Menighetsblad Ladefor og Lademoen Av innholdet:

2: Er det håp for kirkene i ?

3: Orgelrestaureringen fullført !

6: Lamonitten i Lademoen kirke

8: gård

12: Lade barnekor

Ny vår for 14: TrosopplæringTrosopplæring 15: Gudstjenestene menighetsbladet? Side 10 16: Biskop Finn kommer!

Blad 1 2005 Årgang 87. 2 PRESTENS SIDE Er det håp for kirken i Trondheim? Tidlig i januar i år ble det i Formannskapet lagt fram en sak om kommunens kirkepolitikk. Saken skal danne grunnlaget for en kirkepolitisk debatt og vil med innstilling fra Kultur-, idrett- og fritidskomitéen bli behandlet i Bystyret enten 3. eller 31. mars.

Rådmannens har lagt fram en sak om lovpålagte oppgaver som krever sitt av en slunken kommunens kirkepolitikk til politisk kommunekasse? Og, velger kirken ordninger for sitt behandling. Der innstilles det både arbeid som det er naturlig å stå sammen med kommunen til samarbeid mellom kommune og om og som gir begge parter tilfredsstillende og mindre kirke, dyre løsninger? styrking av Domkirkens lokale og nasjonale posisjon, sikring av Penger er ikke alt, heller ikke for kirken. Men en kirkebygg, særlig de verneverdige, institusjon som lever av offentlige tilskudd tilrettelegging av tilstrekkelige og er ytterst sårbar om bevilgningene holdes nede. kvalitetsmessige gravsteder/kirkegårder og gi kirken til- Særlig når kirken ikke har så mange andre muligheter fredsstillende økonomisk og arbeidsmessige rammevilkår. til inntekt. Kommunen har i lange tider vært ”kirkekasse” Spesielt vies arbeidet blant barn og unge og kirkens og lokalkirkens rettslige representant. Det betydde at diakonale omsorg stor oppmerksomhet. kommunen hadde et kontrollerende ansvar for hvordan kirken ordnet seg med de midler den fikk. Med den nye Er så dette bare vakre ord eller vil kommunen Kirkeloven av 1996 endret dette seg. Nå er menigheten virkelig kirken vel? Når det råder skepsis skyldes (soknet) eget rettssubjekt og Kirkelig fellesråd forvalter det tidligere erfaringer. Helt siden først på 1980-tallet kommunens rammebevilgninger på vegne av de enkelte har kirken fått slite med trange rammer og magre kår. menigheter. Det ga nye utfordringer til begge parter. I kommunens oppgangstider fikk ikke kirken være Kommunen måtte gi slipp på sitt styringsansvar og med, mens den måtte finne seg i innstramninger i kirken fikk tildelt et budsjettansvar, som innebærer at nedgangstider. En slik forskjellsbehandling førte til den må holde seg innen rammene. økende avvik mellom de midler kommunen bevilget seg selv og det kirken fikk. Kirken ble dermed De kommunale midler skal dekke en rekke områder hengende etter, noe snitt-tallene for storkommunene innen kirken. Gudstjenester og kirkelige handlinger, (ASSS) viser. Skulle bevilgningene til kirken i så som dåp, konfirmasjon, vigsler og gravferd, etter Trondheim vært på samme nivå som gjennomsnittet biskopens bestemmelse. Det kaller vi lovpålagte for storkommunene, måtte de økes med 8-10 mill. årlig. tjenester. Dessuten nevner loven kirkemusikalsk virksomhet, undervisning, arbeid blant barn og unge Er så økonomi den eneste måten å måle kommunens og diakonalt omsorgsarbeid. Det er oppgaver som interesse for lokalkirken? Eller er det andre kriterier kommunen selv aldri har mulighet til, og som er som også kan telle? Hva med kommunens vilje til både forebyggende og avlastende. samarbeid? I Rådmannens innstilling synes den viljen å være til stede. Vi oppfatter kommunens ønske om Det er mange som ser med spenning fram til Bystyrets Trondheim som kirkehovedstad er et uttrykk for det behandling av sin egen kirkepolitikk. De vedtak som der samme. Likeså kommunens ja til å sikre Forsvarets gjøres vil få avgjørende betydning for kommende år både eiendommer øverst i Munkegaten til fordel for kirken. for kommunen og kirken. Derfor er det viktig at Bystyret forstår å gjøre ansvarlige valg. Hva så med kirken selv? Har den vilje til samarbeid? Har den forståelse for at kommunen? har mange Tore Eid INFORMASJON 3

MENIGHETSRÅDSVALG HØSTEN 2005 Hvor er du – konfirmant Høsten 2005 er det valg av nye Valg av menighetsråd. i Lademoen i 1955? menighetsråd for perioden 2006 Valg av nytt menighetsråd foregår i Vi er på leting etter alle dere som – 2009. En foreløpig informasjon alle landets menigheter høsten 2005. ”gikk for presten” og ble konfir- om dette følger: Alle medlemmer i Den norske mert i Lademoen i 1955. Vi vil kirke er valgbare, så sant de har fylt også i år prøve å samle dere til et Hva er kirken? 18 år innen utgangen av 2005, er spesielt treff i Lademoen kirke Mange tenker på kirken som et sted bosatt i soknet og ikke er fradømt søndag 24. april kl. 11.00. for julegudstjenester, barnedåp, stemmerett i offentlige valg. (Et for- Det er avhengig av at vi fin- konfi rmasjon, bryllup og begravel- slag foreligger om at stemmerettsal- ner dere, for erfaringen viser at ser, altså et sted for de store anled- deren senkes til 15 år, men dette er mange har flyttet i yngre år og ningene. Alt dette er selvsagt en ennå ikke endelig avklart.) bosatt seg på forskjellige steder sentral del av det kirken driver med. Forslag til valglister må være me- i landet. Noe hjelp har vi al- Men kirken er så uendelig mye mer. nighetsrådet i hende innen 25. mai. lerede fått, men vi er avhengige Den er med på å bygge nettverk i Forslag til valgliste må være under- av at alle dere som leser dette lokalsamfunnet. Den gir mennesker skrevet av 10 stemmeberettigede i og som vet om én eller flere fra tilhørighet og sosial kontakt. Den soknet. Forslagsstillernes navn føres konfirmantkullet 1955 tar kon- tilbyr omsorg og utløser omsorg. som overskrift på listen. Nærmere takt med oss i Lademoen kirke Den samler barn og unge, voksne og opplysninger om oppstilling av på tlf. 73 523004/526362 eller eldre. kandidatliste fås ved henvendelse til fax 73 531230 eller e-post: tore. menighetsrådets leder. [email protected]. Hva gjør menighetsrådet? Vi i menigheten vil gjerne innby Menighetsrådet har et overordnet Appell. til et bli-kjent-igjen-treff, som ansvar for alt som skjer i menighe- Jeg vil hevde at Den norske kirke starter med gudstjeneste i kirka ten. Det skal være med på å skape et har vært en av grunnpillarene i ut- kl.11.00. Etterpå spanderer vi levende menighetsliv og legge førin- viklingen av vårt samfunn. Høstens kirkekaffe og vil prøve å skape ger for morgendagens kirke. Derfor menighetsrådsvalg påvirker hvordan et hyggelig gjensynstreff. Mange er ja til en plass i menighetsrådet et Den norske kirke vil utvikle seg i av dere har muligens ikke møtt ja til en innsats som kan få store årene fremover. De som velges i hverandre på disse 50 år, slik ringvirkninger i nærmiljøet ditt. din menighet, bestemmer hva at det kan bli mang en hygge- Har du lyst, eller vet du om noen kirken skal gjøre der du bor, og lig overraskelse. Det kommer som har lyst til å gjøre nettopp en medvirke til hvor vårt samfunn skal skiftelig innbydelse til alle dere slik innsats for nærmiljøet ditt, ta gå i sin videre utvikling. vi har adresse på og ellers får vi kontakt med menighetsrådets leder. Gunvar Lium, menighetsrådets hjelpe hverandre med resten. Sett leder. Tlf.: 73 52 81 73 / 932 00 031 av datoen allerede nå og vær vel møtt. Vi ser gjerne at dere tar med ledsager. BRUK STEMMERETTEN DIN ! 4 KIRKENYTT

