Kartlegging Av Makroalger Og Assosierte Dyr Ved Fem Stasjoner I Færder Nasjonalpark
Total Page：16
File Type：pdf, Size：1020Kb
Kartlegging av makroalger og assosierte dyr ved fem stasjoner i Færder Nasjonalpark Ask Sivsønn Gulden Masteroppgave Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi Institutt for biovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1. Oktober 2020 II Kartlegging av makroalger og assosierte dyr ved fem stasjoner i Færder nasjonalpark Av Ask Sivsønn Gulden Masteroppgave 60 studiepoeng Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi Institutt for biovitenskap Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO 1. Oktober 2020 III © Ask Sivsønn Gulden År: 2020 Tittel: Kartlegging av makroalger og assosierte dyr ved fem stasjoner i Færder nasjonalpark Forfatter: Ask Sivsønn Gulden http://www.duo.uio.no/ Trykk: Reprosentralen, Universitetet i Oslo IV Sammendrag Økt menneskelig påvirkning på kystområder kan føre til at endringer i fysiske og biologiske miljøfaktorer skjer raskt. Slike endringer vil være utfordrende for en rekke arter tilpasset spesifikke økosystem. Marine nasjonalparker skal blant annet bidra til å bevare stedegne populasjoner og arter. For å kunne måle effekten av slike marine nasjonalparker og videre hvorvidt de bidrar til å hindre utryddelse, kreves det kunnskap om hvilke arter som lever i nasjonalparkene til bestemte tider. En gruppe organismer som lett kan kartlegges og samtidig fungerer som gode indikatorer på endringer i miljøforhold er bentiske makroalger. Dette fordi ulike makroalgearter har unike horisontale isokliner for blant annet temperatur. Følgelig vil endring av sjøtemperaturer kunne påvirke en arts geografiske utbredelse. Ved å studere bentiske makroalgearters tilstedeværelse ved stasjoner over tid vil en kunne påvise eventuelle endringer i artssammensetning, noe som kan indikere forandringer i miljøforholdene. Dette masterprosjektet beskriver en kartlegging av hvilke bentiske makroalger og assosierte dyr som finnes ved fem eksponerte stasjoner i Færder nasjonalpark. Det er foretatt litoral- og snorkleundersøkelser ved tre av stasjonene, og skrap ved alle. Soneringsprofiler er tegnet opp fra litoralundersøkelsene, forskjeller i rød-, grønn- og brunalgeandeler ved snorklesonene er analysert, mosdyrdekke på lamina hos stortare (Laminaria hyperborea) er estimert, lengder på stipes og lamina hos stortare er målt, og alle arter funnet er bestemt ned til lavest mulig taksonomisk nivå basert på morfologiske trekk. Tidligere undersøkelser i området er gjort av Sundene (1953), Fredriksen & Rueness (1990) og Reinert (2014), der de har kartlagt makroalger ved tre av stasjonene undersøkt i denne undersøkelsen. Dataene fra denne undersøkelsen er blant annet benyttet til å se på utvikling i artssammensetning av makroalger siden Sundenes (1953) undersøkelser. Resultatene er interessante da de beskriver dagens mangfold ved stasjonene, og rent historisk og informativt for nasjonalparken. For å ta hensyn til intraårlige svingninger i flora og fauna er prøvene samlet inn i periodene 25. - 28. mars og 9. – 12. september 2019. Totalt ble det identifisert 99 algetaksa, 116 dyretaksa, én lavart, et cyanobakterietakson og én karplanteart. Av disse ble 9 fremmede arter funnet, hvorav 5 var algearter: (Sargassum muticum, Bonnemaisonia hamifera, Dasysiphonia japonica, Melanothamnus harveyi og Sphaerococcus coronopifolius) og 4 var dyrearter: (Magallana gigas, Caprella mutica, Bugulina cf. stolonifera og Mnemiopsis leidyi). Totalt er det funnet 32 sørlige makroalgearter og 38 sørlige dyrearter. Analyser som gir informasjon om forholdet mellom rød-, grønn- og brunalger indikerer at miljøtilstanden ved de undersøkte snorklesonene er god. Bare juvenile blåskjell ble funnet i undersøkelsen. Disse fantes ved hver stasjon, og dannet tepper langs bunnen ved Fulehuk på høsten. Prosentandelen sørlige algearter har økt for hver undersøkelse, fra 35% i Sundenes (1953) undersøkelser til 44% i 2019. Det er ikke funnet tidstrender for antall rød- grønn- og brunalger. Blåskjellforekomster var den største forskjellen i sammenligning av litoralsonene, da Fredriksen & Rueness (1990) fant store blåskjell som dannet meterlange belter i sublitoralsonen. nMDS-analyse foretatt i studiet viser at endringer i algefloraen har skjedd for hver undersøkelse siden Sundenes (1953) undersøkelser. En SIMPER-prosedyre viser at 28 arter enten er nye eller forsvunnet ved stasjonene siden Sundenes (1953) undersøkelser. Fremtidige undersøkelser bør foreta V kartlegginger av alger og dyr ved stasjonene undersøkt i 2019, da det nå foreligger data fra 5 stasjoner. Makroalger er nå undersøkt fire ganger ved tre av stasjonene. Videre forskning på makroalger (og dyr) ved disse stasjonene vil gi ytterligere kunnskap om arters tilstedeværelse, og følgelig kunnskap om eventuelle