Planbeskrivelse Reguleringsplan G/S-Veg Langs Fv 362 Haddland I Rauland

Total Page:16

File Type:pdf, Size:1020Kb

Planbeskrivelse Reguleringsplan G/S-Veg Langs Fv 362 Haddland I Rauland Oppdragsgiver Vinje kommune Rapporttype Planbeskrivelse reguleringsplan PlanID 20110007 216-02-12 PLANBESKRIVELSE REGULERINGSPLAN G/S-VEG LANGS FV 362 HADDLAND I RAULAND 2-(32) Oppdragsnr.: 2110074 Oppdragsnavn: Reguleringsplan g/s-veg langs fv 362 Haddland i Rauland, Vinje kommune Dokument nr.: 3 Filnavn: 2110074 REGULERINGSPLANBESKRIVELSE 12.02 Revisjon 1 2 Dato 2014-04-07 2016-02-12 Utarbeidet av Randi Aune-Steinacher Alexander Markset Taran Byholt Olsen Kontrollert av Arild Vestbø Kai Midtskogen Randi Aune-Steinacher Godkjent av Kai Midtskogen Kai Midtskogen Beskrivelse Planbeskrivelse Planbeskrivelse Revisjonsoversikt Revisjon Dato Revisjonen gjelder 2 2016-02-12 Endringer etter offentlig ettersyn Rambøll Fjordgaten 15 Postboks 2333 NO-3103 TØNSBERG T +47 33 30 17 00 F www.ramboll.no Rambøll 3 (32) INNHOLD 1. BAKGRUNN .............................................................................. 4 1.1 Hensikten med planen – varsel om oppstart .................................. 4 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold ...................................... 5 1.3 Tidligere vedtak i saken .............................................................. 6 1.4 Krav om konsekvensutredning ..................................................... 6 2. PLANPROSESSEN .................................................................... 6 2.1 Medvirkningsprosess .................................................................. 6 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER ................................... 7 3.1 Overordnede planer og vedtak ..................................................... 7 3.2 Tilgrensende og overlappende reguleringsplaner ............................ 8 4. BESKRIVELSE AV PLANOMRÅDET, EKSISTERENDE FORHOLD .. 9 4.1 Historikk ................................................................................... 9 4.2 Beliggenhet ............................................................................... 9 4.3 Dagens arealbruk og tilstøtende arealbruk ................................... 10 4.4 Stedets karakter ....................................................................... 11 4.5 Landskap ................................................................................. 12 4.6 Kulturminner og kulturmiljø ........................................................ 12 4.7 Naturverdier ............................................................................. 14 4.8 Landbruk ................................................................................. 16 4.9 Trafikkforhold ........................................................................... 17 4.10 Teknisk infrastruktur ................................................................. 17 4.11 Grunnforhold ............................................................................ 17 5. BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET ....................................... 19 5.1 Planlagt arealbruk ..................................................................... 19 5.2 Trafikkløsning ........................................................................... 20 5.3 Universell utforming .................................................................. 22 5.4 Teknisk infrasturktur ................................................................. 22 5.5 Landbruksfaglige vurderinger ..................................................... 22 5.6 Kulturminner ............................................................................ 22 6. INNKOMNE INNSPILL............................................................ 