Pir II Har Bestått Arkitektene Katy Aktivitet - Virksomhet Et Tankesett/Metode
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Tingvoll 2050 Fortsatt liten, grønn og annerledes 08.04.19 1 INNHOLD FORORD s. 4 INTRO Å få jobbe med helhetlig bærekraftig Et godt sentrumsområde tar utgangspunkt i Vår innfallsvinkel stedsutvikling i Tingvoll økokommune pirrer vårt hverdagslivet: reiser og bevegelse til fra arbeid, Bakgrunn:Parallelloppdraget Tingvoll faglige engasjement og lysten på nytenkning. skole, butikk, trening eller for å lufte hunden. Et av våre mål med oppgaven har vært å gi Bevegelsene fyller de offentlige rommene Tettstedet Tingvollvågen stedet og kommunen framtidsrettede forslag og vegene med aktivitet og folkeliv. Sentrum Identitet til funksjoner og løsninger. En stedsutvikling blir et sted å trives, være med venner og leve med landsbyliv med bolig, næring, kultur og det gode liv. Vi håper vårt bidrag gir en tydelig Kort om analyser tjenester, mer grønn mobilitet, og konkret design forståelse av hvor og hvorledes de offentlige av landskapet og arkitekturen som attraktive rom kan etableres, utformes og få en lesbar s. 7 ANALYSER element. Vi har utarbeidet en strategi for hele sammenheng, om og hvordan fysiske og Landskap - klima - jorda - havet spektret av temaer og tiltak for en helhetlig og mentale akser kan styrkes. bærekraftig sentrumsutvikling, og benyttet Bebyggelse - byrom BREEAM communities som et utgangspunkt for Team Pir II har bestått arkitektene Katy Aktivitet - virksomhet et tankesett/metode. Chada, Alise Plavina, Silje Wendelborg Fremo og Christine Gjermo (LARK) fra Pir II. I tillegg Mobilitet - transport har Chris Butters, Roar Svenning og Kristin Gustavsen vært ressurspersoner inn i prosjektet. s. 11 OM ØKOKOMMUNEN Visjon Historie og veien videre MENNESKER & MOBILITET & BREEAM Communities TRANSPORT SAMFUNN 5 hovedtemaer s. 12 STRATEGI VIDERE Hovedgrep Strategier s. 14 BYGDEGENERATORER TINGVOLL Om bygdegeneratorer Programmeringskatalog bygdegenerator RESSURSER & ENERGI Nettverket 6 eksempler på generatorer s. 23 TYNGDEPUNKTER TINGVOLLVÅGEN 2050 Sentrum Elveparken Campus AREALBRUK & BYGDELIV & Pastoralis ØKOLOGI FYSISKE OMGIVELSER Fortettingsstrategi s. 36 REFERANSELISTE Med unntak av de rettigheter oppdragsgiver har i henhold til avtalen med Pir II AS, tilhører alle rettigheter til dette dokument Pir II. Innholdet – eller deler av det – må ikke benyttes til andre formål eller av andre enn forutsatt i avtalen. Pir II har intet ansvar hvis dokumentet benyttes i strid med forutsetningene. Dokumentet kan ikke kopieres uten tillatelse fra Pir II. 2 VÅR INNFALLSVINKEL Tingvoll 2050 Fortsatt liten, grønn og annerledes OM ØKOKOMMUNEN STRATEGI VIDERE BYGDEGENERATORER TYNGDEPUNKTER TINGVOLLVÅGEN 2050 Visjon Hovedgrep Om bygdegeneratorer Sentrum Historie og veien videre Strategier Programmeringskatalog Elveparken BREEAM Communities Nettverket Campus 5 hovedtemaer 6 eksempler på generatorer Pastoralis Fortettingsstrategi HELSE & KULTURLANDSKAPS REKREASJON SKJØTSEL AREALBRUK & 2 MATPARK NIBIO KLIMASMART NY KUNNSKAP LANDSBRUK ØKOLOGI INNOVASJON SAMSKAPING MENNESKER & BIOLOGISK MAT & ERNÆRING POLITIKK & PLANER SAMFUNN MANGFOLD ØKOSYSTEM POLITIKER- 5 TENKETANK SKOLE CARBON