Ramnesiana 1989 Årsskrift for Råmnes Historielag

INNHOLD

Forord...... side 1 Stor aktivitet i historielaget ...... " 2 Årsmøtet 28. mars 1989 ...... ” 5 Korndag på Brår 26. august...... " 6 Hendt siden sist ...... " 8 Thorleif Jensen Bleika ...... " 11 Klokkene fra Dal ...... " 12 Legdegutten som ble skipper i Suezkanalen . " 23 Hans Moss . Ordfører i Ramnes 1856 - 1863 . " 27 Ramnes Travf orening 80 år...... ” 30 Vår skole er 250 år...... " 33 Myrer i Ramnes...... " 38 Torvstrømyrer og torvstrødrift i Ramnes ...” 41 Den merkelige kurven...... ” 50 Jeger geograf i over skogene i Fon...... " 53 Samarbeid historielaget og barneskolen .... " 59

K. LIE *Ventilasjon *montere pipehatter *takrenner *beslag *ventilasjonsmontasje Telefon verksted: 96 621 Telefon privat: 68 547 RAMNESIANA 1989 ÅRSSKRIFT FOR RÅMNES HISTORIELAG. MEDARBEIDERE: Hans Ramm, Roar Ree Kirkevold, Bjarne Gran ogPerBjerkø.

FORORD

Her er vi igjen.

Denne gang trykker vi "RAMNESIANA" i egen kommune, med STOKKE- ' TRYKK som trykkeri, - og vi har mer stoff enn noen gang . Som vanlig starter vi med stoff fra Ramnes Historielag. Siden går det slag i slag. Hovedartikkelen gjelder klokkestøpingen på Dal på 1800-tallet , ved Kaare Frøland. Samme person står bak det meste ellers også , men denne gangen har vi flere solide skibenter i tillegg. Sven Nyhus har artikkel om Oskar Johannesen, legdegutten som ble skipper i Suezkanalen. Kristian Nyhus tar for seg torvstrømyrer og torvstrødrift i Ramnes. En særlig godbit er "Jegergeografi over skogene i Fon" ved Ole Holtung , som er ekspert på det meste som har skjedd i krepper, setrer og andre steder langs Avhogget. Ellers har vi med ny ordfører, Hans Moss , med virkeår 1856 - 1863. Vi takker alle annonsørene for god støtte, og ønsker alle en god jul og et godt nytt år.

3 1 STOR AKTIVITET I HISTORIELAGET

Også denne gangen kan vi se tilbake på et meget begivenhetsrikt år for laget. Siden "Ramnesiana" gikk i trykken ifjor, kan vi notere alt dette:

MEDLEMSMØTE 29. NOVEMBER 1988. Biskop Dagfinn Hauge hadde interresant kåseri: "Mennesker jeg har møtt. I anledning den store økonomiske bistand fra Anders Jahres Humanitære Stiftelse til Lukasstua var Berit og Bjørn Bettum innbudt. Bjørn Bettum er formann i stiftelsen. God oppslutning om et godt møte.

MEDLEMSMØTE 27. FEBRUAR 1989. Nytt kirkelig innslag , med Erling Dittmann med kåseri om "Dramatiske glimt fra Tønsbergkirkens historie”. Ca. 45 frammøtte .

MEDLEMSMØTE 17. OKTOBER 1989. En lenge etterlengtet piano er nå på plass på Brår , og på møtet den 17. oktober ble det innviet med fint program ved ekteparet Else Berntsen Aas og Mathias Aas.

FIN ST.HANSFEIRING PÅ BRÅR. Så ble det St.Hans-feiring på Brår , med nydelig vær og ca. 60 deltakere. Ilden på grillene ble årets bål, for det var alt for tørt til noe større bål. Kvelden ble brukt til å spise, synge og en liten natursti rundt på "gården" ble gått. Trekkspillmusikk hører til sommerkvelden, og den bidro Åse og Arne Burås med på henholdsvis torader og trekkspill.

42 Det er alltid god stemning ved sommerarrangementene på Brår. Utsnitt av en del av korndagen: Fra hagen med Lukasstua i bakgrunnen. Foto: Per Gilding, Tønsbergs Blad.

5 6 ÅRSMØTET 28. MARS 1989.

I underkant av femti personer hadde funnet veien til Brår 3 . påskedag .

Årsberetning og regnskap ble opplest av Åse Burås, og godkjent. Det avsluttede regnskapet for Lukasstua ble opplest av Kaare Frøland.

Valg - ledet av Olav Nese jr. som ble slik:

Formann : Kaare Frøland

Styremedlemmer: Torbjørg Holtung (ikke på valg) Åse Burås (ikke på valg) Ingegerd Mender (ny) Anders Kongelf (ny)

Vararepr. til styret: Sverre Holtskog (gjenvalg) Frida Rasmussen (ny) Lars Skaug (ikke på valg) Ruth Holt (gjenvalg)

Husstyret : Hans Ramm (gjenvalg) Kjell Bleika (gjenvalg) Knut Flåtten (gjenvalg) Gunnulf Flåtten (ikke på valg) Vararepr. til husstyret:

Olav Anthonissen (ikke på valg)

Radaksjonskomité:

Per Bjerkø (gjenvalg) Bjarne Gran (ikke på valg) Roar Re Kirkevold (gjenvalg)

Valgkomite Liv Sætre ut i 1990 Randi Semb Holtung ut i 1991 Olav Nese jr. ut i 1992

Revisorer Olav Bogstad (ikke på valg) Anton Bogstad (gjenvalg)

John Rønningen var kveldens kåsør, emne den nye bygde boka i Ramnes.

Blomsteroverrekkelse til Paul Vik, Frida Rasmussen og Gerd Sæther som går ut av styret. (GS i husstyret)

7 STOR KORNDAG PÅ BRAR 26. AUGUST

STOR KORNDAG PÅ BRÅR 26. AUGUST. I forbindelse med aksjonen "Ny giv for bygdeliv" ble det et fellesarrangement mellom historielaget, bondelagene og bonde- kvinnelagene i Ramnes. Som hovedprogram ble det vist høstemaskiner for korn fra gammel tid til nå, med utgangspunkt i kornskjæring med flintsigd. Sentralt i dette var det gamle treskeutstyret fra Lars Holt, og det var nok den hjemmeproduserte treskemaskinen fra 1860-årene som hadde størst oppmerksomhet. Foredrag ved professor Erling Strand. Programmet ellers omfattet opplæring i binding av kornband, maling av korn på håndkvern, Anders Skjeggerød i aksjon i smia, leiker og kjøring med hest for barna , hestesko-kasting og ikke minst bidrag av medlemmer fra Vestfold Toraderklubb som stilte i gamle klær. Historielaget sto for salg av mat (mye grisla brød) og drikke. Om ettermiddagen oppførte Ramnes Ungdomslag syngespillet "Til sæters" av C.P. Riis (1850) på friluftscenen. En fin opplevelse i et nydelig vær. Vi regner med det var 4-500 innom Brår den dagen.

Byggmester

NYBYGG - TILBYGG - REPARASJONER-VEDUKEHOLD

Himberg - 3100 Ramnes Tlf.: (030) 81 375

8 6 Treskemaskinen, som Hans Holt lagde en gang i 1860-årene, var godbiten av det som ble vist fram på korndagen. Fra venstre ser vi Lars Holt, om viser oldefars treskemaskin til Per Bjerkø og professor Erling Strand, Foto: Per Gilding, Tønsbergs Blad.

97 HENDT SIDEN SIST.

Ramnes Historielag er fortsatt svært aktivt, og det skjer stadig noe på og med Brår. Vi tillater oss denne oppramsingen:

NAVNET ER: BYGDETUNET BRÅR. Det har til nå vært noe varierende navnbruk for eiendommen på Brår. Ved fradelingen fikk eiendommen navnet "Brårtunet" , og dette var nok bare tenkt som et foreløpig navn. Ellers har navnet Brår Gård og Brår Bygdetun vært brukt. Nå har styret bestemt at stedet skal hete BYGDETUNET BRÅR.

VERDIFULLT ROM INNREDET I SIDEBYGNINGEN. Det har lenge vært stort behov for et oppvarmet rom for lagring av verdifulle ting. Ideen om et slikt "magasinrom" kom da laget fikk tilbud om Lars Lauritsen Bjunes samlinger av gamle gjens tander. Etter god planlegging og dugnadsinnsats står ca. 4o kvadratmeter ferdig i sidebygningen. Rommet er tatt i bruk . Her finner vi ildssikre skap med gamle foreningsprotokoller og annet verdifullt gammelt arkivstoff.

HISTORIELAGET HAR KJØPT PIANO. På styremøtet 7. august vedtok styret å kjøpe piano . Prisen var kr. 12.000,- , som var et godt kjøp i forholdt til kvaliteten , og som ellers er finansieringen etterhvert sikret.

MANGE BESØK PÅ BRÅR. I løpet av året har det vært mange besøk. Vi kan ta med noen: Tirsdag 30. mai: Vestfold Fylkeskulturstyre hadde møte på Brår med ca. 25 deltakere. Søndag 16. iuli: Vestfold Historielag, med ca. 100 personer kom innom som siste post på rundtur i Vestfold.

FLAGGSTENGER OG GJERDE VED SCENEN. I løpet av sommeren er arbeidet med "amfiet” fullført. Det er satt opp gjerde bak scenen og en flaggstang på hver side

10 STORT ARBEID MED REGISTRERING AV GJENSTANDER PÅ BRÅR. I løpet av den siste måneden har styret hatt et stort arbeid med katalogisering av alle gjenstander på Brår. Med smått og stort er det mange ting i samlingene , og det er viktig å ha oversikt. Det er brukt samme katalogiseringssystem som museene bruker.

GOD GIVERGLEDE TIL RAMNESIANA 1988. Ved utsending av Ramnesiana ifjor ble det lagt ved en postgiro- blankett og et brev med anmodning om en handsrekning. Dette gav samlet kr. 7.845,-. Takk skal dere ha 1.

