MEDISINSK HISTORIE Medisinsk historie

Norske leger i Kongo 1885 – 1908 1490 – 5

Sammendrag mormors fettere som tjenestegjorde som i 1899. I 1904 dro han til Kongofristaten sekondløytnanter i leiehæren Force Publique (14). Etter tre års kontraktstid var han i Kongo (7). Arbeidet med den artikkelen hjemme i 1907. Samme år dro han tilbake Kongofristaten som ble opprettet i 1885 vekket interessen for legene som dro dit. til Kongo med stasjon i Boma. I 1919 ble under Leopold 2.s formynderskap, ble Denne artikkelen skal handle om disse han «Médecin inspecteur provincial», og hans private koloni. I 1908 ble kolonien, legene, om hvorfor de dro, og hva de opp- i 1923 ble han ridder av Den belgiske Løve- etter utenlandsk press, overtatt av den levde der nede. For å finne informasjon har ordenen for sitt virke som sjef for medisinal- belgiske staten på grunn av kongens jeg kontaktet Afrika-arkivet i det belgiske styrelsen i Ekvator-provinsen. Han fikk for vanstyre. Til koloniseringen rekrutterte utenriksdepartementet, Institute of Tropical øvrig flere ordener, blant annet erindrings- kongen mange fra land utenom Belgia. Medicine Antwerpen, Liverpool School of medalje for sin virksomhet under krigen Fem norske leger tok tjeneste i frista- Tropical Medicine, Bernhard-Nocht-Institut 1914–18. Han dro hjem i 1923 og slo seg ten. To måtte reise hjem etter et års für Tropenmedizin Hamburg, Royal Society ned i Kristiania med blod- og tropesyk- tid på grunn av malaria, mens én gjen- of Tropical Medicine and Hygiene London, dommer som spesialitet. Han donerte en stor nomførte tre års kontraktstid uten Musée McCord Museum i Montreal og The samling etnografika til Historisk museum. å være syk en eneste dag. Mest kjent Wellcome Trust i London. Til tollernes fortvilelse hadde han med seg ble Inge Heiberg (1861 – 1920) og Johan 60 kolli da han kom hjem i 1923 (2). Cammermeyer (1872 – 1949). En sove- Legene og deres faglige bakgrunn Jan Haavik (1879–1953) tok medisinsk sykeepidemi herjet fristaten i årene Peter Munch Søegaard (1866–1923) eksamen i 1906 og dro i 1907 til Kongo- 1896 – 1906, og begge engasjerte seg tok medisinsk eksamen i desember 1891. fristaten der han virket i Uele-distriktet i bekjempelsen av den. I 1894 ble han ansatt i Kongofristaten, men i statens tjeneste i tre år. Om oppholdet etter et års tid måtte han i 1895 reise hjem i Kongo skrev han: «Jeg gruede for Congo. på grunn av malaria (8). Til min behagelige overraskelse opdagede Inge Valdemar Heiberg (1861–1920) tok jeg straks, at jeg trivedes udmerket dernede medisinsk eksamen i 1893 og ble høsten i hjertet af «Det mørke fastland», (…) jeg Aksel Ongre 1897 ansatt i fristaten Kongo (9). Etter at var ikke en dag syg dernede. Jeg tænker [email protected] fristaten i 1908 ble belgisk koloni, ble han His endnu paa dette merkelige land. Har af og i 1911 «Médecin en Chef», og han var den til lidt «nostalgie d’Afrique.» (15). første medisinaldirektøren for Belgisk De norske legene som dro til Kongofri- Kongo, bosatt i Boma. Han ble fra 1903 staten hadde ingen utdannelse i tropesyk- engasjert i kampen mot sovesyke. Mellom dommer da de ble ansatt. Da Heiberg retur- Ved en internasjonal diplomatisk konfe- 1903 og 1920 skjenket han flere hundre nerte til Kongo 1.5. 1903 over England (16), ranse i Berlin i 1884–85, der Belgia ikke gjenstander til kongoavdelingen i Etnogra- fulgte han et kurs i tropemedisin ved Liver- deltok, ble Kongofristaten (État Indépen- fisk museum i Kristiania og ble museets pool School of Tropical Medicine (17). dant du Congo) etablert under kong Leo- største giver noensinne (2). I 1908 ble han Skolen ble grunnlagt i 1898 og var den pold 2.s (1835–1909) formynderskap. ridder av St. Olavs orden, for allmennyttig første institusjon som ble opprettet spesielt Frihandel, avskaffelse av slavehandel, virksomhet. Han fikk også flere belgiske for tropesykdommer. Heiberg er registrert misjonsvirksomhet og utforskning var ordener. Han vendte hjem til Kristiania føringer for utviklingen av dette store, sen- med sviktende helse i 1920 og døde kort tralafrikanske landet. I virkeligheten