23 Rambøll 4-(32) 1. BAKGRUNN 1.1 Hensikten med planen – varsel om oppstart Hensikten med planen er å regulere 2,5 kilometer gang- og sykkelveg langs fv 362 Haddland i Rauland fra Neslandskrysset til avkjøring til Harkjelstaullii. Det ble varslet oppstart av reguleringsplanarbeid den 27.4.2011 med frist for innspill 24.6.2011. Varselet ble avertert i Vest-Telemark Avis, på kommunens hjemmeside, og berørte grunneiere og interessenter ble varslet ved brev. En oppsummering av de innkomne innspillene gjengis i kapittel 0. Varslet opplyste om at gang- og sykkelvegen tenkes lagt på oversiden (nordsiden) av fylkesvegen, dels med vanlig 3 meter grøft mot vegen, dels med begrenset tverrsnitt som fortausløsning. En forskyvning av bilvegen kan være aktuelt, for eksempel ved Berge og ved Gardsjord. Inngrepets bredde vil avhenge av løsning og sideterrengets beskaffenhet, for eksempel om det er løsmasse eller fjell, samt at avkjørsler må tilpasses. Lengdeutstrekningen av tiltaket er vist i Figur 1. Figur 1: Det varslede planområdet Rambøll 5 (32) 1.2 Forslagsstiller, plankonsulent, eierforhold Vinje kommune er forslagsstiller til planen, som utarbeides av Rambøll Norge AS. Tabellen nedenfor gir en oversikt over hvilke eiendommer/deler av eiendommer planområdet består av, slik det fremkommer i kommunens eiendomsregister. EIER 137/1 OSWALD BJØRN 137/2 GARDSJORD GUNHILD 137/2/1 HOLE NILS KRISTOFFER 137/2/2 WIBE BJØRN INGAR 137/3 TARALDLIEN HANS BORGAR 137/4 OSWALD GUNN OG DIETER 137/4 GARDSJORD GUNHILD OG ANNE 137/6 HANSEN TERJE CHRISTIAN 137/7 FOSSLI FRØYDIS OG HALVAR JARAND OG HELLAND ANNE GYRID FOSSLI 137/8 HAUGEN SVEIN 137/9 TORVETJØNN GRO UNNI OG ERLAND TVEITI 137/11 ROMTVEIT OLAV 137/12 FOSSLI FRØYDIS OG HALVAR JARAND OG HELLAND ANNE GYRID FOSSLI 137/13 GARDSJORD ANIKE 137/15 FOSSLI FRØYDIS OG LODDENGAARD ØIVIND 137/16 TVEITI TONE MAREN 137/21 KÅSENE ANNE GURI OG TOR MAGNE 137/22 GARDSJORD GUNHILD 138/1 KOSTVEIT HALVOR O 138/3 VAAGEN TONE MIDTGARDEN 138/9 KOSTVEIT HALVOR O 138/10 HAGEN GURI HØYERHOLT OG GRÆSVIK JAN WILHELM 138/11 VAA JOHAN BOJER 138/12 JORTVEIT MARIT 138/14 HOLTE HANS TORE 138/15 HØYLAND CAMILLA WÅLÅ 138/16 HENNE ANNE LISE 138/17 OGRODOWSKA ANNE EWA OG RYSZARD JAN 138/19 MIDTGARDEN HALVOR 138/22 BRÅRMO BJØRN 138/35 KOSTVEIT KNUT 139/1 STRØMME HILDE LID 140/1 NYSTOG ERIK OG NYSTOG WENCHE KAASLAND 140/2 RUI WENJA ELISABETH 140/8 HANSEN HELGA MOEN OG BJØRN MAGNE 140/45 SVEINSON SOLVEIG MARIE 140/47 RUI SIGRID 140/49 SKINNARLAND MARGIT K OG SVEINUNG 140/50 TORVETJØNN JON 140/92 VINJE KOMMUNE 140/111 NYSTOG ODD 141/1 MOY RANNHEID ENERSTAD 141/2 JORE BJØRN 141/2/3 KOSTVEIT ALFHILD (tomtefester) 141/3 ØVERLAND HILDE Rambøll 6-(32) 141/4 JOHRE GRO K 141/5 NYSTOG KÅRE 141/9 OFTE TROND 141/10 STYRVOLD SIGRUN N 141/13 RAULAND KRAFTFORSYNINGSLAG S 141/14 SELTVEIT GUDVEIG 141/16 ØYGARDEN BRIT REIDUN 141/17 GØYTIL ÅSMUND ANDERS 141/23 BATT BJØRN NICOLAY OG MARGARET 141/24 DJUVE BIRGIT 141/26 NYSTOG BJØRG 141/32 VAA TOR DYRE 141/55 TJØNN TORE 141/56 OFTE PER 141/57 BRÅRMO ÅSMUND K 141/64 TELENOR EIENDOM HOLDING AS 141/68 CABRERA MARIT 141/70 RAULAND ELEKTRISKE UTLEIGE AS 141/98 ASDAHL FINN KAARE 141/103 TJØNN TORE 141/129 FALLET MAY BRITT OG MOSAND KNUT 141/133 FALLET MAY BRITT OG MOSAND KNUT 604/1 STATENS VEGVESEN REGION SØR OG TELEMARK FYLKESKOMMUNE 610/1 STATENS VEGVESEN REGION SØR OG TELEMARK FYLKESKOMMUNE 1.3 Tidligere vedtak i saken Kommunedelplan Rauland ble vedtatt i 2006 og viser gang- og sykkelveg på strekningen. I kommunedelplan for trafikksikring 2008-2015 er prosjektet prioritert høyt – delstrekningene er på 3., 4. og 7. plass på listen over prioriterte gang- og sykkelvegprosjekter. Plan- og miljøutvalet vedtok 26.8.2009, sak 09/102 å bevilge kr 300.000 til et forprosjekt. Det ble varslet oppstart av planarbeid 27.4.2011. 1.4 Krav om konsekvensutredning Vinje kommune vurderer at reguleringsplanen ikke utløser krav om KU. Detaljreguleringen er i tråd med kommunedelplan Rauland, og har ikke vesentlige virkninger for miljø og samfunn, jfr. Pbl §§ 4-1, 4-2 og 12-9. 