26 Nr. 13 fredag 9. april 2021 / SAMFUNNSSTYRING Samfunns- styring

Venter på søkkrike stiftelser

Private stiftelser deler ut 1,5 milliarder til kulturen «Stiftelse- hvert år. Det kan blir veldig mye mer i tiden som nes rolle for forskning og kommer. Men da må de anerkjennes som det kulturliv­ blir viktige supplementet de er. for lite aner- kjent» Bjørn Øiulfstad

Av Joakim Birkeli Jacobsen – Så får vi komme igjen imorgen. – Og dagen Leder i Stiftelsesforenin- [email protected] etterpå der igjen. gen Bjørn Øiulfstad. I Samuel Becketts klassiske teaterstykke duk- SOLHAUG BIRGIT / STIFTELSESFORENINGEN FOTO: år milliardærene en dag går lei Ferrari, ker som kjent aldri Godot opp, men den eksis- yachter og jaktchaleter, vil de opprette all- tensielle tomheten fylles likevel med innhold av Nmennyttige stiftelser og dele ut penger til de ventende. en Menon-rapport­ om kultursektoren. folket. Kanskje. For kulturlivet vil ekstra private Kulturlivet går også sin gang, med de midlene Og bransjen venter. Den venter på de store penger være et kjærkomment supplement. – Nå som finnes etter et blodrødt koronaår. Mens stiftelsene som dagens milliardærer en dag skal må snart stiftelsenes rolle anerkjennes, sier Bjørn kultur­budsjettet i et normalt år ligger på rundt opprette. Da vil det kanskje også dryppe litt på Øiulfstad i Stiftelsesforeningen. 15 milliarder kroner, omsetter kulturlivet selv for kultursektoren, er tanken. rundt 43 milliarder kroner. Det er bokbransjen Mens det finnes en rekke store stiftelser som Mens vi venter på... og musikkbransjen som står for halvparten av Diakonhjemmet, Handelshøyskolen BI, Sintef – Han skulle ha vært her nå. dette beløpet, mens scenekunst, museene og eller DNV GL, er det de allmennnyttige stiftelsene – Han har ikke sagt helt sikkert at han kommer. kulturarv står for 13 milliarder kroner (en del av som deler ut midler til gode formål. – Hvis han nå slett ikke kommer? totalen er det staten som kjøper). Dette er ifølge Samlet delte norske stiftelser ut 5,8 milliarder / fredag 9. april 2021 Nr. 13 27 SAMFUNNSSTYRING

I 2013 overførte Olav Thon mesteparten av sin eiendom, som er aksjer i Olav Thon Gruppen, til Olav Thon Stiftelsen. Aksjene ble den gangen verdsatt til 25 milliarder kroner. Stiftelsen Fritt Ords leder Knut Olav Åmås skrev nylig en kronikk i Aftenposten hvor han pekte på et potensielt skred av nye allmennyt- tige stiftelser de kommende tiårene - kanskje som følge av formuene som er skapt av oljen, finans

eller oppdrett? DNB SPAREBANKSTIFTELSEN FOTO: Kjell Inge Røkke må ta deler av skylden for de Leder for kunst og kultur i høye forventningene. Han har gjentatte ganger Sparebankstiftelsen DNB, uttalt at målet er å gi bort store deler av formuen Anders Bjørnsen. gjennom opprettelsen av en allmennnyttig stif- telse. I 2009 var det snakk om å gi bort 80 prosent «Vi er fullstendig av verdiene til The Røkke Family Foundation. I klar over hvor 2017 var det blitt til 17 milliarder kroner. Ved inn- gangen til året anslo Kapital Røkkes formue til stor påvirkning 27,5 milliarder kroner. vi har innen Nå er det ikke mange i kulturlivet som holder kunst og kultur­ pusten mens de venter på at fiskeren og oljein- dustrimagnaten som nylig kjøpte Bitcoin for en feltet» halv milliarder kroner, avslører at han egentlig Anders Bjørnsen har bygget opp formuen for å støtte opp om norsk scenekunst og rosemalingstradisjoner. Røkke har selv mer sans for stipender til realfagsstudenter og støtte til fotballklubber, og han bygger for tiden går helt tilbake til middelalderen. et skip som skal støtte opp om hav- og klimafors- Stiftelsen Oslo Katedralskole ble opprettet på kning. For kulturlivet er håpet at dersom Røkke 1100-tallet. Stiftelsen for Oslo Hospital ble også oppretter en