ble tid etter. På kransen til hans båre skrev fristaten kongens private koloni og handels- Historisk museum: «til den bedste av dets foretak. Til koloniseringen rekrutterte han venner.» (10) Han var bror av forfatteren Hovedbudskap også skandinaver. Det ble en skjebnetung Gunnar Heiberg (1857–1929) og sto, som ■ Fem norske leger tjenestegjorde innsats i Afrikas hjerte, som det har vært ham, i 1880-årene Kristiania-bohemen i Kongofristaten nokså stille om (1). Men i de senere årene nært. Etter hvert trakk han seg mer tilbake ■ To av dem ble engasjert i bekjempelsen har omskrivning av kolonihistorien ført til og ble beskrevet som beskjeden og selv- av en stor sovesykeepidemi i en tid da ny interesse for Kongofristaten (2, 3, 4, 5). kritisk, men elskverdig, hjelpsom, klok man ikke hadde effektiv behandling Over 200 nordmenn tjenestegjorde i kolo- og fintfølende (10). Malaria og influensa ■ Tvangsundersøkelse og isolasjon nien. Den største gruppen var sjøfolk, den hadde satt sine spor, og med aortainsuffi- ble oppfattet som en del av et under- nest største militære offiserer. Men også siens i tillegg sviktet hjertet. (9, 11, 12). trykkende regime av afrikanerne jurister, leger og andre dro til Kongo. De Olaf Berge (1868–1915) tok medisinsk ■ Nedbryting av sosiale strukturer ble ansatt for tre år om gangen av Kongo- eksamen i 1892. I 1898 dro han til Kongo, i lokale samfunn, med tvungen migre- fristaten eller handelskompanier. På en liste men måtte reise hjem i 1899 på grunn av ring av arbeidskraft, bidro til epide- over 187 norske kongofarere finner man fem «haardnakket klimatfeber, fièvre hematu- miens omfang som virket som leger (6). rique». Kort etter hjemkomsten fikk han ■ Da sovesykeepidemien etter hvert et residiv «ledsaget af forholdsvis svære Det har i de senere årene vært en del inter- avtok, skyldtes det like mye sosiale for- esse for Norges bidrag til kolonialisme. I den leversymptomer» (13). bedringer som medisinske fremskritt forbindelse kom jeg til å skrive en artikkel Johan Widing Heiberg Cammermeyer i Bjarkøy historielags årbok 2010 om min (1872–1949) tok medisinsk eksamen

1490 Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132: 1490 – 5 MEDISINSK HISTORIE

Ekspedisjonen krysser en elv på veien mellom Kasongo og Lusambo. Bildet er trolig fra den 12. trypanosomiasis-ekspedisjonen til Kongo i 1903 arrangert av Liverpool School of Tropical Medicine. Det stammer fra bind fem av i alt sju fotoalbum fra perioden 1902 – 05. Foto Wellcome Library, Wellcome Images, London som student nr. 63, regnet fra undervis- pesykdommer med høy dødelighet, even- nede i det mørke Afrika». I festtalene, grav- ningen startet i 1899. Den neste institusjonen tuelt varig svekkelse av helsen, var nok talene og nekrologene var det for å arbeide var Institut für Schiffs- und Tropenkrank- skremmende, men det var heller ikke i sivilisasjonens og filantropiens navn, men heiten i Hamburg, i dag Bernhard-Nocht- ufarlig her hjemme hvor tuberkulosen i virkeligheten tjente de bare merkantile Institut für Tropemmedizin, som startet sin som herjet, var den største dødsårsaken. interesser som fylte kong Leopolds penge- virksomhet i 1900 med marinelegen Bern- Om kongofarerne som gruppe skriver pung (21). Elfenbein og kautsjuk var kon- hard Nocht (1857–1945) som direktør. Kjerland og Bang at de reiste ut fordi de gens viktigste inntektskilder, ervervet ved Cammermeyer fulgte kurs i tropemedisin ikke fant seg til rette i Norge – enten fordi tvangsarbeid som ble pålagt innbyggerne. i 1907 ved Ecole de Médecine Tropicale de ikke fant arbeid, eller fordi de ønsket som ble opprettet i Bruxelles i 1906, men seg bort fra vanskelige personlige eller Sykdom og død senere flyttet til Antwerpen. Haavik, som sosiale forhold (19). I Heibergs tilfelle kan Berge forteller at da han reiste hjem i 1899, bare hadde 11/2 måneds praktisk erfaring kjærlighetssorg ha vært en medvirkende da etter et års opphold, var over halvparten av etter medisinsk eksamen da han dro til Bokken Lasson (1871–1970) gjorde slutt reiseselskapet på nedturen enten døde eller Kongo i 1907, fikk kurs i tropesykdommer på et forhold som hadde vart i sju år (11, 12, reist hjem på grunn av sykdom. Det sam- i Bruxelles. 