Hovedplan Avløp 2012-2021

Enebakk kommune Driftsenheten

A009491 2011 – 11 – 15

Innholdsfortegnelse Side

1 INNLEDNING ...... 4 1.1 BAKGRUNN ...... 4 1.2 HENSIKT ...... 4 1.3 PLANPERSPEKTIV ...... 5 1.4 OMFANG ...... 5 1.5 DIREKTIV ...... 5 2 OVERSIKT ...... 5

3 DIMENSJONERINGSGRUNNLAG ...... 6 3.1 BEFOLKNINGSUTVIKLING ...... 6 3.2 AREALPLAN ...... 6 4 NEDBØR ...... 7

5 MÅLBESKRIVELSE ...... 8 5.1 INNLEDNING ...... 8 5.2 MÅLOMRÅDER ...... 8 5.3 DELMÅL ...... 8 6 VANNMILJØ ...... 9 6.1 GENERELT ...... 9 6.2 VASSDRAGSKONTROLL ...... 10 6.3 KLASSIFISERING ...... 11 6.4 MÅL...... 11 6.5 STATUS ...... 12 6.5.1 Generelt ...... 12 6.5.2 Langenvassdraget ...... 12 6.5.3 Lysernvassdraget ...... 13 6.6 BØRTERVASDRAGET ...... 14 6.7 BEKKER VED FLATEBY - DRENERING TIL ØYEREN ...... 15 6.8 OPPSUMMERING VANNKVALITET ...... 15 7 INNLEKKING I AVLØPSNETTET. UTSLIPP FRA OVERLØP ...... 15 7.1 GENERELT ...... 15 7.2 AVLØPSMENGDER I 2010 ...... 15 7.3 SAMMENLIGNING AV AVLØPSMENGDER I 2009 OG 2010 ...... 16 7.4 FORURENSNING I OVERLØP ...... 17 8 KONTROLLSYSTEM FOR INNLEKKING I SPILLVANNSNETTET ...... 17

9 PÅSLIPPSTILLATELSER ...... 17

10 FORURENSNINGSREGNSKAP ...... 17

11 BESKRIVELSE AV EKSISTERENDE AVLØPSNETT...... 18 11.1 RENSEDISTRIKT ...... 18 11.2 DATA FOR LEDNINGSNETTET ...... 19 11.2.1 Generelt ...... 19 11.2.2 Pumpestasjonene ...... 19 11.2.3 Ledningsnettets lengde, materiale og leggeår ...... 20 11.3 SPILLVANNSMENGDER ...... 22 11.3.1 Generelt ...... 22

A009491 Side 1 av 32

11.3.2 Ytre Enebakk ...... 22 11.3.3 Kirkebygda ...... 23 11.3.4 Flateby ...... 23 12 TILTAK ...... 23 12.1 GENERELT ...... 23 12.2 NYTT RENSEANLEGG BARBØL ...... 25 12.3 UTVIDELSE AV RA FLATEBY ...... 25 12.4 REHABILITERING AV PUMPESTASJONER ...... 25 12.5 REHABILITERING AV AVLØPSNETTET ...... 26 12.6 OVERVANNSHÅNDTERING ...... 26 12.7 NYE ANLEGG FOR Å IVARETA UTBYGGING ...... 27 12.8 OPPDATERING AV LEDNINGSKARTDATABASEN ...... 27 12.9 FØLGE OPP VANNKVALITETEN I RESIPIENTENE ...... 27 12.10 DRIFTSKONTROLL - AVLØPSNETTET ...... 28 12.11 KONTROLL AV PRIVATE ANLEGG ...... 28 12.12 INNKJØP AV UTSTYR ...... 28 12.13 REPARASJONER, UNDERSØKELSER ...... 28 12.14 TØMMING AV SLUK ...... 28 12.15 SAMMENSTILLING AV KOSTNADER ...... 28 13 GEBYRBEREGNING ...... 30 13.1 GENERELT ...... 30 13.2 FORDELING AV KOSTNADER PÅ INVESTERING OG VEDLIKEHOLD ...... 30 13.3 GEBYRBEREGNING ...... 31 14 MÅLOPPNÅELSE ...... 31

Bilag 1 Tegninger Bilag 2 Rapport fra LimnoConsult Bilag 3 Miljørisikoanalyse Bilag 4 System for kartlegging av lekkasjer Bilag 5 Meldingsbehandling Bilag 6 Beredskapsplan

A009491 Side 3 av 32

1 Innledning 1.1 Bakgrunn Hovedplan avløp 2001-2010 ble vedtatt 7.5.2001. I planen ble de 3 renseanleggene i Ytre Enebakk, i Kirkebygda og på Flateby foreslått opprettholdt, og det ble anbefalt tiltak på ledningsnettet for å redusere innlekking. I perioden ble også ledningsnettet utvidet til å omfatte en del nye områder. Enebakk kommunestyre vedtok 22.03.2010 å legge ned renseanleggene i Ytre Enebakk og Kirkebygda og overføre avløpet til et nytt sentralrenseanlegg på Barbøl. Lokalisering av renseanlegget er vurdert i forprosjekt utarbeidet av asplan viak. Overføring av avløpsvann fra Flateby til Barbøl er vurdert, men det er besluttet at renseanlegget på Flateby opprettholdes og opprustes. Arbeidet med reguleringsplan for bygging av renseanlegg og overføringsanlegg er igangsatt. Anlegget er planlagt satt i drift i 2016. Siden planene for lokalisering av renseanleggene er avklart, fokuserer Hovedplan avløp 2012 på drift, vedlikehold og fornyelse av ledningsnettet. Gjennom dette planarbeidet legges det vekt på å redusere innlekkingen i spillvannsnettet. Planarbeidet har ikke omhandlet den private vannforsyningen. Hvor de kommunale avløpsledningene og de private vannledningene har samme trasè, bør kommunen vurdere samarbeidsmodeller for å samordne rehabiliteringstiltak og derved redusere ulempene og totalkostnadene.

Hovedplanarbeidet har i tillegg til analyse av avløpsnettet, omfattet:  revisjon av beredskapsplan for avløpsnettet  miljørisikoanalyse  system for meldingsbehandling og registrering  system for kontroll av innlekking i spillvannssystemet

1.2 Hensikt Hovedplan avløp 2012-2021 (“hovedplanen”) er utarbeidet for å:  beskrive i Enebakk kommune sine ambisjoner med avløpstjenesten og bevaring av vannmiljøet  få oversikt over tiltak for å nå kommunens målsettinger. Spesielt fokus er rettet mot å få oversikt over behovet for rehabilitering av avløpsnettet herunder inkludert kloakkpumpestasjonene. I dette arbeidet inngår en vurdering av tilknytningen (dimensjoneringen) til de ulike anleggene på lang sikt  ivareta koordinert utbygging av vann- og avløpsledninger, kabler, og samferdsel  ivareta konsekvensene av klimavariasjoner  få oversikt over nødvendig investeringsnivå og gebyrutvikling for å gjennomføre en avløpshåndtering som: -ivaretar brukerinteressene og biologisk mangfold i vannforekomstene -som reduserer risikoen for oversvømmelser og skade. Hovedplanen skal få fram sammenhengen mellom mål, tiltak og kostnader.

A009491 Side 4 av 32

1.3 Planperspektiv Hovedplanen er i så stor grad som mulig holdt på et overordnet nivå Planen omhandler prinsipielt 2 hovedperspektiv:  Et kortsiktig tiltaksperspektiv hvor hovedfokus rettes mot å: - minimalisere utslipp av forurensninger og optimalisere transport av kloakkvann til renseanlegg - redusere faren for oversvømmelser av eiendom  Et langsiktig perspektiv hvor konsekvenser av en fordobling av befolkningen er vurdert. En slik utbyggingsmodell er ikke politisk behandlet, men kun behandlet i hovedplanen. Det langsiktige perspektivet er viktig fordi overordnede tiltak må dimensjoneres for tilknytning på lang sikt.

1.4 Omfang Hovedplanen omfatter primært avløpstekniske forhold og vannmiljø. Hovedplanen er en plan for avløpssektoren for å iverksette kostnadseffektive tiltak på avløpsnettet for å tilfredsstille lokale og sentrale krav til sanitærteknisk standard og vannmiljø.

