B SAMFUNNSØK

Returadresse: Samfunnsøkonomenes Forening PB. 1917 Vika, 0124 Oslo

NR. 1 2013 • 127. årgang 127. • 2013 1 NR. O N MEN NR. 1 • 2013 • 127. årgang SAMFUNNSØKONOMEN

Agnar Sandmo 75 år Victor Norman: Et subjektivt fagportett Vidar Christiansen, Geir B. Asheim og Kåre P. Hagen: Sandmos bidrag til økonomisk teori Kalle Moene: Økonomisk teori og metode Guttorm Schjelderup: Flernasjonale selskaper og skatteplanlegging Camilla B. Øvald: INTERVJU: EN TROFAST PIONER Brita Bye og Kåre P. Hagen: Om samfunnsøkonomiske analyser: NOU 2012: 16 Haakon Vennemo m.fl.: Kommentar til NOU 2012: 16 Jan Bråten: Fornybar energi Jan Olaf Olaussen: Om nobelprisen SAMFUNNSØKONOMEN Innhold NR. 1 • 2013 • 127. ÅRG.

• Gjesteredaktører • Artikler Rolf Brunstad, Alexander Cappelen og Bertil Tungodden Agnar Sandmo: Et subjektivt fagportrett 4 Av Victor D. Norman • Redaktører Jo Thori Lind • Universitetet i Oslo Agnar Sandmos bidrag til offentlig økonomi 8 Torberg Falch • NTNU Av Vidar Christiansen Henrik Lindhjem • Vista Analyse AS Agnar Sandmos bidrag til miljøøkonomi 14 Av Geir Asheim Manus, annonsebestilling og generell korrespondanse til Agnar Sandmos bidrag til teorien for Samfunnsøkonomens redaksjon kan sendes til: sparing, investering og porteføljevalg [email protected] under usikkerhet 17 • Prosjektleder Av Kåre P. Hagen Marianne Rustand Økonomisk teori og metode [email protected] etter murens fall 22 Av Kalle Moene • UTgiver Form og substans: Flernasjonale selskaper Samfunnsøkonomenes Forening og skatteplanlegging 26 Leder: Frode Lindseth Av Guttorm Schjelderup Konst. generalsekretær: Anne-Sophie Redisch Skilsmisse: En matematisk umulighet! 72 • adresse Av Jon Olaf Olaussen Samfunnsøkonomenes Forening Postboks 1917, Vika • Intervju 0124 Oslo En trofast pioner 32 Telefon: 22 31 79 90 Av Camilla Bakken Øvald Telefaks: 22 31 79 91 [email protected] • ReportasjeR www.samfunnsokonomene.no Læremesteren 35 Postgiro: 0813 5167887 «En mer effektiv konkurranselov» Bankgiro: 8380 08 72130 vant artikkelprisen 2012 80 Forskermøtet – 2013 82 Mediaplan 2013 Av Åshild Auglænd Johnsen • publiseringsdato annonsefrist Nr. 2: 19. mars 26. februar • Bokanmeldelse Nr. 3: 22. april 04. april The Ethics and Politics of Environmental Nr. 4: 24. mai 29. april Cost-Benefit Analysis 43 Nr. 5: 20. juni 30. mai Anmeldt av Agnar Sandmo Nr. 6: 16. september 29. august Nr. 7: 17. oktober 27. september Nr. 8: 18. november 29. oktober • Debatt Nr. 9: 16. desember 27. november Pareto som julenisse 46 Av Juel E. Nilsen Abonnenter i Norge må beregne 1-3 dager ekstra til postgang

• priser • Forskningsnytt Eksternalitetskorrigerende skatter Abonnement kr. 1350.- og regulering 47 Studentabonnement kr. 300.- Av Vidar Christiansen Enkeltnr. inkl. porto kr. 190.- • Aktuelle Kommentarer • ANNONSEPRISER (ekskl. moms) Gjennomgang og revisjon av rammeverket 1/1 side kr. 6690.- for samfunnsøkonomiske analyser 49 3/4 side kr. 6040.- Av Brita Bye og Kåre P. Hagen 1/2 side kr. 5390.- Samfunnets støtte: En kommentar til NOU Byråprovisjon 10% 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser 59 Av Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm Opplag: 2550 Støtte til fornybar energi er viktig 67 Design: www.deville.no Av Jan Bråten Trykk: 07 Aurskog, 2013

...... Forsidefoto: © Helge Skodvin Samfunnsøkonomen / ISSN 1890-5250 LEDER

Agnar Sandmo fylte 75 år 9. januar i år. Sandmo fremstår i dag som den Miljøøkonomi er det tredje forskningsområdet hvor Sandmo ubestridte nestoren blant nålevende norske samfunns­ har vært aktiv fra et tidlig tidspunkt og har hatt stor innfly­ økonomer. Han har vært president for European Economic telse, noe som blant annet har resultert i at han i 2009 ble Association, han er æresdoktor ved universitetene i Oslo tildelt European Association of Environmental and Resource og Uppsala, og han er en av få nordmenn som er valgt Economists (EAERE) European Lifetime Achievement som Foreign associate member of United States National Award in Environmental Economics. I EAEREs begrun­ Academy of Sciences. For sin forskningsinnsats ble han rid­ nelse for prisen ble det lagt vekt på at Sandmo har bidratt til der av første klasse av Sankt Olavs orden i 1999. I 2002 ble å gjøre miljøspørsmål til en akseptert og viktig del av øko­ han tildelt Norges forskningsråds pris for fremragende forsk­ nomifaget og har vist at samfunnsøkonomers verktøykasse ning, Möbius prisen, og i 2009 Fridtjof Nansens belønning også kan brukes til å analysere miljøpolitikk. til fremragende forskere, historisk-filosofisk klasse, med den tilhørende Nansenmedaljen for fremragende forskning. I tillegg til å være en fremragende teoretisk forsker er Sandmo også en glimrende pedagog og popularisator. Sandmo har Hans liv og virke har i stor grad vært knyttet til Norges alltid vært en av NHHs mest populære forelesere på alle Handelshøyskole og han har mye av æren for å ha bygget nivåer og har begeistret og inspirert NHH studenter gjennom opp Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen til det annet snart fem decennier. Sin evne som formidler av fagstoff har sentrum i norsk samfunnsøkonomisk forskning og under­ han nylig også bevist gjennom boken: «Samfunnsøkonomi visning ved siden av Økonomisk institutt ved Universitetet – en idéhistorie» fra 2006 (Engelsk utgave: Economics i Oslo. Han kom til NHH som student i 1958 og tok Evolving. A History of Economic Thought, 2011). siviløkonomeksamen i 1961. Han ble høyskolestipendiat i 1963 og har vært knyttet til NHH siden, som stipendiat, Endelig har Sandmo vært oppnevnt i en rekke offent­ amanuensis og professor, siden 2007 med tillegget emeri­ lige utvalg både i Norge og i utlandet. I 1992-93 var tus. Lisensiatgraden fra 1966 og doktorgraden fra 1970 er han medlem av den svenske Ekonomikommissionen begge avlagt ved NHH. (Lindbeckkommissionen) som foretok en bred evalu­ ering av svensk økonomisk politikk. I Norge har han vært I sine første år ved NHH hadde Sandmo som mentor Karl medlem av Petroleumsprisrådet, Utvalget for prioriterin­ Borch som var internasjonalt kjent for sine arbeider om ger i helsevesenet (Lønning II utvalget), Ekspertutvalg usikkerhet i økonomisk teori. Sandmos første publiserte for god måloppnåelse i offentlig finansiert forskning arbeider dreide seg om usikkerhetens betydning for spa­ (Fagerbergutvalget), og i 2004 ledet han en ekspertgruppe rings- og investeringsbeslutninger. Dette forskningsmiljøet oppnevnt av Finansdepartementet for å vurdere ulike som også inkluderte hans jevnaldrende Jan Mossin med måter å gjøre Norges kapitalstyrke til et konkurransefor­ sine banebrytende arbeider om porteføljeteori, var bak­ trinn for norsk næringsliv. grunnen for at Nobelprisvinneren Kenneth Arrow i sin tid omtalte NHH som «the Norwegian School of Uncertainty». I dette nummeret av Samfunnsøkonomen ønsker vi å hylle nestoren blant norske samfunnsøkonomer i anledning Men Sandmos forskningsmessige interessefelt skulle fort hans 75-årsjubileum, med bidrag fra sentrale norske kol­ bre seg videre ut. Via spørsmålet om diskonteringsrenten legaer og tidligere doktorgradsstudenter, som på hver sin for offentlige investeringer beveget han seg over i offentlig måte viser hvordan Sandmos forskning har preget både økonomi og derfra videre til teorien for optimal beskat­ den nasjonale og internasjonale samfunnsøkonomiske ning. Han var også blant de første som publiserte teore­ debatten. tiske arbeider om skatteunndragelse. Rolf Brunstad, Alexander Cappelen og Bertil Tungodden

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 3 ARTIKKEL

Victor D. Norman Professor, Norges Handelshøyskole

Agnar Sandmo Et subjektivt fagportrett Jeg har vært nær venn og kollega av Agnar Sandmo i over 40 år. Det gjør meg særdeles vel kvalifisert til å gi en faglig karakteristikk av ham. Det gjør meg imidlertid samtidig håpløst uskikket til oppgaven. Jeg står i så stor takknemlighetsgjeld til ham som kollega, og setter så stor pris på ham som person, at jeg (bevisst eller ubevisst) ville fortrenge eventuelle svakheter hos ham – om noen slike skulle finnes. Istedenfor å gi denne artikkelen et skinn av objekti­ vitet vil jeg derfor benytte hans 75-årsdag til å gi et subjektivt fagportrett av ham. Det gjør at jeg samtidig kan tillate meg å bruke fornavn.

Agnar vokste opp i Tønsberg, kom til Bergen og NHH siterte vitenskapelige artikler – i Econometrica (1969a) i 1958 og er blitt her siden. Han ble siviløkonom ved NHH om integrasjon av porteføljeteori og teori om sparing og i i 1961, licentiat i 1966 og dr. oecon. i 1970. Han ble ansatt American Economic Review (1971) om bedriftstilpasning som amanuensis ved høyskolen i 1966 og ble professor under usikkerhet. i 1971. Selv om han aldri helt har sluppet taket i risiko og usik­ Agnar var del av en gruppe unge økonomer fra NHH som kerhet, ble Agnar raskt en økonomisk allrounder som fra sekstitallet og utover ble toneangivende i det norske siden har levert sentrale bidrag om skatt, insentiver, mil­ økonomiske fagmiljøet. Først ute i gruppen var Jan Mossin, jøspørsmål, velferdsstat, ulikhet, idéhistorie og en rekke så kom Agnar, og deretter fulgte bl.a. Terje Hansen, Steinar andre temaer. Han er produktiv som få, med 177 publi­ Ekern, Kåre P. Hagen og Finn Kydland. De fleste (med serte arbeider, hvorav et titalls bøker og mer enn 70 arti­ Finn Kydland som et viktig unntak) var inspirert og hjul­ kler i internasjonale fagtidsskrifter. Bredden og omfanget pet frem av Karl Borch, som i godt voksen alder gikk fra av hans vitenskapelige produksjon ville i seg selv ha gjort å være aktuar til å bli forsker og pioner i utvikling av teori ham til den mest innflytelsesrike norske økonom av sin om økonomiske beslutninger under usikkerhet. Det var da generasjon. Legger man til hans betydning som forbilde, også denne problemstillingen de fleste i gruppen – også lærer, rådgiver og fagkulturbygger, er det etter min mening Agnar – begynte å jobbe med. De etterlot dype spor på ikke tvil om at han har formet økonomifaget i Norge slik feltet. Det er nok å nevne Jan Mossins bidrag til utviklingen vi kjenner det idag. av CAPM-modellen (Mossin (1966)) og to av Agnars mest

4 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Victor D. Norman ARTIKKEL Forskeren metoder for nytteberegning av offentlige investeringer i fel­ I boken Three essays on the state of economic science skri­ lesgoder. Det skyldes også at den illustrerer selve essensen ver Tjalling Koopmans at økonomi ikke bør oppfattes som i mikroøkonomisk analyse: Hvordan kan vi trekke slutnin­ et fag, men som et forskningsprogram. Jeg tror at Agnar ger ut fra observert adferd? ikke bare kunne underskrive på det synet – hans egen fors­ kning er i seg selv en programerklæring i Koopmans’ ånd. Like høyt på min liste står artikkelen av Agnar og Michael Alle hans vitenskapelige arbeider er godt forankret i inter­ Allingham (1972) om skatteunndragelse, der de bl.a. drøf­ nasjonal forskning, og nesten alle bidragene har som mål ter den optimale avveining mellom etterforskning og straf­ å flytte forskningsfronten ytterligere litt fremover. Han har feutmåling som midler for å få skatteytere til å gi korrekte levert banebrytende arbeider på flere områder, men han opplysninger til ligningsmyndighetene. Arbeidet har røt­ har ikke jaktet på de store gjennombruddene. Til gjengjeld ter i Agnars arbeid med beslutninger under usikkerhet, har summen av hans mange publiserte artikler flyttet fron­ men er samtidig et tidlig bidrag til teori om insentiver ved ten lengre enn de aller fleste av de enkeltbidrag som opp asymmetrisk informasjon. Også dette er blitt stående som gjennom årene er blitt belønnet med Nobelprisen. et pionerarbeid på sitt felt.

Hvilke av Agnars bidrag man anser som viktigst, vil natur­ Disse få eksemplene er nok til å få frem to hovedpoenger. lig avhenge av hvilke deler av økonomifaget man selv er Det ene hvor mye mer produktivt det er å følge Agnars mest opptatt av. Jeg har min egen favorittliste. Den avspei­ forsknings­tilnærming – den systematiske, forsiktige ler ikke bare hvilke bidrag jeg tror vitenskapelig rager høy­ frem­rykningen – enn det er å gå på jakt etter det store est; den reflekterer også hvilke jeg personlig har hatt størst gjennombruddet.­ glede av. Jeg skal nøye meg med noen få smakebiter. Det andre poenget er mangfoldet i Agnars produksjon. Om Den første er to artikler han skrev på 1970-tallene om man bare leser listen over Agnars publikasjoner, kan man optimal beskatning ((1974), (1976b)). Det meste av teo­ kanskje få inntrykk av at det er variasjoner over noen få rien om optimal beskatning ble utviklet av andre – spesi­ hovedtemaer – risiko, skatt, fellesgoder og velferd. Listen elt av Frank Ramsey på 1920-tallet og av Peter Diamond hadde vært mer enn imponerende selv om så hadde vært og James Mirrlees rundt 1970. Det er imidlertid neppe tilfellet. Et slikt inntrykk er imidlertid galt. Tilnærmingen noen som har gjort teorien mer tilgjengelig og forstått enn til hovedtemaene varierer fra arbeid til arbeid på en måte Agnar. I den første av de to artiklene rydder han opp i mis­ som gjør hvert enkelt bidrag spennende i seg selv, og som forståelser. I den andre gir han det som er blitt stående i sum får frem bildet av en nysgjerrig og lekende forsker. som standardoversikten over teorien. Begge viser ham som uovertruffen pedagog og forskningsformidler. Han kan også være drepende morsom. En gang han og Mervyn King deltok på et seminar der innleggene var Parallelt med disse artiklene jobbet Agnar med å utvide basert på en tilnærming de hadde lite sans for, skrev de teorien om optimal beskatning til situasjoner med eksterne artikkelen «Some theorems that are almost true» (King og virkninger. Resultatet var to artikler ((1975), (1976a)) som Sandmo (1977)). Min favoritt er teorem 4: Etterhvert som i ettertid er blitt stående som pionerartiklene om grønne antall land blir svært lite, kan man se bort fra temaet inter­ skatter. nasjonal handel. De legger til en bemerking: 2 er et stort tall. En annen av mine favoritter er en artikkel (1973) om bruk av privat etterspørsel som middel til å måle verdien av fel­ lesgoder. Er det f.eks. slik at verdien av en fiskeelv i prin­ Læreren sippet kan måles ved folks etterspørsel etter fiskeutstyr? Det er en fornøyelse å lytte til Agnar – når han foreleser, I artikkelen viser han generelt hvordan, og under hvilke når han holder taler eller foredrag, eller når han rett og slett omstendigheter, det er mulig å tallfeste verdien av fellesgo­ forteller om ting han har opplevd og observasjoner han har der ved etterspørselen etter private goder som er komple­ gjort. Fornøyelsen skyldes flere ting. mentære med fellesgodet. Den første er at han alltid er godt forberedt. Agnar er et Når jeg liker denne artikkelen så godt, er det ikke bare gjennomført dannet menneske, og dannelse tilsier at fordi den er et viktig (og fremdeles underbrukt) bidrag til man aldri stiller uforberedt til en faglig oppgave. I alle de

Victor D. Norman SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 5 år jeg har kjent ham, har han stilt med sirlig forberedte Han har også sterke meninger om rekruttering til akade­ forelesningsnotater, med prikk over hver i og strek over miske stillinger, og på det punktet har han ikke alltid valgt hver t. Håndskriften hans, som i og for seg er vakker, er en mild form. Stillinger bør lyses ut generelt, og de faglig med årene riktignok blitt mer prydelig enn tydelig – det sett mest lovende bør ansettes – uavhengig av hvilke spe­ førte for noen år siden til at hans sekretær kom og spurte sialbehov man måtte ha. Gode talenter vil gi gode økono­ ham hvem han var, den kjente økonomen Kypus som han mer, og gode økonomer kan brukes til det meste. Ansetter omtalte i manus. man derimot en halvgod økonom bare for å dekke en spe­ sialitet, vil hele fagmiljøet bli svekket. Den andre er at han kombinerer presisjon med pedagogikk på en måte som gjør ham til alle studenters drøm – de føler Ved å være til stede og stå fast på disse prinsippene i borti­ at de forstår alt han sier, de klarer å følge med i utledninger mot femti år, har Agnar formet det økonomiske fagmiljøet og tekniske resonnementer, og de får med seg ut forbilled­ ved NHH. Det har hatt positive eksterne virkninger også lig klare notater. Det eneste problemet er at de av og til er for fagmiljøene andre steder i landet. så overbevist om at de har forstått alt sammen at de glem­ mer å studere notatene etterpå. Samtidig bragte Agnar norsk økonomisk forskning ut av den modell- og styringsentusiasmen som på 1960-tallet Det tredje grunnen til at Agnar alltid er verd å lytte til, er var blitt en tvangstrøye for norske samfunnsøkonomer. På at han møter verden med genuin nysgjerrighet. Han liker 1960-tallet var målet for mange fremdeles å styre norsk selv å fortelle historien om da den engelske matematikeren økonomi ved hjelp av MODIS og andre mange-sektor- Hardy var på sykebesøk hos det indiske matematikkgeniet planleggingsmodeller, og langt ut på 1970-tallet diskuterte Srinivasa Ramanujan. I mangel av noe bedre bemerket norske økonomer diskonteringsrenten for offentlige inves­ Hardy at drosjen han hadde tatt til sykehuset hadde num­ teringer uten overhodet å nevne ordet markedsrente. mer 1729. «Et nokså kjedelig tall, synes jeg,» sa Hardy. «Nei,» svarte Srinivasa, «det er et veldig interessant tall. Det fantes noen få som interesserte seg for markeder. En Det er det minste tallet som kan uttrykkes som summen av av dem var Preben Munthe, som da var ved NHH og som to kubikktall på to forskjellige måter!» Agnar har en nes­ var Agnars veileder. Gjennombruddet for moderne, mar­ ten like velutviklet evne til å se interessante sider ved ting kedsorientert økonomisk forskning i Norge kom imid­ som andre opplever som rimelig grå. Da Posten begynte lertid først da Agnar begynte å jobbe med modeller i å effektivisere virksomheten ved å nedlegge postkontorer, Arrow-Debreu-tradisjonen. Han slo an tonen i artikkelen var Agnars reaksjon umiddelbar: Den virkelig effektive løs­ «Velferdsøkonomisk utsyn» i Statsøkonomisk Tidsskrift ningen ville være å nedlegge alle lokalpostkontorer og be (1969b) – en artikkel som fremdeles er en lesverdig inn­ folk hente posten på hovedpostkontoret i Oslo! føring i de velferdsøkonomiske hovedteoremene, kildene til markedssvikt (ikke minst betydningen av ufullstendige markeder) og kriterier for sosialt valg. Fagkulturbyggeren Agnar har, mer enn noen annen, formet det moderne, Parallelt med egen forskning i Arrow-Debreu-tradisjonen samfunnsøkonomiske fagmiljøet i Norge. Han har først og (i første rekke arbeidene om optimal beskatning), introdu­ fremst gjort det ved å være et tydelig forbilde for andre. serte han generell likevekt og moderne velferdsøkonomi Han har imidlertid også gjort det ved å modernisere faget i undervisningen ved NHH – bl.a. skrev han (i løpet av og bygge opp igjen broen mellom det norske fagmiljøet og en helg!) i 1972 et kompendium om ressursallokering og forskningsfronten internasjonalt. økonomisk velferd som i mange år var norske økonomi­ studenters første møte med temaene. Agnar har, bak en mild form, sterke meninger om hvordan et akademisk forskningsmiljø skal være. Folk skal være til Alt dette bidro til at norsk fagdebatt om økonomisk poli­ stede, de skal delta på interne seminarer og internasjonale tikk etterhvert ble stringent forankret i begreper som effek­ konferanser, de skal publisere, og de skal ta undervisnings- tivitet og markedssvikt. og veiledningsoppgaver på alvor. Gjør de ikke det, får de en vennlig – og gjerne indirekte – påminnelse. De som er opptatt av å bygge sosiale normer, har mye å lære av ham.

6 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Victor D. Norman ARTIKKEL ­ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 7 SAMFUNNSØKONOMEN Referanser Agnar Sandmo: markets», loan in efficiency and «Equilibrium (1969a) 37, 23–38. Econometrica Statsøkonomisk utsyn», (1969b) «Velferdsøkonomisk 4. 83, nr. Tidsskrift (1971) «On the theory competitive firm under price of the Economic Review 61, 65–73. uncertainty», American the technology of consumption», «Public goods and Studies 40, 517–528. Review of Economic of optimal taxation», American «A note on the structure 701–706. Economic Review 64, of externalities», in the presence «Optimal taxation Swedish Journal of Economics 77, 86–98. Pigovian taxation», versus indirect (1976a) «Direct 7, 337–349. Economic Review European litera­ to the introduction An taxation: (1976b) «Optimal Journalture», of Public Economics 6, 37–54. «Income Michael G. Allingham og Agnar Sandmo (1972), analysis», Journaltax evasion: A theoretical of Public Economics 1, 323–338. Mervyntheo­ «Some (1977), Agnar Sandmo King og A. true», Revue Economique 28, almost which are rems 1009–1012. capital asset mar Jan Mossin (1966), «Equilibrium in a ket», Econometrica 34, 768–783. ­ og radioprogrammer (og (og - og radioprogrammer or D. Norman Vict Han har ikke gitt seg ennå. Siden han gikk av med pen­ sjon er det kommet 13 nye arbeider på publikasjonslisten. Måtte det bli mange til. Vitenskapsmannen med et par observasjonerLa meg slutte om Agnar som for han er en fremragende I og med at vitenskapsmann. Gudmund Hernes sammenlignet i sin tid nyklassisk øko­ ikke nomisk teori med en middelalderkatedral. Jeg tror Agnar deler Hernes’ begrunnelse for sammenligningen; kanskje han setter pris på bildet. Han liker men jeg tror det byggverket han ser når han betrakter økonomisk teori; han vil selv gjerne med på byggingen – og som kate­ være har han klart for seg at det er i middelalderen dralbyggere og ikke byggverket, som er målet. byggingen i seg selv, Det siste Agnar jobbet med før han gikk av med pensjon, Det siste Agnar jobbet med før han gikk (2006); en var boken Samfunnsøkonomi – en idéhistorie på Princeton bok som i 2011 også ble utgitt på engelsk uttrykker denne at tro skulle noen Om Press. University feil. tar de imidlertid med årene, som kom interesse for en fra 1969 setter i artikkelen om velferdsøkonomi Allerede inn i en idéhistorisk sammenheng, han problemstillingene har han alltid lagt vekt og gjennom hele sin forskerkarriere sammenheng. egen forskning i en større på å plassere Allikevel tror jeg at Agnar innerst inne er mer begeistret for innerst inne er mer begeistret jeg at Agnar Allikevel tror uttrykkEt til. brukes kan det hva for enn selv seg i faget mer slippe burde økonomer at om ønske hans er det for til i populærvitenskapelige TV til i nyhetene). Et annet uttrykk for det samme er mindre for idéhistorie. hans interesse Agnar er opptatt av samfunnet, og han har brukt mye tid samfunnet, og han har brukt mye tid Agnar er opptatt av råd – med kunnskap og og andre på å bistå myndigheter i et utall foredrag og holdt aviskronikker han har skrevet har vært rådgiver for norske myn­ forskjellige fora; han skattepolitikk, forvaltningdigheter når det gjelder av olje­ andre og en rekke i helsesektoren formuen, prioriteringer - Lindbeck av medlem 1990-tallet på var han spørsmål; å nevne i svensk økonomi; for kommisjonen for reformer noe. sker, lærer og fagkulturbygger, følger det logisk at han må følger det logisk fagkulturbygger, og lærer sker, er imidlertid noe Han en eminent vitenskapsmann. være mer – han er vitenskapsentusiast. ARTIKKEL

Vidar Christiansen Universitetet i Oslo

Agnar Sandmos bidrag til offentlig økonomi

Agnar Sandmo har levert banebrytende bidrag til mange områder av samfunnsøkonomien og økonomisk teori spesielt. Likevel vil mange av oss som arbeider innenfor offentlig økonomi, regne han som vår mann. Jeg håper det vil framgå av det følgende hvorfor vi oppfatter det slik. Jeg skal forsøke å tegne et bilde av Sandmos arbeider innenfor offentlig økonomi som forhå­ pentlig kan få fram både hans hovedbidrag og bredden i hans innsats, men uten ambisjon om å være uttømmende. Dertil er omfanget for stort.

Agnar Sandmo har bidratt faglig gjennom nesten alle de OPTIMAL BESKATNING roller som er tenkelige for en forsker og professor. Tallrike Mange tenker nok primært på Sandmo som skatteforsker. tidligere studenter vil trekke fram hans forelesninger. Det er gode grunner til det uten at vi dermed glemmer Mange dr.oeconer vil framheve hans veiledning. Enda flere hans mange øvrige bidrag. 1970-tallet var gylne år for skat­ fagfeller har gledet seg over hans glitrende plenumsforeles­ teforskningen, som fikk et betydelig løft anført av de tre ninger og andre presentasjoner på nasjonale og interna­ senere Nobelpris-vinnerne Diamond, Mirrlees og Stiglitz, sjonale konferanser. Det er typisk at han ofte blir satt opp og andre store navn, der Sandmo er ett av dem. Allerede som innledningsforeleser med visshet om at han vil sette før 1970 eksisterte det bidrag til det som i dag er kjent som forsamlingen i den rette stemning. Mange kollegaer har teorien for optimal beskatning, men de hadde ikke egentlig hatt stor nytte (og glede!) av samtaler og av kommentarer satt sitt preg på faget. til egen forskning. Likevel er det grunn til å legge hoved­ vekt på Agnar Sandmos forskningsinnsats og tilhørende Den tidlige litteraturen om optimal beskatning inneholdt publikasjoner av den enkle grunn at hans øvrige bidrag en del forvirrende uklarheter og inkonsistenser. I denne ikke ville vært de samme uten å ha vært gjennomført fors­ situasjonen gjorde Sandmo et viktig oppryddingsarbeid kningsbaserte. Framhevingen av forskningsresultater blir ved hjelp av sin klarhet og pedagogiske framstillingsevne. imidlertid mangelfull om en ikke kopler sammen Sandmos I artikkelen «A note on the structure of optimal taxation» analytiske ferdigheter med hans pedagogiske talent og for­ i American Economic Review 1974 klargjorde han betin­ muleringsevne. Det er denne helheten som gir hans fors­ gelsene for at det skal være optimalt å ha uniforme eller kningsarbeider den posisjonen de har. ikke-uniforme prosentvise vareskatter. Det vises at tidli­ gere argumenter for uniforme skattesatser implisitt eller

8 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Vidar Christiansen ARTIKKEL ­ ­ Sandmos additivi- Sandmos SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 9 SAMFUNNSØKONOMEN som kan begrunne elastisiteter som kan begrunne forskjeller i kompenserte optimum – en såkalt pigouavgift. Men hva om en både en om hva Men pigouavgift. såkalt en – optimum -vridende en får ved ikke mulig opp til dem ligger nærmest er og dette vridningseffektene, Dermed minimeres skatter. er substitusjonsvirkningene med at det stadig konsistent understreker. sterkt Sandmo slik vridninger, skaper som forvirring kilde til utledes var at det kan En ytterligere der det er ikke-kompenserte inverse elastisitetsresultater elegant Sandmo viser ved en elastisiteter som inngår. omformulering av uttrykkene at selv om dette er tilfelle, er det forskjeller i skattesatser. tidlige bidragene til teori for optimal Mens mange av de fikk avveining effektivitetsaspekter, beskatning rendyrket i skattepolitikken etter og effektivitet mellom fordeling hvert økende oppmerksomhet. Også her bidro Sandmo Også her bidro hvert økende oppmerksomhet. den optimale beskatning når en må ved å karakterisere med gitte lønnsfor slik avveining innenfor et regime foreta innenfor andre skjeller (Dixit og Sandmo, 1977) og senere 2005). avlønningssystemer (Persson og Sandmo, optimal beskatning Selv etter gjennombruddet for teori for varer besto den oppfatning at eksternalitetsgenererende skade marginale skulle beskattes med en avgift lik den i for eksterne mer ønsket å korrigere virkninger og trengte virk­ offentlig for å finansiere enn pigouavgiftsprovenyet (1975), publisert somhet? Dette var spørsmålet i Sandmo Journal Swedish The i et akkurat ikke – Economics of egnet til å oppnå et tidsskrift som ellers publiserte artikler området har utvi­ på dette Teorien halvt tusen siteringer. men det som er blitt stående som klet seg på noen tiår, om eksternali i nest-beste-litteraturen ­ et referansepunkt er skatter, vridende og tetskorrigerende Analysen i litteraturen. , som er blitt et begrep tetsresultat der én forårsaker tar for seg beskatning av et antall varer en negativ ekstern virkning, og en tradisjonell pigouavgift Det utledes en karakterise­ proveny. ikke gir tilstrekkelig er da slå­ Følgende resultater ring av skatten på hver vare. har varene ende. Karakteriseringen av skatten på de «rene» for optimal beskatning av varer samme form som reglene Den eksterne virkningen i fravær av alle eksternaliteter. som i karakteriseringen av skatten på varen inngår bare eksternmedfører kostnad, og her inngår eksternalitets­ leddet additivt. En viktig implikasjon er at eksternaliteten for skatt (eller subsidium) på i seg selv ikke er et argument annen innsikt er at den samlede avgiften En varer. andre på den eksternalitetsskapende er et veid gjennom­ varen ­ og den effekti snitt av den eksterne marginalkostnaden Disse vitetsvirkning som følger med vridende skatter. utledes først innenfor en modell med identiske resultatene ­ Vidar Christiansen Det er vanlig å karakterisere optimale skattesatser ved hjelp Det er vanlig å karakterisere av kompenserte elastisiteter med den begrunnelse at inn­ vil en få ved enhver skatt, også ikke-vridende tektseffekter ­ Faktisk er formålet med skatter å redu lumpsum-skatter. forbrukerne privat kjøpekraft og påføre inntektsef­ sere Sandmo snur perspektivet og viser at forbruket bør fekter. Dette sterkest der inntektselastisitetene er store. reduseres slik at de gir den innsikt at vridende skatter bør innrettes lumpsum-skatter ved å gi forbruksendringer som imiterer gjøre de tidlige resultatene i optimal beskatning både for i optimal beskatning resultatene de tidlige gjøre av krets og en videre av skatteforskere krets» den «indre I denne sammenheng vil jeg særlig framheve interesserte. ­ «Optimal taxation. An introduc Sandmos oversiktsartikkel artikkelen (Sandmo 1976) og senere tion to the literature» formulae in optimum tax of elasticity «A reinterpretation theory»(Sandmo 1987). Resultater som Ramsey-regelen, og Corlett-Hague-resultatet den inverse elastisitetsregel relativt er nå dette om Selv pedagogisk. og klart framstilles å minne nyttig være det kan mange, for resultater velkjente kan framstilles på om hovedinnholdet. Ramsey-regelen form er å si at ved krav om et men en populær måter, flere settes enkelte varer lite skattebeløp skal skattesatsene på de like relativt reduseres slik at etterspørselen etter alle varer Den inverse elastisi­ sterkt for kompenserte prisendringer. følger som et spesialtilfelle der kryssprisvirknin­ tetsregel skattesatsen null. Da skal den relative gene antas å være med den inverse direkte proporsjonal være på en vare Intuisjonen er at elastisiteten i etterspørselen etter varen. er mindre vridning som oppstår, ved den effektivitetstapet fra den skattlagte varen. etterspørselen vris bort jo mindre relativt beskatte skal en at sier Corlett-Hague-resultatet med som er sterkest komplementære sterkest de varene fritid slik det kommer til uttrykk i krysspriselastisitetene. Siden vridningen av arbeidstilbudet er det fundamentale, slik at arbeidstilbudet reduseres bør en beskatte varer å bruke ulike innfallsvinkler klargjør minst mulig. Ved og ikke minst sam­ Sandmo både innholdet i hvert resultat menhengene mellom dem. Dette var den første av en rekke artikler egnet til å klar artikler egnet til av en rekke Dette var den første eksplisitt antar at det eksisterer eksogen inntekt, som vil eksogen antar at det eksisterer eksplisitt lumpsum- ekvivalente med skatter proporsjonale gjøre inntekt, men for eksogen det ikke eksisterer skatt. Når vanlig å forutsette slik det er arbeidsinntekt, bare eksempel optimal uniform krever beskatning, optimal for teorien i inntekt Økt etterspørselsstruktur. beskatning en spesiell av alle varer, økning i forbruket må gi samme prosentvise må hverandre, kan substituere varene og i hvilket forhold av arbeidstilbudet. uavhengig være individer, der bare vareskatter og ikke lumpsum-skatter er skaden i form av vridninger ved positiv marginalskatt veies mulige, og generaliseres i en modell med heterogene indi­ opp mot den fordelingsgevinst en oppnår. Skatter er ikke vider og fordelingshensyn, noe som gjør det mer realistisk udelt skadelige. å forutsette bort lumpsum-skatter. Marginal skattefinansieringskostnad ut fra et slikt perspek­ tiv er drøftet av Sandmo (1998) i artikkelen «Redistribution SKATT OG NYTTE-KOSTNADSANALYSE and the marginal cost of public funds». Det foreligger en Mye av den tidlige teori for optimal beskatning antar svært lineær inntektsskatt som brukes til å finansiere et kollektivt ad hoc at de eneste skattene som er mulige, er vridende gode som tilbys av det offentlige. Befolkningen består av skatter, gjerne i form av vareskatter eller proporsjonal inn­ individer som har ulik lønnssats og tilpasser sitt arbeids­ tektsskatt, samtidig som det forutsettes at befolkningen tilbud til lønn og skatt. Inntektsskatten utformes ut fra består av identiske individer. Problemet med denne tilnær­ effektivitets- og fordelingshensyn. Med den forutsetning at melsen er at det ikke er god grunn til å ha vridende skatter myndighetene har ulikhetsaversjon vil en bruke skattepo­ hvis alle er like. En kan greie seg med en koppskatt, også litikken til utjamning, men de vridninger som da oppstår, kjent som poll tax1. Når en må ha vridende skatter, er det gjør at en stopper omfordelingen i et punkt der den sosiale fordi en legger evneprinsippet til grunn for beskatningen2, grensenytte av inntekt er negativt korrelert med inntekt. og fordi individspesifikke lumpsum-skatter ikke er mulige. Sandmo viser at da vil en generelt trekke inn fordelings­ Da blir det rart å diskutere vridende skatter i en modell der virkninger i nyttekostnadsanalysen av økt offentlig tilbud. alle er like, og fordelingshensyn er forutsatt bort, slik at evneprinsippet er irrelevant. Nå kan det argumenteres for at Mer av det offentlige godet kan finansieres ved økt mar­ modellen selv med denne forenkling får fram effektivitets­ ginalskatt eller økt koppskatt på alle, eventuelt redusert avveininger en står overfor også i mer realistiske modeller3. overføring til alle. Ved optimal beskatning vil en være Imidlertid kan analysen i andre henseender bli villedende. indifferent mellom de to alternativene. Sandmo definerer Et godt eksempel på dette finner en i litteraturen om mar­ den marginale skattefinansieringskostnad som kostnaden ginal skattefinansieringskostnad, internasjonalt kjent som ved å trekke inn en ekstra offentlig krone målt i inntektstap marginal cost of public funds. Standardintuisjonen er føl­ for personen med gjennomsnittlig sosial grensenytte av gende. Skatter er vridende. Skal en finansiere mer av et inntekt, eller med andre ord inntektstap for befolkningen gode finansiert av det offentlige, må skattene settes opp. når alle bærer samme andel av den ekstra skattebyrden. Det gir mer vridende skatter, og det er en kostnad ved Sandmo viser at da er den marginale skattefinansierings­ forsyningen av godet, som kommer i tillegg til den van­ kostnad mindre enn én. Grunnen er at når alle får økt lige ressurskostnaden som oppstår når ressurser må tas fra koppskatt (redusert overføring), vil det utløse en positiv annen produksjon. Skattefinansieringskostnaden følger inntektseffekt på arbeidstilbudet. Dette er en effektivitets­ direkte av modellforutsetningene. Skattene kan per forut­ gevinst når en i utgangspunktet har en negativ vridning av setning bare gjøre skade siden det ikke er grunner til å ha arbeidstilbudet. Dersom en alternativt finansierte et større vridninger. Denne tilnærmelsen ser ut til å være grunnla­ offentlig budsjett ved å øke marginalskatten for alle, ville get for de norske retningslinjene for nyttekostnadsanalyse formodentlig vridningseffekten forsterkes, og det ville slik der eksistensen av vridende skatter direkte brukes som en sett oppstå et større effektivitetstap. Imidlertid ville da en begrunnelse for å regne med en skattefinansieringskostnad større del av skattebyrden falle på dem som er rikere og har på 0,2 per krone offentlig utgift4. lavere sosial grensenytte av inntekt. Den velferdsvektede byrden på befolkningen blir dermed den samme som ved Perspektivet blir et annet så snart en erkjenner at grunnen koppskattfinansiering på marginen. Den ekstra kostnaden til å ha vridende skatter er fordeling (evneprinsipp). Da må i form av vridninger ved å gjøre skatten mer progressiv er ikke en finansieringskostnad, men en fordelingskostnad. 1 Riktignok kan det være problemer knyttet til at skatten pålegges i en enkelt jurisdiksjon, men det ser de enkle skattemodellene typisk bort fra. Et tidligere og mer spesifikt bidrag til det teoretiske grunn­ 2 «Evneprinsippet» er et utbredt begrep i lærebøker i skatteøkononomi og politikkdokumenter om skatt. Leif Johansen (1967, p. 199) skrev om laget for nytte-kostnadsanalyse er drøftingen av kalkula­ eveprinsippet: «Dette sier, løselig uttrykt, at folk bør betale skatt i overens- sjonsrente for offentlig investeringer i Drèze og Sandmo stemmelse med sin økonomiske evne.» Operasjonalisering av begrepet er (1971). Her presenteres på en instruktiv måte et viktig selvfølgelig et stort tema. tankeskjema for å kunne bestemme kalkulasjonsrenten. 3 Dette rettferdiggjør mange av de tidlige bidrag, inkludert flere av Agnar Sandmo. Analysen bygger på alternativkostnadstankegang. Offentlig 4 Se NOU 1997 og NOU 2012.

