Utgitt av Ramnes Historielag og Våle historielag 2019

Re-minne 2019 • 1 BREKKEÅSEN ÅPNINGSTIDER 7–21(8–20) TELEFON 330 60 400

2 • Re-minne 2019 Re-minne er Årsskrift for Ramnes Historielag INNHOLD og Våle historielag

Re-minne er en fortsettelse Leder 5 av årsskriftene Ramnesiana og Våle-minne. Dette er Over 40 år med årsskrift 7 17. utgave av Re-minne, og regnet sammen med Dagligvarebutikker i Re – med hovedvekt Ramnesiana, er dette på etterkrigstida 11 utgave nr. 41. Beret Knudsen – et liv med landhandel 27 ISSN: 1503 - 772X Gårdsdrift i Vivestad 1945–1955 Utgiver 33 Ramnes Historielag – snart et glemt kapittel Våle historielag Prestedatteren og polfareren 39 Copyright Historielagene og de aktuelle Sandsletta – og veien dit 45 forfatterne/fotografene. Av Ynglingesaga. Til jarler av Vålar og Ansvarlig redaktør Ramneneset 51 Odd Roar Sulutvedt 500 år med trykte bøker – Missale Nidrosiense Redaksjonskomité i Ramnes 55 Eva Anfinnsen, Per Bjerkø, Arnfinn Eek, Trygve Gran og Trolldomssaker i Vestfold – med fokus på Odd Roar Sulutvedt Ingrid Vivestads dødsdom 61 Rettigheter Bygdevektere og betlere i Ramnes og Våle Alle rettigheter til dette 71 skriftet og ethvert materiale i det er forbeholdt utgiver og I husmennenes dager – bygdene våre forfatterne/fotografene. i 1880-årene 75

Omslagsfoto Elever ved Holtung skole i 1959 83 Forside: Knudstad Landhandleri, Gammel postkort, privat eie. Historien om Bispeveien – Våle og Ramnes Bakside: Risås. Privat foto var uenige om trasévalget 85

Grafisk produksjon/trykk Re kommune (2002–2019) 91 Print Konsult Andebu AS En prat med kommunens eneste ordfører 95 Kontakt oss Ramnes: [email protected] Våle historielag og stiftelsen Våle prestegård i 2019 101 Våle: [email protected] www.ramneshistorielag.no Minneord 108 www.vålehistorielag.no Virksomheten i Ramnes Historielag 2019 111

Stor restaureringsjobb på Lukasstua 126

Re-minne 2019 • 3 Vi utfører sandblåsing og lakkering av det meste. Vi utfører sandblåsing og lakkering av det meste. • Alt fra lastebiler og båter, til kjøleskap og møbler om du ønsker ny• Altfarge fra ellerlastebiler bare og vil båter freshe, til detkjøleskap opp litt. og møbler om du ønsker • Ingenny farge jobb ellerer for bare stor vil eller freshe for det liten. opp litt. • Ingen jobb er for stor eller for liten. Ring for et hyggelig tilbud. Ring for et hyggelig tilbud.

4 • Re-minne 2019 Leder

Kjære leser! Du leser nå i den syttende utgaven av Re-minne. Vi i redaksjonen håper at du også i år finner interessante artikler i dette som er historielagenes årsskrift.

Nettopp det at det er historielagene som utgir Re-minne, gir oss muligheten til å reflek- tere over spørsmålet: Hva er historie? Ordet stammer fra gresk, og kan oversettes med «kunnskap skaffet ved undersøkelse». I vår dagligtale brukes historie om alt som har skjedd, så begrepet spenner vidt.

Her i Re har vi en rik historie, fra landskapsforming gjennom millioner av år, via den tidlige menneskelige aktivitet, vikinger, middelalder og den nyere historie. Det er åpen- bart at Re-minne ikke skal dekke alt i hver utgave, men vi bidrar forhåpentligvis til økt kunnskap og interesse for historien vår. I årets utgave finner du artikler om trolldom i middelalder og bygging av Bispeveien, om sommerlig badetur til Sandsletta via Burma- veien, og om nyere landhandlerhistorie. Du kan lese om husmenn og bønder, prest og ordfører, bygdevektere og butikkdamer, gammelt håndverk og kommunehistorie, kort sagt: Variert.

Formidling av historie er en viktig oppgave for historielagene. Det gjøres gjennom møter, turer og arrangementer, men også gjennom Re-minne. Det er en av grunnene til at Re-minne distribueres gratis til innbyggerne i Re, samt til utenbygds medlemmer av historielagene i Våle og Ramnes. At dette er mulig skyldes velvillige annonsører, og god dugnadsinnsats. Redaksjonskomiteen vil også i år takke annonsørene for støtten, og vi håper at annonsene betaler seg i form av god omtale og godt salg! Samtidig takker vi alle som har bidratt til årets utgave, skribenter, annonseselgere, distributører og ikke minst Print Konsult v/Jan Tore Rui-Haugerød.

Historielagene i kommunen gjør en stor jobb med å forvalte vår felles historie, både ved å ta vare på bygninger, gjenstander og fotografier, og ved å formidle historie. Støtt gjerne historielagene ved å bli medlem, det gjør du enkelt ved å betale medlemskontingent med giroblanketten som er vedlagt årets Re-minne.

Redaksjonen ble avsluttet 25. november, og vi håper at du setter pris på årets utgave.

Vi ønsker alle en god jul og et godt nytt år!

Vivestad, november 2019

Odd Roar Sulutvedt

Re-minne 2019 • 5 nono orn orn Slangespredning DivDeirvseers me maassseerr,, Samarbeidspartnermeell o ogg ko kornrpnrpo drBjørnuokdtue Erikrkt eGranr FlFis,lis, b bulk,ulk, paalleler,r s, tsotroserkskekk Tlf.: 33 06 09 29 Mobil: 930 04 977 Tlf.: 33 06 09 29 Mobil: 930 04 977 [email protected] www.bulktank.no [email protected] www.bulktank.no

Transport av flytende og fast husdyrgjødsel Sugebil, flytende Flytende råstoff til kraftforproduksjon Bulk, paller, storsekk , rundball Mel og kornprodukter ADR transport

Tlf: 33 06 09 29 · Mobil: 930 04 977 Følg oss gjerne [email protected] · www.bulktank.no på Facebook

6 • Re-minne 2019 Over 40 år med årsskrift

Odd Roar Sulutvedt

At historielagene utgir et årsskrift har blitt en tradisjon i Re kommune, men årsskriftene startet lenge før kommune- sammenslåingen. Ramnes Historielag var først ute, med sitt Ramnesiana i 1977. Så ble det ett års opphold, deretter ble det en ny utgave hvert år helt til 2002, med unntak av 1987. I 1987 var det 150 år siden formannskapslovene ble vedtatt, og med det ble kommunene etablert, så det året ble det laget et eget hefte om Ramnes kommune gjennom 150 år. Kort presentasjon av redaksjonen Et kjennetegn ved årsskriftene er dugnad. Våle historielag har hatt en noe mer ujevn Her er det ingen som får betalt, og an- produksjon av sitt Våle-Minne. Første nonseinntektene går til trykkekostnader, utgave kom i 1982. så målet er at det hele skal gå i null. Man- ge har bidratt mye opp gjennom årene, Med ny kommune fra 2002 var det men en person må allikevel naturlig at historielagene samarbeidet om årsskriftet, og Re-minne så dagens lys i 2003. Per Bjerkø var redaktør fram til Knut Evensen overtok, deretter kom Per tilbake inntil undertegnede overtok i 2018. Bladet fikk et kraftig løft under Evensens redaktørtid, ikke minst med tanke på design og utforming. Årets utgave er det 17. i rekken, og det 41. året med årsskrift. Hvordan skal det så bli når vi nå skal bli Tønsberg? Det er selvsagt opp til historielagene å bestemme det, men redaksjonskomiteen er innstilt på at Re-minne skal fortsette, vi ser ingen grunn til å endre på det.

Per Bjerkø.

Re-minne 2019 • 7 trekkes fram: Per Bjerkø. Han var for- av samme årgang, og han har vært med mann i den første redaksjonskomiteen siden Re-minne ble etablert. Trygve har i 1977, og har senere vært mangeårig nærmest «bodd på grensa» mellom de redaktør og pådriver for både Ramnesiana gamle kommunene Våle og Ramnes, og og Re-minne. Det er ikke få timer med er derfor godt kjent i hele kommunen. arbeid han har nedlagt for årsskriftene i Eva Anfinnsen har som Trygve vært med løpet av disse årene. Per kan fortelle om siden etableringen av Re-minne, men ganske enkle produksjonskår i starten, er jo bare ungjenta i forhold til de to det var skrivemaskin, korrekturlakk og andre! Med sin bibliotekbakgrunn og sin letraset. (Du vet ikke hva letraset er? lange fartstid i Våle historielag, er det Ferdigtrykte bokstaver som kunne over- mye kunnskap om historie og litteratur, føres til papir, særlig brukt til overskrifter.) dessuten føler nok Eva et visst ansvar Kontrasten er ganske stor til dagens for kvinnehistorien, som eneste kvinne i produksjon, men om innholdet er bedre, redaksjonen. «Ferskingene» i redaksjonen se det skal ikke garanteres! er Arnfinn Eek og Odd Roar Sulutvedt. Arnfinn er opprinnelig fra Bamble, men Alder betyr lite hvis man er noenlun- har bodd mange år i Våle. Han skriver ar- de frisk og har en brennende interesse tikler og har hovedansvaret for bilder og for noe. Det er ikke bare Per som er samarbeid med grafiker, mens redaktøren «voksen» i redaksjonen! Trygve Gran er forsøker å holde trådene samlet …

Siste redaksjonsmøte på årets utgave, i møterom på det Revetal bibliotek. Fra venstre: Odd Roar Sulutvedt, Trygve Gran, Per Bjerkø, Eva Anfinnsen og Arnfinn Eek.

8 • Re-minne 2019 And, kylling og sauser av de beste råvarer! Tilberedt and og kylling smaker ofte enda bedre med en saus til.

HANS EDVARD TORP TORBJØRN KJÆRÅS ARVE JOHNSEN AADNE SØYLAND ROLF FEVANG www.gårdsand.no

Re-minne 2019 • 9 BRÆIN FJELLSPRENGING

Anders Tlf. 906 11 703 E-post abraein@hotmail.om

Tor Aage Tlf. 977 22 060 E-post [email protected]

Vi sprenger vei for deg! Ruteig 3178 Våle

Snakk med oss om regnskap!

Atenti er et regnskapsbyrå med fokus på rett løsning til rett kunde. Ved hjelp av teknologiske løsninger og kompetente ansatte leverer vi regnskaps- og økonomiløsninger til kunder i Vestfold og Telemark. Med 15 kompetente ansatte på Revetal har vi all grunn til å si: SNAKK MED OSS OM REGNSKAP!

Tlf: 33 09 71 71 /[email protected] /Industriveien 3, 3174 Revetal

10 • Re-minne 2019 Dagligvarebutikker i Re – med hovedvekt på etterkrigstida

Trygve Gran, Odd Roar Sulutvedt, Eva Anfinnsen

Dagligvarebutikkene som var i drift i Re før siste verdenskrig, klarte seg med et nødskrik gjennom okkupasjonsårene til tross for stor svikt i varetilgangen og dermed sterkt fallende omsetning. Importvarer av alle slag forsvant fra butikkhyllene, og det meste som kunne skaffes av andre varer var rasjonert. Rasjoneringskortene ble like viktige som kontanter, og kjøpmennene fikk et svare strev med å holde orden på alt av merker. Det var trusler om strenge straffer dersom ikke merkeregnskapet for de forskjellige varegruppene stemte med salget.

Etter frigjøringa var det stor glede og optimisme både blant kjøpmennene og kundene, over at de savnede varene etter hvert kom tilbake, men for enkelte varer var det rasjonering lenge. Å komme tilbake til «normale tilstander» tok sin tid.

Landhandlerier Et flertall av dagligvarebutikkene på landet var land- handlerier, både før 1945 og de nærmeste årene etter. Forretningene hadde et utvalg av varer som særlig landbruket hadde behov for. Foruten matvarer og andre dagligvarer, var det mulig å få kjøpt hestesko, tauverk, slåmaskinblader, skuffer, spader og høygafler, sink- bøtter, linolje, sinkhvitt og oker, vindusglass, spiker, kuband og mye annet. I tillegg måtte landhandleriet ha et utvalg både av kraftfor og kunstgjødsel. Det kjøp- mannen ikke hadde på lager, måtte han på forespørsel kunne skaffe.

Biltransport ble mer og mer vanlig fra 1930-tallet, og skjøt ekstra fart etter at Eidsfossbanen (opprinnelig Eksempel på rasjoneringsmerke. Re-minne 2019 • 11 skrivemåte var Eidsfosbanen) ble nedlagt. bær og mye annet. Dette var en god løs- Både busser og melkebiler fraktet pakker ning inntil våre hjemlige frysebokser ble og gods, så det var mulig å få tilsendt det allemannseie. meste. Det var til dels stor forskjell fra butikk til butikk i kundegrunnlag og om- Varekjøring setning, og dermed også i vareutvalget. Nesten uten unntak hadde dagligvare- butikkene utkjøring av varer til kundene. Dagligvarebutikkene var ofte mann- og Dette var en gratis tjeneste som kundene konebutikker eller familiebutikker. Hadde tok som en selvfølge. For butikkbetjeningen de leid hjelp, var det gjerne unge og hadde dette den fordelen at de kunne pakke flittige jenter som fikk jobben. Og det var varene i ledige stunder, dessuten ble det lange dager og hardt arbeid. Butikkene ikke så stor tilstrømming av kunder i var åpne fra tidlig morgen til sein etter- trange butikklokaler. Varekjøringen var middag. På dager med stor tilstrømming nok også et virkemiddel i kampen om av kunder, særlig før de store høytidene, kundene. ble det knapt tid til å spise. Mange tok det ikke så nøye med at butikken var stengt heller, de fant «bakveien» og fikk kjøpt det de skulle ha. Noen «gode» kunder kom bevisst når butikken var stengt, og da forventet de ekstra god service, gode priser og kanskje til og med bevertning. Det var ikke alltid dette passet så godt, for etter stengetid skulle det vaskes og ryddes, varer skulle fylles opp, og kan- skje skulle det også kjøres ut varer. Ferie var for mange et ukjent begrep, og det ble ikke så mye tid til et normalt familieliv heller.

Post og bensin Med varehandelen fulgte det også annet salg og andre tjenester. Poståpneriene kom ofte i butikker som var i drift. Salg av bensin og olje var også vanlig ved mange dagligvarebutikker. Ved bensin- pumpene var det neppe noen regulert åpningstid, og heller ingen selvbetjening, så det var innehaveren som måtte rykke ut – nær sagt til alle døgnets tider.

Fra 1950-årene kom det frysebokssentraler ved mange dagligvarebutikker. Her kunne Bensinpumpa på Solerød i Undrumsdal 1955, kundene leie en eller flere låsbare bokser og en svært ung Herman Næss på lånt motor- (nettingbur) til oppbevaring av kjøtt og sykkel. 12 • Re-minne 2019 Varene ble som hovedregel kjørt ut én en reisende som hadde en spesiell rutine: gang per uke, ofte på lørdager etter Før han kom til en ny butikk på runden, stengetid. Dette var nok ikke det beste fylte han tre drammer på ei lommeler- tidspunktet for varekjøreren. Transporten ke, to til kjøpmannen og en til seg selv. gikk i tidligere tider – både før og etter Det var en fornuftig begrensning. Da 1945 – med hest og vogn eller slede, og de handelsreisende etter hvert fikk egne det tok sin tid. Senere ble det biltransport. biler, ble det en annen stil over det hele. De handelsreisende var nok ikke alltid Handelsreisende like populære blant kjøpmennene. Det Handelsreisende (oftest kalt reisende) fortelles om en kjøpmann som sammen var i virksomhet fra butikkenes barndom, med sin lille sønn sto ute på gårdsplassen til lenge etter siste verdenskrig. De var da en handelsreisende svingte inn mot bindeledd mellom grossistene og de lo- butikken. «Der kommer det en av disse kale butikkene, og deres oppgave var å ta «dassula» igjen», utbrøt faren. Faren og opp bestilling på varer som kjøpmennene den reisende går inn, mens sønnen blir hadde behov for. Samtidig skulle de mar- igjen ute. Da får han se at det kommer kedsføre «sine» varer på en best mulig en reisende til, og han løper inn: «Pappa, måte og friste med nye produkter. Dette pappa, nå kommer det en «dassul» til»! var et fordyrende mellomledd, men var nok den gangen nødvendig for at varene Kundeflukt og butikkdød, skulle komme ut i butikkene og derfra til fra 10 til 0 butikker i Ramnes kundene. Litt etter litt merket de mindre butikkene hardere konkurranse om kundene. Butik- De handelsreisende var på reise fra butikk ker med mer sentral beliggenhet (Revetal, til butikk. I lange perioder var de borte Svinevoll og Andebu), større kundekrets, fra familien. De hadde lange arbeidsda- konkurrerende priser og bedre vareutvalg, ger, og de måtte overnatte der det var vokste på bekostning av de mindre og mulighet for det. De var kjent for å ha mer perifere. Sterkt økende bilbruk gjor- gode talegaver og være dyktige selgere. de det enklere å dra til konkurrerende bu- Det var ganske vanlig at reisende brukte tikker. Kundeflukt og butikkdød ble den alkohol til å «smøre» kjøpmennene – jo harde virkelighet for alle dagligvarebu- flere drammer, jo lengre bestillingslister. tikkene i Ramnes. Det vakte stor oppsikt Verst var vel dette for den reisende selv da Ramnes sist på 1980-tallet, kanskje som måtte skåle seg rundt på en lang be- som den eneste kommunen i landet, ikke søksrunde hver arbeidsdag, år etter år. De hadde en eneste dagligvarebutikk i drift. reisendes noe spesielle livsførsel ga dem – fortjent eller ufortjent – et noe frynsete Opphør av butikkdrifta var selvfølgelig rykte. svært uheldig for eiere og ansatte som mistet levebrød og utkomme. Også for De handelsreisende måtte ha skyss fra mange kunder var det et tap å miste lokal- sted til sted. I tidligere tider var dette med butikken, ikke alle hadde like lett for å hest og vogn eller slede. Bønder skaffet dra til en annen butikk. For nærmiljøet seg noen ekstrainntekter ved å stille med var det leit at butikken, som hadde vært hest og skysskar. En som hadde hatt denne en institusjon og et samlingssted i genera- oppgaven helt fra skolealderen, fortalte om sjoner, ble borte. Re-minne 2019 • 13 1963. Senere var det flere eiere og drivere av forretningen, den siste var Ranveig Kristiansen. I 1985 var det slutt.

Ramnes Det har vært handel på flere forskjellige steder i Ramnes siden 1871. Ole Heian bygde forretningsgården syd for Elver- høy og startet Ramnes Landhandleri her Gammel kasse med godsaker fra Freia, sendt til i 1906. Han solgte i 1914. I 1934 var det Adal stasjon og hentet til butikken på Solerød. Heians datter og svigersønn Agnes og Olaf Berg som ble eiere av eiendommen Dagligvarebutikker i drift i 1945 og drivere av butikken. De åpnet fryse- bokssentral på 1950-tallet. Olaf Berg Freste døde i 1971, og Agnes drev videre med Plasseringen av stasjonene ved Eids- hjelp av familiemedlemmer. Mai Britt og fossbanen har vært avgjørende også for Reidar Skjeggerød overtok i 1979. Etter etablering av handel og andre tjenester. kun ett års drift satte en brann punktum På Freste var det poståpneriet som kom for butikkdriften, og butikken kom ikke i først. I 1901 – samme året som Eidsfoss- drift igjen. banen åpnet – ble Freste (senere Fresti) poståpneri opprettet i tilknytning til Fres- I Ramnes kom det poståpneri allerede i te stasjon. Senere ble poståpneriet flyttet 1867. Fra 1903 var Ramnes poståpneri på til Freste Landhandleri som ble etablert gården Søndre Ramnes der Nils Riis og rundt 1920. I 1945 var det Aadne Aasland senere sønnen Jacob og flere var postå- som var kjøpmann og poståpner. Han pnere. Ranka Langsrud ble poståpner i solgte i 1959 til Rolf Høyem Øye. Butik- 1946. Ranka og Hans Langsrud bygde ken og poståpneriet ble nedlagt i 1970. bolig med rom for poståpneriet ved Elver- høy. Senere bygde de lenger nord. Ranka Klopp var poståpner til 1981, Hans var land- På Klopp har det vært handel siden 1885. postbud. Ramnes poståpneri ble nedlagt Da flyttet Ramnes Forbrugsforening i 1996. Ramnes stasjon lå noen hundre (samvirkelag) hit fra Linnestad og ble til Klop Forbrugsforening. Få år senere ble forbruksforeningen nedlagt og eien- dommen solgt. Etter dette ble det privat handel på Klopp, ei tid var det to butikker i drift her. Poståpneriet Klop i Jarlsberg – senere Klopp i Vestfold – ble oppret- tet i 1901 og nedlagt i 1965. Abraham Musum kjøpte eiendommen og butikken i 1912. Etter noen år overtok han også som stasjonsmester på Klop stasjon og Forretningsgården, som Ole Heian bygde som poståpner. Musum drev til 1946 i Ramnes, beholdt fasaden helt til brannen da datteren Helga overtok. Hun solgte i i 1980. 14 • Re-minne 2019 meter øst for butikken. Eidsfossbanen var landbruksvarer – kraftfor, kunstgjødsel her som ellers viktig for persontrafikken, og mye annet. Varene kom for en stor gods og post. del med melkebilen, som kjørte opp på gården til tross for at gårdsveien var bratt Ramnes Samvirkelag ble etablert i 1938 opp fra hovedveien. Bugge Hansen var og startet butikk hos Ole Gulsrud syd for kjent for å skaffe varer som kundene herredshuset. I 1955 flyttet butikken over spurte etter. En kunde ville sette ham på veien til egen nybygd forretningsgård. prøve og sa at han skulle ha ny flagg- Ramnes Samvirkelag la ned drifta i 1987. stang. Ja, hvor lang skal du ha den, svarte kjøpmannen. Bugge Hansen solgte for- Jarberg retningen i 1954 til Steinar Mogen. Han Asbjørn Fadum bygde hus på Jarberg og bygde forretningsgård nede ved hoved- startet butikk her i 1963. Åtte år seinere veien og drev der til han døde i 1982. Ett leide han bort butikken til Else Marie og år senere ble forretningen nedlagt. Hans Himberg. De drev butikken til den ble nedlagt i 1973. Vika På gården Nordre Vika i Fon startet Vika Firing Landhandleri i 1878. Fem år og flere Anders Hansen Stensholt kjøpte gården eiere senere kjøpte Anton Østerud gården Søndre Firing i 1907. Han skilte et areal og butikken. Han døde i 1929, og samme fra gården som fikk navnet Fjellheim. Her året overtok Einar Melø. Melø hadde oppførte Stensholt bygninger og åpnet også lastebil og drev en omfattende han- butikk i 1909. Fjellheim ligger ved veien del med livdyr, slakt og stråfor m.m. Etter Fossan – Myre og «Firingtorget» som var 20 års drift solgte Melø til Leif Kydland et viktig trafikknutepunkt med datidens som to år senere, i 1951, solgte til Hall- veinett. Stensholt drev vanlig landhandel vard Bue. Bue bygde frysebokssentral med betydelig handel med ost. Bolighuset på gården og sto for drifta av den. Melø med butikken brant i 1954, og butikkdrif- leide bort butikken de siste årene av sin ten kom ikke i gang igjen etter dette. eiertid, sist til Leif Kjær, og han var den siste private driveren av Vika Landhand- Askjer bru leri. I fire år fra 1953 leide nystartede På eiendommen Bruvoll drev Thor Svinevoll Samvirkelag butikken. Samvirke- Tollefsen handel på slutten av 50- og laget flyttet sin virksomhet til Svinevoll i begynnelsen av 60-tallet. Deretter var det 1957, og butikkdrifta i Vika ble nedlagt. systue i butikklokalene i noen år. Svinevold poståpneri ble etablert i til- Hjerpetjønn knytning til butikken i 1901. Etter På gården Vestre Hjerpetjønn ble det Østeruds død ble poståpneriet flyttet til drevet handel fra 1920. Bernhard Hansen Svinevold stasjon. Butikken hadde også kjøpte gården og Hjerpetjønn Landhand- bensinsalg. Ved bensinpumpa sto det ei leri i 1928. Kun 17 år gammel overtok rampe som bilene kunne kjøres opp på for yngste sønn, Frithjof Bugge Hansen, som oljeskift og annen egenservice. (Se mer daglig leder av butikken i 1934. Ti år om Svinevoll nedenfor) senere kjøpte han butikken. Hjerpetjønn Landhandleri hadde stor omsetning av Re-minne 2019 • 15 De ble usams og skilte lag. Kona skulle drive butikken videre, men mannen fikk med seg halve varebeholdningen. Han fikk leid det tidligere butikklokalet i stua på nabogården «for å få solgt ut varebe- holdningen». Dette tok ti år! Dermed ble det to dagligvarebutikker nesten vegg i vegg på Holtung.

Etter dette overtok to av Ole K. Karlsens døtre denne butikken. Deres nevø, Jens Vika Landhandleri. Holtung, tok over butikkdrifta i 1950. Han bygde frysebokssentral i tilknytning I 2017 åpnet Wenche Weum Bue bu- til butikken. Her var det også kjølerom. tikken på nytt som Vika Landhandel og Dette gjorde det mulig å selge flaskemelk kafé – nytt, brukt og kaffemat. Her er det fra meieriet, noe som var et viktig hjemmebakt og et mangfoldig vareutvalg konkurransefortrinn. På Holtung var det i hovedbygningen på gården. også bensinsalg. Få år senere kjøpte Jens nabobutikken og huset som hans farfar Holtung hadde bygget 50 år tidligere, og flyttet Ole Herland startet Holtung Landhand- butikken dit. Da ble det igjen kun en leri i 1878. Hans svoger, Ole K. Karlsen, butikk på Holtung. kjøpte gården Nordre Holtung i 1881 og overtok butikken. I 1904 bygde han hus Jens drev Holtung Landhandel til 1969, for landhandleriet nær gården. Noen år det siste året i nyinnredet butikk i den seinere solgte han huset og butikken. Fra nedlagte Holtung skole. Nye eiere drev til 1919 var det et ektepar som drev butikken. 1974. Da var handelshistorien på Holtung slutt.

Ole K. Karlsen etablerte Fon poståpneri som «post i butikk» i 1886. Guttorm Holt overtok posten i 1911 og flyttet poståp- neriet til sin nybygde villa, Breidablikk, nord for lokalet Vonheim, få år senere. Holt var poståpner i 45 år, og var i mange år også postmann i nordre Fon og nordre Våle. Ruth Holt overtok poståpneriet etter svigerfaren og drev dette til det ble nedlagt i 1986.

Vivestad I Vivestad er det registrert butikkdrift til- bake til 1866, men etter 1945 har det vært Wenche Weum Bue driver i dag Vika Landhan- kun tre butikker i sving. Olav Medhus del og kafe. overtok «Butikken», O. Medhus Land- 16 • Re-minne 2019 driften en kortere periode, før Hans Wal- lumrød overtok. Han drev fram til mai 1987, da ble butikken solgt, men de nye eierne drev kun et års tid, og i 1988 ble butikken lagt ned. Dette var da den siste butikken igjen i Ramnes kommune. Butikken hadde en periode også bensin- salg, og det var fryseboksavdeling i en bygning i bakgården. «Breidablikk» der Fon poståpneri var. I bak- grunnen Nordre Holtung gård hvor Holtung «Posten», Vivestad poståpneri, var sam- Landhandel holdt til i mange år. lokalisert med butikken til Medhus fram til 1965. Da overtok Odd Medhus som handleri («Solhøy»), allerede i 1920, og poståpner, og året etter ble «Posthuset» tatt drev til 1953. Da overtok sønnene Odd i bruk. Huset ligger like syd for den gamle og Per, og fra 1967 ble butikken med i skolen, og er i dag bolighus. Odd og kona Andebu Varesenter. Andebu Varesenter Solveig Medhus var poståpnere fram til gikk konkurs i 1970, og Olav gjenopptok postkontoret ble lagt ned i juni 1990.

Postkort fra Vivestad sentrum. I forgrunnen skolen og butikken til Medhus. Rett bak kirken sees Skjønsberg. Den store hvite bygningen bak kirken er ysteribygningen.

