Oppdragsgiver Vinje kommune
Rapporttype Planbeskrivelse reguleringsplan PlanID 20110007
216-02-12
PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN G/S-VEG LANGS FV 362 HADDLAND I RAULAND
2-(32)
Oppdragsnr.: 2110074 Oppdragsnavn: Reguleringsplan g/s-veg langs fv 362 Haddland i Rauland, Vinje kommune Dokument nr.: 3 Filnavn: 2110074 REGULERINGSPLANBESKRIVELSE 12.02
Revisjon 1 2 Dato 2014-04-07 2016-02-12 Utarbeidet av Randi Aune-Steinacher Alexander Markset Taran Byholt Olsen Kontrollert av Arild Vestbø Kai Midtskogen Randi Aune-Steinacher Godkjent av Kai Midtskogen Kai Midtskogen Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse
Revisjonsoversikt
Revisjon Dato Revisjonen gjelder
2 2016-02-12 Endringer etter offentlig ettersyn
Rambøll Fjordgaten 15 Postboks 2333 NO-3103 TØNSBERG T +47 33 30 17 00 F www.ramboll.no
Rambøll
3 (32)
INNHOLD
1. BAKGRUNN ...... 4 1.1 Hensikten med planen – varsel om oppstart ...... 4 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold ...... 5 1.3 Tidligere vedtak i saken ...... 6 1.4 Krav om konsekvensutredning ...... 6 2. PLANPROSESSEN ...... 6 2.1 Medvirkningsprosess ...... 6 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ...... 7 3.1 Overordnede planer og vedtak ...... 7 3.2 Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner ...... 8 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD .. 9 4.1 Historikk ...... 9 4.2 Beliggenhet ...... 9 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ...... 10 4.4 Stedets karakter ...... 11 4.5 Landskap ...... 12 4.6 Kulturminner og kulturmiljø ...... 12 4.7 Naturverdier ...... 14 4.8 Landbruk ...... 16 4.9 Trafikkforhold ...... 17 4.10 Teknisk infrastruktur ...... 17 4.11 Grunnforhold ...... 17 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ...... 19 5.1 Planlagt arealbruk ...... 19 5.2 Trafikkløsning ...... 20 5.3 Universell utforming ...... 22 5.4 Teknisk infrasturktur ...... 22 5.5 Landbruksfaglige vurderinger ...... 22 5.6 Kulturminner ...... 22 6. INNKOMNE INNSPILL...... 23
Rambøll
4-(32)
1. BAKGRUNN
1.1 Hensikten med planen – varsel om oppstart
Hensikten med planen er å regulere 2,5 kilometer gang- og sykkelveg langs fv 362 Haddland i Rauland fra Neslandskrysset til avkjøring til Harkjelstaullii.
Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeid den 27.4.2011 med frist for innspill 24.6.2011. Varselet ble avertert i Vest-Telemark Avis, på kommunens hjemmeside, og berørte grunneiere og interessenter ble varslet ved brev. En oppsummering av de innkomne innspillene gjengis i kapittel 0.
Varslet opplyste om at gang- og sykkelvegen tenkes lagt på oversiden (nordsiden) av fylkesvegen, dels med vanlig 3 meter grøft mot vegen, dels med begrenset tverrsnitt som fortausløsning. En forskyvning av bilvegen kan være aktuelt, for eksempel ved Berge og ved Gardsjord. Inngrepets bredde vil avhenge av løsning og sideterrengets beskaffenhet, for eksempel om det er løsmasse eller fjell, samt at avkjørsler må tilpasses. Lengdeutstrekningen av tiltaket er vist i Figur 1.
Figur 1: Det varslede planområdet
Rambøll
5 (32)
1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Vinje kommune er forslagsstiller til planen, som utarbeides av Rambøll Norge AS. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer i kommunens eiendomsregister.
EIER 137/1 OSWALD BJØRN 137/2 GARDSJORD GUNHILD 137/2/1 HOLE NILS KRISTOFFER 137/2/2 WIBE BJØRN INGAR 137/3 TARALDLIEN HANS BORGAR 137/4 OSWALD GUNN OG DIETER 137/4 GARDSJORD GUNHILD OG ANNE 137/6 HANSEN TERJE CHRISTIAN 137/7 FOSSLI FRØYDIS OG HALVAR JARAND OG HELLAND ANNE GYRID FOSSLI 137/8 HAUGEN SVEIN 137/9 TORVETJØNN GRO UNNI OG ERLAND TVEITI 137/11 ROMTVEIT OLAV 137/12 FOSSLI FRØYDIS OG HALVAR JARAND OG HELLAND ANNE GYRID FOSSLI 137/13 GARDSJORD ANIKE 137/15 FOSSLI FRØYDIS OG LODDENGAARD ØIVIND 137/16 TVEITI TONE MAREN 137/21 KÅSENE ANNE GURI OG TOR MAGNE 137/22 GARDSJORD GUNHILD 138/1 KOSTVEIT HALVOR O 138/3 VAAGEN TONE MIDTGARDEN 138/9 KOSTVEIT HALVOR O 138/10 HAGEN GURI HØYERHOLT OG GRÆSVIK JAN WILHELM 138/11 VAA JOHAN BOJER 138/12 JORTVEIT MARIT 138/14 HOLTE HANS TORE 138/15 HØYLAND CAMILLA WÅLÅ 138/16 HENNE ANNE LISE 138/17 OGRODOWSKA ANNE EWA OG RYSZARD JAN 138/19 MIDTGARDEN HALVOR 138/22 BRÅRMO BJØRN 138/35 KOSTVEIT KNUT 139/1 STRØMME HILDE LID 140/1 NYSTOG ERIK OG NYSTOG WENCHE KAASLAND 140/2 RUI WENJA ELISABETH 140/8 HANSEN HELGA MOEN OG BJØRN MAGNE 140/45 SVEINSON SOLVEIG MARIE 140/47 RUI SIGRID 140/49 SKINNARLAND MARGIT K OG SVEINUNG 140/50 TORVETJØNN JON 140/92 VINJE KOMMUNE 140/111 NYSTOG ODD 141/1 MOY RANNHEID ENERSTAD 141/2 JORE BJØRN 141/2/3 KOSTVEIT ALFHILD (tomtefester) 141/3 ØVERLAND HILDE
Rambøll
6-(32)
141/4 JOHRE GRO K 141/5 NYSTOG KÅRE 141/9 OFTE TROND 141/10 STYRVOLD SIGRUN N 141/13 RAULAND KRAFTFORSYNINGSLAG S 141/14 SELTVEIT GUDVEIG 141/16 ØYGARDEN BRIT REIDUN 141/17 GØYTIL ÅSMUND ANDERS 141/23 BATT BJØRN NICOLAY OG MARGARET 141/24 DJUVE BIRGIT 141/26 NYSTOG BJØRG 141/32 VAA TOR DYRE 141/55 TJØNN TORE 141/56 OFTE PER 141/57 BRÅRMO ÅSMUND K 141/64 TELENOR EIENDOM HOLDING AS 141/68 CABRERA MARIT 141/70 RAULAND ELEKTRISKE UTLEIGE AS 141/98 ASDAHL FINN KAARE 141/103 TJØNN TORE 141/129 FALLET MAY BRITT OG MOSAND KNUT 141/133 FALLET MAY BRITT OG MOSAND KNUT 604/1 STATENS VEGVESEN REGION SØR OG TELEMARK FYLKESKOMMUNE 610/1 STATENS VEGVESEN REGION SØR OG TELEMARK FYLKESKOMMUNE
1.3 Tidligere vedtak i saken
Kommunedelplan Rauland ble vedtatt i 2006 og viser gang- og sykkelveg på strekningen. I kommunedelplan for trafikksikring 2008-2015 er prosjektet prioritert høyt – delstrekningene er på 3., 4. og 7. plass på listen over prioriterte gang- og sykkelvegprosjekter. Plan- og miljøutvalet vedtok 26.8.2009, sak 09/102 å bevilge kr 300.000 til et forprosjekt. Det ble varslet oppstart av planarbeid 27.4.2011.
