Andrespåksundervisning for Voksne Innvandrere – En Bibliografi

Andrespåksundervisning for voksne innvandrere – en bibliografi Av Karianne Hagen Universitetsbibliotekar Høgskolen i Innlandet Oppdragsgiver: Kompetanse Norge Copyright Høgskolen i Innlandet: CC BY-NC-ND 1 Innledning Herværende bibliografi gir et overblikk over litteratur innen fagfeltet andrespråksundervisning av voksne innvandrere. Med «voksne» forstås personer over 16 år. Hovedvekten er på norske og skandinaviske forhold, og følgelig er det søkt på språkene norsk, dansk og svensk i tillegg til engelsk. Det er gjort oversiktssøk i Google Scholar, samt relevante skandinaviske nettsteder. Dybdesøk er gjort i fagdatabaser som ERIC, Academic Search Complete, Idunn, Norart og NORA. Ettersom bibliotekkatalogen Oria høster fra disse databasene, er det ikke gjort større søk her da det da det er stor grad av overlapp. Søkeordene er tilpasset de ulike databasene. Søkeord skal opptre i tittel, sammendrag/innledning eller nøkkelord, og følgelig er disse lest. I tillegg er det gjort søk på relevante nettsteder. Litteraturlister er lest i relevante publikasjoner, og det er utført håndsøk i enkelte tidsskrifter. Bibliografien inkluderer publikasjoner fra Europa, Nord-Amerika og Australia, med hovedvekt på Skandinavia og hovedsakelig publisert etter år 2000. Når det gjelder publikasjonstyper, inkluderer dette fagfellevurderte artikler, antologiartikler, bøker, avhandlinger, masteroppgaver, rapporter, kunnskapsoversikter, veiledere, styringsdokumenter og fagartikler. Det bemerkes at masteroppgaver ikke er kvalitetssikret ved gjennomlesning. Universitet og høgskoler i Norge har ulik praksis på hvilke oppgaver som offentliggjøres, dvs. at noen institusjoner legger ut kun de beste oppgavene, mens det hos andre omfatter alle beståtte masteroppgaver. Vi velger likevel å inkludere masteroppgaver i bibliografien da det sier noe om hvilke temaer studentene fordyper seg i. Sammendrag og nettlenker er inkludert der dette har vært tilgjengelig. Sammendrag kan også være utdrag fra eller utgjøre hele innledninger. For å navigere i bibliografien, anbefales det å bruke søkefunksjonen som er innebygd i Word eller Adobe Acrobat. Her kan man søke på norsk, svensk, dansk og engelsk slik at man får treff i de ulike kildene basert på språk. Det ligger i bibliografiens natur at den aldri blir komplett, den viser kun en status på et gitt tidspunkt. Leseren vil nok kunne savne kilder i og jeg vil sette stor pris på om jeg gjøres oppmerksom på dette. Eventuelle manglende kilder kan derfor sendes til karianne.hagen[at]inn.no 2 Aagedal, S. S. (2007). Bør stater kreve språk? En normativ analyse av språkkrav i statsborgerskapslovgivning. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-16672 Bør man beherske en stats offisielle språk for å få innvilget søknad om statsborgerskap? Dette er spørsmålet denne oppgaven belyser. Bakgrunnen for spørsmålet er den aktuelle politiske debatten om hvordan statsborgerskapslovgivningen bør utformes for på best mulig måte å håndtere kulturelt mangfold. Denne debatten foregår også som en teoretisk debatt i statsvitenskap innenfor retningen som omtales som normativ politisk teori. I normativ politisk analyse retter søkelyset mot hvordan man bør innrette politisk institusjoner og bruke dem. Normativ analyse skal belyse politisk argumentasjon og målet er å finne ut om grunnene er gode nok og argumentasjonen overbevisende. I denne oppgaven blir teoretiske tekster som drøfter språkkrav i forbindelse med statsborgerskap, underlagt normativ analyse. Tekstene er hentet fra seks teoretikere som er plassert innenfor tre ulike teoretiske tradisjoner; liberalisme, kommunitarisme og multikulturalisme. Argumentasjon i tekstene sammenlignes og vurderes i forhold til hvordan de vil løse fire viktige utfordringer knyttet til språkkrav. Disse utfordringene er formulert som fire påstander eller teser: 1. Språkkravet fører til en urettmessig forskjellsbehandling av individer som må søke statsborgerskap i forhold til de som får tilskrevet statsborgerskap. 2. Språkkrav fører til at noen fastboende i en stat permanent avstenges fra statsborgerskap og full politisk deltakelse. 3. Språkkravet er nødvendig for å ta vare på en stats fellesspråk som igjen er grunnlaget for å opprettholde et samfunns kulturelle rammer og kulturelle særtrekk. 4. Språkkrav i forbindelse med innvilgelse av statsborgerskap vil være urimelig uten omfattende unntaksbestemmelser. Ut fra en gjennomgang og vurdering av argumentasjonen i de teoretiske tekstene, konkluderer oppgaven med at hensynet til en bred politisk deltagelse og en felles politisk offentlighet er et legitimt normativt hensyn å vurdere språkkrav i forhold til. Derimot bør ikke språkkrav begrunnes ut fra hensynet til en felles kultur og frykt for samfunnsoppløsning. Ut fra det første hensynet (politisk deltagelse) kan språkkrav være et normativt akseptabelt og hensiktsmessig virkemiddel dersom det praktiseres på en inkluderende måte som gjør det mulig for alle som ønsker det å innfri språkkravene. Oppgaven avsluttes med forslag til problemstillinger for videre normative studier av språkkrav i forbindelse med statsborgerskap. 