20). Olaf Berge skriver at det ikke hadde lede antall skandinaviske kongofarere var manglet på advarsler da han dro til Kongo 812 fra 1878 til og med 1902, hvorav Hvorfor dro de til Kongo? (13). Men han ønsket innstendig å få lagt 100 var norske (22). Av leger var det to Man kan undre seg over hva som fikk leger seg opp midler slik at han kunne studere svenske, tre danske og tre norske. Av de til å reise til Afrika på slutten av 1800- kirurgi et par år i utlandet. I stedet ble det 100 norske døde 22 i Kongo og to på hjem- tallet. De må ha kjent til den høye dødelig- tidlig hjemreise til assistentlegestilling reisen. I alt 28 personer måtte reise hjem heten og sykeligheten og den risikoen de ved «Eg sindsygeasyl». på grunn av sykdom før utløpet av første utsatte seg for. Likevel dro de. Faktorer Da Munch Søegaard i 1905 anmeldte termin. Av de 812 skandinavene var det 182 som penger, arbeidsløshet, misjonærvirk- boken Skandinaver i Congo, spurte han som døde i Kongo, og 24 som døde som somhet, nysgjerrighet og eventyrlyst kan ha hvorfor de unge kongofarerne så freidig følge av oppholdet. spilt inn (18). Risikoen for å pådra seg tro- «havde gaaet Lidelser og Død imøde der- Noen dødsårsaksstatistikk har jeg ikke

Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132 1491 MEDISINSK HISTORIE

Legen John Lancelot Todd (1876 – 1949) med en ape som ble brukt i eksperimenter på en ekspedisjon i Kongo 1903 – 05. Foto Wellcome Library, Wellcome Images, London funnet. Dette var i en tid da tropesykdom- entomologi, bakteriologi, hematologi, tilbake?» spurte Marlow. «Å, da ser jeg mer ble en egen gren av medisinen, hvor kjemi og mikroskopi (23). Da man opp- dem aldri, og dessuten skjer forandringene man hentet kunnskap fra veterinærmedisin, daget at mange av sykdommene som gikk på innsiden, vet De.» protozoologi, parasittologi, helmintologi, under navnet klimatfeber, skyldtes mikro- For kongofarerne kunne hjemkomsten organismer som ble overført av insekter, være vanskelig. Erfaringene deres fra var det et stort fremskritt. Afrika ble ikke verdsatt, de hadde pro- Av sykdommer som europeerne kunne blemer med å få jobb, og holdningene og bli utsatt for i Kongo, synes malaria og personligheten de hadde utviklet i Kongo, dysenteri å ha vært de hyppigste dødsårsa- viste seg lite gangbare i det norske sam- kene. Kronisk malaria kunne føre til døden funnet. «Tilværelsen i Kongostaten tærte flere år etter hjemkomsten (7). Som Godøy på skandinavene. Alkohol, sykdom, kame- formulerer det: Kongo levde bokstavelig rater som stadig døde, utrivelige belgiere; talt inne i de hjemvendte kolonistene, det fantes nok av ting som gjorde livet van- gjennom malariaparasitten. Mange måtte skelig for dem» (2). Legene kom imidlertid leve livet ut med tilbakevendende feber- fort i gang med medisinsk virksomhet etter anfall med svettetokter og frysninger, led- hjemkomsten, unntatt Heiberg som var syk saget av groteske fantasiinntrykk (2). og døde kort etter. I den fiktive, men faktabaserte og delvis selvbiografiske romanen Mørkets hjerte, Sovesykeepidemi og helsevesen forteller Joseph Conrad (1857–1924) om De medisinske aktivitetene i Kongofristaten Inge Heiberg (1861 – 1920) var en stor donator til legeundersøkelsen av Marlow, Conrads var diffuse. Det manglet både ressurser Etnografisk museum i Kristiania i årene fra 1903 alter ego, før han reiste til Kongo for å være og personell. Mangel på interesse for helse- (i dag Kulturhistorisk museum i Oslo). Bilde fra boken Universitetets ethnografiske samlinger flodskipper (24). Legen spør om han kan problemer burde ikke forbause i en stat som 1857 – 1907: en historisk oversigt over deres tilbli- få måle Marlows hode, for i vitenskapens først og fremst var opptatt av finansiell velse, vækst og udvikling av Yngvar Nielsen, utgitt navn ba han alltid om å få måle kraniene virksomhet (25). I 1905, etter 20 år, hadde i 1907. Foto Wikimedia Commons på dem som reiste ut. «Og når de kommer Kongofristaten bare omtrent 30 leger.