1.5 Direktiv Avløpsrensning og transport av avløpsvann styres av ulike forskrifter. Kravene til vannmiljø styres av vanndirektivet som er under implementering. Hovedplanarbeidet på avløpssiden har i de siste årene blitt påvirket av EU-direktiv. På avløpssiden er ”EU`s rammedirektiv for vann” som ble tatt inn i EØS-avtalen i 2007 og ”Forurensningsforskriftens del IV om avløp” som trådte i kraft 01. 07. 2004, de mest sentrale.

2 Oversikt Enebakk er en landbruks- og skogbrukskommune med et totalt areeal på 232 km2. Landbruket i Enebakk omfatter 30 000 mål dyrket mark hvorav 20 000 mål korn. Landbruket er årsaken til en vesentlig del av forurensningstilførselen til vassdragene. Det er gjennomført en rekke tiltak som tetting av gjødselkjeller og siloanlegg, reduksjon av husdyrhold, omlegging av jordbearbeiding, gjødslingsplanlegging, etc. som har bidratt til å bedre forholdene i vassdragene. Det vises til rapporter fra Morsa- prosjektet. Enebakk kommune har et areal på ca. 232 km2. Befolkningen var pr. 01.01.2011 10 353 personer, fordelt på:  Ytre Enebakk: 4001  Kirkebygda: 831  Flateby: 3550 Dette er også dagens rensedistrikter. De resterende: (10353-8382) = 1971 personer bor i boliger med egne renseanlegg. De private, spredte avløpsløsningene er godt dokumentert. Det vises til tegn. nr. 001, 002a-d, 003a,b, 004a,b, 004a,b, 007a-f i bilag 1.

A009491 Side 5 av 32

Kommunen er avgrenset av Øyeren på østsiden og Østmarka på vestsiden. Tilgrensende kommuner er Oslo, Ski, Lørenskog, Rælingen, Hobøl og Spydeberg.

Figur 2.1 Oversiktskart - Enebakk kommune Det er i dag ca. 660 registrerte avløpsløsninger i spredt bebyggelse, hvorav et fåtall fritidsboliger. Plassering og type anlegg er vist på tegn. nr. 007a-f i bilag 1. Noen få anlegg ligger nær eksisterende kommunale anlegg. Dersom kommunalt nett ligger i rimelig nærhet til boligen, skal boligen tilkobles dette. Det er strenge regler for etablering av nye boliger i spredt bebyggelse.

3 Dimensjoneringsgrunnlag 3.1 Befolkningsutvikling Statistikk fra Statistisk sentralbyrå ligger til grunn for vurdering av befolkningsutviklingen. Byrået angir en befolkningsmengde på ca. 13 400 i 2030. Dette tilsvarer samme utvikling som i perioden 1970 - 2007. Legges denne til grunn for utviklingen (noe nær lineær utvikling) også etter 2030, blir befolkningen i 2100 ca. 23 000, altså mer enn en fordobling av dagens befolkning. Det er derfor ikke urimelig å legge til grunn ca. en fordobling av avløpsmengdene i dimensjoneringen av overordnede hovedanlegg. Lokale tiltak må i tillegg dimensjoneres f. eks. for samtidighet i drift av avløpspumpestasjoner.

3.2 Arealplan Arealplanen har beskrevet arealer for utbygging frem til 2048. Det er forutsatt en befolkningsøkning på 1,5 % pr år. Dette gir en noe høyere befolkning enn ovennevnte prognose.

A009491 Side 6 av 32

Antall nye boenheter er totalt ca. 2000, dvs. tilsvarende ca. 6 000 personer. Det må derfor identifiseres ytterligere arealer for å imøtekomme befolkningsøkningen frem til år 2100. Disse antas å bli fordelt på Ytre Enebakk, Kirkebygda og Flateby etter samme forholdstall som de allerede utvalgte arealene i arealplanen. Arealkart er vist i bilag 1, se tegn. nr. 005 a,b,c.

25000

20000 Lineær utvikling 15000

personerAntall 10000

5000

0 1950 1960 1970 1980 1990 2000 2010 2020 2030 2040 2050 2060 2070 2080 2090 2100 År Figur 3.2.1 Befolkningsprognose 4 Nedbør For årsnedbør er det innhentet data formålinger på Flateby og Barbøl. Det foreligger ikke målinger for korttidsnedbør. 1200

1000

800

600

4040 Barbøl MM nedbør MM 4070 Flateby 400

200

0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 År Figur 4.1 Nedbørsmålinger 2001 - 2010 Som det fremgår er det ikke mulig å se noen klar trend for årsnedbøren etter år 2000. Det er imidlertid erfart at de korte regnbygene har blitt mer intense enn tidligere og at det forekommer svært intense regnbyger inne i lengre regntilfeller. Dagens varighet/

A009491 Side 7 av 32

intensitetskurver er basert på nedbørsdata fra før år 2000, og det er grunn til å dimensjonere for betydelig større nedbør enn disse kurvene angir.

5 Målbeskrivelse 5.1 Innledning Målsettingen er utformet med basis i foreliggende direktiv og den overordnede målsettingen kommunen har for vannmiljøet. Målformuleringene omfatter:  Målområder  Delmål for hvert målområde Delmålene gjelder i utgangspunktet minst for planperioden (2012–2021), men vil kunne endres i takt med ny teknologi, økt kunnskapsnivå om avløpshåndtering og endrede rammebetingelser. Kommunen utformer praktiske arbeidsmål/nøkkeltall for å måle effekten av tiltak og kortsiktige arbeidsmål. Arbeidsmålene kan være knyttet til delmål innen flere målområder. Nøkkeltallene vil i hovedsak være de samme over tid, men det kan ved behov innføres nye, kortsiktige nøkkeltall for å måle effekten av lokale tiltak. Det kan også vise seg at overordnede nøkkeltall ikke reflekterer effekten av tiltak på kort sikt.

5.2 Målområder Målområdene i den kommunale avløpsvirksomheten er:  Utslipp  Avløpssystem  Ressursbruk  Kunder  Spredt bebyggelse og hytter

Det er viktig at kvaliteten på avløpstjenesten er i henhold til definerte mål og at gebyrordningen oppfattes som rettferdig.

5.3 Delmål Under er delmål formulert for hvert målområde. Utslipp  Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av bekker, elver og vann.  Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige konsekvenser for miljøet.  Utslippstillatelsens krav skal overholdes.  Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for tilstandsforbedrende tiltak. Avløpssystem  All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett.

A009491 Side 8 av 32

 Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til forskriften  Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet *) i henhold til SSB’s definisjon av tettbebyggelse. (Med husklynger med minst 200 hjemmehørende personer med avstand mellom husene mindre enn 50 meter)

Ressursbruk  Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret.  Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv  Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen.

Kunder  Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard på avløpsnettet  Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen  Kommunen skal regelmessig informere abonnentene.

Spredt bebyggelse og hytter  Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger  Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte.  Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoblet kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte.

Målområdene med delmål og tilstand før og etter tiltak, er sammenstilt i tabell 14.1 på side 32. 6 Vannmiljø 6.1 Generelt Kommunen har et betydelig overvåkningsprogram på resipientsiden. Arbeidet administreres og gjennomføres av LimnoConsult AS. I Bilag 2 er vedlagt en rapport fra LimnoConsult AS. Her er gjengitt resultatene fra utført analyse av vannprøver i de siste ca. 15 årene. I tillegg er det gitt en beskrivelse av tilstanden i resipientene i forhold til naturlig biologisk status og modifisert biologisk status. Totalt har det siden 1980-tallet vært tatt ut vannprøver for analyse ved i alt ca. 40 prøvepunkter. For plassering av målestasjoner, vises det til tegn. nr. Det vises til tegn. nr. 006a, b, c i bilag 1. Tilførselen av fosfor fra Enebakk til Morsa er relativt liten, se figur 5.1.1.

A009491 Side 9 av 32

I det etterfølgende er det gjengitt et sammendrag av rapport fra LimnoConsult. EUs vanndirektiv er under implementering og det er på nåværende tidspunkt ikke endelig avklart hvordan tilstand skal beskrives. Sammendraget baserer seg derfor på dagens system.

