Møteinnkalling

Utvalg: Namdal regionråd Møtested: Namsskogan hotell Dato: 24.09.2018 Tidspunkt: 10:00

De faste medlemmene innkalles med dette til møtet. Den som har gyldig forfall, eller ønsker sin habilitet i enkeltsaker vurdert, melder dette så snart som mulig på telefon 913 08 579. Varamedlemmer møter etter nærmere innkalling.

Program for dagen

09.30 Oppmøte/kaffe 10.00 Velkommen til Namsskogan v/ordfører Stian Brekkvassmo 10.05 Behandling av saker 11.45 Lunsj 12.30 AtB, tiltak på kollektivfeltet. Orientering fra AtB – drøfting 14.00 Beinstrekk 14.15 Orienterings- og drøftingssaker - Namdalsstrategien, oppfølging og konkretisering i komiteene - Statusrapport fra komiteene og rådmannsforum

Sakliste

Utvalgs- Innhold saksnr PS 8/18 Visit Namdalen SA strategiplan 2018-2028 PS 9/18 Sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet PS 10/18 Søknad om forprosjekt - bioøkonomi PS 11/18 Retningslinjer for næringsfond av regionale virkemidler PS 12/18 Forslag til retningslinjer for NTE-fondet i Namdal regionråd PS 13/18 Endring i komitesammensetning PS 14/18 Signering av protokoller i Namdal regionråd

Namsos, 18.09.18

Amund Hellesø/sign. Ragnar Prestvik/sign. Leder Daglig leder

Sakliste

Utvalgs- Innhold saksnr PS 8/18 Visit Namdalen SA strategiplan 2018-2028 PS 9/18 Sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet PS 10/18 Søknad om forprosjekt - bioøkonomi PS 11/18 Retningslinjer for næringsfond av regionale virkemidler PS 12/18 Forslag til retningslinjer for NTE-fondet i Namdal regionråd PS 13/18 Endring i komitesammensetning PS 14/18 Signering av protokoller i Namdal regionråd

Saksmappe: 2018/9594-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Visit Namdalen SA strategiplan 2018-2028

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 14/18 17.09.2018 Namdal regionråd 8/18 24.09.2018

Innstilling 1. Namdal regionråd tar Visit Namdalen SAs strategiplan for 2018-2028 til orientering. 2. Namdal regionråd mener strategiplanen svarer på de spørsmål og forventninger kommunene stilte i forbindelse med omorganisering av selskapet høsten 2017. 3. Namdal regionråd forutsetter at aktivitet og bemanning i selskapet gjennomføres, og anbefaler at kommunenes bidrag, i tråd med dette, økes fra 2020 i samsvar med forslag til opptrapping i de kommunale vedtakene høsten 2017. 4. Namdal regionråd forutsetter at selskapets egne inntekter økes når opptrappinga er gjennomført, slik at kommunenes bidrag over tid kan trappes ned.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 5. Namdal regionråd tar Visit Namdalen SAs strategiplan for 2018-2028 til orientering. 6. Namdal regionråd mener strategiplanen svarer på de spørsmål og forventninger kommunene stilte i forbindelse med omorganisering av selskapet høsten 2017. 7. Namdal regionråd forutsetter at aktivitet og bemanning i selskapet gjennomføres, og anbefaler at kommunenes bidrag, i tråd med dette, økes fra 2020 i samsvar med forslag til opptrapping i de kommunale vedtakene høsten 2017. 8. Namdal regionråd forutsetter at selskapets egne inntekter økes når opptrappinga er gjennomført, slik at kommunenes bidrag over tid kan trappes ned.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Visit Namdalen SA strategiplan 2018-2028

Vedlegg: 1 Strategiplan Visit Namdalen

Saksopplysninger Region Namdal deltok aktivt i omorganiseringsprosessen i Visit Namdalen SA i 2017 for å styrke selskapets evne og kraft til å utvikle seg og være det samlende destinasjonsselskapet for reiselivsaktivitet i Namdalen.

Fram til 2018 har selskapet vært et prosjekt i Midtre Namdal samkommune – uten egne ansatte – ei ordning som måtte opphøre ved omorganiseringa.

Kommunene gjorde det i denne prosessen klart at deres bidrag i selskapet også skulle medføre økt innflytelse. Dette betinget en vedtektsendring. Fram til denne endringa hadde hver andelshaver 1 stemme i selskapet. Etter vedtektsendringa har andelshaverne stemmerett i henhold til sin omsetning i selskapet.

En ny finansierings- og tilskuddsmodell ble fremmet for kommunene, og det ble gjort så å si likelydende vedtak i kommunene om økte bidrag og forventninger til selskapets arbeidsform, oppgaver og strategier. Kommunene har også vært tydelige på at deres innflytelse i selskapet må ivaretas gjennom valg av styremedlemmer.

De fleste kommunene sluttet seg til dette forslaget til vedtak, med noen endringer og tilleggspunkter fra enkelte kommuner:

1. …… kommune støtter initiativet til en styrking av Visit Namdalen for å tydeliggjøre selskapets rolle som hovedaktør for reiselivsutvikling for og markedsføring av hele Namdalen - og forslaget om dominerende kommunal innflytelse i Visit Namdalen SA. Det forutsettes at dette skjer gjennom vedtektsendring i samvirkeforetaket slik at stemmerett fordeler seg etter andelshaveres «omsetning i selskapet» (kfr § 38 i samvirkelova). 2. ……. kommune slutter seg til foreslått forretningsmodell og finansieringsplan som forutsetter opptrapping til ønsket bemanning og arbeidsoppgaver innen 2-4 år og tegner serviceavtale i samsvar med disse forutsetningene. 3. For 2018 yter …….. kommune i samsvar med finansieringsplanen et tilskudd på kr. …. (se tabell i forretningsmodell) 4. Det forutsettes at selskapet innen 1. juli 2018 har avklart med nytt regionråd i Namdalen om hvordan og når opptrapping til full drift i selskapet skal skje og at selskapet utarbeidet en strategiplan som tydelig definerer selskapets ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver.

Fra Overhalla og Vikna kom det et tilleggspunkt om at det innen 1. juli 2018 skulle avklares med alle eierinteressene en revidert forretningsplan for selskapet, og at selskapet tydelig definerer ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver. Forretningsplanen forutsetter som minimum å inneholde markedsanalyse som tydeliggjør selskapets potensial ut i fra Namdalens forutsetninger og kvaliteter, vurdering av markedsrolle, plan for bærekraftig økonomi i selskapet og derigjennom mulig exitpunkt for kommunene innen 5-7 år.

Gjennom første halvår 2018 har Visit Namdalen SA tilsatt reiselivssjef, flyttet inn i egne lokaler i Namdalshagen, og avsluttet regnskapsførsel i samkommunens regi. Våren er benyttet til strategiarbeid i styrets regi. Frist for levering av selskapets strategiplan er av regionrådets daglige leder akseptert utsatt til ultimo august.

Styret i Visit Namdalen SA er bedt om å orientere om status for selskapet generelt og strategiplanen spesielt i arbeidsutvalgets møte 17. september.

Vurdering Visit Namdalen SA fikk av kommunene frist til 1. juli 2018 til å svare på hvordan og når opptrapping til full drift i selskapet skal skje og at selskapet utarbeidet en strategiplan som tydelig definerer selskapets ambisjoner, strategier og arbeidsoppgaver.

Selskapet har siden oppstart ved nyttår 2018/2019 hatt mye fokus på bemanning og etablering av nye selskapsrutiner. Arbeidet med strategiplan har pågått fra mai 2018. Sekretariatet i Namdal regionråd har akseptert at fristen er utsatt til slutten av august da dette ikke har noen praktisk betydning med hensyn til presentasjon for – og behandling i – regionrådet.

AU og senere regionrådet må ta stilling til om Visit Namdalen SA oppfyller de forventninger og krav kommunene stilte i sine vedtak i 2017.

Miljømessig vurdering Fra Overhalla og Vikna er det i vedtakene forutsatt at Visit Namdalen innarbeider et fokus på bærekraftig reiseliv i Namdalen i strategiplanen. Dette anses ivaretatt gjennom det framlagte forslaget til strategiplan.

Namdalen som reisemål mot 2028 Strategiplan 2018 – 2028

Visit Namdalen – Vi løfter i flokk!

1 INNLEDNING

Namdalen er en relativt ung reiselivsdestinasjon med mange unike muligheter mht. de naturgitte forutsetninger. Videre så har Namdalen som kjent sine konkurransefortrinn knyttet til friluftsliv og fiske i elv, sjø og fjellvatn. Regionen oppleves som urørt, frisk og attraktiv. Noe som er et godt utgangspunkt for å tilby unike og naturbaserte opplevelser. Namdalen er preget av en sterk optimisme, fellesskapstanke, god samhandling og levende lokalsamfunn.

Visit Namdalen har et nært og godt samarbeid med Namdal Regionråd og har en felles ambisjon om å jobbe for en bærekraftig utvikling av reiselivet til det beste for næringen, arbeidstakere og samfunnet. Med en bærekraftig utvikling menes å se en langsiktig helhet samt og jobbe for å ivaretar områder som kultur, natur, samfunnsbygging og økonomisk verdiskaping.

En stor milepæl for reiselivet og kommunene ble nådd, da destinasjonsselskapet Visit Namdalen ble etablert høsten 2013. Reiselivssamarbeidet i Namdalen består av rundt 85 andelshavere. Herav de 12 kommunene Namsos, Overhalla, Fosnes, Flatanger, Leka, Nærøy, Vikna, Grong, Høylandet, Namsskogan, Lierne og Røyrvik (Namdalseid kommune har vedtatt å ikke være med). Selskapets hovedfokus er å løse fellesoppgaver for reiselivssatsingen i Namdalen som salg og markedsføring, initiere produktutvikling, sikre gode rammevilkår samt være et kompetanseorgan for næringen og kommunene.

Visit Namdalens visjon er - Aktive Namdalen – best på opplevelser innen FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP!

Hovedmålet for Visit Namdalen er å løfte opplevelsesnæringen gjennom å: 1. bygge en sterk merkevare og godt omdømme 2. utvikle Namdalen som reisemål gjennom å drive ulike utviklingsprosjekt 3. få flere besøkende til å bli lengre 4. få folk kommer igjen og igjen 5. at de anbefaler Visit Namdalens opplevelser til venner og kjente 6. øke den lokale verdiskaping i reiselivet 7. øke reiselivsbasert sysselsetting 8. skape flere unike og kvalitativt gode kundeopplevelser i regionen

I 2017 gjennomførte Visit Namdalen, med Region Namdal i spissen, en prosess med sine eiere. Det ble utarbeidet en ny og langsiktig forretningsmodell, basert på de positive erfaringer som er høstet fra Helgelandsmodellen. Forretningsmodellen ble vedtatt under en ekstraordinær generalforsamling i Visit Namdalen 1.12.17, og gjeldende fra 1.1.18. Eierkommunene behandlet og vedtok modellen høsten 2017/våren 2018. Modellen er delt inn i en to trinns opptrapping. Første fase i 2018-2019 med 2 årsverk og neste fase med en opptrapping til 4 ansatte fra 2020 - 2021.

Strategiplanen gjelder for perioden 2018 – 2028 , og har som hovedhensikt å være et styringsverktøy som skal bidra til at reiselivet og kommunene jobber mot samme mål i et langsiktig perspektiv. Gjennom en samlet destinasjon og en tydeligere profil fortsetter Visit Namdalen å ta en koordinerende rolle i region slik at Namdalen utvikles som reiselivsdestinasjon. Denne planen er utarbeidet i tråd med Visit Namdalens Identitetstrategi fra 2012 samt føringer fra Trøndelag Reiseliv og Visit Norway.

Visit Namdalen – VI LØFTER I FLOKK,

Namsos 30. august 2018

Bente Snildal Reiselivssjef

Hilde Bergebakken Skjalg Åkerøy Alf Ebbe Andersen styreleder nestleder styret styremedlem

Trygve Ebbing Camilla Birkeland Anne Grethe Eriksen Hans Oskar Devik styremedlem styremedlem 1. varamedlem styret 2. varamedlem styret 2 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 FORMÅL Visit Namdalen skal arbeide for en bærekraftig utvikling av reiselivet i Namdalen til det beste for bedrifter, arbeidstakere og samfunnet. En bærekraftig utvikling er en langsiktig helhet som ivaretar områdene kultur, natur, samfunnsbygging og økonomisk verdiskaping. VISIT NAMDALENS VISJON Aktive Namdalen – best på opplevelser innen FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP! SLAGORD Internt: Visit Namdalen – vi løfter i flokk! VERDIER Barsk, naturnær og ekte

FR FRILUFTSLIV FISKE FELLESSKAP

3 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 VISIT NAMDALEN - 4 STRATEGISKE MÅLOMRÅDER

1. Opplevelser - FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP

2. 4 STRATEGISKE 4. Bærekraftig reiseliv MÅLOMRÅDER Verdiskaping - natur, mat, kultur

3. Synlighet – salg, markedsføring, merkevarebygging

4 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 MÅLOMRÅDE 1 – Opplevelser innen FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP

I 2028 er Visit Namdalen beste tilbyder i landet på helårlige opplevelser innen spydspissene FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP. Dette kjennetegnes ved en sterk merkevare, et økt omdømme, økt kompetanse, flere naturbaserte og salgbare opplevelser og økt tilgjengelighet. Dette har bidratt til flere besøkende til regionen. Namdalen er et levende sted der lokalbefolkningen er et godt vertskap, har kunnskap om, stolthet rundt og eierskap til FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESSKAP og hva regionen har å tilby. Dette oppnår vi gjennom: Da må vi

1.1.1 Kommunene og aktørene jobbe mot samme mål 1.1 1.1.2 Fortsette å styrke samspillet mellom aktørene og kommunene At Visit Namdalen tar en 1.1.3.Utvikle et sterkt destinasjonsselskap koordinerende og samlende rolle 1.1.4 Mobilisere slik at flest mulig aktører er med i Visit Namdalen 1.1.5 Opprettholde de møteplasser som er skapt for samhandling nettverksbygging, inspirasjon og erfaringsutveksling 1.2.1 Sørge for kompetanseheving innen produktutvikling, segmentering av markedet og markedsføring 1.2.2 Utvikle enkle verktøy innen produkt- og konseptutvikling Konsept 1 – Friluftsliv: o Stimulere til områdevis tilrettelegging for allsidig friluftsliv hele året o Utvikle Namdalen til «Midtskandinavisk vandreeldorado» gjennom å være en aktiv pådriver i utviklingen av turmål innen de tre valgte områder: 1) Turer med sentrum som utgangspunkt (car-walks), 2) Våre 3 nasjonalparker, 3) Fra kyst til fjell 1.2 Konsept 2 - Fiske: At Visit Namdalen er en pådriver i - Segmentert produktutvikling innen kategoriene laksefiske, sjøfiske og innlandsfiske produktutviklingen - Segmentert produktutvikling mot målgruppen den lidenskapelige, amatøren og familien - Spisse utviklingen av eksklusive produkter for maksimering av verdiskapingen Konsept 3 – Fellesskap: - Å utvikle og tilby bærekraftige opplevelser i pakt med natur, dyreliv, mat og kultur med fokus på berikelse og felleskap - Utnytte den nye nasjonale besøksstrategi for nasjonalparker - Utvikle konsept innen «Meet the locals» (møt lokalbefolkningen)

1.3.1 Utnytte mulighetene rundt USP (unique selling point): o Vandring o Namdalskysten o Leka – Internasjonal status som Norges Geologiske Nasjonalmonument o Sykkelturisme o Øyhopping 1.3 o Sør-Gjæslingan – Nasjonal status som eneste fredete fiskeværkulturmiljøet i Norge Utnytte Namdalens fyrtårn til økt o 3 nasjonalparker synlighet nasjonalt og internasjonalt o «Dark Sky» o Bird watching o «Matauke» innen fiske o Oppleve en Smak av Namdalen – lokalmat og reiseliv o NSB-prosjektet o Turistmagneten Namsskogan Familiepark med ville dyr på ekte o Unike overnattingsskonsept o Dyresafari 1.3.2 Målrettet markedsføring gjennom personas-segmentering 5 1.3.3 Gjennom samhandling med de ulike aktører MÅLOMRÅDE 2 – Bærekraftig reiseliv - natur, mat, kultur

I dagens virkelighet er det å sikre reisemålets bærekraft og verdiskaping i ferd med å bli et grunnleggende behov og sentralt mål. Dette løses ikke primært gjennom markedsføringsoppgaver, snarere gjennom en smart forvaltning av ressursene og en omforent målstyring. Innen 2028 har Namdalen utarbeidet en masterplan etter Innovasjon Norges Hvitebok og er et bærekraftig reisemål.

