Kap. 4 Noteleiebibliotekene Og Kap. 5 Noteperiodikaene
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Kap. 4 Noteleiebibliotekene “De fordømte Leiebibliotheker” Idéen med leiebiblioteker der man for en liten avgift kunne abonnere på bøker, kom til Norge fra Danmark på slutten av 1700-tallet. Det første bokleiebiblioteket i Norge ble åpnet i Trondheim 1770. Bibliotekene ble raskt populære, ikke bare fordi det var billigere å leie enn å kjøpe, men også fordi publikum nå fikk tilgang til annen litteratur enn den overveiende religiøse som de allerede kjente. Utover 1800- tallet dukket det opp bokleiebibliotek i mange norske byer. Vi kjenner til over hundre slike samlinger – halvparten i Christiania. Størrelsen varierte sterkt, dog var de fleste på 2–3000 bind (eller nummer, benevnelsene dekker det samme). Fra begynnelsen var det først og fremst bokhandlerne som drev leiebibliotek – slik kunne de bedre sikre seg å tjene penger på sitt lager av bøker, men senere kom det mange private til, ikke minst enslige kvinner. Leiebibliotekene spilte en stor rolle som litteraturformidlere for borgerskapet – de andre befolkningsgruppene benyttet seg bare i liten utstrekning av tilbudet. Leiebibliotekene virket imidlertid også som en skarp konkurrent til bokhandlerne. Dette forhold gis en fargerik beskrivelse i H.T. Winthers månedsskrift Bien i 1837; i fortellingen “En Bogs Historie” står: Du finner mig [boken] nu i alle Leiebibliotheker. For Folk som eie saadanne har jeg en hellig Frygt. Min Papa [forfatteren, sier denne boken – det er nok egentlig bokhandleren!] kalder dem Boghandelens Vampyrer, Litteraturens Drabsmænd. ‘Disse Mennesker er det’, siger min Papa ‘som lamme Boghandelens Vinger, suge dem Marven af Benene og grave Litteraturens Grav. Saadan en Leiebibliothekar kjøber, med Rabat, eet Exemplar af en Bog, som gjør Opsigt, og føder dermed tre til fire hundrede Læsere, som igjen udlaane Bogen til tre til fire hundrede Andre. Deraf kommer det, at der selv af den interessanteste Bog sjelden bliver solgt mer en sex til ottehundrede Exemplarer; deraf kommer det at Boghandelen, denne ædleste Gren af menneskelige Industri, døer af Kræft. De fordømte Leiebibliotheker!’ Noteleiebibliotekene – de musikalske leiebibliotek som samtiden kalte dem – hadde tilsvarende posisjon. Det var i første rekke musikkhandlerne som drev dem og den første annonse finner vi i august 1822, undertegnet J[ohan] Michelsen: 77 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Skulde Nogen ønske at indtræde i et Selskab, hvoriblandt en af kyndige Musik– lærere udvalgt Samling Musikalier for Pianoforte circulere et heelt Aar, og hvor ethvert Medlem hver 14. Dag erholder 2 nye Musiknummere, for den yderst billige Priis af 3 Norske Speciedaler for Aaret, og for hvilken Summa man endog erholder til Eiendom Musik for den ene Speciedaler, da vilde man behage snarest muligt at tegne sig hos Undertegnede i Hr. Procurator Winthers Gaard i Øvre Slotsgaden No. 406 Litr. C. Udenbyes, som selv kunde besørge Ombytning, kunde ogsaa indtræde som Medlemmer. J. Michelsen Denne annonsen er interessant, ikke bare fordi den forklarer ideen detaljert og fordi man blir tilbudt et rimelig kjøp, men også fordi den henvender seg til publikum utenfor byen. Det vanlige var at bibliotekene tok sikte på bybefolk– ningen. En direkte opptelling av antall noteleiebibliotekinnehavere gir tallet 47. Overdragelser vi kjenner til av (mer eller mindre) ett og samme leiebibliotek reduserer antallet til 40. Men, dette tallet kan vi ikke stole på, av flere grunner: a) Det kan ha eksistert flere noteleiebiblioteker uten at dette er oppdaget. b) Et leiebibliotek kan ha eksistert bare på papiret, dvs avisen. c) Det er heller ikke umulig at det har funnet sted flere overdragelser enn de vi kjenner uten at man har funnet det nødvendig å gi beskjed til ettertiden om det. Vi holder oss imidlertid til antallet 47/40. Av de 47 personer – hvorav 10 kvinner – som drev noteleiebibliotekene, ser det ut til at 14 var privatpersoner, de øvrige 33 var kjøpmenn – bokhandlere og/eller musikkhandlere. Størrelsen på noteleiebibliotekene varierte stort – fra et par hundre til rundt 70.000 bind. Publikum var også her i all hovedsak rekruttert fra borgerskapet. En annonse fra Halden i 1841 viser nettopp dette: Ikke fordi at Stedet just tæller mangen fortrinlig eller udmærket Lærer i Musik der kunde ønske for sine Eleves Skyld at et saadant Bibliothek kom istand, hvor Musik til enhver Tid kunde vælges til Nytte og Gavn for disses Fremadskriden på det musikalske Gebeet; men især af den Grund at Tiden har dannet Spillere i saagodt– som enhver Familiekreds der ønske at nyde Musikunderholdning i et større og høiere Maal end hidtil tørre og trivielle Sager har sat dem istand til, maa udentvivl giøre Trangen hertil for disse saameget desto føleligere. Selv