NORGES HØYESTERETT

ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLD

I N N H O L D

Høyesterett i 2014 Side 4 Kort om Høyesteretts saker og saksbehandling Side 6 Høyesterett i 1814 og 2014 Side 7 - Etablering og utnevning av dommere Side 8 - Nye dommere følger på i rekken Side 11 - Høyesterett bygger i høyden Side 12 Forberedelser til Høyesteretts 200-årsjubileum Side 15 Noen utvalgte saker i 2014 Side 16 Dissenser i Høyesterett Side 22 Menneskerettskonvensjonene og Høyesterett Side 24 EØS-avtalen og Høyesterett Side 26 Høyesteretts dommere Side 31 Høyesteretts administrasjon Side 34 Rettsbetjent - hva er det? Side 40 Fylkestur 2014 Side 42 Utenfor rettssalen Side 44 Statistikk Side 46

Forsiden, Høyesteretts besøk på Tusenårsstedet Gulatinget (Foto: Henrik Tveit)

3 HØYESTERETT I 2014

I 2014 feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Grunnloven etablerer en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt med Høyesterett som den øverste domstol. Grunnloven er fundamentet for byggingen og utviklingen av demokratiet og rettsstaten Norge.

I de første femti år av sitt virke, utviklet Høyesterett de grunnleggende trekk ved domstolenes kontroll med lovgivningen og forvaltningen. Lover må være i samsvar med de skranker som følger av Grunnloven. Er det strid her, må loven vike eller tolkes innskrenkende, slik at konflikt unngås. Forvaltnings- vedtak må treffes innen rammen av loven, de må bygge på et korrekt faktum og en forsvarlig saks- behandling. Utøvet skjønn må ikke være klart urimelig. Følges ikke dette, må vedtaket under- kjennes som ugyldig.

I de to siste tiårene er domstolenes kontrolloppgaver utvidet ved at domstolene prøver at lover og vedtak ikke strider mot de grunnleggende menneskeretts- konvensjoner, som er gjort til norsk lov gjennom 4 menneskerettsloven av 1999. Mange av rettighetene HØYESTERETT

i disse konvensjonene er nå for øvrig, ved grunn- 1965 på den 30. juni. Høyesteretts 200-årsjubileum lovsrevisjonen i mai 2014, forankret i Grunnloven. vil derfor bli markert den 30. juni 2015. Etterlevelse av disse rettighetene inngår nå i grunn- lovskontrollen. Året 2014 har vært et aktivt år for Høyesterett med mange viktige saker. Vi har i år som i fjor i Domstolenes kontrolloppgaver overfor de to årsmeldingen forsøkt å presentere institusjonen andre statsmakter, er helt sentrale for Norge som også ut over sakene og de tørre tall fra statistikken. rettsstat. Sammen med løsninger av tvister ellers og avgjørelse av straffesaker, utgjør dette kjerne- Som en opptakt til jubileumsåret, har vi blant oppgavene for Høyesterett og de øvrige domstoler. annet tatt for oss to “ytterpunkter” på tidslinjen og presentert noen sentrale hendelser i Høyesterett Frem til unionsoppløsningen med Danmark i 1814, i henholdsvis 1814 og 2014. I årsmeldingen finner var det en felles dansk-norsk Høyesterett med sete du også planene for markeringene av Høyesteretts i København. Etter unionsoppløsningen ble dette 200-årsjubileum. en ren dansk høyesterett, som ikke kunne behandle saker fra Norge. Det tok noe tid å få en egen Jeg håper årsmeldingen er av interesse. Høyesterett på plass. Men arbeidet med etableringen av domstolen startet umiddelbart Oslo, 2. januar 2015 etter at Grunnloven var vedtatt 17. mai 1814.

Norges Høyesterett hadde sitt første rettsmøte og avsa sin første dom den 30. juni 1815, og de store jubiléer for Høyesterett har vært markert i 1915 og 5 KORT OM HØYESTERETTS SAKER OG SAKSBEHANDLING

Grunnloven § 88 bestemmer at “Høiesteret bør slippe frem til avdelingsbehandling. Oftest bør dømmer i sidste Instans”. Av det følger at dette gjøres i en kort og konsentrert anke der det Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer eller de prinsipielle spørsmål er løftet frem. rettssaker. Høyesteretts hovedoppgave er gjennom sine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og retts- Som nevnt er det ankeutvalget som avgjør om utvikling innenfor de rammene som følger av en anke skal fremmes til behandling i avdeling i Grunnlov og lov. Høyesterett. Ankeutvalget består i hver sak av tre av Høyesteretts dommere. De fatter sin avgjørelse For å få fremmet en anke til Høyesterett over en på grunnlag av saksdokumentene. De sakene som dom av lagmannsretten, trengs det samtykke fra fremmes til behandling, avgjøres av en av de to Høyesteretts ankeutvalg. Vilkåret for å få samtykke avdelingene med fem dommere, helt unntaksvis av er etter prosesslovene normalt at en avgjørelse fra såkalt forsterket rett – Høyesterett satt i plenum Høyesterett vil ha prinsipiell betydning – den må gi eller i storkammer med 11 dommere. viktig rettslig veiledning også for andre saker. Selv om en avgjørelse bare er rettslig bindende for Sakene behandles muntlig – advokaten redegjør for partene i saken, vil den, nettopp fordi Høyesterett både de rettslige og faktiske spørsmål Høyesterett er en prejudikatdomstol, rent faktisk få virkning for må ta stilling til. Disse muntlige forhandlingene er alle som er involvert i liknende saker. offentlige. Hvem som helst kan komme i rettssalene og høre på – det er bare å møte opp. På Høyeste- Det er mange anker over lagmannsrettsdommer, og retts hjemmeside, www.hoyesterett.no, er det det gis bare samtykke i et mindre antall av disse. opplysninger om hvilke saker som skal behandles, Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling, med angivelse av hva saken gjelder og med er trangt både rettslige og faktisk. En streng “siling” tidspunkt for den muntlige behandling. Når dom er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tid er avsagt, blir den lagt ut på hjemmesiden – både til å behandle de virkelig viktige sakene. Det er en ved et kort sammendrag og i fulltekst for den som oppgave for advokatene å overbevise ankeutvalget ønsker det. i Høyesterett om at akkurat hennes eller hans anke Foto: Jiri Havran

HØYESTERETT I 1814 OG 2014 På de neste sidene forteller vi litt om noen store begivenheter i domstolen i grunnlovsårene 1814 og 2014.

7 HØYESTERETT I 1814 ETABLERING OG UTNEVNING AV DOMMERE

I unionstiden hadde Norge og Danmark en felles Collett, stiftsoverrettsassessor Jørgen Mandix, dansk-norsk høyesterett. Den holdt til i København. stiftsoverrettsassessor Jens Petter Debes, soren- Da unionen ble oppløst ved Kieltraktaten av 14. skriver Andreas Kiønig og byfogd Fredrik Motzfeldt. januar 1814, måtte fellesordningen opphøre. Den Kiønig og Motzfeldt hadde vært medlemmer av nye situasjonen krevde at Norge som et fritt land Riksforsamlingen på Eidsvoll. I alder spente fikk sin egen høyesterett. I § 89 i Grunnloven av 17. dommerne fra 35 til 65 år. I tillegg til dommerne mai 1814 ble det derfor bestemt: ble det også utnevnt en justissekretær og to protokollsekretærer. “Til at dømme i sidste Instans skal, saasnart mueligt, organiseres en Høiesteret, der ikke maa Justitiarius Bulls årlige “gage” skulle være 4 000 bestaae af færre, end Justitiarius og 6 riksbankdaler, mens de øvrige dommernes lønn Tilforordnede.” varierte mellom 2 000 og 2 600 riksbankdaler. Justis- og protokollsekretærenes lønn var “Saasnart mueligt” ble tolket bokstavelig. Den 25. henholdsvis 1 400 og 1 000 riksbankdaler. mai 1814, altså bare noen dager etter Riksforsam- lingen, besluttet regjeringen å starte arbeidet med Regjeringen kunne ikke ha truffet et bedre valg enn å etablere den nye domstolen. Det ble arbeidet å utnevne Johan Randolf Bull til justitiarius. Han var raskt. Allerede i juli var et utkast til “instruktion” en person med “skarp dømmekraft og human livs- for Høyesterett klart. Etter forslaget skulle saks- oppfatning forenet med prøvet erfaring og et sundt behandlingsmåten være dels muntlig, dels praktisk blik for livets realiteter”. Med sine 65 år skriftlig, avhengig av saken. Men det var stor ble han av sin samtid omtalt som den “ærverdige uenighet om dette. Diskusjonen pågikk nesten helt olding”; en karakteristikk som nok sier mye om frem til Høyesteretts formelle åpning ett år senere, datidens gjennomsnittlige levealder på omkring 40 den 30. juni 1815. år.

