DOCSLIB.ORG

Age and Growth Patterns of Old Norway Spruce Trees in Trillemarka

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text
Age and Growth Patterns of Old Norway Spruce Trees in Trillemarka This article was downloaded by: [Universita degli Studi di Torino] On: 24 September 2012, At: 03:55 Publisher: Taylor & Francis Informa Ltd Registered in England and Wales Registered Number: 1072954 Registered office: Mortimer House, 37-41 Mortimer Street, London W1T 3JH, UK Scandinavian Journal of Forest Research Publication details, including instructions for aut hors and subscription information: http:/ / www.tandfonline.com/ loi/ sfor20 Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway Daniele Castagneri a , Ken Olaf Storaunet b & Jørund Rolstad b a Department of AgroSelviTer, University of Turin, Grugliasco, Italy b Norwegian Forest Research Institute, Høgskoleveien 12, NO-1432, Ås, Norway Accepted author version posted online: 10 Sep 2012.Version of record first published: 20 Sep 2012. To cite this article: Daniele Castagneri, Ken Olaf Storaunet & Jørund Rolstad (2012): Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway, Scandinavian Journal of Forest Research, DOI:10.1080/ 02827581.2012.724082 To link to this article: http:/ / dx.doi.org/ 10.1080/ 02827581.2012.724082 PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTI CLE Full terms and conditions of use: http://www.tandfonline.com/page/terms-and-conditions This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Any substantial or system atic reproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing, systematic supply, or distribution in any form to anyone is expressly forbidden. The publisher does not give any warranty express or implied or make any representation that the contents will be complete or accurate or up to date. The accuracy of any instructions, formulae, and drug doses should be independently verified with primary sources. The publisher shall not be liable for any loss, actions, claims, proceedings, demand, or costs or damages whatsoever or howsoever caused arising directly or indirectly in connection with or arising out of the use of this material. Scandinavian Journal of Forest Research 2012, 1Á9, iFirst article ORIGINAL ARTICLE Age and growth patterns of old Norway spruce trees in Trillemarka forest, Norway DANIELE CASTAGNERI1, KEN OLAF STORAUNET2 & JØRUND ROLSTAD2 1Department of AgroSelviTer, University of Turin, Grugliasco, Italy, and 2Norwegian Forest Research Institute, Høgskoleveien 12, NO-1432 A˚s, Norway Abstract Old trees represent key features of old-growth forests and are important elements for maintaining biodiversity. Due to extensive human exploitation of Fennoscandian boreal forests during several centuries, old Norway spruce trees have become exceedingly rare. We analysed 91 spruce trees in Trillemarka Nature Reserve, southern Norway, to investigate (1) the maximum age of living trees, (2) growth rates of different-age trees and (3) growth trends in very old trees. Increment cores were taken from trees in selected old-growth stands located at 700Á850 m a.s.l. Twelve spruce trees had an estimated total age of 400 years, the oldest one being 529 years and presumably the oldest known still living Norway spruce in northern Europe. A negative relationship between growth rate (basal area increment) and total age was observed, being most distinct for growth rates at 126Á275 years and less marked for early stage growth (26Á75 years). Thus, high age apparently was related more to low growth rates at adult and old stages of life rather than at the earlier stage. Among the trees 400 years, many of them did not show growth decrease with advancing age, indicating that ageing did not reduce growth. We conclude that the maximum age of stand-forming Fennoscandian Norway spruce trees would be in the range of 500Á600 years. Keywords: Age, dendrochronology, longevity, Picea abies, tree growth. Introduction ever, species-specific maximum ages can be strongly influenced by extreme growth conditions. For exam- Old trees are key components of old-growth forest, ple, Larson (2001) found that Thuja occidentalis L. constituting unique habitats for many rare species. can live for more than 1600 years on steep rocky cliffs, They also represent exceptional archives of past forest dynamics and climate (Arnan et al., 2012; Lie et al., but rarely exceeds 400 years on fertile sites. 