FLOTT GAVE TIL NY VINDUER I VÅNINGSHUSTET. Anders Jahres Humanitære Stiftelse har bevilget kr. 70.000,- til skifting av alle vinduene i våningshuset. Dette er et nytt viktig skritt i restaureringen av hovedhuset , og med nye vinduer blir huset mer brukbart i den kalde årstida.

Vestfold Toraderklubb må få sin store del av æren for at det ble en vellykket korndag. Foto: Per Gilding , Tønsbergs Blad.

119 Kontakt: HARALD TUFTE 3177 Vivestad. Tlf. 033-97845

ALT I GRAVING OG TRANSPORT ERLING VERMELID Sem. Tlf. 033 32003

12 THORLEIF JENSEN BLEIKA

Thorleif var kanoner under krigen og omkom 16. desember 1942 da M/T BELLO ble torpedert i Nord-Atlanteren i fart fra Glasgow til New York. Også en annen ramnessokning, Konrad Hansten Haug, omkom samtidig. Thorleif ble tildelt Krigsmedaljen post mortem for "fortjeneste av Fedrelandet under krig". Det medfølgende diplom er undertegnet av kong Haakon, statsminister Einar Gerhardsen og statsråd Lars Evensen. Thorleif fikk også medalje og diplom undertegnet av forsvarssjefen, kronprins Olav. Thorleifs bror, Kolbjørn, som nå bor i Namsos, har ønsket at disse diplomene og medaljene må henge på Brår. For historielaget er det en ære å ta imot og å ta vare på disse minner om en av vår bygds sjømenn som falt i krigen. Styret.

Vi leverer vinduer og darer i forskjellige utf®relser.

TORMOD KAMFJORD 96296

13 4

KAARE FRØLAND: KLOKKENE FRA DAL

Jarlsberg grevskap eide i sin tid de fleste kirkene i Nordre Vestfold, ialt 29. Som kirkeeier ble greven også eier av inventaret i kirkene, d.v.s. også kirkeklokkene. Og når enkelte klokker sprakk, ble de støpt om. Alle klokkene som Jarlsberg-greven lot støpe om i tiden inntil ca. 1780, ble sendt til København. "Men så begynte den nye tid i støpningens historie - Sem ved Tønsberg kommer inn i bildet og blir domi nerende", heter det i en artikkel om "De gamle kirkeklokker". Den første kirkeklokka som ble støpt i Sem, henger nå i Ramnes kirke. På den står det: DENNE KLOKKE BEKOSTET OMSTØBT af Ramnes Sogns Almue Same Ti id var sogneprest her Jacobi,

Støbt af Borger Ri ise i Semb Sogn 1796 Denne klokka kan være interessant nok. Men vi skal her særlig følge virksomheten til den ene av Borger Riises sønner, Knud, og til sønnesønnen Nils. Knud og Nils ble også klokke- støpere og holdt til på Dal i Ramnes. Men først noen alminnelige betraktninger. Kirkeklokkene har en lang historie. På en utstilling

på Hadeland/ i 1977 var det bl.a. stilt ut tre kirkeklokker fra 1100-arene. Det heter i en artikkel av antikvar Bernt C. Lange at hensikten med klokkene den gang var mere å skremme enn å lokke. Klokkene skulle være "terribilis", fryktelige, for å holde onde ånder borte og rense luften. Og det var jo alminne lig kjent at troll og annet stykt måtte gå i skjul, eller de sprakk, når kirkeklokkene hørtes. Og så sent som i Peer Gyht, har Ibsen brukt dette motivet et par ganger. Foruten i befrielsen fra Dovregubbens kongshall, heter det i den scenen der Åse og innflytterfolket leter etter Peer. Åse sier: Sitter han i myren, må vi drage han opp, er han bergtagen, må vi efter ham kime. Men Harald Hals II har nok rett når han i en artikkel i VESTFOLD-MINNE, Bd. IV, s.147-61, om klokkestøpningen i Sem, som også omfatter klokkestøpningen i Ramnes, sier at "kirkeklokker har vi hatt her til lands like lenge som kristendommen har

14 rådet. Ringingen med dem var efter mangt å dømme et av de ytre trekkene ved den nye læren som rørte sinnene sterkest___". Klokkestøpningen var fra først av et by-håndverk i slekt med gjørtler- og kannestøperyrket. Mot slutten av 1700-og i førstningen av 1800-årene, viste klokkestøpningen en tendens til å trekke ut på landsbygda. Og så sier Hals videre under omtalen av Borger Riise, hvis ene sønn, Anders, fortsatte som klokkestøper i Sem, og den andre, Knud, reiste til Ramnes og begynte som klokkestøper der: "Denne Borger Riise var ikke bare den første av en slekt av klokkestøpere og gårdbrukere. Han var også grunnleggeren av en yrkestradisjon som har holdt seg ubrutt i godt og vel 150 år". Forfatteren tenker her også på den virk- ' somhet som Ole Olsen beynte i 1846. Da støpte han sin første kirkeklokke. Og i fem generasjoner, like til idag, fortsetter virksomheten ved landets eneste klokkestøperi, ved Nauen i Sem. I Ramnes kom klokkestøpningen - så vidt vi vet - bare til å vare til ut i 1850-årene. Kanskje ble gårdsklokka på Skinnene i Våle den siste? Den ble støpt i 1856. Men la oss se nærmere på de to klokkestøpere, og det de drev med. Knud Borgersen som var født i 1780, giftet seg i 1811 med Anne Amundsdatter fra Vestre Dal, kjøpte gården av svigerfaren for 4900 rdl. Det må være klart at Knud hadde lært støpekunsten av sin far. Men det er merkelig at det tok så lang tid før han begynte å støpe kirkeklokker, eller kanskje har han støpt flere klokker enn de fire vi kjenner til? I alle fall vet vi nå at han allerede seks år før kirkeklokka i Vinje ble støpt, leverte en gårdsklokke til Søndre Rostad i Våle. Kirkeklokka i Vinje ble støpt i 1832. (Tverrmål 55 cm.) På den står det: STØBT AF Knud B, Riise VED Tønsberg 1832. Knud brukte etternavnet Riise på tre av de fire klokkene vi kjenner til. Hals nevner som en mulighet at det kanskje lå en viss reklameverdi i navnet. Den neste klokka henger i Gjerstad kirke, støpt i 1839, (tvm.55 cm) med følgende tekst: STØBT AF KNUD BøRGERSEN RlISE VED TøNSBERG 1839- En tredje klokke henger i Fredriksvern kirke. Den siste kirkeklokka fra Knuds hånd som man vet om, henger i Hof kirke, og nå bruker han etternavnet Dahl. Klokka (tvm. 64 cm.) har denne tekst: StøBT AF KNUD B. DAHL I RAMNES SOGN 1839.

15 Dette er kirkeklokka fra Vinje kirke. Vi ser noe av skriften som er "STØBT AF KNUD B. RIISE VED TØNSBERG 1832”. Foto: Gunnar Sortland, Vest-Telemark Blad.

16 Kirkeklokke fra Hof kirke. Tekst på klokka: "STØBT AF KNUD B. DAHL I RAMNES SOGN 1839” Vi finner omtrent samme dekor som på klokka fra Vinje , som var støpt 7 år før. Foto: Håkon Westby.

3174 REVETAL - TLF. (033) 62 535 Mobil Tlf. (094) 57 812 Personsøker (096) 76 568

17 Knud var nok en respektert mann. Han ble valgt inn i det første herredsstyre i Ramnes i 1837. Sønnen Nils var født i 1812, og giftet seg i 1838 med Inger Olea Andersdatter fra Nordre Linnestad. Han tok over klokkestøpingen etter faren, og støpte sin første kirkeklokke i 1840, samme året som faren døde. Her tas inn en fortegnelse over de sju kirkeklokkene som han har støpt: Efteløt kirke, Sandsvær, (tvm.57 cm): Støbt. Af. Nils. Knudsen. Dahl. I. Ramnes Sogn. Anne

Magrete. Sal. Rogstad. 1840.

Sokndal kirke, Rogaland. (tvm.41cm): Støbt af Mils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn ved Tønsberg 1842.

Viker kirke, Ådal. (tvm. 71,5 cm): Nils Knudsen Dahl, Ramnes sogn ved Tønsberg 1842.

Lensmand H. Skaugstad og Gulbrand G. Fjosvigen har for almuen

i Aadal kjøbt denne klokke som er støbt den 14. OKTBR, 1842

TIL VlGER KIRKE. ENKEN MaRIT SlMENSDTR. NESMOEN HAR GIVET 100 SPD. TIL KLOKKEN OG RESTEN ER BETALT AF ALMUEN.

Strømsgodset kirke: To klokker støpt 1843.

Fredriksvern kirke: En klokke støpt 1844. Omstøpt i 1911.

Idd kirke, Østfold; støpt 1845 (tvm. 62 cm): Støbt af. Nils. Knudsen. Dahl. I. Ramnes. Sogn. Ved. Tønsberg.

Klokkestøper Ole Chr. Olsen Nauen, nåværende klokkestøper ved klokkestøperiet på Nauen, sa til undertegnede at han rett som det var ser kirkeklokkene som er støpt på Dal, og de er, sa han "både gode og vakre". Harald Hals bemerker i sin artikkel "Nils Knudsen Dahl avslutter familiens klokkestøpning med en del meget pene arbeider, og som et morsomt lite vitnesbyrd om slekts tradisjonen kan nevnes at den eldste og den yngste klokken vi kjenner fra verkstedet hans er bestillinger til kirker hvor der alt fra før hang klokker fra bestefaren". Nils bodde hele sitt liv på Dal, og da han døde i 1886, var naboen,Lars Lyngaas, bear eller båmann. "Det var en hard jobb", sa han. Det var nok mange som skulle bes. Lyngaas for

18 16 Her ser vi Arnfinn Dahl på stedet der hans tippoldefar støpte kirkeklokker. I bakgrunnen våningshuset på eiendommen Dal, som nå eies av Ole Arnold Dahl. Foto: Håkon Westby.

