Vegliste 2016 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Vegliste 2016 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Vegliste 2016 FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER Hedmark www.vegvesen.no/veglister | Gratis Foto: Werner Harstad TELEFONER VED HENVENDELSER TIL STATENS VEGVESEN Opplysninger om vegnettet og om bruken av dette gis ved henvendelse til avdelingskontoret eller til trafikkstasjonene i fylket. Utenom arbeidstid kan vegtrafikksentralen kontaktes på tlf. 175. Dispensasjoner: Søknad om dispensasjon til spesialtransport: www.vegvesen.no (Vegsak) Tlf.: 02030 E-post: [email protected] Kontoradresser for Statens vegvesen i Hedmark: Avdelingskontor for vegforvaltning, bygging, drift og vedlikehold: Parkgata 81, Hamar Trafikkstasjoner: Hamar: Disenstrandveien 20 Elverum: Svartbekkvegen 25 Tynset: Rute 501 Kongsvinger: Kongeveien 3 www.vegvesen.no T1 INNHOLD Tekstdel Side Rettledning T2 Forskrift T4 Modulvogntogstrekninger på riksveger i Hedmark T5 Listedel PRIMÆRE FYLKESVEGER I HEDMARK 1 SEKUNDÆRE OG ØVRIGE FYLKESVEGER, SAMT KOMMUNALE VEGER ALVDAL 4 EIDSKOG 6 ELVERUM 11 ENGERDAL 14 FOLLDAL 16 GRUE 18 HAMAR 21 KONGSVINGER 24 LØTEN 27 NORD-ODAL 30 OS 32 RENDALEN 34 RINGSAKER 36 STANGE 40 STOR-ELVDAL 47 SØR-ODAL 49 TOLGA 51 TRYSIL 53 TYNSET 55 VÅLER 57 ÅMOT 60 ÅSNES 62 MODULVOGNTOGSTREKNINGER PÅ RIKSVEGER I HEDMARK MODULVOGNTOGSTREKNINGER PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER I HEDMARK FLASKEHALSER PÅ RIKS- OG FYLKESVEGNETTET I HEDMARK T2 Innledning Vegliste for fylkes- og kommunale veger i Hedmark fylke inneholder opplysninger om vegens tillatte bruksklasse sommer og vinter, tillatt totalvekt og vogntoglengde samt veggrupper for spesialtransporter. Ny utforming av veglista etter forvaltningsreformen Fra 1. januar 2010 ble en stor del av riksvegene overtatt av fylkeskommunene og ble dermed fylkesveger. Fylkesvegene er delt i tre kategorier: • Primære fylkesveger: Fylkesveger som før 1. januar 2010 var riksveger • Sekundære fylkesveger: De viktigste tidligere fylkesvegene • Øvrige fylkesveger: Resten av fylkesvegene De primære fylkesvegene har samme nummer som de tidligere riksvegnumrene. I veglista er de primære fylkesvegene (tidligere riksveger) listet opp først uten deling på kommunegrensene. Deretter listes vegene opp kommunevis (alfabetisk). For hver kommune listes sekundære og øvrige fylkesveger samlet, og deretter de kommunale vegene. Forkortelser mv i veglisten: Arm Sideveg Bf. Boligfelt E Europaveg Fk. Ferjekai Fv. Fylkesveg Krk Kirke Kv. kommunal veg x Vegkryss Rkj. Rundkjøring Rv. Riksveg st. Stasjon f.eks. Hamar stasjon N, S, Ø, V Himmelretning Veggrupper for spesialtransport Etter søknad kan det gis dispensasjon fra de verdier for bruksklasse, lengde og totalvekt som framgår av veglista. Det er forskjellige regler og krav knyttet til kjøring med spesialtransport for de forskjellige veggruppene som er: • A: Veger som ikke har bruer, har bruer med flere kjørefelt eller nyere bruer med ett kjørefelt. • B: Veger som har bruer med ett kjørefelt (unntatt nye som kvalifiserer til gruppe A). • IKKE: Veger som ikke er egnet for spesialtransport. Disse vegene kan ikke brukes av kjøretøy som har dispensasjon for spesialtransport uten tidsbegrensning. T3 Bruksklasse sommer Bruksklasse sommer er vegens generelle tillatte bruksklasse, utenom perioden med