1.4 Krav om konsekvensutredning
Vinje kommune vurderer at reguleringsplanen ikke utløser krav om KU. Detaljreguleringen er i tråd med kommunedelplan Rauland, og har ikke vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. Pbl §§ 4-1, 4-2 og 12-9.
2. PLANPROSESSEN
2.1 Medvirkningsprosess
Det ble avholdt befaring av strekningen med Statens vegvesen i august 2010.
Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen den 11.04.2011. Følgende personer deltok: - Jan Myrekrok (plan- og økonomisjef Vinje kommune) - Lotte Næss (arealplanlegger Vinje kommune) - Gunhild Garsjord (grunneier, representant for GS-utvalget)
Rambøll
7 (32)
- Torbjørg Enestad (representant barn og unges interesser) - Turid Horgen (engasjert av Vinje kommune / GS-utvalget) - Taran Byholt (vegplanlegger Rambøll Norge AS) - Kai Midtskogen (oppdragsleder Rambøll Norge AS)
Utkast til planløsning for g/s-veg langs fylkesveg 362 i Rauland ble lagt ut / sendt på forhåndshøring i perioden fra 27. april til 24. juni 2011.
Det ble avholdt åpen kontordag på Tingvoll 14.6.2011, med to felles presentasjoner av planforslaget for de fremmøtte. I tillegg var det individuell gjennomgang av planforslaget og mulige alternative løsninger med hver enkelt grunneier. Lysark fra presentasjon av planløsning og fra presentasjonen ble lagt ut på Vinje kommunes hjemmesider. Til stede for veiledning og drøfting med grunneiere var: - Lotte Næss (arealplanlegger Vinje kommune) - Taran Byholt (vegplanlegger Rambøll Norge AS) - Lars-Erik Vedvik Hansen (landskapsarkitekt Rambøll Norge AS) - Kai Midtskogen (oppdragsleder Rambøll Norge AS)
Det ble avholdt befaringer med grunneiere og Statens vegvesen den 28.10.2011. Det har vært senere også vært avholdt en rekke befaringer og korrespondanse med grunneiere, hovedsakelig angående nærføring av veg og avkjørsler.
3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER
3.1 Overordnede planer og vedtak RPR samordnet areal- og transportplanlegging RPR ATP (1993) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene er ikke spesielt relevant for dette området, men det er generelt positivt for god areal- og transportplanlegging at det det legges til rette for gående og syklende.
Fylkeskommunale planer og vedtak
Det er ikke fylkeskommunale planer som gir føringer for planarbeidet.
I planområdet finnes det flere automatisk fredede og vedtaksfredede kulturminner. Disse er vist på plankartet.
Kommunale planer
Det er kommunedelplan Rauland 2006-2017 som gjelder for området. Kommuneplanens arealdel for Vinje kommune – delområde Åmot, Øyfjell og Rauland 2011-2023 gjelder ikke her.
Kommunedelplan for trafikksikring 2008-2015.
Rambøll
8-(32)
Figur 2: Utsnitt fra kommunedelplanen for Rauland (2006-2015)
3.2 Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner
PLANID PLANNAVN VEDTAKS- DATO
20140005 Nordtunbakkan 137/2 10.09.2015
20120004 Harkjelstaullii sør, gnr/bnr 138/3 05.09.2013
20070007 Harkjelstaullii, gnr/bnr 138/3 + 140/1 14.06.2007
19920002 Såtehov, del av - Bustadfelt (Det nye 24.09.1992 feltet), gnr/bnr 140/115 19910003 Såtehov – Bustadfelt (Det gamle feltet), 28.02.1991 gnr/bnr 140/1 19860001 Haddland bustadfelt 06.05.1988
Rambøll
9 (32)
4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD
4.1 Historikk
Opprinnelig gikk det en lokal grendeveg mellom gårdstunene på Haddland i Rauland. Vegen ble brukt til transport, men var også en viktig ferdselsåre for kontakt mellom beboerne på gårdene, der vegen svingte seg fra tun til tun. På Haddland finner vi enda i dag bygninger og tun helt tilbake til Svartedauens tidsalder (1349), og vi kan der se hvordan den opprinnelige ferdselsåren passerte gjennom tunet.
Transportåren har stadig vokst i betydning, og vegen gjennom Haddland trafikkeres i dag av tungtransporter mellom Østlandet og Vestlandet. Vegen har blitt utvidet, utbedret, lagt om, og har for lengst vokst ut av sitt opprinnelige format. Med det har også den lokale kontakt- funksjonen kommet i bakleksa, og vegen er ikke lengre egnet sted for fotgjengere og syklister.
En ny gang- og sykkelveg vil gjenopprette den lokale funksjonen til vegen.
4.2 Beliggenhet
Haddland ligger i Rauland, sørøst i Vinje kommune. Vinje kommune ligger nordøst i Telemark fylke, og grenser i nord til Nore og Uvdal kommune i Buskerud, Tinn og Seljord i øst, og Tokke i sør. I sør grenser Vinje til Bykle i Aust-Agder. Mot vest er det Suldal i Rogaland, og Odda og Ullensvang i Hordaland som Vinje grenser mot.
Gang- og sykkelvegen planlegges langs fylkesveg 362. Langs store deler av planområdet ligger det bebyggelse i form av hus og gårder. Sentrum i Rauland er Krossen og ligger ca. 500 meter sørøst for planområdets start ved Neslandkrysset. I vest ligger innsjøen Totak, som er en del av Skiensvassdraget.
Figur 3: Kartet viser planområdets beliggenhet i Vinje kommune
Rambøll
10-(32)
Harkjelstaullii
Attføringssenter
Neslandkrysset
Figur 4: Ortofoto av planområdet fra Neslandskrysset til Harkjellstaullii.
4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk
Planområdet består til en stor del av landbruksarealer, samt noe skog. I sør (ved avkjøringen til Attføringssenteret) er det en klynge boligeiendommer. Langs hele traséen finnes noe spredt randbebyggelse (Figur 5).
Rambøll
11 (32)
Figur 5: Dagens arealbruk av planområdet (kilde: AREALIS)
Fv 362 er mye benyttet da den leder til og fra Rauland sentrum som er et trafikknutepunkt. Her finnes også handel, næring og servicebygg. Strekningen utgjør en del av vegen til Raulandgrend, et av flere alpinanlegg i området, som er videre utviklet til også å drive med sommeraktiviteter. Vinje kommune har en offensiv holdning til utvikling som en turistdestinasjon.
4.4 Stedets karakter
Raulands bosettingsmønster har i utgangspunkt en desentralisert struktur. I eldre tid sto hver enkelt grend eller hvert klyngetun selv for de nødvendige nyttefunksjonene. Den mest fremtredende historiske boligstrukturen er rekketunet. En struktur hvor landevegen deler uterommet. I Rauland var det vanlig å legge stua høyt, som et blikkfang, på oversiden av vegen. Låver og driftsbygg ble plassert på nedsiden. Planområdet består ellers av tun med husrekker som klynger seg til landevegen. Langstrakte jordlapper, gjerdet med plukkstein nedover sørhellingene skaper gjenkjennelige mønstre i dette landskapet og fremstår som et repeterende mønster.