Orgelrestaureringen i Lademoen kirke er fullført

nok ikke viaturet var totalt nedslitt og har fått beregnet på nye tangenter av solid tre. elektrisk kirkeopp- Vår egen ”kirkemaler”, Kåre Haugum, varming og har bidratt med nymaling av gull og situasjonen fargeoppfriskning og lakkering av ble ikke noe orgelhuset. bedre av at orgelet på Og, sist men ikke minst, lyden i et or- 1920-tallet gel kommer jo fra pipene. Hver enkelt fikk elek- pipe er nitidig kontrollert, justert og trisk motor stemt. Flere metallpiper måtte repare- som var res med loddebolt, og en del trepiper plassert i et voldte ekstra bry fordi de har vært rom ute ved utsatt for ganske hardhendt behandling tårntrappa. pga. alle lekkasjene i vindladene. Dermed ble orgelet forsynt med iskald og tørr Men nå klinger gamleorgelet med sine Hvis noen har lagt merke til at lyset luft som har forårsaket at det etter 22 stemmer igjen, og fredag 28. jan. inne i Lademoen kirke mange ganger hvert har ”lekket som en sil”. Mange ble det presentert for representanter for har vært tent til sent på kveld, kan sprekker var så store at man kunne se menighetsråd og stab med påfølgende dette skyldes orgelbygger Theodor Zu- lys igjennom dem. Disse er nå samvit- kaffe og bløtkakespising. Kirkens ber som siden høsten 2003 har arbeidet tighetsfullt tettet med godt, gammel- organist og menighetsrådets formann med restaureringen av kirkens hoved- dags varmlim. Ved hjelp av stikksag er gratulerte orgelbyggeren med vel orgel. Orgelet er bygget av den trøn- dessuten vindladene delt i flere deler utført arbeide. Offisiell innvielse blir derske orgelbyggeren Adolf Fosnæs og slik at treverket, som har stått under søndag 6. mars med gudstjeneste kl. sannsynligvis tatt i bruk ved kirke- sterkt spenn, kan bevege seg friere. 11.00 og konsert kl. 19.30. innvielsen i 1905. Det er det største orgel av denne orgelbyggeren og et av Den nye motoren er nå plassert inne ØKP svært få bevarte instrumenter av denne i orgelhuset. Den har fått elektronisk type. Det har ikke vært spillbart siden styring, slik at turtallet reguleres begynnelsen av 1980-tallet. automatisk etter behov. Dermed reduseres motorstøyen til det mini- Theodor Zuber må være en usedvanlig male. Den store belgen på 270 x 170 tålmodig mann, for orgelet har pneu- cm. har fått nytt skinn og er dessuten matisk traktur som vil si at under hver forsterket i hengslene med tråder av enkelt av de 1103 pipene fins det en hestetagl. Under belgen er matebelgene kjegleformet ventil som løftes av små for belgtreder også reparert, så orgelet ”belger” eller løftemembraner. Alle i Lademoen kirke er, sammen med kjeglene har fått nye skinnpakninger, Wagner-orgelet i Nidarosdomen, ett og det svært tynne skinnet i alle små- av svært få orgel som kan spilles uten belgene er nå skiftet ut. elektrisk strøm. Arbeidet begynte med tetting av de Også i spillepulten fins det hundrevis utallige sprekkene i vindlader og vind- av små membraner av syltynt ”pølse- Theodor Zuber har gitt orgelet i Lade- kanaler. Valget av trematerialer var skinn” som nå er skiftet ut. Pedalkla- moen kirke et nytt liv. KIRKENYTT 5

Orgelinnvielse i Lademoen kirke Rapport fra sivilarbeideren Sivilarbeider Sigurd Lühr Tonna har vært hos oss siden 3. november og er i full sving på flere områder. I høst har han for det meste vært knyttet til Lademoen bydelshus. Barneteateret har i februar framføring av et stykke og Sigurd hjelper til med det musi- kalske akkompangnementet.

”Rapping” er vel det nyeste nye på ungdomssiden. I bydelshuset har det vært ”rappeworkshop”. Et samarbeid mellom kulturenheten i Trondheim kommune og Lademoen Velforening, hvor også sivilarbei- deren har deltatt. Det rapporteres at arrangementet var vellykket, da det engasjerte ungdommer i nærmiljøet, som ser opp til de mer kjente ”rap- perne” i USA. I tråd med Sigurds Søndag 6. mars blir det nyrestau- Kl. 19.30 blir det en orgelkonsert engasjement hos oss, mener han rerte orgelet i Lademoen offisielt ved Øyvind K. Pettersen. Orgelet dette var både nyttig og lærerikt at innviet på gudstjenesten kl. 11.00. presenteres med musikk bl.a. av ungdommene får mulighet til å vise Organist Øyvind K. Pettersen spiller, Arild Sandvold, César Franck og seg fram på en positiv måte. Lademoen kirkekor synger og sokne- Alexandre Guilmant. Før jul var det to søndager med jule- prest Tore Eid forretter. verksted i bydelshuset. På den første drev barn og unge og bakte. Siden var det klipp og lim og julepynt. Menighetens givertjeneste - sivilarbeider På begge søndager var det stor stem- ning og ivrige deltagere. Det flotte er For en del år siden hadde vi på gang en givertjeneste i Lademoen menig- at også foreldre engasjerte seg. het. Nå ønsker vi å ta opp igjen den ordningen. En slik givertjeneste er en mulighet for mange til å gi menigheten økonomisk støtte til et helt spesi- Fra nyttår har Sigurd i tillegg inngått elt tiltak. Man kan bestemme seg for å bidra med et fast beløp, som enten samarbeid med Lilleby skole. Også gis som en éngangssum, fordeles over flere måneder eller i løpet av et år. der vil han jobbe med musikk og skal lære elevene å bruke studiorommet Husk at årlige gaver over kr. 500,- er skattefrie. Det man må passe på er på skolens musikkrom. I samarbeid å få registrert seg, ved å oppgi fødselsnr. (11 siffer) hver gang slike gaver med FAU (foreldrenes arbeidsutvalg) innbetales. Vi har tidligere her i bladet skrevet om sivilarbeider Sigurd er han Lühr Tonna, som i høst ble engasjert av menighetsrådet til innsats blant med på en kveldsklubb på skolen. barn og unge i nærmiljøet til Bydelshuset. Dette tror vi var en god investering, men den er ikke gratis. Derfor ber vi Sigurd er å treffe på mobil 45661248 alle som vil gi oss noe hjelp, melder seg på denne givertjenesten. og med Girokonto 4200.03.72387Lademoen menighet Postboks 5246 Lademoen, e-post: [email protected]. 7447 Trondheim. 6 PREST OG LAMONITT Lamonitten i Lademoen kirke Tore Eid er ekte lamonitt, og har vært sokneprest i Lademoen prestegjeld siden 1993.