2009; Nascimbene et al., 2009; Schweingruber & Recently, there has been increased interest in what Wirth, 2009). However, even in old-growth forests, controls the lifespan of trees, including possible Downloaded by [Universita degli Studi di Torino] at 03:55 24 September 2012 individuals close to maximum age are extremely rare. effects of ageing (Pen˜uelas, 2005; Pen˜uelas & Such trees have always fascinated researchers, and Munne`-Bosch, 2010). Across taxa, there is evidence several surveys have been conducted to find the of a negative relationship between growth rate and oldest individuals of different tree species. World- lifespan (Metcalfe & Monaghan, 2003), indicating wide, there are about 20 species that exceed 1000 that slow growth prolongs life expectancy. Regarding years of age, with Pinus longaeva Bailey approaching possible age effects, some studies indicate that signs 5000 years in western US timberlines (Brown, 1996; of senescence (e.g. increase of hydraulic resistance, Currey, 1965; Schulman, 1958) as the oldest. In decrease of photosynthetic rate and reduction of Europe, the most widespread species reach xylogenesis duration) may be more related to size maximum ages between 400 and 700 years (Fagus than age (Mencuccini et al., 2005; Noode´n & sylvatica L., Picea abies (L.) Karst., Pinus sylvestris L., Leopold, 1988; Pen˜uelas, 2005; Petit et al., 2008). Quercus spp.) (Schweingruber & Wirth, 2009), Whereas studies on physiological ageing processes of whereas the European larch (Larix decidua Mill.) plant tissues are rather common, relationships may reach 1000 years (Nola & Motta, 1996). How- between age and growth at the level of whole-tree Correspondence: Daniele Castagneri, Department of AgroSelviTer, University of Turin, I-10095 Grugliasco (TO), Italy, E-mail: [email protected] (Received 29 March 2012; accepted 20 August 2012) ISSN 0282-7581 print/ISSN 1651-1891 online # 2012 Taylor & Francis http://dx.doi.org/10.1080/02827581.2012.724082 2 D. Castagneri et al. have received less attention (Issartel & Coiffard, pine (P. sylvestris L.) dominates on low productive 2011; Matthes et al., 2008; Schweingruber & Wirth, sites, with a field layer of the Calluna vulgaris Á 2009). A reduced growth in gross volume as trees Vaccinium uliginosum type, often with some Norway approach old age is generally assumed (Duchesne spruce (P. abies) admixed in the understory. Norway et al., 2003; Pen˜uelas, 2005). However, as the spruce dominates on more productive slopes with a meristem regenerates every vegetative season, some field layer of Vaccinium myrtillus (L.). Deciduous tree authors point out that the concept of senescence as species (Alnus incana (L.) Moench, Betula pubescens an endogenously controlled degenerative process Ehrh., Populus tremula L., Sorbus aucuparia L.) occur does not apply to trees (Connor & Lanner, 1990; sporadically. Larson, 2001; Noode´n & Leopold, 1988; Pen˜uelas & Trillemarka forest represents one of a few areas Munne`-Bosch, 2010; Rossi et al., 2008). that host a certain number of very old Norway To elaborate on the age and growth patterns of spruce trees in southern Fennoscandia. Historically, Norway spruce (P.abies (L.) Karst.), one of the most the area has been utilised by human for centuries, widespread tree species in Europe, we performed a including summer dairy farming, grazing by domes- dendrochronological analysis in Trillemarka Nature tic animals, slash-and-burn cultivation and high- Reserve, southern Norway. Trillemarka is one of few grading timber harvesting (Mørch, 1954; Storaunet areas in northern Europe that are little influenced by et al., 2005a, 2005b; Toeneiet et al., 2007). The fire industrial forestry, and where a fair number of very history in Trillemarka shows an increased fire old spruce trees still persist. Our first goal was to frequency during the 1600s and 1700s due to assess the maximum age of Norway spruce trees in anthropogenic influence (Blanck, Storaunet & the Trillemarka forest. Establishing the longevity of Rolstad, unpublished data). However, far less rem- one of the pivotal tree species of the Eurasian boreal nant fire scarred pine stumps are found in the forest is important in understanding forest dynamics, spruce-dominated stands compared to the pine and as a reference for natural forest management forest. Thus, quite a few core areas of the Reserve and conservation. Second, we wanted to see if slow have been identified as little influenced by humans, growth is a prerequisite for getting very old. This has some of which showing high structural diversity already been observed in a few forest stands regarding tree composition, age and size distribu- (Di Filippo et al., 2012; Ro¨theli et al., 2012), and tion, and dead wood characteristics (Bendiksen, can have important repercussions in understanding 2004; Hofton, 2003, 2004). This illustrates the growth and mortality processes. Finally, we analysed gradient in historic human influence, where less trends in growth rate of trees approaching their utilised areas generally are found at higher altitudes maximum age, to see if ageing negatively affected and farther away from main valleys and historic growth. summer dairy farms. In such core areas we expected to find very old trees. Materials and methods Trillemarka