10 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Vidar Christiansen ARTIKKEL ­ ­ Solows SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 11 SAMFUNNSØKONOMEN ­ poten får skatteunndragelsen kanaler slike Gjennom vekstmodell), og hvordan hver generasjon fordeler sin tid hver generasjon fordeler vekstmodell), og hvordan forbruket sitt mellom mellom arbeid og fritid og fordeler de to livsperiodene. Det er mulig å skattlegge arbeidsinn­ ­ skatteinnkrevin og forbruk. Hvordan tekt, renteinntekt instrumentene, bestemmer hvilke på de tre gen fordeles sannsynligheten for oppdagelse kan avhenge av yrke, og kan avhenge av for oppdagelse sannsynligheten en oppgir. med hvor mye inntekt variere den kan hvordan mange perioder utvide modellen til skritt var å Et større seg over utvikler skatteunndragelsen hvordan og analysere til at føre kan av ett års skatteunndragelse tid når avsløring uærlighet blir avdekket. også ens tidligere at den enkel­ av teorien er å anta videreføring En interessant unndra skatt avhenger av omfanget av tes tilbøyelighet til å i befolkningen; noe som kan lede skatteunndragelse ellers med gjennomgående høy eller lav til multiple likevekter se på samspill er også å viktig utvidelse En unndragelse. og arbeidstilbud både i form av mellom skatteunndragelse og valg av valg mellom hvitt og svart arbeid timer arbeidet, yrke. omfanget gjennom virkninger realøkonomiske større sielt av skattevridninger i tillegg til fordeling. mye diskusjon, er Et punkt i analysen som har forårsaket skal ønske å unn­ overhodet betingelsen for at skattyteren unndragelse skal dra skatt. Den enkle betingelsen for at for skattesatsen overstiger finne sted, er at den ordinære har hevdet at siden sannsynlig­ Mange ventet straffeskatt. modellen mye mer predikerer heten for å bli avslørt er lav, Sandmo omfattende unndragelse enn det en observerer. denne for betydning av momenter rekke en på peker (2012) at han fram trekker til stigmaargumentet saken. I tillegg for eksempel arbeidsgiver eller rapportering fra tredjepart, i praksis gjør unndragelse umulig (sannsynlighe­ banker, viktig å skjelne ten er ikke liten, men én!). Det er også for ulike inntektstyper avsløringssannsynligheter mellom skattegrunnlag. og for forskjellige former for andre G - OG SELSKAPSBESKATNIN KAPITAL et skatteområde hvor Agnar Sandmo har satt Ytterligere spor etter seg, er kapital- og bedriftsbeskatning. Det inter nasjonalt mest kjente bidraget er antakelig hans fellesarbeid Atkinson fra 1980 om beskatning av sparing. med Tony Forfatterne betrakter en overlappende generasjonsmodell med eksogen vekstrate for befolkningen. Hvert individ i første peri­ Det arbeider og sparer lever i to perioder. periode. i andre nyter fruktene av sparing ode av livet og Forbruk kapital. og arbeid av bestemt er Produksjonen i (som avhenger av kapitalintensitet og velferd ­ ­ Vidar Christiansen investering vil fortrenge privat forbruk eller privat investe­ privat forbruk eller vil fortrenge investering Alternativkostnaden utenlandsopplåning. kreve eller ring av forbrukernesblir bestemt på privat krav til avkastning på ver forbruk), lånerenten til å avstå sparing (villighet GELSE SKATTEUNNDRA kommer utenom Ingen omtale av Agnar Sandmos innsats analyse med deres hans fellesarbeid med Allingham fra 1972 2500 siteringer av skatteunndragelse. Med sine nærmere (iflg Google Scholar) er dette et usedvanlig innflytelsesrikt oppfølgingsar pionerarbeid, som sammen med en rekke hjelp av komparativ statikk kan modellen brukes Ved ekso­ andre og politikk- av virkninger analysere å til skattesatsen skatt vil proporsjonal Ved gene variabler. unndragelsen. av omfanget på effekter motstridende ha fra den ut unndragelse redusert for taler Inntektseffekten risiko når en har lavere vanlige antakelse at en vil ta mindre disponibel inntekt (eller formue). Substitusjonseffekten unndragelse. Det blir mer å vinne taler derimot for høyere er høyere. når skattesatsen krone på å unndra en marginal relevante er dette den marginalskatteøkning en ren Ved risiko for å bli oppdaget taler naturlig nok Høyere effekten. moment er at det unndragelse. Et ytterligere for mindre stigma eller samvittighetskvaler forbundet med kan være ett eksempel på en lang rekke unndragelse. Dette er bare mulige utvidelser av den stiliserte grunnmodellen, som Egentlig med. kommet har andre og mange selv Sandmo opp­ den i allerede basismodellen av raffineringen startet rinnelige artikkelen. Det påpekes for eksempel hvordan ­ på private investerin og avkastningsraten densmarkedet av skatt på pri­ og avhenger både av rente Den siste, ger. blir skattesats, jo mindre Jo høyere vat kapitalavkastning. blir den samfunnsøkonomiske investert, og dess høyere eller avkast­ Kalkulasjonsrenten marginalavkastningen. veid gjennom­ investering er da et ningskravet til offentlig snitt av alternativkostnadene bestemt av hva med vekter og forbruk privat investeringer, private i med skjer som utenlandsopplåning. 2012) har preget beider fram til nå (Sandmo 1981, 2005, en grunnmodell hele dette forskningsområdet. Starten var inntekt, som antar at en skattyter har en gitt skattepliktig eller delvis kan eller annet skattegrunnlag, som han helt å underrapportere skatteyteren oppgi til beskatning. Velger Han lykkes mulige: er to utfall unndra skatt, og dermed og må skatt, eller han avsløres med unndragelsen og sparer skatt. Det er enn ordinær høyere som er betale straffeskatt antas Skatteyteren en gitt sannsynlighet for å bli avslørt. forventet risikoavers og å maksimere nytte. å være vridninger som oppstår mellom fritid og arbeid (materielt kontantstrømskattesatsen er konstant over tid, noe som forbruk) og mellom forbruk i ulike perioder. ikke behøver å være tilfelle for eksempel fordi en ønsker å variere skattesatsen som en del av konjunkturpolitikken. Anta først at kapitalintensiteten i produksjonen er den ønskelige, og renten er lik vekstraten for økonomien. Modellen er da ekvivalent med standardmodellen med ett VELFERDSSTAT OG INSENTIVER ikke-beskattet gode (fritid) og to beskattede goder (materi­ En viktig del av Agnar Sandmos arbeid og mye av hans elt forbruk i de to periodene). Dermed kan optimal beskat­ formidling har dreid seg om velferdsstat, sosiale ordninger ning karakteriseres ved hjelp av Corlett-Hague- resultatet og ansvars- eller arbeidsfordeling mellom offentlig og pri­ vi omtalte ovenfor. Dersom forbruket i en periode ikke er vat sektor både når det gjelder finansiering og produksjon mer komplementært med eller alternativt til fritid enn for­ (ett eksempel er Sandmo, 1991). Her gis brede oversikter bruket i en annen periode, bør forbruket beskattet relativt over markedssvikt og velferdsstaten som omfordelings- og like hardt i hver periode. Dette svarer til at renteinntekt forsikringsmekanisme. Her omtales behov for offentlige ikke beskattes og at eventuell beskatning av forbruk skjer inngrep og deres begrensninger. Her analyseres skatte­ ved en konstant skattesats på forbruk. Dette svarer til at en vridningskostnader og insentivproblemer ved offentlige har (lineær) utgiftsskatt. Konklusjonen er imidlertid at det ordninger og behov for stabile sosiale ordninger skjermet ikke er empirisk grunnlag for å si at dette er optimalt eller for markedssystemets konkurranse og konkursfare, for om det snarere er bedre med generell inntektsskatt eller en eksempel i eldreomsorgen. Det er typisk at han spenner annen form for det vi nå vil kalle dual inntektsskatt. over et bredt register av argumenter fra «harde økonomar­ gumenter» for prestasjonslønn til indre motivasjon eller Dersom kapitalintensiteten er lavere enn den som er ønske­ korpsånd. Som han en gang sa i en forelesning: «Kanskje lig på lang sikt, og renten overstiger vekstraten for økono­ er det ikke bare den pekuniære belønning som er avgjø­ mien, styrkes argumentet for skatt på renteinntekt. Dette rende for offentlig tjenesteyting. Kanskje er det en liten kan virke overraskende siden det oppstår en negativ sub­ indre stemme som sier: Posten skal fram!» stitusjonseffekt på sparingen. Imidlertid vil en overføring av skatteoppkreving fra renteinntekt til arbeidsinntekt føre til at skatten forskyves fra første til andre periode i livet, og REFERANSER dette vil stimulere sparingen og kapitaldannelsen. Drèze J.H. og A. Sandmo (1971). Discount rates for public investment in closed and open economies, Economica 38, I tillegg til sparing har Sandmo vært opptatt av portefølje­ 395–412. valg, ikke minst under usikkerhet. I Sandmo (1989) analy­ seres skattevirkninger på plassering av en gitt initialformue Allingham, M.G and A. Sandmo (1972). Income tax eva­ i flere usikre aktiva og eventuelt ett sikkert. Dette utvider sion: A theoretical analysis, Journal of Public Economics 1 den konvensjonelle modellen med to aktiva der ett er usik­ (3–4), 323–338. kert og ett sikkert. Artikkelen kaster nytt lys over den kon­ vensjonelle oppfatningen av skatt og risikotaking. Johansen, L. (1967). Offentlig Økonomikk, 2. opplag. Universitetsforlaget, Oslo. I et antall arbeider har Sandmo klarlagt virkninger av selskapsskatter. I Sandmo (1974) diskuterer han hvor­ Sandmo, A. (1974). A note on the structure of optimal dan avskrivningssatser som ikke svarer til faktisk depre­ taxation, The American Economic Review 64 (4), 701–706. siering, ufullstendige rentefradrag og gal behandling av kapitalgevinster kan gjøre overskuddsskatt på selskaper Sandmo, A. (1974). Investments incentives and the cor­ ikke-nøytral, gi uheldige investeringsinsentiver og diskri­ porate income tax, The Journal of Political Economy 82 (2), minere mellom ulike typer investeringer. For eksempel 287–302. vil ufullstendig rentefradrag favorisere kortsiktig kapi­ tal. Med for rask avskrivning er det et element av kapi­ Sandmo, A. (1975). Optimal taxation in the presence talsubsidiering. Hvis skattereglene er slik at overskudds­ of externalities, The Swedish Journal of Economics 77 (1), skatten er nøytral, svarer den ut fra vanlig oppfatning til 86–98. en kontantstrømskatt. I Sandmo (1979) problematiseres dette ved å påpeke at ekvivalensen bare gjelder dersom

12 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Vidar Christiansen ARTIKKEL SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 13 SAMFUNNSØKONOMEN Economists and the welfare state, welfare the and A. (1991). Economists Sandmo 35, 213–239. Economic Review European - , Finans 27. Nytte-kostnadsanalyser NOU 1997: departementet. cost of Redistribution and the marginal Sandmo, A. (1998). public funds, Journal70 (3), 365–382. of Public Economics ­ theoryThe (2005). A. Sandmo, retrospec A tax evasion: of Journal 58 (4), 643–663. National Tax tive view, and tourna­ (2005). Taxation Persson, M. og A. Sandmo ments, Journal 7 (4), 543–559. of Public Economic Theory about the Sandmo, A. (2012). An evasive topic: theorizing and Public Finance 19 International Tax hidden economy, (1), 5–24. , Finans- NOU 2012:16. Samfunnsøkonomiske analyser ­departementet. 90, www.samfunnsokonomene.no

The Economic Journal Economic The

Abonnementet løper til det blir oppsagt, og faktureres per kalenderår. og faktureres

HUSK! ABONNEMENT Vidar Christiansen ­ taxation and the encoura Sandmo A. (1989). Differential 31, 55–59. gement of risk-taking, Economics Letters Sandmo, A. (1987). A reinterpretation of elasticity formu­ Sandmo, A. (1987). A reinterpretation lae in optimum tax theory, Economica 54, 89–96. Sandmo, A. (1981). Income tax evasion, labour supply, and Income tax evasion, labour supply, Sandmo, A. (1981). Journal Public Economics of the equity – efficiency tradeoff, 16 (3), 265–288. 529–549. Atkinson, A.B. og A. Sandmo (1980). Welfare implicati­ Sandmo (1980). Welfare Atkinson, A.B. og A. savings, of taxation the of ons Sandmo A. (1979). A note on the neutrality of the cash A note on the neutrality of the cash Sandmo A. (1979). Economics Letters 4 (2), 173–176. flow corporation tax, Dixit, A. og A. Sandmo (1977). Some simplified formulae Some simplified A. Sandmo (1977). Dixit, A. og Journal Scandinavian The income taxation, for optimal of Economics 79 (4), 417–423. Sandmo, A. (1976). Optimal taxation: An introduction to taxation: An introduction (1976). Optimal Sandmo, A. Journal 6 (1–2), 37–54. of Public Economics the literature, ARTIKKEL

Geir B. Asheim Universitetet i Oslo

Agnar Sandmos bidrag til miljøøkonomi1

Da EAERE, den europeiske foreningen for miljø- og ressursøkonomer, i 2009 tildelte European Lifetime Achievement Award in Environmental Economics til Agnar Sandmo, var hovedbegrunnelsen den følgende: At Sandmo har bidratt til å gjøre miljøspørsmål til en akseptert og viktig del av økonomifaget og har vist at samfunnsøkonomers verktøykasse også kan brukes til å analysere miljøpolitikk. Her gir jeg en kort oversikt over Sandmos viktigste bidrag til miljøøkonomi.

Agnar Sandmos miljøøkonomiske forskning er oppsum­ slik at innføring av miljøavgifter fører til en «dobbel divi­ mert på en svært innsiktsfull måte i boken The Public dende» i form av positive velferdseffekter ved reduksjon i Economics of the Environment (Sandmo, 2000). I denne andre vridende skatter og avgifter (se Goulder, 1995)? (Det boken betrakter Sandmo miljøproblemer fra en offentlig gis en nærmere presentasjon av Sandmo (1975) i Vidar økonomi-synsvinkel. I tillegg til å analysere hvorfor og Christiansens artikkel i dette nummeret.) hvordan det offentlige bør gripe inn i private markeder for å bøte på miljøproblemer, stiller han også de følgende Sandmo (1976a) tar også utgangpunkt i en situasjon med spørsmålene: Hvordan bør skattepolitikken utformes når eksterne virkninger og behandler i likhet med 1975-artik­ aktivitetene til private konsumenter og bedrifter har nega­ kelen hvordan skatter bør utformes under nestbest-for­ tive miljøeffekter, og hvordan skal miljøpolitikken utfor­ hold. Dette er et spørsmål som Sandmo også har analysert mes for å ta hensyn til den klassiske konflikten mellom i mange viktige arbeider som ikke direkte dreier seg om effektivitet og fordeling? miljøproblemer. Blant annet presenterer Sandmo (1976b, 1980, 1987, 1993, 1998) modeller, analyser og resulta­ Dette var spørsmål som Sandmo allerede tok opp i artik­ ter som er nyttige i studiet at skattlegging i en økonomi kelen «Optimal taxation in the presence of externalities» hvor det er eksterne virkninger og hvor myndighetene har (Sandmo, 1975). Her blir optimal Pigou-skattlegging av målsetninger for omfordeling av inntekt, mens Sandmo og en eksternalitet sammenlignet med tilfellet hvor det offent­ Wildasin (1999) studerer et lands skattlegging i en inter­ lige også trenger andre vridende skatter for å sikre seg til­ nasjonal sammenheng med migrasjon og forurensing som strekkelige inntekter. Hovedresultatet er at Pigou-skatten krysser landegrenser. må veies med andre skatters evne til å generere offentlige inntekter. Dette bidraget har dannet et viktig grunnlag Også andre av Sandmos arbeider dreier seg direkte om mil­ for den senere litteraturen om «doble dividender»: Er det jøpolitikk, for eksempel, Sandmo (2002). Dette arbeidet er knyttet til temaet skatteunndragelser, som er et annet felt 1 Dette bidraget bygger på og utvider deler av Asheim (2011) hvor Sandmo har ytt viktige bidrag. Spesielt har artikkelen

14 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 ARTIKKEL «Income tax evasion: A theoretical analysis» (Allingham Economic Studies. I denne klassen inngår også «Discount & Sandmo, 1972) vært svært innflytelsesrik med mer enn rates for public investments under uncertainty» (Sandmo, 2300 Google Scholar-siteringer, mens Sandmo (2012) gir 1972). Fordi miljøpolitikk ofte har langvarige virkninger en oversikt som også berører de problemer som oppstår og må vurderes i en situasjon hvor framtidige forhold er når forurensere unndrar seg Pigou-skatter. Sandmo (2002) usikre – klimapolitikk er et aktuelt og viktig eksempel – studerer effektivitetsegenskapene til Pigou-skatter og illustrerer dette arbeidet hvordan mye av Sandmos fors­ utslippskvoter hvis faktiske utslipp ikke kan perfekt obser­ kning har miljøøkonomisk relevans. veres. Hovedkonklusjonen er at utslippskvoter fungerer mer som Pigou-skatter hvis utslippsoverskridelser straffes med bøter når de oppdages. Referanser Allingham, M.G. og Sandmo, A. (1972), Income tax eva­ Sandmo har også vist hvordan Lancaster-Muth-­tilnærmingen sion: A theoretical analysis, Journal of Public Economics 1, til konsumteori (Lancaster, 1966; Muth, 1966), hvor slutt­ 323−338. konsumet framskaffes gjennom husholdsproduksjon, er nyttig for analyse av eksterne virkninger og kollektive goder, Asheim, G.B. (2011), EAERE ærer Agnar Sandmo og og dermed også for miljøøkonomi. Denne tilnærmingen Michael Hoel, Samfunnsøkonomen (7), 11-13. brukes i analysen av eksterne virkninger i Sandmo (1976a) - som er nevnt ovenfor - og utvides til kollektive goder i Goulder, L. (1995), Environmental taxation and the dou­ Sandmo (1973). Den sistnevnte artikkelen gir grunnlag for ble dividend: A reader’s guide, International Tax and Public et samlende teoretisk rammeverk for hvordan gevinstene Finance 2, 157−183. knyttet til miljøforbedringer kan estimeres ved hjelp av indi­ rekte metoder (se Sandmo, 2000, del 4.3). Hovedpoenget er Lancaster, K.J. (1966), A new approach to consumer the­ at kunnskap om den teknologien som husholdene bruker ory, Journal of Political Economy 74, 132−157. i sine produksjonsprosesser, overflødiggjør kunnskap om individuelle preferanser, og øker mulighetene for å kunne Muth, R.F. (1966), Household production and consumer måle verdien av miljøforbedringer på grunnlag av deres demand functions, Econometrica 34, 699-708. adferd. Sandmo, A. (1972), Discount rates for public investments Når Arrow-Debreu-modellen utvides til usikkerhet, avhen­ under uncertainty, International Economic Review 13, ger individuelle preferanser av deres subjektive sannsynlig­ 287−302. heter over usikre utfall. Er det riktig å basere velferdsøko­ nomiske vurderinger på slike subjektive sannsynligheter Sandmo, A. (1973), Public goods and the technology of - som man vil gjøre i en ex ante velferdsanalyse - hvis det consumption, Review of Economic Studies 40, 517-528. er grunn til å tro at individene er dårlig informert om den risikoen de står overfor? Eller bør man foreta en ex post Sandmo, A. (1975), Optimal taxation in the presence of velferdsanalyse, hvor sannsynlighetene er basert på beste externalities, Swedish Journal of Economics 77, 86-98. tilgjengelige informasjon. Dette er spørsmål som stilles i Sandmos artikkel om «Ex post welfare economics and the Sandmo, A. (1976a), Direct versus indirect Pigovian taxa­ theory of merit goods» (Sandmo, 1983). Helserisiko er en tion, European Economic Review 7, 337−349. opplagt situasjon hvor eksperter vil ha bedre informasjon enn individene selv. Men også individenes informasjon om Sandmo, A. (1976b), Optimal taxation: An introduction to framtidige miljøkonsekvenser (som for eksempel klima­ the literature, Journal of Public Economics 6, 37-54. endringer) kan være mangelfull, og artikkelen har derfor en klar relevans for vurdering av miljøpolitikk. Sandmo, A. (1980), Anomaly and stability in the theory of externalities, Quarterly Journal of Economics 94, 799-807. Agnar Sandmos betydning for miljøøkonomi går imidler­ tid langt utover de arbeidene som direkte dreier seg om Sandmo, A. (1983), Ex post welfare economics and the miljøspørsmål. Dette gjelder spesielt arbeider om usikker­ theory of merit goods, Economica 50, 19−33. het, hvor han rundt 1970 publiserte banebrytende arbei­ der i Econometrica, American Economic Review og Review of

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 15 Sandmo, A. (1987),ABONNEMENT A reinterpretation of elasticity formu­ Sandmo, A. (2002), Efficient environmental policy lae in optimum tax theory, Economica 54, 89-96. with imperfect compliance, Environmental and Resource Economics 23, 85−103. Sandmo, A. (1993), Optimal redistribution when tastes differ, Finanzarchiv 50, 149−163. Sandmo, A. (2012), An evasive topic: theorizing about the hidden economy, International Tax and Public Finance 19, Sandmo, A. (1998), Redistribution and the marginal cost 5−24. of public funds, JournalHUSK! of Public Economics 70, 365−382. Sandmo, A. og Wildasin, D.E. (1999), Taxation, migration Sandmo, A. (2000), Abonnementet The Public Economics of the Environment løper, and pollution, til det International blir Tax oppsagt, and Public Finance 6, 39-55. Oxford University Press. og faktureres per kalenderår.

www.samfunnsokonomene.no

FLYTTEPLANER? Vi vet ikke om våre abonnenter flytter mer enn andre, men det virker slik. Hver måned får vi tidsskrifter i retur fordi adressaten har flyttet.

Spar oss for ekstra porto og deg selv for forsinkelser: MELD FLYTTING! Telefon: 22 31 79 90 E-post: [email protected]@samfunnsokonomene.no www.samfunnsokonomene.no

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 6 2011 // 9

16 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 ARTIKKEL

Kåre P. Hagen Professor em., Norges Handelshøyskole

Agnar Sandmos bidrag til teorien for sparing, investering og porteføljevalg under usikkerhet

Forskningsmiljøet ved NHH på området «usikkerhetens økonomi» framsto som svært interessant for oss som ble ansatt som forskerrekrutter ved institusjonen på slutten av 60-tallet. Arrow (1965) og Pratt (1967) hadde formulert det metodiske grunnlaget for sammenhenger mellom risiko og økonomisk atferd på en slik måte at en kunne utlede empirisk meningsfulle konklusjoner om økonomisk atferd ut fra plausible hypoteser om atferd i enkle risikosituasjoner. Dette åpnet for forskning på nye problemstillinger der usikkerhet var et gjennomgående tema.

De som for oss stipendiater framsto som de lokalt tone­ Hans forskning på dette området ga viktige bidrag til forstå­ angivende innenfor dette feltet, var Agnar Sandmo, Karl else av hvordan kapitalrisiko påvirker valg mellom forbruk Borch og Jan Mossin. Det var et spennende forskningsmiljø og sparing, og valg av risikoprofil for sparingen. Hans første som i tillegg var svært produktivt og rettet mot internasjo­ vitenskapelige artikkel på dette feltet, publisert i The Swedish nal publisering. I følge informerte kilder skal Arrow på den Journal of Economics (1968), er en drøfting av sparing under tiden ha referert til NHH som «The Norwegian school of usikkerhet der teorien om porteføljevalg integreres i den uncertainty». Dette var et miljø som var i betydelig fram­ tradisjonelle teorien for sparing med sikker avkastning. gang, ikke minst når det gjaldt å trekke til seg rekrutter, og Analysen bygger på en modell der konsumenten har nytte flere av oss yngre publiserte våre første tidsskriftsartikler av initialt konsum og av formue ved periodens slutt. Den om problemstillinger knyttet til usikkerhet. initiale inntekten er gitt, og det som ikke konsumeres, kan investeres i en plassering med sikker rente eller alternativt En viktig årsak til denne interessen var Agnar Sandmo, som i en plassering med usikker avkastning. Under den for­ var en svært positiv og stimulerende inspirator med høye enklende forutsetningen om additiv nytte av initialt konsum krav til faglig kvalitet. I tillegg var han utrolig produktiv i og usikker sluttformue utledes inntektsvirkninger fra økt disse årene. Han publiserte flere banebrytende artikler på initial inntekt. Med avtakende absolutt, og stigende relativ, 1970-tallet i topprangerte fagtidsskrifter om virkninger av risikoaversjon vises det at inntektsvirkningen er positiv både usikkerhet for mikroøkonomisk atferd. for konsum og investering i den sikre og usikre plasseringen.

Kåre P. Hagen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 17 Videre vil sparingen bli vridd mot den sikre plasseringen i mens konsumøkningen i periode 1 fører til at den øker, den forstand at dens porteføljeandel øker. slik at nettovirkningen for sparingen i det risikable alterna­ tivet blir uklar. Det innebærer muligheten av at en konsu­ Dernest drøftes virkningen av økt usikkerhet om kapi­ ment som får en initial inntektsøkning blir mindre villig til talavkastningen for sparingen og porteføljesammensetnin­ å gamble med hensyn på fremtidig konsum. gen. En partiell økning i risikoen knyttet til avkastningen modelleres som en kombinasjon av et additivt og multi­ Et annet spørsmål er hvordan endringer i den usikre plikativt skift av sannsynlighetsfordelingen slik at forvent­ kapitalavkastningen vil påvirke investeringen i det usi­ ningsverdien forblir uendret mens variansen øker. Det kre alternativet. Det vises at virkningen for investeringen viser seg at substitusjonsvirkningen av økt usikkerhet er i det usikre alternativet fra et additivt skift i fordelingen positiv for investeringen i den usikre plasseringen. for avkastningen, kan karakteriseres ved en Slutsky-ligning der substitusjonsvirkningen for investeringen i det usikre En norsk versjon av hvordan teorien om porteføljevalg alternativet er positiv. Substitusjonsvirkningen for kon­ kan integreres i analysen av spare- og investeringsbeslut­ sumet i periode 1 er negativ eller positiv avhengig av om ninger er publisert i Statsøkonomisk tidskrift (1968). En av beholdningen av det usikre aktivumet er positiv eller nega­ problemstillingene­ som analyseres der, innenfor rammen av tiv. Følgelig blir fortegnet ikke determinert. en to-periode modell, er restriksjoner på nyttefunksjonen som sikrer at spareproblemet og porteføljeproblemet kan Det siste problemet som drøftes er hvordan en propor­ analyseres uavhengig av hverandre. Det viser seg at klas­ sjonal skatt på differanseavkastning (usikker avkastning sen av nyttefunksjoner som sikrer en slik separasjon er gitt utover den risikofrie renten) og med fullt tapsfradrag vir­ ved positive transformasjoner av Cobb-Douglas funksjonen. ker på insentivet til å investere i det usikre alternativet. Det Dette var et tidlig bidrag til teorien om porteføljeseparasjon er i utgangspunktet et velkjent resultat, (Mossin, 1968), at som senere ble viderutviklet av bl.a. Cass og Stiglitz (1970). i en to-aktiva modell med én plassering med sikker avkast­ ning og én med usikker avkastning, vil en slik skatt på Denne grunnmodellen fra 1968 for analyse av betydning av differanseavkastningen føre til økt plassering i det beskat­ kapitalusikkerhet for sparing og porteføljevalg ble generali­ tede alternativet med da = a/(1-t)dt, det a er den initiale sert og utvidet i flere av hans senere banebrytende arbeider plasseringen. Denne responsen på innføringen av en slik innenfor dette feltet, som ble publisert i de mest framstå­ kapitalskatt med skattesats lik t fører til at sannsynlighets­ ende internasjonale fagtidsskrift. Oppfølgeren var en artik­ fordelingen for kapitalinntekten forblir uendret. Sandmo kel om samme problemstilling publisert i Econometrica undersøker om resultatet også holder dersom sparingen (1969). Denne bygger på en konsumentmodell med to avhenger av beskatningen. Det blir bekreftet ved samme perioder der konsumenten har en gitt initialinntekt i de type resonnement. Sandmo påpeker at intuisjonen bak to periodene. Konsumenten har tilgang til et perfekt kapi­ dette litt overraskende resultatet er at når Staten tar en del talmarked der en i periode 1 kan spare noe av den initiale av avkastningen, må den også bære en del av risikoen og inntekten, eller låne til en gitt rente slik at konsumet i peri­ ved å investere mer som følge av skatten, vil Staten måtte ode 2 er gitt ved den initiale inntekten i perioden korri­ bære mer risiko slik at initialnytten blir gjenopprettet. I gert for sparing eller tilbakebetaling av lån inklusive renter en artikkel i Economics Letters (1989) blir det vist at dette fra periode 1. Sparingen kan skje til en sikker rente eller resultatet som er en substitusjonsvirkning fra den sikre investeres i en plassering med usikker avkastning. En ren­ plasseringen over til den risikoutsatte delen av porteføljen, teendring vil påvirke både sparingen og porteføljesammen­ også holder i tilfellet med flere risikable aktiva under forut­ setningen. Basert på en temporal generalisering av Arrows setning av at skattegrunnlaget fortsatt er meravkastningen mål på absolutt risikoaversjon vises det at med absolutt utover den sikre renten. Men Sandmo påpeker at det forut­ risikoaversjon – og dermed risikopremie – som er fallende setter eksistensen av en absolutt sikker plassering, noe som i periode 2-inntekt og stigende i periode 1-inntekt, vil spa­ kan reise tvil om resultatets empiriske relevans. ring være et normalt gode i den forstand at økt initial inn­ tekt fører til økt sparing, mens fortegnet for inntektsvirk­ I en artikkel publisert i Review of Economic Studies (1970) ningen på investeringen i det usikre alternativet er uklar. går Sandmo nærmere inn på hvordan rente- og inntektsut­ Forklaringen på dette er at siden høyere inntekt fører til en sikkerhet påvirker sparebeslutninger. Utgangspunktet for økning i konsum både i periode 1 og periode 2, vil øknin­ artikkelen er sitater fra to kjente økonomer: gen i periode 2 føre til redusert absolutt risikoaversjon,

18 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Kåre P. Hagen ARTIKKEL ­ ­ ­ ­ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 19 SAMFUNNSØKONOMEN perfekt lånemarked ettersom lånemarkedet bare kan kan bare ettersom lånemarkedet lånemarked ­perfekt Dette arbeidet viser et karakteristisk trekk ved mange av trekk viser et karakteristisk Dette arbeidet av At han på grunnlag vitenskapelige arbeider: Sandmos å utlede funda­ er i stand til enkle modeller forholdsvis mentale resultater. opp i hvilken (1970) tar Sandmo I en artikkel i Economica alloke­ kan bidra til en mer effektiv grad et lånemarked er modellert Konsumusikkerheten ring av konsumrisiko. tilstander med gitte sannsynlig­ som et sett av uavhengige at et globalt optimum ikke kan realiseres Det vises heter. i et perioder men ikke mellom mellom ressurser omallokere vil markedslike­ gitt denne begrensningen Men tilstander. et beskranket optimum. vekten være tilstands­ vil kreve Sandmo påpeker at et globalt optimum vanskelig å noe som vil være betingede lånekontrakter, vil ettersom det i virkelighetens verden implementere ved Han går da videre et svært stort antall markeder. kreve kunne i stedet å undersøke om et ubeskranket optimum avkastning på lånekon­ med tilstandsbetinget realiseres at ett lånemarked Men det følger da uten videre trakter. likevektsrenter. ikke kan bestemme alle tilstandsbetingede låne­ av flere En nærliggende konklusjon er at etablering Han peker på effektivitetsfremmende. markeder ville være gjør seg gjeldende. Den ene er at det at to motforestillinger av nye mar er transaksjonskostnader knyttet til dannelsen keder. Det andre er mulighetene for moralsk hasard når for moralsk hasard er mulighetene Det andre keder. ­ knyttet til humanka av usikkerhet det gjelder omfordeling oppstår imidlertid ikke i denne pital. Det siste problemet er gitt. modellen da de tilstandsbetingede inntektene grunnlaget Porteføljeteorien, som er det mikroøkonomiske bygger på en forutsetning om at for kapitalverdimodellen, den at eller nyttefunksjoner, kvadratiske har investorene imidler har Flere avkastningen er normalfordelt. usikre sær tid påpekt at dette er nokså spesielle forutsetninger, har implikasjoner som er empirisk lig da slike preferanser tvilsomme, bl.a. ved at risikable aktiva blir mindreverdige I en artikkel i Review of Economic Studies (1977) tar goder. for og hevder at modellen Sandmo opp dette problemet, utledes kunne den om rikere mye blitt ville porteføljevalg å teorien for konsumenttilpasning. Ved fra den generelle den stokastiske avkastningen som forventetformulere avkastning pluss et avvik fra forventningen forvent med ­ lik null, utleder han en Slutsky-ligning med de ningsverdi vanlige egenskapene for virkningen på aktivaetterspørse­ len av en endring i forventetvises at for avkasting. Det er etterspør et normalt aktivum (positiv inntektseffekt) forventeti stigende selen i økning en mens avkastning, ­ ­ ­ ­ «Other things being equal, we should expect a man «Other things being uncer an man with than a less to save job a safe with tain job.» « The thriftlessness of early times was in great measure measure was in great of early times « The thriftlessness ­ pro those who made want of security that due to the those who would enjoy it: only the future vision for what to hold enough strong wealthy were already were laborious and self-denying peasant they had saved; the see of wealth only to a little store who had heaped up hand, was a constant him by a stronger it taken from warning and neighbours to enjoy their pleasure to his they could.» when their rest re P. Hagen Kå Denne enkle modellen får også klart fram den prinsipi­ elle forskjellen mellom inntekts- og kapitalrisiko: Under av inntektsrisiko vil økt sparing øke forventningsverdien konsum uten å øke risikoen. Økt risiko får der fremtidig Når de gjelder virkningen av økt kapitalrisiko, er eksisten­ er kapitalrisiko, økt av virkningen gjelder de Når og tilstrekkelig sen av risikoaversjon både en nødvendig på sparingen skal betingelse for at substitusjonseffekten hvis en i tillegg legger på en antagelse Men negativ. være ­ om fallende temporal risikoaversjon, vil inntektseffek kan dermed, som Sandmo, slå fast at Vi positiv. ten være med hensyn til substitusjonseffekten, Marshall hadde rett hadde oversett inntektseffekten. men at han trolig dien. Han finner da at avtakende temporal risikoaversjon dien. Han finner da at avtakende temporal ­ om frem for at økt usikkerhet betingelse er en tilstrekkelig der til økt sparing. Analysen bekrefter tidig inntekt vil føre med Bouldings formodning. for konsumenten til å øke sparingen slik at økt risiko blir Men med kapital­ kompensert med økt forventningsverdi. forventningenbåde øke sparing økt vil risiko variansen og blir ubestemt. konsum slik at nettoeffekten til fremtidig Sandmo presiserer først at Marshall diskuterer effekten på effekten at Marshall diskuterer først Sandmo presiserer inn­ diskuterer Boulding mens kapitalrisiko, av sparingen For å undersøke disse hypotesene mer sys­ tektsusikkerhet. han en to-periode modell for konsum tematisk formulerer risikoaversjon. Han og investering for en konsument med i periode tar først for seg virkningen av inntektsusikkerhet også her i form av en såkalt modelleres 2. Økt usikkerhet ved et additivt og multiplikativt «mean-preserving spread» forventningsver bevarer men spredningen, øker som skift og Boulding (1966): Marshall (1920): Marshall (1920): spredningen vil ha en motsatt effekt gitt at forventnings­ tidspreferanse lik for alle konsumenter og marginalavkast­ verdien er positiv. ningen på private investeringer i en gitt risikoklasse er lik den marginale tidspreferanseraten multiplisert med en risi­ Denne konsumteoribaserte tilnærmingen til porteføljeteo­ komargin større enn 1. Denne risikomarginen er lik for alle rien er svært innsiktsfull. I artikkelen studerer han hvor­ konsumenter i optimum. Innenfor samme risikoklasse vil dan en skatt på differanseavkastningen mellom det usikre investeringskriteriet være det samme for privat og offentlig og sikre aktivumet påvirker portefølje-sammensetningen. virksomhet. Her får han det samme resultatet som tidligere: en parti­ ell økning i skattesatsen på differanseavkastningen knyttet Når det gjelder markedsløsningen, ser Sandmo først på til aktivum j fører til økt investering med daj = [aj/(1-tj)] en situasjon der kapitalen kanaliseres til private bedrifter dtj, mens alle kryssvirkninger er null. Siden konsumenten gjennom et aksjemarked og viser at i likevekt vil forskjel­ forblir på samme nyttenivå, er der ingen inntektsvirkning. ler i risikomarginer bli helt utjevnet. Investeringer med sikte på maksimering av bedriftenes verdi i aksjemarkedet Dersom vi i stedet antar beskatning av bruttoavkastning fører til investeringsregler som tilfredsstiller betingelsene ved at den sikre og usikre avkastningen beskattes likt, får for samfunnsøkonomisk lønnsomhet. Siden avkastningen vi i tillegg til substitusjonsleddet også en inntektsvirkning på private og offentlige investeringer er perfekt korrelerte, som er negativ og avhengig av størrelsen på avkastningen vil samfunnsøkonomisk effektivitet kreve at den optimale på det sikre alternativet. diskonteringsrenten for det offentlige er den samme som diskonteringsrenten for private investeringer i samme Konsumentene bærer ikke bare kapitalrisiko knyttet til risikoklasse. egne disposisjoner i kapitalmarkedet, men er også med på å bære risiko knyttet til offentlige investeringer. I en Til slutt analyserer han dette problemet i en økonomi uten artikkel om diskonteringsrenter for offentlige investeringer aksjemarked, dvs. med personlig næringsdrivende. Også under usikkerhet, publisert i International Economic Review her skal profittmaksimerende bedrifter investere inntil (1972), tar Sandmo opp spørsmålet om optimale diskon­ grenseproduktiviteten er lik eierens risikomargin multipli­ teringsrenter for offentlige prosjekter. Problemstillingen er sert med den marginale tidspreferanseraten, som i likevekt hvordan optimale, offentlige avkastningskrav bør forholde i lånemarkedet vil være den samme for alle konsumenter. seg til avkastningskrav i privat sektor for investeringer med Men her er det ikke lenger noe marked for reallokering av sammenlignbar risiko. Tidligere bidrag på dette feltet har risiko slik at forskjeller i risikomarginer blir ikke utjevnet. dels konkludert med at det offentlige burde imitere risiko­ I dette tilfellet vil den optimale offentlige diskonterings­ justerte avkastningskrav i privat sektor (f.eks. Hirshleifer renten avvike fra den private i en gitt risikoklasse ved at (1964)), og dels at risiko ikke burde påvirke det offentliges den samfunnsøkonomisk optimale diskonteringsrenten diskonteringsrente (f.eks. Samuelson (1954 og 1964) og skal være lik det harmoniske gjennomsnittet av de indi­ Arrow & Lind (1970)). Samuelson argumenter med at det viduelle risikomarginene multiplisert med den marginale offentliges investeringsportefølje er så stor og diversifisert tidspreferanseraten. Konklusjonen blir da at uansett om at i praksis vil risikoen knyttet til et enkelt prosjekt være det er et marked for reallokering av risiko eller ikke, skal neglisjerbar, mens Arrow og Lind argumenterer med at det diskonteringsrenten for offentlige investeringer ta hensyn er så mange konsumenter å dele det offentliges risiko på, at til prosjektrisiko. Men ved en slik nest best løsning vil risi­ byrden for den enkelte blir neglisjerbar. kotillegget i det offentliges diskonteringsrente avvike fra risikotillegget i den private diskonteringsrenten for inves­ Hirshleifers tilnærming er at for hver offentlig investering teringer i samme risikoklasse. er det mulig å finne et privat motstykke med en avkast­ ning som er sterkt korrelert med avkastningen på den Som en oppsummering kan vi si at Sandmos bidrag til teo­ offentlige investeringen. Sandmos modell har det samme rien for sparing og porteføljevalg under usikkerhet rundt utgangspunktet som Hirshleifers. Han formulerer en to- 1970-tallet har gitt grunnleggende innsikt i virkning av periode modell der det konsumeres og investeres i første kapitalrisiko for konsumentens spareatferd og valg av risi­ periode, og privat og offentlig produksjon danner grunnlag koeksponering. Hans arbeider på dette feltet er blitt publi­ for konsum i sluttperioden. Usikkerheten er modellert i sert i de ypperste internasjonale fagtidsskrifter, og hans form av risikoklasser, og innenfor hver risikoklasse er det publikasjonsrate i disse årene var helt enestående. både offentlige og private bedrifter. I optimum er marginal

20 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Kåre P. Hagen ARTIKKEL ­ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 21 SAMFUNNSØKONOMEN , Vol. 37, No 3, No 37, Vol. The Review of Economic Studies, , Vol. 70, No. 2, The Swedish Journal, Vol. of Economics American Economic American Economic (1964): «Discussion», A., P. Samuelson, 93–96 Review, LIV, sikker og investering under (1968): «Sparing Sandmo, A., , nr. 3 1968, , nr. Tidsskrift Statsøkonomisk het og usikkerhet», pp 143–163. theorya in choice «Portfolio (1968): A., Sandmo, of saving», pp 106–122. «Capital risk, consumption, and port­ Sandmo, A.,(1969): 37. No. 4., pp 586–599. , Vol. folio choice», Econometrica on saving of uncertainty «The effect Sandmo, A., (1970),: decisions», pp 353–360. efficiency in loan Sandmo, A. (1970): «Equilibrium and 37, 145, pp 23–38. markets», Economica, Vol. public investment Sandmo, A., (1972): «Discount rates for 13, under uncertainty», International Economic Review, Vol. No 2, pp 287–302. and taxation: com­ Sandmo, A., (1977): «Asset demand Economic Review of parative statics with many assets», The 44, No 2, pp 369–379. Studies, Vol. ­ encou and the taxation «Differential (1989): A., Sandmo, , (1989, 31, pp ragement of risk-taking», Economics Letters 55–59. American 8. ed. (Macmillan, ork, 1966) Review of Economics and Statistics, XXXVI, Er du usikker på om vi har din epostadresse? oss på: [email protected] Kontakt takker alle som har sendt inn sin e-post adresse! Samfunnsøkonomene re P. Hagen Kå 387–389 Samuelson, P. A., (1954): «The pure theory A., (1954): «The pure of public Samuelson, P. expenditures», Pratt, J. W. (1964): «Risk Aversion in the Small and in the in the (1964): «Risk Aversion Pratt, J. W. 32, pp 122–136 Econometrica, Vol. Large». Mossin, J. (1968), «Taxation and risk-taking: an expected Mossin, J. (1968), «Taxation , 35, 74–82. Economica utility approach», London, 1920) Principles of Economics, Marshall, A.: Principles Arrow, K. J & R. C. Lind, (1970): «Uncertainty and the «Uncertainty and the C. Lind, (1970): K. J & R. Arrow, decisions», investment public of evaluation Microeconomics I: Boulding, K. E., Economic Analysis, Volume New Y 4.ed. (Harper & Row, J. (1964):» Efficient allocation of capital in Hirshleifer, pp , LIV, an uncertain world», American Economic Review 252–277. Referanser Helsinki, the Theory of Risk-Bearing, K. J.: Aspects of Arrow, 1965. Economic Review, LX, pp 364–378. of investor (1970): «The structure Cass, D. & J. E. Stiglitz and asset returns, and separability in portfo­ preferences theory to the pure mutual lio allocation: A contribution funds», Journal, 2, 122–160 of Economic Theory ARTIKKEL

Kalle Moene Professor, ESOP, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

Økonomisk teori og metode etter murens fall

Muren har endelig falt, også den som tidligere skilte økonomisk teori og metode fra andre samfunnsfag. Det skjedde en gang på 1990 tallet. Nå er det mainstream å være off-mainstream. Flere og flere frigjør seg fra forestillingen om det rasjonelle mennesket som lever sitt liv i klarerte markeder.

