Forskerforum OKTOBER 2017 | NUMMER 8 | ÅRGANG 49 tidsskrift for forskerforbundet

Forskarpolitikarane Forskarar har mange grunnar til å ligge unna politikk. Men nokre greier ikkje la vere. Side 12–17 LEDER INNHOLD

4: Prisen på den nye oljen Vil den kommende regjeringen prioritere forskning høyt? Vi har ikke råd til å la være, Teljing på avvegar sier John Arne Røttingen, direktør i Forskningsrådet. Det er på høg tid å gå laus på dysfunksjonane i forskingssystemet. 6: Hva er kvalitet? Politikerne vil ha forskningskvalitet. Talspersoner for forskere lurer på hva det skal bety.

FOTO: WIKIMEDIA COMMONS 12: Storting og forskning Mange siteringer? 2015 kom Riksrevisjonen med ein rapport som Politikken skal være forskningsbasert, lyder gav kvalitetsreforma det glatte lag – problemet et fyndord. Noen forskere går selv inn i med låg studiegjennomføring og høgt fråfall politikken. var like stort som før reforma. Året før kom ei dansk evaluering av teljekantane. Ein kan svært populært oppsummere denne med at tel- 8: Aktuelt intervju: Nyvalgt jekantane hadde ført til meir, men ikkje betre Marianne Synnes er tidligere tillitsvalgt i Forskerforbundet. Nå blir hun Høyre-politiker publisering, og målestokken her var «impact», på heltid. altså kor mykje publiseringane vart siterte, og i kor viktige kanalar. Evalueringa var altså ikkje nedslåande, men framviser korleis det under tala ligg eit nytt lag med tal, med tilhøyrande misvisingar. Teljekantane er djupt saman­ vovne med resten av forskingssystemet. I ei sak om langtidsplanen for forsking og FASTE SIDER høgare utdanning i dette bladet (side 6–7), 20: Ledelseslede 27: Gjesteskribent tykkjer eg Jan Magnus Aronsen, leiar for Akademikere er skeptisk til å bli ledet, de vil forskingspolitikk i AYF, snakkar presist om heller lede seg selv. Det er gode nyheter for 30: Bøker problemet. Han peikar på at offentlege evalu- ledelsen, ifølge BI-professor Bård Kuvaas. 32: Kronikk eringar av forskingskvalitet tek utgangspunkt 33: Debatt At vi får fleire artiklar, vil sjølvsagt ikkje seie at dei vert betre, heller ikkje i sum. i teljelege mål som siteringar og tal på publi- kasjonar: «På mitt fagområde medisin er til 35: Tilbakeblikk dømes ph.d.-kandidatane i praksis avhengige er om dagen maila eg kundeservice Eg trur det er den einaste av å få publisert minst tre artiklar i stipendperi- 37: Informasjon fra i ei bedrift om eit problem eg hadde oden. Då blir det freistande å ta kunnskap som Forskerforbundet med tenestene deira. Problemet ­kampen motstandarane av allereie finst, og så ta eit minimalt nytt steg i ei forsvann ikkje, så eg fylgde opp systemet har vunne. vilkårleg retning. Det fører ikkje nødvendigvis Hmed å ringe. Dei fann fram saka mi, som be- til relevant kunnskap, men på grunn av publi- tryggande nok var utstyrt med eit saksnummer. seringspresset kan ein ikkje gjere noko som er Den er assignet til prosessering, sa perso- ringa av kvalitetsreforma. Føremålet med forbunde med risiko.» nen i telefonen. å lage ei ordning for kvantitativ måling av Teljekantane utgjer ein liten del av løyvin- – Assignet til prosessering, sa eg, halvt for forsking, var dels å kunne leggje vitskapleg gane til universitet og høgskular, men kvanti- meg sjølv, medan eg prøvde å begripe noko produksjon til grunn for løyvingar, dels å sti- tative mål har teke plass i kjernen av tankegan- 24: Bildets makt som helst. mulere til auka publisering. Vinningane var gen til både institusjonar og mange forskarar, Kraftfulle nyhetsfoto kan vekke sterke følelser. – Ja, eg ringde altså sidan problemet ikkje ganske klåre. Ved ei sinnrik deling i nivå 1 og som er tvinga til å tenkje slik med omsyn til Men de er kortvarige, sier retorikkforskerne er løyst. 2 og kategoriar publisering (monografi? artik- karrierebygging. Skal ein desse dysfunksjo- Ida Andersen og Jens E. Kjeldsen. – Saken er asssignet til prosessering. Har du kel?) fekk ein eit sams system for alle fag og nane til livs, må ein gå fundamentalt til verks. ikke fått en mail om det? Det skulle du ha fått. universitets- og høgskulesektoren under eitt. På det nye Stortinget sit det, så langt vi No kjende eg meg noko på høgde, for eg Det vart attraktivt å få arbeida opp frå djupet har funne ut, seks personar med forskings- svarte: av PC-en, leggje den siste handa på det, dele bakgrunn. Kan hende røynslene deira med – Du har jo fortalt meg at saka er assigna til klokskapane med verda. Veikskapane var systemet kan vere ein start? Forskerforum prosessering, så eg treng ingen mail. Eg treng minst like klåre, og motstanden mot innfø- Eg assignar med dette saka til prosessering. ei løysing av problemet. ringa av teljekantane var brei og skarp, ikkje Nr. 8/2017 – 49. årgang Noko seier meg at vi hadde med ein telje- minst i dette bladet. Nivådelingane av kva som Fagblad om forskning og høyere utdanning. Forskerforum blir redigert etter redaktørplakaten og er medlem i Fagpressen. kant på avvegar å gjere. er gode og framifrå tidsskrift og forlag vil alltid utgiver: Forskerforbundet, Postboks 1025 Sentrum, 0104 Oslo. Telefon: 21 02 34 00 Teljekantsystemet i norsk forsking vart inn­ vere diskutable. Forskarar kan drive strategisk ansvarlig redaktør: KJETIL A. BROTTVEIT, [email protected] ført i 2006. Dei som stod bak brukte ordet tilpassing. At vi får fleire artiklar, vil sjølvsagt «publiseringsindikatoren» og likte ikkje opp- ikkje seie at dei vert betre, heller ikkje i sum. redaksjonssekretær: AKSEL KJÆR VIDNES, [email protected] namnet. «Teljekantsystemet» hadde noko ned- Perverteringane står i kø. journalister: JOHANNE LANDSVERK, [email protected] setjande og frekt ved seg, men har vunne fram Argumenta for og mot var liknande òg då ELIN REKDAL MÜLLER, [email protected], JØRGEN SVARSTAD, [email protected] som den dominerande nemninga. Eg trur det det gjaldt heile kvalitetsreforma. Det lønte seg kontakt redaksjonen: [email protected] er den einaste kampen motstandarane av å produsere studiepoeng, men kor dugelege til annonser: Arne Aardalsbakke, Telefon: 900 43 282, E-post: [email protected] systemet har vunne. å tenkje, ellar å ha eit arbeid, vart studentane? Design: Concorde Design. Forsidefoto: Erik Norrud. Trykk: Krona Trykk. Teljekantane kom som ein del av nytt Det har ikkje mangla på evalueringar av Redaktør ISSN 0800-1715. Opplag: 19 905 ­finansieringssystem i samband med innfø- både kvalitetsreforma og teljekantsystemet. I Kjetil A. Brottveit OPPLAGSKONTROLLERT

forskerforum 8 • 2017 • side 2 forskerforum 8 • 2017 • side 3 AKTUELT

KREVER FORTSATT VEKST Forskningssektoren vil ha fortsatt budsjettvekst, men ser også andre farer enn at pengekranen skrus igjen.

skap er den neste oljen og på at støtte fra Forskningsrådet. Norge må være et kunnskaps- – Politikerne må gjennom samfunn. Da bør universite- utdanningspolitikken sørge for VIL HA FORSKNINGS- tene bli tilgodesett med god å øke forståelsen for forsk­ MINISTER finansiering og nye studieplas- nings­metoder. Å forholde seg Forskerforbundet vil dele ser der det er naturlig ut ifra kritisk til kilder er viktig barne- omstillingen i industrien. lærdom og må stå som et tverr- Kunnskapsdepartementet. For UiTs del ønsker Huse- faglig kompetansemål i skolen. – Skole kommer mye lettere på den po- bekk en større satsing på hav- Regjeringen kan i tillegg utfor- litiske dagsordenen. En egen minister bruksvitenskap. dre forskningsinstitusjonene for høyere utdanning og forskning kan – Havet er en uttalt viktig til å ta en enda mer aktiv rolle i Katja Enberg, nestleder i få opp forståelsen for dette og få til en ressurs, og da må vi ha mange forskningskommunikasjonen Akademiet for yngre forskere bedre koordinering av norsk forsknings- nok studieplasser som er inn- og delta i samfunnsdebattene, Foto: Eirik Furu Baardsen politikk, sier Petter Aaslestad, leder av FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES rettet mot fiskeri og havbruk, så sier Røttingen. Forskerforbundet. vi dekker næringslivets behov. Fra 2007 til 2012 hadde Norge en egen Der har vi også lange køer etter at oljeindus- BEDRE ARBEIDSVILKÅR forsknings- og høyere utdanningsminis- trien falt, sier hun. Forskerforbundet håper særlig på at regjerin- ter – Tora Aasland (SV) i Jens Stoltenbergs gen vil bruke de neste fire årene på å jobbe for andre regjering. Kunnskapsministeren­ VITENSKAPENS STATUS bedre arbeidsvilkår og karrieremuligheter for har nå ansvaret for barnehage, skole, Universitets- og høyskolerådet (UHR) er også arbeidstakerne i sektoren. høyere utdanning og forskning. tydelig på forventingen til fortsatt budsjett- – Ett punkt Torbjørn Røe Isaksen kom – En forskningsminister kan bidra til vekst for sektoren. Mari Sundli Tveit, leder av med ganske tidlig i perioden, var karriereveier å bryte ned sektorprinsippet. Hvis hvert UHR, mener institusjonenes for vitenskapelig ansatte. Det departement bare har ansvar for sin sek- strategiske handlingsrom må skulle det arbeides spesielt tor, klarer en ikke å være overskridende vernes gjennom høy basis­ med, men det har ikke skjedd. i tilnærmingen til forskningspolitikken, bevilgning. I tillegg ser hun Jeg forventer at man jobber sier Aaslestad. styrket behov for å verne om videre med karriereveier og Da Forskerforum gikk i trykken, var den akademiske friheten og å rekruttering til forskning, sier det ennå uklart hvem som vil styre Kunn- synliggjøre akademias betyd- leder av Forskerforbundet Pet- skapsdepartementet i årene fremover. ning i samfunnet. ter Aaslestad. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen – Akademias posisjon er ut- Det er et punkt som også (H) tok ikke gjenvalg til Stortinget, men fordret i samfunnet i dag. Trump- Akademiet for yngre forskere han har sagt at han ønsker å fortsette som administrasjonen er et tydelig (AYF) er særskilt opptatt av. kunnskapsminister hvis han blir spurt. eksempel på det. Også i Europa – Vi synes ikke hjernekapi- Politisk kommentator i Morgenbladet er det tydelige eksempler på at Anne Husebekk, rektor ved talen blir forvaltet på best mu- ▪▪ – Jeg forventer at regjeringens satsing har bærekraftig og grønn omstilling i privat sektor som overskrift, sier John Arne Røttingen i Forskningsrådet. Aslak Bonde tror at Isaksen vil fortsette. det går veldig galt. Det er viktig å Universitetet i Tromsø lig måte. Vår undersøkelse fra i – Jeg tror Erna og Høyre synes han har løfte frem vitenskapens rolle og Foto: Skjalg Bøhmer Vold fjor høst viser at 80 prosent av gjort en god jobb. Det handler mest om betydning som funda­ ment­ for alle forskere aldri har fått noen skolepolitikk. Men de skryter også veldig samfunnsu­tvik­ lingen,­ sier Tveit, som også er form for karriereveiledning ved sine institu- av universitets- og høyskolereformen. Det – Vi forventer at TØFF PRIORITERING forskning. I tillegg må de rettes mot en bære- rektor ved Norges miljø- og bio­vitenska­ pe­ lige­ sjoner. Større bevisstgjøring om dette og krav STORTINGET 2017–2021 kan også hende at Erna vil ha ham på en re­gjeringen vil Røttingen tror derfor regjeringen vil satse på kraftig og grønn omstilling, og mot etablering universitet. fra politisk hold kunne vært behjelpelig, sier annen post. Men jeg tror kanskje han har fort­sette en vesentlig satsing på forskning og en mer målrettet bruk av forskningsmidlene av nye konkurransedyktige næringer. Nylig publiserte Forsknings­rådet en Katja Enberg, nestleder i AYF. lyst til å jobbe videre med lærerutdanning­ innovasjon, sier direktør i Forskningsrådet for å få gevinster for investeringene. Han Rektor Anne Husebekk ved UiT – Norges rapport som viser at befolkningens tillit til Hun sier AYF er bekymret for at færre vil ene, høste fruktene av universitets- og John Arne Røttingen. minner om at Høyre har lovet at den offentlige arktiske universitet mener at også universite- forskning synker, og at kun halvparten av bli forskere. I en undersøkelse fra forsknings­ høyskolereformen og få til kvalitetsarbeid Med Høyre og Fremskrittspartiet etter alt å delen av forsknings- og utviklingsbudsjettene tene får en avgjørende rolle for omstillingen befolkningen har tillit til forskning. Tveit er instituttet NIFU om doktorgradskandidater i høyere utdanning, sier Bonde. dømme fortsatt i regjering etter stortingsval- bør opp til 1,25 prosent av BNP. i årene fremover. Hun forventer at langtids- bekymret for at forskning og tidligere i år svarte 61 prosent get håper mange på stø kurs i forsknings- og – Jeg tror regjeringen vil prioritere dette, planen for forskning og høyere utdanning blir vitenskap er i ferd med å få en at de hadde ambisjoner om høyere utdanningspolitikken i årene fremover. og at investeringen vil ha en tydelig retning. modernisert og fulgt opp med bevilgninger for svak posisjon i opinionen. en forskerkarriere. Det var en ner om å være et kunnskapssamfunn, er det Men Røttingen ser et problem i krystallkulen. De må innrette midlene slik at privat sektor som står til ambisjonene i planen. – Vi må vise frem mye tyde- nedgang på omtrent 10 pro- et klart problem om vi ikke får rekruttert til Veksten i forskningsbudsjettene den siste på sikt tar investeringene og satser mer på – Erna Solberg har vært klar på at kunn- ligere hva vi står for, og hva vår sentpoeng fra 10 år tilbake. I forskning, sier Enberg. regjeringsperioden har vært unormalt høy, tilnærming har å tilby, og hvor AYFs egen undersøkelse svarer Det bekymrer også Forskerforbundet,­ som med tre–fire prosent realvekst i året. Det kan viktig det er at vi er uavhengige. kun 37 prosent av midlertidig mener den høye bruken av midlertidige stil- bli vanskelig å oppnå i årene som kommer. Dette utfordrer oss, men vi må ansatte forskere klart ja på om linger i stor grad er skyld i sektorens dårlige – Vi har et dilemma, sier Røttingen. – Vi samtidig forvente at vi må stå i de tror de vil være forskere om rykte som arbeidsplass. har ikke egentlig helt råd til en tilsvarende – Vi synes ikke hjernekapitalen blir den debatten hele tiden. Vi må ti år. – Da må vi selvfølgelig få ned midlertidig- vekst i årene fremover, for den totale budsjett- også passe på at utdanningene – Og når vi spør doktor- heten. For eksempel ved at man ikke ansetter situasjonen er stram. Samtidig har vi ikke råd forvaltet på best mulig måte. legger til rette for en god for- gradsstudenter og postdok- folk i postdoktorstillinger som egentlig skulle til å la være, for vi er avhengig av forskning og Katja Enberg, Akademiet for yngre forskere ståelse av hva vitenskapelighet Petter Aaslestad, leder av torer, er det bare halvparten vært ansatt i faste stillinger, sier Petter Aaslestad. innovasjon for å bidra til den omstillingen vi innebærer. Der kan universite- Forskerforbundet som vil anbefale andre å bli ✒✒av Aksel Kjær Vidnes og må igjennom. tene styrke seg, sier hun og får Foto: Erik Norrud forskere. Når vi har ambisjo- jørgen svarstad

forskerforum 8 • 2017 • side 4 forskerforum 8 • 2017 • side 5 AKTUELT

– KVALITET ER MEIR ENN SITERINGAR Den reviderte langtidsplanen for forsking bør drøfte kva høg forskingskvalitet eigentleg er, meiner høyringsinstansar.

