjen i Nylænde . Der hevder f.eks . Vilhelmine Ullma nn ("H. D. ") at kvinnesaksbe vegelsen må ha et forhold til litteratur, fordi den er en "alme nmenneskelig bevegelse" . Kvinnesak har l iksom litt eratur å g j øre med den "almindelige mening":

"Det e r s agt om Kvindesagsforeningens tidsskrift , det er for literært. Neningen e r, det gir sig for meget af me d literære e mner . De nne indvending grunder sig paa den betragtning , at kvindesagen er noget i og for sig begrænset , sorn ikke har noget. med l iteraturen å gjøre . lo!an glemmer, at den saakaldte kvindesag er en almen­ menneskelig bevæge l se , som f Ølger med i alle kul­ turstrømninger , at det første og svær·este arbeide i denne so~ i e nhver sag af de n natur er &t virke paa tenkemaaden, paa den almindelige mening. Her har vor literatur gaaet for ud for kvinderne selv. Der er desværre i kke ret megen aandelig op­ rigtighed i verden. !lavde vi mere ,af den, vilde - 35 -

der fra kvinder komme frem udtalelser, hØist forskjellige efter hvers individualitet og evner, men alle tilsammen vilde de i en sum vidn~ om den rystende og vækkende , reisende magt, som vore digtere øver over os alle . •.•.. "89)

"Den oplyste Kvinde"

Etter hvert skjer det imidlertid en omdefinering av publi­ kum, fra "oplyste Folk" til det vi vel kan kalle den "cp­ lyste Kvinde". Det kommer tydeligst til syne i Nylænde, men er også en tendens i tidligere kritikker. Et trekk ved skrivemåten som ofte røper at anmelderen forutsetter e n kvinnelig leser, er bruken av det inkluderende vi.

Et slikt grep bruker f.eks. Ragna Nielsen i sin anmeldelse av Kommandørens DØttre:

"Før i tiden, for omtrent en menneskealder siden , syntes vi at en roman eller et andet digterverk, der var skrevet 1 en bestemt hensigt, . .. det due de ikke," 90 l

Vilhelmine Ullmann gjør det samme i sin a nmeldelse av Kiellands Sne:

"Jeg ved ikke, om der før i vor literatur findes en Johannes JUrgen . . . Stod al ungdom som Johannes efter en bitter skuffel se ... , vi kunde rolig se kommende tider i møte. ( •.. ) Vi stanser lidt ved dette. ( . .. ) Læseren vilde ikke komme med disse spørsmaal, hvis fremstillingen ikke ellers overalt var saa gjennomsigtig klar. u9 1)

Understrekingen av et kvinnefellesskap me llom kritiker og leser er påtakelig i Nylænde, men ikke enestående for denQe sammenhengen. Det finnes både uttalt og mer implisitt i kritikker både i dagspressen og i andre sammenhenger . Som f . eks. i et skrift utgitt av Hanna Butenschøn i 1886 om "Ha.ndsl

flere kvinner:

''Jeg ved, at det gi l< mange qvinder, som det gil< mig, da Bjørnsons "En handske" først kom· ud . Det var, som om vi vaagnede af en drøm,( .•. ) Bogen selv var kun som et samlet, befriende udtryk for, h~d v i alle , hver for os , tænkte og følte - men det var, fordi vi saa den modtagelse , den fik, ikke af bohE! men - hvad gjorde vel det - men af vot·e egne , vore mænd og vore venner , vore fædre og vore brØdre . ( ... ) Vi blev saa underlig kloge med e n gang. n9J)

Debat ten om Alberti ne kom , som vi har sett , også til å handle om kvinners r e tt til å uttal e seg i sedeli ghets­ spørsmål. l·largrethe Vullluns o ffe nt l ige forsvar for boka fikk andre kvinner tll å gri pe til pen.nen , b l ant dem va r Birgit We l tzin sørensen, som skrev fra "provinsen" til Dagbl adet. Hun appell e rer t ydeligvis til e t allment pub­ liki.UU , som må se at de t er "vore bedste Kvinder" som nå trer f ram. ~l en samtidig avgrense r hun seg til en viss grad fra menns dom , ve d å appellere til en ua vhe ngig hold­ ning hos kvinnene :

"Me n denne Beslaglæggelse har havt god Virkning , og det er den , jeg ville s krive om. De n har bragt vore beds te Kvinder til at træde frem paa e n Haade , som er al Ro s værd , og som maa vække Beundring og Gl æde hos e nhver, som har ventet med Længsel paa , at vore dannede Kvi nder skulde optræde ærligt og sandt i disse store SpØrgs• maal , som her mø:les , og sige sin Hen ing uden a t frygte for sel vkloge Handfolks snobbede Dom . •94 )

De n i mpli sitte kvinnelige l eseren finnes egentlig også i noen av de tidl ige a nmeldelsene til Hargrethe Vullum og til og med hos Ama lie Skram, som ellers holder sine kri­ tikker i e n nøktern og sakli g tone og sjelden tillater seg å være subjektiv.

I anme l del sene som de to skrev av Et Dukkehjem (henholdsvis teater oppførelsen og utgive~sen ) i Dagbladet i 1880 , appel­ ler e r de til en erfaringss ammenheng som er særegen for kvinner. Kritikerne etablerer et " s tås ted" som er preget - 37 - av at de er kvinner og at de ser stykket som uttrykk for kvinneerfaringer. Margrethe Vullum sier at "hun har sittet i den dybeste MedfØl else med, i hjerteklernt Angst og halv­ kvalt Graad for alle de Tusinder Kvinder i et lignende Hjem , for hvem ingen Katastrofer aabenbarer deres Livs Holdning."95 l

Også Amalie Skram lar seg rive med i noe som l igner "agita­ sjoo":

" Som et Tegn og en Advarsel og en Dom staar denne Levendegjørelse af Livet blandt os. Naar Kvinden vaagner til fuld Bevidsthed om sin Menneskevær­ dighed, naar hun ret faar Synet op for denne Uret, der gjennem Tiderne har været øvet mod hende , da vil hun væbne sig mod den, hun var given til Hedhjælp, og hun vil sønderbryde alle Baand, over­ skride alle de !·lure, sam·fundet og den institu- .. tionsmæssige Autoritet har bygget op omkring hende." "Men Advarslen er , at man ikke skal tage fejl af Problemerne. Naar Kvinden først har rejst sig, lader hun sig ikke mere stanse."96~

Et kvinnesynspunkt

Fra denne "fellesskapsposisjonen", det implisitte kvinne­ fellesskapet mellom kritiker og kvinnelig leser, er det kanskje ikke så langt til den vurderingen at kvinneer­ faringer best kan uttrykkes av kvinnelige forfattere. Hen det tar næt~ere ti år før dette begynner å bli et etablert synspunkt i kvinneoffentligheten, og det gjelder åpenbart

~ n år det er snakk om diktere som Ibsen, Bjørnson eller Kielland og deres kvinneskildringer. lolen heller ikke i vurderingen av f.eks . Garborg s lår dette alltid ut! Vi så at "En Kvinde" som anmeldte Garborgs Hjaa ho mor i 1890, framhevet at dette var en bok _skrevet "om og for Kvinder": "Hun faar vor Hedfølelse, for vi kjender alle dine Kampe mer e ller mindre klart."97 l l·len Vilhel mine Ullmann var f.eks. ikke enig i denne vur­ deringen. Hun kritiserte Garborgs kvinneskildring fordi - 38 - den "kommer ligesorn paa anden haand fra e n udenforstaaende observator, nok s karpsindig, men ikke med digterens in­ tuition".981 For henne tjener Garborgs forsøk s om et ut­ gangspunkt for å konstatere at kvinnene selv må skrive om kvinners liv:

"Det bat· været sagt, at der gjennern literaturen ikke kan komme fuld klar kundskab om kvindernes s jæleliv, før de selv begynder at udtale sig i større grad, end de hidttl har gjort. Det er aabenbart e n sandhed. "99

Vilhelrnine Ullmanns syn peker framover mot 90-åras s terke vekst i kvinne litteraturen.

Antinaturalisme

De n realistis ke litteraturen vant i l Øpet av 1880-åra gjenkl a ng hos et bredt borgerlig publikum og ble, i a lle fall for e n periode , etablert som den dominerende litte­ rære norme n. I dette tiåret kom også naturalismen for alvor som litterær retning, men mottakelse n av de nat u­ ralistiske verkene ble langt mer t vetydig , både i offent­ ligheten og i den litte rære institusjonen.

Det er et påfallende tre kk hos de fleste kv innelige kri­ tikerne at de forholder seg skeptiske , ja , avv iaende til naturalis men, både som estetisk doktrine og som faktisk eksisterende litteratur. Ett av de første klare signalene om dette finner v i i e n litterær debatt som utspant seg i Dagbladet vinteren 1880- 81. Høste n 1880 anmeldte :·largrethe Vullurn J . P . Jacobsens roma n Niels Lyhne . I j a nuar 1881 kom Amalie Skrarn med to etterfølgende artikler om samme bok. Anmeldelsene resulterte i flere kommentarer og i en lang artikkel av Georg Brandes , sendt fra Tyskland . lOO) - 39 -

Margrethe Vullums anmeldelse hadde karakter av et anklage­ skrift og et ideologisk oppgjør . Hun peker på at J.P. Jacobsens roman er skapt etter en naturalistisk norm :

"Han tildigter ikke , omdigter ikke, kun iagttager og skildrer. Han bestemmer Menneskenes Karakter gjennom Forfædre og Omgivelser. De er Forud­ sætn ingernes Produkt."

I dette ligger det imidlertid et perspektiv som hun ikke vil godta. Det er et menneske- og samfunnssyn som ikke gir håp:

"Niels Lyhne ha vde ingen Stjerne. Digteren siger det selv og det er sant."

For r.targrethe Vullum er d e tte ikke bare Niels Lyhnes eller J . P. Jacobsens perspektiv. Romanen er symptomatisk for en litterær tendens . Det er ikke

"fejlagtigt at skildre en saadan Natur,", (men) "det bliver noget betænkeligt naar e n hel frodig Digterskole, som nu det literære Ven stre nede i Danmark s løser sine rige Talenter paa Skildringer af l·lær1d med Ungdom og Talent, Kundskab og Kri- tik , a lt . . . , alt . .. uden Vilje, et bestemt Maal . .. ".

Amalie Skram er ikke så negativ. Hun framhever det nye og betydningsfulle i J.P. Jacobsens estetikk, skrivemåten og beskrive l sens "rene" objektivitet:

"Man faar en Følelse af, at denne Bog er Und­ fangen af den humane Visdoms Uraand og fØdt a f et saa hØ jkultiveret Menneskebarn, som kun en fineste og klareste Aandernes kaarne bliver det. Deraf denne ophøjede Ro, denne upartiske Be­ handlingsmaade, der er mere end Tolerance, fordi den er i Slægt med den erkjendende Forsknings s a ndhedskjærlige Indrømmelses­ villig hed."

Romanen gir Amalie Skram anledning til å reflektere over for­ holdet mellom naturens og menneskelivets lovmessighet , over a rv og nØdvendighet . Fra det g å r hun vider e til å uttrykke troen på at denne l ovme s sigheten også bærer i seg en utvik- - 40 -

ling mot en ny og friere tilværelse:

" I n gen rodløs Plante bærer Bl omster, og i n tet ~le n neskeliv skyder Væxt og modner Fr ugter , der i k ke har sine Rødder s lynget ind i Betinge l ­ s ernes Jordbund . Hvor mange ~l enn e s ker g j enunes ikke nuomstunder i Jordens Skjød, der a l dri kunde drive det til a t faa taget sig sel v i Br ug . "

Til tross for den positive og til slutt e nde tonen i anmel­ del sen, formul eres slutten som en kritikk , i tråd med den som l

" J . P . Jacobsen ser ikke noe der kan begejstre ham. Han maa mangle den viljefyl dte , staalsatte Tro som ( ... ) undfanger af Aande ns Fremsynedhed." 1O 1 l

Brandes ' reaks j on på de to artiklene og den debatten de avfØdte , er preget a v velvillighet overfor de to kvinnene . He n han vil gje rne drive litt oppklaringsarbeid. Han frykter de n normerende og dømmende holdninge n som kommer t il uttrykk hos Vullum og i Ama l ie Skrams konklusjon :

" Vi præker ikke Realisme og ikke Idealisme, vi prædiker Fr ihed."

Brandes plasserer s eg altså klart på et felles utgangs­ plmkt med Vul lum og Skram . He n ha n ser et behov f o r å unn­ gå fordømmelsen a v naturalis me n og å innpasse de n i e n r ealismedefinisjon . Resultatet blir et slags utvidet realismebegrep:

" Jeg f or min De l har kun indført e n benæ•melse, den samme som nagle Aar efter den unge, franske Skole optog i noget forandret ~lening, nem lig Ordet Na turalisme , et Ord der omfatter a lle hine M od sæt n~n ger mellem Realisme og Idealisme, et meget omfatte nde Ord, fordi det i ndbefatter alt fra det aandigste Sværmeri til den Virkelighed, der s taar lavest paa Stigen . .. " .

Brandes ' lange artikkel kan ha h?ulpet Amalie Skram t i l å avklare s i tt forhold til naturalismen og nærme seg den . På det øvrige norske miljøet ser de n ikke ut til å ha noen slik - 41 -

virkning, selv om det ennå i 1883 kunne se ut som om realisme og naturalisme sameksisterte innenfor det samme · litterære venstre. Det året skrev den unge filologistude nten Gerhard Gran en presentasjon av Emile Zola i Nyt Tids­ s krift. 10 2) Artikkelen var s terkt hyllende og nærmest programmatisk i formen og må leses som en tilslutning til n aturalismens litterære program . Sett i sammenheng med den · rollen Nyt Tidsskrift spilte i det kulturradikale mil jøet i Norge, kunne den vært et klars ignal for en orien tering i naturali stisk retning i hele miljøet . Men verken Nyt Tids­ skrift e lle r de kvinnelige kritikerne fulgte på noen måte o pp en slik tendens .

Dlant de kvinne l ige kritikerne blir det utover i 1880-åra mer og mer vanlig å avvise, ja, stigmatisere naturalismen. Tatt i betraktning at svært få av deres a nmelde lser handler om direkte naturalistiske verker, er det påfallende hvor ofte de be rører emnet. Det er ofte s nakk om naturalisme i forbindelse med for fattere som "kunne vært" eller regnes for å være naturalister.

1·!argrethe Vullum ful gte opp sin normerende vurderingsmåte bl.a. i anmeldelsen av Alexander Kiellands For Scenen, som vi alt har sett. 103) ~~t hild e Schjøtt er e nda skarpere . Hun omtaler natural ismen ofte bare som den "fran ske s kole" e ller "de franske". Naturalistisk litteratur særpreges for he nne a v konsen trasjon om det " s tygge " og det " s y ge l ige" . l·!en påvirkn ing fra naturalisme n blir i noen tilfell e r unn­ s kyldt. Det skjer f . eks . i en anmelde l se av Kiellands To Novelletter fra Danmark , som kom ut i 1883. Hathilde Schjøtt viser til påvirkningen fra "den moderne franske s kole": "Han er naturalistisk". Hen Kielland kan like­ vel a nbefa l es : "han har ikke forseet s i g paa det stygge som Zola" , han "ser skarpt i menneske hjertet, men hans psychologi er ikke sygel ig henvendt paa sygelige fenomener som Flaubert" . 104 ) - 42 -

Til gje n g j e ld er de t ingen t vil om vurderinge n når Mathi lde Sc hjøtt i en anme l de l se av Jonas Lie konstat erer at han er 105 "kjernesunn". ) Avstanden til naturalismen skulle der­ med være helt sikker.

