Ekstrakt Siste Sjanse – rapport 2002-3

Siste Sjanse har foretatt en kartlegging og verdivurdering av naturtyper i Skedsmo. Arbeidet har Tittel dels bestått i en gjennomgang av Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo eksisterende litteratur om natur i kommune kommunen og dels i oppsøkende

feltarbeid. Rapporten er utarbeidet for å gi en oversikt over hvordan arbeidet Forfatter har blitt gjennomført og for å gi en Terje Blindheim og Ingunn Løvdal beskrivelse av naturgrunnlag og

viktige naturtyper i kommunen.

Dato 28. november 2002 Nøkkelord Oppdatert pr. 15.oktober 2005 Akershus Skedsmo Antall sider Biologisk mangfold 25 + vedlegg Naturtyper

Nøkkelbiotoper

Rødlistearter

Økonomisk støtte Naturtypekartleggingen i Skedsmo kommune er finansiert av Skedsmo kommune og Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

Siste Sjanse Oslo-kontor: Maridalsveien 120, 0461 OSLO Telefon 22 71 60 95. E-post: [email protected] Nettadresse: www.sistesjanse.no

ISSN: 1501-0708 ISBN: 82-92005-22-6

Forord Siste Sjanse har i løpet av 2000 og 2001 kartlagt og verdisatt viktige naturtyper (nøkkel- biotoper) i Skedsmo kommune. Arbeidet har bestått av feltarbeid og databehandling, samt rapportering. Siste Sjanse takker for godt samarbeid med miljøplanlegger Sigrid Louise Bjørnstad, Lise Økland (tidligere miljøvernansvarlig) og skogbrukssjef Terje Hoel og John Arne Kongtorp.

Registreringene har skjedd samordnet med Miljøregistrering i skog, som er gjennomført på oppdrag av Viken Skogeierforening, Skedsmo kommune og Fylkesmannen i Oslo, og oppdatering av kommunens viltkart. Det er utarbeidet egne rapporter fra disse registreringene. For å få en helhetlig forståelse av naturgrunnlaget og naturverdiene i Skedsmo bør alle disse rapportene sees i sammenheng.

Kartlegging av biologisk mangfold er en tidkrevende prosess, og det finnes arter og lokaliteter som vi ikke har klart å fange opp i dette prosjektet, men som kommunen burde ha kunnskap om for å kunne forvalte naturverdiene på en god måte. Ny informasjon om biologisk mangfold bør kommunens naturforvaltere få tilgang på etter hvert som den identifiseres.

Siste Sjanse og undertegnede håper at denne rapporten gir et godt bilde av det biologiske mangfoldet i Skedsmo. Vi håper den kan være med på å øke forståelsen for hvordan dette mangfoldet skal forvaltes og derved danne grunnlaget for en handlingsplan for biologisk mangfold i kommunal regi.

Oslo, 28. november 2002

Terje Blindheim Siste Sjanse

Sammendrag Siste Sjanse har gjennomført kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune etter DNhåndbok 13. Prosjektet har vært samkjørt med oppdatering av viltkart for Skedsmo kommune, samt kartlegging av nøkkelbiotoper i skog etter MiS metodikk. Resultater fra viltkartlegging og nøkkelbiotoper i skog er oppsummert i egne rapporter. Naturtypekartleggingen er basert på eget feltarbeid, gjennomgang av eksisterende litteratur, herunder også herbariemateriale, samt kontakt med enkeltpersoner.

160 lokaliteter for viktige naturtyper er beskrevet, verdisatt og registrert i databasen Natur 2000. Informasjon om vilt er registrert i den samme databasen. Lokalitetene er fordelt på 5 hovednaturtyper og 21 ulike naturtyper, i samsvar med DN håndbok 13. Tyngdepunktet av lokaliteter tilhører naturtypen skog med totalt 82 lokaliteter. De vanligste naturtypene er urskog/gammelskog, gråor/heggeskog og gammel lauvskog. Så følger store gamle trær med 18 lokaliteter og dammer med 13. Leirelvsletta og dens meandere og kroksjøer utgjør et forholdsvis stort areal.

For det videre arbeidet med biologisk mangfold i kommunen, anbefales det at det utarbeides en plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskapet. Særlig bør områder som er tilknyttet raviner, prioriteres høyt. Videre bør overvåking og sikring av amfibielokaliteter prioriteres. I Skedsmo er det store naturverdier knyttet til ravinesystemer under marin grense, dette gjelder særlig de skogdekte ravinene. Å få gjenopptatt beiting i fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva er viktige oppgaver å ta fatt på.

Av de 160 naturtypene er 27 vurdert som svært viktige (A), 71 som viktige (B) og 62som lokalt viktige (C).

Alle registreringsdata er lagt inn i databasen Natur2000 som er overført til kommunen. Det er utarbeidet faktaark med beskrivelse av naturtypen, artsforekomster osv. for alle lokaliteter.

Innholdsfortegnelse FORORD ...... 2 SAMMENDRAG...... 3 INNHOLDSFORTEGNELSE ...... 4 1. BAKGRUNN ...... 5

2. GJENNOMFØRING ...... 5 2.1. FORARBEIDER OG FELTARBEID...... 5 2.2. DATABEHANDLING...... 5 2.3. RAPPORTERING ...... 5 3. NATURGRUNNLAG...... 6 3.1. AREALFORDELING ...... 6 3.2. BELIGGENHET, KLIMA, BERGGRUNN OG TOPOGRAFI ...... 6 3.3. BOTANIKK ...... 6 3.5. SPESIELLE NATURTYPER I SKEDSMO – ANSVARSTYPER ...... 7 3.6. VERNE- OG PLANSTATUS FOR NOEN OMRÅDER ...... 8 4. METODE ...... 8

4. METODE ...... 9 4.1. KRITERIER FOR Å SKILLE MELLOM SVÆRT VIKTIGE, VIKTIGE OG LOKALT VIKTIGE OMRÅDER...... 9 4.2. BEHANDLING AV DATA – DATABASE ...... 10 4.3. VERDISETTING AV DAMMER...... 12 4.4. REGISTRERING OG AVGRENSNING AV OMRÅDER I RAVINELANDSKAPET...... 12 4.5. SAMORDNING AV NATURTYPE, SKOG- OG VILTKARTLEGGING...... 13 5. RESULTATER...... 15 5.1. OVERSIKT OVER KARTLAGTE NATURTYPER ...... 15 5.2. ARTER...... 16 5.2.1. Rødlistede sopp...... 16 5.2.2. Rødlistede lav og moser...... 16 5.3.3. Rødlistede karplanter ...... 17 5.3.4 Landsnegler ...... 18 6. VIDERE ARBEID ...... 19 6.1. PRIORITERTE OPPGAVER...... 19 6.2. FORVALTNING AV VIKTIGE NATURTYPER I RAVINELANDSKAPET ...... 19 7. LITTERATUR...... 21 LITTERATUR FOR DENNE RAPPORTEN ...... 21 BAKGRUNNSLITTERATUR FOR LOKALITETER I SKEDSMO...... 21

8. VEDLEGG ...... 21 VEDLEGG 1. RØDLISTEKATEGORIER...... 25 VEDLEGG 2 OMRÅDER SOM KREVER SKJØTSEL ...... 26 VEDLEGG 3: KORT LOKALITETSINFORMASJON ...... 27 VEDLEGG 4: KARPLANTER REGISTRERT I KOMMUNENS DATABASE ...... 34 VEDLEGG 5. RESULTATER FRA KARTLEGGINGEN AV LANDSNEGL OG ANDRE SMÅKRYP I SKEDSMO KOMMUNE...... 37

- Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

1. Bakgrunn Det er en politisk målsetting at alle landets kommuner i løpet av år 2003 skal ha gjennomført kartlegging og verdisetting av viktige områder for biologisk mangfold på sine arealer (St meld nr 58, 1996-97) . Direktoratet for naturforvaltning startet i 1999 opp prosjektet: Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet har i denne anledning utarbeidet en håndbok som angir hvordan kommunen skal finne fram til et utvalg viktige naturtyper og hvordan disse områdene skal verdisettes og innpasses i kommunens arealplaner (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). Naturtypekartleggingen fokuserer direkte på de viktigste områdene for biologisk mangfold.

2. Gjennomføring

2.1. Forarbeider og feltarbeid I 2000 -2002 har Siste Sjanse gjennomført en kartlegging og verdisetting av viktige naturtyper i Skedsmo kommune. Kartleggingen ble samordnet med Miljøregistreringer i skog og en oppdatering av kommunens viltkart. Det er utarbeidet egne rapporter fra disse to kartleggingene.

I utgangspunktet var kunnskapen om biologisk mangfold i Skedsmo relativt god. De viktigste kildene til informasjon var registreringer i ravinelandskapet (Skedsmo kommune, 1995), kartlegging av biologiske verdier på Leirelvslettene (Berg, 1997; Fylkesmannen i Oslo og Akershus & Fylkeskommune, 1999), Kongsrudtjernområdet, (Gjerde, 1999) og Nitelva (Hansen, 2000) m. fl. Startpakken fra Fylkesmannen ga lite konkret informasjon ut over disse kildene.

Feltarbeidet har vært høyt prioritert i forbindelse med kartlegging av nøkkelbiotoper i skog. Det har også blitt brukt en god del tid til å oppsøke nye lokaliteter og kvalitetsikre eldre informasjon. I forbindelse med viltkartleggingen er det også brukt tid i felt. Det meste av informasjonen som er lagt inn i databasen, er kvalitetssikret i felt med tanke på avgrensning og biologiske kvaliteter. Totalt ca. 40 dagsverk er brukt i felt. De økonomiske rammene har vært ca. kr.100.000,- hvorav Fylkesmannen har bidratt med kr. 50.000,-. Utgifter til viltkartleggingen og kartleggingen av nøkkelbiotoper i skog er da holdt utenfor.

2.2. Databehandling Data fra alle områder er lagt inn i databasen Natur2000 (Naturkart DA, 2000), som Skedsmo kommune skal bruke for å behandle naturdata. I kap. 4.2 er det gitt en beskrivelse av basens oppbygning. Alle lokaliteter er digitalisert av Skedsmo kommune.

2.3. Rapportering Denne rapporten beskriver metode, generell informasjon om naturgrunnlag i kommunen og statistikk over naturtyper og rødlistearter. Metodebeskrivelsen for naturtypekartleggingen er summarisk, og for en utdyping vises det til innledende kapitler i DN håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). Som nevnt bør denne rapporten ses i sammenheng med rapportene fra miljøregistreringene i skog og fra oppdateringen av viltkartet.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 5 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

3. Naturgrunnlag

3.1. Arealfordeling Dataene i dette avsnittet er hentet fra (Statens Kartverk, 2001). Skedsmo kommune har en utstrekning på totalt 77 km2, og er dermed én av de minste av de 22 kommunene i Akershus. Tabell 1 nedenfor gir fordeling av arealet på ulike naturtyper og utnyttelse.

Areal, km2 %-vis fordeling Ferskvann (37 vann) 2 3 Skog 34 44 Myr 1 1 Jordbruksarealer 22 28 Bebyggelse/ infrastruktur 20 24

Arealfordeling på ulike høydelag, viser at 49 % av arealet ligger i intervallet 80-160 m.o.h. Ytterligere nesten 49 % av arealet ligger mellom 160 og 300 meter. Skedsmo er en utprega lavlandskommune. Bare 1 km2 (1,3 %) av arealet rager over 300 m.o.h.

3.2. Beliggenhet, klima, berggrunn og topografi Skedsmo kommune ligger nokså sentralt i Akershus fylke. Kommunen når ikke ut til kysten. Nabokommuner er Fet og Rælingen (i sør), Sørum (i øst), Gjerdrum (i nord) og Lørenskog, Nittedal og Oslo (i vest).

Skedsmo har et naturgrunnlag som er typisk for flere av Romerikskommunene med leirsletter/raviner ned mot hovedvassdragene, som i Skedsmo er Nitelva og Leira. Mot nord, øst og vest går landskapet gradvis over til et fattigere barskogsdominert skoglandskap over den marine grensen. Skogene i Skedsmo er preget av mindre åser og foruten Høgsmåsan nord i kommunen, av små (nokså få) myrer. De fleste skogsvannene av noen størrelse ligger i området lengst øst rundt Branderud. Her er det også noen litt større myrer. Området lengst øst i kommunen har kommunens høyeste punkt på drøyt 340 m.o.h.

Det aller meste av arealet i kommunen drenerer mot Øyeren. Deler av landskapet nord for Skedsmokorset drenerer nordover mot Gjerdrum.

Kommunen spenner over to ulike vegetasjonssoner; boreonemoral sone (et belte i det lavtliggende landskapet langs Nitelva og Leira) og sørboreal sone (”marka”). Kommunen ligger i svakt oseanisk vegetasjonsseksjon. Gjennomsnitts-temperaturen gjennom året ligger mellom 2 og 4 °C i indre deler og mellom 4 og 6 °C langs Øyeren. Årsnedbøren ligger mellom 1000 og1500 mm i året (Moen, 1998). Berggrunnen består av prekambriske bergarter, gneiser av ulike typer, granodioritt og tonalitt m.fl. (Berthelsen, Olerud & Sigmond, 1996), se også (Dons & Jorde, 1978). Området ligger i naturgeografisk region 21a; Sydøstre Norges og sydvestre Sveriges kuperte bar- og løvskogslandskap underregion Østfold-Dalslandområdet (Nordiska Ministerrådet, 1977).

3.3. Botanikk Botanikken gjenspeiler i stor grad klima og kvartærgeologiske forhold. Botanisk, som geologisk, er Skedsmo todelt.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 6 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

1. I ”Marka” er det sur berggrunn, og denne er eksponert, noe som gir seg utslag i en jevnt over fattig flora. Områdene domineres av barskog med et lite innslag av boreale løvtrær. Rikere vegetasjonstyper finnes i bunnen av brattere lisider hvor det akkumuleres noe mer næring og mineraler i jorda. Middels og svake boniteter dominerer. I enkelte områder som rundt Farshatten, finnes rikere lågurtgranskog med innslag av vårerteknapp og blåveis. Her finnes også innslag av mer sørlige vegetasjonssamfunn som består av svarterteknapp, kantkonvall og liljekonvall. 2. Under marin grense finnes langt rikere områder. Næringsinnholdet er høyt i leirjorda, og floraen inneholder et mangfoldig spekter av urter, store bregner og høgstauder. I ravinesystemene kan en finne raske vekslinger i vegetasjonstyper som følger ulike topografiske eksposisjoner. De lavtliggende delene av kommunen inneholder en del partier med edelløvskog (hassel, spisslønn, alm, lind, ask, eik og svartor). Rene edelløvskoger er sjeldent, men flere av edelløvtrærne kommer inn som enkeltindivider i andre rike vegetasjonstyper. I forbindelse med Leira og Nitelva finnes fuktenger med en egenartet flora. Dette er områder som tidligere i stor grad har vært beitet og som har vært påvirket av fluktuerende vannstand. Dette har skapt grobunn for en rekke plantearter som nå er på retur fordi beite er opphørt. En rekke pusleplanter, bleikfiol med flere, er truet pga. tiltakende gjengroing.

De rike edelløvskogene og gråor-heggeskogene er sammen med naturtypen naturbeitemark de terrestre naturtypene i Skedsmo som har størst potensial for sjeldne og kravfulle karplanter. Under hovednaturtype ferskvann /våtmark finnes rike plantesamfunn i sump-, fukt- og strandvegetasjon på leirbunn langs Nitelva og Leira, herunder også kroksjøene.

Intakte sumpskoger, særlig rike sumpskoger, er sjeldne i kommunen og dermed også de plantesamfunn som hører med til sumpskog. Vanligvis er sumpskogene små, og ofte er de påvirket av vannstandsreduksjon, enten direkte eller gjennom grøfting av tilliggende arealer. Oftest er grøfting kombinert med påvirkninger via andre skogbrukstiltak som hogst, treslags- skifte og opphoping av hogstavfall. De rikeste sunpskogene er dominert av svartor og gran og huser karplanter som myrkongle, bekkeblom og myrmaure.

3.5. Spesielle naturtyper i Skedsmo – ansvarstyper Forskjellige kommuner har ulike naturkvaliteter. Det er derfor spesielt viktig at hver enkelt kommune fokuserer spesielt på de naturtypene som er spesielle i sin kommune. Skedsmo har et særlig forvaltningsansvar for ravinelandskapet med tilhørende naturtyper. På Romerike og ved Øyeren finnes ett av Norges største ravinelandskaper. Raviner utgravd i leire er en internasjonalt sjelden naturtype, og alle kommuner hvor naturtypen finnes, kan sies å ha et nasjonalt og internasjonalt ansvar for at de forvaltes på en forsvarlig og bærekraftig måte. Skedsmo har også et særlig ansvar for å ivareta de biologiske kvalitetene som ligger til Leirelvslettene og Nitelva. Det er her kartlagt en rekke sjeldne arter av vilt og karplanter. Det bør fokuseres spesielt på de rike fuktengene som tidligere har vært beitet, samt de gråor- heggeskoger som finnes.