vinteraksellast og eventuell periode med nedsatt aksellast i teleløsningsperioden. Bruksklasse vinter Tidspunkt for innføring og oppheving av forhøyet tillatt aksellast på frossen veg kunngjøres i lokalpressen/lokalradio. Ordningen gjelder kun for de strekninger som er oppført med bruksklasse i kolonnen for vinteraksellast i veglista. Ved mildværsperioder kan ordningen oppheves med øyeblikkelig virkning. Vinteraksellasten oppheves vanligvis når teleløsningen begynner. Aksellast i teleløsningsperioden På fylkesvegene vil det bare unntaksvis bli innført restriksjoner i teleløsningen. På kommunale veger kan omfanget variere fra kommune til kommune. Kolonnen for aksellast i teleløsningen utgikk i 2006. Det kan allikevel bli innført restriksjoner på enkelte svake strekninger. Tidspunkt for eventuelle restriksjoner og hvilken aksellast som gjelder vil bli kunngjort lokalt, og skilt vil bli satt opp på de aktuelle strekninger. For opplysning om restriksjoner er innført, kontakt den enkelte kommune eller vegtrafikksentralen (VTS) tlf. 175. Vi henstiller til transportører og transportbrukere å planlegge og tilrettelegge sine transporter slik at belastningen på spesielt svake veger blir minst mulig i teleløsningen. Tømmertransport med inntil 24 m lange vogntog Transport av tømmer på vogntog mellom 19,5 og 24 meter med minst 7 aksler etter første ledd, spesielt innrettet for tømmertransport, tillates på veger der det er angitt i lista. Slik transport tillates med en totalvekt på 56 eller 60 tonn på veg hvor det er angitt i lista. Der det ikke er angitt 56 eller 60 tonn gjelder generell tillatt totalvekt også for slike kjøretøy. Maksimal tillatt aksellast i henhold til vegens bruksklasse gjelder også for tømmervogntog. Ordningen omfatter sagtømmer, skurtømmer, rundtømmer med små dimensjoner, massevirke og slipvirke. Flis er ikke massevirke. Øvrige forutsetninger og krav til kjøretøy, bestemmelser om returgods, samt måleregler framgår av forskrift om bruk av kjøretøy kap. 5. Modulvogntog Prøveordningen med 25,25 meter lange modulvogntog i Norge er fra 15. september 2014 gjort permanent. Bestemmelsene om modulvogntog finnes i forskrift om bruk av kjøretøy, kap.5. Oversikt over hvilke veger som kan trafikkeres med modulvogntog framgår av veglistene for riksveger og for fylkes- og kommunale veger. T4 FORSKRIFT OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR KJØRETØY PÅ FYLKES- OG KOMMUNALE VEGER I HEDMARK FYLKE. Fastsatt av Statens vegvesen, regionvegkontoret, Region øst, 30. mars 2016 med hjemmel i vegtrafikkloven av 18. juni 1965 nr. 4 § 13 og Samferdselsdepartementets vedtak av 24. november 1980 om delegering av myndighet etter loven, jf. Vegdirektoratets forskrift av 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy § 5-2 nr. 2 bokstav a og b. For gjeldende bestemmelser om vekter og dimensjoner vises til forskrift 25. januar 1990 nr. 92 om bruk av kjøretøy, kap. 5. Som en del av denne forskrift følger veglister for fylkesveger og kommunale veger i Hedmark på de neste sidene. Det vises også hvilke veger som kan trafikkeres med modulvogntog på riksveg og på fylkes- og kommunale veger STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Hedmark fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 21 Akershus grense - Skotterud vest x fv. 202 24,931 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 