Rambøll
12-(32)
Gårdsbebyggelsen er et tydelig kulturelt kjennetegn. Spesielt finner man en tradisjon for å bygge i de solfylte fjellsidene, som vises som gårder med amfilignende plassering i liene. Gårdene har tradisjonelt hatt mange hus. Fortsatt ses enkelte tun med over 10 bygninger, selv om mellom 4- 6 hus er mest vanlig. Tunene er bygd i den tradisjonelle rekketunformasjonen. Her finnes mange gamle tømmerhus, hvorav flere er fredet. Typiske trekk for mange av de eldre byggene er treskjæringer og rosemalinger.
4.5 Landskap
Det er utført landskapsanalyse i forbindelse med prosjektet, se eget vedlegg.
Vegstrekningen på 2,5 kilometer kan deles inn i to underdeler. En åpen og en lukket. Det åpne landskapet innebærer strekket fra bussholdeplassen ved utkanten av kommunesenteret Rauland sentrum fram til et område der vegen går inn i et skogsområde med barskog som rammer inn vegen på begge sider. Den åpne delen kjennetegnes ved at man mot sør har panoramautsikt over Totak med flere imponerende fjellformasjoner rundt innsjøen. Dette åpne landskapsrommet møter første «hinder» i bebyggelsen langs vegen.
Vegen går langsmed og stedvis gjennom rekketunbebyggelse. Vegkroppen slynger seg som en linje gjennom landskapsrommet. På deler av den åpne strekningen finner man lange enkeltstående trerekker. Disse har hatt en funksjon som skjerm mot vind og vær. Totaks brede vannflate forsterker det åpne landskapet og understreker den visuelle naturopplevelsen.
Den lukkede delen av strekningen går gjennom et barskogsområde. Her finner man også store myrer helt inn til vegen. Det er flere avkjøringer til både hyttefelt og boligfelt.
Den fremherskende vindretningen er vestavind. Planområdet er meget vindutsatt på grunn av det åpne rom med Totaksjøen i vest. Det forekommer til tider tåkeslør over Raulandsfjell.
4.6 Kulturminner og kulturmiljø Det har blitt foretatt en arkeologisk registrering av planområdet av Telemark fylkeskommune sommeren 2012. Det ble ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner i planområdet. Den arkeologiske rapporten av 5.7.12 konkluderte med at planen dermed ikke er i konflikt med automatisk fredede kulturminner, slik at undersøkelsesplikten iht. kulturminnelovens § 9 er oppfylt.
Det finnes flere automatisk fredede bygninger i planområdet (Figur 6):
Mellomalderloft på Berge ID86808-1 To mellomalderloft på Steingardskroken, Midgarden, ID 86813-2
Vedtaksfredede bygninger er: Bur på Berge, ID 86808-2 Gardstun på Gardsjord, Nordigard Midgarden, ID86810-1,2,og 3
Vedtakene er forvaltet av Telemark fylkeskommune.
Rambøll
13 (32)
Figur 6: Registreringer av fredede bygninger på Askeladden kulturminnedatabase
Figur 7: Tre bygninger på Berge (ID 86808). Loftet i midten er fra middelalderen og automatisk fredet. Bildet er tatt mot NNV (Foto: Telemark fylkeskommune).
Rambøll
14-(32)
Figur 8: Vedtaksfredetd bygninger på Gardsjord (ID 86810). Bildet er tatt mot NV (Foto: Telemark fylkeskommune).
4.7 Naturverdier
Det er foretatt en utsjekk i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning og i Artsdatabankens artskart (Figur 9 og Figur 10).
Det er ikke registrert verneområder, artsfredning eller annen fredning, viktige artsforekomster eller trekkveger i planområdet. Det er heller ikke registrert nasjonalt eller regionalt viktige kulturlandskap eller statlig sikrede friluftsområder.
Det er ikke registrert prioriterte arter, truede eller nær truede arter på Norsk rødliste for arter 2010, utvalgte naturtyper eller truede eller nær truede naturtyper på Norsk rødliste for naturtyper 2011 i planområdet.
Rambøll
15 (32)
Figur 9: Utsjekk av planområdet i Naturbasen til Direktoratet for naturforvaltning.
Figur 10: Utsjekk av planområdet i Artskart
Rambøll
16-(32)
4.8 Landbruk
Markslagskartet viser at deler av de ubebygde arealene er skog med høy bonitet, mens brordelen av prosjektet vil medføre inngrep i fulldyrket og noe overflatedyrket jord.
Figur 11: Markslagskart over planområdet (kilde: AREALIS)
Rambøll
17 (32)
4.9 Trafikkforhold
Vegsystem Vegstrekningen har dels lokal funksjon for bygda, dels regional funksjon som forbindelse mellom Rjukan/Tinn-området fra fv 37 og Vestlandet.
Trafikkmengde Årsdøgntrafikken (ÅDT) langs strekningen Neslandkrysset – avkjøring Attføringssenteret er 1750. Herfra og frem til Harkjelstaullii er den på 300. (Kilde: Nasjonal vegdatabank – tall fra 2013.) De siste årene har vegen fått økt andel med tunge kjøretøyer som benytter vegen som «snarveg» mellom E134 fra Vestlandet og fv 37 videre mot Rjukan.
Ulykkessituasjon I perioden fra 1978 og frem til dags dato viser ulykkesregisteret til Statens vegvesen at det er registrert til sammen 6 hendelser med skader. I 1981 ble én person alvorlig skadet i en sykkelulykke (enslig kjøretøy veltet i kjørebanen), mens det i 2004 ble registrert én ulykke med meget alvorlig personskade (utforkjøring). I 1978, 2005, 2006 og 2007 ble det registrert 4 ulykker – hver med én lettere personskade. I ulykken i 2007 gjaldt det en fotgjenger som krysset kjørebanen, mens de øvrige ulykkene var utforkjøringer med bil.
Trafikksikkerhet for myke trafikanter Strekningen har fartsgrense 60 km/t og er skoleveg for barn. Vegen har vært oppgradert i senere år, men er stedvis svingete og uoversiktlig. Med bakgrunn i den økende andelen med tungtrafikk, er behovet for en sikker skoleveg blitt stadig viktigere.
Kollektivtilbud Telemark Bilruter kjører ruter mot Harkjelsstaullii og mot Krossen. Likeledes kjøres det også ruter på fv 852 mot Nesland.
4.10 Teknisk infrastruktur
Strekningen har eksisterende teknisk anlegg for elkraft og tele, hvor majoriteten av anlegget er etablert som luftanlegg. Det finnes også høyspentinstallasjoner på strekningen, med en høyspentmast ved Neslandkrysset og et senere kryssende luftstrekk før Nyberg som må påaktes ifm. vegarbeidet.
Likeledes må det ved etablering av ny driftsadkomst og traktorveg ved Nigard hensyntas hovedvannsledning og spillvannsledning på jordet.
4.11 Grunnforhold
Det er foretatt grunnboringer ifm. det planlagte tiltaket. Disse ble utført våren 2011. Det henvises til notat om geoteknisk vurdering av 26.3.2014 og datarapport fra grunnundersøkelse av 5.9.2011. Det gjøres oppmerksom på at nye oppdaterte planer pr. 2014 stedvis avviker noe fra det plangrunnlaget som ble brukt i 2011.
I etterkant av grunnboringene er det kommet til en rekke nye og omlagte avkjørsler og noen mindre støttemurer samt at fylkesvegen er blitt foreslått omlagt i større grad enn det som var forutsatt våren 2011. Disse endringene er beskrevet nøyere i vedlagte geotekniske notat av 26.3.2014. Det må gjøres supplerende geotekniske undersøkelser (befaring og evt. enkelte supplerende boringer) i forbindelse med utarbeidelse av byggeplan.
Imidlertid synes en endring i planen ikke å ha vesentlig betydning for den geotekniske vurderingen og gjennomføringen av prosjektet.