Re-minne 2019 • 17 Det ble startet butikk på Skjønsberg ca. butikken til det som var første byggetrinn 1900. Butikken lå rett nord for kirken, av det nye varehuset, som etter hvert er langs den gamle veien. Butikken ble i blitt Revetal senter og inneholder mange 1945 solgt til Aksel Borgen fra Stokke. ulike forretninger. Han solgte i 1948, og hans etterkommere driver i dag Meny i Stokke. Per Musum Arve Gran overtok butikken etter Adolf i overtok (søsteren drev butikk på Klopp), 1941, sønnen, Sjur, kom inn i 1970, og nå og i 1954 overtok Per og Odd Medhus. har 4. generasjon, Martin, drevet Meny- De drev da butikk både på Skjønsberg og butikken i noen år. Og 5. generasjon er nå Solhøy («Medhus-butikken») i fire år, før også med i butikken, som vel kan sies å butikkene ble slått sammen og Skjøns- være et flaggskip i Meny-kjeden. berg ble lagt ned. Huset ble deretter solgt og benyttet som bolighus. I 1998 åpnet Tommy Dahl en Rema 1000- butikk på Revetal. I 2017 flyttet butikken Det hadde vært butikker flere steder sør inn i nybygde forretningslokaler lenger i Vivestad, men fra 1929 drev Christian sør på Revetal. Lukas Ljøterud er nå dri- Klinkenberg landhandel på Elverheim. ver av butikken. Sønnen Kristian overtok i 1938, og drev til 1957. Sverre Knutsen drev så fram til Elvestad 1967, da butikken ble lagt ned i forbindelse Der det er grunnlag for en butikk, kom- med etableringen av Andebu Varesenter. mer det ofte en til, og kanskje flere. På Knutsen drev senere bensinstasjon på andre Revetal har det vært, og er fortsatt, flere siden av veien. På folkemunne kalles som konkurrerer om kundene. Året etter stedet gjerne Klinkenberg fortsatt, over at Ole Heian hadde solgt forretningsgår- 60 år etter at den siste Klinkenberg flyttet! den og butikken i Ramnes sentrum, bygde han Heiangården på Revetal og åpnet Søre Vivestad brevhus ble opprettet i butikk der. Heian døde i 1920. Kort etter 1930, samlokalisert med butikken til kjøpte Adolf Gran gården, og butikken Klinkenberg. Navnet ble senere endret der ble nedlagt. Senere kjøpte Heians til Søndre Vivestad. I 1968 ble brevhuset enke, Susanne Heian, Elvestad (sør for lagt ned, og slått sammen med posthuset veien til Brår), og hennes sønn, Lars Heian, ved sentrum. drev handel her fra først i 1930-årene, etterfulgt av Else Heian og hennes mann Revetal André Langås. Alette og Håkon Hynne Som tidligere nevnt ble nye butikker ofte var de siste som drev butikken på Elve- etablert der stasjonene på Eidsfossbanen stad, som ble nedlagt i 1972. ble plassert. Slik var det også på Revetal. Magnus Engebretsen Borge bygde hus Fossan og startet landhandleri og poståpneri på Fossane (senere Fossan) poståpneri ble Borgestad (sør for bilverkstedet) tidlig etablert allerede i 1886. Hans Tjønn på 1900-tallet. I 1910 kjøpte Adolf Gran startet Fossan Landhandleri tidlig på eiendommen med butikk og varelager, 1900-tallet. I 1921 ble butikken solgt og poståpneriet fulgte også med. Fire år til kjøpmann Ellef Sønstegaard, og i senere flyttet Gran alt inn i sin nybygde 1932 overtok sønnen Gullik butikken. forretningsgård, Østgård. I 1973 flyttet Han solgte butikken i 1946 til svoge- 18 • Re-minne 2019 Det var en gang …

Dagens Revetal Foto: Odd Smedsrud. ren Naubart Nilsen, som var den siste Svinevoll driveren av butikken og poståpneriet, Martinius E. Hjelmtvedt startet Svinevold sammen med kona Aslaug. Driften ble Landhandleri i 1916. I 1936 kjøpte Signe, nedlagt i 1975. På Fossan var det også født Heian, og Håkon Hansen forretnings- bensinsalg. gården og butikken. Sønnen Sverre over- tok butikkdrifta i 1972.

Re-minne 2019 • 19 flyttet sin butikk hit og innredet en av distriktets første selvbetjeningsbutikker.

Sverre Hansen og sønnen Svein Erik bygde ny butikk på Brekkeåsen og åpnet her i 1983. Samtidig ble butikkene på Svine- voll, Ekely og Sørby nedlagt.

Barkost Sten Samvirkelag startet forretning på Barkost i 1933 med Thorleif Hegg som forretningsfører. Samvirkelaget startet med 10 medlemmer, ved 25-årsjubileet i 1958 var det 110 medlemmer fra Våle, Fon og Hillestad. Butikken hadde bensin- salg, og på 1950-tallet ble det bygget et fryseboksanlegg. Sist på 1990-tallet ble samvirkelaget oppløst, og forretningsgår- den og butikken ble solgt til Vidar Kristi- ansen som drev butikken videre som Sten Aslaug og Naubart Nilsen utenfor butikken på Dagligvare. Etter ca. 10 år ble daglig- Fossan. varebutikken nedlagt. Kristiansen åpnet da brukthandel i butikklokalene. I 2018 Vi har tidligere nevnt at Svinevoll Sam- ble brukthandelen nedlagt. virkelag flyttet butikken fra Vika til Svinevoll i 1957. Etter noen år ble bu- Ekely tikken nedlagt, og samvirkelagets forret- Ekely ble utskilt fra eiendommen Horn- ningsgård («det blå huset» som ble revet et ved Huseby as, på østsiden av veien. i 2018) ble solgt til Sverre Hansen. Han Mathias Huseby drev Ekely Landhand-

Svinevold Landhandleri i Eidsfossbanens tid, men butikken så slik ut så lenge den var i drift.

20 • Re-minne 2019 Brekkeåsen Svein Erik Hansen og faren Sverre Han- sen gikk sammen og åpnet ny og moderne butikk på Brekkeåsen i 1983 (se Svine- voll og Ekely over). Den er nå en del av Spar-kjeden. I 2019 er det fjerde genera- sjon som driver butikken, da Svein Eriks sønn, Steinar, har overtatt driften.

Sørby Butikken på Barkost. I Re-minne 2017 hadde vi en lengre artik- kel om Sørby. Her ble også butikkdriften leri etter 1916. Olaf Blixhavn Halvorsen omtalt. Anders Christian Backe flyttet sin drev butikken i 30 år fra 1928 (til 1958). landhandel hit fra Mellom Sørby (som Butikken ble bare drevet noen år av en skal ha vært Våles første landhandel, Larsen (fra Bergenskanten), her har vi startet av Johan Jørgen Johannessen), og ikke funnet fullstendige opplysninger. solgte eiendommen med forretning til Fra 1965 til 1976 ble butikken drevet sønnen Lars Backe i 1928. Her var også av Randi Kristiansen. Hun ble avløst av poståpneri. I 1950 overdro Lars driften av sin bror Arne M. Hansen i 1976. Han og forretningen til sin sønn Arne Christian. kona Laila (nå Jønland) drev butikken Han utviklet forretningsdriften videre, sammen, men han ble syk og døde som- inntil han solgte til Petter Tim Larsen. meren 1978. Laila holdt på noen måne- Han avviklet driften på Sørby i 1983. Det der, og sluttet i september 1978. Da sto en ble imidlertid fortsatt forretningsdrift i ung Svein Erik Hansen klar til å overta, bygget noen år, men da som bruktbutikk. og ble i praksis en konkurrent til sin far som hadde butikken på Svinevoll. Svein I 1947–48 bygget Ole M. Søby en bygning Erik Hansen hadde butikken i fem år til på Sørby, hvor også han startet butikk- den ble nedlagt i 1983. virksomhet. Denne ble nedlagt i 1953,

Dagens Sparbutikk på Brekkeåsen.

Re-minne 2019 • 21 Sørby fra sør (ca. 1955), sentralt i bildet: t.v. Kommunelokalet, midt i: huset hvor Søby hadde butikk, t.h. Backes hus som inneholdt butikk og postkontor, og frysebokser i låven helt til høyre. og bygningen ble solgt til Våle Spare- utskilt fra gården Ryk, og her bygde ekte- bank. Nå er det rørleggerbedrift i bygget. paret Grotle (seinere Grotli) hus og åpnet butikk. Den ble nedlagt i 1963 (eller Hengsrød 1964) Hengsrød Landhandleri ble skilt ut fra gården Hengsrud i 1905. Her hadde vært Grette ysteri, og i disse lokalene startet Lars Grette Landhandleri ble utskilt fra Fjell, Frellumstad butikk. Han solgte i 1918 til Nordre Grette, i 1927. De første eierne Torsten Amundsen Opstad. Datteren Margit var M. J. Aschim (1927–1931) og P.J. Opstad drev forretningen her fra 1940. I Øvre-Vold (1931–1934). Kjøpmann januar 1953 brant den gamle ysteribyg- Einar Rivelsrud fra Hof hadde butikken ningen med forretningen, og hun solgte fra 1934 til 1956, og i en periode drev eiendommen til Trygve Sørby. Han døde kona Hanna butikken alene. I 1956 solgte i 1954, og Alfred Myreng kjøpte forret- Rivelsrud butikken til kjøpmann Sigbjørn ningsgården som nå var nybygget, i 1955. Johnsen fra Troms. Han døde tidlig, og I 1966 overtok norsk-amerikaneren datteren Vigdis og svigersønnen, Hans Wilhelm Wulff Nilsen etter Alfred Myreng, Narverud, fortsatte butikkdriften. Det og drev der i årene 1966–69, da ble butik- var post og bensin der, og de hadde også ken lagt ned. varelevering til campingplassen/kiosken på Sandsletta. Vigdis husker de handelsrei- Ryk sende som et hyggelig innslag i hverdagen. I 1939 startet Ole Grotle landhandel på Ryk. Denne eiendommen, Åsheim, ble 22 • Re-minne 2019 Bensinsalget tok en brå slutt da en kunde Gode minner fra en gammel var uheldig og rygget ned pumpa. Å sette butikk opp igjen ny var da ikke aktuelt. Butikken ble avviklet i 1972. Eierne hadde da også Jeg er fra Nedre Bakstevold og butikkdrift i Holmestrand, som de drev mine besteforeldre og foreldre videre. brukte butikken på Holtung og senere Samvirkelaget på Barkost Knutstad som sin butikk. Jeg visste at det Det har lenge vært landhandel på var en butikk på Ryk, men det var Knutstad i Undrumsdal. Kjøpmann Gullik først høsten 1961 jeg ble kjent med Olaus Knudsen startet en landhandel i denne. Jeg begynte på realskolen «Døvikstua» i 1882. I 1896 flyttet fami- og måtte gå til Ryk for å ta bussen lien inn i nytt hus med nye butikklokaler til Holmestrand. Når vi kom tilbake på Knutstad. Sønnen Johannes Knudsen igjen med bussen var det å gå inn- overtok Knudstad Landhandleri i 1916, om Grotli i butikken og det gjorde og han og kona Borghild drev sammen Olaf (nabogutten hjemme) og jeg inntil han døde i 1939. Da drev hun med hver eneste ettermiddag. Grotli, vi kalte han bare det, var i 1961 82 år gammel og var ikke lenger så rask til bens. Når det kom varer med bussen hjalp vi til med å få varene inn i butikken. Spesielt var det å hjelpe til med bruskassene som vi bar ned den bratte kjellertrappa der den skulle stå til kjøling. Olaf og jeg var veldig godt fornøyd med lønna vi fikk for jobben. Når det var mindre ting som skulle gjøres fikk vi karameller og når det var større partier med varer fikk vi hver vår liten Solo. Dette var for meg to trivelige år med buss fra og til Ryk takket være butikken og den snille og trivelige kjøpmann Grotli. Han hette forresten Ole Johann og døde i 1969, 90 år gammel.

En liten mimrehilsen fra Svein Olsen Her er Gullik Olaus Knudsen foran t.v., bak ham sønnen Johannes, og ved siden av ham kommende svigerdatter Borghild. Bildet er et utsnitt fra et bilde av Sanglaget i Undrumsdal, om lag 1916. Mannen bak til høyre er ukjent. Gullik O. Knudsen var dirigent i sanglaget.

Re-minne 2019 • 23 hjelp av barna, Gunnar og Beret, som Dette varte noen år, så flyttet han. I 1923 etter hvert overtok driften sammen. Her startet Sigurd Berg landhandel i sidebyg- ble det installert fryseboksanlegg, og de ningen, som var eid av Georg Næss. Et- solgte også bensin og olje. Butikken på ter tre år overtok Jens Krokeborg og Jens Knutstad ble nedlagt i 2002. Næss handelen og drev sammen noen år. I 1927 begynte de med bensinsalg. Bensi- Vi har fått en prat med Beret Knudsen, se nen kom i 200 liters fat med toget, og ble egen artikkel, side 27. henta på Adal stasjon.

Solerød For å kunne selge varer som ble veiet Simon A. Jahre åpnet landhandel i hoved- opp, måtte de kjøpe justerte lodder til bygningen på Nordre Sollerød ca. 1890. vekta. De nødvendige 10 loddene kosta 750 kr i 1928. Dette var mange penger!

Det måtte også søkes om løyve til å selge Landsøl hvert år. (Se side 26).

Fra 1929 ble landhandleriet drevet av Jens Næss alene. Han var også agent for Norske kjøpmenns assuransekasse. Som hos flere andre landhandlerier var det også her utkjøring av varer til kundene, sør i Undrumsdal på fredager og en lørdagsrunde til Adal. Her var også post i butikk fra 1945.

Næss kjøpte tomta i Lunden i 1955, og åpnet ny butikk der i 1958 med både landhandel og post. Butikken ble nedlagt i 1977, men fortsatte med post en stund etter det.

Solerød landhandleri ca. 1938. Gerd f. Næss på trehjulssykkel, og på butikktrapp med far, Jens Næss. Lunden, Undrumsdal.

24 • Re-minne 2019 Handlelapp, tatt vare på av Næss.

Kilder Ramnesiana 1999: Butikkene i Ramnes Takk til alle med tilknytning til butikkene, som har Ramnes Bygdebok bidratt med opplysninger og private bilder. Våle Bygdebok Takk også for lånet av foto fra Håkon Westby og Odd Håkon Westby: Tønsberg-Eidsfossbanen – Den Smedsrud. postale historien

Re-minne 2019 • 25 Søknad om rett til salg av Landsøl for Solerød landhandleri 1928.

26 • Re-minne 2019 Beret Knudsen – et liv med landhandel

Eva Anfinnsen

Vi har nevnt Knudstad landhandleri i artikkelen om butikker. Et landhandleri var menneskene som drev det.

Det var Berets bestefar, Gullik O. Knud- sen, som startet handel, først i Døvika i 1882, Undrumsdals første landhandleri. Undertiden fant han ut at det var en fin beliggenhet ved Knutstad, og i 1885 kjøp- te han sju, og i 1905, 20 dekar jord. Den gangen var det bare skogkratt der, – dyrka mark som var tilgrodd, – og han selv og kona og barna ryddet jorda her, og bygget hus hvor det ble innredet for butikk, samt uthus for litt husdyrhold. Butikken ble åp- net i årsskiftet 1886/1887. Det lå gunstig til for handel i et veikryss, trafikken gikk forbi der, og dermed kom også kunder.

Sønnen Johannes (født 1888) overtok butik- ken i 1917. Han giftet seg med Borghild, Beret Knudsen, 95 år seinere.

(født Lunaas, 1893), og fikk to barn, Gunnar, født i 1920, og Beret født i 1923.

Johannes Knudsen døde i 1939. Kona og barna overtok ansvaret for handelen.

Det hadde vært trange tider gjennom 30-årene. En landhandel på bygda ser og merker hvordan folk har det.

Da faren døde, var Gunnar og Beret henholdsvis nærmere 20 og 17 år. Noen planer for livet ble snudd opp ned på, de Beret i høyet, ett år gammel. måtte jo trå til i butikken. Re-minne 2019 • 27 Gunnar tok artium i Horten i 1940. enn å amputere, hvis hun skulle leve et brukbart liv videre. Med et års mellom- Beret gikk på Skiringssal folkehøyskole, rom mistet hun dem begge, ett i 2013 og tok så Otto Treiders handelsskole i og ett i 2014. Oslo, mens hun bodde på hybel der inne. Men humøret beholdt hun. Moren, Borghild Knudsen, var driftig og aktiv i både politikk og foreningsliv Vi snakker om utviklingen i samfunnet, i bygda, ved siden av å holde butikken og i handelen. Hun minnes da de solgte godt i gang med hjelp av barna. De tre alt i løsvekt. Mel og sukker, alt i poser og må ha hatt et unikt samhold. Hun døde veiet opp. Kjøttvarer og ost. i 1994, 101 år gammel. Det står å lese i Tønsbergs Blad i forbindelse med Drops fra spann i hjemmelagde krem- 100-årsdagen at hun kunne ikke reise merhus. Hvem av oss med barndom fra bort for å feire, og la barna i stikken. 50-tallet husker ikke dropsspannene med Beret bærer gode gener. lekkeriene – bringebærdrops, blanda drops, Kongen av Danmark, kamferdrops Det er hun som skal fortelle nå – det har vært mange barnehender som Og hun har mange minner å tenke til- har fått drops i kremmerhus. Og noen i bake på, nå som beboer på Helsehuset hjemmelagde kremmerhus på Knudstad. på Revetal. Hun sitter i rullestol. Med ben som ikke kan bære lenger. Hun har Å selge sirup i løsvekt var en historie for dem ikke. Leggene er borte. Hun fikk seg. Sirupen var i tønne med tappekran. for noen år siden sår på beina som ikke Kunden kom gjerne med spann som det ville gro. Det var ingen annen utvei ble tappet i. Men det kunne være tra- 28 • Re-minne 2019 velt, og av og til så travelt at en glemte å angitt hvor mye sukker ett merke gjaldt stenge tappekrana. Å komme tilbake til for, dette ble levert i butikken. Butikken sirupstønna da, var ingen fornøyelse! Å leverte kundenes merker til forsynings- tørke opp sirup fra golvet er det vel ingen nemnda i kommunen, som sendte tilbake som ønsker seg. Men de måtte, reint og til butikken et skjema med liste over alle ordentlig skulle det være. «Sirup var det varene de hadde fått merker for fra denne fælt å tørke opp!» sier hun. – Det kunne butikken, og så kom det bil fra grossist og være en hjelp å bruke tørr-is. leverte disse varene.

Kavring ble også solgt i løsvekt, kavrin- Landhandleriet inneholdt så mye gene hang i en kurv oppunder taket. I tillegg fra matvarene, fantes alt fra stoffer i metervare, undertøy, arbeidstøy, I krigs- og etterkrigstida var det forsy- torvstrø, verktøy, hestesko/søm. Det var ningsmerker, rasjoneringskort, en handlet hesjetråd (ståltråd) og piggtråd, det var med. Det var mangel på så mye, og fami- fôrmel, det var store tønner med olje, liene fikk utdelt merker, på varer. samt fargepigment i pulverform som ble blandet med olje i literspann som kunden En trengte for eksempel sukker. En hadde med. Det var mulig å få tak i det måtte da klippe et merke hvor det sto meste her.

Eksempel på rasjoneringsmerker.

Re-minne 2019 • 29 Lenge hadde de også en spyttebakke i underveis for å handle – og en ulempe, butikken. Dette var nok tilbake i 30-åre- det kunne by på uønskede gjester. ne. Moren byttet sagflis i den daglig, men det kunne jo skje at noen spytta utafor, og Noen ganger var det uhyggelig, de bodde det var ikke akkurat delikat, minnes hun. jo i huset. Beret sier det var ganske man- De fikk seinere innrammet og hengt opp ge innbrudd. Det føltes utrygt, når det ble et skilt ved utgangsdøra: kastet steiner inn gjennom vinduene ble Spytt ikke på gulvet. det lite søvn!

De åpnet frysebokssentral på femtitallet. Det var ofte ølkasser som ble stjålet. Men Nøkkel til boksene hadde de i butikken – også andre ting. ekstranøkkel for kunder som hadde glemt å ta med seg sin egen hjemme når en En gang husker hun spesielt. De hadde skulle hente søndagssteika. hatt et stativ stående med dongeri arbeids- tøy. Dette ble stjålet en natt. Det var ingen Det var også etter hvert som det ble mer god følelse med nok et innbrudd. biltrafikk, bensin og olje til salgs på Knutstad, mange landhandlere hadde det. Men noe skjedde. To-tre år etterpå kom en ung mann inn i butikken og spurte etter Faren hadde utvidet butikken noe da han sjefen. Det ble Gunnar han snakket med. levde. På 70-tallet foretok de en større Han sa seg lei for å ha vært en av dem som utvidelse og modernisering. I 1978 sto hadde vært med på tyveriet av arbeidstøyet. selvbetjeningsbutikken klar, med handle- Og så betalte han tilbake det han mente vogner, og kjølerom. De ble med i Livi- måtte ha vært sin andel av det som var kjeden, som ga fordeler når de skulle stjålet. Det var jo et plaster på såret! kjøpe inn varer. Når det gjaldt penger og oppbevaring minnes hun tilbake til sin bestefars tid. Han hadde en skuff med en trebolle oppi. I den lå pengene, og han lukket opp og igjen skuffen uten noen form for lås og beskyttelse, og en kan vel gå ut fra at alle visste hvor de pengene var. Men det ble Og de kjørte ut varer. Det var det Gunnar ikke noe borte derfra. som sto for. Etter at butikken var stengt om ettermiddagen, leverte han varer som Bollen har hun gitt til en fetter, og håper var bestilt av folk som ikke så lett kunne den blir tatt vare på som et familiekleno- komme til butikken. Det var god service! dium. Verken hun eller broren stiftet familie og har ingen etterkommere. Ikke bare idyll – men et godt liv Det var et fast kundegrunnlag og hygge- En ettermiddag Gunnar skulle kjøre ut lig nabolag. Det var trygge omgivelser varer, ble han dårlig og greide det ikke. på den måten. Men beliggenheten med Han måtte få en til å gjøre det for seg. Sørlandske hovedvei, seinere E-18 rett Om morgenen etter kom ambulanse, forbi, var både en fordel – noen stoppet beina ville ikke bære ham. Det ble 30 • Re-minne 2019 sykehuset, og etter tre måneder døde Gunnar.

Da ble det også slutt på butikken. Dette var i 2002. I en avviklingsperiode fikk Beret hjelp av en snill fetter fra Oslo, og hun framhever også snille og forståelses- fulle naboer som hjalp til. Det var vemo- dig å avvikle butikken sier hun. Det er ikke vanskelig å forstå.

Som tidligere nevnt bor hun nå på Helse- huset. Her har hun bodd siden det var nytt, og før det bodde hun på Våle syke- hjem et par år. I noen av utklippene undertegnede fikk låne, lå avskrift av et kjent dikt: De nære Hun sier hun trives godt, er fornøyd med ting, av Arne Paasche Aasen. Vel verdt å livet som det ble, og som det er. Og det lese og tenke på. virker sånn.

De nære ting

Arne Paasche Aasen

Ditt sinn monne flyve så vide omkring, det er som du glemmer de nære ting. Det er som du aldri en time har fred du lengter bestandig et annet sted

Du syns dine dager er usle og grå, hva er det du søker, hva venter du på? Når aldri du unner deg rast eller ro kan ingenting vokse og intet gro.

Gå inn i din stue hvor liten den er så rommer den noe ditt hjerte har kjær. På ropet i skogen skal ingen få svar finn veien tilbake til det du har.

Den lykken du søker bak blånende fjell kan hende du alltid har eiet den selv Du skal ikke jage i hvileløs ring men lær deg å elske de nære ting Re-minne 2019 • 31 Leieskur ¤ Høvling ¤ Materialsalg Tlf.: 33 06 04 73 Mobil: 911 19 472 3178 Våle Vivestad Maskin AS

GravingHASLESTAD GrunnarbeidGUMMISERVICE A/S 3174 Revetal • Tlf.: 33 06 28 90 [email protected] wwwSnørydding.haslestadgummiservice.no 3174 Revetal HASLESTAD GUMMISERVICE A/S HASLESTAD3174 OLJE Revetal OG • Tlf.: VARME33 06 28 90 AS Vivestadåsen 121, 3174 [email protected] 982 56 602 [email protected] www.haslestadgummiservice.no 3174 Revetal Din lokale oljeleverandør FyringsoljeHASLESTAD ¤ Parafin OLJE ¤ OGSmøreolje VARME ¤ ASDiesel DinTlf.: 33lokale 06 28 90 Industriveien oljeleverandør 11, 3174 Revetal Fyringsolje ¤ Parafin ¤ Smøreolje ¤ Diesel Tlf.: 33 06 28 90 Industriveien 11, 3174 Revetal

Alt i tekst og bilder Knut Harald Evensen 92 88 81 54 [email protected]

Postboks 16, 3164 Revetal - Tlf: 33 39 63Re-minne 41 2014 • 135 Postboks 16, 3164 Revetal - Tlf: 33 39 63 41 Alt på et sted 32 • Re-minne 2019 REVETALAlt påJERNVARE et sted AS Tlf.REVETAL 33 JERNVARE 06 28 70AS Tlf. 33 06 28 70 - din maling- og jernvareleverandør - din maling- og jernvareleverandør Re-minne 2014 • 153

Re-minne 2014 • 153 Gårdsdrift i Vivestad 1945–1955 – snart et glemt kapittel?

Pål Skappel

Vivestad var bygda med små og mellomstore gårdsbruk i et bølgende landskap med både bratte og flate jorder. Her gikk bekkene åpne og i slynger. Jordveien var egnet til husdyrhold og liten som stor ble gårdene drevet på samme måte, bare antall dyr varierte etter hvor mye dyrka jord og utmark gårdene disponerte.

I 1947 var det 75 gårder i bygda og cirka driftsform ga mange ben å stå på. Veksel- 480 mennesker bodde her. På disse gårdene bruk var vanlig og hjalp blant annet til å var det nærmere 460 kuer og rett under håndtere ugraset. Enga med høyproduk- 120 hester pluss kalver, kviger, okser, sjon utgjorde mesteparten av dyrkings- griser og høner. I gjennomsnitt var gårdene arealet. Hesjing ble vanlig etter at rødklø- om lag 100 mål. Gårdene i Vivestad har veren kom i enga. jevnt over mye skog. Samarbeidet mel- lom naboer om hest og redskap var van- Dette var tiden før traktoren ble vanlig lig, og de lærte av hverandre. Sjølvber- på gårdene, og det var hesten som var gingstanken og bruk av lokale ressurser trekkraften både i jord- og skogbruket, til var fremherskende, det ga trygghet og transport og brøyting av snø på de mindre forutsigbarhet. veiene. Bøndene var avhengig av flinke hester, og mange så nok på hesten som en Skogen var en viktig ressurs og ble van- god venn! Redskapen var tilpasset hesten ligvis drevet etter plukkhogstprinsippet. og spesialisert til forskjellige arbeidsopp- Plukkhogst vil si at de største trærne blir gaver. Viktige redskaper på denne tiden hogd, mens resten står igjen. Dette fører med hest som trekkraft var slåmaskin, til en bedre bevaring av skogbunnen enn sleperive, hjulrive, plog, ard, hestehakke, med flatehogst. I skogen var det mye såmaskin, selvbinder, trollramme, potet- orrfugl og tiur samt annet vilt. Det var opptager, lunnedrag, geit og bukk, harv blåbær og tyttebær i rikt monn. De nære og treskeverk. På et av de minste brukene skogsområdene og liene ble ofte beiter ble det brukt vendeplog for hest (bakke- for kuer, hester og ungdyr, men like ofte plog). Den ble blant annet brukt til å ble bratte jorder brukt som beite. I liene pløye bratte jorder. var det blandingsskog. Dyrene holdt landskapet åpent. Jorda var fruktbar og Mye av arbeidet var allikevel manuelt, og humusinnholdet bygde seg opp, i tillegg gode håndredskaper var også viktig for å var jorda rik på meitemark. En allsidig få gjort arbeidet, slik som høygaffel, Re-minne 2019 • 33 skyffel, møkkagreip, spade og såkasse ost og smør. Mest vanlig var det å levere med hjul og håndtak for å nevne noen. melk til meieriet i Tønsberg. På denne Såkassa var 4–5 meter bred og ble brukt tiden kom melkemaskinen. Det gjorde at til såing av gras- og kløverfrø. I en ka- arbeidet i fjøset ble enklere. I onnene del- talog fra Felleskjøpet i 1952 kan man se tok kvinnene også i utearbeidet, og som minst 75 forskjellige utstyr, redskaper en av bygdas eldre menn sa: «Kvinnene og hjelpemidler som var tilgjengelig for var i grunn over alt!». gårdsdrifta og denne arbeidsformen. I onnene var man ofte avhengig av ekstra Flere gårder hadde jordkjeller til lagring hjelp, både slekt, naboer og andre kunne av poteter og grønnsaker, ellers var delta. Barna var med og hjalp til når det lagring i framhusets kjeller mest vanlig. var nødvendig, bl.a. med lukearbeid og å Egne gårdssager til å sage tømmer til hente kuer hjem fra beitet. Barna var også plank og bord fantes også mange steder. med i onnene. Sønn av en bonde fortalte: Gårdssmier var heller ikke uvanlig, og «Jeg lærte å bruke hendene mine». mange kunne derfor reparere redskapen og sko hesten selv. Birøkt var et vanlig innslag i Vivestad. På 13 gårder og plasser var det bikuber. Menn og kvinner hadde gjerne forskjel- 20 bikuber på en gård var ikke uvanlig. lige arbeidsområder. Mennene jobbet ute Beite, åpen skog og blomstereng var på jordene, i skogen, i smia og på saga. trekk-kilde for biene. Honningen var et Kvinnene hadde en viktig plass i gårds- populært tilskudd i kosten. livet. Melking, fjøsstell og kjøkkenhage var vanligvis kvinnenes jobb, i tillegg til Det var mye ørret av pen størrelse i brødbaking i vedfyrt baksteovn, mat- bekkene. Å hente et knippe med ørret var laging, rengjøring og stell og pass av unger. ikke uvanlig. Kvinnene hermetiserte kjøttkaker og koteletter på glass til lagring. Melkepro- Gårdsdrift på denne tida ga sjelden noe dusentene hadde vanligvis separator for stort overskudd, men mat og penger til å få ut fløten av melka, og det ble laget det mest nødvendige var det alltid. Mange

Arbeid med sleperive.

