DOCSLIB.ORG

Nedbøren I 2013 Var 110 % Av Normalen, Og Året Var Blant De 20 Våteste I Den Samme Serien

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Nedbøren I 2013 Var 110 % Av Normalen, Og Året Var Blant De 20 Våteste I Den Samme Serien no. 13/2013 ISSN 1503-8017 KLIMA MET info Oslo, 23.01.2014 Været i Norge Klimatologisk oversikt Året 2013 En rullesky raser inn over Svolvær i juni og bringer med seg regn og vind. Foto: Øyvind Wold Gjennomsnittstemperaturen for hele landet for 2013 var 1,0 °C over normalen, og året havnet på om lag 25. plass i en serie som går tilbake til 1900. Nedbøren i 2013 var 110 % av normalen, og året var blant de 20 våteste i den samme serien. Klimatologisk oversikt KLIMA Året 2013 Nedbør Utjevnet nedbørsum i prosent av normal O O 75 - 100 100 - 125 125 - 150 150 - 175 O O O O O O O O månedsnedbør O nedbørnormaler O Grafene viser månedsnedbør og månedsnormaler i millimeter Normalperioden er 1961 - 1990 2 KLIMA Klimatologisk oversikt Året 2013 Nedbør mm 300 - 400 400 - 500 500 - 700 700 - 1 000 1 000 - 1 500 1 500 - 2 000 2 000 - 2 500 2 500 - 3 000 3 000 - 3 500 > 3 500 Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/ 3 Klimatologisk oversikt KLIMA Året 2013 Luftemperatur Utjevnet avvik i ° C fra normal årstemperatur. O O 2,0 - 3,0 1,5 - 2,0 1,0 - 1,5 0,5 - 1,0 0,0 - 0,5 O O O O O O O O månedstemperatur O månedsnormal O Grafene viser månedstemperatur og månedsnormaler i grader. Normalperioden er 1961 - 1990 4 KLIMA Klimatologisk oversikt Året 2013 Lufttemperatur ° C 8 - 10 6 - 8 4 - 6 2 - 4 0 - 2 -2 - 0 -4 - -2 -6- -4 -8 - -6 Ved bruk skal Meteorologisk institutt oppgis som kilde. http://met.no/Klima/Klimastatistikk/Varet_i_Norge/ 5 Året 2013 Gjennomsnittstemperaturen for hele landet for 2013 var 1,0 °C over normalen, og året havnet på om lag 25. plass i en serie som går tilbake til 1900. Nedbøren i 2013 var 110 % av normalen, og året var blant de 20 våteste i serien som går tilbake til 1900. Lufttemperatur Gjennomsnittstemperaturen for hele landet for 2013 var 1,0 °C over normalen, og året havnet på om lag 25. plass i en serie som går tilbake til 1900. Varmest var 1934, 1990, 2006 og 2011 med 1,8 °C over normalen, kaldest var 1915 med 1,7 °C under normalen. Deler av Finnmark har hatt størst positivt avvik med mellom 2 og 3 °C, og for regionen Nord-Norge ble 2013 det 5. varmeste året med et avvik på 1,7 °C. De høyeste middeltemperaturene i 2013 var Bingsa (Ålesund, Møre og Romsdal) og Færder fyr (Tjøme, Vestfold) med 8,3 °C (hhv ingen normal og 0,9 °C over normalen) Lindesnes fyr (Vest-Agder) og Kvitsøy – Nordbø (Rogaland) med 8,2 °C (hhv 0,8 og 0,6 °C over normalen) Slåtterøy fyr (Bømlo, Hordaland) med 8,1 °C (0,5 °C over normalen) De laveste middeltemperaturene ble registrert i høyereliggende områder i Sør-Norge. De kaldeste stasjonene var Fannaråki (2062 moh, Luster, Sogn og Fjordane) -5,4 °C (ingen normal) Juvvasshøe (1894 moh, Lom, Oppland) -3,8 °C (0,7 °C over normalen) Sognefjellhytta (1413 moh, Lom, Oppland) -2,4 °C (0,7 over normalen) Høyeste maksimumstemperatur i 2013 var 33,4 °C, og ble målt den 21. juli på Byglandsfjord – Neset (Aust-Agder). Årets laveste minimumstemperatur ble målt på Karasjok – Markannjarga (Finnmark) med -41,3 °C den 28. januar. Nedbør Nedbøren i 2013 var 110 % av normalen, og året var blant de 20 våteste i serien som går tilbake til 1900. Her er 2011 våtest med 130 % av normalen, mens 1915 var tørrest med 75 %. Relativt våtest i 2013 har det vært i deler av Nordland med 150-175 % av