Ravinelandskapet, Nitelva og Leirelvslettene favner flere av naturtypene i DN-håndbok 13: ƒ Gråor-heggeskog / flommarkskog ƒ Rik edelløvskog ƒ Hagemarksskog ƒ Naturbeitemark ƒ Skogsbeiter

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 7 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

ƒ Fuktenger som tidligere er beitet ƒ Kroksjøer ƒ Meandrerende elvepartier

Forvaltning og skjøtsel av ravinelandskapet diskuteres i kapitel 6.2.

3.6. Verne- og planstatus for noen områder Høgsmosan er sammen med Kongsrudtjern vernet som natureservater. Vassdragene Leira og Nitelva er varig verna, og kommunen har vedtatt differensiert vassdragsforvaltning for disse to vassdragene. Vannressursloven skal være med å gi et reelt vern av kantsonene ved alle vassdrag. I tillegg til vern er enkelte områder gitt status ”LNF – område hvor naturvern er dominerende”. Leirelvslettene er i 2005 vernet i medhold av plan og bygningsloven.

Bildekollage fra Skedsmo kommune. ØV: Frodig skogbunn i ravinelandskap. ØH: Leirelvslettene sett fra øst. MH: Fukteng og våtamrk ved Nitelva. NV: Marianøkleblom finnes i enkelte lite gjødslede beitemarker. - Siste Sjanse rapport 2002-3, side 8 NH: Gråor-heggeskog omgir mange av bekkene i kommunen. - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

4. Metode For en gjennomgang av anbefalt metodikk for prosjektet, vises det til kapitlene 1-4 og 6 i DN- håndbok 13 (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999a). I dette kapitelet gis kun en summarisk gjennomgang av noen viktige metodiske punkter. For en metodegjennomgang for nøkkelbiotopundersøkelser i skog vises det til Blindheim (2002).

4.1. Kriterier for å skille mellom svært viktige, viktige og lokalt viktige områder Vi vil understreke at alle områder som er plukket ut og prioritert i dette prosjektet, er viktige for det biologiske mangfoldet i kommunen. Til sammen utgjør de en viktig del av det nettverket av lokaliteter/områder som skal være bærebjelken for bevaring av biologisk mangfold i Skedsmo kommune. De ulike naturtypene er vurdert individuelt og ikke satt opp mot hverandre. Verdisetting er kun ment som et hjelpemiddel innen hver naturtype eller hovedtype, og verdiene bør ikke brukes til å rangere lokaliteter som ikke tilhører samme hovedtype.

Rangeringen/verdisettingen av naturtyper er en avveining som bør basere seg på bruk av flere kriterier. I lista under er gjengitt de viktigste kriteriene som er brukt i Skedsmo kommune (lista bygger på DN-håndbok 13, kap 6.2. og egne momenter): ¾ Størrelse og velutviklethet ¾ Arrondering ¾ Grad av tekniske inngrep ¾ Forekomst av rødlistearter ¾ Kontinuitetspreg ¾ Artsrike utforminger ¾ Utforminger med viktig biologisk funksjon ¾ Utforminger i sterk tilbakegang (lokalt, regionalt, nasjonalt) ¾ Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt).

Enkelte kriterier, som forekomst av rødlistearter og grad av tekniske inngrep, er objektive og lette å vurdere. Andre kriterier forutsetter større grad av skjønn og lokalkjennskap til kommunen.

Skjematisk er det fire komponenter (”delverdier”) som skal avgjøre den endelige verdien til en lokalitet; Naturtypeverdi, status til eventuelle funn av rødlistearter, høyeste viltvekt og data fra ferskvann (se figur 1). Alle deltemaene skal verdisettes til A (svært viktig), B (viktig) eller C (lokalt viktige), og den endelig naturtypeverdien er en syntese av verdiene for alle delene. ”Reglene” for verdisetting forutsetter at høyeste verdi i ett deltema skal overstyre andre deltemaer, dersom disse har lavere verdi. Eksempel: Dersom ett av deltemaene får verdi A, skal naturtypen vurderes som en svært viktig lokalitet, selv om andre deltemaer kun når opp i B eller C verdi. Kommer man ut med B eller C verdi for alle deltemaene som er representert på lokaliteten, vil naturtypen være en B eller C lokalitet. DN-håndbok 13 legger opp til et rigid system for verdisetting der artsfunn i rødlistekategori direkte truet (E), sårbar (V) eller sjelden (R) automatisk gir lokaliteten verdi A. I tillegg til hovedretningslinjene i håndboka, bruker Siste Sjanse et kvalifisert skjønn for å verdisette. For en gjennomgang av verdisetting av dammer og raviner, se kap. 4.3 og 4.4.

Kriteriene for hvilke lokaliteter som er svært viktige og viktige er gitt for hver naturtype i DN- håndboka. Her er det også gitt en faktabeskrivelse, samt kriterier for utvelgelse og verdisetting. Når det gjelder Lokalt viktige områder (C områder), er disse ikke beskrevet i

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 9 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune - håndboka. Et brev fra DN til fylkesmennene beskriver hvordan disse områdene skal tas inn i prosjektet (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999b).

Figur 1: Verdisetting av biologisk mangfold etter DN-håndbok 13:

Verdi for biologisk mangfold Naturtypekartleggingen skal i prinsippet gi oversikt over naturtyper (1) og rødliste- 1. Naturtyper A1, B1, C1 arter (2). Eksisterende, nye Svært og framtidige viltdata (3) A viktig som overlapper med naturtyper, bør i tillegg 2. Rødliste- A2, B2, C2 innvirke på verdien til arter naturtypen. Ferskvann (4), B Viktig er delvis kartlagt i kommunen. Dataene fra disse fire deltemaene skal 3. Vilt A3, B3, C3 vurderes slik at det blir mulig å summere/vekte all Lokalt C viktig kunnskap om biologiske verdier på hver lokalitet. 4. Ferskvann A4, B4, C4

4.2. Behandling av data – database Her beskrives noen av postene i Natur2000 med vekt på å forklare den praktiske bruken av basen.

Valg av naturtype En del biotoper inneholder ofte mange ulike naturtyper. Det vil da være et problem å velge hvilken naturtype som skal angis for lokaliteten. Kriteriene som er brukt for utvelgelse av naturtype i en heterogen biotop, er i hovedsak dominansforhold og verdien av de ulike typene som er representert.

Areal Det er ikke beregnet noe areal for hver naturtype, i det alle områdene skal digitaliseres.

Beskrivelse/kommentar I kommentarfeltet er det angitt en beskrivelse av vegetasjon og naturtilstand, samt en vurdering. Gjennom beskrivelsen skal det framgå hvilke verdier som finnes og på hvilket grunnlag biotopen er utvalgt som lokalt viktig, viktig eller svært viktig. Alle relevante referanser skal framgå her. Informasjon fra rapporter er sterkt forkortet og forenklet. For mer utførlig informasjon henvises det til kilden. Informasjon om nasjonalt rødlistede arter samt spesielle indikatorarter er lagt inn i de ulike artsregistrene. Når det ikke står angitt litteraturreferanse, har informasjonen fremkommet gjennom naturtypekartleggingen. I feltet Kort beskrivelse til rapporter, er det gitt en kortversjon (max 256 tegn) hvor de mest essensielle opplysningene fra Beskrivelse/kommentar-feltet er gjengitt. Kortversjonen egner seg til eksport til andre databaser og GIS systemer.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 10 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vernestatus I denne posten er det enkelt angitt hvilken vernestatus de enkelte lokalitetene har i dag. De fleste nøkkelbiotoper i skog har ingen vernestatus, mens reservatene har det. Enkelte områder er under utredning for vern, mens andre igjen har en egen planstatus gjennom kommuneplanen.

Trusler Her er angitt hvilken utvikling som kan være med på å ødelegge de kvalitetene som biotopen har i dag . De vanligste truslene er skogbruksdrift, opphør av beite, grøfting eller nedbygging.

Skjøtsel og hensyn Her står det opplysninger om forslag til skjøtsel av områder. Det kan også være henvist til litteratur som tar opp problematikken mer utførlig. Angivelser for buffersoner rundt kontinuitetsbiotoper i skog er også angitt her. Eventuelle buffersoner er ikke avmerket på kartet.

Område Alle lokaliteter er blitt plassert inn i ett eller flere områder. Dette er gjort for enkelt å kunne søke ut de lokaliteter som befinner seg innenfor en enhetlig del av kommunen, for eksempel Leira eller innenfor et mindre område som har mange lokaliteter, f. eks. Kongsrudtjern.

Forvaltningsenhet For hver lokaliteter er det angitt en eller flere forvaltningsenheter. Følgende forvaltningsenheter er benyttet. • Biotop med skjøtsel • Biotop uten skjøtsel • Bør oppsøkes • Raviner • Særlig viktig viltområde • Trekkvei hjortevilt • Uklar lokalisering • Viktig viltområde • Viltbiotop

Denne inndelingen er et hjelpemiddel for sortering av lokaliteter uavhengig av geografiske beliggenhet og naturtypetilhørighet. Kommunen bør fortsette arbeidet med å finne frem til et sett med forvaltningsenheter som er formålstjenlige for bruken av dataene. Nye forvaltningsenheter kan opprettes permanent eller midlertidig for å få en ryddig behandling av lokalitetsdataene.

Artsregistrene I registrene for karplanter, vilt og ”spesielle arter” er de rødlistede artene og arter som er brukt som signalarter ført opp. Vanlige arter er, med unntak av karplanter, som regel ikke lagt inn. Artslister for vilt ligger i viltbasen. Kommentarfeltet i registeret for spesielle arter inneholder informasjon om hvor dataene stammer fra dersom de ikke er funnet i dette prosjektet, samt informasjon om forekomst på lokaliteten.

Sensitive data Enkelte data bør være unndratt offentlighet, kfr. offentlighetsloven §§ 5 og 6, pkt 2c. Dette kan gjelde sensitive artsopplysninger, hekkelokaliteter for truede fuglearter (f.eks. hønsehauk)

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 11 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune - eller vokseplasser for orkidéer. Når det gjelder funn av sjeldne arter, kan en restriktiv offentlighetspolitikk være både heldig og uheldig, og det må utvises et skjønn før data frigis. Ved hemmeligholdelse er det vanskeligere å kontrollere hva som skjer med populasjoner av sjeldne plantearter (Høiland & Wergeland Krog, 1999). Sårbare forekomster risikerer å bli utsatt for tilfeldig negativ påvirkning eller ødeleggelse dersom de holdes hemmelig for de som bruker og forvalter arealet hvor forekomsten finnes. På den andre side kan offentlighet bety fare for ulovlig innsamling til private samlinger.

Datanøyaktighet Noen opplysninger om spesielle arter er hentet fra offentlige herbarier og litteratur. Mange arter er angitt med 1 km nøyaktighet i herbariematerialet, uten videre geografisk angivelse. Slike artsfunn har blitt vurdert, men som regel ikke inkludert i prosjektet som egne lokaliteter. Artene må forvaltes der de faktisk finnes. Dersom en ikke vet rimelig nøyaktig hvor en art er funnet, er informasjonen kun interessant som opplysning for artens utbredelsesområde og voksested, men den er vanskelig å bruke i forvaltningssammenheng. Oppsøkende feltarbeid kan være vanskelig hvis nøyaktigheten og beskrivelsen av funnsted er dårlig.

Vurdering Graden av dokumentasjon er høyst forskjellig fra lokalitet til lokalitet. Noen er godt undersøkt av flere observatører, mens informasjonsmengden for andre lokaliteter er liten. Under posten ”vurdering” er det mulig å angi hvor godt lokaliteten er undersøkt (godt, middels, noe og ikke undersøkt). Det er mulig å bruke denne kolonnen som en pekepinn om hvor videre undersøkelser bør rettes. Dersom lokaliteten er undersøkt i felt i forbindelse med naturtypekartleggingen, har vi vanligvis angitt lokaliteten som ”middels undersøkt”.

4.3. Verdisetting av dammer Alle amfibiedammer er viktige fordi de har en viktig økologisk funksjon. Dessuten har antallet intakte dammer blitt drastisk redusert, og verdien av de gjenværende lokalitetene er desto større. Alle dammer hvor det kan være et spesielt potensial for salamandere verdisettes høyt (viktig eller svært viktig). Dammer som vurderes som mindre egnet, får status C. Verdisettingen kan bli noe tilfeldig, særlig fordi informasjon om hver enkelt dam i noen tilfeller er begrenset.

4.4. Registrering og avgrensning av områder i ravinelandskapet For utvelgelse av skogkledde raviner henvises til (Blindheim, 2002). For utvelgelse av beitemarksarealer har det blitt fokusert på følgende kriterier: • Grad av hevd • Grad av gjengroing • Gjødselpåvirkning • Artsfunn Kombinasjoner av disse kriteriene har blitt brukt for utvelgelse og verdisetting av beiteområder i ravinene. Arealer som bærer preg av gjødsling, gjenvoksing og opphør av hevd, har i liten grad blitt prioritert. Særlig viktige er de lokalitetene som ikke er påvirket av en konstant avrenning fra andre gjødslede arealer. Dette er ofte bakketopper eller bakker som grenser til skog.

Ravinene er viktige å bevare. Det er viktig å presisere at Siste Sjanse sine vurderinger ikke overprøver konklusjonene i rapporten ”Ravinene i Skedsmo”(Skedsmo kommune, 1995).

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 12 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vurderingen setter fokus på de mest spesielle områdene i ravinene; dvs. områdene hvor tilrettelegging for biologisk mangfold bør styre arealbruken. Dette kan ses på som et nyttig supplement ved forvaltningen av områdene.

Tabell 2 oppsummerer det som skiller naturtypekartleggingen, viltkartleggingen og ”Ravinene i Skedsmo”. Våre tilrådninger i kap. 6.2 vedrørende skjøtsel og bevaring går ett skritt lenger enn ”Ravinerapporten” i å konkretisere ønsket forvaltning i de ulike naturtypene.

Tabell 2: Oppsummering av registreringer i ravinelandskapet. Likheter og ulikheter framkommer i denne tabellen hvor tre prosjekter (Verneverdige landskapsområder ved rapporten ”Ravinene i Skedsmo”, naturtypekartlegging og viltkartlegging) er sammenliknet ”Ravinene i Skedsmo” Naturtypekartlegging Viltkartlegging Undersøkte Områder under den marine grense. • Hele kommunen. • Hele kommunen. • Kulturlandskap, • Alle lokalitetene avgrenset i • Alle lokalitetene avgrenset i områder • Hagemark rapporten ”Ravinene i Skedsmo” rapporten ”Ravinene i Skedsmo” • Ravinedaler fra 1995 er gjennomgått. fra 1995 er gjennomgått. • Mindre skogteiger med rikt innslag av løvskog Utvalgs- • Kartlegge det som er igjen av • Naturtypers sjeldenhet i • Arter og artsgruppers verneverdige landskapsområder landskapet funksjonsområder kriterier • Områder med særegne og rike • Forekomst av viktige naturtyper nøkkelelementer • Kontinuitetsområder • (Gode) forekomster av signalarter eller rødlistede arter • Områdets topografiske plassering • Områdets evne til å fylle en funksjon for bevaring av biologisk mangfold • Områdets plassering i landskapet Registre- • Flora • Naturtilstand • Rødlistearter • Fauna • Påvirkningsgrad • Arter med internasjonalt ansvar ringer • Kvartærgeologi • Flora • Arter med konfliktpotensial • Kulturminner • Høstbare arter • Arter som skal registreres i Akershuskommunene i h.h.t. fylkesmannens miljøvern- avdelings liste Verdisetting • Større, sammenhengende • Størrelse og velutviklethet • Funksjonsområdenes type områder • Grad av tekniske inngrep • Art – kriterier • Kvartærgeologi • Forekomst av rødlistearter • Planteliv • Kontinuitetspreg • Dyreliv • Sjeldne utforminger (nasjonalt og regionalt). Verdisetting • Meget høy vernestatus DN-håndbok 13: • Viltvekt • Høy vernestatus • Svært viktig • Prioriterte viltområder; viktige og - skala • Mindre høy vernestatus • Viktig svært viktige viltområder • Lokalt viktig • Viltvekt inngår som en del av verdisettingen for naturtyper dersom det er overlapp i avgrensninger mellom de to typene områder Gjennom- Ansvar: Skedsmo kommune Ansvar: Skedsmo kommune Ansvar: Skedsmo kommune • Registrator: Birgitta Prøis • Registrator: Siste Sjanse ƒ Registrator: Siste Sjanse føring • Enkeltpersoner • Tilgjengelig litteratur ƒ Intervjuer • Organisasjoner • Intervjuer ƒ Tilgjengelig litteratur

4.5. Samordning av naturtype, skog- og viltkartlegging Viltkartlegging (oppdatering av viltkart) har foregått parallelt med naturtypekartleggingen. Resultatene fra viltkartleggingen er behandlet i en egen rapport (Blindheim & Abel 2002). Både viltdata og naturtypedata er lagt inn i den samme databasen. I prinsippet er naturtype- kartleggingen og viltkartleggingen to atskilte prosjekter og dekkes av hvert sitt lovverk. Ofte er det overlapp mellom viltområder og naturtyper, og for den praktiske forvaltningen er det en stor fordel om dataene fra begge prosjektene er tilgjengelig gjennom den samme databasen (i

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 13 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune - dette tilfellet Natur2000).

