Årsmelding 2014 2 Innhold
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
NORGES HØYESTERETT NORGES ÅRSMELDING 2014 2 INNHOLD I N N H O L D Høyesterett i 2014 Side 4 Kort om Høyesteretts saker og saksbehandling Side 6 Høyesterett i 1814 og 2014 Side 7 - Etablering og utnevning av dommere Side 8 - Nye dommere følger på i rekken Side 11 - Høyesterett bygger i høyden Side 12 Forberedelser til Høyesteretts 200-årsjubileum Side 15 Noen utvalgte saker i 2014 Side 16 Dissenser i Høyesterett Side 22 Menneskerettskonvensjonene og Høyesterett Side 24 EØS-avtalen og Høyesterett Side 26 Høyesteretts dommere Side 31 Høyesteretts administrasjon Side 34 Rettsbetjent - hva er det? Side 40 Fylkestur 2014 Side 42 Utenfor rettssalen Side 44 Statistikk Side 46 Forsiden, Høyesteretts besøk på Tusenårsstedet Gulatinget (Foto: Henrik Tveit) 3 HØYESTERETT I 2014 I 2014 feiret vi Grunnlovens 200-årsjubileum. Grunnloven etablerer en lovgivende, en utøvende og en dømmende makt med Høyesterett som den øverste domstol. Grunnloven er fundamentet for byggingen og utviklingen av demokratiet og rettsstaten Norge. I de første femti år av sitt virke, utviklet Høyesterett de grunnleggende trekk ved domstolenes kontroll med lovgivningen og forvaltningen. Lover må være i samsvar med de skranker som følger av Grunnloven. Er det strid her, må loven vike eller tolkes innskrenkende, slik at konflikt unngås. Forvaltnings- vedtak må treffes innen rammen av loven, de må bygge på et korrekt faktum og en forsvarlig saks- behandling. Utøvet skjønn må ikke være klart urimelig. Følges ikke dette, må vedtaket under- kjennes som ugyldig. I de to siste tiårene er domstolenes kontrolloppgaver utvidet ved at domstolene prøver at lover og vedtak ikke strider mot de grunnleggende menneskeretts- konvensjoner, som er gjort til norsk lov gjennom 4 menneskerettsloven av 1999. Mange av rettighetene HØYESTERETT i disse konvensjonene er nå for øvrig, ved grunn- 1965 på den 30. juni. Høyesteretts 200-årsjubileum lovsrevisjonen i mai 2014, forankret i Grunnloven. vil derfor bli markert den 30. juni 2015. Etterlevelse av disse rettighetene inngår nå i grunn- lovskontrollen. Året 2014 har vært et aktivt år for Høyesterett med mange viktige saker. Vi har i år som i fjor i Domstolenes kontrolloppgaver overfor de to årsmeldingen forsøkt å presentere institusjonen andre statsmakter, er helt sentrale for Norge som også ut over sakene og de tørre tall fra statistikken. rettsstat. Sammen med løsninger av tvister ellers og avgjørelse av straffesaker, utgjør dette kjerne- Som en opptakt til jubileumsåret, har vi blant oppgavene for Høyesterett og de øvrige domstoler. annet tatt for oss to “ytterpunkter” på tidslinjen og presentert noen sentrale hendelser i Høyesterett Frem til unionsoppløsningen med Danmark i 1814, i henholdsvis 1814 og 2014. I årsmeldingen finner var det en felles dansk-norsk Høyesterett med sete du også planene for markeringene av Høyesteretts i København. Etter unionsoppløsningen ble dette 200-årsjubileum. en ren dansk høyesterett, som ikke kunne behandle saker fra Norge. Det tok noe tid å få en egen Jeg håper årsmeldingen er av interesse. Høyesterett på plass. Men arbeidet med etableringen av domstolen startet umiddelbart Oslo, 2. januar 2015 etter at Grunnloven var vedtatt 17. mai 1814. Norges Høyesterett hadde sitt første rettsmøte og avsa sin første dom den 30. juni 1815, og de store jubiléer for Høyesterett har vært markert i 1915 og Tore Schei 5 KORT OM HØYESTERETTS SAKER OG SAKSBEHANDLING Grunnloven § 88 bestemmer at “Høiesteret bør slippe frem til avdelingsbehandling. Oftest bør dømmer i sidste Instans”. Av det følger at dette gjøres i en kort og konsentrert anke der det Høyesterett er landets øverste domstol i alle typer eller de prinsipielle spørsmål er løftet frem. rettssaker. Høyesteretts hovedoppgave er gjennom sine avgjørelser å bidra til rettsavklaring og retts- Som nevnt er det ankeutvalget som avgjør om utvikling innenfor de rammene som følger av en anke skal fremmes til behandling i avdeling i Grunnlov og lov. Høyesterett. Ankeutvalget består i hver sak av tre av Høyesteretts dommere. De fatter sin avgjørelse For å få fremmet en anke til Høyesterett over en på grunnlag av saksdokumentene. De sakene som dom av lagmannsretten, trengs det samtykke fra fremmes til behandling, avgjøres av en av de to Høyesteretts ankeutvalg. Vilkåret for å få samtykke avdelingene med fem dommere, helt unntaksvis av er etter prosesslovene normalt at en avgjørelse fra såkalt forsterket rett – Høyesterett satt i plenum Høyesterett vil ha prinsipiell betydning – den må gi eller i storkammer med 11 dommere. viktig rettslig veiledning også for andre saker. Selv om en avgjørelse bare er rettslig bindende for Sakene behandles muntlig – advokaten redegjør for partene i saken, vil den, nettopp fordi Høyesterett både