normalen. Relativt tørrest har det vært i enkelte områder i Sør-Norge med 75-100 % av normalen.. De våteste stasjonene i 2013 var Haukeland – Storevatn (Masfjorden, Hordaland) 3673 mm (ingen normal) Lurøy (Nordland) 3585 mm (122 % av normalen) Brekke i Sogn (Gulen, Sogn og Fjordane) 3507 mm (98 %) De tørreste stasjonene var Skjåk II (Oppland) med 321 mm (116 % av normalen) Hjerkinn II (Dovre, Oppland) med 365 mm (ingen normal) Karasjok-Markannjarga (Finnmark) med 378 mm (103 % normalen) Største døgnnedbør i 2013 var 156,0 mm, målt på Lurøy (Nordland) den 11. desember. 6 Arktis og maritimt – året 2013 Arktis Svalbard lufthavn fikk en middeltemperatur på -3,5 C (3,1 C over normalen), Ny-Ålesund fikk -4,1 C (2,2 C over), Bjørnøya 0,4 C (2,8 C over) og Hopen -2,8 C (3,6 C over). Månedstemperaturen på Jan Mayen var 0,2 C (1,6 C over). Høyeste maksimumstemperatur kom på Svalbard lufthavn med 15,0 C den 3. juli. Årets laveste minimumstemperatur var -34,7 C, og ble registrert på Sveagruva 24. februar. Jan Mayen fikk mest nedbør av de arktiske stasjonene i 2013 med 582 mm (85 % av normalen), etterfulgt av Ny-Ålesund med 467 mm (121 %). Jan Mayen målte også størst døgnnedbør av de arktiske stasjonene med 26,7 mm den 23. mai. Maritimt På de maritime stasjonene var sterk storm den største vindhastigheten som ble observert i løpet av 2013 med 30,9 m/s, målt på Draugen den 17. november med retning fra vest. De høyeste bølgene ble også målt på Draugen den 16. november med 12,5 m i signifikant bølgehøyde. Årsmiddel for lufttemperaturen på Ekofisk var 8,6 ºC. Dette er 0,7 grader under gjennomsnittet for perioden 1980-2012. Det varmeste året var 2006 med 10,2 ºC og kaldest var 1986 med 7,8 °C. Middel for sjøtemperaturen på Ekofisk var 9,7 ºC, som er 0,2 ºC under gjennomsnittet for 1980-2012. Her var 2011 var varmest med 11,2 ºC og 1986 kaldest med 7,9 ºC. For sjøtemperaturen er det en del manglende data i måleserien fra flere av plattformene slik at årsmiddel mangler. FX DD Dato Max Hm0 Dato TAM Avvik Periode TWM Avvik Norne1 23,7 30 01.12 10,7* 17.11 6,9 0,1 98-12 - - Heidrun1 30,4 330 17.11 12,1 16.11 7,2 0,2 96-12 9,4 -0,6 Draugen1 30,9 280 17.11 12,5 16.11 8,1 0,4 94-12 - - Gullfaks C1 25,7 160 19.12 11,5 06.12 8,9 0,9 80-12 - - Troll A1 27,8 350 05.12 10,4 06.12 8,1 -0,3 98-12 - - Heimdal 27,3 350 06.12 8,6 30.01 8,3 - - 9,7 - Sleipner 24,7 330 05.12 10,2 05.12 8,9 -0,4 95-12 - - Ekofisk1 28,3 310 05.12 11,5** 05.12 8,6 -0,7 80-12 9,7 -0,2 * WaMoS Bølgeradar, ** Waverider, 1ufullstendig serie FX = Største 10 min middelvind angitt i m/s DD = Retning FX kom fra i grader Dato = Dato FX eller Max Hm0 inntraff Max Hm0 = Største signifikante bølgehøyde i meter TAM = Årsmiddel av lufttemperatur Avvik = Avvik fra gjennomsnitt for oppgitt periode TWM = Midlere sjøtemperatur 7 Temperatur og nedbørforhold, måned for måned, sesong for sesong i 2013 Januar Månedstemperaturen for landet som helhet endte på normalen. Men, landet var delt i to: i Sør-Norge var det opptil 4 grader kaldere enn normalt, mens det i Nord-Norge var opptil 6 grader mildere enn normalen. Vi må tilbake til januar 1996 for å finne en noenlunde tilsvarende situasjon. Månedsnedbøren for Norge var 90 % av normalen. Det meste av landet fikk mindre nedbør enn normalt, men deler av Troms og Finnmark fikk 1,5-2 ganger den normale nedbøren. Høyeste maksimumstemperatur ble målt på Åndalsnes – Kamshaugen (Møre og Romsdal) med 11,0 °C den 4. Karasjok – Markannjarga (Finnmark) registrerte landets laveste minimumstemperatur