ØKOKYST – Delprogram Klima Årsrapport 2018

Overvåkningsrapport M-1345 | 2019

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018

UTARBEIDET AV: HAVFORSKNINGSINSTITUTTET

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

KOLOFON

Utførende institusjon (institusjonen er ansvarlig for rapportens innhold)

Havforskningsinstituttet

Oppdragstakers prosjektansvarlig Kontaktperson i Miljødirektoratet

Lars Johan Naustvoll Pål Inge Synsfjell

M-nummer År Sidetall Miljødirektoratets kontraktnummer

1345 2019 64 17087004

Utgiver Prosjektet er finansiert av

Miljødirektoratet Miljødirektoratet

Forfatter(e)

Lars Johan Naustvoll, Elisabeth Lundsør, Jonas Thormar, Kjell Magnus Norderhaug, Tone Kroglund og Frithjof Moy

Tittel – norsk og engelsk

ØKOKYST – delprogram Klima. Årsrapport 2018 ØKOKYST – sub-program Climate. Annual report 2018

Sammendrag – summary

ØKOKYST- Økosystemovervåkning i kystvann – har til hensikt å kartlegge, overvåke og rapportere miljøtilstand langs norskekysten i henhold til vannforskriften. Delprogram Klima inkludere områder i Skagerrak og ved Skrova. Basert på biologiske parameter variere tilstanden mellom «svært god» til «dårlig» tilstand i 2018. Samlet vurdering basert på støtteparameter gir «god» tilstand ved begge stasjonene i 2018. ØKOKYST – Ecosystem Monitoring of Coastal Waters – aim to map, monitor and report the environmental status along the Norwegian coast according to the “vannforskriften” (Water Framework Directive). The sub-program Climate includes areas at the Skagerrak coast and Skrova. The environmental status in 2018 vary between “very good” to “poor” based on biological quality elements. In the overall chemical assessment, both stations within the program were in “good” status in 2018.

4 emneord 4 subject words

Vannforskriften, Klima, miljøtilstand, næringssalter WFD, environmental status, climate, nutrients

Forsidefoto

Tang og tare med påvekstalger, L. Naustvoll, Havforskningsinstituttet

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Forord

ØKOKYST – delprogram Klima er del av det nasjonale overvåkningsprogrammet «Økosystemovervåkning i kystvann – ØKOKYST» som har pågått siden 2013 i regi av Miljødirektoratet. I dag består programmet av 10 ulike delprogram og dekker kysten fra Oslofjorden til Finnmark, inkludert Svalbard.

Havforskningsinstituttet i samarbeid med Norconsult, har utført overvåkningen innen delprogram Klima. Delprogrammet viderefører overvåkningen som i perioden 2013-2016 var i delprogram Nordland og 2 av stasjonene i delprogram Skagerrak. Enkelte av områdene innen delprogram klima er videreføring av «overvåkning av sukkertare langs norskekysten» (KYS) og «Kystovervåkningsprogrammet» (KYO), hvor Havforskningsinstituttet i samarbeid med andre institutter stod for gjennomføringen. Data fra dagens delprogram klima skal benyttes til tilstandsvurdering i henhold til Vannforskriften. I tillegg skal programmet viderefør overvåkingen av sukkertaretilstanden i Arendal-Grimstad-regionen, samt danne basis for overvåkning av klimaendringer og effekter på utvalgte biologiske elementer. 2018 var andre året i programperioden 2017-2021.

Gjennomføringen hadde ikke vært mulig uten den kunnskap og arbeidsinnsatsen de mange medarbeidere i delprogrammet har bidratt med. En stor takk til alle de som har bidratt til å gjennomføre programmet, på laboratoriene og foran datamaskinene. En spesiell takk rettes til de som har trosset de varierende værforholdene og gått ut i felt for å samle data og prøver, mannskapet på FF G.M. Dannevig og Johnny Kristiansen på Skrova.

Flødevigen 15 Mai. 2019

Lars Johan Naustvoll Prosjektleder ØKOKYST – Delprogram KLima

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Innhold

1. Om Økokyst ...... 1 2. Sammendrag ...... 3 3. Områdebeskrivelse ...... 6 4. Metodikk ...... 10 5. Biologiske kvalitetselementer (BKE) ...... 13 5.1 Makroalger ...... 13 5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...... 13 5.1.2 Klassifiserte resultater ...... 14 5.1.3 Komboindeksen ...... 15 5.1.4 Utvikling over tid ...... 16 5.2 Ålegress ...... 17 5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...... 17 5.2.2 Klassifiserte resultater og utvikling over tid ...... 17 5.3 Bløtbunnsfauna ...... 18 5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...... 19 5.3.2 Klassifiserte resultater ...... 20 5.3.3 Utvikling over tid ...... 25 5.4 Planteplankton...... 28 5.4.1 Klassegrenser og EQR-verdier ...... 29 5.4.2 Klassifiserte resultater ...... 29 5.4.3 Utvikling over tid ...... 30 6. Tilstand til sukkertare ...... 33 7. Støtteparametere ...... 34 7.1 Næringssalter ...... 34 7.1.1 Klassegrenser ...... 34 7.1.2 Klassifiserte resultater ...... 35 7.2 Siktdyp ...... 35 7.2.1 Klassegrenser ...... 36 7.2.2 Klassifiserte resultater ...... 36 7.3 Oksygen ...... 36 7.3.1 Klassegrenser ...... 36

iii

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.3.2 Klassifiserte resultater ...... 37 7.4 Årsvariasjoner ...... 37 7.4.1 Hydrografi ...... 37 7.4.2 Kjemiske parametere ...... 39 7.4.3 Oksygenforhold ...... 42 7.5 Total suspendert materiale (TSM) ...... 43 7.6 Partikulært CNP ...... 43 7.7 Lys ...... 44 8. Dyreplankton ...... 46 8.1.1 Endringer over tid ...... 46 9. Fremmede arter ...... 47 10. Konklusjon og samlet vurdering ...... 48 11. Referanser ...... 51 12. Vedlegg...... 52 12.1 Makroalger ...... 52 12.1.1 Tabeller med klassegrenser ...... 52 12.2 Bløtbunnsfauna ...... 56 12.2.1 Tabeller med klassegrenser ...... 56 12.2.2 Resultat på grabbvise data ...... 58 12.2.3 Oversikt over dominerende arter...... 59 12.3 Støtteparametere ...... 59 12.4 Hydrografi/kjemi/plankton ...... 62

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

1. Om Økokyst

Overvåkningsprogrammet "Økosystemovervåking i kystvann (ØKOKYST)" har som mål å overvåke økosystemer i kyst og fjordområder, og skal avdekke hvordan disse påvirkes av tilførsler av næringssalter og organisk materiale, og langsiktige klimaendringer. Vannforskriften med tilhørende veileder for klassifisering av miljøtilstand i vann er premissleverandør for dette overvåkingsprogrammet. ØKOKYST består nå av ti delprogrammer (DP) som er inndelt etter økoregioner, med unntak av DP Klima som har overvåkingsstasjoner både i Skagerrak og ved Skrova. Overvåking har i de fleste av de ti delprogrammene pågått siden 2013, og i enkelte delprogram har det pågått overvåking helt siden 1990 (mer informasjon om ØKOKYST finnes her.)

I alle delprogrammer inngår undersøkelser på hardbunn, bløtbunn og i vannmassene. I noen av delprogrammene gjøres det i tillegg undersøkelser av ålegress og plante- og dyreplankton (artssammensetning). Undersøkelsene på hardbunn og bløtbunn rullerer oftest med prøvetaking hvert tredje år. Hydrografistasjonene har vanligvis årlige gjentak (Tabell 1). Alle rådata fra undersøkelsene er tilgjengelig i Vannmiljø.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 1. ØKOKYST. Kvalitetselementer i grunnprogrammene og gjentaksfrekvens. X= undersøkelsen skal utføres. Blank = år uten undersøkelse. Delprogram Type undersøkelse 2017 2018 2019 2020 Skagerrak Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / -

Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Klima Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / X X / X X / X X / X Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) Makroalger (MSMDI) X X X Ålegress X X (X) (X) Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Nordsjøen Sør Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Nordsjøen Nord Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Norskehavet Sør Hydrografi/kjemi X X X X (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X X Hydrografi/kjemi X X X X

Norskehavet Sør Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - (II) Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Nord Hydrografi/kjemi X X X X (I) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X X Nord (II) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Norskehavet Hydrografi/kjemi X X X Nord (III) Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X X Makroevertebrater (bløtbunn) X X Barentshavet Hydrografi/kjemi X X X X Plante-/ Dyreplankton (taxa) X / - X / - X / - X / - Makroalger (RSLA/RSL, Droppkamera) X Makroevertebrater (bløtbunn) X X

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

2. Sammendrag

Overvåkingsprogrammet ØKOKYST DP-Klima viderefører miljøovervåking i DP-Nordland og deler av DP- Skagerrak fra forrige periode. I tillegg til tilstandsrapportering i henhold til vannforskriften, viderefører programmet også overvåkingen av sukkertaretilstanden i Arendal-Grimstad-regionen. Tilstandsrapportering er i henhold til vannforskriften (Veileder 02:2018). 2018 er andre år i ny programperioden 2017-2021.

Miljøkvalitet i øvre vannmasser (eufotiske sonen) er målt både ut fra mengde planteplankton (klorofyll a, 3 års data målt månedlig) i de frie vannmasser og artssammensetning /nedre voksedyp for flerårige makroalger (målt én gang pr år). Viktige støtteparametere er næringssalter, saltholdighet, lysforhold og temperatur. Miljøkvalitet i bunnvann (under eufotisk sone) er basert på tilstand til bløtbunnsfauna (beregnet ut fra flere faunaindekser) og støtteparametere er oksygen i bunnvannet, samt organisk karbon i sedimentet. I tillegg gjennomføres det prøvetakning av dyreplankton innen DP Klima. I 2018 er det gjennomført overvåkning av pelagisk parametere, Bløtbunnsfauna og makroalger i økoregion Norskehavet Nord (skrova) og i økoregion Skagerrak.

Tilstandsvurdering av vannforekomster basert på de ulike kvalitetselementer er vist Tabell 1 og Figur 1. Det er foretatt en samlet vurdering basert på de biologiske kvalitetselementene og støtteparametere. Totalt 13 ulike vannforekomster er dekket av DP Klima programmet i 2018. Av disse er den samlede vurderingen «god» (II) i 7 vannforekomster og «svært god» (I) i 5 vannforekomster. I flere av disse er det kun foretatt overvåkning av et kvalitetselement. Vannforekomstene «Torbjørnskjær» kommer i «dårlig» (IV) tilstand i den samlede tilstandsvurderingen. For denne vannforekomsten inngår kun data for Ålegress og vurderingen anses som noe usikker. For vannforekomsten «Østerfjorden» viser de biologiske kvalitetselementene tilstandsklasse II, noe som er bedring fra forrige perioden. Dette er en vannforekomst som historisk sett har hatt redusert tilstand på grunn av lave oksygenkonsentrasjoner i bunnvannet og bedringen i forholdene skyldes manglene pelagisk vurdering. Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskriften, men den overvåkes spesielt i Skagerrak- regionen. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Det ble funnet dominerende sukkertareskog på HR105 og på den bølgebeskyttede stasjonen HT113 i 2018. På referansestasjon HR104 var sukkertaren spredt i 2018. Tilstanden var dermed like god eller bedre på alle tre stasjoner i 2018 sammenlignet med 2017. Spesielt på HT113 var bedringen stor, da det ikke ble registrert sukkertare i 2017. Det skal påpekes at stortare dette året utkonkurrerte sukkertaren på referansedypet 5-6m, og sukkertare var tilstede med spredt forekomst på 8-10m dyp. Bedring i tilstand kan ha hatt sammenheng med klart vann og god vannkvalitet i kystvannet.

Dyreplankton biomasse og sammensetning er inkludert i DP Klima fra og med 2017. Ved stasjonen «Arendal» (VT5) ble vårmaksimum i 2018 ble registrert litt senere på våren enn det som er observert i tidligere overvåkningsperioder. I 2018 var biomassen av dyreplankton ved VT5 under langtidsmiddelet gjennom store deler av året. Tidsserien for Skrova (VT29) er for kort til å avdekke trender over tid, men mengden dyreplankton (biovolum) var høyere i 2018 enn i foregående år.

Til tross for en varm sommer ble det kun registrert en varmekjær art i 2018. I dyreplanktonet forekom den varmekjære arten Penilia avirostris, en art som er har vist økt utbredelse i Nordsjøen de senere årene.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 1. Tilstandsvurdering av vannforekomster i Skagerrak sortert fra øst til vest i 2018. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste BKE-kvalitet. Stasjonsnummer er i henhold til revidert basisovervåkingsnettverk. Tabell 20-22 i vedlegg viser stasjonsnavn og tidligere benyttede stasjonsnumre.

Tilstandsklassifisering pr vannforekomst og kvalitetselement Plante- Støtte- Vann Samlet Makroalger Ålegress Bløtbunns- plankton para- Tilstands- Vannforekomst type tilstand MSMDI fauna nEQRst Chl a metere klasser Reg: Skagerrak I Svært god

Torbjørnskjær S1 IV ZT4 II God

Østerfjorden S2 II ZT28 VT49* VT49 III Moderat

Arendal-Tromøy S1 II BT44 VT5 VT5 IV Dårlig

Hasteinsundet S3 I HT113 ZT30 V Svært Hovekilen dårlig Sømskilen S3 I ZT33

Grimstad-ytre S1 I HR104/105 BR1

Hesnes S2 II ZR1

Nørholmkilen S3 I ZR3

Homborsund S3 I ZR4

Lillesandsfjord S3 II ZR5

Reg: Norskeh. N

Vestfjorden- indre G1 II HT78 VT29 VT29

Ofoten G2 I HT77 Moldøra- G1 II BT9/BT10 Skrovsvedet * Ikke undersøkt i 2018-programmet Me d ålegress (DP Klima)

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 1. Tilstandsvurdering basert på biologiske kvalitetselementer og vannkjemiske støtteparametere per stasjon i delprogram Klima. Summary

The environmental monitoring program ØKOKYST subprogram Climate continues the monitoring at some of the stations in subprogram Skagerrak and activity within the subprogram Nordland in the period 2013- 2016. In addition, the Subprogram Climate continue the sugar kelp monitoring program on the south coast of Norway. The ØKOKYST monitoring program is based on and reports in according to the Water Framework Directive (WFD). The program reports on the biological quality elements (BQE) phytoplankton, macroalgae, benthic invertebrate fauna, and the supporting elements of chemical and physico-chemical elements in the water column.

Environmental quality of shallow and upper water column is based on the biological quality elements phytoplankton (chlorophyll a, measured monthly) and lower growth limit of selected macroalgae species (measured yearly). Nutrients, salinity and temperature are important supporting elements to understand and set water quality. In addition, zooplankton has been included in the program from 2017. Environmental quality of deep water at the sea floor is based on the diversity of benthic fauna community. Oxygen in the deep water (a vital parameter for life at the sea floor) and organic carbon in the sediment are supporting elements.

Table 2 and Figure 1 summaries the water quality in the different water bodies that were include in the monitoring program in 2018. An overall assessment based on the biological quality elements and support parameters has been made. A total of 13 different water bodies are covered by the DP Climate program in 2018. Of these, the overall environmental assessment is "good" (II) in 7 water bodies and "very good" (I) in 5 water bodies. In several of these, only one quality element is monitored. The water bodies "Torbjørnskjær" came in "Bad" (IV) in the overall condition assessment. The only parameter for this

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

waterbody were eelgrass in the 2018 evaluation and should be interpreted carefully. For the location "Østerfjorden", the biological quality elements show environmental assessment II I 2018. This is an improvement off one class compare to the 2017 assessment. However, in 2018 only macroalgae were included and historical the support parameters result in a reduced assessment class.

Assessment of the state of sugar kelps is not part of the Water Framework Directive (WFD), but it is monitored in particular in the Skagerrak region. The situation has generally been poor on the inner coast of the Skagerrak and parts of the West Coast. The conditions on the 3 stations covered in 2018 were "dominant" (I) to "spread" (II). Conditions are best in the outermost exposed areas. For the more protected site HT113 there were a great improvement from 2017 with no observations (V) to 2018 were kelp were dominating (I). Improvement in condition may have been related to clear water and good water quality in the coastal water during winter and spring 2018.

Even though 2018 was a warm year, no phytoplankton species with a more southern distribution were observed. The zooplankton species Penilia avirostris were present in the late autumn a species that has become more common in the North Sea, appeared along the Skagerrak coast.

3. Områdebeskrivelse

I programmet for ØKOKYST- DP Klima 2018 var det inkludert 1 stasjon for prøvetakning av de frie vannmasser i Nordland (VT29) og 1 stasjoner i Skagerrak (VT5). Stasjonen VT 29 «Skrova» ligger inne i Vestfjorden sør for Skrova i vannforekomsten «Vestfjorden indre». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder. Stasjonen ligger i vanntype G1 (Tabell 3), åpen eksponert kyst innen økoregionen Norskehavet Nord (Figur 2). Vestfjorden er en åpen fjord med en dyp terskel ute ved Bodø-Røst på ca 215 meter. Innenfor øker ekkodypet gradvis inn til Skrova. Nord - øst for skrova, mot fastland, er det et dypområde (ca 600m) som strekker seg videre innover i Vestfjorden. Stasjonen «Skrova» ligger sør-vest for dypområdet med ekkodyp på ca. 320 meter. Stasjonen ligger i et område som ikke er påvirket av større elver eller tettsteder, men er i stor grad påvirket av utenforliggende havområder.

Stasjonen VT5 («Arendal») ligger rett utenfor Torungen fyr ved Arendal i vannforekomst «Arendal- Tromøy». Stasjonen ligger åpent eksponert med god kontakt med utenforliggende områder i Skagerrak. Stasjonen ligger i vanntype S1 (Tabell 3). Stasjonen ligger i økoregion «Skagerrak» (S, Figur 2). Stasjonen er plassert i kyststrømmen, med bunndyp på ca 105 m. Stasjonen VT49 («Nordfjord») var inkludert i programmet i 2017, men var ikke en del av DP Klima i 2018.

I 2018 ble det gjennomført prøvetakning på 2 stasjoner i Skagerrak og to stasjoner i Nordland for bløtbunn. Oversikt over stasjoner er gitt i tabell 4 og ytterlige beskrivelse av stasjonen er gitt i 5.3.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

For makroalger omfatter programmet tre stasjoner i Arendal-Grimstad-regionen (Skagerrak) og to stasjoner ved Skrova (Norskehavet N) (Figur 2). I 2018 ble det gjennomført dykketransekt (nedre voksegrense) på 3 stasjoner i Skagerrak (Tabell 4) i august. Ved Skrova ble det gjennomført fjæreundersøkelser og registrering av nedre voksegrense med droppkamera på to stasjoner. Begge stasjonene ligger eksponert og er på grensa mellom to vanntyper. I ØKOKYST DP Klima er det inkludert undersøkelser av ålegress ved 8 stasjoner fra ytre Oslofjord til Arendal-Grimstad. Alle stasjonene i økoregion Skagerrak (Figur 2). Posisjoner for undersøkte ålegress lokaliteter er gitt i Tabell 4.

