Hallingskarvet nasjonalpark

Foto: Vegard Breie

Kart og informasjon Velkommen inn i Norges nasjonalparker Velkommen til Hallingskarvet

Fjellmassivet Hallingskarvet hviler på viddene rundt, med bratte skrenter mot nord og sør og Folarskardnuten ragende på toppen, 1933 meter over havet. Mellom det karrige høyfjellsplatået og det frodige området rundt ligger den karakteristiske brattkanten som har gitt navnet til Hallingskarvet: Skarv betyr nakent fjell.

Besøker du Hallingskarvet kan du Livet til fjells er hardt. Likevel har finne veien der haren hopper eller noen lært seg å takle forholdene. Året følge lyden av vinden som feier ned fra rundt vandrer villreinen på leit etter skarvet. Du kan følge stier som andre beite, og issoleia snur seg etter sola har gått opp før deg, eller vandre uten for å samle lys og varme. at noen viser deg veien. Om vinteren kan du følge milevis med stikka løyper En merka sti fra Prestholtseter tar eller preparerte spor som holder deg deg opp i høyden, opp på platået på rett vei, eller lage dine egne skispor. med utsikt ut over Hallingdal, De merka turene sommerstid tar deg Hardangervidda og i klart vær – helt til fra hytte til hytte gjennom fjellpass og Gaustatoppen. frodige lier. Hallingskarvet er lett tilgjengelig, De flere hundre meter høye skrentene også for barnefamilier. Ta den som karakteriserer Hallingskarvet miljøvennlige varianten når du er nærmest uangripelige, men besøker Hallingskarvet: Togskinnene høyfjellsplatået er ikke umerka etter til Bergensbanen sneier nesten harde år: De dype botnene som nasjonalparkgrensa. skjærer seg inn fra nordsida viser tidens tann. Erosjonen har ført til at den harde gneisen i Hallingskarvet står alene igjen, heva over viddene rundt. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Hallingskarvet ruver over vidda. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Opplev naturen på egenhånd.

Opplevelser

Det er mye å velge mellom i Hallingskarvet. Du kommer deg lett til de store viddene der fisken biter, og de merka turene fører deg gjennom landskapet rundt høyfjellsplatået både sommer og vinter. Når du endelig står oppe på det høye Hallingskarvet er premien den vide utsikten – i klarvær kan du se veldig langt.

Fotturer Brevandring Fra veien, togskinnene eller sykkelen Selv om enkelte deler av Hallingskarvet kan du ta beina fatt og la milevis av er dekket av is og snø året rundt, er merka ruter lede deg gjennom det Hardangerjøkulen sørvest for nasjonalparken. Utsikten til Hallingskarvet du skal dra til hvis du vil høyfjellsplatået følger deg hele veien. komme tettere på breen. Vinterturer Prestholtrunden Kilometervis med stikka løyper leder Fra Prestholt kan du følge en 6,5 deg gjennom Hallingskarvet vinterstid kilometer lang sti som tar deg opp til dersom du ønsker urørt natur som utsikten fra 1705 meter over havet. turfølge. Utenfor nasjonalparken holder Sherpaer fra Nepal har steinlagt deler et stort nettverk av preparerte løyper av stien, og dette steinarbeidet er en deg i sporet rundt Myrland, Haugastøl, opplevelse i seg selv. Ustaoset og . Fiske Finse er et springbrett for aktiviteter Ørretbestanden er solid i de fleste vann og turer inn i nasjonalparken. Her ligger og vassdrag. Ingen grunn til å legge igjen Norges høyest beliggende togstasjon. fiskestanga hjemme. Fiskekort kjøper du Ta toget til Finse. på inatur.no. Rallarvegen Skarverennet Veien ble anlagt rundt forrige Under folkefesten Skarverennet århundreskifte som anleggsvei da går over 12 000 deltakere med Bergensbanen ble bygget. Ta med din startnummer på ryggen. Bli med i løypa egen eller lei sykkel og rull i vei de - enten du er trimmer eller har et godt 80 kilometerne mellom Haugastøl og utvikla konkurranseinstinkt. Flåm, fra høyfjell til fjord. Turen langs Rallarvegen passer fint som familietur. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Foto: Emile Holba Foto: Utforsk nasjonalparken vinterstid. Steinlagt sti på Prestholtrunden. Foto: Magne Ove Furuseth Magne Ove Foto: På sykkel langs Rallarvegen. Fakta & informasjon

Hallingskarvet nasjonalpark ble opprettet i 2006 og er 450 km2.