med – 41,3 °C 28. januar. Største døgnnedbør ble registrert på Opstveit (Kvinnherad, Hordaland) med 84,5 mm på månedens siste dag. Februar Månedstemperaturen for hele landet ble 0,2 °C over normalen. Relativt varmest var det i deler av Finnmark med 3-4 °C over normalen. Størst negativt avvik hadde enkelte stasjoner på Vestlandet med 2-3 °C under. Månedsnedbøren var 75 % av normalen. Relativt våtest var det i deler av Nordland, Troms og Finnmark med 150 – 200 %. Relativt tørrest var det i Agder-fylkene, Telemark og Buskerud med bare 10 til 25 % av den normale nedbøren. Høyeste maksimumstemperatur kom på Konsmo – Høyland (Audnedal, Vest-Agder) med 11,6 °C den 27. Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) målte landets laveste minimumstemperatur med –35,4 °C den 8. februar. Vi må tilbake til 2005 for å finne høyere verdi for laveste minimumstemperatur. Da var Karasjok kaldest med -34,5 °C. Lurøy (Nordland) målte størst døgnnedbør av stasjonene i denne oversikten med 67,9 mm 26. februar. Nedbørstasjonen Mauranger kraftstasjon (Kvinnherad, Hordaland) målte imidlertid 73,4 mm den 5. Mars Månedstemperaturen for hele landet var 3,0 °C under normalen. Relativt kaldest var det i høyereliggende strøk i Sør-Norge og på Finnmarksvidda med 4-6 °C under normalen. De minste avvikene kom på kysten av Vestlandet med omkring 1 grad under det normale. Månedsnedbøren var 85 % av normalen. Relativt tørrest var det i enkelte områder av Sør-Norge med 0-25 %. Relativt våtest var det i deler av Trøndelagsfylkene og Nord-Norge med 200-250 % av den normale nedbøren. Høyeste maksimumstemperatur kom på Liarvatn (Strand, Rogaland) med 11,4 °C den 6. Cuovddatmohkki (Karasjok, Finnmark) målte landets laveste minimumstemperatur med –37,8 °C den 16. mars. Dette er kaldere enn laveste temperatur i februar, som var –35,4 °C. Vi må tilbake til 1984 for å finne en situasjon der det var enda kaldere i mars enn i februar, og som i tillegg forekom enda senere i mars.
Load more

Recommended publications
  • Forvaltningsplan for Rørvikvågen Fuglefredningsområde, Giske Kommune
    Fylkesmannen i Møre og Romsdal Miljøvernavdelinga Forvaltningsplan for Rørvikvågen fuglefredningsområde, Giske kommune Rapport 2012: 08 Forsidefoto: Beiting har lange tradisjoner i Rørvikvågen fuglefredningsområde, og i dag benyttes både storfe og hest i denne nyttige skjøtselen av kulturlandskapet. Foto: Dag Holtan. 2 Samarbeidende konsulent: Kontaktperson: ISBN 978-82-7430-255-6 (nett) Dag Holtan Dag Holtan ISSN 1891-876X Oppdragsgiver: Kontaktpersoner hos År: 2012 oppdragsgiver: Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga Asbjørn Børset, Ola Betten Referanse: Forvaltningsplan for Rørvikvågen fuglefredningsområde i Giske kommune, Møre og Romsdal. Fylkesmannen i Møre og Romsdal, miljøvernavdelinga, rapport 2012-08. 46 s. Referat: Det er utarbeidet forvaltningsplan for Rørvikvågen fuglefredningsområde i Giske kommune, Møre og Romsdal. Fuglefredningsområdet omfatter en ganske beskyttet bukt med et relativt stort gruntvannsareal, samt en del landareal som er av stor betydning for både hekkende, trekkende og overvintrende fugler, dels også enkelte sjeldne karplanter og beitemarksopper. Viktige naturtyper i fuglefredningsområdet (jf. DN-håndbok nr. 13) er ulike utforminger av myr og ferskvannspåvirkede enger, uten at det er påvist truede vegetasjonstyper. Det er viktig å finne en balanse mellom ulike interesser, bl.a. knyttet til landbruksdrift. Det er utarbeidet bevaringsmål som særlig fokuserer på bevaring av vegetasjonstyper, dessuten at området fremdeles skal være hekkeplass for en rekke sentrale fuglearter. Samtidig foreslås konkret
