Kommuneplanens Arealdel 2015 – 2030 Grong Kommune Planbeskrivelse Og Konsekvensutredning

KOMMUNEPLANENS AREALDEL 2015 – 2030 GRONG KOMMUNE

PLANBESKRIVELSE OG KONSEKVENSUTREDNING

”ET AKTIVT OG ROBUST REGIONSENTER

MED LIVSKVALITET OG MANGFOLD”

DATERT 04.11.2014

PLANID: 17422014002

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Innhold 1. Innledning: ...... 3 2. Prosess: ...... 4 3. Bakgrunn: ...... 5 4. Nasjonale føringer: ...... 6 5. Regionale føringer: ...... 6 6. Kommunale føringer: ...... 7 3.3.1 Andre lokale føringer/utredninger ...... 8 7. Spørreundersøkelse: ...... 8 8. Jordvernet: ...... 8 9. Konsekvensutredning og ROS-analyse: ...... 9 10. Oppheving av eldre planer: ...... 11 11. Prioriterte plantema: ...... 11 a. Bolig ...... 12 b. Fritidsbolig – regulerte områder ...... 32 c. LNFR spredt boligbbebyggelse ...... 36 d. LNFR - spredt fritidsbebyggelse ...... 42 e. Næring ...... 42 f. Vannkraft ...... 44 g. Snøcooterløyper for rekreasjonskjøring ...... 46 h. Råstoffutvinning ...... 52 i. Gang- og sykkelveitraséer ...... 65 j. Hensynssoner ...... 66 k. Faresoner ...... 68 l. Byggegrenser ...... 68 m. Støy ...... 68 n. Kulturminner ...... 68

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

1. Innledning: Kommuneplanens arealdel for Grong kommune ble vedtatt i Grong kommunestyre 31.08.1995, sak 72/95. Etter den tid har det skjedd vesentlig utvikling gjennom utbygging av boliger, næringsbygg og offentlige bygg. Gjeldende lovverk er endret, og oppbyggingen av kommunestrukturen er under endring med tanke på helse og oppvekst. Nå 19 år etter at planen ble vedtatt er det store behov for å utarbeide en ny plan. Den nye arealdelen skal legge til rette for en fremtidsrettet og bærekraftig arealbruk og utvikling i årene som kommer. Selv om kommuneplanens arealdel er av eldre årgang, har man hatt nyere vedtatte kommunedelplaner å styre arealbruken etter innenfor sentrumsområdene. Dette er:

 Kommunedelplan for Grong sentrum, vedtatt 29.03.2012  Kommunedelplan for Bjørgan – Heia, vedtatt 19.06.2008  Kommunedelplan for Harran, vedtatt 21.12.2007

Planmyndigheten har vurdert de gjeldende kommunedelplanene, og funnet at planene for Sentrum og Bjørgan – Heia fortsatt gir rom for god og fremtidsrettet utvikling, så disse vil bli videreført ved rullering av arealdelen. Det foreslås imidlertid 5 endringer innenfor kommunedelplan Grong sentrum, og en endring av denne planen kjøres som en parallell prosess til arealdelen. Kommunedelplanen for Harran har en del vesentlige mangler, så denne planen foreslås opphevet gjennom forslag til ny arealdel.

Planprogram for kommuneplanens arealdel ble vedtatt av Grong formannskap i deres møte den 08.04.2014, sak 51/14. Planprogrammet legger opp til en generell revisjon av plankart og bestemmelser, men det er også angitt prioriterte plantema. Disse er:

 Nye boligområder/fortetting Bergsmo og Tømmerås  Nye områder for fritidsbebyggelse  Vurdering av nye næringsarealer  Områder for utbygging av småkraftverk  Scooterløyper for rekreasjonskjøring  Vurdering av områder for råstoffutvinning  Ny gang-/sykkelvei Mediå - Bergsmo

Organiseringen av arbeidet har følgende inndeling:

Kommunestyret Kommunestyret skal sluttbehandle kommuneplanen. I tillegg vil kommunestyret være en sentral premissgiver for planarbeidet og være et viktig fora for innspill og diskusjoner.

Formannskapet Formannskapet fastsatte planprogrammet, og skal også legge forslag til kommuneplan ut til offentlig ettersyn. Formannskapet fungerer som planutvalg og politisk styringsgruppe. Formannskapet har fått og vil få alle saker knyttet til kommuneplanarbeidet til løpende behandling, debatt eller orientering.

Rådmannens arbeidsgruppe Rådmannen har delegert selve planarbeidet til kommunalsjef teknisk og avdelingsleder plan, byggesak, GIS og oppmåling.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Arbeidsgrupper/ressursgrupper I arbeidet med de ulike temaene kan det bli opprettet egne arbeidsgrupper. Arbeidsgruppene kan bestå av fagkompetanse og andre ressurspersoner bosatt i kommunen. Behovet for arbeidsgrupper vil bli vurdert underveis i prosessen avhengig av hva ledergruppen og planutvalget ser som hensiktsmessig.

2. Prosess: Etter at planprogrammet ble vedtatt har rådmannens arbeidsgruppe startet opp planarbeidet. Det har vært avholdt følgende prosess:

• Kommunikasjonsfase april – august 2014

• Møte med berørte grunneier / næringsaktører april 2014

• Spørreundersøkelse / Questback 15.04.2014 – 05.05.2014

• Møte med sektormyndigheter mai 2014

• Møte med nabokommuner juni 2014

• Planforslag ble forelagt formannskapet til drøfting 06.06.2014

• 2.gangs møte med reindriftavdelingen 11.06.2014

• Utarbeidelse av plankart med bestemmelser og

retningslinjer juni – oktober 2014

Det tas sikte på å ta planen opp til politisk 1.gangs behandling i formannskapet 02.12.2014, og prosessen deretter blir:

• Offentlig ettersyn 05.12.2014 – 16.01.2015

• Politisk 2.gangs behandling i FSK februar 2015

• Politisk sluttbehandling i KS februar/mars 2015

• Melding om vedtak februar/mars 2015

Eventuelle innsigelser og mekling vil kunne forskyve fremdriften.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

3. Bakgrunn: Grong kommune har i de siste 10 årene opplevd både nedgang og vekst i befolkningen. Befolkningsutviklingen er en av hovedutfordringene i utviklingsarbeidet i Grong kommune, da folketallet har stor betydning for mange deler av kommunens virksomhet og økonomi, og for Grongsamfunnet som helhet. Antall innbyggere har stor påvirkning på kommunens inntekter, og dermed også hvilke kostnader kommunen kan pådra seg.

De siste årenes trend i forhold til folketall er positiv, men for å sikre og bygge opp under denne utviklingen må ambisjonen om befolkningsvekst gjenspeiles i all kommunal planlegging. I den sammenheng er god og riktig arealbruk viktig. Grong kommune har ikke råd til å være uten ledig areal til verken boligbygging eller næringsutvikling. Like lite kan man utelate å ta hensyn til behovene for areal til formål som skole, barnehage, kulturbygg, idrettsanlegg, samt gode og sammenhengende løsninger for gang- og sykkelveier. Grong kommune har en nylig vedtatt kommunedelplan for Grong sentrum, vedtatt i 2012, som ivaretar mange av disse behovene, men vi ser at det fortsatt er et behov for å skaffe til veie nye tomter både til bolig- og næringsutvikling.

Utgangspunktet i planleggingen er kommunens egne behov. Samfunnstrender som observeres nasjonalt finnes også lokalt. Av betydning for Grong nevnes:

 Sentralisering inn mot kommunesenteret  Internasjonalisering og bosetting av flyktninger  Endrede familiemønster som følge av samlivbrudd  Nye skoletilbud og behov for hybler og utleieleiligheter  Positive synergieffekter gjennom etablering av næringsparker  Folkehelse – bruk av sykkel fremfor bil

I tillegg til disse punktene har det meldt seg et behov for å finne mulige traséer for scooterløyper i kommunen. Gjennom ”forskrift om forsøksordning for rekreasjonskjøring med scooter” gis det nå adgang til å tillate rekreasjonskjøring i kommunen. Dette forutsetter imidlertid at traséene inngår i godkjent arealplan, det vil si kommuneplanens arealdel eller i reguleringsplan. For å sikre en overordnet plan på dette området har Grong kommune valgt å innlemme scooterløyper som en del av kommuneplanens arealdel.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

4. Nasjonale føringer: Miljøverndepartementet har utarbeidet dokumentet Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Forventningene er utarbeidet i medhold av § 6-1 i plan og bygningsloven og vedtatt ved kongelig resolusjon 24. juni 2011. Forventningene peker på oppgaver og interesser som regjeringen mener det er viktig for kommunen å fokusere på i planleggingen. Forventningene skal legges til grunn i arbeidet med kommuneplan. De nasjonale føringene har følgende utvalgte og prioriterte tema:

 Klima og energi  By og tettstedsutvikling  Samferdsel og infrastruktur  Verdiskapning og næringsutvikling  Natur, kulturmiljø og landskap  Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø

Av lover som spesielt kan nevnes i kommuneplansammenheng er

 Plan- og bygningsloven  Jordloven  Folkehelseloven  Naturmangfoldsloven

I tillegg til dokumentet "Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging", "sametingets planveileder" og lover, finnes det flere stortingsmeldinger og rikspolitiske retningslinjer som vil være viktig i planleggingsarbeid.

5. Regionale føringer: Fylkestinget i Nord-Trøndelag har vedtatt regional planstrategi for Nord-Trøndelag 2012-2015. Planstrategien skal være grunnlag for videre regional planlegging. De utvalgte temaene for Nord-Trøndelag i planstrategien er:

 Barn og unges oppvekstvilkår  Folkehelse  Næringsliv  Fornybar energi  Sørsamisk næringsliv og kultur  Arealbruk

I tillegg til regional planstrategi vil også regionale planer som fylkesveiplan og regional plan for arealbruk være viktige dokumenter for Grong kommunes kommuneplan. Regional plan for arealbruk Nord-Trøndelag ble vedtatt av fylkestinget 25.04.2013, og denne angir følgende temaområder:

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

 By og stedutvikling  Arealplanlegging i sjø  Differensiert forvaltning av strandsonen  Ivaretakelse av naturmiljø og kulturminner  Reindrift og arealforvaltning  Leire, kvikkleire, skred og flom  Mineraler  Vindkraft og småkraft

Av disse temaene er alle aktuelle for Grong med unntak av punkt 2 og 3.

6. Kommunale føringer: Ellers ble kommuneplanens samfunnsdel vedtatt av Grong kommunestyre 19.06.2014. Denne angir følgende politikkområder som vil være av betydning for kommuneplanens arealdel:

 Kultur  Helse  Oppvekst  Næring  Regionsenter

Grong formannskap vedtok i møte den 08.04.2014 planprogram for kommuneplanens arealdel. Det er dette dokumentet som legger hovedføringer for det videre arbeidet med kommuneplanens arealdel.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

3.3.1 Andre lokale føringer/utredninger  Kommunal planstrategi for Grong kommune 2012 - 2015 ble vedtatt av kommunestyret torsdag 21. juni 2012. Planstrategien tar for seg utfordringer, utviklingstrekk og mulighetsområder for Grong kommune i en fireårsperiode. Planstrategien er et grunnlag for å drøfte strategier for videre utvikling av kommunen, og er således et viktig grunnlagsdokument for kommuneplanarbeidet. I planstrategien gås det særlig inn på områdene befolkningsutvikling, verdiskapning og næringsutvikling, samferdsel og infrastruktur, klima og energi, tettstedsutvikling, natur, kulturmiljø og landskap, helse, livskvalitet og oppvekstmiljø.  Grong mot 2030: I forbindelse med kommunedelplan Grong sentrum ble det utarbeidet et grunnlagsdokument "Grong mot 2030". Dette dokumentet inneholder en del statistikk og drøftinger rundt framtidige utviklingsretninger. "Grong mot 2030" vil bli benyttet som grunnlagsdokument i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Last ned "Grong mot 2030".  Klima og energiplan  Kommunedelplan for idrett, friluftsliv og fysisk aktivitet  Kommunedelplan for Bjørgan/Heia, kommunedelplan for Harran og kommunedelplan for Grong sentrum  ROS-analyser: ROS-analyse for naturkatastrofer og ROS-analyse for vannforsyning.