allmennnyttig stiftelse, vil flere følge opprettet på 1100-tallet av paven og videreført av i hans fotspor - og da må det da også dryppe noe Den norske kirke etter reformasjonen. på dem? Thomas Angells stiftelser til berikelse for Tron- Fortsatt ventes det. Så langt har ikke skatte- heim by stammer fra 1780-tallet. Thomas Angells myndighetene gått med på å la Røkke kontrollere ble opprettet for å hindre en forførerisk danske fra eierskapet og utbyttene etter overføring av verdier å få kloa i familieformuen. I de første årene ble til stiftelsen, og da var det visst mindre interessant. det delt ut så mye til trengende i Trondheim at Likevel gjentok han nylig målet om å gi bort store biskopen fryktet masseinvasjon av fattige. Stiftel- deler av formuen. sens innflytelse går forbi fylkesgrensene. Thomas Angells stiftelser ledes i dag av nylig avgått sjef i Dansk kultur for stiftelser Arbeidstilsynet og leder for regjeringens utvalg Pengene i private stiftelser kan erstatte det som skal vurdere offentlige lederes lønn, Ingrid offentlige midler. I 2005 åpnet den nye operaen Finboe Svendsen. i København. Prisen var 2,5 milliarder danske kroner. Regningen tok A.P. Møller Fonden - eid Sentral rolle av en stiftelse. Tre år senere åpnet Operahuset i Stiftelser dukker opp som sentrale jordmødre Oslo. Det hadde kostet 4,3 milliarder å bygge. Det for flere av Norges kulturbastioner. Da Oslo Fil- norske folk betalte regningen via statsbudsjettet. harmonien i dag anses som et av de ledende i I Danmark er mange av de største selska- verden, kan de takke Skibsreder A. F. Klaveness pene på børsen kontrollert av stiftelser, som for og frues legat til fordel for et konsertorkester i Oslo eksempel Carlsberg. Et av Nordens største sel- som i dag ledes av Minerva-redaktør Nils August skaper Novo Nordisk hadde ikke eksistert uten Andresen. Stiftelsens donasjon på 500.000 kro- forskningsmidler fra stiftelsene. Mens det i Norge ner i 1918 gjenopplivet orkesteret etter at det ble gjerne er staten som er garantisten mot utenland- oppløst under første verdenskrig. Fiolin laget av ske oppkjøp, er det stiftelsene som tar denne opp- Nasjonalmuseet fikk Munchs «Skrik» som Antonio Stradivari i gaven i Danmark. en gave fra industrileder Olaf Schou, som gjen- 1689 i Cremona, også kalt «Arditti». Elise Leder i Stiftelsesforeningen, advokat Bjørn O. nom sitt legat sikret museet mange av de største Båtnes spiller på dette Øiulfstad, forklarer at Sverige og Danmark har Munch-verkene, som Madonna, Det syke barn, instrumentet. flere allmennnyttige stiftelser enn Norge. En av Pikene på broen og Døden i sykeværelset. Det var FOTO: SPAREBANK­ STIFTELSEN DNB flere grunner er at store, norske formuer gikk tapt Schou som reddet Munch nesten hver bidige gang i krakket etter første verdenskrig. han trengte penger. Andre kunstnere i epoken som Nikolai Astrup, Hans Jæger, Sibjørn Obst- Tilbake til 1100-tallet felder, Herman Wildenvey, Olaf Bull, Theodor Likevel har stiftelser en lang tradisjon også i Kittelsen, Harald Sohlberg samt både Gustav og kroner i 2019. Det er en kraftig oppgang bare siden Norge. Lenge før velferdsstaten fantes det velstå- Emanuel Vigeland har alle mottatt stipend fra 2014, da utdelingene totalt kom på 4 milliarder, ende mennesker med sosial samvittighet som Schous legater. Schou var forøvrig barnebarnet ifølge Stiftelses- og lotteritilsynet. Trolig er tal- opprettet stiftelser eller legater som skulle støtte av Schous bryggeri-eier Christian Julius Schou let enda høyere for 2020. Det meste går til kultur opp om konkrete formål. Enker av sjøfolk, utdan- som er opphavet til Shous plass på Grünerløkka. og idrett, som i 2019 fikk 1,5 milliarder kroner av nelse av barn fra fattige familier, legater til studen- Men det