ÅSERAL Nr. 6 - 2015 44. årgang MENIGHETSBLAD

Jolekonsert i Åseral kyrkje 21. november 2015. Martin Halla, Maria Arredondo og Torstein Sødal saman med Åseral Barnekor og Dynamis. Foto: Odd Helge Liestøl

Kirkerotter på ferde «Kirka og jeg» Kva vil kyrkja med s 4 med Tønnes Seland s 8 konfirmasjonstida? s 11

1 K O N T O R T I D E R Åseral kyrkjekontor: Hjertenes gjenlyd Stad: Rådhuset Filosofen Friedrich Nietzsche var kjent for sine taler. Kirkeverge: Linda Fosse Det fortelles at en gang han talte for en stor folke- Måndag - fredag kl 8:00 - 15:00 mengde, fikk han mye god respons fra publikum og Tlf 38 28 58 65 av arrangørene. Men Nietzsche så likevel misfornøyd Epost: [email protected] ut. De spurte ham derfor: ”Hvorfor er du så misfornøyd, hører du ikke hvordan Sokneprest Geir Ola . de klapper for deg?” Da svarte han: ”Jeg lyttet etter Mobil: 958 08 836 hjertenes gjenlyd, men jeg hører kun applaus.” www.kyrkjekontoret.no Hjertenes gjenlyd, det er det Jesus også er ute etter. Det er noe helt annet enn applaus. Gud har aldri vært ute etter applaus, anerkjennende nikk og lovord. Da hadde ikke jule- kirkekontor: evangeliet sett slik ut. Da hadde Jesus valgt en annen måte å komme til denne jorden på. For hva er det å applaudere for i juleevangeliet? Et lite barn født i en stall? Ingen Sted: Rådhuset livvakter, ingen diamanter. Det var riktig nok et fantastisk englekor som sang, men det Kirkeverge: Ingunn Birkeland var det bare noen gjetere som fikk oppleve. Kontortid: mandag, tirsdag og torsdag kl 10-14. Når Jesus blir født, er de aller fleste andre opptatt med andre ting. Det var ikke plass Tlf 38 28 20 12 til Josef og Maria noe sted. Det var viktigere og mer spennende ting å ta seg fore den Bruk gjerne epost utenom kontortid. natten. De møtte stengte dører. Gud har aldri vært ute etter applaus. Gud er ute etter Epost: ingunn.birkeland@audnedal. noe mye viktigere. Han er ute etter hjertets gjenlyd. kommune.no Hva er forskjellen på applaus og hjertenes gjenlyd? Når vi gir applaus, står vi på utsiden og vurderer. Var dette bra eller ikke bra? Vi er tilskuere. Men det lille barnet i krybben var ikke ute etter tilskuere. Sokneprest Geir Ola Tveit. Mobil: 958 08 836 Johannes var en av Jesu disipler. Når han skal skrive juleevangeliet, skriver han slik om Jesus: ”Han kom til sitt eget, og hans egne tok ikke imot ham.” Men enda viktigere var Menighetsblad for det at: ”Men alle som tok imot ham, dem ga han rett til å bli Guds barn. De som tror på hans navn.” Å ta imot Jesus er det samme som å tro på han. Jesus kom for å skape tro. Audnedal og Åseral. Tro er hjertets gjenlyd. Utgjeve av sokneråda Hjertet er selve senteret i oss mennesker. Det står i ordspråkene: ”Bevar ditt hjerte Opplag: 1265 framfor alt du bevarer, for livet går ut fra det.” Det er hjertet vi forholder oss til hverandre Send gjerne inn stoff til bladet, eller med. Når hjertet er koblet ut, blir det vanskelig. Vi snakker om hjerteløst og hjerterått. ring oss i redaksjonen om ting som Heldigvis vet vi også hvordan det er når hjertet får styre. Da er det godt å leve. Hjertet er kan ha interesse. viktig i forhold til både vår neste og Gud. Det er selve pulsslaget i relasjonen.

Innleveringsfrist til neste menighetsblad: Brorson er en av våre aller største diktere av julesalmer. I salmen Mitt hjerte alltid vanker 3. februar 2016. beskriver han hva hjertenes gjenlyd er: Stoff sendes til: Lbirkeland@.no Akk, kom, jeg opp vil lukke Redaksjonskomite: Mitt hjerte og mitt sinn Ragnhild Huseby Solås og full av lengsel sukke; Arna Berg, Åseral. Kom, Jesus, dog herinn! Lise Finseth Løland. Sokneprest Geir Ola Tveit. Det er ei fremmed bolig, Redaktør: Liv Birkeland Du har den selv jo kjøpt, Layout og Trykk: Setesdalstrykk, . så skal du blive trolig her i mitt hjerte svøpt. Kasserar: Bjøru Vasland, Byremo Konto Spb. Sør: 3108 20 07450 Med ønske om en velsignet julehøytid. Stein Reinertsen, biskop i Agder og Telemark Gåver til bladet vert mottekne med takk.

2

Visjon for kyrkja vår Tekst: Arna Berg Den norske kyrkja har vore inne i ein prosess med lausriving frå staten. Med bakgrunn i semje mellom dei politiske partia på Stortinget og kyrkja, blei grunnlova endra i 2012. Men ifølge grunnlova skal Den norske kyrkja halda fram med å vera ei folkekyrkje – ei kyrkje for alle. Kyrkja vert løyst frå staten, men ikkje frå samfunnet. Den norske kyrkja har gått frå å vera ei folkekyrkje med tett samband til staten til å bli ei meir sjølvstendig folkekyrkje med ein demokratisk organisasjon. Frå sokneråd og fellesråd som styrande organ lokalt, til kyrkjemøtet heilt sentralt.

2014 vedtok kyrkjemøtet fylgjande visjon for heile den norske kyrkja:

Mer himmel på jorda

Kirken vitner i ord og gjerning om frelse, frihet og håp i Jesus Kristus ved å være

• bekjennende Vi tilber og bekjenner troen på den treenige Gud sammen med den verdensvide kirken.