VERDISKAPNING SOSIALT FANGST MANGFOLD ØKOLOGISK FOLKEMØTER DYRKING LOKALE RÅVARER LOKAL OMSORG IDENTITET LOKAL KOMMUNEGENERATOR MILJØ OG FORMIDLING FJERNVARME AV LAND- KLIMA PLAN BRUK 1 MATLAB INDUSTRI NÆRING OFFENTLIG TURISME TRANSPORT LOKAL MOBILITET & DELINGS BYGGESIKK BADESTRAND TRANSPORT ØKONOMI KULTURARV (RO)BÅT STASJONER MILJØGATE & SOSIALE MØTEPLASSER MILJØGATA GRØNN PRODUKSJON OMBRUK MILJØGATA IDENTITET LYSPLAN TILGJENGE- DELING LIGHET 3 MATERIALBANK GJENBRUK AV BYGG BIOØKONOMI SOLENERGI- AVFALLS- NIBIO NORSØK TRANSPORT MOBILITET & SENTER HÅNDTERING FORNYBARE LOKALE TRANSPORT AVFALL & ENERGI KUNNSKAPSMILJØ ENERGIKILDER LANDSBYLIV & TRANS- ENERGI- FORMASJON FYSISKE OMGIVELSER EFFEKTIVE RESSURSER & BYGG ELSYKKEL ENERGI POOL VEDLIKEHOLD BIOMASSE 4 MOBILITETSPUNKT OFFENTLIGE AVFALL MOBILITETS ROM PUNKTER 3 GRØNN EN OMSTILLING - FØLG UNGDOMMEN GRÜNDERUKE CAMPUS FLERE SMÅHUS - ”ungdomsbygda” MED BUTIKKER BEVARE BYGDA i bygda ØKO ER NÅ! - Men er det dyrt? BEDRIFTER MED VI ER GLADE I PIZZA-/GRILLSTED ØKO- SELLANRÅ - trenger ikke PERSPEKTIV være fancy SEILKURS BLOMSTER I MER ØKOLOGI SENTRUM PÅ VGS - sommerjobb RYDDE STRANDA for ungdom? FOR SØPPEL Stedets identitet som forankring for videre tiltak Bedre løsninger for mennesker og miljø Liten grønn og annerledes 4 MÅLGRUPPE: BESLUTNINGSTAKERE Kommunen er både initiativtaker og målgruppen for stedsutviklingsprosjektet. Kommunen skal ta prosjektet videre og være en koordinator for gjennomføring i ØKO-kommunen. Kommunen vil skape vilje til en grønn omstilling og samle stedets naturlige, menneskelige og økonomiske ressurser. Stikkord kan være: bærekraft – omstilling – forankring – engasjement – begeistring – gjennomføring. ORDFØRER RÅDMANNEN UNGDOMS- RÅDET KOMMUNE- STYRET ELDRERÅDET VIRKSOMHETS- LEDERE INVESTORER GRUNNEIERE GRÜNDERE 5 INTRO BAKGRUNN PARALELLOPDPRAG TETTSTEDET TINGVOLLVÅGEN IDENTITET STEDSANALYSE Bedre løsninger for mennesker og miljø Stedets identitet som forankring og Liten grønn og annerledes underlag for videre tiltak Tingvoll som øko-kommune har ønske om å Tettstedsprogrammet beskriver Tingvoll Identiteten formes av stedet sin egenart og Stedsanalysen er en forenklet systematisering ta økologiske hensyn ved planlegging og drift og Tingvollvågen – «Vågen» slik: Tingvoll særpreg, naturgitte og fysiske forhold, sosio- av kunnskap om tettstedet Tingvollvågen slik av kommunens areal og eiendom, tjenester er en halvøy sentralt på Nordmøre. Fra kulturelle (menneskelige) og historiske forhold. det ligger i dag, fra kirkestedet i nord, rundt og prosjekter. Økokommunen oppfordrer til at kommunesenteret er det 6 mil til Kristiansund, Forståelse og opplevelse av identitet er for- Vågen og til Rimstad i sør. Det er sett på tema innbyggerne aktivt engasjerer seg i en økolo- 9 mil til Molde og 5 mil til Sunndalsøra. Det skjellig fra person til person, og et sted kan landskap/lokalklima/blågrønne strukturer - gisk utvikling av lokalsamfunnet. Tingvoll som gamle tingstedet Tingvoll har en lang tradisjon derfor ha flere identiteter. Det kan være en bebyggelse/byrom/landsby - aktivitet/virksom- økokommune kan vise til mange vellykkede som utdanningssenter. utfordring å finne samlende identitet for ulike het - mobilitet/transport. Analysen er