Meld. St. 18 (2011–2012) Melding Til Stortinget

Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Opplysninger om abonnement, løssalg og pris får man hos: Fagbokforlaget Postboks 6050, Postterminalen 5892 Bergen E-post: [email protected] Telefon: 55 38 66 00 Faks: 55 38 66 01 Meld. St. 18 www.fagbokforlaget.no/offpub (2011–2012) Publikasjonen er også tilgjengelig på www.regjeringen.no Melding til Stortinget

Omslagsbilde: Posten Norge AS

Trykk: 07 Xpress 04/2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Innhold

1 Innledning og sammendrag ..... 5 4 Postens organisasjon ...... 21 1.1 Bakgrunn for meldingen ...... 5 4.1 Organisasjonsstruktur og 1.2 Regjeringens politikk for post- virksomhetsområder ...... 21 sektoren ...... 6 4.2 Bemanning og arbeidsmiljø ...... 21 4.3 Pensjonsordning og AFP- 2 Statens eierskap i Posten ...... 9 forpliktelse ...... 23 2.1 Mål med statens eierskap ...... 9 2.1.1 Selskapets samfunnsoppdrag ...... 9 5 Virksomheten i Posten 2.1.2 Krav til verdiskaping ...... 9 2006–2011 ...... 24 2.1.3 Krav til god industriell utvikling .. 9 5.1 Gjennomføring av strategiske 2.2 Rammer for eierskapsutøvelsen ... 9 planer ...... 24 2.2.1 Konstitusjonelle rammer ...... 9 5.1.1 Omlegging fra postkontor til PiB . 24 2.2.2 Selskapslovgivning og annen 5.1.2 Ny terminalstruktur ...... 24 relevant lovgivning ...... 10 5.1.3 Effektivisering og realisering av 2.2.3 Regjeringens eierskapspolitikk .... 11 synergier ...... 25 2.2.4 Prinsipper for god eierstyring ...... 11 5.1.4 Endringer i virksomhetsporteføljen 26 2.2.5 Vedtektsbestemmelser ...... 11 5.2 Etterlevelse av konsesjonskrav ..... 26 2.3 Virkemidler i departementets 5.3 Økonomisk utvikling ...... 27 eierstyring ...... 12 5.3.1 Verdivurderinger ...... 27 2.3.1 Styrevalg ...... 12 5.3.2 Resultat- og balanseutvikling ...... 28 2.3.2 Finansiell styring ...... 12 5.3.3 Avkastning og utbytte ...... 29 2.3.3 Fora for eierdialog ...... 12 5.4 Samfunnsansvar ...... 30 2.4 Andre styringsvirkemidler ...... 12 5.5 Andre forhold ...... 31 2.5 Om Riksrevisjonens kontroll og 5.6 Departementets vurderinger ...... 32 departementets oppfølging ...... 13 5.6.1 Samfunnsoppdraget ...... 32 5.6.2 Forretningsmessig drift ...... 33 3 Rammebetingelser ...... 14 5.6.3 Postens samfunnsansvar ...... 33 3.1 Markedsutvikling og 5.6.4 Øvrige eierforhold ...... 34 konkurransesituasjon ...... 14 3.1.1 Digitalisering og endrede 6 Postens planer videre fremover 35 kundebehov ...... 14 6.1 Hovedmål ...... 35 3.1.2 Markedskonsolidering og økt 6.2 Strategiske planer ...... 35 konkurranse ...... 15 6.2.1 Økt fleksibilitet i ekspedisjonsnettet 35 3.1.3 EUs tredje postdirektiv ...... 15 6.2.2 Formidling av kulturbilletter 3.1.4 Lavkonjunktur ...... 15 gjennom Postens ekspedisjonsnett 38 3.1.5 Miljøkrav ...... 15 6.2.3 Nytt digitalt postsystem ...... 39 3.2 Konsesjonsforpliktelser ...... 16 6.2.4 Samfunnsansvar ...... 39 3.2.1 Omdelingskravet ...... 16 6.3 Økonomi ...... 40 3.2.2 Ekspedisjonsnettet ...... 17 6.3.1 Resultat- og balanseutvikling ...... 40 3.3 Postens bankplikt ...... 17 6.3.2 Krav til avkastning og utbytte- 3.4 Statlig kjøp ...... 17 politikk ...... 40 3.5 Departementets vurderinger ...... 18 6.4 Departementets vurderinger ...... 41 3.5.1 Markedsmessige utfordringer ..... 18 6.4.1 Videreutvikling av ekspedisjons- 3.5.2 EUs tredje postdirektiv ...... 19 nettet ...... 41 3.5.3 Krav til lørdagsomdeling ...... 19 6.4.2 Avvikling av tilbudet om 3.5.4 Delvis avvikling av Postens formidling av kulturbilletter ...... 43 bankplikt ...... 20 6.4.3 Digital postkasse ...... 43 3.5.5 Statlig kjøp ...... 20 6.4.4 Miljø/klima og sosiale forhold ..... 43 6.4.5 Strategiske utfordringer og økonomisk utvikling ...... 44 Vedlegg 1 Vedtekter for Posten Norge AS .... 45 3 Tilleggsnotat fra styret til 2 Plan for Postens virksomhet § 10-planen 2010 ...... 79 2010-2012 ...... 47 4 Nærmere beskrivelse av Postens heleide datterselskaper ...... 93 Meld. St. 18 (2011–2012) Melding til Stortinget

Virksomheten til Posten Norge AS

Tilråding fra Samferdselsdepartementet 27. april 2012, godkjent i statsråd samme dag. (Regjeringen Stoltenberg II)

1 Innledning og sammendrag

1.1 Bakgrunn for meldingen denne, legges til grunn for Samferdselsdeparte- mentets eierstyring av Posten innenfor gjeldende Samferdselsdepartementet legger med dette frem planperiode. en stortingsmelding om virksomheten til Posten Forrige eiermelding om Postens virksomhet Norge AS. Posten Norge AS ble etablert i 2002 ble lagt frem for Stortinget våren 2008, jf. St.meld. ved at særlovsselskapet Posten Norge BA (tidli- nr. 12/Innst.S. nr. 210 (2007-2008). Før dette ble gere forvaltningsbedriften Postverket) ble omdan- Stortinget forelagt en eiermelding om Postens net til et aksjeselskap der staten eier alle aksjene. virksomhet høsten 2003, jf. St. meld. nr. 11/Innst. Forvaltningen av eierskapet til selskapet ble lagt S. nr. 124 (2003-2004). I praksis innebærer dette at til Samferdselsdepartementet, og samferdselsmi- eiermeldingene om Postens virksomhet har blitt nisteren er generalforsamling for selskapet. lagt frem én gang per stortingsperiode. En slik I samsvar med det styringsopplegget som ble fremleggingsfrekvens er imidlertid i tråd med etablert da Posten ble omdannet til et statsaksje- nåværende styringsopplegg for de øvrige av selskap, skal Samferdselsdepartementet legge departementets selskaper med foreleggelsesplikt frem en stortingsmelding om selskapets virksom- for Stortinget (Avinor AS og NSB AS), hvor det het (eiermelding) annethvert år, jf. St.prp. nr. 62 legges til grunn at eiermeldingene normalt skal (2001-2002) Om omdanning av NSB BA og Posten legges frem én gang i stortingsperioden, jf. St. Norge BA til aksjeselskaper. Formålet med eier- meld. nr. 48 (2008-2009)/Innst. 95 S (2009-2010) meldingene er å gi Stortinget en orientering om og St. meld. nr. 21/Innst.S. nr. 255 (2008-2009). selskapets hovedvirksomhet, strategier og økono- Det politiske målet i postsektoren er å sikre et miske utvikling for de kommende årene samt en best mulig tilbud til folk og næringsliv på en effek- orientering om utviklingen i forrige planperiode. I tiv måte. Postmarkedet er i stadig endring. Posten eiermeldingen gis det også en vurdering av sen- må være raske til å omstille seg når det er nødven- trale rammevilkår for selskapets virksomhet samt dig slik at man best mulig kan møte det behov folk forhold knyttet til eierstyring og selskapsledelse. og næringsliv har for gode tjenester. Markeds- Eiermeldingen, og Stortingets behandling av messige forhold kan gjøre det nødvendig å 6 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS fremme meldinger for Stortinget om Postens virk- Moria II 2009-13, er utvikling av gode og likever- somhet oftere enn hva som har vært vanlig de dige posttjenester til lik pris over hele landet en siste årene. Utover dette mener departementet at viktig brikke i dette. Rask og pålitelig fremføring de årlige statsbudsjettene også kan være egnet til av post til lik pris over hele landet reduserer geo- å gi Stortinget den nødvendige informasjon om grafiske avstandsulemper. Regjeringen mener en selskapets virksomhet. solidarisk geografisk prisutjevning gjennom Postens § 10-plan utgjør grunnlaget for eier- enhetsportoen og offentlig kjøp er viktige virke- meldingen. I henhold til § 10 i Postens vedtekter midler for å sikre et likeverdig tilbud. skal styret annethvert år legge frem for samferd- Regjeringen er opptatt av å utnytte ulike virke- selsministeren en plan for selskapets hovedvirk- midler for å få en god styring og effektiv utvikling somhet, strategier og økonomiske utvikling i plan- av sektoren såsom reguleringer, postloven, Pos- perioden samt en orientering om utviklingen i for- tens konsesjon, eierskapet til Posten, statlig kjøp rige planperiode. Postens vedtekter og § 10-pla- og aktivt arbeid mot EU-systemet for å bevare nen for Postens virksomhet i perioden 2010-2012 handlingsrom til å sikre en hensiktsmessig orga- følger som vedlegg til denne eiermeldingen. Ved- nisering av sektoren. lagt følger også styrets tilleggsnotat av 25. oktober Gjennom 100 prosent statlig eierskap sikres 2011, med en oppdatert vurdering av § 10-planen. muligheten til å bruke Posten som et redskap til å Som et grunnlag for en vurdering av selskapets nå viktige samfunnsmessige mål ut over de mulig- økonomiske utvikling og planer, bygger eiermel- hetene som finnes gjennom øvrige virkemidler. dingen også på en ekstern verdivurdering av Pos- Regjeringen er opptatt av at Posten skal være i ten. Verdivurderingen ble utført av Handelsban- kontinuerlig omstilling for å utvikle sitt tjenestetil- ken Capital Markets (Handelsbanken) på vegne bud i tråd med det som folk og næringsliv etter- av Samferdselsdepartementet og lagt frem i mai spør. Tilpasning av tjenestetilbudet og kontinuer- 2010. Som følge av fusjonen mellom Ergo Group lig effektivisering er viktig for å bevare innova- AS og EDB Business Partner ASA samt endringer sjonskraft og evnen til å levere politisk prioriterte i Postens rammevilkår har Handelsbanken i til- tjenester av høy kvalitet. legg utført en oppdatert verdivurdering, som ble Gjennom Postens konsesjon fastsettes de sam- lagt fram for departementet 7. november 2011. funnspålagte oppgavene Posten har. Regjeringen Samferdselsdepartementet forvalter statens vil videreføre ordningen med statlig kjøp av leve- eierskap i Posten. Samtidig innehar departemen- ringspliktige, bedriftsøkonomisk ulønnsomme, tet rollene som regulatorisk myndighet innenfor post- og banktjenester, men med en redusert plikt postsektoren og kjøper av leveringspliktige post- for Posten til å tilby banktjenester. Regjeringen er og banktjenester som er bedriftsøkonomisk opptatt av å kunne opprettholde Postens enerett til ulønnsomme. Eiermeldingen omhandler departe- formidling av lukket adressert brevpost under 50 mentets rolle som forvalter av eierskapet. Regule- gram innenfor en definert prisgrense. På denne ringsregimet og ordningen med statlig kjøp av tje- måten sikres en effektiv utnyttelse av samfunnets nester vil på sin side bli omtalt som sentrale ram- ressurser og muligheten for å benytte overskud- mevilkår for Postens virksomhet. Ut fra hensynet det fra enerettsområdet til høy kvalitet i de ikke- til å utøve en helhetlig sektorpolitikk, vil departe- lønnsomme delene av posttilbudet. Regjeringen mentet i eiermeldingen likevel vurdere behovet har derfor meddelt EU at vi ikke vil ta inn EUs for enkelte endringer i myndighetsbestemte ram- tredje postdirektiv i EØS-avtalen. mevilkår. Departementet påpeker imidlertid at de Gjennom eneretten og statlig kjøp vil regjerin- foreslåtte endringene må behandles på selvsten- gen sikre et godt landsdekkende tjenestetilbud dig grunnlag. I denne sammenheng vises det til samtidig som Posten kan konkurrere på like vil- Prop. 100 L (2011-2012) om Postens bankplikt og kår som andre aktører i konkurranseutsatte mar- eiermeldingens omtale av en planlagt endring i keder. Postens konsesjonsvilkår i kapittel 6.4.1. Regjeringen vil opprettholde enhetsportoen og seks dagers omdeling av post i hele postnettet. Regjeringen vil ikke åpne for en omlegging som 1.2 Regjeringens politikk for medfører lengre fremføringstid for normal A- og postsektoren B- post mellom ulike deler av landet. Kundeundersøkelser viser stor tilfredshet Regjeringen er opptatt av å legge til rette for med konseptet Post i Butikk (PiB), noe som sær- bosetning og næringsutvikling over hele landet. lig skyldes god tilgjengelighet og lengre åpnings- Som beskrevet i regjeringserklæringen, Soria tider enn ved postkontorene. Antall transaksjoner 2011–2012 Meld. St. 18 7 Virksomheten til Posten Norge AS ved postkontorene er fallende. Høyere kostnader ten til pakketjenester vil bli enda bedre enn i dag ved mange egendrevne kontor og god kundetil- ved at PiB Enkel etableres. fredshet med PiB gjør at Samferdselsdepartemen- Av Prop. 100 L (2011-2012) fremgår det at Pos- tet støtter Postens ønsker om videreutvikling av tens lovmessige plikt til å tilby banktjenester i Postens ekspedisjonsnett. hele ekspedisjonsnettet erstattes med en plikt Den foreslåtte videreutviklingen har primært som bare omfatter landpostnettet. Endringen skyl- til hensikt å sørge for en mer brukertilpasset og des et kraftig fall i antall banktransaksjoner utført konkurransedyktig nettstruktur. Omleggingen gjennom Postens ekspedisjonsnett. De faste kost- innebærer at Postens nett av faste ekspedisjons- nadene ved å opprettholde tilbudet er betydelige steder i hovedsak vil baseres på tredjepartsdrift i og enhetskostnadene er høye. Samferdselsdepar- form av Post i Butikk, såkalte PiB-løsninger. tementet legger imidlertid vekt på å sikre et fort- Videre åpnes det for etablering av et nytt supple- satt tilbud av manuelle banktjenester i landpostru- rende tredjepartskonsept med enklere tjenestetil- tene og vil derfor opprettholde bankplikten i land- bud (PiB Enkel) som forsterknings-/avlastnings- postnettet. punkt primært i byer og bynære strøk, for å Endringene og omstillingene i Posten vil styrke Postens posisjon innen netthandel/pakke- kunne medføre at mange hundre ansatte berøres. distribusjon fra bedrift til private. Samferdselsde- Posten har en lang tradisjon for å foreta omstillin- partementet stiller krav om at Posten skal opprett- ger i nært samarbeid med de ansatte. Det er en holde 30 egendrevne postkontorer og at det sam- forutsetning at denne praksisen blir videreført og lede antall postkontor og PiB over tid skal holde at Posten gjør en god jobb for å få dem som er seg minst på samme nivå som i 2011. Departe- berørt over i nytt arbeid. mentet velger ut i fra dette å sette et minsteantall Posten-konsernet har gjennom de siste årene fullskala ekspedisjonssteder (postkontor og Post i oppnådd gode økonomiske resultater og god leve- Butikk) på 1420. Etablering av PiB Enkel vil måtte ringskvalitet, til tross for større nedgang i det tra- komme i tillegg. disjonelle postmarkedet enn forventet og betyde- Ved omlegging fra postkontor til PiB er det en lige markedsmessige utfordringer også på andre klar forventing at det samlede servicetilbudet områder. videreføres eller forbedres gjennom en viderefø- Samferdselsdepartementet mener det er god ring av tilbudet av posttjenester og, der dette er balanse mellom omstillingstakt, statlig kjøp og de mulig, en utvidet tilgjengelighet. Samtidig legger samfunnspålagte krav som stilles til Posten. Pos- departementet til grunn at tilgjengeligheten til ten er et økonomisk robust konsern med god sty- leveringspliktige tjenester skal sikres gjennom et ring, dyktige medarbeidere og godt omdømme. fortsatt konsesjonskrav om at alle slike tjenester Posten har styringsfart til å møte videre utfordrin- skal tilbys ved minst ett fast ekspedisjonssted i ger og rygg til å bære de høye forventningene hver kommune. Departementet forventer videre eier og samfunn har til konsernet. at Posten involverer berørte kommuner ved end- Kravet til avkastning på selskapets egenkapital ring av lokaliseringssted for PiB eller postkontor. settes til 9 prosent. Dette er innenfor rekkevidden Posten skal også bestrebe seg på at ekspedisjons- for konsernet om det driver effektivt og gjennom- stedene har en sentral lokalisering, god tilgjenge- fører de nødvendige tiltak og omstillinger. Sam- lighet fra eksisterende kollektivtilbud og en uni- ferdselsdepartementet anser dette avkastnings- versell utforming i samsvar med kravene i tilgjen- kravet å være realistisk ut fra virksomhetens gelighets- og diskrimineringsloven. karakter og markedsforholdene. PiB Enkel representerer et nytt og mer Samferdselsdepartementet er opptatt av at begrenset tilbud og skal være et supplement til Posten utvikler nye tjenester som møter de behov dagens fullverdige poststeder. Departementet vil som folk og næringsliv har. Utviklingen av en digi- legge opp til at konsesjonsvilkårene endres i tråd tal postkasse, DigiPost, er en tjeneste som er et med de foreslåtte kravene til ekspedisjonsnettet sikkert og brukervennlig verktøy for håndtering for å legge til rette for PiB Enkel som et supple- av digital post. Regjeringen vurderer hvordan bru- rende tilbud utenfor konsesjonens krav, samtidig ken av digitale postkasser kan kobles til statens som tilgjengeligheten til leveringspliktige tjenes- generelle digitaliseringsstrategi. ter fortsatt sikres gjennom egendrevne postkon- Samferdselsdepartementet legger vekt på at tor, landposttjenesten og PiB. all ny og eksisterende virksomhet utenfor den tra- Med disse grepene ønsker regjeringen å sikre disjonelle postvirksomheten over tid skal bidra et fullverdig posttilbud med minst samme tilgjen- positivt til selskapets økonomi. Samferdselsdepar- gelighet som i dag, samtidig som tilgjengelighe- tementet er ikke tilfreds med utviklingen i lønn- 8 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS somhet i alle deler av Postens engasjementer torpolitiske virkemidler som enerett, enhetsporto utenfor den tradisjonelle postvirksomheten og har og omdeling seks dager i uken, skal eventuelle merket seg at Postens styre legger vekt på å følge svekkelser i tilgjengelighet eller kvalitet på Pos- opp dette. tens tjenester fortsatt forelegges Stortinget for Samferdselsdepartementet legger opp til at avgjørelse. Tilsvarende kan det ikke gjøres end- fremtidige endringer i organiseringen av Postens ringer i minste samlet antall fullverdige ekspedi- ekspedisjonsnett bare trenger behandles av sjonssteder eller områdedekning uten at dette departementet. Når det gjelder andre viktige sek- forelegges Stortinget. 2011–2012 Meld. St. 18 9 Virksomheten til Posten Norge AS

2 Statens eierskap i Posten

2.1 Mål med statens eierskap ningskrav og utbyttepolitikken blir nærmere redegjort for i kapittel 2.3.2. Det primære målet med statens eierskap i Posten knytter seg til selskapets samfunnsoppdrag, som er å sikre et landsdekkende tilbud av leverings- 2.1.3 Krav til god industriell utvikling pliktige tjenester til rimelig pris og med god kvali- Et tredje mål med statens eierskap er å sikre en tet. Samtidig skal selskapet også sikre en god for- god industriell utvikling av selskapet, noe som valtning av statens verdier og en god industriell innebærer at Samferdselsdepartementet foretar utvikling av selskapet. Dette innebærer at det lig- en bredere vurdering av Postens virksomhet og ger både sektorpolitiske og forretningsmessige økonomi enn hva som følger av et rent finansielt mål til grunn for statens eierskap i Posten. eierskap. Som grunnlag for en slik vurdering stilles det i vedtektene krav om at samferdselsministeren blir forelagt en plan for den overordnede 2.1.1 Selskapets samfunnsoppdrag virksomheten samt alle saker av vesentlig sam- Postens samfunnsoppdrag er å oppfylle myndig- funnsmessig eller prinsipiell betydning. hetspålagte krav til gode og rimelige posttjenester i hele landet. En slik sikring av samfunnsmessige verdier uttrykkes gjennom lovgivning, forskrifter 2.2 Rammer for eierskapsutøvelsen og konsesjonskrav til service, produkter og priser, samt til tilgjengelighet til leveringspliktige tjenes- Som eier er Samferdselsdepartementet ansvarlig ter i ekspedisjonsnettet. Videre benyttes en ord- for å forvalte statens eierinteresser i Posten. ning med statlig kjøp av leveringspliktige post- og Departementet utøver sin eierstyring innenfor fire banktjenester som er bedriftsøkonomisk ulønn- rammer: somme. I henhold til postloven er Posten gitt ene- – konstitusjonelle rammer rett til formidling av lukket adressert brevpost – selskapslovgivning og annen relevant lovgiv- innenfor en definert vekt- og prisgrense.1 Postens ning etterlevelse av konsesjonskravene blir ført tilsyn – statens eierskapspolitiske rammer og prinsip- med av Post- og teletilsynet og rapportert til Sam- per for god eierstyring ferdselsdepartementet. Selskapets oppfyllelse av – selskapets vedtekter. konsesjonsforpliktelsene blir nærmere omtalt i kapittel 5.2. 2.2.1 Konstitusjonelle rammer I henhold til Grunnloven § 3 er det regjeringen 2.1.2 Krav til verdiskaping som forvalter statens aksjeeierskap, mens Stortin- I tillegg til sektorpolitiske mål stiller staten som get gis en utrykkelig hjemmel til å instruere regje- eier krav til verdiutvikling på investert kapital. ringen i saker som angår det statlige eierskapet. Verdiutviklingen kommer generelt til uttrykk i Videre er forvaltningen av eierskapet delegert til form av utbetaling av utbytter og selskapets verdi- det departement selskapet hører inn under, jf. vekst. Mer konkret innebærer dette at Samferd- Grunnloven § 12 tredje ledd. Statsrådens forvalt- selsdepartementet stiller krav til avkastning på ning av eierskapet utøves under konstitusjonelt og investert kapital og uttrykker forventninger til parlamentarisk ansvar. utbytte som gir incentiver til effektiv drift. Depar- I rollen som bevilgende myndighet har Stor- tementets arbeid knyttet til fastsettelse av avkast- tinget medvirkning i saker som gjelder endring av statens eierandeler (kjøp og salg av aksjer) og 1 Lov 29. november 1996 nr. 73 om formidling av landsdek- vedtak om kapitalforhøyelse. Statlige selskaper vil kende postsendinger (postloven). likevel normalt selv kunne kjøpe og selge aksjer i 10 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS andre selskaper, samt kjøpe opp eller avhende til § 20-7. For Postens vedkommende innebærer deler av sin virksomhet uten at Stortingets sam- disse særreglene at generalforsamlingen ikke er tykke er påkrevd når dette er et naturlig ledd i til- bundet av styrets forslag om utdeling av utbytte. pasningen av selskapets formålsbestemte virk- Videre har Posten plikt til representasjon av somhet. Posten vil dermed normalt kunne foreta begge kjønn i selskapets styre og i Postens kjøps- og salgsdisposisjoner innenfor post- og heleide datterselskaper. Riksrevisjonen har også logistikkvirksomheten samt annen virksomhet utvidet rett til kontroll med statsrådens forvalt- som står i direkte sammenheng med dette, jf. § 3 i ning av statens aksjeinteresser i Posten. I sær- Postens vedtekter (formålsparagrafen). I selska- skilte tilfeller kan statsråden gjennom generalfor- per som er heleid av staten må det imidlertid inn- samling dessuten pålegge styret å treffe eller hentes samtykke fra Stortinget til beslutninger omgjøre et styrevedtak. En slik instruksjon av sty- som i vesentlig grad vil endre statens engasjement ret må imidlertid begrunnes ut fra vesentlige sam- eller virksomhetens karakter, jf. også § 10-bestem- funnsmessige hensyn eller at det foreligger brudd melsen i Postens vedtekter som beskrevet i kapit- med tidligere stortingsvedtak. tel 2.2.5 nedenfor. Samtykke fra Stortinget kreves også for vedtak om kapitalforhøyelse. Riksrevisjonen fører kontroll med statsrådens EØS-avtalen og forbudet mot offentlig støtte (eierdepartementets) forvaltning av det statlige EØS-avtalen er i utgangspunktet nøytral med hen- eierskapet, og rapporterer til Stortinget om syn til offentlig og privat eierskap, jf. artikkel 125 denne. og 59 (2). Forbudet mot offentlig støtte i EØS- avtalen artikkel 61 (1) gjelder således også overfor statlig eide selskaper som opererer i konkur- 2.2.2 Selskapslovgivning og annen relevant ranseutsatte markeder. Dette setter skranker for lovgivning regjeringens muligheter til å vektlegge ikke-kommersielle hensyn i eierskapsutøvelsen, herunder Aksjeloven sektorpolitiske oppgaver som er dokumentert å Det rettslige grunnlaget for eierdepartementets være ulønnsomme for selskapet. ansvar og myndighet følger av aksjeloven, som Mer konkret følger det av EØS-avtalens mar- foreskriver en klar rollefordeling mellom staten kedsinvestorprinsipp at staten ikke kan tilføre som eier, styret og daglig ledelse. Generelt inne- kapital på andre vilkår enn hva en sammenlignbar bærer dette at departementet ikke skal gripe inn i privat investor antas å ville ha gjort. Dette innebæ- den løpende driften av selskapet, men må benytte rer også at staten, i de tilfeller der selskapet opere- formelle kanaler. rer i konkurranse med andre, ikke kan kompen- Grunnlaget for statsrådens eiermyndighet er sere selskapet for utførelse av «andre mål» gjen- regulert i aksjeloven § 5-1 og innebærer at statsrå- nom å kreve lavere avkastning på investert kapital den utøver sin myndighet gjennom generalfor- og/eller lavere utbyttebetalinger. I slike tilfeller samlingen. På denne måten står statsråden i et skal selskapet normalt kompenseres særskilt for overordningsforhold til styret i statsaksjeselska- dokumenterte ekstrakostnader, jf. kapittel 3 om per, og kan gi instrukser som styret har plikt til å behovet for statlig kjøp av samfunnspålagte, følge. Styreleder og daglig leder plikter å være til ulønnsomme post- og banktjenester. I den norske stede på generalforsamlingen, mens øvrige med- kompensasjonsmodellen (statlig kjøp av ulønn- lemmer av styret, eventuelt medlemmer av somme posttjenester) beregnes ulønnsomheten bedriftsforsamlingen samt selskapets revisor skal knyttet til samfunnsoppdraget før Postens over- innkalles og har rett til å være til stede og til å skudd fra enerettsområdet trekkes fra. Selskapet uttale seg i generalforsamlingen. Dessuten skal kompenseres så for nettokostnaden knyttet til de Riksrevisjonen varsles om møter i generalforsam- leveringspliktige tjenestene. lingen og ha rett til å være til stede. Det skal føres protokoll fra generalforsamlingen. Reglene om protokollering og varsling av Riksrevisjonen gir Konkurranseregelverket grunnlag for konstitusjonell kontroll med forvalt- I utgangspunktet vil endringer i statlig eierskap ningen av statens eierskap. også kunne omfatte forhold som vil bli behandlet De alminnelige reglene i aksjelovgivningen av norske eller andre konkurransemyndigheter. gjelder også for statsaksjeselskapene. I tillegg er Dette gjelder blant annet fusjoner, som konkur- det gitt enkelte særregler som gir staten en utvi- ransemyndighetene i henhold til konkurransere- det kontroll med eierskapet, jf. aksjeloven § 20-4 gelverket for foretak skal føre kontroll med. I 2011–2012 Meld. St. 18 11 Virksomheten til Posten Norge AS slike saker vil det i regjerings- og/eller stortings- eid av staten og regjeringen legger ikke opp til behandling bli foreslått at det tas forbehold om endringer i eierstrukturen. slike myndigheters behandling, jf. for eksempel forutsetningen om konkurransemyndighetenes godkjennelse av fusjonen mellom Postens heleide 2.2.4 Prinsipper for god eierstyring datterselskap ErgoGroup AS og EDB Business Staten har utformet egne hovedprinsipper for god Partner ASA. eierstyring i statlig eide selskaper. Prinsippene er i tråd med allment aksepterte eierstyringsprinsip- per og omhandler vesentlige forhold som likebe- 2.2.3 Regjeringens eierskapspolitikk handling av aksjonærer, åpenhet, uavhengighet, Regjeringens eierskapspolitikk følger av Meld. St. styresammensetting og styrets rolle m.v. Det vises 13 (2010-2011). Stortinget sluttet seg til innholdet for øvrig til nærmere omtale i Meld. St. 13 (2010- i regjeringens eierskapsmelding gjennom sin 2011). behandling 9. juni 2011. Av eierskapsmeldingen Utover statens generelle prinsipper for god følger det at regjeringen vil utøve et aktivt eier- eierstyring, og i tråd med § 10 i Reglement for skap preget av langsiktighet, forutsigbarhet og økonomistyring i staten, har Samferdselsdeparte- tydelighet, og gjennom en profesjonell eierskaps- mentet også fastsatt interne retningslinjer for for- utøvelse bidra til selskapenes avkastning og valtningen av eierinteressene i Posten. Den siste øvrige mål med statens eierskap. Hovedtrekkene i versjonen av disse retningslinjene ble sendt Riks- regjeringens eierskapspolitikk videreføres fra for- revisjonen i 2010. rige stortingsmelding, jf. St.meld. nr. 13 (2006- 2007), med ansvarsdelingen mellom styret og eier som et bærende element sammen med overhol- 2.2.5 Vedtektsbestemmelser delse av allment aksepterte prinsipper for eiersty- Selskapets vedtekter gir en generell beskrivelse ring og selskapsledelse. av selskapets virksomhetsområder og styrings- Samtidig har regjeringen sett behov for å videre- struktur. I samsvar med regjeringens eierskaps- utvikle den statlige eierskapspolitikken. Endrings- politiske rammer som beskrevet i Meld. St. 13 behovet har sammenheng med en økende grad av (2010-2011), der det ble tatt initiativ til innføring av globalisering og internasjonalisering av selska- ny vedtektsbestemmelse om fremlegg og behand- pene, en raskere teknologisk utvikling med tilhø- ling av en lederlønnserklæring på generalforsam- rende økt dynamikk i næringslivet, samt et bre- lingen i statsdominerte selskaper, ble Postens dere perspektiv på hva det er som bidrar til selska- vedtekter sist endret 13. desember 2011. penes utvikling på lang sikt. Posten er et selskap som historisk har hatt, og Det er særlig på fire områder hvor regjeringens fremdeles har, stor samfunnsmessig betydning. På eierskapspolitikk er videreutviklet. Disse fire er økt bakgrunn av dette er det i Postens vedtekter tatt fleksibilitet i eierskapet, en styrking av eierskaps- inn en bestemmelse (i § 10) om at selskapets styre forvaltningen, revisjon av statens retningslinjer for annethvert år skal legge frem for samferdselsmi- godtgjørelse til ledende ansatte og en tydeliggjø- nisteren en plan for virksomheten. I henhold til ring av den statlige eierens forventninger til selska- denne bestemmelsen skal selskapet også legge penes håndtering av samfunnsansvar. frem for samferdselsministeren alle enkeltsaker av Når det gjelder regjeringens eierskapspoli- vesentlig samfunnsmessig eller prinsipiell betyd- tiske rammer for Posten, er Posten definert som ning. Det forutsettes at dette vil være større saker et selskap med «forretningsmessige mål og andre som kan få betydning for selskapets etterlevelse av spesifikt definerte mål», hvorav de spesifikke samfunnsoppdraget og/eller har betydelige perso- målene knytter seg til selskapets grunnleggende nalmessige konsekvenser eller som er prinsipielle rolle og oppgaver innenfor postsektoren. Ut fra i forhold til videreutvikling av tjenestetilbudet m.v. forutsetningen om at den sektorfaglige kompetan- På denne måten sikres staten som eier en tettere sen best vil kunne ivaretas ved at selskapet forval- oppfølging av selskapet enn hva som følger av sel- tes av sektordepartementet, er statens eierskap i skapslovgivningen, fordi statsråden gis en særskilt Posten lagt til Samferdselsdepartementet. Fordi fullmakt til å påvirke selskapets beslutninger. Sam- Samferdselsdepartementet også opptrer som tidig forutsettes det at fremleggingsplikten ikke regulerende og finansierende myndighet på post- pulveriserer styrets ansvar for den forretningmes- området, kreves det imidlertid at departementet sige driften av selskapet eller i unødig grad kompli- er bevisst på å skille eierrollen fra sine øvrige rol- serer og forsinker nødvendige forretningsmessige ler, jf. kapittel 2.4 nedenfor. Posten er 100 prosent beslutninger i selskapet. 12 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

2.3 Virkemidler i departementets skapet. Videre kreves det at departementet følger eierstyring opp eventuelle avvik fra forventede avkastningskrav og vurderer hvorvidt slike krav bør justeres De beskrevne rammene for departementets eier- som følge av endrede rammebetingelser. Når det skapsutøvelse vil i ulik grad kunne påvirkes av gjelder utbyttepolitikken legger departementet departementet i rollen som eier, og kan således vekt på at denne bør fastsettes på bakgrunn av en også oppfattes som styringsverktøy. Dette gjelder avveining av flere kriterier, herunder utbyttets spesielt de eierskapspolitiske rammene, prinsip- kontroll- og incentivfunksjon, selskapets strategi pene for god eierstyring og selskapets vedtekter. og investeringsmuligheter, livssyklus, kapital- Samtidig vil disse i mindre grad være å anse som struktur samt markedssituasjonen for øvrig, jf. operative styringsverktøy som er gjenstand for også Meld. St. 13 (2010-2011). På tilsvarende vis løpende oppfølging. Blant de mer operative sty- mener departementet at forhold i det enkelte år ringsverktøyene benytter departementet følgende kan tilsi at faktiske utbyttebetalinger bør avvike virkemidler for å realisere statens mål med eier- fra langsiktige utbytteforventninger. I kapittel 5 skap i Posten: gis det en nærmere omtale og vurdering av reali- – styrevalg sert avkastning og utbyttebetalinger i perioden – finansiell styring 2006-2010, mens det i kapittel 6 gis en beskrivelse – fora for eierdialog. av avkastningskravet og utbyttepolitikken for planperioden. 2.3.1 Styrevalg I henhold til gjeldende praksis kan ikke sittende 2.3.3 Fora for eierdialog politikere inneha styreverv i statlig eide selskaper. Som eier tilligger det Samferdselsdepartementets Det er videre fastsatt bestemmelser om at depar- ansvar å følge opp at Posten innfrir eiers avkast- tementsansatte som behandler saker vedrørende ningskrav samt de strategiske og økonomiske pla- selskapet eller selskapets bransje ikke bør velges ner som følger av selskapets § 10-plan. Formelt til styremedlemmer. En slik ordning stiller særlig skjer eiers styring og kontroll med selskapet gjen- høye krav til at eierdepartementet utnevner styre- nom generalforsamlingen, hvor statens aksjer er medlemmer som er godt egnet til å ivareta statens representert ved samferdselsministeren eller den interesser i selskapet. I denne sammenheng arbei- ministeren delegerer fullmakt til. Til generalfor- der Samferdselsdepartementet systematisk med samlingens myndighet i statsaksjeselskaper lig- utarbeidelse av en kompetanseprofil for Postens ger valg av styremedlemmer, godkjenning av sel- styre med tilhørende kravspesifikasjoner til nye skapets årsregnskap og årsberetning, fastsettelse styremedlemmer. Videre legger departementet av utbytte samt øvrige saker som etter selskaps- vekt på å styrke sitt arbeid med å klargjøre hvilke loven eller selskapets vedtekter hører under gene- krav og forventninger som stilles til styremedlem- ralforsamlingen. Basert på behovet for en regel- mene, noe som er viktig for at departementet skal messig oppfølging av selskapets resultater og kunne evaluere hvorvidt styrets arbeid er i tråd utfordringer avholder departementet også kvar- med de eierskapspolitiske forutsetningene. talsmøter med selskapets ledelse. Utover slike I samsvar med plikten til å ha representasjon møter forekommer i tillegg annen kontakt mellom av begge kjønn i styrene til statsaksjeselskaper, jf. departementet og selskapet i tilknytning til enkelt- aksjeloven § 20-6 første ledd, har Postens styre tre saker. medlemmer av hvert kjønn. I tillegg legger departementet vekt på at det av hensyn til Postens landsdekkende virksomhet bør tilstrebes en rime- 2.4 Andre styringsvirkemidler lig geografisk spredning av styremedlemmenes bosted. For å realisere målene med statens eierskap i Pos- ten benytter departementet flere virkemidler. I tillegg til eierstyringen styrer departementet Pos- 2.3.2 Finansiell styring tens atferd gjennom sektorspesifikk regulering, som I tråd med kravet om verdiskaping utøver departe- er gitt i form av lovgivning, forskrifter og konse- mentet finansiell styring av Posten. Den finansi- sjonskrav. Videre benytter departementet en ord- elle styringen tar form av at departementet frem- ning med statlig kjøp av leveringspliktige post- og setter krav til avkastning på investert kapital og banktjenester som er bedriftsøkonomisk ulønn- uttrykker langsiktige utbytteforventninger til sel- somme. 2011–2012 Meld. St. 18 13 Virksomheten til Posten Norge AS

I styringen og oppfølgingen av selskapet skil- het på de nye tjenestene, jf. Innst. 132 S (2009- ler departementet klart mellom de ulike rollene. 2010). Ut fra hensynet til helhetlig sektorstyring finnes Samferdselsdepartementet har senere rede- det likevel viktige skjæringspunkter mellom rol- gjort overfor Riksrevisjonen for hvilke tiltak som lene. For eksempel er det slik at mens selve hånd- er iverksatt for å følge opp kontrollens funn og hevelsen av de statlige reguleringene på postom- komiteens merknader. Som et utgangspunkt leg- rådet blir ivaretatt av Post- og teletilsynet og fulgt ger departementet til grunn at de virkemidler som opp av departementet som regulatorisk myndig- benyttes i oppfølgingen og styringen av selskapets het, spiller eierskapsutøvelsen en selvstendig økonomiske resultater og utfordringer må ligge rolle når det gjelder oppfyllelsen av sektorpoli- innenfor de rammer som følger av selskapslovgiv- tiske mål. Dette skjer ved at Samferdselsdeparte- ningen. Av dette følger det at oppfølgingen av Pos- mentet som eier sørger for at Posten har de nød- tens økonomiske resultater og finansielle situa- vendige organisatoriske og økonomiske ressur- sjon hovedsakelig skjer i forbindelse med kvar- sene til å oppfylle sitt samfunnsoppdrag. For å vur- talsmøtene mellom Postens ledelse og administra- dere disse sidene ved Postens virksomhet stiller sjonen i departementet. Som et mer generelt tiltak vedtektene derfor krav om at samferdselsministe- har departementet også iverksatt kompetansehe- ren blir forelagt en plan for den overordnede virk- vende tiltak knyttet til bruken av avkastningskra- somheten samt alle saker av vesentlig samfunns- vet som styringsverktøy overfor selskaper med messig eller prinsipiell betydning. sektorpolitiske oppgaver. Departementet vil vur- Som eier er Samferdselsdepartementet også dere ytterligere tiltak for å styrke sitt arbeid ved særskilt opptatt av at ordningen med statlig kjøp utøvelse av eierrollen. Departementet legger er forutsigbar og fullt ut kompenserer Posten for videre vekt på at styret i Posten samlet sett skal ha merkostnadene ved å levere ulønnsomme, leve- en god forretningsmessig og økonomisk/finansi- ringspliktige post- og banktjenester (dvs. de kost- ell kompetanse, noe som følges opp gjennom den nadene som ikke dekkes gjennom enerettsover- årlige evalueringen av Postens styresammenset- skuddet). Dersom en slik ordning ikke er til ning. I denne sammenheng er det departementets stede, vil dette ha vesentlig betydning for departe- vurdering at det nåværende styret og styrets revi- mentets mulighet til å kreve normal markedsmes- sjonsutvalg spesielt har bidratt til å styrke selska- sig avkastning på investert kapital og for selskapets arbeid med risikostyring og internkontroll. pets utbytteevne. I vurderingen av Postens økonomiske utvikling fant departementet grunn til å påpeke at det på grunn av nedgangskonjunkturen knyttet til 2.5 Om Riksrevisjonens kontroll og finanskrisen, som ble dypere i Sverige enn i departementets oppfølging Norge, er nødvendig å vurdere oppkjøpte virksomheter i et lengre perspektiv. Dette gjelder Med utgangspunkt i forrige stortingsmelding om både i forhold til virksomhetenes resultatutvikling Postens virksomhet gjennomførte Riksrevisjonen og hvorvidt de aktuelle virksomhetene bidrar til i 2009 en utvidet kontroll med Postens ekspansjon meraktivitet inn i den norske postvirksomheten. og økonomiske utvikling, jf. Dokument 3:2 (2009- Når det gjelder de mer konkrete tiltak som Posten 2010). Ved Stortingets behandling av saken uttalte har iverksatt, og som departementet har vurdert kontroll- og konstitusjonskomiteen at de delte er i samsvar med de eierpolitiske rammene for Riksrevisjonens kritikk mot Posten, som i perio- selskapets virksomhet, gis det en nærmere den 2004-2008 ikke oppnådde forventet lønnsom- omtale av disse i kapittel 5. 14 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

3 Rammebetingelser

3.1 Markedsutvikling og og det offentlige i stadig større grad tar i bruk konkurransesituasjon elektroniske kommunikasjonsformer som et alternativ til tradisjonell brevpost og manuelle banktje- Postens markeder har gjennom flere år vært nester. Regjeringen legger opp til en overgang til under kraftig press og utvikling. Enkelte av de for- økt bruk av digital kommunikasjon fra det offent- hold som påvirker det markedsmessige grunnla- lige til innbyggerne. Dette digitale førstevalget vil get for Postens virksomhet ble også beskrevet i forårsake en ytterligere nedgang i de fysiske post- forrige eiermelding, herunder om digitalisering volumene. og endrede kundebehov, konsolidering av marke- For post- og banktjenestene utført gjennom dene og liberaliseringen av postmarkedet. I tillegg Postens ekspedisjonsnett kommer dette til har selskapet i de senere år stått overfor nye utfor- uttrykk ved at det har vært en samlet reduksjon i dringer, slik som skjerpet konkurranse innenfor brevvolumet på ca. 30 prosent i perioden 2002- logistikkvirksomheten, lavkonjunktur og økte 2010 og et fall i antall banktransaksjoner på ca. 90 krav til miljøvennlige løsninger. I det følgende prosent siden 1990. De siste tallene fra Posten redegjøres det for hvordan disse forholdene påvir- viser at brevmengden i perioden 2000 til 2011 ker Postens virksomhet. sank med 37 prosent. Brevvolumene faller nå imidlertid kraftigere enn det som ble lagt til grunn i § 10-planen, og Posten antar at brevmengden vil 3.1.1 Digitalisering og endrede kundebehov falle med om lag 70 prosent fra 2000 til 2020, se Digitaliseringen av samfunnet har en sterk påvirk- Figur 3.1. Fallende volumer innenfor tradisjonell ning på kommunikasjonsmetoder, handelsformer brevpost og banktjenester har ført til at det mar- og arbeidsmønstre. For Postens virksomhet inne- kedsmessige grunnlaget for de konsesjonspålagte bærer dette at kundeatferden har gjennomgått en tjenestene og dagens ekspedisjonsnett er svekket. markant endring ved at privatpersoner, bedrifter Etter flere år med effektiviseringstiltak innenfor

1 800

1 600

1 400

1 200

1 000

800

600

400

200

Volum adressert brevpost (millioner sendinger) 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020