Hvor ligger i Buskerud fylke, i Hordaland Hallingskarvet fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke.

Hvordan kommer jeg Tog: Bergensbanen til stasjonene meg dit? Geilo, Ustaoset, Haugastøl, Finse eller Hallingskeid. Buss: Oslo-Drammen-Gol-Geilo. Nasjonal turistveg Rv 7 Hardangervidda nasjonaleturistveger.no

Nasjonalparklandsby Geilo

Utkikkspunkt Prestholt

Planlegg turen inatur.no ut.no outtt.com/geilo

Verneområder i Hardangerjøkulen landskapsvernområde nærheten Hardangervidda nasjonalpark

Forvaltning og oppsyn Hallingskarvet nasjonalparkstyre nasjonalparkstyre.no/hallingskarvet Statens naturoppsyn naturoppsyn.no

Turistinformasjon Geilo Turistinformasjon geilo.no Trykk: Skipnes Kommunikasjon Skipnes Kommunikasjon Trykk: Dyreliv og planter

Hallingskarvet er ikke til å spøke med. Når vinden virkelig tar tak oppe på hallingskarvplatået, hender det ikke sjelden at styrken kommer opp i orkan. Det betyr at det ikke er alle forunt å mestre livet her.

Fjellrev Fjellfugl

Fjellreven gjør ikke mye ut av seg, liten I de store myrområdene rundt som den er, men den er en kløpper til å Hallingskarvet er det et yrende fugleliv håndtere harde kår i fjellet. Fjellreven var om sommeren. Vaderen boltit er en blant de første som tok i bruk uredd kamuflasjemester. Så beskyttende Skandinavia etter den siste istida. Etter ligger den på reiret sitt at man kan år med hard fangst ble den freda i Norge komme til å tråkke på den før man i 1930. Likevel er det få fjellrev oppdager fuglen. I reiret ligger tre egg, igjen i Norge i dag og arten er kritisk sennepsfargede med mørkebrune trua. Endringer i lemensyklusen og flekker. Oppe på Hallingskarvet har den rødrevens inntog i høyfjellet har gjort det polare arten snøspurv funnet seg til vanskelig for fjellreven å overleve. Flere rette. Hannen er lett å kjenne igjen om forskningsprosjekter forsøker å styrke våren med sin svarte og hvite fjærdrakt. bestanden i Norge. En kontrastrik fjærdrakt og mye sang gjør hannen attraktiv for hunnene. Villrein Planter Villreinen, vandreren. Store flokker krever mye mat, og reinen vandrer Hallingskarvet er ikke bare et goldt over store områder gjennom året for platå. Mineralrik grunn med kalk og å finne beite. Villreinen som lever i fyllitt gir grobunn for frodig vegetasjon. Hallingskarvet bruker helst viddene Rødsildra er hardfør og tåler godt både under platået. Om høsten blander vær og vind. Det tar bare noen få dager bukkeflokker seg med flokker der fra snøen er borte til rødsildra blomstrer. kalver, simler og ungdyr lever. Bukkene Rødsildra trives best i kalkholdig grunn, har gjennom året fått store gevir som og vokser både i sildrende vann og på gir status når brunsten setter inn om tørre, forblåste steder. Fjellsmella vokser høsten. Når brunsten er over mister også i tuer og holder gjerne til på fuktige bukkene geviret. Kalvene kommer til berg og i kortvokst gress. Den blomstrer verden tidlig på våren, og vokser opp først i hellinger mot sør, og kan derfor blant snø og barflekker. brukes for å finne himmelretningene.