Dette oppnår vi gjennom: Da må vi

2.1.1 Legge til rette for helårlig reisemålsutvikling ved at Visit Namdalen samarbeider med Namdal Regionråd om utarbeidelse av en felles masterplan for Namdalen, basert på Innovasjon Norges Hvitebok for reiseliv 2.1.2 Utvikle lokalmatkonseptet som en viktig spydspiss for Visit Namdalen 2.1.3 Utvikle og løfte vertskapsrollen ved å ta i bruk lokalkunnskap 2.1 2.1.4 Starte opp et pilotprosjekt som jobber med Merket for Bærekraftig Reisemål for Namdalen At Namdal Regionråd og Visit 2.1.5 Utvikle Visit Namdalen til en vandrevennlig destinasjon Namdalen tar et felles grep 2.1.6 Miljøbevisste valg for å ivareta natur- og kulturarven som konkurransefortrinn 2.1.7 Bedre ressursutnyttelse og lønnsomhet for virksomhetene 2.1.8 Øke bevisstheten rundt tålegrensen

2.2 2.2.1 Iverksetting av kompetansehevende kurs innen målområdene Kompetanseheving 2.2.2 Kompetanseheving innen bærekraft som bidrar til økt bevissthet der det bl.a. utarbeides en felles strategi og øker samarbeidet mellom aktørene og kommunene

2.3.1 Utnytte den unike natur og kultur til nyskaping og produktutvikling for å skape et reiselivstilbud som oppnår høy pris i internasjonalt marked 2.3 2.3.2 Gjennomføre utviklingsprosjekter innen mat, natur (vandring, sykkel, kajakk), kultur samt produktutvikling Produktutvikling, prising, marked

6 MÅLOMRÅDE 3 – Synlighet - salg, markedsføring, merkevarebygging

Innen 2028 har Visit Namdalen utviklet en sterk og tydelig merkevare innen våre spydspisser - FRILUFTSLIV, FISKE, FELLESKAP. Namdalen har sammen med Trøndelag Reiseliv jobbet målrettet med markedsføringen, som igjen har bidratt til økt synlighet for aktørene mot et betalingsvillig marked. I felleskap er det laget unike ”omdømmeraketter” som produktpakker, arrangementer, rundturer, nye opplevelser og oppgradering av eksisterende opplevelser som er attraktive for målgruppen. Disse opplevelsene skal sette Visit Namdalen på det mentale kartet. Besøkstallene til Namdalen er doblet. Dette oppnår vi gjennom: Da må vi:

3.1.1 Merkevare 3.1.1.1 Fortsette å bygge merkevare og gjøre Namdalen mer synlig jfr. Visit Namdalens merkevarestrategi 3.1.1.2 Gjennomføre prosjekt innen produksjon av film og foto samt bygge opp et arkiv – hele året 3.1.2 Produktutvikling 3.1.2.1 Utvikle unike ”omdømmeraketter” som produktpakker, arrangementer, rundturer, nye opplevelser og oppgradering av eksisterende opplevelser som er attraktive for målgruppen. Disse opplevelsene skal sette Visit Namdalen på det mentale kartet 3.1.2.2 Kontinuerlig produktutvikling/produktforbedring og innovasjon er helt sentralt i arbeidet med å bygge opp merket Visit Namdalen. 3.1.3 Nettverk/møteplasser 3.1.3.1 Gjennomføre 2 årlige nettverksseminar 3.1 3.1.3.2 Opprette et markedsråd bestående av reiselivsaktører Målrettet kommunikasjon og 3.1.3.3 Opprette et koordinert faglig og sosialt utviklingsorientert nettverk som kan samarbeide om pakking, rundturer innen mat, natur kultur og markedsføring aktivitetsbaserte opplevelser 3.1.3.4 Avklare rolledeling og samarbeidsmuligheter med lokale og regionale reiselivsorganisasjoner 3.1.4 Kommunikasjon/PR 3.1.4.1 Bruke nye innsalgsmåter til media for å få PR/omtale i andre og nye medier 3.1.4.2 Jobbe for status som den prioriterte salgskanalen for reiselivet i Namdalen 3.1.4.3 Posisjonere Visit Namdalen som innovativ og nyskapende i markedsføringstiltak og i en form der vi oppfattes som unik og annerledes nasjonalt og internasjonalt 3.1.4.4 Jobbe for å få store TV- og filmproduksjoner til regionen 3.1.4.5 Øke synlighet internasjonalt om Namdalens mangfoldige tilbud på opplevelser. 3.1.4.6 Produkter og tjenester innenfor reiselivsdestinasjonen skal være de fysiske bevis for den stedsidentitet som man har som ambisjon å bygge opp rundt Visit Namdalen. 3.1.4.7 Bedre samhandling mellom kommuner og aktørene 3.1.4.8 Utarbeide flere kart som er tilgjengelig for vandreturisten

3.2.1 Markedsføring, salg og booking 3.2.1.1 Markedsføre opplevelser som gir «value for money» 3.2.1.2 I samarbeid med Trøndelag jobbe med utvalgte turoperatører og «influences» mot prioritere marked/personas 3.2.1.3 Flere salgbare produkter gjennom bedre distribusjon og øke tilgjengeligheten på de digitale flater 32.1.4 Implementering av online booking 3.2 3.2.2 Markedsføring/salg Økt salg og tilgjengelighet 3.2.2.1 20 % årlig økning i trafikken inn til Visit Namdalens nettportal www.visitnamdalen.com 3.2.2.2 Implementering av booking på www.visitnamdalen.no 3.2.2.3 Sørge for at det er «kort vei» fra inspirasjon på de digitale flaten til VisitNorway.no og Trondelag.com til bookbare produkter på Visit Namdalen.com 3.2.2.4 Mer effektiv utnyttelse av eksisterende samt utvikle nye markedsføringskanaler (digitalt og fysisk) 3.2.2.5 Øke antall gjester på direkte flyrute mellom Oslo og Namsos/Rørvik 3.2.3 Samordning av Turistinformasjonene i Namdalen 3.2.3.1 Initiere og gjennomføre et prosjekt som skal utvikle fremtidens turistinformasjon i Namdalen, med mål om å bli Trøndelags mest moderne og effektive7 – her skal man få «look to Namdalen-feeling. MÅLOMRÅDE 4 – Verdiskaping

Innen 2028 er oppslutningen rundt Visit Namdalen stor blant reiselivsaktører innen mat, natur og kultur, andre næringer samt kommunene. Selskapet har vokst seg robust nok til å gjennomføre de tiltak for å oppnå de mål som er satt om økt verdiskaping og lønnsomhet i reiselivsnæringen.

Dette oppnår vi gjennom: Da må vi:

4.1.2 Tilby kompetansehevende kurs innen 4.1 o Opplevelsesøkonomi Ei kompetent og målrettet o Vertskap reiselivsnæring o Pakking o Salg/markedsføring

4.2.1 Jobbe med å øke verdiskapningen fra hytteturister (handlingsplan private turister) 4.2.2 Jobbe med å øke verdiskapingen fra innbyggerne 4 .2 4.2.3 Synliggjøre reiselivsnæringens ringvirkninger ved å gjennomføre en ringvirkningsanalyse Samhandling mellom Namdal Regionråd, 4.2.4 Opprette et strategisk råd som skal stimulere til samhandling mellom næringslivet og det offentlige innen reiseliv, natur, mat og kultur kommunene, Visit Namdalen og 4.2.5 Være et talerør for næring i spørsmål rundt skilting av veier (eks. Asphaugen) reiselivsaktørene 4.2.6 Være en aktiv pådriver for bedre tilbud innen offentlig kommunikasjon samt bli en høringsinstans 4.2.7 Uttale oss saker som omhandler infrastruktur som flyplass, jernbane, hurtigbåt, E6, tilbringertjeneste, direktefly Oslo – Rørvik/Namsos 4.2.8 Initiere og drive ulike utviklingsprosjekter innen natur, mat og kultur 4.2.9 Være en aktiv pådriver for bedre tilbud innen offentlig kommunikasjon samt bli en høringsinstans 4.2.10 Initiere samarbeid om en Masterplan for Namdalen i samarbeid med Namdal Regionråd iht. til Innovasjon Norges Hvitebok for reisemålsutvikling, slik at strategiene koordineres med tanke på regionens utvikling av det totale tilbudet, tilgjengelighet, bærekraft, marked og verdiskaping. I en Masterplan inngår steds- og prosessutvikling, opplevelse utvikling, næringspolitikk og kommunikasjon. Masterplan må verifiseres i kommunenes plannivå

4.3.1 Jobbe for større prosentvis vekst enn landsgjennomsnittet 4.3.2 Årlig øke samlet kommersiell overnattinger på 5 % totalt (nordmenn/utland + hotell/ camping/hytter/rorbuer. 4.3.3 Være et talerør for reiselivsnæringen og det offentlige og motsatt 4.3 4.3.4 Stimulere til økt dekningsbidrag pr. besøkende Gode vilkår for verdiskaping, bærekraft 4.3.5 Stimulere til økt regional verdiskaping for reiselivsaktørene og arbeidsplasser 4.3.6 Visit Namdalen skal bidra til å skape nye arbeidsplasser 4.3.7 Initiere et samarbeide med andre bransjer enn reiseliv 4.3.8 Utnytte regjeringens strategi for samarbeid mellom kultur og reiseliv, og se på muligheter rundt de ulike arrangement i Namdalen 4.3.9 Jobbe for å tilgjengeliggjøre de ulike vandreruter/badeplasser slik at startpunkt og parkering har sentral beliggenhet ved et «kassaapparat» samt muligheter for å kommet seg dit med offentlig transport (buss, ferje etc.) 4.3.10 Årlige utvikle og synliggjøre 20 nye salgbare og bookbare produkter innen 2022

8 Visit Norway

Trøndelag Reiseliv

Visit Namdalen

9 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 VISIT NAMDALEN - ORGANISASJONSKART

Årsmøtet

Styret

Daglig leder

Markedsråd Strategisk råd

Reisemålsutvikling/ Vertskap Marked prosjekt

₋ Turistinformasjon ⁻ Markedsføring som ⁻ Vandring ₋ Oppdatering nettportal visningsturer, messer ⁻ Lokalmat ₋ Salg ⁻ Digitale kampanjer ⁻ Produktutvikling ₋ Booking ⁻ Sosiale media ⁻ Sykkel ₋ Distribusjon av brosjyre ⁻ Brosjyre/Reiseguide ⁻ Opplevelser ₋ Medlemsoppfølging ⁻ Pakking

10 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 STYRET / STRATEGISK RÅD / MARKEDSRÅD Sammen skal vi la oss inspirere til en utvikling av Namdalen som bærekraftig reisemål, utvikle av selskapet Visit Namdalen og bidra til lokal verdiskaping i reiselivet gjennom engasjement, framsnakking og samhandling. Dette skal vi gjøre gjennom å fortsette å ha et aktivt styre, samt nå å etablere et strategisk råd og et markedsråd.

STYRET I VISIT NAMDALEN Sammensetning: • Styret består av 5 personer og 2 varemedlemmer som velges på årsmøtet iht. vedtektene Mandat/oppgaver: • Styrets i Visit Namdalen SA har ansvar for å: – tilsette daglig leder – organisere virksomheten – fastsette planer for utvikling, drift og budsjett – fastsetter retningslinjer – påser at drift og regnskap er gjenstand for betryggende kontroll • Styret fremlegger årsrapport, regnskap og planer for årsmøtet.

STRATEGISK RÅD Bilde av dagens styret på strategisamling - Mo Gård, Salsnes Sammensetning: • Rådet skal være sammensatt av personer fra ulike deler av reiselivsnæringens verdikjede i Namdalen, herunder alle næringer som skaper opplevelser og som brenner for å utvikle Namdalens • Rådet kan ha inntil 8 medlemmer og oppnevnes av styret i Visit Namdalen, med en funksjonstid på 2 år Mandat/oppgaver: • Gi råd om strategisk faglig utvikling for å oppfylle reiselivssatsingens mål • Gi råd om innretningen og kvaliteten på reiselivssatsingen • Gi råd og anbefalinger om evalueringer av Visit Namdalens tjenester til reiselivsnæringen • Rådet møtes 1 – 2 ganger i året • Sekretariatsfunksjon ivaretas av selskapets administrasjon

MARKEDSRÅD Sammensetning: • Markedsrådets medlemmer består av aktører fra reiselivet • Markedsrådet kan komme med forslag på sammensetning av rådet, som oppnevnes av styret • Markedsrådet kan ha inntil 10 medlemmer, med en funksjonstid på 2 år Mandat/oppgaver: • Markedsrådet skal i fellesskap bidra til og forvalte profilmarkedsføringen av Namdalen • Markedsaktiviteter nedfelles i en årlig markedsplan. I fellesskap og enkeltvis skal medlemmene bidra til å initiere og gjennomføre de tiltak som fremgår i markedsplanen, både på destinasjonsnivå og aktørnivå. Samarbeidet skal være langsiktig, og vedtak som er fattet i markedsrådet er forpliktende. • Markedsrådet skal utveksle kunnskap og informasjon av felles interesse for reiselivet i Namdalen • Markedsrådet møtes 2 ganger i året

11 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 TURISTINFORMASJON OG SALG

Kommuner som satser på reiseliv må ta ansvar for hvordan de håndterer vertskapsrollen. Dette er et offentlig ansvar. Kommunen kan velge å ivareta sin vertskapsrolle gjennom en turistinformasjon som kan betjene både tilreisende og egne innbyggere.

Visit Namdalen har påtatt seg ansvaret for å utføre regionens førstelinjetjeneste overfor turister som kommer til regionen, samt sørge for at turistene som kommer hit alltid føler seg velkommen og får den hjelp de søker. Dette innebærer at man vurderer opprettelse av flere regionale helårsåpne turistinformasjoner med digitale løsninger, et kompetent og lokalkjent personale samt utvikling og distribusjon av informasjonsmateriell, salg, hjelp til turpakking, booking o.l.

Visit Namdalen skal: • Koordinere helårsåpne regionale turistinformasjoner med digitale løsninger. • Sørge for at alle turistinformasjoner i regionen gir oppdatert informasjon omkring alle tilbud i hele Namdalen • Kvalitetssikre opplæringen av de ansatte i turistinformasjonene. Dette inkluderer gjennomføring av visningsturer før sommersesongen starter. • Foreta brosjyredistribusjon samt sikre digital informasjonstilgang. • Gi innspill på skilting ovenfor myndigheter og reiselivsaktører. • Tilby oppdatert informasjon om regionens tilbud både gjennom sin hjemmeside og ved ulike ubetjente stasjoner utplassert i regionen • Utvikle og styrke samarbeidet med alle lokale sesongåpne turistkontorer i Namdalen. • Utvikle, produsere, og distribuere informasjonsmateriell. • Forestå pakking, salg, booking o.l.

Visitor center Manchester

12 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 TRENDER 1

Kunden • Fra produktfokus til kundefokus. Kundeinnsikt er den nye, viktigste konkurransefaktoren og vi må kunne beskrive og systematisere kundenens behov. • Personlige relasjoner. Turisten ønsker å bli kjent med en kultur gjennom godt vertskap, lokalbefolkning, mat og opplevelser. • Personlig bidrag og samfunnsbygging. Økt oppmerksomhet på bærekraft. F.eks. turisten er med å samle søppel på Svalbard. • Hvilke behov er viktigst – Gi kunden „reason to go“ og jobb med hele kundereisen. Fra produktutvikling, kommunikasjon, salg, vertskap og kunden må bli involvert i alle ledd. • Beboere og besøkende viktig. Reiselivet er og må være til både for beboerne og besøkende. • Alenereising. Stadig flere reiser rundt på egen hånd. Mange deltar på kurs, trening-camp eller pilgrimsvandring. Opplevelsen • Opplevelsen er viktigere enn reisemålet. • Lokalmat gir merverdi. Kunden etterspør lokalmat • Transformative opplevelser. Vi begynner å ha sett og gjort så mye, at vi vil ha noe annet en sightseeingturen. Vi søker reiser som virkelig gjør noe med oss. F.eks. lære deg spanske eller utfordre komfortsonene. • Utenfor allfarvei. Turistene blir også lei av å ferdes på steder med altfor mye trengsel og søker steder for å unngå masseturisme. • Sterk og sunn-bølgen fortsetter. Vi vil gå enda mer på tur, både på kjente og ukjente stier. • Norske matopplevelser. Norge har en flust med verdensmesterkokker, noe av verdens beste sjømat og oster i verdensklasse. • Jakten på snøen. Grønne vintre i lavlandet får nordmenn til å valfarte opp i høyfjellet på jakt etter snø, for vi skal ut på ski. Utlendinger ser på snø som eksotisk.

Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 13 TRENDER 2

Struktur/markedsføring • Merkevarebygging handler om relasjoner. Sette riktige mennesker i stand til å dele personlige merkevarehistorier til en større krets av mennesker. • Fra markedsføring til tilrettelegging. Å utvikle og sette lys på riktige typer opplevelser og å engasjere riktige type kunder ved å fortelle de riktige reisemålshistorier til riktig folk til rett tid. • Segmentering. Dele opp markedet i grupper med likeartede behov og egenskaper. Disse gruppene er identifiserbare, forskjellig fra hverandre og målbare. • Endrings- og innovasjonskultur. Evenen til å stå i endringer og jobbe mellom ulike interessefelt blir nødvendig. • Det blir for dyrt å holde på alene. Det spås økt eier- og samarbeidskonsolidering med nettverk, møteplasser og delekultur. • Mer samarbeid mellom store og små er en sterk trend. Eks. mellom store hoteller og destinasjonsselskap. • Kommunene som alliert. Kommunenes suksess måles i vekst i innbyggertall, og ingen får flere innbygger uten flere private arbeidsplasser. • Hele landet hele året. Reiselivet utvikles mot flere skuldersesonger og mer varierte produkter. Lokale innbyggere, næringsliv og ferierende er tre likestilte bein som reiselivet står på. • Døgnet rundt-bransjer vs. 8-16 bransjer. Lovverket er tilpasset 8-16-bransjer som industri og hvitsnipp, mens servicebransjer er døgnet rundt-bransjer som er opptatt av å jobbe når kunden er der. • Servicesektorens tidsalder. IT, reiseliv og service er den eneste delen av privat sektor som kan øke antall arbeidsplasser. • Hvilke private sektorer kan få flere i jobb? Blant annet reiseliv. Gapet mellom fallende oljeinntekter og økte eldreutgifter betyr at flere må i jobb. • Ungdom som vil jobbe. Som en av få åpne ungdomsbransjer har reiselivet et stort rekrutteringsfortrinn. • Unge ledere. Bransjer som gir ungdom lederoppgaver raskt, er attraktive. • Sosiale media. Er en stadig viktigere drivkraft for politisk på virkning.

Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 14 NAMDALENS HOVEDMARKED

GEOGRAFISK MARKED SEGMENTERING

Norge: Ferie og fritid: • Namdalen og Trøndelag • Øst- og innlandet fra Osloområdet Personas: • Nord-Norge • Lidenskapelig • Amatør Utlandet: • Familie • Sverige – Stockholmsområdet og nærområdet • Tyskland Nisjemarked - hele året: • Friluftsliv, Fiske, Fellesskap Sekundære markeder: • Vandring (SE, DK, NL, DE) • Danmark • Sykling • Storbritannia • Kajakk • Nederland • Tur- og skigåing • Arrangementsturisme Fremtidige: • Matopplevelser • Asiatisk • Guidede turer og safari

Sesong: • Fra fokus på sommersesongen til nå å fokusere på hele året

15 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 ØKONOMI

Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 16 VEDLEGG

A) SWOT B) OSTERWALDER OG KOMMENTARER TIL OMRÅDENE C) VISIT NORWAY OG MARKEDENE D) VISIT NAMDALEN MERKEELEMENTER OG DESIGNPROFIL

17 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 VEDLEGG A - SWOT

18 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 SWOT-ANALYSE del 1

Visit Namdalen har sett på hvordan vi kan styrke våre sterke sider og redusere våre svake sider, utnytte mulighetene våre og avverge trusler.

Styrker Muligheter

Namdalen/Trøndelag Namdalen/Trøndelag • Variert og vakker natur • Produktutvikling, pakking • Norge i miniatyr • Kompetanseheving • • Matauke - fiske Samarbeid mellom aktører • Mer natur, kultur og lokalmat • God lokalmat • Utvikling og bedre utnyttelse av markedsføringskanaler • Profil digitalt, SoMe, brosjyrer, visningsturer etc. • Samhandling mellom kommunene • Flere kart tilgjengelig for turisten • Infrastruktur (flyplass, jernbane, hurtigbåt) • E6 • Tilbringertjeneste • NSB samarbeid • E6 • Namsskogan Familiepark som turistmagnet • 3 nasjonalparker • Direktefly fra Oslo til Rørvik/Namsos • Fra kyst til fjell • Uante muligheter mht. samarbeid med alle bransjer • Aktivitetsmangfold • Lakseelver • Arrangementsregion • Mange merkede turløyper • Stillhet • Ville dyr på ekte i Namsskogan • Dark sky • Strategisk samarbeid med Trøndelag Reiseliv og Visit Norway + Visit • Bird waching Norway APP • Bærekraftig utvikling Nasjonalt: • Utnytte innbyggeren som vertskap/ambassadør • Politisk stabilt nasjon • Jobbe med stoppeffekt • Trygghet Nasjonalt: • Ren natur • Global oppvarming (villere, våtere, vakrere) • Lite forurensing • Utnytte samarbeid med Trøndelag Reiseliv og visit Norway enda mer

19 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 SWOT-ANALYSE del 2

Svakheter Trusler • Skilting • Manglende oppslutning i Visit Namdalen blant kommuner og • Tilgjengelighet mht. å komme seg til Namdalen bedrifter • Manglende ressurser i Visit Namdalen til å gjennomføre planer • For få tilgjengelige pakker/produkter • Global oppvarming • Dårlig tilrettelegging (parkering etc.) • Økt plastforsøpling • Trenger mye lokalkunnskap for å orientering seg • Infrastruktur, uforutsette hendelser kan stoppe turisttrafikken • Namdalen er lite kjent enda • Sårbar kommunikasjon • Gjennomkjøring • Valutakurs • Mange små reiselivsaktører som ikke klarer å leve av inntjeningen • For få salgbare produkter • Infrastruktur, kommunikasjon, rutetider • Visit Namdalener er lite kjent • Ingen samordning av turistkontor i Namdalen

20 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 VEDLEGG B - OSTERWALDER OG KOMMENTARER TIL OMRÅDENE

21 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 Visit Namdalen (VN) – ORIGINAL - Forretningsmodell Turisten/be drifter 2018 - 2020 Versjon 1 av 23.10.17 v/StyretVN

Partnere Hvilke partnere og leverandører samarbeider vi med for å Kjerneaktiviteter Verdiløfte Kunderelasjon Kundesegment 8 Hvilke kjerneaktiviteter må vi selv utføre for å kunne levere vårt verdiløfte? Hvordan skaffe kunder? Hvordan beholde? Hvordan kunne levere vårt verdiløfte? Hva bidrar de med? Strategiske 7 Hva tilbyr vi kundene? Hvilke nytte skaper2 vi for 4 Hvorfor vil de kjøpe? Viktigste du gjør? Salg, produksjon, nettverksbygging….. 1 øke omsetningen? allianser? Leverandører? kundene? Hvilke behov dekker vi? Kom frem til en Bedrifter: Bedrifter: Bedrifter: setning, pay off. Hvilke behov dekker vi for hvem på Bedriften: • Finansører • Dialog • Drifte og utvikle markedsverktøy hvilken måte. Hva er hovedsatsning. Dette skal brukes • Synlighet i markedet • Andre destinasjoner, landsdelsselskap, • Kunnskap • Salg, markedsføring i markedsføringen. Merkets personlighet. • Kompetanse/veiledning nasjonale selskap • Kvalitet, profesjonalitet • Lage møteplasser for nettverksbygging Bedrifter: • Møteplass, nettverk • Lokale organisasjoner (eks. Visit Lierne) • Kapasitet, ressurser • Inspirere og motivere «VN gir tilgang til nye marked gjennom de offisielle • Informasjon • Media • Pris (riktig pris, til riktig kunde, til riktig tid) • Samordne, koordinere, bindeledd markedskanaler og har markedskunnskap som skaper • Innsalg Turisten: • Tilpasning av tjenester Turisten: merverdier for bedriften». • Bindeledd bedrift/kommune • Reiselivaktører Turisten: • Informere • Markedsapparat • Koordinering (messe, mf) • Andre servicebedrifter • Vertskap • Inspirere • Flere kunder Turisten/gjesten: • Kommunen (eks. infrastruktur etc.) • Tilgjengelighet, kapasitet • Selge • Økt omsetning • Opplevelser • Turistinformasjonene • Mangfoldig vareutvalg Fremtiden, etter 2020 • Økt synlighet • Inspirasjon Fremtiden, etter 2020: • Kunnskap • Kommunisere • Stordriftsfordeler • Reiselyst • Film, foto, TV, TV-program • Kvalitet, profesjonalitet • Selge • Veiledning/reiselivskompetanse • Kunnskap Kommuner – ny partner • Pris (riktig pris, til riktig kunde, til riktig tid) • Initiere produktutvikling, • Arena for reiselivet • Aktiviteter Fremtiden, 2020 Turisten: • Opplevelsespakker • Utvikle våre produkter/tjenester «I Namdalen lover vi deg FISKE, FRILUFTSLIV, • Rundreiser • Merkevarebygging FELLESSKAP (FFF) bedre en noen annen destinasjon i Fremtiden, etter 2020 • Produktutvikling landet» • Booking/betalingsformidling • Kunnskap • Turistinformasjoner • Trygghet • Opplevelser 10 NøkkelressurserHvilke nøkkelressurser trenger vi for å kunne oppfylle vårt verdiløfte?6 Kapital, Fremtiden, etter 2020: «Namdalen er den beste Kanaler 3 kompetanse, ansatte, lokaler etc… destinasjonene i landet innen FFF. Hvor eller på hvilken måte leverer vi våre produkter/tjenester? Hvilke kanaler bruker Konkurranse Bedrifter: Hvilke konkurrenter/ produkt/tjenester som møter vi for å kommunisere vårt verdiløfte, fysisk, digitalt? • Medarbeidere, riktig kompetanse Bedrifter samme behov finnes? Hva er deres styrker og • Ressurser • Digital; nettportal, sos.media, kampanjer, foto, svakheter – og dine? Hva blir din USP («unique • Verktøy nyhetsbrev, mailer, bransjegruppe FB selling point»)? • Markedsbudsjett • Tilgang natur ressurser • Messer, martna etc. Bedrifter: • Produktkunnskap i region • Reiseguide, brosjyrer • Kystriksveien Reiseliv AS • VN bedriftsbesøk • Møteplasser, kurs, kompetanseheving • Næringsforeninger Turisten: • • Lokale reiselivslag (de tar også medlemsavgift. • Aktiviteter og opplevelser Oppsøkende salg • fra de sammme aktørene) • Salgsapparat Turistinformasjon • Digitalt; nettportal, sosiale media, kampanjer Turister: Turisten • Reiseguide • • Andre destinasjoner Se under bedrifter (ta vekk nettverksseminar, • Turistinformasjon kurs/kompetanseheving, bransjegruppe FB) • Kronekurs, terrorfrykt, kostnadsnivå • Publikumsmesser Fremtiden, 2020 Fremtiden, etter 2020 • Aktørene • Film, foto, flere prosjekter, booking • Prosjekter som ikke er forankret i VN • Lokalbefolkningen Fremtiden, 2020: • Turistinformasjoner • Digitale informasjonspunkt • Nettverk, samarbeid

Kostnadsstruktur Inntektsstrøm 5 9 Hvordan skaper vi inntekter fra hvert segment? Hvordan kaprer vi eventuelt andre inntekter? Medlemsavg., kampanjer, prosjekter, Hvilke typer kostnader har vi for å kunne drifte vår forretningsmodell og oppfylle verdiløftet? Viktigste, faste, variable? nett, papir, booking etc. Bedrifter: Bedrifter: • Lønn • Andelshaveravgift • Administrasjon • Kampanjedeltagelse • Infrastruktur • Annonser Reiseguide • Bil • Rådgivningstjenester • Markedsføring • Deltakeravgift kurs/møter, seminar • Nettportal • Workshop • Reiseguide • Prosjekt Turisten: Turisten: Andre: • Samme som ovenfor • Prosjektmidler fra off. finansører som IN, NTFK, FM, Regionale Fond, Region Namdal etc. Fremtiden, etter 2020 Fremtiden, etter 2020 • Utviklingskostnader (nettportal, booking) Booking, flere prosjekter • Nye markedsaktiviteter • Turistkontor 22 VEDLEGG C - VISIT NORWAY OG MARKEDENE

23 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 Hvilke behov er viktigst? - en egen metodevariant for reiselivet

Reason to go!

Sosial kontekst og kjernebehov

Psykografiske, kulturelle og demografiske trekk 25 26 Lokal mat gir merverdi VEDLEGG D - VISIT NAMDALEN MERKEELEMENTER OG DESIGNPROFIL

28 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 2028 VISIT NAMDALEN - MERKEELEMENTER MERKENAVN OG LOGO

Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 29 2028 DESIGNPROFIL

Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 30 2028 Visit Namdalen SA - strategiplan 2018 - 31 2028 Saksmappe: 2018/9627-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 15/18 17.09.2018 Namdal regionråd 9/18 24.09.2018

Innstilling Namdal regionråd tar sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet til orientering.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Namdal regionråd tar sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet til orientering.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Sluttrapport og sluttregnskap for Byregionprogrammet

Vedlegg: 1 Sluttrapport for Byregionprogrammet Namdalen

Saksopplysninger Region Namdal vedtok i første halvår 2015, etter behandling i alle kommunestyrer i Namdalen, å bli med i Byregionprogrammets fase 2. En samfunnsanalyse utarbeidet av Høgskolen i Nord- Trøndelag var gjennomført i fase 1 og dannet grunnlaget for mål og tiltak i fase 2.

Kommunene i Namdalen var enig om at «Namsosregionen» ble definert som hele Namdalen. Alle kommuner har deltatt.

Tre hovedområder har hatt fokus i prosjektet: 1. Utvikling av moderne infrastruktur 2. Etablere regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene innenfor minst tre av følgende områder: - Mineraler - Havbruk - Skog - Mat og reiseliv - Vann/vindkraft 3. Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet

Beskrivelse av tiltakene i søknaden – og hvordan det er arbeidet med dem, er beskrevet detaljert i prosjektrapporten.

Byregionprogrammet har vært et regionalpolitisk initiativ gjennom Kommunal- og moderniseringsdepartementet. 37 byregioner, og mer enn halvparten av landets kommuner har deltatt. Distriktssenteret – Kompetansesenteret for distriktsutvikling – har hatt oppfølgingsansvar og tilrettelagt prosjektledersamlinger og nettverkssamlinger to ganger i året i prosjektperioden. Det er lagt stor vekt på kunnskapsoverføring og læring mellom prosjektene og innen nettverket av prosjektledere og styringsgrupper.

Prosjektet har pågått fra sommeren 2015 fram til 1. juli 2018. Prosjektrapportering skal være levert innen 30. september 2018.

Susanne Bratli var prosjektleder fra oppstart sommeren 2015 og fram til 31. desember 2015. Ragnar Prestvik har vært prosjektleder fra 1. januar 2016 og fram til avslutning av prosjektet. Prosjektleder har i sin helhet vært tilknyttet byregionprosjektet. Ved etablering av nytt regionråd fra 1. januar 2018 ble prosjektleder ansatt som daglig leder i regionrådet, men det har vært aksept for at prosjektleder har vært utleid fra regionrådet til prosjektet.

Byregionprosjektet i Namdalen har hatt en godkjent kostnadsramme på 5.680.000 kroner. Kommunaldepartementet ga tilsagn om tilskudd på kr. 2.540.000 kroner – med en reduksjon på kr. 60.000 i 2016. Totalt er tilskuddsrammen dermed kr. 2.480.000. Øvrige kostnader er dekket med egenandeler fra kommunene gjennom Region Namdal samt verdien av eget arbeid – i hovedsak politisk deltakelse i møter og oppfølgingsarbeid i de områdene som omfattes av prosjektet.

Vurdering Region Namdal har vært operativ på alle de samarbeidsområdene som kommunene samlet seg om i 2013/2014. Innholdet i Byregionprosjektet har så å si vært helt sammenfallende med Region Namdals mål og oppgaver. Alt arbeid i det store regionfellesskapet og i komiteene har således stort sett vært overførbart til prosjektet. Dette har gitt mulighet for å operasjonalisere mål og planer i regionsamarbeidet.