34 • Re-minne 2019 Tegning av hestehakke. bønder reiste på hvalfangst om vinteren, opp furer klart til setting av potetene. dette ga kjærkommen ekstrainntekt. Det at Korn, eventuelt med gjenlegg (engfrø) og man produserte mange varer på egen gård kålrot ble sådd. gjorde at man var mindre sårbar for ytre kriser i storsamfunnet. Som en av sønnene På høysommeren måtte graset slåes og på en gård fortalte: «Arbeidet var hardt, hesjes opp til høy. Hest med sleperive men foreldrene mine klaget aldri». dro graset inntil staur og hesjetråd og det gjorde det lettere for folk å lempe graset Hvordan påvirket årstidene opp på ståltråden med høygaffel. Det var arbeidet? vanlig med tre tråder. Planlegging gjennom året krevde en tilstedeværelse som sikret kontinuitet av Det ble liggende noe gras her og der etter driften og arbeidet. hesjinga. Det blei samla opp ved å kjøre over arealet med hjulrive. Graset stod på Aktiviteter om vinteren var å hugge hesjer i lange rekker og tørket. Når høyet tømmer og ved. Stokkene ble kjørt ut av var tørt ble det kjørt inn på låven med skogen med hest. Geit og bukk ble brukt høyvogn og hest. Det ble fortalt at hul- og noen ganger lunnedrag. Noe barking lene til hesjestaurene fra fjoråret kunne kunne det være. Vinteren var også tid for brukes om igjen året etter når hesja skulle reparasjoner og håndverksarbeid, og dette settes opp! var også tida for å kjøre ut husdyrgjødsel. Dette ble vanligvis gjort med slede, og Sommer betød også radrensing og hånd- møkka ble lagt i hauger på jordene. luking av kålrot og hypping av potet med hest og hestehakke. Tidlig på våren ble møkka spredd utover med greip eller møkkaspreder. Når jorda Noen hadde anskaffet trollramme, på den var varm nok, så kunne de sette poteter. kunne det monteres forskjellig utstyr til Hest med ard ble ofte brukt til å trekke såing, hypping og radrensing. En bonde- Re-minne 2019 • 35 sønn fortalt: «Da jeg skjønte at det gikk dette viser at bygdefolket rakk mer enn å an å rense radene med kålrot slik ble jobbe! jeg veldig glad, for det betydde mindre slitsomt arbeid for meg!» Sommeren var Mer enn 65 år har gått, og det å gi en også tid for stell i kjøkkenhagen, samt karakteristikk av disse menneskene på denne høsting av bær. tiden jeg beskriver, er ikke lett. Folk vir- ket trygge, de visste hva de hadde, hva de På høsten ble kornet skåret og bundet i hadde å rå over. De var frie i den forstand kornband. Disse ble så satt fire og fire at arbeid, virke og omgivelsene hadde sin mot hverandre til rauk. Kornbanda kunne rytme og samme syklus hvert år. Det var også tres på staur – sneis, eller hesjes. Det en god tone folk imellom og mange stakk siste var sikrest i dårlig vær, men ikke så innom naboen om kvelden, de var mer viktig i tørt vær. I denne situasjonen var sosiale. selvbinderen et kjærkomment redskap for å lage nek. Hesjene for korn hadde også Kanskje bøndene var mer like, på grunn av tre tråder. Det var vanlig å sette kornban- noenlunde likt næringsgrunnlag? Selv om da på bakken inn mot ståltråden fra begge hverdagen kunne være et slit, var folk ofte sider. Så ble det lagt kornband bøyd over tilfredse med det de hadde. De var avhengige nest tråd, og endelig siste rad over siste av været og av hverandre. Det var alltid tråden fra andre kanten. Ved gjenlegg mat på bordet, og folk var alltid klar for valgte noen å henge opp alt for å spare nye utfordringer. Søndagene var fridager. engspirene. I en artikkel i Bygdenes Blad 15.10.1947, Høsten var også tid for å ta opp poteter. står det skrevet at ungdommen vender Skolens høstferie var opprinnelig «potet- bygda ryggen og reiser ut. Dette står noe ferie», poteter var viktig, barna måtte i kontrast til vitaliteten vi kan se i bygda hjelpe til og hadde derfor fri fra skolen. disse årene, men sett i lys av samfunns- Ofte ble det benyttet ekstra hjelp i dette utviklingen, og tap av kunnskap fra disse arbeidet, det gjaldt å få potetene i hus! årene, kan vi kanskje forstå at driftsfor- Potetopptageren med hest lettet arbeidet. men endret karakter og mål.

Pløyingen foregikk også på høsten, som Dette tar ikke bort inntrykket som jeg sitter oftest med to hester. Bærplukking og igjen med, et bilde av stolte mennesker i et annen innhøsting måtte også gjøres, og vakkert landskap. Denne perioden i Vive- råvarene måtte lagres og bearbeides. stads historie er noe vi kan være stolte av!

Andre aktiviteter i bygda Kilder Selv om gårdsarbeidet tok mye tid, ble Forfatteren har gjennom flere år intervjuet ti personer det også tid til andre gjøremål. Flere fra Vivestad som har kjennskap til og kunnskap hoppbakker ble ryddet og bygd opp i om, datidens gårdsdrift. Artikkelen bygger på deres denne tiden, bygdas badstue ble bygget i fortelling. 1947 og rett nordøst for badstua ble det I tillegg er bokverket «Norske Gardsbruk, Vestfold bygget en fotballbane i perioden rundt II» av Bjanes, Dietrichson og Berg, fra 1947, benyttet fram mot 1953. Banen ble et populært som kilde. møtested for ungdommen i bygda, og 36 • Re-minne 2019 Byggmester EGILByggmester RAGNAR LIE BorgeveienEGIL 16, 3178 RAGNAR Våle LIE Borgeveien 16, 3178 Våle

3333 0606 05 73 900 65 473 900 65 473 AltAlt ii nybyggnybygg ogog restaurering!restaurering!

MurerMurer OddOdd Henry SolbergSolberg HvitsteinveienHvitsteinveien 11, 3178 Våle [email protected] [email protected]

481481 5252 675 AltAlt inneninnen murmur ogog pusspuss FliserFliser ogog peiserpeiser

Re-minne 2019 • 37 Re-minneRe-minne 2014 2014 • 119 • 119 - ekte kjøkkenglede

Din favorittfarge?

Velg mellom 12 standardfarger - uten pristillegg! Valgfri farge mot et pristillegg Skreddersydde kjøkken med 30 års garanti

Finn din favoritt og bestill tegnetime på huseby.no

- ekte kjøkkenglede

Vi leverer også BAD og GARDEROBE i samme gode og trygge Huseby-kvalitet!

Huseby Kjøkkensenter Våle Gjelstadveien 38B, 3178 VÅLE. Tlf. 33 06 12 40

38 • Re-minne 2019 Prestedatteren og polfareren

Eva Anfinnsen

Unge Kamilla Schiørn sitter på Våle prestegård og skriver brev. Kanskje sitter hun på ett av rommene i andre etasje og ser ut over landskapet utenfor. Mottakeren er en enda yngre gutt, en som skulle bli viden kjent som polfareren Roald Amundsen.

Lite visste de da om hva framtida skulle bli, men i en periode var de opptatt av hverandre. Sikkert forelsket.

Fredrik Sigismund Schiørn (15.08.1830- 13.12.1908) kom som sogneprest til Våle fra Varteig i Østfold i 1883. Han hadde sju barn, to av dem døde tidlig. De to yngste var Sofie Henriette Kamilla, og Fanny Marie Therese. Fanny, den yng- ste, har jo fått et rom oppkalt etter seg Unge brevskrivere; Kamilla og Roald. Foto fra Nasjonalbiblioteket.

på Våle prestegård, og noe om hennes historie er også samlet der.

Den nest yngste var Sofie Henriette Kamilla, som kalte seg Kamilla (i Våle bygdebok står hun som Camilla, mens hun selv skriver med K).

Vår historie dreier seg i hovedsak om henne og hennes brev til Roald Amundsen. Familien Schiørn fotografert i 1892 i Holme- strand. Foran fra venstre Frederik Sigismund I Svartskog ligger Roald Amundsens hus og Sophie Henriette Camilla Schiørn. Bak står Uranienborg, som var hans hjem de siste de fem barna som vokste opp – Sofie Henriette 20 årene av livet hans, inntil han forsvant Kamilla, Joakim, Fanny Marie Therese, Karl i 1928. Theodor og Johan Ludvig.

Re-minne 2019 • 39 Amundsen på Svartskog. Huset, som Amundsen ga navnet Uranienborg da han kjøpte det i 1908, gir et unikt innblikk inn i Amundsens liv ved at det forteller historier om det livet han levde utenom isen.

I 1928 lukket Roald Amundsen døren til Uranienborg for siste gang, han skulle ut i isen for å lete etter en itali- ensk ekspedisjon som var blitt savnet Amundsens hus Uranienborg. Foto: Follo Muse- nord for Svalbard. Amundsen hadde um, MiA. tenkt å være borte noen dager, men så ble det ikke. Den franske flybåten Lat- Han hadde vært på farten med sine ham 47, som Amundsen og fem andre ekspedisjoner både i Arktis og Antarktis, dro av gårde med sommeren 1928, ble og fikk brev og telegrammer fra fjern aldri sett igjen etter at den tok av fra og nær, kvinner og menn, kongelige og Tromsø 18. juni 1928. andre selebriteter. En kan anta at det han hadde med seg av eiendeler i huset, var Uranienborg ble stående slik han for- ting som betydde noe ekstra for ham. lot det. Og ennå i dag står det slik.

Ved Follo Museum, Museene i Akershus, Sengen ligger oppredd, bildene henger arbeider fagkonsulent Anders Bache spe- på veggen, brevene ligger i skrive- sielt med samlingene ved Uranienborg. bordsskuffen. Noe av det de har funnet her, er en sort portemoné med syv brev fra ei ung jente Alt sammen gir et unikt innblikk inn i i Våle. Brev skrevet lenge før noen av de Amundsens liv, og i tillegg gir det oss andre som er funnet, og som er lest av muligheten til å dykke ned i de historiene svært få. Amundsen selv ønsket å ta vare på.

Anders Bache skriver til oss: Det er grunn til å tro at alle brev, alle Brevene fra Kamilla Schiørn er en gjenstander, fotografier og objekter unik historie om Roald Amundsen. – som ligger rundt i huset ligger der av og kanskje forteller de mer enn det en grunn. Når det gjelder brevene fra som står skrevet. Brevene er en del av Kamilla Schiørn, som spenner fra tids- samlingen tilhørende huset til Roald rommet 1884-1886, er de skrevet over 20 år før Amundsen i det hele tatt flyt- ter til Svartskog, at de i dag befinner seg i samlingen fra dette huset, betyr både at de først er spart på i over 20 år, og dermed pakket ned, for dermed å ha blitt flyttet med til Uranienborg. En sort portemoné med spennende innhold. Det er derfor stor sannsynlighet for Begge foto: Follo Museum, MiA. at disse brevene har hatt en betydning 40 • Re-minne 2019 for Amundsen, de er ikke bare tatt vare på, men de er tatt med videre i livet.

Fra et av brevene fra Kamilla, skrevet januar 1886 finnes også to unike objekter. Det ene er en liten pung, sydd i silkestoff med en brodert blomst på fremsiden. Kamilla selv omtaler silkepungen i brev til Amundsen i januar 1886; «Nu har jeg arbeidet silke- pungen færdig til dig kjæreste Roald, og jeg haaber du ikke vil forsmaa den. Jeg synes forresten, at ingenting er pent nok til dig og saa er det med den ogsaa.»

Det andre er en liten hårlokk. Den er ikke omtalt i brevet, bare ligger der, som en del av Kamilla til Roald.

Vi vet ikke hva slags forhold Kamilla og Roald hadde. Vi vet ikke hva Roald svarte, og vi vet ikke hva de følte.

Men det vi vet er at Kamilla Schiørn skrev 7 brev til Roald Amundsen og at han sparte på dem hele livet sitt.

Hvordan kom de til å kjenne hverandre? De har nok møtt hverandre som barn mens Schiørn var sogneprest i Varteig,

Begge foto: Follo Museum, MiA.

og Amundsen hadde familie i Hvitsten. Han var på besøk her hver sommer og i juleferiene, hos sin onkel Carl.

I ett av brevene sier Kamilla at hun og Amalie skal til Holmestrand. Amalie er nær slektning av Roald, så det virker som det har vært mye kontakt mellom familiene, Hårlokk fra Kamilla til Roald. Silkepung. siden også Amalie en periode befinner Begge foto: Follo Museum, MiA. seg på Våle prestegård. Re-minne 2019 • 41 Vi gjengir innhold fra et par av brevene: «Nu har jeg arbeidet silkepungen færdig til dig kjæreste Roald, og jeg Vaale 14.7.1884 haaber du ikke vil forsmå den. Jeg synes forresten, at ingenting er pent «Min kjære, kjære Roald! nok til dig og saa er det med den Da du i morgen fyller dit tolvte aar, ogsaa.Tænk at du kanske kommer kan jeg ikke afholde mig fra at sende til at reise til Holland til sommeren! dig min hjerteligste gratulation i Hvor det maa bli morsomt for dig. anledningen, og de kjærligste ønsker Kanske du inviterer mig med, tænk for din i taage innhyllede fremtid, samt hvor hyggeligt vi to skulde have det. bøn om at du maa holde ligeså meget Nei dette er jo bare spøk. – Lev nu vel af mig i det kommende aar, som jeg saa længe min egen kjære Roald, og haaber du har gjort i det forsvundne glem ikke ganske din veninde! Du maa aar!!!».. endelig hilse dine forældre, fremfor «ja nu nyter du vel dine ferier rigtig alle din kjære mor, ogsaa dine brødre godt paa det deilige Hvidsten. Vi har og Kristian maa du hilse, men vær selv det ogsaa bra her, vi læser høit, kjærligst hilset fra din egen hengivne spadser, kjører og fornøier os på Kamilla. bedste maade. I dag skal Amalie, […] og jeg ned til Holmestrand og da vi P.s. Jeg skal aldrig vise dine breve til skal have brevet med maa jeg nok noget menneske, men saa maa ikke du slutte […]» heller vise mine til nogen. Naar du har tid og lyst ved du nok, det vil glæde mig umaadelig meget at høre fra dig. 25.1.1886 «Kjære, kjære Roald! Din K.»

Tusind, tusind tak min kjære Roald for Kamilla Sciørn ble boende i Våle hvor dit morsomme brev, du kan tro jeg blev hun giftet seg og fikk barn, først gift med glad, thi jeg troede næsten, at naar Jørgen E. Lefsaker, og etter hans død i du kom ind til Christiania, så vilde du 1902 giftet hun seg året etter med Fredrik rent glemme mig, men det saa jeg jo Oluf Østerud. nu, at du ikke havde gjort. Ser du jeg bruger det fine papir jeg fik af dig, og Hun døde på Våle hvilehjem i 1952. du kan tro jeg er glad i det. Du siger du begynte at angre, at du havde reist Kilder med det samme toget gik og du kan Anders Bache, fagkonsulent ved Follomuseene, nok vide jeg også syntes det var leit. museene i Akershus, – korrespondanse Myhre kom til Andersens to dager Sigri Sandberg, Anders Bache: Polar kjærlighet. efter, og da kan du tro han ærtede mig Dokumentert lidenskap 1884–1949. Gyldendal 2018. med dig, men saa gav jeg ham ordentlig Våle bygdebok bind 1, annen del igjen, næsten ligesaa godt som du Familiebildet er mottatt fra Varteig historielag; som gjorde på Hvidsten.» igjen angir kilde: «Prost Joakim Schiørn – Kråkerøys store folkeprest», MITT forlag, 1995.

42 • Re-minne 2019 Mailadr.: [email protected]

ALTALT II BILREPARASJONERBILREPARASJONER EU-KONTROLLEU-KONTROLL

33 06 49 25 [email protected] www.tkauto.no

Du finner oss på Revetal! Skreddersydd kvalitet til fornuftige priser! Tlf.nr.: 33 06 11 20

116 • Re-minne 2014

Priser:Priser: Bøk:Bøk :1200,- 1.000 kr k forr f o1000r 1. 0liter00 liter Bjørk:Bjørk 1200,-: 1.00 0for k 1000r for liter1.000 liter Gran:Gran :800,- 600 krk rfor fo 1000r 1.0 liter00 liter

Prisene er inkl mva. Selger i 1.000 liters sekker på europall

Re-minne 2019 • 43 ELEKTRIKEREN MED VI HAR LØSNINGEN ALT I ORDEN DET GRØNNE SKIFTET innen sterk-og svakstrøm Energisparing, solenergi, lading, og rådgivning T: 33 06 10 20 altinstallasjon.no T: 33 06 10 20 altpluss.no

ELEKTRIKEREN MED VI HAR LØSNINGEN ALT I ORDEN DET GRØNNE SKIFTET innen sterk-og svakstrøm Energisparing, solenergi, lading, og rådgivning T: 33 06 10 20 altinstallasjon.no T: 33 06 10 20 altpluss.no

44 • Re-minne 2019 Sandsletta – og veien dit

Eva Anfinnsen

- Hei, skal vi ta en tur på stranda? - Gjerne!

Fram med badedrakt, håndkle, teppe eller Ned Burmaveien. Smal, ganske bratt og luftmadrass, litt niste, noen lommepenger. lang og litt svingete grusvei. Det meste Bagen klemmes fast på bagasjebrettet på var forresten grusvei den gangen. Vi er sykkelen og vi er på farta. litt tilbake i tid.

Med Sørby som utgangspunkt sykler vi Burmaveien ned Haga-hellinga, tar av ved Meskumski Hvorfor heter den det? og opp Rostad-bakken, bortover forbi Hundsal og inn skogsveien over Fegstad Det ble i 1937–38 anlagt en strategisk bil- til Grette. Eller rundt om Syrstad. vei mellom Burma (Myanmar) og Kina.

Badeliv på Sand. Langøya i bakgrunnen. Foto: copyright Tor Aas-Haug.

Re-minne 2019 • 45 En 1 154 km lang vei i bratt terreng, opp- på langt nær var sammenlignbare. Men til 4 700 meter over havet, med hårnåls- veiarbeiderne i Våle kjente nok litt på svinger så å si hele veien. Den fulgte en slitet, og det ble satt ord på av lastebilei- gammel karavanevei i ulendt fjellterreng. eren Otto Kjær – «reineste Burmaveien Mer enn 200 000 mann skal ha jobbet detta»*. – Og så ble den hetende det. her. Mange var krigsfanger, og mange døde under dette arbeidet. Veien fikk stor Arbeidet med den planlagte veien ble betydning under annen verdenskrig, ved ikke videreført, så den stoppa ved Grette, at våpen og utstyr ble transportert denne i krysset med Bruserudveien. veien etter at japanerne hadde okkupert de kinesiske havnebyene. Tilbake til strandturen vår Vi krysser over Sørlandske hovedvei, og I Våle ble Burmaveien anlagt i begyn- inn på veien til Sandsletta. Noen ganger nelsen av 50-tallet. Den går fra gamle satte vi sykkelen fra oss i veikanten midt- E18 og opp til Grette, men var planlagt veis i Burmaveien, omtrent ved jernbane- lenger (ut fra det jeg har funnet ut skulle undergangen (den er borte nå som det er den legges fram til Åsenden). Det var en kommet ny jernbanetrase), for å slippe å bratt strekning opp til Grette, det var en trille den oppover hele bakken på hjem- høst med mye dårlig vær, og veiarbeider- vei. Noen sa at en var mer svett når en ne sleit med regn og gjørme, så det var kom hjem fra badetur enn når en dro. Det nesten uframkommelig med lastebiler brydde vi oss ikke om. Det var ikke så og anleggsmaskiner. Andre hjalp også lange turen. til. For eksempel hadde Lorentz Gjersøe en ny Nuffild traktor med hele 40 hk, og Vel framme, var det å finne en fin plass Olav Gran på Revetal bygget lesseapparat å slå seg ned. Om en skal være lenge på traktoren. Gjersøe deltok dermed med og vil være i sola, er plassering viktig. denne maskinen i veibygginga. Massene Sola forsvinner i sørvest bak bakken opp ble tatt ut fra Hundsaltaket, som da var i til campingen. Der var det teltplass den drift. gangen, med utedoer. Ved enden av bak- ken nede på stranda var kiosken hvor vi Assosiasjonen til Burmaveien langt der i kunne bruke noen kroner på is eller det vi øst, var nærliggende, selv om forholdene hadde lyst på.

Teltplassen kjente vi også godt til. Flere somre fikk vi lov hjemme til å ha noen dager i telt på Sand. Hvor gamle var vi – 12–13–14? En sommer laget foreldrene middag på rundgang og den ble fraktet til oss, av foreldre som hadde bil. Andre ganger greide vi oss selv. Bading, lek, sol og regn. Det kunne bli vått i teltet. Som ikke var så stort, men som fint rommet fire jenter.

Burmaveien er skiltet. *antatt sitat, ikke nødvendigvis korrekt

46 • Re-minne 2019 Yrende liv – her også med kiosken i bakgrunnen. Begge foto: copyright Tor Aas-Haug.

Nostalgi … lig avgift av kr 450. Samtidig ble Sands- Hvorfor dette lille tilbakeblikket? bakken leid av Ellef Opsahl for kr 500 om året. Begge kontrakter ble inngått for Det er ikke bare undertegnede som har et tidsrom på 10 år og har visse forbe- sine sommerminner og opplevelser fra hold. De to kommuner bærer de utgifter Sandsletta. Vår strand. Hit kom folk fra som følger med disse friareal. I 1956 lot Våle, kanskje også fra Fon og Ramnes, de veien til Sand bygge om, for å lette og fra Holmestrand, og Sande og Dram- adkomsten med bil.» men. Men den var vår. Den hørte til Våle. I 1960 fikk de samme kommunene kjøpt Vi kunne dra til andre strender. Løvøya, et større areal av gården Sand. Det ble Borrestranda, Ringshaug, Skallevold, både badeplass, friareal, hytter og cam- hvor som helst, det er jo fritt fram. Men pingplass her. Sandletta var vår. Og grei sykkelavstand. Men det hadde vært samlingssted og Utvikling av ei badestrand badeplass før dette. I bygdeboka fortelles Det var flere badesteder langs fjorden, det at det var forholdsvis lite misbruk av innenfor Våle-grensa. Etter krigen tok alkohol i bygda, og at det sjelden oppstod kommunen initiativ til å gjøre strendene alvorlige episoder på grunn av fyll. lettere tilgjengelige for badeglade innbyg- gere. I Våle bygdebok, s. 118, står det: Men det ble nok festet litt på Sand. I 1927 «I 1955 gikk Våle og Botne kommuner ble holdt en fest der for å feire at veien sammen om å leie til friareal Sandsletta mellom Nykirke og Holmestrand var (ca. 4 dekar) av Bernhard Sand for en år- ferdig. Det var i forbudstida, men Re-minne 2019 • 47 oppsynsmannen, som ledet arbeidet, ville Lensmannen kunne fortsatt melde om gi tilbake til sliterne som tjente lite, men fredelige forhold. var glad for å ha et arbeid å gå til. Han unte dem en real fest, og kjøpte inn så Kystledhytta – Sand leirsted mange kanner smuglersprit som sidevogna Re kommune utviklet på 2000-tallet på motorsykkelen hans kunne frakte, kulturbygget, eller kystledshytta, der og skrev det på veibudsjettet. Etter det hvor husene til Sand gård tidligere lå. Det offisielle programmet for festen, ble smu- gamle gårdshuset ble brent og det ble tid- glerspriten blandet opp med varmt vann lig lagt planer for nybygg for overnattin- og sukker, og folk fikk betjene seg selv ... ger, med toaletter og renseanlegg, der det det sies at mange fant seg igjen nede på hadde stått. Med godt samarbeid mellom sletta neste formiddag, med vage minner kommunens byggansvarlige og bygglinja om en fin fest. på Re videregående skole, og tilskudd fra stønadsordningen i Norsk Tipping, Allikevel; lensmannen hadde ingen samt statsstøtte til tiltak i friområder, ble innsigelser til en søknad fra oppsitteren huset ferdigstilt i 2007. Dette er et hus på Sand, som i 1936 fikk bevilling til som leies ut og brukes både av skoler og skjenking av bayer og pils, og søknaden barnehager og private til sammenkomster. ble innvilget med 16 mot 14 stemmer, Det er blitt et fint sted, med muligheter og Våle fikk sin første «ølrett». Det kom for aktiviteter både ute og inne, og passer imidlertid en storm av protester, blant godt for gruppesamlinger. Oslofjordens annet het det at «denne fredens idyll vil Friluftsråd har overtatt disponeringen av bli forvandlet til en røverbule». Saken hytta, som nå er en av de mange kystleds- kom da opp til ny behandling i kommune- hyttene langs fjorden. styret, og ble endelig avslått med 17 mot 13 stemmer.

Gården Sand som er blitt kystledhytte, i forgrunnen. Foto: Odd Smedsrud.

48 • Re-minne 2019 Det har vært hendelser av ulik art gjen- Nå blir kyststrekningen fra Mulvika (med nom tidene på Sand, som naturlig er på en Langøya) til Hortengrensa innunder campingplass og badestrand. Holmestrand kommune.

Blant hendelsene er også dramatikk og tra- Imidlertid eies fortsatt badeplassen gedie. I pinsen 1965 styrtet et småfly der, Sandsletta og kystledhytta på Sand – og og de fire om bord i flyet omkom. Nesten småbåthavna på Snekkestad – fortsatt av mirakuløst gikk det ikke flere menneskeliv Re, fra 2020 nye Tønsberg kommune, alt- tapt – det var en varm dag med mye folk så som en eiendom i Holmestrand. Og det på stranda. (Mer om dette står i Reminne er ingen planer om å selge, sier ordfører 2007, og i jubileumsboka, se kilder.) Thorvald Hillestad.

Grensereguleringer Så vi kan fortsatt se på Sand som vår I disse dager er det kommunesammen- strand og campingplass. slåinger og med det grensereguleringer. Våle, og Re, har alltid vært en landbruks- Kilder kommune. Men Våle har hatt ei kystlinje, Våle bygdebok og det har også vært en del av identiteten Avisen Jarlsberg, 15.12.2018 vår. Med grensereguleringene går dette Aasen, J.O.: Sand bade- og området – forståelig nok – til Holme- campingplass gjennom 60 år. strand. Ironisk nok meldte Holmestrand Re kommune 2015. Denne seg ut av samarbeidet om Sand i 2002. Re boka gir en mer inngående kunne få Sand gratis, Holmestrand sløste beskrivelse av utviklingen ikke med pengene, var meldingen fra på Sand, også med mange rådmannen i Holmestrand til teknisk sjef i illustrasjoner Re den gangen.

Oversikt over Sandsletta med campingen nå – en dag uten badegjester. Foto: Copyright Tor Aas-Haug.

Re-minne 2019 • 49 [email protected]

50 • Re-minne 2019 Av Ynglingesaga Til jarler av Vålar og Ramneneset

Plassering, både om veier og viktige hus, har ridd kommuner og grendelag opp gjennom årene. Skalden Ørnulf risset sine runer og sendte dem til Tønsbergs blad, under diskusjonen om plassering av skoler på 1960-tallet. Skalden Ørnulf, alias Ole Holtung, var vel bevandret i Snorres kongesagaer, og skrev av og til innlegg i sagastil. Dette ble sendt til Tønsbergs blad 7. mai, 1967. Navnet Ørnulf var hans dekknavn i Milorg under krigen.

Nordover fra Tunsberghus på Foldenfjor- dens vestside går et dalføre. Midt i dette dalføre rinner en elv. Langt nord her lig- ger bygden Vålar på østre bredd og byg- den Ramneneset på vestre bredd. Elven er kun 8–10 alner bred, men den er som nevnt dele-elv mellom disse to bygder, og folket kaller den «Storelva».

Fred og fordragelighet rådde lenge langs Storelva. Titt såes bønder sitte på hver sin elvebredd og tales ved, – om vær og vind, om års avling og husdyrs helse.

