Brian Fay - Contemporary Philosophy of Social Science

Moderne filosofi om sosial vitenskap

1. Do you have to be one to know one?

Noen av utsagnene: . Du kan ikke vite hvordan det var, du var ikke der! . Jeg ante ikke hva du snakket om før jeg opplevde det samme som deg…. . Skal du forstå en dame, må du være en selv! . Ingen kan vite hva det vil si å miste et barn uten å oppleve det! . Ingen kan vite hva orgasme er uten å ha erfart det!

Dette kalles insider epistemologi som er en del av en større generell filosofi SOLIPSISME.

- (av lat. sol «alene» og ipsis «selv») - jeget er det eneste virkelige eksisterende, mens alt annet bare er forestillinger av jeget - bare de som er like kan forstå hverandre - vi lever i vår egen lille homogene verden og forstår ikke noe av verden utenfor…!?

Hvorfor er du den du er?

Har følelser, erfaringer, holdninger og verdier. Mine mentale egenskaper har jeg adgang til alene, om jeg ikke tillater andre å få tilgang til de. Når jeg snakker og beskriver ting er det ikke sikkert at andre forstår det jeg faktisk sier.

Generalisert; hver enkelts identitet er en viktig funksjon av den sosiale og kulturelle verden en lever i.

Hvordan vite og dele erfaringer?

Å vite er å ha de samme erfaringene…. Kan dette gjøres ved å bli som en. Griffin malte seg som en svart for å bli som en. Kan hans erfaringer sammenlignes med ekte erfaringer?? Nei, han kunne når som helst vaske seg og komme ut av situasjonen. Det er noe mentalt som er helt annerledes enn å faktisk være bundet til en situasjon. Prøve å være er ikke det samme som å være!

Kan man ha tilsvarende erfaringer?... Er det tilstrekkelig å ha deltatt i en annen konkurranse enn OL for å kunne virkelig vite hva det vil si å oppleve en slik situasjon? Nei, fordi alle vil oppleve en slik situasjon forskjellig, til og med å vinne samme konkurranse vil oppleves forskjellig fra utøver til utøver. I tillegg vil en opplever situasjoner forskjellig til ulike tider og til ulike tidsepoker i livet. Vi skaffer oss hele tiden nye erfaringer som gjør at vi opplever og ser tingene på ny måter. For eksempel å bli mor, å miste noen som står en nær osv. Dette påvirker livet vårt. Så du kan aldri gå tilbake til barndomshjemmet og tro at situasjonen og opplevelsen vil være akkurat slik den var den gang du var barn. Dette fører til at du ikke en gang kjenner deg selv på ulike tidspunkt. Du er ikke i stand til å gjengi den du var på et tidligere tidspunkt. Du har endret deg og livet har gitt deg nye erfaringer.

Kan man ha samme erfaringer men ulike status, kan man forstå hverandre da?... Hva om en tjener mister et barn og husfruen mister et barn. Kan disse to forstå hverandre? Nei og ja. Man

1 kan forstå deler av erfaringen, men vil legge mye mer i situasjonen ut fra posisjonene. Om husfruen var et vondt menneske vil det oppleves rettferdig at det skjedde henne og man vil ikke være i stand til å tillegg samme følelser overfor hennes tap som sitt eget tap. Av dette ser man at selv om man opplever samme erfaring kan en ikke nødvendigvis forstå hverandre!!

Vite/kjenne/ha kunnskap om noen og være!

En sterk sammenheng mellom å kjenne en og være en. Men som refleksjon viser, så vil det å være en, verken være en tilstrekkelig eller nødvendig betingelse for å kjenne noen!!

Antakelse: 1. Å være en er tilstrekkelig for å kjenne en: som medlem av et katolsk kirkesamfunn er en ikke nødvendigvis katolikk i ordets dypeste forstand. Du er der men eier ikke innholdet selv. Et annet eksempel går på deg selv som person: Selvet – kunnskapen om en selv og hvilke følelser jeg mener jeg har og hvorfor! Ikke alltid like lett og vite hvem en er og hvorfor en føler som en gjør og heller ikke alltid vite hva en føler. Hvorfor gjør en det en gjør. Hva styrer våre valg? Livet leves på mange forskjellige intensjoner, hvilke er ikke alltid like lett å ha klart for seg. Her opererer en med forskjeller mellom aktiv og reaktiv respons! (En hjørnestein i etikken..?) . aktiv respons: det du sier og gjør stammer fra dine egen innerste verdier og holdninger . reaktiv respons: det du gjør og sier er valgt ut fra det du tror andre mener du skal gjøre . Å være er derfor ikke tilstrekkelig for å kjenne en, heller ikke seg selv!!

2. Når å være ikke er tilstrekkelig for å kjenne en, er det nødvendig: Er det nødvendig å være en for å kjenne en? Kan en blind vite hva det vil si å se? Nei. Når å vite vil si å ha samme erfaring er dette definitivt ikke mulig. Men hva med å definere to know på en litt annen måte: å vite er å være i stand til å beskrive, forklare og identifisere. En fotballspiller, er det den personen som kan kommentere en fotballkamp på tv best? Ikke nødvendigvis. Kanskje mangler han evne til å uttrykke seg. Kanskje vil det å være en aktiv spiller vise seg å være helt annerledes enn å se på avstand hva som skjer på banen og kunne kommentere dette på en god måte. Hva med å se på sitt eget liv. Er det slik at andre kan lettere oppdage hvem vi egentlig er, fordi de ser oss på avstand og lettere ser en helhet. Vennene kjenner meg bedre enn meg selv! Selv om de er ulike meg. . Vi er for engasjert i oss selv til å se helhet. . Følelser og forvirring og valg pga ulike hensyn, hva er det egentlig som styrer meg? . Å få avstand gir et større vidsyn. . Selvbeskyttelse, vi avslører ikke alt for oss selv, fordi vi skal beskytte oss selv for diverse påkjenninger. Derfor låser vi en god del inne i stengte rom, som vi aldri låser opp døren til. . Å være er derfor ikke nødvendig for å kjenne en, ikke en gang seg selv! . Eksempel med Hitler; man trenger ikke å kjenne en for å vite hva han står for! Han kjente ikke en gang seg selv. Å kjenne vil ikke si å ønske å bli som en, eller oppleve akkurat det som en annen har opplevd. Det handler om å forstå.

Hva betyr å vite?

2 Det betyr at det er en opplevelser som går hånd i hånd med en tolkning av andres opptreden eller ord/uttrykk. Det henger sammen med din egen dømmekraft. Disse henger sammen – å vite og å mene!!

Å vite og mene! Man må forstå erfaringen den andre har gjort seg! Det er ikke følelser men meninger. Når Freud skulle tolke marerittet til Rat Man måtte han ikke ha det selv, men måtte tolke andres uttrykk og sette det inn i en sammenheng.

. Å ha evne til å reflektere, delta i diskurs for å åpne opp for forståelse!!

For å tolke andres erfaringer, må tolkeren være lik den som tolkes? Både ja og nei. Begge må være menneske. Og det kommer an på evnen til å kunne tolke og se sammenheng.

Oppsummert: Må du være en for å kjenne en? . Å være en er verken nødvendig eller tilstrekkelig for å kjenne en. . Å vite er å forstå meningen, mer enn å innta erfaringen.

Av dette er det derfor å kjenne til Freud og selvet!

3 2. Do we need others to be ourselves?

ATOMISME – kalles også metodologisk individualisme

Sosiale fenomener forklares som fenomener bestående av

1. individuelle handlinger: . individuelle intensjon . egne meninger . egen bevissthet 2. reaksjoner (som kommer ut av ”selvet”) . biologiske . egne behov og drifter . personlighetstrekk

Er mennesket fritt eller determinert? Er dette i slekt med solipsismen? Er den individualistiske og subjektivistiske tendens i Europas filosofi i slekt med solipsismen?

Er dette filosofien som mener at vi trenger andre for å se og bli oss selv? Atomisme kan tolkes metodologisk og ontologisk? Her sliter jeg litt med å forstå forskjellen.

Metodologisk – sosiale handlinger er et system av individuelle handlinger? Ontologisk – slik det faktisk er..! basis menneskelige behov, kapasitet og motivasjon fremkommer i hvert individ uten tilhørighet til noen spesifikk sosial gruppe eller sosial interaksjon.

Motsetningen til Atomisme er holisme!!