Figur 6.1.1 Tilførsler til Morsavassdraget ihht. statusrapport 2001

6.2 Vassdragskontroll Den lokale vannkvalitetsovervåking i Enebakk kommune startet i 1996 som en del av kommunens arbeid med hovedplan for avløp og vannmiljø. Hovedhensikten med den lokale vannkvalitetsovervåking er å bedre informasjonen om vannkvalitetens tilstand og utvikling i kommunens vassdrag, øke kunnskapene om lokale forurensningskilder og bedre grunnlaget for mer effektive tiltak. Vannkvalitetsovervåkingen har blitt gjennomført for å: • Kartlegge vannkvaliteten i alle større og mindre vassdrag som kan være forurenset • Kartlegge alle forurensningskilder av betydning • Overvåke langsiktige endringer i vannkvaliteten i alle viktige vannforekomster som følge av lokal vannforurensning og å vurdere eventuelle langsiktige endringer i lokalitetenes økologiske tilstand og biologiske mangfold. • Gi datagrunnlag for fastsettelse av vannkvalitetsmål og for vurdering av mål oppnåelse på grunnlag av foreslåtte tiltak og kostnader. Det analyseres på parametere som total fosfor (TP), total reaktivt fosfor (TRP = potensielt biotilgjengelig fosfor), fytoplankton (PALG = planktonalger) i innsjøer og begroingsalger (BALG) i bekker og elver og. TRP blir målt for på sikt å få et bedre mål

A009491 Side 10 av 32

på hvilken andel av TP som er biotilgjengelig for alger. Det er også viktig å måle TRP for å foreta en bedre målfastsetting og fornuftig tiltaksanalyse. En oversikt over måleparametre/terskelindikatorer er gjengitt i rapport fra Limnoconsult i bilag 2.

6.3 Klassifisering Det fosforbaserte klassifiseringssystemet, som er anvendt i Osloområdet siden 1982 har 5 klasser og er basert på SFTs klassifisering for fosfor. Det nye EU-baserte klassifiseringssstem (se veileder, ikke ferdig utviklet) skal ta hensyn til de biologiske (økologiske) forhold. Fosforklassifiseringen vil variere med konsentrasjonen som følge av bl.a. høyde over havet, kalsium, humus og suspendert stoff (uorganiske partikler). Tabell 6.3.1 Tilstandsklassifisering Tilstandsklasse (trofigrad)

Parameter 1 2 3 4 5

Meget god God Mindre god Dårlig Meget Dårlig TotalfosforTP (µg P/l) <7 9-11 12-21 22-50 >50 Total reaktivt fosfor, TRP, (µg P/l) <3 4-7 8-18 19-45 >45 Planktonalger PALG, (mg våtvekt/l) <0,25 0,26-0,8 0,81-2,7 2,71-7,0 >7,0 Begroingsalger BALG (klasse) 1 2 3 4 5

6.4 Mål Tiltak i et nedbørfelt er underlagt vanndirektivet som er under implementering. Fylkesmannen i Akershus har utformet følgende strategiske mål for vannforekomster: "Det skal sikres en vannkvalitet i ferskvannsforekomster og i marine områder som bidrar til opprettholdelse av arter og økosystemer og som ivaretar hensynet til menneskers helse og trivsel." I hovedplanen for Enebakk kommune er det i målsettingene for vannforekomstene lagt vekt på å bedre forholdene for bading, fritidsfiske, jordvanning og gyteforhold for fisk og kreps. Badevannskvalitet har høyest prioritert av brukerinteressene. I innsjøene skal det være: • egnet til bading • egnet til fritidsfiske, laksefisk skal ha gode gyteforhold • egnet til jordvanning i øvre deler av vassdragene Mål for tilstand er klasse 3 i nedre deler av vassdragene og klasse 2 i øvre deler av vassdragene Vannkvaliteten i sidebekker til hovedvassdrag styres av vannmiljømålene til hovedvassdraget. Målsetting for andre vannforekomster:

A009491 Side 11 av 32

• I bekker med utløp i innsjøer skal vannkvaliteten være slik at fisk har gode gyteforhold. Mål for tilstand er klasse 3 - 4 • Alle badeplasser i innsjøer skal være egnet til bading Mål for tilstand er klasse 2 (tarmbakterier)

6.5 Status 6.5.1 Generelt I henhold til EUs vanndirektiv skal vannforekomstene på sikt ha ”god økologisk status”. I forhold til klassifiseringssystemet synes grensen mellom god og moderat økologisk status i Enebakk å ligge i klasse 2-4 avhengig av partikkel- og saltpåvirkning.

Nedre del av Langen og Vågvann synes klasse 2-3 å være et godt mål (> 10 ug P/l). Mjær er mer erosjonsutsatt og klasse 3 er et mer realistisk mål.

Børterelva nederst er for eksempel betydelig påvirket av partikler (som følge av erosjon) og vil ha en mindre streng terskel for overgangen mellom god og moderat økologisk status.

Små bekker som drenerer til Øyeren er ofte lite forurenset øverst men bli utsatt for tilførsler av kloakk og landbruksavrenning nederst og et realistisk mål kan være klasse 3-4 ved lav- og middelvannføring. 6.5.2 Langenvassdraget I Langen (LANA), Vågvann (VGV) og Mjær (MJR) har vannkvaliteten ikke endret seg signifikant siden 1996 – perioden sett under ett. Årsakssammenhenger: Stabilitet i vannkvaliteten skyldes utbedring og vedlikehold av ledningsnettet for å forhindre kloakkavrenning. I tillegg er store områder hvor det tidligere var spredte avløpsløsninger, tilknyttet kommunalt nett. Variasjoner fra år til år skyldes ofte klimavariasjoner. Flommer fører til økte konsentrasjon av TP og TRP. Råkenbekken: Det har ikke vært signifikant endring med hensyn til fosfor i perioden 1997 – 2010. Vannkvaliteten for fosfor har vært klasse 2 – god. I de senere årene har imidlertid algeklassen blitt betydelig dårligere (klasse 5) noe som skyldes meget høy konduktivitet i vannet (ofte > 500-1000 µS/cm). Årsaken til dette var avrenning fra deponert masse. Denne er nå fjernet og det forventes en bedring i vannkvalitet. Små tilførselsbekker til Mjær (MJR1, MJR2, MJR3, MJR4) hadde dårlig vannkvalitet klasse 4. Det har ikke vært noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997. Forslag til tiltak: Avløpsnettet: Rehabilitering for å redusere overløpsdrift Avløp fra tette flater: Avrenning fra industriområde nord i Råkenbekken må utredes

A009491 Side 12 av 32

Figur 6.5.2.1 Totalfosfor nederst i Langenvasdraget

Figur 6.5.2.2 Totalfosfor t i Vågsvannet

Figur 6.5.2.3 Totalfosfor i Mjær

6.5.3 Lysernvassdraget

6.5.3.1 Lyseren (LYS1) Lyseren er overvåket av NIVA for Spydeberg kommune. Innsjøen med nedbørfelt ligger for en stor del også i Enebakk kommune. Vannkvaliteten er god (klasse 2). I perioden 1983 – 2002 var det en forverring av vannkvaliteten, mens det i de senere årene har vært en bedring.

6.5.3.2 Små bekker som drenerer til Lyseren Overvåkes av Spydeberg kommune. Økende tilførsler av kloakkfosfor fra spredt bebyggelse.

A009491 Side 13 av 32

Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima Forslag til tiltak: Spredt bebyggelse/hytter: Rehabilitere gamle avløpsanlegg fra boliger

Lyseren - Total fosfor (TP)

20 18 16 14 12 10 8 6 4 2

Total fosfor (ug P/l) (ugfosforTotal 0

Mål

1981 1982 1984 1985 1988 1991 1992 1994 1995 1998 2001 2002 2004 2005 2008 1983 1986 1987 1989 1990 1993 1996 1997 1999 2000 2003 2006 2007 2009 2010 ÅR

Figur 6.5.3.2.1 Totalfosfor i Lyseren

Lyseren - Klorofyll a

14 12 10 8 6 4 2

Klorofyll a (ug/l) a Klorofyll 0

Mål

1981 1982 1985 1986 1989 1990 1991 1994 1995 1998 1999 2002 2003 2006 2007 2010 1983 1984 1987 1988 1992 1993 1996 1997 2000 2001 2004 2005 2008 2009 ÅR

Figur 6.5.3.2.2 Klorofyll a i Lyseren

6.6 Børtervasdraget Vannkvalitet 2010 og langsiktig utvikling: Vannkvaliteten er dårlig klasse 4. Det er ikke registret noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997 Dårlig vannkvalitet skyldes for en stor grad avrenning fra landbruksområder med mye erosjon. Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima

A009491 Side 14 av 32

Figur 6.6.1 Totalfosfor (TP)og biotilgjengelig fosfor (TRP) i Børterelva

6.7 Bekker ved Flateby - drenering til Øyeren Vannkvaliteten er dårlig klasse 4. Det er ikke registret noen signifikant endring i vannkvaliteten siden 1997. Dårlig vannkvalitet skyldes for en stor grad avrenning fra landbruksområder med mye erosjon. Variasjoner fra år til år kan skyldes naturlige svingninger i klima.