    [Show full text]
  • Kartlegging Av Naturtypar I Giske Kommune
    Kartlegging av naturtypar i Giske kommune Rapport av Dag Holtan Forsidebilete: 1. Purpurmarihand, Molnes 2. Strandkål, Alnes 3. Engmarihand, Rørvikvågen 4. Sandstarr, Rørvikvatnet Fotograf Dag Holtan FØREORD Forvaltning av natur har tidlegare i særleg grad vore eit statleg ansvar, men kommunane vil no gradvis få ein større del av dette ansvaret. Etter at Noreg slutta seg til Konvensjonen om biologisk mangfald i 1993 har Stortinget bestemt at alle norske kommunar skal gjennomføra ei kartlegging av viktige naturtypar for å styrka vedtaksgrunnlaget i det lokale planarbeidet, jf. St. meld. nr. 58 (1996-97) og St. meld. nr. 42 (2000-2001). Første runde av dette arbeidet går no mot slutten både i Møre og Romsdal og resten av landet. Giske kommune har motteke statleg tilskot til dette arbeidet. Denne rapporten er laga på oppdrag av Giske kommune av biolog Dag Holtan. Rapporten er basert dels på samanstilling av kjent kunnskap og dels på innsamling av ny kunnskap gjennom feltarbeid og kontakt med folk. Materialet er systematisert etter ein fast metodikk som gjeld for heile landet. Det er meininga at rapporten skal kunne brukast som eit kunnskapsgrunnlag i både offentleg og privat planlegging. Forfattaren ønskjer å takka alle som har bidratt med opplysningar, både lokalt og elles. Sjøholt 16.01.2004 Dag Holtan prosjektansvarleg 1 INNHALD FØREORD ....................................................................................................................................1 INNHALD ......................................................................................................................................2
    [Show full text]
  • Årsmelding 2018 - 2019
    ___________________________________ ÅRSMELDING 2018 - 2019 Sjømannskirken i San Francisco, dit regionen sendte ut Morgan Berg i 2019. REGION MØRE 1. OMRÅDE Bispedømme: Møre Region (fylker): Møre og Romsdal 2. REGIONSTYRET Leder: Peder Nedrelid Medlemmer: Per Arne Gausdal, Marit Veddegjerde, Hilde-Karin Torgersen, Synnøve Breivik, Jenny Kolflåth Varamedlemmer: - 3. NOMINASJONSKOMITÉEN Leder: Inge Morten Haarstad Medlemmer: Per Arne Gausdal, Solveig Løvik Varamedlemmer: Elsa Torske 4. MEDLEMMER– ARRANGEMENT 2016 2017 2018 2019 Foreningsmedlemmer pr 93 94 97 100 31.12 Individuelle medlemmer 56 56 57 57 pr 31.12 Totalt antall medlemmer 149 150 154 157 Antall arrangement 13 8 11 8 Møter med mennesker 3233 3337 3603 6049 Antall faste givere i 302 321 540 611 regionen (FølgesVenner) Giverbeløp fra 381 076 428 055 512 250 Kr 601 800 FølgesVenner totalt 5. FORENINGER Det er totalt 20 registrerte sjømannskirkeforeninger i Møre pr 31. desember 2019: SJØMANNSKIRKEFORENING FORENINGSLEDER STED Bølgen sjømannskirkeforening Liv Ertesvåg ULSTEINVIK Doggdropen kvinneforening Marit Veddgjerde HADDAL Dravlausbygda Solveig Berit Haugsmyr LAUVSTAD sjømannskirkeforening Løvik Duggdråpen Hilde Karin Torgersen NERLANDSØY sjømannskirkeforening Eide kontakt for Sjømannskirken Petter Eide EIDSDAL Engesetdalen og Fylling Kirsti Strand SKODJE kvinneforening Hanembygda Målfrid Bølset MEISINGSET sjømannskirkeforening Lepsøy sjømannskirkeforening Heidi Kartveit Seth KJERSTAD Lyngblomsten Elsa Torske SMØLA sjømannskirkeforening Nesjestrand - SKÅLA sjømannskirkeforening
    [Show full text]
  • Møre Og Romsdal.Xlsx