Gjennom prosjektperioden har regionsamarbeidet, ivaretatt av ordførerne, blitt vesentlig utvidet og styrket. Sammen med strukturendringer i og rundt Namdalen (kommunereformen og sammenslåing av fylkene) ble det i 2016 tydelig at det vokste fram et ønske og behov for å etablere et stort regionråd for hele Namdalen. Forarbeidet til dette har gått parallelt med arbeidet i Byregionprogrammet og tett sammenvevd med dette. Dette har blant annet medført en del konkrete tiltak som ikke var forutsatt, men som har vært en naturlig følge av samarbeidet i prosjektet. Blant annet ved igangsetting av en felles kystsoneplan for kystkommunene i Namdalen og kommunene på nordre del av Fosen, etablering av en kompetanseforum og strategisk og politisk arbeid gjennom Luftfartsforum Namdal. Også Partnerskap Namdal med kommunene, Høgskolen i Nord-Trøndelag (senere Nord Universitet) og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) har vært et viktig samarbeidsforum.

Handlingsplanen for vårt byregionprosjekt har vært konkret, og alle mål og tiltak har vært drøftet eller gjennomført. Måten vår region har gjennomført prosjektet på, har fått mye oppmerksomhet i Byregionprogrammet. Politisk samhandling regionen har blitt vesentlig utviklet og styrket. Hvorfor og hvordan dette kunne skje, er drøftet i en egen rapport utarbeidet av Nord Universitet som er et eget vedlegg til prosjektrapporten.

Miljømessig vurdering

Byregionprogrammet Namdalen i lag (Region Namdal – Namsosregionen)

SLUTTRAPPORT

Namsos, 10. september 2018. Ragnar Prestvik, prosjektleder

INNHOLD

1. Innledning, bakgrunn 3 1.1. Om Region Namdal 3 1.2. Mål og organisering av Byregionprogrammet, fase 2: 4

2. Gjennomføring av prosjektet 5 2.1. Moderne infrastruktur 5 2.2. Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet 8 2.3. Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene 10

3. Effekt av ByR 2 14

4. Vedlegg 18

1. Innledning/bakgrunn

1.1 Om Region Namdal:

Region Namdal oppsto som et ordførersamarbeid i 2008/2009 med bakgrunn i et behov som flere av ordførerne følte om bedre samarbeidsforhold ordførerne og kommunene imellom.

Region Namdal består av de 13 kommunene i hele Namdalen; Flatanger, Namdalseid, Namsos, Fosnes, Overhalla, Grong, Lierne, Namsskogan, Røyrvik, Høylandet, Nærøy, Leka og Vikna. I tillegg har Osen (Sør-Trøndelag) og Bindal (Nordland) vært assosierte medlemmer (observatører) i regionsamarbeidet.

De første årene var samarbeidet løst og uformelt, og med varierende møtehyppighet og innhold. Administrasjonen i Midtre Namdal samkommune var sekretariat for samarbeidet.

Høsten 2012 møttes alle ordførerne til samling på Hyllenget i Overhalla for å drøfte en mer strukturert og forpliktende samarbeidsmodell. Møtet endte i en «traktat» der ordførerne erklærte at samarbeid om å løse de viktigste samferdselsbehovene i regionen skulle ha førsteprioritet.

Fra sommeren 2013 var prosjektleder på plass for prosjektet «Strategi for politisk samhandling på infrastrukturområdet i Region Namdal». I desember 2014 ble det gjort vedtak i samtlige kommuner i Namdalen om prioriteringer i samferdselsprosjektet. Hensikten med prosjektet var å gjøre rede for utfordringene regionene har, ikke minst avstandsulemper for næringslivet, standard på veger og andre trafikkårer og hva som måtte prioriteres for å redusere ulemper og heve standarden.

Parallelt med arbeidet i samferdselsprosjektet søkte Region Namdal om å få bli med i Byregionprogrammets fase 1 og gjennomførte en samfunnsanalyse som ble utarbeidet av Høgskolen i Nord-Trøndelag – HiNT – senere fusjonert med Universitetet i Nordland til Nord Universitet (Anne Wally Ryan/Espen Carlsson, 2014-2015).

Konklusjonene fra samfunnsanalysen var bakgrunnen for søknaden om å bli med i Byregionprogrammets fase 2 (2015-2018). Her ble følgende hovedutfordringer for regionen tegnet:

 Store avstander og behov for oppgradering av infrastruktur.  Næringsstruktur – høy andel ansatt i tradisjonelle næringer som landbruk. Dette er næringer som over tid har hatt en nedgang i antall sysselsatte.  Fragmentert organisering av næringslivets støtteapparat (manglet overordna samhandling)  Mangelfull tilgang på kompetent arbeidskraft

Samfunnsanalysen pekte på fire tiltak som kunne gi muligheter for å fremme vekstkraft i regionen: 1. Samordning av næringsutviklingsmiljøene 2. Etablering av en regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene 3. Næringslivet som rådgiver og mentor for ungdom 4. Kunnskapsutvikling om regionalt viktige næringsmiljø og «klyngegovernance».

Dette dannet grunnlaget for de mål og tiltak som utgjorde søknaden for deltakelse i Byregionprogrammets fase 2 om «Utviklingsprogram for byregioner»

1.2. Mål og organisering av Byregionprogrammet, fase 2:

Hovedmål: Gjennom utvikling av en moderne infrastruktur skal samspillet i Namsosregionen styrkes og regionens økonomiske vekstkraft skal øke.

Delmål 1: Øke samhandlingen mellom næringsapparatet, offentlige myndigheter og FoU-institusjonene

Delmål 2: Øke kunnskapen om, og mulighetene for, å skape nye arbeidsplasser basert på utnyttelse av naturressursene.

Forankring: Søknaden om deltakelse i Byregionprogrammet fase 2 ble støttet gjennom vedtak i alle deltakerkommunene. Innholdet i prosjektet er dessuten forankret i Region Namdals strategiske kart og partnerskapsavtalen mellom Region Namdal (alle kommunene) og Høgskolen i Nord-Trøndelag.

Prosjektorganisering: Namsos kommune stod som søker på vegne av Region Namdal som var prosjekteier.

Styringsgruppe: Komite for næring i Region Namdal var styringsgruppe for prosjektet i starten. Dette ble etter valget i 2015 overført til arbeidsutvalget i Region Namdal.

Prosjektledelse: Susanne Bratli var prosjektleder i fase 1 og fra oppstart av fase 2 sommeren 2015 og ut året. Fra 1. januar 2016 og ut prosjektperioden har Ragnar Prestvik vært prosjektleder.

Samarbeidspartnere: Alle kommunene i Namdalen Nord-Trøndelag fylkeskommune (fra 01.01.18 Trøndelag fylkeskommune) Næringsapparatet i kommunene Regionrådene i Namdalen (fra 01.01.18 ble Indre Namdal regionråd og Kystgruppen (Ytre Namdal regionråd) nedlagt. Fra samme tidspunkt ble Namdal regionråd – for alle kommunene i Namdalen, pluss Osen, opprettet) Næringslivet i regionen Distriktssenteret/Kompetansesenteret for distriktsutvikling Høgskolen i Nord-Trøndelag (fra 01.01.2016 Nord Universitet) Trøndelag Forskning og Utvikling

Aktiviteter/resultater/effekter/økonomi: Se egne kapitler om dette.

2. Gjennomføring av prosjektet

2.1. Moderne infrastruktur

Tiltak 1:

Følge opp prioriteringene Region Namdal har gjort gjennom infrastrukturprosjektet. Aktivt arbeid for å påvirke prioriteringer i Nasjonal Transportplan og fylkesvegplanen, samarbeid i Namdalen om luftfart, arbeide for å tilpasse kriteriene for tildeling av midler fra Post- og teletilsynet, samarbeide om havneutvikling.

Hva har vi gjort:  Prioriteringene som ble gjort gjennom vedtak i alle kommuner i infrastrukturprosjektet har vært førende for arbeidet i samferdselskomiteen og i Region Namdal for øvrig gjennom hele prosjektperioden.  Gjennom høringsuttalelser til Nasjonal Transportplan, regional transportplan for Midt-Norge og fylkesvegplan for Nord-Trøndelag har Region Namdal presentert de regionale prosjektene som kommunene gjennom likelydende vedtak har prioritert. Samferdselskomiteen og de enkelte partienes folkevalgte har tatt opp behov og prioriteringer med Stortingets transportkomite eller fraksjoner i komiteen, og med fylkesrådet og fylkestinget.  Gjennom Luftfartsforum Namdal, med representanter fra Region Namdal, vertskommunene for flyplassene i Namdalen, fylkeskommunen og næringslivet, har regionen arbeidet systematisk for å oppnå bedre regularitet og bedre rutetilbud for å øke trafikktallene og dermed styrke våre lokale flyplasser.  Samferdselskomiteen har jevnlig oppdatert seg på status i bredbånd- og mobildekning i regionen, men hovedarbeidet er gjort i de enkelte kommuner eller i samarbeid mellom kommuner.  Da byregionene kunne søke om å bli med i Byregionprogrammet, fase 2, pågikk en stor diskusjon i Trøndelag om organisering av havnene. Namsos Havn valgte å gå inn i Trondheim Havn IKS, mens havnene i Nærøy, Vikna og Leka besluttet å etablere Nord-Trøndelag Havn Rørvik IKS. Region Namdal og Byregionprosjektet spilte ingen aktiv rolle i denne runden.

Tiltak 2:

Utvikle ekstern kommunikasjonsstrategi. Politisk samhandling. Bidra i samfunnsdebatten. Fremme Namdalens saker overfor myndigheter og ulike samferdselsaktører

Hva har vi gjort:  Kommunikasjonsstrategi ble utarbeidet tidlig i prosjektperioden og har vært førende for måten Region Namdal har arbeidet og kommunisert på internt og eksternt.  Den politiske samhandlinga er ivaretatt gjennom måten Region Namdal har vært organisert på – og det politiske samarbeidet har utviklet seg. Ordførersamarbeidet Region Namdal har hatt 4-5 årlige samlinger. Det har dessuten vært arbeidet i komiteer med ansvar for de viktigste samarbeidsområdene (helse, næring, samferdsel, kompetanse/innovasjon/FoU). Ordførerne har vært fordelt på disse komiteene.  Arbeidsutvalget, som har bestått av leder pluss lederne i komiteene, har vært styringsgruppe for Byregionprogrammet.  Mål og tiltak i Byregionprogrammet har i svært stor grad vært identisk med Region Namdals mål og tiltak.  Mål, tiltak og metoder har vært gjennomgående for alle innsatsområder – ikke bare infrastruktur.  Region Namdal har uttalt seg i høringer eller i form av medieutspill i aktuelle saker som berører hele regionen eller Region Namdals/komiteenes ansvarsområder. Dette gjelder både i samferdselssaker, og innenfor de andre områdene Region Namdal har engasjert seg i.  Gjennom Region Namdal, arbeidsutvalget, komiteene og Luftfartsforum Namdal er det arbeidet bevisst med informasjon til og samtaler med sentrale og regionale beslutningstakere.  Et stadig bedre regionalt samarbeid – i kombinasjon med endring i politiske og administrative strukturer (sammenslåing til ett Trøndelag, kommunereformen, vedtaket i Stortinget om avvikling av samkommuneordninga) – gjorde det modent å utrede et stort, felles regionråd i Namdalen for å være best mulig rustet som region i framtida. Halvannet års utredningsarbeid resulterte i vedtak i 14 kommuner om å opprette Namdal regionråd fra 1. januar 2018. Med dette ble også Region Namdal som uformelt samarbeidsorgan nedlagt. Også de to regionrådene (Kystgruppen i Ytre Namdal og Indre Namdal regionråd) ble nedlagt fra samme dato. Midtre Namdal samkommune blir nedlagt fra 1. januar 2020, mens to nye kommuner etableres fra samme dato (Nye Namsos kommune med Namsos, Namdalseid og Fosnes, og Nærøysund kommune med Nærøy og Vikna kommuner)

Tiltak 3:

Utvikle gode infrastrukturprosjekter i Namdalen som f.eks. søknader om mobil og bredbåndsdekning til post og teletilsynet, regionale utviklingsprosjekter sammen med fylkeskommunen.

Hva har vi gjort: Det har ikke vært gjennomført konkrete utviklingsprosjekter under dette punktet. Initiativene og handlingene har vært knyttet til politiske møter og samtaler for å påvirke nasjonale og regionale rammevilkår og prioriteringer. Region Namdal/styringsgruppa har regelmessig blitt oppdatert om status.

Tiltak 4:

Bedre kunnskapsgrunnlaget – initiere utredninger og FOU om infrastrukturspørsmål i Namdalen

Hva har vi gjort: Det har ikke vært initiert eller gjennomført utredninger eller FoU-tiltak i prosjektet.

Tiltak 5:

Gjennomføre erfaringskonferanse for alle kommunestyrene 2 ganger i prosjektperioden

Hva har vi gjort:  Det ble gjennomført felles kommunestyre for de 13 kommunene i Region Namdal 5. februar 2016. Programmet ble delt mellom regionalpolitiske innspill fra nasjonale politikere (stortingspresidenten, stortingsbenken fra Nord-Trøndelag), fylkesrådslederen og direktøren for Distriktssenteret, en bolk om Byregionprosjektets satsingsområder, og en bolk om behov og forventninger til næringsapparatet.  Det var i søknaden lagt på til et nytt felles kommunestyremøte mot slutten av prosjektperioden. På grunn av nedleggelsen av Region Namdal og opprettelse av Namdal regionråd, ble det i stedet gjennomført et omfattende strategiarbeid med besøk og innspill i alle kommuner, møter med næringsliv og kunnskapsaktører mfl. Dette endte opp i et felles formannskapsmøte for 14 kommuner med avslutning på strategiprosessen, og beslutning om den nye Namdalsstrategien. Denne vil være rettesnor for den politiske samhandlinga for hele regionen i åra framover og ei tydelig videreføring av de målene og tiltakene som har vært nedfelt i arbeidet med Byregionprogrammet.

Resultatmål:

Næringslivet i Namsosregionen har tilgang til infrastruktur som utjevner avstandsulempene.

Måloppnåelse:  Fokus og innsats har vært rettet mot å påvirke regionale og nasjonale beslutninger. Det er dette som utløser igangsetting og gjennomføring av ønskede tiltak innenfor infrastruktur og samferdsel.  Dette er et langsiktig arbeid. Nasjonal Transportplan rulleres hvert fjerde år – vi opplevde i 2016/2017 at vårt viktigste infrastrukturtiltak, opprusting av E6 mellom Grong og Nordland, ble tatt ut av NTP, og dermed ut av prioritetslista i statsbudsjettet. Men i 2018 er prosjektet gitt oppstartbevilgning slik at det kan påbegynnes i 2019.  Vårt viktigste prosjekt blant fylkesveger, «laksevegen» mellom Rørvik og Gartland (ved E6), fremmes i alle aktuelle sammenhenger, men er så langt ikke kommet inn på prioritetslistene som et helhetlig prosjekt. Ved etablering av nye Trøndelag fylke arbeides det nå intenst med nye samferdselsstrategier, herunder en ny fylkesvegplan. Regionrådet fronter prosjektet sterkt i høringsrundene om de nye strategiene/planene.  Rutetilbudet med fly ble betydelig svekket gjennom konsesjonskriteriene som ble satt for anbudsrunden for regionale flyruter i 2016/2017 med krav om færre anløp. Dette, og ugunstige anløpstider, har gått ut over trafikktallene. Regionen har gjennom Luftfartsforum Namdal arbeidet aktivt for å påvirke konsesjonsvilkårene og i neste omgang Widerøe for å tilpasse rutetilbudet. Dette medførte et justert rutetilbud på «FOT-rutene» og opprettelse av ei kommersiell direkterute mellom Rørvik/Namsos og Oslo fra desember 2017. Dette har ført til et nytt oppsving i trafikken.  Det gjenstår mye på utbygginga av digital infrastruktur (bredbånd/mobiltelefoni) for å kunne si at avstandsulempene er utjevnet. Kommunene har stort sett arbeidet enkeltvis med dette, men det er sterkt ønske om større regionalt engasjement for at alle skal sikres tilfredsstillende nett.

2.2. Koordinering og profesjonalisering av næringsapparatet

Tiltak 1:

Bedre samhandlinga mellom 13 kommuner og de mange aktørene som driver på næringsutviklingsområdet. Bedre samhandling i et trippel helix-perspektiv gjennom nettverksbygging og arenabygging.