Figur 3.1 Utvikling i brevmengden 2000-2011, prognose 2012-2020. 2011–2012 Meld. St. 18 15 Virksomheten til Posten Norge AS postsegmentet blir det også stadig mer krevende å ta ut ytterligere kostnadsgevinster uten at det 3.1.3 EUs tredje postdirektiv pålagte servicenivået blir endret. Gjennom det tredje postdirektivet (2008/06/EF) Digitaliseringen gir samtidig nye muligheter har EU vedtatt å avskaffe resterende monopoler i for Postens virksomhet ved at internetthandelen europeiske postmarkeder fra 1. januar 2011. vokser og grenseoverskridende transaksjoner blir Elleve EU-land har fått inntil to års utsettelse av viktigere. Som en konsekvens av at flere aktører liberaliseringen. Norge har signalisert overfor EU satser på netthandel som et supplement til fysiske at vi vil bruke reservasjonsretten i EØS-avtalen og utsalgssteder øker samtidig etterspørselen etter ikke ta dette direktivet inn i EØS-avtalen. Regje- pålitelige og effektive logistikk- og IT-løsninger ringens holdning i denne saken bygger på en hel- som forbedrer samhandlingen med kundene. Spe- hetsvurdering: Direktivet innebærer en avvikling sielt viser Posten til at markedet for små og mel- av alle særretter og eneretter for postforsendelser lomstore bedrifter (SMB) kan betjenes med mer og at markedet åpnes for nye aktører. Det vil ven- effektive salgs- og leveransekanaler tilpasset telig bare bli konkurranse i de lønnsomme delene deres behov. av markedet, det vil si i de største byområdene. Posten vil få et inntektsbortfall og reduserte muligheter for selv å finansiere ulønnsomme post- 3.1.2 Markedskonsolidering og økt tjenester i distriktene. En gjennomføring av direk- konkurranse tivet ville derfor ha medført et press for å redu- Store kunder etterspør løsninger som dekker hele sere tjenestekvaliteten og ytterligere behov for Norden og ønsker å forholde seg til én eller et bevilgninger over statsbudsjettet til kjøp av ulønn- fåtall leverandører for et bredt spekter av kommu- somme posttjenester. Priskonkurranse som en nikasjons- og logistikktjenester. Som en konse- følge av direktivet vil også utfordre systemet med kvens skjer det en konsolidering blant leverandø- enhetsporto gjennom at konkurrenter kan drive rene i den hensikt å samordne løsninger og bygge fløteskumming i lønnsomme deler av markedet. leveransenettverk på tvers av landegrensene. Spe- Det er stor usikkerhet knyttet til om enhetsporto i sielt er den nordiske konkurransesituasjonen dagens form ville kunne ha blitt opprettholdt i en skjerpet gjennom fusjonen mellom de nasjonale slik situasjon. postselskapene i Sverige og Danmark (PostNord). I Norge er konkurransen særskilt sterk innenfor pakkemarkedet hvor Postens posisjon er utfordret 3.1.4 Lavkonjunktur gjennom konkurranse fra PostNord som samar- I tillegg til at overgangen til elektroniske tjenester beider med norske dagligvarekjeder om utleve- har bidratt til redusert etterspørsel innenfor post- ring av pakke-/varesendinger til privatkunder. markedet, har finanskrisen forsterket utviklingen Konkurransesituasjonen har ført til et betydelig med fallende volumer. Lavkonjunkturen har også pris- og marginpress i bransjen. For Posten inne- ført til lavere etterspørsel innenfor vekstområder bærer denne utviklingen samlet sett at internasjo- som logistikk og IT med det resultat at det har nale allianser og en nordisk tilstedeværelse frem- oppstått overkapasitet og marginpress. Mens det står som stadig viktigere for å få hånd om innvolu- fra og med andre halvår 2010 har vært en positiv mer for videre distribusjon i Norge. Regjeringen volumutvikling i logistikkmarkedet, har imidlertid ser positivt på markedsinnovasjon og konkur- den økte konkurransen medført at prispresset ranse som bidrar til produktutvikling og bedre opprettholdes. utnyttelse av ressursene, men mener det er grunn til å følge utviklingen nøye. Det er viktig at konkurransen ikke bidrar til sosial dumping eller at 3.1.5 Miljøkrav arbeidsvilkår for de ansatte i postsektoren svek- Som en konsekvens av økt oppmerksomhet og kes. Det er ikke ønskelig at reduserte kostnader bevissthet om miljøvennlige løsninger stiller kun- for sluttbruker fremkommer som følge av at der, leverandører og samarbeidspartnere stadig arbeidstakere med moderate lønns- og arbeidsvil- strengere miljøkrav til hverandre. Uavhengig av kår svekker sin posisjon. Departementet legger dette har Posten selv satt ambisiøse miljømål som for øvrig vekt på at Posten setter krav til og legger kommer til uttrykk ved at en økende andel av kjø- vekt på etiske standarder, herunder bl.a. arbeids- retøyparken erstattes med mer miljøvennlige takerrettigheter, i egne datterselskaper og hos alternativer, som bruk av tog samt biodrevne og underleverandører. elektrisk drevne biler. 16 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Av regjeringens eierskapsmelding, Meld. St. sendinger med behov for utlevering på lørdag 13 (2010-2011), fremgår det også at statlig eide som visse biologiske preparater og medisinforsen- selskaper skal være i fremste rekke når det gjel- delser fra apotek til brukere i landdistrikter, kan der miljøtiltak og utvikling av klimareduserende ivaretas uavhengig av konsesjonskrav til Posten. teknologi innenfor sin bransje. Mer konkret for- Dersom det generelle omdelingskravet på lørdag ventes det at selskapene identifiserer og rapporte- oppheves, slik Posten anbefaler ut fra forretnings- rer på vesentlige målindikatorer knyttet til sin messige vurderinger, og erstattes av en særskilt miljø- og klimapåvirkning, og at dette gjøres i dia- plikt til på lørdager å omdele aviser og eventuelt log med viktige interessenter. tidskritiske sendinger som biologiske preparater og medisiner, forutsetter Posten at selskapet blir kompensert for eventuelle udekkede merkostna- 3.2 Konsesjonsforpliktelser der gjennom statlig kjøp. Når det gjelder avisdistribusjonen, dekker Som en følge av at det markedsmessige grunnla- mediebedriftene selv om lag 80 prosent av omde- get for Postens virksomhet er kraftig svekket, lingen gjennom egne distribusjonsnettverk, mens mener Posten at det er grunnlag for å foreta sær- de resterende 20 prosent omdeles av Posten. Pos- skilte endringer i konsesjonskravene. Postens for- ten legger videre til grunn at ca. 10 prosent av det slag til endringer omtales i kapitlene 3.2.1 og 3.2.2 avisvolumet som i dag distribueres med Posten nedenfor. finner sted i områder der mediebedriftene allerede har egendistribusjon, og vil således kunne omdeles i avisenes egne nettverk. 3.2.1 Omdelingskravet Blant de avisene som i dag distribueres med Med utgangspunkt i stadig fallende brevvolumer Posten blir i overkant av 60 prosent av volumet vil brevproduktene i årene fremover ha stadig levert inn lokalt til Postens omdelingsenheter. I til- mindre evne til å bære kostnadene ved dagens legg er andelen lokalinnleverte aviser økende. samfunnspålagte servicenivå. Spesielt viser Pos- Posten går i sitt forslag til ny løsning for avisdistri- ten til at dagens krav om omdeling av all A-post busjon på lørdager inn for at all innlevering av avi- (aviser og brev) på lørdager fremstår som overdi- ser skal skje lokalt. For aviser som i dag innleve- mensjonert i forhold til kundenes behov. Mer kon- res sentralt (riksspredning utgjør 9 prosent av kret viser Postens data at lørdagsvolumene er volumet) eller regionalt (31 prosent av volumet), betydelig redusert, hvorav postvolumene lørdag innebærer dette at avisene selv må organisere utgjør 24 prosent av totalt gjennomsnittsvolum og transport frem til omdelingsenhetene. Posten vur- 44 prosent av gjennomsnittsvolumet for adressert derer en slik løsning som tilfredsstillende, fordi brevpost (inklusive aviser), når begge gjennom- det allerede eksisterer parallelle transportruter til- snittsvolum er beregnet over ukedagene tirsdag- passet lokalinnlevering av aviser fra Postens ter- fredag. Videre er de fleste bedriftskunder og minalområder til omdelingsenhetene. Det er offentlige virksomheter stengt på lørdager. videre mulighet for at de samme ruteflyene som På bakgrunn av dette er det Postens vurdering mange aviser i dag benytter for transport mellom at kravet om seks dagers omdeling medfører bety- landsdeler kan benyttes av de avisene som i dag delige ekstra kostnader for Posten. Ut fra gjel- benytter Postens riksinnlevering. dende og forventet volumutvikling og det at store I tillegg til avisdistribusjon peker Posten på at avsendere uttrykker lite behov for lørdagsomde- det kan være et behov for å utdele visse biologiske ling, anser selskapet lørdagsomdelingen i sin hel- preparater (blodprøver m.v. fra leger til laborato- het som ulønnsom. Posten mener derfor at en rier/sykehus) på lørdager, samt at Postens omde- fortsatt opprettholdelse av omdelingsplikten på lingsnett i dag også benyttes til pakker med medi- lørdager bør finansieres gjennom statlig kjøp. siner fra apotek til kunder i distriktene. For biolo- Som en ytterligere illustrasjon på utviklingen ble giske preparater mener Posten det er mulig å distribusjonen av uadressert reklame på lørdager bruke dagens løsninger for ekspresspakker til (ikke leveringspliktig tjeneste) vurdert som laboratorier og sykehus. For tilsending av medisi- ulønnsom av Posten og derfor avviklet i 2009. ner fra apotek til pasienter mener Posten at det For å frigjøre ressurser foreslår Posten å bør være mulig å finne kostnadseffektive løsnin- fjerne plikten til lørdagsomdeling. Samtidig har ger lokalt i samarbeid mellom kommune, pasient, Posten skissert en løsning som kan imøtekomme lege og apotek. Posten åpner for å bidra til en slik avisenes behov for lørdagsdistribusjon av aviser. løsning der det er behov for dette. I begge tilfeller Videre har selskapet pekt på at andre tidskritiske vil kostnadene per sending bli høyere enn ved 2011–2012 Meld. St. 18 17 Virksomheten til Posten Norge AS dagens løsning, men totalt sett vil kostnadene ved med ca. 90 prosent siden 1990. Ut fra en forret- slike løsninger bli lavere enn ved å opprettholde ningsmessig vurdering mener Posten at det ikke dagens infrastruktur. er grunnlag for å videreføre Postens landsomfat- Med avvikling av lørdagsomdeling i sin helhet tende plikt til å tilby grunnleggende banktjenes- kan Posten redusere kostnadene med rundt 400 ter. I denne sammenheng viser Posten til at beho- mill. kroner per år. Til sammenligning vil en vet for statlig kjøp av banktjenester/pålagt post- begrenset plikt til lørdagsomdeling av aviser redu- kontornett for 2013 er estimert til 244 mill. kroner. sere kostnadene med mellom 300 og 350 mill. kro- Postens styre har foreslått en full avvikling av ner årlig, avhengig av om plikten dekker hele lan- bankplikten, samtidig med at ekspedisjonsnettet det eller bare de deler som ikke er dekket av alter- omlegges til i hovedsak å baseres på tredjeparts- nativ lørdagsdistribusjon. Bemanningsmessig vil drift. Antall egendrevne postkontor reduseres i en redusert plikt til lørdagsomdeling medføre en forslaget til 30 gjennom konvertering til PiB-løs- reduksjon på i underkant av 700 årsverk som i ninger. hovedsak vil kunne tas ut gjennom reduksjon i deltidsstillinger og overtidsbruk. Posten viser også til at en avvikling av lørdagsomdelingen vil 3.4 Statlig kjøp ha positive miljømessige konsekvenser, ved at Postens CO2-utslipp vil kunne reduseres med Posten er pålagt å utføre leveringspliktige post- og anslagsvis 10 prosent av utslippet fra morselska- banktjenester, som delvis kan være bedriftsøkono- pets virksomhet. misk ulønnsomme. Det har tidligere vært lagt til grunn at ulønnsomheten skulle finansieres ved enerettsoverskudd og eventuelt statlig kjøp. Mens 3.2.2 Ekspedisjonsnettet det i perioden 2006-2008 ikke ble foretatt statlig For å være i stand til å møte utviklingen med fal- kjøp, la Stortinget ved behandlingen av eiermel- lende etterspørsel i brevmarkedet og økt konkur- dingen i 2008 opp til en gjeninnføring av den tidli- ranse i markedet for utlevering av pakker og vare- gere ordningen med statlig kjøp, forutsatt at en sendinger, mener Posten det er behov for en vide- etterregningsordning ble etablert, jf. St.meld. nr. reutvikling av ekspedisjonsnettet. Etter Postens 12 og Innst.S. nr. 210 (2007–2008). vurdering bør en slik videreutvikling innebære at Behovet for statlig kjøp av post- og banktjenes- ekspedisjonsnettet i hovedsak baseres på tredje- ter bygger på beregninger fra Posten og er basert partsdrift (PiB-løsninger) og at det åpnes for sup- på gjeldende prinsipper for slik beregning. Posten plerende ekspedisjonspunkter (PiB Enkel) som får gjennom ordningen med statlig kjøp kompen- ikke omfattes av konsesjonens krav til tjenestetil- sert eventuelle merkostnader som kravene i kon- bud, i hovedsak i byer og bynære strøk. sesjonen medfører sammenliknet med en ren Konsesjonen er nøytral mht. egendrift eller bedriftsøkonomisk lønnsom tilpasning. Et eventu- tredjepartsdrift av ekspedisjonssteder. For å åpne elt enerettsoverskudd skal gå til fradrag i kjøpet. for utvikling av et supplerende konsept utenfor Tabell 3.1 viser hvilke poster som inngår i statlig konsesjonens krav til tjenestetilbud, vil det måtte kjøp. gjøres endringer i Postens konsesjon. En nær- Beregningen av merkostnadene for omdeling mere omtale av Postens forslag til ny nettstruktur tok tidligere utgangspunkt i at Postens forret- gis i kapittel 6. ningsmessige tilpasning ville være omdeling seks dager i uken til 80 prosent av husstandene, fem dager i uken til 15 prosent av husstandene og to 3.3 Postens bankplikt dager i uken til de mest kostnadskrevende av husstandene (fem prosent). På grunnlag av de strate- Posten er pålagt ved lov å tilby grunnleggende giske valg forankret i Postens § 10-plan, er Pos- banktjenester gjennom hele sitt ekspedisjons- tens forretningsmessige tilpasning (basisnivå) nå nett.2 Tilbudet av banktjenester oppfylles gjen- begrenset til 95 prosent av husstandene fem nom en agentavtale med DnB ASA. dager i uken og to dager i uken til de mest kost- Som beskrevet i kapittel 3.1.1 har det vært et nadskrevende husstandene (de siste fem prosen- kraftig fall i antall banktransaksjoner i løpet av de tene). Dette basisnivået er lagt til grunn for bereg- siste 20 årene, hvor antall transaksjoner har falt ningene fra og med statsbudsjettet for 2012. Av hensyn til Postens totale økonomiske situa- 2 Lov av 21. juni 2002 nr. 44 om tilbud av grunnleggende sjon vurderte regjeringen det som nødvendig å banktjenester gjennom Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett. bevilge midler til statlig kjøp fra og med 2009. For 18 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Tabell 3.1 Beregning av statlig kjøp av post- og banktjenester

Oversikt over ulønnsomme tjenester som inngår i bevilgningen Lørdagsomdeling for alle husstander Tre ekstra omdelingsdager for fem prosent av husstandene Beholde dagens ekspedisjonsnett i landposttjenesten Posttjenester på Svalbard til samme pris som på fastlandet Gratis fremsending av blindeskriftsendinger Sum merkostnader ulønnsomme posttjenester Merkostnader postkontornett/grunnleggende banktjenester = Sum merkostnader ulønnsomme tjenester - Enerettsoverskudd = Statlig kjøp

budsjettåret 2009 ble det bevilget 518 mill. kroner, 3.5 Departementets vurderinger jf. St.prp. nr. 67/Innst.S. nr. 355 (2008–2009). Som følge av omfattende effektiviseringstiltak ga imid- Som eier er Samferdselsdepartementet opptatt av lertid etterberegningsordningen grunnlag for at å føre en tydelig og forutsigbar eierpolitikk over- Posten i 2011 kunne tilbakebetale 307 mill. kroner, for Posten. Dette stiller høye krav til utøvelse av slik at statlig kjøp for 2009 utgjorde 211 mill. kro- eierrollen i perioder med vesentlige endringer og ner. For budsjettårene 2010 og 2011 ble det bevil- usikkerhet i selskapets omgivelser. Med utgangs- get henholdsvis 497 og 345 mill. kroner til Posten, punkt i de styringsvirkemidler som departemen- jf. Prop. 1 S/Innst. 13 S (2009-2010) og Prop. 1 S/ tet selv har til rådighet, legges det imidlertid vekt Innst. 13 S (2010-2011). For 2010 viste etterbereg- på at Posten skal sikres mest mulig klare rammer ningsordningen at behovet for statlig kjøp på for sin virksomhet under de til enhver tid rådende grunn av effektivisering kunne reduseres med markedsbetingelser og regulatoriske forhold 381 mill. kroner. Det ble tilbakebetalt 397,6 mill. innenfor postsektoren. kroner (inkl. renter), jf. Prop. 32 S/Innst. 87 S I departementets vurderinger av Postens ram- (2011-2012). mevilkår, og behovet for tilpasninger til de utvi- I Samferdselsdepartementets budsjettproposi- klingstrekk som er beskrevet ovenfor, legger sjon for 2012 er det omtalt at departementet tar departementet til grunn at eierskapspolitikken må sikte på å legge frem forslag om endringer i Pos- vurderes med utgangspunkt i hvorvidt den sam- tens plikt til å tilby grunnleggende banktjenester i funnsmessige nytten som er knyttet til fortsatt postnettet. Det er videre lagt til grunn at dette vil opprettholdelse av samfunnspålagte krav anses å føre til en betydelig reduksjon i behovet for statlig stå i rimelig forhold til de kostnader som er for- kjøp av banktjenester for 2012 sammenliknet med bundet med disse kravene. En slik avveining føl- tidligere. På denne bakgrunn la departementet i ger direkte av statens mål med eierskapet i Posten statsbudsjettet for 2012 til grunn en forventning og innebærer at selskapets samfunnsoppdrag må om at merkostnader forbundet med postkontor- vurderes opp mot kravet til forretningsmessig nett/grunnleggende banktjenester ville begren- drift og frigjøring av statlige midler til andre vik- ses til 56 mill. kroner for 2012. Dette beløpet forut- tige samfunnsformål. satte imidlertid at Posten allerede i 2012 kunne ta ut omfattende kostnadsbesparelser gjennom kon- verteringer av egendrevne postkontor til Post i 3.5.1 Markedsmessige utfordringer Butikk. I vurderingen av hvordan de markedsmessige utfordringene har påvirket Postens evne til å realisere statens mål med eierskapet, tar departemen- 2011–2012 Meld. St. 18 19 Virksomheten til Posten Norge AS tet utgangspunkt i at Posten i løpet av de siste nester er viktige for å opprettholde bosetting og årene har utviklet seg til et nordisk post- og logis- næringsvirksomhet i hele landet. Spesielt har tikkonsern. Selskapet har vært gjennom en sterk regjeringen lagt vekt på å kunne opprettholde vekstfase med betydelige oppkjøp. Mens denne postombæring seks dager i uken og samme porto utviklingen har gjort Posten mindre sårbar for i hele landet (enhetsporto). I Norge benyttes ene- endringene i markedet, har lønnsomheten samti- rettsoverskuddet til å (del)finansiere de pålagte dig vært under kraftig press på grunn av etter- landsdekkende posttjenestene. Dersom man tar spørselssvikt, konjunkturomslag og fallende volu- ut tallene for ErgoGroup, kom 15,3 prosent av mer. For å motvirke fallende volumer, har imidler- Postens inntekter fra enerettsområdet i 2009 og tid Posten lykkes med å ta ut store kostnadsgevin- 14,7 prosent i 2010. For 2011 er enerettsområdets ster, uten at dette har påvirket selskapets overhol- andel av omsetningen estimert til å ligge på 14,5 delse av de samfunnspålagte kravene til prosent. Selv om andelen er lav, er disse inntek- ekspedisjonsnettet og de leveringspliktige tjenestene en viktig forutsetning for å kunne opprett- tene, jf. kapittel 5 for nærmere omtale. holde et høyt servicenivå for posttjenester i hele Når det gjelder Postens virksomhet, legger landet. departementet til grunn at både logistikkvirksom- Regjeringen har på dette grunnlaget besluttet heten generelt og pakkevirksomheten spesielt å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdi- skal ha en positiv lønnsomhetsutvikling. Departe- rektiv i EØS-avtalen. EFTA-landene og EU ble mentet legger vekt på at konsernet følger opp de informert om den norske holdningen til direktivet svake marginene i 2010 og 2011, og at segmentet i mai 2011. gjennom forbedringsprogrammet og de investe- Regjeringen vil holde Stortingets organer ringer som er foretatt frem til nå, bedrer lønnsom- løpende informert om utviklingen i saken. Som en heten i 2012 og videre fremover. Samtidig mener følge av regjeringens vedtak, vil Samferdselsde- departementet at skjerpede konkurransevilkår partementet ikke legge frem forslag til ny postlov sammen med økt tilgjengelighet og potensialet for før utfallet av reservasjonsprosessen er avklart. synergigevinster gjennom økt pakkevolum i Pos- tens nett, gir grunnlag for at Posten skal kunne gis mulighet til å foreta tilpasninger i strukturen 3.5.3 Krav til lørdagsomdeling på ekspedisjonsnettet, jf. omtalen av Postens Som et innspill til departementets arbeid med ny ekspedisjonsnett i kapittel 6. konsesjon til Posten, ble det på oppdrag fra Post- og teletilsynet gjennomført en uavhengig utredning for å vurdere hvorvidt dagens leveringsplikt 3.5.2 EUs tredje postdirektiv for Posten er i tråd med befolkningens og EU har i det tredje postdirektivet (2008/06/EF) næringslivets behov. ECON Pöyry viste gjennom vedtatt å avskaffe resterende monopoler i euro- sin rapport3 til at mer enn 70 prosent av befolknin- peiske postmarkeder fra 1. januar 2011, med gen er fornøyde med dagens omdeling av post. mulighet for inntil to års utsettelse for 11 navn- Ifølge rapporten mener rundt 80 prosent av hus- gitte land. holdningene at fremsending over natt er viktig, Samferdselsdepartementet har utredet konse- mens rundt 50 prosent ønsker seks dagers omde- kvenser av direktivet i fem rapporter: ling av post. Blant små og mellomstore virksom- – Bred utredning av konsekvensene (v/Sam- heter oppgir 70 prosent at de ikke er opptatt av funns- og næringslivsforskning) seks dagers omdeling. Rapporten viste videre til – Oppfølgingsrapport vedrørende utredning av at en avvikling av lørdagsomdelingen primært vil konsekvensene (v/Samfunns- og næringslivs- ramme distribusjonen av aviser og dermed være forskning) til ulempe for deler av befolkningen. En fersk – Konsekvenser for statlig kjøp av ulønnsomme undersøkelse fra Sentio stadfester at befolkningen posttjenester (v/Oslo Economics) fortsatt er delt i synet på lørdagsomdeling, men – Konsekvenser av å benytte reservasjonsretten viser også at lørdagsposten er viktigere for kun- (v/Kluge Advokatfirma) dene jo eldre de er og jo mer usentralt de bor. – Effekter på lønns- og arbeidsvilkår i land som Som beskrevet i kapittel 3.2.1 ovenfor viser har liberalisert postmarkedet (v/Copenhagen Postens eget tallgrunnlag at postmengden utdelt Economics). på lørdager er betydelig lavere enn andre dager.

Som et utgangspunkt for en vurdering av direkti- 3 Respondentene ble stilt overfor ulike valg, men det var ikke vet har regjeringen lagt til grunn at gode posttje- kostnader knyttet til alternativene. 20 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Posten ser det derfor som ønskelig å avvikle det ket at omtrent 15 300 husholdninger (eller maksi- generelle kravet om lørdagsdistribusjon av post. malt 28 500 personer) har et potensielt behov for Postens konklusjon er at man ved å skreddersy en videreføring av bankplikten ut fra at de har distribusjonen på lørdager til avisomdeling, kan lang avstand til nærmeste sted hvor det ytes bank- realisere en kostnadsgevinst på mellom 300 og tjenester. Mange av disse benytter likevel alterna- 350 mill. kroner per år, noe som utgjør mellom 75 tive banktjenester som telefon- eller nettbank. og 85 prosent av innsparingen ved en full avvik- I Prop. 100 L (2011-2012) legger Samferdsels- ling av lørdagsdistribusjonen. Departementet departementet frem utkast til endringer i lov om viser til at dette beløpet tilsvarer om lag det tilbud av grunnleggende banktjenester gjennom samme som de totale bevilgningene til statlig kjøp Posten Norge AS’ ekspedisjonsnett. I lovutkastet for 2011. blir bankplikten begrenset til kun å gjelde i land- Posten legger i sin vurdering til grunn at den postnettet ut fra at det er disse kundene som får markedsmessige utviklingen gjør det stadig mer lengst avstand til alternative servicepunkter for påkrevet med politiske avklaringer rundt Postens banktjenester dersom Postens bankplikt faller krav til omdeling av lørdagspost. bort i sin helhet. Av regjeringens vedtak om å reservere Norge mot å ta inn EUs tredje postdirektiv i EØS-avtalen følger det imidlertid at regjeringen legger betyde- 3.5.5 Statlig kjøp lig vekt på å kunne opprettholde postombæring Departementet legger til grunn at ordningen med seks dager i uken. Reservasjonsvedtaket legger statlig kjøp er forutsigbar og fullt ut kompenserer dermed til grunn at konsesjonsvilkåret knyttet til Posten for merkostnadene ved å levere ulønn- Postens krav til seks dagers omdeling anses å somme post- og banktjenester. Departementet fin- være av spesielt stor samfunnsmessig nytte. ner det videre verdt å påpeke at tilbakebetalinger fra Posten i tråd med etterberegningsordningen ikke må vurderes til ulempe for Posten i form av 3.5.4 Delvis avvikling av Postens bankplikt at selskapet «straffes» ved bortfall av hele eller Posten er i dag pålagt å tilby banktjenester i hele deler av ordningen med statlig kjøp, med mindre ekspedisjonsnettet. Bankplikten krever at grunn- det skjer en tilsvarende endring i Postens myndig- leggende banktjenester, herunder innskudd, hetsbestemte rammevilkår. I denne sammenhen- uttak, innbetalinger, utbetalinger og åpning av gen viser departementet særskilt til at Postens til- bankkonto, tilbys ved alle postkontorer eller PiB bakebetaling knyttet til bevilget beløp for 2009 var og landpostruter. Det har i de siste årene vært et et resultat av at selskapet har evnet å møte utfor- betydelig fall i etterspørselen etter banktjenester dringene knyttet til fallende volumer gjennom over skranke, og det har derfor oppstått et behov omfattende kostnadsreduserende tiltak innenfor for å vurdere om det er behov for å videreføre Pos- postsegmentet. tens plikt til å tilby banktjenester i sin nåværende Videre legger departementet til grunn at en form. avklaring rundt Postens bankplikt og den politisk På oppdrag fra Samferdselsdepartementet har bestemte strukturen på ekspedisjonsnettet, som Copenhagen Economics utredet behovet for bank- beskrevet i henholdsvis kapitlene 3.3/3.5.4. og tjenester i Postens ekspedisjonsnett. Konklusjo- 6.2.1/6.4.1, både vil bidra til økt forutsigbarhet i nen er at bankplikten helt eller delvis kan avvi- beregningsgrunnlaget for statlig kjøp og til kost- kles. Analysen av behovet for bankplikten avdek- nadsbesparelser for staten over statsbudsjettet. 2011–2012 Meld. St. 18 21 Virksomheten til Posten Norge AS

4 Postens organisasjon

4.1 Organisasjonsstruktur og er utviklet på grunnlag av organisk vekst, blant virksomhetsområder annet Postens eiendomsselskaper og Bring Par- cels AB (tidligere Pan Nordic Logistics). Posten har de siste årene utviklet seg til et kon- En samlet oversikt over Postens datterselska- sern som opererer innenfor virksomhetsområ- per er gitt i vedlegg 4. dene post og logistikk med Norden som hjemmemarked. Markedene er preget av sterk konkurranse og kraftige teknologiske og strukturelle 4.2 Bemanning og arbeidsmiljø endringer. Endringene stiller Posten overfor betydelige utfordringer både når det gjelder økono- Posten har fra midten av 1990-tallet gjennomført mien i de konsesjonspålagte tjenestene, konkur- store omstillinger og bemanningstilpasninger. Det ranseevne, tilpasning til nye kundebehov og mar- har vært store omlegginger i terminalstrukturen kedsposisjon. og ekspedisjonsnettet, ErgoGroup er skilt ut og Konsernet Posten omfatter morselskapet Pos- det har vært gjennomført store effektiviserings- ten Norge AS og en rekke hel- og deleide dattersel- programmer. Posten-konsernet har fortsatt skaper. Posten leverer tjenester under merkevarene mange årsverk, men tallet er vesentlig redusert Posten (til privatkunder) og Bring (til bedriftskun- sammenliknet med tidligere. Endringene etter der). Konsernorganisasjonen har tre divisjoner, 2008 og frem til 2011 er vist i Figur 4.1. Post, Logistikk og Logistikkløsninger. Divisjon Post Når det gjelder endringen i årsverk på grunn tilbyr post- og banktjenester gjennom postkontor- av selskaper som er tatt inn eller skilt ut av kon- nettet og har ansvaret for drift av brevterminaler og sernet, står utskillelsen av ErgoGroup for meste- den daglige postdistribusjonen i hele landet. Divi- parten av dette med 3 642 årsverk. Avviklingen av sjon Logistikk har ansvar for produksjon og trans- Bring Citymail Denmark utgjør 497 årsverk. port av pakker og gods i Norge. Divisjon Logistikk- Inkludert i nettotallet er også oppkjøp av noen løsninger har ansvar for støttende og komplette- mindre virksomheter. Av netto reduksjon i års- rende logistikktjenester som lagertjenester, matva- verk for videreført virksomhet er mesteparten av relogistikk, ekspresstjenester og outsourcing av dette årsverk innen morselskapet. Årsverkene er kundenes logistikkfunksjoner (supply chain mana- redusert med 748 i ekspedisjonsnettet, 615 i post- gement). I tillegg koordinerer divisjonen logistikk- distribusjonen og 451 i postproduksjonen. virksomheten i Danmark for et nordisk tilbud. Posten har gjennomført et kostnadseffektivise- I juni 2010 ble det inngått en avtale om at Pos- ringsprogram, Spinnaker, fra 2008. Dette pro- tens heleide datterselskap ErgoGroup AS skulle grammet har per fjerde kvartal 2011 gitt en akku- fusjonere med EDB Business Partner ASA for å mulert effekt (kostnader og inntekter) på omtrent danne et ledende nordisk IT-selskap (EVRY fra 2,4 mrd. kr. Store deler av gevinsten er engangs- 17. mars 2012). Fusjonen ble godkjent av konkur- effekter på kostnadssiden, slik som for eksempel ransemyndighetene høsten 2010. Gjennom endringer i terminalstrukturen, strukturendrin- fusjonsavtalen ble Posten største aksjonær i selger i postkontornettet, bedre innkjøpsprosesser skapet og har nå en eierandel på 40 prosent. Som og sammenslåing av divisjoner. følge av fusjonen inngår ikke lenger IT-området Omstillingene har blitt gjennomført basert på et som et eget segment i konsernet. aktivt og godt samarbeid med de ansattes organisa- Postens datterselskaper er med enkelte unn- sjoner. Partene har hver på sin kant og i felleskap tak opprinnelig kjøpt opp og videreutviklet gjen- utviklet et rammeverk av avtaler og prosedyrer for nom organisk vekst, sammenslåing med nye opp- håndtering av omstillinger og nedbemanninger. kjøp og/eller ved markedsdrevne omstrukturerin- Herunder er det gjort nødvendige rolleavklaringer ger innen konsernets selskapsportefølje. Det fin- og gjennomført opplæring av arbeidsgiver- og nes imidlertid også eksempler på virksomhet som 22 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

30 000

25 000 4 016

25 851 2 214

Antall årsverk 20 000

19 621

15 000 Konsern 31.12.08 Oppkjøpt/avhendet/avviklet Redusert bemanning - Konsern 31.12.11 virksomhet videreført virksomhet

Figur 4.1 Bemanning i Posten-konsernet 2008 til 2011 (2008 inkl. ErgoGroup) Kilde: Posten Norge AS arbeidstakerpartene basert på samhandlingsre- holdning og forståelse for at omstillinger er nød- glene i Hovedavtalen. vendige for selskapet og for bevaring av attraktive Etter hvert som de interne omplasseringsmu- arbeidsplasser, skaper til sammen forutsigbarhet lighetene har blitt stadig mindre, har det etablerte for arbeidstakere og tillitsvalgte og stor omstil- samspillet og tilliten mellom de tillitsvalgte og sel- lingsevne i selskapet. Tillitsvalgte har deltatt i sty- skapsledelsen vært svært viktig for at omstillin- ringsgruppen for Spinnakerprogrammet og ivare- gene i postkontornettet og endringene i terminal- tar således en viktig rolle i planlegging og gjen- strukturen de seneste årene har blitt gjennomført nomføring av tiltakene i programmet. effektivt og med stor vekt på å finne best mulig Posten driver et systematisk arbeid for å få ned løsninger for berørte arbeidstakere. sykefraværet. Posten har satt HMS først på agen- Samarbeid basert på det etablerte rammever- daen på alle leder- og personalmøter i konsernet. ket kombinert med Postens langsiktighet i omstil- Konsernet kan vise til god utvikling på viktige lingsarbeidet og fagforeningenes konstruktive parametere innen arbeidsmiljø, med lavere syke-

Sykefravær, 12 mnd. trend, 2006-2011 10,0 %

9,0 %

8,0 %

7,0 %

6,0 %

2006Q12006Q22006Q32006Q42007Q12007Q22007Q32007Q32008Q12008Q22008Q32008Q42009Q12009Q22009Q32009Q42010Q12010Q22010Q32010Q42011Q12011Q22011Q32011Q4

Posten-konsernet Samfunn

Figur 4.2 Kvartalsvisutvikling i sykefraværet i og utenfor Posten konsernet (2006-2011) Kilde: Posten Norge AS 2011–2012 Meld. St. 18 23 Virksomheten til Posten Norge AS fravær, lavere uføregrad og lavere H-verdi (skader 2006 og inngått ny avtale med Vital forsikring. per 1 million arbeidstimer). Andelen medarbei- Bakgrunnen for utmeldingen av SPK var at Pos- dere som går over i uførepensjon ligger nå lavere ten ønsket et mer forutsigbart kostnads- og premi- enn gjennomsnittet i samfunnet for øvrig. enivå. Flyttingen av pensjonsordningen ble fore- Figur 4.2 viser at sykefraværet i konsernet har tatt etter samråd med og tilslutning fra de ansattes gått vesentlig ned de siste årene og nå nærmer organisasjoner. I 2009 konkurranseutsatte Posten seg det norske gjennomsnittet. Tatt i betraktning pensjonsavtalen for en ny periode (3 + 1 år) med av at jobbene i Posten ofte består av tungt fysisk virkning fra 1. januar 2010 og kontrakten ble til- arbeid og at konsernet har vært gjennom omfat- delt Vital (nå DNB). tende omstilling og nedbemanning i perioden, er Ved overgang til ny AFP-ordning ble Postens dette et godt resultat. Konsernet har satset på tid- tidligere avsetninger til AFP inntektsført med lig kontakt med sykemeldte og bruk av individuell utgangspunkt i gjeldende regelverk (IFRS). Som tilrettelegging for å få ansatte så raskt som mulig en konsekvens av dette fikk Posten en positiv tilbake i arbeid. resultateffekt for konsernet i 2010. Effekten er imidlertid en regnskapsteknisk størrelse uten kontantmessig effekt og innebærer at konsernet 4.3 Pensjonsordning og har den samme forpliktelsen som tidligere til å AFP-forpliktelse innfri pensjonsløftene om førtidspensjon til egne ansatte. Regnskapsreglene medfører at den posi- I forrige eiermelding om Postens virksomhet ble tive effekten i 2010 sannsynligvis vil oppveies av det opplyst at Posten hadde sagt opp pensjonsord- økte fremtidige pensjonskostnader. ningen i Statens pensjonskasse (SPK) fra 1. januar 24 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

5 Virksomheten i Posten 2006–2011

Kundenes tilfredshet med PiB har vært sti- 5.1 Gjennomføring av strategiske gende siden konseptet ble etablert for ti år siden, planer se Tabell 5.1, som viser resultater av kundetil- fredshetsmålinger i perioden 2003-2009. Måle- 5.1.1 Omlegging fra postkontor til PiB metoden ble endret i 2010 og resultatene er ikke Etter at Posten for 10 år siden startet omleggin- direkte sammenliknbare med tidligere målinger, gen fra postkontor til PiB, har kundene fått anled- men viser fortsatt høy tilfredshet med både PiB ning til å utføre alle grunnleggende post- og bank- og egendrevne postkontor. Målingene i 2011 viser tjenester på tredjepartsteder som dagligvarebutik- samme kundetilfredshet for PiB og egendrevne ker, kiosker og bensinstasjoner. I behandlingen av postkontor; 70 på en skala fra 0-100, noe som forrige eiermelding ga Stortinget sin tilslutning til anses å være et godt nivå. En annen undersøkelse at Posten kunne legge om ytterligere 124 postkon- viser at kunder tilknyttet PiB har et bedre inn- tor til PiB innen utgangen av 2010, jf. St.meld. nr. trykk av Posten enn kunder tilknyttet egendrevne 12/Innst.S. nr. 210 (2007–2008). Dette arbeidet er postkontor. nå sluttført og innebærer at Postens ekspedisjons- Etter konkurranseutsetting tildelte Posten høs- nett ved utgangen av 2011 består av 179 postkon- ten 2010 nye avtaler om PiB til rundt 1200 butikker. tor, rundt 1235 PiB og 1700 landpostruter. Som et resultat av anbudskonkurransen ble i I 2009 startet Posten dessuten et treårig pro- underkant av 10 prosent av PiB (120 enheter) flyt- gram for å effektivisere driften av postkontornettet til nye butikker i løpet av første halvår 2011. tet, dvs. de gjenværende 179 egendrevne postkon- Avtalene gjelder i tre år med virkning fra 1. juli torene samt 24 bedriftssentre. Årsaken til omleg- 2011, og med ytterligere opsjon på inntil to år. Som gingen er at postkontornettet over flere år har hatt tidligere blir posttilbudet å finne i alle de store dag- stor nedgang både i kundebesøk og etterspurt ligvarekjedene, samt hos noen frittstående butik- volum. Dette har gitt en betydelig overkapasitet ker. NorgesGruppen og Coop har flest PiB. når det gjelder arealbruk, noe som har gjort det nødvendig å komprimere leiearealet eller ta i bruk nye og mindre postkontorlokaler. Ved å legge til 5.1.2 Ny terminalstruktur rette for mer rasjonell drift vil Posten samlet sett I 2010 overtok Østlandsterminalen på Robsrud i kunne redusere leid areal med 35 000 kvm. Pos- Lørenskog brevproduksjonen fra Brevsenteret i ten opplyser at ved utgangen av 2011 var 121 post- Oslo, og i 2011 ble brevproduksjonen i Drammen kontor modernisert med nytt interiør i eksiste- og Hamar overført til Østlandsterminalen. Med rende lokaler eller nye lokaler og 29 postkontor disse overflyttingene ble terminalomleggingen modernisert med forenklet konsept, dvs. med del- som ble påbegynt i 2004 fullført, og antall brevter- vis nytt interiør. De resterende 29 postkontorene minaler i Norge redusert fra 32 til ni terminaler. vil bli tilpasset nytt konsept i første (23) og annet Den nye terminalstrukturen representerer et vik- (6) halvår 2012. tig effektiviseringstiltak, med en beregnet årlig

Tabell 5.1 Kundetilfredshet for Post i Butikk og Postkontor (2003-2009)

2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 Postkontor 75 80 83 85 84 87 88 Post i Butikk 70 76 77 78 79 81 85

Over 70 er meget godt, over 80 er særdeles godt. Kilde: Posten Norge AS 2011–2012 Meld. St. 18 25 Virksomheten til Posten Norge AS kostnadseffekt på nærmere en halv milliard kro- et negativt resultat i Bring Parcels AB isolert, ner. bidrar det grenseoverskridende pakkevolumet Isolert sett for flyttingen fra Brevsenteret i som denne virksomheten genererer, til et bety- Oslo sentrum til ny Østlandsterminal er det effek- delig positivt resultatbidrag i Norge. Ut fra for- tivisert 147 årsverk knyttet til produksjonen (brev- ventet vekst i grenseoverskridende volumer vil sortering m.v.). Den nye Østlandsterminalen inn- bidraget øke og således bidra betydelig til dek- går i en større omlegging av postproduksjonen ning av faste strukturkostnader i Norge. Pos- gjennom endret transport- og terminalstruktur, ten vurderer det slik at om ikke selskapet var bedre tilrettelegging av sendingene m.v. som etablert med Bring Parcels AB i Sverige ville totalt har gitt en reduksjon på nærmere 600 års- hovedparten av volumene vært distribuert av verk. Postens konkurrenter i Norge. Som et resultat ville Posten hatt høyere enhetskostnader og lavere marginer. Pakkevolumene distribueres 5.1.3 Effektivisering og realisering av gjennom postkontor-/PiB-nettet og bidrar der- synergier med til det økonomiske grunnlaget for Postens For å tilpasse kostnadene til et lavere aktivitets- ekspedisjonsnett. nivå, iverksatte Posten i 2008 et konsernomfat- tende lønnsomhetsforbedringsprogram under Posten vurderer det slik at nye, oppkjøpte virk- navnet Spinnaker. Programmet omfatter en rekke somheter har bidratt til konsernets lønnsomhet tiltak innenfor samtlige virksomhetsområder, her- og verdiøkning samt styrket markedsposisjonen under ny Østlandsterminal og andre endringer i og evnen til å betjene stadig mer krevende kun- terminalstrukturen, konsept- og strukturendrin- der. For mange store kunder er det å kunne tilby ger i postkontornettet, stabs- og støtterasjonalise- et bredt spekter av logistikktjenester (og være ring, bedre innkjøpsprosesser og sammenslåing totalleverandør) en forutsetning for leverandør- av divisjoner. valg. Uten tilstrekkelig bredde og geografisk dek- Som et utgangspunkt for de tiltakene som er ning i tjenestetilbudet vil Posten stille svakt i kon- gjennomført for å styrke samordningen mellom kurransen om store kunder og dermed stå i fare datterselskapene innen konsernet har Posten for å gå glipp av betydelige volumer for distribu- ønsket å realisere operative synergier og tilby sjon i Norge. Samtidig som det er synergier på kundene bedre løsninger i forhold til deres sam- kundesiden (meraktivitet) ved å være totalleve- lede post- og logistikkbehov. Posten peker på at randør, er det også betydelige, direkte og indi- oppkjøpte virksomheter har bidratt til å styrke rekte operative og kostnadsrelaterte synergier brev- og pakkevirksomheten i morselskapet gjen- mellom Postens logistikktjenester (bedriftspakker nom realisering av ulike typer av synergieffekter: B2B/B2C, ekspress, gods, termo, lagertjenester) – Synergier innen pakkeproduksjonen: Posten og postvirksomheten (brev og privatpakker kjøpte Nor-Cargo AS i 2004 og pakkevirksom- (C2C)). Postens satsning på et bredere tjenestetil- heten ble gradvis overført til morselskapets bud bidrar således til å bære strukturkostnader nett. Nor-Cargo er nå en del av Bring Logistics. for de leveringspliktige tjenestene gjennom økt Kapasitetsutnyttelsen i distribusjonsnettet ble volum i det norske distribusjonsnettet og dermed på denne måten styrket og driftskostnadene i til lavere enhetskostnader og rimeligere priser for morselskapets produksjon og distribusjonsnett disse tjenestene. Anslag fra Posten viser at der- økte derfor kun marginalt. Overføringen var som konsernets virksomhet hadde vært begren- svært lønnsom for konsernet samlet sett, og set til leveringspliktige tjenester, ville konsernet bidro til en forbedring i driftsresultatet på 38 således ha gått med et betydelig og voksende mill. kroner. underskudd. Til sammenlikning viste konsernet – Synergier på transportsiden: Samhandlingstil- et positivt driftsresultat på i størrelsesorden 1 tak innen logistikkdivisjonen har gitt en effekt mrd. kroner i 2011. på om lag 60 mill. kroner ved utgangen av 2011, Selv om flere av dagens posisjoner er sårbare, hvorav mesteparten er realisert i morselska- mener Posten likevel at konsernet er mindre sår- pet. Grunnen til dette er at morselskapet får bart i dag enn for få år siden. Med dette som utnyttet sin transportkapasitet bedre samtidig utgangspunkt legger Posten til grunn at selskapet som kundene/datterselskapene betaler mar- fortsatt vil gjennomføre endringsprosesser i tråd kedsverdi. med utviklingen i markedet og realisere synergier – Operative synergier og styrket kundetilbud innen konsernets virksomhet både på operativt innen grenseoverskridende post: Til tross for plan og i tilbudet til kundene. 26 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