19 20 rundt i Ramnes og Undrumsdal, heter det. Siste stedet var Himberg, og det var dagen før begravelsen. Finnes det flere klokker etter de to klokkestøpere på Dal? Om det er flere kirkeklokker, er vel uvisst, men kunnskap om andre klokker er etterhvert dukket opp. Den klokka som nå står i utstillingsbygningen på Blaafarveverket på Modum, er like stor som kirkeklokka i Sogndal, d.v.s. 41 cm. i tverrmål, 32 cm høy + ca. 10 cm krone. På den står det: STØBT AF NlLS KNUDSEN DAHL VED TøNSBERG 1845. Etter de opplysninger som er innhentet om denne klokka, tyder det på at den er anskaffet som grubeklokke og brukt i de gamle grubene ved Blaafarveverket. I ca. 25 år har den siden blitt utlånt og brukt som kirkeklokke i kapellet ved Modum Bad. Eva Kristoffersen, datter til Odd Dahl, er den lykkelige eier av en av klokkene fra sin tipp-oldefar. Det er gårdsklokka fra Vestre Berg som i sin tid ble bestilt av lensmann Wilhelm Hagemann. På denne klokka står det: VESTRE BERG. STØBT AF MlLS Knudsen Dahl i Ramnes SOGN. 1847. Denne klokka er 28 cm. i tverr- mål. Arnt Brekke har foretatt en undersøkelse av gårdsklokkene i Ramnes. Denne er gjengitt i Ramnesiana 1979. Han har funnet at av de 20 gårdsklokkene vi kjenner til i de tre sogn, er bare én, den fra Vestre Berg, støpt på Dal. Dette er merkelig, i et hvert fall når vi vet at i Våle kjenner vi til fem gårdsklokker som er støpt på Dal. (Det er Brekke sammen med Johannes Folseraassom har gjort opptegnelsene over klokkene i Våle). Den eldste av disse klokkene er meget interessant. Det er klokka på Søndre Rostad. Som nevnt foran er den eldste kirkeklokka som Knud laget fra 1832. (Vinje kirke). Nå vet vi at klokka fra Søndre Rostad er datert seks år tidligere, altså i 1826. Det er også bemerkelsesverdig at Knud da allerede kalte seg Dahl til etternavn, mens han på klokkene i Vinje og i Gjerstad, den siste støpt 13 år senere, fremdeles kaller seg Riise, som faren og broren Anders. Også fornavnet har fått en eiendommelig form, nemlig KNUDT. Er klokka på Søndre Rostad den første klokka som er støpt på Dal? Videre kan vi stille spørsmålet om klokkene på Kjølsrød og Skinnene er de siste som er støpt på Dal.

2119 Nedenfor følger en fortegnelse over klokkene fra Våle: Søndre Rostad, Eier: Anne Marie Eia Tvm. 30 cm,, høyde 24 cm. Støbt af Knudt Dahl 1826

Skaug, Eier: Roald Linnestad Tvm. 32 cm., høyde 25 cm. Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn 1840 Kolsrud, Eier: Olaf Sollie Tvm. 35 cm., høyde 2 7 cm. Støbt av Nils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn 1843 (Beror på Vestfold fylkesmuseum). Kjølsrud, Eier: Hans Agnar Kjølrød Tvm. 32,5 cm., høyde 31 cm. Støbt af Nils Knudsen Dahl i Ramnes Sogn.

Bekaastet af H. C. Kjølsrød 1851

Skinnene, Eier: Leif Jacobsen Tvm. 34 cm., høyde 26 cm. Støbt af Nils Knudsen Dahl 1856

Ramnes Sogn V. H. Syrstad

I tillegg til de klokkene som er nevnt foran, kjenner vi bare til noen småting, et strykejern og en morter. Men det er vel sannsynlig at det er støpt flere klokker på Dal en dem vi har nevnt her. Hvis vi undersøker stabburdstårnene på gårdene i nabobygdene, ville vi nok finne flere klokker fra Smiehaugen på Søndre Dal. K.F. Litteratur: Harald Hals II i Vestfold-Minne, Bd.IV. Reidar Stavseth: Klokkestøpere i hundre år. Asbjørn Bakken: De gamle kirkeklokker, Vestfold-Minne 1956. Bernt C. Lange: Innledning til katalogen Bjeller og klokker.1977. Bygdeboka for Ramnes. Ramnesiana 1977, Opptegnelser over klokkene i Våle.

2220 ETTERSKRIFT Bernt C. Lanoe har i en oversikt av 21/11-89 over klokker fra Knud Boraersen notert:

" INDRE SØNDELED KIRKE" oq 1839. og ikke tatt med klokken i Fredriksvern Kirke.

23 24 SVEN NYHUS: OSKAR JOHANNESEN

LEGDEGUTTEN SOM BLE SKIPPER I SUEZKANALEN.

Opplysningene om Oscar Johannessen fikk jeg av Erling Sætre under en søndagstur i Røssedalen. Oscar ble født her på et lite bruk 23. juli 1886. Erling hadde også en del notater om Oscar som jeg fikk lese, samt noen brev fra Oscar til Erlings foreldre, Anna og Andreas Sætre.

Oscars far, Johannes Petterson, født i Båhuslen 1825, kom til Ramnes ca. 1850. Han var flink til å sette opp grunnmurer av natur -stein, og det er sikkert flere murer i Ramnes som han er mester for. Han slo seg ned i Djupdal i Askjerdalen, først i ei "kjøyte" - et rom gravd rett inn i leir bakken. Siden bygde han et lite hus litt lenger opp i lia. Murene står fremdeles. Tømmeret til stua var fra ei stue etter Nikolai Tinghaug ( han med iglene ). Johannes giftet seg med ei jente som hette Gunhild Marie Gulliksdatter, og de fikk etter hvert 4 gutter og 4 jenter, før sykdom endret livet deres fullstendig. De hadde ei jente til å hjelpe seg i huset. Hun fikk tuberkulose. Gunhild ble smittet og døde i 1891. Da var Oscar 5 år. Johannes sa ingen mulighet til å beholde barneflokken samlet hos seg i Røssedalen hvor de bodde nå, og de yngste måtte ut i fosterhjem. Oscar kom først til Tronka, og fra nå og til 1900 da han ble konfirmert, byttet han fosterforeldre minst 5 ganger og skole 4 ganger. De siste årene gikk han på Linnestad skole hvor Andreas Sætre var lærer. Han nevner ofte denne tida i sine brev, og ett begynner slik:" Kjære Sætre, min barndoms lærer." Han fortalte Erling at han hadde mange triste minner fra tida scm legdegutt, men at Annas omsorg, og spesielt hennes nistepakker scm hun stakk til han av og til, var lyspunkter i en ellers trist oppvekst. Hanna Sjuve, f. Lange -myr, som gikk sammen med Oscar på Linnestad, fortalte Erling at hun syntes så synd på Oscar, som ofte kom barbeint på skolen, enda det var langt på høsten. Det var få som måtte gå uten sko. Oscar ble konfirmert i 1900. Da kom vendepunktet i hans liv. Dagen etter konfirmasjonen tok han sine få eiendeler og gikk. LIVET SOM

25 LEGDEGUTT VAR ENDELIG SLUTT. Han hadde tatt seg tjeneste hos Johan Larsen på Linnestad, og det var meningen at han skulle være der om vinteren. I tillegg til kost og losji skulle han få et par støvler og ei bukse, men han ble ikke der så lenqe at han fikk verken støvler eller bukse.

Han slo seg med i et arbeidslag son fløtte tømmer i Storelva med Strange som fløterbas. Han fortalte siden at det var et hardt liv for en unggutt, og at han nok hadde trengt bade tette støvler og varm bukse.

Oscar dro tidlig til sjøs, og i brevene til Anna og Andreas Sætre kan vi følge han etter hvert som han arbeider seg oppover i gradene som sjømann. I mars 1912 skriver han fra New Orleans. Da er han steget til styrmann. Seinere i 1912 skriver han fra Kristiania hvor han går på skipperskolen. Han nevner i samme brevet at han har vært en tur i Høyjord og Andebu og besøkt søsken. I 1919 skriver han fra Broklyn, et brev på hele 9 sider. Han uttrykker igjen sin takknemlighet mot familien Sætre. Nå er han ombord på et amerikansk fartøy. 2 år tidligere hadde han seilt med et skip fra Vestfold, D/S Karen av Tønsberg. Det er da han nevner at han som lekteskipper har loset konvoier gjennom Suezkanalen.

Oscar hadde lagt seg opp en del penger i løpet av sin fartstid. Han giftet seg og bosatte seg i Oslo i W. Thranesgate. Han kjøpte 2 bensinstasjoner som han dreiv i flere år. Han var en tur innom gamle tufter i Røssedalen, men husene var borte så han overnattet i telt.

26 Under oppholdet i Amerika kom han i kontakt med Christian Science, og var aktivt med i menigheten i Oslo. I 1968 mottok Erling en gammel bibel fra Oscar. På et ark stukket inn i permen står det:"-Denne bibel er en gave til Ramnes Oldsakssamling fra Johannes Pettersons barn ved Oscar Johannessen." Bibelen er helt fra 1760, og det står skrevet en del på permene, og Johannes skriver:" Denne bibel tilhører mig Oscar Petterson og er kjøbt på auktion på gården Horn i Foden sogn i 1873." Dette skriver Johannes i 1877, og da bodde han i Tronka. Oscar skriver:" Denne bibel er arvet etter min far året 1909." Det er også skrevet en del av tidligere eiere. Erling leverte bibelen til meg med beskjed an at denne måtte jeg ta vare på inntil videre. Jeg hadde den lenge på Ramnes skole, og det er mange elever som i årenes løp har bladd i den, men fant det vanskelig å lese hva som sto der. Bokstavene var for vanskelige. Da Ramnes Historielag fikk sitt eget på Brår, mente jeg det var riktig at den fikk sin plass der, og er nå innlemmet i lagets samlinger. Etter at Erling gikk bort, har vi ikke hørt noe mer om Oscar. Hvis noen av hans slektninger leser dette, og kanskje har flere opplysninger om mannen - Legdegutten fra Ramnes som ble skipper i Suez - ville det være interessant med en samtale.

