Forvaltningsplan for Hallingskarvet Nasjonalpark Og Finse Biotopvernområde
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Fylkesmennene i Sogn og Fjordane, Hordaland og Buskerud Forvaltningsplan for Hallingskarvet nasjonalpark og Finse biotopvernområde Forvaltningsplan Hallingskarvet 3 Forord Forvaltningsplanen for Hallingskarvet nasjonalpark og Fin- se biotopvernområde har blitt til gjennom ein lang og grun- dig prosess. Ei rekkje aktørar med interesse i områda har vore involverte gjennom folkemøter, temamøter og høy- ringar. Fylkesmannen i Buskerud har hatt hovudansvaret for utar- beiding av planen, men arbeidet har skjedd i nært samarbeid med fylkesmennene i Hordaland og Sogn og Fjordane. Pro- sjektansvarleg hos Fylkesmannen i Buskerud har vore Eld- frid Engen. Hallvard Lilleslett frå Hovet har vore leigd inn som konsulent, og har stått for mykje av arbeidet med høy- ringsutkastet til planen. Trine Nordli hos Fylkesmannen i Buskerud har sluttført planarbeidet, med høyring og opp- summering. Fylkesmannen i Buskerud Utkastet til forvaltningsplan har vore hos Direktoratet for naturforvaltning til fagleg gjennomgang sommaren 2007, og Besøksadresse: blei send på høyring blant grunneigare, lokale lag og forein- Drammen Grønland 32 ingar, organisasjonar, og andre med interesse i områda vin- teren 07/08. Det kom inn 31 uttaler i høyringa, og desse er Postadresse: Postboks 1604 samanfatta og kommentert av fylkesmennene i eit eige do- 3007 Drammen kument. Planen blei send over til Direktoratet for naturfor- Telefon: 32 26 66 00 valtning (DN) for endeleg godkjenning 22. desember 2008, og vart godkjent i brev frå DN 28. august 2009. E-post: [email protected] Internett: www.fmbu.no Juni 2010 Forsidefoto: Aurland natur- verkstad, Olav Strand, Per Ak- sel Knutsen, Ida Jarnæs Nils Erling Yndesdal Terje Aasen fylkesmiljøvernsjef fylkesmiljøvernsjef Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Hordaland ISBN 978-82-7426-279-9 Øivind Holm avdelingsdirektør Fylkesmannen i Buskerud Forvaltningsplan Hallingskarvet 4 Innhold 1. Innleiing 5 2. Presentasjon av verneområda 9 2.1 Skildring 9 2.2 Natur- og kulturgrunnlag 10 2.3 Strategiar for forvaltninga 15 3. Brukarinteresser 17 3.1 Landbruk 17 3.2 Friluftsliv 19 3.3 Jakt og fiske 28 3.4 Forsking 29 3.5 Motorisert ferdsle 31 3.6 Bygningar og andre anlegg 38 3.7 Kraftanlegg og andre tekniske inngrep 40 3.8 Reiseliv 42 3.9 Forureining, avfall og støy 45 4. Forvaltning og oppsyn 46 4.1 Forvaltning 46 4.2 Oppsyn 46 5. Tiltak og økonomi 50 6. Litteratur 52 7. Vedlegg 55 Forvaltningsplan Hallingskarvet 5 1. Innleiing Hallingskarvet nasjonalpark og Finse bio- Innst. S. nr. 124 (1992 – 1993) om Ny topvernområde vart oppretta ved Kongeleg landsplan for nasjonalparker og andre resolusjon 22. desember 2006. Nasjonal- større verneområder i Norge. parken ligg i Hol kommune i Buskerud fylke, Ulvik herad i Hordaland fylke og Arbeidet med forvaltningsplanen har gått Aurland kommune i Sogn og Fjordane fyl- føre seg samstundes med verneplanarbei- ke og har eit areal på omlag 450 km2. Bio- det. Retningsliner for forvaltning av verne- topvernområdet ligg i Ulvik herad i områda, som danna grunnlaget for Hordaland fylke og har eit areal på 6,7 forvaltningsplanen, vart sendt på høyring km2. 49% av nasjonalparken er statsgrunn, samstundes med høyringa på verneplanen, medan resten er privat eller kommunal 12. juli 2004. Det rådgjevande utvalet for grunn. Biotopvernområdet ligg i sin heil- verneplanen handsama retningslinene for skap på statsgrunn. forvaltninga ved fleire av sine møte. Nasjonalparken vart offisielt opna i august Arbeidet med forvaltningsplanen har vorte 2008 med eit stort arrangement ved San- leia av Fylkesmannen i Buskerud i samar- dalsnuten. Både statsministeren og miljø- beid med innleidd konsulent. Det vart hal- vernministeren var til stades ved opninga. de temamøter med dei ulike interessegruppene i april 2005. Utkast til Allereie i 1986 vart det gjort framlegg om forvaltningsplan vart oversendt Direktora- at Hallingskarvet skulle vernast som nasjo- tet for naturforvaltning (DN) for fagleg nalpark, gjennom NOU 1986:13 Ny lands- gjennomgang sommaren 2007. Forvalt- plan for nasjonalparker. På grunnlag av ningsplanen vart sendt på høyring vinteren denne laga Regjeringa St. meld nr. 62 07/08 til grunneigarar, lokale lag og forein- (1991-1992 Ny landsplan for nasjonalpar- ingar, organisasjonar, og andre med inte- ker og andre større verneområder i Norge. resse i områda, og det kom inn 31 uttaler i Der vart det bestemt at det skulle arbeidast høyringa. Desse er samanfatta og kommen- vidare med framlegg om vern av Halling- tert av fylkesmennene. Planen vart endeleg skarvet, og dette vart stadfesta da Storting- godkjent av DN i august 2009. et handsama nasjonalparkmeldinga, Forvaltningsplan Hallingskarvet 6 Naturen er mektig i Hallingskarvet. Øvre