Problemet er likevel at folk utenfor økonomenes rekker mis­ summerer Sandmo opp noen langsiktige trender og nye forstår. De tror det nye er uten røtter i det gamle. De tror at perspektiver i faget. Men hans historie slutter før den nye murens fall innebærer både at Adam Smith kan pensjoneres moroen starter. I lys av murens fall i økonomisk teori og for godt, og at den harde obskuritanismen er en saga blott. metode skal jeg derfor kommentere og supplere Sandmos De kan ha noe rett i at kontakten med statsvitenskap, psyko­ synspunkter om imperialisme, tverrfaglighet og formalisme. logi og til og med sosiologi kan bli lettere. Men de kan ikke ha rett i at de nye tonene kommer fra et fag som har vært Jeg tar utgangspunkt i en nesten femti år gammel artikkel, Life preget av dogmatiske oppfatninger helt fra starten av. among the Econ, der Axel Leijonhuvud harselerer med både økonomi og sosialantropologi. Han legger ordene i munnen Agnar Sandmo vet bedre. Han har da også skrevet en god på en antropolog som har oppsøkt økonene for å studere deres bok om utviklingen av økonomisk teori og metode – fra liv og skikker på et tidspunkt som må være like før Sandmos Adam Smiths tilnærminger på midten av 1700-tallet til historie slutter. Hva så antropologen? Og hva ville han ha sett akseptert økonomisk teori og metode på 1970–80 tallet. i dag dersom han igjen studerte livet blant økonene? Han har forklart forhistorien til dagens økonomiske teorier og særlig hvordan tidligere tiders fremtredende økonomer I 1960 så han at de levde i et kastesamfunn. Øverst tronte har strevd med å forstå sammenhengene. matte-økonene, prestekasten, med sitt abstrakte matema­ tiske språk fjernt fra livets realiteter. Nederst sto the devlops, Nå har hans Samfunnsøkonomi – En Idehistorie fra 2006 opptatt av utviklingsproblemene i fattige land, noe økonene kommet i en lett utvidet engelskspråklig utgave på bare beskjeftiget seg med dersom de hadde mislyktes med Princeton University Press. Tittelen på den nye utgaven, alt annet. The devlops snakket dessuten med representanter Economics Evolving – a History of Economic Thought, er mer for andre suspekte stammer som Polscis og Sociogs – stats­ treffende enn tittelen på den norske utgaven. vitere og sosiologer. Artikkelen til Leijonhuvud beskriver også en rekke andre forhold, morsomt og halvmorsomt, Boken viser nettopp at økonomisk teori er i utvikling og som det vil føre for langt å referere her. det har den vært i 250 år minst. Men utviklingen er ikke rettlinjet. Nye ideer kommer og går. Gamle ideer dukker Antropologen ville uten tvil sett noe helt annet dersom han opp i ny drakt. I det interessante avslutningskapitlet, kapit­ i dag igjen hadde oppsøkt de akademiske økonomene. Han tel 18 i den norske og kapittel 19 i den engelske utgaven, ville se en rekke dramatiske rollebytter og endringer i teori og

22 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Kalle Moene ARTIKKEL metode. Men midt opp i alle omveltningene ville han gjen­ Slik kan vi fortsette. Nye modeller for alt fra råvareprisstabi­ kjenne det stabile –Adam Smiths sentrale posisjon i faget. lisering til korrupsjon – for ikke å snakke om modellene for krig og fred – har først sett dagens lys i utviklingsøkonomi. Antropologen vår ville raskt se at livet blant de akademiske Vår antropolog ville derfor entusiastisk meldt at de som tid­ økonomene er snudd opp ned. Utviklingsøkonomene har ligere var utstøtt i det akademiske kastesystemet, nå har blitt kommet seg opp og fram, og deres problemstillinger står ledende med frontfigurer som Amartya Sen og Joseph Stiglitz. nå helt sentralt i faget. Han ville gitt Sandmo rett i hvordan utviklingsøkonomi vokste fram som et nytt forskningsfelt Den typen økonomer som hadde høyest status på 1960–70 i etterkrigstiden, og hvordan planøkonomiske tilnærmin­ tallet, har derimot blitt offer for sin egen suksess. Ingen ger etter hvert måtte vike plassen for inngående studier av kaller seg lenger matematiske økonomer. Det er ikke fordi institusjoner og incitamenter. matematikk er gått av moten, men snarere fordi alle, ikke bare yppersteprestene, benytter de samme matematiske og En klarere revitalisering av Adam Smiths perspektiv kan en statistiske metodene som nå er bedre tilpasset de proble­ vanskelig tenke seg. Nå er det noen som kanskje tror at Wealth mene som drøftes. Det siste er viktig. of Nations først og fremst dreier seg om priser og markeder. De bør lese både Adam Smith selv, og Sandmos framstilling Sandmo drøfter hvordan økonomi i et lengre tidsperspek­ av ham. Som Haavelmo sa i 1954, ‘‘The title An Inquiry into the tiv har blitt gjenstand for økende formalisering og han Nature and Causes of the Wealth of Nations would not have been reiser spørsmålet om denne utviklingen representerer et chosen by one who thought that the price mechanism in a framskritt. Svaret kommer på balansert Sandmo vis. short-run commodity market was the essence of economics.’‘ I tillegg er det viktig å merke seg at den økende forma­ Problemstillingen i utviklingsøkonomi er fortsatt dominert liseringen ikke bare er en monoton trend. I dag benytter av Adam Smiths spørsmål om hvorfor noen land er rike og økonomifaget mer av en ernæringsmessig lav-fett-meny andre fattige. Når en først begynner å lure på det, som den i de matematiske formaliseringene. Poenget er å få fram det nyfrelste utviklingsøkonomen Robert Lucas sa en gang, er essensielle, snarere enn det matematisk generelle. Etter min det vanskelig å tenke på noe annet. vurdering er dette et stort framskritt som i realiteten fjerner flere av innvendingene mot matematikk i samfunnsfagene. Tenkningen har åpenbart båret frukter. I motsetning til tid­ ligere publiserer utviklingsøkonomene nå sin forskning En annen vesentlig endring fra 1970-tallet til i dag er at i ledende generelle tidsskrifter, som om de var vanlige dan­ ikke bare utviklingsøkonomer, men i økende grad nesten nede folk. Flere av innovasjonene i økonomisk teori har da alle typer økonomer, snakker med andre samfunnsvitere også kommet innenfor utviklingsøkonomi. Dersom Sandmos og publiserer i deres tidsskrifter (særlig i de statsvitenska­ teorihistorie hadde strukket seg lenger mot dagens situasjon, pelige). I de siste tjue årene har psykologi på godt og ondt måtte den beskrive hvordan ‘principal agent’ modeller for blitt den nye økonommoten. eksempel, har sitt utspring i forståelsen av ‘share cropping’ i utviklingsland. Likedan ville historien måtte framheve hvor­ Den positive siden er at økonomer nå forstår bedre at van­ dan problemstillinger knyttet til organiseringen av jordbruk i lige folk kan ha sosiale preferanser som ikke bare vektleg­ fattige land også har inspirert nyere kontraktteori som kombi­ ger egne materielle interesser, men også inkorporerer rett­ nerer hensynet til forsikring og incitamenter. ferdighetsoppfatninger, samfunnsnormer og ofte andres interesser og adferd. Anne Kruegers versjon av rent seeking måtte også knyttes til tidligere modeller i utviklingsøkonomi. På 1970-tallet Med et slikt utgangspunkt blir valg av institusjoner i sam­ drøftet hun problemene med å få til en effektiv importra­ funnet viktigere og deres rolle lettere å forstå. Når arbeids­ sjonering. I den mest kjente modellen hennes stiller impor­ takere bryr seg både om egen inntekt og om økonomisk tørene seg i kø for å få importlisens til gevinsten av lisensen ulikhet, blir spørsmålet om lokale versus sentrale lønns­ multiplisert med sannsynligheten for å få den blir lik det oppgjør ikke bare et spørsmål om effektivitet og egen lønn. en kan tjene på annen økonomisk aktivitet. Men dette er Det blir også et spørsmål om hvilken ordning som best tar ikke noe annet, mener jeg, enn Harris-Todaros migrasjons­ hensyn til folks ønsker om en rimelig lønnsfordeling. modell. Som kjent øker migrasjonen i disse modellene til den høye lønna i byen multiplisert med sannsynligheten Økonompsykologene opererer ikke bare i utkanten av for å få jobb er lik arbeidsinntekten i jordbruket. faget. De har også trengt seg inn i kjernen av finans. Noen

Kalle Moene SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 23 av de mest ledende kommer fra det ellers så økonom­ I ‘Moral Sentiments’ argumenterer Smith for at adferden er konservative University of Chicago. De studerer blant bestemt av kampen mellom det han kaller lidenskaper og annet hvordan finansielle aktører overreagerer på ny den upartiske observatør. Lidenskapene påvirker adferden markeds­informasjon, hvorfor spekulanter er mindre vil­ direkte, men vi prøver å kontrollere lidenskapene ved å lige til å selge aksjer de har tapt på enn aksjer de har tjent se egne handlinger gjennom øynene til en idealisert upar­ på, og hvorfor de finansielle markedene kort sagt ikke fun­ tisk observatør som kikker oss over skulderen. Mens den gerer så perfekt som de gamle lærebøkene ville ha det til. upartiske observatør har et langsiktig perspektiv, er liden­ skapene mer kortsiktige og umiddelbare. I sinnene våre Mer generelt kan en kanskje si at økonomisk teori tidligere la er det derfor konflikter mellom planleggeren og utøveren, mye vekt på å forstå idealiserte forhold med perfekt markeds­ mellom kravet til umiddelbar tilfredsstillelse og hensynet konkurranse mellom aktører med ubegrenset egeninteresse, til langsiktige kostnader. ubegrenset informasjon og ubegrenset rasjonalitet. I dag stu­ derer faget også mer virkelighetsnære forhold. Utviklingen Økonompsykologene ville trolig si at det automatiske sys­ har gått via begrenset konkurranse og begrenset informasjon temet i hjernen ikke samarbeider så godt med det reflekte­ til begrenset rasjonalitet og begrenset selvkontroll. rende systemet. Noen ganger vinner planleggeren, men ikke alltid. Når han taper, blir det kjøpefest, store lån, inkonsis­ Selvkontrollproblemer kan innebære at folk søker umid­ tent adferd og dagen derpå. Keynes kalte det animal spirits. delbar tilfredsstillelse og utsetter det ubehagelige. Slike holdninger har betydning for folks sparing, for bruken av Adam Smith forklarer også hvordan økonomiske aktører dyre kredittkort og for hvor likvid de holder formuen sin. satser mer på å unngå et tap enn på å skaffe seg en tilsva­ For eksempel ville det være uklokt å reformere pensjons­ rende gevinst. I dag sier vi at de har tapsaversjon. Denne systemet uten å ta hensyn til denne typen viljessvakhet. aversjonen betyr for eksempel at investorer som har tapt et betydelig beløp, er villig til å ta store sjanser for å bøte på Mange tror at psykologi i økonomisk teori representerer noe tapet, noe som selvsagt kan gjøre ondt verre. Stilt overfor helt nytt. I virkeligheten er det snakk om the decline and rise usikre gevinster, derimot, ville de samme aktørene vist en of psychology in economics som George Loewenstein sier. mer forsiktig risikoadferd.

Et eksempel er fra den marginalistiske revolusjonen. Godt Tapsaversjon kan innebære at en lokal krise blir verre av over hundre år tilbake var ledende økonomer som Senior, at investorene forsøker å gjøre godt igjen det de har tapt så Jevons og Bøhm-Bawerk sterkt opptatt psykologiske per­ langt. Smith forklarer videre hvordan tapsaversjon innebæ­ spektiver særlig i diskusjonen av intertemporale beslutnin­ rer at vi reagerer sterkere når noe vi eier blir tatt fra oss enn ger. Disse perspektivene ble ofret for å få til et analytisk når mulighetene for å oppnå noe blir borte. I lys av slike opplegg som fungerte. Problemet deres var kanskje at det mekanismer kan vi kanskje forstå bedre hvorfor protestene var for mange andre ting som måtte klargjøres først, som mot eiendomsskatt og formuesskatt er så mye kraftigere for eksempel selve nyttebegrepet. enn protestene mot skatt på den løpende arbeidsinntekten.

Enda mer slående er det psykologiske perspektivet hos Ut fra tradisjonelle egeninteresser skulle bare skattebeløpet Adam Smith. Han får som kjent skylden for forestillingen som den enkelte påføres, og ikke selve skatteformen, ha om rasjonelle markedsaktører, drevet av snevre egeninte­ betydning for protesten. resser, blinde for sosiale konsekvenser. ‘Moral Sentiments’, som Smith skrev 17 år før ‘Wealth of Nations’, viser med I Moral Sentiments er Adam Smith også opptatt av utstilt for­ all tydelighet at han tenkte og analyserte på en helt annen bruk som drivkraft. Forfengelighet i forbruket er et fenomen måte. som normalt assosieres med Thorstein Veblen. Men igjen var Smith først ute. Det er viktig, sier han, at forbedringer i Faktisk er Adam Smith en forløper for moderne adferds­ materiell levestandard blir observert av andre, anerkjent og økonomi. I hans analyse er folk ikke bare drevet av ego­ sett opp til. Det de rike søker gjør dem ikke spesielt lykke­ isme, men også av moralske overveielser, av hensynet til lige på sikt, fremholder han. Dagens såkalte lykkeforskning hva som er rettferdig. Aktørene har varierende sosiale sym­ viser noe lignende: Empirisk er det en overraskende svak patier og er utsatt for psykologiske impulser. sammenheng mellom rikdom og rapportert lykke.

24 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Kalle Moene ARTIKKEL ­ ­ ­ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 25 SAMFUNNSØKONOMEN ­ var det all slags restrik var spennende. Der derimot Makro var Det effekter. og kumulative faste koeffisienter sjoner, Det forventinger aspirasjoner. og tendenser, psykologiske Kriser i og hungersnød. kredittrasjonering var arbeidsløshet, og herlig. Det var irrasjonelt og kriser i politikken. økonomien akseleratorer og Multiplikatorer endring. stor i var Verden deg. Ingen visste helt hvorfor det var hvor du enn vendte det og sånn måtte det også være. sånn. Men sånn var har tatt grunnmodell. Mikro byttet og makro Nå har mikro kri­ de kompliserte preferansene, over alle restriksjonene, koor studerer makro mens psykologien, ubalansene, sene, dineringsproblemer i en perfekt økonomi med en super i en perfekt økonomi dineringsproblemer aktør. rasjonell representativ og makro. mellom mikro Det fantes forsøk på bygge bro bevegelsen som Noen av dem stammet fra den sosiale jeg så selv innom litt var Jeg Fastprisluddistene. hett burde var alt lov – vet hva jeg snakker om. I denne bevegelsen prisene. bortsett fra å endre hoppet og spratt, men og regimer Kvantumsrestriksjoner tryggeprisene var heldigvis og faste. Men selv om model­ av dem. var det noe å lære som var rare, lene hadde trekk ­ grunnlaget for mikro De fikk fram det makroøkonomiske gjorde kanskje si at aktørene En kunne økonomisk adferd. øko­ eller vilkår, under ikke men valg, rasjonelle bevisste de sjøl hadde valgt. nomiske ulikevekter, økonomenes liv og skik­ som sammenligner En antropolog se ker på 1960-tallet og i dag ville, kort sagt, først og fremst har byttet øko­ makroøkonomene og at mikroøkonomene utviklingsø­ også se at de utstøtte Han ville nomisk modell. konomene på 1960-tallet nå er tatt inn i varmen, mens de nå er skjøvet på 1960-tallet, på statusstigen som sto øverst nedover og ut. Han ville se at det som Sandmo helt riktig kaller faglig imperialisme på 1960–70 tallet, nå utgjør nor som for alvor har begynt men blant moderne økonomer, med at ville konkludert fag. Antropologen av andre å lære fall i økonomisk analyse har hatt stor betydning – murens ved dagens heterogene trekk men alt er ikke nytt. Viktige en tilbakevending til måter økonomiske teori representerer har prøvd seg på for 100 økonomer allerede fremtredende helten, Adam Smith, er minst til 250 år siden. Den store like viktig nå som før – akkurat slik Sandmo selv plasserer ham i boken sin. Wealth of Nations sin diskusjon av Smith. Men det er of Wealth alle Moene K Dette har jeg tidligere prøvd å gjøre levende ved å vise til prøvd å gjøre Dette har jeg tidligere studenterradikale unge For studietiden. fra erfaringer egne som på 1970-tallet (det var mange av dem) framsto mikro Det var kjedelig, rutinemessig og kanskje litt rosemalende. og små­ enkle preferanser glatte substitusjonsmuligheter, i alle markeder, var balanse Det nyttemaksimering. borgerlig – i model­ sengs til sultne gikk alt og ingen fikset som priser statisk, konkurransen perfekt og støvet var len. Verden dette noe for hadde alltid lagt seg før økonomene kom. Var kriger? med korrupsjon, kriser og verden en heterogen Nå kan vi selvsagt lure på om vår antropologiske venn venn på om vår antropologiske Nå kan vi selvsagt lure besøket hos de hadde fått med seg alt dette etter det siste i alle fall fått med akademiske økonomene. Men han hadde ­ På 1960–70 tallet var makroø seg et annet slående trekk. to adskilte grupper som konomene og mikroøkonomene for eksempel satt i to adskilte bygninger ved Universitet men det slå­ i København. De er fortsatt adskilte grupper, ende er at de nå har byttet økonomisk grunnmodell. befriende at han samtidig avviser at det er en konflikt en er det at avviser samtidig han at befriende i de to bøkene. i synet på økonomisk adferd er etter min vurdering like viktig som Moral Sentiments er etter min vurdering Nations. Sandmo legger naturlig nok størst vekt of Wealth på I sum er Adam Smiths aktører uten tvil sammensatte sosi­ sammensatte tvil uten aktører Smiths Adam er sum I De er impulsive, men prøver å tøyle impul­ ale vesener. De kjemper mot sene gjennom den upartiske observatør. de med andre; sin viljesvakhet; de har skiftende sympatier over et nødvendig min­ ønsker økt materiell levestandard det gir dem økt status fordi stenivå kanskje først og fremst fall er det kanskje slike aktører og beundring. Etter murens som nå gjør sitt inntog i økonomiske modeller. Endelig er Smith opptatt av sympati for andre. Den reelle reelle Den av sympati for andre. Endelig er Smith opptatt overfor dem som har vært mindre sympatien som vi viser viktigst, sier han. Men han peker også heldige enn oss, er Denne med de rike og mektige. på at vi lett sympatiserer han kaller det, bidrar til økt sam­ moralske feilen, som hierarkier aksepterer Folk ondt. og godt på funnsstabilitet andre. og de rikes makt over Smith stopper ikke her. Han understreker hvordan mye mye hvordan Han understreker ikke her. Smith stopper den av frem drevet ekspansjon er markedsøkonomiens av stor lykke. at stor rikdom skaper om falske forestillingen Ved av en usynlig hånd: om de rike er ledet Det er som til bidrar de indirekte seg goder og status å opparbeide for de fattige. leveforholdene å forbedre ARTIKKEL

1 Guttorm Schjelderup Professor, Senter for skatteforskning ved Norges Handelshøyskole

Form og substans: Flernasjonale selskaper og skatteplanlegging

Agnar Sandmos forskning om skatteunndragelse har bidratt til min interesse for skatteplanleg­ ging og skatteunndragelse. Denne artikkelen viser hvordan flernasjonale selskaper reduserer sin skattebelastning gjennom internpriser, tynn kapitalisering og bruk av gjennomstrømsløs­ ninger og holdingselskaper i skatteparadis. Artikkelen stiller spørsmål ved om skattleggingen av flernasjonale selskaper legger for stor vekt på rettslig form og diskuterer hvilke konsekven­ ser det kan ha for bedriftsbeskatningen i fremtiden.

1. Innledning i skatt i denne perioden, og grunnen til at selskapet over­ Internasjonalt har det vært en het debatt knyttet til at mange hodet har betalt skatt er at skattemyndighetene har nek­ store flernasjonale selskaper knapt betaler selskapsskatt. tet å godta noen av kostnadene selskapet har forsøkt å Finanskrisen og behovet for skatteinntekter har bidratt til få skattefradrag for. I årene 2009, 2010 og 2011 betalte å sette fokus på denne problemstillingen. I Europa startet ikke Starbucks selskapsskatt i Storbritannia på tross av debatten etter at nyhetsbyrået Reuters utarbeidet en rap­ svært høye salgsinntekter. Og samlet for de siste 14 årene port om hvordan Starbucks unngår å komme i skatteposi­ i Storbritannia betalte selskapet kun 1 % i skatt av brutto sjon i Storbritannia.2 salgsinntekt.4Til sammenlikning betalte tyske selskaper som ikke er flernasjonale i snitt 30 % av sine salgsinntekter Rapporten pekte på at siden Starbucks åpnet sine kafeer i ("earnings") i skatt i 2008 (se Bauer og Langenmayr p. 1, Storbritannia i 1998, har selskapet hatt en omsetning på 2012). Andre eksempler er nettselskapet Amazon som over 3 milliarder kroner i perioden frem til og med 2011.3 hadde salgsinntekter i perioden 2009–2011 på 7,6 milli­ Selskapet har imidlertid kun betalt 86 millioner kroner arder kroner, men som ikke hadde skattbart overskudd i samme periode.5 Selskaper som Apple og Google betaler 1 Jeg vil gjerne takke Ingebjørg Vamråk Dobrovolkis , Jarle Møen, Tormod også svært lite i skatt på sine inntekter utenfor USA. For Torvanger, Paul Gunnar Larsen, Astrid Shoghl, og Oddleif Torvik for konstruktive kommentarer. Forfatteren takker Norges forskningsråd, Skat- tedirektoratet og programområdet Krise, Omstilling og Vekst ved SNF for finansiell støtte. 2 http://www.reuters.com/article/2012/10/15/us-britain-starbucks-tax- 4 http://www.bbc.co.uk/news/business-20288077 og http://www.bbc.co.uk/ idUSBRE89E0EX20121015 news/business-19967397. 3 Alle eksemplene som er brukt tar utgangspunkt i en valutakurs på NOK/ 5 http://www.guardian.co.uk/technology/2012/apr/04/amazon-british- GBP = 10 operation-corporation-tax.

26 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Guttorm Schjelderup ARTIKKEL begge ligger skattebelastningen på 1,5–2,5 % av brutto strategiene er internprising og tynn kapitalisering. Med salgsinntekter de siste årene.6 tynn kapitalisering mener jeg at selskapet har svært mye gjeld i forhold til egenkapitalen. Ved å flytte gjeld til et Grunnen til at disse selskapene betaler så lite i skatt er at datterselskap i et høyskatteland reduseres skattbar inntekt de skattemessig fradragsberettigede kostnadene er nesten i høyskattelandet gjennom gjeldsfradraget for renter. Slik like store eller større enn skattepliktig inntekt. Det reiser gjeldsflytting er lønnsom fordi skattebesparelsen i høys­ spørsmålet om kostnadene er overdrevne eller inntektene kattelandet er større enn en skatteforpliktelsen som opp­ for små. Det bør i denne sammenheng understrekes at alle står i det långivende selskapet som typisk er skattemessig selskapene som er nevnt over har vært i myndighetenes hjemmehørende i et lavskatteland. søkelys. Ingen av dem er beskyldt for å ha drevet med skat­ teunndragelse. Det de har gjort er avansert skatteplanleg­ Verdien av slik gjeldsflytting maksimeres hvis konsernle­ ging som utnytter svakheter i nasjonale og internasjonale delsen lar lånet gis av et datterselskap (ofte kalt internbank rettsregler kombinert med bruk av datterselskaper i land eller finansielt senter) i et skatteparadis med nullskat­ assosiert med betegnelsen skatteparadiser. tevilkår. Skattebesparelsen blir i dette tilfellet lik verdien av skattebesparelsen i høyskattelandet dvs rtD, hvor r er Selskapseksemplene over er ikke unntakstilfeller. Maffini renten på lånet, D lånet og t er skattesatsen. I tillegg kan og Mokkas (2009) viser at flernasjonale bedrifter systema­ flernasjonale selskaper ha slingringsmonn til å bestemme tisk rapporterer høyere produktivitet (og dermed inntekt) renten på slike internlån bla fordi kan de argumentere for i lavskatteland. Og internasjonale studier viser gjennom­ at lånet er prosjektrelatert og innebærer større risiko enn gående at flernasjonale selskaper har lavere lønnsomhet hva markedsrenten reflekterer. Det gjør strategien ekstra i høyskatteland enn nasjonale selskaper i samme næring.7 lønnsom.10 Dette er også tilfelle for Norge. Balsvik et al. (2009) finner for eksempel at flernasjonale foretak i Norge har en pro­ De fleste land beskytter seg mot tynn kapitalisering ved fittmargin som ligger 1,5 til 4 prosentpoeng under sam­ enten å ha eksplisitte regler for når et selskap har for høy menliknbare nasjonale foretak.8 Egger, Eggert og Winner gjeld, såkalte «thin capitalization rules», eller ved å bruke (2010) finner ved hjelp av et stort datasett med europeiske OECDs regleverk om at et lån må følge armlengdeprisnip­ bedrifter at flernasjonale selskaper betaler 32 % mindre pet. Det siste innebærer at lån skal være gitt på markeds­ i skatt i høyskatteland enn sammenliknbare nasjonale vilkår dvs. at låneavtalen kunne vært inngått av uavhen­ selskaper. gige parter i samme næring. Noen land som Tyskland og Østerrike, har eksplisitte regler for når et selskap har I fortsettelsen vil jeg redegjøre for hvordan flernasjonale for høy gjeldsgrad.11 I Norge benyttes armlengdestandar­ selskaper reduserer sin skattebyrde gjennom skatteplan­ den, men vi har også implisitte regler for hvor grensene legging. Det bør understrekes at det ofte er en gråsone går for tynn kapitalisering i enkelte næringer basert på mellom helt lovlig skatteplanlegging og skatteunndragelse. domsavsigelser. Hvor denne grensen går kan være juridisk upløyd mark og havner derfor noen ganger i rettssystemet.9 Internprising omfatter prising av varer, tjenester, finansi­ elle instrumenter og immaterielle verdier ved transaksjo­ ner mellom beslektede selskaper. De fleste land benytter 2. Flernasjonale selskaper og armlengdestandarden til OECD når man skal fastslå hva skatteplanlegging riktig pris er. I henhold til denne er riktig pris markedspri­ Flernasjonale selskaper kan i motsetning til nasjonale sen dvs. den pris to uavhengige parter ville avtalt. Det sier selskaper flytte overskudd til lavskatteland ved å utnytte seg selv at det ofte kan vær vanskelig å finne markedsparal­ forskjeller i nasjonale skattesystemer. De to mest brukte leller som kan bekrefte hva riktig pris er. Og dette er selv­ sagt enda vanskeligere når man skal prissette immaterielle aktiva som for øvrig er en hovedingrediens i forretningsi­ 6 http://www.bbc.co.uk/news/business-20197710 og http://www.telegraph. co.uk/technology/google/9460950/Google-pays-just-6m-UK-tax.html. deen til mange av de flernasjonale selskapene omtalt over. 7 Disse funnene er også interessante i lys av at internasjonale studier viser at flernasjonale selskaper har betydelig høyere produktivitet enn nasjonale 10 I Norge hjemles tynn kapitaliseringsjusteringer i Sktl. § 13-1 og OECDs selskaper. Se Head og Ries (2003) og Helpman et al. (2004). armlengdestandard. Rettspraksis med hensyn til tilsidesettelse av kapital- 8 Dette er for øvrig i tråd med funnene til Langli og Saudagaran (2004). struktur for skatteformål finnes for eksempel i Rt. 1940, s 598 Forenbo- 9 Slik sett innebærer aggresive internprisingsstrategier en viss sannsynlighet dommen. for etterligning og straff (jf modellen til Allingham og Sandmo (1972). 11 Se Ruf og Schindler (2012) for en litteraturoversikt om tynn kapitalisering.

Guttorm Schjelderup SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 27 Karinsky og Riedel (2009) finner i en empirisk studie av myndighetene griper inn. Vanligvis vil myndighetene kreve flernasjonale selskaper at de tenderer til å lokalisere eien­ dokumentasjon som viser at prisingen er i samsvar med domsretten til patenter i lavskatteland og ikke i det landet armlengdeprinsippet, men selskapene har ofte frihetsgra­ hvor forskningen som førte til patentet ble utført. I Norge der spesielt når det er snakk om skjønn.13 Slikt slingrings­ fikk ifølge Skattedirektoratet selskaper i Norge plusset på monn, kombinert med konserninterne transaksjoner og sin inntekt med henholdsvis 9 milliarder, 8,5 milliarder retten til fremførbart underskudd gjør det mulig for flerna­ og 16,7 milliarder i årene 2009, 2010 og 2011 pga av sjonale selskaper å oppnå en skattefordel som nasjonale sel­ internprising.12 skaper ikke har. På lang sikt har slike konkurransefordeler innvirkning på hvem som eier virksomhet. Flernasjonale Internprising kan foregå på ulike måter avhengig av hva selskaper har også den fordel at de kan la gode forretnings­ som omsettes mellom beslektede selskaper. En måte muligheter med høy avkastning gå igjennom et dattersel­ å overføre immaterielle aktiva på er gjennom kostnadsde­ skap som ligger i et lavskatteland. Nasjonale selskaper kan ling. Det innebærer at et datterselskap i et lavskatteland selvsagt også opprette et datterselskap ute for slike formål, (ofte skatteparadis) inngår en avtale om å bære noen av men det kan ta tid, og tid er ofte penger. utviklingskostnadene i bytte mot å få eksklusive rettighe­ ter til å selge produktet som fremkommer uten å betale royalties. For eksempel kunne vi tenke oss at et irsk dat­ 3. Hvordan gjør de det? terselskap inngår avtale med sitt amerikanske morselskap Doble nederlandske smørbrød om å dele kostnadene knyttet til utvikling av programvare For å forstå myndighetenes utfordringer i skattleggingen i bytte mot eksklusive rettigheter for å selge det resulte­ av store flernasjonale selskaper skal jeg her gjengi det rende produktet i et avgrenset geografisk område. mest omtalte eksemplet på internasjonal skatteplanleg­ ging nemlig måten Google har organisert sin virksomhet I kostnadsdelingsavtaler kan morselskapet opprette et på. Grunnen til at Google er kommet i fokus er ikke at det heleid datterselskap i et lavskatteland som er finansiert helt selskapet har gjort er veldig spesielt, men at måten de har gjennom egenkapital fra morselskapet. Datteren kan bruke organisert seg på er representativt for store flernasjonale egenkapitalen som sin andel av kostnadsdelingsavtalen selskaper og bygger på sentrale elementer i internasjonal hvis lovverket tillater det. En kostnadsdelingsavtale reiser skattejuss. bla. et prinsipielt spørsmål knyttet til risikodeling spesielt i de tilfeller hvor datterselskapet har fått all kapital til avta­ I 2003 inngikk Google Inc. i USA en kostnadsdelingsav­ len fra morselskapet. Det er også et interessant poeng at tale med sitt heleide og nyopprettede datterselskap Google et morselskap som oppretter et heleid datterselskap, kan Ireland Holdings.14 Datterselskapet var registrert og hadde forhandle med datterselskapet om kostnadsdelingsprisen. adresse i Irland, men siden selskapet ble ledet på styrenivå Egentlig er jo datterselskapet skapt av morselskapet og slik fra Bermuda sier regelverket i de fleste land at selskapet da er sett forhandler morselskapet med seg selv. Jussen på dette skattemessig hjemmehørende på Bermuda. Selskapsskatten punktet sier imidlertid at to selvstendige juridiske enhe­ på Bermuda er null. Kostnadsdelingsavtalen gav Google ter kan gjøre avtaler seg imellom selv om den ene enhe­ Ireland Holdings retten til å kunne selge Googles søke- og ten utgår fra den andre. Lovgivningen knyttet til hva som markedsføringstjenester vederlagsfritt i Europa, Midtøsten kan avtales mellom mor og datter i kostnadsdelingssaker og Afrika mot at selskapet skulle bære utviklingskostnader kan varierer mellom land. Utformingen av lovverket i det i forhold til disse geografiske områdenes andel av globalt enkelte land vil derfor kunne ha stor betydning for hvor salg. lønnsomt det er å overta salgsrettigheter for et produkt gjennom en slik avtale. Kostnadsdelingsavtalen ble gjenstand for disputt med skat­ temyndighetene i USA, men ble i 2006 godkjent gjennom En annen type internprising oppstår når beslektede sel­ en såkalt «Advanced Pricing Agreement». Slike avtaler er skaper overfører et ferdig produkt seg i mellom. I slike unntatt offentligheten, og det er derfor ikke mulig å danne tilfeller vil fortsatt armlengdestandarden gjelde, men et seg en formening om avtalen feilpriset transaksjonen. kjernespørsmål er hvor aggressiv prisingen kan være før

13 Armlengdeprinsippet i sktl § 13-1 kan tolkes i samsvar med OECD- 12 Skattedirektoratets årsrapporter: www.skatteetaten.no/no/Bedrift-og- retningslinjene for riktig pris i transaksjoner mellom bedrifter i interessefel- organisasjon/Drive-bedrift/Aksjeselskap/Internprising/arsrapporter lesskap. 14 Fremstillingen i fortsettelsen bygger på Kleinbard (2012).

28 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Guttorm Schjelderup ARTIKKEL

15

- 7 Lisensavtale Lisensavtale området - om norske SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 29 SAMFUNNSØKONOMEN derfor td Kostnadsdelingsavtale er ale skal rettslig prøves i den såkalte såkalte i den prøves rettslig skal 1,1 milliarder NOK NOK milliarder 1,1 i inntekt i 2009 et Royalty Royalty Det sentr Google Inc. USA Google . Google Ireland L Ireland Google (12,5%) til Irland Skatter 2000 ansatte ingen ansatte) Google Nederland BV ( (2%) skatteregler Spesielle Google Ireland Holdings Ireland Google Adresse: Irland (0%) til Bermuda Skatter ytte fra et selskap som er skattemessig et ut selskap nederlandsk EØS av Det er ikke kjent hva de 2000 som er ansatt i Google Ireland ltd. jobber Det er ikke kjent hva de 2000 som er ansatt i Google Ireland i forbindelse med jobber noen av de med forskning og utvikling med. Trolig jobber med salg (se kostnadsdelingsavtalen med Google Inc., mens andre 2012). Kleinbaird, 15 oogle Ireland Holding som er skattemessig hjem­ til Google Ireland i Bermuda (hvor selskapsskatten er null). mehørende royaltybeløp store betaler landene disse i Datterselskapene Ltd. og disse er skattemessig fradrags­ til Google Ireland slik at selskapene har beskjedene overskudd. berettiget oogle Ireland Ltd. til fra Google Ireland Likeledes er royaltybetalingen Google BV (Nederland) så stor at heller ikke i Google Ltd. har et stort skattbart overskudd. Google Ireland Ltd. kunne ikke ha overført inntektene i Google Ireland Avgift . Dette spørsmål Avgift ­ te utb te at s - get / / skulle videresendes via som er oogle Ireland Ireland oogle dersom vis de er osten i osten smør er G Google Ireland på utbyttet i Norge utbyttet på - i Europa i Afrika Datterselskaper kunder til Salg Datterselskaper kunder til Salg Avgift skattemessig fradragsberetti i kildelandene tende merknader tende oogle BV som er registrert registrert er som BV Google avslut BV (Nederland) ilagt kildeskatt ilagt og ligger mellom ligger og Noen hjemmehørende i Norgehjemmehørende skattemyndigheter skattemyndigheter ville 4. Et interessant spørsmål er om norske selskaper flernasjonale selskaper kunne benyttet et som opplegg liknende Google. Norske selskaper overføre utbyttekan skattefritt til Nederland marked indre i EUs gjelder fritaksmetoden fordi ,

oogle oogle IGUR 1.

Holdings (Bermuda) og (Bermuda) Holdings F G brødet som er (Irland) ”smørbrødskivene” Limited / derup sten Google BV (Nederland) er osten i smørbrødet og ligger mellom Google Ireland Holdings (Bermuda) og Google Ireland (Bermuda) Holdings og Google Ireland mellom Google Ireland i smørbrødet og ligger (Nederland) er osten Google BV Datterselskaper i Midø kunder til Salg orm Schjel Gutt Poenget med denne strukturen er å få overført mestepar Poenget med denne strukturen og skattemessig hjemmehørende i Nederland. Google BV og skattemessig hjemmehørende til sitt datterselskap Google rettighetene lisensierte videre i Irland. Ltd. som er skattemessig hjemmehørende Ireland til dat­ Ltd. lisensierte så disse rettighetene Google Ireland Midtøsten og Afrika og har siden terselskaper i Europa, inntekter fra denne lisensieringen samt fra mottatt store er gjengitt Selskapsstrukturen til kunder. direktesalg i Figur 1. ­ ut sine ret Holdings lisensierte deretter Google Ireland datterselskap sitt til tigheter ten av inntektene fra salg i Afrika, Europa og Midtøsten ten av inntektene fra salg i Afrika, Europa Figur 1 som er «smørbrødskivene» Limited (Irland) direkte til Google Ireland Holding (Bermuda) fordi da ville nok, men et tilleggsmoment er at det er svært kostbart det påløpte kildeskatt i Irland på royaltybeløpet. Derfor rent administrativt å håndheve armlengdestandarden for overfører man først royaltybeløpet til Google BV som er skattemyndighetene. et selskap i EUs indre marked og som derfor er fritatt for kildeskatt i Irland. Nederland er valgt som mottaker fordi I utøvelsen av jussen er det viktig at skattleggingen baserer Nederland ikke ilegger kildeskatt på royalty som går til seg på lovens formål og/eller økonomisk substans snarere Bermuda. Derfor er Nederland et svært attraktivt sted for enn rettslig form. Det er ikke lett å få det til med mindre slike gjennomstrømningsinntekter. man har omgåelsesregler som kan benyttes til å avgjøre den økonomiske substansen i internasjonale transaksjoner. Nederland tar seg betalt for ikke å ilegge kildeskatt ved Og det er et åpent spørsmål om det er mulig å lage en slik å legge en liten skatt på differensen mellom royaltybeløpet liste som ikke uthules. som Google BV mottar og det som sendes videre til Google Ireland Holding. Denne skatten er gjenstand for forhand­ Siden flernasjonale selskaper har så store muligheter til linger og avtalen mellom Google og nederlandske skatte­ å unngå skattlegging i forhold til nasjonale selskaper kan myndigheter er ikke offentlig kjent. I sum betalte Google man spørre seg om forskjellen er blitt så stor at den rok­ 2,4 % skatt årlig i periode 2007–2009 av sine inntekter ker ved hele fundamentet for bedriftsbeskatningen. Sagt utenfor USA i følge Bloomberg Business Week Magazine.16 annerledes; hvorfor skal vi skattlegge innenlandske sel­ skaper hardere enn flernasjonale selskaper? Og er det mulig å få til like vilkår i skattleggingen? Svaret på det 4. Noen avsluttende merknader siste spørsmålet avhenger om man kan få til endringer i de Et interessant spørsmål er om norske selskaper flernasjo­ rettsreglene som i dag åpner for de tilpasningene jeg har nale selskaper kunne benyttet et liknende opplegg som beskrevet ovenfor. Dette avhenger også av at land som for Google. Norske selskaper kan overføre utbytte skattefritt eksempel Nederland, ikke ser seg tjent med å være gjen­ til Nederland fordi fritaksmetoden gjelder i EUs indre mar­ nomstrømningssted for utbytte. ked. Det sentrale er derfor om norske skattemyndigheter – dersom de visste at utbytte fra et selskap som er skat­ Provenytapet ved å avvikle selskapsskatten for virksomhe­ temessig hjemmehørende i Norge skulle videresendes via ter på fastlandet er betydelig. For 2012 er det estimert bud­ et nederlandsk selskap ut av EØS-området – ville ilagt kil­ sjettallet for Norge ca 83 milliarder kroner. Samtidig er det deskatt på utbyttet i Norge. Dette spørsmålet skal rettslig klart at internetthandelen øker i betydning. Apple selger prøves i den såkalte Transoceansaken.17 Utgangspunktet for eksempel en betydelig andel av sine produkter i Norge for skatteavtalene er at kildelandet har beskatningsretten. gjennom sin «Apple Store» som drives av Google Ireland Hvis flernasjonale selskaper i Norge kan overføre utbytte Ltd. Selskapet betaler merverdiavgift i Norge av sitt salg til selskapsaksjonær ut av EØS-området via for eksempel her, men betaler ikke selskapsskatt siden salget skjer fra Nederland, uten at det påløper kildeskatt i Norge, betyr selskapet i Irland. Øker denne type virksomhet i omfang det at kildeprinsippet uthules. Slik sett fører i så fall jussen taler det isolert sett for å øke merverdiavgiften som er den til at skattefundamentet i Norge blir smalere enn hva det eneste skatten som implisitt kan fungere som en kildeskatt ellers kunne vært, noe som svekker skattesystemets effek­ i slike tilfeller. tivitetsegenskaper. Noen av problemene jeg har skissert over er knyttet til Tilpasningen til Google viser at flernasjonale selskaper kan internasjonal skattejuss og land som tilbyr seg å være gjen­ unngå å betale kildeskatt, dels fordi noen land har rettsre­ nomstrømningssted og frihavn for flernasjonale selska­ gler som undergraver kildeprinsippet, og dels fordi de fler­ pers overskudd. Disse problemene er skapt av internasjo­ nasjonale selskapene kan flytte overskudd til lavskatteland nale kapitalbevegelser mellom land med ulikt skattenivå. gjennom tynn kapitalisering og ulike strategier for intern­ Frihandel har vært et internasjonalt fenomen i over 50 år, prising. I tillegg finnes det eksempler på at samme inn­ mens vi har hatt frie kapitalbevegelser i en mye kortere tekt eller kostnad klassifiseres ulikt mellom land noe som periode (i Norge fra 1992 da valutalovgivningen ble libera­ åpner for arbitrasjemuligheter. Slike forhold er utfordrende lisert). På samme måte som Verdens frihandelsorganisasjon har sin rolle i å ivareta handel mellom land viser proble­ mene jeg har skissert over at vi trenger å tenke nytt når 16 http://www.businessweek.com/magazine/content/10_44/b4201043146825. htm det gjelder de juridiske reglene knyttet til internasjonale 17 Dette spørsmålet er omtalt som «utbytteforholdet» i Transocean-saken.

30 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Guttorm Schjelderup ARTIKKEL Journal of International eaple, S.R., (2004). Export SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 31 SAMFUNNSØKONOMEN Egger, P., Eggert, W., og Winner, H., (2010). Saving H., (2010). Winner, og Eggert, W., P., Egger, ownership. foreign taxes through 81, 99–108. Economics jussen? Skatterett jurister ødelegge (2012). Vil Eriksen, M., 3 (31), 179 – 185. Corporate taxation and og Riedel, N., (2009). T. Karinsky, location with multinational firms. the choice of patent paper Working Taxation. Business for Centre University Oxford 08/20 Florida Tax E.D., (2011). «Stateless Income». Kleinbaird, Review 11 (9), 700–770. D., (1986). og Swenson, T. H., Goodspeed, Grubert, the low chap. Explaining Studies in International Taxation companies in the United controlled taxable income of foreign States, 237 – 270. University of Chigaco Press. FDI the and Heterogeneity (2003). J., Ries, og K., Head, Journalversus export decisions of Japanese manufacturers. of the Japanese International Economies 17, 448–467. Helpman, E., Melitz, M.J., Y firms. American Economic versus FDI with heterogenous Review 94, 300–316. Income (2004). Taxable S.M., og Saudagaran, Langli J.C. and Domestic Controlled Between Foreign Differences Review Accounting European Corporations in Norway. 13(4), 713–41. -shifting and Maffini, G. og Mokkas, S., (2009). Profit Oxford of multinational firms. of productivity measure paper 09/20. Working for Business Taxation. University Centre D., (2012). Debt shifting and thin- Ruf, M. og Schindler, and alternarules – the German experience capitalization ­ NHH Discussion Paper RRR 06. tive approaches. orilla’s arm’s length. arm’s Gorilla’s derup orm Schjel Gutt Bauer, J.C., og Langenmayr, D., (2012). Sorting into J.C., og Langenmayr, Bauer, at taxed profits Are outsourcing: does When circumventions: «Legal (2012): A. Christians, the form have to give way to the substance in tax matter?» and Interests Vested på konferansen Secercy, Innlegg Innlegget er tilgjengelig Handelshøyskole. Norges Society, på http://pwyp.no/sites/all/files/3_Ms.Allison_Christians_ Form_v_Substance_PWYPNorwayNOV12PDF_0.pdf Balsvik, R., Jensen, S, Møen, J. og Tropina,, (2009). Tropina,, Balsvik, R., Jensen, S, Møen, J. og har avdek­ «Kunnskapsstatus for hva økonomisk forskning ket om flernasjonale internprising selskapers i Norge.» SNF Rapport 11/09. Forthcoming, Journal of International Economics. Referanser ­ Allingham, M.G. og Sandmo, A., (1972). Income tax eva analysis. JournalEconomics 1, Public sion: A theoretical of 323–338. På det internasjonale planet er utfordringene formidable. formidable. internasjonaledet På er utfordringene planet når det sett vært koordinerende OECD har tradisjonelt Samtidig er OECD de rike landenes gjelder skatteavtaler. Mange natur. sin i globale er problemstillingene og talerør skattesys­ underminere å til bidrar dag i som landene de av økonomien, har sterke interesser i den globale temets rolle «status quo». Slik sett er heller ikke FN et godt i bevare mer fors­ vi trenger utgangspunkt. Hva som er sikkert er at av ulike skattebelastning mellom kning på hva effektene nasjonale og flernasjonale medfører. selskaper Kanskje har førstestatsadvokat Morten Eriksen i Økokrim Morten Eriksen i førstestatsadvokat Kanskje har (2012) Allison Christians i skatterett professor (2012) og de hevder at en juridisk når rett ved McGill University, jussen (Eriksen, med å ødelegge i ferd fiksjonsindustri er de av en er skattesystem godt Et 2012). Christians, 2012; Derfor økonomier. i velfungerende viktigste bærebjelkene i transaksjoner vektlegges slik at er det viktig at substansen optimal beskatningsteori har lagt for ikke grunnlaget som ødelegges. utvikling og velferd kapitalbevegelser både på det nasjonale og internasjonale både på det kapitalbevegelser planet. Intervju

En trofast pioner

Camilla Bakken Øvald Samfunnsøkonom og skribent ......

Interesser og tilfeldigheter har ifølge professor Agnar Sandmo preget den akademiske karrieren. Men det er ingen tilfeldighet at den beskjedne professoren ved Norges Handelshøyskole (NHH) har vært en pioner på flere økonomiske fagområder og mottatt en rekke priser for sitt akademiske arbeid. Hans nysgjerrighet og engasjement for faget, samfunnsliv, natur og mennesker har inspirert utallige studenter og bidratt til nye perspektiver og teorier innenfor samfunnsøkonomi.

– Agnar? Han er helt sikkert på kon­ toret sitt.

Bergen by har ennå ikke ryddet de siste restene etter nyttårsnatten, og på Norges Handelshøgskole er det tilsy­ nelatende bare en vaktmester som tar ned juletreet som er på jobb. I den gamle høyblokka holder samfunnsø­ konomene til, i en avdeling som har vokst voldsomt siden Agnar Sandmo som første siviløkonom ble professor i samfunnsøkonomi i 1971. I tredje eta­ sje er det låste dører første arbeidsdag i 2013, men en vennlig kollega åpner døra og forsikrer om at Agnar Sandmo er på plass. Han er som regel det.