6.8 Oppsummering vannkvalitet Vannkvaliteten i resipientene i Enebakk holder gjennomgående en tilfredsstillende kvalitet i forhold til de målene som er satt for brukerinteressene. For de kommunale anleggene er de største problemene knyttet til regntilfeller med etterfølgende overløpsdrift i badesesongen. De tiltakene som er iverksatt på ledningsnettet har gitt resultater, og utslippene fra ledningsnettet til Morsavassdraget er redusert de siste årene. I forhold til de oppsatte mål, er det fremdeles et lite avvik. Dette skyldes utslipp fra landbruket som i noen grad er nedbøravhengig (utvasking) og utslipp fra ca. 660 spredte avløpsanlegg. Det bør vurderes ytterligere tiltak på sidebekkene for å nå målsettingen, og de spredte avløpsløsningene bør oppgraderes hvor det er behov for dette.

7 Innlekking i avløpsnettet. Utslipp fra overløp 7.1 Generelt Aquateam - Norsk vannteknologisk senter AS - utarbeider årsrapport for driften av renseanleggene i Enebakk. Det vises til årsrapportene. Deler av beregningsgrunnlaget er i tillegg til de kontinuerlige målingene, basert på prøvetaking og observasjoner 1 gang pr. måned. De utførte målingene anses som et tilfredsstillende beregningsgrunnlag for beregning av utviklingstendens.

7.2 Avløpsmengder i 2010 Teoretisk gjennomsnittlig avløpsmengde med en spesifikk avløpsmengde på 175 l/p*d er beregnet som følger, (ekskl. eventuell næringsvirksomhet): Ytre Enebakk: 7,95 l/s, tilsvarende en årsavløpsmengde på 250 000 m3.

A009491 Side 15 av 32

Kirkebygda: 1,75 l/s, tilsvarende en årsavløpsmgde på 55 000 m3 Flateby: 7,2 l/s, tilsvarende en årsavløpsmengde på 227 000 m3 Målte tilførte årsavløpsmengder til renseanleggene er ifølge årsrapporten i 2010: Ytre Enebakk: 404 000 m3 Kirkebygda: 120 000 m3 Flateby: 383 000 m3 Fremmevannsmengdene i avløpsnettet er da: Ytre Enebakk: (404 000 - 250 000) = 154 000 m3/år, eller 4,9 l/s i gjennomsnitt Kirkebygda: (120 000 - 55 000) = 65 000 m3/år, eller 2,1 l/s i gjennomsnitt Flateby: (383 000 - 227 000) = 156 000 m3/år, eller 4,9 l/s i gjennomsnitt Med det registrerte spillvannsnettet, blir da gjennomsnittlig innlekkking: Ytre Enebakk: 4,9/37 = 0,14 l/s*km Kirkebygda: 2,1/10 = 0,2 l/s*km Flateby: 4,9/16 = 0,31 l/s*km Tilsvarende beregninger kan gjennomføres for 2009.

7.3 Sammenligning av avløpsmengder i 2009 og 2010 Hovedtallene for avløpsmengder i 2009 og 2010 er sammenstilt i tabell 8.3.1. Tabell 7.3.1 Sammenstilling av avløpsmengder for 2009 og 2010 Ytre Enebakk Kirkebygda Flateby Renseanlegg 2009 2010 2009 2010 2009 2010

Årsavløpsmengde, 1000 m3 434 404 126 124 353 383

Overløpsmengde, m3 53001 18904 216 0 0 12714 Maks. døgnavløpsmengde, m3//døgn 3549 2873 1373 1668 1896 1984 Midlere innlekking l/s*km 0,16 0,14 0,22 0,21 0,24 0,31 Maks. døgninnlekking, l/s*km 0,89 0,68 1,4 1,6 0,9 1,0

Min. døgnavløpsmengde, m3//døgn 502 526 1 112 560 661

Teoretisk spillvannsmengde, m3/døgn 700 700 152 152 625 625 De utførte målingene tyder på uregelmessigheter på avløpssystemet/feilmålinger. Uten detaljkunnskaper om aktivitet i avløpsfeltene, er det grunnlag å angi følgende hovedtrekk:  Rehabiliteringsarbeidet i Ytre Enebakk har resultert i reduserte fremmedvannsmengder  I Kirkebygda har det vært gjennomført tiltak på vannledningsnettet. Dette kan kortvarig ha påvirket tilførselen av vann til renseanlegget ved gravearbeider nær avløpsledningene. I tillegg har det utvilsomt vært uregelmessigheter med målingene. Ut fra en totalvurdering er sannsynligvis forholdene uendret i Kirkebygda fra 2009 til 2010. De tilførte fremmedvannmengdene er relativt sett høyest i Kirkebygda hvor maksimal døgnvannmengde er ca. 10 x spillvannsmengden. For Ytre Enebakk og Flateby er forholdstallet 3-4.

A009491 Side 16 av 32

 På Flateby er midlere tilført fremmedvannmengde noe høy. Dette kan skyldes tilførsel av vann fra lekkasjer på vannledningsnettet, men nattforbruket på Flateby er ikke spesielt høyt. Tilførsel av vann fra bekkene i området er derfor mer sannsynlig. Døgnblandprøven for maksimaldøgnet angir den minste tilførselen av totalfosfor, hvilket kan skyldes avvik knyttet til prøvetaking/analysearbeid.

7.4 Forurensning i overløp Ut fra årsrapportene er det målt følgende avløpsmengder i overløp i 2010: Ytre Enebakk: 19 000 m3 - i tillegg noe uregistrert overløp etter forsedimentering Kirkebygda: 0 Flateby: 13 000 m3 Utslippene på Ytre Enebakk og Flateby RA utgjør derfor ca 4,5 % av årsavløpsmengden. Dette er noe høyt for et separatsystem. Innlekkingen skjer imidlertid ikke jevnt over året, og målingene viser at det i tørrvær er liten innlekking. Størst fremmedvannsmengde er under nedbør og snøsmelting, og det er i disse periodene at urenset kloakk går i overløp. Ut fra de maksimale avløpsmengdene og en normaldistribusjon av flomavløpsmengder, er gjennomsnittlig fortynning av overløpsvannet 1:3, dvs. konsentrasjonen i overløpsvannet er ca. 2,5 g/m3. eller 80 kg totalfosfor i året.

8 Kontrollsystem for innlekking i spillvannsnettet En del av hovedplanarbeidet har vært å etablere et oversiktlig modell for kontroll av innlekking i spillvannsnettet. Systemet er utarbeidet i Excel. Grunnlagsdata er, antall personer, antall km spillvannsledning, pumpekapasitet i pumpestasjonene og avleste pumpetimer - primært fra driftskontrollanlegget, men ved behov manuell avlesning på telleverket i pumpestasjonene. Hvor hurtig lekkasjer påvises er avhengig av nøyaktigheten i de innlagte data og hvor ofte data legges inn. Det er et forbedringspotensiale både når det gjelder datagrunnlag og signalkvalitet i driftskontrollanlegget. Arbeid med dette er igangsatt og må prioriteres.

9 Påslippstillatelser Det er få bedrifter med påslipp til nettet i Enebakk. Det er ikke utarbeidet påslippsavtaler. Enebakk kommune må påse at bedrifter hvor det er påkrevd, har internkontrollsystemer med rutiner for prøvetaking. Påslippsavtaler må utarbeides.

10 Forurensningsregnskap Det foreligger ikke gode målinger som kan legges til grunn for et forurensningsregnskap. Basert på:  registrering av hvor mange timer overløp foran pumpestasjonene har vært i drift  målinger av utløpsmengder og overløpsmengder i avløpsrenseanlegget

A009491 Side 17 av 32

 data fra landbruksmyndighetene vedr. areal dyrket mark og husdyrhold og beregning av utslipp fra spredt bebyggelse, er det utført en grov beregning av hvordan utslipp av totalfosfor fordeler seg mellom de ulike utslippskildene.