begynner jo å bli en stund siden. stiftelser. ter ble det etter hvert mange av. I dag er de fleste Kommer det nye til? lagt ned eller slått sammen. Øiulfstad i Stiftelsesforeningen mener det gjør Sparebank og forsikring Det ligger i en stiftelses natur å være evigva- det. Senest rundt årsskiftet ble det opprettet en De aller største stiftelsene er knyttet til eierska- rende, men den må sikre seg nok kapital til å for- stiftelse av en velstående person på flere hundre pet i Sparebanker eller forsikringsselskaper. Spa- nye seg, og det er det de færreste som har gjort. millioner kroner. rebankstiftelsen DNB eier 130 millioner aksjer En av de eldste stiftelsene som fortsatt eksisterer, Skulpturparken på Ekeberg ble til på initiativ i DNB. Aksjeposten er for tiden verdt rundt 24 av C. Ludens Ringnes Stiftelse. Skulpturene er milliarder kroner. Gjensidigestiftelsen har som egentlig eid av stiftelsen og lånes ut til Oslo kom- formål å være den største eieren i For- Dette er en stiftelse mune i 50 år. Vebjørn Sands Roseslott-utstilling sikring og ha mellom 33 og 60 prosent av aksjene er også organisert i en stiftelse. der. Det tilsvarer verdier for opp mot 60 milliarder ● En stiftelse er et selskap uten eier, og er Sjef for Oljefondet og finansmilliardær Nicolai kroner. opprettet for å realisere et eller flere bestemte Tangen valgte også å bruke stiftelsesformen da Mange av de mindre stiftelsene har bakgrunn formål. han opprettet AKO Kunststiftelse for å i fremtiden i Norges rolle som sjøfartsnasjon. Gamle rederi- ● Når stiftelsen er opprettet skal kapitalen gå til låne ut kunstsamlingen sin til Sørlandets kunst- navn som Klaveness, Bergesen og Jahre dukker formålet og det er formålet som eier stiftel- museum og styreleder Jan Vincents Johannessen. opp. Dette er stiftelser som ble til for flere tiår sen. AKO Kunstiftelse har fått kapital og kunstverk siden. fra Tangens britiske AKO Foundation. Stiftelsen ● Styret skal forvalte kapitalen slik at formålet er etter Tangens ansettelsen i ­Oljefondet, eier av Generasjonsskifte lar seg realisere. Tangens andel av AKO Capital som er verdt rundt

Kanskje er det bare et spørsmål om tid før også KILDE: LOTTERI- OG STIFTELSESTILSYNET 8 milliarder kroner. dagens formueende velger å gi bort pengene. – Og jeg tror det kommer mer av 28 Nr. 13 fredag 9. april 2021 / SAMFUNNSSTYRING

ville stiftelsenes kapital vokse som en ballong. Talent Norge. Også det skal etter planen gå over det etter hvert, sier Øiulfstad. – Vi har en rik stat Bjørnsen og kollegaene mente det var fl ere år, og også her er stiftelsen sentral i den før- som plukker opp regningene i dag, men vil vi for- meningsløst og skrev til fi nanstilsynsdirektør ste fasen. Med stiftelsens økonomiske støtte blir bli rike for alltid? Stiftelsene vil uansett være der Bjørn Skogstad Aamo at de ønsket å bruke kapi- det lettere å tenke langsiktig, noe som kan være og kanskje spille en viktigere rolle. tal til å investere i kunst og instrumenter. De vanskeligere for det off entlige som er avhengig av argumenterte for at dette var verdier som ikke årlige budsjetter. Stift elseslov ville forringes over tid og således måtte våre like Samtidig gir det stiftelsen ekstremt stor inn- En av de første tingene regjeringen gjorde da den bra som aksjer og obligasjoner. Siden 2006 har fl ytelse. ble innsatt var å sette ned et utvalg som skulle datterselskapet Dextra Musica kjøpt uvurderlige – Vi er fullstendig klar over hvor stor påvirkning utforme en ny stiftelseslov. Det skulle ikke være kvalitetsinstrumenter og lånt dem ut til musikere, vi har innen kunst og kulturfeltet, sier Bjørnsen. snakk om store juridiske endringer, men små og Dextra Artes har kjøpt kunst som er lånt ut til Dette er noe han tenker mye på. språklige grep