• åpen Vi er et fellesskap preget av likeverd, deltakelse og respekt for mangfold.

• tjenende Vi viser barmhjertighet, fremmer rettferdighet og verner om skaperverket.

• misjonerende Vi vitner om Jesus Kristus lokalt og globalt.

Det er eit mål for kyrkjemøtet at visjonen kan bli verkeleggjort i heile den norske kyrkja og at visjonen kan inspirera arbeidet i heile kyrkja i perioden 2015 – 2018.

Denne visjonen er eit godt utgangspunkt for arbeidet lokalt i sokneråd og fellesråd, og rettleiande for nyvalde medlemar som skal gå i gang med arbeidsoppgåvene. Kyrkja skal vera vedkjennande og forkynninga skal vera i samsvar med Bibelen. Kyrkja skal vera open for alle menneskjer, alle som kjem til kyrkja skal kunna kjenna fellesskap og at ein høyrer til. Kyrkja skal vera tenande og til hjelp for dei som strevar på ulike områder. Det er ei utfordring for dei som arbeider i små kyrkjelydar utan diakon, og frivillig innsats vert viktig. Kyrkja skal vera misjonerande i ord og handling, både lokalt i bygda og globalt.

Solid innsats

Tekst og foto: Linda Fosse

Den 14. november var den årlege julemessa på Lognavatn Grendehus i Åseral. Damene på bildet, har stått på, for å få til ei så flott messe, år etter år, med flotte gevinstar og god mat. Pengane som kjem inn, gjeng til Norsk Luthersk Misjonssamband sitt virke. Ein vonar at den yngre generasjonen etter kvart tek over, difor må ein byrja tidleg med opplæring.

3 Foto: Ole Dalan (6 år) Tekst: Ragnhild Huseby Solås Rottene redda kattungen! Det yrte av liv i Grindheim kyrkje ein lørdag i november. Det var både to- og firbeinte i kyrkja denne føremiddagen. Dei tobeinte var 3-6-åringane i Audnedal og Åseral som var inviterte til Kyrkjerotteteater, og mange av dei kom saman med foreldre og sysken.

Dei firbeinte var to kyrkjerotter med av jødane og omvend. Så om han hadde ikkje kom seg ut, fann dei ut at dei måtte namna Vesle og Fredo. Dei bur i ei kyrkje gått forbi, så hadde alle forstått det. hjelpe han. Dei gjorde det sjølv om det var som liknar veldig på kyrkjene her i områ- Men denne samaritanen tenkte ikkje på ein katt og dei eigentleg var redde for han. det. Fleire av barna kjende litt til dei små det. Han såg at mannen trengde hjelp, Dei gnaga hol i metallet og berga kattun- karane frå før av. Vesle og Fredo elskar å og prøvde så å hjelpe han så godt han gen. Slik var dei gode mot ein som dei utforske kyrkja og dei finn stadig ut meir kunne. eigentleg ikkje syntes noko om, akkurat om livet der. slik Jesus hadde fortalt at samaritanen Det gjorde intrykk på Vesle og Fredo då hadde gjort. Så me var mange, både store Dei to små handdokkene likte seg godt dei høyrde denne forteljinga. Så då dei og små, som denne føremiddagen blei på besøk i Grindheim kyrkje. Dei lurte litt oppdaga at den sakna kattungen var i ein minna om det Jesus har lært oss. på kven sitt hus det var og fann fort ut at stor søppeldunk av metall med lokk på og det er Gud sitt hus. Dei måtte springe og gøyme seg då Kari Prest kom, men følgde godt med frå gøymestaden sin på kva presten fortalde om.

Før presten kunne begynne på den eigentlege forteljinga si, kom ho dragande med ei stor katte på armen! Å skrekk og gru! Stakkars Vesle og Fredo – dei er jo livredde for kattar! Denne katta var av det ilske slaget også. Ho freste og mjaua så hissig at underteikna hoppa høgt i kyrkjebenken. Kattemora leita etter ungen sin, men kunne ikkje finne den. Ikkje rart at ho var fortvila!

Så fortalde Kari Prest ei forteljing som Jesus først fortalde til disiplane sine. Det var om mannen som vart slått ned av røvarar. Han vart liggjande i vegkanten og den eine etter den andre gjekk forbi. Leah Oline Storhei, 6 år, syntes det var gøy med kyrkjerottene. «Det gøyaste var at kattemamma freste Til slutt kom ein mann frå Samaria, ein – og rottebæsjen! Og så var det fint at kattungen fortalde kattemamma at «To rotter redda meg!», sjølv samaritan. Folk frå Samaria var ikkje likt om rottene eigentleg var redde. Og rottene lærte at kyrkja er Gud sitt hus.» Foto: Ragnhild Huseby Solås.

4 Stor giverglede

Lørdag 14. november var det igjen basar på Byremo bede- hus til inntekt for arbeidet blant gatebarn og gatemødre i Kenya.

Vi takker for enorm oppslutning og giverglede både på basaren og ellers de som har tatt lodd på bøkene. Takker også for alle gevinstene fra privatpersoner og bedrifter som gjorde denne basaren mulig.

Vi fikk inn 109 000 kr netto, og er utrolig takknemlige.

