DOCSLIB.ORG

Planbeskrivelse

Total Page：16

File Type：pdf, Size：1020Kb

Download full-text PDF Read full-text

Load more

PLANBESKRIVELSE 257861 OMRÅDEREGULERINGSPLAN LILLOSETER-SINOBER-BURÅS 01.12.2014 REVIDERT 16.10.2015 Sweco Norge AS VEDTATTT 16.11.2015, KST-SAK 110/15 PLANID 174 Marius Fiskevold 14 29 - 03 - Sweco repo001.docx 2012 repo001.docx Innholdsfortegnelse 1 Bakgrunn 1 1.1 Innledende informasjon om forslaget 1 1.1.1 Bakgrunnen for og hensikten med prosjektet 1 1.1.2 Aktører og eierforhold 1 1.1.3 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger 2 2 Planprosessen 2 2.1 Historisk bakgrunn for planforslaget 2 2.2 Varsel om oppstart av planarbeidet 3 2.3 Medvirkningsprosess 6 2.4 Høring og offentlig ettersyn 6 3 Planstatus og rammebetingelser 6 3.1 Overordnede planer og føringer 6 3.2 Gjeldende arealplaner 6 3.3 Fokusområder i planbeskrivelsen 6 3.3.1 Friluftsliv i markaområdet 7 3.3.2 Øvrige natur- og kulturverdier i planområdet 7 3.3.3 Traséutforming 7 4 Beskrivelse av planområdet 8 4.1 Beliggenhet 8 4.2 Friluftsliv i markaområdet 9 4.3 Øvrige natur- og kulturverdier i planområdet 14 4.3.1 Landskap 14 4.3.2 Kulturminner og kulturmiljø 14 4.3.3 Naturmangfold 15 4.4 Risiko- og sårbarhetsanalyse 18 29 - 03 PLANBESKRIVELSE - 01.12.2014 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. repo001.docx 2012 repo001.docx KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx 4.4.1 Uønskede hendelser, konsekvenser og tiltak 18 4.4.2 Konklusjon ROS-analyse 19 4.4.3 Sjekkliste for hendelser/situasjoner 19 5 Beskrivelse av planforslaget 25 5.1 Normalprofil 25 5.2 Strekninger 27 5.2.1 Lilloseter-Rudsputten S 28 5.2.2 Rudsputten S – Johnsenes hvile 28 5.2.3 Johnsenes hvile – Sørskogen 29 5.2.4 Sørskogen – Nordskogen 29 5.2.5 Nordskogen – Sinober 30 5.2.6 Sinober – Ormetjern nord 30 5.2.7 Ormetjern nord – Burås 31 5.3 Reguleringsformål 31 6 Virkninger av planforslaget 32 6.1 Friluftsliv i planområdet 32 6.1.1 Forholdet mellom typer friluftsliv og opparbeidelsesgrad 32 6.1.2 Forholdet mellom vei, skogbruk og friluftsliv 32 6.2 Øvrige natur- og kulturverdier i området 33 6.2.1 Forholdet til landskap, kulturminner, naturmiljø 33 6.3 Traséutforming 33 6.3.1 Traséens normalprofil 33 6.3.2 Trasébredde på strekningen Burås-Ormetjern nord 34 6.4 Øvrige virkninger 34 6.4.1 Trafikk- og atkomstsituasjon 34 6.4.2 Eiendomsforhold 34 29 - 03 PLANBESKRIVELSE - 01.12.2014 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. repo001.docx 2012 repo001.docx KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx 29 - 03 PLANBESKRIVELSE - 01.12.2014 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. repo001.docx 2012 repo001.docx KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx 1 Bakgrunn 1.1 Innledende informasjon om forslaget 1.1.1 Bakgrunnen for og hensikten med prosjektet Formålet med planarbeidet er å legge til rette for en ny helårs ferdselstrasé mellom Lilloseter, Sinober og Burås. Bakgrunnen for prosjektet er et vedtak i bystyret i Oslo kommune 20.06.2007 i forbindelse med flerbruksplanen av marka. I vedtaket heter det at ”Byrådet bes legge fram en sak om en mulig sykkelvei fra Snippen til Sinober”. Lillomarka tilhører både Oslo og Nittedal kommune. I tillegg er marka felles rekreasjonsområde for store deler av både Nittedal og Oslo kommuners befolkning. Oslo kommune ved Bymiljøetaten har derfor fulgt opp bystyrevedtaket ved å ta initiativ til og utforme planforslaget. Nittedal kommune har i denne prosessen vært dialogpartner og planmyndighet. Vedtaket er motivert ut fra ønsket om å bevare og utvikle områdene for allsidig friluftsliv og varierte naturopplevelser, tilrettelegge for markarelaterte idrettsaktiviteter og stimulere til størst mulig bruk av skogens trivsels- og helseoppbyggende tilbud. I de siste årene har nye grupper tatt Marka i bruk og det er registrert en merkbar økning i bruken av Marka. I tillegg til tradisjonelle friluftsaktiviteter har Marka blitt tatt i bruk som trenings- og konkurransearena. Mer intens og variert bruk medfører økt slitasje på løype- og turveinettet. Bymiljøetaten erfarer også at milde vintre begrenser mulighetene for å preparere skiløyper i terrenget. I dag er ferdselsmulighetene gjennom Lillomarka begrenset til blåmerket sti eller på ski i preparerte løyper i snørike perioder. Planforslaget vil knytte sammen eksisterende adkomstveier slik at det dannes et sammenhengende turveinett i området. I tillegg vil adkomstmulighetene til blant annet Sinober sportsstue, Fjellvang (DNT) og Nydalshytta (DNT) forbedres for flere brukergrupper både sommers- og vinterstid. 