– Favorittemne i faget? Umulig å svare Det var nettopp mangfoldet og mulig­ studietid, stor gjeld og de økono­ på, utbryter Sandmo og hever stem­ hetene etter studiet som motiverte miske problemene man vil få etterpå, men for første og eneste gang i inter­ Agnar Sandmo til å søke studieplass forteller Sandmo. vjuet. – Det var et veldig vanskelig ved NHH i 1958. Etter endt artium spørsmål. Jeg elsker så mange ting ved i Tønsberg dro Sandmo og ung­ – I likhet med mange andre var jeg faget. Det blir som å spørre hva som domskjæresten over fjellet til Bergen. usikker på hva jeg skulle gjøre, og er min yndlingsrett. Jeg liker mangfol­ Her ble de værende. siviløkonomstudiet var det eneste det. Muligheten til å dyrke flere områ­ uten denne advarselen. Det var et der av faget, og kombinere dem. – Studenthåndboka den gangen inne­ studium som ga et løfte om mange holdt en rekke advarsler om lang

32 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Intervju muligheter etter studiene, og det løf­ arbeidet ditt den gangen og til dagens (Universitetsforlaget 2006) skriver du tet ble innfridd. situasjon? at alle økonomer burde ha kunnskap om økonomisk idéhistorie. Hvorfor er likevel – Har din bakgrunn som siviløkonom – Jeg kan nok ikke se tilbake og si: fagets idéhistorie nærmest fraværende påvirket arbeidet ditt som professor «Hva sa jeg!» Arbeidet som ble gjort fra pensum i samfunnsøkonomi? i samfunns­­økonomi? på den tiden, med porteføljemodeller og finansmarkedsteori, er lite relevant – Vi økonomer bruker gjerne teori om – Fag som bedriftsøkonomi og regn­ for å studere kriser. Det var først og tilbud og etterspørsel når vi skal for­ skap gir en type kompetanse som er fremst en likevektsteori. klare noe. Det er for få som er tilstrek­ verdt å ta med seg, men det har ikke kelig engasjert og som føler at de kan gitt store utslag for det faglige arbei­ – Hvorfor er det så få økonomer som kan undervise, og etterspørselen blant stu­ det. Miljøet og kollegaene her deri­ si «hva sa jeg!» i etterkant av finanskrisen? dentene er for liten. Det er rart, for når mot, har vært viktige inspiratorer. Vi jeg snakker om økonomisk idéhistorie hadde felles teoretiske interesser, selv – Finanskrisen og den etterfølgende i andre forelesninger, om Adam Smith, om anvendelsene var litt forskjellig. realkrisen er veldig komplekse begi­ David Ricardo og Vilfredo Pareto, da venheter. Flere så deler av det, for kommer studentene i pausene og sier – Var det derfor du begynte å jobbe med eksempel problemet i det tikkende de gjerne vil ha mer. Men egne kurs usikkerhet og finansmarkeder den gangen? boligmarkedet i USA. Men at virknin­ i økonomisk idéhistorie har ikke så gen skulle bli så stor, så fort, det var god oppslutning. Studentene har en – Ja, jeg var inspirert av miljøet her vanskelig å spå. tendens til å velge jobbrelevante kurs. på høyskolen. Jeg hadde en mentor, Økonomisk idéhistorie blir en luksus professor i forsikringsøkonomi Karl – Burde økonomer sett hva som var i ferd som de ikke tør å tillate seg. Jeg mener Borch, som var veldig opptatt av med skje? de tenker feil, og at idéhistorie vil gi usikkerhet innenfor studiet av for­ dem svært nyttige perspektiver og inn­ sikring og han stimulerte meg til å – Det samme spørsmålet ble stilt etter sikter, også i økonomisk teori. bli interessert i temaet. En annen var børskrisen i 1929. En av datidens Jan Mossin. Han var en inspirator og fremste økonomer, Irving Fisher, – Faget er i stadig utvikling, og økono- venn som jeg diskuterte mye med. På er særlig berømt fordi han verken mer er gode på å ta til seg ny kunnskap. den tiden handlet lærebøker i mikro­ skjønte hvor alvorlig finanskrisen var Hvorfor formidles ikke det i større grad økonomi bare om det aksiomatiske eller forstod at krisen ville bli etter­ i undervisningen? grunnlaget for teorien, og ikke noe fulgt av en dyptgående realkrise. Det om anvendelser. Det var åpenbare fikk katastrofale følger for mange, – De fleste lærebøkene fremstiller hull, for eksempel i studiet av sparing, fordi han hadde en egen spalte i avi­ stoffet som fasiten. Her er mikroteori, produksjonsbeslutninger i bedrifter sene hvor han ga råd til folk om aksje­ velferdsteori, monopol og så videre, og skatteunndragelse. Dette var områ­ markedet. I en artikkel i American dette er det du skal lære. Den samme der hvor teorien hadde interessante Economic Review på 1970-tallet ble foreleseren som driller studentene anvendelser, og hvor hovedpoenget Fishers vurderinger etterprøvd. Ved i teoriene, hun eller han går etterpå ikke lenger bare var grunnlagsproble­ hjelp av prognosemodeller under­ til sitt kontor og jobber med å rette mer, men hva man kunne bruke teo­ søkte de om Fisher burde ha forstått opp det som er utilfredsstillende i de rien til. Jeg ville koble den abstrakte krisen bedre. De konkluderte med at samme teoriene. Sånn har det vært usikkerhetsteorien med etablert kon­ han ikke hadde grunnlag for å forutsi bestandig. vensjonell teori. krisen. Han kunne ha utvist bedre skjønn, men som fagmann er det ikke – Hvorfor er det sånn? – Du så mangler og hull i det teoretiske grunnlag for å kritisere ham. grunnlaget for økonomiske beslutninger – Vi burde ta inn godbitene litt tidli­ under usikkerhet, og bidro med nyten- – Eksempelet med Irving Fisher er et av gere, og fortelle at alt ikke er klappet kende og relevant forskning på området. mange hvor du viser at økonomisk idé- og klart. De siste årene har finansteori og usikker- historie kan gi oss en bedre forståelse het fått mye oppmerksomhet på grunn av både faget og samfunnslivet. I boka Vi økonomer er opptatt av å gjøre ting av finanskrisen. Kan du se noen linje fra Samfunnsøkonomi – en idéhistorie bedre, og faget er alltid i utvikling.

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 33 Det vi underviser i nå, vil bli endret, – Jeg har aldri vært medlem av noe forskning. Det er mye interessant å ta og vi vil se tingene på en annen måte politisk parti, og ikke tonet flagg når fatt på. i fremtiden. Det er mange fenomener det gjelder politisk tilhørighet. Jeg som er uutforsket, og både teoretisk fikk en gang en attest fra et medlem – Du har hatt en rekke verv innen sam- og empirisk har vi masse å lære. av finanskomiteen som synes at hans funn og vitenskap, og fått flere priser for parti burde invitere meg til å holde din akademiske innsats. Hvilken pris har – Miljøøkonomi er et eksempel hvor du foredrag fordi jeg hadde en svært vært særlig hyggelig å få? har bidratt til fagets utvikling, og ditt uklar politisk profil. Jeg tok det som forskningsarbeid var et pionerarbeid. et kompliment. – Det er vanskelig å si hva jeg har satt Men først etter mange år ble teoriene mest pris på. Å få Forskningsrådets dine løftet frem og fikk stor betydning for – Du er likevel engasjert i samfunnsliv Møbiuspris for fremragende fors­ faget. Hvorfor tok det så lang tid? og politikk? kning i 2002 var en stor ting. Jeg satte også høyt at Det Norske Videnskaps- – Forurensning av naturmiljøet har – Offentlig økonomi og miljøøko­ Akademi tildelte meg Fridtjof Nansens vært viktig for meg lenge før jeg ble nomi har alltid hatt en tendens til å belønning for fremragende forskning samfunnsøkonom. Interessen for ville prøve å gi råd om utformingen i 2009, ikke minst fordi jeg fikk pri­ offentlig økonomi på 1970-tallet, av den økonomiske politikken. Ikke sen sammen med min venn og kollega blant annet med modeller for optimal nødvendigvis direkte råd om nivået Victor Norman. Jeg er dessuten veldig beskatning, inspirerte meg til å bygge på marginalskatten, men å kartlegge stolt og glad for den årlige forelesnin­ inn miljøskatter i et system av andre sammenhengene: Hvis man vil a, må gen The Agnar Sandmo Lecture on skatter, og se hvordan disse virket man gjøre b. Vi forsøker å finne logik­ Public Policy. Det er sjette gang i år sammen. Det var en kombinasjon av ken i ting som kostnadsnytteanalyser, med forelesning og middag etterpå. reell interesse og teoretisk interesse, og valg av virkemidler i miljøpolitik­ Instituttet er utrolig generøst og hygge­ og jeg ser tilbake på denne tiden med ken. For eksempel: Hva taler for å lig med meg, og utnevner en Sandmo glede. Jeg fikk mulighet til å formulere bruke skatter fremfor kvoter og regu­ junior fellow, med en måneds opphold teorier med gode resultater, og bidra leringer i miljøpolitikken? Det er ikke ved instituttet og del av miljøet. Den til en offentlig diskusjon som var vel­ å gi prognoser, selv om det ligger litt første var Bård Harstad. dig viktig. Det var en bølge tidlig på indirekte prognosemakeri her, fordi 70-tallet. Studentene var interessert, det er underforstått at hvis vi ikke gjør – Du har i tillegg fått flere priser for og det var mulig å publisere artikler noe, går det galt og vil være uheldig fremragende undervisning ved NHH. folk var interessert i. Men så dabbet for samfunnet. Hvorfor er du så populær som foreleser? det av igjen. – Du har vært en pioner på flere fagfelt. – Det får andre bedømme, svarer – Og du ventet på en ny bølge? Hvilke forskningsemner bør få større politikerne på sånne spørsmål. Men oppmerksomhet i dag? det sier ikke jeg! Jeg tror svaret er – Ja, og interessen økte igjen. Det er at jeg synes det er veldig morsomt bra. Det store altoverskyggende pro­ – Det er vanskelig å svare på. å undervise. Fra egne erfaringer vet blemet i dag er klimaet. Vi vet gan­ Interessen for de forskjellige delom­ jeg at det er mange former for god ske mye om hvordan vi må arbeide rådene av samfunnsøkonomien har undervisning. Felles for de interes­ for internasjonale avtaler og globale en tendens til å gå i bølger. Offentlig sante forelesningene jeg opplevde i skatte- og avgiftsordninger, men vi økonomi har vært nede i en bølgedal. min studietid, var at foreleseren synes har vi ikke noe internasjonalt organ Interessen bør komme seg opp igjen at det han eller hun snakket om, var som kan treffe beslutning og stå for og da med større vekt på skjærings­ viktig. Undervisning er fryktelig artig gjennomføring. Løsninger vil tvinge feltet mellom deskriptiv og normativ og engasjerende for min egen del. seg frem, men jeg håper vi ikke venter analyse av økonomisk politikk. Feltet Det er et privilegium å få snakke til for lenge. miljøøkonomi behandler de viktigste mange studenter som noterer det jeg utfordringene for økonomi og sam­ sier om det jeg synes er viktig. Det tror – Miljø og klima handler om politiske funn i vår tid, og det er en mengde jeg studentene føler og setter pris på. prioriteringer. Har du selv vært politisk viktige spørsmål som krever mer Dessuten er jeg alltid godt forberedt. aktiv? Jeg improviserer ikke.

34 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 REPORTASJE

Læremesteren

Agnar Sandmo har også gjennom sin undervisning og veiledning hatt en avgjørende innfly­ telse på fagets utvikling i Norge. På disse sidene gir hans ti doktorgradsstudenter et lite nær­ bilde på hvordan han formet deres karriere som økonomer.

Doktorandene til Agnar Sandmo

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 35 Navn: Annette Alstadsæter Doktorgrad: «Tax Effects on Educational and Organizational Choice», 2004 Noverande stilling: Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo over ugjennomtrengbare pensumarti­ lite høve til å underrapportera inntekt, klar hadde dei gått til hans artiklar for sidan lønsutbetalingar blir rapporterte intuisjon og modellinnsikt. Som rett­ til skattemyndighetene av arbeidsgje­ leiar er Agnar raus, både med tid og varen. Det betyr at sannsynet for å bli forslag, og han er genuint interessert oppdaga varierer mellom ulike indi­ i modellar, andrederiverte og resultat, vid i Allingham-Sandmo modellen, og noko som er ein sterk motivasjon for at dette sannsynet blir tilnærma lik 1 vidare arbeid. Eg takkar han for grun­ for lønstakarar. Modellen predikerer dig oppfølging og motivasjon, både då at lønstakarar ikkje skal underrap­ under og etter arbeidet med avhand­ portera inntekt. Kleven m. fl. stad­ linga. festar dette i Econometrica (2011), der dei finn at det er tilnærma ingen Både Agnar sjølv og artiklane hans har underrapportering blant lønstakarar i Til min første artikkel fekk eg kom­ inspirert mange; til nå er det nærare Danmark. Basert på dette kan ein då mentaren at den var «sandmosk i sti­ 1700 publiserte akademiske artiklar ikkje nødvendigvis seia at vi har så len». Det var nok ein konsekvens av at som refererer til ein av hans artiklar bra skattemoral i Noreg, men heller Agnar Sandmo var min rettleiar, men (kjelde: Scopus). Dei siste åra har eg eit bra skatte- og innkrevingssystem. det er til i dag den finaste tilbakemel­ jobba med problemstillingar rundt dinga eg har fått på eit arbeid (og den skattetilpassing og kvifor somme vel Ein akademisk artikkel i sandmosk einaste gongen eg har fått høyra dette, å delta i dette, medan andre ikkje gjer stil er elegant. Den er godt motivert, diverre). Som student er det ein fryd å det. Allingham og Sandmo (1972, oversiktelig, og har respekt for lesaren høyra på Agnar sine strukturerte fore­ Journal of Public Economics) starta ved at alle nødvendige føresetnader, lesingar. Men, som vi oppdaga nærare den stadig veksande litteraturen om argument og resultat blir presenterte eksamen, er det lett å undervurdera skatteunndraging som eit portefølje­ og forklart. I staden for å prøva å visa kompleksiteten i stoffet sidan han får val under uvisse. Ei gjengs oppfatning kor flinke vi er med alt det tekniske alt til å høyrast så greitt ut på forele­ verkar å vera at vi har god skattemoral i våre artiklar, er det den sandmoske singane. Ved UC Berkeley lyste med­ i Noreg. Men som Agnar poengterer i stilen vi bør strekka oss mot. studentar opp då eg fortalde at Agnar National Tax Journal (2005) og i ITAX Sandmo var min rettleiar. I frustrasjon (2012) så har ordinære lønstakarar

Navn: Jan Erik Askildsen Doktorgrad: «Essays on the theory of the labour-managed firm», 1987 Nåværende stilling: Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret, professor Universitetet i Bergen

Agnar Sandmo var min veileder på relatert til beskatning. Det ble en teo­ Høyere Avdelings-oppgaven, og på retisk analyse av optimal beskatning doktorgraden. På siviløkonomstu­ av selvstendig næringsdrivende. Og diet hørte forlydender om denne fikk hint om å tenke på doktorgrad. (da) unge professoren med interna­ sjonal anseelse. Da jeg senere fulgte Et tema Agnar hadde vært interessert Agnar sine forelesninger på Høyere i, var hvordan ressurser blir anvendt Avdeling, oppdaget jeg at mannen i en økonomi der bedriftene eier og var både hyggelig og tilsnakkandes, styrer bedriftene. Bedriftene er gjerne og utrolig inspirerende. Det var ikke ikke profitt-maksimerende, men kan tvil om at jeg skulle skrive oppgave det likevel finnes en likevekt som har

36 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje like gode optimalitetsegenskaper som seg faglig basert. Agnar fortalte meg i økonomien er der mange interes­ dem vi pleier å omgi oss med? Temaet en gang at han på en konferanse møtte sante anvendelser av teorifundamen­ fant jeg interessant, og jeg kunne ikke en av nestorene innenfor forsknings­ tet. Arbeiderstyrte bedrifter er en av si nei til å få Agnar som veileder på miljøet om arbeiderstyrte bedrifter, en dem, og det var derfor vi holdt på en avhandling som kunne kombinere amerikansk professor som var tiltruk­ med temaet. arbeidsmarkedsøkonomi og skatte­ ket av temaet like mye ideologisk som teori. Den hjelp og oppmuntring jeg faglig. Da Agnar nevnte min avhand­ Bortsett fra at jeg altså lærte min sam­ fikk underveis, når det trengtes, var ling, var en respons fra vår kollega at funnsøkonomi av Agnar, så er det uvurderlig. Tidligere overbrakte takk­ jeg var en av dem som fortsatt holdt denne faglige redeligheten som han sigelser står ved lag! fast på ‘ideen’. Dette forundret tyde­ står for, og som Agnar alltid har lagt ligvis Agnar; vi hadde aldri i de årene til grunn for sitt arbeide, som jeg også Jeg lar meg imponere av dem som kan vi jobbet med prosjektet snakket om prøver å leve opp til i mitt akademiske opptre konsekvent akademisk og ytre ideologi. Vi diskuterte økonomi, og virke.

Navn: Morten Berg Doktoravhandling: On the Modelling of the Public Sector in a Walrasian General Equilibrium (1990) Nåværende stilling: Ekspedisjonssjef, leder av Næringspolitisk avdeling i Nærings- og handelsdepartementet

et foredrag for ikke så lenge siden. I departementet forsøker jeg å motivere Glitrende. Underholdende. Elegant. dem jeg har lederansvar for, til å bruke Tankevekkende. Originalt. det de lærte i studiet. Vi kan sende folk på gjenoppfriskningskurs, men Betyr det noe å være en god foreleser? ingenting kan måle seg med kunn­ Svaret er ikke opplagt. I forsknings­ skapen som tilegnes i de studieårene verdenen er det forskning som teller. da en formes som voksen. Der ligger Det finnes mange dyktige forskere som den største verdien av god formidling. ikke er like gode forelesere. Og det Når politiske beslutninger, som kan finnes mange som kan formidle uten påvirke mange alminnelige mennes­ å ha bidratt med de helt store fors­ kers daglige liv, blir bedre fordi saksbe­ kningsresultatene selv. Men Agnar er handleren kan sitt fag, da når faget sitt ikke en god foreleser, han er briljant. produksjonspotensial. Slik går det en Og for å formidle forståelse av det som linje gjennom tid, fra Agnars egne fors­ er vanskeligst å forstå, for å ha noe å kningsideer og innsikt i andres, gjen­ svare dem som ikke stopper å spørre, nom hans forelesninger og hans veiled­ for å engasjere dem som tviler på egne ning som jeg opplevde som student, og evner, for å skape tillit til at det man helt til den siste saken som ble vurdert Var han en så god foreleser som sier, er sant; da må man være, som ved hjelp av samfunnsøkonomisk teori alle, også alle vi som hadde ham Agnar, en av de aller fremste blant og levert fra Næringspolitisk avdeling som veileder, sier? Ja, det var han. forskere. i dag. Var…? Nei, jeg hørte ham holde

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 37 Navn: Alexander W. Cappelen Doktorgrad: «Redistribution in a divided world», 2000 Nåværende stilling: Professor, Norges Handelshøyskole

sine innsiktsfulle og underholdende Sandmo som veileder var hans posi­ forelesninger i velferdsøkonomi var tive holdning til de mer eller min­ han en inspirasjonskilde allerede da dre gode ideer jeg måtte ha. Og min jeg gikk på siviløkonomstudiet. Hans respekt for ham, og ønsket om å ikke forelesninger, og ikke minst boken skuffe ham, var et svært påkrevd disi­ Effektivitet og rettferdighet, viste meg plinerende element i stipendperioden. at økonomisk teori kunne brukes til å belyse fundamentale samfunns­ De siste årene har jeg gjenoppdaget spørsmål knyttet til rettferdig inn­ Sandmos mest siterte arbeid, artikkelen tektsfordeling og miljøutfordringer. om skatteunndragelse skrevet sammen Dermed var han en viktig grunn til at med Michael S. Allingham i 1972. I den jeg ønsket å fortsette økonomistudiet, artikkelen åpner han opp studiet av hvor­ først i Oxford og senere ved Norges dan folk tar beslutninger når de bestem­ Handelshøyskole. mer seg for om de vil unndra skatt eller ikke. Sammen med andre forskere ved Temaet for min doktoravhandling The Choice Lab, arbeider jeg nå videre var rettferdig inntektsfordeling i en på det feltet Sandmo åpnet opp. globalisert verden og Agnar Sandmo, Hvis jeg ikke hadde møtt Agnar som en ledende internasjonal for­ Agnar har med ord fortsatt å være Sandmo tidlig i studiene så ville jeg sker på optimal beskatningsteori, var en inspirasjonskilde også årene etter trolig verken påbegynt eller sluttført en uvurderlig ressurs i arbeidet med doktorgraden og det vil han fortsette en doktorgrad i økonomi. Gjennom det temaet. Et fantastisk trekk ved å være også i årene framover.

Navn: Anne Wenche Emblem Doktorgrad: «Compensation if Ill: In Cash and In Kind. Essays on Health Insurance», 2003 Nåværende stilling: Senioranalytiker, Oxford Research AS

framstilte vanskelige problemstillin­ var initiert av Victor Norman og som ger, men også fordi han har en fram­ var et spleiselag mellom Kristiansand ferd som vekker tillit og respekt. Det kommune og Høgskolen i Agder for var derfor ingen tvil om hvem jeg aller å sikre rekruttering til Høgskolen. helst ville ha som veileder da jeg etter Jeg hadde derfor mitt arbeidssted i noen år i arbeidslivet ønsket å gå i gang Kristiansand og tok turen til Sandmo med doktorgradstudier. Jeg var frimo­ og Bergen når det var behov for vei­ dig nok til å ringe Sandmo og heldig­ ledning. Jeg opplevde Sandmo som en vis syntes han at det var potensiale i de faglig raus person. I veiledningssitua­ problemstillingene jeg skisserte som sjonen evnet han å gi meg følelsen av avhandlingstema. Gleden min var der­ å være en faglig likeverdig diskusjons­ for stor da det seinere ble klart at han partner, selv om det jo slett ikke alltid ble oppnevnt som min veileder. var slik. Hans vennlige framferd og Jeg husker Agnar Sandmo godt fra stu­ sterke tilstedeværelse ligger i seg selv diene på Høyere Avdeling: ikke bare Jeg fikk stipend gjennom programmet godt til rette for lærerike og inspire­ fordi han på en svært pedagogisk måte «Satsing i Sør» som jeg mener å huske rende samtaler.

38 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje Jeg har siden oppstarten av doktorgrads­ fem år ved Sørlandet Sykehus HF og interesser har i alle år vært nokså stabile arbeidet blitt boende i Kristiansand. Jeg er i dag ansatt ved Oxford Research AS. og er i hovedsak knyttet til helse-, vel­ jobbet til sammen ti år ved Høgskolen Jeg trives svært godt i spenningsfeltet ferds- og offentlig økonomi. i Agder/Universitetet i Agder, deretter mellom teori og praksis. Mine faglige

Gunnar Sæthern Eskeland Født 27 12 1959 Avhandling: Taxing bads by taxing goods: Essays on environmental protection under optimal taxation, 2000

I Verdensbanken var det en sjef som med noen besøk ved NHH og også ville ha en høyst alminnelig økonom UiO ved passende anledninger over for å starte forskning på miljøbeskyt­ årene som fulgte. Takk til to insti­ telse. Jeg forlangte å arbeide bare med tusjoner og tre personer som møtte lokale miljøproblemer og fikk en kveldsarbeid med raushet, tålmodig­ første omgang av juling for det, men het, standhaftighet. hadde ganske raskt luftforurensingen i Mexico City til oppunder nesevin­ Agnar som veileder er et sverd som gene. I mitt oppdragsarbeid ble jeg er skarpt på to kanter, han egger til med i et lag som skulle forberede ban­ forbedringer enten du har gjort det kens første miljølån. godt eller dårlig. Han uttrykker seg klart både når han snakker og når I dette arbeidet fikk vi følgende spørs­ han lytter. Agnar er nøktern med ord, mål i fanget: Skal miljøpolitikken ta stiller gode spørsmål, og setter deg hensyn til om det er fattige eller rike på rett spor. Han trenger ikke være som forurenser? Behandle busser og skarp eller streng, for du merker godt biler forskjellig? Dette hadde ikke at skoen trykker. Og sverdet risper litteraturen svart på, men en profes­ når det ikke skjærer. Snittet er rent, For meg var Agnar en kraftig lys­ sor ved NHH som gode folk kjente så du kan raskt komme sterkere til­ kaster og han ble også en hjelpende – Agnar Sandmo – var nærmest å ha bake. Han har også en lun humor og hånd, sammen med to andre drivende svart. Dessuten: Hans innfallsvinkel en udrepelig nysgjerrighet. gode veiledere, Geir Asheim og Vidar var godt bestykket for å smadre pro­ Christiansen. blemet, omtrent som britiske Dictator Jeg tror det hjalp oss gjennom min var utstyrt for å senke dansknorske famlende og tidvise fremgang at pro­ Jeg hadde fullført Høyere Avdeling Najaden i 1812. blemet mitt var en spennende påbyg­ ved NHH gjennom ‘Satsing i Shipping’ ning av et av Agnars viktigste bidrag: med en kombinasjon av forsknings­ Det var altså en akademisk problem­ hvordan passer en miljøskatt inn i en rådsmidler og Klosters rederi som stilling som motiverte da jeg hen­ optimalskattsammenheng? arbeidsgiver, og hadde skrevet om vendte meg til NHH for å bli opptatt strategiske spill i cruiseindustrien. i doktorgradsprogrammet. Jeg så den En hovedutfordring for meg – og dette best tenkelige veileder ved mitt alma var Agnars påtrykk - var å komme Min HA veileder hadde vært Terje mater lærested. Det var også ‘billigst’ – frem til uttrykk og tolkninger som Lensberg – helt ypperlig i aksiomatisk amerikanske læresteder ville avkreve kommuniserer et enkelt og intuitivt behandling av kollektive valg – men meg kurs – så påstanden om ‘best’ får budskap. det var altså ikke opplagt at jeg skulle stå for min regning. snuble inn i Verdensbanken, og deret­ Agnar la vekt på dette, og jeg tror ter inn i forskningsavdelingen, og der­ Agnar sa ja til å lede veiledningsko­ det er en viktig lærdom. Han gav etter inn i et behov for Agnar. miteen, så jeg ble brevskolestudent, meg blant annet McCloskeys bok om

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 39 hvordan vi økonomer bør skrive. Jeg I Mexico City endte Verdensbanken I vekten på å kunne kommunisere tror ikke vi skal sky det kompliserte, med å finansiere renere busser, men et budskap og en innsikt ligger etter men jobben er knapt halvgjort hvis du vel så interessant var noen leksjoner min oppfatning noe av kvaliteten ikke klarer å kommunisere et enkelt i kommunikasjon. Banken stilte ikke hos Agnar som akademiker. Agnar er budskap. Det er viktig at vi bringer krav om å stanse bensinsubsidiene naturligvis en ualminnelig skarp og faget ut, særlig når det svir. men argumenterte for at det ville dedikert analytiker. I tillegg er han være nyttig, og at det kan gjøres pro­ god til å lytte, en egenskap vi økono­ I mitt tilfelle ble svaret enkelt: du kan venynøytralt og skjerme de fattige. mer bør sette høyere. Og han kom­ bruke subsidier til bussen og skatt Meksikanerne overrasket oss med binerer nysgjerrighet med intuisjon. på bensin hvis du ønsker å spare en veldig ‘skandinavisk’ løsning: en Han trengte ikke se på mellomreg­ fattigfolk for høye transportkostna­ enighet mellom myndighetene, syn­ ningene når jeg hadde løst problemet. der. Du trenger ikke true forurens­ dikatene (arbeidstakerne) og arbeids­ Men han gjorde naturligvis det. ningsprogrammets effektivitet ved giverne der en økte bensinprisene og å spare bussene for avgasskrav eller reduserte momsen. Takk til en god lyskaster - tidvis utslippsskatter. ­blendende - og coach! Gunnar

Navn: Guttorm Schjelderup Doktorgrad: «Five essays on tax policy in an open economy», 1991 Nåværende stilling: Professor, Norges Handelshøyskole

Jeg tok ingen kurs som Agnar utfordringen. Et interessant trekk ved Sandmo hadde på siviløkonomstu­ Agnar og hans stil som veileder var at diet. Derimot fulgte jeg hans foreles­ han ofte sa: «dette var interessant», ninger i offentlig økonomi på Høyere eller «dette var skikkelig interessant». Avdelings studium mens jeg gikk på Det var altså ikke mange store bok­ siviløkonomstudiet. Det var min gode staver i hans talemåte og det fikk meg venn Morten Berg som tipset meg om som student til å bli ekstra oppmerk­ at dette var noe jeg burde få med meg. som på om det jeg holdt på med var Det angret jeg ikke på, og det ledet interessant nok. direkte til at jeg tok Høyere Avdelings studium og så doktorgraden etter Av Agnars arbeider er det hans arti­ noen år i Verdensbanken. kler knyttet til skatteunndragelse og bedriftsbeskatning som har inspirert Temaet for min avhandling var hvor­ meg mest. Disse har direkte vært med dan bedrifter tilpasser seg ulike skat­ på å legge et fundament for min fors­ teregimer på tvers av land og hvor­ kning og slik sett bidratt til et Senter dan myndighetene skal møte denne for skatteforskning ved NHH.

40 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje Navn: Wenche Irén Sterkeby Doktorgrad: «Essays on social security: Risk sharing, early retirement and redistribution», 2007 Nåværende stilling: Seniorrådgiver, Stortingets utredningsseksjon

i veilederrollen. Hans vennlighet og generasjonsmodeller, som bygger på imøtekommenhet ga trygghet og mot­ et mikroøkonomisk fundament. Å ivasjon til å sluttføre avhandlingen endre finansieringsform berører i like jeg hadde startet på. Å komme inn stor grad økonomisk effektivitet som på kontoret hans var med en følelse oppfatninger om hva som er rimelig av lettelse, i visshet om at det ville omfordeling av goder. Til dette arbei­ bli en løsning på hva som den gang det hadde jeg privilegiet av å ha en opplevdes som uoverstigelige fag­ internasjonal anerkjent forsker som lige problemstillinger. Som veileder veileder. Jeg er fremdeles barnslig bidro han til samtaler som ga dypere stolt når jeg forteller at jeg har vært innsikt, gjerne ved å formulere gode Agnar Sandmos elev! spørsmål og komme med morsomme anekdoter. Som utreder ved Stortinget er mange av de økonomiske problemstillin­ Jeg kan takke Agnar Sandmo for at jeg Min doktorgradsavhandling tar opp gene vi analyserer knyttet opp mot gjennomførte mitt doktorgradsstu­ ulike aspekter ved å endre pensjons­ verdivalg og hva som er rettferdig. dium. Foruten sin ubestridte faglige systemets finansieringsform, fra et Notatene fra Sandmos forelesninger dyktighet, har han også stor psykolo­ «pay-as-you-go» til et fondert system. i mikro- og offentlig økonomi står gisk innsikt som kom godt til sin rett Til analysen brukte jeg overlappende fremdeles i bokhyllen min.

Navn: Gaute Torsvik Doktorgrad: «Five essays on the dynamics of fiscal policy», 1992 Nåværende stilling: Professor, Universitetet i Bergen

Litt flaks bør ein ha i livet. Eitt av mine Men Agnar har sjølvsagt lært meg vinnarlodd var at eg fekk Agnar som mykje anna enn å tøyla min eigen litt rettleiar for doktorgradsarbeidet mitt. unøyaktige natur. Me fekk ei grun­ Det er ei stund sidan, over 20 år, så dig opplæring i offentleg økonomi eg hugsar ikkje heilt korleis det gjekk ved Norges Handelshøyskole. Både til. Agnar var sensor på oppgåva eg Kåre Petter Hagen og Agnar Sandmo skreiv for Høyere Avedeling eksamen var framifrå forskarar og lærarar ved NHH, men eg trur neppe den innan emnet. Agnar var eleganten, gjekk i min favør. Eg fekk pryl på den alt virka såre enkelt og beint fram når eksamenen. Det var mange slurvefeil han underviste. Slik er det når ein i teksten, og altfor mange referansar har trygg innsikt og god oversikt. Det som mangla eller var unøyaktige. vart fort litt meir innfløkt og krokete Agnar meinte eg viste lesaren ringeakt når ein skulle reprodusere logikken i ved å gje frå meg ein halvferdig tekst. resonnementa på eige hand. Han hadde rett, eg lærte ei lekse der.

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 41 I doktoravhandlinga brukte eg spel­ fekk. Den var framifrå. Eg fekk alltid aldri krass og avvisande, men peika teori for å studere verknader av skat­ punktlege, grundige og innsiktsfulle meg mildt i ein annan retning når det tar og offentlege utgifter der sam­ kommentarar på arbeida eg gav han var nødvendig. Der sette han ein mal handlinga mellom aktørane hadde eit (og eg las korrektur før eg sendte dei for korleis eg sjølv ynskjer, men ikkje strategisk element. Spelteori var kan­ til han!) . Eg lærte også svært mykje alltid klarer, å rettleie mine studentar. skje ikkje heimebanen til Agnar, men av å diskutere innfall og idear med det viste ikkje igjen på rettleiinga eg Agnar, han lytta alltid interessert, var

Navn: Bertil Tungodden Doktorgrad: «Essays on Poverty and Normative Economics», 1995 Nåværende stilling: Professor, Norges Handelshøyskole

anerkjente umiddelbart den intellek­ og mer imponert over hans mange tuelle nysgjerrighet som spørsmålet fundamentale bidrag til faget. Jeg reflekterte, og hans svar ga meg min møtte først hans banebrytende arbei­ første lille forståelse av den vitenska­ der innenfor optimal skatteteori da pelige tyngde som mikroøkonomisk jeg skrev høyere avdelingsoppgave teori representerer. under hans veiledning, og har siden den gang hadde gleden av å lære av Siden den gang har jeg hatt gleden av hans mange klassikere på ulike områ­ å diskutere mange store og små spørs­ der. Det ferskeste eksemplet kommer mål med Agnar, både i studietiden og fra nye arbeider jeg har lest innenfor senere som kollega. Vi har diskutert adferdsøkonomisk forskning på risi­ optimale skattesatser, sosiale diskon­ kopreferanser, hvor man i økende grad teringsrater, utilitarisme, Amartya har fokusert på hvordan «the precau­ Sen sine fordelingsteorier, skatteunn­ tionary motive» påvirker individers dragelse, postmodernisme, fotball risikovalg. Hva er den grunnleggende Jeg husker godt mitt første møte med og mye mer. Og alltid har jeg blitt referansen i denne litteraturen? Jo, Agnar. Som prorektor ved Norges møtt med åpenhet og omtanke. Som Agnars klassiske artikkel «The effect Handelshøyskole, ga han en gjeste­ hans student fikk jeg alltid inntrykk of uncertainty on saving decisions» i forelesning for oss nye studenter om av at han var interessert i å høre mer Review of Economic Studies fra 1970. mikroøkonomi, og ved slutten av om de tingene jeg hadde jobbet med, forelesningen fikk han et spørsmål som kollega har det vært uvurderlig å Heldigvis er Agnar fortsatt en like om hvorfor indifferenskurvene hadde kunne banke på Agnars dør om det inspirerende kraft i hverdagen. Jeg den formen som var skissert på tav­ er noe jeg ville diskutere (eller feire, skal faktisk om noen minutter ned len. Jeg var imponert over spørsmåls­ som i 2007). å høre han forelese for våre ferske stilleren som våget seg utpå i Dag mikroøkonomistudenter om tilbuds- Cowards auditorium, men enda mer Agnar har vært mitt viktigste anker og etterspørselskurven i et idehisto­ imponert over Agnars respons. Han som økonom, og jeg blir bare mer risk perspektiv. Jeg gleder meg!

42 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Bokanmeldelse

The Ethics and Politics of Environmental Cost-Benefit Analysis Karine Nyborg

London: Routledge, 2012. xii + 128 sider

Karine Nyborg har skrevet en interes­ inn subjektive verdipremisser og der­ CEA-analyse sammenligner prosjekter sant bok om et tema som er spesielt etter overlate til beslutningstakerne med samme nyttevirkninger og base­ aktuelt i disse dager da en ekspert­ – politikerne – å trekke konklusjo­ rer vurdering og rangering uteluk­ gruppe nettopp har fremlagt en stor nene selv. En slik fremgangsmåte vil kende på kostnadene. CIA-analysen utredning om prinsippene for nytte- både gjøre økonomenes rolle klarere er den formen som står Nyborgs kostnadsanalyse av offentlige prosjek­ definert og være i bedre samsvar med hjerte nærmest; her gjøres anslaget på ter (NOU 2012:16). Nyborg, som for hva vi ellers mener er grunnleggende kostnadene på konvensjonell måte, øvrig var medlem av ekspertgruppen, prinsipper for politiske beslutninger i mens nyttevirkningene presenteres beskriver selv denne boken ikke som et demokratisk samfunn. gjennom en opplisting av konsekven­ en lærebok men mer som en pam­ sene av prosjektet uten nødvendigvis flett som formidler et bestemt syn på For å bygge opp under denne konklu­ å bringe dem på en form som gjør nytte-kostnadsanalyse av miljøpro­ sjonen tar Nyborg leseren med på en det mulig å summere dem (dvs. uten sjekter. Det tradisjonelle synet på for­ rundtur i nytte-kostnadsfeltet. Boken å sette en monetær verdi på dem). målet med slike analyser er at de skal er inndelt i fire hoveddeler, hvor Part I For å komme frem til en konklusjon avgjøre om et bestemt prosjekt er sam­ handler om grunnleggende begreper, om prosjektets lønnsomhet må politi­ funnsøkonomisk lønnsomt eller ikke, Part II om måling av nytte og velferd kerne selvsagt ta standpunkt til om de og eventuelt rangere det i forhold til og Part III om forholdet mellom nytte- samlede nyttevirkningene er store nok andre lønnsomme prosjekter som kostnadsanalyse og demokratiske til å forsvare kostnadene, men denne konkurrerer om offentlige ressurser. beslutninger, mens Part IV inneholder vurderingen må de gjøre uten støtte Karine Nyborgs syn er at dette ambi­ hennes anbefalinger. i formelle verdsettingsmetoder eller siøse formålet, som tilsynelatende set­ velferdsvekter for ulike grupper av ter økonomene i førersetet, snarere En interessant diskusjon i Part I gjel­ individer som påvirkes av prosjektet. virker i retning av å svekke deres rolle der forholdet mellom tre ulike analy­ i beslutningsprosessen. Grunnen er at seformer: cost-benefit analysis (CBA), I Part II om nytte og velferd drøfter konklusjonene av analysen bygger på cost-effectiveness analysis (CEA) og Nyborg spørsmålet om nyttevirknin­ så mange implisitte verdipremisser at cost-impact analysis (CIA). CBA er gene av et prosjekt kan måles i pen­ det svekker beslutningstakernes tillit den mest ambisiøse formen, der målet ger (eller for så vidt i en annen ver­ til analysen, som dermed risikerer å er å verdsette alle nytte- og kostnads­ distandard). Problemet her ligger i bli lagt til side som irrelevant. Hennes komponenter og sette dem sammen overgangen fra individuell verdsetting foretrukne alternativ er at økonomene i en kalkyle slik at et prosjekt er til verdsetting for samfunnet som hel­ bør bidra til å klarlegge de enkelte ele­ samfunnsøkonomisk lønnsomt hvis het. Hun viser at velferdsvirkningen menter av nyttevirkninger og kostna­ og bare hvis B>C (eller B/C>1), der av et prosjekt er en veiet sum av indi­ der så langt det er mulig uten å trekke B står for nytte og C for kostnad. En viduelle betalingsviljer, der vektene

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 43 reflekterer dels etiske vurderinger, regel gjelder selv med imperfekte Resten av boken handler om de prak­ dels vurderinger av inntektens grense­ virkemidler for omfordeling; se f. tiske konsekvenser av dette synet på nytte for det enkelte individ. Den før­ eks. Christiansen (1981) og Kaplow prosjektanalyse. Nyborg diskuterer ste delen er av rent normativ karakter, (2008). Jeg synes for min del at denne kriterier for demokratiske beslutnin­ mens den andre er en størrelse som tilnærmingen kan brukes til å gi en ger og drøfter hvilke informasjons­ vi ikke har noen empirisk kunnskap mer overbevisende begrunnelse for behov politikere har når de skal treffe om. Derfor konkluderer hun med at tradisjonell nytte-kostnadsanalyse beslutninger om miljørelaterte pro­ det ikke finnes noe valg av velferds­ enn den som går veien om moralfi­ sjekter. De konklusjoner hun trek­ vekter som kan gjøre krav på å være losofiske betraktninger og måling av ker, er – som ventet, gitt analysen de «økonomisk riktige». Denne til­ kardinale nyttefunksjoner. Nyborg i de foregående kapitlene – preget nærmingen leder derfor til den kon­ omtaler denne tilnærmingen også, av skepsis overfor tradisjonell nytte- klusjon at det å sette alle velferdsvek­ men hun legger relativt liten vekt på kostnadsanalyse. Hun sier at «aggre­ ter lik én, slik man gjør i tradisjonell den og refererer ikke til Samuelsons gate net benefits» kan presenteres som nytte-kostnadsanalyse, savner en arbeider. en del av en prosjektanalyse på linje prinsipiell teoretisk begrunnelse. med andre indikatorer, men uttrykker Dette er en interessant diskusjon, samtidig skepsis til om denne indika­ Det finnes imidlertid en annen tilnær­ men den er egentlig bare en innled­ toren overhodet har noen verdi som ming til problemet som faktisk gir som ning til det som er Karine Nyborgs en indikasjon på prosjektets bidrag til resultat at velferdsvektene bør være lik hovedbudskap: Selv med en god teo­ samfunnets velferd. Hun er litt spar­ én. Miljøprosjekter produserer kol­ retisk begrunnelse for elementene i en som med eksempler på andre indika­ lektive goder, og vi vet fra Samuelsons nytte-kostnadsanalyse, kommer man torer, men det går frem at hun mener (1954) klassiske artikkel at optima­ etter hennes mening ikke fra at slike at disse typisk vil være av rent fysisk litetsregelen for bruk av ressurser på analyser i praksis bygger på forut­ karakter. I stedet for å oppsummere kollektive goder er at summen – den setninger som ikke er innlysende for nyttesiden av et miljøprosjekt i form uveide sum – av individuelle beta­ «folk flest». (1) Det er ikke opplagt at av et enkelt tall, anbefaler hun i ste­ lingsviljer skal være lik marginalkost­ marginal betalingsvilje er et godt mål det at nyttevirkningene presenteres naden. Denne «regelen» bygger på en på endringen i den enkeltes nytte. (2) i form av et sett av indikatorer, slik viktig forutsetning, nemlig at samfun­ Den teoretiske begrunnelsen for at en at det overlates til beslutningstakerne net kan foreta perfekt omfordeling via krones inntektsøkning skal samme selv å bestemme om de samlede nyt­ individuelle rundsum-overføringer, verdi for rike og fattige er vanskelig tevirkningene er så betydelige at de slik at den velferdsveide grensenytte å formidle. (3) Det er ikke innlysende kan forsvare prosjektkostnadene. Det av inntekt blir den samme for alle. at det bare er enkeltpersoners nytte kan være nærliggende å spørre seg Dette er riktig nok ingen realistisk som er relevant for vurderinger av om dette innebærer at økonomene beskrivelse av for eksempel det nor­ miljøprosjekter. På denne bakgrunn like godt kan melde pass overfor pro­ ske overføringssystemet, men det foreslår hun at vi tenker nytt på øko­ sjektvurderinger på dette området og viser den avgjørende betydningen nomenes rolle i vurderingen av miljø­ overlate dem til ingeniører, biologer, mulighetene for inntektsoverføring prosjekter. I innledningen til Part III medisinere, psykologer …. Dette har for gyldigheten av enkle nytte- skriver hun: spørsmålet har Karine Nyborg selv­ kostnadsanalyser. Om man skal bruke sagt forutsett, og hennes svar er «Very Samuelsons regel i praksis, vil derfor «… the aim of a project analy­ definitely: no.» Hennes svar innebæ­ avhenge av om de virkemidler vi har sis is to inform decision-makers, rer likevel en sterkt redusert rolle for for omfordeling, i praksis avviker mye enabling them to arrive at their økonomene, der deres hovedoppgave eller lite fra idealet. Dessuten er det own well-founded evaluation of blir å estimere kostnadene ved miljø­ vist at det finnes interessante spesi­ alternative projects – it is not the prosjektene, en oppgave som, slik hun altilfeller (relatert til egenskaper ved job of the analysis as such to pro­ ser det, inneholder mindre krav til skattesystemet, formen på nyttefunk­ vide final conclusions concerning kontroversiell verdsetting enn forhol­ sjonene eller forholdet mellom skatte- which projects are best.» dene på nyttesiden av prosjektregn­ og utgiftsincidensen) der Samuelsons skapet. (En kunne kanskje innvende

44 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Bokanmeldelse at det også finnes kostnader som rei­ For eksempel er drøftelsen av forde­ investert mye i å skaffe seg en type ser vanskelige verdsettingsproblemer, lingsproblemer helt generell og like kompetanse som de her blir fortalt at men de kan eventuelt defineres som gyldig for de aller fleste offentlige pro­ det er lite behov for. Men boken rei­ negative nyttevirkninger og overføres sjekter. På den annen side blir noen ser fundamentale spørsmål som både til den andre siden av regnskapet.) av de problemene som kanskje er praktiske og mer teoretisk orienterte særlig påtrengende for miljøprosjek­ økonomer bør ha et reflektert forhold Et spørsmål jeg stilte meg etter lesnin­ ter, som langsiktighet og prinsippene til. Og Karine Nyborg skriver så godt gen er hva det innebærer at temaet er for diskontering, stort sett neglisjert. og poengtert om disse spørsmålene at begrenset til kostnads-nytteanalyse Kanskje Nyborgs svar er at siden de nytten av å lese boken langt overstiger av miljøprosjekter. Det finnes opp­ aller fleste prosjekter har viktige mil­ kostnadene. lagt «rene» miljøprosjekter, som for jøkomponenter, bør vi økonomer helt eksempel tiltak for å bevare biologisk generelt senke ambisjonsnivået for mangfold. Men det typiske er vel at de nytte-kostnadsanalyse? ...... store prosjektene som krever en form for samfunnsøkonomisk lønnsom­ For min egen del er jeg ikke overbevist Agnar Sandmo hetsanalyse, finnes på områder som om at den konvensjonelle nytte-kost­ Norges Handelshøyskole transport, energi og helse, der miljø­ nadsanalysens dager er talte. Samtidig virkningene utgjør vesentlige kom­ er jeg enig med Karine Nyborg i at ponenter i det samlede mønster av slike analyser ofte bygger på forutset­ Referanser kostnads- og nyttevirkninger – mon­ ninger som både er faglig problema­ Christiansen, V. (1981). Evaluation of stermastene i Hardanger er et godt tiske og som har begrenset appell til public projects under optimal taxa­ eksempel. Rammes disse prosjektene ikke-økonomer. En viktig oppgave for tion. Review of Economic Studies 48 (3), i sin helhet av Nyborgs innvendinger de som arbeider med slike prosjekter 447–457. mot tradisjonell analyse? En kunne er derfor å bli flinkere til å forklare kanskje argumentere for at miljø­ ikke-økonomer hva som er de grunn­ Kaplow, L. (2008). The Theory komponentene kunne tas ut av den leggende ideer i nytte-kostnadsana­ of Taxation and Public Economics. samlede prosjektrammen og analyse­ lyser. Jeg er overbevist om at det kan Princeton University Press, Princeton. res for seg, men en slik løsning reiser gjøres bedre og mer pedagogisk enn spørsmålet om hvordan prosjektet man ofte ser det i dag. NOU 2012:16. Samfunnsøkonomiske skal deles opp i en miljørelatert og analyser. Departementenes servicesen­ ikke miljørelatert del, en oppdeling Dette er en interessant og tankevek­ ter, Oslo. som ofte vil være kontroversiell og kende bok som bør leses også fordi innebære sine egne verdsettingspro­ den sikkert vil provosere mange øko­ Samuelson, P. A. (1954). The pure blemer. En ytterligere refleksjon er at nomer. Få liker å bli fortalt at de bør theory of public expenditure. Review mye av argumentasjonen i boken ikke redusere sine ambisjoner på vegne of Economics and Statistics 36 (4), er spesielt rettet mot miljøprosjekter. av faget, spesielt hvis de selv har 387–389.