kvantitet. Kva det er, vil variere seier styreleiar Mari Sundli mellom faga, men i naturvit- Tveit i UHR. Langtidsplan for forsking skap og livsvitskapane bør ein Ho nemner også satsinga premiere resultat som er so- i planen på «mogleggjerande og høgare utdanning lide, nye og understøtta av data, teknologiar». og som let seg reprodusere, – Det er ikkje berre spørs- Lagd fram i 2014. seier Aronsen. mål om å lage nye duppedittar. Inneheld tre overordna mål for norsk for- Nye teknologiar vil også endre sking: styrke konkurransekraft og innova- SAKNAR måten vi samhandlar på, og det sjonsevne, løyse store samfunnsutfordringar ILLUSTRASJONSFOTO: PAUL SIGVE AMUNDSEN FORSKINGSETIKKEN er svært viktig å forstå korleis. og utvikle fagmiljø av framifrå kvalitet. Også Den nasjonale forskingse- – Forskingsetikk er frå­- UHR foreslår at «politiske Har opptrappingsmål innanfor seks tiske komiteen for naturvitskap verande slik langtidsplanen og kulturelle føresetnader for ­prioriterte område: og teknologi (NENT) ønskjer er no, seier NENT-leiar berekraftig og demokratisk sam- ▪▪ hav seg ei drøfting av kvalitetsom- Øyvind Mikkelsen. funnsutvikling» inngår som eit ▪▪ klima, miljø og miljøvenleg energi grepet i langtidsplanen. Det Foto: Forskingsetiske nytt tematisk satsingsområde i ▪▪ fornying i offentleg sektor og betre og fortel leiar av komiteen, Øyvind tillegg til dei seks som allereie komitear meir effektive velferds-, helse- og Mikkelsen. er med i planen. omsorgs­tenester – Kvalitetsomgrepet går att i planen, men – I ei tid prega av ekstremisme og sviktande ▪▪ mogleggjerande teknologiar er ikkje definert nokon stad. Les ein planen, tillit blir dessutan danningsdimensjonen ved kan ein få inntrykk av at det dreier seg om forskinga viktigare. Det same gjeld debatten ▪▪ eit innovativt og omstillingsdyktig siteringar og økonomisk gevinst. Men kvalitet om vitskapens plass i samfunnet. Eg reknar næringsliv dreier seg om mykje meir enn det, til dømes med at departementet ser at slike perspektiv ▪▪ verdsleiande fagmiljø om korleis ein bør legge opp eksperiment for å må få plass i planen, seier Sundli Tveit. Skal reviderast i 2018. Frist for innspel vere sikker på at resultata er pålitelege. Det er gjekk ut 15. september. fråverande slik planen er no, seier han. ✒✒av kjerstin gjengedal Det overordna poenget i innspelet frå NENT er at forskingsetiske omsyn knapt er omtala i planen. – Det er nemnt, men ikkje gjennomgåande eller på ein måte som gir retning. Vi har peikt ▪▪ Langtidsplanen bør premiere forskingsresultat som står seg over tid, heller enn produksjon av flest mogleg artiklar, på fleire område der vi meiner forskingsetikk meiner Akademiet for yngre forskarar. bør bli betre integrert i teksten, seier han, og – Kvalitetsomgrepet går att i planen, nemner som døme: – Planen har sterk vekt på samarbeid mel- men er ikkje definert nokon stad. lom forsking og industri, som sjølvsagt er eit Øyvind Mikkelsen viktig tema. Men planen seier ingenting om Langtidsplanen for for­ Konkret peikar AYF på at offentlege evalue- – DEFINER KVALITET PÅ NYTT dei potensielle problema som kan oppstå i LANGTIDSPLANEN sk­ing og høgare utdan- ringar av forskingskvalitet tek utgangspunkt i Internasjonalt føregår det ein aktiv diskusjon slike samarbeid, til dømes når forskarar en- ning vart lagd fram hausten 2014 med ein teljelege mål som siteringar, tal på publikasjo- om forskingskvalitet, mellom anna med bak- drar rolle frå å vere fagekspert til å bli ein øko- planperiode på ti år. Neste år skal planen revi- nar, og publiseringskanal. grunn i at svært mange forskingsresultat, spe- nomisk interessent. derast, og regjeringa har bede om innspel til – På mitt fagområde medisin er til dømes sielt i høgt rangerte tidsskrift, har vist seg uråd Basert på erfaringar frå dei sakene NENT kva som fungerer i planen, og kva som bør ph.d.-kandidatane i praksis avhengige av å å etterprøve. Det er lansert ei rekkje forslag til har behandla dei siste åra, tilrår komiteen at FORESLÅR NY SENTERORDNING endrast. få publisert minst tre artiklar i stipendperio- korleis ein kan sikre at eksperimentdesign og omfanget av brukarstyrte og oppdragsbaserte Fleire av høyringsinstansane peikar på at den. Då blir det freistande å ta metode kan gjere forskings- forskingsprosjekt i akademia blir utgreia som Dei store samfunnsutfordringane som lang- tera for framifrå forsking for å sikre konti- sjølv om planen legg stor vekt på å utvikle kunnskap som allereie finst, resultat meir pålitelege. På ein del av eit førebyggande arbeid for å opp- tidsplanen er retta mot, krev samarbeid over nuitet. Løyvingane bør vere mindre enn til norske forskingsmiljø av høg kvalitet, så og så ta eit minimalt nytt steg same tid føregår det ein debatt retthalde tillit til forskinga. tid på tvers av fag og sektorar. Eit mogleg dagens SFF, slik at ein kan få fleire av dei. seier han lite om kva høg kvalitet er. Aka- i ei vilkårleg retning. Det fører om dagens rådande mekanis- nytt verkemiddel er nasjonale senter for Det finst mange gode fagmiljø som ikkje sø- demiet for yngre forskarar (AYF) ber i sitt ikkje nødvendigvis til relevant mar for forskingsfinansiering – MÅ FORSTÅ SAMFUNNS­ENDRINGANE utfordringsdriven, framifrå forsking, seier ker om å bli SFF, fordi det ikkje er naturleg innspel om at langtidsplanen må reflektere kunnskap, men på grunn av eigentleg fører til forsking Universitets- og høgskolerådet (UHR) peikar Forskningsinstituttenes Fellesarena (FFA) i for dei å operere med så store budsjett. Ord- den internasjonale debatten om forskings- publiseringspresset kan ein av høg kvalitet, eller om dei i innspelet sitt på at det har skjedd store sam- innspelet sitt til langtidsplanen. ninga vi foreslår, vil passe betre for mange kvalitet. ikkje gjere noko som er for- tvert imot fører til ein masse- funnsendringar etter at langtidsplanen først – Vi meiner vidare satsing på verdslei- fagmiljø, seier Holden, og peikar på at løy- bunde med risiko. produksjon av forsking av låg vart lagd fram, og det viser særleg kor viktig ande miljø må spissast mot dei tematiske vingane også kan brukast som opptrapping TEK IKKJE RISIKO Det gjev eit kvalitetspara- kvalitet. det er at humaniora og samfunnsvitskapane satsingane i langtidsplanen. Difor foreslår til, eller nedtrapping frå, senter for framifrå – Det er god politikk at Noreg som ein liten doks, hevdar Aronsen. – Men vi ser få implikasjo- får ei tydelegare rolle som sjølvstendige kunn- vi ein ny type toppforskingssenter, seier sty- forsking eller framifrå innovasjon. nasjon vel å prioritere nokre utvalde felt og – Ein legg opp til høg pro- – Det er viktig at planen løftar nar av desse diskusjonane i skapsleverandørar. releiar i FFA, Lars Holden. FFA ønskjer seg senter som er opne skape verdsleiande miljø innanfor desse. Det duksjon av artiklar og doktor- fram samfunnsmessige kon­ norsk forskingspolitikk. Difor – Dei store endringsprosessane vi står i Sentera skal arbeide for grensespren- for søking både frå institutt- og UH-sekto- vi saknar, er meir substans når det gjeld kor- grader, men samstundes veit sekvensar av forskinga, inkludert oppmodar vi regjeringa om å no, med rask teknologiutvikling, migrasjon, gande, tverrfagleg forsking på område der ren, gjerne i samarbeid, etter kriterium for leis ein vil oppnå desse ambisjonane, seier Jan vi at god forsking gjerne krev etiske og juridiske aspekt, seier definere kvalitetsomgrepet på endringar knytte til demokrati, og overgangen samfunnet har store utfordringar. kvalitet, samfunnsrelevans og effektivitet i Magnus Aronsen, leiar for forskingspolitikk i fleirfaglege samarbeid som får Mari Sundli Tveit i UHR. nytt, og innføre insentiv som til eit berekraftig samfunn, gjer at vi treng å – Dei bør vere meir langsiktige enn sen- forskinga. AYF, til Forskerforum. utvikle seg over tid. Foto: Håkon Sparre/NMBU premierer god kvalitet framfor forstå dei samfunnsmessige konsekvensane,­

forskerforum 8 • 2017 • side 6 forskerforum 8 • 2017 • side 7 AKTUELT INTERVJU FOTO: KRISTIN STØYLEN

– Noe av det første jeg gjorde som rektor, var å prøve å gjøre forholdene bedre for dem som drev med forskning, sier Marianne Synnes.

Vi kan ikke forhindre at ulykken skjer Men om den gjør det, skal du være trygg på FRA AKADEMIA TIL TINGET at du får hjelpen du trenger. Hadde ikke Marianne Synnes blitt allergisk mot hunder som 18-åring, hadde hun nok ikke sittet på Stortinget nå.

Hun vil ha det til at det er tilfeldig at det ble sånn, men nå er hun altså forskningstekniker på Radiumhospitalet, via avdelingsingeniør og ho- der. Mandag 2. oktober trådte det nye Stortinget sammen for første vedfag i cellebiologi ved Universitetet i Oslo, til stipendiat ved Radium- Forskerforbundets forsikringskontor har forhandlet frem noen av de gang, og en av førstereis-representantene er Marianne Synnes (H) fra hospitalet. beste avtalene på alle typer forsikringer i markedet. Du får svært Ålesund. Hun er én av seks representanter med forskningsbakgrunn. – Jeg hadde aldri noen ambisjon om å ta doktorgrad, men jeg triv- (Kristin Ørmen Johnsen (H), Nina Sandberg (Ap), Lise Christoffersen des veldig godt med det jeg jobbet med, og ville fortsette med det, sier gode vilkår til en rimelig pris. Hos oss er det penger å spare! (Ap), Espen Barth Eide (Ap) og Carl-Erik Grimstad (Venstre) er de Synnes. Vi gir deg personlig service og nøytral rådgivning – hele veien. andre.) Med bakgrunn som molekylærbiolog, rektor for Høgskolen i – Hvordan opplever du forholdene for doktorgradsstipendiater i Norge? Ålesund og viserektor ved NTNU, styreleder for Senter for internasjo- – Jeg hadde en fantastisk tid på Radiumhospitalet. Jeg fikk også en liten nalisering i utdanning og styremedlem i Forskningsrådet håper hun på jente da, så jeg hadde to måneder full fødselspermisjon og etterpå del- • SPAR PENGER en plass i Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (Kuf-komiteen). permisjon for ikke å miste kontakten med fagmiljøet. Mannen min var Ikke nok med det: Hun har også vært mangeårig tillitsvalgt for Forsker- student han også, så det fungerte bra for oss. • HJELP VED SKADE forbundet ved Høgskolen i Ålesund. Får vi rett og slett en rendyrket – Du har skrevet i CV-en din at du hadde to fødselspermisjoner i stipen- • PERSONLIG SERVICE forskningspolitiker på tinget? diatperioden din. Følte du behov for å nevne det for ikke å fremstå som – Forskning ligger hjertet mitt nært og vil prege det jeg vil jobbe lat og treig, siden perioden varte fra 1998–2003? • NØYTRALE RÅD med, men jeg ser også at vi har en jobb å gjøre med å løfte utdanning, – Haha. Jeg syns det var greit å skrive det, for det var jo realiteten. Jeg • VI FORHANDLER FOR DEG svarer Synnes. disputerte høsten 2002, og da var jeg sprekkeferdig med barn nummer – Hva vil det få å si for Norge at du blir stortingsrepresentant? to og hadde et års fødselspermisjon etter det. • DU STÅR IKKE ALENE – Du verden, det var et stort spørsmål. Haha. Jeg syns vi har hatt en – Hva syns du om arbeidsforholdene til norske forskere? veldig fin stortingsperiode. Jeg kan ikke huske, som rektor eller akade- – Jeg har vært tillitsvalgt for Forskerforbundet i mange år, så jeg kjen- miker, at det har vært så mye fokus på forskning og høyere utdanning ner godt til problemstillingene. Den største utfordringen hos oss som som i denne perioden, så jeg ønsker å fortsette det gode arbeidet som er forskere på en høyskole var at det var for lite forskningstid, som førte til startet av sittende regjering. mye privat initiativ og kveldsarbeid. Det lønner seg å være medlem! – Du ble nylig tilbudt å fortsette som viserektor ved NTNU – hvorfor ville – En klassisk sak det: Bør forskere forventes å jobbe ut over normal ar- du heller bli stortingspolitiker? beidstid? – Det høres rart ut å si at det var tilfeldig, men det var faktisk det. Jeg sto – I hele min karriere har jeg jobbet ut over ordinær arbeidstid, fordi jeg ved et veiskille. Etter mange spennende og krevende år ville jeg trekke har vært motivert for det. Men samtidig skal det være aksept for at man meg litt tilbake og gå tilbake til faget mitt, og tenke over hvor jeg ville gå skal kunne jobbe åtte til fire og kunne gå hjem da. Det er mye man får videre. Det gjorde jeg i nøyaktig to uker, og så ble jeg spurt om jeg ville gjort fra åtte til fire når man er strukturert – det var jeg nødt til da jeg bli nominert til stortingslista for Møre og Romsdal Høyre. Det hadde selv hadde små unger og holdt på med doktorgrad. Men for oss som dri- jeg veldig lyst til. ver med biologisk forskning, er det ofte umulig fordi du har celleforsøk – Hvorfor tente du på ideen? som ikke kan avbrytes klokken fire. Noen dager må du jobbe fra tidlig – NTNU Ålesund er Norges mest næringsnære campus, og jeg har morgen til sen kveld for å få det i havn. fokusert på å koble akademia og næringsliv i jobben som rektor og – Så du er forberedt på lange kvelder på Stortinget? viserektor. Det har også vært givende å jobbe med å utvikle regionen – Absolutt, jeg har en stor arbeidskapasitet, og er vant til å ha mange vår, og jeg innså at jeg kunne fortsette den jobben både nasjonalt og baller i luften. Nå gleder jeg meg til å komme i gang med jobben. regionalt ved å bli stortingspolitiker. – Hvordan har det seg at du i det hele tatt ble forsker? ✒✒Av Aksel Kjær Vidnes – Jeg skulle egentlig bli veterinær, men da jeg fylte 18, ble jeg så fryktelig allergisk mot hunder. Da måtte jeg tenke nytt. Synnes begynte på bioingeniørstudiet i stedet. Derfra gikk veien til Les også sak om forskere i politikken side 12–17.

forskerforum 8 • 2017 • side 8 Forskerforbundets forsikringskontor | Telefon 21 02 34 30 | E-post: [email protected] INNLAND FOTO: FLICKR/CC

Tariff

Troverdighet Lokale forhandlinger pågår Internasjonal pris ■■ Forskerforbundet gjennomfører for Flyktningers tiden lokale lønnsforhandlinger i staten. FOTO: FLICKR/STIG MORTEN WAAGE STOLER IKKE PÅ FORSKNING Det er Forskerforbundets lokallag som kvalifikasjoner gjennomfører disse forhandlingene, og som n undersøkelse som er bestilt av Forskningsrådet, viser ■■ «Bo Gregersens pris for bes- informerer medlemmene om prosedyrer at 46 prosent er enige i at forskningsresultater ofte er te praksis» gikk i år til Nokuts og frister. De lokale forhandlingene avdelingsdirektør for utenlandsk skal sluttføres innen 31. oktober, og kjøpt av industri eller myndigheter og dermed ikke er til utdanning Stig Arne Skjerven og for medlemmer av Forskerforbundet fungerende seksjonssjef Marina er virkningsdato 1. juli 2017, opplyser å stole på. To av fem mener at forskningsresultater i stor Malgina. De mottok prisen for det Forskerforbundet.no. grad er preget av forskernes egne holdninger og syns- Nokut-støttede prosjektet Euro- pean Qualifications Passport for punkter. – Alarmene bør gå. Det handler om at vi ikke greier å Refugees og Nokuts arbeid over

E FOTO: UIT/FLICKR flere år med å godkjenne kvalifika- formidle kompleksiteten i forskning – at forskningen sjeldent sjonene til flyktningene. – Prosjek- bare har ett, klart svar, sier direktøren i Forskningsrådet, John-­ tet har som et viktig mål å gjøre tilgangen til videre studium og Arne Røttingen, til Aftenposten. jobb for flyktninger enklere, sier direktør Terje Mørland.

FOTO: FLICKR/JEAN-LOUIS POTIER Museum Nikab Misnøye med flytting Akademia mot forbud Menneskelig kapital ■■ Det er bestemt at Museums­ ■■ Den 20. september var høringsfristen fra Norge på førsteplass seksjonen i Kulturrådet flytter til Kunnskapsdepartementet om innføringen Bodø i løpet av neste år. Reaksjone- av forbud mot bruk av plagg som helt eller ■■ Human Capital Report 2017, ne på beslutningen er blant annet delvis dekker ansiktet i barnehager og ut­ produsert av World Economic For- at dette er en rasering av fagmiljø- danningsinstitusjoner, i realiteten et um, rangerer Norge høyest i ver- et, det fører til kompetansesvinn og forbud mot nikab. Ifølge ­Khrono.no den når det gjelder humankapi- en marginalisering av museums- sier ni universiteter og høgskoler nei tal, som innebærer opplæring og sektoren. – Det finnes selvfølgelig til regjeringens forslag. Så langt er utdanning av befolkningen. Rap- masse museumsfaglig kompetanse institusjonene innen høyere porten måler flere områder, og i Nordland, og jeg mener at en stat- utdanning ganske alene om når det gjelder tilgjengeligheten lig etat kan ligge omtrent hvor som å si nei til forslaget. – Vi bør ikke på faglærte arbeidstakere, er vi helst i landet. Problemet er bare det innføre restriksjoner som øverst i verden. Andre områder vi at vi, som alle andre fagetater, job- signaliserer at noen studenter blir målt på, er bedriftskunnskap ber langsiktig. Når hele miljøet bry- er mer ønsket enn andre, og deltakelse i arbeidslivet, som tes opp på denne måten, forsvinner skriver UiO i sitt høringssvar. er høy takket være den lave ar- kontinuiteten, sier seniorrådgi- beidsledigheten. ver i seksjonen Bård Bie-Larsen til 71 prosent av UiT-studentene ­Museumsnytt. forblir i Nord-Norge etter endt utdannelse (illustrasjonsfoto). Digitalisering Politikk FOTO: HØYRE/HANS KRISTIAN THORBJØRNSEN Vil dele kunnskap Nord-Norge I Røe Isaksens spor Høyskole ■■ I en pressemelding fra 8. sep- tember informerer Kunnskaps- ■■ Henrik Asheim (34) vikarierer som Ny godkjenning departementet om at regjerin- kunnskapsminister frem til 26. november, STUDENTER KOMMER OG BLIR ■■ Fjellhaug Internasjonale Høg- gen legger fram en strategi for mens Torbjørn Røe Isaksen er i pappa- andidatundersøkelsen 2017 ved UiT – Norges arktiske uni- skole har fått status som akk- digitalisering i høyere utdanning permisjon. Asheim har hatt en lignende reditert høyskole. Dermed får og forskning. – Denne strategien politisk karriere som Røe Isaksen. De har versitet viser at 71 prosent av studentene blir igjen i Nord- de fullmakt til å starte opp nye staker ut kursen for arbeidet med ledet Unge Høyre i fire år hver, og begge studie­tilbud på bachelorgrads­ digitalisering ved universitetene har også vært lærere. – Vi har fått en virke- Norge etter utdannelsen. 64 prosent av disse kommer fra nivå uten å måtte søke Nokut om og høyskolene, sier kunnskapsmi- lig god vikar i stillingen som kunnskaps- Nord-Norge. Det betyr at landsdelen har en nettotilflytting akkreditering. «Akkreditering er nister Torbjørn Roe Isaksen (nå i minister, som vi ser frem til at vil fortsette utvilsomt en milepæl for FIH, og permisjon). – Det handler om å satsingen på høyere utdanning og stu- på syv prosent, opplyser UiT.no. – Nordnorsk næringsliv har vil styrke høyskolens status og dele kunnskap fra forsking og bes- denter, sier leder Mats J. Beldo i NSO på veldig bruk for kandidatene våre i fremtiden, sier Wenche Jacobsen, muligheter på flere plan», skriver te praksis, slik at studenter og an- organisasjonens nettsider. Ellers skal det K skolen på sine nettsider. Fjellhaug satte ved de ulike institusjonene legges ny statsrådskabal etter stortingsval- prorektor for utdanning ved UiT. Den samme undersøkelsen viser at Internasjonale Høgskole tilbyr ikke trenger å finne opp alt på nytt get, så det er usikkert hvem som blir kunn- studier innen teologi, kristendom, (…), fortsetter han. skapsminister når dette er gjort. 78 prosent av de uteksaminerte studentene er i jobb. religion, livssyn og etikk.

forskerforum 8 • 2017 • side 10 forskerforum 8 • 2017 • side 11 POLITIKAR OG FORSKAR