7. Spørreundersøkelse: Som et ledd i medvirkningen i arbeidet med kommuneplanens arealdel har man i forbindelse med oppstart av planarbeidet valgt å gjennomføre en spørreundersøkelse/questback. Bakgrunnen for at Grong kommune valgte denne form for medvirkning var et ønske om å nå ut til flertallet av kommunens innbyggere. Tidligere har man valgt å gjennomføre folkemøter og grendamøter, med varierende hell. Spørreundersøkelsen ble sendt ut til alle større grunneiere i Grong, og man tok da utgangspunkt i listen over landbrukseiendommer, totalt 173 stk. I tillegg ble spørreundersøkelsen gjort tilgjengelig på Grong kommunes hjemme- og facebookside.

I spørreundersøkelsen tok man utgangspunkt i de prioriterte plantemaene i vedtatt planprogram. Det innkom i alt 45 svar på spørreundersøkelsen, og svært mange av disse hadde svart på alle spørsmålene. De innspillene rådmannen har funnet å kunne ta videre i det videre planarbeidet er innarbeidet i de nedenstående avsnitt knyttet til hvert av de prioriterte plantemaene.

8. Jordvernet: Det forventes en streng praksis i kommunene når det gjelder vern og reduksjon i omdisponeringen av dyrket mark og dyrkbar jord. Matjord er en begrenset ressurs i Norge, og vern om den produktive jorda er et sentralt tema både i nasjonale og regionale føringer. Jordvern handler om å sikre grunnlag for matproduksjon i et langsiktig perspektiv. Omdisponeringen av dyrka mark er i strid med de nasjonale føringer som er gitt for et strengt jordvern blant annet gjennom stortingsmelding nr. 9 2011-2012. Regional plan for arealbruk gir også klare føringer for hvordan planleggingen skal ivareta jordvernet. Det heter her at:

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Regionalpolitiske retningslinjer ivaretakelse av dyrka og dyrkbar jord • Dyrka og dyrkbar jord i Nord-Trøndelag skal forvaltes i tråd med nasjonal politikk for å sikre fremtidig matproduksjon i takt med en voksende befolkning. • Det skal tilstrebes klare grenser mellom bebygde områder og landbruks-, natur- og friluftsområder. • Fortettings- og transformasjonspotensial innenfor eksisterende tettstedsavgrensning skal utnyttes før nye arealer utenfor tas i bruk. • Kommuneplanens arealdel skal ivareta helhetsperspektivet og anvise hvordan byvekst og utbygging kan skje samtidig som fremtidig matproduksjon sikres gjennom ivaretakelse av jordressursene.

• Ved lokalisering av samferdselstiltak på dyrka jord må inngrepet minimaliseres og alternative traseer vurderes, samtidig som behovet for trygg og miljøvennlig trafikkavvikling ivaretas.

Grong kommune tar jordvernet på alvor, og nye data fra AR5 viser at man i Grong kommune kun har omdisponert i overkant av 40 daa dyrka mark de siste 9 årene. I samme periode er det blitt omdisponert ca. 500 daa fra skog og myr til dyrka mark gjennom nydyrking. Man har derfor hatt en økning i det totale arealet dyrka mark i de senere årene.

I Grong kommune kan det synes som om vi har ”uendelig” med areal av å ta av, og det kan i utgangspunktet virke unødvendig å bygge ned dyrka eller dyrkbar mark. Ser vi imidlertid på overordnede føringer knyttet opp mot nærhet til eksisterende infrastruktur, kollektivknutepunkt, butikker og servicefunksjoner, samt problematikken ift. flom og skred, så sitter vi i Grong igjen med svært begrenset areal som er egnet for nybygging. For å sikre en fremtidsrettet og bærekraftig utvikling har rådmannen derfor i det foreliggende planforslaget foreslått omdisponert 3 jorder til byggeområde for boliger.

9. Konsekvensutredning og ROS-analyse: I de tilfeller planforslaget medfører en omdisponering i forhold til eksisterende bruk, er det foretatt en konsekvensutredning og en ROS-analyse i hvert enkelt tilfelle.

Konsekvensutredningen forholder seg til et 0-alternativ og et utbyggingsalternativ. I 0-alternativet forutsetter man at en omdisponering ikke skjer og vurderer konsekvensene av dette. Utbyggingsalternativet forutsetter en utbygging/omdisponering skjer og her blir konsekvensene av endringen vurdert.

ROS-analysen er en vurdering av sannsynligheten for at uønskede hendelser skal forekomme. Det er utarbeidet ROS-analyse for delområder i kommunen, men det skal også gjøres mer detaljerte ROS- analyser for nye byggeområder mv. Ved utarbeiding av nye arealplaner skal vurderingene gjøres med utgangspunkt i området slik det vil framstå etter at det er tatt i bruk til formål som foreslått i plan. Hvor stor sannsynlighet er det for at spesielle hendelser skal inntreffe og hvilke konsekvenser vil det få. Eksempelvis - dersom det bygges et nytt boligfelt i et eksisterende boligområde, hvor stor risiko er det for at trafikkuhell skal inntreffe. Øker risikoen ved etablering av anlegget sammenlignet med tidligere?

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Utfylling av skjema Det er fylt ut et skjema for hvert område/ delområde. Et område kan både være lite eller stort, men det skal være relativt homogent mht. faktorer som påvirker risiko for ulike hendelser

Den type hendelser som er listet opp er de hendelser man anser som er aktuelle for vurdering i arealplaner. Listen må sees på som en "sjekkliste" som grunnlag for vurderingene. Alle hendelser er ikke aktuelle for alle planer.

Risiko er vurdert kort og beskrevet for hver type hendelse.

Utfylling av tabell Videre skal en kort oppsummering og vurdering av sannsynlighet for at hendelsen inntreffer og konsekvenser dersom hendelsen inntreffer føres inn i tabellen under skjemaet. Forklaring av begrepene for sannsynlighet og konsekvenser er gitt under.

En hendelse som det er lav sannsynlighet for at skal inntreffe og/ eller har ufarlige konsekvenser dersom de inntreffer vurderes å ha liten risiko. Hendelser som svært sannsynlig inntreffer og/ eller som har katastrofale følger dersom de inntreffer vurderes å ha stor risiko. Sammenhengen mellom sannsynlighet og konsekvenser, og risiko er vist med fargekoder i tabellen. Både forklaring av begrepene og vurdering av sammenhengen mellom dem er standard jfr. ROS-analysen.

Liten risiko Middels risiko Stor risiko

Hovedkonklusjon fra analysen føres i ruten under tabellen. Her er det også tatt inn eventuelle avbøtende tiltak.

Sannsynlighet Sannsynelighet er vurdert etter følgende kriterier;

Begrep Frekvens Lite sannsynlig Mindre enn en gang hvert 50. år Mindre sannsynlig Mellom en gang hvert 10. og en gang hvert 50. år Sannsynlig Mellom en gang hvert år og hvert 10. år Meget sannsynlig I gjennomsnitt en gang hvert år Svært sannsynlig Årlig eller oftere

Konsekvenser Ved vurdering av konsekvenser skal man vurdere etter antatt skadeomfang for fem forskjellige hovedtema

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

 Menneskers liv og helse; effekter på menneskers fysiske og psykiske helse (både akutte og langsiktige), inkludert skader, sykdom, dødsfall og trivsel  Samfunnsviktige funksjoner; effekter på samtlige funksjoner av betdyning for at samfunnet slik vi kjenner det skal fungere, slik som vei, strøm, vann, handel, samferdsel etc.  Drift, produksjong ogtjenesteytelser: effekter på tjenester kommunen tilbyf befolkningen  Miljø; effekter på jord, vann, luft, dyr, planter og kulturminner  Økonomiske og materielle verdier; effekter på kommunens og privatpersoners økonomi, med hovedfokus på kommunen

Det er utarbeidet en egen ROS-analyse for de deler av kommunen hvor det foreslås en omdisponering av arealbruken. Konklusjonen for hvert område som foreslås omdisponert tar utgangspunkt i de vurderinger som kommer frem gjennom konsekvensutredning og ROS-analyse.

10. Oppheving av eldre planer: I arbeidet med rullering av kommuneplanens arealdel har man funnet det hensiktsmessig å gjennomgå eksisterende eldre planer. De planene man har funnet utdatert foreslås opphevet i en parallell prosess. Dette gjelder følgende planer:

 PlanID 2007002 – Kommunedelplan Harran sentrum  PlanID 1977002 – Reguleringsplan Bergsmo m/tilhørende endringer  PlanID 1980001 – Reguleringsplan Formofoss vokterboliger  PlanID 1981001 – Reguleringsplan Bergsmo II  PlanID 1982003 – Soneplan Formo industriområde  PlanID 1983004 – Soneplan Formofoss  PlanID 1989002 – Bebyggelsesplan for forretningsområde Bergsmo  PlanID 2002005 – Reguleringsplan for E6 Grøndalselv

11. Prioriterte plantema:

Planprogrammet til kommuneplanens arealdel angir følgende prioriterte plantema:

Det er innenfor de prioriterte plantemaene Grong kommune vil ha hovedfokus når vi nå rullerer arealdelen. Foruten disse temaene vil vi også gjennomføre en generell revisjon av kommuneplanens bestemmelser og retningslinjer. Vi har da tatt utgangspunkt i de gjeldende bestemmelser for kommunedelplan Grong sentrum, som er en nylig vedtatt plan tilpasset dagens lovverk.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

a. Bolig Grong kommune har fortsatt en del ledige boligtomter tilgjengelig innenfor gjeldende kommunedelplaner og reguleringsplaner.

Boligtomter regulert - status:

 Harran: 12 eneboligtomter + leiligheter innenfor Harran næringsområde  Gartland/Rossetnes: 5 eneboligtomter  Bergsmohaugen/Sklinnteigen: 16 eneboligtomter + 2 store tomter for rekkehus/flermannsboliger  Grong/Mediå/Tømmerås/Nausthaugen: 40 eneboligtomter + 3 store tomter for rekkehus/flermannsboliger

Boligtomter uregulert -status:

 Ekker ca. 62 dekar avsatt som fremtidig boligområde. Vil kunne gi rom for ca. 30 eneboligtomter.  Rosten, innenfor dette området er det anledning til å bygge inntil 5 nye eneboliger innenfor arealformålet LNFR - spredt boligbygging.  Harran, her åpnes det opp for spredt boligbygging i LNFR-områdene innenfor kommunedelplanen. Ikke angitt noe antall.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Grong sentrum/Tømmerås/Nausthaugen

Kartet viser de to utbyggingsområdene Nausthaugen syd og Gartnerjordet sett i forhold til Grong sentrum i nord.

For de regulerte områdene er boligtallene for Tømmerås/Nausthaugen misvisende. Bakgrunnen for dette er at de ligger innenfor ras- og utløpsområde for ras i tilknytning til kvikkleiresone Tømmerås. Arealene vil ikke kunne bebygges med nye boliger før det er gjennomført avbøtende tiltak jf. NGIs rapport, vedlegg 3. For å få realisert en fremtidig utbygging i dette området, er det derfor avgjørende at det legges til rette for flere boliger. Man vil med det få ned kostnadene per tomt. En fortetting i området vil også være i tråd med nasjonale og regionale føringer for samordnet areal- og transportplanlegging. Rådmannen har sett på flere aktuelle områder, men det er de to områdene ”Urstadjordet/Nausthaugen syd” og ”Gartnerjordet” som peker seg ut som de mest aktuelle.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Bildet viser avgrensingen til de to aktuelle utbyggingsområdene Nausthaugen syd øverst til venstre og Gartnerjordet nederst til høyre.

Konsekvensutredning boligfelt Urstadjordet/Nausthaugen syd:

0-alternativet: Ingen utbygging. Dersom området ikke avsettes som fremtidig byggeområde for boliger vil arealet kunne driftes videre som jordbruksareal. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men det medfører at man må finne andre aktuelle utbyggingsområder i kommunen. Slik planmyndigheten ser det er det ingen andre aktuelle områder i umiddelbar nærhet av Grong sentrum som er aktuelle (med unntak av Gartnerjordet som også foreslås lagt inn), så man er da nødt til å søke ut av sentrumsområdene. Dette medfører et større behov for utbygging av infrastruktur og økt biltrafikk, samtidig som andre landbruksområder med bedre arrondering vil kunne bli berørt.

Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 30 daa dyrka mark gå tapt. Det er ingen kjente funn av verken kulturminner eller verdier knyttet til biologisk mangfold innenfor området. Allmennhetens tilgang til bade-/friluftsområdene ved Sanddøla/Tømmeråshøla vil ikke bli berørt.