Tusen takk til alle som har vært med og bidratt. Hilsen Kirsten Vårdal

Sammenkomster Grindheim 2016 Januar 23. Dugnad på Bedehuset 5. Samrådingsmøte 2. Julefest Sveindal 23. Kam Sam 10. Kam Sam 10. Søndagsmøte NLM kl 1100 24. Familiemøte Sveindal 11. 1730 14. Bibeltime Sveindal kl 1900 18. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 17. 1730 Mai 21.-24. Håland og Sveindal ungdomsf. 21. Årsmøte Normisjon 1. Gudstjeneste kl 1100 25. Gudstjeneste kl 1100 24. Gudstjeneste kl 1100 5. Kristi Himmelfartsdag Familiemøte 25. 1730 30. Kam Sam Normisjon 28. Halvårsmøte Normisjon 31. 1730 8. 1730 Felles Norm./NLM 15. Gudstjeneste Oktober Februar 16. 2.Pinsedag fest Håland 2. Søndagsmøte NLM kl 1100 4. Årsmøte NLM 17. Gudstjeneste kl 1300 8. Kam Sam 7. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 20. Barneforeningsbasar Sveindal 9. 1730 11. Bibeltime Sveindal kl 19 21. Kam Sam 13. Bibeltime Sveindal kl 1900 14. Gudstjeneste kl 1100 22. 1730 16. Gudstjeneste kl 1100 14. 1730 29. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 23. 1730 19. Bedehusbasar 29. Gudstjeneste kl 1930 30. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 27. Kam Sam 28. Gudstjeneste kl 1930 Juni November 5. 1730 2.-6. NLM Mars 12. Søndagsmøte NLM kl 1100 5. Kam Sam 3. Årsmøte Bedehuset 18. Kam Sam 6. Gudstjeneste kl 1100 6. Gudstjeneste kl 1100 19. 1730 10. Bibeltime Sveindal 9.-13. NLM 19. Felles friluftsgudstjeneste 13. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 19. Kam Sam 23. St.Hans Håland 20. 1730 20. Gudstjeneste kl 1100 25. Julemarked 27. Gudstjeneste kl 1100 Juli 27. Gudstjeneste kl 1100 27. Påskemøte Sveindal kl 1900 24. Gudstjeneste kl 1100 28. 1730 Desember August 3. Kam Sam April 13. Kam Sam 4. 1730 1.-2. Felles ungdomshelg 14. 1730 8. Bibeltime Sveindal 3. Søndagsmøte Normisjon kl 1100 21. Søndagsmøte NLM kl 1100 11. Søndagsmøte NLM kl 11 8. Kvinneforeningsbasar 28. Konf. gudstjeneste kl 1100 18. 1730 10. Gudstjeneste kl 1100 24. Gudstjeneste kl 14 10. 1730 September 28. Bedehusets julefest 17. Søndagsmøte NLM kl 1100 2.-4. Felleskapstur 31. Gudstjeneste kl 2315

5 JULA BØR FEIRES PÅ BARNAS PREMISSER

Voksne bør legge alkohol og krangling langt bort, mener Terje Forsberg.

Av Ole Andreas Husøy, KPK

skrive da han var enda eldre. Han som alkohol. Det er så lett å ødelegge for seg var «evneveik» startet imidlertid eget selv og de man har rundt seg. firma og ble etter hvert både lærer, forfat- ter og foredragsholder. De senere årene Tatt tilbake julefeiringen har han holdt 1600 foredrag om mobbing Forsberg sier at opplevelsene fra barn- og om det å leve videre med det vonde dommens jul gjorde at han lenge styrte man har opplevd, og likevel få et godt liv. unna all julefeiring, på grunn av minnene som dukket fram. Da han fikk barn selv, I 2003 fikk han billighetserstatning fra tok han imidlertid jula tilbake. staten for tapt barndom. Etter hvert har han også fått flere barne- Hensyn til barna barn å feire jul med. – Mange barn mobbes på grunn av for- eldrene, en fyllik av en far, og en selv- – Jeg går inn i jula på deres premisser, sentrert mor, uten empati for barna, sier sier han. Forsberg som tror mange barn gruer seg til jul også i år, slik han selv gjorde det i – Barndomsminnene dukker opp igjen. sin barndom. Men jeg lar ikke det styre hvordan jeg har det i jula. Når barnebarna er her, så er – Før jul for et par år siden satt jeg på en det så mye annet å fokusere på, sier han. benk på et kjøpesenter og ventet på noen som var inne og handlet i lekebutikken. Han synes det er stort å ha med bar- Da kom en far opp fra Vinmonopolutsalget nebarn på julehandel og oppleve den med to svære poser med drikkevarer. Han gleden de viser, og som står i sterk kon- Terje Forsberg (65), er kjent blant annet hadde med seg ei lita jente som så vidt trast til det han selv opplevde da han var for bøkene «Aldri for sent å bli et lykke- fikk tak i ytterste leddet på lillefingeren på samme alder. lig barn» (2007) og «Mannen som ble hans. Hun så lengselsfullt mot butikkvin- et lykkelig barn» (2011). I fjor ble han duet til lekebutikken på vei ut. Det gjorde Prisvinner hedret med Østfoldprisen, som deles ut inntrykk på meg, sier Forsberg. I fjor mottok han Østfoldprisen 2014. av Østfold fylkeskommune. Prisen er på 100 000 kroner. Det er ikke Han forteller at han hadde lyst til å løpe selve prisbeløpet, men anerkjennelsen Vond barndom etter og ta fra mannen posene og hive som gledet ham mest. Forsbergs egen barndom ble preget av alkoholen i søpla. elendige oppvekstvilkår og utstrakt mob- Juryleder Per Inge Bjerknes uttalte dette i bing. Jula var for ham den verste årstida. – Alt for mange voksne er slik som min far forbindelse med tildelingen av prisen: Med en far som drakk, en mor som hadde og mor var: selvopptatte. Ikke minst i jula psykiske problemer og med latterlig- må man ta hensyn til barna, slik at de får – Han har gitt håp til mange. Han har gjøring på skolen da juleferien var over, en god jul, sier han. gjort mye for enkeltpersoner og samfun- fordi han i motsetning til medelevene ikke net. Han har stor betydning for mennes- hadde fått julegaver. Han er også bekymret over at alkohol- ker som har hatt det tøft, både i Østfold bruk er blitt mer vanlig blant kristne. og utenfor fylkets grenser. Han har skre- Forsberg ble som barn erklært evneveik. vet bøker som har betydd mye for mange, Han lærte å lese først som 20-åring, og –Jeg skulle ønske ingen kristne drakk så han gjør en forskjell.