2. PLANPROSESSEN 2.1 Medvirkningsprosess Det ble avholdt befaring av strekningen med Statens vegvesen i august 2010. Det ble avholdt oppstartsmøte med kommunen den 11.04.2011. Følgende personer deltok: - Jan Myrekrok (plan- og økonomisjef Vinje kommune) - Lotte Næss (arealplanlegger Vinje kommune) - Gunhild Garsjord (grunneier, representant for GS-utvalget) Rambøll 7 (32) - Torbjørg Enestad (representant barn og unges interesser) - Turid Horgen (engasjert av Vinje kommune / GS-utvalget) - Taran Byholt (vegplanlegger Rambøll Norge AS) - Kai Midtskogen (oppdragsleder Rambøll Norge AS) Utkast til planløsning for g/s-veg langs fylkesveg 362 i Rauland ble lagt ut / sendt på forhåndshøring i perioden fra 27. april til 24. juni 2011. Det ble avholdt åpen kontordag på Tingvoll 14.6.2011, med to felles presentasjoner av planforslaget for de fremmøtte. I tillegg var det individuell gjennomgang av planforslaget og mulige alternative løsninger med hver enkelt grunneier. Lysark fra presentasjon av planløsning og fra presentasjonen ble lagt ut på Vinje kommunes hjemmesider. Til stede for veiledning og drøfting med grunneiere var: - Lotte Næss (arealplanlegger Vinje kommune) - Taran Byholt (vegplanlegger Rambøll Norge AS) - Lars-Erik Vedvik Hansen (landskapsarkitekt Rambøll Norge AS) - Kai Midtskogen (oppdragsleder Rambøll Norge AS) Det ble avholdt befaringer med grunneiere og Statens vegvesen den 28.10.2011. Det har vært senere også vært avholdt en rekke befaringer og korrespondanse med grunneiere, hovedsakelig angående nærføring av veg og avkjørsler. 3. PLANSTATUS OG RAMMEBETINGELSER 3.1 Overordnede planer og vedtak RPR samordnet areal- og transportplanlegging RPR ATP (1993) Hensikten med retningslinjene er å oppnå en bedre samordning av arealplanlegging og transportplanlegging både i kommunene og på tvers av kommuner, sektorer og forvaltningsnivåer. Retningslinjene er ikke spesielt relevant for dette området, men det er generelt positivt for god areal- og transportplanlegging at det det legges til rette
Recommended publications
  • The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His
    Andrews University Digital Commons @ Andrews University Faculty Publications 2018 The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin Lawrence W. Onsager Andrews University, [email protected] Follow this and additional works at: https://digitalcommons.andrews.edu/pubs Part of the Genealogy Commons, and the United States History Commons Recommended Citation Onsager, Lawrence W., "The orN wegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing his Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of his Family in Juneau County, Wisconsin" (2018). Faculty Publications. 694. https://digitalcommons.andrews.edu/pubs/694 This Book is brought to you for free and open access by Digital Commons @ Andrews University. It has been accepted for inclusion in Faculty Publications by an authorized administrator of Digital Commons @ Andrews University. For more information, please contact [email protected]. THE NORWEGIAN ANCESTRY OF OSCAR MARTIN REMINGTON; TRACING HIS ROOTS IN ROLDAL PARISH, HORDALAND COUNTY AND SULDAL PARISH, ROGALAND COUNTY, NORWAY AND TELLING THE STORY OF HIS FAMILY IN JUNEAU COUNTY, WISCONSIN BY LAWRENCE W. ONSAGER THE LEMONWEIR VALLEY PRESS MAUSTON, WISCONSIN AND BERRIEN SPRINGS, MICHIGAN 2018 1 The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin by Lawrence Wl Onsager is licensed under a Creative Commons Attribution-NonCommercial 4.0 International License. --------------------Cataloging Data Onsager, Lawrence William, 1944- The Norwegian Ancestry of Oscar Martin Remington; Tracing His Roots in Roldal Parish, Hordaland County and Suldal Parish, Rogaland County, Norway and Telling the Story of His Family in Juneau County, Wisconsin.