Atomismen hevder at hver av oss er separate individ, konstruert av . vår egen unike bevisste tilstand, som vi har privat tilgang til, og . kapasitet og behov som vi eier uavhengig av andre Det tegner et bilde av en monade, en hard nødvendig selvstendighet radikalt forskjellig, og til sist skilt fra andre.

Men er vi alle egentlig innelukket i vår eget selv? Er det en fundamentalsk avgrunn mellom meg og deg, mellom selvet og andre?

. Selvbevisstheten er nøkkelen til å skille deg fra å være noe annet!! . Selvet er ikke en gitt ting, det er energi en får fordi en har mange erfaringer . Det er flytende

Gitt at selvet er flytende, med indre spenning og følsomt overfor stimuli, er det ikke overraskende at selvet er gjennomtrengende. Faktisk så gjennomtrengende at ikke er du bare skilt fra andre, men faktisk så er andre en del av deg. Andre er en del av deg!

Hvorfor er andre en del av meg?

Jeg har en del intensjoner. Hvor kommer de fra? Uten å leve i et samfunn med andre, med regler og kultur, ville jeg ikke visst hva jeg ville. Det er disse omgivelsene som skaper mine

4 intensjoner, som lærer meg å leve etter mønster som jeg tar som selvfølgelige. Å gifte meg, sette penger i banken, handle, ta utdanning. Uten andre hadde jeg ikke hatt noe av dette. Å bli et menneske er en prosess av påvirkning, normer og systemer. De fleste intensjonene kommer ut av sosial praksis!! (som regler, lover, roller, institusjoner og konversasjon)

Eksempel: å bli flau Skam er et resultat ut av hva du tror andre mener du skal gjøre/være. Uten andre kunne du ikke følt noe slikt!

Sartre: (grunnlegger av eksistensialismen) intensjonal bevissthet: vi befinner oss ikke i verden som en ting, men forholder oss til vår verden gjennom vår bevissthet. Tingene blir forståelige gjennom vår bevissthet. Om vi ikke er bevisst på vårt selv lever vi i en: . Ond sirkel . Selvbedrag . Går fullstendig opp i en rolle Noen motsetningsforhold Sarte ser på: . Frihet – determinisme . Individ – samfunn . Angst – frykt . Autentisk liv – ond tro Sartre argumenterte for at vår bevissthet ”selvet” utvikles og bestemmes bare når vi blir bevisste på at andre blir bevisste på oss.

Hvordan legge merke til deg selv når du ser ut i verden? Fra vårt eget ståsted er ikke ”jeg” et subjekt i verden, uten at jeg ser et speilbilde!! Men jeg kan sanse at andre ser meg og at jeg derfor er et objekt i verden. F eks noe som skjer mellom mor og et nyfødt barn når disse får øyekontakt og forstår at de ikke lenger er en enhet, men er avhengige av andre.

To ting er viktige for ”selvet”: 1. å bli gjenkjent som menneske 2. å bli sett på som et menneske med verdi Dette krever sosiale relasjoner!! Og vi er sosiale fra naturen av! Vi kan ikke greie oss alene, vi er avhengige av andre.

Hvordan er jeg, og hvordan ser andre meg? Det kan være et missforhold mellom hvordan andre oppfatter meg og hvordan jeg egentlig er. Dette kan også bygge på hvordan jeg er, hvor mye av meg selv jeg er villig til å dele med andre, og hvor godt jeg faktisk kjenner meg selv. ER jeg den samme alltid, eller spiller jeg ulike roller alt etter situasjonen? Jo - Hari vinduet – hvordan åpner vi vinduet ut mot andre, og hvordan lar vi andre være med på å forme den jeg faktisk er? Alle har vi en innside og en utside! Adam og Eva i paradis. Øynene ble åpnet og begge fant ut at de var nakne, at begge var et objekt for den andre. Jeg er fordi jeg er et objekt for andre! Identiteten vår skapes ut fra relasjoner vi har med andre! Det finnes ikke noe ”selv” dersom ikke andre ”selv” finnes – hvordan kan man ellers skille et selv fra et annet. Man må ha noe å sammenligne med. Et selv er skapt ut av relasjonen med andre selv!

5 Da er det klart, at å være en, er ikke å være separert fra andre, vi har ikke en bundet og begrenset identitet. Men vi er komplekse, dynamisk komponert gjennom vår interaksjon med andre!

Det er ikke til å benekte at atomisme inneholder en kjerne av sannhet, nemlig, den insisterer på viktigheten av menneskelig handling. Den fastholder at individene ikke bare er nikkedokker eller passive objekt dyttet rundt vha sosial tvang som skjer uavhengig av dem. I stedet skiller det personer fra bare ting, selvbevisste, som gir respons til sine omgivelser, men er ikke bestemt av dem(omgivelsene). Atomisme mener også at en sosial gruppe, familie eller stat, blir det de er ut fra summen av aktivitetene til medlemmene. Denne sannheten om atomisme vil bare bli klar om vi studerer dens motsetning – holisme. Bare da vil styrken til atomismen bli så tydelig som dens svakhet.

6 3. Does Our Culture or Society Make Us What We Are?

Fay’s utgangspunkt er om vi må bli så lik som mulig (person, gruppe eller kultur) for å kjenne, få kunnskap om eller forstå!! Er det et vilkår å ha de samme erfaringene for å forstå en annen?

Nå er fokuset på kultur og gruppetilhørighet!

Med utgangspunkt i HOLISME som fremhever betydningen av å studere helheten fremfor delene den er bygd opp av. Dette betyr at en studerer grupper av mennesker, ikke det enkelte individ. Man studerer kulturen og finner svarene i systemene der. Derfor stiller Fay spørsmålet om det er gruppen og kulturen som gjør oss til den vi er!?

En moderne form for holisme er STRUKTURALISMEN: lære, teori som bygger på at noe oppfattes som en struktur – et system av funksjonelle enheter. Strukturalismen forklarer individuell handling vha bakenforliggende strukturelle forhold, som ikke nødvendigvis kan analyseres empirisk, men kan antas retorisk. Det er strukturen på arbeidsplassen, i familien, i nabolaget, i økonomien osv som bestemmer hvordan mennesker opptrer. Tankegangen kan tilbakeføres til Platon og Artistoteles, men moderne tenkere er Levi-Strauss – epistemologiske modeller – utviklet strukturalismen som en måte å forstå menneskelige samfunn og kulturer. (Også Marx teori om utbytting – politisk maktkamp er preget).

Samfunnet er et slikt system og betraktes som en moralsk, fornuftsmessig orden. Foucault mener at samfunnet undertrykker individet gjennom institusjoner og maktapparat. (psykiatrien: medisinering og tvangsbehandling). Våre handlinger struktureres av det sosiale miljø vi er deltaker i. Dette kan føre til eksistensiell frustrasjon, identitetstap og tap av mening. Har psykiske lidelser sammenheng med samfunnssystemet? Foucault startet som strukturalist men gikk videre og utviklet poststrukturalismen – som er ble et viktig grunnlag for postmodernismen. Han mente at også andre sosiale samhandlinger som skjer i hverdagen har betydning for individuelle handlinger. Feminister støtter dette. Han var grunnlegger av diskursanalysen: en sammenheng mellom kreftene slik de materialiserer seg i institusjoner, i språk og i individ. Alle system lager sin egen indre logikk, og store dominerende diskurssystem skaper kollektiv identitet ved å ekskludere andre system. Historisk sett er ikke forandringer et resultat av en agent, men agenter er bare bærere av diskurssystem og er skapt av det. Et slikt diskurssystem kan gi liv til et nytt – litt annerledes. Han analyserte prosessen for hvordan subjekter skapes ved psykisk, sosial og diskurs. Han konkluderte: når et fenomen oppstår, kan en person bli det. (f eks homo) – en homo er skapt når homoseksualiteten startet å eksistere. Foucault vil gjøre opp med ideen om det suverene selvbestemmende subjekt.

Grupper og forskjeller innenfor en gruppe Når holismen fokuserer på gruppen som helhet, forsvinner det enkelte individ og dets særtrekk. Disse blir satt i bakgrunn. Ikke alle individ som tilhører en gruppe er like! Ser vi moderne utvikling har gruppetilhørighet blitt stadig utvidet med tilhørere som ikke er lik en selv. Dette gjelder samfunnet (norske utlendinger), det gjelder arbeidsplassen (kvinner), organisasjonen, kirken (kvinner), kultur (åpnere samfunn der påvirkning fører til endring og utvikling av kultur).