De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende vei og V/A-anlegg, så grunnlagsinvesteringene vil ikke bli store. Området ligger også nært stasjon og sentrumsfunksjoner som skole, butikker og offentlig administrasjon. En utbygging vil derfor være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. En omdisponering vil øke antallet tomter innenfor kvikkleiresone

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Tømmerås, og dette vil kunne bidra positivt i forhold til de sikringstiltakene som er foreslått i NGIs rapport for sonen, jf. vedlegg 3.

ROS-analyse Urstadjordet/Nausthaugen syd: Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre.

Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ Type hendelse: Ja Nei konklusjon Vedl

Større ulykke ol. m/ personskade En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Fortau TRU Trafikkulykker (bil, fly) X kan være aktuelt. BÅU Båtulykke (passasjerskip) X DRU Drukningsulykke X PAN Panikk i folkemengde X SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) X Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) X En utbygging vil kunne medføre fare for utslipp fra boligområdet til Tømmeråshøla. Må hensynstas i FBA Forurenset badevann X prosjekteringen. Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) X BRO Brann i omgivelser X Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø

FBÅ Fra båt X FTB Fra tankbil X FTA Fra tankanlegg/ nedgravd tank X TFG Transport av farlig gods X Kan være fare for radon, ivaretas av FAN Annet (stråling, radon, ) X kravene i TEK10. Brudd på strømforsyning Det vil alltid være en fare for kortvarige strømbrudd. Både i forbindelse med SBK Kortvarig, < 12 t X utbyggingen og i ettertid. Faren for langvarige strømbrudd er tilstede i ettertid av utbyggingen, men anses som SBL Langvarig, > 12 t X liten. Vann, avløp, renovasjon Det vil være en viss fare for brudd på vannforsyning både i forbindelse med utbyggingen og i ettertid. Må hensynstas i VAB Brudd på komm vannforsyn., > 24 t X planleggingen. FDK Forurensing av drikkevannskilde X Forurensing av ledni.nett for FDL drikkev. X Det vil være en viss fare forbundet med Brudd, stopp eller utslipp av nye avløpsanlegg både ved utbygging og i AVL avløpsv. X ettertid. Må hensynstas i planleggingen. REN Sammenbrudd i renovasjon X Naturskade En viss fare, må hensynstas i planleggingen, spesielt med intern NED Ekstrem nedbør, ising/ glatte veier X håndtering av overflatevann.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

OFS Oversvømmelse/ flomskader X SBS Springflo/ bølgeskader X Alltid en viss fare for vindskader, ikke VS Vindskader X spesielt utsatt. Området ligger innenfor en utløpssone for ras, og det er krav til sikringstiltak før en RAS Jordskred/ ras X utbygging kan finne sted. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid X KR Kriminalitet X TR Terrorhandlinger X Annet A1 A2

Trafikkulykker: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til trafikkulykker. Faregraden er satt til middels risiko. Dette betyr at det vil kunne være aktuelt med trafikksikringstiltak i forbindelse med en eventuell utbygging.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Forurenset badevann: Av nedenstående matrise fremgår faregraden i forhold til forurensing av badevann. Faregraden er satt til liten risiko. Det er derfor ikke behov for noen særskilte tiltak ved en eventuell utbygging.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Sannsynlighet Mindre sannsynlig X

Lite sannsynlig

Brann i bygninger: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for brann i bygninger. Faregraden er satt til middelsrisiko. Avbøtende tiltak vil bli ivaretatt gjennom teknisk forskrift TEK10.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Sannsynlighet Mindre sannsynlig X

Lite sannsynlig

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Radon: Av nedenstående matrise fremgår faregraden for radon i nye bolighus. Faregraden er satt til middels risiko. TEK10 stiller likevel krav til sikring ift. radon.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Strømbrudd – kortvarig: Faren for kortvarig strømbrudd er tilstede i alle boligområder. Faregraden er satt til liten risiko ved kortvarig brudd. Det er ikke behov for avbøtende tiltak.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Strømbrudd – langvarig: Faren for langvarig strømbrudd er tilstede i boligområdet. Faregraden er satt til middels risiko ved langvarig strømbrudd. For å få ned risikoen er et alternativ til sikringstiltak å stille krav til alternative oppvarmingskilder i utover strømfyring i form av pipeløp/skorstein. Med pipeløp/skorstein vil faregraden bli liten risiko.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Brudd på vannforsyning: Faren for brudd på vannforsyningen er til stede, men sannsynligheten er svært liten. Faregraden er satt til liten risiko og det er ikke behov for avbøtende tiltak.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig X

Brudd på avløpsledning: Faren for brudd på avløpsledning er tilstede i boligfelt. Faregraden er satt til liten risiko, da konsekvensene anses kun å ha en viss fare.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Sannsynlighet Mindre sannsynlig X

Lite sannsynlig

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Ekstrem nedbør: Med de prognoser som er angitt for fremtidig ekstrem nedbør er dette et viktig tema. Faregraden er satt til middels risiko. Av avbøtende tiltak er det lokal håndtering av overvannet som er vesentlig. Dette må hensynstas ved prosjektering.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Vindskader: Man opplever fra tid til annen kraftig vind også i Grong, og dette utgjør en viss fare. Faregraden satt til middels risiko. Avbøtende tiltak ivaretas gjennom å bygge etter kravene i TEK10.

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig X

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig

Jordskred/ras: Sannsynligheten for jordskred/ras er liten innenfor selve byggeområdet. Det ligger imidlertid i utløpssonen for ras fra Tømmerås kvikkleiresone, og faregraden settes derfor til middels risiko. Før en utbygging kan finne sted er det derfor nødvendig å gjennomføre sikringstiltak innenfor Tømmerås kvikkleiresone. Dette er beskrevet nærmere i NGIs rapport for Tømmerås kvikkleiresone, vedlegg 3.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Konsekvenser av hendelser En viss Ufarlig fare Farlig Kritisk Katastrofalt

Svært sannsynlig

Meget sannsynlig

Sannsynlig

Sannsynlighet Mindre sannsynlig

Lite sannsynlig X

Konklusjon Urstadjordet/Nausthaugen syd: En omdisponering av dyrka marka på Urstadjordet/Nausthaugen syd til boligformål vil ha langt flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, men det må gjennomføres avbøtende tiltak spesielt knyttet til faren for ras. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for boliger.

Konsekvensutredning boligfelt Gartnerjordet:

0-alternativet: Ingen utbygging. Dersom området ikke avsettes som fremtidig byggeområde for boliger vil arealet kunne driftes videre som jordbruksareal. Konsekvensene av dette er isolert sett positive for det aktuelle området, men det medfører at man må finne andre aktuelle utbyggingsområder i kommunen. Slik planmyndigheten ser det er det ingen andre aktuelle områder i umiddelbar nærhet av Grong sentrum som er aktuelle (med unntak av Urstadjordet/Nausthaugen syd som også foreslås lagt inn), så man er da nødt til å søke ut av sentrumsområdene. Dette medfører et større behov for utbygging av infrastruktur og økt biltrafikk, samtidig som andre landbruksområder vil kunne bli berørt.

Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 15 daa dyrka mark gå tapt. Det er ingen kjente funn av verken kulturminner eller verdier knyttet til biologisk mangfold innenfor området. Området har ingen kjente verdier knyttet det allmenne friluftsliv eller barn og unges interesser.

De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende vei og V/A-anlegg, så grunnlagsinvesteringene vil relativt sett bli lave. Området ligger også nært stasjon og sentrumsfunksjoner som skole, butikker og offentlig administrasjon. En utbygging vil derfor være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk. En omdisponering vil øke antallet tomter innenfor kvikkleiresone Tømmerås, og dette vil kunne bidra positivt i forhold til de sikringstiltakene som er foreslått i NGIs rapport for sonen, jf. vedlegg 3.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

ROS-analyse Gartnerjordet:

Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre.

Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ Type hendelse: Ja Nei konklusjon Vedl

Større ulykke ol. m/ personskade En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Fortau TRU Trafikkulykker (bil, fly) X kan være aktuelt. BÅU Båtulykke (passasjerskip) X DRU Drukningsulykke X PAN Panikk i folkemengde X SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) X Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) X FBA Forurenset badevann X Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) X BRO Brann i omgivelser X Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

kvikkleiresone, og det er krav til sikringstiltak før en utbygging kan finne sted. Tele til terror IKT Sammenbr.IKT-tjeneste o.lengre tid X KR Kriminalitet X TR Terrorhandlinger X Annet A1 A2

Som det fremkommer av skjemaet for Gartnerjordet gjelder de samme vurderinger som er gjort for Urstadjordet/Nausthaugen syd, med unntak av at dette området ligger innenfor Tømmerås kvikkleiresone, og ikke kun i utløpsområde for ras fra sonen. Dette endrer imidlertid ikke faregraden som fortsatt er vurdert til middels risiko. En utbygging innenfor Gartnerjordet vil heller ikke medføre noen fare for forurensning av badevann. For Gartnerjordet vises det derfor til de vurderinger som er gjort for Urstadjordet/Nausthaugen syd.

Konklusjon Gartnerjordet: En omdisponering av dyrka marka på Gartnerjordet til boligformål vil ha langt flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Farene forbundet med en utbygging anses som små, men det må gjennomføres avbøtende tiltak spesielt knyttet til faren for ras. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for boliger.

Bergsmo/Sklinnteigen/Vårryggen Bergsmo er med sin sentrale plassering mellom Grong sentrum og Overhalla et attraktivt boligområde med en godt utbygd infrastruktur. Det ble i 2012 vedtatt en ny reguleringsplan for boliger på Bergsmohaugen, og man ser et behov for flere boligtomter i dette området også i fremtiden. Planmyndigheten har sett nærmere på flere innmeldte forslag gjennom spørreundersøkelsen, men det er kun 3 området som har skilt seg ut som spesielt aktuelle. Dette er utvidelse av boligfeltet i Sklinnteigen (Sklinnteigen II) og et nytt boligområde på Osphaugen nord for industriområdet på Vårryggen, samt Ystimoen/Sklinnteign vest.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser de tre potensielle boligområdene på Bergsmo.

Konsekvensutredning boligfelt Sklinnteigen II

Området på Sklinnteigen er lokalisert nord og øst for det eksiterende boligområdetog utgjør ca. 30 daa. Området består av torv, myr, dyrkamark og barskog av middels bonitet. Rett sør for området finner vi kvikkleiresone 1041 Bergsmoen. Nordvest for området ligger Bergsmo skytebane, og det forutsettes at det må foretas nye støyberegninger før en utbygging eventuelt kan finne sted. Dette gjøres i forbindelse med utarbeidelse av reguleringsplan. Det foreligger ingen data om kjente kulturminner innenfor området, og det er heller ikke registrert noen spesielle funn i forhold til biologisk mangfold.

0-alternativet: Ingen utbygging, og området vil bli liggende som område for skog- og jordbruk. Dette er isolert sett positivt med tanke på jordvernet, men om man ser på andre områder for fortetting i nærheten av Bergsmo sentrum stå dyrka mark med langt bedre arrondering i fare. Alternativet vil ikke komme i konflikt med Bergsmo skytebane som støykilde.

Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 7,5 daa dyrka mark gå tapt. Resterende del av området består av granskog av middels bonitet og et plantefelt. Dyrkamarka innenfor området er en relativt liten og trang teig med dårlig arrondering. Om man ser på andre aktuelle fortettingsområder i nærheten Bergsmo sentrum, vil dyrkamark med langt bedre arrondering og jordsmonn bli berørt. Ingen kjente kulturminner eller særskilte verdier knyttet til biologisk mangfold vil gå tapt som en følge av en fremtidig utbygging. Området antas å kunne ha funksjon som område for friluftsliv og lek, men det ligger større sammenhengende friluftsområder i umiddelbar nærhet. Konflikten på dette området anses derfor å være liten. En utbygging vil kunne medføre konflikt med bruken av Bergsmo skytebane, og det må foretas nye støyberegninger før en eventuell utbygging kan finne sted.

De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging er store. Området ligger i umiddelbar nærhet av eksisterende kommunal vei og V/A-anlegg, så grunnlagsinvesteringene vil ikke bli store. Området

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

ligger også nært sentrumsfunksjoner som skole, barnehage og butikk. En utbygging vil derfor være i tråd med rikspolitiske retningslinjer for samordnet areal og transportplanlegging, samt regional plan for arealbruk.

Bildet viser den foreslåtte utvidelsen av boligområdet i Sklinnteigen.

ROS-analyse Sklinnteigen II:

Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre innenfor planområdet.

Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ Type hendelse: Ja Nei konklusjon Vedl

Større ulykke ol. m/ personskade En utbygging vil føre til økt trafikk, noe som medfører økt sjanse for trafikkulykkker. Må hensynstas i detaljplanleggingen. Fortau TRU Trafikkulykker (bil, fly) X kan være aktuelt. BÅU Båtulykke (passasjerskip) X DRU Drukningsulykke X PAN Panikk i folkemengde X SSL Smittsom sykdom - luft (eks. SARS) X Smittsom sykdom - vann (eks. SSV legionella) X FBA Forurenset badevann X Brann/ eksplosjon BRB Brann i bygning(er) X BRO Brann i omgivelser X

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø

For planområdet Sklinnteigen II gjelder de samme forutsetninger som for Urstadjordet/Nausthaugen syd, med unntak av at det ikke fare for ras/skred eller forurensing av badevann. Det vises derfor til den ovenstående vurdering som er gjort for Urstadjordet/Nausthaugen syd.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Konklusjon: En omdisponering av jord- og skogbruksområdene i ved Sklinnteigen til boligformål vil ha langt flere samfunnsmessige fordeler enn ulemper. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for boliger.

Konsekvensutredning boligfelt Vårryggen/Osphaugen

Det aktuelle boligområdet på Osphaugen er lokalisert ca. 100 meter nord for fv. 760 mellom Bergsmo sentrum og Grong sentrum og utgjør ca. 60 daa. Rett sørvest for området finner man Grong næringspark. Området består av middels bonitet barskog og plantefelt. Området fungerer som beiteområde for elg og rådyr. Det foreligger ingen data om kjente kulturminner innenfor området, og det er heller ikke registrert noen spesielle funn i forhold til biologisk mangfold.

0-alternativet: Ingen utbygging. Området vil bli liggende som område for skogbruk. Dersom man ønsker etablering av boliger i nærheten av Grong næringspark utenfor dette området vil man fort komme i konflikt med jordvernet.

Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 60 daa. skogbruksareal bli omdisponert. Om man ser på andre aktuelle fortettingsområder i nærheten av Grong næringspark vil dyrka mark fort kunne bli berørt. Ingen kjente kulturminner eller særskilte verdier knyttet til biologisk mangfold vil gå tapt som en følge av en fremtidig utbygging. Området antas å kunne ha funksjon som område for friluftsliv og jakt, men det ligger større sammenhengende jakt- og friluftsområder i umiddelbar nærhet. Konflikten på dette området anses derfor å være liten. Støy fra fv. 760 antas ikke å bli noe problem, da det er relativt stor høydeforskjell og avstand mellom veien og utbyggingsområdet. En utbygging fordrer relativt store grunnlagsinvesteringer i form av vei og V/A-anlegg opp i boligområdet.

De samfunnsmessige fordelene ved en utbygging vil kunne bli store. Området ligger i gangavstand til Grong næringspark, og med den planlagte utviklingen innenfor næringsområdet vil boligtomtene på Osphaugen bli attraktive med kort vei til arbeidsplasser og sentrumsfunksjoner både i Bergsmo sentrum og Grong sentrum. I kommuneplanen er det også lagt inn en fremtidig gang-/sykkelvei langs fv 760, og med en realisering av denne vil det også bli god gang- og sykkeltilknytning til Bergsmo og Grong sentrum.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Bildet viser det foreslåtte boligområdet på Osphaugen nord for Grong næringspark på Vårryggen.

ROS-analyse Osphaugen:

Nedenstående skjema angir hvilke risiko og sårbarhet en eventuell utbygging vil medføre innenfor planområdet.

Beskr. av type hendelse/ aktuelle avbøtende tiltak/ Type hendelse: Ja Nei konklusjon Vedl

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

BRO Brann i omgivelser X Olje- el kjemikalieforurensing el. - til grunn, vassdrag eller sjø

For planområdet Osphaugen gjelder de samme forutsetninger som for Urstadjordet/Nausthaugen syd, med unntak av at det ikke fare for ras/skred eller forurensing av badevann. Det vises derfor til den ovenstående vurdering som er gjort for Urstadjordet/Nausthaugen syd.

Konklusjon: En omdisponering av skogbruksarealene på Osphaugen til boligformål vil kunne få positive ringvirkninger knyttet til utviklingen av Grong næringspark. Området foreslås derfor lagt inn i kommuneplanen som fremtidig byggeområde for boliger, men det forutsettes at gang-/sykkelvei mellom Bergsmo og Grong sentrum er på plass før en utbygging kan finne sted.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Konsekvensutredning Ystimoen/Sklinnteigen vest

Det aktuelle boligområdet på Ystimoen er lokalisert ved Bergsmo sentrum, rett vest for det eksisterende boligområdet Sklinnteigen. Området utgjør ca. 7,5 daa. Området består av landbruksjord i form av innmarksbeite. Adkomst til området vil måtte legges over etablerte boligtomter. Det foreligger ingen data om kjente kulturminner innenfor området, og det er heller ikke registrert noen spesielle funn i forhold til biologisk mangfold. Området ligger rett nordvest for kvikkeliresone 1041 Bergsmoen.

Bildet viser det potensielle utvidelsesområdet på Ystimoen på Bergsmo.

0-alternativet: Ingen utbygging. Området vil bli liggende som område for jordbruk/beite.

Utbyggingsalternativet: Ved en utbygging vil ca. 7,5 daa. jordbruksareal/beite bli omdisponert, og dette kommer i konflikt med jordvernet. Ingen kjente kulturminner eller særskilte verdier knyttet til biologisk mangfold vil gå tapt som en følge av en fremtidig utbygging. En utbygging kan bli utfordrende i form av noe vanskelig adkomst over etablert(e) boligtomt(er), og usikre grunnforhold i den nedenforliggende skråningen.

Konklusjon: En omdisponering av landbruksarealene på Ystimoen til boligformål vil kunne få positive ringvirkninger knyttet til utviklingen av Bergsmo sentrum. Av hensyn til jordvernet, usikre grunnforhold, og noe vanskelig adkomst inn til området foreslås området imidlertid ikke lagt inn som et fremtidig byggeområde for boligbebyggelse.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Sørsia – Seem Det foreligger en godkjent reguleringsplan for Seem camping. Planen hjemler bygging av campinghytter og bruk av området som campingplass, samt landbruksområde.

Kartutsnittet viser Seem camping på Sørsia.

Gjeldende reguleringsplan for Seem camping.

Det pågår fortiden reguleringsarbeid i dette området. Intensjonen med planarbeidet er å legge til rette for bruk av området som kulturarena, campingområde og boligområde. Det ble i formannskapets møte den 08.11.2011, sak 172/11 vedtatt planprogram for planarbeidet, og det er nå innkommet et konkret planforslag for området.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Planforslaget som foreligger for Seem boligområde, camping og kulturarena.

Grong kommune har gjennom vedtak av planprogram vurdert saken, og er positive til den foreslåtte utviklingen. Området som allerede er regulert legges nå inn i kommuneplanen som «hensynssone – detaljeringssone videreføring av reguleringsplan», mens de nye arealene som i planforslaget ligger nærmest Namsosbanen legges inn som henholdsvis bolig eksisterende og LNFR-område. Om det nye planforslaget for Seem boligområde, camping og kulturarena skulle bli vedtatt i forkant av kommuneplanens arealdel vil hele den nye planen bli lagt inn som «hensynssone – detaljeringssone videreføring av reguleringsplan». Da det pågår er en parallell planprosess er det i kommuneplanarbeidet ikke gjennomført noen konsekvensutredning eller ROS-analyse for dette området.

b. Fritidsbolig – regulerte områder Det har de siste tiårene blitt bygget en rekke fritidsboliger i Grong kommune. Den største utbyggingen har funnet sted innenfor kommunedelplan Bjørgan - Heia. På Bjørgan er det i dag etablert i underkant av 200 fritidsboliger, mens det ligger ca. 70 ubebygde tomter innenfor vedtatte reguleringsplaner. I de uregulerte områdene for fritidsbebyggelse innenfor kommunedelplan Bjørgan - Heia er det rom for følgende utvikling:

 Bjørgan, felt H3, H4 og H5 potensiale for ca. 250 – 300 nye hyttetomter.  Heia, felt 10 potensiale for ca. 20 – 40 nye hyttetomter.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartutsnittet fra Kommunedelplan Bjørgan – Heia. Utsnittet viser nordre del av Bjørgan, hvor feltene H3, H4 og H5 har et stort antall potensielle hyttetomter. Felt H2 er regulert, men ikke bebygd. Felt H6 og de mørk oransje områdene er stort sett ferdig utbygd.

Ut over områdene på Bjørgan - Heia har vi også et regulert hyttefelt ved Møkkelvatnet. Her er det innenfor planens avgrensing bygget 4 hytter, mens det fortsatt er 9 ubebygde tomter.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser gjeldende reguleringsplan for Møkkelvatnet.

Grunneier ved Møkkelvatnet har meldt inn et ønske om å utvide planområdet. Da mange forhold allerede er avklart i området, har planmyndigheten i utgangspunktet vært positive til innspillet og det er vurdert nærmere. Planområdet har opparbeidet adkomstvei fra Gartland og helt inn til planområdet, så det er god adkomst sommerstid. Det er også foreslått scooterløype for rekreasjonskjøring gjennom området, så området vil også kunne få grei adkomst vinterstid. Det er ikke registrert noen kjente funn i forhold til natur- eller kulturverdier, og trekklei for lei er lokalisert i overkant av 1 kilometer utenfor planområdet. Området nyttes heller ikke som beiteområde for rein. De største utfordringene knyttet til en utvidelse av planområdet er de topografiske forholdene. Det er ikke tilstrekkelig areal for hyttebygging mellom veien og vannet, da denne sonen har en bredde på mellom 10 til 30 meter. Vest for veien er terrenget svart bratt, med en stigning på ca. 1:4, noe som gjør det svært vanskelig og kostbart med en utbygging. Planområdet foreslås på bakgrunn av denne vurderingen ikke utvidet i planforslaget som nå er utarbeidet.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser det regulert område med heltrukken linje i nord, og en mulig utvidelse med stiplet linje i sør. Som man ser av kartet er området svært bratt.

Konklusjon fritidsboliger - regulert:

Da det innenfor gjeldende planer for fritidsboliger fortsatt er et stort potensiale for en fremtidig utvikling, har man i det foreliggende forslag til revidert arealplan valgt å ikke legge inn noen utvidelse av disse områdene. Kommunedelplan for Bjørgan – Heia foreslås opprettholdt, sammen med de vedtatte reguleringsplanene innenfor området. Reguleringsplan for Møkkelvatnet foreslås også opprettholdt, men en utvidelse anbefales ikke.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

c. LNFR spredt boligbbebyggelse Plan- og bygningsloven gir adgang til å avsatte arealer til landbruk-, natur- og friluftsformål samt reindrift (LNFR) med spredt boligbebyggelse i kommuneplanens arealdel. Arealet må være særskilt avmerket i plankartet, og det må angis nærmere bestemmelser om boligtall, grad av utnytting m.m i arealplanens bestemmelser. Med denne arealbrukskategorien vil man kunne bygge en bolig uten krav til reguleringsplan eller dispensasjon innenfor en LNFR-sone, men bestemmelsene setter krav til at det ikke kan tillates nye boliger i områder med:

 Dyrket mark.  Viktige kvaliteter med hensyn til vilt, biologisk mangfold, prioriterte naturtyper og kulturlandskap.  Skredfare.

Reguleringsbestemmelsene angir også grad av utnytting og et tak på maks 5 boliger innenfor hver sone.

I gjeldende kommuneplan har man ikke angitt denne type sone, men i kommunedelplan for Grong sentrum er området på Rosten lagt inn som LNFR spredt boligbygging. Her gis det adgang til å bygge inntil 5 nye eneboliger. Da kommunedelplan for Grong sentrum foreslås videreført i forslag til ny arealdel, vil også LNFR spredt boligbygging på Rosten bli videreført.

