DOCSLIB.ORG

Documentation of the BEFINN and BEFREG Models

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Documentation of the BEFINN and BEFREG Models Notater Documents 2014/25 • Kjersti Norgård Aase, Marianne Tønnessen and Astri Syse The Population Projections Documentation of the BEFINN and BEFREG models Documents 25/2014 Kjersti Norgård Aase, Marianne Tønnessen and Astri Syse The Population Projections Documentation of the BEFINN and BEFREG models Statistisk sentralbyrå • Statistics Norway Oslo–Kongsvinger Documents In this series, documentation, method descriptions, model descriptions and standards are published. © Statistics Norway Symbols in tables Symbol When using material from this publication, Statistics Category not applicable . Norway shall be quoted as the source. Data not available .. Published Data not yet available … Not for publication : Nil - ISBN 978-82-537-8952-1 (electronic) Less than 0.5 of unit employed 0 ISSN 1891-5906 Less than 0.05 of unit employed 0.0 Subject: Population Provisional or preliminary figure * Break in the homogeneity of a vertical series — Print: Statistics Norway Break in the homogeneity of a horizontal series | Decimal punctuation mark . Documents 25/2014 The Population Projections Preface This documentation report provides an overview of how projections for the Norwegian population are produced using the BEFINN and BEFREG models. The models were restructured in 2013–2014. The contents of this report therefore refer to how the projections published in June 2014 were made. More information about the population projections is available at www.ssb.no/folkfram. Statistics Norway, 20 May 2014 Hans Henrik Scheel Statistics Norway 3 The Population Projections Documents 25/2014 Abstract This report documents how Statistics Norway (SSB) produces population projections using the BEFINN and BEFREG models. In BEFINN, the population is projected by age and sex at the national level up to and including the year 2100. Immigrants from three country groups of origin, Norwegian-born children with immigrant parents and the remaining general population are projected as separate groups. In BEFREG, the population is projected by age and sex in 108 projection regions up to and including the year 2040. The population is thereafter distributed to counties, municipalities and city districts in Oslo. We use the cohort component method when projecting the population. This method requires two types of input: Updated figures for the population by sex and one-year age groups Assumptions about the future development of the demographic components fertility life expectancy domestic migration immigration Most of the assumptions that are used in the cohort component method are stated as rates, probabilities or proportions by sex and one-year age groups. The results of a population projection depend to a great extent on which assumptions are used about the components. The assumptions concerning future fertility, life expectancy, domestic migration and immigration are therefore produced in different alternatives: M – medium alternative H – high alternative L – low alternative K – constant alternative 0 – zero alternative Altogether, SSB projects the population in 15 combinations of these M, L, H, K and 0 alternatives. Each alternative is described using four letters in the following order: fertility, life expectancy, domestic migration and immigration. The term 'main alternative' is used to designate the MMMM alternative, which indicates that the medium level has been used for all components. 4 Statistics Norway Documents 25/2014 The Population Projections Contents Preface .................................................................................................................................. 3 Abstract ................................................................................................................................. 4 1. Introduction ............................................................................................................. 6 1.1. What are population projections? .............................................................................. 6 1.2. The process .............................................................................................................. 6 1.3. Publication ................................................................................................................. 7 1.4. Users ......................................................................................................................... 7 1.5. History ....................................................................................................................... 8 2. The projection models BEFINN and BEFREG ...................................................... 9 2.1. The cohort component method ................................................................................. 9 2.1.1 The method ............................................................................................................... 9 2.1.2. More about the assumptions ................................................................................... 10 2.1.3. Several events during the course of one year ......................................................... 10 2.1.4. Age at the end of the year ....................................................................................... 11 2.2. The BEFINN model ................................................................................................. 11 2.2.1. Results .................................................................................................................... 11 2.3. The BEFREG model................................................................................................ 12 2.3.1. Breakdown to the municipal level ............................................................................ 