ÅSERAL GRINDHEIM KONSMO Nr. 6 - 2015 44
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
ÅSERAL GRINDHEIM KONSMO Nr. 6 - 2015 44. årgang MENIGHETSBLAD Jolekonsert i Åseral kyrkje 21. november 2015. Martin Halla, Maria Arredondo og Torstein Sødal saman med Åseral Barnekor og Dynamis. Foto: Odd Helge Liestøl Kirkerotter på ferde «Kirka og jeg» Kva vil kyrkja med s 4 med Tønnes Seland s 8 konfirmasjonstida? s 11 1 K O N T O R T I D E R Åseral kyrkjekontor: Hjertenes gjenlyd Stad: Rådhuset Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Kirkeverge: Linda Fosse Det fortelles at en gang han talte for en stor folke- Måndag - fredag kl 8:00 - 15:00 mengde, fikk han mye god respons fra publikum og Tlf 38 28 58 65 av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd Epost: [email protected] ut. De spurte ham derfor: ”Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan Sokneprest Geir Ola Tveit. de klapper for deg?” Da svarte han: ”Jeg lyttet etter Mobil: 958 08 836 hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus.” www.kyrkjekontoret.no Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke jule- Audnedal kirkekontor: evangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere for i juleevangeliet? Et lite barn født i en stall? Ingen Sted: Rådhuset livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det Kirkeverge: Ingunn Birkeland var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Kontortid: mandag, tirsdag og torsdag kl 10-14. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass Tlf 38 28 20 12 til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den Bruk gjerne epost utenom kontortid. natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter Epost: ingunn.birkeland@audnedal. noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. kommune.no Hva er forskjellen på applaus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir applaus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Sokneprest Geir Ola Tveit. Mobil: 958 08 836 Johannes var en av Jesu disipler. Når han skal skrive juleevangeliet, skriver han slik om Jesus: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.” Men enda viktigere var Menighetsblad for det at: ”Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn.” Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Audnedal og Åseral. Tro er hjertets gjenlyd. Utgjeve av sokneråda Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: ”Bevar ditt hjerte Opplag: 1265 framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.” Det er hjertet vi forholder oss til hverandre Send gjerne inn stoff til bladet, eller med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. ring oss i redaksjonen om ting som Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er kan ha interesse. viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen. Innleveringsfrist til neste menighetsblad: Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. I salmen Mitt hjerte alltid vanker 3. februar 2016. beskriver han hva hjertenes gjenlyd er: Stoff sendes til: [email protected] Akk, kom, jeg opp vil lukke Redaksjonskomite: Mitt hjerte og mitt sinn Ragnhild Huseby Solås og full av lengsel sukke; Arna Berg, Åseral. Kom, Jesus, dog herinn! Lise Finseth Løland. Sokneprest Geir Ola Tveit. Det er ei fremmed bolig, Redaktør: Liv Birkeland Du har den selv jo kjøpt, Layout og Trykk: Setesdalstrykk, Evje. så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Kasserar: Bjøru Vasland, Byremo Konto Spb. Sør: 3108 20 07450 Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark Gåver til bladet vert mottekne med takk. 2 Visjon for kyrkja vår Tekst: Arna Berg Den norske kyrkja har vore inne i ein prosess med lausriving frå staten. Med bakgrunn i semje mellom dei politiske partia på Stortinget og kyrkja, blei grunnlova endra i 2012. Men ifølge grunnlova skal Den norske kyrkja halda fram med å vera ei folkekyrkje – ei kyrkje for alle. Kyrkja vert løyst frå staten, men ikkje frå samfunnet. Den norske kyrkja har gått frå å vera ei folkekyrkje med tett samband til staten til å bli ei meir sjølvstendig folkekyrkje med ein demokratisk organisasjon. Frå sokneråd og fellesråd som styrande organ lokalt, til kyrkjemøtet heilt sentralt. 