Utslipp fra transportsystemet 50 kg/år Utslipp fra overløp 80 kg/år Utslipp fra renseanleggene 250 kg/år Utslipp fra spredt bebyggelse 650 kg/år Utslipp fra landbruket, 30 km2 da hvorav 20 km2 korn 1000 kg/år Sum 2 030 kg/år

Siden det kun er regnet med utslipp fra dyrket areal med korn, er reelt utslipp fra landbruket noe høyere. Det skal anføres at tallene er svært grove og må anvendes med forsiktighet.

Fra overløp Fra spredt 4 % bebyggelse 32 %

Landbruket 50 %

Fra avløpsnettet 2 % Fra renseanleggene 12 %

Figur 10.1 Foresningsregnskap - totalfosfor Biotilgjengelighet er forskjellig for de ulike utslippskildene. Utslipp fra overløp er mer uheldig enn utslipp av renset avløpsvann eller utlekking til grunnen. Fordeling basert på biotilgjengelig fosfor vil redusere andelen fra landbruket. Selv om tallene er beheftet med betydelige usikkerhet, er forholdet mellom de ulike kildene sannsynligvis av riktig størrelsesorden. Tiltak på avløpsnettet for å fjerne overvann vil redusere utslippet fra nettet, overløp og fra renseanlegg. Det er imidlertid relativt små mengder som slippes ut fra nettet.

11 Beskrivelse av eksisterende avløpsnett 11.1 Rensedistrikt I tabellen under er vist dagens og stipulert langsiktige tilknytning til de 3 eksisterende renseanleggene. Siden det bygges nytt renseanlegg på Barbøl og Ytre -Enebakk og Kirkebygda legges ned, er det summen av den fremtidige tilknytningen til disse renseanleggene som blir dimensjonerende for det nye renseanlegget.

A009491 Side 18 av 32

Tabell 11.1.1 Eksisterende og fremtidig tilknytning til renseanleggene Renseanlegg Utslippstillatelsens Tilknytning 2010 Tilknytning på Anmerkning Grenseverdi pe personer lang sikt, pe

Ytre Enebakk 3800/5000 *) 4001 9501 + skole og div næring Kirkebygda 2000 831 1831 + kommuneadm, næring, Flateby 4000 3550 8685 +aldershjem næring, skole, Barbøl - 0 11331 Sum Ytre Enebakk og Spredt - 1971 1500 SeparateKirkebygda løsninger Sum - 10353 21516 *) hhv. forurensningsmessig/hydraulisk Tilknytningen til det nye renseanlegget blir altså ca. 11 350 p + noe fra næring på sikt. I forprosjektet er det lagt til grunn en dimensjonering på 12 500 pe, hvilket synes som et robust grunnlagstall for å kunne motta noe fremmedvann i en periode til nettet er rehabilitert.

11.2 Data for ledningsnettet 11.2.1 Generelt Ledningsnettet omfatter kommunens hovedledninger, kummer, pumpestasjoner, overløp og det private ledningsnettet. I det etterfølgende er det kommunale spillvannsledningsnettet beskrevet slik et fremgår av kommunens ledningsdatabase og samtaler med kommunenes driftspersonell. 11.2.2 Pumpestasjonene I tabell 11.2.2.1 er data for pumpestasjonene sammenstilt.

Tilknytning eget felt er antall personer som tilføres stasjonen ved gravitasjon fra eget felt, mens sum tilført personer er alle personer i tillegg inkluderer personer som pumpes til stasjonen av en eller flere pumpestasjoner.

Tabell 11.2.2.1 Pumpestasjonene – data for eksisterende tilknytning Rensedi Navn Tag-nr Resipient Tilknytn. Sum tilført m ledning i Anleggsår strikt.. eget felt personer eget felt personer Gran 2 PK14 Bindingsvann 17 17 50 1992 Andersrud PK15 Bindingsvann 53 53 1143 1994 Gran 1 PK13 Bindingsvann 0 70 791 1992 Harehøgda PK12 Bindingsvann 14 84 907 1992 Bakken PK23 Vågvannet 61 98 1048 1996 Setra PK22 Vågvannet 37 37 825 1996 Ytre Tangen 3 PK25 Langen 33 33 1131 1996 Enebak Tangen 2 PK26 Langen 37 37 670 1996 k Tangen 1 PK27 Langen 9 46 631 1996 Nygård PK28 Langen 34 113 935 1996 Råken PK11 Vågvannet 552 847 10124 1992 Kvernstubekken PK10 Vågvannet 387 1234 1582 1980 Bunn PK09 Vågvannet 158 1392 1055 1975 Svarthol PK08 Vågvannet 697 2089 3393 1975 Bråtan PK33 Mjær 119 119 334 1980

A009491 Side 19 av 32

Elvestova PK07 Mjær 332 620 3052 1970 Bjerke PK30 Mjær 23 169 289 2004 Svenskerud PK31 Mjær 95 146 834 2004 Bekkelaget PK32 Mjær 51 51 533 2004 Elverum PK05 Børterelva 211 211 2850 1998 Kirkeby Klokkerud PK06 Børterelva 43 254 911 1998 gda Krokeng PK16 Børterelva 186 440 1569 2002 Krona PK17 Børterelva 91 91 452 1987 Rud PK18 Øyeren 7 7 612 1987 Melgård PK21 Øyeren 216 216 700 2003 Flateby Betel PK03 Øyeren 4 105 180 1998 Stranden PK01 Øyeren 32 32 604 1998 Lund PK02 Øyeren 69 101 1466 1998

11.2.3 Ledningsnettets lengde, materiale og leggeår Ledningsnettet i Enebakk er kun separatsystem, dvs. kloakkvann og overvann transporteres i separate rør. Ved tiltak på spillvannsnettet må også overvannsledningene omfattes av tiltaket. Den totale lengden av spillvannsledninger i Enebakk er ca. 67 km. Av dette er ca. 8 km pumpeledning, dvs. ca. 59 km er selvfallsledning. Ledningsnettets alder og materiale er bare delvis registrert i eksisterende ledningsdatabase, og det er valgt å legge byggeår for pumpestasjonene til grunn for alder og dermed rørmateriale. Fram til ca. 1970 ble det i hovedsak benyttet betongrør, mens det senere er benyttet PVC-rør. Betongrørene og de første årsklassene av PVC-rør tilfredsstiller ikke dagens krav til ledninger som skal transportere spillvann langs følsomme resipienter. På figurene 11.2.3.1,-2, og 3 er vist utviklingen av ledningsnette i de 3 rensedistriktene.

45000 40000 35000 30000 25000 20000 15000

10000 Antall mAntall spillvannsledning 5000 0 1970 1980 1990 2000 2010

År

Figur 11.2.3.1 Utvikling av ledningsnettet i Ytre Enebakk

A009491 Side 20 av 32

12000

10000

8000

6000

4000

Antall mAntall spillvannslednding 2000

0 1980 1990 2000 2010

År

Figur 11.2.3.2 Utvikling av ledningsnettet i Kirkebygda

20000 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000

4000 Antall mAntall spillvannsledning 2000 0 1980 1990 2000 2010

År

Figur 11.2.3.3 Utvikling av ledningsnettet på Flateby

Figur 11.2.3.4 Utvikling av ledningsnettet i Enebakk(totalt) Som det fremgår har det vært en noenlunde jevn utvikling i perioden 1980 - 2000, mens etter år 2000 er utbyggingstakten av nettet flatet ut. Det er altså i hovedsak ca. 11 km ledning i Ytre Enebakk som må utbedres. Av disse er allerede ca. 2 k m enten rehabilitert eller under rehabilitering. Det gjenstår altså 9 km som bør utbedres på kort sikt. I tabell 11.2.3.1 er data for de ulike avløpsfeltene i de 3 rensedistriktene sammenstilt. Tabell 11.2.3.1 Oversikt over spillvannsnettet i de ulike avløpssonene Rensedistrikt Sonenavn Lengde Lengde Sum Antatt Anmerkning Selvfalls- Pumpe- Spillvanns- leggeår ledning, ledning ledning m m m

A009491 Side 21 av 32

Gran 2 51 416 467 1992 Andersrud 666 650 1316 1994 Gran 1 92 275 367 1992 Harehøgda 438 465 903 1992