1.1.2 Aktører og eierforhold Forslagsstiller: Oslo kommune v/Bymiljøetaten Plankonsulent: Sweco Norge AS, på oppdrag for Oslo kommune v/Bymiljøetaten Navn på berørte eiendommer: Planforslaget berører følgende eiendommer direkte: Komm.nr. Gnr. Bnr. 0233 13 1 0233 12 35 0233 12 142 14 29 - PLANBESKRIVELSE 03 - 01.12.2014 1 (34 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I repo001.docx 2012 repo001.docx DOKUMENTET. KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx 0233 12 19 0233 12 40 0233 12 87 0233 12 66 0233 12 59 0233 12 24 0233 12 41 0233 12 3 0233 12 7 0233 12 93 0233 12 39 0233 12 4 0233 12 18 0233 12 6 0233 11 20 0233 11 45 1.1.3 Forholdet til forskrift om konsekvensutredninger I henhold til pbl. § 4-1 og § 4-2 skal det for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, utarbeides et planprogram med en tilhørende konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Tiltaket innebærer ingen utredningskrav etter forskrift om konsekvensutredninger. Tiltaket faller ikke inn under § 2 i forskriften som lister opp tiltak som alltid skal behandles og omfattes heller ikke av § 3 som angir at enkelte planer og tiltak skal vurderes etter forskriftens § 4 dersom de har vesentlige virkninger for miljø og samfunn. 2 Planprosessen 2.1 Historisk bakgrunn for planforslaget Planforslaget har bakgrunn i en lang prosess som startet opp allerede i 2007. Kort oppsummert har prosessen inneholdt følgende milepæler: 05.06.2007: Friluftsetaten inviterte grunneiere og markaorganisasjonene til et møte på Sinober for å avklare holdningen til en sykkeltrase Lilloseter – Sinober – Burås. Alle de tilstedeværende var positive til prosjektet, men det ble konkludert med at en skulle utrede to alternative barmarkstraseer som tilfredsstiller kravene 14 29 - PLANBESKRIVELSE 03 - 01.12.2014 2 (34 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I repo001.docx 2012 repo001.docx DOKUMENTET. KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx for framkommelighet med sykkel, sykkel med tilhenger, barnevogn/tvillingvogn og kravene til en skiløype som kan prepareres på lite snø. 20.06.2007: Bystyret vedtok ved behandlingen av flerbruksplanen til marka at: ”Byrådet bes legge fram en sak om en mulig sykkelvei fra Snippen til Sinober”. 22.12.2008: Friluftsetaten sendte saken på høring til 27 høringsparter (hvorav 9 grunneiere), med høringsfrist 28.02.2009. Det kom inn 13 høringsuttalelser utenom grunneierne. Ti er positive, en ønsker en smalere trase på en del av strekningen og en er negativ. Alle grunneierne er positive. Fylkesmannen har gitt en foreløpig uttalelse. I påvente av ny markalov ble planarbeidet innstilt. Den politiske saken gikk imidlertid videre. 01.09.20019 Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) trådte i kraft. 13.04.2011: Bystyrets møte , sak nr 88. Bystyret fattet slikt vedtak: Bystyret tar sak "Sykkeltrase/hovedskiløype Lilloseter-Sinober-Burås i Lillomarka og ny atkomsttrase fra Movatn stasjon" til orientering. Traséen anlegges så skånsomt som mulig og med varierende standard som tilpasses terreng og naturverdier samtidig som kulturminner sikres og ivaretas. 27.06.2013: Bymiljøetaten søker Plan- og bygningsetaten om tillatelse til oppstart av reguleringsplanarbeid, jmf markaloven. 05.03.2014: Plan- og bygningsetaten søker Fylkesmannen i Oslo og Akershus om tillatelse til oppstart av reguleringsplanarbeid. 05.05.2014: Fylkesmannen gir tillatelse til oppstart. 2.2 Varsel om oppstart av planarbeidet Oppstart av planarbeidet ble kunngjort i Aftenposten (08.04.2014), Varingen (04.04.2014), på hjemmesidene til Nittedal kommune, Bymiljøetaten i Oslo kommune og Sweco Norge AS. Det ble i tillegg sendt varsel om oppstart pr. brev datert 03.04.2014 til: Akershus Fylkeskommune, avd. Regional utvikling Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Statens Vegvesen, Region Øst Jernbaneverket, Fellestjenester (Region Øst) NVE, region Øst NSB AS Direktoratet for mineralforvaltning 14 29 - PLANBESKRIVELSE 03 - 01.12.2014 3 (34 FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I DOKUMENTET. FEIL! DET ER INGEN TEKST MED DEN ANGITTE STILEN I repo001.docx 2012 repo001.docx DOKUMENTET. KG t:\plan\områdeplan\helårstrase lilloseter sinober burås\planregister\vedlegg 1 lilloseter-burås utkast planbeskrivelse 01.12.14.docx Statens Naturoppsyn Oslo/Direktoratet for naturforvaltning Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Barnerepresentanten v/ Mona Sigvartsen Haugen Vara barnerepresentant /Annica Øygard Regionkontor landbruk NSB Gjøvikbanen Ruter AS Oslo og Omland Friluftsråd DNT Oslo
Recommended publications
  • NJE 24 01 1977.Pdf