Den 27. september 1814 utnevnte regjeringen Etatsråd Falbe skulle ifølge seg selv ha fått gjentatte Johan Randolf Bull, stiftsamtmannen i Bergen, som forsikringer av Kong Christian Fredrik om at han Høyesteretts første justitiarius. Sammen med ham ville bli utnevnt til justitiarius. Han ble derfor så ble også de seks andre dommerne – eller skuffet over bare å bli valgt som 1. assessor at han assessorer, som de ble kalt den gangen – utnevnt. sa fra seg embetet. Petter Collett rykket da opp til 8 De seks var etatsråd Hans Falbe, justisråd Peter 1. assessor. Den ledige dommerplassen som fulgte HØYESTERETTI 1814

HØYESTERETTSDOMMERE UTNEVNT 27. SEPTEMBER 1814:

Justitiarius :

• Stiftsamtmand Johan Randolf Bull

Dommere: • Kammerherre Etatsraad Hans Hagerup Falbe • Justitsraad Peter Collett • Stiftsoverretsassessor Jørgen Mandix • Stiftsoverretsassessor Jens Petter Gløersen Debes • Cancelliesekretair Sorenskriver Andreas Aagard Kiønig • Byefogd Frederik Motzfeldt

av opprykket, ble senere – i juni 1815 – fylt ved at slipp på de beste rommene. Høyesterett måtte advokat Christopher Frimann Omsen ble utnevnt ta til takke med en sal i bygningens første etasje. som den sjette assessor. Den ble beskrevet av retten selv som et “maadelig lokale” der det verken var plass til et justiskontor Etter dommerutnevnelsene var det viktig å finne et eller arkiv. Høyesteretts offisielle åpning og senere egnet lokale for den nye domstolen. Dette var rettsmøter måtte derfor holdes i Katedralskolens vanskelig. Kristiania var ikke forberedt på å ta imot bibliotek i Dronningens gate 15. alle de institusjoner som fulgte med byens stilling som hovedstad i det selvstendige Norge. Høyesteretts plassproblem forble uløst helt til 1903. Da flyttet domstolen inn i den nye Justis- I oktober 1814 foreslo justitiarius Bull overfor bygningen i Kristiania, den bygningen som i dag er regjeringen at Høyesterett skulle overta lokalene til Høyesteretts Hus. det som hadde vært den øverste domstol i landet Artikkelen bygger på informasjon i G. Hallager, Norges Høiesterett under dansketiden – Overhoffretten. Den hadde 1815-1915, Bind I 1815-1863 og Nils Rune Langeland, Siste ord, holdt til i Stiftsgaarden i Rådhusgaten 13. Men til Høgsterett i norsk historie 1814-1905. tross for regjeringens positive innstilling til Bulls forslag, nektet stiftsamtmannen i Kristiania å gi 9 10 Foto: Sturlason DOMMERE 2014

HØYESTERETT I 2014 NYE DOMMERE FØLGER PÅ I REKKEN

Arne Ringnes og er de isteden har jeg opplevd det som veldig intenst. to sist utnevnte dommerne i Høyesterett. Vi har Han synes samarbeidet med de andre dommerne tatt dem med til dommerrommet i 1. avdeling, i Høyesterett er ennå mer positivt enn han hadde hvor veggene er dekket med bilder av 187 kvinner tenkt seg, og det å arbeide sammen og “gjøre og menn som siden 1814 er utnevnt til dommere i hverandre bedre” – for å bruke en klisje – er det Høyesterett. “Da er vi nr. 188 og 189 i rekken” slår han setter aller mest pris på ved sin nye Wenche Arntzen fast. Hun ser på bildene og kan arbeidsplass. konstatere at hun selv er kvinnelig dommer nummer 15 i Høyesterett. Men det er mange nye rutiner å sette seg inn i og et høyt tempo. Wenche Arntzen sier hun hadde De to begynte nesten samtidig høsten 2014 og fikk regnet med at det gikk raskt i Høyesterett. Og at kontor ved siden av hverandre i 1. etasje – også forventningene har blitt innfridd. – Vi har ikke kalt “Balkan” – der mange av Høyesteretts mest akkurat vært arbeidsledige etter at vi begynte, ler erfarne dommere holder til. De innrømmer at det de to. Men de har lagt merke til at dommerne i har blitt noen konsultasjoner på hverandres kontor. Høyesterett holder seg godt. Det må være en At latteren da sitter løst kan høres gjennom tak og foryngende faktor X som vi håper å nyte godt av, vegger. sier Arntzen med et bredt smil.

Begge to har kastet seg inn i arbeidet med glød og Hun har for øvrig tatt opp arven etter tidligere entusiasme og har markert seg i retten med mange dommer Georg Fredrik Rieber-Mohn. Hans veldige spørsmål til prosessfullmektigene. – Det er jo gjen- latter bidro til at det ble installert lyddempende nom spørsmål og dialog at man får ordentlig grep plater i taket på dommernes lunsjrom. Med Arntzen om saken, sier Arntzen, som også i tingretten var på plass har lydplatene igjen kommet til nytte. Som kjent for ikke å la advokatene slippe unna uten å ha sier: Når Wenche Arntzen setter opp forklart seg skikkelig. sin hjertelige latter på nabokontoret, hjelper det lite at veggene er tykke og sakene er spennende. – Jeg hadde på forhånd tenkt at det å sitte i retten Da er det bare å gi seg over og le med. kanskje kunne bli kjedelig, sier Arne Ringnes. Men 11 Seks utredere flyttet i 2014 inn i ny loftsetasje

HØYESTERETT I 2014 HØYESTERETT BYGGER I HØYDEN

Eidsvollfedrene ville trolig ha skuet anerkjennende Byggets arkitekt Hans Jakob Sparre ville utvilsomt over lindetrærne mot Høyesteretts Hus, om de stemt i. Bergensarkitekten vant ikke arkitekt- hadde fått anledning til å ta en spasertur fra gamle konkurransen i 1896 ettersom postbåten fra Bergen Hammersborg nedover Akersgata i våre dager. var forsinket og forslaget hans ikke nådde frem innen fristens utløp. Men hans idé om hvordan den Trolig ville de også vært stolte over manifestas- lange smale tarmen av en utbyggingstomt kunne jonen av Grunnloven § 88 i den ærverdige røde utnyttes, vant likevel gehør hos juryen. I Sparres mursteins-bygningen på Høyesteretts plass. Det forslag var byretten som første rettsinstans plassert flagges fra den gamle justisbygningen i Kristiania i første etasje, lagmannsretten som andre retts- - og løfter man blikket, vil også byggets nye etasje instans i andre og Høyesterett i tredje etasje. komme til syne. Særlig heldig var det at Sparre i tegningene også Bakenfor flagget er taket løftet - og sol, lys og luft tok høyde for en loftsetasje. Med økende saks- gir fantastiske arbeidsplasser for Høyesteretts mengde ble det på 60-tallet behov for juridiske juridiske utredningsenhet i et nytt og moderne utredere i Høyesterett. Behovet for flere kontor- kontorlandskap, helt øverst i landets øverste plasser utfordret kreativiteten, og loftsetasjen kom 12 domstol. etter hvert svært godt med. LOFTETHØYESTERETTS HUS 13 Alle foto: Sturlason Alle foto: Utredningsenheten går igjennom mer enn 2000 saker i året 2000 saker mer enn igjennom går Utredningsenheten - er loftet blitt et veldig bra arbeidssted. arbeidssted. bra veldig et blitt er loftet har Høyesterett 20 juridiske utredere som som utredere 20 juridiske Høyesterett har det blir bedre utredernotat vites ikke, men de blir i i men de blir ikke, vites utredernotat bedre blir det dårligere. ikke alle fall kontorene. Særlig fornøyd er hun med at utrederne utrederne at med er hun Særlig fornøyd kontorene. til en vei er kort det og at mer samlet, sitte kan nå sak. Om en å diskutere trenger man dersom kollega Lola Magnussen er en av Høyesteretts 20 juridiske 20 juridiske Høyesteretts av er en Lola Magnussen eget med både tilfreds er svært Hun utredere. Masse kontorlandskapet. nye det og med kontor og på i taket både vinduer store fra dagslys retts Hus, er her løst opp. opp. løst Hus, er her retts Alt i alt og våren 2014 var gleden stor da seks nye kontor nye da seks stor gleden 2014 var og våren De “Loftet”. på etasje ny i en innviet ble plasser i Høyeste- i etasjene nedover formene strengere I dag ankeutvalg, Høyesteretts for ankesakene forbereder Under forberedelsene til neste års jubileum fant vår bibliotekar, Vivi Østby, en gammel jubileumsavis. Her leser hun Aftenspostens morgennummer datert 25. juni 1915 med informasjonsrådgiver Svein Tore Andersen. Avisens hovedopp- slag var “Norges Høiesteret gjennem hundrede aar.” 14 FORORD HØYESTERETT I 2014

HØYESTERETT I 2014 FORBEREDELSER TIL HØYESTERETTS 200-ÅRSJUBILEUM

200-ÅRSJUBILEUM I 2015 • Høyesteretts 200-årsjubileum vil bli markert den 30. juni 2015 med en høytidelighet i Høyesteretts rettssal. • Regjeringen holder senere på dagen en mottakelse for Høyesterett med gjester på Akershus slott. • Dagen etter, den 1. juli 2015, er det åpent hus i Høyesterett med omvisninger og foredrag.

I 2014 har Høyesterett gjort er professor Jørn Øyrehagen Sunde ved forberedelser til neste års jubileum. Til Universitetet i Bergen. jubileet vil Høyesterett gi ut et jubileums- skrift med fagartikler om Høyesterett Ellers vil Universitet i Bergen i 2015 og Høyesteretts rettspraksis. Domstol- arrangere to seminarer om Høyesterett og administrasjonen vil gi ut et tredje bind virksomheten her. Riksarkivet holder en av Høyesteretts historie, da for perioden utstilling og Norges Bank utgir en 1965 til 2015. Forfatter av dette verket mynt i tilknytning til jubileet. NOEN UTVALGTE SIVILE SAKER

SAKER I 2014 RETT TIL Å DRIVE SKISKOLE I ALPINANLEGG Eieren av et alpinanlegg nektet en skiskole å drive aktivitet i anlegget uten å betale for bruken. Høyesterett har i 2014 behandlet én sivil sak i Høyesterett kom til at løypene i anlegget var storkammer. For øvrig har Høyesterett i avdeling “utmark” i friluftslovens forstand. Reglene om fri behandlet 56 sivile saker og 47 straffesaker. For ferdsel innebar at alpinsenteret ikke kunne nekte mer utfyllende informasjon vises til statistikken andre å drive skiskoler i bakkene. Men skiskolen som er inntatt bakerst i årsmeldingen. kunne ikke kreve at instruktørene skulle få kjøre i heisen til vanlig forbrukerpris. (Rt. 2014 side 36) Nedenfor har vi valgt ut noen saker fra 2014 som illustrerer bredden i sakstilfanget til Høyesterett. ÆREKRENKELSER I En mann av somalisk opprinnelse fikk hjerneskade etter å ha blitt slått ned. Han ble ikke tatt med av en ambulanse som kom til stedet. En av ambulanse- sjåførene reiste ærekrenkelsessak mot Dagbladet Avgjørelsene i fulltekst er som følge av avisens omtale av saken. Høyeste- tilgjengelig på Høyesteretts rett kom til at avisens beskyldning om uforsvarlig pasientbehandling var vernet av ytringsfriheten hjemmeside, i Norsk Retstidende etter EMK artikkel 10 nr. 1. Dagbladets og på Lovdata. beskyldning om at behandlingen var rasistisk motivert var derimot ikke vernet. Avisen ble dømt til å betale 200 000 kroner i oppreisning til 16 ambulansesjåføren. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 152) SAKER I 2014 I SAKER