Albertine-saken

I 1886 kom likevel s tørsteparten av kvinneoffentligheten ut til fordel for et naturalistisk verk, Christian Krohgs Albertine, som ble f o r budt a v politiet da den kom ut og førte til r ~ mot f orf a t t e r e n.

Boka v a r skrevet ut f ra et naturalistisk program. De kvinne lige kritikerne f o rsvarte de n ikke ut f r a dette. De unngikk omhygge lig å komme i nn p å romane ns n a tura lis tiske tendens . Ser vi nøyer e på Hargrethe Vullums s ignal til kvinnene om å l e s e og s tøtte boka, ser vi a t den ikke kommer inn på at dette e r e n n a tura lis tis k skildring av pros titusjon og e lendighet, me n l egger ve kt på at det er en "medlide nde" og r ealis tisk f ort elling om en kvi nne av folket. Det er ikke en s tygg , men en "de jlig bo g". Krohg får Vullums o g kvinneoffe ntlighetens s t øtte fordi han har skrevet et moralsk indignert og reformret tet verk og fordi han har skildre t e n kvinneskjebne. lO G)

Uanset t mo t i ver korn l i ke vel ~largre th e Vullum og kvinne­ offe nt lighe t e n i de nne sake n i allianse med natur alistene og med bo h~mene . I f orbindelse med re t tssake n la Krohg s elv stor ve kt p å det naturalistis ke programmet . I de­ ba tte ne omkring boka va r det heller ingen tvi l om at roma ne n •1ar et :

Så 'lidt j eg kan skj ønne , e r det t e f ørste ga ng de t o ppstår - 43 - motsetninger i vurderingen av litteratur mellom de kvinne­ lige kritikerne og Bjørnstjerne Bjørnson. Splittelsen er påfallende om en ser den i lys av den bastante oppslut­ ningen om Bjørnsons forfatterskap og person som ellers preget de kvinnelige kritikerne og kvinneoffentligheten. 108l Akkurat i denne perioden skulle konstellasjonene i sedelig­ hetsdebatten nettopp ha forsterket alliansen mellom Bjørnson og kvinnebevegelsen . I moraldebatten var det stort sett aldri t v il om at kvinnesakskvinnene støttet Bjørnson og omvendt.

Forklaringen må ligge i at kvinneoffentligheten la så stor vekt på Albertines verdi som kvinneskildring, at andre kri­ terier måtte vike. Prostitusjonsspørsmålets store betyd­ ning for kvinnebevegelsen må dessuten tas med i betrakt­ ning. Endelig skal vi i kke se bort fra at det kan ha spilt inn at Bjørnson ikke fikk anledning til å gjøre sin inn­ flytelse gjeldende.

Amalie Skram og kvinneoffentligheten

De t som nå er sagt om avvisningen av naturalismen gjelder ikke Amalie Skram. De forbeholdene hun uttrykte i sin artikkel om Niels Lyhne , var nok ikke tilfeldige . I peri­ oden omkring 1880 kom den samme holdningen til uttrykk i flere sammenhenger. z.!en alt i 1882 debuterte Amalie Skram som forfatter med novellen 1-ladam HØiers Leiefolk i Nyt Tidsskrift. Novellen har klare naturalistiske trekk, og i anmeldelsene hun nå skrev, som f.eks. den av Kiellands 1091 Gift, er det tydelig at hun aksepterer naturalismen.

I virkeligheten kan en påvise innflytelse eller sammenfall med naturalistisk estetikk i Amalie Skrams litteratur­ kritikk fra et tidlig tidspunkt . Fra omkring 1882 oprhørte også de mer programmatiske forbeholdene overfor retningen, - 44 - og da hun så i 1885 ga ut sin første roman , Constance Ring, v iste de sjokkerte reaksjonene i det norske mi ljøet at hun hadde gått for langt i retning av naturalisme. Både Bjørnson og det allmenne publikummet avviste romanen. Støt­ t en hun fikk , kom fra tilhengere av boh~mfløyen , slik som 1101 Arne Garborg.

I 1886 ga Amalie Skram også ut en pamflett til forsvar for Albertine·. Hennes forsvar består bl. a. i en betoning av bokas naturalistiske tendens. Hun forsvarer den "illu­ s jonsløse" avdekkingen a v en rå virkeli ghet , og understreker bokas verdi på det grunnlaget.

Den positive og tilsluttende holdningen til naturalismen må ha blitt registrert i miljøet omkring Nyt Tid sskrift og det norske litterære venstre. HØy st sannsynlig er det også blitt registrert som et "avvik" . Etter mitt syn er det her vi kan finne forkl aringen på at Amalie Skram b l e holdt uten for Nyt Tidsskrift og at e n brøt løftet om jobb som redaksjonssekret.& for bladet. Det ble aldri gitt noen fork laring på dette overfor Amalie Skram, som opplevde det som d ypt sårende og sjokkerende. 1111 Seinere sku lle hWl også få oppleve n~rmest å bli sensurert ut av kvinneoffent­ lighete n. Nylænde har ingen omtale a v Ama lie Skrams verker . Hennes navn er nevnt en eller et par ganger i tidsskriftets første fem år. For et kvinnepolitisk tidsskrift med prog­ ram om stimulering og støtte t il kvinne l ige forfatter e og en forholdsvis stor ~pe n het politisk, er dette nesten opp­ siktsvekkende. Forklaringen må ligge i at Amalie Skram ble identifisert med naturalismen og boh~nuniljøet , litte­ rære retninger som i alle fall fra og med etableri ngen a v Nylænde ikke hadde noen plass i kvinneoffentlighetens litte­ rære verdiskala.

Fr ont mot bohemene

I løpet av tiåret ble naturalisme , dårlig litteratur og - 45 - boh~rolittera tur mer og mer identiske størrel ser for kvinneoffentligheten. Bohemlitteratur kunne en tid først og fremst identifiseres som Hans Jægers roman Fra Kristi­ aniabohemen, som kom ut i 1885. Boka var allment vurde r t som et lite betydelig verk,· roen det rådde heller ingen uenighet om at det skulle anses som naturalistisk l itte­ ratur. Jægers roman og andre l itterære hendelser bekreftet kvinneoffentlighetens oppfatning om en forbindelse mellom naturalisme, boh~mer, slett litteratur - og kvinnefo rakt.

Boh~mene hadde gjort seg gjeldende i det kulturradikale miljøet før 1885 . Jæger trådte fram offentlig alt i 1882 11 2 ved å ta opp prostitusjonsspørsmålet til debatt. 1 Hans syn var pl.a. at prostitusjone n viste hvor nødvendig kvinnens frigjøring var, men dette s ynspunktet nådde a ldri fram til kvinnesakskvinnene. De oppfattet ham og h ans allierte ute­ lukkende som kvinnefiendtlige, og e tte r hvert skjerpet motsetn i nge ne seg, særlig i forbinde l se med "ha nskedebatten".

Kvinnene støttet Bjørnstjerne Bjørnson og moralen i En Handske . Bjørnsons seksualsyn hadde i 1880-åra svingt til et krav om at me nnene skulle holde seg seksuelt av­ holdende før ekteskapet. Største delen av kvi nnebevegelsen støttet dette synet som det eneste mulige likestillings­ s tandpunktet i seksualspørsmål. Bohemene var derimot in­ 11 3 dignerte og erklærte Bjørnson som sin verste fiende . 1 Debatten ble opphetet og striden langvarig. I de mange avisinnlegg, tidsskriftarti kler og pamfl etter som den av­ fØdte, uttrykte både Arne Garborg og andre av bohemenes sympatisører seg ofte på måter som ga kvinnebevegelsen grunn til å a n se dem som kvinnefi e ndtl ige , men s de på sin ·side fant mange nok grunner til å anse kvinnebevegelsen som 11 41 prippen, reaksjonær og mannfolkfiendlig .

Denne skarpe avgrensningen mot a l t som kunne identifiseres med bohemlitteratur og bohemmor al kunne også få konse- - 46 - kvenser for vurdering av litteratur skrevet av kvinner. I

1890 anmeldte ~lathilde Schjøtt f.eks. Anna Nunchs roman Kvinder i et slikt perspektiv. liS) Hun s lår riktignok fast at boka må leses som et "varsko mot boh~mretningen" , men er likevel redd den ikke vil fungere etter sin intensjon:

"Forfatteren har talent, men ikke nok smag" sier Mathilde Schjøtt. Anna Hw1ch klarer nemlig ikke å styre unna den malende elendighetsbeskrivelsen, og dermed kan hun friste noe n. •iendenser til frivolitet i beskri­ vcloen trekker ned den litterære verdien, advares det .

Praktisk tillemping

Likevel s kjer det en viss moderering av normen i den praktiske kritikke n . Eller det kan dukke opp en viss form for bortforklaring. Dette skjer når et litterært verk overbeviser ved sin kvalitet eller blir vanskelig å passe inn i d e vanlige mØnstrene . Hathilde SchjØtt er f.eks. svæ1:t moderat og overraskende åpen i sin anmeldelse av 116 Garborgs Hannfolk . l Hun innleder med å vise til hva et diktverk ifØlge "Naturalisterne" (he nnes anførselstegn) s ka l være:

"Et Digterverk skal være et nøjaktigt Spejlbillede af Livet ..... ", dette "er saa omtrent Zola ' s og "Naturalisternes" Hening; men vi tror den er falsk. En Digter kan ikke skrive upersonlig, . .. ".

Ved først å utrede nØdvendigheten av at en dikter er per­ sonlig, meddel er inntrykk og stemninge og har e n subjektiv opplevelse som han vil meddele sin leser , kan Hathilde

Schjøtt faktisk gå god for Garborgs boh~mroma n :

" Det er en dybt personlig Bog .. .

Også hos Gina Krog ser vi eksempl er på at visse ve rk er så viktige og har gjort et sA sterkt inntrykk at hun må - 47 - bortforklare· noe av dets tendens. Det skjer i to anme l­ delser av Ibsens stykker i Ny i~de. 117) Ibsen var en av de forfatterne som kvinnene med god grunn helt fra be­ gynne lsen hadde regnet som "sin" , selv om de også tidlig uttrykte f o rbehold om hans kritiske og ne gative holdning. 118)

Gina Krogs anmelde l ser kan l eses som et nesten fortvilt for­ sØk på å "beholde~ Ibsen som kvinnenes forkjemper, i tråd med kvinneoffentlighetens forståelse av hva som l eder mot frigjØring. Anmelderen må i nnrømme at Rebekka Nest i Rosmersholn\, med et stikkord fra natura lismen , er "et r igt udstyrt b ~te hurnaine ". Hennes synder er "røde som blod", men Ibsen er likevel ikke som "de moderne franske for­ f attere" . Han har "tro paa kvi nderne", hevder hun.

I omtalen av Fruen fra havet er hun tydeligvis stilt over­ for det samme dil emmaet . Stykke t kan tolkes som uttrykk f or et deterministisk, ja, fatalisti s k, menneskesyn . Og

"visst er der noget der er sterkere enn viljen" , noe som "drar med den ubarmhjertige naturs demoniske makt". l-len dette or naturalismens program. Det er et pessimis­ tisk, negativt menneskesyn, for Gina Krog i s trid med kvinnebevegelsen og dens målsettinger. De rfor må hun unde r dette buds kapet om det de monis ke finne noe som kan peke ut over det:

"Det eneste som gir makt til å seire over demonene , det er f ull frihet til valg og til ansvar, samme n med Kjærlighet." 11 9)

Profesjonali seringen av den litterære instit usjone n

Gina Krogs Ibsen-anmeldelser er et s l ående e ksempe l på hvilke dilemmaer de kvinnelige kritikerne kom i når de mot slutten av åttiåra skulle fors vare gjennombrudds- - 48 - forfatterne ut fra det de selv anså som gjennombruddets grunnleggende estetikk og livssyn. Hun er også en av de som i s i ne anme ldelser 1 Nylænde stadig oftere bemerker at det " for tiden" t'år andre lit terære kriterier i den "faglige" kritikke n . Andre normer og kriterier er mer

~g jengs" nå enn det e n har vært vant til. Når mer til­ feldige medarbeidere· uttaler seg om litte.ratur i Nylænde , !)lellder det stadig oftere at de unnskylder seg . De vil bare si hva de "mener" , ikke drive noen "faglig" kritikk a v et littet·ært vet·k . 120)

Alt dette peker i samme retning: den moral - og me nings­ debatterende krit ikken er ved .\ bli avlegs. De n nye kri­ tikken skal være faglig , e stetisk og profesjonell. Vi holder p.i å få en mer selvstendig, mer profesjonell litterær institusj on . I 1892 konstaterer Gina Krog dette som et faktwn. Det skjer i forbindel se med en omtale a v den danske forfatteren ~lathilde Fibigar:

"Hun dØde den 17de juni 1872, 41 aar gammel. Hun opl evede at se Stuart Mills bog indført i den danske læsevcrden og at se Da nsk kvindesamfund stiftet. :•lathilde Fibiger var i sit folk den førs te forkynder af et e vangeliwn, og der er meget af martyrens præg ved he nde . ( . . . l Ogsaa inde n skjønliteratut·en var hun e n tidlig forløber . ~lidt op i den gammelromanliske lite­ raturperiode bragte hun diskusjone n i nd i d igt­ ningen og satte pr;obleme r under debat . ~l ange af de samme probleme r, som i den literaturpe riode vi nu gaar ut af, har været før t f rem med saa 121) langt større digteri sk kraft og evne. " (min uth.)

Ved utga nge n av åtti åra holder Norge på å få et selvsten­ dig bokmarked og:; å for s kjønnlittet·aturen. Forfattere og kritikere blir mer og mer oppmerksomme på "det litterære markedet", de skriver om forlagenes makt over lesevanene og om kommersial iseringen av bokproduksjonen . Rea k~ ·sjoner.e f ra de kvinnelige kritikerne uttrykker erkjennelsen - 49 - av at den organiske sammenhengen mellom litteratur og politikk, mellom forfatteren og leserne er ved å for­ svinne. De er godt plassert for å observere hva som fore­ går : i periferien av den borgerlige offentligheten og av dens litterære i nstitusjon. - 50 -

ETTERSKRIFT

Denne artikkelen er litt for lang og litt for kort. Den er for l a ng fordi den inneholder mye detaljstoff, som det for mange vil være vanskelig å forholde seg til. Den er imidlertid også for kort; for etter at alle detaljene i dette saJT\mensatte bildet e r presentert, dukker det opp mange spørsmål:

Hvorfor ble kvinneoffentligheten " utgrenset" , "marginalisert", skilt ut? Hva i nnebærer de kvinnelige kritikernes stand­ punkter litteraturhistori sk? Hvordan plasserte de seg i forhold til den øvrige litterære kritikken? Og: Skyldtes etabl eringen av e n egen kvinneoffentlighe t omgive l sene e ller kvinnene selv? VaL· denne kvinneoffentl igheten " sekterisk" ? Utarbeidet den e n litterær norm som rett og slett bare kunne fungere innenfor et lukket , kvinnelig kommunikasjons·­ s ystem? Eller ble den " for trengt" , og da fordi det var kvinner , eller pga. den litterære i nstitusjone ns tendens til å støte ut a lle andre l itterære normsett enn de rådende?