1492 Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132 MEDISINSK HISTORIE

Heiberg (til venstre) og Dutton i Kasongo i januar 1905. Fotografi av figur 5 i litteraturreferanse nr. 26, mottatt fra biblioteket, Institute of Tropical Medicin, Antwerpen

I tillegg til statens leger var noen ansatt etnisiteter, språk og dialekter. De innfødte trypanosomer for første gang i blod bare to år i private selskaper og innen kristen misjon. levde i mindre områder og ernærte seg tidligere, i 1901. I 1902 ble det fastslått at I hele kolonien var det i 1910 bare 41 leger gjennom landbruk, noe husdyrhold, fiske parasitten var en protozo som fikk navnet (1). Et helsevesen eksisterte knapt på langs elvene, tradisjonelt håndverk og han- Trypanosoma gambiense (nå T. brucei gam- papiret og var mest innrettet for statens del med de nærmeste lokalsamfunnene. biense). Samme år ble den påvist i cerebro- interesser og de fåtallige hvite kolonistene. Brutale stammekriger forekom. Under spinalvæske, og i 1903 ble det bevist at den Kampen mot sovesyke ble imidlertid en koloniseringen av fristaten med tvangsar- ble overført av tsetsefluen. Forskere ved spesiell virksomhet. De sosiale og økono- beid og tvangsflytting av mannlig arbeids- ekspedisjonen var John Everett Dutton miske sidene ved sykdommen, i tillegg til kraft oppsto det store forandringer i lokale (1874–1905) og John Lancelot Todd (1876– de medisinske, har historikeren Maryinez samfunnsstrukturer. Brudd på den tradisjo- 1949). Cuthbert Christy (1863–1932) deltok Lyons gjort rede for i avhandlingen The nelle levemåten gikk særlig ut over matpro- en tid. Ekspedisjonen gikk i land i Boma Colonial Disease (23). duksjonen, noe som førte til underernæring 23. september. Heiberg, som de kjente fra I Kongofristaten og Øst-Afrika raste og svekket helse (23). kurset i tropemedisin, var avgitt for å hjelpe en stor sovesykeepidemi mellom 1896 Av økonomiske grunner ble det viktig ekspedisjonen og fulgte den fra ankomst til og 1906 med kanskje 300 000 døde i fri- å stoppe epidemien. En demografisk krise den ble avsluttet i 1905 (23, 26). staten og 500 000 i Uganda og Kenya. Epi- ville medføre mangel på arbeidskraft til Man studerte også «tick fever» som liknet demien blir av de fleste forklart med migra- å samle kautsjuk. Men i Øst-Afrika, hvor på den europeiske tilbakefallsfeberen som sjonen av infiserte personer til sykdomsfrie kvegdrift var en levevei av stor økonomisk skyldes spiroketen Borrelia recurrentis med områder, påtvunget av kolonimakten. Kon- betydning for bøndene, ble dyresovesyken lus som vektor, Pediculus humanus corporis. goelven med bifloder i Øvre Kongo var viktigere å bekjempe enn den humane. I Kongo fant de at den afrikanske varianten hovedferdselsåren, trafikkert av små damp- Etter en henvendelse fra kong Leopold til av sykdommen skyldtes en annen spiroket, båter, hovedsakelig ført av skandinaviske Liverpool School of Tropical Medicine ble Borrelia duttoni, og at vektor var en flått, sjøfolk. Epidemien spredte seg imidlertid det i 1903 sendt en ekspedisjon med bety- Ornithodorus moubata. Dutton og Todd fikk også langs karavaneveiene. Kongofristaten delig finansiell støtte fra kongen for å studere begge tilbakefallsfeber. Todd overlevde, hadde ingen klare grenser og heller ikke sanitære forhold, sovesyke og andre tropiske men Dutton døde 29 år gammel 27.2. 1905 en homogen befolkning. Det var mange sykdommer i Kongo. Det var blitt påvist i Kasongo og ble begravet der (26, 27).

Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132 1493 MEDISINSK HISTORIE

Enhver innfødt med hovne knuter skulle med samme virkestoff som Atoxyl, ble to av derfor betraktes som syk inntil det motsatte pasientene blinde (38, 39). Etter behandlin- var bevist. Videre mente de at det burde gen var begge uten påvisbare parasitter, den opprettes et karantenesystem som hindret ene etter full kur, den andre etter seponering en infisert innfødt i å reise til et distrikt der midtveis i behandlingen. Den anbefalte sykdommen ikke fantes (28). doseringen kunne ha vært for høy mente Dutton, Todd og Tobey fant en ny parasitt Cammermeyer, men han kommenterte ikke i tarmen på tsetsefluer som kunne tilhøre Kochs resonnement. Myxosporidia. For å hedre samarbeidet med I Heibergs rulleblad fra kongotiden er Heiberg og spesielt hans observasjoner av det notert at han særlig hadde beskjeftiget T. loricatum som de nesten alltid fant hos seg med forskning på sovesyken. Dette er infisert frosk, ga de den nye parasitten nav- også temaet i et intervju som ble gjort med net Myxosporidium heibergi (29). I et bio- Heiberg da han var hjemme på permisjon grafisk leksikon står det at Heiberg etter sin i 1906 (40): «Doktor Heibergs Bolig er død ble hedret av Jérôme Rodhain (1876– ogsaa Laboratorium. I tallrige Reagensrør 1956) ved at han ga navnet heibergi til en ligger en Sort Flue. Det er den farlige trypanosom som han hadde funnet hos flag- Tsetseflue, det Insekt, der i Regelen gjør germus (30). Men oppdageren skrev Hei- Tjeneste som den forfærdelige Trope- bergs navn feil slik at parasittens vitenskape- sygdom Sovesygens Smittebringer.» Hei- lige navn er Trypanosoma heybergi (31). berg fortalte at han hadde gjort studiet av Beordringen av Heiberg til å lede observasjonsposten denne sykdommen til sin spesialitet og at og lasarettet i Ibembo for å bekjempe sovesyke Behandling av sovesyken hans siste ekspedisjon var viet disse stu- Men hvordan skulle sovesyke behandles? diene. Videre fortalte han at han hadde Ekspedisjonens hovedinteresse ble try- I 1904 ble det meldt at arsenpreparatet organisert et stort hospital i Leopoldville panosomiasis (afrikansk sovesyke). Ved Atoxyl kunne helbrede infiserte dyr. Selv om for pasienter med sovesyke og at han human sovesyke henger tre faktorer sam- det viste seg at preparatet bare virket i tidlige arbeidet på et forslag til forholdsregler men: mennesket, parasitten og tsetsefluen. stadier med rikelig parasitter i blodet, kunne for å hindre at sykdommen spredte seg til Vektoren var det lite å gjøre med på den man i sen fase av sykdommen få noe virk- områder som ikke var infisert. Historikeren tiden, men man ryddet vegetasjon på ning i kombinasjon med antimonpreparatet Maryinez Lyons viser til flere rapporter anløpsstedene for dampbåtene og rundt Emetique, sublimat, stryknin eller natrium- som Heiberg sendte myndighetene (23). stasjonene for å redusere tsetsefluens livs- jodid. På denne tid var Tyskland kolonimakt En av disse rapportene, der han foreslo en betingelser. Man hadde ingen god behand- i Øst-Afrika, og spredningen av sovesyke- rekke tiltak, er datert 18. 2. 1907. Hoved- ling mot parasitten, men man kunne hindre epidemien fra Uganda ga grunn til bekym- punktene var at arbeidskraft ikke måtte at infiserte individer blandet seg med friske. ring, særlig dyresykdommen som hadde rekrutteres fra infiserte distrikter, at en De viktigste funnene og tiltakene ble betydning for det økonomiske utbyttet av rekke kontrollposter burde opprettes der beskrevet som at lymfeknuteforstørrelse var kvegdrift. Robert Koch (1843–1910) ble migrerende afrikanerne måtte passere, et meget konstant fenomen ved human try- da leder for en ekspedisjon til Øst-Afrika «som gjennom en sil». Mobile enheter panosomiasis. Parasitten kunne lett påvises i 1906–07. Dels skulle man gjøre epidemio- skulle rydde reservoarene for parasitter og i aspirat fra punkterte knuter, og i et infisert logiske undersøkelser, dels prøve ut medika- insekter. Dette var i overensstemmelse