6 Trives blant unge dropper ut roter seg bort i narkotika eller Selv er han et levende bevis på at det lar Fortsatt holder Forsberg foredrag. annen kriminell virksomhet. Kan jeg seg gjøre å få et godt og meningsfylt liv, – Jeg trives best med å snakke til ung- bidra til at noen unngår å slå inn på en selv om utgangspunktet kan synes nokså domsskoleelever og elever på videregå- slik løpebane, har jeg gitt noe tilbake til håpløst. ende. Jeg vet at en høy prosent dropper samfunnet, sier Terje Forsberg. ut av videregående. Mange av dem som – Det er aldri for sent å bli et lykkelig barn. KPK JULEKRYSS

Grindheim Bil og Mek spanderer et gavekort på 300 kroner til en vinner av julekrysset. Send løst kryssord sammen med ditt navn til Audnedal kirkekontor, Rådhuset, 4525 Konsmo. Du kan også levere løsningen direkte på kirkekontoret i Åseral eller på Konsmo. Leveringsfrist er 20. januar. Vinneren får beskjed og offentliggjøres også i neste blad. Spiss blyantene og god jul!

VANNRETT: 1. Ost 6. Guttenavn 7. Mark 8. Lars Torsvik 9. Tall 11. Frø 13. Inge Nilsen 14. Fisk 15. Spiss 17. Daniel Ask 18. Terge 19. Moderne

LODDRETT 1. Dyrepasser 2. To like 3. Barnet 4. Mellom to topper. 5. Norsk prinsesse 10. Sirkel 11. Frukt 12. Styrkedrikk 16. Lang fisk

7 Tønnes Seland Tekst: Lise Finseth Løland. VIKTIG FELLESSKAP «Selv om jeg ikke er en “benkesliter”, så opplever jeg kirken som en trygg og god plass i alle livets sammenhenger,» sier Tønnes Seland. Tre perioder som ordfører i Audnedal har nok også preget hans forhold til kirken.

«Når verden er vanskelig for enkeltmen- rammet oss, har både unge og gamle et stille. «Vi fikk sinte blikk bare vi så vidt nesker eller en del av befolkningen, så sted de kan samles, uavhengig av religi- ledde på øyelokket! Jeg er glad tidene oppleves kirken som et sted der alle føler øst ståsted,» sier han. «Når livet er van- har forandret seg, at barna får lov til å seg velkomne, der vi kan søke samhold skelig og problemene kan virke umulige sitte litt urolig, og at klapping i kirken er og medfølelse,» sier han, og legger til at å komme seg gjennom, har prester og helt OK.» det ikke bare er i fysisk forstand at det andre medarbeidere i kirken bidratt betin- skal være «høyt under taket». Tønnes gelsesløst for folk. Det har ført til at for Et av sine siste oppdrag som ordfører setter også kirken i sammenheng med veldig mange av oss, er kirken en viktig var å ønske den nye soknepresten Geir vår nasjonale selvstendighet og frihet. samlingsplass – i både sorg og glede.» Ola Tveit velkommen. I sin hilsen under «Som ordfører hadde jeg gleden av å innsettelsesgudstjenesten i Grindheim markere 17. mai sammen med bygde- Selv kan Tønnes Seland tenke tilbake kyrkje uttrykte Tønnes bekymring for folket i de to kirkene i Audnedal. I slike på en barndom med søndager da han konsekvenser av uenighet i teologiske sammenhenger blir det tydelig hvor godt var med farfar i kirken. Da var det alltid spørsmål. Fellesskap mellom mennesker vi har det og at vi har mye å være takk- noe godteri å finne i hanskerommet på er viktig, og den avtroppende ordføre- nemlige for.» veien hjem. Når han nå ser framover, ren sa han var bekymret når han hørte ønsker han seg en kirke som beholder at noen opplever denne uenigheten Tønnes Seland er døpt og konfirmert i sine grunnverdier og som samtidig er i som veldig vanskelig. «Når det gjelder kirken, men bekjenner ikke en kristen en nødvendig utvikling. «Folk skal kunne å ta vare på dette fellesskapet, som er tro. Likevel hevder han at kirken betyr føle seg hjemme i kirken. Det skal gjelde så viktig for mange, tror jeg at kirke og mye for ham personlig. «Uavhengig av enten du har liten eller ingen tro, eller om bedehus har noen krevende avgjørelser gudstro, så er kirken en plass der vi alle du har en bevisst kristen tro». foran seg. Da er det godt å ta seg tid og føler oss velkomne. Den er et naturlig bruke fornuft, slik at en finner frem til de sted å være ved markering av ulike livs- Fra kirkesøndagene med farfar kan beste løsningene.» faser. Når triste og vonde hendelser har Tønnes erindre at det var viktig å sitte

Ny spalte: Kirka og jeg Ulike mennesker har ulike opplevelser og tanker om hva kirka betyr for dem. For noen er kirkebyggene i Åseral og Audnedal viktige symbol og landemerker i lokalmiljøet. Andre knytter kirkas betydning til det å være et trosfellesskap og som en plass som knytter bygdefolk sammen, i både sorg og glede.

Hva kirka betyr for folk i Audnedal og Åseral har menighetsbladet lyst til å finne mer ut av. Derfor vil vi invitere for- skjellige mennesker til samtale og refleksjon under vignetten «Kirka og jeg» i tida framover.

8 Kortreiste hyller Tekst: Liv Birkeland. Foto: Sissel Birkeland Håland

Da Konsmo kirke gikk til anskaffelse av nye salmebøker, blei det klart at hyllene ved døra ikke hadde plass til alle. Stabling av bøker i den siste benkerada har lenge vært praksis. Heilt til Peder Birkeland tok fatt i saka. Nå har han laga to nye hyller ved den vestre døra, og ei ved den søndre. Dermed står nå salmebøkene pent på geledd og blir tatt godt vare på.