    NJE 24 01 1977.Pdf

    Norwegian Journal of Entomology Norsk Entomologisk Tidsskrift EDITOR Dr. philos. Lauritz Semme, Zoologisk institutt, Universitetet i Oslo, Blindern, Oslo 3, Norway. EDITORIAL COMMITTEE Fsrstelektor Eivind 0stbye, Konsulent Per F. Waaler, Ferstekonservator dr. philos. Albert Lillehammer. PUBLISHER Universitetsforlaget: P. O. Box 7508, Skillebekk, Oslo 2, Norway. P. O. Box 142, Boston, Massachusetts 02113, U.S.A. CONTRIBUTIONS These should be sent to the Editor. Authors are requested to follow the instructions on page 3 of the cover. Artikler som snskes trykt i tidsskriftet sendes redaktsren. Bidragsytere ml fslge anvisningen pi omslagets tredje side. SUBSCRIPTIONS Non-members of the Norwegian Entomological Society should send their orders to Universitetsforlaget. The subscription price per volume (two issues annually) is for 1977 US. $ 15.00 (N. kr. 75.-). U.S. $ price is subject to change without notice in case of devaluation/revaluation. Notice of change of adress should be accompanied by the old address. Back volumes should also be ordered from Universitetsforlaget. NORSK ENTOMOLOGISK FORENING ser sin hovedoppgave i I fremme det entomologiske studium i Norge, og danne et bindeledd mellom de interesserte. Medlemskontingenten er for tiden kr. 40,- pr. ar. Medlemmer fAr tidsskriftet fritt tilsendt. Henvendelser om medlemskap sendes sekreta:ren: Cand. real. Trond Hofsvang, Zoologisk institutt, NLH, 1432 As-NLH. lC Univenitetsforlaget 1977 E. SEM A/S. HALDEN Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Stary and Aphidius colemani Viereck (Hym. Aphidiidae) TROND HOFSVANG & ELINE BENESTAD HAGVAR Hofsvang, T. & Hagvar, E. B. 1977. Cold storage tolerance and supercooling points of mummies of Ephedrus cerasicola Start and Aphidius colemani Viereck (Hym., Aphidiidae).
  • Kommunedelplan for Oslo Kommunes Del Av Marka