    [Show full text]
  • University of South-Eastern Norway, Norway Beschreibung
    University of South-Eastern Norway, Norway Beschreibung High up in the north for European studies - it is possible. Norway and its fjords impress with wonderful nature, but also with a high standard of living, because Norway is a wealthy country, especially because of its oil richness. The University College of Southeast Norway (USN) is Norway's second largest state university. With approximately 17,000 students spread over eight locations (Drammen, Vestfold, Kongsberg, Ringerike, Bø, Notodden, Porsgrunn and Rauland), the USN offers bachelor-level semester programs. Very committed professors and lecturers, exciting lectures, modern, beautiful campus - with sauna landscape. The USN was founded on January 1st, 2016, when Buskerud & Vestfold University College and Telemark University College merged. Studium Akademisches Jahr: The academic year at the USN is divided into two semesters. Autumn semester: mid-August - end of December, exams are in December Spring Semester: Beginning of January - beginning of June, exams are in May and June. Please note that some English programmes will start later in the Spring Semester: They usually start between January 3rd and February 1st. Please check your letter of admission for the final details of your studies. geeignet für: International Business Management B.A.Tourism & Event Management B.A. Unterrichtssprache: English Bewertung: At the beginning of the semester, you can find out what your final grade is made up of in the respective courses or in advance in the course descriptions. Kurse: Hereyou will find all programmes that are currently offered in English. The following programs are suitable for you: - Business Administration - Business Administration and Tourism Management - Business and Management - International Tourism and Sustainable Development Within each program you will then find individual courses and more detailed information, e.g.
    [Show full text]
  • SUMMER 2009 K R a M E L E T - T S E W Welcome to Kviteseid Med Morgedal Og Vrådal
    WEST-TELEMARK S U M M E R 2 0 0 9 Welcome to Kviteseid med Morgedal og Vrådal Activities, adventure, culture and tradition Kviteseid, Morgedal, Vrådal – an exciting part of Telemark • KVITESEIDBYEN Kilen Feriesenter (campsite) Kviteseidbyen is an idyllic village by Beautifully situated by lake Flåvatn, the Telemark Canal. It is a lively and about 30 km from Kviteseid village. pleasant commercial and local Cabins for rent. Beach, water slide, government centre, with some forty boats for rent, fast food restaurant. companies involved in most lines of tel. +47 35 05 65 87 www.kilen.as business. The canal boat Victoria visits the harbour during the summer. The FOOD AND BEVERAGES harbour is also open to tourist boats, Waldenstrøm Bakeri (bakery shop) and is free of charge. Washing machi - tel. +47 35 05 31 59 ne, toilets, shower facilities and septic Bryggjekafeen (cafeteria on the wharf) tanks are available. The tourist office tel. +47 95 45 15 46 on the wharf is a WiFi hotspot. Straand Restaurant www.kviteseidbyen.no tel. +47 35 06 90 90 ATTRACTIONS TOURIST INFORMATION Kviteseid Folk Museum Kviteseid Tourist Information and Kviteseid old church Kviteseid bryggje (the wharf) Outdoor museum with 12 old buil - tel. +47 95 45 15 46 dings. Kviteseid old church is a Romanesque stone church, dating TAXI from the 12th century. Opening hours: Kviteseid taxi, tel. +47 94 15 36 50 11:00-17:00, every day 13 Jun- 16 Aug • MORGEDAL – the cradle of modern tel. +47 35 07 73 31/35 05 37 60 skiing. A visit to Morgedal will take you www.vest-telemark.museum.no straight into the history of skiing, from the days of the pioneers to modern times.