2014 vedtok kyrkjemøtet fylgjande visjon for heile den norske kyrkja: Mer himmel på jorda Kirken vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus ved å være • bekjennende Vi tilber og bekjenner troen på den treenige Gud sammen med den verdensvide kirken. • åpen Vi er et fellesskap preget av likeverd, deltakelse og respekt for mangfold. • tjenende Vi viser barmhjertighet, fremmer rettferdighet og verner om skaperverket. • misjonerende Vi vitner om Jesus Kristus lokalt og globalt. Det er eit mål for kyrkjemøtet at visjonen kan bli verkeleggjort i heile den norske kyrkja og at visjonen kan inspirera arbeidet i heile kyrkja i perioden 2015 – 2018. Denne visjonen er eit godt utgangspunkt for arbeidet lokalt i sokneråd og fellesråd, og rettleiande for nyvalde medlemar som skal gå i gang med arbeidsoppgåvene. Kyrkja skal vera vedkjennande og forkynninga skal vera i samsvar med Bibelen. Kyrkja skal vera open for alle menneskjer, alle som kjem til kyrkja skal kunna kjenna fellesskap og at ein høyrer til. Kyrkja skal vera tenande og til hjelp for dei som strevar på ulike områder. Det er ei utfordring for dei som arbeider i små kyrkjelydar utan diakon, og frivillig innsats vert viktig. Kyrkja skal vera misjonerande i ord og handling, både lokalt i bygda og globalt. Solid innsats Tekst og foto: Linda Fosse Den 14. november var den årlege julemessa på Lognavatn Grendehus i Åseral. Damene på bildet, har stått på, for å få til ei så flott messe, år etter år, med flotte gevinstar og god mat. Pengane som kjem inn, gjeng til Norsk Luthersk Misjonssamband sitt virke. Ein vonar at den yngre generasjonen etter kvart tek over, difor må ein byrja tidleg med opplæring. 3 Foto: Ole Dalan (6 år) Tekst: Ragnhild Huseby Solås Rottene redda kattungen! Det yrte av liv i Grindheim kyrkje ein lørdag i november. Det var både to- og firbeinte i kyrkja denne føremiddagen. Dei tobeinte var 3-6-åringane i Audnedal og Åseral som var inviterte til Kyrkjerotteteater, og mange av dei kom saman med foreldre og sysken. Dei firbeinte var to kyrkjerotter med av jødane og omvend. Så om han hadde ikkje kom seg ut, fann dei ut at dei måtte namna Vesle og Fredo. Dei bur i ei kyrkje gått forbi, så hadde alle forstått det. hjelpe han. Dei gjorde det sjølv om det var som liknar veldig på kyrkjene her i områ- Men denne samaritanen tenkte ikkje på ein katt og dei eigentleg var redde for han. det. Fleire av barna kjende litt til dei små det. Han såg at mannen trengde hjelp, Dei gnaga hol i metallet og berga kattun- karane frå før av. Vesle og Fredo elskar å og prøvde så å hjelpe han så godt han gen. Slik var dei gode mot ein som dei utforske kyrkja og dei finn stadig ut meir kunne. eigentleg ikkje syntes noko om, akkurat om livet der. slik Jesus hadde fortalt at samaritanen Det gjorde intrykk på Vesle og Fredo då hadde gjort. Så me var mange, både store Dei to små handdokkene likte seg godt dei høyrde denne forteljinga. Så då dei og små, som denne føremiddagen blei på besøk i Grindheim kyrkje. Dei lurte litt oppdaga at den sakna kattungen var i ein minna om det Jesus har lært oss. på kven sitt hus det var og fann fort ut at stor søppeldunk av metall med lokk på og det er Gud sitt hus. Dei måtte springe og gøyme seg då Kari Prest kom, men følgde godt med frå gøymestaden sin på kva presten fortalde om. Før presten kunne begynne på den eigentlege forteljinga si, kom ho dragande med ei stor katte på armen! Å skrekk og gru! Stakkars Vesle og Fredo – dei er jo livredde for kattar! Denne katta var av det ilske slaget også. Ho freste og mjaua så hissig at underteikna hoppa høgt i kyrkjebenken. Kattemora leita etter ungen sin, men kunne ikkje finne den. Ikkje rart at ho var fortvila! Så fortalde Kari Prest ei forteljing som Jesus først fortalde til disiplane sine. Det var om mannen som vart slått ned av røvarar. Han vart liggjande i vegkanten og den eine etter den andre gjekk forbi. Leah Oline Storhei, 6 år, syntes det var gøy med kyrkjerottene. «Det gøyaste var at kattemamma freste Til slutt kom ein mann frå Samaria, ein – og rottebæsjen! Og så var det fint at kattungen fortalde kattemamma at «To rotter redda meg!», sjølv samaritan. Folk frå Samaria var ikkje likt om rottene eigentleg var redde. Og rottene lærte at kyrkja er Gud sitt hus.» Foto: Ragnhild Huseby Solås. 4 Stor giverglede Lørdag 14. november var det igjen basar på Byremo bede- hus til inntekt for arbeidet blant gatebarn og gatemødre i Kenya. Vi takker for enorm oppslutning og giverglede både på basaren og ellers de som har tatt lodd på bøkene.