Du vokste opp nærmest vegg i vegg med kirka; hvordan var det å vokse opp på Lademoen på 40-og 50-tal- let? Voldsminde var mitt nærmiljø og had- de et stabilt arbeidermiljø. Men mange bodde nok trangt. Det kunne være både 8 og 10 voksne og barn på 35-40 kvm. Det krydde av barn og unge. De to barneskolene i området, Lademoen og Lilleby, var sprengt. Husker jeg ikke feil hadde begge skoler om lag 700-900 elever hver. Læreren var den store autoriteten, og skolefagene var hovedsakelig skriving, regning og der. Det var stas å få stjerne i boka, juling! Avstraffelser var det nesten ble kirka ofte brukt til gravferd. Mens men det var ikke bestandig vi gikk dit daglig, i hvert fall i min klasse. gravfølget gikk Lademoen kirkeallé til frivillig. Noen ble vel også sendt dit, I fritida arrangerte vi skimesterskap kirkegården, slo klokkene. Vi hadde da foreldrene trengte å sove ut på søn- rundt kvartalet, sykkelkonkurranse på nok en langt større respekt for slike dagsmorgen. Gudstjenestene husker lånte sykler rundt Lade, lekte “cowboy gravfølger den gangen. Folk stanset jeg som ganske langdryge, og prestene og indianer” oppe på Kuhaugen, solgte opp, biler stoppet til følget var passert. synes jeg var både gamle og fjerne. blomster- eller lauvbuketter om våren, Vi unge brukte kirka både utvendig Tenker jeg etter var de nok yngre enn samlet flasker for panting og andre og innvendig. På sommeren lagde vi jeg er i dag! tiltak. Alt for å få penger til Rosendal klatrekonkurranse på kirkeveggen. Det kino. Vi spilte fotball både på den var vel like mye en balanseprøve. For Hvem er det egentlig som bor på gamle kirkegården rett overfor kirka ca. 1 m opp fra bakken er det en smal Lademoen i dag – det virker ikke og bak Lademoen kirkegård (den var gesims, som går helt rundt kirka. Det som om miljøet er så stabilt som i mindre den gangen), gikk på skrusk- gjaldt å klamre seg til veggen med føt- din barndom i alle fall. øyter på Buran- og Rosenborgbanen, tene på gesimsen uten å falle ned. Vi Nå bor det studenter og unge familier i kastet på stikka, laget gateslosskamper ble ganske dyktige. De flinkeste klarte etableringsfasen, som flytter etter bare (gate mot gate), sparka “basse” med mange runder i strekk. Det gjaldt også få år. Lademoen har også byens største hverandre og var stadig aktive med et å passe på at ikke kirketjener Karl antall med kommunale utleieboliger. eller annet. Pettersen var i nærheten, for han jagde De har en øvre botid på 3 år. Det sier oss bestandig vekk. Vi gikk også med seg selv at det blir ikke stabilitet da. Vi Hva med Lamokirka? menighetsbladet. Da hadde vi med oss regner i snitt med at 25 % av menighe- Jo, den spilte faktisk en stor rolle både en bøsse, som folk kunne legge noen ten flytter hvert år. Det betyr at i løpet for barn og voksne, også til hverdags. slanter i. Vi fikk noen ører for den av 4 år er statistisk hele menigheten Kirkeklokkene slo presis kl.15 hver jobben. På søndagene var det alltid skiftet ut. dag, og muligens også kl.21, men da søndagsskole i kirka før gudstjenesten. hadde jeg for lengst sovnet. Dessuten Vi var mange barn som var innom PREST OG LAMONITT 7

Kan du nevne et område som særlig tror nok at de aller fleste vil merke ju- alle kirkens medlemmer egentlig har trenger en innsats fra Lademoen bileet på en eller annen måte gjennom felles. Kirka skal være både hellig og menighet i dag? Hvor ligger utfor- dette året. Vi har allerede hatt en guds- alminnelig på samme tid. Det må være dringene? tjeneste på nyttårsdag med innslag fra idealet. Allerede på slutten av 1800-tallet, året da kirka ble bygd. Det som står startet man opp diakonalt omsorgsar- for døren er en større konsert med beid i denne bydelen. Diakonien har innvielse av hovedorgelet, Fosnæsor- Ny tjenesteordning helt siden den gangen vært noe som gelet. Det har vært ute av bruk siden har kjennetegnet Lademoen menighet. midten av 1980-tallet, men er nå blitt for menighetsprester Til langt ut på 1950-tallet husker jeg helrestaurert det siste 1,5 år. Ellers vil Det pågår et stadig reformarbeid diakonissene som hastet av sted fra fa- jubileet bli markert på forskjellig måte i kirken. Biskopen har fått ny milie til familie for å hjelpe. I mange år med gudstjenester, konserter, utstil- tjenesteordning. Likeså prosten, hadde menigheten hele 3 diakonisser linger, oppsetninger, hyggestunder o. som har fått styrket sitt lederskap i arbeid. Diakonissene hører fortiden l. Hovedfeiringen vil skje til høsten og av prestetjenesten i prostiet. Av den til, men det diakonale omsorgsarbeid særlig omkring uke 46, 13.-20.novem- grunn følger er en sentral oppgave for menigheten. ber, med bursdagsfeiring 15.november, en ny ordning for menighetspres- Behovet for en hjelpende hånd og et som er kirkas innvielsesdag. tene. varmt hjerte er fremdeles stort. Den nye ordningen har som hensikt Søndagens gudstjeneste er et viktig Kirkehuset kan virke kaldt, stort og mål å bedre prestenes tjeneste. møtepunkt i menigheten, men for å og litt skremmende sett utenfra. Det legges til rette for mer sam- bygge ned terskler og møte folk der Terskelen inn i kirkerommet kan handling og fellesskap omkring de er, har vi gudstjenester også andre oppleves høy av mange. Hva kan tjenesten og behovet for et klarere steder enn i kirka. Både på Lademoen gjøres med det? skille mellom tjeneste og fritid. I bydelshus (tidl. Bakkestrandens bede- Det er vel dessverre en forestilling praksis betyr det at flere sokn/me- hus) og Laugsand bydelskafé. Og en fremdeles at en skal ha gode grunner nigheter foreslås slått sammen og gang hver sommer har vi gudstjeneste for besøke en kirke! Kanskje vi kan bli til et større tjenestedistrikt enn i Lamoparken! lære mer av sjømannskirkene der folk nåværende prestegjeld. Noen tenker Enhver menighets framtid er barna. strømmer til når de er i utlandet. Vi må seg prostiet som nytt område, andre Derfor planlegger vi en større sat- finne måter å senke terskelen på, gjøre ser for seg sammenslåing av to el- sing på dåpsopplæring for de yngste. kirka “ufarlig” og skape lyst og behov ler flere prestegjeld. Etter den nye Dessuten er det viktig å videreutvikle hos folk til å komme innom. Noe er kirkeloven av 1996 er soknet eller kontakten med Lilleby oppvekstsenter allerede gjort. Vi har åpent alle dager menigheten kirkens grunnleggende og med de 5 barnehager som ligger (man-fre 09.00 - 15.30. Hit kan folk enhet. Den skal ikke rokkes, men bli i Lademoen. Vi har få konfirmanter, komme innom til en kopp kaffe eller utgangspunktet for den nye ordnin- gen. men arbeidet er ikke mindre viktig av te, slå av en prat eller søke en stille En slik nyordning må behandles i den grunn. Et av de siste tiltak vi har stund i kirkerommet. Vi vil om ganske menighetsråd og menighetsmøte, satt i gang er forresten feiringen av 50- kort stund åpne rommet i tårnfoten. før bispedømmerådet gjør sitt årskonfirmantene. Der er vi de eneste Det er nå pusset opp og kan bli et godt vedtak. Både Lademoen og Lade i byen. I hele tatt er kontakten ved fa- bønne- og meditasjonsrom. Bakerst menighetsråd vil behandle saken i miliebegivenheter som dåp, konfirma- i kirkerommet står det en rekke bord februar/mars og legge den fram for sjon, vigsel og gravferd ytterst viktig. og stoler, som kan brukes til ulike menighetsmøtet søndag 17.april et- Da møter folk kirken, ikke bare som samvær, kirkekaffe og andre sammen- ter gudstjenesten i respektive kirker. institusjon, men ansikt til ansikt. komster. Dessuten holder vi hver høst Resultatet oversendes bispedømme- et loppemarked i kirka, som er godt rådet, som gjør sitt vedtak i juni d.å. Kirka er 100 år i år. Vil folk merke besøkt og er med å gjøre folk mer vant Utover høsten 2005 vil så bispe- noe til denne milepælen? til rommet. Likevel skal vi ikke overse dømmerådet inngå nye arbeidsavta- Menighetsrådet har planlagt kirkas 100 at kirka for mange er et “hellig sted”, ler med hver enkelt prest. år i 2005 gjennom hele fjoråret. Jeg knyttet til dype åndelige røtter som 8 LEANGEN LYSTGÅRD PÅ LADE Leangen gård

Devle, Lade, Leangen og Ringve, er alle bevart til vår tid. Bortsett fra Devle har de alle fått restau- rert og stelt sine hovedbygninger og deler av hageanleggene.