27 28 KAARE FRØLAND: HANS MOSS ORDFØRER I RAMNES 1856 - 1863.

Hans Moss var kapellan og satt på Krakken i Fon i hele 28 år. Han kom til Ramnes 38 år gammel, og forlot embetet i 1871, riktignok i nåde, men med liten glede. Han visste nok at han ble betraktet som "medskyldig" sammen med Esmark i det som skjedde ved at både skolen og deler av kirken i Ramnes var under oppløsning. Han fikk oppleve både som prest og ordfører i åtte år den bitreste del av striden mellom haugianerne og den offisielle skole og kirke. Han var ordfører da skoleloven av 1860 kom med sine krav til ei bygd som sto delt i synet på loven. Som ordfører arbeidet han trofast, men ikke blindt, for å gjennomføre loven, men han måtte likevel se at alvorlige fedre tok barna ut av kommunens skole og laget sin egen. Og før han sluttet som kapellan så han de samme fedre dro i flokk og følge til Re, til den nye presten, Joachim Simon Voss, som med gru måtte stryke navnene deres ut av kirkebøkene. Da sa Voss: Hadde jeg visst om dette, ville jeg aldri satt mine ben i Ramnes!

Årsaken til det som hendte var nok flere, vi skal ikke komme inn på dem her. Men det var vel Jensens lesebok og skolelovens krav om utvidelse av almueskolens pensum, som gjorde situasjonen akutt. Som både prest og ordfører hadde Moss kanskje ikke mange manøvreringsmuligheter, men vi vet ikke om han prøvde heller. Det var i alle tilfelle forbi med den tida da han som embetsmann hadde det avgjørende ord.

Det var nok en befrielse for Moss da opposisjonen mot skoleloven tok over styret av kommunen, men også de nye fikk motvinn over seg.

Selv om stridighetene i forbindelse med skoleloven var utrivelig nok, slapp ikke Moss unna to andre ubehagelige kommunale saker. Kort fortalt: Ramnes hadde i 1827 oppnådd en avtale med en del andre kommuner om utgiftsdeling ved vedlikeholdet av de mange bruene i Ramnes. Da formannskapsloven kom i 1837 sa disse

29 kommunene seg fri fra denne avtalen. De ville ikke betale noe for bruene i Ramnes selv om de måtte over dem for å komme til byen. Ramnes holdt på sitt, og årene gikk uten noen løsning. I 1857 ble Ramnes stevnet for forlikskommisjonen av amtskommunen. Det ble rettssak. Ramnes tapte og Moss måtte anke til overretten. Tre år etter var saken endelig avgjort: Tap igjen. Heller ikke saken om vedlikeholdet på prestegården Re var behagelig. Sogneprest Hans Morten Thrane Esmark måtte enga sjere advokat for å få kommunen til å gjøre sin vedlikeholds- plikt. Moss og varaordføreren var forresten enig med Esmark. Også denne saken tapte kommunen, men det var Esmark som led mest under prosessen. Men Moss opplevde å se et vakkert steingjerde bli bygd rundt Vivestad kirke. Året etter, i 1858, ble det reist et stakittgjerde rundt Ramnes kirke. Det har råtnet ned for mange herrens år siden. (Vil vi oppleve et like vakkert steingjerde ved Ramnes kirke som det i Vivestad?) Og kommunehus ble bygd mens Moss var ordfører, på Mellom Firing, "Centrumet af Præstegjeldet", som skrevet står. Det ble brukt inntil 1927 da det vakre herredshuset sto ferdig på Nordre Ramnes. De siste embetsår Moss hadde var passive. Hans foresatte, både sogneprest og biskop ønsket og biet på hans avgang. Den kom i det dramatiske år 1871. Kirkedepartementet sa i fore draget ved ansettelsen av den nye kapellanen dette, som riktig nok beskriver forholdene i Ramnes, men like mye gir attest til den avgående Moss: "Med Hensyn til dette Embedes Besettelse har vedkommende Prest (sognepresten) bemerket at det visselig er af Vigtighed til samme at velge en dygtig Mand, der med Alvor, men tillige med Klogskab og Sagtmodighed kunde staa Sognepræsten bi i at modarbeide den skjeve religiøse Retning der synes mere og mere at tage overhaand, især i det Annex hvor Kapellanen bor. Da Departementet heri er enig, og derhos har bragt i Erfaring at den antydede Bevegelse har tiltaget, og har ledet til Ud- trædelse af Statskirken, skal man under Henvisning til de om vedkommende foreliggende Oplysninger tillade sig at indstille følgende: 1. Kand. i Theol. Poul Gabriel Theodor Kielland, der % er 28 Aar gl. Kandidat fra Juni 1868 med bedste Karakter for begge Prøver". Det skulle vise seg at også Kielland ble veid for lett. 3028 Tlf.: (033) 62 709 Aut.mob.tif.: (094) 56 009 3174 Revetal

31 RAMNES TRAVFORENING 80 ÅR

Ramnes Traverforening ble stiftet 27. desember 1909, altså for 80 år siden. 1909. Optimismen etter 1905 var ennå levende, og det lå liksom i tiden å hjelpe til med utviklingen. Derfor ble formålet for den nye foreningen i Ramnes "at oparbeide hestemarkedet, vekke sansen for travsportens betydning for utvikling av hestens muskelkraft og brystkasse". Muskel- kraft ja. Ja, ennå rådde den. Det var ennå over 10 år til vi fikk elektrisk kraft i bygda. Sjøl om en og annen lokomobil dundret på en og annen gård, sto det hestevandringer rundt om på gårdene. Og der gikk både 2 og 4 hester foran slik at treskemaskiner og hakkelsmaskiner fikk gjort jobben sin. Hva skjedde ellers dette året? Jo, Oscar Mathisen ble verdensmester på skøyter for annen gang, Bergensbanen ble åpnet, og franskmannen Blériot fløy over den engelske kanal, og - altså: Ramnes traverforening ble stiftet! Det var ikke så mange foreninger i bygda på denne tid. Et par politiske partier hadde vi, bondelaget var i aktivi tet, losjen hadde også virket i noen år. Et lite tilløp til organisert idrett hadde vi sett, men det var ennå 7-8 år til idrettslaget "Ravn" kom, og enda lenger til Skigruppa og Ramnes idrettsforening kom - i 1930-årene. Ungdomslaget kom fire år senere. Vi skal her i denne vesle oversikten berøre noen sider ved travforeningens virksomhet fram til den andre verdenskrigen. Sju formenn vekslet på lederjobbene. Ludvig Bache var den som mange i bygda forbant med travforeningen. Han var vel stifteren, den første formann og hadde jobben i 12 år, - den første 7 sammenhengende og så 5 år som formann i 1930-årene. Karl Skaar var formann i 7 år i 1920-årene og Herman Bøhle var formann i 6 år i 1930-årene. Jørgen Gjessing og Hans Paulsen hadde hver 3 år, og Olav Langedrag og Magnus Kyllingstad 1 år hver.

32 Vi har nevnt formennene. Når vi ser på medlemslistene og deltakeroversiktene for løpene, blir vi slått av at travforeningen var mer enn en forening for folk med hester på stallen. Naturligvis hadde de fleste hester, men det var også mange som både likte hester og som trivdes med hesteprat og med spenningen ved travløpene. Det var egne travforeninger i Fon og Vivestad, men ellers kom med lemmene fra hele bygda, og mer enn det. Revetalområdet, ja Våle helt opp til Fossan var godt representert. Antallet medlemmer varierte nok, det var nok også her spørs mål om hvor effektivt medlemskontingenten ble innkrevd. I 1929 var det 45 medlemmer, to år etter var det 57. ' Travløpene,ja. Det er imponerende å se hvor mange løp som ble arrangert. Vi kan registrere over 20 løp på Langevannet. Men det første, det i 1910, ble kjørt på Jahre. Etter det Erling Jahre har fortalt ble det kjørt der hver idrettsanlegget er nå. Langevannet lå høvelig til, og ble brukt helt opp til 1938 da Jarlsberg Landbane var ferdig. Noen få år var ikke isen å stole på, og da ble det ikke verken premier eller seksa. Seksa, ja. Det var fest det, ofte med middag foran. Premieutdeling og dans, og det hendte at noen fikk noe under vesten. Fornøyelig er beskrivelsen i protokollen etter første kjøring: "Efter endt kjøring samledes man hos ... til en liten seksa hvor premierne uddeltes af formanden. Alle var meget fornøiet over dagens udfald og i den bedste stemning brød man op da solen sendte sine straaler ned og viste os veien hjem". Ole Heians hest URIAN var nok en børste av en hest. Tre førstepremier og en annenpremie tok han i Jahreløpet. Det var et varierende antall hester med, men som oftest var foreningen fornøyd med tilslutningen både av hester og publikum. Nedskriveren av disse linjer kan godt huske vandringen av folk og hester på vegen til Langevannet. Det var vårlig og vann blandet med hestemøkk rant langs veien. Mannfolkene hadde puttis og vindjakker. Alle var spente. Det var liksom vi ble slått av beundring når vi så noen av de mer kjente hestene kjørte forbi, på veg til dysten: Jahreseira, Molly, Glitt Jackson, Lukas ... Også

3331 andre travnavn flimrer forbi: Bismarck, Bergmann, Hanna ...

Det var særlig to vandrepokaler som det ble kjempet om ved siden av de vanlige premiene og sløyfene. Ludvig Bache - den første formannen - hadde forært en sølvpokal. Og Anders Jahre, den senere så kjente skipsreder fra Sandefjord, satte opp "Jørgen Jahres Vandrepokal". Anders Jahres far kom fra Jahre og Ramnes. I reglene for denne pokalen het det: "For at bli retmessig eier av pokalen må denne forsvares av samme hest i tre av Ramnes traverforenings ordinære vinterløp. Tid noteres ikke hvis ikke 3 hester indmeldt indstilles løpet".