Load more

Recommended publications
  • Bjørn Og Tove Frøvoll Thoresen Toresbakken 10 3039 DRAMMEN
    Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen Toresbakken 10 3039 DRAMMEN SAKSBEHANDLER: HEGE JAREN ARKIVKODE: 2015/7567 - 432.4 DATO: 25.02.2016 Tillatelse til oppføring av tilbygg til uthus i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat - Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen Forvaltningsstyret for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat behandlet i møte den 22.02.2016 søknad om tillatelse til oppføring av tilbygg til uthus, sak 3/2016. Følgende vedtak ble fattet: Bjørn og Tove Frøvoll Thoresen gis tillatelse til oppføring av mindre tilbygg til eksisterende uthus ved hytta Blåsbort, gnr 170 bnr 13 i Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Sigdal kommune slik det er beskrevet i søknaden. I vurdering av søknaden er det lagt vekt på at tiltaket ikke vil ha negativ innvirkning på naturverdier og verneformål. Tiltakshaver har ansvar for at tiltaket utføres i samsvar med plan- og bygningslovens bestemmelser med tilhørende forskrifter, kommuneplanens arealdel, reguleringsplan og tillatelser. Tiltaket må heller ikke komme i strid med annet regelverk. Tillatelsen omfatter nødvendig materialtransport med innleid snøscooter/fører (anslagsvis 6 turer) i tidsrommet 22.2.2016-30.4.2016. Søknaden er behandlet med hjemmel i verneforskrift for Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat § 5 punkt 1. Kopi av saksprotokoll er vedlagt. Vedtaket kan påklages til Miljødirektoratet innen tre uker, jamfør forvaltningsloven §§ 28 og 29. Klagen sendes til Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat, Pb. 1604, 3007 Drammen. Klagen må inneholde opplysninger om hvilket vedtak som påklages, årsaken til klagen, hvilke endringer som ønskes og eventuelt andre opplysninger som kan ha betydning for vurdering av klagen. Partene i saken har adgang til å gjøre seg kjent med sakens dokumenter. Den som klager kan be om at iverksettelsen av vedtaket utsettes.
    [Show full text]
  • Forvaltningsplan for Trillemarka – Rollagsfjell Naturreservat
    Forvaltningsplan for Trillemarka – Rollagsfjell naturreservat Forvaltningsstyret JANUAR 2014 FORORD Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat ble opprettet 5. desember 2008, og omfatter også tidligere Trillemarka naturreservat og Heimseteråsen naturreservat som ble vernet i 2002. Forvaltningsmyndigheten ble lagt til kommunene ved et statlig oppnevnt lokalt styre bestående av representanter fra de berørte kommunene, og det ble ansatt forvalter med kontorlokalisering i Rollag. Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat er på ca 148 km2 og ligger i Sigdal, Rollag og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud. Formålet med opprettelsen av naturreservatet var å bevare et stort og sammenhengende naturskogsområde som økosystem med alt naturlig plante- og dyreliv og naturlige prosesser i skog. Området er dominert av eldre naturskog med preg av urørthet, gode forekomster av død ved og er levested for en rekke rødlistede arter. Setervollene i området har også forekomster av rødlistearter, og området har vitenskapelig/pedagogisk verdi blant annet på grunn av sin størrelse. I et naturreservat skal naturverdiene gå foran andre interesser. Innenfor rammene i verneforskriften er det likevel store muligheter til å bruke området. Forvaltningsplanen skal konkretisere bestemmelsene for reservatet og sikre naturverdiene i et langsiktig perspektiv samtidig som den skal legge til rette for bruk av området innenfor rammen av verneforskriften. Gjennom hele verneprosessen lå bruk- og verntankegangen som et bakteppe i arbeidet med verneforskriften. Vernet skulle ikke være begrensende for bruken dersom det ikke gikk på bekostning av verneverdiene, og denne holdningen har også ligget til grunn i arbeidet med forvaltningsplanen. Arbeidet med forvaltningsplanen ble startet i april 2010, og er gjennomført som prosjekt med Leif Simonsen fra ASK Rådgivning/Norconsult som prosjektleder.