Hellevatnet med utsyn mot Hellevassfonne og stupa vest for Folarskardet. Foto Aurland naturverkstad Nasjonalparkar planter eller dyr, kulturminner eller geolo- Pr 1.1.2007 er om lag 14 % av alt landareal giske forekomster. i Noreg verna, og av dette er 8,3 % verna som nasjonalpark. Naturmangfaldlova § 35 Vern som nasjonalpark inneber eit relativt heimlar oppretting av nasjonalparkar: strengt områdevern. Forbod mot tekniske inngrep er viktig og skal handhevast særs Som nasjonalpark kan vernes større natur- strengt ved eventuelle søknader om dis- vernområder som inneholder særegne eller pensasjon. representative økosystemer eller landskap og som er uten tyngre naturinngrep. I na- Motorferdsle skal haldast på eit minimum. sjonalparker skal ingen varig påvirkning av Sikring av område for friluftsliv og natur- naturmiljø eller kulturminner finne sted, oppleving er eit viktig delmotiv for oppret- med mindre slik påvirkning er en forutset- ting av store verneområde. Tradisjonell ning for å ivareta verneformålet. Forskrif- landbruksdrift vil som hovudregel kunne ten skal verne landskapet med planter, dyr, gå føre seg som før. geologiske forekomster og kulturminner mot utbygging, anlegg, forurensning og annen aktivitet som kan skade formålet Biotopvernområde med vernet, og sikre en uforstyrret opple- velse av naturen. Ferdsel til fots i samsvar Biotopvernområde blir heimla i natur- med friluftslovens regler er tillatt. Slik mangfaldlova § 38: ferdsel kan bare begrenses eller forbys i avgrensede områder i en nasjonalpark, og Som biotopvernområde kan vernes et om- bare dersom det er nødvendig for å bevare råde som har eller kan få særskilt betyd- Forvaltningsplan Hallingskarvet 7 ning som økologisk funksjonsområde for forvaltning av nasjonalparkar og andre en eller flere nærmere bestemte arter. Det større verneområde. Ein forvaltningsplan kan settes forbud mot virksomhet eller skal byggje på verneføresegnene, og kan ferdsel som kan påvirke eller forstyrre ar- ikkje gå ut over desse. tene eller dens livsbetingelser. Treffes det vedtak om biotopvern som krever aktive Forvaltninga av verneområda skal skje ut i gjenopprettingstiltak, eller vedtak om bio- frå ein langsiktig tidshorisont. Ein forvalt- topvern der bruk er en forutsetning for ningsplan skal reviderast med jamne mel- verneformålet, skal det samtidig med ver- lomrom, og skal oppdaterast i høve til nye nevedtaket legges frem et utkast til plan for utfordringar og erfaringar frå den tid for- skjøtsel for å sikre verneformålet. Planen valtningsplanen har vore verksam. For- kan omfatte avtale om bruk av arealer, en- valtningsplanen for Hallingskarvet skal keltelementer og driftsformer. Planen eller rullerast kvart tiande år, fyrste gong i 2018. avtalen kan inneholde bestemmelser om økonomisk godtgjørelse til private som bi- Anna lovverk som gjeld innanfor verne- drar til områdets skjøtsel. områda. Forvaltningsplan Ved sida av verneføresegna gjeld også anna lov- og regelverk i verneområda. Arbeid med forvaltningsplanar er eit prio- Kommunane har forvaltningsmynde etter ritert arbeidsområde. Det går fram av na- plan- og bygningslova og lovverk som re- turmangfaldlova § 35, tredje ledd at det i gulerer vilt- og fiskeforvaltning, for- nasjonalparkar skal leggjast fram utkast til ureining, brannvern, motorferdsle i utmark, forvaltningsplan samstundes med verne- landbruk med vidare. Fjellstyra har mynde vedtaket. Desse planane er viktige for å etter fjellova. Fylkeskommunane har myn- oppnå ei heilskapleg forvaltning av verne- de i høve til fylkesplanlegging og kultur- områda. Forvaltningsplanar skal lagast et- minneforvaltning. Andre offentlege ter same mal, men skal tilpassast dei styresmakter som har oppgåver i verneom- særskilde tilhøva i kvart område. råda er mattilsyn og politi. Når ulike lover kjem i innbyrdes strid med kvarandre kan Ein forvaltningsplan skal vere eit praktisk det i nokre tilfelle oppstå tvil om kva lov hjelpemiddel til å oppretthalde og fremme som går føre. Naturmangfaldlova er ei sær- verneformålet. Forvaltningsplanen skal i lov, som innanfor område som blir verna hovudsak trekkje opp utfyllande retnings- etter lova i hovudsak går framfor plan- og liner for forvaltning av verneføresegnene i bygningslova, landbrukslovgjevinga, fri- samsvar med verneformålet. Planen skal luftslova og motorferdslelova. gje eit felles grunnlag for utøving av skjønn i sakshandsaminga, og bidra til Det er og viktig å gjere merksam på at når samordna praksis mellom forvaltningsor- det gjevast løyve etter verneforskrifta til gana. ulike tiltak vil ikkje dette setje til sides krav om løyve etter anna regelverk som Forvaltningsplanen er utarbeida med hei- gjeld. Søknader skal handsamas etter dei mel i verneføresegnene si § 5. Forvalt- lovverka dei berørar, så ein må ofte sende ningsplanen er ikkje juridisk bindande, søknad til fleire instansar