ÆREKRENKELSER II YRKESSKADE ETTER AKEULYKKE PÅ JOBBSEMINAR En kirurg ble i en artikkelserie i Avisa Nordland beskyldt for å ha operert friske pasienter uten En person ble skadet under aking på et jobb- grunn, fjernet livsviktige organer og påført pasient- seminar. Høyesterett kom til at akeulykken ene ubotelige skader og store komplikasjoner. hadde skjedd “i arbeid”, og at skaden derfor var Høyesterett konkluderte med at beskyldningene en yrkesskade. Formålet med akingen var å styrke både var ærekrenkende og rettsstridige. Det var teamarbeidet og å skape positivt engasjement på ikke dekning for å si at kirurgen hadde begått grove seminarets faglige del. Arbeidsgiver hadde arrang- feil. Avisa Nordland hadde heller ikke brukt sentrale ert akingen og det ble forventet at man deltok. opplysninger som avisen hadde, og som viste at (Rt. 2014 side 513) dekningen var ufullstendig og misvisende. Høyeste- rett tilkjente kirurgen 400 000 kroner i oppreisning. (HR-2014-02398-A) DNA FRA EN GRAVLAGT PERSON En mann hevdet å være sønn av en avdød. Han TILSETTING AV SJEF FOR FORSVARETS krevde at graven ble åpnet for å avklare farsskapet SKOLESENTER gjennom en DNA-prøve av levningene. Høyesterett kom til at behovet for en sikker avgjørelse i far- En søker mente han var blitt forbigått i strid med skapssaker er viktigere enn hensynet til gravfreden likestillingsloven da en kvinne ble utnevnt som sjef når avklaring ikke kan skje på annen måte. ved Forsvarets skolesenter. Han fikk ikke medhold. (Rt. 2014 side 585) Hvilke kvalifikasjoner som skal kreves og hvordan ulike kvalifikasjonskrav skal veies mot hverandre, bestemmes av arbeidsgiveren. Domstolene kan SKATT PÅ KJØP AV LEILIGHET I SPANIA prøve om kravene faktisk er oppfylt. Men dom- Et norsk aksjeselskap hadde kjøpt en leilighet i stolene kan ikke prøve hvem av søkerne som er Spania. Høyesterett kom til at selv om både best kvalifisert, bare om avveiningen er saklig og utleie og mulig verdistigning hadde vært fremme da forsvarlig. Likestillingsloven brytes dersom den som leiligheten ble kjøpt, var investeringen ikke vanlig anses best kvalifisert ikke ansettes på grunn av eller fornuftig å gjøre for en alminnelig bedrift. Det kjønn. I den aktuelle saken hadde Høyesterett ikke ble lagt til grunn at private interesser var innvendinger til at den konkrete avveiningen slo ut i motiverende for å kjøpe leiligheten. Vedtak om den kvinnelige søkerens favør. Dissens 4-1. uttaksbeskatning av selskapet og utbyttebeskatning (Rt. 2014 side 402) av aksjonæren var derfor gyldig. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 614) MERVERDIAVGIFT VED SALG AV ELEKTRONISK AVIS SAMMEN MED PAPIRAVIS GEBYR ETTER AKVAKULTURLOVEN Omsetning av papiraviser er fritatt for merverdi- ER IKKE STRAFF avgift, mens omsetning av e-avis er avgiftspliktig. Et oppdrettsforetak hevdet at et overtredelses- Et medieselskap solgte e-avisen dyrt til kunder gebyr etter akvakulturloven var straff som etter som ikke hadde abonnement på papiravisen, og Grunnloven § 96 bare kunne ilegges ved dom. Dette svært mye billigere til kunder som også hadde et fikk de ikke medhold i. Lovbestemmelser om papirabonnement. Høyesterett kom til at e-avisen administrative reaksjoner er ikke uvanlig. Lovgiver hadde et annet kommersielt formål som selvstendig hadde vurdert forholdet til Grunnloven da gebyr- abonnement enn som tillegg til papiravisen. ordningen ble vedtatt. Gebyret var innført blant Merverdiavgift skulle derfor bare beregnes av 519 annet av hensyn til næringen selv og miljøet. Det kroner som den reelle markedsverdien av e-avisen var rettet mot en avgrenset gruppe næringsdriv- som tillegg til papiravisen. Dissens 4-1. ende. Adgangen til klage og søksmål ivaretok i (Rt. 2014 side 486) tilstrekkelig grad hensynet bak Grunnloven § 96. (Rt. 2014 side 620) 17 ERSTATNINGSANSVAR ETTER TILBAKESLAG ERSTATNING TIL FAMILIEN ETTER GROVT FRA KLOAKKNETTET UAKTSOMT DRAP En bolig ble skadet ved tilbakeslag fra det En person som var dømt for grovt uaktsomt drap kommunale avløpsnettet. Bygningsskadene beløp måtte betale erstatning (oppreisning) til de etter- seg til rundt 1 150 000 kroner. Høyesterett kom til latte. Høyesterett uttalte at normbeløpet ved grovt at kommunen var ansvarlig på objektivt grunnlag. uaktsomt drap bør være 125 000 kroner. Det var Skader i rom som ikke var godkjent av bygnings- ikke grunn til å fravike normen selv om de etter- myndighetene - og som utgjorde om lag 103 000 latte var bosatt i lavkostland. Heller ikke svak kroner - ble i midlertid ikke erstattet som følge av økonomi hos den drapsdømte eller at det var ansvarsfraskrivelse i sanitærreglementet. mange etterlatte ga grunn til å fravike normen eller (Rt. 2014 side 656) å lempe ansvaret. (Rt. 2014 side 892 )

TVUNGENT PSYKISK HELSEVERN En kvinne ønsket å skrive seg ut fra tvungent psykisk helsevern. Dette ville føre til at STORKAMMERSAK: tilstanden hennes ble vesentlig forverret innen tre KAPITALISERINGSRENTEFOTEN VED VARIG til fire måneder. Høyesterett kom til at det såkalte PERSONSKADE “forverringsvilkåret” i lov om psykisk helsevern var oppfylt. Den lengre virkningstiden for dagens medisiner ga etter Høyesteretts syn grunnlag for å En ung kvinne var blitt 100 prosent varig ufør etter justere lovforarbeidenes forutsetning om en en bilulykke. Hun krevde at kapitaliseringsrenten, maksimumsgrense på to måneder. en rentesats som brukes til å beregne erstatning (Rt. 2014 side 801) ved engangsutbetaling, skulle settes ned. Kapitali- seringsrenten og skatteulempen har siden 1993 vært henholdsvis fem prosent og 25 prosent. TILLEGGSBETALING FOR DRIFT AV FERGE Høyesterett kom til at den generelle kapitaliserings- renten skulle settes til fire prosent og skatte- Et fergeselskap krevde tilleggsbetaling for å drive ulempen til 20 prosent. Et flertall på sju dommere en fergeforbindelse. Grunnen var at en vei ikke ble mente at kapitaliseringsrentesatsen skulle gjelde bygget som planlagt. Det var – da kontrakten ble generelt, mens et mindretall på fire mente at den inngått – forutsatt at den nye veien ville føre til at burde settes til tre prosent for midler som forvaltes en annen fergeforbindelse ble lagt ned. Dette ville av fylkesmannen (dvs. umyndiges midler.) ha gitt trafikkvekst og økte inntekter for ferge- (HR-2014-02425-S) selskapet. Høyesterett kom til at det ikke var grunnlag for kompensasjon i medhold av kontrakten eller de alminnelige regler om bristende forut- setninger. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 866) SAKER I 2014 I SAKER

ble gjort flere torturlignende forsøk på å henge STRAFFESAKER ham. Mannen ble forlatt hengende i en lastestropp og døde litt senere av kvelning. Høyesterett kom FORSETTLIG DRAP til at straffen for drap under særdeles skjerpende Domfelte hadde på en svært brutal måte drept en omstendigheter etter straffeskjerpelsen i 2010 mann med til sammen 33 knivstikk. Han hadde normalt bør ligge på 15-16 års fengsel. Straffen i hindret andre å ringe etter hjelp og truet dem til å denne saken ble fastsatt til fengsel i 17 år. avgi falsk forklaring om en ukjent gjerningsmann. (Rt. 2014 side 268) Høyesterett viste til at straffen for “ordinære drap” normalt ikke skal være under fengsel i 12 år. Den REGULERING AV FISKE – brutale måten drapet skjedde på og den SVALBARDTRAKTATEN etterfølgende opptreden måtte føre til skjerping av straffen. Høyesterett var enig med lagmannsretten i Et tysk fiskefartøy hadde trålet i fiskevernsonen ved at straffen måtte settes til fengsel i 13 år. Svalbard. Fangsten inneholdt hyse som overskred (Rt. 2014 side 12) begrensningen på 19 prosent i forskrift om reguler- ing av hysefiske. Rederiet ble ilagt forelegg – og senere dømt i lagmannsretten – til bot og inndrag- FORSØK PÅ TVANGSEKTESKAP ning. I motsetning til fartøyer fra Norge, Russland og Grønland – som har særskilt hysekvote – kunne En kurder var i lagmannsretten dømt for å ha for- fartøyer fra EU bare ta hyse som bifangst. søkt å tvinge sin 16 år gamle datter til å gifte seg Høyesterett kom til at forskriften ikke diskriminerte med brorens sønn. Forsøket hadde skjedd fiskere fra EU i strid med likebehandlings- gjennom et vedvarende sosialt press for å bryte prinsippet i Svalbardtrakten; i den grad denne ned motstanden hos datteren. Det var også tatt traktaten gjaldt i fiskevernsonen. Forskjells- kontakt med en mullah i Iran og ordnet med behandlingen ivaretok objektive og legitime formål ekteskapskontrakt. Høyesterett fastsatte straffen til og var ikke uforholdsmessig. Lagmannsrettens dom fengsel i ett år og fire måneder. (Rt. 2014 side 205) ble derfor stående. (Rt. 2014 side 272)