    [Show full text]
  • Biodiversity, Carbon Storage and Dynamics of Old Northern Forests Biodiversity, Carbon Storage and Dynamics of Old Northern Forests
    TemaNord 2013:507 TemaNord Ved Stranden 18 DK-1061 Copenhagen K www.norden.org Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests Forests play a key role in the global climate system. The Nordic countri- es have extensive forests with large and growing tree biomass that captures substantial amounts of the greenhouse gas carbon dioxide. Nordic forests are also important for biodiversity, with complex eco- systems providing habitats for about half of all known native species and threatened species in Finland, Norway, and Sweden. Forests also supply the basis for the economically important forest sector. In this report we review current knowledge on the role of old forests in the carbon cycle, their natural dynamics and importance for biodiversity. Based on evidence in the literature, it is clear that old forests continue to accumulate carbon for a long time, well past the normal logging age. The carbon uptake of old forests represents an important co-benefit for the well-documented value of old forests for biodiversity. TemaNord 2013:507 ISBN 978-92-893-2510-3 TN2013507 omslag.indd 1 24-01-2013 11:18:04 Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests Erik Framstad, Heleen de Wit, Raisa Mäkipää, Markku Larjavaara, Lars Vesterdal and Erik Karltun TemaNord 2013:507 Biodiversity, carbon storage and dynamics of old northern forests Erik Framstad, Heleen de Wit, Raisa Mäkipää, Markku Larjavaara, Lars Vesterdal and Erik Karltun ISBN 978-92-893-2510-3 http://dx.doi.org/10.6027/TN2013-507 TemaNord 2013:507 © Nordic Council of Ministers 2013 Layout: NMR Cover photo: Erkki Oksanen, Metla Print: Rosendahls-Schultz Grafisk Copies: 130 Printed in Denmark This publication has been published with financial support by the Nordic Council of Ministers.
    [Show full text]
  • The Battle of Trillemarka
    The Battle of Trillemarka A Study of Narratives Related to the Conservation of Trillemarka-Rollagsfjell Nature Reserve with Focus on Economic Instruments and Legitimacy Marte Guttulsrød Thesis submitted in partial fulfillment of the requirements for the Degree of Master of Philosophy in Culture, Environment and Sustainability Centre for Development and the Environment University of Oslo Blindern, Norway July 2012 Table of Contents Table of Contents ...................................................................................................... iii 1. Introduction ........................................................................................................ 1 1.1 Purpose and Research Questions ................................................................... 2 1.2 Limitations and Relation to Other Research ................................................. 3 1.3 Thesis Outline and Interdisciplinarity ........................................................... 4 2. Theoretical Framework ..................................................................................... 7 2.1 Theoretical Approaches to Narrative Theory and Analysis .......................... 7 2.1.1 Defining Narratives .............................................................................. 10 2.1.2 Individual Narratives and the Collective Story .................................... 13 2.2 Discursive Narratives and Presentation of Discourse Types on Conservation .........................................................................................................