    Kommunedelplan for Oslo Kommunes Del Av Marka

    FORORD Kommunedelplan for Oslos del av Oslomarka er utarbeidet etter anmodning fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus i brev av 7.4.86. 1 kongelig resolusjon av 13.2.87 vedr. kommuneplan 84 for Oslo ble frist satt til 1.3.88. Utsettelser er gitt. Arealdelen til Oslos kommuneplan 1990 består av to deler: 1) Kommunedelplan for Oslo del av Oslomarka 2) Prinsipplan for byggesonen. Grunnet Oslo kommunes spesielle arealsituasjon har det vært nødvendig å se disponering av Marka i nær sammenheng med Oslos framtidige byutviklingsmuligheter. Bystyremelding nr. 1. Om byutvikling og arealsituasjonen i Oslo, danner utgangspunkt for kommuneplanens arealdel hvor kommunedelplanen inngår. Kommunedelplanen for Marka fremmes i forkant av selve kommuneplandokumentet for å imøtekomme behovet for planbeskyttelse av Marka. Forslag til kommunedelplan har vært på offentlig høring i perioden april-mai 1989. Det kom inn 49 merknader. Enkelte endringer er foretatt på bakgrunn av merknadene. I forbindelse med ikrafttreden av ny plan og bygningslov, har Oslo kommune benyttet seg av overgangsbestemmelser og vedtatt midlertidige offentlig høring i perioden mai -juni 1989. Det plankrav for Marka. Disse er blitt forlenget med gyldighet fram til 1.7.91, og forutsettes erstattet med foreliggende forslag til kommunedelplan for Marka. Planforslaget er utarbeidet av planleggingsleder Ragnhild Johansen og saksbehandler Lise Walnum Radoli, byutviklingsavdelingen. Tegnearbeid er utført ved Marit Kilen, Birte Petersen tekstbehandling ved Annelise Ragnøy Ednes. Sven W. Meinich August E. Røsnes byplansjef fung. avd.sjef ,11+2/'6)257(*1(/6( Side 0. SAMMENDRAG 1 1. BAKGRUNN 4 2. KOMMUNEDELPLANENS HOVEDPRINSIPPER OG 5 RETTSVIRKNINGER 3. LANDBRUKS,- NATUR OG FRILUFTSOMRÅDER 7 Sørkedalen 11 Maridalen 13 Randsonen med særskilte anlegg 15 Verneområder etter lov om naturvern 19 4.
  • Vernemyndighetenes Registreringer

    Vernemyndighetenes Registreringer

    Oppdragsgiver: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka 23 - 01 - rao4n 2008 rao4n RAPPORT 16.01.2012 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 1-2012 146245 16.01.2012 Kunde: Fylkesmannen i Oslo og Akershus Kartlegging av frilufts- og naturverdier i 32 utvalgte områder i Oslomarka Sammendrag: Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.Friluftsområdene er kartlagt etter en fastlagt ”rutenettmetode” som omfatter kartlegging av friluftsverdier innenfor 100x100 m ruter innenfor de utvalgte områdene. Naturverdier er kartlagt etter Direktoratet for naturforvaltning sin ”Rapportmal for registrering av biologisk mangfold” (2007). Samtlige områder er oppsøkt i felt og natur- og friluftsverdier er kartlagt. I henhold til rutenettmetoden er friluftsverdiene i områdene registrert og oppnådde verdier for skogelementer, landskapselementer og opplevelseselementer angitt og vurdert i tillegg til en omtale av friluftslivet i området. Omtalen av friluftsverdier og naturverdier er gitt i egne faktaark for hvert enkelt område der områdene er detaljert beskrevet og verdisatt. Av de 32 områdene er 4 områder gitt naturverdien ”nasjonalt verdifulle”, 20 områder ”regionalt verdifulle” og 8 områder ”lokalt verdifulle”. Rev. Dato Revisjonen gjelder Sign. Utarbeidet av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne og Ragnhild Heimstad Kontrollert av: Sign.: Frode Løset, Mats Finne, Ragnhild Heimstad Oppdragsansvarlig / avd.: Oppdragsleder / avd.: Dag Tore Seierstad/Miljørådgivning Frode Løset/ Miljørådgivning Forord Sweco AS fikk våren 2011 i oppdrag fra Fylkesmannen i Oslo og Akershus, miljøvernavdelingen å kartlegge friluftsverdier og naturfaglige verdier i 32 områder i Marka med samlet areal på vel 45 km2.
  • Undersøkelse Av Gammelskog Ved Nordre Langvann I Lillomarka (Akershus: Nittedal)

    Undersøkelse Av Gammelskog Ved Nordre Langvann I Lillomarka (Akershus: Nittedal)