Jeg har heller ikke svart på spørsmålet om hvorfor de kvinnelige kritikerne ble antinaturalister. Ble de det ut fra en "vanlig" kvir.nelig engstelse e ller ut fra borgerlig konvensjonal isme og konservatisme? Eller ha r det andre forklaringer - litterære , politiske , sosial e?

Det s om er lagt fram her , er e n beskr ive l se. Jeg har gitt e t bilde av et litterært "miljØ" og av en prosess fram mot formulering (e ller ubevisst bruk a v) e n litterær norm. l•len jeg har utsatt å s i noe om hvorfor det ble slik. Dette til tross for at jeg er overbevist orn at selve beskrive l sen ville vinne på å ses i sarrunen he ng, på at jeg forsøkte å forklare . De n kvinnelige forventningshorisonten og den litte r ære normen som ligger i den , ble til under bestemte vilkår. Den kan ses som et ~ på dem . Ved å belyse de forhold og omstendigheter kritikken er blitt til under, vil en ute n tvil kunne gi beskrivel sen f l ere valører o g - 5 1 - utdype men ingen i den. (Faren er at den også kan komme til å tvinge fram e n ny beskrivelse , fordi bestemte for- hold må få større eller mindre vekt enn de har nå, får en annen mening ut fra sammenhengen etc.).

Grunn en til at det ikke har vært mulig å komme med for­ klaringene og sammenhe ngene er selvsagt at disse ikke e r noe som er gitt. De må eta bleres - finnes eller konstru­ e res , om en vil. Litteraturhistoriene o g andre historie­ f ramstillinger p l eier å gi "bakgrunnsstoff" og den litte­ rære og biografiske " sammenhengen" som de e nkelte verkene står i. Disse gir mange nØkler , men de gir ikke~ menings givende sammenhe nge n. Litteraturh istoriene er i seg selv fortolkninger, o g de må selv fortolkes og utfylles.

Hen selvsagt har jeg underve i s hele tiden stilt meg spørs­ mål O!ll "hvorfor" , "hvordan" og "hva betyr dette". Og selvsagt har jeg he le tide n hatt antakelser og ane l ser om sammenhe nger, som har farget mine beskrivelser. Noe n a v a n takelsene kommer til s yne i fotnotene, noen er antakelig l ette å få øye på i selve framstillinge n. Helt til s lutt vil jeg likevel prøve å være mer ekspl isitt om hvilke sammenhenger jeg har sett og a nt. Dermed kan jeg også få anledning til å si noe om hvilke probl emstillinger jeg har for å gå videre med dette s toffet og etter hvert komme med noe n begrunnete analyser av hva som har skapt " kvinne­ offentligheten " og den kvinnelige forventningshorison ten som jeg har beskrevet.

Jeg har hevdet at det i utgangspunktet var e n nær sammen ­ he n g mell om de kv innelige kritikerne og det moderne g j e nnom­ bruddets litteratur. De kvinnelige kritikerne formulerte i s tor grad den litte r ære no r men til det norske moderne gjennombruddet og holdt f ast ved grunn t r ekkene i denne også i den kritikken de s krev sei nt i 1880-åra , som før•t og fremst i nngikk i e n kvinneoffentlighetssammenhe ng. På den a nne n side har jeg prøvd å vise at det alt tidlig finn es tre kk i deres kritikk som er særegent "kvinnelige " og som etter hvert blir sentrale i kvinneoffentlighetens litterære - 52 -

vurderings norrr~ r, slik som betoninge n av kvinneskildringene og av et kvinnesynspunkt i litt erature n, den implisitte he n­ ve nde l sen til e n kvinnelig leser og a vvisn i ngen a v natura­ lismen.

For mange vil like ve l bruddene mellom kvinneoffentligheten og det moderne gje nno mbrudd s ynes mer betydningsfulle e nn sammenhengen. Det bilde t som er gitt av kvi1u1ek.ritikernes estetiske og morals ke v urderinger ka n virke sært og fremmed. De t har inns l ag av moralisme , noen vil si s nerpethet. I det moderne gjennombrudd e r vi vant til å se e n sammenheng me llom realis me og na turalisme. De kvi nnelige kritikerne e tablerer et nærmest absolutt s kille. Vi er va nt til å forbi nde det moderne gjennombt·udd med fri ere seksual- og ekteskapssyn. Her dominerer krave ne til kyskhet. Det moderne gjennom­ brudd står for o ss som gje nnombruddet for e n radikalt kritisk holdning til a lle sosiale institusjoner. Her dominerer kravet til .positiv og r.eform.rettet opti misme.

Hva er da, nå.r alt kommer til a lt, forbinde l sen o g sammen ­ he ngen mellom de kvinnelige kritikerne og det moderne gjennombrudd? Hv i lken plass og hvi l ken betyd n i ng hadde de i den norske litte rære institusjonen i 1880-åra? Hva s kaper forbindelsen og hva s kaper avsta nden mel l om kvinne ne og det øvrige litterære og sosiale livet i periode n?

Sva.ret på disse s pørsmål ene vil jeg prøve å finne ved å bevege meg i to retninger. Jeg v l.l for det første prøve å klargj øre mer av de borgerl ige kvinnene s livs vilkåt· i perioden, se på deres opplevelse a v forhold som seksualitet, ekteskap og kjærlighet og pd deres plass i det sosi ale og politiske bildet. Dernest vil jeg bruke det utga n gspunktet jeg nå har fått til å stille en del spørsmål om det norske moderne gje nnombruddet og den litterær e institusjonen i 1880- åra. Det er ikke helt sikkert a t jeg får de to for­ klar ings forsøkene til å passe sanunen. !·le n de lar seg i alle fall skissere etter hverandre. - 53 ·-

Kvinnene - konservative og inkonsekvente?

I vanlige historiske framstillinger av 1880-åra får gjerne seksualitets- og sedelighetsdebatten en sentral plass. Da framgår det gjerne at kvinnesakskvinnene var i voldsom strid med menn som var sentrale i det moderne gjennombrudd, Georg Brandes, Strindberg, Garborg etc. Dette har gjort oss vant til et bilde av kvinnebevegelsen og kvinneoffent­ ligheten som moralistisk og snerpete og som ~vvikende i for­ hold til gjennombruddslitteraturens radikale og liberale grunnholdning. Betydelige framstillinger av periodens litterære liv bekrefter det samme inntrykket.

Slik skriver Ase Hiorth Lervik i sin presentasjon av Hathilde Schjøtts kritiker-innsats, at hun ikke så lett lar seg passe i nn i noen "etablerte meningssett" :

"Politisk regner hun seg til den radikaleste fløy av Venstre, som kvinnesakskvinne er hun radikal i juridiske, økonomiske og utdannelses­ messige spørsmål og stort sett verdikonservativ i spørsrnåt sQm angår ekteskap og sedelighets­ debatt." 22 1

Når vi vet hvor stor betydning moral- og sedelighets­ spørsmålene hadde for den litterære debatten, er dette e n vesentlig observasjon .

Elias Bredsdorff lar i sin "beretning" om Den store nordiske krig om seksualmoralen heller ingen tvil om at dette var en krig der kvinnene sto på et puritansk og bakstreversk standpunkt. Krig og ikke fellesskap synes å prege deres forhold til gjennombruddsmennene . 123l

Gunnar Ahlstr~m hevder i sitt store verk om Det moderne gjennombrudd at kvinnene "ikke trakk konsekvensen" av det opprøret de i stdrten var med på. Ha ns synspunkt innebærer at kvinnene beveget seg bort fra det opprinnelige radikale 124) standpunktet. - 54 -

For å ta det siste s yns punktet førs t: å analysere holdningene og vurde ringene til kvinnene i det moderne gjennombrudd ut fra konsekvensen eller "logikken" i det de skriver og gjør , er fascinerende, men problematisk.

Ahl s tr~m har levert en a v de beste analysene av det moderne gjennombruddet som estetisk og ideologisk system eller ten­ kesett. Hen hans analyset· vise r også a t det som lar seg s kissere som et felles utgangspunkt og et fell es oppbrudd fra gamle verdier , lØste seg opp i flere ulike estetiske og ideologiske vurderingsmåter utove r i 1080- åra.

Det e r ikke gitt hvem som i d e nne prosessen var mest "kon ­ sekve nt" eller mest i pakt med utgangspunkt et.

Bre d s dorff og Lerv i k er be gge e nige om kvinne nes kons erva­ tis me i mora lspørs mål (s o m a l tså he nger nøye s amme n med de litterære ) . Det er k lart a t d e t t e s t e iiiiller , o m en s er dem i forho ld til f.eks . d a gens kvinnebe vegelse ell er til seinere holdni nge r i liberale miljøer . I forhold til

boh~me n e og til folk som Drandes og Strindberg er de .også åpe nbart me r "gamme lda gse" i s ine synsmåter. Faren ved å kar\ kterisere dere s ho ldninger på d e nne må ten , er imidlert id at e n mis ter a v s yne de his t o ris ke vi l kåre ne f or de stand­ pw1kte ne som bli r talt. Spør s målet s om jeg vil stille , er hvorfor kvinne ne forho ldt seg s om de g j orde , hvor for de nølte e lle r pro t eslert e overf o r idee ne o m " fr i kjærlighet" e ller utenomekt.eskape lige f orhold som en vei til like­ stilling.

I forbinde l s e me d ut give l sen a v Br e d s dorffs bok om sedelig­ hetsfeiden , ble det f ø rt e n in t ens deba tt nettopp om d i sse s p ørsmål ene . Da n s ke k vinnelittera tur f o r s ker e anklaget Bre dsdorff for en a historisk ho l d ning til kvinnebevegels e n 1251 og for e n t e nden s iøs tils kjæring av sitt stoff . For skere som Pil Dahle t·up og J e tte L ru1dbo Le vy har s e nere utdypet sin kritikk i a nal yser a v periodens kvinnelige forfatterskap og a v den s osiale og " seksualpolitiske" situasjonen kvinne r - 55 -

sto i i 1880- åra. 1261 Irene Engelstad har analysert Amalie Skrams forfatterskap ut fra en til svarende historisk tilnærming her hjemme. 127l

Et av hovedsynspunktene i disse kvinnelitteraturforskernes analyser av det moderne gjennombrudd, er at de borgerlige kvinnene i de skandinaviske samfunnene i denne perioden kom til å befinne seg i e n s lags "dobbelbindingss1tuasj9n"~- Det opprøret som det litterære og politiske venstre sto for, skapte bl. a . e n intens bevissthet om kvinnenes ufrie stilling. Litterature n målbar kvinnens erfaringer og gjorde hennes opp­ brudd fra konve nsjonelle og autoritære institusjoner til symbol på he l e det borgerl i g- liberal e opprøret. Sammen med dette kom det et ras av nye "naturvitenskapelige" erkjenne lser om mennesket som natur- og driftsvesen og om seksualitete ns betydning. Dette innebar en s t erk fokusering på kvinne nes seksuelle drifter og behov. Det s kjedde en "seksualisering" av kvinnen i samtidas forestillinger . Dette er ikke minst tydelig i litterature n. Me n det kvinnebildet som dette innebar var tvetydig. Sykelighet og dyriskhet inngår i de~ som sterkt dominerende elementer. I litteratur skrevet av kvinner ser vi at kvinnenes oppl evelse av seg selv var splittet. De s å på seg selv med et tilsvarende "dobbelt­ blikk".

Splitte lse n i samtidas kvinneoppfatning og hos kvinnene selv må bl.a. ses i sammen heng med de konkrete sosiale realitetene til de fleste borgerlige kvinnene i denne perioden. En ting var de res økonomiske ufrihet og det faktum at de bare så vidt hadde begynt å tilkjempe seg r e tten til en utdanning og et yrke som ga en tilnærmet "anstendig"sosial posisjon (sett i forhold til deres borgerlige eller småborgerlige miljØ). I denne situasjonen måtte det å gi ektes kapet som institusjon fullstendig på båten framtre som et mildest tal t dristig prosjekt . Men det innebar ikke minst at utdannelse og yrkesmuligheter var absolutte forutsetninger for en hver form for frigjøring. - 56 -

I dokumentene fra perioden, f . eks. det som skrives i Nylænde om sedeli ghetsdebat:tan, kommer det t ydelig fram at kvinne­ bevegel sen ege nt l ig ikke Øns ket e ller føl t e som nødve ndig den seks ualitetsde batten som rast e omkring dem . 128 l Det e r en de batt som ha nd l er om kvi nne r, men som de opple ver ikke s kjer på de r es premisser ell e r ut f r a de r es be hov. I tillegg til de økonomi ske og sosiale forholde ne , må vi ta et par andre e l ementære faktorer med i bildet : mangel e n på pre­ vens jon e r e n av dem , de s suten den sosiale degradering som barnefØdsel utenfor ekteskap i nnebar , og sist me n i kke minst: k jønnssykdomme ne , result atet av borgerl ige me nns frie seksual ­ praksi s og omgangen med prostituerte.

Kjønnssykdomme ne , og redselen for dem , er e n (aktor som er undervurdert og fortiet i overleveril\gen av 1880- åras litteraturhistorie . I artikler , brev og beretninger fra perioden fi nner vi imidlertid us tanselige og utallige på• minn i nger om hvor stor betydning dette hadde. Redsel e n for smitte og for syfilisens katastrofale virkninger utgjør e n konkret og nærværende faktor t samtidas moralske og seksualpolitiske debatt. Gjengangere og de n vol dsomme debatte n oo1kring det er bare ett av eksempl e ne . Bjørnsons argumentasjon fot' kyskhetskrav Li l mennene 1 En Handske viser også god t at det slett i kke bare handle r om "moral ", me n om praktiske konsekvenser . Slik skriver han f .e ks. i et brev t il Kielland: "Syfilis f . e . viger ikke for foræl s kelse . Den blev udviklet i f orho ld uænnelig frier e æn vore . Ikke de ufri forhold , men de grænse l øsc har alet den stor og forfærdelig . " 11·9 )

For de borgerl ige kvinnene i nnebar prostitusjonen og kjønns­ sykdommene e n hØy st konkret eksemplifiserJ.ng av hva " fri l

I denne situasjonen er det kanskje skuffende, men ikke merkelig at kvinnenes svar ble et krav om å få starte likt, et krav til mennene om å møte kvinnene på likt grunnlag ved inngåelsen av ekteskap. Det samme som Svava krever i ·

En~ke . Noen har kalt kvinnenes standpunkt i sedelig­ hetsdebatten "desperat idealisme". l JO) Uttrykket treffer det doble i standpwtktet, at det både var et krav om endring, om likestilling, og et krav om å skru tiden tilbake uten hensyn til at det i mellomtiden var skjedd en sterk bevisst­ gjøring om seksualitetens rett i samfunnet og særlig hos mennene og u ten hensyn til den høye giftermålsalderen blant borgerlige menn.

Seksualiteten og ekteskapsforholdene er altså faktorer som trekkes inn dersom en vil forstå hva som s kapte de særegne kvinnelige vurderingene og normene som utviklet seg i for­ lenge l sen av det moderne gje nnombrudd , og som ble basis for e n kvinnelig forventningshorisont. ~len der e r flere elementer i bildet: Kvinnenes litterære vuxderinger og fortolkninger var også avhengig av den stilling de hadde i den litterære og politiske offentligheten. Også i denne sammenhengen finner vi en situasjon som på flere måter er paradoksal.