    [Show full text]
  • The Order Raphidioptera in Norway
    Norw. J. Entomol. 49, 81-92. 2002 The order Raphidioptera in Norway Uta Greve Greve, L. 2002. The order Raphidioptera in NOlway. Norw. J. Entomol. 49, 81-92. The order Raphidioptera, snake-flies, is reviewed based on material in the collections of the four Norwegian university museums, and material in the collections ofsome private collectors, altoget­ her 454 specimens belonging to the three species Phaeostigma notata (Fabricius, 1781), Xanthostigma xanthostigma (Schummel, 1832) and Raphidia ophiopsis L.,1758. Keys to species for adults and larvae are presented. The distribution is mapped. Remarks on the phenology and biology are given. Key words: Raphidioptera, snake-flies, distribution, Norway. Lira Greve, Zoological Museum, University ofBergen, Museplass 3, NO-5007 Bergen - Univ., Norway. INTRODUCTION The order Raphidioptera is divided in two well­ characterized families, the Raphidiidae with Three species of the order Raphidioptera, snake­ around 180-190 species and the Inocelliidae with flies, have been recorded from Norway. Raphidio­ about 20 species (Aspock et al. 1991). ptera is on a world scale basis a small order, and only 205 species are known. Probably not more than Snake-flies are confined to arboreal habitats, 250 species exist today (Aspock 1998, 1999). bushes may do for some. All species need a period oflow temperature around or below zero to induce The Raphidioptera is an old group with many fossil pupation or hatching ofadults. The larvae ofmost species from the Jurassic and the Cretaceous periods. species lives under bark of trees or shrubs, or in In the end of the Cretaceous all snake-flies in the crevices of living wood.
    [Show full text]
  • Verdier I Vergja Nore Og Uvdal, Rollag Og Sigdal Kommuner I Buskerud
    Verdier i Vergja Nore og Uvdal, Rollag og Sigdal kommuner i Buskerud Vassdragsnr.: 015.GZ Verneobjekt: 015/10 Verneplan I VVV-rapport 2000-11 Rapport utarbeidet ved Fylkesmannen i Buskerud Tittel Dato Antall sider Verdier i Vergja kunnskapsstatus pr 7.12. 99 37 Forfatter Institusjon Ansvarlig sign Even W. Hanssen Fylkesmannen i Buskerud Anders J. Horgen TE-nr ISSN-nr ISBN-nr VVV-Rapport nr 891 1501-4851 82-7072-398-3 2000-11 Vassdragsnavn Vassdragsnummer Fylke Vergja 015.GZ Buskerud Vernet vassdrag nr Antall objekter/områder Kommuner 015/10 23 Rollag, Nore og Uvdal, Sigdal Antall delområder med Antall delområder med Antall delområder med Nasjonal verdi () Regional verdi () Lokal verdi(*) I I 11 EKSTRAKT Vergja ligger i Vergjedalen i Rollag og Nore og Uvdal kommuner i Buskerud. Vassdraget berører også Eggedalsfjella i Sigdal kommune i Buskerud. Vassdraget ble vernet mot kraftutbygging i 1973. VVV-prosjektet (Verdier i vernede vassdrag) er initiert av Direktoratet for Naturforvaltning (DN) og Norges Vassdrags og Energidirektorat (NVE). Formålet er å kartlegge og synliggjøre verdiene i de vernede vassdragene. I denne rapporten presenteres dokumenterte natur- og kulturfaglige verdier i Vergja. Mesteparten av nedbørfeltet ligger i en u-formet harskogsdal. Nedbørfeltet er ganske mye berørt av tyngre tekniske inngrep. På begge sider av dalføret er det fjelltopper som når opp i 900-1000 moh. Saerlig på østsiden av dalen er det partier med gammel barskog med ganske høye verneverdier. Det er noe kulturlandskap inne i dalføret og nede ved utløpet. Vassdraget har vært ei viktig tømmerfløtingselv og det er mange kulturminner fra dette. Dalen er også godt kjent som et viktig fiskeområde.
