2020:15 Det Handler Om Norge
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NOU Norges offentlige utredninger 2020: 15 Det handler om Norge Bærekraft i hele landet Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene Norges offentlige utredninger 2020 Seriens redaksjon: Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon 1. Tjenester til personer med autismespekter- 9. Blindsonen forstyrrelser og til personer med Tourettes Arbeids- og sosialdepartementet syndrom Helse- og omsorgsdepartementet 10. Straffelovrådets utredning nr. 2 Justis- og beredskapsdepartementet 2. Fremtidige kompetansebehov III Kunnskapsdepartementet 11. Den tredje statsmakt Justis- og beredskapsdepartementet 3. Ny lov om universiteter og høyskoler Kunnskapsdepartementet 12. Næringslivets betydning for levende og bærekraftige lokalsamfunn 4. Straffelovrådets utredning nr. 1 Nærings- og fiskeridepartementet og Justis- og beredskapsdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 5. Likhet for loven 13. Private aktører i velferdsstaten Justis- og beredskapsdepartementet Nærings- og fiskeridepartementet 6. Frie og hemmelige valg 14. Ny barnelov Kommunal- og moderniseringsdepartementet Barne- og familiedepartementet 7. Verdier og ansvar 15. Det handler om Norge Finansdepartementet Kommunal- og moderniseringsdepartementet 8. Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2020 Arbeids- og sosialdepartementet NOU Norges offentlige utredninger 2020: 15 Det handler om Norge Bærekraft i hele landet Utredning om konsekvenser av demografiutfordringer i distriktene Utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 11. oktober 2019 Avgitt til Kommunal- og moderniseringsdepartementet 4. desember 2020 Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon Teknisk redaksjon Oslo 2020 ISSN 0333-2306 ISBN 978-82-583-1463-3 DepMedia Til Kommunal- og moderniseringsdepartementet Ved kongelig resolusjon av 11. oktober 2019 oppnevnte regjeringen Solberg et utvalg som skulle utrede konsekvensene av demografiutfordringer i distrik- tene. Utvalget legger med dette fram sin innstilling. Bergen, 4. desember 2020 Victor Norman (leder) Hans-Jacob Bønå Wenche P. Dehli Åslaug Krogsæter Jonas Stein Astri Syse Kristian Aasbrenn Hans Henrik Bull Jørgen Teslo Jo Egil Aalerud Tormod Reiersen Innhold 1 Utvalgets mandat, 2.3 SSBs framskrivinger: Færre sammensetning og arbeid ........ 11 unge gir mindre sentraliserende 1.1 Sammendrag ................................... 11 flytting framover ............................ 35 1.1.1 Folketallet i distriktene kan 2.3.1 Mesteparten av flyttingen skjer stabilisere seg fram mot 2040 ....... 12 blant unge voksne .......................... 35 1.1.2 Aldringen utfordrer alle 2.3.2 Høye rater for utflytting fra kommuner og må håndteres distriktskommuner til sentrale gjennom felles nasjonal politikk ... 13 kommuner ...................................... 36 1.1.3 Ambisjonsnivå for distriktene 2.3.3 Færre unge i distriktene gir og distriktspolitikken framover .... 14 lavere utflytting framover ............. 37 1.2 Utvalgets mandat ............................ 17 2.4 Vil flytteratene endre seg over 1.3 Utvalgets sammensetning ............. 19 tid med endret sammensetning 1.4 Debatten om demografi og av befolkningen? ............................ 38 distriktene – utvalgets tre 2.4.1 Arbeid og utdanning som demografiutfordringer ................... 19 drivkrefter for flytting og 1.4.1 Distrikts-Norge: Fra over- befolkningsvekst ............................ 38 befolkning til underbefolkning? .... 19 2.4.2 Er det mer enn arbeidsplasser 1.4.2 Avfolkingsalarmen går ................... 20 som trekker folk til byene? 1.4.3 1970-tallet. «Faren over»? Tjenester og urbane goder ........... 41 Konsolideres bosettings- 2.5 Distriktskommuner er avhengig mønsteret? ....................................... 20 av innvandring for å opprettholde 1.4.4 Uttynningssamfunnets folketallet ........................................ 43 utfordringer .................................... 21 2.5.1 Lav utvandring gir relativt høy 1.4.5 Utvalgets forståelse av nettoinnvandring i distrikts- demografiutfordringer kommuner framover ..................... 44 – befolkningsnedgang, 2.5.2 Mange flyktninger og familie- aldring og spredt bosetting ........... 22 innvandrere har gitt lav 1.5 Utvalgets arbeid – utrednings- utvandring fra distrikts- arbeid under en pandemi .............. 23 kommuner ...................................... 44 1.6 Kommunene bekymrer seg 2.5.3 … men flyktninger flytter gjerne for befolkningsnedgang, staten fra distriktskommuner til byer ..... 46 bekymrer seg for aldring ............... 25 2.6 Aldringen stabiliserer befolkningen i distrikts- 2 Befolkningsutvikling og kommuner, men endrer aldring i områder med alderssammensetningen kraftig ... 47 spredt bosetting ........................... 