De fire gamle lystgårdene på Lade, Folk som bor på Lade eller folk som gjerne spaserer sine turer der, vet å glede seg over disse praktfulle gamle Det var tidligere tre Leangengårder, Lorenz Angell. Fra 1757 tilhørte anleggene. Kanskje Trondheimsfolk Store, Søndre og Nordre Leangen. gården rådmann, kanselliråd Erik likevel ikke riktig fatter hvilken Den som vi benytter navnet på var Must, som utvidet jordveien og brukte kulturskatt vi har i disse anleggene. Nordre eller Lille Leangen. Søndre stedet som sommerbolig. Hans sønn, Ingen av dem fungerer i dag slik de Leangen ble fradelt Nordre så sent Ludvig Must, overtok i 1798 og tok engang gjorde med landbruk og dyre- som i 1964. Senere ble den tillagt gården i bruk som helårs bolig. Det hold. De er hver på sitt vis tatt i bruk Tunga gård og i 1931 solgt til Trøn- var han som i årene 1821-22 oppførte tilpasset vår tid. I dag benyttes de på delag Travbane. På dens grunn ligger bygningene som vi ser i dag. Etter fru helt forskjellige måte. Tidligere har vi travbanen i dag. At mye av jorda på Musts død i 1860 overtok hennes bror hatt en artikkel om Devle. I dag står den opprinnelige Leangen gård lå Lorentz Angell det staselige anleg- Leangen for tur. syd for nåværende jernbanelinje, er get. I 1866 ble det kjøpt av konsul, Navnet er interessant. Det er et gård- grunnen til at navnet kan brukes om rittmester Hans Peter Jenssen, i 1915 navn og ikke et ‘lystnavn’ slik som nåværende brannstasjon og post- ble konsul Arild Huitfeldt ny eier og Louiselyst eller ’ som kontor ved KBS. Nordre Leangen i 1927 ble hotelleier K. N. Stensrud viser at det var rike byborgere avls- var opprinnelig en plass under Store den siste private eier av Leangen frem og lystgård. Leangen gård har navn Leangen og ble i 1736 utskilt til oberst til Trondheim kommune overtok ei- etter fjordarmen eller vika nedenfor. P. C. Wisløff. Store Leangen tilhørte erskapet i 1963. Både de siste private ‘Angr’ er jo et gammelt ord for fjord, i 1647 rådmann i Trondhjem, Lauritz eiere og kommunen som eier for- poll, vik eller bukt. Mange har tenkt B. Stabell, så det er en slags tradisjon tjener takk for sine anstrengelser og seg at forstavelsen ‘Le’ kommer av bak Trondheim kommunes eierskap i utgifter med å vedlikeholde og holde at denne bukta gjerne ligger i le for dag! I 1779 ble general og riksgreve i hevd både de flotte bygningene og den fremherskende vindretningen fra C. J. W. Schmettow eier av Store hageanlegget. Kommunen benytter sydvest. Men, nei, le kommer av leire. Leangen. Han eide også gård noe av jorda til gartneri for byens Bukt- og gårdsnavnet var ‘Leirangr’. og slo dem sammen. Dermed forsvant parker, men husene anvendes til kurs Alle som passerer Leangbukta vil gi Store Leangen som egen gård. og konferanser. navnegiverne rett i at det er et tref- Nåværende Leangen gård ble i 1744 fende navn. overtatt av kjøpmann i Trondhjem, LEANGEN LYSTGÅRD 9

For noen år siden ble det oppdaget at klok- ken i klokketårnet på Leangen hadde vært kirkeklokke i Herøy kirke. Men nå er sa- ken at det finnes to kirker med det navnet, i Nord-Norge og på Sunnmøre. Fra Herøy Bispevisitas menighetsråd i nord kom det ønske om å få klokka tilbake til seg, men så ble det ut fra innskriften på klokka klart at den kom fra 5.-10. april 2005 Sunnmøre. Det endte med at klokken ble sendt til Herøy kirke på Sunnmøre! Biskopen kommer på besøk til Lademoen og Lade menigheter. Det Selve bygningsanlegget som ble fredet gleder vi oss til og ser fram mot. Sist biskopen var her på visitas i 1923, representerer på en fin måte de var i 1995. Det er 10 år siden. Da var han egentlig ikke her, fordi trondhjemske lystgårdene. Rundt et litt han ble syk. I stedet var det domprost Sven Oppegaard som var langt og smalt gårdsrom ligger det toeta- fungerende biskop den gangen. Det betyr at det er første gang vår sjes hovedhuset med to sidefløyer med de biskop Finn Wagle kommer i egen person. Derfor ønsker vi ham andre husene rundt tunet. Alle gårdsbyg- hjertelig velkommen til oss. ningene er av tre. Etter tidens skikk er de En visitas er nok mer enn bare en snarvisitt. Det er lagt opp til en likevel inspirert av arkitektur i stein, for rekke arrangement av ulik art. Noe er for de ansatte, men det meste eksempel med kvaderinndelte hjørner og er for alle. med horisontalbånd. Interiørene er godt be- vart og representerer noe av det fineste ved Tirsdag 5.april skal han bl.a. besøke barn og personale ved Lade- anlegget. Den som er heldig å få komme moen barnehage og møte representanter fra Trondheim kommune, inn i hovedbygningen, vil få se hallen og Lademoen Velforening og aktører for mange ulike aktiviteter i røkeværelset med brystpanel i redwood, Lademoen bydelshus. Gullsalen med de gylne tapetene, ballsalen Onsdag 6.april planlegges et møte med colonialmajor Odd Reitan med franske tapeter med motiver fra Roma på Lade gård, og en spesiell vandregudstjeneste i Lade kirke (tidligere kalt Italien), Damesalongen med sammen med elever fra Lade skole. Han skal besøke de eldre på moderne silketapeter og spisesalen med pi- sykehjemmet i Lade allé 80, være med på en minnegudstjeneste i lastre i veggfeltene over en flott brystning. Sjømennenes Aldershjem, lærermøte på Lade skole og treffe kon- firmantene både fra Lade og Lademoen. Per Øverland På kvelden blir det samvær med idrettslaget Trygg-Lade med bl.a. en spennende fotballkamp mellom idrettslaget og kirken. Torsdag 7.april er det elever og lærere ved Lilleby skole sin tur å møte biskopen. Han rekker også et besøk på Laugsand stiftelse hvor han skal møte både helsepersonell og eldre. Om kvelden kl.18.00 blir det nattverdgudstjeneste i Lade kirke. Den er åpen for all. Etter gudstjenesten bys det på medarbeiderfest i KA-sentret kl.19.30. Fredag 8.april er det omvisning i prosjektet ”Svartlamo’n” og møte med byens ordfører i Rådhuset. Søndag 10.april blir det stor visitasgudstjeneste i Lademoen kirke kl.11.00 med påfølgende kirkekaffe og biskopens visitasmøte. Dette er åpne arrangement for alle. 10 NYTT FRA LADEMOEN MENIGHETSRÅD