Rambøll
18-(32)
Grunnundersøkelsene og befaringer i området har så langt vist fjell fremme i dagen på flere punkter, og det er stedvis noe løst lagret avsetninger i topplaget på 1-2 meter. Området ligger langt over det som er definert som marin grense, og det er derfor utelukket bløte avsetninger av sensitiv, bløt leire.
Norges Vassdrags- og Energidirektorat (NVE) viser i brev av 28.6.2011 til at planen berører et areal der det tidligere er registrert snøskredhendelser.
I mail av 3.4.2014 fra NVE vises det til en registrert hendelse (utenfor aktsomhetsområdet) mellom Berge og Svalastog hvor snøskred ga skade på veg i 1994. Ved kontakt med nærmeste grunneier, Wennja Rui på Svalastog og tidligere grunneier på Berge, Torbjørg Enerstad, er vi usikre på denne informasjonen. Det hender at det går ras oppe i lia som er avmerket som aktsomhetsområde, men begge disse mener at rasene ikke er i nærheten av å komme i konflikt med selve fylkesvegen.
Figur 12: Figuren viser skredområde mellom Berge og Svalastog (kilde: www.skrednett.no)
Vår foreløpige vurdering er derfor at det planlagte gang-/sykkelveg-tiltaket går klar av området hvor det er registrert snøskred iht. www.skrednett.no, og at det derfor ikke skulle være nødvendig med spesielle tiltak under gjennomføringen av anlegget. Selve fylkesvegen legges
Rambøll
19 (32)
også nærmere Totak-vannet på denne strekningen, slik at ny gang-/sykkelveg blir liggende marginalt nærmere det berørte området i forhold til dagens veg.
Dette undersøkes nærmere med NVE og Statens vegvesen til 2. gangs behandling i Planutvalget.
5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET
5.1 Planlagt arealbruk
Reguleringsformål
REGULERINGSFORMÅL BETEGNELSE STØRRELSE (daa)
Bebyggelse og anlegg
Boligbebyggelse B1-B7 7,8
Telekommunikasjonsanlegg TKN1 0,45
Industri BI1 0,29
Samferdselsanlegg og infrastruktur
Privat veg PV1-PV3 2,7
Kjøreveg KV1 16
Annet vegareal –Tekniske anlegg - privat P_VT1-p_VT8 6
Annet vegareal – Tekniske anlegg- offentlig o_VT1-o_VT28 14
Gang-/sykkelveg GS1-GS6 8
Landbruksformål
Landbruksformål L1-L13 24
Hensynssoner
Sikringssone - frisikt H140_1-H140_6 0,08
Faresone - høyspenningsanlegg H370_1-H370_2 0,35
Anleggs- og riggområde # 35
Massedeponi Massedeponi 3,5
Rambøll
20-(32)
5.2 Trafikkløsning
Fylkesveg 362 blir omlagt på to delstrekninger ved Berge og Gardsjord. På resterende strekning vil det ikke foretas endring i linja for fv 362. I prosjektet er det et mål å gjennomføre atkomst- saneringer der dette er mulig. Dette er også innarbeidet i planene.
Forbi landbruks- og skogareal anlegges normalt gang-/sykkelvegen med grøft mot fylkesvegen. Der svært nær føring til hus har gjort det nødvendig, er det planlagt fortau. For løsning med grøft mellom g/s-veg og fylkesveg, opparbeides grøften med bredde 3 m fra grusskulder til grusskulder. Asfaltert bredde for gang-/sykkelvegen er 3 m. P.g.a. nærføring til boliger og fredede kulturminner ved Berge og Gardsjord er bredden på fortauet prosjektert til 2,7 m (inkludert kantstein). Dette er godkjent av Statens vegvesen.
Forrige versjon (2008) av Statens vegvesens vegnormal HB 017 er benyttet i prosjekteringen. Dette er tidligere i prosessen godkjent av Statens vegvesen.
Et avvik ift. HB 017 gjelder kurve ved Berge. For å unngå nærføring til hus samt mur ved stabbur (verneverdig) og låve på Berge, har horisontalkurven fått en radius på 170 m over drøye 90 m. Minste horisontalradius skal ifølge HB 017 (2008) være 200 m. Dagens kurve har over en strekning på drøye 50 m en radius helt nede i 110 m, slik at den foreslåtte løsningen vil medføre en bedring i kurvaturen samt at fortau på innsiden av kurven vil gi bedret sikt. Fortauet ligger også i innerkurve, hvilket er positivt med tanke på en evt. utforkjøring som vanligvis skjer i ytterkurve. Det er lagt inn rekkverk langs ytterkurven. Denne løsningen har Statens vegvesen gitt sin aksept for.
Det har også vært vurdert om fortauet ved Berge burde ha en løsning med rekkverk, men dette ville føre til en ekstra bredde på vegen med 1,5 m. Vegen ville da ha måttet legges ytterligere ut for å unngå og komme for nær de nevnte verneverdige stabbur. Avstanden herfra og bort til nærføringen ved Bekkhus er bare 100 m ekstra ift. den løsningen som nå er foreslått. Dette vanskeliggjør derfor en ytterligere omlegging av fylkesvegen.
I startfasen ble det vurdert hvilken side av fylkesvegen gang-/sykkelvegen skulle ligge. Både Statens vegvesen, Vinje kommune og Rambøll vurderte at den beste plasseringen var på østsiden (oppsiden) av vegen. Dette regnes som den klart mest trafikksikre løsningen ettersom det er mest bebyggelse på oppsiden av vegen. En plassering av gang-/sykkelvegen på den andre siden av vegen ville medføre langt flere kryssinger fra gående og syklende enn i det foreslåtte tiltaket. Med dette blir også tilgjengeligheten for gående og syklende bedre.
Fra profil 920-1020 er det valgt å legge gang-/sykkelveg med grøft i stedet for fortau. Begrunnelsen for dette er at avkjørslene opp til gårdene ved Svalastog vil bli veldig bratte dersom det anlegges fortau forbi her. Ved å velge adskilt gang-/sykkelveg, legges denne litt høyere enn selve fylkesvegen og medfører dermed en reduksjon i stigningen på adkomstvegene.
Tidlig i prosessen ble det undersøkt om steingjerde og trerekke etter avkjøringen til Attførings- senteret kunne bevares ved at gang-/sykkelvegen ble lagt på jordet ovenfor. Imidlertid viste det seg at dette ville gi en såpass bratt stigning på gang-/sykkelvegen at denne ville fremstå som mindre attraktiv for syklende. Det ble derfor i stedet valgt å la gang-/sykkelvegen følge fylkesvegen – adskilt med 3 meters grøft.
Rambøll
21 (32)
Figur 12: Normalprofil - fortausløsning ved overgang til fylling
Figur 13: Normalprofil – gang-/sykkelveg ved overgang til fylling
I Nesland-krysset er det ingen fysiske busstopp i dag, og det er her hovedmengden av passasjerer blir sluppet av og går på bussen. Vegen herfra og videre mot skolen er kort. Det ble derfor vurdert at en bussløyfe vil være det beste og mest trafikksikre alternativet for kollektivtrafikken i dette krysset. I tillegg er det lagt opp til å etablere busslomme på vestsiden av krysset for busser i retning fra Krossen hovedsakelig for å slippe passasjerer av. Bl.a. for skibussen vil dette være hensiktsmessig.
Busslomme med tilknytning til g/s-veg etableres også på nord-østsiden av fylkesvegen ifm. krysset for avkjøring opp til Attføringssenteret og boligområdene rundt.
Ved avkjøring mot Harkjelsstaullii og hyttefeltet etableres det dobbeltsidig busslomme.