    [Show full text]
  • Nappekart 2012.Cdr
    Bergen Mårbu E 39 Geilo 52 km E 16 9 Fjellvåken 7 35 13 49 Odda 40 Severdighet 4 Severdigheter 35 Oslo Tourist attraction Rjukan 22 48 E 134 Haukeli Attractions 37 Drammen Veinummer E 39 13 Rauland E 18 37 Notodden E 134 E 6 Road numbers 1 Heddal Stavkirke 46 40 38 45 E 134 Seljord 9 Haugesund 35 Mårvatn 2 32 Nasjonalparkruten Tuddal Bygdetun 45 36 40 Sarpsborg 32 Tønsberg The National Park 3 Setesdal Rudsgrend Skien 40 13 Sandefjord Route 38 4 Gaustabanen/Gaustatoppen Suleskarveien E 18 Larvik Stavanger (sommeråpent) Treungen 9 5 41 Kragerø Turisthytte Rjukan/Såheim 45 Staffed lodge E 39 6 Krossobanen 44 42 42 Stordalsbu Kalhovd 7 E 18 Vemork 42 42 Egersund Arendal 44 8 Rjukanfossen/Utsiktspunkt (viewpoint) 9 9 MB Fjellvåken/Høgfjellscruise E 39 Kristiansand 10 Skinnarbu utsiktspunkt (viewpoint) 7 d a Mogen v i d 1 1 Telemarkstunet e r Tinn Foto: Guro Lien Foto: Terje Rakke n g Kalhovdfjord 12 Rauland Kunstmuseum/Raulandutstillinga r d a Atrå H a Austbygd 13 Myllarheimen 1 Heddal Stavkirke 14 Utsiktspunkt Vågslid (viewpoint) 15 Mæl Stasjon Mæl T Stokofjell innsjø 1314 28 Helberghytta 4 5 15 24 37 Servering/ 25 3 Stavanger 182 km 6 27 29 2 Haugesund 157 km 20 Rjukan 5 overnattinger Bergen 229 km 8 6 26 Songavatn 30 Eat and Drink/ 7 Gaustatoppen 19 23 22 Møsvatn 21 1883 Accommodation 4 3 Haukeliseter Fliseggji 35 1630 34 1. Haukeli motell og Cafereria 1 2. Velemoen Camping 9 364 14 Skinnarbu 3. Urdbø fjellgrend Bitdalsvatn 18 9 8 37 10 4.
    [Show full text]
  • Norway Maps.Pdf
    Finnmark lVorwny Trondelag Counties old New Akershus Akershus Bratsberg Telemark Buskerud Buskerud Finnmarken Finnmark Hedemarken Hedmark Jarlsberg Vestfold Kristians Oppland Oppland Lister og Mandal Vest-Agder Nordre Bergenshus Sogn og Fjordane NordreTrondhjem NordTrondelag Nedenes Aust-Agder Nordland Nordland Romsdal Mgre og Romsdal Akershus Sgndre Bergenshus Hordaland SsndreTrondhjem SorTrondelag Oslo Smaalenenes Ostfold Ostfold Stavanger Rogaland Rogaland Tromso Troms Vestfold Aust- Municipal Counties Vest- Agder Agder Kristiania Oslo Bergen Bergen A Feiring ((r Hurdal /\Langset /, \ Alc,ersltus Eidsvoll og Oslo Bjorke \ \\ r- -// Nannestad Heni ,Gi'erdrum Lilliestrom {", {udenes\ ,/\ Aurpkog )Y' ,\ I :' 'lv- '/t:ri \r*r/ t *) I ,I odfltisard l,t Enebakk Nordbv { Frog ) L-[--h il 6- As xrarctaa bak I { ':-\ I Vestby Hvitsten 'ca{a", 'l 4 ,- Holen :\saner Aust-Agder Valle 6rrl-1\ r--- Hylestad l- Austad 7/ Sandes - ,t'r ,'-' aa Gjovdal -.\. '\.-- ! Tovdal ,V-u-/ Vegarshei I *r""i'9^ _t Amli Risor -Ytre ,/ Ssndel Holt vtdestran \ -'ar^/Froland lveland ffi Bergen E- o;l'.t r 'aa*rrra- I t T ]***,,.\ I BYFJORDEN srl ffitt\ --- I 9r Mulen €'r A I t \ t Krohnengen Nordnest Fjellet \ XfC KORSKIRKEN t Nostet "r. I igvono i Leitet I Dokken DOMKIRKEN Dar;sird\ W \ - cyu8npris Lappen LAKSEVAG 'I Uran ,t' \ r-r -,4egry,*T-* \ ilJ]' *.,, Legdene ,rrf\t llruoAs \ o Kirstianborg ,'t? FYLLINGSDALEN {lil};h;h';ltft t)\l/ I t ,a o ff ui Mannasverkl , I t I t /_l-, Fjosanger I ,r-tJ 1r,7" N.fl.nd I r\a ,, , i, I, ,- Buslr,rrud I I N-(f i t\torbo \) l,/ Nes l-t' I J Viker -- l^ -- ---{a - tc')rt"- i Vtre Adal -o-r Uvdal ) Hgnefoss Y':TTS Tryistr-and Sigdal Veggli oJ Rollag ,y Lvnqdal J .--l/Tranbv *\, Frogn6r.tr Flesberg ; \.