Hendte det seg også ofte at ungsveiner ved natterstid krysset elven og søkte møene som sov i sine sengebenker på hin side av bygdegrensen. Og endte da slik framferd helst med brudeferd og barnedåp. Sagaen synes tyde på at dette var fruktbart sam- arbeide. Skalden Ørnulf, alias Ole Holtung, på sine gamle dager. Hva som her skal berettes skjedde da Håkon den Langes sønn Olav den Runde fløy i luften fra verdensdel til verdensdel. rådde i Norgesveldet. Da var fred og gode Ble det da ei nok å forstå det norrøne åringer i Nordlandene. Store skib seilte på tungemål, og å kjenne den sed og skikk havene, og store, ørnelignende maskiner som rådde i Nordlandene. Store hus ble Re-minne 2019 • 51 reist i kjøpsteder og i bygdene der ynglin- ættestore menn. Kom det da også fram i gene gikk i skole og fikk kunnskaper av tingsalen der at de ei heller var gjeldfrie mange slag. menn.

Så skulle da også bygdene Vålar og Stor oppslutning fra almuen fikk ikke disse Ramneneset reise nye skolehus for sine høvdinger. Dog ble det en veldig strid, og ynglinger. Reiste da framsynte menn den hvasse ord ble vekslet på begge sider. tanke å bygge et stort og gildt skolehus til felles bruk for begge bygder. Dette synes Når strid er yppet vil den verve gode for de fleste å være en god ordning. Litt stridsmenn som taler høyt og ofte om sine strid ble det om hvor skolehuset skulle uvenners dårlighet og om all svik og urett reises, thi begge bygder så helst på sin disse begår. Klokt er også å nytte avise- side av Storelva. Dog enedes man snart ne til å gi almuen kunnskap om enhver om Vålars elvebredd på et sted Revatal nidingsdåd som tjener sin sak. kallet, som lå lagelig til. Lå det da også lagelig til for at bygdene der i felleskap Bygde da de menn i Vålar som sted for kunne rydde plass for idrett og våpenleik? sin bygds uavhengighet sin idrettsplass Storelva skulle de lede inn i en stor hall aleine. Langt østover fra Revatal, ved der ynglingene kunne lære å svømme i Kirkevoldr bygde de den, der de mente vann. Thi i dette land, der havets bølger seg trygge for overfall vestfra. Nå våk- slår om strendene, og elver fosser gjen- net de menn i Ramneneset til dåd for nom dalene, der får de titt det lengste liv sin bygds makt og velde. De reiste sitt som flyte kan. småskolehus lengst mulig vest for Vålars grense, ved Tingvoldr, der deres mektig- I Ramneneset skulle på den tid også byg- ste høvdinger bodde. Og planla de også ges skolehus for de yngste ynglinger. Talt sin plass for idrett der. var det da om også å reise dette hus ved Revatal, på Storelvas vestbredd. Så kunne Så er spådd at idretten i disse bygder begge bygder også nytte dette hus i felles- siden skal bestå i dugnad med spett og skap, og folket lengst nord i Ramneneset, spade. Derom skal intet ondt sies. Thi Fones kallet, få nytte Vålars skolehus på mange menn har fått marg i bein av slik Kirkevoldr. idrett. Dog står ynglingers hug helst til ball-leik, spyd-leik og slike ting. Men slik er alltid livets lagnad i Norges- veldet, at fred og ufred veksler. Så skjedde Saken er slik kan hende, at på idrettsplas- da også i disse bygder. sen seirer de muskelsterke menn, men i tingsalen seirer de munnsterke menn. Og De første som begynte å knurre var noen sjelden er dette de samme menn. høvdinger fra Vålar. Og det var mektige menn og munnhage menn. Ille huet det Når denne saga skrives, er ennå intet dem at deres eldgamle bygd der hadde skolehus bygd for ynglingene i Vålar og rådd seg selv fra Haraldettens dager, skul- Ramneneset. Derfor dette råd fra saga- le dele råderetten over sine ynglinger med skriveren: denne naboen i vest. Thi ingenlunde syntes det i Ramneneset bare være sindige 52 • Re-minne 2019 Her bør ei bygges en ynglingeskole for Slik kvad Ørnulf begge bygder. Her bør ei heller bygges Disse runer er ei risset for å hylde bare én i hver bygd. eller hevne, men for her og nå å nevne Her bør bygges én i hver grend! Thi hvert at der store saker gjelder skolehus som reises lønnes med sølv fra slåss man ei om bagateller. Kongens skattemester. Og rett er det da, Ramnesmenn og Vålarmenn! som hin høvding fra Vålar hevder, at jo Kiv og skolemesterkrangel flere skolehus, jo mer sølv til bygden. hører heller dårlig heime på et tingsteds høye hall. Hør derfor bønder og bygdefolk! La oss Dette råd til begge sider fylkes til kamp mot de veldige krefter fra en gammel kampglad skald: som i disse tider velter innover gamle Sett hverandre heller stevne på den grenser og bryter ned. Thi ned brytes de bro ved Revatal. for vårt åsyn, de eldgamle tollmurer rundt våre kongeriker, de hevdvunne grenser I de runer her er risset mellom by og land, mellom hvite menn intet navn er hugget inn. og svarte menn, ja mellom kvinne og Finner du blant mine siders mann. Skal da også vi la oss skylle med i sagasyn fra disse tiders denne syndeflod?Konstruksjoner og reparasjonerkamp en hjelm du mener i stål din? Da er skaldens siste råd: Nei – nei, menn fra Vålar og Ramneneset: Ta den hjelm og sett den på. Enn flyter Storelva veldig i vårflommen og deler dalen i to. Den grense har gude- Fones 7. mai anno 1967 ne gitt oss til gagn, – for den og ved den Ørnulf vil vi kjempe!

Søren produkter AS, mekanisk verksted ¤ 932 62 104 Opprannveien 33, 3175 Ramnes ¤ [email protected]

Taksering Re-minne 2019 • 53 Bolig, næring, fritidseiendommer. For salg, finansiering, refinansiering. Verdi/ lånetakst, tilstandsrapport.

Takst & Bygg Service ANDERS KJÆR Kileveien 93, 3175 Ramnes Tlf: 33396010 Mobil: 91177296 mail: [email protected]

120 • Re-minne 2014 Re-minne 2014 • 121 Landini-traktorer Snøutstyr Tilhengere Feiemaskiner

Krattknusere Dekk og felger Skogs- og vedutstyr Reservedeler

Hauganveien 366, www.torpmaskin.no [email protected] ______3178, Våle nettbutikk.torpmaskin.no tlf: 33 06 19 10

www.varmeokonomi.no Tlf. 33 08520 06 10 40

54 • Re-minne 2019

138 • Re-minne 2014 500 år med trykte bøker – Missale Nidrosiense i Ramnes

Vegard Ree Ytterbøe

det er tilføyd en N. etter navnet, som er en forkortelse for Norwegus. På latin har han tilføyd «me possidet», som betyr «jeg ervervet», etterfulgt av datoen.

Det finnes ikke mange kilder som kan for- telle oss mye om Sevald Thomesen, men det finnes referanser til ham som kan hjelpe oss til å finne ut av hvem denne mannen var. I en av de eldste registrene til Figur 1: To av sidene fra eksemplaret av Missale Nidrosiense som var i Ramnesprestens eie. Foto: Antikvariat Mats Rehnström.

I år markerer vi at Norges første trykte bok er 500 år. Boken heter Missale Nidro- siense, og er en messebok ment for bruk i kirker i hele området underlagt Nidaros erkebispedømme, som i 1519 omfattet Norge, Island og Færøyene. Det er få eksemplarer igjen av bøkene som ble trykket for fem hundre år siden, men ett av disse er i disse dager til salgs i Sverige. På dette eksemplarets tittelblad har tidligere prest i Ramnes kirke signert, og med det skriver han Re inn i Norges bokhistorie.

Sevald Thomesen På tittelbladet til messeboken står det «Se- valdus Thomæ N. me possidet 1626. 12. Januarii». Det forteller oss at denne boken har vært i sogneprest Sevald Thomesens eie. Han har signert med en Figur 2: Tittelbladet til Missale Nidrosiense med latinisert form av sitt navn, noe som ikke Sevald Thomesens signatur. Foto: Antikvariat var uvanlig blant lærde på denne tiden, og Mats Rehnström. Re-minne 2019 • 55 Københavns universitet, for perioden 1611–1667, får vi vite at han fikk sin magistergrad 20. mai 1623.

Det er registrert at Thomesen ble født i Oslo, at han har hatt stilling som konrek- tor (viserektor) ved Oslo Katedralskole, og at han var sogneprest i Christiania. Det er usikkert i hvilken rekkefølge han hadde disse stillingene, men vi kan si med Figur 3: Kong Cristian VI monogram i gull sikkerhet at han startet som sogneprest i øverst på bokens rygg. Foto: Antikvariat Mats Christiania i 1630, ettersom det står i eds- Rehnström. protokollen for Oslo og Hamar stift at han avla sin ed der dette året. Tønsberg bispe- (1699–1746). Dette kan vi vite ettersom dømme ble ikke opprettet før i 1947, og han fikk trykket sitt monogram øverst på Ramnes kirke var i 1630 underlagt Chris- bokens rygg, i gull. Bokens skinninnbin- tiania. Det er derfor nærliggende å tenke at ding er datert fra samme periode. Sevald Thomesen startet i sin stilling som sogneprest i Ramnes kirke i 1630. Han Den neste kjente eieren av boken er den ble avsatt i 1635, og døde i 1649/1650. I skotske samleren David Laing (1793– en bok om Oslo Katedralskole fra 1800 1878). Etter Laings død i 1878 ble det står Thomesen så vidt nevnt, og det kan solgt til Charles Louis, som var konge av her virke som om han hadde stilling som Etruria (ved/i Toscana, Italia) fra 1803 til konrektor i forkant av 1647, altså en gang 1807, hertug av Lucca fra 1824 til 1847, mellom han ble avsatt i 1635, og hans død, og hertug av Parma fra 1847 til 1849. Etter eller mellom 1623 og 1630. hans død i 1883 ble hans bibliotek tatt vare på, og boken befant seg her til det ble solgt Hvorfor Sevald Thomasen hadde et ek- til Thore Virgin i Sverige, på auksjon i semplar av Missale Nidrosiense er usik- 1932. Boken har vært i hans og hans arvin- kert, men ser man dette i lys av konteksten gers eie frem til i dag. i Vestfold på denne tiden kan man lage seg noen hypoteser. Først skal vi se litt på det Missale Nidrosiense og dens aktuelle eksemplaret av denne spesielle kontekst boken. Missale Nidrosiense er en messebok, og den inneholder det presten trenger for å Thomesens Missale Nidrosiense feire årets katolske messer. På denne tiden Sevaldus’ eksemplar av Missale Nidrosi- fantes det ikke et standardisert missale til ense er som nevnt til salgs, og prisen er bruk i områdene underlagt Nidaros erke- satt til over to millioner norske kroner. I bispedømme, og mange av messebøkene salgsoppgaven fra antikvariat Mats Rehn- som fantes var av ulik kvalitet, og inne- ström presenteres den delen av eierhis- holdt ikke messer for de norske helgenene. torikken som er kjent. Den eldste kjente Det var derfor et behov for et standardisert eieren av dette eksemplaret er Sevaldus missale, som den nye teknologien med Thomasen. Den neste kjente eieren er sel- Gutenbergs trykkepresse kunne tilby. veste kong Cristian VI av Danmark-Norge Teknikken muliggjorde produksjonen av 56 • Re-minne 2019 mange identiske eksemplarer av samme bøkene summen av århundrer med religi- bok. øs kultur, og at bøkene ble ferdigstilt før reformasjonen kom til Norge (1536/1537), At erkebiskopen i Nidaros satte i gang en gir oss dermed et unikt innblikk i middel- så omfattende bokbestilling kan også være alderens religiøse liv. et uttrykk for et ønske om å holde bedre kontroll med området underlagt erkebispe- Sigurd Hareide ved Universitetet i Sørøst- stolen. På denne tiden var Erik Valkendorf Norge og Espen Karlsen ved Nasjonal- erkebiskop i Nidaros, og han fikk hjelp av biblioteket har skrevet en god innføring til blant andre Olav Engelbrektsson i arbeidet missalet i sammenheng med transkribering med å få ferdig et missale. Engelbrektsson og digitalisering av hele boken. I denne skulle senere ta over for Valkendorf som innføringer beskriver de bokens elleve erkebiskop, men det skulle vise seg å bli deler, og setter et tydelig skille ved messens den siste katolske erkebiskopen før refor- del, som beskrives som bokens hoveddel. masjonen kom til Norge. Missalet er ikke trykket i Norge, men reg- Valkendorf fikk to forskjellige bøker tryk- nes som Norges første trykte bok ettersom ket i 1519. Missale Nidrosiense er datert den ble bestilt og bekostet av Valkendorf 25. mai 1519, og en drøy måned etter i Nidaros, og ettersom den var ment for ble en annen bok ferdigstilt: Breviarium kirker i Norge. Den første boken trykket Nidrosiense (4. juli). Ifølge liturgihistori- i Norge kom ikke før drøye 120 år etter, ker Lilli Gjerløw (1910–1998) utgjør de to og det var en almanakk for 1644, trykket i 1643.

Boken består av 606 sider, er skrevet på latin, og trykket svart og rød skrift i København av Paul Reff. Sidene som har både røde og svarte bokstaver er trykket to ganger – ett trykk per farge. Det er også trykkede noteark i boken, men notene er ikke med, muligens fordi det er for van- skelig å trykke notetegn på et noteark med datidens teknikk uten å bomme, eller fordi de rett og slett ikke hadde notetegnene å trykke med.

Neste bilde er et godt eksempel på en del av en side med både svart og rødt trykk. Avsnittet som er avbildet utgjør kolofonen, altså den delen som gir teknisk informa- sjon om den trykte boken. Kolofonen lyder som følger, oversatt: Figur 4: Valkendorfs våpenskjold pryder tittel- Missalet i overensstemmelse med bladet til Missale Nidrosiense. Foto: Antikvariat gudstjenesteordningen til kirken av Mats Rehnström. Nidaros slutter her på vellykket vis. Det Re-minne 2019 • 57 Hvorfor hadde sognepresten i Ramnes denne boken? Et spørsmål det er viktig å stille i denne sammenheng er: Hvorfor befinner det seg et eksemplar av Missale Nidrosiense i Ramnes kirke i første halvdel av 1600- tallet? Da Sevald Thomesen signerte tittelbladet på sin bok, hadde reforma- sjonen, med sin lutherske teologi, vært i landet i snart hundre år, og det var for lengst kommet lovverk som i all hovedsak forbød katolsk religionsutøvelse og katolsk misjon. Vi vil nok ikke kunne komme med et endelig svar på spørsmålet om hvorfor sognepresten hadde denne boken, men det bør likevel stilles. Figur 5: Bilde av kolofonen på siste side i bo- ken. Dette bildet er av et annet eksemplar, som Noen år før Sevaldus signerte boken døde befinner seg i Oppdal kirke. Foto: Vegard Ree en av de mest kjente katolske prestene som Ytterbøe. arbeidet for å gjeninnføre katolisismen i de nordiske landene. Hans navn var Laurids ble trykket i København ved håndverket Nielsen, populært kalt «Klosterlasse». til mester Paul Reff, som er kanikk og Laurids Nielsen ble født i Tønsberg i 1538, akolytt sammesteds til vår allerhelligste og skulle etterhvert forsøke å påvirke den herre Pave ved Nidaroskirken. I det lutherske kirke i Norden innenfra, blant Herrens år 1519, på dagen 25. mai annet ved å undervise i katolsk teologi i Sverige. Nielsen tilhørte jesuittordenen, en Det er usikkert hvor mange eksemplarer av orden som var forbudt i Norge helt frem til denne messeboken som fortsatt eksisterer. 1956. I salgsoppgaven fra antikvariatet blir det anslått at det totalt eksisterer 26 eksem- Laurids Nielsen var ikke den eneste som plarer. Andre kilder hevder at det finnes ti holdt på sin katolske tro på denne tiden. eksemplarer bare i Norge. De aller fleste Henning Laugerud, førsteamanuensis i er i offentlig eie, med unntak av Sevaldus’ kunsthistorie ved Universitet i Bergen, lan- eksemplar, som nå er til salgs. Et av mis- serte sin nye bok «Reformasjon uten folk» salene i offentlig eie befinner seg i Oppdal i 2018. Den tar for seg reformasjonen i kirke i Trøndelag, i kirken den opprinnelig Norge, tiden før, og tiden etter. I denne har vært i. Alle de ti kjente eksemplarene boken, og andre publikasjoner, skriver i Norge stammer fra kirker fra Trøndelag han om aktiv «undergrunnskatolisisme» i og Hamar, og området mellom, men det er Vestfold og Øst-Telemark, som er særlig kun Oppdal-missalet som fortsatt befinner synlig i miljøet rundt de tre Hjort-brødrene seg i en kirke. Christopher, Jacob og Evert, tre ledende

58 • Re-minne 2019 prester fra en velstående familie. De ble i Kilder 1613 dømt i Gjerpen-rettsaken for å være Antikvariat Mats Rehnström. Norges första tryckta katolikker, sammen med Herman Hanssön bok: Ett unikt kungligt exemplar av Nidaros ärke- Ring og Jens Olufssön Pharo. Christopher stifts mässbok 1519: Ett femhundraårsjubilerande Hjort hadde blant annet vært rektor på norskt kulturarv. Salgsprospekt tilgjengelig på nett: Katedralskolen i Oslo, der Sognepresten i http://rehnstroem.se/pdf/MissaleNidrosiense.pdf. Ramnes var konrektor noen tiår etter. Aspeland, Arne. «Missale Nidrosiense - middelalder- Laugerud skriver også om to katolske boka i Oppdal kirke,» Bøgda vår (2007): 91–97. prester som i 1637 kommer til Larvik med Finne-Grønn, S.H. Geistlig edsprotokol for Oslo og misjonsplaner: Ambrosiuz van den Baeze Hamar stifter 1601–1730. Bind 1. Tekst. Kristiania: og Johannes Martinus Rhugius. Disse I kommission hos Jacob Dybwad, 1918. prestene hadde relasjoner til de tiltalte i Gjerløw, Lilli. «The Breviarium and the Missale Gjerpen-rettssaken, og Rhugius’ onkel, Nidrosiense (1519).» I: From Script to Book: A Sym- som var sogneprest i Sem, var trolig også posium, red. Hans Bekker-Nielsen, Marianne Børch katolsk, og innlemmet i misjonsplanene. og Hans Algot Sørensen. Odense: Odense University Det katolske misjonsmiljøet i Vestfold og Press, 1986. Øst-Telemark i starten av 1600-tallet er Glostrup, Nils. Biskop Nils Glostrups Visitatser i interessant fordi det er denne konteksten Oslo og Hamar Stifter 1617–1637. Utgitt av Ludvig som preger samfunnet Sevald Thomasen Daae og Henrik Huitfelt-Kaas. Christiania: Thronsen var en del av. Han befinner seg i geografisk & Cos Bogtrykkeri, 1895. nærhet til «undergrunnskatolisismen», og Karlsen, Espen og Sigurd Hareide. «The Nidaros kan ha en mulig felles plattform med dette Missal (1519).» I: Missale Nidrosiense, red. Ingrid miljøet ved Oslo Katedralskole. Sperber. Oslo: Nasjonalbiblioteket, 2019. Hareide og Karlsens innledning, samt hele Missale Nidrosiense Vi kan ikke si noe sikkert om Sevald er tilgjengelig på nett: https://www.bokselskap.no/ Thomasens trosvalg, men det er interessant boker/missale/titlepage å tenke at han kan ha hatt tilknytninger til Laugerud, Henning. Reformasjon uten folk: Det det skjulte katolske miljøet i hans samtid, katolske Norge i før- og etterreformatorisk tid. Oslo: og det er interessant å tenke på muligheten St. Olavs Forlag, 2018. for at han kan ha forkynt katolsk teologi i Rosted, Jacob. Om Christiania Kathedralskole og Ramnes kirke, med sitt eksemplar av dens Midler i forrige Forfatning. Christiania: Trykt Missale Nidrosiense i hånden. hos Jens Ørbek Berg, 1800. Smith, S. Birket (utg.). Kjøbenhavns Universitets Vi feirer i år at det er 500 år siden denne matrikel, Bind 1. 1611–1667. Kjøbenhavn: Gylden- boken ble trykket. Sogneprest i Ramnes dalske Boghandels Forlag, 1890. Sevald Thomasen har sørget for å skrive Ramnes kirke inn i denne historien.

Re-minne 2019 • 59 REVETAL - GRAN VVS AS

Gran VVS tilbyr alle tjenester innen rørleggerfaget

Service, boliger, næringsbygg, industri, varme, sanitær, sprinkel, gass, kjøling med mer

Butikken vår er lys og delikat med flotte utstillinger

Telefon 40 00 33 20

60 • Re-minne 2019 Trolldomssaker i Vestfold

– med fokus på Ingrid Vivestads dødsdom

Vegard Ree Ytterbøe

Hva er en trolldomssak? Folkeminnesam- lingen bruker følgende definisjon: «En trolldomssak er en sak der en person er stilt for retten anklaget for trolldom, det vil si at personen er tiltalt/anklaget for brudd på trolldomslovgivningen.»

Brudd på trolldomslovgivningen kan bety flere ting. Mange vil kanskje tenke på Figur 1: Illustrasjon fra heksebrenningene i boblende heksegryter, sopelimer og «svart Derenburg (Tyskland) i 1555. Foto: Wikimedia magi» når ordet trolldom dukker opp, men Commons. i juridisk forstand omfatter det en hel del mer enn klisjeene. Fra perioden 1566–1747 er det registrert over 900 trolldomssaker i Norge. Mye av I trolldomsforordningen av 1617, gitt av kildematerialet fra Vestfold er tapt, men Christian IV, skilles det i hovedsak mellom via regnskap og protokoller har vi kjenn- tillatte «hiemmelige konster», og kunster skap til 16 konkrete saker, der flesteparten som Gud har forbudt. De hjemlige kunster endte med henrettelse. I en av disse sakene som trekkes frem er tillatt, ettersom de ble Ingrid Vivestad fra Ramnes tiltalt, og kommer mennesker og dyr til gode og gir dømt til døden. helbredelse. Kunster som ikke er tillatt av Gud er forbudt, fordi de som utførte dem, Trolldomssaker i Norge Norsk Folkeminnesamling (NFS) ved Universitetet i Oslo har siden 1914 arbei- det for å samle, bevare og formidle kultur- historisk tradisjonsmateriale. Et av folke- minnesamlingens prosjekter retter seg mot trolldomsprosesser, og i den sammenheng har de laget et register over alle kjente trolldomssaker i Norge. Listen består av 924 registreringer, og det anslås at om lag en firedel av alle sakene endte med døds- straff. Figur 2: Trolldomsforordningen av 1617. Foto: Statsarkivet i Stavanger.

Re-minne 2019 • 61 henvender seg til Djevelen og hemmelige ble tolv personer henrettet, to forvist, én unaturlige råd. Forordningen henvender ble trolig frikjent, og én sak har uvisst seg herved til religionen og teologien for utfall. Andelen saker som endte med å avgjøre hva som er tillatt, og hva som er henrettelse er mye høyere enn for resten av ulovlig trolldom. Ulovlig trolldom straffes landet, og det er dermed grunn til å tro at med landsforvisning, bot eller døden. det finnes flere saker fra Vestfold som har I utgangspunktet fungerte rettsapparatet endt med frifinnelse enn det vi kjenner til. i Norge på denne tiden slik at to vitner Denne mistanken støttes også av at kildene av en straffbar handling måtte vitne, for vi har til 14 av de 16 sakene er Lensregn- å dømme en tiltalt. Unntak fra dette ble skap, og ikke rettsprotokoller. I mange av likevel tillatt i trolldomssaker, ettersom sakene har rettsprotokollen gått tapt, og vi disse forbrytelsene var crimen exceptum sitter igjen med lensregnskapet som eneste – forbrytelser som skilte seg betydelig fra kilde. I et lensregnskap vil det blant annet andre forbrytelser. I praksis betydde dette stå oppført utgifter til en bøddel – den som at kravet om bevisførsel helt eller delvis fullbyrder en dødsstraff. I saker som ender frafalt, noe som åpnet opp for at personer med frifinnelse vil ikke en slik utgiftspost i enkelte tilfeller ble dømt på bakgrunn dukke opp, og i mangelen på andre kilder av rykter. Hvor stor andel av sakene dette vil lensregnskapet kunne gi et skjevt bilde gjelder er usikkert. av forholdet mellom frifinnelse og straff. Informasjonen om Vestfoldsakene fra Trolldomssaker i Vestfold Norsk Folkeminnesamling er her samlet i I Norsk Folkeminnesamlings register over en tabell, med trolldomsregisterets saks- alle kjente norske trolldomssaker er det nummer i kolonnen til venstre: listet opp 16 saker fra Vestfold. Av disse

Nr. Navn År Sted Merknad

153 Ingrid Vivestad 1631 Ramnes Henrettet 154 Karen Gjeldstad 1622 Hedrum? Henrettet 155 Guri Sundby 1622 Hedrum Henrettet 156 Helge Sundby 1622 Hedrum Henrettet 157 Anne Langebrekke 1623 Andebu Henrettet 158 Jorunn Strand 1623 Hedrum? Henrettet 159 Marit Hasle 1623 Sande Brent 160 Amund Natvald 1623 Sande Brent 161 En trollkone 1624 Sande Vannprøve (døde) 162 Anne Mortensdatter 1624 Tønsberg Brent 163 Signe Kile 1646 Stokke Brent 164 Gudrun Undeli 1651 Slagen Forvist 165 Brynild Undeli 1651 Slagen Forvist 166 Helga Teien 1685 Sande Frikjent? 868 Maren Lauritsdatter 1623 Våle Ukjent 869 Karen Holt 1624 Våle Henrettet

62 • Re-minne 2019 På grunn av mangelen på rettsprotokoller gikk galt under vannprøven, for det står vet vi lite om hvordan disse rettssakene skrevet i lensregnskapet at sorenskriveren gikk for seg, og hvordan dødsstraffen ble måtte forklare seg om omstendighetene fullbyrdet. I syv av de tolv sakene som rundt dødsfallet. endte med dødsstraff omtales den domfelte kun som «henrettet», men i de fem andre Trolldomssaker i Re får vi mer informasjon. Fire saker ender Fra det som i dag er Re kommune vet vi med at den domfelte brennes på bålet, og i om tre trolldomssaker. To fra Våle og én den siste ender det med vannprøve. Vann- fra Ramnes. Karen Holt fra Våle ble hen- prøven gikk ut på at bøddelen bant et tau rettet for trolldom i 1624. Maren Laurits- rundt den tiltalte, og deretter kastet henne datter, også fra Våle, var tiltalt i 1623, men i vann. Fløt hun var hun skyldig, og hvis uten at det er registrert noe utfall av saken. hun sank var hun uskyldig. De uskyldige Det er mulig det finnes informasjon om ble dratt opp igjen av bøddelen, og druknet Maren i Oslo domkapittels forhandlings- dermed ikke. protokoll (nr. 2, 1617–1628, fol. 75b–76a). I den tredje trolldomssaken fra Re ble Ut fra lensregnskapet vet vi at det ene Ingrid Vivestad, fra Ramnes, dømt til tilfellet med vannprøve i Vestfold endte døden. For å finne ut så mye som mulig med døden for den tiltalte. Hun omtales i om denne saken har jeg besøkt Riksarkivet regnskapet som «en trollkone». Det frem- i Oslo, og videre i denne artikkelen blir kommer også at hun kom fra Sande, og ble funnene fra arkivet presentert. drept i 1624. Det kan virke som om noe

Figur 3: Avsnittet i Tønsbergs lensregnskap som omhandler konfiskeringen av Ingrid Vivestads eiendeler. Foto: Vegard Ree Ytterbøe. Re-minne 2019 • 63 Figur 4: Avsnittet i Tønsbergs lensregnskap som omhandler utgiften til bøddelen. Foto: Riksarkivet.