en visuell prosjekt de siste 25 år, og ønsker ny giv som befolkningsgrupper, brukere, unge og gamle. analyse basert på synlige spor og tilgjengelig øko-kommune. Fram til fastlandsforbindelsen Krifast åpnet datagrunnlag. Innspill fra ressursgrupper med i 1992 var Tingvollvågen også et sentralt I arbeidet med Tettstedsprogrammet tidlig bred deltakelse er brukt. Stedsanalysen viser Tingvollvågen har en unik beliggenhet sentralt i trafikknutepunkt. I dag er jordbruk, handel, på 2000-tallet jobbet kommunen bevisst med stedets kvaliteter og egenart, og peker på ulike kommunen, med flotte natur- og kulturkvalite- privat og offentlig service de dominerende identitetsbegrepet, og at innbyggerne kunne få arealers sårbarhet eller egnethet for endring og ter, fargerike folk, gode innovative arbeidsplas- næringene. Spesielt er det også at Hydro et bevisst forhold til både egen identitet som utvikling. ser og et bredt skole- og undervisningsmiljø i Aluminium på Sunndalsøra er nest største innbygger i Tingvoll og til stedsidentiteten til tettstedet. Med parallelloppdraget ønsker kom- arbeidsplass, etter Tingvoll kommune, for Tingvoll og «Vågen». Av sluttrapporten «Miljø- munen innspill til retning for kommunesenteret kommunens innbyggere. vennlige og attraktive tettsteder - Erfaringer Tingvollvågen, basert på bærekraft og tilgjen- og anbefalinger fra Tettstedsprogrammet» er gelighet. Ønske er at Tingvollvågen skal være et Tingvollvågen er kommunesenter med ca. identitet et gjentagende tema. I folkemøter og levende, fortettet, grønt og attraktivt tettsted 1.100 innbyggere. I tillegg bor det drøyt 2000 arbeidsmøter med kommunen, med ungdom, ved fjorden, for innbyggerne, næringsdrivende mennesker i kommunens fire øvrige bygder, næringsliv, frivillighet og grunneiere gjentas og besøkende. og det er ca. 1000 hytter og fritidsboliger i identitetsbærere fra den gang. Fellestrekk i for- kommunen. De fem bygdene er symbolisert ståelsen av stedet, i opplevelsen av stedet, en Kommunen beskriver sine forventninger til pa- gjennom 5 grønne eikeblad i kommunevåpenet, felles identitet å bygge videre på kan være: rallelloppdrag slik: Kommunen forventer gjen- etter verdens nordligste viltvoksende eikeskog. nom parallelloppdraget å motta ambisiøse, konkrete, gjennomførbare forslag og strategier, • Tingvoll kirke og prestegård - samt avdekke problemstillinger og temaer Drøppingtunet - Sellanrå som bør følges opp i det videre arbeidet. Det er ønske om å markere økokommunen i større • «Vågen» og kaia ved hotellet og Gunnars plass grad, se på boligbygging, fordeling og samspill • Landbruk - Småindustri - Gründerbedrifter av funksjoner i ulike sentrumsnære bygg, og • Skole – undervisning – forskning forbindelser mellom ulike tyngdepunkt i tett- • Sterk frivillighet og dugnadsånd stedet, og et spesielt fokus på kommunens • Driftige kvinner og engasjert ungdom egen bygningsmasse. • Gjestfrihet overfor innflyttere fra Norge og andre Team Pir II prøver å peke på ulike aspekter av land med mangfold av nasjonaliteter bærekraft, og mulige koblinger mellom nullut- • Vestavind inn vågen og østavind over eidet slippskonseptet (energi, materialer, mobilitet), sosial bærekraft og økologiske verdier. Hvordan kan vi sikre bedre løsninger