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 45 DEBATT

Pareto som julenisse Kommentar til Agnar Sandmos artikkel om nevnte emne.

Jeg viser til Sandmos artikkel i nr. i julegaveforretningene etter jul. En Jeg ønsker med dette alle Pareto- 10 1979 gjengitt i nr. 7 2012. sannsynlig forklaring på dette feno­ optimaliserére og julegaveskepti­ men kan være at det er en gruppe kere god jul i årene som kommer Etter mitt syn mangler Sandmos artik­ julegavemottakere som ønsker at uansett om gavene under juletreet kel vesentlige karakteristika ved jule­ deres julegavegivere skal be om deres deres er naturalia, gave-giroer eller gavetradisjonen. Disse er: 1) at det er julegaveønske, men julegavegiverne clearing-giroer. svært vanlig at julegavergiveren spør tror at deres julegavemottakere ønsker julegavemottakeren om å få et julega­ at julegaven skal være en «overras­ veønske før innkjøpet av naturalga­ kelse». Imidlertid tror jeg at julegave­ ...... ven. Hvis giveren oppfyller mottake­ forretningenes liberale bytte-praksis Juel E. Nilsen rens ønske skulle Pareto-optimalitet vil medføre at også denne gruppen vil pseudonym være oppfylt. få en Pareto-optimal situasjon. (Julenisse for flere år tilbake for egne 2) Enkelte julegavemottakere besva­ Konklusjonen blir etter dette at jule­ barn og barnebarn og forhåpentlig rer julegavegiverens spørsmål med at gavetradisjonen er adskillig nærmere også innehaver av denne tradisjons­ hun/han ønsker at julegaven skal være Pareto-optimalitet enn hva som synes rike funksjon i flere år fremover). en «overraskelse». Dette kan synes å å være konklusjonen i Sandmos medføre en ikke-Pareto-optimal situa­ analyse. sjon, men etter mitt syn er vi her inne på en psykologisk mekanisme hos Sandmo viser i sin analyse også til at julegavemottakeren som ikke lar seg man vil spare betydelige transaksjons­ beskrive i et indifferens-kart, og jeg kostnader ved hans forslag. Dette legge derfor til grunn at det nytte- er korrekt for julegavegiveren, men tap som oppstår for den enkelte (og julegavemottakere lever jo ikke av derigjennom for samfunnet) kom­ giroer, men ved å konsumere natura­ penseres grunnet denne psykologiske lia. Giroene må altså transformeres til mekanisme. naturalia, og det er vel ikke urimelig å anta at disse transaksjonskostnadene 3) Et fenomen som ikke er forklart neppe er mindre enn transaksjons­ gjennom denne analyse er at det fak­ kostnadene knyttet til julegavekjøp. tisk er lange køer foran byttediskene

46 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 forskningsnytt

Et stort antall norske økonomer publiserer i høyt anerkjente internasjonale tidsskrift. Disse artiklene omhandler viktige økonomiske spørsmål og øker forståelsen av økonomiske sammenhenger. Derfor har de betydning for offentlig debatt, økonomisk politikk, samt videre forskning. Artiklene i seg selv får som oftest liten oppmerksomhet og dette vil Samfunnsøkonomen gjøre noe med ved å presentere en artikkel i hvert nummer. Forfatterne beskriver kortfattet hvilken ­økonomisk ­problemstilling artikkelen omhandler, argumenterer for hvorfor den er viktig, og presenterer ​ ­konkrete resultater i artikkelen ■

Eksternalitetskorrigerende skatter og regulering

Vidar Christiansen Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo ......

Under fullkommen informasjon og Dette er bakgrunnen for artikkelen jeg De eksternalitetene vi tenker oss, er perfekt håndhevelse kan eksterne og Stephen Smith (University College konsumeksternaliteter, selv om vi virkninger internaliseres ved hjelp av London) har skrevet. Tilnærmelsen drøfter prinsipielle forhold som vil ha et antall forskjellige virkemidler med vår avviker på to punkter fra det som paralleller i andre former for eksterne likeverdige utfall. I praksis har øko­ har vært vanlig i drøftinger av ekster­ virkninger. Konsumeksternaliteter nomer sterke synspunkter på hvilke nalitetskorrigering. For det første tar kan for eksempel være knyttet til for­ av mulige virkemidler som er de vi utgangspunkt i at også skatter i bruk av tobakk, alkohol eller foruren­ beste. Dette kommer til uttrykk i føl­ praksis er imperfekte instrumenter. sende forbruk. gende sitat hentet fra Agnar Sandmos For det andre ser vi på hvordan hver bok «The Public Economics of the for seg ufullkomne instrumenter kan De skatteimperfeksjoner vi ser på, er Environment»: «Economists have tra­ kombineres snarere enn hvilket enkelt av to typer: Skatter lar seg ikke dif­ ditionally been sceptical about policy virkemiddel som kommer best ut av ferensiere, eller, tvert imot, de kan by persuasion, hostile to command et enten-eller-valg. Vi drøfter argu­ ikke pålegges uniformt. I det første and control policies and enthusiastic menter for og utforming av kombina­ tilfellet er problemet at de eksterne about market based instruments.» sjoner av skatt og direkte regulering. virkningene varierer i tid, rom, over Samfunnsøkonomer har gjort en stor Nå er det riktignok ingen ny oppda­ aktører eller med andre omstendighe­ innsats med å forklare de gode egen­ gelse at skatter er imperfekte, men ter, mens avgifter ikke kan differensi­ skaper ved eksternalitetskorrigerende ofte har forskningen vært opptatt av eres tilsvarende. En kan for eksempel skatter, kjent som Pigou-avgifter. hvordan selve Pigou-skattene skal ha en uniform avgift på alt salg av Bak dette ligger en, gjerne implisitt, modifiseres når de ikke kan differen­ tobakk, men kan ikke beskatte ulikt antakelse om at instrumenter ofte er sieres eller bare kan legges på en eller de sigaretter som folk røyker hjemme imperfekte, slik at valg av virkemiddel annen proxy for selve eksternaliteten. og dem de røyker på offentlige ste­ i praksis er viktig. der. Det andre tilfellet innebærer at

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 47 en ønsket uniform beskatning ikke aktivitetene kan beskattes likt, viser av spart alternativkostnad når forbru­ er mulig. Dette gjelder for eksempel vi at hvis en Pigou-skatt skal supple­ ket reduseres marginalt ved tilstrek­ ved grensehandel som ikke beskattes res med en regulering, vil det være kelig liten av avgift, vil befolkningen i hjemlandet, eller når det er illegale aktiviteten med den høyeste eksterne påføres neglisjerbar realkostnad i mot­ markeder hvor man slipper unna marginalkostnaden som reguleres i setning til hva som skjer ved en liten skatt. optimum, mens den andre aktiviteten regulering som nettopp virker gjen­ ikke reguleres. En strengere regule­ nom en realforstyrrelse av forbruks­ Reguleringen kan anta mange for­ ring vil i mange tilfeller tilsi en lavere mulighetene. Ved større ambisjoner skjellige former. Vi mener det er rime­ avgift, men det finnes unntak der om reduksjon i eksterne virkninger lig å betrakte mange reguleringer som strengere regulering vil motivere en er det plausibelt at en vil nå et punkt tiltak som reduserer nytten av et gitt høyere avgift, spesielt dersom aktivi­ der instrumentene medfører samme forbruk. Det settes restriksjoner på tid tetene er sterkt alternative. Et forbud marginalkostnad, og dermed at både og sted for omsetning eller forbruk mot en aktivitet vil ha tre typer effek­ avgifter og regulering benyttes. (av for eksempel tobakk og alkohol), ter. Det vil fjerne den eksternaliteten eller måten en aktivitet kan utøves en ellers ville hatt i den aktiviteten Med utgangspunkt i en situasjon der på (for eksempel miljøfartsgrenser). som fjernes. For det andre vil det avgift er det eneste instrumentet i Forbrukerne får dermed ikke mulig­ gjøre det mulig fullt ut å internalisere bruk, er det interessant hvordan inn­ het til å forbruke godet slik de ellers den eksterne virkningen i den andre føring av en liten regulering vil påvirke ville ønsket, eller påføres reelle kost­ aktiviteten gjennom en Pigou-skatt, den optimale avgiften. Gjetningen nader ved anskaffelse eller forbruk. siden en ikke lenger er begrenset av vil kanskje være at når en får et nytt Analytisk modellerer vi reguleringen hensynet til den aktiviteten som nå er instrument, kan en trappe ned bru­ ved hjelp av en reguleringsparame­ blitt eliminert, når en setter skatten. ken av det gamle. Vi finner følgende ter som inngår med negativ effekt i For det tredje vil et forbud fjerne kon­ partielle effekter. (i) Skatten bør set­ nyttefunksjonen til den enkelte. Fra sumentoverskuddet av aktiviteten. tes høyere dersom reguleringen gjør kollektivt synspunkt kan den likevel Med et forbud er det ikke uten videre innenlandsk, beskattet etterspørsel virke gunstig fordi den reduserer den klart at det er forbud mot aktiviteten mer sensitiv overfor en skatteøkning. eksterne kostnaden. med den største eksterne kostnaden (ii) Skatten bør senkes hvis marginal som gir den største nettogevinsten når ekstern kostnad øker med forbruket. I praksis kan det tenkes at regulering en tar hensyn til alle de tre effektene. Resultatet er altså ikke så entydig som må ta hensyn til at det eneste en kan Det kan være omvendt. en kanskje ville tro. Det kan tenkes at observere er om en aktivitet finner sted reguleringen gjør skatten til et mar­ og ikke i hvilket omfang. En eventu­ Den andre skatteimperfeksjonen vi ser ginalt sett mer effektivt instrument, ell målrettet regulering må ta form av på er at en ønsket uniform beskatning som en vil gjøre mer bruk av. Som vi et forbud, som vil være den strengest ikke er mulig. Den eksterne kostna­ drøfter, synes dog redusert avgift mer mulige regulering. En vil for eksempel den avhenger av totalforbruket av plausibelt. kunne håndheve et røykeforbud, men beskattede og ikke-beskattede enhe­ ikke individuelle røykekvoter. ter av varen. Vi viser da at når både avgift og regulering kan benyttes, vil ...... Vi definerer forbruket av et gode i to det aldri være optimalt å benytte bare forskjellige sammenhenger, steder, regulering. Ved et tilstrekkelig mode­ Vidar Christiansen og Stephen Smith, perioder, eller lignende som to aktivi­ rat inngrep i økonomien vil skatten «Externality-correcting taxes and teter. I tillegg må vi gjør visse forutset­ benyttes som eneste instrument i regulation», The Scandinavian Journal ninger om preferanser, etterspørsel og optimum. Funnene har å gjøre med at of Economics 114 (2), 358–383, 2012. eksternaliteter. Når vi antar at begge siden nyttetapet tilnærmet oppveies

48 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 AKTUELL KOMMENTAR ­ 1, 2 SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 49 SAMFUNNSØKONOMEN Flere av punktene i mandatet har implikasjoner for sam­ Flere funnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser av langsiktige Det spesielt innenfor samferdselssektoren. – investeringer av tid og gjelder spørsmålet om i hvilken grad verdien og betalingsvillighet for miljøgoder endres tidsbesparelser og realinntekter. over tid, i takt med endringer i reallønn analy­ punkter i mandatet som kalkulasjonsrente, Andre vil av ringvirkninger, og vurdering sehorisont og restverdi også kunne ha stor betydning for lønnsomheten av inves­ til oss begrense her vil Vi transportinfrastruktur. i teringer utvalgets drøftinger og tilrådninger for nytte-kostnadsana­ ­ lyse av langsiktige infrastrukturinvesteringer i samferdsels og for prising av miljøgoder og klimagassutslipp. sektoren,

gen

Kåre P. Ha P. Kåre Brita Bye Brita Professor em., Norges Handelshøyskole Professor Forsker, Statistisk sentralbyrå Forsker, 3 2 , 1

re P. Hagen e og Kå

a By Artikkelen baserer seg på NOU 2012: 16. Utvalget ble ledet av Kåre P. P. seg på NOU 2012: 16. Utvalget ble ledet av Kåre Artikkelen baserer Hagen. Brita Bye var utvalgsmedlem. Mandatet er gjengitt i kap. 1, NOU 2012: 16. Vi vil gjerne takke Karl Pedersen for nyttige kommentarer Vi

2 3 1 ket for samfunnsøkonomiske analyser og foreslå eventuelle forbedringer i beregningsmetodene. eventuelle forbedringer i beregningsmetodene. og foreslå ket for samfunnsøkonomiske analyser for for de viktigste punktene i utvalgets forslag som har betydning I denne artikkelen gjør vi rede av langsiktige investeringer i transportinfrastruktur. samfunnsøkonomiske lønnsomhetsanalyser tilrådninger for prising av miljøgoder og klimagassutslipp. vi for utvalgets I tillegg redegjør 1. Innledning veileder for lønnsomhets­ Finansdepartementets nåværende versjon sektor (NOU 1998:16, revidert i offentlig vurderinger 2005) bygger på NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser. Det har imidlertid etter den tid vært en faglig utvikling både nasjonalt og internasjonalt innenfor feltet nytte-kostnadsana­ På bakgrunn av dette nedsatte Regjeringen 18. februar lyser. 2011 et ekspertutvalg for å gjennomgå rammeverket for sam­ utbygging eventuell og vurdere funnsøkonomiske analyser, retningslinjene for nytte-kostnadsanalyse.og spesifisering av Utvalgets mandat var nokså omfattende. Kritikere har hevdet at dagens regler for samfunnsøkonomiske analyser fører til at få offentlige til at få offentlige for samfunnsøkonomiske analyser fører regler har hevdet at dagens Kritikere ­ etter dagens beregnings – blir lønnsomme innenfor samferdselssektoren – spesielt prosjekter rammever for å vurdere et ekspertutvalg For knapt to år siden nedsatte regjeringen metoder. samfunnsøkonomiske analyser samfunnsøkonomiske av rammeverket for for rammeverket av Gjennomgang og revisjon og revisjon Gjennomgang Brit 2. Prinsipper for verdsetting nytte-kostnadsanalyse.4 Som eksempler på implisitt verds­ Nytte- og kostnadseffekter skal verdsettes i kroner så langt etting som følger av politiske vedtak og forpliktelser, kan som det er faglig forsvarlig og hensiktsmessig. Mens man vi nevne avgifter på utslipp av nitrogenoksid (NOx) og i en bedriftsøkonomisk analyse benytter markedspriser svoveldioksid (SO2). Avgiftene gis implisitt av utslipps­ i verdsettingen av et tiltak, bruker man i samfunnsøko­ tak som følger av Gøteborgprotokollen, der disse utslip­ nomiske analyser såkalte kalkulasjonspriser. Disse skal pene er regulert. Et annet eksempel er CO2-avgifter og reflektere verdien av de ressursene eller innsatsfaktorene karbonkvotepriser, som følger av marginal rensekostnad som inngår i tiltaket i deres beste alternative anvendelse. knyttet til for eksempel Kyotoprotokollens regulering av I perfekte frikonkurransemarkeder uten skatter og avgifter, utslipp av klimagasser eller andre klimapolitiske målset­ vil kalkulasjonsprisene være lik markedsprisene. I prak­ tinger. Hanley og Barbier (2009) gir en oversikt over den sis vil markedsprisene måtte korrigeres for å ta hensyn til dels omfattende anvendelsen av monetær verdsetting til skatter og avgifter, og eventuelt også ulike former for av miljø- og naturgoder til bruk i samfunnsøkonomiske markedssvikt, som for eksempel eksterne virkninger. Ved nytte-kostnadsanalyser.5 negative eksterne virkninger som for eksempel utslipp til luft eller vann, kan man innføre en avgift som reflekterer I samsvar med gjeldende praksis har utvalget valgt å inn­ verdien av den marginale skadevirkningen, eller eventuelt dele verdien av tid i to kategorier: verdien av tid i arbeid benytte omsettelige utslippskvoter. Gitt at nivået på avgif­ og verdien av tid utenfor arbeid – fritid. I tråd med alter­ ten eller kvoten er riktig satt, vil forurenseren ta hensyn nativkostnadsprinsippet har verdien av tid i arbeid vært til de eksterne virkningene i sine beslutninger. I en sam­ knyttet til verdien av bortfallet av produksjon i reisetiden. funnsøkonomisk analyse innebærer det at vi håndterer den Arbeidsgivers verdsetting av produksjonstapet måles ved eksterne virkningen ved å verdsette avgiftsbelagte goder reallønnskostnadene, uttrykt ved de samlede utgifter til inklusive miljøavgifter eller kvotepris. arbeidskraften, ut fra en antakelse om at dette avspeiler den marginale produktiviteten til arbeidskraften i en pro­ Det finnes en del goder som ikke eksplisitt verdsettes i mar­ fittmaksimerende virksomhet. kedet. Mandatet ba utvalget spesielt se på hvordan miljøgo­ der, helseeffekter og verdien av tid utvikler seg over tid. Det Verdien av fritid kan også fastlegges med utgangspunkt i finnes to hovedtilnærminger til å måle betalingsvilligheten verdien ved den alternative anvendelsen av fritiden. Den for goder som ikke omsettes i markeder. Den første kalles vil i så fall være netto reallønn som er reallønn fratrukket for indirekte metoder, og er basert på individers faktiske atferd marginalskatt. Det kan imidlertid framføres motforestil­ i eksisterende markeder. Denne benyttes ofte når bruken av linger mot en slik sjablongmessig verdsetting. Blant annet ikke-markedsgodet er nært knyttet til markedsomsatte varer er det mange arbeidstakere som har en mindre fleksibel eller tjenester, for eksempel ved at boligpriser påvirkes av arbeidsordning enn en slik modell forutsetter. Videre er utendørs støy, eller når bruken av et naturområde krever det langt fra alle som har inntektsgivende arbeid. Utvalget reiseutgifter for å komme til stedet. Den andre, kalt direkte anbefaler at verdsetting av fritid derfor bør bygge på beta­ metoder, er basert på å spørre individer hvor mye de er vil­ lingsvillighetsstudier. Om ikke slike foreligger, vil det være lige til å betale. For en mer omfattende fremstilling, viser vi naturlig å basere verdien av fritid på netto reallønn. til NOU 1997: 27 eller f.eks. Freeman (1993), Perman et. al. (2003), eller Pearce et. al. (2006). 3. Realprisjustering Det finnes ingen entydige svar på hvor grensen går med I samsvar med tilrådningene i NOU 1997:27 har det vært hensyn til å sette monetære verdier på f.eks. miljøgoder vanlig praksis å la realprisene for et prosjekts gevinster og eller god helse. I samfunnsøkonomiske analyser bør man kostnader være konstante i hele prosjektperioden. De pri­ normalt verdsette goder som har en lett definerbar mar­ sene som vanligvis benyttes, er som oftest de som gjelder i kedsverdi, mens andre goder vanligvis bør holdes uten­ for analysen av verdsatte elementer. På den annen side 4 Dette er tidligere drøftet i NOU 1997: 27, NOU 1998:16 og NOU 2009:16. vil de valgene som til slutt gjøres, uansett reflektere en 5 Studier av betalingsvillighet kan også dreie seg om betalingsvillighet for å form for implisitt verdsetting, og det kan gjøre det ønske­ redusere ulykkes- og dødsrisiko. Verdien av redusert risiko – eller verdien lig med en eksplisitt (om enn usikker) verdsetting i en av sparte statistiske liv – er et slikt mål. Verdien av et statistisk liv (VSL) er basert på en aggregering av mange enkeltpersoners betalingsvillighet for en liten risikoreduksjon for dødelighet. Miljøkostnader i form av helseeffekter kan avledes av en betalingsvillighet i form av VSL kombinert med dose- respons-sammenhenger mellom helsetilstand og miljøkvalitet.

50 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Brita Bye og Kåre P. Hagen AKTUELL KOMMENTAR basisåret eller priser justert opp til iverksettelsestidspunk­ For å belyse denne sammenhengen er det gjort studier tet for prosjektet. Konstante realpriser i hele prosjektperio­ både i Norge og Sverige av hvordan tidsverdier knyttet til den forutsetter at alle gevinster og kostnader har samme fritid endres over tid, og i begge land har en konkludert prisutvikling som den standardiserte konsumvarekurven med at inntektselastisiteten til betalingsvilligheten for fri­ konsumprisindeksen bygger på. Utvalget mener at en med tid er nokså nær 17. Utvalget anbefaler på det grunnlaget nokså stor sikkerhet kan gå ut fra at noen prosjektspesi­ at tidsverdier oppskrives med inntektsveksten. I utgangs­ fikke verdielementer vil ha en annen nominell prisutvik­ punktet bør det være inntektsnivået til individene som blir ling enn konsumprisindeksen. Når det gjelder investe­ berørt av tiltaket, som skal inngå i den samfunnsøkono­ ringer i transportinfrastruktur gjelder det – som påpekt miske analysen. I praksis blir en likevel nødt til å bruke et i mandatet – verdien av tid og tidsbesparelser, men også mer aggregert inntektsbegrep. Utvalget anbefaler at man betalingsvilligheten for enkelte miljøgoder. som inntektsbegrep benytter BNP per innbygger. Det kan i den sammenheng vises til at i Perspektivmeldingen (St. Verdien av spart tid meld. Nr. 9, 2008–2009) anslås årlig vekst i BNP per inn­ Verdien av innsparing av tid inngår som et vesentlig element bygger til 1,4 prosent i perioden fram til 2060. både på nytte- og kostnadssiden i mange sammenhenger. I samfunnsøkonomiske analyser av veginvesteringer vil Miljøgoder tidsverdier spille en sentral rolle på nyttesiden i analysen. Det finnes flere forhold som tilsier at betalingsvilligheten Innsparingen av reisetid skjer ikke bare i et bestemt år, men i for miljøgoder vil kunne øke raskere enn forbrukerpriser alle årene i analyseperioden. Beregningen av framtidige ver­ ellers. Et hovedargument for å anta voksende betalingsvil­ dier vil derfor kunne ha stor betydning for lønnsomheten av lighet for miljøgoder, er at naturen rundt oss har en endelig infrastrukturinvesteringer innenfor samferdsel. størrelse. En voksende befolkning vil gradvis kreve større plass, og voksende materiell produksjon og forbruk vil, Veksten i lønnsnivået har historisk vært betydelig høyere isolert sett, antas å øke belastningen på naturgrunnlaget og enn konsumprisindeksen, blant annet som følge av pro­ økosystemene. For ordinære goder med et gitt tilbud, vil en duktivitetsvekst. Hvis en legger til grunn at Norge også i intuitivt anta at markedsprisen vil øke med økt etterspør­ framtiden vil ha reallønnsvekst, følger det at verdien av tid sel. Noen miljøgoder kan også være såkalte «luksusgoder»8 over tid vil utvikle seg ulikt fra konsumprisen. Det vil tro­ – det vil si at etterspørselen etter dem vokser relativt mer lig gjelde både tid i arbeid og tid anvendt til fritid. Det er når inntektsnivået øker. På den annen side kan miljøbelast­ en rimelig hypotese at de elementene som utgjør verdien ningen være konstant eller gå ned trass i voksende befolk­ av tid i dag, også vil bestemme verdien av tid i framtiden. ning og produksjon, dersom den teknologiske utviklingen Utvalget anbefaler derfor at verdien av spart tid i arbeid bør gir økt miljøeffektivitet. Et relevant globalt eksempel er oppskrives over tid med forventet reallønnsvekst. utslippene av ozonnedbrytende gasser som har gått kraftig ned, fordi en har skiftet til andre stoffer i spraybokser, iso­ Dersom en spart time anvendes til fritid, og en time ekstra leringsskum og kjølesystemer. fritid verdsettes til netto reallønn, er det rimelig å anta at netto reallønn og verdien av fritid vil ha samme vekstrate. Spekteret av miljøgoder er svært bredt. Verdsettings­ Men for fritid er det flere faktorer enn lønn som påvirker muligheter og -metoder vil avhenge av hvilket miljøgode tidsverdier. Lite fleksible arbeidstidsordninger og hvordan en snakker om. Drøftingen av tidsutvikling bør derfor fritid faktisk benyttes, er elementer som også vil påvirke knyttes opp til så konkrete miljøgoder eller grupper av verdien av spart tid i framtiden. Det er likevel blitt van­ miljøgoder som mulig. Vi konsentrerer oss om å drøfte lig å benytte inntektselastisiteten til betalingsvilligheten framtidig prisutvikling for miljøgoder som det foreligger for fritid for å anslå hvordan tidsverdiene vil øke over tid6. etablerte kalkulasjonspriser for i dag, dvs. priser som fak­ Denne elastisiteten viser hvor mange prosent betalingsvil­ tisk benyttes i samfunnsøkonomiske analyser. Disse kalku­ ligheten for innspart tid øker når inntekten øker med en lasjonsprisene er stort sett basert på beregninger knyttet til prosent. Hvis en kjenner denne elastisiteten for betalings­ helsevirkninger og politiske vedtak/forpliktelser. I tillegg villigheten, og en har et godt anslag for inntektsveksten, vil en kunne anslå tidsutviklingen for betalingsvilligheten. 7 WSP Analys & Strategi (2010), Børjeson m.fl. (2012), Ramjerdi m.fl. (2012). 8 En vare eller tjeneste er definert som luksusgode om inntektselastisiteten til dette godet er større enn 1, dvs. at etterspørselen etter godet øker prosentvis mer enn inntekten stiger. Alt annet likt vil prisene på luksusgoder øke 6 Abranates og Wardman, (2011). relativt til det gjennomsnittlige prisnivået.

Brita Bye og Kåre P. Hagen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 51 vil svært mange miljøvirkninger i samfunnsøkonomiske Miljøgoder som verdsettes ut fra politiske forpliktelser bør analyser beskrives kvalitativt og/eller kvantitativt, men vurderes særskilt (se omtale av dette i avsnittet om karbon­ ikke i form av pengeverdier. Også for slike miljøvirkninger prisbaner). Selv om det kan finnes gode argumenter for at vil framtidig verdiutvikling kunne være viktig. Utvalget går politikken vil endres betydelig over tid, bør dagens poli­ ikke nærmere inn på slike miljøvirkninger, men understre­ tikk, inkludert sikre framtidige mål og forpliktelser, legges ker at en beskrivelse av framtidig tilgang og knapphet på til grunn for utledning av kalkulasjonspriser. Justeringer ikke-verdsatte miljøgoder, og deres framtidige betydning, for antakelser om fremtidig politikkutvikling bør omtales er en naturlig del av en samfunnsøkonomisk analyse. for seg, eller samles i en sensitivitetsanalyse, dersom de anses som særlig aktuelle. I samfunnsøkonomiske analyser er det betalingsvilligheten for et miljøgode, eller mer presist for en bestemt «mengde» av godet, som er av betydning. I likhet med tidsverdier 4. Kalkulasjonsrenten. er det «elastisiteten til betalingsvilligheten med hensyn på Kalkulasjonsrenten skal reflektere alternativkostnaden ved inntekten» som er den interessante parameteren. Flores og å binde kapital i et prosjekt. Den kan være konsumbasert Carson (1997) påpeker at elastisiteten til betalingsvillig­ dersom konsum er alternativet til å investere kapital i pro­ heten for et gode ikke nødvendigvis henger sammen med sjektet, eller markedsbasert dersom investering i det eksterne om godet er «mindreverdig», «normalt» eller et «luksus­ kapitalmarkedet er det relevante alternativet. Usikkerheten gode». Det er tidsutviklingen for betalingsvilligheten som knyttet til investeringen og som påvirker anslag på kalkula­ er av interesse, og betalingsvilligheten kan endres over tid sjonsrenten, er av to typer. Den ene gjelder usikkerhet om av andre grunner enn inntektsutvikling. Kunnskap og pre­ utviklingen i makroøkonomien som påvirker avkastnings­ feranser kan for eksempel endres, likeså miljøtilstanden. kravet. Her kan det være usikkerhet både knyttet til fram­ tidig konsumutvikling og til framtidig alternativavkastning Enkeltundersøkelser av betalingsvillighet kan vanskelig i kapitalmarkedet. Dernest vil det være usikkerhet vedrø­ si noe om utviklingen i betalingsvillighet over tid, inklu­ rende bidraget til samfunnsøkonomisk verdiskaping fra de dert effekten av inntektsutviklingen. Meta-analyser av prosjekter og tiltak som kapitalen bindes i. Dette er en usik­ verdsettingsstudier for et spesifikt miljøgode støter på kerhet som reflekteres i kalkulasjonsrenten ved et prosjekt­ det problemet at enkeltstudier ikke oppgir respondente­ spesifikt påslag i form av en risikopremie. nes gjennomsnittsinntekt. Det er likevel gjennomført slike meta-analyser, som gjennomgående viser at betalingsvillig­ Konsumbasert kalkulasjonsrente. heten for et gitt miljøgode øker over tid. Serret og Johnstone Sett fra konsumsiden er en investering lønnsom dersom (2006) konkluderer, med utgangspunkt i tilgjengelige ana­ framtidig avkastning vurdert på investeringstidspunktet er lyser, at elastisiteten til betalingsvilligheten med hensyn på mer verdt enn nyttetapet ved å oppgi konsum. En betin­ inntekt for miljøgoder ligger i intervallet 0,3–0,7. I NOU gelse for optimal konsumbasert investeringstilpasning over 2012: 16 konkluderer utvalget med at det er vanskelig å tid er gitt ved den såkalte Ramsey-betingelsen for optimal finne et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å foreslå gene­ kalkulasjonsrente.. Under forutsetning av en nyttefunk­ relle regler for realprisjustering av kalkulasjonspriser som sjon med konstant grensenytteelastisitet (konstant relativ bygger på undersøkelser av betalingsvillighet for miljøgo­ risikoaversjon), er det konsumbaserte avkastningskravet rK der.9 Det vil være aktuelt å presentere og drøfte faktorer gitt ved som kan tilsi at kalkulasjonsprisen på flere miljøgoder bør

øke over tid, relativt til det generelle prisnivået, eventuelt (1) rK = δ + γċt. også bruke sensitivitetsanalyser, når alternative framtidige utviklingsbaner er viktige for analysen.10 Dette er formelen for avkastningskravet per krone investert der avkastningen materialiserer seg som bidrag til konsum på tidspunkt t. Parameteren δ er en tidspreferanserate som 9 Dersom en velger å benytte kalkulasjonspriser fra eldre undersøkelser, bør uttrykker nyttetapet per år ved å utsette konsumtidspunk­ disse estimatene justeres med konsumprisindeksen til grunnlagsåret for den tet fram til år t. er prosentvis konsumvekst per år fram samfunnsøkonomiske analysen dersom det ikke eksisterer kunnskap som ċt tilsier noe annet. til t. Parameteren γ er grensenyttelastisiteten, dvs. prosent­ 10 Etablerte kalkulasjonspriser på støy og en del typer lokal luftforurensning som er vis endring i grensenytten når konsumet endrer seg med avledet av VSL, bør realprisjusteres tilsvarende som for VSL. Utvalget anbefaler å realprisjustere VSL med veksten i BNP per innbygger, se NOU 2012: 16, kap. 4.6. Dersom forholdet mellom miljøtilstand og helsevirkning (dose-responssammen- henger) er ventet å endre seg over tid, bør det også justeres for en slik utvikling.

52 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Brita Bye og Kåre P. Hagen AKTUELL KOMMENTAR 1 prosent11. Realistiske størrelser på denne antas å være porteføljerisikoen gitt ved variansen til avkastningen på rundt 2. Leddet γċt uttrykker da prosentvis reduksjon totalporteføljen. Modellen uttrykker alternativavkastnin­ i grensenytten av konsum på tidspunkt t når prosentvis gen i finansmarkedet for et offentlig prosjekt, som har en konsumvekst er ċt. Kriteriet for lønnsom investering blir da risiko i forhold til samfunnets totalportefølje som er sam­ at den gir en avkastning per krone investert som er minst menlignbar med β-verdien i finansmarkedet. like høy som den prosentvise reduksjonen i grensenytten på tidspunkt t, og i tillegg kompenserer for nyttetapet ved Det kan, etter utvalgets oppfatning, reises flere kritiske utsatt konsum. En lav konsumvekst vil da føre til et redu­ innvendinger ved CAPM modellen som rettesnor for sert avkastningskrav, og vise versa. Dette investeringskrite­ avkastningskrav for offentlige investeringer. Modellen byg­ riet vil dermed bidra til konsumutjevning over tid. Om vi ger på at investorene lever bare i en periode og at de ikke velger δ =1 prosent, γ =2 og gjennomsnittlig konsumvekst har arbeidsinntekter i denne perioden. Det antas videre at på 1,4 prosent, får vi en kalkulasjonsrente på 3,8 prosent. det finnes en investerbar portefølje bestående av all formue i økonomien der alle formuesobjektene er omsettelige og Usikkerhet om framtidig konsumvekst vil redusere avkast­ har en markedspris; dette i motsetning til nasjonalformuen ningskravet slik at en, alt annet likt, vil ønske å spare mer12. der store deler av denne er uomsettelig. Konstant risikofri Om vi antar at gjennomsnittlig konsumvekst per år fram til rente og konstant risikopremie kan også være tvilsomme tidspunkt t er normalfordelt med standardavvik σt, får vi et antagelser for langsiktige offentlige prosjekter. Over lengre 2 2 fradrag i avkastningskravet gitt ved 0,5γ(1 + γ)σt , hvor σt tidshorisonter er det naturlig at både renter, risikopremier er variansen til gjennomsnittlig konsumvekst per år fram til og risikoprofiler vil endre seg. Forskning på data for histo­ tidspunkt t. Dersom vi lar forventet konsumvekst være 1,4 risk avkastning tyder dessuten på at kapitalverdimodellen prosent med et standardavvik på 3 prosent, som vil være en ikke gir noen fullgod beskrivelse verken av hvordan inves­ betydelig konsumrisiko i forhold til forventet konsumvekst, torer opptrer, eller av hvordan finansmarkedene fungerer13. får vi likevel en forholdsvis beskjeden reduksjon i avkast­ ningskravet med 0,27 prosentpoeng slik at risikojustert kal­ Utvalgets tilrådning om kalkulasjonsrente for offentlige kulasjonsrente blir ca 3,5 prosent. Om der også er prosjek­ investeringer i Norge. trisiko, vil avkastningskravet øke eller reduseres avhengig av Utvalget er av den oppfatning at avkastningskrav basert på om prosjektets konsumbidrag er positivt eller negativt kor­ den stasjonære kapitalverdimodellen er lite hensiktsmessig relert med det usikre konsumet i utgangspunktet. som rettesnor for avkastningskrav for offentlige investerin­ ger med lang tidshorisont. Utvalget mener imidlertid at for Markedsbaserte avkastningskrav: Kapitalverdimodellen en liten åpen økonomi som den norske, er det naturlig å ta (CAPM) utgangspunkt i en markedsbasert kalkulasjonsrente der NOU 1997: 27 baserte sine anbefalinger om kalkula­ den makroøkonomiske risikoen i stor grad er knyttet til sjonsrente på kapitalverdimodellen. Den er en modell for risikoen vedrørende alternativavkastningen på investerin­ prisdannelsen av finansaktiva i kapitalmarkedet. Kapital­ ger i det eksterne kapitalmarkedet. Risiko knyttet til alter­ verdimodellen gir et markedsbasert avkastningskrav som nativavkastningen vil – alt annet likt – føre til et avkast­ består av en risikofri alternativavkastning i det eksterne ningskrav som er lavere enn forventet alternativavkastning kapitalmarkedet for den kapital som bindes i prosjek­ når en ser bort fra prosjektrisikoen. tet, pluss en prosjektspesifikk risikopremie. Dette gir et avkastningskrav rβ av formen Når en også tar hensyn til prosjektrisikoen, blir problemet å utlede hvordan interaksjonen mellom risikoen knyttet

(2) rβ = r + β(R-r), til alternativavkastningen og prosjektrisikoen, påvirker det risikojusterte avkastningskravet over tid. Utvalget har der r er den risikofrie avkastningen, R er forventet avkast­ her festet seg ved et bidrag fra professor Martin Weitzman ning på totalporteføljen som prosjektet inngår i, slik at ved Harvard-universitetet som analyserer dette problemet R-r blir risikopremien i markedet. β er et mål på samva­ innenfor en modell med samme struktur som kapitalver­ riasjonen mellom prosjektets avkastning og avkastning på dimodellen.14 Men i motsetning til CAPM, som definerer totalporteføljen, og uttrykker prosjektets relative bidrag til avkastningskravet til et offentlig prosjekt som et β-veiet gjennomsnitt av en risikofri rente (alternativavkastnin­

11 Med konsumvekst og fallende grensenytte vil parameteren være negativ. I Ramsey-betingelsen er det tallverdien av elastisiteten som inngår. 13 St. Meld. 17, (2011-2012), boks. 2.10. 12 Jfr. uttrykket «to save for a rainy day». 14 NOU 2012: 16, boks 5.4.

Brita Bye og Kåre P. Hagen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 53 gen) og forventet avkastning på totalporteføljen, utle­ perspektiv anser utvalget at det ved bruk av sikringsinstru­ des avkastningskravet med utgangspunkt i en dynamisk menter kan sikres en gjennomsnittlig realavkastning på stokastisk likevektsmodell som bakgrunn for analysen. 2,5 prosent per år. I et lengre perspektiv vil avkastningen I denne modellen antas det at netto nytte av en offentlig være usikker og utvalget har valgt å basere seg på en antatt investering er et β-veiet gjennomsnitt av to komponenter: sikkerhetsekvivalent avkastning på reelt 2 prosent. For et en komponent som er risikofri, og en komponent som har typisk offentlig prosjekt antar en i tillegg et risikopåslag på samme risikoprofil som totalkonsumet i økonomien. Under 1,5 prosentpoeng for prosjekter med levetid inntil 40 år. forutsetning av en nyttefunksjon med konstant grensenyt­ For perioden fra 40 til 75 år anbefales et risikopåslag på teelastisitet, vises det at avkastningskravet er definert ved 1 prosentpoeng, og 0 for årene deretter. Det fallende risi­ det β-veiede gjennomsnittet av to diskonteringsfaktorer kopåslaget over tid er bl.a. motivert ut fra betraktningene slik at optimal kalkulasjonsrente rβ er implisitt gitt ved over. Når det gjelder tiltak med levetider utover 75 år, antar utvalget at det i hovedsak vil gjelde investeringer i

(3) exp(-rβt) = (1-)exp(-rt) + βexp(-ret), miljøtiltak.

der re er forventet avkastning på totalkapitalen i den risi­ kofylte sektoren. Tar vi logaritmen på begge sider av dette 5. Levetid og analyseperiode. uttrykket, får vi lønnsomhetskravet uttrykt i form av ren­ Analyseperioden for samferdselsprosjekter har vært 25 år, tesatser ved mens antatt levetid antas normalt å være 40 år for vegpro­ sjekter og 75 år for investeringer i underbygning for jern­ 1 (4) r = - __​ ​ [ln((1 -β)exp(-rt) +βexp(-r t))] banespor. Dette reiser et restverdiproblem i nytte-kostnad β t e analysen. Det har vært løst ved lineær nedskrivning av Her ser vi at for en-periodetilfellet (t=1) blir kalkulasjons­ investeringen, slik at beregnet restverdi har inngått som en renten et β-veiet gjennomsnitt av den sikre renten og den gevinstkomponent. For en veginvestering vil da 15/40 av forventede renten på totalporteføljen som i den stasjonære investeringen blitt ført opp som et gevinstelement ved ana­ CAPM-modellen, mens kalkulasjonsrenten er fallende og lyseperiodens slutt. Dette anser utvalget er en problematisk går mot den risikofrie renten som grenseverdi når t vok­ praksis, siden det normalt ikke vil være noen årsakssam­ ser. Det må imidlertid påpekes at β-verdiene her gjelder menheng mellom nedskrevet restverdi og den gjenvæ­ vektene til markedsbaserte diskonteringsfaktorer, og kan rende samfunnsøkonomiske nettoverdien av prosjektet. derfor ikke uten videre gis en markedsbasert forankring Både veginvesteringer og jernbanespor har liten eller ingen knyttet til β-verdiene i finansmarkedet, som relaterer alternativverdi utenom prosjektet. Investeringskostnadene avkastningskravet direkte til markedsbasert avkastning. er såkalte «sunk cost», og kan bare gjenvinnes ved fort­ satt drift. Utvalget tilrår at analyseperioden så langt som

Vi kan illustrere likning (4) ved et eksempel der r= 2 %, re praktisk mulig bør være lik prosjektets økonomiske leve­ = 7 % og β = 0,5: tid. Konkret foreslås at det for vegprosjekter benyttes en analyseperiode på 40 år. For andre områder innenfor sam­ Tabell 1 Sammenheng mellom kalkulasjonsrente og prosjek- ferdsel er det opp til Samferdselsdepartementet å fastlegge tets lengde en rimelig analyseperiode. Prinsipielt bør eventuelle rest­ t=1 t=25 t=40 t=75 t=100 verdier ta utgangspunkt i forventet nåverdi av netto nyt­ rβ 4,5 % 3,8 % 3,4 % 2,9 % 2,6 % testrøm fra prosjektet utover analyseperioden, justert for variasjoner som følge av nødvendig oppgraderinger, rein­ vesteringer, og lignende. Fra tabell 1 ser vi at kalkulasjonsrenten faller fra 4,5 pro­ sent med en tidshorisont på ett år til 2,6 prosent på lang sikt (100 år). 6. Netto ringvirkninger En nytte-kostnadsanalyse oppsummerer normalt effekten Utvalget anbefaler at kalkulasjonsrenten bør ta utgangs­ i kroner for aktører som er direkte berørt av et tiltak. En punkt i den risikojusterte alternativavkastningen en Norge naturlig første avgrensning er derfor at analysen begren­ står overfor i det eksterne kapitalmarkedet. I den sammen­ ses til virkninger i det markedet der tiltaket gjennomføres. hengen er det naturlig å se hen til forventet avkastningen Noen prosjekter vil imidlertid kunne gi ringvirkninger i på investeringer i Petroleumsfondet. Innenfor et 40 års andre markeder, som kan være av betydning. Hvis slike

54 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Brita Bye og Kåre P. Hagen AKTUELL KOMMENTAR ringvirkninger gir et bidrag til netto verdiskapning, og Andre forhold som kan bidra til mer effektiv ressursbruk, ikke bare innebærer omfordeling av verdiskapingen, bør er ringvirkninger som fører til økt aktivitet i virksomhe­ det vurderes nærmere hvordan slike effekter skal håndteres ter med uutnyttede bedritftsinterne stordriftsfordeler, og i nytte-kostnadsanalyser. i virksomheter der markedsprisene ikke reflekterer kor­ rekte alternativkostnader som følge av markedsmakt på Utvalget har konsentrert drøftingen om ringvirkninger som grunn av imperfekt konkurranse. Tilsvarende gjelder for har en netto samfunnsøkonomisk verdi, og dette blir referert store prosjekter som kan føre til økt totalt arbeidstilbud, til som netto ringvirkninger. I tråd med definisjonen ovenfor og dermed redusert effektivitetstap i arbeidsmarkedet som vil dette innebære situasjoner der endringen av ressursbru­ følge av beskatning. ken i sekundærmarkeder15 påvirker samfunnsøkonomisk effektivitet. Dersom en ringvirkning skal ha en netto sam­ Utvalget mener at netto ringvirkninger som beskrevet over, funnsøkonomisk verdi, må det med andre ord foreligge vil være prosjekt- og lokaliseringsavhengige. Det kan der­ en markedssvikt i sekundærmarkedene som innebærer at for ikke anbefale at slike sammenhenger generelt blir lagt det i situasjonen før tiltaket, er en ressursbruk som ikke er til grunn når man skal vurdere et prosjekt før det gjen­ samfunnsøkonomisk optimal. Hvis tiltaket som analyseres, nomføres. Men dersom en anser at forholdene ligger til påvirker denne ressursbruken, har tiltaket en netto ring­ rette for det, og slike ringvirkninger kan sannsynliggjøres virkning som kan ha virkninger for prosjektets samfunnsø­ på et solid empirisk grunnlag, kan en samfunnsøkonomisk konomiske effektivitet. analyse av store prosjekter utvides med en separat drøfting av slike effekter. En slik analyse kan være både kvalitativ Ny økonomisk geografi har gitt ny innsikt i hvilke meka­ og kvantitativ. For å sikre sammenlignbarhet, og i lys av nismer som påvirker samspillet mellom økonomisk akti­ usikkerheten, bør eventuelle kvantitative resultater fra en vitet, og hvor aktiviteten finner sted. Av særlig interesse slik analyse inngå som et tillegg til en hovedanalyse av et er hvordan produktivitet og sysselsetting påvirkes av geo­ prosjekts samfunnsøkonomiske nytte. grafisk tetthet, som gjerne blir omtalt som funksjonell bystørrelse. De økonomiske mekanismene som kan skape en årsakssammenheng mellom funksjonell bystørrelse og 7. Karbonprisbaner produktivitet, omfatter16: I mange sammenhenger vil offentlige investeringer og prosjekter lede til endringer i klimagassutslipp17.