Ingrid Vivestad kongen. «Først all vitterlig bordskyldig I likhet med de fleste av sakene vi kjenner for lods avtagen» betyr at de har forsikret til fra Vestfold, finnes det ikke rettsproto- seg om at de eiendeler de har konfiskert koller som kan gi oss informasjon om faktisk har vært Ingrids, og at de ikke har saken mot Ingrid Vivestad. Den eneste kilden konfiskert tredjeparts eiendom. Konfis- vi har er lensregnskapet for Tønsberg, for kering av alle eiendelene gir mening, tatt perioden 1631–1632. Dette dokumentet i betraktning alvorlighetsgraden av den er skrevet for hånd for snart fire hundre kriminelle handlingen. I denne teksten be- år siden, og er dermed vanskelig å tyde. kreftes det at Ingrid er henrettet på grunn Førstearkivar Tor Weidling ved Riksarki- av utøvelse av trolldom. Ordet «reffset» vet har bistått med avgjørende hjelp med betyr i denne sammenhengen henrettet. kildene. I det samme lensregnskapet finnes også utgiften til bøddelen registrert. Her står det I arkivet finnes oppføringen med utgiften (gjengitt i noe modernisert språk): til bøddelen, som Norsk Folkeminne- Vi gir mester mortem, skarpretteren som samling har referert til. I tillegg finnes en reffset Ingrid Vivestad, som for troll- oppføring for konfiskeringen av Ingrid domsutøvelse ble henrettet, sin sedvanlige Vivestads eiendeler (se bilde). I sistnevnte lønn. Penger ______fire daler står det (gjengitt i noe modernisert språk): Ingrid Vivestad som for trolldomsutøvelse I denne oppføringen fremkommer det to ble reffset. Boten opptagen først all vit- nye ting om dødsdommen mot Ingrid terlig bordskyldig for lods avtagen. Blev Vivestad. Det første er at bøddelen fikk fire igjen til Kongelig Majestet en ku for tre daler i lønn for jobben. Det andre er hen- daler, en årsgammel stut for en daler. Er til rettelsesmetoden. Bøddelen omtales i dette sammen penger ______fire daler. avsnittet som en skarpretter, som betyr at henrettelsen har blitt utført med øks eller Dette betyr at alle Ingrids eiendeler, en sverd, og ikke ved brenning. ku og en årsgammel stut, ble overført til 64 • Re-minne 2019 Det er dessverre få kilder som omtaler Næss, Hans Eyvind. Med BÅL og BRANN. Troll- Ingrid Vivestad. I Ramnes bygdebok er domsprosesser i Norge. Oslo: Universitetsforla- hun nevnt med to setninger. Der refereres get,1984. det til konfiskeringen av en ku og en stut, RA, Rentekammeret inntil 1814, Reviderte regnska- og at «Torgrim» i 1631 var hennes husbond. per, Lensregnskaper, R/Rb/Rbo/L0012: Tønsberg len, Årsaken til trolldomsanklagene får vi ikke 1630–1632. Arkivreferanse: RA/EA-5023/R/Rb/Rbo/ vite, verken i bygdeboka eller i lensregn- L0012. Tilgjengelig hos Riksarkivet i Oslo. Utgifter skapet til Tønsberg. til skarpretteren: fol. 60v. Konfiskasjon: fol. 71r. Unneberg, Sigurd og Christoffer Holt. Ramnes Kilder Bygdebok, Bind 2, Gårds- og slektshistorie. Gjøvik: Knutsen, Gunnar. Trolldomsprosessene på Østlandet. Mariendals Boktrykkeri, 1970. En kulturhistorisk undersøkelse. Oslo: Tingbokpro- sjektet, 1998. Levack, Brian. The Witch-Hunt in Early Modern Europe. New York: Routledge, 2016. Norsk Folkeminnesamling. Register over alle kjente norske trolldomssaker. Oppdatert 20. mars 2009. Tilgjengelig på nett: https://www.hf.uio.no/ikos/tje- nester/kunnskap/samlinger/norsk-folkeminnesamling/ trolldom/norske-trolldomsprosesser/200309_regis- trant.pdf

Rådgivnings- og regnskapstjenester for næringslivet og landbruk

Næringssenteret, Revetal. Tlf. 33 06 46 40 Marit Sibbern 917 32 455 [email protected]

Re-minne 2019 • 65 Alt i landbruksreparasjoner SalgAlt iav landbruksreparasjoner deler, redskap og dekk Pressing av hydrauliske slanger PiggingSalg av av deler,landbruks- redskap og industridekk og dekk AC-reparasjoner [email protected] 950 33 873 Ø[email protected] Hole 2, 3175 Ramnes 95033 3339 87364 33 Østre Hole 2, 3175 Ramnes 33 39 64 33

Klopp Verksted AS

66 • Re-minne 2019 Re-minne 2014 • 47 Lager for hverdag og fest Velkommen til verkstedutsalget.

Åpningstider: tirsdag til fredag: 10-16 Graving Sprenging lørdag: Transport 11-15 Rørdriving Leveranse av grus og bark Vei,www.akglass.no vann og kloakk og facebook

[email protected] 982 30 300

Revetal

Samme lave pris i butikk som på nett 800 kvadratmeter Revetal 33Elektromarked 06 26 55 www.power.no 33 06 26 55 [email protected] 2019 • 67 Konstruksjoner og reparasjoner i stål

Søren produkter AS, mekanisk verksted ¤ 932 62 104 Opprannveien 33, 3175 Ramnes ¤ [email protected]

500 kvm med ekte sport Stort utvalg av sports- og fritidsutstyr Velkommen til en hyggelig handel!

Åpent 9-20 (9-18) [email protected] www.persbu-sport.no 33 06 26 00 Taksering Bolig, næring, fritidseiendommer. For salg, finansiering, refinansiering. Verdi/ lånetakst, tilstandsrapport.

Takst & Bygg Service ANDERS KJÆR Kileveien 93, 3175 Ramnes Tlf: 33396010 Mobil: 91177296 mail:Epost: kjaer [email protected]@online.no

118 • Re-minne 2014

ReAvisa.no Godt lokalt lesestoff fra Re og omegn

www.ReAvisa.no [email protected] / [email protected] / tlf 488 69 444

ReAvisa kan lage annonse billig og greit Treff midt i blinken med en annonse i ReAvisa - på papir og nett - send over logo, bilder og fargeønsker på epost [email protected]

REVETAL Alt på ett sted REVETAL JERNVARE AS Tlf. 33 06 28 70 • www.jerniarevetal.no -din malings- og jernvareleverandør

68 • Re-minne 2019 Byggelementer Vi skreddersyr gjerne løsninger og er din diskusjonspartner i byggeprosessen.

69 • Re-minne 2018 Re-minne 2019 • 69 Vurderer du å selge bolig?

Vi er opptatt av at kjøp og salg av bolig skal være trygt, ryddig og enkelt – uten bekymringer. Si i fra så hjelper vi deg gjerne. Ta kontakt med oss og få en gratis verdivurdering av din bolig i dag.

Norges største kjøperregister får flere på visning og sikrer best pris for din bolig.

Vår effektive boligmarkedsføring – Smart Solgt – gir i snitt 16 % flere på visning.

Vi legger ut for markedsføringen – ingen kostnader før endelig sluttoppgjør.

Thor Fredrik Truls Bøhle Hanssen Solberg

DNB Eiendom Revetal Tlf. 47 67 55 00

70 • Re-minne 2019 Bygdevektere og betlere i Ramnes og Våle

Per Bjerkø

Ramnes For vort naadige Herskab inglegger vi I 1809 sendte 10 bønder i Ramnes hoved- vore Bekymringer med haab og Tillid. sogn dette klagebrevet til greven: Vi andsøger tillige underdanigst at vor Bøygdevegter maate faa et skriftlig DERES EXELLENSE NAADIGE Beviis at han lovlig er beskikket og GREVE OG TJENER, hvorledes han med Kraft skal udføre sit Undertegnede Gaardmenn af Ram- Ombuds Plikter. nes Sogn bede underdanigst at vi maa tage vor Tilflukt til Deres Høyværdige Historien forteller at det i noen år var to Exilense i den store Trængsel hvoru- bygdevektere i virksomhet i Ramnes, men di vi befinder os. En utrolig mængde så gikk de tilbake til bare én, og han hadde Bætlere strømmer ind paa os fra alle fått flere oppgaver. Utfordringene med Veie. Ikke allene fra andre Sogne i dette utenbygds betlere fortsatte i ca. hundre år Grevskab, men fra Kjøbstederne og fra til. Oplandet bliver vi overhængte af saa mange for største delen arbeidsføre Bygdevekteren var en viktig institusjon, Landstrygere af begge kjøn at den ene med en klar oppgave: neppe er af sigte før den andre allerede «Villig og uden Knur udføre de nødven- er ind dørene igjen. De truer os med dige Bud eller Ærinder der vedkommer alt optænktelige Ondt, de bande og Communens Anliggender», og det var å forbander os naar vi ikke lader dem «eftersøge og udjage fra andre Sogn ind- faae, ei allene det nødvendige til livets trængende Fattige». Loven bestemte nem- Ophold, men Kjød og Flesk, Uld og lig at den fattige skulle underholdes av det Liin og mere end vi have. Vi maa laane sogn der han sist hadde hatt fast «upåtalt» dem Huus natten over, under Tiden 2 opphold i to år. og 3 paa en gang og med stor Frygt for disse ofte etter Udseende fæle Mennes- I Ramnes fikk også den arme bygdevekter, ker. Hvad vi skulde hjelpe vaare egne som skulle «gå gjennem Præstegjeldet så trængende Sognefolk med, det aftvinger hurtig som mulig», den oppgave å «paase de fremmede Betlere os. Vi have en Orden ved Kirkedøren», hva nå dette kunne Bøygdevekter for Hovedsognet allene. innebære. Det fortelles at bygdevekteren Med alle sine bestrebelser kan han lidet Ole Olsen Mandal regelmessig fikk nye formaa imod saa mange. støvler til seg og til sin «gamle kone», fordi han gikk så mye. Han manglet Re-minne 2019 • 71 ytterfrakk og søkte kommunestyret om å få en slik. Kommunestyret sa enstemmig at «Andragende befandtes billigt, da For- lægenhed eller Mangel af en Saadan, maa være meget ubehagelig, naar han, som er Tilfældet næsten hver Søn-og Helligdag, skal fremmøde ved Sognets Annexkirker i Communens Anliggende, hvorfor man enedes om at anskaffe en Saadan Frakke for Communens Regning». Vekterstav. Kula i toppen ble kalt morgenstjerne. Noen av bygdevokterne vet vi navnet Det er lite sannsynlig av på. Werner Nielsen Tufteeije ble ansatt bygdevekterne hadde en så i 1821, Ole Olsen Mandal kom i 1840. avansert stav, men piggen Syvert Isaksen Rønningen i 1882, Anders var der. Foto: Justismuse- Skjeggerød en kort periode. Lauritz Larsen et – Det nasjonale museet Fodenbrækka kom i 1889, og etter han for politi, rettsvesen og kom den siste bygdevekter i Ramnes, Karl kriminalomsorg. O. Tronka. Han ble ansatt i 1891. Peder Jakobsen ble dømt til å betale en Ved overgangen til 1900 var det slutt på bot på 9 riksdaler, samt 6 riksdaler i bygdevekteryrket i Ramnes. Bygdevek- saksomkostninger, men «formedelst sin terne hadde gått rundt i bygdene i allslags fattigdom», kunne han ikke betale boten. vær og føre. Vi kan bare tenke oss at det Isteden måtte han sitte åtte dager på vann var mange harde dager, og at det var tøft å og brød i arrest hos lensmannen. Men det jage folk med problemer ut av bygda. verste var nok at den fattige Peder også ble fradømt jobben som bygdevekter. Han Våle hadde tross alt hatt litt for den jobben. Også Våle hadde store problemer med egne fattigfolk og press fra betlere. Helt I et planforslag fra sogneprest Thurmann tilbake fra 1700-tallet var det ansatt byg- i 1808 fortelles det at bygdevekterne først devektere. En av dem var Peder Jakobsen, og fremst hadde oppgaven å jage betlere som i 1776 ble innstevnet for overfall mot ut av bygda. Han skulle jage både innen- Ole Olsen Lindeflåtten. bygds og utenbygds betlere ut av bygda så fort de ble påtruffet. Ble de gjensett for Som motiv for overfallet hevdet bygde- annen gang, skulle de straks føres til lens- vekteren at Ole Olsen hadde latt sin mor mannen. Bygdevekteren kunne pålegge gå omkring i bygda og betle. Han sa også hvem som helst å hjelpe til hvis han møtte at Ole hadde forsøkt å ta fra ham stokken «sterke eller flere betlere». Den som nektet som han alltid gikk med i hånden for å berge slik hjelp, skulle ilegges mulkt. seg mot overfall av omløpende betlere. Denne stokken hadde en jernpigg i den ene I dette planforslaget synes det å ha vært enden, og det var denne bygdevekteren strengere regler enn noen gang tidligere, hadde brukt mot Ole under slagsmålet. ved at også innenbygds betlere skulle jages

72 • Re-minne 2019 ut av bygda. Men så skrev da også sogne- vektere. I stedet for bygdevekter vedtas at presten: «Betleriet bør aldeles avskaffes». enhver gård- eller husmann som møter en fremmed betler, skal føre ham til sin nabo. I mange bygder ble det slutt på den gamle Han skal så føre ham til neste nabo og så ordningenAir med bygdevekter Cargo omkring Equipmentvidere til betleren er ute av sognet hvorfra hundreårsskiftet, men i Våle fortsatte Karl han kom. Den som ikke rettet seg etter Bergsli sin vandring omkring i bygda også dette, skulle betale en bot på 24 skilling til etter 1905. I 1907 Alu-Plastbesluttet kommunestyret fattigkassa. AS Det samme skulle betales til at bygdevekteren også skulle virke som dem som uten varsel til fattigkommisjonen, feier. I tillegg til årslønnen på 200 kroner, lot en fremmed eller en uten pass, få husly skulle han få 30 øre for feiing av ei pipe natten over. og 10Presenninger øre for feiing av en ovn. Da sluttet og grove tekstiler Bergsli, og Georg Ødegården ble ansatt. Så var eventyret om bygdevekterne ute, Han skulle gå Egetomkring i bygda verksted minst fem også og i Våle! systue dager i uka, men han fikk 14 dagers fri i høyonna. Kilder Alt i tekstilsveisRamnes bygdebok, Bind 3 Under bispevisitasen samme år (1907) Våle bygdebok, Bind 3 velger Terjeen å avslutte Rasmussen ordningen med bygde støtter- historielagene i Re

Bedriftsveien 3, 3175 Ramnes [email protected] 33 39 68 00

Horn 3175 Ramnes Tlf. 952 50 624

Møbler og annet trearbeid etter bestilling

92 • Re-minne 2014 Re-minne 2019 • 73 ______

www.varmeokonomi.no Tlf. 33 08520 06 10 40

74 • Re-minne 2019 138 • Re-minne 2014 I husmennenes dager – bygdene våre i 1800-årene

Per Bjerkø

For oss som er kommet godt opp i åra, Men så gikk det nedover! Svartedauden i er det litt underlig å tenke på at mange 1349–50 tok livet av over halvparten av har besteforeldre født i siste halvdel av menneskene. Knapt noe land i Europa ble 1800-tallet. Da var det meste svært anner- så hardt ramma. Gårder og grender ble ledes enn nå. Det gjelder nær sagt alt, fra lagt øde. Noen gårder har øde knyttet til det tekniske, til utfordringer av alle slag. gårdsnavnet fremdeles. Problemene fort- satte. Sykdommer og uår med matmangel I denne artikkelen tar vi for oss Iitt fra holdt fram helt til 1800-årene. Men også samfunnet her i Re. Vi støtter oss til rundt 1810 var det år med problemer, før statistikk, bygdebøker og stoff i våre egne det snudde til bedre forhold i vår tid! Ramnesiana, Våle-minne og Re-minne. Litt kan også være fra slekta, kanskje helt Folketallet økte igjen, mye, se figur 1. fra besteforeldrene. Nedlagte gårder ble tatt i bruk. Det ble in- 05803: Endringer i befolkningen i løpet av året, etter statistikkvariabel og årteresse for nydyrking og deling av gårder BefolkningVi starter helt fra Vikingtida. Da var det for å dekke etterspørselen fra yngre barn 1735lite folk 1750i Norge,1800 ikke stort1850 mer 1900enn det 2000 på gårdene.2019 Men den stadige gårdsdelin- 616 109 641 980 881 499 1 384 149 2 217 971 4 478 497 5 328 212 er i Vestfold nå, litt over 200 000. Rundt gen var ikke ønsket fra myndighetene. Da år 1300 var folketallet kommet opp i ca. trådte husmennene fram i historien. Det 450 000. var flest av dem omlag 1855, da over 65 000 er registrert som husmenn (figur 2).

Figur 3 viser antall 6 000 000 5 328 212 husmenn i et utvalg 5 000 000 4 478 497 Vestfold-kommuner, samt totaltallene for fylket. 4 000 000 Tabellen viser også 3 000 000 tallene fordelt på de to 2 217 971 grevskapene Jarlsberg og 2 000 000 1 384 149 Vestfold. 881 499 1 000 000 616 109 641 980

0 1735 1750 1800 1850 1900 2000 2019

Figur 1. Befolkning 1735–2019. Kilde SSB.

Re-minne 2019 • 75 Antall husmenn Årstall Antall husmenn 1723 11 614 1825 48 511 menn, oftest ved «fare- 1855 65 060 70 000 65 060 1875 52 729 dagene», 14. april og 14. 60 000 1890 29 623 52 729 oktober 48 511 1910 19 763 50 000 1917 14 666 De fleste husmennene 1939 3 741 40 000 29 623 hadde dårlig økonomi, 30 000 men det var unntak. De 19 763 20 000 14 666 kunne tjene penger uten- 11 614 10 000 om bruket som håndver- 3 741 kere, skogsarbeidere og 0 1723 1825 1855 1875 1890 1910 1917 1939 mye annet.

Figur 2. Antall husmenn. (Kilde: Paul M. Dalberg).

Hva var en husmann? Husmenn i Ramnes og Våle En husmann hadde bosted innafor gren- Når der gjelder Ramnes og Våle har sene til et gårdsbruk. De fleste hadde litt bygdebokredaktørene Sigurd Unneberg dyrket jord og ble klassifisert som hus- og John Rønningen gitt oss grundige og menn med jord. Det var sikkert en bra sak interessante beskrivelser om husmennene å ha ei ku eller litt andre dyr for å få mat og deres samtid. til familien. I 1801 ble det registrert 66 husmenn i Våle, I bygder med lite jord var det vanlig med 47 med, og 19 uten jord. 18 hadde plasser husmenn uten jord. Husmannsplassene under prestegården, som hadde ervervet ble etablert på ulike måter. Ofte ble yngre seg mange ødegårder etter svartedauden. sønner på gården husmenn hos den eldste broren, som hadde odel på gården. Videre I Ramnes var det 65 husmenn, 63 med jord, framover i tida ble det skifte til nye hus- og 2 uten. De var mer fordelt enn i Våle, flest på prestegården og Vestre Berg med 4 på hver.

Fra folketellingen i 1865 finner vi Olea Jørgensdatter (figur 4). Hun enke på 56 år med sønnene Mathias som er 25 år og matros, og Samuel som er 12 år. Hun har 2 kuer og 1 sau. Det spesielle med Olea er at hun er «huskvin- ne», eller «husmann- kvinne» (Husm.k med Jord). Husmannsplassen Figur 3. Husmenn i et utvalg Vestfoldkommuner i 1801. hennes hørte til Solberg. 76 • Re-minne 2019 • Husmann med jord: Drev et lite bruk (husmannsplass). Betalte bonden med penger og/ eller arbeidsinnsats. • Husmann uten jord: Eide huset han bodde i. Betalte mindre leie enn dem med jord. Kalles også stuesittere eller strandsittere. Få av i dem i Ramnes og Våle. • Innerst (inderst): Leide husrom enten hos bonden eller hos husmannen, hvis bonden tillot det. Hadde egen husholdning. • Legdslem: Fattigfolk uten hus. Ble ofte sendt fra gård til gård slik at gårdene delte på byrden. Oppholdstiden på gårdene ble fordelt etter gårdstørrelsen (skyldmark). • Betler: Tigger. Folk som ba om mat og husrom. Siste utvei for dem som hadde det tungt.

Folketeljinga 1865 Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. 0116 001 Søndre Solberg Soli Eigar: Husm.k. med Jord A. Olea Jørgensdatter Utsæd: hv1/8 by1/4 ha1 1/4 po1 1/2 , kreaturhald: ku2 få1 Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad 001 A. Olea Jørgensdatter k e Husm.k. med Jord 56 (alder) Semb Pr. 002 Mathias Hansen m ug Hendes Søn Matros 25 (alder) Ramnæs Pr. 003 Samuel Hansen m ug Hendes Søn 12 (alder) Ramnæs Pr. Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. Figur0117 4. Tabellen001 Søndre er laget på grunnlagRamnæs av pstg. folketellingsdata fra 1865, og viser185 husstanden til «husmanns- kvinnen»Eigar: Sognepræst Olea Jørgensdatter. Hans Morten Thrane Esmark Utsæd: hv1 1/2 ru1 by1 1/2 ha16 er1/2 po14 , kreaturhald: he5 ku17 få7 sv2 Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad Risås001 Hans Morten Thrane Esmark m g SognepræstRisås leder oss tilbake65 til (alder) en interessantKongsberg Et002 godtUlrikke eksempel B. Esmark på en tidligerek g Hans Kone del av bygdehistoria som56 (alder) de flesteEidanger av oss 003 Bergitte Elise Esmark k ug Deres Datter 25 (alder) Brevig husmannsplass004 Vilhelmine S. Bodiner småbruketk Risås.ug Det Iveit Husholdningslære lite om. 18 (alder) Sandefjord gamle005 Thea bildet K. Ebbesen som Olav Bogstad,k ug i Ramnes Husjomfru 21 (alder) Nerstrand Pr. Historielag,006 Ole Chr. Hansen fikk «låne» avm Wiolaug Fosterbarn I dag går bygdeveien,10 Tinghaugveien, (alder) Annebo Pr. 007 Anne Gundersdatter k ug Tjener 22 (alder) Bamle Pr. Kvalvåg,008 Elen Petersen viser bruket, sannsynligvisk ug Tjenerfortsatt bare noen få meter19 (alder) fra framhuset,Laurdal Pr. på0718009 sluttenAnne M. av Gulbrandsdatter 1920-årene. Lysstolpenek ug Tjenersom da. De gamle husa39 (alder)er borteTønsberg nå, og Pr. 010Nr. JohanNamn A. Johansen mKj. ugSiv.DennesFam. Søn Yrkje 9 Fødd(alder) RamnæsFødestad Pr. langs011006 AndrineAnders bygdeveien P.Didriksdatter Hette er der. Dekm komugug på plass TjenererstattetGaardsfuldmægtig med nye hus 22lengere33 (alder) (alder) nord.RamnæsRamnæs Nå Pr. ved012007 elektrisitetsutbyggingaJohanneAnders JohansenJohannesdatter k mheltugug først på TjenererTjener Risås mest kjent som5523 (alder) parkeringsplass(alder) SverigeRamnæs Pr. 1920-tallet.013008 TheodorLars Paulsen Balsersen Framhuset skalm mværeugug bygd ca. TjenerforTjener dem som bruker de1529 fine(alder) (alder) skiløypeneSandsværdRamnæs Pr. i 014009 SyvertMatheus Isaksen A. Nilsen mm ugug TjenerVisedreng 3912 (alder) (alder) SandsværdRamnæs Pr. 1860,010 Karoline omtrent Engelskjøn i de første årenek ug Langvannsområdet.Husholderske Kanskje18 (alder) stedetSandeherred nå har Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. 011 Bergitte Torstensdatter k ug Tjener 25 (alder) Nore Pr. Christoffer0118 001 Amundsen Søndre var Lirængenhusmann der. sin største samfunnsnytte noensinne! 012 Olava M. Christophersdatter k ug Tjener 37 (alder) Tønsberg Eigar: Husmand med Jord Hans Andersen Utsæd: hv3/8 ru1/8 by1/2 ha2 po2 , 013 Karen S. Jensdatter k ug Tjener 17 (alder) Ramnæs Pr. kreaturhald: he1 ku3 få1 Nr.014 NamnLise Christohpersdatter Kj.k Siv.ug Fam. YrkjeTjener Fødd16 (alder) FødestadRamnæs Pr. 001Bustadnr.Hans AndersenKrins mNamng HusmandGnr. med Jord Løpenr.51 (alder) Ramnæs Pr. 0020007Elen M.001 Anthonisdatter Søndre kRisaasg Hans Kone 52 (alder) Semb Pr. 003Eigar:Rina Husm. Hansdatter med Jord Christopherk Amundsenug Deres Datter Utsæd: hv1/8 by2/8 ha15 (alder) 1/4 po1 1/2Ramnæs , Pr. 004 Anders Hansen m ug Matros kreaturhald: ku3 26 (alder) Semb Pr. 005Nr. OlausNamn Hansen mKj. ugSiv. Fam. I YrkjeGdb. 17Fødd (alder) RamnæsFødestad Pr. 006001 KarenChristopher S. Hansdatter Amundsen km ugg Deres Datter Husm. med Jord 1451 (alder) (alder) RamnæsVaale Pr. Pr. 007002 HelleneKaren E. M. Olsdatter Hansdatter kk ugg DeresHans DatterKone 8 50(alder) (alder) RamnæsRamnæs Pr. Pr. Bustadnr.003 Helle ChristophersdatterKrins Namnk ug d Gnr. Løpenr. 8 (alder) Ramnæs Pr. 0119Bustadnr. 001Krins Søndre RolighedNamn n. Gnr. Løpenr. FigurEigar:0008 5: Husmand Tabellen001 Søndremed er Jordlaget Johan på grunnlagChristophersenNyhus av folketellingsdata fraUtsæd: 1865, hv3/8 og by1/8 viser ha1 husstanden 3/4 po2 , kreaturhald: til Christoffer AmundsenEigar: Husm. på medRisås. Jord Han Johan føres Olsen opp med 3 kuer på husmannsplassen.ku1Utsæd: hv1/16 Dette by1/8 var ha3/4 ikke po1vanlig. 1/2 , Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje kreaturhald: ku2 få1Fødd Fødestad 001Nr. JohanNamn Christophersen mKj. gSiv. Fam. HusmandYrkje med Jord 29Fødd (alder)Re-minneStokkeFødestad 2019 Pr. • 77 002001 RiseJohan A. Olsen Nilsdatter km gg Hans Kone Husm. med Jord 3950 (alder) (alder) RamnæsRamnæs Pr. Pr. 003002 ChristopherSorine Andersdatter Johansen mk ugg DeresHans SønKone 1047 (alder) (alder) StokkeTønsberg Pr 004003 AnthonOlaus Johansen Johansen mm ugug Deress Søn Matros 4 18(alder) (alder) RamnæsRamnæs Pr. Pr. 005004 IngvaldCarl Johansen Johansen mm ugug Deress Søn 1 9(alder) (alder) RamnæsRamnæs Pr. Pr. 006005 KarenEdvart J. Johansen Johansdatter km ugug Deress Datter 7 6(alder) (alder) RamnæsRamnæs Pr. Pr. Bustadnr.006 Anne K.Krins Johansdatter Namnk ug Deres Datter Gnr. Løpenr. 11 (alder) Ramnæs Pr. 0120 001 Søndre Rolighed mellem Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. Eigar: Husmand med Jord Hans Chr. Andersen Utsæd: hv1/4 ru3/8 by3/8 ha2 po1 1/2 , 0009 001 Søndre Bakken kreaturhald: ku2 Eigar: Husm. Møller med Jord Anders Hansen Utsæd: hv1/8 by3/8 ha1 po2 , kreaturhald: Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad ku2 få1 001 Hans Chr. Andersen m g Husmand med Jord 31 (alder) Ramnæs Pr. Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad 002 Andrine M. Svensdatter k g Hans Kone 29 (alder) Vaale Pr. 001 Anders Hansen m g Husm. Møller med Jord 31 (alder) Børre Pr. 003 Josephine K. Hansdatter k ug Deres Datter 4 (alder) Vaale Pr. 002 Karen Johansdatter k g Hans Kone 34 (alder) Vaale Pr. 004 Susanna Hansdatter k ug Deres Datter 1 (alder) Ramnæs 003 Hans J. Andersen m ug s 10 (alder) Stokke Pr. 005 Peder Chr. Hansen m ug Fosterbarn 11 (alder) Horten 004 Mathias G. Andersen m ug s 6 (alder) Vaale Pr. Bustadnr.005 Johan Chr.Krins Andersen Namnm ug s Gnr. Løpenr. 4 (alder) Vaale Pr. 0121 001 Søndre Rolighed søndre Eigar:Bustadnr. Husm.Krins med Jord Johan AndersenNamn Utsæd:Gnr. hv3/8 by3/8Løpenr. ha2 po2 , kreaturhald: 0010 001 Søndre Myren ku3 Eigar: Husm. med Jord Hans Hansen Utsæd: hv1/8 by1/8 ha1 po1 1/2 , kreaturhald: Registreringssentral for historiske data ku2 få2 Side 27 Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad 001 Hans Hansen m g Husm. med Jord 32 (alder) Ramnæs Pr. 002 Inger Johansdatter k g Hans Kone 54 (alder) Ramnæs Pr. 003 Hanna Hansdatter k ug Deres Datter 10 (alder) Ramnæs Pr. Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. 0011 001 Søndre Stuen Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad 001 Christopher Christensen m g hf Dagarbeider 65 (alder) Tønsberg 002 Anne O. Andreasdatter k g Hans Kone 60 (alder) Ramnæs Pr. 003 Hans A. Thorvalsen m ug Fostersøn 10 (alder) Ramnæs Pr. 004 Thorval Hansen m ug Fostersøn 6 (alder) Ramnæs Pr. 005 Karens Abrahamsdatter k ug Fosterdatter 5 (alder) Ramnæs Pr. Bustadnr. Krins Namn Gnr. Løpenr. 0012 001 Søndre Berg mellem 108, 109 Eigar: Gdb. Selveier Edvart P. Krøger Utsæd: hv1 ru1/2 by2 ha6 er1/16 po5 , kreaturhald: he2 ku11 få4 sv1 Nr. Namn Kj. Siv. Fam. Yrkje Fødd Fødestad 001 Edvart P. Krøger m g hf Gdb. Selveier 30 (alder) Stokke Pr. 002 Helle K. Jørgensdatter k g Hans Kone 35 (alder) Ramnæs Pr. 003 Preven E. Krøger m ug Deres Søn 1 (alder) Ramnæs Pr. 004 Ingvald J. Krøger m ug Deres Søn 1 (alder) Ramnæs Pr. Side 10 Registreringssentral for historiske data Hentet fra: Ramnes bygdebok, 349-350. Bind II, Gards- og slektshistorie, Del 1, 1970.