13 2.4. Calibration and rounding off .................................................................................... 14 2.4.1. Rounding off ............................................................................................................ 14 2.5. Alternative projections ............................................................................................. 14 3. Assumptions about fertility .................................................................................. 16 3.1. Data ......................................................................................................................... 16 3.2. Fertility for the country as a whole ........................................................................... 16 3.2.1. Fertility among immigrants ...................................................................................... 17 3.2.2. Fertility among the remaining population ................................................................. 17 3.2.3. Fertility assumptions................................................................................................ 17 3.3. Fertility at the regional level ..................................................................................... 18 3.3.1. Regional differences in fertility ................................................................................ 18 3.3.2. Fertility assumptions................................................................................................ 18 3.3.3. Breakdown of the figures to municipalities .............................................................. 18 4. Assumptions about mortality ............................................................................... 21 4.1. How do we project mortality? .................................................................................. 21 4.1.1. Data ......................................................................................................................... 21 4.1.2. Mortality rates .......................................................................................................... 21 4.1.3. The models ............................................................................................................. 22 4.1.3. Discretionary assessments ..................................................................................... 23 4.2. Life expectancy at birth and remaining life expectancy ........................................... 23 4.3. Mortality assumptions in BEFINN and BEFREG ..................................................... 24 5. Assumptions about immigration and emigration ............................................... 25 5.1. Immigration ............................................................................................................. 25 5.1.1. The model ............................................................................................................... 26 5.1.2. Data ......................................................................................................................... 27 5.1.3. Forecasts for the variables ...................................................................................... 28 5.1.4. Projected immigration .............................................................................................. 29 5.1.5. Distribution by age, sex etc. .................................................................................... 29 5.2. Emigration ............................................................................................................... 29 5.3. Net migration ........................................................................................................... 30 5.4. The number of persons with immigrant backgrounds .............................................. 30 6. Assumptions
Load more

Recommended publications
  • Høyringsuttale Til Forslag Om Forbud Mot Nydyrking Av Myrjord
    Austrheim kommune Fedje kommune Lindås kommune Meland kommune Radøy kommune Landbruks- og matdepartementet Høyringsuttale til forslag om forbud mot nydyrking av myrjord. Det vert synt til Landbruks- og matdepartementet sitt høyringsnotat om forbod mot nydyrking av myr. Denne høyringsuttale er ein fellesuttale for kommunane i Nordhordland. Dette fordi det er eit tett samarbeid mellom landbrukskontora i desse kommunane, men også fordi forbudet vil by på store og sams utfordringar hjå mange av bøndene i desse kommunane. Uttale til høyringforslaget : Kommunane i Nordhordland vil frårå eit forbod mot nydyrking av myr ! Eit forbod mot nydyrking av myr vil, som synt nedanfor, ha store negative konsekvensar for landbruket i Nordhordland. Det vil ha store økonomiske og praktiske konsekvensar for den enkelte næringsutøvar i landbruket. Den rådande landbrukspolitikk ynskjer ein effektiv matproduksjon på store driftseiningar. Då er det eit paradoks at dei som ynskjer å auka produksjonen på garden sin vert møtt med eit slikt forbod. Me ser klart dei klimautfordringar me står ovanfor, men meiner at eit forbod mot nydyrking av myr for matproduksjon er eit feilsteg. Det er for lite nyansert og råkar områder og enkeltpersonar hardt. Ein kan vidare undre seg over at det berre er matproduksjonen som vert møtt med eit totalforbod mot å grave i myrjorda. Gjeld ikkje forbodet og klimaambisjonar når myrområder skal nyttast til næringsareal, bustadbygging m.m. ? Departementet meiner forbodet bør innehalde ein dispensasjonsadgang og foreslår at det skal kunne tillatast å dyrka myr i «særskilte tilfeller». Det støttar me då det er ei oppmjuking av regelverket i høve til eit totalforbod. Departementet ynskjer tilbakemelding frå høyringsinstansane på kva som bør liggja til grunn ved ei slik vurdering : Det er store forskjellar innan begrepet myrjord – djupne og omdanningsgrad er gjerne dei viktigaste.