• Funksjonelt større og mer velfungerende arbeidsmar­ Utgangspunktet for å regulere utslipp av CO2 og andre kli­ keder. Bidrar til at det blir bedre overensstemmelse magasser, er at disse indirekte påfører verdenssamfunnet mellom den kompetansen arbeidsgivere trenger og den kostnader som utslipperen ikke tar inn over seg når han kompetansen arbeidstakere innehar. fatter beslutninger, og representerer derfor en global ekster- • Markedskoplinger både oppstrøms og nedstrøms. Med nalitet.18 Økt utslipp leder til uønskede globale klimaeffek­ markedskoblinger oppstrøms menes bedre fungerende ter og påfører dermed andre aktører, eller samfunnet, en faktormarkeder som kan føre til lavere faktorpriser, kostnad. Tilsvarende vil prosjekter som leder til reduserte mens markedskoblinger nedstrøms handler om bedre utslipp, medføre en gevinst. I en samfunnsøkonomisk ana­ utnytting av eksterne skalafordeler og mer effektive lyse bør alle endringer i klimagassutslipp verdsettes. markeder for sluttprodukter. • Kunnskapsspredning i nettverk. Samlokalisering av Fordi skadevirkningen av klimagassutslipp (skadekost­ bedrifter i næringsklynger kan bidra til økt produktivi­ naden) er uavhengig av den geografiske plasseringen av tet i regionen. utslippet, vil en kostnadseffektiv klimapolitikk innebære at alle aktører står overfor en lik pris på slike utslipp. I et

17 I litteraturen er det vanlig å referere til klimagassutslipp med en tilhørende karbonpris (ikke «klimagasspris»). Under den første forpliktelsesperioden 15 Markeder der prosjektet har direkte virkninger refererer vi til som av Kyotoprotokollen ble det definert totalt seks ulike gasser som klimagas- primærmarkeder, og markeder der prosjektet har indirekte virkninger ser (se vedlegg A i Kyotoprotokollen, 1998). I Kyotoprotokollens andre som sekundærmarkeder. Ved et transportinfrastrukturtiltak vil transport- forpliktelsesperiode øker antall gasser (eller grupper av gasser) til sju. For

markedene være primærmarkeder, mens arbeidsmarked, eiendomsmarked å kunne sammenligne gassene benytter en begrepet CO2-ekvivalenter, det

og markeder for varer og tjenester som bruker transporttjenester er eksem- vil si at en «konverterer» gassene om til CO2. pler på sekundærmarkeder. 18 Rapporten ”The Stern Review on the Economics of Climate Change” (Stern, 16 Se Duranton og Puga (2004) for en oversikt over litteraturen på dette 2006), ga en grundig gjennomgang av økonomiske sider ved klimautfor- feltet. dringen.

Brita Bye og Kåre P. Hagen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 55 tenkt scenario der hele verden (alt utslipp) var underlagt fram til et prinsipp for å velge kalkulasjonspriser for klima­ én felles karbonpris, vil det være naturlig å legge (det beste gassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser, må en legge anslaget på) skadekostnaden til grunn i samfunnsøkono­ (beste anslag på) denne prisen til grunn for alle årene i ana­ miske analyser i Norge. Det eksisterer i dag ikke en slik lyseperioden. global karbonpris, og langsom framgang i de internasjo­ nale forhandlingene under FNs klimakonvensjon, tilsier at Om et prosjekts utslipp leder til en tilsvarende global en internasjonal avtale som leder til én global karbonpris, økning i utslippene, er det global marginal skadekostnad neppe er realistisk med det første. som er den relevante kalkulasjonsprisen. Dersom det ikke foreligger bindende mål om utslippsbegrensninger, bør Et manglende globalt marked for klimagassutslipp inne­ karbonprisbanen i prinsippet være basert på globale mar­ bærer derfor at det ikke eksisterer tilstrekkelige mekanis­ ginale skadekostnader. Om utslippsøkningen motsvares av mer som sørger for at marginalkostnaden for å redusere reduksjoner annet sted i økonomien ved at det foreligger utslipp (marginal rensekostnad), er lik marginalkostnaden bindende mål om utslippsreduksjoner, er det marginal ren- for samfunnet ved økt utslipp (marginal skadekostnad). sekostnad som er det relevante utgangspunktet for kalkula­ Som en konsekvens vil kostnaden ved å redusere utslip­ sjonsprisen. Hvilke rensekostnadsbaner som i slike tilfeller pene variere mellom sektorer og over landegrenser, mens bør legges til grunn, er situasjonsavhengig: den globale marginale skadekostnaden alltid vil være lik. I praksis kan det være vanskelig å anslå størrelsen på den Innenlandske mål: Dersom myndighetene har bindende mål marginale skadekostnaden. Det er derfor ikke opplagt hva for innenlandske utslippsreduksjoner, bør kalkulasjonspri­ kalkulasjonsprisen for klimagassutslipp i samfunnsøko­ sene avledes fra beskrankningene som følger fra disse målene. nomiske analyser i Norge bør være. NOU 2012:16 gir en I dag har norske myndigheter målformuleringer knyttet til grundig gjennomgang av Norges internasjonale forplik­ innenlandske utslipp for år 2020, se NOU 2012:16, kapittel telser i klimapolitikken og de nasjonale målsettingene. 9.3. Klimakur 2020 (2010) har beregnet ulike karbonprisba­ Utvalget ble i mandatet spesielt bedt om å vurdere to ulike ner fram mot 2020 basert på ulike antakelser om politikken, karbonprisbaner; en bane basert på det såkalte tograders­ som skal gi innenlands måloppfyllelse i 2020. målet til FN19 og en bane basert på kvoteprisene i EUs kvotemarked20. Globale mål: Dersom norske bindende mål snarere er knyttet til de totale, globale utslippene Norge forårsaker, og norske Prinsipper for verdsetting av klimagassutslipp i utslipp er underlagt et internasjonalt kvotemarked, bør kal­ samfunnsøkonomiske analyser kulasjonsprisen for klimagassutslipp baseres på forventninger Hva som er rett kalkulasjonspris for klimagassutslipp og om den internasjonale kvoteprisen. I dag er Norge tilknyttet hvilke prinsipper som bør ligge til grunn for prising av kli­ Kyoto-protokollen som angir et utslippstak for medlemslan­ magassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser, avhenger dene. Tilgangen til et internasjonalt kvotemarked kan også av hvilke spørsmål en ønsker at den samfunnsøkonomiske tolkes slik at norske myndigheter har mulighet til å realisere analysen skal besvare. Som vi skal se under, kan dette utslippsreduksjoner til en fast, internasjonal pris. Under før­ avhenge både av preferanser og politikk, herunder hvor­ ste forpliktelsesperiode under Kyoto-protokollen har kvote­ dan den nasjonale og internasjonale klimapolitiske situa­ prisen først og fremst vært prisen på CDM-kvoter21, som har sjonen er, og utvikler seg. Spesielt vil det være avgjørende vært nært knyttet til prisen på EU-kvoter. hvorvidt utslipp fra et prosjekt vil føre til økte globale utslipp, eller om de økte klimautslippene vil bli motsvart Utvalgets vurderinger av utslippsreduksjoner et annet sted. Når en har kommet I Norge er i dag karbonprisene så ulike mellom sektorer og for ulike typer fossile brensler, at forskjellene vanskelig kan 19 Stabilisering av konsentrasjonen av klimagasser på om lag 450 ppm vil gi forklares med hensynet til såkalt karbonlekkasje (Bye og en forventet økning i global gjennomsnittstemperatur på to grader celsius, Rosendahl, 2012). De differensierte eksisterende avgiftene sammenliknet med førindustriell tid. Et slikt togradersmål ligger til grunn for er derfor lite egnet som grunnlag for kalkulasjonspriser på de internasjonale klimaforhandlingene. Norge har sluttet seg til dette målet. I følge FNs klimapanel (IPCC, 2007) må den globale utslippsreduksjonen være klimagassutslipp i samfunnsøkonomiske analyser. Utvalget på 50-85 prosent innen 2050 i forhold til 2000-nivået for å nå tograder- anbefaler i stedet å legge til grunn én felles karbonprisbane smålet. Basert på ulike analyser med globale modeller, kan den gjennomsnit- tlige marginale rensekostnaden for å nå dette målet beregnes til å vokse fra 43 Euro (2012-priser) i 2020 til 235 Euro i 2050, NOU 2012: 16. 20 For nærmere omtale av EUs kvotesystem for bedrifter, se St.Meld. 1 Nas- 21 CDM-kvoter er kvoter knyttet til ”Den grønne utviklingsmekanismen”, jonalbudsjettet 2012, avsnitt 3.9.5. Kyotoprotokollen (1998).

56 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Brita Bye og Kåre P. Hagen AKTUELL KOMMENTAR i samfunnsøkonomiske analyser av offentlige beslutninger år i 40 år, vil realprisjustering av spart tid med anslått vekst for alle sektorer. i BNP per innbygger på 1,4 prosent og reduksjon av kalku­ lasjonsrenten fra 4,5 prosent til 4 prosent, til sammen føre Utvalget baserer seg på at myndighetene har bindende til en økning i nåverdien av disse tidsbesparelsene med om mål om utslippsbegrensinger slik at økte utslipp ett sted lag 33 prosent. Dette vil favorisere investeringer som fører motsvares av reduksjon et annet sted. Ved bindende mål til store tidsbesparelser. Kalkulasjonsrenten vil etter 40 år om innenlandske utslippsreduksjoner, bør kalkulasjons­ settes ned til 3 prosent og deretter 2 prosent etter 75 år. prisene avledes fra disse. Ved bindende mål knyttet til de Beskrivelse av langsiktige miljøeffekter vektlegges, i form totale, globale utslipp Norge forårsaker bør internasjo­ av realprisjustering av helserelaterte miljøkostnader og en nal kvotepris legges til grunn. Av de ulike kvoteprisene felles karbonprisbane som skal gå mot togradersbanen. i dagens internasjonale kvotemarkeder tilrår utvalget å benytte EUs kvotepris.22 Banen bør baseres på markedets forventninger til framtidige kvotepriser. For årene det ikke Referanser noteres priser, bør prisbanen over tid nærme seg en antatt Abrantes, P.A.L. og M. Wardman (2011). Meta-Analysis of togradersbane basert på internasjonalt anerkjente modell­ UK Values of Time. An Update. Transportation Research A, beregninger, siden togradersmålet ligger til grunn for de 1–17. internasjonale klimaforhandlingene, og Norge har sluttet seg til dette. For prosjekter der den samfunnsøkonomiske Bye, B. og K. E. Rosendahl (2012). Karbonlekkasje: Årsaker analysen er særlig følsom overfor ulike karbonprisbaner, og virkemidler. Samfunnsøkonomen nr. 1/2012. vil det imidlertid være nyttig å utføre sensitivitetsberegnin­ ger der en legger til grunn en togradersbane for alle år. Børjeson, M., M. Fosgerau og S. Algers (2012). On the Income Elasticity of the Value of Travel Time. Transportation Skulle den nasjonale eller internasjonale politiske situasjo­ Research. Part A: Policy & Practise. Feb.2012, 368–377. nen endres, slik at nye klimamål blir bindende for norsk økonomi, er det den marginale rensekostnad gitt disse nye Duranton, G. og D. Puga (2004). Micro-Foundations of målene som bør ligge til grunn for hovedalternativet for en Urban Agglomeration Economics, i Handbook of Urban felles kalkulasjonspris for klimagassutslipp. and Regional Economics Vol. 4 Cities and Geography, ed. Henderson, J.V. and J.-F. Thisse, North Holland. Anbefalingen om ikke å benytte priser avledet av skade­ kostnaden er basert på antakelsen om at økte utslipp fra Flores, N. og R. Carson.(1997) The Relationship Between enkeltprosjekter ikke vil gi økte globale utslipp – kun end­ Income Elasticities of Demand and Willingness to Pay. ringer i hvor utslippene finner sted. Det er viktig å ha dette Journal of Environmental Economics and Management, 33, in mente både ved planlegging av analyser og ved tolkning 287–295. av analyseresultatene. Spesielt egner kalkulasjonspriser fastsatt fra rensekostnader seg ikke til å vurdere hvor ambi­ Freeman, M. A. III (1993): The Benefits of Environmental siøs en global klimapolitikk bør være, ettersom rensekost­ Improvement: Theory and Practice. Resources for the Future. naden ser ut til å ligge betraktelig under skadekostnaden (eller nødvendig marginalkostnad for å nå togradersmålet) Hanley, N. og E. B. Barbier (2009) Pricing nature: cost-benefit de neste årene. analysis and environmental policy. Edward Elgar Publishing Limited, Cheltenham, UK.

8. Konkluderende merknader IPCC (2007). Summary for Policymakers. In: B. Metz, O.R. Utvalgets anbefalinger vil føre til at investeringer i trans­ Davidson, P.R. Bosch, R. Dave, L.A. Meyer (red.), Climate portinfrastruktur og i langsiktige klima- og miljøtiltak vil Change 2007: Mitigation. Contribution of Working Group III to framstå som mer lønnsomme. Hvis vi ser på et enkelt reg­ the Fourth Assessment Report of the Intergovernmental Panel neeksempel med et transporttiltak som sparer en time per on Climate Change Cambridge University Press, Cambridge, United Kingdom og New York, NY, USA.

22 EU-kvotesystemet har en sterkere institusjonell oppbygging enn markedet Klimakur 2020, (2010). Tiltak og virkemidler for å nå nor­ for CDM-kvoter eller kvoter fra andre/nye mekanismer, herunder fra andre forpliktelsesperiode av Kyotoprotokollen. Vi anser derfor disse for å ha en ske klimamål mot 2020, Rapport. TA nr. 2590/2009. mer usikker framtid enn EU-kvoter.

Brita Bye og Kåre P. Hagen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 57 Kyotoprotokollen (1998). Kyoto Protocol To The United St.meld. Nr. 17 (2011–2012): Forvaltningen av Statens Nations Framework Convention On Climate Change, Kyoto, Pensjonsfond i 2011 Japan. Ramjerdi, F., V. Østli, A. Halse og N. Fearnly, (2012), Value NOU 1997: 27 Nytte-kostnadsanalyser of Travel Time over Time, TØI.

NOU 1998: 16 Veiledning i bruk av lønnsomhetsvurderinger Ramsey, Frank P. (1928). A Mathematical Theory of Saving, i offentlig sektor Economic Journal, 543–559.

NOU 2009: 16 Globale miljøutfordringer – norsk politikk Serret, Y. og N. Johnstone (2006). The Distributional Effects of Environmental Policy. Cheltenham, UK, Northampton, NOU 2012: 16 Samfunnsøkonomiske analyser MA, USA: Edward Elgar.

Pearce, D., G. Atkinson og S. Mourato (2006): Cost-Benefit Stern, N. (2006). Stern Review on the Economics of Climate Analysis and the Environment. Recent Developments, OECD Change. HM Treasury, Storbritannia 2006. Weitzmann, M. (2012), «Rare disasters, tailed-hedged Perman, R., Y. Ma, M. Common, D. Maddison og J. investments and risk-adjusted discount rates», Journal of Mcgilvray (2003): Natural Resource and Environmental Environmental and Resource Economics, 2012, 300–321. Economics (3rd Edition), Addison Wesley.

St. meld. Nr. 9 (2008–2009): Perspektivmeldingen 2009, Finansdepartementet.

Ingegerd og Arne Skaugs Forskningsfond Tidligere direktør i Statistisk sentralbyrå Arne Skaug, og hans hustru, Ingegerd Skaug, har gitt en testamentarisk gave i form av et forskningsfond tilknyttet Statistisk sentralbyrå. Ifølge statuttene har fondet til formål å fremme økonomisk forskning, fortrinnsvis til studier av forhold og utvikling i Norge eller andre land som deltok i Det europeiske gjenreisningsprogram (1947-52).

Fondsmidler for 2013 kan gis til: 1. Stipend til samfunnsøkonomisk studieformål til yngre forsker, fortrinnsvis med avlagt dr.grad, eller som er i ferd med å avslutte et dr.gradsstudium.

2. Dekning av utgifter ved invitasjon av utenlandsk forsker til forskningsvirksomheten i Statistisk sentralbyrå, eventuelt i samarbeid med andre samfunnsøkonomiske forskningsmiljø.

Søknad om fondsmidler med begrunnelse og budsjett sendes senest 8. mars 2013 til Ingegerd og Arne Skaugs forskningsfond Statistisk sentralbyrå Forskningsavdelingen Postboks 8131 Dep 0033 OSLO

Statutter og nærmere opplysninger fås ved henvendelse til Forskningsavdelingen, tlf. 21 09 49 12. E.post: [email protected]. Se også www.ssb.no/forskning

58 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Brita Bye og Kåre P. Hagen AKTUELL KOMMENTAR

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 59 SAMFUNNSØKONOMEN øm

tr al Vennemo Lindhjem on ar S teinar S Nic Held Nic Henrik Haak Professor, Vista Analyse Professor, Forsker, Vista Analyse Forsker, Forsker, Vista Analyse Forsker, Vista Analyse Forsker, det oss at enkelte av de metodiske problemstillingene som det oss at enkelte av de metodiske problemstillingene gjennom tidene har fått oppmerksomhet fra akademisk arbeid. Mandatet viktige i praktisk ikke er så hold, kanskje ­ mot praktiske pro for NOU 2012:16 er i hovedsak rettet og det er bra. blemstillinger, oss om utvalgets vil vi konsentrere I denne kommentaren priser, og relative diskusjon av levetid, kalkulasjonsrente i mange samfunnsøko­ et triangel som driver resultatene kursorisk mer fått har som område Et analyser. nomiske utenom klima. behandling av utvalget er miljøverdsetting også dette punktet. kommenterer Vi dal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm

Derfor er det fortjenestefullt at Finansdepartementet her tiår har satt ned utvalg og tatt andre gjennom flere i Norge samfunnsøkonomisk analyse til et initiativer for å gjøre 1983:25, Sentrale dokumenter er NOU praktisk verktøy. NOU 1997:27 og NOU 1998:16, Finansdepartementet siste dokumentet (2005) og NOU 2009:16. Det foreløpig NOU 2012:16. Som innstilling, i serien er Hagen-utvalgets økonomer i skjæringspunktet mellom teori og praksis, slår Det er mange som er interessert i samfunnsøkonomisk Det er mange som er interessert i betyd­ for samfunnsøkonomisk analyse analyse. Teorien og kost-virkning var ningen nytte-kostnad, kost-effekt noen tiår etter krigen (f.eks. Drèze og stort sett ferdigstilt Stern, 1987), men i teoriens møte med virkeligheten er av potensielt stor det fortsatt uavklarte problemstillinger betydning. «Ein Veg er ein Reidskap, og ingen klok Mann brukar dyrare Reidskap enn sovidt han kann dyrare er ein Reidskap, og ingen klok Mann brukar «Ein Veg Kver Skilling formykit paa Reidskapen paa beste Maaten. slita seg fram og driva sit Verk at rulla seg fort fram igjenom slike i hans Drift. Det er godt for dei faae Reisande er eit Tap fekk for Riket, og den, som vilde fara gjenom Afkrokar, Armodsbygdar; men det er dyrt makelegt.» mindre somenn finna seg i at hava det rut» skriver Aasmund Olavson Vinje (1996 [1861]) Vinje rut» skriver Aasmund Olavson I skriftstykket «Grauten paa G Samfunnsøkonomiske analyser Samfunnsøkonomiske En kommentar til NOU 2012:16 En kommentar støtte: Samfunnets Vennemo, Nic Hel Haakon Figur 1 Samfunnsøkonomisk overskudd under ulike forutsetninger om levetid, rente og realprisvekst









 NOK mrd 

Tradisjonelle Levetid Realprisjustering Kalkulasjonsrente  forutsetninger





Note: Tradisjonelle forutsetninger = analyseperiode 25 år, rente 4,5 prosent og teknisk beregnet restverdi. Levetid = 75 års levetid, ingen rest- verdi. Realprisjustering = 1,0 elastisitet og 1,4 prosent inntektsvekst. Kalkulasjonsrente = 4 prosent rente til 40 år, deretter 3 prosent.

Levetid, rente og relative priser er tre underskudd på 3,4 milliarder kroner (Figur 1). På dette avgjørende forhold grunnlaget er anbefalingen å la prosjektet være. Det offentlige utredningsprogrammet om samfunnsø­ konomiske analyser omfatter ikke bare NOU-ene og Vi ser så på betydningen av å øke levetid og analysepe­ Finansdepartementets veileder, men også en rekke sek­ riode til 75 år. I eksemplet fører det isolert sett til større torveiledere innen transportsektoren og andre sektorer. underskudd, fordi tillegget i nytte fra 25 til 75 år er lavere Den mest innflytelsesrike blant disse er Håndbok 140 fra i neddiskontert forstand enn den teknisk beregnede rest­ Statens vegvesen (2006). verdien. Dette forteller oss først og fremst at en teknisk beregnet restverdi er en svært dårlig indikator for gjenstå­ Håndbok 140 innførte det vi vil kalle tradisjonelle forutset- ende nytte. ninger innen samfunnsøkonomisk analyse i transportsek­ toren. Tradisjonelle forutsetninger innebærer en analyse­ Deretter legger vi på realprisstigning gjennom prosjektets periode på 25 år og en prosjektlevetid på 40 år. Etter 25 år levetid. Nytten i eksemplet er lik betalingsvillighet for tid beregnes en teknisk restverdi lik 15/40 av investerings­ og lavere ulykkesrisiko, som må antas å stige med inntekt. kostnaden. Kalkulasjonsrenta er 4,5 prosent. Det er ingen Etter Hagen-utvalgets anvisning antar vi en elastisitet mel­ vurdering av systematisk risiko. lom betalingsvillighet og inntekt på 1,0, og bruker 1,4 pro­ sent per år som anslag for inntektsvekst per capita. Dette Vi har sett på et transportprosjekt som koster 16 milliarder tallet stammer fra regjeringens forrige perspektivmelding. kroner og gir årlig nytte på 800 millioner kroner. Prosjektet Våren 2013 vil det foreligge nye anslag for inntektsvek­ er fiktivt, men inspirert av virkelige størrelser. Med tradisjo­ sten. Ved å legge inn realprisstigning oppnår vi en stigende nelle forutsetninger gir prosjektet et samfunnsøkonomisk betalingsvillighet i telleren, som motvirker effekten av

60 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm AKTUELL KOMMENTAR diskontering i nevneren. I praksis reduseres den effektive liten. Hvis man motsatt velger en levetid slik at resten er renta med 1,4 prosent. Sammen med en analyseperiode på stor, og husker at restposten ofte har lav alternativverdi, så 75 år vipper dette prosjektnytten godt over på den positive lager man seg et prosjekt med innebygget ressurssløsing. siden. Det stokker kortene imot prosjektet på en uheldig måte, etter vårt syn. Ytterlige forbedring i nytte følger når vi reduserer kalkula­ sjonsrenten til 4 prosent, fulgt av 3 prosent etter år 40, som Det er to måter man kan redusere restposten på: Den ene er Hagen-utvalgets forslag. Ved disse endringene har vi tatt er å la tiden gå, slik at resten blir lav i neddiskontert for­ prosjektets overskudd fra -3 til +9 milliarder kroner, og stand. Den andre måten er å avslutte prosjektet i det de konklusjonen er nå: Begynn å bygge! Det viser hvor viktige tyngste investeringskomponentene må skiftes ut. I infra­ forutsetningene om levetid, kalkulasjonsrente og realpris­ strukturprosjekter er det ofte slik at disse komponentene endring kan være. også lever lengst. Dette leder oss til å foreslå en levetid på om lag 75 år i infrastrukturprosjekter som forventes å generere nytte såpass lenge. Etter 75 år er neddiskontert Levetid gjøres lenger, men ikke lang nok restverdi ved fire prosent rente kuttet ned til fem prosent Vi ser nå mer på Hagen-utvalgets forslag når det gjelder av nominell verdi. levetid, kalkulasjonsrente og realprisstigning. Levetid først. Idealet i en samfunnsøkonomisk analyse er at alle Hva er så utvalgets tilnærming? Utvalget foreslår for det nytte- og kostnadsvirkninger av prosjektet skal inkluderes første at restverdi «bør i hovedsak beregnes med utgangs­ i analysen. Det betyr at analyseperioden ideelt sett er like punkt i netto nyttestrøm fra siste år i analyseperioden». lang som prosjektet lever. Utvalget fastslår dette. Men hvor Men dette løser ingen problemer, fordi poenget med rest­ lang er prosjektets levetid? I teoretiske investeringsanalyser verdi er å unngå å beregne netto nyttestrøm fra siste år lærer vi om geometrisk og lineær depresiering, men i prak­ i analyseperioden. Sagt på en annen måte er det en enkel sis består et investeringsprosjekt av ulike deler som hver sak å ta en nyttestrøm som dekker hele levetiden, dele den har fastsatt levetid. I jernbanesektoren stipuleres det for på et vilkårlig tidspunkt, og kalle neddiskontert verdi av eksempel at skinnegangen holder i 75 år, men stasjonsan­ nyttestrømmen fra dette tidspunktet for restverdi. Men hva leggene holder i 40 år. I kraftnettet legger man til grunn at skal vi med det? stålmaster holder i 70 år og transformatorer holder i 50 år, osv. Viktigere for praktiske prosjektfolk er det kanskje at utval­ get peker på 40 år som en passende analyseperiode. Man I en praktisk analyse for eksempel i jernbanesektoren må uttaler seg riktignok forsiktig og sier at «for eksempel man ta stilling til om man skal skjøte på med nye stasjons­ synes 40 år å være en mer rimelig analyseperiode for veg­ anlegg etter hvert som de første blir utslitt. På denne måten prosjekter enn de 25 år som har vært brukt til nå» (s. 13). blir prosjektlevetiden endogen. Med mindre man finner et Men tallet 40 år gjentas flere steder i teksten og vil med tidspunkt som går opp i alle levetider, blir man sittende relativt stor sannsynlighet bli stående som inntrykket av med en restverdi av større eller mindre omfang. Denne utvalgets anbefaling. resten kan ofte ha lav alternativverdi. For eksempel kan skinnegang vanskelig brukes til noe annet enn skinnegang. Vi er uenige i at 40 år er passe. Det er nå 40 år siden 1973, og mye av dagens infrastruktur i Norge ble bygget tidli­ Den økonomisk rasjonelle tilnærmingen til problemet med gere enn det. Det gjelder ikke bare veier og jernbane, men levetid er å velge den levetiden som gir høyest nytte i for­ produksjonsanlegg, kraftverk, bygninger osv som fortsatt hold til kostnad. Det vil si at man legger på en stasjonsbyg­ holdes i hevd. Mange av fengslene her i landet ble bygget ning etter 40 år dersom det er lønnsomt for å utløse nytte mellom 1860 og 1870. Nå skal de skiftes ut. Er det rimelig når skinnegangen allerede er der, osv. På denne måten kan å anta 40 års levetid for nye fengsler? Kanskje, men det er man i prinsippet komme fram til optimal levetid. Men i ikke opplagt. Jernbanen mellom Sandefjord og Larvik skal praksis er det et krevende og omfattende arbeid. oppgraderes. Den gamle er fra 1881. Skal vi anta at den nye holder i 40 år? I Vennemo (2011) diskuterer vi dette og argumenterer med at det viktige i praksis er å velge en levetid som både Utvalgets argumenter for å stoppe ved 40 år overbeviser uttømmer neddiskontert nytte og er slik at restposten er oss ikke. Det refereres til en svensk rapport som sier det

Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 61 er vanskelig å gi konkrete anslag mer enn 40 år frem i tid. tilsvarer den som private bedrifter står overfor. Dette vide­ Oversatt til økonomspråk betyr vel det at sannsynligheten refører tidligere praksis. for nytte- og kostnadsstørrelsene er konstant over et bety­ delig parameterintervall. Men i en samfunnsøkonomisk For det andre tilrås det at til bruk i samfunnsøkonomisk analyse som plasserer usikkerheten i renta er det forvent­ analyse av et normalt offentlig tiltak, som et samferdselstil­ ningen vi er interessert i, og en flat tetthetsfunksjon betyr tak, vil en reell risikojustert kalkulasjonsrente på 4 prosent jo ikke at forventningen til variabelen er null. Selv om tett­ være fornuftig for de første 40 år fra analysetidspunktet. hetsfunksjonen skulle være uniform, fullstendig flat, vil Utover 40 år bør kalkulasjonsrenten settes ut fra en fal­ forventningen være positiv dersom venstre grenseverdi er lende sikkerhetsekvivalent rente. For årene fra 40 til 75 år større eller lik null (dvs. dersom nytte er nytte og kostnad er fram i tid anbefales en rente på 3 prosent. Som kalkula­ kostnad). Det er en utbredt misforståelse blant samfunnsø­ sjonsrente for årene deretter anbefales 2 prosent. Utvalget konomiske analytikere at dersom en størrelse er vanskelig antar en risikofri rente på 2,5 prosent de første 40 år og å anslå, så bør forventningen settes lik null. Det er uheldig viser til at det er mulig å sikre en risikofri rente på dette at utvalget nører oppunder denne misforståelsen. nivået ved plasseringer i det internasjonale finansmarke­ det. Etter 40 år anbefales en risikofri rente på 2 prosent.

Gode råd om kalkulasjonsrente Som bakgrunn for fallet i kalkulasjonsrenter over tid viser I Hagen-utvalget er utgangspunktet at en reell risikojustert Hagen-utvalget til analyser gjort av Gollier og Weitzman kalkulasjonsrente bør avspeile risikofri rente og risikoen (f.eks. Gollier og Weitzman, 2010). Utvalget foretar ikke i prosjektet, og således indikere prosjektets alternativkost­ egne analyser. I Hoel og Strøm (2012) er det gjort bereg­ nad. Det heter videre at kalkulasjonsrenten til bruk i vur­ ninger på norske data tilsvarende beregningene til Gollier dering av offentlige tiltak bør være basert på enkle regler og Weitzman. I det følgende skal vi vise resultatet av disse som fanger opp de viktigste sidene ved problemstillingen. beregningene. Utgangspunktet er at den forventete sam­ Utvalget har foretatt en grundig drøfting av ulike måter funnsnytten (ES) er den neddiskonterte verdien av den

å beregne kalkulasjonsrenter på. forventete nytten (EU) av privat konsum per individ (ct).

Det initiale nivået, c0, er ikke stokastisk. I modellen her er

I nåværende retningslinjer fra Finansdepartementet ble det det vekstraten i ct som er stokastisk. Den gjennomsnittlige henvist til kapitalverdimodellen i beregning av kalkula­ vekstraten for perioden 0 til t er gitt ved (log ct-logc0)/t. sjonsrenter og til bruk av børsdata i anslag på systematisk En positiv verdi på faktoren som neddiskonterer nytten, δ, risiko og risikopremier. Hagen-utvalget stiller spørsmål betyr at nytte «i dag» er bedre enn nytte i morgen. ved hvor godt egnet kapitalverdimodellen og børsdata er T til å angi kalkulasjonsrenter i langsiktige offentlige pro­ (1) ES = e−δt E[U(c )] Σ t sjekter. Vi er enige med utvalget i at denne modellen og 0 børsdata ikke er et godt grunnlag for å tallfeste kalkula­ Anta et marginalt risikofritt investeringsprosjekt som redu­ sjonsrenter i langsiktige prosjekter. Det er grunn til å tvile serer konsumet i dag, dvs. for t=0, med en enhet og som på om den gjennomsnittlige avkastningen på Oslo Børs gir en gevinst på ertt på tidspunkt t. Med risikofritt prosjekt gir et godt anslag på den forventede avkastningen på lan­ menes at prosjektets avkastning er ukorrelert med avkast­ det nasjonalformue. Vi deler også utvalgets syn i at det ningen på nasjonalformuen. Endringen i samfunnets for­ kan være vanskelig å bestemme korrelasjonen mellom et ventede velferd er da offentlig prosjekts avkastning og avkastningen på landets 1 rtt −δt nasjonalformue. (2) ∆ES = e e [EU '(ct) − U'(c0)]

Hagen-utvalgets tilrådinger er for det første at for offentlig Et marginalt prosjekt som akkurat gir avkastningen rt på forretningsdrift i direkte konkurranse med private aktører tidspunkt t og hvor c0 er ikke stokastisk er gitt ved: vil det være naturlig å benytte en kalkulasjonsrente som U'(c0) (3) ertt = eδt ______​ ​ E(U'(ct)) Vi forutsetter at nyttefunksjonen er 1 Vi kan ikke unnlate å nevne at vi hevdet disse synspunktene allerede i vår kommentar til NOU 1997:27, Vennemo og Wærness (1998). Det var dette 1 (4) U(c) = ____​ ​ c1−λ utvalget som lanserte CAPM-tankegangen som mal for offentlig prosjekt- 1−λ vurdering i Norge.

62 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm AKTUELL KOMMENTAR Parameteren λ er lik tallverdien av elastisiteten av pengenes sektorer og land etter som tiden går, og fremstår som et grensenytte med hensyn på konsum. Av (3) og (4) kan vi få: godt mål for hva investeringer i Norge også bør kaste av seg. For prosjekter med samme risiko som den diversifi­ 1 (5) r = − ​ __ ​ ln E[exp(−λ(ln c − ln c )] serte porteføljen i Statens Pensjonsfond Utland bør derfor t δ t t 0 avkastningskravet settes til 4 prosent. Dette er også Hagen-

Vi vil anta at lnct-lnc0 er normalfordelt. I Hoel og Strøm utvalgets syn, noe som gir en risikojustert kalkulasjons­ (2012) er det da vist at (5) innebærer: rente på 4 prosent de første 40 år, dvs at risikopåslaget er 1,5 prosent de første 40 år. Deretter faller risikopåslaget, 1 var(ln ct − ln c0) (6) r = δ − __​ ​ −λE(ln c − ln c ) + (−λ)2 ​ ______​ først til 1 prosent og deretter til null. Fallet i risikopåsla­ t t [ t 0 2 ] get etter 40 år i Hagen-utvalget kan blant annet begrunnes

Vi har estimert relasjonen ln ct-ln ct-1=g+a(ln ct-1-ln ct-2)+et med at langt frem i tid er det usikkert hva risikopåslaget på norske data for perioden 1950–2010. Resultatet er at skal være. estimatet på g er 0,0204 (t-verdi: 4,8) og estimatet på a er 0,2142 (t-verdi: 1,7). Vi bruker derfor g= 0,0204, som Hagen-utvalgets anbefalinger innebærer at det normalt sett tilsvarer at den forventede gjennomsnittlige veksten i pri­ ikke lenger skal tas hensyn til at visse prosjekter kan svinge vat konsum per individ i perioden 1950–2010 er på 2,04 i motfase med konjunkturene. Vi tror det er fornuftig. prosent. Fordi a ikke er signifikant forskjellig fra null setter Forsøk vi nylig har gjort på å spesifisere en likevektsmodell vi a lik null. Modellen til Gollier og Weitzman innebærer for Norge som så utsettes for stokastiske sjokk i teknologi at a=1. Data for Norge forkaster denne modellen. Anslaget og utenlandsformue, tyder på at ulike realformuesobjekter 2 på var(et)=s er lik 0,001. har forbausende felles systematisk risikoeksponering, og at risikoeksponeringen dessuten varierer lite med størrelsen Vi forutsetter at den faktoren som neddiskonterer nytte­ og type sjokk (Vennemo, Hoel og Wahlquist, 2012). Vi tes­ strømmene, δ, er lik null og λ lik null. Da følger det (se tet blant annet ikke-markedsgoder der vi lot betalingsvil­ Hoel og Strøm, 2012) at den risikofrie renten er gitt ved ligheten svinge mye med inntekt, og selv for ganske høye elastisteter fant vi et stabilt risikomønster som var likt med s2 1 1 (7) r = g− ___​ 1− __​ ​ = 0.0204−0.0005 1 − __​ ​ for t ≥ 1 nasjonalformuen. t 2 ( t ) ( t ) Vi ser at den risikofrie renten faller over tid fra en verdi på om lag 2 % initialt. Dette fallet er større jo større variansen Gode råd om knappe goder som øker i pris s2 er, dvs. jo større usikkerheten er i fremtidig økonomisk For goder som ikke omsettes i et marked og der tilgangen utvikling. Fallet er langt svakere enn i Gollier og Weitzman ikke kan økes, er det rimelig å legge til grunn at realpri­ modellen. Fallet er så svakt over tid at vi for praktiske for­ sene stiger over tid. Det gjelder i første rekke goder som mål kan sette den risikofrie renten lik 2 % for alle fremti­ tid, miljø, og sparte statistiske liv. Betalingsvilligheten for dige år, og dermed lik det anbefalte nivået i Hagen- utval­ disse godene påvirkes av inntektsnivået, samtidig som til­ get etter 40 år. Hadde vi benyttet estimatet på a=0,2142 budet er konstant eller avtagende. Verdien av godet over ville fallet ha vært sterkere, men likevel ikke så sterkt som tid bestemmes derfor i sin helhet av endringene i etterspør­ i Gollier og Weitzman-modellen med de data de benytter. selen. Økt etterspørsel tilsier økt betalingsvillighet. I motsetning til Hagen-utvalget har vi i prinsippet et fall allerede fra første år av, som skyldes at vi åpner for usik­ I perioder med reallønnsvekst, som vi har hatt i Norge kerhet i fremtidig økonomisk utvikling fra dag 1 av, men gjennom mange tiår, innebærer forutsetningen om kon­ Hagen-utvalget velger en risikofri rente på 2,5 prosent med stante realpriser at virkningene for tid, miljø og ulykkes­ henvisning til hva en risikofritt kan oppnå i internasjonale risiko i realiteten har blitt undervurdert i samfunnsøkono­ finansmarkeder. Dagens turbulente finansmarkeder gir miske analyser. I ettertid kan man undres over at dette har ikke akkurat støtte til en slik antagelse. kunnet pågå så lenge.

Handlingsregelen for bruk av oljepenger sier at i nor­ Hagen-utvalget gjennomgår argumentasjonen for realpris­ male år skal denne bruken være lik 4 prosent av Statens justering, og konkluderer med at dette bør gjennomføres Pensjonsfond Utland. Finansdepartementet antar at 4 pro­ for «kostnads- og nyttekomponenter der det er solid teo­ sent er en forventet langsiktig realavkastning av fondet. retisk og empirisk grunnlag for å anslå hvordan utviklin­ Fondet er stort, mer og mer veldiversifisert på tvers av gen av verdsettingen av godet vil avvike fra den generelle

Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 63 prisstigningen». Innenfor denne rammen gir utvalget kon­ et tilstrekkelig empirisk grunnlag for å foreslå generelle krete anbefalinger for realprisjustering for tid, miljø og sta­ regler om realprisjustering» (s. 13). Dette drøfter vi nær­ tistiske liv. mere under.