7 Kultur Hva er kultur: felles oppfatning og levemåte. Selv om vi lever i en kultur er vi ikke nødvendigvis praktisk utøver av det kulturen nedskrevet står for. . Altså er ikke alle i en kultur like. . Kultur er i stadig endring og utvikling. . Alle kulturer er komplekse, de har konflikter og medlemmene bærer på forskjellige og ofte sterke historier og ulike interesser. . Å definere kulturelle ting gir ikke fasitsvar. På grunn av ulike oppfatninger og utvikling og påvirkning vil definisjonene utvikle seg i takt med tiden. Definisjonene vil derfor ikke være evigvarende.

Studer hva du har på deg, hva du spiser, hvilken musikk du hører på?! Er det et resultat av din kultur eller av andre kulturer? Vi lærer av hverandre og forandres på bakgrunn av denne lærdommen.

Kulturen er verken samstemt (koherent) eller homogen, ei heller enstemmig og fredfull.

Kenneth Bruke ser på kultur som en konversasjon :

…du kommer inn mot en diskusjon, du er forsen. Andre har diskutert lenge, du har gått glipp av mye (det har alle andre også). Du lytter hører og prøver å forstå hva de snakker om og hvordan de snakker. Når du har fått en viss oversikt prøver du deg frempå med en kommentar eller et argument. Noen henger seg på, og etter hvert er du midt i helheten, du er en del av den. Nye kommer til, noen forsvinner. Til slutt forsvinner du også, og du får derfor ikke med deg slutten. Det har heller ikke noen andre fått, og kommer heller ikke til å få…..

…en konversasjon du verken fikk med deg starten til og slutten på…… (supert bilde)

. aktiv deltakelse . konversasjon er viktig . kontinuerlig rundgang innspill og respons . åpen, flytende og alle kan delta . et medlem kan påvirke i en eller annen retning en evigvarende dynamisk prosess

Kritikk fordi den har en rekke mangler:

. maktforskjeller . hvordan bli medlem . rammer, ytre begrensninger? . Er det bare en diskusjon? . Hvordan dyktiggjøre seg til deltaker i diskusjonen?

Society (samfunn, forening, omgangskrets, samvær – det handler om sosial tilhørighet)

8 Holistene mener at det er dette som bestemmer medlemmenes handlinger og følelser. Et strukturelt syn ser et system av funksjonelle enheter bundet sammen av en informasjonsflyt generalisert av etterspørsel fra miljø og omgivelser, og indre behov. Ut fra dette kan det gjøres helt vha mekaniske systemer. Altså om en ser bort fra det menneskelige. Men likevel informasjonsflyt bygger på kommunikasjon som bygger på bevissthet og mening om den skal ha verdi. En slik kommunikasjon er ikke mekanisk. Menneskelige systemer har helt andre egenskaper!! De utvikles gjennom meninger og kommunikasjon. Samfunn er derfor som kultur – en prosess der sosial praksis ordnes etter tiden den er en del av – utvikles. Et dynamisk arbeid gjennom regler og rollefordeling for interaksjon mellom agenter, der identitet og posisjoner endres etter hvordan agentene overholder systemet.

Holister ser på kultur som en tekst som må læres! Kultur utvikles og påvirkes både internt og eksternt – sammen med samfunnet!

Holisme er feil – vi er ikke en refleks av kultur og samfunn! Gitt at kultur og samfunn er en prosess kan ikke en prosess skape bestemte individer. (Mekanisk: å trykke individer ut av et presseri) Men individene er både deltakere og påvirkere av det samfunn og den kultur de lever i. Faktisk også påvirker en samfunn og kulturer en ikke lever i (er deltaker av)… Så indirekte er både kultur og samfunn med å forme oss og påvirke oss, men det skaper ikke et bestemt ferdig individ.

Vi har sett på to tilnærminger som er to motsetninger: Atomisme som har sitt basiselement for sosial analyse i individene alene. Og Holisme som mener at individene er et produkt av kultur og sosial gruppetilhørighet, og derfor må grunnlaget for analyse ligge i kultur og samfunn.

Fay ønsker å bygge en bro mellom disse to ensidige og yttersidemeninger ved å kombinere begge. Ta fra begge de prinsipielle innsiktene, og kombinere på en måte slik at en unngår deres overdrivenhet på. Dette er hva Giddens strukturteori prøver å gjøre og Bruke også.

Atomisme har rett i viktigheten av at mennesket er styrt av individuelle handlinger og at reaksjoner kommer fra sitt indre liv. Samtidig har holismen rett i at samfunn og kultur er med å skape menneskelig aktivitet.

Do we make our culture and society, or do they make us?

Svaret er ikke ja eller nei men begge deler!

9 4. Do people in different cultures live in different worlds?

PERSPEKTIVISME er det epistemologiske moteuttrykket for intellektuelt liv. Dette er synet som sier at all kunnskap og vurdering alltid finner sted innenfor et rammeverk som skaffer den begrepsmessige ressursen i og gjennom den måten verden er beskrevet og forklart. I henhold til perspektivismen vil vitere aldri se virkeligheten direkte som den er, de nærmer seg den fra sin egen synsvinkel, med egne antakelser og for-forståelse.

Fay framstiller perspektivisme som motpolen til positivisme: (dette betyr at perspektivismen sannsynligvis hører til antinaturalismen…?)

Mens ein i positivismen kan ha ei førestilling om ”direkte” ved hjelp av språket å kunne gripe fakta om virkeligheten, understrekar perspektivismen at fakta berre eksisterer som beskriving under eit bestemt perspektiv. . Alle fakta er i følgje perspektivismen teoriimpregnerte. . Fakta er meiningsfulle fordi dei har basis i eit sett kategoriar, begrep, teoriar etc. som gir utgangspunkt for persepsjon (fornemmelse/oppfatning) og beskriving. . Fakta er dermed teoretiske storleikar konstruerte ved hjelp av aktive deltakarar eller observatørar som gjer seg nytte av (språket sitt) sin lingvistiske bakgrunn.

Perspektivismen krever: . Forskere må sortere fakta, ikke bare samle fakta. . Være mer lik sopplukkere – det er kvaliteten som teller og man må sortere deretter. . Det er ikke fenomenet i seg selv som er viktig, men fenomenet på den måten det er beskrevet. Språket, ordforråd, kunnskap om fenomenet, er viktig!! . Beskrivelser krever ”skjema” som inneholder termer for hvordan forklare ting. Uten en organisering av begrepsmessige skjema kan ingen intellektuell aktivitet foregå, ikke en gang enkle beskrivelser.

Om POSITIVISMEN sier Fay: generelt mener positivistene at det er mulig ved å benytte den naturalistiske vitenskapsmetode å finne den absolutte objektive sannhet. Dersom forskere frigjorde seg fra sin foruinntatthet, kunne de gripe direkte fakta om virkeligheten. Og kunne objektivt teste ulike teorier for å avdekke hvilke som best forklarte disse faktaene.

Positivistene trodde at empirisk observasjon og testing fri for forutinntatthet gir den rette mening og forklaring av fakta. Herav vektla de teknikker for observasjon, målinger, kvantitet og de trengte forskere for å grunngi deres teorier der utilslørt atferd kunne observeres.

1. Empiristisk kunnskapsteori 2. Idealet om einskapsvitkap med naturvitskap som førebilete (men naturvitskap er dermed ikkje uttrykk for positivisme!) 3. Vekt på kausalforklaring (årsaksforklaringer) innanfor ramma av ein lovforklaringsmodell 4. Ikkje rom for at intensjonalitet (meining, bevisstheit, grunnar etc.) bør gjevast særleg merksemd (bør reduserast, jf. pkt. 3) 5. Forsøk på skilje strengt mellom vitskap vs. ikkje vitskap.

Positivismebegrepet i tysk og norsk positivismekritikk på 60 og 70 talet.

10 Metodologisk monisme (alt kan forklarast ut frå eitt grunnprinsipp, til skilnad frå dualisme og pluralisme): det finst ei felles vitskapleg metodetenking som alle vitskapar bør rette seg etter, jf. uttrykk som ”the unity of science” og ”Einheitswissenschaft”. Naturvitskapane er metodisk ideal og standard for all forsking (”the exact natural sciences”).