    [Show full text]
  • Administrative and Statistical Areas English Version – SOSI Standard 4.0
    Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 Administrative and statistical areas Norwegian Mapping Authority [email protected] Norwegian Mapping Authority June 2009 Page 1 of 191 Administrative and statistical areas English version – SOSI standard 4.0 1 Applications schema ......................................................................................................................7 1.1 Administrative units subclassification ....................................................................................7 1.1 Description ...................................................................................................................... 14 1.1.1 CityDistrict ................................................................................................................ 14 1.1.2 CityDistrictBoundary ................................................................................................ 14 1.1.3 SubArea ................................................................................................................... 14 1.1.4 BasicDistrictUnit ....................................................................................................... 15 1.1.5 SchoolDistrict ........................................................................................................... 16 1.1.6 <<DataType>> SchoolDistrictId ............................................................................... 17 1.1.7 SchoolDistrictBoundary ...........................................................................................
    [Show full text]
  • Beaver Management in Norway - a Review of Recent Literature and Current Problems
    HiT Publication no 4/2012 Beaver Management in Norway - A Review of Recent Literature and Current Problems Howard Parker and Frank Rosell Faculty of Arts and Sciences (Bø) Telemark University College Porsgrunn 2012 HiT Publication no 4/2012 ISBN 978-82-7206-347-3 (print) ISBN 978-82-7206-348-0 (online) ISSN 1501-8539 (print) ISSN 1503-3767 (online) Series title: HiT skrift or HiT Publication Telemark University College P.O. Box 203 3901 Porsgrunn Telephone: +47 35 57 50 00 Fax: +47 35 57 50 01 Website: http://www.hit.no/ Printed by the Copy Centre, Telemark University College- Bø The Authors/Telemark University College No part of this publication may be reproduced except in accordance with the Copyright Act, or the Act Relating to Rights in Photographic Pictures, or the agreements made with Kopinor, The Reproduction Rights Organisation of Norway. ii Preface In 2011 we were informed by Johan Danielsen of the Norwegian Directorate for Nature Management that new by-laws governing the management of beaver in Norway were soon to be developed. In that connection there was need for a review of the recent scientific literature including beaver harvest data and previously unpublished research results of relevance for this modernization process. In this report we review these sources, as well as the historical development of beaver management in Norway, since many of today’s management practices are better understood in light of their historical origin. We have also taken the liberty to include a section that summarizes our own analysis of current problems involved in beaver management.
    [Show full text]
  • Valdres Samband” Right up Until His End
    No. 112 August 1917 O.S. Johnson, Saga Writer Translated by Oliver Westby Transcribed by Lori Lockrem Marshall XIII Hans Larsen was born in 1840 on the Skotland farm, Soknedalen, Ringerike. At age three, his parents moved to Kittelsby, where they lived for a few years. In 1851 he emigrated together with his parents and a brother by name Peter, and came to Iowa, where the town Calmar is located. A brother by name Anders, and sister Randi Støveren had emigrated one year previous, and were living in the Calmar area, where his parents and the two other siblings had settled. His parents were already old and poor when they emigrated, but they had a strong trust in God’s trust and keeping, when they left Norway, and they were not disappointed. Their son Andres had then settled on a piece of land, and the parents lived with him until their deaths. - Hans Larsen tells, that the first two winters he was here, he worked in the Wisconsin forest. The first winter he was paid five dollars per month, and the second winter was given ten dollars per month. That summer and the rest of the first six years in America he lived with farmers, and mostly with Lars Land and Thore Skotland. In 1855 he was confirmed by Pastor Koren. In 1857 he worked as a store clerk with a merchant in McGregor, Iowa. In 1861 together with a Swedish boy, he went into business under the name Peterson and Larsen. In 1867 he married a German girl with which whom they live happily together.