Bakken 494 90 584 1996

Setra 725 70 795 1996 Tangen 1 28 195 223 1996 Ytre Tangen 2 691 255 946 1996 Enebakk Tangen 3 637 490 1127 1996 Basert på byggeår for Nygård 543 160 703 1996 pumpe-stasjonene Råken 9757 455 10212 1992 Kvernstubekken 1760 145 1905 1980 Bunn 921 155 1076 1975 Svarthol 3831 265 4096 1975 Elvestova 2764 175 2939 1970 Bråtan 251 85 336 1980 Bjerke 511 285 796 2004 Svenskerud 985 320 1305 2004 Bekkelaget 532 375 907 2004 RA Ytre Enebakk 8155 0 8155 1970 Sum Ytre Enebakk 33832 5326 39158 Elverum 2852 255 3107 1998 klokkerud 959 260 1219 1998 Krokeng 1707 110 1817 2002 Basert på byggeår for Kirkebygda Krona 490 255 745 1987 pumpe-stasjonene RA Kirkebygda 3935 0 3935 1975 Sum Kirkebygda 9943 880 10823 Stranden 480 125 605 1998 Lund 767 770 1537 1998

Betel 180 195 375 1998 Basert på byggeår for Flateby Melgård 798 225 1023 2003 pumpe-stasjonene Rud 291 195 486 1987 RA Flateby 13353 0 13353 1980 Sum Flateby 15869 1510 17379 Totalt 119288 15432 134720

11.3 Spillvannsmengder 11.3.1 Generelt I bilag4 er vedlagt oversikt over alle pumpestasjonene med eksisterende og fremtidig tilknytning. Transportsystemet er beskrevet dynamisk i Excel slik at det er mulig å simulere effekten av ulik tilknytning til de ulike pumpestasjonene.

11.3.2 Ytre Enebakk I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging.

Tabell 11.3.2.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Ytre Enebakk

A009491 Side 22 av 32

Eksist. forhold Fremtidige forhold Antatt eksist Navn Tilknytning, Dim. avløps- Tilknytning, Dim avløps- kapasitet, Anmerkning p mengde, l/s p mengde, l/s l/s Råken 847 4,90 1297 7,5 9,7 Kvernstubekken 1234 7,1 3734 21,6 7,9 Bunn 1392 8,0 4392 25,4 7,9 Svarthol 2089 12,1 5589 32,3 17,7 Elvestova 620 3,6 1670 9,6 7,9 RA Ytre 4001 23,1 9501 55 19,5 Enebakk*) *) overføres fremtidig til Barbøl 11.3.3 Kirkebygda I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er kun tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging.

Tabell 11.3.3.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Kirkebygda Eksist. forhold Fremtidige forhold Antatt eksist Navn Tilknytning, Dim. avløps- Tilknytning, Dim avløps- kapasitet, Anmerkning p mengde, l/s p mengde, l/s l/s Elverum 211 1,2 1011 5,8 9,7 Klokkerud 254 1,4 1054 6,1 9,7 Krokeng 440 2,5 1240 7,2 7,8 Krona 91 0,5 191 1,1 7,8 RA Kirkebygda 831 3,8 1831 10,5 13,9 *) *) overføres fremtidig til Barbøl

11.3.4 Flateby I tabellen under er data for de ulike avløpsfeltene i rensedistriktet sammenstilt. Det er kun tatt med felt med fremtidig utbygging og siste stasjon på overføringsanlegg uten utbygging.

Tabell 11.3.4.1 Spillvannsmengder i rensedistrikt Flateby Eksist. forhold Fremtidige forhold Antatt eksist Navn Tilknytning, Dim. avløps- Tilknytning, Dim avløps- kapasitet, Anmerkning p mengde, l/s p mengde, l/s l/s Betel 105 4,90 2740 7,5 16,4 Melgård 216 1,2 216 1,2 16,4 Rud 7 7,1 7 21,6 7,9 RA Flateby 3550 8,0 8685 25,4 16,7

12 Tiltak 12.1 Generelt Avløpsnettet i Enebakk er relativt nytt. Renseanleggene er imidlertid gamle på grunn av at de ble anlagt samtidig med de første avløpsledningene, og de 3 eksisterende anleggene må oppgraderes. 2 av anleggene - RA Ytre Enebakk og RA Kirkebygda, er besluttet nedlagt og avløps- vannet fra de 2 anleggene skal overføres ril nytt renseanlegg på Barbøl i 2016. Tilsvarende er noen pumpestasjoner bygget samtidig med de første ledningene, og none av disse er allerede rehabilitert.

A009491 Side 23 av 32

De eldste ledningene er lagt i Vågslia i Ytre Enebakk. På grunn av innlekking og overvannsproblemer, er noen ledninger allerede rehabilitert.

Erfaringsmessig er det betydelige feil på de private ledningene, og når de kommunale ledningene og kummene rehabiliteres, må det gis pålegg om utbedring av de private stikkledningene. Dersom dette ikke gjennomføres grundig og systematisk vil effekten av rehabiliteringen bli mindre på kort sikt, og sannsynligvis bli borte på litt lengre sikt. Selv om vannforsyningen er privat, er det formålstjenlig å samarbeide med det private vannverket når ledningsnettet rehabiliteres. 4 1995 1998 2004 Prognose 2 Teoretisk spillvannsmengde

levik RA g

til Fu

m Mill 0 0 24 52 100 % separatsystem Figur 12.1.1 Eksempel fra Moss kommune hvor resultatet av et langsiktig separeringsarbeid er svært oppløftende

Erfaringer fra bl. a. Moss kommune viser at det er mulig å bygge et tett avløpsnett. Selv om tiltakene her har vært separering, er resultatet relevant for rehabilitering i Enebakk, se figur 12.1.1.

Ledningskartverket har behov for oppdatering. Dette planlegges med tilsvarende arbeid i de private vannverkene.

Driftskontrollanlegget som overvåker avløpsnettet, er tidsmessig. Alarmfunksjonen synes tilfredsstillende, men data som driftstid på pumper blir ikke registrert riktig.

Det er derfor behov for å gjennomføre/videreføre tiltak innen følgende områder:

Investeringstiltak: - bygge nytt renseanlegg på Barbøl, inkludert bygging av nye overføringsanlegg for å overpumpe avløpsvann fra Ytre Enebakk og Kirkebygda - utvide RA Flateby - rehabilitere pumpestasjoner - rehabilitere avløpsnettet - overvannshåndtering i eksisterende boligområder

Drift/vedlikehold: - oppgradere ledningskartdatabasen - følge opp vannkvaliteten i resipientene - oppgradere driftskontrollanlegget

A009491 Side 24 av 32

- kontroll av private anlegg - utstyr- reparasjoner - tømming av sluk

12.2 Nytt renseanlegg Barbøl Anlegget er utredet av asplan viak i utredningen: "Enebakk sentralrenseanlegg - forprosjekt" primo 2010. Her er nødvendige anlegg kostnadsberegnet til: Nytt sentralrenseanlegg 61,3 mill kr nye pumpestasjoner 15,0 mill kr Nytt ledningsnett 39,7 mill kr Kostnadene inkluderer: - ny overføring fra Krokeng pumpestasjon via Krona pumpestasjon til Barbøl. - ombygging av Ytre Enebakk renseanlegg og overføringsanlegg til Barbøl. Det er i gangsatt planarbeid for å kombinere overføringsanlegget med ny gang/sykkelvei.

12.3 Utvidelse av RA Flateby Økning av kapasiteten ved Flateby rensanlegg, er utredet av PAVATEC AS i november 2010. I avsnitt 4 er det beregnet at fremtidig tilknytning kan bli 7500 personer + næring, altså ca. 8000 pe. Kostnadene for å utvide den kjemiske delen av anlegget til 8 000 pe, og den biologiske delen til 6 000 pe er beregnet til 10,65 mill kr. Det eksisterende anlegget er nedslitt og tiltakene bør iverksettes i løpet av 5 år.

12.4 Rehabilitering av pumpestasjoner Spillvannspumpestasjonene er bygget ut i perioden 1985 - 2004. Stasjonene har en typisk funksjonstid på 25 år. Noen stasjoner er allerede blitt rehabilitert. På figur 13.4.1 er vist teoretisk rehabiliteringstidspunkt for pumpestasjonene basert på anleggstidspunkt. Som det fremgår vil det teoretisk bli store variasjoner i omfang av rehabilitering og dermed kostnader og belastning på organisasjonen. For å unngå dette foreslås at det rehabiliteres 1 stasjon pr år. Dette arbeidet vil pågå kontinuerlig i overskuelig fremtid og er stipulert til 1 mill pr. år.