FREDET HØNSEHAUK FORBUDET MOT Å STRAFFE FLYKTNINGER En person ble tiltalt for å ha skutt en totalfredet FOR ULOVLIG INNREISE OG OPPHOLD hønsehauk mens den angrep en høne. Spørsmålet Etter flyktningkonvensjonen artikkel 31 nr. 1 er det var om fellingen var straffri etter nødverge- forbudt å straffe en flyktning for ulovlig innreise bestemmelsen i naturmangfoldloven § 17. dersom han kommer direkte fra et land hvor liv Høyesterett kom til at loven ikke kunne forstås eller helse er truet og han “without delay” frem- slik at tiltalte først måtte ha forsøkt å jage hauken stiller seg for myndighetene og godtgjør fremfor å avlive den. Dersom lovgiver hadde ment beskyttelsesbehov. Høyesterett kom til at tingretten noe annet, måtte loven endres. Tiltalte ble derfor og lagmannsretten hadde tolket begrepet frifunnet. (Rt. 2014 side 238) “without delay” for strengt. En kamerunsk stats- borger hadde brukt et falsk identifikasjon i pass- FORSETTLIG DRAP UNDER SÆRDELES kontrollen på Gardermoen da han ankom Norge. SKJERPENDE OMSTENDIGHETER I avhør noe senere samme dag søkte han asyl. Høyesterett kom til at han hadde søkt om asyl To personer oppsøkte en kjenning i forbindelse med “without delay” og opphevet lagmannsrettens dom. et gjeldsoppgjør og utsatte ham for grov vold. Det (Rt. 2014 side 645) 19 SKJENKING AV ALKOHOL I ER DELTAKELSE I TRE MIDDAGER “SLUTTET SELSKAP” KORRUPSJON?

Tre menn hadde invitert til en Halloweenfest via en En driftssjef i et kommunalt selskap hadde ansvar lukket Facebook-side. Det var lagt opp til at for store deler av kollektivtrafikken i området. Han venner kunne invitere venner, som igjen kunne hadde deltatt i tre middager som var betalt av en invitere sine venner osv. Det ble servert alkohol på bussprodusent. Høyesterett kom til at bespisning festen. Mennene hadde ikke skjenkebevilling. som har det meste til felles med ordinær kunde- Høyesterett kom til at festen ikke kunne defineres pleie og tradisjonell kundekontakt, ikke er straffbart som et “sluttet selskap” i alkohollovens forstand, som korrupsjon. (Rt. 2014 side 786) og skjenkebevilling var derfor nødvendig. Lag- mannsrettens frifinnende dom ble derfor opphevet. (Rt. 2014 side 686) FLYKTNINGSPIONASJE En sudansk etterretningsoffiser hadde samlet inn opplysninger fra det sudanske eksilmiljøet i Oslo. UNDERSLAG BEGÅTT AV STØTTEKONTAKT Han utga seg for å være flyktning. Informasjonen En støttekontakt hadde underslått 79 000 kroner ble løpende gitt videre til den sudanske fra en klients konto. Høyesterett kom til at ambassaden i Oslo. Høyesterett kom til at det ikke underslaget var grovt. Når en helse- eller er et vilkår for å dømmes for spionasje at informa- omsorgsarbeider underslår penger, gjør hensynet sjonen som samles inn ikke er åpent tilgjengelige til allmennprevensjon seg gjeldende med betydelig (“hemmelige”). Det avgjørende er at selve innsam- styrke. Samfunnsstraff var derfor ikke aktuelt. lingen er hemmelig, for eksempel ved at man utgir Straffen ble satt til fengsel i 60 dager, hvorav 30 seg for å være flyktning. Det er heller ikke et vilkår dager betinget. (Rt. 2014 side 691) at spionasjen har skadet Norges interesser eller enkeltpersoners liv, helse, frihet eller eiendom. Det avgjørende er at informasjonsinnhentingen kan føre til slik skade. Etterretningsoffiseren ble derfor dømt, og straffen ble satt til fengsel i ett år og tre måneder. (Rt. 2014 side 901) SAKER I 2014 I SAKER

PRØVELØSLATELSE FRA FORVARING var slaget eller sparket som førte til hjerne- blødningen. Høyesterett kom til at de to Tre innsatte som var blitt dømt til forvaring krevde festdeltakerne ikke kunne straffes for medvirkning å bli prøveløslatt. Høyesterett kom til at prøveløs- til dødsfølgen da det ikke forelå faktisk eller psykisk latelse bare kan nektes om påtalemyndigheten medvirkning. (Rt. 2014 side 1134) sannsynliggjør at vilkårene for å idømme forvaring fortsatt er oppfylt. Det må derfor være en nær- liggende fare for at den innsatte vil begå en ny KAN MAN STRAFFEDØMME EN DØD PERSON? alvorlig forbrytelse. Høyesterett anså at det ikke forelå nærliggende gjentakelsesfare for de tre for- En tiltalt døde før anken hans ble behandlet i lag- varingsdømte. De ble derfor prøveløslatt for resten mannsretten. Høyesterett kom til at det er i strid av forvaringstiden, men under nærmere bestemte med kravet til rettferdig rettergang i Grunnloven vilkår. (Rt. 2014 sidene 934, 946 og 951) § 95, Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) artikkel 6 og FN-konvensjonen om sivile og politiske rettigheter artikkel 14 å dømme en død MEDVIRKNING I person. Det ble blant annet uttalt at det kan reises alvorlig tvil om kravene til rettferdig rettergang En mann ble først ranet og så utsatt for omfattende er oppfylt hvis retten ved avgjørelsen av skyld- vold. Han var allerede skadet da en av ranerne kom spørsmålet ikke kan motta domfeltes umiddelbare til stedet der skadene ble påført. Høyesterett forklaring. Dissens 3-2. (Rt. 2014 side 1045) uttalte at han likevel kunne dømmes for psykisk medvirkning til “legemsbeskadigelse under særdeles skjerpende omstendigheter” fordi det lå OVERSKUDDSMATERIALE FRA en tilskyndelse til volden i den tidligere aktive TELEFONAVLYTTING SOM BEVIS deltakelsen i ranet. (Rt. 2014 side 930) Etter en lovendring i 2013 kan ekstra opplysninger (overskuddsmateriale) fra telefonavlytting føres MEDVIRKNING II som bevis. Høyesterett kom til at materialet i denne saken skulle vært slettet allerede i 2011 da tiltale En mann klaget på bråk fra en fest i nabolaget. ble reist, og at bevisene derfor ikke kunne føres i Han ble først slått i hodet av en festdeltaker og retten. Samtalene til hovedtiltaltes ektefelle skulle deretter sparket i hodet av en annen. Mannen fikk også vært slettet med en gang. Dissens 3-2. hjerneblødning og døde. Det var usikkert om det (Rt. 2014 side 1105) 21 DISSENSER I HØYESTERETT I 2014 er 19 av i alt 104 avgjørelser i avdeling og De øvrige dissensene – i alt 15 – ble avgitt i sivile storkammer avsagt under dissens. Fire av dissens- saker og spenner over et bredt spekter av ene ble avgitt i straffesaker. Disse sakene gjaldt rettsområder. Seks av dissensene ble avgitt i skatte- straffutmåling ved seksuallovbrudd, bevis fra og avgiftssaker. Det isolert sett høye antallet må kommunikasjonskontroll, adgangen til å avsi dom i ses i sammenheng med at Høyesterett behandler et ankesak etter at domfelte er død og bruk av forholdsmessig stort antall skatte- og avgiftssaker. telefonavhør som sentralt bevis. De øvrige dissensene gjaldt i grove trekk likestillingsspørsmål, ærekrenkelser, panterett, avtalerett, prosessrett, erstatning og oppreisning.

% 35

30

Sivil 25

20 Totalt

15

10 Straff

5

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 År

De siste 15 år har antallet dissenser i Høyesterett ligget på ca. 14-22 prosent. Frekvensen er noe lavere i straffesaker (9-18 prosent) enn i sivile saker (15-31 prosent). Ved beregningen er avgjørelser i Høyesteretts ankeutvalg holdt utenfor. DISSENSER

Sakene med dissens handlet om:

Straffesaker Offentlige avgifter. Innføring av tilknytningsavgift etter at det var gjort avtale om levering av Straffutmåling. Bruk av samfunnsstraff ved kommunalt vann. Dissens 3-2 vedrørende seksuallovbrudd. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 459) begrunnelsen. (Rt. 2014 side 429)

Kommunikasjonskontroll. Bruk av overskudds- Likestilling. Tilsetting av kvinne i stilling som sjef materiale fra kommunikasjonskontroll. Dissens 3-2. ved Forsvarets høyskole. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 1105) (Rt. 2014 side 402)

Straffesak mot avdød person. Adgangen til å avsi Ærekrenkelser. Ærekrenkende avisomtale av dom når de etterlatte har trådt inn i en anke etter utføring av ambulanseoppdrag. Dissens 4-1. domfeltes død. Dissens 3-2. (Rt. 2014 side 1045) (Rt. 2014 side 152)

Straffeprosess. Spørsmål om et telefonavhør Erstatning. Terskelen for oppreisning til politi- oppfylte siktedes krav på rettferdig rettergang og tjenestemenn etter trusler. Dissens 4-1. om lagmannsrettens bevisvurdering var foretatt i (Rt. 2014 side 745) samsvar med uskyldspresumsjonen i strafferetten Dissens 4-1. (HR-2014-02472-A) Pant. Legalpanterett som tvangsgrunnlag uten tinglysing. Dissens 3-2 vedrørende begrunnelsen. Sivile saker (Rt. 2014 side 14)

Skatt. Gyldigheten av ligning etter eneaksjonærs Avtalerett. Risikoen etter offentlig anbuds- private bruk av firmaleilighet. Dissens 4-1. konkurranse for at et forventet infrastrukturtiltak (Rt. 2014 side 614) ble utsatt. Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 866.)