Foto: Bjørn Furuseth Foto: Fjellreven er på vei tilbake til Hallingskarvet. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Boltiten har reir på tørre rabber. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Foto: Bjørn Furuseth Foto:

Rødsildra vokser i tuer. I skumringa kan du høre blåstrupa synge. Historie og kultur

Lang tids bruk Lordehytta

Reinen har vært viktig for folk i lang Fra midten av 1800-tallet begynte tid - så langt tilbake som da isen trakk utlendinger å besøke den norske seg tilbake fra sør mot nord. Reinen fjellheimen. I Folarskardet i 1880 bygde vandra etter da isen ble borte, og Lars Lein det som i dag kalles Lordehytta menneskene fulgte etter. Fangstgroper, på oppdrag fra Lord Garvagh d.y. Hytta steinalderboplasser og navn som vitner om den tida engelskmennene var Simlenutane og Bukkehallin er tegn i på oppdagelsesferd i norske fjell, og er i terrenget som viser at boplasser og jakt dag et fint turmål. Lordehytta kan også var tett knyttet til reinen. brukes som nødbu.

Mellom øst og vest Arne Næss’ rike

Slepene, de gamle handelsveiene i fjellet, Filosof og fjellklatrer Arne Næss tok folk fra øst og vest til markeder der (1912-2009) hadde et sterkt forhold varer og dyr ble utvekslet. til Hallingskarvet. Han tilbrakte lange På 16-1800-tallet ble fehandelen en stor perioder i hytta Tvergastein. Der skrev næring. Storfe fra Vestlandet ble tatt han boka Det gode lange livs far: til fjells for å beite gjennom sommeren, Hallingskarvet sett fra Tvergastein om før de på ettersommeren ble ført til fjellet som tilholdssted og hjemsted, markeder på Østlandet. Både øst og vest men også om Hallingskarvet som stein for Hallingskarvet gikk det drifteveier. og ur, værsystem, planter og dyr. Underveis overnatta driftekarene i lægre: Enkle husvære som buer, hellere eller smug. Bjødnabulægret og Lengjedalslægret er navn som fortsatt brukes i kart. Foto: Karl A. Børresen Karl Foto: Lars Lein foran Lordehytta. Velkommen inn, ta vare på naturen

Velkommen på tur i nasjonalparken! Her er det rom for mange om vi tar hensyn til folk og dyr rundt oss. Nasjonalparkene er det beste av norsk natur. Vernet bidrar til å ta godt vare på landskapet og mangfoldet av dyr og planter. Slik kan vi fortsette å samle gode turminner også i framtida.

Allemannsretten. Du kan gå der du vil fisk eller vått fiskeutstyr fra et vassdrag på beina og på ski. Følg gjerne merka til et annet. stier eller stikka løyper i nasjonalparken. Ta pause hvor som helst. Du kan slå Hund i nasjonalparken. Hunden er opp teltet der du vil så lenge det er over velkommen med på tur. Fra 1. april til 150 meter fra bebodd hus eller hytte. 1. november (20. august i Hordaland) I Hallingskarvet kan du plukke bær, skal alle hunder holdes i bånd. Du sopp og vanlige planter til eget bruk. plikter å ta hensyn til vilt, beitedyr og Hensynet til vegetasjon og dyreliv er mennesker året rundt. Reinen er særlig viktig, særlig i hekke- og yngletida. sårbar på vårvinteren.

Kulturminner som tufter og Framkomstmiddel med motor er i fangstgraver er freda, så la stein fra utgangspunktet­ forbudt i nasjonalparken.­ gamle murer ligge. Klær og utstyr. Været i fjellet kan skifte Søppel. Husk å rydde opp etter deg og brått både sommer og vinter. Sommeren ta med deg søppel hjem. kan by på varme og blå himmel eller lave temperaturer og tykk tåke. Bål kan du tenne mellom 15. september Vinterturer kan gi deg sol og lang sikt og 15. april og resten av året på steder eller kalde vinder og tett snødrev. der det åpenbart ikke kan føre til brann. Følg med på lokale forbud. Vis hensyn til Du må selv vurdere vær og føre, form naturen når du samler ved. og ferdigheter og forberede deg med egnede klær og utstyr. Å ferdes i fjellet Jakt og fiske. I nasjonalparken kan du kan være krevende. Å være på tur med jakte og fiske som i fjellområder ellers en fjellfører gir trygghet og nyttige tips. dersom du har jakt-/ fiskekort. Det er ikke lov å bruke levende fisk som agn. God planlegging gir gode Du må heller ikke ta med deg levende turopplevelser! 50 Aurlandsvangen