Av plikt og lyst Kvifor går nokre forskarar til politikken? tekst: Kjerstin Gjengedal Foto: Erik Norrud POLITIKAR OG FORSKAR

kje informasjon går tapt på vegen, seier Kristin Vinje. At det finst eit stort engasjement for kunn- skapens plass i politikken, såg vi i april i år då forskarar både i Noreg og i andre land tok til gatene i ein verdsomspennande «March for science». I USA har den politiske vekkinga som har heimsøkt landets forskarar i etterkant av pre- sidentvalet, ført til at opptil fleire forskarar frå naturvitskaplege og teknologiske fag no stiller som kandidatar til folkevalde forsamlingar på ulike nivå. Ein eigen organisasjon, 314 Action, er blitt etablert for å hjelpe dei å bli valde. Men det er eit vanskeleg val å ta, i USA som i Noreg. Ein av hindringane kan vere den svært utbreidde førestellinga om at forsking skal vere nøytral, ikkje politisert. At forskarane skal finne fram til sikker kunnskap, som dei så skal levere til politikarane, slik at dei kan ta verdival på bakgrunn av kunnskapen. Eit argument ein ofte møter, er at forskarar som gjev uttrykk for politiske preferansar, undergrev sitt eige akademiske truverd. I vekene før den omtalte vitskapsmarsjen i vår, var det tilløp til debatt mellom forskarar og institusjonsleiarar langs nettopp denne skiljelina. Men det er sjeldan blitt testa om frykta for å misse kredibilitet, er reell. For eit par år sidan undersøkte amerikanske forskarar om folks inntrykk av ein (fiktiv) forskar endra seg når dei let «forskaren» kome med utsegner som gradvis gjekk frå å vere rein faktainformasjon, – Eg vil gjerne sette inn fotnotar og vise til dokumentasjon når eg snakkar, – Som politikar står du til ansvar for veljarane. Du kan ikkje heile tida til å uttrykke politiske meiningar. Konklusjo- men det kan ein ikkje som politikar, seier Kristoffer Robin Haug. prioritere det som interesserer deg sjølv mest, seier Kristin Vinje. nen var at truverdet hans som forskar ikkje leid skade. I den grad folk mistrudde utsegnene, var det fordi dei var usamde i det han sa, slik folk alltid har vore usamde om politiske vegval. g har vore oppgitt over politika- – I slike situasjonar har ein kort tid til å tid, Gudmund Hernes og Inge Lønning. Dei Gjensidig mistru og lukka for den politiske eliten. rane så lenge eg kan hugse. Til tenkje seg om, men eg tenkte at når Kristin var juristar og teologar, etter kvart humanistar – No sit eg her med ei bok eg var med på å – I forskingssektoren jobbar ­ein seg opp- – Fryktar for karrieren slutt tenkte eg at det kanskje er Halvorsen, med utdanning i sosialpedagogikk, og realistar, og til slutt – i etterkrigstida – medi- skrive i etterkant av den siste Makt- og demo- over, og anten når ein til topps, eller, om ein Historieprofessor ved UiO, Knut Kjeldstadli, på tide eg gjer noko med det. kunne vere finansminister – og som eg elles sinarar og samfunnsvitarar. Frå 1830 til 1910 kratiutgreiinga, i 2003, seier Trygve Gulbrand- ikkje er tilstrekkeleg dyktig eller uthaldande, har lang fartstid som medlem i Sosialistisk Det seier Kristoffer Robin tykte gjorde ein utmerkt jobb – så kunne vel eg uteksaminerte Det juridiske fakultetet i snitt sen, forskar ved Institutt for samfunnsforsking. så går ein til forvalting eller næringsliv, seier Venstreparti. Ikkje som folkevald – ei rolle han Haug, nanoteknolog, eks-sol- som kjemikar vere finansbyråd, seier ho. éin framtidig statsråd kvart år, kan ein lese i – Vi fann at det var slåande korleis forsking Gulbrandsen. tidleg fann ut at ikkje passa for han – men som celleforskar, kommunikasjons- bind åtte av historieverket om Universitetet i hadde mobilitet til forvaltinga – Spesielt no når så mange deltakar i programkomitear, utval, partidisku- rådgjevar i Forskingsrådet – og politikar i Professorstaten Oslo. Dei utgjorde ein liten del av folket, men og i nokon grad til næringsli- fulltidspolitikarar er blitt dyrka sjonar og, langt tilbake, som sentralstyremed- E Miljøpartiet Dei Grøne (MDG). Han sto på Haug og Vinje er mellom dei få akademika- ein stor del av makta, i kraft av kunnskapen vet, men ikkje til politikken. fram frå ung alder gjennom par- lem i forløparen Sosialistisk Folkeparti. tredjeplass på partiets Oslo-liste og enda som rane som tek steget over i politikken. Då var dei hadde. Den same konklusjonen tiapparatet, så er det ikkje noka – Mange akademiske kollegaer trur at ein 2. vara for partiets einaste stortingsrepresen- det annleis tidleg på 1800-talet. Nesten alle Men etter kvart som nye grupper fekk kom sosiologane Johs. Hjell- openberr overlapping mellom blir ufri, bunden, av å delta i politikk, men det tant, Une Bastholm. som vart utdanna frå Det Kongelige Frederiks representasjon og makt til å påverke, mista brekke og Olav Korsnes til, i forskingssektoren og politikken. meiner eg er tøv. Slike utsegner tolkar eg berre – Forskarar lyt òg ta ansvar. Eg håpar eg kan Universitet i dei første tiåra, vart embetsmenn, professorane hegemoniet sitt. Professorrolla ein av dei mange rapportane Gulbrandsen har inntrykk som bortforklaringar for å sleppe å ta i eit tak, inspirere andre forskarar til å tenkje at dei har og var i høg grad med på å forme institusjo- endra seg til å handle meir om forsking. Då basert på materiale frå makt­ av at når forskarar først har fått seier han. noko å bidra med, seier han. nane som vart bygde i Noreg etter 1814. På den professorane kom tilbake til det offentlege utgreiinga. Dei fann indika- ein etablert posisjon, så likar Ikring seg ser han mange grunnar til at På Stortinget førebur Høgres Kristin Vinje tida var det ikkje vanleg at maktelitane i Eu- ordskiftet, var det som «ekspertar» og leveran- sjonar på at personar som sat mange å kommentere sam- forskarar vegrar seg for å bli politiske. seg på å rydde kontoret. Dei fire siste åra har ropa hadde universitetsutdanning, men Noreg dørar av forskingsbaserte utgreiingar til poli- i leiarstillingar og som hadde funnsproblem frå ei trygg og – Min eigen generasjon tek til å bli sliten, ho vore einaste stortingsrepresentant med var unnataket. Her styrte professorpolitikarar tikarane – roller som kanskje høver betre for mykje av det sosiologen Pierre Trygve Gulbrandsen, uavhengig stilling i akademia. og nokre brende seg på dei politiske konflik- forskarbakgrunn. som Anton Martin Schweigaard, eller, i nyare dagens hyperspesialiserte akademikarar. Bourdieu kalla kulturell kapital, forskar ved Institutt for – I politikken må ein derimot tane i 1970-åra. Yngre folk tenkjer ofte at det – Eg har alltid vore oppteken av politikk og knapt overlappa i det heile med samfunnsforsking. kompromisse og forhandle. er farleg å ytre seg politisk, at det kan få kon- var med i Unge Høgre på gymnaset, fortel ho. leiarane som hadde mykje po- Foto: ISF sekvensar for karrieren deira. Og det er klart Så vart politikken nedprioritert i mange litisk eller organisasjonsmessig Den skjøre nøytraliteten eg har sett at tilsettingskomitear og slikt har år til fordel for småbarn, doktorgrad i kjemi, kapital. Politikarar høyrer sjølvsagt til den siste Samstundes verkar alle å vere samde om at den sine preferansar, men eg har aldri opplevd at forsking innan materialteknologi, og ein peri- – Både forskarar og politikarar har som gruppa. Professorar høyrer ofte til den første. kunnskapen forskarane sit på, absolutt høyrer det gjeld politiske haldningar. Det gjeld fag og ode som forskingsdirektør. Men då ho endeleg Forfattarane peika på at det er ei utbreidd opp- heime i politikken. nettverk, seier han. kasta seg inn i politikken att, gjekk det raskt. I mål å gjere samfunnet betre. fatning at politikarar og akademikarar i Noreg – Kunnskap må jo leggast fram på ein slik Sjølv har han aldri opplevd å bli skulda for 2007 kom ho inn i Oslo bystyre, og då det vart Kristin Vinje nærer gjensidig mistru til kvarandre, og resul- måte at politikarane kan gjere seg nytte av han. å svikte oppgåva si som akademikar når han endringar i byrådet to år seinare, vart ho beden tata deira syntest å stadfeste at den intellektu- Då er det fint å ha politikarar med forskarbak- uttalar seg om politiske spørsmål. om å ta over som finansbyråd. elle eliten høyrde til ei verd som var framand grunn, som kjenner feltet slik at ikkje for my- – Det er naivt å tru at dei spørsmåla ein rei-

forskerforum 8 • 2017 • side 14 forskerforum 8 • 2017 • side 15 POLITIKAR OG FORSKAR

ser som forskar, ikkje spring ut av eige verds­ skal ha meir realfag i skulen og at vi skal utvikle Eide frå Arbeidarpartiet, og Carl-Erik Grimstad bilete og verdisett. Men politikk og fag må ny teknologi til det beste for samfunnet, så eg frå Venstre. Haug meiner det var på høg tid. ikkje kollapse inn i kvarandre slik at dei same tykkjer realistar har ein like naturleg plass i po- – Eg vil oppmode dei nye forskarpolitika- kriteria blir gjeldande på begge område. Me- litikken som samfunnsvitarane, seier ho. rane om å hugse kva forskinga har lært dei, og todologi må sikre at det finst sperrar som hin- Vinje fortel at ho ofte snakkar med forskarar ikkje la funna derifrå bli gløymde i det politiske drar at alt blir politikk, seier han, og siktar til å som i prinsippet er samde med henne i det. spelet, seier han. n at når empirien kjem i konflikt Men det er ei vanskeleg vurde- med verdiane, må empirien få ring kor mykje tid og energi ein siste ordet. vil investere i politikk når ein Kva med utlandet? ikkje har nokon garanti for å nå Frustrasjon gjorde utslaget igjennom eller oppnå det ein Det finst inga oversikt over folkevalde og Forventinga om nøytralitet hin- vil. Tek ein steget over til å bli ministrar med forskarbakgrunn, men dra ikkje Kristoffer Robin Haug fulltidspolitikar i ein periode, ingenting tyder på at det er mange av dei i å ende med å drive valkamp blir det så å seie uråd å gå til- i Europa, sjølv om utdanningsnivået hos for eit politisk parti. Haug var bake til forsking etterpå. Då er dei folkevalde både i Noreg og andre euro- ein av dei som slukte fakta- ein grundig akterutsegla. peiske land er høgare enn gjennomsnit- bøker som barn. Han las om – Men det går an å engasjere tet i folket. Den nye franske regjeringa insekt og dinosaurar og solsys- Knut Kjeldstadli, seg på ulike nivå. Partia skal jo er eitt av unnataka. Den politiske rørsla temet, og kverulerte med læra- Historieprofessor ved UiO. utvikle politikken sin, og det til president Emmanuel Macron, La Ré- ren om detaljar. Då han i tenåra Foto: Erik Norrud. er viktig at han blir bygd på publique en marche!, hadde som ekspli- lærte om klimaendringane, var kunnskap. Eg har ofte invitert sitt mål å fornye det politiske systemet. den første tanken at han kunne studere forny- forskarar frå ulike ståstader for å få innspel til Helseministeren og forskingsministeren bar energi og løyse klimaproblemet. politikkutvikling, peikar Vinje på. i regjeringa er begge rekrutterte frå for- – Det var då eg lærte at det meste av tek- skingssektoren. Tre firedelar av medlem- nologien som trengst for å unngå klimakrisa, Eit felles mål mane i nasjonalforsamlinga var nyvalde, allereie var funnen opp. Han var berre ikkje Ved årets val vart ho ikkje nominert på sikker mange utan politisk erfaring. 34 av dei blitt teken i bruk, fortel han. plass. I desse dagar byrjar ho i ny jobb som vi- 577 folkevalde har doktorgrad, dei fleste Det var den frustrasjonen som, etter nokre sedekan ved Det matematisk-naturvitskaplege av dei frå En Marche-rørsla. omvegar, førte til at han i år var å finne på lista fakultetet ved UiO. til Miljøpartiet Dei Grøne i Oslo. – Der blir hovudoppgåva mi å ha ansvar – Spørsmålet var om det var best å melde for innovasjon og kontakt mellom forskings- seg inn i eit stort parti for å endre det i favør miljøa, næringslivet og samfunnet elles. Det Om du skulle bli forskar, av klimaet, eller å melde seg inn i eit lite parti er midt i blinken for meg, som likar å leie, kva ville du ha forska på? som har den rette politikken, men som er for likar å formidle, og som er glad i forsking. Eg lite til å kunne påverke? Eg har sett medstu- opplever dessutan at institusjonane tek ansvar dentar frå energistudiet gå inn i oljebransjen for å knyte kontakt med samfunnet ikring seg BENTE THORSEN for å prøve å endre han innanfrå. Det ser ikkje i mykje større grad enn før. Både forskarar og Stortingsrepresentant frå ut til å ha særleg effekt. politikarar har det til felles at dei har som mål Rogaland (Frp) Mellom vener og kollegaer har det å vere å gjere samfunnet betre, seier ho. Eg ville forska breitt innan forskar klart høgare status enn det å vere poli- Heller ikkje Kristoffer Robin Haug kjem til havforsking. Det finst enorme tikar, hevdar han. å gå tilbake til forsking. I staden vil han kjempe verdiar i havet som er viktige for utvik- – Men samstundes møter eg mange frå for at politikken skal ta forskinga på alvor, som ling og vekst. Forsking hjelper oss å nytte fagområdet mitt som har kjent på den same ein del av MDG si nye stortingsgruppe. Det ressursane på mest mogleg berekraftige frustrasjonen som eg: at vi har løysingane, er ikkje berre enkelt i eit debattklima der også og miljøvenlege måtar. men dei blir ikkje brukte. forskarar stadig blir skulda for å representere TRINE HAUG ideologisk forankra særinteresser. Ordførar i Frosta kommune Greip utfordringane – Det er ei kjempeutfordring å vere open mot (Sp) For Kristin Vinje er perioden som stortingsre- folk som har andre oppfatningar enn ein sjølv, Då ville eg ha forska på presentant eit resultat av at ho har teke utfor- og samstundes prøve å få fram noko av det ein menneskekroppen. Der er dringar etter kvart som dei har meldt seg. Vervet har lært gjennom forskinga. Eg tykkjer vi må bli eit så stort potensial for å avdekkje nye som finansbyråd gav blod på tann, ho ønskte å flinkare til å vise fram forskarpolitikarane. Sjølv samanhengar som kan hjelpe folk å leve bli verande i politikken, og søkte nominasjon til om det gjer vondt for forskarar å gjere noko anna lenger og betre. Kanskje ville eg særleg Stortinget ved valet i 2013. Der har ho merka at enn å forske, så trengst det at dei deltek. ha forska på idrettsmedisin. ho, med naturvitskapleg bakgrunn, skil seg ut. Det nye Stortinget har iallfall seks represen- – Samfunnsvitskapane har gjerne ein meir tantar med forskingsbakgrunn: Marianne Syn- JENNY FØLLING openberr samanheng med politikk og sam- nes og Kristin Ørmen Johnsen frå Høgre, Nina Fylkesordførar i Sogn og funnsutvikling. Men alle er jo opptekne av at vi Sandberg, Lise Christoffersen og Espen Barth Fjordane (Sp) Det måtte bli helseforsking, nærare bestemt kreftforsking. – Yngre folk tenkjer ofte at det er Kreft er ein folkesjukdom som tek mange liv, og den som kan bidra til å løyse den farleg å ytre seg politisk, at det kan få gåta, gjer samfunnet ei stor teneste.

konsekvensar for karrieren deira. Les også Aktuelt intervju på side 8 med forskar og Desse tynnfilmane absorberer ultrafiolett lys og kan gjere solceller meir Knut Kjeldstadli nyvald stortingsrepresentant Marianne Synnes (H). effektive. Før politikken forska Kristoffer Robin Haug på slike tema.

forskerforum 8 • 2017 • side 17 FOTO: FLICKR/CC UTLAND FLICKR CC/GAGE SKIDMORE STORBRITANNIA

SVERIGE Sa opp i Trump-protest DANMARK Strid om ■■ Den svenske professoren i statsvitenskap Bo Rothstein har sagt opp sin stilling ved Universitetet i Oxford i protest. Rot- opphavsrett hstein har vært ansatt ved universitetets Blavatnik School of DEMONSTRERER MOT KUTT ■■ – Universitetet er ute etter å ­Government, oppkalt etter Leonard Blavatnik, som er skolens flytte grensen for arbeidsgiverens fremste finansielle velgjører. Blavatnik er en av Storbritannias ri- en danske regjeringen fortsetter sparelinjen overfor rett til å bruke opphavsrettslig keste forretningsmenn og også en av dem som har donert mest beskyttet materiale. Det sier ju- til Donald Trumps presidentkampanje, skriver The Guardian. universitetene i neste års statsbudsjett. Regjeringen rist Annika Wahlström i Sveriges har siden 2012 kuttet i utdanningsbevilgningene til universitetslärare og forskare et- ter at forhandlingene mellom fag-

universitetene hvert eneste år. Kuttene skulle stanse i foreningen og Lunds universitet FOTO: OUIMAGES/JOHN CAIRNS 2020, men varsles nå videreført i 2021. Totalt vil endte med uenighet. Universitet Rektor ved Universitetet i Oxford hevder å ha rett til å bruke ansat- Louise Richardson mener hun ikke STORBRITANNIA universitetenes utdanningsbudsjett bli kuttet med 8,5 prosent fra tes undervisningsmateriale. Fordi bør betales mindre enn sine mannlige D partene ikke kom til enighet, blir Rekordmange 2012 til 2021, skriver Universitetsavisen.dk. Uddannelsesallian- forgjengere, uttalte hun nylig i et universitetsledelsens beslutning BBC-intervju. selvmord stående med mindre en ansatt vil cen, et samarbeid mellom 40 organisasjoner som motsetter seg ■■ Antallet selvmord blant studen- ta beslutningen til retten, skriver ter i England og Wales har steget, milliardkuttene, varsler demonstrasjon i København 5. oktober. Universitetsläraren. og stadig flere studenter rappor- USA terer om psykiske problemer, kon- kluderer en ny studie gjennomført Monumenter faller av Institute for Public Policy Re-

FOTO: SOCIALDEMOKRATERNA ■■ Universitetet i Texas har nå search. Studien rapporterer at 134 SVERIGE fjernet fire monumenter som hyl- studenter tok livet av seg i 2015, Krever riksdagsgranskning ler Amerikas konfødererte sta- noe som er det høyeste antallet si- ter – de syv statene som brøt ut den 2001 da statistikken begynte. ■ ■ Utdannings- og forskningsminister Helene Hell- av USA for å beholde slavedrift. Det er også en kraftig økning siden mark Knutsson kan bli gjenstand for granskning av Fjerningen av monumentene har 2007, som var året med lavest an- den svenske versjonen av kontroll- og konstitusjons- skjedd i kjølvannet av de voldelige tall – 75. Antallet førsteårsstuden- komiteen. Leder av utdanningskomiteen i Riksda- sammenstøtene i Virginia tidlige- ter som rapporterer om psykiske gen, Fredrik Christensson har levert inn en klage re i år. Universitetet har blant an- problemer, har økt fra 3100 i 2006 på statsråden etter at Knutsson og regjeringen til- net demontert en statue av konfø- til 15 400 i 2015. lot at Karolinska Institutet opprettet en egen Hong derasjonsgeneralen Robert E. Lee Kong-avdeling. Ifølge fagbladet Universitetsläraren og andre monumenter som uni- knyttes det korrupsjonsmistanker til opprettelsen av versitetet beskriver som symbo- forskningssenteret, men disse er ikke bekreftet. ler på «hvit makt-bevegelsen og nynazisme». VERDEN Frykter investeringsfall FOTO: FLICKR/CC FOTO: FLICKR/CC ■ USA ■ Til tross for at medlemslande- ne i snitt investerer mer penger per Universiteter i opprør student enn tidligere, frykter OECD kutt i flere lands utdanningsbudsjet- ■■ Amerikanske universiteter er i opp- ter, skriver Times Higher Educati- rør over regjeringens beslutning om å STORBRITANNIA on. I rapporten Education at a glance fase ut DACA-programmet. Program- kommer det frem at Spania, Italia, met har gitt 800 000 udokumenterte Slovenia og Portugal sakker akterut immigranter som ankom USA som i perioden 2010–2014. Også i Tysk- barn, rett til å jobbe og rett til beskyt- BØTER FOR LØNNINGER land og Finland har investeringene telse fra deportering. Mange av disse per student falt. Landene som bru- er i dag studenter ved universiteter niversiteter vil bli bøtelagt dersom de ikke kan forsvare SØR-AFRIKA ker mest per student, er USA, Sveits, som nærmest unisont har protes- at rektorene tjener mer enn statsministeren, skriver Storbritannia, Sverige og Norge. Krever apartheid-innsyn tert mot vedtaket fra Donald Trumps administrasjon. Flere universiteter The Telegraph. Forslaget som er fremmet av universi- ■ ■ En gruppe forskere og aktivister krever at dokumenter fra jobber nå med å tilby rådgivning og tets- og forskningsminister Jo Johnson, svarer på den apartheid-tiden blir gjort tilgjengelig for offentligheten, skriver juridisk bistand, skriver Inside Higher Times Live. Avisen omtaler at det er store mengder dokumen- Education. økte bekymringen for stadig økende rektorlønninger i ter som fortsatt er taushetsbelagt som kan gi innsikt i avtaler og forbindelser mellom apartheid-regimet og frigjøringsbevegelsen. UStorbritannia. Mens statsministerens lønn er på 1,5 millioner kro- Kravet ble lagt frem under et møte som skulle fremme en åpen og transparent stat på Universitetet i Witwatersrand. ner, har rektoren ved Universitetet i Oxford en lønn på 3,6 millioner kroner. Ifølge Johnson må personer med «eksepsjonelle lønninger» kunne vise til «eksepsjonelle resultater».