Rambøll
22-(32)
5.3 Universell utforming
Ettersom den planlagte gang-/sykkelvegen i det store og hele følger eksisterende fylkesveg, blir med dette stigningen gitt automatisk. Denne vil stedvis være noe brattere enn det universell utforming tillater, men vil allikevel fremstå som et attraktivt alternativ for å ta bena eller sykkelen fatt. Høyeste stigning blir på 7,68 % over en lengde på ca. 75 m ved Berge. Før avkjøringen til Harkjelsstaullii er det en stigning på drøye 6-6,5 % over en ca. lengde på 150 m.
Tverrfallet for gang-/sykkelvegen er satt til 2 % iht. HB 278. Alle løsninger for øvrig tilfredsstiller krav til universell utforming. Bredder, krav til opp-/nedramping og kantsteinsvis er hensyntatt. Taktil oppmerking med ledelinjer og oppmerksomhetsfelt ved gangfelt og holdeplasser er hensyntatt og vil innarbeides i planene senere.
5.4 Teknisk infrasturktur
Det er planlagt nytt belysningsanlegg i form av stålmaster og kabelanlegg. I videre planlegging av tiltaket må det vurderes om øvrige eksisterende kabler også legges som kabler i bakken.
5.5 Landbruksfaglige vurderinger
Det er utført landbruksfaglige vurderinger. Næringskontoret i Vinje kommune vurderer tiltaket som samfunnsmessig viktig og at gang-/sykkelvegen ser ut til å bli plassert slik at omdisponering av dyrket mark reduseres til et minimum. Et grovt overslag tyder på at det er snakk om en avgang på i underkant av 4 daa med full- og overflatedyrket jord – inkl. noe tungdrevet areal ute av bruk.
Fylkesmannens fagavdelinger har behandlet saken og svart samlet at det er positivt at det tilrettelegges for gang-/sykkelveg langs fv 362. Det forutsettes videre at den lokale / kommunale landbruksforvaltningen tar del i planprosessen og at landbruksfaglige vurderinger vil følge planen ved offentlig ettersyn.
Avkjørsler til gårdseiendommene og driftsavkjørsler har vært vel så viktige hensyn i forhold til landbruket som forbruk av dyrket mark i dette tiltaket, og det har derfor vært omfattende kontakt med gårdeierne om dette. Det har vært lagt opp til at ingen skal få vanskeligere adkomst enn i dag, og der det har vært mulig er Normaler for landbruksveier (Landbruks- og matdepartementet) lagt til grunn.
5.6 Kulturminner
Det er foretatt registreringer og utgravinger av fornminner i forbindelse med arbeidet med denne reguleringsplanen. Arkeologer fra Telemark fylkeskommune har vært inne og foretatt utgravinger sommeren 2012. Konklusjonen ble at anlegget ikke vil komme i konflikt med noen kulturminner. Det er imidlertid, som tidligere nevnt, nærføring til verneverdige bygninger. Disse områdene må hensyntas spesielt under gjennomføringen av anlegget.
Et kulturminne av «nyere» dato er imidlertid den gamle bygdevegen som følger fylkesvegen på oppsiden ved Nordtun og sørover mot Gardsjord. Den prosjekterte skjæringen i dette området vil komme borti deler av denne. Det bør derfor gjøres en vurdering ifm. byggeplanen om det bør etableres natursteinsmur i dette området.
Rambøll
23 (32)
6. INNKOMNE INNSPILL
Det har vært omfattende kontakt med grunneierne om løsningene. Foreløpig planforslag ble vist under åpen kontordag, og også sendt grunneierne til informasjon med mulighet for å gi tilbakemeldinger på planforslaget. De fleste merknader som er gjengitt nedenfor forholder seg til første planforslag. Alle henvendelser er siden fulgt opp, både i forbindelse med åpen kontordag, mottatte innspill fra varslet oppstart og henvendelser i etterkant. Kontakten har vært dels via brev, dels via mail, dels via telefon og dels gjennom befaringer på stedet. Konsulenten har gjort flere befaringer på strekningen sammen med grunneierne for å drøfte løsningene med disse. Så langt mulig er det forsøkt å finne løsninger som er akseptert av grunneierne.
TELEMARK FYLKESKOMMUNE, MOTTATT 23.6.2011 Telemark fylkeskommune dat. 5.5.2011: Ingen registrerte automatisk freda kulturminner i planområdet, men slike registreringer kan være mangelfulle, og det ønskes å gjøre registreringer. Prisoverslag oversendes når planområdet er mer avklart og mottatt av fylkeskommunen.
Automatisk fredede bygninger er o Mellomalderloft på Berge ID86808-1 o To mellomalderloft på Steingardskroken, Midgarden, ID 86813-2 o Automatisk fredede kulturminner har sikringssone på minst 5 meter
Vedtaksfredete bygninger er o Bur på Berge, ID 86808-2 o Gardstun på Gardsjord, Nordigard Midgarden, ID86810-1,2,og 3
Den regionale kulturminneforvaltninga stiller følgende krav til reguleringsplanen: o Det skal ikke bygges veg nærmere kulturminnene på Berge, Steingardskroken og Gardsjord, Nordigard Midgarden enn den som er i dag. o I forbindelse med reguleringsplanen skal konsekvensene for kulturminnene utredes, og det må gjøres rede for om veg eller veganlegget kan medføre skade eller skjemme kulturminnene. o Alle bygninger som er fredet etter kulturminneloven skal merkes som hensynssone D i plankartet o For automatisk fredet kulturminner skal også sikringssone på 5 meter tas med i plankart og bestemmelser, formulering er angitt i brevet. o Rundt hensynssone D skal det legges inn hensynssone C som buffer. Reguleringsbestemmelse er beskrevet.
Dersom noen av disse kulturminnene ikke blir liggende innenfor planområdet for tiltaket, bes det likevel om følgende: o For Steingardskroken, Midgarden bør kulturminnet og sikringssonen tas med i reguleringsplanen. o For gardstunet Gardsjord, Nordigarden Midgarden bør tunet og bygningene reguleres som hensynssone C.
Det må også tas hensyn til SEFRAK-registrerte bygninger langs og i planområdet. Tiltak på eldre bygninger enn 1850 er søknadspliktige til regional kulturminneavdeling.
Tiltakshavers kommentar Arkeologiske utgravninger ble foretatt sommeren 2012. I rapport fra arkeologiske registreringer (Telemark fylkeskommune) av 5.7.12 med følgebrev av 11.7.12, ble det konkludert med at planen ikke er i konflikt med automatisk fredede kulturminner.
Rambøll
24-(32)
Forøvrig er de omtalte kulturminnene ovenfor tatt inn i detaljplanen og vist i reguleringsplanen med de tilhørende nevnte hensynssoner.
FYLKESMANNEN I TELEMARK, DATERT 21.6.2011 Er positive til at det tilrettelegges for gang- og sykkelveg langs fv. 362. Forutsetter at den lokale / kommunale landbruksforvaltningen vil ta del i planprosessen og at landbruksfaglige vurderinger vil følge planen ved offentlig ettersyn.
Tiltakshavers kommentar Næringskontoret, Vinje kommune, har kommet med en jordbruksfaglig uttalelse i notat av 28.11.2011 der de vurderer tiltaket med gang-/sykkelveg på Haddland som samfunnsmessig viktig samtidig som det oppfattes som skånsomt ift. Avgang av dyrket mark. Et grovt overslag tyder på avgang av 3-4 da full- og overflatedyrket jord – inkl. noe tungdrevet areal ute av bruk.