    [Show full text]
  • Adresseliste Trillemarka-Rollagsfjell Naturreservat Grunneiere Og Rettighetshavere
    ADRESSELISTE TRILLEMARKA-ROLLAGSFJELL NATURRESERVAT GRUNNEIERE OG RETTIGHETSHAVERE GNR BNR ETTERNAVN FORNAVN c/o NAVN ADRESSE POST POSTSTED NR ROLLAG 0632 1 1,5,6 HANSEN SONJA M KVISLE 3628 VEGGLI 0632 1 1,5,6 BERGAN HARRY 3628 VEGGLI 0632 1 1,5,6 MYKSTU HALVOR SPENNINGS GATE 2 3616 KONGSBERG 0632 2 3 SPORAN GUNN ANITA 3629 NORE TOLLEFSEN PAUL 3629 NORE 0632 3 1 GLADHEIM ØRNULF 3628 VEGGLI 0632 4 3 AARVELTA EINAR AARVELTA 3628 VEGGLI 0632 5 1 og 10 ØRSLAND ELIN BOGSTRAND 3628 VEGGLI BOGSTRAND 0632 6 7 BUEN BITTEN HELLE SØRE 3628 VEGGLI TOVERUD 0632 6 8,11,18 og HOLTAN SIGURD JUVSVEGEN 144 3628 VEGGLI 9/13 0632 6 7,8,11, VARDEFJELL V/ OLA PER 3360 EGGEDAL 18,7/1, 8/1 SAMEIE TVEITEN 0632 6 31 HAUGEN KARIANNE WILHELMS GATE 2 b 0168 OSLO 0632 6 31 HAUGEN VIBEKE SØRENGKAIA 86 0194 OSLO 0632 6 31 JUVELID INGVILD HINDTÅSVEIEN 15 3612 KONGSBERG 0632 6 31 JUVELID LIVE KRISTIN TELEMARKSVINGEN 14 0655 OSLO 0632 7 1 BERGERUD RITA OG KNUT 3628 VEGGLI TORE 0632 8 1 TVEITEN OLAV PER 3359 EGGEDAL 0632 8 2 TRAAEN GUNN MARIT HALVOR TORGERSENS 0778 OSLO VEI 10 0632 9 1 THOEN INGEMUND SELJEFLØYTEN 15 1346 GJETTUM 9 18 0632 9 6 PÅLERUD GERD OG TOEN LYKKJA 3628 VEGGLI ÅSMUND 0632 9 9 AARVELTA DAGFINN ØSTSIDA 530 3628 VEGGLI AARVELTA MAGNE ØSTSIDA 530 3628 VEGGLI 0632 9 11 EVENSEN EDVIN JUVSVEGEN 55 3628 VEGGLI 0632 9 12 HERLEIKSPLASS HANS MAGNE SKIRVEDALSVEGEN 39 3540 NESBYEN 0632 9 1,6,9,11,1 TOENSAMEIET V/ ÅSMUND TOENLYKKJA 3628 VEGGLI 2 PÅLERUD 0632 39 2 KONGSJORDEN HALVOR ØSTSIDA 303 3628 VEGGLI 0632 39 3 PRESTMOEN HALDIS ØSTSIDA 85 3628 VEGGLI 41 1 0632 39 4 KONGSJORDEN GUNNAR ØSTSIDA 296 3628 VEGGLI 0632 40 1,2.
    [Show full text]
  • Norwegian Journal of Entomology
    Norwegian Journal of Entomology Volume 49 No. 2 • 2002 Published by the Norwegian Entomological Society Oslo and Stavanger NORWEGIAN JOURNAL OF ENTOMOLOGY A continuation ofFauna Norvegica Serie B (1979-1998), Norwegian Journal ofEntomology (1975-1978) and Norsk entomologisk Tidsskrift (1921-1974). Published by The Norwegian Entomological Society (Norsk ento­ mologisk forening). Norwegian Journal ofEntomologypublishes original papers and reviews on taxonomy, faunistics, zoogeography, general and applied ecology ofinsects and related terrestrial arthropods. Short communications, e.g. one or two printed pages, are also considered. Manuscripts should be sent to the editor. Editor Lauritz Semme, Department ofBiology, University ofOslo, P.O.Box 1050 Blindern, N-0316 Oslo, Norway. E­ mail: [email protected]. Editorial secretary Lars Ove Hansen, Zoological Museum, University of Oslo, P.O.Box 1172, Blindern, N-0318 Oslo. E-mail: [email protected]. Editorial board Ame C. Nilssen, Tromse John O. Solem, Trondheim Uta Greve Jensen, Bergen Knut Rognes, Stavanger Ame Fjellberg, Tjeme Membership and subscription. Requests about membership should be sent to the secretary: Jan A. Stenlekk, P.O. Box 386, NO-4002 Stavanger, Norway ([email protected]). Annual membership fees for The Norwegian Ento­ mological Society are as follows: NOK 200 (juniors NOK 100) for members with addresses in Norway, NOK 250 for members in Denmark, Finland and Sweden, NOK 300 for members outside Fennoscandia and Denmark. Members ofThe Norwegian Entomological Society receive Norwegian Journal ofEntomology and Insekt-Nytt free. Institutional and non-member subscription: NOK 250 in Fennoscandia and Denmark, NOK 300 elsewhere. Subscription and membership fees should be transferred in NOK directly to the account of The Norwegian Entomo­ logical Society, attn.: Egil Michaelsen, Kurlandvn.