forskerforum 8 • 2017 • side 18 forskerforum 8 • 2017 • side 19 SAMTALEN

Arbeidsglede og tillit lønner seg bedre enn ytre press og bonuser, sier forskningen. Dessverre har ikke arbeidslivet tillit til forskningsresultater. INDREMEDISIN

Organisasjonspsykolog bård kuvaas i samtale med Bår Stenvik Foto: Erik Norrud

De siste to tiårene har Bård Kuvaas1 standhaftig stått fram i media med forskningsresultater som viser at bonuser og prestasjonslønn virker mot sin hensikt. Han har påpekt at karakterer på arbeidsplassen får – Det er en stor skjevhet i akademia at folk til å gjøre en dårligere jobb. Han har advart om at medarbeider- det er så mye lettere å være senior. samtaler er meningsløse og i verste fall skadelige. Han har faktisk kalt alle disse motivasjonsgrepene «galskap». Samtidig har organisasjons- livets ledere vendt det døve øret til og fortsatt med galskapen. – Jo … men se på det sånn: Artikler som går inn, kan jeg ha begynt på – Hvorfor vil ingen høre på det forskningen viser? seks eller sju år tidligere. Dessuten jobber jeg på kontroversielle om- – Alle har sine personlige ledelsesteorier om hva som er best for å råder, fordi jeg liker motstand. Det er lang tidshorisont og høy risiko. motivere de ansatte. Og vi har en innebygd svakhet som kalles bekref- Hvis jeg skulle tenkt strategisk og vært motivert av pengene, måtte de telsesfellen: Vi registrerer informasjon som bekrefter våre egne teorier, ha ganga de beløpene med ti. Når jeg holder foredrag, har jeg fastpris mens vi ignorerer eller bortforklarer de fakta som står i strid med det på førti tusen, så skal jeg tjene penger, gjør jeg heller mer av det. vi allerede tror. Så om du har ja-mennesker rundt deg og ikke får kor- – Så da er spørsmålet: Hva motiverer deg? rigerende tilbakemelding, vil alt du opplever, bekrefte det du allerede – Jeg synes det er moro, spennende og meningsfullt – altså indre moti- gjør. verende faktorer. Jeg trenger også utfordring og utvikling. Jeg har vært En annen faktor er ifølge Kuvaas at noen løsninger er enkle – som professor siden 2006, og jeg får ikke noen finere tittel, men jeg lærer årlige medarbeidersamtaler – mens de beste løsningene gjerne er noe nytt hver dag. vanskeligere å gjennomføre. De forutsetter kontinuitet og konstant – Men du er også mye ute i pressen, hva er motivasjonen for det? oppmerksomhet. – Fordi jeg vil formidle. Jeg begynte med det tidlig, fordi jeg syntes jeg – Det vi vet virker, er daglig, tett oppfølging, å gi tilbakemelding så hadde kunnskap som det var viktig at andre kunne få vite om. nært atferden som mulig. Men det er vanskelig å gjøre. Og i verste fall – Det høres flott ut, men jeg mistenker heller at du er … kan forhåndsplanlagte samtaler bli en unnskyldning for å vente, og – PR-kåt! føre til at du ikke tar opp ting når du bør. – Eller at du vil brande deg selv for å få enda flere foredrag og tjene mer – Daglig oppfølging, tett på, det minner mer om gammeldags hånd­ penger. Poenget er at slike mistanker umiddelbart dukker opp når noen verkerpraksis … påstår at de drives av indre motivasjon. Hvorfor? – Svenn og lærling! Og det virket. Når jeg jobber med stipendiater, – En enkel grunn er at hvert individ kun har informasjon om sine egne holder det ikke at jeg korrigerer og retter på manuset deres. Jeg må indre tanker og følelser. Om de andre kjenner vi bare de ytre ramme- forklare hvorfor jeg stryker den setningen og flytter avsnittet opp dit – betingelsene. Det kalles «ytre motivasjons-skjevhet». og det tar fire ganger så lang tid. Men det er det som skaper læringen. Nok en tankeskjevhet, altså: Alle tenker at de selv er drevet av indre motivasjon, samtidig som de tror at andre drives av ytre påvirkning I en av bøkene sine påpeker Kuvaas at universitetssektoren er den som bonuser og status2. En annen utfordring Kuvaas lanserer, er at det eneste sektoren der USA fortsatt er verdensledende – og den eneste gode budskap kan virke for naivt til å være sant. sektoren uten bonuser. – Nå er det lenge siden jeg har bladd i Max Weber, men han ville – Det som skjer i USA om du er produktiv, er at du blir verdsatt kanskje ha sagt noe sånt som at den protestantiske arbeidsetikken ved å få høyere fastlønn. På BI kunne vi også hatt det slik, at de som innebærer at «hvis det ikke gjør vondt, så blir det ikke gjort bra». Men leverer, over tid kan få en skikkelig fastlønn i stedet for disse tåpelige sånn er det heldigvis ikke. Jo bedre det oppleves å gjøre jobben og være bonusene. i den og være oppslukt av den, jo bedre blir ofte resultatet. – Hva slags bonuser? – Jeg får bonuser for publisering, og det kan bli ganske mye penger. Når man først er inne på dette med resultatet, kan kanskje det resulta- Men det påvirker ikke hvor mye tid jeg bruker på forskning, og heller torienterte ved «hard HR» for noen virke ærligst – i all sin instrumen- ikke hvilke tidsskrifter jeg sikter mot. For meg kommer det bare som talitet. Forholdet mellom arbeidsgiver og ansatt er til syvende og sist en hyggelig overraskelse i mai, alt fra 120 000 til 300 000 ekstra. Sånn sett er det penger ut av vinduet. Men det er jo bedre at det går inn på min lønnskonto enn ut av vinduet. 2 De siste årene har faktisk organisasjonspsykologiens funn om indre – Du påstår altså selv at det ikke påvirker deg – men kan det ikke være motivasjon og jobbengasjement fått litt mer gehør. Kuvaas mener det en underbevisst motivasjon, som du ikke erkjenner? delvis skyldes økt bevissthet om psykologiske tankeskjevheter, populari- sert av atferdsøkonomer som Daniel Kahneman. Myten om «homo oeconomicus» – det økonomisk-rasjonelle menneske – har mistet sta- 1 Professor i organisasjonspsykologi ved Handelshøyskolen BI og leder tus, og dermed er lederne mer villige til å akseptere både at ryggmargs- for doktorgradsprogrammet på instituttet. Mottaker av BIs forsknings- refleksene deres faktisk kan være misvisende, og at komplekse pris i 2016 og månedlig spaltist i Dagens Næringsliv. psykologiske faktorer er like viktige som økonomiske incentiver.

forskerforum 8 • 2017 • side 20 forskerforum 8 • 2017 • side 21 SAMTALEN

økonomisk for begge parter – i form av omsetning og lønn. Mens myk Problemet med bedrifter er at de HR kan virke instrumentelt på en mer snikete måte: «Vi hjelper deg å heller imiterer kjente forbilder enn å føle menneskeverd, så du kan jobbe hardere og vi tjene mer penger.» se på hva som gir best resultater, – Din egen lærebok har også en ganske instrumentell tittel: «Lønnsom- mener Kuvaas. – De ser på hva het gjennom menneskelige ressurser»? Microsoft gjør, og bruker de samme – Verdimessig sett mener jeg at det har en egenverdi å ta vare på med- konsulentselskapene. arbeidere og være opptatt av deres behovsdekning. Men for å kommu- nisere med virksomhetene jeg betjener, er jeg nødt til å fokusere på lønnsomhet eller produktivitet – som et motiv for å gjøre de riktige tingene. Det er klart det er noe dobbelt ved det, som i hele begrepet hu- mankapital. Du kaller mennesker kapital for å forklare folk som er opp- tatt av kapital, at det går an å investere i mennesker og få avkastning.

– Når jeg jobber med stipendiater, holder det ikke at jeg korrigerer og retter på manuset deres.

Selv liker ikke Kuvaas så godt begrepene hard og myk HR, han foretrekker begrepet forpliktelsesbasert, som også forklarer kontrakten tydeligere. – Det er ikke verre enn at forpliktelsen er gjensidig. Når store or- ganisasjoner sier at «medarbeiderne er vår viktigste ressurs» i årsrap- porter og på hjemmesider, må de også leve etter det, og hvis de da får økonomiske problemer, kan ikke første respons være nedbemanning. Det må være punkt nummer femten etter å ha prøvd alt annet først. Heldigvis er det også mange organisasjoner som følger opp forpliktel- sene sine, og forskningen viser at de tjener mer penger og har bedre resultater enn de som ikke gjør det. Det er fint med profitt, men det utløser ikke engasjement. Jeg leste et sitat fra en toppleder som sa: «Profitt for organisasjoner er som luft for mennesker: Du må ha det, men du lever ikke for å puste.» – Så medarbeidernes mistanker handler kanskje ikke om at arbeids­ giveren vil tjene penger på dem, men om at han ikke vil holde sin del av kontrakten? – Ja, når det er forskjell på retorikk og realitet, blir det hult, et psykolo- gisk kontraktbrudd, og man blir forbannet på organisasjonen. Jo mer sempel er Arbeidstilsynet, der inspektørene måles på antall tilsyn. Når om BI at «Hvis jeg skulle hatt en HR-jobb, er dette det siste stedet jeg intelligente medarbeidere du har, jo verre er det. det nærmer seg slutten av året og de ikke har gjort mange nok tilsyn, – Det er fint med profitt, men det ville begynne å jobbe». Det stemmer ganske bra med den erfaringen UiO hadde i fjor drar man ikke tre timer til den som trenger tilsyn, men den som er – Kan du utdype hvorfor? under utformingen av sin visjon. Den ble avvist som banal og intets- nærmest, og der det ikke er så mye å peke på. I tillegg holder man seg utløser ikke engasjement. – Fordi både bredden og spissingen når det gjelder kunnskap om HR, igende, og professor Kristian Gundersen uttalte at «slike visjoner be- unna sosial dumping, for det tar mye tid, og det gir ikke uttelling. Og nok er bedre i faglig stab enn i HR-avdelingen – det må jo være sånn. står bare av floskler, og egner seg ikke i det hele tatt i en institusjon det er ikke fordi tilsynet ikke vil gjøre en god jobb. Det er et resultat av – Men tror du det er bedre i andre institusjoner? som UiO. Dette er en type ledelsesverktøy som kanskje egner seg på at de blir styrt etter feil indikatorer. med dem. Det er en stor skjevhet i akademia at det er så mye lettere å – Jeg tror ikke det handler så mye om HR-avdelingene, de har så lite McDonalds, men ikke i en kunnskapsorganisasjon». – Så hva er alternativet? være senior. Over tid kan du dokumentere at du har knekt koden, ved innflytelse uansett. Det handler mer om toppledelsen i de ulike insti- – Det blir fort sånn med visjoner og kjerneverdier, at de føles overfla- – Det er enkelt: Vi styrer på formål. Hvorfor driver vi med det vi gjør? at du har gode artikler i mange tidsskrifter. Det har jeg ikke problemer tusjonene, som igjen styrer HR-avdelingene. diske og platte? Hva er vår hovedoppgave, hvordan rettferdiggjør vi at vi eksisterer? Og så med. Men noen av publikasjonene har 95 prosent forkastelsesrate, så – Er det et paradoks – at HR-avdelingene har liten innflytelse over HR? – Ja, og da synes jeg det er viktig at folk sier fra. Jeg tror de er flinkere må de som bidrar til formålet, selv gi det innhold. De kan ikke bli det tar lang tid å få noe inn. Om man skal bruke de indikatorene, må – Ja. I en ideell verden ville en HR-avdeling kunne arrestere toppledel- til å si fra på Blindern enn her, for å si det sånn. fortalt hva de skal gjøre, eller bli styrt etter antall tilsyn og tiltak. man i alle fall tenke i tre- til femårsperspektiv. Det er tøffere å skulle sen når de gjør gale ting. Om avgjørelsene ble tatt av folk med kunnskap – Jeg så at prorektoren i Bergen nylig prøvde å dempe målstyringen, ved lykkes med publisering når du er ung, og det er blitt tøffere med åra, om for eksempel de typiske effektene av en nedbemanning, ville den New Public Management3 er blitt et slags skjellsord, blant annet i å gå ned fra 53 til 13 mål. Men da fikk hun motbør innad fordi lederne fordi de metodiske og statistiske kravene blir høyere og høyere. vært tiltak nummer tolv og ikke nummer én for å tjene mer penger.5. høstens valgkamp, og det er langt mellom retningens forkjempere i ville ha mange ting å bli målt ut ifra? Kuvaas er også skeptisk til tenure track, eller innstegsstillinger 4, Kuvaas forklarer situasjonen delvis med at spesialistutdannelser i offentligheten. Kuvaas mener at begrepet i seg selv er for stort til å – Ja, det er jo livsfarlig. Man kan bli vant til å bli målt ut ifra det kvan- som ikke praktiseres ved hans institutt. HR har eksistert i 12–15 år, og ikke har nådd den kritiske massen som kunne diskuteres meningsfullt. titative. Man har funnet ut hvordan man kan levere, og så er man – Jeg synes det er å si fra seg ansvaret, for hvis vi blir gode nok til å mer tradisjonstunge profesjoner har. – Det er bedre å avgrense temaet til målstyring ved kvantitative in- fornøyd så lenge man kan hake av på at man har levert. Hvis det ikke rekruttere, trenger vi ikke fem års prøvetid. Da har vi distribuert ansva- – Om en tannlege eller ingeniør ikke hadde relevant kompetanse, dikatorer. Mitt ankepunkt mot store deler av offentlig sektor er at slik innbefatter en reell ansvarliggjøring, kan man bli bekvem med å bli ret til den enkelte. Skal vi bedrive god ledelse, handler det om å få det ville det vært hårreisende, men i dag er det fortsatt ansett som greit å målstyring ikke er i nærheten av å fange opp kvalitet. Et enkelt ek- målt etter relativt meningsløse indikatorer. beste ut av alle vi ansetter. Her tar vi inn fire–fem ph.d.-stipendiater ikke ha særlig spesialistkunnskap om menneskelig arbeidsliv, og like- – Og da blir man heller ikke lenger bekvem med å gjøre noe ekstra, som annethvert år, og da er det vår plikt å gjøre det beste ut av alle, selv om vel være leder. Jeg håper det har forandret seg om ikke altfor lenge. n ikke kan hakes av? vi har feilrekruttert. 3 Styringsform som opprinnelig var ment å frigjøre ansatte ved å måle dem på oppnådd resultat, men har blitt kritisert for i stedet å resultere i – Nettopp. I et intervju på nettsiden hrnorge.no uttalte Kuvaas for en tid siden overdreven ressursbruk på rapportering og undergraving av ansattes selvstendighet. Kuvaas har både kritisert aspekter av NPM offentlig, og Noe av det Kuvaas selv oppgir som mest meningsfylt i jobben, er å lede 4 Et slags «partnerløp» innenfor akademia med betinget forpliktelse om 5 De typiske effektene er blant annet at organisasjonen havner i limbo, at pekt på at Sverige og Danmark har kommet lenger i å avvikle skadelig doktorgradsprogrammet ved sitt institutt. framtidig stilling. Eller ifølge kritikere som Curt Rice: «en ordning der senere rekruttering blir vanskeligere, og at overleverne i organisasjonen målstyring enn Norge. – Vi må bli flinkere til å legge til rette for juniorer og skrive sammen man kan risikere å miste jobben etter seks til åtte års ansettelse.» – gjerne de beste av dem – slutter.

forskerforum 8 • 2017 • side 22 forskerforum 8 • 2017 • side 23 Feltrapport | Hvordan arbeider forskere, og hva finner de ut? Feltrapport er Forskerforums faste reportasje fra forskningsmiljøer. FOTO: AKSEL KJÆR VIDNES

Hva ser du? Forskere: stipendiat Ida Andersen og professor Jens E. Kjeldsen ved Universitetet i Bergen Gutten på stranden endret flyktningdebatten for en stund. Prosjekt: undersøkelse av makten i nyhetsfoto gjennom studier Men bildet endrer seg også over tid, konkluderer retorikere. av publikums reaksjoner på bildet av Aylan Kurdi Metode: blant annet intervjuer og fokusgrupper av Aksel Kjær Vidnes Uunnværlige verktøy: teoretisk innsikt i visuell retorikk, intervjumetoder, samt tekstanalytisk kompetanse og estetisk sensibilitet

i husker det godt. Vi har lagt aviser i Norge, Sverige og Danmark presen- – Det var dominante måter folk oppfattet det bak oss, kanskje, kan tenke terte og omtalte bildene. Til sist så de på hvor- bildene på, men det var også motstridende rasjonelt om det nå, men dan bildet ble fortolket og brukt på nytt i kunst. reaksjoner på bildene, særlig i kommentarfel- når vi ser bildet igjen, er det tene. Folk var uenige om hva bildene viste, og nesten som da vi så det første Bildet som argument en del var negative og skeptiske, fordi de opp- gangen. Både triangulering og det å studere hvordan fattet bildene som et argument i seg selv, som Bildet av den lille gutten publikum mottar budskap, har vært lite gjort i de var uenige i, forteller Andersen. Aylan Kurdi som ble funnet druknet på en retorikkforskning. – Vi så også at reaksjonene endret seg over tyrkisk Vstrand i september 2015 gikk verden – Innenfor retorikken har det vært tradisjon tid. Vi gjorde intervjuer et år etter at de først ble rundt. Det dominerte debatten om flyktninger for at teksten er nok – at den kan gi deg svar publisert. Da hadde bildene fått en ny mening. i ukesvis. Og det er det gode grunner til, ifølge på hvordan et tiltenkt publikum ville reagert De første reaksjonene var mer emosjonelle. retorikerne Jens E. Kjeldsen og Ida Andersen. på teksten. Hvis man studerer historiske taler, Over et år senere hadde bildene endret innhold Dette bildet har makt. Men hvor langt strekker er det den eneste metoden du har tilgjengelig, og blitt symboler. makten seg? men når du ser på ytringer som finner sted nå, kan du undersøke hvordan det faktiske publi- Korte følelser Belyser resepsjon kummet faktisk reagerer, sier Andersen. Ut ifra de ulike reaksjonene som bildene av Professor Kjeldsen er redaktør for den nye – Er ikke det opplagt at man burde studere Aylan Kurdi skapte hos folk på ulike tider, boken Rhetorical Audience Studies and Reception hvordan folk faktisk reagerer, og ikke bare har Andersen og Kjeldsen kommet frem til at of Rhetoric, som har som mål å studere hvor- hvordan forskeren oppfatter ytringen? bilders makt har tre faser: en første følelses- dan vi oppfatter retorikk. Ikke bare hvordan – Det er riktig, men man har ikke forsøkt å vekkende fase, en overgangsfase der bildene retorikere analyserer retorikk, men hvordan si hvordan folk faktisk reagerer, men hva tek- utfordres og diskuteres og oppmerksomheten mottakerne faktisk forholder seg til budskapet sten gjør, hvordan den er strukturert, om den dempes, og en tredje fase de kaller ikonisk re- i tekst og bilder. Et av kapitlene, som han har appellerer etisk eller uetisk, sier Kjeldsen. nessanse, når bildene er etablert og blir husket skrevet sammen med stipendiat Ida Andersen, – Det er en av grunnene til at vi laget denne som symboler for en spesiell hendelse. Tenk handler om bildene av gutten på stranden og boken – vi forsøker å finne ut hvor mange bare på «napalmjenta», bildet av den nakne innflytelsen som ligger i nyhetsfotografiet. måter folk kan reagere på. Det gir en bred for- niåringen Kim Phuc fra Vietnamkrigen. – Vi har begge jobbet med bildene av Kurdi, ståelse av hvilke typer menneskelige responser – De gamle retorikerne snakker om patos: som også er en del av min avhandling, fortel- som er dominerende. Hat, frykt, begeistring. Det er de sterke følelsene, ler Andersen. – Jeg hadde en del materiale på Da bildet av Aylan Kurdi ble publisert i men også de korte følelsene. De flammer opp avisdekningen og kommentarfeltene, og Jens medier verden over, endret det debatten om og dør raskt. Først når de sterke følelsene legger hadde gjort undersøkelser med fokusgrupper. flyktningkrisen for en stund. Avisene gikk fra seg, får vi rom til å diskutere mer rasjonelt, sier Vi fant ut at vi skulle sette dette materialet å omtale flyktninger som noe som måtte stop- Kjeldsen og viser til bildet av Kurdi: sammen, og belyse bildene fra ulike sider. pes, til noen som måtte hjelpes. Men det var – Til å begynne med har bildet en ganske – Vi lever i en tid der alt skal være store ikke den eneste reaksjonen. sterk emosjonell makt. Folk blir opprørt. Se- forskningsprosjekter. Det var veldig deilig å ha en slags dynamisk prosess hvor en god kollega jobber med et nærliggende område og så kunne vi på kort tid utvikle dette prosjektet med ulike vinkler, teorier og metoder vi alle- – En del var negative og skeptiske, rede hadde jobbet med. Det ble en naturlig triangulering, sier Kjeldsen. fordi de oppfattet bildene som et Poenget med boken er også å vise de ulike måtene man kan forske på resepsjon av re- argument i seg selv torikk på. I dette prosjektet brukte Kjeldsen Ida Andersen og Andersen intervjuer med enkeltpersoner, h Bildet av Aylan Kurdi vekket sterke følelser da det ble publisert i september 2015. Senere har vår forståelse av det endret karakter, intervjuer av flere personer sammen i fokus- konkluderer Jens E. Kjelden og Ida Andersen. (Foto: Dogan News Agency/Scanpix) grupper, studier av kommentarfelt og hvordan

forskerforum 8 • 2017 • side 24 forskerforum 8 • 2017 • side 25 Feltrapport GJESTESKRIBENT