De nye hyllene er laga av ask, treet med det vakre botaniske navnet Fraxinus excelsior. Og det er ikke hvilket som helst tre som er opphav til hyllene, men faktisk ei ask som tidligere stod på kirkegården. Da denne blei felt for noen år siden, sørget Peder for å ta vare på materiale. Og det er denne han har brukt til å lage de fine hyllene.

Det er kanskje noen som lurer på hva som er forskjellen mellom røde og blå salmebøker? Salmene er de samme, men i den blå boka er det brukt større skrift. I den røde er skrifta litt mindre, men til gjengjeld har denne fått plass til noter. Så dersom du har noenlunde godt syn og liker å kikke på notene, passer den røde best. Og dersom stor skrift er viktigere, ta den blå.

På over- natting i kyrkja

Tekst og foto: Linda Fosse

Frå laurdag 7. november til sundag 8. november var det "Lys våken" i Åseral kyrkje. Og det var 7 spente 11-åringer som kom til kyrkja på laurdagen. Mykje skjedde den tida dei var der. Det var øving på song med tale til, som skulle framførast under gudste- nesta den 8. november. Leiker, andakt, film og pizza. Ja, det vart ei triveleg helg både for born og vaksne. Fremst: Ann Hilde Austegard. Andre rekke frå venstre: Reidar Ljosland, Olaf Alexander Og gudstenesta borna var med på, Smeland Tveit og Johannes Oliegreen. Bakerst frå venstre: Ann Kristin Austegard, Anne Haug vart kjempeflott! Røynlid, Susanne Emilie Jakobsen.

9 Maria Arredondo og Sara Bjørndal i duett.

Åseral barnekor og Dynamis syng med Jolestemning i Åseral Olga Oliegreen som dirigent.

Tekst: Arna Berg. Foto: Odd Helge Liestøl

Ei fullsett Åseral kyrkje (300 sitjeplassar) fekk med seg den flotte konserten med Maria Arredondo, Torstein Sødal , Martin Halla , Åseral barnekor og Dynamis 21. november.

For dei lokale songarane var det ei oppleving å synga saman med dei kjende artistane på jolekonsert. Sara Bjørndal song til og med ein duett med Maria. Det var vakkert både å sjå og høyra då koret stilte opp med tende ljos, syngande på Nå tennes tusen julelys. Konserten hadde stor spennvidd, og høgdepunktet var nok jolesalma O helliga natt.

Uforgløymeleg Tidløs Tekst og foto: Arna Berg

Ute herja uvéret, men inne i Åseral kyrkje senka jolefreden seg laurdag 5. desem- ber. Då vitja gruppa "Tidløs" frå oss, med song og musikk. Det blei ein uforgløymeleg kveld.

Dei som var med: Piano: Johan Nøkland Lund Alt mogeleg rart: Bjørn Tore Aastveit Vokal: Martin Wikstøl Gitar: Tommy Ingebrektsen Bass: Jan Martin Hammersland Trommer: Jørgen Førde Ljos: Odd Ivar Aurebekk Lyd: Audun Grønnestad

10 Formålet med konfirmasjonstida

Tekst: Geir Ola Tveit. Illustrasjon: Inspirasjon forlag AS

Grindheim sokneråd vart i haust utfordra av Grindheim Normisjon: Kva tenker kyrkja om framtidig konfirmasjonsarbeid? Slike utfordringar er nyttige. Då må ein tenkja over dei grunnleggande tilhøva.

For fleire år sidan vart det utarbeidd lokale planar for konfirmasjonstida. Soknerådet har no presisert formålet med konfirmasjons- tida for å gje eit utfyllande svar til Grindheim Normisjon.

Konfirmasjonstida inneheld undervisningssamvær, sosiale samvær, gudstenester, tenesteoppgåver m.m. og ikkje minst konfir- mantleir. Den er felles for sokna i prostiet, og vert halden på flypark.

Dette svaret fekk Grindheim Normisjon frå soknerådet: Kva vil kyrkja med konfirmasjonstida?

Konfirmantundervisninga er så vidt komen i gong. Eit nytt kull skal ta del i undervisninga fram mot den store dagen neste haust.

Kyrkja har ein plan med konfirmasjonstida. I den lokale planen heiter det at « formålet med konfirmasjonstida er å vekke og styrke truas liv som blir gjeven i dåpen for at dei unge kan leva i kyrkjelydens fellesskap og veksa som Jesu Kristi disiplar.»

Konfirmasjonstida skal gje kjennskap til den treeinige Gud, bidra til kristen livstolking og livsmestring og utfordra til engasjement og deltaking i kyrkja og samfunnslivet.

Konfirmasjonstida handlar om dei sentrale sidene ved trua. Trua er retta mot ein person – Jesus – og tru handlar om tillit til han. Derfor må Jesu person og gjerning vera heilt sentralt i konfirmanttida. Kva inneber det for meg å leva i tru på Jesus? Undervisninga skal knytast til det livet vi lever.

Kva skjer i gudstenesta? Er truvedkjenninga og Fadervår viktig i våre dagar? Kva inneber dåp og nattverd? Kvifor lesa i Bibelen? Slike spørsmål blir tatt opp i konfirmant- timane.

Kyrkja har verdas beste bodskap. Det vil vi med stort frimod gje til konfirmantane. Vår lutherske tradisjon inne- ber ein rikdom og dannar eit solid grunnlag for eit sunt trusliv.

Samstundes er det viktig med dialog. Kva tankar konfir- mantane har i møte med bodskapen er det viktig å lytte til og tala saman om. Ein konfirmanttime med mange kom- mentarar og innspel frå konfirmantane blir ein god konfir- manttime.