A009491 Side 25 av 32

Antall stasjoner Antall 2

2014 2015 2016 2017 2020 2021 2022 2023 2024 2027 2028 2029 2030 2033 2034 2035 2012 2013 2018 2019 2025 2026 2031 2032 Teoretisk tidspunkt for rehabilitering

Figur 12.4.1 Teoretisk rehabiliteringstidspunkt pumpestasjoner

12.5 Rehabilitering av avløpsnettet Selv om ledningsnettet er relativt nytt, er det deler av det eldste nettet som ikke oppfyller kravene til funksjon. Resipientene er bedre på Flateby og Kirkebygda enn i Ytre Enebakk, og nettet i Ytre Enebakk er eldst. Overløpsmengden er minst i Kirkebygda. Tiltak kan utløses av følgende forhold:

A. Ledningene oppfyller ikke lenger funksjonskravene og anses som utrangert. Ledningen må da renoveres (nytt rør med no-dig-teknologi) eller skiftes ut B. Ledningen har for liten kapasitet på grunn av nye krav transportevne (utbygging) C. Tiltak på andre infrastrukturtiltak som vei og vannledninger medfører nødvendige tiltak på avløpsnettet E. Endringer i arealdisponering kan føre til omlegging av avløpsledninger

Det foreslås at ledningsnettet i Ytre Enebakk prioriteres og at det legges opp til en rehabiliteringstakt på ca. 1 km/år. Rehabiliteringen vil koste ca. 6 mill kr/år når det tas hensyn til rehabilitering av overvannsnettet.

12.6 Overvannshåndtering På grunn av terrengmessige forhold har det ikke vært et stort omfang av oversvømmelser i Enebakk. Selv om det ikke kan påvises noen klar økning trend i nedbørsvariasjonen, er meteorologer og klimaforskere enige om at det er sannsynlig med økte nedbørmengder tiden fremover. Hvordan dette vil påvirke flomavrenningen er imidlertid ikke klart fordi det er flere andre faktorer enn selve nedbørhøyden som har betydning for avrenningsforholdene.

A009491 Side 26 av 32

Det anbefales at flomveiene dimensjoneres for en avrenning på minst 100 l/s*ha/100 mm/time. Overvannsrør bør dimensjoneres for minst 50-års flom hvor dette ikke skaper praktiske problemer for gjennomføring av tiltaket. De foreliggende varighet/- intensitetskurvene er noe lave i forhold til dagens nedbør på grunn av at de baserer seg på nedbør fra før år 2000. Generelt bør ikke avrenningen fra et område endres på grunn av utbygging. Dette kan løses ved bruk at fordrøyning. Overvann er et problem både i Vågslia og på Flateby. Det foreslås at det avsettes 0,5 mill kr/år til tiltak for flomveier for å redusere flomskader. I tillegg inngår kostnader for overvannstiltak i rehabiliteringskostnadene for spillvannsledningene.

12.7 Nye anlegg for å ivareta utbygging Selv om det er vanskelig å treffe riktig med en prognose som har en tidshorisont på mer enn 50 år, er det likevel sannsynlig at befolkningsøkningen vil komme i de områdene som er definert i kommuneplanens arealdel. Det skal anføres at kommunalteknisk driftsenhet må få reguleringsplaner til behandling før de legges ut til høring. Generelt vil va-anleggene i nye felt dekkes av utbygger. Kommunen må dimensjonere anleggene nedstrøms for å kunne motta økede avløpsmengder. I alle de 3 rensedistriktene vil det kunne oppstå kapasitetsproblemer i eksisterende nett ved et utbyggingsomfang som angitt her og plassering som angitt i arealplanen. Det bør gjennomføres en årlig analyse av de opptredende avløpsmengdene i avløpsnettet for å holde oversikt over utviklingen. Befolkningen i de ulike delene av nettet bør oppdateres oftere enn hvert 5 år. Det er ikke foreslått avsetninger til forsterkning av ledningsnettet.

12.8 Oppdatering av ledningskartdatabasen Kommunen har valgt å basere seg på Gemini VA, og det er viktig at det avsettes ressurser for å oppgradere databasen. I tillegg til data om ledningsnettet bør det legges inn data vedrørende driftsforhold. På dette området finnes det ikke data i dag. I hovedplanarbeidet er det utarbeidet et rapporteringssystem for hvordan meldinger om hendelser på avløpsnettet skal behandles. Kommunalteknisk driftsenhet har begrensede ressurser, og dersom det kan være behov for å engasjere ekstern bistand i oppgraderingsarbeidet. Ut fra de foreliggende data er det grunn til å anta at en tilfredsstillende database bør kunne foreligge i løpet av 3 år med effektiv bruk av interne og eksterne ressurser. Den eksterne bistanden er vurdert å utgjøre 0,25 mill kr/år i 3-årsperioden. Deretter bør kommunalteknisk driftsenhet kunne vedlikeholde databasen med 1 dags arbeid pr uke.

12.9 Følge opp vannkvaliteten i resipientene LimnoConsult er engasjert for å holde oversikt over tilstand og utvikling av vannkvalitet i vassdragene i kommunen. I forbindelse med hovedplanarbeidet har firmaet initiert

A009491 Side 27 av 32

utarbeidelse av en årsrapport for kommunen. På grunn av at arbeidet med å implementere vanndirektivet og tilhørende parametre/grenseverdier ikke er ferdigstilt fra myndighetens side, er årsrapportens format og innhold ikke standardisert. Det foreslås at kommunen og LimnoConsult i samarbeid utformer årsrapporten slik at den kan benyttes uten videre bearbeiding i den kommunale saksbehandlingen. Kostnadene for den årlige overvåkningen og rapporteringen er 0,1 mill kr/år.

12.10 Driftskontroll - avløpsnettet For å kunne koble tilstand i resipientene mot tilstanden på avløpsnettet, er det behov for å holde oversikt over avløpsmengdene i nettet og omfanget av driftsavbrudd i pumpestasjonene. Alle pumpestasjoner og renseanlegg overvåkes av edb-basert system, og alle avvik varsles ved alarm slik at det kan iverksettes tiltak. I likhet med andre edb-systemer krever driftskontrollanlegget for avløpssystemet løpende oppgradering for å være tidsmessig. For å holde oversikt over fremmedvannsmengdene i avløpsnettet er det i hovedplanarbeidet utviklet en pumpestasjonsmodell som beregner spesifikk innlekking basert på data fra driftskontrollanlegget. Årlige kostnader for oppgradering/ vedlikehold av driftskontrollanlegg er 0,2 mill kr/år

12.11 Kontroll av private anlegg Som forurensningsmyndighet skal kommunen føre tilsyn med private avløpsanlegg. Det er utført et betydelig kartleggingsarbeid for å komme frem til den oversikten kommunen har i dag over type anlegg som er bygget. Tilstand og funksjon er imidlertid ikke kartlagt, og det bør tilrettelegges for at driftsdata lagres digitalt og kobles til det enkelte anlegg. Det er grunn til å anta at den forliggende databasen vil kunne ivareta denne funksjonen. Årlige kostnader for å holde oversikt over mottatte driftsrapporter er stipulert til 0,1 mill kr/år.

12.12 Innkjøp av utstyr For å kunne effektivisere forvaltningen må det tas i bruk tidsmessige verktøy. I denne posten inngår innkjøp/vedlikehold av software, av mekanisk og elektromekanisk utstyr, eksempelvis måleutstyr, rørkamera etc. Kostnad for løpende oppgradering av nødvendige effektiviseringsverktøy 0,25 mill kr/år

12.13 Reparasjoner, undersøkelser Alle feil (brudd, kloakkstopp) som oppstår på avløpsnettet blir reparert umiddelbart dersom dette er mulig. Kostnad for reparasjoner og undersøkelser 0,5 mill kr/år

12.14 Tømming av sluk For å redusere utslipp og flomskader må slukene i overvannssystemet tømmes regelmessig. Årlige kostnader er satt til 0,25 mill kr.

12.15 Sammenstilling av kostnader I tabellene under er investeringene for tiltak på avløpsnettet i den neste 10- årsperioden og løpende driftskostnader for innkjøpte tjenester sammenstilt.