Figur 2. Oversikt over økoregioner og vanntyper i kystvann (veileder 02:2018: Klassifisering av miljøtilstand i vann).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 3. Vanntyper i delprogram DP Klima – Nordland og Skagerrak. Tabell hentet fra Vannforskrift veileder 02:2018. Uthevet skrift angir viktige faktorer. Saltholdigheten gjelder for de øverste 10m av vannsøylen. Tabellene under viser egenskaper til de ulike vanntypene innen økoregionene.

A) Vanntyper i økoregion Norskehavet Nord (G).

Vanntyper Tide- Dyp Saltholdighet Bølgeeksponering Oppholdstid i Strømhastighet vann (m) (m) (øvre 10m) Vertikal miksing bunnvannet (knop) Dager G1- Åpen eksponert kyst ≤1 >30 Høy 1-3 >30 Blandet G2- Moderat eksponert >30 Dager ≤1 >30 Moderat 1-3 kyst/fjord Blandet >30 Dager til uker G3- Beskyttet kyst/fjord ≤1 >30 Beskyttet <1-3 Delvis blandet G4-ferskvannspåvirket 18 - 30 Dager til uker Beskyttet fjord Delvis lagdelt G5- Sterkt 5 - 18 Dager til uker ≤1 ><30 Beskyttet <1-3 ferskvannspåvirket Lagdelt Ubestemt <30 Ubestemt >3 Blandet G7- Naturlig oksygenfattig Ubestemt Måneder til år ≤1 ><30 Beskyttet <1 fjord Lagdelt G8- Særegne Ubestemt Ubestemt ≤1 ><30 Ubestemt Ubestemt vannforekomster Ubestemt

B) Vanntyper i region Skagerrak.

Vanntyper Tide- Dyp Saltholdighet Bølgeeksponering Oppholdstid i Strøm hastighet vann (m) (øvre 10m) Vertikal miksing bunnvannet (knop)

Høy S1- Åpen eksponert kyst ≤1 >30 Dager 1-3 >25 Blandet S2- Moderat eksponert Moderat ≤1 >30 >25 Dager 1-3 kyst/fjord Blandet Beskyttet S3- Beskyttet kyst/fjord ≤1 >30 >25 Dager til uker <1-3 Delvis blandet S5- Sterkt Beskyttet ≤1 ><30 5 – 25 Dager til uker <1-3 ferskvannspåvirket Lagdelt Ubestemt S6- Strømrike sund ≤1 ><30 Ubestemt 3 Blandet S7- Naturlig oksygenfattig Beskyttet ≤1 ><30 Ubestemt Måneder til år <1 fjord Lagdelt S8- Særegne ≤1 ><30 Ubestemt Ubestemt Ubestemt Ubestemt vannforekomster

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 4. Stasjoner i ØKOKYST delprogram Klima. Frekvens viser antall prøvetakinger i 2018-programmet.

Prøvedyp/ stasjonsdyp POS: N POS: Ø St nr Stasjonsnavn Område Vanntype Frekvens (m) (WGS84) (WGS84)

Arendal- VT5 Arendal S1 75 11 58,3870 8,8330/ Tromøy Vestfjorden- 11 VT29 Skrova indre G1 320 (1/mnd) 68,11747 14,53239

HT113 Tromøya N Hasteinsundet S3 30 1 58,5132 8,9445 HR104 Prestholmen Grimstad-ytre S1 30 1 58,2732 8,5372 Aua HR105 Grimstad-ytre S1 30 1 58,2545 8,5228 (Homborøy) HT77 Litlmolla Ofoten G2 0 -(30) 1 68,21074 14,83216 Vestfjorden- HT78 Skrova G1 0 -(30) 1 68.15568 14,69272 indre

Arendal- BT44 Arendal S1 368 1 58,4038 9,0312 Tromøy BR1 Grimstad Grimstad-ytre S1 52 1 58,3253 8,6295 Molldøra- BT9 Molldøra Skrovsvedet G2 84 1 68,22553 14,80504 Molldøra- BT10 Skrovsvedet Skrovsvedet G2 43 1 68,17841 14,71017

Hesneskanalen- 58,3388 8,6414 ZR1 Hesnessund Hasseltangen S2 - 1 ZR3 Nørholmkilen Nørholmskilen S3 - 1 58,3006 8,5141 ZR4 Breivik Homborsund S3 - 1 58,2626 8,487 Lillesandfjord- 58,2505 8,4584 ZR5 Auesøya ytre S2 - 1 ZT4 Ørekroken Torbjørnskjær S1 - 1 59,0302 11,0097 Arendla- 58,4793 8,9143 ZT28 Tromlingene Tromsøy S1 - 1 Hovekilen – 58,4396 8,8278 ZT30 Hovekilen ytre S3 - 1 Sømkilen - 58,3944 8,7232 ZT33 Sømkilen Hasseltangen S3 - 1

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

4. Metodikk

Innsamling, opparbeiding og analyser av kvalitetselementene makroalger på hardbunn, makroevertebrater på bløt- og hardbunn og planteplankton i vannsøylen, samt støtteparametere, følger standarder og akkrediterte metoder (hvor dette finnes) og en oversikt er gitt i Tabell 5.

Tabell 5. Metodikk og parametere som inngår for biologiske kvalitetselement i programmet. For «Hydrografi/kjemi» Gjennomføres det månedlig innsamling. For de øvrige matriksene er det er frekvens satt til årlig. Det gjennomføres en form for rullerende prøveinnsamling for hardbunn og bløtbunn. Kvalitets- Matriks Parameter Enhet Metodikk element Hard- Nedre voksegrense, Makroalger m Vannforskriftveileder 02/2013-rev2015 bunn artssammensetning i fjæra 0-30 Makro- Artssammensetning Taxa ISO/FDIS 19493-2007 meter evertebrater Dekningsgrad/ tetthet Skala: 0-4 Støttepara- Sedimentmengde % dekning Langs hele transekt, ruter på 7-8m dyp meter Nedre Komboindeks m M-788 voksegrense/kvantifisering Bløtbunn Makro- Artssammensetning Taxa NS-EN ISO 16665:2013 evertebrater Individtetthet Individer pr. 0,1 m2 NS-EN ISO 16665:2013 Støtte- Kornstørrelse mg/g, NS-EN ISO 5667-19 (prøvetaking) parameter TOC innhold % <63µm Nedre voksegrense m Ålegress Tetthet tetthet Veileder 02:2018 Mengde begroingsalger % dekningsgrad Hydro- Fluorometrisk grafi/ Planteplankton Klorofyll a µg/l eller mg/m3 Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: kjemi Chlorophyll a in water. Taxa, antall Artssammensetning NS-EN 15972:2011 celler/l Støtte- Temperatur °C NS 9425-3 parameter Salinitet NS 9425-3 Oppløst oksygen ml O2/l NS-ISO 5813 Total fosfor (Tot-P) µg P/l NS-EN ISO 15681-2:2018

Fosfat (PO4) µg P/l NS-EN ISO 15681-2:2018 Total nitrogen (Tot-N) µg N/l NS-EN ISO 11905-1

Nitrat og Nitritt (NO3+NO2) µg N/l NS-EN ISO 13395

Ammonium (NH4) µg N/l NS-EN ISO 11732:2005 Jamp Eutrophication Monitoring Guidelines: Silikat (SiO2) µg Si/l Nutrients Siktdyp Meter NS-EN ISO 7027 Turbiditet FNU NS-EN ISO 7027 TSM µg/l NS-EN ISO 7027 Partikulært CNP µmol Siktdyp m Lys µE Dyreplankton Artssammensetning Taxa, ant m2 Hassel et al 2013

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Hydrografi Vannsøyleovervåkingsprogrammet dekker de frie vannmassene (pelagialen) med prøvetakning av fysiske, kjemiske og biologiske (plankton) parametere utført etter standard prosedyrer og metodikk referert til i Tabell 5. All prøvetaking, kjemiske og plankton-analyser er utført av Havforskningsinstituttet. I forbindelse med ØKOKYST-programmet gjennomføres det vertikale profiler av fysiske parametere (saltholdighet, temperatur, turbiditet) fra overflaten til dypeste dyp. Uorganiske næringssalter (nitrogen, fosfat, ammonium og silikat) fra ICES standarddyp som kun innhentes fra de øvre 5 dypene (0 til 30m). Partikulært materiale (C, N. P), klorofyll a og TSM innhentes kun fra 0-30m. Måling av lysforholdene gjennomføres ved bruk av lyssensorer for å fremskaffe vertikale profiler av lysforholdene i Skagerrak. Det har vært teknisk utfordrende å finne system som kan benyttes av lokale prøvetakere (Skrova), som er lett å benytte og gir gode data. For 2018 er det valgt å inkludere estimat av svekkingskoeffisient basert på data fra satellitt (Modis). Det innhentes vannprøver fra de 5 nederste dypene for å analysere oksygenkonsentrasjon ved hjelp av Winkler metode. For innsamling av dyreplankton er det gjennomført vertikale håvtrekk med WP II håv gjennom hele vannsøylen fra dypeste dyp til overflaten. Kvantitative prøver for planteplankton innhentes kun fra 5 m dyp ved bruk av vannhenter. Man antar at dette dypet vil være representativt for den produktive sonen.

Hardbunn Programmet omfatter tre stasjoner i Arendal-Grimstad-regionen (Skagerrak) og to stasjoner ved Skrova i Lofoten (Norskehavet N). Programmet for 2018 inneholdt nedre voksegrense for makroalger (MSMDI) (registrert ved dykking), artssammensetning av makroevertebrater (dykking) og dekningsgrad av sediment (støtteparameter) på hardbunn (Tabell 5) på tre stasjoner i Skagerrak. MSDMI ble undersøkt i juni og makroevertebrater i august. Prøver samles inn for artsidentifisering og opparbeiding utføres på levende, friskt materiale så langt mulig. Støtteparameter «mengde sedimentdekke på hardbunn» registreres da det kan ha stor påvirkning på forekomst og utbredelse av hardbunnsorganismer. I tillegg ble to stasjoner ved Skrova i Lofoten undersøkt med fjæreindeksen (RSLA) og komboindeksen (som kombinerer en forenklet versjon av nedre voksegrense, og fjæreindeksen). Nedre voksegrense registreres med droppkamera i komboindeksen. Stasjonene ble undersøkt i august. Prøver samles inn for artsidentifisering og opparbeiding utføres på levende, friskt materiale så langt mulig.

Bløtbunn Prøvetakingen ble planlagt og gjennomført iht. NS-EN ISO 16665:2014 (fauna) og NS-EN ISO 5667-19 (sedimentparametere) (Tabell 5). Det ble samlet inn 4 grabbhugg (replikater) pr. stasjon for bløtbunnsfaunaanalyser, og en ekstra grabb for uttak av sediment til analyser av total organisk karbon (TOC) og kornfordeling. Grabbprøvene ble innhentet med en Van veen grabb (0,1 m2) og siktet i felt. Sikten hadde en maskevidde på 1 mm. Individer større enn 1 mm ble overført til plastbeholdere, konservert med etanol tilsatt rosebengal. Norconsult stod for innsamlingen av prøver. Bløtbunnsfaunaanalysene, sorteringen av prøvene og artsidentifisering og indeksberegningene ble gjennomført akkreditert av Medins Havs och Vattenkonsulter AB, og TOC og kornfordelingsanalysene ble utført akkreditert av ALS Laboratory Group AS. Indeksberegninger og fortolkninger er utført av Medins og Norconsult i henhold til veileder 02:2018.

Ålegress Kvalitetselementet Ålegress var inkludert som en opsjon i DP Klima og Ålegress ble undersøkt i august/september i 2018 iht. veileder 02:2018. 7 av de 8 stasjonene ligger i Arendal-Grimstad-området, mens en stasjon ligger i Hvaler i ytre Oslofjord. Ålegressundersøkelsene omfatter: Nedre voksegrense,

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

tetthet og mengde begroingsalger. Observasjoner ble foretatt fra småbåt med drop-/slepekamera med dybdesensor (Tabell 5).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

5. Biologiske kvalitetselementer (BKE)

5.1 Makroalger

Makroalger er større, synlige og fastsittende alger (Figur 3Error! Reference source not found.) som vokser på fjell, andre alger eller på dyr langs vår kyst. De har ikke mulighet for å flytte til andre steder dersom forholdene skulle bli dårligere og er derfor gode indikatorer på stedet de lever. Fastsittende alger har ulik tilpasning til miljøforhold og vil over tid i konkurranse med andre arter, vokse der de er optimalt tilpasset og mest konkurransedyktige. Makroalger finnes i forskjellige soner fra øvre del av strandsonen og ned til nederste voksedyp. Artssammensetning og sonering varierer med forhold som lys, temperatur, saltholdighet, bølgeeksponering, strøm og næringstilgang.

Flerårige makroalger integrerer miljøforholdene over flere år og kan brukes som indikator på miljø- tilstanden. Sammen med ettårige alger og fastsittende dyr reflekterer hardbunnsamfunnet vannkvalitet og økologisk kvalitet i kystvannet. I vannforskriften er det utviklet en indeks for tilstandsklassifisering i Skagerrak, basert på nedre voksegrense for ni makroalger (MSMDI). Nedre voksegrensen for makroalger (MSMDI) gjenspeiler blant flere forhold mengden partikler i vannet og dermed hvor klart vannet er.

En annen makroalgeindeks er artssammensetning i fjæresonen som er utviklet for Nordsjøen N og Norskehavet S. Sammen med en forenklet nedre voksegrense basert på drop-kamera, testes det også ut en ny «kombo-indeks».

5.1.1 Klassegrenser og EQR-verdier

Det er interkalibrerte EQR-verdier for «MSMDI» for Skagerrak for vanntypene: S1 – åpen eksponert kyst – MSMDI 1 S2 – moderat eksponert kyst/fjord – MSMDI 2 S3 – beskyttet kyst/fjord – MSMDI 3

Det kan kun foretas beregninger av økologisk status i tilfelle 3 eller flere arter er registrert på en lokalitet /stasjon. Og det er anbefalt minimum 2 Figur 2. Rødalgen fagerving er en av lokaliteter/stasjoner i hver vann-forekomst. Beregningen av MSMDI foregår de syv indikatorartene som ved at hver art gis et poeng fra 0 til 5 i henhold til artsspesifikke benyttes for tilstandsvurdering dybdegrenser for de tre vanntypene (se Vedleggstabell i 12.1). Tilstanden målt som nedre voksegrense for for lokaliteten beregnes som middelverdi av tilstandsklassene for artene alger (MSMDI). Foto: Thormar/HI. som er registrert.

Lokaliteter i vanntype S7 «naturlig oksygenfattig fjord» klassifiseres etter klassegrenser for S2, S3 eller S5, bestemt av saltholdighet og bølgeeksponeringen som er de relevante faktorene for kvalitetselementet makroalger i denne vanntypen. Ingen makroalgestasjoner tilhørte denne vanntypen.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Artssammensetning i fjæresonen er utviklet for økoregionene Nordsjøen N og Norskehavet S. Ettersom det ikke er utviklet egne klassegrenser for Norskehavet nord hvor undersøkelsen er gjort, benyttes nærmeste alternativ som i dette tilfellet er Norskehavet sør. EQR-verdier for artssammensetning i fjæra baseres på normalisert artsantall, andel av ulike algegrupper og andel opportunister.

5.1.2 Klassifiserte resultater Resultatene fra MSMDI viser «god» til «svært god» tilstand på de tre stasjoner i Skagerrak som ble overvåket i 2018 (Tabell 2). Disse stasjonene ligger i et begrenset område fra HT113 Tromøy utenfor Arendal i øst til HR105 Homborøy utenfor Grimstad i vest. HR104 og HR105 ligger i vanntype S1 åpen eksponert kyst, mens HT113 ligger i vanntype S3 beskyttet kyst.

Sammenlignet med fjoråret indikerer MSMDI resultatene generelt samme tilstand for nedre voksegrense for makroalger på HR104 og HR105. EQR-verdien for HR104 har økt fra 0,65 til 0,80, og er således akkurat på klassegrensen mellom god og svært god tilstand. Forbedringen skylles at Krusflik, som ikke ble registrert i 2017, ble gjenfunnet i 2018. Stasjon HT113 viser tilbakevending til «svært god» tilstandsklasse hvilket også kan forklares med at krusflik og svartkløft ble registrert i 2018 i motsetning til 2017.

Enkelte klassifiserte verdier er justert i henhold til tidligere rapporterte verdier (se noter til tabell 6). Dette skyldes at fravær av arter som har vært funnet tidligere gis verdi 0 og påvirker EQR-verdien. Fravær av en art som heller ikke har vært observert tidligere spiller ikke inn på EQR-verdi.

Tabell 2. MSMDI-indeks for makroalger i perioden 2009-2017. Indeksen er basert på nedre voksegrense for ni makroalger.

Stnr HT113 HR104 HR105

Tromøy

Prestholmen Stasjonsnavn Aua Homborøy Aua Vanntype S3 S1 S1 Klasser EQR / nEQR 2009 0,85 0,83 0,69 Svært god 1,00 – 0,81 2010 0,89 0,89 0,77 God 0,80 – 0,61 2011 0,89 0,89 0,83 Moderat 0,60 – 0,41 2012 0,90 0,86 0,70 Dårlig 0,40 – 0,21 2013 0,73 0,74 0,70* Svært dårlig 0,20 – 0,00 2014 0,88 0,86 0,58** 2015 0,90 0,66* 0,58*** 2016 0,85 0,77 0,68 2017 0,68 0,65 0,70 2018 0,88 0,80 0,75

Resultatene fra undersøkelsen i 2018 viste «svært god» tilstand på de to stasjonene ved Skrova (basert på klassegrenser for Norskehavet S). Begge stasjonene ligger i region «Norskehavet nord» og begge stasjoner ligger på grensa mellom to ulike vannforekomster. HT77 Litlmolla er moderat eksponert (vanntype G2), mens HT78 på Skrova ligger på grensa mellom to vanntyper: åpen eksponert kyst (G1) og moderat eksponert kyst (G2). I videre behandling og vurdering er åpen eksponert kyst lagt til grunn.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Sammenlignet med 2015 hadde stasjon HT77 på Litlmolla høyere EQR-verdi ved årets undesøkelse. Stasjonen er svært kupert med store variasjoner i vegetasjonen over små avstanden som tilsier forsiktighet ved tolking av forskjell i verdi.