    [Show full text]
  • Interkommunal Rusmiddelpolitisk Handlingsplan for Kommunane I Setesdal – Evje Og Hornnes, Bygland, Valle Og Bykle 2020 – 2023
    Interkommunal rusmiddelpolitisk handlingsplan for kommunane i Setesdal – Evje og Hornnes, Bygland, Valle og Bykle 2020 – 2023 Vedtatt i kommunestyret i Evje og Hornnes 21.11.2019 Kommunestyresak nr. 79/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bykle kommune 05.12.2019 Kommunestyresak nr. 286/2019 Vedtatt i kommunestyret i Bygland kommune 11.12.2019 Kommunestyresak nr.113/2019 Vedtatt i kommunestyret i Valle kommune 18.12.2019 Kommunestyresak nr.94/2019 Interkommunal rusmiddelpolisk handlingsplan for Setesdal 2020-2023 Side 1 Innhald 1 Innleiing ............................................................................................................................................................................... 4 2 Skildring og vurdering av rusmiddelsituasjonen .................................................................................................... 5 2.1 Rusmiddelsituasjonen i Noreg ............................................................................................................................. 5 2.2 Utfordringsbilete i Setesdal ............................................................................................................................... 7 2.2.1.Tidleg innsats barn og unge........................................................................................................................7 2.2.2 SLT-koordinator ................................................................................................................................................ 7 2.2.3.Vaksne og eldre ...............................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Regional Plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane Og Setesdal Austhei Planprogram
    Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Rogaland fylkeskommune Planprogram Vest - Agder fylkeskommune Aust - Agder fylkeskommune Telemark fylkeskommune Hordaland fylkeskommune Vedtatt av fylkestingene i Rogaland, Hordaland, Vest-Agder, Aust-Agder og Telemark april-mai 2010 Regionalplan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 2 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Innleiing 6 1 . Føremål med planarbeidet 7 2 Føringar for planarbeidet 9 2.1 Generelle planføresetnader 2.2 Nasjonale mål om rammer for arealpolitikken i heiene 2.3 Nasjonale mål og rammer for bygdeutvikling og næringsmessig bruk 2.4 Regionale mål og rammer 3 Forslag til planområde 17 4 Tematisk avgrensing og kunnskapsgrunnlag 21 4.1 Villrein 4.2 Reiseliv 4.3 Friluftsliv 4.4 Landbruk 4.5 Kulturminne og kulturmiljø 4.6 Energi 5 Metodar 25 5.1 Samle kunnskap 5.2 Konsekvensanalyser 6 Organisering – medverknad 26 6.1 Organisasjonsmodell 6.2 Roller 7 Framdriftsplan 28 4 Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei Reiårsfossen, Bygland Regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei 5 Innleiing Det skal lagast ein regional plan for Setesdal Vesthei Ryfylkeheiane og Setesdal Austhei. Den regionale planen skal avklare tilhøvet mellom bruk, vern og verdiskaping. Planen skal sikre leve- området til villrein og avklare rammene og mogelegheitane for verdiskaping og næringsutvikling. Planen omfattar areal i 18 kommunar og 5 fylke: Aust - Agder, Vest-Agder, Rogaland, Hordaland og Telemark og kommunane Vinje, Tokke, Fyresdal, Bygland, Bykle, Valle, Åmli, Hægebostad, Kvinesdal, Sirdal, Åseral, Bjerkreim, Forsand, Gjesdal, Hjelmeland, Suldal, Strand og Odda.