5.1.4 Endringer i virksomhetsporteføljen 5.2 Etterlevelse av konsesjonskrav I forrige eiermelding gir både Posten og departe- Posten skal ivareta visse samfunnsoppgaver, slik mentet uttrykk for at datterselskapet ErgoGroup disse er nedfelt i konsesjonen til selskapet. Den AS må bidra til å sikre en konkurransedyktig ver- konsesjonsregulerte delen av Postens virksomhet diutvikling av konsernets øvrige virksomhet. I er å levere posttjenester til rimelig pris og med § 10-planen for 2010-2012 understreket Posten høy kvalitet i hele landet – seks dager i uken for A- også at ErgoGroup som en stor IT-bedrift, må utvi- postsendinger. Posten er i samsvar med konsesjo- kles på IT-markedets premisser. I tråd med disse nen pliktig til årlig å utarbeide en rapport om sel- målene ble det i 2010 gjennomført en fusjon mel- skapets etterlevelse av kravene til servicenivå og lom ErgoGroup AS og EDB Business Partner hvert kvartal rapportere til Post- og teletilsynet ASA. En fusjon med en industriell aktør ble vur- om resultatene fra de kvartalsvise målingene av dert å gi det beste grunnlaget for langsiktig verdi- fremsendingskvalitet, jf. punkt 3.8.4 og 7.2 i kon- skaping i Postens eierskap i ErgoGroup. Gjennom sesjonen. Samferdselsdepartementet mottar kopi fusjonsavtalen ble Posten største aksjonær i sel- av disse rapportene. skapet, og har nå 40 prosent av aksjene i selskapet I kvartalsmøtene med departementet rappor- som nå heter EVRY ASA. Som følge av fusjonen terer Posten jevnlig om fremsendingskvaliteten. inngår ikke lenger IT-området som et eget seg- Kravet i konsesjonen er at minst 85 prosent av pri- ment i konsernet, jf. omtale i kapittel 4.1. oritert brevpost (A-post) innenlands skal være Det har vært utfordringer knyttet til Postens fremme dagen etter innlevering, mens 97 prosent virksomhet innenfor industriell post i Sverige og skal være fremme etter tre dager. Danmark. På grunn av sviktende lønnsomhet og Posten rapporterer jevnlig om fremsendings- konkurransehindre besluttet derfor Posten å avvi- kvaliteten i kvartalsmøtene med departementet. kle Bring Citymails brevdistribusjon i Danmark Kravet i konsesjonen er at minst 85 prosent av pri- høsten 2009. Som følge av utviklingen i Citymail- oritert brevpost (A-post) innenlands skal være selskapene, er det igangsatt omfattende effektivi- fremme dagen etter innlevering, mens 97 prosent seringstiltak for å bidra til en akseptabel utvikling. skal være fremme etter tre dager. Tabell 5.2 gir en Posten stiller i denne sammenheng krav til fremti- oversikt over leveringskvaliteten på A-post over dig lønnsomhet og legger til grunn at satsingen i natt i perioden 2006-2011. Norden støtter opp under selskapets samfunnspå- Fremsendingstiden har variert i løpet av perio- lagte oppgaver. den og dette skyldes i stor grad dårlig vær og Posten har ikke foretatt nye oppkjøp innenfor manglende regularitet i flytrafikken. I 2010 lå leve- segmentene Post og Logistikk i 2009 og 2010. ringskvaliteten samlet sett på 83,5 prosent, det vil Som et resultat av organisk vekst etablerte imid- si under konsesjonskravet på 85 prosent. Dette lertid Posten og Bring datterselskapet Bring Line- skyldes blant annet problemer med stans i flytra- haul høsten 2009, som innebar opprettelse av en fikken på grunn av askeskyen, en værhard vinter, egen togrute mellom Oslo og Rotterdam for miljø- nattestengte flyplasser og flytting av Postens brev- vennlig frakt av ferske matvarer til og fra konti- senter til ny Østlandsterminal. Øvrige fremsen- nentet. Denne ruten er fra desember 2011 avløst dingskrav ble oppfylt med god margin for 2010. av en satsning på å øke servicen på tog til Ruhr- Posten har til tross for utfordringer knyttet til området i Tyskland, jf. omtalen i kapittel 5.6.2. I regulariteten i flytrafikken i 2011, klart å oppfylle 2011 har Posten foretatt enkelte mindre oppkjøp i kravet til fremsendingstider for året sett under ett. Sverige og Norge for å styrke posisjonen innen Siden tredje kvartal 2007 har det også blitt logistikksegmentet. offentliggjort regionale tall for fremsendingskvali-

Tabell 5.2 Oversikt over leveringskvalitet for A-post i perioden 2006-2011

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Andel A-post fremme over natten (D+1) 82,4% 85,1% 87,1% 88,3% 83,5% 85,3% Andel A-post fremme innen tre dager (D+3) 99,0% 99,2% 99,5% 99,4% 99,0% 99,3%

Kilde: Postens konsesjonsrapporter (2006 til 2011). 2011–2012 Meld. St. 18 27 Virksomheten til Posten Norge AS tet. I perioden viser de regionsvise tallene at frem- resultatene er derfor ikke direkte sammenlikn- sendingstiden for levering av A-post varierer noe bare, men gir en pekepinn om verdiutviklingen mellom regionene, der region Nord kommer sva- over tid. Verdiutviklingen for Posten er vist i Figur kest ut. Posten bruker ordinære rutefly til regio- 5.1 nedenfor. nal fremsending i stort omfang i Nord-Norge. Verdivurderingen for 2011 baserer seg på Samferdselsdepartementet ser at ved kjøp av fly- metodikk som inkluderer kontantstrømsanalyse ruter i kortbanenettet vil det ofte være motstri- av Postens to segmenter, Post og Logistikk, og dende interesser mellom rutetider som best ivare- børskurs pr. 31. oktober 2011 for Postens eieran- tar Postens behov for flyfrakt og behovet for et del i EDB ErgoGroup ASA (nå EVRY ASA). En godt passasjertilbud. For eksempel vil fylkene ofte viktig forutsetning for analysen er at ordningen ønske morgenfly fra distriktene og inn til de store med statlig kjøp videreføres. Verdivurderingen gir byene, mens Posten har behov for å få postsendin- en egenkapitalverdi for Postenkonsernet på 10,1 ger fra sine sentrale terminaler og ut i distriktene mrd. kroner ved utgangen av oktober 2011. på morgenen. En reduksjon av forskjellene i frem- Postens egenkapitalverdi ble i henhold til sendingstid mellom Nord-Norge og landet for ovennevnte vurdering redusert med 11 prosent øvrig, forutsetter at det offentlige rutetilbudet i siden mai 2010. Mye av dette skyldes at børsver- landsdelen i større grad blir tilpasset Postens dien av aksjene i EDB ErgoGroup i oktober 2011 transportbehov. er verdsatt lavere enn verdien av ErgoGroup i mai 2010. Verdien av segmentene Post og Logistikk hadde en svak økning i perioden. Verdien av Pos- 5.3 Økonomisk utvikling tens engasjement i EVRY ASA avhenger av den videre markedsutvikling og om selskapet klarer å 5.3.1 Verdivurderinger realisere synergieffektene av fusjonen. Selskapet Som et ledd i eieroppfølgingen av Posten blir det har realisert synergigevinster i henhold til plan i jevnlig gjennomført verdivurderinger av selska- 2011. I perioden fra tidspunktet for verdivurderin- pet. Handelsbanken Capital Markets gjennom- gen til 13. mars 2012 har børskursen steget med førte i mai 2010 en vurdering av Posten. Denne 24 prosent, som tilsvarer en verdiøkning på Pos- vurderingen ble oppdatert høsten 2011, slik at det tens eierandel på 0,3 mrd. kroner. Det er relativt nå foreligger tall per 31. oktober 2011 til bruk i liten omsetning av aksjen i EVRY ASA og børskur- denne meldingen. Det ble også gjennomført verdi- sen tar heller ikke hensyn til den strategiske mer- vurderinger av Posten i 2000, 2002, 2003 og 2006. verdien for Posten relatert til en eierandel på 40 Posten har på sin side også fått foretatt tilsvarende prosent. Postens vurdering er derfor at børskur- verdivurderinger i 2004, 2005 og 2007. Vurderin- sen ikke reflekterer den reelle verdien av eieran- gene er utført av ulike selskaper og metoder og delen i EVRY ASA.

16 350 14,4 14 300 12,5 11,9 12 11,4 250 10,1 10 200 8 7,7

6,3 Prosent 150 Mrd. kroner Mrd. 6 5,5 4,8 100 4

2 50

0 0 Mai 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Mai Nov Mai 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Mai Nov 2000 2010 2011 2000 2010 2011

Figur 5.1 Utvikling i Postens egenkapitalverdi 28 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

23,9 mrd. kroner i 2008 til 22,6 mrd. kroner i 2009. 5.3.2 Resultat- og balanseutvikling Samtidig ble driftskostnadene redusert fra 24,0 Konsernets resultat etter skatt i 2009 ble 118 mill. mrd. kroner i 2008 til 22,4 mrd. kroner i 2009. Seg- kroner sammenliknet med -28 mill. kroner i 2008. ment IT er her trukket ut fra tallene, etter fusjo- Inntektsutviklingen i 2009 var påvirket av volum- nen mellom ErgoGroup AS og EDB Business fall som følge av elektronisk substitusjon og kon- partner ASA, for å være sammenliknbare med tal- junkturnedgang, slik at driftsinntektene falt fra lene for 2010.

Tabell 5.3 Resultat- og balanseutvikling 2006-2011. Konsern. Nøkkeltall.

20067 20077 2008 2009 2010 2011 Resultat Driftsinntekter (MNOK) 23273 26810 23940 22613 22451 22981 Driftskostnader (MNOK) 21960 25730 23954 22365 20821 22025 Driftsresultat (EBIT) (MNOK) 1313 1080 - 14 248 1630 956 Ordinært resultat før skattekostnad (MNOK) 1200 955 - 139 22 1491 800 Lønnsomhet og rentabilitet inkl. engangseffekter1 EBIT-margin2 5,6 % 4,0 % - 0,1 % 1,1 % 7,3 % 4,2 % Resultatmargin3 5,2 % 3,6 % - 0,6 % 0,1 % 6,6 % 3,5 % Rentabilitet på investert kapital 21,9% 12,9% - 0,2 % 4,0 % 27,3 % 16,6 % Egenkapitalrentabilitet etter skatt4 16,7% 14,0% -3,8 % 0,3 % 18,0 % 6,8 % Ekskl. engangseffekter1 EBIT-margin2 5,4 % 3,0 % 1,1 % 3,4 % 4,2 % 4,6 % Resultatmargin3 5,0 %2,6 %0,6 %2,5 %3,5 %4,3 % Rentabilitet på investert kapital 21,4% 9,8 % 4,8 % 12,4 % 15,8 % 18,3 % Kapital og likviditet Kontantstrøm fra driften (MNOK) 2065 1714 1342 1988 1123 1418 Investeringer inkl. oppkjøp (MNOK) 2932 3074 2155 1405 830 611 Totalkapital (MNOK) 15818 17415 19516 18441 15767 15370 Egenkapital (MNOK) 5566 5786 5160 5214 5501 5517 Egenkapitalandel5 35,2% 33,2 % 26,4 % 28,3 % 34,9 % 35,9 % Netto gjeldsgrad6 0,1 0,3 0,8 0,6 0,3 0,2 Utbytte Utbytte utbetalt året etter (MNOK) 488 597 0 0 138

1 Beregnet tall med engangseffekter tar hensyn til salg av eiendom og virksomhet, avsetninger for restrukturering og andre engangsavsetninger som for overgang til ny AFP pensjonsordning i 2010. 2 Driftsresultat/Driftsinntekter. 3 Ordinære resultat før skattekostnad/driftsinntekter. 4 Årsresultat /gjennomsnittlig egenkapital. 5 Egenkapital/Totalkapital. 6 (Rentebærende gjeld – likvide midler) /Egenkapital. 7 Tallene for 2006 og 2007 er inkludert ErgoGroup og dermed ikke sammenlignbare med tallene for 2008 – 2011. 2011–2012 Meld. St. 18 29 Virksomheten til Posten Norge AS

Tabell 5.4 Avkastningskrav og oppnådd avkastning (i mill. kroner) i Posten-konsernet i perioden 2006 – 2011

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Resultatkrav (prosent) 10,8 10,0 10,0 10,0 10,0 10,0 Egenkapitalavkastning etter skatt for videreført virksomhet (prosent) . . - 3,8 - 0,3 18,0 6,8 Egenkapitalavkastning etter skatt (prosent) 16,7 14,0 - 0,5 2,3 5,2 6,8

* Ekskl. ErgoGroup AS.

For 2010 ble konsernets resultat etter skatt på rekkevidden for konsernet om de driver effektivt 276 mill. kroner. Driftsinntektene var på og gjennomfører de nødvendige tiltak og omstil- 22,5 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på linger som markedssituasjonen krever. Samferd- 20,8 mrd. kroner. I 2011 ble konsernets resultat selsdepartementet anser det nye avkastningskra- etter skatt 373 mill. kroner. Driftsinntektene var vet å være mer i tråd med de krav som settes til på 23,0 mrd. kroner, mens driftsutgiftene var på andre statlig eide selskaper i regulerte sektorer, 22,0 mrd. kroner. samtidig som det er realistisk ut fra virksomhetens karakter og de utfordringer man ser knyttet til markedsutviklingen. 5.3.3 Avkastning og utbytte Postens resultat for 2010 ga en avkastning på Ved behandling av St.meld. nr. 11/Innst.S. nr. 124 egenkapitalen på 18 prosent for konsernet, mot (2003-2004), ble det fastsatt et avkastningskrav for -0,3 prosent i 2009 og -3,8 prosent i 2008. Denne Posten på 10,8 prosent av selskapets egenkapital. avkastningen er basert på videreført virksomhet. Avkastningskravet er fastsatt med utgangspunkt i Avkastningen på egenkapitalen inkludert ikke de samme prinsipper som blir benyttet av private videreført virksomhet var 5,2 prosent i 2010, mot investorer. 2,3 prosent i 2009 og – 3,8 prosent i 2008. For 2011 Ved Stortingets behandling av forrige eiermel- var avkastningen på egenkapitalen på 6,8 prosent, ding ble det lagt til grunn at avkastningskravet må noe som ligger under avkastningskravet. Egenka- vurderes opp mot Postens samfunnsoppdrag som pitalavkastningen de siste årene må imidlertid formidler av landsdekkende posttjenester, og ikke sees i sammenheng med betydelige avsetninger skal prioriteres til ulempe for kvaliteten på de og andre engangskostnader som har belastet års- samfunnspålagte tjenestene. Departementets vur- resultatene. Rentabiliteten på investert kapital før dering ble sett i sammenheng med at det i perio- engangseffekter viser en positiv utvikling fra 4,8 den 2006-2008 ikke ble foretatt statlig kjøp av leve- prosent i 2008 til 18,3 prosent i 2011, jf. tabell 5.3 ringspliktige, ulønnsomme post- og banktjenester. foran, som normalt vil være tilstrekkelig til å opp- I tråd med denne vurderingen ble det fastsatt et fylle eiers langsiktige avkastningskrav. Egenkapi- avkastningskrav til konsernet på 10 prosent for talavkastningen det enkelte år vil imidlertid være perioden. Samferdselsdepartementet mener det påvirket av engangseffekter og skattekostnad. er grunnlag for å endre kravet i den kommende Egenkapitalavkastningen i 2011 er særlig påvirket perioden. Kravet til avkastning på selskapets av en høyere skattekostnad enn normalt (53 pro- egenkapital settes til 9 prosent. Dette er innenfor sent av resultat før skatt).

Tabell 5.5 Oversikt over utbyttemodell og faktisk utbytte i perioden 2006 – 2010

Regnskapsår Regnskapsår Regnskapsår Regnskapsår Regnskapsår Regnskapsår 2006 2007 2008 2009 2010 20111 Andel av Andel av Andel av Andel av Andel av Andel av Utbyttemodell egenkapital egenkapital egenkapital overskudd overskudd overskudd Faktisk utbytte 488 597 0 0 138 156

1 Statsbudsjettet 2012. Styret i Posten Norge AS har etter godkjenning av endelig regnskap for 2011 i mars 2012 foreslått et utbytte på 186 mill. kr. 30 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

I St.meld. nr. 11 (2003-2004) ble det fastsatt at at sykefraværet i Posten har gått ned de siste utbyttet fra og med regnskapsåret 2006 skulle reg- årene. Andelen nye uføre i Posten har også nes som statens innlånsrente multiplisert med sunket. Gjennom jobbsikkerhetskampanjer Postens egenkapital (vurdert til markedsverdi), har antall ulykker med personskader hatt en avgrenset oppover til 75 prosent av overskuddet positiv utvikling. etter skatt. Denne utbyttemodellen ble videre – Mangfold og integrering: Posten er IA-bedrift og omtalt og lagt til grunn i forrige stortingsmelding Rasismefri sone. Tydelige retningslinjer sikrer om Postens virksomhet. I Prop. 1 S (2009-2010) rekruttering uavhengig av alder, kjønn, seksu- ble det vedtatt at utbyttepolitikken for Posten ell legning eller religiøs, etnisk og kulturell skulle endres fra og med regnskapsåret 2009. bakgrunn. Arbeidsstokken omfatter rundt 70 Regjeringen legger nå til grunn et forventet nasjonaliteter. En betydelig andel av medarbei- utbytte på 50 prosent av konsernoverskuddet derne har minoritetsbakgrunn. etter skatt dersom selskapet har tilstrekkelig fri egenkapital. Før det årlige utbyttet fastsettes, skal Konsernet har på HMS-området alltid rapportert i det gjøres en selvstendig vurdering av den økono- samsvar med myndighetskrav. Etter en gradvis miske situasjonen i konsernet og fremtidsutsik- utvikling med stadig sterkere fokus på kvalitet i tene. intern statistikk, måling og oppfølging, ble det fra 2006 lagt opp til en praksis med å sette HMS øverst på agendaen i alle møter og i all virksomhet 5.4 Samfunnsansvar i konsernet. Rapporteringsomfanget har økt suk- sessivt og konsernet rapporterer og følger nå opp Postens arbeid med samfunnsansvar handler om å bredt innenfor en rekke strategiske indikatorer ta ansvar for hvordan virksomheten påvirker men- som sykefravær, uføre og medarbeidertilfreds- nesker, miljø og samfunn. I denne sammenheng het. Systemene og rutinene for rapportering er vises det til at Postens samfunnsansvar skiller seg godt etablert i organisasjonen og gjenspeiler at et fra selskapets samfunnsoppdrag, hvorav sam- godt arbeidsmiljø er og alltid har vært høyt priori- funnsoppdraget til Posten innebærer at selskapet tert i konsernet. arbeider for å innfri de kravene til formidling av I forbindelse med utviklingen av Postens mil- posttjenester som stilles gjennom postlov og kon- jøstrategi ble det i 2008 lagt opp til en omfattende sesjonsvilkår. Til forskjell innebærer det å utvise oppgradering av rapporteringsomfang, datakvali- samfunnsansvar at selskapet gjennomfører frivil- tet og systematikk. Hele konsernet er nå inklu- lige tiltak utover det grunnleggende samfunns- dert i rapporteringen (også innleid transport) og oppdraget – tiltak som ikke nødvendigvis frem- konsernet rapporterer bærekraft i samsvar med mer kortsiktig lønnsomhet eller er lov-/konse- retningslinjer fastlagt av Global Compact (FNs ini- sjonspålagt. tiativ for samarbeid med næringslivet om en bære- Postens innsats på samfunnsansvarsområdet kraftig utvikling) og klimaregnskap oppbygd på har i perioden 2006-2010 vært særlig rettet mot GHG (Greenhouse Gas) protokollen. følgende aktiviteter: I tråd med regjeringens eierskapspolitikk som – Miljø: Posten har gjennomført tiltak som har beskrevet i St.meld. nr. 13 (2006-2007), har Posten bidratt til reduksjon i CO2- og NOx-utslippene også arbeidet aktivt med samfunnsansvar innen- fra selskapets virksomhet. En del av planen er for følgende områder: å erstatte dieselbiler med alternative frem- – Omstillinger: Omstillinger har vært gjennom- komstmidler på mer enn 1300 ruter innen ført i aktivt samspill med arbeidstakernes orga- 2015. Dette arbeidet hadde god progresjon i nisasjoner. Evalueringer og måleparametre 2011, med innføring av 130 nye el-mopeder, 30 viser at omstillingstiltakene i det vesentlige har el-jeeper og 20 el-biler. Totalt har konsernet nå vært konfliktfrie og at det er funnet akseptable 372 el-kjøretøy (sum av el-traller, biler, mope- løsninger for medarbeiderne. der og jeeper). Etter åpningen av den nye Øst- – Forskning, utvikling og kompetanseoppbygging: landsterminalen i 2010 bidrar avansert varme- Postens ledere er ansvarlige for å oppfordre til pumpeteknologi til å redusere energiforbruket og tilrettelegge for at medarbeiderne gis fra andre kilder med 60 prosent og CO2-utslip- mulighet for faglig og personlig utvikling i tråd pene med 97 prosent sammenlignet med tradi- med konsernets forretningsmessige behov. sjonell oppvarming. Medarbeideres utvikling skal tilpasses den – Helse, miljø og sikkerhet (HMS): Et forsterket enkeltes kompetanse, evner, mulighet, jobb- fokus på systematisk HMS-arbeid har bidratt til situasjon og ønsker. 2011–2012 Meld. St. 18 31 Virksomheten til Posten Norge AS

– Etikk: Posten praktiserer et verdibasert leder- lederlønn» av 2006) og vedtektenes bestemmelse skap. Etiske retningslinjer og et varslingsinsti- om målbruk (§ 11). tutt ble etablert i 2008. Posten har som ambi- I henhold til statens retningslinjer for leder- sjon å balansere hensynet til økonomisk effek- lønn var det for evalueringsperioden 2006-2010 tivitet og et etisk, verdibasert og involverende forventet at samlet kompensasjon til daglig leder lederskap som sørger for langsiktige arbeids- skulle være konkurransedyktig, men ikke lønns- plasser og en attraktiv arbeidsplass. ledende. Videre ble det stilt krav til rammer for – Arbeid mot korrupsjon: Posten startet i 2010 et bruk av incentivordninger samt pensjonsvilkår og systematisk arbeid med å etablere et antikor- sluttvederlag. I Figur 5.2 er lederlønnsutviklingen rupsjonsprogram for konsernet. Antikorrup- i Posten Norge AS vist. Kostnadene omfatter fast sjon er nå en del av Integritetsprogrammet som avlønning, bonus og eventuell resultatavhengig ble lansert og implementert i hele konsernet i lønn, kostnader til pensjonsordning og eventuelle 2011. naturalytelser. Samferdselsdepartementet anser – Likestilling: Det skal være likestilling mellom lederavlønningen i Posten Norge for å være innen- kvinner og menn med hensyn til å få utfor- for de rammer som er lagt i statens retningslinjer. drende oppgaver, karrieremuligheter og betin- Når det gjelder målbruk legger vedtektenes gelser. § 11 opp til at Posten skal følge prinsippene i mål- – Samfunnssikkerhet: Posten har gode sikker- brukslova ved kunderettet informasjon om de hetssystemer og -rutiner og ligger langt leveringspliktige tjenestene. For øvrig skal prin- fremme når det gjelder å ta i bruk moderne sik- sippene i målbrukslova følges så langt råd er, men kerhetsutstyr. Sikkerhetssystemene vedlike- likevel slik at det ikke utgjør noen ulempe av holdes og styrkes jevnlig i takt med utviklings- betydning i forhold til konkurrenter. Posten har i trender og trusselbilde. denne sammenheng redegjort overfor departementet for hvordan selskapet håndterer denne bestemmelsen. Posten har lagt til grunn at en opp- 5.5 Andre forhold følging av dette kravet er relevant for følgende tjenester/forhold: Når det gjelder andre forhold knyttet til departe- – Skriftlig informasjonsmateriell mentets eiermessige oppfølging av Posten, har Generelle informasjonsbrosjyrer om Pos- departementet her valgt å legge vekt på oppfølgin- tens leveringspliktige tilbud finnes på begge gen knyttet til retningslinjene for lederlønn (jf. målformene, og er tilgjengelig i flertallsmålfor- «Retningslinjer for statlig eierskap: Holdning til men for kommunen. Det samme gjelder lokal

Ledergodtgjørelse i Posten Norge AS

7 000 000

6 000 000

5 000 000

4 000 000

3 000 000 Mill. kroner 2 000 000

1 000 000

0 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Grunnlønn Utbetalt bonus Annet Pensjon

Figur 5.2 Lederavlønning i Posten Norge AS (2006* til 2011) * Avlønningen for 2006 inkluderer også bonus til tidligere konsernsjef. Tall for 2011 er et anslag der pensjonskostnadene er basert på tall fra 2010. Kilde: Posten Norge AS 32 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

kommunikasjon til kunder der Posten står som forhold Posten ikke selv rår over. Dette gjaldt avsender. særlig nattestengte flyplasser på grunn av ved- – Nettbasert informasjon likeholdsarbeider, og askeskyen som følge av Informasjon ment for konsumentmarkedet vulkanutbrudd på Island. skal ha en rimelig kvantitativ fordeling mellom – Tidvis har det vært en viss økning i antall kla- målformene. Posten jobber med å øke nynor- ger og reklamasjoner fra kundene, mens det i skandelen. Departementet vil følge utviklin- andre perioder har blitt færre slike klager. gen. – Antallet husstander som ikke har postomde- – Frimerker ling seks dager i uken ble redusert med 131 Frimerker trykkes med en god kvantitativ husstander fra 2007 til 2008. Dette skyldes end- fordeling mellom målformene. I 2011 utga Pos- ringer i bosettingsmønster og bedrede kom- ten 29 nye frimerker, 23 med målformen Norge munikasjonsmuligheter. De siste årene har og 6 med målformen Noreg. antallet gått ytterligere ned, jf. Tabell 5.6 ned- – Frankeringsklisjeer enfor. Klisjeer for frankpåtrykk og svarsendinger – Enkelte ganger i perioden har det vært litt svikt er tilgjengelig i den målformen kunden ønsker. i informasjon om endring i leveringsvilkår. Til- Når det gjelder frankeringsmaskiner har Pos- synet har fulgt opp disse tilfellene, og bedt Pos- ten i 2011 tilrettelagt for en ordning som gir ten om å sikre tilstrekkelig informasjon. brukerne valgmuligheter mht å angi landsnav- – I 2010 har tilsynet påpekt forhold knyttet til net i frankeringsavtrykket; kun Norge, kun Postens ønsker om at postmottakere skal regis- Noreg, eller både Norge og Noreg. trere seg i Postens postmottakerregister. Det – Svar på brev til kunder er ikke hjemmel i regelverket for at Posten kan Svar gis i den målformen kunden har brukt. kreve registrering av adresse. Tilsynet har hatt en dialog med Posten for å avklare hvilke krite- 5.6 Departementets vurderinger rier som kan legges til grunn for sikker levering til riktig adresse. 5.6.1 Samfunnsoppdraget Posten har en dispensasjon fra konsesjonens I de årlige rapportene fra Post- og teletilsynet om bestemmelser om utlevering av post seks dager i utviklingen i de samfunnspålagte tjenestene blir uken knyttet til forhold som gjør det umulig eller det stort sett konkludert med at utviklingen i ser- urimelig kostnadskrevende med postomdeling vicenivået i perioden 2006-2010 er positiv, og at alle hverdager. Tabell 5.6 viser utviklingen i antall Posten generelt tilbyr de leveringspliktige tjenes- husstander og foretak som har hatt slik redusert tene som virksomheten skal i henhold til konse- omdeling i perioden 2006-2011. Det var likevel slik sjonen. De viktigste kommentarene fra Post- og at hele 99,98 prosent av norske husstander som teletilsynets rapporter i perioden 2006-2010 er føl- fikk levert post seks dager i uken i 2011. gende: Departementet er stort sett fornøyd med Pos- – Konsesjonens krav om fremsendingstider over tens oppfylling av kravene i konsesjonen. Likevel natt for prioritert brevpost ble ikke overholdt i har Posten hatt visse utfordringer i enkelte år. 2006. Delvis skyldtes dette problemer med Blant annet var 2010 et krevende år for Posten når avvikling av flytrafikken, men også andre ulike det gjelder postfremføringen. Dette skyldes dels årsaker. Tilsynet hadde en tett oppfølging av forhold som Posten ikke har hatt mulighet til å Posten og de kvalitetsforbedrende tiltak som kunne påvirke, slik som askekrisen og en vær- konsernet satte i verk i 2006 og 2007. hard vinter. Dessuten ble den nye Østlandstermi- – I 2007-2009 overholdt Posten kravet om frem- nalen, som håndterer nærmere 70 prosent av all sendingstid. I 2010 derimot var det i deler av post som sendes i Norge, satt i drift dette året. For året ikke oppfylt, i det vesentlige på grunn av året 2011 viser resultatene at Posten med knapp

Tabell 5.6 Antall husstander og virksomheter som ikke får omdelt post seks dager i uken (2006-2011)

2006 2007 2008 2009 2010 2011 Husstander 792 826 695 565 593 508 Virksomheter 22 26 30 24 28 37 2011–2012 Meld. St. 18 33 Virksomheten til Posten Norge AS margin overholder konsesjonskravene for året tråd med Samferdselsdepartementets vurderinger som helhet, men har hatt utfordringer med blant i forrige eiermelding, hvor det ble forutsatt at Pos- annet værforhold og nattestengte flyplasser på ten gjør de nødvendige tiltak for å sikre en god grunn av vedlikehold. Til tross for resultatene i verdiutvikling i datterselskapet. 2006 og 2010, er departementet godt fornøyd med I november 2011 besluttet Bring sammen med leveringskvaliteten de siste årene. Departemen- togleverandøren TX å legge ned direktetoget mel- tet legger til grunn at Posten fortsetter med å lom Oslo og Rotterdam. Bring satser samtidig på å finne gode og robuste løsninger som bidrar til å øke servicen på tog til Tyskland gjennom større sikre en stabil og høy fremsendingskvalitet, minst kapasitet volumer på eksisterende togkapasitet på nivå med minimumskravene i konsesjonen. mellom Oslo og Herne, som ligger i det industri- tette Ruhr-området. Beslutningen ble tatt ut fra markeds- og konkurransemessige vurderinger. 5.6.2 Forretningsmessig drift Forbindelsen til Tyskland vil ikke baseres på egne Etter departementets vurdering har Posten gjen- tog, men på kjøp av togkapasitet i markedet. nomført flere tiltak som er i tråd med de eierpoli- Når det gjelder omleggingen fra postkontorer tiske rammene for selskapets virksomhet. De vik- til PiB og moderniseringen av postkontornettet, tigste blant disse tiltakene omhandler Postens har Posten foretatt tilpasninger for å bidra til lønn- satsning på lønnsomhetsforbedrende aktiviteter, som drift i en periode hvor både kundebesøk og en avvikling av ikke lønnsom virksomhet og ny etterspurt volum er sterkt fallende. Departemen- eierstruktur for datterselskapet ErgoGroup AS: tet legger også til grunn at Posten har forsøkt å – For å møte markedsmessige utfordringer og imøtekomme befolkningens og næringslivets fallende volumer har Posten iverksatt omfat- behov ved å finne fleksible løsninger på steder tende kostnadsreduserende tiltak for å bedre hvor dette er mulig. lønnsomheten innenfor de ulike segmentene. Posten har ikke klart å oppnå avkastningskra- Innenfor rammen av selskapets Spinnakerpro- vene de siste årene. Årsakene er knyttet til svak gram har Posten ved utgangen av 2011 reali- konjunkturutvikling i Norden etter finanskrisen i sert en akkumulert positiv lønnsomhetseffekt 2008, marginpress i logistikkmarkedet og fallende på om lag 2,4 mrd. kroner siden oppstarten i brevvolumer, samt at betydelige avsetninger og 2008. Som en følge av Spinnaker, viste behovet andre engangskostnader har belastet resultatene. for statlig kjøp for 2009 og 2010 seg å bli mindre Posten har likevel gjennom sitt Spinnakerprosjekt enn opprinnelig beregnet, ved at Posten klarte gjennomført betydelige kostnadsreduksjoner som å redusere sine kostnader mer enn forutsatt i sammen med igangsatte og nye tiltak for synergi- forhåndsberegningene. realisering, kostnadsrasjonalisering og tjenesteut- – Som et ledd i Postens tilpasning til et lavere vikling, vil være viktige for framtidig lønnsomhet. aktivitetsnivå og strukturelle endringer avvi- Departementet forutsetter dessuten at Postens klet Posten i januar 2010 Bring Citymails brev- satsning på virksomhet utenfor landets grenser virksomhet i Danmark. Virksomheten ble avvi- over tid skal være lønnsom, og bidra til at selska- klet som følge av høye etableringsbarrierer og pet kan oppfylle sitt samfunnsoppdrag. -kostnader, hvorav finanskrisen og Postens momsulempe på 25 prosent i forhold til Post Danmarks momsfritak ble ansett som vesent- 5.6.3 Postens samfunnsansvar lige negative faktorer. Med utgangspunkt i de tiltak som Posten har gjen- nomført i perioden 2006-2010 er det departemen- I juni 2010 ble det inngått avtale om å fusjonere tets vurdering at selskapet har utført et omfat- Postens heleide datterselskap ErgoGroup AS med tende og grundig arbeid på samfunnsansvarsom- EDB Business Partner ASA for å danne et ledende rådet. Spesielt legger departementet vekt på at nordisk IT-selskap. Fusjonen ble gjennomført i selskapet har lagt ned betydelige ressurser i å oktober 2010, med regnskapsmessig virkning fra utvikle tiltak som er av særskilt relevans for Pos- 30. september 2010. Samferdselsdepartementet tens virksomhet som en av landets mest betyde- behandlet rammene for fusjonsforhandlingene og lige transportaktører og arbeidsgivere. Departe- aksjonæravtalen på ekstraordinære generalfor- mentet mener det videre er en viktig forutsetning samlinger 4. juni og 29. oktober 2010. I tråd med for Postens arbeid med samfunnsansvar at selska- aksjonæravtalen eier Posten i dag 40 prosent av pet har en klar oppfatning av hvordan samfunns- det nye selskapet, EVRY ASA. Postens eierskap i ansvaret omfatter forhold som går utover det sam- ErgoGroup AS og deleierskap i EVRY ASA er i funnsoppdraget Posten er pålagt å utføre. 34 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

rettet informasjon om de leveringspliktige tje- 5.6.4 Øvrige eierforhold nestene. For øvrig skal prinsippene i målbruks- Når det gjelder selskapets oppfølging av statens lova følges så langt råd er, men likevel slik at retningslinjer for lederlønn, er det departemen- det ikke utgjør noen ulempe av betydning i for- tets vurdering at konsernsjefens kompensa- hold til konkurrenter.» sjonsbetingelser i perioden 2006-2010 har vært i samsvar med de statlige forventningene på Departementet fastholder at Posten skal følge området. mållova i kunderettet informasjon om leverings- I tilknytning til vedtektenes målbruksbestem- pliktige tjenester, og at det skal utgjøre en konkur- melse legger departementet til grunn at Posten ransemessig ulempe for Posten dersom prinsip- følger prinsippene i målbrukslova, og er i denne pene i målbrukslova skal fravikes i andre sam- sammenheng i regelmessig dialog med selskapet menhenger. Det er viktig at selskapet legger til om oppfølging av vedtektenes § 11, som lyder: rette for en fleksibel språkpraksis som gjør at kundene i ulike deler av landet blir tatt hensyn til når «Prinsippene i lov om målbruk i offentleg det gjelder språkbruk i informasjon og korrespon- teneste (målbrukslova) skal følges ved kunde- danse. 2011–2012 Meld. St. 18 35 Virksomheten til Posten Norge AS

6 Postens planer videre fremover

6.1 Hovedmål Postkontor med 889 PiB – en ordning som har blitt godt mottatt av kundene. Både Postkontor og Innenfor rammen av statens mål med eierskapet PiB tilbyr i dag alle leveringspliktige tjenester. legger Posten til grunn at selskapets primære Ekspedisjonsnettet består ved utgangen av 2011 oppgave er å oppfylle samfunnsoppdraget i hen- av rundt 1235 PiB og 179 egendrevne postkontor. hold til gjeldende konsesjonskrav. Samtidig inne- I tillegg kommer om lag 1700 landpostruter. bærer eiers krav til forretningsmessig drift at For å være i stand til å møte kundenes lønnsomhet og avkastning vil være et godt endrede preferanser og markeds- og konkurran- uttrykk for hvor godt virksomheten drives. Posten semessige utfordringer og samtidig levere tjenes- vurderer det slik at det ikke er noen motsetning tene mest mulig kostnadseffektivt, mener Posten mellom å oppfylle de samfunnspålagte kravene til det er behov for en ytterligere videreutvikling av posttjenester på den ene siden og ekspansjon i ekspedisjonsnettet. Behovet for videre omleggin- konkurranseutsatte markeder i og utenfor Norge ger skyldes hovedsakelig tre forhold. For det før- på den andre. Ved å utvikle Posten til et lønnsomt ste fortsetter utviklingen med fall i antall kunde- og offensivt kommunikasjons- og logistikkselskap besøk og redusert etterspørsel etter mange av de i Norden, blir konsernet etter Postens vurdering tjenestene som tilbys. For det andre er det økende bedre i stand til både å kunne ivareta de sam- etterspørsel og konkurranse i markedet for utle- funnspålagte tjenestene og samtidig være en påli- vering av pakker og varesendinger til privatkun- telig logistikk- og kommunikasjonspartner for der og små- og mellomstore bedrifter (SMB), noe næringslivet. Det ville ikke være en bærekraftig som stiller økte krav til attraktive og konkurranse- strategi å begrense virksomheten til de tradisjo- dyktige produkter og betjeningsløsninger, samt til nelle posttjenestene i Norge. Snarere mener Pos- en kostnadseffektiv og fleksibel nettstruktur med ten at selskapet vil være bedre i stand til å ivareta lett tilgjengelighet for kundene. Den tredje fakto- de samfunnspålagte tjenestene ved samtidig å ren som påvirker behovet for omlegginger er utvikle lønnsomme og bærekraftige posisjoner bortfallet av plikten til å tilby banktjenester på de også innenfor tjenesteområder som ikke er leve- faste ekspedisjonsstedene, jf. Prop. 100 L (2011- ringspliktige. På denne bakgrunn vil selskapet 2012), noe som reduserer behovet for egendrevne fortsatt utvikle virksomheten med Norden som postkontor. På bakgrunn av dette foreslår Posten hjemmemarked, i tråd med utviklingen i marke- å endre ekspedisjonsnettet slik at tjenestetilbudet det og realisere synergier gjennom meraktivitet og betjeningsløsningene i større grad kan tilpas- fra et bredt tjenestetilbud og operativ samordning ses endringer i kundebehov og konkurransesitua- innen konsernet. sjonen. Som en svært transporttung og arbeidsinten- Samtidig som konkurranseforholdene har blitt siv virksomhet legger også Posten selvstendig og vil bli langt mer krevende, fremstår erfarin- vekt på sitt samfunnsansvar, gjennom målsettin- gene med tredjepartsdrift som gode og veldoku- gene om å bidra til miljøeffektiv drift samt utvikle menterte, både ut fra kundehensyn, hensyn til et godt arbeidsmiljø og attraktive arbeidsplasser. oppfyllelse av konsesjonskrav og til lokal infrastruktur, Postens økonomi og statlig kjøp. På denne bakgrunn vurderer Posten det slik at en 6.2 Strategiske planer forretningsmessig optimal ekspedisjonsnettstruktur på sikt i all hovedsak baseres på tredjeparts- 6.2.1 Økt fleksibilitet i ekspedisjonsnettet drift. Postens ekspedisjonsnett har vært et sentralt På kort sikt og med avvikling av banktjenester tema i de foregående eiermeldingene, jf. St.meld. i nettet, er det Postens vurdering at antallet egen- nr. 11 (2003-2004), St.meld. nr. 12 (2007-2008). drevne postkontor bør reduseres til maksimalt 30 Over perioden 2000-2010 har Posten erstattet 696 (tilsvarer antallet som, eksklusive bank, håndterer 36 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS større transaksjonsvolumer enn de største PiBene – Endelig antall egendrevne postkontor på len- i dag), ut fra en vurdering av lønnsomhet knyttet gre sikt, vil måtte fastsettes ut fra tilgjengelig- til reduksjonen i transaksjonsvolumet. Dette kan het og egnede alternativer. skje gjennom konvertering til én eller flere PiB for hvert postkontor som avvikles, eventuelt supplert Etter ytterligere vurderinger av omfang og nær- med punkter basert på et enklere konsept for mere kriterier for etablering, vil PiB Enkel-punk- tredjepartsdrift (PiB Enkel) som ikke tilbyr de ter opprettes som et supplerende forsterknings-/ mest kostnadskrevende leveringspliktige tjenes- avlastningspunkt i Postens nett i tettbygde strøk, tene. Dimensjoneringen og strukturen i nettet bør slik at: etter Postens vurdering for øvrig baseres på føl- – Enhetene drives av og integreres fysisk i tred- gende hensyn: jepartsteder med lange åpningstider, for – Dekning og antall enheter i nettet vil samlet eksempel butikker, kiosker og bensinstasjoner. sett over tid forbli minst på samme nivå som i – Alle nye enheter tilordnes et geografisk dedi- dag. kert henteområde. – Konsesjonens krav til tilgjengelighet til leve- – Enhetene tilbyr de mest etterspurte tjenestene, ringspliktige tjenester oppfylles gjennom egen- med hovedvekt på utlevering av pakker og drevne postkontor og PiB. Posten vil basere større brevsendinger. antall og lokalisering av egendrevne postkon- – Mer kostnadskrevende tjenester, herunder tor og PiB til sammen på markedsmessig rekommandert post, verdipost, massepost og grunnlag, samt på at det som hovedregel skal utleie av postbokser, tilbys ikke. være minst ett egendrevet postkontor eller en PiB i tettsteder med 1000 innbyggere eller mer. Ovennevnte endringer i nettstrukturen innebærer Med tettstedskriteriet alene dekkes ca. 72 pro- ikke endringer i posttjenestetilbud og kundedek- sent av befolkningen. I tillegg vil det for å opp- ning i egendrevne postkontor og Post i Butikk, fylle konsesjonskravet, opprettholdes minst en men derimot at Posten i tillegg utvikler et konsept PiB eller ett egendrevet postkontor i kommu- mer målrettet mot å styrke Postens posisjon i det ner som ikke har tettsteder med flere enn 1000 voksende netthandelsmarkedet. De tre konsepte- innbyggere. nes tjeneste- og kundedekning er i hovedtrekk – Nytt tredjepartskonsept, PiB Enkel, vil i all skissert i Tabell 6.1. hovedsak tilby pakkeutlevering i konsument- Posten har fra juni til oktober 2011 testet ut markedet (B2C) og først og fremst som et sup- konseptet PiB Enkel («Posten Pakkeutlevering») i plerende avlastnings-/forsterkningspunkt i fire dagligvarebutikker, med pakkevolum tilsva- ekspedisjonsnettet for å styrke Postens kon- rende en mellomstor PiB. Tilbakemeldinger fra kurranseposisjon i dette markedet. PiB Enkel kundene var gode og kundene oppfattet PiB Enkel vil således primært være aktuelt i byer og som en forbedring på grunn av bedre åpningsti- bynære strøk der konsesjonens krav likevel der enn postkontor. Færre privatkunder enn ven- oppfylles gjennom tettheten av postkontor/ tet fant det utfordrende med deling av tjenestetil- PiB. budet (pakker ett sted, postboks og andre posttje-

Tabell 6.1 Kunde- og tjenestedekning i en tredelt ekspedisjonsnettstruktur

Konsept Kunde- og tjenestedekning Postkontor – For privat- og bedriftsmarkedet – Alle leveringspliktige tjenester – Utvidet tjenestetilbud for bedrift ved utvalgte enheter – Lokalisert sentralt i større byer PiB – For privat- og bedriftsmarkedet – Alle leveringspliktige tjenester – Automater og selvbetjeningsløsninger – Et utvalg av tilleggstjenester for bedrifter PiB Enkel – Primært for privat- og SMB-markedet – Utlevering av brev og pakker som ikke ønskes/kan leveres i postkasse 2011–2012 Meld. St. 18 37 Virksomheten til Posten Norge AS

Tabell 6.2 Strukturendringer og økonomiske effekter (Postens forslag)

Type konsept Antall enheter i 2011 30 egendrevne postkontor Postkontor 179 30 Totalt antall enheter i nettet 1415 Minimum 1415, inkl. PiB Enkel Landpostruter Ca. 1700 Ca. 1700 Estimert behov for statlig kjøp (mill. kr.) i 2013 (gitt hhv. struktur som i 2011 og full realisering av omdanningen) 244 0 Tillegg statlig kjøp (mill. kr.) for grunnleggende banktjenester i landposttjenesten * 35-55 Anslått endring antall årsverk i Posten -750

* Merkostnadene inngår i 244 mill. kroner i statlig kjøp ved struktur og bankplikt som i 2011.

