Innst. O. nr. 24 (2004-2005) Innstilling til Odelstinget frå kommunalkomiteen

Ot.prp. nr. 9 (2004-2005) Del II

Innstilling frå kommunalkomiteen om lov om MERKNADER FRÅ KOMITEEN endringar i lønnsgarantilova Komiteen, medlemene frå Arbeidar- partiet, Sigvald Oppebøen Hansen, Til Odelstinget , Karl Eirik Schjøtt-Pe- dersen og Signe Øye, frå Høgre, , Hans Kristian SAMANDRAG Hogs nes og Kari Lise Holmberg, frå Framstegspartiet, Torbjørn Andersen Lønnsgarantiordninga gir staten plikt til, innan- og , frå Sosialistisk for fastsette grenser, å dekkje lønn, feriepengar og ein Venstre parti, og Heik- del andre ytingar som arbeidsgivar ikkje er i stand til ki Holmås, frå Kristeleg Folkeparti, å betale på grunn av konkurs. Ved utbetaling av Anita Apelthun Sæle og Ivar Østberg, lønnsgarantidekning trer staten inn i kravet til ar- og frå Senterpartiet, leiaren Magnhild beidstakaren i konkursbuet. Ordninga har eit sosialt M e l t v e i t K l e p p a , viser til at lønnsgarantiord- tilsnitt og skal sikre at arbeidstakarane får dekt krava ninga gir staten plikt til, innafor fastsette grenser, å sine sjølv om arbeidsgivaren går konkurs. Staten ga- dekkje lønn, feriepengar, og ein del andre ytingar ranterer i dag for krav opp til tre gonger grunnbeløpet som arbeidsgjevar ikkje er i stand til å betale på grunn i folketrygda (3 G). Dette utgjer kr 176 334 pr. 1. mai av konkurs. Ved utbetaling av lønnsgarantidekning 2004. trer staten inn i kravet til arbeidstakaren i konkursbu- Utgiftene til staten i samband med lønnsgaranti- et. K o m i t e e n viser til at ordninga har eit sosial til- ordninga har auka kraftig dei seinare åra. Det er difor snitt og skal sikre at arbeidstakarane får dekt krava naudsynt med tiltak som kan avgrense utgiftene. Ar- sine sjølv om arbeidsgivaren går konkurs. beids- og sosialdepartementet foreslår difor at grensa K o m i t e e n er kjent med at EU-direktiv 80/989/ for maksimal dekning gjennom lønnsgarantiordninga EEC og endringsdirektiv 2002/74/EC krev at alle vert redusert frå 3 G til 2 G (frå kr 176 334 til EU/EØS-land har ein garantiinstitusjon som sikrar kr 117 556). Endringa vert gjennomført ved ei end- arbeidstakarane lønn ved konkurs hos arbeidsgjevar, ring av lønnsgarantilova § 1 tredje leddet. Innstram- og at Noreg er bunden av direktivet gjennom EØS- mingstiltaket vil føre til at arbeidstakarane får lågare avtala. dekning enn i dag. På den andre sida vil dette først og fremst få noko å seie for arbeidstakarar med høge Fleirtalet i komiteen, medlemene opptente krav. Den gjennomsnittlege utbetalinga pr. frå Høgre, Framstegspartiet, Kristeleg arbeidstakar låg på om lag 55 000 kroner i 2003. Det Folkeparti og Senterpartiet, har merka seg er difor relativt få arbeidstakarar som vert ramma av at utgiftene til staten i samband med lønnsgarantiord- forslaget. ning har auka kraftig dei seinare åra, og at Regjeringa Det er rekna ut at dei føreslåtte endringane vil difor meiner det er naudsynt med tiltak som kan av- innebere ein reduksjon av lønnsgarantiutbetalingane grense utgiftene. F l e i r t a l e t ser det som viktig at på om lag 26 mill. kroner for 2005. Den årlege inn- endringane skal ha eit tilsnitt som ikkje gir vesentleg sparinga er utrekna til å vere om lag 53 mill. kroner. dårlegare vilkår for majoriteten av arbeidstakarane 2 Innst. O. nr. 24 – 2004-2005 som vert råka av konkurs hos arbeidsgjevar. Med TILRÅDING FRÅ KOMITEEN bakgrunn i at den gjennomsnittlege utbetalinga pr. K o m i t e e n har elles ingen merknader, viser til arbeidstakar var om lag 55 000 kroner i 2003, og proposisjonen og det som står framanfor, og rår maksimalgrensa vert foreslått redusert til 2 G, meiner Odelstinget til å gjere slikt f l e i r t a l e t at dette er ivaretatt. vedtak til lov Eit anna fleirtal, medlemene i komi- teen frå Arbeidarpartiet, Høgre, Fram- om endringar i lønnsgarantilova stegspartiet, Kristeleg Folkeparti og S e n t e r p a r t i e t , meiner lønnsgarantiordninga er I viktig for å sikre arbeidstakarane i ein situasjon der bedrifter går konkurs. D e t t e f l e i r t a l e t har merka I lov 14. desember 1973 nr. 61 om statsgaranti for seg at Regjeringa meiner det er naudsynt å endre ord- lønnskrav ved konkurs m.v. skal § 1 tredje leddet før- ninga. Dette fleirtalet ber Regjeringa følgje ste punktum lyde: nøye med på korleis ordninga utviklar seg, for å sikre Kravene dekkes av garantien i den utstrekning de at den framleis fungerer etter formålet. har fortrinnsrett etter kapittel 9 i lov om fordringsha- Dette fleirtalet stør framlegget i proposisjo- vernes dekningsrett, dog begrenset i det enkelte til- nen. felle til et beløp som svarer til to ganger folketryg- dens grunnbeløp på fristdagen. Komiteens medlemmer fra Sosialis- t i s k V e n s t r e p a r t i , viser til Sosialistisk Venstre- II partis alternative budsjett der disse medlemmer gikk imot Regjeringens forslag om å kutte ordningen med Endringa trer i kraft 1. januar 2005. lønnsgaranti ved konkurs fra 3 til 2 G. Endringa gjeld berre for bu der krav om konkurs Endringen vil ramme et lite mindretall som tren- kjem til skifteretten etter at lova er iverksett, for for- ger en slik ordning. Det er verd å merke seg at bereg- sikringsselskap og bankar der vedtak om å setje insti- net innsparing er 26 mill. kroner i 2004 og at regje- tusjonen under offentleg administrasjon vert gjort et- ringspartiene mener det er greit å belaste mennesker ter dette tidspunktet, insolvente dødsbu der dødsfallet som har mistet jobben med et slikt kutt. I praksis be- skjer etter dette tidspunktet og insolvente selskap der tyr innstrammingen at de som har det største behovet tvangsavvikling i medhold av aksjelova § 16-15 og for økonomisk bistand i en slik situasjon, blir rammet allmennaksjelova § 16-15 vert bestemt etter dette hardest. tidspunktet. D i s s e m e d l e m m e r vil derfor gå imot lov- endringen.

Oslo, i kommunalkomiteen, den 30. november 2004

Magnhild Meltveit Kleppa Anita Apelthun Sæle leiar ordførar