Nivået på realprisjusteringen avhenger av forventet real­ For miljøgoder der kalkulasjonsprisene er avledet av poli­ lønnsutvikling og av inntektselastisiteten. Utvalget anbefa­ tiske vedtak (som for klimagassutslipp) anbefales at dagens ler at anslaget på BNP-vekst per innbygger i siste perspek­ kunnskap om mål og forpliktelser legges til grunn, uten tivmelding legges til grunn. Etter en separat gjennomgang justeringer for antakelser om fremtidig politikkutforming. av elastisiteter for tid, miljø og statistisk liv, anbefaler I dette ligger også en anbefaling om at banen for kalku­ Hagen-utvalget samme inntektselastisitet på 1,0 for alle lasjonspriser for denne typen miljøgoder ikke skifter opp disse godene med delvis unntak for miljøgoder. med inntekt. Dette begrunnes med at man ikke har grunn­ lag for å anta at «implisitt, politisk ‘‘betalingsvillighet’’ vil Mens åpningen for realprisjustering for tid, miljø og statis­ følge den allmenne inntektsutviklingen i samfunnet på en tiske liv fremstår som åpenbart riktig, kan valg av indikator systematisk måte» (s. 53). for reallønnsvekst og elastisiteter i større grad diskuteres. Som for tid og miljø er også de fleste analysene av inn­ Valget av BNP som indikator for reallønnsvekst begrun­ tektselastisiteten for statistiske liv basert på tverrsnittsdata. nes med «fravær av konkrete anslag på langsiktig norsk Utvalget referer til undersøkelser som, med noen unn­ reallønnsvekst» (s. 53). BNP per innbygger som indikator tak, viser elastisiteter under 1,0. Det vises også til OECDs vurderes ikke opp mot andre mulige indikatorer, som dis­ anbefaling fra 2012 om en inntektselastisitet på 0,8.2 Nyere ponibel realinntekt per innbygger. Ingen indikator gir et undersøkelser viser gjennomgående høyere elastisiteter, presist estimatat for reallønnsutviklingen, men for oss er noen av dem også over 1,0. Ut fra en samlet vurdering det ikke åpenbart at f.eks. disponibel realinntekt er min­ av foreliggende undersøkelser er det derfor ikke urimelig dre treffsikker enn BNP per innbygger. Betalingsvilligheten å anbefale en inntektselastisitet på 1,0, slik utvalget gjør. kan for øvrig åpenbart også stige dersom flere innbyggere etterspør tjenesten, men dette er vanligvis tatt hensyn til et Forsøkene på problematisering til tross; Hagen-utvalgets annet sted i den samfunnsøkonomiske analysen. anbefalinger om realprisjustering er i all hovedsak fornuf­ tige.3 Så blir utfordringen for forskningsmiljøene å gi et Utvalget referer til en rekke undersøkelser av inntektse­ bedre grunnlag for nivået på realprisjusteringen, og da sær­ lastisiteter til betalingsvilligheten både for tid og miljø. lig elastisitetene. Dagens undersøkelser baseres i stor grad Resultatene fra undersøkelsene spriker, men indikerer på utenlandske undersøkelser, gjerne basert på tverrsnitts­ gjennomgående elastisiteter under 1. Felles for de fleste av data. Det er ikke opplagt at disse er relevante for fremtidig undersøkelsene er imidlertid at de er basert på tverrsnitts­ realprisjustering i Norge. Det er derfor behov for å gjen­ data. Når undersøkelsene samtidig viser at elastisitetene nomføre nye undersøkelser av inntektselastisiteter i Norge. øker med økende inntektsnivå, vil et økende reallønnsnivå bidra til høyere elastisiteter enn undersøkelsene basert på historiske tverrsnittsdata indikerer. Utvalgets anbefaling Verdier avledet av om en elastisitet som er høyere enn estimatene fra de fleste betalingsvillighetsundersøkelser er også undersøkelser kan derfor forsvares. At den skal være akku­ stigende rat 1,0 er ikke begrunnet, ut over at det er i tråd med de Utvalget anbefaler altså at betalingsvilligheten for miljøgo­ nyeste anbefalingene fra Trafikverket i Sverige. Selv om der (utenom helse) ikke realprisjusteres, og begrunner det 0,8, 0,9, 1,1 og 1,2 like gjerne kunne vært valgt, har vi med at det empiriske grunnlaget er tynt. Men siden det er forståelse for at utvalget lander på besnærende enkle 1,0. økende knapphet i mengde eller kvalitet på inngrepsfrie naturområder, biologisk mangfold og andre miljøgoder, For miljø er anbefalingene mer differensiert enn for tid. begår en trolig en mindre feil ved å realprisjustere også her. Elastisiteten på 1,0 anbefales bare for virkninger der kal­ kulasjonsprisene er avledet av verdsetting av helse- og 2 Anbefalingen er blant annet basert på en meta-analyse av betalingsvil- dødelighetsendringer, som støy og enkelte typer lokal lighetsstudier som beregner verdien av statistiske liv publisert i Lindhjem luftforurensing. For miljøgoder der prissettingen er basert m.fl. (2011). 3 Det er imidlertid verdt å merke seg at med rente på 2-4 prosent og en på betalingsvillighetsundersøkelser «finner ikke utvalget elastisitet på 1,0, kan man i enkelte prosjekter og situasjoner få ikke-kon- vergerende nytte.

64 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm AKTUELL KOMMENTAR Spørsmålet er så hvor mye? Siden det er få studier som ser temaet nærmere. Utredningen blir etter vår oppfatning på effekten på folks betalingsvillighet for miljøgoder over likevel for dominert av klimaspørsmålet, noe som reflek­ tid, er en første tilnærming å vurdere inntektselastisiteten. teres i flere enn 300 treff på «klima» og for eksempel Utvalget gir anslag fra internasjonal litteratur på mellom 3 treff på ordet «biodiversitet». Med økosystemtjenes­ 0,3 og 0,7. Et konservativt anslag siden knapphetsfaktoren teutvalgets mandat og flerfaglige sammensetning er det ikke tas hensyn til, kunne være å legge seg på 0,5. Det ikke å forvente at dette utvalget vil anbefale hvordan betyr likevel i praksis en reell devaluering av miljøgoder samfunnsøkonomisk analyse konkret skal anvendes for på 50 prosent over tid, sammenlignet med prosjekter som miljøgoder. Her ville det vært nyttig om Hagen-utvalget sparer tid eller gir helsegevinster. Hvis en ser på hvordan hadde gitt grundigere vurderinger. Det er mange prin­ folks preferanser er kommet til uttrykk i debatten om mon­ sipielle problemstillinger, i tillegg til realprisspørsmålet, stermaster i Hardanger, vindkraftutbygging langs kysten, for eksempel om kvasi-opsjonsverdi (verdien av å vente), oljeutvinning i Lofoten osv., virker en slik anbefaling ikke irreversibilitet, usikkerhet, føre-var og sikre minimums­ tilfredsstillende. En kunne like gjerne argumentert i tråd standarder, som er relevante både for klima og mer eller med sikre minimumsstandarder og føre var, at verdien av mindre langsiktige og irreversible endringer i andre miljø­ å unngå miljøkostnader av denne typen skulle hatt en egen goder. Når det for eksempel anbefales som aktuelt å verd­ påslagsfaktor.4 Riktig vurdering av verdiutviklngen av mil­ sette reduksjon i karbonutslipp med marginale kostnader jøgoder er et komplisert spørsmål som hadde fortjent en ved å oppnå nasjonale eller internasjonale målsettinger, langt grundigere drøfting. kunne en ikke vurdere å legge samme prinsipp til grunn for å oppnå målsettinger om å redusere tap av biologisk Men det er en mer generell svakhet ved utvalgets behand­ mangfold eller inngrepsfrie naturområder? ling av miljøverdier. Uten priser i bunn for miljøgoder, vil en anbefaling om realprisjustering på linje med tid og hel­ serelaterte effekter være et slag i luften, i hvert fall hvis en Avslutning ikke har en god måte å ta inn et slikt hensyn når effektene Utvalget har valgt å illustrere sin utredning med bilde av forblir ikke-prissatte. Og diskusjonen av folks preferanser en romersk akvedukt i vakkert fransk landskap. Kanskje og betalingsvillighet for miljøgoder er kort og gjenkjenne­ er det ment å illustrere et vellykket prosjekt, men det er lig fra tidligere NOU’er. NOU 1997:27 sin skepsis mot for vel et åpent spørsmål om en samfunnsøkonomisk analyse eksempel betinget verdsetting siteres som om ingenting foretatt i romertiden ville konkludert i favør av å bygge har skjedd på feltet på 15 år. Opsjonsverdi inkluderes som en vanntilførsel for de nærmeste 2000 år (hvorav 1500 år del av Total Økonomisk Verdi, selv om de fleste lenge har uten selskap av Vest-Romerriket selv). ment at det er riktig å utelate den.5 Selv om det mangler norske verdsettingsstudier, noe som rutinemessig påpekes Det faller i vårt lodd å gjennomføre en hel del samfunnsø­ i hver ny NOU, hadde det vært nyttig om utvalget hadde konomiske analyser. Erfaringen fra slepebåtberedskap, sett nærmere på internasjonal litteratur, trukket ut rele­ jernbane, redningshelikoptre, idrettsarrangementer og vante lærdommer og påpekt hvordan en kunne forbedret andre felt er at det også i vår tid er nok av folk som ønsker kunnskapsgrunnlaget her hjemme til neste NOU. det dyreste og flotteste på samfunnsområdene som ligger dem nærmest. Hagen-utvalgets forslag fremmer langsiktig­ het, men ikke overdådighet. Samfunnsøkonomisk analyse For lite om miljø utenom klima vil også i fortsettelsen ha som en av sine viktigste oppga­ Det er klart at utvalget ble gitt et mandat som har flere ver i å korrigere ønsker om det flotteste. Akvedukt eller ei, pekere mot klimaproblemet. Utvalget begrunner i tillegg utvalgets forslag bidrar forhåpentligvis til at samfunnsøko­ den korte omtalen av andre miljøgoder med at det offent­ nomisk analyse fyller oppgaven på en bedre måte. Det er lige ekspertutvalget om økosystemtjenester vil behandle mye å ta tak i. Som Aasmund Olavsson Vinje skriver,

«Her er mangei Bygd, som ikki eigong er værd somykit, 4 OECD (2006:181) nevner at en måte føre var kan tolkes er som en såkalt sikker minimumsstandard: «In this case the trade-off between costs and som den nye Vegen, ja, eg kjenner endaa Prestegjeld, benefits still exists but, in effect, a substantial premium is added to the som eg skulde kaupa for det, som Vegen kostar.» benefits of conservation of ecosystems.» 5 «However, economists now know that option value does not exist as a separate element of total economic value, and moreover that both its sign and size are uncertain» (Hanley og Barbier 2009:41) eller Freeman (2003: 247-50)

Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 65 Referanser NOU 1998:16 Nytte-kostnadsanalyser – Veiledning i bruk av Drèze Jean og Nick Stern (1987): Theory of cost-benefit lønnsomhetsvurderinger i offentlig sektor. Finansdepartementet. analysis. I Auerbach, A.J. og M. Feldstein, Handbook in Public Economics, Vol 2, Elsevier Science Publishers. NOU 2009:16 Globale miljøutfordringer – norsk politikk. Finansdepartementet. Finansdepartementet (2005): Veileder i samfunnsøkono- miske analyser. NOU 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser. NOU 2012:16. Finansdepartementet. Freeman, A. M. (2003): The measurement of environmental and resource values, 2nd edition. Resources For the Future. OECD (2006) Cost-Benefit Analysis and the Environment: Recent developments. OECD, Paris. Gollier, C. and M. L. Weitzman (2010): How should the distant future be discounted when discount rates are Statens vegvesen (2006): Konsekvensanalyser. uncertain, Economics Letters, 107, 350–353. Veiledning. Håndbok 140. http://www.vegvesen. no/_attachment/61 437/binary/14 144 Hanley, Nic. and Ed. B. Barbier (2009): Pricing Nature: Cost- Benefit Analysis and Environmental Policy. Edward Elgar. Vennemo, Haakon (2011): Levetid og restverdi i samfunnsø- konomisk analyse. Rapport 35/2011, Vista Analyse. Hoel, Michael og Steinar Strøm (2012): Kalkulasjonsrenten. Rapport 44/2012, Vista Analyse. Vennemo, Haakon og Eirik Wærness (1998): Kostnadsberegningsutvalgets innstilling: Men at den er en Lindhjem, Henrik, Ståle Navrud, Nils-Aksel Braathen and nyttig ting, kan ingen komme fra. Sosialøkonomen, 1. Victor Biausque (2011) «Valuing mortality risk reduc­ tions from environmental, transport and health policies: Vennemo, Haakon, Michael Hoel og Henning Wahlquist A global meta-analysis of stated preference studies». Risk (2012): Systematisk usikkerhet i norsk økonomi. Rapport Analysis 31(9): 1381–1407. 40/2012, Vista Analyse.

NOU 1983:25 Bruk av kalkulasjonsrente i staten. Vinje, Aasmund Olavson (1996 [1861]): Grauten på Grut. Finansdepartementet.­ I Færdaminne fraa Sumaren 1860, Gyldendal norsk forlag. http://www.bokselskap.no/boker/ferdaminni/grauten NOU 1997:27 Nytte-kostnadsanalyser – Prinsipper for lønn- somhetsvurderinger i offentlig sektor. Finansdepartementet.

66 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm AKTUELL KOMMENTAR SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 67 SAMFUNNSØKONOMEN I lys av det store behovet for å bygge ut fornybar energi fornybarut bygge å for behovet energi det store av lys I Michael Hoels påstander i NRK fremstår i Europa, som underlige. Hans logikk er enkel og uklan­ Brennpunkt er feil, blir også konklusjonen derlig, men siden premissen feil. Hoels logikk er slik: Hvis summen av utslipp er gitt, vil til at utslippene kut­ ekstra utslippskutt på ett område føre et enkelt Med områder. på andre mindre tes tilsvarende av at vi er fullt, blir det ikke fullere bilde: Hvis badekaret forny gjelder ikke bare ­ heller i mer vann. Hoels argument det gjelder for alle klimatiltak i EU, forutsatt at bar energi, tiltakene kun virker innenfor EUs «utslippsboble». ambisjonsnivå EUs premissen: problematiske den til Så (utslippstak) er slett ikke endelig fastlagt slik Hoel hevder. fak­ Ambisjonsnivået vil over tid bli påvirket av en rekke og justert mange ganger fram mot 2050. Utbygging torer, tar lang tid og anleggene lever lenge. En av fornybar energi vellykket fornybarutbygging i en periode gjør det lettere Utbygging av

n Bråte Jan Statnett . Mer fornybar energi gjør det lettere å sette ambisiøse klimamål i EU, å sette ambisiøse klimamål i EU, gjør det lettere etter 2020. Mer fornybar energi

% fram til 2050, må energisektoren bli tilnærmet må energisektoren til 2050, % fram

% av energiforbruket på land fos­ er nesten 40 % av energiforbruket I Norge som brukes offshore. silt. I tillegg kommer energien som og fornybarsatsingfrigjør energi Energieffektivisering til oppvarming, innen samferdsel, kan erstatte fossil energi petroleumssektoren. i og industriformål visse fornybar er en nødvendig betingelse for å nå ambisiøse energi i EU og globalt. Det tar lang tid å bygge utslippsmål i Norge, og en investeringer store det krever om energisystemet, underveis.av fornybar Utbyggingen betydelig læreprosess er det og tiår, mange over foregå derfor vil Europa i energi viktig med en tidlig start. utslippsfri. Da er det nødvendig med en omfattende satsing gjerne og fornybar energi, både på energieffektivisering også på kjernekraft og karbonfangst og -lagring (CCS). ing av Nødvendig og langsiktig utbygg fornybar energi skal kuttes med Hvis utslippene av klimagasser i Europa 80 – 95

En stor utbygging av fornybar energi er nødvendig for å nå langsiktige klimamål. Likevel er nødvendig for å nå langsiktige En stor utbygging av fornybar energi ikke gir lavere i Europa 25/9 2012 at mer fornybarhevdet Michael Hoel i Brennpunkt energi et utslippstak, og når totalen er gitt, er at EU har vedtatt Hans argument utslipp av klimagasser. Men Hoel tar feil: Utslippstaket steder. kutt andre mindre vil ekstra kutt ett sted gi tilsvarende mål For perioden etter 2020 har EU ennå ikke bestemt som er satt fram til 2020 kan justeres. bidra til og fremst som bygges ut fram mot 2020 vil først for totale utslipp, og fornybar energi utslippskutt utslipp utenfor EU. og bidrar dessuten til lavere Støtte til fornybar energi er viktig energi Støtte til fornybar en Jan Bråt for EU å sette ambisiøse mål i neste omgang. Utbygging av innenfor og utenfor kvotepliktig sektor. Hoel mener slike fornybar energi i Norge har omtrent samme funksjon som bidrag ikke har noen effekt på samlede utslipp, og begrun­ utbygging av fornybar energi våre naboland, og er derfor ner det med at totale utslipp ligger fast. Men de totale en støtte til omstillingsprosessen i Europa. utslippene ligger ikke så fast som Hoel gir inntrykk av:

• Selv om målet for 2020 formelt sett er bindende, kan det bli EU har ikke bestemt utslippmål etter 2020, endret. EU har investert mye prestisje i å nå målet, men og målene for 2020 kan endres det har skjedd før at man har gitt opp langsiktige politiske For å vurdere Hoels premiss må vi se nærmere på EUs mål. En vellykket satsing på energieffektivisering klima- og energipolitikk. Denne politikken hviler på tre og fornybar energi øker sannsynligheten for at man pilarer: 1. Tiltak rettet mot utslipp av klimagasser, 2. sat­ står fast ved ambisjonene eller setter mer ambisiøse sing på fornybar energi og 3. tiltak for energieffektivise­ mål. Lave kvotepriser som følge av den økonomiske ring. Fram til 2020 er denne politikken operasjonalisert krisen i Europa har reist en diskusjon om hvorvidt ved de såkalte 20–20–20-målene: utslippsmålet nå bør strammes til. I november 2012 la EU-kommisjonen fram en rapport om tilstanden 1. De samlede utslippene av klimagasser skal være 20 pro- i karbonmarkedet (EU-kommisjonen, 2012). Her sent lavere i 2020 enn i 1990. For å nå målet bruker man beskriver man seks ulike alternativer for å stramme kvotemarkedet samt en rekke (nasjonale) tiltak for inn kvotemarkedet. Blant alternativene som nevnes sektorer som ikke omfattes av kvotesystemet. Ifølge er a) å heve ambisjonsnivået for totale utslippskutt Utenriksdepartementet (Prop. 77 S (2011–2012), Kapittel fra 20 % til 30 % i 2020, b) en permanent reduksjon 2) vil om lag 43 % av utslippene i EU være kvotepliktige i utslippskvoter og c) å la antallet kvoter bli redusert fra 2013. Basert på gjennomsnittlig kvotemengde i 2008– med mer enn 1,74 % per år. Det er med andre ord en 2012 skal antallet kvoter reduseres med 1,74 % hvert år aktuell problemstilling å endre ambisjonsnivået for i årene fremover. Denne reduksjonsfaktoren er planlagt perioden fram til 2020. brukt også etter 2020, men det er verdt å merke seg at den • For perioden etter 2020 har ikke EU forpliktende mål for kan revideres både før og etter 2020. Virkemidlene som styrer totale utslipp. Dette er den mest relevante perioden når utslippene utenfor kvotepliktig sektor er ikke like presise, man diskuterer Hoels påstand om at fornybarutbygging men sikter mot 20 % reduksjon i EUs totale utslipp i 2020. ikke gir lavere utslipp. En vindturbin som bygges i 2015 vil levere om lag 75 % av sin kraft etter 2020. Et 2. Fornybar energi skal dekke 20 % av energiforbruket i 2020. vannkraftverk bygd i 2015 vil levere 90 % eller mer av Det er avtalt hvor mye andelen av fornybar energi skal øke sin kraftproduksjon etter 2020. Utbygging av fornybar i hvert land (med mulighet til å godskrive tiltak på tvers av energi i årene fram til 2020 vil altså først og fremst ha landegrenser). Rike land må øke sin fornybarandel mest. virkning på utslippene etter 2020, hvor det i dag ikke finnes Som EØS-medlem er Norge pålagt å øke andelen forny­ forpliktende utslippsmål. I 2013 vil EU starte prosessen bar energi fra 58 % i 2005 (ca 61 % i dag) til 67,5 % i med å bestemme mål for perioden 2020–2030. 2020. Ut fra EUs beregningsregler skulle kravet vært høy­ • Mot 2050 er målet at utslippene skal kuttes med ere, men i forhandlingene med EU fikk regjeringen aksept 80 – 95 % sammenliknet med 1990-nivået. Dette er for å begrense målet til 67,5 %. Samarbeidet med Sverige heller ikke et bindende mål. Det ville vært et politisk om elsertifikater er et sentralt virkemiddel for å innfri den mirakel om man i dag hadde troverdige og bindende norske forpliktelsen. utslippsmål fram til 2050. Det ligger i politikkens vesen at beslutninger kan omgjøres. Selv grunnlover kan 3. Energieffektiviteten skal økes med 20 prosent fram til 2020. endres. Dette målet har det vært vanskeligere for EU å operasjo­ • Utslipp utenfor EU blir også påvirket. For eksempel nalisere på en forpliktende måte for hvert enkelt land. En gir økt tilgang på kraft i Norge og Norden (alt annet rekke felles EU-regler vil imidlertid bidra til mer effektiv likt) et lavere prisnivå. Det reduserer sannsynligheten energibruk. for utflytting av kraftintensiv industri (såkalt karbonlekkasje) til områder hvor industrien får sin Både energieffektivisering og utbygging av fornybar energi kraft fra kullkraftverk uten miljørestriksjoner. Økt bidrar til utslippsreduksjoner ved at bruken av fossil energi fornybarutbygging kan dermed bidra til lavere utslipp går ned. Disse utslippsreduksjonene vil komme både utenfor EU.

68 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jan Bråten AKTUELL KOMMENTAR EU vil neppe basere hele klimapolitikken på ønsker å basere hele klimapolitikken på karbonprising. To karbonprising av motivene er knyttet til effektiv klimapolitikk, nærmere I de kommende årene skal EU gjennom en prosess for å bestemt behovet for å begrense karbonlekkasje og behovet bestemme mål for perioden 2020 – 2030. Fram mot 2050 for å stimulere en langsiktig teknologiutvikling. De andre kan man ha mange slike beslutningspunkter. Et interessant motivene er knyttet til forsyningssikkerhet og importpri­ spørsmål er hvilken vekt man vil legge på henholdsvis kar­ ser for gass, skepsis til kjernekraft, ønsket om å stimulere bonprising og andre direkte klimatiltak på den ene siden sysselsetting og næringsutvikling og at man vil begrense og mer indirekte virkemidler som fornybarstøtte og tiltak uheldige fordelingsvirkninger. for energieffektivisering på den andre siden. • Karbonlekkasje . En ambisiøs klimapolitikk som kun Det er mulig å utløse en omfattende utbygging av fornybar baseres på karbonprising vil medføre et mye høyere energi uten direkte støtte, men det forutsetter at kostnaden prisnivå for kraft og annen energi. Høyere energipriser ved å bruke fossile brensler er svært høy. Høye kvotepriser enn i land uten en aktiv klimapolitikk øker risikoen kan stimulere til energieffektivisering, og til økt utbygging for karbonlekkasje. (Det kan være mulig å utvikle av gasskraft (som er billigere enn kullkraft ved høy CO2- alternativ strategier for å redusere karbonlekkasje, uten pris), kjernekraft, fornybar energi mm. at jeg her skal vurdere hvor effektive slike strategier kan bli.) Når målet er å redusere globale utslipp, er det ikke Noen samfunnsøkonomer mener EU burde bruke karbon­ kostnadseffektivt å nedlegge industri i EU for å flytte prising som det eneste virkemiddelet. Dette er i tråd med den til land hvor denne industrien gir høyere utslipp. den ideelle kostnadseffektive løsningen, også kalt første beste. • Teknologiutvikling. I et 2050-perspektiv må utslippene I den ideelle løsningen skal man legge avgifter på en akti­ i kraftsektoren i Europa ned mot null. Dette krever at vitet ut fra hvor mye den skader tredjepart (negativ ekster­ man i årene fremover videreutvikler teknologier som for nalitet), i dette tilfellet klimaet. Subsidier til alternativer, eksempel solkraft (PV) og offshore vindkraft og utvikler for eksempel til fornybar energi, er da mindre kostnadsef­ verdikjeder som kan levere anleggene effektivt og i stor fektive virkemidler fordi de er mindre treffsikre: subsidier skala. Dette er en svært tidkrevende prosess hvor det er treffer kanskje ikke alle alternativene og de kan føre til at viktig å få prosessen i gang, slik EU nå gjør. En ensidig energiprisene ikke reflekterer produksjonskostnadene fullt satsing på høye karbonpriser ville stimulere en sterk ut, slik at vi får høyere energiforbruk enn optimalt. Avgifter overgang fra kullkraft til gasskraft og dessuten utbygging på forbruk kan motvirke dette problemet, men vi lar det av konvensjonell kjernekraft der det tillates. Kvoteprisen ligge her. må være svært høy dersom den alene skal få fram de nye teknologiske løsninger som anses nødvendige for Hva er så grunnen til at hovedtyngden av europeiske å lykkes på lengre sikt. Offshore vindkraft trenger for politikere, byråkrater og energirådgivere har anbefalt en eksempel kraftpriser i størrelsesorden 1,2 kr per kWh, politikk med både karbonprising, fornybarstøtte og tiltak som er vesentlig høyere enn forventede kraftpriser i for energieffektivisering? En viktig grunn kan være at vi i Europa i årene fremover. praksis er langt fra en første beste situasjon. Som vi skal se nedenfor, har energimarkedene og klimapolitikken en Kunnskap og teknologi er delvis kollektive goder: De før­ rekke imperfeksjoner og begrensninger og myndighetene ste utviklerne og entreprenørene klarer kun å høste en har mange hensyn som påvirker virkemiddelbruken. Da er begrenset del av gevinstene, og alle nyter etter hvert godt ikke betingelsene for første beste oppfylt, og man kan ikke av erfaringene og resultatene. Markedet utløser derfor min­ konkludere at ensidig bruk av karbonprising er det mest dre teknologiutvikling enn det som er optimalt. Dette er effektive virkemiddelet. Man må analysere den konkrete spesielt viktig for klimaproblemet som er globalt og svært situasjonen for å vurdere hva som er den mest effektive langsiktig. Her spiller læring en svært viktig rolle. Både i et kombinasjonen av virkemidler. globalt klimaperspektiv og i et europeisk perspektiv kan det være gode grunner til å subsidiere en utbygging som EUs klimapolitikk må ses i sammenheng med energipolitikken. ventes å bidra til et betydelig kostnadsfall over tid. Den konkrete politikkutformingen er et resultat av for­ handlinger og kompromisser mellom skiftende allianser • Forsyningssikkerhet – særlig for gass. Vekst i gassforbruket av interessegrupper og land, og preges av det. Det er like­ kombinert med fall i EU’s egen gassproduksjon gir vel lett å identifisere en rekke gode grunner til at EUikke økende importavhengighet. En rendyrket karbon­prising

Jan Bråten SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 69 vil stimulere gassetterspørselen og dermed import­ Utfordringene fremover behovet. Mye av økningen vil komme fra ustabile For å nå ambisiøse klimamål er det nødvendig med en regioner langt fra Europa. I EU er mange bekymret for at betydelig vekst i fornybar energi, og det er – i hvert fall i en dette vil svekke forsyningssikkerheten i fremtiden. del år fremover – behov for særskilt støtte til ny fornybar • Økt gassetterspørsel vil også gi høyere gasspriser. EU er energi. De fleste er enig om at karbonprisen bør spille en en stor importør av gass og en prisøkning kan gi store større rolle enn den gjør i dag, men som det fremgår av merkostnader for EU-landene. Sett fra EUs perspektiv argumentene foran, kan karbonprising neppe dra lasset kan det være fornuftig å begrense både importprisen og alene i dagens situasjon. En global klimaavtale ville gjøre importavhengigheten for gass. det lettere å øke karbonprisen i Europa, siden problemet • Frykt for vekst i kjernekraft. Noen EU-land vil bygge ut med karbonlekkasje da reduseres. Men en slik avtale synes kjernekraft mens andre vil legge den ned. Motstandere av langt unna. kjernekraft ønsker heller ikke kjernekraft i nabolandene sine, fordi mange av ulempene ved eventuelle utslipp Utslippene i EU er på ingen måte gitt. I politikken er vil være flernasjonale. Siden en ensidig karbonprising mulighetene til å binde seg til masten ofte begrensede, sær­ øker lønnsomheten av kjernekraft, vil motstanderne lig på lang sikt. En av de største utfordringene i klimapolitik- av kjernekraft foretrekke en annen sammensetning av ken fremover vil være å etablere tilstrekkelig troverdighet til den virkemidler. Økt utbygging av vindkraft og solkraft langsiktige politikken, slik at markedsaktørene våger å satse svekker lønnsomheten av kjernekraft. langsiktig. Markedsaktørene vet så altfor godt at politisk • Arbeidsplasser og næringsutvikling. En sterkere satsing bestemte mål ikke alltid blir nådd, og at reguleringer kan på energieffektivisering og fornybar energi vil gi endres. mer sysselsetting, næringsutvikling og europeisk teknologiutvikling enn man får ved økt import av gass. EU går nå inn i en prosess for å formulere mål for 2030 og • Fordelingsvirkninger . Ensidig vekt på karbonprising legge føringer for virkemiddelbruk i perioden 2020–2030. vil gi betydelige fordelingsvirkninger. Forbrukerne vil Denne politikkutformingen reiser en rekke faglig interes­ tape, mens eiere av utslippsfri kraft, for eksempel gamle sante utfordringer knyttet til karbonlekkasje, effektiv tek­ kjernekraftverk, vil tjene mye. (På denne bakgrunn er nologiutvikling, effektiv utforming av virkemidler for for­ det ikke så overraskende at en del kraftprodusenter nybar energi og energieffektivisering, og hvordan man kan promoterer ensidig satsing på karbonprising. Norge som ta hensyn til de enkelte landenes særtrekk. gasseksportør kan også tjene på en slik virkemiddel­ bruk.) Selv om fordelingseffektene kan dempes via særskatter og avgifter, kan prisvirkningene representere REFERANSER en betydelig politisk utfordring. Hvis enkelte næringer EU-kommisjonen (2012): Report from the commission to the rammes av nedleggelser på grunn av høye energipriser, European parliament and the council, The state of the European vil det skape motstand mot klimapolitikken. Det vil carbon market in 2012. vekke ekstra stor motstand hvis virksomhet overføres til land hvor man ikke tar hensyn til klimakostnader. Prop. 77 S (2011–2012): Samtykke til deltakelse i en beslut- ning i EØS-komiteen om innlemmelse i EØS-avtalen av direktiv Man kan ha ulike oppfatninger om hvilken rolle de ulike 2009/29/EF for å forbedre og utvide ordningen for handel med momentene som er beskrevet over faktisk spiller ved utfor­ utslippskvoter for klimagasser i Fellesskapet (revidert kvotedi- mingen av klima- og energipolitikken i EU, og man kan ha rektiv), Utenriksdepartementet. ulike meninger om hvilken rolle de bør spille. Etter min vurdering er det ønskelig at man tar hensyn til argumentene om karbonlekkasje og teknologiutvikling, og forståelig at man tar hensyn til de andre punktene. Uansett hva man selv måtte mene om optimal virkemiddelbruk, er poen­ get i denne sammenheng at beslutningstakerne i EU ville redusert ambisjonsnivået i klimapolitikken både på kort og lang sikt dersom det eneste tilgjengelige virkemiddelet var karbonprising.

70 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jan Bråten Temanummer i Samfunnsøkonomen om «Naturkapital og økosystemtjenester»

Norsk natur står overfor til dels store landskapsmessige endringer enkeltvis og i sum bl.a. som følge av utbygging av fornybar energi og elektrifisering av sokkelen. Debatten går også høyt om avveiningen mellom videre oljeutvinning og bevaring av hav- og kystområder. Videre diskuteres større innsats framover på området bevaring av biologisk mangfold og naturforvaltning generelt i henhold til internasjonale forpliktelser, som Biomangfoldkonvensjonen. Virkemiddelbruk innenfor ulike sektorer synes lite samstemt og på noen områder til dels motstridende. Internasjonalt er det økende interesse for naturens goder – økosystemtjenester – og grønne nasjonalregnskap. Norske myndigheter nedsatte i oktober 2011 et utvalg som skal følge opp dette og i løpet av 2013 utrede verdien av økosystemtjenester i Norge.1

Hva kan samfunnsøkonomifaget bidra med for å belyse noen av avveiningene Norge, og verden, står overfor på dette området? Samfunnsøkonomen vil utgi et temanummer om forvaltning av naturkapital og økosystemtjenester i mai 2013. Det vil trykkes både artikler, aktuelle analyser, aktuelle kommentarer og debattinnlegg. Eksempler på temaer av interesse inkluderer:

• Optimal arealforvaltning, inkludert evt. avveininger mellom inngrepsfrie naturområder, biologisk mangfold og landskapsestetikk, og infrastrukturutbygging og lokal næringsutvikling. • Bioøkonomisk modellering av optimal bestandsforvaltning, for eksempel vilt og rovdyr. • Verdsetting av økosystemtjenester, inkludert rekreasjon og biologisk mangfold. • Betalingssystemer for økosystemtjenester, inkludert evt. dreining av subsidier for landbruket mot produksjon av kulturlandskap, biologisk mangfold og naturgoder. • Miljøpreferanser og naturforvaltning over tid. • Grønt nasjonalregnskap og velferd. • Bioenergi, karbonopptak og biologisk mangfold i skog. • Oljeutvinning og kyst- og havforvaltning; avveiningen mellom villaks vs. oppdrett av laks.

Bidrag sendes til [email protected] med kopi til [email protected].

Veiledning til bidragsytere er tilgjengelig på http://samfunnsokonomene.no/veiledning-for-bidragsytere/.

Frist for innsending av aktuell kommentar er 1. april 2013 og frist for innsending av artikkel er 1. mars 2013. Alle artikler vil bli fagfellevurdert og gir publiseringspoeng.

1 http://www.regjeringen.no/nn/dep/md/pressesenter/Pressemeldingar/2011/ hva-er-norsk-natur-verdt.html?id=661599

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 71 ARTIKKEL

Jon Olaf Olaussen Førsteamanuensis, Trondheim Økonomiske Høgskole, HiST

Skilsmisse: En matematisk umulighet!1 Om Nobelprisen i økonomi for teorier og anvendelser innen matching

Fjorårets nobelprisvinnere i økonomi, Alvin Roth og Lloyd Shapley, har begge bidratt til flere felt innen økonomifaget. Denne artikkelen presenterer noen av hovedideene utviklet av Shapley på 50-, 60- og 70-tallet, videreutviklingen av disse ideene av Roth på 80- og 90-tallet samt de utallige praktiske anvendelsene av disse bidragene.

1. Innledning 2. Gale-Shapley Algoritmen I oktober 2012 ble Alvin E. Roth og Lloyd S. Shapley tildelt Så hvorfor er teorier og anvendelser innen matching verdt nobelprisen i økonomi (nærmere bestemt: The Sveriges en nobelpris? Det enkleste svaret er kanskje at matching er Riksbank Prize in Economic Sciences in Memory of Alfred noe som angår oss alle i hverdagen og ikke minst i viktige Nobel). Lloyd Shapley, en matematiker spesialisert innen­ livssituasjoner som valg av partner, skole og arbeidsgiver. for spillteori, er professor emeritus ved Universitetet i Hvordan sikrer vi at de velferdsmaksimerende utfallene rea­ California, Los Angeles (UCLA). Alvin Roth er profes­ liseres? Som økonomer er vi vant til at prismekanismen kla­ sor ved Stanford (etter at han nylig flyttet fra Harvard). rerer tilbud og etterspørsel i markedene, men hva med alle Han tok sin doktorgrad innenfor operasjonsanalyse, og er de markedene hvor vi ikke har noen priser? Siden utfallene omtalt som en «ingeniørøkonom» på grunn av sitt fokus i mange av disse markedene uten priser kan være vel så vik­ på, og evne til, å løse praktiske problemer.2 tige for vår velferd som de med priser, er det åpenbart at også slike markeder bør være av interesse for økonomer. Det er på dette området teoriene innenfor matching kommer inn. For å få et innblikk i hva matching egentlig handler om kan vi starte med et av eksemplene fra Gale og Shapleys artikkel fra 1962 (Gale og Shapley 1962). Anta en situasjon hvor tre menn og tre kvinner vurderer å gifte seg.3 La oss videre

1 Artikkelforfatteren ønsker å takke Henrik Lindhjem for gode og konstruk- anta at hver mann og kvinne har veldefinerte preferanser for tive innspill og Adolf Øyens Fond for finansiering av et forskningsopphold hvilken partner av det motsatte kjønn han eller hun fore­ ved Universitetet i California, Davis, hvor denne artikkelen ble skrevet. 2 Operasjonsanalyse går ut på å anvende ulike metoder for å løse komplekse problemer. Disse metodene er gjerne først og fremst matematiske 3 Ekteskapseksemplet ble nok først og fremst benyttet fordi det representerer (optimering) og/eller statistiske (økonometri), men benytter også teorier fra en svært enkel illustrasjon av teorien, og ikke nødvendigvis fordi forfatterne andre felt innen beslutningsteori (psykologi, organisasjonsteori). mente det var den mest relevante og realistiske anvendelsen.

72 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jon Olaf Olaussen ARTIKKEL trekker. Dette betyr at hver mann og kvinne er i stand til å de inngåtte ekteskap!4 La oss se litt nærmere på hvorfor rangere det motsatte kjønn etter hvor attraktive de er som (α = A, β = B og γ = C) er en stabil situasjon selv om kvin­ ekteskapspartnere. En ustabil sammensetting (match) har vi nene ender opp med sitt sistevalg. Frøken A ville som sagt dersom det finnes en mann og en kvinne som ikke er gift, foretrukket å være gift med både β og γ framfor α. Likevel, men som ville foretrukket hverandre framfor sin nåværende når vi ser på hennes valgmuligheter ser vi at dersom hun partner. Gale og Shapley stiller så spørsmålet: Er det mulig å avslår α, så vil hun ikke få et nytt frieri siden både β og γ finne stabile ekteskapskombinasjoner uansett hvilket møn­ foretrekker andre kvinner framfor A. Med andre ord, hun ster partenes preferanser har? Eller, sagt på en annen måte, kan ikke gjøre det bedre enn α. er det mulig å finne et sett av preferanser som medfører at ingen partnere som ville foretrukket hverandre framfor sine La oss så forlate rangeringen i den originale Gale-Shapley nåværende partnere er gift? Noe overraskende viser det seg matrisen og se om resultatet holder også under mer rea­ at svaret på det siste spørsmålet er NEI (fordi svaret på det listiske forutsetninger, sånn som at alle kvinner og menn første spørsmålet er JA). rangerer det motsatte kjønn helt likt.

For å illustrere dette resultatet setter de opp en enkel Tabell 2: Identiske preferanser for både kvinner og menn matrise med potensielle preferanser. La oss først se på ori­ A B C ginalmatrisen de benyttet (Gale og Shapley 1962, s. 11). α 1,1 2,1 3,1 Her ser de på preferansene til tre menn α, β og γ og tre β 1,2 2,2 3,2 kvinner A, B og C (Tabell 1). γ 1,3 2,3 3,3 Tabell 1: Den originale Gale-Shapley matrisen A B C I Tabell 2 ser vi at både kvinner og menn har likelydende α 1,3 2,2 3,1 rangeringer av det motsatte kjønn. Alle menn rangerer A β 3,1 1,3 2,2 høyest mens alle kvinner rangerer α høyest og så videre. I dette tilfellet, uansett hvem som frir, vil vi alltid ende opp i γ 2,2 3,1 1,3 den eneste stabile ekteskapskombinasjonen α = A, β = B og γ = C. Merk også at med likt antall menn og kvinner vil alle Det første tallet i hver celle viser mennenes preferanser i kvinner eller menn uunngåelig ende opp med å bli fridd til form av en rangering av kvinnene fra 1 til 3, mens det andre (til slutt). Er det flere kvinner enn menn, så vil den lavest tallet i hver celle viser kvinnenes preferanser for menn. Det rangerte kvinnen ende opp uten friere, men de inngåtte vil si at herremann α foretrekker frøken A framfor B og har ekteskap vil likevel være stabile. til slutt C som sitt sistevalg. Vi forutsetter at alle foretrekker å bli gift framfor ikke å bli gift, en forutsetning som viser For å vise at det alltid vil eksistere minst en stabil kombina­ seg ikke å være kritisk for resultatet, men som forenkler sjon av ekteskap utvider vi markedet med en ekstra mann, framstillingen (se del 6). Frøken A, på sin side, foretrekker δ, og en ekstra kvinne, D. manneben β foran γ og har faktisk α som sitt tredjevalg. Hvordan vil dette ekteskapsmarkedet ende? Hvilke stabile Tabell 3: En utvidelse til fire par ekteskapskonstellasjoner finnes? Det viser seg at det i dette A B C D tilfellet finnes tre stabile og tre ustabile sett av ekteskap. α 1,3 4,2 2,4 3,2 Det første stabile settet innebærer at alle menn får sitt før­ β 1,4 4,3 2,2 3,1 stevalg (α = A, β = B og γ = C). Det andre innebærer at alle γ 2,2 1,4 3,3 4,3 får sitt andrevalg (α = B, β = C og γ = A). Den tredje stabile δ 3,1 1,1 2,1 4,4 muligheten er at alle kvinnene får sitt førstevalg (α = C, β = A og γ = B). Et interessant poeng er derfor å finne ut hvil­ ken av disse stabile kombinasjonene vi ender opp i? Hvis 4 Dersom det er systematisk forskjell mellom kvinner og menn i hvor mennene frir til kvinnene vil mennene få sitt førstevalg. tilbøyelige de er til å bryte ut av ekteskap, burde vi enkelt kunne teste dette Hvis derimot kvinnene frir til mennene, så vil kvinnene få empirisk ved å se på skilsmissestatistikken for ekteskap inngått i skuddår sitt førstevalg (førstetrekksfordel). I realiteten vil dette si at versus andre år. La oss si at menn er mer tilbøyelige til å bryte ut av ektes- i vår vestlige kultur hvor det tradisjonelt er mennene som kap de ikke er fornøyd med. I så fall ville vi forvente en positiv korrelasjon mellom skilsmisser og ekteskap inngått i skuddår (hvor menn i mindre frir, så er mennene mer tilbøyelig til å være fornøyd med grad ender opp med sitt førstevalg siden kvinnene har valgt menn og ikke omvendt).