med område ville alle med hovne lymfeknuter menter, inkludert Atoxyl. Behandlingen med rådene fra Dutton og Todd. I Leopoldville sannsynligvis ha sykdommen. dette medikamentet var i begynnelsen meget ble det utarbeidet et reglement med anbe- lovende. Etter forsøk på mennesker viste det falinger (23, 37). En cordon sanitaire, en seg imidlertid at medikamentet hadde alvor- kjede av kontrollposter, ble opprettet for lige bivirkninger, inkludert blindhet (32), å hindre spredning. Særlig viktig var dette noe som tilsa at preparatet ikke var egnet for i de nordøstlige distriktene. terapeutiske formål. Atoxyl i mindre doser Heiberg ble 30.11. 1907 beordret til ga imidlertid trypanosomfritt blod i måneds- direktør for lasarettet ved kontrollposten vis, og dermed var den syke ikke smitte- i Ibembo ved bifloden Itimbiri «for å sette en førende ved tsetsestikk. Det kunne ifølge stopper for sovesyken». Etter avløsning gikk Koch utnyttes epidemiologisk (33). han om bord i SS Albertville 26.4. 1910 og Cammermeyer rapporterte gode behand- dro til Belgia for formelt å avslutte sin tredje lingsresultater fra sykehuset i Boma med termin. Han vendte imidlertid tilbake en blanding av Atoxyl, sublimat og natrium- i desember og ble 28.1. 1911 utnevnt til jodid, som han kalte Satoxyl, og som syntes medisinaldirektør for hele Belgisk Kongo. å være etter egen oppskrift. Bakgrunnen for dette kombinasjonspreparatet kan ha vært Lasarettet Ibembo positive erfaringer med sublimat og natrium- Lasarettet i Ibembo åpnet i mai 1907. Det lå jodid i sent stadium av syfilis, men også en ved «inngangsporten» til det økonomisk eksperimentell undersøkelse som viste gode viktige Uele i den nordøstlige delen av resultater med sublimat i sent stadium på rot- Kongo og skulle hindre spredning til disse ter (34). Han redegjorde for sine funn etter områdene, som man antok var fri for syk- å ha brukt preparatet på 800 pasienter fra dom, bortsett fra i få og små endemiske februar 1908 til og med første halvår 1911 foci. Ibembo hadde vært utgangspunktet for (35, 36, 37). Dødeligheten som i 1904 var militære ekspedisjoner inn i Uele og hadde 100 %, var etter første halvår i 1911 falt til fra 1907 en viktig militær treningsleir. Alle 14 % med denne behandlingen. Blindhet båter, kanoer og karavaner skulle stoppes En passiar med Doktor Heiberg. Aftenposten nr. 681, hadde han ikke observert. Men da Cammer- og undersøkes, og ingen måtte reise videre 18.11. 1906 meyer på seks pasienter prøvde Soamine, uten å ha snakket med legen. Lasarettet var

1494 Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132 MEDISINSK HISTORIE

ansett som det viktigste i regionens kjede kolonien til den belgiske staten, som opprin- 18. Probst HB. En myg og en flue – historien om at være Monganga i Congo. I: Knudsen AV. Bornholm av kontrollposter. nelig ikke var interessert i å være koloni- – Congo – tur/retur. Rønne: Bornholms museum, Langs ferdselsrutene skulle alle kontrol- makt. Deretter ble forholdene gradvis bedre. 2003: 211 – 23. leres og suspekte undersøkes nøye. Ved Norske leger har senere virket i Belgisk 19. Kjerland AK, Bang AK. (red.). Nordmenn i Afrika – Afrikanere i Norge. Bergen: Vigmostad & Bjørke, påvist sykdom måtte man avgjøre om ved- Kongo, og etter frigjøringen i 1960 var flere 2002: 187 – 8. kommende skulle sendes ut av territoriet der i FN-tjeneste. 20. Lasson B. Slik var det den gang. Oslo: Gyldendal, eller legges inn på lasarettet. De innlagte 1938: 165 – 6. 21. Søegaard PM. Oberstløitnant Søegaard Jenssen- skulle behandles med Atoxyl og isoleres, Jeg takker Bjørn Godøy for råd, Espen Wæhle for Tusch: Skandinaver i Congo. Anmeldelse. Morgen- i varierende grad fra isolat til å være under nyttige adresser i Bruxelles, Afrika-arkivet i det bladet, Aftennummer, 8.4. 