som ville gjøre loven enklere å museer. Samtidig stilles det et krav om at musi- Daglig leder Bergesen- – Vi har fått en posisjon hvor miljøene kom- bruke. Blant annet ble det foreslått å gjøre det kerne stiller seg og instrumentet til disposisjon 5 stift elsen, Karianne mer til oss og spør om vi kan ta initiativ og «sitte i mye enklere å omdanne stiftelser. Utvalget ville dager i året for barn og unge. Bjellås Gilje. midten». Jeg tror få tillegger oss en agenda, men oppheve skillet mellom alminnelige stiftelser og – Når vi bruker 10 millioner på en fi olin og FOTO: BERGESENSTIFTELSEN de ser at vi har kreftene til å få til større løft, sier næringsstiftelser. Utvalget foreslo også at daglig låner den ut til en utøver, så forstå alle at det må han. leder i utdelingsstiftelser kan få myndighet til å gis tilbake på et vis. Og det gjør utøverne med stor «Gaveforster- En søknad til stiftelsen må oppfylle en del kri- beslutte visse utdelinger. glede. kningsord- terier. Bjørnsen snakker om de fi re f`ene: Frivillig- Men siden utvalget la frem forslaget i 2016, er Begrensningen om kun 25 prosent av over- het, forbilder, ferdigheter og fellesskap. Har man det blitt liggende i skuff en. Nærings- og fi skeride- skuddet kunne deles ut forsvant etterhvert, men ningen har gode prosjekter som passer inn i en slik ramme, partementet opplyser at de arbeider med forslag da var allerede stiftelsen i gang med å tenke på hva gjort det vikti- stiller man godt. til ny stiftelseslov, men at arbeidet er forsinket på de kunne gjøre med kunsten og instrumentene og gere å få med – Klassisk musikk og bildekunst har vært vik- grunn av håndteringen av ulike koronarelaterte de stadig voksende pengene til utdeling. tig i starten. Nå er vi i en fase hvor vi beveger vi tiltak. Stiftelsen har inntatt en mer aktiv posisjon. Et en stift else» oss sakte, men sikkert inn på andre felt som for Øiulfstad mener norske politikere behandler av de største prosjektene nå er Dirigentløftet hvor Karianne Bjellås eksempel dans og rytmisk musikk, sier Bjørnsen. stiftelsene stemoderlig. stiftelsen er med å utdanne dirigenter over en Gilje Han er overbevist om at stiftelsene blir vikti- – Stiftelsenes rolle for forskning og kulturliv blir tiårsperiode. Dette var Sparebankstiftelsens idé, gere i tiden som kommer. 2021 blir i hvert fall ikke for lite anerkjent, sier han. og stiftelsens folk har tatt rollen som katalysator. et magert år. En undersøkelse utført av Lotteri- og stiftel- – Vi vil være med å gjøre Norge til en dirigent- – Vi får trolig rundt to milliarder i utbytte fra sestilsynet i november 2019 bekrefter at det i stor nasjon, sier Bjørnsen. DNB-eierskapet i år, og planen er å over tid bruke grad gjenspeiler befolkningen. 4 av 10 nordmenn Parallelt står stiftelsen bak et prosjekt på det det vi får inn, sier han. ante ikke om norske stiftelser var viktige for sam- klassiske talentutviklingsfeltet sammen med Historisk har 25 prosent gått til kulturformål. funnet eller ikke. – Så tror jeg også det kommer en endring. De Øiulfstad mener EU går foran på dette områ- private formuene i Norge er fra midten av 80-tal- det. let. Når dagens formuende nærmer seg 60 til 80 – EU-kommisjonen fokuserer på stiftelsenes år, så begynner de kanskje å tenke mer på neste rolle og viser interesse for pengene og idéene de generasjon. Da vil det komme fl ere stiftelser. kan bidra med. Her hos oss er det omtrent ingen interesse, og det er trist. Viktig supplement – Private stiftelser opprettes ofte av formuende Koronaviruset har rammet kultursektoren hardt. personer og er lett å sammenligne med off entlige Daglig leder i Bergesenstiftelsen Karianne Bjellås tiltak. Er temaet for politisert? Gilje forteller om en kraftig økning i antallet søk- – Nei, det handler