Skatt. Verdi av kommunalt basistilskudd etter over- Sivilprosess. Fremleggelse av granskningsrapport dragelse av legepraksis som grunnlag for avskriving. som bevis i sak om avskjed. Dissens 4-1. Dissens 4-1 vedrørende begrunnelsen. (Rt. 2014 side 773) (Rt. 2014 side 986) Erstatning. Kapitaliseringsrentefoten ved varig per- Skatt. Fradrag for kildeskatt betalt i utlandet. sonskade. Dissens 7-4 vedrørende rentesatsen for Dissens 3-2. (HR-2014-02162-A) umyndiges midler. (HR-2014-02425-S)

Merverdiavgift. Begrepet “kapitalvare” i merverdi- Ekspropriasjon. Tap av parkeringsplass innenfor avgiftsloven § 9-1 annet ledd. Om rivningsarbeider veglovens byggegrense som grunnlag for er “nybygging” i lovens forstand. Dissens 4-1. ekspropriasjonserstatning. Dissens 4-1. (HR-2014-02430-A) (Rt. 2014 side 538)

Merverdiavgift. Avgiftsgrunnlaget ved omsetning av Trygd. Krav på pensjonsterminer etter kollektiv elektronisk avis i sammenheng med papiravis. forsikring var foreldet, jf. forsikringsavtaleloven Dissens 4-1. (Rt. 2014 side 486) § 18-6 tredje ledd og § 19-9. Dissens 3-2. (HR-2014-02470-A)

23 MENNESKERETTSKONVENSJONENE OG HØYESTERETT

I 1999 ble de grunnleggende menneskeretts- ytringsfriheten var et sentralt tema i en sak om konvensjonene gjort til norsk lov gjennom ærekrenkende avisomtale (Rt. 2014 side 152). menneskerettsloven. Loven omfatter i dag Den Videre har Høyesterett tatt stilling til om EMK europeiske menneskerettskonvensjon (EMK), FN- artikkel 6 og Grunnloven § 96 om retten til rett- konvensjonen om sivile og politiske rettigheter, FN- ferdig rettergang er til hinder for å straffeforfølge konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle en død person. (Rt. 2014 side 1045) rettigheter, FNs barnekonvensjon og FNs konven- sjon om avskaffelse av alle former for diskriminer- Det hender private parter klager avgjørelser fra ing av kvinner. I 2014 ble flere av de grunnleggende Høyesterett inn for Den europeiske menneskerettighetene også tatt inn i Grunnloven. menneskerettsdomstolen, EMD, i Strasbourg. Da er den norske staten – og ikke Høyesterett – motpart. Vår lovgivning må være i samsvar med menneske- Dersom EMD ikke finner grunn til å se nærmere på rettighetene. Er det strid her, må loven vike eller saken, blir den lagt vekk. I motsatt fall avgjør tolkes innskrenkende slik at konflikt unngås. domstolen i Strasbourg om konvensjonen er krenket eller ikke. I 2014 har menneskerettighetene vært sentrale i flere avgjørelser. Som eksempel nevnes en sak Dersom EMD kommer til at det foreligger brudd på hvor Høyesterett tok stilling til om EMK artikkel 8 en rettighet i EMK, plikter statene å avslutte krenk- og Grunnloven § 102 om retten til privatliv var til elsen og å reparere følgene av den så langt som hinder for å bruke overskuddsmateriale fra mulig. Dette kan innebære at en sak Høyesterett kommunikasjonskontroll som bevis (Rt. 2014 side har avgjort i strid med konvensjonen må gjenåpnes, 1105). I en straffesak om felling av en fredet hønse- slik at det eventuelt kan treffes ny avgjørelse i hauk vurderte Høyesterett lovkravet i EMK artikkel samsvar med konvensjonen. 24 7 (Rt. 2014 side 238). EMK artikkel 10 om vern av EMK /EMD

Utrederne i Høyesterett på studietur til Den Europeiske Menneskerettighetsdomstol, oktober 2014.

NORSKE SAKER AVGJORT I EMD I 2014

Dom 16. januar 2014 (ikke krenkelse) Dom 18. desember 2014 (ikke krenkelse) Sak nr. 13258/09 Lillo-Stenberg og Sæther – om det Sak nr. 27473/11 N.A. – om det er i strid med EMK er en krenkelse av EMK artikkel 8 at et ukeblad ble artikkel 6 å dømme en tiltalt til å betale erstatning ansett berettiget til å publisere en artikkel om en (oppreisning) etter at han er frifunnet for straff – privat bryllupseremoni – Høyesteretts dom Høyesteretts ankeutvalgs beslutning 2. september 2008. (Rt. 2008 side 1089) 4. november 2010. (HR-2010-01889-U)

Dom 24. juli 2014 (krenkelse) KOMMUNISERTE KLAGESAKER MOT NORGE I 2014 Sak nr. 32504/11 Kaplan mfl. – om et utvisnings- SOM VENTER PÅ AVGJØRELSE vedtak er i strid med EMK artikkel 8 – Høyesteretts dom 26. november 2010. (Rt. 2010 side 1430) Sak nr. 39731/12 Wolland – om ransaking og beslag hos advokat har medført krenkelse av EMK artikkel Dom 2. oktober 2014 (krenkelse) 6, 8 eller 13 eller tilleggsprotokoll nr. 1 artikkel 1 – Sak nr. 15319/09 Hansen – om det er en krenkelse Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 20. desember av EMK artikkel 6 at anke ble nektet fremmet til 2011. (HR-2011-02367-U) behandling i lagmannsretten uten begrunnelse – Høyesteretts ankeutvalgs kjennelse 19. september 2008. (HR-2008-01598-U)

25 EØS-AVTALEN OG HØYESTERETT

EØS-avtalen trådte i kraft 1. januar 1994. Gjennom (Bilansvar) og Rt. 2013 side 258 (Allmenngjøring). EØS-loven ble Avtalens hoveddel gjort til norsk lov. To av uttalelsene ble besluttet innhentet av I 2014 har Avtalen virket i 20 år. EFTA-landene Høyesterett (Finanger I og Paranova). I tillegg forelå (Norge, Island og Liechtenstein) har i henhold til det ved behandlingen i Rt. 2007 side 1003 (Norsk Avtalens artikkel 108 opprettet en egen domstol; Tipping) en avgjørelse fra EFTA-domstolen. EFTA-domstolen. Domstolen har tre dommere og sete i Luxembourg. Sommeren 2014 feiret EFTA-domstolen 20 år. Høyesterett deltok da på en konferanse i Det hører under EFTA-domstolen å gi rådgivende Luxembourg, hvor det blant annet var paneldebatt uttalelser til medlemslandenes domstoler om for- om rådgivende uttalelser med tittelen: ‘To refer or tolkningen av EØS-avtalen. «Når et slikt spørsmål not to refer’. Noe av bakgrunnen for debatten var blir reist ved en domstol i en EFTA-stat, og dom- en kritikk fra EFTA-domstolens president mot Norge stolen finner at en uttalelse er nødvendig før den for i for få tilfeller å ha bedt om rådgivende uttalel- avsier sin dom, kan den anmode EFTA-domstolen ser fra domstolen. Justitiarius Schei redegjorde for om å gi en slik uttalelse», jf. Overvåknings- og den praksis Høyesterett hadde fulgt og bakgrun- Domstolavtalen artikkel 34. Ordningen er gjennom- nen for den, men sa også at vi vil se på vår praksis ført i norsk rett gjennom domstolloven § 51a. på nytt i lys av den debatt som er reist. På EFTA- domstolens hjemmeside refereres avslutningen av Siden 1994 har norske domstoler og nemnder debatten slik: “At the end Chief Justice Schei invited anmodet EFTA-domstolen om rådgivende uttalelse the EFTA-Court to a round table with the Supreme i 43 saker. Seks av disse sakene har vært behandlet Court of on the matter”. Invitasjonen ble i Høyesterett. De er inntatt i Rt. 1997 side 1965 fulgt opp med et felles seminar i Oslo i oktober (virksomhetsoverdragelse), Rt. 2000 side 1811 2014 for alle dommere og juridiske medarbeidere i (Finnanger I), Rt. 2004 side 904 (Paranova), Rt. de to domstolene. 2009 side 839 (Alkoholreklame), Rt. 2012 side 1793 26 EØS

President i EFTA-domstolen, Carl Baudenbacher (t.v), høyesterettsjustitiarius Tore Schei og utreder i EFTA-domstolen, Philipp Speitler (t.h) under seminaret i Oslo.

Norges Høyesterett og EFTA-domstolen holdt i oktober 2014 et seminar i Høyesteretts Hus der alle dommere og utredere fra de to institusjonene deltok.

Hovedtemaene var hvilke krav EFTA- domstolen stiller til en anmodning om rådgivende uttalelse, hvilke forventninger Høyesterett har til uttalelser som avgis fra dommerne i Luxembourg og når et spørsmål bør forelegges EFTA-domstolen. Videre ble det gitt en detaljert presentasjon av Høyesteretts behandling av EØS-spørsmål og av foreleggelser opp gjennom årene. Seminaret ga et godt grunnlag for en bedre forståelse av de to domstolenes arbeidsmåte og behov.