«‘Nei, men du skal ikke stå her. Bli med meg’, nærmest ropte han.» Det hvite ubehaget

ret 1979 flyttet jeg til har inntil for få år siden vært som fortellinger om skyld og privilegier i Norge, og ble dermed et følger: Mine forskningsinteresser en globaliseringstid, redigert av Eli- Ånummer i innvandrings- er hovedsakelig knyttet til kritisk sabeth Oxfeldt (anmeldt i Forsker- statistikken. Dette var tre år før av- pedagogikk, spørsmål om kjønn, forum i januar 2017), fikk meg til talen om et felles nordisk arbeids- klasse og demokrati. Det var ikke å innse dette. I innledningen til marked ble undertegnet, i 1982. før i 2013 at jeg føyde til: «I de se- boken skriver redaktøren: «Mange v Som «napalmjenta» ble stående som et Jeg måtte søke om arbeidstilla- nere årene har mine forsknings- samtidsfortellinger indikerer at symbol på Vietnamkrigen, kommer «gutten på telse. Jeg møtte opp på Grønland og utviklingsarbeider vært knyttet den globale ulikheten ikke bare stranden» til å symbolisere flyktningkrisen i vår politistasjon og stilte meg bakerst til mangfoldsperspektiver.» fører til at skandinaver priser seg tid, mener Jens E. Kjeldsen og Ida Andersen. i den lange køen. Vi var mange, Denne tilføyelsen kom som en lykkelige over egne privilegier, Foto: Nick Ut/Scanpix men jeg var nok den bleikeste. En følge av den nasjonale satsingen­ men at de også føler et ubehag uniformert politimann gikk langs «Kompetanse for mangfold 2013– og det vi i denne antologien kaller køen med et granskende blikk. 2018», der formålet var økt kom- ‘skandinaviske skyldfølelser’.» nere skifter det karakter. Du blir ikke like opp- med store blader inne i seg, som kan folde seg men du kan likevel være uenig i betydningen. Helt i enden sto jeg. Da han fikk petanse i alle ledd, fra barnehage Det er akkurat dette ubehaget rørt. Mange refererte til bildet av napalmjenta. ut. Når folk så dette bildet, tenkte mange på Du kan argumentere tilbake med at det er ikke øye på meg, smilte han. Smilet til UH-sektoren. Første steg i av Guðrún Jónsdóttir, og denne skammen over mine De brukte det til å forstå det nye bildet. Og det sine egne barn, som uskyldige, som sov. Det vår feil at folk er så grådige at de vil ha et bedre liv var litt fårete: «Nei, men du skal denne satsingen var myntet på førsteamanuensis i generell kritthvite privilegier, som innvan- vil nok skje med Kurdi også – det blir et refe- utløser mange tanker i deg bare på grunn av og setter barna sine i farlige båter. Det er det folk ikke stå her. Bli med meg», nær- sektoren der jeg har mitt virke, didaktikk og pedagogikk, eller drer i Norge, som jeg har følt på i ransepunkt for oss, sier Kjeldsen. måten han ligger på, og heri ligger noe av kraf- gjør, og det bør de gjøre. Det er derfor vi har et mest ropte han, og forbi køen ble UH-sektoren. Fra min arbeids- «læreroppdretter og klasseroms- møte med de andre. De som ikke – Hvorfor valgte dere å studere bildet av ten, sier Kjeldsen. offentlig samfunn. jeg ført inn i et tilstøtende rom. plass trengtes det en representant forsker», NMBU er en del av det skandinaviske Kurdi? Han trekker i tillegg frem et annet retorisk – Så vi har ikke mulighet til å påvirke noen, «For hvite søkere», tenkte jeg. Og til et utvalg som skulle arbeide (nordiske) «vi». De vi andre­gjør – Det illustrerer spørsmålet om bilders aspekt ved dette bildet som de gamle retori- selv med sterke bilder og ord? følte skam. Den skammen har med satsingen. Denne represent­ ved å identifisere oss selv gjen- retorikk og makt så tydelig. Det presenterer kerne snakket om: kontrast. – Se for deg at du er i et selskap og argumen- fulgt meg siden, først gjennom anten ble meg, uvisst av hvilke nom å definere andre som an- virkeligheten som om du sto der selv, som – Det er en innebygget kontrast i bildet: terer med noen. Du endrer ikke mening bare studier, senere som lærerutdan- grunner. Kanskje fordi jeg er inn- nerledes. Denne skammen har Cicero og Aristoteles snakket om. Men bildet uskyld og det forferdelige som har skjedd. fordi noen har et godt poeng. Men kanskje når ner og klasseromsforsker. vandrer. gjort at jeg i mange år valgte bort representerer noe mer, noe mer abstrakt, det Men det er noe annet også. Han likner noe du kommer hjem, begynner du å tenke. Noen Enhver høyskole og ethvert Jeg måtte med andre ord tvin- mangfold i min forskning. Mine blir en representasjon av flyktningkrisen. Bil- annet. Ser du hva det er? Vrakgods. Gamle endrer synspunkter når de ser dette bildet. universitet med respekt for sitt ges. For meg ble denne tvangen «Den skammen tanker om de ikke-privilegerte det klarer å koble disse to. planker skylt opp på stranden. Du har barn, Noen vil reagere temmelig umiddelbart, men omdømme bør etter sigende ha en døråpner til et spennende har ligget i bakhodet og gnaget. død, uskyldighet, søvn og ting ingen bryr seg de fleste av oss endrer holdninger over tid. en tydelig profil. Som et viktig forskningsfelt. Men hvorfor måtte har fulgt meg Andre­gjøringen er seiglivet, og Et sovende barn om. Humanity washed ashore, var en hashtag Det er en misforståelse at du kan endre noen ledd i denne profileringen inngår jeg tvinges? Trolig har det vært den den har solid rotfeste både i ut- Kjeldsen og Andersen fremhever fem ulike som ble brukt. med en «one shot effort», én sterk ytring, sier presentasjon av de vitenskapelige samme skammen som jeg kjente siden.» danningssystemet og i den po- «potensial» som bilder har for å påvirke: nær- Kjeldsen. ansatte, deres fag- og forsknings­ på den gangen for lenge siden litiske ordvekslingen. Mye tyder het, realisme og dokumentasjon, umiddelbarhet, Retorisk våpen – Det du kan gjøre, er å skaffe oppmerk- interesser, og for ikke å glemme: på Grønland politistasjon, som på at andregjøringen vil overleve at det er visuelt slående, og at det har en konden- Samtidig som bildet er så sterkt, er det ikke somhet og sette det på dagsordenen, sier An- liste over publikasjoner. Essensen gjorde at jeg har valgt bort mang- forskeren, meg. sert symbolverdi. slik at folk ensidig lar seg påvirke av det, finner dersen. i min, noe kaotiske, presentasjon foldstemaer. Boken Skandinaviske – Kondensert symbolverdi, det må dere for­ Kjeldsen og Andersen. Det bildet dokumen- – Skaper bildet mer konflikt enn det sam- klare? terer og det bildet betyr, er to vidt forskjellige ler? – Kondensering er at bilder kan inneholde størrelser. – Bildet har en evne til å samle noen, sier noe mer enn det du ser, som en blomsterknopp – Bildet dokumenterer at barnet er dødt, Kjeldsen. – Du samler dem som allerede er enige. Men det skjer noe når du samler noen – du samler dem mot noen andre. Det vil være typisk at folk vil si «se, det er dette din politikk – Det er en misforståelse står for». Man bruker bildet som et retorisk våpen. Bildet samler og splitter. at du kan endre noen med Og sånn sett konkluderer ikke Kjeldsen og Andersen med noe radikalt nytt. Mennesker er Gjesteskribentene skriver én sterk ytring. tross alt mennesker. sant og subjektivt om forskning. – Vi er både rasjonelle og emosjonelle. Vi De faste gjestene er John Peter Collett, Jens E. Kjeldsen er begge deler. Det har retorikere visst til alle Guðrún Jónsdóttir, Oddveig Storstad tider. n og Lorenz Khazaleh.

forskerforum 8 • 2017 • side 26 forskerforum 8 • 2017 • side 27 HJERNETRIM FOTO: WIKIMEDIA COMMONS 10 KJAPPE

Siteringer: FRANKOFILE TIDER

«Tja, hadde nokon av oss fått jobb i dag?» 20 nøtter Instituttleder Jan Oskar Engene ved Institutt for sammenliknende ÅSE ROTI DAHL politikk, UiB, svarer på spørsmålet Medlemsnummer: 40145716 om han hadde ansatt Frank Aare- Stilling: kommunikasjonsrådgiver ved Chr. Michelsens institutt. brot i dag. (På Høyden) Utdanning: hovedfag i medievitenskap, Universitetet i Bergen, 2003 Karrieremål: å være med på å forandre rådende policy gjennom «Frank Aarebrot var anta­ forskningen vår. gelig den mest synlige, produktive og betydnings­ – Må tåle å være masete fulle forskeren i norsk offentlighet dette tiåret. – Hva jobber du med akkurat nå? i tankene, spesielt i vår utadrettete – Om du måtte ha valgt deg et Men slikt teller altså – Vi gir ut en bok om skatt og ka- virksomhet. annet fagfelt, hva ville du ha falt ikke når man skal pitalflukt i Afrika sammen med ned på da? Tax Justice Network Norge. Og så – Hva er tabu i ditt arbeid? – Jeg tror kanskje jeg hadde blitt SYRIA SKEIVT OG STOLT LÆRARYRKET måle ‘kvalitet’.» VEKER har vi avslutningskonferanse på et – Jeg mener det er viktig for orga- historiker. a) Kva for religiøs gruppering a) Kor i Noreg blir kulturfestiva- a) Kva heiter desse to pionerane a) Kor mange studiepoeng er det Professor Svein Sjøberg ergrer seg prosjekt i Sudan i oktober sammen nisasjonen å tenke merkevarebyg- dominerer i dei syriske kyst­ len UKA arrangert annakvart i den norske homo-kampen? krav om at dei som underviser over at forskere som Aarebrot, som med ulike universiteter i området. ging, samtidig som jeg ser at slikt – Hvilket tiltak ville du ha gjen- strøka og har stor politisk år? b) Nemn minst eitt av dei to i matte, norsk og engelsk på publiserte lite, ikke gir uttelling i skal man være litt forsiktig med å nomført om du var kunnskaps­ makt gjennom presidentslekta tidlegare namna på festivalen ungdomsskulen, skal ha i faga b) Kva heiter forfattaren som i tellekantsystemet. (Aftenposten) – Hvor tenker du best? snakke om, og det er synd. minister? al-Assad? som i dag heiter Oslo Pride. sine frå 2025? 2002 gav ut romanen Uke 43? – Det kan variere veldig. Men noe – Flere insentiver for tverrfaglig b) Kva heiter den såkalla «super- c) Nemn minst tre av dei fire «Mener Sjøberg at det læraren» som i sommar gjekk som ofte fungerer, er å sette seg et – Hva karakteriserer kontor­ forskning, og strengere krav til ak- stadene der det blir konkurrert hardt ut mot kunnskapsmi- virker overstyrende når annet sted på huset enn på kontoret, plassen din? tiv kunnskapsformidling, spesielt under den tysk-austerrikske nisteren etter at kompetanse­ universiteter og høyskoler og skape seg en slags kaféfølelse. – Rotete, med massevis av utskrif- rettet mot barn og unge. hoppveka. krava til lærarane vart gitt opplever at en krone og ter, penner, post-it-lapper og tekop- d) Kva for diktar har boltra seg tilbakeverkande kraft? – Hva er den viktigste boken i ditt per på bordet. Men på veggen er – Hva vil du lese mer om i med ordet «kulturuke»? seksti øre av hver akademiske liv? det hyggelige bilder fra jobbreiser. ­Forskerforum? e) Arendalsveka er blitt ein ny hundrelapp de får i statlige – Som medieviter burde jeg jo si – Om folk som har lykkes med møtestad for media og politika- midler er koblet til at Jürgen Habermas’ Borgerlig offent- – Om du kunne ha tilbrakt et år forskningsformidling, og om forsk­ rar. Kva heiter den tilsvarande forskerne publiserer lighet. Men den jeg refererer oftest ved en annen institusjon hvor ere som opplever at forskningen de- svenske veka som har inspirert forskning?» til, er Den protestantiske etikk og som helst i verden, hva ville du ha res blir nyttiggjort av beslutnings­ b) Kva for år vart det halde store Arendalsveka? kapitalismens ånd av Max Weber. valgt da? takere. Statssekretær Bjørn Haugstad demonstrasjonar mot regimet, c) Oslo Pride er eit arrangement – Overseas Development Institute ergrer seg ditto over at tellekant- noko som vart opptakta til den for LGBTI-personar. Kva står – Hva skal til for å bli en god (ODI) i London, som jeg synes syriske borgarkrigen? LGBTI for? systemet, som står for 1,6 prosent ­kommunikasjonsrådgiver? jobber bra med kommunikasjon. ✒✒Av Siri Lindstad av institusjonenes inntekter, ikke c) Kva for by ved Eufrat har i tre d) Kva år gjekk Norsk Psykiatrisk – Du må tåle å bli opplevd som tar høyde for dem som publiserer år vore «hovudstaden» til IS i Forening bort frå å definere masete i arbeidet med å få orga- lite. (Khrono) Syria? homofili som ein mental c) Kor mange utdanningsreformer nisasjonen til å ha brukerne våre d) Kva kallast konflikten i 1967 då diagnose? (margin: to år) har det vore i Noreg sidan 1990? Israel tok kontroll over Golan- e) I 2013 sa Vladimir Putin at d) Dei første lærarhøgskulane vart PhD Comics høgda? diskriminering ikkje eksisterte etablerte i 1820- og 1830-åra. Men e) Vest-Kurdistan og Syrisk Kurdis- i Russland, ettersom russarane kva for ord vart nytta i staden for tan er namn som blir brukte om var stolte av denne komponis- høgskule om desse lærestadene? området mot grensa til Tyrkia ten sjølv om han var homofil. e) Kva heitte den lett koleriske som erklærte seg som sjølvstyrt Kva for komponist er det tale lektorskikkelsen i bøkene om region i 2013. Men kva for tredje om? Stompa som vart spelt av Gisle namn er det som oftast blir Straume både på film og i brukt om dette området? radioteateret?

SVAR: e) Petronius Theobald Tørrdal) Theobald Petronius Pjotr Tsjajkovskij Pjotr

honnør til dei som har svart svart har som dei til honnør

d) 1977 1977

e) har svart P.T. Tørrdal, og ekstra ekstra og Tørrdal, P.T. svart har Almedalsveckan (i Visby) (i Almedalsveckan

transpersonar, interseksuelle) transpersonar,

e)

Tørrdal (med honnør til alle som som alle til honnør (med Tørrdal

d) Jan Erik Vold Erik Jan

(lesbiske, homofile, bifile, bifile, homofile, (lesbiske,

e) Rojava

d) Seminar/seminarium

hofen gender/Transsexual, Intersex Intersex gender/Transsexual,

d) Seksdagarskrigen

c) Kunnskapsløftet) - Bischofs Innsbruck, kirchen, - Trans Bisexual, Gay, Lesbian,

c) Raqqa c) c)

Tre (Reform 94, Reform 97, 97, Reform 94, (Reform Tre - Garmisch-Parten Oberstdorf,

b) Homodagene og Skeive dager Skeive og Homodagene

b) 2011 b) b) Håvard Tjora Håvard Hanne Ørstavik Hanne

og Wenche Lowzow Lowzow Wenche og

a) Alawittane a) a) a) 60 poeng 60 Trondheim Karen Christine («Kim») Friele Friele («Kim») Christine Karen