24 Skarnes st. nord X fv. 175 - Bruvoll syd X pv. 24,672 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 24 Bruvoll syd X pv. - Haug bru - Bruvoll N X fv. 261 1,122 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 24 Bruvoll N X fv. 261 - Stange X fv. 222 Støadammen bru veggruppe B 41,683 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Riksgrensen/Lutnes - Plassen bru 11,351 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Plassen bru 0,059 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 26 Plassen bru - Kolos bru 7,926 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Kolos bru 0,016 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 26 Kolos bru - Kilen Ø X rv. 25 12,109 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Kilen V X rv. 25 - Røa bru 42,599 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Røa bru 0,016 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 26 Røa bru - Isterfossen X fv. 217 52,117 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 26 Isterfossen X fv. 217 - Tolga X fv. 30 81,468 Bk10 A 19.50 24 50 FV 26 Innbygda vest X fv. 26 - Kirkebrua øst X fv. 572 0,392 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 27 Oppland/Muen - Enden X fv. 219 8,423 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 27 Enden X fv. 219 - Folldal X fv. 29 48,268 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 28 Brenna X fv. 26 - Nøra X fv. 30 61,231 Bk10 A 19.50 24 50 FV 29 Steimoen X rv. 3 - Gjelten X fv. 684 2,238 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 29 Gjelten X fv. 684 - Oppland gr. 60,226 Bk10 A 19.50 24 50 FV 30 Nordstumoen X rv. 3 - Hornset X sv. 37,482 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 30 Hornset X sv. - Tynset rundkj 63,147 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 30 Tynset rundkj - Osmoen X fv. 38,352 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 30 Røroskrysset X fv. 30 - Motrøa X rv. 3 1,838 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 30 Osmoen X fv. - Os bru - Os sentrum 2,599 Bk10 A 19.50 24 50 FV 30 Os sentrum - Sør Trøndelag gr. 5,217 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 175 Akershus/Seterstøa - Velta X fv. 294 24,604 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 175 Velta X fv. 294 - Meland bru V 0,741 Bk10 B 19.50 24 50 FV 175 Meland bru V - Meland bru øst 0,248 BkT8 B 19.50 24 40 FV 175 Meland bru øst - Gjemselund bru X E16 3,149 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 181 Hedmark grense - Sandbrua x fv. 24 9,476 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 201 Grue rådhus x rv. 2 - Riksgrensen/Lintorpet 36,285 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 202 Tuhusmoen X rv. 2 - Masterud X E16 38,113 Bk10 A 19.50 24 50 60 Side 1 av 66 STATENS VEGVESEN VEGLISTE, BRUKSKLASSE - TILLATT LAST OG VOGNTOGLENGDE Hedmark fylke Primære fylkesveger (tidligere riksveger) "Tømmer" verdier gjelder kun for 7-akslede spesialvogntog for tømmertransport Veg Vegstrekning Veglengde Bruksklasse Veggruppe Tillatt vogntoglengde Maks totalvekt Sommer Vinter Generelt Tømmer Generelt Tømmer FV 202 Øiermoen X E16 - Meldalen X fv. 201 27,396 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 202 Åsnes/Grue - X Lauvhaugvegen 7,477 Bk10 A 19.50 24 50 60 FV 202 X Lauvhaugvegen - X fv. 440 12,381 Bk10 A 19.50 24 50 56 FV 202 X fv.