78 • Re-minne 2019 Det var svært forskjellige vilkår for seg vrang. Da kunne det bli utkastelse og husmennene. Mest vanlig var det, som kanskje legd, som var datidas NAV-opp- på Risås, arbeidsplikt for husmannen. legg. Det var sikkert nyttig å ha snill Her var arbeidsplikten to dager i uka og husbondfamilie, og at ungeflokken kunne daglønn for det som kom i tillegg. Fak- tre støttende til. similen hentet fra Ramnes bygdebok, Gards- og slektshistorie, gjengir svært Det var 4 husmannsplasser på Berg Vestre detaljert «Huusmandscontract» for da gårdeieren (og lensmann) Wilhelm Christoffer Amundsen. Avtalen bærer Hagemann og husmannen Christoffer preg av at gårdeieren, Wilhelm Amundsen inngikk denne avtalen. Det var Hagemann, også var lensmann. Risås, Nyhus, Myra og Bakken. Husman- nen på Bakken hadde arbeidsplass i Den originale avtalen kan være både mølla. Med 4 husmenn som møtte 2 dager tunglest og utydelig, vi gjengir der- i uka hadde lensmannen sikra seg god for nedenfor en forenkla utgave av arbeidskraft til gården. husmannskontrakten fra 1857. Wilhelm Hagemann solgte gården til søn- Det var ingen spøk å være sjuk husmann. nen Thorvald i 1869. Han var en dyktig Mange av dem måtte flytte når helsa slo ung mann som også gikk inn i lensmann-

• Den årlige avgiften var 2 arbeidsdager i uka på husbondens kost, dog ikke i julens 14 dager. • I tillegg må husmannen etter tilsigelse arbeide med betaling 16 skilling om sommeren og 8 skilling om vinteren, også da på husbondens kost. Samme betaling ved byreiser og annet arbeid. • Husmannen hadde alltid fri én dag i uka. (Vi antar at søndagene var fri, uten- om dette.) • Husmannen hadde fritt hus, fritt å bruke jorda på plassen, vedbrenne av kvist og topp, og havn for det han føder av kreaturer. • Plassen og husa må stelles vel. Avling og gjødsel må ikke føres vekk fra plassen. • Han må være med de øvrige husmenn på vedlikehold på gjerdet på det felles beitet mot Studsrød. • Uten husbondens samtykke må ingen gis tilhold på plassen unntagen husman- nens kone og barn. • Hus og gjerder er husbondens eiendom. Husmannen har ansvar for vedlike- holdet, men har ikke rett til erstatning ved fratredelse. • Skulle husmannen i sunde dager vise seg motvillig og ikke møte fram til arbeidet, betaler han husbonden for hver slik dag 24 skilling. Holder dette på, kan det bli utkastelse uten lov og dom. • Så blir det krav om rengjøring og fraflytting neste faredag.

Re-minne 2019 • 79 Risås – Framhuset ble bygd ca. 1860. Bildet er fra sist i 1920-årene. Fra fotosamlingen til Ramnes Historielag. stillingen. Thorvald døde allerede i 1871. Berg Vestre var blant de største i bygda Det førte til at gården ble delt. Den nye før den ble delt i 1871. gården ble etablert på vestsida av elva, og fikk med seg 3 av husmannsplassene. Husmannen Christoffer Amundsen var Bare Rismyr ble igjen hos hovedbølet. født i Våle i 1815 og giftet seg med

Uthuset på Risås ble bygd i 1911. Fra fotosamlingen Dagens Risås. til Ramnes Historielag.

80 • Re-minne 2019 Hvorfor ble det slutt på husmennene? Husmennenes dager ble ikke så mange. Det snudde fort. Fra toppen i 1855 til tellingen i 1890 gikk antall husmenn i Norge ned med ca. 1000 i året.

Årsakene var mange. Produksjonen av landbruksprodukter økte sterk ved større arealer og større avlinger ved bedre dyrkingsmetoder. Men samtidig ble det Godt utgangspunkt for skiturer. mindre behov for arbeidskraft. Eksem- Foto: Jonas Islann Fremstad. pler er overgang fra tresking med stav til treskemaskin og treskeverk, og fra ljå til Karen Elisabet Olsdatter i 1842. Hun var slåmaskin. ett år yngre. De hadde 6 barn. Han prøvde seg med handelsbrev i 1875, som ble Industrien hadde stor framgang og levert tilbake i 1879, året før han slutta konkurrerte godt med landbruket om som husmann. Da fikk han grunnseddel arbeidskraft. for ei tomt av Risås for sin levetid. De største husmannsplassene, som fort- Risås etter Christoffer Amundsen satt var i drift, ble overdratt til husmannen Vi har ikke full oversikt over husmennene eller andre, og ble småbruk. Etter at fram til 1919 da Risås ble skilt fra hoved- Arbeider- og Boligbanken ble opprettet i bølet og ble et selvstendig småbruk. Etter 1903, ble det mulig for husmennene å få tre gårdhandler på ca. 5 år, ble gården i lån slik at de kunne kjøpe brukene. 1924 kjøpt av tømmermann Anton Martin Mange av husmannsplassene ble på den og Konstanse Josefine Kvalvåg, fra måten drevet videre som selvstendige Lindås ved Bergen. Siden har gården vært småbruk. i slekta. Av 9 barn ble det Martin (1925– 1992) som tok over gården sammen med Å reise til Amerika, som ble vanlig i Wiola Holt fra Revetal. Han var allsidig andre strøk i landet, ble lite brukt hos oss. maskinmann og hadde egen bulldoser i Sjøfart og hvalfangst betydde mye mer. noen år. De gamle husene på husmanns- plassen ble tatt ned og nye hus bygd Det var negativt for husmennene at de i lengere nord. Datteren Turid eier gården det meste av «husmannstida» sto i fare nå. for å bli oppsagt med et halvt års varsel. Noen har sagt at husmannsyrket var lite Med ca. 20 daa jord og ca. 26 daa skog attraktivt. De har sikkert rett! var Risås en stor husmannsplass. Nå er gården for liten til lønnsom drift, og er Kilder bortleid. Som allerede nevnt, er Risås et Paul M. Dalberg (1947) Garden, eie og leie. Fore- verdifullt sted for parkering for skiturer. lesninger ved NLH. Studentutvalget ved NLH. Årsskrifter for historielagene i Våle og Ramnes. Bygdebøker for Våle og Ramnes kommuner.

Re-minne 2019 • 81  Tilhengermonterte lifter  Teleskoplastere  Spesiallifter  Minigraver  Sakselifter  Fliskutter  Bomlifter  Diverse utleieartikler 480 28 816 [email protected]

Kopstadveien 519, 3178 Våle www.vestfold-liftutleie.no Skaane Import Bilverksted AS

Reparerer det meste for de fleste! ReparasjonerRegnskap for¤ Service landbruk, ¤ f Bildelerirmaer og foreninger¤ EU-kontroll Økonomisk veiledning – budsjett – selskapsetablering Roger 33 06 02 13 Vidar 93080075Skaugvn33 2, Postboks07 07 0035, 3177 Våle92090098 Tlf. 33 06 45 00 SørbyveienE-post: post.vaale 603,@pilarregnskap 3178 Våle.no

http://www.pilarregnskap.no Re-minne 2014 • 129

82 • Re-minne 2019 Elever ved Holtung skole i 1959

Trygve Gran

Noen av elevene ved Holtung skole foto- Hans Kristian står Sten Solberg, Ingegerd grafert i et friminutt. Bildet er fra 1959. Holt og Gunnar Holtung. I første rekke: Berit Rindal, Helene Kirkevold, Bente Johansen, Inger Johanne Kjær, Knut Tett ved elevflokken står turnhuset som er Engen, Jostein Takle, Astrid Holtung og omtalt i Re-minne 2018. I bakgrunnen Hans Erik Holtung. Bakre rekker: Ivar lokalet Vonheim. Merk også alle telefon- Engen, Øyvind Røyne, Jan Erik Hvam, Per ledningene til Fon telefonsentral som i Magnus Holtung, Jan Arne Sjuve, Hans mange år var i 2. etasje på Vonheim. Kristian Hjelmtvedt, delvis skjult foran

Re-minne 2019 • 83 tilbyr først og fremst revisjonstjenester til de revisjonspliktige. Men vi tilbyr også andre tjenester:

• Skatte- og avgiftsrådgivning • Valg av selskapsform • Bedriftsøkonomisk råd-givning • Stiftelse av selskaper • Budsjettering og kontroll- • Kjøp/salg av virksomheter rutiner • Fusjon/fisjon etc.

Tlf.: 33 06 49 10 • Mobil: 98 01 15 33 • Mobil: 926 55 469 Gamleveien 1A, 3174 Revetal • [email protected]

84 • Re-minne 2019 Historien om Bispeveien – Våle og Ramnes var uenige om trasévalget

Trygve Gran

Etter at Eidsfossbanen ble nedlagt, var det enighet om at det skulle etableres en bedre veiforbindelse mellom Tønsberg og Eidsfoss. Men der stoppet enigheten.

Etter flere år med til dels store driftsun- derskudd, som garantikommunene måtte dekke, ble Eidsfossbanen nedlagt 31. mai 1938. Bilismen fikk på denne tida stadig større omfang med rutetrafikk både for personer og gods. Bilene hadde det klare fortrinn at de i motsetning til jernbanen, kunne gå der folk bodde og der varer ble produsert og skulle leveres. Bilene er avhengig av veier, og det kom krav om en bedre veiforbindelse mellom Eidsfoss og Tønsberg snart etter at Eidsfossbanen var nedlagt. Trafikken gikk nå på den gamle riksveien fra Fossan om Myre, Holtung og Gjøgri til Kronlia. Denne veien var smal med mange bakker og skarpe kurver og Bildet er fra Nordre Linnestad ca. 1943 og tatt gikk gjennom mange gårdstun. på en bit av det som senere ble Bispeveien, viser fra venstre: Kjell Holm, Elsa Iversen, Olav Alternative veitraséer Holm, Leif Holm, Svein Henriksen, Anne Marie Allerede våren 1939 ble planene for en ny Henriksen og Sverre Linnestad med Rolf Henrik- vei lagt fram for fylkestinget. For streknin- sen på armen. gen Kronlia–Fossan forelå tre alternativer: Alternativ 1 gikk ut på å bygge ny vei på Mens alternativene 1 og 3 er kjent for jernbanelinjen. Alternativ 2 var å bygge en mange, var alternativ 2 en helt ny veitrase ny vei mellom jernbanelinjen og den gam- fra Kronlia til Fossan. Intensjonen for veien le riksveien, og alternativ 3 var å ruste opp var nok å få en så slett trase som mulig, riksveien gjennom Hillestad og Fon. derfor ble den lagt utenom høydedragene, Re-minne 2019 • 85 men den skulle ikke gå for langt fra der det kommunestyret for fri grunn og dekning bodde flest mennesker. Veien skulle gå øst av midlertidige og varige ulemper, samt for Sjue og Holtung fram til Myre, derfra gjerdehold til veien. Dette skapte stor usik- mot Vika (utenom øvre Skrikestad og Ås), kerhet blant medlemmene av fylkestinget, over Storelva mot Bakke, og derfra til som i møte onsdag 22. mars 1939 vedtok å Fossan. dra på befaring to dager senere.

Jordvernet var ikke så framtredende den Befaring gangen, i dag vil vi si at denne traseen var I Fon ble tinget mottatt på Vonheim hvor umulig å gjennomføre pga. det store tapet det ble servert lunsj. I et referat i Tønsbergs av dyrka mark. Bøndene som skulle få Blad heter det at det var «flagging og stort denne veien over eiendommene sine, så fremmøte i Fon», og på ungdomslokalet vel det positive i en lettere transport. De så ble fylkestinget hilst velkommen av «en neppe for seg at det kunne komme restrik- tallrik forsamling av bygdens fremste sjoner på kjøring av gjødsel og grøde med menn». «Guttorm Holt hilste fylkesmann hest eller traktor. Den trafikkmengden Bassøe velkommen til fylket og til bygden som det har blitt, var det ingen som kunne i en strålende tale som fylkesmannen forutse. besvarte blant annet med at det var den velkomsttale som hadde rørt ham mest av Argumenter de mange det hadde falt i hans lodd å høre. Fra kommunestyrene i Hof, Botne og Våle Det er ingen frase, la fylkesmannen til, det kom det enstemmige vedtak om å gå inn er min hjertens mening». for alternativ 1. Kommunestyret i Ramnes gikk derimot sterkt inn for alternativ 3, Senere på dagen ble fylkestinget mottatt subsidiært alternativ 2. Fra oppsittere i og bevertet på Vestre Bakke hos brukseier Fon ble det uttrykt bekymring for at en Gjersøe, og her talte blant andre både ord- ny vei et annet sted ville føre til prisfall føreren og viseordføreren i Våle. på eiendommene langs den gamle veien. Denne veien ville dessuten bli klassifisert Lobbyvirksomhet som bygdevei, og dermed ville kommunen Ordførerne reiste etter dette hver til sitt for bli pålagt store vedlikeholdsutgifter. Det å vende tilbake til Tønsberg over helgen til ble anført mot jernbanetraseen at grunnen videre forhandlinger i fylkestinget. Det ble enkelte steder besto av myr og løse jord- kjent at flere var blitt påvirket til å velge masser. Det ble også advart mot jordskred veien gjennom Fon. Det kom også en i leirmassene langs elva syd i Ramnes. I kraftig protest mot alternativ 1 fra samt- Ramnes arbeidet man iherdig for å påvirke lige oppsittere langs den gamle veien fra fylkestingets medlemmer (der ordførerne Kronlia til Barkost. Dermed gikk de mot var selvskrevne utsendinger fra kommu- eget kommunestyre som enstemmig hadde nene). gått inn for det alternativet de nå protester- te mot. I et møte tre dager før fylkestinget skulle behandle saken, ga Ramnes kommunestyre I Våle hadde kommunestyret oppnevnt en store økonomiske garantier for alternati- egen veikomite med ordfører Martinsen, vene 2 og 3. Foruten å dekke kommunens Leif Anfinnsen og Adolf Gran som med- andel av distriktsbidraget, garanterte lemmer. De fryktet nå for at et flertall ville 86 • Re-minne 2019 gå mot alternativ 1, og søndag formiddag avstemningen ble det enstemmig vedtatt å reiste de tre inn til Sjømannshjemmet i bygge veien etter alternativ 1. Tønsberg der ordførerne pleide å holde til under fylkestingssamlingene. Ingen Etterspill ordførere var å treffe, men Anfinnsen tok I et senere møte i Ramnes kommunesty- telefonkontakt med overingeniør Larsen re måtte ordføreren tåle sterk kritikk for og ordføreren i Tønsberg, Leif Helberg, og resultatet av trasevalget. En av represen- begge kom straks til Sjømannshjemmet. tantene fra Fon, som var kjent for ikke «å Samme ettermiddag kom ordførerne og legge noe i mellom», mente at ordføreren formannskapsmedlemmer fra Hof, Botne hadde gjort en svært dårlig jobb: «Du og Våle sammen til møte. I en uttalelse fra kunne like godt ha sendt kjærringa di», møtet argumentertes det sterkt for alter- slengte han ut. nativ 1, og man uttalte en bestemt protest mot andre løsninger. Bispeveien På grunn av krigen ble ikke den nye veien Enstemmig vedtak ferdig før i 1954. To år senere fikk den fast Da fylkestinget møttes den 31. mars forelå dekke. Etter at Tønsberg ble bispesete i en overraskende enstemmig innstilling fra Tunsberg bispedømme, ble den nye veien veikomiteen som anbefalte alternativ 1, og flittig brukt av biskopen til visitas og andre det var også flertall for dette alternativet oppdrag, og veien ble «døpt» Bispeveien. blant utsendingene. Ordfører Ole Gran fra Ramnes foreslo da å utsette saken, Første etappe av veien, strekningen Fos- men forslaget falt med 13 mot 6 stemmer. san–Revetal, ble bygget allerede i 1941. I Da var slaget tapt, og under den endelige de første krigsårene var Arbeidstjenesten

Første etappe av Bispeveien – strekningen Fossan–Revetal – ble åpnet høsten 1941. Arbeidstjenesten reiste en «æresport».

Re-minne 2019 • 87 Udatert avisutklipp fra Tønsbergs Blad. «Partier fra veien Linnestad–Revetal som nu er åpnet for tra- fikk, Overingeniør Thor Larsen (t.h.) og en del grunneiere, som gjør sine bemerkninger. Fra venstre: Hans Bøe, Olaf Bøe og Linnestad sen. og jun.»

(AT) i virksomhet. Dette var unge gutter i 1941 var det en slik AT-leir hos Søyland på «rekruttalderen» som ble utkommandert til Fossan. Her lå guttene i telt, og deres opp- forskjellige tjenester. Våren og sommeren gave var å arbeide på den nye veien. Flere

Bispeveien ved Svinevoll i dag. Bygningen til høyre på bildet (den gamle butikken) er planlagt revet.

88 • Re-minne 2019 bønder hadde også arbeid her med hest og klassifisert som kommunal vei, med kjerre. Ut på høsten dette året ble parsellen kommunen som økonomisk ansvarlig for offisielt åpnet. vedlikehold og utbedringer. De dystre spå- dommene om problemer med sviktende og Etterpåklokskap rasutsatt grunn har nok delvis gått i opp- Det er ikke lett å spå. Nå har vi «fasiten», fyllelse, men at eiendommer i Fon skulle og alle ser at det var et klokt valg å bygge falle i verdi dersom veien ble lagt utenom Bispeveien der Eidsfossbanen har gått. bygdas grenser, har ikke slått til. Resultatet Den gamle riksveien gjennom Fon er er det motsatte!

Bygdehuset Sagatun

- utleie til alle anledninger

Tlf 333 97 781

Re-minne 2019 • 89 dialecta.no

Du kan spille hovedrollen i revyen når du vet at alt er i orden i fjøset

Livet er å ha tid. Tid til å gjøre noe helt annet. Slik får vi energi til arbeid og omsorg for de vi er glad i – både to- og firbente. Fjøssystemer vet alt om hvordan fjøs bygges og driftes. Og gode fjøs gir mer tid. Derfor har vi blitt bonden og alle dyrenes førstevalg.

www.fjossystemer.no

28 •90 Re-minne • Re-minne 2014 2019 Re kommune (2002–2019)

Arnfinn Eek

Målet med denne korte artikkelen er ikke å skrive en nekrolog over Re kommune, selv om overskriften kan gi slike assosiasjoner. Målet er heller ikke å gi en gjennomgang av kommunens historie. Det er en langt mer omfattende jobb som en kan håpe vil bli gjort, nå når kommunen snart er historie. Når vi nå står foran en ny sammenslåing kan det være spennende å ta et lite tilbakeblikk på den forrige prosessen som startet for over 20 år siden. De følgende linjene kan også sees som en innledning til intervjuet med han som hele tiden har vært kommunens ordfører, Thorvald Hillestad.

Fra to til én kommune og Våle til Re kommune, heter det: «Reelt Den 28. april 2000, ble kommunesammen- sett har … arbeidet vært ledet, planlagt og slåingen mellom Ramnes og Våle vedtatt gjennomført lokalt. Bred deltakelse fra po- i Statsråd med følgende ordlyd: Ramnes litikere, ansatte og ansattes organisasjoner kommune og Våle kommune slås sammen var et helt sentralt prinsipp i sammenslåings- til én kommune og skal hete Re kommu- prosessen.» ne. Sammenslåingen gjelder fra 1. januar 2002. I denne prosessen har vi som innbyggere i den sammenslåtte kommunen, grunn til Selv om saken var fremmet av Kommunal- å være stolte av at vi kunne enes om et og regionaldepartementet, kom initiativet nytt navn. Vi har mange eksempler på at fra de to kommunene selv. I sluttrapporten sammenslåtte kommuner fortsatt drar med fra styringsgruppa for den frivillige sam- seg de to gamle navnene, eller at det ene menslåingsprosessen, Veien fra Ramnes navnet forsvinner til fordel for det andre.

Ramnes Våle Re Tønsberg kommune kommune kommune kommune

Re-minne 2019 • 91 Slagene på Re i 1163 og 1177 som omtales • Å legge til rette for en mer samordnet i Snorre Sturlasons Heimskringla, var et areal- og transportplanlegging slik at oppgjør mellom kong Magnus Erlingson natur- og miljøressursene kunne forval- og birkebeinerkongen Øystein Øysteinson. tes på en bærekraftig måte. Området slaget stod på, antas å ligge • Å sikre og videreutvikle kommunen mellom kirken og prestegården i Ramnes, som en attraktiv og trygg arbeidsplass. altså geografisk ganske sentralt i den sam- menslåtte kommunen. Re var et historisk Hvordan gikk det og hvordan navn vi kunne enes om, og var attpå til går det? forstavelsen i det som naturlig ble kommune- Hvorvidt man i de 18 årene kommunen har senteret, Revetal. eksistert, kan slå fast at man har oppnådd de målene man siktet mot, bør være tema Det lokale vedtaket om sammenslåing, for framtidig forskning. fattet av de to kommunestyrene 21. juni 1999, bygde på det som ble beskrevet som Selve sammenslåingsprosessen har det et økende behov for samarbeid mellom vært forsket på. Telemarksforskning-Bø kommunene, og Regjeringens tilbud om publiserte i 2002 en gjennomgang av økonomisk støtte. I 1997 ble det ble tatt prosessen, og peker på en rekke faktorer initiativ til «å utrede fordeler og ulemper som har vært viktige for et positivt utfall. ved en eventuell sammenslåing og et En viktig faktor som trekkes fram er de to tettere samarbeid mellom Ramnes og Våle kommunenes jevnbyrdighet både i forhold kommuner». til næringsstruktur, areal og innbyggertall. Selv om den økonomiske situasjonen for Utredningsarbeidet ble ledet av en styrings- de to kommunene var noe ulik, var det gruppe sammensatt av representanter fra ingen storebror som slukte en lillebror. I Ramnes og Våle kommuner, Fylkesman- tillegg hadde kommunene lange tradisjo- nen i Vestfold, Vestfold fylkeskommune ner på samarbeid. Tankevekkende konklu- og Kommunal- og Regionaldepartementet. sjoner når Re fra 2020 slås sammen med Fylkesmann Mona Røkke ledet styrings- Tønsberg! gruppa. Blant annet på bakgrunn av dette arbeidet vedtok kommunestyrene å gjen- I Telemarksforsknings rapport om sam- nomføre en rådgivende folkeavstemning. menslåingen pekes det videre på betyd- Denne ble gjennomført 10. mai 1999. I ningen av den statlige økonomiske støtten Ramnes sa hele 79,3 prosent ja til sam- som ble gitt. Videre at det ble rekruttert menslåing, mens befolkningen I Våle var ekstern prosjektleder, som seinere ble mer tilbakeholdne. Her var det bare 50,4 rådmann, og at det var åpenhet rundt prosent som støttet planene. ledelsesstrategi og gjennomsiktighet i pro- sjektorganisasjonen, og god informasjon Folkeavstemminga ga en politisk legiti- om prosessen til befolkningen. Det legges mitet til å gjennomføre en sammenslåing. også vekt på at selve planleggingsproses- Blant en rekke målsettinger en ønsket å sen var omfattende og inkluderende. oppnå ble følgende prioritert: • Å frigjøre ressurser slik at det kunne gis Daværende kommunalminister Erna et bedre tjenestetilbud med god tilgjen- Solberg ga Agenda Utredning & Utvikling gelighet. AS i oppdrag å se på resultatet to år etter 92 • Re-minne 2019 sammenslåingen. Agendas rapport er nær kriterier vi skal legge til grunn for i ettertid sagt entydig positiv. å vurdere resultatene kan være mange. Det pekes blant annet på at: Har vi som innbyggere endret identitet fra • Kommunen har blitt en mer profesjo- å være tilhørige til Våle eller Ramnes, til nell organisasjon med bredere kompe- å bli Reinger? Hvis kriteriene er vekst i tanse og positive fagmiljøeffekter på en næringsliv og økt befolkning, har det vel rekke områder. Positive fagmiljø- ikke gått så galt. Innbyggertallet har, ifølge effekter er særlig tydelig innenfor smale SSB, økt fra 8 172 i 2002 til 9 730 i 2019. tjenesteområder som helsetjenester, Revetal, som kommunesenter, har vokst sosialtjeneste og barnevern, regulering, fram med en rekke nye bedrifter som har kart og oppmåling, byggesak, kultur- gitt mange arbeidsplasser. Vi har fått ny tjenester og administrative støtte- barneskole, ny ungdomsskole, nytt helse- funksjoner. hus og nytt bibliotek i det samme området. • Kommunen har gjennomført innsparin- Et spørsmål som stilles er om dette har ger og høstet stordriftsfordeler i kom- gått på bekostning av kommunens «utkan- munal administrasjon til fordel for økt ter». En spennende utfordring for oss som tjenesteproduksjon. nåværende innbyggere av Re kommune, blir å arbeide for å bevare vår identitet og Evalueringen finner lite negativt ved sam- stolthet som Reinger inn i sammenslåingen menslåingen som det er mulig å dokumen- med en storebror som i 2019 har nærmere tere. De peker på at omstillingene har vært 46 000 innbyggere. meget omfattende og krevende for ledere og ansatte i Re kommune. Og at dette har Kilder medført til dels store belastninger for dem AGENDA (2006) Re-effekter – Etterundersøkelse av som har blitt direkte berørt. Et annet punkt sammenslutningen mellom Våle og Ramnes. som nevnes er en viss lokal sentralisering, AGENDA Utredning & Utvikling AS, R5171 ved at kommunale funksjoner har blitt (Rapport på oppdrag fra Kommunal- og regional- lokalisert til det nye kommunesenteret på departementet) Revetal. Henningsen E (2002) Organiseringen av sammen- slåingsprosessen i Våle og Ramnes kommuner. At det har gått så bra oppsummeres ved å Arbeidsrapport nr. 3 2002. Bø: Telemarksforsking peke på at det allerede på forhånd var en Lovdata.no sterk integrasjon gjennom langvarig sam- Store norske leksikon arbeid på en rekke områder. Det var også SSB-Statistikkbanken www.ssb.no/statbank en klar idé bak opprettelsen av den nye Veien fra Ramnes og Våle til Re kommune. kommunen, blant annet med å bygge opp Styringsgruppens sluttrapport fra en frivillig et nytt kommunesenter som motvekt mot kommunesammenslåing. Hentet 16.11.19 på: byenes utvikling. Og igjen pekes det på en https://www.regjeringen.no/contentassets/202a- god prosess. 9c864e3b45fa87d100d6dc20425a/sluttrapport_sam- menslaaingsprosjektet_re.pdf Alt dette var resultater som ble brukt av sentrale myndigheter for å vise et eksem- pel på en vellykket sammenslåing. Hvilke

Re-minne 2019 • 93 Liten elektriker med stor service!

• Bolig • Rehabilitering • Næring • Gulvvarme • Landbruk • LED-belysning 33 06 24 34 982 97 052 www.re-el.no Besøk vår butikk i Revetalgata 6! Revetalgata 6, Pb 12, 3164 Revetal [email protected]

94 • Re-minne 2019 En prat med kommunens eneste ordfører

Arnfinn Eek

Thorvald Hillestad (f. 1951), gårdbruker, senterpartimann med en lang fartstid som ordfører. Hans første periode var i Våle fra 1987 til 1991. I Norge hadde vi en forsøksordning med direkte ordførervalg over tre kommunevalg, fra 1999 til 2007. Våle og Re kommune var med i prøveordningen og Thorvald Hillestad ble valgt til ordfører både for Våle i 1999 og for Re i 2003 og 2007. Som følge av kommune- sammenslåingen fra 2002 måtte det velges et felles kommunestyre. I dette valget (høsten 2001) var det også direkte ordførervalg, også da ble han valgt. Dette ble en uslåelig rekord. Ved valgene i 2011, 2015 og 2019, var det ikke direktevalg. Valget av ordfører var da avhengig av kommunestyrets sammensetning og hvem de ulike partiene kunne enes om. Også ved disse valgene endte han opp som ordfører med forskjellige støttepartier.