" Kongshelleren Reineskarvet# 1791m S to ls va tn Kartinformasjon et Hallingskarvet nasjonalpark Nedre Flyvatn naturreservat

et Strandavatnet tn Velkommen inn i naturen va Storestølen rge " Va tora Dette er et kart utviklet verneområdet blir brukt og S " n for merkevaren Norges hvilke områder som er sårbare Geiterygghytta l e a s d nasjonalparker. Alle norske for besøk – grunnlaget for e l g verneområder, uavhengig besøksforvaltningen. Dette n en Y abre Storfonnosi av vernekategori, er en kartet er ikke et turkart, men gir Varg # Hallingskeid 1601m #Einsetnuten del av denne merkevaren. deg en oversikt over tilbudene " 1245m " Raggsteindalen Disse kartene er utviklet ut i det aktuelle verneområdet og ! fra kunnskap om hvordan området rundt. Myrland Sankt Pål Hallingskarvet n # l e 1695m a n d t n a e i een v s t Sudndalen! br a g g ns k R a m Klemsbu a O l F Nasjonalparklandsby Rallarvegen Geilo Finse # Kyrkjedørsnuten biotop- 1790m Geilo nasjonalparklandsby har severdigheter og kulturopplevelser vernområde

som er verdt å få med seg. Opplev Geilojordet, et tun med gamle Hovet! tømmerhus, der barna kan se killinger og høner og det serveres Hivjudalen! Hellevassfonni Hol! Branden rømmegrøt i sommerkafeen. Ein fin turvei er Ustedalsfjorden rundt. Folarskardnuten 50 naturreservat # Hovsfjorden Finse! 1933m Runden kan du sykle eller gå, og ta gjerne med fiskestang og Lordehytta naturreservat badetøy. Om vinteren går det skiløype her. !Hagafoss nasjonalpark Oddnakk Utkikkspunkt L # 7 e 1192m 7 n Prestholt g je dalen Budalen Gol Opplev nasjonalparken på nært hold fra Prestholt. Storetunga # ! Oslo Kulturlandskapet og stølsdrifta her er en opplevelse i seg selv. 1495m Smak på geitosten! Fra Prestholt kan du gå Prestholtrunden. Turen er 6 kilometer lang, og er middels krevende med noe stigning. Prestholtskarvet# Turens høyeste punkt er oppe på Hallingskarvet. På turen kan du 1859m # Havsdalshovda se en dyregrav der en infoplakat forteller om fangst og jakt. Hardangerjøkulen ! Prestholt 1173m R a ll Utkikkspunkt ar Turistinformasjon ve Viewpoint Reiselivssenteret på Geilo ge Geilo! Geilo nasjonalparklandsby n Hallingskarvet National Park Village Trenger du en oversikt over hva som skjer i bygda og i fjellet bør du ta turen innom reiselivssenteret på Geilo. Her får du informasjon Skaupsjøen om hva du kan gjøre og oppleve, hvor du skal overnatte og hvor du Haugastøl ! kan få deg en matbit. Turistinformasjoner finner du også på Finse, Hardangerjøkulen Haugastøl og i Hol. ! visitgeilo.no/ visitgeilo.com U st landskapsvernområde eva Ustaoset tne Informasjonspunkt t Nasjonalpark Få mer informasjon om Hallingskarvet på informasjonspunktene. 7 ! n Disse er også gode utgangspunkt for turer i nasjonalparken og re Skurdalen Ørte fjellene rundt. 40 " Krækkja Dagali

" " Tuva Parkering nasjonalparken Turisthytte betjent Kjeldebu Fagerheim " Hardanger Serveringssted Turisthytte selvbetjent Bergen Halne " 7 Grothovdmyran naturreservat Anbefalt fotomulighet Overnattingsmuligheter

Knutepunkt transport Tilrettelagt camping

Knutepunkt transport Sommerstier Hardangervidda Hardangervidda Tursti sykkel Vinterløyper Bjoreidalen nasjonalpark naturreservat nasjonalpark 0 2 4 6 8 Kartdata: ©Kartverket N250, ©Miljødirektoratet Kilometer Kartografi : ©Miljødirektoratet, ©2286moh