RELATIVISME er et filosofisk grunnsyn der det ikke eksisterer noe absolutt sannhet – dvs det finnes mange ting vi kjenner til og mener men at dette er relativt, det henger sammen med tid og sted.

Fra wikipedia:

Relativisme er motstand mot tanken om at vitenskapene kan og bør tilstrebe objektivitet. Relativistene mener at det ikke finnes standarder for objektivitet, sannhet eller rasjonalitet som er felles på tvers av forskjellige kulturer og historiske perioder.

 Meningsrelativisme: Det finnes ulike meninger om handlingstyper som er enten rett eller galt: Det som er rett for en person, trenger ikke å være rett for en annen.  Konvensjonalisme: En handling er moralsk rett hvis og bare hvis den er tillatt i følge samfunnets konvensjoner  Begrepsrelativisme: Hva som gjør en handling rett er relativt til personens interesser, verdier og moralske systemet han tror på

Denne tilhører det Olaissen og Johannessen har kategorisert som antinaturalistisk, og hører sammen med fenomenologi, hermeneutikk, konstruktivisme, kritisk skole og epistemologisk anarkisme. Kommer som en protest på positivismen!!

Kunnskap kan vere sann sjølv om han er relativ (epistemologisk relativisme), dvs. ein hevdar at noko sant kan seiast frå ulike perspektiv: vi greier altså ikkje å seie alt om eit fenomen berre ut frå eitt perspektiv, og difor kan mange perspektiv vere nødvendige. Slik hjelper denne ”relative” tankegangen til å få eit så sant bilete som mogleg. Likevel må ein ikkje underslå at denne tankegangen kan bli for harmoniserande. Somme perspektiv kan vere sannare enn andre, og somme perspektiv kan vere misvisande.

Dette synet er todelt: • Epistemologisk relativisme (sanningsinnholdet til en påstand er avhengig av perspektivet som påstanden er knytt til) • Ontologisk relativisme (virkeligheten selv eksisterer avhengig av de perspektivene vi benytter for å beskrive denne virkeligheten)

The Argument from Translation (Donald Davidson)

Relativismen påstår at vi lever i radikalt forskjellige verdener og usammenlignbare begrepsmessige skjema som former ikke bare vår kunnskap om verden, men former verden selv. Av dette – mennesker med ulike begrepsmessige skjema lever i forskjellige verdener?

Litt om Thomas Kuhn: (Vitenskapelige revolusjoners struktur)

11 Mannen bak paradigmeskifte: en rådende oppfating av hva som er et felles vitenskapelig syn på ”rett forskning” innenfor en tidsperiode. Normalvitenskapen!! Siden et paradigme er det rådende synet, kan ikke to paradigmer pågå samtidig. Hans syn. Andre hevder at man lever i flere paradigmer og at det hele tiden skjer en utvikling før en godtar det neste paradigme, samtidig som noen tilhører det gamle….

Normalvitenskapen er imidlertid bare en fase av vitenskapens utvikling. Forutsetningen for normalvitenskapens arbeidsmåte er at den bygger på og forholder seg ukritisk til et allerede etablert paradigme. Under det normalvitenskapelige arbeid framkommer det imidlertid alltid anomalier, resultater som ikke passer med det gjeldende paradigme. Dersom det oppstår spesielt sta eller alvorlige anomalier, kan dette lede fra den normalvitenskapelige tilstand til en tilstand av krise og ekstraordinær vitenskap. Denne kjennetegnes av viljen til å prøve ut teorier som ikke passer med paradigmet for å forklare de fenomener som ikke passet. Vitenskapen er dermed på vei mot et nytt paradigme, som blir grunnlag for en ny normalvitenskapelig tradisjon

Kuhns kontroversielle påstand var at valget mellom to paradigmer ikke kunne foretas ut fra rasjonelle kriterier, da hva som egentlig er rasjonelle kriterier vil være blant de tingene som de to paradigmene bestemmer ulikt. Utfallet blir derfor opp til hver enkelt forsker å avgjøre ut fra hans eget subjektive syn!! To paradigmer er inkommensurable, usammenlignbare. Å gå over til et nytt paradigme er en omvendelse!!

Tilbake til Fay og oversettelsesargumentet: Vi lever ikke i forskjellige verdener selv om forskerne finner ut forskjellige ting til ulike tider: Jorden var flat inntil den ble rund. Likevel, vi levde i den samme verden, selv om forskning og viten skaper utvikling og endring av begreper og oppfattelser.

Relativistene påstår at andre kan leve og arbeide innenfor radikalt forskjellige begrepsmessige skjema som er usammenlignbare! Dette mener ikke Fay!

7 steg

1. Å hevde at andre lever i en annen begrepsmessig verden, er å hevde at de snakker og tenker! 2. Å hevde at andre snakker og tenker betyr at vi trenger å vite at de faktisk sier ”noe” (ikke bare ulike lyder men at disse inneholder en mening for andre) 3. Å vite at andre sier noe, betyr at vi trenger å vite i det minste noe av hva de mener. Vi må vite at det er en meningsfull interaksjon! Vi må ikke vite alt som alle mener, men vi må vite noe for å vite at det er en mening i det de sier. 4. For å vite hva andre mener, må vi være i stand til å oversette deres språk til vårt eget språk. 5. Men for å oversette uttrykkene deres må vi tilskrive uttrykkene deres til forskjellige overbevisninger, valg, holdninger og måter å forene disse mentale elementene. 6. NB!! Men for å tilskrive slike mentale element til dem, må vi anta at de deler med oss en bakgrunn av allmenne meninger, valg og prinsipp for antakelser, siden vi lever i den samme verden. Vi må ha en viss standard for likhet for at vi skal forstå hva de mener med det de sier. Forskjellen må ikke være for stor, men vil alltid være til stede. Alle språksystem må inneholde regler som forbinder erfaring og tro!! En person med ett språk må oppføre seg i samsvar med prinsipper for – ingen indre uoverensstemmelse!! Dette er helt nødvendige prinsipper for å forstå andre – til og med andre som er veldig forskjellig fra oss… For å ønske å forstå andre, må vi innse at

12 vi er forskjellige og at kulturene er forskjellige – men at alle har oppfatninger og systemer som bygges opp etter samme grunnprinsipper som oss – selv om utrykk og meninger er forskjellige. Vi må få innblikk i hvordan de tenker og hvordan deres ”språk” har blitt til. 7. Men å ha en felles bakgrunn av vitenskaplig kapasitet, tro og prinsipper for begrunning er å leve i samme verden som de gjør. Vi kan ikke tilskrive meningsfull interaksjon med andre, og ikke anta at vi lever i samme verden, og at deres begreper og deres bruk av disse overlapper med våres - i betydelig respekt. Å fatte på hvilken måte andre er forskjellige fra oss, forutsetter at deres tankegang deler en stor del med vår, og at den verden de lever i er en verden vi deler med dem.

Derav følger at tesen om relativismen - som sier at andre kan leve gjenkjennelig /meningsfylt i en verden som er usammenlignbar med vår – er feil!

Oppsummering: Mange har i dag et perspektivistisk syn i deres epistomologiske orientering. De tror at all kognitiv aktivitet – selv det mest grunnleggende som å beskrive en hendelse – følger av og gjennom en begrepsmessig rammeverk. Virkeligheten er ikke en direkte konsekvens av det vi sanser – det er sammensatt av vårt eget perspektiv.

Relativismen fokuserer så sterkt på forskjellene på de begrepsmessige skjemaene, at de kun til slutt sitter igjen med forskjellene. Argumentet avdekker at gjenkjenningen av andre skjer vha å dele nødvendige basic kapasiteter – tro og meningsprinsipper. Å identifisere andre som ulike fra oss, betyr at vi også finner hva som er likhetene.

Her kan Kant sin morallære hjelpe oss: Han hevder at grunnsetningen: lyg når det fremmer dine interesser ikke kan være universal grunnsetning som veileder alles atferd. Å leve i et samfunn der du aldri kan regne med at noe er sant er umulig!!