Tabell 7. Fjæreindeksen RSLA for makroalger i perioden 2015-2018.

Stnr HT77 HT78

Skrova Litlmolla

Stasjonsnavn Vanntype G2 G1 Klasser EQR / nEQR 2015 0,676 0,801 Svært god 1,00 – 0,81 2018 0,83 0,82 God 0,80 – 0,61 Moderat 0,60 – 0,41 Dårlig 0,40 – 0,21 Svært dårlig 0,20 – 0,00

5.1.3 Komboindeksen I 2017 ble det lansert ett forslag om en ny klassifiseringsindeks, komboindeksen, for makroalger. Den er beskrevet i rapport M-788 og gjelder for påvirkningstypen eutrofi. Komboindeksen baserer seg på registreringer i fjæresonen i kombinasjon med enkle registreringer i sjøsonen. Indeksen ble utviklet for å avbøte svakhet oppdaget ved fjæresoneindeksen (RSL/RSLA) i det denne alene kan gi en bedre tilstandsklasse enn hva de biologiske forholdene i sjøsonen indikerer. I komboindeksen skal fjæreindeksen (RSLA/RSL) beregnes, samt tre uavhengige parametre for sjøsonen: 1. nedre voksedyp for stortare 2. nedre voksedyp for opprette rødalger 3. dybdeutstrekning/dybdeomfang av eventuelle masseforekomster av trådformete alger

Registreringene i sjøsonen utføres med dropkamera, et lite kamera med dybdesensor som henger i sjøen etter sin egen kabel til en monitor i båten. Økologisk tilstand beregnes ut fra målte verdier sammenlignet med forventede verdier. Dersom én eller to av delparameterne i sjøsonen ikke er målbar, kan komboindeksen fremdeles beregnes på bakgrunn av den/de eksisterende, men utsagnskraften vil da bli mindre.

Da dette er en ny indeks under utprøving, har Miljødirektoratet besluttet at den i først omgang skal prøves ut, før den eventuelt tas inn i klassifiseringssystemet. I ØKOKYST DP Klima er det samlet inn data og erfaringer i fra Skagerrak- og Skrova-stasjoner.

Fjæreindeksen (RSLA/RSL) er ikke utviklet for region Skagerrak fordi tidevannsonen er svært smal i regionen. Registrering av alger i «fjæresonen» gjøres derfor i dybdeintervallet ca. 0-1 m.

På Skorva er fjæreindeksen beregnet etter foreskrevet metode (jfr. kap 5.1.2 ovenfor). I tillegg ble nedre voksegrense for makroalger registrert med dropkamera ved de to stasjonene ved Skrova.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Ved undersøkelsen ved Skrova var det kun mulig å registrere nedre voksegrense for stortare, og det var stor usikkerhet knyttet til også denne registreringen på grunn av mye strøm og bølger som gjorde det vanskelig å holde båten i posisjon. På de to stasjonene var det en del flate partier med sand/løsmasser og stein og det var vanskelig å finne nedre voksegrense. Bølger og strøm forsterket problemene, og det var ikke mulig å registrere nedre voksegrense for rødalger eller utbredelse av trådformete alger. Se også flere erfaringer listet opp nedenfor.

Stortare på Skrova ble registrert fra ca. 22 meter på begge stasjonene, som gir EQR-verdi=1 basert på verdiene for Norskehavet nord. Komboindeksen beregnet som middelverdi av nEQR for fjæresone og sjøsonen gir EQR-verdi= 0,92 for Litlmolla (HT77) og EQR=0,91 for Skrova (HT78). Det tilsvarer «svært god» tilstand for begge stasjoner. (Merk at for fjæreindeksen er det ikke utviklet klassegrenser for Norskehavet N, og grenseverdiene for Norskehavet S er benyttet.)

Erfaringer og vurderinger Nedre voksedyp for stortare, nedre voksedyp for opprette rødalger og forekomst av trådformete alger, viste seg svært utfordrende å registrere med dropkamera, vesentlig av flere årsaker:  I rolig vær, i vind og bølgebeskyttede lokaliteter, var dropkamera en effektiv kartleggingsmetode  Urolig vær, vind og bølger, gjorde umulig å registrere nedre voksedyp for rødalger (spesielt på Skrova-stasjoner). Bildet på monitor i båten og på opptak, ble for urolig og utydelig til å kunne brukes for å fastsette nedre voksedyp  Nedre voksedyp av stortare var mulig å fastsette med en viss sikkerhet, men også her var bølger og vind avgjørende for resultatet  Dropkamera har den svakhet at det slepes etter sin egen kabel fra båt, slik at båtens bevegelser forplantes direkte til kamera. I tillegg er kameraets synsfelt lite slik at bevegelser i kamera gir utydelig bilde  Lite synsfelt på kamera gjorde det vanskelig å få oversikt og vite om det som observeres virkelig representativt for stasjonen  I rapport M788 heter det bunnen ved stasjonen vurderes og bunnen bør skråne jevnt ned mot 30 meter eller mer får å gi egnet substrat for stortare og rødalger som skal registreres. I praksis er dette vanskelig uten tilgang på høyoppløselige dybdekart.  I praksis var ikke kartsystem i småbåter godt nok til å plassere gode transekter for kartlegging av nedre voksegrense og bølger og strøm er en stor utfordring.

Det rapporteres ikke resultater basert på komboindeksen her da det ikke kan brukes til tilstandsklassifisering (foreløpig). Innsamlet erfaring tas med i videre utprøving i 2019 hvor også mini-ROV skal prøves ut til erstatning for dropkamera. Forespeilet fordel med mini-ROV er at den er mer uavhengig av båtens bevegelser og også kan kjøres fra land.

5.1.4 Utvikling over tid

Stasjonene HT113 Tromøy og HR104 Prestholmen har vært overvåket siden 1990 (i Kystovervåkings- programmet (henholdsvis B07 og B10) og deretter videreført i ØKOKYST-delprogram Skagerrak). ØKOKYST- programmet inkluderte fra 2009 HR105 Aua Homborøy. MSMDI for HT113 og HR104 har ligget i tilstandsklassen «svært god» hele overvåkningsperioden fram til og med 2012. Etter dette har tilstanden variert mellom god og svært god. I 2018 ble tilstanden klassifisert til «God».

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tilstanden på HR105 Aua har generelt vært god siden overvåkingen startet i 2009. I 2018 ble tilstanden klassifisert til «God». (Tabell 2 og Figur 3).

Figur 3. MSMDI beregnet for stasjonene HT113 Tromøy og HT104 Prestholmen for perioden 1990-2017 og HR105 Aua Homborøy for perioden 2009-2018.

5.2 Ålegress

Ålegress er en akvatisk plante (angiosperm) med gresslignende blad, blomster og røtter. Ålegress er vår vanligste marine vannplante og kan danne store enger på grunn, beskyttet bløtbunn. Arten er viktig i vannforskriftsammenheng da den kan vokse i vanntyper (resipienter) med lav vannutskiftning og vil således kunne være en indikator på overgjødsling. Disse områdene er ofte dominert av bløtbunn hvor makroalger har mindre utbredelse og ålegress er i så henseende komplimenterende til makroalgene. Nasjonal utbredelse av ålegress er kartlagt i Nasjonalt program for kartlegging av marine naturtyper (ref Naturbase) og ålegresstasjoner er valgt på det grunnlaget.

5.2.1 Klassegrenser og EQR-verdier Ålegress med flere arter av sjøgress, inngår som kvalitetselement i mange Europeiske land, men ingen metoder er interkalibrert for norske vannforekomster da det er usikkerhet til felles vanntyper og metodikk som kan underlegges interkalibrering. Foreløpig gjelder nasjonal metodikk og referanseverdier beskrevet i veileder 02:2018. EQR beregningen i ny veileder er endret således det nå gis en poengverdi basert på grenseverdier for nedre voksegrense, tetthet, og påvekstorganismer (se tabellene i vedlegg 12.1.4)

EQR (vannkvalitet) beregnes ut fra følgende formel:

0,5 푥 푝표푒푛푔 푁푒푑푟푒 푉표푘푠푒푔푟푒푛푠푒 0,3 푥 푝표푒푛푔 푡푒푡푡ℎ푒푡 0,2 푥 푝표푒푛푔 푏푒푔푟표𝑖푛푔푠푎푙푔푒푟 EQR = + + 푟푒푓푒푟푎푛푠푒푑푦푝 푓표푟 푁푒푑푟푒 푉표푘푠푒푔푟푒푛푠푒 푟푒푓푒푟푎푛푠푒푣푒푟푑𝑖 푡푒푡푡ℎ푒푡 (4) 푟푒푓푒푟푎푛푠푒푣푒푟푑𝑖 푏푒푔푟표𝑖푛푔푠푙푎푔푒푟 (4)

5.2.2 Klassifiserte resultater og utvikling over tid Bemerk at resultatene for 2017 i tabell 8 er endret fra fjorårets rapport grunnet en forbytning av EQR for stasjonene ZR4 og ZR5 og innførsel av ny beregningsmetodikk for EQR iht. Veileder 02:2018.

Resultatene for 2018 (Tabell 8) viser en svak nedgang i EQR verdier på flere stasjoner. Årsaken er økt registrering av begroingsalger (ZR1, ZR3, ZR4, ZR5), hvilket for ZR1 betød en degradering fra «svært god» til «god» tilstandsklasse. Samme stasjoner hadde jevnt over 30 cm reduksjon i nedre voksedyp, hvilket er

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

så lite at det ikke kan vurderes om det er reelt. Stasjonene ZT28, ZT30, ZT33 viser god til svært god tilstand i 2018.

Tilstanden på stasjon ZT4 Ørekroken, som ligger i Hvaler nasjonalpark, ble igjen klassifisert som dårlig. Her ble det i 2017 og 2018 kun observert spredte planter av ålegress på lokaliteten og nedre voksegrense ble registrert til 1,3 m dyp etter tidevannskorreksjon, mens referanseverdi er 9 m dyp (vanntype S1). I Naturbase er Ørekroken beskrevet som en 56 daa stor eng med flekkvis forekomst av ålegress verdisatt til A «svært viktig» (registrert 2008). Stasjonen er veldig eksponert og består av et stort antall flekker på 1- 50 kvadratmeter, således er det faktiske arealet veldig lite. Eksponeringen øker med dybden, da den dype delen ligger mer eksponert. Her finnes dominerende tangskog på steinene, og ellers grov sand med bølgestruktur. Så nedre voksegrense på denne lokaliteten er ikke begrenset av eutrofiering/lys, men av eksponering, og stasjonen vurderes ikke egnet til fastsetting av vannkvalitet iht vannforskriften. Vi mener det fortsatt er viktig å ha en eller flere stasjoner i Hvaler resipienten og foreslår at det i 2019 gjøres en screening av egnete stasjoner.

Stasjonen ZR5 (Auesøya, Lillesandfjord) forekommer ikke hensiktsmessig til overvåking av dybdeutbredelse for ålegress grunnet varierende topografi og bunntype med en del innslag av hardbunn. Registreringene for nedre voksegrense blir avhengig av om man finner de enkeltområder på kanskje 10m2 hvor bunnforholdene gir mulighet for dypere vekst. Det er usikkert om ekte nedre voksegrense er realisert på stasjonen hvor engen slutter på 4,3m sammenstillet mot referanseverdien på 7,0m.

Tabell 8. Indeks for nedre voksegrense og tetthet av ålegress i 2018 fastsatt iht. (veileder 02:2018, Klassifisering av miljøtilstand i vann).

ZT4 ZT28 ZT30 ZT33 ZR1 ZR3 ZR4 ZR5

Stasjons- - -

Tilstands-

nummer -

klasser

og navn

Tromling ene Hovekilen Sømskilen Hesnes sund Nørholm kilen Breivik Auesøya Ørekroken EQR-2017 0,35 0,67 0,68 0,95 0.807 1,00 1,00 0,71 Svært god EQR-2018 0.30 0,67 0,95 0,88 0,76 0.85 0,90 0,61 God Moderat Dårlig Svært dårlig

5.3 Bløtbunnsfauna

Bløtbunnsfauna, virvelløse dyr større enn 1mm, brukes som økologisk kvalitetselement for å beskrive tilstanden i kystvann. I Veileder 02:2018 er det oppgitt klassegrenser for 5 ulike indekser i de mest vanlige vanntypene langs kysten av Norge (Åpen eksponert kyst, Moderat eksponert kyst/fjord, Beskyttet

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

kyst/fjord og Ferskvannspåvirket/sterkt ferskvannspåvirket fjord). Klassegrensene avhenger av vanntype og region (Skagerak, Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet).

Bløtbunnsfaunaen påvirkes av flere abiotiske faktorer som temperatur, salinitet, sedimentets kornstørrelse, oksygeninnhold i bunnvann og sedimentasjon av organiske partikler (M-633|2016). Spesielt er faunaen følsom overfor endringer i oksygen, organisk belastning og sedimentering. Artsmangfold, individtetthet og forekomst av ømfintlige og tolerante arter gir tilsammen informasjon om stedets økologiske tilstand.

I ØKOKYST DP Klima er det ingen hydrografi-stasjoner like ved bløtbunnsfaunastasjonene. For å få et innblikk i hvordan de hydrografiske forholdene var, ble det derfor kjørt et CTD-profil på alle stasjoner i forkant av «grabb-prøvetakingen». Det ble benyttet en SAIV SD204 utstyrt med optisk oksygensonde for å måle oksygenforholdene gjennom vannsøylen ned til bunnen. Målingen gir kun et øyeblikksbilde av situasjonen på stasjonen. Siden bløtbunnsfaunaprøvetakingen gjennomføres i mai/juni er det lite sannsynlig at man dokumentere laveste oksygenmåling gjennom året, som normalt brukes i klassifiseringen av oksygen i bunnvannet. Likevel gir hydrografi-målingene nyttig informasjon om hvordan forholdene i bunnvannet var på tidspunktet som bløtbunnsfaunaprøvene ble innsamlet.

I tillegg til hydrografi-data er det samlet inn ekstra sedimentprøver fra alle bløtbunnsstasjoner for å få informasjon om kornstørrelse og totalt organisk innhold (TOC). Normaliserte TOC-verdier brukes som veiledende supplement til faunadataene for bl.a. å få en indikasjon på i hvilken grad organisk belastning påvirker faunaen. Men merk at normalisert TOC ikke brukes som kvalitetselement.

5.3.1 Klassegrenser og EQR-verdier I Norge tas det i bruk flere ulike indekser med tilhørende klassegrenser for klassifisering av bløtbunnfauna (jf. Veileder 02:2018), eksempelvis: NQI1 (Norwegian Quality Index), NSI (Norwegian Sensivity Index),

ISI2012 (Indicator Species Index), H’ (Shannon Wiener diversitetsindeks) og ES100 (Hurlberts diversitetsindeks).

Den sammensatte indeksen NQI1, som bl.a. består av sensitivitetsindeksen AMBI (ATZI Marine Biotic Index) og diversitet (SN), er en norskutviklet indeks (Rygg, 2006) som er interkalibrert med tilsvarende indekser benyttet i land som tilhører NEAGIG (North East Atlantic Geographical Intercalibration Group; Van Hoey m.fl. 2015). NSI og ISI er sensitivitetsindekser, mens ES100 og H er rene diversitetsindekser.

Formler for beregning av de ulike indekser er vist i Veileder 02:2018, og klassegrenser er vist i Tabell 12.2.1 (Vedlegg 12.2). Normalisert EQR (nEQR) er beregnet iht. følgende formel: nEQR = (indeksverdi – kassens nedre indeksverdi)/(klassens øvre indeksverdi – klassens nedre indeksverdi)*0,2 + klassens nEQR basisverdi.

Gjennomsnitt av beregnede nEQR-indeksverdiene gir en samlet tilstand (nEQRgrabb og nEQRstasjon) for hver stasjon.

Normalisert TOC er klassifisert etter Tabell 12.2.2 (Vedlegg 12.2 og oksygen i bunnvannet på bløtbunnstasjoene er klassifisert etter Tabell 12.4.3 Vedlegg 12.4).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

5.3.2 Klassifiserte resultater Faunaindekser med tilhørende klassifisering og beregnede nEQR-verdier er vist i Tabell 9. Resultater fra hver enkelt grabb er vist i Tabell 12.2.3 (Vedlegg 12.2). I Tabell 12.2.4 (Vedlegg 12.2) er det gitt en oversikt over de ti meste dominerende artene i hver stasjon (BR1, BT44, BT09 og BT10).

Skagerrak Begge stasjonene i Skagerrak (BR1 og BT44) ligger i vannforekomster som er definert som vanntype S1, Åpen eksponert kyst. Stasjonene har vært overvåket årlig av NIVA og Havforskningsinstituttet tilbake til 1990 (M-727|2017).

Figur 5. Bløtbunnsprøvetaking på stasjon BR1 i juni 2018. Foto: Jane Dolven

Stasjon BR1 ligger i vannforekomst «Grimstad-ytre» på ca. 50 m vanndyp (Figur 5). Prøvetakingen ble gjennomført like i nærheten av tidligere års prøvetaking, hvor 5 godkjente grabbhugg ble innhentet. Merk at prøvetakingen fant sted innen samme basseng og på omtrent samme vanndyp som tidligere slik at data skulle være sammenliknbare. Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra 2018 viser at alle indekser klassifiseres i tilstandsklasse god (II) eller svært god (I) (Tabell 9). Samlet tilstand for BR1 er tilstandsklasse svært god (I). Stasjonen har en finfraksjon på 59,4 % (<63 µm). Dette er nesten dobbelt så høyt som i prøven fra 2017. Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet var 6,3 ml/l (Tabell 11), dvs. i tilstandsklasse svært god (I), og normalisert TOC var 26,9 mg/g, dvs. i tilstandsklasse god (II) (Tabell 10). Dette tilsvarer verdien fra 2017. Forholdet mellom karbon og nitrogen i prøven er 10,0 (Tabell 10) og ligger dermed helt på grensen mellom hva som regnes som påvirket av terrestriske kilder (C:N>10) og ikke påvirket.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Gjennomsnittlig antall arter pr grabbprøve er 35 arter/0,1 m2, noe som er normalt. Gjennomsnittlig antall individer er 123 ind/0,1 m2 normalt. Arter som forekommer ved både høy og lav belastning av næringsstoffer og/eller annen forurensning er dominerende både med hensyn på antall arter og antall individer. Det er også observert flere arter som er følsomme for belastning, for eksempel muslingen Similipecten similis, amphipoden Leucothoe lilljeborgi og havbørstemarkene Ampharete falcata og Trichobranchus roseus. Det ble kun funnet fire arter som trives ekstra godt ved høy belastning, havbørstemarkene Chaetozone setosa, Lagis koreni og Heteromastus filiformis og muslingen Corbula gibba. Av disse artene ble det kun funnet få individer. De to mest dominerende artene på stasjonen var Diplocirrus glaucus og Magelona minuta som til sammen utgjør 27 % av faunaen (Tabell 12.2.4 (Vedlegg 12.2).

