Screeningverktøy for Kognitiv Funksjon Og Bilkjøring

Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring Rapport fra Kunnskapssenteret nr 21–2015 Systematisk oversikt Det er ulike årsaker til at personer med førerkort ikke lenger er i stand til å kjøre bil. Det kan for eksempel skyldes hjerneslag, traumatisk hjerneskade, eller begynnende demens. For å vurdere om personer med mistenkt kognitiv svikt er i stand til å kjøre bil, er det behov for gode tester som kan kategorisere personer i tre grupper: (1) er ikke i stand til å kjøre bil, (2) er i stand til å kjøre bil, (3) bør henvises til mer omfattende vurderinger av kognitive evner. I denne rapporten har vi kartlagt hva som ﬁ nnes av kognitive screeningtester for å vurdere funksjoner med betydning for bilkjøringsevne, og hvor gode testene er til å forutsi hvem som vil bestå en praktisk kjøretest eller hvem som vil oppleve en bilulykke de nærmeste årene etter screeningtesten. Vårt hovedbudskap er at: • Vi har ikke funnet noen kognitive screeningtester som har god dokumentasjon på diagnostisk nøyaktighet for å forutsi prestasjon på praktiske kjøretester. Tester som kunne oppdage minst 65 prosent av farlige bilførere i alle studier var Montre- al Cognitive Assessment (MoCa, oppdaget 70-85 %), klokketesten Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Postboks 7004, St. Olavsplass N-0130 Oslo (+47) 23 25 50 00 www.kunnskapssenteret.no Rapport: ISBN 978-82-8121-985-4 ISSN 1890-1298 nr 21–2015 (oppdaget 65-71 %) og Trail-Making Test-B (oppdaget 70-77 %). Vi har i de ﬂ este tilfeller liten eller svært liten tillit til resultatene. • Det var stor variasjon i hvor gode testene var for å forutsi resultater på en praktisk kjøretest. • Det er et stort behov for standardisering av utfallsmålene og testbatteriene i forskning om screeningtester for kjøreferdighet. • Vi kan derfor ikke konkludere på spørsmålet om hvilke(n) test(er) som egner seg best for å vurdere om personer med mistenkt kognitiv svikt er egnet til å fortsette å kjøre bil. Tittel Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring English title Screening tools for cognitive function and driving Institusjon Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Ansvarlig Magne Nylenna, direktør Forfattere Smedslund, Geir, prosjektleder, Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Giske, Liv, Seniorrådgiver, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Fleitscher, Hilde, Spesialergoterapeut, Sørlandet Sykehus HF Brurberg, Kjetil Gundro, Seniorforsker, Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten ISBN 978-82-8121-985-4 ISSN 1890-1298 Rapport Nr 21 – 2015 Prosjektnummer 736 Publikasjonstype Systematisk oversikt Antall sider 69 (131 inklusiv vedlegg) Oppdragsgiver Haukeland universitetssjukehus Emneord(MeSH) Cognition, brain injury, dementia, neuropsychological test, screening, automobile driving Sitering Smedslund G, Giske L, Fleitscher H, Brurberg KG. Screeningverktøy for kognitiv funksjon og bilkjøring. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 21−2015. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2015. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fremskaffer og formidler kunnskap om effekt av metoder, virkemidler og tiltak og om kvalitet innen alle deler av helsetjenesten. Målet er å bidra til gode beslutninger slik at brukerne får best mulig helsetjenester. Kunnskapssenteret er formelt et forvaltningsorgan under Helse- direktoratet, men har ingen myndighetsfunksjoner og kan ikke instrueres i faglige spørsmål. Kunnskapssenteret vil takke Anne Brækhus, Erik Hessen, Carsten Strobel, Per-Ola Rike, Hans J. Johansen, Øystein Østberg Sundseth, Johan Siqveland, Brynjar Fure og Jan Odgaard-Jensen for å ha bidratt med sin ekspertise i dette prosjektet. Kunnskapssenteret tar det fulle ansvaret for synspunktene som er uttrykt i rapporten. Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten Oslo, november 2015 Tittel: Screeningverktøy for Hovedbudskap kognitiv funksjon og bil- kjøring ------------------------------------------ Publikasjonstype: Systematisk oversikt En systematisk oversikt er re- sultatet av å - innhente Det er ulike årsaker til at personer med førerkort ikke lenger er i stand - kritisk vurdere og til å kjøre bil. Det kan for eksempel skyldes hjerneslag, traumatisk - sammenfatte relevante forskningsresultater hjerneskade, eller begynnende demens. For å vurdere om personer ved hjelp av forhåndsdefinerte med mistenkt kognitiv svikt er i stand til å kjøre bil, er det behov for og eksplisitte metoder. gode tester som kan kategorisere personer i tre grupper: (1) er ikke i ------------------------------------------ stand til å kjøre bil, (2) er i stand til å kjøre bil, (3) bør henvises til mer Svarer ikke på alt: omfattende vurderinger av kognitive evner. - Ingen studier utenfor de eksplisitte