27 Dommere, utredere og direktører i Norges Høyesterett og EFTA-domstolen samlet til seminar i oktober 2014. Foto: Sturlason 29

Foto: Candice Imbert/Council of Europe Foto: Sturlason DOMMERE 2014

HØYESTERETTS DOMMERE

JUSTITIARIUS TORE SCHEI (68) KARL ARNE UTGÅRD (63) Tore Schei er født 1946 i Oslo og tiltrådte som Karl Arne Utgård er født 1951 i Sykkylven og høyesterettsdommer 1. mars 1986. Han tiltrådte tiltrådte som høyesterettsdommer 15. november som justitiarius 1. august 2002. Han kom til 1999. Han kom fra stilling som privatpraktiserende Høyesterett fra stilling som lagdommer i tidligere advokat. Eidsivating lagmannsrett. INGSE STABEL (68) LIV GJØLSTAD (69) Ingse Stabel er født 1946 i Oslo og tiltrådte som Liv Gjølstad er født 1945 i Tønsberg og tiltrådte høyesterettsdommer 1. mai 2001. Hun kom fra som høyesterettsdommer 1. september 1988.Hun stilling som leder av Trygderetten. kom fra stilling som lagdommer i tidligere Eidsivating lagmannsrett. TORIL MARIE ØIE (54) Toril Marie Øie er født 1960 i Oslo og tiltrådte som STEINAR TJOMSLAND (66) høyesterettsdommer 1. august 2004. Hun kom Steinar Tjomsland er født 1948 i Kristiansand og fra stilling som avdelingsdirektør i Justisdeparte- tiltrådte som høyesterettsdommer 1. april 1991. mentets lovavdeling. Han kom fra stilling som assisterende direktør i Norges Bank. BÅRD TØNDER (66)

Bård Tønder er født 1948 i Sjøvegan og tiltrådte (63) som høyesterettsdommer 15. mai 2006. Han kom Magnus Matningsdal er født 1951 i Hå og tiltrådte fra stilling som assisterende regjeringsadvokat. som høyesterettsdommer 11. august 1997. Han kom fra stilling som førstelagmann i Gulating CLEMENT ENDRESEN (65) lagmannsrett. Clement Endresen er født 1949 i Stavanger og tiltrådte som høyesterettsdommer 28. august 2006. JENS EDVIN A. SKOGHØY (59) Han kom fra stilling som privatpraktiserende Jens Edvin A. Skoghøy er født 1955 i Tromsø og advokat. tiltrådte som høyesterettsdommer 15. august 1998. Han kom fra stilling som professor ved Universitetet i Tromsø. 31 (57) KNUT H. KALLERUD (58) Hilde Indreberg er født 1957 i Oslo og tiltrådte som Knut H. Kallerud er født 1956 på Kongsberg og høyesterettsdommer 1. april 2007. Hun kom fra tiltrådte som høyesterettsdommer 16. juli 2011. stilling som avdelingsdirektør i Justis- Han kom fra stilling som assisterende riksadvokat. departementets lovavdeling. PER ERIK BERGSJØ (56) ARNFINN BÅRDSEN (48) Per Erik Bergsjø er født 1958 i Levanger og tiltrådte Arnfinn Bårdsen er født 1966 i Stavanger og tiltrådte som høyesterettsdommer 1. mars 2012. Han kom som høyesterettsdommer 1. juli 2008. Han kom fra fra stilling som privatpraktiserende advokat. stilling som lagmann i Gulating lagmannsrett. ARNE RINGNES (59) (48) - (PERMISJON) Arne Ringnes er født 1955 i Oslo og tiltrådte som Bergljot Webster er født 1966 i Oslo og tiltrådte høyesterettsdommer 18. august 2014. Han kom fra som høyesterettsdommer 15. august 2009. Hun stilling som privatpraktiserende advokat. kom fra stilling som privatpraktiserende advokat. Webster er nå i permisjon for å lede WENCHE ELIZABETH ARNTZEN (55) Avokatlovutvalget. Wenche Elizabeth Arntzen er født 1959 i Oslo og tiltrådte som høyesterettsdommer 29. september (59) 2014. Hun kom fra stilling som dommer i Oslo Wilhelm Matheson er født 1955 i Oslo og tiltrådte tingrett. som høyesterettsdommer 1. november 2009. Han kom fra stilling som privatpraktiserende advokat. Dommerne Erik Møse (64) og (49) (60) er innvilget langvarige permisjoner etter at de ble utnevnt til henholdsvis dommer i Den Europeiske Kristin Normann er født 1954 i Oslo og tiltrådte Menneskerettsdomstolen i Strasbourg og Stortingets som høyesterettsdommer 9. august 2010. Hun kom ombudsmann for forvaltningen. fra stilling som privatpraktiserende advokat. En mer detaljert oversikt over dommerne og deres (55) bakgrunn finnes på Høyesteretts hjemmeside www.hoyesterett.no. Ragnhild Noer er født 1959 i Oslo og tiltrådte som høyesterettsdommer 1. oktober 2010. Hun kom fra stilling som lagdommer i Borgarting lagmannsrett.

HENRIK BULL (57) er født 1957 i Oslo og tiltrådte som høyesterettsdommer 17. januar 2011. Han kom fra 32 stilling som dommer ved EFTA-domstolen. DOMMERE 2013

Foto: Sturlason

33 Høyesteretts administrasjon består av omkring 45 personer. Disse er fordelt på en juridisk utredningsenhet og en administrativ stab.

HØYESTERETTS JURIDISK ADMINISTRASJON UTREDNINGSENHET Juridisk utredningsenhet er den største enheten i Administrasjonen i Høyesterett består av omkring Høyesteretts administrasjon og består av 20 45 personer. Justitiarius har som domstolleder også personer inkludert leder og nestleder. Utrederne er det øverste administrative ansvaret, og deltar i ansatt på åremål (sju år). behandlingen av administrative spørsmål av prinsipiell og stor praktisk betydning for domstolen. Utredningsenheten arbeider først og fremst for Høyesteretts administrasjon ledes til daglig av en ankeutvalget. Når en ankesak kommer inn til direktør og en assisterende direktør. Høyesterett, blir den fordelt til en utreder. I alle saker blir både prosessuelle og materielle spørsmål utredet. DIREKTØR GUNNAR BERGBY (67) Gunnar Bergby har juridisk embetseksamen fra Ved anke over dom tar utredningen sikte på å Universitetet i Oslo og har også gjennomført avklare om saken reiser prinsipielle spørsmål som Sjefskurs ved Forsvarets Høgskole. Han har tidligere bør behandles av Høyesterett.Dersom ankeutvalget vært bl.a. byskriver i Oslo og førstebyfogd i Oslo. tillater anken fremmet, bistår utreder forberedende Han tiltrådte som Høyesteretts direktør i februar dommer under saksforberedelsen. Ved anke over 1994. kjennelse og beslutning blir saken utredet med sikte på ankeutvalgets endelig avgjørelse i saken.

ASSISTERENDE DIREKTØR Utredningsenheten har også oppdrag for ELIN HOLMEDAL (43) justitiarius, dommerne og direktøren. Elin Holmedal har juridisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo og en LL.M. fra USA. Hun har Det vil bli lyst ut utrederstillinger i begynnelsen av videre studert på Handelshøyskolen BI. Hun har 2015. tidligere vært førstekonsulent i Justisdepartementet, advokat hos Regjerings- UTREDNINGSLEDER ØISTEIN AAMODT (39) advokaten og dommer i Borgarting lagmannsrett, Øistein Aamodt er cand.jur. fra Universitetet Oslo i før hun tiltrådte et toårig vikariat som assisterende 2001. Han tiltrådte som utreder i september 2006, direktør i august 2014. som nestleder i juridisk utredningsenhet i juli 2011 og som utredningsleder i november 2014. Han har vært skattejurist ved Østfold fylkesskattekontor og Kjersti Buun Nygaard (43) sluttet som assisterende direktør i oktober 2014. Hun ble da utnevnt som seniorskattejurist i Skattedirektoratet. dommer i Borgarting lagmannsrett. 34 ADMINISTRASJONEN

NESTLEDER BIRTHE ASPEHAUG BUSET (40) SVERRE JACOBSEN (41) Birthe Aspehaug Buset er cand.jur. fra Universitetet Sverre Jacobsen er cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 1999. Hun tiltrådte som utreder i januar 2006 Oslo i 1999. Han tiltrådte som utreder i april 2010. og som nestleder i juridisk utredningsenhet i Han har vært advokatfullmektig i advokatfirmaet november 2014. Hun har vært advokat i Haavind Vislie, dommerfullmektig ved Sunnhord- advokatfirmaet Kluge. land tingrett og Lofoten tingrett og advokat i advokatfirmaet Hjort. UTREDERE CHRISTOPHER HAUGLI SØRENSEN (32) NORUNN LØKKEN SUNDET (38) (PERMISJON) Christopher Haugli Sørensen er cand.jur. fra Norunn Løkken Sundet er cand.jur. fra Universitetet Universitetet i Oslo i 2007. Han tiltrådte som i Bergen i 2000. Hun tiltrådte som utreder i juni utreder i april 2010. Han har vært dommer- 2002. Hun har vært advokatfullmektig i advokat- fullmektig ved Oslo byfogdembete. firmaet Vogt & Wiig, dommerfullmektig ved Oslo byfogdembete, sekretær for Evalueringsutvalget for flodbølgekatastrofen og konstituert tingretts- MERETE ANITA UTGÅRD (39) dommer ved Follo tingrett. For tiden har hun Merete Anita Utgård er cand.jur. fra Universitetet permisjon for å være konstituert tingrettsdommer i Bergen i 2001. Hun tiltrådte som utreder i januar ved Drammen tingrett. 2011. Hun har vært advokatfullmektig i advokat- firmaet Schjødt, politiadvokat ved Follo politidistrikt og dommerfullmektig ved Nedre Romerike tingrett KARL INGE ROHDE (38) (PERMISJON) og Oslo tingrett. Karl Inge Rohde er cand.jur. fra Universitetet i Tromsø i 2005. Han tiltrådte som utreder i juli 2006. For tiden har han permisjon for å være kon- LOLA MAGNUSSEN (34) stituert tingrettsdommer ved Drammen tingrett. Lola Magnussen er cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 2005. Hun tiltrådte som utreder i januar 2011. Hun har vært advokat i advokatfirmaet Hjort og GEIR SUNDE HAUGLAND (37) (PERMISJON) dommerfullmektig ved Follo tingrett Geir Sunde Haugland er cand.jur. fra Universitetet i Bergen i 2003. Han tiltrådte som utreder i september 2006. Han har vært førstekonsulent i JØRGEN REINHOLDTSEN (29) (PERMISJON) Justisdepartementet, rådgiver hos Sivilombuds- Jørgen Reinholdtsen har master i rettsvitenskap fra mannen og sekretær for Metodekontrollutvalget. Universitetet i Tromsø i 2010. Han tiltrådte som For tiden har han permisjon for å være konstituert utreder i mars 2011. Han har vært advokatfullmek- tingrettsdommer ved Moss tingrett. tig i advokatfirmaet Hjort. For tiden har han per- misjon for å være utreder ved EFTA-domstolen. CHIRSTI ERICHSEN HURLEN (36) Chirsti Erichsen Hurlen er cand.jur. fra Universitetet MICHAEL LINDSTRØM (32) i Bergen i 2004. Hun tiltrådte som utreder i juni Michael Lindstrøm har master i rettsvitenskap 2008. Hun har vært advokatfullmektig i advokat- fra Universitetet i Oslo i 2009. Han tiltrådte som firmaet Wiersholm, dommerfullmektig ved Dram- utreder i mai 2011. Han har vært advokatfullmektig men tingrett og spesialrådgiver ved Stortingets i advokatfirmaet Kluge. konstitusjonelle avdeling. Den 1. januar 2015 tiltrer hun som en av to nestledere i utredningsenheten. CAMILLA BERG-HANSEN (36) (PERMISJON) Camilla Berg-Hansen er cand.jur. fra Universitetet LENE KNAPSTAD (33) i Oslo i 2003. Hun tiltrådte som utreder i januar Lene Knapstad har master i rettsvitenskap fra 2012. Hun har vært advokatfullmektig i advokat- Universitetet i Bergen i 2007. Hun tiltrådte som firmaet Bull & Co og dommerfullmektig ved utreder i mars 2010. Hun har vært rådgiver i Nordre Vestfold tingrett og Oslo tingrett. For tiden Utenriksdepartementet og dommerfullmektig ved har hun permisjon for å være fylkesnemndsleder i Moss tingrett. Fylkesnemnda i Oslo og Akershus. 35 36