Det har gjennom spørreundersøkelsen innkommet en rekke forslag til nye områder for LNFR spredt boligbygging. Innspillene er vagt definert, men kort oppsummert dreier det seg om følgende områder:

 Harran  Holomoen  Føynem  Gartland  Grandemoen – Dikkamoen/Homo  Sørsia – Øyheim  Ekker – Formofoss  Leksås  Tinghaugen

Da områdene er relativt vagt beskrevet har det vært vanskelig for planmyndigheten å få gjennomført en detaljert vurdering av hvert av innspillene. Områdene er derfor vurdert fra et overordnet perspektiv i det nedenstående:

Harran: I forhold til boliger i Harran, så er store deler av Harran sentrum er enten regulert eller lagt inn som eksisterende byggeområde for boliger (i samsvar med tidligere kommunedelplan for Harran som foreslås opphevet). I nærhet til disse boligområdene er det også store LNFR-områder mellom E6 og Nordlandsbanen. Planmyndigheten har gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verneinteresser i området fra Nes bru til Fiskum, forslår derfor at de deler av området som ikke blir avsatt som byggeområder av ulik karakter, avsettes til LNFR-spredt boligbygging.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartutsnittet viser den ytre foreslåtte avgrensingen for LNFR – spredt boligbygging i Harran. Området blir utfylt av andre eksisterende byggeområder, samt gjeldende reguleringsplaner.

Holomoen: Området befinner seg innenfor kvikkleiresone 992 «Holo». Planmyndigheten anser faren knyttet til grunnforholdene som så usikre, så man ønsker ikke å gå videre med en utredning for dette området før grunnundersøkelser eventuelt er foretatt. Dette er en svært kostbar prosess som det ikke er anledning til å ta i denne planrunden, så området foreslås ikke tatt inn som LNFR spredt boligbygging i denne omgang.

Føynem: Området befinner seg innenfor kvikkleiresone 1040 «Føynem». Planmyndigheten anser faren knyttet til grunnforholdene som så usikre, så man ønsker ikke å gå videre med en utredning for dette området før grunnundersøkelser eventuelt er foretatt. Dette er en svært kostbar prosess som det ikke er anledning til å ta i denne planrunden, så området foreslås ikke tatt inn som LNFR spredt boligbygging i denne omgang.

Gartland: Området er lokalisert på begge sider av fv. 775 på veien mellom Gartland og Høylandet. Nordlandsbanen krysser gjennom området. Området er preget av boligbebyggelse, industri og landbruksarealer. Det er ingen kjente kulturminner innenfor planområdet, men rett vest for området ligger Gløshaugen kirke fra 1600-tallet. Dette er en fredet bygning.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Foreslått sone for LNFR – spredt boligbygging avmerket med rød stiplet linje. Området er lokalisert rett nord for krysset E6 / fv. 775.

Ca. 200 meter nord for området er det registrert høst/vinterbeite for rein. I syd grenser området opp til kvikkleiresone 1104 Gartland. Det er ingen kjente kvikkleiresoner innenfor området.

Rett nord for området finner vi Gartlandselva naturreservat id. VV00001566. Formålet med reservatet er å bevare alt naturlig plante og dyreliv og alle de naturlige økologiske prosessene.

Detaljert avgrensing av sonen.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser kvikkleiresone Gartland som ligger rett syd for området.

Planmyndigheten har gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verneinteresser innenfor selve området. Planmyndigheten forslår derfor at området på Gartland avsettes til LNFR- spredt boligbygging.

Grandemoen/Homo/Dikkamoen: Området ligger lokalisert rett sør for Grong sentrum, og inngår i kommunedelplan Grong sentrum. Området ble ved vedtak av denne planen ikke inntatt som LNFR- spredt boligbygging, da det ikke kom konkrete innspill om det. Da det nå er kommet et ønske for dette området, tas det opp til ny vurdering. Med bil er det relativt langt til sentrumsfunksjonene i Grong, ca. 5 km, men det er gang-/sykkelavstand til sentrumsfunksjoner via en gangbro ved Tømmeråsfossen, så området anses som relativt sentralt.

Det er ingen kjente kvikkleiresoner innenfor området, men sone 1003 Homo er lokalisert rett nord for området. Store deler av området er dyrkamark, så det forutsettes at en eventuell utbygging ikke kommer i konflikt med jordvernet. Planmyndigheten har gjennom søk i tilgjengelige data ikke funnet noen større verneinteresser på aksen fra Dikkamoen til Homoneset, med unntak av to kulturminner med ukjent vernestatus. Planmyndigheten forslår derfor at området avsettes til LNFR-spredt boligbygging.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser områdets lokalisering rett syd for Grong sentrum.

Som det fremgår av kartet kommer ikke området mellom Dikkamoen og Homoneset i konflikt med noen kjente kvikkkeiresoner.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Sørsia og Øyheim: Store deler av «Sørsia» er ivaretatt som LNFR – spredt boligbygging gjennom kommunedelplan Grong sentrum hvor hele Rosten ligger inne med dette formålet. Da de resterende deler av området stort sett ligger innenfor kjente kvikkleiresoner og i områder med svært mange kjente fornminner anbefaler planmyndigheten at områdene opprettholdes som rene LNFR-områder.

Ekker – Formofoss: Kommunedelplan for Grong sentrum omfatter området Ekker, og området ble vurdert ved vedtak av denne planen. To området ble lagt inn som fremtidige byggeområde for bolig, så planmyndigheten tar derfor ikke opp Ekker til ny vurdering. Når det gjelder området Formo, så består det enten av dyrkamark eller områder innenfor kjente kvikkleiresoner (1006 Formo og 1013 Langeggen), så dette området anses ikke å være aktuelt for spredt boligbygging. På Formofoss ligger det inne et potensiale på ca. 10 boligtomter innenfor område avsatt som eksisterende og fremtidig byggeområde for boliger. Planmyndigheten mener at man må bygge ut innenfor disse områdene før man eventuelt legger inn områder for LNFR-spredt boligbygging på Formofoss.

På kartet ser man at det ligger inne en stor kapasitet for videre boligbygging på Formofoss innenfor område avsatt for fremtidig boligbebyggelse.

Leksås: Området inngår som en del av kommunedelplan for Grong sentrum som ble vedtatt i 2012. Området ble her vurdert, men man fant da ikke grunnlag for å legge det inn som område for LNFR spredt boligbygging, dette blant annet etter klare signaler fra Statens vegvesen om at det ikke er ønskelig med ytterligere utbygging i området. Planmyndigheten velger på bakgrunn av dette å ikke ta området opp til ny vurdering.

Tinghaugen: Området inngår som en del av kommunedelplan for Grong sentrum som ble vedtatt i 2012. Området ble her vurdert jf. ovenstående pkt. om Leksås, og området er på bakgrunn av dette ikke tatt opp til ny vurdering.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

d. LNFR - spredt fritidsbebyggelse I vedtatt planprogram er LNFR-spredte fritidsboliger listet opp som et prioritert plantema. Gjennom spørreundersøkelsen er det kommet innspill som går på at det bør legges til rette for denne type formål i så å si hele kommunen. Av de mer konkrete innspillene som er innkommet er følgende nevnt:

 Bjørgan  Heia  Geitfjellet  Nessådalen

Når det gjelder områdene Bjørgan og Heia, så inngår begge i kommunedelplan Bjørgan – Heia. Det er her avsatt store fremtidige områder for bygging av fritidsboliger. Planmyndigheten finner det ikke hensiktsmessig å forsøke å legge inn ytterligere områder her, da dette er nøye vurdert i planprosessen ved vedtak av kommunedelplanen.

Geitfjellet er ikke aktuelt da de største deler ligger over tregrensa, og spredt hyttebygging i dette området vil fort komme i konflikt med viktige natur-, miljø- og friluftsinteresser. Området er også et viktig trekk- og beiteområde for rein, og et slikt forslag vil bli møtt med innsigelse fra Fylkesmannen.

Deler av Nessådalen kan være egnet for spredt hyttebebyggelse, men vi snakker om et veldig stort område. Gjennom dialog med Fylkesmannen er det avklart at om denne type område skal avsettes som LNFR – spredt hyttebygging, så må det gjøres en detaljert kartlegging av ulike natur- og miljøverdier i hele området. Generelt har det de senere årene vært svært få saker hvor det er søkt om etablering av hytter utenfor regulerte områder, og planmyndigheten ser at behovet for dette formålet er relativt begrenset. Planmyndigheten har derfor valgt å ikke legge inn formålet LNFR – spredt fritidsbebyggelse i forslaget til arealdel. Dersom det skulle komme søknad om bygging av en fritidsbolig i LNFR-område vil saken måtte behandles som en dispensasjonssak, og den må oversendes berørte sektormyndigheter for nærmere vurdering.

e. Næring Næring er et sentralt tema i Grong kommunes samfunnsdel som ble vedtatt av kommunestyret den 19.06.2014. I hovedmålet for næringsdelen heter det at:

Innen 2020 skal Grong ha vekst i verdiskapningen lik landsgjennomsnittet og en økning i arbeidsplasser.

Innenfor næringsutvikling er det angitt 3 undertemaer som er skogbruk, jordbruk og næring. Det er videre utarbeidet 5 delmål med konkrete tiltak. Av tiltakene som er listet opp, er det noen som er aktuelle opp mot en arealdel, dette er:

 Utvikle Grong næringspark – følges opp i arealdelen.  Utvikling av flere tilbud på Bjørgan – ivaretatt gjennom KDP Bjørgan – Heia.  Støtte opp om utvikling av regionalt skianlegg for langrenn og skiskyting på Bjørgan – ivaretatt gjennom KDP Bjørgan – Heia, samt områdeplan for regionalt ski- og skiskytteranlegg Bjørgan.  Arbeide for tilfredsstillende infrastruktur (vei og terminal) for utnyttelse av naturressurser – tas ikke opp i arealdelen. I forhold til vei, så må dette følges opp gjennom NTP og fylkesplan

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

for veier. Når det gjelder terminal, så er det innenfor KDP Grong sentrum satt av et stort næringsareal på Langsnes/Tømmermoen som bør dekke dette behov, og dette videreføres i arealdelen.

Kartet viser de 3 større nærings-/industriarealene i Grong

Gjennom spørreundersøkelsen har det kommet innspill på følgende aktuelle områder for næringsareal:

 Utvidelse av industriområdet på Vårryggen  Sundspeten  Sentrum/Langnes/Sørheim  Sørheim/Grandemoen  Formo/Formofoss  Utvidelse av industriområdet ved Harran stasjon  Ved jernbane

Det finnes i dag 3 større områder i Grong kommune som er avsatt som næringsareal. Dette er Grong næringspark på Vårryggen, Harran industriområde og Langnes industriområde. Planmyndigheten har sett på muligheten for å legge inn flere av de andre innmeldte områdene, men funnet dette lite ønskelig. Begrunnelsen for dette er at om man skal skaffe nye arbeidsplasser i Grong og samtidig sikre driften ved eksisterende bedrifter, er det svært viktig å bygge opp rundt et eksisterende og fungerende næringsmiljø. Flere bedrifter i samme område vil kunne dra nytte av hverandres

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

44 tjenester og kompetanse, og området vil over tid øke konkurranseevnen. Legger man til rette for mange næringsområder, vil det bli vanskeligere å få styrt en slik utvikling. I arealdelen ønsker man nå å styrke Grong næringspark i førsteomgang. Man forutsetter at planforslaget for Grong næringspark blir vedtatt, og denne legges inn i arealdelen som gjeldende plan. I tillegg legges det inn ytterligere rom for fremtidig utvidelse i samme område.

I kartet er arealene som inngår i reguleringsplanen som er under behandling avmerket med skravur, mens et fremtidig næringsareal er inntegnet med lilla.

Næringsarealene på Langnes videreføres i arealdelen gjennom at området ligger inne i kommunedelplan for Grong sentrum. Harran industriområde er også videreført i arealdelen. Det legges ikke inn noen ytterligere utvidelse i disse to områdene.

Næringsutvikling i form av råstoffutvinning/mineralressurser omtales i kapittel «h».

f. Vannkraft I vedtatt planprogram er også vannkraft et av de prioriterte plantemaene. Tanken er få mer klare rammer for hvilke vassdrag det skal være adgang til å søke om konsesjon for utvikling av mini- og mikrokraftverk. Etter nærmere undersøkelser har det vist seg at vassdragene ikke kan legges inn med noen form for rettslig virkning i selve plankartet. Temaet vannkraft blir derfor kun illustrert i et temakart, og er ment som en retningslinje for Grong kommunes holdning i denne type saker.