    REGION MIDT - MØRE OG ROMSDAL KOMMUNE FDATO NAVN POSTSTED BLAD AUKRA 08.09.1956 AAKVIK ODDMUND EINAR MOLDE A AUKRA 22.08.1990 ASKESTAD THOMAS AUKRA B AUKRA 07.05.1999 BERGSET JOAKIM RISHAUG AUKRA B AUKRA 10.02.1975 BERGTUN TOR HUGO AUKRA B AUKRA 21.04.1955 BORGUNDVÅG REIDULV AUKRA A AUKRA 11.01.1986 BREIVIK IVER AUKRA B AUKRA 14.03.1974 BREIVIK ÅSMUND AUKRA B AUKRA 20.07.1998 BRUNES OLE MARTIN GJELSTENLI AUKRA B AUKRA 03.03.1975 DALE RONNY AUKRA B AUKRA 03.04.2001 GREBSTAD JULIAN AUKRA B AUKRA 15.06.1972 HAGEN OLAV AUKRA B AUKRA 26.10.1949 HOKSNES KÅRE AUKRA B AUKRA 06.11.1954 HORREMSBAKK ODD JOHAN AUKRA B AUKRA 11.09.1999 HUNNES MARTIN AUGUSTINUSSEN AUKRA B AUKRA 16.10.1971 HUNNES ODDVAR AUKRA B AUKRA 28.06.1956 HUSE PAUL KRISTIAN AUKRA B AUKRA 18.01.1994 HØYSTAKLI KIM-HELGE MOLDE B AUKRA 13.09.1971 JOCOBSEN JO SØREN AUKRA B AUKRA 01.04.1971 JOHANSEN OLA AUKRA B AUKRA 13.05.1967 KRISTIANSEN FRODE AUKRA B AUKRA 19.06.1955 LANGHOLM TERJE EGIL AUKRA B AUKRA 19.11.1972 LØVIK KYRRE AUKRA B AUKRA 10.04.1964 NEKKØY JOSTEIN AUKRA B AUKRA 24.12.1971 OLSEN REMI ANDRE NORDNES AUKRA B AUKRA 30.09.1998 OMAR JAMAL MAHMOUD AUKRA B AUKRA 20.08.1986 ORTEN ANDREAS ORTEN B AUKRA 09.10.1980 ORTEN BJØRN TORE AUKRA B AUKRA 17.03.1995 ORTEN RACHEL ORTEN B AUKRA 25.06.1984 ORTEN TORSTEIN AUKRA B AUKRA 25.06.1984 ORTEN ØYSTEIN AUKRA B AUKRA 27.06.2001 PEDERSEN MATHIAS SPORSHEIM AUKRA B AUKRA 16.10.1958 RISHAUG JAN INGE AUKRA B AUKRA 06.12.1977 ROVDE ROBERT KENNETH AUKRA B AUKRA 30.04.2001 RØD TEODOR AUKRA B AUKRA 05.12.1994 SANDØY MATHIAS MOLDE B AUKRA 13.05.1985
    [Show full text]
  • Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021
    Diocese of Newcastle Prayer Diary September 2021 1 Wednesday 4 Saturday Giles of Provence, hermit, c.710 Birinus, bishop of Dorchester, apostle of Wessex, • Diocese of Ekiti West (Nigeria) 650 Bp Rufus Adepoju • Diocese of Ely • Diocese of Møre: Bp Stephen Conway Bishop Ingeborg Midttømme • Diocese of Møre: • Diocese of Newcastle: Department manager on church subjects: Diocesan Director of Education: Arvid Helle Paul Rickeard • Tynemouth Deanery: Area Dean: Tim Mayfield 2 Thursday Martyrs of Papua New Guinea, 1901, 1942 This week … • Diocese of Eldoret (Kenya) Bp Christopher Ruto ‘You do well if you really fulfil the royal law • Diocese of Møre: The Diocesan Council according to the scripture, “You shall love • Diocese of Newcastle: your neighbour as yourself”.’ (James 2:8) Assistant Directors of Education (School The King of love pours out his love on us: Effectiveness): Ann Vernon, Jo Warner let’s pray that we might have the grace and Assistant Director of Education courage to love ourselves, as well as the (Governance): Liane Atkin grace and opportunity to share God’s love • The Mothers’ Union: For Mothers’ Union generously with our others. Gift Aid recorder Lesley Bolton who works to support the finances in the organisation, 5 FOURTEENTH SUNDAY AFTER TRINITY enabling more outreach to happen • Porvoo Communion: 3 Friday Diocese of Ribe (Evangelical Lutheran Church Gregory the Great, bishop of Rome, teacher of in Denmark) the faith, 604 Diocese of St Asaph (Church in Wales) • Diocese of Port Elizabeth (South Africa) Diocese of Salisbury
    [Show full text]
  • Hofseth International - Verdiskapning På Kysten Kystvegkonferansen, 5