SYRIA LÆRARYRKET VEKER SKEIVT OG STOLT OG SKEIVT

forskerforum 8 • 2017 • side 28 forskerforum 8 • 2017 • side 29 BØKER

NYE BØKER Perfekt om teksten, og ikke bare i kapittelet Med båtene over Det store problemet er ikke «Det norske og det nordiske». Bo- at det er så mange flyktninger AV FORSKERE Elsker, elsker ikke ­protestantismen kens utgangspunkt er å diskutere Middelhavet akkurat nå, understreker Vigdis Velskrevet bok som kontrasterer protestantismen i teologiske, sosi- Om vi ikke kan hjelpe alle, viser Vevstad, jurist, forsker og fagbok- Anne Grethe Solberg Poengene stiger frem, men senkes ned av hverandre. historiske trekk ved norsk og ologiske og historiske perspekti- denne edruelige og lærerike boka i forfatter innenfor flyktningeretts- Kjønnsbalanse i ledelse ­global kristendom. ver, og gjør det oftest i sammen- alle fall hvem vi burde ta imot. lige spørsmål. Frigjøringskriger, Cappelen Damm Akademisk, heng, slik at de tre perspektivene etniske konflikter og totalitære 2017 ei, vi elsker ikke lenger er tittelen på litte- gang, bare et begrep, som, skal det vise seg, egent- Tarald Rasmussen opplyser hverandre. Etter en kort Vigdis Vevstad regimer har skapt langt flere flykt- 224 sider raturprofessor Jon Haarbergs nye bok. lig er litt diffust og som karakteriserer noe som nå Hva er protestantisme metodologisk refleksjon får vi en Hva er en flyktning ning­er gjennom tiårene enn de Veil. pris: kr 339 Tittelen er fengende, den vekker gjen- kanskje er over og som vi ikke bryr oss særlig om Universitetsforlaget, 2017 gjennomgang av kjennetegn ved Universitetsforlaget, 2017 vi ser kommer over Middelhavet kjennelse, for plutselig står vi der med mer. Grunnlaget for å gi ut en bok som skal rette 140 sider protestantismen som religions- 158 sider i dag. Forskjellen er at tidligere vordan få til kjønnsbalanse i hendene fulle av nasjonalsang og na- seg mot en litterært interessert allmennhet, er der- Veil. pris: kr 199 form (teologiske, rituelle og poli- Veil. pris: kr 199 ble så å si alle værende i nærom- Hnæringslivet? I denne boka sjonalfølelse.N Som nå er truet? For om tittelen er for temmelig tynt. tiske), og dette følges opp med et rådene til sitt eget hjemland. Nå tar forfatteren for seg en rekke sann, viser den i så fall at det står ganske skralt til Haarberg har forsket mye på Petter Dass, og det 500-årsmarkeringen for Luthers spesielt fokus på hva som skiller forsøker noen av dem å ta seg enda forestillinger og begreper knyttet med både nasjonalfølelse og kjærlighet til landet. er selvsagt interessant å høre om hvordan Dass trer reformasjon sammenfaller med at den fra den kalvinistiske varian- videre, til Europa. Og her blir flykt- til kjønn og ledelse: Hva er forskjel- Vafler og brunost til tross, da er det ikke mye igjen inn i rollen som «nasjonallitteraturens far». Det kirke og stat skilles fra hverandre ten av reformasjonen. Deretter ningdebatten vevet sammen med len på kjønnsmangfold og kjønns- av de såkalt norske verdiene. Da blir bare litt vel mye om ham. her i landet. Sannelig ble også kommer kapittelet «Protestantisk den generelle migrasjonsdebatten. balanse? Hvordan er kvinner og er vi ikke en nasjon lenger? For For dem som ikke kjenner for- forholdet mellom norske verdier, opplysning», som også omtaler Vevstad tar oss gjennom flykt- menn like og ulike som ledere? hva er en nasjon? Jo, gjerne et tellingen fra før, er det også in- kristendom og opplysningstid et det særnorske, der «teologisk kon- ningkonvensjonens historie, re- Hvordan henger maskulinitet og identitets- og språkfellesskap, teressant med hvordan begre- tema da Harald Eia og Vebjørn servative, lite kulturåpne» prester gionale flyktningregler (visste du femininitet sammen med kvinne- og da med andre ord noe som pet «de fire store» blir etablert. Selbekk «barket sammen» i NRKs meldte «seg ut av viktige sider at Afrika har hatt en egen, noe lig og mannlig ledelse? Hindrer ikke har oppstått av seg selv, Og ikke minst er analysen som valgsending for å diskutere hvem av det moderne Norge som var i utvidet flyktningkonvensjon siden det såkalte glasstaket dagens kvin- men noe som er blitt til, formet Haarberg gjør av forskjellen som skal «ha æren for at Norge er ferd med å vokse fram, og bidro 1969?), asylretten, Schengen-sam- ner? Solberg er seniorforsker ved over tid, og gjerne noe som det mellom kong Olavs og kong verdens beste land å leve i» (sic!). til et skarpere skille mellom tra- arbeidet og Dublin-forordningen. Arbeidsforskningsinstituttet. har ligget politisk styring Haralds nyttårstaler, artig les- Hva er protestantisme av Tarald disjonell lutherdom og moderne Hun diskuterer også mulighetene bakom, slik som den norske ning. Kong Harald får den tvil- Rasmussen, professor i kirkehisto- samfunnsutvikling her i landet som ligger i ulike særordninger, Jon Vidar Sigurdsson nasjonsbyggingen på 18- og somme æren av å være beviset rie ved Det teologiske fakultet ved enn i mange andre lutherske som å gi «opphold på humanitært Skandinavia i vikingtiden 1900-tallet. Men fordi en na- på at vi ikke lenger har et sam- UiO, er i så måte og på alle måter land». En gjennomgang av «Glo- grunnlag», eller å ta hensyn til Pax, 2017 sjon også er et fellesskap holdt lende referansepunkt i den nor- en betimelig bok, som attpåtil gan- bal protestantisme» følger, og for «barnets beste». Hun skriver så 205 sider sammen av forestillinger, fin- ske litteraturen. Haarberg er ske raskt slår fast at den historiske en som bare har et overflatisk folk flest skal forstå de folkeretts- Veil. pris: kr 329 ner vi bakom den norske na- god når han har en klar fortel- forståelsen av protestantismen i forhold til internasjonale nyanser va er en flyktning? Et spørs- lige prinsippene, og sper på med sjonsbyggingen også litteratu- ling å fortelle, og når han har en Norge er «‘typisk norsk’, preget av i kristendommen etter reforma- Hmål det tilsynelatende er lett kortfattede eksempler fra norsk ye kan fortelles om skandi- ren; det er fra forfatterne analyse å presentere. særnorske forutsetninger». Sær- sjonen, er dette svært informativt, å svare på. Det er jo bare å lete opp og internasjonal asylpolitikk. Li- Mnaviske vikinger og deres tankene og ordene som folket Men det er altfor lite av lig bunner dette i at innføringen siden Rasmussen her også tar for flyktningkonvensjonen, som ble kevel blir denne leseren litt susete ferder – plyndring, handel, land- Jon Haarberg og landet kan gripes ved, kom- dette, for øvrig får kunnskapen av protestantismen i Norge ble seg reformative avarter som for vedtatt i 1951, og som gir vilkårene i hodet innimellom av all jussen, nåm og håndverk. Men mye Nei, vi elsker ikke lenger. mer, de som de òg kan gripes stort sett strømme fritt, og det ledsaget av et tap av nasjonal selv- eksempel baptister, metodister for flyktningstatus: En flyktning for jammen er tolkningsrommet skjedde hjemme også. Tidlig truet Litteraturen og nasjonen av. Tittelen viser at Haarbergs er ingen tvil om at Haarberg stendighet idet landet samtidig ble og pinsevenner og deres rolle og må befinne seg utenfor sitt hjem- stort, selv når spillereglene virker germanske og slaviske stammer Universitetsforlaget, 2017 anliggende derfor ikke er nasjo- besitter mye kunnskap, selv om underlagt Danmark. En norsk for- utbredelse i ulike deler av verden. land, og vedkommende må ha en tilsynelatende enkle og forståelige. Danmark fra sør, og det førte til 296 sider nen som sådan, men nasjonal- det også er litt slappe kulturana- ståelse av protestantisme står altså For meg er det mest interessante velbegrunnet frykt for forfølgelse. Vevstad selv tror på funge- framveksten av en sterk konge- Veil. pris: kr 349 litteraturen. Det er den som ser lyser innimellom. Ja, det er nok i fare for å bli snever – fordi de na- kapittelet «Protestantisk sekulari- Og så er det likevel ikke så en- rende regionale samarbeid, les: makt som også kom til å dominere ut til å stå for fall. mangelen på skarp analyse som sjonale særegenhetene kommer i tet», der protestantismens (eller kelt. Av de 50 000 nordmennene europeiske fellesskapsløsninger. resten av Skandinavia gjennom Hittil har den vært så selvsagt, men nå, etter at er bokas problem. Kunnskapen bringes sjelden vi- veien for en mer uhildet forståelse reformasjonens, inkludert kalvi- som flyktet til Sverige under kri- Hun bekymrer seg for manglende vi­king­tiden. Skandinavia i vikingti- vi rundet 2000-tallet, viser det seg at nasjonallitte- dere, løftes ikke over til et nytt nivå, og da er det og beskrivelse av protestantismen, nismens) rolle i sekulariseringen gen, er det trolig bare et fåtall som kunnskap og respekt for våre inter- den er skrevet av Sigurdsson, mid- raturen slett ikke er noen evig institusjon, vi sam- ikke godt å si hva en leser skal med det alt sammen. særlig i et globalt per­spektiv. I Ras- av samfunnet diskuteres. Eller ville ha oppfylt de kravene som i nasjonale forpliktelser, og omtaler delalderhistoriker og professor ved les ikke omkring den slik som før. Som så mye Nå er det ikke slik at Haarberg ikke mener ting, for mussens bok er en spesifikk norsk samfunnene – siden det også her dag stilles i flyktningkonvensjo- norsk asylpraksis som «streng». Universitetet i Oslo. annet kan også den rokkes ved, vi kan sette spørs- stilen hans er utpreget ironisk, med lette spark til protestantisme tema gjennom hele handler om geografisk spesifikke nen og norsk praksis, slik den At hun er gift med tidligere målstegn ved den, gjøre den til et objekt for under- både den ene og den andre, og det er nok av profes- utviklingstrekk der «en norsk har utviklet seg. Og i båtene som UDI-direktør Trygve G. Nordby Jon Schackt søkelse, og det er nettopp hva Haarberg gjør; hva soral belæring, for eksempel om hvilken kontekst eller en nordisk sekularitet også krysser Middelhavet i dag, er det har trolig gitt henne ytterligere Slektskap, familie og kjønn. betyr det egentlig at litteratur har nasjonalitet, spør en intetanende­ sjel kan ha tatt et sitat fra, og der- [er] et speil av nordisk religion, på langt nær alle som vil oppfylle innsikt i det arbeidet som gjøres ­Antropologiske perspektiver han, og hvordan oppsto hele dette begrepet om en med misforstått ganske mye. Som en slags side- og da i første rekke av nordisk vilkårene for flyktningstatus, selv i utlendingsforvaltningen. Men Cappelen Damm Akademisk, nasjonallitteratur? Haaberg bruker ni kapitler på å historie til hovedfortellingen løper denne tråden av protestantisme». Boken avsluttes om alle kommer seg til å stille seg avsnittet hennes om den såkalte 2017 ta for seg et eller annet forhold knyttet til nasjonal- ironi. Den trer inn i stedet for analysen? med en oversikt over «Tolv protes- i den samme køen. UDI-saken fra 2006, der Nordby 304 sider litteraturen, hans ambisjon er ikke å gi oss his- Men i siste kapittel blir det alvor. Da viser Haar- tantiske dimensjoner», der nett- For en ting er at det finnes gren- hadde en sentral rolle, hører ikke Veil. pris: kr 379 torien om den, men med hans egne ord «å kaste berg hvordan en frikobling av litteratur og samfunn opp teologi, sosiologi og historie ser, både rent fysisk og i regelver- hjemme her i denne boken. Det lys over noen tankevekkende enkeltsaker». kan føre til tap på begge sider. Haarbergs spark tref- utgjør de romlige aksene. Boken ket. En annen ting er at det finnes er godt mulig at behandlingen av enne boka er en introduksjon Haarberg skaper således sin egen fortelling her. fer godt her. Kunnskapsløftet, som skolens norsk­ er godt skrevet og nærmest per- store, nasjonale slingringsmonn. avdelingsdirektør Paula Tolonen Dtil den antropologiske littera- I den grad det hadde vært mulig, ville jeg heller undervisning tuftes på, operer ikke lenger med en fekt gjennomført – og svært mye Det er det som gjør det påkrevet å er «en skamplett i den norske turen om slektskap. Her er noen hatt hele historien. Sånn som boka er blitt seende kanon. Kanskje trenger vi ikke en nasjonallitteratur, bedre enn en TV-debatt der begge skrive en hel bok for å besvare et forvaltningshistorien» og en stor av de grunnleggende spørsmålene: ut, er det for mange linjer og tråder å følge til at jeg men noe må komme i stedet, mener Haarberg, for deltakerne burde vite forskjellen spørsmål som virker tilsynelatende personlig påkjenning for den eller Når og hvorfor begynte våre for- klarer å holde interessen oppe. Det blir for mye å hindre at både litteratur og nasjonalfølelse blir for på korrelasjon og kausalitet. enkelt å svare på. Det finnes sam- de involverte. Men oppmerksom- fedre å relatere seg til hverandre redegjørelse, altfor mange poeng som bare glir inn de spesielt interesserte. Fellesskap er noe som byg- tidig få sanksjoner mot land som heten i denne ellers nøkterne og på basis av slektskap? Hvordan i et annet, ja, for mye flyt på en måte. Det kan ha ges, og først når det favner oss alle, er det bygd godt. av Kjetil Vikene gir f… i folkerettslige prinsipper og informative boken burde likevel og hvorfor kategoriseres slektnin- med utgangspunktet å gjøre; Haarberg presiserer Ja, vi elsker er det som gjelder da. kjører sitt eget løp. I 1956 fikk 200 vært forbeholdt menneskene i de ger­ ulikt i ulike kulturer? Finnes at han ikke skriver noen debattbok, han har bare 000 ungarske flyktninger beskyt- små gummibåtene. ekteskapet i alle samfunn? Er in- gjort en mer eller mindre tilfeldig oppdagelse. Så av Aasne Jordheim telse i andre land da de trengte det. cestforbudet universelt? Schackt er det heller ingen «brann» som setter det hele i Nå har de selv stengt grensene. av Siri Lindstad er professor i sosialantropologi ved UiT Norges arktiske universitet.

forskerforum 8 • 2017 • side 30 forskerforum 8 • 2017 • side 31 KRONIKK DEBATT

«En liten andel av artiklene står KRONIKK & for en stor andel av siteringene, Styrk forskningen DEBATT mens en stor andel av artiklene Høy status – blir lite eller aldri sitert.» i alle museene! Museumsforbundet reagerer på det de mener er Send debattinnlegg og kronikkforslag til et elitistisk syn på museumssektoren. [email protected]. mer sitering Maks lengde på kronikk: 9000 tegn med mel- bredere tilgjengeliggjøring. Videre leverte et utvalg lomrom. Honorar for trykte kronikker: kr 2000. ledet av Torkel Brekke i 2016 et forslag til regjerin- av Gunn Mona Ekornes, Maks lengde på debattinnlegg: 7000 tegn gen om nasjonale retningslinjer for åpen tilgang til Målt i antallet siteringer har tidsskriftene et klart hierarki: styreleder i Norges museumsforbund og med mellomrom, men kortere innlegg forskningsresultater. Hvilke retningslinjer som re- Nivå 2-tidskrifter siteres mest, mens tidsskrifter med åpen Liv Ramskjær, generalsekretær har større sjanse for å bli trykket. gjeringen går inn for, ble lagt frem i august i år. i Norges museumsforbund tilgang ligger lavt, skriver Dag W. Aksnes. Debattinnlegg honoreres ikke. Publikasjoner kan være åpent tilgjengelige på ulike måter: gjennom rene åpen-tilgang-tidsskrifter (såkalt «gull» åpen tilgang), gjennom egenarkivering HUMANIORAMELDINGEN: I Forsker­ forbundets syn ikke at det er snakk om (såkalt «grønn» åpen tilgang, for eksempel arkiver forum nr. 7/2017 skriver lederen av Uni- forskning av lavere kvalitet enn det som som DUO ved UiO og BORA ved UiB) eller gjennom versitets- og høgskolerådets museums­ utføres på universitetene, men kan like rtiklene norske forskere har publisert skriftene. Det vil si at artiklene her i gjennom- hvilken vitenskapelig innflytelse forskningen «frikjøp» av artikler i såkalte hybridtidsskrifter. I utvalg, representert av Ingvild S. Gilhus gjerne leses som en understreking av i nivå 2-tidsskrifter, er i gjennomsnitt snitt blir mer sitert – og det gjelder altså også får på de to nivåene. Men dette er gjennom- motsetning til den tradisjonelle abonnementsbaserte­ og Håkon Glørstad, at det er viktig å at det er behov for forskning på tema Asitert nesten dobbelt så for de norske artiklene. Siden det snittstall. Den underliggende siteringsfrekven- finansieringsmodellen er de rene åpen-tilgang-tids­ styrke museenes egenart. De uttrykker og problemstillinger som ikke belyses mye som artiklene på nivå 1. er store fagfeltforskjeller i gjen- sen er sterkt skjevfordelt. En liten andel av skriftene ofte basert på at forfatterne betaler en avgift en bekymring for regjeringens videre i andre forskningsprogrammer. Dess- Videre er artiklene som er pu- nomsnittlig siteringshyppighet, artiklene står for en stor andel av siteringene, for å få artiklene publisert. Ved en hybridordning be- arbeid med videreføring av arbeidet verre ble ikke forskningen i ABM-sek- blisert i tidsskrifter med åpen er tallene i denne undersøkelsen mens en stor andel av artiklene blir lite eller taler både abonnent og forfatter for publikasjonene. med natur og kulturarven. De stiller toren vurdert av Forskningsrådet i tilgang, betydelig mindre sitert normalisert. Den relative site- aldri sitert. Dette gjelder også på nivå 2. Samti- Abonnementsordningen opprettholdes, mens den også spørsmål ved humanioramel- arbeidet med humaniorameldingen enn det nasjonale gjennomsnit- ringsindeksen viser om publika- dig er mange svært høyt siterte norske artikler enkelte forfatter kan «frikjøpe» sin artikkel slik at dingens forslag om å vurdere behovet sammen med universitetsmuseene. tet. Det viser en analyse utført sjonene er mer eller mindre sitert publisert i nivå 1-tidsskrifter. den er åpent tilgjengelig. for forskningsmidler som er tilpasset Det er en svakhet som gjør at innlem- ved NIFU. enn verdensgjennomsnittet for Det er altså ingen kausal sammenheng Det foreligger ikke komplette oversikter over hvor ABM-sektorens egenart og kapasitet, melse i Ceres blir viktig både for videre Det nasjonale målesystemet fagfeltet, som er 100. mellom tidsskrifttype og siteringshyppighet. stor andel av de norske publikasjonene som er åpent og spør: «Er vi tjent med å være like?» vurdering av omfang og kvalitet på for vitenskapelig publisering er I perioden 2012–2014 publi- Selv om en har fått antatt en artikkel i et topp- tilgjengelige. Det er imidlertid mulig å beregne hvor De argumenterer for at det er «en over- forskningen i museene under Kultur- basert på en nivåinndeling av serte norske forskere mer enn tidsskrift som Nature eller Science, er dette mange artikler som er publisert i rene åpen tilgang- hengende fare for at forskningsmid- departementet, og for synliggjøring av tidsskrifter og forlag. Inndelingen av Dag W. Aksnes, 22 000 artikler i nivå 1-tidsskrif- ingen garanti for at den blir høyt sitert. Også tidsskrifter listet i Directory of Open Access Journals lene spres for bredt» dersom man skal forskningsarbeidet. omfatter to nivåer, hvor det høy- NIFU ter indeksert i databasen Web i disse tidsskriftene blir noen artikler usiterte. (DOAJ). «åpne opp for at langt flere museer skal este – «nivå 2» – skal representere of Science. Disse oppnådde en Den store forskjellen i middelverdier viser like- I DOAJ er det registrert om lag 9500 tidsskrifter. ha tilgang på disse forskningsmidlene, Når krybben er tom … de ledende og mest prestisjefylte siteringsindeks på 110, som inne- vel en hovedtendens hvor publisering på nivå 2 I figuren inngår tall over DOAJ-tidsskrifter som har og skjerme midlene for konkurranse, Museumsforbundet er enig i at Kultur- publiseringskanalene. Publikasjoner i disse ka- bærer at de ble sitert ti prosent mer enn verdens- gir flere siteringer. publisert norske artikler og samtidig er indeksert i oppnår man svak prioritering av fag- departementet må ta forskningsopp- nalene gir ekstra uttelling i finansieringsmodel- gjennomsnittet. Tilsvarende indeksverdi for Web of Science. Antallet har steget fra knapt 900 ar- miljøer og prosjekter». Det tas videre til gavene på alvor og prioritere ressurser lene for universiteter og høgskoler, helseforetak artiklene i nivå 2-tidsskriftene var 198, mens det Tidsskrifts betydning tikler i 2011 til 1950 i 2015. Volumet av norsk publi- orde for at det er en dårlig idé å «redu- til forskning i museene. Det arbeider og forskningsinstitutter. norske gjennomsnittet for begge nivåer samlet En artikkels siteringshyppighet påvirkes av sering i rene åpen tilgang-tidsskrifter er således mer sere spesialiseringen i museumssek- vi for at skal bli en realitet, noe vårt utgjorde 137. Eksempelvis var artiklene på nivå ulike faktorer. Til tross for poenget som er enn fordoblet på bare fire år. Målt som andel av den toren», og at den videre utviklingen av innspill til revisjon av Langtidsplan for Forskjeller på fag 1 og 2 blitt sitert henholdsvis 10 og 19 ganger i nevnt ovenfor, er det nærliggende å tro at det totale tidsskriftpubliseringen har denne steget fra museumssektoren bør bygge videre på forskning og høgere utdanning viser. At nivå 2-artiklene er mer sitert, er ikke over- løpet av de tre første årene etter publisering. er en viss «tidsskrifteffekt». Den er knyttet 9,2 prosent i 2011 til 16,5 prosent i 2015. dagens modell. Det Universitets- og høgskolerådets raskende. Disse tidsskriftene er vurdert som til at de ledende tidsskriftene er kjent for å museumsutvalg signaliserer gjennom ledende av de nasjonale fagrådene og har gjen- Sterk skjevfordeling publisere forskning av høy kvalitet, de har Mangler anerkjennelse Ikke lavere kvalitet innlegget, er: at det er kvalitetsfor- nomgående høyere impaktfaktor enn nivå 1-tids- Tallene viser at det er betydelige forskjeller i stor spredning og mange lesere. Dette øker Artiklene i åpen-tilgang-tidsskriftene har en site- Ikke alle vil lese humaniorameldin- skjell på universitetsmuseene og de artiklenes synlighet og faglige kredibilitet, og ringsindeks på 109. De er med andre ord sitert like gen som en intensjon om «å sette en øvrige museene, at det er ønskelig å dermed sannsynlighet for å bli sitert i den mye som nivå 1-artiklene. Internasjonalt har det vitenskapelig parentes rundt muse- opprettholde en arbeidsdeling mellom NORSK VITENSKAPELIG PUBLISERING PER TIDSSKRIFTTYPE påfølgende vitenskapelige litteraturen. lenge pågått en debatt om såkalt «citation advan- umsforskningen og gi den særvilkår», museene der deres «egenart» styrkes, Totalt antall artikler (2012–2014) og relativ siteringsindeks (2012–2016). Indeksen viser I 2016 laget NIFU på oppdrag av Kunn- tage» for åpen-tilgang-artikler. En lang rekke studier slik det fremmes i debattinnlegget. og at de ikke ønsker konkurranse om om artiklene er mer eller mindre sitert enn verdensgjennomsnittet, som er 100. skapsdepartementet en utredning om å utvide er gjennomført med til dels sprikende resultater. Her Eller være enige i at man dermed de knappe forskningsmidlene som publiseringsindikatoren med en siteringskom- skal det bare slåes fast at nesten alle åpen-tilgang- sier «at den ikke kan konkurrere på finnes i dag. Dette representerer etter 200 35 000 ponent. Forslaget har vært ute på høring, og er artiklene i analysen er publisert i nivå 1-tidsskrifter, lik linje med annen forskning om Museumsforbundets mening et eli- 190 nå under behandling. Høringsuttalelsene vari- noe som har sammenheng med at kun et fåtall av prosjektmidler», slik Universitets- og tistisk syn på sektoren og bryter med 180 30 000 erte, men mange var relativt negative. Tallene de rene åpen-tilgang-tidsskriftene er klassifisert på høgskolerådets museumsutvalg gjør i grunntanken i det Museumsforbundet 170 160 ovenfor viser at nivåklassifiseringen samsvarer nivå 2. Mange av åpen-tilgang-tidsskriftene er rela- innspillet. Man kan også lese humanio- har arbeidet for de siste årene. Vår gjel- 150 25 000 med siteringshyppighet. Men dette gjelder på tivt unge og har foreløpig ikke oppnådd samme aner- rameldingen som et positivt ønske om dende strategi og våre handlingsplaner 140 aggregert nivå. For enkeltartikler kan nivåinn- kjennelse som de ledende etablerte tidsskriftene. å styrke ABM-institusjonene generelt, har styrkingen av forskningen i muse- 130 15 000 120 delingen ikke erstatte måling av siteringshyp- og forskningen spesielt, for å bidra til ene som et viktig mål, og flere tiltak er 110 pighet. en profesjonalisering av forskningen i gjennomført for å bidra til dette, men 100 10 000 Antall siteringer Kilder: NIFU, CRIStin, Directory of Open Access sektorene. Dette er noe Norges muse- vi ønsker oss flere tiltak for å styrke Relativ siteringsindeks 90 80 Åpne kanaler Journals (DOAJ), Clarivate Analytics, Web of Science. umsforbund har lagt vekt på behovet kunnskapsoppbyggingen om viktige 5000 70 I de senere årene har det vært et økende fokus for i sitt innspill til humaniorameldin- tema for museene fremover. 60 på å gjøre offentlig finansiert forskning åpent Kronikken er basert på bidrag til 2017-utgaven av gen, og i gjentatte innspill om behovet Det er mulig at ordtaket om «at 50 0 Artikler i Artikler i Artikler i Alle artikler (nasjonalt tilgjengelig. Stortingsmelding 18 (2012–2013, rapporten Det norske forsknings- og innovasjonssystemet for strategiske forskningsfond til de når krybben er tom, bites hestene», nivå 1-tidsskrifter nivå 2-tidsskrifter rene OA-tidsskrifter gjennomsnitt) Lange linjer) hadde dette som et tema og – statistikk og indikatorer, som lanseres 19. oktober i siste års statsbudsjetter, samt høringer er dekkende for denne reaksjonen på beskrev mulige virkemidler for å oppnå en Norges forskningsråds lokaler. i Stortinget. Det betyr etter Museums- humaniorameldingen. Relativ siteringsindeks Antall artikler