Det er ikkje semje om alle teologiske spørsmål i kyrkja vår. Det må vi vera opne om. No for tida er det likekjønna samliv det stridast om. Planane legg ikkje opp til at dette skal bli ei omfattande sak i undervisninga, men det vil vera galt å la vera å nemna dette spørsmålet. Kyrkja har to syn på likekjønna samliv, og det må og koma fram i undervisninga.

11 Julehefta som gav norsk jul i Amerika – Tankane gjekk til gamlelandet og julehøgtida der. Difor var det meir nostalgi i dei norsk-amerikanske julehefta enn i dei norske, seier forfattar Tom Brenne.

Tekst og foto: Torbjørn Greipsland

Han er den her i landet som veit mest om gav ut julehefte slik Gudbrandsdalslaget serte i å ha bidrag frå kjende skribentar, norske så vel som norsk-amerikanske gjorde. Også Nordmands-Forbundet gav seier Brenne. julehefte. ut julehefte. Julehefta som nordmennene i USA gav Store opplag ut i det førre århundret, kan ikkje måle Kunsttrykk Tom Brenne kjenner ikkje til kor store seg med dei norske i tal. Men utan tvil Artiklar, noveller og dikt kom på trykk. opplag julehefta i USA vart trykte i, men hadde dei stor betydning for utflytta nord- Fleire av julehefta hadde også med eit her i landet kunne blad som IOGTs menn og deira etterkommarar når høg- kunsttrykk på eit ark eller to, bildekunst «Magne» ha eit sal på over hundre tusen tida stunda til. Det skulle vere norsk jul. som utan tvil fekk sin plass på veggar eksemplar. På Nasjonalbiblioteket har Brenne bladd inne eller ute i veslehuset. Også juleson- I landet vårt er talet på julehefte sterkt gjennom og lest mykje i så mange som gar med noter var gjerne med i juleheftet. redusert. Men fleire kristne organisasjo- 20 000 julehefte, ein mindre del av dei Med ganske få unnatak var alt skrive nar, kyrkjesamfunn, ungdomslag, mållag, utgjevne i det norske Amerika. Sjølv har på norsk. Men Augsburg Publishing presseforeiningar og historielag gjev han 4000 julehefte i si private samling. I Company utgav i mange år eit eige jule- framleis ut julehefte. 2009 kom boka hans Norske julehefter. hefte på engelsk, «Christmas». I USA kjem etter det Brenne veit, ingen – Kven skreiv? julehefte ut lenger på norsk. Ikkje over- Jul i Vesterheimen – Flest norsk-amerikanarar, men også raskande når ein veit at i dag er det bare Mest kjent av dei norsk-amerikanske norske forfattarar, seier Tom Brenne. to kyrkjer der dei framleis har gudstenes- julehefta er «Jul i Vesterheimen», som Den norsk-amerikanske forfattaren og ter på norsk, i Chicago og Minneapolis, kom ut frå 1911 til 1957. Redaktør fram til redaktøren Waldemar Ager med røter i mens det for hundre år sidan bare i 1937 var Anders B. Sundheim frå Nord- Østfold, skreiv mykje. Også forfattaren Chicago var over 20 kyrkjer som hadde Aurdal. Han hadde i mange år drøymt om N.N. Rønning frå Telemark var ein av norsk som gudstenestespråk. å gje ut eit julehefte i norsk språkdrakt, skribentane. Det same galdt den mest Men utan tvil finst det framleis i norske men han blei 50 år før han fekk det til. kjende av dei norsk-amerikanske for- strok i Amerika nokre julehefte gøymde – Han ville skape eit julehefte som ikkje fattarane, Ole Rølvaag frå Dønna. unna som minne frå farne tider. Den gong bare stod på høgd med dei vakre jule- Mikkjel Fønhus var ein av dei norske det var «ordentleg» jul, ikkje X-mas, men hefta i hans kjære heimland, men eit som som skreiv mykje. Det same galdt Johan norsk, kristen julehøgtid. KPK på ein verdig måte kunne representere Falkberget. Andre skribentar var Hulda åndslivet blant utflytta nordmenn, fortel Garborg, Herman Wildenvey og Jacob Tom Brenne. B. Bull. Utgjevar var Augsburg Publishing Ser ein på innhaldet i nokre av dei jule- Company i Minneapolis, der Sundheim hefta Brenne har, finn vi artiklar og novel- seinare vart sjef. For innsatsen hans for ler med desse overskriftene: Billeder fra juleheftet og forlaget blei han i 1924 av Hjembygden (N.N. Rønning), Da Ole kong Haakon tildelt St Olavs ordenens skulde bli prest (Hans Aanrud), Om ski- ridderkors av første klasse. sporten i Amerika (Carl G. O. Hansen), Men det var fleire julehefte i det norske Minot i Nord-Dakota (Olav Redal). Amerika. «Jul i Amerika» heiter eitt, men Tom Brenne seier at når det gjeld dei det kom bare ut i tre år, 1917, 1918 og norske forfattarane, kom gjerne det dei 1919. Heftet blei gjeve ut i New York. skreiv i blad både i USA og i Noreg. Her «Sønner av Norge» gav ut eit julehefte i landet kunne noveller og artiklar frå for- eit par år midt på 1920-talet med Audun fattarar som Fønhus og Falkberget kome H. Telnæs som redaktør. i fleire julehefte. Truleg er det og fleire av bygdelaga som – Utan tvil var redaktørane svært interes-