Jeg har gjort avtale om en prat med ordfø- Hva førte deg inn i politikken? Jeg har reren en regntung dag i slutten av novem- hørt at du er arvelig belastet ... ber. På vei inn i kommunehuset møtes jeg Det stemmer, både oldefar og bestefar var av handverkere, stabler av gipsplater og ordførere i Våle. Oldefar i to år, da fikk kabler i mengder, både løse og i ruller. han fyken, så jeg har klart meg litt bedre. Huset bærer preg av ombygging for å Bestefar fikk også beskjed om å takke for møte «den nye tid». Her skal det ikke seg. Han var vel den eneste i Senterpar- lenger være en samlet kommuneadminis- tiet som gikk inn for å bygge Kirkevoll trasjon, men kontorer for enkelte etater i sentralskole. Det var ikke bra! Man skulle den sammenslåtte nye Tønsberg. Fortsatt bevare alle de små skolene. Senterpartiet er det folk på servicetorget. «Thorvald syntes ikke han burde holde på lenger. er på kontoret. Gå opp, han møter deg i Han takka for seg i 1954, det var vel da kaoset.» Jeg blir geleidet mellom gips og Kirkevoll kom i gang. kabler, til noe som fortsatt er et romslig kontor, men som venter på å bli delt, slik Hva som brakte meg inn i dette her: I det har gått med rådmannens vegg i vegg. hele oppveksten var nyhetene det viktig- Han er allerede i Tønsberg. ste programmet på radio hjemme. Far var veldig opptatt av å høre nyhetene. Det Vi slår oss ned ved et møtebord som det var vel med på å gjøre meg samfunnsen- fortsatt er plass til. gasjert. Det var det ene. Etter at jeg var Re-minne 2019 • 95 han også, men han hadde bodd sammen med en ordfører sjøl, så det betakka han seg for. Han visste hva som lå i det, og fikk jo repetert noe av det når jeg begynte. Far var krumtappen på gården så lenge han orka det. Seinere har jeg leid hjelp til å gjøre det praktiske, men har beholdt managementet så lenge jeg hadde går- den sjøl. Nå er den overdradd til neste generasjon. Jeg er veldig takknemlig for at det var noen som kunne tenke seg å ta over.

Du har Norgesrekord som direktevalgt ord- fører. Fire valg – egentlig av tre mulige. Det ble litt spesielt på grunn av kommune- sammenslåinga, da det ble et ekstra kommunestyrevalg sammen med stor- Thorvald Hillestad. tingsvalget. Dermed ble det fire. ferdig på Høyskolen på Ås, ble jeg lektor I 2007 ble du valgt med 64 prosent av på Gjennestad gartnerskole. Der var det stemmene. Du må være en populær per- årsmøte i Vestfold senterparti, og jeg fikk son som ordfører ... spørsmål om jeg hadde anledning til å Tja, jeg må jo ha gjort noe fornuftig i være med i fylkesstyret. Det sa jeg JA til, manges øyne. Det jeg syntes var ekstra og dermed startet det. hyggelig var at av de 64 prosentene, var det bare nøyaktig halvparten som stemte Ved neste kommunevalg havna jeg i Stokke Senterpartiet. Det må jo bety at noen så kommunestyre, en halv periode, da flytta meg som brukanes i andre partiers øyne vi hjem til Våle. Så ble det opphold til også. Det satte jeg veldig stor pris på. Det neste kommunestyrevalg, da var jo det i var en kjempe tillitserklæring. Våle. Jeg fikk to perioder, ett som menig medlem, så som ordfører. Når du blir direktevalgt så blir du mer enn noen gang oppfordra til å bli en Du har en stor gård … ordfører for alle. Det har vært det jeg har Da jeg ble ordfører ble det, etter hvert, en prøvd å forfekte også. Jeg har kommune- fulltidsstilling. Til å begynne med var det våpenet på jakkeslaget, men ikke parti- lønna som 40 prosent. Da var det verken merket. Det har jeg vært veldig bevisst «fauel eller fisk». Det siste jeg gjorde i på. Ikke noe klistremerke på bilen, bort- den perioden, var å foreslå at stillingen sett fra den måneden vi driver valgkamp, i hvert fall skulle opp til 50 prosent. Da da må jeg på banen. Ellers er jeg ikke noe slutta jeg, så jeg hadde ikke noe glede partimenneske. Partiet er et redskap for å av det. Jeg brukte mye mere tid. Far var få noen fram her og der. Ser vi på de jeg sprek, så han holdt på hjemme. Han sa har samarbeida med … Av en eller annen at han hadde fått tilbud om å bli ordfører grunn har jeg hatt Fremskrittsparti-vara- 96 • Re-minne 2019 ordfører i 12 år. Åtte år med Morten Stor- synes jeg ikke var så kjempespennende. dalen, og nå fire år med Frode Hestnes. Men lokalpolitikk, det er virkelig … da får du så kort avstand mellom vedtak og Når vi hadde direktevalg av ordfører, resultat. Du kan se det omkring deg. ble vi enige om at den som får nest flest stemmer, skal være varaordfører, og det Hva er du mest fornøyd med som ordfører var jo Morten. Alle aksepterte det. Jeg i disse årene? syntes det var fair. Det gjeveste kortet var Det vi har fått til på Revetal er nok det jo da delt ut, det var ordføreren. Da ble jeg ser tilbake på med størst glede. Men vi enige om å fordele de øvrige verva alt det er ikke mitt verk. Det har vært et godt etter hva innbyggerne mente det enkelte samarbeid mellom det offentlige og det partiet fortjente. private. Vi har jobba godt sammen og fått til dette. Håper vi har kunnet bli oppfatta Det var ikke så enkelt å få til fordelinga som ei smørekanne heller enn en bremse- når vi ikke hadde direktevalg. En periode kloss, for å få det til å gli. Det er et valg med Arbeiderpartiet. Det var vel og bra vi har gjort. Vi ønska å utvikle Revetal, det, men så kom jeg i den situasjonen ved men så har jeg fått litt kjeft for det også. siste valg at både høyreside og venstresida Noen sier at vi ødelegger dyrka mark. Vi sa de kunne støtte meg som ordfører hvis gjør jo det, det er det eneste stedet vi kan de fikk varaordføreren. Da måtte jeg velge. bygge på. Vi har gått inn på en deal med Jeg er ikke så veldig partiopptatt, jeg har landbruksmyndighetene. Vi skal holde bruk for de gode huene. Du kan si hva oss på denne sida av Bispeveien, være du vil om Fremskrittspartiet, men det er nøye på å benytte både høyde og dybde. ikke mange som går uttapå Frode Hestnes, Vi skulle holde oss her og ha en veldig en ualminnelig dyktig politiker, dermed restriktiv jordvernpolitikk ellers i bygda. valgte jeg ham og den sida der. Da fikk Det har vi gjort. jeg med meg Kristelig folkeparti og Høyre også. Også dyktige folk og gode med- Hva med grender og grendepolitikk? byggere. Jeg fikk på den måten det beste Det har vel blitt en «sentralisering» på mannskapet til å bygge kommunen. Revetal. Ja, og det er sikkert negativt, men hadde Da tenkte du mere mannskap enn parti ... det vært mulig å lage flere slike sentra Absolutt. Jeg er nok ikke senterpartiideo- rundt i lille Re? Det får en ikke til. Det logenes store drøm. Det kommer jeg aldri må være et minimum omland. Mange til å bli, men jeg er ganske pragmatisk, og som handler her kommer utenfra. Vi har er ute etter resultater, og så får vi det te’. laga et senter som har blitt et regionsen- ter. Noe som er noe, også for dem som Det ble vel en del murring … kjører flere mil for å komme hit. Ja, men det måtte jeg vente. Men når en har holdt på såpass lenge så blir en rime- Kommunesammenslåingen, Våle og lig tjukkhuda. I kommunepolitikken teller Ramnes, ble jo beskrevet som en veldig personer mer enn partier. Derfor har jeg vellykket sammenslåing ... ikke lagt meg i selen for å komme på noe Det ble jo det, selv om det bare var 50,4 Storting. Jeg har sittet én periode i fylkes- prosent i Våle, 14 stemmer, for en sam- tinget. Det var det siste – Tusen takk! Det menslåing. Du skulle handtere korta dine Re-minne 2019 • 97 godt etterpå for å få folket til å synes at satt team, med forskjellig utdanning og dette ikke er så «gæernt likavæl». Det var faglig bredde. Dette var unikt. Innbyg- jo så vidt båten bar. Men det var mange gerne forlanger tjenester og kompetanse som var motstandere som i ettertid så at i kommunen. Det har vi ikke tjangs til å kanskje det ikke var så «steingæernt». greie som en liten kommune.

Dette med kommunestørrelse er vanskelig. Selv ikke med nærmere 10 000? Hva er den ideelle kommunestørrelsen? Nei vi følte ikke det. Det var derfor vi i Fortsatt er over 50 prosent av norske 3K-sammenheng slo våre pjalter sammen. kommuner under 5 000 innbyggere. Over Minussida er at det blir enda lenger til 70 prosent av landets kommuner har ytterkanten enn det var før. Disse to lavere folketall enn Re … tingene må veies opp mot hverandre. Jeg Jeg vet ikke hva som er det ideelle. er veldig spent det det som skjer nå, og Vansker med rekruttering av fagfolk. For hvordan vi får dette til. eksempel da Hof søkte etter kommunein- geniør, fikk de ikke søkere. De gikk til Jeg har sett litt i Telemarksforsknings Holmestand og bad om hjelp. Heller ikke rapport fra den forrige sammenslåinga, i Re var det et stort fagmiljø. Gjennom og hva de trakk fram som viktige kjenne- 3K-samarbeidet ble det naturlig at Re tegn som var positive for at den sammen- også gikk inn i samarbeid med Holme- slåinga ble vellykket. De kriteriene som strand. Teknisk ble da et bredt sammen- de mente var viktige, kjennetegner vel

98 • Re-minne 2019 ikke den sammenslåingen vi nå står over Dermed er vi godt representert. Viktig å for, for eksempel likeverdighet i befolk- bruke hue og være litt pragmatiske. ning og næringsliv … Det ser vi vel ikke før vi har kjørt dette Du har altså tro på at dette blir en riktig en stund. Vi har fire ord nå: Raushet og konstruksjon … likeverd er to av dem. De ligger nedfelt i Vi hadde jo flere tilbud. Jeg tenkte jo at plattformen. Petter (Berg) og jeg har vært det kanskje var like greit med Horten. Vi opptatt av at dette må bli noe annet enn spurte to om råd. Det ene var et konsu- bare ord i et dokument. Det må bli noe lentfirma. De pekte i retning Tønsberg. konkret ut av det. Jeg synes vi fikk det Så ble det gjort spørreundersøkelse blant bevist allerede ved inngangen til forhand- innbyggerne. Da ble det også en overvekt lingene da vi skulle opprette den såkalte mot Tønsberg. Og når vi ber om råd og Fellesnemda. Det organet som skulle få får råd, synes jeg vi må følge disse. sammenslåingen på plass. I kokeboka fra den store staten, står det at «sammen- Vanskelig å vite hva som er fasit her. Vi settingen bør gjenspeile styrkeforholdet måtte jo bare følge det rådet som majo- mellom kommunene». Det har blitt fulgt riteten ga oss i folkeavstemminga. I og andre steder for eksempel med Hof, Hol- med at en ber om råd om tre forskjellige mestrand, Sande. Der var Holmestrand alternativ, blir det jo aldri flertall. Da langt større i nemda enn de andre. Asker, måtte vi velge det alternativet som fikk Røyken og Hurum, derimot, hadde hver flest stemmer. Det var delt syn i kommu- tre personer i fellesnemda. Her var det nestyret. Mange tenkte seg Horten som en noen som hadde vist raushet. Re hadde god ide. Så ble det bare fem som stemte ikke noe å gi, her var det Tønsberg som imot, og de så for seg Holmestrand som måtte gi. Det ble noen runder, til slutt det beste alternativet. gikk de med på det. Så foreslo jeg, hva om vi tar 8 hver. Da hadde jeg undersøkt Hvordan blir det nå som du skal være litt hvilke partier som var representert. kommunestyrerepresentant i nye Tønsberg Det var de samme 8 partiene som var og flagge interessene for 17 prosent av representert både i Re og Tønsberg. Hvis befolkningen? de store partiene viser raushet, kan alle Jeg må jo prøve å se helheten i dette. Jeg partiene få en representant fra hver kom- er jo ikke valgt bare fra Re, men sam- mune i fellesnemda. Dette var verre, men tidig bor jeg jo her, og Re kommer til å det gikk det og. Det ble en pangstart, og være babyen min så lenge jeg lever. Jeg etter to år ble dette trukket fram som det vil nok prøve å være en stemme fra Re store, som gjorde at vi fikk til dette med som passer på at vi får det vi bør ha. Det likeverd og raushet. var jo grunnen til at jeg stilte opp på lista igjen. Nettopp fordi jeg var spent på å se Tønsberg skryter av Revetal og er opptatt hvordan det gikk med det vi hadde snekra av at det er viktig å få til kollektivtrans- i hop. Glad for at vi har fått noen klare port opp hit. Før kommunevalget appel- stemmer, både fra Fremskrittspartiet, lerte vi vel litt til folk i Re, at de måtte Arbeiderpartiet og Høyre. Vi har en del sørge for å få folk fra Re inn i de nye klare stemmer som vet hvor de kommer kommunestyret. Det gjorde de. Vi skulle fra. Det er viktig. vel hatt en 6–7 stykker og fikk inn 13. Det blir spennende. Jeg gleder meg, jeg. Re-minne 2019 • 99 «Omforlatels Re»

Det er mangt å fabulere om mot slutten, livets aften har et snev av trist sorti. Mange føler Re ble kun den lille snutten, som forsvant i den politiske magi.

Når det sørges er det godt å ty til minner, har du grunnet litt på alt vi har fått til? Det er utvikling og vekst du sjelden finner, men det ordner seg når bare alle vil.

Tiden krever at vi kreftene forener, det må til hvis din forventning skal få svar. Beste service er vel det de fleste venter, det er krav man til de folkevalgte har.

Når vi så har kastet øynene på Tønsberg, har vi tro på at det gagner oss i Re. Vi tror langt i fra at dette går til Blokks- berg, det vil bli konseptet fjern og nær vil se.

Sjøl om det vi gjør det føles ganske riktig, likevel, det kjennes ofte på en tvil. Tenk, jeg ofrer Re mitt hjertebarn så vik- tig, har jeg bommet med Jahn Teigens mange mil?

Omforlatels, du min kjære, du nok skjøn- ner, jeg har elsket deg i alle disse år. Vi tar med oss alt ditt gods i våre bønner, når det harves i det nye og vi sår.

Skrevet høsten 2018 av Thorvald Hillestad, som selv framførte den i «Spelet om Tønsberg» høsten 2019.

Thorvald Hillestad framfører «Omforlatels Re» i «Spelet om Tønsberg». Foto: Stian Ormestad. 100 • Re-minne 2019 VÅLE HISTORIELAG OG STIFTELSEN VÅLE PRESTEGÅRD I 2019

Tunsberg leikarring i aktivitet på Seinsommerfestivalen.

Våle historielag seniorrådgiver i WWF-Norge, som for- talte og viste flotte bilder fra sin vandring Det har vært stor aktivitet i historielaget langs Pilegrimsleden mellom Oslo og i 2019, med møter, dugnadsinnsats og Trondheim. Hennes mål for turen var å formidlingsvirksomhet. Styret har hatt oppleve skogen, og å treffe ildsjeler som sine møter, om lag ett hver måned. Vi har arbeidet for vern av skog, spesielt av den hatt medlemsmøter: Høstmøte i oktober, gamle og urørte. Det var om lag 30 perso- og Førjulsmøte i november. I mai var det ner tilstede. rusletur i Mulvika. Også i år har historie- laget vært medarrangør på Olsok-feiring Ski-café seks søndager i februar og og på Seinsommerfestivalen på Våle mars prestegård. Det var varierende vær, men godt besøk på de søndagene været var fint. Det er Årsmøtet ikke bare skifolk som kommer innom. ble gjennomført 28. februar. Foredrags- Noen kommer i bil med baby eller gamle holder var skogbiolog Trude Myhre, foreldre. Utenbygds folk kommer, og vi Re-minne 2019 • 101 har hatt flere omvisninger, tatt på sparket. Omvisningene har også resultert i utleie til blant annet bryllup og 70-års lag! Planen er å gjenta dette til vinteren 2020. Da er det bare å håpe på snø og stabilt skiføre. Aktiviteten skjer i godt samarbeid med Ivrigs skigruppe som blant annet kjører opp løyper.

Dugnadsfest Av forskjellige årsaker gikk det planlagte vårmøtet ut. Isteden arrangerte vi dug- nadsfest for alle våre trofaste medhjelpe- re, den 29. mars. I alt 30 personer deltok på en hyggelig kveld med god mat og godt drikke, og mye god prat. Quiz v/Karl Anders Bråten.

Kåre Hverven og Paul Reggestad fortalte om Mulvikas historie.

på Snekkestad, hvor det ble grillet pølser og snakket videre om historien til kom- munens kystlinje.

Rusletur – «Farvel til Mulvika» Olsok 29. juli – 22. mai Tradisjonen med Olsokgudstjeneste på Vårens rusletur ble lagt til Mulvika, et prestegården ble videreført i 2019. Dette spennende område i Re kommunes gan- er et samarbeid mellom Våle menighets- ske sparsomme kystlinje, og et område råd og historielaget. Etter gudstjenesten som ikke blir med oss inn i Tønsberg ved var det salg av rømmegrøt, vafler og kaffe sammenslåingen. Målet med turen var å til de i alt 75 besøkende. se nærmere på en del av Våle som opp gjennom tidene har hatt variert nærings- Seinsommerfestival 31. august virksomhet. Her har det vært bygget og og 1. september. reparert båter, drevet jordbruk og fiske, Også i år var det mye aktivitet og man- og utvunnet salt fra sjøvannet. Været ge utstillere og besøkende på seinsom- var ikke på vår side, men ganske mange merfestivalen. Været var ganske bra, og trosser regnet og fikk med seg spennende skremte ikke folk fra å møte opp. Ser vi informasjon fra våre to omvisere Paul begge dagene samlet var i overkant av Reggestad og Kåre Hverven. Etter rusle- 1000 mennesker innom prestegården. turen dro vi over til klubbhuset i båthavna Arrangementet som er et samarbeid 102 • Re-minne 2019 Store og små på vei inn. Gamle motorer kan kreve spesiell omsorg.

Fuglekasseproduksjon. En tur med hest og vogn er populært.

Å sveive separatoren krever sin mann.

Rokken går. Full aktivitet rundt bakerovnen. Re-minne 2019 • 103 Gla’gjengens pølsekiosk. Linjentene i aksjon.

frivillig innsats. I tillegg til alle utstillerne er det viktige bidrag fra LINjentene og Gla’gjengen. Å presentere gamle hand- verksmetoder, landbruksteknikker og redskaper, er selvsagte innslag i festiva- len, og samler alltid interesserte tilskuere. Mange aktiviteter er tilrettelagt for barn og er et godt tilbud til barnefamiliene. Historielagets salg av mat og drikke, i tillegg til blant annet grønnsaker og frukt Rikholdig utvalg i salgsbodene. gitt av gode støttespillere blant produsen- ter, ga historielaget et bra overskudd til mellom Arrangementsgruppa, Stiftelsen støtte for virksomheten. Våle prestegård og Våle historielag, er en omfattende satsing som synliggjør stor

FAGKUNNSKAP GIR TRYGGHET

104 • Re-minne 2019 Kunstutstilling i Stuartrommet I forbindelse med Seinsommerfesti- valen arrangerte Torill Bertelsen, født og oppvokst i Våle, en egen utstilling i Stuartrommet. Torill bor og arbeider nå i Sømna i Sør Helgeland. Hun viste både trearbeider, malerier og tegninger på utstillingen.

Høstmøtet 9. oktober Høstmøtet samlet om lag 30 personer som interessert fulgte med da Håkon Westby Brødbaking. viste film og fortalte om Eidsfossbanen. Som alltid gikk praten livlig over kaffe og bake brød, støpe lys og lage gammeldags prestegårdssnitter etter innlegget. julepynt. Det ble også fortalt historier fra livet på prestegården i gamle dager. Dagen ble avsluttet med hjemmelaget risengrynsgrøt. Til sammen 125 elever og 9 lærere fra Solerød, Ramnes, Røråstoppen og Kirkevoll deltok. Den aktiviteten er et samarbeid mellom skolene, historielaget og kulturetaten i Re kommune.

Førjulsmøte 20. november Om lag 35 personer møtte opp til årets Så var det prestegårdssnitter og kaffe. førjulsmøte, der Stay-Up koret fra

Den kulturelle skolesekken Også i år har historielaget vært bidrags- ytere til Den kulturelle skolesekken. Tre dager i november (12.–14.) arrangerte vi aktiviteter på prestegården der skolebarn, i 4. trinn, fra skolene i Re, var med å

På vei til en annen skoledag. Re-minne 2019 • 105 om å realisere digitalisering av alle museumsgjenstandene, til sammen 2 060 gjenstander og 700 bilder. Det er oppret- tet en arbeidsgruppe som består av med- lemmene i museumsstyret og to personer fra styret i historielaget. Dette er et meget omfattende og arbeidskrevende prosjekt. Her skal og må mye gjøres på dugnad.

Økonomi og medlemmer For å drive de ulike aktivitetene kreves penger. En kilde til inntekter for laget er Undrumsdal underholdt. Det ble en tri- den årlige kontingenten. Den har i noen velig kveld med servering av rømmegrøt, år nå vært på 150 kroner per år og har risengrynsgrøt, kaffe og julebakst. blitt «krevd» inn gjennom et vedlegg til Re-minne som kommer gratis i postkassa Julemarked – Våle prestegård før jul. Vi har fått flere betalende med- Lørdag 7. desember er det julemarked på lemmer etter at vi igjen la ved giroblan- prestegården, et samarbeid mellom ketter i Re-minne. Dette takker vi for og Arrangementsgruppa, Stiftelsen Våle lover å nytte de ekstra midlene på en nyt- prestegård og historielaget. tig og fornuftig måte for å oppfylle lagets målsetting. I alt har 181 betalt kontingen- Digitalisering av museumsgjenstander ten for 2019, mot 76 i 2018. Museumsstyret har gjenopptatt planene

106 • Re-minne 2019 Årsskriftet lages på dugnad og trykkin- I år har vi vært i stand til å overføre til gen finansieres ved annonser. I 2018 gikk sammen kr 110 000 til stiftelsen, i hoved- vi på et mindre underskudd på årsskriftet. sak til etablering av nye toaletter i låven. For 2019 er annonseprisen økt noe, uten innsigelser fra annonsørene. Dette bør Ny hjemmeside: vålehistorielag.no sikre at lagene ikke må belastes med ekstra Våren 2019 kunne vi åpne en ny versjon utgifter for denne utgivelsen. En gruppe av hjemmesida vår. Den gamle hjemme- frivillige står for utkjøring. Vi legger også sida som hadde gjort tjeneste en del år, i år ved en giroblankett i Re-minne og hå- hadde etter hvert blitt vanskelig å vedlike- per mange vil benytte blanketten og betale holde på grunn av gammel programvare. kontingenten som en støtte til arbeidet i At stadig flere søker på nett ved hjelp av laget. (Innbyggere i Ramnes får en tilsva- smarttelefon, krever at hjemmesida er til- rende giro for innbetaling av kontingent til passet dette. Vi håper sida, som er utviklet Ramnes Historielag.) og drives på dugnad, vil bli hyppig brukt.

Våle historielag har i tillegg til kontin- Styret i Våle historielag 2019 genten ulike inntekter blant annet fra Leder: Karl Anders Bråten salg ved forskjellige arrangementer. Re Nestleder: Harald Gjersøe kommune har i 2019 støttet laget med Sekretær: Inger Marie Olsen kr 10 000. I tillegg kommer inntekter fra Kasserer: John Otto Kihl Kulturetaten i forbindelse med Den kultu- relle skolesekken. Her gis det en fast sum Øvrige styremedlemmer: pr. elev som deltar, i tillegg får vi dekket Mette Kirkevold alle utlegg til materiell og baking. Arnfinn Eek Karin Backe Hallerud En viktig oppgave for historielaget er å være med å støtte arbeidet som Stiftelsen Varamedlemmer: Våle prestegård driver for å vedlikeholde Marit Lefsaker Hammer og videreutvikle prestegården som et Vidar Flåteteigen historisk og kulturelt senter i kommunen. Unni Wike

Åpent tors/fre/lør klokka 12 - 16

Telefon: 977 11 011 •T [email protected] 911 76 853 vikalandhandel.no

Re-minne 2019 • 107 Åpent tors/fre/lør klokka 12 - 16 Telefon 911 76 853 vikalandhandel.no Minneord

Hans Kristian Haug (1942–2019) På årsmøtet i Våle historielag, 23. februar 2017, ble Hans Kristian Haug utnevnt til æresmedlem. Hans Kristian har sittet i styret for historielaget fra 2005 til 2016 og har i hele perioden fungert som kasse- rer og regnskapsfører. Han har også vært aktiv i styret for Stiftelsen Våle prestegård. Som en habil fotograf har han lagt ned mye arbeid i dokumentasjon av aktiviteter i laget. Han har også bidratt betydelig til lagets hjemmeside. Hans Kristian var en mann som hadde en finger med i det meste av lagets arbeid, og la ned en betydelig innsats gjennom årene. Han fortsatte som kasserer i stiftelsen helt til det siste. Han var blant annet aktiv i utforming av søknader om eksterne midler, en viktig forutsetning for å kunne gjen- nomføre ulike restaureringsarbeider. Han Hans Kristian ombord i museumsbåten «Harry» var også aktiv i låvekomitéen. i Lysekil. Båten eies av foreningen L Laurin, Hans Kristian Haug er dypt savnet og min- knyttet til Skandiamusseet. Hans Kristian var nes i respekt for stor deltakelse og arbeids- støttemedlem i foreningen som bl.a. har som innsats gjennom mange år. målsetting å ta vare på gamle motorer.

Skreddersydde løsninger tilpasset dine behov

www.hengsrod.no tlf: 33061120

Kran - Krok - Henger - Spesialbygg

108 • Re-minne 2019 Stiftelsen Våle prestegård

Hoved- og sidebygning Vi begynner nå å bli ferdig med de store investeringene her. Noen av vinduene er skrapt og malt. Brønntaket har også fått et strøk.

Låven For å kunne bygge nye toaletter i låven, måtte vi få et godkjent avløpssystem. Det ble en stor kostnad for oss, men nå er an- Vi har slått opp det gamle gulvet i låven legget betalt. Stiftelsen fikk kr 100 000 fra der de nye toalettene skal bygges. Det Re kommune, Våle historielag bidro med er lagt inn avløp og vann, nytt gulv med det samme beløpet. Arrangementsgruppa varmekabler er støpt, og vi er klare til å og stiftelsen klarte å bidra med resten av begynne innvendig. I mellomlåven har vi investeringen. Avløp fra hovedbygningen gravd opp gammelt gulv, og pukket opp, er også koblet til den nye ledningen. Med ferdig til å støpe nytt gulv. Det meste av ny et nytt vanndirektiv på trappene er det godt utvendig kledning er også på plass. å ha et anlegg som vil være godkjent, også etter nye krav.

Utgraving og grusing i mellomlåven.

Et av toalettrommene med støpt gulv og røropp- legg. Rørlegger og nestleder i stiftelsen Karl Ny kledning utenpå tømmeret. Anders Bråten viser hva som er gjort. Re-minne 2019 • 109 Det er også isolert ferdig på fjøstrevet og Styret i stiftelsen Våle prestegård vi er klare til å legge nytt gulv. Vi har fått Leder Hans Jørgen Skinnes, nestleder Karl et tilskudd til låven på kr 100 000, fra An- Anders Bråten. Styremedlemmer: Pål- ders Jahres humanitære stiftelse. Sjøl med Arild Thuve Simonsen, Arild Bøe, Bjørn stor egeninnsats må vi nok få mer støtte Gunnar Rygh og Anders Skaug. skal vi få låven ferdig.