forskerforum 8 • 2017 • side 33 DEBATT TILBAKEBLIKK

Med hilsen fra fru Blom Internasjonalisering har på mange måter beriket våre fag, skriver Vigdis Ystad, som mener lederen i Forskerforbundet har misforstått henne.

INTERNASJONALISERING: I au­ Ordbok er ikke nok Blom.» Situasjonen og handlings- gustnummeret av Forskerforum av Vigdis Ystad, De fleste utenlandske forskere alternativene er altså ifølge denne (nr. 7/2017, s. 43) har Petter Aasle- professor ved vil nok ha vansker med å oppnå doktor Holm helt andre enn fruen stad, lederen i Forskerforbundet, ­Uni­versitetet i Oslo en adekvat beherskelse av norsk tror, og det er vel også noe i den et innspill med tittelen «Utlen- språklig og kontekstuell betyd- retning Aaslestad prøver å si ved ding og utlending, fru Blom», der ningsrikdom ved å gå på et toårig sin karakteristikk av undertegne- han tillegger undertegnede den «Å kunne bruke en språkkurs, slik Aaslestad mener des oppfatninger. oppfatning at «internasjonalise- er tilstrekkelig. Å kunne bruke ring forringer det akademiske ni- ordbok er ikke nok.» en ordbok er ikke nok, her gjelder Fru Blom har rett vået i Norge. Intet mindre.». Hvis helt andre kvalitetskrav. Aaslestad Men da tar han ikke med i betrakt- jeg hadde ment noe slikt, ville det hevder på generelt grunnlag at ning at både dramaskikkelsen sannelig ha vært ille. Men verken personalet i disse forsknings- og «utlendingsbegrepet […] i akade- Helene Blom og det særnorske i det avisintervjuet han sikter til, undervisningsfagene ikke er til­ mia er en lite meningsbærende språklige idiomet «fru Blom» eller i den Dagsnytt atten-sendin- strekkelig fortrolige med den kategori». For enkelte fags ved- som dette skuespillet er opphavet gen jeg deretter ble invitert til å språklige, historiske og kultur- kommende vil jeg hevde det til, hører hjemme i en større kon- delta i, har jeg uttalt noe så uklokt. historiske konteksten som et- motsatte: Å tro at for eksempel en tekstuell sammenheng. Ser man Tvert imot hevdet jeg at interna- hvert forskningsobjekt her er del engelskspråklig forsker, eller en det, endres meningen. Brinch- sjonalisering på mange måter har av. Selvsagt finnes det også om- forsker fra et tredje land, og med manns lystspill henspiller i rikt Loppesesongen 1975 beriket og styrket våre fag, ikke råder og angrepsmåter som ikke et tredje morsmål som utgangs- mon på Ibsens skuespill Gengan- minst Ibsen-forskningen, som jeg er avhengige av slik kunnskap, punkt, kan arbeide med Ibsens gere, både scenografisk og i en Ein kan leggje til grunn at det ikkje er så mange barnehagebarn som ber plakatar selv er en representant for. Det var noe Aaslestad og jeg åpenbart er dramatikk via engelske oversettel- rekke enkeltstående opptrinn. Og no til dags. I dette tilfellet, i 1975, reklamerte ungar ved Blindern Barnestuer for noe helt annet jeg var bekymret helt enige om. Men det jeg uttalte ser, uten at vedkommende går det er ikke bare fornavnet fru Blom loppemarknaden. Biletet tilhøyrer Museum for universitetshistorie ved Universite- for, og det overrasker meg at Aa- meg om, var de følger mangelen glipp av den fulle meningsrik- deler med Ibsens heltinne Helene tet i Oslo, og ifølgje arkivteksten derfrå vart det brukt i ein artikkel i Universitas. slestad ikke har oppfattet dette og på slik kompetanse hos et fler- dommen og de fineste språklige Alving. I likhet med sin forgjen- Studentavisa skreiv: «Noen må arrangere loppemarked, mens andre – f.eks. tar kildekritikk så lite alvorlig før tall av forskerne uvegerlig vil få valørene i Ibsens originaltekster, gerske står hun også midt i en Forsvars­departementet – får bevilget 2 milliarder kroner for å kjøpe 60 nye jagerfly. han uttaler seg. for de nevnte vitenskapsfagene. er uttrykk for manglende realisme dramakonflikt der motsetningen Bare kostnaden av ett fly ville være nok til å finansiere driften av 3000 daghjems­ Mine betenkeligheter gjelder I neste omgang vil konsekven- – eller kanskje man skulle si et ut- mellom overflatisk livsglede og plasser i ett år.» de konsekvensene det kan få for sene av slike problemer kunne slag av hybris? etisk alvor er en underliggende Så om vi trudde det var gale no, så var det gale før òg. Forresten eksisterer kvaliteten innen slike fagområder forplantes ned i skolen og berøre Overskriften på Aaslestads kri- drivkraft. Kanskje burde det være ­Blindern Barnestuer framleis, og er ein foreldreeigd barnehage som tek mot barn som norsk språk og litteratur der- formidling­en av norsk språk og tiske betraktninger er i og for seg unødvendig å si at både den «livs- av tilsette ved Universitetet i Oslo. som et flertall av det akademiske kultur. en god illustrasjon av det vi her visdommen» hennes nytelsessyke taler om. For hvem er fru Blom? ektemann Jean Blom represente- Fotograf: ukjend Det sier han ikke. Noen av oss vet rer, og den eksperimentviljen likevel at hun med fornavnet He- hennes lege legger for dagen, blir lene opptrer i Axel Brinchmanns grundig avskrevet­ i løpet av hand- «Men verken i det avisintervjuet han lystspill Karusell (1940). Når hen- lingen. Tilbake står Helene Bloms nes ektemann og hennes lege innsikt som stykkets sannhet. Det sikter til, eller i den Dagsnytt atten-­ slår seg sammen og blir enige er med andre ord fru Blom som sendingen jeg deretter ble invitert til å om å gi henne hormonsprøyter har rett. Men det finner man for å øke livslysten og livligheten ingen ting om i den bokmålsord- delta i, har jeg uttalt noe så uklokt.» hennes, gjennomskuer hun pla- boken som Petter Aaslestad, med nene. Overfor legen foreslår hun sin litteraturvitenskapelige bak- derfor å ta med seg piller hjem, og grunn, så flittig har benyttet seg i stedet bruke dem der. Det er da av. legen svarer: «Piller og piller, fru

forskerforum 8 • 2017 • side 34 forskerforum 8 • 2017 • side 35 DEBATT INFORMASJON FRA FORSKERFORBUNDET For kontinuerlig oppdatering, besøk våre hjemmesider www.forskerforbundet.no

Bedre vilkår for forskning – Forskerrekruttering Fakta om Den gløymde karrierevegen ! Forskerforbundet – bedre vilkår for deg må få større plass i • Forskerforbundet er landets Skal den høgare utdanninga verte betre, må det verte meir attraktivt å satse på undervising. Synes du botanikk er kjedelig? Charlotte S. ­Langtidsplanen største og ledende fag- og Då spelar den gløymde stillingskategorien førstelektor ei nøkkelrolle, meiner innleggsskrivarane. Bjorå trenger bare ett minutt og 38 sekunder – Målet er sterkere forskningsmiljøer og interesseorganisasjon for ansatte på å overbevise deg om det motsatte. Du bedre oppfølging av studentene. Derfor i forskning, høyere utdanning og kan også bli med ned i kjelleren på Kultur­ må den nye Langtidsplanen inneholde en kunnskapsformidling. historisk museum og høre arkeolog Julian forpliktende satsing på forskerrekruttering, • Forskerforbundet har over 21 Martinsens tanker om arkeologifaget og mener Forskerforbundets leder Petter Aas­ 500 medlemmer og er tilsluttet UNDERVISING: Mld.St. 16 (2016– hvorfor det er viktig å være fagorganisert. lestad. Forskerforbundet har levert innspill Hjernekraftprisen 2017 Unio – hovedorganisasjonen 2017) Kultur for kvalitet i høyere av Egil Eide, Øyvind Glosvik og Gunn Haraldseid til Langtidsplanen for forskning og høyere Forskerforbundet har lyst ut Hjernekraf­ for universitets- og høyskole­ utdanning (heretter kalla kva- (alle ved Høgskulen på Vestlandet) og utdanning, som nå skal revideres. tprisen for 2017. Formålet med prisen er utdannede. litetsmeldinga) set fingeren på Yngve Nordkvelle (Høgskolen i Innlandet) Aaslestad peker på rekruttering som et å synliggjøre betydningen av forskning • Forskerforbundet arbeider for mange utfordringar. God under- av områdene som må få større oppmerk­ og utviklingsarbeid (FoU) for arbeids- og høyere lønn og bedre arbeids­ visning er ei av desse. I meldinga somhet i en ny plan. – Det er betydelige samfunnslivet – lokalt, regionalt, nasjonalt, vilkår for medlemmene. vert det til dømes gjort framlegg som underviste mykje, skulle vere nuensane og professorane som med danningsoppgåver og inn- rekrutteringsutfordringer i universitets- og globalt. Prisen er en formidlingspris og alle om å lage meriteringsordningar jamstilte. har behov for å vekse og utvikle ovasjon, utvikling av utdanning høyskolesektoren. Vi vet at færre master­ medlemmer kan sende inn bidrag uavhen­ Kurs og seminarer for demonstrert, god undervis- Ved dei gamle universiteta er seg som lærarar i høgre utdan- og program. I ei lang rekke andre studenter og doktorgradskandidater ser gig av stilling og arbeidssted. Prisen er på Forskerforbundet arrangerer ning. Vi vil peike på at Database likevel førstelektorstillinga med ning. Dette byggjer på nokre land har ein etablert profesjonelle forskning som en attraktiv karrierevei. Dette til sammen 100 000 kr. og tildeles en eller følgende kurs for tillitsvalgte i for høgre utdanning fortel oss at tida blitt ofra. UiO har i dag berre forsøk NTNU og Universitetet doktorgrader, og vi er eigentleg på Vi har slått av en prat med noen av må en ny en ny langtidsplan ta tak i, sier flere vinnere. november 2017: om lag 950 førstelektorar og 150 50 førstelektorar (halvparten på i Tromsø har gjort med merite- eit slags spor der, med våre offent- medlemmene våre, og latt oss inspirere av Aaslestad. Han er også opptatt av en tettere Bidrag kan formuleres i ulike sjangre • 1.–2. november: Konflikt­ dosentar i dag arbeider i høgre humanistisk fakultet), Universite- ringsordninga. Til tross for at det lege ph.d.-ar og bedrifts-ph.d.-ar. det spennende arbeidet deres. Vi har spurt kobling mellom forskning og utdanning. og medier; i form av en kronikk, et essay, håndtering utdanning. Skjuler meldinga nok­ tet i Bergen har 8, medan NTNU er førsteamanuensane og profes- Men utnyttar vi dette hand- om hva som er viktig for dem; i jobben en video, i bilder, eller på andre måter • 2.–3. november: Herske­teknikker re samanhengar og røynsler som og Universitetet i Tromsø har fått sorane som er utfordringa, har lingsrommet godt nok? Med vår og som medlemmer i Forskerforbundet. som er egnet til å få frem betydningen av • 8.–9. november: ­Kommunikasjon kunne vore kasta lys over gjennom store grupper av førstelektorar Kunnskapsdepartementet (KD) tradisjon har vi høve til å leggje Resultatet av disse samtalene kan du se på Forskningspolitisk FoU-aktivitet. og påvirkning større fokus på denne gløymde som medgift i fusjonar. Universi- likevel ikkje i kvalitetsmeldinga førstelektorkvalifiseringa­ til grunn våre nettsider forskerforbundet.no og seminar 2017 Send inn din fortelling og bli med på • 16.–17. november: Ledelse av karrierevegen? teta har samla 395 førstelektorar, nytta høvet til å greie ut ph.d.-ut- for kvalifisering av dei mest am- på Facebook, i form av to filmsnutter og fire å synliggjøre viktigheten av hjernekraft! omstillingsprosesser 543 arbeider i høgskulane. danninga med pedagogisk, kvali- bisiøse av dei 3694 som i dag korte intervjuer. Forskerforbundet inviterer til forsknings­ Svarfrist 13. november 2017. Les mer her: • 21.–23. november: Grunn­ Førstelektorens historie fiserande kurs, slik det var fremja arbeider som universitets- eller politisk seminar tirsdag 14. november 2017 forskerforbundet.no/hjernekraftprisen opplæring i lov- og avtaleverk i Det var Universitetet i Oslo (UiO) Ph.d. er ikkje nok forslag om til Mjøs-utvalet. høgskulelektorar. Men dei treng på Hotel Bristol i Oslo. Årets seminar statlig sektor som i si tid laga stillingskatego- Det er i lys av dette vi må drøfte klårare retningsliner, støtte til si Krever at Asheim «Kampen om talentene» tar for seg re­ • 30. november – 1. desember: rien «førstelektor». Ein komité framlegget om meriteringsord- Treng klårare retningsliner kvalifisering og eit synleg, legiti- rydder opp krutteringsutfordringene i norsk forskning. Nytt fra Hovedstyret Forskningsetikk og opphavsrett leia av professor Sverre Steen ningar for god undervisning. Det Ein kan få inntrykk av at KD mang- merande offentleg rom som ingen Norge står overfor store omstillinger. Program og påmeldingsinformasjon Forskerforbundet mener vikarierende kunn­ Onsdag 6. og torsdag 7. september var Ho­ greia tidleg i 1950-åra ut korleis er i best fall underleg at kvalifise- lar historisk kjennskap til førstelek- har ansvar for å vedlikehalde i dag. Forskning i verdensklasse fremheves som er lagt ut på forskerforbundet.no/kurs. skapsminister Henrik Asheim må sørge for vedstyret på besøk i Brussel. Styret vedtok et universitetslektorane kunne kva- ring til førstelektor ikkje blir trekt torstillinga og heller ikkje aksepte- Rett nok har forskarskular som nøkkelen til å løse framtidige samfunnsut­ mer fleksibel håndtering av internasjonale innspill til regjeringens revisjon av langtids­ lifisere seg til førstestillingar. Ved inn og vurdert i arbeidet med rer dei krevjande utfordringane PROFRES og NAFOL ytt noko fordringer og sikre norsk konkurransekraft. Verv en kollega forskere som kommer til Norge. planen for forskning, og vedtok reviderte UiO vart spørsmålet om opprykk meldinga. Førstelektorane har stillingskategorien er meint å innanfor sine felt, men dette er Men hva hvis forskningen ikke får tak i de Kjenner du noen som kan bli Skatteetaten har skjerpet inn en praksis politikkdokumenter for stipendiater og gjennom kvalifisering fremma jo nettopp fått sin kompetanse handtere. Resultatet er at fagre ord langt frå nok. beste hodene? Hvilke konsekvenser har det medlem i Forskerforbundet? Verv der alle som søker om personnummer må postdoktorer samt ny likestillingspolitikk. av Strøm-komiteen. Motstan- gjennom å yte framifrå tenester om «den andre karrierevegen» at unge talenter velger bort forskningskar­ en kollega i dag og få vervepoeng dokumentere bolig med kjøpskontrakt eller De nye politikkdokumentene vil bli lagt ut den frå UiO, skriv Yngve Nilsen som lærarar og ved å gjere «… foldar seg ut i mange deler av sek- Einsemd og fallhøgde rieren? Og hva skal til for å gjøre den mer som kan tas ut i form av gavekort. leieavtale før de kan få vanlig personnum­ på våre nettsider når de er ferdigstilt. i si framifrå historiske bok om annet instituttarbeid». Amdam toren, medan førstelektorar og do- Langt dei fleste av dei høgskule- attraktiv? Jo flere du verver, jo mer får du i mer, skriver nettavisen Khrono. Innskjer­ Andre saker på dagsorden var opp­ Forskerforbundet, var at mange og Eide (2010) gjorde for sju år sentar i røyndomen blir oversett, lektorane som søkjer om første- Dette er blant temaene vi vil ta opp til premie: 500 kr. for ett nytt medlem, pingen rammer utenlandske forskere som summering av status for gjennomføring vil «forsømme undervisning og sidan ei undersøking om behov noko kvalitetsmeldinga tydeleg lektorkvalifisering, gjer det i stor debatt. Program og påmeldingsinforma­ 1 500 kr. for to, og deretter 500 kr. kommer hit på 3–4 års kontrakter, eksem­ av handlingsplanen per 31. august 2017, annet instituttarbeid … (2005, s. for førstestillingar i sektoren. Dei dokumenterer. einsemd. Dei beveger seg inn i sjon finner du på våre nettsider: forsker­ for hvert ekstra medlem du verver. pelvis som stipendiat eller postdoktor. driftsregnskap for første halvår 2017 og en 79) om dei skulle kvalifisere seg. peika på at berre for å oppfylle dei Dette er ei røyndomsskildring eit landskap der uvissa er stor, det forbundet.no/seminar På Min side finner du oversikt over – Regjeringen sier de satser på inter­ gjennomgang av de fagpolitiske foreninge­ Forløparen til Forskerforbundet formelle krava til NOKUT, trong som gjer det naudsynt å ta eit nytt same er fallhøgda. Dei kan møte dine vervinger og din poengsaldo. nasjonalisering. Her er det åpenbart at nes egenevaluering. kvitterte med at «andre merite- vi nærare 500 nye førstelektorar, grep om kvalifiseringa til første- eit farvatn der kriteria ofte bli hand- kunnskapsministeren må ta en telefon til Hos EU-delegasjonen fikk vi en innfø­ ringer enn rent vitenskapelig pro- særleg i profesjonsutdanningane. lektor – eller kva det skal bli. Dette sama på vilkårleg vis. Dei kan bli sin kollega finansministeren og be henne ring i Norges samarbeid med EU, og vi fikk duksjon skal tas i betraktning ved NIFUs undersøkingar viser vi- er likevel ikkje noka ny problem- vurderte av velkvalifiserte akade- sørge for at skatteetatene går tilbake til høre mer om aktuelle saker innen høyere opprykk til førstestillinger» (ss.). dare at ph.d.-utdanningane berre stilling. Sektoren har visst dette mikarar, men som skjønar seg lite gammel praktisering av reglene, sier For­ utdanning, arbeidsliv, digitalisering og I dei lokale lønsforhandlingane i fokuserer på forskingssporet, lenge. Etter mange utgreiingar – på kva slags kunnskapstradisjon Følg oss! skerforbundets leder Petter Aaslestad. opphavsrett. 1969 vart førstelektorkategorien og at dei ikkje strekkjer til som og omkampar – i Universitets- og «refleksjon over undervisning og facebook.com/forskerforbundet ein realitet. Det var stor semje om kvalifisering for å handtere den høgskulerådet (UHR) spurde det annet instituttarbeid» byggjer på. twitter.com/Forsker at dei som forska mykje, og dei kunnskapsbreidda ein treng i ei såkalla Vøllestad-utvalet i 2012 Difor er det naudsynt å skape @forskerforbund kombinert stilling ved universitet om det beste ville vere å lage «én ein nasjonal FoU-skule for dei og høgskular. Dei er rett og slett ph.d.-grad for fremtidens behov». som til no har søkt førstelektor- «Universiteta har ikkje kvalifiserte for dei kom- UHR svarte kjapt på utfordringa kvalifisering. Denne skulen må plekse rollene som skal fyllast i ved å utvide retningslinene sine leie fram til ein ph.d. for «Inno- forskerforbundets hovedstyre 2016–2018: Petter Aaslestad, NTNU (leder), May-Britt Ellingsen, NORUT Tromsø (nestleder), Ellen Karoline Dahl, UiT Norges arktiske universitet, samla 395 førstelek- profesjonsutdanningane. slik at eit mangesidig kvalifise- vasjon i høgre utdanning». Dette Tom Roar Eikebrokk, Universitetet i Agder, Brita Haugum, Akershus universitetssykehus, Kristian Mollestad, Presteforeningen, Steinar Vagstad, Universitetet i Bergen, torar, 543 arbeider i ringsgrunnlag kunne leggjast til burde kvalitetsmeldinga ha hand- Kristin Ran Choi Hinna, Høgskolen på Vestlandet (1. vara), Rolf Borgos, Høgskolen i Innlandet (2. vara), Inger Auestad, Høgskolen på Vestlandet (3. vara) Pedagogiske kurs grunn for ph.d.-utdanninga – også sama, men gjorde det ikkje. Då får sekretariatet: Generalsekretær: Hilde Gunn Avløyp. Stab: Spesialrådgiver Frank O. Anthun, kommunikasjonsleder Lars Kolltveit, informasjonsleder Unn Rognmo. høgskulane.» I meldinga vert det tatt for gitt erfaringsbasert og med feste i an- andre gjere det. Spørsmålet vårt Arbeidslivsavdelingen: avdelingssjef Bjørn T. Berg, fagsjef Jorunn Dahl Norgård, rådgiver Anja Nylund Hagen, spesialrådgiver Kari Folkenborg, forhandlingssjef Jorunn Solgaard, rådgiver Andreas at lektorane er framifrå til å un- dre delar av arbeidet i akademia: er kven som vil ta del i eit slikt Christensen, rådgiver Vegard Thorbjørnsen, seksjonsleder/advokat Ann Turid Opstad, advokat Stine Nordgren Johannessen, advokat Hildur N. Nilssen, advokat Mariann Helen Olsen, advokat dervise, og at det er førsteama- relasjonar til praksisfelt, arbeid føretak? Jannicke Ryun Sæther. Organisasjonsavdelingen: organisasjonssjef Joar Flynn Jensen, rådgiver Natasa Duric, organisasjonskonsulent Nina Fjeld, rådgiver Synne Freberg, rådgiver Renate Storli. Administrasjonsavdelingen: administrasjonssjef Birgitte Olafsen, fagansvarlig HR og administrasjon Kjetil Tønseth Mørk, arkivleder Kristine K. Brox, IT-konsulent Inger Marie Højfeldt, seniorrådgiver Aina Nilsen, økonomiansvarlig Marit Sletner, regnskapssekretær Karin Haug, personal- og økonomikonsulent Elisabeth Johansen, seniorkonsulent Linda Pettersson, forskerforum 8 • 2017 • side 36 førstesekretær Hans Askildsen, seniorkonsulent Brit Helen Hesselberg, førstesekretær Rita Kvæl, førstesekretær Tore Sandnes, konsulent Ane Rinnaas Skuseth. INNSPILL FRA SEKRETARIATET INNSPILL FRA HOVEDSTYRET LEDEREN HAR ORDET