Overlapp ƒ For dammer er det en 100% overlapp mellom naturtype og viltlokaliteter. Det er knyttet viltdata til lokaliteten samtidig som naturtypebeskrivelse er gitt. 100% overlapp kan også gjelde for biotoper som ligger som øyer i jordbrukslandskapet. ƒ Andre typer overlapp: I slike tilfeller ligger naturtypene (fysisk) 100% omsluttet av viltområdene, men som mindre delområder av disse. Alle viltdata, også de som er samlet innenfor naturtypene, er knyttet til viltlokaliteten. ƒ Viltdata og naturtypedata som er lagt inn i databasen under samme lokalitetsnummer, kan av og til ha noe ulik avgrensning på viltkart og naturtypekart. Hver avgrensning vil ha sine unike egenskapsdata knyttet til seg.

Generelt er det et stort overlapp mellom viltlokaliteter og naturtypene: gråor-heggeskog, sumpskoger, fuktenger, meandrerende elvepartier og kroksjøer, viktige bekkedrag, edelløvskoger, myr av en viss størrelse.

Viltobservasjoner utenom viltlokaliteter I noen tilfeller eksisterer det viltobservasjoner i registrerte naturtyper som ikke er vurdert som viltlokaliteter (”ingen verdi i kartet”). Slike viltregistreringer er lagt inn som registreringskort i viltbasen, selv om informasjonen knytter seg opp mot en ”naturtype-lokalitet”. Alternativet ville være å utelate observasjonene helt, d.v.s. en degradering av naturinformasjon.

Samordning mot skogkartleggingen Som et ledd i prosessen med utvelgelse av nøkkelbiotoper i skog er noen biotoper prioritert bort. I hovedsak dreier dette seg om barskogslokaliteter i Marka. Ingen viktige viltlokaliteter eller naturtypelokaliteter med A- verdi har blitt prioritert bort i denne prosessen og kun noen få loaliteter med B-verdi. På faktaarkene for skogbiotoper er det angitt en viltverdi for hver biotop fra 1-3. På faktaarkene og i databasen er det angitt en naturtypeverdi (A, B eller C) eller lokaliteten er angitt som uprioritert.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 14 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

5. Resultater

5.1. Oversikt over kartlagte naturtyper Det er per dags dato registrert totalt 23 ulike naturtyper i kommunen. Tabell 3 oppsummerer de registrerte naturtypene og deres antall. Det er et potensial for å finne flere lokaliteter som kvalifiserer som viktige naturtyper, også utenom de 23 naturtypene som allerede er registrert. Det bør også vurderes en finere inndeling av enkelte store lokaliteter dersom det blir igangsatt skjøtsel på deler av arealene. I tallene over og i tabell 3 er kun naturtyper som har fått en egen post i databasen tatt med. Enkelte naturtyper skjuler seg imidlertid i andre lokaliteter og kommer på den måten ikke til uttrykk i statistikken. De vil imidlertid ofte være omtalt i kommentaren for lokaliteten. I tabell 3 er disse naturtypene merket med kursiv og lagt under den naturtypen som oftest inkluderer den. Inkludert disse naturtypene finnes da 24 ulike naturtyper i kommunen.

Totalt 27 biotoper er vurdert som A (svært viktige – nasjonalt til regionalt viktige) biotoper. De fleste av disse er amfibielokaliteter og større våtmarksområder, samt gråor-heggeskoger. 71 biotoper er vurdert som B (viktige – regionalt viktige) biotoper. Nesten alle naturtyper er representert med B- biotoper. C- biotopene (lokalt viktige biotoper) utgjør 62 lokaliteter. Mange av disse finnes i Marka og som mindre lokaliteter i byggesonen. Alle C- biotopene vil på sikt, med riktig skjøtsel eller fravær av inngrep, kunne utvikle seg til A- eller B- lokaliteter. De er derfor, med sitt antall og areal, viktige brikker i en landskapsøkologisk sammenheng.

Tabell 3: De ulike naturtypene som er registrert, deres antall, deres andel av totalt antall registrerte lokaliteter og andel av lokaliteter innen samme hovdtype. Hovednaturtype Naturtyper Antall Myr Intakt høgmyr (Intakt lavlandsmyr) 1 Rasmark, berg og kantkratt Sørvendt berg og rasmark 1 Ferskvann/ våtmark Dammer 13 Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende 7 elveparti Ferskvann/ våtmark Viktige bekkedrag 9 Ferskvann/ våtmark Mudderbanker (Deltaområder) 1 Ferskvann/ våtmark Naturlige fisketomme innsjøer og tjern 4 Ferskvann/ våtmark Rike kulturlandskapssjøer 1 Kulturlandskap Hagemark 4 Kulturlandskap Slåtteenger 1 Kulturlandskap Erstatningsbiotoper 1 Kulturlandskap Artsrike veikanter 1 Kulturlandskap Parklandskap 2 Kulturlandskap Fuktenger 3 Kulturlandskap Naturbeitemark (Skogsbeiter) 11 Kulturlandskap Store gamle trær 18 Skog Gammel lauvskog 13 Skog Gråor-heggeskog 17 Skog Rik edellauvskog 5 Skog Rikere sumpskog 6 Skog Urskog/gammelskog (Bekkekløfter (små) 35 Skog Viltområder 5 Skog Andre viktige forekomster (Ravine) 1 Totalt 160

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 15 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Langt de fleste lokalitetene ligger i skog, enten i Marka eller i ravinenes kulturlandskap. 82 av 160 naturtyper er skogbiotoper av ulike slag. Urskog/gammelskog favner både gamle furu- og granskoger. I Skedsmo dreier det seg i hovedsak om granskoger.

Nest etter skog er dammer, store gamle trær, naturbeitemarker, viktige bekkedrag og kroksjøer/meandrerende elvestrekninger de hyppigst forekommende naturtypene.

Det er kun Høgsmosan som er lagt inn i hovednaturtype myr, men det finnes mindre myrer med intakt lavlandsmyr i kommunen. Disse er imidlertid vurdert som for små til å inkluderes i materialet. Noen slike myrer er fanget opp i Kongsrudtjern-reservatet.

Informasjon om alle registrerte lokaliteter er gitt i vedlegg 3. Ytterligere fakta om hver enkelt lokalitet er lagt inn i databasen. For skogbiotopene er faktaark vedlagt i rapporten "Biologisk viktige områder i skog i Skedsmo kommune”.

5.2. Arter Dette kapitelet omhandler først og fremst rødlistearter (se vedlegg en for oversikt over rødlistekategorier). Sopp, lav, moser og karplanter er behandlet i hvert sitt avsnitt.

5.2.1. Rødlistede sopp Pr. høsten 2001, har vi oversikt over 10 funn av rødlistede sopparter i Skedsmo kommune. Disse er fordelt på 8 ulike arter. Ett funn av rynkeskinn (Phlebia centrifuga) og to funn av granrustkjuke (Phellinus ferrugineofusus) er knyttet til hver sin naturtype i skog, mens ett funn av granrustkjuke er gjort utenfor avgrenset naturtype. 6 funn av rødlista sopp fra Skedsmo finnes på soppherbariets internettsider (Soppherbariet, 2002). Disse er uten unntak angitt med for dårlig nøyaktighet (oftest 1 km nøyaktighet) til at de har noen større verdi i naturtypekarleggingen. Flere av funnene er dessuten gamle og lokalisert i områder som nå er sterkt nedbygget. De seks artene er alle hensysnskrevende (DC): • Kalkrøyksopp (Bovista tomentosa), 1950, Like utenfor Lillestrøm, overfor hovedveien til Fet. • Vårflathatt (Collybia verna), 1995, Stubben 14, i have ved hekk. • Blomsterkjuke (Oligoporus floriformis), 1985, Uten lokalitet. • Svarthvit sølvpigg (Phellodon melaleucus), 1942, Steinbekk gård på Strømmen. • Gulbrun storpigg (Sarcodon versipellis), 1942, Rælingsåsen, Strømmen. • Blomkålsopp (Sparassis crispa), 1980, Uten lokalitet.

5.2.2. Rødlistede lav og moser Det er pr. mars 2002 ikke kjent noen rødlistede lav fra kommunen. Selv om et betydelig feltarbeid er nedlagt i kommunen, er altså ”uttellingen” når det gjelder rødlista lavarter svært liten. Dette skyldes i stor grad at det ikke er kalkrik berggrunn i kommunen, samt at skogøkosystemene (både i Marka og i ravinene) ikke er økologisk gamle. Det er heller ikke gjort funn av en art som lungenver (Lobaria pulmonaria) i kommunen. Luftforurensing, særlig fra biltrafikk, er også en negativ faktor for etablering av lavarter som er følsomme for luftkvalitet. Potensialet for rødlistede busk- og bladlaver i kommunen må altså betegnes som relativt lavt.

Det er gjennom tidene registrert 2 arter av moser som er oppført på den norske rødlista (Frisvoll & Blom, 1997) i Skedsmo.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 16 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

• Nuddgrøftemose (Dicranella humilis) som vokser på jordbruksmark, bar leire og leirjord, særlig i vegkanter og ved bekkekanter i lavlandet. Største trussel er gjengroing. Angitt å ha blitt funnet ved Leira nær Lillestrøm i 1893 av E. Jørgensen. Det burde være mulig å finne arten i kommunen, men den er ikke sett siste 100 år. Liten art som er plassert under truethetskategori DD (Data deficient). • Flaggmose (Discelium nudum) som har samme økologi og trusler som arten beskrevet over. Tradisjonell åkerdrift og husdyrbeite er tiltak som foreslås for å bevare arten. Arten er funnet to ganger i samme område som nuddgrøftemosen, på leire i Lillestrøms nærhet for ca. 100 år siden. Rødlistet som DD. Dette er arter som er knyttet til åpen leirjord, og nedgangen i beitepresset i nærheten av de fuktige bekkedragene og på Leirelvslettene har antakelig ført til en tilbakegang for mange arter med tilsvarende økologi.

5.3.3. Rødlistede karplanter Det er totalt kartlagt 14 forskjellige rødlistede arter av karplanter i Skedsmo fordelt på i underkant av 40 lokaliteter, se tabell 3 for en gjenomgang av rødlistearter og vedlegg 4 for en oversikt over karplanter som finnes i databasen (975 poster i basen fordelt på 375 ulike arter). Ni av rødlisteartene finnes i Skedsmo i dag, mens fem arter med stor sikkerhet er utgått. Mange av artene som ennå finnes, er i sterk tilbakegang. De fleste artene er våtmarksarter og arter knyttet til fuktig leirjord. Frafallet av beitedyr i fuktområder, eutrofiering og gjengroing har ført til stor tilbakegang for mange av artene på mange av lokalitetene. Status for alle artene er ikke kjent per mars 2002. Arter som klarer seg best og øker i antall, er de som er tilpasset eutrofe forhold, som for eksempel Hornblad. Tiltak for å øke beitetrykket i våtmarksområder og å minske avrenning til vassdrag og bekker, samt å hindre ødeleggelse av dammer er viktig for at artene skal overleve på sikt. Flom kan også være en viktig faktor for noen av artenes overlevelse på sikt (Berg, 1997).

Tabell 4. Oversikt over rødlistede arter som finnes eller har eksistert i Skedsmo kommune. Data kommer fra rapporter fra ulike prosjekter, samt herbariet i Oslo sine datalister. I kolonnen er det angitt hvilken lokalitet arten finnes i. Dersom det står U i parentesen regnes arten for å være utgått eller den er ikke inkludert i noen biotop. Artene er sortert etter økende truethetsstatus. Art Antall lok. Rødliste Siste Sikre Status for hele Habitat Kommentar kategori funn komunen Nikkebrønsle 1 (24) DC 1996 Finnes Fuktig leirjord/ Forekommer mellom Svellet og RV våtmark 22. Eneste delområde i Leira- vassdraget hvor arten holder til. Korsandemat 1 (24, U) DC 1989 Finnes Næringsrikt vann Stilla Stor andemat 6 (6, 7, 8, 50, DC 2001 Finnes Næringsrikt vann Stille vann, dammer 119, 14) Myrstjerneblom 3 (8,12,24) DC 1996 Finnes Sump og Mellom Svellet og riksvei 22 strandeng Potamogeton ? (U) DC 1947 Antatt utgått I vann Siste funnet ved Kjeller pusillus Bunkestarr 1 (U) DC 1989 Antatt utgått Våtmark Dammen den vokste ved er fylt igjen, Nordli. Enghaukeskjegg 1 (80) DC 1994 Ukjent Beite/slåttemark Ikke gjenfunnet i 2001 Hornblad 5 (5,12,14, DC 2001 Finnes Næringsrikt vann Leira og Nitelva 24,70) Granntjønnaks 1 (24) DC 1996 Finnes trolig I vann Mellom Svellet og riksvei 22 Vasskryp 2 (24, U) V 1996, Leira Finnes Leiret våtmark, Mange tidligere funn i Nitelva fra 1947 Nitelva beite 1861 – 1947. Antakelig utgått her. Forekom mellom Svellet og RV 22. Bleikfiol 3 (8,14,26) V 1991 Finnes trolig Fuktig leirjord Beiting og flom trolig viktig Krypjonsokkoll 1 (U) E 1923 Antatt utgått Skog/kulturland- Kan ha vært forvillet. Strømmen skap Kammarimjelle ? (U) E Skedsmo Utgått Slåttenger Dverggras 1-2 (U) Ex 1842 Utdødd i Norge Fuktige elveører/ Nitelva nedenfor Brånås evjer

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 17 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Andre arter som er antatt utgått, er klinte, smalmarihånd, bakkesøte, sprikepiggfrø og muserumpe.

5.3.4 Landsnegler I forbindelse med naturtypekartleggingen i kommunen ble det kartlagt landsnegler og ”småkryp” på et utvalg rike og fuktige biotoper fra ulike lokaliteter øst i kommunen. Under finnes en kort beskrivelse av landsneglene som gruppe og kort om hva som er gjort i Skedsmo. Se for øvrig Vedlegg 5.

Landsnegler er en økologisk sterkt spesialisert dyregruppe. De fleste norske artene er meget små (under 10 mm i største utstrekning). Karakteristisk for gruppen er artenes begrensede spredningsevne. Viktigst i langdistansespredning er passiv spredning med dyr og fugler. Flertallet av landsneglene lever av råtnende organisk materiale og er en viktig del i nedbrytningen av dette.

Grunnleggende krav for landsneglene er kalk (i det minste for de skallbærende artene), fuktighet og beskyttelse. Kalk (kalsiumkarbonat) er absolutt nødvendig for oppbyggingen av sneglehuset og også for at sneglene skal kunne reprodusere. Både arts- og individantallet på en lokalitet er sterkt korrelert med tilgangen på kalk. På lokaliteter med kalkrik berggrunn eller løsmasse kan sneglene delvis oppta kalk direkte gjennom foten (sålen), men ellers er det fremfor alt organisk bundet kalk i strøsjiktet som er kalkkilden. I områder med dårlig buffringskapasitet vil sur nedbør føre til at det organisk bundne kalsiumet vaskes ut av strøet, og dette vil ha en betydelig effekt på landsneglfaunaen. Vegetasjonen i området spiller også en rolle, ettersom kalsium anrikes på forskjellig vis i bladene i ulike treslag. I flere (edelløv)trær, som alm, lønn, ask, lind og selje, bindes kalsium som citrat, og dette er lettløselig og lett tilgjengelig for landsneglene. Eik og bøk (bl.a.) binder kalsium som oxalat, og dette er vanskelig tilgjengelig for snegler. Derfor er sneglefaunaen relativt fattigere i eike- og bøkeskoger enn i skoger med de førstnevnte treslagene. Faunaen rundt mer eller mindre enkeltstående gamle trær vil også påvirkes av dette forholdet. Herav følger at rundt et tre fra én av de førstnevnte artene kan landsneglefaunaen være rikere enn i områdene rundt, selv om dette står på et kalkfattig sted. Disse trærne er derfor svært viktige for det biologiske mangfoldet i et område.