27 2.6.1 Generasjonsbølgene kommer 2.1 Hva kjennetegner distriktene? og går .............................................. 48 Få folk på store arealer .................. 27 2.6.2 Vi lever stadig lenger .................... 49 2.1.1 Norges bosettingsmønster: 2.6.3 Redusert dødelighet forlenger store arealer, få folk og etterkrigsbølgen, og innvandring små byer .......................................... 27 flater ut bølgedalen på 2.1.2 Sentralisering i Norden 1980-tallet ........................................ 51 i urbaniseringens hundreår ........... 30 2.6.4 Nivået på antall 80-åringer 2.1.3 Fritidsboliger gir høyere i distriktene har vært stabilt faktisk innbyggertall ...................... 32 lenge ................................................ 52 2.2 SSBs framskrivinger: stabilt 2.6.5 Økt levealder opprettholder folketall og aldrende befolkning befolkningen i distrikts- i distriktskommuner ...................... 32 kommuner ...................................... 52 2.2.1 Mindre sentraliserende flytting, 2.6.6 Eldres flytting påvirker i liten lite utvandring, og aldring som grad aldringen eller befolknings- en stabiliserende kraft ................... 33 utviklingen i distriktskommuner ... 54 2.7 Fortsatt vekst i storbyene 3.2.6 Stor aktivitet i distrikts- kan gi befolkningsnedgang kommuner for å utvikle i distriktene ..................................... 55 lokalsamfunnet ............................... 75 2.8 Har lavere fødselstall noe 3.3 Mye politikk for distriktene å gjøre med kvinners flytting også i offentlige tjenester og bosetting? ................................... 56 og velferdspolitikk ......................... 75 2.8.1 Kvinner flytter ikke mer, men 3.3.1 Velferdsstaten omfordeler tidligere, fra distriktskommuner .... 57 til fordel for distriktene ................. 75 2.8.2 Menn jobber mer sentralt 3.4 Distriktspolitikken har lagt vekt enn de bor ....................................... 59 på vekst, men hva gjør man når 2.8.3 Fødselstallene i distrikts- befolkningen reduseres? ............... 77 kommunene faller .......................... 60 3.4.1 Behov for strategier for å tilpasse 2.8.4 Fra generasjon til generasjon seg befolkningsendringer ............. 77 synker andelen av familie- 3.4.2 Vekststrategien preger også befolkningen som bor norske kommuner, forskere i distriktene ..................................... 61 og nasjonale myndigheter ............ 78 2.9 Flere eldre og færre i yrkesaktiv 3.4.3 Mange kommuner i distriktene alder øker forsørgerbyrden ........... 61 har svært få ansatte til å jobbe 2.10 Svakere aldring i Norge og med planlegging og samfunns- i norske distriktskommuner enn utvikling .......................................... 79 i nordiske distriktskommuner ...... 64 4 Å nå og bli nådd. 3 Distriktspolitiske virkemidler Tjenesteorganisering som og politikk for distriktene ......... 67 distriktspolitisk tema ................ 81 3.1 Distriktspolitikk – nasjons- 4.1 Tjenester samskapes i bygging i svakt utbygde tjenestesystemer – teoretiske områder ........................................... 67 perspektiver .................................... 81 3.1.1 1950- og 1960-tallet: 4.2 Avstandshåndtering og liten distriktspolitikken som del av befolkning som utfordring en politikk for nasjonal vekst ........ 67 – terskelkrav og rekkevidde ......... 83 3.1.2 1970- og 1980-tallet: bosettings- 4.3 Drivkrefter som påvirker mål, nye virkemidler og vekst distriktenes tilgang på tjenester ... 84 i velferdsstaten ................................ 68 4.3.1 Reduksjon i reisetid påvirker 3.1.3 1990- og 2000-tallet: Distrikts- tilgjengeligheten til tjeneste- politikken mister kraft og tilbudene ......................................... 84 synlighet .......................................... 69 4.3.2 Digitalisering gir tilgang 3.2 Distriktspolitikk forstått til tjenester der du er ..................... 85 som virkemidler rettet 4.3.3 Spesialisering øker mot distriktene ............................... 69 terskelkravene i tjenestene ........... 87 3.2.1 Distriktspolitikk handler 4.4 Desentralisering av tilbudene i stor grad om næringspolitikk eller transportløsninger? ............... 89 og å skape arbeidsplasser ............. 70 4.4.1 Modeller og forhold som kan 3.2.2 Differensiert arbeidsgiveravgift bidra til desentralisering av skal gi arbeidsplasser som tjenestefunksjoner ......................... 89 styrker bosettingen ........................ 70 4.4.2 Modeller og forhold som kan 3.2.3 Personrettede virkemidler bidra til å gi tjenestefunksjoner i tiltakssonen for Finnmark økt rekkevidde ............................... 91 og Nord-Troms ............................... 73 4.4.3 Fordeler og ulemper i valget 3.2.4 Distriktsnæringsutvalget mellom desentralisering av har vurdert virkemidler rettet tjenester og økt rekkevidde mot næringslivet