Kvinner som skrev og opptrådte offentlig, trådte - ofte med store omkostninger - ut av den samfunnssfæren som var den typisk kvinnelige: familien og intimsfæren. Deres utgangspunkt var bl.a. en fundamentalt ulik erfaring om menneskelige forhold og sosialt liv i forhold til mennene. Det som imidlertid kjennetegnet den nye realistiske litte­ raturen som vokste fram i slutten av 1870-åra, var ikke minst at den ga rom for en intens bearbeiding av erfaringene fra intimsfæren. Det er en av grunnene til at kvinnene kom til å stå sentralt i denne litteraturen. Kvinnene sto i de nye realistiske verkene som bærere av e n ny sensibilitet og en ny menneskelighet. FØlelser og erkjennelsesevne som - 58 -

en anså først og f r emst ble dannet i familiens og"menneske­ lighetens" sfære, blir utga ngspunkt for en kritikk av samfunnsforholdene og særlig det Økonomiske livets uegentlighet og falskhet . Samtidig ble kvinnen også symbol og symptom på den tvang og W\dertrykking som det gaml e regimets institusjoner inkarnerte.

Litteraturen formulerte erkjennelsen av kvinnenes ufrie situasjon før de selv gjorde det, og vi har sett at de også oppfattet de nye realistiske verkene som forløpere for kvinnesaken. Samtidig ligger det imidlertid i den borger­ lige organiseringe n av sa1nfunnet en kjønnsmessig arbeids­ deling og en s terk betoning a v fmnilien som en ikke-offentlig og ikke-politisk sfære , som også innebærer at kvinnene ikke har noen plass i det offentlige sosiale liv. Vi ser da også hvorda n de borgerlige kvinnene må kjempe for å få lov til å delta i den offentlige debatten, men aldri ege nt­ lig blir fullt anerkjente som likeverdige deltakere . De erfarer seg selv o~ erfares av sine omgivelser som para­ doksale skikkelser. De e r på en ga ng innenfor og utenfor den borgerlige offe ntligheten, både symbol s ke skikkelser og ubeh~gelige inntrengere.

Helle1.· ikke kvinne nes deltakelse i den politiske venstre­ bevegelsen løste dem ut av de res tvetydige situasj on . De kvinnelige litteraturkritikerne og deres politisk radikale medsøstre var, som vi har sett , i utgangspunktet med i en borgerlig " emansipasjonsbevcgelse ". Den v ar rettet inn mot en politisk myndiggjØring av de borgerlige samfunnssjiktene , mot folkesuverenitet og lik rett for alle . l·led omveltningen e i 1884 fikk borgerskapet den politiske makten det hadde strevd mot , men kvinnene fikk den ikke . Som de l av en sam­ funnsklasse fikk de del i en politisk makt , og ble del av den "borgerlige blokken'' som bar det nye regimet. ~len som

kvinner fikk d~ ingen rett til deltakelse, og iugen politisk e ller økonomisk myndighet. Deres politiske virkelighet for­ b l e med andre ord på mange måter den samme som den hadde vært før 1884. I lys av dette blir det lettere å forstå - 59 -

utskillingen av kvinnene fra den borgerlige offentligheten og fra den litterære institusjonen. Det gir også en nØkkel til hvorfor kvinnene holdt fast på det "gamle" synet på litteraturens funksjon, som den borgerlige bevegelsen hadde båret fram: troen på den realistiske skildringen, det sosiale engasjementet og tendensen i litteraturen. Kvinnenes uinnfridde politiske og sosiale krav gjorde dem kanskje også særlig vaktsomme overfor litterære og ideologiske tendenser som de måtte fortolke som benekting av sosial endring og muligheter for forandring. I naturalismen så de en litterær doktrine som var basert på et pessimisti sk livssyn og som avskrev alle muligheter for å gripe inn og endre de sosiale forhold, derfor avviste de den.

!·larginalis eringen eller utskillingen av kvinneoffentligheten kan med a ndre ord ses på dels som en fØlge av kvinnenes s æregne s ituas jon i forhold til den borgerlige offen t l ig­ hete n, dels som et resultat av de sosiale og politiske pros e s sene som kvinnebevegelsen var en del av. En rekke forhold i kvinne nes situasjon gjØr deres fortolkning av det moderne gjennombrudd "rimelig" og "konsekvent". Antinaturalismen, motviljen mot programmet om "fri kjær• lighet", den ste~:ke betoningen av kravet til positiv tendens og "r eformvilje" utgjør et fo~:ståelig svar på en komplisert og sammensatt (borgerlig) kvinnesituasjon. Det er det også at de fastholdt disse synspunktene etter at de hadde mistet mye av sitt gjennomslag i den litterære institusjonen. Vi kan vel si at kvinneoffentlighetens estetiske vurderinger utove r i 1880-åra kommer til å være preget av "usamtidighet" i forhold til de dominerende litterære normene.

:•len hva var egentlig det norske moderne gjennombrudd?

Noe av pre misset for dette resonnementet er at kvinne­ offe ntlighetens litterære norm ser ut til å be\·ege seg i an "uvant", ja avvikende retning, i forhold til gjennombrudds­ milj øet for øvrig . Det kan passe å avslutte med å reise spørsmål ved nettopp dette utgangspunktet. - 60 -

Det er arbeide t med de kvinnelige kritikerne som etter hvert har tvunge t fram e n slik problemstilling. En av grunnene er at det har innebåret en kontinuerlig konfrontasjon med BjØrnstjerne BjØrnson og hans litterære og politiske rolle i 1880-åra. I de kvinnelige kritikernes anme ldelser og litterære artikler i 1880-åra står Bjørnson som den ruvende figuren , gjennombrudds forfatteren framfor noen. Han er den de kvinne lige kritikerne a nme lder oftest og mest posi­ tivt. Alt i slutten a v 70- åra var hans verker av kvinnene blitt oppfattet som progr amskrifter for kvinnefrigjØring. Vi vet at de fikk til dels direkte per sonlig betydning for 131 noen a v d em, slik som Amalie Skram. Amali e Skram delte da også de øvrige kvinnenes beundring for BjØrnson.

Også utover i 1880- åra s tøtte t Bjørn s on kvinne bevege l sen. Som kjent s krev han skuespillet En Handske i Hl83. Det ble oppfattet som et angrep på mennenes dobbeltmoral og som forsvar for kvinnenes rett til å stille krav til me nne ne . Da stykket ble omarbeidet og oppført med e n l a ngt krassere slutt i 1886, plasserte det definitivt Bjørnson som "kvinne­ saksmann", og på det me st rigide s eks ualpolitiske stand­ punktet , f o r monogami og seksue ll avholdenhe t før e kte­ skape t. I litteraturhistoriene forbindes gjerne Bjørnsons utvikling i dette spørsmålet først og f r emst med ha ns personlige utvikling: det fak tum at han feiret sØlv­ bryllup med Karoline og følte behov for å gjøre opp for gamle s ynder. Det er imidlertid vel så i n teressan t å kon ­ statere at Bjørn son dermed fortsatte å støtte kvi nnebe­ velge l sen og argume ntere for deres perspektiv på de store stridsspørsmålene .

Dessuten gjaldt stiden heller ikke bar e seks ualspør smål , estetiske kontroverser , synet på litteraturens funksj o n o g ve rdi var i høy grad med i bildet . Ser vi s å e tter hva s om kje nn eteg~er Bjørnsons vurderinger og stillingtaken, finner vi a t de i høy grad fa l ler s a mmen med vurderingene og normene til de kvinnelige kritikerne. Bjørnson var i kke bare kvinne- - 61 - bevegelsens ffieningsfelle og allierte i 1880- åra, han var også helt på linje med de estetiske og litteraturpolitiske standpunktene som kvinneoffentligheten sto for .

Det innebærer at de kvinnelige kritikerne ikke avviker, men har sammenfallende estetiske synspunkter med en av de helt sentrale skikkelsene i det norske moderne gjennombrudd. Jeg skal utdype dette nærmere: Vi er va nt til å betrakte det moderne gjennombrudd som en nordisk strømning, som til tross for sitt ma ngfold var holdt sammen av et sett grunnleggende holdninger og verdier. Her står Georg Brandes som den dominere nde skikkelsen. Hans estetiske og filosofiske syns­ punkter skapte grunnlaget for en ny realistisk litteratur og for en ny litterær norm i 1870- og 1880-åra, den perioden en gjerne betegner som "gjennombruddsperioden".

Da Strindberg røk uklar med BjØrnson i spørsmålet om ekte­ skap og seksualitet , skyldte han på kvinnene: " Det ~r dom satans kvinnornas fell " . Men det var nok ikke bare den vokse nde (og truende) kvinnebevegelsen og heller ikke bare personlige konflikter det dreide seg om. Heller ikke kan de voldsomme uenighetene bare tilskrives nye litterære og sosiale utfordringer . I forholdet mellom tidligere allierte ble det i perioden 1884-87 avdekket så grunnleggende uenig­ heter og så dype motsetninger at det i virkeligheten ser ut til å anfekte oppfatningen av gje nnombruddet som en enhetlig 132 ideologisk og litterær posisjon. 1

I alle fall kan vi slå fast at det som hadde vært av felles ståsted og felles kriterier fra seint i 1870-åra , smuldret opp fra omkring 1884. I de tre åra som nugte etter at det norske venstre hadde erobret den politiske makten, ble det avdekket en dyp indre splittel se i gjennombruddsmiljøet i Skandinavia,og i 1887 ser det ut for at også gjennom­ bruddsideene hdr mistet sin dominerende stilling. Bjørnsons definitive brudd med Brandes kan ses som tegnet på at en periode er slutt. - 62 - l•len hva var så forholdet mellom Bjørnson og Brandes fØr det? Som kjent ble Bjørnson "brandesianer" fra omkring 1877. Det er heller i ngen tvil om Georg Brandes' betydning for det norske moderne gjennombrudd . Han står som inspirator, læremester og drivkraft i det litterære opprøret. Like- vel er det mye som t yder på at det norske litterære venstre aldri godto k det brandesianske standpunktet fullt ut , verken esteti sk eller l ivssyn smessig. Brand es-inn f l vtelsen kom fØrst da forholde ne i Norge lå til rette for det , "var modne", som en ville si i en mer teleologisk terminologi. Fra 1877 ble imidlertid synspunktene hans tatt opp av det norske l iberal e miljøet, ikke minst a v Bjørnson, som da str aks også tok imot råd og synspunkter på alle mu l ige områder av den dan ske mester . ~l e n samtidig skjedde det e n fortolkning av Brandes, e n omfortolkning , som passet de norske forholdene og d e øvrige impulsene i det nors ke miljøet.

De n viktigste rammen for denne omfortolkningen finner vi i det ten kesettet som dannet basis for det norske kultur­ r adika le venstremiljøet . Det var først og frems t utviklet av Ern st Sar s , me n i nær forbindelse med Bjørnstjerne BjØrnson .

Ernst Sars ' betydning for d~t norske moderne gjennombrudd bekreftes av historikeren J e ns Arup Seip i ha ns seneste framstilling a v 1880-åra og venstretevege l sen. 133) Han skrive r bl. a . at " mange følte som Erik Vullum" (kulturjournalist og -redaktør i ve nstreaviser , :.largrethe Vullums ma nn): " Ernst Sars er den mann jeg skylder mest" . Og han viser til Irgens Hansen, en annen sentral krit iker (mer på bohemenes side), som uttalte at Sars inntar "den sen tral e sti lling i det moderne gjennombrudd i vårt land ". l J.J ) Det er også ha n som har betegnet Sars og Bjørnson som et "kraftsenter" i det norske kulturradikale venstre . De to var venner fra tidlig i 70- åra og b le allie rte og samkjørte fra det øye­ blikk Bjørnson " gikk over" til oie:; k~lt~racikale fløyen i 1877. Nyt norsk Tidsskrift (1 877- 78) og senere )fyt Tidsskrift ble ::et viktigste uttrykket for cenr.e i::et'1 Un.ingsfulle politiske og ideologiske konstel lasjonen . Uten å kunne gå i nn på dette - 63 - store problemfeltet i detalj, vi l jeg hevde at vi i Sars' historiefilosofiske og politiske tenkning og i hans og BjØrnsons holdning til estetiske spørsmål igjen finner de viktigste trekkene i den litterære normen og det tenke­ settet som jeg tidligere har skissert for kvinneoffentlig­ heten.

Den versjonen av det moderne gjennombruddets ideologi som historikeren Sars og forfatteren Bjørnson sammen utviklet i lØpet av de siste 70-åra og de tidlige 80-åra har følgende særtrekk, om en skisserer dem i stikkords form: Den bygger som hele gjennombruddsbevegelsen på liberalismen og på naturvitenskapelig erkjennelse. Dette er grunn- laget for en samfunnsforståelse som betoner framskrittet som en nØdvendighet. Nenneskets og samfunnets historie handler om utvikling mot stadig større frihet for den enkelte og for kollektivet. f.len liberalismen og det natur­ vitenskapelige menneskesynet tolkes inn i et system der det ~ momentet er helt sentralt. Historikeren Knut Nykland formulerer grunnprinsippet i hele Sars' tenkning på denne måten : "Utviklingen- naturlov med forpliktelser" . 1351

I BjØrnsons politiske agitasjon såvel som i hans litterære innlegg gjenfinner vi en stadig betoning av den enkeltes ansvar for utviklingen. Individets "etiske streben" er forutsetningen for utviklingen mot større frihet og større verd. Nen individet plasseres også i en større sammenheng, og her e r vi ved det andre sentrale elementet i deres samftmnsforståelse: forutsetningen forail sosial endring er ikke minst det kollektive subjektet . For Bjørnson og Sars er politisk handling mulig fordi det på et hvert tids­ punkt finnes et kollektiv, som bærer det historiske fram­ st~get, enten det er slekten, nasjonen eller "folket". Denne grunntanken kommer helt tydelig til syne i polemikk mot Brandes både fra BjØrnsons og Sars ' side. 1361 ~lot­ viljen mot anarkistene og bohemene såvel som mot Brandes blir etter hvert nesten frenetisk når den knyttes til an­ klager om ekstrem individualisme eller nihilisme . - 64 -

I dette ligger også grunnlaget for en klar avvisning av naturalismen også fra Bjørnsons side. I brev og polemikker finner en stadig bemerlminger om naturalismens uakseptable tendens til pessimisme og determinisme . Naturalismen er for Bjørnson en doktrine som avviser utviklingstroen. Den er deterministisk, " uten håp". Det ligger i dens grunnlag at den litteraturen den frambringer heller ikke kan stille noen etisk fordring til de n enkelte eller til kollektivet . Derfor er ogsl Bjørnson en av dem som slår hånden av Amalie Skram når han aner at hun utvikler seg i naturalistisk retning. "~la dam HØiers Leiefolk" (1882) likte han ikke og Constance Ring nektet han å lese, til tross for sitt dype vennskap med forfatterinnen . 137 )

Ved siden av å a nse naturalismen som deterministisk og pessimistis k, er det tydelig at Bjørnson ser denne litte­ rære doktrinen som et formalistisk standpunkt. Både han og Sars e r mot a ll "estetisering'', og anklager naturalistene for formalisme. I dette ligger det en korrekt observasjon: det var den naturalistis ke diktningen som utviklet de sterkeste formelle eksperimentene . Bj ørnson og Sars er dyp ~ mistenksomme til litterær skaping eller litterær kritikk som legger me r vekt på formen e nn på det saklige og moralske innholdet i verket. Natura lismen er for dem, som de kvinnelige kritikerne s a det, uttrykk for "manglende r eformv i lje".