Skedsmo kommune er dårlig undersøkt med hensyn på landsnegler. Det foreligger opplysninger fra kun seks lokaliteter. Et område ved Brånås ble overfladisk undersøkt i 1994, og her ble kun tre arter funnet. På de fem øvrige, som ble undersøkt 10. august 2001, ble landsnegler spesielt ettersøkt i østre deler av kommunen. De fleste områdene er deler av ravinelandskap. Disse inneholdt hhv. 9, 9, 14, 16 og 17 arter, men listene er helt sikkert ikke komplette. Norges beste landsnegllokaliteter huser i overkant av 35 arter, og det er sikkert mulig å finne lokaliteter i Skedsmo med godt over 20 landsneglarter. Totalt er 25 landsneglarter kjent fra kommunen.

Kun stor ribbekøllesnegl, Macrogastra ventricosa, som ble funnet ved Slogum, kan regnes som sjelden blant Skedsmos hittil kjente landsneglarter. Denne arten er rødlistet i Sverige og ville sannsynligvis også havnet på en norsk liste. I Norge er den såvidt vites kun kjent fra 12 lokaliteter, mellom Aremark og Bamble i sørøst og sørvest og Hamar i nord. Fra Akershus er den tidligere kun kjent fra Eidsvoll. Se Vedlegg 5 for data om enkeltarter og en kort beskrivelse av lokalitetene som alle er prioriterte naturtyper i Skedsmo.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 18 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

6. Videre arbeid

6.1. Prioriterte oppgaver Forvaltningen av biologisk mangfold krever gode registreringer og lett tilgjengelige kart og datasett. Digitalisering av alle viktige naturtyper er også en forutsetning for å sikre bruker- vennlighet i kommunen. Eksport av nøkkeldata fra databasen Natur2000 til egenskapstabell i GIS-programmet som benyttes, kan være nyttig for å gi utfyllende opplysninger ved bruk av digitale kart. Opplysninger som tilkommer etter avsluttet naturtypekartleggingsprosjekt bør fortløpende kvalitetssikres av kommunen og legges inn i databasen.

I et prosjekt av denne typen, er det nærmest ”uendelige” muligheter for utfyllende under- søkelser. I videre arbeid med biologisk mangfold i Skedsmo, bør plan for sikring og gjenskaping av artsrike naturtyper i kulturlandskap prioriteres høyt (se under 6.2.). Videre er det mye ny kunnskap å hente gjennom nærmere undersøkelser i ravinene. F.eks. vet en lite om den laverestående faunaen som er knyttet til slike områder. Overvåking av amfibielokaliteter samt sikring av de kjente lokalitetene er også en utfordring. Oversikten over amfibielokaliteter i kommunen er mangelfull.

I Vedlegg 2 er alle lokaliteter listet hvor det kan være store eller noen mindre skjøtselsbehov. På disse lokalitetene er skjøtsel en betingelse for å sikre å øke de biologiske kvalitetene. I tillegg til ravinenes beitelandskap er det viktig å fokusere på fuktengene i tilknytning til Leira og Nitelva samt gjengroingsproblematikk i dammer med sårbare amfibiearter.

6.2. Forvaltning av viktige naturtyper i ravinelandskapet Ravinelandskapet på Romerike har vært sterkt utnyttet av mennesker opp gjennom tidene. Raviner er forsenkninger eller små, bratte daler som er gravd ut i løsmasser. Mange ravine- daler er for lengst utplanert eller delvis utplanert. Det er derfor en stor utfordring å ta vare på de geologiske formasjonene som fremdeles er intakte. De største ravinelandskapene i Norge finnes i Nord-Trøndelag, på Romerike og ved Øyeren. Det er dessuten få land som har leir- raviner. Romerikskommunene har derfor både et nasjonalt og internasjonalt ansvar for å ivareta disse formasjonene. Kommunens ravinerapport fra 1995 vil være et godt utgangspunkt for å starte arbeidet med å sikre ravinelandskapet for irreversible inngrep.

Sikring av formasjonene er punkt én i forvaltning av ravinesystemene. Neste spørsmål er: Hvilke naturtyper ønsker vi at skal dominere ravinenelandskapet for framtida? Dette spørsmålet har i høyeste grad med prioritering av biologisk mangfold å gjøre. Felles for de fleste ravineområdene i Skedsmo er at den økologiske kontinuiteten er lav. Dette gjelder også øvrige ravineområder på Romerike. Bruken har veksla gjennom de siste 100 åra. Nærhet til gårdene med vedhogst og et ønske om beitebruk har stadig holdt ravineskogene i et tidlig suksesjonsstadium. I dag finner en svært få eller ingen ordentlig gamle skogbestand i ravineskogene på Romerike. De eldste ”skogene” finner en som rester av hagemarkslandskap hvor gjengroingsgraden varierer. Beitebruken har trolig vært mye mer intensiv i tidligere tider, mens dagens landskapsbilde inneholder mange 20-40 år gamle gjenvoksningsstadier (ofte dominert av gråor, bjørk og osp) samt granplantasjer.

Utvikling mot en urørt skogtilstand og restaurering av hagemarks,- naturbeite,- eller slåttelandskap representerer to ytterpunkter i forvaltningen av ravinelandskapet. For å maksimere det biologiske mangfoldet er det ønskelig at så store arealer som mulig får utvikle

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 19 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune - seg i én av disse to retningene. Enhver annen arealbruk, f.eks. beitebruk med tung gjødsling, produksjon av gran og intensiv utnyttelse av løvskogsressurser, er mindre ønskelig vurdert ut fra hensynet til biologisk mangfold.

Naturtypekarleggingen har tatt tak i de skogområdene i ravinene som er kommet lengst i suksesjonen. For disse naturtypene er det foreslått fri utvikling, d.v.s. ikke-hogst. For alle de kulturbetingede naturtypene i ravinelandskapet, er det et akutt behov for skjøtsel. Gjen- voksingen skjer hurtig. Av områdene der det ble konstatert en spennende naturbeitemarksflora i 1995 (Skedsmo kommune 1995) og som ikke ble beitet da, har ingen pr. 2002 et skjøtselsregime som kan sikre biologisk mangfold på sikt. Ofte er det ikke noe beitetrykk, eller alt for lavt beitetrykk. Alle områder med naturbeitemarksflora anbefales restaurert tilbake til naturbeitemark uten gjødselspåvirkning evt. til slåttemark. Kanskje er det en idé at kommunen ”går i bresjen” og arrangerer ”restaureringsdugnad” i ett område for å skape blest om skjøtselen? Det er viktig å sørge for faglig veiledning i gjennomføringen, bla. gjennom litteratur (f.eks. (Norderhaug, 1999). Dokumentasjon av flora før og (årlig) etter igangsetting av gamle driftsmetoder vil det være naturlig å inkludere i et slikt prosjekt. I Skedsmo er det et behov for beiting av fuktenger i tilknytning til Nitelva og Leira. Både sjeldne viltarter og planter er blitt bort pga. manglende beite siste 50 år. Bakerst i rapporten er det satt inn en liste over de områder som krever oppfølging med skjøtsel i tiden som kommer.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 20 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

7. Litteratur

Litteratur for denne rapporten

Berg, T. (1997). Leirelvslettene. Botaniske verdier, skjøtsel, bruk og forvaltning. Berthelsen, A., Olerud, S. & Sigmond, E. M. O. (1996). Geologisk kart over Norge, berggrunnskart OSLO 1:250.000. Norges geologiske undersøkelse. Blindheim, T. (2002). Kartlegging av biologisk viktige områder i skog i Skedsmo kommune. Siste Sjanse rapport 2002 - 1. Direktoratet for Naturforvaltning. (1999a). Kartlegging av naturtyper - verdisetting av biologisk mangfold. Direktoratet for naturforvaltning, Trondheim. Direktoratet for Naturforvaltning. (1999b). Kommunenes kartlegging av biologisk mangfold. Forekomster av lokal verdi - hvordan registrere?, pp. 3. Direktoratet for Naturforvaltning. (1999c). Nasjonal rødliste for truete arter i Norge 1998, pp. 1-161. Dons, J. A. & Jorde, K. (1978). Geologisk kart over Norge, berggrunnskart SKIEN. Norges geologiske undersøkelse. Frisvoll, A. A. & Blom, H. H. (1997). Trua moser i Noreg med Svalbard. Førebelse faktaark., pp. 1-169. Norges teknisk - naturvitenskaplige universitet. Fylkesmannen i Oslo og Akershus & Fylkeskommune, A. (1999). Verdier i Leiravassdraget. Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet kommuner, Akershus. Direktoratet for naturforvaltning. Gjerde, L. (1999). Fredningsarbeid for Kongsrudmyra. Oversikt over arbeid, dokumenter og rapporter i forbindelse med fredningsarbeidet for Kongsrudmyra. Kongsrudtjern gruppa. Hansen, K. T. (2000). Verneverdier i Nitelva. Fylkesmannen Oslo og Akershus. Høiland, K. & Wergeland Krog, O. (1999). Hemmelighetskremmeri eller ansvarliggjøring? Blyttia 57, 10-13. Moen, A. (1998). Najonalatlas for Norge: Vegetasjon. Statens kartverk, Hønefoss. Naturkart DA. (2000). Natur2000. Database for FilemakerPro. Programmert av Ola Wergeland Krog og Håkon Borch. Norderhaug, A. (1999). Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker. Landbruksforlaget. Nordiska Ministerrådet. (1977). Naturgeografisk regionindelning av Norden, Stockholm. Skedsmo kommune, p.-O. , nærings- og miljøvernavdelingen. (1995). Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig undersøkelse. Skedsmo kommune. Soppherbariet. (2002). Soppherbariets internettsider: www.toyen.uio.no/botanisk/bot- mus/sopp/soppdb.htm. Statens Kartverk. (2001). Arealstatistikk for Norge. Kommunevis informasjon: Karsten Lien i elektronisk brev. Fylkesvis informasjon på: http://www.statkart.no/.