nester et annet sted). Bedriftskundene var imid- ningsmessig realisering av konseptet i eiermel- lertid mindre positive enn privatkundene til et delt ding eller konsesjon. tjenestetilbud. Sammenlignet med nåværende ekspedisjons- Postens forslag til endringer i ekspedisjonsnet- nettstruktur forventer Posten at å gå ned til 30 tet vurderes i kapittel 6.4.1 med henblikk på flere egendrevne postkontor gjennom omdanning til faktorer, herunder selskapets økonomi, beman- PiBer, vil gi en betydelig reduksjon i behovet for ning, tilgjengelighet og servicenivå, samt Postens statlig kjøp av ulønnsomme post- og banktjenester konsesjon. over statsbudsjettet når omleggingen er gjennom- ført og innsparingen kan realiseres fullt ut. Et høyere antall egendrevne postkontor enn 6.2.1.1 Økonomiske og bemanningsmessige Posten anbefaler vil medføre at Posten i mindre konsekvenser grad får realisert de kunde- og kostnadsmessige Omdanningen av egendrevne postkontorer til PiB fordelene ved tredjepartsdrift. En begrenset bank- vil føre til en dreining i sysselsettingen fra Pos- plikt i landposttjenesten er beregnet å medføre tens egne postkontor til de deler av servicenærin- statlig kjøp på i størrelsesorden 35-55 mill. kroner gen som tar på seg å drifte PiBer, først og fremst i uavhengig av reduksjonen i antall egendrevne dagligvarebransjen. Ved å gå ned til 30 egen- postkontor. Tabell 6.2 gir en oversikt over økono- drevne postkontorer som Posten anbefaler på miske effekter sammenliknet med dagens situa- kort sikt vil antall årsverk i Posten anslagsvis sjon ved Postens anbefalte omlegging til 30 egen- reduseres med 750. Samtidig vil omdanning fra drevne postkontor. egendrevne postkontor til PiB og eventuelt supplert med PiB Enkel, styrke Postens samlede konkurranseevne gjennom bedre tilgjengelighet og 6.2.1.2 Konsekvenser for tilgjengelighet og lavere kostnader til ekspedisjonsnettet. Omdan- servicenivå ningen vil dermed også skape bedre grunnlag for Når det gjelder servicenivået, viser undersøkelser trygge arbeidsplasser i produksjon og distribu- at PiB har blitt svært godt mottatt av kundene. sjon. Spesielt har lange åpningstider og lett atkomst gitt Innføringen av PiB Enkel vil ikke ha noen økt tilgjengelighet til Postens produkt- og tjeneste- direkte bemanningsmessige konsekvenser for tilbud. Samtidig er konseptet vesentlig mindre Posten, da PiB Enkel vil være et supplerende kostnadskrevende å drifte enn egendrevne post- avlastnings-/forsterkningspunkt til PiB eller egen- kontor og gir Posten større driftsmessig og kost- drevet postkontor. Opprettelsen av slike ekspedi- nadsmessig fleksibilitet. PiB Enkel vil være en sjonssteder er tenkt å skje på kommersielt grunn- enklere variant av PiB innrettet mot å styrke kun- lag. Innføringen av PiB Enkel-konseptet vil derfor deservicen innen de mest etterspurte tjenestene. ikke ha innvirkning på statlig kjøp så lenge det Posten mener på denne bakgrunn at både kun- ikke legges begrensninger på Postens forret- dehensyn og Postens økonomi og konkurranse- 38 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS posisjon vil være tjent med overgang til maksimalt vurderes om praksisen med stortingsbehandling 30 egendrevne postkontor på kort sikt og på len- av endringer i strukturen før de kan gjennomfø- gre sikt til en nettstruktur i all hovedsak basert på res, bør erstattes av en praksis hvor dette behand- tredjepartsdrift. Konvertering fra egendrift til PiB les politisk av Samferdselsdepartementet. er videre en forutsetning for å realisere kostnadsgevinstene ved en avvikling av bankplikten. Videre viser erfaringene at lett tilgjengelighet 6.2.1.3 Forholdet til Postens konsesjon og lengre åpningstid gjør PiB bedre egnet enn Det nye konseptet PiB Enkel er ikke i tråd med egendrevne postkontor til å møte økende konkur- dagens konsesjon, hvor det stilles krav om at alle ranse og etterspørsel i netthandelsmarkedet, samt leveringspliktige tjenester skal tilbys ved alle at konseptet er en god løsning også for håndtering ekspedisjonssteder og i landpostnettet. Mens Pos- av store transaksjonsvolumer. Samtidig innebærer ten fortsatt vil opprettholde minst ett ekspedi- PiB-konseptet at Posten har stor strukturell fleksi- sjonssted med alle leveringspliktige tjenester i bilitet til å etablere flere PiB’er (eller PiB Enkel). hver kommune og som hovedregel i tettsteder Dette innebærer bedre forutsetninger enn egen- med mer enn 1000 innbyggere, ønsker selskapet i drevne postkontor til å tilpasse lokalisering og tillegg, hovedsakelig i tettbygde strøk der Posten kapasitet til lokale forhold. likevel vil være til stede med ett eller flere Når det gjelder omfanget av ekspedisjonsnet- endrevne postkontor eller PiB, å etablere enheter tet, legger Posten til grunn at det totalt skal være som ikke tilbyr alle leveringspliktige tjenester. For minimum samme antall ekspedisjonsenheter som å skape klarere rammer mener Posten det vil i dag. Dette vil gi en poststedstetthet i Norge på være hensiktsmessig med en klargjøring av kon- 2,83 enheter per 10 000 innbyggere, noe som er sesjonens omtale av kravene til faste ekspedisjons- godt over gjennomsnittet for andre nordiske land steder. Mer konkret viser Posten til at det i konse- (1,25 i Danmark og 1,39 i Sverige). Til sammenlig- sjonen kan klargjøres at mens alle leveringsplik- ning ville en tilpasning av antall ekspedisjonsste- tige tjenester fortsatt skal tilbys ved minst ett der til volumfallet i transaksjoner tilsi i underkant ekspedisjonssted i hver kommune, skal det også av 1000 ekspedisjonssteder per 2010. gis rom for at enkelte leveringspliktige tjenester Tilgjengelighet til leveringspliktige tjenester i ikke vil tilbys ved alle ekspedisjonssteder. hele landet i samsvar med konsesjonens krav, vil fortsatt sikres gjennom egendrevne postkontor og PiB, samt gjennom landposttjenestens om lag 1700 6.2.2 Formidling av kulturbilletter gjennom ruter. Videre vil det nye konseptet PiB Enkel som Postens ekspedisjonsnett supplerende forsterknings-/avlastningspunkt bidra I forrige eiermelding om Postens virksomhet ble til bedre tilgjengelighet og service for de mest det forutsatt at det ved konverteringen av 124 etterspurte tjenestene. PiB Enkel vil hovedsakelig Postkontorer til PiB skulle tilbys formidling av lokaliseres i tettbygde strøk der Posten allerede vil kulturbilletter gjennom Postens ekspedisjonsnett. være til stede med ett eller flere egendrevne post- På tilsvarende vis som for brevvolumene har imid- kontor og/eller PiB. En videreutvikling av ekspedi- lertid Posten også for dette tjenestetilbudet opp- sjonsnettet til å omfatte PiB Enkel vil således pri- levd en betydelig volumnedgang, først og fremst mært berøre byer og bynære områder. fordi billetter i stadig økende grad distribueres Med dette som utgangspunkt vurderer Posten over nett. det slik at en optimal postkontorstruktur på kort Billettsalget gjennom Postens ekspedisjons- sikt vil ha følgende antallsvise fordeling av kon- nett ligger an til å gå ned med mer enn 35 prosent septer: 30 postkontor og inntil 1385 PiB, samt eta- fra 2010 til 2011. Antall formidlede billetter har på blering av PiB Enkel på kommersielt grunnlag, det meste vært oppe i 1,5 millioner billetter per år, slik at totalt antall over tid blir minst på 2011-nivå men er for 2011 nede i 360 000 billetter. Som en (om lag 1415 enheter). På lengre sikt bør struktu- følge av at det markedsmessige grunnlaget for ren ut fra Postens forretningsmessige vurdering i formidling av kulturbilletter er sterkt svekket, har all hovedsak baseres på tredjepartsdrift. verken dagens leverandør, Billettservice, eller Innenfor de ovennevnte rammene og kriteri- andre aktører meldt sin interesse for å inngå ny ene for omfang og struktur, ønsker Posten fleksi- avtale med Posten ved utløpet av avtaleperioden. bilitet til å utvikle nettet ut fra lokale/regionale Posten har forlenget avtalen med eksisterende forhold, markedssituasjon og tilgjengelige alterna- leverandør på midlertidig basis inntil endelig tiver. I denne sammenheng ber Posten om at det avklaring foreligger. 2011–2012 Meld. St. 18 39 Virksomheten til Posten Norge AS

6.2.3 Nytt digitalt postsystem 6.2.4 Samfunnsansvar Som en respons på den økende digitaliseringen av Samfunnsansvar innebærer for Posten at de gjen- samfunnet, med tilhørende endringer i kundenes nomfører frivillige tiltak ut over sitt grunnleg- atferd, lanserte Posten våren 2011 et nytt digitalt gende samfunnsoppdrag. Innenfor begrepet hører postsystem. Det digitale postsystemet er et alter- tiltak som ikke nødvendigvis fremmer kortsiktig nativ til den tradisjonelle, fysiske postkassen, og lønnsomhet og som heller ikke følger av lover og innebærer at brukerne kan sende og motta digital regler. Posten har valgt å prioritere to hovedsat- post ved bruk av gateadresser. Digipost kan såle- singer, miljø og mangfold/integrering. Bakgrun- des benyttes til å sende digitale meldinger til nen for valget er at på disse to områdene står sam- erstatning for brev, e-post eller meldingsbokser i funnet overfor krevende utfordringer og Posten nettbanker eller liknende. I dag er løsningen sær- har gode forutsetninger for å kunne gjøre en inn- lig tilrettelagt for at større private og offentlige sats til fellesskapets beste. Som en del av sitt virksomheter kan sende meldinger med en garan- arbeid med samfunnsansvar har Posten blitt tatt tert levering til privatpersoner. opp i FNs initiativ for samarbeid med næringslivet Digipost er ikke en leveringspliktig tjeneste, om en bærekraftig utvikling (UN Global Com- men en kommersiell tjeneste som Posten har utvi- pact). Gjennom tilslutningen til dette FN-initiativet klet og tilbyr på forretningsmessig grunnlag i har Posten forpliktet seg til å integrere grunnleg- konkurranse med andre lignende løsninger i det gende prinsipper for bærekraftig utvikling i sitt norske markedet. Posten vurderer det imidlertid arbeid med samfunnsansvar. slik at Digipost utgjør et viktig bidrag til regjerin- Posten ønsker å bli en miljøleder innen post- gens satsing på IKT og strategi for «digitalt første- og logistikkbransjen, og har lansert en konkret valg» Prop. 1 S (2011–2012). I henhold til det digi- miljøplan som skal redusere Postens CO2-utslipp tale førstevalg er det regjeringens ambisjon at inn- med 30 prosent innen utgangen av 2015. byggerne vil foretrekke å kommunisere digitalt For å oppnå denne miljøforbedringen skal Pos- med forvaltningen, noe som innebærer at forvalt- ten blant annet skifte ut 1355 biler med alternative ningen vil bli mer tilgjengelig og at flere prosesser kjøretøy. I tillegg har Posten lansert en rekke vil bli automatisert. Bruk av kommersielle tjenes- transportøkonomiske tiltak, herunder: ter for digitale meldinger fra det offentlige, er i en – Flytting av transport fra fly til bakke og fra vei rapport fra DiFi vurdert til å være det beste alter- til bane nativet ut i fra et brukerperspektiv og har størst – Bruk av alternative drivstoff og kjøretøy, bl.a. gevinstpotensial. Alternativet understøtter samti- elbiler, -traller og -sykler dig at brukerne kan motta all viktig post, både fra – Beregning av optimale kjøreruter som skal øke private og offentlige virksomheter, i samme digi- fyllingsgrad på bilene og redusere kjøreleng- tale postkasse. den For Posten fremstår sikkerhetsaspektet som – Opplæring i økokjøring og engasjement av det bærende elementet i utviklingen av Digipost. ansatte gjennom Postens miljøbevis For dette formålet benytter Posten anerkjente – Hastighetsbegrensning for Postens røde laste- standarder og sikkerhetsmekanismer gjennom biler hele løsningen, herunder: – Alternativ oppvarming, strømsparing og andre – Sikker autentisering av brukere ved registre- ENØK-tiltak ring og for alle brev med sensitiv informasjon – Redusert reisevirksomhet – Kryptering av all trafikk – Posten og Bring vil stille tilsvarende strenge – Alle dokumenter lagres kryptert med unike miljøkrav til underleverandører. krypteringsnøkler per bruker – Mulighet for ende-til-ende meldingskryptering I tråd med målsettingen om 30 prosent reduksjon – Mulighet for signering av meldinger av CO2-utslippene var det ved utgangen av 2010 – Hendelsesregistrering til signerte logger. oppnådd en reduksjon på 6 prosent. Posten opp- nådde da å bli fjerde beste postselskap på miljø- Posten prioriterer informasjonssikkerhet i Digi- siden i en rangering som den internasjonale post- post høyt. Selskapet har hatt nær dialog med Data- operatørorganisasjonen (International Post Cor- tilsynet i utviklingen av tjenesten og benytter poration) gjennomførte for 2010. anerkjente eksterne sikkerhetsselskaper til sik- Når det gjelder satsingen på mangfold og inte- kerhetstesting. Ambisjonen er å kunne støtte digi- grering, så er området valgt ut fra at Posten har tal distribusjon av alle typer meldinger. ansatte fra mer enn 70 nasjonaliteter og er en virk- 40 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS somhet med stort etnisk mangfold. Posten ser på I tråd med den volumnedgangen innenfor arbeidssøkende innvandrere som en viktig postsegmentet forventes det redusert lønnsomhet gruppe å rekruttere fra og er allerede i dag en for brevvirksomheten i Norge. Videre forventes betydelig aktør hva gjelder sysselsetting av inn- det at porteføljen med nye kostnadsreduserende vandrere. Postens mål for integreringsarbeidet er tiltak vil være begrenset innenfor postsegmentet. å speile samfunnet og øke mangfoldsandelen i Lønnsomheten i Bring CityMail i Sverige må for- stab og ledelse. bedres gjennom mer effektiv drift og volumopp- For å oppnå integreringsmålet har Posten gang fra økte markedsandeler. iverksatt en rekke tiltak: Innenfor logistikksegmentet forventes det – Konsernet har igangsatt holdningskampanjer vekst og bedret lønnsomhet. Sterk konkurranse for å forankre at i Posten har alle like mulighe- og marginpress forutsetter imidlertid ytterligere ter, rettigheter og retningslinjer. synergirealisering, kostnadseffektivisering og – Norsk er valgt som felles arbeidsspråk. videre utvikling av det nordiske produkttilbudet. – Det er utgitt en postnorsk ordbok og det gjen- Posten vil fortsatt prioritere lønnsomhetsfor- nomføres norskopplæring med støtte fra Nasjo- bedring og gjennomføring av effektiviserings- nalt fagorgan for kompetansepolitikk (VOX). programmet Spinnaker. Særlig viktig er gjennom- – Posten er rasismefri sone og har nulltoleranse føringen av et eget forbedringsprogram for økt for diskriminering. synergiuttak mellom produksjon av pakker og – Det er opprettet et hospiteringsprogram for gods som er igangsatt. ansatte som har ubenyttet kompetanse i sin I tråd med at Posten vil videreføre sin vekststra- nåværende jobb. tegi og styrke markedsposisjonene innenfor post- – Det er opprettet et mentorprogram for arbeids- og logistikkvirksomheten, krever dette at selskapet søkende innvandrerkvinner og praksisplasser har beredskap til å kunne foreta investeringer. Selv for arbeidsledige innvandrerkvinner. om attraktive oppkjøpsmuligheter foreligger, vil imidlertid Posten ta hensyn til at konjunkturutvik- Posten rapporterer om gode erfaringer med de til- lingen og de økonomiske resultatene legger førin- takene som er satt i verk. Blant annet hadde mer ger for investeringsnivået. Samtidig har Posten ved enn 50 prosent av medarbeiderne som deltok på utgangen av 2011 en solid finansiell stilling, med en kompetansehevende tiltak i 2011, annet morsmål redusert gjeldsgrad og økt egenkapitalandel sam- enn norsk. Det har vært stor søkning til hospite- menlignet med tidligere år. ringsprogrammer og praksisplasser. 6.3.2 Krav til avkastning og utbyttepolitikk 6.3 Økonomi I St.meld. nr. 12 (2007-2008) er avkastningskravet til Posten Norge satt til 10 prosent. I verdivurde- 6.3.1 Resultat- og balanseutvikling ringen av Posten lagt frem våren 2010, og i oppda- I årene fremover står Posten overfor følgende teringen høsten 2011, har Handelsbanken Capital økonomiske hovedutfordringer: Markets beregnet avkastningskrav for egenkapi- – Tilpasning av kostnadene til fallende volumer talen i Posten basert på kapitalverdimodellen. Vur- innenfor postsegmentet deringen er gjort under forutsetning av at ordnin- – Styrking av markedsposisjonen og lønnsomhe- gen med statlig kjøp av ulønnsomme, leverings- ten i logistikksegmentet pliktige tjenester opprettholdes. Kalkylen er – Sikring av lønnsomhet i alle forretningsområ- basert på tre ulike avkastningskrav for segmen- der. tene post, logistikk og IT, som deretter er vektet med relativ selskapsverdi. Basert på disse forut- Volumutviklingen innenfor postsegmentet viser setningene gir dette et egenkapitalavkastnings- en fortsatt kraftig nedgang. Nedgangen i brev- krav for Posten på 10,2 prosent. Handelsbanken volumene er størst for bransjer som bank/finans, konkluderer ut fra dette at eiers fastsatte avkast- tele og forsikring. Samtidig utgjør postreklame ningskrav på 10 prosent fortsatt virker rimelig og (adressert og uadressert reklame) en stadig mer foreslår ingen endringer i dette. betydelig andel av det totale brevvolumet i Posten. Utbyttepolitikken for Posten ble sist endret i Som en illustrasjon på denne utviklingen utgjorde Prop. 1 S (2009-2010) med virkning fra og med uadressert postreklame 53 prosent av totalt brev- regnskapsåret 2009. Det legges nå til grunn et for- volum i 2011, mot 52 prosent i 2010. ventet utbytte på 50 prosent av konsernoverskuddet etter skatt, dersom selskapet har fri egenkapi- 2011–2012 Meld. St. 18 41 Virksomheten til Posten Norge AS tal. Normalt vil utbyttepolitikken ligge fast for en Departementet tar i sin vurdering utgangs- periode på tre til fem år. Departementet vil i gjen- punkt i at det totale antallet ekspedisjonssteder er nomgangen av utbyttepolitikken legge vekt på at holdt relativt stabilt siden 2002. I samme periode denne skal fastsettes på bakgrunn av en avveining har Posten hatt en sterk nedgang i antall kunde- av flere kriterier, herunder utbyttets kontroll- og besøk, med et årlig fall i transaksjonsvolumet på 4- incentivfunksjon, selskapets strategi og investe- 5 prosent og en samlet volumreduksjon på ca. 35 ringsmuligheter, livssyklus, kapitalstruktur, samt prosent.4 Utviklingen er illustrert i Figur 6.1. markedssituasjonen for øvrig. Departementet ser at utviklingen med fallende etterspørsel etter tradisjonelle posttjenester legger press på Postens økonomi og vil bidra til at kjøpe av 6.4 Departementets vurderinger ulønnsomme post- og banktjenester over statsbudsjettet øker over tid dersom ikke andre tiltak iverk- 6.4.1 Videreutvikling av ekspedisjonsnettet settes. En stor del av effektiviseringspotensialet For å møte utfordringene knyttet til endrede kun- innenfor postsegmentet med gjeldende rammevil- debehov og en sterkere konkurranse i det norske kår er allerede realisert og ytterligere rasjonalise- markedet for utlevering av pakker og varesendin- ringsgevinster innen dette området må forventes å ger til privatkunder ønsker Posten en videreutvik- bli mindre. Med reduksjon i bankplikten og frihet ling av ekspedisjonsnettet, jf. kapittel 6.2.1. Den til å konvertere inntil 149 postkontor til PiB, gis foreslåtte videreutviklingen har primært til hen- Posten nå mulighet til å realisere et betydelig inn- sikt å oppnå en mer brukertilpasset og konkur- sparingspotensial og styrke konkurranseevnen ransedyktig nettstruktur. Omleggingen innebæ- innen det voksende netthandelsmarkedet. rer at Postens nett av faste ekspedisjonssteder i Departementet deler Postens vurdering av at hovedsak vil baseres på tredjepartsdrift i form av selskapets konkurranseevne innenfor pakke-/ PiB-løsninger, samt at det åpnes for etablering av varesendingsvirksomheten avhenger av tilgjenge- et nytt supplerende tredjepartskonsept med lighet og pris. I en periode hvor konkurrentene enklere tjenestetilbud (PiB Enkel) som forstrek- nings- eller avlastningspunkt primært i byer og 4 bynære strøk for å styrke Postens posisjon innen Transaksjonsvolumet inkluderer totalt antall banktransaksjoner, inn- og utleverte pakker samt registrerte brevpro- netthandel og pakkedistribusjon fra næringslivet dukter (rekommanderte sendinger, verdisendinger og per- til private. sonlig utlevering med mottakingsbevis (PUM)).

Antall faste ekspedisjonssteder har økt med 13 % siden 2000, mens antall transaksjoner har falt med 35 % siste ti år Ekspedisjons- Transaksjoner , steder indeks 1 600 -35% 110 1 500 100 +13%1 400 1 300 90 1 200 80 1 100 378 1 000 70 900 1 201 1 196 897 1 146 1175 1184 1160 1 187 60 800 1233 1255 1236 700 50 600 40 500 875 30 400 300 20 200 431 304 303 303 303303 303 268 10 100 208 179 179 0 0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011

Transaksjoner (Indeks, 2002 =100) Post i butikk Postkontor

Figur 6.1 Antall ekspedisjonssteder sett i forhold til volumet av transaksjoner i ekspedisjonsnettet Kilde: Posten Norge AS 42 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS posisjonerer seg i Norge gjennom et økende Når det gjelder konverteringsomfang, konver- antall utleveringssteder med et begrenset tjenes- teringstempo og virkemidler, produkttilbud, til- tetilbud og enkle betjeningsløsninger, vil Posten gjengelighet og service i ny struktur, legger både ha en kostnadsmessig og fysisk ulempe departementet følgende premisser til grunn: gjennom kravet om å yte et tilbud av alle leve- – Posten gis mulighet til å konvertere inntil 149 ringspliktige tjenester innenfor et gitt antall hen- Postkontor til PiB slik at antall gjenværende tepunkter og med et urasjonelt stort innslag av postkontorer blir 30. egendrevne postkontor. Departementet vil derfor – Servicenivået skal opprettholdes gjennom at gi Posten full frihet til å etablere det antall steder det samlede tallet på ekspedisjonssteder som for utlevering av pakker selskapet finner forret- tilbyr alle leveringspliktige tjenester videre- ningsmessig lønnsomt uten at det stilles krav om føres på samme nivå som i 2011 (1420 ekspedi- samtidig å tilby leveringspliktige tjenester. Det er sjonssteder). en forutsetning at etablering av slike PiB Enkel- – Postens samlede tjenestetilbud til næringslivet steder kommer i tillegg til og ikke til erstatning skal ikke svekkes sammenliknet med dagens for eksisterende postkontor og fullverdige PiB. nivå. Det samlede antall PiB og postkontor skal videre- – I tillegg til ovennevnte omfang av egendrevne føres på 2011-nivå og minst utgjøre 1420 enheter postkontor og PiB, vil Posten fritt kunne eta- til sammen. blere nye enheter under PiB Enkel-konseptet Posttjenester er viktige for å opprettholde på kommersielt grunnlag. Posten vil kunne bosetting og næringsliv i hele landet. Regjeringen tilby et begrenset tjenestetilbud gjennom PiB vil sikre at servicenivået opprettholdes minst på Enkel. dagens nivå. Samferdselsdepartementet vil derfor – Det skal sikres god tilgjengelighet til alle ikke godta en svekkelse av dagens servicenivå ekspedisjonssteder gjennom lange åpningsti- gjennom at Posten fritt skal kunne redusere tilbu- der tilpasset lokale forhold og lett atkomst. det i dagens PiBer til bare å omfatte pakkeutleve- – Posten skal sikre god kvalitet i alle deler av ring. Det er derfor en forutsetning for omstillin- ekspedisjonsnettet gjennom opplæring av gen at servicenivået opprettholdes gjennom at ansatte, konkurransedyktige produkter og antall postkontor og PiB skal være på samme nivå attraktive betjeningsløsninger. som i 2011. – Posten skal involvere berørte kommuner ved For å møte de utfordringer Posten står over- endring av lokaliseringssted for PiB eller post- for, mener departementet at forslaget om å utvikle kontor. et nytt tredelt ekspedisjonskonsept er en nødven- – Ved endret lokalisering av ekspedisjonssteder, dig endring. Posten gis i denne sammenheng fri- skal det tilstrebes en sentral lokalisering, god het til selv, på kommersielt grunnlag, å avgjøre tilgjengelighet og en universell utforming i hvor mange PiB Enkel som opprettes og lokalise- samsvar med kravene i tilgjengelighets- og dis- ringen av disse. Ved flytting av postkontor og PiB, krimineringsloven. forventer departement at berørte kommuner involveres tidlig i prosessen, gjennom informasjon Som ved forrige omstillingsprosess forutsetter og mulighet til å gi synspunkter. Departementet departementet at endringene i nettstrukturen legger i denne sammenheng vekt på at det som skjer i samarbeid med og med stor grad av åpen- tidligere vil videreføres krav om minst ett fast het og involvering av de ansatte og deres organi- ekspedisjonssted som tilbyr alle leveringspliktige sasjoner. I denne sammenheng legger departe- tjenester i hver kommune og at tjenestetilbudet i mentet særskilt vekt på at det skal være en trygg landpostrutene ikke berøres. Det skal for øvrig og forutsigbar endringsprosess hvor målet er å få foreligge svært tungtveiende grunner om øvrige de overtallige over i nytt arbeid, enten internt i tettsted med 1000 innbyggere eller mer ikke skal Posten eller i annen virksomhet. Prosessen skal beholde en fullverdig PiB, og en særlig involve- gjennomføres på en slik måte at risikoen for at de ring av berørte kommuner forutsettes. Samferd- overtallige ender opp arbeidsløse eller på andre selsdepartementet legger til grunn at ekspedi- trygdeordninger, skal være så liten som mulig. sjonsstedene skal ha en sentral lokalisering, god Departementet forutsetter at det i forbindelse tilgjengelighet og en universell utforming i sam- med avvikling av postkontorene blir lagt vekt på å svar med kravene i tilgjengelighets- og diskrimi- finne løsninger for de overtalliges omstillingsbe- neringsloven. Det er også et mål at ekspedisjons- hov. Under disse forutsetningene er det nødven- stedene skal ha god tilgjengelighet fra eksiste- dig å sette av god nok tid til endringen, samtidig rende kollektivtilbud. som de økonomiske og markedsmessige ram- 2011–2012 Meld. St. 18 43 Virksomheten til Posten Norge AS mene tilsier at man må komme i gang raskt. Det ber 2013 med anledning for begge parter til å si forutsettes videre at virkemidlene omfatter opp avtalen dersom salget faller under en kritisk omskoleringstiltak og aktiv involvering av NAV masse i tre måneder. Dersom utviklingen fortset- for å hindre frafall fra arbeidslivet. Det er viktig at ter på samme måte videre fremover, vil dette Postens personalpolitikk i omleggingsfasen fra kunne skje i overgangen 2012/2013. postkontor til Post i Butikk inneholder tiltak som Departementet kan ikke se at det er hensikts- minsker risikoen for at at de som mister jobben messig å videreføre dagens plikt til formidling av blir støtt ut av arbeidslivet. billetter ut fra det sterke fallet i etterspørselen og For at Posten kan gjennomføre en videreutvik- den manglende interessen for å inngå distribu- ling av ekspedisjonsnettet i samsvar med oven- sjonsavtale med Posten. Det ble i 2011 formidlet nevnte omtale og føringer, legger departementet under 400 000 kulturbilletter gjennom Postens til grunn at Postens konsesjon må endres i sin ekspedisjonsnett, noe som utgjør bare en fjerde- kravspesifikasjon til faste ekspedisjonssteder, jf. del av antallet i toppåret 2002. Det konkluderes på konsesjonens punkt 3.1. I denne sammenheng denne bakgrunn med at formidlingsplikten for vises det til konsesjonens punkt 9.2, hvor det kulturbilletter ikke videreføres. åpnes for at konsesjonsvilkårene kan endres innenfor konsesjonsperioden, dersom viktige samfunnshensyn tilsier det. I samsvar med gjel- 6.4.3 Digital postkasse dende praksis for endring av konsesjonsvilkår vil Digipost er en kommersiell tjeneste som Posten departementet foreta en regulatorisk behandling har utviklet og tilbyr på forretningsmessig grunn- av dette spørsmålet etter at Stortinget har behand- lag. Tjenesten konkurrerer med andre lignende let eiermeldingen. løsninger i det norske markedet og bygger opp Posten har bedt Samferdselsdepartementet under regjeringens politikk for effektivisering og vurdere om praksisen med stortingsbehandling nyskaping ved hjelp av digitale kommunikasjons- av endringer i strukturen, bør erstattes av en prak- løsninger i samfunnet. Bruk av Digipost muliggjør sis hvor dette behandles politisk av departemen- også at offentlige virksomheter nå kan realisere tet. Samferdselsdepartementet ser at det er forde- digital distribusjon av meldinger til innbyggerne ler knyttet til en slik løsning når Posten står over- på en sikker måte. Som eier anser departementet for store utfordringer knyttet til fall i brevmeng- det som viktig at selskapets ledelse og styre har den. Når det gjelder organiseringen av ekspedis- den nødvendige handlefrihet til å utvikle tjenester jonsnettet, ønsker departementet en ordning der som bidrar til å sikre lønnsom drift og en god tje- dette i fremtiden vil kunne avgjøres på departe- nestemessig kvalitet. Det er også styret som har mentsnivå. Når det gjelder andre viktige sektorpo- ansvaret for selskapets forretningsmessige dispo- litiske virkemidler som enerett, enhetsporto, sisjoner. omdeling seks dager i uken og antall fullverdige ekspedisjonssteder, skal dette fortsatt behandles av Stortinget. 6.4.4 Miljø/klima og sosiale forhold Det er departementets vurdering at Posten jobber langsiktig og systematisk med sitt samfunnsan- 6.4.2 Avvikling av tilbudet om formidling av svar generelt og tiltak innenfor områdene miljø og kulturbilletter integrering spesielt. Områdene fremstår som sær- Samferdselsdepartementet ser at Posten har for- skilt viktige for Posten, i kraft av at selskapet dri- søkt å mobilisere alternative samarbeidspartnere ver en svært transporttung og arbeidsintensiv for formidling av kulturbilletter, blant annet er det virksomhet. Departementet legger i denne sam- foretatt en frivillig offentlig kunngjøring av avta- menheng vekt på at både selskapets administra- len. Det er få eller ingen konkurrenter til dagens tive ledelse og styre vurderes å ha den nødven- billettformidler og disse er digitalt basert. Slik det dige kompetanse og interesse for Postens arbeid ser ut, mener Samferdselsdepartementet det ikke innenfor disse områdene. I tråd med regjeringens er potensial for vekst i billettsalget gjennom Pos- eierskapspolitikk vil departementet fortsette å tens ekspedisjonsnett. følge opp Postens arbeid med samfunnsansvar Postens avtale med Billettservice utløper 1. gjennom kvartalsmøtene og et årlig møte mellom april 2012, men er midlertidig forlenget til 1. okto- departementet og selskapet. 44 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

2009, på grunn av sviktende lønnsomhet og van- 6.4.5 Strategiske utfordringer og økonomisk skelige konkurranseforhold. utvikling Samlede driftsinntekter fra utenlandske sel- Posten ønsker å videreføre sin nordiske vekststra- skaper utgjør en stadig større andel av Postens av tegi og styrke markedsposisjonene innenfor post- konsernets omsetning (i 2011 utgjorde driftsinn- og logistikksegmentene. Departementet forutset- tekter fra utenlandske selskaper ca. 28 prosent, ter at Posten som en del av sin hovedstrategi stil- mot 26,5 prosent året før). For eksempel har Pos- ler strenge krav til det enkelte selskap i konsernet ten i 2011 foretatt nye investeringer i Sverige ved om oppnåelse av selvstendig lønnsomhet og/eller at Bring Frigo overtok Coldspeds fryselagervirk- bidrag til konsernsynergier over tid. somhet fra 1. april 2011. Oppkjøpet skal styrke Det er viktig at Posten vurderer hvorvidt ny og Brings posisjon som en komplett logistikkaktør eksisterende virksomhet har tilstrekkelig poten- innenfor næringsmiddelindustrien og øke den sial til å skape synergieffekter og bidra til økt akti- geografiske tilstedeværelsen. Oppkjøpet vil også vitet inn i den norske postvirksomheten. gi tilgang til store kunder som Posten ikke tidli- Som eksempler på mer konkrete vurderinger gere har hatt. kan nevnes at Bring Citymail Sverige opplevde noe volumvekst fra 2010 til 2011 som følge av nye kundekontrakter. Selskapet har gjennomført Samferdselsdepartementet omfattende tiltak for å bedre lønnsomheten, men tilrår: foreløpig ikke nådd målsatt lønnsomhetsfor- bedring. Tilråding fra Samferdselsdepartementet På den annen side har Posten avviklet Bring 27. april 2012 om virksomheten til Posten Norge Citymails brevdistribusjon i Danmark høsten AS blir sendt Stortinget. 2011–2012 Meld. St. 18 45 Virksomheten til Posten Norge AS

Vedlegg 1

Vedtekter for Posten Norge AS

Fastsatt: 01.07.2002 Sist endret: 13.12. 2011 § 6 To eller tre styremedlemmer med varamedlem- mer velges ved direkte valg av og blant de ansatte § 1 etter reglene i aksjeloven om de ansattes repre- Selskapets navn er Posten Norge AS. sentasjon i selskapets styre med tilhørende for- skrift. Dersom det er inngått avtale om ikke å ha bedriftsforsamling, slik aksjeloven § 6-35 annet § 2 ledd gir anledning til, skal de ansatte i henhold til Selskapets forretningskontor er i Oslo. aksjeloven § 6-4 tredje ledd velge ett styremedlem med varamedlem eller to observatører med vara- medlemmer i tillegg til den representasjon som § 3 følger av forrige punktum. Posten Norge AS er et heleid statlig aksjeselskap som skal bidra til oppfyllelsen av formålet i postloven. § 7 Selskapets samfunnsoppdrag er å sikre et Selskapets firma tegnes i fellesskap av styreleder landsdekkende formidlingstilbud av postsendin- og et styremedlem. ger til rimelig pris og til god kvalitet. Samfunns- oppdraget er beskrevet i Postens konsesjon. Selskapet skal på forretningsmessig grunnlag § 8 drive post- og logistikkvirksomhet, samt annen Styret tilsetter selskapets daglige leder og fastset- virksomhet som står i direkte sammenheng med ter tilsettingsvilkårene for denne. dette. Virksomheten kan drives av selskapet selv, Styret skal fastsette instruks for selskapets av heleide datterselskaper, eller gjennom andre daglige leder. selskaper det har eierandeler i eller samarbeider Styret skal legge en plan for sitt eget arbeid og med. arbeide for å utvikle sin egen kompetanse. Selskapet skal utføre oppgaver som pålegges Styret skal hvert år evaluere sitt arbeid og sin selskapet gjennom lovgivning og konsesjon eller kompetanse. gjennom generalforsamlingsvedtak. Styret skal påse at det foreligger tilfredsstillende systemer for intern kontroll av selskapets virksomhet, og at det regelmessig gjennomføres § 4 risikoanalyser med oppfølgende forebyggende til- Selskapets aksjekapital er NOK 3 120 000 000 for- tak og beredskapstiltak. delt på 3 120 000 aksjer som hver er pålydende Styret skal sørge for at selskapet tar samfunns- NOK 1 000. ansvar. Styret skal utarbeide en erklæring om fastsettelse av lønn og annen godtgjørelse til ledende § 5 ansatte. Denne tas inn som en note i årsregnska- Styret skal bestå av fra syv til ti medlemmer. pet. Erklæringen skal ha det innhold som er angitt Fem eller seks styremedlemmer, herunder i allmennaksjelovens § 6-16a, og skal behandles på styrets leder og nestleder velges av generalfor- tilsvarende vis på selskapets ordinære generalforsamlingen. Styremedlemmenes tjenestetid er to samling. Det vises til allmennaksjelovens § 5-6 år. tredje ledd. 46 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Styret skal annet hvert år legge frem for sam- § 9 ferdselsministeren en skriftlig orientering om de Ordinær generalforsamling holdes hvert år innen overordnede planer for konsernets virksomhet, utgangen av juni måned. På den ordinære general- herunder om den økonomiske utviklingen de forsamling skal følgende spørsmål behandles og siste år og vurderinger av den økonomiske utvik- avgjøres: lingen i planperioden. 1. Godkjennelse av årsregnskapet og årsberet- Styret skal forelegge for samferdselsministe- ningen, herunder utdeling av utbytte. ren vesentlige endringer i slike planer som tidli- 2. Andre saker som etter lov eller vedtekter hører gere er lagt frem. under generalforsamlingen.

§ 11 § 10 Prinsippene i lov om målbruk i offentleg teneste Styret skal forelegge for samferdselsministeren (målbrukslova) skal følges ved kunderettet infor- alle saker som antas å være av vesentlig sam- masjon om de leveringspliktige tjenestene. For funnsmessig eller prinsipiell betydning. øvrig skal prinsippene i målbrukslova følges så Styret skal skriftlig orientere om tiltak og langt råd er, men likevel slik at det ikke utgjør resultater vedrørende selskapets samfunnsopp- noen ulempe av betydning i forhold til konkurren- drag og samfunnsansvar. ter. 2011–2012 Meld. St. 18 47 Virksomheten til Posten Norge AS

Vedlegg 2

Plan for Postens virksomhet 2010–2012

§ 10-planen 2010

1 Innledning og sammendrag konkurranse og kraftige teknologiske og strukturelle endringer. Endringene stiller Posten overfor Styret i Posten Norge AS legger med dette frem betydelige utfordringer både når det gjelder øko- en orientering til samferdselsministeren om de nomien i de konsesjonspålagte tjenestene, kon- overordnede planer for konsernets virksomhet i kurranseevne, tilpasning til nye kundebehov og perioden 2010-2012, i henhold til § 10 i selskapets markedsposisjon. vedtekter. Endringsdriverne i markedet kan oppsumme- Postens samfunnsoppdrag er å oppfylle konse- res i følgende punkter: sjonspålagte krav til gode og rimelige posttjenes- – Digitalisering og mer tilgjengelige elektro- ter i hele landet, samt å tilby grunnleggende bank- niske kommunikasjonsløsninger og tjenester tjenester i hele ekspedisjonsnettet. I en tid med gir kundene flere alternativer og endrer kun- store endringer i markedet og omstillinger i virk- deadferden. Dette fører til reduserte volumer somheten ivaretar Posten samfunnsoppdraget innen tradisjonell brevpost og banktjenester, med høy kvalitet i hele landet. Postomdeling utfø- og til at det markedsmessige grunnlaget for de res 6 dager i uken til over 2,3 millioner utleve- konsesjonspålagte tjenestene og ekspedisjons- ringspostkasser. Fremsendingskvaliteten viste et nettet i dagens form blir svekket. Etter mange rekordhøyt nivå i 2009, og er godt over konse- år med strukturelle omlegginger og rasjonali- sjonskravene. Færre enn 1000 husstander var i sering, er det også stadig mer krevende å ta ut 2008 uten postomdeling alle hverdager. Posten kostnadsgevinster uten at det pålagte service- har et landsomfattende postkontornett og over nivået blir endret. Den økonomiske lavkon- 1700 landpostruter som betjener mer enn 500 000 junkturen påvirker Postens markeder direkte husstander. Til sammen sikrer disse kanalene både på kort og lang sikt. På kort sikt må kapa- kundene tilgjengelighet til Postens tjenester og sitet og kostnader tilpasses lavere etterspørsel produkter, samt til banktjenester. Kundetilfreds- samtidig som de langsiktige driverne av end- heten i ekspedisjonsnettet er på et jevnt og høyt ring forsterkes, særlig innen postsegmentet. nivå i alle kanaler. – Kundene ønsker individuelle løsninger og En sentral premiss for Postens strategier og færre leverandører til et bredt spekter av tje- virksomhet er at Posten skal være en landsdek- nester. De store kundene blir også større, og i kende tjenesteleverandør med fokus på konkur- økende grad nordiske og internasjonale, og ransedyktig pris, høy kvalitet og god tilgjengelig- etterspør kommunikasjons- og logistikkløsnin- het. Det er også en drivkraft for motiverte medar- ger som dekker hele Norden. Dette driver beidere og ledelse i det daglige, og det er grunn- frem en konsolidering blant leverandørene leggende for å ivareta omdømmet Posten har som som samordner løsninger og bygger leveranse- tiltrodd tredjepart. nettverk på tvers av landegrensene. I Norden Samtidig som de samfunnspålagte tjenestekra- er konkurranseforholdene skjerpet gjennom vene skal oppfylles, skal konsernet drives lønn- fusjonen mellom de nasjonale postselskapene i somt på forretningsmessige vilkår, oppfylle eiers Sverige og Danmark. For å få hånd om innvolu- avkastningskrav og tilpasse virksomheten til mer for videre distribusjon i Norge, blir det sta- strukturendringene som skjer i markedet. dig viktigere med nordisk tilstedeværelse og Innenfor disse rammene har Posten de siste ti internasjonale allianser. årene utviklet seg til et industrikonsern som ope- – Flere postselskap i Europa har svart på mar- rerer innenfor virksomhetsområdene post, logis- kedsutviklingen og endringene i kundebehov tikk og IT med Norden som hjemmemarked. Mar- ved å gå inn i nye forretnings- og markedsom- kedene konsernet opererer i er preget av sterk råder. Den forestående liberaliseringen av 48 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

postmarkedet i EU og økt privatisering vil hele konsernet. Videre legger Posten vekt på å ta skjerpe konkurransen og kunne føre til ster- samfunnsvar for hvordan virksomheten påvirker kere konsolidering over landegrensene. mennesker, miljø og samfunn ved å fokusere på å – Sterkere miljøbevissthet øker etterspørselen redusere virksomhetens påvirkning av ytre miljø og etter miljøvennlige produkter og tjenester, utvikle konsernet som en attraktiv arbeidsplass samtidig som myndighetene forventes å stille med et mangfoldig og inkluderende arbeidsmiljø. strengere miljøkrav kombinert med avgiftsin- Konsernets økonomiske resultater i perioden centiver og tilrettelegging for mer miljøvennlig fra 2006 til 2009 har vært preget av vekstfasen transport. konsernet har vært gjennom med betydelige opp- kjøp, investeringer i ny Østlandsterminal og ny Nye, oppkjøpte virksomheter har bidratt til konser- teknologi og omstilling. Samtidig har sterk under- nets lønnsomhet og verdiøkning, styrket markeds- liggende kostnadsvekst og vesentlig volumned- posisjonen og evnen til å betjene stadig mer kre- gang for brevproduktene, svekket resultatene fra vende kunder. Flere av dagens posisjoner er likevel den tradisjonelle postvirksomheten. sårbare, men konsernet er mindre sårbart i dag Oppkjøpte selskaper innen logistikk- og IT- enn for noen få år siden. Posten vil derfor fortsatt virksomhetene har gitt betydelige positive bidrag delta aktivt i endringene som pågår i markedet og til konsernets lønnsomhet. Konjunkturomslaget realisere synergier innen konsernets virksomhet virket imidlertid negativt på alle konsernets virk- både i tilbudet til kundene og operativt. somhetsområder i 2008 og 2009. Følgende hovedstrategier legges til grunn for I postsegmentet har Bring Citymail bidratt til å utviklingen av konsernet: utfylle Postens konkurranseposisjon i Norden. – Posten skal utføre vårt samfunnsoppdrag i hen- Lønnsomheten i segmentet har imidlertid falt hold til vedtatte krav. betydelig på grunn av volumfall og ekspansjons- – Posten skal betjene kundenes behov og være kostnader i Citymail, og det har vært nødvendig å tilgjengelig der hvor kunden er. avvikle postdistribusjonen i Danmark. Fallende – Posten skal utvikle selvstendig konkurranse- brevvolumer, underliggende kostnadsvekst og dyktighet innen våre satsinger i Norden sterkere konkurranse betyr at marginene fortsatt – Posten skal øke avkastningen fra de investerin- vil være under press. ger som er gjort innen vår tradisjonelle kjerne- Gjennom målrettet innsats har Posten oppnådd virksomhet, samtidig som vi fortsetter å inves- redusert sykefravær og uførhet i løpet av de siste tere i nordiske vekstområder for fremtidig årene. HMS er et prioritert arbeidsområde i konser- styrke og lønnsomhet. net og innsatsen vil videreføres i årene fremover. – Posten skal utvikle sterke, lønnsomme og Posten har det siste året styrket sitt bærekraftige posisjoner innen de områder omdømme. Ny merkevare for konsernet og ytter- hvor vi er engasjert. ligere omlegging til Post i Butikk har blitt positivt – Posten skal arbeide for å hente ut kostnadsfor- mottatt og vært med på å styrke Postens posisjon i deler gjennom effektivisering, samordning av befolkning og bedriftsmarkedet. verdikjeden og implementering av konsernfel- Sentrale elementer i Postens planer de nær- les produktivitetssystem. meste årene vil være å: – Posten skal ha en godt balansert virksomhets- – Sikre fortsatt gode landsdekkende posttjenes- portefølje som styrker evnen til å betjene kun- ter ved videreutvikling av tjenestene i tråd med denes behov. Porteføljen skal ha klare og tyde- kundenes behov og effektivisering. lige fellestrekk ved rollen som tiltrodd tredje- – Videreføre en lønnsom vekststrategi i Norden part, måten vi fremtrer overfor kunder, våre for å styrke markedsposisjonene, bl.a. gjennom driftsprinsipper, samt felles kultur og verdier. ytterligere oppkjøp for å videreutvikle konser- – Posten skal bidra til konkurransedyktig avkast- nets virksomhet innen it- og logistikksegmen- ning for vår eier ved lønnsomhet og en verdiut- tene. Posten vil være opptatt av å kunne utnytte vikling på nivå med de beste i bransjen. attraktive muligheter når de foreligger. Det stil- – Posten skal utvikle gode og attraktive arbeids- les samtidig strenge krav til det enkelte selskap plasser. i konsernet om oppnåelse av selvstendig lønn- somhet og/eller bidrag til konsernsynergier. Kontinuerlig forbedring er en viktig fellesnevner for – Gjennomføre vedtatte omstillinger innen post- utviklingen av konsernet. Forbedringer i prosesser, kontorstruktur og terminalstruktur som plan- produkter og tjenester for å øke kundeverdien og lagt, herunder driftssetting av den nye Øst- redusere unødig ressursbruk skal gjennomføres i landsterminalen på Robsrud. 2011–2012 Meld. St. 18 49 Virksomheten til Posten Norge AS