Kant er mest kjent for to ting: 1. Kategorisk imperativ: laget en allmenngyldige etisk leveregel – jeg skal alltid handle slik at den regelen jeg handler etter kunne gjelde som allmenn lov. Etikken er grunnet i mennesket som fornuftsvesen og dermed er vi underlagt absolutte pliktkrav: dette er moralske bud (praktiske postulat) som viser seg i vår samvittighet. a. Du skal – betyr at vi har en fri vilje og kan gjøre et valg! b. Å søke det fullkomne: i dette livet er det umulig fordi vi er ikke udødelige c. Gud finnes – det finnes en moralsk verdensorden som skaper harmoni 2. Tranchendentale idealisme: oppdeling av verden i a. Tingen for oss b. Tingen i seg selv

13 5. Must we assume others are rational?

Først litt om RASJONALISME fra forelesningsnotater og Olaissen og Johannessen:

Metodologisk individualisme (Atomisme) er den mest utbredte doktrinen til rasjonalistene. Et dogme er et trossystem som blir sant for de troende, ikke fordi det er vitenskapelig bevist at det er slik. Den moralske dimensjonen i rasjonalismen er fraværende!!

Fra ordboken: filosofisk standpunkt som går ut fra at fornuft og forstand er sikrere kunnskapskilde enn erfaring (mots. empirisme)

Tilbake til Fay: Folk fra andre kulturer må ikke gjøre som oss. De må ikke dømmes urettferdig. De har sin egen integritet og vi må forstå de ut fra deres perspektiv!! . En viktig sannhet ligger i denne formaningen!! . Alle burde vi føle oss utilpass når vi hevder at ”andre” forskjellig fra oss, er moralsk uakseptable eller irrasjonelle! Andre er underlegne oss selv!.. Dette har ført til mye ulykke og elendighet i verden. . Å være forskjellig betyr ikke å være irrasjonelle! . Det handler om å forklare menneskelig atferd ved hjelp av rasjonell tilnærming! o Avdekke deres rasjonale o Hvordan det rasjonale har gitt agenter atferd og ønske/lengsler

Rasjonalisme påstår at menneskelig handling må være rasjonell på noe nivå, og det tillegger sosiale forskere å få øye på denne rasjonaliteten selv i atferd som synes fremmed og til og med irrasjonell!! I dette kapittelet vil Fay vurdere rasjonalismens fortrinn og mangler, i prosessen med å forklare meningen med multikulturell sensitivitet!!

Handling og bevegelse (action is human (agent) and movement is bodily (physical)) – en viktig forskjell!!

I-akta to gutter, der øyelokkene deres starter å blinke – noe som ser ut til å være en fysisk bevegelse. Det er det – men kan det være noe mer?

En distinksjon mellom Tynn og en Tykk beskrivelse kan her gjøres! (Ryle- og Geertz) 1. Tynn: en fysisk bevegelse som er naturlig og som skjer selv om vi ikke ønsker det. Fysikk! 2. Tykk: det er noe mer enn en fysisk bevegelse, det er en bevisst måte å kommuniser på, der sosiale regler vil gi dette vinket mening for den andre gutten. Intensjon bak!

Dette kan gjøres etter forskjellige grader, men skal man finne intensjonen/den virkelige meningen bak må man gå i dybden og finne den tykke beskrivelsen av en bevegelse(handling)!! Vi må avdekke intensjonen bak!

Actions er ikke bare fysisk observerbare fenomen, de kan også inneholde mer enn bare observasjon – overbærenhet og selvbeherskelse inneholder ikke noe fysisk bevegelse – nærere fravær av bevegelse.

14 Dette betyr at tolkning er viktig og nødvendig for å avsløre slike ikke fysiske fenomener! Og disse kan tolkes forskjellig – stor usikkerhet!! Intensjon, regler og roller er viktig i denne sammenhengen. Tolkningsprosessen er kompleks!! En handling kan ha mange mulige forklaringer (jfr. Tigeren og gutten – farlig eller en lek fordi gutten trodde at tigeren var en leke) og bakenforliggende oppfatninger, det handler om å finne de rette og de som betyr noe – og da må man vite hva personen tenker, hvilke intensjon han har?!!

Det ligger en intensjon bak de handlingene vi gjør – altså har rasjonalister ut fra dette konkludert med at handlinger er rasjonelle på et eller annet nivå! Å avdekke grunnen for handlingen er å avdekke meninger og ønsker som beviser handlingen fra et aktørs synspunkt. De rasjonaliserer det til at dette var det passende å gjøre.

Alle forsøk på å forstå en handling, uansett hvor kompleks og sammensatt den er, så må vi vise hvordan handlingen rasjonelt følger av agentens tro og ønsker!

Det går altså eit viktig skilje mellom handling (”action”) og refleksar/fysiologisk bestemte rørsler (”movement”). Handlingar har intensjonar og er styrt av reglar, dei har ei målsetjing. Dei er ”meiningsfulle” og kan krevje tolking for å bli forstått. Intensjonale handlingar er forklart ved å identifisere den handlande sine forutgåande grunnar og grunngjevinsprosessar som leier fram mot den aktuelle handlinga (s. 94f).

1. Handlingar kan forklarast. Frå gammalt av er Dilthey (1833-1911) kjend for å reservere forklaring til naturvitskapane og forståing til menneskevitskapane. I dag er det likevel vanleg også å bruke forklaringsbegrepet innanfor humanvitskapane, men da ofte i ei utvida tyding i forhold til den naturvitskaplege lovforklaringsmodellen.

2. Fay nyttar kausalitetsbegrepet i tilknyting til handling. Ein tenkjer seg altså at menneskelege handlingar har årsaker. Men det finst og ein sterk tradisjon som avviser årsaksbegrepet som overordna term i humanvitskapane. Grunnen er mykje den at ein vil tale om årsaker berre i samband med lovforklaringar slik ein kjenner desse i deduktiv-nomologisk forklaring. Her bør ein vere merksam på at Fay sin språkbruk er diskutabel, men ikkje dermed ukorrekt. Fay kan støtte seg til ein tradisjon som vil tale om ulike forklaringstypar med ulike kausalitetsbegrep (kausalitet knytt til lovforklaringar og kausalitet knytt til intensjonsforklaringar)

3. Hovudpoenget i denne forklaringstypen (”reason-explanations”) er å identifisere den førutgåande resonneringa som leier til handlinga. Å forklare handlinga er å identifisere den verkelege eller direkte grunnen til handlinga (i følgje Fay det same som årsaka)

Reasons and Causes Årsak passer til begge (reasons betyr også forklaring og begrunnelse)

Er det sant at årsaksforklaringer forutsetter at agenten er rasjonell? . Forsiktige analyser viser at de gjør, men i langt mer begrensede måter enn rasjonalistene hevder.

15 Årsaksforklaringer søker å velge ut grunnen som faktisk utløser handlingen mer enn å velge ut årsaker som er forbundet eller passer sammen med handlingen.

Det kan være mange årsaker til en handling, men bare en eller noen få er utslagsgivende/avgjørende for handlingen. En årsak er en abstrakt struktur som består av flere proposisjoner, der noen fungerer som premiss og noen som konklusjon. Det er hva agenten tenker og føler. Men hva en person tenker eller føler, må skilles fra at denne personen har en spesiell tanke/tro eller følelse. Å ha en tro eller følelse er en psykologisk tilstand, men innholdet i denne tilstanden er ikke psykologisk…. . Å ha en årsak er ikke det samme som årsaken selv. (Having a reason and a reason!!) . En psykologisk tilstand er ikke det samme som tilstanden selv! . Distinksjonen mellom en årsak og å ha (eller oppnå) en årsak er avgjørende for å klargjøre årsaksforklaringer. Praktisk årsaksprosess: Hva en agent mener og tror er det som skaper årsakene, men det agenten gjør er det som danner begrunnelsen for hans handling – og dermed årsaksforklaringen. Vi må analysere prosessen som førte til handlingen!!

Generelt kan vi si: Intensjonelle handlinger kan forklares som ”den virkelige årsaken” agenten hadde i utøvelsen av handlingene – der ”den virkelige årsaken” er forstått som den praktiske årsaksprosessen som forårsaker handlingen. Dette betyr ikke at det alltid bare er en årsak, de kan være komplekse. Og ikke alltid kjent for agenten selv.

Årsaksforklaringer og irrasjonelle handlinger

Tar bare med et lite eksempel, vet ikke om jeg forstår dette helt!!

Lorenz var på ferie med en engelskmann ”Dick” og hans kjæreste. Lorenz var sjalu på Dick og for å få han av veien bestemte han seg for å få bort ”Dick” – et ordspill. Er dette en rasjonell handling? Ville andre funnet den egentlige årsaken til hans handling?