Hva har vi gjort: - Samfunnsanalysen slo fast at næringsutviklingsaktørene utgjør et svært fragmentert og uoversiktlig bilde, som gründere og bedrifter har vanskelig for å forholde seg til – med mange mulige «dører» og uklar ansvars- og rollefordeling. Samspill som eksisterer i varierende grad mellom den kommunale førstelinjetjenesten og andre aktører, og kvaliteten i dette de tjenestene som ble levert, var en av faktorene som kom fram i samfunnsanalysen. Her ble det også påpekt at kommunene har organisert sin førstelinjetjeneste nokså ulikt. - Prosjektleder gjennomførte ei kartlegging blant utøverne av den kommunale førstelinjetjenesten innenfor næring og landbruk for å få et overblikk over kompetanse, oppgaver og egen vurdering om oppgaver og roller. Det var svært god respons på kartlegginga. Kartlegginga samsvarer godt med funnene i samfunnsanalysen. - Resultater av kartlegginga ble presentert for kommunal førstelinjetjeneste og andre næringsutviklingsaktører i en egen konferanse (desember 2016). - Prosjektleder har i tillegg initiert og gjennomført ei fagsamling for næringsapparatet i kommunene (februar 2017), og gjennom begge disse samlingene registrert et ønske/behov om nettverk for medarbeiderne. Gjennom etablering av Namdal regionråd er et nytt rådmannsforum gitt ansvar for å etablere og drive fagnettverk innenfor ulike kommunale arbeidsområder - Parallelt har det pågått utviklingsarbeid mellom førstelinjen og andre aktører i flere kommuner, og etablert samarbeidsforum for å følge opp strategier og utviklingsplaner. - I prosjektperioden er det også etablert et bedre og mer systematisk samarbeid mellom de store næringsforeningene, Skogmo Industripark, Namdalshagen og andre aktører.

Tiltak 2:

Øke samhandlingen med næringslivet og mellom ulike næringslivsaktører gjennom å legge til rette for møteplasser

Hva har vi gjort: - Som nevnt i forrige tiltak er det etablert noen samarbeidsforum uavhengig av prosjektet, men kanskje påvirket av fokuset på at næringslivets hjelpeapparat har vært fragmentert og i noen sammenhenger lite samarbeidsorientert. Prosjektleder har deltatt i et nytt samarbeidsforum med alle de viktigste næringslivshjelperne i Midtre Namdal. - Gjennom kompetanse- og rekrutteringsfokus i Region Namdal/Byregionprogrammet har næringslivets samarbeidsorganer, hjelpeapparatet for næringslivet, utdanningsinstitusjonene, Nav og flere andre vært trukket inn i flere ulike sammenhenger. Regionrådet er blitt utfordret på å ta en koordinerende rolle for kompetanse og rekruttering i Namdalen, og har etablert et årlig kompetanseforum som er bredt sammensatt.

Tiltak 3:

Øke kunnskap og kompetanse gjennom: o Deling av kunnskap o Seminarer, kurs o Utdanning (HiNT)

Hva har vi gjort: - Gjennom Partnerskap Namdalen, som består av alle kommunene i regionen, Nord Universitet og Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU), pågår et løpende utviklingsarbeid for å definere kompetansebehov og dekke disse gjennom utdanningstilbud i regionen. - Partnerskapet har også som formål å stimulere til kunnskap som kan bidra til å forsterke eksisterende og utviklenytt næringsliv. - Fra 1. januar 2016 ble Høgskolen i Nord-Trøndelag fusjonert med Universitetet i Nordland til Nord Universitet. Etter dette har det vært gjort et betydelig arbeid med å tydeliggjøre regionens behov og forventninger overfor det nye universitetet, og skape et sterkt campus (Campus Namdal) som dekker kompetansebehovet for hele regionen. - Etablert samarbeid med andre samfunnsaktører gjennom Kompetanseforum Namdal. Målet er å koordinere ulike aktører og tiltak for å oppnå helhetlig innsats på kompetanse- og rekrutteringsfeltet i regionen. De videregående skolene, Sykehuset, Nav, næringslivets samarbeidsorganer mfl. er også svært delaktige i dette samarbeidet. - Region Namdal ble tatt ut til å være pilot i regional kompetansekartlegging som grunnlag for Trøndelag fylkeskommunes strategi for kompetanse og arbeidskraft høsten 2017. Namdalen arbeider for å få fortsette pilotstatusen også i utvikling og gjennomføring av den trønderske strategien – og handlingsplanen.

Resultatmål:

Et koordinert og profesjonelt næringsapparat i regionen som næringslivet kjenner og vet hvordan de kan nytte seg av.

Status: Kommunene organiserer næringsapparatet sitt svært ulikt: - Midtre Namdal samkommune (Namsos, Overhalla, Fosnes og Namdalseid kommuner) har felles utviklingskontor - Tre kommuner i Ytre Namdal (Nærøy, Vikna, Leka) er organisert gjennom eget utviklingsselskap (Næring i Ytre Namdal – NYN) - Lierne kommune (omstillingskommune) har eget næringsselskap (Lierne Utvikling) - Mange kommuner (Røyrvik, Namsskogan, Høylandet, Grong) har egen næringssjef- /konsulent-/rådgiver i egen stab - Flatanger kommune kjøper førstelinjetjeneste fra innovasjons- og utviklingsselskapet Proneo (anbud).

I tillegg har Namdalen en næringshage – Namdalshagen – som er et innovasjons- og utviklingsselskap for Namdalen i samspill med private og offentlige aktører.

I regionen er det også noen sammenslutninger som jobber for å fremme næringsinteressene; to store næringsforeninger (Namsos næringsforening og Namdalskysten næringsforening), samt noen industri- og næringsparker: Skogmo Industripark (Overhalla), Joma næringspark (Røyrvik) og Havbruksparken (Flatanger) – dessuten sterke marine/maritime miljøer i Ottersøy og Rørvik.

Måloppnåelse: I løpet av prosjektperioden er det ikke gjort noen vesentlige organisasjonsmessige endringer, men det har vært mye fokus på bedre samordning og samspill mellom ulike aktører. I Midtre Namdal er det for eksempel etablert ei gruppe med ulike aktører som regelmessig oppdaterer hverandre og fordeler ansvar i oppfølginga av Utviklingsplanen for Midtre Namdal (Utviklingskontoret, Skogmo Industripark, Namsos næringsforening, Namdalshagen, Nord Universitet, Olav Duun videregående skole, Namdal regionråd).

I Ytre Namdal har NYN gått over fra å være et utviklingsprosjekt til et permanent, interkommunalt næringsselskap. Ustabil bemanning har ført til noe lav aktivitet i perioder. Nedlegging av Indre Namdal regionråd har endret samarbeidsformene i denne delen av stor- regionen. Felles for kommunene, er at de fleste har egne næringskonsulenter.

Ved sammenslåing av trøndelagsfylkene har det vært mye fokus på distriktsvirkemidler, som har vært forvaltet nokså ulikt i Sør- og Nord-Trøndelag. Mens Sør-Trøndelag i stor grad har kanalisert sine distriktsvirkemidler gjennom næringshagene, har Nord-Trøndelag kanalisert sine midler gjennom kommunale og regionale næringsfond. Dette har vært viktige «såkornmidler» for enkeltkommunene og for næringsapparatets betydning for oppstartbedrifter og mindre tiltak i bedriftene – mens Innovasjon Norge og fylkeskommunens tilskuddsordninger har vært viktigst for større satsinger. I tillegg har Namdalshagen forvaltet midler fra Siva-systemet.

Politikerne i Region Namdal har vært varsomme med å gå inn i diskusjon med enkeltkommuner om organisering av disse tjenestene til tross for samfunnsanalysens tydelige beskrivelse av et fragmentert og lite samordna offentlig næringsapparat.

Kommunereformen, som omfatter Nye Namsos (Namsos, Namdalseid, Fosnes) og Nærøysund (Nærøy og Vikna) vil sannsynligvis medføre noen endringer i organisering av næringsapparatet, men disse er ikke avklart når ByR avsluttes. Dessuten vil endringene ikke være et resultat av ByR, men av kommunereformen.

Allsidig og bredt sammensatt kompetanse, tilgang på virkemidler og muligheter til å løfte større prosjekter er argumenter for større enheter. Men bedrifter og enkeltaktører kan åpenbart kan ha fordeler av nærheten man oppnår i mindre kommuner. Samtidig er det fare for at kommunale næringskonsulenter lett kan bli «oppspist» av andre kommunale oppgaver (saksbehandling og forvaltningsoppgaver).

Utfordringa framover vil være å sikre at den kommunale førstelinjetjenesten – i samarbeid med andre aktører – har kraft og mulighet til å drive aktiv samfunns- og næringsutvikling og ikke begrenses til å være et serviceapparat/sekretariat.

2.3. Regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene

Tiltak 1: Utvikle regionale strategier for utvikling av o Havbruk o Vind og vannkraft o Utvinning av mineraler o Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat o Effektivt skogbruk og lokal utnyttelse av råstoffet.

Hva har vi gjort: I prosjektperioden har alle de fem områdene vært gjenstand for drøfting eller tiltak i regionen. Region Namdals rolle har vært begrenset, og vanskelig å definere for noen av områdene, mer åpenbar i andre.

a) Havbruk I 2014 ble behovet for samordning av planverk drøftet i et møte i Region Namdal. Det offenlige initiativet er lettest å ta ut gjennom forvaltning og tilrettelegging. Høsten 2016 ble det gjennomført en workshop om kystsoneplanlegging i Rørvik med om lag 40 deltakere fra mange relevante instanser. Konklusjonen i workshopen var at det var ønskelig og nødvendig å komme i gang med en felles kystsoneplan for alle kommunene med kystlinje i Namdalen.

I 2016/2017 ble det gjennomført et forprosjekt med disse kommunene – som endte med kommunal behandling i samtlige kommuner om deltakelse i prosjektet. Samtlige kommunestyrer gikk, etter noe tilpasning av grunnlaget, inn for å bli med – og et toårig prosjekt ble igangsatt fra januar 2018. Fire kommuner på Fosen deltar også i prosjektet, som finansieres med midler fra alle deltakende kommuner og Trøndelag fylkeskommune. Det er også søkt om prosjektmidler (skjønnsmidler) gjennom Fylkesmannen i Trøndelag. Totalt budsjett: 3,9 millioner kroner. Styringsgruppa består av en person fra hver kommune, fortrinnsvis ordførere og administrativt tilknytta Namdal regionråd.

b) Vann- og vindkraft Under fase 1 av Byregionprogrammet og oppstarten av fase 2 (2014/2015) var det stort fokus på etablering av vindkraftanlegg, ikke minst i Midt-Norge. Både i innlandet og på kysten er det gode, naturgitte forhold for vindkraftproduksjon. Mange prosjekter ble lansert av ulike utbyggingsaktører, men i starten av fase 2 ble antall aktuelle prosjekter sterkt redusert. I Namdalen sto man igjen med noen få mulige prosjekter. Innlandsprosjekter ble politisk uakseptabele, mens prosjekter på kysten i varierende grad har vært omstridt av miljømessige grunner.

Region Namdal har ikke hatt noen rolle i disse prosjektene, men hadde fornybar energi og framtidige energibehov- og muligheter som tema for sommermøtet i Rørvik i 2017.

Når det gjelder vannkraft, er Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk (NTE) eier av så å si all vannkraftproduksjon i tidligere Nord-Trøndelag – med fylkeskommunen som eneeier. Overskudd fra selskapet har vært brukt til samfunnsutvikling i fylkeskommunen. Ved sammenslåing av trøndelagsfylkene ble det besluttet at kommunene i tidligere Nord-Trøndelag skulle overta eierskapet. Region Namdal tok en aktiv rolle i diskusjonene om hvordan eierskapet skulle forvaltes og hvilke kriterier som skulle gjelde for eierskap og overskuddsdeling.

NTE har flere utbyggingsprosjekter i åra framover, hovedsakelig for å oppgradere eksisterende anlegg, men også noen nye, mindre prosjekter.

c) Mineraler Region Namdal har støttet det prosjektet som er initiert og gjennomført av Indre Namdal regionråd med finansiering fra blant annet Nord-Trøndelag fylkeskommune. Prosjektet har kartlagt forekomstene av mineraler på steder der det tidligere har vært gruvedrift, og andre felt med kjente forekomster. Prosjektet har gjennomført spesifikke seismiske undersøkelser ved bruk av helikopter av restforekomster og nye forekomster av mineraler i Skorovatn. Undersøkelsene bekrefter antakelser om betydelige restforekomster av mineraler, men ikke mineral-art og renhet.

Resultatene fra disse undersøkelsene tilsier at det kan være grunnlag for gjenopptakelse av gruvevirksomhet etter kobber/sink – eller ny virksomhet – både i Skorovatn, Joma/Hudningsvatnet, Skiftesmyr/Godejord, Stekenjokk (Sverige) og Gjersvik, kalkstein på Kongsmoen og aplitt i Finnvolldalen i Namsskogan.

I prosjektet har både Nord-Trøndelag fylkeskommune, Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) og Sintef i stadig sterkere grad vært involvert. For å komme videre med prosjektet må det skaffes investorer som kan sikre at det først gjennomføres kjerneboringer som fastslår mineralsammensetning- og renhet i forekomstene. Deretter finansiere oppstart av ny gruvedrift. Dette er et langsiktig arbeid som betinger både betydelig kapitaltilgang, gode lønnsomhetsperspektiver og kompetanse.

Etter dårlige markedsforhold og nedlegging av gruvedrifta de fleste steder, oppleves nå en mangel på nasjonal satsing og samordning på mineralfeltet, og svekkelse av kompetansen.

Region Namdal/Byregionprosjektet har regelmessig fått oppdatering om status i prosjektet og har hatt ambisjon om å gjennomføre en transport- og/eller ringvirkningsanalyse. Dette er besluttet innlemmet i neste fase av selve mineralprosjektet – i regi av styringsgruppa. I sørlige deler av Trøndelag har det gjennom flere hundre år vært gruvedrift. Gruvekommunene og fylkeskommunen har vist stor interesse for å samle alt i et stort, trøndersk prosjekt for å klarlegge muligheten for å restarte mineralaktiviteten i regionen.

d) Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat Visit Namdalen SA, som er destinasjonsselskap for reiselivet i Namdalen – og har reiselivsbedrifter og kommuner som medlemmer, tok i 2015 på seg å skape en regional utviklingsarena for utnyttelse av naturressursene gjennom forprosjektet «Opplevelsesnæring knyttet til natur og mat». Høsten 2016 ble det levert et forprosjekt med navnet «Opplev en smak av Namdalen». I dette forprosjektet var det foreslått å gå videre med et hovedprosjekt for å iverksette de tiltakene som ble foreslått i forprosjektet.

Ettersom kommunene, som eiere i Visit Namdalen SA, parallelt ønsket en omfattende organisasjonsgjennomgang for å vurdere eierskap, innflytelse, bemanning og driftsform i selskapet, ble hovedprosjektet til «Smak av Namdalen» stilt i bero og er fremdeles ikke realisert. Selskapet ble reorganisert fra 1/1-2018 med sterkere kommunal finansiering og innflytelse. Selskapet har fram til reorganiseringa ikke hatt egne ansatte, men leid daglig ledelse fra Midtre Namdal samkommune utvikling, som er fire kommuners nærings- og utviklingsapparat.

Omorganiseringsprosessen bidrar også til at evnen og muligheten selskapet har for å ivareta ambisjonene i forprosjektet med natur og mat, er styrket. Visit Namdalen SA har i første halvår 2018 gjort forberedende arbeid for å komme i gang med hovedprosjektet. Behovet for å opptrappe satsinga på natur og mat, er tydeliggjort vesentlig gjennom den generelle satsinga på dette innen reiselivet, og den store satsinga som er gjort i Trøndelag for å styrke fokuset på, og posisjonen, Trøndelag har som matregion.

e) Effektivt skogbruk og lokal utnyttelse av råstoffet. Skogpådriverprosjektet som ble igangsatt i februar 2014, ble sluttført i juni 2017 i samsvar med handlingsplaner og finansiering. Prosjektet har hatt base i Grong med ca 2,5 årsverk. Indre Namdal regionråd har drevet prosjektet på vegne av Region Namdal. Prosjektet har hatt som hovedmål å «…øke aktiviteten og verdiskapinga i skognæringa i Namdalen med hovedfokus på aktivitetspådriving og veiledning rettet direkte mot den enkelte skogeier».