    [Show full text]
  • 09.09.2018 Mysen PL – Korterudmyra
    18.9.2018 Mysen Pistollag - 09.09.2018 - Trollfelten 2018 (FGMRS) 318455 Publisert 22. april 2018 | Utskrift Klasse FA Feltpistol 9/5 12/3 12/3 9/3 9/3 8/3 10/2 1 Anders Dinigstad Askim Pk 79/23 10/1 9/6 12/5 12/2 10/2 9/3 8/6 10/3 2 Saeed Nazar Rømskog Pk 78/32 8/5 9/5 10/2 12/2 10/4 9/4 8/6 10/5 3 Oddmund Fjerdingen Rømskog Pk 78/32 10/4 9/6 12/5 10/2 10/2 6/2 6/3 10/4 4 Robert Foss Mysen Pistollag 73/28 10/4 Klasse FB Feltpistol 9/6 12/1 12/1 10/3 9/0 8/6 8/4 1 Tor Egil Hannestad Brumunddal Pistolkl. 78/23 10/2 9/6 12/2 12/3 10/1 7/1 7/3 10/2 2 Ole Morten Valø Askim Pk 75/19 8/1 3 Odd Willy Aas Halden Pk 9/6 12/2 10/1 9/2 9/2 6/3 10/3 8/3 73/22 4 Dag V Torget Nittedal Sportskyttergruppe 9/5 12/3 8/1 8/1 9/4 6/2 8/3 10/4 70/23 5 Rolf Dillevik Mysen Pistollag 9/4 6/1 12/4 10/1 5/4 8/5 10/3 6/2 66/24 6 Dag Ståle Strømstad Kongsvinger Sp.Skyttere 9/6 8/2 9/1 10/2 7/1 7/5 7/6 7/4 64/27 7 Gjermund Nygårdseter Kongsvinger Sp.Skyttere 9/6 12/3 7/2 8/0 0/0 5/1 7/6 6/2 54/20 Klasse FC Feltpistol 1 Philip Marmont-Ramsey Bærum Pk 9/5 10/1 10/1 9/1 9/2 7/3 7/3 10/1 71/17 2 Reidar Fjellengen Mysen Pistollag 9/4 10/0 10/0 6/0 5/0 6/2 9/2 9/5 64/13 Klasse FD Feltpistol 9/6 12/3 12/3 10/2 9/2 0/0 10/3 1 Anders Martin Oslo Komm.Tj.M.
    [Show full text]
  • Lokale Energiutredninger for Kommunene I Østre Agder
    Lokale energiutredninger for Setesdalen 29/3-2012 Rolf Erlend Grundt, AE Nett Arild Olsbu, Rejlers Informere om i dag Nett; Rolf Erlend Grundt • Feil- og avbruddstatistikk • Større tiltak utført i nettet siste årene • Større tiltak planlagt nærmeste årene Energiutredningen – gjennomgang; Arild Olsbu Småkraft – informasjon; Rolf Håkan Josefsen Lokal energiutredning, målsetting • Forskrifter: – Forskrift om energiutredninger. (2002-12-16) – Endr. i forskrifter til energiloven. (2006-12-14) – Endr. i forskrift om energiutredninger. (2008-06- 02) • Øke kunnskapen om lokal energiforsyning, stasjonær energibruk og alternativer på dette området. • Dette for å få mer varierte energiløsninger i kommunen, og slik bidra til en samfunnsmessig rasjonell utvikling av energisystemene. • Oppdateres hvert annet år AEN ønsker også å få nytte av LEU • Oversikt over kjente utbyggingsplaner i kommunene på større tiltak til fritidsboliger, husholdninger, tjenesteyting, industri Oppdateres årlig – dette er 6. gang • Planer i kommunene der elektrisk forbruk til vann- eller romoppvarming skal erstattes av andre energibærere Gir det utslag på dimensjoneringen av nettet? Leveringspålitelighet Litt om årsak til avbruddene I 2007 var det en periode i februar med mye snøfall på kort tid på Agder. Dette førte til størst problemer langs kysten med ising på linjene, tunge trær som førte til trefall og tunge linjer. I 2008 kom det mye snø på Agder i januar måned, og ved kysten kom det mye snø rundt påsketider som førte til avbrudd i elektrisitetsnettet. 2009 var et år med mye tordenvær og snø. Mange steder på Agder førte tordenvær til mer avbrudd enn f.eks. vind og snø. I 2010 var det også mye snø, men lave temperaturer gjorde at snøen var tørr, og derfor ikke skapte problemer i samme grad som foregående år.