    638 Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Langvann i Lillomarka (Akershus: Nittedal) Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner Egil Bendiksen NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene NINA Fagrapport, NINA Oppdragsmelding og NINA Project Report. Normalt er dette NINAs rapportering til oppdragsgiver etter gjennomført forsknings-, overvåkings- eller utredningsarbeid. I tillegg vil serien favne mye av instituttets øvrige rapportering, for eksempel fra seminarer og konferanser, resultater av eget forsk- nings- og utredningsarbeid og litteraturstudier. NINA Rapport kan også utgis på annet språk når det er hensiktsmessig. NINA Temahefte Som navnet angir behandler temaheftene spesielle emner. Heftene utarbeides etter behov og seri- en favner svært vidt; fra systematiske bestemmelsesnøkler til informasjon om viktige problemstil- linger i samfunnet. NINA Temahefte gis vanligvis en populærvitenskapelig form med mer vekt på illustrasjoner enn NINA Rapport. NINA Fakta Faktaarkene har som mål å gjøre NINAs forskningsresultater raskt og enkelt tilgjengelig for et større publikum. De sendes til presse, ideelle organisasjoner, naturforvaltningen på ulike nivå, politikere og andre spesielt interesserte. Faktaarkene gir en kort framstilling av noen av våre viktigste forsk- ningstema. Annen publisering I tillegg til rapporteringen i NINAs egne serier publiserer instituttets ansatte en stor del av sine vi- tenskapelige resultater i internasjonale journaler, populærfaglige bøker og tidsskrifter. Norsk institutt for naturforskning Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Langvann i Lillomarka (Akershus: Nittedal) Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner Egil Bendiksen NINA Rapport 638 Bendiksen, E. 2010. Undersøkelse av gammelskog ved Nordre Lang- vann i Lillomarka (Akershus: Nittedal). Vurdering av biologiske verdier i forbindelse med hogstplaner - NINA Rapport 638.
  • Forslag Til Lillomarka Landskapsvernområde

    Forslag Til Lillomarka Landskapsvernområde

    Forslag til Lillomarka landskapsvernområde Lillomarkas venner Naturvernforbundet i Oslo og Akershus 1 Forord Lillomarkas Venner (LV) og Naturvernforbundet i Oslo og Akershus (NOA) legger med dette fram et forslag til vern av store deler av Lillomarka som landskapsvernområde etter naturmangfoldloven. Forslagets hovedtanke er å sikre Lillomarka for friluftslivet og mot ytterligere industriskogbruk. Lillomarka er liten, men har en enorm bruk til friluftsliv. Hit sokner store deler av befolkningen i bydelene Nordre Aker, Bjerke, Grorud og Stovner, i tillegg til alle de som kommer fra de indre bydelene samt Nittedal. Bruken er stor og mangfoldig. På grunn av størrelsen er Lillomarka og friluftslivet i denne delen av Marka sårbar. Markaloven fra 2009 har satt en Markagrense som sikrer mot utbygging, men den beskytter ikke mot industrielt skogbruk. Det er også framkommet planer om å ta hundremetersskoger til ulike tilretteleggings- og anleggsformål, gjennom såkalte «aktivitetsssoner». Inntil revisjonen av naturmangfoldloven i 2009 ble landskapsvernområder sett på som lite anvendelig for skogsområder, da det ikke fantes erstatningsordninger for restriksjoner på skogbruket. Dette er forandret i loven av 2009, slik at det også kan betales erstatning for restriksjonene som følger av vern som landskapsvernområde. Det gir nye muligheter i bymarkene. Verneforslaget omfatter de bynære og sentrale delene av Lillomarka, og er avgrenset slik at det meste av gammel, variert og opplevelsesrik skog faller innenfor, mens områder regulert til, eller planlagt regulert til idrett er holdt utenfor. Forslaget innebærer at fortsatt industri- skogbruk, med flatehogst og planting av tette granåkre forbys. Friluftsliv og idrett tillates som ved vernetidspunktet, dog slik at bruk av el-sykler begrenses til skogsbilveiene.
  • Lov Om Naturområder I Oslo Og Nærliggende Kommuner(Marka) – Høringsutkast

    Lov Om Naturområder I Oslo Og Nærliggende Kommuner(Marka) – Høringsutkast

    Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner(Marka) – høringsutkast .......................................................................................................................... 1 1. Innledning og sammendrag ................................................................................. 1 1.1. Bakgrunn............................................................................................................... 1 1.2. Hovedinnholdet i lovutkastet........................................................................... 2 1.3 Økonomiske og administrative konsekvenser............................................. 3 2. Kort beskrivelse av gjeldende regelverk i Marka .......................................... 4 2.1. Plan- og bygningsloven...................................................................................... 4 2.2. Skogbruksloven med tilhørende forskrifter ................................................ 4 2.3. Forurensningsloven............................................................................................ 5 2.4. Friluftsloven.......................................................................................................... 5 2.5. Viltloven................................................................................................................. 6 2.6. Lakse- og innlandsfiskeloven .......................................................................... 6 2.7. Vannressursloven................................................................................................ 6 2.8.