Inn i dette tenkesettet og dette synet på litterature ns fw1ksjon , fortolker Bjørnson og til dels også Sars fra 1877 Brandes ' teorier om litteratur og t endens på e n måte som

virker helhetlig og logisk. ~en det eksisterer spenninger mellom den norske og den danske intellektuelle, og det kommer tydelig til syne i mange forho l d . Fra omkring 1886 eksploderer det så helt.

Det gjenstår å utdype og etter?r~ve disse synspunktene. Det kan likeve l ikke være tvil om at vi her har en helt - 65 - vesentlig nøkkel til det norske moderne gjennombruddet , og at det setter d e kvinnelige kritikerne og deres plas s i den litterære institusjonen i et nytt lys. Hva det inne­ bærer kan vi imidlertid ikke svare på før en rekke andre faktorer er gjort klarere. En a v dem er hvilken rol le naturalismen egentlig spilte i 1880-åras norske l itteratur og når den egentlig s l o gjennom for a lvor og begynte å gjøre de n "positive realismen" , som ser ut til å være den norske versjonen av gjennombruddsnormen , rangen stridig.

Svaret på disse s pørsmåle ne vil bl.a. også kunne gi e n bedre forkl aring på hvordan og hvorfor kvinnenes litte­ rære vurderinger etter hvert mis tet gjennomslag. Og det vil gi oss et bedre bilde a v BjØrnsons reelle pos isjon i norsk l itteratur i 1880-åra, særlig da den uklare per iode n etter 1886. Kans kje var ha n s pos isjon d a , eller alt fra 1884, l ike " ma rginal" som kvinnenes? - 66 -

NOTER:

1. De to ' åra innbefatter et halvt års forprosjekt, finansiert av Norges Almenvitenskapelige Forskningsråd (NAVF). Selve forskningsprosjektet skal strekke seg over tre år (1981 - 83) . Til det har NAVF bevilget lønn til to vitenskapelige assistenter til dekning av de fleste utgifter til registrering og bearbeiding av· vårt materiale på edb. Professor Edvard Beyer er leder for prosjektet . 2. Se den andre artikkelen i dette NORSKRIFT-nummeret. 3. Se f.eks. Jan Hukarovsky : "Estetisk verdi som sosialt faktum" og Felix Vodicka: "Litterære verkers resep­ sjonshistorie" i Heldal/Linneberg (red.): Struktu­ ralisme i litteraturvitenskapen, Oslo 1978. 4 . Peter Blirger: "Institution Kunst als literatursoziolo­ gische Kategorie" i Vermittlung, Rezeption, Funktion, Frkf.a.H. 1979.

5. Robert Escarpit : Litteratursosiologi, Oslo 1971. 6 . Jeg vil regne denne definisjonen for videre i den forstand at den kan kombinere en mer sosiologisk preget defini­ sjon, i tråd med Peter Blirger og "tsjekkerne", med en empirisk tilnærming, som tar sikte på også å beskrive det "apparatet" ellel." settet av sosiale og økonomiske instanser som litteraturen fungerer innenfor, og de vilkårene dette skaper for normsystem og f w1ksjonsmåte.

~led denne nokså e nkle definisjonsmåten unngår jeg (foreløpig) et par problemer som knytter seg til forsøket på å arbeide med begrepet om litteraturen som institusjon . Et av dem er at det f .eks. hos Peter Dlirger ikke egentlig finnes grwmlag for å bruke institusjonsbegrepet uavhengig av historisk periode. Litteratur- eller kunstinstitusjonen er for ham e n historisk kategori, knyttet til det borgerlige samfunnet. I det borgerl ige samfunnet er ikke kunsten bare f.eks. en del av en sosial eller individuell væremåte, en måte å uttrykke seg, glede seg eller beklage seg på. Når kunsten institusjonaliseres, innebærer det at den får en autonom status og at det utvikles bestemte kunstoppfatninger som baserer seg på kunstens autonomi som grunnleggende kategori. For BUrger er kunst­ institusjonen som begrep helt knyttet til det borger­ lige samfw1nets rasjonalitet, dets sosiale organisering (arbeidsdelinq ) oq dets maktforhold . Fra dette ut­ gangspunktet diskuterer han så muligheten av å bruke et overhistorisk institusjonsbegrep . På mange måter er hans institusjonsbegrep altså mest i tråd med den første definisjonen. Det kan vi også se av måten - G7 -

BUrger avgrenser sit t institusjonsbegr.cp på i forhold til mer empiriske litteratursosiologer (Escarpit). ~an me ne r disse ikke reflekterer inn hvordan institusjonen er en funksjons måte som også er å finne i selve det litterære eller kunstneriske verket, ikke bare i de ytre vilkårene, f . eks. i distribusjons­ forholdene, markedet el. l .

Når jeg likevel tar sjansen på å si at den empiriske og den mer sosiologiske definisjonen lar seg koniliinere, er det bl.a. med feste i de forsøkene og de mer teo­ retiske refleksjonene som er gjort av folk som Arne Helberg i Sverige, av amerikaneren Hugh. Duncan og av Peter Uwe Hohendahl; og i våre egne forsøk på å se s ammenhenger - så langt, Se:

Peter BUrger: "Institution Kunst als literatursozio­ logische Kategorie.", op.cit.

Arne Melberg : Den literlra Institutioncn , Sth, 1974

Hugh. H. Dunca n: "Oie Literatur als gesellschaftliche Institution", i i\merikanische Literaturtheorien, J. Strelka & W. Hinderer (Hg.),Frankf . a .M . 1970

Peter Uwe Hohendahl: "Vorbe merkungen zu einer Ge­ sch ichte der Literaturkritik" .i Drews (Hg.): Litera­ turkritik - /oledienkritik, !·lUnchen 1973.

7. Jfr . f . eks. Svein Haugom Olsens nærmest språkfiloso• fiske bruk av begrepet i The Structure of Literary Unders tanding, London og N.Y . 1978.

8. Se Cl~ista BUrger , Peter BUrger og J ochen Schulte- Sasse (Hg . ) : Zur Dichotomisierung von ho her und niederer Literatur , Frankf. a . ~1. 1982 .

9 . Se JUrgen Haberma s : Borgerlig offentlighet - dens framvekst og forfall, Oslo 1 97 1.

10 . Se Fra ncis Sejersted, Norges historie, bd . 10, Oslo 1 978 .

11 . !·led utgangspunkt i Habermas ' a rbeid om den borger liqe offentligheten har sosiologen Oskar Negt og fi.lr.vnannen Alexa nder Kluge utarbeidet e n analyse av hvordan arbeiderklassen organiserer seg innenfor det borger­ lige samfunnet. Noe av d e res s iktemål var å oppsoore de n alternative organiseringen , å finne, om ikke annet, så kimer til motoffentligheter eller deloffent- ligheter i et borgerlig samfunn som fjerner og fremmedgjør arbeiderkl assen fra dens behov og interesser.

Oskar Negt og Alexander Kluge : Offentlighet og er- - 68 -

faring, oppr. utg. i Frankf. a.l·!. 1972, nordisk utgave (Nordisk Sommeruniversitet) 1974.

12. Se Hans Robert Jauss: Literaturgeschichte als Prova­ kation , Frankf. a . M. 1 974. En revidert versjon er oversatt til dansk: "Literaturhistorie som udfordring til literaturvidenskaben ", i ~!.Olsen og G Kelstrup (red. l : Værk og ! æser, Kbhvn. 1981.

13. "Verket finnes ikke uten sin virkning, virkningen for­ utsetter resepsjonen, publikums dom betinger forfat­ terens videre produksjon. Litteraturhistorien viser seg å være e n prosess, der leseren står som et akti vt, riktignok kollektivt , s ubje kt o verfor den individuelt produserende forfatter , og denne formidlende instans, leseren, ka n ikke lenger overses av litteraturhis­ tori.en."

II . R. Jauss : "Der Leser als Instanz einer neuen Ge­ schichLe der r.iteratur", i Poetica 7, 1975 . Sitert o g oversatt tr.a P . U. Hohe ndahl, op . cit.

14. Robert Escarpit : op.cit.

15. Se note 3

16. Som Negt o g Kluge, op.cit.

17 . " Ein solcher t\nsatz geht wedet· von den s11bjektiven Zeugnissen der. l'lirkung a us und hypostasiert diese als soziale Tatsachen (w ie Silbermann) , noch bcschrlnkt er sich auf die Deutung des gesellschaftli c he n Gehalts von Einze !Herken und 1•/e rkgruppcn (wie f.ukacs und 1\dorno), sondcrn er s ucht die Epochalcn Rahmenbeding­ unge n von Litcraturproduktion und - rezeption zu be­ s timmen".

Fra "Ins titution Kunst ... ", P. BUrget·, op . cit.,s .174.

18. Felix Vodicka, o p . c i t . s . 99 og s. 98.

19. Aasta Ha n steen (1824-1908) var utdannet portrettmaler, men ofret seg etter hvert helt for foredragsvirksomhet og artikkelskr iving om kvinnesaken . I 1880 emigrerte hun til Amerika , etter i ti år å ha prøvd samfunnets innbitte mo t stand mot ukonvensjonelle kvinner. Agerholt sier at hun fra 1876 til 1878 " uheldigvis" ga seg til å reise rundt og holde fore drag på bakgrunn av sitt skrift om Kvinden skabt i Guds Billede, som hw1 ga ut i 1878. Men helt fra 1875 hadde hun, igjen ifølge !\gerholt, "gjort seg umulig i det gode selskap" ved å angr ipe en mann offentlig for brutt ekteskapsløfte (mot en annen kvinne) . Fra 1889 bodde hun igjen i Kristi ania . Som kjen t var hun modell for Gunnar Heibergs Tante Ulrikke . - 69 -

20 . i\ast a Hanstee n s forfatter s kap er ikke minst eL religionsfilosofisk og t e o l ogisk forfatterskap. Ette r Kvinden s kabt i Guds Billede og kontakt med mer uortOdokse kristne miljøer i USA, skrev hun flere artikl er med angrep på kirkens og "prest e ve l dets" kv i nnefie ndtlighet. Se Bente Nielsen Leins artikkel om Aasta Ha nsteen i PaxLeksikon, bd . 3 , s . 30 .

2 1 . Fem kvinneforskere arbeider f o r tida med e n artikkel­ samling om Aasta Hansteen : Myte og mangfol d. Pros­ j ektet er støttet a v NAVF. De fem , Anne Wickstrøm, Ben te Niel sen Lein, Nina Karin Monsen, J a cet Rasmussen og El isabeth Aasen , vil bely se hennes innsats som billedkunstner, filosof , kirkekritiker og litteratur­ anme lder og hennes forhold til målsake n. Arbei det vil bli p ublisert i 1983.

22. Karen Sw1dt (1841-1924 ) var Norges første kvin nelige avisredaktØr og i e n lang pe riode kanskje vår mest leste f orfatter. Hw1 var e ngasjert i Ve nstre og arbeidet for Ve r dens Ga ng i slutten av 1870-åra , vikarie rte så i e n periode som r e daktør i Ve nst r e­ avisen Varden og ble seine re (1 886 ) redaksj o n s­ sekretær--røBtlandsposten. Denne jobben mistet hun imidlertid a v politiske grunne r, kombine rt med f or­ a r ge l se o ve r hennes l ivsstil .

Fra omkring 1890 l ivnærte hun seg som kolportasje­ forfatter. Romane n Arbeiderl iv (1 901) kan l eses som e n politisk krØn i ke og samtidig e n historie om kvinnens probl ematiske stilli n g i venstre- og arbeiderbevegelsen. Vi har fore l Øpig merkverdig f å refe ranser til artikler av Karen Sundt i vårt material e.

Se art. om forfatterskap og biografi av Beth J uncker : " Kvindekamp , k l assekamp og puritanisme" i Ku ltu r og klasse 42 , Kbh. 1982 og Torill Steinfel d : "Karen Sundt" i PaxLeksikon, bd. 6, s . 158 .

23 . Se bl.a. As e lliorth Lervik: Gjennom kvin neøyne I og II , som samler l itteraturkritikk skrevet av kvinner fra ca. 1880 til i dag (Oslo 1980 og 1981), og " Po rtrett av en forgjenger: Mathilde Schjøtt (1 844- 1 926 ) ", i Kvinne r og bøker, Festskrift til El lisiv ~ ' Oslo 1978 . De t forskningsprosjektet som pågår på nordiskseksjo n av Institutt for språk og litteratur i Tromsø, med ?rof. Ase Hiorth Le r vik som leder og Astrid Loren z som vite nska pelig assi stent , beskjeftiger seg med de sarrune problemstilli ngene som jeg legger fram i denne ar­ tikkelen. Pr osjektets tittel er : Det orobl ematiske for hol d me l lom kvinnebevegel se , kvinneof fen t l ighet og kvinnelit teratur i Norge ca. 1880- 1920 .

Dessverre har det ikke l ykkes å etabl e r e noen skik kelig - 70 - kontakt mellom de to prosjektene , men det ser ut for at Tromsø- prosjektet vil bli siktet inn mer mot mot­ take l sen av kvinnel i ge forfattere o g mo t selve ut­ viklingen i kv innebe vege l sen enn vi v il kunne gjøre. Det viser seg at "Tromsø-prosjektet" går ut fra den samme hypotesen som j eg etter hvert har bas ert meq på , nemliq et-ableringen av_ en egen kvirmeoffcntllgl"et i slutten av 80-åra. En anser at .denne fører-.til"isolasjon uten tilsvarende kon s olidering" f or kvinnebe vegelsen. (Prosjekt plan til NAVF).

24 . J . B. Ha lvorsen: Nors k Forfatterlexikon 1 814-1880, utg. i K.ra. 1885-1892 .

25 . Av "mi ne " kritiket·e er det bare Hathilde Schjøtt som er nevnt i Norges litteraturhistorie i seks bind, red. a v Edv. Beyer, Oslo 1975 .

26. Det var ikke ba1:e kvinnelige kritikere som skrev anonymt . Fram Lil om kring 1890 ble en s tor del av de va nl.i ge skjØnnlitterære anme ldelsene s krevet ute n s ignaLur både i dagspressen og i tidsskr tfter. Ne n kvinne lige c1nrneldere fortsat-te å skrive anonymt eller under p seudonyu1 o ynå .l sa11unenhenger der menn hadue :be­ gynt å signere ::;ine bidrag_· Dette var særlig tilfelle i begynne l sen a v 1880- åra.

27 . Elias Bredsdorff tillegger f . eks . i sin bok om Den store nordiske kri ~m sexsualmoral en, Kbh. 1 97~ Michael Sars .ctenfor ;\ ha skrevet Hathild e SchjØtts store anmelde lse av de " fire store" i Nyt Tidsskrift i 188 4. (Se not e 76) . ~l at h ilde Schjøtt har han ingen referanse til.

28 . Jeg s ikter Lil Jens Arup Seip : Utsikt over Norges historie bind 2 , Oslo 1981 og IH}ly Dahl, Norges l~tteratur, binu 1 , Oslo 1981. Det vil fram

29 . Jeg er me d a ndre ord gau ske s kepti s k til den type slutning som As e Hiorth Lervik g j ør i sin i nnledning ti l Gje nnom kvinneøyne I, op.cit . , der hun oppsummerer s i n lesning a v kvinnelige litteraturkritikere på følgende måte : " Ska l jeg, alle forbehold til tross, våge meg på e n karakteristikk av hva som kjennetegner kvinnelige kritikere sammenlikne t. med mann­ lige , v i l jeg si at det er deres alvor. Også mannlige kritikere kan selvsagt være-alvor• l ige. Me n hos kvinnene er det artstypisk . Det er blant annet det som får dem t il å legge s tørre vekt på innholdet enn på formen ... " (s .1 7 ).