Stasjon BT44 ligger på omtrent 350 m vanndyp i vannforekomst «Arendal-Tromøy». Stasjonen er lokalisert ca. 10 km ut fra land (Tromøya) i helt åpent farvann, noe som gjør stasjonen svært eksponert for vær, vind og bølger. Vannsirkulasjonen i området er svært god, noe som bekreftes av oksygenforholdene i bunnvannet som hadde en konsentrasjon på 6,1 ml/l (klassifisert til svært god tilstand; Tabell 11). Alle bløtbunnsfaunaindekser viser tilstandsklasse svært god (I) eller god (II) (Tabell 9). Den samlede økologiske tilstanden for BT44 er god (II). Sedimentet var svært finkornet (99,3 % silt og leire), og normalisert TOC- innhold var på 21,8 mg/g som tilsvarer tilstandsklasse god (II) (Tabell 10). Tallene er tilsvarende som i 2017. Forholdet mellom karbon og nitrogen i prøven er 11,3 (Tabell 10), som indikerer påvirkning fra terrestriske kilder (C:N>10).

Gjennomsnittlig antall arter pr grabbprøve er 31 arter/0,1 m2, noe som er normalt. Gjennomsnittlig antall individer er 158 ind/0,1 m2 normalt Arter som forekommer ved både høy og lav belastning av næringsstoffer og/eller annen forurensning er dominerende både med hensyn på antall arter og antall individer. Også noen arter som er tolerante for og delvis trives bedre ved høy belastning forekom frekvent. Det ble også observert arter med høy følsomhet for belastning, men disse hadde lave individtall. Eksempler er muslingen Yoldiella philippiana og havbørstemarken Paradiopatra quadricuspis. Av arter som trives godt ved høy belastning ble det observert blant annet havbørstemarkene Chaetozone setosa, Lagis koreni og Heteromastus filiformis. De to mest dominerende artene på stasjonen var Aphelochaeta sp. og Heteromastus filiformis som til sammen utgjør 34 % av faunaen (Tabell 12.4.4 (Vedlegg 12.4).

Tabell 9. Økologisk tilstand for det biologiske kvalitetselementet bløtbunnsfauna for hver stasjon. Antall arter (S) og antall individ (N) er også vist. Gjennomsnitt av indeksene er beregnet fra indeks for hver enkelt grabb og tilhørende nEQR-verdi er beregnet. ES100 er ikke beregnet for grabbhugg der individantallet er under 100.

Antall Gjennom- Antall Tilstands- Stasjon individer NQI1 H ES100 ISI2012 NSI snitt arter (S) klasser (N) nEQR Gjennomsnitt 35 123 0,770 4,30 32,0 8,85 25,3 I.Svært god BR1 nEQR 0,75 0,81 0,82 0,82 0,81 0,80 II. God Gjennomsnitt 31 158 0,673 3,96 25,7 9,04 22,7 III. Moderat BT44 nEQR 0,65 0,75 0,73 0,82 0,71 0,73 IV. Dårlig Gjennomsnitt 19 34 0,768 3,81 - 9,51 25,1 V. Svært dårlig BT09 nEQR 0,85 0,81 - 0,83 0,80 0,83 Gjennomsnitt 33 75 0,805 4,54 - 10,52 27,5 BT10 nEQR 0,89 0,89 - 0,88 0,90 0,89

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 10. Innhold av finstoff, organisk karbon, normalisert organisk karbon, N-total og forhold mellom karbon og nitrogen på stasjonene BR1, BT44, BT09 og BT10. Normalisert TOC er klassifisert iht. tilstandsklasser i Veileder 02:2018.

Tilstands- Stasjonsnummer Br1 BT44 BT09 BT10 klasser Vanndyp (m) 50 350 80 40 I. Svært god %<0,063mm 59,4 99,3 20 1,3 II. God

TOC (mg/g) 19,6 21,8 22,9 3,9 III. Moderat

Norm TOC (mg/g) 26,9 21,9 37,3 21,7 IV. Dårlig

N-total (mg/kg) 2290 2250 2360 553 V. Svært

C:N-molforhold 10,0 11,3 11,3 8,2 dårlig

Tabell 11. Oksygenkonsentrasjon (ml/l) i bunnvannet stasjonene BR1, BT44, BT09 og BT10. Hydrografidata er innhentet samtidig med bløtbunnsprøvetakingen. Oksygendata er klassifisert iht. tilstandsklasser i Veileder 02:2018.

Oksygen Tilstands- Stasjon År (ml O2/l) klasser BR1 2018 I.Svært god 6,3 BT44 2018 6,1 II. God

BT09 2018 6,9 III. Moderat

BT10 2018 7,1 IV. Dårlig V. Svært dårlig

Skrova Begge bløtbunnsstasjonen i Skrova (BT09 og BT10) ligger i vannforekomst «Molldøra-Skrovsvedet» i økoregion Norskehavet Nord. Vanntypen er definert som Moderat eksponert kyst (G2). Stasjonene har vært undersøkt tidligere av Akvaplan-NIVA og Havforskningsinstituttet i 2015 (M-535/2016).

Stasjon BT09 ligger i Molldøra, et sund mellom øyene Stormolla og Litlmolla. Vanndypet på stasjonen er ca. 80 m. Stasjonen i var i samsvar med Miljødirektoratet ønsket flyttet da opprinnelige stasjon (prøvetatt i 2015 og 2017) lå bare et par hundre meter fra et operativt oppdrettsanlegg. Det var i forkant av prøvetakingen gjort en vurdering av potensielle områder for ny stasjon. Ut ifra gitte kriterier var det to områder (bassenger) i Molldøra som utpekte seg som mulige plasseringer (dvs. områdene rundt punkt A og B, begge merket grønt i Figur 6) hvor vanndypet er rundt 60-70 m. I begge disse områdene var det god vannsirkulasjon og sannsynligheten for å være påvirket av oppdrettsanlegg eller tettsted/utslippspunkter er liten.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 6. Forslag til ny posisjon for BT9, Molldøra.

Område A ble forsøkt prøvetatt først. Det ble gjennomført mange forsøk (Figur 7), men vi hadde litt problemer med å få opp godkjent prøve (bomskudd). Selve punkt A ble unngått på grunn av sjøledning. Sediment ble innsamlet fra ca. 67 m vanndyp i posisjoner gitt i Tabell 12.

Tabell 32. Waypoint (med latitude og longitude) for grabbhugg innhentet på BT9ny.

Grabbhugg / Waypoint Øst Nord

Grabbhugg 1 – WP 336 14.8194 68.2200 Grabbhugg 2 – WP 340 14.8169 68.2203 Grabbhugg 3 – WP 350 14.8162 68.2208 Grabbhugg 4 – WP 357 14.8178 68.2200

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 7. Posisjoner som ble forsøkt prøvetatt rundt punkt A.

Hydrografiske målinger gjennom vannsøylen før prøvetaking av bløtbunnsfauna viser at oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet var i tilstandsklasse svært god (I). Vannutskiftningen i området er antatt god. Mot vest, i retning Svolvær, er det enkelte terskler og grunner, men en undersjøisk renne mot nord (i retning Austnesfjorden) blir ikke grunnere enn 20 m. Mot øst, i retning Hamarøy, er det enkelte grunner, holmer og skjær, men likevel en kontinuerlig renne med vanndyp større enn 50 m, noe som muliggjør god vannsirkulasjon. Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra 2018 viser at alle indekser og samlet tilstand for BT09 er i tilstandsklasse svært god (I) (Tabell 9). Stasjonen har en finfraksjon på 20 % (<63µm). Normalisert TOC-verdi var høy (37,3 mg/g) og klassifisert til tilstandsklasse dårlig (IV) (Tabell 10). Finstoffandelen er relativt lik på ny BT09 som på stasjonen prøvetatt i 2017, men normalisert TOC-verdi er nesten halvparten. Dette indikerer en betydelig mindre påvirkning fra oppdrettsanlegget på den nye posisjonen. Forholdet mellom karbon og nitrogen i prøven er 11,3 (Tabell 10), som indikerer påvirkning fra terrestriske kilder (C:N>10).

Gjennomsnittlig antall arter pr grabbprøve er 19 arter/0,1 m2, noe som er relativt lavt. Gjennomsnittlig antall individer er 34 ind/0,1 m2 som er lavt. Blant de dominerende artene er det funnet arter som forekommer ved både høy og lav belastning av næringsstoffer og/eller forurensning. Det er også observert arter som er følsomme for belastning av næringsstoffer for eksempel amphipoden Hippomedon denticulatus og havbørstemarkene Nothria conchylega og Trichobranchus roseus. Det ble bare funnet to arter som trives spesielt godt ved høy belastning, havbørstemarkene Lagis koreni og Heteromastus filiformis. Disse var det kun få individer av. De to mest dominerende artene på stasjonen var Amphiura filiformis og Lucinoma borealis som til sammen utgjør 25 % av faunaen (Tabell 12.4.4 i Vedlegg 12.4).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Stasjon BT10 ligger i Skrovsvedet på ca. 40 m vanndyp. BT10 ble prøvetatt i samme posisjon som tidligere år (2015 og 2017), og prøvetakingen her gikk tilnærmet uten problemer, med innsamling av 4 godkjente grabbprøver for analyse av bløtbunnsfauna. Området er svært strømutsatt, noe sedimentet bærer preg av. Innhentet sedimentet består av grov sand med kun 3,9 % finstoff (<63µm) (Tabell 10). Normalisert TOC-innhold var på 21,7 mg/g som tilsvarer tilstandsklasse god (II) (Tabell 10). Dette forsterker mistanken om at høy TOC målt i 2017 var forårsaket av analysefeil. Forholdet mellom karbon og nitrogen i prøven er 8,2 (Tabell 10), som indikerer at sedimentet ikke er påvirket fra terrestriske kilder (C:N<10). Oksygenforholdene i bunnvannet var svært gode med en oksygenkonsentrasjon på 7,1 ml/l, dvs. tilstandsklasse I (Tabell 8). Innsamlede bløtbunnsfaunadata fra BT10 viser at alle enkeltindekser er i tilstandsklasse svært god (I) (Tabell 9). Samlet tilstand for stasjonen er vurdert til svært god (I).

Gjennomsnittlig antall arter per grabbprøve er 33 arter/0,1 m2, noe som er normalt. Gjennomsnittlig antall individer er 75 ind/0,1 m2, det er generelt i nedre del av hva som er normalt, men dette skyldes sannsynligvis sedimentets matriks (høy andel sand) og strømforhold i bunnvannet. Flertallet av de observerte artene er følsomme for belastning av næringsstoffer og/eller annen forurensning, for eksempel muslingen Crenella decussata, amphipoden Ampelisca gibba, havbørstemarken Aonides paucibranchiata og sneglen Antalis entalis. Det er observert noen få arter som trives ved høy belastning av næringsstoffer og/eller annen forurensning, for eksempel havbørstemarkene Chaetozone setosa, Lagis koreni og Pseudopolydora pulchra. Det er ikke observert arter med høy toleranse for belastning. De to mest dominerende artene på stasjonen var Irregularia og Aonides paucibranchiata som til sammen utgjør 18 % av faunaen (Tabell 12.2.4 i Vedlegg 12.2).

5.3.3 Utvikling over tid

Skagerrak Stasjonene BR1 og BT44 i Skagerrak har vært overvåket siden 1990. Langtidsserier for variasjoner i antall

BR1 0,9

0,8 NQI1

0,7

0,6

0,5 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020 arter, antall individ og NQI1 er sammenstilt i

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

8 og Figur 9.

Stasjonen BR1 utenfor Grimstad viser noe variasjon i antall arter og individer over tid. Antall arter og individer gikk opp fra 2012 til 2014 og har deretter sunket. Antall arter og individer i 2018 tilsvarer nivået i perioden 2000-2011. NQI1 har variert noe gjennom overvåkingsperioden, men med unntak av noen få enkelte «uteligger-verdier» plottes de fleste grabbverdiene for NQI1 mellom ca. 0,7-0,8 (tilstandsklasse II). Dette samsvarer godt med grabbverdiene fra 2018.

Stasjon BT44 utenfor Arendal hadde vist en positiv trend de siste årene med en generell økning i antall arter og NQI1-verdier (Figur 9). Antall arter og individer var noe lavere i 2017 enn foregående fire år, men omtrent på samme nivå med data fra 2012. Gjennomsnittet i 2018 er veldig likt 2017, men det er mye mindre variasjon mellom grabbhuggene i 2018. NQI1-resultatene fra 2018 var de laveste siden 2008, men fortsatt i tilstandsklasse II, som det har vært siden 2005.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

BR1 0,9

0,8 Figur 8. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr

NQI1 grabb og gjennomsnitt av grabber) i tidsrommet 0,7 1990-2018 for stasjon BR1. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle

0,6 grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2018).

0,5 1990 1995 2000 2005 2010 2015 2020

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 9. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb og gjennomsnitt av grabber) i tidsrommet 1990-2018 for stasjon BT44. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2018).

Skrova Stasjonene i Skrova (BT09 og BT10) er undersøkt to ganger tidligere (i 2015; M-535|2016 og 2017; M- 1015|2018). Utvikling over denne korte perioden er vist i Figur 10 og Figur 11. Antall arter er lavt ved begge stasjoner i hele perioden. Ved stasjon BT09 går antall arter og individer ned i løpet av perioden. Endringen er størst for antall individer fra 2017 til 2018. NQI1 er nesten lik i 2015 og 2017, men øker kraftig i 2018. Årsaken til dette er sannsynligvis flytting av stasjonen til plassering lenger fra oppdrettsanlegget der organisk belastning er mindre. Ved stasjon BT10 er det en svak økning i antall arter i overvåkingsperioden. Antall individer går opp fra 2015 til 2017 og så ned igjen i 2018. For både antall arter og antall individer er det stor spredning mellom grabbhuggene i 2015 og 2018 og nesten ingen variasjon i 2017.

Figur 10. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb og gjennomsnitt av grabber) i tidsrommet 2015-2018 for stasjon BT09. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2018).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 11. Antall arter, individer og norsk kvalitetsindeks (NQI1) for bløtbunnsfauna (pr grabb og gjennomsnitt av grabber) i tidsrommet 2015-2018 for stasjon BT10. Punkter: verdier pr grabb. Linjer: gjennomsnitt for alle parallelle grabber. Fargene for NQI1 angir tilstandsklasser (veileder 02:2018).

5.4 Planteplankton

Planteplankton responderer hurtig på endringer i vekstforholdene. Økte mengder næringssalter kan føre til en økning i algebiomassen dersom de øvrige forholdene ligger til rette. Planteplankton går gjennom en naturlig suksesjon i løpet av året. Vinterperioden har lav planteplanktonproduksjon før den normalt øker voldsomt og skaper en våroppblomstring tidlig på året, styrt av lys og vertikal stabilitet. Oppblomstringen tømmer normalt vannet for næringssalter. Reduksjon i Næringssaltkonsentrasjon sammen med økende mengder av beitende dyreplankton får våroppblomstringen til å kollapse. Etter oppblomstringen må planteplanktonet tilføres næringssalter fra underliggende vannmasser eller via avrenning for igjen å kunne bygge høy biomasse. Innen kiselalger er Skeletonema er vanlig art som i perioder er svært tallrik, i 2018 var også kiselageslekten Pseudo-nitzschia tilstede mer eller mindre hele året men mest tallrik på våren (Figur 12, rød pil). I ØKOKYST- DP Klima inngår artssammensetning av planteplankton på alle hydrografiske stasjoner, mens klassifisering er basert på klorofyll a.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 12. Kiselalger. (Foto: Havforskningsinstituttet, Algelaboratoriet.)

5.4.1 Klassegrenser og EQR-verdier

Tallverdier for klorofyll a for referansetilstand og klassegrenser i de ulike økoregionene og vanntypene er angitt i Vedlegg 12.4, Tabell 12.4.1. Det anbefales å bruke datasett fra 6, minimum 3, år til klassifiseringen. Klassifiseringen gjøres ut fra 90-persentil for klorofyll a fra hele innsamlingsperioden. EQR beregnes etter formelen EQRkla=Klaref/Klaobs (Veilederen 02:2018). Ved normalisering av EQR tas det høyede for øvre og nedre klassegrense.

5.4.2 Klassifiserte resultater

For BKE planteplankton er klassifiseringen av de ulike stasjonene basert på de 3 siste års data (Tabell 13). I klassifiseringen benyttes 90-persentil for hele vekstsesongen for planteplanktonet. I dagens klassifiseringssystem er det skilt mellom ulike økoregioner og vanntyper (Vedlegg 12.4, tabell 12.4.1). I Skagerrak benyttes klorofyll a verdier fra perioden fra og med februar til og med oktober. I Nord-Norge (fra Stadt) skal analysene foretas på innsamlet materiale fra og med mars til og med september. Basert på klorofyll a for perioden 2016-2018 er tilstanden «svært god» (I) ved stasjonene VT29. For VT5 er tilstanden «god» (II) for perioden 2016-2018 (Tabell 13). Sammenlignet med perioden 2015-2017 er tilstanden uendret ved VT 29, mens tilstanden ved VT5 er redusert med en tilstandsklasse i inneværende periode.

Tabell 13. Klassifisering av miljøtilstand for biologisk kvalitetselement planteplankton klorofyll a og normalisert EQR verdi basert på 3 års data for hele vekstsesongen. Klorofyll a verdiene (ug/l) er 90-persentiler beregnet over hele vekstperioden.

90- persentil hele vekstsesongen Stasjonsnummer og Tilstands- navn År nEQR klasser Chl a (µg/L) I. Svært god

VT 5 Arendal 2016-2018 3,79 0,65 II. God VT 29 Skrova 2016-2018 1,30 1 III. Moderat IV. Dårlig

V. Svært dårlig

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

5.4.3 Utvikling over tid I 2018 var det en markant våroppblomstring som fant sted i mars i Skagerrak (VT5), uttrykt som høye klorofyllverdier i Figur 13B (rød linje). Våroppblomstringen i 2018 sammenfalt med det som anses som «normal» periode for oppblomstringen i regionen. Sammenlignet med perioden 2009-2017 var 2018 oppblomstringen kraftigere ved VT5. Etter våroppblomstringen avtar biomassen (Chl a) ved VT5. Ved VT5 ble det registrert en mindre sekundær våroppblomstring i mai. Dette er ikke uvanlig for stasjoner som påvirkes av avrenning fra høyereliggende områder. Sommerperioden kjennetegnes med lave eller moderate mengder planteplankton. Ved stasjonen VT5 var konsentrasjon i 2018 innenfor det som anses som «normale» forhold. I 2018 ble det målt en mindre økning i september, men vil ikke kunne defineres som en høstoppblomstring i 2018. Ved VT5 var det økende biomasse i november måned. Variasjon i planteplankton biomassen, uttrykt som klorofyll a, for stasjonen VT29 (Skrova) er vist i figur 10 A.