Som i idretten – topp krever bredde! Uvurderlige, men lite verdsatte

Norges første langtidsplan for forskning og Mens fusjonene og reformene som har vært høyere utdanning er til revisjon. Planen har initiert fra den sittende regjeringen, har fart som en av tre overordnede målsettinger å ut- som en (blå) vind, så er mange fortsatt i fu- vikle fagmiljøer av fremragende kvalitet. sjonsmodus når årets mellomoppgjør pågår. Regjeringens satsing på verdensledende Selve fusjonene er det kanskje ikke så mye mer forskningsmiljøer er godt mottatt, men også å skrive om, men det burde vært mer fokus på omdebattert. For vi har også et åpenbart be- hva som kommer etter fusjonene. Én av flere Bratteli revisited hov for bredde og leveranse innen forskning utfordringer i den nye hverdagen for ansatte er og høyere utdanning i alle fagområder som de lokale lønnsoppgjørene, som er sentrale for av Hilde Gunn arbeidslivet og samfunnet etterspør. Det er av Rolf Borgos, Forskerforbundets medlemmer. Avløyp, general­ åpenbart at de aller fleste som jobber innenfor varamedlem i Jeg vil ikke slippe taket i universitets- og sekretær i forskning og høyere utdanning, ikke skal bli Forskerforbundets høgskolelektorenes lønnsforhold. Dette er fort- Ved en tilfeldighet kom jeg forleden over en bok fra 1968: Bratteli ten- Forskerforbundet verdensmestre. Likevel er de viktige brikker i hovedstyre satt en svært viktig sak for mange av våre med- ker høyt (Tiden forlag). Boken er en dialog mellom journalisten Per det store puslespillet vi legger mot de langsik- lemmer. Høsten 2015 satte Forskerforbundet Bratland og Trygve Bratteli, som da hadde vært Arbeiderpartiets leder tige behovene og utfordringene som skal løses ned en arbeidsgruppe for å utrede lønnsforhol- siden 1965. Jeg leste boken rett før Stortingsvalget, og fant noen femti av de alminnelige gode forsknings- og utdanningsmiljøene. dene til denne gruppen. Grasrotrapporten ble ferdigstilt vinteren 2016, år gamle politiske visjoner som fremstod som dagsaktuelle, i slående Langtidsplanen er ikke blind for balansen. Samtidig som planen og oppsummeringen viser at det er en utbredt misnøye med lønn blant kontrast til den tafatte valgkampinnspurten anno 2017. styrer ressurser til utvikling av fremragende forskningsmiljøer, vil den medlemmene. Tre fjerdedeler av dem som var med i undersøkelsen, «sikre gode vilkår også for forskning av høy kvalitet som ikke er i ver- svarte at de var sterkt misfornøyde med egen lønn. Medlemmene på- Menneskelig verdighet denseliten, men som er viktig for utvikling av blant annet utdannings- peker at dagens lønnsnivå er urettferdig sett i forhold til lektorene i I et kapittel kalt «Teknikken – tjener eller herre?» diskuterer Bratland kvalitet og velferdstjenester. Spennende fagmiljøer av høy kvalitet skal videregående skole. Noen har med rette spissformulert seg. Sett i et og Bratteli blant annet en påstand av Servan-Schreiber (grunnleggeren trekke til seg de beste studentene og forskerne». langt arbeidslivsperspektiv taper universitets- og høgskolelektorene en av ukeavisen L’Express) om at sosial rettferdighet er en betingelse for For å belyse forholdet mellom verdensledende fagmiljøer og andre lottogevinst sammenlignet med lektorer i videregående skole. Et med- industriell dynamikk. Bratteli er tydelig: «En virkelig moderne, større fagmiljøer kan det skjeles til forholdet mellom eliteidrett og bred- lem av Forskerforbundet fortalte om en kollega, en lektor i akademia, bedrift må i dag ha et dårlig styre hvis man tilsetter en generaldirektør deidrett. Eliteidretten brukes ofte som en motsetning til masse- eller som sa opp jobben i 2015. Vedkommende arbeider nå i skoleverket, som ikke har klar forståelse av hva et intimt hverdagssamarbeid med de breddeidretten, som satser på organiserte idrettsaktiviteter for alle på og tjener 100 000 kr mer i året. Hadde lektoren fortsatt i akademia, ansatte betyr for bedriftens produktive kapasitet» (s. 77, uth. her). lavere nivå eller på flere idrettsaktiviteter. Men breddeidretten danner ville tapet gjennom 32 år bli på 3,2 millioner bare i lønn. Eksempelet Bratteli er videre klar på at fremtidige industrimiljøer vil være påvirket også grunnlaget for å finne og utvikle talenter for senere spesialisering beskriver en tapt lønnsutvikling og en tapt pensjonsberegning for en både av krav om rettferdighet og om effektivitet. Og rettferdighetskravet er innen eliteidretten. På samme måte kunnskapsarbeider som utdanner lektorene som velger stilling i den ikke først og fremst motivert av dette å ha innflytelse over de enkelte ved- «Forskerkarrieren fremstår kan gode toppidrettsresultater sti- videregående skolen, som ikke kan aksepteres. tak i ledelsen: «Rettferdskravet er sikkert mer innstilt på å legge til rette et som mindre attraktiv enn mulere og inspirere breddeidretten. Lektorene i sektoren i dag (mange blir fra arbeidsgiver oppmuntret miljø som tar vare på den menneskelige verdighet. Menneskelig likeverd, tidligere.» Denne argumentasjonen er ikke til å høyne kompetansen til førstelektor eller førsteamanuensis i forbin- ikke maktbegjær, er selve drivkraften også på dette område.» (sst.) av Petter Aaslestad, vanskelig å overføre til forskning delse med universitetsambisjonene) og som har minst 15–20 års erfa- leder i Forskerforbundet og høyere utdanning. ring, besitter en enorm kompetanse som består av andre verdier enn Hovedavtalen Spennende fagmiljøer er viktig – og utvilsomt attraktive for både vitenskapelig arbeid og publisering. Det er disse som i stor grad holder Det Bratteli her så kraftfullt tar til orde for, har – på et visst nivå – stått topp og bredde – men man kommer ikke rundt de alminnelige beho- hjula i gang, og som er med på å utvikle profesjonsutdanningene ved seg over tid: I NOU-en Medvirkning og medbestemmelse i arbeidslivet vene knyttet til arbeids- og lønnsvilkår. dagens høgskoler, og som igjen gjør at universitet og høgskoler får sine 2010:1 heter det at ansattes deltakelse helt fra de første avtaleinngåel- Flere undersøkelser, blant annet NIFUs doktorgradsundersøkelse inntekter gjennom studiepoengproduksjon. Mange underviser i hele sene har hatt en dobbelt begrunnelse: rettferdighet og produktivitet. «Jeg leste boken rett før Stortings­ fra 2017, gir grunn til bekymring. Forskerkarrieren fremstår som min- stillinger. Kompetansen denne gruppen sitter med, blir i liten grad NOU-en fant det ikke nødvendig å produsere en ny definisjon av dre attraktiv enn tidligere. Bare halvparten av de yngre forskerne vil belønnet, fordi det i dag er førstekompetanse, antall vitenskapelige medbestemmelsesbegrepet, men støttet seg på den som hadde vært valget, og fant noen femti år gamle anbefale dagens unge å ta fatt på en forskerkarriere. En viktig årsak er publiseringer og tellekanter som gjeldende siden 1965, fra det såkalte Brubakken-utvalget. Der define- uforutsigbarheten som ligger i den store bruken av midlertidige stillin- «Er dette begynnelsen på er utslagsgivende for lønnsnivået. res medbestemmelse som «alle tiltak som gir de ansatte innflytelse på politiske visjoner som fremstod ger. I tillegg viser ISFs rapport 2017–3 at lønnsnivået til ansatte innenfor slutten for lektorene ved Universitets- og høgskolelektorenes avgjørelsesprosesser på alle plan i virksomheten, fra fastsetting av virk- forskning og høyere undervisning ikke er konkurransedyktig. Debatten undervisningskompetanse, veiled- somhetens overordnede mål til de løpende avgjørelser i tilknytning til som dagsaktuelle» Forskerforbundet arrangerte under årets Arendalsuka, viste at flere de- universitet og høgskoler?» ningskompetanse og kompetanse den enkeltes daglige arbeid». ler vår bekymring. i formidling og utviklingsarbeid Ny hovedavtale i staten ble gjeldende fra 1. januar i år. Over halvparter Forsknings- og utdanningsmiljøer i verdensklasse forutsetter at teller i liten grad i lønnsforhandlingene. Undersøkelsen som er gjort av avtalen berører nettopp medbestemmelse. Jeg vil anbefale våre medlem- bredden av kunnskapsmiljøene i akademia og øvrige forskningsmiljøer blant Forskerforbundets medlemmer, gir også informasjon om at flere mer å lese den; den kan gi inspirasjon til å bli seg bevisst sin egen verdi på har gode rammebetingelser. At forskningsfinansieringen gir den lang- (42 prosent av de spurte) vurderer å søke jobb i skoleverket på grunn av arbeidsplassen. siktigheten og forutsigbarheten som er nødvendig for å bygge både de lønn. Er dette begynnelsen på slutten for lektorene ved universitet og Nytt menneskesyn? alminnelig gode – og de fremragende forskningsmiljøer. høgskoler? Vil det på sikt også kunne sies at vi har lektorer i akademia Formell/reell? I samme kapittel diskuterer Bratland og Bratteli om «selve den viten- Forskerforbundet har fokus på rekruttering til forskning – både i på avveier? Lønnsbetingelsene er ikke lenger attraktive nok til å bli i Forskerforbundet er med i et såkalt medbestemmelsesbarometer i skapelige utvikling fører til et nytt syn på mennesket». Også her er det bredde og i topp! sektoren. regi av AFI. Den konkluderte i 2016 med at det er liten endring i den inspirasjon å hente. Bratteli slår fast at tekniske fremskritt krever at vi Har vi ved dette mellomoppgjøret lyktes i å løfte universitets- og høg- formelle samarbeidsmodellen i norsk arbeidsliv. Men likevel opplever mer enn før tenker over hvilken plass mennesket egentlig bør ha: «Det skolelektorene? Nei, vil mange si. Potten er for liten, arbeidsgiver skyter arbeidstakere en betydelig mindre grad av medbestemmelse: et fall på ville være en ulykke om folk i sin alminnelighet skulle føle det som en Faste innlegg fra generalsekretær Hilde Gunn Avløyp, ikke inn «egne» midler, og Forskerforbundets strategier og føringer har tolv prosent på syv år. forpliktelse å drive denne utvikling stadig videre i et usannsynlig høy- administrasjonssjef Birgitte Olafsen, avdelingssjef Bjørn T. Berg ulik tilnærming om bruken av den avsatte potten. Skal det gis et flatt Det er for tidlig å konkludere hva fallet i «opplevd medbestemmelse» ere tempo. Innholdet i et menneskeliv bør ikke bli å tjene akkurat bare og organisasjonssjef Joar Flynn Jensen tillegg til alle, et gruppetillegg til bestemte grupper, prosentvise tillegg, kan skyldes, men både stadig mer detaljerte rapporteringskrav og lederut- tekniske framskritt og produksjonsutvikling» (s. 78). eller individuelle tillegg? danninger som ikke har «den norske modellen» på pensum, har allerede Bratteli greide å overskride den teknokratiske diskurs ved ikke å vike Avslutningsvis vil jeg påpeke at Forskerforbundet må fortsette å vært pekt på som mulige årsaker. unna for begreper som «menneskelig verdighet» og «innholdet i et liv», gjenta og gjenta budskapet om denne lønnsskjevheten – innenfor Unio, Bratteli i sin høyttenkning greide uanstrengt å kombinere produktiv- selv når temaet var produktivitet og industriutvikling. Å videreutvikle den til arbeidsgivere, overfor politikere lokalt og sentralt, og til samfunnet tetskrav med en forestilling om menneskelig verdighet, et begrep som ikke norske samarbeidsmodellen kan også innebære å lete frem et mer mennes- for øvrig – om vi skal få gjennomslag for vårt krav. inngår i de offentlige dokumentene jeg her har nevnt. kenært vokabular.

forskerforum 8 • 2017 • side 38 forskerforum 8 • 2017 • side 39 AARHUS AU UNIVERSITET GER STILLIN

OPSLAG AF CENSORATER I CENSORKORPSET FOR IDRÆTSUDDANNELSERNE I DANMARK

I overensstemmelse med Bekendtgørelse om eksamen og censur ved universitetsuddannelser (eksamensbek- endtgørelsen) af 30. juni 2016 (BEK nr. 1062) opslås censorater i følgende fag for perioden 1. april 2018 - 31. marts 2022. Beskikkelsen foretages af Uddannelses- og Forskningsministeriet efter indstilling fra Censorfor- mandskabet.

På http://health.au.dk/censor-idræt ses • En oversigt over de fag, der opslås censorater i • En beskrivelse af censorernes opgaver • Krav til censorernes kvalifikationer • Honorar

Ansøgning Spørgsmål af idrætsfaglig karakter rettes til Censor- formand Verner Møller på e-mail [email protected]. Evt. yderligere oplysninger fås ved henvendelse til Aarhus Universitet, Studieadministrationen, Health, Tobias Abell Nielsen, tlf. 87152825 eller e-mail [email protected].

Ansøgning til censorbeskikkelse foretages elektronisk via http://sundhedsvidenskabeligeuddannelser.censor-it.dk

Ansøgningen skal være Censorformandsskabet i hænde senest 1. november 2017 kl. 12.00.

Aarhus Universitet er et moderne, fagligt bredt og forsk- ningsintensivt universitet med høj kvalitet i uddannelse og forskning og et stærkt engagement i samfundsudviklingen nationalt og globalt. Universitetet tilbyder et inspirerende uddannelses- og forskningsmiljø for 42.500 studerende og 11.500 medarbejdere og har et årligt budget på 6,3 mia. kr. Læs mere på www.au.dk