Bakgrunnslitteratur for lokaliteter i Skedsmo. Akershus fylkeskommune, fylkesrådmannen i Akershus 1991. Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren. Rapport nr. 8: Arealbruk, tilgjengelighet og verneinteresser i Leiravassdraget. VBPU, 10.12.91. Akershus fylkeskommune 1992. Vannbruksplan. Vorma, Glomma, Øyeren. Rapport nr 13: Skjøtselsplan for kroksjøene på Leirelvsletta. VBPU, 11.06.92 Akershus fylkeskommune 1992. Vannbruksplan. Vorma, Glomma, Øyeren. Rapport nr 17: Forvaltningsplan for fisk i Leira. VBPU, 17.03.94. Akershus fylkeskommune 1992. Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren. Rapport nr. 12: Undersøkelse av makrovegetasjonen i nedre del av Leira og i kroksjøer og dammer på Leiras elveslette. VBPU, 11.06.92.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 21 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Akershus fylkeskommune 1993. Kongsrudtjern-området i Skedsmo kommune. Forslag til vern etter naturvernloven. Miljøvernavdelingen, notat: 1-5. Akershus fylkeskommune, fylkesrådmannen i Akershus 1991. Vannbruksplan Vorma-Glomma-Øyeren. Forvaltningsplan for fisk i Leira. Rapport nr. 17. VBPU, 17.03.94. Akershus Jeger- og Fiskerforbund, 1991. Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 1. Biologi, artskunnskap, vern og utnytting. Hefte: 1-15. Akershus Jeger- og Fiskerforbund, 1991. Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 2. Orgenisering, jaktforvaltning, vern og biotopskjøtsel. Hefte: 1-15. Akershus Jeger- og Fiskerforbund, 1991. Andefuglressursene på Romerriket. Temahefte 3. Lokaliteter, vern, konflikter, ressursutnytting og arealplanlegging. Hefte: 1-15. Andersen, G.S. 1989. Intern rapport til Miljøvernavdelingen om truete og sårbare hekkende fuglearter i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus. Rapport. Andersen, A. 1990. Fiskeartenes utbredelse i Oslo og Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1990. 32 pp. Balle, O. 1994. Vegetasjonskartlegging langs Nitelva med vegetasjonskart og avledete temakart. Norsk Institutt for Jord og Skogskartlegging. NIJOS Rapport nr. 22/94. Balle, O. 1996. Vegetasjonskartlegging langs Leira i Skedsmo og Fet kommuner. Norsk institutt for Jord- og Skogkartlegging. Rapport nr. 17/96. Bendiksen, E. og Svalastog, D. 1999. Barskogsundersøkelser på Østlandet i forbindelse med utvidet verneplan. - NINA oppdragsmelding 619: 1-104. Berg, T. 1997. Leirelvslettene. Botaniske verdier, skjøtsel, bruk og forvaltning. Rapport, mai 1997. Blindheim 2002. Kartlegging av nøkkelbiotoper i skog i Skedsmo kommune. Siste Sjanse rapport 2002-1. Blindheim, T. og Abel, K. 2002. Vilt i Skedsmo kommune. Siste Sjanse rapport 2002-4. Botanisk museum, Tøyen 1994. Utskrift av Herbariedatabasen ved Botanisk museum, Tøyen 5.4.1994. Branderud, T.E., Mjelde, M., Rørslett, B. 1989. Vegetasjonsundersøkelser i Notelva, Akershus, 1988. Norsk institutt for vannforskning. NIVA-rapport O-88133. Direktoratet for naturforvaltning 1999. Barskog i Øst-Norge. Utkast til verneplan. Fase II. DN-rapport 1999-4. Dolmen, D. 1989. Kort befaringsrapport fra Kongsrudtjern 04.07.1989. 1side. Dolmen, D. 1992. Kongsrudtjernet i Skedsmo som verneområde. Brev til Fylkesmannen i Oslo og Akershus, MV-avd. av 25.09.1992. Dolmen, D. 1995. Ferskvannslokaliteter og verneverdi. Universitetet i Trondheim, Vitensakpsmuseet. Rapport zoologisk serie 1995-6. Dolmen, D. , Strand, L.Å. og Fossen A. 1991. Dammer på Romerrike. En registrering og inventering av dammer i kulturlandskapet, med hovedvekt på amfibier. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Miljøvernavdelingen. Rapport 2. Erlandsen, A., Mjelde, M., Tærud, J.K. 1984. Rutineovervåking i Nitelva, Leira, Vorma og Glomma i Akershus, samt en undersøkelse av makrovegetasjonen i Nitelva og Svellet. NIVA-rapport 0-9000204-IV. SFT- rapport 164/84. Fjellvang, R. 1997. Unik fiskefauna. Natur i Skedsmo. Naturvernforbundet i Skedsmo. Naturvernforbundet i Skedsmo. s.32-33. Folvik, A. og Øien, I. J. 1997. Prosjekt Åkerrikse. Årsrapport 1997. Norsk Ornitologisk Forening. Rapport nr. 6- 1997. Frisvoll, A. A. og Blom H. H. 1997. Trua moser i Noreg med Svalbard. Førebelse faktaark. Norges Teknisk- Naturvitenskaplige universitet. Vitenskapsmuseet. Trondheim. Botanisk notat 1997-3. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1978. Utkast til verneplan for myrer i Oslo og Akershus fylker. Rapport. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1978. Utkast til verneplan for edellauvskog i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus 1987. Utkast til verneplan for våtmarker i Oslo og Akershus fylker. Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen, 1989. Dammer på Romerrike. En zoologisk og botanisk inventering, med hovedvekt på amfibier. Prosjektrapport for prosjekt nr: V-22/88 Miljøpakke Romerrike. Fylkesmannen i Oslo og Akerhus, utbyggingsavdelingen, Norges Landbrukshøgskole, institutt for jordskifte og eiendomsutforming, 1975. Registrering av verneverdige områder og forekomster i Oslo og Akershus ut fra hensynet til naturvern, kulturvern og friluftsliv. Kommune: Skedsmo. Tabell og kart. Dokument nr. 17. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune 1999. Verdier i Leiravassdraget. Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet kommuner, Akershus. VVV-rapport 1999. Utgitt av Direktoratet for Naturforvaltning i samarbeid med Norges vassdrags og energidirektorat.Foreløpig utkast til rapport. Versjon 1.0. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus Fylkeskommune/ Romerike vannbruksplanutvalg 2000. Verneverdier i Nitelva, Nittedal, Skedsmo og Rælingen kommuner i Akershus. VVV-rapport 2000-5. Trondheim.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 22 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Fylkesrådmannen, Miljøvernavdelingen 1991. Viltkarlegging i Skedsmo, oppdatert 1991. Gjerde, L. 1982. Hekkefuglundersøkelser på Kongsrudmyra. Toppdykker'n 5: 49-54. Gjerde, L. 1988. Vernekriterier for Kongsrudmyra. Kongsrudtjerngruppa, medd. nr. 25: 1-10. Gjerde, L. 1991. Ekskursjon til Kongsrudmyra i april 1991. Notat: 1-5. Gjerde, L. 1991. Ekskursjon til Kongsrudmyra i april 1991. Notat. 4s. Gjerde, H. 1995. Fredningsarbeidet for Kongsrud. Oversikt. Notat oppdatert 21.12.1995. Gjerde, L. 1997. En generell undersøkelse av potensielle ynglelokaliteter for amfibier ved Leira i Skedsmo kommune. Nordre Øyern Biologiske stasjon. NØBI Brief 14. November 1997. Gjerde, H. 1999. Fredningsarbeid for Kongsrudmyra. Oversikt over arbeid, dokumenter og rapporter i forbindelse med fredningsarbeidet for Kongsrudmyra. Kongsrudtjerngruppa 1999. Meddelelse nr. 32. Gjerde, H. 2000. Fredningen av Kongsrud. En ressurs- og miljøgeografisk gjennomgang av landskapets innhold og verdier, samt saksgang, konsekvenser og konflikter på alle geografiske nivåer fra individ til internasjonal. 1972-1999. Semesteroppgave i ressurs og miljøgeografi (GG231) ved geografisk institutt, Universitetet i Oslo. Gjerde, H. og Gjerde, L. 1993. Vernekriterier for Kongsrudmyra. Kongsrudtjerngruppa, medd. 28. Hansen, K. T. 1999. Verdier i Leiravassdraget. Nannestad, Ullensaker, Gjerdrum, Sørum, Skedsmo og Fet kommuner i Akershus. Fylkesmannen i Oslo og Akershus og Akershus fylkeskommune. VVV-Rapport 1999, versjon 1.0. Hansen, K. T. 2000. Verneverdier i Nitelva. Utkast til rapport. Haugset, T. 1996. Kongsrudtjernområdet, Skedsmo og Fet kommuner, Akershus. Verneverdier i aktuelt barskogsvernområde. Siste Sjanse-notat 1996-8. Jansen, I. og Kastdalen, L. 1996. Satelittovervåking av biologisk mangfold. Uttesting på Romerrike. Prosjektrapport. Fylkesmannen i Olso og Akershus, miljøvernavdelingen, Akershus Fylkeskommune, Statens kartverk - Miljøenheten. Mai 1996. Jensen, C. S. 1998. Truete akvatiske invertebrater i Akershus og Oslo. Norges Jeger- og Fiskeforbund - Akershus. Rapport. Kongsrudtjerngruppa 1982. Arter observert på Kongsrudmyra, Skedsmo pr. 1/1-1982. Kongsrudtjerngruppa, medd. nr. 10: 1-10. Kongsrudtjerngruppa 1999. Fredningsarbeid for Kongsrudmyra. Oversikt over arbeid, dokumenter og rapporter i forbindelse med fredningsarbeidet for Kongsrudmyra. 1972-1999. Harald Gjerde. Meddelelse nr. 32 fra Kongsrudtjerngruppa. Korsmo, H. 1974. Naturvernrådets landsplan for edellauvskogsreservater i Norge. Rapport utarbeidet på grunnlag av IBP - CT/Silva´s plantesosiologiske undersøkelser i edellauvskog i Østfold, Akershus, Hedmark og Oppland. Botanisk institutt, Norges Landbrukshøgskole. Ås. 1:111. Korsmo, H. 1988. Skjøtselsplan for edellauvskog i Oslo og Akershus. Økoforsk utredning 1988:4. Larsen, B. H. 1993. Vinterfugltellinger av vannfugl i Glommavassdraget i Akershus 1993. s. 1-15. Larsen, B. M. , Hartvigsen, R., Økland, K. A. & Økland, J. 1998. Utbredelse av andemusling Anodonta anatina og flat dammusling Pseudoanadonta complanata i Norge: En foreløpig oversikt. -NINA Oppdragsmelding 521: 1-32. Lavherbariet, Botanisk Museum, Oslo. 2001. Lavhttp://www.toyen.uio.no/botanisk/lavherb.htm. Databasen opptateres med jevne mellomrom. Naturvernforbundet i Oslo og Akershus i samarbeid med Miljøpakke Romerrike. Romerriksnaturen, en guide til Romerrikes naturperler. Hefte. Naturvenrforbundet i Skedsmo, 1990. Forslag til fredning av Kongsrudmyra i Fet/Skedsmo. Brev av 6. mars 1990 til Fylkesmannen i Oslo&Akershus. 3s. Naturvernforbundet i Skedsmo 1997. Natur i Skedsmo. 25 år med naturvernforbundet i Skedsmo. Hefte. Nordre Øyeren fuglestasjon 1987. Registrering av fuglelivet ved Nitelva våren 1987. Rapport, november 1987. Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershus. Toppdykker'n. Medlemsblad for Norsk Ornitologisk Forening, Oslo og Akershus. Nr. 4 1999. Årg. 22. Norsk Ornitologisk Forening avd. Oslo og Akershus 1989. Atlasprosjektet Oslo og Akershus. Rapport. Norsk Ornitologisk forening, Avd. Oslo og Akershus 1997. Ivaretagelse av vegetasjonssoner/buffersoner langs Leiravassdraget må sees i sammenheng med natur- og landskapsmessige kvaliteter. Notat til Skedsmo kommune v/ Lise Økland. 28.01.97. Olsen, K. M. (red.) 1996. Kunnskapsstatus for flaggermus i Norge. Norsk Zoologisk Forening. Rapport 2. (210s.). Rydgren, K. 1995. Kongsrudtjernområdet - noen viktige momenter i vurderingen av verneverdi. Notat, 2. utkast, 7. november 1995. Rydgren, K. og Often, A. 1990. Botanisk undersøkelse av Kongsrudtjernområdet i Skedsmo og Fet kommuner, Akershus. Rapport. Botanisk hage og museum, Universitetet i Oslo. 1-30. Røren, V. 1993. Bleikfiol, Viola persicifolia, i Norge. Blyttia 51: 43-51.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 23 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Rørslett, B. 1992. Øyeren i Akershus: Naturfaglig statusrapport 1992. Norsk institutt for vannforskning. s. 1-3. Rørslett, B. 1998. Slåing av vannvegetasjon i Nitelva ved Åros bro. Notat 0-91139. Norsk institutt for vannforskning. s. 1-3. Skedsmo kommune 1990?. Grøntsoneplan for Skedsmo. Fase I. Registreringer og statusbeskrivelse. Skedsmo kommune 1995. Områdeplan Ringnes-Tærud-Brånås. Aktivt kulturlandskap. Jordbruksarealer ute av drift, forslag til bruk. Kart. Skedsmo kommune, Plan-, Nærings-, og miljøvernavdelingen april 1995. Differensiert forvaltning av vassdragene i hht. rikspolitiske retningslinjer for vernede vassdrag. Innspill til arbeidet med kommuneplanens arealdel. Skedsmo kommmune, Plan-, nærings- og miljøvernavdelingen 1995. Grøntsoneplan av 23. mai 1995. Skedsmo kommune, plan-, nærings- og miljøvernavdelingen 1995. Ravinene i Skedsmo. En naturfaglig undersøkelse. Rapport. Skedsmo kommune, Plan- nærings og miljøvernavdelingen, Sektor for kirke og kultur 1997. Landskap, kulturlandskap og Kulturminner i Skedsmo. Rapport. Skedsmo kommune 1999. Forslag til kommuneplan 1999-2012. For utleggelse til offentlig ettersyn. Stokke, P. K. og Kvebæk, Y. 1991. Ornitologiske registreringer i Leirelvområdet 1991. Nordre Øyern Fuglestasjon. Rapport. Stokke, P.K. og Kvebæk Y. 1990. Ornitologiske registreringer ved kroksjøene i Leirelvområdet, Akershus, høsten 1990. Nordre Øyern Fuglestasjon. Rapport. Økland J. og Andersen, A. 1985. De første funn av flat dammusling Pseudoanodonta complanata i norge og litt om andre store muslinger i ferskvann. Fauna 38, 95-100.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 24 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

8. Vedlegg

Vedlegg 1. Rødlistekategorier Rødlistekategorier i følge siste utgave av den norske rødlista (Direktoratet for Naturforvaltning, 1999c). Forkortelse Betegnelse Definisjon Ex Utryddet Arter som ikke har vært registrert i naturen de siste 50 åra. Antatt utryddede arter (forsvunnet for mindre enn 50 år siden) angis med Ex? E Direkte truet Arter som er direkte truet og som står i fare for å bli utryddet i nærmeste framtid dersom de negative faktorene fortsetter å virke. V Sårbar Sårbare arter med sterk tilbakegang, som kan gå over i gruppen direkte truet dersom de negative faktorene fortsetter å virke. R Sjelden Sjeldne arter som ikke er direkte truet eller sårbare, men som likevel er i en utsatt situasjon pga. liten bestand eller med spredt og sparsom utbredelse. DM Bør overvåkes Katogorien omfatter arter som har gått tilbake, men som ikke regnes som truet. For disse artene er det grunn til overvåkning av situasjonen. DC Hensynskrevende Hensynskrevende arter som ikke tilhører kateori E, V eller R, men som pga. tilbakegang krever spesielle hensyn og tiltak. I tillegg tilkommer ansvarsartene. Ansvarsart er ingen truethetskategori, men er ment som et supplement til rødlisten. Listen over ansvarsarter skal dekke arter som bl.a. har en relativt stor andel av totalbestanden innenfor landets grenser, og som Norge derfor har et spesielt stort forvaltningsansvar for.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 25 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vedlegg 2 Områder som krever skjøtsel 3 Høgsmosan Myr Intakt høgmyr 5 Sørumsneset Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 7 Brauterstilla Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 8 Stilla Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 9 Isakbekken Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 10 Sagelva Ferskvann/ våtmark Viktige bekkedrag 11 Møyen/Tveita/Skolsegg Skog Viltområde 14 Nitelva Ferskvann/ våtmark Viltområde 15 Nordby Ferskvann/ våtmark Mudderbanker 18 Brånås v/E6 Kulturlandskap Artsrike veikanter 19 Gullhaug øst Ferskvann/ våtmark Dammer 23 Sundtveita sør Kulturlandskap Fuktenger 24 Leiravassdraget Ferskvann/ våtmark Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 25 Asak løvskog Skog Viltområde 31 Myrbodammen Kulturlandskap Fuktenger 32 Sulustadsvingen Kulturlandskap Fuktenger 33 Bergbråtasvingen Ferskvann/ våtmark Dammer 42 Kjeller Ferskvann/ våtmark Dammer 43 Holt vestre Ferskvann/ våtmark Dammer 44 Sørum gård Ferskvann/ våtmark Dammer 45 Brånås Ferskvann/ våtmark Dammer 46 Løken Ferskvann/ våtmark Dammer 47 Myrer søndre Ferskvann/ våtmark Dammer 49 Asakmoen Ferskvann/ våtmark Dammer 50 Vestre Nitteberg Ferskvann/ våtmark Dammer 53 Svarttjern vest Skog Rikere sumpskog 59 Bøler sør Kulturlandskap Naturbeitemark 61 Løkenflaen I Kulturlandskap Naturbeitemark 62 Holm Vest II Kulturlandskap Slåtteenger 63 Bøler sør II Kulturlandskap Naturbeitemark 64 Slogum Skog Andre viktige forekomster 67 Dalheim Kulturlandskap Naturbeitemark 70 Gladbakkveien 19 Kulturlandskap Store gamle trær 71 Brånås sør Kulturlandskap Hagemark 75 Nitteberg vestre - sør Kulturlandskap Store gamle trær 78 Haug vest Kulturlandskap Naturbeitemark 80 Ringnes sør Kulturlandskap Naturbeitemark 81 Valstad nord Skog Gråor-heggeskog 82 Hellerud II Kulturlandskap Naturbeitemark 83 Niteberg østre Ferskvann/ våtmark Dammer 86 Ballerud II Kulturlandskap Store gamle trær 89 Kongsrud Kulturlandskap Store gamle trær 90 Ballerud III Kulturlandskap Store gamle trær 91 Leiravassdraget - sørlige del Ferskvann/ våtmarker Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti 92 Ballerud Kulturlandskap Store gamle trær 96 Løkenflaen II Kulturlandskap Naturbeitemark 97 Vestengveien Kulturlandskap Store gamle trær 98 Kjellerhaugen Kulturlandskap Hagemark 99 Asak vest Kulturlandskap Hagemark 106 Asak mellom I Kulturlandskap Store gamle trær 107 Løkenflaen III Kulturlandskap Naturbeitemark 108 Bøler sør III Kulturlandskap Naturbeitemark 132 Svarttjern sør Skog Urskog/gammelskog 184 Brånås Skog Rik edellauvskog 187 Asak mellom IV Kulturlandskap Store gamle trær 188 Brånås nord II Kulturlandskap Store gamle trær 190 Asak mellom V Kulturlandsakp Store gamle trær 191 Asak mellom VI Kulturlandskap Storegamle trær 200 Bøler Kulturlandskap Naturbeitemark

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 26 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vedlegg 3: Kort lokalitetsinformasjon Nedenfor er gitt en kortfattet beskrivelse av alle naturtypelokaliteter som er verdisatt som Svært viktig, Viktig og Lokalt viktig i Skedsmo kommune. Trekkveier for hjortevilt er også inkludert, men ikke gitt noen verdi som naturtype.

1 Kongsrudtjern, Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, Svært viktig Kongsrudstjernet representerer en nokså sjelden naturtype: uberørt og temmelig høgproduktiv og næringsrikt myrtjern med et høyt artsmangfold. Alle fem amfibiearter observert 2 Rudskulen V, Urskog/gammelskog, Viktig Biotopen omfatter flere høye, sørvestvendte bergvegger. Gran er skogdannende treslag. Kombinasjonen av fuktige, moserike bergvegger, kløfter, store steinblokker og eldre granskog med interessant lav- og moseflora gjør dette til en verdifull nøkkelbiotop. 3 Høgsmosan, Intakt høgmyr, Svært viktig Større vernet høymyr nord i kommunen. 4 Holmen naturreservat, Gråor-heggeskog, Svært viktig Bestandet står på marin leire. Det er en gråor-heggeskog med bregnerik utforming. Mot elva har bestandet en randsone med mandelpil. Tresjiktet er sterkt dominert av gråor. 5 Sørumsneset, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Svært viktig Sørumsneset ligger i et flatt natur- og kulturlandskap. Elva Leira går i meandersving gjennom området og møter Nitelva i sør i verneområdet. Området domineres av dyrka mark og er omgitt av vann og sumpvegetasjon. 6 Tomtestilla, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Svært viktig Tomtestilla er én av tre større kroksjøer på Leiras elveslette. Alle disse er av spesiell interesse som naturdokument på Leiras elveslette. To rødlistede igler er registrert på lokaliteten. 7 Brauterstilla, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Svært viktig Brauterstilla (Ringstilla) er én av tre større kroksjøer på Leiras elveslette. Alle kroksjøene er av spesiell interesse som naturdokument på Leiras elveslette. Viktig lokalitet for vilt, vannvegetasjon og insekter. 8 Stilla, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Svært viktig Stilla er den største av tre større kroksjøer på Leiras elveslette. Alle disse er av spesiell interesse som naturdokument på Leiras elveslette. 9 Isakbekken, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Viktig Viktig fuktområde for planter og vilt. 10 Sagelva, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Sagelva ligger innklemt mellom bebyggelsen i Strømmen og fremstår som en grønn korridor gjennom tettstedet. Elva har flere fosser og stryk, dels over terskler i fjellet, dels menneskeskapte demninger. Flere steder finnes mindre kulper. 11 Møyen/Tveita/Skolsegg, Viktig viltområde, Viktig Området er svært variert og veksler mellom større beiteområder, løvskog (inkludert edelløvskogspartier), beiter under gjengroing, hagemarkspreget skog, frodige høystaudeenger, tett granskog, eldre åpen granskog, fuktenger og sumpområder. 12 Valstad-Stavstranden, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Viktig Gruntvannsområde i tilknytning til Nitelva. Viktig område for fugl og karplanter 13 Sogna, Rike kulturlandskapssjøer, Svært viktig Viktig våtmarksomåde med rikt fugleliv. 14 Nitelva, Viktige bekkedrag, Svært viktig Viktig elv og våtmarksområde. Viktig viltlokalitet. 15 Nordby, Mudderbanker, Viktig Viktig våtmarksområde med flere rødlistede karplanter. 16 Asakbråten, Erstatningsbiotoper, Viktig Viktig sandsvalelokalitet. 17 Rolf Olsens vei, Rik edellauvskog, Viktig Edelløvskog med svært artsrikt planteliv og innslag av sjeldne skogtyper som gråor-askeskog. Både alm, ask, sommereik, lind, spiss- lønn og hassel vokser her. Funn av karplanter som er regionalt sjeldne, og bergveggene huser flere uvanlige mosearter for regionen. 18 Brånås v/E6, Artsrike veikanter, Lokalt viktig Mark med tørrbakkepreg. Store enger av engtjæreblom 19 Gullhaug øst, Dammer, Svært viktig Liten og foholdsvis grunn skogsdam med salamander 20 Hellerudsletta vest, Viktig bekkedrag, viktig Viktig bekkedrag i åpent grøntområde. Viktig viltområde. Grensebekk til Nittedal