Figur 13. Klorofyll a (µg/l) ved stasjon VT29 Skrova (A) og VT5 Arendal (B). Blå heltrukket er median verdi for perioden 2009-2017 og 2013-2017 for henholdsvis VT29 og VT5, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir klorofyll a mengden målt i 2018.

Våroppblomstring fant sted i mars i 2018. Selv om dette er noe tidligere enn median verdiene for Skrova skulle tilsi, er det innenfor den perioden som anses som normalt tidspunkt av året. Oppblomstringen i 2018 var betydelig kraftigere enn registrert tidligere ved stasjonen. Sammenligninger av klorofyllkonsentrasjon mellom årene er usikker da det kun foreligger månedlig innsamling, noe som kan medføre at man mister maksimum perioden for oppblomstringer, samt at tidsserien er for kort for VT29. Etter våroppblomstringen avtar planteplankton biomassen og holder seg lav. I 2018 var biomassen (Chl a) noe høyere enn «normalt» ved VT29. Det var i 2018 antydning til en mindre høstoppblomstring i september-oktober.

I figur 14 er planteplankton konsentrasjonen (uttrykt som celler pr liter) vist for ulike overordnede grupper av planteplankton ved stasjonen VT5 (Arendal). I januar og februar er det lave tettheter av mikroalger ved stasjonen. I mars 2018 inntreffer den årlige våroppblomstringen. I 2018 var denne oppblomstringen fullstendig dominert av Skeletonema costatum, tilstede var også våralgen Thalassiosira spp. i relativt høye konsentrasjoner. Også mer typiske høstarter som Rhizosolenia og Pseudo-nitzschia var relativt tallrike i mars 2018. Rette i etterkant av våroppblomstringen er som oftest små flagellater tallrike, noe som var tilfellet også i 2018. I sommerperioden var det en mindre økning i kiselalger (Proboscia spp og Dactyliosolen fragilissimus) og en markant økning i fureflagellater der Tripos mulleri, T. fusus, Heterocapsa rotundata og Alexandrium pseudogonyaulax var mest fremtredende. Tidligere har det vært vanlig med en markant høstoppblomstring ved VT5. I 2018 ble det derimot ikke observert noen markant oppblomstring på høsten og planteplanktonsamfunnet besto av en blanding av kiselalger, små

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

flagellater og fureflagellater. Det ble i 2018 ikke observert arter som anses som varmekjære arter ved VT5.

Figur 14. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Arendal (VT5). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2010-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir mengden målt i 2018.

I figur 15 er planteplankton tettheten vist for stasjon VT29 (Skrova). Våroppblomstringen ved Skrova kan enten domineres av kiselflagellaten Phaeocystic globosa eller av kiselalger. I 2018 var kiselflagellaten ikke tilstede under våroppblomstringen. Oppblomstringen i mars 2018 var dominert av kiselalgene Skeletonema, Thalassiosira spp. og Chaetoceros spp.. I tidligere år har Phaeocystic vært mer fremtredende på våren og dens fravær i 2018 forklarer avviket i mellom mengde flagellater i 2018 og tidligere observert suksesjonsmønster ved Skrova (Figur 15C). Etter våroppblomstringen avtar mengden kiselalger, mens mengden flagellater og dinoflagellater øker i april. Av dinoflagellatene er det først og fremst en markant økning i antall små Gymnodinium arter. I perioden 2013-2016 har det vært registrert økte mengder fureflagellater på høsten. I 2017 og 2018 var ikke dette like fremtredende, med kun en mindre økning i september, dominert av Tripos muelleri og T. macroceros. Det ble ikke registret noe fremmede arter eller mer varmekjære fureflagellaten i 2018 ved stasjonen VT29 (Skrova).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 15. Planteplankton mengde (*1000 celler/l) ved stasjon Skrova (VT29). A) Kiselalger, B) Dinoflagellater og C) Flagellater. Blå heltrukket er median verdi for perioden 2013-2016, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentil. Rød linje angir mengden målt i 2018.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

6. Tilstand til sukkertare

På slutten av 1990-tallet gikk forekomsten av sukkertare kraftig tilbake. Tapet av sukkertare ble estimert til 80 % langs kysten av Skagerrak og 40 % langs kysten av Vestlandet (Moy et al. 2008, Moy & Christie 2012). Sukkertaren har en viktig økologisk funksjon i å produsere næring av sollyset og lage oppvekst-, leve- og nærings-områder for rike samfunn av alger og dyr i kystsonen. Sukkertaren er sårbar for høy temperatur og eutrofi (Lüning 1984, Eriksson et al. 2002, Andersen et al 2013, Gundersen 2014). Vurdering av sukkertaretilstanden er ikke del av vannforskriften, men den overvåkes spesielt i ØKOKYST-delprogram Skagerrak og Rogaland for å følge med på tilstand og utvikling, samt bedre beslutningsgrunnlaget for eventuelle tiltak. Tilstanden har generelt sett vært dårlig på indre kyst i Skagerrak og deler av Vestlandskysten. Etter en dårlig periode for sukkertare 2004-2005 ble tilstanden generelt noe forbedret de siste årene av sukkertare-prosjektet (Moy et al. 2008). Tilstanden bedret seg også totalt sett noe i de første årene av Sukkertareovervåkningen (2009-2012, Norderhaug et al. 2013) (Tabell16).

Vanntype S3 S1 S1 Tabell 16. Sukkertaretilstanden i

Skagerrak 2009-2018. Sukkertare-

tilstand er ikke et kvalitetselement i vannforskriften, men en videreføring av St Sukkertareovervåkingsprogrammet

Tromøy (KYS). Fargene i tabellen representerer Prestholmen Aua Homborøy Aua ikke vannforskriftens tilstandsklasser. År HT113 HR104 HR105 Klasser Tilstanden er basert på gjennomsnittlig forekomst av sukkertare på 5-6 m dyp 2009 Dominerende (4) på dykkertransekt og tre nærliggende 2010 Vanlig (3) dropkamerastasjoner. I 2013-2018 er 2011 Spredt (2) tilstanden bare vurdert ut fra 2012 Enkeltfunn (1) forekomst på 5-6 m på dykketransekt. 2013 Ikke registrert (0) 2014 2015 2016 2017 2018

I 2018 ble tilstanden på 3 sukkertarestasjoner undersøkt. Referansestasjonene HR104 og HR105 er begge i vanntype S1 – åpen eksponert kyst, men lokale geografiske forhold skaper ulik grad av bølge-eksponering som kan forklare stor forskjell i forekomst av sukkertare på disse to stasjonene. Det ble funnet dominerende sukkertareskog på HR105 og på den bølgebeskyttede stasjonen HT113 (Tabell 13). På referansestasjon HR104 var sukkertaren spredt i 2018. Tilstanden var dermed like god eller bedre på alle tre stasjoner i 2018 sammenlignet med 2017. Spesielt på HT113 var bedringen stor, da det ikke ble registrert sukkertare i 2017. Hertil skal påpekes at stortare dette året utkonkurrerte sukkertaren på referansedypet 5-6m, og sukkertare var tilstede med spredt forekomst på 8-10m dyp. Den generelle bedringen i tilstand på alle stasjonene kan ha hatt sammenheng med klart vann og god vannkvalitet i kystvannet. En lang og varm sommer kan imidlertid ha forverret sukkertaretilstanden senere på sommeren. Havforskningsinstituttet gjennomførte intensiv overvåkning av sukkertare i Arendalsområdet gjennom den varme sommeren 2018 og dokumenterte omfattende sukkertaredød senere på sommeren (Havforskningsinstituttet unpubl. data).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7. Støtteparametere

For tilstandsvurdering av støtteparametere benyttes klassifiseringssystemet beskrevet i «Klassifisering av miljøtilstand i vann» (Veileder 02:2018, gitt i vedlegg 12.4). Kjemiske og fysiske støtteparameterne skal benyttes til å forklare eventuelle endringer i de biologiske overvåkingselementene. Samtidig vil de kjemiske dataene si noe konkret om mengden næringssalter. Enkelte av de kjemiske parameterne vil kunne benyttes til tilstandsvurdering av miljøforholdene. Standard kjemiske parameter vil gi viktig informasjon omkring eutrofitilstanden i et område. For ØKOKYST-delprogram Klima er det også inkludert parameter som gir informasjon om organiske belastning (som partikulære stoffer og suspendert materiale). En samlet tilstandsvurdering av støtteparametere i 2018, basert på de tre siste års data, er vist i Tabell 16, der begge stasjonene faller ut i tilstandsklassen II («God») med total fosfat og fosfat som utslagsgivende parametere. For VT 5 er det uendret tilstandsklasse i denne perioden sammenlignet med tidligere periode. For VT 29 er det derimot en reduksjon i tilstanden med en tilstandsklasse, på grunn av litt forhøyet total Fosfat konsentrasjon.

Tabell 16. Samlet tilstandsvurdering basert på støtteparametere innhentet i vinter-, sommer- og høstperioden. Dårligste parameter vil være utslagsgivende. Parameter og periode som er utslagsgivende for de ulike stasjonene er gitt. Data for perioden 2016-2018 er benyttet.

Stasjonsnummer År Tilstandsklasse Utslagsgivende parameter og navn Tilstands-klasser

Vinterverdier Fosfat og Total VT 5 Arendal 2016-2018 II I.Svært god Fosfat II II. God VT 29 Skrova 2016-2018 Sommerverdier total fosfat

III. Moderat

IV. Dårlig V. Svært dårlig

7.1 Næringssalter 7.1.1 Klassegrenser For ØKOKYST-DP Klima er det benyttet data for de 3 siste årene (2016-2018) for å fastsette tilstand (for de enkelte åre se vedlegg 12.3, Tabell 12.3.1). For næringssalter er det foretatt en klassifisering basert på det øvre vannlaget (0-10 m) for både vinterdata (des-feb) og sommerdata (jun-aug), mens for oksygen er klassifiseringen basert på bunnvann i høstperioden (sep-nov), en periode hvor belastningen på oksygenet normalt er størst. Tilstanden klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02:2018, gitt i vedleggskapittel 12.4 (Tabell 12.4.2 og 12.4.3). Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke foreligger referanseverdier for de ulike stoffene og vanntyper. Ved samlet vurdering av en stasjon er det den støtteparameteren som får dårligst tilstandsklasse som skal vektlegges.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.1.2 Klassifiserte resultater Basert på vinterverdier for næringssalter faller stasjonene i tilstandsklassen «svært god» eller «god». Alle parametere viser tilstandsklasse «svært god» ved VT29 Skrova. For stasjonene VT5 faller parameterne Total Fosfat og Fosfat ut i tilstand «god» (II) (Tabell 17) basert på vinterverdier. Dette er samme vurdering som ble gitt for perioden 2014-2017. Tilstandsvurderingen basert på sommerverdier av næringssalter viser tilstandsklasse «svært god» for alle måleparametere ved VT29 (Tabell 18), med unntak av Total Fosfat som akkurat passere grensen for tilstandsklasse II («God»). For VT5 er samlet vurdering «god» (II). I en samlet vurdering for VT29, er det en redusert tilstand i 2016-2018 sammenlignet med 2015-2017.

Tabell 17. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på vinterverdier (µg/l).

Stasjonsnummer Klassifisering vinterverdier (des - feb) konsentrasjoner i µg/l Tilstands- og navn klasser År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si I.Svært god VT 5 Arendal 2016-2018 15,40 22,83 86,97 13,88 270,19 198,69 II. God VT 29 Skrova 2016-2018 7,71 15,57 51,19 4,41 182,85 45,83 III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig

Tabell 18. Klassifisering av miljøtilstand for kjemiske støtteparametere basert på sommerverdier (µg/l).

Stasjonsnummer Klassifisering sommerverdier (Jun - Aug) konsentrasjoner i µg/l Tilstands- og navn klasser År Fosfat Tot P Nitrat Ammonium Tot N Si I.Svært god VT 5 Arendal 2016-2018 1,97 11,42 3,06 9,32 221,05 27,19 II. God VT 29 Skrova 2016-2018 2,92 11,68 1,67 4,22 145,64 22,17 III. Moderat

IV. Dårlig

V. Svært dårlig

7.2 Siktdyp

Siktdyp, målt med Secchi-skive, er et mål på vannets klarhet og lysforhold i dypet. Siktdyp påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (grumsete vann) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Lysforhold og partikler i vannet påvirker livet i vannmassene og på bunnen. Organiske partikler (inkludert plankton) kan være næring for bunndyr, mens partikler som tilslammer hardbunn har negativ innvirkning på makroalger. Mengden partikler i vannet, uttrykt i form av partikulære forhold (totalt suspendert materiale (TSM) og siktdyp samt klorofyll a, vil alle kunne påvirke lysmengden nedover i dypet. Store tettheter av partikler i de øvre vannlag, vil dermed kunne redusere nedre voksegrense for makroalger.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.2.1 Klassegrenser

For ØKOKYST-DP Klima er det benyttet data for de 3 siste årene 2016 til 2018 for å fastsette tilstand. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02:2018, gitt i vedleggskapittel 12.4. Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike økoregioner og vanntyper.

7.2.2 Klassifiserte resultater Tilstandsvurdering basert på siktdyp er vist i Tabell 19. For begge stasjonene var tilstanden «svært god» (I) og uendret i forhold til forrige tilstandsvurdering.

Tabell 19. Tilstandsvurdering basert på siktdyp (m) på stasjonene som har inngått i DP Klima i 2018. Data som benyttes er fra årene 2016-2018 og sommerverdier for siktdyp (juni-august).

Stasjonsnummer År Sikt (m) og navn Tilstands- klasser

VT 5 Arendal 2016-2018 9,42 I.Svært god VT 29 Skrova 2016-2018 8,56 II. God III. Moderat IV. Dårlig V. Svært dårlig

7.3 Oksygen

Parameteren «Oksygen» i bunnvannet gir indikasjon på organisk belastning og omsetning. I vurdering av denne parameteren er det nødvendig å ta hensyn til topografiske forhold, der grunne terskler og redusert vanntransport vil ha stor påvirkning på parameteren. Oksygenforholden ved en stasjon vurderes basert oksygenkonsentrasjon på høsten. Ved å benytte data fra høstperioden vil man få med hele årets sedimentasjon og oksygenforbruk. Ved enkelte lokaliteter vil minimum kunne inntreffe på annet tidspunkt.

7.3.1 Klassegrenser For ØKOKYST-DP Klima er det benyttet data for de 3 siste årene (2016 – 2018) for å fastsette tilstand. Data fra dypeste dype i høstperioden ved de enkelte stasjonen benyttes i vurderingen av oksygenforholdene. Tilstand klassifiseres etter måleverdienes innplassering i henhold til Veileder 02:2018, gitt i vedleggskapittel 12.4. Det er ikke utviklet EQR for støtteparameterne da det ikke er utarbeidet referanseverdier for de ulike vanntyper.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.3.2 Klassifiserte resultater

Tilstandsvurderingen av oksygenforholdene i bunnvannet ved stasjonene i DP Klima er vist i Tabell 20. Tilstandsvurderingen viser «svært god» (I) tilstand på åpen kyst (VT5 Arendal og VT29 Skrova) for perioden 2016-2018. Dette er samme tilstands som ved forrige vurdering.

Tabell 20. Tilstandsvurdering basert på lavest målte oksygeninnhold i dypvann på høsten (µg/l og %-metning). For tilstandsvurdering er data for perioden 2015-2018 benyttet.

Stasjonsnummer Oksygen (ml Tilstands- År %-metning O2 og navn O2/l) klasser I.Svært god VT 5 Arendal 2016-2018 4,93 79,3 II. God VT 29 Skrova 2016-2018 5,67 84,4 III. Moderat IV. Dårlig

V. Svært dårlig

7.4 Årsvariasjoner

I gjennomgang av årsvariasjon av de ulike kjemiske og fysiske parameterne er resultater fra 2018 sammenlignet med tidligere målinger innen ØKOKYST programmet. For Skagerrak er perioden 2009-2017 og for Skrova perioden 2013-2017 benyttet som sammenligningsgrunnlag for de parameter som har vært inkludert i tidligere år. Der det ikke foreligger minimum 3 år med sammenhengende data er enkeltåren gitt. 7.4.1 Hydrografi

Temperatur For stasjonen i Skagerrak (VT5) var det flere perioder med avvik i temperaturen i 2018, sammenlignet med median for perioden (Figur 17). I perioden desember 2017 til og med januar 2018 var temperaturen innenfor det som må anses som «normal» for perioden 2009-2017. Februar 2018 var derimot over og mars 2018 var godt under «normal» temperatur. Fra og med mai 2018 til og med juli var temperaturen godt over «normal» temperatur. For de resterende måneden i overvåkningsåret 2018 var temperaturen over median, men innenfor den normale variasjon. Høyest temperatur i 0-10m intervallet ble registret i juli med 19,2ºC ved VT5. Fra andre undersøkelser ved Arendal vet vi at temperaturen inne i mer beskyttede områder kan være 2-3 grader høyere enn ved Torungen. For Skrova (VT29) var temperaturen innenfor normal i det fleste månedene, med unntak av 3 måneder. I april og oktober 2018 var temperaturen under normal, mens det i august var godt over «normalen» (Figur 17). Maksimum temperatur ved skrova ble målt i juli med 16,1ºC, ca 2 grader høyere temperatur sammenlignet med juli 2017.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 17. Temperatur i overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017 og 2013-2017 for henholdsvis VT5 og VT29, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

Saltholdighet Saltholdigheten i overflatelaget (0-10m) variere en del gjennom året og er styrt av avrenning og innblanding av underliggende vannlag. I figur 18 er saltholdighet for Skrova og Arendal vist. Stasjonen VT29 (Skrova) ligger i et område som i liten grad påvirkes av avrenning fra større vassdrag, samt at stasjonen har god kontakt med utenforliggende havområder. Variasjon i saltholdighet blir av ovennevnte grunner liten (Figur 18). I 2018 var saltholdigheten ved VT29 stort sett innenfor normale verdier, med unntak av april da det ble målt saltholdigheter over «normalen». For stasjonen Arendal (VT5) var det derimot større variasjon og saltholdigheten i perioden mars til og med juni var under det som kan anses som «normal» saltholdighet. For de resterende målingene i 2018 var saltholdigheten innenfor «normal» variasjon.