– Vurdere utvikling og realisering av nye, lønn- Posten må delta aktivt i endringene som foregår i somme forretningsmuligheter innenfor elek- markedene for å bevare og styrke konkurransekraf- tronisk kommunikasjon basert på Postens tillit ten. Dermed legges grunnlaget for å sikre fremtidig som tiltrodd tredjepart. lønnsomhet og verdiutvikling, og således også for å – Fortsette arbeidet med å utvikle en kultur i hele kunne ivareta samfunnsoppdraget om gode leve- konsernet for kontinuerlig forbedring gjennom ringspliktige posttjenester i hele landet. løpende rasjonalisering og økt kundeverdi. – Fortsette arbeidet med samordning og realisering av synergigevinster innen logistikkvirk- 2.1 Markeder i endring somheten og mellom post- og logistikkvirk- Postens markeder er i kraftig utvikling, drevet av somheten. endringer i kundenes etterspørsel og økt konkur- – Løpende vurdere muligheter for internasjonale ranse. Digitalisering, lavkonjunktur, markedskon- alliansepartnere. solidering, liberalisering og økt miljøfokus skaper – Fortsette arbeidet for målrettet forebygging av nye kundebehov og strukturelle endringer både sykefravær, uførhet og arbeidsskader. på kunde- og leverandørsiden. – Forsette arbeidet med miljøtiltak med målset- ning om å redusere konsernets CO2-utslipp med 30% innen 2015. Digitalisering Digitaliseringen i samfunnet påvirker handelsva- Konjunkturoppgang vil virke positivt på resulta- ner, kommunikasjonsmetoder og arbeidsmønstre. tene, men resultatforbedring i forhold til 2009 kan Internettkanalen er nå en av de viktigste kommu- ikke forventes før i 2011-2012. Konsernets finansi- nikasjonsarenaene og skaper nye former for inter- elle evne til å løfte nye investeringer er således aksjon og samhandling. Utviklingen har endret svært sensitiv for konjunkturutviklingen. Videre er kundeadferden og skapt nye kundebehov som gir en forutsigbar statlig kjøp-ordning som forutsatt i sterk nedgang i brevvolumene til Posten. Dette konsesjonen, vesentlig for økonomien til Posten. innebærer betydelige utfordringer for Postens tra- Manglende statlig kjøp fritar ikke Posten for leve- disjonelle postvirksomhet. ringspliktene, og slår således negativt ut på investe- Digitaliseringen gir samtidig nye muligheter rings-, omstillings- og konkurranseevnen. for Postens virksomheter. Internetthandelen vok- Fallende brevvolumer og et svekket markeds- ser og flere tradisjonelle detaljister satser nå i stor messig grunnlag for de konsesjonspålagte tjenes- grad på netthandel som supplement til fysiske tene og ekspedisjonsnettet, vil innebære tilta- utsalgssteder. Denne utviklingen driver etterspør- kende lønnsomhetsutfordringer for Posten i årene selen etter pålitelige og forutsigbare logistikkløs- fremover, og behovet for statlig kjøp vil øke. Det ninger. Det er også behov for IT-løsninger som bør derfor gjøres en politisk vurdering av om kon- øker effektiviteten i bedriftenes forretningspro- sesjonskravene til Postens service er på linje med sesser og forbedrer samhandlingen med kunde faktiske behovene i samfunnet, og om den sam- dene. Digitale leveransekanaler og selvbetjenings- funnsmessige nytten står i rimelig forhold til kost- løsninger gjør tjenester tilgjengelig for større nadene. I forbindelse med ny konsesjon til Posten deler av markedet. Spesielt SMB-markedet kan bør samfunnspålagte servicekrav vurderes opp betjenes med mer effektive salgs- og leveranseka- mot behovet for statlig kjøp. naler tilpasset deres behov. Følgende konsesjonspålagte tjenester blir nær- mere belyst senere i dokumentet: – 6 dagers postomdeling i uken Lavkonjunktur – Postens bankplikt Lavkonjunkturen har ført til redusert etterspørsel – Tjenestetilbud og struktur i ekspedisjonsnettet og fallende volumer innen post- og logistikkmar- kedene. Også for IT-markedene nedjusteres mar- kedsestimatene og det forventes lav vekst i Nor- 2 Sentrale utfordringer den i 2010. Utviklingen innebærer økt konkurranse og prispress, og at kapasitet og kostnader Posten Norge er et industrikonsern som opererer på kort sikt må tilpasses lavere etterspørsel. innenfor virksomhetsområdene post, logistikk og Samtidig vil lavkonjunkturen og følgene av IT. Markedene for konsernets tjenester er i stor den kunne bidra til forsterket etterspørsel etter grad internasjonale og preget av sterk konkurranse mer effektive driftsløsninger i mange bransjer. og kraftige strukturelle og teknologiske endringer. Dette vil kunne virke positivt for tilbydere av tred- 50 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS jepartsløsninger innen logistikk og IT. Utviklingen vil også drive frem konsolideringsmuligheter og Ytterligere liberalisering av postmarkedet strukturelle endringer på leverandørsiden. For 1. januar 2011 er fastsatt som frist for liberalise- kapitalsterke aktører kan lavkonjunkturen gi ring av postmarkedet i de fleste EU-land. muligheter til å posisjonere seg i det nordiske Erfaringene fra liberaliserte postmarkeder er markedet. Et eksempel på dette er det globale sel- at konkurrenter etablerer seg i de mest lønn- skapet Kuehne + Nagel som kjøpte det norske somme segmentene og i geografiske områder logistikkselskapet Martens i 2009. med høy befolkningstetthet. I Sverige, som libera- Når lavkonjunkturen etter hvert vendes til liserte midt på 90-tallet, har også kvaliteten på de konjunkturoppgang, vil det gi økt etterspørsel i leveringspliktige posttjenestene blitt forbedret logistikk- og IT-segmentene. Den underliggende samtidig med at konkurransen har økt. Liberalise- nedadgående trenden for brevvolumene gjennom ring kan også stimulere konsolidering av postsel- substitusjon til elektroniske alternativer, har blitt skap over landegrensene, slik Posten Norden er forsterket i lavkonjunkturen, og forventes ikke å et eksempel på. snu i en konjunkturoppgang. For myndighetene innebærer liberalisering at det må legges til rette for konkurranse gjennom enklest mulig regulering og samtidig sikre at de Markedskonsolidering forretningsmessige forutsetningene for aktøren Det er økende etterspørsel fra kunder som ønsker som ivaretar samfunnsoppdraget, blir konkurran- nordisk samordning av deres virksomheter og sedyktige. innkjøp. Det forventes at leverandørene kan betjene kundene der de er, at leverandørene kan og forstår de spesielle nordiske forutsetningene, Miljøfokus og grønne løsninger at løsningene fungerer i hele Norden og at de har Bevisstheten om og etterspørselen etter mer mil- evne til å hente ut skalagevinster ved å konsoli- jøvennlige produkter og tjenester er forsterket de dere løsninger og volumer. siste årene. Denne trenden forventes å fortsette. I For å møte nye kundebehov er det blant post- post- og logistikkindustrien erstattes stadig mer selskapene i Nord-Europa og andre industriali- av kjøretøyparkene med mer miljøvennlige alter- serte land en utbredt strategi å utvide logistikktil- nativer drevet av biodrivstoff og strøm. Videre er budet fra pakker til øvrige logistikktjenester. Nor- det en økt satsing på bruk av tog for fremføring av diske eksempler på dette er det finske postselska- gods. I IT-bransjen halveres energiforbruket ved å pet Itellas kjøp av en rekke logistikkselskaper i konsolidere og virtualisere serverparker. Danmark, Sverige og Norge, samt Posten Sveri- Lavkonjunkturen, med tilhørende kostnadsbe- ges kjøp av det norske logistikkselskapet Tollpost. vissthet, går ikke på bekostning av fokuset på å De (del)privatiserte, globale aktørene Deutsche redusere miljøbelastningene. Samtidig fremstår Post og TNT ekspanderer kraftig og leverer et overgang til mer miljøvennlige løsninger også bredt spekter av integrerte tjenester. som mer lønnsomt på lengre sikt. Den største endringen i Norden kom imidler- Mens kunder, leverandører og samarbeids- tid i april 2008 da de nasjonale postselskapene partnere stiller strengere miljøkrav til hverandre Post Danmark og Posten Sverige, valgte å slå seg og utvikler mer miljøvennlige løsninger sammen, sammen til Posten Norden. Sammenslåingen forventes det også at myndighetene legger til endrer den nordiske konkurransearenaen i både rette rammebetingelsene for en bærekraftig utvik- post- og logistikkmarkedet. ling i næringslivet. Privat eierskap er innført for flere av de nasjonale postaktørene i Europa som i Tyskland, Øster- rike, Nederland og Belgia. I flere andre land vur- 2.2 Konsekvenser for Postens segmenter deres delprivatisering som for eksempel i Sverige Markedsendringene har store konsekvenser for og Danmark (Posten Norden) og i Storbritannia. Postens virksomhet. Segmentstrukturen til Pos- Dette vil kunne gi økende konsolidering over lan- ten og konsekvensene er nærmere beskrevet ned- degrensene og tilspissing av konkurransen i flere enfor. regioner. Selv om konsolideringstempoet har avtatt noe i lavkonjunkturen, vil utviklingen fremover fort- 2.2.1 Post satt preges av oppkjøp og konsolideringer. Segment Post består av brevprodukter, pakkepro- dukter for privatmarkedet og SMB, banktjenester 2011–2012 Meld. St. 18 51 Virksomheten til Posten Norge AS

Konsern

PostLogistikk IT

Figur 2.1 Konsernets segmentstruktur og varesalg gjennom salgs- og servicenettet. Seg- blant mottagerne, har dette gjort at også volumet mentet omfatter divisjon Post, inklusive dattersel- for uadressert postreklame har falt etter 2006. skapene Bring Citymail Sweden1, Bring Dialog Markedsføringslovens forskjellsbehandling Norway og Bring Dialog Sweden. Produksjons- og ved at mottagerne har rett til å reservere seg mot distribusjonsapparatet for postvirksomheten i uadressert postreklame, men ikke mot tilsva- Norge ivaretas av divisjon Distribusjonsnett. rende innstikk i avisene, favoriserer avisene blant Forretningsområder: annonsørene, og medvirker også til nedgangen. – Posten Privat tilbyr brev-, pakke-, og banktje- Dette er alvorlig for Posten fordi uadressert nester for privat- og SMB-markedet i Norge. reklame er med på å bære strukturkostnader som – Bring mail tilbyr distribusjon av brev, reklame, er nødvendige for de leveringspliktige tjenestene. varer, aviser og blader til postkassen med tilhø- En fremtidig konjunkturoppgang kan isolert rende støttetjenester for bedriftsmarkedet. sett virke positivt for brevvolumene, men den – Bring Dialog tilbyr tjenester for kunderekrutte- underliggende overgangen til elektroniske alter- ring og kundeoppfølging/dialog. nativer har blitt forsterket med lavkonjunkturen. – Bring Citymail Sweden tilbyr distribusjon av Det betyr at fallet i fysisk post vil fortsette. Denne industriell post i Sverige. utviklingen er en stor utfordring for postvirksomheten som følge av at kostnadene for distribus- Kommunikasjonsmarkedet er totalt sett i vekst, jonsnettverket ikke fullt ut kan reduseres i takt men den teknologiske utviklingen gjør at veksten med volumfallet. kommer i digitale kanaler og kommunikasjonsfor- Når stadig større andel av kommunikasjonen mer hvor Posten ikke er posisjonert. går gjennom elektroniske kanaler og leder til fal- Overgangen til elektroniske kommunikasjons- lende brevvolumer, forvitrer postselskapenes øko- former har ført til en betydelig nedgang i antallet nomiske evne til å bære samfunnspålagte posttje- adresserte brev siden årtusenskiftet. I flere år har nester. For å bevare posisjonen som tiltrodd og Postens satsning på distribusjon av reklame dem- konkurransedyktig tredjepart for private og pet nedgangen i de samlede brevvolumene. Også bedrifter i hele landet, betyr dette at Posten må reklamemarkedet vokser i digitale kanaler, og drive enda mer effektivt og forandre produkttil- internett som reklamekanal tar markedsandeler bud og tilstedeværelse. Det betyr også at statlig fra de øvrige kanalene. Sammen med lavkonjunk- kjøp for å ivareta de samfunnspålagte tjenestene turen i økonomien og stigende reservasjonsgrad vil øke, med mindre kravene tilpasses endringene i kundeatferd. I det digitale kommunikasjonssamfunnet kan 1 Postdistribusjonen i Bring Citymail Denmark er besluttet det åpne seg muligheter for Posten til å ta en til- avviklet fra januar 2010. trodd tredjepartsrolle tilsvarende den Posten har 52 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS hatt innen fysisk kommunikasjon i mer enn 360 år, Norden, og har sterk dekning i verden for men i en moderne form. Posten vurderer fremti- øvrig. Tilbyr tilleggstjenester som fortol- dige forretningsmuligheter innenfor digital kom- ling, rådgivning og netthandel. munikasjon. – Lagerservice leverer tjenester innen lager- Overgangen til nettbank, minibank og kontant- hold/varehotell, container- og trailertrek- uttak i butikkene, fører til at kundene i stadig min- king, samt havnetjenester. dre grad bruker grunnleggende banktjenester på – Bring Express er spesialist på ekspresslogis- postkontorene/Post i Butikk og i landpostrutene. tikk og budtjenester i Norden. Samtidig utvikler bankene mer kostnadseffektive – Bring Frigoscandia er spesialist på frakt av løsninger for manuelle grunnleggende banktje- varer med krav til temperatur (termo) i hele nester ved å flytte slike tjenester og kontanthånd- Norden. tering til 3. partskonsepter gjennom omfattende utrulling av Bank i Butikk. Disse endringene fører Logistikkmarkedet drives av økende varehandel, til at det økonomiske grunnlaget for å opprett- flytting av produksjon til lavkostområder og en holde Postens ekspedisjonsnett i dagens form blir sterk konsolidering på kunde- og leverandørsiden. stadig mindre. Den økonomiske lavkonjunkturen har på kort sikt Med liberaliseringen av brevmarkedet iht. medført en reduksjon i varestrømmene. Leveran- EUs postdirektiv, vil det bli økt konkurranse om dørene må tilpasse kapasitet og kostnader til attraktive brevvolumer, særlig i de mest befolk- lavere etterspørsel samtidig som de langsiktige ningstette områdene. endringsdriverne i markedet blir forsterket. Kun- I Norden har konsolideringen i postindustrien dene ønsker færre leverandører og helhetsløsnin- startet gjennom Posten Norden-fusjonen, og selger som dekker deres behov, og stadig flere og skapet utgjør en sterk konkurrent i hele det nor- sterke kunder legger ut styringen av hele sin diske markedet. Selskapet tilbyr distribusjon i logistikk til tredjepart (outsourcing). Kundene hele Sverige og Danmark og har uttrykt ambisjo- stiller også sterkere miljøkrav til leverandørene. ner om å etablere brevdistribusjon i Finland og I Norden har Øresundsbroen medført endring Norge. Dette vil gi Posten Norden høyest hus- av logistikkstrukturene og etablering av et logis- standsdekning i Norden. Gjennom Strålfors har tikktyngdepunkt i Syd-Sverige. Sentrallagre for Posten Norden tatt en ledende posisjon innen Norden legges til denne regionen, og logistikkbe- informasjonslogistikk/print i Norden og har eta- slutninger fattes i økende grad samlet for hele blert flere tjenester innen digital meldingsformid- Norden. ling. Varer fra Østen til Norden skipes i hovedsak til de store havnene i Nederland og Tyskland for videre distribusjon. Samtidig som det er sterk 2.2.2 Logistikk konkurranse fra de store globale aktørene om inn- Segment Logistikk består av pakker til bedrifts- volumene også til Norden, er det økende etter- markedet (B2B, B2C), parti-/stykkgods, tempera- spørsel etter mer direkte distribusjon fra de store turregulert logistikk (termo), ekspress og lager- havnene og ut til mindre, lokale lagre for detaljist- service. Segmentet tilsvarer divisjon Logistikk og leddet. Selv om Sverige fortsatt vil være et nøkkel- omfatter morselskapets logistikkvirksomhet (pak- land for distribusjon i Norden, vil de regionale keprodukter for bedriftsmarkedet – B2C, B2B), nordiske aktørene få ytterligere behov for tilstede- samt virksomheten i Postens datterselskaper i værelse med serviceorganisasjoner der volu- Bring Logistics, Bring Frigoscandia, Bring mene tas inn i Europa. Express og Bring Parcels2. Pakkedistribusjon i De store internasjonale logistikkaktørene styr- Norge utføres av divisjon Distribusjonsnett. ker sine posisjoner i alle land i Norden. Fokus er Forretningsområder: på integrasjon, optimalisering og styrking av – Bring Logistics består av følgende forretnings- eksisterende nettverk. De investerer tungt i kapa- områder: sitetsøkning og forbedring av infrastruktur, bl.a. i – Gods leverer logistikktjenester innen stykk- større, mer effektive og miljøvennlige terminaler. og partigods, Air&Sea og Offshore og Markedets størrelse og karakteristika tilsier at Energy Logistics. det over tid vil bli 4-5 ledende aktører i Norden, – Pakker tilbyr sammen med Bring Parcels deriblant de tre største internasjonale aktørene. I distribusjon av gods under 35 kg i Norge og tillegg vil det være et stort antall små selskaper med nisjeposisjoner (lokal distribusjon, bransje- 2 Bring Parcels er tidligere PNL. spesialitet eller internasjonale linjer). 2011–2012 Meld. St. 18 53 Virksomheten til Posten Norge AS

Samtidig som aktørene selv legger mer vekt det i Sverige. De underliggende trendene i marke- på miljøhensyn, forventes det også at myndighe- det vil imidlertid lede til ny vekst over tid. tene vil legge til rette for mer miljøvennlige trans- Lavkonjunktur kan medføre at flere bedrifter portløsninger, bl.a. gjennom kapasitetsøkning for velger å selge ut (outsource) sin interne driftsvirk- transport på jernbane i tunge transportkorridorer somhet. Lavkonjunkturen kan også gi strukturelle i Norden og på kontinentet. endringer i bransjen, ved at oppkjøpskandidater Tradisjonelle detaljister satser i sterkere grad kan komme for salg til en lavere pris enn tidligere. på netthandel i tillegg til butikksalg. De har der- Nye former for leveranse av IT-løsninger utvi- med behov for både B2B- og B2C-logistikk. Vek- kler seg raskt, for eksempel ved at programvare sten i netthandelen gir økt konkurranse om distri- leveres som en tjeneste over nettet. Denne formen busjon av pakker til privatmarkedet. I alle land i for leveranser åpner for at tjenesteleverandører Norden er det bygget opp alternative utleverings- kan oppnå global tilbudsdekning. Kunder med nettverk til de nasjonale postselskapene. I Norge internasjonal forretning foretrekker oftere IT- har for eksempel Schenker og Posten Norden leverandører med tilsvarende geografisk tjeneste- (gjennom datterselskapet Tollpost) etablert kon- dekning. Globaliseringen er således en viktig mar- kurrerende nettverk. kedsdriver i IT-markedet, og har også gjort det Posten Norden har etablert seg med pakkedis- enklere for IT-konsulentselskap og IT-tjenestele- tribusjon til forbruker i alle de nordiske landene. verandører å etablere seg med leveransekapasitet Posten Norges logistikkvirksomhet er likevel fra lavkostland (offshoring og nearshoring). totalt sett større enn Posten Nordens tilsvarende Fusjoner på kundesiden gjør at kundene i de virksomhet. fleste bransjer etterspør færre, men større og mer komplekse totalløsninger som legger til rette for effektivisering av hele verdikjeden. De store IT- 2.2.3 IT selskapene har svart med å vokse gjennom opp- Segment IT består av IT-drift, infrastruktur, løs- kjøp og fusjoner for å oppnå både større produkt- ninger og konsulenttjenester. I IT-segmentet inn- bredde og geografisk dekning. Krav til behovs- går ErgoGroup AS med datterselskapene Systeam dekning fra kundene produktmessig og geogra- AB og Bekk Consulting AS. fisk, og sterkere regionale og internasjonale kon- Forretningsområder: kurrenter, stiller krav til større enheter for å sikre – IT-Drift omfatter serverdrift, outsourcing, regi- nødvendig konkurransestyrke og lønnsomhet. onal it-service, samt tele- og datakommunika- Helhetlige tjenesteleveranser krever investering i sjonstjenester. kompetanse og tilpassede bransjeløsninger som – Løsninger leverer helhetlige konsepter, it-tje- får styrket lønnsomhet gjennom tilgang til et nester, bransjeløsninger og ferdige programva- større marked. Det nordiske markedet er relativt reløsninger til offentlig sektor og private kun- homogent og muliggjør skalafordeler ved leveran- der. ser på tvers av landene. I de siste årene har det – Regionale tjenester leverer IT-systemer, konsu- derfor vært en rekke oppkjøp over landegrensene lenttjenester og driftsløsninger til små og mel- i Norden, og denne konsolideringstrenden forven- lomstore virksomheter innen privat og offent- tes å fortsette. lig sektor, samt leveranser til større lokale hjør- SMB-segmentet (oppdragsgivere med mel- nesteinsbedrifter. lom 100-500 brukere) er det raskest voksende IT- – Norden tilbyr komplette løsninger til kunder markedssegmentet og preges av forsterket kon- utenfor Norge med over 40 kontorer i Sverige kurranse fra nasjonale og regionale (nordiske) og Finland. aktører. Samtidig viser større internasjonale aktø- – Bekk Consulting as er et norsk konsulentsel- rer også økende interesse for SMB-markedet i skap som bistår med prosess- og organisa- Norden. sjonsutvikling, modernisering av fagsystemer, Økende miljøoppmerksomhet fra kundene og portal- og selvbetjeningsløsninger og skred- høye energikostnader gjør at IT-leverandører dersydde forretningsapplikasjoner. søker å redusere IT-brukens påvirkning på miljøet ved å konsolidere og virtualisere serverparker. Etter en langvarig høykonjunktur, har lavkonjunk- Mer miljøvennlig IT handler også om å benytte IT turen fått negativ effekt på etterspørselen i IT-mar- for å redusere virksomheters øvrige miljøpåvirk- kedet. Nedgangen kom imidlertid noe senere enn ning gjennom effektivisering og gode støtteverk- i andre bransjer. Spesielt hardt rammet er marke- tøy. 54 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

bygging og er nøkkelen til en robust nordisk posi- 2.3 Postens posisjon sjon. De siste årene har Posten tatt flere viktige skritt Etableringen av Posten Norden betyr sterkere for å styrke konkurranseevnen gjennom å for- konkurranse i det nordiske logistikkmarkedet, svare og utvikle sine markedsposisjoner. Flere av inkludert i Norge. Posten må møte utfordringen dagens posisjoner er sårbare, men konsernet er ved å fortsette vekststrategien for å unngå å bli en mindre sårbart for markedsendringene i dag enn «inneklemt» og ulønnsom nisjeaktør i det nor- for noen få år siden. diske markedet. Oppkjøpte selskaper innen logistikk og IT har Av de 10 største IT-selskapene i Norden er det styrket kjernevirksomheten ved betydelige bidrag bare tre aktører som ikke har nordisk dekning. til konsernets økonomiske resultater, tjenestetil- ErgoGroup innehar en nr. 4-posisjon i IT-marke- bud og markedsposisjon. Investeringen i ny mer- det i Norge og Sverige sett under ett, mens EDB kevare har også bidratt til å styrke konsernets Business Partner er den største aktøren. Ergo- markedsposisjon i bedriftsmarkedet ved at post- Group har vokst sterkt organisk (raskere enn og logistikktilbudet er samlet under en felles mer- markedsveksten) og gjennom oppkjøp i løpet av kevare. 2006-2007. ErgoGroup må fortsatt delta aktivt i I postsegmentet har lønnsomheten blitt redu- konsolideringen og utviklingen av IT-markedet i sert de siste årene hovedsakelig som følge av Norden for å sikre etablerte markedsposisjoner volumfall og omstillingsbehov. Fallende brevvolu- og skalafordeler. ErgoGroup og Bekk rangeres mer, fortsatt reduksjon i antall banktransaksjoner, høyt som attraktive arbeidsplasser blant studenter underliggende kostnadsvekst og sterkere konkur- ved norske universitet og høyskoler. Selskapene ranse betyr at marginene fortsatt vil være under bidrar til å utvikle kunnskapsmiljøet i Norge. press. I postsegmentet bidrar Bring Citymail til å utfylle Postens konkurranseposisjon i Norden. 3 Strategisk retning Nyetableringen i Danmark ble imidlertid tyngre enn forutsatt, bl.a. grunnet lavkonjunkturen og En grunnforutsetning for Postens virksomhet er svak regulatorisk tilrettelegging for konkurranse. til enhver tid å oppfylle samfunnsoppdraget i gjel- Postdistribusjonen i Danmark er derfor besluttet dende konsesjon. Samtidig må Posten utvikle kjer- avviklet med virkning fra januar 2010, mens det vil nevirksomheten i takt med endrede kundebehov, bygges videre på den posisjonen Bring Citymail teknologisk utvikling og konsolideringen som har oppnådd i Sverige. skjer innenfor de markedsområder konsernet I Postens salgs- og servicenett er det fallende opererer i. volum innen brev- og banktransaksjoner, mens Gode tjenester i det nasjonale hjemmemarke- pakkevolumet har hatt en svak vekst siden 2006. det er ikke alene tilstrekkelig for å forsvare posi- Postens nett har høy kundetilfredshet, men det sjonene i Norge. Posten må også ha en konkur- merkes økende konkurranse fra enklere og mer ransedyktig posisjon på nordisk nivå og ha effek- kostnadseffektive konsepter, spesielt for inn- og tive egne leveringsløsninger i alle de nordiske lan- utlevering av pakker, bl.a. gjennom Posten Nor- dene. Postens ambisjon er derfor å være et den/Tollpost Globes distribusjonsavtale med ICA. ledende industrikonsern innen post, logistikk og En utfordring fremover er å utvikle en enklere, IT i Norden. mer kostnadseffektiv struktur og driftsform for Det er ingen motsetning mellom å oppfylle de salgs- og servicenettet som er konkurransedyktig samfunnspålagte kravene til posttjenester på den og tilfredsstiller nye kundebehov, jf. kap. 6.4.3. ene siden og ekspansjon i konkurranseutsatte Målt i omsetning er Posten nå nr. 4 i det nor- markeder i og utenfor Norge på den andre. Ved å diske logistikkmarkedet etter Schenker, DHL og utvikle Posten til et lønnsomt og offensivt kommu- DSV. Tilstedeværelse og posisjon i Norden er nikasjons- og logistikkselskap i Norden, blir kon- styrket gjennom oppkjøp og egenetablering, og sernet bedre i stand til både å kunne ivareta de gjennom synergigevinster som utvidelsen av virk- samfunnspålagte tjenestene og samtidig være en somheten har lagt til rette for. Det er imidlertid pålitelig logistikk- og kommunikasjonspartner for fortsatt nødvendig å forsterke produkt-/virksom- næringslivet som styrker bedriftenes konkurran- hetsporteføljen for å kunne levere konkurranse- seevne. Det ville ikke vært en bærekraftig strategi dyktige tjenester i tråd med etterspørselen til vik- å begrense virksomheten til de tradisjonelle post- tige kunder. Plattformen i Sverige er under opp- tjenestene i Norge. 2011–2012 Meld. St. 18 55 Virksomheten til Posten Norge AS

Endrede kundebehov og teknologisk utvikling – Posten skal utføre vårt samfunnsoppdrag i hen- skaper imidlertid i seg selv behov for omstilling hold til vedtatte krav. innen den tradisjonelle virksomheten, og for en – Posten skal betjene kundenes behov og være løpende politisk vurdering av de samfunnspålagte tilgjengelig der hvor kunden er. servicekravene. – Posten skal utvikle selvstendig konkurranse- dyktighet innen våre satsinger i Norden – Posten skal øke avkastningen fra de investerin- 3.1 Hovedstrategier ger som er gjort innen vår tradisjonelle kjerne- Det er definert fire hovedmål som er styrende for virksomhet, samtidig som vi fortsetter å inves- konsernets forretningsområder: tere i nordiske vekstområder for fremtidig – Fornøyde kunder styrke og lønnsomhet. – Ledende markedsposisjoner – Posten skal utvikle sterke, lønnsomme og – Lønnsom vekst og konkurransedyktig verdiut- bærekraftige posisjoner innen de områder vikling hvor vi er engasjert. – Attraktive arbeidsplasser og godt arbeidsmiljø – Posten skal arbeide for å hente ut kostnadsfordeler gjennom effektivisering, samordning av Hovedmålene er styrende for hele konsernets verdikjeden og implementering av konsernfel- virksomhet og strategier på alle nivåer. De er ikke les produktivitetssystem. innbyrdes rangert, men samvirkende og gjensidig – Posten skal ha en godt balansert virksomhets- styrkende. Lønnsomhet og avkastning er imidler- portefølje som styrker evnen til å betjene kun- tid det naturlige sluttbeviset på hvor godt virksom- denes behov. Porteføljen skal ha klare og tyde- heten drives. lige fellestrekk ved rollen som tiltrodd tredje- Med bakgrunn i markedsutviklingen og Pos- part, måten vi fremtrer overfor kunder, våre tens nåværende posisjon som beskrevet i kap. 2.3, driftsprinsipper, samt felles kultur og verdier. og ambisjonene til konsernet, må Posten fortsatt – Posten skal bidra til konkurransedyktig avkast- vokse i Norden for å dekke kundenes behov. ning for vår eier ved lønnsomhet og en verdiut- Lønnsomhet er viktigere i Postens konsern- vikling på nivå med de beste i bransjen. strategi enn vekst, men vekst er nødvendig for å – Posten skal utvikle gode og attraktive arbeids- oppnå konkurransedyktig fremtidig styrke og til- plasser. fredsstillende lønnsomhet over tid. Samtidig som konsernets virksomheter må konsolideres og utvi- Kontinuerlig forbedring i prosesser, produkter og kles, vil konsernet fortsatt vokse gjennom oppkjøp. tjenester for å øke kundeverdien og redusere unødig For flere av tjenesteområdene vil det være ressursbruk, skal gjennomføres i hele konsernet. nødvendig med tilstedeværelse også i land utenfor Norden, blant annet for å sikre innvolumer og gi nødvendig konkurransekraft. 3.2 Synergier i konsernets virksomhet Konsernets tre hovedforretningsområder har Det er betydelige synergier innen konsernets sterke fellesnevnerne gjennom rollen som tiltrodd virksomhetsportefølje, både i kundedimensjonen tredjepart og rollen som multispesialist. Det er i og i operativ drift. ulike kombinasjoner synergier mellom forret- I kundedimensjonen er det synergier i en bred ningsområdene i kundedimensjonen og i den ope- virksomhetsportefølje ved at kundene etterspør rative driften. I tillegg er det indirekte synergier helhetlige kommunikasjons- og logistikkløsnin- ved fellestrekk i forretningsmodeller og organisa- ger. I 2008 kjøpte eksempelvis 78 % av de 50 stør- sjonskompetanse. ste kundene i Logistikkdivisjonen tjenester fra Multispesialistrollen består i at Posten leverer minimum to av divisjonens forretningsområder, kundetilpassede helhetsløsninger innen logis- mens 42 % kjøpte tjenester fra minst tre forret- tikk, kommunikasjon og informasjonshåndtering. ningsområder. Det er også en klart økende trend Dette skjer både ved at det enkelte forretningsom- mot mer kjøp av tjenester på tvers av konsernets råde leverer en spesialistløsning som dekker kun- virksomhetssegmenter. En medvirkende årsak er dens behov, og som multispesialist der konsernet konsernets nye merkevarestruktur som har økt leverer sammensatte løsninger fra flere forret- kundenes oppmerksomhet om bredden i det ningsområder tilpasset kundens behov (industri- totale tjenestetilbudet. ell skreddersøm). Det er også en geografisk dimensjon i kunde- Følgende hovedstrategier gjelder for utviklin- nes etterspørsel ved at de ønsker logistikkløsnin- gen av konsernet: ger som dekker mer enn ett nordisk land. Verdien 56 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS av nordiske anbud der pakker også inngår, (tørrlast) og termovirksomheten (temperaturre- utgjorde i 2008 59 % av den totale verdien på store gulert gods). Grenseoverskridende transporter er anbud i logistikkmarkedet. I 2009 ligger tilsva- svært viktig både for å sikre tilstrekkelige volu- rende andel på 75 %. Gjennom videreutvikling av mer i innenlandsk distribusjon og ved at eksport- logistikkområdet vil Posten oppnå et bredere til- volumer krever tilsvarende innhenting av gods i bud og dermed større konkurransekraft. det innenlandske nettet. Det er betydelige operative synergier mellom Effektive og fleksible IT-systemerer er et sen- post- og logistikkvirksomhetene, blant annet gjen- tralt element i konsernets strategier. Systemene nom felles planleggings- og styringssystemer, må tilfredsstille konsernets behov for effektiv samlokalisering av terminaler og optimalisering intern styring på tvers av selskapsstrukturene for av transport. Posten har besluttet at fremtidige derved å sikre optimal arbeidsdeling og en enhet- endringer i terminalstrukturen skal muliggjøre lig opptreden overfor kundene. Samtidig skal de samlokalisering mellom flere av virksomhetsom- legge til rette for integrasjon av Postens verdikje- rådene og optimalisering av transportløsningene. der mot kundene. For eksempel bygges det nå felles terminal for ErgoGroup har en tilsvarende rolle som til- gods- og pakkehåndtering i Kristiansand. trodd tredjepart og utviklingspartner innen IT- Konsolidering av volumer og utvikling av sektoren som de to andre divisjonene har innen intermodale transportløsninger skaper også økt post- og logistikksegmentene. ErgoGroup skal kraft for Posten som konsern til å kombinere jern- bidra til å gi Posten en positiv verdiutvikling, samt bane- og veitransport. Videre forutsetter økt kom- en balansert konsernportefølje og økt stabilitet. pleksitet i produkt- og tjenestetilbudet som kun- Videre gir ErgoGroup konsernet bredere kunde- dene etterspør, investeringer i teknologisk utvik- relasjoner med store kunder innen bransjer som ling. Fordeling på større volumer gir lavere helse, bank og forsikring og detaljhandel, men enhetskostnader for slike investeringer. også innen SMB. Innen enkelte B2C-sektorer Den nye Østlandsterminalen på Robsrud i med stort innslag av netthandel, bidrar Ergo- Lørenskog som ble åpnet i januar 2010, er et nøkkel- Group til mer helhetlige løsninger bl.a. basert på prosjekt for å fortsette effektiviseringen og moderni- portalteknologi-kompetanse og kunnskap om digi- seringen av Posten. Terminalen er blant verdens tale forretningsmodeller. Generelt bidrar Ergo- mest avanserte brevterminaler. Med ny teknologi og Group med økt IT-kompetanse til linjeledelsen i høyere grad av automatisert produksjon vil Øst- de to andre divisjonene hvor IT-teknologi er en landsterminalen sammen med økt maskinell sorte- stadig mer sentral komponent i forretningsmodel- ringskapasitet i andre terminaler, gi forbedringer ler og kundebetjening. I tillegg er ErgoGroup både i fremsendingskvaliteten og lavere kostnader. leverandør av IT-tjenester av høy kvalitet til kon- Det vil arbeides videre med ytterligere syner- sernet. ErgoGroup understøtter således Postens girealisering ved samordning og integrasjon post- og logistikkvirksomhet på flere ulike måter. innen og mellom konsernets virksomhetsområ- der, særlig på transportsiden. Felles ruter med brev, pakker og gods og økt fyllingsgrad på biler i 3.3 Nærmere om strategiene for de enkelte distriktene vil gi reduserte enhetskostnader og segmentene miljøgevinster. Tilsvarende synergier vil hentes ut For de enkelte segmentene kan hovedstrategiene mellom produksjon, lager og transport for gods oppsummeres som følger:

Post – Utføre Postens samfunnsoppdrag, dvs. levere tjenester i samsvar med de krav som er definert i konsesjon og lov. – Bevare og utvikle rollen i kommunikasjonsmarkedet gjennom å tilby enkle, effektive og presise kommunikasjonsløsninger gjennom fysiske og digitale kanaler. – For den norske brevvirksomheten må tjenestetilbudet, for å sikre tilfredsstillende lønn- somhet, tilpasses både utviklingen i kundebehov og fallende markedsvolumer. – Styrke salgskraften og utvikle kostnadseffektiv drift av et multikanal salgs- og servicenett for privat- og SMB-markedet i Norge – Utvikle selvstendige utfordrerposisjoner gjennom Bring Citymail innen industriell post. – Videreutvikle Bring Dialog som løsningsleverandør innen presisjonsmarkedsføring i Norden. – Utforske nye attraktive digitale forretningsmuligheter. 2011–2012 Meld. St. 18 57 Virksomheten til Posten Norge AS

Logistikk – Utvikle rollen som multispesialist og tiltrodd tredjepart som betjener nordiske kunder med kundetilpassede helhetsløsninger for Norden, og derigjennom ta posisjonen som «Verdens beste i Norden». – Utvikle konsernet til å bli en av de 4 ledende logistikkaktørene i Norden, der posisjonene til spesialistene Bring Logistics, Bring Express og Bring Frigoscandia befestes og videreutvikles. – Tilby kundene tjenester på tvers av forretningsområdene og hente ut interne synergier som bidrar positivt til lønnsomhetsutviklingen. IT – Videreutvikle og styrke posisjonen som det nest største IT-selskapet i Norge, gjennom å opparbeide en bred forretning og bygge volum for økte skalafordeler. – Videreføre SMB-satsingen i Norden og utvide lokal tilstedeværelse gjennom gradvis geografisk ekspansjon. – Styrke konkurranseevnen gjennom økt fokus på bransjesatsninger og videreutvikling av leveransemodeller. – ErgoGroup skal bidra til å gi Posten en positiv verdiutvikling, samt støtte post- og logistikkvirksomhetene med konkurransedyktige elektroniske løsninger. Samtidig må ErgoGroup som en stor IT-bedrift, bli utviklet på IT-markedets premisser.

porter, samt årlige produktregnskap, til Post- og 3.4 Postens samfunnsoppdrag teletilsynet. Samfunnsoppdraget til Posten er å sikre husstan- I deler av 2006 og 2007 ble ikke konsesjonens der og næringsdrivende i alle deler av landet et krav til fremsendingstid for prioritert brevpost godt og likeverdig posttilbud som definert i Pos- innenlands oppfylt. Årsakene var særlig oppstarts- tens konsesjon, samt tilby grunnleggende bank- problemer med ny flyfraktløsning, bemannings- tjenester som pålagt i egen lov. problemer i et svært stramt arbeidsmarked og Konsesjonen stiller krav til: tekniske problemer med sorteringsmaskinene. 1. Produkttilbud (posttjenester og grunnleg- Det ble gjennomført en rekke tiltak innen sorte- gende banktjenester). ring, transport og distribusjon/omdeling som 2. Tilgjengelighet til de leveringspliktige tjenes- førte til at fremsendingskvaliteten de to siste tene (faste poststeder, inn- og utleveringspunk- årene igjen har utviklet seg positivt og stabilisert ter, utleveringshyppighet for prioritert brev- seg godt over konsesjonskravet, jf. Figur 2.2. I post og hentemeldinger). 2009 var fremsendingskvaliteten for A-post på et 3. Fremsendingstid (leveringspålitelighet). rekordhøyt nivå med en andel på 88,3% fremme 4. Priser (kostnadsbaserte priser og maksimal- over natt. Også andre konsesjonskrav knyttet til prisregulering, samt geografisk enhetsporto kvalitetsmål på prioriterte brev, uprioriterte brev innenfor eneretten). og pakker ble oppfylt med god margin. Postomdeling utføres 6 dager i uken til over Gjeldende konsesjon, som trådte i kraft 1.1.2007 2,3 millioner utleveringspostkasser. Færre enn og gjelder t.o.m. 31.12.2010, innførte nye krav om 1000 husstander var i 2008 uten postomdeling alle universell utforming av leveringspliktige posttje- hverdager. Posten har et landsomfattende post- nester, maksimalprisordning for leveringspliktige kontornett og over 1700 landpostruter som betje- tjenester utenfor enerettsområdet, og krav til mål- ner mer enn 500 000 husstander. Til sammen sik- bruk. rer disse kanalene kundene tilgjengelighet til Pos- Plikten til å tilby grunnleggende banktjenester tens tjenester og produkter, samt til banktjenester. i hele ekspedisjonsnettet (faste ekspedisjonsste- Postens fysiske salgs- og servicenett består av der og landposttjenesten), ivaretas gjennom en 1 464 postkontor (per 31.12.2009), jf. Tabell 2.1, agentavtale med DnB NOR. fordelt på tre ulike typer tilpasset forskjellige kun- Postloven gir Posten enerett til å formidle luk- degrupper: ket og adressert brevpost med vekt inntil 50 gram – Bedriftssenter: Posttjenester og rådgivning til og med pris inntil to og en halv ganger grunntak- bedriftsmarkedet sten for et innenriks prioritert brev. Eneretten – Egendrevne postkontor: Salg, rådgiving og ser- omfatter ikke sendinger til utlandet. vice både til privat- og bedriftsmarkedet, innen Posten dokumenterer etterlevelsen av konse- posttjenester, finansielle tjenester (DnB NOR) sjonskravene gjennom årlige og kvartalsvise rap- og detaljhandel. 58 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

A-prioritet i Norge totalt. Andel fremme over natt - rullerende 12 mnd % (2002 - 3. kv. 2009) 100

90 Konsesjonskrav 85% 85

70 1 6 11 4 9 2 7 12 5 10 3 8 1 6 11 4 9 2 7 2002 2002 2002 2003 2003 2004 2004 2004 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2007 2008 2008 2009 2009

Figur 2.2 Fremsendingskvalitet

– Post i Butikk: Postkontor drevet av 3. part med behov for tilgjengelighet og service, samtidig som tilbud om posttjenester og grunnleggende Postens kostnader er betydelig redusert. banktjenester primært til privatmarkedet. Konverteringen av 124 egendrevne postkontor Markedstilpasset tilgjengelighet og konkur- til Post i Butikk i perioden 2008-2010 gjennomfø- ransedyktig service er sentralt i Postens strategi. res som planlagt, jf. St.meld. nr. 12 (2007-2008). Omstillingen til Post i Butikk og utvidet åpnings- Posten skal konkurranseutsette og fremfor- tid i de egendrevne postkontorene, samt mer handle nye driftsavtaler for Post i Butikk i løpet av fokusert innsats for bedre service og kompetanse- våren 2010. heving, har bidratt til en jevn forbedring i kunde- Kundenes etterspørsel retter seg i stadig min- tilfredsheten de siste årene. Forbedringen vises dre grad inn mot de konsesjonspålagte tjenestene. bl.a. i eksternt utførte målinger, jf. Figur 2.3 som Dette pga. elektroniske alternativer til post- og viser utviklingen siden 2002. Fremgangen er opp- banktjenester over skranke. Samtidig tilbyr kon- nådd samtidig som det har blitt gjennomført bety- kurrenter inn- og utlevering av pakker til privatmar- delige rasjonaliseringer i driften. Post i Butikk har kedet på mer tilgjengelige og billigere måter enn i perioden hatt den sterkeste fremgangen, og gjennom Postens ekspedisjonsnett. Dette betyr at viser nå en kundetilfredshet på linje med Postens det markedsmessige grunnlaget for å oppfylle kon- egendrevne postkontor. Disse erfaringene bekref- sesjonsforpliktelsene i dagens form, er svekket. ter at Post i Butikk er godt tilpasset kundenes For å legge til rette for at Posten kan bli mer tilpas-

Tabell 2.1 Postens fysiske salgs- og servicenett

Antall Antall Postkontor Antall 31.12.00 Antall 31.12.05 31.12.2008 31.12.2009 Egendrevne postkontor 887 303 268 208 Post i Butikk 0 1196 1187 1232 Postfilial/kontraktspostkontor 374 - - - Bedriftssenter 1242424 Totalt 1262 1524 1479 1464 2011–2012 Meld. St. 18 59 Virksomheten til Posten Norge AS

80 Post i butikk

75 Postkontor

Kundetilfredshet Bedriftssenter 70

Vår 2003 Vår 2004 Vår 2005 Vår 2006 Vår 2007 Vår 2008 Vår 2009 Høst 2002 Høst 2003 Høst 2004 Høst 2005 Høst 2006 Høst 2007 Høst 2008

Figur 2.3 Kundetilfredshet i salgs- og servicekanalene ningsdyktig, bør det vurderes å gjøre konsesjons- andre europeiske land. I samarbeid med de ansat- forpliktelsene mer fleksible, jf. kapittel 6.4.3. tes organisasjoner har Posten Norge utviklet nye driftsformer og løsninger basert på at ansatte arbeider på tvers av de tradisjonelle arbeidsområ- 3.5 Attraktive arbeidsplasser dene for å opprettholde en høy andel heltidsar- Posten skal være en fremtidsrettet bedrift med beidsplasser. Slike integrerte løsninger iverkset- attraktive arbeidsplasser. Kulturen skal preges av tes ved den nye Østlandsterminalen. Driftskon- endringsdyktighet, samt grunnverdiene i konser- septet vil også kunne benyttes andre steder i lan- net: det for å kombinere kostnadseffektiv produksjon – Redelighet og distribusjon med varierte arbeidsoppgaver. –Respekt – Samhandling – Åpenhet 3.5.1 Forretningsnær HR –Mot Postens HR-strategi er at Posten skal være en høyt presterende organisasjon i Norden gjennom Et etisk, verdibasert og involverende lederskap medarbeidere som skaper verdi på alle nivåer i skal bidra til å skape attraktive arbeidsplasser organisasjonen. HR-funksjonen skal være forret- samtidig som det bygger opp under konsernets ningsorientert og fokusert på kultur og arbeids- mål om en konkurransedyktig verdiutvikling. miljø, bemanning og kompetanse, belønning, Aktiviteter for å styrke medarbeider- og lederkom- omdømme og å gi nødvendig administrativ støtte. petansen, samt å stimulere til innsats og holdnin- Systematiske medarbeidersamtaler mellom ger i samsvar med grunnverdiene, er høyt priori- leder og medarbeider gjennomføres minst en tert. Strukturerte introduksjons-, opplærings- og gang i året. Årlige medarbeiderundersøkelser talentutviklingsprogrammer gjennomføres på alle viser høy medarbeidertilfredshet, at de ansatte er nivåer i organisasjonen. opptatt av å tilfredsstille kundens krav og forvent- Den teknologiske utviklingen, volumfall og ninger og at de vet hvilke mål og resultater Posten nødvendig effektivisering, skaper et press på tra- jobber for å oppnå. Totalindeksen i undersøkelsen disjonelle heltidsarbeidsplasser i retning av økt har steget betydelig fra 61 da den startet i 2001 til andel deltidsstillinger. Denne utviklingen ser vi i 75 i 2008 og 76 i 2009. 60 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

ulikt omfang og nivå på både innskudds- og uføre- 3.5.2 Gode omstillingsprosesser pensjonen. Posten har opparbeidet betydelig erfaring i å ivareta de ansatte under omstilling gjennom omfattende omstillingsprosesser det siste tiåret. Omstil- 3.5.4 Godt arbeidsmiljø lingene gjennomføres i nært samarbeid med de Det er Postens ambisjon å skape et helsefrem- ansattes organisasjoner både i forberedelses- og mende arbeidsmiljø der ingen blir skadet eller implementeringsfasen, basert på gjeldende syke som følge av arbeidet. Som IA-bedrift (Inklu- omstillings-/virkemiddelavtale. derende Arbeidsliv) har Posten forpliktet seg til å Det legges stor vekt på oppfølging av de arbeide systematisk for et bedre arbeidsmiljø ved ansatte som berøres. For å lette omstillingen for å forebygge sykefravær og øke oppmerksomhe- den enkelte benyttes bl.a. virkemidler som tilbud ten på jobbnærvær, samt å hindre utstøting fra om annet arbeid internt, AFP/gavepensjon, slutt- arbeidslivet. vederlag, mobilitetsstøtte og omstillingsbistand. Konsernets satsing på HMS gir stadig bedre resultater. Konsernet er inne i en god utvikling på viktige parametere innen arbeidsmiljø med lavere 3.5.3 Pensjons- og sykefravær, lavere uføregrad og registrering av H- personalforsikringsordninger verdi (antall skader pr 1 millioner arbeidede Posten har siden 01.01.2006 hatt innskuddspen- timer). De gode resultatene er oppnådd blant sjon og uførepensjon i privat forsikringsselskap. annet gjennom et godt trepartssamarbeid mellom Pensjonsordningen ble flyttet fra Statens Pen- ledelsen, tillitsvalgte og vernetjenesten. Satsingen sjonskasse etter samråd med og tilslutning fra de innen HMS skal videreføres. ansattes organisasjoner. Posten konkurranseutsatte pensjons- og per- sonalforsikringsavtalene i 2009 for perioden fra Lavere sykefravær 01.01.2010 (3+1 år), med det samme omfang som Etter en svak økning i sykefraværet gjennom avtalt i tariffavtalene. De nye avtalene gir selska- 2005, er sykefraværet i konsernet siden 1. kvartal pene i konsernet en årlig kostnadsbesparelse på 2006 redusert med 1,5 prosentpoeng til 7,3 % i 4. til sammen anslagsvis 100 MNOK. Kostnadsre- kvartal 2009, jf. Figur 2.4 nedenfor. Samtidig viser duksjonen skyldes hovedsakelig de positive effek- den nasjonale sykefraværsstatistikken at fraværet tene på sykefravær og uføretrygding som følge av i arbeidslivet samlet steg med 0,6 prosentpoeng. Postens systematiske arbeid med HMS. Fra å ligge på et vesentlig høyere sykefraværsnivå Alle Postens datterselskaper i Norge har inn- enn arbeidslivet for øvrig, tangerer Postens syke- skuddsordning for sine ansatte, men med noe fravær nå det nasjonale nivået i Norge.