Årsmøte i Lademoen Nytt blad, Personalia nytt format, menighet Et nytt år er gått. Enda ett, sier noen. DØPTE Lademoen kirke Endelig, mener andre. Uansett hvordan 14.11.04 Frida Lyngstad nytt navn? vi ser på det så har årstallet skiftet fra 14.11.04 Thea Bethine Holvik 2004 til 2005. Det betyr et nytt årsmøte. 05.12.04 Synne Helene Kui Morstøl Menighetsbladet viser seg fram i ny I år skyver vi det noe ut i tid. Det skyl- 23.01.05 Anna Vekseth-Hahn drakt i dette nummeret. Farger på des flere ting. Påsken kommer i siste 23.01.05 Martine Kolberg for- og bakside. Flere bilder. Mer halvdel av mars. Dessuten er Fosnæsor- 23.01.05 Olivia Stuler stoff. Vi ønsker å gjøre bladet mer gelet restaurert ferdig og skal innvies. 30.01.05 Jostein Bremnes Myklebust leservennlig, mer aktuelt og mer I den forbindelse planlegges en større interessant for kirkens medlemmer konsert og en utgivelse av en CD. Slik Andre Kirker på Lade og Lademoen. blir det ikke plass for et årsmøte på 01.08.04 Madelein Tuveng denne siden av påsken. 15.08.04 Jonathan Pedersen Det du leser i nå er et prøvenummer. Før Men søndag 17. april kl. 18.00 invite- 21.11.04 Ida Grong vi endelig bestemmer oss for å forlate res alle menighetens medlemmer til års- 05.12.04 Sofie Davidsen Nygård det gamle formatet og satse på det nye, møte i kirka. Medlemmer er ikke bare 12.12.04 Odin Jakobsen Barstad vil vi gjerne høre lesernes reaksjoner de som er flittige kirkegjengere. Alle 19.12.04 Einar Mæland Jensen både på format og innhold. Vi er og in- døpte over 18 år og som bor i Lademoen 26.12.04 Thea Furuseth Kvam teressert i forslag til stoff og temaer dere menighet er medlem. Hvis du er usik- 09.01.05 Eline Skjelstad Meland ønsker at menighetsbladet skal dekke. ker på medlemskapet, ta kontakt med Hva vil dere lese om og hva mener dere preste- og menighetskontoret i kirka DØDE Lademoen menighet menighetsbladet vårt skal inneholde? eller tlf. 73 523004/fax 73 531230 eller 12.11.04 Olav Norvald Olsen Bladet kommer ikke oftere enn 5 ganger e-post: [email protected] 16.11.04 John Marius Bakken i året, så noe rykende ferske nyheter heim.no. Så møt opp og ta vare på din 18.11.04 Greta med store bokstaver på bladets forside rett! 22.11.04 Helge Nilsen blir det neppe, men aktuelt stoff med 24.11.04 Alfhild Ingebjørg Isdahl stor holdbarhetsdato håper vi skal fylle 29.11.04 Bjørg Johanne Melting bladet. 01.12.04 Einar Ljønes Vi utlyser og med dette en liten nav- Vi minner om fasteguds- 02.12.04 Jens Egeland nekonkurranse. Hva skal bladet hete? 02.12.04 Gunnar Andreas Kvello Skal det hete Menighetsblad for Lade og tjenesten i Lademoen kirke 07.12.04 Dagny Ingvarda Karese Lademoen, eller kanskje noe helt annet? Hansen onsdag 16. mars kl.19.00 09.12.04 Marita Wetting Send ditt forslag til redaktør eller et me- Fastetiden er hvert år i tiden mellom nighetskontorene, se mailadresse annet 13.12.04 Rolf Kroglund fastelavenssøndag og 1.påskedag. I år 23.12.04 Oddvar Aurberg sted i bladet. Blir akkurat ditt forslag starter det med onsdag 9. februar (aske- valgt som nytt navn på menighetsbladet, 24.12.04 Målfrid Antonie Langlo onsdag). I fastetiden har vi i flere 26.12.04 Hans Petter Bredsund vanker det en aldri så liten påskjønnelse år hatt én kveldsgudstjeneste i begge red. 28.12.04 Aase Sigrid Ramo kirkene. Når dette leses har gudstjenes- 04.01.05 Margrete Konstance Mjøset ten i Lade allerede vært. Tilbake står 10.01.05 Andreas Andresen Møter i menigheten kveldsgudstjenesten i Lademoen 12.01.05 Liv Hansen kirke onsdag16.mars kl.19.00. En slik 13.01.05 Øyvind Asphaug 09.03.05 Menighetens Hyggestund kveldsstund i kirka kan være en fin 14.01.05 Olava Kjerringvåg 13.04.05 Menighetens Hyggestund måte å avslutte dagen på. 11.05.05 Menighetens Hyggestund Vi ønsker derfor alle velkommen til Alle møter kl kl. 12.00. Lademoen kirke. LADEMOEN PRESTEGJELD 11

Sokneprest Kapellan Kapellan Tore Eid Jan Asbjørn Sagen Hilde Rosenkrantz 7070 Bosberg Lade allé 78b Sildråpeveien 6 c Tlf. 72 84 66 82/ 92 21 60 18 Tlf. 73 92 66 28/Mob.: 916 21 137 Tlf. 73 91 71 04

Lademoen sokn. Sokneprestkontoret: Lade sokn. Lade prestekontor: Lademoen kirke, Boks 5146, Kirkelig aktivitetssenter Lademoen, 7447 Trondheim Harald Hårfagres gt. 2 Kontortid: Man. - fred. kl. 10.00 - 14.00 Boks 1865 - 7440 Trondheim Tlf. 73 52 30 04 - 73 52 63 62 Kontortid: Tirs.-fred. kl. 10.00-14.00 Telefax: 73 53 12 30 Tlf.: 73 92 06 40 - 73 92 06 56 [email protected] Telefax: 73 92 25 01 [email protected] Kirketjener Jarle Haugum 7070 Bosberg, tlf. 72 84 97 47 Kirketjener Håvard Stedje Hansen: Permisjon

Organist Øyvind Kåre Pettersen Klokker Solveig Dahl, permisjon Tlf. 901 45 851 Menighetssekretær Heidi Nilsen: Permisjon Menighetssekretær Vikar: Lillian B. Buoso. Randi N. Solbakken Søndre Husebytun 24 C Organist Toni Sund: Permisjon 7097 Saupstad, tlf. 72 58 06 86 Vikar: Heidi Husby, [email protected] Menighetsrådformann Menighetsrådformann Gunvar Lium Grete Sommervold Ståhl Schøllers gt. 6 tlf. 73 52 81 73 Ottars vei 6, tlf. 73 92 13 60

Neste nummer av menighetsbladet kommer 28. april 2005 Bladbærerne henter bladet i Lademoen kirke, samme dag ca. kl. 17.00 - 18.30. Frist for levering av stoff er 14. april. Vi ønsker manuskript (1/2 A4 side), gjerne bilde og ny diskett (program Word for Windows). Disketten må være merket med navn for retur.

Menighetsbladet gis ut av Lademoen og Lade menighetsråd. Bidrag til bladet kan betales til prestekontorene. Bladets gironummer er: 0532 36 18501 Redaksjonen: Domaas, tlf. 73 51 37 05. E-post: [email protected]

Grafisk utforming og trykk: Offset-Trykk Christiansen AS, tlf. 73 93 36 60, fi[email protected]

Eldres Dag i Lademoen menighet Søndag 6.februar gikk eldres dag på Lademoen av stabelen. I år ble både søndagens gudstjeneste og etterfølgende middag arrangert på Laugsand. Kirkekoret med dirigent og organist Øyvind Pettersen deltok under gudstjenesten, men hovedpersonene denne dagen var eldre i alle aldre. Programmet på eldres dag følger tradisjonen; det serveres sodd, kaffe og kaker. Underholdning sørget Solveig og Andreas Westermoen for, sanger om gammel og ny kjærlighet sto i sentrum. Utlodningen vakte som vanlig stor begeistring. Det er tydeligvis ikke gjenstandenes verdi som teller, men det er artig å vinne likevel! Diakoniutvalgets leder, Hanna Dahle, sørget for at alle trivdes og hygget seg gjennom en fin dag. Alle ære og takk til diakoniutvalget i Lademoen! 12 NYTT FRA LADE MENIGHETSRÅD