Figur 18. Saltholdighet overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017 og 2013-2017 for henholdsvis VT5 og VT29, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.4.2 Kjemiske parametere

Nitrat og Nitritt Figur 19 viser utviklingen i nitrogen (Nitrat og nitritt) for stasjonene VT29 og VT5. Selve forløpet i oppbygning av næringssaltkonsentrasjon og forbruket var i 2018 forholdsvis likt det man har registrert tidligere år. Våroppblomstringen resulterer i en markant nedgang på våren. Konsentrasjonen av nitrat+nitritt ved VT29 (Skrova) var på omtrent samme nivå som tidligere år, med unntak av litt lavere konsentrasjoner i februar og noe høyere konsentrasjoner i oktober og november. Forskjellene på høsten kan forklares med tidligere oppstart av høstinnblandingen, men lavere konsentrasjon på vinteren mest sannsynlig er forårsaket av tidlig forbruk. For VT5 (Arendal) er det forholdene innenfor det som anses som normalt med unntak av februar, mai og november. I og med at det var relativt høy biomasse av planteplankton (Chl a) i november var den lavere konsentrasjon av nitrogen forårsaket av forbruk. Den markante økningen i februar var mest sannsynlig forårsaket av blandingsprosesser med dypere vannlag da saltholdigheten økte i februar. Målte konsentrasjoner i februar vil også være et resultat av avrenning, da saltholdigheten var lavere i januar. Økningen i mai er typisk for år med en markant sekundær avrenning knyttet til snøsmelting i innlandet.

Figur 19. Nitrat og Nitritt overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2017 for Skrova og 2009-2017 for Arendal, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

Fosfat I grove trekk er dynamikken i fosfat i løpet av 2018 omtrent som observert tidligere ved begge stasjonene. Ved Skrova (VT29) var det en markant reduksjon i februar, som sammenfaller med reduksjon i nitrogen og er forårsaket av planteplankton forbruk. I oktober-november er fosfatkonsentrasjon noe høyere enn normalt på grunn av innblanding av dypereliggende vannmasser. For resten av 2018 var fosfatkonsentrasjon innenfor det som anses som «normalt» for stasjonen. Ved VT5 (Arendal) var fosfatkonsentrasjon over «normal» konsentrasjon fra januar til april. Man har i andre datasett sett at fosfatkonsentrasjon har vært noe høyere de senere årene sammenlignet med tidligere perioder. Foruten denne perioden var fosfatkonsentrasjon i 2018 omtrent som «normalt» (Figur 20).

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 20. Fosfat overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017 for Arendal og 2013-2017 for Skrova, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

Total Nitrogen og Fosfat Konsentrasjon av Total Nitrogen er betydelig lavere ved VT29 (Skrova) enn ved VT5 (Arendal). I 2018 var det to topper i Total Nitrogen ved Skrova (VT29), i februar og juli 2018. Tilsvarende topper ble registrert i samme perioder i 2017. I de øvrige månedene i 2018 var konsentrasjon innenfor det «normale». I motsetning til i 2017 ble det i 2018 målt Total Nitrogen over langtidsmedian ved VT5 (Arendal) på begynnelsen av 2018 (Figur 21). Dette sammenfaller med høyere nitrat og nitritt konsentrasjoner i perioden. For resten av 2018 var konsentrasjon av Total Nitrogen innenfor det som må anses som «normalt».

Figur 21. Total Nitrogen overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukken linje er medianverdi for perioden 2009-2017 for Arendal og 2013-2017 for Skrova, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

For Total Fosfat er det mulig å se en sesongvariasjon i konsentrasjonen i Skagerrak (Figur 22). I 2018 var det en markant økning i mars som resulterte i verdier over «normalt». For resten av året var verdiene under «normale» konsentrasjon for VT5. Ved Skrova svingte konsentrasjon i løpet av året, med verdier over «normalt» i mai-jul 2018. Det er ikke en like tydelig sesongvariasjon ved Skrova sammenlignet med Arendal.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 22. Total Fosfat overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017 ved Arendal og perioden 2013-2017 for Skrova, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

Silikat Det er primært kiselalger som forbruker næringssaltet silikat og utviklingen i silikatkonsentrasjoner er tett knyttet til dynamikken i planteplanktongruppen kiselalger. Tilførsel av silikat til overflatelaget er knyttet til innblanding av dypereliggende vannlag, og avrenning fra noen vassdrag. Silikatkonsentrasjon var betydeligere høyere i perioden januar-mars ved VT5 enn det som er målt tidligere år (Figur 23). I forbindelse med våroppblomstringen, dominert av kiselalgen Skeletonema, i mars 2018 reduseres konsentrasjonen kraftig. I 2018 ble det målt høye konsentrasjoner igjen i mai, som sammenfaller med reduksjon i saltholdighet og økning i nitrogen. For resten av 2018 var konsentrasjon under eller innenfor «normale» konsentrasjoner (Figur 23). Silikatkonsentrasjonen ved VT29 Skrova er betydelig lavere enn ved Arendal. Forløpet i 2018 var omtrent som observert tidligere år ved denne stasjonen.

Figur 23. Silikat overflaten på stasjon VT29 (Skrova, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2013-2017 ved Skrova og 2009-2017 for VT5, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

Ammonium Konsentrasjonen av ammonium påvirkes i stor grad av biologisk aktivitet og konsentrasjonen øker i forbindelse med eller i etterkant av oppblomstringer av planteplankton. Ammoniumskonsentrasjonen varierer betydelig mellom prøvetakningstidspunkt og år. I Figur 24 er data fra DP Klima for 2018 presentert. For VT29 (Skrova) var konsentrasjonene i 2018 innenfor det som kan anses «normalt» for

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

denne stasjonen, med unntak av mai og juni. For Arendal (VT5) ble det registrert stor variasjon gjennom året, med høyest konsentrasjon i mars og juni 2018 (Figur 24). Høy konsentrasjon i mars sammenfaller med våroppblomstringen, mens toppe i juni er knyttet til en mindre oppblomstring i mai-juni 2018. Ved Skrova er det normalt lavere konsentrasjoner av ammonium, noe som var tilfelle i 2018. Ved VT29 var konsentrasjon innenfor det «normale» med unntak av mai og juni da det ble målt konsentrasjoner over «normalt». Det var en mindre økning i klorofyll på dette tidspunktet ved VT29 og nedbrytelse av denne kan ha medført målt økning.

Figur 24. Ammonium overflaten på stasjon VT49 (Nordfjord, A) og VT 5 (Arendal, B). Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2016 for VT5 og 2013-2017 for Skrova, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

7.4.3 Oksygenforhold

Oksygenkonsentrasjonen i dypvannet er i stor grad styrt av organisk tilførsel, topografiske forhold og oppholdstiden til bunnvannet. Stasjon VT5 Arendal i Kyststrømmen viser relativt liten variasjon i oksygenkonsentrasjon (mellom 7 og 5ml/l). Ved denne stasjonen er det årlig fornying av bunnvannet på vinteren. Tilsvarende dynamikk i oksygenkonsentrasjon registreres ved VT29 Skrova (Figur 25).

Figur 25. Utvikling i oksygenkonsentrasjon i bunnvannet (ml/l) ved stasjon VT29 (Skrova)

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

7.5 Total suspendert materiale (TSM)

Parameteren «Total suspendert materiale» (TSM) er et mål for mengden suspendert materiale (partikler) mindre enn 180 µm og større enn 0,45 µm. TSM varierer med planteplanktonproduksjon og tilførsel av partikler, inkludert partikulært karbon, nitrogen og fosfat, ved avrenning fra land. For stasjon VT29 (Skrova, Figur 26A) foreligger det data for 2 år. I 2018 ble det målt noe høyere konsentrasjoner ved de fleste prøvetakningspunktene. Generelt er dynamikken gjennom sesongen i 2018 lik målinger foretatt i 2017, med unntak av perioden juli-oktober. Det var en mindre økning i klorofyll i juli som vil kunne bidra til en mindre økning i TSM. Ved Arendal (VT5) var det i 2018 store svingninger i TSM i løpet av året. Med unntak av mars og september var svingningene innenfor det som anses som «normale» konsentrasjoner ved VT5. Toppen i mars sammenfaller med våroppblomstringen av kiselalger, mens september toppen sammenfaller med en mindre oppblomstring og en mindre reduksjon i saltholdighet i forhold til august.

Figur 26. TSM (mg/l) i 0-10m dyp ved stasjon. A) stasjon VT29 Skrova i 2017(rød) og 2018 (blå). B) stasjon VT5 Arendal, Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

7.6 Partikulært CNP

Partikulært karbon, nitrogen og fosfat ble målt ved begge de pelagiske stasjonene i ØKOKYST DP Klima 2018. For stasjonen VT29 (Skrova) foreligger det kun 2 år med data og en vurdering av normale konsentrasjoner er ikke mulig. Maksimum konsentrasjon i partikulært materiale sammenfaller som oftest med økninger i planteplankton og/eller mindre former for dyreplankton. I noen tilfeller vil kraftig nedbør og avrenning kunne føre til økning i partikulært materiale, spesielt partikulært nitrogen. I områder med lite påvirkning av avrenning vil partikulære forhold stort sett styres av mengden planteplankton tilstede. Ved stasjon VT29 (Skrova) var det en mindre topp i alle partikulære parametere viser en mindre topp i perioden februar-mars, som er innenfor perioden for våroppblomstringen ved denne stasjonen. Mest markant var denne toppen for partikulært N og C (Figur 27, partikulært karbon). Ved VT 29 var det også en markant topp i mai både i partikulært C og N, mens det var års maksimum i partikulært P i juni. Den markante toppen i mai-juni i partikulært materiale kan ikke knyttes til planteplankton oppblomstringer eller kraftig avrenning. Denne toppen sammenfaller derimot med en topp i dyreplankton, og kan være påvirket av naupli-stadier av hoppekreps som vil fanges opp av filteret med gå gjennom forfiltreringen på 180 µm.

For stasjoner som i større grad påvirkes av ulike vannmasser og avrenning i ulik grad er det en mindre klar sammenheng mellom partikulære forhold og planteplankton, da avrenning av partikler fra elvene vil kunne

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

påvirke forholdene. Ved stasjon VT5 var det større variasjon i de partikulære parametere (Figur 27B). 2018 var et relativt tørt år og toppene i partikulært karbon i mars, mai og september kan knyttes til planteplankton økninger. I september var økningen i partikulært karbon høyere enn for partikulært nitrogen og fosfat, noe som indikerer påvirkning fra avrenning fra land i denne perioden.

Figur 27. Partikulært karbon. A) stasjon VT29 Skrova i 2017 (rød) og 2018 (blå). B) stasjon VT5 Arendal, Rød heltrukket linje angir måleverdi for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2009-2017, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

7.7 Lys

Det finnes flere måter å angi lysforhold og sikt i sjøen. I ØKOKYST DP Klima er det inkludert siktdyp, ved bruk av Secchi-skive på alle stasjoner, og lysmåling med profilerende PAR sensorer for VT5. For VT29 er det valgt å benytte informasjon fra Modis satellitten for utregninger av svekkingskoeffisienter, som gir informasjon om sikt i vannet. Lysforholdene vil påvirkes av biologiske og uorganiske forhold og områder som har stor tilførsel av ferskvann vil oftest variere mye. Partikler i vannet (humus, planteplankton) reduserer siktdypet og lysdypet i vannet. Svekkingen av lys mot dypet uttrykkes oftest som svekkingskoeffisient, der høyere verdi indikere mer absorberende eller reflekterende partikler i vannet. Marine planter er avhengig av tilstrekkelig lys for gjennomføring av fotosyntesen og vekst. Endringer i lysforholdene vil påvirke makroalger ved at disse må vokse høyere for å få tilstrekkelig med lys. Planteplankton vil også kunne påvirkes dersom lysforholdene blir dårlig, ved at kun arter som oppholder seg ved overflaten vil ha tilstrekkelig med lys. Begrepet kompensasjonsdyp benyttes som en nedre voksegrense (dyp) for netto produksjon. I overvåkningssammenheng benyttes 1% lysdyp som et estimat for kompensasjonsdypet og tilsvarer det dypet der det er igjen 1% av innstrålt lys i overflaten.

I figur 28 er svekkingskoeffisienten og 1% lysdyp for stasjon VT5 gitt for 2017 og 2018. Ved stasjon VT5 sammenfaller lyssvekkingen (Figur 28B) relativt god med pelagiske produksjon (Chl a, planteplankton) med høyere grad av svekking i februar-mars, mai-juni og september-oktober 2018. I perioder med lite planteplanteplankton produksjon er derimot svekkingen betydelig lavere. I Figur 28A er 1% lysdyp estimert fra sensordata gitt for 2017 og 2018. I løpet av året vil dybdegrensen variere på grunn av endringer i mengde partikler i overflatelaget. VT5 er en eksponert stasjon og som kun periodevis påvirkes av avrenning. I 2017 var det gjennomsnittlige 1% lysdyp på ca 19m, mens det i 2018 var på 20m, noe som indikerer betydelig bedre lysforhold nedover i dypet ved VT5 i 2018.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Figur 28. Svekkingskoeffisienten, Kd (m-1). A) 1% lysdyp ved VT5 Arendal i 2017 (blå) og 2018 (rød) basert på sensordata og B) VT5 Arendal i 2017(blå) og 2018 (rød). Basert på PAR for de øvre 0-30m.

På grunn av utfordringer knyttet til pålitelige systemer for lysmålinger ved bruk av mindre fartøy og lokale prøvetakere har vi for Skrova (VT29) foretatt en analyse av eksisterende satellitt data (Modis) for å estimere svekkingskoeffisienten (Kd 490). I Figur 29 er dataene for VT29 gitt for perioden 2003-2017, samt 2018. KdZ verdiene er betydelig lavere ved Skrova enn ved VT5, noe som indikere betydelig mindre svekkning av lyset mot dypet og som vil resultere i bedre lysforhold for makroalger i dypet.

Figur 29. Svekkingskoeffisienten, Kd (m-1) estimert fra Modis satellitten for 2018 for VT29 Skrova. Rød heltrukket linje angir estimat for 2018. Blå heltrukket linje er medianverdi for perioden 2003-2017, blå stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

8. Dyreplankton

Dyreplankton er et viktig ledd i næringskjeden mellom planteplankton og høyere trofiske nivåer. Dyreplankton påvirkes i høy grad av klimatiske forhold som temperatur og strømforhold, men også av endringer i primærproduksjon, predasjon og eutrofiering. Artsmangfold i dyreplanktonet gir derfor informasjon om strukturelle endringer i hele planktonsamfunnet.

Overvåking av dyreplankton innenfor ØKOKYST-programmet DP klima ble igangsatt i 2017 med månedlige prøvetakinger ved en stasjon i Skagerrak (Arendal, VT5) samt en stasjon i Nordland (Skrova, VT29). Undersøkelsene er fokusert på størrelsesgruppen 0,2-20 mm (mesozooplankton) som domineres av hoppekreps og larveplankton. Dyreplanktonbiomassen er målt som tørrvekt (g/m2) ved Arendal (VT5) og som biovolum (ml/m2) ved stasjon Skrova. Calanus spp. stadium IV-VI bidrar mest til størrelsesgruppen > 1000 μm. Den minste størrelsesfraksjonen (180- 1000 μm) inneholder hovedsakelig små stadier av Calanus spp, andre calanoide kopepoder og larveplankton.

8.1.1 Endringer over tid Sesongsvariasjoner i dyreplanktonet er knyttet til de ulike artenes livssyklus, og har vanligvis to sesongstopper, vår og høst. I 2018 ble den første sesongstoppen i dyreplanktonbiomasse registrert i mai ved begge stasjoner (Arendal, 1.8 g/m2 og Skrova 41 ml/ m2) (Figur 30,31). Ved VT5 ble vårmaksimum av dyreplankton i 2018 registrert noe senere, og biomassen lå under langtidsmiddelet gjennom store deler av året (1994-2017). Tidsseriene fra Skrova er for kort for å kunne avdekke trender over tid. Imidlertid var mengden av dyreplankton (biovolum) høyere enn i foregående år.

Ved begge stasjonene var den første sesongstoppen dominert av raudåte (Calanus finmarchicus). Normalt dukker tidlige livsstadier (nauplier og copepoditter) av Calanus spp opp allerede i februar-mars, og øker i mengde frem mot april-mai. I 2018 ble det registrert lavere mengder av Calanus spp ved Arendal St 2, sammenlignet med tidligere år. I vårperioden mars-mai var tettheten 80-90 % lavere sammenlignet med 2017, og medførte lave biomasseverdier ved denne stasjonen. Ved stasjon Skrova ble det imidlertid registrert høyere tettheter av Calanus spp sammenlignet med 2017, med maksimumsverdier i mai. Biomassen ved Stasjon Skrova (VT29) er dominert av Calanus spp gjennom hele året. Ved begge stasjoner er den sekundære sesongstoppen i juli– september dominert av små calanoide kopepoder (Pseudocalanus/Paracalanus) og cyclopoide kopepoder (Oithona) (Figur 30,31). I tillegg er det registrert mindre mengder av følgende calanoide copepoder: Temora longicornis, Acartia longa, Centropages spp., Metridia lusens, Microcalanus pusillus, Scolecithricella minor, Candacia armata, og Aetideus armatus. Ved stasjon Skrova var også Paraeuchaeta norvegica og Calanus hyperboreus tallrike. Dette er store hoppekreps knyttet til dypere vannlag. Ved Arendal VT5 ble vannloppen Penilia avirostris registrert i perioden fra september-oktober. Dette er en varmekjær (sub-tropisk) art som har vist økt utbredelse i Nordsjøen siden 1950-tallet som en følge av stigende temperaturer.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

3 180 µm 400000 Andre dyreplankton Cyclopoide kopepoder >1000 µm Andre calanoide copepoder median 1994-2017 Pseudo-/Paracalanus

25 percentile Calanus spp. )

2 300000 2 75 percentile median 1994-2017 25 percentile

75 percentile 2

200000 Antall/m

1 Biomasse (g tørrvekt/m (g Biomasse 100000

0 0 J F M A M J J A S O N J F M A M J J A S O N D

Figur 30. Dyreplankton ved stasjon Arendal (VT5). A) Biomasse (g tørrvekt/m2). B) Taksonomisk sammensetting (antall individer/m2). Søyler viser data fra 2018. Heltrukket linje er medianverdi for perioden 1994- 2017, stiplet linje angir 75 og 25 persentilen.

300000 2017 Andre dyreplankton 40 Cyclopoide hoppekreps 2018 Andre calanoide hoppekreps

Pseudo/Paracalanus spp.

Calanus spp.

30 200000 2

Biovolume(ml/l) 20 Antall/m

100000

0 0 J F M A M J J A S O N D J F M A M J J A S O N D

Figur 31. Dyreplankton ved stasjon Skrova (VT5) i 2017. A) Totalmengden av dyreplankton er angitt som volum av den samlede mengden dyreplankton (ml/m2). B) Taksonomisk sammensetting (antall individer/m2).