12 Velkommen i de voksnes rekker…. Tekst: Liv Birkeland. Foto: Linda Fosse (Åseral) og Liv Birkeland (Konsmo)

Det er blitt en tradisjon å invitere 50-års- konfirmantene tilbake til kirkene der de ei gang «stod for presten». Her er et bilde fra Åseral, som foruten sokneprest Geir Ola Tveit, viser konfirmantene fra 3. okto- ber 1965. Fra venstre står Geir Ola Tveit, ham «Finn», benyttet også anledningen Georg Egebø, Finn Georg Naglestad, Birger Øyulvstad, Steinar Toralf Eiken, til å bekjenne en 50 år gammel synd. Han Arild Sandbakken, Tom Olav Løland og Jan Andreas Fosse, Oddvar Håland og hadde nemlig pleid å kjøre moped fra Reidar Birkeland. Torild Kåsene og Turid Sverre Forgard. Foran fra venstre står Naglestad til Konsmo for å delta på kon- Oline Fiddan (f. Nepstad) ble også konfir- Solveig Berg Stensrød (f. Pedersen firmasjonsundervisninga. Dette til tross mert i Konsmo kirke 5. september 1965, Berg), Astrid Refsnes (f. Refsnes), Brit for at han da bare var 14 år. Sokneprest men er gått bort. Helene Austrud (f. Åsland) og Reidun Geir Ola Tveit sa at han ikke var politi og 18. oktober jubilerte også konfirmanter Irene Homme (f. Rosseland). unnlot derfor å uttale seg om den retts- i Grindheim. De som feira konfirmasjon lige sida av saka. Han forsikret samtidig 12. september 1965 var Birger Bransdal, Da jubilantene fra Konsmo møttes på med et smil at sett fra kirkas side, så Maud Snefrid Roland (f. Werdal), Edith gudstjenesten 29. november, blei menig- finnes det tilgivelse også for slike synder. Snefrid Iglebekk Nygård, Kari Bransdal heten presentert for flere morsomme På bildet av jubilantene fra Konsmo (f. Vasland), Anne Synnøve Leland minner og historier. Under overhøringa har vi fra venstre Ranveig Naglestad Storemyr, Øyvind Bransdal, Gudrun hadde blant annet noen kommet i skade (f. Martinsen), Anne Grethe Hårtveit (f. Haugen (f. Grindheim), Tor Oddmund for å plassere julaften på den 23. desem- Strisland), Gerd Sveinall (f. Svensen), Stordal, Torleiv Håland og Vidar Håland. ber. Og en av konfirmantene, la oss kalle Anne Reidun Pytten (f. Vrålstad), Kåre De tre siste er gått bort.

13 Nytt fellesråd i Audnedal

I en kommune med bare ett sokn, slik som i Åseral, fungerer menighetsrådet (soknerå- det) også som kirkelig fellesråd. I Audnedal, med både Konsmo og Grindheim sokn, må det velges et eget fellesråd i kommunen. Det skjer ved at hvert menighetsråd velger to deltakere hver. I tillegg har rådet en representant fra kommunen samt et geistlig medlem.

Etter valget nå i høst, fikk både Grindheim og Konsmo nye menighetsråd. Disse blei pre- sentert i forrige utgave av menighetsbladet. I det nye Audnedal kirkelige fellesråd repre- senterer Åge Birkeland og Richard Håland Konsmo menighet, mens Trond Flottorp og John Øydna er valgt fra Grindheim sokneråd. Fra kommunen møter varaordfører Unni Nilsen Husøy. Hun overtar dermed for Odd Arne Ougland, som var kommunens represen- tant i forrige periode. Som geistlig medlem deltar sokneprest Geir Ola Tveit.

På sitt konstituerende møte 19. november 2015 valgte fellesrådet John Øydna som leder og Richard Håland som nestleder. Det er kirkeverge Ingunn Birkeland som er sekretær og har den daglige ledelsen for Audnedal kirkelige fellesråd.

Hva er fellesrådet? Kirkelige fellesråd finnes i alle norske kommuner og er et organ i Den norske kirke. Mange viktige oppgaver er lagt til fellesrådet, slik som: • Drift og vedlikehold av kirker og kirkegårdene. • Arbeidsgiveransvar. • Administrasjon og økonomi. • Praktisk tilrettelegging for arbeidet i menighetene. • Drift av kirkekontoret.

Stort utvalg i GRAVMONUMENTER Evje og Vennesla Navnetilføyelse og oppussing Begravelsesbyrå Vår representant: ÅSERAL: Oddvar Thorsland - tlf 38 28 31 63 LYST TIL Å ANNONSERE 4735 Evje BYREMO: Karstein Verdal tlf. 38 28 03 09 / 478 43 157. I MENIGHETSBLADET? KONSMO: Jon Løland - tlf 38 28 18 48 Vi ordner alt med Ta kontakt med begravelser og kremasjoner. Bjøru Vassland, Sanger - Annonser - Blomster mobil 932 53 278 Tlf 37 93 01 51 EVJE STEININDUSTRI 4735 Evje - tlf 37 93 00 86 Magne Kjetså Mobil 952 19 191

kanKan tilby tilby selskapslokaler selskapslokaler forfor inntil 45 pers.pers. –-brylluper, brylluper, konfirmasjoner,konfirmasjoner, bursdager,bursdager, blåturerblåturer m/aktiviteter. m/aktiviteter. Vakt heile døgnet UTKJØRINGUTKJØRING AV AV KOLDTBORD, KOLDTBORD, SNITTER SNITTER OG KAKER. OG KAKER 37 93 12 70 HarHar også også overnatting. overnatting. Tlf:Tlf: 38 28 6969 7575 Gravmonument frå Mobil:Mobil: 975 975 69 69 121. 121. Fax:Fax: 3838 28 69 7777. www.hogetveitsna- eige hoggeri. turcamp.nowww.hogetveitsnaturcamp.no Representant e-post:[email protected]:[email protected] Grindheim: Sven Verdal tlf 38 28 01 61

14 Hverdager 08.00-20.00 Lørdag 08.00-19.00 Søndag: Stengt

4525 KONSMO - TLF 38 28 17 06 Grindheim Når sorgen rammer Bil og Mek. Verksted AS 4529 BYREMO - TLF. 38 28 02 10 ● Reparasjon, oppretting og lakkering ● Bensinstasjon ● Blomster og gaver Tlf: 900 98 006 - www.landes.no