Organiststillingen Lade menighets årsmøte Lade Barnekor Vår fast ansatte organist Toni L. Sund blir søndag 17. april umiddelbart etter er godt i gang med drama, sang og mas- har hatt svangerskapspermisjon. Hun gudstjenesten. Foruten årsmøtesaker vil se utfoldelsesglede knyttet til musikken. skulle vende tilbake til jobben i be- menighetsmøtet få anledning til å si sin Dirigent og musikalsk ansvarlig Heidi gynnelsen av juni i år. Nå har hun og mening om den nye tjenesteordningen Husby rapporterer om motiverte og familien flyttet til Oslo-traktene. for prester. Biskopen har bedt om svar sangglade barn. Hun er også imponert Siden hun regner med å bo der en stund fra alle menigheter i Nidaros Bispedøm- over hvor fort barna tar sangoppgavene, fremover, har hun sagt opp sin stilling me innen 1. mai. Dette er en sak som selv om de bare går i 2. klasse. som organist i Lade kirke fra den dato menighetene har sjansen til å spørre Heidi og barna som har begynt i koret hennes svangerskapspermisjon går ut, 3. biskopen om på den kommende bispe- ønsker seg flere deltagere, gjerne fra 3. juni 2005. visitasen. For øvrig finnes annet sted i og 4. klasse også. De har nettopp flyttet I organistens svangerskapspermisjon dette nummer av menighetsbladet mer dag for ikke å kollidere med allidrettens har Heidi Husby, sjøl oppvokst på Lade, informasjon om den nye tjenesteordnin- tilbud til denne aldersgruppen.. fungert utmerket som vikar. Det er gen og fremdriftsplanen for innføring Barnekoret øver nå på mandager fra kl. mange som har gitt uttrykk for at Heidi og gjennomføring 17.30-19.00 i Store salen på KA-Sente- gjør en flott jobb som organist, både ved ret. gudstjenester og musikkarrangementer i Heidi planlegger en opptreden for koret Lade kirke for øvrig og ikke minst med Møter i Lade menighet: i løpet av våren. Det skal bli spennende oppstart av barnekor og ny motivering å høre dem. 01.03. Møte i Lade Diakoniforening av seniorkoret. kl. 11.30. De siste 7 årene har Lade menighet hatt 03.03. Torsdagsmøte kl. 19.00. syv forskjellige personer i tjeneste i den 08.03. Formiddagstreff kl. 11.30 O sole mio 50% store organiststillingen.. Det sier 15.03. Vårbasar på KA – senteret. seg selv at dette ikke er holdbart verken For en feststund ”Eldres dag” ble på 17.03. Torsdagsmøte kl. 19.00. for menighetslivet eller musikklivet i Lade søndag 16. januar. Vi startet da- 29.03. Møte i Lade Diakoniforening Lade kirke. Vi trenger kontinuitet i or- gen med familiegudstjeneste i Lade kir- kl. 11.30. NB! I presteboligen ganistfunksjonen. Det vil også menig- ke og etterpå ble det servert sodd, kaffe Lade Allé 78 B. hetsrådet fortelle Kirkelig Fellesråd som og kaker på KA-Senteret.. Det var vel 31.03. Torsdagsmøte kl. 19.30. er arbeidsgiver for organisten. Lade 50 påmeldte og vi fikk inntrykk av at 12.04. Formiddagstreff kl. 11.30. menighetsråd vil be om at Heidi Husbys alle hygget seg. Programmet hadde noe 14.04. Torsdagsmøte kl. 19.00 arbeidsavtale forlenges frem til somme- for enhver smak. Karen Lidal,i mange 26.04. Møte i Lade Diakoniforening ren 2006. år barnehagestyrer i Midtbyen barne- kl. 11.30. Vi vil komme tilbake med mer informa- hage, gav oss et interessant tilbakeblikk 28.04. Torsdagsmøte kl. 19.00 sjon om utviklingen i denne saken. på barns lek og hverdag gjennom vel Alle møtene er i Lillesalen på KA sen- 100 år. Høydepunktet for mange var teret. besøket av Tore Johansen. Han serverte den ene sangsvisken etter den andre Vårbasaren 15. april med bravur og smittende humør, bl.a. Forberedelsene til vårbasaren er i full Skjærtorsdagsmåltid sang han ”O sole mio” så ingen kunne skylde på dårlig hørsel om de ikke fikk gang. Mange flotte gevinster er allerede Tradisjonen tro samles vi til kvelds- den med seg. Vi håper alle som var på på plass. Vi vil oppfordre alle til å se mat etter gudstjenesten Skjærtorsdags eldres dag fikk en fin dag som kan være innom KA-Senteret denne tirsdags kveld. I år er gudstjenesten i Lade kirke til oppmuntring i hverdagen. ettermiddagen før påske. Det serveres kl. 18.00. Alle er hjertelig velkomne kaffe og hjemmebakte kaker. Her kan til kveldsmåltidet. Det vil bli et enkelt det også bli anledning til å slå av en program. Et slikt måltidsfellesskap er hyggelig prat og delta i den spennende en fin måte å samles på i påskens stille åreutlodningen med flotte gevinster. uke. Det gir anledning til ettertanke og Se annonse annet sted i bladet. til ”påfyll” både for kropp og sjel. NYTT FRA LADE MENIGHETSRÅD 13

Kulturkveld i Lade Lade menighet kirke vår 2005 inviterer til Personalia Vi holder nå på å planlegge kulturkvel- Døpte i Lade kirke der i Lade kirke. 21.11.04. Vilde Kjellesvik Vårbasar Sindre Kjellesvik 17.april vil vi arrangere vårkonsert. Ingrid Julie Mattingsdal Seniorkoret er som før vertskap og vi Tirsdag 15.mars kl. 12.00 – 20.00 Katharina Skaset håper at vi også i år kan få med oss et i KA-senteret, Marikken Skaset gjestekor! Mere informasjon vil komme Harald Hårfagres gt.2 Karim Skaset senere. Julie Krzykowski Wærdahl • Kafe med rundstykker og kaker 28.11.04. Maja Holbø 22.mai blir det kulturkveld i Lade kirke. • Hovedlotteri Marcus Rønning Stikkord: Barnas kveld. Som de fleste • Åresalg Vilde Min Vikan nok vet, har vi startet barnekor på Lade. • Kaketombola 05.12.04. Marius Bragstad - Larsen Vi er ikke så mange enda, men håper vi • Salg av håndarbeid og påskepynt Christina Ulvan Olsen blir flere utover våren ! Denne kultur- • Bruktbord Synøve Wolden kvelden er for barn og unge på Lade. 12.12.04 Andrea Wist Holthe Vi jobber med et spennende og friskt Kl. 12: Åpning 25.12.04. Nikolai Rekkebo Tro program. Kl. 17: ” sang – og 02.01.05. Thomas Nevermo musikk -gruppe” Guttelvik Dette er den første oversikten over underholder 09.01.05. Sanna Gjetø kulturkveldene. Vi vil sende ut mer in- Kl. 18: Kveldstanker v/ Jan Eline Skjelstad Meland formasjon når arrangementene nærmer Asbjørn Sagen 16.01.05. Odin Fjerstad seg. Kl. 19: Mer sang og musikk av Silje Pedersen Hugubakken Støtt opp om kultur på Lade! Møt opp Ranheims –gruppa Amelia Constanze Mostad på kulturkveldene våre! 23.01.05. Frida Runedatter Mostad HJERTELIG VELKOMMEN ! 30.01.05. Emil Fosse Moen Heidi 06.02.05. Malin Strand Stubban

Døde i Lade menighet. 15.11.04. Edmund Arvid Morkemo 20.11.04. Arne Lernæs Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 28.11.04. Gunnar Andreas Skarholt 04.12.04. Ragnar Sundberg Konfirmantene i Lademoen og Lade menigheter vil delta aktivt i årets fasteak- 05.12.04. Ernst Willy Lundkvist sjon til inntekt for Kirkens Nødhjelp. Tirsdag den 15. mars kan folk i bydelen 08.12.04. Inger Augusta Five våre treffe på dem. De vil stå med sine innsamlingsbøsser rimelig sentralt og 12.12.04. Arnfinn Aagesen synlig plassert, bl.a. på kjøpesentre. 23.12.04. Anne-Marie Holtan Moan Vi vil utfordre den givergleden som vi så ved flodbølgekatastrofen og minne 01.01.05. Mary Hansen om at nødhjelp er noe som trengs hele tiden. Tema for årets fasteaksjon er 03.01.05. Gunnar Larsen menneskehandel. 13.01.05. Else Dorthea Stav Vi har sett groteske eksempler på slik handel etter flodbølgekatastrofen der 13.01.05. Kjellfrid Rognes. besteforeldre tilbød sine barnebarn til mennesker fra 30.01.05 Johanne Anne Hals vesten som ville utnytte dem, kroppslig og økono- misk. 14 KIRKENS TROSOPPLÆRING I STARTGROPEN Jeg vet på hvem jeg tror!

Overskriften er tittelen på en bok som kom for mange år siden. Men i vår sammenheng passer den godt, da det dreier seg om kirkens egen trosopplæring. Stortinget vedtok i mai 2003 at trosopplæring er Den norske kirkes eget ansvar, slik som for andre tros- og livssynssamfunn.