A009491 Side 28 av 32

Tabell 12.15.1 Kostnadsoversikt investering Tilt Investering år, mill kr aks- Type tiltak Nr. 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 Nytt RA Barbøl 11 25 25 Nye overføringsanlegg - 2 5 20 25 5 Kirkebygda og Ytre enebakk 3 Rehab./utvidelse RA Flateby 5 6 Rehabilitering av 4 1 1 1 1 1 1 1 1 1 1 pumpestasjoner 5 Rehabilitering av avløpsnettet 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 6 Overvannshåndtering 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 Sum 23,5 52,5 62,5 18,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 7,5 Uforusette anlegg, planlegging etc. ca. 10 % 2,4 5,2 6,3 1,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 0,8 Sum, ekskl. avgift 26 58 69 20 8 8 8 8 8 8 Anm. Det er valgt å føre alle rehabiliteringsarbeider på investering. Deler av dette beløpet kan bli ført som vedlikehold, jfr. pkt. 13.2. Dette vil bli tatt hensyn til i de årlige gebyrberegningene når utførelsen av de ulike anleggene er bedre kjent.

Tabell12.15.2 Drift/vedlikehold Nr Type tiltak 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 1 Oppdatering av kartdatabasen 0,25 0,25 0,25 2 Kontroll av vannkvalitet 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 3 Driftskontrollanlegget 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 0,2 4 Kontroll private renseanlegg 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 0,1 5 Innkjøp av div. utstyr 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 6 Reparasjoner, undersøkelser 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 0,5 7 Rengjøring av sluk 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 0,25 Sum ekskl avgift 1,65 1,65 1,65 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 1,40 Anm. I tabellen inngår kun tjenester som det antas blir innkjøpt. Det er ikke forutsatt at disse utgiftene har innvirkning på utviklingen av gebyrets størrelse fordi nåværende gebyr dekker disse kostnadene.

De totale årlige investeringskostnadene er fremstilt på figur 12.15.1.

Investeringer per år

Mill kr

0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 År

Figur 12.15.1 Årlige investeringskostnader, ekskl. avgift

A009491 Side 29 av 32

13 Gebyrberegning 13.1 Generelt Tjenesten som kommunen yter gjennom avløpshåndteringen skal finansieres etter selvkostprinsippet. Selv om tjenestene er naturlige monopol og dermed ikke er konkurranseutsatt, er det ikke tillatt å tjene penger på va- tjenestene. Dette betyr at det i stor grad er sammenheng mellom den prisen vi betaler for vann- og avløpstjenestene og kvaliteten på tjenestene. Kvalitet måles i denne sammenhengen med for eksempel:

 lukt  omfang av fiskedød i bekker pga utslipp fra nettet  god badevannskvalitet om sommeren  biologisk mangfold i vannressursene

Gjennom EU-direktiv er va-tjenestene i dag relativt velregulerte, og tiltaksmessige er de største arbeidene knyttet til å fornye det eksisterende transportsystemet. En lav utskiftningstakt vil kunne medføre at tjenestekvaliteten reduseres og at det bygges opp et fornyelsesbehov som på et gitt tidspunkt krever en betydelig økning i investeringene i nettet. En høy utskiftningstakt kan medføre unødvendig bruk av midler. Det er derfor viktig å finne et tiltaksnivå som gir vann- og avløpsetaten mulighet til å utøve god kontroll med de tiltakene som gjennomføres samtidig som servicenivået opprettholdes eller forbedres uten at kostnadsnivået øker uforholdsmessig mye. På dette grunnlaget beregnes vann- og avløpsgebyrene – de fastsettes ikke ut fra generell prisstigning eller andre markedsøkonomiske forhold.

13.2 Fordeling av kostnader på investering og vedlikehold Gebyrutviklingen er avhengig av hvordan kostnadene for tiltak på va-nettet fordeles på investering (påkostning) og vedlikehold. Foreningen for god kommunal regnskapsskikk har i et notat til Norsk Vann kommet med følgende tolkning av regelverket, sitat: ”

Det gis dermed relativt gode muligheter for en fornuftig kostnadsfordeling mellom vedlikehold og investering.

A009491 Side 30 av 32

13.3 Gebyrberegning Dagens avløpsgebyr dekker de årlige utgiftene. I tabell 13.3.1 er utviklingen i avløpsgebyret beregnet basert på de investeringene som fremgår av tabell 12.15.1. Følgende forutsetninger er lagt til grunn: - 5 % rente - Avskrivningstid 40 år for avløpsnett - Avskrivningstid 20 år for renseanlegg og pumpestasjoner - I dag dekker gebyrinntektene kapitalkostnader på ca 2,4 millioner - Rehabilitering av nettet aktiviseres i sin helhet - Kapitalkostnadene knyttet til allerede foretatte investeringer reduseres gradvis - Økning i antall abonnenter på 80 stykker per år fra 3071 stykker idag - Uforutsette kostnader er satt til 10 % av investeringene - Serielånsavskrivning

Tabell 13.3.1 Gebyrutvikling, inkl. avgift

År 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Beregnet gebyr kr/år 5 757 6 500 7 309 9 368 9 731 9 706 9 701 9 692 9 679

Det er lagt til grunn 3071 normalabonnenter (fullt betalende) abonnenter i 2011 og en økning på 80 abonnenter pr år etter dette. Figuren under viser antatt gebyrutvikling.

12 000

10 000

8 000

6 000

4 000

2 000

- 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 År

14 Måloppnåelse Det er definert 16 delmål for avløpshåndteringen, se tabell 14.1. I dag har 8 delmål god måloppnåelse eller bedre. Ved å gjennomføre de oppsatte tiltakene vil alle definerte delmål få god måloppnåelse eller bedre.

A009491 Side 31 av 32

Tabell 14.1 Måloppnåelse Målsetting oppfylt Delmål Kommentar I dag Etter tiltak Målområde utslipp Tilførsel av forurensninger fra avløpsnettet skal ikke sette begrensninger for definerte bruksområder av Vannkvalitetsparametre over grenseverdier i dag. Utslipp fra landbruket må 0 + bekker, elver, vann og sjø. kartlegges Uforutsett kloakkutslipp, eksempelvis under driftsstans i pumpestasjoner skal ikke medføre alvorlige + + konsekvenser for miljøet. Utslippstillatelsens krav skal overholdes. 0 + Alle henvendelser og informasjon vedrørende forurensningsutslipp skal legges til grunn for Prosedyrer mangler - + tilstandsforbedrende tiltak. Målområde avløpssystemet All befolkning og næring i tettbygd* strøk skal være tilknyttet kommunalt nett. ++ ++ Avløpshåndteringen skal være underlagt et IK-system og en beredskapsplan i henhold til forskriften + ++ Påslipp skal ikke medføre ulemper på avløpsnettet 0 + Økt fokus på påslippstillatelser Målområde ressursbruk Kostnadene for avløpsnettet skal fullt ut dekkes gjennom det kommunale avløpsgebyret + + Er lagt inn i beregningsmodell for gebyrer Tiltak innen drift, vedlikehold og fornyelse skal være kostnadseffektive i ett langsiktig perspektiv 0 + Alle avvik og driftsdata skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen 0 + Verktøy implementerest, prosedyrer mangler Målområde kunder Det skal ikke oppstå ulemper som følge av nedsatt standard på avløpsnettet 0 + Klager skal inngå i grunnlaget for beslutning om tiltak for å forbedre avløpshåndteringen 0 + Data registreres. Beslutningsmodell bør utvikles Kommunene skal regelmessig informere abonnentene. 0 + Målområde spredt bebyggelse og hytter Private avløpsanlegg skal ha godkjente avløpsløsninger i henhold til forurensningsforskriften + + En del anlegg er gamle og bør oppgraderes Tilknytning av ny bebyggelse til kommunalt nett skal vurderes ut fra samfunnsmessig nytte ++ ++ Dagens praksis Tilknytning av eksisterende bebyggelse med utilfredsstillende avløpsløsning skal vurderes tilkoblet + ++ kommunalt nett ut fra samfunnsmessig nytte. Avløpsløsninger for hyttebebyggelse skal skape minst mulig forvaltningsarbeid for kommunen i et Økte krav til sanitær standard på hyttene skaper utfordringer langsiktig perspektiv + + - liten måloppnåelse 0 middels måloppnåelse + god måloppnåelse ++ svært god måloppnåelse

A009491 Side 32 av 32