Hallingskarvet Nasjonalpark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Hallingskarvet nasjonalpark Foto: Vegard Breie Kart og informasjon Velkommen inn i Norges nasjonalparker Velkommen til Hallingskarvet Fjellmassivet Hallingskarvet hviler på viddene rundt, med bratte skrenter mot nord og sør og Folarskardnuten ragende på toppen, 1933 meter over havet. Mellom det karrige høyfjellsplatået og det frodige området rundt ligger den karakteristiske brattkanten som har gitt navnet til Hallingskarvet: Skarv betyr nakent fjell. Besøker du Hallingskarvet kan du Livet til fjells er hardt. Likevel har finne veien der haren hopper eller noen lært seg å takle forholdene. Året følge lyden av vinden som feier ned fra rundt vandrer villreinen på leit etter skarvet. Du kan følge stier som andre beite, og issoleia snur seg etter sola har gått opp før deg, eller vandre uten for å samle lys og varme. at noen viser deg veien. Om vinteren kan du følge milevis med stikka løyper En merka sti fra Prestholtseter tar eller preparerte spor som holder deg deg opp i høyden, opp på platået på rett vei, eller lage dine egne skispor. med utsikt ut over Hallingdal, De merka turene sommerstid tar deg Hardangervidda og i klart vær – helt til fra hytte til hytte gjennom fjellpass og Gaustatoppen. frodige lier. Hallingskarvet er lett tilgjengelig, De flere hundre meter høye skrentene også for barnefamilier. Ta den som karakteriserer Hallingskarvet miljøvennlige varianten når du er nærmest uangripelige, men besøker Hallingskarvet: Togskinnene høyfjellsplatået er ikke umerka etter til Bergensbanen sneier nesten harde år: De dype botnene som nasjonalparkgrensa. skjærer seg inn fra nordsida viser tidens tann. Erosjonen har ført til at den harde gneisen i Hallingskarvet står alene igjen, heva over viddene rundt. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Hallingskarvet ruver over vidda. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Opplev naturen på egenhånd. Opplevelser Det er mye å velge mellom i Hallingskarvet. Du kommer deg lett til de store viddene der fisken biter, og de merka turene fører deg gjennom landskapet rundt høyfjellsplatået både sommer og vinter. Når du endelig står oppe på det høye Hallingskarvet er premien den vide utsikten – i klarvær kan du se veldig langt. Fotturer Brevandring Fra veien, togskinnene eller sykkelen Selv om enkelte deler av Hallingskarvet kan du ta beina fatt og la milevis av er dekket av is og snø året rundt, er merka ruter lede deg gjennom det Hardangerjøkulen sørvest for nasjonalparken. Utsikten til Hallingskarvet du skal dra til hvis du vil høyfjellsplatået følger deg hele veien. komme tettere på breen. Vinterturer Prestholtrunden Kilometervis med stikka løyper leder Fra Prestholt kan du følge en 6,5 deg gjennom Hallingskarvet vinterstid kilometer lang sti som tar deg opp til dersom du ønsker urørt natur som utsikten fra 1705 meter over havet. turfølge. Utenfor nasjonalparken holder Sherpaer fra Nepal har steinlagt deler et stort nettverk av preparerte løyper av stien, og dette steinarbeidet er en deg i sporet rundt Myrland, Haugastøl, opplevelse i seg selv. Ustaoset og Geilo. Finse Fiske Finse er et springbrett for aktiviteter Ørretbestanden er solid i de fleste vann og turer inn i nasjonalparken. Her ligger og vassdrag. Ingen grunn til å legge igjen Norges høyest beliggende togstasjon. fiskestanga hjemme. Fiskekort kjøper du Ta toget til Finse. på