    [Show full text]
  • Trillemarka-Rollagsfjell: En Sammenstilling Av Registreringer
    Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2003-5 Et stort skogområde med store naturverdier er registrert og dokumentert i åstraktene mellom Tittel Sigdal og Numedal (Rollag og Nore & Uvdal) i midtre del av Buskerud. Trillemarka-Rollagsfjell: en sammenstilling av registreringer med hovedvekt på biologiske verdier (foreløpig rapport) Arealet er på 205 300 daa og er således et av de aller største kjente Forfatter naturskogsområdene i Norge. Tom Hellik Hofton Området har stor variasjon i naturforhold og skogtyper. Generelt dominerer gammel naturskog av Dato gran og furu med varierende grad av plukkhogstpåvirkning. Betydelige 12. februar 2003 arealer beskjedent påvirket skog inngår, inkludert større urskogsnære Antall sider partier. Ekte urskog forekommer. 151 + 2 vedlegg (artslister 4 sider, kart 2 sider) En rekke verdifulle kjerneområder er registrert. Området har et rikt biologisk mangfold med en lang rekke signal- og rødlistearter, særlig innen gruppene lav og vedboende sopp, inkludert flere internasjonalt sjeldne arter. 63 av artene står på den nasjonale rødlista, trolig det høyeste antall som er dokumentert i noe avgrenset skogområde i Norge. Totalt sett har området høy nasjonal (***), og trolig også internasjonal verneverdi (****). Verdiene er knyttet til strukturer og prosesser som er best utviklet ved minst mulig påvirkning, og det anbefales at området bevares i mest mulig urørt tilstand. Nøkkelord Biologisk mangfold Skog Rødlistearter Buskerud Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Sigdal kommune Siste Sjanse Arendal-kontor: Telefon 37 06 04 18/95 97 96 12. E-post: Rollag kommune [email protected] Nore og Uvdal kommune Nettadresse: www.sistesjanse.no ISSN: 1501-0708 ISBN: 82-92005-39-0 -Trillemarka-Rollagsfjell- Forord Denne rapporten er en foreløpig utgave, en mer komplett og gjennomarbeidet versjon vil komme i løpet av ettervinteren/våren.
    [Show full text]
  • Konflikthåndtering Ved Verneplanprosessene I Hemmeldalen Og Trillemarka-Rollagsfjell Conflict Management in the Establishment O
    Konflikthåndtering ved verneplanprosessene i Hemmeldalen og Trillemarka-Rollagsfjell Conflict Management in the Establishment of Hemmeldalen and Trillemarka-Rollagsfjell Nature Reserves Marte Braaten Berdahl MASTEROPPGAVE 30 STP. 2006 30 STP. MASTEROPPGAVE FOR INSTITUTT UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP NATURFORVALTNING FORORD Som naturforvalterstudent har det vært spennende å arbeide med og skrive denne masteroppgaven som har beveget seg inn på samfunnsvitenskapenes fagfelt. Det har gitt meg en større forståelse for mange av de problemene som kan møte en naturforvalter i arbeid, og det tar jeg med meg videre. Oppgaven har vært en prosess med mye spekulasjon og ikke minst frustrasjon innimellom, fra den spede start til trykking var et faktum. Men skritt for skritt har bitene falt på plass og utgjør nå denne oppgaven. Gjennom disse månedene er det mange som både frivillig og ufrivillig har fått et innblikk i temaene rundt norske verneplanprosesser, og jeg vil takke alle dem som har kommet med synspunkt og innspill, det har satt fart i mine egne tanker. Uten alle informantene mine hadde ikke denne oppgaven blitt mange sidene, og jeg vil takke hver og en av dem for at de stilte velvillig opp. For en fersk intervjuer var det en utfordring å gå ut i starten, men alle har vært svært imøtekommende informanter, takk takk. Videre vil jeg takke alle venner for oppmuntrende ord på veien og medstudenter for galgenhumor i tunge stunder, gjengen på Naturum ikke minst. Takk til Jon Einar for lån av bil og telefon og for tålmodig lytting til problemstillingens mange tema. Takk til Ingrid og Ketil for motiverende ord på veien, de var gull verdt, en stor takk også til Ingrid for gjennomlesing.
