Miljødirektoratet (elektronisk innsendelse)

DERES REF: VÅR REF: SAKSBEHANDLER: DATO: 2019/16200 Line Gustavsen 31.10.19

Høring om forskrift til kunstgressbaner – Vannområde -Nitelva (Høring sendt inn elektronisk via Miljødirektoratet sine nettsider) Vannområde Leira-Nitelva viser til høringsbrev av 27.06.2019 om ny forskrift om etablering og drift av idrettsbaner som bruker plastholdig løst fyllmateriale. Denne høringsuttalelsen er Vannområde Leira-Nitelvas sitt innspill og er en administrativ uttalelse fra vannområdesekretariatet. Innspillet er ikke politisk behandlet, og skal ikke forstås som en høringsuttalelse fra kommunene som inngår i vannområdet. Leder av vannområdets styringsgruppe har godkjent at det sendes inn et høringsinnspill fra vannområdesekretariatet. Vannområde Leira-Nitelva er et interkommunalt samarbeid som består av 12 kommuner i fylkene Oppland, Akershus og Oslo, som har avrenning til vassdragene Leira og Nitelva. Vannområdet jobber for at vannforekomstene i området skal oppnå målene i vannforskriftens krav innen 2021. I henhold til vannforskriften skal tilstanden i overflatevann beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomsten skal ha minst god økologisk og kjemisk tilstand.

Kunstgressbaner med gummigranulat innenfor vannområdets grenser I perioden 2017-2019 gjennomførte vannområdet en kartlegging av alle kunstgressbanene innenfor vannområdets grenser, av hvor mye granulat som havner på avveie, hvilke tiltak som var gjennomført/planlagt og hvilke konsekvenser det kan ha for vannmiljø. 10 av vannområdets 12 kommuner har kunstgressbaner innenfor vannområdets grenser, og det er kunstgressbaner på minimum 38 ulike steder i vannområdet. Av disse er det gummigranulat på 36 av lokalitetene. Totalt er det 52 kunstgressbaner med gummigranulat innenfor vannområdet og basert på tall fra kommunene etterfylles det et minimum på 113,5 tonn gummigranulat per år på disse banene, hvor 105 tonn etterfylles på baner med vinterdrift. Ved å legge til grunn NIBIOs utregninger på at 40% av gummigranulat fra vinterdrevne baner akkumuleres i naturen hvert år får vi at minimum 42 tonn gummigranulat akkumuleres i naturen innenfor vannområdets grenser hvert år. Det er gjennomført få tiltak for å unngå at granulat kommer på avveie.

Hensyn til vannmiljø SBR-granulat inneholder ulike komponenter blant annet metaller dominert av bly, kadmium, kobber og sink. I tillegg inneholder de PAH (polysykliske aromatiske hydrokarboner) og ftalater. Utlekking av slike stoffer kan ha en negativ påvirkning på vannmiljøet og ftalater kan virke giftig på det akvatiske miljøet. Alle levende organismer har behov for sink, men som med mange andre metaller vil sink være giftig ved høye konsentrasjoner. Blant de mest følsomme organismene er enkelte alger, planktoniske krepsedyr og utviklingsstadier hos fisk. A.J. Verschoor (2007) har påvist at sink renner av baner med SBR granulat når det regner, og at frigivelsen av sink fra granulatet tilsynelatende stiger over tid. En bacheloroppgave fra NTNU i 2018 observerte ved forsøk i laboratorium at spesielt sink lekker ut betydelig mer ved lav pH. Et annet problem er spredning av granulat vekk fra banene. Granulat kan spre seg på ulike måter blant annet over overflaten til nærliggende bekker, via overvannsledninger og via renseanlegg da mye av gummigranulatet blir med spillere hjem og havner i vaskemaskinen. Denne spredningen kan ha en stor miljøpåvirkning både ved at gummigranulat fortsetter å lekke sink og andre stoffer etter det har havnet i vassdragene, men også ved at det er en potensiell mulighet for at fisk og annet i vannet kan tro at det er mat og slik få fordøyelsesproblemer og en falsk metthetsfølelse. I tillegg til at granulatet inneholder ulike miljøgifter kan de binde til seg ytterligere miljøgifter fra omgivelsene. Når de så eventuelt spises av dyr kan giftene bli med videre opp i næringskjeden. En dansk undersøkelse fra 2017 viser til at hver kunstgressbane avgir mellom 2,5-36 kg mikroplast til vannmiljøet hvert år. I høringsnotat til forskrift om kunstgressbaner fremgår det at tre av fire anlegg har overvannskummer tilknyttet anlegget og at granulat som havner i slike kummer kan spres videre til bekker og avløp. Videre fremgår det at 40% av alle banene befinner seg i nærheten av sårbare resipienter som bekker, elver, sjøer eller kyst, og kun 5% oppgir at det er tatt hensyn til sårbare resipienter ved lokalisering av kunstgressanlegget. I Vannområde Leira- Nitelva ligger mange av kunstgressbanene rett ved sårbare resipienter og overvannet fra svært mange av banene går rett ut i resipientene. Ved å følge overvannsledningen fra en bane i en av vannområdets kommuner fant vi et stort område i et skogholt som var dekket av granulat som hadde blitt med overvannet vekk fra banen.