I sluttrapporten for prosjektet framgår det at målet om at aktivitetspådriving og veiledning skal fremme økt aktivitet og verdiskaping i skognæringa, har vært vellykket. Prosjektet har lagt stor vekt på å gi skogeierne, spesielt nye som er rekruttert, økt kunnskap om skogbrukets verdi og hvordan skogen skal skjøttes. Herunder både planting, ungskogpleie, tynning, infrastruktur og avvirkning. Prosjektet har ellers lagt ned betydelig innsats i planlegging av nye skogsbilveger, som fremmer hogst i nye områder. Betydninga av tre som bygningsmateriale, nye anvendelsesmuligheter for tre og større lokal verdiskaping basert på skogen som råvareleverandør, har også hatt fokus i prosjektet.

Ved avslutning av pådriverprosjektet ble det utarbeidet et forprosjekt for nytt skogprosjekt med samme bemanning og fokus på en del av de samme satsingene. Det nye prosjektet ble igangsatt i juni 2017 med finansiering fram til 2019.

Skognettverkene, Fylkesmannen og andre samarbeidspartnere i Trøndelag har besluttet å gå i gang med et større prosjekt for alle skognettverkene i regionen med de samme intensjonene: «Aktivitetsfremmende skogpådrivere i en grønn framtid. Skogpådriverpilot i Trøndelag 2019-2024». Dette prosjektet vil på svært naturlig vis overta og videreføre det arbeidet som er gjort i de foregående prosjektene, og understreker at de målene og tiltakene som er gjennomført, har vært riktige og nødvendige.

Tiltak 2: Bedre samhandlinga mellom næringsaktørene gjennom å tilrettelegge for møteplasser/arenaer for kompetanse og erfaringsutveksling

Hva har vi gjort: På generell basis har Byregionprosjektet initiert og gjennomført samlinger og samhandling med større, overbyggende aktører (næringsforeninger, næringsselskaper mv) og deltatt i andre, felles fora med disse.

I de initiativene som er gjort fra prosjektets side, har det rekruttering og kompetanse hatt hovedfokus. Erkjennelsen av at mange aktører lager gode prosjekter til egennytte, men at det har vært dårlig kunnskap om hverandre – og dårlig samhandling, har ført til etablering av Kompetanseforum Namdal, der regionrådet skal ha det koordinerende ansvaret. Dette forumet har som formål å sike bedre samordning og sette i gang systematiske rekrutterings- og kompetansetiltak som utfyller hverandre. Ett av målene er å oppnå bedre samsvar mellom behov og kompetansetilbud i regionen.

På de områdene som har hatt fokus i Byregionprogrammet (bedre utnyttelse av naturressurser) har samhandlinga med næringsinteressene vært knytta til de enkelte områdene. Aktuelle næringsaktører og sammenslutninger er involvert i kystsoneplanlegging (havbruk) mat- og natur som basis for opplevelser (reiselivet) og økt aktivitet og verdiskaping i skogbruket (skogpådriverprosjektet). Under temaene vind- og vannkraft og mineraler har samhandlinga vært mer retta mot andre offentlige myndigheter og forsknings- og utviklingsaktører.

Tiltak 3: Initiere utviklingsprosjekter i disse næringene gjennom kunnskapsøking til aktørene med tanke på klyngeledelse

Hva har vi gjort: Det er ikke gjort konkrete tiltak retta mot klyngeledelse. Men det har vært aktiv dialog og samspill med den av næringsklyngene som har vært mest aktive og som er kommet lengst i klyngetenkning; Skogmo Industripark. I løpet av prosjektperioden har det i denne industriklyngen vært betydelig vekst både i omsetning og antall arbeidsplasser.

Kunnskapen om og erfaringene fra deres arbeid er viktig å formidle og ta med seg inn i andre mulige klynger i regionen.

Tiltak 4: Bedre kunnskapsgrunnlaget – gjennom å initiere utredninger og FOU om naturbaserte næringer.

Hva har vi gjort: Hvert enkelt av de underprosjektene som er gjennomført eller er under gjennomføring (skog, mineraler, reiseliv, kystsoneplanlegging, bioøkonomi) har vært kunnskapsbasert. I Partnerskap Namdal har regionen/kommunene hatt et tett og godt samarbeid om felles utfordringer. Bioøkonomi-strategien for regionen er et resultat av dette samarbeidet. Nord Universitet har vært tilknytta arbeidet med kystsoneplan som deltakere og rådgivere med plass i referansegruppe

Trøndelag Forskning og Utvikling har utført forprosjektet om bioøkonomi på bestilling fra Partnerskap Namdal.

Sintef og Norges Geologiske Undersøkelser (NGU) har vært tett påkobla arbeidet med kartlegging og analyse av mulighetene for mineralutvinning. Det har vært en intensjon å lage ringvirkningsanalyse og/eller vurdering av transportløsninger for potensiell ny mineralutvinning – dette er stilt i bero fra regionrådets side, men ledelsen i mineralprosjektet er oppfordret om å legge dette inn som elementer i neste fase av prosjektet.

Innen reiseliv er det gjort utredning i samarbeid mellom Visit Namdalen og Region Namdal om framtidig organisering av reiselivsnæringa i regionen. Denne bygger på tilgjengelig kunnskap innhentet av andre.

Det er ikke gjennomført konkrete FoU-prosjekter i Byregionprogrammets regi.

Resultatmål:

Få på plass nærings-/utviklingsarenaer innenfor 2 av de naturbaserte næringene.

Måloppnåelse: Det er etablert utviklingsprosjekter og samarbeidstiltak innenfor - Havbruk (eget prosjekt, kystsone) - Reiseliv (eget prosjekt, pluss utredning og nært samarbeid med Visit Namdalen om organisering av reiselivet i regionen) - Skog (eget prosjekt, pådriverprosjekt) - Mineraler (eget prosjekt, kartlegging forekomster)

3. Effekt av prosjektet

Mål: På lang sikt skal dette prosjektet føre til at Namsosregionen er en attraktiv region som klarer å ta del i den veksten som landet for øvrig har. Dette gjelder både økonomisk vekst og med tanke på befolkningsvekst.

Måloppnåelse: Eksakte effekter av prosjektet er vanskelig å rapportere ettersom mange virkninger er ikke målbare.

Prosjektets mål har vært å øke regionens attraktivitet for å kunne ta vår del av veksten i landet for øvrig. Her må det tas forbehold om hva som er effekter av prosjektet, og hva som er effekter av den generelle samfunnsutviklinga.

Parameter for vekst:

a) Folketall

Her tar vi med folketallsutviklinga i kommunene, fylket/regionen og landet i prosjektperioden, tilgang på arbeidsplasser og verdiskaping/omsetning i bedriftene.

Kommune/folketall 1/1-2015 1/4-2018 Endring nom. og prosent Namsos 13.026 13.115 +89 (+0,68) Fosnes 630 614 -16 (-2,5) Flatanger 1119 1107 -12 (-1,07) Namdalseid 1644 1584 -60 (-3,6) Overhalla 3751 3853 +102 (+2,7) Grong 2489 2409 -80 (-3,2) Høylandet 1252 1265 +13 (+1.03) Lierne 1394 1371 -23 (-1,65) Røyrvik 475 477 +2 (+0,42) Namsskogan 892 909 +17 (+1,9) Leka 574 576 +2 (+0,35) Nærøy 5081 5128 +47 (+0,92) Vikna 4363 4523 +160 (+3,67) Namdalen samla 36.690 36.931 +241 (+0,65) Trøndelag 445.785 459.650 +13.865 (+3,1) Norge 5.165.802 5.302.778 +136.976 (+2,65) Kilde: SSB

Folketallet i Namdalen har økt med 0,65 prosent på de tre åra i prosjektperioden – men det er en tydelig lavere vekst enn i Trøndelag og Norge. Dette samsvarer med en langvarig utviklingstrend, men det positive er at det totalt er vekst. De fire største kommunene har vokst mest i antall og prosent, og regionbyen Namsos har en vekst som tilsvarer den samla veksten i regionen. Fem av 13 kommuner har reduksjon i folketallet. En direkte årsak til den store nedgangen i Grong, er sannsynligvis at kommunen i særklasse er mest påvirket av endring i mottak av flyktninger og nedlegging av asylmottaket i kommunen. Veksten i Nærøy, Vikna og Overhalla knytter seg til en betydelig vekst i næringslivet i disse kommunene.

b) Arbeidsplassutvikling i Namdalen

Ant. sysselsatte m/arbeidssted i kommunen 2015 Off. Priv. 2017 Off. Priv. Kommune tot 2015 2015 tot 2017 2017 Endr. 2015-17 Antall Prosent Namsos 6804 2938 3866 6868 3017 3852 64 0,9 Namdalseid 613 254 359 616 244 371 3 0,16 Flatanger 527 179 348 553 163 388 26 4,9 Fosnes 237 110 127 229 109 121 -8 -3,3 Overhalla 1466 433 1033 1606 468 1140 140 9,5 Grong 1111 541 570 1181 590 590 70 6,3 Lierne 591 234 357 612 245 369 21 3,5 Røyrvik 208 100 108 186 109 77 -22 -10,6 Namsskogan 382 163 219 401 169 231 19 4,9 Høylandet 506 231 275 525 241 284 19 3,7 Nærøy 2011 677 1334 2018 626 1394 7 0,3 Leka 229 84 145 269 95 173 40 17,4 Vikna 2397 675 1722 2597 700 1897 200 8,3

17082 17661 579 3,4

Kilde: KommuneProfilen/SSB

Denne oversikten viser antall arbeidsplasser i de ulike kommunene, uavhengig av arbeidstakernes bosted. Utvikling i antall arbeidsplasser er påvirket av mange faktorer som - sysselsettingsgrad/ledighet - hvor mange av de sysselsatte som også bor i kommunen - pendling inn og ut av kommunen - utviklingstrekk i næringer - alderssammensetting i befolkninga - nyetablering og avvikling av virksomheter - miljø for utvikling og ekspansjon

På alle disse områdene er det ulikhet mellom kommuner. Vi ser at antall sysselsatte/arbeidsplasser ikke følger utvikling i folketall i alle kommuner, men de kommunene som øker sterkest i antall innbyggere har også størst vekst i antall sysselsatte. Gjennomgående er det positiv utvikling i sysselsettinga og sterkere vekst i antall sysselsatte enn i folketall.

For de kommunene som inngår i Byregionprogrammet, er antallet helt ledige redusert med 141 personer fra juli 2015-juli 2018. Dette påvirker selvsagt også det totale sysselsettingsbildet.

Nav gjennomfører årlige bedriftsundersøkelser som er brutt ned på fylker og regioner. 1.168 bedrifter har besvart undersøkelsen i 2018 – dette utgjør om lag 80 prosent av kontaktede bedrifter. Arbeidsmarkedsregionen Namdalen sysselsetter i underkant av 18.000 arbeidstakere. Disse gir svar på noen historiske tall for sysselsetting, og måler også forventninger om behov i kommende år.

For Trøndelag beskrives i rapporten for 2018 at hver fjerde trønderske bedrift forventer en økning i antall sysselsetting det kommende året, mens sju prosent forventer nedgang – en nettoforventning på 16 prosent.

15 prosent av bedriftene i Namdalen svarer at de forventerøkt bemanning i 2018, mens fire prosent forventer færre ansatte. Nettoforventning: 11 prosent – to prosent lavere enn året før, og noe lavere enn for hele Trøndelag. Regionen som helhet kjennetegnes ved «moderat optimisme og er det området i Trøndelag som har høyest andel bedrifter som forventer stabil sysselsetting»

c) Utviklingstall (vekst) i næringslivet Sparebank 1 SMNs analyseavdeling utarbeider årlige konjunkturbarometer som beskriver utviklingstrekk og forventninger i næringslivet brutt ned på regioner og bransjer.

Konjunkturbarometeret for hele Midt-Norge for 2017 (utarbeidet april/mai 2018) beskriver: - Større optimisme enn på seks år - Forventning til sysselsetting øker, mest i tidligere Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal, mens det er noe nedgang i forventningene i tidligere Nord-Trøndelag (det forventes økning i sysselsetting, men redusert omsetning og lønnsomhet). - En av tre bedriftsledere tror på økte investeringer neste år. Dette er litt lavere enn landsgjennomsnittet.

Barometeret for regionene i Midt-Norge er for 2015 og 2016 brutt ned på namdalsnivå, mens 2017- tallene offentliggjøres i november).

Her er noen nøkkeltall for Namdalen i 2016: Omsetningsvekst: 10,8 prosent (nest størst vekst av regionene i Midt-Norge) Driftsmargin: 10,6 prosent (nest høyest i Midt-Norge) Andel negativt driftsresultat: 33,3 prosent (lavest i Midt-Norge) Andel negativ egenkapitalandel: 11,8 prosent (lavest i Midt-Norge) (Kilde: Bisnode, SSB)

Omsetninga til de 10 største bedriftene i Namsos økte med 14,3 prosent fra 2015 til 2016, mens driftsmarginen økte med 3,3 prosent. For hele Namdalen økte omsetninga for de 10 største bedriftene med 9,7 prosent fra 2015 til 2016, mens driftsmarginen økte med 15,3 prosent.

Av kommunene er det Vikna kommune som samlet har størst omsetning i sine aksjeselskaper med 6,8 mrd. kroner, bedriftene i Namsos omsetter for 5,7 mrd. kroner og i Overhalla 2,4 mrd. kroner.

Konjunkturbarometeret presenterer sterk vekst i forbrukslån og et økende antall inkassosaker som det utviklingstrekket som gir størst bekymring ved siden av en potensiell reduksjon i boligprisene og et mulig økt rentenivå. Alle disse faktorene gjør noe med forbruket og betalingsevne og påvirker omsetninga i varehandelen.

I vurderinga av bransjer i tidligere Nord-Trøndelag er det sysselsettingsvekst i offentlig tjenesteyting, bygg og anlegg og jordbruk. I omsetning er det positiv utvikling for havbruk og landbruk. Havbruksnæringa gir et betydelig bidrag til verdiskapinga med særlig høy vekst i Namdalen og stabile resultater over flere år. Fra 2016 til 2017 økte driftsmarginen fra 17,5 til 26,7 prosent. Også fiskerinæringa hadde sterk omsetningsvekst med 9,5 prosent i 2016.

For hele Midt-Norge hadde havbruk størst vekst i verdiskaping, fulgt av fiskeri, eiendom/prosjekt og kraft.

d) Kvalitative effekter som ikke er målbare:

- Effekten av god politisk samhandling i regionen - Effekten av bedre tillit mellom aktører

Gjennom prosjektperioden har den politiske samhandlinga i regionen blitt tydelig bedre – og er blitt lagt merke til utad. Namdalen har satt seg selv på kartet ved å tale med en stemme i viktige saker for regionen. Ordførerne har hyppig samlet seg om uttalelser og innspill i saker av regional betydning. Region Namdal har praktisert konsensus som forutsetning for å uttale seg, og i Namdal regionråd er konsensus med reservasjonsrett nedfelt i vedtektene. Inntil to kommuner kan reservere seg mot fellesbeslutninger.

Det har vokst fram en samarbeidskultur som tilsier at ordførerne i regionsamarbeidet strekker seg langt for å oppnå enighet. Det er klima for å løfte fram og gi støtte i saker som gagner andre kommuner mer enn det gagner egen kommune.

Disse forholdene blir drøftet i den kvalitative analysen «Geografi og tillit som bindemiddel i regional samhandling. Region Namdal, fra ytterst til innerst - bokstavelig talt» (Anne Wally Ryan, Nord Universitet, september 2018).

Nettopp denne samhandlingskulturen og tilliten ordførerne imellom har vært en helt avgjørende faktor for at spørsmålet om å etablere et nytt, stort regionråd for hele Namdalen kunne gjennomføres svært raskt og uten konflikt.

Gjennom etablering av regionrådet er samarbeidet mellom alle kommunene i Namdalen forsterket betydelig og er blitt formalisert. Rådmennene har etablert sitt eget forum (de har aldri hatt samarbeidsorgan som dekker hele Namdalen tidligere). Rådmennene har som hovedmål å samhandle om forvaltning og tjenester og vil etablere fagnettverk og andre samarbeidsorganer som styrker dette.