om leieavgiften var liten, var den likevel stor nok til å virke ekskluderende på store befolkningsgrupper. Den meget fåtallige overklasse ser faktisk heller ikke ut til å ha hatt noen direkte befatning med verken leiebiblioteker eller noen 78 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 musikkhandel, det må i alle fall ha vært i meget beskjeden grad. Det var for- trinnsvis i “enhver Familiekreds” innen borgerskapet vi finner aktiviteter som dette. Noteleiebibliotekene ble av stor betydning. Noter var som bøker dyre i an- skaffelse og folkebibliotek i moderne forstand med egen musikkavdeling fantes ikke. De mange bevarte kataloger gir et konkret bilde av publikums smak i skiftende tider; notebibliotekene ble jo drevet kommersielt og innehaveren måtte hele tiden ta primært hensyn til hva kundene ville ha – både når det gjelder komponister, genre og instrumentutvalg. Notebibliotekenes kataloger gir derfor et tydelig bilde av skiftende tiders musikksmak. En studie av dette har jeg imidlertid funnet ligger utenfor det foreliggende arbeids rammer. Langt de fleste bibliotekinnehavere utstyrte notene sine med omslag. Etiketten viste biblioteksnummeret og eierens navn. 79 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Noteleiebibliotekene alfabetisk C.H. BENEMANN (f. 1802), bokhandel i Bergen gr. 1832 Noteleiebibliotek 1838–48 Størrelse: 250 i 1838 Samtlige eiere: Benemann – Broch – Giertsen Catalog over Carl Benemanns Leiebibliothek i Bergen. Bergen 1844. Hans BENNECHE, kjøpmann i Kristiansand Noteleiebiblioteket eksisterte i hvertfall 1840–47. Størrelsen er ukjent. Alfred BENNETT, musikkhandel, turistbyrå osv. i Trondheim 1892-etter 1908. Noteleiebibloteket eksisterte antagelig hele denne perioden. Størrelse: 4642 nr i 1892. Katalog over A. Bennet’s Musik-Leiebibliothek, Throndhjem, 1892, 112 s. Thomas BROCH, i Bergen, senere postekspeditør i Sandefjord. Overtok Benemanns leiebibliotek i 1848. Allerede året etter overlot han det til Ed. B. Giertsen. Jørgen Nils BRØNNER (1848–1916), organist og instrumenthandler i Trondheim fra 1887 til rundt 1910. Drev antagelig leiebiblioteket gjennom hele denne perioden. I 1887 inneholdt biblioteket 3239 bind. Samtlige eiere: Floessel – Wisur – Hermansen – Lionæs – Brønner. Katalog over J. N. Brønners Musik-Leiebibliothek i Trondhjem, 1887. Brønner var altså den siste av fem eiere av samme noteleiebibliotek. 80 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Floessel 1865–74 og Wisur og Hermansen midt på 1870-tallet, Lionæs 1877–87 og endelig Brønner fra 1887. Ut fra bevarte leiebiblioteketiketter ser det ut til at størrelsen hos Floessel var på 2800 bind samt at hverken størrelse eller nummerering endret seg noe særlig før biblioteket kom til Brønner i 1887. (Eks.: ett bind hadde hos både Hermansen og Lionæs nummer 1003 mens det hos Brønner fikk nr. 1579; et annet bind hadde hos både Floessel, Wisur og Lionæs nr. 215, mens det hos Brønner fikk nr. 413). Brønners katalog omfatter som nevnt 3239 bind, en økning på 440 bind. Lauritz BØDTKER, bok- og musikkhandler i Sarpsborg 1857–1901. Notebiblioteket kjent 1869–1901. Størrelse ukjent. Theodora CORMONTAN drev musikkforlag, musikkhandel og noteleie- bibliotek i Arendal, antagelig fra 1879 til 1886. Størrelse: rundt 11.000 bind. Katalog (rekonstruert) over Theodora Cormontans Musik-Leiebibliotek, Aust- Agder-Arkivet 1980. DRAMMENS NYE MUSIK-LEIEBIBLIOTHEK, Drammen Størrelse: 2500 bind. Katalog over Drammens nye Musik-Leiebibliothek, 1879. 81 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Hansine FEILBERG, musikkhandel i Trondheim fra midten av 1860-tallet til 1891. Hadde noteleiebibliotek fra 1880. Katalogen fra 1893 inneholder 2256 bind. Katalog over Hansine Feilberg’s Boe’s musikalier, 1893. Ernst Wilhelm FLOESSEL (c 1845–1874) drev musikkhandel og noteleie- bibliotek i Fredrikstad, delvis også i Arendal på 1860- og 70-tallet. Størrelse: 2800 i 1865. Samtlige eiere: Floessel – Wisur – Hermansen – Lionæs – Brønner Katalog: se Brønner. Christian og senere Johannes FLOOR, eide i Stavanger en større bokhandel, grunnlagt 1846, til 1912. Sannsynligvis var leiebiblioteket i virksomhet en rekke år fra 1847. I 1848 var størrelsen på 500 bind. Eduard Barfred GIERTSEN, velkjent bokhandel i Bergen, grunnlagt 1848. Giertsen (1828-?) overtok Brochs leiebibliotek i 1849, året etter var omfanget kommet opp i 2500 bind. Samtlige eiere: Beneman – Broch – Giertsen Catalog over Eduard Giertsens musikalske leiebibliothek, Bergen 1850, 98 s. 82 Kari Michelsen: Musikkhandel i Norge Kapittel 4 Wilhelm M. GRAM, bokhandel i Moss 1848–55, deretter bokhandel i Christiania. I Moss hadde han også noteleiebibliotek, men vi vet ikke mer om det. GRØNNINGS ENKEs bok- og musikkhandel i Bergen eksisterte fra 1814 til 1880, med noteleiebibliotek fra 1843 Størrelse 1860: 4301 bind. Catalog