inatur.no. Rallarvegen Skarverennet Veien ble anlagt rundt forrige Under folkefesten Skarverennet århundreskifte som anleggsvei da går over 12 000 deltakere med Bergensbanen ble bygget. Ta med din startnummer på ryggen. Bli med i løypa egen eller lei sykkel og rull i vei de - enten du er trimmer eller har et godt 80 kilometerne mellom Haugastøl og utvikla konkurranseinstinkt. Flåm, fra høyfjell til fjord. Turen langs Rallarvegen passer fint som familietur. Foto: Vegard Breie Vegard Foto: Foto: Emile Holba Foto: Utforsk nasjonalparken vinterstid. Steinlagt sti på Prestholtrunden. Foto: Magne Ove Furuseth Magne Ove Foto: På sykkel langs Rallarvegen. Fakta & informasjon Hallingskarvet nasjonalpark ble opprettet i 2006 og er 450 km2. Hvor ligger Hol i Buskerud fylke, Ulvik i Hordaland Hallingskarvet fylke og Aurland i Sogn og Fjordane fylke. Hvordan kommer jeg Tog: Bergensbanen til stasjonene meg dit? Geilo, Ustaoset, Haugastøl, Finse eller Hallingskeid. Buss: Oslo-Drammen-Gol-Geilo. Nasjonal turistveg Rv 7 Hardangervidda nasjonaleturistveger.no Nasjonalparklandsby Geilo Utkikkspunkt Prestholt Planlegg turen inatur.no ut.no outtt.com/geilo Verneområder i Hardangerjøkulen landskapsvernområde nærheten Hardangervidda nasjonalpark Forvaltning og oppsyn Hallingskarvet nasjonalparkstyre nasjonalparkstyre.no/hallingskarvet Statens naturoppsyn naturoppsyn.no Turistinformasjon Geilo Turistinformasjon geilo.no Trykk: Skipnes Kommunikasjon Skipnes Kommunikasjon Trykk: Dyreliv og planter Hallingskarvet er ikke til å spøke med. Når vinden virkelig tar tak oppe på hallingskarvplatået, hender det ikke sjelden at styrken kommer opp i orkan. Det betyr at det ikke er alle forunt å mestre livet her. Fjellrev Fjellfugl Fjellreven gjør ikke mye ut av seg, liten I de store myrområdene rundt som den er, men den er en kløpper til å Hallingskarvet er det et yrende fugleliv håndtere harde kår i fjellet. Fjellreven var om sommeren. Vaderen boltit er en blant de første som tok i bruk uredd kamuflasjemester. Så beskyttende Skandinavia etter den siste istida. Etter ligger den på reiret sitt at man kan år med hard fangst ble den freda i Norge komme til å tråkke på den før man i 1930. Likevel er det få fjellrev oppdager fuglen. I reiret ligger tre egg, igjen i Norge i dag og arten er kritisk sennepsfargede med mørkebrune trua. Endringer i lemensyklusen og flekker. Oppe på Hallingskarvet har den rødrevens inntog i høyfjellet har gjort det polare arten snøspurv funnet seg til vanskelig for fjellreven å overleve. Flere rette. Hannen er lett å kjenne igjen om forskningsprosjekter forsøker å styrke våren med sin svarte og hvite fjærdrakt. bestanden i Norge. En kontrastrik fjærdrakt og mye sang gjør hannen attraktiv for hunnene. Villrein Planter Villreinen, vandreren. Store flokker krever mye mat, og reinen vandrer Hallingskarvet er ikke bare et goldt over store områder gjennom året for platå. Mineralrik grunn med kalk og å finne beite. Villreinen som lever i fyllitt gir grobunn for frodig vegetasjon. Hallingskarvet bruker helst viddene Rødsildra er hardfør og tåler godt både under platået. Om høsten blander vær og vind. Det tar bare noen få dager bukkeflokker seg med flokker der fra snøen er borte til rødsildra blomstrer. kalver, simler og ungdyr lever. Bukkene Rødsildra trives best i kalkholdig grunn, har gjennom året fått store gevir som og vokser både i sildrende vann og på gir status når brunsten setter inn om tørre, forblåste steder. Fjellsmella vokser høsten. Når brunsten er over mister også i tuer og holder gjerne til på fuktige bukkene geviret. Kalvene kommer til berg og i kortvokst gress. Den blomstrer verden tidlig på våren, og vokser opp først i hellinger mot sør, og kan derfor blant snø og barflekker. brukes for å finne himmelretningene. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Fjellreven er på vei tilbake til Hallingskarvet. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Boltiten har reir på tørre rabber. Foto: Bjørn Furuseth Foto: Foto: Bjørn Furuseth Foto: Rødsildra vokser i tuer. I skumringa kan du høre blåstrupa synge. Historie og kultur Lang tids bruk Lordehytta Reinen har vært viktig for folk i lang Fra midten av 1800-tallet begynte tid - så langt tilbake som da isen trakk utlendinger å besøke den norske seg tilbake fra sør mot nord. Reinen fjellheimen. I Folarskardet i 1880 bygde vandra etter da isen ble borte, og Lars Lein det som i dag kalles Lordehytta menneskene fulgte etter. Fangstgroper, på oppdrag fra Lord Garvagh d.y. Hytta steinalderboplasser og navn som vitner om den tida engelskmennene var Simlenutane og Bukkehallin er tegn i på oppdagelsesferd i norske fjell, og er i terrenget som viser at boplasser og jakt dag et fint turmål. Lordehytta kan også var tett knyttet til reinen. brukes som nødbu. Mellom øst og vest Arne Næss’ rike Slepene, de gamle handelsveiene i fjellet, Filosof og fjellklatrer Arne Næss tok folk fra øst og vest til markeder der (1912-2009) hadde et sterkt forhold varer og dyr ble utvekslet. til Hallingskarvet. Han tilbrakte lange På 16-1800-tallet ble fehandelen en stor perioder i hytta Tvergastein. Der skrev næring. Storfe fra Vestlandet ble tatt han boka Det gode lange livs far: til fjells for å beite gjennom sommeren, Hallingskarvet sett fra Tvergastein om før de på ettersommeren ble ført til fjellet som tilholdssted og hjemsted, markeder på Østlandet. Både øst og vest men også om Hallingskarvet som stein for Hallingskarvet gikk det drifteveier. og ur, værsystem, planter og dyr. Underveis overnatta driftekarene i lægre: Enkle husvære som buer, hellere eller smug. Bjødnabulægret og Lengjedalslægret er navn som fortsatt brukes i kart. Foto: Karl A. Børresen Karl Foto: Lars Lein foran Lordehytta. Velkommen inn, ta vare på naturen Velkommen på tur i nasjonalparken! Her er det rom for mange om vi tar hensyn til folk og dyr rundt oss. Nasjonalparkene er det beste av norsk natur. Vernet bidrar til å ta godt vare på landskapet og mangfoldet av dyr og planter. Slik kan vi fortsette å samle gode turminner også i framtida. Allemannsretten. Du kan gå der du vil fisk eller vått fiskeutstyr fra et vassdrag på beina og på ski. Følg gjerne merka til et annet. stier eller stikka løyper i nasjonalparken. Ta pause hvor som helst. Du kan slå Hund i nasjonalparken. Hunden er opp teltet der du vil så lenge det er over velkommen med på tur. Fra 1. april til 150 meter fra bebodd hus eller hytte. 1. november (20. august i Hordaland) I Hallingskarvet kan du plukke bær, skal alle hunder holdes i bånd. Du sopp og vanlige planter til eget bruk. plikter å ta hensyn til vilt, beitedyr og Hensynet til vegetasjon og dyreliv er mennesker året rundt. Reinen er særlig viktig, særlig i hekke- og yngletida. sårbar på vårvinteren. Kulturminner som tufter og Framkomstmiddel med motor er i fangstgraver er freda, så la stein fra utgangs punktet forbudt i nasjonal parken.