    [Show full text]
  • Vidda Vinn” – One of the National Projects to Stimulate Tourism Into the National Parks and Protected Areas in Norway
    ”Nature and culture heritage as a yield creator” in Tinn & Vinje municipalities in Telemark, Norway Thor Flognfeldt jr & Guro Lien Lillehammer University College / Municipalities of Vinje & Tinn Norway ”ViddaVinn” This presentation is a story of the development of the project ”Vidda Vinn” – one of the national projects to stimulate tourism into the National Parks and protected areas in Norway. From Summer of 2009 and 5 years on, 10 areas in Norway have been selected to work locally to stimulate initiatives to enchance the nature heritage experiences for tourists and locals. ”Vidda Vinn” means that the A map of the areas where the 10 mountain plateau should be a stimulation projects will take place. winner. The tourists’ use of Norwegian National Parks and protected areas has been restrictive Until the White Paper ”Fjellteksten” came in 2003 most management plans of National Parks in Norway told that ”commercial activities” were not allowed in the Parks ! But after 2003 ”the number of and acrage of National Parks har risen”. This meant that the Government had to change strategies in favour of creating ”local value- adding” – if not the would the local resistance to further expansion be large. At the opening of new National Park have the national politicians claimed that ”this National Park is a gift to the local tourism trade”. Some researchers, including the authors, have problems with these statements and thus tried to change existing politics towards a more mainstream way of managing a park. Tourisme development in Tinn and Vinje A series of different events have been preceeding the project ”Vidda Vinn”: 1.
    [Show full text]
  • Lokale Ruter Fra 2019-06-24 2. Korrektur.Xlsx
    101 Haukeli-Åmot Korrespondanse: NW180 Haukeli ekspressen . 24/6 19-30/6 19 DX67 Haukeli 0640 Edland skule 0642 Grungedal sentrum 0650 Grungebru 0655 Vinjar 0707 Bøgrend 0712 Særensgrend 0715 Vinjehuset | Åmot Vinje Kro 0723 Avg til Oslo/Vestfold 0725 24/6 19-30/6 19 DX67 6 7 Åmot Vinje Kro 2030b 1755b 1930b Vinjehuset | | | Særensgrend 2035ab 1800ab 1935ab Bøgrend 2040ab 1805ab 1940ab Vinjar 2043ab 1808ab 1943ab Grungebru 2050ab 1815ab 1950ab Grungedal sentrum | | | Edland skule | | | Haukeli 2105 1830 2005 a. Bare for avstigning. b. Linje 181. Bare dersom passasjerar frå NW180 Haukeliekspressen. 102 Fyresdal-Vrådal-Kviteseid-Seljord Korrespondansar: NW180 Haukeli ekspressen og NW182 Telemark ekspressen . 24/6 19-30/6 19 DX67 DX67 DX67 6 6 7 7 Fyresdal sentrum 0640 1310 1640 0730 1310 1310 1640 Verpe 0642 1312 1642 0732 1312 1312 1642 Hegglandsgrend 0647 1317 1647 0737 1317 1317 1647 Kleivgrend kryss 0648 1318 1648 0738 1318 1318 1648 Veum 0653 1323 1653 0743 1323 1323 1653 Hauggrend 0658 1328 1658 0748 1328 1328 1658 Krossli 0705 1335 1705 0755 1335 1335 1705 Vråliosen 0707 1337 1707 0757 1337 1337 1707 Vrådal skisenter kryss 0728 1358 1728 0818 1358 1358 1728 Vrådal sentrum 0735 1405 1735 0825 1405 1405 1735 Vrådal rutebilstasjon 0736 1406 1736 0826 1406 1406 1736 Avg til/frå Treungen-Åmli-Nelaug-Tvedestrand-Arendal sjå rute 131/156. Vrådal rutebilstasjon 0737 1407 1737 0827 1407 1407 1737 Kviteseid bygdetun 0745 1415 1745 0835 1415 1415 1745 Kvitsund 0750 1420 1750 0840 1420 1420 1750 Kviteseid sentrum 0755 1430 1800 0850 1430 1430