    Hofseth International - Verdiskapning på kysten Kystvegkonferansen, 5. April 2018 Hofseth International – et globalt og fullintegrert sjømatkonsern med base på Sunnmøre Oppdrett Videreforedling Foredling restprodukter • 7,17 matfiskkonsesjoner for • Tre foredlingsanlegg med en • Produserer høyverdiprodukter laks/ørret med en årlig totalkapasitet på 85.000 tonn til human standard fra avkjæret produksjon på 10-12.000 tonn • Produserer høykvalitets til videreforedlingsdivisjonen • Egen settefiskproduksjon, ferdigvarer, både fersk og • Topp moderne sjølokaliteter og slakteri frossen produksjonsfasiliteter • Eiet 50/50 sammen med • Globalt salgs- og • Pågående japanske Yokorei distribusjonsapparat kommersialiseringsprosess Kvalitet – Bærekraft – Vekst Sterk vekst – globalt nedslagsfelt Inntekter Hofseth International (NOKm) ~38% vekst p.a. 3 500 3 000 2 500 2 000 NOKm 1 500 1 000 500 0 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 Geografisk inntektsfordeling 2015 Geografisk inntektsfordeling 2016 11 % Norway 10% USA 25 % 6 % 6% Canada Europe Europe 13% 44% USA Norway 9 % Sweden Canada 7% Australia 49 % Others 14% 6% Asia Hofseth International er Norges ledende videreforedler av laks og ørret Overblikk Videreforedlingsfabrikker • Hofseth International er et ledende foredlingsselskap Valderøya for laks og ørret med hovedkontor i Ålesund • Integrert i Hofseth International i 2008 • Fabrikker på Valderøya, Syvde og i Ålesund • Kapasitet: 17.000 MT p.a. • Total foredlingskapasitet på 85.000 tonn råstoff • Hovedprodukter: Frossen • Eksport til Nord-Amerika utgjør mer enn 50% av filet og porsjoner, varm- og inntektene – solid kundebase bestående av globalt kaldrøkt laks og ørret. ledende dagligvare- og restaurantkjeder • Bredt produktspekter – fileter, porsjoner og røkte produkter, både fersk og frossen Syvde • Etablert i 2005. • Kapasitet: 33.000 MT p.a. Noen av våre kunder • Hovedprodukter: Frossen filet og porsjoner Ålesund • Etablert i 2016 • Kapasitet: 35.000 MT p.a.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Catalytic Impact of Airports in Norway
    REPORT 1008 Nigel Halpern and Svein Bråthen CATALYTIC IMPACT OF AIRPORTS IN NORWAY Nigel Halpern and Svein Bråthen Catalytic impact of airports in Norway Report 1008 ISSN: 0806-0789 ISBN: 978-82-7830-150-0 Møreforsking Molde September 2010 Title Catalytic impact of airports in Norway Authors Nigel Halpern and Svein Bråthen Report number 1008 Project number 2229 Project name Catalytic impact of airports in Norway Project leader Nigel Halpern Source of funding Norwegian Ministry of Transport and Communications Report can be ordered from: Molde University College library Post box 2110, 6402 MOLDE Tel.: 71 21 41 61 Fax.: 71 21 41 60 email: [email protected] – www.himolde.no Number of pages 112 Price Kr 150,- ISSN 0806-0789 ISBN 978-82-7830-150-0 Abstract This study investigates the catalytic impact of airports in Norway. In particular, it investigates the impact that airports have on regional accessibility, social development and economic competitiveness. The findings are based on two phases of research. The first phase consists of desk research on the findings of previous studies in Norway and of original analysis of published data for Norway. The second phase consists of a case study on two airports in Norway; Ålesund Airport and Brønnøysund Airport. The case study compares the opinions of residents and businesses served by the respective airports and is based on the findings of a postal survey that was completed by over 2 000 residents and an online survey that was completed by over 350 businesses. The analysis finds that airports play an important role in securing the accessibility of regions in Norway.