Vi ønsker å utvikle prosjektleder. Vi tenker oss da en eller denne kontakten annen type menighetspedagog, som har med foreldrene og dette som heltidsengasjement. Får vi barna gjennom ikke midler til en slik stilling, vil nok oppfølging til prosjektet få en umulig fødsel. noen regelmessige samlinger også etter Tore Eid at barna har fått kirkeboka. Sammen kan vi lære oss å bruke boka slik at alle kan få et større utbytte av Begravelsesbyråer tilsluttet den. 6-åringene er i BF-N en spennende alders- fase med bl.a. skole- start. Tilbud til disse Trosopplæring er kirkens oppgave, både før og etter den første skoledagen mente Stortinget og vedtok Reform vil være en skikkelig utfordring. for kirkens trosopplæring. Den skal Våre to menighetene har lenge gitt gi kirken mulighet til å sette alle elever i 5. klasse Det Nye Testamentet Vigdal døpte mellom 0 – 18 år i fokus og gi (NT). Det har vært et samarbeid mel- 7224 Melhus grunnleggende kunnskap om troen lom skole og kirke. Vi ser for oss en Tlf. kontor/privat: 72 87 10 22 og opplevelse av tilhørighet til kirken oppfølging med et opplevelsesrikt lei- og sin egen menighet. Reformen skal ropphold, som kan bidra til fellesskap stimulere til bygging av egen identitet og samhold. Et tema for slike leirer kan Perslia 12 - 7088 Heimdal og forståelse av egen kultur og tradisjo- være: ”Fra kunnskap til tro”. Her er Tlf: 72 58 20 00 ner i møte med ulike tros- og livssyns- det mange muligheter for å la elevene Svanholm samfunn. medvirke, bl.a. gjennom drama. Kongensgt 21 II Året 2004 ble det satt i gang en del (Inngang Repslagerveita) forsøksprosjekter rundt om i landet, På 1950-60-tallet var ungdomsklubbene 7012 Trondheim bl.a. fikk Byåsen menighet i Trondheim i kristen regi det store trekkplaster. Nå Døgntelefon: 73 87 43 43 tildelt midler. I inneværende år vil det ser det ut til at klubbformen har fått være enda flere menigheter som søker en rennesanse. Vi har i dag klubber Begravelser og kremasjoner. om slik støtte, og Lademoen og Lade av mange slag, bl.a. de kommunale Båretransporter menigheter er blant disse. fritidsklubbene, hvor ungdom samles Vårt prosjekt, det heter prosjekt så len- og trives. En konfirmantklubb, som kan ge det ikke er en fast ordning, omfatter samles månedlig i konfirmasjonstida, fire aldersfaser. Vi ønsker å gi tilbud til vil by på et alkoholfritt og trygt miljø. foreldre med barn i alderen 0-1 år. De Veteranleir, som allerede er utprøvd i inviteres til såkalt ”babysang”, et tiltak Lade menighet i noen år, vil være en som har blitt svært populært. Foreldre naturlig oppfølging av de unge etter og barn samles til sosialt treff med sang konfirmasjonstida. og musikk. Det er store og krevende oppgaver vi ”Barnas kirkebok” og 4-åringene på har lagt inn i planene for vårt trosopp- egen familieguds- læringsprosjekt. Én ting er vi sikre på. tjeneste har blitt en tradisjon i begge Vi trenger hjelp til å få gjennomført våre menigheter. alle disse tiltakene. Det søkes om en GUDSTJENESTER 15 Gudstjenester

Søndag 6.mars -4. søndag i faste. 27. mars – 1. Påskedag Menighetens årsmøte - Kirkekaffe 5 Mos 8,1 – 3 Matt 28,1-8, Ofring til Menighetens diakonitjeneste. – Han gav deg manna i ørkenen – Han er stått opp fra de døde Lademoen kirke Lademoen kirke Søndag 24. april – 4. Søndag etter påske Høymesse kl. 11.00 v/Tore Eid Høytidsgudstjeneste kl. 11.00 v/Hilde Joh 16,5-15 – Han skal forherlige meg Ofring til Blå Kors. Rosenkrantz Lademoen kirke Lade kirke Ofring til menighetens arbeid Gudstjeneste kl. 11.00 v/Tore Eid Familiegudstjeneste kl 11.00 v/ Jan Lade kirke 50-årskonfirmanter er spesielt invitert Asbjørn Sagen. Høytidsgudstjeneste kl 11.00 v/ Jan Kirkekaffe Speiderne deltar. Kirkekaffe. Asbjørn Sagen Ofring til menighetens arbeid Ofring til Småspeidernes hjelpeaksjon. Ofring til Menigheten. Lade kirke Høymesse kl 11.00 v/Hilde Rosenkrantz Søndag 13. mars. Maria budskapsdag 28. mars. - 2. Påskedag Ofring til Menigheten. Luk 1,26-38 Luk 24,13-35 – Vær hilset, du som har fått nåde – Han brøt brødet og gav dem Søndag 1. mai – 5. søndag etter påske Lademoen kirke Lademoen kirke Joh 16,23b-28 – Be, og dere skal få Gudstjeneste kl. 11.00 v/Tore Eid Gudstjeneste på Laugsand Bydelskafé kl Lademoen kirke Ofring til Det norske Misjonsselskap 11.00. Ingen gudstjeneste Lade kirke Kirkekaffe Lade kirke Gudstjeneste kl 11.00 v/ Hilde Rosen- Lade kirke Samtalegudstjeneste m/konfirmantene krantz Høymesse Lade Alle 80 kl 11.00 v/ Jan kl 18.00 Ofring til Misjonen. Asbjørn Sagen. v/Jan Asbjørn Sagen Kirkekaffe Samling for foreldre og konfirmanter Lademoen kirke Ofring til kirkens Nødhjelp. Kamp mot Onsdag 16. mars Søndag 3. april. - 1. Søndag etter påske menneskehandel. Joh 11,45 – 53 – Planer om å drepe Jesus Joh 20,19-31 – Min Herre og min Gud Fastegudstjeneste kl 19.00 v/Tore Eid Lademoen kirke Torsdag 5. mai – Kristi Himmelfartsdag Samtalegudstjeneste med konfirmantene Dan 7,13-14 Søndag 20. mars. Palmesøndag v/Hilde Rosenkrantz – en som var lik en menneskesønn Joh 12,1-13 – Velsignet være han Ofring til menighetens arbeid Lademoen kirke Lademoen kirke Lade kirke Høymesse kl. 11.00 v/Tore Eid Høymesse kl. 11.00 v/Tore Eid Høymesse kl 11.00 v/Tore Eid Ofring til Kristenrussens Misjonspro- Ofring til Kirkens Nødhjelp Ofring til Kristent arbeid blant blinde. sjekt Lade kirke Torsdag 7. april. Lade kirke Høymesse kl 11.00 v/ Jan Asbjørn Nattverdgudstjeneste kl. 18.00 i forbin- Ingen gudstjeneste. Sagen. delse med Bispevisitasen. Ofring til Kirkens Nødhjelp fasteaksjon. Lørdag 7. mai – Kamp mot menneskehandel. Søndag 10. april. 2. Søndag etter påske. Lade kirke Joh 10,1-10 – Jeg er døren Gudstjeneste m/konfirmasjon kl. 11.00 24. mars. Skjærtorsdag Lademoen kirke og kl. 13.00 Matt 26,17-29 – Det siste måltid Visitasgudstjeneste kl 11.00 v/biskop, v/Jan Asbjørn Sagen Lademoen kirke domprost og Ofring til Menighetens ungdomsarbeid. Felles gudstjeneste i Lade kirke Menighetens prester Lade kirke Ofring til menighetens arbeid Søndag 8. mai – 6. søndag etter påske Nattverdgudstjeneste for hele prestegjel- Lade kirke Joh 14,26-16,4a det kl 18.00v/ Tore Eid. Ingen gudstjeneste, se Lademoen kirke. – Jeg skal sende sannhetens Ånd Kveldsmåltid KA – senteret. Lademoen kirke Søndag 17. april. – 3. Søndag etter påske Gudstjeneste med konfirmasjon kl. 11.00 25. mars. Langfredag. Joh 16,16-22 v/Hilde Rosenkrantz Matt 26,30-27,50 – Min Gud, min Gud, – Sorgen skal bli forvandlet til glede Ofring til menighetens konfirmasjons- hvorfor har du forlatt meg? Lademoen kirke arbeid Lademoen kirke Kveldsgudstjeneste kl 18.00 v/Tore Eid Lade kirke Pasjonsgudstjeneste kl 11.00 v/Tore Eid Menighetens årsmøte - Kirkekaffe Gudstjeneste m/konfirmasjon kl. 11.00 Ingen ofring Ofring til menighetsbladet v/Jan Asbjørn Sagen Lade kirke Lade kirke Ofring til Menighetens ungdomsarbeid. Felles gudstjeneste i Lademoen kirke Høymesse kl 11.00 v/Jan Asbjørn Sagen 16 Biskop Finn kommer på besøk til oss Menighetsbladet har bedt biskop Finn Wagle om en hilsen i forbindelse med den planlagte bispevisitasen i Lademoen og Lade menigheter fra 5.-10- april i år. En bispevisitas ligner mye på et besøk. Biskopen kommer for å treffe de som bor i menighetene, de frivillige i menighetsarbeidet og de fast ansatte. Et slikt besøk er en stor og gledelig begivenhet, I Nidaros bispedømme går det gjerne 10 år mellom hver gang det er bispevisitas. Den siste visitasen hos oss var i 1995. Hvem er det som kommer ? For å gi menighetsbladets lesere en liten pekepinn tok vi kontakt med bispe- kontoret og ba om en hilsen i forbindelse med visitasen. Allerede i den første telefonsamtalen med bispekontoret fant vi ut at det er naturlig å være på fornavn med biskopen. Alle, fra kjente rundt omkring i Trøndelagsfylkene til hans nærmeste medarbeidere, omtaler ham som biskop Finn. Biskop Finn er kjent som en tydelig biskop med et vidt og stort engasjement. Han snak- ket varmt om at barna våre fortjener gode muligheter til å bli kjent med sin kristne arv, gjennom dåpsopp- læring og kulturopplevelse. Biskop Finn kan trøste og peke på Guds tilstedeværelse i våre utsatte og truede liv, senest i forbindelse med den nasjonale minnegudstjenesten for ofrene og de pårørende etter flodbøl- gekatastrofen i Sørøst Asia. Biskop Finn har vært med på å levendegjøre og tilpasse Olavstradisjonen til vår tid. Han har bidratt til at pilegrimstradisjonene ble hentet frem fra historiens mørkeloft. I tråd med dette henvender han seg oftest til oss med hilsenen: ”Kjære medvandrere.” Biskopen har klare meninger om aktuelle saker i tiden, som naturvern og om helse og verdighet i et velferdssamfunn. Han har drevet med friluftsliv og trim lenge før friluftslivets år 2005. Her kommer intervjuet