Foto: Sturlason ADMINISTRASJONEN

KRISTINE RØRHOLT (32) MARTE THERESE STRAND ERIKSEN (35) Kristine Rørholt har master i rettsvitenskap fra Marte Therese Strand Eriksen er cand. jur. fra Universitetet i Oslo i 2007. Hun tiltrådte som Universitetet i Oslo i 2006. Hun tiltrådte som utreder i april 2013. Hun har vært seniorrådgiver i utreder i januar 2014. Hun har vært advokat- Finansdepartementet. fullmektig i advokatfirmaet Wiersholm, rettsfullmektig i Trygderetten og dommerfullmektig ved Jæren tingrett og Oslo tingrett. EVA GROTNÆSS BARNHOLDT (34) Eva Grotnæss Barnholdt er cand.jur. fra Universitetet i Oslo i 2005. Hun tiltrådte som BENEDICTE HAAVIK URRANG (26) utreder i juni 2013. Hun har vært seniorrådgiver Benedicte Haavik Urrang har master i rettsviten- hos Sivilombudsmannen. skap fra Universitetet i Oslo i 2012. Hun tiltrådte som utreder i mars 2014. Hun har vært advokat- fullmektig i advokatfirmaet BAHR. STINE BAUMANN (33) Stine Baumann har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2008. Hun tiltrådte som ANDREAS HJETLAND (25) utreder i august 2013. Hun har vært advokat i Andreas Hjetland har master i rettsvitenskap fra advokat-firmaet DLA Piper Norway. Universitetet i Oslo i 2013. Han tiltrådte som utreder i mars 2014. Han har vært advokat- fullmektig i advokatfirmaet Simonsen Vogt Wiig. KRISTIN SLØRDAHL HJORT (31) Kristin Slørdahl Hjort har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2008. Hun tiltrådte som KARIN ELISABETH NÆSS (33) utreder i august 2013. Hun har vært advokat- Karin Elisabeth Næss har master i rettsvitenskap fullmektig i advokatfirmaet Thommessen. fra Universitetet i Oslo i 2006. Hun tiltrådte som utreder i mai 2014. Hun har vært advokatfullmektig SIV MYRVOLD (28) i advokatfirmaet Wikborg Rein, advokatfullmektig i advokatfirmaet BAHR, rådgiver ved Norsk senter for Siv Myrvold har master i rettsvitenskap fra menneskerettigheter og advokat i advokatfirmaet Universitetet i Oslo i 2010. Hun tiltrådte som Langseth. utreder i september 2013. Hun har vært advokat- fullmektig i advokatfirmaet Wiersholm. Utredningsleder Børre W. Lyngstad døde 24. juli 2014 SIGRID NYSTED (31) etter lengre tids sykdom. Sigrid Nysted har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Tromsø i 2010. Hun tiltrådte som Utreder Maria Bache Dahl sluttet i februar 2014 for å utreder i november 2013. Hun har vært advokat i begynne som advokat hos Kommuneadvokaten i Bærum. Bing Hodneland advokatselskap.

KNUT ANDRÉ AASTEBØL (31) Knut André Aastebøl har master i rettsvitenskap fra Universitetet i Oslo i 2008. Han tiltrådte som utreder i januar 2014. Han har vært advokat i advokatfirmaet Steenstrup Stordrange. INFORMASJONSRÅDGIVER OG IKT-RÅDGIVER Høyesteretts informasjonsrådgiver Svein Tore Seniorkonsulent Helga Mærde Gruer (56) er IKT- Andersen (61) er ansvarlig pressekontakt og medarbeider og bistår med hjelp og rettledning i nettredaktør. forbindelse med bruk av datasystemene, herunder rapportering av feil og endringsønsker, samt testing IKT-rådgiver Ingrid Louise Christensen (31) har av saksbehandlingssystemet Høyrett. fagansvaret for IKT i Høyesterett. Seniorkonsulent Kjersti Ruud (58) bistår med beramming av saker, er IKT-medarbeider og en sentral aktør i den planlagte bruken av digitale JURIDISK utdrag i Høyesterett. PROTOKOLLSEKRETÆRENHET Førstekonsulent Rizwana Yedicam (36) legger til Alle rettsforhandlinger i Høyesterett følges av en rette for omvisningene i Høyesteretts Hus i tillegg protokollsekretær. Protokollsekretærene er til å arbeide med informasjonsvirksomhet. jurister som bistår dommerne og prosessfull- mektigene under rettsforhandlingene. I tillegg leser Førstekonsulent Gunn May Grinden (44) jobber som de korrektur på alle dommer fra Høyesterett. IKT-medarbeider.

Per Erik Hild Hansen (63) er protokollsekretær i Oddveig Knutsen (60) og Torill Aagotsrud (57) legger Høyesteretts Første avdeling og Anders Berg Dønås til rette for arrangementer og har ansvar for (29) er protokollsekretær i Annen avdeling. renholdet i Høyesterett.

Rettsbetjent Morten Almås (52) er blant annet ansvarlige for arkivet, posten og tilrettelegging av ADMINISTRATIV ENHET den praktiske avviklingen av ankeforhandlingene. Administrativ enhet ivaretar en rekke støtte- Simon Rønneberg (32) gikk i oktober 2014 over til ny funksjoner i Høyesterett. Enheten ledes av en stilling som rettsbetjent i Oslo tingrett. Bjørn Vidar kontorsjef. Ragnhild Collet-Hanssen (41) var kontorsjef Kristoffersen (39) er ansatt som ny rettsbetjent og frem til oktober 2014 da hun begynte som tiltrer i februar 2015. Han kommer fra stilling som kommunalsjef i Hole kommune. I januar 2015 tiltrer sikkerhetsvakt i DSS. Akmal Hussain (37) som ny kontorsjef. Han kommer fra stilling som avdelingsleder ved Oslo kemnerkontor. Rådgiver Anne Liv Handeland gikk av med pensjon i 2014 etter 16 år i Høyesterett. Anna Klanderud gikk Vivi Østby (47) har ansvar for biblioteket i Høyeste- av med pensjon etter 22 år i Høyesterett. rett. Dette er et internt bibliotek for ansatte i huset. Som bibliotekar sørger hun blant annet for å utvikle samlingen av trykte og elektroniske kilder. SAKSBEHANDLINGSENHETEN Hun bistår også ansatte med informasjonssøk. Hun kom fra stilling som bibliotekleder ved Institutt for Saksbehandlingsenheten er Høyesteretts energiteknikk på Kjeller i mars 2014. ekspedisjon. En av oppgavene til denne enheten er å registrere alle innkomne saker i Høyesteretts Rådgiver Merete Koren (61) er justitiarius’ sekretær saksbehandlingssystem “Høyrett”. Saksbehandlings- og bistår også i økonomiarbeidet. enheten har i tillegg oppgaver knyttet til sakene som behandles av Høyesteretts ankeutvalg og Rådgiver Camilla Johansen (32) (permisjon) er sakene som er fremmet for Høyesterett i avdeling. sekretær for direktør og assisterende direktør. Hun kom fra stilling som rådgiver i Norfund i juni 2014. Saksbehandlingsenheten ledes av Elisabeth Frank Line Woldseter (40) tiltrådte som Johansens vikar i Sandall (60). Med seg på laget har hun første- desember 2014. Hun kom fra stilling som konsulentene Mette Moe (57), Lisa-Beth Pettersen salgssekretær i Nobel Catering. (49), Mariann Solbakk (48) og seniorkonsulent Britt Wenche Aaslie (69). I 2014 begynte i tillegg Monica Rådgiver Torill Melleby Jensen (57) bistår i arbeidet Gereke Heia (46) og Julie so-Man Ng (33) som første- med Høyesteretts budsjett og regnskap. konsulenter i enheten. De har begge bakgrunn som advokatassistenter og kom fra henholdsvis Rådgiver Randi Stranden (62) er berammer og har Skatteetaten og Brækhus Dege Advokatfirma DA. gjennom dette mye kontakt med advokater og andre aktører i retten. Tove Undrum Gjøystdal gikk av med pensjon i desember 2014 etter 14 år i Høyesterett. 38 ADMINISTRASJONEN

Foto: Sturlason RETTSBETJENT - HVA ER DET?

Morten Almås er en av to rettsbetjenter i Høyesterett hvor han har vært siden 2010. Som rettsbetjent er Morten husets alt-mulig mann. Med sitt blide nærvær og positive innstilling sørger han for at alt det praktiske rundt rettssakene i Høyesterett går knirkefritt. Rett stol på rett sted og rett kappe til rett dommer. Morten er også en viktig brikke når det legges til rette for de mange seminarene og mottakelsene som er på huset. Videre har Morten ansvar for arkiv og post. Han bistår også med å lage utdrag.