    [Show full text]
  • Formidlingsplan Vtm 2021-25
    FORMIDLINGSPLAN VEST-TELEMARK MUSEUM 2021-2025 Foto: Moltke Moe, 1899 FORMIDLINGSPLAN VTM 2021-25 INNHALD 1. GENERELL DEL 3 2. FORMIDLINGA VED VTM 17 1.1 Innleiing 3 2.1 Basisforteljinga 17 1.1.1 Formidlingsavdelinga 4 2.1.1 Historiske grunnlinjer 17 2.1.2 Refleksjon og kritikk 19 1.2 Hovudmål og føringar 5 2.1.3 Ufortalt historie 19 1.2.1 Interne hovud- og resultatmål 5 2.1.4 Stadbasert læring 19 1.2.2 Eksterne føringar: relevans og mangfald 5 2.1.5 Rundturar 20 1.2.3 Born og unge 6 1.2.4 Oppleving og tilpassing 7 2.2 Utandørs miljø 20 1.2.5 Medverknad og relevans 7 2.2.1 Bygdetun 20 1.2.6 Bruk av teknologi 8 2.2.2 Vandreruter og kulturstiar 22 1.2.7 Eit metodisk utgangspunkt 8 2.2.3 Aktivitetspark 22 1.2.7.1 Forteljing gjennom objekt 9 1.2.7.2 Forteljinga bak forteljinga 9 2.3 Utstillingar 22 1.2.8 Etikk 10 2.3.1 Basisutstillingar 22 2.3.2 Temporærutstillingar 24 1.3 Samarbeid og tverrfagleg tenking 10 2.3.3 Vandreutstillingar 26 1.3.1 Publikumsarbeid 10 2.3.4 Digitale utstillingar 26 1.3.2 Samlingsformidling 11 1.3.2.1 Fysiske gjenstandar/objekt 11 2.4 Tilrettelagt formidling 26 1.3.2.2 Bygningar 12 2.4.1 DKS og grunnskular 26 1.3.2.3 Immateriell kulturarv 12 2.4.2 Kulturtanken / VGS 27 1.3.2.4 Dokumentasjon 13 2.4.3 Barnehagar 28 1.3.3 Bygningsvern 13 2.4.4 Funksjonsnedsette 28 1.3.4 Forsking 13 2.4.5 Minoritetar 28 1.3.5 Prosjektarbeid 13 2.4.6 Eldre 29 1.3.5.1 Interne prosjekt 14 2.4.7 Språk 29 1.3.5.2 Eksterne prosjekt 14 1.3.6 Fysisk eigenproduksjon 14 2.5 Fleirmedial og digital formidling 30 1.3.6.1 Design, plotting, cutting mm.
    [Show full text]
  • Stølsdrift Og Utmarksbeiting I Telemark Før Og Nå
    Stølsdrift og utmarksbeiting i Telemark før og nå - Bø i Telemark, 6 april. - Seterkonferansen 2013 - Landbruksdirektør i Telemark, Helge Nymoen Velkommen til Bø i Telemark og støylskonferansen 2013. Til Telemark - som geografisk minner om innsida av eit vaffeljern og kanskje er prega av det – Vi er ikkje det største seterfylket, kanskje tvert i mot, men jammen har vi både støylar, stular, stølar og setrar. ”Når du ser tre kvite kjyr i Langefonn, er det beite i fjellet!” Dette var merket de gamle hadde på at nå var våren kommet så langt på fjellet, at de kunne begynne forberedelsene med å dra til stuls.” Slik startar bokverket om støylsdrift på Sauheradfjella. Men bøndene her i Midt-Telemark tenkte også lengre enn til Sauheradfjella. Dei forstod at beita lengre oppover i fylket hadde sine kvalitetar. Kanskje dei allerede på denne tida forsto at her var det antioksydantar, vitaminer og anna godt i beitegraset, utan å ha navn på herlegheten? Den som hadde kornjord i Bø og Bitdalsbeite i Rauland lei inga naud. Vanlegvis tenkjer dei fleste på høgfjellet vest og oppover i fylket når det gjeld støyldrift, men så langt ned som Skien hadde også omfattande støylsdrift tidlegare. For å trekkje linene heilt tilbake til den spede start: Jordbrukets inntog i Sør-Skandinavia blir rekna frå 4000 år f.kr. med traktbegerkulturen i yngre steinalder. Frå Hardangervidda er det funn frå denne perioden som indikerer at ein hadde med seg sau og geit opp på vidda sommarstid, sjølv om jakt og fiske var en dominerande. Etter nokre hundre år gjekk traktbegerkulturen sterkt tilbake.
    [Show full text]