30. Se s. 49 og note 12 1. - 7 1 -

31 . De nne litt l øse p åstanden vil j e g senere prøve å l:cl yse nærmere . Som e n f o r e ­ lØpig antydning kan det s ies a t de t er mye s om t yder på at Djørnson (og evt. hans fortolkning av Drandes ) preger det norske moderne gjennombruddet langt mer enn den direkte innflytelsen fra Georg Drandes selv. Det gjelder i alle fall for de kvinnelige kritiker ne. Hye tyder på at Bjørnsons estetiske og politiske s ynspunkter s kilte seg avgjørende fra den danske læremesterens, også etter Bjørnsons tilslutning til det radikale opprøret i 1877.

32. Se f; eks. Sven- 1·1øller Kristen sen, Digtere n og samfundet bd. Il, s . 183 flg. Kbh. 1970 .

33. Se Jens Arup Seip, op.cit. , s. 44 flg.

34 . I beskrivelsen av norsk arbeiderbevegelse har en ofte brukt uttrykket "stat i sta ten" om tendenser som til­ svarer det som ligger i be grepe t "motoffen tlighet", f.eks . hos Negt og Kluge (oå.cit.) . 1·1en begrepet er egentlig misvisende ve d at et peker mot faste, institusjonelle rammer , me ns offen tlighetsbegrepet ikke bare dekker institusjoner og organisasjoner , men også bevissthetsformer og tendenser til alterna­ tive samhandli ngsformer "I porene" av det borgerlige samfunnet.

35. Se ,\nna Caspari Agerholt: Den norske kvinnebevegelses historie, ny utg. Oslo 1 973, s. 76.

36. Gina Krog (1847-1916) var utdannet lærerinne , men kom til å bruke all sin arbeidskraft på kvinnesaken. Hun kom tidlig i kontakt med kvinnesaksbevegelsen , deltok i de første leseforeningene i 1874 og skrev seinere om dette i boka Norske Kvinder, fra 1 914 .

Etter å ha vært med på å danne Kvinnesaksforeningen, ble hun første leder av Kvinnesternmerettsforeningen (i 1885), men trakk seg fra dette vervet i 1887, samme år som hun ble redaktØr for Nylænde. Se biografi i PaxLeks ikon, bd. 3, s. 533, og Agerholt, op.cit. og Anne :•!arie Halse, op. cit. note 38. , s . 20 .

37. Agerholt, op . cit. , s. 88 flg.

38 . Det edb-registrerte materialet vi har til nå, viser at Gina Krog i 1870- og 80- åra skrev tilsammen ca . 10 litterære artikler.

Anne l·larie Halse angir at hun skrev tilsammen 122 litterære anmeldelser i Nylænde til sin dØd i 191 6 . Se Anne :·!arie Halse: Nylænde 1887- 1901 . Litteratur­ kritikk frå kvinnesynspunkt. Hvdoppg. Univ. i Oslo 1980. - 72 -

39. Om Camilla Collett (1813- 1895): biografisk art . bl.a. i PaxLeksikon, bd. 2 , s . 28.

Se også art.: "Camilla Collett som kritiker" av Merete Gerlach Nielsen, Edda nr. 11, 1980;

40. Også Amalie Skrams biografi vil vel være kjent for de fleste fra før . Hun var fØdt HUller og levde fra 1848 t il 1905 . Se biografisk artikkel i PaxLeksikon, bd. 5, s .455 , og Irene Engelstad: Amalie Skram om seg selv, Oslo 1981.

41 . O. d. (l·1athilde SchjØtt): "BjØrnson s sidste digt­ ninger" i Nordisk Tidsskrift, Sthlm. 1879 , s . 675 flg .

42. H.ath.ilde Schjøtt (1844- 1926 ) fortsa tte som kritiker og skribent fram til første verde nskrig. I d et store samleverket om Norske kvinder I-II , Kra. 1914, skrev hun artikler. Oil\ flere kvinnelige forfattere . Hw1 skrev artikkelen om Camilla Collett i Gerhard Grans samleverk 0111 NordmæHd i det 19de .\arhundrede , Kr a. 1914 . Se Asa Hiorth Lervik , "Portrett av en f orgjenger .. " op.cit • .

43. Se Ase Hiort h Lervik, op . c i t .

44 . Se Edv. Beyer , Norges litteratm·historie, bd . 3 , s. 79, op.cit.

45. 1-!argrethe Vullum ( 1846-1 9 18 l var datter til den danske politikeren Orla Lelunann . Hun kom til Norge sammen med kulturjournatisten Erik Vullum , som hun giftet seg med (på i\ulestad) i 1879. Ved siden av å skrive a nmeldelser i ulike venstreaviser og Nyt Tids­ skrift, var hun i tre- fire år redaktør og også for­ legger for det såkalte "Folkeskriftselskabet" (1881 - 1884).

Seip nevner dette "Selskabet til Udbredelse af Folke­ skrifter" i forbindelse med sin analyse av "Hvordan venstrekoalisjonen ble bygd opp" (Utsikt II , op . cit. , s . 141 flg.) o g kaller det en agitasjonssentral for venstre-ideologien: "De fremste representanter for den a kademiske agitasjon var Ernst Sars , Bjørnson og Hagbart nerne r - en trio bestående av en historiker , en dikter og en redaktør, a lle med stor slagkraft.( ... ) Ved siden a v et stigende antall aviser ble det opp­ rettet en agitasjonssentral som ble kalt "Selskabet til Udbre delse a f Folkeskrifler"; Den var i funksjon f ra 1880 til 1884 og utga politiske [>amfletter. " (s . 1 53). I en note [>å samme side sier han a t se l skapet ble stiftet av bl. a . Ola Thonunesen, og at si< .c iftser ieH ble redigert av :-largrethe Vullum.

Hargrethe Vullums viktige rolle i de sentral e venstre- - 73 -

mjljøene forklarer hennes autoritat ive måte :t bedømme litter ære verker på. Hun skrev også kuns tarune l dcl s er og politis ke art ikler og ga i 1887 ut et gan ske fritt­ talende skrift om moralspørsmål: Lykke . (Kr-:1. 1887), anonymt.

46 . Agerholt, op.cit.

47 . Samme sted , s . 75.

41}. Samme sted s . 81 .

49. Det er særlig påfall ende hvor mange tråder som fører til Bjørnson. l·largrethe Vullum giftet seg på Aules tad og hadde, som vi har sett , en betrodd stilling hos ham og Ernst Sars. Ama lie Sk.ram møtte sin mann, Erik Sk.ram , på Aulestad , e tter å ha vært invitert dit t il et l e ngre opphold. (U ten at de t derve d er sagt at Bjør n son var udelt begeistret for dette ekteskapet).

Math i lde Schjøtt hØrte også til d en indre kultur­ radikale kretsen, vel også ved å være datter av juristen Bernhard Dunker , som var nær venn av Bj ørn s tjerne Bjørnson fra slutten av 1860-åra. Vi lhe lmine Ul lmann var også fØdt Dunker og var tanten til Na thilde. Ragna Nielsen var Vilhelmine Ullma nns datter.

50. Se J.A. Seip, op.cit. , s. 153 f l g.

51. Vi kan si at kvinnebevegelsen i starten, med Agerholts uttrykk, var "utopisk og l itterær" . Den hadde, i likhet med bevegelsene i a ndre europeiske l a nd, utspring i små kvinnelige leseforeninger . Disse v ar s l ett ikke a lltid godtatt (eller tillatt) i det borgerlige samfunnet. " Kvindelig l eseforening" ble danne t i Kristiania i 187 4 . Se Agerholt , op. cit., s. 72 .

52 . Agerholt op. cit., s. 32 .

53. He nrik Ibsen uttalte , ette r å. ~-a l est "1-ioved­ s trømninge ne": "De t er e n af de bØger, som sætter e t svælgende dyb me llem igår og ida g. "

Etter 1876 kom Bjørnson til den samme e rkje nnelsen og skrev til Bra ndes : " De har, Kjære Brandes, omskabt Nordens literære bevidsthed , og vakt den, hvor den før ikke var." - 74 -

(Sitatene er hentet fra Gunnar Ahlstrøms bok om Det moderne genombrottet i Nordens litteratur, Sthlm-. -- 1974, s. 72 og s . 221.

54 . "Kulturradikalerens slagord, formulert av BjØrnson i 1877, ble dette : "Være i sannhet"; "våge å tenke, våge å tale som vi tenker" , skriver Seip. Men : uDet skarpe og ubønnhørlige i angrepet kunn e ikke skjule det uklare i den nye tro. Tidens "viten­ skap" var mangetydig, og realismen hos kultur­ radikalerne var oppspedd med flytende ideer og prinsipper ladet med fØlelser. Eldre tiders frihetspatos s vømmet ovenpå. ( ... ) Denne opprørske ideologi lot seg ikke utforme til et system.

Det som holdt de radikale sammen og e n tid fikk dem t il å føle seg s om en enhet, var det felles opprør mot det de kalte · ~utoritetsprinsippet " i de etablerte i nstitusjone r. Senere kom de til å gå forskjellige veier." J.A. Seip, op. cit . s . 135.

55 . "FØr offentligheten uttrykkelig overtat: politiske funksjoner i spenningsfeltet mellom stat og samfunn , danner all ikeve l den subjektivitet sbm har sitt ut­ spring i kjernefamilie ns intimområde , så å si sitt eget publikum . Ennå før privatfolks politiske re­ sonnement gjør krav på offentlighete n og til slutt helt fjerner den fra den offentlige my ndighet, d a nner det seg i l y av denne en offentlighet i upolitisk skikkelse, den politisk f ungerende offentlighets litterære forform. Denne offentlighet blir øvelses­ f e ltet f or e t offentlig resonnement som ennå kretser i seg selv - en privatfolks selvopplysningsprosess om genuine e rfaringer fra deres nye privathet." J . Habermas : op.cit., s . 26-27 .

Habermas ana lyserer i avsnittet om "offentlighetens sosi ale strukturer" (s . 25 flg. ) også hvordan det borgerlige p ublikum blir dannet : "De borget· lige sjiktene danner publikum, et pub­ likum som for lengst er vokst ut av de tidlige institusjoner ("coffee- houses", "salons", "Tisch­ gesellschaften") og som nå blir holdt sammen gjennom den formidlingsinstans som pressen og den pro­ fesjonelle kritikk utgjør. De danner et litte- rært resonnements offentlighet, i hvilken den subjektivitet som springer ut av den intime kjernefamilien kommer til forståelse med seg selv om seg sel v." (S.s., s. 48) - 7 5 -

56 . Dagbladet h adde ·anmeldt de to første numrene av l'lylænde med en b emerkning om at "de æsthetiske Be­ traqtninger har f aat e n uforholdsmessig stor Plads". Nen Nylændes me darbeidere var helt bev isst om denne prior~teringen av litteraturen. (Se sitatet side 34-35 ). Den sentrale plassen som litteraturen hadde, framgår ikke bare av antall litteraturanmeldelser . Også i helt andre sammenhenger ser vi at litteratur er med på å danne et erfaringsgrunnl ag og et erfa­ ringsfellesskap. Et interessant e ksempel er 11 !-l.D. ' s " (Vilhelmine Ullmanns) artikkel om nHuslighed før og nun fra 1888. Hun gir e n skisse av en "kvinnens kulturhistorie", som i stor grad også blir en litte­ raturhistorie. Slik skriver hun om ~faurits Hansen:

"Haurits Hansens kvinder er dydige , og de kan være det modsatte , men alle har det træk fæl les : de er huslige . .. "

"Kvindetyperne e r ikke mange ; det er d e n stille ydmyge og verdensdamen . De n fØrste møder man gjerne i kj Økke net med det blankskurte kjØkke n­ tøi. .. " (Nylænde 1888,no. 1) .

57. Ragna Nielsen om Kommandør~ns Døttre av Jonas Lie i Ny lænde no. 1 , 1 8 8 7 .

58. Se note 117. 59 . Camilla Co l lett: " Kvinden i Literaturen. Fædre­ landske forfattere" i Fra de Stummes Leir, Kbh. 1877. I Samlede verker bd . 2, Kra . 1913.

60. I Nyt Tidsskrift hadde Camilla Collett flere essays om emner som sport, dagligl iv, reise og kvinnesak . I 1884 hadde hun også en anmeldelse av Ibsens Gjengangere (s . 479) der .

61. Fra " Kvinden i Literature n", op. cit . Se også Gjennom kvinneØyne I, s . 20 flg.

62. Samme s ted.

63. Se Anna Bugge: "Henrik Jæger om Camilla Collett" i Nylænde no. 1, 1887 .

6 4 . Se note 4 1 .

65 . Samme sted s. 686 .

66 . (Åno nymt) i Oplandenes Avis , Hamar, no. 55 , 28.5. ,1879.

67 . Dagbladet nr. 39 , 1880.

68 . ~ -, s. 684. - 76 -

69. Samme sted, s. 675. 70 . Dergens Tidende, no. 41, 17.2.1877. 71. "BjØrnsons sidste digtninger", op. cit., s . 678. 72. Dagbladet nr. 275, 1880. 7 3. om: Rosmersholro i Ny lænde no. 2 , 1887 , s . 25.

74 . Om Johns Paulsens Familien Pehrse n, i Ny t Tidsskrift 1882, s. 582, flg. 75. Om Tre Par i Nylænde no. 2 , 1887, s . 25.

76 . ~!ath i ld e Sch jøtt i Ny t Tidsskrift 1882 om H. Ibsen, Vildandcn, A. Kielland, Fortuna, J . Lie, En Malstrøm og BJ. BJ Ørnson, De t f lager i Byen og paa Havnen, s ' 616 flg. 77 . Samme sted , s . 623. 7 8 . "I Leona.rda kolllll•cr. igjen spørgsmaalet: hvad er sand­ hed? Og paa bredere , dyberc grwtdlag l ægges under­ søgel serne, gjennom de fine psychologiske brydninger have de store sociale og m01:alske problemer b~:udt sig en vei op i daqcn . " "Bj ørnsons sidste digtninger", op . cit, s . 68 4. 79. Dagbladet 2 1 .3.1890. Sitert fra Gjennom kvinneøyne I , op.cit. , s . 90.

80. Nyt Tidsskrifl 1884 , s . 628 . Gj,~ng i tt i Gjeonom kvinneøyne I, op. cit. s . 54 . 81. Dagbladet 11\.4, og 15 .4.1 880 . 82 . Anm. av Det ny System, Dagbladet 14 .4 . og 15 . 4 . 1880. 83. Dagbladet 11\.4. og 15. 4. 1880 . Om dette , se også Janet Rasmussens artikkel i Edda, no. 1, 1981 .

84 . Anm . av El Dukkehjem, Dagbladet 19 . 1.1~80 . (signert u ie .. ) .

85 . Dagbladet no . 17, 20 .1 . (?) 1880 .

86 . Om "Tre Par på Kris tiania 'l'heater" i Nylænde no. 2, 1887, s . 29. 87 . Nylænåe no . 2 , 1887, s. 25 .

88 . Dagbladet 25 .11.1 882. Gjengitt i Gjennom kvinneøyne I , op.cit. s, 43 . - 77 -

89. l•l.D. (Vilhe l.m i.ne Ullmann ) i Ny l ænde no. 19, 1887, s. 299.

90. Anm . av Kommandørens DØttre a v Jonas Lie i Nylænde no. 1, 1887, s . 12.

9 1. 1~. D. (Vilhelmine Ullmann) om Kiellands Sne i Nylænde no. 12 , 1887 , s . 185.