Det er snakk om nevrotisk – orket ikke lese alt jeg.

Rasjonalitet i årsaksforklaringer

Å anta rasjonalitet inntil det motsatte er bevist er et godt utgangspunkt!

. Om vi ikke gjorde det, om vi generelt sa at alle handler rasjonelt uten forbindelse med sine egne ønsker, behov overbevisninger og lignende, ville intensjonen bak handlingene forsvinne! Altså må vi anta at alle er rasjonelle.

Prinsippet for humanitet (menneskelighet)

Rasjonalitet og intensjonal handling er umulig å skille! Handlinger er grunnet i en praktisk årsaksprosess, og er forklart ved årsaksforklaringer som generelt forutsetter en rasjonell kobling mellom agentens tro, ønsker, meninger og handling.

Av og til blir dette forklart i en vanskeligere term. Donald Davidsens prinsipp for nestekjærlighet – for å forstå meningen med andres handlinger og det de sier forutsetter ikke

16 bare at de er rasjonelle, men også at deres tro er ganske så lik vår egen. Han påstår at nestekjærlighet er en styrke i å tolke meninger, inkludert den verbale meningen. For å forstå meningen og avdekke den rette meningen bak en handling må vi ha en nesten lik mening dersom vi skal være i stand til å tolke den!!

Hvordan? Jo ved generelt å følge rasjonaliseringsprinsippet slik vi forstår det – etter vår egen standard!!

Dette betyr at om handlinger som kommer ut av en stander som ikke er forenelig med vår egen – er vi ikke i stand til å tolke!! HER må vi være FORSIKTIG!

. Vi kan si noe om at det er forskjeller på oss og hvorfor . Vi trenger ikke å anta at andre tenker som oss, dersom vi har grunn til å tro noe annet. . Vi kan tilskrive de irrasjonelle handlinger om vi mener å avdekke det, eller vi kan ha en teori som viser at de tenker irrasjonelt.

Grandy utvidet Davidsens tese – prinsippet for menneskelighet. Bare meninger, tro og ønsker som vi kan sense at andre har, har vi lov å tillegge andre! Vi kan ikke anta noe ut over det! Dette vil i mange tilfeller bli en sak om hvor mye andre ønsker å dele med oss og gi oss innsikt i. Uansett vi må prøve å forstå hva og hvorfor!! Her har forskning opp gjennom tidene gjort mange feil.

1. Davidsen: The Principle of Charity: Count them like us – Regn dem som oss! 2. Grandy: The Principle of Humanity – Count them intelligible – Regn dem som forståelige!

Hva som er forståelig varierer alt etter hvordan og hvor livet leves!!

17 6. Must we comprehend others in their own terms?

INTERPRETIVISME – interpret = forklaring (isme)

Må forklare andre med deres egne termer? Dette spørsmålet svarer denne ismen ja på. Interpretivismen bygger på forklaringer, så grundig som mulig, med termer som brukes og er kjent for de eller den kulturen vi undersøker. Derfor er vi også avhengig av å være i dette miljøet for å avdekke dette. For å gripe deres identitet, må en tyde deres kultur ut fra kulturens eget synsfelt. Ok – dette er ikke galt i seg selv. Men interpretivismen utelater følgende: Unnlater å bekrefte at sosial forskning også trenger å finne ut grunnen til handlingen og skapelsen bak agentens egne praktiske resoneringer, og at i denne bestrebelsen vil sosiale forskerer uunngåelig oppdage termer som er forskjellige fra de agentene bruker selv.

. Vi kan ikke nøye oss med å vite HVA meningen er, men også HVORFOR den forekommer! Vi må ha kausalforklaringer også! . Man kan ikke overse det faktum at ikke-forklarende teorier har stor viktighet i sosial forsknings forklaring: o Årsaksteorier: som avdekker og oppdager faktorer som er med å skape kulturer og deres forandringer, utilsiktede konsekvenser, interaksjoner og arv/gener opprinnelse. o Kompetanseteorier: som søker og forklarer forskjellige sorter av intensjonal aktivitet. o Kritisk teori: som hjelper oss å forstå de mekanismer som gjør at mennesker blir eiere av ideologier som fører til systemiske irrasjonelle handlinger

Å bare fokusere på en sort av teoriene over er galt, fordi man utelukker viktige spørsmål og dermed viktige svar som forblir uavklarte.

Interpretivismen er ikke så falsk som den er ensidig!

Faucault mente at våre handlinger og diskurser kommer av vår menneskelige historie. ”Det endeløse spillet om herredømme”+ at Arv og miljø skaper min personlige mekanisme.

Da er vi igjen tilbake til intensjonen og intensjonelle handlinger!! Intensjonelle handlinger er både regel gitte og rasjonelle.

Filosofien om sosial vitenskap har konsekvent blitt plagiert av to beslektede todelinger: 1. Forståing og forklaring 2. Årsak og mening Naturvitenskapen (som søker å forklare ikke intensjonelle fenomen ved hjelp av årsaksforklaringer). Sosial vitenskapen er å forstå intensjonelle fenomen ved å forklare deres mening.

18 7 Is the meaning of others behavior what they mean by it?

Er meningen som ligger bak andres atferd, den meningen de har selv om det? Er det nok å tolke egen atferd selv??

INTENSJONALISME – intensjonen

En grunnregel for multikulturalismen er: når du blir konfrontert med en atferd fra andre, ikke forutsett at det har en mening lik som om du ville ha utført denne atferden. Spør alltid: Hva er meningen med det?, og heller tenk at denne atferden har en annen mening enn jeg først antar. Spørsmål om mening er hjertet av multikulturell erfaring.

Sosial atferd krever en forklaring av meningen bak!! Dette gjelder også veldig for historisk forskning! Dypt og detaljert. Finne meningen bak meningen!

Ordet mening: kommer fra det tyske meinen som betyr å ha i minne/tankene. Å handle er altså en produksjon av minner og tanker! For å avsløre atferd må en altså finne mest mulig ut om disse minnene og tankene – dette er en ”allmennforstand” innsikt som er basis for den generelle filosofiske teori om mening = intensjonalisme!

Hermeneutikk (Gadamer’s) Nå nærmer vi oss litt hermeneutikk og da Gadamer’s hermeneutikk. Dette er forklaring og teksttolkning. Meningen bak (intensjonene) avdekkes og forklares i dialog og handlinger og samhandlinger i relasjoner kan observeres og tolkes – og også dras inn i samtalene for å finne ut en dypere forståelse for hvorfor tingene/handlingene er som de er. . Intensjonalle handlinger eller produktet av disse vil ha mange meninger avhengig av tolkerens involvering . Mening fremkommer bare i relasjoner mellom to subjekter

Dette står i kontrast til intensjonalismen som mener at hver handling har en spesiell mening og denne meningen kommer fra kun ett subjekt alene. Meningen ligger der allerede og venter på å bli avdekket – og den eksisterer uavhengig av dem som søker å avdekke den.

Litt mer om Gadamer:

. Forutsetningen for å forstå meningen i meningsuttrykk er å forsøke å rekonstruere meningen til dem som ytret seg . En objektiv rekonstruksjon av virkeligheten er umulig – ingen mennesker har en nøytral plass – når de skal studere og forstå andre . Å forstå andre krever at vi forstår oss selv (Hegels tenkning som Gadamer er enig i)

Intensjonalismen og Gadamer’s hermeneutikk foreslår begge en teori om meningens natur. I dette er de konkurrerende: 1. I argumenterer for at mening henger sammen med at intensjonen er en del av handlingen/atferden – Hvilken intensjon er uttykt i handling X? 2. G H ser bort fra en slik intensjon og ser i stedet på handlingens betydning! Hva er betydningen av handling X som detaljert fremstiller fellesskap?

Mening kan tolkes på to måter:

19 1. meningen med en handling kan referere til hva agenten intenderte med dem (intensjonalisme) . Dette er et Ja på spørsmålet om – meningen i andres handlinger er hva de mener med dem! 2. eller en kan se på betydningen for de som føler effekten av handlingen (Gadamer’s hermeneutikk) . Dette er et Nei på spørsmålet! . uansett; om meningen er forstått i termer fra en handling som har betydning for et fellesskap, er ikke agentens intensjon nok! . Vi trenger begge retningene! – samtidig!!