    [Show full text]
  • Conservation Status of Birds of Prey and Owls in Norway
    Conservation status of birds of prey and owls in Norway Oddvar Heggøy & Ingar Jostein Øien Norsk Ornitologisk Forening 2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 © NOF-BirdLife Norway E-mail: [email protected] Publication type: Digital document (pdf)/75 printed copies January 2014 Front cover: Boreal owl at breeding site in Nord-Trøndelag. © Ingar Jostein Øien Editor: Ingar Jostein Øien Recommended citation: Heggøy, O. & Øien, I. J. (2014) Conservation status of birds of prey and owls in Norway. NOF/BirdLife Norway - Report 1-2014. 129 pp. ISSN: 0805-4932 ISBN: 978-82-78-52092-5 Some amendments and addenda have been made to this PDF document compared to the 75 printed copies: Page 25: Picture of snowy owl and photo caption added Page 27: Picture of white-tailed eagle and photo caption added Page 36: Picture of eagle owl and photo caption added Page 58: Table 4 - hen harrier - “Total population” corrected from 26-147 pairs to 26-137 pairs Page 60: Table 5 - northern goshawk –“Total population” corrected from 1434 – 2036 pairs to 1405 – 2036 pairs Page 80: Table 8 - Eurasian hobby - “Total population” corrected from 119-190 pairs to 142-190 pairs Page 85: Table 10 - peregrine falcon – Population estimate for Hedmark corrected from 6-7 pairs to 12-13 pairs and “Total population” corrected from 700-1017 pairs to 707-1023 pairs Page 78: Photo caption changed Page 87: Last paragraph under “Relevant studies” added. Table text increased NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 NOF-BirdLife Norway – Report 1-2014 SUMMARY Many of the migratory birds of prey species in the African-Eurasian region have undergone rapid long-term declines in recent years.
    [Show full text]
  • Handtering Av Brøytesnø I Vestland Fylke.Pdf
    Vår dato: Vår ref: 12.03.2021 2021/2120 Dykkar dato: Dykkar ref: Sjå mottakarliste Saksbehandlar, innvalstelefon Anette Heggøy, 5557 2305 Handtering av brøytesnø i Vestland fylke Bakgrunn I samband med snøfalla i Bergen vinteren 2020/21, har Statsforvaltaren i Vestland motteke spørsmål frå brøyteentreprenørar om oppdaterte retningslinjer for handtering av brøytesnø og deponering på land og i sjø. I februar 2011 sendte Fylkesmannen i Hordaland ut eit informasjonsskriv med retningslinjer for handtering av brøytesnø og dumping av snø i Bergen. Miljødirektoratet har sidan den tid utarbeida nye retningslinjer for snøhandtering. Statsforvaltaren ønskjer med dette å orientere om oppdaterte retningslinjer for snøhandtering i Vestland fylke. Dette brevet erstattar retningslinjene i vårt brev av 2011. Retningslinjer for handtering av snø Forureining frå veg er ei viktig kjelde til forureining av sjø og vassdrag frå urbane område. Brøytesnø kan innehalde betydelege mengder partiklar, mikroplast, sand, grus og avfall, tungmetall og andre miljøgifter. Deponering og dumping av snø kan dermed representere ei fare for forureining av sjø og vassdrag og derfor krevje løyve frå statsforvaltaren. I følgje nye retningslinjer frå Miljødirektoratet1 er dumping av snø i sjø og vassdrag i utgangspunktet alltid søknadspliktig fordi faren for forureining og forsøpling er stor. Statsforvaltaren vil difor vera restriktiv med å gje løyve til dumping av snø i vassdrag og sjø. Også mellomlagring og deponering av snø på land kan krevje løyve etter forureiningslova, dersom mellomlageret/deponiet representerer ein risiko for forureining. Ei miljørisikovurdering for det aktuelle området, vil vise om snøen medfører ei fare for forureining av nærliggande vassdrag, sjø eller grunnen. Dersom vurderinga visar at deponiet kan medføre fare for forureining er det krav om løyve etter forureiningslova § 11 frå Statsforvaltaren.