Recommended publications
  • Kommunal Avløps- Og Slambehandling Sammenstilling Av Nøkkeltall, Utslipps- Og Driftsdata Årsrapport for 1998 Av Steinar 0Stlie - 3
    Rapport nr. 5/1999 Kommunal avløps- og slambehandling Sammenstilling av nøkkeltall, utslipps- og driftsdata Årsrapport for 1998 av Steinar 0stlie - 3 - Innledning Årets rapportering på avløpssektoren er den første der kommunene i Hedmark har rapport elektronisk til fylkesmannen. Omleggingen har i hovedsak gått veldig bra, med noen få unntak. Kvaliteten på rapporteringen er også blitt stadig bedre. Det gjelder spesielt kommunenes rutiner for å frambringe økonomiske data, drifts data og utslippstall. Fylkesmannen har særlig anmodet kommunene om å fokusere på å framskaffe sikrere data for utslipp fra overløp og ledningsnett. Mange kommuner har nå installert utstyr og etablert rutiner for registrering av utslipp fra overløp på nettet. Når det gjelder lekkasjer og ukjente tap fra ledninger, varierer kommunenes oppgitte, relative tapstall svært mye. Måle- og beregningsusikkerhet må anses å være utilfredsstillende stor. Selve metodikken for vurdering og beregning av utslipp må også forbedres. Der data ikke er oppgitt fra kommunen, er ukjente tap er satt til 5 % av fosforproduksjonen, unntatt for helt nye ledningsnett, der tapsprosenten er satt til 2 %. Fylkesmannen vil oppfordre kommunene til å fastsette miljømål for lokale vannforekomster. God utslippsdokumentasjon er påkrevet for å følge opp disse målene, ildce minst er dette viktig med tanke på at det i relativt nær framtid kan være aktuelt å delegere mer myndighet til kommunene. I den sammenheng er det betenkelig at enkelte ildce synes å ha tilstreldcelig ressurser til å følge opp egne mål og statlige krav på avløpssektoren. 29 renseanlegg (38 %) har registrert en eller flere overskridelser av rensekrav for 1998, mot 32 anlegg (44 %) i 1997. Det er fortsatt parametrene Kl og K2 for total fosfor (tot-P) som har flest overskridelser, men nedgangen er samtidig også mest markant for disse parametrene (hhv.
    [Show full text]
  • Sør-Odal Kontrollutvalg 2019-2023
    Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 08:15 Sted: Skarnes Notat: Eventuelle forfall meldes sekretæren på mobil evt. på e-post . Varamedlemmer skal ikke møte uten særskilt innkalling. <Sted> 08.10.2020 For leder i Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023, Ole Sverre Spigseth Saksliste Møteinnkalling Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.20203 Saker til behandling 49/20 Sak S-49/20 Referater, orienteringer og diskusjoner.5 50/20 Sak S-50/20 Samtale med ordføreren.11 51/20 Sak S-51/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon for 2021-2024 - Innspill fra tillitsvalgte.12 52/20 Sak S-52/20 Risiko- og vesentlighetsvurdering og plan for forvaltningsrevisjon og eierskapskontroll for 2021-2024 - foreløpige diskusjoner.13 53/20 Sak S-53/20 Budsjett for kontroll- og revisjonsarbeidet 2021.20 54/20 Sak S-54/20 Samtale med rådmannen.49 55/20 Sak S-55/20 Informasjon om kommunens avvikssystem.50 56/20 Sak S-56/20 Informasjon om næringsutviklingen i kommunen.51 57/20 Sak S-57/20 Orientering om integrering av flyktninger.52 58/20 Sak S-58/20 Eventuelt.53 59/20 Sak S-59/20 Evaluering av kontrollutvalgets møte.54 Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 (19.10.2020) - 18/00083-110 Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 : Møteinnkalling Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 19.10.2020 MØTEINNKALLING Sør-Odal kontrollutvalg 2019-2023 Dato: 19.10.2020 kl. 08:15 Sted: Skarnes Arkivsak: 18/00083 Kontrollutvalgets Ole Sverre Spigseth (H) – leder medlemmer: Veslemøy Nordset (BL) – nestleder Grete Sparby (AP) Terje Hagen (PP) Bjørg Thoner (SP) Forfall: Forfall må meldes så snart som mulig til telefon 97736379 eller [email protected] ) Ordfører: Ordfører Knut Hvithammer Revisor: Revisjon Øst IKS v./oppdr.ansv.