Hva agenten mente oversatt til tolkernes termer. Altså må vi først finne ut hva agenten mente og intenderte i hans egne termer, men etterpå kreves en oversettelse for å gjøre det gyldig også for andre. Dette handler ikke om bare rent språk, det handler om kultur som må tolkes og ”oversettes”! Hva meningen er for dem og hva meningen er for oss – er viktig!

20 8 Is our understanding of others essentially historical?

ER vår forståelse for andre egentlig historisk? Overført til ulike kulturer: er mennesker egentlig like, eller er de egentlig forskjellige?

Fay setter opp to motsetninger – og refererer til debatten (200år) mellom lover og historisk utvikling!!

1. Nomologisme = lovforklaringsmodell – deduktiv nomologisk forklaring (nomo = lov) Dette er en forklaringsmodell som bygger på at alle hendelser og alle ting kan forklares ut fra lovmessigheter. Alle detaljer er eksempler på mønster eller lover – trenger etterforskere for å oversette disse detaljene for å forstå hva de har felles med andre detaljer, mønstre. 2. Historisme = for å forstå sosiale hendelser og handlinger må man se på hvordan de har utviklet seg - historien bak, for å finne ut hvorfor de er som de er i dag! Studerer prosesser for hvordan ting har utviklet seg, og hva som er unikt med dem. Det finnes flere syn, Popper har et noe annet syn…..

Nomologisme Historisme Universell Spesiell En type et individ Individuell Gjentakelse Det å være uvanlig Sann Midlertidlighet Likhet Ulikhet

I dag er vi i stand til å se mer klart enn Kant, Hegel og Marx vanskeligheten med å formulere en akseptabel historisk lov.

Finst det berre ei form for vitskapleg forklaring?

• Intensjonal forklaring: Identifisering av grunnar og grunngjevingsprosessar. • Er all forklaring ’kausal’ forklaring? Bør ein reservere begrepet ’kausalitet’ til ei tenking som byggjer på lovforklaring? eller: vil vi også godta at å finne fram til grunngjevingsprosessar også kan vere kausal forklaring? – vaklar Fay her i begrepsbruken (jf. s. 97 og s. 119ff)?

Årsakslovene brukt i kausalforklaringer er empirisk meiningsfulle og difor logisk nødvendige. I formålsforklaringer er det en normativ sammenheng mellom premiss og konklusjon

Årsak: faktorar eller hendingar som er nødvendige eller tilstrekkelege for at noko skal inntreffe (ein verknad). Empirisk stadfesta generaliseringar (”lover”) gir kunnskap om slike samanhengar.

Genetisk forklaring er å vise hvordan handlinger ledd for ledd kommer etter hverandre og henger sammen i historien. Ordet genetisk -gresk genesis som betyr opphav, og dermed er fokuset i genetisk forklaring å vise hvordan handlingene kan spores bakover i eit kompleks av grunngivingsprosesser og handlinger som heng sammen. Kritikere vil si at denne forklaringstypen kan heller omtales som en type intensjonal forklaring. Det er bare det lange tidsperspektivet som trer mer frem.

21 9. Do we live stories or just tell them?

Lever vi historien eller bare forteller vi dem? ER historiene om våre liv levd eller er de bare fortalt? Ser vi alt klart når vi står midt opp i en situasjon, eller blir det klarere senere, avstand og synlige resultater av handling og valg?

. Hvilken karakter har historiene/fortellingene som vi forteller om våre egen liv eller andre? Dette er et viktig spørsmål i Fay’s hovedfokus på multikulturer!!

NARRATIVER – handlinger eller hendelsesforløp – fortelling/skildring!

Mye av dette kapittelet bygger på eksempler om de ulike ekteskapene som er beskrevet av ulike biografer og derfor kommer opp med ulike synspunkter og fortolkninger! Artig! Lærerikt!

Narrativ realisme:

. Historien er der du må bare få tak på den . Lage et speilbilde av begynnelsen, midten og slutten i historieform – det er som DNA det er der allerede . I materialet finnes det en struktur, du må bare finne den . En ganske ambisiøs versjon av narrativ realisme er Universal History: hevder at all menneskelig historie er utbrettelse av den enkeltes historie som venter på å bli fortalt av en allmenn historiker . Det finnes mønster og strukturer i livshistoriene, men som vi skal se senere er det vanskelig å avdekke alle og dermed en sannhet før i ettertid – da kommer nye elementer tilsyne og resultater av måter å handle på blir synlige – konsekvensene av livsførsel og handling ser man kun etterpå. . Liver begynner med fødselen, og slutter med døden – finito! Noen kritiske spørsmål her: – Stopper det med døden, eller er døden bare et steg i det å eksistere (a stage of existense)?? – Starter det ved fødselen, eller må en se på hvorfor en blir til og se på forfedrene (eks om Jesus der vi ble fortalt om hans komme og at fødselen er en del av en mye større sammenheng…) Begynner det med forfedrene, med arv, miljø, status du er født inn i, evner osv. . Den narrative linje – realismens tanke om å oppdage den allerede eksisterende linjen og vise hvordan våre individuelle valg og handlinger både utformer og utvikler denne linjen. MEN går vi videre med dette ser vi at både (se under) er deltakere i å uforme den narrative linje. Vi nærmer oss å gå inn på narrativ kollektivisme. Det andre ytterpunktet til narrativ realisme. o Individuelle handlinger o Hele livet o Kollektive foretak

22 . Hva er betydningsfult – nå kommer vi inn på at ulike tolkere har ulike syn og meninger som gjør at fortellingen blir forskjellig etter tolkers ståsted. Dette betyr ikke at en har rett og den andre har feil. Det betyr heller at det ikke finnes en sannhet når en tolker menneskers liv. Hva er betydningsfullt for forfatteren, kvinne mann eller sosial status, alt spiller en rolle. Forfatteren kan også bli påvirket og endre syn av egne tidligere oppfattelser, i sitt arbeid med forskning og tolkning.

. Narrativ realisme er derfor ensidig og utilstrekkelig – den tar ikke hensyn til kausale resultater (causal outcomes) og den ser bort fra viktigheten av hvilken betydning forfatteren har med fortellingen.

Narrativ kollektivisme:

. Forklaringer er konstruert, ikke oppdaget – de er kunst fra ”eget” perspektiv, enkeltstående roller i enkeltstående fortellinger i rekken av hendinger og relasjoner i personers liv. . Hva er det relativismen ser som ikke kollektivismen ser: som intensjonale agenter lever vi i en pågående fortelling som vi hele tiden må fortelle oss selv som en bekreftelse på at det er mulig å iverksette hvilken som helst handling. MEN man må ha en tidløs dimensjon: en begynnelse (fortiden) en i midten (nåtid) og en slutt (fremtid) – dette viser forskjellen i tidsperspektivet mellom disse to. Bare når en person kan erfare øyeblikket nå som en kobling mellom fortiden og mot fremtiden, kan en person handle. . Det som er sant for ett individ er også sant for en gruppe individer . Livet og fortellingen er samme sak! Det er akkurat det den ikke er. Det levde livet kan ikke fortelle oss alt – en må se det i et større perspektiv.

Narrativsime: prøver å plukke det beste fra disse to ytterpunktene

. Det finnes et levd liv og ett fortalt liv . Det interessante er relasjonen mellom disse – etterpåklokskap!! . Refleksjon er nødvendig for å få frem en større ”sannhet”!! . Det finnes ikke EN SANN HISTORIE om et liv eller historisk hending! Vi lever men mens vi lever eller står midt opp i det ser vi ikke alt og aller minst resultatet av hendingen eller handlingene våres – de kommer senere, derfor kan vi ikke snakke om en sannhet, men en kontinuerlig utvikling av sannhetssøken…

23 Objektivisme: er et filosofisk system i den aristoteliske tradisjon, skapt av Ayn Rand som forsvarer . Fornuft: menneskets sanser gir pålitelig informasjon og at fornuften er menneskets eneste metode for å oppnå abstrakt kunnskap på . Egoisme (rasjonell – et hvert menneske bør gjøre det beste for seg selv, en har ikke noe ansvar overfor andre, bortsett fra egne barn) Mennesket er et mål i seg selv – Immanuel Kant . Kapitalisme: for å oppnå et lykkelig liv må man være rasjonell, langsiktig og prinsippfast, og man må bruke sitt liv til verdiskapende arbeid. Ingen tvang. . Virkelighetens objektivitet: virkeligheten eksisterer uavhengig av noen sin bevissthet. . (hentet fra wikipedia)

10 Can we understand others objectively?

OBJEKTIVISME – se over Hva er sannhet? Finnes det en sannhet?