9,0 %

8,5 %

8,0 %

7,5 %

7,0 %

6,5 %

6,0 % 2006Q1 2006Q2 2006Q3 2006Q4 2007Q1 2007Q2 2007Q3 2007Q4 2008Q1 2008Q2 2008Q3 2008Q4 2009Q1 2009Q2 2009Q3 2009Q4

Posten-konsernet Samfunn

Figur 2.4 Sykefravær i konsernet og i arbeidslivet generelt 2011–2012 Meld. St. 18 61 Virksomheten til Posten Norge AS

3,0 %

2,8 %

2,6 %

2,4 %

2,2 %

2,0 %

1,8 %

1,6 %

1,4 %

1,2 %

1,0 % 2003Q1 2003Q2 2003Q3 2003Q4 2004Q1 2004Q2 2004Q3 2004Q4 2005Q1 2005Q2 2005Q3 2005Q4 2006Q1 2006Q2 2006Q3 2006Q4 2007Q1 2007Q2 2007Q3 2007Q4 2008Q1 2008Q2 2008Q3 2008Q4 2009Q1 2009Q2 2009Q3 2009Q4

Glidende gj. snitt Posten Norge AS

Figur 2.5 Nye uføre i morselskapet (årsverksandel)

Postens konserntall for sykefravær inneholder også sykefravær i selskapene i Sverige og Dan- Skader og ulykker mark. Utviklingen for konsernet sammenlignet Posten registrer og måler utviklingen i skader og med sykefraværsutviklingen i Norge generelt, ulykker. Målingene brukes for å iverksette tiltak viser at Postens arbeid med HMS har positiv for å redusere antall fraværsulykker. effekt på sykefraværet. Utviklingen i sykefraværet Antall registrerte fraværsskader steg fra 417 i i morselskapet viser tilsvarende trend som i kon- 2007 da registreringen startet til 463 i 2008, men sernet som helhet, med en reduksjon på 1,6 pro- har vist en klar nedgang i 2009. Lansering av hold- sentpoeng fra 10,9 % i 1. kvartal 2006 til 9,3 % i ningskampanjen «Vær sikker» i 2007 har gitt økt 2009 (glidende gjennomsnitt siste 12 mnd). fokus på registrering og oppfølging av ulykker. Sykefraværet skal reduseres ytterligere gjen- Erfaring fra andre bedrifter viser at slikt fokus nom fortsatt systematisk forebygging av sykefra- fører til at en større andel av ulykkene blir regis- vær og god oppfølging av sykemeldte. Konsernets trert. Det vil derfor ta noe tid før den registrerte målsetting er et sykefravær for konsernet totalt på utviklingen faktisk uttrykker det underliggende maksimalt 6,6 % i 2012. omfanget av arbeidsulykker. Arbeidet med å registrere og forebygge arbeidsulykker og fravær pga. skader i jobbsituasjonen vil også fremover ha Færre uføre høy prioritet i konsernet. Uførefrekvensen i morselskapet har gått ned fra et nivå på om lag 2,6 % nye uføre (målt i antall års- verk i forhold til totalt antall årsverk) 1. kvartal 3.6 Postens samfunnsansvar 2003 til 1,1 % i 4. kvartal 2009 (glidende gjennom- Posten tar også samfunnsansvar ved å gjennomsnitt siste 12 mnd), jf. Figur 2.5 nedenfor. Resulta- føre frivillige tiltak som ikke nødvendigvis frem- tene i 2009 viser en fortsatt nedadgående trend, mer kortsiktig lønnsomhet og som heller ikke er og uførefrekvensen i Posten er betydelig lavere lov- eller konsesjonspålagt. Konsernets arbeid enn for arbeidslivet for øvrig (ca. 1,5 %). med samfunnsansvar handler om å ta ansvar for Det sterke fokuset Posten har på å følge opp hvordan virksomheten påvirker mennesker, miljø sykmeldte har bidratt til forbedringen. Hovedmå- og samfunn. Konsernet retter særlig sin innsats let med oppfølgingen er å få langtidssyke tilbake i mot to hovedområder: arbeid, om nødvendig med tilrettelegging av –Miljø arbeidet. – Mangfold og integrering 62 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

3.6.1 Miljø Tjenestereiser 3 % Posten-konsernet er blant Nordens største trans- Skipstransport Energi 2 % port- og logistikkvirksomheter, og vil ta samfunns- 2 % ansvar i miljøarbeidet. I tråd med dette er Postens miljøvisjon å Lufttransport 29 % «jobbe målrettet for miljøeffektiv drift og en bærekraftig utvikling – som bidrar til at vi er verdens mest fremtidsrettede post- og logistik- Veitransport konsern». 62 % Togtransport 2 % Konsernets miljøpolicy innebærer et systematisk, forebyggende og dokumentert miljøarbeid, og skal bidra til en kontinuerlig forbedring av miljø- Figur 2.6 CO2-utslipp per kilde i Posten Norge AS prestasjonene i hele konsernet. Nært samarbeid (morselskapet) 2008 med krevende kunder bidrar også til gode og effektive miljøløsninger. Posten er samarbeidspartner i Miljøvernde- Policyen implementeres gjennom en rekke partementets «Klimaløftet». Konsernet deltar konkrete aktiviteter, bl.a.: også i næringslivets Klimapanel og i europeiske – Opplæring av sjåfører i miljøeffektiv kjøring, bransjeinitiativ for å begrense klimagassutslip- samt strenge miljøkrav ved fornyelse av bilpar- pene. ken, innføring av hybridløsninger og elektriske Konsernets miljøpolicy er formulert i fire mopeder, bidrar til å redusere utslipp per punkter: kjørte kilometer. – Å være i åpen dialog med samfunnet rundt oss, – Innføring av ruteoptimeringsverktøyet GeoRo- slik at vi kan bli bedre på ytre miljø og synlig- ute bidrar til at antall kjørte kilometer reduse- gjøre resultater. Dette skal vi gjøre gjennom res. redelighet og respekt og ved å vise vårt sam- – Togtransport står i 2009 for 83 % av konsernets funnsansvar. godsfrakt til områder med jernbane i Norge. – Å ta i bruk ny teknologi og kontinuerlig se etter Dette er høyere enn konsernets minstemål forbedringer og løsninger for å bruke forny- som er 80 %. bare energikilder både til oppvarming og til – Bring Logistics og Bring Frigoscandia har de ressurseffektive logistikkløsninger. Her vil vi siste årene overført betydelige volumer til jern- se på løsninger i samhandling med kunder, tek- bane også til destinasjoner utenfor Norge. nologivirksomheter og forskningsmiljøer. Noen eksempler er Älmhult-Oslo, Oslo-Taulov, – Å skape bevissthet og synliggjøre behovet for Taulov-Verona og Oslo-Rotterdam. De nye løs- en god ytre miljøpolicy for alle ansatte i konser- ningene gir vesentlig lavere CO2-utslipp. net. Vise mot og åpenhet i egen virksomhet for – Ved den nye Østlandsterminalen som åpner i nye løsninger, samt at alle involveres for bedre 2010, vil bruken av et geo-energianlegg gi bety- miljøløsninger. delig reduksjon i miljøutslipp og energifor- – Å integrere miljøaspektene i ledelsesbeslutnin- bruk. Det er første gang denne type teknologi ger, innkjøp og forretning. brukes i et industriprosjekt av denne størrel- sesorden. Miljøarbeidet målrettes mot de deler av virksom- – Posten mottok miljøprisen Glassbjørnen både i heten som har størst påvirkning på miljøet, dvs. 2006 og 2007. Postens ENØK- program ved 21 mot å redusere utslipp fra transport og energi- terminaler, som reduserte energiforbruket bruk i bygg, samt øke andelen avfall som kildesor- med 26 % eller om lag 20 Gwh i perioden 2002 teres. Som det fremgår av Figur 2.6 nedenfor, til 2006, var grunnlaget for pristildelingen før- utgjør vei- og lufttransport til sammen 91 % av ste gang. I 2007 vant Posten prisen for et nytt morselskapets CO2-utslipp og energibruk i bygg system for lastbærere som gir mer effektiv 2 %. Konsernets CO2-utslipp utgjorde 376 580 tonn 3 i 2008, hvorav 84 849 tonn fra morselskapet. 3 Omfatter utslipp fra biler, fyringsolje, fjernvarme, fly, tog, skip og tjenestereiser. 2011–2012 Meld. St. 18 63 Virksomheten til Posten Norge AS

transport av brev og pakker, og som også har deling mellom menn og kvinner og konsernledel- positive helsemessige effekter. sen består av 37,5 % kvinner. – Satsningen på Grønn IT i ErgoGroup bidrar til å redusere strømforbruket og tilby kundene IT-tjenester som reduserer den negative miljø- 4Økonomi påvikningen av deres virksomhet. Konsernets vekst de siste årene har medført at Miljøtiltakene har bl.a. bidratt til at CO2 og NOx- konsernet er sterkere og mindre sårbart for end- utslippene fra morselskapets virksomhet gikk ned ringene i markedet i dag enn for få år siden. Nye, med hhv. 2,5 % og 16 % fra 2007 til 2008. Gjennom oppkjøpte virksomheter har bidratt positivt til kon- fortsatt arbeid med miljøtiltak har Posten målset- sernets lønnsomhet og verdiutvikling. Det er ning om å redusere konsernets CO2-utslipp med imidlertid krevende å sikre tilfredsstillende lønn- 30 % innen 2015. somhet og verdiutvikling fremover, og det er derfor satt i gang lønnsomhetsforbedrende programmer innen den eksisterende virksomheten. 3.6.2 Mangfold og integrering Særlig vil lønnsomheten i postsegmentet være Konsernets verdigrunnlag uttrykker et syn på under sterkt press pga. substitusjon til elektro- medarbeiderne der mangfold og integrering er niske alternativer til brev og grunnleggende bank- viktig: «Konsernet skal være en attraktiv arbeids- tjenester. Etter mange år med kostnadseffektivise- plass med et mangfoldig og inkluderende miljø ring og strukturelle omlegginger for å tilpasse preget av redelighet, respekt, samhandling, åpen- virksomheten til denne utviklingen, er det stadig het og mot.» mer krevende å ta ut kostnadsgevinster uten end- Posten er opptatt av å tiltrekke og beholde ringer i gjeldende samfunnspålagte krav til ekspe- gode medarbeidere, og har derfor en målsetting disjonsnettet og leveringspliktige tjenester. om å ha en arbeidsstyrke som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen. I dag omfatter arbeidsstokken om lag 70 nasjonaliteter, og det er en betyde- 4.1 Verdivurdering av Posten lig andel av medarbeiderne som har minoritets- Posten og Samferdselsdepartementet har siden bakgrunn. Tydelige retningslinjer sikrer rekrutte- 2000 fått gjennomført 7 verdivurderinger av kon- ring uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning sernet. Handelsbanken Capital Markets («Han- eller religiøs, etnisk og kulturell bakgrunn. delsbanken») foretok på vegne av Posten en verdi- I 2000 undertegnet Posten, Norsk Post- og vurdering av konsernet i juni 2007. Handelsban- Kommunikasjonsforbund og Norsk Folkehjelp ken konkluderte med at egenkapitalverdien til avtalen om Posten som Rasismefri Sone. Gjennom konsernet økte fra MNOK 12,5 i 2006 til MNOK avtalen forplikter Posten seg til å arbeide for like- 14,4 i 2007. Dette tilsvarer en samlet verdiøkning verd og sikre mangfoldet blant de ansatte. Posten på nær 15 % i løpet av ett år. mottok i 2005 Mangfoldsprisen. Prisen er et sam- Sammenlignet med verdivurderingen utarbei- arbeid mellom Arbeids- og inkluderingsdeparte- det av DnBNOR Markets i 2002, innebærer Han- mentet og arbeidslivets parter. delsbankens vurdering at verdien av egenkapita- Posten-konsernet ble i 2009 valgt som fyrtårn- len i Posten har vokst med nær 130 % på fem år, jf. bedrift av Samarbeidsprosjektet «Mangfold på Figur 2.7. Dette tilsvarer en gjennomsnittlig årlig ordentlig» mellom Likestillings- og diskrimine- verdistigning på 26 %. Verdiutviklingen var særlig ringsombudet og innovasjonsbedriften Splint. relatert til segmentene logistikk og IT. Verdivurderingene ble foretatt av DnBNOR Markets i 2000, 2002 og 2003, Enskilda Securities 3.6.3 Likestilling i 2005 og 2006, Danske Markets i 2006 og Han- Posten er opptatt av likestilling på alle nivåer. Pos- delsbanken Markets i 2007. tens rekrutteringsarbeid er forankret i konsernets Årsakene til den positive verdiutviklingen fra verdigrunnlag og alle søkere har like muligheter 2002 til 2007 er i hovedsak: for ansettelse i selskapet uavhengig av alder, – Sterk resultat- og marginforbedring i morsel- kjønn, seksuell legning eller religiøs-, etnisk- og skapet (brev og pakker) som følge av kostnads- kulturell bakgrunn. Tariffavtalen inneholder krav effektivisering. om moderat kjønnskvotering for å øke antall kvin- – Oppkjøp av ny virksomhet har sørget for bety- nelige ledere og medarbeidere i mannsdominerte delig omsetnings- og resultatvekst innenfor stillingskategorier. I Postens styre er det 50:50 for- logistikk- og IT-segmentene. 64 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

16000

14000

12000

2300 10000 5000

2000 4600 8000 700 539 6000 1500 154 524 2600 4100

4000 1467 2948 1997

2000 3200 2809 2939 5500 7600 5000 5000 0 2000 2002 2003 2004 2005 2006 2007

Post IT Logistikk

Figur 2.7 Postens verdiutvikling 2000-2007. Egenkapitalverdi konsern (MNOK).

Handelsbanken påpeker i sin vurdering at verdien bidrag fra tidligere gjennomførte oppkjøp og høy- av Posten er meget sensitiv overfor endringer av konjunktur. Resultatet i 2007 inneholder gevinst rammebetingelsene i postsegmentet. Utbetaling på salg av Postens Brevsenter i Oslo på 626 av statlig kjøp og eventuelle endringer i rammebe- MNOK. tingelsene med færre omdelingsdager og 2 dagers fremsending, vil påvirke marginene og verdien i positiv retning. Verdivurderingen i 2007 for- 4.2.1 Omsetningsutvikling utsatte at planlagt konvertering fra egendrevne Den historiske utviklingen i konsernets omset- postkontor til Post i Butikk ble gjennomført. ning er vist i Figur 2.8 nedenfor. Posten har i løpet Etter 2007 har finanskrise og lavkonjunktur av de siste årene blitt et nordisk konsern innen gitt svakere omsetningsutvikling og resultater. post, logistikk og IT. Mens omsetningen fra post- Dette vil påvirke verdivurderingen av konsernet segmentet sto for 75 % av inntektene i 2000, er negativt. denne andelen redusert til 37 % i 2009. Reduksjo- Samferdselsdepartementet vil gjennomføre en nen reflekterer Postens omstilling fra en tradisjo- ny verdivurdering av Posten i 2010. nell postbedrift til et moderne logistikk- og kom- munikasjonskonsern. Den samlede omsetnings- økningen på ca. 100 % fra 2000 til 2009 har skjedd 4.2 Resultat- og balanseutvikling innen logistikk- og IT-segmentene. Omsetningen 2006-2009 innenfor logistikksegmentet er mer enn firedoblet Konsernets økonomiske nøkkeltall de siste årene i denne perioden, og dette er nå konsernets stør- fremgår av Tabell 2.2. Utviklingen etter 2006 er ste segment med 46 % av omsetningen i 2009. IT- preget av den sterke vekstfasen konsernet har segmentet har hatt en tilsvarende vekst og står for vært gjennom de siste årene med betydelige opp- 17 % av den totale omsetningen i 2009. kjøp. Samtidig har sterk underliggende kostnads- Konsernets omsetning økte med 5 390 MNOK vekst drevet av høykonjunktur de første årene og fra 2006 til 2008, tilsvarende 23 %. Veksten skyldes volumnedgang for de mest lønnsomme brevpro- først og fremst oppkjøp innen logistikk- og IT-seg- duktene, svekket resultatene. Omslaget til lavkon- mentene, i tillegg til organisk vekst som har blitt junktur har virket negativt på konsernets resulta- forsterket av høykonjunkturen frem til konjunk- ter i 2008 og 2009. turomslaget i 2008. Bring Citymail har også Resultatene i 2006 var særdeles gode etter bidratt til inntekstvekst og stod i 2008 for 12 % av betydelige gevinster fra omfattende kostnadsef- konsernets samlede brevvolum. fektiviseringer i morselskapet, lønnsomhets- 2011–2012 Meld. St. 18 65 Virksomheten til Posten Norge AS

Tabell 2.2 Resultat- og balanseutvikling 2006-2009 (foreløpige tall for 2009). Konsern. Nøkkeltall.

2006 2007 2008 2009 Resultat Driftsinntekter mill. kr 23 273 26 810 28 663 27 114 Årlig vekst i driftsinntekter % 16,4 % 15,2 % 6,9 % -5,4% - Driftsresultat (EBIT) mill. kr 1 313 1 080 361 482 Ordinært resultat før skattekostnad mill. kr 1 200 955 108 193

Lønnsomhet og rentabilitet Beregnede nøkkeltall inkl. engangseffekter og nedskrivninger: EBIT margin1 % 5,6 4,0 1,3 1,8 Resultatmargin2 % 5,2 3,6 0,4 0,7 Rentabilitet på investert kapital3 % 21,9 12,9 3,9 5,0 Egenkapitalrentabilitet etter skatt4 % 16,7 14,0 -0,5 0,7 -

Beregnede nøkkeltall ekskl. engangseffekter og nedskrivninger: Driftsresultat (EBIT) før engangseffekter og nedskrivninger5 mill. kr 1 283 815 683 1 021 EBIT margin % 5,4 3,0 1,9 3,8 Rentabilitet på investert kapital % 21,4 9,8 7,4 10,6

Kapital og likviditet Kontantstrøm fra driften mill. kr 2 065 1 714 1 342 1 821 Investeringer inklusive oppkjøp mill. kr 2 947 3 076 2 227 1 406 Investeringer eksklusiv oppkjøp mill. kr 1 262 1 523 2 051 1 382 Totalkapital mill. kr 15 818 17 415 19 516 18 367 Egenkapital mill. kr 5 566 5 786 5 160 5 218 Egenkapitalandel6 % 35,2 33,2 26,4 28,4 Gjeldsgrad7 0,1 0,3 0,6 0,4

1 EBIT margin: EBIT/driftsinntekter 2 Resultatmargin: Ordinært resultat før skatt/driftsinntekter 3 Rentabilitet på investert kapital: EBIT/gjennomsnittlig investert kapital. Investert kapital: Immaterielle eiendeler+varige drifts- midler+netto arbeidskapital 4 Egenkapitalrentabilitet etter skatt: Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 5 EBIT før engangseffekter og nedskrivninger: Driftsresultat eksklusiv gevinst/tap ved salg av anleggsmidler mv, omstillingskostnader, kostnad ved overgang til ny pensjonsordning, nedskrivninger og inntektsføring negativ goodwill 6 Egenkapitalandel: Egenkapital/totalkapital 7 Gjeldsgrad: (Rentebærende gjeld-likvide midler)/sum egenkapital 66 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

27,5

25,0

22,5

20,0 IT 46 %

17,5 Mrd. kr. 15,0

12,5 Logistikk 17 %

10,0

7,5

5,0 Post 37 %

2,5

0,0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008

Figur 2.8 Utvikling i segmentenes andel av konsernets omsetning

I 2009 har konsernets omsetning blitt redusert pet med 540 MNOK, tilsvarende -4 %, fra 2008 til med 5,4 % i forhold til 2008 som følge av lavkon- 2009. junktur og volumfall. Omsetningsutviklingen i morselskapet har I 2009 genererte virksomheten utenfor Norge vært preget av fallende A- og B-brevpostvolumer, 27 % av konsernets omsetning, jfr. Figur 2.9. fall i postreklame og fortsatt nedgang i bank- Denne andelen er økt fra 18 % i 2006. Utenlands- transaksjoner i ekspedisjonsnettet. Vekst i pakkevo- andelen er høyest innen logistikksegmentet og lumet og prisøkninger bidro likevel til en svak inn- utgjorde i 2009 38 % av segmentets omsetning. tektsvekst fra 2006 til 2008, mens utviklingen i 2009 Omsetningen i morselskapet økte med 107 har vært negativ. Posten fikk ikke statlig kjøp til MNOK, dvs. 1 %, fra 2006 til 2009. Lavkonjunktur kompensasjon for merkostnader knyttet til ulønn- og volumfall reduserte omsetningen til morselska- somme samfunnspålagte oppgaver i årene 2006 –

7 000

6 000

5 000

7 428 7 216 4 000

6 240 3 000

2 000 4 153

1 000 1 727 1 097 1 350 1 443 724 0 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

Figur 2.9 Driftsinntekter fra utenlandske selskaper 2001-2009 (MNOK) 2011–2012 Meld. St. 18 67 Virksomheten til Posten Norge AS

2005 2006 2007 2008 2009 682 1 282

907 431 369

229 502 466 124 342 223 268 90 82

-118

Figur 2.10 Segmentenes driftsresultat etter engangseffekter 2006-2009 (EBIT) (MNOK)

2008. For 2009 er det bevilget statlig kjøp, og dette konsernet til endrede kundebehov. Å lykkes med har bidratt til å begrense inntektsnedgangen. en slik strategi er en forutsetning for å kunne opp- A- og B-brevpostvolumene var i 2008 14 % rettholde det distribusjonsnettet som kreves for de lavere enn i 2000. Medregnet C-post, som ble faset landsomfattende leveringspliktige posttjenestene. ut i 2002, var nedgangen på 24 %. Den negative trenden eskalerte betydelig i 2009 da volumet falt med 10,1 %. 4.2.2 Resultatutvikling Frem til og med 2006 dempet vekst i postre- Konsernets driftsresultat og egenkapitalavkast- klame nedgangen i det samlede brevvolumet. Fall ning har vist en svak utvikling fra 2006 til 2009, jf. også for disse produktene siden 2006 innebærer Tabell 2.2 foran. Dette skyldes særlig: at det totale brevvolumet i 2008 var tilbake på linje – Negativ volumutvikling både for A- og B-post, med nivået i 2002. Ytterligere fall i 2009 bragte postreklame og banktransaksjoner i postkon- totalt brevvolum ned mot samme nivå som midt tornettet. Brevvolumet falt med 2,4 % i 2007, 3,3 på nittitallet. % i 2008 og med ytterligere 12 % i 2009. For grunnleggende banktjenester har volumet – Sterk underliggende lønns- og prisvekst. falt kontinuerlig og er i dag nede på nær 10 % av – Ekspansjonskostnader i Bring Citymail knyttet volumet i 1994. til både etablering i Danmark og utvidelse av Etter en nedgangsperiode på slutten av nittital- dekningsområdet i Sverige. Postdistribusjonen let hadde pakkevirksomheten en vedvarende posi- i Danmark ble i begynnelsen av november 2009 tiv volumutvikling frem til toppen i 2005. Morsel- besluttet avviklet med virkning fra januar 2010. skapets virksomhet ble også positivt påvirket av – Økte avskrivinger som følge av høy investe- overføring av pakkeproduksjonen fra Nor Cargo ringsaktivitet for å legge grunnlaget for fremti- (som ble kjøpt opp av konsernet i 2004). Etter et dig vekst og lønnsomhet. fall fra 2005 til 2007, utviklet pakkevolumet seg – Investering i ny merkevare som belastet resul- igjen positivt i 2008, men Posten har tapt markeds- tatet i 20084 andeler pga. økende konkurranse særlig innen – Kostnader til restrukturering og nedskrivning B2C- og B2B-markedet. I 2009 har utviklingen relatert til omstilling av postvirksomheten i blitt rammet negativt av lavkonjunkturen. Norge.5 Volumutviklingen illustrerer hvordan nye kundebehov og stadig mer tilgjengelige alternativer reduserer det markedsmessige grunnlaget for den 4 Belastet resultatet med MNOK 221 i 2008 tradisjonelle brevvirksomheten og grunnleggende 5 Omstillingskostnader utgjorde 13 MNOK i 2006, 268 banktjenester i ekspedisjonsnettet. Posten må der- MNOK i 2007, 203 MNOK i 2008 og 211 MNOK i 2009. Omstillinger har også medført behov for nedskrivninger for utvikle nye produkter og fortsette veksten knyttet til anleggsmidler, fordelt med hhv 59 MNOK i 2006, innen andre virksomhetsområder for å tilpasse 130 MNOK i 2007, 169 MNOK i 2008 og 372 MNOK i 2009. 68 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Samtidig har konsernets resultater de siste årene prisvekst, at lønnsomheten i postsegmentet er blitt påvirket positivt av resultat- og marginforbe- under press. Etter mange år med strukturelle dring innenfor logistikk- og IT-segmentet. omlegginger og rasjonalisering, er det stadig mer Postens oppkjøpte selskaper har de siste årene krevende å ta ut effektiviseringsgevinster uten at tilført konsernet betydelig verdi og bidrag til lønn- det får konsekvenser for servicenivået. somheten. Lavkonjunkturen har imidlertid ram- Posten satte i 2008 i verk et nytt lønnsomhets- met omsetnings- og resultatutviklingen i samtlige forbedringsprogram – Spinnaker – for å møte segmenter i 2009. Til tross for reduksjon i omset- disse utfordringene. Spinnaker-programmet ningen fra 2008 viser konsernets totale resultater i omfatter en rekke tiltak. Ytterligere 124 postkon- 2009 likevel en positiv utvikling, særlig p.g.a. reali- torer omlegges til Post i Butikk fra 2008 – 2010. sering av betydelige effekter fra iverksatte tiltak Innføring av konsernfelles produktivitetssystem innen lønnsomhetsprogrammet Spinnaker og basert på lean-filosofi har startet og vil tas i bruk i bevilgning av statlig kjøp for 2009. alle deler av konsernet. Det er gjennomført nedbemanning og kostnadsreduksjoner i stabs- og støttefunksjoner. Investeringer i ny IT-infrastruk- 4.2.3 Kostnadseffektivisering og tilpasning til tur og mer effektive IT–løsninger gir reduserte nye kundebehov IT-kostnader. Innkjøpsfunksjonen styrkes for å Posten har gjennomført en rekke omfattende oppnå innkjøpsbesparelser. restruktureringer over de siste årene for å oppnå Akkumulert effekt av Spinnaker-programmet en mer kostnadseffektiv verdikjede og tilpasse siden oppstarten i 2008 var omkring 1 250 MNOK virksomheten til endringene i kundenes etterspør- ved utløpet av 2009. Totalt er det planlagt at disse sel. Det er gjort betydelige grep innenfor termi- og øvrige tiltak i Spinnaker-programmet skal øke nalproduksjon, transport, distribusjon og salgs- og inntektene og redusere kostnadene med 2,3 mrd servicenettet. Det arbeides løpende med samord- kroner innen 2012 for å kompensere forventet ning av konsernets virksomheter for å ta ut volumfall. synergigevinster. Pakkevirksomheten er overført Lavkonjunkturen påvirket alle konsernets fra Bring Logistics AS (tidligere Nor-Cargo) til virksomhetsområder i 2009. Ytterligere nye tiltak morselskapet. Det har blitt investert i ny teknologi gjennomføres for å tilpasse kostnader til et fal- og økt automatisering. Til tross for dette innebæ- lende aktivitetsnivå i markedet i samtlige segmen- rer volumfallet, kombinert med løpende lønns- og ter.

30000

25000

5560 6763 6449 20000 4692

3482 3642 2070 3608 15000 Årsverk

10000 15510 15828 15446 14105 5000

0 2006 2007 2008 2009

Posten Norge AS ErgoGroup Datterselskaper ekskl. ErgoGroup

Figur 2.11 Bemanningsutvikling (årsverk) 2006 – 2009 2011–2012 Meld. St. 18 69 Virksomheten til Posten Norge AS

1 200

1 150

1 100

1 050

1 000

950

900

850

800

jan.06 apr.06 jul.06 okt.06 jan.07 apr.07 jul.07 okt.07 jan.08 apr.08 jul.08 okt.08 jan.09 apr.09 jul.09 okt.09

Omsetning siste 12 mnd/årsverk (NOK) Glidende 12 mnd (NOK)

Figur 2.12 Omsetning per årsverk 2006 – 2009 (1000 NOK)

Fra 2006 til 2008 vokste bemanningen i kon- For å kunne sikre Posten en konkurransedyk- sernet med nær 3600 årsverk, jf. Figur 2.11, som tig posisjon og tilfredsstillende avkastning til eier følge av organisk vekst og oppkjøp. Kostnadsef- over tid, legger Posten derfor til grunn viderefø- fektivisering og tilpasning til et lavere aktivitets- ring av en offensiv vekststrategi de nærmeste nivå i markedene, har imidlertid ført til en redu- årene, jf. kap. 3, kombinert med kostnadsrasjona- sert bemanning i konsernet fra 2008 til 2009 på lisering og tjenesteutvikling for økt kundeverdi. 1689 årsverk. Samlet sett har veksten i konser- Fortsatt rasjonell kapitalstyring er viktig for å nets virksomhet og kostnadsrasjonaliseringene bidra til tilfredsstillende avkastning. bidratt til sterk vekst i omsetning per årsverk Dette betyr at sentrale elementer i Postens pla- siden 2006, jf. Figur 2.12. ner for de nærmeste årene vil være: – Sikre fortsatt gode landsdekkende posttjenester ved videreutvikling av tjenestene i tråd med 4.2.4 Investeringer og finansiering kundenes behov og effektivisering. I perioden 2006 – 2009 er det utbetalt MNOK 1 – Videreføre en lønnsom vekststrategi i Norden 085 i utbytte til Staten. Kontantstrømmen fra drif- for å styrke markedsposisjonene, bl.a. gjennom ten er redusert som følge av resultatutviklingen. ytterligere oppkjøp for å videreutvikle konser- Betydelige investeringer i Østlandsterminalen, nets virksomhet innen it- og logistikksegmen- ny teknologi og oppkjøp har medført økning i tene. Posten vil være opptatt av å kunne utnytte fremmedkapitalfinansieringen. Det har også attraktive muligheter når de foreligger. Det stil- vært solgt eiendom og andre anleggsmidler som les samtidig strenge krav til det enkelte selskap ikke anses å være en del av konsernets kjerne- i konsernet om oppnåelse av selvstendig lønn- virksomhet. somhet og/eller bidrag til konsernsynergier. Den finansielle situasjonen er noe svekket – Gjennomføre vedtatte omstillinger innen post- som følge av resultatutviklingen og behovet for kontorstruktur og terminalstruktur som plan- investeringer. Egenkapitalandelen var på 28,4 % lagt, herunder driftssetting av den nye Øst- per 31.12. 2009. landsterminalen på Robsrud. – Vurdere utvikling og realisering av nye, lønn- somme forretningsmuligheter innenfor elek- 4.3 Resultat- og balanseutvikling tronisk kommunikasjon basert på Postens tillit 2010-2012 som tiltrodd tredjepart. Markedsutviklingen og nye kundebehov stiller Posten overfor store utfordringer, jf. kap. 2. 70 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

– Fortsette arbeidet med å utvikle en kultur i hele Ved siden av store prosjekter som innfasingen konsernet for kontinuerlig forbedring gjennom av ny terminalstruktur, stab- og støtterasjonalise- løpende rasjonalisering og økt kundeverdi. ring, mer kostnadseffektivt postkontorkonsept og – Fortsette arbeidet med samordning og realise- konvertering av egendrevne postkontor til Post i ring av synergigevinster innen logistikkvirk- Butikk, foregår det et systematisk og kontinuerlig somheten og mellom post- og logistikkvirk- arbeid for å identifisere og gjennomføre tiltak for å somheten. effektivisere driften og øke kundeverdien. – Løpende vurdere muligheter for internasjonale Kostnadseffektivisering og realisering av ope- alliansepartnere. rative synergier vil ytterligere reduksjon i beman- – Fortsatt arbeide målrettet for forebygging av ning. sykefravær, uførhet og arbeidsskader – Forsette arbeidet med miljøtiltak med målset- 4.3.1 Resultatutvikling ning om å redusere konsernets CO2-utslipp med 30 % innen 2015. Konsernets resultater har blitt forbedret gjennom 2009 som følge av lønnsomhetsforbedrende tiltak. Prognosen i Vedlegg 1 tar utgangspunkt i forvent- Selv om ytterligere rasjonaliseringseffekter vil bli ninger til den økonomiske utviklingen i konser- tatt ut i 2010, vil underliggende kostnadsvekst og nets eksisterende virksomhet. fortsatt fall i brevvolumene, samt engangs- og Kostnadseffektivisering og tilpasning til økte avskrivningskostnader knyttet til driftsset- endrede kundebehov er en nødvendig, høyt priori- ting av den nye Østlandsterminalen, påvirke resultert og kontinuerlig prosess i hele konsernet. tatet negativt i 2010. Lønnsomhetsprogrammet Spinnaker er en viktig Det forventes moderat konjunkturoppgang del av dette arbeidet. frem mot 2013. Konjunkturforløpet forventes Sentralt i Spinnaker står omleggingen til ny imidlertid å være ulikt innen Norden, der oppgan- terminalstruktur. Færre enheter og ny teknologi gen i Sverige vil komme senere enn i Norge. For skal sikre lavere kostnader i sortering og distribu- postsegmentet forventes fortsatt fall i brev- og sjon, en vesentlig høyere maskinsorteringsgrad banktransaksjonsvolumene som vil virke negativt og bedre fremsendingskvalitet. Ut over de endrin- på resultatene og kreve fortsatt kostnadseffektivi- gene som er besluttet gjennomført, vil ytterligere sering så langt det er mulig innenfor gitte sam- strukturendringer avklares og implementeres funnspålagte krav. Samtidig legger konkurranse etter igangsettingen av ny Østlandsterminal på press på marginene innen hele konsernets virk- Robsrud. Omleggingen av terminalstrukturen vil somhet. For konsernet samlet sett forventes det også innebære større grad av samlokalisering av gradvis bedring av resultatene frem mot 2012. Det konsernets pakke- og godsterminaler, og vil såle- forutsettes da at statlig kjøp bevilges som forut- des bidra til synergigevinster både ved deling av satt i gjeldende konsesjon. terminalkostnader og bedre utnyttelse av den For å kunne dempe volum- og inntektsnedgan- samlede transportkapasiteten. gen i postsegmentet, vurderes lansering av nye Konverteringen av 124 egendrevne postkontor brevprodukter med egenskaper mer målrettet til Post i Butikk som ble påbegynt i 2008, vil gjen- mot storkunders behov. Bring Citymail Sweden vil nomføreres innen utløpet av 2010 (jf. St.meld. nr. forbedre lønnsomheten gjennom mer effektiv 12 (2007-2008)). Samtidig vil de gjenstående 179 drift og volumoppgang. egendrevne postkontorene også bli lagt om til et Statlig kjøp for merkostnadene ved bedriftsø- mer kostnadseffektivt konsept som både vil være konomisk ulønnsomme posttjenester er vesentlig mer kundevennlig og mer effektivt i drift. Posten for resultatutviklingen og for Postens evne til å har likevel behov for ytterligere modernisering av videreutvikle sine forretningsområder. Eventuelt driftsform, tjenestetilbud og struktur for hele Pos- manglende statlig kjøp fritar ikke Posten for leve- tens salgs- og servicenett, bedre tilpasset utviklin- ringspliktene, og slår således direkte negativt ut gen i kundebehov og konkurransesituasjon, jf. på resultatene og dermed også på konsernets kap. 6.4.3. investerings-, omstillings- og konkurranseevne. Nye samarbeidsavtaler for drift av Post i Butikk Omstillinger vil på kort sikt belaste resultatet i vil bli lagt ut til anbudskonkurranse og forhandling form av omstillingskostnader, men over tid styrke i løpet av våren 2010. Betingelsene Posten oppnår konsernets lønnsomhet. Tilsvarende vil investe- gjennom denne prosessen vil bli viktig for lønnsom- ringer belaste resultatet på kort sikt gjennom hetsutviklingen i salgs- og servicenettet. høye avskrivninger og finanskostnader, men over tid forbedre Postens markedsposisjon, lønnsom- 2011–2012 Meld. St. 18 71 Virksomheten til Posten Norge AS het og verdiutvikling. Det vil stilles strenge Konsernledelsen i Posten består av konsern- avkastningskrav til nye strategiske oppkjøp ved at sjefen og konserndirektørene som leder de fire de ved selvstendig lønnsomhet og bidrag til syner- divisjonene og de tre konsernstabene. Divisjo- gigevinster skal sikre en konkurransedyktig ver- nene er sentrale enheter i styringen av konsernet diutvikling for konsernet minst på linje med eiers og utarbeider forretningsstrategier innenfor sitt avkastningskrav. virksomhetsområde som understøtter konsern- strategien. Divisjonene er ansvarlig for å utvikle og levere produkter og tjenester med tilhørende 4.3.2 Balanse- og investeringsutvikling service og kvalitet innenfor sin virksomhet. Seg- Både rasjonaliseringene i driften og forretningsut- mentstrukturen og forretningsområdene innenfor vikling innen eksisterende virksomhet krever det enkelte segment fremgår av kap. 2.2. investeringer og omstillingskostnader. Viderefø- ring av vekststrategien i Norden for å styrke markedsposisjonene, bl.a. gjennom nye oppkjøp, vil 5.2 Eierstyring og selskapsledelse kreve ytterligere investeringer. Som statlig heleid aksjeselskap følger Posten de Konsernets finansielle posisjon og handlefri- krav og forventinger til eierstyring og selskapsle- het fremover vil imidlertid være svært sensitiv for delse som kommer til uttrykk i Regjeringens eier- konjunkturutviklingen og utbetaling av statlig skapspolitikk og fra Samferdselsdepartementet kjøp. Samtidig som usikre markedsforhold såle- som forvalter av statens eierskap til Posten. des tilsier forsiktighet i gjennomføringen av vekst- Posten følger dessuten Norsk anbefaling for strategien, må Posten ha beredskap til å kunne eierstyring og selskapsledelse så langt denne pas- foreta oppkjøp når attraktive muligheter forelig- ser konsernets organisasjon og eierform. Siden ger. staten ved Samferdselsdepartementet er eneeier av selskapet, avviker Postens selskapsledelse fra anbefalingens punkter om likebehandling av aksjeeiere, aksjenes frie omsettelighet, general- 5 Konsernstruktur og forsamling og valgkomité. Selskapet og de ansatte selskapsledelse har avtalt at selskapet ikke skal ha bedriftsforsamling. 5.1 Konsernstruktur Posten har etablert konsernfelles grunnver- Postens konsernoverbygning består av fire divisjo- dier og ledelsesprinsipper, samt etiske retningslin- ner og tre konsernstaber. Divisjonene Post, Logis- jer. Varslingsinstitutt ble etablert i 2008. tikk og ErgoGroup har kunde- og markedsansvar Temaet eierstyring og selskapsledelse innen sine segmenter, mens Distribusjonsnett drif- behandles årlig i konsernstyret og i konsernledel- ter Postens distribusjonsapparat i Norge. Kon- sen. Arbeidet er oppsummert i styrets erklæring sernstrukturen er illustrert i Figur 2.13 nedenfor. om eierstyring og selskapsledelse. Erklæringen