    [Show full text]
  • ENAL Ålesund Vigra Airport – Gateway to the Fjords!
    ENAL Ålesund Vigra Airport USER GUIDE JUNE 2020 Contents Thank you! 3 Product requirements 4 Quick Installation Guide 4 Scenery Coverage Area 5 Quick Reference Simulator Settings 6 Product Technical Support 7 Please do NOT email support requests 7 Use the forum search function 7 What to include in your support requests 7 Orbx Community Forums 8 Thanks for reading! 8 The ENAL Ålesund Vigra Team 9 Lead Developer 9 Additional Orbx Developers 9 Specialist Roles 9 Beta Testing Team 9 Orbx ENAL User Guide 2 Thank you! Orbx would like to thank you for purchasing ENAL Ålesund Vigra Airport – Gateway to the fjords! Ålesund Vigra is a major Norwegian airport, with legacy, low-cost and charter carriers flying to destinations across Europe. Whilst most commonly served by single-aisle favourites such as the A320, 737NG, CRJ, ATR and Dash-8, the airport has also hosted both 757 and 767 aircraft on the rarest of occasions. Aside from Oslo, Bergen, Copenhagen, Trondheim and Amsterdam, Vigra airport is also a short flight away to favourite Orbx Scandinavian destinations including Notodden, Hammerfest, Scandinavian Mountains Airport, Gothenburg and Stochkholm-Arlanda. This scenery package depicts an ultra-detailed airport, with beautiful over-water approaches, numerous islands, harbours and several surrounding mountain peaks. It includes POI's such as the Giske island bridge, the rather unusual Subsea 7 North Sea Spoolbase and several small ports. Simmers with EU Norway could do a small hop into the nearby cityscape of Ålesund downtown area. Orbx ENAL User Guide 3 Product requirements This scenery addon is designed to work with Lockheed Martin Prepar3D v4.5 or newer.
    [Show full text]
  • LCSH Section V
    V (Fictitious character) (Not Subd Geog) V2 Class (Steam locomotives) Vaca family UF Ryan, Valerie (Fictitious character) USE Class V2 (Steam locomotives) USE Baca family Valerie Ryan (Fictitious character) V838 Mon (Astronomy) Vaca Island (Haiti) V-1 bomb (Not Subd Geog) USE V838 Monocerotis (Astronomy) USE Vache Island (Haiti) UF Buzz bomb V838 Monocerotis (Astronomy) Vaca Muerta Formation (Argentina) Flying bomb This heading is not valid for use as a geographic BT Formations (Geology)—Argentina FZG-76 (Bomb) subdivision. Geology, Stratigraphic—Cretaceous Revenge Weapon One UF V838 Mon (Astronomy) Geology, Stratigraphic—Jurassic Robot bombs Variable star V838 Monocerotis Vacada Rockshelter (Spain) V-1 rocket BT Variable stars UF Abrigo de La Vacada (Spain) Vergeltungswaffe Eins V1343 Aquilae (Astronomy) BT Caves—Spain BT Surface-to-surface missiles USE SS433 (Astronomy) Spain—Antiquities NT A-5 rocket VA hospitals Vacamwe (African people) Fieseler Fi 103R (Piloted flying bomb) USE Veterans' hospitals—United States USE Kamwe (African people) V-1 rocket VA mycorrhizas Vacamwe language USE V-1 bomb USE Vesicular-arbuscular mycorrhizas USE Kamwe language V-2 bomb Va Ngangela (African people) Vacanas USE V-2 rocket USE Ngangela (African people) USE Epigrams, Kannada V-2 rocket (Not Subd Geog) Vaaga family Vacancy of the Holy See UF A-4 rocket USE Waaga family UF Popes—Vacancy of the Holy See Revenge Weapon Two Vaagd family Sede vacante Robot bombs USE Voget family BT Papacy V-2 bomb Vaagn (Armenian deity) Vacant family (Not Subd Geog) Vergeltungswaffe Zwei USE Vahagn (Armenian deity) UF De Wacquant family BT Rockets (Ordnance) Vaago (Faroe Islands) Wacquant family NT A-5 rocket USE Vágar (Faroe Islands) Vacant land — Testing Vaagri (Indic people) USE Vacant lands NT Operation Sandy, 1947 USE Yerukala (Indic people) Vacant lands (May Subd Geog) V-12 (Helicopter) (Not Subd Geog) Vaagri Boli language (May Subd Geog) Here are entered works on urban land without UF Homer (Helicopter) [PK2893] buildings, and not currently being used.