Bettum Rammeforretning Tom Egil Lie Vi rammer inn ALT! God kvalitet rimelig! 911 91 791 Engnes, Bettumveien 19, 3178 Våle ¤ [email protected] www.rammeverkstedet.com

GLASSHYTTA I VIVESTAD Anne Ka Munkejord Designer og blåser glass Verkstedutsalgets åpningstider: Tirsdag til fredag: 10-16 Lørdag: 10-14

Hjemmeside: www.akglass.no og Glasshytta i Vivestad er på Facebook Vivestadlinna 479, 3175 Ramnes. Tlf: 33395113

46 • Re-minne 2014

110 • Re-minne 2019 VIRKSOMHETEN I RAMNES HISTORIELAG 2019

Ramnes Historielag har hatt 241 med- I mars var det årsmøte i Ramnes Historie- lemmer i 2019, herav 4 æresmedlemmer. lag. I forkant av årsmøtet fortalte Dag O. Årskontingenten er kr 150, giroblankett Bruknapp om Johan Weltsin Thorbjørn- er vedlagt Re-minne. sens liv slik det var på godt og vondt. Han endte som tørst maler og byorginal i Møtevirksomheten Tønsberg med tilnavnet «Finmaler´n» Ramnes Historielag har i 2019 hatt 6 mø- ter, 2 rusleturer, busstur og vært medar- Aprilmøtet ble holdt på nye Revetal bibli- rangør av Åpen gård på Bygdetunet Brår. otek. Her holdt Einar Aaraas et foredrag Styret har hatt 10 møter. med tittelen «Triste skjebner – statsmi- nistre fra Vestfold». Flere av disse stats- Årets første møte ble holdt på Sagatun ministrene blir husket først og fremst for i Vivestad, der Astrid Søyland fortalte sine nederlag, hevdet Aaraas. om «Augusta og Bjørnstjerne Bjørnsons kjærlighetshistorie», en dramatisk og Sommerens aktiviteter med rusleturer, spennende historie som dessverre ikke busstur og Åpen gård er omtalt for seg. fikk noen lykkelig utgang for de to. Re-minne 2019 • 111 Høstens møtesesong startet med et møte tåer, som var lette å forsvare, ble det i de på Helsehuset i oktober der Kåre Holtung første hundreårene av vår tidsregning an- fortalte om «Telefonhistorien i Ramnes». lagt bygdeborger. Dette var tilfluktsteder Mindre enn 20 år etter at telefonen ble der folk og buskap kunne oppholde seg oppfunnet, ble Ramnes Telefonforening ved fiendtlige inntog eller når tyveriban- stiftet med Revetal, Undrumsdal og Fon der herjet i bygdene. som underliggende områder. Undrumsdal og Fon fikk egne telefonsentraler. Andebu Årets førjulsmøte, 9. desember, blir holdt telefonforening fikk konsesjon for drift i på Bygdetunet Brår i tradisjonelle former Vivestad, også dette i 1895. med god bevertning, allsang og hyggelig samvær. Hans Brattestå kommer med Per Bjerkø orienterte om bygdeborgene i «Streif fra et liv i politikkens grense- Ramnes på novembermøtet, som også var land». lagt til Helsehuset. På passende fjellpla-

UTFLUKTER OG RUSLETURER

Rusletur i Vivestad splittelse blant foreldre, og det var mange Ramnes Historielag hadde lagt vårens som tok barna sine ut av skolen. I 1871 rusletur til Vivestad sentrum 30. mai. Odd etablerte utbryterne den første frime- Roar Sulutvedt, godt hjulpet av Vidar nighet i Norge, kalt «Jarlsbergerne», nå Vallumrød og Yngvar Sulutvedt, hadde DELK (Det evangelisk-lutherske kirke- lagt opp et omfattende og interessant pro- samfunn). De bygde senere kirker, som gram, og de hadde mye å fortelle. også ble brukt som skoler, både i Vive- stad, Fon og Ramnes. Vidar fortalte «kirkehistorien» fra den første som var ei stavkirke, så om tre- Kommunen bygde skole øst for kirken kirken fra 1600-tallet som brant i 1911, i 1877. Etter kirkebrannen ble skolen og nåværende kirke som ble bygget få år flyttet vest for fylkesveien, og samtidig senere. Under den dramatiske kirkebran- påbygd. Den var i bruk til skolene i Ram- nen klarte bygdefolket å redde det meste nes ble sentralisert i 1965. av det verdifulle inventaret i kirken. (Se Ramnesiana 1987.) Altertavlen og Det ble videre orientert om ysteriet som prekestolen i Vivestad kirke er særdeles var i drift i vel 40 år før og etter århun- vakre og verdifulle, skåret av den danske dreskiftet, telefonsentralen, butikkene treskjæreren Abel Schrøder. med forskjellige eiere og brukere, og bad- stua fra 1947. Mens de aller fleste av slike Yngvar orienterte om skolen i Vive- badstuer for lengst er nedlagt, er denne stad. Skoleloven av 1860 åpnet for flere fortsatt i drift til stor glede for brukere av «verdslige» fag i skolen, bl.a. lesning begge kjønn (men til forskjellige tider!). fra Jensens lesebok. Skoleloven førte til (Omtalt i Re-minne 2010.) 112 • Re-minne 2019 I bilverkstedet som Anders Vallum- gjenbruk av øya. Industrieventyret på rød etablerte i 1939, hvor det også var Langøya startet i 1895 da A/S Christiania smie og bensinstasjon og produksjon av Portland Cementfabrik (CPC) kjøpte øya. generatorknott under krigen, har Anne Kalkstein herfra ble skipet til Slemmestad Kathrine Munkejord produsert kunstglass og inngikk som viktigste ingrediens i siden 1998. Anne Kathrine fortalte om sementproduksjonen der. Dette pågikk til virksomheten, og om prosessen fra råstoff 1985. Da var det levert 47 millioner tonn til ferdig vare. kalkstein til Slemmestad, og det var to gigantiske brudd nord og syd på øya. Få På Bygdehuset Sagatun ble det fortalt år senere begynte mottaket av avfall. om ungdomslaget, idrettsforeningen og Kjærsmyra idrettsanlegg. Sagatun ble NOAH overtok Langøya etter CPC, og bygget av Vivestad Ungdomslag i 1915. dermed var det klart for mottak av avfall Lokalet brant i 1977. Nytt andelsbasert i stor skala, men det skjedde ikke uten forsamlingshus ble innviet to år senere motstand. I Holmestrand var det under- etter en gedigen dugnadsinnsats. Over- skriftkampanje og stort engasjement mot skudd fra høstmarked, julemarked og at Langøya skulle bli «Norges største ute- ukentlige bingokvelder, som alt drives av dass». Etter hvert har det roet seg. NOAH bygdefolket ved dugnad, går til drift og ble mer åpen om virksomheten, og det ble vedlikehold av Bygdehuset Sagatun. en bedre dialog med lokalbefolkningen.

Med veteranbuss til Langøya I desember 2003 ble Langøya og NOAH Langøya tilhørte tidligere Våle kommune, overtatt av Bjørn Rune Gjelsten. Han har i dag Re. Fra 2020 går Re til Tønsberg, fortsatt mottaket av farlig avfall, og vil men uten Langøya, den går til Holme- når kratrene er fulle, restaurere Langøya strand. Ramnes Historielag fant at det var til en av Oslofjordens naturperler. på sin plass med en «avskjedsvisitt» og gjestet øya med veteranbuss 17. juni. Årlig mottas og nøytraliseres hundretu- sener av tonn med avfall forurenset med Roar Hansen i NOAH (Norsk avfalls- miljøgifter. Ved en kjemisk prosess blir håndtering) orienterte om Langøyas avfallsstoffene brukt som materiale til historie, om tidligere og nåværende drift, gjenoppbygging av øya, men kun under og om planene for gjenoppbygging og havnivået. Over dette nivået blir det brukt

På tur med veteranbuss. Over til Langøya med båt.

Re-minne 2019 • 113 stein og grus til å gjenskape den profilen øya opprinnelig hadde. Dette ser vi nord på øya. Nordbruddet er gjenfylt, og nord- spissen av øya er gjenreist med enorme mengder med stein. Denne delen av Lan- gøya er nå åpnet for allmenheten.

Rusletur Klopp–Linnestad I strålende høstsol samlet Ramnes Histo- rielag mer enn 50 deltakere til rusletur i området Klopp–Linnestad 22. september. På veien fra Klopp til Linnestad. Denne delen av tidligere Ramnes kom- mune er rikt på både gammel og nyere I nabolaget ble det i 1853 funnet seks historie. Turdeltakerne fikk et skriv med flintdolker som ble datert til 2000 år før informasjon om området, laget av Per Kristus. Dette var det første gravfunnet Bjerkø. Kåre Holtung ledet oss gjennom fra steinalderen som ble gjort her i landet. rusleturen. På Klopp har det vært handel siden 1885. Klopp kirke og skole var en av tre kirker Eidsfossbanen, som åpnet i 1901, hadde som Det evangelisk-lutherske kirkesam- stasjon på Klopp. Der ble også poståpne- funn (DELK) hadde i Ramnes kommune. riet Klop i Jarlsberg, senere Klopp i Vest- Kirkene er for lengst solgt til boligformål, fold, etablert. Dette ble nedlagt i 1965, og menigheten har bygget ny kirke og butikken stengte i 1985. skole i Undrumsdal. Alteret og alter- ringen fra Klopp kirke er nå i bruk i et Slagene på Re i 1163 og 1177 er godt do- bedehus i Kautokeino. kumentert i kongesagaene Heimskringla

Turen startet på Klopp.

114 • Re-minne 2019 og Fagerskinna, men hvor slagene sto er ysteri på Linnestad, skytebaner, og her fortsatt noe usikkert, fortalte Per Bjerkø. var Linnestad skole. I prosjektet Slagene på Re var først Lena Fahre og så Kjersti Jacobsen prosjektle- I steingjerdet ved skolen ble det funnet en dere. Kjersti Jacobsen fant at stedsnavnet stein med en merkelig utforming. Dette Dyndugstad, som Fagerskinna bruker på var en skålgropstein med en anselig alder. 1163-slaget, kunne tydes som Linnestad. I 2005 fikk steinen sin endelige plassering Det beskrevne terrenget kunne også pas- ved Sverretun. Tett ved står bautaen reist se på Klopp-Linnestad. Mulige slagste- av Vestfold Distriktslosje i 1947, til min- der for begge slagene er undersøkt med ne om Andreas Sætre. Sætre tok initiati- metalldetektorer og annet avansert utstyr. vet til stiftelsen av losje Birkebeinarne og Det er funnet mange gjenstander på Lin- var en ledende kraft i losjen så lenge han nestad, mest fra nyere tid, men også bl.a. levde. Det samme var han i Distrikts- pilspisser. (Det vises til boka «Slagene losjen, og han var i det hele en svært på Re», utgitt av Re kommune. Temaet er engasjert mann. Bauten har inskripsjonen: også omtalt i flere utgaver av Re-minne.) «Han var mannen som gjekk føre i striden for edruskap og folkelykke». Det er også funnet gull på Linnestad! I forbindelse med bygginga av Bispeveien Etter en rundtur ute, og ei spisepause i sol- ble en nærliggende gravhaug slettet. Da skinnet, var det en avsluttende sekvens inne ble det funnet to gullbrakteater, som er på Sverretun. Tunsberg Leikarring, som eier medaljeliknende hengesmykker, mer enn lokalet nå, tok i mot i et vakkert oppusset 2000 år gamle. I nyere tid har det vært lokale med nylakkerte, skinnende gulver.

Linnestad skole om lag 1930.

Re-minne 2019 • 115 Trygve Gran fortalte om losje Birkebei- retun, hvor det ligger godt til rette for narne, som var på Linnestad i over 100 den virksomheten de driver. Roar av- år, fra 1903 da losjen ble stifta, til den ble sluttet med en oversikt over aktivitetene nedlagt i 2010. Fra 1933 ble møtene holdt på Sverretun. Nesten hver ettermiddag/ i det nybygde losjelokalet Sverretun. I kveld er det folkedans eller linedans og losjen var både gamle og unge med, også forskjellige typer swing m.m. og kurs for i folkeviseleiken. De unge fikk oppgaver nybegynnere. Barneleikarringen er også og ansvar. Trygve framholdt at for han her. og mange andre var losjen et sted for begeistring, læring, fellesskap, vennskap, Historielaget takker bidragsytere som er hygge og moro. nevnt og øvrige «kjentmenn» for lokal informasjon og artige anekdoter. Roar Venås i Tunsberg Leikarring var svært tilfreds med at de fikk overta Sver-

Telefon 33 06 02 13 / 930 80 075

116 • Re-minne 2019 VESTFOLDMØLLENE VESTFOLDMØLLENE KVALITET www.vestfoldmollene.no KUNNSKAP KVALITETSERVICE www.vestfoldmollene.no KUNNSKAP SERVICE

KORNMOTTAK - KRAFTFÔRPRODUKSJON - FAGHANDEL

•KORNMOTTAK Lokal og kortreist - KRAFTFÔRPRODUKSJON fôr til alle dyreslag - FAGHANDEL • Solide faggrupper innen husdyrhold og faghandel • Lokal og kortreist fôr til alle dyreslag • 3 kornmottak i Vestfold • Solide faggrupper innen husdyrhold og faghandel • Såvarer, gjødsel, kalk, plantevern • 3 kornmottak i Vestfold • Driftsmidler til landbruket • Såvarer, gjødsel, kalk, plantevern Møllebutikken• Driftsmidler til landbruket på Borgen Møllebutikken på Bakke Bruk Møllebutikken• Mat og utstyr til hest, på hund,Borgen Møllebutikken katt, smådyr og hobbyfjørfe • påFôr Bakke til hest, Bruk hund, • Mat og utstyr til hest, hund, • Stort utvalg i fuglemat og matere katt, kanin, fjørfe katt, smådyr og hobbyfjørfe • Fôr til hest, hund, • Arbeidsklær, sko og støvler • Tilskuddsfôr • Stort utvalg i fuglemat og matere katt, kanin, fjørfe • Redskap til hage, stall og fjøs • Driftsmidler • Arbeidsklær, sko og støvler • Tilskuddsfôr .. og mye mer! • Redskap til hage, stall og fjøs • Driftsmidler .. og mye mer!

tlf: 47790000

tlf: 47790000

Re-minne 2019 • 117

MAT - NATUR - KULTUR - HELSE KAFÉ HØNS OG PEONER. Åpent hver torsdag 11- 19, lunch og enkel middag, hver første søndag i måneden. HJEMMELAGET, KORTREIST, ØKOLOGISK MAT SEMINAR/MØTE: Trivelige lokaler med prosjek- tor og internett. Walk and talk i vakre omgivelser KULTUR: Yoga/mindfulness kurs, livsveiledning, massasje. Flotte ski- og turområder VERTSKAP: Hege og Espen [email protected] LOKALE TIL LEIE: Kafeen for små og nære samlinger, feiringer o.l. Alltid tilbud på noe godt! Låven for stor fest med langbord og dans, plass til 90 personer. Kjønnerødveien 251 www.sukkegard.no 90590537/90068597/33396917 Åpningstider: 08-21 (20)

www.spar.no  33 06 40 00 [email protected] Revetal Tekstil

Alle typer bore- og sprengningsarbeider BrandexLes og mer Signature på www.kjellfoss.no Dameklær: Janus og Iris undertøy Herreklær: Dovre og Janus undertøy TLF: 33 06 24 55 FAKS: 33 06 24 56 Kileveien 77, 3175 Ramnes Telefon: +47 33 39 62 66 | E-post: [email protected] E-POST: [email protected] Blant svært mye annet! Kjempeutvalg! ADR.: Industriveien 2A, 3174 Revetal www.kjellfoss.noDu finner oss under Sport1 ¤ 33 39 40 00

90 • Re-minne 2014 Re-minne 2014 • 91

NYBYGG • TILBYGG • REPARASJONER • VEDLIKEHOLD

[email protected]@olealangedrag.no

333 18112 • 976 81 375

Ramnesveien 517 • 3175 Ramnes

118 • Re-minne 2019 136 • Re-minne 2014 Din lokale partner leverer alt på Revetal!

Re-minne 2019 • 119 ÅPEN GÅRD PÅ BRÅR, SUKSESS OGSÅ I ÅR

Vårt største årlige arrangement, Åpen holdt danseoppvisning på tunet og fikk gård blei arrangert 24.–25. august. Som opp temperaturen både i bunadene og hos alltid i godt samarbeide med Ramnes publikum. Bygdekvinnelag og Ramnes Bondelag. Vi greide ikke å tangere fjorårets rekordbe- Søndag avholdt vi igjen uttaking til søk, men anslår at ca. 1500 personer var Norgesmesterskap i potetskrelling. Litt innom disse to dagene. Været var upåkla- laber påmelding i forkant, men så løsna gelig, men det var spennende dager med det gitt! Plutselig satt det 12 – 13 skrelle- mye regn tett oppunder arrangementet. re rundt bordet og kjempa om hvem som Jordet som vi velvillig får låne av Tore kunne skrelle mest poteter på tre Åsen blei treska to dager før og kunne minutter. Her blei både de tre raskeste brukes til dyreavdeling, traktorutstilling og den blideste deltaker premiert! og pløyearena, men parkeringa måtte vi Ramnes og Røråstoppen skolekorps holdt flytte til «fastere grunn» hos RAK og en minikonsert som publikum satte stor Iso-Mur. Dagene har sitt faste program pris på. Søndag hadde også Østre Ramnes med åpen smie, kverna i drift, flatbrød- tjærelag fyra opp mila og kokte tjære til baking av mjølet fra kverna, tresking behandling av den nyrestaurerte sval- med hestevandring / ekte hestekrefter og gangen på Lukasstua. brødbaking i bakerovnen i framhuset. I tillegg til historielagets faste utstilling av Ungene kosa seg med halmhopping og gjenstander i stabburet hadde vi igjen rig- samvær med masse husdyr fra Bjune ga opp skolestue i 2. etasje i Lukasstua. Gårdsdrift, her kunne du også bli premiert Omvisning her og i framhuset var det hvis du tippa riktig vekt på «årets purke»! også tilbud om. Her var natursti i regi av 4H og aktivitet i regi av Bygdeungdomslaget. Lørdag arrangerte Kai Jack Thon pløye- mesterskap med hest, søndag lot vi Vi hadde rekordmange salgsboder i år veterantraktorer overta pløyinga. Denne både ute på tunet og inne i husa. Og ikke dagen viste også Hildurmix fram sin minst kunne vi få kjøpt god mat i Bygde- kolleksjon av klær som er mest omsøm av kvinnelagets mattelt. Og denne nytes brukte tekstiler, et meget populært innslag sammen med en god prat med bygdefolk der sporty lokale mannekenger stilte opp og tilreisende. og viste fram produktene! Leikarringen

120 • Re-minne 2019 Motoren trives best med frisk olje og rent filter Alle bilmerker er velkomne

• Merke-Service med stempel i serviceheftet • Fornøyd garanti betyr at bilen er riktig reparert og kontrollert • PKK/EU-kontroll • Reparasjoner • Service • 4 hjulskontroll • AC-service Vi tar • Biltilhenger utleie vare på • Dekkhotell bilen • Ruteskift din! • Eksos • Startbatterier på lager

Lånebil mens bilen er på verksted www.bilxtra.no

Hvitsteinveien 130 Telefon 994 97 509 3174 Revetal [email protected]

Re-minne 2019 • 121 Re-minne 2014 • 29 ÅPEN GÅRD PÅ BRÅR

Musikk av Ramnes og Røråstoppen skolekorps. Salg av grønnsaker.

Vinnere i potetskrellekonkurransen. F. h.: Diana Hagelagets stand. Zube (1), Øyvind Bjune (3) og Helga Hynne (2).

Mannekenger. Anders og Elias i smia.

122 • Re-minne 2019 ÅPEN GÅRD PÅ BRÅR

Salget gikk strykende. Purka er taus om vekta si. Den veide 286 kilo.

Bodil i full aktivitet til tross for sine 86 år. Kjell Bleika har stort utvalg.

Varer fra naboen til kjerka, Ingunn Skjeggestad. Økologisk is er populært. Re-minne 2019 • 123 BYGNINGER OG UTEOMRÅDER

Husstyret neste orden til en hver tid, renser takren- Den mest omfattende enkeltsaken for nene og raker løv m.m. Innomhus har en Ramnes Historielag i 2019, er utvilsomt annen dugnadsgjeng tatt vårrengjøringen utbedringen av råteskader på Lukasstua. og det som hører til. Pga. den anstrengte Se egen omtale. En annen sak som også økonomien i historielaget er noe vedlike- har tæret på historielagets midler, er sane- holdsarbeid utsatt, bl.a. reparasjon av ring av skadedyr i kjelleren i framhuset. grunnmuren på framhuset. Skadedyrfirmaet Pelias konstaterte at det er stripete borebiller som har angrepet Samlingene umalt trevirke – takbjelker, dørkarmer Samlingsstyret har i flere møter drøftet og bakeredskap m.m. Til en pris av kr 20 situasjonen for samlingen av gjenstander 000 har firmaet foretatt en sanering. Det og bilder, og lagt planer for det videre ar- er gitt 20 års garanti på arbeidet. beidet. På ett av møtene var Marit Slyng- stad fra Vestfoldarkivet til stede. Det Men det er ikke nok med det. Det er aller meste av gjenstander av alle slag er insekter i kjelleren som er spesielt virk- registrert, men det er brukt noe forskjel- somme når det bakes i bakerovnen, og lige systemer. Mange gjenstander er også som påfører «bakstekonene» stikk som fotografert. Protokoller og annet materiell klør i dagevis. Når det blir varmere i som er mottatt fra lag og foreninger m.fl. været, vil det bli en ny gjennomgang for i Ramnes er levert til Vestfoldarkivet. Et å finne ut hva som må gjøres for å få bukt utvalg av eldre bøker er levert til Nasjo- med problemet. nalbiblioteket.

En fast dugnadsgjeng tar seg av utearbei- I annen etasje i framhuset er et rom avsatt det på Bygdetunet Brår. De fjerner trær, til magasin for mottatte gjenstander. Her klipper hekken og holder plenene i skjøn- og i alkovene på hver side er det rydda

Ditt hundehotell i Vestfold

Damtjernveien 44, 3175 Ramnes • Telefon 958 52 886 E-post: [email protected] • www.damtjern.no

Følg oss på facebook!

124 • Re-minne 2019 og rengjort. Materiell som brukes under har tilhørt Andrine Linnestad, er overrakt Åpen gård, er plassert her. Rydda og av Kjell Aker (han har flyttet inn i huset rengjort er det også på stabburet og på som Andrine Linnestad bodde i). Vandre- loftsrommet i Lukasstua. Her er det innre- skjold og diplomer fra skoleidretten er det et «skolemuseum» som har hatt besøk mottatt fra Ramnes barneskole og plassert av skoleklasser. Både klasserommet og i skolemuseet. I samarbeid med husstyret annen etasje i framhuset var tilgjengelig er det rydda i smia, og jordgolvet har fått med guide under Åpen gård. Stabburet grusdekke. var også betjent og godt besøkt. Styret i 2019 Det er begrensede muligheter for mot- Leder: Kåre Holtung tak av flere gjenstander på Bygdetunet Nestleder: Jan Vidar Bjune Brår. Større gjenstander er det dessverre Sekretær: Trygve Gran umulig å få plass til. Samlingsstyret har Kasserer og oppnevnt en mottakskomite som skal regnskapsfører: Odd Roar Sulutvedt, vurdere henvendelser om gaver (eller lån) Øvrige etter flg. kriterier: styremedl.: Aage N. Nilsen Er gjenstanden fra Ramnes, har gjen- Inger Ekstrøm le Maire standen tilknytning til Ramnes og/eller Solveig Skuggedal person(er) fra Ramnes, er gjenstanden øn- skelig for å komplettere samlingen. Der- Husstyret som ingen av disse kriteriene oppfylles, Leder: Jan Vidar Bjune kan gjenstanden i samråd med giveren henvises til Våle historielag, Protokoller Samlingsstyret og lagspapirer mottas for videreformid- Leder: Erik Bjune ling til Vestfoldarkivet.

Historielaget har mottatt en samling fra Burås dødsbo. En mindre samling, som

Betjent åpningstid Mandag: stengt Tirsdag og torsdag: kl. 11–19 Onsdag og fredag: kl. 11–16 Lørdag: kl. 11–14

Fru Aasland Kafé 33 06 54 30 Mandag–fredag: kl. 10–15.30 Lørdag: kl. 10–14

Meråpent alle dager fra kl. 7 til kl. 23

Re-minne 2019 • 125 Stor restaureringsjobb på Lukasstua

Kåre Holtung

Lukasstua som tidligere sto ved Fon kirke huset, det var oppdaga fuktskader og sopp ble flytta til Bygdetunet Brår i 1985–86 i gulvet og noe av laftetømmeret måtte og sto ferdig restaurert og klar for innvi- skiftes. I 2009 og 2010 måtte laftekassa else i 1988. Huset er snart 300 år gam- få kledning som beskyttelse for vær og melt og det eldste på bygdetunet. I 2008 vind. var tida moden for en ny større jobb på

Fasaden «avkledt» og nye bunnstokker og Kledningsbord er handhøvla og under bjelker under montering. montering.

Lafteknutene innsmurt med tjære under Østre Ramnes tjærelag på Åpen gård. Produktet montering. ble seinere smurt på byggverket. 126 • Re-minne 2019 Gamle lafta hus har et tøft liv i vårt varmere og våtere klima, og vi har lenge sett at bygningsdetaljene i svalgangen hadde råteskader. Vi fikk et velrenno- mert laftefirma, Laft & Vøling, til å se på skadene og gi et prisoverslag. Dette lød på kr 92 000 og dette var grunnlag for søknader om støtte. Vi fikk tilsagn om kr 60 000 fra UNI-stiftelsen og kr 30 000 fra Anders Jahres Humanitære fond, og tiltaket skulle dermed være nærmest full- finansiert! Men der stopper suksesshisto- ria. Som så mange ganger før når vi river gammel råte, vi fant betydelig mer. Både mer råte og ikke-autentiske bygnings- detaljer som ikke kledde det flotte inn- gangspartiet på huset. Det er skifta bunn- stokk både foran og på sidene i svalgangen, nye vertikale stolper, gulv og vegger i svalgangen. Og sluttregninga lyder på kr 172 000. Det har selvfølgelig gitt oss Fagmessig utført innfelling eller «tapping». økonomiske utfordringer. Men vi har gode venner i historielaget, og har i etter- bare malme eller kjerneved igjen, dette tid fått to store gaver på henholdsvis er egenimpregnert trevirke og bør holde i kr 25 000 og 15 000. I skrivende stund har svært mange år. Kledning og gulvbord er vi også håp om å få dekket deler av under- handhøvla, skjøting og «tapping» er ut- skuddet på byggeregnskapet gjennom en ført etter gamle byggemetoder. Når vi så i søknad til Re kommune. slutten av oktober smurte inn praktverket med tjære kokt under Åpen Gård på tyri De økonomiske utfordringene til tross, fra Langøya må vi si oss svært fornøyde Lukasstuas «nye» fasade er en fryd for med sluttresultatet. øyet! Vi lot det nye treverket stå ubehandla under Åpen Gård så publikum kunne Vi takker de dyktige håndverkerne og se på utmerka håndverk. Her er grove en alltid velvillig dugnadsgjeng som har furustokker tølja med øks ned til det er brukt mange timer her i sommer!

Re-minne 2019 • 127 28 BUTIKKER • GRATIS PARKERING

• Vinmonopolet • Norli Bok & Hobby • Nille • Skoringen • C-Optikk • Varemag asinet HOVS • Mester Grønn • Mr Mister • Posten • Vita • Gullfunn • Yes vi leker! • Princess Interiør • Kappahl • Frøkna På Landet • Ka”etid • Sport 1 Revetal • Traktøren

• Restauranten • Sunkost • B-Young • Boots Apotek • Stor & Liten • Dinas Hus • Bytteskjerm.no • Meny • Power Revetal • Chic Frisør • Mix • Fotohjørnet

ALT PÅ ETT STED

trenger, her kan du handle med lavere skuldre i ditt eget tempo. Vi har over 600 gratis parkeringsplasser

Utvalg som i byen – service som på landet!

www.re-torvet.no

128 • Re-minne15 min f2018ra Hof • 15 min fra Holmestrand • 15 min fra Andebu • 15 min fra Tønsberg 28 BUTIKKER • GRATIS PARKERING

• Vinmonopolet • Norli Bok & Hobby • Nille • Skoringen • C-Optikk • Varemag asinet HOVS • Mester Grønn • Mr Mister • Posten • Vita • Gullfunn • Yes vi leker! • Princess Interiør • Kappahl • Frøkna På Landet • Ka”etid • Sport 1 Revetal • Traktøren

• Restauranten • Sunkost • B-Young • Boots Apotek • Stor & Liten • Dinas Hus • Bytteskjerm.no • Meny • Power Revetal • Chic Frisør • Mix • Fotohjørnet Bli medlem ALT PÅ i historielagene! ETT STED Historielagene i kommunen har hatt en solid medlemsvekst i 2019, det setter vi stor pris trenger, her kan du handle med på! Lagene jobber for å ta vare på og formidle vår felles historie, og Prestegården i Våle lavere skuldre i ditt eget tempo. Vi har over 600 gratis og Bygdetunet Brår krever mye tid og penger i vedlikehold. Det samles inn gjenstander parkeringsplasser og fotografier av historisk verdi, og historien formidles med møter, turer, foredrag og

Utvalg som i byen arrangementer, og via Re-minne. Dette er dugnadsbasert arbeid, og finansieres gjennom – service som på ulike tiltak, Åpen gård og Sensommerfestivalen er to eksempler på det. landet! Det er allikevel medlemmene i historielagene som blir kjernen i virksomheten. Vi opp- fordrer derfor også i år alle til å melde seg inn i våre historielag. Bruk blanketten som er vedlagt, ønsker du å være medlem av «det andre» laget (eller kanskje begge!), så finner du opplysninger om det her.

De fleste av medlemmene er støttemedlemmer, men mange er også flinke til å benytte våre tilbud om møter, foredrag og rusleturer. Mange syns også det er moro å delta på dugnader, man får ting gjort, og i kaffepausene fortelles historier og verdensproblemer løses. Det blir godt miljø av slikt!

Støtt historielagene – meld deg inn! Kontingenten er kr 150 per år per medlem!

(Skal et par/ektepar begge være medlemmer, blir det altså kr 300, her var det noen mis- forståelser i fjor …)

Hvis du oppgir mobilnummer og/eller epostadresse, så kan vi varsle deg direkte i forkant av møtene.

Våle historielag – konto 2545.20.27081 www.re-torvet.no Ramnes Historielag – konto 2557.20.17152

15 min fra Hof • 15 min fra Holmestrand • 15 min fra Andebu • 15 min fra Tønsberg Re-minne 2019 • 129 130 • Re-minne 2019 Re-minne 2019 • 131 Re-minne 2019 § Utgitt av Ramnes Historielag og Våle historielag 132 • Re-minne 2019