endringer i miljøforhold og artssammensetning ved eksponerte områder i Færder nasjonalpark. VI Forord Denne masteroppgaven ble utført ved Seksjon for akvatisk biologi og toksikologi (AQUA) ved Institutt for biovitenskap på Universitetet i Oslo. Først og fremst vil jeg takke min hovedveileder Stein Fredriksen. Det å ha en veileder som en virkelig kan komme til med alle spørsmål, og som har vært veldig tilgjengelig, har vært helt fantastisk. I tillegg er alle de flotte bildene tatt i felt signert Stein Fredriksen. Medveileder Kjell Magnus Norderhaug har også vært til hjelp med artsbestemmelse av dyr, så en stor takk til han også. Takk til Rita Amundsen, kaptein på F/F Trygve Braarud Sindre Holm, Tor Eigil Wold og Leif Arild Huseby for hyggelig og godt samarbeid i felt. Vi tjente til og med penger på fotballandslaget, da de skåret 3-3 på overtid mot Sverige. Den bet’en slår likevel ikke Tor Eigil sin tikronersbet på 6-1 til Moss som mot alle odds (noe han sikkert er uenig i) gikk inn, og gjorde han stinn av gryn. Takk til Luka Supraha og Tom Andersen for hjelp med R-skript. Jeg ønsker også å takke hele min familie, særlig Siv, Tore, Ylva og Alma, og mine venner for hjelp, gode stunder og tålmodighet med meg i perioden jeg har holdt på med masteroppgaven. Særlig har samarbeidet med Katharina vært svært viktig og betydd mye for meg. Diskusjon av alger på daglig basis med en så kunnskapsrik person som henne har kommet godt med. Ellers vil jeg takke alle andre medstudenter gjennom masteren, og særlig Victor, Newt, Gordon, Lars, Ragnhild, Ingrid "the brown", Ingrid "the blonde", Ulrik, Alicia, Gerald III og Even, da vi har hatt mye moro i undervisning, i felt og utenom studiene. VII VIII Innholdsfortegnelse 1. Introduksjon .......................................................................................................................1 1.1 Marin kartlegging av makroalger og dyr ........................................................................1 1.1.1 Utbredelse ........................................................................................................1 1.1.2 Makroalger som verktøy og økosystemingeniører .............................................3 1.1.3 Fremmede arter .....................................................................................................5 1.2 Færder nasjonalpark .....................................................................................................5 1.3 Tidligere undersøkelser .................................................................................................6 1.3.1 Makroalger ............................................................................................................6 1.3.2 Dyr .........................................................................................................................8 1.4 Undersøkelsens mål ......................................................................................................8 2 Materiale og metoder ..........................................................................................................9 2.1 Feltområdet ..................................................................................................................9 2.1.2 Topografi, hydrografi og eksponering ...................................................................10 2.2 Feltinnsamling ............................................................................................................14 2.2.1 Litoral- og snorkleundersøkelser ..........................................................................14 2.2.2 Skraptrekk ............................................................................................................14 2.2.3 Stasjonene og de undersøkte områdene ..............................................................15 2.2.4 Stortaremål og estimering av mosdyrdekke .........................................................18 2.3 Identifisering ...............................................................................................................18 2.4 Analysemetoder..........................................................................................................18 3. Resultater .........................................................................................................................21 3.1 Observasjoner fra stasjonene ......................................................................................21 3.1.1 Kløvningen ...........................................................................................................22 3.1.2 Tristein .................................................................................................................25 3.1.3 Fulehuk ................................................................................................................30 3.1.4 Bølebåen