    [Show full text]
  • DKV Stations, Sorted by Postal Code
    You drive, we care. NO - Diesel & Services Norwegen / Norge / Norway PLZ sortiert Sorted by ZIP code » For help, call me! DKV ASSIST - 24h International Free Call* 00800 365 24 365 In case of difficulties concerning the number 00800 please dial the relevant emergency number of the country: Bei unerwarteten Schwierigkeiten mit der Rufnummer 00800, wählen Sie bitte die Notrufnummer des Landes: Andorra / Andorra Latvia / Lettland » +34 934 6311 81 » +370 5249 1109 Austria / Österreich Liechtenstein / Liechtenstein » +43 362 2723 03 » +39 047 2275 160 Belarus / Weißrussland Lithuania / Litauen » 8 820 0071 0365 (national) » +370 5249 1109 » +7 495 1815 306 Luxembourg / Luxemburg Belgium / Belgien » +32 112 5221 1 » +32 112 5221 1 North Macedonia / Nordmazedonien Bosnia-Herzegovina / Bosnien-Herzegowina » +386 2616 5826 » +386 2616 5826 Moldova / Moldawien Bulgaria / Bulgarien » +386 2616 5826 » +359 2804 3805 Montenegro / Montenegro Croatia / Kroatien » +386 2616 5826 » +386 2616 5826 Netherlands / Niederlande Czech Republic / Tschechische Republik » +49 221 8277 9234 » +420 2215 8665 5 Norway / Norwegen Denmark / Dänemark » +47 221 0170 0 » +45 757 2774 0 Poland / Polen Estonia / Estland » +48 618 3198 82 » +370 5249 1109 Portugal / Portugal Finland / Finnland » +34 934 6311 81 » +358 9622 2631 Romania / Rumänien France / Frankreich » +40 264 2079 24 » +33 130 5256 91 Russia / Russland Germany / Deutschland » 8 800 7070 365 (national) » +49 221 8277 564 » +7 495 1815 306 Great Britain / Großbritannien Serbia / Serbien » 0 800 1975 520 (national)
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Molnes Naturreservat I Giske Kommune I Møre Og Romsdal
    Forvaltningsplan for Molnes naturreservat i Giske kommune i Møre og Romsdal Møre og Romsdal fylke Areal- og miljøvernavdelinga FORORD Molnes naturreservat ble formelt opprettet ved kongelig resolusjon av 8. november 2002, som en del av verneplan for havstrand og elveos i Møre og Romsdal. Biolog John Bjarne Jordal har, på oppdrag fra Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvern- avdelinga, utarbeidet et forslag til en forvaltningsplan for Molnes naturreservat i Giske kom- mune som er lagt til grunn for denne planen.(Rapport 2005:7 og ISBN 82-92647-08-2.) Reservatet omfatter bl.a. en av viktigste lokalitetene med skjellsand og flygesand i fylket, og har kvaliteter knyttet til havstrand, kulturlandskap og berg. Prioriterte naturtyper i reservatet (jf. DN-håndbok nr. 13) er sanddyner, sandstrender, tangvoller, naturbeitemark, kalkrike enger, kystlynghei og nordvendte kystberg. Området har en stor variasjon av strandtyper og et variert strandlandskap. Norges geologis- ke undersøkelse har i forbindelse med erstatningsoppgjøret utarbeidet en sakkyndig rapport om blant annet rullesteinstranda. (NGU Rapport 2005.024). Lokaliteten er den mest artsrike i fylket når det gjelder naturengplanter og en av de 3-4 mest artsrike når det gjelder beitemarkssopp, dvs. arter knyttet til tradisjonelt kulturlandskap. Det er viktig å sikre en kulturlandskapsskjøtsel som ligner på den tradisjonelle. Det er også øns- kelig å legge til rette for et enkelt friluftsliv i et populært turområde. Flere personer har gitt nyttige opplysninger om området og innspill til planen. Se liste over muntlige kilder. Møre og Romsdal fylke, areal- og miljøvernavdelinga, er inntil annet eventuelt blir bestemt, forvaltningsmyndighet for området. Naturvernrådgiver Kjell Lyse har vært saksansvarlig for planen.
    [Show full text]