NEG Skog AS TLF 38 08 11 80 Byremo: Tir - ons - torsdag - Tlf 38 28 78 59 Konsmo: Mandag og fredag - Tlf 38 28 78 59 Hogst - Tømmeromsetning Åseral: Man - ons - fredag - Tlf 38 28 30 76

Minibuss 17 seter til leie

Telefon 916 36 145

GRAVMONUMENTER Nye monumenter - Navntilføyelser - Oppussing - Omsliping SELAND LANDBRUKSVERKSTED Sørlands Stein AS TLF 38 28 02LEDIG 73 / 91 68 02 73 Vigeland – 4520 Sør Audnedal Rep. og salg av traktorer og landbruksredskaper Tlf 38 25 64 00 - Fax 38 25 78 60 www.sorlandsstein.no - [email protected] STIHL motorsager - VIKING gressklippere Vår representant: Hans Birger Vrålstad tlf 38 28 17 25

JOKER BYREMO 4529 Byremo Tlf. 38 28 01 93

Godt utvalg i kolonialvarer 4528 KOLLUNGTVEIT Telefon 38 28 05 38 - Telefax 38 28 05 86 Tipping og medisinutsalg [email protected] www.lunden-snekkerverksted.no

15 Returadresse: -blad Åseral kyrkjekontor B 4540 ÅSERAL GUDSTENESTER

Julaften, 24. desember Sundag 17.januar Sundag 6. mars KONSMO KIRKE KL 14:00 ÅSERAL KYRKJE KL 11:00 KONSMO KIRKE KL 11:00 Julegudsteneste ved Olav Lehne. Offer: Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. Gudstjeneste ved Geir Ola Tveit. Barne- og ungdomsarbeidet i Konsmo. Bildepresentasjon av konfirmantane. Offer: Arbeidet i menigheten. Offer. Kyrkjekaffi. Menighetens årsmøte og kyrkjekaffi. ÅSERAL KYRKJE KL 14:00 Jolegudsteneste ved Geir Ola Tveit. Sundag, 24. januar Sundag 13. mars Song av Ljoslandsjentene. GRINDHEIM KYRKJE KL 11:00 GRINDHEIM KYRKJE KL 11:00 Offer: Kirkens Nødhjelp. Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. Gudsteneste ved Per Ragnar Haraldstad. Offer: Bibelselskapet. Offer: Berur Street Care International. GRINDHEIM KYRKJE KL 16:00 Jolegudsteneste ved Geir Ola Tveit. Sundag, 31. januar ÅSERAL KYRKJE KL 19:30 Offer: Arbeid i kyrkjelyden. KONSMO KIRKE KL 11:00 Gudsteneste ved Per Ragnar Haraldstad. Familiegudstjeneste ved Geir Ola Tveit. Offer. 1. juledag, 25. desember Barnas misjonsdag, utdeling av 6-årsbibler. KONSMO KIRKE KL 12:00 Offer: Misjonsprosjektet. Høytidsgudstjeneste ved Geir Ola Tveit. Kirkekaffe. ANDRE ARRANGEMENT Offer: Sjømannskirken. (Merk klokkeslett) Sundag 7. februar «Vi synger jula inn» arrangeres i Konsmo ÅSERAL KYRKJE KL 11:00 kirke den 20. desember kl. 16:00. 2. juledag, 26. desember Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. Utdeling Juletrefest på Lognavatn grendehus. ÅSERAL KYRKJE KL 12:00 av 6 års boka og nytestamentet til 10 årin- 27.desember kl.18:00. born og ungdom Høgtidsgudsteneste ved Geir Ola Tveit. gar. Offer. Kyrkjekaffi. deltek. Andakt, gang rundt juletre. Song ved Karenfolket. Offer: Misjonsselskapet. Sundag 14. februar Romjulstoner med allsang. Åseral kyrkje (Merk klokkeslett) GRINDHEIM KYRKJE KL 11:00 tirsdag 29. desember kl 18.00. Piano/orgel: Gudsteneste ved Geir Ola Tveit Reidar Skaaland. Flygelhorn/trombone: Nyttårsaftan, 31. desember Lys Vaken deltar. Espen Isak Egeland. Sang: Siri M Aasland. GRINDHEIM KYRKJE KL 23:15 Offer: NMS- Misjonsprosjektet Joletrefest i Åseral bedehus. Sundag 3. Nyttårsaftangudsteneste ved Bernt Rune januar kl 16:00. Andakt av Olav Lehne. Sandrib. Sundag 21. februar Song av Åseral barnekor og Dynamis. KONSMO KIRKE KL 11:00 1. nyttårsdag, 1. januar Gudstjeneste ved Per Ragnar Haraldstad ÅKNES KAPELL KL 12:00 Offer til NLM Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. SLEKTERS GANG Offer. Sundag 28. februar (Merk klokkeslett) ÅSERAL KYRKJE KL 11:00 Åseral Gudsteneste i Åseral kyrkje ved Geir Ola Døypte: Sigurd Beck Sundag, 10. januar Tveit. Kyrkjelydens årsmøte og kyrkjekaffi. Mariell Elvira Sandåker Åsland KONSMO KIRKE KL 11:00 Offer. Døde: Ruth Johanna Austrud Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. Offer: Blåkors. Sundag 28. februar Grindheim GRINDHEIM KYRKJE KL 19:30 Døypte: Malina Bilstad Håland Torsdag 14. januar Gudsteneste ved Geir Ola Tveit. Døde: Tryggve Smedsland GRINDHEIM KYRKJE KL 19:00 Kyrkjelydens årsmøte og kyrkjekaffi. Kveldsgudsteneste ved biskop Offer: Arbeid i kyrkjelyden. Konsmo Stein Reinertsen. NB! Merk tidspunkt! Døde: Steinar Espeland, Odd Ivar Nepstad

16