Gjennom spørreundersøkelsen som har gått ut til alle større grunneiere, dvs. registrerte landbrukseiendommer, har det kommet innspill på følgende elver:

 Rauhylla (varig verna vassdrag)  Geita ved Seem  Hyllfossen i Elstadelva  Fosslandelva  Øste og Vestre Folmerelv  Nesåa (varig verna vassdrag)

I tillegg har planmyndigheten registrert følgende elver:

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

 Sagfossen i Sklettelva  Fjerdingelva

Rauhylla er en del av vassdraget Luru som er et varig verna vassdrag. Planmyndigheten er derfor negative dersom det skulle komme inn en søknad om kraftutbygging i denne elva.

Geita ved Seem er ei relativt lita elv med begrenset/varierende vannføring. Det er ikke registrert noen kjente vernesoner i området. Planmyndigheten vurderer elva som lite aktuell for utbygging, men varsler likevel positiv holdning.

Hyllfossen i Elstadelva ligger oppstrøms Knutfoss kraftverk som allerede er etablert i Elstadelva. Det er ikke registrert noen kjente vernesoner i området. Planmyndigheten er usikre på om elva har potensiale for kraftutbygging så langt oppe i vassdraget grunnet lite høydeforskjell, men varsler en positiv holdning.

Fosslandselva er et kort vassdrag, men med et stort nedslagsfelt og relativt stor høydeforskjell på siste strekke ned mot Namsen. Det er ikke registrert noen kjente vernesoner i området. Det er også for denne elva stor usikkerhet omkring potensialet for ei kraftutbygging, men planmyndigheten varsler positiv holdning.

Østre og Vestre Folmerelv er to litt større elver, og Statskog har vurdert mulighetene for en utbygging. Grunnet dagens lave energipriser, har man ikke gått videre med prosjektet. Det er ikke registrert noen kjente vernesoner i området. Planmyndighetene ser et potensiale for kraftutbygging, og varsler positiv holdning.

Nesåa er et varig verna vassdrag. Planmyndigheten er derfor negative til en kraftutbygging i denne elva.

Sagfossen i Sklettelva er ei elv hvor det er utarbeidet planer for utbygging og innsendt konsesjonssøknad. Da det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon ved behandling av saken ble søknaden avslått av NVE. Planmyndigheten er positiv til en utbygging av Sklettelva, og varsler positiv holdning om det kommer en ny søknad.

Fjerdingelva er allerede omsøkt og godkjent. Planmyndigheten er positiv til den kommende utbyggingen.

Det er ikke innkommet innspill på andre elver i kommunen. Temakartet som følger arealdelen angir hvilke elver kommunen varsler en positiv holdning til utbygging, og den viser også de elvene som er omfattet av varig vern. Øvrige elver i kommunen er ikke vurdert, da det ikke er vist interesse for disse.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

På kartet er elvene Grong kommune har positiv holdning til merket med grønt og varig verna vassdrag merket med rødt.

g. Snøcooterløyper for rekreasjonskjøring Bakgrunn: I 2013 ble det som et prøveprosjekt åpnet opp for at enkelte kommuner kunne vedta lokal forskrift for etablering av snøscooterløyper for rekreasjonskjøring. Forsøksordningen skulle gjelde i perioden 2014 – 2018. Grong formannskap vedtok i møte den 18.06.2013 at Grong kommune skulle være med i forsøket, og lokal forskrift ble vedtatt i Grong kommunestyre den 06.02.2014. Det heter i forskriften at snøscooterløyper for rekreasjonskjøring kan etableres i snødekt utmark og på islagte vassdrag. Løypene skal angis i arealplan eller reguleringsplan som linjesymbol med sosikode 1164. I ettertid av at lokal forskrift ble vedtatt ble snøscooterløyper for rekreasjonskjøring tatt inn som et prioritert plantema i arbeidet med kommuneplanens arealdel. 19.06.2014 varslet klima- og miljødepartementet at de ville starte arbeide med en lovendring som vil gi kommunene myndighet til å etablere snøscooterløyper. Samtidig varslet de at forsøksordningen ble avviklet. Lokalforskrift vedtatt 06.02.2014 ble med det opphevet. I sitt varsel av 19.06.2014 presiserte klima- og energidepartementet at den nye loven ligge tett opp til forsøksordning, og kommunene kan derfor planlegge videre ut i fra de samme forutsetninger for ikke å tape tid. Planmyndigheten i Grong kommune har på bakgrunn av dette valgt å videreføre Snøscooterløyper for rekreasjonskjøring som et prioritert plantema, men det gjøres oppmerksom på at eventuelle snøscooterløyper som blir vedtatt gjennom arealdelen ikke kan etableres før ny lovendring er endelig vedtatt.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

I tidligere forskrift og i forslag til ny lov heter det at det ikke kan etableres scooterløyper i følgende områder:

 Verneområder  Foreslåtte verneområder  Nasjonale villreinområder

I tillegg plikter kommunen å ta hensyn til støy og andre ulemper for:

 Friluftsliv  Naturmangfold  Bolig- og hytteområder  Kulturminner og kulturmiljø

Det er også et absolutt forbud mot å legge snøscooterløyper i skredutsatte områder eller bratt terreng.

Innkomne forslag: Snøscooterløyper var et sentralt tema i spørreundersøkelsen som ble sendt ut ved oppstart av planarbeidet. Gjennom denne viste det seg at det 81% av de som svarte var positive til etablering av snøscooterløyper mens 19 % var negative. Det kom inn en rekke forslag til løyper:  Holomoen – Føynem – Sklett – Leksås – Fossland – Harran  Solum – Nesådalen – Skorovass  Solum – Fjerdingelv - Grønndalen  Nynest – Nesådalen – Heimdalshaugen  Overhalla – Geitfjellet – Bjørgan – Nyneset – Lierne  Geitfjellet  Mediåfjellet  Bjørgan – Luru – Snåsa  Tømmerås – Overhalla – Namsos, langs Namsosbanen  Til fiskevann  Fossland – Svarthaugen – Høylandet  Holandsøya – Nåltjønnin – Overhalla  Rosset/Elstad – Møkkelvatnet

Etter spørreundersøkelsen var gjennomført ble alle forslagene drøftet i møter med Fylkesmannen, NVE, nabokommuner og lokalt reinbeitedistrikt. Forslagene ble etter dette forelagt Grong formannskap i deres møte den 06.06.2014. Her ble de drøftet med utgangspunkt i de tilbakemeldinger som var kommet i møte med sektormyndigheter og nabokommuner, og det ble konkludert med at administrasjonen skulle jobbe videre med to forslag:

 Solemsmoen – Møkkelvatnet – Rosset/Elstad – Sagmoen – Solemsmoen med en avstikker/alternativ tilknytning til Nyneset i Sanddøladalen.  Bjørgan – Luru – Snåsa.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Rundløype Solemsmoen – Rosset/Elstad – Sagmoen – Solemsmoen, med tilknytning til Nyneset:

Rundløypa som nå er foreslått innlagt i arealdelen går stort sett på skogsbilvei. 25 km av traséen fra Solemsmoen til Nyneset følger samme trasé som ble omsøkt som isfiskeløype for snøsscootere i brev av 29.03.2102. Direktoratet for naturforvaltning ga i brev av 09.11.2012 avslag på søknaden med bakgrunn i avstand til større befolkningssentra, samt at man ønsket å avvente behandling av denne type søknader i påvente av en varslet gjennomgangen av lovverket.

Kartet viser snøscooterløypa i Nesådalen.

Resterende del av trasséen følger også skogsbilvei i ca. 25 km , med unntak av ca. 1,5 km som går over et myrområde mellom Nesådalsveien og Møkkelvassveien, samt en strekning på ca. 1,1 km over Spikmyrhaugen. På den sistnevnte strekningen vil løypa kunne følge en etablert sti langt et etablert rovdyrgjerde. Disse strekningene er lagt inn for å få en sammenhengende rundløype.

Friluftsliv Traséen er lagt på ubrøytet skogsbilvei inn i et området som er svært utilgjengelig og derfor lite brukt i vinterhalvåret. Området vurderes å ha lav verdi som friluftsområde knyttet opp mot faktisk bruk vinterstid. Dette er tidligere poengtert av Harran fjellstyre og Harran utviklingslag som hevder at en eventuell scooterløype vil øke tilgjengeligheten til ellers utilgjengelige friluftsområder. Harran fjellstyre har også 8 utleiehytter i området som står tomme vinterstid. Med scooterløype inn i området vil tilgjengeligheten bli bedre, og de ser positivt på større aktivitet og muligheter for utleie/bruk av hyttene. En scooterløype i dette området vil også øke tilgjengeligheten til gode isfiskevann, områder for vinterjakt på rype. I tillegg vil traséen også kunne nyttes av skiløpere i et

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

49 område hvor det ellers ikke er kjørt opp skiløyper. Det finnes et unntak på dette punkt, og det er strekningen Elstad – Sagmohaugen hvor det vinterstid blir kjørt opp skispor på skogsbilveien over en strekning av ca. 5 km. Scooterløypa vil komme i konflikt med denne skitraséen, og man er helt avhengig av god dialog med skigruppa i Gartland sportsklubb før denne delen kan tas i bruk som snøscooterløype. Et alternativ kan være å ha skiløype på den ene siden av veien og snøscooterløype på den andre siden.

Scooterløypa vil også legge til rette for friluftsliv for brukergrupper som eller ikke kommer seg ut, for eksempel eldre eller grupper med nedsatt funksjonsevne. Dette vil kunne skap økt trivsel og livskvalitet for disse brukergruppene.

Det må også legges inn i vurderingen at skogsbilveiene i utgangspunktet er tillatt brøytet i vinterhalvåret. Dersom brøyting blir gjennomført, vil det kunne utøves motorisert ferdsel i området uavhengig av om det etableres snøscooterløyper.

Naturmangfoldloven Jfr. naturmangfoldlovens § 7 skal denne lovs §§ 8-12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. § 8 krever at beslutninger så langt det er rimelig skal bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologiske tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade på naturmangfoldet.

I følge DNs Naturbase er stort sett hele området definert som vinterbeiteområde for elg og rådyr. Det er registrert en del kadaver tatt av gaupe og jerv i Rongbudalen nord for Nesådalsveien. Snøscooterløyper kan være en fordel for elg/rådyr om vinteren, da disse traseene letter fremkommeligheten og overlevelsen deres under vanskelige snøforhold. Kommunen kjører allerede ledeveger for hjortevilt langs jernbanen, for å lede de vekk fra jernbanen og redusere risiko for påkjørsel av elg og annet hjortevilt ved vei eller jernbane. Traseen ansees ikke å ha noen vesentlig negativ innvirkning på viltet i området. Det vil være positivt for ørretens bestandssituasjon og økologiske tilstand i vannene i området om det blir fisket mer i de også på vinterstid.

I følge artskart 1.5 er det registrert noen rødlistede arter i tilknytning til vannene langs traseen, det meste insekter/invertebrater og trekkfugler som ikke er tilstede om vinteren når dette er aktuelt. Det samme gjelder et par verneområder og viktige naturtyper, og noen MIS-figurer langs veien ved Solemsmoen og Solbakken. Ettersom traseen går langs en ubrøytet bilveg, så er det ingen inngrepsfrie områder, INON-områder langs traséen. Traséen kommer innenfor Solem naturreservat over en strekning på ca. 80 meter. Området er lokalisert rett ved spikmyrhaugen, og er et verneområde for kystgranskog.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

På kartet ser man området hvor etablert skogsbilvei, som er tenkt nyttet som del av snøscootertrasé, kommer innenfor Solem naturreservat (avmerket med skravur). Strekningen utgjør ca. 80 meter.

I verneforskriften for området heter det at i bestemmelsenes kap. 5 pkt. 5 at: Bestemmelsene i kap. IV er ikke til hinder for motorisert ferdsel på Spikmyrhaugveien.

Da verneforskiften åpner opp for motorisert ferdsel på veien som er tenkt nyttet som trasé for snøscooterløype, vurderer planmyndigheten at tiltaket ikke kommer i konflikt med verneområdet eller områdets bestemmelser.

Jfr. § 8 skal det også legges vekt på kunnskap som er basert på generasjoners erfaringer gjennom bruk av og samspill med naturen som kan bidra til bærekraftig bruk og vern av naturmangfoldet, inkludert samisk bruk. I forhold tidligere høringsuttalelse fra Sametinget (knyttet til etablering av isfiskeløype Solemsmoen – Nyneset), så er det ingen kjente verdier i området, men dette må meldes fra om dersom det dukker opp noe. Reindriftsforvaltningen i Nord-Trøndelag mener at løypa kan tillates, så lenge det tas hensyn til reindriften ved at det legges inn en bestemmelse i forskriften om at løypa kan stenges for kortere eller lengre perioder dersom det er nødvendig for reindriften, f.eks ved reinflytting i april.