Det framgår ikke av den første protokollen for tratfforeningen, som går fram til 1941, hvem som erobret disse pokalene til odel og eie. Vet noen det?

K.F.

34 KAARE FRØLAND: VAR SKOLE ER 250 ÅR.

Det er jubileum iår. Det er 250 år siden almueskolen ble skapt ved en lov gitt av den eneveldige kongen i København. Det var "Forordning om Skolerne paa Landet i Norge, og hvad Klokkerne og Skoleholderne derfor maa nyde". Og kongen het Christian den Siette, af Guds Naade Konge til Danmark og Norge, de Venders og Gothers, Hertug udi Slesvig, Holsteen,Stormarn og Dytmerken, Græve udi Oldenborg og Delmenhorst. Det begynte med konfirmasjonen som ble forordnet tre år tidligere. Konfirmasjonen krevde kunnskaper og konfirmantene måtte gjennomgå et forberedelseskurs. Kongen lot sin hoffprest Erik Pontoppidan lage en lærebok. Den het "Sandhed til Gudfrygtig- hed" og inneholdt 759 spørsmål og svar. Det står i en skole historie at Pontoppidans bok var flittig i bruk i 150 år, særlig i Norge. Denne historien har nok oversett begivenhetene i Ramnes i 1860-årene med skole- og kirkestrid, - noe som førte til en renessanse for Pontoppidans forklaring. Inntil for få år siden var denne boka i bruk i skolen under Det evang. Lutherske kirke samfunn. Men det var forordningen om skolene som la grunnen til vår grunnskole idag. Selv om konfirmasjonen var viktig, skulle skolen ha et noe videre siktepunkt. Det skulle være faste skoler eller omgangsskoler, omgangsskoler ble vanligst.(I Ramnes fikk vi vår første faste skole på Hoie i 1869) . Undervisningstiden var tre måneder pr. år, og fagkretsen var religion og lesning. Skriving og regning var frivillig. Vi skal ikke her komme mer inn på skolens historie i Ramnes, - det får vi overlate til bygdehistorien som kommer om ikke så lenge. Vi skal her gjengi et interessant dokument fra året før skoleforordningen kom. Det er daværende sogneprest Ole Jørgen Mandalls opplysninger om forholdene i Ramnes forut for kongens forordning. Mandalls brev dannet sammen med brev fra prestene i andre prestegjeld datidens lovforberedelse. Brevet gir et interessant tidsbilde av Ramnes, men kanskje gir det et like godt bilde av brevskriveren, som da bodde på Vestre Berg.

35 Noen av opplysningene vil vi stusse ved: At det var besværlige veier over "øde Fielde og vanskelige Myre-Vande", at det var en "stor" elv som delte bygda, at det var "ingen Skouge" i hovedsognet, o.s.v. Og så over til Mandalls svar på de fire spørsmål:

Sogneprest Mandalls brev av 27. februar 1738: Underdanigst som skyldigst under Retning ved Deris Høyærværdigheds Hr Biskops Mag£^. Peder Herslebs skriftlig andmodning efter det Høy-Loulige Kircke-Collegii Ordres udi Kiobenhafn-; Andgaaende skole-væsenets indrettelse og i stand- settelse udi et hvert kald paa Landet bestaaende udi A— Sporsmaals-puncter til besvarelse af en hver Sogne Præst;- s t 1— Hvor mange Skoler udi et hvert Sognekald paa Landet kunde behovis;? RespiDa som Ramrtæs Præstegield udi Jarlsbergs Grefskap er udi Sin Længde - 3 Mile og 1 Fierding og udi sin bredde - 2| Mile tilligemed de hosfoyede 2de Annexer - Foden og Vivestad, hvor til falder de besværligste veyje udi Jarlsbergs Proustie over ode Fielde og vanskelige Myre-Vande fornemmelig Hoste og Vaar- tiden... Kand dette kald icke til ungdommens forsvarlige undervisning mindre være forsynede end med Are skoler.- 2de udi Hoved-Sognet, af den aarsage, fordi en stor ælf deeler Sognet moxen i tvende lige dele; hvorover at komme Høst og Vaar. /: Som er ene den tid om aaret bondernis Ungdom mest gaar i skole:/ falder alt besværligt, hvorforre der fornoden gioris 1: skole paa den Østre Side og 1 paa den Vestre Side af ælven - Og mindre end 1 skole udi hvert annex, som dog ligger vitloftig i Gaarder adspridt; kand der icke være-

2;det_ j|va(j enhver Skole-Bygning efter den andforte antagelse kunde i dét billigste koste at opbygge?- Resp: - Det vil blive udi Hoved-Sognet meget besværligt og kost bart fordi udi dette Ramnaes Sogn ere ingen skouge, end icke paa mange stæder til gierder og brende-veed, men med megen besværlighed maa kiobes og foris lange veyje fra andre Sogner; Hvorfor ingen skole/: om den med de udi andordningen Mentionerede Huuse skulde forsvarlig forsynis:/ efter som alle ting skulde

36 kiobis for penge, ringere eller billigere kunde settis udi forsvarlig stand, end med - 300 rdJL Saa al de 2de skoler udi Hoved-Sognet skulde koninie til at koste 600rdH; -Jeg nægter icke at jo en hver skole udi annexerne- hvor der findis nogle skouge,kunde komme noget billigere-,dig icke mindre udi bekostning /: naar et hvert huus med forsvarlig ildstæder -Tag og Sydninger skulde forsynis end for -250rdH Naar disse 4— skoler skulde udi forsvarlig stand settis til beboelse - kommer de in allis at koste 1100 rd£ Sporgis om til dato er af Meenigheden given nogen Gafve til dette Verck, eller oin der kunde ventis i fremtiden;? Resp: Udi dette Ramnæs kald findis faae Graduerede familier af midler - Her udi Hoved-Sognet boer 1 Obrist Lieut. Nemlig Echlef - hvis 2de soner allerede ere udi Hands Kongl: Mayt_ts tieniste til Ober-Officer Charger, dog paa fremmede stæder, avancerede; Foreldrene lever udi stilhed blott af den gage de aarlig nyder; disse besidder ingen Midler-Her boer og udi samme Sogn 1 Caractiserit Capitain ved Dragenerne af nafn - Petterson- hvis Levemaade for Sig og Sin familie er meget tarvelig og knap, neppe noget aar, uden gield, kand udkomme med den Lieuternants Gage - hand aarlig nyder; Af disse 2de familier hvercken er gifvet, ej heller kan ventis nogen gave til dette nyttige brug; - Resten af Menighederne ere de fleste fattige og alle trælbare bonde, Som moxen natt og dag med reyjser og trældom ere nødt til at slæbe for at indsamle det de til Kongelig skatter og Grævelige contributioner aarlig skal betale; faae af disse slipper noget aar uden exsecution for Resterende aarlige paabuder - saa at de gode tancker om gaver til dette nyttige brug hensmelter af sig self-. Der skal icke manqueris paa de bevægeligste intimationer til Menighederne af os, som ere Præster; ey heller i at foregaae dem med gode exempler, enskiont dette Ramnæs kald er nu forsynet 3de præster> hver med sin familie, den ælste af os er saa hoyt alderstigende og skrobelig, at hand intet udi embedet udi mange aar har ku.ndet noget forrætte, ieg som hans Loulig kaldede Successor tillige med min Medtiener udi ordet faar stædse at være udi arbeyde og Reyjser - alle voris 3de familier har intet andet til Lifs nodorftig underholdning, end hvad Menighedernis 37 godhed annammis - hvilcket falder i denne besværlige tids tilstand /: da Lidet, i sær udi dette kald, af tilhørerne kand erherfvis:/ saare knap og ringe.-Dog skal ieg som VicePastor af min Liden efne og formue aldrig efterlade mit Embeds pligt, ey allene udi flittig tilsyn med ungdommens og Menighedens undervisning udi deris saligheds kundskaps fornemste fundamenta, men endog af et kiærligt hierte dele til de fattige skoleborn noget til skolelon og underholdning hvert aar.- Men om disse skoler som i det billigste dog, koster store Sumer forend de kand kome udi stand, Siden kand blive vedlige holdet, og hvoraf skole Mesteren aarlig skal have sit ophold, falder efter det Hoy-Loulig Collegii andordning -

For det 4de- til Sporsmaal-? Herpaa svaris til Slutning-At baade de store bekostninger til bygningerne kand sparis, saa og ungdommen alligevel bliver underviste, sampt skolemesterne nyde deris Lon efter billighed, og alt dette uden Menighedernis alt for store udgifter og mindre besværing for de unge, Naar ickun dette kand blive indrettet. At her bliver udi hvert Sogn - Informatores peripatetici - hvilcke

38 flytter /: naar de nogle Uger har været paa et stæd:/ med deris ungdom til et andet stæd udi fierdingerne hvorved ungdommen ey allene Sparis for de lange veyje, men og falder dem beleyligere naar de unge med Lefnets provision skal forsynis; og naar de ere paa denne maade under Information betaler enhver bonde godvillig self skolemesteren for sine born og i tienere ugentlig - Udi dene henseende er og Hoved-Sognet afdelet udi - 4££ fierdinger og et hvert annex udi 2de fierdninger, til hver fierdning behovis 1 skolemester; Det besværligste vil blive at faae opsogt beqvemme skolemestere hvilke uden nogen slags Laster kand til ungdommens flittige undervisning være beqvemme og dygtige; Her udi Ramnæs Presfce-gield behovis 8^® personer til dette brug - 4re udi Hoved Sognet og udi et hvert annex; Finder dette mitt forslag biefald, skal ieg ey allene stræbe af smucke og vel oplærte skickelige bonder karle at udsoge saadanne personer, men endog altid see derhen at de nyder for deris forRetning nogen god beloning, paa det de med dis storre Lyst og flid, ved min iefnlige tilsyn og opagt, kand være deris Scholarer til dis bedre nytte; Dette er alt hvad ieg efter min enfoldige tancke og bæste overlæg kand paa ovenstaaende 4£§. poster skvldigst som ærbodigst besvare -

Ole Jorg: Mandall Vestre Berg i Ramnæs Sogn d/: 27 febr. 1738

39 MYRER I RAMNES.

Denne gangen tar vi for oss torvstrømyrene, der det var stor virksomhet i første del av dette hundreåret. Vi har mange myrer i kommunen vår. Dannelsesmåten kan være noe forskjellig , men de myrene der det ble tatt torv, er dannet slik det går fram på skissen på neste side. Etterat isen trakk seg tilbake etter istiden for ca. 10.000 år siden , og landet noen tusen år senere steg opp av havet , var det mange flere vann og tjern enn det er nå. Svært mange av disse er blitt myrer, og gikk inn i den prosessen vi ser på skissen: Vannet eller tjernet gror etter hvert til med torvmose fra kanten. Til slutt blir hele overflata dekt med torv. Torv-mosen, som på torvstrømyrene var av typen kvitmose, gror videre oppover, mens nedre del etterhvert dør, og blir konservert i det fuktige, sure og surstoffattige miljøet nede i myra. På denne måten kan torvlaget bli svært tykt, og vi kan finne torvlag på både 5 og 6 meter. Som regel er torvmyrene høgest på midten, der det var størst dybde i vannet, som var utgangspunktet.