    [Show full text]
  • Nordidactica
    Nordidactica – Journal of Humanities and Social Science Education Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Sidsel Lied & Sidsel Undseth Bakke Nordidactica 2013:1 ISSN 2000-9879 The online version of this paper can be found at: www.kau.se/nordidactica Nordidactica - Journal of Humanities and Social Science Education 2013:1 NORDIDACTICA – JOURNAL OF HUMANITIES AND SOCIAL SCIENCE EDUCATION ISSN 2000-9879 2013:1 34-56 Canon and archive in messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011 Prof. Dr. Sidsel Lied, Hedmark University College, Norway MA Sidsel Undseth Bakke, Trysil upper secondary school/Hedmark University College, Norway Abstract: In this article we ask if central values which people were in dialogue with in the memorial messages from Oslo Cathedral Square in the aftermath of July 22nd 2011, may be seen as a part of Norwegian cultural memory, and if so, how. We answer this question in the affirmative, by elaborating on presentations of the Norwegian flag as a symbol of the values unity and solidarity, and on presentations of love and roses as weapons promoting the values love, humanity and calmness. In our discussion we have drawn on theory of cultural memory and suggested that the use of the Norwegian flag in the messages may be understood in the frame of Assmann’s term “canon”, representing the active part of cultural remembrance, and that the message from the use of roses and hearts may be understood in the frame of the term “archive”, representing the passive part of remembrance.
    [Show full text]
  • (GUTTER) 7Er. Avd. 01 Avd. 02 Avd. 03 Lom Otta Øyer-Tretten Blå Otta
    AVDELINGSOPPSETT BARNEFOTBALL – MINI LAG 2020. G10 (GUTTER) 7er. Avd. 01 Avd. 02 Avd. 03 Lom Otta Øyer-Tretten Blå Otta 2 Kvam Gausdal Rød Lesja Vinstra Faaberg Lesja 2 Vestsida Lillehammer N Ål Dombås Sør-Fron Lillehammer S Ål Ringebu-Fåvang Roterud Vågå 5er Moelven Blå Skjåk 5er (Ottadalsserien?) Avd. 04 Avd. 05 Avd. 06 Øyer-Tretten Hvit Gjøvik-Lyn Rød Gjøvik Blå Lillehammer Hammartun Gjøvik-Lyn Svart Vind Orange Lillehammer N Ål 2 Vind Blå Vardal Rød Lillehammer S Ål 2 Vardal Blå Nordre Land Rød Vingar Søndre Land Raufoss Vingrom Nordre Land Hvit Raufoss 2 Åsmarka Snertingdal Lena Brøttum Rød Skreia Avd. 07 Avd. 08 Avd. 09 Gjøvik-Lyn Grønn Brandbu Brumunddal Gjøvik-Lyn Hvit Gran Hvit Furnes Grønn Vind Hvit Gran Sort Vang Reinsvoll Lunner Storhamar Gul Bøverbru/Eina/Reinsvoll Harestua HamKam Grønn Kapp Blå HamKam Hvit Kolbu/KK Ridabu Skreia 2 Biri Gul Brumunddal 2 Elverum 2 Nes Rød Brumunddal 3 Elverum 10 Brumunddal 4 Storhamar Rød Hernes HSK Furnes Hvit Hamar IL Rena Storhamar Blå Ottestad 2 Trysil Ottestad Stange Rød Trysil 2 Stange Hvit Romedal Gul Engerdal 5er Åsbygda/Vallset Blå Elverum 8 Avd. 13 Avd. 14 Ottestad 3 Grue Åsbygda/Vallset Rød Kongsvinger Blå Ilseng Kongsvinger Hvit Fart Rød Kongsvinger Rød Løten Kongsvinger Svart Elverum 1 Eidskog Blå Elverum 7 Sander Vaaler Skarnes/Fjelltun Jømna/Heradsbygd Flisa/Kjellmyra/Hof J10 (JENTER) 7er. Avd. 01 Avd. 02 Avd. 03 Vågå Blå Ringebu-Fåvang Gjøvik-Lyn Otta Øyer-Tretten Vind Blå Lesja Follebu Nordre Land Hvit Lesjaskog Lillehammer Hammartun Nordre Land Rød Kvam Lillehammer Nordre Ål Raufoss Vestsida Lillehammer S Ål Blå Kapp Blå Harpefoss Lillehammer S Ål Hvit Lensbygda Røde Roterud Grønn Lom 5er Roterud Hvit Heidal 5er Åsmarka Sel 5er Brøttum Rød Dombås 5er Avd.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders
    Please cite this paper as: Nauwelaers, C., K. Maguire and G. Ajmone Marsan (2013), “The Case of Hedmark-Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders”, OECD Regional Development Working Papers, 2013/18, OECD Publishing. http://dx.doi.org/10.1787/5k3xv0r36gls-en OECD Regional Development Working Papers 2013/18 The Case of Hedmark- Dalarna (Norway-Sweden) – Regions and Innovation: Collaborating Across Borders Claire Nauwelaers, Karen Maguire, Giulia Ajmone Marsan JEL Classification: L52, L53, O14, O18, O38, R11, R58 OECD REGIONAL DEVELOPMENT WORKING PAPERS This series is designed to make available to a wider readership selected studies on regional development issues prepared for use within the OECD. Authorship is usually collective, but principal authors are named. The papers are generally available only in their original language English or French with a summary in the other if available. The opinions expressed in these papers are the sole responsibility of the author(s) and do not necessarily reflect those of the OECD or the governments of its member countries. Comment on the series is welcome, and should be sent to either [email protected] or the Public Governance and Territorial Development Directorate, 2, rue André Pascal, 75775 PARIS CEDEX 16, France. ----------------------------------------------------------------------------- OECD Regional Development Working Papers are published on http://www.oecd.org/gov/regional/workingpapers ----------------------------------------------------------------------------- Applications for permission to reproduce or translate all or part of this material should be made to: OECD Publishing, [email protected] or by fax 33 1 45 24 99 30. © OECD 2013 ABSTRACT Hedmark County (Norway) and Dalarna County (Sweden) are both rural, with the border being remote from regional centres.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Årsrapport 2018 Hamar Bispedømme
    INNHOLD DEL I. LEDERS BERETNING 1 DEL II. INTRODUKSJON TIL VIRKSOMHETEN OG HOVEDTALL 3 DEL III. ÅRETS AKTIVITETER OG RESULTATER - 6 A. SAMLET VURDERING AV RESULTATER, MÅLOPPNÅELSE OG RESSURSBRUK 6 B. RESULTATER OG MÅLOPPNÅELSE 2018 7 B.1 GUDSTJENESTELIVET BLOMSTRER 8 B.2 DÅP OG TROSOPPLÆRING 12 B.3 KIRKE OG SAMFUNN 16 B.4 REKRUTTERING 19 C. OPPDRAG I TILDELINGSBREV 2017 24 C.1. SAMARBEID KIRKE/SKOLE 24 C.2. BARNE- OG UNGDOMSARBEIDET I MENIGHETENE 25 D. BISKOPENS VIRKSOMHET 25 DEL IV. STYRING OG KONTROLL I VIRKSOMHETEN 27 A. HMS/ARBEIDSMILJØ 27 B. LIKESTILLING 28 C. RUTINER FOR INTERN VARSLING OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD 29 D. VURDERING AV MISLIGHETSRISIKO 29 DEL V. VURDERING AV FRAMTIDSUTSIKTER 30 DEL VI. ÅRSREGNSKAPET - 32 Del I. Leders beretning I 2018 innførte Hamar bispedømmeråd den nye visjonen «Hellige rom for alminnelige liv». Visjonen er bispedømmets konkretisering av Den norske kirkes visjon og strategi. Den nye visjonen og strategiene setter retning for arbeidet fremover i bispedømmet og holder frem hvilken kirke vi ønsker å være, ved å knytte det hellige og det alminnelige sammen. Visjonen tar opp i seg begrep fra den apostoliske trosbekjennelsen, samtidig som den setter ord på den allmenne erfaringen av at det finnes hellige rom, og det folkekirkelige ønsket om at det skal være rom for alminnelige liv. Visjonen forteller om en folkekirke som formidler livets og kjærlighetens Gud og utfordrer til handling. Som gir verdighet og håp gjennom evangeliet om Jesus Kristus, og som er tilstede der mennesker er. Ut fra en helhetlig og overordnet vurdering er det god måloppnåelse på flere områder i Hamar bispedømme i 2018.