9. Fremmede arter

I 2018 ble det ikke registret fremmede arter ved de stasjoner som ble dekket av ØKOKYST DP Klima. Til tross for høye temperaturer sommeren 2018 ble det ikke registrert noe varmekjære arter av planteplankton ved VT 5 eller VT29. Tilstedeværelse av sørlige arter av planteplankton vil ikke kun styres av lokal temperatur, men vil også i stor grad påvirkes av vanntransporten fra sørlige områder. Innen dyreplanktonet ble det registrert 1 varmekjære arter i 2018, vannloppen Penilia avirostris. Dette er en varmekjær (sub-tropisk) art som har vist økt utbredelse i Nordsjøen siden 1950-tallet som en følge av stigende temperaturer. Arten ble registrert i perioden september-oktober ved VT5.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

10. Konklusjon og samlet vurdering

Sjøtemperaturen ved stasjon VT29 ved Skrova for 2018 viser at temperaturen i de øvre 0-10m stort sett er innenfor det som er målt i tidligere perioder for området. Unntaket er august 2018 da maksimum temperatur var ca 2 °C høyere enn i 2017 og vesentlig høyere en median for overvåkningsperioden 2013- 2017. For Skagerrakkysten var temperaturen i 2018 innenfor det «normale» i vintermånedene og sen høst. Fra mai til og med juli var temperaturen vesentlig over langtidsmedian ved VT5 (2009-2017). Maksimum temperatur ved VT5 var i 2018 ca 19 °C. For de ytre eksponerte kysten var sommertemperaturen tett ved grensen for hva som anses som negativ for sukkertare. For sukkertare som vokser lengre inn i skjærgården vil mest sannsynlig temperaturen vært vesentlig høyere i sommermånedene. Effekten av den varme vår og sommerperioden i 2018 for VT5 vil ikke gjenspeiles i undersøkelsen av sukkertare i 2018 innen ØKOKYST. Havforskningsinstituttets forskningsprosjekt på sukkertare gjennom hele 2018 viser at det er en betydelig mortalitet etter at innsamlingen for ØKOKYST er gjennomført. Resultatet av den varme sommeren på Skagerrak i 2018 vil mest sannsynlig ikke gi utslag på vurderingen av sukkertare før kartleggingen i 2019.

Miljøtilstanden basert på næringssaltmålinger viser at begge stasjonene i delprogram Klima er i «god» tilstand. For Skrova VT29 er den utslagsgivende parameteren i vurdering 2018 var sommerverdiene av Total Fosfat. I 2018 kom denne verdien så vidt over grensen G/M (0,18 µg/l). For perioden 2013-2018 har tilstanden ved VT29 for Total Fosfat vært «svært god» (I) i årene 2013-2016, mens det i de to siste årene har vært «god» tilstand (II) basert på vurdering av de enkelte årene. I Skagerrak har man sett en trend med økende konsentrasjoner av Fosfat og Total Fosfat for flere stasjoner. For sommerperioden variere tilstanden mellom «I» og «II» mellom årene. I vinterperioden har derimot tilstanden basert på Total Fosfat vært «god» innen hele perioden 2011-2018, mens Fosfat har viser variasjon mellom årene. Forhøyede nitrogenkonsentrasjoner (Nitrat, Nitritt og Total Nitrogen) som tidligere var en utfordring for Skagerrakkysten har med et unntak vært i tilstandsklasse «svært god» i perioden 2011-2018. Oksygenforholden ved det to stasjonene som var inkludert i Dp Klima i 2018 viser begge «svært gode» forhold. For begge stasjoner er det god vannutskiftning i bunnvannet og ingen av stasjonene har en organisk belastning som resulterer forringelse av oksygenforholdene i bunnvannet. Det er ingen trender i oksygenforholdene i perioden 2011-2018. Utfordringene med høyt forbruk av oksygen på grunn av stor tilførsel av organisk materiale er først og fremst en utfordring i fjordområdene der topografiske forhold resulterer i lavere utskiftningsrater. Mer eller mindre lukkede fjordområder har også høyere grad av organisk tilførsel fra land, samt noen høyere planteplankton biomasse i løpet av året. I de senere årene har det vært en trend med økende planteplanktonproduksjon utover høsten og inn i vintermåneden (desember og januar). Disse endringen fører til høyere forbruk av næringssalter i vinterperioden. For desember 2017 ble det målt relativt høy planteplanktonbiomasse (ca 1 µg Chl/l). Biomassen av planteplankton avtok i januar og var omtrent som «normalt» i februar i forkant av våroppblomstringen. Med endringer i de klimatiske forholden kan man få endringer i planteplankton suksesjon, da først og fremst ved at vekstsesongen strekker seg lengre ut i året. Vinterproduksjon vil i stor grad være styrt av vindstress og den vertikale stabiliteten i vannsøylen og ikke i samme grad av temperaturendringer. Større endringer i planteplankton dynamikken vil kunne ha betydning for påfølgende trofiske nivåer. For dyreplankton var det i 2018 en noe lavere biomasse av Calanus sammenlignet med tidligere år ved VT5. Vårmaksimum kom noe senere i 2018 enn tidligere år men sammenfalt rimelig godt med våroppblomstringen ved VT5. Maksimum biomasse av dyreplankton i 2018 sammenfalt med mai oppblomstringen av planteplankton.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Lysforholdene basert på svekkningskoeffisienten viser at det er stor forskjell mellom stasjonen VT29 (Skrova) og Arendal (VT5). Ved Arendal (VT5) endre sevkkningskoeffisienten seg gjennom året, med høyere svekking i perioder med høyere planteplanktonbiomasse og ved reduksjon i saltholdighet. Lyssvekkingen er betydelig lavere ved Skrova noe som vil resultere i at nedre grense for makroalge vekst (1% lysdyp) vil være dypere der enn ved Arendal. I 2018 var årlig gjennomsnittlig 1% lysdyp estimert til 22m ved Skrova, basert på siktdyp. For Arendal var årlig gjennomsnittlig 1% lysdyp basert på PAR sensor 20m (siktdyp estimat 20,5m). Lysforholdene vil ha stor betydning for nedre voksegrense for makroalger og vil kunne forklare forskjeller mellom de ulike delene av kysten. For bedre kunne avdekke eventuell «formørkning» av kystområdene vil det være hensiktsmessig med stasjoner inni fjordene, så om i større grad påvirkes av avrenning. Økologisk tilstandsklassifisering basert på bløtbunnsfauna gir tilstandsklasse svært god (II) for BR1 (Grimstad), BT09 (Molldøra) og BT10 (Skrovsvedet) og tilstandsklasse god (II) BT44 (Arendal). Oksygenkonsentrasjonen i bunnvannet på tidspunktet hvor bløtbunnsprøvene ble innsamlet (mai og juni 2018) var i tilstandsklasse I (svært god) på alle fire bløtbunnstasjoner. Andelen finstoff i sedimentet (<63 µm) varierte mye og var 59,4 % (BR1), 99,3 % (BT44), 20 % (BT09) og 1,3 % (BT10). Høyt innhold av sand i BT10 skyldes sannsynligvis at stasjonen er lokalisert i et område med sterk strøm. Stasjon BT09 har høy konsentrasjon av TOC (tilstandsklasse IV), men likevel en tilstand for bløtbunnsfauna som er svært god. Tilstanden er bedret både med hensyn på TOC og bløtbunnsfauna i årets undersøkelse. Dette skyldes sannsynligvis at stasjonen er flyttet lenger fra oppdrettsanlegget. På stasjon BT44 har alle indeksverdier, med unntak av NSI blitt lavere i 2018 sammenlignet med i 2017. Det gjør at stasjonen forblir i tilstandsklasse II til tross for endrede tilstandsklasser. På BR1 har noen indeksverdier økt, mens andre har blitt redusert. Sammen med endrede tilstandsklasser har det gitt bedret tilstandsklasse ved stasjonen. Ved stasjon BT09 er samtlige indeksverdier økt fra 2017 til 2018 og samtidig er tilstandsklassene endret. Det medfører en bedret tilstandsklassifisering. Ved BT10 har enkelte indeksverdier økt, mens andre er svakt redusert. Likevel gjør endring i tilstandsklassene at samtlige indekser nå er i tilstandsklasse I (sammenlignet med tilstandsklasse II i 2017).

I Tabell 22 er tilstandsvurderingen for de ulike biologiske kvalitetselementene, samt støtteparameter gitt. Av 13 overvåkede vannforekomster er 5 i tilstandsklasse I (svært god), 7 i klasse II (god), 1 i dårlig tilstand (V). Den samlede vurderingen basert på biologiske kvaliteteselementer er hovedsakelig basert på en eller to biologiske kvalitetselementer. Det er ingen vannforekomster innen delprogram Klima der alle de biologiske elementene inngår i programmet. For de vannforekomster der kun et kvalitetselement foreligger vil det være usikkerheter knyttet til den samlede vurderingen selv om det foreligger flere år med data. Vurderingen av disse vannforekomstene bør styrkes med flere overvåkningselementer for en mer robust vurdering. Tilstanden på stasjon ZT4 Ørekorken, som ligger vannforekomsten «Torbjørnskjær» i vanntype S1, ble klassifisert som «dårlig» basert på ålegress. Det er sannsynlig at denne klassifiseringen ikke gjenspeiler vannkvalitet i vannforekomsten, men er forårsaket av andre forhold som for eksempel bølgeeksponering og substrattilgang som har redusert forekomst og utbredelse til ålegresset. Man bør vurdere om denne stasjonen er egnet for tilstandsvurdering av vannforekomsten «Torbjørnskjær» for kvalitetselementet ålegress. Tilstandsvurderingen for 2018 avviker fra den som ble gitt i 2017 for 5 vannforekomster. «Hasteinsundet-Hovedkilen» og «Lillesandsfjorden» har fått bedret tilstand basert på ålegress og «Østerfjorden» har bedret tilstand da støtteparameter ikke var inkludert i 2018 programmet. For vannforekomstene «Hesnes» og «Lillesandsfjorden» er tilstanden redusert på basert på ålegress. I og med at det for flere av disse kun er foretatt analyser basert på et kvalitetselement (ålegress) er det usikkert hvorvidt det er en faktisk endring i tilstanden eller om det er mer naturlige svingninger og variasjoner. For «østrefjorden» tilsier ålegress «god» tilstand. I 2018 var dette den eneste parameteren i programmet i denne vannforekomsten. Basert på data fra andre programmer ved Havforskningsinstituttet

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

vet vi at oksygenforholdene i bunnvannet også 2018 var «svært dårlig» på høsten. Basert på overnevnte punkter bør man vurdere om det er mulig å utvikle et system for vurdering av «grad av usikkerhet i de årlige vurderingene som foretas», basert prøvetakningsprogram og naturlig variasjon og eventuelle endringer i posisjon for prøvetakning.

Tabell 22. Tilstandsvurdering av vannforekomster i delprogram Klima i 2018. Farge indikerer tilstandsklasse basert på nEQR-verdi pr stasjon og kvalitetselement. Samlet vurdering er basert på dårligste kvalitetselement. Stasjonsnummer er gitt i tabellen. Skraverte felt betyr at det ikke er tilstrekkelig datagrunnlag for tilstandsklassifisering eller at grenseverdier mangler for området og /eller vanntypen.

Torbjørnskjær S1 IV ZT4 II God

Østerfjorden S2 II ZT28 VT49* VT49 III Moderat

Arendal-Tromøy S1 II BT44 VT5 VT5 IV Dårlig

Hasteinsundet S3 I HT113 ZT30 V Svært Hovekilen dårlig Sømskilen S3 I ZT33

Grimstad-ytre S1 HR104/105 BR1

Hesnes S2 II ZR1

Nørholmkilen S3 I ZR3

Homborsund S3 I ZR4

Lillesandsfjord S3 II ZR5

Reg: Norskeh. N

Vestfjorden- indre G1 II HT78 VT29 VT29

Ofoten S2 I HT77 Moldøra- S1 II BT9/BT10 Skrovsvedet *Ikke inkludert i 2018 programmet

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

11. Referanser

Hassel et al 2013. Håndbok for plankton. Havforskningsinstituttets Kvalitetshåndbok. 153 sider M-543/2016. Naustvoll, LJ, Gitmark, JK og Velvin, R. ØKOKYST – delprogram Nordland. Årsrapport 2015. 36 sider. M-633/2016. Pedersen, A, Alve, E, Alvestad, T, Borgersen, G, Dolven, JK, Gundersen, H, Hess, S., Kutti, T., Rygg, B., Velvin, R. og Vedal, J.: Bløtbunnsfauna som indikator for miljøtilstand i kystvann. Ekspertvurderinger og forslag til nye klassegrenser og metodikk. 59 sider. M-727/2017. Moy FE, Trannum, HC, Naustvoll, LJ, Fagerli, CW og Norderhaug, KM. ØKOKYST – delprogram Skagerrak. Årsrapport 2016. 60 sider. M-1015|2018. Lars Johan Naustvoll, Frithjof Moy, Jane Dolven og Kjell Magnus Norderhaug. ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2017. 60 sider. NS-EN ISO 16665/2013. Vannundersøkelse - Retningslinjer for kvantitativ prøvetaking og prøvebehandling av marin bløtbunnsfauna. 44 sider. NS-EN ISO 5667-19/2004. Vannundersøkelse - Prøvetaking - Del 19: Veiledning i sedimentprøvetaking i marine områder. 24 sider. Rygg, B. 2006. Developing indices for quality-status classification of marine soft-bottom fauna in Norway. NIVA rapport 5208-2006. 33 sider. Van Hoey, G, Bonne, W, og Salas Herrero, F, 2015. Intercalibration report for benthic invertebrate fauna of the North East Atlantic Geographical intercalibration group for Coastal Waters (NEA 1/26). ILVO mededeling 191, 79 sider. Direktoratsgruppa Vanndirektivet. 2018. Veileder 02:2018. Klassifisering av miljøtilstand i vann. Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Norsk Klassifiseringssystem for vann i henhold til vannforskriften. 222 sider.

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

12. Vedlegg

12.1 Makroalger 12.1.1 Tabeller med klassegrenser

Tabell 12.1.1. Feltregistrering av utvalgte makroalger for fastsettelse av EQR iht MSMDI på stasjonene HR104, HR105 og HT113. Dykkerundersøkelser ble gjennomført 6-9 juni 2017.

Tabell XX.X. Feltregistrering av utvalgte makroalger for fastsettelse av EQR iht MSMDI på stasjonene HR104, HR105 og HT113. Dykkerundersøkelser ble gjennomført 12-13. juni 2018. Dekningsgrad/forekomst er angitt på skala fra 1-4 (enkeltfunn, spredt, vanlig, dominerende). Dybde i m Stasjonsnummer & Navn 0 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 HT113 Tromøya N Algedekke (%) 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 4 Chondrus crispus 2 2 2 1 Delesseria sanguinea 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 3 3 3 3 2 2 2 2 2 2 1 Furcellaria lumbricalis 1 2 2 Halidrys siliquosa 2 3 4 3 2 2 2 1 2 Phycodrys rubens 2 2 2 1 1 2 2 2 2 2 1 Phyllophora pseudoceranoides 2 1 2 3 3 2 2 Phyllophora sp. 2 2 2 1 1 1 1 1 Rhodomela confervoides 2 2 2 2 2 1 Saccharina latissima 2 2 4 4 2 2 4 4 2 2 1 Sediment (algeskjema) 90 90 90 100 100 80 100 90 90 60 50 30 10 5 1 1 HR 104 Prestholmen Algedekke (%) 70 80 90 100 100 100 100 100 100 100 90 80 70 50 40 20 10 1 Chondrus crispus 2 1 2 2 2 1 2 Delesseria sanguinea 2 2 2 3 3 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 Halidrys siliquosa 2 4 4 2 2 Phycodrys rubens 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Phyllophora pseudoceranoides 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 Phyllophora sp. 1 1 Rhodomela confervoides 2 2 2 2 2 1 Saccharina latissima 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 1 Sediment (algeskjema) 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 HR105 Aua (Homborøy) Algedekke (%) 100 100 100 100 100 100 100 90 90 90 30 60 20 30 20 1 Chondrus crispus 1 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Delesseria sanguinea 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 1 Furcellaria lumbricalis 2 2 2 2 2 2 2 2 2 2 Phycodrys rubens 2 2 2 1 1 Phyllophora pseudoceranoides 1 Phyllophora sp. 2 2 2 2 2 2 2 2 1 Rhodomela confervoides 2 2 1 1 2 2 Saccharina latissima 4 4 4 4 4 3 2 2 2 2 2 Sediment 2 2 2 2 2 2 2 3 3 3 3 4 4 4 4 4 4 3 3 3 3

MSMDI

Tabell 12.1.2. MSMDI 1 (S1 – åpen eksponert kyst (NEA10)). Verdiene i kolonnene til høyre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet).

Tabell Nedre voksegrense for utvalgte makroalger for beregning av EQR iht MSMDI på stasjonene HR104, HR105 og HT113.

Stasjonsnummer HR104 HR105 HT133 Arter nedre vg Poeng nedre vg Poeng nedre vg Poeng Krusflik 14 5 12 4 10 4 Svartkluft NA 0 12 4 4 2 Skolmetang 6 3 NA 0 10 4

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Sukkertare 18 5 12 4 12 5 Krusblekke / Hummerblekke 20 4 20 4 18 5 Teinebusk 22 5 18 5 20 5 Fagerving 26 5 24 5 24 5 Eikeving 24 5 16 4 26 5 Sum poeng 32 30 35 Antall arter 8 8 8 Gjennomsnitt poeng 4 3,75 4,375 EQR (Gj.snitt poeng / 5) 0,80 0,75 0,88 Tilstandsklasse God God Svært God

Tabell 12.1.3. MSMDI 2 (S2 – moderat eksponert kyst/fjord (NEA 8a)). Verdiene i kolonnene til venstre for artene er dyp i meter (unntatt i kolonnen lengst til høyre som angir verdi hvis forsvunnet).