Styre

Konsernsjef

Økonomi og Finans HR

Konsernkommunikasjon

Logistikk Post Distribusjonsnett ErgoGroup AS

Figur 2.13 Postens konsernstruktur 72 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS og annen informasjon om Postens selskapsstyring styrke virksomhetens mål og strategier. Det er publiseres på Postens nettsider; www.posten.no. etablert retningslinjer som skal sikre at Posten opptrer profesjonelt og enhetlig overfor media. Selskapet etterlever de regler, krav og standar- 5.2.1 Selskapsledelse der for god informasjon som gjelder for børsno- Styret har det overordnede ansvaret for forvaltnin- terte selskaper i Norge, herunder bruk av regn- gen av selskapet og fører tilsyn med den daglige skapsstandarder og god regnskapsskikk. Finansi- ledelsen og konsernets virksomhet for øvrig. ell informasjon rapporteres kvartalsvis til nær- Hovedoppgavene til styret inkluderer strategiopp- mere fastsatte tidspunkter i henhold til Børsens gaver, kontrolloppgaver og organisasjonsoppga- informasjonskrav. Informasjonen gjøres tilgjenge- ver. Styrets ansvar og oppgaver er nedfelt i en lig via Postens internettsider på norsk og engelsk. utfyllende styreinstruks som legger føringer for styrets arbeid og saksbehandling innenfor rammene av gjeldende lovgivning, selskapets vedtek- 6 Konkurransedyktige ter og generalforsamlingens beslutninger. Styrein- rammebetingelser struksen fastsetter også rammene for konsernsjefens fullmakter. Styret evaluerer årlig sitt arbeid, Posten driver virksomhet i sterkt konkurranseut- sin kompetanse og sin arbeidsform, inkl. innhol- satte markeder og må ha rammebetingelser som det i styreinstruksen. tillater selskapet å møte de store endringene i Som del av styrets ansvar for og kontroll av kon- kundebehovene og konkurrere effektivt. I 2008 sernet, har styret vedtatt et sett med styrende kom 12 % av konsernets omsetning fra produkter dokumenter, herunder en prosess for hvordan innenfor den begrensede eneretten til brevformid- disse skal implementeres og etterleves. Dokumen- ling. Også enerettstjenestene er sterkt konkurran- tene er retningsgivende for ledelse og styring i kon- seutsatt fra elektroniske alternativer. sernet, og skal bidra til forbedret verdiskapning og økt konkurransekraft. De uttrykker konsernfelles krav til adferd innenfor viktige aktivitetsområder. 6.1 Innledning Blant annet setter de krav til styringsprosesser for Ny og mer tilgjengelig teknologi gir kundene sta- konsernets operative virksomhet, intern kontroll dig flere alternativer og endrer kundeadferden. og risikostyring, samt til virksomhetsstyringen av Det sterkeste konkurransepresset mot Posten datterselskapene i konsernet. innen brevformidling kommer således fra elektro- Når det gjelder risikostyring, gjennomføres niske alternativer som fører til fall i brevvolu- det årlig en samlet og omfattende vurdering av mene. Dette er en alvorlig utfordring for både Pos- konsernets risiko. Risikoanalysen kartlegger kon- ten som selskap og for staten som eier og regula- sernets risikoer av strategisk, finansiell, operasjo- tør. Det bør derfor gjøres en politisk vurdering av nell og omdømmemessig karakter, og følges opp om konsesjonskravene til Postens service er på med tiltak for å styre og kontrollere de enkelte linje med de faktiske behovene i samfunnet, og risikofaktorer og unngå hendelser som kan være om den samfunnsmessige nytten står i rimelig for- negative for konsernets drift og omdømme i mar- hold til kostnadene. kedet. Risikovurderingen behandles av konsern- I Norden konkurrerer Posten med Posten styret to ganger pr år. Norden og andre aktører innenfor både brevfor- Styret har etablert et revisjonsutvalg for å bidra midling og i logistikkmarkedet. Posten Norden til grundig behandling av saker som gjelder finansi- antas også å være en aktuell konkurrent til Posten ell rapportering, herunder intern kontroll og over- i Norge innen brevformidling dersom eneretten våkning. Utvalget består av to styremedlemmer avvikles. Dette betyr at det er vesentlig for Posten som er uavhengig av den daglige ledelsen. å ha forutsigbare rammevilkår på linje med andre Konsernet arbeider aktivt med å implemen- aktører og at ulønnsomme leveringsplikter blir tere etiske retningslinjer i hele konsernet. Tilsva- kompensert med en statlig kjøp-ordning. rende er konsernets ledelsesprinsipper og grunn- Et Posten som er konkurransedyktig og som verdier tydeliggjort. utvikles til et slagkraftig, lønnsomt og offensivt kommunikasjons- og logistikkselskap i Norden, er den beste garanti for fortsatt høy kvalitet på lands- 2.5.2.2 Informasjon og kommunikasjon dekkende posttjenester. Ved ytterligere samord- Posten følger en åpen og offensiv kommunika- ning og utnyttelse av synergimuligheter mellom sjonsstrategi for å bygge tillit til konsernet og post- og logistikksegmentene i konsernet og der- 2011–2012 Meld. St. 18 73 Virksomheten til Posten Norge AS med bedre kapasitetsutnyttelse, vil deler av struk- og konkurransedyktig tredjepart for private og turkostnadene som er nødvendig for de leverings- bedrifter i hele landet. pliktige tjenestene, kunne fordeles på flere pro- I det moderne kommunikasjonssamfunnet dukter og større volumer. Videre vil overskudd fra svekkes postkassens relative posisjon som kom- øvrige deler av konsernet kunne anvendes til munikasjonskanal. Selv om kommunikasjonen lønnsomme investeringer også innenfor postseg- totalt sett i samfunnet vokser, sendes det stadig mentet. Dette betyr imidlertid ikke at det kan leg- færre brev. Antall besøk på postkontorene og ges til grunn at overskudd innenfor konsernets antall banktransaksjoner i postkontornettet syn- øvrige virksomhet skal bidra til å dekke under- ker, og tjenestene verdibrev og rekommandert er skudd for leveringspliktige tjenester det er liten lite brukt. betalingsvilje for i markedet. Både logistikk- og Postens adresserte brevvolum har siden 2000 IT-markedene er sterkt konkurranseutsatt og gir blitt redusert med ca. 29 %, jf. Figur 2.14 nedenfor. ikke potensial for ekstraordinære overskudd som Særlig sterk har reduksjonen vært for adressert kan brukes til slik finansiering. Finansiering av postreklame (- 39 %), mens aviser og blad samlet ulønnsomhet ved leveringspliktige tjenester må sett har gått ned med 13 % (hhv. nedgang 39 % for derfor primært være en oppgave for staten gjen- aviser og 14 % vekst for blad). Nedgangen i A- og nom en forutsigbar statlig kjøp-ordning. B-post har størst betydning for totalvolumet med et samlet volumfall på 32 %. Dette skyldes mindre bruk av brev til administrative meldinger. 6.2 Nye kundebehov og fallende Nye løsninger, basert på ny og lettere tilgjen- brevvolumer gelig kommunikasjonsteknologi, står bak denne Posten skal levere tjenester som tilfredsstiller utviklingen. Bredbåndstilknytningen blant hus- kundenes behov til konkurransedyktig pris og holdningene i Norge har fra 2002 til 2009 øket fra være til stede i hele landet med posttjenester med 9 % av husholdningene til nær 70 %6. I samme peri- høy kvalitet og god tilgjengelighet. Dette er sen- ode har antall nettbankavtaler øket fra 1,3 til 4,8 trale premisser for Postens strategier og virksom- millioner7, mens antall personkundeavtaler om het, og de er grunnleggende for å forsvare mottak av efaktura har blitt fordoblet fra 2,1 millio- omdømmet Posten har som tiltrodd tredjepart. ner til 4,1 millioner fra 2006 til 2008. Likevel for- Når kundebehovene og –atferden endrer seg, må Posten forandre produkttilbud og tilstedevæ- 6 Post og teletilsynet. «Det norske markedet for elektroniske relse for å kunne bevare posisjonen som tiltrodd kommunikasjonstjenester første halvår 2009». 7 Norges Banks årsrapport om betalingssystem 2008.

1 800 000

1 600 000

1 400 000 -29 %

1 200 000 Adr reklame 1 000 000 Aviser Blad 800 000 B post* 600 000

400 000

200 000 A post

0 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009

* Inkl. C-post til utfaset i 2002

Figur 2.14 Utvikling i adressert brevpost (1000 stk.) 74 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS midles fortsatt hoveddelen av fakturaer gjennom underlagt. I det etterfølgende blir det redegjort Posten og disse utgjør en stor andel av den adres- nærmere for behovet for endring i slike begrens- serte posten. Dette betyr at potensialet for over- ninger. Endringsbehovene er basert på Postens gang til elektroniske fakturaløsninger langt fra er vurderinger av de underliggende drivkreftene i tatt ut, og at Posten er svært sårbar for en utvik- kommunikasjonssamfunnet og de forretnings- ling hvor store postkunder i større grad får med messige konsekvensene for virksomheten. Utvik- seg sine kunder over til elektroniske fakturaer. lingen stiller Posten overfor store utfordringer og Det er klare tegn på at en slik utvikling nå aksele- skaper behov for en bredere politisk vurdering av rer bl.a. ved ekstra gebyrer på fakturaer som sende samfunnsmessige konsekvensene knyttet til des i posten. endringer i rammebetingelsene. Administrative meldinger gjennom posten har allerede de siste årene vist en kraftig nedgang. Utvikling av stadig bedre og flere web-baserte løs- 6.3 Konsesjonen til Posten ninger for kundekommunikasjonen både i privat Postens rammevilkår i form av konsesjonskrav til næringsliv og det offentlige, innebærer at denne service, produkter og priser, samt politisk utviklingen vil fortsette. bestemt struktur i postkontornettet, begrenser Fram til 2006 skapte kraftig vekst i uadressert handlefriheten til å møte nye kundebehov og reklame en økning i de totale brevvolumene, og økende konkurranse. Med stadig fallende brev- postreklame (adressert og uadressert) står i dag volumer er det markedsmessige grunnlaget for å for om lag halvparten av Postens brevvolumer. oppfylle disse kravene i ferd med å falle bort. Reklamemarkedet er svært sensitivt for økono- Konsesjonsforpliktelsene uttrykker Postens miske konjunkturendringer, men den langsiktige samfunnsoppdrag. Oppfyllingen av oppdraget er trenden vil være fortsatt vekst i markedet totalt nærmere omtalt i kap. 3.4. sett. Veksten i reklamemarkedet representerer et verdipotensial for Posten ved å forsvare postkassen som en attraktiv reklamekanal, men avhengig- 6.3.1 Statlig kjøp heten av reklamevolumene innebærer også en Postens merkostnader knyttet til de samfunnspå- stor risiko. lagte oppgavene er i konsesjonen forutsatt dekket Samlet sett trekker de underliggende drivkref- av monopoloverskudd fra enerettsområdet og tene i det moderne kommunikasjonssamfunnet i statlig kjøp av spesifiserte, ulønnsomme tjeneste-/ retning av lavere brevvolumer i årene fremover. servicekrav. Omstillingene i Posten har ført til Det er derfor viktig for Posten å tilpasse kapasite- mer effektiv drift, bedre kvalitet og høyere kunde- ten og tjenestetilbudet til lavere volumer. Samtidig tilfredshet. Underliggende kostnadsvekst og faler det viktig å utvikle de produktegenskaper som lende brev- og banktransaksjonsvolumer har imid- gjør postkassekanalen attraktiv for kundene. lertid skapt økende ulønnsomhet. Rasjonaliseringen i terminalstrukturen og mer Fullføring av den planlagte konverteringen til automatisert sortering, samt ytterligere omleg- Post i Butikk i 2010 som fastlagt i St.meld. nr. 12 ging til mer effektive og lett tilgjengelige ekspedi- (2007-2008), samt omstilling til et mer kostnadsef- sjonssteder, er sentralt for å kunne holde konkur- fektivt konsept for de egendrevne postkontorene, ransedyktige priser og gi privat- og SMB-kundene vil redusere merkostnadene knyttet til postkontor- lett tilgjengelighet til de ekspedisjonstjenestene strukturen og bankplikt, men ikke være tilstrek- de har mest bruk for. kelig til å sikre lønnsomhet i nettet. Posten arbei- Flere kunder legger i dag mindre vekt på frem- der derfor med å utvikle mer konkurransedyktige føring over natt og omdeling på lørdag, og mer og kundevennlige konsept- og strukturendringer i vekt på pris, presisjon og miljø. For Posten vil det ekspedisjonsnettet. En forutsetning for endrin- være viktig å kunne respondere på disse kunde- gene vil være at enkelte konsesjonskrav til tjenes- behovene og tilby brevprodukter med høy grad av tetilbudet i ekspedisjonsnettet blir mer fleksible presisjon i fremføringen til en konkurransedyktig og at det er politisk aksept for strukturelle endrin- pris, og med mindre vekt på hurtig fremføring. En ger, jf. kap. 6.4.3. slik dreining vil også kunne legge til rette for min- Posten er opptatt av at ordningen med statlig dre flytransport, større volumer over på jernbane kjøp er forutsigbar fremover. I statsbudsjettet for og dermed mer miljøvennlig postfremføring. 2009 ble det opprinnelig ikke foreslått bevilget Postens mulighet til å tilpasse seg utviklingen i midler til ordningen. Med henvisning til Postens kommunikasjonssamfunnet begrenses av de poli- totale økonomiske situasjon ble det likevel bevil- tisk bestemte rammebetingelsene Posten er get 518 MNOK for 2009 i forbindelse med revi- 2011–2012 Meld. St. 18 75 Virksomheten til Posten Norge AS dert nasjonalbudsjett og 497 MNOK i statsbud- Følgende konsesjonspålagte tjenester blir sjettet for 2010. Henvisningen til Postens totale nærmere beskrevet nedenfor: økonomiske situasjon bryter med konsesjonens – 6 dagers postomdeling i uken prinsipp om at statlig kjøp skal kompensere Pos- – Postens bankplikt ten for merkostnadene ved ulønnsomme leve- – Tjenestetilbud og struktur i ekspedisjonsnettet ringsplikter etter fratrekk for eventuelt enerettsoverskudd. Dette er nærmere beskrevet nedenfor. For Posten er det vesentlig at premissene for ordningen er forutsigbare og at staten står ved sine forpliktelser uten at dette gjøres avhengig av 6.4.1 Redusert omdelingskrav fra 6 dager i uken lønnsomheten i øvrige deler av konsernet. Dette til 5 dager i uken behovet for forutsigbarhet blir stadig viktigere Fremveksten av elektroniske alternativer innebæ- ettersom markedsutvikling og endrede kunde- rer at behovet for å sende og motta sendinger behov vil øke statlig kjøp-regningen. Videre er det med utlevering på lørdag reduseres. viktig av hensyn til åpenhet og troverdighet til Postmengdene på lørdag utgjør omtrent 50 % ordningen blant andre aktører i markedet, at prin- av volumene på øvrige ukedager. Mange postmot- sippene er avklart og tydelige. Innføringen av en takere er bedriftskunder som er stengt på lør- etterberegningsordning fra og med bevilgningen dager. Undersøkelser Posten har gjort blant store for 2009, forutsettes å bidra til at ordningen blir postkunder viser at avsendere ikke oppfatter lør- forutsigbar og balansert. dagsdistribusjon som viktig. Erfaringer fra andre sammenlignbare land som Sverige og Finland, der man har begrenset kravet til omdeling til 5 dager i 6.4 Ny konsesjon til Posten uken, tyder på at det ikke er vesentlige udekkede Postens gjeldende konsesjon utløper 31.12.2010. behov blant privat- og bedriftskunder for utleve- Den nye konsesjonen må legge til rette for at Pos- ring på lørdag. I disse landene deles aviser ut i ten kan tilpasse seg endringene i kundebehovene egne nettverk, hovedsakelig eid av avisutgiverne og økende konkurranse også innen leveringsplik- selv, mens i Norge deles drøyt 80% av avisene ut i tige tjenester. egne nettverk. Som følge av overgang til elektroniske alterna- Kravet til omdeling 6 dager i uken medfører tiver vil brevproduktene i årene fremover ha sta- betydelige ekstra kostnader for Posten. Merkost- dig mindre evne til å bære kostnadene ved dagens nadene ved lørdagsdistribusjon dekkes i dag del- samfunnspålagte servicenivå. Dermed vil behovet vis over statsbudsjettet ved statlig kjøp-ordningen. for statlig kjøp øke hvis ikke servicekravene Med den volumutviklingen vi har sett de senere år endres. Denne utviklingen forsterkes ved en even- kombinert med avsenderes vurdering av behovet tuell liberalisering av brevmarkedet i Norge. for lørdagsdistribusjon, er det Postens vurdering Behovet for å tilpasse servicenivået til kunde- at lørdagsomdeling i sin helhet er ulønnsom – og i behov og betalingsvilje er imidlertid uavhengig av så fall må finansieres gjennom statlig kjøp. om det åpnes for direkte konkurranse også om Det er en vanlig oppfatning at 6 dagers omde- brev under 50 gram. ling er av avgjørende betydning for avisene. Pos- Posten arbeider gjennom Spinnaker-program- tens rolle innen avisdistribusjon er i dag i hoved- met med å redusere kostnader, øke inntektene og sak å distribuere i særlig grisgrendte ruter. Dette dermed forbedre resultatene i postsegmentet. Sta- utgjør imidlertid marginale volumer på lørdag. dig lavere brev- og banktransaksjonsvolumer Avisvolumene står for ca. 12 % av Postens totale innebærer imidlertid at det ikke vil være tilstrek- distribusjonsvolum på lørdager. Det at over 80 % kelig potensial innenfor eksisterende rammebe- av avisenes abonnementsvolum på lørdag distri- tingelser til å sikre lønnsomhet i postsegmentet bueres gjennom avisenes egne nettverk, innebæ- over tid. Det bør derfor vurderes å endre konse- rer at Postens og avisenes nettverk dels går paral- sjonskravene for å gi Posten større frihet til å til- lelt. Det er bare 18 lokalaviser som bruker Posten passe tjenestetilbudet og kostnadene i pakt med til distribusjon av mer enn halvparten av sitt lør- endrede kundebehov og økende konkurranse. dagsabonnementsvolum. Det bør også vurderes om det er en riktig priorite- De personalmessige konsekvensene av avvik- ring av samfunnets ressurser å holde tjenesteni- ling av lørdagsomdeling i Posten er at bemannin- vået uendret når kundene får stadig bedre alterna- gen vil bli redusert med anslagsvis 700 årsverk. tiver og behovet for Postens tjenester blir redu- Dette vil i hovedsak kunne tas ut ved reduksjon i sert. deltidsstillinger og overtidsbruk. 76 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Avvikling av lørdagsomdeling vil redusere ninger betales over skranke, og antall bank- Postens CO2-utslipp med anslagsvis 8375 tonn transaksjoner i Postens ekspedisjonsnett har falt eller nær 10 % av utslippet fra morselskapets virk- betydelig hvert år siden begynnelsen av 90-tallet somhet i 2008. Effekt på Postens kostnadsnivå av og fortsetter å falle, jf. Figur 2.15 nedenfor. Samti- å avvikle lørdagsomdeling er estimert til MNOK dig er det en trend at bankene avvikler kontant- 300 (2012). Gitt markedsendringene bør det etter håndtering i bankkontorene og baserer seg på Postens syn foretas en politisk vurdering av om minibanker, butikkterminaler og Bank i Butikk i den samfunnsmessige nytten av lørdagsomdeling stedet. Denne utviklingen betyr at de grunnleg- fortsatt forsvarer de betydelige ekstrakostnadene, gende banktjenestene til Posten går med store herunder miljøbelastningene. Samtidig bør det underskudd, samtidig som det etter hvert har blitt også gjøres en utredning av alternative finan- svært lite samfunnsmessig behov for å pålegge sieringsformer dersom for eksempel distribusjon Posten bankplikten. Postens produktregnskap for av aviser opprettholdes på lørdager. Posten kan se 2008 viste et underskudd for de grunnleggende for seg å ta en rolle i dette. banktjenestene på MNOK 252. Bankenes (hovedsaklig DnB Nor) utrulling av Bank i Butikk, har gjort grunnleggende banktje- 6.4.2 Plikten til å tilby banktjenester nester over skranke lettere tilgjengelig enn for bare Posten er lovpålagt å tilby grunnleggende banktje- noen få år siden. Det er i dag ca. 960 Bank i Butikk nester som oppfylles gjennom en agentavtale med og antallet er økende. Av de 960 er ca. 330 plassert i DnB NOR. Ut fra en forretningsmessig vurdering samme butikk som Post i Butikk og det er for øvrig anser ikke Posten banktjenester som en del av også stor grad av geografisk nærhet mellom Post i kjernevirksomheten. Butikk/postkontor og lokalisering av Bank i Gjennom de siste 10 – 15 år har det vokst frem Butikk. Et stort antall av butikkene som har Post i nye og enklere løsninger for ulike banktjenester. Butikk, tilbyr også kontantuttak i kassepunktet. Dermed er mønsteret i kundenes bruk av banktje- Kontantuttak er den dominerende transaksjonsfor- nester totalt forandret. Kun to prosent av alle reg- men blant banktjenestene utført i Postens nett.

Tilgjengeligheten til banktjenester har økt de siste årene både i form av flere fysiske ekspedisjonspunkter og ved lettere tilgang til elektroniske tjenester. Ekspedisjonspunkter for bank Volumutvikling giro (mill. trans.)

Aktør/punkt Antall Innlevert skranke Brevgiro Elektronisk

Betalingsterminal 116 239 2008

Minibank 2 192 2007 Bankfilial 1 330

Bank i butikk 960 2006

Post 1479 2005 Landpostruter 1 700

Avtaler i nettbank 4 841 244 0 100 200 300 400 500

81% av den voksne befolkningen bruker nettbank. I 2008 økte antall nettbankavtaler for personkunder med 9% Kun to prosent av regningene betales over skranke

Figur 2.15 Tilgjengelighet til banktjenester Kilde: 1) Norges Bank årsrapport 2008. 2) Sparebankforeningen, nettbankundersøkelsen februar 2009, 3) Bank i Butikk Q3 2009 iflg. NorgesGruppen m.fl. 2011–2012 Meld. St. 18 77 Virksomheten til Posten Norge AS

I Sverige var Posten Sverige tidligere pålagt en vatkunder (B2C). Posten Norden (tidligere Pos- tilsvarende bankplikt som Posten i Norge. Plikten ten AB og Post Danmark), har i samarbeid med er nå opphevet pga. de samme underliggende ICA Norge AS under utrulling ca 700 utleverings- endringer i kundebehovene som i Norge, og fordi steder under merkevaren «MyPack». Videre er tjenesten kunne ivaretas på en mer kostnadseffek- Schenker Norge i samarbeid med Norgesgruppen tiv måte. I stedet har man innført en ordning der i ferd med å rulle ut ca 700 enheter under merke- staten etter en anbudskonkurranse betaler ICA varen «PrivPak». Begge konseptene kjennetegnes Bank og Kuponginløsen for å sikre tilbud av av et enkelt tjenestetilbud (primært utlevering av grunnleggende banktjenester til nærmere defi- pakker), enkle utstyrsløsninger og sterk grad av nerte geografiske områder og husstander. Posten integrering i butikkenes infrastruktur. Sverige er underleverandør til den mobile banktje- Ut fra markeds- og konkurransemessige vur- nesten som inngår i løsningen, gjennom sin land- deringer ser Posten behov for å ha minimum posttjeneste. samme antall ekspedisjonsenheter i postkontor- I lys av utvikling og bruk av elektroniske løs- nettet som i dag. Det forventes at antall ekspedi- ninger, utrullingen av Bank i Butikk og merkost- sjonsenheter vil kunne økes med 100 – 200, forut- nadene for Posten, bør bankplikten etter Postens satt at det er markedsmessig grunnlag for dette. syn vurderes på nytt. Modellen man har valgt i Dette vil gi en poststedstetthet i Norge på ca 2,8 – Sverige bør inngå i denne vurderingen. Så lenge 3,2 enheter per 10 000 innbyggere, som er godt Posten er pålagt bankplikt, må merkostnadene over gjennomsnittet for andre nordiske land som dekkes gjennom statlig kjøp. for eksempel Sverige og Finland. For å sikre konkurransekraft innen B2C-markedet for pakker vurderes det imidlertid som viktig å ha en dek- 6.4.3 Mer fleksibel tilpassing av produkter og ning på dette nivået. struktur i ekspedisjonsnettet For Posten vil en optimal postkontorstruktur Posten er gjennom lov og konsesjon pålagt å tilby innebære avvikling av bankplikten og etablering inn- og utlevering av brev og pakker rekomman- av tre differensierte konsepter; Postkontor, Post i dert, verdipost, postoppkrav og grunnleggende Butikk og lansering av nytt 3. partskonsept med banktjenester i hele sitt ekspedisjonsnett (Post- enklere service, hvorav 530-600 enheter tilbyr alle kontorer / Post-i-butikk og landposttjenesten). leveringspliktige tjenester. Disse konseptene vil Postkontornettet var et sentralt tema i forrige etableres som følger: eiermelding; St.meld. nr. 12 (2007-2008) Om verksemda til Posten Norge AS, der Stortinget bl.a. ga sin tilslutning til at Posten kunne legge om inn- Postkontor til 124 postkontor til Post i Butikk innen utgangen 50-75 enheter for privat- og bedriftsmarkedet med av 2010. Dette arbeidet er nå under gjennomfø- tilbud om komplett produkt- og tjenestesortiment, ring. dekker behovet for mer kompetansekrevende tje- Det er fortsatt fall i antall kundebesøk og redu- nester og rådgivning. Konseptet vil som hoved- sert etterspørsel for mange av tjenestene som til- prinsipp lokaliseres sentralt i de største byene. bys gjennom postkontornettet, og dette nettet vil også fremover måtte tilpasses og videreutvikles i lys av denne utviklingen. Konseptene i postkon- Post i Butikk tornettet må fremstå som attraktive og effektive 480-525 enheter for privat- og SMB-markedet med for å møte privat- og bedriftsmarkedets krav og tilbud om alle leveringspliktige tjenester, og et behov: utvalg tilleggstjenester for å møte SMB-markedets – Nærhet til kundens bosted og/eller bedriftslo- behov. Konseptet vil videreutvikles i forhold til kalisering dagens løsning, og vil sammen med Postkontor- – God tilgjengelighet gjennom lange åpningsti- konseptet sikre levering av alle leveringspliktige der og lett adkomst tjenester fra minst ett fast ekspedisjonssted per – Kompetente og serviceinnstilte medarbeidere kommune. – Attraktive og konkurransedyktige produkter og betjeningsløsninger Nytt 3. partskonsept med enklere service Nye konkurrerende konsepter er i ferd med å eta- 850 – 10508 enheter primært for privat- og SMB- blere en betydelig posisjon i det norske markedet markedet, tjenestetilbud drevet av kundebehov for utlevering av pakker og varesendinger til pri- med hovedvekt på utlevering av pakker og større 78 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS brevsendinger. I tillegg vil det vurderes å tilby enkle posttjenester som droppunkt for ferdig- 6.5 Harmonisering av merverdiavgifts- frankerte sendinger, salg av frimerker og ferdig- regler for posttjenester i EU frankert emballasje. Tjenestetilbudet vil ikke Det er i dag ulike regler for merverdiavgift (mva.) dekke alle leveringspliktige tjenester. Konseptet på posttjenester blant landene i EØS-området. er primært innrettet for å møte endrede kunde- Eksempelvis har Norge, Sverige og Finland mva. behov og økt konkurranse fra nye B2C-konsepter på alle posttjenester uansett hvem som tilbyr tje- i det norske markedet. Konseptet skal også bidra nestene, mens Danmark har unntak for leverings- til en bedre samlet markedsmessig og geografisk pliktige posttjenester tilbudt av Post Danmark. dekning for Posten lokalt og regionalt. Andre tilbydere i Danmark må derimot svare mva. Med en slik optimal struktur vil Posten lokali- på konkurrerende tjenester. sere postkontor og Post i Butikk i de mest befolk- EUs regelverk for mva. på posttjenester er fra nings- og næringstette geografiske områder. Pos- 1977 (Rådets sjette direktiv) og bestemmelsene er ten ønsker som hovedprinsipp å etablere fast ikke tilpasset dagens situasjon med private tilby- ekspedisjonssted (postkontor eller Post i Butikk) i dere og konkurranse i postmarkedet. De senere tettsteder med 1000 innbyggere eller mer. Ut fra år har det derfor vært arbeidet innen EU for å Statistisk Sentralbyrås årlige tettstedsstatistikk, modernisere regelverket. Det har imidlertid så omfatter dette 364 av totalt 919 tettsteder per langt ikke vært politisk enighet om nye regler, og 1.1.2009, og dekker ca 72 % av Norges samlede det antas at det fortsatt vil være vanskelig å oppnå befolkning. I tillegg vil det opprettholdes et fast enighet blant alle medlemslandene om dette ekspedisjonssted i kommuner som ikke har tett- spørsmålet. steder med flere enn 1000 innbyggere, slik at det I mangel av klare regler tilpasset dagens mar- fortsatt vil være minst ett fast ekspedisjonssted i kedssituasjon, har fokus den senere tid vært å få hver kommune som tilbyr alle leveringspliktige en entydig tolkning av hvordan de gjeldende tjenester. I tillegg tilbys alle leveringspliktige tje- reglene bør praktiseres. P.t. foreligger det en dom nester i ca. 1700 landpostruter som betjener ca. (april 2009) fra EU-domstolen i en sak mellom 527 000 husstander. Storbritannia og TNT Post UK Ltd. som tyder på Uten avvikling av bank- og betalingstjenester at leveringspliktige posttjenester (med visse unn- vil det være nødvendig å opprettholde et høyere tak) tilbudt av en leverandør med leveringsplikt, antall postkontor (130-150), men antall punkter skal unntas mva., mens konkurrerende operatø- totalt og antall punkter som tilbyr alle leverings- rer skal underlegges mva. fullt ut. pliktige tjenester, vil være omtrent det samme. Hvis en slik tolkning blir stående, vil bl.a. Sve- En struktur som beskrevet vil etter Postens rige og Finland komme under press for å tilpasse vurdering gi kundene ekspedisjonstjenester som seg regelverket, dvs. å frita postselskapene med er bedre tilpasset behovet enn dagens struktur, og leveringsplikter for mva. på de leveringspliktige Posten et bedre utgangspunkt for å møte konkur- posttjenestene. ransen. Med mindre det vurderes at det er sam- Mva-regler omfattes ikke av EØS-avtalen, og funnsmessige nytteeffekter ved dagens struktur Norge vil isolert sett kunne fortsette gjeldende som forsvarer at denne allikevel videreføres, anbe- konkurransenøytrale praksis med mva. på alle faler Posten at postkontornettet videreutvikles posttjenester. I og med at de ulike postselskapene som redegjort for ovenfor. med leveringsplikter i økende grad konkurrerer i hverandres nasjonale hjemmemarkeder, bør likevel Norge følge utviklingen nøye, og vurdere å endre de norske mva-reglene dersom de øvrige nordiske landene innfører (fortsetter med i Dan- marks tilfelle) unntak for pålagte leveringspliktige posttjenester. 8 Det øvre antall enheter i det nye konseptet med enklere service, må vurderes nærmere når innhold, kostnadsnivå og den lokale konkurransesituasjon er mer avklart. Dette Undervedlegg 1 vil tilpasses markedsutviklingen. Navnet på konseptet vil bestemmes senere. Unntatt offentlighet. 2011–2012 Meld. St. 18 79 Virksomheten til Posten Norge AS

Vedlegg 3

Tilleggsnotat fra styret til §10-planen 2010

25.10.2011

1 Innledning frem en konsolidering blant leverandørene som samordner løsninger og bygger leveranse- I samsvar med vedtektenes §10 la styret i Posten nettverk på tvers av landegrensene. I Norden Norge AS frem §10-planen 2010 for samferdsels- er konkurranseforholdene skjerpet gjennom ministeren i mars 2010. I forbindelse med depar- fusjonen mellom de nasjonale postselskapene i tementets arbeid med den nye eiermeldingen om Sverige og Danmark. For å få hånd om innvolu- Postens virksomhet, har departementet bedt sty- mer for videre distribusjon i Norge, blir det sta- ret om et tilleggsnotat til §10-planen med en opp- dig viktigere med nordisk tilstedeværelse og datert vurdering av hovedelementene i planen, internasjonale allianser. herunder om markedsutviklingen samt selskapets – Flere postselskap i Europa har svart på mar- strategiske retning, konsernstruktur, økonomi og kedsutviklingen og endringene i kundebehov rammebetingelser. ved å gå inn i nye forretnings- og markedsom- I det etterfølgende presenteres oppdaterte råder. Den forestående liberaliseringen av vurderinger av: postmarkedet i EU og økt privatisering vil – Markedsutviklingen. skjerpe konkurransen og kunne føre til ster- – Konsernets strategiske retning, herunder sen- kere konsolidering over landegrensene. trale innsatsområder i siden §10-planen ble lagt – Sterkere miljøbevissthet øker etterspørselen frem i 2010 og fokusområder fremover. etter miljøvennlige produkter og tjenester, – Oppnådde resultater innefor arbeidsmiljø, kva- samtidig som myndighetene forventes å stille litet og økonomi, samt forventninger til økono- strengere miljøkrav kombinert med avgiftsin- misk utvikling fremover. centiver og tilrettelegging for mer miljøvennlig – Konsernstrukturen. transport.» – Behov for endringer i rammebetingelser. Disse endringsdriverne preger, og vil prege, markedsutviklingen fremover. Den siste tids utvikling 2Markedsutvikling i internasjonal økonomi og uro i finansmarkedene kan få konsekvenser for markedsutviklingen og I §10-planen 2010 ble utviklingen i markedene ytterligere forsterke disse trendene. Utviklingen som Posten opererer i, oppsummert i følgende stiller Posten overfor stadig større utfordringer punkter (sitat): mht. kontinuerlig forbedring og effektivisering, – «Digitalisering og mer tilgjengelige elektro- nordisk dekning og internasjonal tilknytning, niske kommunikasjonsløsninger og tjenester samt fornying og innovasjon i tjenestetilbudet. gir kundene flere alternativer og endrer kun- Dersom finansuroen internasjonalt skulle gå over deadferden. Dette fører til reduserte volumer i en ny nedgangskonjunktur, vil det svekke kon- innen tradisjonell brevpost og banktjenester, sernets muligheter til å realisere vekst og tilfreds- og til at det markedsmessige grunnlaget for de stillende lønnsomhet, og øke behovet for raskere konsesjonspålagte tjenestene og ekspedisjons- omstillinger. nettet i dagens form blir svekket. (…) Innenfor postsegmentet faller de adresserte – Kundene ønsker individuelle løsninger og brevvolumene raskere enn tidligere forutsett, og færre leverandører til et bredt spekter av tje- A-brev faller raskere enn B-brev. Nye driveranaly- nester. De store kundene blir også større, og i ser indikerer at de adresserte brevvolumene vil økende grad nordiske og internasjonale, og falle med omtrent 60 % fra 2008 til 2020. Allerede i etterspør kommunikasjons- og logistikkløsnin- 2011 vil reduksjonen fra 2008 være på omkring ger som dekker hele Norden. Dette driver 20 %, dvs. en tredjedel av estimert fall frem mot 80 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

2020. Disse forventningene er på linje med for- ter ut lager og logistikkstyring til Syd-Sverige og ventningene til flere postselskaper i andre sam- kjøper disse tjenestene fra eksterne leverandører. menliknbare land. Årsakene til denne utviklingen Stadig flere virksomheter etterspør én integrert er økende substitusjonstakt til elektroniske løs- og helhetlig logistikkløsning for Norden, ofte med ninger. Digitale kommunikasjonsløsninger vurde- kopling til inngående logistikk fra Syd-Europa, res generelt som rimeligere, og i noen tilfeller Øst-Europa og Asia. Særlig de større logistikkak- også å gi en mer effektiv – og interaktiv – kommu- tørene med internasjonale nettverk, tjener på nikasjon. Store bedriftskunder har akselerert denne utviklingen. volumnedgangen ved en bevisst strategi for over- Pakkemarkedet i Norge og Norden fortsetter å gang til elektroniske alternativer. Overgangen vil vokse. Spesielt gjelder dette Business-to-Consu- påskyndes ytterligere ved offentlig sektors sats- mer (B2C)-markedet som drives av veksten i dis- ning på elektronisk kommunikasjon som for tanse- og netthandel. Pakkemarkedene har også eksempel efaktura. Som følge av bedre tilgjenge- vært rammet av lavkonjunkturen, men de pågå- lighet til andre og enklere løsninger, fortsetter ende adferdsendringene som endrer innkjøpsva- også banktransaksjonsvolumet i postkontornettet nene hos både privatpersoner og virksomheter, å falle. driver likevel frem en underliggende vekst. I 2009 Foreløpig tyder erfaringene fra liberaliserin- vokste netthandelen i Norden med 17 %. Veksten gen i EU-området på at store aktører ikke går fortsatte i 2010, og i første halvår 2011 er det regis- sterkt inn i nye markeder. Utviklingen i elektro- trert en vekst på nær 15 %. De fleste store aktø- nisk substitusjon er viktigere for konkurranseut- rene i distansehandelsbransjen tilbyr sine tjenes- viklingen, og fallende postvolumer har redusert ter til samtlige land i Skandinavia og til dels Nor- attraktiviteten i å etablere konkurrerende post- den, ofte med hovedkontor, lager og operasjons- virksomhet. senter i Sverige. Innenfor logistikksegmentet er markedsutviklin- PostNord (fusjonerte Posten Sverige og Post gen påvirket av flere langsiktige endringsdrivere Danmark) er klart ledende tilbyder av logistikktje- som bidrar til markedsvekst. Eksempler på dette nester til distansehandelsaktørene i Norden, med er flytting og sentralisering av produksjon, bedre dominerende posisjoner i Sverige og Danmark og infrastruktur, fjerning/reduksjon av grenser, økt mer enn 4200 utleveringssteder i hele Norden. informasjons- og teknologiinnhold i tjenestene og PostNord har styrket sin posisjon i det nordiske kundenes krav til tilgjengelighet, presisjon og kva- logistikkmarkedet ytterligere med flere oppkjøp, litet. Samtidig blir markedet påvirket av kortsik- og er også en betydelig aktør i Norge gjennom tige drivere som primært styres av konjunkturut- eierskapet i Tollpost Globe. viklingen i økonomien og påvirker etterspørsel, Posten har opprettholdt sin relative markeds- kapasitet, kapasitetsutnyttelse, marginer, tempo i posisjon i det nordiske logistikkmarkedet gjen- strukturelle endringer, mv. nom lavkonjunkturen. Målt i omsetning er Posten Lavkonjunkturen etter finanskrisen høsten nå nr. 4 i det nordiske logistikkmarkedet etter 2008 slo raskt ut i lavere etterspørsel etter logis- Schenker, DHL og DSV. Tilstedeværelsen og tikktjenester. Samtidig har underliggende kostna- posisjonen i Norden har blitt styrket over tid gjen- der økt som følge av høyere drivstoffpriser og nom oppkjøp og egenetablering. Utvidelsen av lønnsvekst. De kortsiktige lønnsomhetsutfordrin- virksomheten har lagt til rette for betydelige gene for logistikkaktørene har dermed vært bety- synergigevinster. Det er imidlertid fortsatt nød- delige. Fra høsten 2010 har markedet vist ny vekst vendig å forsterke produkt-/virksomhetsporteføl- som har fortsatt inn i 2011, men fremdeles på jen for å kunne levere konkurransedyktige tjenes- lavere volumnivå enn i 2008. Urolighetene i inter- ter i tråd med etterspørselen fra viktige kunder. nasjonal økonomi skaper ny usikkerhet om mar- Plattformen i Sverige er under oppbygging og vil kedsutviklingen og demper forventningene til være sentral for å oppnå en robust nordisk posi- vekst på kort sikt. sjon. Konsolideringen på både kunde- og på leveran- dørsiden i logistikkmarkedet har fortsatt og dels blitt forsterket gjennom lavkonjunkturen. Det er 3 Strategisk retning et økende antall virksomheter som bygger nordiske strukturer og konsoliderer og sentraliserer Den strategiske retningen, ambisjonsnivåer og sin operative virksomhet, og som i videreføringen hovedstrategier for utviklingen av Posten Norge av dette også outsourcer deler av sin logistikkjede har vært fortløpende revidert og videreutviklet og –organisasjon. Flere virksomheter i Norge flyt- siden selskapsdannelsen, sist i en omfattende pro- 2011–2012 Meld. St. 18 81 Virksomheten til Posten Norge AS sess i 2009. Hovedinnholdet i de strategiske val- – Forbedringsprogram i postsegmentet gene er gjengitt i §10-planen 2010 der det fremgår Et omfattende forbedrings- og effektivise- at følgende hovedstrategier ligger til grunn for ringsprogram for den norske delen av postvirk- utviklingen av konsernet (sitat): somheten – Spinnakerprogrammet – ble i – «Posten skal utføre vårt samfunnsoppdrag i gangsatt i 2008. Pr. 1. halvår 2011 har program- henhold til vedtatte krav. met gitt en akkumulert effekt på om lag 2,2 mil- – Posten skal betjene kundenes behov og være liarder kroner. Programmet omfatter flere tilgjengelig der hvor kunden er. ulike og kompletterende innsatsområder. Blant – Posten skal utvikle selvstendig konkurranse- viktige tiltak er driftsettingen av den nye Øst- dyktighet innen våre satsinger i Norden landsterminalen som et nytt og effektivt nav i – Posten skal øke avkastningen fra de investerin- det nasjonale leveransesystemet for post. Gjen- ger som er gjort innen vår tradisjonelle kjerne- nom økt maskinsortering og automatiserings- virksomhet, samtidig som vi fortsetter å inves- grad har den nye Østlandsterminalen bidratt til tere i nordiske vekstområder for fremtidig mer effektiv produksjon og distribusjon i Øst- styrke og lønnsomhet. landsområdet som, i kombinasjon med forbe- – Utvikle sterke, lønnsomme og bærekraftige dret produksjonsstyring, har gitt en mer effek- posisjoner innen de områder hvor vi er enga- tiv landslogistikk (mer effektiv hovedpostgang, sjert. færre terminaler, mindre behov for transport – Posten skal arbeide for å hente ut kostnadsfor- av post med fly). I tillegg til lavere kostnader og deler gjennom effektivisering, samordning av bedre regularitet har tiltakene også gitt posi- verdikjeden og implementering av konsernfel- tive miljøgevinster. En annen sentral del av les produktivitetssystem. Spinnakerprogrammet er implementering av – Posten skal ha en godt balansert virksomhets- systematisk metodikk og prosess for kontinu- portefølje som styrker evnen til å betjene kun- erlig forbedring (Konsernfelles produktivitets- denes behov. Porteføljen skal ha klare og system, KFPS). KFPS involverer alle ansatte i tydelige fellestrekk ved rollen som tiltrodd fortløpende arbeid med å forbedre og effektivi- tredjepart, måten vi fremtrer overfor kunder, sere arbeidsprosesser og -rutiner. Gjennomfø- våre driftsprinsipper, samt felles kultur og ver- ringen har gitt produktivitetsforbedringer og dier. lagt til rette for en mer omstillingsdyktig orga- – Posten skal bidra til konkurransedyktig avkast- nisasjon. Omleggingen av 124 postkontorer til ning for vår eier ved lønnsomhet og en verdiut- Post i Butikk ble ferdigstilt i 2010. Postens vikling på nivå med de beste i bransjen. ekspedisjonsnett består etter dette av omkring – Posten skal utvikle gode og attraktive arbeids- 1250 Post i Butikk og 179 postkontor. Spinna- plasser.» kerprogrammet og andre tiltak har bidratt til en betydelig resultatforbedring og tilfredsstil- Det er styrets vurdering at disse strategiene fort- lende marginutvikling innenfor postsegmentet satt er riktige for en fremtidsrettet utvikling av siden 2008. konsernet ut fra utviklingstrekkene i de marke- – Forbedringsprogram i logistikksegmentet dene Posten opererer i. En gjennomgang i 2011 av Logistikksegmentet har ikke oppnådd mål- utviklingen i de strategiske forutsetningene siden satt marginforbedring i etterkant av finanskri- 2009, har bekreftet at de grunnleggende og lang- sen/lavkonjunkturen. Resultatene har blitt siktige trender i markedsdrivere og konkurranse- påvirket av sterk konkurranse, økte transport- situasjon har utviklet seg som forventet. Samtidig kostnader og derpå følgende press på margi- som den underliggende markedsutviklingen tyde- nene samtidig med gjennomføring av krevende lig viser nødvendigheten av konsistent å gjennom- utviklingstiltak. I 2010 ble Spinnaker-program- føre og lykkes med hovedstrategiene, har kon- met derfor utvidet til å omfatte lønnsomhetsfor- junkturutviklingen med finanskrise og påfølgende bedringsprosjekter i Logistikkdivisjonen. kraftig markedsnedgang også gjort gjennomførin- Dette omfatter blant annet et omfattende gen mer krevende. I likhet med alle andre aktører arbeid for å hente ut ytterligere synergigevin- innen Postens virksomhetsområder har Posten ster og kostnadsfordeler gjennom samordning måttet skjerpe innsatsen for lønnsomhetsforbe- av verdikjedene for post, pakker og gods. dring ved å kapasitetstilpasse og omstille virksom- Omleggingen innebærer en komplisert heten. endringsprosess hvor en rekke ulike hensyn Siden §10-planen ble lagt frem, har konsernet må håndteres og balanseres. Arbeidet pågår i særlig arbeidet med følgende innsatsområder: henhold til plan, men det er fortsatt et stykke 82 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