ikke om politikk, tror jeg. nader. Det gjenstår å se om det er knyttet til pan- Stiftelsene legger ikke føringer ved tildelingene demien, men i 2020 kom det inn 30 prosent fl ere sine. De krever ikke tradisjonelle oppsetninger søknader til stiftelsen enn året før. Stiftelsen arbei- av Peer Gynt i stedet for moderne tolkninger, for der nå med en ny digital søknadsportal, rigget for å si det sånn. Det fi nnes ikke i Norge. større pågang. Nei, kunstneriske føringer er det ikke så mye Bjellås Gilje mener utdelingsstiftelser i Norge av. Men stiftelsene stiller andre krav. AKO får blant er et viktig supplement til andre former for fi nan- annet rett til å utnevne to styremedlemmer med siering av humanitært og kulturelt arbeid. vararepresentanter til Sørlandets kunstmuseums Gaveforsterkningsordningen, som gjør at styre og representantskap, og museet må stille på private gaver til allmennnyttige formål gjøres 25 minst et årlig dialogmøte om kunstfaglige spørs- prosent større av at staten, har hatt stor eff ekt. mål. – Ordningen har gjort det viktigere å få en stiftelse med på laget. – Bergesenstiftelsen kan Mektige Sparebankstift elsen DNB sjelden fullfi nansiere prosjekter, og ser positivt Han har mye innfl ytelse i norsk kulturliv, på at prosjekter setter sammen fi nansiering fra Anders Bjørnsen, leder for kunst og kultur i Spa- forskjellige kilder, sier hun. Et eksempel er at vi i rebankstiftelsen DNB. Totalt delte stiftelsen ut 900 fl ere tilfeller har gått sammen med Fritt Ord for å millioner kroner i 2020, 250 av disse millionene i støtte ny, norsk dokumentarfi lm. støtte til kunst og kultur. – Fritt Ord har et noe smalere formål enn oss. Bergesenststiftelsen vil fortsette å ha et bredt ned- Reddet lokalavisene slagsfelt innen de kulturelle og humanitære sam- Sparebanksstiftelsen DNB har også spilt en funnsområdene, men det hindrer ikke samarbeid sentral og ofte underkommunisert rolle i det nor- med andre stiftelser med et noe annet formål, ske medielandskapet. Det var Sparebankstiftelsen sier hun. DNB som opprettet -stiftelsen i 2016 for å – Jeg håper det dannes fl ere allmennyttige sikre langsiktig eierskap i Amedia ASA og brorpar- stiftelser i Norge, og at de vi har videreutvikler ten av landets lokalaviser. Aviskonsernet ble kjøpt seg, også med tanke på økt deling og samarbeid av Telenor, LO og Stiftelsen Fritt Ord. Målet var å stiftelsene imellom, til beste for allmennyttige sikre at avisene kunne utvikle seg til det beste for samfunnsfelt. Utdelingsstiftelser er en del av sine lokalmiljøer, ifølge direktør André Støylen. «Gate i Røros» av Harald Sohlberg donert til Nasjonal- samfunnsveven i Norge som det gjerne kan bli Det har gitt ringvirkninger. Amedia leverte galleriet i 1909. økt bevissthet om. Det er positivt for hele samfun- i 2020 et brutto driftsresultat på en halv milli- FOTO: CC / HARALD SOHLBERG net at det fi nnes alternative fi nansieringskilder i ard kroner, konsernet oppretter nye aviser som tillegg til det off entlige og til markedet. / Avisa Oslo og Nidaros, i desember 2020 kjøpte de Asker og Bærum Budstikke, og i april 2021 kunne Amedia-stiftelsen selv dele ut 25 millioner til gode Gir mest til kultur og idrett formål. Stiftelser deler ut rundt 6 milliarder kroner i året. Mest går til kultur og idrett, selv om det ble en liten nedgang i 2019. FOTO: KILDE: LOTTERI­ OG STILFELSESTILSYNET Investerte i instrumenter Men at Sparebankstiftelsen skulle bli en stor aktør innen kunst og kultursektoren var på ingen måte gitt fra starten. Det måtte en egen lov til, og litt kreativitet. I utgangspunktet kunne en sparebankstiftelse dele ut 25 prosent av overskuddet sitt hvert år til allmennyttige prosjekter i nærmiljøet sitt. Men så lenge 75 prosent fortsatt måtte holdes tilbake,