NORGES VASSDRAGS- OG ENERGIDIREKTORAT (NVE), DATERT 28.6.2011 Henviser til veiledningsmateriell, blant annet retningslinje nr. 2/2011 Flaum og skred i arealplanar. Viser til at planen berører et areal der det tidligere er registrert snøskredhendelser. Forutsetter at naturfarer vil bli vurdert i ROS-analysen. Vil vurdere planen nærmere ved offentlig ettersyn.
Tiltakshavers kommentar
Som tidligere nevnt vurderes det at planlagte gang-/sykkelveg-tiltaket går klar av området hvor det er registrert snøskred, og at det derfor ikke skulle være nødvendig med spesielle tiltak under gjennomføringen av anlegget. Selve fylkesvegen legges også nærmere Totak-vannet på denne strekningen, slik at ny gang-/sykkelveg blir liggende marginalt nærmere det berørte området i forhold til dagens veg. Naturhendelser er håndtert i ROS-analysen, men det er ikke påvist økt risiko som følge av tiltaket. Siden informasjonen som har kommet via NVE og www.skrednett.no oppleves som usikker, vil det allikevel bli tatt en gjennomgang på dette i forkant av at reguleringsplanen skal opp til 2. gangs behandling i Planutvalget.
TELEMARK BILRUTER AS, DATERT 9.5.2011 Ber om at det opparbeides høvelige steder for busstopp langs strekningen I krysset til Neslandsgrend er det viktig å legge til rette for busstopp, på grunn av transport av elever og andre reisende I krysset opp til attføringssentret bør det planlegges busslomme
Tiltakshavers kommentar Som tidligere nevnt i dette plandokumentet er det utfra et trafikksikkerhetsmessig synspunkt foreslått bussløyfe i krysset til Neslandsgrend.
Det er også foreslått busslomme i retning mot nord etter krysset med avkjøring til Attførings- senteret. Likeledes er det også prosjektert dobbeltsidig busslomme ved avkjøringen til Harkjelstaullii.
Disse løsningene er oversendt Telemark Bilruter AS som har bifalt de ulike forslagene.
RENOVEST IKS, v/TORALF OKERKÅSA Ber om at det innarbeides sikring av tilkomst til returpunkt eller andre nødvendige hentepunkt for renovasjon og septik-/slamtømming.
Tiltakshavers kommentar
Rambøll
25 (32)
Vi er ikke kjent med returpunkter utenom ved veg opp til Harkjellstauli. Tiltaket endrer ikke på adkomst. Adkomst til ordinær renovasjon er ikke spesielt utredet på dette plannivået, men bør være greit å ordne i forbindelse med adkomst til eiendommene.
SIGRUN NICOLAYSEN STYRVOLD, EIENDOMMEN NYBERG, G-/BNR. 141/10, DATERT 16.6.2011 og senere henvendelser, herunder brev datert 22.1.2014 Mener eiendommen har avgitt nok areal til diverse vegformål i flere sammenhenger de siste årene. Mener at det under befaringen ble klart at selv med en fortausløsning nord for eksisterende bilveg vil gang- og sykkelveg komme helt inn på huset og den anlagte adkomst til eiendommen vil ikke lenger kunne brukes. Huset og eiendommen har i de senere år blitt gjenstand for betydelige investeringer for å gi livsløpsstandard. Området sør for vegen er i det angjeldende området utmark som ikke benyttes, og det oppfordres til å flytte vegen sydover slik at inngrepene i eiendommen unngås. Antar at de ekstra kostnader forbundet med å flytte fylkesvegen litt sydover langt på veg vil oppveies av kostnader knyttet til omlegging av avkjøring, grunnerstatning for hagegrunn samt differanseerstatning samt generelle nærføringsulemper. Har forståelse for nytten av tiltaket, men siden samme resultat kan oppnås ved å benytte utmark sør for vegen uten å skape vesentlige ulemper for noen, ønsker de at dette alternativet benyttes. Vektlegger at nåværende adkomst er anlagt og godkjent etter krav fra kommunen på 80- tallet, og med gang- og sykkelvegen vil sikt til vegen bli enda bedre, og mener da at dagens løsning vil være trafikksikker. Mener foreslått løsning gir dårligere løsning for eiendommen og betydelige arronderingsskader uten at det kan påvises noen sikrere avkjørsel. Mener at ny adkomst opp til kommunal veg ovenfor vil bli bratt, har dårlig sikt opp mot den kommunale vegen, gir høy oppfylling og vil legge beslag på verdifull del av tomta, og således medføre betydelig verditap på eiendommen. Frykter at det vil bli høy mur fra eiendommen ut mot gang- og sykkelvegen.
Tiltakshavers kommentar Det er ikke kommet til enighet med grunneier vedr. ny adkomst til eiendommen. Flere ulike alternativer har vært skissert, men grunneier aksepterer ikke adkomst via kommunal veg på oppsiden av eiendommen. Vi kan ikke følge grunneiers argumentasjon om at dagens avkjørsel vil være mer trafikksikker enn foreslått løsning. Statens vegvesen krever dagens adkomst til eiendommen stengt utfra trafikksikkerhetsmessige hensyn til gående og syklende. Det siste skisserte alternativet til adkomst er tatt inn i planen, men selve utformingen kan bearbeides i byggefasen til prosjektet. Grunneier er informert om at denne løsningen nå foreslås lagt inn i reguleringsplanen.
HILDE ØVERLAND, EIENDOMMEN VEGHEIM, G-/BNR. 141/3, DATERT 28.6.2011 Huset ligger 7 meter fra vegen i dag. Dersom total bredde på g/s-vegen blir 4,5 meter som varslet, blir det bare 2,5 meter igjen til husveggen. Ønsker av denne grunn fortau og en mur innenfor dette som fylles opp med jord. Henviser til tidligere prosesser med SVV der blant annet en tidligere mur har blitt fjernet. Ønsker ikke avkjøring gjennom tunet til gbnr. 141/68. Informerer om at det er fjell på nedsiden av huset, samt at det ligger en avløpsledning til tre hus i forbindelse med vegen.
Tiltakshavers kommentar Eksisterende avkjørsel til fylkesvegen forutsettes stengt, i samråd med Statens vegvesen. Første planforslag viste ny felles adkomst sammen med naboeiendommen (Styrvold) opp til kommunal veg ovenfor. Flere alternativer til adkomstveg har senere vært skissert, men grunneier har akseptert siste oversendte forslag som viser adkomst til eiendommen via g-/bnr: 141/68 Marit Cabrera og g-/ bnr: 141/64 Telenor Eiendom Holding AS. Det er foreslått makeskifte mellom eiendommene g-/
Rambøll
26-(32)
bnr: 141/3 Øverland og g-/bnr: 141/64 Telenor, og dette er akseptert fra begge parter. Dette medfører at det må tinglyses vegrett for adkomst til Telenors eiendom (141/64) via eiendommene 141/68 Cabrera og 141/3 Øverland. Dette håndteres videre i grunnervervet.
BJØRN BERG, G-/BNR. 141/23 Ønsket hekk mot vegen flyttet videre inn på tomta. Tror trerekke ved steinmur på jordet skjermer noe mot vinden, ellers ikke så opptatt av denne. Vil gjerne ha voll mot g/s-vegen.
Tiltakshavers kommentar På grunn av høydeforskjell vil voll gjøre beslag på stor del av tomta. Det er foreslått mur mot gang- og sykkelvegen, men det kan etter avtale med grunneier i byggefasen også legges overskuddsmasser som voll oppe på muren.
KNUT MOSAND, G-/BNR. 141/129 Frykter at stigningen på gårdsvegen opp fra fylkesvegen blir brattere. Mener det har lite for seg å bevare steingard / trerekke langs jordet.
Tiltakshavers kommentar Stigning på gårdsveg blir noe brattere, men skal ikke bli problematisk. Samlet stigning er den samme. Forslag om å legge gang- og sykkelvegen overfor mur / trerekke er senere frafalt.