Tabell XX.X Feltregistrering av utvalgte makroalger for fastsettelse av EQR iht MSMDI på stasjonene HR104, HR105 og HT113. Dykkerundersøkelser ble gjennomført 12-13. juni 2018. Forekomst er angitt på skala fra 1-4 (enkeltfunn, spredt, vanlig, dominerende). Stasjonsnummer HR104 HR105 HT133 Arter nedre vg Poeng nedre vg Poeng nedre vg Poeng Krusflik 14 5 12 4 10 4 Svartkluft NA 0 12 4 4 2 Skolmetang 6 3 NA 0 10 4 Sukkertare 18 5 12 4 12 5 Krusblekke / Hummerblekke 20 4 20 4 18 5 Teinebusk 22 5 18 5 20 5 Fagerving 26 5 24 5 24 5 Eikeving 24 5 16 4 26 5 Sum poeng 32 30 35 Antall arter 8 8 8 Gjennomsnitt poeng 4 3,75 4,375 EQR (Gj.snitt poeng / 5) 0,80 0,75 0,88

Tilstandsklasse God God Svært God

Fjæreindeksen RSLA for to stasjoner ved Skrova, Norskehavet N (basert på Norskehavet S)

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Ålegress:

Tabell Nedre voksegrense (NV), Tetthet av ålegress og registrert begroing brukt i beregning av EQR. Bemerk at verdi for begroing skal inverteres slik at at 1 = 4 poeng i beregningen av EQR – se veileder 02:2018. ST ST NAVN VT ÅR NV Ref NV Tetthet Begroing EQR ZR1 Hesnessund S2 2017 7,7 7.0 4 2 0.807 4 3 2018 7,4 7.0 0.757 ZR3 Nørholmkilen S3 2017 5,4 5.0 4 1 1.000 4 4 2018 6.0 5.0 0.850 ZR4 Breivik S3 2017 7,2 5.0 4 1 1.000 4 3 2018 7,2 5.0 0.900 ZR5 Auesøya S2 2017 4,6 7.0 4 1 0.714 4 3 2018 4,3 7.0 0.614 ZT4 Ørekroken S1 2017 1,7 9.0 2 1 0.350 2 2 2018 1,3 9.0 0.300 ZT28 Tromlingene S1 2017 6,5 9.0 4 1 0.667 4 2 2018 7,7 9.0 0.672 ZT30 Hovekilen S3 2017 4.0 5.0 3 2 0.675 4 2 2018 6,3 5.0 0.950 ZT33 Sømskilen S3 2017 4,5 5.0 4 1 0.900 3 2 2018 5,7 5.0 0.875

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Tabell 12.1.4 Klassifisering av ålegress hentet fra Veilederen 02:2018.

Tabell X Poengverdier for referanseverdier og klassegrenser (gitt i meter) for ålegressets nedre voksegrense for beregning av EQR. Kilde Tabell 9.16 i veileder 02:2018. Nedre voksedyp (m*) for ålegress i ulike vanntyper i Region Skagerrak Økoregion Vanntype Referanse- 5 poeng 4 poeng 3 poeng 2 poeng 1 poeng 0 poeng dyp hvis dyp hvis dyp hvis dyp hvis dyp hvis dyp hvis dyp >x* >x* >x* >x* >x* >x* Skagerrak 1 9 9 7 5 4 2 0 Skagerrak 2 7 7 6 4 3 1 0 Skagerrak 3 5 5 4 3 2 1 0

* Tidevannskorrigert dyp (sjøkartnull)

Tabell X Poengverdier for tetthet av ålegress for beregning av EQR. Kilde: Tabell 9.17 i veileder 02:2018. Tetthet Poeng Økoregion Vanntype 4 3 2 1 (Referanse) Skagerrak 1-3 Nordsjøen S 1-3 Tett eng Flekkvis tett eng Spredte planter Enkeltfunn Nordsjøen N 3, 4, 6

Tabell X Poengverdier for mengden begroingsalger for beregning av EQR. Kilde: Tabell 9.18 i veileder 02:2018 Tetthet Poeng Økoregion Vanntype 4 3 2 1 (Referanse)

Skagerrak 1-3 Spredt fore- Dominerende Vanlig forekomst Lite til ingen komst (< 15% forekomst Nordsjøen S 1-3 (15 – 50 % tråd- forekomst trådformete (> 50 % tråd- formete alger) Nordsjøen N 3, 4, 6 alger) formete alger)

Tabell X. Oversikt over EQR og nEQR verdi for ålegressindeksen. Kilde: Tabell 9.19 i veileder 02:2018 EQR/nEQR verdi Tilstand

1,00-0,80 Svært god 0,80-0,60 God 0,60-0,40 Moderat 0,40-0,20 Dårlig 0,20-0,00 Svært dårlig

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

12.2 Bløtbunnsfauna

12.2.1 Tabeller med klassegrenser

Klassegrenser for bløtbunnsindekser, inkl. normalisert EQR (nEQR) (veileder 02:2018, klassifisering av miljøtilstand i vann).

Klassegrenser for bløtbunnsfauna i ulike regiongrupper. Øvre grenseverdi i klasse «Svært god» representerer referanse-verdien for indeksene i gruppen. Grenseverdiene gjelder for grabbgjennomsnittet (gjennomsnitt av grabbverdier). Vanntype S 1-3 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,82 0,82-0,63 0,63-0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0 H 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0

ES100 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0

ISI2012 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype S5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,86 - 0,69 0,69 - 0,6 0,6 - 0,47 0,47 - 0,3 0,3 - 0 H 6 - 4 4 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0

ES100 56 - 28 28 - 19 19 - 11 11 - 6 6 - 0

ISI2012 11,8 - 7,6 7,6 - 6,8 6,8 - 5,6 5,6 - 4,1 4,1 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype N 1-2 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,94 - 0,75 0,75 - 0,66 0,66 - 0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0 H 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0

ES100 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0

ISI2012 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype N 3-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 5,9 - 3,9 3,9 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0

ES100 52 - 26 26 - 18 18 - 10 10 - 5 5 - 0

ISI2012 13,1 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,5 4,5 - 0 NSI 29 - 24 24 - 19 19 - 14 14 - 10 10 - 0 Vanntype M 1-2 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,51 0,51 - 0,32 0,32 - 0 H 6,3 - 4,2 4,2 - 3,3 3,3 - 2,1 2,1 - 1 1 - 0

ES100 58 - 29 29 - 20 20 - 12 12 - 6 6 - 0

ISI2012 13,2 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,6 4,6 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype M 3-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 5,9 - 3,9 3,9 - 3,1 3,1 - 2 2 - 0,9 0,9 - 0

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

ES100 52 - 26 26 - 18 18 - 10 10 - 5 5 - 0

ISI2012 13,1 - 8,5 8,5 - 7,6 7,6 - 6,3 6,3 - 4,5 4,5 - 0 NSI 29 - 24 24 - 19 19 - 14 14 - 10 10 - 0 Vanntype G 1-3 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9-0,72 0,72-0,63 0,63-0,49 0,49-0,31 0,31-0 H 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0

ES100 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0

ISI2012 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype G 4-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91 - 0,73 0,73 - 0,64 0,64 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0

ES100 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0

ISI2012 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype H 1-3 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,90 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0

ES100 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0

ISI2012 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype H 4-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,91 - 0,73 0,73 - 0,64 0,64 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 5,5 - 3,7 3,7 - 2,9 2,9 - 1,8 1,8 - 0,9 0,9 - 0

ES100 46 - 23 23 - 16 16 - 9 9 - 5 5 - 0

ISI2012 13,4 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,4 6,4 - 4,7 4,7 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0 Vanntype B 1-5 Indeks Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig NQI1 0,9 - 0,72 0,72 - 0,63 0,63 - 0,49 0,49 - 0,31 0,31 - 0 H 4,8 - 3,2 3,2 - 2,5 2,5 - 1,6 1,6 - 0,8 0,8 - 0

ES100 39 - 19 19 - 13 13 - 8 8 - 4 4 - 0

ISI2012 13,5 - 8,7 8,7 - 7,8 7,8 - 6,5 6,5 - 4,7 4,7 - 0 NSI 30 - 25 25 - 20 20 - 15 15 - 10 10 - 0

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Klassegrenser for normalisert organisk karbon (TOC) (veileder 02:2018 klassifisering av miljøtilstand i vann).

Tilstand for organisk innhold i sediment i henhold til SFT Veileder 97:03. Tilstandsklasser Parameter I II III IV V Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig Organisk karbon (mg/g) 0-20 20-27 27-34 34-41 41-200 TOC63 korrigert for innhold av finstoff

12.2.2 Resultat på grabbvise data

Resultater på grabbvise faunadata (resultat på indekser, antall arter og antall individ pr grabb).

Antall Antall Tilstands- Stasjon Grabb NQI1 H ES100 ISI2012 NSI arter (S) individ (N) klasser Grabb 1 41 137 0,778 4,55 33,4 8,33 25,3 I.Svært god Grabb 2 33 126 0,763 4,24 34,4 9,04 25,4 II. God Grabb 3 35 127 0,797 4,08 29,7 9,79 25,7 III. Moderat Grabb 4 30 102 0,741 4,32 30,4 8,26 24,9 IV. Dårlig BR1 nEQR grabb 1 0,76 0,83 0,83 0,76 0,81 V. Svært dårlig nEQR grabb 2 0,74 0,80 0,84 0,82 0,82 nEQR grabb 3 0,78 0,77 0,80 0,85 0,83 nEQR grabb 4 0,72 0,81 0,81 0,75 0,79 Grabb 1 31 165 0,676 3,83 26,3 9,20 22,7 Grabb 2 31 149 0,684 4,04 24,2 9,38 22,7 Grabb 3 32 162 0,675 4,06 26,2 9,02 22,6 Grabb 4 30 154 0,657 3,91 26,3 8,55 22,7 BT44 nEQR grabb 1 0,65 0,72 0,74 0,83 0,71 nEQR grabb 2 0,66 0,76 0,69 0,84 0,71 nEQR grabb 3 0,65 0,77 0,74 0,82 0,70 nEQR grabb 4 0,63 0,74 0,74 0,80 0,71 Grabb 1 17 32 0,772 3,50 41,9 10,51 25,6 Grabb 2 19 34 0,759 3,91 17,0 10,12 25,3 Grabb 3 27 53 0,772 4,22 19,0 7,78 23,9 Grabb 4 13 16 0,767 3,63 27,0 9,62 25,7 BT09 nEQR grabb 1 0,86 0,75 0,96 0,88 0,83 nEQR grabb 2 0,84 0,82 0,63 0,86 0,81 nEQR grabb 3 0,86 0,86 0,69 0,60 0,75 nEQR grabb 4 0,85 0,78 0,83 0,84 0,83 Grabb 1 22 43 0,748 4,18 44,3 9,25 26,8 Grabb 2 33 83 0,785 4,46 22,0 10,44 27,5 Grabb 3 37 61 0,873 4,88 33,0 11,42 28,0 Grabb 4 40 114 0,815 4,65 37,0 10,97 27,8 BT10 nEQR grabb 1 0,83 0,85 0,99 0,82 0,87 nEQR grabb 2 0,87 0,88 0,77 0,87 0,90 nEQR grabb 3 0,97 0,93 0,89 0,92 0,92 nEQR grabb 4 0,91 0,91 0,92 0,90 0,91

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

12.2.3 Oversikt over dominerende arter

Oversikt over de ti mest dominerende artene pr stasjon i ØKOKYST DP Klima.

Grimstad-Arendal BR 1 Ant. Kum. % BT 44 Ant. Kum. % 1 Diplocirrus glaucus 76 15 Aphelochaeta sp. 137 22 2 Magelona minuta 58 27 Heteromastus filiformis 77 34 3 Polycirrus sp. 52 38 Parathyasira equalis 72 45 4 Amphiura chiajei 36 45 Lumbrineris cingulata 45 53 5 Scalibregma inflatum 25 50 Abra nitida 44 60 6 Thyasira flexuosa 18 54 Phylo norvegicus 36 65 7 Myrtea spinifera 17 57 Cirratulidae 24 69 8 Terebellides stroemii 17 61 Paramphinome jeffreysii 20 72 9 Corbula gibba 16 64 Ceratocephale loveni 18 75 10 Abra nitida 14 67 Melinna cristata 13 77

Skrova BT 9 Ant. Kum. % BT 10 Ant. Kum. % 1 Amphiura filiformis 27 20 Irregularia 27 9 2 Lucinoma borealis 7 25 Aonides paucibranchiata 27 18 3 Heteromastus filiformis 7 30 Hydrozoa 22 25 4 Pholoe baltica 6 35 Aricidea (Acmira) cerrutii 22 33 5 Praxillella praetermissa 6 39 Chaetozone sp. 13 37 6 Irregularia 5 43 Cochlodesma praetenue 8 40 7 Labidoplax buskii 5 47 Lucinoma borealis 8 42 8 Nephtyidae 5 50 Cirratulidae 8 45 9 Echinocardium cordatum 4 53 Dipolydora coeca 8 48 10 Lagis koreni 4 56 Poecilochaetus serpens 8 50

12.3 Støtteparametere

Tabell 12.3.1. Utvikling i tilstandsklasser over tid for stasjonene VT49 og VT5 for perioden 2011-2017 og VT 29 for perioden 2013- 2017. I utgangspunktet vil man ikke kunne gi en forekomst en tilstandsklasse basert på 1 års data (jfr krav i Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann). Oppgitte tilstandsklasser er kun anses som vurdering av enkeltår.

Klassifisering for enkeltår: Sommerverdier (jun-aug) Stasjon Vannforekomst År Siktdyp (m) Arendal Arendal-Tromøy 2011 8,2 (VT5) 2012 9,2 2013 7,7 2014 10,2 2015 8,8 2016 9,2

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

2017 9,0 2018 9,4 Skrova Vestfjorden-indre 2013 11,3 (VT29) 2014 9,6 2015 8,7 2016 8,7 2017 8,7 2018 8,6

Klassifisering enkeltår: høstverdier (sept - nov)

Stasjon Vannforekomst År O2 02 metning Arendal Arendal-Tromøy 2011 5,2 90 (VT5) 2012 4,7 81 2013 5 82 2014 4,8 76 2015 4,9 80 2016 4,7 74 2017 4,8 86 2018 4,9 79,3 Skrova Vestfjorden - indre 2013 5,7 86 (VT29) 2014 5,6 84 2015 5,3 80 2016 5,6 84 2017 5,7 86 2018 5,7 84,4

Klassifisering enkeltår: Sommerverdier (jun-aug)

Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N Arendal Arendal-Tromøy 2011 2,4 11,8 3,7 8,3 231 (VT5) 2012 2,5 11,4 2 7,6 228 2013 2,8 12,6 2,2 9,2 217 2014 2,3 11,4 2,5 10 252 2015 2,4 12,7 3,8 11 237 2016 2 11,2 3,8 9 219 2017 2,5 13,9 3,4 9 247 2018 2 11,4 3,1 4,2 221 Skrova 2013 2 9 2 3 119 (VT29) 2014 2 10 1 8 149 2015 2 10 3 6 144 2016 2 11 1 3 147 2017 2,6 11,6 2 2 151 2018 2,9 11,7 1,7 4,2 146

ØKOKYST – delprogram Klima Årsrapport 2018 | M-1345

Klassifisering enkeltår: vinterverdier (des-feb)

Stasjon Vannforekomst År Fosfat Tot P Nitrat NH4 Tot N Arendal Arendal-Tromøy 2011 9,3 21 50,6 7 232 (VT5) 2012 16,6 22,9 108 7,5 272 2013 17 24,2 96 9,8 265 2014 15,9 20,7 101 15,4 282 2015 16,5 23 98 10 257 2016 15,5 23 94 10 267 2017 14 20,5 68 20 236 2018 15,4 22,8 87 13,9 270 Skrova Vestfjorden - indre 2013 10 15 60 5 157 (VT29) 2014 10 15 59 5 144 2015 9 15 55 2 178 2016 8 14 49 3 183 2017 9 17 57 3 191 2018 7,7 15,6 51,2 4,4 183

12.4 Hydrografi/kjemi/plankton

Tabell 12.4.1. Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (μg/L) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen «sterkt ferskvannspåvirket» inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data

Referanseverdier og klassegrenser for klorofyll a (µg/L) i de ulike økoregioner og vanntyper. *) Vanntypen sterkt ferskvannspåvirket inngår ikke i klassifiseringssystemet for planteplankton. **) Klassegrenser mangler pga. manglende data. Region Vanntype Referanse Region Vanntype Salinitet Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig fork. nr. tilstand 1 Eksponert >25 2,57 <3,53 3,53-5,26 5,26-11 11-20 >20 2 Moderat eksponert >25 3,13 <3,95 3,95-5,53 5,53-9 9-18 >18 Skagerrak S 3 Beskyttet >25 2,98 <3,92 3,92-6,9 6,9-9 9-18 >18 5* Sterk 5-25 ------ferskvanns påvirket 1 Eksponert >30 2 <3 3-6 6-8 8-14 >14 Nordsjøen sør N 2 Moderat eksponert >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Nordsjøen nord M 3 Beskyttet >30 1,7 <2,5 2,5-5 5-8 8-16 >16 Norskehavet sør H 4 Ferskvanns påvirket 18-<30 2 <2,6 2,6-4 4-6 6-12 >12 Norskehavet nord G 5* Sterk 5-18 - - - - - ferskvanns påvirket } 1 Eksponert >30 1,9 <2,8 2,8-5,5 5,5-8 8-12 >12 2** Moderat eksponert >30 ------3 Beskyttet >30 1 <1,5 1,5-3 3-6 6-10 >10 Barentshavet B 4 Ferskvanns påvirket 18-30 0,9 <1,2 1,2-2 2-3 3-6 >6 5* Sterk 5-18 ------ferskvanns påvirket

Tabell 12.4.2. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom 5-18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Tabell 12.4.3. Klassegrenser for tilstand av næringssalter og siktdyp i overflatelaget, samt oksygen i dypvannet ved saltholdighet mellom over18 psu (modifiert fra SFT 97:03) jf. Veileder 02:2013 - rev 2015: Klassifisering av miljøtilstand i vann.

Miljødirektoratet Telefon: 03400/73 58 05 00 | Faks: 73 58 05 01 E-post: [email protected] Nett: www.miljødirektoratet.no Post: Postboks 5672 Torgarden, 7485 Trondheim Besøksadresse Trondheim: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Besøksadresse Oslo: Grensesvingen 7, 0661 Oslo

Miljødirektoratet jobber for et rent og rikt miljø. Våre hovedoppgaver er å redusere klimagassutslipp, forvalte norsk natur og hindre forurensning.

Vi er et statlig forvaltningsorgan underlagt Klima- og miljødepartementet og har mer enn 700 ansatte ved våre to kontorer i Trondheim og Oslo, og ved Statens naturoppsyn (SNO) sine mer enn 60 lokalkontor.

Vi gjennomfører og gir råd om utvikling av klima- og miljøpolitikken. Vi er faglig uavhengig. Det innebærer at vi opptrer selvstendig i enkeltsaker vi avgjør, når vi formidler kunnskap eller gir råd. Samtidig er vi underlagt politisk styring.

Våre viktigste funksjoner er at vi skaffer og formidler miljøinformasjon, utøver og iverksetter forvaltningsmyndighet, styrer og veileder regionalt og kommunalt nivå, gir faglige råd og deltar i internasjonalt miljøarbeid.