    [Show full text]
  • 01 Agder Kommunesammenslåing
    Veien til færre og større Agder-kommuner Her er oversikt over status på prosessene SIRDAL: Ønsker primært å stå alene. Er også involvert i VEST-AGDER rundt kommunesammenslåing i alle mulighetsstudiet «Langfjella» (Sirdal, Valle, Bykle, Vinje, og Bygland), men har satt det på vent. 180 877 innbyggere AUST-AGDER kommunene i Agder-fylkene. ÅSERAL: Kommunestyret vedtok 25. juni med 9 mot 8 stemmer å stå alene. Alternativene er 114 767 innbyggere «Midtre Agder» og «Indre Agder» (Åseral, Bygland, Evje og Hornnes) Saken skal opp 1838 BYKLE 933 ÅMLI: SIRDAL Kommunestyret takket igjen 3. september, og det skal holdes BYKLE: rådgivende folkeavstemning 14. september. Kommunestyret vedtok 25. juni å 18. juni ja til videre UTSNITT utrede «nullalternativet». De vil sonderinger med også utrede sammenslåing med Froland. Takket også ja KVINESDAL: til sonderinger med ÅSERAL 925 Valle og Bygland i «Setesdal»- Foreløpig uklar situasjon, sak framlegges for alternativet, og ønsker drøftinger Nissedal i Telemark. formannskapet 1. september. Opprinnelig om aktuelle samarbeidsområder med i «Lister 5» som har strandet, «Lister 3» med Vinje og Sirdal. vil muligens bli vurdert. Men ønsker også VEGÅRSHEI: GJERSTAD: RISØR: 5948 Sirdal med på laget. KVINESDAL VALLE 1251 Kommunestyret vedtok Ønsker å gå videre med Bystyret oppfordret 28. mai de 16. juni at de er best «Østregionen» (Gjerstad, fire kommunene i «Østregionen» VALLE: tjent med å stå alene, Vegårdshei, Tvedestrand å utrede sammenslåing. HÆGEBOSTAD: Formannskapet vedtok 24. juni å Kommunestyret sa 18. juni ja til å forhandle både men vil også vurdere og Risør). Vurderer også Arbeidet med Østre Agder går utrede «nullaltenativet», altså å stå «Østre Agder» og om Åmli bør være med, parallelt, og kommunestyret om «Midtre Agder» (Marnardal, Audnedal, alene.