§23 A-4 a) I forslaget er det foreslått at kravet til fysisk barriere skal være på 20 cm rundt banen. Dette mener vannområdet er for lavt. I Norges Fotballforbund (NFF) sitt eget høringsnotat anbefales det en barriere på 30-50 cm. For at barrieren skal ha ønsket effekt bør den være høyere enn 20 cm, og helst så høy at det ikke blir naturlig å gå over den. b) Når det gjelder vannmiljø er dette ett av de viktigste tiltakene. I dag forsvinner alt for mye granulat ut i sårbare resipienter med drensvann og overvann fra banene fordi det ikke er noe som holder granulatet tilbake.

2

§23A-6 Rydding og deponering av snø Det er veldig bra at det presiseres at snø skal deponeres på et eget område for snødeponering og at det skal skje på et fast underlag og være utformet med en fysisk barriere som sikrer at plastholdig løst fyllmateriale forblir innenfor idrettsbanen eller snødeponiet frem til det håndteres i tråd med § 23A-7. Vi savner derimot at det står noe om hvilken metode som bør benyttes når man fjerner snø. Det brukes i dag ofte fres når snøen ryddes bort fra banene noe som alt for ofte resulterer i at snø med granulat havner langt utenfor banene og gjerne på steder hvor det er vanskelig å samle opp granulatet. I vannområdet er det blant annet ved en bane frest granulat langt oppover en bratt skråning og det ligger hauger av granulat på berghyller oppover skråningen. Det bør derfor presiseres at den metoden som gir størst kontroll på snømassene med granulat bør benyttes.

§23A-8. Kunnskaps- og dokumentasjonsplikt Dokumentasjonsplikten bør utvides til å også gjelde driften av hele kunstgressbanen. Det er ikke bare gummigranulat som er et problem, men blant annet også gressmattene. Alt for mange gamle gressmatter blir dumpet i naturen når kunstgressbanen skiftes ut, og blir slik en kilde til mikroplast.

§23A-9. Substitusjonsplikt Det er positivt at det kommer inn en paragraf om substitusjonsplikt og at det skal vurderes om det finnes alternativer. Det er derimot et spørsmål om de ansvarlige for en bane har de riktige forutsetningen for å gjøre de vurderingene som kreves for å oppfylle substitusjonsplikten. I tillegg så bør substitusjonsplikten stå sterkere når det gjelder baner som ligger i nærheten av sårbare vassdrag da hensynet til vannmiljøet bør veie tungt.

Vurdering av alternativ Med tanke på vannmiljø er ingen av de nevnte alternativene gode nok. - Alternativ 1 om at kravet i § 23A-4 første ledd bokstav b) først skal gjelde seks år etter ikrafttredelse er for sent. For vannmiljøet er granulat som forsvinner gjennom drenssystemet et av de største problemene, så et minimumskrav om at det blir installert granulatfangere/siler i kummene rundt banen bør gjelde fra ett år etter at forskriften trer i kraft. Dette er et tiltak som i seg selv ikke koster så mye, er lett å gjennomføre og som vil hindre store mengder granulat fra å komme ut i vassdragene. - Alternativ 2 om at bestemmelsene først skal gjelde når banen skal rehabiliteres er også for svakt. En kunstgressbane skal optimalt holde i minst 10 år, og for relativt nye baner vil det bety at de kan fortsette som før i mange år til. Vannområdet vil derfor foreslå et tredje alternativ der kravene i § 23A-4 første ledd bokstav b) og §23A-6 gjelder fra ett år etter ikrafttredelse og hvor resterende krav gjelder først når

3 banen skal rehabiliteres, men senest innen ett vist antall år. Kravet i §23A-8. Kunnskaps- og dokumentasjonsplikt bør gjelde fra det øyeblikket forskriften trer i kraft. En slik overgangsordning vil være positivt for vannmiljøet og allikevel ikke gi klubbene mange unødvendige investeringer. Om EU skulle innføre et forbud vil det allikevel være behov for å hindre mer miljøvennlig granulat fra å havne i vassdrag (miljøvennlig granulat som sukkerrør har lang nedbrytningstid og kan potensielt endre bunnsubstratet i bekker og elver), og for å håndtere mer miljøvennlig granulat på en god måte slik at det ikke spres utenfor banene.

Vannområdet stiller seg svært positive til at det endelig kommer en forskrift, men ønsker også at det blir mer fokus på utlekking av miljøgifter fra kunstgressbaner og granulat mens det fortsatt er på selve banen. Om vi klarer å holde 100% av gummigranulat på banene så vil problemet for vannmiljøet fortsatt ikke være helt løst.

Med hilsen

Line Gustavsen Daglig leder Vannområdesekretariatet

Kopi: Prosjektgruppa og styringsgruppa i Vannområde Leira-Nitelva, samt kommunene Oslo, Lørenskog, Rælingen, , Fet, Sørum, , Ullensaker, Gjerdrum, Nannestad, Gran og

4