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 27 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

21 Asakneset SØ, Gråor-heggeskog, Viktig Skogforekomsten utgjør et meget pent og homogent bestand av gråor-heggeskog med dominans av geittelg, hengeving og fugletelg i feltsjiktet. Vegetasjonen på lokaliteten er avhengig av periodevise oversvømmelser for å kunne eksistere som livskraftige samfunn 22 Solbergveien - Fossum, Trekkvei hjortevilt

23 Sundtveita sør, Fuktenger, Viktig Beite som strekker seg ned i Nitelva. Fuktige partier med pusleplantesamfunn ned i elva. 24 Leiravassdraget, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elveparti, Svært viktig Leiravassdraget har et uvanlig stort utvalg av forskjellige elve- og innsjøtyper, og variasjonene i samfunnstyper både i vann og på land er stor. Romerriksfeltet og leirbakkelandskapet i de nedre deler av Leira er vurdert å stå i en særstilling i så måte. 25 Asak løvskog, Viktig viltområde, Viktig Løvskogsområde med gammel hagemarkskog, edelløvskog og gråor-heggeskog i raviner. Viktig viltbiotop. 26 Høgslund, Trekkvei hjortevilt

27 Berger, Trekkvei hjortevilt

28 Jernbanebroa N, Gråor-heggeskog, Svært viktig Inngår som en del av den mest artsrike og utpregete flommarkskogsdelen i nedre deler av Leira. Mandelpilskog dominerer. 29 Borgen bro, Gråor-heggeskog, Svært viktig Området er ett av 6-7 områder som fremdeles fremstår som intakt skog og fukteng langs nedre deler av Leira i dag 30 Sørum fritidsgård Ø, Gråor-heggeskog, Svært viktig Området er ett av 6-7 områder som fremdeles fremstår som intakt skog og fukteng langs nedre deler av Leira i dag. 31 Myrbodammen, Fuktenger, Viktig Området er ett av 6-7 områder som fremdeles fremstår som intakt skog og fukteng langs nedre deler av Leira i dag. Skogen er lavvokst og er ispedd fuktenger og ung krattskog. 32 Sulustadsvingen, Fuktenger, Viktig Området er ett av 6-7 områder som fremdeles fremstår som intakt skog og fukteng langs nedre deler av Leira i dag. 33 Bergbråtasvingen, Dammer, Svært viktig Vannhullene beskrives som pytter og vegetasjonen som kratt. Det er lukkede, skyggefulle til halvskyggefulle dammer. Sjelden amfibieart er registrert i dammene. 34 Riisbekken, Viktige bekkedrag, Lokalt viktig Smalt grøntdrag i ellers åpent område. Potensielt viktig skjul og ledevei for dyr og fugler. 35 Brauter, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Løvskog av tidligere hagemarktype med et oversjikt av forholdsvis grov osp, samt innslag av en del eldre selje, hegg og rogn. Undervegetasjonen er krattpreget med innslag av noe død ved av ulike treslag 36 Tomt nord, Trekkvei hjortevilt

37 Svarttjern, Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, Svært viktig Viktig amfibielokalitet. 38 Breimåsatjern, Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, Svært viktig Tjernet er det nordligste av to mindre myrtjern vest for Kongsrudtjern. Tjernet er fisketomt. Viktig amfibielokalitet. Det er videre registert stor diversitet av øyenstikkere; 8 arter. 39 Kongsrudmyra SV, Urskog/gammelskog, Viktig Nøkkelbiotopen består av en noen meter høy mosekledt, østvendt bergvegg som grenser inntil sørvestre del av Kongsrudmyra. Litt av den åpne sumpskogen foran berveggen er også inkludert. Interessante mosefunn på bergveggen. 40 Kongsrudtjernområdet, Urskog/gammelskog, Svært viktig Samlelokalitet for lokaliteter innenfor foreslått naturreservat. Viltområeavgrensning. 41 Bøler/Farseggen, Viktig viltområde, Viktig Loklaiteten omfatter hele det avgrensede ravinesystemet i kommunens ravinerapport fra 1995. Ravinesystemet omkring Farseggen/Bøler skiller seg ut fra de andre gjenværende ravinene i kommunen og er blant de beste og mest markerte i Akershus. 42 Kjeller, Dammer, Svært viktig Viktig amfibielokalitet. 43 Holt vestre, Dammer, Viktig Gårdsdam med frodig kantvegetasjon. 44 Sørum gård, Dammer, Svært viktig Gårdsdam med salamander.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 28 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

45 Brånås gård, Dammer, Viktig Gårdsdam i hagelandskap. 46 Løken, Dammer, Lokalt viktig Amfibielokalitet 47 Myrer søndre, Dammer, Svært viktig Viktig amfibielokalitet. 48 Kirkeveien - Riisveien, Trekkvei hjortevilt

49 Asakmoen, Dammer, Svært viktig Viktig amfibielokalitet 50 Vestre Nitteberg, Dammer, Viktig Viktig amfibielokalitet 51 Lindriktjern, Dammer, Svært viktig Lite tjern sørøst for Kongsrudtjern og ca 400 m sør for Svarttjern. Amfibielokalitet. 52 Haukåsen, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Rikere granskog med en del løvinnslag. 53 Svarttjern vest, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Området har både fattige og rike partier og er delvis grøftet. Store forekomster av myrkongle ser ut til å være begunstiget av dette. 54 Kongsrudtjern NV, Sørvendt berg og rasmark, Viktig Området består av en fuktig, østvendt bergvegg med tilhørende lågurtgranskog. På bergvegger ble ryemose og krusfellmose observert. Viktige arter ellers er krusknausmose og stor kulemose og av bregner inngår svartburkne og skjørlok. 55 Nygård N, Viktige bekkedrag, Viktig Løvskogsdråg som ligger mellom dyrka mark. Viktig viltbiotop og på sikt også viktig for andre arter knyttet til eldre løvskoger. 56 Tomtestilla N, Viktige bekkedrag, Viktig Smalt belte med skog mellom jorder. Viktig korridor og skjul for fugler. 57 Skedsmo kirke, Parklandskap, Lokalt viktig Parklandskap med store gamle trær. 58 Kjeller - Nitberg, Trekkvei hjortevilt

59 Bøler sør, Naturbeitemark, Lokalt viktig Beitelandskap i ravine. Veksler mellom større åpne partier og mer hagemarkpreget vegetasjon. Deler av området har vært dyrket tidligere. Hele området mer eller mindre gjødselpåvirket. Innslag an enkelte flekker med naturengpreget vegetasjon. 60 Bråteveien - Tærud, Trekkvei hjortevilt

61 Løkenflaen, Naturbeitemark, Viktig Mindre tørrbakkepregede med noen naturengarter. (Se også lok. 96 og 107) 62 Holm Vest II, Slåtteenger, Lokalt viktig Gressplan som tidligere har vært beite- og slåttemark. Har ikke vært gjødslet, slås regelmessig som gressplen. Enkelte naturengarter ble funnet. Potensial for enkelte beitemarkssopp. 63 Bøler sør II, Naturbeitemark, Lokalt viktig To mindre arealer med gammel naturbeitemark. Mellom områdene ligger tidligere dyrka mark/beiter som nå også holder på å gro igjen. Enkelte naturengarter av karplanter finnes spredt. (Se også lok. 108) 64 Slogum, Andre viktige forekomster, Lokalt viktig Hestebeiter med lokal verdi. Få naturengarter av karplanter ble funnet. 65 Tømte - E6, Trekkvei hjortevilt

66 Bråteveien - Nybakveien, Trekkvei hjortevilt

67 Dalheim, Naturbeitemark, Lokalt viktig Naturbeitemark med enkelte naturengarter av karplanter. 68 Fetveien - Isakbekken, Trekkvei hjortevilt

69 Skedsmotun sykehjem, Gråor-heggeskog, Viktig Fuktig og frodig ravineskog med død ved og rikt fugleliv. Siste frodige løvskogsravinen av noen størrelse på Skedsmokorset. 70 Gladbakkvn. 19, Store gamle trær, Viktig Stor, gammel frittstående eik.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 29 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

71 Brånås sør, Hagemark, Lokalt viktig Gammel hagemarkskog som er i ferd med å gro til. 72 Svarttjern SV, Naturlig fisketomme innsjøer og tjern, Svært viktig Fattig myrtjern hvor det er registrert liten salamander tidligere. Inneholder også vanlig frosk, padde, damsnegl og tårnsnegl. 73 Huseby gård, Parklandskap, Viktig En rekke større edelløvtrær som kan være viktig levested for sopp og insekter. 74 Kjellerravinen, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Løvskogsområde med en del osp. 75 Nitteberg vestre - sør, Store gamle trær, Viktig Gamel eik, ca 350 cm i omkrets. Det ble ikke gjort funn av spesielle arter på eika, men potensialet er stort på sikt. 76 Ramstad øst, Viktige bekkedrag, Viktig Viktig bekkedrag. Variasjon mellom beiter, løvskog og granskog. 78 Haug vest, Naturbeitemark, Lokalt viktig Naturbeitemark med enkelte naturengarter av karplanter. 79 Nitteberg østre II, Store gamle trær, Lokalt viktig Store gamle trær som bør få utvikle seg fritt. 80 Ringnes sør, Naturbeitemark, Viktig Beitemark i leirraviner. 81 Valstad nord, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Ravine som preges av gråor-heggeskog og elvesnellesamfunn. Omkranset av lågurtskog, hovedsakelig løvskog 82 Hellerud II, Naturbeitemark, Lokalt viktig Beiteområde med blåveis og prestekrage. Potensielt område for salamander og interessante invertebrater, f.eks. øyenstikkere. 83 Nitteberg østre, Dammer, Lokalt viktig Dam som kun er observert på økonomisk kart. Bør undersøkes. Er ikke omtalt i salamanderrapporter. 84 Bråteveien, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Eldre granskog som dekker begge sidene av ravinedalen. Stort potensiela på sikt til å huse grantilknyttede arter i rike og fuktige miljøer. 85 Steinbekk, Viltbiotop Svært viktig biotop pga. mulighet for at dvergspett (Rødlisteart) holder til her. 86 Ballerud II, Store gamle trær, Lokalt viktig Flere store gamle asker. Bleikdoggnål på enkelte av trærne. (Se også lok. 90 og 92) 87 Djupdalen, Viktig viltområde, Lokalt viktig I hovedsak skogkledde raviner i jordbrukslandskap. 88 Leikvoll, Viktige bekkedrag, Viktig Frodig grøntdrag med dominans av løvskog langs bekk. (Se også lok. 109) 89 Kongsrud, Store gamle trær, Viktig Stor, grov og hul ask på tunet mellom låve og hus. 90 Ballerud III, Store gamle trær, Lokalt viktig Flere store gamle asker. Bleikdoggnål på enkelte av trærne. (Se også lok. 86 og 92) 91 Leiravassdraget - sørlige del, Kroksjøer, flomdammer og meandrerende elvepartier, Svært viktig Se lokalitet 24 92 Ballerud I, Store gamle trær, Lokalt viktig Flere store gamle asker. Bleikdoggnål på enkelte av trærne. (Se også lok. 86 og 90) 93 Ballerud, Dammer, Lokalt viktig Dam med rikt liv av øyenstikkere. Antakelig forholdsvis nylig oppgravd, ikke avmerket på kart. 94 Riis nedre - nord, Store gamle trær, Lokalt viktig Stor gammel furu på åkerholme 95 Riis nedre, Store gamle trær, Lokalt viktig Eldre asketrær i allé. 96 Løkenflaen II, Naturbeitemark, Viktig viktig Mindre tørrbakkepregede med noen naturengarter. (Se også lok. 61 og 107) 97 Vestengveien, Store gamle trær, Lokalt viktig Område med en rekke større trær langs veiene i dette boligområdet. 98 Kjellerhaugen, Hagemark, Viktig Hagemark og naturbeitemark i god hevd.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 30 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

99 Asak vest, Hagemark, Viktig Varmekjær hagemarkskog med edlløvtrær. Todelt lokalitet. Se også lok. 186) 100 Myrer nord, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Mindre løvskog som er del av viktig bekkedrag og viltstreng. Innslag av dammer og kroksjøer etter at elva ble kunstig rettet ut. Biotopen er del av større virktig bekkedrag og viltbiotop 101 Leikvoll vest, Gråor-heggeskog, Viktig Større biotop med dominans av gråor. En god del læger og gadd av gråor og noe gran. Meandrerende frodige bekkepartier. Tidligere beita skog. Forholdsvis spinkel skog med innslag av en del større hogstmoden gran. Partier langs bekken har grovere gråorskog. 103 Asak mellom, Rik edellauvskog, Viktig Vestvendt stup-skrent med rikt feltsjikt og rik treslagsblanding av varmekjære treslag. Til dels grov skog. Rike bergvegger av tørr og fuktig type. Potensielt viktig insektbiotop. Lokaliteten er en del av større viltområde, se lokalitet 25. 104 Asak mellom II, Rik edellauvskog, Viktig Løvskog med innslag av almeskog, lindeholdt, gråor-heggeskog og ospeholdt. Tre store gamle styvingstrær gjør lokaliteten meget spesiell. Tidligere beiteskog hvor beite er opphørt for 50 år siden 105 Asak mellom III, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Sørvestvendt liten skråning med osp. Forholdsvis grov skog. 106 Asak mellom I, Store gamle trær, Viktig Én av fire store eiker som det er i ferd med å vokse igjen rundt. Omkrets varierer mellom 2 og 3 meter. Viktige elementer som det finnes få av i kommunen. (Se også lok. 187, 190 og 191) 107 Løkenflaen II, Naturbeitemark, Viktig viktig Mindre tørrbakkepregede med noen naturengarter. (Se også lok. 61 og 96) 108 Bøler Sør III, Naturbeitemark, Lokalt viktig To mindre areal med gammel naturbeitemark. I mellom ligger tidligere dyrka mark som holder på å gro igjen. (Se også lok. 63) 109 Leikvoll nord, Viktig bekkedrag, Viktig Nordlig del av frodig grøntdrag med dominans av løvskog langs bekk. (Se også lok. 88). 110 Hauglibakken, Gråor-heggeskog, Viktig Variert løvskog på marin leire med mange ulike treslag og mye død ved av gadd og læger. Skogen er stedvis grov og godt flersjiktet. I nedre del, fra elva og mot høystpent, har biotopen flommarkspreg. Eneste observerte ask-snelleskog i Skedsmo ble funnet her. 113 Hauglifjellet, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Vestvendt forsenkning med hogstmoden, noe sjiktet granskog. Noe læger av gran, men ingen lægerkontinuitet. Litt innslag av bergvegger, rasmark og store steiner, enkelte gadd av gran. Innslag av enkelte større osp. 114 Hauglifjellet sørøst, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Tidligere gjennomhogget skog hvor osp er satt igjen. Ospa er ikke veldig gammel, 20-30 cm dia. Lite død ved og gadd. Andre treslag er gran og furu. Største ospebestand i kommunen over marin grense. Potensielt viktig spette- og insektbiotop. 116 Farseggen, Urskog/gammelskog, Viktig Større biotop med forholdsvis grov granskog på rik fuktig leiremark. Øvre deler og konvekse partier tørrere med lågurtvegetasjon med blåveis og småbregnesamfunn. Biotopen utgjør eneste større grandominerte lokaliteten i Skedsmo som også er rik på død ved. 118 Asak vest II, Rik edellauvskog, Svært viktig Gammel hagemarkskog hvor beiting har opphørt for en del år tilbake. Den vestvendte lia domineres av grov edelløvskog med ganske mye død ved i ulike nedbrytningsstadier. Dalbunnene er preget av yngre gråorskog, som er tildels fuktig og rik 119 Flaen vest, Gråor-heggeskog, Viktig Større sør- og vestvendt område med mange små daler med gråorskog og andre løvtrær i noe mindre mengder. Totalt sett svært sparsomt med gran i denne ravinen. Det finnes små dammer som antakelig ligger i gamle sandtak som nå er vokst fullstendig igjen. 120 Flaen sørvest, Urskog/gammelskog, Viktig Liten sørvestvendt forsenkning med fuktig og rik vegetasjon dominert av ulike løvtreslag. Skogen er flersjiktet med god spredning, og det finnes elementer som læger, gadd, mosedekte bergvegger og blokkmark, sesongbetont bekk, høystubber og grove læger. 122 Korpåsen II, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Sørvendt liten kløft med 3-5 meter høye vestvendte bergvegger med til dels rikt mosedekke. Innslag av noen grovere løvtrær på kantene. Forholdsvis mye variasjon på lite areal. Noen grove læger av gran. 123 Korpåsen sør, Urskog/gammelskog, Viktig Liten forsenkning mellom skrinn kolle i øst og ungskog i øst. Vegetasjonen er til dels fuktig og rik, og skogen er flersjiktet med god spredning. Det finnes til dels grove læger av gran og løvtrær i ulike nedbrytningsstadier. 124 Torgunrud vest, Gammel lauvskog, Viktig Løvdominert ravine med mye død ved av en rekke ulike treslag. Skogen er godt flersjiktet og stedvis grov og stedvis ung. Viktig viltbiotop. 125 Torgunrud sør, Bekkekløft, Viktig Liten bekkekløft på grensen til Fet. Steile mosedekte bergvegger, rik treslagssammensetning, rasmark, store steiner, høystubber og fossefall er noen av nøkkelelementene. Det er mye læger av gran og en del av edelløvtrær.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 31 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

127 Hauglifjellet øst, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Ensjiktet tørr furuskog med noen furugadd og noen furulæger. 128 Asakbråten nord, Urskog/gammelskog, Viktig Biotop med varierte innslag av livsmiljøer. I liten kløft i øst er det forholdsvis tørr og rik lågurtskog med bl.a. trollurt og krossved. Vest for kløfta har mye av skogen kollapset, og det er mye gadd og læger av gran.