Jmfr § 9 som omhandler ”føre-var-prinsippet” så skal det tas forhåndsregler for at man ikke har tilstrekkelig med kunnskap om virkningene tiltaket kan ha på naturmangfoldet. Dersom det er en risiko for alvorlig eller irreversibel skade (som er lite trolig ved kjøring på snø) så skal heller ikke mangel på kunnskap brukes som begrunnelse for å utsette eller unnlate å treffe forvaltningstiltak. Jmfr § 10 så skal en påvirkning vurderes ut fra den samlede belastning som økosystemet er eller vil bli utsatt for. Ut i fra Grong kommunes vurderinger så vil ikke dette verken alene eller sammen med andre påvirkninger som annen lovlig motorisert ferdsel i området føre til negative påvirkninger av naturmangfoldet. Det er liten aktivitet i dette området i vinterhalvåret fra før ettersom det ikke er vinterbrøyta veg og eller lite tilgjengelig.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

§ 11 angående kostnader ved miljøforringelse er ikke aktuelle i denne saken, ettersom snøscooterkjøring på snø ikke skal føre til skader på naturmangfoldet. Jfr. § 12 skal det tas utgangspunkt i driftsmetoder, teknikk og lokalisering som ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og de økonomiske forholdene, gir de beste samfunnsmessige resultatene. Lokaliseringen er lagt til en skogsbilveg og fører derfor ikke til ferdsel i områder som ellers er trafikkert i sommerhalvåret, med unntak av de to korte strekningen som er nevnt i det ovenstående. Dersom det drives skogbruk i området på vinteren så kan veien være åpen også om vinteren. De beste samfunnsmessige resultatene får en gjennom å etablere en snøscootertrasé for rekreasjonskjøring ved en økt mulighet for et variert friluftsliv for flere grupper (inkl. eldre/funksjonshemmede), mer salg av fiskekort/jaktkort, og en bedre fiskeforvaltning i store vann overbefolket med småfisk.

Konklusjon Planmyndigheten vurderer på bakgrunn av det ovenstående at muligheten for å kunne utøve allment friluftsliv i området vil bli styrket snarere enn redusert som en følge av forslaget. Forslaget vil heller ikke medføre noen vesentlig forringelse av kjente natur- eller miljøverdier i området. På bakgrunn av dette foreslås traséen inntatt i plankartet.

Bjørgan – Luru – Snåsa: Snøscooterløypa er i dette forslaget lagt til Lurudalsveien, en skogsbilvei som går fra Bjørgan langs elva Luru og til Snåsa kommunegrense. Strekningen utgjør ca. 4 km. På Snåsasiden vil traséen måtte ta en avstikker fra skogsbilveien grunnet svært trang passasje mellom en fjellskrent og Nordlandsbanen rett før Merkesbekken, samt konflikt med Guslia naturreservat. Planmyndigheten i Grong har ikke gjort noen nærmere vurdering i forhold til trasévalg på Snåsasiden.

Kartet viser snøscooterløypa som er foreslått fra Bjørgan langs Luru til Snåsa. Rød linje går i Grong, mens den blå linjen angir en mulig trasé på Snåsasiden.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Forslaget til scooterløype har slik det foreligger i planforslaget svært liten nytteverdi som løype for rekreasjonkjøring isolert sett. Løypa utgjør kun en strekning på 4 km, uten særlig økt tilgjengelighet til verken fiskevann eller jaktområder. Bakgrunnen for at traséen likevel er lagt inn i planforslaget, kommer etter et ønske fra Snåsa kommune. De ønsker å knytte en fremtidig trasé fra Snåsa sentrum via Agle og Lurudalen opp mot skianlegget på Bjørgan. De ønsket også å se på en videre tilknytning fra Bjørgan mot Lierne. Sistnevnte idé er ikke tatt med i planforslaget med bakgrunn i innspill fra Lierne kommune, reindriftsnæringa og NVE. Dersom man i Snåsa også får etablert scooterløype vindere innover Lurudalen mot Gressåmoen, eller andre deler av Snåsa, vil traséen kunne bli en attraktiv scooterløype også for innbyggerne i Grong.

I forhold til sikkerhet, så skjer det to kryssinger av Nordlandsbanen på strekningen på Grongsiden. Den ene kryssingen skjer via bru, mens den andre skjer via tunnel, så det er ingen fare forbundet med kryssingene.

Når det gjelder forholdet til friluftsliv og naturmangfold vises det til den vurdering som er gitt i det ovenstående til rundløpa fra Solumsmoen med avstikker til Nyneset. Planmyndigheten har ved en gjennomgang av området ikke funnet noen særskilte natur- eller miljøkvaliteter i området, og området har svært begrenset verdi som allment nyttet friluftsområde tett opptil Nordlandsbanen.

Konklusjon Isolert sett har forslaget til trasé liten verdi som scooterløype for rekreasjonskjøring, men planmyndigheten ser på tilknytningen opp mot Snåsa som viktig. Forslaget vil heller ikke medføre noen vesentlig forringelse av kjente natur- eller miljøverdier i området. På bakgrunn av dette foreslås traséen inntatt i plankartet.

h. Råstoffutvinning Man har ved rullering av arealdelen gjennomgått de kjente områdene hvor det er drevet råstoffutvinning i kommunen, og der det er kjent at det er planer om fremtidig utvikling. Alle regulerte masseuttak blir videreført i arealdelen, dette gjelder:

 Moen steintak, planID 2011006, Harran  Urstadberget steinuttak I og II, planID 2002002 og planID 2013003, Gartland  Steinsåa grustak I og II, planID 1995004 og 1998001, Tinghaugen/Leksås (ligger også innenfor KDP Grong sentrum)  Steindalsmoen massetak, planID 2004004, Mediåmarka (ligger også innenfor KDP Grong sentrum)  Formomoan grustak, Formofoss, planID 2002004  Adkomstvei grustak Bjørgan, planID 2011004, Bjørgan  Gunhildberget steintak I og II, planID 1994001 og 2005002, Seem vestre  Veiem steintak, planID 2004002, Veiem/Brauta

Ellers ligger det et stort område avsatt til masseuttak innenfor kommunedelplan Bjørgan. Området er lokalisert rett nord for eksisterende masseuttak og flystripe. Arealet blir videreført som fremtidig masseuttak, da kommunedelplan Bjørgan forblir gjeldende i revisjonen.

Ut over disse masseuttakene/steinbruddene er det gjort følgende registreringer:

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Rossetnes steinbrudd Rossetnes steinbrudd er lokalisert sør for Elstad/Rossetnes. Dette er et eksisterende uregulert steinbrudd hvor NVE har hentet ut steinmasser i forbindelse med forebygging av Namsen. Eksisterende brudd utgjør i dag ca. 4 daa og er ikke i bruk. Med sin beliggenhet på østsiden av Namsen, vil bruddet ha en ideell plassering om knyttet opp til fremtidig forebygging.

Konsekvensutredning Rossetnes steinbrudd

Gjennom søk i GiNT er det funnet at området fungerer som beiteområde for elg og rådyr. Området ligger helt i ytterkant av vinterbeiteområde for rein.

Det er registert et kulturminne i form av gravminne fra jernalderen rett sør vest for området, ID56358. Vernestatusen er uavklart, da funnet trolig er en naturlig sandforhøyning dannet ved rotvelt, råtne stammer og lignende. Det er ikke registret noen funn av stor verdi knyttet opp mot naturmangfoldet i området.

Ut fra de registreringer som finnes vurderer planmyndigheten at området vil kunne være egnet for videre drift og legger inn eksisterende steinbrudd med et fremtidig utvidelsesområde i planforslaget. Utvidelsen utgjør ca. 3 daa.

Over: Kartet viser lokaliseringen av eksisterende steinbrudd med rød stiplet linje.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Over: Kartet viser steinbruddet som et gult kvadrat, mens R angir mulig kulturminne og skravur angir vinterbeite for rein.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Kartet viser eksisterende steinbrudd med stiplet linje, og foreslått utvidelse med heltrukken linje.

0-alternativet: Om man ikke utvider steinbruddet vil området bli liggende brakk, og man vil ikke gjøre inngripen i omkringliggende LNFR-område. 0-alternativet vil medføre at man vil kunne få lengere transport av masser ved fremtidig forebygging på østsiden av Namsen.

Utbyggingsalternativet: Ved en utvidelse av steinbruddet vil man kunne hente masser til forebygging av Namsen lokalt. Dette vil medføre mindre transport noe som er positivt for miljøet. En utvidelse vurderes ut fra kjente data ikke å komme i konflikt med natur- og miljøverdier av større betydning. Usikkerheten til kulturminner, reindrift og støy må utredes nærmere ved en detaljregulering.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Konklusjon Rossetnes steinuttak:

Planmyndigheten foreslår området inntatt i planforslaget med en mulighet for fremtidig utvidelse, se ovenstående kart. Før ny drift kan igangsettes må det foreligge godkjent reguleringsplan, og her må temaene reindrift, støy og kulturminner utredes særskilt.

Ekkersetran massetak Ekkersetran massetak er et lite grustak som er lokalisert mellom Ekkersetran og Sirimoen rett nord for rv. 74 i Sanddøladalen. Området utgjør ca. 4 daa. Det tas i dag ut grus og sand som leveres til Namdal tankrens som har sin drift rett øst for området. Grunneier Geir Espen Echer har kontaktet Grong kommune for en mulig utvidelse av eksisterende massetak. Området vil med den foreslåtte utvidelsen utgjøre ca. 45 daa. Da planmyndigheten er positiv til forslaget, har man i planforslaget sett nærmere på mulighetene for en utvidelse.

Kartet viser dagens masseuttak lokalisert rett øst for Ekkersetran.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Bildet viser dagens massetak med rødt, bebyggelsen i vest er Ekkersetran og Namdal tankrens’ anlegg ligger i øst.

Konsekvensutredning

Planområdet har godt adkomst rett til fv. 74. Gjennom søk i tilgjengelige data er det gjort flere funn i området. I forhold til rein, så går det ei trekklei ca. 300 meter nord for området. Selve området ligger i ytterkant av vinterbeite for rein.

Det er registrert to automatisk fredete kulturminner innenfor området. Det er ei fangstgrop fra jernalderen ID 37328 og et gravfelt også fra jernalderen ID 27086. I forhold til naturmangfold, miljø og naturkvaliteter er det ved søk i GiNT ikke avdekket noen større verdier.

Kvikkleiresone «Røysmoen» 1016 er lokalisert rett sør for området. Sonen er klassifisert med faregradsklasse middels i NVE kvikkleirekart.

0-alternativet: Dersom massetaket ikke utvides vel dette ikke medføre noen større samfunnsmessige konsekvenser. Namdal tankrens trenger imidlertid masser til sin daglige drift, og dersom disse massene må hentes andre steder i kommunen vil det medføre økt transportavstand med de negative virkninger dette har både for drift og miljø.

Utbyggingsalternativet: Ved en utvidelse vil massetaket komme i konflikt med både kjente kulturminner og reindrifta i området. Konsekvensen er at det må søkes frigivelse av kulturminnene med tilhørende registreringer. Forholdet til reindrifta må avklares nærmere med de lokale reindriftsutøverne i prosessen med en eventuell detaljreguleringsplan.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

I forhold til faren for kvikkleireras, så anses faren som liten, da området er lokalisert høyere i terrenget enn selve kvikkleiresonen. Dette må imidlertid utredes nærmere og avklares særskilt med NVE ved utarbeidelse av en eventuell detaljreguleringsplan.

Kartet viser foreslått utvidelse av massetaket. Dagens massetak ses helt vest innenfor stiplet linje inn mot det registrerte kulturminnet ID.

Konklusjon Ekkersetran massetak

Planmyndigheten ser det er visse utfordringer knyttet til en utvidelse av massetaket, men mener de samfunnsmessige fordelene er større en ulempene. Området foreslås derfor lagt inn i planforslaget med mulighet for fremtidig utvidelse. Det forutsettes at det utarbeides en detaljreguleringsplan før utvidelse kan finne sted, og har må det spesielt tas hensyn til temaene: reindrift, kulturminner og grunnforhold.