92 . En Qvinderøst i HandskespØrgsmaalet. Aabent Brev til lir. Professor Honrad, Kr. 1886. Pseudonymet ("En Qvinderøst" l skjulte generalkonsulinne Hanna Butenschøn (1851- 1928). I 1890 debuterte hun skjØnnlitterært me d romanen Ud i livet, da under for­ fatterpseudonymet Helene Dickmar. Seinere skrev hun flere romaner, s kuespill og litterære studier.

93. En Qvinderøst osv. , op.cit . . Sitert fra Gjennom kvinneøyne I, s. 64.

94. Dagbladet 28. 12. 1886. Sitert fra Gjennom kvinneøyne , s. 79.

95. Dagbladet no. 17 , 1880.

96. Dagbl adet 19.1 , 1880.

97 . Se note 79 . Anme l delsen er skrevet på grunnlag av den danske utgaven Hos ~l ama , Kbhvn . 1890 .

98 . Nylænde 15.6, 1890 . Sitert fra Gjennom kvinneøyne I, s. 90, flg.

99 . Samme sted.

100 . 1·lathilde SchjØtt anmeldte Niels Lyhne i Dagbladet høsten 1880 (no. 322 ) . I januar fulgte Ama l ie Skram opp med "Nogle Reflexioner over Niels Lyhne" i to etterfølgende artikler ( Da~ ladet no. 24 og 25 , 1881). Amalie Skrams artikler avf te flere komme n tarer, til dels med konservativ tendens . K. R. (Kristofer Randers? ) skrev under tittelen "Hoderne Pessimisme": "En Bog som "Niels Lyhne " er og bliver et Sygdoms­ fænomen- et interessan t maaske ( . . •. ) . Den Livs­ træthed, som Jacobsens Værk sukker under , er af Dagbladets Indsender forme l ig sat i System ... " (Dagbladet 8 . 2 . ,1881) .

Georg Brandes kommenterte, under tittel e n "Natura­ lisme og Klerikalisme" (de n 23 . 3. 81 l , også de kon­ serva tive innleggene .

101 . Et par ord er uleselige i den kopien jeg har .

102 . Gerhard Gran: " Em i le Zola" i Nyt Tidsskrift 1883, s . 296. - 78 -

103. Dagbladet no . 245, 1880. 104. Anm. av To Novelletter fra Danmark i Nyt Tidsskrift 1883, s. 90. . De t var ikke bare de kvinnelige kritikerne i det radikale miljøet som uttrykte seg avvisende overfor naturalismen. Et eksempel på samme type reaksjon finner vi hos Emil Nicolaysen i hans anmel delse av KommandØrens DØttre: "En fuldblods naturalist vilde ikke have forsømt ved disse t o leiligheder at slaa døre n op paa vid væg for rigtig at del ikatere sig med unødvendige og sexuelle detailler." (I Nyt Tidsskrift 1887, s .. T47 ) . 105 . Anm. av Kommandørens Oøttre i Verdens Gang no. 151 , 1886. 106. Verdens Gang 21 . 2. 1886. Gjengitt i Gjennom kvinne­ Øyne I, op.cit., s. 75 f l g. "Christian Krohgs "Alberti ne" er en vidunderlig e nkel og rørende Fortælling 0111 e n fattig Pige, der som saa mange Pige.c i de store Byer ved den e vige Berørtng med de lykkeli gere stilledes gode Vilkaar har faat alle s ine Øns ker strakt et Stykke ud over sine og sin jævnliges l< aar. "

Anme l delsen er nok et eksempel på at kritikeren he n­ vender seg til kvinnelige l esere - faktisk ! e n litt s jØlkritisk tone . "~tan skulde tro , det maatte vær e umuligt at følge denne Skjæbne uden at den kolde farisæiske Se l v­ godhed , som e r saa almindelig hos os Kvindec over­ for visse Forhold , maatte beqynde at s me l te - heller hva<.lsauhcl.st e nd dette ! Og 111a n skulde synes , det maat te vare unuligt, at Bocjen ikke hos l·lmdPne, skulde vækJæ noget av den Følelse, at "n1:m skal i.J<}',.e s(JØge med Kja:l.igtm" for.di an det gjælder Pigex i f'atUgdorrrens Kaar;" (Sitert fra Cjcnnan kvinneøyne, s . IS og s . 77 ) . 107. Bjørnson s danske venn , Otto Borchsentus , redaktØr a v Morgenbladet i KØbenha vn, s krev e n rekke artikler om Al be r t~ ne og støttet myndighetene i besldgleggclsen. Overfor ham uttrykte Bj ørnson alt tidlig sin sterke s ke psis ti l Kro hg: "Kro hg l e ve r og ånder for den fri kærlighed: ha n vil ha a l tin9. frit . I kke det minste annet." (Postkort , 9.2 . 2887, gjengitt av E. Br e d s dorff , op. c i t ., s. 188. ).

Offi sielt uttalte han seg i~idlertid svært for siktig. I et innlegg i (det norske ) Dagbladet 14.1.1887 for­ mulerer han seg på en slik måte at e n .. ikke kan vite om ha n er for ell er mot besl aglegging. (Se Bredsdorff s . 184 l . ~le n han er tydeligvis mest interessert i å diskutere prostitusjon og pol itimetoder ut fra - 79 -

(107 forts.)

romanen .

I et brev til Borchsenius den 20.2. s~me år, er tonen imidlertid ganske skarp. Det er tydelig at Bjørnson er irritert over tendensene i norsk litteratur. hlbertine kan føres tilbake til den skadelige inn­ flytelsen fra J.P . Jacobsen: HJ.P, Jacobsen har skadet sædeligheden mere æn hele den øvrige dansk-norske lite r atur til sammen. Han hadde en tærende san selighed uten a:Yne;_, "De norskes prak- tiske sans be gynner straks at forfatte horehus­ statutter (naturligvis må Amalie HØller- Skram straks være med l l , - ... . " . (Sitert fra E. Dredsdorff , op.cit, s . 189).

100 . ocundr ingen og tils lutninge n fra de fØrste åra etter 1877 (ses. 28 , 29 bl.a.) , he ller tiltok enn avtok. En vesentlig faktor i alliansen mellom Bjørnson og kvinnesakskvinnene ble striden omkring En Handske . For kvinneoffentligheten var det aldri noen tvil om at Bjørnsons standpunkt r epresenterte det enestP. mulige likestillingsstandpWlktet i sp.,rsmålet om seksualitet og ekteskap.

109. Se "Fru Hencke i Alexander Kiellands Gift" i ~ Tidsskrift 1882, s. 582.

110. Dagbladet brakte en sterkt kritisk anmeldelse (a v I r gens Hansen) den 2 1. 6. 1885. Romanen ble ikke an­ me ldt i Verdens Gang. Arne Garborgs anmelde l se sto i Nyt Tidsskrift 1885 , s. 377 . I 1897 s kre v Gerhard Gran i Samtiden om "Ama l ie Skram. En kvinde, der skriver som en mand . " (s . 153): "Hadam HØyers leiefolk" ( . . ) var , som hWl havde sagt;hun var grov, saa grov , a t hun vakte for ­ færde l se , selv blandt de mest avancerede inden det litterære venstre . ~!en hun skulde bli end u grovere . "Constance Ring" (1885) vakte en formelig storm; den kom før boheme­ striden, og før naturalis men havde skudt sine s aftigs te blomster; nu l æser man den ude n at choqueres noget videre . Det var en særdel es betyc..lelig debut." I et brev til Edvard Brande s i juli 1885 skrev Alexander Kielland: "Fru Skrams Bog har jeg l æst o g er ~ f din Anskuels e . Constance er e n Nan a under nordlig Breåde . . ". - 80 -

11 1 . Det finnes s vært få opplysninge r om hva s om skjedde i denne s a ken . Faktum e r a t r edaks j one n i Nyt Tidsskrift omgjor de den opprinne lige be slut ni ngen på et tidspunkt da Bjørns on ikke var til stede .

112. Jæger ho ldt i nnlegg på to møter i Kristiania Arbeider­ samfund den 5 . febr ua r og 5 . mars 1882. Di sse ble refere rt i pres sen og avfødte en ganske omfattende pressedebatt. Se : Ettel'ord.av Fredrik Juel Haslund i H. Jæger: Fra Kristiania - boh~men . Oslo 1976 .

113. Boh~m ene for f a ttet ni bud, og det femte lød: "Du ska i. hade og f oragt e alle bØnder , saasom: Bjørns tje rne BjØrns on, •• . ". (Impression i ste n nr. 8, f ebr . 1889) Hen alt i Fra Kris t iania- boheme n konune r d et fram hvor dan de unge rad i ka l e f øler seg sviktet a v Bj ør nson . Ses. 30 4 i bd . 1, Fra Kris tiania - boheme n, o p . c i t . .

111\ . De n uttalte f i endtlighe t e n me l l om kvinne bevege lsen o g bohemene ko!Mler g j e n tat t e ganger t i l uttrykk i ~ y l æ.n d e og andr e san,menhenger. I e n l iten notis unde r rubrikken " Forskj elligt'' i Nylænde no . 18 , 18 87 , gjøres det oppmerksom på e n a nmeldel;;e av Garborg i Nvt 'I'i dsskrift av pro fessor Petersens s kr ift om Ægteskab eller f ri kjærlighed : He r "gj ør hr . Arne Ga r borg gjennem e n - rorøvr1gt noksaa tarvelig - vits i forbi gaacnde et a ngreb paa Nylændes redaktion, ... " . Sitatet er da heller ikke særlig pent : ":·lennesl

Svaret fra Nylænde-r.edaksjonen er pol~misk oq ganske spisst i touen. Visse ting tyder likevel på at e n helst v il.le sluppet tno tset.ningen til Garborg. Avslut­ ningen gir e n utstrakt hå nd : " Hv i s ikke hr. Garborg havde faaet. del med at t ale paa slig utække l ig ma ner ti l sin modstandere , kw1de det forr.~tsten no k være vakkert at l æse , kvad han skJ:iver. om kjærlighed i Nyt 'ridssk1·if t. Hr . G~rbor.g skriver svært pe nt om trofast kj ær• lighcd O

Hen det er nok e n he rtug.i.nnens omf av u ~ l s e : " De n hele bohe me s krw11per i nd og blir l.i.de n unde r saadan t ale. "Vi t r æder ny i nd i et nyt t i dsrum", s t od det i histor iebøgerne i gamel da ge . Boheme ns herois ke tid e r f orbi." , erklæres deL o pti mi stisk. (s.s.).

115. Nylænde no. 1, 1890 , s . 8 og s. 8 og 27.

116 . Verdens Gang no. 149 , 1886. - 8 1 -

1i 7. !lly l i!!l'lde no. 2 , 1887, sid e 25 o g no. 2, 1889, side 20.

1 18 . !·lathilde Schjø t t formule r te alt i 1879 e n skept i s k holdni ng til Ib5en , og den gjentas a v andre seinere : "Ibsen har sin s tyrke i at vise det som ikke duer , i at drage frem og forfølge lØgne n, med a ndre ord i det negative." "Hodsat Ibsen har Bjørnson sin styrke i at vise o s det som duer, •.• " I KDjørnsons sidste digtninger" , op. cit. , s. 676.

11 9 . Se note 1 1 7 •

120 . Typisk er f.eks . 1-1.0 . (Vilhe l.Jnine Ull.Jnanns) anmeldelse av Alvilde Prydz' Lykke i Nyl ~1de 15 .1 2.1890 , s. 374- 76 : " Kritike r e a f fag vil finde mangler. De, som synes d e t gode i en bog er det bed ste ved den, vil mod­ ta et s tærkt og varigt indtryk. I forholdet me l ­ lem fortæ.llingens hæl og hende hai.· hvert træk virke­ lighedens vægt og gyldighed."

121 . Nyl ænde 1 .1., 1892 , s. 11 .

122 . Ase Hi orth Lervik: "Portrett av e n forgjenger ... ", Op . cit.

12J. Elias Bredsdorff: Den s t ore nordiske kri g om seksualmoralen, Kbhv. 1974.

12·1. Gunnar Ahl stre>m, o p.cit.

125 , Se " Debat om sa'Cielighedsfejde n - 6 artikler" i Kønsroller i litteraturen . En antologi ved Hans Hertel, København 1 975.

126. Se bl.a. Jette Lu.ndbo Levy: Dobbeltblikket, Kblw . 1980 og Pil Dahlerup: "Den kvinnelige naturalist" i Vinduet nr. 2, 1975.

127. Se bl.a. " En radikal kritikk a v det borgerlige ekte­ skapet" og andre artikler om Amalie Skran1s forfatter­ skap i Irene Engelstad og J anneken Øverla nd: Frihet til å s krive , Oslo 1981.

128 . I en (tidligere o mtalt) pol emikk mot Garborg i Nylænde 1887 , nr. 18 , avvises karakte ristisk nok Garborgs kritikk av kvinncsaks kvinnenes seksual oppfatning på denne måten : "Hvad nu den første af disse ting a ngaar; den mandlige afholdenhed, S'.l.a kan " Nylæ.nde"s r edaktion ikke siges a t ha ve taget den sag letvindt, eftersom vi overhovedet ikke har taget den paa nogensomhelst maade . Vi har overladt det til hus l ægen . Vi har ikke tænkt at missionere direkte paa det fe l t ." - 82 -

""Nylænde", vil man se , vil helst missionere blandt kvinderne, og det kan vi vanskelig undlade at tro, at hvis disse over hele linjen kunde faa følelsen af at eie en virkelig personværdi, saa vilde dette komme til at øve en ganske overordentlig held­ bringende indflydelse paa mændenes fantasi og driftsliv. n

129. Bjørnstjerne Bjørnsons Breve til Alexander L. Kielland, Oslo 1930, s 76. 130. Uttrykket brukes av Anne Birgitte Richard i debatten om sedelighetsfeiden i Kønsroller i litteraturen, op.cit,.

131. Romanen ~lagnhild (1877) ga bl.a. Amalie Skram mot til å søke om skilsmisse.

132 . ~1l str~ms bok (Det moderne genombrottet, op.cit) , må sies å ha e n slik grunnleggende enhet som bærende tese. 133. I Utsikt ove r Norges histori e , 2, Oslo 1982.