    [Show full text]
  • «Ett Tilgjengelig Trøndelag» Nødvendige Tiltak for Et Helhetlig Kollektivtilbud I Trøndelag
    Kollektivtrafikken er viktig for å oppnå visjonen «Ett tilgjengelig Trøndelag» Nødvendige tiltak for et helhetlig kollektivtilbud i Trøndelag Tema for dagens Ett tilgjengelig Trøndelag presentasjon P ForenkletForenklet Informasjons- Samordning prismodellprismodell portal anbud båt (NSP 2018) 0 0072018 201920202017 2021 2022 2023 2024 Mobillett i B Anbud buss Samordning Nytt hele Stor- anbud buss billettsystem Trøndelag Trondheim Trøndelag P Forenklet prismodell fra 2018 Mandat vedtatt i Arbeidsutvalget for Fellesnemnda gir de overordnede føringene for utredningen Vedtak i AU 7.2.17 (sak 10/17) Følgende føringer er gitt av mandatet: 1. Arbeidsutvalget godkjenner • Et felles takstnivå for hele Trøndelag. organisering av arbeidet og mandat for utredning og gjennomføring av ny felles sone-, • Vesentlig reduksjon i antall soner. takst- og produktstruktur for Trøndelag 2018. • Reduksjon og forenkling av dagens 2. Kostnader knyttet til billettprodukter og rabattregler. prosjektets utredningsfase, behandles av begge fylkeskommunene i forbindelse • Inntektsnøytralitet for Trøndelag som helhet i med revisjon av de respektives minst én av de foreslåtte løsningene. budsjetter i juni 2017. 3. Målet med utredningen er å • Egen prismodell for hurtigbåt og ferge. forenkle dagens takst- og sonesystem slik at det blir • Legge opp til samordning med tog, men arbeidet enklere og mer oversiktlig for brukerne. rundt dette håndteres når statens organisering av jernbanen er klar. P B Dagens prismodell er komplisert og vanskelig for kundene I dag: Vår anbefaling:
    [Show full text]
  • Gea Norvegica Geopark NORWAY
    Gea Norvegica Geopark NORWAY … the never ending story of landscapes United Nations Gea Norvegica Educational, Scientific and UNESCO Cultural Organization Global Geopark Front cover photo: MØLEN. Larvik Photo by Johannes Fredriksen What is Gea Norvegica Geopark? Gea Norvegica Geopark is located in southeastern Norway. You can visit the seaside; beautiful coastal landscapes with lots of islands, inlets and low-relief fiords. Or visit the inland, where mountainous landscapes are raising more than 800 m above sea level in the northern part of the Geopark. Between these two different areas, you will find rich agricultural land, small towns, river valleys and forests. These diverse landscapes are also reflecting the unique geological history of Gea Norvegica Geopark; a story 1500 million years long, about impressive old mountain chains, today worn down, a large tropical sea with old forms of life, rifting continents, NORWAY ancient volcanoes and several ice ages. But it is also the story of how man has used the geological resources, from Stone Age to present. The beautiful and varied nature of southern Norway offers lots of activities, like hiking To learn more about us visit: www.geoparken.no in the mountains, fishing, sailing at the coast and paddling along rivers and lakes. Or you can go shopping, visit local museums or one of the climbing parks. Our local Geopark partners are active in cultivating local culture and traditions. Oslo n Through guided tours or on your own, you can experience the unique landscapes of the Geopark. In addition, through leaflets, maps and digital information, you can get a deeper understanding of how the landscapes was formed through this long geological history and how society has developed based upon resources like soils, limestone, iron and other elements.
    [Show full text]
  • Angeln an Der Küste Von Trøndelag Ein Angelparadies Mitten in Norwegen