    [Show full text]
  • Insecta Norvegiae 02.Pdf
    INSECTA NORVEGIAE VoI.2 Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera: Aculeata) by Torstein Kvamme Published by Norsk Entomologisk Forening NORSK INSTITUTT FOR SKOGFORSKNING NORWEGIAN FOREST RESEARCH INSTITUTE 1982 - 3 ­ Kvamme, T. 1982. Atlas of the Formicidae of Norway (Hymenoptera, Aculeate). Insecta Norv. ~, 1-56. The distributions of the 46 ant species known to occur in Norway are presented on EIS guide maps and discussed. Additional information on the habitat and the total range are given. Torstein Kvamme, Norwegian Forest Research Institute, Box 61, 1432 As-NLH, Norway. - 4 ­ Contents: I Introduction 5 11 Basic literature 5 III Material and methods 7 IV Accidently introduced and omitted species 7 V General comments on the fauna 8 VI Notes to the species 11 VII Acknowledgements 30 VIII References 31 -- IX The EIS-maps X Appendix: The distribution according to the faunal divisions of 1943. - 5 ­ I. Introduction The Norwegian ant fauna has been studied more or less intensively during the last two hundred years. In spite of the long period of collecting, no work giving detailed information on all Norwegian ant species has been published. New records, taxonomic changes and the introduction of the UTM-EIS grid system have made a new publication on the topic necessary. The present maps are a statement of our knowledge, but are more important in emphasizing where future investigations are most needed. 11. Basic literature Early Scandinavian entomologists (Str~m, Zetterstedt, Dahlbom, Thomson and others) published general catalogues and synopseses of the Hymenopterous fauna. These papers contain little useful faunal information on ants according to modern standards.
    [Show full text]
  • Thesis Is Based on the Original Papers Listed Below
    The Lillehammer Scales: Measuring Common Motives for Vacation and Leisure Behavior Jo Kleiven Dissertation for the degree doctor philosophiae (dr.philos.) at the University of Bergen 2009 Dissertation date: 08.10.09 2 Scientific environment Faculty of Health and Social Work Lillehammer University College N-2626 Lillehammer, Norway 3 Acknowledgements The work to be reported here was not originally planned as a coherent research effort. As studies evolved and interesting results materialized, however, help and encourage- ment inspired me to raise my sights. I therefore wish to express my sincere gratitude to a number of people and institutions. Over a period of years, a league of gentlemen associated with the 'Jondal seminars' has provided inspiring discussions, thoughtful critique, and positive encouragement. Dag Hammerborg, Bjørn Ellertsen, Jon Christian Laberg and Helge Nordby have all contributed to the socially pleasant and intellectually stimulating seminar environment. Tom Backer Johnsen, however, deserves special mention. By regularly introducing seminar members to recent developments in research methods and data analysis, he has made indirect but essential contributions to my research. Leif E. Aarø at the University of Bergen provided welcome encouragement at an early stage. Nina K. Prebensen, presently at the The Norwegian College of Fishery Science, University of Tromsø, also proved a very capable and stimulating discussant. Even at times when my energy and spirits were low, she managed to keep our co-publication efforts on the rails. By providing two research terms, Lillehammer University College has made a signi- ficant institutional contribution to my work. I also appreciate the interest and encouragement of former colleagues at the Travel & Tourism unit at the College.