4. VEDLEGG (Rapporter med utgangspunkt i Byregionprogrammet, eller som resultat av det)

1. Forstudie om det kommunale næringsapparatet, Ragnar Prestvik 2016 2. Kompetansekartlegging blant kommunene og små bedrifter i Namdalen, Region Namdal i samarbeid med Roald Sand og Håkon Sivertsen, Trøndelag Forskning og Utvikling (TFoU) 2017 3. Forprosjekt kystsoneplan i Namdalen, Ragnar Prestvik 2017 4. Planprogram for kystsoneplan for Namdalen og deler av Fosen, Jan-Christer Torvik 2018 5. Bioøkonomistrategi for Namdalen, Bjørn Terje Grøttheim, TFoU, for Partnerskap Namdal 2018 6. Kunnskapsgrunnlag bioøkonomi - eksempelet Namdalen. Roald Sand, Espen Carlsson, Camilla Louise Bjerkli, Bjørn Terje Grøttheim, TFoU 2018 7. Konjunkturbarometer for Trøndelag 2017. Sparebank 1 SMN 2018 8. Kvalitativ analyse om politisk samhandling og tillit. Anne Wally Ryan, Nord Universitet 2018 Saksmappe: 2018/9748-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Søknad om forprosjekt - bioøkonomi

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 16/18 17.09.2018 Namdal regionråd 10/18 24.09.2018

Innstilling Namdal regionråd støtter forslaget til innhold i skissen til forprosjektsøknad for bioøkonomiprosjektet og den framdrifta som er foreslått.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Namdal regionråd støtter forslaget til innhold i skissen til forprosjektsøknad for bioøkonomiprosjektet og den framdrifta som er foreslått.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 07.09.2018 Søknad om forprosjekt - bioøkonomi

Vedlegg: 1 Prosjektplan

Saksopplysninger På oppdrag fra Partnerskap Namdal har TFoU utarbeidet bioøkonomistrategi for Namdalen. Strategien er behandlet og godkjent av Namdal regionråd og er sendt ut til kommunene for tilslutning og mulige innspill til handlingsplanen.

Komite for kompetanse og FoU og komiteen for nærings og innovasjon har sammen arbeidet med innhold i en søknad om prosjektmidler for å kunne gjennomføre et forprosjekt høsten 2018 med sikte på et hovedprosjekt i 2019.

Skisse til søknad legges fram for arbeidsutvalget og regionrådet for tilslutning.

Vurdering Bioøkonomi er et viktig satsingsområde i Namdalen, men også tydelig definert i Trøndelag fylkeskommunes strategi for innovasjon og verdiskaping. Det er viktig å komme i gang med konkret oppfølging av de foreslåtte tiltakene i strategien. Dette vil skje på ulike måter; blant annet ved formidling av kunnskap om bioøkonomi, ved samspill og samordning av grønn og blå sektor om konkrete tiltak og ved å definere utnyttelsesmulighet for restråstoffer innen biologisk produksjon.

I denne omgang søkes finansiering for et forprosjekt som søkes utført høsten 2018 med sikte på et hovedprosjekt i 2019 – og eventuelt 2020.

Det anbefales at arbeidsutvalget og regionrådet slutter seg til søknaden om finansiering av forprosjektet.

Miljømessig vurdering

R

BIOØKONOMI I NAMDALEN Forprosjekt

Sammendrag [Få leserens oppmerksomhet med et engasjerende utdrag. Det er vanligvis et kort sammendrag av dokumentet. Når du er klar til å legge til innhold, klikker du her og begynner å skrive.]

Namdal regionråd [E-postadresse] 1

Innholdsfortegnelse 1. MÅL OG RAMMER ...... 2 1.1 Bakgrunn ...... 2 Om Namdal regionråd ...... 2 Om «Bioøkonomi Namdalen» ...... 2 1.2 Effektmål (Hvorfor?) ...... 3 1.3 Resultatmål og delmål for hovedprosjektet ...... 3 1.4 Resultatmål forprosjekt ...... 4 1.5 Rammer og avgrensning ...... 4 2. PROSJEKTORGANISASJON ...... 4 3. PROSJEKTOPPFØLGING ...... 5 3.1 Planlagte beslutningspunkt og statusrapportering ...... 5 3.3 Milepæler ...... 5 4.MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI ...... 0 4.1 Interessenter/målgrupper og kommunikasjonsstrategi ...... 0 5. RISIKOVURDERING ...... 0 5.1 Risikofaktorer ...... 0 5.2 Risikohåndtering ...... 0 6. GJENNOMFØRING ...... 0 6.2 Tids- og ressursplaner ...... 0 6.3 Ressurs- og kompetanseplan ...... 0 7. ØKONOMI/FINANSIERING ...... 1 8. KONTRAKTER OG AVTALER ...... 1

Ragni . skrevet med grønt

Ragnar skrevet med rødt

Bente – skrevet inn etter 29.08 med blått 2

1. MÅL OG RAMMER 1.1 Bakgrunn Om Namdal regionråd Namdal regionråd ble formelt etablert 1.1.2018. Regionrådet består av 14 kommuner lengst nord i Trøndelag. Deltagende kommuner er Flatanger, Fosnes, Grong, Høylandet, Leka, Lierne, Namdalseid, Namsos, Namsskogan, Nærøy, Osen, Overhalla, Røyrvik og Vikna.

Selv om regionrådet ble formelt etablert fra 1.1.2018 har det i de siste 4-5 årene vært et ustrakt samarbeid i regionen gjennom Region Namdal. Grunnlaget for et regionråd ble lagt her.

Namdal regionråd har som formål arbeide for at Namdalen skal være et godt sted å leve, en attraktiv region for næringsliv og en attraktiv region å besøke. Bakenforliggende i alt vi gjør er vi skaper kraft i Namdalen ved at vi opptrer med en stemme og fremmer regionens interesser i viktige saker. Ved å samarbeide om tiltak, og på utviklingsområder gir dette større effekt ved enn at skal kommunene operer hver for seg.

Videre skal regionrådet også være en aktiv regional pådriver med vekt på regional samfunnsutvikling, og et bindeledd mellom politikk, næringsliv, og andre regionale og statlige styringsorgan.

Regionrådet er ikke et forvaltningsorgan og skal ikke drive tjenesteproduksjon, men kan initiere og eventuelt utrede tjenestesamarbeid og hvordan dette skal organiseres.

Regionrådet har våren 2018 vedtatt en egen Namdalsstrategi som er retningsgivende for det arbeidet i rådet.

Regionrådet er organisert i komiteer som har ansvar for hvert sitt innsatsområde i Namdalsstrategien. Disse komiteene er:

 Helse  Samferdsel  Næring og innovasjon  Kompetanse og FOU  Kultur og omdømme

Om «Bioøkonomi Namdalen» Søknaden til dette forprosjektet er med utgangspunkt i «Bioøkonomistrategi Namdalen». Denne er utarbeidet på bestilling fra Partnerskap Namdal høsten 2016 hvor det ble lagt følgende rammer for en bioøkonomistrategi for Namdalen:

- være mest mulig konkret - ha fokus på verdiskaping i næringslivet - identifisere og prioriterer aktiviteter i og fra kommunene - utfordre virkemiddelapparat og andre som kan bidra til vekst - utfordre FoU-UoH- miljøer både i og utenfor Namdalen 3

«Bioøkonomi Namdalen» har våren 2018 vært til behandling i kommunene i Namdalen hvor alle har gitt sin tilslutning til strategien og med gode innspill for hvordan man skal prioritere og jobbe med videre.

I Namdalsstrategien (beskrevet over) ligger det under innsatsområder for næring en egen strategi som går nettopp på bioøkonomi i Namdalen:

Følge opp bioøkonomistrategien og - Sette i gang et forprosjekt i 2018, hovedprosjekt i 2019. bli ledende innenfor bærekraftig - Utarbeide prosjektplaner og søke medfinansiering utvikling av blå og grønn sektor - Bevisstgjøre og gi kunnskap og kompetanse om bioøkonomi til skoler, næringsliv og politikere. - Gjennom utarbeiding av felles kystsoneplan legge til rette for økt verdiskaping i blå sektor

Mandatet for forprosjektet og denne prosjektbeskrivelsen ligger altså som en bestilling i Namdalsstrategien.

Ved at Namdalen har utarbeidet sin egen strategi for bioøkonomi vil regionen ta et stort ansvar for å nå de mål som er satt i «Et verdiskapende Trøndelag» strategi for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag. Hvor følgende utviklingsmål er satt:

- Trøndelag er en ledende region i utvikling av bioøkonomien - Trøndelags naturressurser brukes som råstoff for økt lokal og industriell produksjon - Trøndelag er Nord- Europas matregion nr 1

MER! 1.2 Effektmål (Hvorfor?) De langsiktige effektmål for bioøkonomi i Namdalen er Beskriv de effektene eller gevinstene som prosjekteierne forventer å oppnå ved å gjennomføre hovedprosjektet. Ofte vil slike effekter først inntreffe en stund etter at hovedprosjektet er gjennomført og avsluttet. Effektmålet bør være knyttet til virksomhetens strategiske mål.

Effektmål handler om hvordan brukere eller andre blir påvirka av produktet. For hvem og hvorfor gjøres dette prosjektet? Det kan derfor både kvantitative og kvalitative mål. (Som et eksempel i arbeidet med Namdalsstrategien var effektmålet at Namdal regionråd skal bidra til å skape utviklingskraft i Namdalen. Altså grunnen til at vi laga strategien var dette overordna målet. Eksempel på resultatmål ble ”- Å utarbeide en Namdalsstrategi som skal være retningsgivende for arbeidet i regionrådet. Denne strategien skal være godt politisk forankra i kommunene i regionen. - Det er et mål at Namdalsstrategien skal være klar til vedtak på Namdalstinget (felles formannskapsmøte for alle kommunene) 23.-24.april.”

MER! 1.3 Resultatmål og delmål for hovedprosjektet For hovedprosjektet vil det være målsettingen som er satt i den regionale strategien for bioøkonomi som gjelder:

Økt verdiskaping og sysselsetting innen bioøkonomien i Namdalen

Videre vil det være flere delmål med utgangspunkt i innsatsområdene i strategien: 4

- Øke generell kompetanse om bioøkonomi - Utnytte større del av tilgjengelig biomasse i Namdalen - Øke verdien av tilgjengelig biomasse ved å benytte den til mer tid verdifulle produkter - Optimalisere produksjon og ressursutnyttelse av biomassen - Tilrettelegge for nye næringer - Øke kunnskap og forskning innenfor bioøkonomi i Namdalen - Stimulere til innovasjon og entreprenørskap

1.4 Resultatmål forprosjekt I forprosjektet er det fem resultatmål:

1. Forankring ved å koble aktører sammen. 2. Øke kunnskapen om bioøkonomi 3. Utarbeide en handlingsplan med utgangspunkt i bioøkonomistrategien (skal danne grunnlag for et hovedprosjekt) 4. Utarbeide søknad for hovedprosjektet

1.5 Rammer og avgrensning Prosjektet skal gjennomføres i perioden oktober 2018 til og med februar 2019. Det legges opp til en kostnadsramme på kr 600 000,-

2. PROSJEKTORGANISASJON Namdal regionråd er prosjekteier.

Det opprettes en styringsgruppe bestående av:

- En representant fra MNA - En representant fra L 21 - En representant fra Val Vg skole - Leder næringskomiteen i Namdal regionnåd - Leder kompetansekomiteen Namdal regionråd

Administrasjonen i Namdal regionråd vil være koordinator for prosjektet.

Til utarbeidelse av handlingsplan og hovedprosjektplan tas det sikte på å kjøpe tjeneste

3. PROSJEKTOPPFØLGING 3.1 Planlagte beslutningspunkt og statusrapportering Følgende beslutningspunkter er planlagt: 24. september 2018- Formell godkjenning av søknad i Namdal Regionråd Oktober 2018– oppstartsmøte styringsgruppen 29. oktober 2018- Status i Namdal regionråd Desember 2019- statusmøte styringsgruppen Mars 2019- Sluttrapport og behandling av

5

Komite for næring og komite for kompetanse vil ha statusoppdateringer fra prosjektet i sine møter når prosjektet pågår. 3.3 Milepæler Dato Hva 24.9.2018 Formell godkjenning av søknad i Namdal Regionråd Oktober 2018 Oppstartsmøte styringsgruppen 16. oktober Gjennomført møte Lierne, tema: Avfall fra ulike bedrifter 25. oktober Gjennomført møte Overhalla, tema: Hvilke muligheter ligger det i avfall 9. november Gjennomført møte Val vg skole, tema: Nye settefisk anlegg og slakteri- hva skjer med avfallet og hvilke muligheter finnes?

4.MÅLGRUPPER, INTERESSENTER OG KOMMUNIKASJONSSTRATEGI 4.1 Interessenter/målgrupper og kommunikasjonsstrategi

Interessentanalyse Interessent kommunikasjon Interessent(rolle) Hva/hvem Behov som skal ivaretas Kommunikasjonsbehov Kanal og form Frekvens Ansvar Forankring og inkludering i Lunsjmøter Næringsliv, blå sektor prosjektet Forankring og inkludering i Lunsjmøter Næringsliv, grønn sektor prosjektet Næringsliv

Offentlig Vg skoler Offentlig Politikere

5. RISIKOVURDERING Her beskrives kritiske risikofaktorer i et slikt forprosjekt og det gis en kort vurdering av sannsynligheten for at de kritiske risikofaktorene vil inntreffe. Videre hvilke konsekvenser dette vil kunne få for måloppnåelsen i prosjektet. 5.1 Risikofaktorer

Dette er et forholdsvis smalt og konkret forprosjekt uten de alt for store risikofaktorer. Det er i hovedsak to faktorer som kan ha innvirkning på gjennomføringen av prosjektet; manglende finansiering og svak forankring til aktører i prosjektet. 5.2 Risikohåndtering Uten finansieringen vil ikke prosjektet bli gjennomført slik det er planlagt. Tiltakene som beskrives under vil ikke iverksettes før man vet om prosjektet blir finansiert.

6. GJENNOMFØRING Prosjektet gjennomføres med 4 hovedaktiviteter:

H1 Forankring gjennom lunsjmøter

Det skal avholdes tre lunsjmøter hvor målet er å skape forankring til bioøkonomistrategien og å hente innspill til handlingsplanen og et hovedprosjekt.

H2 Øke kunnskapen om bioøkonomi gjennom utarbeidelse av et enkelt «faktaark»

H3 Utarbeide handlingsplan for bioøkonomi

H4 Utarbeide prosjektplan for hovedprosjekt

6.2 Tids- og ressursplaner Sett hovedaktivitetene inn i et gant-skjema med angivelse av ressursforbruk pr hovedaktivitet.

Hovedaktivitet Okt Nov Des Jan Feb H1 Forankring gjennom lunsjmøter H2 Forankring gjennom innspillkonferanse H3 Utarbeide handlingsplan for bioøkonomi H4 Utarbeide prosjektplan for hovedprosjekt

6.3 Ressurspersoner/samarbeidspartnere Her anføres navn på prosjektdeltakere. Det anvises hvilke hovedaktiviteter de skal delta i.

1

7. ØKONOMI/FINANSIERING Utgifter

Hva Beløp Gjennomføring lunsjmøter 80 000 Utarbeidelse av «faktaark» 50 000 Utarbeide handlingsplan og prosjektplan for 350 000 hovedprosjekt Reiseutgifter, styringsgruppe m.m 50 000 Koordinering av arbeidet, lunsjmøter, innspillkonferanse 70 000 m.m Sum 600 000

Finansiering

Hvem Beløp Trøndelag fylkeskommune 300 000 Egeninnsats fra kommunene 150 000 Egeninnsats næringsliv 50 000 Egeninnsats Bondelaget, Landbruk 21 50 000 Partnerskapet 50 000 SUM 600 000

Kostnader knyttet til bruk av egen tid skal beskrives med antall timer og benyttet timesats. For enkeltmannsforetak godkjennes inntil kr 350/time. For aksjeselskap godkjennes inntil 1‰ av brutto årslønn. (I byregionprogrammet verdsettes politikernes bruk av egen tid til 500 kr/time, dette er godkjent av KMD. Tar utgangspunkt i gjennomsnittlig årslønn for ordførerne på ca 700.000 kr. RP)

8. KONTRAKTER OG AVTALER Det kan være viktig å inngå avtaler med arbeidsgiverne til de som er involvert i prosjektet (både interne og eksterne), om hvilke ressurser de skal stille med, når og hvor lenge. Her anføres hvilke avtaler som er inngått.

Avtaler med leverandører av produkter og tjenester skal alltid være skriftlige kontrakter. Slike kontrakter skal legges ved.

Saksmappe: 2018/9601-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Retningslinjer for næringsfond av regionale virkemidler

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 17/18 17.09.2018 Namdal regionråd 11/18 24.09.2018

Innstilling Namdal regionråd slutter seg til forslaget om bruk av næringsfond basert på regionale utviklingsmidler fra Trøndelag fylkeskommune.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Namdal regionråd slutter seg til forslaget om bruk av næringsfond basert på regionale utviklingsmidler fra Trøndelag fylkeskommune.