Foucault: sannhet er bare noens mening fremkommet av makt som er konstituert og spredd i et samfunn. Mange mener dette er en spesiell og farlig tanke – det snakkes en del om propaganda!

Å lære å forstå seg selv er en utviklingsprosess, og forstå hva rett og galt er likeså! Når vi var veldig små trodde vi at det var tilstrekkelig å tenke/ønske noe sterkt nok så fikk vi det! Et barn skriker til det får det – men slik er ikke livet. Her er en distinksjon: hva finnes i våre tanker og hva finnes utenfor disse! Dette må vi finne ut! Ønsker vi å gjøre våre tanker til en kopi av det som finnes utenfor oss? Eller ønsker vi å gjøre våre tanker til virkelighet, forvrengt av subjektive elementer? Finnes en mellomting?

Ved å fjerne subjektiviteten kan man få en objektiv sannhet? Men klarer man å fjerne subjektiviteten? Man må fjerne ”seg selv” – ”selvtømming” – ingen ”egen interesse, holdning, mening, arv, spesielle verdier” – DETTE GÅR IKKE! Helt urealistisk!

Ser vi litt på realismen: kan sammenlignes med et PUZZLE spill – alle brikkene finnes der ute, mønsteret er klart, vi må bare finne det og sette det sammen og dermed komme frem til den endelige sannhet. = virkeligheten!! (men hvem vet om alle brikkene faktisk er funnet?)

Vi kan også se på MASTERMIND, der kode lageren lager et oppsett, bestående av kjente faktorer, kjente farger og antall. Det gjelder bare å knekke koden, med tilbakemeldinger fra kode lageren. Dette kan sammenlignes med hypotesetesting – nye hypoteser fremsettes etter at ny kunnskap er anskaffet. . Relevansen av Mastermind til objektivismen og dets underliggende positivistiske epistemologi og realistisk ontologi er innlysende: . Det simulerer en situasjon mellom forskeren og cosmos som unnfanget av objektivismen. Cosmos eksisterer av et ukjent men mulig kjennbart system som eksisterer uavhengig av forskeres meninger og interesser. Forskning er å prøve å

24 finne denne strukturen, utvikle hypoteser og teste disse. I denne prosessen må forskeren eliminere ”seg selv”.

FALLSIBILISME – falisfisering – å utelukke, teste ved hjelp av hypoteser for å utelukke ting, plukke bort mest mulig feil. AVKREFING Popper var en viktig mann her - falisfisering

Mener at objektivitet er umulig – altså objektivismens motpol! . Våre vitenskapelige teorier er tilslutt bare skjønsmessige konstruksjoner, bare refleksjon av våre interesser!! . Vi kan aldri vite om en teori er sann! Vi kan aldri være sikker på at vi har rett, det beste vi kan håpe på er at vår tro er bedre enn alternativet…. . Vektlegger spørsmålsprosessen (metoden), ikke resultatet – prosessen tilsier at en kommer nærmere sannheten.

OBJEKTIVITET er viktig og ikke det samme som objektivitisme!!

Objektivitet i forskningen kan kalles KRISTISK INTERSUBJEKTIVISME

Hva gjør en forskningsprosess objektiv ?

Man må studere bevisene både ut fra ny kunnskap, egne overbevisninger men også ut fra hva andre mener og hvilke oppfatninger og teorier disse har lagt frem. Må vise hvordan man praktisk har søkt etter/funnet fakta og hvorfor disse er relevant for forskningen – og følge disse fakta selv om de går imot teorier og forutintatte meninger og interesser – en må rett og slett være åpen for at en selv må endre syn (det egentlige synet bør fremkomme kart, slik at andre kan være med å vurdere om dette har påvirket ditt resultat) … og man må være villig til å innse at det resultatet en kommer frem til kan bli revidert på et senere tidspunkt, dersom ny forskning finner nye ”beviser”. Det er snakk om en ”ongoing process”!!

Vi kan derfor snakke om kristisk intersubjektivisme fordi:

. Den er intersubjektiv fordi: det er en pågående dialog mellom rivaliserende forskere der begge er innforstått med at den andre kan ha mer rett, eller kan ha rett fordi det er flere måter å ha rett på . Den er kritisk fordi den innehar en systematisk eksaminering av rivaliserende metoder og resultater, i en forsiktig, uproblematisk og ”open-minded” måte! Den bygger på kollektive forklaringer, verdien av forskjellige teorier og fordi forskningen gjøres ut fra et bestemt perspektiv.

ANSVARLIGHET - en dimensjon ved kristiske intersubjektivismen som må fremheves:

Forskeren er ansvarlig for at forskningen er intellektuell og evaluerende – dette er tilfredstilt når en sosial forskers arbeid er uavhengig og kritisk koblet til begrepsmessige forutintakelser som er brukt og alternativene. Forskeren er ansvarlig overfor de man forsker for og de man forsker på Dette passer inn i multikulturell filosofi – ansvar og interaksjon, og det å resonere og ta med dialog!

25 Hva står Fay for – og samtidig litt om Skjervheim:

Fay benytter dialektikk (ikke heldig med den mener noen) i sin måte å forklare på – tenkningens bevegelse gjennom motsetninger som forenes i høyere enheter!

Fay er opptatt av perspektivisme! . Å forklare en sosial handling kan en bare gjøre i lys av ulike perspektiv. Som medlem av samfunn, sosiale lag og en kultur (paradigmatiske fellesskap) er vi bundet til våre perspektiv. . Å være på innsiden i et forskningsprosjekt (en av de) kan være en fordel, men også en ulempe (begrensende innsyn – en er for nær). Det å komme utenfra kan gi nye og dypere perspektiv. Fay er motstander av Solipsismen – den er selvmotsigende. . Kunnskapen er sosial av natur. Det er gjennom samhandling og tilhørighet en lærer og utvikler sine begreper – det er gjennom refleksjon og at andre erkjenner en selv, en lærer seg selv å kjenne. (en oppdager at andre ser en – altså er en noe for seg selv – vi sammenligner oss opp mot andre for å finne ut om vi er forskjellige og hvordan vi er forskjellige) . Subjektivitetsprinsippet (Skjervheim’s) er utilstrekkelig. Kommer mer tilbake til dette! – se punkt 2 under og merknadspunktet! Fay er motstander av objektivisme - ønsker å berge objektivitetstanken!

Det kan se ut til at Fay forkaster kunnskap som grunngitte sanne oppfatninger!

Fay mener: 1. man skal ikke bare få tak i HVA meningen bak menneskelige handlinger er, uttrykt slik aktøren beskriver de med eget språk (begrunnelser, intensjoner, begrunnelsesprosesser) 2. en må også finne svar på HVORFOR ved hjelp av . hypoteser om roller, regler, handlinger, samfunn, system, kultur osv . psykologiske teorier…? . Bruke kritisk teori for å avsløre ideologier Gode fortolkninger må være kontekstuelle, forklaringsorienterte og ikke bare være rettet mot å rekonstruere de opphavelige intensjonene eller tankeprosessene bak eller i handlingene.

Merknad: I positivismestriden pekte en på at en objektiverte de samfunnsvitenskapelige forskningsobjektene, dvs; overså informantens subjektivitet og det dialogiske i forskningsprosessen. En tok en plassering som utvendig tilskuer uten å forstå informantens intensjoner, begrunnelser eller refleksjoner. => Dermed inntar forskeren en umyndiggjørende maktposisjon overfor sitt ”objekt”. = Et slikt overgrep kommer av mangel på menneskevitenskapens egenart!

Skjervheim mente at objektivismen er den filosofien som nekter for at det er noe intersubjektivt og kommunativt i bunnen av samfunnsmessig forskning! Skjervheim innførte derfor SUBJEKTIVITETSPRINSIPPET . Vi må beskrive og studere atferd ved hjelp av termer som hører til den handlende(aktøren) sin tolkning (Å tolke atferd er ikke prinsipielt ulikt det å tolke språklige ytringer) . Aktørens definisjon av situasjonen er viktig, ikke bare gjennom termer som tilhører vitenskapsmannens tolkning (altså ikke bare forskerens tolkning av situasjonen)