MANGE VANN ER ER UNDERVEIS TIL Å BLI TORVMYRER. Vi hadde altså mange vann der det nå er myrer, og med litt fantasi kan vi tenke oss landskap med blinkende vannflater like nord for Sagatun i Vivestad, på jordet til Anders Hegg på Hjerpetjønn og i Bjunemyra, for å nevne noen. Bjunemyra er bare såvidt gått over fra innsjø til fullstendig myr .1 Gorrdalsvannet, som Re-løypa passerer et par km. sør for Solberg, finner vi ennå de siste restene av vannflata. Eksempler på vann, som er på vei til å bli myrer , er Kjønnerød- vannet, Røssedalsvannet, Kringlevannet og Stangevannet. De fleste myrene er grøftet , og tatt ibruk til jordbruk eller skogbruk. Som ledd i en landsplan for å bevare uberørte typiske myrer for framtida, er Lanarudmyra ved nordre kant av Nyhusmyra og Tolv- mannsmyr vest for Merkedammen fredet.

40 Fire trin r. i utviklingen av en lavtliggende sørskandinavisk torvmyr som er dannet ved igjengroing av et tjern. Lagene som kan skilles ut på den nederste tegningen (nåtidens forhold) er, regnet nedenfra: 1. Steinet bregrus, 2. leire avsatt da havet sto inn over dette strpket etter at isen hadde smeltet, 3. mørk immsjø- gytje. 4. grasmyrtorv, 5. mosetorv med trestubber. For omgivelsene av myTa (og tjernet.j er planteveksten ikke inntegnet. (Etter E. Granlund.) 41 TORVSTRØMYRENE. I sammenheng med den store framgangen i jordbruket ved århundre skiftet , ble det stor interesse for produksjon av torvstrø. Det Norske Myrselskap ble stiftet i 1902 , og dette førte til dannelse av torvstrølag over hele landet.Kort tid etter ble det dannet torvstrølag i Ramnes. Torvstrølagperioden ble ikke lang. Den gamle produksjonsmåten med håndstikking ble for dyr da arbeidslønningene steg etter den siste krigen, - og myrene våre var for små for moderne mekanisert drift. Og mens torvstrø er blitt vanlig handelsvare i hendige og dyre plastpakninger, og er økende bruk i hagebruket, kan det være nyttig å få notert ned detaljer fra torvstrøtiden i Ramnes. Vi har vært så heldige å få Kristian Nyhus til å skrive om torvstrøperioden . Han har særs godt utgangspunkt i oppvekst helt inntil Nyhusmyra .

Ekte torvspade. Tilhører Hans Langsrud. Foto: Kristian Nyhus. 40 42 KRISTIAN NYHUS:

TORVSTRØMYRER OG TORVSTRØDRIFT I RAMNES.

Det er en god del myrer i Ramnes, Fon og Vivestad som tidligere er nyttet som torvmyrer. En av de første , som ble tatt i bruk, var Myre-myra i Fon på gnr. 162/2,3. Ifølge bygdeboka var det her torvmyr som alt i 1905 var leid bort. Leietaker var et andelslag med gårdbrukere både fra Fon , Våle og Botne. Myra var på 68 dekar, og det var satt opp 30 - 40 hus for hysing av torv. Det var enkle hus oppsatt av stolper, påspikret bakhon med passende mellomrom slik at huset ble luftig. På taket var det spikret bakhon som var lagt annen hver hon med barksiden ned og opp , slik at regnet rant lett av.

TORVPRODUKSJONEN VAR ARBEIDSKREVENDE. Torva ble stukket med en spesiell spade som var rundaktig med skarpslipt egg på alle kanter. Se bildet I. Bak på spaden var det en vinkel som en kunne sette foten på og trå til. Torvstykkene , som ble tatt ut , var ca. 35 cm. lange , 20 cm. brede og 8 cm. tykke. Det ble stukket torv i ca. 1 m. dybde. Stikkingen foregikk om høsten, og da ble torvstykkene lagt opp på kanten i 2 lag ved siden av hverandre. Slik lå torvstykkene til telen var gått om våren og det hadde begynt å tørke litt opp. Så ble torvstykkene lagt utover myra litt taklagt , og lå slik og tørket en stund inntil en kunne begynne å rauke eller hesje torva. Raukingen foregikk på den måten at 4 torver ble satt på kan mot hverandre, og en torv lagt på toppen. Hesjing var en bedre tørkemetode. Det var da satt opp stolper og trukket 2 lag ståltråd paralellt i flere høyder - og torva lagt opp på disse. Når så torva hadde stått og tørket en tid , gjerne utover til St. Hans, var det tiden til å bære den inn i husene. Det ble til dette brukt ei båre som var laget av bakhon med to lengre bord påsatt i passende høyde , slik at det var plass til en mann i hver ende. Båra tok vel ca. 1 kbm. torv og var nokså

4341 Ennå står det rester av gamle torvhus på Nyhusmyra. Foto: Kristian Nyhus.

Hånddreven torvriver fra Nyhus. Damen er Therese Bogstad.

44 tung, avhengig av hvordan sommeren og tørken hadde vært. Husene tok ca. 30 kbm. , så det ble mange turer att og fram. Det var også en del mindre hus, som tok omtrent halvparten.

LITE BETALING FOR HARDT ARBEID. Det var i det hele tatt et tungt og slitsomt arbeid på torvmyrene. Betalingen var dårlig. Når arbeidet på myra var ferdig om høsten, var det tid til å forsøke å få seg hugst i skogen, enten tømmer eller vedhogst. Det var også lite betalt , og jeg kan huske en mann som fortalte at han på et helt år hadde tjent bare kr. 600,-. Det var ikke rart å forsørge kone og 2 barn for , men slik var tidene dengang før siste verdens krig .

DET VAR LIV PÅ MYRA I TORVKJØRINGA. Når det ble sledeføre om høsten begynte hjemkjøringen av torven. Til kjøringen ble brukt høyvogn hvor hjulene var tatt av, og istedet satt doning under. Da var det livlig på myrene , og du hørte bjelleklangen fra hestene og visste at nå foregikk torvstrøkjøringen. Hjemme på gården ble torven revet (delt opp), enten med egen torvstrøriver drevet med handkraft, eller .det ble nyttet treskemaskin , hvor det var satt en liten kasse på toppen hvor torva ble puttet nedi. Med motordrevet maskin gikk det raskt unna, og det ble fort store mengder fin torvstrø som ble oppbevart i egne binger. Herfra ble torvstrøet bært inn i fjøset etter som det trengtes som strø for både kuer og griser. Apropos griser, - så var det ofte at en kastet hele torver oppi bingen til disse , og grisene var ikke lenge om å rive torven i passende biter. Det ble tørt og fint i båsene med torvstrø, og så var det jo et veldig fint tilskudd til gjødselmengden og et fint jordfor- bedringsmiddel. Det ble stukket torv på Myre helt fram til 1964. Da var det slutt, og myra gikk ifølge bestemmelsene i kontrakten tilbake til gården Myre.Etter kontrakten skulle myra falle tilbake til eiendommen dersom den ikke var i bruk i 10 år. Fra 1974 har arealet igjen tilhørt gnr. 162/2,3.

4543 SULUTVEDTMYRA. Like inntil og nord for Myremyra ligger Sulutvedtmyra , gnr, 141/4. Denne ble utskilt fra Sulutvedt, gnr. 141/1,2,3 og solgt til Kristian R. Kranstad i 1908. Den gikk senere i handelen noen ganger inntil den i 1918 ble solgt til Jacob Rustan i Våle. Han fikk skjøte i 1925. Arealet var ca. 80 dekar. Her var det årlig torvstikking i mange år , og torva ble kjørt hjem til Rustan , hvor det var et stort husdyrhold og hvor det trengtes store mengder torvstrø.

HEIERSTADMYRA. Den tredje store myra i Fon lå på Heierstad, og hørte til Heierstad gnr. 136/1 og Lislebø gnr. 137/1. Myra er på tilsammen ca. 5o da. . Det var oppført omlag 30 torvhus. Myra var bortleid til et andelslag i 40 år, og var drevet på tradisjonell måte med både rauking og hesjing som tørkemåter. Driften var intens , og torva ble tatt ut til ca. 1 m. dybde over det hele. Så ble det foretatt senking av utløpet slik at det kunne begynnes på et nytt sikt, men dette ble det ikke noe av, og driften opphørte i 1940 - 50 årene.