Lifjellet steinbrudd Lifjellet steinbrudd er lokalisert i overgangen mot snaufjellet langs rv. 74 mellom Kjerringsvingan og kommunegrensa mot Lierne. Steinbruddet ble etablert av Statens vegvesen i forbindelse opprustingen av fylkesveien. Det har ikke blitt tatt ut masser i bruddet de siste 25 årene.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Med sin beliggenhet tett på Blåfjella – Skjækerfjella nasjonalpark er planmyndigheten skeptiske til å legge til rette for fremtidig bruk. Området fungerer også som beiteområde for rein vår, sommer og vinter. Området ligger også i område for vernskog mot fjell, og er et populært jakt, fiske og friluftsområde.

På bakgrunn av hensynet til reindrifta, samt det allmenne friluftslivet er derfor ikke steinbruddet lagt inn i planforslaget. Området legges inn som LNFR.

På kartet er Lifjellet steinbrudd inntegnet. Kommunegrensa mot Lierne går rett øst for ytterkant av utsnittet.

Heggum massetak På Heggum finner man et etablert massetak for sand og grus beliggende mellom Heggem gård og Sem østre. Arealet er på ca. 6 daa. Gjennom søk i GiNT kommer det frem at området fungerer som beiteområde for elg og rådyr, og det er lokalisert i randsonen for vinterbeite for rein.

Området ligger også innenfor kvikkleiresonen Sem Ø 996, en sone som har middels faregradklasse. Da området ligger plassert på en relativt lav kotehøyde innenfor sonen, vil et ytterligere uttak av masser påvirke stabiliteten i negativ retning.

Basert på disse forhold har man i planforslaget valgt å legge inn område som LNFR-område.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

På kartet er Heggum massetak angitt med rød stiplet linje.

Utnitt av NVEs kvikkleirekart. Som man ser av kartet ligger Heggum massetak på en lav kotehøyde godt inne i sonen.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Sklett Sklett massetak er etablert på toppen av Sklettbakken på Bergsmoen. Arealet utgjør ca. 11 daa. Det har vært lite aktivitet de siste årene, men med den planlagte opprustingen av veien opp Sklettbakken vil en videreutvikling være høyest aktuelt. En utvidelse vil utgjøre ca. 19 daa, slik at området totalt vil bli på 30 daa.

Konsekvensutredning Sklett massetak

Planområdet har adkomst fra til fv. 760. Adkomsten er relativt dårlig, men det er planlagt en opprusting av veien sommeren 2015. Gjennom søk i GiNT er det ikke oppdaget noen større verdier i forhold til naturmangfold, miljø og naturkvaliteter. Området ligger ikke innenfor noen kjente kvikkleiresoner eller beiteområde for rein. Det er ingen kjente kulturminner i området.

På kartet er det eksisterende massetaket på Sklett inntegnet med rød stiplet linje.

0-alternativet: Dersom massetaket ikke utvides vel ikke dette medføre noen større samfunnsmessige konsekvenser. Dersom trengs masser i området Bergsmo – Veiem må massene hentes fra Steinsåa massetak, noe som vil medføre økt transportavstand med de negative virkninger dette har både for drift og miljø.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Utbyggingsalternativet: Ved en utvidelse vil massetaket ikke komme i konflikt med noen kjente kulturminner, reindrift eller kvikkleiresoner. Det vil heller ikke gå på bekostning av noen kjente kvaliteter knyttet opp til naturmangfold eller miljø. Utvida drift vil kunne skape støy og støvplager, samt økt trafikk på en vei med relativt dårlig standard.

På kartet er eksisterende massetak avmerket med stiplet linje, mens den foreslåtte utvidelsen er merket med heltrukken linje.

Konklusjon Sklett massetak

Planmyndigheten ser adkomsten som den største utfordringer knyttet til en utvidelse av massetaket, men mener de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene. Området foreslås derfor lagt inn i planforslaget med mulighet for fremtidig utvidelse. Det forutsettes at det utarbeides en detaljreguleringsplan før utvidelse kan finne sted, og her må det spesielt tas hensyn til temaet trafikksikkerhet, samt støy- og støvproblematikk.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Grongmyra Steinuttaket på Grongmyra er lokalisert rett nord for fv. 760 på vestenden av Grongmyra mellom Bergsmoen og Grong sentrum. Området utgjør ca. 2 daa. Grong kommune har fått signaler om at NVE er på jakt etter nye steinbrudd i denne delen av kommunen knyttet opp mot deres forebyggingsarbeid, og planmyndigheten har derfor valgt å se nærmere på denne området. I planforslaget foreslås det en utvidelse på ca. 5 daa.

På kartet er Grongmyra inntegnet med stiplet rød linje.

Konsekvensutredning Grongmyra steinuttak

Planområdet har direkte adkomst fra til fv. 760. Gjennom søk i GiNT er det ikke oppdaget noen større verdier i forhold til naturmangfold, miljø og naturkvaliteter. Området ligger ikke innenfor noen kjente kvikkleiresoner eller beiteområder for rein. Det er ingen kjente kulturminner i området. Området fungerer som beiteområde for rådyr.

0-alternativet: Dersom massetaket ikke utvides vel ikke dette medføre noen større samfunnsmessige konsekvenser. Dersom NVE eller andre trenger steinmasser må disse hentes fra Urstadberget eller Gunhildberget steinberget steinuttak (begynner å gå tomt), noe som vil medføre økt transportavstand med de negative virkninger dette har både for drift og miljø.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

På karet er eksisterende steinuttak vist med stiplet rød linje, mens den foreslåtte utvidelsen er markert med rød heltrukken linje.

Konklusjon Gongmyra steinuttak

Planmyndigheten ser ingen umiddelbare negative sider ved en mulig utvidelse av Grongmyra steinuttak, og mener de samfunnsmessige fordelene er større enn ulempene. Området foreslås derfor lagt inn i planforslaget med mulighet for fremtidig utvidelse. Det forutsettes at det utarbeides en detaljreguleringsplan før utvidelse kan finne sted, og her må det spesielt tas hensyn til temaene støy- og støvproblematikk, samt trafikksikkerhet i forbindelse med kryssløsningen.

MetPro Sanddøladalen Firmaet Metal Prospecting AS har de senere årene arbeidet med planer om mineralutvinning i et større område på nordsiden av Sanddøladalen. Utvinningen er tenkt i form av gruvedrift, og ikke åpne dagbrudd. Det har vært avholdt møter med Grong kommune, og det har også vært snakk om å starte arbeidet med utarbeidelse av en detaljreguleringsplan eller områdeplan for området. En konsekvensutredning vil være påkrevd i dette arbeidet.

Grong kommune ser på prosjektet som svært spennende, og er i utgangspunktet positive til planene. Planmyndigheten ser imidlertid at det er stor usikkerhet knyttet til prosjektet i forhold til tidsperspektivet. En konsekvensutredning fordrer også et stort registeringarbeid, noe som vil bli svært ressurskrevende. Planmyndigheten har på bakgrunn av dette valgt å opprettholde området som LNFR-område i forslaget til arealdel. Dersom det i fremtiden skulle bli aktuelt med en realisering av MetPros planer, vil det måtte utarbeides en områderegulering med krav til planprogram og konsekvensutredning.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

På kartet er det inntegnet en grov avgrensing av området som vil kunne være aktuelt for fremtidig mineralutvinning i Sanddøladalen.

i. Gang- og sykkelveitraséer Gang- og sykkelveitraséer ble vedtatt som et prioritert plantema i plangram for kommuneplanens arealdel, og gjennom spørreundersøkelsen kom det inn en rekke innspill på strekninger som burde prioriteres. Dette er:

 Fv. 391 – Tømmeråshøla  Øvre Nausthaugen – Rønningen  Fv. 391 Gammelt S-lag til «Doktorsvingen»  Bergmo sentrum – Mediå/Grong sentrum  Mediå – Sørheim – Rosten  Sørheim – Seem  E6 Mediå – Fossland/Namsentunet  E6 Mediå – Fiskumfoss  Mediå – Langnes (bro)  Solum – Harran  Viesvingene – Bergsmo sentrum  Gatelys langs eksisterende gang- og sykkelveier

Forslagene er drøftet gjennom et møte med et bredt utvalg av representanter fra Grong kommunes administrasjon, og det ble konkludert med at man burde jobbe videre med følgende prioritering:

1. Bergsmo sentrum – Grong sentrum (Grong gård) 2. Fv. 391 – Tømmeråshøla 3. Grong sentrum – Sørheim

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

2 av strekningene, prioritet 1 og 3 er lokalisert langs fylkesveier, mens prioritet 2 er etablert langs kommunalvei. Planmyndigheten har lagt inn de 3 traséene i plankartet, men det må utarbeides reguleringsplaner før de kan realiseres. I forhold til prioritet 1 og 3 er det viktig at disse blir løftet fram når fylkesplanvei skal opp til revisjon. Planmyndigheten anbefaler at man i første omgang melder inn strekningen Bergsmo sentrum – Grong sentrum i fylkesveiplanen. Når det gjelder strekningen fv. 391 – Tømmeråshøla, blir det opp til Grong kommunestyre når denne skal gis prioritet i det kommunale budsjettet.

Kartet viser de 3 prioriterte strekningene for bygging av nye gang-/sykkelveier

j. Hensynssoner Det er i plankartet i tillegg til rene arealformål også lagt inn følgende hensynssoner:

 Naturreservat  Nasjonalpark  Drikkevannskilde  Trekklei for rein

Hensynssonene naturreservat og nasjonalpark er allerede etablerte restriksjonsområder, og det er for disse vist til særskilt vedtatte bestemmelser etter lov om naturvern. Disse bestemmelsene videreføres gjennom kommuneplanens arealdel.

Trekklei for rein er lagt inn jfr. de avgrensinger som er innkommet fra fylkesmannens reindriftsavdeling. Det gjelder et generelt byggeforbud innenfor disse områdene.

Hensynssone – drikkevannskilde gjelder i området ved Konnovatnet. Denne har tidligere ikke vært eksakt kartfestet, så det foreslås i plankartet en slik avgrensning med egne bestemmelser. Dette er en videreføring av etablert praksis i området.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

Oversiktskart over hensynssonen ved Konnovatnet drikkevannskilde.

Kartet viser en detaljert avgrensning av Konnovatnet drikkevannskilde.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030

k. Faresoner Det er i plankartet i tillegg til rene arealformål også lagt inn følgende faresoner:

 Flomfare  Skred og steinsprang  Kvikkleiresone  Høyspenningsanlegg

Er soner hvor man må dokumentere tilstrekkelig sikkerhet mot angitte fare før det kan godkjennes nye tiltak. Faresone – høyspenningsanlegg er en ren byggeforbudssone hvor det ikke tillates noen form for bygningsmessige tiltak. For flomfare foreligger det begrenset kartlegging, så det dette formålet er kun angitt for Namsen vest for Grong sentrum. Det er i tillegg angitt faresone – flomfare mot Sanddøla og Namsen innenfor kommunedelplan Grong sentrum, en plan som blir videreført.

l. Byggegrenser Det er i bestemmelsene til kommuneplanens arealdel angitt generelle byggegrenser både mot vann og vassdrag, samt offentlige veier i kommunen. Arealer som ligger innenfor disse grensene anses som en byggeforbudssone, men man tillater ordinært utvendig og innvendig vedlikehold av bygninger som faller utenfor lovens krav i plan- og bygningslovens § 31-2, er ikke søknadspliktige, og tillates uten krav til dispensasjonssøknad.

m. Støy For temaet støy har man i kommuneplanens arealdel utarbeidet en egen bestemmelse som sier at det i forbindelse med behandling av reguleringsplan, eller søknad om rammetillatelse/tiltak, skal det utarbeides en støyvurdering. Kravene i den til enhver tid gjeldende retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging, på det nåværende tidspunkt T-1442/2012, skal legges til grunn for gjennomføring av planforslaget/tiltaket.

n. Kulturminner I forhold til kulturminner, jobber Grong kommune parallelt med kommuneplanens arealdel og med en egen kommunedelplan for kulturminner. Denne planen består av plankart og bestemmelser. Planmyndigheten anser forhold til kulturminner som vel i varetatt gjennom denne kommunedelplanen, og kulturminner er derfor ikke et eget tema i kommuneplanens arealdel.

Det er også tatt inn en egen bestemmelse om at dersom det oppdages gjenstander, konstruksjoner eller andre funn som kan være et automatisk fredet kulturminne i forbindelse med gravearbeid eller andre typer tiltak, skal arbeidet stanses umiddelbart og kulturminnemyndighet kontaktes jf. Kulturminnelovens § 8, 2. ledd.

GRONG KOMMUNE Kommuneplanens arealdel 2015 – 2030