129 Tretjernet Øst, Urskog/gammelskog, Viktig Sør-nordgående kløft med til dels sumpskog, blokkmark og rik markvegetasjon. Variasjon fra vestvendt berg med eksponert furuskog, sumpskog i bunn og over i blåbærskog i vest. Bergveggene er rike på krusfellmose, og i blokkmarka finnes storstylte. 131 Farshatten, Urskog/gammelskog, Viktig Meget variert område med en rekke kvaliteter. Flere rike og middels rike sumpskoger med gran og svartor og stedvis med en del læger. Spredte forekomster av rik bakke med blåveis, vårerteknapp og svarterteknapp. Små kløfter med store bergvegger. 132 Svarttjern sør, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Grensebiotop mot Lørenskog. Mindre forsenkning med bekk, fuktvegetasjon og ganske grov sjiktet skog. Mot vest enkelte partier med noe læger, samt frodig gran og svartorsumpskog. 133 Svarttjern sør II, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Fuktig liten gran-svartorsumpskog med blant annet en del myrkongle. Grenser til Lørenskog 134 Skjettenåsen sør, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Fattig til intermediær sumpskog/tresatt myr. Forholdsvis høy grunnvannsstand, mye torvmoser. 135 Skjettenåsen sør-øst, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Intakt sumpskog med forholdsvis grov granskog med noen grove læger av gran. Stor, fattig fjellvegg i nord med lite mosedekning. Biotopen grenser til Lørenskog 136 Skjettenåsen, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Åpen ensjiktet skog i østvendt skråning. Enkelte fattige fuktdråg. Spredt med død ved. Ingen kontinuitet. 139 Geitåsen nord, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Vestvendt li som er vanskelig tilgjengelig for skogbruk. Kan utvikle seg på sikt til å ivareta barskogsarter knyttet til død ved og forholdsvis tørt varmt klima.

142 Ringdalsbekken v/ N Ringnes, Urskog/gammelskog, Viktig Grandominert ravinedal med innslag av løv, særlig i kantene som kan være helt løvdominerte. Frodig vegetasjon og stedvis mye læger og en del gadd. Enkelttrær er grove. Større bekk renner gjennom lokaliteten. Fuktige og varierte forhold. Viktig viltlokalitet 143 Ringdalsbekken v/ Fossum, Gråor-heggeskog, Viktig Skogen er stort sett eldre, men partier med yngre skog forekommer. Treslagsvariasjonen er stor, og det er stedvis mye død ved og gadd. Enkelte grove trær finnes spredt. Mye ospeskog mot Huseby. Viktig del av større viltområde 144 Ringdalsbekken Fossum sør, Bekkekløft, Viktig Parti hvor ravinen smalner og elva går i foss nedover åpent berg. Kun en rand med trær på begge sider. Potensial for fuktighetskrevende arter knyttet til overrislet berg og trær. Viktig del av større sammenhengende skogravine. Del av større viltbiotp 145 Fossum sør, Gråor-heggeskog, Viktig Blandingsskog av bar og løvtrær. Stedvis kun granskog i h.kl. IV. Frodig skogbunn og til dels forsumpet leirmark på flatere parti på Nittedal-siden. Meandrerende bekkepartier. Spredt med læger av gran og løv, gadd av gran og gråor. 151 Ulvedalen vest II, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Torvmosedominert sumpskog med forholdsvis høy grunnvannsstand. 153 Skillebekk, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Lokalitet som i hovedsak er avgrenset rundt en del vindfall i nord. Forholdsvis grovvokst granskog. Innslag av bekk i vest, ellers få nøkkelelementer. Det er ikke kontinuitet i død ved. 154 Vestli, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Noe rikere vestvendt skråning med gran og en del større bjørk. Enkelte bjørker er forholdsvis gamle. 155 Liabakkene sør, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig En av få rike furuskogsbiotoper i Skedsmo. Stort utviklingspotensial hva gjelder utvikling av død ved. 156 Hellerudkoia vest, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Mindre biotop som er satt igjen etter avvirking av grana rundt. Fuktig og løvdominert skog. Noe vindfall av gran etter hogst i vest. 157 Kongedalen, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Mindre bestand med eldre granskog. Noe død ved og gadd av gran. 163 Lukedammen, Rikere sumpskog, Lokalt viktig Sumpskog beliggende mellom østvendt bergvegger og våtmark (tidligere dam). Mulig lokalitet for ullmose, som er funnet i området tidligere. 165 Lukeenga, Gråor-heggeskog, Viktig Liten del av større bekkedal med et bredere belte løvskog. Grenser mot beitemark i vest og kunstig dam i nord. En del innslag av lønn, noe som er uvanlig i leirravinene. Enkelte gadd og noe læger av gråor. Bekken er tørr i perioder med lite nedbør.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 32 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

166 Lahaug, Gråor-heggeskog, Viktig Bekkedrag med omkransende løvskog som i all hovedsak er gjengroende hagemarker. Innslag av en del eldre trær 167 Luke nord, Gråor-heggeskog, Viktig Frodig ravine med forholdsvis ung gråorskog. Ravinen er forholdsvis dyp og har en utpreget gradient fra tørrere kanter og ned til en fuktig dalbunn hvor elven stedvis er meandrerende. 168 Luke øst I, Urskog/gammelskog, Viktig Hovedsakelig granskog, men med rikelig innslag av løvskog med ulike løvtreslag. De vestlige og nordlige delene av ravinen er nærmest hagemarkskoger med åpne urterike enger og innslag av store gamle løvtrær. Det finnes spredt med død ved. 169 Luke øst II, Gråor-heggeskog, Viktig Rein gråor-heggeskog hvor det begynner å danne seg en del læger og gadd av gråor. Frodig skog med stort potensial for krevende viltarter av f. eks spetter. 170 Tærud øst, Urskog/gammelskog, Viktig Fuktig, tidligere beita ravinedal med typisk blanding av ulike vegetasjonstyper på leire. Skogen er dominert av gran, men med rikelig innslag av løvtrær som til dels er grove og gamle. En del læger og gadd av løv forekommer. Det finnes noen bergvegger 171 Tærudenga, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Forholdsvis ung skog på rik grunn. Dominert av løvskog, en del lønn, innslag av gran. Bra potensial på sikt, men få elementer per dags dato. 172 Værhaug sør, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Rein løvskog i nord. Større andel gran i ravinedal i sør. Det finmes spredt med død ved i hele biotopen. Noe gadd og enkelte grove og gamle trær. Det beites i deler av biotopen ned mot bekken. 173 Skolsegg sørvest, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Lokaliteten er hovedsakelig dominert av gran, men i de fuktigste partiene langs bekken er det en del løvskog, tildels grov med mosedekte stammer. Det er mye grove mosedekte granlæger og læger av løvtrær. Gadd finnes og en del av skogen er foholdsvis grov. 174 Gullhaug, Urskog/gammelskog, Svært viktig Variert topografi med en hoveddal og flere mindre smådaler. Eldre granskog dominerer østlig del, mens partiet vest for bekken er dominert av yngre gråorskog. Det er stedvis en del liggende død ved, og det finnes noe gadd av gran. 175 Sagdalen, Gammel lauvskog, Lokalt viktig En av Sagelvas få løvskogslommer av en viss størrelse. Biotopen ligger inneklemt mellom veier og bebyggelse og er en del av viktig grønt-korridor gjennom ett av Skedsmos mest urbane områder. Frodig løvskog. 177 Fossum nord, Gråor-heggeskog, Lokalt viktig Mindre dråg med gråorskog beliggende i og inntil beitemarker. Forholdsvis ung skog. Bør ses i sammenheng med de andre løvskogskvalitetene som finnes i området med tanke på vilt og arter andre arter som er knyttet til gamle løvskoger. 178 Klopptjern nord, Urskog/gammelskog, Viktig Gammel granskog med en del nøkkelelementer som store steiner, rasmark og noe død ved. Den hensynskrevende barksoppen rynkeskinn funnet på en granlåg. 182 Kropptjern sør, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Liten kløft med østvendte bergvegger. Få nøkkelelementer. 183 Tærud vest, Gammel lauvskog, Lokalt viktig Østvendt ravine med småbregneskog på tørrere partier i øvre deler og gråor-heggeskog og høgstaudeskog i dalbunn. Skogen er flersjiktet og blanding av løvskog og kommende granskog. Noe død ved av bjørk og lind. 184 Brånås, Rik edellauvskog, Viktig Lite askeholt med forholdsvis grove trær. 185 Brånås nord, Gammel lauvskog, Viktig Eldre gjengroende hagemark med mest ask (enkelte grove), men også en del grupper av lind i bratter, osp og selje. Noe læger finnes spredt. Mindre kløft helt i sør. Viktig viltbiotop. 186 Asak Vest sørlig del, Hagemark, Viktig Varmekjær hagemarkskog med edelløvtrær. Todelt lokalitet. (Se også lok. 99). 187 Asak mellom IV, Store gamle trær, Viktig Én av fire store eiker som det er i ferd med å vokse igjen rundt. Omkrets varierer mellom 2 og 3 meter. Viktige elementer som det finnes få av i kommunen. (Se også lok. 106, 190 og 191) 188 Brånås nord II, Store gamle trær, Lokalt viktig Stort gammelt tre mellom bebyggelse og jordbruksland. 189 Voldgt.33, Store gamle trær, Lokalt viktig Eldre ask (70 -80 cm i diameter) med potensial for å huse sjeldne insekter, sopp, lav og moser. 190 Asak mellom V, Store gamle trær, Viktig Én av fire store eiker som det er i ferd med å vokse igjen rundt. Omkrets varierer mellom 2 og 3 meter. Viktige elementer som det finnes få av i kommunen. (Se også lok. 106, 187 og 191)

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 33 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

191 Asak mellom VI, Store gamle trær, Viktig Én av fire store eiker som det er i ferd med å vokse igjen rundt. Omkrets varierer mellom 2 og 3 meter. Viktige elementer som det finnes få av i kommunen. (Se også lok. 106, 187 og 190) 192 Oksefjellet, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Sørvestvendt skråning med gammel eksponert furuskog. Lav produksjon. På sikt potensial for arter som er knyttet til solrik furuskog 193 Langtangen sør, Urskog/gammelskog, Viktig I hovedsak furuskog på leirgrunn. Eneste av sitt slag i kommunen. Innslag av fuktig salix skog inne i furuskogen. Viktig viltområde som må sees i sammenheng med reservatene og Leiravassdragets kvaliteter. 194 Høgslund, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Flatt parti med gran- og løvskog. Ospeholt og innslag av gråor i en ellers grandominert biotop. Spredt med død ved. Forholdsvis rik leirgrunn. 195 Holm øst, Urskog/gammelskog, Lokalt viktig Lite konvekst parti i ravinelandskap med granskog. Sammenbrudd av gran. Det hekker muligens lerkefalk i dette området. Det bør derfor legges vinn på å spare trær med kråkereir. Lerkefalken jakter øyenstikkere ved Nitelva. 197 Branderud vest, Store gamle trær, Lokalt viktig Stor gammel bjørk som måler 2,5 m i diameter. 200 Bøler, Naturbeitemark, Lokalt viktig Større beiteområde i leirravine som omfatter flere smådaler og fuktige forsenkninger med gråorskog. Området er i stor grad gjødselpåvirket, men det finnes mindre områder oppe på rygger og i kantene som bærer preg av magrere forhold.

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 34 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vedlegg 4. Karplanter i Skedsmo kommunes database, totalt 375 arter

Alm Firling Kattefot Myske Alperips Flaskestarr Kattehale Myskegras Alsikekløver Flekkgrisøre Kjempepiggknopp ssp. Myskemaure Amerikamjølke Flerårsknavel microcarpum Nattfiol Andemat Flikbrønsle Kjempesøtgras Nikkebrønsle Ask Flotgras Kjevlestarr Nikkevintergrønn Aurikkelsveve Fredløs Kjøttnype Nordlandsstarr Bakketimian Frynsestarr Klovasshår Nordlig evjeblom Ballblom Fugletelg Knappsiv Nubbestarr Beitehøymol Fuglevikke Knereverumpe Nyresildre Beitesveve Furu Knerot Nyresoleie Bekkeblom Føllblom Knollerteknapp Nyseryllik Bekkekarse Geitrams Korallrot Nålsivaks Bekkestjerneblom Geittelg Kornstarr Olavsstake Bekkeveronika Gjeldkarve Korsandemat Ormetelg Berberis Gjerdevikke Korsevjeblom Osp Bergskrinneblom Gjetertaske Korsved Paddesiv Bitterbergknapp Gjøksyre Kranskonvall Pengeurt Bjørk Glattveronika Kransmynte Perlevintergrønn Bjørneskjegg Gran Krattfiol Pilblad Bleikfiol Granntjønnaks Kratthumleblom Pistia Bleikstarr Granstarr Krattmjølke Pors Blokkebær Grasstjerneblom Krekling Prestekrage Blystarr Groblad Krusetistel Prikkperikum Blåbær Grov nattfiol Krypsoleie Rankpiggknopp Blåhegg Grønnpil Krypvier Reinfann Blåklokke Gråor Kurvpil Rogn Blåknapp Gråselje Kvass-starr Rundsoldogg Blåkoll Gråstarr Langstarr Rustjerneblom Blåtopp Gul nøkkerose Leddved Rusttjønnaks Blåveis Gulaks Legeveronika Ryllik Bred dunkjevle Gulflatbelg Lerkespore Ryllsiv Bringebær Gulldusk Liljekonvall Rød jonsokblom Bråtestarr Gullkløver Linbendel Rødhyll Bukkeblad Gullris Lind Rødkløver Burot Gullstjerne Linnea Rødknapp Bustnype Gulmaure Lodnebregne Rødsvingel Busttjønnaks Gulstarr Lundrapp Rødt hønsegras Butt-tjønnaks Gytjeblærerot Lusegras Røsslyng Bøk Haremat Maiblom Sauesvingel Dikeforglemmegei Harerug Maigull Selje Duskmyrull Harestarr Mandelpil Selsnepe Dverggras Hassel Mannasøtgras Sisselrot Dvergmaure Hegg Marianøkleblom Sjøsivaks Dvergmispel Hengeaks Marigras Skavgras Dystarr Hengebjørk Marihåndart Skjermsveve Einer Hengeving Marikåpe sp Skjoldbærer Einstape Hestehov Markjordbær Skjørlok Elvesnelle Hjertetjønnaks Markrapp Skogburkne Engfiol Hornblad Mattestarr ssp. rhizodes Skogfiol Engfrytle Humle Maurarve Skogkløver Enghaukeskjegg Hundegras Meldestokk Skogrørkvein Enghumleblom Hundekjeks Melkerot Skogsalat Engkarse Hundekvein Mjødurt Skogsivaks Engknoppurt Hundekveke Molte Skogsnelle Engkvein Hvitbladtistel Moskusurt Skogstjerne Engrapp Hvitkløver Mykt brasmegras Skogstjerneblom Engsnelle Hvitlyng Myrfiol Skogstorkenebb Engsoleie Hvitmaure Myrflatbelg Skogsveve Engsyre Hvitmyrak Myrfrytle Skogsvever Engtjæreblom Hvitpil Myrhatt Skogsvinerot Evjebrodd Hvitveis Myrklegg Skogvikke Evjesoleie Hårfrytle Myrkongle Slirestarr Fagerklokke Istervier Myrmaure Slyngsøtvier Fagerknoppurt Jonsokkoll Myrmjølke Sløke Filtkongslys Jordrøyk Myrrapp Slåttestarr Fingerstarr Jåblom Myrsauløk Smalsoldogg Firblad Kanelrose Myrstjerneblom Smyle Firkantperikum Kantkonvall Myrtistel Smørbukk

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 35 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Småbergknapp Vassgro Småblærerot Vasskryp Småmarimjelle Vasspest Småpiggknopp Vassrørkvein Smårørkv ein Veikveronika Småsmelle Vendelrot Småsyre Villrips Småtjønnaks Vindelslirekne Småvasshår Vinterkarse Snerprørkvein Vrangdå Solbær Vårerteknapp Sommereik Vårkål Spisslønn Vårskrinneblom Sprikevasshår Ørevier Springfrø Åkerdylle Stankstorkenebb Åkergråurt Steinnype Åkergull Stemorsblom Åkermynte Stikkelsbær Åkersnelle Stjernestarr Åkerstemorsblom Stolpestarr Åkersvinerot Stor andemat Åkertistel Stor myrfiol Åkervortemelk Stor nøkkerose Storarve Storblærerot Storklokke Stormarimjelle Stormaure Stornesle Storrapp Storvassoleie Storveronika Strandrør Stri kråkefot Strutseving Sumphaukeskjegg Svartburkne Svarterteknapp Svartor Svartvier Sveltstarr Sveltull Sverdlilje Sylblad Sølvbunke Sølvmure Sølvmure ssp. argentea Takhaukeskjegg Takrør Teiebær Tepperot Tettegras Timotei Tiriltunge Tjønnaks Torvmyrull Tranebær Trefelt evjeblom Trollbær Trollhegg Trollurt Trådsiv Trådstarr Tunbalderbrå Tunrapp Tusenblad Tvebostarr Tveskjeggveronika Tyrihjelm Tysbast Tyttebær Tårnurt Ugrasbalderbrå Ugrasløvetann Vassarve

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 36 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Vedlegg 5. Resultater fra kartleggingen av landsnegl og andre småkryp i Skedsmo kommune.