3 Aakervik, R. U. & G. Aakervik. (2001). Norsk og fag: Fagopplæring for minoritetsspråklige voksne: Veiledning for lærere i yrkesfag. Oslo: Folkeuniversitetet, Studieforbundet MIA Mangfold i arbeidslivet. Adland, M. K. Ø. (2008). Integrering av flyktningkvinner i et norsk lokalsamfunn: I skjæringspunktet mellom byråkrat og individ. (Masteroppgave). Universitetet i Oslo, Oslo. Hentet fra http://urn.nb.no/URN:NBN:no-19345 Med denne masteroppgaven har jeg søkt å belyse hvordan integrering som velferdspolitisk tiltak kan foregå i skjæringspunktet mellom byråkrati og individ med bakgrunn i feltarbeidet som er foretatt i et lokalsamfunn jeg har kalt Fjordbygda, og som ligger i sørøst-Norge. Feltarbeidet ble gjennomført i perioden 2003-2005. Aktørene i en integreringsprosess har jeg delt inn i tre nivåer som er: Individnivå med flyktningkvinner og frivillige hjelpere, kommunalt/administrativt nivå som representanter for kommunale etater og statlig overordnet nivå som er lover og forskrifter spesielt med utgangspunkt i Lov om introduksjonsordning for nyankomne innvandrere, 2001:20 og Stortingsmelding nr 49 vedrørende mangfold gjennom inkludering og deltakelse ansvar og frihet 2003-2004. Informantene har vært ca. tolv flyktningkvinner fra forskjellige deler av verden, seks frivillige hjelpere fra Fjordbygda og ansatte i kommunen. Jeg har møtt kvinnene i det offentlige rom, på Internasjonal kvinnegruppe og Praktisk norsk som er to frivillige arenaer spesielt tilrettelagt som integrerende tiltak, og i møter mellom kommuneadministrasjonen og representanter for frivillig sektor. Jeg har ønsket å drøfte hvordan flyktninger ble mottatt, og hvordan de blant annet kunne få mulighet til å gjøre egne valg i forhold til bosetting, norskopplæring og arbeid. Jeg drøfter også hvordan samarbeidet mellom kommuneadministrasjonen og frivillig sektor utviklet seg i feltperioden. Jeg har lagt vekt på å se på flyktningkvinnenes integreringsprosesser ved å trekke inn teori i forhold til byråkratiets forståelse av likhet som ”makenhet” i motsetning til likeverd som åpner for forskjellighet. Videre trekker jeg inn teori i forhold til kommunikasjon ved å benytte blant annet Bakhtins dialogmodell og viktigheten av adressivitet i samhandlingssituasjoner. Jeg er også opptatt av å vise maktperspektivet i samhandlingssituasjoner mellom administrasjonen og enkeltindivid eller frivillig gruppe, gjennom å fokusere på administrasjonens definisjonsmakt og makteffekter som oppstår i kraft av deres avgjørelser. Kommuneadministrasjonen i Fjordbygda hadde fokus på å tilrettelegge for språkopplæring, bolig og arbeid som er bærebjelkene i integreringsarbeid, men lite fokus på tiltak som ivaretok mestring av egen tilværelse og bidro til selvaktelse for flyktningkvinnene. Denne delen av integreringsarbeidet kunne etter min mening blitt ivaretatt gjennom samarbeid med den frivillige sektoren. Ved bruk av empirien har jeg drøftet hvordan 4 Fjordbygda hadde ressurser til å virkeliggjøre myndighetenes forventinger til samarbeid mellom frivillig og offentlig sektor i forhold til integrerende tiltak, men hvor de ikke benyttet potensialet som lå der. Afdal, H. W. (2004). Hvordan møter det norske samfunnet høyere utdannede innvandrere: Anerkjennelse eller stigmatisering? Norsk pedagogisk tidsskrift, 88(02-03), 115-127. Hentet fra http://www.idunn.no/npt/2004/02- 03/hvordan_moter_det_norske_samfunnet_hoyere_utdannede_innvandrere_-_anerkjenn. Norge har siden begynnelsen av 70-tallet hatt integrering som uttalt målsetting for sin flyktning- og innvandringspolitikk. Debatten rundt om behovet for, og målet med og metoder for integrering, har vært og blir fortsatt heftig diskutert i mange fagmiljøer. Dette har resultert i forskjellige typer prosjekter som har hatt ulik grad av suksess. Integrering, likestilling og deltakelse i et flerkulturelt Norge er en forutsetning for at samfunnet skal få del i innvandreres ressurser og erfaringer (Stortingsmelding nr.17, 1996-97). Det handler om samfunnets behov, men det handler også om enkeltpersoners muligheter til å utnytte sitt fulle potensiale i samfunnet vårt. Hvordan er det mulig for både Aisha fra Irak med seks barn og ingen skolegang, og for atomfysikeren og karrierekvinnen Juliana fra Russland å realisere dette? Ahlgren, K. (2014). Narrativa identiteter och levande metaforer i ett andraspråksperspektiv. (Doktorgradsavhandling). Stockholms universitet, Stockholm. Hentet fra https://drive.google.com/file/d/0B82io4rADg2VOUFCZUkweXd2aVU/view?pli=1

Load more