de rettslige og faktiske spørsmål Høyesterett er en prejudikatdomstol, rent faktisk få virkning for må ta stilling til. Disse muntlige forhandlingene er alle som er involvert i liknende saker. offentlige. Hvem som helst kan komme i rettssalene og høre på – det er bare å møte opp. På Høyeste- Det er mange anker over lagmannsrettsdommer, og retts hjemmeside, www.hoyesterett.no, er det det gis bare samtykke i et mindre antall av disse. opplysninger om hvilke saker som skal behandles, Nåløyet for å få saken inn til behandling i avdeling, med angivelse av hva saken gjelder og med er trangt både rettslige og faktisk. En streng “siling” tidspunkt for den muntlige behandling. Når dom er helt nødvendig for at Høyesterett skal få nok tid er avsagt, blir den lagt ut på hjemmesiden – både til å behandle de virkelig viktige sakene. Det er en ved et kort sammendrag og i fulltekst for den som oppgave for advokatene å overbevise ankeutvalget ønsker det. i Høyesterett om at akkurat hennes eller hans anke Foto: Jiri Havran HØYESTERETT I 1814 OG 2014 På de neste sidene forteller vi litt om noen store begivenheter i domstolen i grunnlovsårene 1814 og 2014. 7 HØYESTERETT I 1814 ETABLERING OG UTNEVNING AV DOMMERE I unionstiden hadde Norge og Danmark en felles Collett, stiftsoverrettsassessor Jørgen Mandix, dansk-norsk høyesterett. Den holdt til i København. stiftsoverrettsassessor Jens Petter Debes, soren- Da unionen ble oppløst ved Kieltraktaten av 14. skriver Andreas Kiønig og byfogd Fredrik Motzfeldt. januar 1814, måtte fellesordningen opphøre. Den Kiønig og Motzfeldt hadde vært medlemmer av nye situasjonen krevde at Norge som et fritt land Riksforsamlingen på Eidsvoll. I alder spente fikk sin egen høyesterett. I § 89 i Grunnloven av 17. dommerne fra 35 til 65 år. I tillegg til dommerne mai 1814 ble det derfor bestemt: ble det også utnevnt en justissekretær og to protokollsekretærer. “Til at dømme i sidste Instans skal, saasnart mueligt, organiseres en Høiesteret, der ikke maa Justitiarius Bulls årlige “gage” skulle være 4 000 bestaae af færre, end Justitiarius og 6 riksbankdaler, mens de øvrige dommernes lønn Tilforordnede.” varierte mellom 2 000 og 2 600 riksbankdaler. Justis- og protokollsekretærenes lønn var “Saasnart mueligt” ble tolket bokstavelig. Den 25. henholdsvis 1 400 og 1 000 riksbankdaler. mai 1814, altså bare noen dager etter Riksforsam- lingen, besluttet regjeringen å starte arbeidet med Regjeringen kunne ikke ha truffet et bedre valg enn å etablere den nye domstolen. Det ble arbeidet å utnevne Johan Randolf Bull til justitiarius. Han var raskt. Allerede i juli var et utkast til “instruktion” en person med “skarp dømmekraft og human livs- for Høyesterett klart. Etter forslaget skulle saks- oppfatning forenet med prøvet erfaring og et sundt behandlingsmåten være dels muntlig, dels praktisk blik for livets realiteter”. Med sine 65 år skriftlig, avhengig av saken. Men det var stor ble han av sin samtid omtalt som den “ærverdige uenighet om dette. Diskusjonen pågikk nesten helt olding”; en karakteristikk som nok sier mye om frem til Høyesteretts formelle åpning ett år senere, datidens gjennomsnittlige levealder på omkring 40 den 30. juni 1815. år. Den 27. september 1814 utnevnte regjeringen Etatsråd Falbe skulle ifølge seg selv ha fått gjentatte Johan Randolf Bull, stiftsamtmannen i Bergen, som forsikringer av Kong Christian Fredrik om at han Høyesteretts første justitiarius. Sammen med ham ville bli utnevnt til justitiarius. Han ble derfor så ble også de seks andre dommerne – eller skuffet over bare å bli valgt som 1. assessor at han assessorer, som de ble kalt den gangen – utnevnt. sa fra seg embetet. Petter Collett rykket da opp til 8 De seks var etatsråd Hans Falbe, justisråd Peter 1. assessor. Den ledige dommerplassen som fulgte HØYESTERETT 1814 I HØYESTERETT HØYESTERETTSDOMMERE UTNEVNT 27. SEPTEMBER 1814: Justitiarius : • Stiftsamtmand Johan Randolf Bull Dommere: • Kammerherre Etatsraad Hans Hagerup Falbe • Justitsraad Peter Collett • Stiftsoverretsassessor Jørgen Mandix • Stiftsoverretsassessor Jens Petter Gløersen Debes • Cancelliesekretair Sorenskriver Andreas Aagard Kiønig • Byefogd Frederik Motzfeldt av opprykket, ble senere – i juni 1815 – fylt ved at slipp på de beste rommene. Høyesterett måtte advokat Christopher Frimann Omsen ble utnevnt ta til takke med en sal i bygningens første etasje. som den sjette assessor. Den ble beskrevet av retten selv som et “maadelig lokale” der det verken var plass til et justiskontor Etter dommerutnevnelsene var det viktig å finne et eller arkiv. Høyesteretts offisielle åpning og senere egnet lokale for den nye domstolen. Dette var rettsmøter måtte derfor holdes i Katedralskolens vanskelig. Kristiania var ikke forberedt på å ta imot bibliotek i Dronningens gate 15. alle de institusjoner som fulgte med byens stilling