1. Regionale utviklingsmidler kanaliseres til regionrådet, som også rapporterer gjennom regionalforvaltning.no 2. Hver kommune ivaretar saksbehandling gjennom førstelinjetjenesten og disponerer en ramme på inntil 200.000 kr. 3. Namdal regionråd anbefaler at søknader som bidrar til å oppfylle målene i Namdalsstrategien, prioriteres. 4. Pengene står i regionrådet og utbetales derfra. AU i regionrådet er styringsgruppe. 5. Midlene skal brukes til tiltak som samsvarer med retningslinjene fra Trøndelag fylkeskommune: - Fondet/midlene skal primært anvendes i tråd med satsingsområdene i Strategi for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag og tilhørende handlingsprogram - Midlene kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver - Kommunenes næringsapparat skal ta aktivt del i forvaltning av fondet - Det anbefales at det legges et regionalt perspektiv ut over kommunegrensene for å legge til rette for mer innovasjon og verdiskaping – og derigjennom bidra til økt samarbeid og mer regional helhetstenking - Det kan øremerkes midler til å behandle søknader fra lokale nyetablerere eller eksisterende bedrifter - Det forutsettes samhandling mellom regionrådet og næringsliv, øvrig virkemiddelapparat og regionale innovasjonsmiljø 6. Det forutsettes at vedtektene for regionrådet endres i tråd med dette.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Retningslinjer for næringsfond av regionale virkemidler

Saksopplysninger Nord-Trøndelag fylkeskommune har tidligere tildelt regionale utviklingsmidler til kommunale og regionale fond.

Ved etablering av Trøndelag fylkeskommune er disse midlene vesentlig redusert, samtidig som det er arbeidet med en ny praksis ettersom tidligere Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommuner hadde ulik praksis på området.

I vedtak i hovedutvalg for næring i Trøndelag fylkeskommune 14. februar 2018 ble det vedtatt at det skal tildeles et likt beløp (kr 200.000) til hver kommune, til sammen 9,4 millioner kroner i 2018. For våre 13 kommuner (unntatt Osen, som også er medlem i Fosen regionråd og er med i deres bevilgning) innebærer dette et samla bidrag på 2,6 mill. kroner.

Midlene blir kanalisert til regionrådene og forutsettes brukt i tråd med fylkeskommunens strategi for innovasjon og verdiskaping og stimulere til regional samhandling. 2018 blir et overgangsår og midlene i år forvaltes av Næring i Ytre Namdal (NYN), Midtre Namdal samkommune utvikling, kommunene i Indre Namdal i fellesskap og Flatanger kommune.

Arbeidsutvalget for Namdal regionråd ble bedt om å utarbeide forslag til retningslinjer for disponering av fondet fra 2019 og har kommet fram til følgende forslag:

1. Midlene kanaliseres til regionrådet, som også rapporterer gjennom regionalforvaltning.no 2. Hver kommune ivaretar saksbehandling gjennom førstelinjetjenesten og disponerer en ramme på inntil 200.000 kr. 3. Pengene står i regionrådet og utbetales derfra. AU i regionrådet er styringsgruppe. 4. Midlene skal brukes til tiltak som samsvarer med retningslinjene fra Trøndelag fylkeskommune: - Fondet/midlene skal anvendes i tråd med satsingsområdene i Strategi for innovasjon og verdiskaping i Trøndelag og tilhørende handlingsprogram - Midlene kan ikke brukes til ordinære kommunale driftsoppgaver - Kommunenes næringsapparat skal ta aktivt del i forvaltning av fondet - Det anbefales at det legges et regionalt perspektiv ut over kommunegrensene for å legge til rette for mer innovasjon og verdiskaping – og derigjennom bidra til økt samarbeid og mer regional helhetstenking - Det kan øremerkes midler til å behandle søknader fra lokale nyetablerere eller eksisterende bedrifter - Det forutsettes samhandling mellom regionrådet og næringsliv, øvrig virkemiddelapparat og regionale innovasjonsmiljø

Rådmannsforum drøftet retningslinjene i møte 28. august 2018 og har en presisering i punkt 4: «Midlene skal primært brukes til tiltak osv…)

Vurdering Trøndelag fylkeskommune forutsetter at fondsmidlene fra 2019 kanaliseres gjennom regionrådene og skal ivareta lokale og regionale satsinger innen satsingsområdene i strategien for innovasjon og verdiskaping.

AU er opptatt av at saksbehandling skal være nær brukerne og foreslår at førstelinjetjenesten i kommunene ivaretar dette.

Det foreslås at AU i regionrådet er fondsstyre og at fondsmidlene står på konto i regionrådet og utbetales herfra. Hver kommune disponerer en ramme på inntil 200.000 kroner.

Miljømessig vurdering

Saksmappe: 2018/9610-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Forslag til retningslinjer for NTE-fondet i Namdal regionråd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 18/18 17.09.2018 Namdal regionråd 12/18 24.09.2018

Innstilling Namdal regionråd vedtar arbeidsutvalgets forslag til retningslinjer for forvaltning av NTE- fondet med endring framsatt av rådmannsforum:

Hva kan NTE-fondet brukes til: - Primært: nå målene i Namdalsstrategien - Regionale prosjekter som samsvarer med de ambisjoner og vedtak som er gjort i regionrådet - Ikke en vanlig søknadskanal for bedrifter/aktører – men til egne utviklingsprosjekter - Ikke være for detaljert i premissene

Hvordan forvalter vi fondet - Viktig for legitimiteten at det jevnlig brukes midler til utvikling av Namdalen, og til vesentlige prosjekter - Ikke bygge opp fond, bruke ramma hvert år, men må kunne vurdere avsetning til eventuelle større prosjekter over flere år - Pri 1: Gjennomføre tiltak i Namdalsstrategien.

Styring av fondet - Regionrådet er fondsstyre, med innstilling fra AU. - AU har delegert myndighet å disponere inntil 500.000 kroner per år til fordeling blant mindre prosjekter. Disse går som referatsak til regionrådet. - Må ivareta handlekraft, og rask ekspedering - Viktigst: å ha midler til de store løftene - Vedtektenes punkt om konsensus må gjelde; maks to kommuner kan være imot. - Det må gjennomføres gode prosesser før det gjøres vedtak om bruk av midlene.

Osen: - Bidrar med en andel inn i regionrådets fond tilsvarende Flatangers bidrag

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Namdal regionråd vedtar arbeidsutvalgets forslag til retningslinjer for forvaltning av NTE- fondet med endring framsatt av rådmannsforum:

Hva kan NTE-fondet brukes til: - Primært: nå målene i Namdalsstrategien - Regionale prosjekter som samsvarer med de ambisjoner og vedtak som er gjort i regionrådet - Ikke en vanlig søknadskanal for bedrifter/aktører – men til egne utviklingsprosjekter - Ikke være for detaljert i premissene

Hvordan forvalter vi fondet - Viktig for legitimiteten at det jevnlig brukes midler til utvikling av Namdalen, og til vesentlige prosjekter - Ikke bygge opp fond, bruke ramma hvert år, men må kunne vurdere avsetning til eventuelle større prosjekter over flere år - Prioritet 1: Gjennomføre tiltak i Namdalsstrategien.

Styring av fondet - Regionrådet er fondsstyre, med innstilling fra AU. - AU har delegert myndighet å disponere inntil 500.000 kroner per år til fordeling blant mindre prosjekter. Disse går som referatsak til regionrådet. - Må ivareta handlekraft, og rask ekspedering - Viktigst: å ha midler til de store løftene - Vedtektenes punkt om konsensus må gjelde; maks to kommuner kan være imot. - Det må gjennomføres gode prosesser før det gjøres vedtak om bruk av midlene.

Osen: - Bidrar med en andel inn i regionrådets fond tilsvarende Flatangers bidrag

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Forslag til retningslinjer for NTE- fondet i Namdal regionråd

Vedlegg: 1 Forslag til retningslinjer for NTE-fondet

Saksopplysninger Ved opprettelsen av Namdal regionråd ble deltakelse i regionrådet og vedtekter vedtatt i alle kommunestyrer. I vedtektene framgår at 20 prosent av utbyttet som kommunene, som eiere av NTE, får utbetalt skal overføres til regionrådet og brukes til regionale utviklingstiltak gjenno følgende formulering:

Forvaltning av regionalt NTE-fond Felles NTE-fond for Namdalen brukes til utviklingsprosjekter som gagner Namdalen. NTE-fondet finansieres ved at hver enkelt kommune overfører 20 % fra sitt årlige utbytte fra NTE til regionrådet. NTE-fondet kan brukes som regionrådets egenandel i regionale prosjekter i samarbeid med andre aktører og instanser. Det utarbeides egne retningslinjer for bruk av utviklingsfondet.

Arbeidsutvalget i regionrådet ble oppnevnt som arbeidsgruppe for å fremme forslag til retningslinjer, og har lagt fram følgende forslag:

Hva kan NTE-fondet brukes til: - Primært: nå målene i Namdalsstrategien - Regionale prosjekter som samsvarer med de ambisjoner og vedtak som er gjort i regionrådet - Ikke en vanlig søknadskanal for bedrifter/aktører – men til egne utviklingsprosjekter - Ikke være for detaljert i premissene

Hvordan forvalter vi fondet - Viktig for legitimiteten at det jevnlig brukes midler til utvikling av Namdalen, og til vesentlige prosjekter - Ikke bygge opp fond, bruke ramma hvert år, men må kunne vurdere avsetning til eventuelle større prosjekter over flere år - Pri 1: Gjennomføre tiltak i Namdalsstrategien.

Styring av fondet - Regionrådet er fondsstyre, med innstilling fra AU. - AU kan ha delegert myndighet til å behandle støtte til mindre saker/prosjekter (med f.eks. «ei samla ramme på inntil 500.000 kroner settes av til mindre prosjekter med delegert avgjørelsesmyndighet til AU». Disse går som referatsak til regionrådet. Daglig leders merknad) - Må ivareta handlekraft, og rask ekspedering - Viktigst: å ha midler til de store løftene - Vedtektenes punkt om konsensus må gjelde; maks to kommuner kan være imot. - Det må gjennomføres gode prosesser før det gjøres vedtak om bruk av midlene.

Osen: - Bidrar med en andel inn i regionrådets fond tilsvarende Flatangers bidrag

Forslaget er også satt opp mer formelt med paragrafer.

Rådmannsforum har spilt inn et ønske om å tydeliggjøre strekpunkt 2 under «Styring av fondet» for at det ikke skal være tvil om hensikten.

Det foreslås at dette punktet endres til: - AU har delegert myndighet å disponere inntil 500.000 kroner per år til fordeling blant mindre prosjekter. Disse går som referatsak til regionrådet.

Vurdering Rådmannsforum har spilt inn et relevant ønske om tydeliggjøring av teksten i punktet som omhandler delegasjon av myndighet til AU for tildeling av midler til mindre prosjekter.

Forslaget til regelverk er i samsvar med eierskapsdokumentene om hvordan midlene kan disponeres.

Det forutsettes at det er god saksbehandling og tydelig prioritering av prosjekter som skal tildeles midler fra fondet. Det er en uttrykt hensikt at regionrådet skal kunne gå inn med midler til større prosjekter i Namdalsstrategien som samfunnsutviklende og av betydning for hele Namdalen.

Miljømessig vurdering

Retningslinjer NTE-fondet

§1. Hva kan NTE-fondet brukes til: 1. Primært skal midler fra fondet benyttes til å nå målene i Namdalsstrategien. 2. Midler kan gis til regionale prosjekter som samsvarer med de ambisjoner og vedtak som er gjort i regionrådet. 3. NTE-fondet er ikke en vanlig søknadskanal for bedrifter/aktører – men til egne utviklingsprosjekter. 4. NTE-midlene skal ikke være for detaljert i premissene.

§2. Forvaltning av NTE-fondet? 1. Det er viktig for legitimiteten til NTE-fondet at det jevnlig brukes midler til utvikling av Namdalen, og til vesentlige prosjekter. 2. Fondet skal ikke bygges opp. Det skal tilstrebes å bruke opp ramma hvert år, men det kan vurderes avsetning til eventuelle større prosjekter over flere år. 3. Gjennomføring av tiltak i Namdalsstrategien skal prioriteres.

§3. Styring av fondet 1. Regionrådet er fondsstyre, med innstilling fra AU. 2. AU har delegert myndighet å disponere inntil 500.000 kroner per år til fordeling blant mindre prosjekter. Disse går som referatsak til regionrådet. 3. Fondsstyret skal ivareta handlekraft, og rask ekspedering. 4. I forvaltning av fondet skal det prioriteres å ha midler til de store regionale løftene 5. Vedtektene for regionrådet gjelder med hensyn til konsensus. 6. Det må gjøres gode prosesser i forkant av bruk av midlene.

§4. Osens deltakelse i fondet - Osen kommune bidrar med en andel inn i regionrådets fond tilsvarende Flatangers bidrag

Saksmappe: 2018/9626-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Endring i komitesammensetning

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 19/18 17.09.2018 Namdal regionråd 13/18 24.09.2018

Innstilling Arbeidsutvalget som valgkomite foreslår følgende endring i komitesammensetning: 1. Som ny leder i samferdselskomiteen velges … 2. Andre endringer som følge av dette: - Ny komiteleder inngår i arbeidsutvalget. - Per Olav Tyldum fortsetter som medlem i komiteen. 3. Endringen trer i kraft umiddelbart etter beslutning i regionrådet og legges fram som referatsak for Namdalstinget.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Følgende forslag ble fremmet: Som ny leder i samferdselskomiteen velges Steinar Aspli

Innstillinga og forslaget enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Arbeidsutvalget som valgkomite foreslår følgende endring i komitesammensetning: 4. Som ny leder i samferdselskomiteen velges Steinar Aspli 5. Andre endringer som følge av dette: - Ny komiteleder inngår i arbeidsutvalget. - Per Olav Tyldum fortsetter som medlem i komiteen. 6. Endringen trer i kraft umiddelbart etter beslutning i regionrådet og legges fram som referatsak for Namdalstinget.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Endring i komitesammensetning

Saksopplysninger Per Olav Tyldum har bedt om å få fratre som leder i samferdselskomiteen. Dette ble presentert under regionrådets møte i Flatanger 8. juni, men det ble vedtatt å utsette behandling av dette til første regionrådsmøte høsten 2018.

Arbeidsutvalget er valgkomite og bes foreslå endringer.

Vurdering

Miljømessig vurdering

Saksmappe: 2018/9624-1 Saksbehandler:

Ragnar Prestvik

Saksframlegg

Signering av protokoller i Namdal regionråd

Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdal regionråd arbeidsutvalg 20/18 17.09.2018 Namdal regionråd 14/18 24.09.2018

Innstilling Namdal regionråd gjennomfører følgende praksis for godkjenning av protokoller: 1. Komiteenes protokoller eller referat godkjennes av hver enkelt komite etter utsending til medlemmene. Referatene vil normalt bestå av en oppsummering om de sakene som behandles og unntaksvis med vedtak. 2. Arbeidsutvalgets protokoller godkjennes ved bekreftelse per epost fra alle medlemmer etter utsending. Ved innsigelser skal disse innarbeides i protokollen og utsendes til ny godkjenning. 3. Namdal regionråd oppnevner i hvert møte en ordfører og en rådmann til å signere protokollen. Denne skal utsendes til alle medlemmer, og legges fram i neste møte som referatsak.

Behandling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Innstillinga enstemmig vedtatt av arbeidsutvalget som innstilling til Namdal regionråd

Innstilling i Namdal regionråd arbeidsutvalg - 17.09.2018 Namdal regionråd gjennomfører følgende praksis for godkjenning av protokoller: 4. Komiteenes protokoller eller referat godkjennes av hver enkelt komite etter utsending til medlemmene. Referatene vil normalt bestå av en oppsummering om de sakene som behandles og unntaksvis med vedtak. 5. Arbeidsutvalgets protokoller godkjennes ved bekreftelse per epost fra alle medlemmer etter utsending. Ved innsigelser skal disse innarbeides i protokollen og utsendes til ny godkjenning. 6. Namdal regionråd oppnevner i hvert møte en ordfører og en rådmann til å signere protokollen. Denne skal utsendes til alle medlemmer, og legges fram i neste møte som referatsak.

Dokumenter i saken Type Dato Tittel Adressat S 05.09.2018 Signering av protokoller i Namdal regionråd

Saksopplysninger Etter etablering av Namdal regionråd har det ikke vært gjennomført noen ordning med signering av referater/protokoller.

Det fremmes derfor forslag om framtidig praksis.

Vurdering Forslaget tar utgangspunkt i praksis fra kommunene, med tilpasning til regionrådets arbeidsform.

Miljømessig vurdering