1905. lempelig oppsyn. Kontakt med familien belgiske utenriksdepartementet for opplysninger 22. Jenssen-Tusch H. Skandinaver i Congo. Svenske, norske og danske mænds og kvinders virksomhed kunne bli nektet. Friske og syke ektefeller fra Heibergs rulleblad, bibliotekar Dirk Schooen- i Den uafhengige Congostat. Kjøbenhavn: Gylden- kunne også bli nektet samvær. Å bli innlagt baert ved Institute of Tropical Medicine Antwerpen dal Boghandel – Nordisk Forlag, 1902 – 1905. ble oppfattet som livsvarig fengselsstraff. som fant beskrivelsen av T. heybergi, arkivarer 23. Lyons M. The colonial disease. A history of sleeping sickness in Northern Zaire, 1900 – 1940. Mange av de innlagte med korrekt diagnose og bibliotekarer ved Liverpool School of Tropical Cambridge: Cambridge University Press, 1992. følte seg helt friske. Behandlingen hadde Medicine, Bernhard-Nocht-Institut für Tropen- 24. Conrad J. Mørkets hjerte. Oslo: Kagge Forlag, liten effekt, og etter hvert ble sykdommen medizin i Hamburg, Royal Society of Tropical 2003: 27. 25. Vellut J-L. European medicine in the Congo Free symptomatisk og førte til at pasientene døde. Medicine i London, Musée McCord Museum State. I: Janssens PG. Kivits M. Vuylsteke J. (dirs.). Dette ble av pasientene oppfattet slik at det i Montreal, The Wellcome Trust i London og Analecta de réalisations médicales en Afrique var selve oppholdet som gjorde dem syke. centrale, 1885 – 1985. Fondation roi Baudouin, Arendal bibliotek for mye hjelp. Masson-Paris – Peeters-Louvain, 1992: 62 – 81. Vestlig medisins karantene, permanent isole- 26. Lechat MF. L’expedition Dutton-Todd au Congo ring og andre tiltak ble av kongoleserne opp- (1903 – 1905). Ann Soc Belg Med Trop 1964; 44: fattet som en del av kolonimaktens under- 493 – 512. 27. Anonym. Joseph Everett Dutton. Obituary. BMJ trykkende regime. Tiltakene hadde heller Aksel Ongre (f. 1934) 1905; 1: 1020 – 1. ikke den ønskede epidemiologiske virk- er tidligere overlege og spesialist i radiologi. 28. Todd JL. The prevention of sleeping sickness. BMJ ningen. Mellom mars 1907 og mars 1909 Han er nå pensjonist og interesserer seg for 1908; 2: 1061 – 3. 29. Dutton JE, Todd JL, Tobey EN. Concerning certain døde 33 % av de isolerte pasientene, og 6 % medisinsk historie fra nyere tid og har skrevet parasitic protozoa observed in Africa. Ann Trop rømte. Frustrasjonen hos de innlagte ga seg flere artikler. Med Parasitol 1907; 1: 285 – 370. uttrykk i flere opprør i 1909 og 1910. Vakt- Forfatter har fylt ut ICMJE-skjemaet og oppgir 30. Dubois A. Heiberg (Inge-Valdemar). Biographie ingen interessekonflikter. coloniale belge. Bruxelles: Institut royal colonial styrken måtte forsterkes. Heiberg skrev belge, 1951; 2: 463. i en rapport at lasarettet nærmest var et per- 31. Rodhain J. Trypanosome d’un Cheiroptère insecti- manent fengsel som burde ha inskripsjonen vore Nycteris hispida Schreber au Congo belge. Bulletins de la Société de Pathologie Exotique, «Ved inngang her la alt håp fare» (23). Tome XVI. Paris: Masson & Cie, 1923: 659 – 663. I Belgisk Kongo ble det i 1910 også inn- Litteratur 32. Steverding D. The development of drugs for ført et system som innebar at innfødte ikke 1. Wæhle E. Deres drømmer ble til mareritt – skjeb- the treatment of sleeping sickness: a historical netunge år med skandinavene i Kongo. I: Knudsen review. Parasites & Vectors 2010; 3. kunne forlate sitt oppholdssted mer enn AV (red.). Bornholm – CONGO – tur/retur. Rønne: www.parasitesandvectors.com/content/3/1/15 30 km uten et medisinsk pass, undertegnet Bornholms museum, 2003: 81 – 94. (30.5. 2012). av lege som erklærte at vedkommende ikke 2. Godøy B. Solskinn og død. Nordmenn i kong Leo- 33. Gradmann C. Laboratory Disease: Robert Koch’s polds Kongo. Oslo: Spartacus, 2010. Medical Bacteriology. Baltimore: Johns Hopkins, hadde trypanosomiasis (23). 3. Morel ED. Kongelig slaveleir. Historien om et ter- 2009: 201 – 229. I 1912 ble det oppdaget at sykdommen rorregime. Tillegg av Syphilia Morgenstierne om 34. Moore B, Nierenstein M, Todd JL. On the treat- i alarmerende høy grad var utbredt også kong Leopolds norske kongofarere. 