ALFHILD KOSTVEIT, G-/BNR. 141/2/3 Boligen ligger tett innpå vegen. Eiendomsgrensen på kartet er usikker, da den går gjennom bygningen. I første forslag ble gang- og sykkelvegen lagt på innsiden av nåværende vegkant og kom da helt inn på bygningen / kjellerrom og terrasse. Grunneieren var ikke positiv til denne løsningen. I planforslaget er garasjeplass i underetasjen med utkjøring rett ut på vegen foreslått stengt. Dette er grunneier ikke positiv til.
Tiltakshavers kommentar Etter første kontakt er løsningen revurdert etter samråd med vegvesenet. Vegen er da forskjøvet ut, slik at kant til gang- og sykkelveg passer bygningen omtrent ved dagens vegkant. Grunneier har akseptert denne løsning. Forslag om å stenge ut-/innkjøring til garasje er i samråd med Statens vegvesen opprettholdt av hensyn til sikkerhet på gang- og sykkelvegen.
BERG OG JORE, G-/BNR. 141/1 OG G-/BNR. 141/2 Ønsker ikke å avstå grunn til rasteplass. Kan gjerne ha gang- og sykkelvegen på oppsiden av steinmur og trerekke, og kan tilpasse gunstig stigning opp fra vegen. Steingarden vest for avkjørsel (Nylendevegen) er ikke verdifull å bevare.
Tiltakshavers kommentar Begge tiltakene er senere frafalt.
Rambøll
27 (32)
WENJA RUI, G-/BNR. 140/2 Mener grensa ned mot vegen som er vist på kartet ikke kan være riktig. Informerte om bakgrunnen for dagens avkjørselsløsning. Er positiv til en bearbeiding av avkjørselsløsningene som bedre framkommelighet oppover og sikkerhet på veg nedover. Påpeker at septikanlegg til naboeiendom gnbr. 140/47 kan være i konflikt med gang- og sykkelvegen.
Tiltakshavers kommentar Det har vært omfattende kontakt gjennom planperioden over telefon og ved befaringer. Utfordringen har vært å finne egnet utforming på adkomst, som både skal ivareta adkomst for melkebil og adkomst til nabotomt. Etter gjennomgang av flere varianter er det enighet om den løsning som er vist i detaljplanen og reguleringsplanen. Det må likevel påregnes tilpasning i byggefasen. Løsningen er også avklart med Sigrid Rui, som i løpet av planarbeidet har overtatt eiendommen g-/bnr: 140/47, som ligger inntil gårdstunet. Grense ned mot veg er korrigert i detaljplanen.
WENCHE OG ERIK NYSTOG, G-/BNR. 140/1 Har utleie av hytter og salg av hyttetomter, slik at det er en del trafikk til eiendommen. Mener eiendommen bør ha egen avkjørsel på egen eiendom. Sideboligen på eiendommen leies ut, parkering skjer vest for låven. Ser gjerne at det lages busstopp ved Harkjelsstaullii-feltet.
Tiltakshavers kommentar Det har vært omfattende kontakt gjennom planperioden over telefon og ved befaringer. Utfordringen har vært å finne egnet utforming på adkomst som både skal ivareta adkomst til gården og adkomst til utleiebolig. Etter gjennomgang av flere varianter er det enighet om den løsning som er vist i detaljplanen og reguleringsplanen. Det må likevel påregnes tilpasning i byggefasen.
HILDE LID OG SIGBJØRN STRØMME, BEKKHUS, G-/BNR. 139/1 Foreslår å legge veg ”vestover” for boligen for å skape litt mer plass rundt huset, legges ovenfor kårboligen. Adkomst til garasje kan bli problematisk. Mener det bør utredes hastighetsdempende tiltak forbi disse husene som ligger så nær vegen. Ønsker ikke gatebelysning rett foran boligen.
Tiltakshavers kommentar Vist løsning er omforent med grunneier. Det må likevel være tett kontakt med grunneier i byggeplan- og byggefasen om utforming av løsningen for denne iendommen.
GURI HAGEN, JØNDIR, G-/BNR. 138/10, E-POST DATERT 23.6.2011 Vedrørende avkjørsel til eiendommen er hun mest positiv til løsning med oppkjørsel og oppstilling av bil som tidligere foran huset. Ønsker å få avklart følgende:
o Bredden på biloppstillingsplassen foran huset, og ev. om det kan settes opp en forstøtningsmur?
Rambøll
28-(32)
o Telekablene går i dag nederst i samme skråning og hindrer ferdigstillelse av trapp. Det er ønskelig at kablene legges om i forbindelse med prosjektet. o Hvordan løses parkering og snuplass for bil nr. 2 / gjesteparkering? På tegningen er det skissert et felt inn i tomtearealet mellom Jøndir og nabohuset (Bjørn Brårmo). Dette tolker hun dithen at det er tenkt en snuplass og gjesteparkering der.
Ønsker at det arbeides videre med vist alternativ 1, innarbeide parkering ved inngangspartiet.
Tiltakshavers kommentar Under befaring er det oppnådd enighet om den løsningen som vist i detaljplanen og reguleringsplanen, angitt som alternativ 1, dvs. felles avkjørsel med naboeiendom og med ekstra oppstillingsplass ved avkjøringen som hun har beskrevet over. Telekabler må følges opp i byggelanen/byggefasen.
BJØRN BRÅRMO, JØNDIR, G-/BNR. 138/22, DIVERSE E-POST Foretrekker samme planforslag som nabo Guri Hagen (se innspill nr. 13). Hadde i utgangspunktet sett for seg løsning der vegen flyttes utover for å gi mindre konflikt med boligeiendommene på oversiden. Er bekymret for at tiltaket ødelegger for terrasse og oppkjørsel/biloppstilling. Forutsetter at dette detaljeres nærmere, og tenker da mest på bruk av forstøtningsmur for å tilpasse løsningen til tomteeierens ulike behov i forbindelse med eiendommen. Mener adkomstvegen er innsnevret til en bredde på 1,75 m. Det er for smalt. Lurer også på hvor han selv/gjester skal parkere. Savner støttemur på tegning
Tiltakshavers kommentar Bredde på veg detaljeres nærmere i byggeplanarbeidet. Det er for øvrig lagt inn vendehammer for de to eiendommene på Jøndir – og det er tenkt parkering for grunneiere og / eller gjester her. Merknad tas inn i planen om at bod foreslås flyttet, evt. mur etableres og vegbredden økes. Foreslått løsning er ellers akseptert av grunneier.
TONE OG ODD JARAND VAAGEN, G-/BNR. 138/3 – E-POST DATERT 17.3.2012 Første løsningsforslag ble ikke akseptert av grunneier. Eksisterende adkomst til dyrket mark vil bli stengt av vegfylling av vegrekkverk. Det fremgår ikke av planene hvordan ny adkomst til jordet er tenkt løst. Eksisterende gardsveg til Nigard blir flyttet 150 m mot sør og vil dermed kreve et større erverv av eiendommen 138/3 enn nødvendig. Mener at kombinert gardsveg/adkomst til jordet er en svært dårlig løsning. Denne blir brukt av store traktorer, ofte også med store tilhengere. Det vil da ikke være mulig å klare svingen ned til jordet nå disse kommer fra gardstunet. I tillegg benyttes også maskinelt utstyr som ATV og snøscooter på svarte skilter som ikke kan ferdes langs fylkesvegen, men som har lov til å krysse denne. Det vil ikke være mulig med planens forslag. Grunneierne har sagt seg villige til å la kommunen få erverve noe av eiendommen til g-/s- veg, men stiller seg kritiske til at presentert løsning vil gi dårligere og lengre adkomstveg til jordet samt at ny gardsveg til Nigard krever at det erverves mer av eiendommen. Dersom grunneierne skal si fra seg dyrket mark til dette prosjektet krever de at eksisterende avkjørsel til jordet opprettholdes eller at en evt. ny er av tilsvarende eller bedre kvalitet. Ved ny adkomst er det også et krav at denne ikke plasseres lenger fra gården enn i dag.