MORTEN ALMÅS FORTELLER:

“Rettsbetjentens oppgaver er mangfoldige og allsidige. Det er viktig at detaljene kommer på plass. Dette medfører at jeg kommer i kontakt med mange i Høyesterett og med publikum ellers som har sin daglige gange her. Det er det beste med jobben, synes jeg. Jeg er også veldig glad i den flotte bygningen vi har som arbeidsplass.

Jeg synes det er inspirerende å være i Høyesterett, “Jeg kommer i kontakt med mange i med tanke på hvor flinke alle er. Det er høyt Høyesterett og publikum ellers som intellektuelt nivå og jeg har aldri hørt så gode har sin daglige gange her. Det er det taler som her.” beste med jobben, synes jeg.”

40 RETTSBETJENT FYLKESTUR 2014 GLIMT FRA 7 KOMMUNER PÅ 3 DAGER

Som landets øverste domstol dekker Høyesterett hele Norge. Vi legger derfor stor vekt på å skaffe oss kunnskap om landet vårt. Som et ledd i dette drar Høyesterett hver høst på besøk til et av landets fylker for å bli kjent med det lokale selvstyre, næringsliv, offentlige institusjoner og kulturliv. Reisen i 2014 gikk til Sogn og Fjordane. FYLKESTURI 2014

Utgangspunktet for turen var Walaker hotell i bygda Solvorn i kraftkommunen Luster. Walaker er landets eldste hotell med en historie som nærmer seg 400 år.

“Me må spela kvarandre gode!” Omdømme- leder i Sogndal Fotball, Rasmus Mo, lot det strømme ut fra sin innerste sjel: Betydningen av lagarbeid på alle nivåer om man skal lykkes. Det være seg i fotball, utdanning eller saft- pressing hos Lerum i Sogndal.

Via Statens Hus i Leikanger til historisk bygdevandring i Balestrand med produktsmaking og gregoriansk sang på Ciderhuset.

Over Gaularfjellet på den nasjonale turistvegen til Førde og Florø med innlagte bedrifts- og kommunebesøk. Snøggbåten tok følget over Sognesjøen til det gamle skysstedet Skerjehamn i Gulen; “Der ingen skulle tru at nokon kunne bu”(vist i NRK i oktober 2010). I Skerjehamn ga lokale gründere innenfor fiske- oppdrett, informasjonsteknologi og musikkfestivaler en presentasjon av sine virksomheter.

Besøk på Tusenårsstedet Gulatinget i Eivindvik. Nasjonalsangen avsunget foran Bård Breiviks monumentale minnesmerke over det gamle tinget. En stor takk til fylkesmann Anne Karin Hamre og assisterende fylkesmann Gunnar Hæreid og deres stab, samt til alle ordførere og andre bidragsytere, for et godt besøksprogram.

43 UTENFOR RETTSSALEN

INTERNASJONAL VIRKSOMHET Høyesterett hadde i 2014 – som tidligere år – en rekke besøk fra utenlandske juristmiljøer. I oktober 2014 hadde vi blant annet besøk av hele EFTA- I HØYESTERETTS HUS domstolen. Videre har dommerne deltatt på SKJEDDE BLANT ANNET: kongresser, seminarer og faglige møter i andre • Pressefrokost land, se faktaboks. • Foredrag og omvisning for nyutnevnte Høyesterett har tett kontakt med tilsvarende dommere på Startkurs domstoler i de øvrige nordiske land, og sam- arbeidet her står i en særstilling. • Overrekkelse av Grunnloven i punktskrift fra Blindeforbundet I oktober 2014 var alle utrederne i Høyesterett på studietur til Den europeiske menneskeretts- • Besøk av Justiskomiteen domstol (EMD) i Strasbourg. I tillegg til foredrag om EMDs virksomhet, var det diskusjoner mellom • Seminar om fremtiden til ansatte i EMD og utrederne om aktuelle juridiske Menneskerettighetsdomstolen

problemstillinger. Utrederne hørte også på saken • Besøk av kvinnelige dommere fra Østerrike Tagayeva mfl. mot Russland (no. 26562/07 mfl). • Besøk av høyesterettsdommere fra Bulgaria Formålet med den internasjonale virksomheten er todelt. Den skal bidra til kompetanseheving i • Besøk av høyesterettsdommere fra Thailand Høyesterett, og den skal være et bidrag til retts- statsoppbygging og rettsstatsutvikling i andre land. • Besøk av domstolsadministrasjonen i Bosnia – Hercegovina

REISER I NORGE • Mottagelse i forbindelse med nordisk juristmøte

I 2014 gikk Høyesteretts årlige fylkestur til Sogn og • Besøk av Angolas justisminister med følge Fjordane, se egen omtale på side 42-43. • Seminar for rådgiverne i de politiske I tillegg til fylkesturen deltok representanter fra partiene på Stortinget Høyesterett også på en rekke seminarer og arrangementer rundt om i landet, se faktaboks. • Seminar for europeiske høyesterettsdommere i regi av UiO

OMVISNINGER OG SEMINARER I • Seminar med EFTA-domstolen HØYESTERETTS HUS • Åpen dag Høyesterett tar imot grupper for omvisning. I 2014 hadde Høyesterett til sammen 54 • 100-års minneseminar for Rolv Ryssdal omvisninger med i alt 1334 besøkende. (for Pluricourts)

I forbindelse med Åpen dag i oktober fikk i tillegg 260 besøkende en orientering om Høyesterett og en omvisning i Høyesteretts Hus. Det holdes hvert år også en rekke faglige seminarer på huset, se faktaboks.

44 VIRKSOMHET UTADRETTET

UTENFOR HUSET VAR VI BLANT ANNET MED PÅ:

• Åpningen av det juridiske år i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg • Arbeidslivsdagene ved Universitetet i Bergen, Tromsø og Oslo • Utvekslingsprogram ved Storbritannias Høyesterett • Den XVI Congress of the Conference of European Constitutional Courts i Wien • Nordisk kanslichefmøte i Finland • Den 30. Nordiske rettergangstävlingen om menneskerettigheter i Reykjavik • Generalforsamlingen til Association of the Councils of State and Supreme Administrative Jurisdictions of the European Union (ACA) i Paris • EFTA-domstolens 20-årsjubileum i Luxembourg • Møte i Network of the Presidents of the Supreme Judicial Courts of the European Union i Roma • Det 40. nordiske juristmøte i Oslo • Møte i International Association of the Supreme Administrative Jurisdiction (IASAJ) i Polen • Den 3. Congress of the World Conference on Constitutional Justice i Korea • Seminar på European Institute of Public Administration (EIPA) i Luxembourg • Studietur til Den europeiske menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg • Møte i International Association of Tax Judges i Washington D.C • Seminar om Høysteretts historie på Universitetet i Bergen • Møte i Association of the Councils of State and Supreme Administrative Jurisdictions of the European Union (ACA) i Tsjekkia • Besøk til Universitetet i Cape Town, Constitutional Court og Judges Forum i Sør Afrika • Konferanse om European Commercial Judges Forum i København • Nordisk Høyesterettspresidentmøte i Sverige STATISTIKK

SAKSMENGDE Høyesterett mottar hvert år et stort antall anker. Nedenfor er det gitt en oversikt over hvordan de innkomne ankene fordelte seg i 2014. Av anke over dom i sivile saker og straffesaker ble om lag 15 prosent og 10,5 prosent av sakene tillatt fremmet til behandling i avdeling.

SIVILE SAKER

• Innkommet anke over dom 496 • Innkommet anke over kjennelse/beslutning 619 STRAFFESAKER • Behandlet i avdeling 56 • Innkommet anke over dom 400 • Behandlet i storkammer 1 • Innkommet anke over kjennelse/beslutning 761

• Behandlet i avdeling 47

For en mer utfyllende oversikt over de innkomne sakene i 2014, vises til forretningsstatistikken som er publisert på Høyesteretts hjemmeside.

SAKSBEHANDLINGSTID

I 2014 har Høyesterett opprettholdt den tilfreds- Gjennomsnittlig behandlingstid fra saken er stillende saksbehandlingstiden fra de senere år. Det innkommet Høyesterett og til avgjørelse i anke- er ikke ventetid for å få en sak opp i Høyesterett. utvalget foreligger, er på cirka én måned. Gjennom- Sakene berammes så raskt som det lar seg gjøre ut snittlig behandlingstid fra saken er innkommet og fra prosessfullmektigenes forberedelser og til ankeforhandling avholdes, er cirka seks måneder 46 program. i sivile saker og cirka tre måneder i straffesaker. STATISTIKK

SAKSTYPER BEHANDLET I AVDELING OG STORKAMMER 2014 LISTEN ER IKKE UTTØMMENDE

SIVILE SAKER STRAFFESAKER Skatt/avgift 13 Legemskrenkelser 6 Kontraktsrett 7 Seksuallovbrudd 5 Erstatningsrett 5 Forvaring – prøveløslatelse/minstetid 4 Arbeidsrett/likestilling 3 Drap 2 Ekspropriasjon/skjønn 3 Inndragning 2 Trygderett 3 Lang saksbehandlingstid 2 Tilbakekall av drosjeløyver 2 Mishandling i nære relasjoner 2 Tvangssalg 2 Trusler 2 Tvungent psykisk helsevern 2 Underslag/korrupsjon 2 Ærekrenkelse 2 Avliving av dyr 1 Grunnloven § 96 1 Flyktningkonvensjonen 1 Advokaters profesjonsansvar 1 Flyktningspionasje 1 Allemannsretten 1 Fredskrenkelse 1 Barnevern/samvær med barn 1 Manglende skjenkebevilling 1 DNA-bevis fra død person 1 Narkotika 1 Familie/skifte 1 Overtredelse av fiskerilovgivningen 1 Forsikringsrett 1 Overtredelse av våpenlovgivningen 1 Motregning i konkurs 1 Tilbaketreden fra forsøk 1 Odelsrett 1 Tvangsekteskap 1 Tomtefeste 1 Utlevering 1 Tvungen gjeldsordning 1 Bevisføring 3 Advokaters taushetsplikt 1 Habilitet 3 Andre sivilprosessuelle spørsmål 3 Advokaters taushetsplikt 1 Andre straffeprosessuelle spørsmål 2

47 ÅRSMELDING 2014