    ANGELN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG EIN ANGELPARADIES MITTEN IN NORWEGEN IHR ANGELFÜHRER WILLKOMMEN ZU HERRLICHEN ANGELERLEBNISSEN AN DER KÜSTE VON TRØNDELAG!! In Trøndelag sind alle Voraussetzungen für gute Angelerlebnisse vorhanden. Die Mischung aus einem Schärengarten voller Inseln, den geschützten Fjorden und dem leicht erreichbarem offenen Meer bietet für alle Hobbyangler ideale Verhältnisse, ganz entsprechend ihren persönlichen Erwartungen und Erfahrungen. An der gesamten Küste findet man gute Anlagen vor, deren Betreiber für Unterkunft, Boote, Ratschläge für die Sicherheit auf dem Wasser und natürlich Tipps zum Auffinden der besten Angelplätze sorgen. Diese Broschüre soll allen, die zum Angeln nach Trøndelag kommen, die Teilnahme an schönen Angelerlebnisse erleichtern. Im hinteren Teil finden Sie Hinweise für die Wahl der Ausrüstung, 02 zur Sicherheit im Boot und zu den gesetzlichen Bestimmungen. Außerdem präsentieren sich die verschiedenen Küstenregionen mit ihrer reichen Küstenkultur, die prägend für die Küste von Trøndelag ist. PHOTO: YNGVE ASK INHALT 02 Willkommen zu guten Angelmöglichkeiten in Trøndelag 04 Fischarten 07 Angelausrüstung und Tipps 08 Gesetzliche Bestimmungen für das Angeln im Meer 09 Angeln und Sicherheit 10 Fischrezepte 11 Hitra & Frøya 14 Fosen 18 Trondheimfjord 20 Namdalsküste 25 Betriebe 03 30 Karte PHOTO: TERJE RAKKE NORDIC LIFE NORDIC RAKKE TERJE PHOTO: FISCHARTEN vielen rötlichen Flecken. Sie kommt zahlreich HEILBUTT Seeteufel in der Nordsee in bis zu 250 m Tiefe vor. LUMB Der Lumb ist durch seine lange Rückenflosse Ein großer Kopf und ein riesiges Maul sind die gekennzeichnet. Normalerweise wiegt er um Kennzeichen dieser Art. Der Kopf macht fast die 3 kg, kann aber bis zu 20 kg erreichen. die halbe Körperlänge aus, die zwei Meter Man findet ihn oft in tiefen Fjorden, am Der Heilbutt ist der größte Plattfisch.
    [Show full text]
  • Velkommen Til Julemøte 2015
    Næringskonferansen Skaun Bjørn M. Wiggen 1. februar 2017 Struktur Salvesen & Thams AS Morselskap Styreleder: Bjørn M. Wiggen Salvesen & Thams Salvesen & Thams Eiendom AS Invest AS Eiendomsutvikling Aksjeinvesteringer Daglig leder: Per Kirkaune Daglig leder: Bjørn M. Wiggen Aksjeporteføljen Salvesen & Thams Invest januar 2017 Medtek Kosttilskudd/farmasi Energiservice/Integritet Plast til offshore/seismikk Bergverkstjenester S&T Eierandel: 10 % S&T Eierandel: 13 % S&T Eierandel: 20 % S&T Eierandel: 25 % S&T Eierandel: 24 % Oms. 2015: 251 mill. Oms. 2015: 307 mill. Oms. 2015: 366 mill. Oms. 2015: 128 mill. Oms. 2015: 73 mill. Res. 2015: 56 mill. Res. 2015: -26 mill. Res. 2015: -36 mill. Res. 2015: -6 mill. Res. 2015: 20 mill. Hurtigmat Elektronikkproduksjon Entreprenør Entreprenør S&T Eierandel: 40 % S&T Eierandel: 49 % S&T Eierandel: 50 % S&T Eierandel: 65 % Oms. 2015: 128 mill. Oms. 2015: 198 mill. Oms. 2015: 206 mill. Oms. 2015: 141 mill. Res. 2015: 5 mill. Res. 2015: 2 mill. Res. 2015: 7 mill. Res. 2015: 9 mill. Arbeidsform: aktivt eierskap og fokus Restrukturering på Midt-NorgeIndustrialisering, vekst og exit Modent Vekst/restrukturering Venture Såkorn Internasjonalisering Partnerskap og nettverksforbindelser Industrielle investeringer Entreprenør Salvesen & Thams Invest AS Vibo Entreprenør Eierstruktur Coop Orkla Møre SA 50 % Salvesen & Thams 50 % Bransje: Byggentreprenør som opererer i aksen Surnadal- Orkdal Resultatutvikling (MNOK) S&T investert første gang: 2009 (fusjon S&T/Thams Holding) 2013 2104 2015 Est. 2016 Hovedkontor: Rindal Omsetning 124,8 159,5 206 190 Roller S&T: Per Kirkaune, styrets nestleder Driftsresultat 2,9 6,7 7,4 5 Johan Skjølberg, styremedlem Børset & Bjerkset Entreprenør • Nyinvestering i 2015 • Komplementerer Vibo godt geografisk, men disse skal fortsatt drives som to selvstendige enheter.
    [Show full text]