Hvem er du biskop Finn? ligger erfaringene fra mine tidlige presteår i disjonene kan bety for mennesker som lever Jeg er Oslo-gutt, født i 1941 og oppvokst på Nord-Norge: Noen rikere tjeneste finnes ikke i 2005? Nordberg, med Nordmarka som nærmeste enn å få leve nær mennesker med budskapet Som pilegrim blir du minnet om noe helt nabo. Det naboskapet har preget meg for livet. om Guds nåderike nærvær. grunnleggende ved livet: At alt liv er samliv. Etter avsluttet presteutdannelse i 1969, var Det handler om samlivet med Gud, med jeg feltprest noen få måneder, før turen gikk Du har ikke vært på visitas til Lademoen hverandre, med skaperverket og med oss selv. nordover for vår lille familie til prestetjeneste prestegjeld før. Foran visitasen i 1995 ble Vi tilhører en kultur som er dårlig på samliv i Sørreisa og Dyrøy. 5 år senere vendte vi du desverre syk. Hva tenker du om denne og som derfor nærer mye ensomhet. Å fornye tilbake til Oslo, hvor jeg var kalt til tjenesten visitasen i lys av at du ikke har vært på visitas pilegrimstradisjonene handler derfor først og som fakultetslektor ved Menighetsfakultetets hos oss før? sist om dette: Å bryte ensomhetens trollsirkel praktisk-teologiske seminar. Sannelig er det på tide at jeg får komme på og åpne nye veier til samlivets gleder. Etter 6 år ved MF ble IKO, (Institutt for visitas til Lade og Lademoen! Det er faktisk Kristen Oppseding) min arbeidsplass, før det eneste prestegjeldet av de 60 prestegjel- Vi har sett du benytter Ladestien til jogging prestetjenesten nord for Dovre kallet: I 1989 dene i Nidaros jeg ikke har gjestet med et slikt og trim, hva betyr det å ha en slik sti i byen begynte jeg som domprost i Nidaros. Siden ukelangt besøk. Jeg gleder meg til at ringen for deg personlig? den gang har Nidaros vært mitt bispedømme omsider skal sluttes! Turene langs Ladestien er blitt en umistelig og Trondheim min by. del av livet mitt. Intet mindre! Her fornem- Hva vet du om menighetene våre? mer jeg at livet mitt er samliv med alt som Hvor lenge har du vært biskop i Nidaros ? Jeg kjenner både Lademoen og Lade fra lever, mens I disse dager begynner jeg på mitt 15 år som mange besøk opp gjennom årene. Her får jeg Trondheimsfjorden synger sin ustanselige biskop. Det er nesten ikke til å tro! nøye meg med noen stikkord: To menigheter sang, noen ganger dempet med sordin, andre med hver sin profil og egenart, entusiastiske ganger kraftfullt og vilt. Da fylles jeg med Det finnes ingen egen skole for biskoper, der medarbeidere, både ansatte og frivillige, en takknemlighet og tenker: Gud, hvor du er god man kan samle kunnskap og kvalifisere seg for menighetsbarnehage som det er all mulig som lar meg oppleve alt dette! oppgaven med praktiske øvelser og veiled- grunn til å være stolt av, det samme gjelder ning. Kan du nevne noen egenskaper eller skole- kirke-samarbeidet. For ikke å glemme Har du en hilsen til menighetene i forkant av kunnskaper som du har fått særlig bruk for i samarbeidet med Sjømenns Aldershjem og en visitasen? bispeoppgaven? lang rekke andre institusjoner. Vi samles jo til visitas i påsketiden. Hva Og enda har jeg ikke nevnt de vakre kir- passer da bedre enn å hilse dere med et ord Jeg ser på hele livet mitt som en forberedelse kene, kirkegårdene og menighetssenteret på av apostelen, breddfullt av påske. “Jeg er til bispegjerningen. Lederskap lærte jeg mye Lade...... viss på at verken død eller liv, verken engler om gjennom oppveksten på Nordberg, ikke eller krefter, verken det som nå er eller det minst som speider og som ungdomsleder i Kan du si noe om dine forventninger til denne som kommer, eller noen makt, verken det menigheten. Interessen for mennesker har visitasen? som er i det høye eller i det dype, eller noen jeg vel arvet fra min far som var en ekstremt Jeg ser fram til en ukes medvandring med annen skapning skal kunne skille oss fra Guds utadvendt person. Det handler om noe så menighetenes frivillige og ansatte medarbei- kjærlighet i Kristus Jesus, vår Herre. (Rom grunnleggende som å møte ethvert menneske dere. Jeg gleder meg til spennende møter med 8,38-39) Det ordet gir klangbunn til alle våre med forventning. Far har jeg også å takke for alle som bygger og bor i bydelen. I fellesskap visitasdager. en oppvekst full av sang og musikk, også dét skal vi konkretisere hva det betyr at kirken i Vi takker en travel biskop for svarene og en utrustning for livet og tjenesten. Fra årene bydelen skal være en bekjennende, misjone- ønsker biskop Finn og hans følge hjertelig ved IKO og MF bærer jeg med meg et sterkt rende, tjenende og åpen folkekirke. velkommen til Lade og Lademoen menig- engasjement for trosopplæring og trosformid- Ved Lade kirke står en milepel som markerer heter. ling - grunnleggende utfordringer for kirken den gamle pilegrimsleia til Nidarosdomen. nettopp nå. Som en klangbunn under det hele Kan du dele noen tanker om hva pilegrimstra-