Rambøll
29 (32)
Tiltakshavers kommentar
Nytt revidert forslag ble oversendt, og grunneierne aksepterer dette. Utkjøringen fra Nigard er lagt til samme sted som i dag, og det reduserer arealet for inngrep på eiendom 138/3. Traktorveg ut på jordet til denne eiendommen er tegnet som veg for å få frem lengdeprofilet, men er fortsatt traktorspor på jordet. 10 m anleggsbelte har mest betydning ift. opplag av matjord i anleggsperioden og arbeidsrom for oppsetting av murer og omlegging av brannhydrant. For grunneieren blir det kortere gardsveg å brøyte og vedlikeholde samt at det ikke blir mer problemer med snø fra brøyting av fylkesveg 362.
HALVOR O. KOSTVEIT, G-/BNR. 138/1 Første forslag til gardsveg ble ikke akseptert av grunneier. Har garasje opp ved vegen. Innløsning av garasjen ble nevnt.
Tiltakshavers kommentar
Nytt revidert forslag ble oversendt, og grunneieren aksepterer dette. Utkjøringen fra Nigard er lagt til samme sted som i dag, og det reduserer arealet for inngrep på eiendom 138/3. Traktorveg ut på jordet til denne eiendommen er tegnet som veg for å få frem lengdeprofilet, men er fortsatt traktorspor på jordet. 10 m anleggsbelte har mest betydning ift. opplag av matjord i anleggsperioden og arbeidsrom for oppsetting av murer og omlegging av brannhydrant. For grunneieren blir det kortere gardsveg å brøyte og vedlikeholde samt at det ikke blir mer problemer med snø fra brøyting av fylkesveg 362.
DIETER OSWALD, G-/BNR. 137/4 Eier fredede stabbur "Gamlestoga Gardsjord " (fredet tun og bygninger) g-/bnr: 137/4. som ligger på oversiden av fylkesvegen. Ønsket info om hvordan tiltaket ville påvirke disse bygningene.
Tiltakshavers kommentar Vegen forskyves utover, slik at gang- og sykkelvegen vil ligge på dagens veggrunn. Tiltaket forventes derfor ikke å påvirke fredet tun og bygninger.
BJØRG NYSTOG / BJØRN OSWALD, GARDSJORD GARD, G-/BNR. 137/1 Dagens avkjørsel er meget problematisk. Bruker 4-hjulstrekk, og står ofte vakt nede ved vegen ved utkjøring. Ser at avkjørsel kan bli bedre ved at vegen forskyves og gang- og sykkelvegen legges på dagens vegareal.
Tiltakshavers kommentar Foreslått løsning innarbeidet. Ny løsning vil derfor være bedre enn dagens løsning for grunneier.
Rambøll
30-(32)
GUNHILD GARDSJORD, NORDTUN, G-/BNR. 137/2 Her har det vært en lengre kontakt. Et avgjørende spørsmål har vært om gang- og sykkelvegen skal legges på innsiden av dagens veg forbi bekkedalen, eller om vegen rettes ut og gir rom for gang- og sykkelveg får plass på dagens veggrunn forbi bekkedalen. I planforslaget er vist siste løsning. Det har vært løpende kontakt med grunneier vedrørende planforslaget, herunder forhold som: Omlegging av avkjørsel Flytte uthus lengre fra vegen Hytte på motsatt side av vegen er festetomt, og har tinglyst rett til biloppstillingsplass ved uthuset. Lagringsplass langs vegen nedenfor bekkedalen Oppfylling av overskuddsmasser nedenfor bekkedalen
Tiltakshavers kommentar
Det har vært flere skisserte alternativer for adkomst til denne eiendommen, men det siste forslaget viser tinglyst biloppstillingsplass for hytteeier Nils Kristoffer Hole (g-/bnr. 137/2/1) i tilknytning til adkomst til g-/bnr. 137/2. Statens vegvesen hadde innvendinger til bredde på avkjørsel til driftsplass for lagring av halmballer og denne er derfor foreslått strammet opp.
Bekkedalen benyttes til oppfylling av overskuddsmasse fra anlegget så langt det er tilgjengelig masser.
Grunneier har ikke hatt innvendinger til det siste oversendte forslaget. Rett før ferdigstilling av planforslaget kom det innspill om at adkomstvegen samordnes med driftsplass for landbruk. Den nye adkomsten kan dermed legges herfra og nedover mot gardstunet i en trasé som blir liggende litt lenger fra fylkesvegen enn det siste skisserte alternativet, som er tatt inn i detalj- og reguleringsplanen. Dette vil medføre at det i dette området vil bli én avkjørsel i stedet for to. Det ble ikke tid til å bearbeide dette alternativet i sluttfasen, men må vurderes i det videre planarbeidet.
INGER FOSLI, G-/BNR. 137/12 Gang- og sykkelvegen forutsetter sannsynligvis at garasje må flyttes/fjernes.
Tiltakshavers kommentar Ja, det forutsettes. Kompensasjon inngår som del av grunnervervsforhandlingen
TONE MAREN TVEITI, G-/BNR. 137/16 Mener det er løsmasser og ikke fjell på eiendommen. Avkjørsel er laget på skrå for at det skal gi bedre sikt oppover. Negativ til veg på baksiden, må i tilfelle legges lavest mulig i forhold til tomta, og i god avstand.
Tiltakshavers kommentar Avkjørsel samordnes med naboeiendommen. Må tilpasses i byggefasen.
Rambøll
31 (32)
HANS TARALDLIEN, G-/BNR. 137/3 Mener grensene er feil inntegnet, gjelder både foran og bak på eiendommen. Tre mot vegen skjermer mot trafikken. Foreslår at vegen rettes ut i svingen for å gi bedre plass til gang- og sykkelvegen foran eiendommen. Mener det blir lite tomt igjen, og vanskelig å gjøre tilpasninger.
Tiltakshavers kommentar Eiendommen ikke spesielt mer rammet av tiltaket enn andre eiendommer. Eiendommen har mulig tilleggsareal fra naboteig.
Tomta er markert med merknad om usikker tomtegrense i detaljplanen.
Rambøll
32 (32)
VEDLEGG
LANDSKAPSANALYSE Landskapsfaglig vurdering for Haddland: fv 362 Neslandskrysset - Harkjelstaullii Dato: 14.6.2011, utført av Rambøll Norge AS, Avdeling: Plan, arkitektur og trafikk Tønsberg
GEOTEKNISK NOTAT Geoteknisk vurdering for gang- og sykkelveg langs fv 362 Neslandkrysset – Harkjelstaullii, G-not-001. Dato: 26.3.2014, utført av Rambøll Norge AS, Divisjon Geo og Miljø
GEOTEKNISK DATARAPPORT Datarapport fra grunnundersøkelse, rapport nr. 1. Dato: 5.9.2011, utført av Rambøll Norge AS, Divisjon: Geo og Miljø
ROS-ANALYSE ROS-analyse for g/s-veg langs fv 362 Haddland i Rauland. Dato: 7.4.2014, utført av Rambøll Norge AS, Avdeling: Veg Tønsberg
DETALJPLAN Detaljplan for g/s-veg langs fv 362 Haddland i Rauland. Dato: 7.4.2014, utført av Rambøll Norge AS, Avdeling: Veg Tønsberg
Rambøll