    [Show full text]
  • Forest for All Forever
    FSC National Risk Assessment For Norway DEVELOPED ACCORDING TO PROCEDURE FSC-PRO-60-002 V3-0 Version V1-0 Code FSC-NRA-NO V1-0 National approval National decision body: The Norwegian FSC NRA - Working Group / Steinar Asakskogen Date: 31 January 2018 International approval FSC International Center: Performance and Standards Unit Date: 27 August 2018 International contact Name: Anand Punja – European Regional Director FSC International Email address: [email protected] Period of validity Date of approval: 27 August 2018 Valid until: (date of approval + 5 years) Body responsible for NRA The Norwegian FSC NRA - Working group maintenance FSC-NRA-NO V1-0 NATIONAL RISK ASSESSMENT FOR NORWAY 2018 – 1 of 222 – Contents Risk designations in finalized risk assessments for Norway ........................................................ 3 Background information .............................................................................................................. 5 List of experts involved in the risk assessment ......................................................................... 13 National Risk Assessment maintenance ................................................................................... 14 Complaints and disputes regarding the approved National Risk Assessment ........................... 14 List of key stakeholders for consultation ................................................................................... 15 Risk assessments ....................................................................................................................
    [Show full text]
  • Assessment of Existing and Proposed Policy Instruments for Biodiversity Conservation in Norway
    REPORT Issue No. 1/2012 POLICYMIX - Assessing the role of economic instruments in policy mixes for biodiversity conservation and ecosystem services provision Assessment of existing and proposed policy instruments for biodiversity conservation in Norway David N. Barton, Henrik Lindhjem, Graciela M. Rusch, Anne Sverdrup-Thygeson, Stefan Blumentrath, Maja D. Sørheim, Hanne Svarstad, Vegard Gundersen policymix.nina.no POLICYMIX Report series brings work in progress to publication. Report results are also summarized in Technical and Policy Briefs. Reports and Briefs are also available online: http://policymix.nina.no About POLICYMIX. POLICYMIX focuses on the role of economic instruments for biodiversity conservation and ecosystem services provided by forest ecosystems. POLICYMIX evaluates the cost-effectiveness and benefits of a range of economic versus regulatory instruments in a variety of European and Latin American case studies. Title of project: Assessing the role of economic instruments in policy mixes for biodiversity conservation and ecosystem services provision Instrument: FP7-ENV-2009-1: Collaborative project. Small or medium-scale focused research project Grant Agreement number: 244065 Start date of project: April 1st 2010 Duration: 48 months Project funded by the European Commission within the Seventh Framework Programme (2007-2013) Disclaimer The information provided and the opinions given in this publication are not necessarily those of the authors or the EC. The authors and publisher assume no liability for any loss resulting from the use of this report. Assessment of existing and proposed policy instruments for biodiversity conservation in Norway David N. Barton, Henrik Lindhjem, Graciela M. Rusch, Anne Sverdrup-Thygeson, Stefan Blumentrath, Maja D. Sørheim, Hanne Svarstad, Vegard Gundersen POLICYMIX - Deliverable D7.1.1 David N.
    [Show full text]