igjen før de økonomiske gevinstene er fullt ut kompetanse til Posten. Da det åpnet seg en realisert. Det er anslått at denne delen av mulighet for å skape en ledende IT-aktør i Nor- Spinnaker-programmet vil gi en kostnadsre- den med norsk forankring gjennom en fusjon duksjon på om lag 150 millioner kroner for med EDB Business Partner ASA, fant styret at logistikksegmentet. Når omleggingen er gjen- tiden var inne for en ny eierstruktur for Ergo- nomført, vil Posten få en langt mer effektiv og Group. Fusjonen gir grunnlag for skalafordeler samordnet verdikjede for post, pakker og og de beste forutsetningene for å hevde seg i stykkgodsdistribusjon i Norge som i tillegg til konkurransen med internasjonale aktører i det lavere enhetskostnader, vil bidra til å opprett- nordiske markedet, og således et økt potensial holde et godt og markedstilpasset servicenivå i for langsiktig verdiutvikling. Posten har en hele landet. Det arbeides også med en rekke eierandel på 40 % i det fusjonerte selskapet, andre tiltak for å oppnå lønnsomhetsforbe- EDB ErgoGroup ASA, og er således selskapets dring, herunder Konsernfelles produktivitets- største aksjonær. system (KFPS). – Fortsatt HMS-satsning – Satsning på lønnsom vekst i logistikksegmentet Postens mål er at ingen ansatte blir skadet Konsernet har foretatt betydelige investe- eller syke som følge av arbeidet. Kontinuerlig ringer de senere årene for å legge grunnlaget arbeid med å redusere sykefravær, antall uføre for lønnsom vekst i Norden. I 2011 har Posten og fraværsskader (HMS) er høyt prioritert i hatt omsetningsvekst fra bl.a. godstransport, konsernet og har over tid gitt gode resultater. lagervirksomhet, grenseoverskridende pakke- Blant annet er sykefraværet redusert fra over 9 volumer, netthandel og hjemkjøring av varer. % i 2006 til 7,4 % pr 3. kvartal 2011 (siste 12 Etterspørselen øker etter helhetlige løsninger mnd.). Det er imidlertid fortsatt potensialer for som kombinerer kompetanse og tjenester fra ytterligere forbedringer. I tillegg til kontinuer- flere av Postens spesialister. Det er en rekke lig lederfokus og høyt aktivitetsnivå i det fort- kunder som kjøper ulike kombinasjoner av tje- løpende arbeidet, arbeides det med å finne nye nester fra Posten/Bring som lagring, godstran- veier til enda bedre resultater. sport, pakkedistribusjon og ekspressleveran- – Fortsatt satsning på samfunnsansvar ser. 23 av konsernets 25 største kunder innen Posten har videreført sin innsats mot to logistikksegmentet kjøpte tjenester fra tre eller hovedområder når det gjelder samfunnsan- flere av Postens spesialistområder i 2010. Dis- svar; miljø og mangfold/integrering. Det er tanse-/netthandelsbransjen er en sterkt vok- satt ambisiøse mål for miljøsatsningen; Posten sende bransje som etterspør denne type hel- skal ta et miljølederskap i sine bransjer og har hetlige løsninger. Et viktig element i disse kun- etablert handlingsplaner som skal bidra til å denes leverandørvalg er spisskompetanse om redusere CO2-utslippene med 30 % fra 2008 til bransjespesifikke logistikkløsinger for å forbe- 2015. Siden §10-planen 2010 er det lagt ned dre og effektivisere kundens verdikjede. Pos- betydelig innsats i å legge til rette for realise- tens satsning i dette markedet styrker i sum ring av disse handlingsplanene. Posten har Postens posisjoner og gir økt kapasitetsutnyt- også sluttet seg til FNs initiativ for samarbeid telse i Postens distribusjonsnettverk. Posten med næringslivet om en bærekraftig utvikling har fortsatt videreutviklingen av sine nordiske (Global Compact) og integrerer initiativets ti posisjoner innen logistikkområdet for å kunne grunnleggende prinsipper for bærekraftig følge utviklingen til kundene og betjene deres utvikling i konsernet. Dette følges opp i konser- behov for nordiske distribusjonsløsninger. Pos- nets rapportering som fra 2010 er utvidet til å tens statistikk over mottatte anbudsforespørs- omfatte en samlet års- og bærekraftsrapport ler innenfor logistikkområdet i 2010 viser at 60 basert på rammeverket til det globale rapporte- % av forespørslene er for nordiske logistikk- og ringsinitiativet Global Reporting Initiative distribusjonsløsninger (Norge og ett eller flere (GRI). nordiske land). – Lansering av digital postkasse og postsystem – Fusjon mellom ErgoGroup AS og EDB Business Våren 2011 lanserte Posten digital post- Partner ASA kasse i Norge – Digipost. Posten har vært og er Posten har gjennom en 15 års periode utvi- en betrodd tredjepart for distribusjon av brev. klet det opprinnelige Statens Datasentral til ett Når kommunikasjonen i stadig større grad går av de ledende IT-selskapene i Norge og Nor- digitalt, er det naturlig og nødvendig at Posten den, samtidig som ErgoGroup har bidratt med tar del i denne utviklingen. Den digitale post- lønnsomhet, verdiutvikling og tilførsel av viktig kassen kommer i tillegg til den tradisjonelle, 2011–2012 Meld. St. 18 83 Virksomheten til Posten Norge AS

fysiske postkassen, og vil gjøre det enklere for mentere klare og tydelige fellestrekk i hele privatpersoner og private og offentlige virk- virksomheten ved rollen som tiltrodd tredje- somheter å sende, motta, behandle og arkivere part, måten vi fremtrer på overfor kunder, våre post i én digital postkasse. Dette er en langsik- driftsprinsipper og felles kultur og verdier. tig og viktig satsning for Posten. Posisjonen til – Videreutvikle Postens internasjonale samar- Digipost utfordres bl.a. av den danske eBox beidsnettverk og partnerskap for å sikre inngå- som er 50 % eiet av svensk/danske PostNord. ende internasjonale post-, pakke- og godsvolu- mer til Postens nordiske og norske distribus- Hovedfokus og innsatsområder i gjennomførin- jonsnettverk og samtidig tilby presis, pålitelig gen av Postens hovedstrategier vil fremover være og effektiv internasjonal distribusjon for Pos- fokusert på følgende områder: tens norske og nordiske kunder. – Fortsette forbedringsarbeidet og tilpasning av – Videreføre arbeidet med gjennomføring av til- postvirksomheten: Den negative utviklingen i tak for å redusere sykefravær og arbeidsska- brevvolumene har blitt møtt med effektivise- der. ring/kostnadsreduksjon gjennom Spinnaker- – Videreføre arbeidet med å styrke Postens sam- programmet og andre tiltak. Dette arbeidet vil funnsansvar særlig ved gjennomføring av Pos- fortsette. Stadig lavere brevvolumer innebærer tens ambisiøse miljøstrategi og videre utvikling imidlertid at det ikke vil være tilstrekkelig av konsernet som en attraktiv arbeidsplass potensial innenfor eksisterende rammebetin- med et mangfoldig og inkluderende arbeids- gelser til å sikre lønnsomhet i postsegmentet miljø. over tid. I forbindelse med ny konsesjon til Pos- ten bør samfunnspålagte servicekrav vurderes opp mot behovet for statlig kjøp. 4Oppnådde resultater – – Videreutvikle Digipost som et tilgjengelig, sik- arbeidsmiljø, kvalitet og økonomi kert og effektivt digitalt nasjonalt postsystem og samtidig å bygge en god strategisk posisjon for Posten i en digital verden. 4.1 Arbeidsmiljø – Videreutvikle brevets rolle og bruk i fremti- Posten viderefører satsningen på Helse, Miljø og dens kommunikasjon mellom mennesker og Sikkerhet (HMS), og det arbeides kontinuerlig og bedrifter. Dette skal skje ved å tydeliggjøre bre- målrettet for å redusere sykefraværet, uføre og vets effekt i en sammensetning av ulike kom- fraværsskader. Konsernets sykefravær var 7,8%1 i munikasjonsvirkemidler og ved å utvikle pro- 2010, en reduksjon på 0,3 %-poeng i forhold til duktegenskaper som forbedrer verdien. 2009. Pr. 3. kvartal 2011 var sykefraværet ytterli- – Etablere lønnsomhet og en bærekraftig posi- gere redusert til 7,4 % (siste 12 mnd). sjon for den svenske postvirksomheten. Uføreandelen i morselskapet var 1,5% i 2010, – Fullføre arbeidet med en ny samordnet verdien økning fra 1,1% fra året før. Pr. 3. kvartal 2011 kjede i Norge for post, pakker og stykkgods, var uføreandelen på 1,4%. samt gjennomføre lønnsomhetsforbedringer Posten har også videreført innsatsen for å for logistikkvirksomhetene etter mønster av redusere fraværsskader, og har særlig fokusert på Spinnakerprogrammet i postsegmentet. å bygge en sikkerhetskultur. Innsatsen har påvir- – Styrke og videreutvikle Postens nordiske posi- ket H-verdien i konsernet positivt. Som følge av 72 sjoner innen logistikkområdet for å kunne færre skader i 2010, ble H-verdien 12,0 mot 13,7 følge utviklingen til Postens kunder og betjene året før. Pr. 3. kvartal 2011 var H-verdien 11,7 deres behov for nordiske distribusjonsløsnin- (siste 12 mnd.). ger. Dette skal gi Posten lønnsom vekst og en konkurransedyktig avkastning for Postens eier, bedre betjening av kundenes behov, bære- 4.2 Kvalitet kraftig utvikling av Postens tilbud samt opprett- I 2010 ble fremsendingen av A-brev påvirket av en holde og bedre Postens posisjoner i Norge. værhard vinter, askeskyer, nattestengte flyplasser – Videreføre utviklingen av Postens evne til å i deler av året og flytting til den nye Østlandster- markedsføre og levere helhetlige, kundetilpas- minalen. Fremsendingskvaliteten for A-brev for sede og fremtidsrettede logistikkløsninger til året totalt ble 83,5%, mot konsesjonskravet på 85%. markedet generelt og for ulike bransjebehov. – Videreføre arbeidet med innarbeiding av Pos- tens to merkevarer Posten og Bring. Imple- 1 Eksklusive ErgoGroup 84 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

10,0 % 9,5 % 9,0 % 8,5 % 8,0 % 7,5 % 7,0 % 6,5 % 6,0 %

2006Q1 2006Q2 2006Q3 2006Q4 2007Q1 2007Q2 2007Q3 2007Q4 2008Q1 2008Q2 2008Q3 2008Q4 2009Q1 2009Q2 2009Q3 2009Q4 2010Q1 2010Q2 2010Q3 2010Q4 2010Q1 2010Q2 2010Q3

Posten-konsernet Samfunn

Figur 3.1 Utvikling i sykefravær i konsernet (eksklusive ErgoGroup) og i arbeidslivet generelt

100

80 Konsesjonskrav 85%

70 1 6 11 4 9 2 7 12 5 10 3 8 1 6 11 4 9 2 7 12 5 2003 2003 2003 2004 2004 2005 2005 2005 2006 2006 2007 2007 2008 2006 2008 2009 2009 2010 2010 2010 2011

Figur 3.2 Fremsendingskvalitet for A-post – andel fremme over natt (rullerende 12 mnd)

De øvrige fem av seks konsesjonskrav for leve- 745 MNOK (-5,8 %) i morselskapet, i hovedsak ringskvalitet ble innfridd med god margin. pga. fall i adresserte brevvolumer og banktransak- Pr. 3. kvartal 2011 ble 86,0 % av A-posten levert sjoner i ekspedisjonsnettet, lavkonjunktur og lav over natt, og fremsendingskvaliteten var således aktivitet i logistikkmarkedet. tilbake på et tilfredsstillende nivå. Også i 2011 har Til tross for betydelig volumfall innenfor post- kvaliteten vært påvirket av nattestengt flyplass i segmentet i tillegg til løpende lønns- og kostnads- Tromsø. vekst, ble resultatet fra driften forbedret fra 2008 til 2010, jf. nøkkeltall i Vedlegg 1. Gevinster fra forbedringsprogrammet Spinnaker har bidratt vesentlig 4.3 Resultatutvikling 2008-2010 til forbedringen. Resultatforbedringen i 2010 var Konsernets omsetning ble redusert med 1 489 dels relatert til engangseffekter, hovedsakelig inn- MNOK fra 2008 til 2010, tilsvarende 6,2 %, hvorav tektsføring på 759 mill. kroner i forbindelse med 2011–2012 Meld. St. 18 85 Virksomheten til Posten Norge AS overgang til ny AFP-ordning per 1.1.2011. Resulta- I forbindelse med fusjonen ble Postens eieran- tene er imidlertid ikke tilfredsstillende og skal for- del vurdert til børsverdi for aksjene mottatt som bedres ytterligere for å oppnå eiers avkastnings- fusjonsvederlag. Dette medførte et bokførings- krav ved å gjennomføre de strategiske tiltakene messig tap for konsernet som er klassifisert som som er beskrevet ovenfor i kap. 3. «ikke videreført virksomhet» i 2010. Etter fusjonen mellom ErgoGroup AS og EDB Historisk utvikling i konsernets omsetning fra Business Partner ASA i 2010, fremgår ikke IT- 1990 er vist i Figur 3.3 nedenfor. Postsegmentets området som et eget segment i Postens konsern- andel av omsetningen er de siste ti år gått ned fra regnskap. Postens eierandel i det sammenslåtte 75 % i 2000 til 43 % i 2010, mens logistikk er økt til selskapet utgjør 40%, og behandles regnskaps- 57 %. Logistikk stod for hele økningen på ca. 65 % messig som et tilknyttet selskap. Sammenlig- fra 2000 til 2010. ningstall vedrørende resultat og nøkkeltall for Konsernets virksomhet utenfor Norge økte perioden 2008 – 2010 er omarbeidet slik at det kun omsetningen med 4 % fra 2009 til 2010, jfr. Figur viser videreført virksomhet. 3.4, og utgjorde i 2010 26,5 % av konsernets omset-

30 000

25 000

20 000 2010: 15 000 Logistikk 57 % Mrd. kr.

10 000

2010: 5 000 Post 43 %

1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur 3.3 Utvikling i segmentenes andel av konsernets omsetning (eksklusive ErgoGroup)

7 000 +20% +0% +4% 6 000 +23% 5 000 +138% 4 000 5 871 5 855 5 959

3 000 +16% 3 967 4 886 2 000 +9%

1 000 1 658 1 310 1 429 0 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010

Figur 3.4 Driftsinntekter fra utenlandske selskaper 2003-2010 (MNOK) (eksklusive ErgoGroup) 86 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

838 2008 Posten Norge AS Datterselskapene 2009 682 22 221 2010 20 555 19 884 465 6 775 6 450 6 105 298

117 15 446 14 105 13 779 Post Logistikk -118

2008 2009 2010 Figur 3.5 Segmentenes driftsresultat etter 1 engangseffekter 2008-2010 (EBIT ) (MNOK) Figur 3.6 Konsernets bemanningsutvikling 1 Resultater for 2008 er iht tidligere organisering (årsverk, ekskl. ErgoGroup) 2008 – 2010

ning. Logistikk har høyest utenlandsandel med samt satsningen på nye togtransportløsninger. 37,5 % i 2010. Som beskrevet ovenfor, er det iverksatt en rekke Spinnakerprogrammet har bidratt til betydelig forbedringstiltak for å utnytte stordriftsfordeler og resultatforbedring i postsegmentet, jf. Figur 3.5, sikre bedre lønnsomhet fremover. og til at Posten totalt sett har kommet godt ut av Kostnadseffektivisering og tilpasning til et lavkonjunkturen. Akkumulert effekt av program- lavere aktivitetsnivå i markedene har redusert met siden oppstarten i 2008, var omkring 2,0 mrd bemanningen i videreført virksomhet med 2 337 kroner ved utløpet av 2010. Målsetningen for årsverk fra 2008 til 2010. Til tross for at omsetnin- Spinnaker-programmet er å oppnå en akkumulert gen totalt sett er noe redusert, er omsetningen gevinst (reduserte kostnader, økte inntekter) på per årsverk økt, jf. Figur 3.6 og Figur 3.7. 2,3 mrd kroner innen 2012. Bring Citymail i Sve- I 2010 Posten ble ilagt en bot på MEUR 12,89 rige har ikke hatt tilfredsstillende resultatutvik- (omkring MNOK 100) i forbindelse med tidligere ling. Det gjennomføres omfattende tiltak for å eksklusivitetsklausuler i avtalene om Post i Butikk bedre lønnsomheten. Resultatforbedringene fra 2000 – 2006. Posten er uenig i vedtaket og har innenfor postsegmentet har bidratt til tilbakebeta- bragt saken inn for EFTA-domstolen med krav om ling av en betydelig andel av statlig kjøp for 2009 at vedtaket kjennes ugyldig. Anklageren, det og 2010. Mottatt statlig kjøp for hhv. 2009 og 2010 tyske logistikkselskapet Schenker, har sendt inn basert på etterberegningen utgjorde hhv MNOK stevning med krav om at Posten betaler erstatning 211 og 116. oppad begrenset til MNOK 460. Saken er stilt i A- og B-brevpostvolumene falt kraftig både i bero inntil EFTA har behandlet anken fra Posten 2009 og 2010 (10,1 % i 2009 og 7,2 % i 2010), og om ESA-boten. Posten fastholder at det ikke fortsetter å falle. Etter mange år med strukturelle grunnlag for erstatningskravet. omlegginger og rasjonalisering, vil det bli stadig Det ble ikke utbetalt utbytte for regnskapsåret mer krevende å ta ut ytterligere effektiviserings- 2009. I 2011 ble det utbetalt utbytte på MNOK 138 gevinster i postsegmentet uten mer fleksible sam- knyttet til regnskapsåret 2010. funnspålagte krav til leveringspliktige tjenester og Store investeringer i Østlandsterminalen og ny nettstruktur. teknologi reduserte konsernets kontantstrøm. Logistikksegmentet har ikke hatt en tilfreds- Oppgjør av lån til ErgoGroup etter fusjonen med stillende resultatutvikling og er påvirket av sterk EDB Business Partner, samt salg av eiendom, har konkurranse, økte transportkostnader og press likevel bedret konsernets likviditetssituasjon og på marginer. Resultatene er også negativt påvirket fremmedkapitalfinansieringen er redusert. Egen- av streiken i transportbransjen, oppstartskostna- kapitalandelen var 34,9 % per 31.12. 2010. Det ble der knyttet til et nytt logistikksenter på Berger, ikke foretatt nye oppkjøp i 2009 og 2010. 2011–2012 Meld. St. 18 87 Virksomheten til Posten Norge AS

1 180 1 160 1 140 1 120 1 100 Omsetning siste 12 1 080 mnd/årsverk 1 060 Glidende 12 mnd 1 040 1 020 1 000 980 jul.08 jul.09 jul.10 jan.08 jan.09 jan.10 apr.08 apr.09 apr.10 okt.08 okt.09 okt.10 des.10

Figur 3.7 Omsetning per årsverk 2008 – 2010, ekskl. ErgoGroup (MNOK)

Posten anser at satsningen på et digitalt post- 4.4 Forventninger til økonomisk utvikling system – Digipost – har et betydelig potensial på 2011-2013 sikt, og staten kan bidra til realisering av dette Styrets forventninger til konsernets økonomiske potensialet dersom det offentlige tar i bruk Digi- utvikling er basert på en videreføring av gjeldende post som løsning. Bring Citymail Sweden vil for- konsernstrategier som beskrevet i §10-planen bedre lønnsomheten gjennom mer effektiv drift 2010 og med de prioriteringer som fremgår av og volumoppgang gjennom økte markedsandeler. kap. 3 foran. Logistikksegmentet viser vekst i 2011, samtidig Postsegmentet preges av betydelig volumfall for som markedet preges av hard konkurranse og adresserte brevprodukter. Gevinster fra Spinna- prispress. Kombinert med økte transportkostna- ker-programmet og andre tiltak har bidratt til til- der, har dette resultert i svakere marginer. Resul- fredsstillende resultatutvikling i 2011, men det for- tatet har også blitt negativt påvirket av kostnader ventes at volumfallet vil føre til resultatnedgang i til nye satsninger som nytt logistikksenter på Ber- årene fremover. Volumfallet møtes med omstilling ger, nye togløsninger og ekspansjon innenfor pak- og kontinuerlig kostnadseffektivisering så langt kevirksomheten. Resultatmarginen innenfor logis- det er mulig innenfor gitte samfunnspålagte krav. tikksegmentet har derfor ikke utviklet seg til- Etter flere år med omfattende effektivisering, er fredsstillende i 2010 og 2011. Gjennomføring av det imidlertid begrenset potensial for ytterligere forbedringsprogrammer skal bidra til at logistikk- kostnadsreduksjoner uten endringen i regulato- segmentet oppnår en betydelig resultatforbe- riske rammebetingelser. I forventningene til dring i 2012 og 2013. resultatene fremover er det lagt til grunn at bank- Posten vil fortsette videreutviklingen av Pos- plikten i sin nåværende form avvikles og at Posten tens nordiske posisjoner innen logistikksegmen- kan gjennomføre fortsatt omstilling av ekspedis- tet for å kunne følge utviklingen til Postens kun- jonsnettet gjennom konvertering fra egendrevne der og betjene deres behov for nordiske distribu- postkontor til Post i Butikk (jf. kap. 6). Lønnsom- sjonsløsninger. Dette skal gi Posten lønnsom hetsutviklingen er for øvrig avhengig av at staten vekst og en konkurransedyktig avkastning for kompenserer merkostnadene knyttet til bedrifts- Postens eier, bedre betjening av kundenes behov, økonomisk ulønnsomme samfunnspålagte oppga- samt opprettholde og bedre Postens posisjoner i ver gjennom statlig kjøp-ordningen. Norge. 88 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Det er usikkerhet knyttet til konjunkturutvik- del). Aksjekursen til EDB ErgoGroup vil være lingen fremover, og dette vil kunne påvirke resul- utsatt for svingninger. Posten forventer en lang- tatutviklingen. Skulle finansuroen internasjonalt siktig god verdiutvikling på eierandelen i EDB gå over i en ny nedgangskonjunktur, vil det ErgoGroup. svekke konsernets muligheter til å realisere vekst Nøkkeltallene i prognosen fremgår av Vedlegg og tilfredsstillende lønnsomhet. 2 (unntatt offentlighet). Kostnadseffektivisering og realisering av operative synergier vil føre til ytterligere reduksjon i bemanningen i konsernets eksisterende virksom- 5 Konsernstruktur het. Både driftsrasjonalisering og forretningsutvik- For å gjenspeile konsernets utvikling ble divi- ling innen eksisterende virksomhet krever inves- sjonsstrukturen i Posten endret i 2010. Logistikk- teringer og medfører omstillingskostnader. segmentet som nå utgjør det største virksomhets- Vekststrategien i Norden vil gjennomføres området ble splittet i to divisjoner, mens postseg- gjennom vekst i eksisterende virksomheter og mentet ble samlet i én divisjon med et helhetlig oppkjøp av virksomheter som passer inn i porte- ansvar for marked og drift. Etter fusjonen mellom føljen til konsernet. Konsernet anses med de for- ErgoGroup AS og EDB Business Partner ASA i ventninger til markedsutviklingen som legges til 2010, er ErgoGroup er ikke lenger et eget seg- grunn, å ha en tilfredsstillende finansiell kapasitet ment og heleid datterselskap, men et tilknyttet til å gjennomføre planlagte investeringer i eksiste- selskap hvor Posten eier 40%. Posten påvirker rende virksomhet og nye strategiske investerin- utviklingen av EDB ErgoGroup ASA gjennom å ger. Den finansielle handlefriheten vil imidlertid være representert i selskapets styre. Etter endrin- være svært sensitiv for konjunkturutviklingen og gene i 2010 har konsernet tre divisjoner og tre forutsetter utbetaling av statlig kjøp i henhold til konsernstaber. Konsernledelsen består av kon- konsesjonen. sernsjefen og seks konserndirektører, jf. figuren Postens resultater vil inkludere en resultatan- nedenfor. del fra EDB ErgoGroup (tilsvarende 40% eieran-

40%

Konsernstab Konsernstab Økonomi og ﬁnans HR

Konsernstab Kommunikasjon

Divisjon Post Divisjon Logistikk Divisjon Logistikkløsninger Division Mail Division Logistics Division Logistics Solutions

Posten privat Pakker Warehousing

Mail Express

Dialog Frigo

Citymail Gods Supply Services

Figur 3.8 2011–2012 Meld. St. 18 89 Virksomheten til Posten Norge AS

Divisjon Post har ansvaret for brevprodukter rekke forutsetninger, herunder volumutvikling, og banktjenester, Postens distribusjonsapparat og prisutvikling, lønnsvekst mv. Etterberegnet statlig kundebetjening gjennom salgs- og servicenettet, kjøp for 2009 ble lavere enn utgangspunktet for samt satsingen på et nytt digitalt postsystem denne analysen, og det skulle isolert sett tilsi noe (Digipost). Morselskapets postvirksomhet frem- lavere nivå på statlig kjøp i 2020 enn analysen kommer under merkevarene Posten og Bring viser. På den annen side viser utviklingen nå et mail. I tillegg inngår selskapene Bring Citymail større volumfall for adresserte brev enn det som Sverige og Bring Dialog. var forutsatt i analysen, hvilket kan bidra til økt Divisjon Logistikk har kunde- og inntektsansva- behov for statlig kjøp. ret for pakker og gods (Posten, Bring Parcels og Videre vises det til at departementet utreder Bring Cargo) i tillegg til ansvaret for produksjons- endring av bankplikten. I denne sammenheng har apparatet, inklusive hovedpostgangen i Norge. Copenhagen Economics i en underlagsrapport Divisjon Logistikkløsninger omfatter spesialist- konkludert med at plikten kan avvikles helt eller områdene lagertjenester (Bring Warehousing), erstattes med en mer målrettet ordning sosialt og ekspressleveranser (Bring Express), temperatur- geografisk for å betjene marginale kundegrupper regulert logistikk (Bring Frigo) og 4PL-tjenester med særlige behov. En slik målrettet løsning må (fjerdepartslogistikk) (Bring Supply Services), konkretiseres nærmere, og Posten vil kunne med- samt Brings virksomhet i Danmark. virke til realisering gjennom omdelingsnettet, forutsatt at staten kompenserer merkostnadene på anslagsvis 30-50 MNOK årlig. Basert på hørings- 6 Konkurransedyktige utkastet til ny konsesjon fra september 2011 og rammebetingelser – oppdaterte forslag til statsbudsjett 2012, legger Posten til vurderinger grunn at bankplikten i sin nåværende form blir avviklet. Med de utredninger som departementet Fallende brevvolumer og et svekket markedsmes- har gjennomført, bør det legges til rette for en sig grunnlag for de konsesjonspålagte tjenestene endelig politisk avklaring i forbindelse med eier- og ekspedisjonsnettet, vil innebære tiltakende lønn- meldingen. somhetsutfordringer for Posten i årene fremover og at behovet for statlig kjøp vil øke. I §10-planen 2010 ble det anbefalt at det gjennomføres (sitat) 6.1 Struktur og tjenestetilbud i postkontornettet «en politisk vurdering av om konsesjonskra- I §10-planen ble det fremlagt en optimal struktur vene til Postens service er på linje med de fak- for ekspedisjonsnettet bestående av totalt minst tiske behovene i samfunnet, og om den sam- samme antall enheter som i gjeldende nett, even- funnsmessige nytten står i rimelig forhold til tuelt ytterligere 100-200 flere enheter avhengig av kostnadene. I forbindelse med ny konsesjon til lokale markedsforhold. Løsningen var basert på Posten bør samfunnspålagte servicekrav vur- tre differensierte konsepter og forutsatte minst deres opp mot behovet for statlig kjøp.» ett fast ekspedisjonssted med alle leveringspliktige tjenester i hver kommune som fastsatt i kon- §10-planen 2010 belyste følgende konsesjonspå- sesjonen: lagte tjenester: – Postkontor – Plikten til å tilby banktjenester, 50-75 enheter for privat- og bedriftsmarke- – krav til tjenester og struktur i ekspedisjonsnet- det med komplett produkt- og tjenestesorti- tet, og ment og som hovedprinsipp lokalisert sentralt – 6-dagers postomdeling i uken. i de største byene. – Post i Butikk Behovene for endring har blitt ytterligere forster- 480-525 enheter for privat- og SMB-marke- ket med den senere utviklingen i kundenes etter- det med tilbud om alle leveringspliktige tjenes- spørsel i postsegmentet og i konkurrenters posi- ter og et utvalg tilleggstjenester for SMB-mar- sjonering i det norske pakkemarkedet. I samme kedet (dels en videreutvikling av dagens løs- retning peker utredningen for departementet fra ning). Oslo Economics som konkluderte med at behovet – Nytt 3. partskonsept med enklere service («PiB for statlig kjøp kan øke til nærmere 2,5 mrd. kro- Enkel») ner frem mot 2020 hvis gjeldende rammebetingel- 850 – 1050 enheter primært for privat- og ser videreføres. Beregningene er avhengig av en SMB-markedet med tjenestetilbud drevet av 90 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

kundebehov og hovedvekt på utlevering av Enkel». Det endelige antallet vil imidlertid pakker og større brevsendinger, dvs. ikke til- måtte fastsettes ut fra tilgjengelighet og bud av alle leveringspliktige tjenester. egnede alternativer. Med fortsatt bankplikt vil det være nødvendig med et noe høyere antall Det ble understreket at det nye tredjepartskon- egendrevne postkontor i stedet for PiB for å septet primært ville bli innrettet for å møte håndtere banktransaksjoner. endrede kundebehov og økt konkurranse fra nye – Nytt tredjepartskonsept, «PiB Enkel», vil i all B2C-konsepter i markedet, samt for å oppnå en hovedsak tilby pakkeutlevering i konsument- bedre markedsmessig og geografisk dekning for markedet (B2C) og først og fremst som et sup- Posten lokalt og regionalt. Med fortsatt bankplikt plerende avlastnings-/forsterkningspunkt i ble det antatt at det ville være nødvendig å opp- ekspedisjonsnettet. Konseptet må imidlertid rettholde om lag 130-150 egendrevne postkontor, vurderes nærmere før omfang og kriterier for mens antall punkter totalt og antall med alle leve- etablering fastsettes, bl.a. med grunnlag i pilot- ringspliktige tjenester ville bli omtrent det samme evalueringen i løpet av høsten. Vurderingene som anbefalt uten bankplikt. så langt tilsier at forutsatt bortfall av bankplik- Posten har etter §10-planen ble lagt frem, gjen- ten, vil Posten konvertere færre Post i Butikk nomført utprøving av PiB Enkel-konseptet i fire til «PiB Enkel» enn det som ble lagt til grunn i piloter, samt arbeidet videre med markedsmes- §10-planen, og konverteringen vil skje gradvis sige vurderinger, kostnadsvurderinger og kon- over tid. septtilpasninger for å kunne definere prinsipper – Samlet sett vil dekning og antall enheter i net- for en langsiktig, forretningsmessig bærekraftig tet forbli minst på samme nivå som i dag, og struktur for ekspedisjonsnettet totalt sett. Dette antall egendrevne postkontor og PiB til arbeidet danner grunnlag for følgende konklusjo- sammen minst like høyt som det som ble lagt til ner og justerte anbefalinger til videre utvikling av grunn i §10-planen 2010. ekspedisjonsnettet: – Konsesjonens krav til tilgjengelighet til leve- – Kundetilfredsheten med Post i Butikk (PiB) er ringspliktige tjenester oppfylles gjennom egen- høy, konseptet er vesentlig mindre kost- drevne postkontor og PiB. Konvertering til nadskrevende å drifte enn egendrevne post- «PiB Enkel» vil således bare være aktuelt i tett- kontor og gir Posten større driftsmessig og bygde strøk der konsesjonens krav likevel opp- kostnadsmessig fleksibilitet. Ytterligere kon- fylles gjennom tettheten av postkontor/PiB. vertering fra egendrift til PiB er videre en forut- – Samtidig som konkurranseforholdene har blitt setning for å realisere kostnadsgevinstene ved og vil bli langt mer krevende, fremstår erfarin- en avvikling av bankplikten. gene med tredjepartsdrift etter 10 år med Post – Erfaringene viser at PiB er bedre egnet enn i Butikk-løsninger som gode og veldokumen- egendrevne postkontor til å møte den økende terte, både ut fra kundehensyn, hensyn til opp- konkurransen i pakkemarkedet, samt at de er fyllelse av konsesjonskrav og til lokal infra- en god løsning også for håndtering av store struktur og Postens økonomi. Både disse erfa- transaksjonsvolumer. Samtidig innebærer ringene, dynamikken i markedet og Postens godtgjørelsesordningen til PiB at Posten har erfaring med å gjennomføre gode omstillings- stor strukturell fleksibilitet ved at det i liten prosesser innebærer at den videre utviklingen grad følger faste kostnader ved å etablere flere av ekspedisjonsnettet ikke har den samme PiB’er (eller «PiB Enkel»). samfunnsmessige eller prinsipielle betydning – På sikt vil derfor en forretningsmessig optimal som det ble vurdert å ha da PiB-løsningen ble løsning innebære at Postens faste ekspedis- introdusert. Styret anbefaler derfor at det vur- jonsnett i all hovedsak baseres på tredjeparts- deres om praksisen med stortingsbehandling drift. På kort sikt og med avvikling av banktje- av endringer i strukturen før de kan gjennom- nester i nettet, tilsier en oppdatert bedriftsøko- føres, bør erstattes av en praksis hvor dette nomisk vurdering at antallet egendrevne behandles politisk av Samferdselsdepartemen- postkontor bør reduseres til maksimalt 30 (til- tet. Styret vil uansett fremlegge for samferd- svarer antallet som, eksklusive bank, håndte- selsministeren alle saker som antas å være av rer større transaksjonsvolumer enn de største vesentlig samfunnsmessig eller prinsippiell PiB’ene i dag). Dette kan skje gjennom konver- betydning i henhold til § 10 i selskapets vedtek- tering til én eller flere PiB for hvert postkontor ter. som avvikles, eventuelt supplert med «PiB 2011–2012 Meld. St. 18 91 Virksomheten til Posten Norge AS

løsningen flyttes over til avisenes egne nett- 6.2 Omdeling 6 dager i uken verk. I §10-planen 2010 ble det fremholdt at lørdagsom- deling i sin helhet er ulønnsom og at dette konse- Dersom en slik løsning forankres som konsesjonskravet må finansieres av statlig kjøp. Det ble sjonskrav til Posten, må Posten få kompensert videre vist til at volumet på lørdag er omtrent halv- eventuelle udekkede merkostnader gjennom stat- parten av volumet av adresserte brev på øvrige lig kjøp. ukedager og at store avsenderkunder ikke oppfat- Behov for lørdagsdistribusjon av biologiske ter omdeling på lørdag som viktig. I tillegg gjør preparater og medisiner kan ivaretas uavhengig overgangen til elektroniske alternativer at beho- av konsesjonskrav til Posten ved bud/ekspress- vet for å sende og motta post på lørdager, reduse- pakker og lokale løsninger som eventuelt omfatter res. Disse vurderingene gjelder fortsatt, og har Postens landposttjeneste. blitt bekreftet av fortsatt fall i brevvolumet og oppdaterte prognoser om utviklingen fremover mot 2020. Ved full avvikling av lørdagsomdeling kan 6.3 Krav til gode omstillingsprosesser Postens kostnader reduseres med ca. 400 MNOK Som beskrevet i § 10-planen 2010, har Posten opp- årlig (anslag for 2012). arbeidet betydelig erfaring fra omfattende omstil- Dagsaviser uttrykker imidlertid et behov for lingsprosesser de siste årene. Omstillingene gjen- omdeling på lørdager. Avisene dekker imidlertid nomføres i nært samarbeid med de ansattes orga- om lag 80 % av avisdistribusjonen selv, mens de nisasjoner både i forberedelses- og implemente- resterende 20 %, hovedsakelig i distriktene, omde- ringsfasen, basert på gjeldende omstillings-/virke- les av Posten. Dagens generelle krav om lør- middelavtale. Det legges stor vekt på oppfølging dagsomdeling er således overdimensjonert og av de ansatte som berøres. langt mer kostnadskrevende enn avisene er villige I forslaget til statsbudsjett for 2012 fremgår det til å betale for, og merkostnadene bæres av staten at Samferdselsdepartementet tar sikte på å legge gjennom statlig kjøp. På denne bakgrunn har Pos- fram forslag om endringer i Postens plikt til å tilby ten utviklet en alternativ løsning der avisenes grunnleggende banktjenester i postnettet primo behov kan ivaretas samtidig som 75-85 % av inn- 2012. Det legges til grunn at dette vil føre til en sparingen ved full avvikling av lørdagsdistribu- betydelig reduksjon i behovet for statlig kjøp av sjon, realiseres. post- og banktjenester. Posten presiserer imidler- Løsningen bygger på følgende hovedelemen- tid at økonomiske effekter av endringer i bank- ter: plikten ikke vil kunne inntreffe fra begynnelsen av – Alle aviser innleveres lokalt til Postens omde- året slik det er lagt til grunn i forslag til bevilgning lingsenheter. I dag innleveres om lag halvpar- av statlig kjøp. Ytterligere konvertering fra egen- ten av avisvolumet lokalt, hvorav en stor del drift til PiB er en forutsetning for å realisere kost- trykkes andre steder i landet. Andelen lokal- nadsgevinstene ved en avvikling av bankplikten. inndelt er økende. Det foreligger allerede Disse omstillingene berører en rekke av Postens transportløsninger som legger godt til rette for medarbeidere og må forberedes og gjennomføres at også det øvrige volumet kan innleveres på en ordentlig og forsvarlig måte. lokalt. Posten mener at kravet til gode omstillingspro- – Ved å begrense avisomdeling på lørdag gjen- sesser bør hensyntas i beregningen av statlig kjøp nom Posten til de strøk av landet som ikke fullt ved å legge til grunn at kostnadsgevinstene vil ut dekkes av avisene selv, kan kostnaden realiseres gradvis i takt med innfasingen av ny begrenses ytterligere. Ca. 10 % av volumet som struktur. i dag distribueres med Posten, vil med denne 92 Meld. St. 18 2011–2012 Virksomheten til Posten Norge AS

Vedlegg 1: Tabell 3.1 Resultat- og balanseutvikling 2008-2010* for konsernet. Nøkkeltall.

2008 2009 2010 RESULTAT Driftsinntekter mill. kr 23 940 22 613 22 451 Årlig vekst i driftsinntekter % 5,6 -5,5 -0,7 Driftsresultat (EBIT) mill. kr -14 248 1 630 Resultat før skatt fra videreført virksomhet mill. kr -139 22 1 491 Årsresultat mill. kr. -28 118 276 Lønnsomhet og rentabilitet Beregnede nøkkeltall inkl. engangseffekter, nedskrivninger og andel resultat fra tilknyttede selskap: EBIT margin1 % -0,1 1,1 7,3 Resultatmargin2 % -0,6 0,1 6,6 Rentabilitet på investert kapital3 % -0,2 4,0 27,3 Egenkapitalrentabilitet etter skatt for videreført virksomhet % -3,8 -0,3 18 Egenkapitalrentabilitet etter skatt4 % -0,5 2,3 5,2 Beregnede nøkkeltall ekskl. engangseffekter, nedskrivninger og andel resultat fra tilknyttede selskap: Driftsresultat (EBIT) før engangseffekter, nedskrivninger og andel resultat fra tilknyttede selskap5 mill. kr 275 772 944 EBIT margin % 1,1 3,4 4,2 Rentabilitet på investert kapital % 4,8 12,4 15,8 Kapital og likviditet Kontantstrøm fra driften mill. kr 1 342 1 988 1 123 Investeringer eksklusiv oppkjøp mill. kr 1 966 1 385 651 Totalkapital mill. kr 19 516 18 441 15 767 Egenkapital mill. kr 5 160 5 214 5 501 Egenkapitalandel6 % 26,4 28,3 34,9 Gjeldsgrad7 0,8 0,6 0,3 1 EBIT margin: EBIT/driftsinntekter 2 Resultatmargin: Ordinært resultat før skatt/driftsinntekter 3 Rentabilitet på investert kapital: EBIT/gjennomsnittlig investert kapital. Investert kapital: Immaterielle eiendeler+varige drifts- midler+netto arbeidskapital 4 Egenkapitalrentabilitet etter skatt: Årsresultat/gjennomsnittlig egenkapital 5 EBIT før engangseffekter, nedskrivninger og andel resultat fra tilknyttede selskap: Driftsresultat eksklusiv gevinst/tap ved salg av anleggsmidler mv., omstillingskostnader, kostnad ved overgang til ny pensjonsordning, nedskrivninger og inntektsføring negativ goodwill 6 Egenkapitalandel: Egenkapital/totalkapital 7 Gjeldsgrad: (Rentebærende gjeld-likvide midler)/sum egenkapital * Merknad: Som en følge av EDB ErgoGroup-fusjonen er ikke IT lenger et eget segment i Posten-konsernet. Postens eierinteresser i det sammenslåtte selskapet behandles regnskapsmessig som et tilknyttet selskap. Sammenligningstall i tabellen vedrø- rende resultat, nøkkeltall og kontantstrøm er omarbeidet slik at de kun viser videreført virksomhet, mens i henhold til IFRS er sammenligningstall i balansen ikke omarbeidet.

Vedlegg 2: Unntatt offentlighet. 2011–2012 Meld. St. 18 93 Virksomheten til Posten Norge AS

Vedlegg 4

Nærmere beskrivelse av Postens heleide datterselskaper

Virksomheten i konsernet er inndelt i forretnings- fly- og sjøfrakt og offshore-logistikk. Utvikler og områdene (divisjonene) Post, Logistikk og Logis- optimaliserer også linjetrafikk og leverer fulloads- tikkløsninger. Innenfor disse områdene er de av tjenester (supply chain-tjenester). Omfatter sel- Postens datterselskaper som selger sine tjenester skapene Bring Cargo AS, Bring Linehaul AS (tid- under merkenavnet Bring igjen markedsført ligere Bring Logistics Nettlast AS), Bring Logis- innen 8 spesialistområder (deskriptorer) som tics Linehaul AB, Bring Cargo Halmstad AB, angir hvilket tjeneste-/produktområder de opere- Bring Cargo Jønkøping AB, Bring Cargo Stock- rer i. Disse deskriptorene er også angitt i selska- holm AB, Bring Cargo Linkøping AB, Bring pets juridiske navn. Deskriptorene er Bring mail, Cargo Gøteborg AB OG CombiTrans AB. I tillegg Bring Dialog, Bring Citymail, Bring Parcels, Bring kjøpte Posten i september 2011 de svenske logis- Cargo, Bring Warehouse, Bring Express, Bring tikkselskapene IntertranspedIA og Ytrans som Termo (Frigo) og Bring Supply Services. blir integrert med CombiTrans AB. Bring Line- Postens heleide datterselskaper er nedenfor haul AS har i mars 2010 etablert ny virksomhet i fordelt på respektiv divisjon og spesialistområde: Tyskland og Sverige gjennom respektive Bring Logistics Linehaul GmbH og Bring Logistics Linehaul AB. 1Divisjon Post

Bring Citymail tilbyr distribusjon av brev og 3 Divisjon Logistikkløsninger reklame til bedriftskunder i Sverige og distribue- rer post til omtrent 2,3 millioner husstander i Sve- Bring Frigo er størst i Norden på temperaturregu- rige. Dette er adresserte sendinger fra bedrifter til lert logistikk, og tilbyr logistikk- og fryselagerløs- andre bedrifter eller privatpersoner. Omfatter dat- ninger innen mat og næringsmidler til hele ver- terselskapene Bring CityMail Sweden AB og den. Omfatter datterselskapene Bring Frigo AS, Bring CityMail AB (holdingselskap). Bring Frigoscandia AB og Bring Frigoscandia Bring Dialog hjelper bedrifter med å utvikle og Holding AS. pleie sine kunderelasjoner gjennom kundedialog. Bring Express leverer alle typer ekspressløs- Omfatter datterselskapene Bring Dialog Norge ninger hvor hurtighet og punktlighet er viktig; AS og Bring Dialog Sverige AB. lokalt, nasjonalt eller nordisk. Omfatter dattersel- Bring Mail Nordic arbeider med kunderelasjo- skapet Bring Express AS. ner utenfor Norge og for å bedre tilgang av Bring Warehousing tilbyr optimale lagrings- importvolumer av varer til egne distribusjonsnett. løsninger for de fleste typer produkter i hele Nor- Virksomheten drives i gjennom Bring mail Nordic den og kan håndtere alt fra enkelte paller til større AB volum. Omfatter datterselskapet Bring Warehou- sing AS (tidligere Bring Logistics Solutions AS). Bring Warehousing driver også virksomhet i Sve- 2 Divisjon Logistikk rige gjennom Bring Warehousing AB. Bring Supply Services utvikler og driver hele Bring Parcels tilbyr distribusjon av pakker i logistikkfunksjonen for sine kunder. Dette inne- Norge og Norden, og har god dekning i verden bærer at de også tar hånd om de administrative for øvrig. Har fortollingstjenester og komplette prosessene i tillegg til å koordinere den fysiske logistikkløsninger for nettbutikker. Omfatter for- vareflyten. Omfatter datterselskapet Bring SCM uten pakketjenestene i morselskapet også virk- AB. somheten til datterselskapet Bring Parcels AB. Bring i Danmark har det samlede ansvar for Bring Cargo leverer logistikktjenester innen Brings logistikktjenester i Danmark, og er organi- stykk- og partigods, spesialgods, møbeltransport, sert i datterselskapet Bring Danmark AS. Offentlige institusjoner kan bestille flere eksemplarer fra: Departementenes servicesenter Internett: www.publikasjoner.dep.no E-post: [email protected] Telefon: 22 24 20 00

Omslagsbilde: Posten Norge AS

Trykk: 07 Xpress 04/2012 Virksomheten til Posten Norge AS