134. Sanune sted , side 134. 135 . Knut Mykland : Grandeur et dlcadence , Oslo 1955 . 136. BjØrnson hadde f ør 1877 anklaget Urandes nettopp for t ende ns til "absolut SkjØnhedstilbe delse". I et brev t il Kielland fra 1. febr . 1884 , (som for øvri g er nok s~ grov t i sine karakteristikker , bl.a . av jØde~ 13J:andes), tar han opp en tilsvarende kritikk: ' Så har han - som vi alle - en og annen fiks ide , som den med Jakobsen , når han ikke a l ene roser det rosværdige , men den bryst­ sykes fare- længsel ændog hvor eni1vær sund natur må støtes , hvor ingen regelmæssig fantasi nogensinne kan f Ølge , og hvor de t tilsist p iner i den grad , at jeg for min del næppe kan læse det, fordi det er eksperimenter af en længsel uten kraft , e n san selighed uten ævne , e n seen uten gænstan , d .v. s . ha l luci nationer." (Breva, s 50) Ernst Sars komme r med tils varende kriti kk av Brandes' litteratursyn i en ann1eldelse av et festskrift til Holberg- jubileet i ~yt Tidsskrift 1886, s 80 flg. Også her er den underliggende innvending og polemikk at Brandes i sin kritikk både mangl er historisk inn­ sikt og ekte politisk engasjement . Han er bare opp­ tatt av Holberg som estetiker, som "amuseur" : - 83 -

"~len ved at overskue hans[ =Holbergs) komisk­ satiriske digtning i dens helhed vil man komme til at erkjende at de n hviler paa en filosofs og vide nskabsmands lærde, sikre og samlede livsanskuelse og gje nnemtrængt af et saa dybt ethisk a lvor . Vor tidsalder udmerker sig fremfor den nærme st forudga ngne - romantike ns - periode ved sit energiske reformarbejde, sin d ris tig fremadskridende , aktive aand, og heri et nærmere fællesskab med oplysnings­ tide n. I saadanne tider vil man ikke være tilbøjelig til at tro, at digteren helst bØr indskrænke sig til "am\tseur"; man vil heller mene, at digteren blir saameget større, naar han, uden at ophøre at være digter, kan være med i arbej det for frem­ skridt og frihed , og at "poesiens fevogn" meget ve l kan bruges som "pakkepost for moralen" , ude n at nedværdiges. " (s 96) 137. Se bl.a. "Og nu vil jeg tale ut" . . . , Brevvekslingen mellom Amalie Skram og Bjørnstjerne Bjørnson, ved Ø. ll.nker og Edv . Beyer , Oslo 1982. - 84 -

Irene Iver5en og Arild Linneberg:

Edb- register over "litterat ur kriti kk ens h istori e i Norge"

I nnl e dning

Vod Ins titu tt ?or nor di s k !: Pl' •§k og litteratur v e d Universi totet i Os l o pagar forskni ng spros J e ktet "Den norske litter.atu r lo·itikkens h istorie 1830 - 1940 " . P·,,osjektet l i No·,•g e i tidsrommet fra 1830 t il 1940. 2 . A ~ l< l' i ve en h i s tor i s k fr a ms t i l \ i n g <.1 v no l' 9 k litteraturkritikk i samm e tid s rom og med edb- reg isteret s om gru nnl a gsmat eriale. Hva er s~ h e nsikten med e t sli kt od b - regis ·~ er , og hva ka n det _ bruk es ti l? llvorfor er det laget og t il hvilk e n ny tte? - 8 5 -

Historisk betydning: kritikken - førstesidestoff(!)

For ! forsta litteraturkritikkens historiske betydning er det kans kJ e til s trekkelig og nødvendig a bla gJennom et par norske a viser fra det forrige hundrear e t. Bokomtaler og forfa tterportre tter er nemlig f ør stesidesto.Pf e t i a lle a visene, fra "M a r gonula de t" og "Afte npos t en" til "V ur dGn s Ga ng", "Da gbl a de t " "Afte nbl a det" og " F o l k e t s Røst". J a , i k kl? nok me d d e t. En og samm e b o komta l e ka n s trekke seg over f ør s t es id ene i fem- se ks dager. Ikke S J e ld en er de samme omtalene avisenes l e der a rtikler, selv i r e g J eringsorganene i politisk he ktiske tider. Dette skyldes forhold som bl. a. litte r a turhistorikeren \..Jilly Dahl har pekt p .3:

De t er ~ penbart at pressens rolle som opinionsda nnende faktor og dermed dens reelle politiske innflytelse, er i s tadig vekst utover i arhundret. Denne aviskulturen var i stor grad en litterær kultur.

Pa se tt og vis var offentlig h eten i Norg e i dot forrige hundrearet alts a en " litterær offentligh et" . Litteraturen spilte en helt avgJørende rolle i samfunnsdebatten. Litteraturkritikken er i!ølgelig h istorisk sett av største viktighet. Som Willy Dahl bemerker - 86 -

:

N3r enkelte moderne hi storikere som be ha ndl e r pe rioden, s~ 3 si ikke har med noe a v d ette stoffet, betyr det bare a t de r esonnerer uhi s torisk .

Men n3 fø r st litt om s elve registreringsarbeidet.

Om data- registeret

De to f ør g t e ara av IHOS j e l< tar b e i d e t har f ørst o g f rems t gatt me d til ~ bygge opp data-r e gi s teret, som e 1• e n bibliograf!i over bo komtal e r i Norge i det n~vnt e ~idsromm~t. ( l) Regisi;er e t e r bygd opp pc'l b a k~runn a v forfatterbib liografier, a visbiblio g ra~ier , diverse hove doppg aver , gj e nnomgang av a vi ser og tidsskr ifte r m. v . Do t første tri n n et b esto i ~ ka rtotekf ø re bol 4. publikas J on 5. ~rstal l 6. da to, a visnr., sidetal l 7 . s pes i e ll e kommentarer til kritikeren 8 . forfatteren 9. tittelen - 87 - p~ det omtalte verket 10. verkets utgivelsessted 11. utgivelses3r 12. litterær S Janger 13. spesielle kommentarer til ~or?atteren eller verket. Det er alts3 13 opplysninger som er konstante. Men innenfor her kommer det en del variabler, (Jf. hva slags bokomtale de·t dreier seg om, hvilken SJanger det anmeldte verket er osv.). En særskilt stilling har kommentar rubrikkene ( en for kritiker, en for forfatter/verk), noe vi skal komme tilbake til. <2>

Opplysningene er skrevet inn som va nlig tekst p~ SOS-editoren p~ data- maskinen DEC - 10 p3 univ. i Oslo. Dataene er her tilrettelagt for videre beh a ndling ved hJelp av "Programpakken HI SQ ", s om er utarbeidet av amanuensis i datafag ved HF-fak. Ivar Fonnes (Jf. Programpa kken HISO. Kort aresentas1on, v. Ivar Fonnes, HF- DATA, Univ. i Oslo april 1980).

Litteraturforskingas "tredje standpunkt" og det litter~re livet historia "glemte"

Hva er s3 hensikten med registeret, hvorfor er det laget og hva kan det bruk es til? ProsJektet bygger p3 det vi kunne kalle "d et tredJe standpunktet" i litteraturvitenskapen. Dette standpunktP.t - 88 -

er en reaksjon p~ den tidligere overdrevne interessen for forfatterens liv og biografi

Ve~ket m& o pp leves far at det s l< a l l (;? Ve . Og opplevel-:;on er ikke bare bestemt av verket i se g s elv, men ogs~ a v mottaker e n. <... )Vi st~r her overPor f orsk ning somrAd e r som s mak s hi s torio , kri ti kkhi storie, lQserpsykologi ... <"Probl eme r og metoder i li tte r a tur-For s kningen", i Hoftun/Tobiassen M~l ~ metoder i litteraturfors kningen, Os lo, 1969, s it. s 125-126 )

Dette " tredje standpunktet " h ;:n~ st~tt sentra l t i interna sjonal litteraturforsking do s iste ti~ra. Det bl e utarbeidu av bl . a. de s . k. ts j ekkiske strukturalistene , og det er blitt videre f ørt sær lig i nyere tysk litteraturforsking i "resep sjon steorien e ", dvs . teorier om motta ko l sen av litterær kunst. (Jf. Heldal/Linneberg Strukturalisme i litteraturvitenskapen, Oslo 1978 og fl. e ks. S ig. Aarnes m. fl . [Q_Ii_ .Q..9.. ~esar , Bergen. 198 1 > Det ør ikke v~r oppgave her a komme - 89 - nærmere inn p~ resepsJonsteoriene. Det a vgJørend e i denne samme nhengen er at konsentrasjonen om mottakerne-leserne m~ gi kritikeren en sentral rolle. Kritikerens omtaler a v litteraturen er ofte de eneste l evningene av lesernes oppfatninger av verk ene. Derfor m8 kriti kkhi storia f8 en pr i oritert s tilling ikke bare i en h istorisk loserunders0kelse. men i det hel e t att i en hi storisk und er sø ke l se av litteraturens b ety dnin ~ i samfunnet. Dette ogsS fordi kriti keren i regelen er repros enta nt for bestemte s os i a le grupper a v l esere.

Ut viklingsl inj e ne i kri ti kk en fBlger alts~ pA mange m&ter samfunnsutviklinga. Det vokser f ram 9n opposisJonell litteraturkritikk i t ilknytning til ulike sosiale opposisJonsbevegelser.

Her er det ogs~ at edb-registeret f~ r sin betydning . Da tenker vi ikke bare p& a t data-ma terialet gir mulighet e r for & F~ h istoriskG ove r s ikter ove r h ve m som hvor og n8r a nm e ld t e hvom og hva , p ~ a t det e r mulig og s~ ~ f-inne fram til f.eks . litterære d e b a~ter , bQstemte kri ti k~r ~ , publikas Jon er, anma ldt e ve rker. Nei , vi ten ker l a ngt me r pa at ed b- regi s ter e t ka n gi hi s tori s ke bilder av gn lit ·~ erære live_i p8 o n mate d e t e ll ors ikke v i lle vært mulig ~ gi

Ve d a g i e t s likt omfattend e bilde av d~:it " faktiske" li tterære livet ~pner e db - registeret utsi kten mot U " glemte': delene ~ litteraturhistori a . . Disse "glemte" del e ne er ikke minst kritikken i s like opposis jonel l e bevege l 5er som vi ha r nevnt ovenfor. Den " gl e mte " - 91 - litteraturhistoria er slike " ma rginalflenomener" s om kvinnelige, sosia listiske, nynors ke, religiøse kritikere/ forfattere osv. Registeret viser at sli ke marginale fenomener har s pi lt en stor rolle i litteraturhistoria. Og det gj e lder ikke bare "k vantitativt" , det gj e lder ogs~ "kvalitativt" : mange av de gl e mte forfa tterne og kritik erne ha dde betydning i sin egen h i s toriske 5amtid og de er d e rror hi $ torisk sett vikti ge. Her kunne det tilføy es at denne "marginaliseringa " p eker i retning av e t a n net problem, nemlig hva og hvem som ha r s kJ øv e t dem ut i pe rifer i e n. Og s ~ p~ dett e punk tet gir materi a l et en del interessa n te oppsla g. Registeret gir indikas Joner p~ at f. e ks . d e n konservative kritikk e n ogs~ ha dd e e n langt større rekk e vidde enn det e r va nlig a regne me d i v~r liberale h istories krivning.

"p sykologisk" kritikk, "pol emisk" kritikk m. v. En kunne ogs& tenke seg at opplysninger/rubriseringer a v denne typen slett ikke var me d. Da ville det heller ikke vært mulig a lese slike opplysninger ut a v registeret i nevneverdig gra d. N&r vi har valgt S Janger- og kommentarrubril ( 3)

I de nne samme nheng øn er det verdt en bem~rkning at ma t eria l e t p e ker mot nødvendigh eten a v ~ revurder e s ynet p~ forholdet mellom "k vantitative " og "kva lita tive " metod e r i l itteraturforskinga. Allerede de ?orsøksvise u tk J øri ng e ne a v det litteraturk ritiske mdterialet antyd er et b ~ de kompletter end e og korrigerende bilde a v l i t t er at uren s h i s to r i e. Dv s. a l l er e d e de "kvantitative" und e r sø ke l sene pe ker mot e t "kvalitativt" a nn et bilde.

Et arsenal for studenter og forskere

Edb - registere t vil kunne r~ stor bruk sverdi ?or framtidig litteraturforsking. Det vil se lvsagt ha betydning Par und ersø kelser av hvordan verker og Forfatterskap er blitt - 93 - l e'lt, for s tAtt og vurd ert. Registeret vil kunne gi oversikter over omtalene av la oss si BJørnsons verker, a v kritikere og krit i kk er i enkeltpublikasJoner s om "Dag bla det" (i et større eller mindre tidsrom) osv., osv. Registeret gir mulighet for nye spesialundersøkelser i litte r aturhistoria, s om f.eks. 3 und er søke poesi kritikkens utvikling i No rge, teaterkritikken m. v. Det blir mulig 3 s e linJer i omtalene og vurderingen e av de ulike litterære SJ a ngre n e og i for hold e t me llom de m.

I til l e gg til dette vil det litter a turkritiske ed b- r e gisteret kunne bli til hJ e lp og tidsbesparelse ved litter a tur s øking for studenter og forskere. Her kan det nevnes at prOSJektets to m~l se ttingEH for h~p entligvis ogs3 munn er ut i to t yp er publikas Joner. For det Første en skriftlig framstill ing av litteratur kritikken s hi s t orie i No rge s kr ev e t a v prosjektmeda r beiderne og med b idra g av et t Juetal l s hove dfagsstu denter me d t ilknytni ng til pros j e ktet. For det andre er det meninga a t utskrifter fra edb- registeret skal utg is s om bibliografier i bokform. - 94 -

Noter:

Harald Ba c he - Wiig tok initiativet til data banken og innleda rubriseringsarbeid e t . De tte bla vid e reført til det s ystemet s om n& brukes und e r e t forprosJekt til pros J ekte t a v Arild Linne berg , høst en 1980. Hovc dprog J e kte t kom i ga ng i Ja nua r 81 me d to ?orskningsass i s t e nte r , Arild Linne berg og Irene Ive r sen. L -~J E:k.s. på registerføring:

Pseu:io- KritiKer l :;ym ~e Publlkas jcn Ar Nr. /side/dato Type/rrerl

Forfatter Tittel Utg. sted Ar Genre ~lmad 'n'loresen, Magda l. l Digte af en Dame Bergen 1860 lyr. f.,utg.v.Bjørnson, Bj .

I I. \l) IJI Pseudo- Kritiker Genre Publlk.asjcn nym Ar Nr./side/dato Type/rrerknad forf.po., N.A. lot) l 1877 No !Nicolaysen, deb a ,c 321, 345A

Forfatter Tittel Ut.g. sted Ar Genre ~knad lt.cgel..a."ld, Heru: • . I!!.

------~ - .--- - Krit:.iker nym Genre Publikasjcn Ar Nr. /side/dato Type/nerknad T1t: "On-!..iSnirlg for Berg. st.Tid. 1840 no. 89 ~blmtoe , !lans art Arbei dsklassenft For!"atter Tittel l utg. sted Ar Genre furknad

------l -~-- -i- --- -

IV. ~

.t:'Seu:lO- Publikasjcn "' l Kritiker nym Gen=e l Ar Nr . /side/dat.o Type/ncrknad l Forfatter Tittd Utg. sted Ar Genre M2rknad no..-n , Erik F.B. Oversigt ~ Literaturhis- Olra. 1868 litt. hist

t.Qtien si en Refornutionen ~- - - 97 -

Kommentarer til skjemaene:

Eks. 1:

Lorentz Dietrichson har skrevet en dagskritikk

Eks. 2:

N. A. Nicolaysen har skrevet et forflat terportrett (fl. po) over Henrik t.J ergeland i Morgenbladet 1877, no 321. Dette ble innledning til en kortere debatt

Eks. 3:

Han s Holmboe har skrevet en artikkel

Eks. 4:

He r er en kritikers publikasjon ført opp som eget verk under SJangeren "litteraturhistorie": Erik F. B. Horns "Oversigt over LiteratuT'historien siden - 98 -

R(}formationen" , Christiania, 1868 .

( 3 ) Hva d ett e innebærer , st~ r d et mer om i Iren e Iversens arti kk e l i d e tte NOR SKRI FT-nummeret, i Arild Linn e b erg s artikkel " Littera turkritikkens h istorie - n otater til e n mod e ll ", NOR S ~<.R IFT , 36/82, sl- 96, og h o s Haral d Bac h e-Wiig "Litteraturkri"i; il