2. utg. ment of trypanosomiasis by Atoxyl (followed by Brandbu: Fritt og vilt, 2007. a mercury salt). Biochem J 1907; 2: 300 – 24. i Uele-distriktet, som er hovedtemaet 4. Hochschild A. Kong Leopolds arv. En beretning om 35. Cammermeyer J. Traitement de la maladie du i Lyons avhandling. I 1920-årene fikk man grådighet, forferdelser og heroisme i det koloniale sommeil, pendant l’année 1908, par la méthode bedre medikamenter, i tillegg til at helse- Afrika. Oslo: Pax, 2005. Atoxyl-Mercure-Iodure. Norsk Mag Lægevidensk 5. Reybrouk DV. Kongo. Historien om Afrikas hjerte. 1910; 71: 76 – 8. vesenet ble styrket og de sosiale forholdene Oslo: Font, 2011. 36. Cammermeyer J. Discussion. Proceedings of bedret. Resultatet var at sykdommen begynte 6. Kongelig slaveleir. Historien om et terrorregime. a Meeting of the Society on Friday, October 20th, å gå tilbake. Men som ved tilbakegangen www.frittogvilt.no/kongeligslaveleir/norske.html 1911. Transactions of the Society of Tropical Medi- (30.5.2012). cine and Hygiene 1911; 5: 26 – 7. av tuberkulose i vår del av verden, mener 7. Ongre A. To fra Bjarkøy i Kongofristaten og Belgisk 37. Cammermeyer J. Om trypanose. Norsk Mag mange i ettertid at fremgangen like mye Kongo. I: Furu E, Storvik W (red.). Årbok for Bjarkøy Lægevidensk 1912; 73: 98 – 103. skyldtes bedre sosiale forhold som medi- 2010. Bjarkøy Slekts- og Historielag, 2010: 81 – 4. 38. Cammermeyer J. Notes de pratique médicale 8. Larsen Ø. (red.). Norges leger. Oslo: Den norske africaine. Archiv für Schiffs- und Tropen-hygiene sinske tiltak. I 2009 ble det på verdensbasis lægeforening, 1996; bd. 5: 321 – 2. 1912; 16: 84 – 6. meldt 9 878 tilfeller, og i 2010 var det en 9. Larsen Ø. (red.) Norges leger. Oslo: Den norske 39. Moore B. Atoxyl and Soamin and the treatment nedgang til 7 139, noe som er de laveste lægeforening, 1996; bd. 2: 592 – 3. of sleeping sickness and syphilis. BMJ 1909; 6: 10. Dedichen HA. Inge Heiberg. Nekrolog. Tidsskr Nor 370 – 1. http://ukpmc.ac.uk/articles/PMC2318099/ tallene de siste 50 årene (41, 42). Blant Lægeforen 1920; 40: 502 – 4. ?page=1 (30.5.2012). 36 endemiske land er forekomsten størst 11. Wæhle E. Monganga Makazzi, Judchi og andre 40. En passiar med Doktor Heiberg. Aftenposten i den demokratiske republikken Kongo nordmenn under Kongostjernen 1885 – 1918. nr. 681, 18.11. 1906. I: Alsaker K, Bang AK (red.). Nordmenn i Afrika – 41. WHO. African trypanosomiasis (sleeping sleek- (DR Kongo). I vårt land er trypanosomiasis afrikanere i Norge. Bergen: Vigmostad & Bjørke, ness). Fact sheet N 259 October 2010. en importert sjeldenhet (43). 2002. www.who.int/mediacentre/factsheets/fs259/en/ 12. Wæhle E. Inge Heiberg: un médecin norvégien au (30.5.2012). Congo et la lutte contre la maladie du sommeil. 42. WHO. New cases of African trypanosomiasis conti- Kongofristatens opphør I: Vellut J-L (dir.). La mémoire du Congo – le nue to drop. www.who.int/neglected_diseases/ Kong Leopolds grove utbytting og vanstyre temps colonial. Tervuren: Musée Royale de l’Africe disease_management/HAT_cases_drop/en/ førte til internasjonale reaksjoner. I inter- centrale, 2005: 232 – 234. index.html (30.5.2012). 13. Berge O. Spredte erindringer fra Congo. I: Larsen 43. Myrvang B, von der Lippe B. Afrikansk trypano- vjuet i Aftenposten i 1906 avviste Heiberg Ø (red.) Norges leger. Oslo: Den norske lægefor- somiasis – en sjelden importsykdom. Tidsskr Nor den voksende kritikken av forholdene ening, 1996; bd. 1: 268 – 70. Lægeforen 2002; 122: 33 – 4. 14. Larsen Ø. (red.). Norges leger. Oslo: Den norske i fristaten som overdrevne rykter. Å gi inn- lægeforening, 1996; bd. 1: 552 – 3. trykk av at situasjonen var tilfredsstillende 15. Larsen Ø. (red.). Norges leger. Oslo: Den norske og å trekke et slør over de faktiske forhol- lægeforening, 1996; bd. 2: 416 – 7. Mottatt 23.9. 2011, første revisjon innsendt 19.3. 16. Aftenposten Aften 2.5. 1903. dene var ofte regelen (25). Men etter uten- 17. Liverpool School of Tropical Medicine. Register 2012, godkjent 31.5. 2012. Medisinsk redaktør landsk press måtte kongen i 1908 overlate TM/13/11/1/1, No. 63 Inge Heiberg. Anne Kveim Lie.

Tidsskr Nor Legeforen nr. 12 – 13, 2012; 132 1495