Jon Olaf Olaussen SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 73 I Tabell 3 er det fort gjort å kontrollere at de understrekede Ekteskapet mellom α og B ville derfor vært ustabilt siden kombinasjonene representerer de stabile ekteskapene, både α og A ville foretrukket å være gift med hverandre. uansett om det er mennene eller kvinnene som frir først (noe som altså ikke er et generelt resultat). Hvis mennene I artikkelen fra 1962 vurderer Gale og Shapley to anvendel­ frir først, så vil frøken A og B få et frieri i første runde. ser av modellen, ekteskapsproblemet og opptak til univer­ Frøken A avslår brått og brutalt frieriet fra β, men sier hel­ sitetsstudier. Hvordan bør opptaksprosessen organiseres ler ikke endelig ja til α enda. Hun holder ham derimot for at alle studenter skal komme inn på det best oppnåelige «på gress» med et uforpliktende, men forlokkende, «kan­ universitetet? De argumenterer med at dette kan gjøres ved skje». Samtidig krysser hun fingrene for at en bedre kan­ å la studenter (eller universitet) utsette endelig avgjørelse didat dukker opp. Frøken B er i en annen situasjon. Hun inntil alle rangeringer er unnagjort og hver student dermed har nemlig fått et friere fra sin høyest rangerte frier, δ, og kan akseptere tilbudet fra sitt høyest rangerte universitet, bestiller kirke sporenstreks. Siden γ dermed får nei fra B, helt analogt med muligheten til å holde en partner på gress vender han øynene mot sitt andrevalg, frøken A. Hun blir i ekteskapsallokeringen. De beviste at med denne alloke­ nå belønnet for å ha holdt hodet kaldt i første runde. Hun ringsmekanismen, kjent som Gale-Shapley-algoritmen, så bekrefter nå α´s bange anelser ved å fortelle ham at de nok ville resultatet av matchingen gi en optimal og stabil kob­ likevel «ikke passer sammen» mens hun i stedet holder γ ling mellom studenter og universitet. på gress. Eller, dersom hun får informasjon om at hennes førstevalg δ allerede har bestilt kirke, kan hun likegodt si ja til γ med det samme siden hun nå ikke kan gjøre det bedre 3. Utvidelse: Roth-Peranson-algoritmen enn sitt andrevalg uansett. Vi ser at den kritiske forutset­ Algoritmen utviklet av Gale og Shapley ble senere genera­ ningen her er at det er mulig å holde en partner på gress. lisert til matching på arbeidsmarkedet av den andre nobel­ prisvinneren, Alvin Roth, i 1984 (Roth 1984b,c). I 1985, Hva skjer så om det ikke er mulig å holde en partner på viste Roth at ekteskapsproblemet og opptaksproblemet gress? I dette tilfellet ser vi at når γ får nei fra B og snur seg er to konseptuelt forskjellige problemer så lenge minst mot sitt andrevalg A, så får han den tunge beskjeden om ett universitet tar opp mer enn en student (Roth 1985). at A allerede er gift med α. Videre, for å gjøre ting riktig Dette var både et gjennombrudd og en overraskelse siden ille, så har β som fikk nei av A i første runde fridd til C i all litteratur etter Gale og Shapley, inkludert Shapley selv, mellomtiden og fått ja. Når γ prøver seg på sitt tredjevalg hadde vurdert disse to problemene til å være helt analoge er dermed hun også godt gift og han ender opp med sitt (Shapley and Shubik 1972). Roth demonstrerte nå at resul­ fjerdevalg, D, i et ustabilt og (ulykkelig?) ekteskap. Nå må tatene fra hans egen artikkel om ekteskapsproblemet (Roth vi spørre oss om hva som vil skje dersom de potensielle 1984a), hvor han viste at alle deltagere hadde insentiver til frierne begynner å tenke over at deres andrevalg kan være å avsløre sine sanne preferanser, ikke generelt ville holde opptatt dersom de går for drømmedamen i første runde? i opptaksproblemet. Ved å anvende Gale-Shapley- algorit­ Da har vi plutselig åpnet for strategiske valg. Avhengig av men demonstrerte han hvordan universitetene kunne for­ mennenes risikoprofil vil det nå ikke være usannsynlig at bedre sitt endelige opptak av studenter ved ikke å avsløre ingen av mennene tar sjansen på å gå for «førstepremien» sine sanne preferanser under opptaksprosessen. Poenget er av frykt for at de kan ende opp med sitt fjerdevalg, slik at et universitet som tar opp for eksempel to av fire studen­ vi så det endte med ulykksalige γ. Faktisk er det akkurat ter, ikke bare er opptatt av den individuelle rangeringen dette som har skjedd i en rekke tilfeller hvor matchingen i sitt opptak, men også av å få den best mulige samlede foregår etter prioritetsrangering slik som her. For eksempel studentgruppen i sitt endelige opptak. Om et universitet het det i informasjonsmaterialet til den offentlige skolen i rangerer studentene fra høyest til lavest slik at student 1 Boston i 2004 at: «for a better chance of getting your ‘first rangeres høyest ned til student 4 som er den lavest ran­ choice’ school... consider choosing less popular schools» gerte, så vil dette universitet foretrekke opptak av student (Rooth 2005, s.369). Så hva skjer dersom alle eller noen av 2 og 4 framfor student 3 og 4. La oss nå si at utfallet for mennene går for sitt andrevalg først? Generelt vil vi da ikke universitetet er at student 3 og 4 tas opp dersom Gale- lenger ende opp med stabile kombinasjoner av partnere. Shapley-algoritmen benyttes. I konkurransen med de For å se dette kan vi gå tilbake til Tabell 2 hvor vi finner andre universiteter viste Roth at det kunne være mulig for at dersom alle menn går til sitt andrevalg først og kvin­ dette universitetet å oppnå opptak av student 2 og 4 ved å nene ikke kan holde menn på gress, så ville α ende opp oppgi uriktige preferanser for studenter, for eksempel ved med B selv om hans førstevalg A hadde vært tilgjengelig. å oppgi rangeringen (fra høyest til lavest rangert) 2,4,1,3 i

74 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jon Olaf Olaussen ARTIKKEL ­ ­ ­ SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 75 SAMFUNNSØKONOMEN ­ omlegging av ordnin Som et ledd i en større 5 I følge Helsedirektoratet (2012a) var årsaken til de ledige stillingene etter I følge Helsedirektoratet mange tak- at relativt høsten 2012 søknader om permisjoner, loddtrekningen ket nei til plassen de ble tildelt, samt at en del ikke møtte på tjenestestedet. holdet mellom organdonorer og deres mottakere. Det mottakere. og deres holdet mellom organdonorer får står på en venteliste og vanligste er at organmottakere etter en prioriteringsliste. fra avdøde organdonorer organer Mottakerne etter et poengsystem som tar hen­ prioriteres syn til geografisk avstand, hvor godt de matcher donoren (blodtype), hvor lenge de har stått på ventelisten og lig­ mens de organer som donerer nende. Andelen av donorer og har gjerne vært for er i live har tradisjonelt vært lav, På 90-tallet slektninger. beholdt donasjoner mellom nære av tilfeller enkelte om rapporteres å imidlertid det begynte par ene Dersom den involvert. var to par hvor donasjoner villig til å er og partneren en nyre, trenger ten i et forhold så hjelper dette lite så lenge donor og mot­ en nyre, donere taker ikke matcher biologisk. Dersom det imidlertid finnes matcher et annet par i samme situasjon, og hvor parene gen, hvor turnustjeneste erstattes av begynnerstillinger, turnustjenestehvor gen, begynnerstillinger, av erstattes søke på ledige begynnerstil­ skal legestudentene heretter 2012b). For å iva­ linger på vanlig måte (Helsedirektoratet til loddtrekningen funksjonen den distriktspolitiske reta rekrutteringsbehov skal stillinger i områder med særlige strategisk søk­ utlyses først. Det gjenstår å se hvilke typer vil medføre. den nye ordningen og mismatch nadsatferd 4. Organdonasjoner Roth har vært Et annet viktig anvendelsesområde for det som både uetisk I alle land regnes organdonasjoner. for opp i ordner og ulovlig å tillate at markedskreftene 5 kompliserende faktorer, sånn som at enkelte søkere søker søkere enkelte at som sånn faktorer, kompliserende førsteårs­ obligatoriske til bindinger har som program på å ta opp foretrekker at enkelte av sykehusene samt program nye algoritmen. tatt hensyn i den ble også partall av søkere, - Roth-Peranson ikke heller at imidlertid innrømmer Roth er sett. Likevel skuddsikker teoretisk algoritmen er helt for alle av neglisjerbar betydning denne svakheten trolig s. påpeker (Roth 2008, han senere praktiske formål som is that in the last ten years there 21) «my understanding half a dozen occasions on which no have been fewer than found.» stable matching was en smule å fungere Roth-Peranson-algoritmen synes derfor ­ loddtrek algoritmen: norske den tilsvarende enn bedre har nemlig norske turnuskandidaterning. Fram til i år land basert på loddtrekning. seg utover det ganske fordelt Per november 2012 vitnet 70 ledige turnusplasser om en betydelig mismatch mellom søkernesav ønsker og utfallet trekningen. Jon Olaf Olaussen Nettopp problemet med søkere som søkte sammen som med søkere Nettopp problemet ­ tildelingsproses i kompleksiteten generelle den og par mot press og mistro til turnusleger for sen etterhvert førte NRMP-mekanismen, som hadde vært tilnærmet uendret syste­ siden 1952. I 1995 ble Alvin Roth spurt om å endre par som søkte med annet for å løse problemet met, blant favori­ sammen, samt kritikken som gikk på at ordningen serte sykehusene framfor søkerne. Den nyutviklede algo­ ritmen (Roth-Peranson-algorimen) ble tatt i bruk i 1998 systemet og Roth og Peranson viste at det nye av NRMP, Peranson (Roth og 1952 versjonen enn bedre fungerte følger i stor grad algoritmen 1999). Selv om den nye Gale-Shapley- algoritmen, samme logikk som den enklere tar den eksplisitt hensyn til at noen par søker sammen, vekt ved samtidig som søkernes tillegges større preferanser er overført til søkerne. Andre at «førstetrekksfordelen» I en annen artikkel, også denne fra 1984, analyserte også denne fra 1984, analyserte I en annen artikkel, av turnuslegerRoth allokeringen sykehus (Roth til ulike i 1952, 10 år før var utviklet allerede 1984d). Prosedyren at mekanismen ville gi en optimal Gale og Shapley beviste ­ fordelingspro I dag er dette sentrale og stabil allokering. National Resident Matching Program grammet kjent som algoritmen for dette opptakssyste­ (NRMP). Den originale ustabil av Mullin og Stalnaker i 1952 var en met foreslått det risikabelt for legestuden­ mekanisme som også gjorde (Mullin og Stalnaker tene å oppgi sine sanne preferanser å tjene på kunne at studentene Dette betyr 1951, 1952). tilsva­ sykehus av (prioritering) rangering uriktig en oppgi Systemet ble universitetsopptaket diskutert ovenfor. rende i siste liten ved hjelp av en algoritme fra et derfor endret Pool». Algoritmen annet opptakssystem kalt «the Boston denne første året ble benyttet for første gang i 1952, det opptak». allokeringen ble gjort gjennom et «samordnet dokumentert. Endringen av algoritme var imidlertid dårlig Roth at han ble gjort For eksempel fortalte Gale senere turnuslefor ­ fordelingsprosessen på denne oppmerksom er derfor grunn­ ger så sent som i 1976 (Roth, 1984d). Det når var løst for lenge siden allerede lag for å si at problemet I 1984 viste Roth Gale og Shapley utviklet sin algoritme. i bruk siden 1952, at denne algoritmen, som hadde vært av legestudenter faktisk ga stabile opptak så lenge ikke par søkte sammen. stedet for 1,2,3,4. I eksemplet viser Roth at også de andre de andre viser Roth at også 1,2,3,4. I eksemplet stedet for at det som følger av resultatet foretrekker universitetene - Gale-Shapley preferanser. oppgir uriktig ene universitet til å oppgi insentiver ikke aktørene gir dermed algoritmen ­ var i ekteskapsproble slik tilfellet preferanser sannferdige met. Figur 1. Organdonasjoner og venteliste i Norge, perioden 2001–2011 (kilde: Scandiatransplant, 2012).







Antall  organdonasjoner fra avdøde givere

 Antall på venteliste





                     

biologisk mellom hverandre, så kan en slik kryssdona­ som koordinerer transplantasjoner over landegrensene i sjon mellom par løse problemet. En annen mulighet er at Skandinavia, hadde vi 25.6 donasjoner fra avdøde givere organdonoren donerer til en ukjent person, men at part­ per million innbyggere i 2011. Høyest i Europa ligger neren som trenger en ny nyre derved oppnår ekstrapoeng Spania med 35.5 og Kroatia med 33.6. Samme år hadde på mottakerlisten. Kritikken mot slike koblinger gikk på Sverige 15.1 mens Danmark lå i bunnsjiktet med under 13 at det kunne forverre situasjonen for enkelte, for eksempel organdonasjoner per million innbyggere. I 2011 var det i organmottakere med blodtype 0.6 Roth et al. (2004, 2005) Norge 21 prosent som avslo å donere organer fra avdøde, viste derimot at også disse pasientene ville kunne tjene på mens gjennomsnittlig avslag den siste 10 års perioden er at slike koblinger ble tillatt, rett og slett fordi flere ville få 28 prosent (Brekkan 2012). Figur 1 viser en oversikt over insentiver til å donere, og derved redusere knappheten på antall organdonasjoner fra avdøde givere og antall perso­ organer. Ettersom insentivet går gjennom parforhold kan ner på venteliste i Norge siden 2001. Som vi ser er det et vi på mange måter her si at ringen er sluttet siden par­ stort sprik mellom antall donasjoner og ventelisten. En del forhold har vært en rød tråd innen matching helt tilbake av dette spriket fylles av levende donorer og «import» fra til Gale og Shapleys artikkel. I et av sine ferskeste bidrag andre land. I følge Scandiatransplant (2012) døde 6 perso­ designer Roth et eksperiment for å vise at dersom de som ner mens de sto på venteliste i Norge i 2011. Når det gjel­ sier seg villig til å donere organer etter sin død gis prioritet der levende givere ligger Norge derimot bak både Sverige om de selv skulle få behov for organer, så vil antall organ­ og Danmark. I 2011 stammet 24 prosent av alle donerte donorer øke (Kessler og Roth, 2012). nyrer i Norge fra levende givere mot 43 prosent i Danmark og 42 prosent i Sverige. Innen leverdonasjoner var i under­ Ser vi på hjemlige forhold ligger Norge relativt godt an kant av 3 prosent av donasjonene i Sverige i 2011 fra sammenlignet med andre europeiske land når det gjel­ levende donorer mot 0 i Norge (Scandiatransplant, 2012). der donasjoner. I følge Scandiatransplant, organisasjonen I en rapport til Helse- og omsorgsdepartementet i 2008 med tittelen «Tiltak for å øke antall organdonasjoner» var det en uttalt målsetting å opprettholde andelen levende 6 Organmottakere av alle blodtyper kan motta nyrer fra personer med blod- type 0, mens mottakere med blodtype 0 kun kan motta nyrer fra personer donorer på 40 prosent av det totale antall nyredonasjoner med samme blodtype.

76 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jon Olaf Olaussen ARTIKKEL C C 1,1 3,1 1,2 1,3 1,3 2,2 velger å fri til er en skikkelig B B 1,1 3,1 1,2 1,3 3,2 2,3 (for eksempel etter lodd­ etter eksempel (for α SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 77 SAMFUNNSØKONOMEN A A 1,1 3,1 3,3 2,2 2,2 2,3 γ = C). I dette tilfellet kan vi muligens ikke etter hvert gjør sine hoser grønne hos den først gjør sine hoser grønne etter hvert β β γ γ α α β = B og A, Nå er det lett å se at dersom at se å lett det er Nå En annen forutsetning er at alle foretrekker å bli matchet er at alle foretrekker En annen forutsetning statistik­ hjemlige den synes Igjen singel. forbli å framfor har liten dekning i ken å tyde på at denne forutsetningen villige er ingen at forutsetter vi om så skjer Hva empirien. ­ første- eller andre til å gifte seg så lenge de ikke får sitt viser det seg. De inngåtte ekte­ ting valg? Ingen verdens det om som at samme grunn av stabile, fortsatt er skap menn enn kvinner i markedet, så vil de inngåtte er flere forutsetningen stabile. Den tredje ekteskap fortsatt være duk­ «produkter» er i tråd med den første: Hva om nye ved at ker opp på markedet, i dette tilfellet eksemplifisert byen? Igjen er det det flytter en ny mann eller kvinne til høyt av minst rangeres lett å vise at dersom innflytteren hendelse gifte, så kan en så hverdagslig en av de allerede til et ras av skilsmisser og nye giftemål før nye stabile føre har vi endt opp med en ektepakter er inngått. I prosessen La oss avslutningsvis se nyskilt, forsmådd og singel aktør. av partene en at minst situasjonen urealistiske den ikke på mellom minst to av de potensielle partnerne. er indifferent 5 har vi skissert en situasjon hvor α I Tabell vingle-Petter og synes frøken A, B og C er like attraktive. vingle-Petter 5: En indifferent Tabell . Dette fører γ. Dette fører ektefelle hennes nåværende selv framfor γ igjen til at av at vi altså at på bakgrunn frøken A. Her ser dumpede en så startet preferanser, sine endret herremann en enkelt giftemål før omsi­ nye og tre skilsmisser med tre runddans stabile ekteskapene kommer i stand. nye der de tre preferanser 4: Endrede Tabell trekning?) går for A, så ender vi opp med ekteskapene (α trekning?) = konstellasjon siden frøken B lenger si at vi har en stabil å gifte seg med α, mens α er indifferent. ville foretrukket Slik vil det ende uansett hvilken partner α først. Dersom det er transaksjonskostnader forbundet med ­ ­ ­ The og B ville foretrukket hverandre hverandre og B ville foretrukket ledig på markedet igjen. Etter å β arbeidsgiver, organdonor – mottaker, og hvor – mottaker, organdonor - arbeidsgiver, Så hva kan vi lære av fjorårets nobelprisvinnere? Lærdom Lærdom nobelprisvinnere? av fjorårets Så hva kan vi lære sitt utbytte på ekteskapsmar for kvinner: For å forbedre g 6. En ørliten realitetsorienterin det De mest kritiske leserne seg hvordan vil kanskje spørre opp­ for Gale-Shapley-algoritmen tross at vi til seg kan ha Som vanlig når vi møter skilsmisser i året? lever opptil flere på trøblete inkonsistens mellom teori og empiri av dette oss om forutsetningene holder vann. slaget må vi spørre I dette tilfellet er det lett å se at de ikke gjør det. En av de viktigste underliggende forutsetningene er ikke uttalt i ori­ for partner er kon­ ginalartikkelen, nemlig at preferansene stante over tid. Om vi går tilbake til den originale matrisen ­ α går lei av A og flyt at dersom herremann 1, ser vi i Tabell ikke lenger så er plutselig ter frøken B opp på førsteplass, nemlig vi er Nå 4). (Tabell stabile ekteskapene inngåtte de i en situasjon hvor både α -Peranson- algoritmene kan dan Gale-Shapley- og Roth viktige markeder som skole-student, benyttes på en rekke jobbsøker kan utformes for å gi for eksempel dan slike systemer best og samtidig optima­ insentiver til å donere organdonorer m.fl. mellom donor og mottaker (Roth koblingen lisere i Roth Alvin av portrettet på tittelen om Selv 2005). econ­ The Harvard «The matchmaker. Boston Globe i 2011 trybegan and world the studying just stopped who omist ­ et kraftig spark på ing to fix it» nok kan oppfattes som må det innrømmes at tit­ skarpleggen for vår profesjon, vel fortjent. telen synes å være ­ for ekteskapsrådgi Lærdom kedet bør kvinner fri oftere! Det er samlivseksperter og ansvarsbevisste forlovere: vere, har is i magen et matematisk faktum at så lenge giftesyke første og beste tilbud, så vil de inngåtte og ikke aksepterer for lærdom minst, ikke men Sist, stabile! være ekteskap i veien for er det ingenting økonomer: Som akademikere seg i å løse fak­ å bli «skitne på hendene» ved å engasjere problemer! tiske, praktiske og jordnære brå skilsmis­ den Etter partnere. sine respektive framfor sen er plutselig mister ham ha summet seg oppdager han at frøken C foretrekker ? har vi lært 5. Hva utgjør de beste eksemplene på hvor Roths egne arbeider (Anon, 2008). I denne sammenhengen kan det være verdt verdt kan det være I denne sammenhengen (Anon, 2008). for å øke antall tiltak at ingen av de foreslåtte å merke seg ­ i form av ekstrapo seg om å gi insentiver dreide donorer eng på prioriteringslisten. Jon Olaf Olaussen å skifte partner (som heller ikke er helt urealistisk), er det REFERANSER: kanskje likevel grunn til å tro at α velger å holde på A, Anon. 2008. Tiltak for å øke antall organdonasjoner. –rap­ og at situasjonen fortsatt er stabil? Dersom vi tillater oss port fra en arbeidsgruppe nedsatt av Helse- og omsorgsde­ å «argumentere utenfor modellen» er det vel imidlertid partementet. Avgitt 18. april 2008. grunn til å frykte at α´s kunnskap om at han når som helst vil få tilslag fra både B og C kan være en kilde til mulig Brekkan, P.A. (2012). Årsrapport. Organdonasjon og ustabilitet? (Her får det være opp til leserens fantasi å gjøre transplantasjon. 1.Januar-31.Desember 2011. Oslo seg opp en mening om hvilke typer uro som kan oppstå, Universitetssykehus. og hvilke ustabilitetskonsekvenser denne uroen i sin tur kan medføre). Gale, D. og L. Shapley (1962). College Admissions and the Stability of Marriage. American Mathematical Monthly 69, Sett i lys av alle disse kritiske bemerkningene mot den 9–15. enkle algoritmen Gale og Shapley utviklet og anvendte på ekteskapsproblemet er det oppsiktsvekkende hvor stor Helsedirektoratet (2012a). Ledige turnusstillinger lyses gjennomslagskraft algoritmen har hatt. For de av oss som ut 12. november. http://helsedirektoratet.no/Om/nyhe­ fikler med «altfor enkle» teoretiske modeller med åpen­ ter/Sider/turnusordning-for-leger--ledige-stillinger-fra- bare svakheter om de blir sammenlignet med «den virke­ februar.aspx lige verden» er kanskje dette det viktigste budskapet å ta med seg etter fjorårets pristildeling. Selv enkle og ganske Helsedirektoratet (2012b). Turnusordning for leger-fakta urealistiske modeller kan plutselig vise seg å være svært om ny ordning. http://helsedirektoratet.no/helsepersonell/ relevante og av stor praktiske betydning. Det er da saktens godkjenning-helsepersonell/turnustjeneste/lege-/Sider/ en trøst når et samstemt reviewer-korps vender tommelen default.aspx ned! Vi får leve i håpet. Kessler, J. B. og A. E. Roth (2012): Organ Allocation Policy and the Decision to Donate. American Economic Review 7. Epilog 102(5), 2018–2047. I tillegg til at problemstillingene beskrevet ovenfor er inter­ essante og viktige nok i seg selv, bør det også nevnes at Mullin, F. J. og Stalnaker, J. M. (1951). The Matching Plan prisvinnerne regnes som grunnleggere og nøkkelpersoner for Internship Appointment. J. Medical Educ. 26, 34 l-45. innen utviklingen av flere felt innen økonomifaget. Ved å benytte verktøy fra både kooperativ og ikke-koopera­ Mullin, F. J. og J. M. Stalnaker (1952). The Matching tiv spillteori anses spesielt Roth som en av de viktigste Plan for Internship Placement: A Report of the First Year’s bidragsyterne til markedsdesign. Roth anses også som en Experience. J. Medical Educ. 27, 193–200. av de viktigste bidragsyterne innen bruk av kontrollerte laboratorieeksperimenter i økonomifaget. Shapley har fått Neyfakh, L. (2011). The Matchmaker. The Harvard oppkalt en rekke teoremer og algoritmer i sitt navn og reg­ Economist who stopped just studying the world and nes som en av grunnleggerne av kooperativ spillteori. For began trying to fix it. Boston Globe (3. April 2011): http:// eksempel er et av de viktigste løsningskonseptene innen­ www.boston.com/bostonglobe/ideas/articles/2011/04/03/ for denne litteraturen kjent som Shapley-verdien. Denne the_matchmaker/ beskriver den delen av løsningsrommet i et spill (kjernen) hvor nytten (eller profitten) til aktørene som samarbeider Roth, A. E. (1984a). Misrepresentation and Stability in the er større om de forblir i samarbeidet enn om de prøver å Marriage Problem,.J. Econ. Theory 34, 383–387. maksimere sin nytte på egenhånd eller gjennom samarbeid med andre aktører (Shapley 1953). Roth, A. E. (1984b). Stability and Polarization of Interests in Job Matching, Econometrica 52, 47–57.

Roth, A. E. (1984c). Stability and Polarization of Interests in Job Matching. Econometrica 52, 47–57.

78 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Jon Olaf Olaussen ARTIKKEL American SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 79 SAMFUNNSØKONOMEN Quarterly JournalQuarterly Economics 119 (2), 457–488 of Roth, A. E., T. Sönmez, og M. U. Ünver (2004). Kidney (2004). Kidney og M. U. Ünver Sönmez, T. Roth, A. E., Exchange. Kidney A (2005). Ünver U. M. og Sönmez, T. E., A. Roth, England. in New Clearinghouse Exchange 95, 376–380. Papers and Proceedings Economic Review, List and Waiting Transplantation Scandiatransplant 2012. www.scandiatransplant.com 2011. Figures for N-person Games. Annals L. S. (1953). A Value Shapley, 28 of Mathematics Study (1972). The Assignment L. S. og M. Shubik Shapley, International JournalGame I: The Core. of Game Theory 1, 111–130. International Questions. twitter.com/Samfunnsokonom facebook.com/samfunnsokonomene For raske oppdateringer og nyheter, raske For og twitter! oss på facebook følg Roth, A.E. og E. Peranson (1999). The Redesign of Peranson (1999). The Redesign of Roth, A.E. og E. for American Physicians: Some the Matching Market Design. American Engineering Aspects of Economic Economic Review 89 (4), 748–780. JournalDavid of Honor in Issue Special of Game Theory. 2008, 537–569. March, 36, Gale on his 85th birthday, Roth, A. E. (2008). Deferred Acceptance Algorithms: Acceptance Algorithms: Deferred Roth, A. E. (2008). Open and Practice, Theory, History, Roth, A.E. (1985). The College Admissions Problem is not Admissions Problem (1985). The College Roth, A.E. JournalEconomic of Problem. Equivalent to the Marriage Theory 36, 277–288. Roth, A. E. (1984d). The Evolution of the Labor Market for Market Labor the of Evolution The (1984d). E. A. Roth, Journal of Medical Interns: Study in Game Theory. A Case 92, 991–1016 Political Economy Jon Olaf Olaussen REPORTASJE

«En mer effektiv konkurranselov» vant artikkelprisen 2012

Vinnerartikkelen er skrevet av Erling Hjelmeng og Lars Sørgard og stod i Samfunnsøkonomen nr 7 i 2012. Dette ble gjort kjent på festmiddagen på Forskermøtet ved Universtitetet i Stavanger. Ifølge statuttene for prisen skal det både legges vekt på faglig innhold og presen­ tasjonsform. Prisen omfatter en sjekk på 20.000 kroner og et diplom. Merk at prisen nå er fordoblet i forhold til tidligere år.

Artikkelpriskomiteens medlemmer er, som i fjor, Lars-Erik Borge, Erling Steigum og Siri Pettersen Strandenes. Her følger komiteens begrunnelse for pristildelingen.

Komiteen har vurdert artiklene i samt­ lige numre av Samfunnsøkonomen i 2012 bortsett fra det siste, men pluss det siste nummer av 2011-årgangen, 18 artikler i alt. Det har vært mange gode artikler å velge mellom. En stor del av æren for dette tilfaller redaktørene Jo Thori Lind, Torberg Falch og Henrik Lindhjem. Jo Thori Lind overtok etter Rolf Jens Brunstad fra og med nummer 4 2012. Komiteen vil også berømme Erling Hjelmeng Lars Sørgard redaksjonen for mange gode aktuelle kommentarer, samt for et interessant «Jeg vil fortelle hva som hendte på moren gikk med miniskjørt og ifølge temanummer om klimapolitikk. et sted, helt innerst i en fjord. rykter dessuten drakk øl. På det etter­ Der bodde tusen frelste pluss en følgende møtet med «Moraltilsynet» Så over til årets artikkelpris. Mange tenåring og hennes unge mor. gikk moren til motangrep og avsluttet kandidater var også i år inne i disku­ Vel, da skolen var slutt en som­ med følgende kraftsalve: sjoen før komiteen samtstemte om merdag, kom datteren løpende vinnerartikkelen like før julefeiringen som gal, og hun sa: mamma her «Er det fra denne samling hyklere satte inn. Vinnerartikkelens tema ga er et brev til deg fra «Tilsynet for jeg hører at jeg ikke strekker til. oss noen assosiasjoner til Inger Lise høg moral».» Fordi min skjørtekant er nærmere Rypdals kjente popsang «Fru Johnsen» den himmel dere aldri kommer fra 1967. Første vers i denne sangen Kort fortalt truet dette «Moraltilsynet» til.» har følgende tekst: med å ta datteren fra moren fordi

80 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje Sangen vakte sterke reaksjoner og det til endringer i den norske konkurran­ konsumentvelferdsstandard anvendes ble reist krav om sensur og bannlys­ seloven, deriblant forslag til endringer på forbudet mot konkurransebegren­ ning. En stund ble den da også for­ i formålsbestemmelsene og endringer i sende samarbeid på grunn av harmo­ budt spilt på NRK radio. Kanskje har ordninger for lempning for foretak som nisering med EUs regelverk. Dette kan denne populære sangen bidratt til at melder brudd på kartellforbudet. For å se ut som et vrient motsetningsforhold offentlige tilsyn har blitt møtt med ta det siste først; Artikklen påpeker at mellom to forskjellige økonomisk- en viss skepsis blant etterkrigstidens uten lempnings- eller amnestiordning teoretiske prinsipper, men i artikke­ generasjoner her i Norge? kan varslerens incitament til å melde fra len argumenteres det overbevisende bli svekket – eller med forfatternes for­ for hvordan Konkurransetilsynet kan Tilsyn av markeder, med tilhørende mulering:… «straffesporet «forstyrrer» håndtere dette i praksis. rammeverk av lover og reguleringer Konkurransetilsynets håndhevelse». knapt nok nevnt i pensum for norske Praksis bør ifølge artikkele være økonomer i etterkrigstiden. Dette var Artikkelforfatternes drøfting av end­ effektiv ressursbruk og dermed størst kun noen kjedelige detaljer som juris­ ringer i formålsbestemmelsen viser mulig total velferd som overordnet tene syslet med. Men fra 1990-tallet at grunnleggende økonomiske prin­ standard, samt andvendelse av kon­ og utover, ble finanstilsyn og konkur­ sipper har stor praktisk betydning sumentvelferdsstandard i konkrete ransetilsyn viktige områder også for ved utforming av lov- og regelverk. saker. Og som artikelforfatterne påpe­ økonomifaget og for økonomer. Spørsmålet er hvilken velferdsstan­ ker « Dette er i samsvar med det som dard som skal legges til grunn når står i den nåværende formålsbestem­ Vinnerartikkelen illustrerer samspillet konkurransemyndighetene skal vur­ melsen, men innebærer at bestemmel­ mellom jus og økonomi, og økonomi­ dere inngrep mot oppkjøp, fusjoner sen tilføres mer økonomisk innsikt». fagets sentrale rolle ved utformingen og annet konkurransebegrensende av konkurranseloven. Som forfatterne samarbeid. fremholder …»konkurranserett og ...... konkurransepolitikk er ikke rent poli­ Skal det benyttes en totalvelferds­ tiske eller juridiske disipliner, men standard, altså maksimering av sam­ Artikkelen har tittelen «En mer utgjør tvert imot et rikt landskap for funnsøkonomisk overskudd, eller effektiv konkurranselov» og den sto økonomisk analyse og operasjonalise­ en konsumentvelferdsstandard, dvs. i Samfunnsøkonomen nr 7 i 2012. ring av økonomisk teori.» en maksimering av konsumentover­ Forfatterne er professor i privatrett skuddet? Artikkelen påpeker at det ved Universitetet i Oslo, Erling Hjelmeng som ledet og Søgard som var norske regelverket er schizofrent på Hjelmeng og professor ved Norges medlem av Konkurranselovutvalget dette punkt. Mens dagens konkurran­ Handelshøyskole, Lars Sørgard. (NOU 2012:7 Mer effektiv konkur­ selov krever at en totalvelferdsstan­ ranse) drøfter i artikkelen flere forslag dard skal anvendes på fusjoner, må

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 81 REPORTASJE

Forskermøtet – 2013

Åshild Auglænd Johnsen Handelshøyskolen ved Universitetet i Stavanger ......

Forskermøtet nummer 35 i rekken ble avholdt i Stavanger 7–8 Januar. Nytt av året var inviterte sesjoner, hvor utvalgte representanter for ulike fagfelt selv kunne invitere bidragsytere. Dette bidrog til et godt og variert akademisk program på møtet med egenerklært motto om å «connecting people».

82 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje

Mari Rege Christian Riis Bertil Tungodden

Deltakerne ble ønsket velkommen W. Cappelen og Tore Ellingsen til ressursøkonomi, industriell orga­ av rektor ved UiS, Marit Boyesen. sesjon om adferds-økonomi. Sesjon nisering, makro, utvikling, bolig og Vertsinstitusjonens egen Mari Rege om sosiale forsikringsordninger og pendling, og miljø-økonomi. Det åpnet konferansen med foredrag arbeidstilbud ble organisert av Kjell skulle dermed være noe for enhver om motivasjon og relativ inntekt, Vaage, som selv bidro, i tillegg til smak. eksemplifisert med egen forskning Knut Røed og Kjetil Telle. på offentliggjøringen av norske skat­ Konferansemiddagen ble avholdt telister. Christian Riis presenterte Tabellen nedenfor oppsummerer del­ på Hotel Atlantic. Hummersuppe, årets Nobelprismottakere. I tillegg til takerstatistikk i forkant av møtet (tal­ kalvesteik og sjokoladefondant ble en gjennomgang av Roth og Shapley lene er korrigert for influensafrafall fortært i et lokale med god stem­ sine bidrag til faget, ble det avholdt frem til 4.januar). Statistikk fra 2012 ning. Kjell Jørgensen vitset mellom en mini-quiz og gitt råd om hvor­ og 2011 er hentet fra tidligere opp­ rettene, og Ingeborg F. Solli snakket dan oppnå en Nobelpris. For øvrig summeringer i Samfunnsøkonomen. om betydningen av å møtes («con­ var programmet i likhet med resten Samlet antall bidrag for 2013 er 101, necting people»), samt delte ut poe­ av landet lettere preget av influen­ et høyt tall sammenliknet med tidli­ sibøker. Hvorvidt det var en direkte sasesongen, med noe frafall. Bertil gere år. Noe av dette skyldes at det er årsak til de improviserte kunstne­ Tungodden steppet på kort varsel inn påmeldte fra flere institusjoner enn i riske bidragene vites ikke, men vert­ for Imran Rasul, og presenterte et fel­ 2011 og 2012. Videre ser vi et sterkt skapet ønsker i hvert fall å takke teksperiment om entreprenørskap i oppmøte fra hjemmelaget, med 21 Tore Nilssen og Gunnar Eskeland Tanzania. bidrag fra UiS. for gode sangbidrag! Utdelingen til årets artikkelpris ble også fremført I alt bestod programmet av fire paral­ De gode påmeldingstallene er hyg­ på beste vis – duetten Erling Steigum lelle sesjoner, hver bestående av en gelig for Forskermøtet, og reflek­ og Lars-Erik Borge hadde tonesatt invitert og fem ordinære sesjoner. terer også bredden i programmet. sin begrunnelse for årets artikkel­ Karen Helene Ulltveit-Moe ledet og De ordinære sesjonene bestod av pris (Melodi: «Fru Johnsen/ Harper bidro selv på invitert-sesjon om inter­ bidrag fordelt på sesjoner om klima, Valley P.T.A.»). De heldige vinnerne nasjonal handel, med bidrag av Kjetil arbeidsmarkedsøkonomi, insentiv­ var Erling Hjelmeng og Lars Søgård Bjorvatn og Torfinn Harding. Petter teori og adferd, offentlig økonomi, med artikkelen «En mer effektiv kon­ Osmundsen ledet sesjon om energi- investerings og management science, kurranselov». Klaus Mohn takket for økonomi, hvor Terje Skjerpen, Sjur vekst, produktivitet og FoU, migra­ maten. Westgaard og Atle Øglend presen­ sjon, eksperimenter, helse, kjønn terte. Bertil Tungodden hadde invi­ og familie, utdanning, skattepoli­ Organisasjonskomiteen (bestående tert Kjell Arne Brekke, Alexander tikk og pensjoner, metode, finans, av Ola Kvaløy, Kjell Erik Lommerud,

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 83 Tabell 1 Oversikt over deltakere Presentasjoner Plenumsforedrag Totalt antall Totalt antall Totalt antall Institusjon (antall) (antall) bidrag 2013 bidrag 2012 bidrag 2011

Agder Vitenskapsakademi 1 1

BI 4 1 5 4 4

CICERO 3

CMI 1 1 2

European University Institute 1 1

Frischsenteret 6 6 5

Høgskolen Stord/Haugesund 2 2 2

Høgskolen i Bergen 1 1

Høgskolen i Hedmark 1 1

Høgskolen i Oslo og Akershus 1 1

Høgskulen i Sogn og Fjordane 1 1

Høyskolen i Østfold 1 1 2

MENON 1 1

NHH 9 1 10 5 29

NTNU 5 5 4 4

Norges Bank 2 4

Norsk Institutt for Landbruksforskning 3 3 2 2

Norwegian Seafood Council 1 1

SSB 14 14 8 4

Stockholm School of Economics 1 1

Telemarksforskning 3 3 2

UCL 1 1

UMB 5 5 16 9

UiA 1 1 2 4

UiB 4 4 2 6

UiO 8 8 6 5

UiS 20 1 21 4 6

UiT 2 2

Sammenlagt 97 4 101 60 88

Genaro Sucarrat og Ingeborg F. Solli) forskermøte, både faglig, sosialt og alle å bidra til et godt arrangement. og Samfunnsøkonomenes foren­ organisatorisk. Og kollegiet av nor­ Neste forskermøte blir avholdt på BI ing (ved Marianne Rustand) fortje­ ske samfunnsøkonomer fortjener Nydalen 7–8 januar (foreløpig dato) ner honnør for godt gjennomført honnør for godt oppmøte, og for – vi sees der!

84 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 Repo r tasje MEDLEM?

Er du medlem av Samfunnsøkonomenes Forening? Vi vil gjerne ha din e-postadresse. Send til: [email protected] www.samfunnsokonomene.no

Visste du at samtlige utgaver av vårt tidsskrift er tilgjengelig på nett? Se vår hjemmeside og les om aktuelle saker helt tilbake til 1958!

God lesning! http://samfunnsokonomene.no

SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 // 85 Takk fra redaksjonen For at publikasjonene skal holde faglig mål er vi helt avhengig av kvalitetssikring fra våre fagfeller. I løpet av 2012 har en rekke fagpersoner bidratt til å vurdere innsendte arbeider. Redaksjonen takker følgende personer for innsats som er lagt ned i Samfunnsøkonomene 2012: Lars-Erik Borge Jarle Møen Håvard Strand Bernt Bratsberg Tore Nilsen Bjarne Strøm Annegrete Bruvoll Øystein Noreng Tommy Sveen Ådne Cappelen Petter Osmundsen Kjetil Telle Gunnar Eskeland Alf Erling Risa Per Tovmo Nic Heldal Erling Røed Larsen Haakon Vennemo Jan Tore Klovland Agnar Sandmo Halvor Mehlum Anders Skonhoft

Veiledning for bidragsytere 1. Samfunnsøkonomen trykker bidrag om aktuelle økonomifaglige tema, både av teoretisk og empirisk art. Temaet bør være av interesse for en bred leserkrets. Bidragene deles inn i kategoriene artikkel, aktuell analyse, aktuell kommentar, debattinnlegg og bokanmeldelse.

2. Artikler og aktuelle analyser vurderes av eksterne fagkonsulenter og skal kvalifisere til publikasjonspoeng i systemet til Universitets- og høgskolerådet. Bidragene må ha en fremstillingsform som gjør innholdet tilgjengelig for økonomer uten spesialkompetanse på feltet. Aktuelle analyser vil normalt være mindre omfattende enn artikler og få en raskere redaksjonell behandling.

3. Manuskript sendes i elektronisk format i Word til Samfunnsøkonomenes Forening ved [email protected]. Manuskripter skal ha dobbel linjeavstand og 12 pkt skrift. Artikler bør ikke oversige 20 A4-sider, aktuell analyser og aktuelle kommentarer 12 sider, debattinnlegg og bokanmeldelser 6 sider. Figurer, diagrammer etc. må legges ved i originalformat.

4. Artikler, aktuelle analyser og aktuelle kommentarer skal ha en ingress på maksimalt 100 ord. Ingressen skal oppsummere artikkelens problemstilling og hovedkonklusjon.

5. Matematiske formler bør brukes i minst mulig grad. Unngå store, detaljerte tabeller. Alle figurer og tabeller skal det henvises til i teksten med figur- og tabellnummer (ikke benytt formen «ovenfor» eller «under» o.l.).

6. Omfanget av fotnoter bør minimeres. Det skal benyttes fotnoter og ikke sluttnoter.

7. Referansene skal følge Harvard Style of Referencing. Referansene i teksten skal være som følger ved henholdsvis en, to og flere forfattere: «…Meland (2010), Bårdsen og Nymoen (2011), Finstad m.fl. (2002)…». Referanser i parentes skrives som følger: «…(Meland, 2010; Finstad m.fl., 2002)…»

8. Referanselisten skal ha overskriften REFERANSER og ha følgende format: Melberg, H. O. (2010). Animal spirit: Fargerik tomhet? Samfunnsøkonomen 64(2), 4-10. Bårdsen, G. og R. Nymoen (2011). Innføring i økonometri. Fagbokforlaget, Bergen. Finstad, A., G. Haakonsen og K. Rypdal (2002). Utslipp til luft av dioksiner i Norge – Dokumentasjon av metode og resultater. Rapporter 2002/7, Statistisk sentralbyrå.

9. Alle bidrag skal være ferdig korrekturlest.

10. Forfattere av artikler og aktuelle kommentarer må sende inn et høyoppløselig elektronisk fotografi (portrett).

86 // SAMFUNNSØKONOMEN NR. 1 2013 B SAMFUNNSØK

Returadresse: Samfunnsøkonomenes Forening PB. 1917 Vika, 0124 Oslo

NR. 1 2013 • 127. årgang 127. • 2013 1 NR. O N MEN NR. 1 • 2013 • 127. årgang SAMFUNNSØKONOMEN

Agnar Sandmo 75 år Victor Norman: Et subjektivt fagportett Vidar Christiansen, Geir B. Asheim og Kåre P. Hagen: Sandmos bidrag til økonomisk teori Kalle Moene: Økonomisk teori og metode Guttorm Schjelderup: Flernasjonale selskaper og skatteplanlegging Camilla B. Øvald: INTERVJU: EN TROFAST PIONER Brita Bye og Kåre P. Hagen: Om samfunnsøkonomiske analyser: NOU 2012: 16 Haakon Vennemo m.fl.: Kommentar til NOU 2012: 16 Jan Bråten: Fornybar energi Jan Olaf Olaussen: Om nobelprisen SAMFUNNSØKONOMEN Innhold NR. 1 • 2013 • 127. ÅRG.

• Gjesteredaktører • Artikler Rolf Brunstad, Alexander Cappelen og Bertil Tungodden Agnar Sandmo: Et subjektivt fagportrett 4 Av Victor D. Norman • Redaktører Jo Thori Lind • Universitetet i Oslo Agnar Sandmos bidrag til offentlig økonomi 8 Torberg Falch • NTNU Av Vidar Christiansen Henrik Lindhjem • Vista Analyse AS Agnar Sandmos bidrag til miljøøkonomi 14 Av Geir Asheim Manus, annonsebestilling og generell korrespondanse til Agnar Sandmos bidrag til teorien for Samfunnsøkonomens redaksjon kan sendes til: sparing, investering og porteføljevalg [email protected] under usikkerhet 17 • Prosjektleder Av Kåre P. Hagen Marianne Rustand Økonomisk teori og metode [email protected] etter murens fall 22 Av Kalle Moene • UTgiver Form og substans: Flernasjonale selskaper Samfunnsøkonomenes Forening og skatteplanlegging 26 Leder: Frode Lindseth Av Guttorm Schjelderup Konst. generalsekretær: Anne-Sophie Redisch Skilsmisse: En matematisk umulighet! 72 • adresse Av Jon Olaf Olaussen Samfunnsøkonomenes Forening Postboks 1917, Vika • Intervju 0124 Oslo En trofast pioner 32 Telefon: 22 31 79 90 Av Camilla Bakken Øvald Telefaks: 22 31 79 91 [email protected] • ReportasjeR www.samfunnsokonomene.no Læremesteren 35 Postgiro: 0813 5167887 «En mer effektiv konkurranselov» Bankgiro: 8380 08 72130 vant artikkelprisen 2012 80 Forskermøtet – 2013 82 Mediaplan 2013 Av Åshild Auglænd Johnsen • publiseringsdato annonsefrist Nr. 2: 19. mars 26. februar • Bokanmeldelse Nr. 3: 22. april 04. april The Ethics and Politics of Environmental Nr. 4: 24. mai 29. april Cost-Benefit Analysis 43 Nr. 5: 20. juni 30. mai Anmeldt av Agnar Sandmo Nr. 6: 16. september 29. august Nr. 7: 17. oktober 27. september Nr. 8: 18. november 29. oktober • Debatt Nr. 9: 16. desember 27. november Pareto som julenisse 46 Av Juel E. Nilsen Abonnenter i Norge må beregne 1-3 dager ekstra til postgang

• priser • Forskningsnytt Eksternalitetskorrigerende skatter Abonnement kr. 1350.- og regulering 47 Studentabonnement kr. 300.- Av Vidar Christiansen Enkeltnr. inkl. porto kr. 190.- • Aktuelle Kommentarer • ANNONSEPRISER (ekskl. moms) Gjennomgang og revisjon av rammeverket 1/1 side kr. 6690.- for samfunnsøkonomiske analyser 49 3/4 side kr. 6040.- Av Brita Bye og Kåre P. Hagen 1/2 side kr. 5390.- Samfunnets støtte: En kommentar til NOU Byråprovisjon 10% 2012:16 Samfunnsøkonomiske analyser 59 Av Haakon Vennemo, Nic Heldal, Henrik Lindhjem og Steinar Strøm Opplag: 2550 Støtte til fornybar energi er viktig 67 Design: www.deville.no Av Jan Bråten Trykk: 07 Aurskog, 2013

...... Forsidefoto: © Helge Skodvin Samfunnsøkonomen / ISSN 1890-5250