De registrerte dyrene er delt inn i landsnegler og andre småkryp. Tallet foran artsnavnet angir antall individer belagt/observert. I mange tilfeller er enda flere individer observert i felt. Årstallene angir når arten er beskrevet og har noe med funndatoen å gjøre.

Lokalitet 1 og 2: Delvis tilplantet ravine nordvest for Slogum, PM 146523 (ikke prioriterte naturtyper) Lokalitet 1 er definert som ravinebunnen (altså eksklusive de tilplantede skråningene i ravinen). I bunnen er det en bekk og rudimenter av opprinnelig flora og fauna. Undersøkelsens mest interessante sneglefunn ble gjort her; stor ribbekøllesnegl, en art som vanligvis er knyttet til næringsrike løvskoger. Antakelig viser dette at dette tidligere var en meget rik lokalitet. Også liten ribbekøllesnegl indikerer en rikere lokalitet. Øvrige arter er vanlige.

Landsnegler 5 Macrogastra ventricosa (Draparnaud, 1801) ...... Stor ribbekøllesnegl 8 Macrogastra plicatula (Draparnaud, 1801)...... Liten ribbekøllesnegl 9 Cochlodina laminata (Montagu, 1803)...... Glatt køllesnegl 2 Cochlicopa lubrica (O.F. Müller, 1774) ...... Bred agatsnegl 6 Discus ruderatus (Férussac, 1821) ...... Brundiskossnegl 1 Succinea putris (L., 1758) ...... Stor ravsnegl 1 Arianta arbustorum (L., 1758)...... Krattsnegl 1 Cepaea hortensis (O.F. Müller, 1774)...... Hagesnegl 1 Trichia hispida (L., 1758)...... Hårsnegl 4 Euconulus fulvus (O.F. Müller, 1774)...... Lys kjeglelandsnegl 2 Nesovitrea petronella (L. Pfeiffer, 1853)...... Lys ribbeglanssnegl 6 Carychium tridentatum (Risso, 1826)...... Smal sumpsnegl 1 Arion distinctus Mabille, 1868...... Gulsålet skogsnile 1 Arion silvaticus Lohmander, 1937...... Hvitflanket skogsnile 1 Arion circumscriptus Johnston, 1828...... Gråflanket skogsnile 1 Lehmannia marginata (O.F. Müller, 1774) ...... Bleik kjølsnile 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile

Andre småkryp 1 Lithobius forficatus (L., 1758) ...... Stor steinkryper 2 Trachelipus rathkii (Brandt, 1833) ...... Rathkeskrukketroll 5 Trichoniscus pusillus Brandt, 1833 ...... Vanlig småskrukketroll 4 Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)...... Sadellangbein 1 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 1 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 1 Mitopus morio (Fabricius, 1779) ...... Fjellangbein 1 Sminthurus fuscus (L., 1758)...... Kulespretthaleart 1 Dicyrtoma fusca (Lucas, 1842)...... Kulespretthaleart

Lokalitet 2 er definert som skråningene i ravinen. Disse er tilplantet med bartrær, særlig gran, men også noe furu på østsiden. I disse områdene er det fint lite undervegetasjon, stedvis fullstendig goldt. At det tross alt finnes en del småkryparter i området, skyldes sannsynligvis først og fremst rekruttering fra ravinebunnen (lok. 1). Taigasteinkryper er en barskogsart og har sikkert ikke vært til stede før ravinene ble tilplantet.

Landsnegler 2 Cochlodina laminata (Montagu, 1803)...... Glatt køllesnegl 7 Macrogastra plicatula (Draparnaud, 1801)...... Liten ribbekøllesnegl 3 Euconulus fulvus (O.F. Müller, 1774)...... Lys kjeglelandsnegl 3 Nesovitrea hammonis (Ström, 1765)...... Brun ribbeglanssnegl 1 Arion distinctus Mabille, 1868...... Gulsålet skogsnile 1 Lehmannia marginata (O.F. Müller, 1774) ...... Bleik kjølsnile 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile 6 Discus ruderatus (Férussac, 1821) ...... Brundiskossnegl 9 Carychium tridentatum (Risso, 1826)...... Smal sumpsnegl 1 Arianta arbustorum (L., 1758)...... Krattsnegl 1 Cepaea hortensis (O.F. Müller, 1774)...... Hagesnegl

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 37 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Andre småkryp 1 Lithobius forficatus (L., 1758) ...... Stor steinkryper 1 Lithobius borealis Meinert, 1872...... Taigasteinkryper 3 Brachydesmus superus Latzel, 1884 ...... Dvergflattusenbein 1 Leiobunum rupestre (Herbst, 1799)...... Lyshoftelangbein 3 Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)...... Sadellangbein 2 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 9 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 2 Trichoniscus pusillus Brandt, 1833 ...... Vanlig småskrukketroll (1 Sciurus vulgaris L., 1758...... Ekorn)

Lokalitet 3: Dalbunnen nord for Stampetjernet, PM 198522, lokalitet 131 Ingen av de observerte småkrypartene indikerer noe spesielt. Østlig flattusenbein er ikke veldig vanlig, men hører sannsynligvis hjemme i gamle, næringsrike granskoger. Området er imidlertid spennende på andre måter; blåveis i skogbunnen indikerer en viss kalkpåvirkning, og svartspett hører til blant de grove granene i området. I sør- og østenden av tjernet ble det observert hhv. vintererle og ferske bevergnag.

Landsnegler 2 Clausilia bidentata (Ström, 1765) ...... Vanlig køllesnegl 1 Lehmannia marginata (O.F. Müller, 1774)...... Bleik kjølsnile 1 Limax cinereoniger Wolf, 1803...... Svart kjølsnile 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile 2 Euconulus fulvus (O.F. Müller, 1774)...... Lys kjeglelandsnegl 3 Nesovitrea petronella (L. Pfeiffer, 1853) ...... Lys ribbeglanssnegl 2 Cochlicopa lubrica (O.F. Müller, 1774)...... Bred agatsnegl 9 Discus ruderatus (Férussac, 1821)...... Brundiskossnegl 2 Carychium tridentatum (Risso, 1826) ...... Smal sumpsnegl

Andre småkryp 6 Trichoniscus pusillus Brandt, 1833 ...... Vanlig småskrukketroll 2 Sminthurus fuscus (L., 1758)...... Kulespretthaleart 1 Dicyrtoma saundersi (Lubbock, 1862) ...... Kulespretthaleart 14 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 5 Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)...... Sadellangbein 3 Leiobunum rupestre (Herbst, 1799)...... Lyshoftelangbein 4 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 1 Proteroiulus fuscus (Am Stein, 1857)...... Jomfrusmåtusenbein 1 Polydesmus complanatus L., 1761 ...... Østlig flattusenbein 2 Brachydesmus superus Latzel, 1884 ...... Dvergflattusenbein 3 Lithobius erythrocephalus C.L. Koch, 1847...... Rødhodesteinkryper 1 Cychrus caraboides (L., 1758)...... Sneglespiseren (løpebille)

Lokalitet 4: Ravine/bekkekløft sørvest for Torgunrud, PM 182503, Lokalitet 124 Lokaliteten er variert og rik helt oppe fra veien inn til Torgunrud og ned til der hvor det kommer inn en bekk fra nordvest. Det er mye krattskog og liggende/død ved, og i deler av området er det vanskelig å ta seg frem. Helt øverst ved veien er det en liten dam, og noe lenger nede står også ufunksjonelle rester av noe liknende. Et stykke nedover faller bekken brått ned et lite juv langs en bratt fjellvegg. Vegetasjonen er stedvis så tett at det er lite undervegetasjon. Dette er noe av årsaken til at relativt lite spennende ble funnet. Liten ribbekøllesnegl, skogtusenbein og muligens nordsteinkryper indikerer en rikere lokalitet.

Landsnegler 8 Macrogastra plicatula (Draparnaud, 1801)...... Liten ribbekøllesnegl 2 Cochlodina laminata (Montagu, 1803)...... Glatt køllesnegl 1 Clausilia bidentata (Ström, 1765) ...... Vanlig køllesnegl 1 Arianta arbustorum (L., 1758)...... Krattsnegl 1 Trichia hispida (L., 1758)...... Hårsnegl 1 Vitrina pellucida (O.F. Müller, 1774) ...... Glassnegl 1 Succinea putris (L., 1758) ...... Stor ravsnegl 5 Discus ruderatus (Férussac, 1821) ...... Brundiskossnegl 2 Cochlicopa lubrica (O.F. Müller, 1774) ...... Bred agatsnegl 2 Nesovitrea petronella (L. Pfeiffer, 1853)...... Lys ribbeglanssnegl 2 Nesovitrea hammonis (Ström, 1765)...... Brun ribbeglanssnegl 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile 1 Lehmannia marginatus (O.F. Müller, 1774) ...... Bleik kjølsnile 1 Arion fasciatus (Nilsson, 1823)...... Gulflanket skogsnile 1 Arion circumscriptus Johnston, 1828...... Gråflanket skogsnile 1 Arion fuscus (O.F. Müller, 1774)...... Gulbrun skogsnile

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 38 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Andre småkryp 5 Nemasoma varicorne C.L. Koch, 1847...... Trådtusenbein 1 Proteroiulus fuscus (Am Stein, 1857)...... Jomfrusmåtusenbein 1 Cylindroiulus britannicus (Verhoeff, 1891) ...... Skogtusenbein 2 Polydesmus denticulatus C.L. Koch, 1847 ...... Vanlig flattusenbein 10 Symphyla indet...... Dvergfotinger 2 Trichoniscus pusillus Brandt, 1833 ...... Vanlig småskrukketroll 2 Lithobius forficatus (L., 1758) ...... Stor steinkryper 2 Lithobius erythrocephalus C.L. Koch, 1847...... Rødhodesteinkryper 1 Lithobius curtipes C.L. Koch, 1847...... Nordsteinkryper 2 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 7 Oligolophus tridens (C.L. Koch, 1836)...... Tridentlangbein 2 Mitopus morio (Fabricius, 1779) ...... Fjellangbein 1 Leiobunum rupestre? (Herbst, 1799) ...... Lyshoftelangbein 1 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 2 Sminthurus fuscus (L., 1758)...... Kulespretthaleart

Ravineområdet like nordvest for Flaen, PM 177512, lokalitet 119 Flott ravineområde med relativt tett vegetasjonstak, også stedvis tett undervegetasjon. Det er imidlertid få steiner og nedfalne greiner o.l. å vende på for å finne småkryp. Området ble imidlertid ikke veldig godt undersøkt, og mange flere arter finnes sikkert i området. Inne i området ligger en dam, sannsynligvis oppstått ved at grus og løsmasser er tatt ut. Brun kjølsnile er en vanlig art som alltid er knyttet til vann- og elvebredder. Øvrige arter må regnes som trivielle. Frosken ble funnet i åkerkanten like ved Flaen.

Landsnegler 5 Clausilia bidentata (Ström, 1765) ...... Vanlig køllesnegl 3 Cochlodina laminata (Montagu, 1803)...... Glatt køllesnegl 2 Succinea putris (L., 1758) ...... Stor ravsnegl 1 Cochlicopa lubrica (O.F. Müller, 1774) ...... Bred agatsnegl 1 Arianta arbustorum (L., 1758)...... Krattsnegl 1 Cepaea hortensis (O.F. Müller, 1774)...... Hagesnegl 3 Nesovitrea hammonis (Ström, 1765)...... Brun ribbeglanssnegl 1 Nesovitrea petronella (L. Pfeiffer, 1853)...... Lys ribbeglanssnegl 8 Discus ruderatus (Férussac, 1821) ...... Brundiskossnegl 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile 1 Deroceras laeve (O.F. Müller, 1774) ...... Brun kjølsnile 1 Arion circumscriptus Johnston, 1828...... Gråflanket skogsnile 1 Arion fuscus (O.F. Müller, 1774)...... Gulbrun skogsnile 1 Arion fasciatus (Nilsson, 1823)...... Gulflanket skogsnile

Andre småkryp 5 Trichoniscus pusillus Brandt, 1833 ...... Vanlig småskrukketroll 2 Symphyla indet...... Dvergfotinger 1 Lithobius forficatus (L., 1758) ...... Stor steinkryper 1 Lithobius erythrocephalus C.L. Koch, 1847...... Rødhodesteinkryper 1 Brachydesmus superus? Latzel, 1884 ...... Dvergflattusenbein 1 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 1 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 3 Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)...... Sadellangbein 1 Sminthurus fuscus (L., 1758)...... Kulespretthaleart

Dalbunn/blokkmark øst for Asak skole, PM 177524, lokalitet 112 Frodig, mosedekt granskog med en del bregner. Mye av dalbunnen består av store, mosedekte steinblokker. Langs østsiden av området løper en bratt fjellvegg. Utvalget av arter er trivielt.

Landsnegler 1 Clausilia bidentata (Ström, 1765) ...... Vanlig køllesnegl 1 Arianta arbustorum (L., 1758)...... Krattsnegl 1 Nesovitrea petronella? (L. Pfeiffer, 1853) ...... Lys ribbeglanssnegl 3 Discus ruderatus (Férussac, 1821)...... Brundiskossnegl 1 Malacolimax tenellus (O.F. Müller, 1774) ...... Gul kjølsnile 1 Limax cinereoniger Wolf, 1803...... Svart kjølsnile 1 Lehmannia marginata (O.F. Müller, 1774)...... Bleik kjølsnile 1 Deroceras agreste (L., 1758) ...... Åkerkjølsnile 1 Arion fuscus (O.F. Müller, 1774) ...... Gulbrun skogsnile

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 39 - Kartlegging og verdisetting av naturtyper i Skedsmo kommune -

Andre småkryp 1 Proteroiulus fuscus (Am Stein, 1857)...... Jomfrusmåtusenbein 1 Lacinius ephippiatus (C.L. Koch, 1835)...... Sadellangbein 11 Nemastoma lugubre (O.F. Müller, 1776)...... Østlig svartlangbein 1 Lophopilio palpinalis (Herbst, 1799) ...... Pedipalpelangbein 1 Mitopus morio (Fabricius, 1779) ...... Fjellangbein 1 Rilaena triangularis (Herbst, 1799) ...... Trekantlangbein 1 Dicyrtoma minuta (O. Fabricius, 1783) ...... Kulespretthaleart

- Siste Sjanse rapport 2002-3, side 40