    [Show full text]
  • Norsk Varemerketidende Nr 27/16
    . nr 27/16 - 2016.07.04 NO årgang 106 ISSN 1503-4925 Norsk varemerketidende er en publikasjon som inneholder kunngjøringer innenfor varemerkeområdet BESØKSADRESSE f Sandakerveien 64 POSTADRESSE f Postboks 8160 Dep. 0033 Oslo E-POST f [email protected] TELEFON f 22 38 73 00 TELEFAKS f 22 38 73 01 INFOSENTERETS TELEFONTID f kl. 09.00 - 15.00 Telefon (+47) 22 38 73 33 Telefaks (+47) 22 38 73 31 innholdsfortegnelse og INID-koder 2016.07.04 - 27/16 Innholdsfortegnelse: Meddelelse til søker/innehaver med ukjent adresse ............................................................................................... 3 Registrerte varemerker ............................................................................................................................................ 4 Internasjonale varemerkeregistreringer ................................................................................................................. 42 Avgjørelser etter innsigelser ................................................................................................................................ 116 Avgjørelser etter krav om administrativ overprøving ........................................................................................... 120 Avgjørelser fra Klagenemnda .............................................................................................................................. 121 Merkeendringer ..................................................................................................................................................
    [Show full text]
  • Karplantefloraen I Hedmark: Sjekkliste, Plantegeografisl(E
    Rapport nr. 6/98 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, plantegeografisl(e elementer og foreløpige utbredelseskart for 488 tal(sa av Anders Often, Reidar Haugan, Vigdis Røren og Oddvar Pedersen \. ." . '-. l\1i1jø,vemaydelingen Fylkeshuset~'2300 Hamar" . , Telefon 6254 4000~Telefaks62 5445 57 • Telex21'623 '-. -'.- '; " ' . - -- aapPQrt ," , ,,' Rapport nr.: Tittel: 6/1998 Karplantefloraen i Hedmark: sjekkliste, Dato: plantegeografiske elementer og foreløpige 14,07,98 utbredelseskart for 488 taksa " ", " '. " " " " " .c:- ,,' - " , Forfatter(e): Antall sider: Often, Anders, Haugan, Reidar, Røren, 1-261 - Vigdis og Pedersen, Oddvar " Prosjektansvarlig: ISSN-nr: , ' , Hans Chr. Gjerlaug ISSN 0802-7013 Finansiering: ISBN-nr: Fylkesmannen i Hedmark,MiIjøvernavdelingen ISBN 82-7555· 087-4 , , , . , -, , " . , Sammendrag: Rapporten utgjøres av fire deler: 1. Sjekkliste for karplanter i Hedmark fylke. 2, Opplisting av plantegeografiske og bevaringsbiologiske element i Hedmark fylke, 3, Foreløpige utbredelseskart for 488 taksa, 4. Floristisk bibliografi for Hedmark. Rapporten er første opptrykk i et arbeid som skal føre fram til en «Lokalflora for Hedmark». Det er ialt registrert 1187 taksa i Hedmark. Av disse regnes 726 for naturlig viltvoksende. Resten er innkommet med menneskets hjelp. 16 taksa regnes som utdødd mens 130 anses som tilfeldige. Den bofaste floraen teller derfor idag 1041 taksa.Rapporten inneholder en liste over 46 taksa som vi i Hedmark har et særlig forvaltningsansvar for i nasjonal sammenheng. Anders Often, Norges landbrukshøgskole,
    [Show full text]