BØLGEBLIKKTAK PÅ REMYRA. Remyra i Ramnes hovedsogn ligger , som navnet sier, på gården Re , gnr. 81/4. Her ble det ca. 1904 overlatt ca. 40 dekar myr til Re torvstrølag. Det ble oppført 25- 30 hus, og det ble brukt bølgeblikktak som var adskillig bedre og tettere enn bare bordtak. Torva ble tørket på hesjer. Foruten ca. 25 andelseiere i laget , var det noen gårder som hadde egne arealer der de stakk torv til eget bruk. Etterat torvstikkingen ble slutt sist i 1940-årene, ble det forsøkt drift med maskin som harvet opp øverste lag. Dette var ikke særlig vellykket , og falt bort etter kort tid. Avtalen for denne myra var at hvis myra hadde vært ute av drift i 20 år , falt grunnen tilbake til gården Re.

NYHUSMYREN TORVSTRØLAG ER IKKE OPPLØST. Nyhusmyra ligger også i Ramnes hovedsogn , og ble utskilt fra gården Nyhus, gnr. 93/6 i 1923. Den fikk gnr. 93/10 og ble solgt til Nyhusmyren torvstrølag for kr. 4.300,-. Arealet er ca. 40 dekar, og det ble ført opp ca. 40 torvhus på vanlig måte

44 46 ALT 1 Tlf. 62 674 NOROL PRODUKTER Inneh.: Øystein Auen, tlf. priv. 62 564

4745 48 med vegger og tak av bakhon. Det ble her stukket torv hvert år helt fram til midt i 50 årene. Tørkemåten var rauking så lenge det var plass på teigen (feltet som sto igjen i opprinnelig høgde). Husene ble de siste år flyttet ned til det areal der det var tatt ut torv, og hesjer ble satt opp på de smale uberørte teigene. Men om ikke lenge ble driften slutt, og myra har nå ligget unyttet i over 30 år. Den siste formann i styret opplyser at det var et møte i 1970-årene der det ble bestemt at fellesdriften skulle opphøre og det ble overlatt til den enkelte andelshaver å drive selv hvis han skulle ønske det. Myra gror nå til med furu og bjerk. (

TORVDRIFT I VIVESTAD. Også i Vivestad var det myrer med torvstrødrift. På nedre Lønn var det torvmyr med torvhus som ble brukt en rekke år. Syd for Lønn og nord for Hovet ligger ei myr som kalles Hjuls- myr.Her ble det stukket torv i mindre målestokk. I skogområdet mellom Fon og Vivestad var det torvstikking på 2 mindre myrer. I nærheten av Svartangen ble det tatt ut torv av Thv. Vivestad , og i ei myr i nærheten av Krossjø har en opplysninger om at Magnus Sulutvedt stakk torv til eget bruk. På eiendommen Gjøtterød , gnr. 119/1 ble det i 1920 oppført torvstrøhus med river. Det hører ca. 40 da. myr til gården , og myra strekker seg nordover fra gårdstunet. Eldre folk i Vivestad kan fortelle at torvriveren ble drevet fra vasshjul i en bekk i nærheten, og kraftoverføringen skjedde ved hjelp av vaire. Senere ble det elektrisk motor. Vedkommende hjemmelsmann kunne fortelle at han hadde hentet sekker med reven torv fra Gjøtterød.

4749 Kartutsnitt fra Vivestad med avmerket G jøtterødmyra oq Hjulsmvr. M: 1: 50 000.

REPARASJONER AV KJØLESKAP • FRYSEBOKSER • KOMFYRER ETC. RIMELIG TIL SALGS MATBODKJØLERE • KJØLEROMSDØRER OG INNVENTAR - BE OM TILBUD! HANS BRATTELI ELEKTROSERVICE KJØL - FRYS 3177 Vivestad - Tlf.: (033) 97 720

5048 51 DEN MERKELIG KURVEN

Da loftet i sidebygningen på herredshuset ble ryddet i sommer, fant vi en eiendommelig kurv som ingen visste noe om. Var det noe å ta vare på? Kanskje var det en kurv til å samle bark i, eller kanskje lauv i, i dårlige tider? Det var solid bunn av bord og det var to håndtak slik at den kunne bæres av to personer. Og så var det ensolid kurvfletting rundt. Den var så stor at det kunne ligge et menneske oppe i den. Vi kjørte kurven til Brår. Vi viste den fram til alle som kom på besøk. Konservator Per Thoresen på fylkesmuseet hadde ikke sett maken, heller ikke fylkeskonservator Lise Fosmo. Det ble gjetninger i alle retninger. Men de fleste tips gikk i retning av at kurven var brukt til å frakte syke eller forulykkede mennesker i, for størrelsen passet. Kanskje den var innkjøpt av kommunen da spanskesyken florerte? Hans Holtung hadde sett en slik kurv var blitt brukt til å frakte en person som var utsatt for en ulykke. Vi slo oss til ro med det, - at kurven var blitt brukt til å frakte syke mennesker som måtte fram til læge. Men så: En dag i oktober hadde historielaget besøk av en delegasjon i anledning av Vestfold flatbrødfabrikks 70 års jubileum.(Som kjent virket denne fabrikken i Ramnes fra 1902 til 1917). En av deltakerne, Inger Jansson, fra Stockholm, (opprinne lig fra Gavle-området), pekte straks på denne merkelige kurven og sa at slike kurver "i gamle dager" ble brukt til å frakte syke og sengeliggende legds-lemmer fra gård til gård i Sverige. Kanskje dette er forklaringen? Kanskje kurven har tilhørt tidligere tiders Fattig kommisjon? Kanskje har den vært brukt i Ramnes til å bære skrøpelige legds-lemmer gård-imellom slik fattigloven og gårdens matrikkelskyld bestemte? Vi vet jo at antalle legds-lemmer i Ramnes varierte fra to og opp til seks i 1880- og 1890-årene, og noen av dem var meget gamle. Er det noen av våre lesere som kan fortelle mer om denne kurven vår? K.F. 52 50 Kurven fra sidebygningen til herredshuset. Har den svenske damen rett i at kurven er brukt til å frakte syke personer som var på legd ? . Eller var det en viktig del av datidens ambulanseopplegg som gjaldt alle som ble skadd eller syke . Personene er Kaare Frøland og Arnfinn Dahl , og det er Haakon Westby som har tatt bildet.

53 Området på begge sider av Avhogget.

På kartet finner du mange av de stedene Ole Holtung er innom i sin artikkel.

M: 1: 50 000 54 OLE HOLTUNG: JEGERGEOGRAFI OVER SKOGENE I FON. Liksom fjellkjeden "Kjølen"danner grensen mellom Sverige og Norge, markeres grensen mellom Vivestad og Fon av en rad åser ved navn "Avhogget". Navnet sannsynligvis fordi åsrekka er hogd loddrett av mot øst med en høg, gråsvart fjellvegg. Denne fjellveggen har noen "kløfter" eller "krepper" der mennesker og dyr kan komme gjennom Avhogget. Setermyr er lang og smal,går fra Søylandsetra vestover mot Krøsstjenn. Åsene herfra sørover er Kjøkkenåsen og Nabbern. --- Vi starter nordover under Avhogget. Første passasje gjennom Avhogget er en "stig"(sti) østfra.Den går forbi tomta der Haslesetra lå, over Avhogget og forbi der Langvedsetra lå, videre noen hundre meter har vi Vestrefonmyra med ei kreppe inn i LangveusJ logen. Vidtre kommer vi til Krakkemyra og Krakke-kreppa. Ved rnyras nordkant går Prestestigen over y^vhogget. Et par skuddhold herfra - sydøst-har vi en elgpost: Spri tkanna. Navnet er av nyere dato p.g.a. ei bensinkanne som ligger gjenglømt. Navnet Spritkanna er nok utslag av ønsketenkning av en tørst elgjeger. En elgpost ved Prestestigen heter Maurtua.

MYREKREPPA . HOLTUNGKREPPA OG SKOTVEDTKREPPA. Lenger nord ei lita skogbevokst myr med en bratt stig opp på Avhogget. Blant jegere kalles den Solbergmyra fordi denne skogen tilhører Harald Solberg. -Så kommer vi til Myrekreppa og deretter Holtungkreppa. Sistnevnte ligger også i Myreskogen, men i grensen mot søndre Holtung. Her har mange elger dradd sitt siste sukk. Hit kommer de bortom, enten øst fra Gærnås eller nord fra Gampedalen. Videre nordover kommer vi til Skotvedtkreppa.- Et skuddhold nord for den Lysgata (Hvittingfossledningen) - en sammenhengende elgpost fra Avhogget østover SkoL-vedtstulen og helt ned i Røssedalen. Like nord for Skotvedtkreppa ei lita kreppe som "Sameiekarene" kalte Abelonehølet. --- Så er vi framme ved Sameia og fylkesveien Holtung-Kjær. Raukleiv heter bakken der bilene klatrer opp på Avhogget. Her lå boplassen Raukleiv, der Adolf Risberg med familie engang bodde. I Sameia bodde Martine og Kristian Sukke med 8 barn - 2 jenter og 6 gutter En av guttene, Martinius,var 4 år da han "gikk seg vill" i skogen der en høst. Folk strømmet til fra Vivestad og Fon og hjalp til med å lete. Etter flere (3) dager fant de Martinius. Han lå øg sov under ei bustegran. Han hadde spist blåbær, og var i vigør.

55 MALINELØKKA OG MARENSTUA.

Lenger øst i Sameieskogen finner vi 2 boplasser: Ma line løkka og Marenstua. Sistnevnte var bebodd i min foreldregenerasjon- omkring århundreskiftet: Maren var enke etter Johannes "Brytemæ". Etternavnet fått på grunn av kraftig språkbruk, der ^ttrykket " Dæven brytemæ" var flittig brukt. - Nordover fra Sameia fortsetter vi til østre Kjærsåsen. Men for vi forlater Avhogget, ei ' gammel jakthistorie: I tida omkring århundreskiftet var det lite elg her i distriktet- og få som ville hefte bort tida med å tinge opp elgtrakt og jakte på elg. Men en septemberdag kom en jegerhed til Kapellangården i Fon. Han spurte om jaktretten til å felle elg i Krakkeskogen var tinga bort. Det var den ikke, og jegeren fikk beskjed om at han fikk jaktretten. "Da skal vi nok snart ha ruggen", svarte jegeren,"du får sæle på gampen og bli med meg straks". Sannheten var den at elgen alt var skutt og lå ferdig til avhenting oppunder Avhogget.