inklusjonskriteriene - Ingen helseøkonomisk I denne rapporten har vi kartlagt hva som finnes av kognitive evaluering screeningtester for å vurdere funksjoner med betydning for bilkjø- - Ingen anbefalinger ringsevne, og hvor gode testene er til å forutsi hvem som vil bestå en ------------------------------------------ praktisk kjøretest eller hvem som vil oppleve en bilulykke de nærmeste Hvem står bak denne årene etter screeningtesten. publikasjonen? Kunnskapssenteret har Vårt hovedbudskap er at: gjennomført oppdraget etter forespørsel fra Haukeland universitetssjukehus Vi har ikke funnet noen kognitive screeningtester som har god ------------------------------------------ dokumentasjon på diagnostisk nøyaktighet for å forutsi Når ble litteratursøket prestasjon på praktiske kjøretester. Tester som kunne oppdage utført? minst 65 prosent av farlige bilførere i alle studier var Montreal Søk etter studier ble avsluttet Cognitive Assessment (MoCa, oppdaget 70-85 %), klokketesten mars 2015. (oppdaget 65-71 %) og Trail-Making Test-B (oppdaget 70-77 ------------------------------------------ %). Vi har i de fleste tilfeller liten eller svært liten tillit til Fagfeller: resultatene Carsten Strobel, Geriatrisk Det var stor variasjon i hvor gode testene var for å forutsi seksjon, Lovisenberg Diakonale Sykehus resultater på en praktisk kjøretest Per-Ola Rike, Sunnaas Det er et stort behov for standardisering av utfallsmålene og Sykehus testbatteriene i forskning om screeningtester for Hans J. Johansen, kjøreferdighet. Kysthospitalet i Stavern Vi kan derfor ikke konkludere på spørsmålet om hvilke(n) test(er) som egner seg best for å vurdere om personer med mistenkt kognitiv svikt er egnet til å fortsette å kjøre bil 2 Hovedbudskap Sammendrag Bakgrunn Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten fikk i oppdrag fra Haukeland universitetssjukehus å kartlegge hvilke screeningverktøy som er valide og reliable instru- menter for å forutsi om kognitiv funksjon er tilstrekkelig for sikker kjøring. Metode Vi søkte systematisk etter studier som hadde rapportert diagnostiske egenskaper for kognitive screeningtester når det gjelder å forutsi hvordan personer ble vurdert på standardiserte kjøretester. Vi søkte spesielt etter studier hvor alle studiedeltakerne hadde gjennomgått én eller flere screeningtester (indekstester) og etterpå hadde tatt en praktisk kjøretest (referansetest). Vi inkluderte studier hvor vi kunne finne eller beregne de fire tallene: sanne positive, falske positive, falske negative, og sanne negative. Dette gjorde det mulig å regne ut sensitivitet (hvor stor andel av de dårlige bilførerne vurdert fra kjøretesten som screeningtestene klarte å fange opp) og spesifisitet (hvor stor andel av de gode bilførerne vurdert fra kjøretesten som screeningtestene klarte å fange opp). To personer gikk, uavhengig av hverandre, gjennom sø- ketreffene. Risikoen for systematiske skjevheter i de inkluderte studiene ble vurdert av to forskere uavhengig av hverandre, med instrumentet QUADAS 2. Resultater på sensitivitet og spesifisitet er presentert for hver studie, og kvaliteten på dokumenta- sjonen er vurdert ved hjelp av GRADE. Resultat Vi fant 53 studier som oppfylte inklusjonskriteriene. 47 studier hadde sammenliknet resultater på screeningtester med resultater på en praktisk kjøretest. Tre studier hadde en simulator som referansetest, og tre studier hadde både simulator og praktisk kjøretest. Vi fant ingen studier med ulykker som utfall. Ni studier hadde rapportert separate resultater for Stroke Driver’s Screening Assessment (SDSA) med sensitivitet mellom 0,30 og 0,88. Fem studier rapporterte separate resultater for Useful Field of View (UFOV) med sensitivitet mellom 0,48 og 0,89. Tre studier hadde 3 Sammendrag brukt klokketesten (sensitivitet mellom 0,65 og 0,71), og tre hadde brukt Mini Men- tal State Examination (MMSE) med sensitivitet mellom 0,10 og 0,80. Trail-Making Test A var rapportert for tre studier (sensitivitet mellom 0,40 og 0,82) og det samme for Trail-Making Test B (sensitivitet mellom 0,70 og 0,77). To studier hadde rapportert resultater fra Montreal Cognitive Assessment med sensitivitet mellom 0,50 og 0,73. Vi har laget forest plot og Hierarchical Summary Receiver Operation Characte- ristic Curve (HSROC) plot for disse testene. Alle de andre studiene hadde brukt for- skjellige kombinasjoner av utfallsmål. Her var det derfor ikke hensiktsmessig å slå sammen resultatene for diagnostisk nøyaktighet på tvers av studiene. Det var stor variasjon mellom studiene både for sensitivitet (SDSA: 0,30-0,88, UFOV: 0,48- 0,89, klokketesten: 0,65-0,71, MMSE: 0,10-0,80, MoCa: 0,70-0,85, TMT-A: 0,40- 0,82, TMT-B: 0,70-0,77) og spesifisitet (SDSA: 0,46-0,97, UFOV: 0,42-0,93, klokketesten: 0,42-0,98, MMSE: 0,60-0,98, MoCa: 0,50-0,73, TMT-A: 0,60-0,91, TMT-B: 0,49-0,68). Kvaliteten

Load more