SPELLEMANNSLØKKA OG NORDAMERIKA. Men vi fortsetter nordover fra Raukleiv gjennom begge Kranstadskogene. I delet mellom nordre Holtungskogene lå en gammel boplass som kalles Spellmannstomta. Sør for den har vi kreppa i "Nordamerika". Navnet Nordamerika på denne østligste del av Kjærsskogen, øst for Svartangen, kan skyldes at avstanden fra Kjær har fortona seg som ei amerika-reise for Vivestøingene. Fra nordre Holtungskogen går KjeIdegrindkreppa inn i Kjærsåsen. Her er det ei "kjelde" (olle) , som aldri er tom, og som har det kaldeste vann som jeg veit orn. Da spanskesyken herja som verst etter første verdenskrig, var det en mann i Langeli som var svært syk. Han plagdes av tørst, og fikk det for seg at han ville ha vann fra Kjellegrind.De hadde godt vann på gården som de ga han, men sa at de hadde henta vannet. Mannen smakte på vannet og sa:"dette er inte vann fra Kjellegrind,nei." Boplassen Kjel legrind var bebodd i min fars generasjon. Da var her seterdrift i skogene i Fon. Den nordre Holtungsetra lå der det nå er ei skogshytte tilhørende Kåre Holtung. Setra i 5°han Johansens skog lå nordvest for grustaket. Kranstadsetra lå bare et skuddhold nord for Gregershullet. Der lå også en gammel boplass ved navn Svenskestua. Vest herfra ligger nå ei skogshytte i Nedre Kranstadskogen.

56 LANGELIGRENDA ER DELT PA 3 KOMMUNER I Langligrenda er vi kommet til Fons nordgrense. Her lå 6 gårdsbruk (nå bare 3). De hører til 3 forskjellige kommuner.De 3 søndre Langligårdene (nå 2) ligger i Fon, Ramnes kommune, de 2 nørdre (nå 1) ligger i Hillestad, Holmestrand kommune. Den vestre gården- Haug1angli-ligger i Vassås, Hof kommune. I Ramnes Bygdebok er dette fortalt således om stedet der bygdegrensene møtes:"Og kunne der 3 sogneprester mødes og håndhilse på hverandre, og endog stå i hvert sitt prestegjeld". Jegerspråket er ikke fiå geistlig betont, så der heter det at "du kan slå lens i tre prestegjeld".

STOR FJELLHULE I LANGELISKOGEN Men vi må videre. La oss kikke innom den store f jellhula i Langeliskogen, og forbi hytta til Olaf Hjelmtvedt. Derfra østover til Rønningen, der Magnhild og Johan Langeli bodde.Videre sørover til nedre legda av Holtungskogene, øst og oppden gamle tømmerveien som heter Svervem, inn på Lianhøgås. Vi ser innom den store fjellhula her også- så ned i Vikamyra. Nordøst herfra ligger 3 gamle boplasser, Grinaløkka, Tubbilløkka og Øvreløkka.

TØLLE TUSENJUGÆR BODDE I TØLLERØNNINGEN. Her i Fons vestbygd er også 4 småbruk fraflytta etter siste krig . Det er Lian søndre, Lian nordre, Plassen og Kakebakken (Island). På turen "mellom vanna" (Sjuevannet og Korssjø)går vi ut Askedalen, forbi Helvetesberje nordover til Bjørkøya. Før Holmseter svinger vi

57 SETERHUSENE STAR ENNA PA MYRESETRA. Vi drar fra Tøllerønningen til Skotvedttjernet og videre sørover i Røssedalen. I Røssedalsbekken er det alltid vann, derfor liker elgen seg her i tørre somrer. En elgjakt var det blitt en velbrukt "elgstig" herfra opp til Skotvedt- myra.Da uttalte Einar Fon:"A stelle seg på post her, det er like sikkert som å stå i"fjøsdøra" ". Siden heter detFjøsdøra her. Lenger sør går enda en bratt tømmervei opp Røssedalslia, forbi Hvamseterstulen og ei hytte som heter "Elg-faret". Vi fortsetter i Røssedalen dit traktorveien til Hans Erik holtung og Paul Henrik Holtung kommer østfra Røssefjell og klatrer opp lia.Videre vest opp Solli-saksa på Gærnås, over Gæmåsmyra og ned i Gampedalen. Der skogsbilveien Holtung -Fon -Sameia krysser Røssedalsbekken, lå Storefonseter.Her klatrer en ny trak-torvei vestover til Myresetra.Ei av de gamle (få) seterhusene som ikke er forsvunnet. Den tilhører Myregården til Magnus Kyllingstad. Bilveien følger dalbunnen dit veien kommer østfra Hedde og klatrer så vestover opp lia til endepunktet ved Fon-Sameia,en gammel boplass. Jens Fon hadde en ganmel beretning herfra:" En vinter med store snømengder var et skispor eneste forbindelse med bygda. Kona i Fonsameia fikk tvillinger. Det var ikke framkommelig for kvinn-folkhjelp. Men kona og mannen greide sakene aleine. Det ble født 2 gutter. Da våren kom, og det ble framkommelig til bygda, ble de døpt Esau og Jakob Et par skuddhold vest for Fonsameia ligger elgposten "Slakteriet"- navnet fordi Reidar Moen en høst skjøt ei elgku første jaktdagen der, og en okse samme sted andre jaktdagen.

DET VAR 5 BOPLASSER I RØSSEDALEN. Søylandsetra kalles nå Røssedalens søndre del. Fra gammelt av 5 boplasser som het "Setra" og "Myra".Herfra skal vi østover opp på Høgås. Vi klatrer opp en bratt stig fra Søylandssetra. Plenty ask å se i Askedalen, men ingen ulv i Ulve-hølet.Vi tar østre høgåsstigen nordover og ned av Høgås. Stedet her kalles Tomtene. Det finnes nok f ler boplasser her. En stig fra Fonsgårdene hit kalles "Trebeinstigen" den fortsetter i Furuåsens sørkant ut brattlia til Røssedalstjernet og videre til Søylandssetra.Denne veien (stigen) var det Edvart Myra bar en loo kgs. mjølsekk fra bygda og hjem til Myra, etter gamle folks påstand. Det gjaldt visstnok et veddemål der mjølsekken var satt opp som belønning. Men vi må tilbake i geografien. Fra Kirkebergstykket og Tomtene til Fonsøygardene. Her er det store områder som har vært dyrka mark. Skogsbilveien fra Fonsgårdene går forbi Leif Fons hytte på Almefjell, svinger vestover ved Rømmeberjet og ender på Hedde. Støytan heter en gammel boplass i Sulutvedtskogen. Støytebakken kalles brattbakken fra Øygarden ned på Fons jordene. 58 Når elgene vil besøke Våle, går de ofte her: over Fons jordene ved Halvor Fons som-merfjøs,ner Krakkelia, over veien ved Krekengrind, ner i Myremyra - derfra over Storelva og opp i Børjeåsen eller Ryggsåsen.

Men vi vil holde oss i Fon, og går nordover i Langemyr, med Holtungåsen på østsida og Rundmyråsen mot vest. Begge åsene ender ved Røssefjell, som er husmannsplass under Søndre Hol tung. Her lå også gårdens seter. Ei skogshytte i nordkant av Rundmyråsen tilhører Hans Erik Holtung. Ved traktorveien vestover fra Holtungsetra ligger en svær stein som kalles "Kongen".

Et par skuddhold nord herfra finner vi Guldåsmyr. Men gull finner vi ikke der heller .Men i folkeeventyrene våre fortelles om "gull og grønne skoger" - og dette er ment å være en tur i Fons grønne skoger I Takk for følget! Ole.

59 Traktorer Landbruksmaskiner Utstyr TRYGVE BØHLE A/S 3175 RAMNES - Tlf.: (033) 96 242 Fax: (033) 96 127 - Telex: 70 248 ALT I BIL — reparasjoner — oppretting — rustsveising Rimelige- og faste priser og hurtig levering. NØTTERØY BILSERVICE Smidsrødv. 105, Tønsberg Telefon (033) 20124

60 SAMARBEID RAMNES HISTORIELAG OG

RAMNES BARNESKOLE

I annen etasje i Lucas-stua er det samlet en del skolemateriell, inventar og bøker fra flere av de tidligere grendeskolene i Ramnes. Med dette som et inspirerende utgangspunkt har historielaget og skolen inngått et samarbeid både når det gjelder katalogisering, registrering og utnyttelse av samlingen i undervisningsøyemed. Da samlingen langt i fra er komplett lurer vi nå på om folk i bygda "sitter på" gammelt skoleutstyr. Det meste av det de tidligere grendeskolene inneholdt må vel ansees som tapt, men det ville være rart om det ennå ikke fantes gjenstander ay verdi for samlingen. Vi presenterer her ei lita ønskeliste: Pulter, sløydverktøy og utstyr, blekkhus, blekkflasker, penner, skap, plansjer, kart, undervisningsmateriell av alle salg, tavler, grifler, spanskrør (!), matbokser, penal, gamle ransker m.m. Vet du om noe av dette materiellet, har du noe av interesse for oss og kunne du tenke deg å gi det i gave/avse til historielaget/skolen så kontkt: Synnøve Sæbø, skolen tlf.: 96 137.

6159 PÅ GAMMELDAGS VIS

Kjære leser! Ramnes barneskole ønsker å lage en lysbildeserie med tema: "På gammeldags vis”.

Hvis du eller noen du kjenner - utfører et arbeid slik det ble gjort i tidligere tider hører vi gjerne fra deg. Vi vil gjerne fotografere dette. Det kan dreie seg om kornbehandling (høsting/tørking), baking, smiing, bruk av f.eks. arbeidshest, gml. håndverk, jakt/fangst/fiske etc.

Håper å høre fra alle deler av Ramnes! Ring da vel! Tlf.: 96 137